Prop. 130 L (2018–2019) Proposisjon Til Stortinget (Forslag Til Lovvedtak)

Bestilling av publikasjoner Prop. 130 L (2018

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 06/2019 –2019)

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 M 3 ED 0 Prop. 130 L IA – 2041 (2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Lov om tros- Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 2 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Prop. 130 L (2018–2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 2 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Innhold

1 Innhold...... 9 3.2 Tros- og livssynssamfunnenes 1.1 Tro og livssyn i dag ...... 9 virksomhet ...... 28 1.1.1 Religion og tro – fremdeles viktig 9 3.2.1 Mer om virksomheten i Den 1.1.2 Tros- og livssynssamfunnene er norske kirke ...... 28 en samfunnsskapende kraft ...... 10 3.2.2 Mer om virksomheten i tros- og 1.1.3 Et livssynsåpent samfunn er et livssynssamfunn utenom Den bedre samfunn ...... 11 norske kirke ...... 30 1.2 Om lovproposisjonen ...... 11 3.2.3 Tros- og livssynssamfunnene som 1.3 En helhetlig tros- og livssyns- en del av det frivillige arbeidet ..... 32 politikk ...... 11 3.3 Befolkningens deltakelse i tros- 1.4 Oversikt over lovforslaget og livssynsmøter ...... 33 (oppsummering av proposisjons- 3.4 Tros- og livssynssamfunnenes delen) ...... 12 økonomi ...... 33 3.4.1 Inntektsbildet ...... 33 Del I Meldingsdel ...... 15 3.4.2 De særskilte tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn 2 Stat og religion – sentrale utenom Den norske kirke ...... 34 utviklingstrekk ...... 17 3.4.3 Andre offentlige tilskudds- og 2.1 Innledning ...... 17 støtteordninger ...... 35 2.2 Frem til 1814 ...... 17 2.2.1 Lovgivning ...... 17 4 Tros- og livssynspolitikk og 2.2.2 Kirkens gods ...... 17 lovverk i de nordiske landene 37 2.3 Grunnloven av 1814 og den videre 4.1 Innledning ...... 37 utviklingen ...... 18 4.2 Sverige ...... 37 2.3.1 Lovgivning etter 1814 ...... 18 4.3 Finland ...... 38 2.3.2 Kirkelig gods og skattefritak for 4.4 Danmark ...... 39 andre tros- og livssynssamfunn .... 21 4.5 Island ...... 39 2.4 Reformer etter 1945 ...... 22 2.4.1 Den norske kirke: lovregulert 5 Rettslig rammeverk...... 41 utvikling av selvstyre ...... 22 5.1 Utgangspunkt ...... 41 2.4.2 Andre tros- og livssynssamfunn: 5.2 Religionsfrihet som grunn- lovregulert understøttelse ...... 22 leggende menneskerett ...... 41 2.5 Et nytt årtusen: prosess for 5.2.1 Tros- og livssynsfrihet å skille stat og kirke ...... 22 i konvensjonene ...... 41 2.5.1 Kirkelig og offentlig utrednings- 5.2.2 Forholdet til andre nærliggende arbeid ...... 22 rettigheter ...... 43 2.5.2 Kirkeforlik, stortingsmelding og 5.2.3 Statens plikt til å sikre borgernes grunnlovsendringer ...... 23 rettigheter ...... 44 2.5.3 NOU 2013: 1 Det livssynsåpne 5.2.4 Økonomiske støtteordninger ...... 45 samfunn ...... 23 5.3 Tros- og livssynsfrihet og 2.5.4 Den norske kirke som eget retts- konkurrerende rettigheter ...... 45 subjekt ...... 24 5.3.1 Forbud mot diskriminering ...... 45 2.6 Oversikt over gjeldende 5.3.2 Kvinners rettigheter ...... 46 lovgivning ...... 24 5.3.3 Barns rettigheter ...... 47 2.6.1 Innledning ...... 24 5.4 Når kan tros- og livssyns- 2.6.2 Trossamfunnsloven og lov om samfunnenes religionsutøvelse tilskott til livssynssamfunn ...... 24 begrenses? ...... 48 2.6.3 Kirkeloven ...... 25 5.4.1 Utgangspunkt ...... 48 5.4.2 Inngrepshjemmelen i EMK 3 Tros- og livssynslandskapet artikkel 9 ...... 49 i Norge ...... 26 5.4.3 Rettighetsavveininger ...... 50 3.1 Tros- og livssynssamfunnene i tall 26 5.4.4 Statens skjønnsmargin ...... 50 5.5 Nærmere om Grunnloven § 16 ..... 51 7.3.4 Muslimske dialoginitiativ ...... 69 5.5.1 Overordnet ...... 51 7.3.5 Den norske kirke ...... 70 5.5.2 Særlig understøttelse og 7.3.6 Lokale dialogfora ...... 70 lovregulering av Den norske 7.3.7 Hva har dialogen bidratt til? ...... 70 kirke som folkekirke ...... 51 7.3.8 Departementets vurderinger ...... 72 5.5.3 Understøttelse av alle tros- og 7.4 Aktuelle tros- og livssynspolitiske livssynssamfunn på lik linje ...... 52 tema og problemstillinger ...... 74 5.6 Individuell tros- og livssyns- 7.4.1 Innledning ...... 74 utøvelse og statens ansvar ...... 53 7.4.2 Religion og praksis ...... 74 5.6.1 Utgangspunkt ...... 53 7.4.3 Bruk av plagg og symboler ...... 75 5.6.2 Vern mot diskriminering og 7.4.4 Likestilling og ikke-diskriminering trakassering ...... 54 i tros- og livssynssamfunnene ...... 76 5.6.3 Ivaretakelse av individets tros- og 7.4.5 Barns rettigheter i tros- og livs- livssynsfrihet ...... 55 synssamfunnene ...... 77 7.4.6 Negativ sosial kontroll, tvangs- 6 Statens tros- og livssyns- ekteskap og kjønnslemlestelse .... 79 politikk – grunnleggende 7.4.7 Utenomrettslige religiøse vigsler .. 80 prinsipper og virkemidler...... 57 7.4.8 Radikalisering og voldelig 6.1 En aktivt støttende tros- og ekstremisme ...... 82 livssynspolitikk ...... 57 7.4.9 Antisemittisme ...... 82 6.1.1 Grunnloven § 16 ...... 57 7.4.10 Rasisme og etnisk og religiøs 6.1.2 Aktivt støttende ...... 57 diskriminering ...... 82 6.1.3 Departementets vurderinger ...... 58 7.4.11 Religiøse ledere – roller og 6.2 Ytterligere begrunnelser for funksjoner ...... 84 støtten til tros- og livssynssamfunn 58 7.4.12 Gravferdsforvaltning ...... 85 6.2.1 Samfunnsbygging og kulturell 7.4.13 Seremonirom ...... 85 infrastruktur ...... 58 6.2.2 Tillit ...... 59 8 Tros- og livssynspolitiske 6.2.3 Bidrag til en offentlig samtale ...... 59 problemstillinger i skolen ...... 88 6.2.4 Åpenhet og innsyn ...... 60 8.1 Innledning ...... 88 6.3 Ordninger og forvaltning ...... 60 8.2 Utviklingen av norsk skole: Fra 6.3.1 Sektorprinsippet ...... 60 katedralskole til fellesskole ...... 88 6.3.2 Departementets ansvarsområde ... 60 8.3 Problemstillinger ...... 88 6.3.3 Tros- og livssynspolitikk og andre 8.3.1 Innledning ...... 88 politikkfelt ...... 61 8.3.2 Plagg og symboler ...... 88 6.4 Virkemidler ...... 62 8.3.3 Tilgang på rom for religiøs 6.4.1 Juridiske virkemidler ...... 62 aktivitet i skolens tid ...... 89 6.4.2 Økonomiske virkemidler ...... 63 8.3.4 Rett til fri ved religiøse hellig- 6.4.3 Tilsyn, veiledning og kursing mv. 64 dager ...... 90 8.3.5 Kjønnsdelt undervisning ...... 90 7 Tro og livssyn i det offentlige 8.3.6 Særlig om gudstjenester i skole- rom...... 65 tiden ...... 90 7.1 Innledning ...... 65 8.3.7 Undervisning om tro og livssyn 7.2 Tro og livssyn i samtale og debatt 65 i skolen ...... 92 7.2.1 Innledning ...... 65 8.3.8 Lærerutdanningen – kunnskap 7.2.2 Ytringsfriheten og religions- om religion og forebygging av friheten ...... 66 gruppefiendtlighet ...... 94 7.2.3 Ytringsfrihet og religionskritikk ... 66 8.3.9 Retten til å velge annerledes – 7.2.4 Ytringsfrihetens begrensninger – friskoler ...... 95 hatefulle ytringer ...... 67 8.4 Departementets vurderinger ...... 97 7.3 Tros- og livssynsdialog ...... 68 7.3.1 Innledning ...... 68 9 Tros- og livssynspolitiske 7.3.2 Samarbeidsrådet for tros- og problemstillinger i arbeidslivet 98 livssynssamfunn ...... 69 9.1 Innledning ...... 98 7.3.3 Norges Kristne Råd ...... 69 9.2 Tros- og livssynsfrihet og tilgang 12 Lovgivningens formål og til arbeid ...... 98 virkeområde ...... 128 9.2.1 Innledning ...... 98 12.1 Gjeldende rett og Stålsett- 9.2.2 Ansettelse ...... 98 utvalgets forslag ...... 128 9.2.3 Særskilt om ansettelser i tros- 12.2 Forslag i høringsnotatet ...... 129 samfunn og i organisasjoner eller 12.3 Høringsinstansenes syn ...... 131 virksomheter med religiøst formål 99 12.4 Departementets vurderinger ...... 133 9.3 Tilpasninger for tro og livssyn på arbeidsplassen ...... 100 13 Medlemskap, tilhørighet og 9.3.1 Generelt om tilpasninger ...... 100 barns medbestemmelse 9.3.2 Plagg og symboler ...... 101 i tros- og livssynsspørsmål ...... 134 9.3.3 Rett til fri og tilpasninger av 13.1 Gjeldende rett ...... 134 arbeidstid ...... 102 13.1.1 Medlemskap og tilhørighet ...... 134 9.3.4 Tilpasninger på grunnlag av 13.1.2 Barns selvbestemmelse og samvittighetsfriheten ...... 103 medbestemmelse i tros- og livs- 9.3.5 Diskriminering og trakassering ... 104 synsspørsmål ...... 135 9.4 Departementets vurderinger ...... 104 13.2 Stålsett-utvalgets forslag ...... 135 13.3 Forslag i høringsnotatet ...... 135 10 Tros og livssynsutøvelse 13.3.1 Medlemskap og tilhørighet ...... 135 i offentlige institusjoner og 13.3.2 Barns selvbestemmelse og i helse- og omsorgstjenestene... 106 medbestemmelse i tros- og livs- 10.1 Innledning ...... 106 synsspørsmål ...... 136 10.2 NOU 2013: 1 Det livssynsåpne 13.4 Høringsinstansenes syn ...... 137 samfunn ...... 106 13.4.1 Medlemskap og tilhørighet ...... 137 10.3 Forsvaret ...... 106 13.4.2 Barns selvbestemmelse og 10.3.1 Gjeldende ordninger ...... 106 medbestemmelse i tros- og livs- 10.3.2 Forsvarets tros- og livssynskorps .. 107 synsspørsmål ...... 139 10.3.3 Tros- og livssynsutøvelse 13.5 Departementets vurderinger ...... 140 i Forsvaret ...... 107 13.5.1 Om lovregulering av 10.3.4 Bruk av religiøse plagg ...... 109 medlemskap og tilhørighet ...... 140 10.4 Kriminalomsorgen ...... 109 13.5.2 Barns selvbestemmelse og 10.4.1 Gjeldende ordninger ...... 109 medbestemmelse i tros- og livs- 10.4.2 Fengselsprester og andre synsspørsmål og spørsmål om representanter for tros- og samtykkeregel fra fylte 12 år ...... 141 livssynssamfunn ...... 110 10.4.3 Særlige utfordringer ...... 111 14 Registrering og antallskrav ...... 143 10.5 Helse- og omsorgstjenestene ...... 111 14.1 Gjeldende ordninger og Stålsett- 10.5.1 Gjeldende ordninger ...... 111 utvalgets forslag ...... 143 10.5.2 Helse- og omsorgstjenestene 14.2 Forslag i høringsnotatet ...... 144 i kommunene ...... 111 14.3 Høringsinstansenes syn ...... 144 10.5.3 Tilrettelegging av tro- og livssyn 14.4 Departementets vurderinger ...... 150 ved sykehusene/i spesialisthelsetjenesten ...... 113 15 Tilskuddsordning for Den 10.6 Departementets vurderinger ...... 115 norske kirke ...... 152 15.1 Innledning ...... 152 Del II Proposisjonsdel ...... 117 15.2 Gjeldende ordninger ...... 152 15.3 Forslag i høringsnotatet – to 11 Høring høsten 2017 ...... 119 alternative finansieringsordninger 11.1 Bakgrunn for lovforslaget ...... 119 for Den norske kirke ...... 154 11.2 Høringsinstanser ...... 119 15.3.1 Innledning ...... 154 11.3 Gjennomføring av høringen ...... 120 15.3.2 Tidligere forslag om endringer 11.4 De sentrale forslagene i hørings- i oppgavefordelingen ...... 154 notatet ...... 121 15.3.3 Departementets drøftinger og 11.5 Hovedsynspunkter fra høringen ... 122 forslag i høringsnotatet ...... 155 11.6 Departementets vurderinger ...... 125 15.4 Høringsinstansenes syn ...... 157 15.5 Departementets vurderinger ...... 159 18.2.3 Forvaltningsordning ...... 195 18.3 Høringsinstansenes syn på 16 Tilskuddsordning for tros- og forslagene om forvaltning ...... 196 livssynssamfunn ...... 161 18.4 Departementets vurderinger ...... 198 16.1 Oversikt ...... 161 16.2 Én statlig finansiert tilskudds- 19 Vigselsmyndighet ...... 200 ordning ...... 161 19.1 Gjeldende vigselsordninger og 16.2.1 Gjeldende ordning og Stålsett- Stålsett-utvalgets forslag ...... 200 utvalgets forslag ...... 161 19.2 Forslag i høringsnotatet ...... 202 16.2.2 Forslag i høringsnotatet ...... 162 19.3 Høringsinstansenes syn ...... 203 16.2.3 Høringsinstansenes syn ...... 163 19.4 Departementets vurderinger ...... 204 16.2.4 Departementets vurderinger ...... 165 16.3 Fastsetting og regulering av 20 Rammelovgivning for Den tilskudd ...... 165 norske kirke...... 206 16.3.1 Gjeldende ordninger ...... 165 20.1 Innledning ...... 206 16.3.2 Forslag i høringsnotatet ...... 166 20.2 Tidligere forslag om ramme- 16.3.3 Høringsinstansenes syn ...... 167 lovgivning for Den norske kirke .. 207 16.3.4 Departementets vurderinger ...... 175 20.3 Gjeldende rett og høringsnotatets forslag til lovregulering av Den 17 Grunnlag for å nekte tilskudd .. 181 norske kirke ...... 208 17.1 Gjeldende ordning og Stålsett- 20.3.1 Formålsbestemmelse, lære- og utvalgets forslag ...... 181 liturgimyndighet ...... 208 17.2 Stortingets anmodningsvedtak 20.3.2 Rettslig handleevne ...... 209 vedrørende krav til trossamfunn 20.3.3 Kirkemøtets myndighet ...... 209 som mottar tilskudd m.m...... 183 20.3.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg 210 17.2.1 Anmodningsvedtak nr. 442, 20.3.5 Prestenes og biskopenes tjeneste 210 12. januar 2016 ...... 183 20.3.6 Kirkebygg ...... 210 17.2.2 Anmodningsvedtak nr. 929, 20.3.7 Offentligrettslig lovgivning ...... 211 16. juni 2016 ...... 184 20.3.8 Rett til permisjon fra arbeid for 17.2.3 Anmodningsvedtak nr. 791 og 793, å oppfylle møteplikt ...... 211 29. mai 2018 ...... 184 20.3.9 Andre lovspørsmål – medlems- 17.3 Forslag i høringsnotatet ...... 184 kontingent, regnskapsføring og 17.3.1 Innledning ...... 184 konkursbehandling ...... 212 17.3.2 Lovbrudd som grunnlag for 20.4 Høringsinstansenes syn på å nekte tilskudd ...... 185 forslagene til lovregulering av 17.3.3 Verdimessige vilkår ...... 186 Den norske kirke ...... 212 17.3.4 Særlig om utenlandsfinansiering 20.4.1 Formålsbestemmelse, lære- og av trossamfunn ...... 186 liturgimyndighet ...... 212 17.3.5 Krav om erklæring som vilkår for 20.4.2 Rettslig handleevne ...... 214 tilskudd ...... 187 20.4.3 Kirkemøtets myndighet ...... 215 17.3.6 Særlige hjemler for straff ...... 187 20.4.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg 219 17.4 Høringsinstansenes syn på 20.4.5 Prestenes og biskopenes tjeneste 220 forslagene om vilkår for å nekte 20.4.6 Kirkebygg ...... 220 tilskudd ...... 187 20.4.7 Offentligrettslig lovgivning ...... 225 17.5 Departementets vurderinger ...... 191 20.4.8 Rett til permisjon fra arbeid for å oppfylle møteplikt ...... 226 18 Forvaltning og rapportering ...... 194 20.4.9 Andre lovspørsmål – om 18.1 Gjeldende rett ...... 194 medlemskontingent, regnskaps- 18.1.1 Bruk av tilskudd ...... 194 føring og konkursbehandling ...... 226 18.1.2 Rapporteringskrav ...... 194 20.5 Departementets vurderinger ...... 227 18.1.3 Gjeldende forvaltningsordning og 20.5.1 Formålsbestemmelse, lære- og Stålsett-utvalgets forslag ...... 194 liturgimyndighet ...... 227 18.2 Forslag i høringsnotatet ...... 195 20.5.2 Rettslig handleevne ...... 227 18.2.1 Bruk av midler ...... 195 20.5.3 Kirkemøtets myndighet ...... 228 18.2.2 Rapporteringskrav ...... 195 20.5.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg 229 20.5.5 Prestenes og biskopenes tjeneste 229 22.5 Høringsinstansenes syn ...... 243 20.5.6 Kirkebygg ...... 229 22.5.1 Kirkelig ansvar for gravplassdrift 20.5.7 Offentligrettslig lovgivning ...... 231 og -forvaltning videreføres ...... 243 20.5.8 Rett til permisjon fra arbeid for 22.5.2 Bispedømmets ansvar overføres å oppfylle møteplikt ...... 232 til fylkesmannen ...... 245 20.5.9 Andre lovspørsmål – medlems- 22.5.3 Ny regel om overføring av grav- kontingent, regnskapsføring og plassansvaret til kommunen ...... 245 konkursbehandling ...... 232 22.6 Departementets vurderinger ...... 246 22.6.1 Forvaltningsansvar for grav- 21 Andre lovspørsmål...... 234 plassene ...... 246 21.1 Navnebruk og enerett til navn ...... 234 22.6.2 Lovregulerte ordninger for 21.2 Tilskudd til religionsopplæring .... 234 brukerbetaling ved gravferd ...... 248 21.3 Arkivering og avlevering ...... 234 22.6.3 Overføring av oppgaver som i dag 21.4 Rett til fri ved religiøse høytider ... 235 ligger til bispedømmerådet ...... 249 21.5 Krav om medlemskap i tros- og 22.6.4 Andre forslag ...... 249 livssynssamfunn for tilsatte og ombud ...... 236 23 Økonomiske og administrative 21.6 Politiattest ...... 237 konsekvenser ...... 250 21.7 Prest og forstander ...... 238 23.1 Endringer omtalt i meldingsdelen 250 21.8 Særlig om taushetsplikt ...... 238 23.2 Tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn utenom Den 22 Gravplassene – forvaltnings- norske kirke ...... 250 ansvaret mv...... 240 23.2.1 Økonomiske konsekvenser ...... 250 22.1 Forvaltningsansvaret for grav- 23.2.2 Administrative konsekvenser ...... 251 plassene ...... 240 23.3 Den norske kirke ...... 252 22.2 Tidligere endringsforslag om 23.3.1 Økonomiske konsekvenser ...... 252 lovregulert brukerbetaling ...... 241 23.3.2 Administrative konsekvenser ...... 252 22.2.1 Innledning ...... 241 23.4 Økt innsats for bevaring av 22.2.2 Fjerning av kremasjonsavgiften .... 241 kulturhistorisk viktige kirkebygg 252 22.2.3 20 års fri grav for alle ...... 242 23.5 Gravplassforvaltningen ...... 252 22.2.4 Rett til fri grav utenfor bostedskommunen ...... 242 24 Merknader til de enkelte 22.3 Andre endringsforslag ...... 242 bestemmelsene i lovforslaget .. 253 22.3.1 Fylkesmannen som regional gravplassmyndighet ...... 242 Forslag til lov om tros- og livssyns- 22.3.2 Lovhjemmel for statistikk- samfunn (trossamfunnsloven) ...... 270 opplysninger ...... 243 22.3.3 Trossamfunn og egne grav- Litteraturliste ...... 275 plasser ...... 243 22.4 Forslag i høringsnotatet ...... 243 8 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Prop. 130 L (2018–2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tilråding fra Barne- og familiedepartementet 21. juni 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

1 Innhold

funn hvor religion og livssyn begrenses, vil bli 1.1 Tro og livssyn i dag mindre inkluderende og mangfoldig. Det er derfor viktig å sikre en helhetlig og aktivt støttende 1.1.1 Religion og tro – fremdeles viktig tros- og livssynspolitikk som anerkjenner men- Religion og tro gir mennesker mening i tilværel- neskers tro og livssyn i et livssynsåpent samfunn. sen og et fundament og en ramme rundt livet og Beregninger viser at de fire største verdens- setter preg på samfunnet. Mennesker er menings- religionene, kristendom, islam, buddhisme og søkende vesener. Moderniteten har ikke margina- hinduisme, samler stadig flere tilhengere, både i lisert religion, til tross for at mange har trodd at antall og andel av verdens befolkning. Selv om religiøse forestillinger ville fortrenges til fordel for Europa skiller seg litt ut fra verden for øvrig når sekulære virkelighetsforståelser og ideologier. det gjelder sekulariseringsprosesser, ser vi at reli- Vitenskapen har ikke gjort troen overflødig. Rett gion og tro fortsetter å spille en viktig rolle i men- og slett fordi religion og tro gir mennesker neskers liv og i samfunnet også her. mening i tilværelsen. Hvert år er det om lag 5,4 mill. deltakere på en Norge har i de siste tiårene beveget seg fra å gudstjeneste i Den norske kirke. I tillegg er det være et relativt ensartet samfunn til å bli langt mer hundretusener som går på gudstjenester og møter mangfoldig og mer sekulært. Det religiøse livet i andre kirker og trossamfunn. Hver uke trekker preges i dag av en sterk kristen kulturarv på den tusenvis av muslimer til moskeene, buddhister og ene siden, og et større tros- og livssynsmessig hinduer til templene og jøder til synagogen. Til mangfold og sekularisering på den andre siden. I sammenligning er det vel 200 000 som går på en lys av denne utviklingen har det vært tatt til orde Vålerenga-kamp i løpet av sesongen, nærmere for å privatisere og begrense religiøs praksis og 150 000 som ser en forestilling på Oslo Nye Teater religiøse uttrykk i det offentlige rom. Men et sam- og 170 000 som besøker Munchmuseet per år. 10 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«Christianity has functioned for the normative 1.1.2 Tros- og livssynssamfunnene er en self-understanding of modernity as more than a samfunnsskapende kraft mere precursor or a catalyst. Egalitarian uni- Mange har i dag en forestilling om at religion og versalism, from which sprang the ideas of free- tro først og fremst spiller en destruktiv rolle i sam- dom and social solidarity, of an autonomous funnet. Det er dessverre ikke vanskelig å finne conduct of life and emancipation, of the indivi- eksempler som kan underbygge denne tanken. dual morality of conscience, human rights, and Men dette er bare en del av bildet. Religion og tro democracy, is the direct heir to the Judaic ethic har utvilsomt også en stor, samfunnsskapende of justice and the Christian ethic of love. This kraft. Først og fremst fordi de skaper fellesskap, legacy, substantially unchanged, has been the og virker som et «samfunnslim». object of continual critical appropriation and For det første bygger tros- og livssynssamfun- reinterpretation. To this day, there is no alter- nene fellesskap som kultur- og verdibærere. Stål- native to it. And in the light of the current chal- sett-utvalget var opptatt av at tros- og livssynssam- lenges of a postnational constellation, we conti- funn gir «identitet og tilhørighet og representerer nue to draw on the substance of this heritage. en arena for å drøfte spørsmål om tro, tvil og Everything else is just idle postmodern talk.»2 etikk. Tros- og livssynssamfunnene forvalter dessuten ritualer i viktige faser av livet.» Utvalget For det andre bygger tros- og livssynssamfunnene mente videre at «dette er sentrale verdier for å naturlige fellesskap og velferdssamfunn neden- skape fellesskap og tilhørighet, og som begrunner fra. Det norske velferdssamfunnet hadde sett helt en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk. annerledes ut uten tros- og livssynssamfunnenes Dette har positiv betydning for samfunnet utover samfunnsbyggende arbeid. Trossamfunn og reli- den enkelte borgers aktive deltakelse i disse fel- giøse organisasjoner var de første og helt sentrale lesskapene.»1 drivkreftene bak utviklingen av skolesystemet, Samfunnsfellesskapet er avhengig av noen ver- helsevesenet og omsorgstjenestene for sårbare dier og tradisjoner som binder samfunnet barn, fattige, rusavhengige, utstøtte, psykisk syke sammen og skaper tilhørighet. Tros- og livssyns- og eldre. Fortsatt gjør ulike tros- og livssynssam- samfunn er «vedlikeholdere» av slike fellesver- funn en uvurderlig sosial innsats for å bøte på dier. Selv om ulike religioner og livssyn kan ha ensomhet, utenforskap, omsorgssvikt og sosial ulike syn på de store spørsmålene i livet, finnes nød. Det diakonale arbeidet som drives av religi- det også felles verdier. Dette er det som filosofen øse organisasjoner over hele landet, gir tusenvis John Rawls kaller «overlappende konsensus». av mennesker håp og verdighet. I en tid med Representanter for ulike livssyn kan bli enige om økende fokus på ensomhet som samfunnspro- felles samhandlingsprinsipper. Et eksempel på blem, er tros- og livssynssamfunnene viktige sam- dette er menneskerettighetene. Menneskerettig- arbeidspartnere. Norge vil bli et fattigere samfunn hetene kan begrunnes ut i fra ulike tros- eller livs- uten tros- og livssynssamfunnene som samar- synsmessige tradisjoner, men likevel fungere som beidspartnere i arbeidet med å skape et godt sam- fundamentale samhandlingsprinsipper globalt og funn for alle. lokalt. Tros- og livssynssamfunn betraktes ofte som Et fritt samfunn med menneskerettigheter, en brems for integrering, men forskning viser at demokrati og rettssikkerhet oppstår og opprett- tros- og livssynssamfunnene i mange sammenhen- holdes ikke av seg selv. I vår del av verden har den ger spiller en svært viktig rolle for å oppnå inte- kristne og humanistiske arven og tradisjonen gitt grering.3 De kan fungere integrerende som en avgjørende bidrag til å forme og opprettholde et overgang og brobygger mellom hjemland og vert- slikt samfunn. Den tyske filosofen Jürgen Haber- sland. Tros- og livssynssamfunnene er ofte viktige mas er blant dem som har argumentert for at møteplasser for minoritetsgrupper som ankom- arven fra de jødisk-kristne tradisjonene er en helt mer nye land, både med tanke på sosial kontakt, sentral del av grunnlaget for viktige verdier i det språklig og kulturell oversettelse og informasjon. moderne samfunn, som for eksempel demokrati Et eksempel på dette er Den katolske kirke, som og menneskerettigheter, også i et mer sekulært har et utstrakt arbeid for å hjelpe innvandrere i og flerreligiøst samfunn: møte med det norske samfunnet.

