DOCSLIB.ORG

Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Lastebiltransport. Utvalgsundersøkelse 1963 eie saisik icia Vai^^ . ndtvood : statistics . ^ tIldttst^ NorwØti ......^ administrative, ^Ø- Oyer Population con- * divisions Densely po1u- .. ; • .. ' Y .r :i" ^ ► ^ ^^'^^^ !^ ' ' te . • ' `1ror `_ ingss 1961'' Socii^ ^^s' ^'assurances LiiØs'^ts't^ t^^ .1942 , ^'.^c^^. .^r^' ... `iskerite^g 1. november ^0 n ^ ;^^.^ef^ten Fishery c ^^ 1.1 The ing fleet ^:iakernengdens ,bevegelse 1961 Vital statistics and migration s#ctti-- estry,g+den for sjOmenn 1959:1llykkes'^gden' `:^^` fiskere 1959 • .. ^ .. r ^ insurance for seamen Accident ^nrancØ for f^hertnen en 1961 Na ^^tØxaa/ health insurance ^s^ndel. 1962 11 External istatistikk ; 1 'fry etelli.ng 1960/IF^^ ^ =^^: .^^#^, .^ci^ og ekt^^^ , _pA^'^ . ,. , . ^ . stat^sta Ø^^a^^ ee^r^^s 11 ^^`.. ..^ sex, age and rite! status ^. d^ ^ ^^^ 1962 ^i. ^^^`^ ^^t^ ^ ^^::,... .F.. ... ^"' :. { 1'^2^;I^+^^Ø^ . , . .. * . .. _t 1^ , ^1ie► U oes :.;:...-.19.^'1: ^`^%; , . , ^i^^^r^+v^^^e ^-^9^1 :^`ed^+cai statistical ;vn , Census of agrt-.,. OGES OISIEE SAISIKK A ASEIASO UAGSUESØKESE 193 OA GOOS ASO Same Suey 193 SAISISK SEAY Å CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 19 Forord Statistisk Sentralbyrå foretok i mai 1954 en landsomfattende undersøkelse av lastebiltransportene. Da både samferdselsmyndighetene, transportbrukerne og bileierene hadde behov for nyere tall, tok Transportøkonomisk Utvalg (nå Transport- okonomisk Institutt) initiativ til en ny undersøkelse i 1963. Utvalget utarbeidde også en plan for undersokelsen. Etter en konferanse mellom de interesserte parter ble det bestemt at en utvalgstelling skulle foretas i perioden 9. - 15. mai 1963 og at arbeidet skulle ledes av Statistisk Sentralbyrå. Tellingen ble gjennomført i nært samsvar med den plan som var satt opp av Transportøkonomisk Utvalg. Ellers fikk Byrået hjelp fra mange hold. De biler som skulle være med ble trukket ut av Vegdirektoratets sentralregister for motorkjøretøyer, og den maskinelle bearbeiding av de oppgaver som kom inn ble foretatt av NSB's datasentral. Okonomisk støtte ble dessuten gitt av Samferdsels- departementet, Vegdirektoratet og Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap. Fra Vegdirektoratet, Opplysningsrådet for Biltrafikken, Transportbrukernes Fellesorgan, Norges Lastebileierforbund, Norges Rutebileieres Forbund og Norsk Transportarbeiderforbund ble det henstillet til bileierne å gi de oppgaver det ble bedt om på sporreskjemaet. Byrået vil med dette takke de nevnte institusjoner og forbund og alle oppgavegiverne for hjelpen. Arbeidet med revisjonen og kodingen av materialet i Byrået har vært ledet av sekretær Sofie Anthi Hansen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 27. april 1964 Petter Jakob Bjerve Kåre Ofstad • Io Side Oversikt Omfang og opplegg .... O ••• •••• • •••••••• g •••••••• 5 Bilenes transportytelser i tellingsperioden •••••••••••••••••••• Utviklingen siden 195 weoo•ses•we•ooeowec•co•Ao• 8 Be regninger for året 1963 ... ••••••• • ••• ••• ••••••• 10 Jamføring med svenske undersøkelser .......... • 0 • *0 11 0 ,004, 0 • • • 13 Telling på høyfjellsveiene høsten 193 ... • •••••••••••••••••••••••• 14 Metoder og materiale Utvalg, mottatte svar og beregningsmetoder .•...............•...... 0 0 0 0 A 17 Korreksjoner på grunn av lav svarprosent • • ••••••••• 23 Utvalgsvariasjon (samplingvariasjon) ... ......•-•..... •9 .00 0000•0•0• 24 Merknader til tabellene ........ . 26 Definisjoner.••••• •O ••••• OW . 0 32 aee 1. Bilene etter kjørte km • 0 0 0 • 0•0 ....