Innst. 199 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget frå helse- og omsorgskomiteen

Dokument 8:25 S (2013–2014)

Innstilling frå helse- og omsorgskomiteen om klare retningsliner for kva oppgåver dei ulike sjuke- representantforslag frå stortingsrepresentantane husa skal ha. , , Ivar Odnes Forslagsstillarane ser fram til framlegging av og om at sjukehusstruktur og end- nasjonal helse- og sjukehusplan og meiner at denne ring av vesentlege oppgåver ved sjukehus skal planen må rullerast kvart fjerde år. Dei meiner sjuke- avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sju- husplanen må avklare sjukehusstruktur, geografisk kehusplan plassering, gjere greie for nasjonale, regionale og lokale funksjonar ved dei einskilde sjukehusa og tydeleggjere oppgåvefordelinga mellom dei ulike Til Stortinget nivåa i helsetenesta. Dei meiner vidare at planen må gje ei oversikt over økonomiske verkemiddel, orga- nisering og investeringsbehov i sjukehussektoren og Samandrag i tillegg omhandle krav til beredskap, kva basisfunk- sjonar alle sjukehus skal ha, og ein overordna fagleg- Det blir i dokumentet fremja følgjande forslag: politisk analyse av stordriftsfordeler/ulemper ved investering i nye sjukehus og ved sjukehusfusjonar. «1. Stortinget ber regjeringa sørgje for at vesentlege Forslagsstillarane meiner at viktige saker som til endringar i sjukehusstruktur og sjukehusoppgå- dømes endringar i fødetilbod og akuttberedskap ikkje ver– spesielt endringar i eksisterande føde- og skal kunne vedtakast av helseføretaka, men av Stor- akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i tinget i den komande nasjonale helse- og sjukehus- nasjonal helse- og sjukehusplan. planen. 2. Stortinget ber regjeringa sørgje for at store sjuke- Forslagsstillarane viser til at mange føretak har husinvesteringar blir avgjort av Stortinget i på høyring strategiplanar med sikte på endeleg ved- nasjonal helse- og sjukehusplan.» tak innan relativt kort tid, og dei meiner det er svært uheldig om store struktur- og oppgåveendringar skjer Forslagsstillarane understrekar at det er eit samstundes som Helse- og omsorgsdepartementet offentleg ansvar å gje alle eit likeverdig tilbod av hel- utarbeider ein styrande nasjonal helse- og sjukehus- setenester uavhengig av diagnose, bustad eller per- plan. Forslagsstillarane meiner at pågåande og plan- sonleg økonomi. Dei meiner at forankring av sjuke- lagde omstillingar av vesentleg karakter skal bli huspolitikken i Stortinget, tydeleggjering av regje- behandla av Stortinget i den varsla helse- og sjuke- ringa sitt ansvar og styrking av den lokale, politiske husplanen. innflytelsen er vesentleg for å skape openheit, debatt, aksept og demokratisk forankring av dei avgjersler som blir gjort, og dei helsetenestene som blir tilbydd. Merknader frå komiteen Det blir uttala at det er viktig at sjukehusutbygging Komiteen, medlemmene fra Arbei- og funksjonsfordeling mellom sjukehus skjer etter derpartiet, , Tove ein overordna plan, der nasjonale myndigheiter gjev Karoline Knutsen, Torgeir Micaelsen, 2 Innst. 199 S – 2013–2014

