Nasjonal Turistveg RYFYLKE
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
038 Geofaglige Undersøkelser I Sauda-Området
038 Geofaglige undersøkelser i Sauda-området Lars Erikstad NORSK 1NSTITUTT FOR NATFORSKMN.G Geofagligeundersøkelseri Sauda-området LarsErikstad NORSKINSTITUI7FORNATURFORS=G nina utredning 038 Erikstad, L. 1992 NINAs publikasjoner Geofaglige undersøkelser i Sauda-området. NINA Utredning 38: 1-39 NINA utgir seks ulike faste publikasjoner: Oslo, november 1992 ISSN0802-3107 N INA Forskningsrapport. ISBN82-426-0285-9 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et Klassifisering av publikasjonen: større publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep til internasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, Engelsk: Hydro-power construction and other technical målgruppe mm. gjør dette nødvendig. development NINA Utredning ' Rettighetshaver: Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunn- NINA Norsk institutt for naturforskning skapsnivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av andres materiale og annet som ikke primært er et resultat Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse av NINAs egen forskningsaktivitet. N1NA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. N INA Notat Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjø- relser, statusrapporter, prosjektskisser o.l. i hovedsak rettet mot NINAs egne ansatte eller kolleger og institusjoner som arbeider med tilsvarende emner. Opplaget er begrenset. Redaksjon: Erik Framstad N INA Temahefter NINA, Oslo Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov for å informere om viktige problemstillinger i samfunnet. Design og layout: Målgruppen er "allmenheten" eller særskilte grupper, f.eks. Klaus Brinkmann landbruket, fylkesmennenes miljøvernavdelinger, turist- og Cathrine Haneng Svendsen friluftslivskretser o.l. De gis derfor en mer populærfaglig NINA, Ås/Oslo form og med mer bruk av illustrasjoner enn ovennevnte pu- blikasjoner. -
Kulturminneplan for Suldal
Kultur- minne- plan for Suldal Suldal kommune 2018 1 Kulturminneplan for Suldal Fagplan Vedtatt av kommunestyret 19.06. 2018 Digital versjon av planen er tilgjengeleg her: http://www.miljostatus-suldal.no/natur-og-kultur/ kulturminne-og-kulturlandskap/ Utarbeiding og layout: Naturinform SA, Sand Fotokrediteringar: Alle fotografi/illustrasjonar av Rune Roalkvam med følgjande unnatak (sidetal): Torbjørn Guggedal: 50 stort Tor Inge Havrevoll: 48 stort Alf Næsheim: 18 øvst Alf Odden: 20 to små. Bjarte Skipevåg: 33 (alle små bilde), 37 nedst, 38 øvst og nedst, 51 lite, 52 lite øvst, 56 stort. Suldal Sogelag: svartkvit bilde på s. 24, 31, 40, 43, 44, 45, 48, 49, 57, 59, 67, 70 Univ. oldsakssaml. Oslo: 18 nedst. Arkeologisk Museum Stavanger: 21 lite Gidske Vik: 35 stort Nasjonalgalleriet: 58 Statkart: 3, 60 Suldal kommune: 61 øvst. Illustrasjonar av publikasjonar m.v. vesentleg henta frå nettsider. Suldalsbeten 2 Innhald Føreord 4 Framtid med fotfeste – kulturminnepolitikken 6 1. Innleiing 8 1.1. Mål for kulturminneplanen 8 1.2. Plantype 8 1.3. Prosess 8 1.4. Planstatus 8 1.5. Kvifor ta vare på kulturminne? 9 1.6. Overordna føringar 10 1.7. Kva trugar kulturminna? 11 1.8. Aktørar, støtteordningar og virkemiddel 13 2. Kulturhistorisk oversyn 18 2.1. Fornminne 18 2.2. Bygningsmiljø, bygg og anlegg 26 2.3. Kulturlandskap 51 2.4. Gjenstandar 56 2.5. Immateriell kulturarv 62 3. Planverktøy 70 3.1. Mål for kulturminnevernet i Suldal 70 3.2. Strategiar 70 3.3. Retningsliner for bruk av kommunale midlar 72 3.4. Reglar for tildelte midlar 73 Vedlegg 1. Hus i SEFRAK kategori A 74 2. -
Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world. -
Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place. -
Preikestolen Cruise & Hike
Preikestolen cruise & hike 22 May - 31 September 2021 This is a challenging hike without guide. Remember to bring food, good hiking boots and clothes for various weather conditions! Departures boat and bus: Boat from Strandkaien, Stavanger 22 - 31 May, Departure Saturdays and Sundays at 11:00 1 June - 20 June, 23 August - 30 September Departure Saturdays and Sundays at 10:00 21 June - 22 August Daily at 10:00 May June-Sept. Arr. Forsand (leave the boat) apx. 13:10 apx. 12:10 Dep. Forsand (by bus) apx. 13:15 apx. 12:15 Arr. Preikestolen Mountain Lodge apx. 13:40 apx. 12:40 Bus departure from Preikestolen Mountain Lodge to downtown Stavanger - 45 Minutes: 21 June - 22 