(1)00 00 ••• • • O• •• ••• 2. Kjørte km pr. bil i bruk eller ute av bruk. Lokalkjøring (turer under 30 km) og langkjøring (turer på minst 30 km) med og uten last (2) 3. Kjørte km pr. bil i bruk. Lokalkjøring (turer under 30 km) og lang- kjøring (turer på minst 30 km) med og uten last.... (3(3 4. Biler i bruk, kjørte km pr. bil i bruk og tomkjøringsprosent. 195 og 193 ooeiesoeweeoceosomoemeeo ( 5 Kjørte km pr. bil etter registreringsfylke 0 • • • 0 • • • • • • • • • • • • • (5 ue oe 3 km ee ues ege • OOOOO ••••• ( 7 o asoe ee asoege • • OOOOO • • OOOO • • • • • (7 8. okiomee ee asoege ••••••••••••••••• ( 9 o asoe og okiomee ee asoege ase- ie me aseee oe 1 o 195 og 193 • • • • • (9 1 o asoe og okiomee i i uk aseie me aseee oe 1 o 195 og 193 osocemocsooeosesoWece (1 11 Uyig a aseee å ague (mis 3 km me as Ae tue Prosent ••.................•••.•••.............•...•.••••.• (11 1 Uyig a aseee å ague (mis 3 km me as ue ue iege ose (1 13 ague (mis 3 km me og ue iege 00•0•000•0 0000000000 1 ague (mis 3 km me og ue eema 15 o asoe å ague (mis 3 km ee aesag 195 og 193 1 o asoe å ague (mis 3 km a og i e ekee h andelSOmx' åder 00•0•000000•00•000000•00000•000000•000000000•0•00••• 17 ague (mis 3 km me og ue as a og i e ekee hndlrådr 000000•00000•00••••0000000•0••••0•••0•00•00•00•• ieggsae agasoe oe ekee øyeseie i e uke omkig 1 okoe 193 -•••••••11••••• 0 • 0 ••••••••• ( 2 4) uski og skema Saaeg Ogae mage u Mie e e a a e uke ee OESIK Omag og oegg Undersøkelsen ble lagt opp med sikte på å få et bilde av lastebiltrans- portene i hele landet. Den omfatter alle slags biler beregnet på godstransport eller på transport av både personer og gods. Den omfatter også alle arter av kjøring, både egentransport, leiebiltransport og transport med rutebiler. For å spare utgifter og arbeidskraft, og for at bearbeidingen ikke skulle ta for lang tid, ble tellingsperioden begrenset til 7 dager. Av hensyn til jamføringen med den tidligere telling i uken mandag 10.- lørdag 15. mai 195 ble tellingsperioden fastlagt til torsdag 9 mai - onsdag 15. mai 193 Det ble så- ledes denne gangen tatt med en søndag, men for jamføringens skyld er enkelte tabeller utarbeidd eksklusive søndagskjøringen. Tellingen ble begrenset til å omfatte et utvalg av biler i de forskjellige grupper. På grunnlag av sentralregisteret for motorkjøretøyer ble det i hver gruppe trukket ut en bestemt prosent av bilene. Utvalgsprosenten var den samme for egenbiler, leiebiler og rutebiler, men forskjellig for biler i de ulike størrelsesgrupper. Eierne av de utvalgte bilene fikk tilsendt et spørreskjema og ble bedt om å gi visse opplysninger om bruken av bilen i tellingsperioden. Opplysninger om bilens registreringsnummer, kjøringens art, biltype og lasteevne var for ut- sendingen overført på sporreskjemaet fra bilregisteret. På grunnlag av utvalgsprosentene og svarprosentene ble det beregnet opp- blåsingsfaktorer for de forskjellige grupper. Disse faktorer er brukt til beregning av totaltall for alle biler i tellingsperioden. Alle tall i tabellene 1-17 gjelder tellingsperioden 9. - 15. mai 193 og omfatter alle biler som faller innenfor rammen av tellingen når annet ikke er nevnt. I et særskilt aysnitt er det gjort nærmere rede for trekningen av ut- valget, de mottatte svar og beregningen av totaltallene. De korreksjoner som er nevnt i dette aysnittet, er det ikke tatt hensyn til ved utarbeidingen av tabellene. Bilenes transportytelser i tellingsperioden Tabellene inneholder detaljerte opplysninger om bilenes transportytelser i tellingsperioden. Nærmere orientering er gitt i aysnittet TJerknader til tabellene. 6 For hver av de tre grupper bilene er delt i etter kjøringens art - egen- biler, leiebiler og rutebiler - gav tellingen disse hovedresultater Egeie eieie ueie I a 88Biler i alt ............ 400 •0 0•0• 77 1 53 3 11 537 Biler i bruk i tellingsperioden 9 91 9 13 1 953 3 19Kjørte km i 281 alt (1000) .... • 5 11 1 13 5 59 ie as (1 1 1 3 1 959 1 119 Uten last " .............. 