2 Habermas 2006: s. 150–51 1 NOU 2013: 1 s. 109 3 Loga 2012 2018–2019 Prop. 130 L 11 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

For det tredje kan tros- og livssynssamfunnene – Anerkjenne troens betydning i menneskers liv bygge fellesskap ved å motvirke polarisering og og sikre retten til religionsutfoldelse, også i det konflikt. Dagens samfunn preges av økende pola- offentlige rom. risering. Ofte pekes det på religion og tro som kil- – Aktivt understøtte tros- og livssynssamfun- der til konflikt og polarisering. Men religion og nene. tro kan også inngå som en del av løsningen. Inter- – Anerkjenne den religiøse kulturarvens betyd- nasjonalt er det i økende grad anerkjent at kunn- ning som fundament for demokrati og mennes- skap om religion og samarbeid med religiøse kerettigheter i vårt samfunn. ledere er viktige nøkler i fred- og konfliktløsnings- – Invitere tros- og livssynssamfunnene til å være arbeid. Det har tros- og livssynsdialogen også vist med å bygge samfunn, gjennom å løse sosiale at er tilfelle her i Norge. utfordringer, fremme integrering og dempe I Norge har det vært drevet et omfattende konflikter. arbeid med tros- og livssynsdialog over flere tiår. Det har gitt konkrete resultater. Ved å samle mennesker på tvers av tro, forstår man bedre hva 1.2 Om lovproposisjonen andre tenker, og spenninger dempes. Mange har pekt på at det har ført til mindre konflikt mellom Barne- og familiedepartementet foreslår i denne storsamfunnet og de muslimske minoritetene enn proposisjonen en ny lov om tros- og livssynssam- i andre land, f.eks. Danmark. Dersom man lykkes funn. Proposisjonen inneholder en samlet og gjen- i å engasjere tros- og livssynssamfunnene og reli- nomgående revisjon av lovgivningen om tros- og giøse ledere i dette arbeidet, kan tros- og livssyns- livssynssamfunn, herunder Den norske kirke. samfunnene bli svært viktige aktører for å bygge Lovforslaget innebærer at gjeldende kirkelov, fellesskap og dempe polarisering. trossamfunnslov og livssynssamfunnslov oppheves, og at nye bestemmelser inntas i en felles lov for alle tros- og livssynssamfunn. Det er lagt til 1.1.3 Et livssynsåpent samfunn er et bedre grunn at Stortinget fortsatt skal gi særskilt lovgiv- samfunn ning om Den norske kirke, jf. Grunnloven § 16 Stålsett-utvalget tok til orde for et livssynsåpent tredje punktum, og forslag til rammelovbestem- samfunn. I dette ligger det to sentrale intensjoner. melser om Den norske kirke er tatt inn i et eget For det første at samfunnet skal gi rom for tros- og kapittel i forslaget til ny, felles lov. livssynsutfoldelse. Myndighetene skal aktivt aner- Det sentrale siktemålet med lovreformen har kjenne at tro og livssyn er viktig i menneskers liv vært å forenkle og fornye lovgivningen på et sam- og verdsette tros- og livssynssamfunnenes sam- funnsområde som de senere årene har vært i rask funnsskapende kraft. Religion og tro skal ikke endring. Særlig har det vært behov for å vurdere usynliggjøres, men heller gis muligheter og vilkår endringer når det gjelder de lovregulerte til- til å bidra som kulturbærere, sosiale entreprenø- skuddsordningene for henholdsvis Den norske rer og samfunnsbyggere. For det andre betyr livs- kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. synsåpent at man anerkjenner at Norge er et fler- Lovproposisjonen inneholder en omfattende religiøst samfunn og at enhver borger har tros- og meldingsdel, som sikter mot å legge grunnlag for livssynsfrihet. Myndighetene skal føre en tros- og en bredere debatt om tros- og livssynspolitikken. livssynspolitikk som fører til at individer og grup- Meldingskapitlene er inntatt som del I i proposi- per behandles som likeverdige. sjonen. Meldingsdelen fungerer i noen grad også Et livssynsåpent samfunn er kort og godt et som et grunnlag for proposisjonsdelens konkrete bedre samfunn enn alternativet. Et livssynsåpent lovforslag. samfunn anerkjenner at mennesker har et behov for å søke mening i tilværelsen, og at dette er noe mennesker skal ha full frihet til å gjøre. (Et sam- 1.3 En helhetlig tros- og funn som usynliggjør det som gir mennesker livssynspolitikk mening i tilværelsen, tar ikke høyde for at folk er hele mennesker.) Et livssynsåpent samfunn legger Formålet med meldingsdelen er å gi en fremstil- til rette for at tros- og livssynssamfunnenes samling av statens tros- og livssynspolitikk, både gjen- funnsskapende kraft kan utløses. nom overordnete prinsipper for politikkfeltet og Et livssynsåpent samfunn må: gjennom drøftinger av aktuelle tema og problem- – Sikre religionsfrihet og likebehandle bor- stillinger på tros- og livssynsfeltet. gerne. 12 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Meldingsdelens første kapittel, kapittel 2, gjør Kapittel 9 handler om tro og livssyn i arbeids- rede for sentrale utviklingstrekk i forholdet mel- livet, muligheter for tilpasninger og ulike pro- lom stat og religion siden 1000-tallet og frem til i blemstillinger knyttet til tros- og livssynsfriheten dag. Fremstillingen har vekt på utviklingen av reli- og utøvelsen av den i arbeidslivet. gionsfrihet, lovgivning og økonomisk understøt- Kapittel 10 tar for seg tros- og livssynsfrihet i telse av tros- og livssynssamfunn. Kapitlet gjør offentlige institusjoner og i helse- og omsorgs- også rede for sentrale utredninger med relevans tjenestene. Kapitlet redegjør for utviklingstrekk for tros- og livssynspolitikken og gir en oversikt og rammene for tros- og livssynsutøvelse i slike over gjeldende lovgivning om tros- og livssyns- institusjoner eller tjenester. samfunn. Kapittel 3 presenterer det norske tros- og livssynslandskapet. Fremstillingen tar for seg med- 1.4 Oversikt over lovforslaget lemsstatistikk og utviklingstrekk, men gir også (oppsummering av mer generelle beskrivelser av tros- og livssyns- proposisjonsdelen) samfunnenes virksomhet og økonomi. Kapittel 4 gir en fremstilling av tros- og livs- Kapittel 11 orienterer om høringen som departe- synspolitikk og lovverk i de nordiske land. mentet gjennomførte høsten 2017. Hovedsyns- Kapittel 5 er en gjennomgang av det rettslige punkter fra høringen er referert, men ellers er rammeverket for tros- og livssynspolitikken. Det høringsinstansenes synspunkter på de enkelte gjøres særlig rede for tros- og livssynsfriheten lovforslagene omtalt i de aktuelle, påfølgende som en grunnleggende menneskerett, men også kapitlene. forholdet til andre rettigheter. Kapitlet beskriver Kapittel 12 gjør rede for forslaget om lovgiv- også Grunnloven § 16 som et rammeverk for sta- ningens formål og virkeområde. Det foreslås en tens tros- og livssynspolitikk og for lovgivning felles lov for alle tros- og livssynssamfunn. Sær- vedrørende Den norske kirke og andre tros- og skilte rammelovsbestemmelser om Den norske livssynssamfunn. kirke, jf. Grunnloven § 16, foreslås tatt inn i et Kapittel 6 gjør rede for grunnleggende prinsip- eget lovkapittel. I lovens § 1 foreslås en formålsbe- per i statens tros- og livssynspolitikk og politik- stemmelse som sier at «[f]ormålet med loven er å kens formål. Videre gis det en fremstilling av tros- understøtte tros- og livssynssamfunn». I lovforsla- og livssynspolitikken som et tverrsektorielt poli- gets kapittel om rammelov om Den norske kirke tikkområde og forholdet til andre politikkfelt. Til er det inntatt forslag til formålsbestemmelse for slutt gjøres det rede for virkemidler i politikken. dette. Kapittel 7 omhandler tro og livssyn i det Kapittel 13 gjør rede for forslaget om bestem- offentlige rom, herunder forholdet mellom melser vedrørende medlemskap i tros- og livs- ytringsfrihet og religionsfrihet, ytringsfrihet og synssamfunn. Det vil fortsatt bli stilt vilkår for religionskritikk, ytringsfrihetens begrensninger, medlemskap som skal inngå i grunnlaget for og den norske tros- og livssynsdialogen. Deretter registrering og kunne utløse rett til tilskudd. Sam- omtales utvalgte problemstillinger som gjør seg tidig vil samfunnene etter lovforslaget kunne fast- gjeldende i debatt og samtale om tro og livssyn, sette egne krav til medlemskap og framgangs- som for eksempel bruk av religiøse plagg og sym- måten ved innmelding. Forslag vedrørende barns boler, likestillingsutfordringer, barns rettigheter selvbestemmelse og medbestemmelse i tros- og m.m. Det gjøres også rede for ordninger på grav- livssynsspørsmål behandles særskilt. ferdsfeltet. Kapittel 14 omhandler forslag om at det etable- Kapitlene 8–10 går nærmere inn på ulike sam- res en felles tilskuddsordning for tros- og livssyns- funnsarenaer der ulike tros- og livssynspolitiske samfunn. Det foreslås at registrering skal være et problemstillinger gjør seg gjeldende: skole, vilkår for å kunne gis vigselsmyndighet og ha rett arbeidsliv og offentlige institusjoner og helse- og til tilskudd etter loven. Det foreslås et antallskrav omsorgstjenestene. på 50 medlemmer for å kunne bli registrert. Kapittel 8 gjør rede for utfordringer og pro- I kapittel 15 foreslås det i all hovedsak å vide- blemstillinger vedrørende tro og livssyn i skolen, reføre dagens tilskuddsordning for Den norske herunder ulike former for tilrettelegging, under- kirke. Det innebærer en fortsatt budsjettstyrt ord- visning om tro og livssyn, tro og livssyn i lærer- ning, som tilskuddet til de andre tros- og livssyns- utdanningen og gjeldende ordninger for friskoler samfunnene kan reguleres i forhold til. Det fore- og private skoler. slås også å videreføre det delte finansieringsansvaret mellom stat og kommune når det gjelder 2018–2019 Prop. 130 L 13 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Den norske kirke. Departementet mener verken statens plikter etter Kvinnediskrimineringskon- Grunnloven eller internasjonale menneskerettig- vensjonen og Barnekonvensjonen. hetskonvensjoner er til hinder for at den offentlige Kapittel 19 omhandler vigselsmyndighet. Det finansieringsordningen for Den norske kirke har foreslås i hovedsak å videreføre dagens ordning. en annen utforming enn den som foreslås for Det innebærer at representanter for registrerte andre tros- og livssynssamfunn. tros- og livssynssamfunn på nærmere angitte vil- I kapittel 16 redegjøres det nærmere for forsla- kår kan gis vigselsmyndighet. Det framsettes get om en lovbestemt tilskuddsordning for andre enkelte forslag om mindre justeringer i ekteskaps- tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. loven og noen bestemmelser i trossamfunnsloven Det legges til grunn at statens understøttelse «på som regulerer dette. lik linje» videreføres. Tilskuddsordningen inne- Kapittel 20 omhandler forslag til særskilte lov- bærer fortsatt at det enkelte tros- eller livssyns- bestemmelser om Den norske kirke. Det vises til samfunnet skal ha rett til et tilskudd som om lag Grunnloven § 16 som forutsetter at det gis slike svarer til det offentliges tilskudd til Den norske lovbestemmelser om «Kirkens ordning». I tråd kirke. Det foreslås at staten overtar kommunenes med dette er forslagene til lovbestemmelser av finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livs- overordnet karakter. Nærmere bestemmelser om synssamfunn. Det gjøres i kapitlet rede for hvor- kirkens organisering og virksomhet vil måtte gis dan tilskuddssatsen per medlem skal fastsettes og av Kirkemøtet. senere årlig justeres. I kapittel 21 behandles enkelte andre lovspørs- I kapittel 17 gjøres det rede for grunnlag for å mål, blant annet om adgang til å innhente politi- nekte tros- og livssynssamfunn tilskudd. Lovfor- attest og om taushetsplikt. slaget tar sikte på å beskrive hvilke særlige, kon- I kapittel 22 foreslås det enkelte endringer i krete forhold som skal kunne lede til at tilskudd gravplasslovgivningen. Ordningen med kirkelig nektes. Adgangen til å nekte tilskudd bør være forvaltningsansvar for gravplassene videreføres. forbeholdt tilfeller hvor lovbrudd eller andre kren- Det foreslås imidlertid at dette ansvaret skal kelser et tros- eller livssynssamfunn er ansvarlig kunne overføres til kommunene uten at kirkelig for, etter en konkret vurdering tilsier at tildeling fellesråd må gi sin tilslutning, slik ordningen er i av tilskudd vil framstå urimelig. dag. Oppgaven som regional gravplassmyndighet Kapittel 18 gjør rede for rapporteringskrav og foreslås overført fra bispedømmerådet i Den nor- forvaltningsordning. Registrerte tros- og livssyns- ske kirke til fylkesmannen. samfunn pålegges å sende inn rapport om virk- Kapittel 23 redegjør for de økonomiske og somheten hvert år. Det vil også bli vurdert å stille administrative konsekvensene av forslagene. særskilte krav til rapportering på enkelte områ- Kapittel 24 inneholder merknader til de der, for eksempel når det gjelder kvinners eller enkelte bestemmelsene i lovforslaget. barns situasjon i trossamfunn, blant annet i lys av 14 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 2018–2019 Prop. 130 L 15 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Del I Meldingsdel 16 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) 2018–2019 Prop. 130 L 17 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

2 Stat og religion – sentrale utviklingstrekk

2.1 Innledning artiklene av 1569 formulerte den kristne læren som innvandrere («fremmede») måtte slutte seg til I dette kapitlet gjøres det rede for sentrale histo- for å få opphold i riket. Kongemakten skulle ikke riske utviklingstrekk i forholdet mellom stat og bare beskytte folket mot ytre fiender, men også religion i Norge. Denne relasjonen har kommet til verne troen og ivareta folkets religiøse velferd. uttrykk både i lovgivning og i økonomiske støtte- Innføringen av eneveldet i 1660 etablerte det ordninger, og gjennom symboler og praksis på tydeligste uttrykket for et klassisk statskirke- ulike offentlige arenaer. system i Norge. Kongeloven av 1665 hadde flere bestemmelser som gav kongen myndighet i kirke- saker. Ikke bare hadde kongen makt over religio- 2.2 Frem til 1814 nens ytre forhold – Kongen var konge av Guds nåde og hadde også makt i åndelige spørsmål. Kir- 2.2.1 Lovgivning ketukt og statens rettspleie var tett forbundet. Innføringen av kristendommen i Norge hadde Dåp, kirkegang og altergang (nattverd), begra- både juridiske og samfunnsmessige virkninger. velse og etter hvert konfirmasjon var plikter regu- På 1100- og 1200-tallet ble kristne verdier gradvis lert i lov, og bare kirken kunne stifte ekteskap. en del av lovverket. Kirkene og klostrene eta- Den norske kirkeretten (Kirkeordinansen fra blerte allerede i tidlig middelalder ordninger for 1607) ble fornyet i Kong Christian Den Femtis behandling og omsorg for syke og andre hjelpe- Norske Lov (NL) fra 1687. trengende. De første norske skolene, katedralsko- Konventikkelplakaten gav i 1741 kongen lene, ble også etablert som kirkelige utdan- mulighet til å ordne og kontrollere alt religiøst liv. ningsinstitusjoner. Lekmenn kunne ikke forkynne uten prestens tilla- I middelalderen ble kirken oppfattet som en telse. overnasjonal institusjon ved siden av de verdslige maktene. Både kongen og biskopen forvaltet Guds vilje og rett på jorden, men med til dels ulike 2.2.2 Kirkens gods oppgaver. For eksempel var adgangen til skils- Fram til reformasjonen 1536–1537 var de kirke- misse et åndelig spørsmål for kirken siden ekte- lige eiendommene i Norge organisert omkring skapet ble forstått som et sakrament, mens en bispesetene, klostrene og de to lokalkirkelige eventuell fordeling av ektefellenes formue ved en institusjonene: kirkebygget og presteembetet, eventuell skilsmisse, ble forstått som et verdslig som i middelalderen ble regnet som en form for spørsmål for kongemakten. Den kristne troen stiftelser med økonomiske rettigheter og inntek- gjennomsyret etter hvert også den verdslige lov- ter fra egne jordeiendommer. Inntektene som lå til givningen, jf. Magnus Lagabøters Landslov av kirkebygget og presteembetet, bekostet kirkebyg- 1274. Ved reformasjonen ble evangelisk-luthersk genes vedlikehold og underholdet av prestene. lære og kirkeordning innført i Danmark–Norge Ved reformasjonen ble eiendommer og inntek- ved lov. Kirkeordinansen av 1537/39 satte formelt ter som tilhørte biskopene og klostrene, lagt inn til side den kanoniske retten i Norge. Kirken som under kronen. Også verdiene som lå til kirkene, statsmakt bortfalt, men kirken hadde gjennom ble under enevoldstiden i økende grad tatt til inn- biskopene fremdeles et visst selvstyre. Det refor- tekt for kronen, og etter bestemmelse av Kongen matoriske prinsippet om at fyrsten bestemte hvil- ble et stort antall kirker i 1720-årene auksjonert ken religion eller konfesjon som skulle gjelde i bort til fordel for kronen. Kongen tok ikke tilsva- hans fyrstedømme (cuius regio, eius religio) slo rende beslag i eiendommer og inntekter som lå til igjennom ved religionsfreden i Augsburg i 1555. presteembetene. Dette godset, som var benefisert Kongen var kirkens øverste leder. Reformasjonen (forbeholdt) prestene, var stort sett i behold fram nasjonaliserte religionen og kirkene. Fremmed- til 1800-tallet. 18 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 2.1 Diakoni – kirken som omsorgsinstitusjon Innføringen av kristendommen første med seg Det som i dag er Kirkens Bymisjon, den endringer i menneskesynet, som gjorde at de gang «Foreningen for indre Mission i Christia- svakeste i samfunnet nå hadde krav på beskyt- nia», ble stiftet i 1855. I 1985 ble navnet endret til telse. Klostrene var i middelalderen viktige «Kirkens Bymisjon.» Etableringen av arbeidet omsorgsinstitusjoner der fattige, syke og gamle var en kirkelig reaksjon på industrialiseringen ble tatt hånd om. Det ble også etablert hospita- på midten av 1800-tallet. Organisasjonen drev i ler rundt omkring i landet (i Trondheim på 1100- sine første år husbesøk, søndagsskoler, fattig- tallet, Oslo i 1290). Gjennom reformasjonen ble pleie, barnehjem og startet bla. husflidskole for klostrene avviklet, men hospitalene ble opprett- prostituerte. Målet var å endre menneskers livs- holdt. Prestene fikk i oppdrag å ha tilsyn med vilkår. fattigomsorg og undervisning. Frelsesarmeen etablerte seg i Norge i 1888. Utover på 1700-tallet ble det satt i verk offent- Frelsesarmeens arbeid blant fattige, rusmisbru- lige tiltak mot fattigdom og sosial nød. Det ble kere og prostituerte ble opprinnelig grunnlagt opprettet såkalte «waisenhus», som skulle gi av William og Catherine Booth i London i 1865 husly og utdanning til foreldreløse barn, og fattig- under slagordet «Soup, Soap and Salvation» hus for dem som ikke klarte å tjene til livets opp- (Suppe, Såpe og Frelse). Slagordet handlet om hold selv. Tiggeren skulle få opplæring og arbeid. at mennesket har både fysiske, psykososiale og Pietismens vektlegging av den troendes kall åndelige behov. og praktisk kristent engasjement gav seg utslag Blå Kors ble etablert i Sveits i 1877. Sokne- i etableringen av diakonale tiltak og institusjo- prest Ole Theodor Moe, prest i Kristiania Indre- ner, ofte med bakgrunn i frivillig innsats, men mission (senere Oslo Indremisjon, i dag Kirkens gjerne også med prester som inspiratorer eller Bymisjon i Oslo), tok initiativet til å stifte Blå ildsjeler. Utviklingen av moderne sykepleie på Kors i Norge. Inspirert av arbeid som allerede midten av 1800-tallet gjennom diakonien var i var etablert i Tyskland og Danmark, stiftet han Norge blant annet inspirert av en kristen 2. mars 1906, sammen med 10 andre interes- kallstankegang om å hjelpe de nødstilte. Norges serte den første foreningen i Norge (Møllergata første sykepleier Cathinka Guldberg var bane- Blåkorsforening i Oslo). Organisasjonen hadde brytende som diakoniens mor i Norge. Hennes tre hovedmålsettinger: Hjelpe rusavhengige, programerklæring var: «Hva vil jeg? Tjene vil utbre den rusfrie livsstilen og formidle det jeg; Hvem vil jeg tjene? Herren i hans syge og kristne budskapet gjennom ord og handling.1 fattige.» Diakonisseanstalten i Kristiania ble eta- 1 blert i 1868 med Cathinka Guldberg som leder. Kilder: Blåkors, Frelsesarmeen og Norsk biografisk lek- siskon, Nordstokke i Vegge, Ekroll og Hjorth (red.) 2014 Ved sin 75-årsdag ble Cathinka Guldberg, som den første kvinne, tildelt ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden.