August Daily at 18:15 Free wifi on board the boat! 23 August - 30 September Saturdays and Sundays at 18:15 Photos: OutdoorlifeNorway In cooperation with: Fjord magic, followed by an unforgettable hike. E-mail: [email protected] - rodne.no Alsvik Mosterøy The hike to Preikestolen takes roughly two hoursTysdalsvatn each way from Preikestolen Mountain Lodge. Sandv 13 Tau Solbakk 13 Jørpeland Ryfast Tunnel Preikestolen Hundvåg Mountain Lodge Hengjanefossen E39 Departure Preikestolen Strandkaien,Vågen Kallali Idse Idsal You made it! 509 You’ve Fossmark earned 13 bragging rights! ;-) Hommersåk 516 Ådnøy Oanes 13 Your hike Forsand Espedal starts and E39 Lauvvik ends here. Enjoy your adventure! Sandnes HelleSustainable fjord experiences Rødne aims to run the most environ- mentally friendly operations possible. By contributing to greenerFrafjord fjord tourism and 2.0 km 2.5 km Neverdals Tjødnane minimizing noise and emissions from our skaret Dirdal 604 m boats we give our guests a sustainable 1.5 km 2.7km Krogebekk- Stidele myrane fjord experience of the highest quality. -
Saudamålet I 1981
NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 247 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 31 · 2013 247–282 Saudamålet i 1981 Randi Neteland Artikkelen presenterer språklig variasjon i et talemålsmateriale fra Sauda i 1981. Saudamålet er et industristedtalemål, og artikkelen dokumenterer en endring i tilsynelatende tid, der noen tradisjonelle språktrekk forsvinner, mens andre er bevarte i det nye saudamålet i 1981. En kan også se antyd- ninger til et geografisk spredningsmønster, og finne spor av språklige nyvinninger som ikke ble en del av det nye saudamålet. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det sosiolingvistiske prosjektet Talemålsendring på industristader fokuserer på fire industristeder på Vestlandet: Sauda, Årdal, Odda og Tyssedal. Prosjektet vil undersøke endringer i både tilsynelatende tid og i reell tid, og det er derfor samlet inn mange opptak fra tidligere undersøkelser av industristedtalemålene. Tekstlige produkter som beskriver og tolker variasjon og endring i talemålet på industristedene er også viktige for prosjektet. Mens det er produsert avhandlinger om årdalsmålet (Bjørkum 1968 og Bjørkum 1974) og talemålene i Odda og Tyssedal (Sandve 1976), fins det ikke tilsvarende tekster fra Sauda. Denne artikkelen ønsker å bøte på dette ved å presentere språklige realiseringer i et talemålsmateriale fra Sauda. Målet med artikkelen er å presentere et omriss av talemålet i Sauda i 1981. Dette omrisset vil bli brukt til hypotesegenerering i den videre forskningen om saudamålet i prosjektet Talemålsendring på industristader. Artikkelen bærer preg av denne vektlegg- ingen av dokumentasjon og formidling, og vil ikke utforske andre problemstil- NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 248 248 Randi Neteland linger enn en helt generell: Hvilke variasjonsmønstre fins i talemålet i Sauda i 1981? Likevel er det naturlig å trekke inn teorier om koinéforming og forskning på industristedtalemål i drøftingen av variasjonsmønstrene. -
Nasjonal Turistveg Ryfylke
NATUR TURISTVEGER Nasjonal Turistveg Ryfylke Hardanger/Odda/Bergen Odda Nasjonal turistveg Hardanger Hardangervidda Oslo/ Røldal Telemark Kyrkjenuten E 134 29 1602 Rv.13 nd Røldal ala rd nd o ala H g Øvre Sandvatn o Røldalsvatnet Attractions in Ryfylke R E 134 n e ar d k 1. Kjerag r es o Reinaskar- j fj k Breifonn a Indrejord Røldalsvegen Ek 2. Preikestolen kr nuten Å Buer 1241 3. Flørli Power station Slettedalsvatnet Skånevik Breiborg and steps - 4444 SAUDA Fv. 520 Rv.13 Melsnuten 4. Landa, prehistoric village Nordstøldalen (closed in winter) 1573 5. Månafossen fallsUtbjoa Hellandsbygd 6. Jørpelandsholmen islet & Nesflaten Etne Sauda Scenic Route Ryfylke Roaldkvam The Norwegian Stonehenge 27 23 Saudasjøen Storelva Fitjarnuten 28 Skaulen 1504 7. Rock carvings at Solbakk 1538 E 134 Svandals- Gjuvastøl Kvernheia fossen 26 n 8. Flor & Fjære e 1182 d r Roaldsnuten o j j j j 1155 f f f 9. Villa Tou/Mølleparken Svandalenl f Dyrskarnuten 22 a a a 25 a d d d Hor d Maldal 1296 u u u 10. Årdal old church da u Ølen land a Bråtveit Rog S 11. The Fairytale Forest aland Suldalsvegen 12. Vigatunet farm 24 Suldalsvatnet Jonstøl 13. Hauske old arched stone bridge Scenic Route Ryfylke Sandeid VINDAFJORD Fv. 520 Vanvik 21 Snønuten 14. The Spinnery 1604 Scenic Route Ryfylke Kolbeinstveit 15. Ritland Crater Hylsfjorden Vinjarnuten Rv. 46 1105 S MAP: ELLEN JEPSON MAP: a 16. Jelsa church and village n SULDAL d Såta e id Suldalsosen 1423 17. Ostasteidn (view point) f jo Vikedal Ropeid r n 18. Blåsjø d 20 Sand låge e 19 ldals n Su DYRAHEIO 19. -