9 135 17 173 11 75 4794Tomkjøringsprosent 1 153 44,8 871Turer me d last (1000) 1 ) .... ..... 3 26 1 1 Køe km u me as ... .. 11 115 39 13 o asoe (1 1 3 1 1 5 575 okiomee (1 13 1 9 3 33 288 Geomsiig asoege k 1••••••• OOOOOOO 15,0 1 9 15 1) For oppgaver over turer med last se Merknader til tabellene. Ved jamføring av de tre gruppenes totale prestasjoner må det tas hensyn til at biltallet er svært ulikt, og at det også er stor forskjell mellom de tre gruppene når det gjelder fordelingen av bilene etter størrelse. Dersom en i første omgang bare tar hensyn til biltallet, kommer en fram til følgende gjennomsnittstall pr. registrert bil og pr. bil i bruk i tellings- periodeng Ytelser pr. registrert bil uk Egenbiler Leiebiler Rutebiler Egenbiler Leiebiler ueie Køe km i a 17 9 59 278 57 5 Me as 11 286 31 1 33 91 Ue as 13 206 7 13 37 9 ue me as 1 5 11 13 9 13 o asoe 15 1 3 19 15 3 okm 7 1 5 1 5 91 1 7 1 75 åe køeege og e asoee gosmege i og me ee også asoaeie i okm aiee sek a e ee søesesgue a ie i e ae Geomsisaee e eo i øy ga ege a e soe oske i søesesoeige a egeiee eieiee og ueiee o å ugå ikige a e uike søesesoeig ska e i e øgee sammeike esasoee i ie a ome samme søese i e e guee E a ag å uke aee o amieige aseie me aseee -5 o oi ee e e ikigse søesesgue a eieiee og ue- iee og også e eyeig gue a egeiee a egeiee ies e 7 ag ee ie me aseee ue 1 o og e e også ee ie i ase- eegue 1- o me e e å ie i isse soesesguee a eie- iee og ueiee ( ae 1 Amieige aseie me aseee -5 o Egeie eieie ueie ie a i 9•• 911 7 7 ie i uk • i eigseioe 000 5 73 5 9 ose ie i uk 0 0 09 3 7 959 Køe km i i uk • 464 59 59 Me as 3 31 3 Ue as 11 55 17 Køe km me as i ose a køe km i a • 00 - 0 . 1 579 19 ue me as i i uk - O•• 1 9 2 3 1 okakøig .......... •• 195 3 99 agkøig 00 . 0 - 0 . •• 17 1 7 Køe km u me as 133 15 3391 o asoe i i uk 1 1 55 o asoe u me as • 39 95 3 okm i i uk 0 000 1 17 1 73 1 97 Geomsiig asoege km 1 1 3591 ague me iege i ose a ag- 25ue i a 13,7 ,8 991 ose uyig a aseee å ag- 89,ue • 00 • 0 •• 65 1 8 7 E amøig a aee o egeie og eieie me aseee -5 o ise a eieiees asoaei i
Load more

Recommended publications
  • 038 Geofaglige Undersøkelser I Sauda-Området
    038 Geofaglige undersøkelser i Sauda-området Lars Erikstad NORSK 1NSTITUTT FOR NATFORSKMN.G Geofagligeundersøkelseri Sauda-området LarsErikstad NORSKINSTITUI7FORNATURFORS=G nina utredning 038 Erikstad, L. 1992 NINAs publikasjoner Geofaglige undersøkelser i Sauda-området. NINA Utredning 38: 1-39 NINA utgir seks ulike faste publikasjoner: Oslo, november 1992 ISSN0802-3107 N INA Forskningsrapport. ISBN82-426-0285-9 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et Klassifisering av publikasjonen: større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Engelsk: Hydro-power construction and other technical målgruppe mm. gjør dette nødvendig. development NINA Utredning ' Rettighetshaver: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse av NINAs egen forskningsaktivitet. N1NA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. N INA Notat Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjø- relser, statusrapporter, prosjektskisser o.l. i hovedsak rettet mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarende emner. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Erik Framstad N INA Temahefter NINA, Oslo Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Design og layout: Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. Klaus Brinkmann landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og Cathrine Haneng Svendsen friluftslivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig NINA, Ås/Oslo form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte pu- blikasjoner.