2.3 Grunnloven av 1814 og den videre Gudstjeneste, alle Møder og Forsamlinger om utviklingen Religionssager».

Grunnloven av 1814 etablerte en ny norsk stat som var en liberal og demokratisk rettsstat, men 2.3.1 Lovgivning etter 1814 på religionens område var Grunnlovens bestemmelser konservative og tradisjonelle. Grunnloven 2.3.1.1 Innledning videreførte flere av Kongelovens og eneveldets Grunnloven § 16 la kirkestyret til Kongen. De fol- prinsipper, herunder kongens kirkestyre. Grunn- kevalgte hadde ikke bekjennelsesplikt, noe som loven § 2 erklærte at den evangelisk-lutherske antyder at Stortinget ikke var tiltenkt en aktiv religion «forbliver» statsreligionen, og med § 16 rolle i kirkestyret. Stortinget inntok likevel en slik ble denne på en særlig måte knyttet til Kongen. rolle i utviklingen på 1800-tallet. Stikkordene for Kongen skulle anordne «al offentlig Kirke- og dette engasjementet var religionsfrihet, eiendoms- 2018–2019 Prop. 130 L 19 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) retten til kirkene og demokratisering av samfun- ble stiftet i 1877. Misjonsforbundet ble opprettet i net. 1884 og Adventistene i 1887. Da ny «dissenterlov» skulle vedtas i 1891, var den primære problemstillingen om loven fortsatt 2.3.1.2 Religionsfrihet bare skulle gjelde for kristne, eller om den skulle Statskirkeordningen la til grunn at kristenplikt var omfatte alle som ikke sto i statskirken. Resultatet en borgerplikt. Landets innbyggere skulle ble at den bare skulle gjelde for kristne og jøder. bekjenne seg til den kristne tro og det var forbudt Fra 1896 fikk unitarer også rettigheter som dis- for andre enn statskirkens prester å forkynne om sentere. Loven gav ikke andre religioner fri den kristne tro. religionsutøvelse, men i praksis falt forfølgelsen Ut over på 1800-tallet ble det fremmet flere for- av andre religioner bort. Da den nye straffeloven slag i Stortinget om blant annet innføring av all- ble vedtatt i 1902 (og trådte i kraft i 1905) falt alle menn religionsfrihet, opphold i riket og fri eldre straffebud på religionsområdet bort, og det religionsutøvelse for tilhengere av kristelige sek- var fri religionsutøvelse så sant utøvelsen ikke ter og fremmede religioner (unntatt jøder og mun- kom i strid med annen lovgivning. ker). Domstolene behandlet i årene frem mot Først i 1956 ble bestemmelsen i Grunnloven 1840 også flere saker om religionsfrihetsspørsmå- § 2 som nektet jesuitter adgang til riket, opphevet. let. Større religionsfrihet var ikke bare en viktig Dissenterlovskomitéens innstilling om lov om sak for borgere som ikke bekjente seg til statsreli- trossamfunn avgitt 4. juni 1962, anbefalte at gionen, men også for statskirkens medlemmer religionsfriheten ble Grunnlovsfestet. Det skjedde som ikke kunne samles til religiøse møter uten til- i 1964. latelse fra presten. Hans Nielsen Hauge var medlem av statskirken, men ble dømt for brudd på konventikkelplakaten i 1813 (se boks 2.2). 2.3.1.3 Eiendomsretten til kirkene Da konventikkelplakaten ble opphevet i 1842 Det andre området som engasjerte Stortinget på handlet dette i første omgang om større frihet til 1800-tallet, var eiendomsretten til kirkene. Etter utøvelse av religion for statskirkens medlemmer. det store kirkesalget på 1720-tallet var en stor del (Kvekerne fikk også dispensasjon på visse vilkår.) av kirkene i privat eie i 1814. Allerede i 1818 ble I 1843 ble det ved kongelig resolusjon gitt tilla- saken tatt opp i Stortinget, og den kom opp en telse til å opprette en katolsk menighet i Christia- rekke ganger gjennom hele 1800-tallet. Målet var nia. I utgangspunktet var det kun i Christiania at å få kirkene tilbake til soknets eie. Blant annet var det var tillatt å feire katolsk messe. Det var heller formannskapslovene fra 1837 delvis begrunnet i ikke tillatt å drive utadrettet virksomhet for å få behovet for en lokal representasjon til å stå for til- nordmenn til å konvertere til katolisismen. bakekjøpet av kirkene. Da «Lov om Kirker og Kir- Det var først ved Dissenterloven av 1845 at det kegaarde» kom i 1897, var de fleste kirkene i ble mulig å være norsk statsborger samtidig som menighetenes (soknenes) eie. man stod utenfor statsreligionen. Det ble også gitt adgang til å etablere andre kristne trossamfunn på visse vilkår. Loven fastslo fri offentlig religionsutø- 2.3.1.4 Demokratiseringsprosess i samfunnet velse «innenfor lov og ærbarhets grenser» for alle Et tredje område for lovgiveren var demokratise- som bekjente seg til den kristne religion. Loven ga ringsprosessene i samfunnet. Både formann- også adgang til utmelding av statskirken uten skapslovene og opphevingen av Konventikkelpla- overgang til noe annet trossamfunn. Samtidig katen gikk ut på å ta makt fra embetsmennene, hadde ikke de som ikke var medlemmer av stats- men den virkelig store debatten stod om kirken kirken samme borgerlige rettigheter som med- skulle få folkevalgte styringsorganer. lemmer og var utelukket fra visse stillinger. Fra og med midten av 1800-tallet ble kravet om (Embetsmenn måtte fram til 1878 være medlem- reformer i Den norske kirke reist flere ganger. mer av statskirken, dommere fram til 1892.) (Betegnelsen Den norske Kirke ble første gang Jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet i brukt i offisiell sammenheng i tittelen på Den nor- 1851. Et forslag om å innføre allmenn religionsfri- ske Kirkes symbolske Bøger i 1850.) Debatten star- het i Grunnloven § 2 ble ikke vedtatt. tet med «Kirkekommisjonen av 1859» og svingte Fra 1850 og utover ble en rekke nye kristne fram og tilbake i 60 år, og alle parter skiftet og byt- organisasjoner og kirkesamfunn etablert. Meto- tet standpunkt flere ganger. Flere av de kristne distene etablerte seg i 1856. Baptistene kom til lekmannsorganisasjonene for indre og ytre misjon landet i 1860. Den evangelisk-lutherske frikirke ble stiftet parallelt med debatten, blant annet fordi 20 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 2.2 Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og bevegelsen som forandret Norge Hans Nielsen Hauge vokste opp på gården denne tiden. Dampmaskinen og elektrisiteten Hauge i Thune (Østfold), under enkle kår. Han skapte helt nye muligheter for å produsere var en vitebegjærlig gutt og likte å lese. effektivt. Gode språkferdigheter gjorde det let- En aprildag i 1796 opplevde Hauge en kalls- tere å sette seg inn i, og ta i bruk, den nye tekno- opplevelse. Mens han var ute og arbeidet, opp- logien. levde han at Gud og hans nåde og kjærlighet ble Ofte så Hauge nye muligheter til nærings- virkelig på en ny måte. Opplevelsen gjorde varig virksomhet på stedene han besøkte, og han inntrykk. Troen ble sterkere og mer personlig, ledet selv etableringen av mer enn 30 bedrifter, og den skapte et brennende ønske hos Hauge blant disse spinnerier, gruveselskap, trykkerier, om å tjene Gud og sine medmennesker. Denne bokbinderier, rederier, salt-kokeri, spritproduk- opplevelsen ble starten på hans virke som foran- sjon og handel. Hauge hjalp også til med finansi- dret Norge. ering eller rekruttering av ledere til etablerin- I tiden som fulgte vitnet Hauge om opplevel- gen av en rekke andre bedrifter. Motivasjonen sen til egen familie og folket på gårdene i områ- var ikke egen vinning, men å finansiere bevegel- det. Etter hvert la han ut på reiser til fots over sen og skape nye arbeidsplasser. I Bergen, hvor hele Norge. På dagtid kunne han hjelpe til på Hauge og hans venner drev handel, ble han kri- gårdene han kom til, mens han kvelden holdt tisert i avisen av handelsmann Qvale for å møter hjemme hos folk på gårdene. Han var blande religion og forretningsvirksomhet. opptatt av at alle skulle få et personlig forhold til Hauge svarte da i et motinnlegg at næringsvirk- Gud, for Gud hadde omsorg for den enkelte, somheten var et virkemiddel for å tjene Gud og uavhengig av stand og sosial status. medmennesket, den var et svar på kallet om å Det var noe frigjørende og myndiggjørende «elske Gud og min Næste». ved Hauges budskap. Det satte mot i folk og gav Mens Hauge vandret fra bygd til bygd gikk livet mening og retning. Det personlige ansvaret han og strikket. På denne måten viste han klart for å bruke egne talenter i det godes tjeneste ble at han ikke var bundet av datidens tradisjonelle også vektlagt. Summen av dette var en mentali- kjønnsrollemønster. tetsendring i store deler av folket og spilte en I Hauges tid var det mange kvinnelige lek- viktig rolle i demokratiseringen av Norge på predikanter i bevegelsen, men etter hans død 1800-tallet. fikk ikke kvinnene den samme posisjonen. Det var et sentralt anliggende for Hauge at Hauge var opptatt av de kristnes samfunnsan- vanlige folk skulle kunne lese oppbyggelig litte- svar: «Hvo som ei vil arbeide, bør heller ikke ratur på egen hånd. Han skrev derfor en rekke æde. Maaske Qvale vil bygge Closter, som for- bøker og trykte disse i stort opplag på egne dum, til sin Kirkestiftelse, saa vil jeg derimod trykkerier. Omlag 180 000–200 000 eksempla- bygge Fabrikker, drive Handel, arbeide til Hielp rer ble spredt i en befolkning på ca. 800 000. med Haandværker, og naar Tid og Kraft haves, Siden lese- og skriveferdighetene var dårlige da fornemmelig dyrke Jorden.» (Bergens Adres- mange steder, drev Haugianerne med omfat- secontoirs Efterretninger 1802). Hauge eta- tende lese- og skrivetrening. Han løftet også blerte virksomheter og foretak på mange kanter frem viktigheten av god allmennkunnskap i av landet. Han ble også en talsperson for arbei- befolkningen. Dette arbeidet gjorde Norge godt deres rettigheter: Arbeidsgiver hadde plikt til å rustet til å utnytte de nye mulighetene som gi arbeidere rettferdig lønn i rett tid. meldte seg i industrialiseringen av Europa på

embetsmannskirken ikke ga rom for slik virksom- den daværende ordlyden i Grunnloven § 16.) I het. Uenighet i lærespørsmål var også en del av 1933 vedtok Stortinget lov om bispedømme- debatten om kirkelige reformer. I 1920 vedtok rådene. Stortinget «Lov om menighetsråd og menighets- Flere av kirkesamfunnene som ble etablert møter». (Underveis i debatten hadde Stortinget mot slutten av 1800-tallet, hadde dessuten en tyde- gjort det klart at det var en lovsak å organisere ligere demokratisk profil enn Den norske kirke. kirken med folkevalgte møter og råd, til tross for Misjonsforbundet hadde for eksempel helt fra 2018–2019 Prop. 130 L 21 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) grunnleggelsen i 1884 en demokratisk struktur med stemmerett for både menn og kvinner. Både 2.3.2.2 Andre tros- og livssynssamfunn Misjonsforbundet og Metodistkirken ansatte/ Ved bestemmelser i den første dissenterloven av ordinerte kvinner som forstandere og pastorer i 1845, og videreført i dissenterloven av 1891, ble henholdsvis 1915 og 1954, mens den første kvinne medlemmer av dissentersamfunn fritatt fra å ble ordinert til tjeneste i Den norske kirke i 1961. betale avgifter og lokale skatter som ble anvendt til dekning av kirkelige utgifter. Det var få innbyggere på 1800-tallet som ikke 2.3.2 Kirkelig gods og skattefritak for andre var medlemmer av statskirken. I 1875 er det tros- og livssynssamfunn anslått at andelen var 0,4 pst., dvs. omtrent 7 200 personer i alt. Så å si alle tilhørte et annet kirke- 2.3.2.1 Kirkebyggene, prestegårder og prestelønn eller trossamfunn, dvs. et dissentersamfunn. Et stort antall kirker ble solgt på 1700-tallet, de Dissenterloven av 1891 bestemte at kommu- fleste til private. Kirkene ble på 1800-tallet tilbake- nene skulle beregne sine ytelser til statskirken og kjøpt til menighetene, men kirkenes opprinnelige at disse skulle trekkes fra når kommunen bereg- formue og inntekter var da betydelig redusert og net skatten til medlemmene av dissentersamfunn. mange kirkebygg kommet i forfall. Loven inneholdt ikke et tilsvarende fritak for skatt Utover på 1800-tallet ble det åpnet for at utgif- til staten. Statens utgifter til statskirken ble på ter til kirkebyggenes istandsettelse og nybygging denne tiden i overveiende grad dekket av de kir- kunne utliknes ved skatteinnkreving dersom kirkelige fondene som var oppstått ved salg av det kebyggets egne inntekter ikke strakk til. På vegne benefiserte godset. av menighetene var det økonomiske ansvaret for Årene fra 1850 til 1910 var den største kirke- kirkebyggenes nybygging, drift og vedlikehold reisningsperioden etter middelalderen, blant overtatt av kommunene, som i overveiende grad annet fordi store vedlikeholdsutfordringer gjorde finansierte de kirkelige utgiftene gjennom kom- at mange kirkebygg ble revet og nye reist i stedet. munal skattlegging, på linje med andre kommu- De kommunale utgiftene til kirkelige formål var nale utgifter. derfor relativt betydelige på 1800-tallet. Utover på Ved inngangen til 1800-tallet besto prestenes 1900-tallet svarte de kirkelige utgiftene til en sta- embetsinntekter for det meste av avkastningen fra dig mindre andel av de samlede kommunale utgif- de eiendommene som lå til embetet. Disse eien- tene. Skattøret som gikk til kirkelige formål var til- dommene hadde ikke blitt lagt inn under kronen svarende lav, og skattefritaket for den enkelte dis- som en del av krongodset, verken ved reformasjo- senteren hadde liten økonomisk betydning. Rundt nen eller under enevoldstiden. I Grunnloven § 106 1960 var det rundt 110 000 dissentere som hadde (nå § 116) ble det bestemt at dette godset skulle krav på skattefritak, men det var få kommuner gis en særlig beskyttelse og bare forbeholdes som beregnet en særskilt skatt for disse, og få dis- geistlighetens beste og opplysningens fremme. I sentere gjorde krav på den. På slutten av 1950-tal- løpet av 1800-tallet ble store deler av godset solgt. let og gjennom 1960-tallet var 96 pst. av befolknin- Salgssummene ble lagt til Opplysningsvesenets gen medlemmer av Den norske kirke. En tilsva- fond, som ble dannet i 1821, og til andre kirkelige rende prosentdel døpte barna sine i Den norske særfond som prestene fikk utbetalt lønnserstat- kirke, 94 pst. ble konfirmert i Den norske kirke og ninger fra. Ved inngangen til 1900-tallet ble 84,5 pst. av ekteskapsinngåelsene skjedde i Den prestene lønnet gjennom sin embetsgård, ved norske kirke. Rundt 130 000 personer sto utenfor lønnserstatninger fra kirkelige særfond og gjen- «statskirken», som medlemmer i andre trossam- nom kommunale ytelser. Som følge av fallet i pen- funn og tilhørte nesten bare protestantisk kristne geverdien, mistet de kirkelige fondene etter hvert menigheter. Omkring 25 000 personer i Norge var mye av sin verdi, og prestenes lønn ble i økende omfattet av SSBs kategorier «innvandrere» og grad dekket av statskassen ved siden av de kom- «norskfødte med innvandrerforeldre». I flere munale ytelsene. Prestenes inntekter fra preste- kommuner hadde det utviklet seg en praksis hvor gårdene falt bort på 1950-tallet, da prestene fikk kommunen beregnet det samlede skattefritaket fast lønn etter statens regulativ. I Meld. St. 29 som dissentere i kommunen hadde krav på, for (2018–2019) Opplysningsvesenets fond er det gitt deretter å utbetale dette som et samlet beløp til en mer utfyllende omtale av Opplysningsvesenets dissentermenigheten(e) i kommunen. Den fond og andre kirkelige særfonds opprinnelse og enkelte skattyter hadde i disse tilfellene gitt avkall utvikling fram til vår tid. på sitt individuelle skattefritak som dissenter, mot 22 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) at menigheten som dissenteren tilhørte, fikk det viduelt skattefritak for dissentere ble erstattet av utbetalt som tilskudd. tilskudd til dissentermenighetene, omtrent slik enkelte kommuner allerede praktiserte. I den nye trossamfunnsloven ble tilskuddsordningen lovfes- 2.4 Reformer etter 1945 tet. Den ble gjort gjeldende ikke bare for de kommunale utgiftene til kirken, men også for statens 2.4.1 Den norske kirke: lovregulert utvikling utgifter til kirken. I tråd med forslaget fra Dissen- av selvstyre terlovkomiteen skulle det kommunale og statlige Det har på mange måter vært en sammenheng- tilskuddet beregnes proporsjonalt etter antallet ende reformprosess av lovgivningen vedrørende statskirkemedlemmer og antallet medlemmer i Den norske kirke og andre tros- og livssynssam- andre trossamfunn. Med opphevelsen av loven fra funn siden midten av 1800-tallet. Reformarbeidet 1891 forsvant dissenterbegrepet fra norsk lovgiv- ble intensivert i etterkrigstiden, gjennom Kirke- ning. ordningsnemnda av 1945, Reformkommisjonen av I 1971 ble det gitt støtte for 110 000 personer 1965 (Birkeli-kommisjonen), Utredningskommi- under den nye trossamfunnsloven, og av disse til- sjonen av 1969 (Støylen-kommisjonen), Det hørte ca. 100 000 protestantiske, kristne menig- offentlige stat–kirke-utvalget av 1971 (Sivertsen- heter. Ulike pinsemenigheter var den største utvalget) og Kirkelovutvalget av 1989. Utrednin- gruppen. Den romersk-katolske kirken fikk støtte gene fra disse utvalgene la grunnlag for en grad- for ca. 10 000 personer. vis selvstendiggjøring av Den norske kirke gjen- Tilskuddsordningen nedfelt i den nye trossam- nom lovgivning og organisering av den kirkelige funnsloven gjaldt for trossamfunn utenfor statskir- forvaltningen. ken som var registrert etter lovens bestemmelser. På 1950-tallet ble det gitt flere nye lover på kir- Det ble ikke nærmere regulert hvor mange med- kens område: kirkeordningsloven fra 1953, preste- lemmer et samfunn måtte ha for å være berettiget gårdsloven fra 1955 og den geistlige lønningslo- tilskudd. I 1981 ble det gjort en tilføyelse i tros- ven fra 1957. Viktige lovendringer kom også på samfunnsloven som innebar at også uregistrerte 1980-tallet på bakgrunn av Stortingets behandling trossamfunn kunne kreve tilskudd fra stat og av St.meld. nr. 40 (1980–81) Om stat og kirke, som kommune (se 2.6.2). Samtidig ble det ved egen i de etterfølgende årene la grunnlaget for en lov om tilskudd til livssynssamfunn – lov om til- rekke reformer. Kirkemøtet ble etablert ved lov i skott til livssynssamfunn – bestemt at også livs- 1984 og Den norske kirkes lærenemnd i 1987. synssamfunn med mer enn 500 medlemmer Utover på 1990-tallet ble den kirkelige forvalt- skulle kunne kreve tilskudd fra stat og kommune ningen modernisert, ikke minst gjennom delega- til sin virksomhet. sjon fra statlige til valgte kirkelige organer. På bakgrunn av forslagene i NOU 1989: 7 Den lokale kirkes ordning ble det i 1996 gjort vedtak om ny 2.5 Et nytt årtusen: prosess for å skille kirkelov og ny gravferdslov. Kirkeloven videre- stat og kirke førte det kommunale finansieringsansvaret for kirkebyggene og gravplassene. I 1996 ble det også 2.5.1 Kirkelig og offentlig utredningsarbeid vedtatt en egen lov om Opplysningsvesenets fond. Kirkerådet nedsatte i 1998 et utvalg (Bakkevig- Prestene ble ført inn under statens lønnsregu- utvalget) som skulle utrede forholdet mellom lativ på 1950-tallet og mistet da sin gamle rett til kirke og stat. Utredningen Samme kirke – ny ord- inntekter fra prestegården. Fram til midten av ning forelå i 2002. Den la til grunn at staten burde 1970-tallet ble prestenes lønn finansiert dels av føre en aktivt støttende religionspolitikk, og at det kommunene, dels av staten, med omtrent halvpar- burde legges til rette for likebehandling av tros- ten på hver. I 1976 tok staten det fulle finansier- og livssynssamfunnene. ingsansvaret for prestenes lønn. I 2002 vedtok et enstemmig Storting å be regjeringen oppnevne et bredt sammensatt offentlig utvalg for å vurdere forholdet mellom stat og 2.4.2 Andre tros- og livssynssamfunn: kirke. Utvalget (Gjønnes-utvalget) la fram sin lovregulert understøttelse utredning i NOU 2006: 2 Staten og Den norske På bakgrunn av forslag fra Dissenterlovkomiteen kirke. Utvalgsflertallet foreslo at Den norske kirke av 1957 ble lov om trudomssamfunn og ymist ble organisert som en «lovforankret folkekirke», anna vedtatt i 1969. Dissenterlovkomiteen, som la at Grunnlovens gjeldende bestemmelser om stats- fram sin innstilling til loven i 1962, foreslo at indi- kirkeordningen ble opphevet, og at kirkens sær- 2018–2019 Prop. 130 L 23 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) lige forhold ble regulert gjennom en kortfattet til å skape en mer helhetlig politikk på feltet (Stål- rammelov. sett-utvalget). Utvalget skulle ta utgangspunkt i at statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikken er å 2.5.2 Kirkeforlik, stortingsmelding og sikre og beskytte tros- og livssynsfriheten. Videre grunnlovsendringer skulle utvalget legge til grunn at staten fortsatt Gjønnes-utvalgets utredning ble sendt på bred skulle føre en aktivt støttende tros- og livssynspo- høring, og saken ble deretter fremmet for Stortin- litikk, og komme med forslag innenfor rammene get i St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den av den politiske avtalen 10. april 2008 mellom par- norske kirke. tiene på Stortinget om statskirkeordningen. 10. april 2008 ble det inngått en politisk avtale Dagens finansieringsordning for Den norske mellom samtlige partier på Stortinget om det kirke skulle dermed ligge som premiss for utval- framtidige forholdet mellom staten og Den norske gets forslag. kirke. Avtalen ble gjengitt i stortingsmeldingen, Utvalget skulle blant annet vurdere ordninger og meldingens forslag var i samsvar med denne. for tilskudd, registrering av trossamfunn og Avtalen innebar at det skulle gjennomføres en offentligrettslige funksjoner, behovet for samord- demokratireform i kirken, blant annet med sikte ning av regelverk, hvilken plass religion og livs- på å overføre tilsettingsmyndighet for proster og syn bør ha i offentlige institusjoner og hvordan biskoper til kirkelige organer. På dette grunnlaget tros- og livssynspolitikken påvirker integreringen skulle det gjennomføres avtalte endringer i i vårt samfunn. Som tilleggsbestillinger 3. februar Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordnin- 2011 og 9. juli 2012 fikk utvalget også i oppgave å gen. Avtalen gjaldt ut stortingsperioden 2009– utrede lovendringer og andre tiltak som kan bidra 2013 og innebar blant annet også at finansierings- til å begrense omfanget av dobbeltmedlemskap i ordningene for Den norske kirke og andre tros- tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn og livssynssamfunn skulle føres videre. Grav- utenom Den norske kirke, og å vurdere forvalt- ferdsforvaltningen skulle revideres for å ivareta ningsansvaret for gravplassene og departemen- religiøse og livssynsmessige minoriteters sær- tets særskilte fagkonsulent på gravplassområdet. skilte behov ved gravlegging. Utvalget leverte sin innstilling NOU 2013: 1 På bakgrunn av Gjønnes-utvalgets utredning, Det livssynsåpne samfunn 7. januar 2013. Til grunn kirkeforliket og Stortingets behandling av for forslagene utvalget kom med, lå åtte prinsipper St.meld. nr. 17 (2007–2008), se Innst. S. nr. 287 som utvalget mente burde være førende for en (2007–2008), ble det i Dokument nr. 12:10 (2007– helhetlig tros- og livssynspolitikk: 2008) lagt fram forslag til endringer i Grunnlo- 1. Tros- og livssynsfriheten beskyttes for alle. vens bestemmelser om statskirkeordningen. 2. Den enkeltes tros- og livssynspraksis må ikke Endringene ble vedtatt 21. mai 2012, se Innst. 233 krenke andres rettigheter og friheter. S (2011–2012). 3. Ikke-diskriminering: Staten må ikke utsette I 2012 ble det også foretatt slike endringer i noen for usaklig eller uforholdsmessig for- kirkeloven som grunnlovsendringene samme år skjellsbehandling på grunn av deres tros- eller umiddelbart krevde. Etter at det med hjemmel i livssynspraksis. endringer i kirkeloven var prøvd ut nye ordninger 4. Det legges aktivt til rette for alle borgeres tros- for de kirkelige valgene i 2009 og 2011 for å styrke og livssynspraksis. kirkens demokratiske grunnlag, ble hovedele- 5. Likebehandling: Staten bør tilstrebe at enhver mentene i demokratireformen lovfestet i 2012. borger får – i prinsipp og i rimelig praksis – Lovendringene innebar blant annet også at Kon- samme grad av støtte til sin tros- og livssynsut- gens særskilte kirkestyre ble avviklet. Det ble øvelse. overlatt til kirkelig valgte organer, henholdsvis 6. Statens aktive tros- og livssynspolitikk må i sin bispedømmerådene og Kirkerådet, å tilsette pros- utforming vurderes opp mot sentrale fellesver- ter og biskoper. dier: demokrati, rettsstat, menneskerettigheter, ikke-diskriminering og likestilling. 7. Organisert tros- og livssynsutøvelse som mot- 2.5.3 NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn tar statlig støtte, må forventes å vise vilje til I 2010 ble det oppnevnt et offentlig utvalg som åpenhet og vise annen tros- og livssynsutø- fikk i oppgave å gjennomgå statens tros- og livs- velse den samme respekt som en selv forven- synspolitikk og fremme forslag som kunne bidra ter og nyter godt av. 24 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