Audun Otterstad og Freddy de Ruiter, tig at Stortinget skal ta beslutninger knyttet til det fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Eli- konkrete føde- og akuttilbudet eller øvrige endringer sabeth Røbekk Nørve, Sveinung Stens- ved de ulike sykehusene. Disse medlemmer vil land og Tone Wilhelmsen Trøen, fra påpeke at det er helsemyndighetene som skal ned- Fremskrittspartiet, lederen Kari Kjøn- felle disse prinsippene i faglige kriterier og kvalitets- aas Kjos, Harald T. Nesvik og Morten krav. Det vil ikke være riktig at Stortinget tar over det Wold, fra Kristelig Folkeparti, Olaug ansvar styre, administrasjon og ledelse har i å sikre V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti kvalitet på tjenestene i sin region. D i s s e m e d - Toppe, fra Venstre, , og l e m m e r mener at helseforetakene også framover fra Sosialistisk Venstreparti, Audun må ha ansvar for å planlegge og gjennomføre det L y s b a k k e n , viser til regjeringens planlagte nasjo- utviklings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig nale helse- og sykehusplan og ønsker dette initiativet for å imøtekomme de nasjonale prinsippene og fag- velkommen. Det norske helsekartet og helheten i lige kriteriene som blir satt. spesialisthelsetjenesten er et politisk ansvar og må gis klar politisk styring. Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Komiteens flertall, medlemmene fra F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , legger til grunn at hel- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, seforetaksloven § 30 slår fast at en rekke saker skal Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk behandles i foretaksmøte, og at lovens § 30 har en V e n s t r e p a r t i , understreker at norske sykehus skal grunnleggende føring at sakene bør være av vesentlig være trygge og tilgjengelige for befolkningen. Det betydning, ha prinsipielle sider eller ha vesentlige krever en desentralisert sykehusstruktur, og det kre- samfunnsmessige virkninger. F l e r t a l l e t legger ver en politikk der hvert enkelt sykehus gis ansvar og videre til grunn at det er ministeren som er tillagt funksjoner som sikrer helhet i tilbudet. ansvar å definere hva som er vesentlig eller prinsipi- elt ut over de avklaringene som følger av loven selv. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Komiteens medlemmer fra Høyre og Folkeparti og Venstre, ønsker velkommen en F r e m s k r i t t s p a r t i e t refererer til brev av 5. mai nasjonal helse- og sykehusplan som skal skissere 2014 der helse- og omsorgsministeren informerer om nasjonale prinsipper og rammer for ulike typer syke- at en del av utviklingsplanarbeidet som pågår, vil hus og sykehusstruktur. D e t t e f l e r t a l l e t mener ende opp i beslutninger om nye store byggeprosjek- det er nødvendig å beskrive utfordringsbildet og tren- ter, og at prosjektene vil bli forelagt Stortinget gjen- der innen spesialisthelsetjenesten og hvordan den nom regjeringens årlige forslag til statsbudsjett. best kan samhandle med primærhelsetjenesten. Videre informerer ministeren om at Stortinget vil få D e t t e f l e r t a l l e t støtter at det i en slik plan en oversikt over planprosesser og regionenes plan- skal foreslås definisjoner på ulike typer sykehus og lagte investeringer gjennom Nasjonal helse- og syke- prinsipper for sykehusstruktur i landet. D e t t e f l e r - husplan. Disse medlemmer støtter denne tilnær- t a l l e t merker seg og støtter helse- og omsorgsmi- mingen og mener at Stortinget hverken kan påta seg nisterens intensjon om at Nasjonal helse- og sykehus- driftsansvar eller ha ansvaret for kvalitet og økonomi plan skal skissere en framtidig spesialisthelsetjeneste i det enkelte foretak. på pasientenes premisser. D e t t e f l e r t a l l e t mener at med en slik plan vil Sykehusstrukturen ble til for over hundre år Stortinget ha mulighet til å trekke opp de overord- siden. Komiteens flertall, medlemmene nede prinsippene for framtidens spesialisthelsetje- fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig neste i Norge. F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , mener vi har behov for Dette flertallet ønsker at Stortinget skal en dynamisk utvikling av helsetjenestetilbudet siden involveres sterkere i å ta de viktigste beslutningene den medisinske utviklingen pågår kontinuerlig og om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles. behandlingsformer endrer seg. F l e r t a l l e t påpeker D e t t e f l e r t a l l e t presiserer at spesialisthelsetje- at prehospitale tjenester får en stadig større betyd- nesten må ha mulighet for å gjennomføre utviklings- ning, og det er viktig å sikre kvaliteten på disse. De arbeid som er nødvendig ut fra lokale behov og for- hører naturlig hjemme i en nasjonal helse- og syke- utsetninger innenfor de overordnede rammene som husplan. en nasjonal helse- og sykehusplan skisserer. Komiteens medlemmer fra Høyre og Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil påpeke at regjerings- F r e m s k r i t t s p a r t i e t mener derfor det ikke er rik- plattformen legger opp til at en ny styringsmodell for Innst. 199 S – 2013–2014 3 spesialisthelsetjenesten vil kunne etableres etter at en versitetssykehus, en plan for bedre helsebygg, med nasjonal helse- og sykehusplan er vedtatt og virker. en faglig vurdering av det fremtidige kapasitetsbeho- D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til departementets vet, en plan for finansiering av nybygg og oppgrade- ringer, planer for fremtidig utdanning og spesialise- fremgangsmåte. I påvente av Nasjonal helse- og ring basert på kompetansekartlegging og sykehusplan skal de regionale helseforetakene fort- behovsanalyse.» satt ha ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk og ansvar for å følge opp at bevilgningene blir benyt- På tross av disse klare formuleringene fra nåvæ- tet slik de skal. Når Nasjonal helse- og sykehusplan rende statsminister før valget og deretter lovnader i er vedtatt og virker, vil organiseringen med regionale regjeringserklæringen, mener d i s s e m e d l e m m e r helseforetak bli foreslått endret. at helse- og omsorgsministeren har gitt uttrykk for at Disse medlemmer fastholder at det utvik- viktige endringer i sykehusstrukturen likevel kan lingsarbeidet som er i gang i spesialisthelsetjenesten, skje i forkant av den nasjonale sykehusplanen. Helse- skal fortsette som før. og omsorgsministeren har ikke stoppet ulike forslag i utviklingsplaner til sykehusene i helseregionene selv Komiteens medlemmer fra Arbeider- om det var bebudet at slike planer skulle avgjøres i p a r t i e t merker seg at flere partier igjen ønsker en Stortinget. stor omorganisering av sykehusene. Forslagene går i Stortingsflertallet har i Innst. 158 S (2013–2014) ulik retning, argumentene er forskjellige, og det er heller ikke villet forplikte seg til å fullfinansiere end- foreløpig ingen bred enighet om veien videre. ringer og pålegg som kommer i sykehusplanen. Disse medlemmer viser til at det står følgen- I sum vil disse medlemmer derfor hevde at de i regjeringserklæringen: stortingsflertallet hadde en uenighet om retning, uklarhet om virkemidler og ingen plan for finansier- «Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og for- ing. Det var etter disse medlemmers syn et dår- utsigbarhet i sektoren. Helse- og sykehusplanen skal lig utgangspunkt for en omfattende endring av syke- blant annet inneholde en definisjon av innholdet i hussektoren. ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenes- D i s s e m e d l e m m e r merker seg imidlertid at ten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investe- helse- og omsorgsministeren i sitt svarbrev av 5. mai ringsplaner. Sykehusplanen må også omhandle lokal- sykehus og den viktige rollen de har for å sikre 2014 til komiteen har snudd i dette spørsmålet. beredskap for liv og helse i hele landet.» Helse- og omsorgsminister Bent Høie skriver blant annet: Videre står det: «Regjeringen ønsker med Nasjonal helse- og sy- «Regjeringen vil stoppe nedleggelser av akutt- kehusplan å skissere nasjonale prinsipper og rammer og fødetilbud som ikke er begrunnet med pasientsik- for ulike typer sykehus og sykehusstruktur. Deretter kerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er det helsemyndighetene som skal nedfelle disse er behandlet.» prinsippene i faglige kriterier og kvalitetskrav som kan stilles til virksomhetene for framtiden. Helse- Disse medlemmer har merket seg at helse- foretakene vil også framover ha ansvar for å planleg- og omsorgsministeren har i tillegg tidligere gitt sig- ge og gjennomføre det utviklings- og omstillingsar- beidet som er nødvendig for å imøtekomme de nasjo- naler om at den nye sykehusplanen vil bli så detaljert nale prinsippene og faglige kriteriene som blir satt. at de regionale helseforetakene blir overflødige. Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og sykehus- D i s s e m e d l e m m e r viser også til at plan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutninger den 2. september 2013 sa: knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller øv- rige endringer ved de ulike sykehusene. Stortinget «Slik vi har en Nasjonal transportplan for sam- må ikke ta over det ansvaret som ligger hos styret og ferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for sykehu- ledelsen for helseforetakene for å levere gode og sene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglige råd og trygge helsetjenester til befolkningen i sitt område. la Stortinget ta avgjørelsene. I dag har vi fire Helse- Det er styrene og administrasjonenes sitt ansvar å Norge, vi må få samlet disse til ett. Det handler ikke gjøre nødvendige endringer, utvikling og tilpasnin- bare om mer penger, men også om mindre byråkrati i ger i driften for å sikre at sykehusene tilbyr de helse- helsevesenet. Ved å fjerne ett nivå vil vi få redusert tjenestene befolkningen til enhver tid trenger, at de mye byråkrati.» holder god kvalitet og tilbys i rett tid. Jeg ønsker at Stortinget skal involveres sterkere i å ta overordnede Samme dag publiserte Høyre på sine nettsider at beslutninger, men tjenesten må ha mulighet for å gjennomføre slikt utviklingsarbeid som er riktig og «Høyre vil etablere en nasjonal helse- og syke- nødvendig utfra lokale behov og forutsetninger, husplan, som skal utvikles sammen med fagmiljøene innenfor disse overordnede rammene.» og lokalmiljøene og til slutt vedtas i Stortinget. Pla- nen skal være et styringsverktøy for helsetjenesten og D i s s e m e d l e m m e r registrerer at helse- og blant annet inneholde: minimumskrav til innholdet i omsorgsminister Bent Høie, etter å ha satt seg bedre ulike sykehus – fra distriktmedisinske sentre til uni- inn i saken, tilsynelatende har avlyst lovnadene fra 4 Innst. 199 S – 2013–2014