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]
  • Saudamålet I 1981
    NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 247 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 31 · 2013 247–282 Saudamålet i 1981 Randi Neteland Artikkelen presenterer språklig variasjon i et talemålsmateriale fra Sauda i 1981. Saudamålet er et industristedtalemål, og artikkelen dokumenterer en endring i tilsynelatende tid, der noen tradisjonelle språktrekk forsvinner, mens andre er bevarte i det nye saudamålet i 1981. En kan også se antyd- ninger til et geografisk spredningsmønster, og finne spor av språklige nyvinninger som ikke ble en del av det nye saudamålet. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det sosiolingvistiske prosjektet Talemålsendring på industristader fokuserer på fire industristeder på Vestlandet: Sauda, Årdal, Odda og Tyssedal. Prosjektet vil undersøke endringer i både tilsynelatende tid og i reell tid, og det er derfor samlet inn mange opptak fra tidligere undersøkelser av industristedtalemålene. Tekstlige produkter som beskriver og tolker variasjon og endring i talemålet på industristedene er også viktige for prosjektet. Mens det er produsert avhandlinger om årdalsmålet (Bjørkum 1968 og Bjørkum 1974) og talemålene i Odda og Tyssedal (Sandve 1976), fins det ikke tilsvarende tekster fra Sauda. Denne artikkelen ønsker å bøte på dette ved å presentere språklige realiseringer i et talemålsmateriale fra Sauda. Målet med artikkelen er å presentere et omriss av talemålet i Sauda i 1981. Dette omrisset vil bli brukt til hypotesegenerering i den videre forskningen om saudamålet i prosjektet Talemålsendring på industristader. Artikkelen bærer preg av denne vektlegg- ingen av dokumentasjon og formidling, og vil ikke utforske andre problemstil- NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 248 248 Randi Neteland linger enn en helt generell: Hvilke variasjonsmønstre fins i talemålet i Sauda i 1981? Likevel er det naturlig å trekke inn teorier om koinéforming og forskning på industristedtalemål i drøftingen av variasjonsmønstrene.
    [Show full text]
  • Nasjonal Turistveg Ryfylke
    NATUR TURISTVEGER Nasjonal Turistveg Ryfylke Hardanger/Odda/Bergen Odda Nasjonal turistveg Hardanger Hardangervidda Oslo/ Røldal Telemark Kyrkjenuten E 134 29 1602 Rv.13 nd Røldal ala rd nd o ala H g Øvre Sandvatn o Røldalsvatnet Attractions in Ryfylke R E 134 n e ar d k 1. Kjerag r es o Reinaskar- j fj k Breifonn a Indrejord Røldalsvegen Ek 2. Preikestolen kr nuten Å Buer 1241 3. Flørli Power station Slettedalsvatnet Skånevik Breiborg and steps - 4444 SAUDA Fv. 520 Rv.13 Melsnuten 4. Landa, prehistoric village Nordstøldalen (closed in winter) 1573 5. Månafossen fallsUtbjoa Hellandsbygd 6. Jørpelandsholmen islet & Nesflaten Etne Sauda Scenic Route Ryfylke Roaldkvam The Norwegian Stonehenge 27 23 Saudasjøen Storelva Fitjarnuten 28 Skaulen 1504 7. Rock carvings at Solbakk 1538 E 134 Svandals- Gjuvastøl Kvernheia fossen 26 n 8. Flor & Fjære e 1182 d r Roaldsnuten o j j j j 1155 f f f 9. Villa Tou/Mølleparken Svandalenl f Dyrskarnuten 22 a a a 25 a d d d Hor d Maldal 1296 u u u 10. Årdal old church da u Ølen land a Bråtveit Rog S 11. The Fairytale Forest aland Suldalsvegen 12. Vigatunet farm 24 Suldalsvatnet Jonstøl 13. Hauske old arched stone bridge Scenic Route Ryfylke Sandeid VINDAFJORD Fv. 520 Vanvik 21 Snønuten 14. The Spinnery 1604 Scenic Route Ryfylke Kolbeinstveit 15. Ritland Crater Hylsfjorden Vinjarnuten Rv. 46 1105 S MAP: ELLEN JEPSON MAP: a 16. Jelsa church and village n SULDAL d Såta e id Suldalsosen 1423 17. Ostasteidn (view point) f jo Vikedal Ropeid r n 18. Blåsjø d 20 Sand låge e 19 ldals n Su DYRAHEIO 19.