8. Alle bør akseptere å bli eksponert for andres standere eller tilsvarende, se punkt 21.7 i proposi- tros- og livssynspraksis i det offentlige rom. sjonsdelen. Framstillingen i det følgende er likevel begrenset til å gi en framstilling av lovgivnin- Forslagene i NOU 2013: 1 vil i det følgende bli gen som vil være direkte berørt av lovforslagene i referert til der det er relevant. proposisjonsdelen. Det vises til kapittel 5 for en framstilling av de relevante bestemmelsene i Grunnloven og i inter- 2.5.4 Den norske kirke som eget rettssubjekt nasjonale konvensjoner, som setter overordnede I Prop. 55 L (2015–2016) la Kulturdepartementet rammer for lovgivningen. fram forslag til lov om endringer i kirkeloven med sikte på omdanning av Den norske kirke til eget rettssubjekt. Endringene ble vedtatt i Stortinget 2.6.2 Trossamfunnsloven og lov om tilskott 18. mai 2016 og sanksjonert ved kongelig resolu- til livssynssamfunn sjon 27. mai 2016. Lovendringene trådte i kraft Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssam- 1. januar 2017. funn (i det videre omtalt som livssynssamfunns- Det sentrale formålet med endringene var å gi loven) er en kortfattet lov som i all hovedsak gir Den norske kirke en rettslig selvstendig handle- regler om utmåling av støtte fra stat og kommune evne, slik de enkelte soknene allerede hadde. Ved og hvilke vilkår som må være oppfylt for å kunne reformen ble det dannet et nytt rettssubjekt for få offentlig støtte som livssynssamfunn. Den norske kirke. Arbeidsgiveransvaret for Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn prestene, prostene, biskopene, de tilsatte ved og ymist anna (her omtalt som trossamfunns- bispedømmerådenes og Kirkerådets administra- loven) er også en tilskuddslov, men gir i tillegg sjoner, andre som var tilsatt og lønnet av bispe- mer omfattende bestemmelser om det å tilhøre et dømmerådene eller Kirkerådet, samt tilsatte ved trossamfunn og hvilke rettigheter og plikter som Kirkelig utdanningssenter i nord og ved Svalbard følger av dette. kirke, ble på dette grunnlaget overført fra staten Lovens første kapittel gir bestemmelser som til kirken. skal sikre trosfriheten. Her gis også regler om Soknenes selvstendige rettslige stilling som medlemskap og tilhørighet til trossamfunn. For- den grunnleggende enheten i Den norske kirke målet med tilhørighetsbestemmelsene er først og ble videreført. Soknet skulle fortsatt være arbeids- fremst å legge grunnlag for beregning av tilskudd giver for sine tilsatte og ha sin selvstendige øko- til trossamfunn utenom Den norske kirke. nomi. Også kommunenes finansieringsansvar for Bestemmelsen i lovens første kapittel gjelder også kirkens lokale virksomhet ble ført videre. for Den norske kirke, når ikke annet er sagt i tros- Reformen innebar en virksomhetsoverdra- samfunnsloven eller i kirkeloven. gelse fra staten til det nye rettssubjektet for Den Lovens andre kapittel retter seg utelukkende norske kirke. Statens finansiering av de virksom- mot trossamfunn utenom Den norske kirke. Her hetene som ble overført, er opprettholdt gjennom fastsettes en ordning for registrering av trossam- rammetilskudd som er stilt til Kirkemøtets rådig- funn og hvilke rettigheter og plikter som er knyt- het. Statens finansieringsansvar overfor kirken er tet til statusen som registrert trossamfunn, blant det samme som før, og den økonomiske ansvars- annet retten til å kreve tilskudd. Det er videre tatt delingen mellom staten og kommunene på kir- inn en bestemmelse om at retten til tilskudd også kens område er ført videre. omfatter «andre organiserte trudomssamfunn», dvs. såkalte uregistrerte trossamfunn. Uregis- trerte trossamfunn har ikke vigselsrett. 2.6 Oversikt over gjeldende lovgivning Trossamfunnsloven inneholder også bestemmelser om rett til fri fra arbeid, skolegang mv. ved 2.6.1 Innledning religiøse høytider. I dette punktet gis en kortfattet oversikt over gjel- Trossamfunnsloven og livssynssamfunnslo- dende lovgivning og finansieringsordninger for ven gir tros- og livssynssamfunn en lovbestemt tros- og livssynssamfunnene. Den norske kirke og rett til å kreve tilskudd fra både stat og kommune. de øvrige tros- og livssynssamfunnene er som Tilskuddet skal være så stort at det «etter måten annen virksomhet underlagt den alminnelige lov- svarar om lag» til det som henholdsvis staten og givningen. I noen tilfeller er det også der gitt sær- kommunen har budsjettert til Den norske kirke. lige bestemmelser som uttrykkelig retter seg mot Tros- og livssynssamfunn utenom Den norske tros- og livssynssamfunn eller deres prester, for- kirke får etter dette et tilskudd per medlem som 2018–2019 Prop. 130 L 25 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) svarer til de bevilgninger Den norske kirke mottar om organenes sammensetning, oppgaver og vir- fra stat og kommune per kirkemedlem, med kemåte, om stemmerett og valg, fremgangsmåten enkelte unntak. Blant annet skal utgifter til Den ved inn- og utmelding m.m. Bestemmelser og norske kirke som gjelder alle innbyggere, ikke avgjørelser som gjelder kirkelig inndeling og kir- medregnes i grunnlaget for tilskuddet til andre kebygg, og som har direkte følger for kommu- tros- og livssynssamfunn. nens finansieringsansvar, gis imidlertid av depar- I medhold av trossamfunnsloven er det i for- tementet. skrift 19. april 2005 nr. 345 om registrerte og ure- Soknet (menigheten) er etter loven den grunn- gistrerte trossamfunn gitt nærmere regler blant leggende enheten i Den norske kirke og et selv- annet om tildeling av tilskudd. Det er overlatt til stendig rettssubjekt. Det er menighetsrådet, og på Fylkesmannen å utbetale statstilskudd etter loven. nærmere angitte områder det kirkelige fellesrådet Det er med hjemmel i lov fastsatt en ordning som (fellesorgan for soknene i en kommune) som opp- innebærer at Brønnøysundregistrene kontrollerer trer på vegne av soknet. Soknet kan ikke løses fra innsendte medlemslister fra tros- og livssynssam- Den norske kirke. Den norske kirke, som repre- funn, blant annet for dobbeltmedlemskap. Når senteres av kirkens nasjonale og regionale orga- den årlige kontrollen er gjennomført, skal ner, er også et selvstendig rettssubjekt. Brønnøysundregistrene og Fylkesmannen fysisk Den norske kirke nasjonalt og regionalt er slette alle oversikter som inneholder fødselsnum- etter kirkeloven § 2 a finansiert ved tilskudd fra mer, og stadfeste dette skriftlig overfor departe- staten. For 2019 er tilskuddet på 2,1 mrd. kroner. mentet. Tilsvarende bestemmelser er gitt for livs- Det omfatter i første rekke tilskudd til preste- synssamfunn i forskrift 19. april 2005 nr. 346 om tjenesten og til bispedømmerådenes, biskopenes, tilskott til livssynssamfunn. Kirkerådets og Kirkemøtets virksomhet, men sta- Departementet meddeler hvert år i rundskriv ten gir også tilskudd til andre kirkelige formål, til fylkesmennene hvilken sats som skal brukes særlig til kirkens trosopplæring. Kirkemøtet ved utregningen av statstilskuddet til tros- og livs- bestemmer fordelingen av statens rammetilskudd synssamfunn. Samtidig gis en redegjørelse for på formål og oppgaver. Ansvaret for den videre beregningen av den fastsatte tilskuddssatsen. budsjett- og økonomioppfølgingen ligger til Kirke- rådet. Virksomheten i soknene er i hovedsak finan- 2.6.3 Kirkeloven siert av kommunen. Finansieringsansvaret er Særlige bestemmelser om Den norske kirke er regulert i kirkeloven § 15 og omfatter utgifter til gitt i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke bygging, drift og vedlikehold av kirker, lokalkirke- (kirkeloven). Loven inneholder forholdsvis omfat- lige stillinger, og administrative kostnader knyttet tende bestemmelser om Den norske kirkes orga- til soknets organer og deres virksomhet. Også nisering og organer. På flere områder er det over- gravplassvirksomheten er finansiert av kommu- latt til kirkelige organer, hovedsakelig Kirkemø- nen. De samlede overføringene fra kommunene tet, å gi nærmere regler i medhold av loven. Dette til Den norske kirke utgjorde i 2017 ca. 4 mrd. gjelder blant annet bestemmelser om myndighets- kroner. forholdene mellom de ulike kirkelige organene, 26 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

3 Tros- og livssynslandskapet i Norge

3.1 Tros- og livssynssamfunnene i tall perioden 1997–2016 økte andelen fra 7 pst. til 16 pst.4 Det er særlig unge og unge voksne som Det er i dag om lag 825 tros- og livssynssamfunn ikke er medlem i et tros- eller livssynssamfunn. I som mottar lovbestemte tilskudd fra stat og kom- Oslo og Akershus er det vanligere å ikke være mune, i tillegg til Den norske kirke. Antallet sam- medlem i et tros- eller livssynssamfunn enn i funn har økt med 69 pst. siden 1999, da det var 488 andre landsdeler. I Oslo og Akershus var 21 pst. tilskuddsberettigede samfunn utenom Den nor- ikke medlem i noe tros- eller livssynssamfunn i ske kirke. I samme periode har antallet tilskudds- 2016. Til sammenligning var andelen 12 pst. på tellende medlemmer i samfunnene, dvs. personer Østlandet for øvrig og 13 pst. på Vestlandet. Ande- som det gis tilskudd for etter trossamfunnsloven len i de øvrige landsdelene var 16 pst. og livssynssamfunnsloven, nær doblet seg – fra Den norske kirke er det største trossamfunnet om lag 336 000 til 655 000. I 2018 utgjorde de til- i Norge med 3,72 millioner medlemmer og tilhø- skuddstellende medlemmene i tros- og livssyns- rige (ikke inkludert person bosatt i utlandet) i samfunn utenom Den norske kirke 12,3 pst. av 2018.5 Medlemstallet er relativt stabilt. I 2008 og befolkningen. De fleste tros- og livssynssamfun- 2013 hadde kirken henholdsvis 3,87 og 3,84 millio- nene er små målt i medlemstall. I 2018 hadde nær ner medlemmer og tilhørige. Nedgangen har vært 90 pst. av samfunnene færre enn 1 000 tilskudd- større når en ser på kirkens medlemstall som stellende medlemmer. 79 pst. hadde færre enn andel av befolkningen. I perioden 2008–2018 sank 500, 65 pst. hadde færre enn 250 og 43 pst. hadde andelen av befolkningen som tilhører Den norske færre enn 100 medlemmer. Andelen av befolkningen som ikke er medlem 4 SSB: Norsk kulturbarometer 2016 i et tros- eller livssynssamfunn, er også stigende. I 5 For mer om tilhørige og medlemsskap, se punkt 13.1.1

Tabell 3.1 Medlemmer i Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, etter religion/livssyn 2008–2018

2008 2018 Prosent av Prosent av Utvikling i nominelt Antall1 befolkning2 Antall1 befolkning2 medlemstall 2008–2018 Den norske kirke 3 874 823 80,7 % 3 721 138 69,8 % -4 % Andre kristne 226 969 4,7 % 355 070 6,7 % +56 % Islamske 83 684 1,7 % 166 861 3,1 % +99 % Buddhistiske 11 038 0,2 % 20 077 0,4 % +82 % Hinduistiske 4 566 0,1 % 10 427 0,2 % +128 % Sikhistiske 2 537 0,05 % 3 704 0,07 % +46 % Baha’i 1 024 0,02 % 1 115 0,02 % +9 % Jødiske 850 0,02 % 789 0,01 % -7 % Livssynssamfunn 80 659 1,7 % 95 030 1,8 % +18 %

1 For tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke oppgis antall tilskuddstellende medlemmer per 1. januar. Medlemstallet for Den norske kirke er per 31. desember. 2 Folketallet ved årsskiftet 2008/2009 og 2018/2019. Kilde: SSB 2018–2019 Prop. 130 L 27 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) kirke, fra 80,7 pst. til 69,8 pst. Denne reduserte kirke med om lag 19 200 medlemmer i 2018. Bap- prosentvise oppslutningen om Den norske kirke tistsamfunnet, Misjonskirken og Metodistkirken skyldes i hovedsak at befolkningsveksten i perio- hadde alle mellom 10 000 og 11 000 medlemmer den i stor grad er knyttet til innvandring og da fra hver. De alle fleste av de øvrige kristne trossam- land med en annen religiøs demografi enn funnene er små. Flesteparten er selvstendige, Norge.6 Av de 655 000 tilskuddstellende medlem- lokale pinsemenigheter som er registrert og mot- mene i tros- og livssynssamfunn utenom Den nor- tar tilskudd etter trossamfunnsloven hver for seg. ske kirke i 2018 tilhørte 54,2 pst. kristne trossam- Pinsemenighetene hadde til sammen 40 000 til- funn, mens 25,5 pst. var medlem i et islamsk tros- skuddstellende medlemmer i 2018. Ortodokse kir- samfunn. 14,5 pst. var medlem i et livssynssam- ker og menigheter hadde i alt bortimot 26 000 funn (ikke-religiøse samfunn), hvorav Human- medlemmer. Etisk Forbund (HEF) var det største med 91 000 Islam er den nest største religionen i Norge tilskuddstellende medlemmer i 2018. Henholdsvis målt i medlemstall, men medlemmene fordeler 1,6 og 3,1 pst. tilhørte hinduistiske eller buddhis- seg på mer enn 220 trossamfunn. I snitt hadde de tiske trossamfunn. Trossamfunn innen sikhisme, islamske trossamfunnene rundt 750 tilskuddstel- baha’i og jødedom hadde til sammen nær 1 pst. av lende medlemmer i 2018. De fleste trossamfun- den samlede medlemsmassen i tros- og livssyns- nene er mindre enn dette: bortimot 75 pst. av dem samfunn utenom Den norske kirke. hadde et lavere medlemstall enn snittet. Mer enn Det er til dels store geografiske forskjeller i halvparten hadde færre enn 500 medlemmer og den relative oppslutningen om tros- og livssyns- ca. en tredjedel hadde færre enn 250 medlemmer. samfunnene. Sogn og Fjordane hadde den høy- Blant de ti største tros- og livssynssamfunnene este andelen medlemmer og tilhørige i Den nor- utenom Den norske kirke målt i medlemstall, er ske kirke i 2018, med 82,6 pst. Andelen var høyere det ingen islamske trossamfunn. Det største enn 80 pst. også i to andre fylker (Oppland og islamske trossamfunnet hadde om lag 9 400 til- Nordland). Lavest andel hadde Oslo, der 48,7 pst. skuddstellende medlemmer, noe som utgjorde av befolkningen var medlemmer eller tilhørige i 1,4 pst. av den samlede medlemsmassen i tros- og Den norske kirke. Nest lavest andel hadde Akers- livssynssamfunnene utenom Den norske kirke i hus med 65,2 pst. For andre tros- og livssynssam- 2018. funn tegner det seg et annerledes bilde. Mer enn Antallet islamske trossamfunn i Norge kan til en tredjedel av medlemmene i andre tros- og livs- dels bunne i teologiske forskjeller innen islam, og synssamfunn enn Den norske kirke var bosatt i i at norske muslimer tilhører ulike etniske grup- Oslo eller Akershus. Mer enn 60 pst. av medlem- per. Norske moskeer er i stor grad organisert mene bodde på Østlandet, det vil si Akershus, etter medlemmenes etnisitet og språk. Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Buddhisme er den tredje største religionen i Vestfold og Østfold.7 Norge målt i medlemstall. I overkant av 20 000 Samlet utgjør kristne og muslimer om lag 93 personer var medlem i et buddhistisk trossam- pst. av den totale medlemsmassen i trossamfunn funn i 2018. Buddhistforbundet (BF) er det stør- utenom Den norske kirke. Både de kristne og ste, med om lag 13 550 medlemmer. BF er imid- islamske trossamfunnene har samlet opplevd en lertid en sammenslutning av flere medlemsorga- sterk vekst i perioden 2008–2018, i stor grad som nisasjoner. en følge av innvandring. Blant de kristne trossam- Blant tros- og livssynssamfunnene er det ikke funnene er det i hovedsak Den romersk-katolske bare store forskjeller i medlemstall og geografisk kirke, som er det største tros- eller livssynssam- utbredelse, men også i organisasjonsform, sty- funnet utenom Den norske kirke, som står for ringsstruktur og grad av profesjonalisering. veksten. I perioden 2008–2018 steg denne kirkens Mange tros- og livssynssamfunn er organisert medlemstall fra 54 011 til 157 220 (tilskuddstel- som helt selvstendige foreninger med et årsmøte lende medlemmer), en økning på 191 pst. Nær som øverste organ, styre og vedtekter. Andre inn- 45 pst. av medlemmene i kristne trossamfunn går i internasjonale og hierarkiske strukturer som utenom Den norske kirke er katolikker. begrenser selvstyret. Det største tros- eller livs- Det nest største kristne trossamfunnet utenom synssamfunnet utenom Den norske kirke, har for Den norske kirke er Den evangelisk-lutherske fri- eksempel sin øverste ledelse i utlandet (Den romersk-katolske kirke). Slik er det også for flere 6 Tønnesen 2018, jf. Taule 2014 andre trossamfunn i Norge. 7 Kilde: SSB 28 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

3.2 Tros- og livssynssamfunnenes Alle medlemmer av Den norske kirke som har virksomhet fylt 15 år, har kirkelig stemmerett, og alle medlemmer som har fylt 18 år kan stille til valg ved kir- Tros- og livssynssamfunn kjennetegnes av at for- kevalg. Rundt 8 000 av kirkens medlemmer er målet og virksomheten først og fremst handler om valgt inn i menighetsråd og fellesråd. Valg gjen- kollektiv utøvelse av henholdsvis en religion eller nomføres hvert fjerde år. Menighetsrådets viktig- et livssyn. Innenfor denne rammen er det ulikhe- ste virksomhetsområder er kirkelig undervisning, ter mellom samfunnene, både med hensyn til kirkemusikk og diakonale tjenester. omfang av og innhold i den religiøse aktiviteten I kommuner med flere sokn ivaretas de admi- og i hvilken grad de driver med annet arbeid, for nistrative og økonomiske oppgavene av et fellesor- eksempel av sosial, kulturell eller forretningsmes- gan for disse soknene: kirkelig fellesråd. Felles- sig art. Mange tros- og livssynssamfunn bidrar rådet har blant annet ansvar for bygging, drift og med rammer for ritualer i viktige livsfaser som vedlikehold av kirker og kirkegårder, arbeidsgi- fødsel, ekteskap og dødsfall. ver- og tilsettingsansvar for dem som er tilsatt i soknet og drift av menighets- og prestekontorer mv. Kirkelig fellesråd består av to menighetsråds- 3.2.1 Mer om virksomheten i Den norske medlemmer fra hvert av soknene i kommunen, en kirke kommunal representant og en prost/prest. Den norske kirke er det største trossamfunnet i Den norske kirke er inndelt i bispedømmer. Norge der nær 70 pst. av befolkningen er medlem- Bispedømmene er igjen delt inn i prostier. Innde- mer og med menigheter over hele landet. Den er lingen følger organiseringen av prestetjenesten. organisert i 1 274 sokn med til sammen 415 felles- Biskopene leder prestetjenesten i sitt bispe- råd, 100 prostier og 11 bispedømmer. Til sammen dømme og fører tilsyn med prestene, de andre kir- er det ca. 5 700 årsverk i Den norske kirke. Kirken kelig tilsatte og de kirkelige rådene i sitt bispe- har 1 200 presteårsverk, om lag 300 diakoner, dømme. Prosten leder prestetjenesten i prostiet nesten 900 musikere, om lag 1 700 kirkegårds- og og bistår biskopen. Biskopen er prostens nær- kirkebyggansatte og mer enn 700 undervisere. De meste overordnede. I hvert bispedømme er det et fleste av de rundt 1 630 kirkebyggene som tilhø- bispedømmeråd, som består av leke medlemmer rer Den norske kirke, er eiet av soknene. valgt av menighetsrådene og representanter for Hovedansvaret for gudstjenester og kirkelige prestene og de øvrige kirkelige tilsatte i bispe- handlinger er lagt til presten(e) i menigheten. dømmet. Soknet, representert ved menighetsrådet og fel- Kirkemøtet er Den norske kirkes høyeste lesrådet, har ansvar for menighetsbyggende virk- valgte organ og består av medlemmene av bispe- somhet, gudstjenesteliv, dåps- og konfirmant- dømmerådene og fem medlemmer valgt utenom undervisning, diakoni, kirkemusikalsk virksomhet bispedømmerådene, til sammen 116 medlemmer. som kor, konserter og annet sang- og musikkliv i Kirkemøtet samles én gang i året. Kirkemøtet menigheten, barne- og ungdomsarbeid mv. behandler saker av felles kirkelig karakter. Som øverste representative organ i Den norske kirke fastsetter Kirkemøtet Den norske kirkes liturgi, i tillegg til planer og programmer for kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og økume- Boks 3.1 Sokn i Den norske kirke nisk virksomhet, kvalifikasjonskrav og tjeneste- Alle medlemmer og tilhørige i Den norske ordning for særskilte stillinger, gir regler om kir- kirke som bor i Norge, er tilknyttet et sokn. kens inventar og utstyr, og foreslår retningslinjer Dette er et geografisk område, på samme for kirkelig inndeling. måte som for eksempel en kommune. Landets Rammetilskuddet fra staten stilles til Kirke- største sokn er Spjelkavik og ligger i Ålesund møtets disposisjon. Som tilskuddsforvalter skal kommune. Dette soknet har 17 897 medlem- Kirkemøtet treffe beslutninger om fordelingen av mer og tilhørige, og ville vært Norges 67. stør- tilskuddet. Kirkemøtets myndighet som tilskudds- ste kommune. Hanestad sokn er derimot Nor- forvalter kan delegeres til Kirkerådet etter ges minste, med sine 32 medlemmer og tilhø- bestemmelser gitt av Kirkemøtet. rige. Kirkemøtet velger Kirkerådet. Kirkerådet for- bereder sakene som skal behandles av Kirke- Kilde: Den norske kirke møtet, iverksetter Kirkemøtets beslutninger og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger. 2018–2019 Prop. 130 L 29 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tabell 3.2 Oppslutning om kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og gravferd), antall gudstjenester og gudstjenestedeltakere i Den norske kirke 2008–2018.

2008 2018 Døpte 42 599 28 128 Andel døpte av antall fødte 70,4 % 51 % Konfirmerte 41 655 35 233 Andel konfirmerte av 15-åringer totalt 66,3 % 56,2 % Kirkelige gravferder 38 832 35 670 Andel kirkelige gravferder av døde 93,2 % 87,3 % Antall kirkelige vigsler 10 536 7 050 Andelen kirkelige vigsler i forhold til alle vigsler 45 % 36,4 % Antall gudstjenester 67 455 60 595 Gudstjenestedeltakere 6 330 752 5 325 557 Antall deltakere per gudstjeneste 93,9 87,9

Kilde: SSB

Kirkerådet har 15 medlemmer som velges av øvrige tiltakene viser en svakt nedadgående ten- Kirkemøtet for 4 år. Bispemøtets preses er også dens. medlem i rådet. Historisk sett har kirken hatt en sentral rolle i Den norske kirke har en utstrakt kulturvirk- behandlingen og omsorgen for syke og andre hjel- somhet. I 2017 ble det arrangert over 10 000 kon- petrengende, se boks 2.1, og den moderne diako- serter og nærmere 3 000 andre kulturarrange- nien ble bl.a. forløperen til den moderne syke- menter i kirkene, med totalt nærmere 1,8 millio- pleien. Også i dag bidrar diakonale aktører sterkt ner besøkende. I tillegg har Den norske kirke om på dette feltet. Ved årtusenskiftet ble det gjennom- lag 1 700 kor med nærmere 36 000 medlemmer. ført en undersøkelse som viste at om lag 10 pro- Antallet har vært jevnt økende de siste fem årene. sent av det samlede institusjonstilbudet i helse- og Det samme har antallet deltakere på konserter og omsorgssektoren, målt i heldøgnsplasser i institu- kulturarrangementer. sjon, er drevet av diakonale aktører, og at diako- Den norske kirke driver også et utstrakt nien utgjør nesten to tredjedeler av den samlede barne- og ungdomsarbeid. I 2017 ble det rappor- private institusjonsvirksomheten. I tillegg kom- tert inn nærmere 16 000 trosopplæringstiltak, mer menighetenes diakonale engasjement, som i med i overkant av 250 000 barn og unge som del- all hovedsak er knyttet til ikke-institusjonsbasert takere. Dette fordeler seg nå på samtlige menig- virksomhet. I 2017 hadde om lag halvparten av heter, etter at trosopplæringsreformen gradvis landets vel 1 200 menigheter diakonal betjening, har blitt rullet ut siden den ble etablert i 2003. I fordelt på i overkant av 300 stillinger. Disse stillin- denne perioden har antallet undervisningsstillin- gene genererte over 17 000 frivillige i diakonalt ger i Den norske kirke nær blitt firedoblet, fra ca. arbeid i menighetene. Det diakonale arbeidet i 200 stillinger i 2003 til over 700 stillinger i 2017. I menighetene dreier seg om alt fra tiltak mot bar- gjennomsnitt gjennomførte hver menighet 291 nefattigdom, ungdom og sorg, til samarbeidsavta- timer trosopplæring i 2017, fordelt på 13 tiltak. ler med lokalt næringsliv, skole og helsesøster, Stortingets mål da reformen ble etablert, lå på 315 politi, frivillige organisasjoner og frivilligsentra- timer, som et sammenhengende og systematisk ler. Regjeringen har i Granavolden-plattformen tilbud som skulle nå bredt ut. Tiltakene som i tatt til orde for at det skal stimuleres til økt samar- størst grad realiserer intensjonen om å nå bred- beid mellom kommunene og trossamfunnene for den av tilhørige og døpte, er knyttet til konfirma- å løse sosiale og diakonale utfordringer. sjonstiden og dåpssamtalen. Utviklingen for de 30 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

skal årlig avgi en melding om virksomheten i det 3.2.2 Mer om virksomheten i tros- og livs- foregående året. Barne- og familiedepartementet synssamfunn utenom Den norske kirke har gjennomgått et knippe årsmeldinger for 2016 Trossamfunn som er registrert hos et fylkes- fra trossamfunn registrert hos Fylkesmannen i mannsembete etter reglene i trossamfunnsloven, Oslo og Viken. I tillegg har departementet via

Boks 3.2 Gurdwaraer – sikhenes gudshus «Alle gurdwaraer (sikhenes gudshus) i Norge legg til andre sosiale aktiviteter. Tempelet er en har som mål å legge til rette for at medlemmene samleplass, der alle kan få fred og ro til åndelig kan forsterke sin tro og kunnskap om religio- visdom og meditasjon. Selv om gurdwaraen nen. Dette skjer blant annet ved at kyndige sik- først og fremst er en religiøs arena for sikher er her inviteres regelmessig fra utlandet for å bidra den åpen for alle, til alle døgnets tider. Dette hvi- med skriftlesning, sang og prekener. I tillegg ler på et sentralt prinsipp i sikhismen, nemlig arrangeres det opplæring av skriftene og sang likhet uansett kjønn, etnisitet, klasse.» av hymner på tradisjonelt vis, månedlige arrangement og sommerskole for barn og unge, i til- Gurdwara Sri Nanak Dev Ji, august 2018