Erna Solberg før valget og lagt vekk regjeringserklæ- omsorgsministeren skal invitere Stortinget til å vedta ringens intensjon og formuleringer om å kutte ut den en eventuell ny sykehusstruktur i de ulike delene av regionale styringen og forankringen av sykehusene. landet basert på en nasjonal helse- og sykehusplan Tvert imot er statsrådens svarbrev tydelig på at Stor- etter modell fra Nasjonal transportplan. tinget ikke skal ta beslutninger knyttet til endringer Disse medlemmer merker seg at helse- og ved de ulike sykehusene. Disse medlemmer omsorgsministeren i brevet av 5. mai 2014 nå har merker seg at statsråden er tydelig på at Stortinget avklart at den nasjonale helse- og sykehusplanen ikke må ta over det ansvaret som ligger hos styret og likevel ikke skal avgjøre sykehusstruktur og investe- ledelsen for helseforetakene for å levere gode og ringer ved de ulike sykehusene, men at dette, som trygge helsetjenester til befolkningen i sitt område, under helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, men statsråden er fortsatt utydelig på de regionale avgjøres i regionene og deretter legges frem for Stor- helseforetakenes rolle. Disse medlemmer leg- tinget i de årlige budsjettproposisjonene. I tillegg for- ger likevel til grunn at statsråden vil beholde de står d i s s e m e d l e m m e n e det dithen at regjerin- regionale helseforetakene siden han på ingen måte gen nå har avklart at sykehusplanen heller ikke skal kommer med noe alternativ i sitt svarbrev. D i s s e være så detaljert at den erstatter de regionale helse- m e d l e m m e r merker seg at den nye versjonen av foretakene, slik det har vært skapt et inntrykk av. Det sykehusplanen ikke er egnet til å avlaste styringen av er imidlertid ikke avklart hvorvidt regjeringen legger helseregionene fordi helseforetakene også framover opp til å fullfinansiere eventuelle endringer og kvali- vil ha ansvar for å planlegge og gjennomføre det tetshevinger som den inkluderer i planen sammenlig- utviklings- og omstillingsarbeidet som er nødvendig net med dagens situasjon og planer. for å imøtekomme de nasjonale prinsippene og fag- D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at foretaksor- lige kriteriene som blir satt. Disse medlemmer ganisering eller helseregioner ikke er mål i seg selv, antar derfor at statsråden ikke har noen intensjon om men virkemidler for å nå de overordnede helsepoli- å avvikle regionene, og at Høyres prestisjereform tiske målene som er god pasientbehandling, god hel- dermed i realiteten er avlyst. D i sse medlemmer sefaglig drift av sykehusene og godt arbeidsmiljø. mener det er positivt at regjeringen ser ut til å ha For disse medlemmer er ingen styringsmodell avlyst sin varslede storstilte omlegging av sykehus- hugget i stein. Enhver styringsmodell bør være under styringen, siden denne ville kunne tatt oppmerksom- kontinuerlig vurdering og justering, og helsefore- het vekk fra de viktigste sakene, som kvalitetsfor- taksmodellen med regionale helseforetak ble stadig bedring, pasientsikkerhet, IKT-reform og å få ned forbedret gjennom Stoltenberg IIs regjeringsperiode. ventetidene slik at folk får raskere hjelp. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r viser til at den viktigste m e d l e m m e r vil i tillegg peke på faren for økt begrunnelsen den gang for å overføre sykehusene fra byråkrati og mer sentralisering ved løsningene Erna fylkeskommunene til staten og helseregioner var at Solberg og Bent Høie tidligere har lovet ved å flytte det skulle gi pasienter over hele landet likeverdige beslutninger om sykehusstruktur og investeringspla- helsetjenester. Samlet sett mener disse medlem- ner fra regionene inn til hovedstaden. m e r å ha faglig dekning for å si at det har bidratt til D i s s e m e d l e m m e r mener også at det er van- bedre og mer likeverdige helsetilbud i hele landet. I skelig å få klarlagt hvilken rolle de private, kommer- stedet for å samle all styring sentralt, slik det kan sielle sykehusene skal ha i den nasjonale sykehus- virke som regjeringen ønsker, ønsker d i s s e m e d - strukturen, all den tid dette ikke er nevnt i regjerin- l e m m e r heller å se på hvordan den regionale for- gens ulike strategiske planer. Dette er, slik d i s s e ankringen kan bli enda bedre. m e d l e m m e r ser det, betenkelig all den tid prinsip- D i s s e m e d l e m m e r mener organiseringen av pet om «fritt behandlingsvalg» på det offentliges reg- det store Helse Sør-Øst-området bør vurderes på nytt ning vil gi kommersielle aktører betydelig armslag ved blant annet å se på muligheten for å dele opp både når det gjelder hva slags behandling man skal regionen. Målet må eventuelt være å styrke den tilby, og hvor i landet man vil etablere tilbudet. regionale forankringen i hele området. Dette bør skje Som forslagsstillerne peker på, har helse- og først når vi er trygge på at omstillingene ved Oslo omsorgsministerens varslede endring i styringsmo- universitetssykehus og i hovedstadsregionen er enten dell fra regionale helseforetak til nasjonal helse- og gjennomført eller under god kontroll. sykehusplan, med lovnader om mer effektive syke- Fra 1. januar 2013 ble det lovfestet hvilken type hustjenester, skapt store forventninger en rekke ste- saker som skal besluttes av foretaksmøtet – det vil si der i landet. Gitt dette, og formuleringene i regje- av helse- og omsorgsministeren: Det gjelder blant ringserklæringen, var det etter disse medlem- annet endring av sykehusstruktur og antall helsefore- m e r s syn vanskelig å forsvare at styre og ledelse i tak i en region, og økonomiske og organisatoriske ulike sykehus skulle gjøre store irreversible endrin- krav og rammer. D i s s e m e d l e m m e r mener at ger i sin sykehusstruktur i tiden fram til helse- og målene for sykehussektoren må være nasjonalt Innst. 199 S – 2013–2014 5 forankret, og tidligere helse- og omsorgsminister er avgjørende for kvaliteten i helsetjenesten på alle Jonas Gahr Støre foreslo at helse- og omsorgsplanen nivåer at regjeringen ikke skaper usikkerhet ved å som vedtas av Stortinget, skal sende enda tydeligere være uklar og avventende på hvordan helsetjenesten signaler om kurs og retning. Under Stoltenberg II- skal organiseres framover. Det er derfor viktig å ikke regjeringen fikk styrene for sykehus og regioner flere forsinke eller stoppe nødvendige endringer og inves- medlemmer med politisk bakgrunn, og styremedlem- teringer som allerede er planlagt og igangsatt. Dette menes lokale tilhørighet har bidratt med viktig kunn- gjelder bl.a. nytt sykehus i Møre og Romsdal, nye skap og forankring. Styremøtene er åpne, slik at både protonsentre, nytt sykehus i Buskerud, psykiatribygg allmennheten og mediene kan følge diskusjonene. i Trondheim eller nye sykehusinvesteringer i Nord- Disse medlemmer viser til at de aller fleste Norge. Disse medlemmer viser til den omfat- pasientene i dag får behandling på sykehus i «sin» tende oversikten som Stoltenberg II ga i Prop. 1 S region. De blir kanskje operert på det største og mest (2013–2014) om nye sykehusinvesteringer de neste høyspesialiserte sykehuset og får deretter oppfølging fire årene, og forventer at regjeringen følger opp på det lokale sykehuset nærmere hjemmet sitt. disse viktige prosjektene uten forsinkelser. D i s s e m e d l e m m e r mener det er bra for pasien- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at helse- tene at sykehusene i regionen har en arbeidsdeling sektoren og spesielt sykehusene er tjent med, og hele basert på lokale forhold. Erfaring tilsier at arbeidsde- tiden må være forberedt på, endring. Sykehusene og lingen fungerer dårlig hvis beslutningene overlates til helsepersonell skal ha ett hovedmål: Alt for pasien- det enkelte sykehus alene. Det er mye sant i det ten. Da må man på alle nivåer ta inn over seg nødven- gamle ordtaket om at «øvelse gjør mester». D i s s e digheten av fornyelse, forbedringer, forandringer. m e d l e m m e r mener derfor at arbeidsfordelingen Disse medlemmer registrerer at mange av de har bidratt til at kvaliteten har blitt vesentlig bedre, og planene som regjeringen har varslet og omtalt som at vi har gått fra å være middels gode til å være blant store og nødvendige endringer i helsesektoren, i stor de beste OECD-landene når det gjelder behandling grad er basert på viktige beslutninger og prosesser av hjerteinfarkt og brystkreft. Innen flere av de andre igangsatt under Stoltenberg II-regjeringen. D i s s e alvorlige sykdommer som måles av OECD, befinner m e d l e m m e r registrerer videre at pipa har fått en norsk helsetjeneste seg blant de aller beste når det annen lyd etter at regjeringskontorene ble inntatt. gjelder overlevelse. Samtidig er disse medlemmer bekymret for at Disse medlemmer vil påpeke at man hele helse- og omsorgsministeren også framover vil fort- tiden skal være åpen for endring og justering på alle sette å spre usikkerhet og si én ting og gjøre noe annet områder der en med rimelig trygghet kan anta at – slik vi ser det når det gjelder regjeringens egen bedre pasientbehandling blir resultatet. D i s s e omtale av Nasjonal helse- og sykehusplan, slik vi har m e d l e m m e r mener prinsippet om likeverd og lik sett det i prosessen rundt reservasjonsretten for fast- adgang til helsehjelp reflekterer grunnleggende ver- leger, og slik vi har sett det knyttet til tidligere krav dier det ikke skal rokkes ved. Organiseringen av om havarikommisjon i helsetjenesten som han nå fra sykehusene, både i det store og i det lille bildet, hand- posisjon ikke lenger ønsker. Disse medlemmer ler om å bygge helsetjenester rundt pasientene slik at har også registrert at helse- og omsorgsministeren har de får best mulig og tryggest mulig behandling når de gått vekk fra kravet i regjeringserklæringen om pen- trenger det, der hvor det er mest hensiktsmessig at gebruk til rusbehandling og psykisk helse sammen- hun får det. lignet med somatikk i hvert helseforetak. Disse medlemmer har i utgangspunktet D i s s e m e d l e m m e r er av ovenstående årsa- sympati med forslagsstillernes forslag om det hadde ker usikre på hva statsråden mener om en framtidig vært slik at en nasjonal helse- og sykehusplan på linje organisering og styring av sykehusene i Norge, og er med Nasjonal transportplan var nært forestående og derfor også bekymret for hvordan regjeringen faktisk med tydelige indikasjoner – slik Høyre ved flere skal sikre at sykehusene fortsatt kan levere på sitt anledninger har antydet før partiet inntok regjerings- samfunnsoppdrag til beste for pasienten – hver eneste kontorene. Da ville det vært unaturlig å gjøre eventu- dag. Disse medlemmer mener det nå er åpen- elle store endringer i sykehusstrukturen rett før Stor- bart at helse- og omsorgsministeren ikke har noen tinget skulle fatte disse beslutningene. Nå har imid- intensjon om å avløse styringen av helseregionene lertid regjeringen, slik disse medlemmer forstår med en nasjonal sykehusplan etter modell fra Nasjo- brevet fra helse- og omsorgsministeren av 5. mai nal transportplan. Disse medlemmer mener der- 2014, gått bort fra disse planene og vil heller beholde for at det er avgjørende at helse- og omsorgsministe- dagens regionale styringsmodell med økt involvering ren og regjeringen snarest kommuniserer sine reelle av Stortinget i tråd med føringene fra Stoltenberg II. planer for styringen av sykehusene i framtiden. Disse medlemmer mener ansatte i helsetje- D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende nesten gjør en formidabel jobb hver eneste dag. Det alternative forslag: 6 Innst. 199 S – 2013–2014

«Stortinget ber regjeringen snarest avklare hvor- alvorlighetsgrad. Organisering og fordeling av funk- dan sykehusene skal styres, og hvor hvilke beslutnin- sjon og oppgaver mellom de små lokalsykehusene og ger av vesentlig art skal tas.» større sykehus medfører behov for rask transport og høy akuttmedisinsk kompetanse under transport.»