    [Show full text]
  • Saudamålet I 1981
    NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 247 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 31 · 2013 247 –282 Saudamålet i 1981 Randi Neteland Artikkelen presenterer språklig variasjon i et talemålsmateriale fra Sauda i 1981. Saudamålet er et industristedtalemål, og artikkelen dokumenterer en endring i tilsynelatende tid, der noen tradisjonelle språktrekk forsvinner, mens andre er bevarte i det nye saudamålet i 1981. En kan også se antyd - ninger til et geografisk spredningsmønster, og finne spor av språklige nyvinninger som ikke ble en del av det nye saudamålet. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det sosiolingvistiske prosjektet Talemålsendring på industristader fokuserer på fire industristeder på Vestlandet: Sauda, Årdal, Odda og Tyssedal. Prosjektet vil undersøke endringer i både tilsynelatende tid og i reell tid, og det er derfor samlet inn mange opptak fra tidligere undersøkelser av industristedtalemålene. Tekstlige produkter som beskriver og tolker variasjon og endring i talemålet på industristedene er også viktige for prosjektet. Mens det er produsert avhandlinger om årdalsmålet (Bjørkum 1968 og Bjørkum 1974) og talemålene i Odda og Tyssedal (Sandve 1976), fins det ikke tilsvarende tekster fra Sauda. Denne artikkelen ønsker å bøte på dette ved å presentere språklige realiseringer i et talemålsmateriale fra Sauda. Målet med artikkelen er å presentere et omriss av talemålet i Sauda i 1981. Dette omrisset vil bli brukt til hypotesegenerering i den videre forskningen om saudamålet i prosjektet Talemålsendring på industristader . Artikkelen bærer preg av denne vektlegg - ingen av dokumentasjon og formidling, og vil ikke utforske andre problemstil - NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 248 248 Randi Neteland linger enn en helt generell: Hvilke variasjonsmønstre fins i talemålet i Sauda i 1981? Likevel er det naturlig å trekke inn teorier om koinéforming og forskning på industristedtalemål i drøftingen av variasjonsmønstrene.
    [Show full text]
  • Botaniske Undersøkelser I Forbindelse Med Sauda-Utbyggingen
    Botaniskeundersøkelser forbindelsemed Sauda-utbyggingen ArvidOdland NORSKNS FORNATURFORSI Botaniske undersøkelser i forbindelse med Sauda-utbyggingen Arvid Odland NORSKINSITFUTTFORNA=FORSIC\iNG nina utredning 039 Odland, A. 1993. NINAs publikasjoner Botaniske undersøkelser i forbindelse med Saudautbyggingen. NINA Utredning 39: 1-36. NINA utgir seks ulike faste publikasjoner: Oslo, mars 1993 ISSN0802-3107 NINA Forskningsrapport ISBN 82-426-0287-5 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større Klassifisering av publikasjonen: publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Hydro-power construction and other technical development m.m. gjør dette nødvendig. Copyright ©: NINA Utredning Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Notat Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjørel- ser, statusrapporter, prosjektskisser o.l. i hovedsak rettet mot Redaksjon: NINAs egne ansatte eller
    [Show full text]
  • Orkla Annual Report 2010 the Orkla Group
    Annual Report 2010 Contents Message from the CEO 4 The Board of Directors of Orkla ASA 6 Report of the Board of Directors 8 The Group Executive Board 22 Corporate governance 23 Annual Financial Statements 2010 32 Notes to the Financial Statements 44 Financial Statements for Orkla ASA 81 Historical key figures 90 Asset values 91 Group Directory 92 Organisation 96 Governing bodies and elected representatives 97 Financial calendar For orkla aSa date event 14.04.2011 Annual General Meeting 15.04.2011 Share traded ex. dividend 29.04.2011 Dividend payment 05.05.2011 1st quarter 2011 20.07.2011 2nd quarter 2011 27.10.2011 3rd quarter 2011 THE ORKLA GROUP 3 ORKLA ANNUAL REPORT 2010 The Orkla Group Orkla operates in the branded consumer goods, aluminium solutions, renewable energy, materials and financial investment sectors. Group sales total NOK 57 billion. Orkla has approximately 30,000 employees and operates in approximately 40 countries. • Foods Nordic • Sapa Profiles • Share Portfolio • Brands Nordic • Heat Transfer • Hydro Power • Brands International • Building System • Food Ingredients Operating revenues (NOK million) 23,627 Operating revenues (NOK million) 27,684 EBITA1 (NOK million): 2,967 EBITA1 (NOK million): 744 Number of man-years: 13,918 Number of man-years: 14,239 ¹ Operating profit before amortisation and other income and expenses. KEY FIGURES1 2010 2009 2008 2007 2006 Operating revenues (NOK million) 57,338 56,228 65,579 63,867 52,683 EBITA2 (NOK million) 3,944 2,448 4,240 5,112 5,084 EBITA margin2 (%) 6.9 4.4 6.5 8.0 9.7 Ordinary profit before tax (NOK million) 20 1,071 -2,015 10,059 8,525 Diluted earnings per share (NOK) -0.9 2.5 -2.8 8.1 10.9 Return on capital employed, from industrial activities3 (%) 10.5 5.2 9.4 11.5 13.0 Return on Share Portfolio (%) 31.8 39.0 -45.3 16.2 27.4 Equity ratio (%) 53.6 51.7 47.7 58.3 60.4 1 Figures as reported in 2006-2009.
    [Show full text]
  • Innsamling Og Forsking Ved Ryfylkemuseet (2008—2011)
    PLAN FOR INNSAMLING OG FORSKING VED RYFYLKEMUSEET (2008—2011) Vedtatt av styret 14.03.2008 Innhald FORORD .......................................................................... 2 SAMANDRAG .................................................................. 3 EKSTERNE FØRINGAR .................................................. 5 Staten ....................................................................................... 5 Fylkeskommunen .................................................................... 6 Kommunane ............................................................................ 6 Oppsummering av eksterne føringar ....................................... 7 STARTAR IKKJE MED BLANKE ARK ............................ 9 INNSAMLINGS- OG FORSKINGSPLANEN FRÅ 1997 . 11 Landbruk og bygdeliv ........................................................... 11 Strandstad og fjordkultur ...................................................... 12 Industri og kraftforsyning ...................................................... 14 Bygningshistorie.................................................................... 15 Folkemusikk .......................................................................... 16 Handlingsprogram 1997-2000 .............................................. 16 Resultata av strevet ............................................................... 17 NYE UTFORDRINGAR .................................................. 20 TILGJENGELEGE RESSURSAR .................................. 21 Personale ..............................................................................
    [Show full text]
  • Nasjonal Turistveg RYFYLKE
    Nasjonal turistveg RYFYLKE Snøen ligger ofte lenge utover sommeren på fjellovergangen mellom Sauda og Røldal. © Roger Ellingsen / Statens vegvesen -lan gs frodige fjo rder og nakne fjell Bobilen Bobilen 50 Nr . 2 • Mars 2016 Nr . 2 • Mars 2016 51 NASJONAL TURISTVEG RYFYLKE Attraksjonen Nasjonale turist- veger er 18 kjøreturer gjennom vakker norsk natur der opplevelsen forsterkes med nyskapende arkitektur og tankevekkende kunst på tilrette- lagte utsiktspunkter og rasteplasser. Statens vegvesen står bak dette utviklingsarbeidet. Bobilen presenterer i samarbeid med Turistvegseksjonen en serie med turistveg- strekningene. Ryfylke er den 18. og siste i rekken. Utsikt innover Som den siste i serien, går turen Om turistvegen den 40 km lange Lysefjorden. denne gang til Nasjonal turistveg Nasjonal turistveg Ryfylke går mellom Oanes ved Lysefjorden og Hordalia ved Røldal og er 183 km lang (rv 13/fv 46/520). © Trine Kanter Zerwekh / Ryfylke. Fjordlandskapet byr på store Det er to korte fergestrekninger, mellom Lauvvik og Oanes Statens vegvesen kontraster - fra variert, vakkert og og mellom Hjelmeland og Nesvik. Fjellovergangen mellom Hellandsbygd og Røldal er vinterstengt, vanligvis mellom frodig fjordlandskap, små skjærgårds - november og juni. (Fra påske mellom Breiborg og Røldal.) idyller og velpleide strandsteder til Det er ikke uvanlig med 5-6 m snø på fjellet. Vinterstid kan du Helleristningene komme deg fra Sand til Røldal via rv 13, langs Suldalslågen, på Solbakk rå steinurer, blankskurte svaberg, Suldalsvatnet og Brattlandsdalen. Dette er uansett et glim- er fra ca år stupbratte fjellsider og nakent høyfjell rende alternativ også om sommeren, om du ønsker å lage en 500 f.Kr. flott rundreise. med snø utover sommeren.