On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 2
© Norwegian Journal of Entomology. 25 June 2013 On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 2 ARILD ANDERSEN Andersen, A. 2013. On the Agromyzidae (Diptera) in Norway, Part 2. Norwegian Journal of Entomology 60, 39–56. The present paper comments on thirty-one of the ninety-nine species belonging to the Agromyzidae genera Chromatomyia Hardy 1849, Napomyza Westwood, 1840 and Phytomyza Fallén, 1810, and presently known to occur in Norway. Seven species are reported new to the Norwegian fauna; Napomyza hirticornis (Hendel, 1932), N. nigriceps van der Wulp, 1871, Phytomyza melana Hendel, 1920, P. nigrifemur Hering, 1934, P. ranunculicola Hering, 1949, P. rhabdophora Griffiths, 1964, and P. subrostrata Frey, 1946. In addition new regional data is given for twenty-four species previously reported from Norway. The biology of the larva, when known, and the distribution in Norway and Europe are commented on for each of the species. Key words: Agromyzidae, biology, Chromatomyia, Napomyza, Phytomyza, Diptera, distribution, Norway. Arild Andersen, Norwegian University of Life Sciences, Department of Plant and Environmental Sciences, Høgskoleveien 7, NO-1432 Ås, Norway. E-mail: [email protected] Introduction during several projects and collecting trips in many parts of Norway, but mainly in meadows The larvae of Agromyzidae mine in leaves, with a rich flora in South-Eastern Norway. If stems, seeds and roots of plants. Accordingly, a species has been found more than once in the many Agromyzidae species are important pests same district or EIS square, only data from in cultural plants. Recently some data has been the first record is given. In such cases the total published on the Norwegian fauna of Agromyzidae number of specimens investigated of the species (Andersen & Jonassen 1994, Andersen et al. -
Port of Haugesund Norway
THE WHITE HAVEN BY THE SEA HOMELAND NORWAY´S OF THE VIKING BIRTHPLACE KINGS SHORE EXCURSIONS PORT OF HAUGESUND NORWAY WATERFALL AND FJORDS HIKING GLACIER CRUISE DESTINATION HAUGESUND, NORWAY CRUISE DESTINATION HAUGESUND, NORWAY NORDVEGEN HISTORY CENTRE tells the story about how Avaldsnes became The First Royal Throne of Norway. HOMELAND OF THE VIKING KINGS, FROM The Viking Farm. NORWAY´S BIRTHPLACE In Norway, and at the heart of Fjord Norway, you will find the Haugesund region. This is the Homeland of the Viking Kings – Norway’s birthplace. Here you can discover the island of Karmøy, where Avaldsnes is situated – Norway’s oldest throne. PRIOR TO the Viking Age, Avaldsnes was a seat of Avaldsnes is therefore a key point in understanding power. This is where the Vikings ruled the route the fundamental importance of voyage by sea in that gave its name to Norway – the way north. terms of Norway’s earliest history. The foundation Around 870 AD, King Harald the Fairhaired made stone of modern Norway was laid in 1814, but the Avaldsnes his main royal estate, which was country’s historical foundation is located at Avaldsnes. to become Norway’s oldest throne. Today, one can visit St. Olav’s church at Avaldsnes, From the time the first seafaring vessels were built as well as Nordvegen History Center, and the in the late Stone Age and up to the Middle Ages, Viking Farm. These are all places of importance the seat of power of the reigning princes and kings for the Vikings and the history of Norway. has been located at Avaldsnes. -
Suldalslagen
Heavily Modified Waters in Europe Case Study on the Suldalslågen River Authors (in alphabetic order): Stein W. Johansen, NIVA Jan Petter Magnell, Statkraft-Grøner Svein Jakob Saltveit, LFI Nils Roar Sælthun, NIVA 1 Table of Contents TABLE OF CONTENTS..............................................................................................................................................2 1 PREFACE.............................................................................................................................................................4 2 SUMMARY TABLE............................................................................................................................................5 3 INTRODUCTION................................................................................................................................................7 3.1 CHOICE OF CASE STUDY............................................................................................................................... 