Boks 3.3 Det Mosaiske Trossamfunn «Det Mosaiske Trossamfunns (DMT) utdan- en ukes reise de selv har planlagt. Våre Spor ningstilbud strekker seg fra ett års alder til 20 programmet rullerer mellom Øst-Europa, Spa- års alder med barnehage, kveldskole, lederopp- nia og Israel. læring og andre utdanningsprogram: – DMT har også tilbud om et program året – Den jødiske barnehagen har to avdelinger etter videregående skole. Dette er et utdan- med kapasitet til 36 barn. Barnehagen er en pri- ningsprogram over ett år som hovedsakelig er i vat barnehage som følger den norske barneha- Israel, men noe studietid i USA og ved Universi- geloven. Den har fokus på jødisk tro og styrking tetet i Oslo. Etter programmet kan det søkes om av barnas jødiske identitet. Iht. barnehagens å bli «jødiske veivisere». Jødiske veivisere er en vedtekter kan det per i dag også gå ikke-jødiske del av DMTs prosjekt «informasjonstiltak mot barn i barnehagen på småbarnsavdelingen der- antisemittisme». Veiviserne besøker skoleklas- som det er ledige plasser. ser (hovedsakelig på videregående skole) der – Religionsskole, cheider, på kveldstid er et de forteller om hvordan det er å være jøde i tilbud for barn fra og med 1. trinn til og med 8. Norge i dag. Dette utdanningsprogrammet er trinn. Her undervises det i den jødiske religion, mulig ved tilskudd fra Kommunal- og moderni- norsk-jødisk historie og kultur. Det inkluderer seringsdepartmentet (KMD). også bar og bat mitzva (konfirmasjon) undervis- – Annet barne- og ungdomsarbeid består i ning. samlinger i samfunnshuset, helgeseminarer, og – Ungdom på 9. trinn har tilbud om et eget sommer- og vinterleier. Sommer- og vinterleire lederopplæringsprogram (Moreshet) som forbe- er ofte i nordisk sammenheng og de nordiske reder de på å bli ledere for de yngre barna i landene rullerer på å være arrangør. I år var det menigheten. Programmet har som en del av 40 ungdommer på nordisk sommerleir i Norge. undervisningen /studier i jødiske tema, en stu- – Shlichot – To unge voksne (20–22 år) fra dietur til en menighet i utlandet, og deltagelse Israel kommer til menigheten for å jobbe med som «junior»-ledere på ett seminar for 1.-4. barn og ungdom som en del av et «utvekslings- klasse. program» for ett år. De er å finne i den jødiske – Våre Spor er et program for ungdom fra barnehagen og bidrar sterkt i DMTs 10. trinn til og med 2.vgs. Programmet går over ungdomsarbeid.» tre år. Ungdommene studerer jødisk historie og kultur i de respektive landene og avslutter med Det Mosaiske Trossamfunn, august 2018 2018–2019 Prop. 130 L 31 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Årsmeldingene bekrefter at det er alminnelig religionsutøvelse som utgjør kjernen i trossam- Boks 3.4 Idfeiring funnenes virke. Dette omfatter gudstjenester, fel- «Det er to høytidsdager i året for muslimer. lesbønner og andre religiøse sammenkomster, Begge dagene blir feiret og arrangert. I til- ritualer, høytidsmarkeringer og trosopplæring. knytning til en av disse høytidene arrangerer Trossamfunnene driver i tillegg annet arbeid. vi «Id for alle», en festival for store og små, Det kan dreie seg om andre aktiviteter for barn og muslimer og ikke-muslimer. Konserter, klovn, ungdom enn trosopplæring, konflikthåndtering og nysirkus, tryllekunstner og en rekke aktivite- familierådgivning, tiltak for å fremme integrering, ter for barn, samt matstasjoner var ingredien- forebygging av radikalisering og ekstremisme, ser under årets festival. Ambulansetjenesten, eldresenter og veldedighet. Samarbeid med brannvesenet og politiet var også på plass for offentlige etater, for eksempel barnevernet og barna. 120 unge menn og kvinner fra Norges politiet, og/eller andre eksterne aktører er vanlig. unge muslimer, Rabitas ungdomsorganisa- Mange av trossamfunnene deltar også i tros- og sjon, stod for arrangementet som hadde flere livssynsdialog. I henhold til årsmeldingene har de tusen besøkende i år. Statsminister Erna Sol- fleste trossamfunnene en egen barne- eller ung- berg og byrådsleder Raymond Johansen m.fl. domsgruppe og flere har en kvinnegruppe. Et fler- har holdt taler ved våre feiringer.» tall opplyser også om at de tar imot besøk fra sko- leklasser og andre interesserte. Noen av trossam- Det Islamske Forbundet, august 2018 funnene opplyser at de besøker eller betjener pasienter på sykehus og innsatte i fengsler. Migrantkirker og trossamfunn som for eksem- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn pel Den katolske kirke og mange moskeer, har et (STL) og Norges Kristne Råd (NKR) innhentet utstrakt sosialt arbeid. Dette handler til dels om at informasjon om et utvalg tros- og livssynssamfunn trossamfunn ønsker å være positive bidragsytere i og deres virke rundt omkring i landet. samfunnet, men det kan også være et utslag av at

Boks 3.5 Samfunnsengasjement «Islamic Cultural Centre (ICC) er også opptatt av har i lang tid registrert økende islamofobi i at de aktive deltakere og frivillige arbeidere ikke Norge og Europa, samt økt grad av høyrepopu- bare engasjerer seg med det interne, men likeså listiske krefter som utnytter fordommene med det eksterne som vil si samfunnskontakt. mange har imot muslimer. Vi ser økt engasje- Moskeen er opptatt med å holde de verdiene ment blant unge som aktiverer seg i moskeen og som islam og det norske samfunnet medbringer i søker etter identitet. Mange av våre samfunnsfellesskap, og er dermed opptatt med å satse på aktiviteter som Positiv ungdom, Vår felles frem- generelt samfunnsengasjement der inkludering, tid m.fl., handler derfor nettopp om integrering integrering, samhold, toleranse og respekt av og økt samfunnsengasjement blant de yngre. menneskeverd praktiseres i det mangfoldige De viktigste aktivitetene vi har gjort i de samfunnet. Dette gjør vi gjennom våre aktiviteter siste årene er å ta imot skoler i dialog- og kom- og prosjekter, der dialog og kunnskapsbygging petanse sammenheng. Vi får om lag 8 000 stu- på tvers av kulturer, religiøse- og trossamfunn, denter og elever innom for ulike kurs og besøk i politiet, institusjoner og andre samfunnsfaglige løpet av et år. Dette er særlig en ressurskre- aktører står i fokus. Som et eksempel på dette vende, men et prioritert område for moskeen. engasjerer ICC seg i Religionens dag hvert år Da er det viktig for oss å ha en åpen dialog med sammen med Bydel Gamle Oslo, der vi kommer unge mennesker i Norge, og ha dialog med stor- sammen med andre livs- og trossamfunn i sam- samfunnet til enhver tid. ICC jobber aktivt med holdets – og mangfoldighetens navn. begrepet medborgerskap og initierer aktiviteter På den andre siden, merker vi at det fortsatt som inkluderer folk som normalt ikke tilhører er utfordringer i fellesskapet når det kommer til moskeen.» vårt ønske som norske muslimer med å ha samfunnskontakt, engasjement og dialogarbeid. ICC Islamic Cultural Centre, august 2018 32 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) mange trossamfunn etableres som et resultat av plakaten opna for nye former for religiøse for- større mobilitet på tvers av landegrenser og kon- samlingar, opphevinga av handels- og hand- flikter i andre deler av verden. Trossamfunn kan verksprivilegia gav større grad av fridom til derfor ofte være en av de viktigste sosiale institu- den enkelte innbyggjar, og oppheving av opp- sjonene den første tiden i et nytt land og samfun- rørslova i 1842 førte til at det ikkje lenger var net etablerer ulike sosiale ordninger som lekse- straffbart å arrangere folkemøte. På denne hjelp, diakonalt arbeid, kvinnegrupper, arbeids- måten kunne enkeltmenneske samle seg om markedstiltak og tiltak som spesielt skal gi kjenn- engasjementet sitt, og foreiningane voks fram. skap til det norske samfunnet og norske lover og Framveksten blei også i somme tilfelle direkte regler mv. støtta gjennom statlege løyvingar og ved at staten la til rette for inntektsbringande arbeid for organisasjonane.»8 3.2.3 Tros- og livssynssamfunnene som en del av det frivillige arbeidet Fremdeles er det slik at en relativt stor andel av Tros- og livssynssamfunnene er viktige bidrags- den frivillige innsatsen som legges ned av befolk- ytere til sivilsamfunnet og utgjør samlet en betyde- ningen, skjer i rammen av virksomheten til tros- lig del av frivillig sektor i Norge. Dette går tilbake og livssynssamfunn. Tros- og livssynssamfunn er til blant annet Haugebevegelsen og de mange også en arena for det lokale kulturlivet. organisasjonsdannelsene i Norge i 1850-årene, jf. Sammenlignet med andre land ytes det frem- kapittel 2. Frivillighet knyttet til tros- og livssyns- deles en høy frivillig innsats i Norge. Andelen av messig virksomhet og omsorgsarbeid var med på befolkningen som deltar i frivillig arbeid, er svært å legge grunnlaget for et sterkt frivillig engasje- høy, 63 prosent (jf. Meld. St. 10 (2018–2019) ment i Norge: s. 24). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivil- «Dei første, og kanskje hittil største, frivillig- lig sektor har utarbeidet rapporten Oppdaterte tall heitspolitiske tiltaka kom i 1830- og 1840-åra. om frivillig innsats i Norge 1998–2017.9 Den viser Då blei formelle hindringar for organisasjons- danning fjerna. Opphevinga av konventikkel- 8 Meld. St. 10 (2018–2019) s. 11–12

Boks 3.6 Herøy Frikyrkje «Det yrer av liv fra tidlig søndag morgen til langt aller fleste av disse er uten menighetstilknytning ut på ettermiddagen. En praktisk gruppe har til Herøy Frikyrkje. Dette gjelder også menig- gjort om kirketorget til «gymsal» for at de tre hetens konfirmantarbeid som inneværende sko- ulike søndagsskolegruppene skal ha ulike typer leår har 24 konfirmanter, hvorav bare tre er til- aktivitet som del av sitt opplegget. En annen hørende i Herøy Frikyrkje, eller gudstjenestene praktisk gruppe sørger for å gjøre kirketorget som er i jevn vekst og når langt ut over menig- klart til sosialt fellesskap rundt kirkekaffien når hetens egne medlemmer. aktiviteten er over. Flere gudstjenesteteam sør- Herøy Frikyrkje har siden etableringen i ger for å gi de ulike gudstjenestene et variert 1912 blitt en sentral institusjon i Herøy kom- uttrykk, noe som egner seg godt i en genera- mune. Menigheten utfordres til samarbeid i alt sjonsmenighet. fra konferanser til arrangement. Kirken, med Men Herøy Frikyrkje er mer enn søndag. sitt nye og attraktive bygg, er aktivt i bruk til alt Nærmere 100 barn samles hver uke i Herøy fra kommunale fagdager, konferanser og kon- FSK Sjø, sjøspeidergruppa som Herøy Frikyrkje serter. startet for fire år siden, og det er mange som må Herøy Frikyrkje har, med egen styrerepre- vente før de får begynne. Det samme antallet sentant, hatt en naturlig plass i Frivillig Herøy, møtes annenhver uke til korøvelse i menig- vært aktiv deltaker og initiativtaker til et variert hetens tre barnekor. Til sammen møtes mer enn økumenisk arbeid, og medarrangør på feiring av 300 barn og unge på de mange aktivitetstilbu- internasjonale fester.» dene som drives i regi av Herøy Frikyrkje og de Herøy Frikyrkje, august 2018 2018–2019 Prop. 130 L 33 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) at 8 pst. av befolkningen utførte frivillig arbeid for vært på et tros- eller livssynsmøte. Videre er det organisasjoner innenfor feltet religion og livssyn i særlig barn og eldre som går på slike møter. Blant 2017. Blant dem som svarte at de hadde utført fri- barn i alderen 9–15 år deltok 52 pst. i 2016. I villig arbeid, hadde 13 pst. utført arbeid for en reli- aldersgruppen 67–79 år var andelen 38 pst. Ande- gions- eller livssynsbasert organisasjon. Til sam- len var lavest i aldersgruppene 16–24 år og 25–44 menlikning viser rapporten at 39 pst. av de frivil- år, med 31 pst. lige hadde utført arbeid for idretts- og sportsorga- Det er ikke en klar sammenheng mellom del- nisasjoner. Den frivillige innsatsen i tros- og livs- takelse på tros- og livssynsmøter og utdan- synssamfunn er i mindre grad preget av de ningsnivå, husholdningsinntekt eller bostedsstrøk sosioøkonomiske skillene som preger frivillighe- (tett- eller spredtbygd). Det er heller ikke noen ten generelt, der personer med høy utdanning, store skiller mellom landsdelene. Sør-Vestlandet stabil tilknytning til arbeidslivet og høy utdan- er likevel den landsdelen der befolkningen går på nelse i større grad deltar.10 flest møter per år. Som det fremgår av punktene 3.2.1 og 3.2.2 I 2016 representerte deltakelse i tros- og livs- har Den norske kirke og andre tros- og livssyns- synsmøter 12 pst. av befolkningens kultur- samfunn et bredt spekter av aktiviteter og tilbud. aktiviteter. Til sammenligning representerte En stor del av denne virksomheten er drevet på idrettsarrangement 30 pst., folkebibliotekene 18 frivillig basis. I Den norske kirke er det om lag pst. og kinobesøk 12 pst. 100 000 frivillige som bidrar på gudstjenester, i barne- og ungdomsarbeid, i diakonien, kulturaktiviteter og komiteer og utvalg m.m. I mange små 3.4 Tros- og livssynssamfunnenes og store tros- og livssynssamfunn utgjør den frivil- økonomi lige innsatsen ofte hovedgrunnlaget for tros- eller livssynssamfunnets virksomhet. 3.4.1 Inntektsbildet Den norske kirke blir i hovedsak finansiert ved statlige og kommunale midler. Størrelsen på de 3.3 Befolkningens deltakelse i tros- og offentlige tilskuddene fastsettes i de årlige bud- livssynsmøter sjettvedtakene som fattes av Stortinget og landets kommunestyrer etter henholdsvis budsjettsøk- Siden 1994 har SSB i sine undersøkelser om nad fra Kirkerådet og budsjettforslag fra kirkelig befolkningens kulturbruk, som publiseres i Norsk fellesråd – og uavhengig av kirkens medlemstall. kulturbarometer, målt deltakelse i tros- og livs- Samlet utgjør den offentlige finansieringen ca. 5,5 synsmøter. Med tros- og livssynsmøte menes mrd. kroner, ca. 3,5 mrd. fra kommunene og ca. 2 «gudstjenester, messer eller møter arrangert av mrd. kroner fra staten. Utover medlemmers trossamfunn eller organisasjoner som represente- bidrag gjennom frivillig og ulønnet arbeid, har rer ikke-religiøse livssyn». Dåp, konfirmasjon, Den norske kirke beskjedne egeninntekter gjen- bryllup og begravelser er ikke medregnet. nom gaver o.l. Departementet viser til kapittel 15 Befolkningens deltakelse i tros- og livssynsmø- for en mer detaljert gjennomgang av Den norske ter er relativt stabil. I perioden 1994–2016 varierte kirkes økonomi. andelen som hadde vært på minst ett tros- eller Forskning fra Senter for forskning på sivil- livssynsmøte i løpet av de siste 12 måneder, mel- samfunn og frivillig sektor kan tyde på at tros- og lom 34 og 41 pst. I 1994 var andelen 39 pst., mens livssynssamfunn – med unntak for Den norske den var 36 pst. i 2016. Antall besøk i snitt hadde kirke – generelt ikke utmerker seg som særskilt imidlertid en større nedgang, fra 3,7 i 1994 til 2,9 i avhengige av offentlige tilskudd sammenlignet 2016 – en nedgang på 21,6 pst. Blant dem som med andre kategorier av frivillige organisasjoner. hadde vært på slike møter siste 12 måneder, var I rapporten Finansiering og rammevilkår for antallet besøk i snitt 8,1 i 2016. Likevel er møter i frivillig sektor11 gjøres det rede for funn fra under- regi av tros- og livssynssamfunn blant de kultur- søkelser av endringer i inntektsgrunnlaget til fri- aktivitetene som nordmenn i snitt benytter seg villige lag og organisasjoner i Norge i perioden oftest av. 2005–2015. Kvinner deltar i større grad enn menn. I 2016 Frivillige organisasjoners inntekter er ifølge hadde 41 pst. av kvinnene og 31 pst. av mennene rapporten hovedsakelig innenfor kategoriene:

9 Fladmoe, Sivesind og Arnesen 2018 10 Meld. St. 10 (2018–2019) s. 27 11 Arnesen og Sivesind 2017 34 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tabell 3.3 Prosentvis fordeling av tros- og livssynsorganisasjoners inntektskilder sammenlignet med frivillige organisasjoner totalt, 2005–2015. Nasjonale organisasjoner og lokale lag/foreninger (N og L)

Inntektsgrunnlag Tros- og livssynsorganisasjoner1 Totalt for frivillige organisasjoner2 2005 2015 2005 2015 NLNLNLNL Egengenererte inntekter2025151723501749 Private bidrag 48 30 42 42 35 21 38 24 Offentlig støtte 29 24 38 19 39 18 43 14 Overføringer fra org.ledd 0 19 0 20 0 8 0 8 Andre inntekter 2 2 4 1 3 2 2 5

1 Kategorien omfatter mer enn tros- og livssynssamfunn, for eksempel misjonsorganisasjoner. 2 Inkludert tros- og livssynsorganisasjoner Kilde: Arnesen og Sivesind, 2017

– egengenererte inntekter, for eksempel med- «En del trossamfunn er lite avhengige av lemskontingenter og salg av varer og tjenester offentlig støtte. De har store gaveinntekter og/ – private bidrag, for eksempel sponsing, tilskudd eller krav om medlemskontingent. Det Mosa- fra stiftelser og pengegaver, inkludert testa- iske Trossamfund, og mange protestantiske menteringer trossamfunn utenfor Den norske kirke har – offentlig støtte, dvs. tilskudd fra stat, fylke og store inntekter ut over offentlige tilskudd. I kommune og spillemidler størrelsesorden fra 80 prosent til over 90 prosent av inntektene kan komme fra andre kilder Private bidrag er den største inntektskilden for enn offentlig tilskudd. Store gaveinntekter tros- og livssynsorganisasjonene. Disse er nær- vises også ved omfanget av gaveinntekter som mest utelukkende individuelle bidrag i form av gir grunnlag for skattefradrag for giverne, jf. gaver og innsamlinger. Tros- og livssynsorganisa- kapittel 22.3.8. Andre trossamfunn som for sjonene skiller seg i så henseende fra andre frivil- eksempel store islamske trossamfunn har et lige organisasjoner, som i større grad mottar inntektsbilde som likner på inntektsbildet til bidrag fra bedrifter, organisasjoner, stiftelser eller Den norske kirke, ved at godt over 90 prosent i form av sponsing. av inntektene kan komme som offentlige til- Rapporten fremhever at medlemmene er sær- skudd»13 lig viktig for tros- og livssynsorganisasjonenes økonomi: 3.4.2 De særskilte tilskuddsordningene for «På tros- og livssynfeltet er medlemskap viktig tros- og livssynssamfunn utenom Den fordi det kan bidra til å utløse offentlig støtte. norske kirke Imidlertid er også denne støtten avhengig av De offentlige tilskuddene til tros- og livssynssam- antallet medlemmer i Den norske kirke, noe funn utenom Den norske kirke er regulert i tros- som organisasjonene naturligvis ikke har noen samfunnsloven og livssynssamfunnsloven. Stør- kontroll over. Mange lag og foreninger baserer relsen på tilskuddene er regelstyrt og påvirkes av seg derfor i større grad på gaver og kollekter tre faktorer: Statens og kommunenes utgifter til enn medlemskontingenter i ordinær forstand. Den norske kirke, antall medlemmer og tilhørige i Det er likevel ofte de som er medlem i en Den norske kirke og antall tilskuddstellende med- menighet eller kirke som gir.»12 lemmer i samfunnene utenom Den norske kirke. Samtlige faktorer har over tid hatt en utvikling Stålsett-utvalget så på flere kilder for å få en viss som gir økte tilskuddsutbetalinger. oversikt over tros- og livssynssamfunnenes øko- Statens utgifter til Den norske kirke økte med nomi, og fant blant annet følgende: 64 pst. fra 2007 til 2017. I samme periode økte den

12 Arnesen og Sivesind, 2017, s. 61 13 NOU 2013: 1 s. 322 2018–2019 Prop. 130 L 35 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tabell 3.4 Utvikling i tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, 2007–2017

Tilskudds- tellende Samlet medlemmer i Samlet stats- kommunalt Statens utgifter Medlemmer og Statstilskudd tros- og livssyns- tilskudd tilskudd År Dnk (i 1000 kr)1 tilhørige Dnk2 per medlem samfunn (i 1000 kr)3 (i 1000 kr) 2007 1 255 920 3 871 513 324 404 139 125 897 159 934 2012 1 556 952 3 851 145 404 510 684 206 051 237 066 2017 2 062 323 3 832 110 538 619 222 324 266 353 731

1 Beløpet som inngår i grunnlaget for satsen for beregning av statstilskudd. I beregningen inngår statens nettoutgifter til driften av Den norske kirke (statsbudsjettet), og et beregnet nettobidrag fra Opplysningsvesenets fond til driften av kirken. 2 Medlemstallet som inngår i grunnlaget for satsen for beregning av statstilskudd. F.o.m. 2013 har medlemstallet inkludert utvan- drede medlemmer av Den norske kirke 3 Beløpet kan omfatte utbetaling av statstilskudd for foregående år. samlede utbetalingen av statstilskudd til andre I 2018 var den samlede tildelingen av tilskudd på samfunn med 158 pst. Forskjellen skyldes at Den 1,4 mrd. kroner. Tros- og livssynsorganisasjoner norske kirkes medlemstall har gått ned, mens (i vid forstand, dvs. både tros- og livssynssamfunn medlemstallet i de øvrige samfunnene har gått eller sammenslutninger av disse, misjonsorgani- opp. sasjoner og andre organisasjoner med et religiøst Flere tros- og livssynssamfunn mottar også eller livssynsmessig definert verdigrunnlag og/ offentlige tilskudd under andre ordninger, inklu- eller formål, for eksempel Kirkens Bymisjon, Kir- sive momskompensasjonsordningen for frivillige kens Nødhjelp, Strømmestiftelsen og Norges organisasjoner og tilskudd til barne- og ung- Speiderforbund) mottok samlet ca. 235 millioner domsorganisasjoner. kroner fra ordningen.14

3.4.3.2 Tilskudd til barne- og 3.4.3 Andre offentlige tilskudds- og ungdomsorganisasjoner støtteordninger Etter forskrift om tilskudd til frivillige barne- og 3.4.3.1 Momskompensasjonsordningen for ungdomsorganisasjoner gis det statlig grunn- frivillige organisasjoner støtte til barne- og ungdomsorganisasjoner. Ord- Soknene i Den norske kirke inngår i momskom- ningene forvaltes av Fordelingsutvalget, som er et pensasjonsordningen for kommunesektoren. I sta- forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiede- tens rammetilskudd blir det kompensert for at partementet. Den norske kirke betaler merverdiavgift. Tros- og Formålet med tilskuddsordningene er å legge livssynssamfunn utenom Den norske kirke kan til rette for barn og ungdoms deltakelse i barne- søke om tilskudd fra momskompensasjonsordnin- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddsordnin- gen for frivillige organisasjoner. gene skal stimulere organisasjonene til engasje- Momskompensasjonsordningen for frivillige ment og medansvar nasjonalt og/eller internasjo- organisasjoner forvaltes av Lotteri- og stiftelsestil- nalt, og sikre organisasjonene som arena for med- synet. Tilskuddsordningen skal kompensere for bestemmelse og demokrati. Tilskudd kan gis til kostnader som frivillige organisasjoner har til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. For- sine vedtekter: målet med ordningen er å fremme frivillig aktivi- – kan vise til at organisasjonen arbeider for barn tet. Målgruppen er frivillige organisasjoner som og ungdom med spørsmål som gjelder barn og som er registrert i Frivillighetsregisteret, jf. frivil- ungdom, og har barn og ungdom som delta- lighetsregisterloven §§ 3 og 4, avgrenset til kere i sine aktiviteter, – demokratiske ikke-økonomiske foreninger – tros- og livssynsorganisasjoner –stiftelser 14 Kilde: Lotteri-og stiftelsestilsynet 36 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

– ikke er i strid med norsk lovgivning, og kan ikke er selvstendige fra sitt tilknyttede tros- eller vise til at et eventuelt overskudd tilfaller organi- livssynssamfunn, får ikke støtte fra Frifond. sasjonen eller andre samfunnsnyttige formål, – ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhen- 3.4.3.4 Skattefradrag for gaver til frivillige gig av kjønn, etnisitet, religion, nedsatt funk- organisasjoner sjonsevne eller seksuell orientering, og Etter skatteloven § 6-50 gis det skattefradrag for – sikrer at også medlemmer under 15 år har are- pengegaver til selskap, stiftelse eller sammenslut- naer hvor de kan fremme sine synspunkter ning som har nasjonalt omfang og sete i Norge eller øve innflytelse over arbeidet i organisasjo- eller i en annen EØS-stat, som ikke har erverv til nen. formål, og som driver – omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn Idrettsorganisasjoner, interesseorganisasjoner for eller ungdom, og for eldre, syke, funksjons- barn og ungdom i utdanning og partipolitiske hemmede eller andre svakstilte grupper, organisasjoner er blant organisasjonstypene som – barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, ikke er berettiget til tilskudd. teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., I 2017 ble det totalt tildelt nær 117 mill. kroner – religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, til i alt 90 organisasjoner. Departementets egen – virksomhet til vern av menneskerettigheter gjennomgang av Fordelingsutvalgets offentlige eller utviklingshjelp, oversikt over tilskuddsmottakerne viser at tros- – katastrofehjelp og virksomhet til forebygging og livssynsorganisasjoner, herunder organisasjo- av ulykker og skader, eller ner som hører inn under et tros- eller livssynssam- – kulturvern, miljøvern, naturvern eller dyre- funn som er tilskuddsberettiget etter trossam- vern. funnsloven eller livssynssamfunnsloven, mottok til sammen 54,4 mill. kroner. Gaven må være på minst 500 kroner til én organisasjon i løpet av inntektsåret. Privatpersoner kan maksimalt få fradrag for gaver med til sammen 3.4.3.3 Frifond 50 000 kroner årlig (sats i 2019). Formålet med Frifond er å stimulere barn og På Skatteetatens nettsider offentliggjøres unges aktivitet og deltakelse lokalt, og å bedre lister over hvilke organisasjoner som er godkjent rammebetingelsene for frivillige organisasjoners under ordningen. Videre publiserer etaten årlige og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. oversikter over hvilke organisasjoner som har Frifond fordeles fra spilleoverskuddet fra mottatt innberettede gaver, og det samlede gave- Norsk Tipping AS. For 2018 ble det fordelt i beløp til hver enkelt organisasjon. underkant av 200 mill. kroner til Frifond. Midlene Gavene med fradragsrett for skatteåret 2017 fordeles til de to paraplyorganisasjonene Lands- utgjorde totalt 4,1 mrd. kroner (inkluderer også rådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjo- gavebeløp som det ved skattefastsettingen ikke ner (LNU) og Norsk musikkråd, som fordeler kan gis fradrag for på grunn av maksimalbeløpet midlene videre til lokal aktivitet gjennom Frifond. for fradrag). I skatteåret 2017 kunne man maksi- Den største andelen av midlene fordeles til lokale malt få fradrag for gaver for til sammen 30 000 lag gjennom sentralleddet til landsdekkende, fri- kroner. 455 organisasjoner mottok gaver under villige og demokratiske organisasjoner med ordningen, herunder Den norske kirke. barne- og ungdomsaktivitet i ordningen Frifond Departementets egen gjennomgang av Skatte- organisasjon. etatens oversikt over organisasjoner som mottok Tildelingen baseres på antall tellende lokallag gave med fradragsrett for 2017, viser at det sam- og antall tellende medlemmer. Det er ikke krav lede gavebeløpet til tros- og livssynsorganisasjo- om at organisasjonen må være medlem av LNU ner (i vid forstand) var på nær 1,7 mrd. kroner. for å søke Frifondmidler. Det ble i 2018 fordelt Blant organisasjonene med de 50 høyeste sam- 43,8 mill. kroner fra ordningen til organisasjoner lede gavebeløpene, finner man 34 tros- og livs- som definerte seg som livssynsbaserte organisa- synsorganisasjoner. Alle bortsett fra én, var sjoner. Barne- og ungdomsorganisasjoner som kristne organisasjoner. 2018–2019 Prop. 130 L 37 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