«Stortinget ber regjeringen snarest avklare hvor- Disse medlemmer forutsetter at de prehos- vidt de regionale helseforetakene skal nedlegges.» pitale tjenestene også blir et sentralt tema i den kom- mende helse- og sykehusplanen. «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre hvordan D i s s e m e d l e m m e r merker seg hørings- sykehusene, herunder lokalsykehusene, skal ivareta innspillet fra Den norske jordmorforening og bekym- god og trygg beredskap overfor befolkningen.» ringen for kompetansesituasjonen og for at økt sent- ralisering medfører flere transportfødsler. D i s s e «Stortinget ber regjeringen snarest på egnet måte m e d l e m m e r understreker at dette er varsler som kommunisere til de regionale helseforetakene hvor- må tas på stort alvor. Kvinner over hele landet har rett dan de skal forholde seg til regjeringens endrede til- på trygge fødetilbud. nærming til Nasjonal helse- og sykehusplan.» D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- slag:

Komiteens medlemmer fra Kristelig «Stortinget ber regjeringen sørge for at vesentlige Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og endringer i sykehusstruktur og sykehusoppgaver – Sosialistisk Venstreparti advarer mot en spesielt endringer i eksisterende føde- og akuttbered- utvikling der sentrale helsepolitiske prioriteringer, skap – blir avgjort av Stortinget i Nasjonal helse- og slik som fordeling av funksjoner og plassering av sykehusplan.» akutt- og fødetilbud, blir foretatt uten politisk behandling. Disse medlemmer understreker at hele det Komiteens medlemmer fra Senter- norske folk skal ha trygghet for at det finnes et kom- partiet og Sosialistisk Venstreparti viser petent sykehus med de nødvendige funksjoner i rime- til at i henhold til lov om helseforetak § 30 skal fore- lig nærhet. Disse medlemmer mener en nasjonal taksmøtet, altså statsråden, treffe vedtak i saker som helse- og sykehusplan også bør inneholde prinsipper antas å være av vesentlig betydning. På denne bak- for hvordan tjenester kan fordeles på sykehusene for grunn fremmer disse medlemmer følgende for- å sikre at hvert enkelt sykehus får et innhold som sik- slag: rer grunnleggende funksjoner. D i s s e m e d l e m m e r understreker at det å «Stortinget ber regjeringen legge fram til vedtak avvente en nasjonal sykehusplan før større struktur- for Stortinget enhver nedlegging av føde- og akuttil- endringer gjennomføres, ikke må være til hinder for bud i sykehusene.» å gjøre nødvendige forbedringer og opprustning i norske sykehus. Disse medlemmer viser til «Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjo- Legeforeningens advarsel mot dette og understreker nal helse- og sykehusplan som definerer oppgavene at forslaget ikke skal være til hinder for å gjennomfø- til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjo- re viktige og nødvendige oppgraderinger. D i s s e nalt hensyn.» m e d l e m m e r advarer imidlertid mot å gjøre endrin- ger i tiden frem til den nasjonale helse- og sykehus- «Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjo- planen fremlegges, som endrer vesentlig på helt nal helse- og sykehusplan, slik at vesentlige endrin- grunnleggende funksjoner, som akutt- og fødetilbud, ger og saker av prinsipiell betydning, jf. foretakslo- eller som endrer sykehuskartet. ven § 30, blir avgjort av Stortinget.» D i s s e m e d l e m m e r understreker at det er avgjørende at en nasjonal sykehusplan inkluderer de Komiteens medlemmer fra Senter- prehospitale tjenestene for å sikre at den ivaretar hel- partiet, Venstre og Sosialistisk Vens- heten i tjenestene. I den forbindelse vil d i s s e m e d - t r e p a r t i viser til at det i flere helseforetak er pro- l e m m e r vise til høringsinnspillet fra Norsk Luftam- sesser på gang som kan føre til store endringer i bulanse: sykehusstrukturen og sykehustilbudet i hele landet. Disse strategiprosessene har flere steder ført til stor «En nøkkelfunksjon er derfor også de prehospi- uro både hos innbyggere og fagfolk og krav om at tale akuttmedisinske tjenestene som skal diagnosti- sere, behandle og bringe pasienten til egnet sykehus Stortinget må ta de endelige beslutningene. D i s s e eller legevakt. Dette er ambulansetjenesten, lege- m e d l e m m e r tar ikke stilling til de enkelte strategi- vaktlegen og luftambulansetjenesten, avhengig av prosessene, men mener at store, vesentlige endringer Innst. 199 S – 2013–2014 7 av sykehustilbud må forankres og avgjøres av Stor- virksomhet, men ivaretar virksomheter innenfor en tinget i en nasjonal helse- og sykehusplan, ikke av sektor som er av grunnleggende verdi for velferden i foretakene selv. D i s s e m e d l e m m e r vil presisere samfunnet. Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at representantforslaget ikke omhandler å sette en at departementet i sine merknader til § 30 viser til be- stopper for eller «å fryse» strategiarbeidet og proses- slutning om nedleggelse av sykehus som et eksempel sene som pågår i helseforetakene. Det som foreslås er på vedtak som skal fattes av foretaksmøtet i regionalt at endelige vedtak i saker av vesentlig betydning, slik helseforetak i henhold til bestemmelsen om at vedtak som fusjonering av sykehus, nedlegging av sykehus i saker av vesentlig betydning skal fattes i foretaks- møtet. Disse medlemmer legger til grunn at listen for eller å fjerne fødetilbud, må gjøres i den varslede hvilke saker som må bringes inn for foretaksmøtet i nasjonale helse- og sykehusplanen. På samme vis regionalt helseforetak, ikke legges lavere enn dette.» foreslås at store, nye investeringer – slik som byg- ging av nytt storsykehus – må avklares og vedtas D i s s e m e d l e m m e r mener derfor det er opp- endelig i Nasjonal helse- og sykehusplan. lagt at det fra Stortingets side har vært meningen at forslag slik som nedlegging av fødetilbud, sentralise- Komiteens medlemmer fra Senter- ring av akuttberedskap, fusjonering av sykehus og partiet og Sosialistisk Venstreparti etablering av storsykehus til erstatning for flere mener det er på høy tid at Stortinget tar tilbake mak- desentraliserte lokalsykehus, er forslag av vesentlig ten over sykehuspolitikken og setter en stopper for betydning som helt klart har prinsipielle sider med den sentralisering av akuttfunksjoner og sykehustil- vesentlige samfunnsmessige virkninger som dermed bud som regjeringen og den politiske ledelsen i ikke kan endelig vedtas av de regionale helseforeta- Helse- og omsorgsdepartementet tillater uten forank- kene. Det er disse endringene forslagsstillerne mener ring i Stortinget. Disse medlemmer mener at må endelig behandles av Stortinget gjennom en den folkevalgte styringen av sykehussektoren må nasjonal helse- og sykehusplan og ikke overlates til sikres gjennom utarbeidelse av en konkret nasjonal foretakene selv å ta endelig beslutning om. Det plan for sykehustilbudet som vedtas av Stortinget. løpende behov for oppgraderinger, mindre investe- Disse medlemmer registrerer at det i hørin- ringer, løpende vedlikehold, utstyrsinvesteringer, gen kom fram en usikkerhet om hva som menes med bygningsoppgraderinger og mindre oppgaveendrin- vesentlige endringer av sykehustilbudet. D i s s e ger m.m., vil som før være foretakets ansvar. m e d l e m m e r vil da vise til foretaksloven § 30: D i s s e m e d l e m m e r vil presisere at når Stor- tinget skal vedta vesentlige endringer, slik som end- «Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer ring av føde- og akuttilbud i en nasjonal helse- og vedtak i saker som antas å være av vesentlig betyd- sykehusplan, er det på ingen måte det samme som å ning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme si at Stortinget skal påta seg driftsansvar eller ha gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider ansvaret for kvalitet og økonomi i det enkelte foretak, av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige slik regjeringspartiene prøver å fremstille det som. samfunnsmessige virkninger.» Foretaksloven, som delegerte styringsansvar til regionale helseforetak, har hele tiden hatt som forut- Disse medlemmer viser til St. meld. 16 setning at det skulle være begrensninger i foretakets (2010–2011), Nasjonal helse- og omsorgsplan, der beslutningskompetanse når det gjaldt store, vesent- det står at hvilke saker som er av vesentlig betydning, lige saker av samfunnsmessig betydning. vurderes i den enkelte sak. Eksempler på såkalte D i s s e m e d l e m m e r viser til statsrådens brev § 30-saker kan være endringer i fødetilbud og akutt- til komiteen, der det står blant annet følgende om beredskap. Stortinget sluttet seg til dette. nasjonal helse- og sykehusplan: Disse medlemmer viser videre til følgende merknader knyttet til § 30 ved stortingsbehandlingen «I regjeringens politisk plattform blir det slått av foretaksloven, jf. Innst. O. nr. 118 (2000–2001): fast at Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og for- «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- utsigbarhet i sektoren. Regjeringens helse- og syke- partiet, Høyre og Fremskrittspartiet, har merket seg husplan skal informere Stortinget om status og at på tross av at ansvar og beslutningsprosesser er de- utfordringer i spesialisthelsetjenesten og gjøre det legert så langt ned i systemet som mulig, så kan ikke mulig for Stortinget å ta de viktigste beslutningene saker av vesentlig betydning både for foretaket selv om hvordan spesialisthelsetjenesten skal utvikles. eller vesentlig betydning for å ivareta politiske mål- Planen skal skissere prinsipper for utvikling og orga- setninger, avgjøres i helseforetaket. Dette innebærer nisering av sykehus og øvrige spesialisthelsetjenes- at større saker i praksis går helt til og Regje- ter. Den skal utarbeides med utgangspunkt i pasiente- ring. Eksempelvis kan ikke et sykehus legges ned nes behov, bygge på oppdatert kunnskap og på de bare med lokal beslutning. Begrunnelsen er bl.a. at strategier og planer som er utviklet i helseforetaks- foretakene etter lovforslaget ikke utfører nærings- strukturen.» 8 Innst. 199 S – 2013–2014