7 3.2 GENERAL REMARKS....................................................................................................................................... 7 4 DESCRIPTION OF CASE STUDY AREA ......................................................................................................8 4.1 GEOLOGY, TOPOGRAPHY AND HYDROLOGY .............................................................................................. 8 4.2 SOCIO-ECONOMIC GEOGRAPHY AND HUMAN ACTIVITIES IN THE CATCHMENT............................ 10 4.3 -
Saudamålet I 1981
NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 247 Norsk Lingvistisk Tidsskrift · Årgang 31 · 2013 247 –282 Saudamålet i 1981 Randi Neteland Artikkelen presenterer språklig variasjon i et talemålsmateriale fra Sauda i 1981. Saudamålet er et industristedtalemål, og artikkelen dokumenterer en endring i tilsynelatende tid, der noen tradisjonelle språktrekk forsvinner, mens andre er bevarte i det nye saudamålet i 1981. En kan også se antyd - ninger til et geografisk spredningsmønster, og finne spor av språklige nyvinninger som ikke ble en del av det nye saudamålet. 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Det sosiolingvistiske prosjektet Talemålsendring på industristader fokuserer på fire industristeder på Vestlandet: Sauda, Årdal, Odda og Tyssedal. Prosjektet vil undersøke endringer i både tilsynelatende tid og i reell tid, og det er derfor samlet inn mange opptak fra tidligere undersøkelser av industristedtalemålene. Tekstlige produkter som beskriver og tolker variasjon og endring i talemålet på industristedene er også viktige for prosjektet. Mens det er produsert avhandlinger om årdalsmålet (Bjørkum 1968 og Bjørkum 1974) og talemålene i Odda og Tyssedal (Sandve 1976), fins det ikke tilsvarende tekster fra Sauda. Denne artikkelen ønsker å bøte på dette ved å presentere språklige realiseringer i et talemålsmateriale fra Sauda. Målet med artikkelen er å presentere et omriss av talemålet i Sauda i 1981. Dette omrisset vil bli brukt til hypotesegenerering i den videre forskningen om saudamålet i prosjektet Talemålsendring på industristader . Artikkelen bærer preg av denne vektlegg - ingen av dokumentasjon og formidling, og vil ikke utforske andre problemstil - NLT 2013-2 ombrukket7_NLT 17.03.14 14:36 Side 248 248 Randi Neteland linger enn en helt generell: Hvilke variasjonsmønstre fins i talemålet i Sauda i 1981? Likevel er det naturlig å trekke inn teorier om koinéforming og forskning på industristedtalemål i drøftingen av variasjonsmønstrene. -
Botaniske Undersøkelser I Forbindelse Med Sauda-Utbyggingen
Botaniskeundersøkelser forbindelsemed Sauda-utbyggingen ArvidOdland NORSKNS FORNATURFORSI Botaniske undersøkelser i forbindelse med Sauda-utbyggingen Arvid Odland NORSKINSITFUTTFORNA=FORSIC\iNG nina utredning 039 Odland, A. 1993. NINAs publikasjoner Botaniske undersøkelser i forbindelse med Saudautbyggingen. NINA Utredning 39: 1-36. NINA utgir seks ulike faste publikasjoner: Oslo, mars 1993 ISSN0802-3107 NINA Forskningsrapport ISBN 82-426-0287-5 Her publiseres resultater av NINAs eget forskningsarbeid, i den hensikt å spre forskningsresultater fra institusjonen til et større Klassifisering av publikasjonen: publikum. Forskningsrapporter utgis som et alternativ til inter- Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrep nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, målgruppe Hydro-power construction and other technical development m.m. gjør dette nødvendig. Copyright ©: NINA Utredning Stiftelsen Norsk institutt for naturforskning (NINA) Serien omfatter problemoversikter, kartlegging av kunnskaps- nivået innen et emne, litteraturstudier, sammenstilling av Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse andres materiale og annet som ikke primært er et resultat av NINAs egen forskningsaktivitet. NINA Oppdragsmelding Dette er det minimum av rapportering som NINA gir til opp- dragsgiver etter fullført forsknings- eller utredningsprosjekt. Opplaget er begrenset. NINA Notat Serien inneholder symposie-referater, korte faglige redegjørel- ser, statusrapporter, prosjektskisser o.l. i hovedsak rettet mot Redaksjon: NINAs egne ansatte eller