4 Tros- og livssynspolitikk og lovverk i de nordiske landene

4.1 Innledning slutninger av menigheter har selvstendig rettslig handleevne. Norge er ikke alene om å ha historisk tette bånd Svenska kyrkan hadde i 2017 ca. 6 millioner mellom stat og religion. Det har i de fleste euro- medlemmer, som svarte til 59,4 pst. av befolknin- peiske land vært en nær relasjon mellom staten gen. Medlemstallet falt med 1,6 pst. i 2017. Kirken og religionen. I land som gjennomgikk den pro- finansieres i hovedsak gjennom medlemmenes testantiske reformasjonen, ble religionen i større kyrkoavgift. Kirken har også betydelige finansinn- grad enn tidligere et redskap for staten i maktutø- tekter og inntekter fra skog- og jordbrukseien- velse og nasjonsbygging. Konkrete historiske fordommer som prestene tidligere ble lønnet fra. hold i de enkelte land har formet relasjonen mel- Svenska kyrkan har rett til statlig hjelp med blant lom stat og religion på en slik måte at det i dag annet å fastsette og inndrive kyrkoavgiften fra likevel ikke finnes en felles modell for forholdet dem som tilhører kirken. Regjeringen kan mellom stat og religion i Europa. beslutte at også andre registrerte trossamfunn De nordiske landene har utviklet seg noe ulikt skal få slik bistand. med hensyn til lovgivning og støtteordninger for Formålet med støtten til trossamfunn er å tros- og livssynssamfunn. Samtidig er de nordiske skape forutsetninger for at registrerte trossam- landene de landene det er mest naturlig å samfunn utenom Svenska kyrkan kan drive en aktiv menlikne seg med. og langsiktig religiøs virksomhet i form av guds- Nedenfor følger en beskrivelse av hvordan for- tjenester, sjelesorg, undervisning og omsorg. Det holdet mellom stat og religion er innrettet i de er bare trossamfunn som bidrar til å opprettholde nordiske landene. Hovedvekten i framstillingen i og styrke de grunnleggende verdiene som sam- dette kapitlet er på lovverk og økonomiske ordnin- funnet hviler på, og som er stabilt og har en egen ger. livskraft, som kan få statsstøtte. I Tillämpnings- föreskrifter för statsbidrag till trossamfund er det fastsatt nærmere regler om vilkår for støtte, blant 4.2 Sverige annet må trossamfunnet ha hatt virksomhet i Sve- rige i minst fem år, det må betjene minst 3000 per- Ved årtusenskiftet ble det gjennomført endringer i soner (samfunn som er en del av et stort interna- grunnlov, kirkelov og trossamfunnslov i Sverige sjonalt trossamfunn, kan få unntak fra kravet), som medførte endrede relasjoner mellom kirke virksomheten skal i hovedsak være finansiert av og stat. Det ble innført en ny rettslig form eller medlemmer som er bosatt i Sverige, og trossam- status («associationsform») som registrert tros- funnet må disponere lokaler for sin virksomhet. samfunn. Sekulære livssynsorganisasjoner kan Regjeringen avgjør hvilke trossamfunn og sam- ikke få status som registrert trossamfunn. menslutninger som kan få statsstøtte. I dag er det For å bli registrert må trossamfunnet ha sta- 22 støtteberettigede trossamfunn og sammenslut- tutter med bestemmelser om dets formål og om ninger av trossamfunn. De støtteberettigede sam- hvordan det tas avgjørelser i samfunnet, samt et funnene og sammenslutningen hadde i alt ca. styre eller tilsvarende organ. Videre må trossam- 845 000 «bidragsgrundande personer» i 2017. funnets navn være egnet til å skille virksomheten Statsstøtte kan etter loven gis i to former: som fra andres. Loven fastslår også at aksjeselskap, direkte tilskudd og som bistand til innkreving av økonomiske foreninger og stiftelser ikke kan medlemsavgift. Ved fordeling av direkte tilskudd registreres etter loven. skal det tas i betraktning om trossamfunnet får Det er videre gitt en egen kortfattet rammelov bistand til innkreving av medlemsavgift. om Svenska kyrkan der kirken betegnes som Det gis tre typer tilskudd til trossamfunn: folkekirke. Hovedinnholdet i loven er at kirken og organisasjons-, virksomhets- og prosjekttilskudd. dens bispedømmer, menigheter og sammen- Organisasjonstilskudd gis til trossamfunn og for- 38 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) samlinger for at de skal kunne drive en aktiv og 4.3 Finland langsiktig innrettet religiøs virksomhet sentralt og lokalt. Formålet med tilskudd til lokal virksomhet Grunnloven fastslår i § 11 at enhver har religions- er å sette forsamlinger i stand til å holde guds- frihet. To kirkesamfunn har tradisjonelt hatt en tjenester, gi sjelesorg samt drive undervisning og særlig stilling og kan betegnes som Finlands fol- omsorg. Tilskudd til sentral virksomhet skal ikke kekirker: Den evangelisk-lutherska kyrkan og overstige 10 pst. av trossamfunnets samlede orga- Ortodoxa kyrkosamfundet. 70 pst. av befolknin- nisasjonstilskudd i løpet av ett år. Mottar trossam- gen tilhører førstnevnte, mens ca. 1,1 pst. tilhører funnet statlig bistand til innkreving av medlemsav- sistnevnte (2016). Grunnloven og annen lovgiv- gift, skal statens kostnader ved innkrevingen trek- ning gir de to kirkene en særskilt tilknytning til kes fra organisasjonstilskuddet. Virksomhetstil- staten ved at de har offentligrettslig status (øvrige skudd gis til bestemte teologiske utdanninger og trossamfunn kan kun oppnå privatrettslig status). til åndelig omsorg i sykehus. Prosjekttilskudd gis I 2016 gikk man bort fra ordningen med at en til forsamlinger som behøver midlene for å kunne andel av næringslivsskatten tilfalt folkekirkene, holde lokaler til religiøs virksomhet. Tilskudd til men medlemmer av folkekirken betaler kirkeskatt lokaler kan gis til anskaffelser gjennom nybygg til stat og kommune. I 2016 hadde den evange- eller kjøp av lokaler, til ombygging eller istandset- liske kirken skatteinntekter på 890 millioner euro. ting av lokaler, til tilpassing for personer med ned- I tillegg bevilges midler over statsbudsjettet. For satt funksjonsevne og til sikkerhetstiltak. 2016 var tildelingen 114 millioner euro til den Trossamfunn og forsamlinger som i hovedsak evangeliske kirken og 2,5 millioner euro til den betjener innvandrere, kan få prosjekttilskudd i ortodokse. Det gis også statlig støtte til samfunns- maksimum tre år for å bygge opp en sentral eller oppgaver som begravelse og vielser. For 2016 var lokal virksomhet i Sverige. Videre kan det gis pro- denne støtten 1,3 millioner euro til den evange- sjekttilskudd til utdanning og videreutdanning av liske kirken og 28 000 euro til den ortodokse kir- personell i trossamfunn som mangler utdan- ken. ningsinstitusjoner i Sverige. Trossamfunn utenom folkekirkene kan søke Tilskuddsordningene for trossamfunnene om å bli registrert trossamfunn og dermed få utenom Svenska kyrkan forvaltes av Myndigheten adgang til å søke om vigselsmyndighet og økono- för stöd till trossamfund (SST). I tillegg til å for- misk støtte fra staten. Støtten beregnes på grunn- valte tilskuddsordninger er organet et ekspertor- lag av trossamfunnets medlemstall. Ikke-religiøse gan og skal fremme dialog mellom staten og tros- livssynssamfunn kan ikke bli registrert etter samfunnene. loven. Trossamfunnet kan ikke ha økonomisk vin- Ifølge SST ble det i 2017 utbetalt totalt 84,8 mil- ning som formål eller i hovedsak drive økonomisk lioner svenske kroner i statstilskudd til trossam- virksomhet. For å bli registrert må trossamfunnet funnene og sammenslutningene. Flere av de til- ha minst 20 medlemmer over 18 år og en sam- skuddsberettigede trossamfunnene er omfattet av fundsordning (vedtekter/statutter). Loven stiller ordningen med statlig innkreving av medlemsav- spesifikke krav til hva statuttene skal inneholde giften. Medlemsavgiften fastsettes av de enkelte eller omhandle, deriblant trossamfunnets formål trossamfunnene og betales fullt ut av de enkelte og virksomhet, hvordan medlemmer opptas, medlemmene. utøvelse av beslutningsmyndighet i trossamfun- Rettstvister om statens avslag på Jehovas Vit- net, antall styremedlemmer, plikt til å betale med- ners søknad om støtte ble behandlet av Sveriges lemsavgift, statuttendringer og oppløsning. høyeste forvaltningsdomstol. Blant annet på bak- Patent- och registerstyrelsen avgjør saker om grunn av dette ble det 30. juni 2016 iverksatt et registrering av trossamfunn og fører registeret arbeid for å utrede et nytt regelverk om statsstøtte over trossamfunn. Før Patent- och registerstyrel- til trossamfunn med «förtydligade krav på demo- sen fatter vedtak om registrering, skal det innhen- kratiske värderingar». Utredningen ble lagt frem i tes en uttalelse fra en sakkyndig nemnd nedsatt av januar 2018 (SOU 2018: 18). Utredningen foreslår Undervisningsministeriet. blant annet nytt formål for støtten, endringer i inn- 23 trossamfunn fikk tilskudd i 2016. Tilskud- retningen av tilskudd, en ny definisjon av hva et dene utgjorde til sammen 532 000 euro eller ca. 5 trossamfunn er, nye formelle krav for støtten til millioner norske kroner. Beløpet tilsvarer ca. 6 trossamfunn, et tydelig demokratikriterium, kroner per medlem (i 2015). bestemmelser om tilbakekall av støtte, og at SST – Etter religionsfrihetslagen er det forbudt å ikke regjeringen – skal fatte beslutninger i saker være medlem i flere registrerte trossamfunn sam- som angår trossamfunnene. tidig, og opplysninger om medlemskap i trossam- 2018–2019 Prop. 130 L 39 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) funn registreres i folkeregisteret. Medlemsregis- Søknader om anerkjennelse avgjøres av Kirke- terføring i folkekirkene og i de registrerte tros- ministeriet. Kirkeministeriet videresender søkna- samfunnene er regulert i en egen lov, Lag om tros- dene til Det Rådgivende Udvalg vedrørende Tros- samfundens medlemsregister. samfund. Utvalget, som består av fire medlemmer som er sakkyndige innen religionsvitenskap, teologi og rettsvitenskap, vurderer søknadene og gir 4.4 Danmark en innstilling om utfallet til ministeriet, som deretter treffer en avgjørelse. (Utvalgets innstilling er Den danske grunnloven har flere bestemmelser ikke bindende for ministeriet.) Det er rundt 200 som til sammen uttrykker retten til religionsfrihet anerkjente trossamfunn i Danmark. og rett til å danne trossamfunn (§§ 67–70). Samti- Ifølge tall per 1. oktober 2017 har folkekirken dig slår grunnloven fast at Den danske folkekir- 4,35 millioner medlemmer, det vil si 75,3 prosent ken er en evangelisk-luthersk kirke som støttes av av den danske befolkningen. Antallet er syn- staten (§ 4). Det er ikke etablert egne organer for kende. I 2016 ble 68,2 prosent av alle nyfødte døpt ledelse av kirken på nasjonalt nivå. De alminnelige i folkekirken. Antallet årlige utmeldinger av folke- øverste statsorganene er de øverste myndigheter i kirken har de seneste 10 år ligget mellom 9 000 og kirkelige anliggender. Det er ikke en egen lov om 24 000. folkekirken. Forhold vedrørende denne reguleres i alminnelig rett og ved 17 særlige lover. Bisko- pene i folkekirken blir formelt utnevnt av Dron- 4.5 Island ningen på grunnlag av avstemning i bispedøm- mets egen valgforsamling. Retten til religionsfrihet er nedfelt i den islandske Folkekirkens utgifter dekkes gjennom skatt- grunnloven. Grunnloven fastslår også at Den legging av kirkens medlemmer og ved statstil- evangelisk-lutherske kirke er Islands folkekirke, skudd (til lønn, pensjon og bevaringsverdige kir- og at den som sådan skal støttes og beskyttes av ker). Utgiftene til innkrevingen av kirkeskatt dek- staten. Lovgivningen definerer Den evangelisk- kes av staten. lutherske kirke som et selvstendig trossamfunn I desember 2014 ble det nedsatt et offentlig og som en egen juridisk enhet med eiendomsrett. utvalg, Trossamfundsudvalget, som fikk i mandat Det årlige kirketinget er ifølge loven den øverste å utrede en «sammenhængende lovregulering af kirkelige myndighet, noe Alltinget var tidligere. forholdene for andre trossamfund end folkekir- Den evangelisk-lutherske kirke og andre, ken». Utredningen ble avgitt i mars 2017. Lov om registrerte tros- og livssynssamfunn får et årlig trossamfund uden for folkekirken ble vedtatt av statstilskudd beregnet ut fra antall medlemmer Folketinget i desember 2017 og trådte i kraft 1. over 16 år (den religiøse myndighetsalderen på januar 2018. Island). En andel av inntektsskatten til medlem- Andre trossamfunn enn folkekirken får verken mene over 16 år (samme sum for alle) fordeles støtte til innkreving av medlemsavgift eller direkte videre som tilskudd. Staten beregner livssynsav- statstilskudd, men de kan søke om å bli registrert giften etter hvor mange medlemmer trossamfun- som «anerkendt» trossamfunn etter lov om tros- net har. (Avgiften blir ikke innkrevd og er mer et samfund uden for folkekirken. (Ikke-religiøse livs- tilskudd enn en avgift, selv om det omtales som synssamfunn omfattes ikke av ordningen.) Aner- avgift på islandsk.) Hvert medlem over 16 år til- kjente trossamfunn kan få vigselsmyndighet (tilsvarer ca. 871 norske kroner per år i tilskudd deles en myndig person i trossamfunnet), skatte- (2018). Pengene fordeles til trossamfunnene – fordeler og oppholdstillatelse for utenlandske for- herunder folkekirken – etter medlemstall. kynnere. I tillegg kan de få en indirekte statsstøtte For å komme inn under ordningen med stats- i form av skattefradrag til gavegivere. tilskudd etter medlemstall, og for å kunne søke For å kunne bli registrert som anerkjent må om vigselsmyndighet, må andre tros- og livssyns- trossamfunnet ha minst myndige 50 medlemmer samfunn enn folkekirken være registrert etter som har enten fast bopel i Danmark eller dansk Lög um skráð trúfélög og lífsskoðunarfélög (lov statsborgerskap. Videre er det et vilkår at tros- om registrerte trossamfunn og livssynssamfunn). samfunnet ikke oppfordrer til eller begår lov- Lenge var det bare trossamfunn (religiøse) som brudd. Anerkjennelsen kan tilbakekalles når tros- kunne bli registrert, men ved en lovendring i 2013 samfunnet ikke lenger fyller vilkårene eller ikke ble den utvidet til også å omfatte livssynssamfunn overholder sine forpliktelser etter loven. (sekulære). Loven oppstiller flere vilkår for registrering. Tros- eller livssynssamfunnet må være 40 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) veletablert, aktivt og stabilt. Det kan ikke ha et giske og religionsvitenskapelige fakultetet og fra formål som er lovstridig eller skadelig for god det historiske og filosofiske fakultetet ved Univer- moral eller offentlig orden. Samfunnet må videre sitetet på Island. Medlemmet fra det juridiske ha en kjerne av medlemmer som deltar i dets akti- fakultetet leder komiteen og har dobbeltstemme viteter og støtter dets verdier. Loven forutsetter ved stemmelikhet. også at tros- eller livssynssamfunnet utfører visse Staten yter i tillegg en særskilt økonomisk handlinger, for eksempel begravelser, vigsler, dåp, støtte til folkekirken. Den evangelisk-lutherske konfirmasjon, navnefest eller lignende. Det er i til- kirke mottar blant annet statlige midler via to legg forskriftsfestet et krav om minst 25 medlem- fond. Fondsmidlene utgjør ca. 30 pst. av tilskuddet mer i samfunnet. Det er for øvrig 52 organisasjo- til kirken under ovennevnte, generelle ordning. ner/trossamfunn som mottar livssynsavgiften, Mange av folkekirkens prester er statsansatte hvorav flere er ikke-religiøse. med lønn betalt direkte fra staten. Søknader om registrering av tros- og livssyns- Ifølge tall fra 2017 har folkekirken 236 481 samfunn avgjøres av Innenriksdepartementet. medlemmer, noe som utgjør 70 prosent av befolk- Registreringssøknadene forelegges en rådgiv- ningen. ende komite eller nemnd med fire medlemmer Prester fra folkekirken er tilsatt for religiøs utnevnt av innenriksministeren etter nominasjo- betjening ved sykehus og i fengslene. ner fra det juridiske fakultetet, det samfunnsviten- skapelige og humanistiske fakultetet, det teolo- 2018–2019 Prop. 130 L 41 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