D i s s e m e d l e m m e r synes det er påfallende at nasjonale politiske styringsposisjonen. D i s s e statsråden i sitt svar til komiteen utelater viktige for- m e d l e m m e r vil presisere at disse partier var og er muleringer fra regjeringsplattformen om hva en imot foretaksorganisering av sykehusene, men i nasjonal helse- og sykehusplan skal inneholde. Der- denne saken forholder disse partier seg til at regjerin- med gis det inntrykk av at en nasjonal sykehusplan gen har varslet at den ikke vil avvikle denne styrings- skal beskrive, informere, skissere og drøfte ulike pro- modellen før en nasjonal helse- og sykehusplan er blemstillinger, og således ikke være et like forplik- fremlagt. tende, styrende politisk dokument for utviklingen av D i s s e m e d l e m m e r viser til den nylig frem- spesialisthelsetjenesten som det er gitt inntrykk av. lagte rapporten «Helsereform på feil premisser» fra Disse medlemmer viser til regjeringsplattfor- Kommunenes Interesseforening for Lokalsykehus men, der det står følgende om hva som skal være inn- (KIL). Ifølge rapporten vil antall sykehus i Norge holdet i en nasjonal helse- og sykehusplan: med akuttfunksjoner reduseres fra dagens 49 sykehus til under 30 sykehus dersom helseforetakenes planer «Helse- og sykehusplanen skal blant annet inne- gjennomføres. Ifølge rapporten er Norge det land i holde en definisjon av innholdet i ulike typer syke- hus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovskart- Norden med klart størst andel av befolkningen med legging, utstyrsbehov og investeringsplaner.» over én times reisetid til nærmeste sykehus. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over den ytterligere sen- Denne setningen er ikke omtalt i brevet til komi- tralisering av akuttfunksjoner og sykehus som nå teen fra statsråden. planlegges av helseforetakene, og mener at det er en D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringens mål- stor feil at dette i tilfelle kan skje uten at Stortinget setting om at en nasjonal helse- og sykehusplan skal eller et annet folkevalgt organ får anledning til å dis- inneholde en definisjon av innholdet i ulike typer kutere og bestemme utviklingen overordnet politisk. sykehus, struktur i spesialisthelsetjenesten, behovs- D i s s e m e d l e m m e r vil som ett eksempel kartlegging, utstyrsbehov og investeringsplaner. trekke fram utviklingsplanen for Sykehuset Telemark Disse medlemmer er derfor overrasket over at HF, der det foreslås å legge ned akuttfunksjoner ved statsråden i sitt brev til komiteen skriver følgende: Rjukan sykehus og Kragerø sykehus. Disse med- l e m m e r mener dette er vesentlige endringer etter «Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og syke- foretaksloven § 30, som foretaksstyret dermed ikke husplan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutnin- kan gjøre endelig beslutning om, og som det er natur- ger knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller øvrige endringer ved de ulike sykehusene.» lig at Stortinget må få ta stilling til ved behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan. Det samme gjelder Og videre: forslag om vesentlige endringer i andre helseforetak. Disse medlemmer mener også det er svært «Det er styrene og administrasjonenes sitt ansvar uheldig at flere foretak planlegger til dels omfattende å gjøre nødvendige endringer, utvikling og tilpasnin- sykehusfusjoner uten at det har vært en faglig-poli- ger i driften for å sikre at sykehusene tilbyr de helse- tjenestene befolkningen til enhver tid trenger, at de tisk diskusjon om hvor store sykehus vi skal ha i holder god kvalitet og tilbys i rett tid.» Norge. Som et eksempel er det innen Helse Sør-Øst RHF utredninger og planer for storsykehus både ved D i s s e m e d l e m m e r mener disse uttalelsene Sørlandet sykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, står i stor kontrast til regjeringens uttalte målsettinger Vestre Viken HF og Sykehuset Innlandet HF. for innholdet i en nasjonal helse- og sykehusplan. D i s s e m e d l e m m e r mener det er et paradoks D i s s e m e d l e m m e r er enig med statsråden i at flere foretak planlegger sykehusfusjoner samtidig at styrene og administrasjonene i en foretaksmodell som forskning om sykehusfusjoner fra bl.a. Handels- skal ha ansvar for å gjøre nødvendige endringer, høyskolen i Bergen konkluderer med at sykehusfu- utvikling og tilpasninger, og sikre innbyggerne helse- sjoner hverken kvalitets- eller kostnadsmessig tilsier tjenester av god kvalitet og til rett tid. D i s s e m e d - gevinster. Forsker Soki Choi, som er en av de første i l e m m e r er uenig med statsråden i at en oppfølging verden som har forsket på sykehussammenslåinger, av foretakslovens intensjoner om innskrenket beslut- uttaler til Dagsavisen 18. desember 2012 at minst tre ningskompetanse i saker av vesentlig betydning vil av fire sykehussammenslåinger ikke gir resultater være til hinder for dette. D i sse medlemmer vil som forventet. vise til at i Ot.prp. nr. 66 (2000–2001), Om lov om D i s s e m e d l e m m e r merker seg at foretakene helseforetak m.m.(helseforetaksloven), ble det nett- i sine aktuelle planer bruker nye sykehusbegrep, slik opp pekt på som en viktig forutsetning for reformen som «dagsykehus» og « diagnostisk senter», det vil si å finne balansen mellom lokal frihet i det enkelte sykehus uten døgnberedskap og døgnbehandling. foretak og nødvendig overordnet, statlig styring. Spørsmålet er om dette i hele tatt da kan sies å være Målet med reformen var blant annet å oppgradere den sykehus. Slike nye begreper defineres av foretakene Innst. 199 S – 2013–2014 9 selv som bruker det i sine strategiprosesser, og er god kvalitet og riktig kompetanse på alle nivåer i hel- ikke forankret i gjeldende St. meld. 16 (2010–2011), setjenesten, hvordan man sikrer tilstrekkelig kvalifi- Nasjonal helse- og omsorgsplan, og i gjeldende defi- sert personell, nye tekniske løsninger og behand- nisjon av hva et lokalsykehus minimum skal inne- lingsmetoder, en samordnet behandling av pasienter holde. Disse medlemmer mener dette tydelig og økt forskning innen både spesialisthelsetjenesten viser behovet for at endelig vedtak av store, vesent- og primærhelsetjenesten. lige, nye endringer i sykehusoppgaver og sykehus- D i s s e m e d l e m m e r har derfor vært positive struktur nå må gjøres av Stortinget i en nasjonal til at også Høyre har vært tydelig på at Nasjonal helse- og sykehusplan, ikke av helseforetakene. For- helse- og sykehusplan skal være en styrende plan for ankring av helsepolitikken og sykehuspolitikken i sykehustilbudet. I Dagens Næringsliv (16. august Stortinget, tydeliggjøring av regjeringens ansvar og 2011) sa Høyres helsepolitiske talsmann Bent Høie at styrking av den lokale politiske innflytelsen er det er behov for en operativ nasjonal sykehusplan, på vesentlig for å skape åpenhet, debatt, aksept og for- linje med konkretiseringsnivået i Nasjonal transport- ankring av de avgjørelser som tas. plan. Høie uttalte at det er Stortinget, og ikke de Disse medlemmer vil understreke at beho- regionale helseforetakene, som bør bestemme når det vet for å ivareta både nærhet og høyspesialisering skal bygges nye sykehus, og hvor og hvorfor. krever en økt grad av differensiering mellom syke- Da Høyre la fram sine helseløfter i valgkampen, hus. Noen sykehus vil utvikles i retning av høyspe- sa Erna Solberg til Bergens Tidende 2. september sialiserte sykehus, mens andre må ivareta de brede 2013: hovedspesialitetene innen kirurgi og indremedisin. Men alle må ha basisfunksjoner for å fylle oppgaven «Slik vi har en Nasjonal transportplan (NTP) for samferdsel, bør vi få en nasjonal helseplan for syke- som sykehus. En breddekompetanse for å kunne husene. Da vil vi lytte til lokale innspill, faglige råd behandle de vanligste sykdommene ved alle sykehus og la Stortinget ta avgjørelsene. Den helseplanen vi er viktig sett i sammenheng med at to av tre sykehus- skal lage, vil definere oppgavene til hvert enkelt pasienter i dag behandles på lokalsykehusnivå. sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.» D i s s e m e d l e m m e r mener at alle lokalsykehus skal ha god breddekompetanse og ha følgende funk- Bent Høie uttalte følgende til Bergens Tidende sjoner på døgnkontinuerlig basis: indremedisin, 2. september 2013: kirurgi, anestesi, og støttefunksjoner i form av rønt- «Det vil alltid gå fakkeltog, men nå vil fakkelto- gen og laboratorietjenester, ofte også en føde- og bar- gene vite hvor de skal gå. De kan henvende seg til selavdeling. Lokale sykehus bør også ha mulighet til sine egne politikere på Stortinget, som med vår å videreutvikle særlige og spesialiserte fagmiljøer modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de som de har gode tradisjoner for. ikke i dag, den makten ligger til de regionale helse- Disse medlemmer mener at helseforetakene foretakene.» oppleves som lite demokratisk forankret. Både lokalt Til Nationen 3. september 2014 uttaler Høie føl- og nasjonalt mangler man en bred debatt om, og del- gende: takelse i, de prioriteringer som gjøres innen helsesek- toren. Debatten om sykehusstruktur og prioriteringer «Hele poenget med en ny helseplan er at Stortin- av behandlingstilbud må skje i det åpne politiske get skal få et beslutningsgrunnlag.» rom. Disse medlemmer mener at dagens Nasjo- nal helse- og omsorgsplan har vist seg ikke å være til- D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke det oppsikts- strekkelig for å sikre politisk styring av sykehustilbu- vekkende i at Høyre bryter egne valgløfter og handler det. Disse medlemmer vil understreke at den i strid med egen regjeringserklæring når helse- og varslede helse- og sykehusplanen må legge rammene omsorgsministeren nå uttaler at de med Nasjonal for sykehustilbudet og avklare ansvarsforhold mel- helse- og sykehusplan ikke ønsker å legge opp til at lom tjenester og forvaltningsnivåer. Planen må Stortinget skal ta beslutninger knyttet til vesentlige avklare sykehusstruktur, skissere geografisk belig- endringer slik som endringer i det konkrete føde- og genhet og redegjøre for nasjonale, regionale og akuttilbudet. lokale funksjoner ved de enkelte sykehus. Sykehus- planen må tydeliggjøre oppgavefordelingen mellom Komiteens medlem fra Senterpartiet de ulike nivå i helsetjenesten. Planen må omhandle viser til brev av 5. mai 2014 der helse- og omsorgs- hvordan man ser for seg de økonomiske virkemid- ministeren informerer om at en del av utviklingsplan- lene, styringsdata og behandlingsforløp i en sammen- arbeidet som pågår, vil ende opp i beslutninger om heng. Planen må gi en oversikt over økonomiske vir- nye store byggeprosjekter som vil bli forelagt Stor- kemidler, organisering og investeringsbehov i sekto- tinget gjennom regjeringens årlige forslag til stats- ren. Gjennom sykehusplanen må det stilles krav til budsjett. D e t t e m e d l e m mener at på denne måten 10 Innst. 