    [Show full text]
  • Våtmarker TEKST Størr
    What are wetlands? Wetlands are under threat! Wetlands include lakes and tarns, marshlands, rivers, estuaries, For thousands of years, people have been draining lakes and marshlands for agricul- Protected shallow marine tidal mudflats and rocky coastlines. Plant and tural use. The destruction of wetlands has been particularly dramatic during the animal life in such habitats is very diverse, biological production last hundred years. Wetlands represent some of the most biologically diverse habi- tats on Earth. If they disappear, we will also lose the plants and animals that depend is high, and they often contain many rare species. exclusively on these habitats to live and feed. Wetlands are also important sources Marshlands, rivers, streams, lakes and tarns of water. There are many food-rich wetlands along the Figgjo River, including Grudavatn lake. About half of the world's wetlands have been either partly or completely destroyed since the start of the industrial revolution in the mid-nineteenth century. This also WETLANDS The lake is shallow, rich in food, and is one of the most biologically diverse sites in the whole of Jæren. It is home to a rich diversity of insects, plants and animals, applies to Norway and the Jæren area in particular. Urban expansion and the intensi- and salmon, sea trout and eels migrate through its waters. fication of farming methods have brought wetland habits to the brink of extinction. in Rogaland Orrevatn is a lake in Klepp municipality, and one of Jæren's 23 Ramsar sites RAMSAR – the world's most important wetlands In 1971 the first agreement to protect the world's wetlands was signed in the Iranian city of Ramsar.
    [Show full text]
  • Hellandsbygd – Sauda – Saudasjøen Nr. 2 • August
    KKyrkjeyrkjeBBakkenakken NR. 2 • AUGUST 2014 • 13. ÅRGANG HELLANDSBYGD – SAUDA – SAUDASJØEN Velsigna er den mann som stolar på Herren og set si lit til han. Han er lik eit tre som er planta attmed vatn og strekkjer røtene mot bekken. Det reddast ikkje når heten kjem, men står med lauvet grønt. Det sturer ikkje i tørketider og held ikkje opp med å bera frukt. Profeten Jeremia 17,7-8. 2«Æ vet ka det vektigaste i verden KyrkjeBakkene’» sa 4-åringen i baksetet. Vi sat i bilen og venta utfor butik- Største skatten er det som Jesus Kristus gir, Han som gav ken. Mor hadde nettopp kome springande ut; hadde gløymt seg sjølv som løysepeng for å fria oss ut av det tome jaget. pengar. Og vi skulle kjøpe middag …og snop! Jag må vi nok framleis vere i; takle tidsfristar og avdrag og… «Æ vet ka det vektigaste i verden e’: Det e’ pænga.» Men vi kan vere frie, likevel – visse på det aller viktigaste, Ungen var absolutt inne på noko. Særleg nett då. både i denne verda og for den komande. Pengar kan brukast gale og til vondt, men kan òg nyttast For du veit kva som er det viktigaste til mykje godt og viktig. Pengar kan bytast og vekslast med mat og klede – eller arbeid, som så kan bytast i pengar igjen, som så kan bytast i mat og klede, helsetenester og så bortetter. Jesus òg sa at pengar kan vere viktige. Og at dei kan bytast Første dåp på Tinghaug i og brukast til godt: «Bruk den uheiderlege Mammon til å Kristi himmelfartsdag torsdag 29.
    [Show full text]