5 Rettslig rammeverk

5.1 Utgangspunkt nelse for å ha menneskerettigheter. Å ha en reli- giøs eller ikke-religiøs overbevisning, og å skifte Tros- og livssynsfriheten gir både grunnlag for og religion eller overbevisning, er derfor også en setter rammer for tros- og livssynspolitikk og lov- absolutt rett og en frihet det ikke kan gjøres inn- givning, herunder hvordan staten forholder seg til grep i. Adgangen til å gi uttrykk for sin religion både tros- og livssynssamfunnenes og individenes eller sitt livssyn, alene eller sammen med andre, utøvelse av tro og livssyn. Staten er bundet av men- kan imidlertid bli underlagt begrensninger, blant neskerettighetene slik de er beskrevet i Grunnlo- annet for å sikre andres rettigheter og friheter. ven. Den europeiske menneskerettskonvensjonen Tros- og livssynsfriheten kommer til uttrykk i (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske ret- flere av de internasjonale menneskerettskonven- tigheter (SP), FNs konvensjon om økonomiske, sjonene som Norge har sluttet seg til. Særlig sen- sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), FNs kvin- tralt står beskyttelsen av tanke-, samvittighets- og nediskrimineringskonvensjon (KDK) og FNs Bar- religionsfriheten i Den europeiske menneske- nekonvensjon (BK) er dessuten gjort til intern rett rettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 og FN-kon- med forrang gjennom lov 21. mai 1999 nr. 30 om vensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk artikkel 18. I tillegg presiseres barns trosfrihet i rett (menneskerettsloven). Barnekonvensjonen artikkel 14 (se punkt 5.3.3). Staten har en viss frihet (skjønnsmargin) til å EMK artikkel 9 om tanke-, samvittighets- og bestemme forholdet mellom stat og religion, for- religionsfrihet lyder slik i norsk oversettelse: holdet mellom offentlige myndigheter og tros- og livssynssamfunn, og forholdet mellom ulike rettig- «Enhver har rett til tankefrihet, samvittighets- heter og verdier. Dette betyr at menneskerettighe- frihet og religionsfrihet; denne rett omfatter fri- tene ikke gir entydige svar på hvordan ulike rettighet til å skifte sin religion eller overbevisning, heter og hensyn skal avveies mot hverandre, og at og frihet til enten alene eller sammen med det er rom for ulike nasjonale og politiske vurderin- andre og såvel offentlig som privat å gi uttrykk ger innenfor rammen av menneskerettighetene. for sin religion eller overbevisning, ved tilbe- delse, undervisning, praksis og etterlevelse. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller 5.2 Religionsfrihet som overbevisning skal bare bli undergitt slike grunnleggende menneskerett begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av 5.2.1 Tros- og livssynsfrihet i konvensjonene hensyn til den offentlige trygghet, for å Friheten til tanke, samvittighet, religion og over- beskytte den offentlige orden, helse eller bevisning er noe av det mest grunnleggende for et moral, eller for å beskytte andres rettigheter og menneske og anses derfor for å stå i en særstilling friheter.» blant menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har i sin praksis SP artikkel 18 har følgende ordlyd: framholdt at religionsfriheten, tankefriheten og samvittighetsfriheten er en forutsetning for et «Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittig- demokratisk samfunn, og at pluralismen som nød- hetsfrihet og religionsfrihet. Denne rett skal vendigvis må opptre i et demokratisk samfunn, er omfatte frihet til å bekjenne seg til eller anta en avhengig av denne rettigheten.1 Religions- og religion eller tro etter eget valg, og frihet til overbevisningsfriheten er dermed en begrun- alene eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion eller tro gjennom 1 Kokkanis mot Hellas (1993) og Jehovas vitner i Moskva gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, mot Russland (2010), avsnitt 99 andaktsøvelser og undervisning. 42 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Ingen må utsettes for tvang som vil kunne «The right to freedom of thought, conscience innskrenke hans frihet til å bekjenne seg til and religion denotes views that attain a certain eller å anta en religion eller tro etter eget valg. level of cogency, seriousness, cohesion and Friheten til å utøve en religion eller tro skal importance. […] ikke være gjenstand for andre begrensninger Even where the belief in question attains enn slike som er foreskrevet i lov og som er the required level of cogency and importance, nødvendig for å beskytte den offentlige sikker- it cannot be said that every act which is in some het, orden, helse eller moral, eller andres way inspired, motivated or influenced by it con- grunnleggende rettigheter og friheter. stitutes a «manifestation» of the belief. Thus, Konvensjonspartene forplikter seg til å for example, acts or omissions which do not respektere foreldres, og i tilfelle vergers, frihet directly express the belief concerned or which til å sørge for sine barns religiøse og moralske are only remotely connected to a precept of oppdragelse i samsvar med deres egen overbe- faith fall outside the protection of Article 9 § 1.» visning.» Også retten til ikke å tilhøre en religion eller et Tros- og livssynsfriheten omfatter både religion livssyn er omfattet av trosfriheten. EMD omtaler og sekulære livssyn og innebærer både frihet fra dette som religionsfrihetsvernets «negative aspect», tvang og frihet til religion. Religionsfriheten gjel- tilsvarende som for organisasjons- og forenings- der «enhver». Staten har dermed plikt til å respek- friheten. tere, og til en viss grad sikre, tros- og livssynsfri- Trosfriheten innebærer som nevnt rett til å gi heten til alle som oppholder seg i landet. At uttrykk for sin overbevisning alene eller sammen «enhver» har rett til religionsfrihet, har av EMD med andre. EMK artikkel 9 omfatter «worship, blitt tolket slik at artikkel 9 gir beskyttelse til teaching, practice and observance».5 Religionsut- enkeltpersoner, og til trossamfunn når de driver øvelse omfatter blant annet fysiske uttrykk (som med aktiviteter som trossamfunn. Trossamfunn klær og symboler), handlinger (som bønn, kors- og andre religiøse organisasjoner har selvstendig tegn eller en religiøs hilsen) og aktiviteter (som krav på vern, uavhengig av behovene til de rituelle handlinger eller seremonier blant annet enkelte medlemmene i trossamfunnet.2 for dåp og vigsel). For at en aktivitet skal være Adgangen til å eksistere som trossamfunn beskyttet, må den ha sammenheng med en tros- anses som en grunnleggende del av både religi- eller livssynsoppfatning. onsfriheten og forsamlingsfriheten, jf. EMK artik- Når religionsfriheten omfatter retten til å kel 11. EMK artikkel 9 gir ikke i seg selv en rett til skifte religion, nyter også en konvertitt vern etter registrering, men i saker hvor en konkret regis- EMK artikkel 9. Dette gjelder uavhengig av om treringsordning har medført at det har vært van- vedkommende skifter mellom religioner eller fra skeligere for ett trossamfunn enn et annet å oppnå en ikke-religiøs til en religiøs oppfatning eller mot- juridisk anerkjennelse, har EMD flere ganger satt. kommet til krenkelse av artikkel 9 og av diskrimi- Den individuelle religionsfriheten handler om neringsforbudet i artikkel 14.3 den enkeltes adgang til å ha og til å utøve sin egen Hva som har beskyttelse som «religion», «tro», tro eller overbevisning. Den kollektive religions- «livssyn» mv., er ikke presist definert i konven- friheten handler i første rekke om trossamfunnets sjonsbestemmelsene. EMD har lagt til grunn at autonomi til å være trossamfunn og fastsette sin bestemmelsen i artikkel 9 favner vidt, slik at egen praksis i samsvar med samfunnets religiøse enhver form for livssyn, både religiøse, ateistiske eller livssynsmessige formål. Det individuelle og og agnostiske overbevisninger, i utgangspunktet det kollektive vernet kan ikke sees som atskilte er omfattet. Den aktuelle oppfatningen må likevel størrelser. Ofte vil reguleringer fra statens side ha et visst minimum av overbevisning, alvor, sam- påvirke begge dimensjonene. EMD har vektlagt menheng og viktighet for at den skal anses som dette i en rekke saker:6 en religion eller et livssyn med krav på beskyttelse.4 EMD har omtalt dette i en rekke saker, for eksempel i Eweida m.fl. mot Storbritannia (2013) avsnitt 81–82: 5 Metropolitan Church i Bessarabia m.fl. mot Moldova (2001) avsnitt 114 6 Jf. Hassan og Tchaouch mot Bulgaria (2000) avsnitt 62, 2 Scientologikirken i Moskva mot Russland (2007) avsnitt 72 Metropolitan Church of Bessarabia m.fl. mot Moldova 3 Jehovas vitner m.fl. mot Østerrike (2008) (2001) avsnitt 118, og Fernández Martínez mot Spania 4 Jf. HR-2018-1958-A (Fastlegeavtale og samvittighetsfrihet) (2014) avsnitt 127: 2018–2019 Prop. 130 L 43 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«The autonomous existence of religious giøs praksis eller identitet er likevel ikke uten communities is indispensable for pluralism in a rettslige begrensninger. I Rt. 1984 s. 1359 uttalte democratic society and is therefore an issue at Høyesterett at sitering og nær gjengivelse av reli- the very heart of the protection which Article 9 giøse skrifter nyter et sterkt vern, men at det går affords. It directly concerns not only the orga- en grense mot det som kan anses som forhånelse, nisation of the community as such but also the hat eller ringakt. Radiooverført bønn om å fjerne effective enjoyment of the right to freedom of alle homofile i landet fra deres stillinger var å gå religion by all it’s active members.» for langt (s. 1365 i dommen). Diskriminerende eller hatefulle ytringer kan straffes etter straffeloven § 185. Diskriminerende eller hatefulle ytrin- 5.2.2 Forholdet til andre nærliggende ger defineres som «det å true eller forhåne noen, rettigheter eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt over- Religionsfriheten er i noen sammenhenger nært for noen» på grunn av blant annet deres «religion knyttet til andre rettigheter i konvensjonene, og eller livssyn». det kan være like naturlig å vurdere et spørsmål Forsamlingsfriheten er hjemlet i EMK artikkel eller en sak etter andre konvensjonsbestemmel- 11 og har følgende ordlyd i norsk oversettelse: ser enn for eksempel EMK artikkel 9. Både ytringsfrihet og organisasjonsfrihet er forutsetnin- «1. Enhver har rett til fritt å delta i fredelige for- ger for at religionsfriheten skal være reell. Religi- samlinger og til frihet til forening med onsutøvelse kan også være en form for ytring, og andre, herunder rett til å danne og slutte religiøs praksis handler også om retten til å sam- seg til fagforeninger for å verne sine les og om å utøve sin religion i fellesskap. interesser. (…) Ytringsfrihet omfatter blant annet retten til å 2. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli ha ideer eller meninger og kunne dele disse med undergitt andre innskrenkninger enn de andre gjennom ytringer eller handlinger. Som som er foreskrevet ved lov og er nødven- ytring kan også regnes bruk av symboler. dige i et demokratisk samfunn av hensyn til EMK artikkel 10 lyder i norsk oversettelse: den nasjonale sikkerhet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kri- «1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett minalitet, for å beskytte helse eller moral skal omfatte frihet til å ha meninger og til å eller for å beskytte andres rettigheter og fri- motta og meddele opplysninger og ideer heter. Denne artikkel skal ikke hindre at uten inngrep av offentlig myndighet og lovlige innskrenkninger blir pålagt utøvel- uten hensyn til grenser. (…) sen av disse rettigheter for medlemmene av 2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører de væpnede styrker, av politiet og av stats- plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike forvaltningen.» formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som Dersom staten for eksempel nekter en religiøs er nødvendige i et demokratisk samfunn av gruppe å komme sammen for å be, vil saken hensyn til den nasjonale sikkerhet, territo- kunne reise spørsmål om inngrep etter EMK riale integritet eller offentlige trygghet, for artikkel 9, men kan også vurderes etter artiklene å forebygge uorden eller kriminalitet, for å 10 og 11 (ytringsfriheten og forsamlingsfriheten). beskytte helse eller moral, for å verne Disse rettighetene har også vern etter bestemmel- andres omdømme eller rettigheter, for å ser i andre konvensjoner. Når hovedformålet med forebygge at fortrolige opplysninger blir å samles er religiøst, har saken av EMD blitt vur- røpet, eller for å bevare domstolenes autori- dert etter artikkel 9. I en sak hvor staten nektet å tet og upartiskhet.» registrere et trossamfunn, og med dette forhin- dret trossamfunnet fra å fungere, vurderte EMD Ytringsfriheten er også beskyttet i Grunnloven inngrep etter både artikkel 9 og 11, slik at artikkel §100. 11 ble tolket i lys av artikkel 9.7 Både vern av religiøse ytringer og vern av Også retten til privatliv henger nært sammen handlinger er i kjernen av det ytringsfriheten skal med retten til tanke-, samvittighets- og religions- beskytte, og er dermed en viktig forutsetning for et livssynsåpent samfunn. Det samme gjelder kritikk av religiøse institusjoner, praksiser eller hold- 7 Scientologikirken i Moskva mot Russland (2007) avsnitt ninger. Religiøse ytringer eller ytringer om reli- 81–101 44 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) frihet. EMK artikkel 8 om rett til privatliv lyder i religionene i samfunnet. Dette er lagt til grunn av norsk oversettelse: EMD i en rekke saker, blant annet i Metropolitan Church of Bessarabia m.fl. mot Moldova (2001): «1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. «In a democratic society, in which several reli- 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offent- gions coexist within one and the same popula- lig myndighet i utøvelsen av denne rettighet tion, it may be necessary to place restrictions unntatt når dette er i samsvar med loven og er on this freedom in order to reconcile the inte- nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn rests of the various groups and ensure that til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet everyone’s beliefs are respected. However, in eller landets økonomiske velferd, for å fore- exercising its regulatory power in this sphere bygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte and in its relations with the various religions, helse eller moral, eller for å beskytte andres denominations and beliefs, the State has a duty rettigheter og friheter.» to remain neutral and impartial. What is at stake here is the preservation of pluralism and Et forbud mot religiøse plagg på offentlige steder the proper functioning of democracy.»9 vil for eksempel kunne utgjøre et inngrep i retten til privatliv etter artikkel 8, men vil bli vurdert EMK er likevel ikke til hinder for at staten kan ha etter artikkel 9.8 et særlig forhold til ett eller flere trossamfunn, for Hvis en person utsettes for diskriminering på eksempel gjennom særskilt lovgivning eller sær- grunn av sin religion eller overbevisning, kan det skilte finansieringsordninger, av kulturelle og his- være mer naturlig å vurdere saken etter artikkel toriske grunner.10 EMD har lagt til grunn at sta- 14 om diskriminering (i lys av artikkel 9), enn tene i utgangspunktet har en vid skjønnsmargin etter artikkel 9 alene. Ofte vil det i en sak bli påbe- når det gjelder å ordne forholdet mellom stat og ropt at flere av de nevnte rettighetene er krenket religion.11 Videre har EMD akseptert ulike for- samtidig. Staten er forpliktet til å verne om men- mer for organisering: en majoritetskirke eller neskerettighetene i sammenheng. statskirke, sekularisme, og en ordning hvor staten etablerer et særlig forhold til ett eller flere trossamfunn. 5.2.3 Statens plikt til å sikre borgernes EMD skiller mellom statens positive og nega- rettigheter tive plikter. At staten har en negativ plikt, er tradi- Grunnloven § 92 har følgende ordlyd: sjonelt det som menes med å respektere rettighetene i konvensjonen. I tillegg har staten i noen «Statens myndigheter skal respektere og sikre sammenhenger også en positiv plikt, en handle- menneskerettighetene slik de er nedfelt i plikt, for å sikre rettighetene. For eksempel er det denne grunnlov og i for Norge bindende trakta- lagt til grunn at statene er positivt forpliktet til å ter om menneskerettigheter.» sikre borgernes rett til privatliv etter EMK artikkel 8. Omfanget av en slik positiv plikt vil variere Staten skal både avstå fra å krenke menneskeret- med rettighetens karakter, situasjonen i medlems- tighetene («respektere») og gjennomføre rettig- staten, prioriteringer og ressurser, og om det vil hetene («sikre»). Det innebærer at staten er innebære en umulig eller uforholdsmessig byrde ansvarlig for at statens egne organer og represen- for staten.12 Generelt må det legges til grunn at tanter respekterer menneskerettighetene. Dess- statens skjønnsmargin er videre når det gjelder å uten er staten forpliktet til å iverksette egnede til- avgjøre hvordan de positive forpliktelsene skal tak for å forhindre menneskerettsbrudd. Det inne- gjennomføres. På individuelt nivå er staten i alle bærer for eksempel å innføre eller endre eksis- fall forpliktet til å sikre en effektiv håndheving av terende lover og forskrifter, og/eller å sørge for at diskrimineringsvernet, se punkt 5.6. tolkning og anvendelse av gjeldende rett ikke kommer i konflikt med våre konvensjonsforpliktelser. 9 Som tilrettelegger for en organisering av tros- Metropolitan Church i Bessarabia m.fl. mot Moldova (2001) avsnitt 115 – 116 og livssynssamfunn, er det avgjørende at staten 10 Jf. Ásatrúarfélagid mot Island, 2014 inntar en nøytral og upartisk holdning til de ulike 11 Se for eksempel Cha’are Shalom Ve Tsedek mot Frankrike (2000) avsnitt 84 8 S.A.S. mot Frankrike (2014) avsnitt 106–111 12 Appleby mot Storbritannia (2003) avsnitt 39–40 2018–2019 Prop. 130 L 45 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

viser i denne forbindelsen også til de to grundige 5.2.4 Økonomiske støtteordninger uttalelsene fra Justis- og beredskapsdepartemen- I utgangspunktet faller statlig finansiering utenfor tets lovavdeling.16 virkeområde til EMK artikkel 9. Dette henger sammen med at artikkel 9 i utgangspunktet ikke pålegger staten positive plikter. EMD har for 5.3 Tros- og livssynsfrihet og eksempel uttalt at adgangen til økonomisk støtte konkurrerende rettigheter («additional funding») ikke berører den enkeltes adgang til å gi uttrykk for («manifest») sin reli- 5.3.1 Forbud mot diskriminering gion.13 Samtidig er ikke artikkel 9 til hinder for at Tros- og livssynsfriheten er ikke absolutt. Den gir staten fører en aktivt støttende politikk og gir til- for eksempel ikke rett til å diskriminere andre. skudd til tros- og livssynssamfunn. Det er heller Diskrimineringsvernet har rettslig grunnlag i ikke konvensjonsstridig at staten bruker alminne- flere konvensjoner, blant annet i EMK artikkel 14, lige skatter til å støtte tros- og livssynssamfunn SP artikkel 26 og FNs konvensjon om avskaffelse selv om skatteinntekter da brukes til å finansiere av alle former for diskriminering av kvinner formål som vil være i strid med enkelte skattebe- (KDK). Som tidligere nevnt, er blant annet EMK, taleres overbevisning.14 Dette fordi en slik skatt- SP og KDK gjort til intern rett med forrang gjen- legging heller ikke kan sies å begrense den enkel- nom menneskerettsloven. Det betyr at øvrig lov- tes religionsutøvelse. givning må tolkes i lys av konvensjonsbestemmel- At staten etter artikkel 9 er forpliktet til å opp- sene, og at staten ikke kan vedta bestemmelser i tre nøytralt overfor ulike religioner og livssyn, er strid med våre menneskerettslige forpliktelser. relevant for utformingen av en eventuell tilskudds- EMK artikkel 14 har følgende ordlyd: ordning. Fordi det ikke finnes en europeisk standard «Artikkel 14. Forbud mot diskriminering når det kommer til finansiering eller skattlegging Utøvelsen av de rettigheter og friheter som av trossamfunn, og ordningene er nært knyttet til er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret statenes historie og kultur, har statene en vid uten diskriminering på noe grunnlag slik som skjønnsmargin på området.15 kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller En må legge til grunn at staten kan gi tilskudd annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprin- til tros- og livssynssamfunn for å legge til rette for nelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eien- utøvelse av tro og livssyn, og også et stykke på vei dom, fødsel eller annen status.» begrense og stille vilkår for tilskudd, uten at dette anses som inngrep i religionsfriheten. Likevel kan Flere vilkår må alle være oppfylt for at et forhold tros- og livssynsfriheten være en skranke for vil- skal reise spørsmål om diskriminering ihht. artik- kår som kan påvirke tros- og livssynssamfunnenes kel 14. Inngangsvilkåret er at forskjellsbehandlin- utøvelse av tro eller livssyn. En tilskuddsordning gen må gjelde en rettighet som er omhandlet i kan også reise spørsmål om diskriminering på konvensjonen, eksempelvis artikkel 9. For det grunn av religion eller livssyn dersom vilkårene andre må forskjellsbehandlingen skje på et av som stilles direkte eller indirekte virker slik at ett grunnlagene som er regnet opp i artikkel 14, for eller flere samfunn stilles dårligere enn andre, og eksempel «religion». For det tredje må det fore- samfunnene er i sammenlignbare situasjoner. ligge en forskjellsbehandling av rettssubjekter i Ordningen må ikke bare utformes, men også analoge eller sammenlignbare situasjoner. For det praktiseres, på en ikke-diskriminerende måte. fjerde følger det av EMDs praksis at det er et vil- Når det gjelder vurderinger av statens hand- kår for at en eventuell forskjellsbehandling skal lingsrom ved utforming og praktisering av økono- utgjøre diskriminering i strid med artikkel 14 at miske tilskuddsordninger til tros- og livssynssam- den ikke bygger på en objektiv og rimelig begrun- funn, legger departementet ellers til grunn at ver- nelse, eller at den fremstår som uforholdsmessig, ken EMK artikkel 9, EMK artikkel 9 sett i sam- se f.eks. Carson m.fl. mot Storbritannia avsnitt 61. menheng med artikkel 14 eller SP artikkel 26 leg- Det skal innfortolkes et forbud både mot ger snevrere rammer enn dem som følger av direkte og indirekte diskriminering etter EMK.17 Grunnloven § 16, se punkt 5.5. Departementet Direkte diskriminering finner sted når en person,

13 Ásatrúarfélagid mot Island (2014) avsnitt 31 16 Prop. 12 L (2015–2016) s. 7 flg. og Prop. 9 L (2016–2017) s. 14 C mot UK (1983) 11 flg. 15 Alujer Fernández og Caballero Garcia mot Spania (2001) 17 H. m.fl. mot Tsjekkia (2007) avsnitt 184 46 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) på grunn av et diskrimineringsgrunnlag, stilles Det vises også til framstillingen av Grunnloven dårligere enn andre uten at det har en saklig § 16 fjerde punktum i punkt 5.5. Fordi samfunnet grunn. Med indirekte diskriminering menes en blir mer pluralistisk, og dette mangfoldet beskyt- tilsynelatende nøytral praksis, regel, handling tes av konvensjonen, vil det sannsynligvis i eller unnlatelse som faktisk virker slik at noen, på økende grad være nødvendig å avveie den kollek- grunn av et diskrimineringsgrunnlag, stilles dårli- tive tros- og livssynsfriheten mot andre beskyt- gere enn andre uten at det har en saklig grunn. tede rettigheter. Noen er ekstra sårbare og utsatte Staten skal ikke bare avstå fra å diskriminere, for diskriminering fordi flere diskriminerings- men er også positivt forpliktet til å iverksette tiltak grunnlag virker sammen (for eksempel en mus- og handlinger for å forhindre diskriminering. limsk kvinne med minoritetsbakgrunn). Bevisst- SP artikkel 26 gjelder tilsvarende, men med heten om at noen grupper er særlig utsatt for dis- unntak for hvem som kan påberope seg rettighe- kriminering er viktig i ulike sammenhenger, både tene. I motsetning til EMK inneholder SP et selv- i konkrete vurderinger og når en skal utforme stendig diskrimineringsforbud, som gjelder på regelverk. alle områder, og ikke bare de som kan sies å falle inn under virkeområdet til konvensjonens øvrige rettigheter. 5.3.2 Kvinners rettigheter Høyesterett har i Rt. 2015 s. 193 (Steinersko- Gjennom FNs kvinnediskrimineringskonvensjon len) lagt til grunn at SP artikkel 26 ikke gir vern til har konvensjonspartene forpliktet seg til å sær- juridiske personer, for eksempel tros- eller livs- skilt beskytte kvinner mot diskriminering og til å synssamfunn. Det samme gjelder bestemmelsen i sikre sivile, sosiale, økonomiske og politiske ret- Grunnloven § 98 som lyder: tigheter gjennom lovgivning og i praksis. Kvinne- diskrimineringskonvensjonen forplikter staten «Alle er like for loven. Intet menneske må både på det strukturelle og på det individuelle pla- utsettes for usaklig eller uforholdsmessig for- net. FNs kvinnekomité (CEDAW) overvåker med- skjellsbehandling.» lemslandenes oppfølging av forpliktelsene i erklæ- ringen. Med «diskriminering av kvinner» menes Menneskerettsutvalget sa følgende om den nye ifølge artikkel 1 i konvensjonen: bestemmelsen i Grunnloven § 98:18 «enhver kjønnsmessig sondring, utelukkelse «Menneskerettighetsutvalget finner at retten eller innskrenkning som har som virkning eller til ikke å bli diskriminert bør utformes som en formål å svekke eller utelukke anerkjennelsen, individuell rettighet som kan bringes inn for utnyttelsen eller utøvelsen av kvinners men- domstolene i enkeltsaker. En slik grunnlovsbe- neskerettigheter og grunnleggende friheter på stemmelse vil sette rettslige skranker for lovgi- det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, ver, ved at lovgiver ikke kan vedta regler i strid sivile eller ethvert annet område, på grunnlag med diskrimineringsforbudet. Den nærmere av likestilling mellom menn og kvinner og uten grenseoppgangen for hva som er å anse som hensyn til ekteskapelig status» diskriminering, må imidlertid først og fremst trekkes av de politiske myndigheter. Det er Staten er etter artikkel 2 i konvensjonen blant derfor av avgjørende betydning at de politiske annet forpliktet til myndigheter sørger for et omfattende regel- – å avholde seg fra enhver handling eller praksis verk på området med det siktemål å søke å som diskriminerer kvinner og å sikre at offent- beskytte individene mot diskriminering. Det vil lige myndigheter og institusjoner handler i være dette regelverket domstolene må for- samsvar med denne forpliktelsen (bokstav d) holde seg til og tolke i vanskelige saker. En – å treffe alle tjenlige tiltak for å sikre at ingen grunnlovsbestemmelse vil i første rekke sikre personer, organisasjoner eller foretak diskrimi- den enkelte tilgang til å få sin diskriminerings- nerer kvinner (bokstav e), og sak prøvet for domstolene. Dersom øvrig regel- – å treffe alle egnete tiltak, også i lovs form, for å verk mot formodning skulle mangle, vil grunn- endre eller oppheve eksisterende lover, for- lovsbestemmelsen måtte prøves direkte av skrifter, sedvaner og praksis som diskrimine- domstolene.» rer kvinner (bokstav f).