199 S – 2013–2014 kommer Stortinget inn i beslutningsprosessen i en frem utviklingen i akuttilbudet og den akuttmedisin- altfor sein fase, når det bare er bevilgningen som ske kjeden som et hovedtema. gjenstår. Slik blir ikke investeringene sett i en nasjo- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget har nal sammenheng. D e t t e m e d l e m mener derfor at lagt de overordnede føringene for utvikling av føde- Stortinget i Nasjonal helse- og sykehusplan må gjøre tilbudet ved behandlingen av stortingsmeldingen om prinsippavklaringer og vedtak om hvilke store, nye fødselsomsorgen, jf. St.meld. nr. 12 (2008–2009) og sykehusinvesteringer som skal prioriteres de nær- Innst. S nr. 240 (2008–2009). Disse medlemmer meste årene, slik at investeringene kan ses i en nasjo- påpeker at diskusjonene som har vært lokalt i etter- nal sammenheng og tas på et bedre faglig grunnlag. kant av fødselsmeldingen, har kunnet vise til at førin- Ut fra dette kan så Stortinget vedta de konkrete byg- ger som er basert på faglige anbefalinger og kvalitets- geprosjekter gjennom de årlige statsbudsjettene. mål som Stortinget også har sluttet seg til, har vært Dette på samme måte som en prioriterer investerin- retningsgivende for utviklingen. Disse medlem- ger på samferdselssektoren gjennom Nasjonal trans- m e r mener at behandlingen av fødselsmeldingen er portplan. D e t t e m e d l e m viser til at det at store en modell for hvordan den nasjonale helse- og syke- sykehusinvesteringer blir vedtatt i nasjonal helse- og husplanen vil virke. Disse medlemmer mener at sykehusplan, selvsagt ikke er til hinder for at foreta- det ikke må reduseres på kvalitetskrav i fødetilbud og akuttberedskap. kene kan gjøre mindre omorganiseringer og nødven- Disse medlemmer vil advare mot å stanse dige bygningsmessige forbedringer, som sikrer kva- pågående prosesser i foretak som vil forbedre kvali- litet og pasienttilbud i den daglige driften. teten i pasienttilbudet. D i s s e m e d l e m m e r vil D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn presisere at kvalitet i behandlingen og et likeverdig følgende forslag: behandlingstilbud er et viktig politisk mål. D i s s e m e d l e m m e r mener at pågående planer om inves- «Stortinget ber regjeringen sørge for at store teringer og nybygg ikke må stanses. sykehusinvesteringer blir avgjort av Stortinget i en D i s s e m e d l e m m e r viser til at det er utnevnt nasjonal helse- og sykehusplan.» nye styremedlemmer i de regionale helseforetakene. Disse skal som styremedlemmer ikke representere Komiteens medlemmer fra Høyre og geografiske områder, politiske organisasjoner eller F r e m s k r i t t s p a r t i e t påpeker at det er et stort andre interessegrupper, men sørge for at helseforeta- paradoks at vi har hatt et statlig ansvar for spesialist- kene gir gode og likeverdige spesialisthelsetjenester helsetjenesten i over ti år uten at det er laget en nasjo- til befolkningen i hele regionen. nal helse- og sykehusplan som legger føringer for D i s s e m e d l e m m e r viser til at partiene er og kompetansebehov, for investeringsbehov og for har vært opptatt av å endre styringsmodellen for hel- hvilke overordnede prinsipper sykehusene skal sesektoren, og at det er en konsistent og tydelig linje utvikle seg innenfor. Den nasjonale helse- og syke- i partienes politikk på dette området. Disse med- husplanen vil skille seg vesentlig fra den helt over- l e m m e r viser til følgende fra Innst. 287 S (2010– ordnede, nasjonale helseplanen som forrige regjering 2011): la fram, der en ikke gikk inn og gjorde en konkret vurdering av hvordan spesialisthelsetjenesten skal «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at dagens sty- utvikle seg i årene framover. ringsmodell for helsesektoren ikke er hensiktsmes- Disse medlemmer understreker at Stortinget sig, og ønsker at det utarbeides et alternativ. Slik skal diskutere de overordnede prinsippene for hvor- disse medlemmer ser det, er det viktig at det sikres en dan spesialisthelsetjenesten skal utvikle seg i årene politisk styring av sykehussektoren. Derfor ønsker disse medlemmer å legge ned de regionale helsefore- framover. Det må gjøres slik at Stortinget kan legge takene og gi større frihet og mer ansvar til de lokale føringer for hvordan tjenesten konkret organiseres helseforetakene innenfor rammene av en nasjonal lokalt. helsepolitikk. Disse medlemmer vil at Stortinget skal D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at departe- vedta en nasjonal helseplan som fastsetter den over- ordnede strukturen og trekker opp klare prioriterin- mentet har nedsatt tre ekspertgrupper – én ekspert- ger for helsevesenet.» gruppe med brukere og pasienter, én ekspertgruppe med mer uavhengige fagpersoner og én ekspert- D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Sundvol- gruppe som representerer de ulike ansattegruppene. den-plattformen som tydelig understreker regjerin- Disse skal gi innspill til den nasjonale helse- og syke- gens ambisjoner om å fremme en nasjonal helse- og husplanen som skal legges fram for Stortinget. sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og for- Disse medlemmer viser til at helse- og omsorgs- utsigbarhet i sektoren, og at en slik plan er varslet å ministeren har varslet at regjeringen i den første komme i 2015. Disse medlemmer viser til at nasjonale helse- og sykehusplanen kommer til å løfte regjeringen har tydeliggjort at denne helse- og syke- Innst. 199 S – 2013–2014 11 husplanen skal inneholde en definisjon av innholdet i Komiteens medlemmer fra Høyre og ulike typer sykehus, struktur i spesialisthelsetjenes- Fremskrittspartiet minner om at Helse Midt- ten, behovskartlegging, utstyrsbehov og investe- Norge har fått ansvaret for å etablere et nasjonalt ringsplaner. Sykehusplanen skal også omhandle byggselskap for sykehus. Det selskapet er under lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre etablering og vil ha en funksjon for å koordinere beredskap for liv og helse i hele landet. Regjeringen arbeidet med større sykehusutbygginger i landet. vil legge ned de regionale helseforetakene når det er Disse medlemmer refererer til helse- og utformet en nasjonal helse- og sykehusplan. omsorgsministerens svar i spørretimen onsdag Disse medlemmer viser til regjeringens pri- 15. mai 2014. oritering av rusbehandling og psykisk helse ved å D i s s e m e d l e m m e r viser til at hensikten med gjeninnføre den gyldne regel som tilsier at veksten i dette er å ha et samlet kompetansemiljø som kan rusbehandling og psykisk helse skal være større i alle styre utviklingen og byggingen av sykehus på en slik de regionale helseforetak enn veksten innen soma- måte at vi ikke gjør det som har vært tilfellet til nå, at tikk. Disse medlemmer viser til at allerede i vi bygger sykehus i Norge hver gang som om vi gjør statsbudsjettet for 2014 ble bevilgningen til disse det for første gang. Erfaringen viser at da tar en ofte områdene styrket med ytterligere 255 mill. kroner. en del beslutninger som har store økonomiske konse- Videre viser disse medlemmer til den bebudede kvenser, fordi en ikke har en permanent, kompetent stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten som vil organisasjon. gi en videre styrking og satsing på rusbehandling og Disse medlemmer vil stemme mot alle de psykisk helsearbeid i kommunene. D i sse med- fremsatte forslag. l e m m e r viser også til at det i kommuneproposisjo- nen for 2015 er varslet en styrking av kommuneøko- nomien med 400 mill. kroner, hvorav 200 mill. kro- ner er tenkt til helsestasjonsvirksomhet og 200 mill. Forslag frå mindretal kroner til rusbehandling og psykisk helse. Forslag frå Arbeidarpartiet: Disse medlemmer viser videre til Syse- Forslag 1 utvalgets mandat av 21. juni 2013 som gir utvalget i oppdrag å vurdere hvordan samfunnet bør følge opp Stortinget ber regjeringen snarest avklare hvor- alvorlige hendelser og mistanke om lovbrudd i helse- dan sykehusene skal styres, og hvor hvilke beslutnin- og omsorgstjenesten. D i s s e m e d l e m m e r viser til ger av vesentlig art skal tas. at bedre pasient- og brukersikkerhet er et sentralt mål for regjeringen, og at helse- og omsorgsministeren, Forslag 2 ved å presisere dette og utvide mandatet til Syse- Stortinget ber regjeringen snarest avklare hvor- utvalget, har slått fast at det skal etableres en perma- vidt de regionale helseforetakene skal nedlegges. nent, uavhengig undersøkelseskommisjon for uøns- kede hendelser. Forslag 3

Komiteens medlemmer fra Kristelig Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre hvordan F o l k e p a r t i o g V e n s t r e tar til orde for å legge sykehusene, herunder lokalsykehusene, skal ivareta ned de regionale helseforetakene for å bedre politisk god og trygg beredskap overfor befolkningen. styring av sykehusene, bedre pasientbehandlingen og Forslag 4 redusere administrasjon og byråkratisering av syke- husene. Antall helseforetak er allerede nærmest hal- Stortinget ber regjeringen snarest på egnet måte vert i tiårsperioden, fra over 40 til nærmere 20. Dette kommunisere til de regionale helseforetakene hvor- har gitt større og mer robuste helseforetak som kan ta dan de skal forholde seg til regjeringens endrede til- seg av noen av oppgavene de regionale helseforeta- nærming til Nasjonal helse- og sykehusplan. kene har i dag. Disse kan sikre tilpasning til lokale forhold. Forslag frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet, Disse medlemmer minner om forslaget om Venstre og Sosialistisk Venstreparti: å opprette et eget foretak for ivaretakelsen av syke- Forslag 5 husbygg. Med sikte på en mer operativ nasjonal helse- og sykehusplan støttet både Kristelig Folke- Stortinget ber regjeringen sørge for at vesentlige parti, Venstre og Fremskrittspartiet et forslag fra endringer i sykehusstruktur og sykehusoppgaver – Høyre om å etablere et eget foretak for vedlikehold spesielt endringer i eksisterende føde- og akuttbered- og utbygging av sykehusbygg (jf. Innst. 338 S skap – blir avgjort av Stortinget i Nasjonal helse- og (2012–2013). sykehusplan. 12 Innst. 199 S – 2013–2014

Forslag frå Senterpartiet og Sosialistisk Forslag frå Senterpartiet: Venstreparti: Forslag 9 Forslag 6 Stortinget ber regjeringen sørge for at store syke- Stortinget ber regjeringen legge fram til vedtak husinvesteringer blir avgjort av Stortinget i en nasjo- for Stortinget enhver nedlegging av føde- og akuttil- nal helse- og sykehusplan. bud i sykehusene. Forslag 7 Tilråding frå komiteen Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal K o m i t e e n viser til representantforslaget og helse- og sykehusplan som definerer oppgavene til merknadene og rår Stortinget til å gjere følgjande hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn. vedtak:

Forslag 8 Dokument 8:25 S (2013–2014) – representant- Stortinget ber regjeringen legge fram en nasjonal forslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe, helse- og sykehusplan, slik at vesentlige endringer og Per Olaf Lundteigen, Ivar Odnes og Geir Pollestad saker av prinsipiell betydning, jf. foretaksloven § 30, om at sjukehusstruktur og endring av vesentlege opp- blir avgjort av Stortinget. gåver ved sjukehus skal avgjerast av Stortinget i ein nasjonal helse- og sjukehusplan – blir lagt ved proto- kollen.

Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 20. mai 2014

Kari Kjønaas Kjos leiar ordførar Innst. 199 S – 2013–2014 13

Vedlegg

Brev fra Helse- og omsorgsdepartementet v/statsråden til helse- og omsorgskomiteen, datert 5. mai 2014

Dokument 8:25 S (2013-2014) Representantfor- etter er det helsemyndighetene som skal nedfelle slag om at sykehusstruktur og endring av vesent- disse prinsippene i faglige kriterier og kvalitetskrav lige oppgaver ved sykehus skal avgjøres av Stor- som kan stilles til virksomhetene for framtiden. Hel- tinget i en nasjonal helse- og sykehusplan – fra seforetakene vil også framover ha ansvar for å plan- stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf legge og gjennomføre det utviklings- og omstillings- Lundteigen, Ivar Odnes og Geir Pollestad arbeidet som er nødvendig for å imøtekomme de Jeg viser til brev fra helse- og omsorgskomiteen nasjonale prinsippene og faglige kriteriene som blir av 18. mars 2014, vedlagt Dokument 8:25 S (2013– satt. 2014). Jeg ønsker ikke med Nasjonal helse- og sykehus- Stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Per Olaf plan å legge opp til at Stortinget skal ta beslutninger Lundteigen, Ivar Odnes og Geir Pollestad fremmer i knyttet til det konkrete føde- og akuttilbudet eller representantforslaget følgende forslag: øvrige endringer ved de ulike sykehusene. Stortinget må ikke ta over det ansvaret som ligger hos styret og 1. Stortinget ber regjeringa sørgje for at vesentlege ledelsen for helseforetakene for å levere gode og endringar i sjukehusstruktur og sjukehusoppgå- trygge helsetjenester til befolkningen i sitt område. ver – spesielt endringar i eksisterenda føde- og Det er styrene og administrasjonenes sitt ansvar å akuttberedskap – blir avgjort av Stortinget i en gjøre nødvendige endringer, utvikling og tilpasninger nasjonal helse- og sjukehusplan. i driften for å sikre at sykehusene tilbyr de helsetje- 2. Stortinget ber regjeringa sørgje for at store sjuke- nestene befolkningen til enhver tid trenger, at de hol- husinvesteringar blir avgjort av Stortinget i der god kvalitet og tilbys i rett tid. Jeg ønsker at Stor- nasjonal helse- og sjukehusplan. tinget skal involveres sterkere i å ta overordnede beslutninger, men tjenesten må ha mulighet for å I regjeringens politisk plattform blir det slått fast gjennomføre slikt utviklingsarbeid som er riktig og at Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og nødvendig utfra lokale behov og forutsetninger, sykehusplan for Stortinget for å skape åpenhet og for- innenfor disse overordnede rammene. Det er Regje- utsigbarhet i sektoren. ringens ansvar å sikre at helseforetakenes beslutnin- Regjeringens helse- og sykehusplan skal infor- ger er innenfor Stortingets rammer. Helseforetakslo- mere Stortinget om status og utfordringer i spesialist- vens § 30 slår fast at en rekke saker skal behandles i helsetjenesten og gjøre det mulig for Stortinget å ta foretaksmøte. I tillegg kan jeg velge å benytte de viktigste beslutningene om hvordan spesialisthel- bestemmelsen i saker dersom helseforetakene fatter setjenesten skal utvikles. Planen skal skissere prin- beslutninger som er klart i mot Regjeringens politikk sipper for utvikling og organisering av sykehus og og Stortingets flertall. Loven har imidlertid som øvrige spesialisthelsetjenester. Den skal utarbeides grunnleggende føring at sakene bør være av vesentlig med utgangspunkt i pasientenes behov, bygge på betydning, ha prinsipielle sider eller ha vesentlige oppdatert kunnskap og på de strategier og planer som samfunnsmessige virkninger. Jeg opplever at mange er utviklet i helseforetaksstrukturen. saker ønskes behandlet sentralt som ikke er av en slik Helse- og sykehusplanen skal beskrive dagens vesentlig art, men hvor enkelte aktører noe ensidig ulike typer sykehus med vekt på pasient-opplevd fremmer sine syn og ikke ser hen til sykehusets sam- kvalitet og behandlingskvalitet, kapasitet, effektivi- lede ansvar for tilbudet til hele befolkningen. Det er tet, ansvars- og oppgavedeling, samhandling med jeg som helseminister som er tillagt ansvaret for å kommunenes helse- og omsorgstjeneste og lokalsam- definere hva som er vesentlig eller prinsipielt, ut over funnets behov for trygghet og beredskap. Planen skal de avklaringene som følger av loven selv. drøfte dagens situasjon utfra målet om sammenheng- Jeg ønsker at Nasjonal helse- og sykehusplan vir- ende tjenester og gode pasientforløp. kelig skal skissere en framtidig spesialisthelsetje- Jeg viser til at jeg på spørsmål i ordinær spørreti- neste på pasientenes premisser. Planen vil inneholde me 26. mars 2014 svarte på tilsvarende spørsmål fra drøftinger av hva vi mener med pasientenes helsetje- både representanten Toppe og representanten Lund- neste, hvordan vi sikrer mer lik kvalitet i alle deler av teigen. Regjeringen ønsker med Nasjonal helse- og landet, hvordan sykehusene i framtiden må fungere sykehusplan å skissere nasjonale prinsipper og ram- mer i nettverk og med bedre kompetansedeling, mer for ulike typer sykehus og sykehusstruktur. Der- hvordan vi skal planlegge for framtidens behov, og 14 Innst. 199 S – 2013–2014 derigjennom gi Stortinget mulighet til å trekke opp de utformes for framtiden. Regjeringen ønsker å sette overordnede prinsippene for framtidens spesialist- pasienten i sentrum. Da kan vi ikke si nei til endring. helsetjeneste i Norge. Jeg vil imidlertid ikke binde Det betyr ikke at vi skal endre alt. Men vi greier ikke meg til noen spesielle forslag eller løsninger nå. å gripe nye muligheter hvis vi tviholder på gamle løs- Arbeidet med planen har nylig startet opp, og vi skal ninger. ha en åpen planprosess med dialog med alle landets En del av utviklingsplanarbeidet som pågår vil helseforetak, brukere og pasienter, ledere og ansatte i ende opp i beslutninger om nye store byggeprosjek- sektoren. Jeg er trygg på at mange gode innspill til ter. Disse prosjektene vil bli forelagt Stortinget gjen- hva planen bør inneholde vil komme underveis. nom Regjeringens årlige forslag til statsbudsjett. Jeg Representantene ønsker klare retningslinjer for har til hensikt å gi Stortinget en oversikt over plan- hva slags oppgaver ulike sykehus skal ha. Jeg vil i prosesser og regionenes planlagte investeringer gjen- den forbindelse vise til mitt innlegg i Dagens nom Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg har imid- Næringsliv 18. mars (vedlagt). En stor del av syke- lertid ikke til hensikt å flytte beslutningskompetan- husstrukturen vår ble til for nærmere 100 år siden. sen fra helseforetakene til Stortinget. Investeringer Både de medisinske behovene, befolkningssammen- og vedlikehold er en del av helseforetakenes driftsan- setningen, veier og transport, prehospitale tjenester, svar og hvis denne delen av ansvaret overføres til medisinske mulighetene, arbeidsformer og samfun- Stortinget for beslutning så påtar Stortinget seg også net generelt har endret seg mer enn noen kunne for- en del av driftsansvaret og overtar med det ansvaret utse. Dette må få betydning for hvordan tilbudet bør for både kvalitet og økonomi i helseforetakene. www.stortinget.no 07 Media – 07.no