FNs kvinnediskrimineringskomite har i tolknings- 18 Dokument 16 (2011–2012) s. 147 uttalelser utdypet bestemmelsene i konvensjonen. 2018–2019 Prop. 130 L 47 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Komiteen har blant annet uttrykt at staten skal dene til rette for barnets utvikling, herunder avstå fra å støtte opp under praksiser i private sikre at barnet får den nødvendige økono- organisasjoner som innebærer at kvinner og miske, sosiale og helsemessige trygghet, for- menn behandles ulikt, at statene skal ta aktive trinnsvis i egen familie.» skritt for å hindre diskriminering av kvinner og at staten i noen tilfeller kan holdes ansvarlig for dis- Grunnloven § 104 bygger på rettighetene i FNs kriminering som skjer i private organisasjoner. konvensjon om barnets rettigheter (Barnekon- Det kan være spenninger mellom statens plikter vensjonen) som siden vedtakelsen i 1990 har gitt etter KDK og statens plikt til å respektere tros- og barn og unge under 18 år et særlig menneske- livssynssamfunnenes frihet i indre forhold etter rettsvern med rettigheter som gjelder spesifikt for blant annet EMK artikkel 9. På den ene siden er barn. I tillegg inneholder konvensjonen bestem- det neppe rimelig å tolke KDK slik at staten ikke melser som viser hvordan de generelle mennes- kan gi statstilskudd til trossamfunn som forskjells- kerettighetene skal forstås og anvendes for barn. behandler kvinner og menn, og på den andre Barn har en selvstendig tanke-, samvittighets- og siden er det rimelig å tolke KDK slik at staten religionsfrihet, jf. artikkel 14. aktivt bør arbeide for likhet mellom kvinner og Barnekonvensjonen artikkel 14 lyder slik i menn i tros- og livssynssamfunn. Det vises til norsk oversettelse: punkt 7.4.4 og til punktene 18.2.2 og 18.4 i proposisjonsdelen. «Partene skal respektere barnets rett til tanke- Staten er også forpliktet til å arbeide særlig frihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. med tiltak rettet mot å bekjempe vold mot kvin- Partene skal respektere foreldrenes, even- ner, jf. Europarådets konvensjon om forebygging tuelt vergenes, rett til å veilede barnet om og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Istanbul- en måte som er i samsvar med barnets grad- konvensjonen skal fremme likestilling mellom vise utvikling. kvinner og menn, beskytte rettighetene til kvinner Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller som er utsatt for vold og fremme nasjonalt og overbevisning kan bare undergis de begrens- internasjonalt samarbeid mot overgrep. Se kapit- ninger som er fastsatt ved lov og som er nød- tel 17 i proposisjonsdelen. vendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.» 5.3.3 Barns rettigheter I 2014 ble beskyttelsen av barns rettigheter styr- Barnekonvensjonen bygger på fire grunnleg- ket gjennom vedtak av en ny § 104 om barns ret- gende prinsipper, alle av betydning for tolkningen tigheter i Grunnloven. Der er det nå slått fast at av religionsfriheten i artikkel 14: forbud mot dis- barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, at kriminering (artikkel 2), barnets beste (artikkel barn har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder 3), barnets rett til liv og utvikling (artikkel 6) og dem selv, og at deres mening skal tillegges vekt i barnets rett til å delta og til å bli hørt (artikkel 12). samsvar med alder og utvikling. Det følger videre Barns religionsfrihet må dessuten tolkes i lys at barn har rett til vern om sin personlige integri- av forholdet mellom foreldre og barn, mellom sta- tet, og at barnets beste skal være et grunnleg- ten og foreldre, og mellom staten og barnet. For- gende hensyn som skal legges til grunn i alle eldre har rett til å oppdra sine barn i samsvar med handlinger og avgjørelser som berører barn. deres religion eller livssyn, og rett og plikt til å vei- Bestemmelsen lyder: lede sine barn om slike spørsmål. Foreldres opp- muntring til barns deltakelse i tros- eller livssyns- «Barn har krav på respekt for sitt menneske- samfunn kan være viktige for barnets religiøse verd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som utvikling og dermed for realiseringen av barnets gjelder dem selv, og deres mening skal tilleg- tros- og livssynsfrihet. Samtidig må barnets rett til ges vekt i overensstemmelse med deres alder tros- og livssynsfrihet vurderes separat fra forel- og utvikling. drenes rett til det samme. Derfor vil barnets reli- Ved handlinger og avgjørelser som berører giøse identitet noen ganger respekteres best ved å barn, skal barnets beste være et grunnleg- sikre forankring og kontinuitet i familien, mens gende hensyn. det andre ganger er nødvendig å anerkjenne at Barn har rett til vern om sin personlige inte- barnets religiøse identitet bør stå friere i forhold gritet. Statens myndigheter skal legge forhol- til familiens tilhørighet. 48 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Staten må på sin side respektere foreldrenes Både kirkeloven og trossamfunnsloven har i rett til å oppdra barnet i samsvar med sin egen dag regler som gir barn rett til å bestemme inn- overbevisning, blant annet i valg av utdanning for melding i og utmelding fra trossamfunn fra fylte sine barn, jf. menneskerettskonvensjonens til- 15 år. En slik 15-årsgrense finnes også i barne- leggsprotokoll artikkel 2: loven § 32 om blant annet innmelding i og utmelding fra foreninger. «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Barnets rett til inkludering og medvirkning Funksjoner staten påtar seg i utdanning og gjelder uavhengig av den religiøse myndighetsal- undervisning, skal den utøve med respekt for deren på 15 år. Barn har rett til å medvirke og til å foreldres rett til å sikre slik utdanning og bli hørt i saker som handler om deres religion og undervisning i samsvar med deres egen religi- livssyn fra de er i stand til å danne egne syns- øse og filosofiske overbevisning.» punkter, og det følger av barneloven § 33 at foreldrene skal gi barnet større rett til å bestemme Både når det gjelder tilhørighet til trossamfunn og selv i takt med alderen og barnets modenhet. Det i valg av utdanning har foreldre rett og plikt til å gi vises til punkt 7.4.5 og punkt 13.5 i proposisjons- veiledning i samsvar med det de mener er det delen. beste for barnet. Samtidig har barnet rett til å Barnets rett til ikke-diskriminering følger av medvirke i spørsmål som angår dem i takt med artikkel 2. Bestemmelsen svarer til diskrimine- deres alder og modenhet, se under om artikkel 3 i ringsvernet slik vi kjenner det i norsk rett, men er Barnekonvensjonen. en påminnelse om at diskrimineringsvernet gjel- Et viktig prinsipp i Barnekonvensjonen er prin- der like fullt for barn som for voksne. sippet om barnets beste. Artikkel 3 slår fast at Barns rett til liv og utvikling følger av artikkel hensynet til barnets beste skal være et «grunnleg- 6 og handler både om beskyttelse mot vold og gende hensyn» ved alle handlinger og avgjørelser overgrep, og å sikre gode oppvekstvilkår for barn. som berører barn. Dette innebærer at barnets Straffelovens bestemmelser om forbud mot vold beste skal være et tungtveiende hensyn både i mot barn gjelder selvfølgelig også i trossamfunn. enkeltsaker og i generelle spørsmål som berører Videre har trossamfunn en særlig plikt til å barn. Prinsippet gjelder alle barn i alle sammen- beskytte barna mot det som skjer internt, og som henger, men vil imidlertid ikke kunne ha et enty- samfunnet for øvrig har lite innsyn i. Det vises til dig innhold. En vil kunne møte en rekke dilem- punkt 7.4.5 og punkt 17.5. maer i vurderingen av hva som er barnets beste. Det er dessuten ikke nødvendigvis det eneste hensynet, og det vil heller ikke alltid være det 5.4 Når kan tros- og livssyns- avgjørende hensynet.19 samfunnenes religionsutøvelse Barnets rett til å bli hørt og til å si sin mening i begrenses? saker som angår dem, følger av artikkel 12. Det innebærer både retten til å motta relevant infor- 5.4.1 Utgangspunkt masjon om forhold som angår dem, og retten til å Tros- og livssynsfriheten har et sterkt vern. At sta- få gjøre seg opp en mening og gi uttrykk for sine ten har respekt for det som handler om det synspunkter og at disse synspunktene blir hørt. dypeste, mest grunnleggende og kanskje hellige Barnets mening skal tillegges vekt i takt med dets for mange mennesker, gir imidlertid ikke indivi- alder og modenhet. Denne retten har derfor i dene eller tros- og livssynssamfunnene en ube- utgangspunktet ingen nedre aldersgrense (FNs grenset frihet. Retten til å utøve tro eller livssyn er barnekomité, generell kommentar nr. 12). ikke absolutt, og den vil noen ganger måtte Barnets rett til å inkluderes og medvirke er avveies mot andre grunnleggende rettigheter. også lovhjemlet i barneloven § 31. Foreldre skal Den enkeltes eller tros- eller livssynssamfun- etter denne bestemmelsen høre hva barnet har å nets forpliktelser i samfunnet skiller seg i si før de tar en avgjørelse om barnets personlige utgangspunktet ikke fra forpliktelsene som andre forhold. De skal legge vekt på det barnet mener organisasjoner, foreninger eller virksomheter er etter barnets alder og modenhet. Når barnet er underlagt. Tros- og livssynssamfunn kan på fylt 12 år, skal det legges stor vekt på det barnet samme måte som andre enheter foreta rettslige mener. disposisjoner, inngå avtaler og ha rettigheter og plikter. Samfunnene er heller ikke fritatt fra utfordringer som storsamfunnet ellers står overfor, for 19 Se blant annet Rt. 2015 s. 1388 med videre henvisninger eksempel når det gjelder ivaretakelse av utsatte 2018–2019 Prop. 130 L 49 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) grupper og behovet for vern mot diskriminering, For det første må inngrep være foreskrevet i lov. trakassering, hatytringer, vold eller overgrep. Dette omtales gjerne som at inngrepet må ha «suf- Tros- og livssynssamfunn må forholde seg til ficient legal basis in domestic law».21 Både lov, for- norsk lov og norske samfunnsverdier, for eksem- skrifter og andre regler inngår i dette lovbegrepet. pel når det gjelder religionsfrihet (adgangen til å Dessuten er ulovfestet rett omfattet. Det avgjø- skifte religion eller til ikke lenger å tilhøre et tros- rende er at det finnes nasjonale regler, slik at et samfunn), barns rettigheter (for eksempel rett til inngrep ikke fremstår vilkårlig eller mangler retts- beskyttelse mot tvang og rett til opplæring i sam- lig grunnlag, og at reglene er tilgjengelige slik at svar med opplæringsloven) og retten til ikke-dis- rettstilstanden er forutsigbar. Dette kan ikke anses kriminering. som formelle krav, men avgjøres etter en konkret Samtidig er det slik at det å begrense tros- og vurdering. livssynssamfunnenes handlefrihet kan være et For det andre må inngrepet være begrunnet i inngrep i tros- og livssynsfriheten. Slike inngrep et eller flere av de legitime formål som er listet opp krever en begrunnelse som er i samsvar med i bestemmelsen (offentlig trygghet, offentlig EMK artikkel 9 annet ledd. Hovedregelen er at orden, helse eller moral, eller andres rettigheter staten ikke skal gripe inn i trossamfunnenes indre og friheter). Listen er uttømmende, slik at formål organisering eller virksomhet, men staten kan som ikke er listet opp, ikke vil kunne anses legi- gjøre inngrep i tros- og livssynsfriheten når andre time. tilstrekkelig tungtveiende hensyn gir grunn til For det tredje må inngrepet være nødvendig i det. Dette er en anerkjennelse av at det i et demo- et demokratisk samfunn («necessary in a democra- kratisk samfunn, hvor ulike religioner og livssyn tic society»), begrunnet i minst ett av de hensy- eksisterer side om side, kan være nødvendig med nene nevnt over. Det kreves ikke absolutt nødven- visse begrensninger for å forene ulike interesser dighet eller uunnværlighet, men mer enn at det er og nettopp sikre denne friheten for alle.20 Videre ønskelig. Dersom det finnes handlingsalternativer handler det naturlig nok også om å sikre slike ret- for å nå formålet som vil være mindre inngripende tigheter og friheter som kan komme i konflikt overfor den eller de som rammes, må normalt med religionsfriheten. dette alternativet velges. Dette uttrykkes gjerne som at det må foreligge et presserende samfunnsmessig behov («pressing social need») for å 5.4.2 Inngrepshjemmelen i EMK artikkel 9 kunne gripe inn i religionsfriheten. Dette medfø- For at det skal være adgang til å gjøre inngrep i rer et krav om forholdsmessighet (proporsjonalitet) religionsfriheten, må visse vilkår være oppfylt. mellom det legitime formålet og midlene for å nå Først må det vurderes om det foreligger en kren- dette (inngrepet), jf. Leyla Sahin mot Tyrkia kelse av artikkel 9. Vurderingen er om den som (2005) avsnitt 110. handlingen, unnlatelsen eller praksisen rammer, Kravene som stilles, må ikke framstå som grep faktisk får begrenset sin religionsfrihet eller for å forhindre eksistensen av visse trossamfunn. I adgangen til å gi uttrykk for sin religion. Det må saken Magyar Keresztény Mennonita m. fl. mot altså foreligge en krenkelse av en viss betydning Ungarn (2014) var registreringsprosessen for for at det skal anses som et inngrep etter bestem- trossamfunn endret med den følge at Jehovas vit- melsen. ner ble nektet nyregistrering. EMD kom til at sta- Det er flere vilkår som alle må være oppfylt, ten ikke hadde opptrådt nøytralt i prosessen. for at et inngrep skal være lovlig. Ordlyden i artik- Spørsmålet er om begrunnelsen for å gjøre inn- kel 9 annet ledd lyder: grep (stille minimumskrav) er å anse som et «presserende samfunnsmessig behov» i EMKs «Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller forstand. overbevisning skal bare bli undergitt slike Andre tilfeller der statlige inngrep har blitt begrensninger som er foreskrevet ved lov og ansett berettiget av EMD, er for eksempel «poly- er nødvendige i et demokratisk samfunn av gamous or underage marriage … or a flagrant hensyn til den offentlige trygghet, for å breach of gender equality» eller handlinger som beskytte den offentlige orden, helse eller påtvinges medlemmer av et trossamfunn mot moral, eller for å beskytte andres rettigheter og deres vilje.22 friheter.» 21 Bernh Larsen Holding AS m.fl. mot Norge (2013) avsnitt 126 20 Kokkanis mot Hellas (1993) avsnitt 33 22 Jehovas vitner i Moskva mot Russland (2010) avsnitt 119 50 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 5.1 Avveininger i forholdet mellom rettigheter EMDs sak Eweida m.fl. mot Storbritannia fremstå som en aksept for diskriminering av (2013) belyser hvordan EMD i sin behandling homofile. av spørsmål om religionsfrihet og ikke-diskrimi- EMD vurderte om det forelå krenkelse av nering, håndterer avveiningene: artikkel 9 sammenholdt med artikkel 14, altså En av klagerne arbeidet ved et offentlig kon- om manglende fritak fra arbeidsoppgavene med- tor som Notarius Publicus med å registrere førte indirekte diskriminering på grunn av hen- sivile ekteskap. Hun ønsket å få fritak fra sine nes religiøse overbevisning. EMD viste til at arbeidsoppgaver på grunn av sin religiøse over- konsekvensene for klageren hadde vært alvor- bevisning om at ekteskap var en institusjon for- lige ettersom hun i siste instans mistet jobben. beholdt mann og kvinne. Hun hadde vært ansatt På den andre siden søkte de lokale myndighe- i mange år da loven ble endret slik at også like- tene å sikre rettighetene til andre som også var kjønnet ekteskap ble tillatt i Storbritannia. En tid beskyttet etter konvensjonen. Domstolen tillot tok andre kollegaer arbeidsoppgavene for generelt en vid skjønnsmargin når det gjaldt å henne, men dette førte etter hvert til protester treffe en rimelig balanse mellom konkurrerende fra andre kollegaer. Klager nektet å utføre opp- konvensjonsrettigheter. Det ble lagt særlig vekt gaven selv, og dette medførte disiplinærsak som på at dette var et offentlig kontor og med lovpå- endte med avskjedigelse. lagte oppgaver. Arbeidsgivers begrunnelse for å ikke la Domstolen kom til at verken arbeidsgiveren henne få fritak for arbeidsoppgavene var for det som iverksatte en disiplinærsak mot klageren første reaksjoner fra kollegaer og at en slik ord- eller de nasjonale domstolene som avviste klage- ning ville oppleves belastende for dem. For det rens påstander om diskriminering, gikk utover andre viste arbeidsgiver til at et offentlig kontor sin skjønnsmargin. Domstolen konkluderte der- har en plikt til ikke-diskriminering, og at en unn- med med at det ikke forelå en krenkelse av artik- taksordning for en offentlig ansatt ville kunne kel 14 sammenholdt med artikkel 9.

gin når det gjelder å treffe en rimelig balanse 5.4.3 Rettighetsavveininger («fair balance») mellom konkurrerende rettighe- Noen ganger vil det være flere legitime rettigheter i konvensjonen. Spørsmålet er om de nasjonale ter som må avveies mot hverandre i denne for- myndighetene har foretatt denne avveiningen, og holdsmessighetsvurderingen. Slike avveininger er om den er rimelig. Det må altså foretas en konkret særlig krevende, og det finnes ikke noe hierarki vurdering av hensynene på begge sider, herunder av menneskerettigheter som kan brukes som graden av krenkelse av religionsfriheten for den prinsipp for å løse slike rettighetskonflikter. Det som rammes, holdt opp mot det presserende sam- må vurderes i hvert enkelt tilfelle hvordan avvei- funnsmessige behovet som begrunner inngrepet. ningen skal skje, avhengig av hvilke hensyn som Statens skjønnsmargin er imidlertid vid når det gjør seg gjeldende, herunder graden av krenkelse gjelder avveiningen av de legitime interessene, se på hver side. For eksempel er det slik når det gjel- neste punkt. der adgangen til religiøst begrunnet forskjellsbehandling i trossamfunn, at hva som anses som lovlig (og nødvendig) forskjellsbehandling, blir snev- 5.4.4 Statens skjønnsmargin rere jo lenger ut fra kjernen i trossamfunnenes Staten har anledning til å gripe inn i religions- og virksomhet og religionsutøvelse man kommer. livssynsfriheten dersom det er i samsvar med lov, I inngrepshjemmelen (annet ledd) i EMK ivaretar visse formål og er «nødvendig i et demo- artikkel 9 er det som nevnt i forrige avsnitt listet kratisk samfunn». EMD har i sin praksis tilkjent opp relevante hensyn som kan tilsi at et inngrep i statene en skjønnsmargin («margin of apprecia- religionsfriheten må tåles. Det er et omfattende tion») i vurderingen av om et inngrep er nødven- sett av interesser som kan anses relevante. I til- dig og forholdsmessig. Om denne skjønnsmargi- legg må det altså vurderes konkret hvordan disse nen er til stede, eller om den er snever eller vid, hensynene skal avveies mot hverandre. EMD har kommer an på hvilken rettighet det er spørsmål lagt til grunn at det generelt er en vid skjønnsmar- om. For eksempel er skjønnsmarginen svært sne- 2018–2019 Prop. 130 L 51 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ver når det gjelder inngrep i ytringsfriheten i hvordan staten forholder seg til ulike religiøse artikkel 10. Når det gjelder religionsfriheten i seg uttrykk. Det var avgjørende for EMDs vurdering selv, er denne som sagt absolutt og det er dermed at Italia hadde en liberal praksis når det gjaldt ingen skjønnsmargin. Når det gjelder religions- andre religiøse uttrykk i italienske skoler. utøvelsen har EMD lagt til grunn at statenes Dermed kan ulike lands tilnærming til og løs- skjønnsmargin er vid. ning av religiøse spørsmål variere betydelig En vid skjønnsmargin betyr at EMD er tilbake- innenfor rammen av EMK, så fremt de nasjonale holden med å overprøve de nasjonale avveinin- vurderingene er balanserte, konsistente og rime- gene av rettigheter. Det avgjørende er derfor om lige. I første omgang må de være i samsvar med staten har foretatt de relevante vurderingene, og nasjonal rett, se neste punkt. om det er avveid på en rimelig måte. Det betyr at nasjonale bestemmelser eller praksiser er relevante for utfallet i en konkret sak. 5.5 Nærmere om Grunnloven § 16 I en høyesterettsdom fra høsten 2018 (HR- 2018-1958-A) om oppsigelse av en fastlegeavtale 5.5.1 Overordnet på grunn av ønske om reservasjon om innsetting Grunnloven § 16 har følgende ordlyd: av spiral (se omtale i punkt 9.3.4), uttalte først- voterende seg om vurderingene etter EMK artik- «Alle innbyggere i riket har fri religionsutø- kel 9 nr. 2: velse. Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og under- «Statene gis et visst skjønnsmessig spillerom støttes som sådan av staten. Nærmere bestem- («margin of appreciation»), men inngrepet må melser om Kirkens ordning fastsettes ved Lov. være rimelig og forholdsmessig, hensett til de Alle tros- og livssynssamfunn skal understøttes formål som skal ivaretas, jf. Eweida-dommen på lik linje.» avsnitt 84. Dette vil bero på en konkret vurdering, likevel slik at den overordnede generelle Religionsfriheten i første punktum må tolkes i avveining av de motstående hensyn som har samsvar med konvensjonsbestemmelsene, se ført til den regel som anvendes, vil bli tillagt ovenfor i punkt 5.2. stor vekt også ved vurderingen av om det fore- Grunnloven § 16 har i tillegg særbestemmel- ligger en krenkelse etter EMK. Men særlige ser om forholdet mellom Den norske kirke og sta- omstendigheter i den enkelte sak kan føre til at ten, og mellom staten og de øvrige tros- og livs- et inngrep, som gjennomgående fremstår som synssamfunnene i Norge. Ordlyden må også på velbegrunnet, etter en konkret vurdering like- disse punktene tolkes innenfor Norges konven- vel må anses å utgjøre en krenkelse.» sjonsmessige forpliktelser. Grunnloven § 16 ble vedtatt i 2012, som en Det er en tiltakende tendens i EMDs praksis at oppfølging av det såkalte «kirkeforliket» mellom kvaliteten på nasjonale prosesser og statens alle partiene på Stortinget i 2008. Forhistorien og begrunnelse er av betydning i EMDs prøving. Det forarbeidene til grunnlovsbestemmelsen gir noe betyr at så fremt inngrep gjennomføres på bak- tolkningshjelp. Lovavdelingen har i to uttalelser grunn av en grundig prosess og avveining mot som er tatt inn i Prop. 12 L (2015–2016) og Prop. statens konvensjonsforpliktelser, vil EMD i min- 9 L (2016–2017), gått grundig inn i tolkningen av dre grad overprøve statens egen vurdering av særlig bestemmelsens fjerde punktum, se punkt hvorvidt inngrepet er nødvendig. 5.5.3. EMD legger til grunn en dynamisk tolkning av menneskerettsvernet, og også av hvilke inngrep som til enhver tid vil være presserende i den nasjo- 5.5.2 Særlig understøttelse og lovregulering nale konteksten. I sine vurderinger av et lands lov- av Den norske kirke som folkekirke givning eller praksis er domstolen opptatt av hvor- Statens plikt til å understøtte Den norske kirke dan staten ellers har forholdt seg på området, her- som evangelisk-luthersk folkekirke innebærer under om det er sammenheng i praksisen og om først og fremst å legge de økonomiske, rettslige regelen eller praksisen derfor fremstår som rime- og organisatoriske forholdene til rette for at Den lig. I saken Lautsi mot Italia (2011), som omhand- norske kirke «forblir» Norges folkekirke. Hva let spørsmålet om adgangen til å ha krusifikser på som nærmere ligger i det å være folkekirke, frem- veggen i klasserommet på italienske skoler, uttalte går ikke av ordlyden. Det fremgår imidlertid av EMD at det må foreligge en balanse eller likhet i § 16 lest i sammenheng at det å være folkekirke 52 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) innebærer en særlig stilling overfor staten, og at dette skiller folkekirken fra de øvrige tros- og livs- 5.5.3 Understøttelse av alle tros- og synssamfunnene. Dette er også presisert i livssynssamfunn på lik linje St.meld. nr. 17 (2007–2008) (s. 73). Se mer om fol- Statens plikter overfor Den norske kirke må sees i kekirkebegrepet i kapittel 6. Staten har særskilte sammenheng med Grunnloven § 16 fjerde punk- forventninger til Den norske kirke, og som en tum om at alle tros- og livssynssamfunn skal konsekvens av dette har staten også en særskilt understøttes «på lik linje». Ordlyden i § 16 fjerde understøttelsesplikt. punktum kan isolert sett forstås som at staten har Grunnloven § 16 forplikter staten til understøt- en plikt til lik understøttelse av alle tros- og livs- telse av Den norske kirke i form av en viss offent- synssamfunn, men bestemmelsen må leses i for- lig finansiering. Nivået og innretningen av under- lengelsen av statens særlige plikter overfor Den støttelsen må være opp til nærmere lovgivning og norske kirke. Hva slags organisasjoner eller virk- statsbudsjettet (og kommunebudsjettene) å kon- somheter som omfattes av uttrykket «tros- og livs- kretisere, se kapittel 15. synssamfunn», er ikke presisert i forarbeidene. Videre forutsetter Grunnloven § 16 tredje Departementet legger til grunn at det må være punktum særskilt lovgivning om Den norske kir- opp til den alminnelige lovgivningen å nærmere kes «ordning». Stortinget kan dermed gå lenger i definere hva som skal regnes som et tros- eller å lovregulere Den norske kirke enn andre tros- og livssynssamfunn, herunder om det skal settes vil- livssynssamfunn, men det vil være visse rammer kår for registrering, for økonomisk støtte eller lig- for lovgivningsmyndigheten. Grunnloven § 16 set- nende. ter selv opp en skranke gjennom den saklige angi- Det framgår av forarbeidene at Grunnloven velsen «ordning», dvs. kirkens ytre organisering. § 16 fjerde punktum skal understreke statens Dessuten vil tros- og livssynsfriheten, sammen ansvar for å føre en aktivt støttende tros- og livs- med andre relevante, menneskerettslige normer, synspolitikk. Samtidig understrekes det at Grunn- være en generell skranke for lovgiveren. De retts- loven § 16 ikke var ment å innebære nye plikter lige grensene for Stortingets lovgivningsmyndig- for staten eller nye rettigheter for tros- og livs- het, og for statens styring av Den norske kirke synssamfunnene eller for individene.23 Gjeldende mer generelt, kan være vanskelige å bestemme ordning som ble videreført etter grunnlovsend- presist. Etter departementets syn bør den særlige ringen, må derfor anses grunnlovsmessig og i lovgivningen om Den norske kirke bygges ned i tråd med Stortingets forståelse av forholdet mel- retning rammelovgivning. På den andre siden er lom annet og fjerde punktum i § 16. Bestemmel- hensynet til kontinuitet og stabilitet, som grunn- sen kan likevel ikke forstås slik at den etablerer et lovsbestemmelsen selv vektlegger ved ordet «for- grunnlovbeskyttet rettskrav på at finansierings- blir», et argument for fortsatt lovgivning av et visst ordningene i framtiden skal være som de var på omfang, eller i alle fall om visse saksforhold. Lov- tidspunktet for grunnlovsendringen. Lovavdelin- givningen vil antakelig kunne gå noe lenger inn i gen har blant annet uttalt følgende om hvordan kirkelige forhold dersom Den norske kirke selv § 16 fjerde punktum må tolkes: ber om eller gir tilslutning til konkret lovregulering, se punkt 20.6.6 i proposisjonsdelen og lovfor- «Det ligger i grunnlovsbestemmelsen, lest i lys slaget § 12 fjerde ledd. Utformingen av ny lovre- av forarbeidene, at staten har et «ansvar» for å gulering for Den norske kirke må samtidig vurde- føre en aktivt støttende tros- og livssynspoli- res i lys av § 16 siste punktum, jf. punkt 5.5.3. tikk. Hva dette rettslig sett nærmere inne- Grunnloven § 16 tredje punktum forutsetter bærer, kan være uklart. «Understøttelse» kan ikke at lovbestemmelser om Den norske kirke skje gjennom tildeling av materielle goder, her- nødvendigvis må plasseres i en egen lov, slik tilfel- under økonomisk støtte, men det kan også skje let er i dag. Etter departementets syn bør særlige på andre måter. Det ligger nær å si at grunn- lovbestemmelser om Den norske kirke heller lovsbestemmelsen, lest i lys av forarbeidene, inngå i en felles lov for alle tros- og livssynssam- bygger på en forutsetning om at staten ikke funn. Forslaget til ny og felles lov for tros- og livs- helt kan la være å bidra materielt, herunder i synssamfunn inneholder et eget kapittel med sær- form av tilskudd, til de ulike tros- og livssyns- lige bestemmelser om Den norske kirke, se kapit- samfunnenes virksomhet. På dette punktet kan tel 15 i proposisjonsdelen. Grunnloven § 16 sies å bygge på en annen til- nærming enn EMK artikkel 9.

23 St.meld. nr. 17 (2007–2008) s. 73–74 2018–2019 Prop. 130 L 53 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Slik vi ser det, fører ordlyden i § 16 fjerde funnenes virksomhet, også med en viss økono- punktum og forarbeidene videre til at staten i misk støtte. Som det framgår av Lovavdelingens sin finansiering av ulike tros- og livssynssam- uttalelse, legger Grunnloven § 16 på dette punktet funn har plikt til å oppfylle visse grunnleg- mer vidtgående plikter på staten enn det som føl- gende krav til likebehandling av de ulike sam- ger av konvensjonsforpliktelsene. Samtidig har funnene. Dette kravet til likebehandling gjel- staten et betydelig rom til å vurdere hvilket nivå der også for spørsmålet om tilskudd til ulike den økonomiske støtten skal ligge på, og hvordan tros- og livssynssamfunn. Verken ordlyden i støtten skal innrettes. Grunnloven § 16 fjerde punktum eller forarbei- Kravet om understøttelse på lik linje i § 16 dene sier noe mer konkret om hva som ligger i fjerde punktum må, slik Lovavdelingen uttaler, for- et slikt krav til likebehandling. Etter vårt syn stås som et forbud mot diskriminering, både mel- følger det neppe mer av bestemmelsen enn at lom Den norske kirke og øvrige tros- og livssyns- staten har et ansvar for ikke å diskriminere samfunn og mellom de øvrige tros- og livssyns- ulike tros- og livssynssamfunn. Dette må etter samfunnene. Dette innebærer at staten må ivareta vårt syn blant annet innebære at forskjellsbe- visse grunnleggende krav til likebehandling av handling som forfølger lovlige formål og som ulike tros- og livssynssamfunn. Samtidig vil en har en objektiv og rimelig begrunnelse, nor- eventuell forskjellsbehandling av tros- og livssyns- malt vil være forenlig med grunnlovsbestem- samfunn som «forfølger lovlige formål og som har melsen. Bestemmelsen må dessuten ses i lys en objektiv og rimelig begrunnelse», være forenlig av de øvrige bestemmelsene som finnes i § 16 med grunnlovsbestemmelsen. I dette ligger blant første til tredje punktum: dels et generelt annet at økonomisk likebehandling av tros- og livs- utgangspunkt om religionsfrihet for alle, dels synssamfunn ikke nødvendigvis må skje på den en anerkjennelse av at Den norske kirke fort- måten som er foreskrevet i dagens tilskuddsord- satt har en særlig stilling. På dette punktet har ninger for Den norske kirke og andre tros- og livs- vi med andre ord vanskelig for å se at Grunnlo- synssamfunn, der medlemstall i Den norske kirke ven § 16 fjerde punktum, på det området den og i andre tros- og livssynssamfunn utgjør sentrale gjelder, bygger på en grunnleggende annen til- faktorer. Også andre kriterier vil kunne bringes nærming enn det som følger av de internasjo- inn i en vurdering av hva som er understøttelse på nale konvensjonene. Vi viser særlig til drøftel- lik linje. Dette gjelder både når en skal ta stilling til sen foran av EMK artikkel 9, samt artikkel 9 og hva som er behandling på lik linje mellom Den artikkel 14 sett i sammenheng. (… ) norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, Forbudet mot diskriminering etter Grunnlo- og når en skal vurdere kravet til behandling på lik ven § 16 fjerde punktum gjelder ved «understøt- linje mellom de øvrige tros- og livssynssamfun- telse» av tros- og livssynssamfunn, herunder nene innbyrdes. Lovavdelingen har for eksempel gjennom tildeling av tilskudd. Hva begrepet uttalt følgende: «understøttelse» nærmere omfatter i rettslig sammenheng, er det ikke nødvendig å utdype «Vi kan ikke utelukke at en grunnleggende her. Tildeling av økonomiske midler over stats- annen innretning av det samlede tilskuddssys- budsjettet vil uansett klart nok være omfattet. temet i praksis kan føre til en annen forholds- Det kravet til likebehandling (ikke-diskri- messig fordeling av tilskudd mellom ulike tros- minering) som Grunnlovens § 16 fjerde punk- og livssynssamfunn, og at ordningen vil kunne tum oppstiller, må gjelde både i forholdet mel- være fullt ut lovlig (grunnlovsmessig). Det dis- lom Den norske kirke og de øvrige tros- og livs- krimineringsforbudet som ligger i Grunnloven synssamfunnene, og mellom de øvrige tros- og § 16 fjerde punktum kan åpne for ulike utfall i livssynssamfunnene innbyrdes. Dette følger av så måte.»25 ordlyden, og det kommer særskilt til uttrykk i St.meld. nr. 17 (2007–2008) s. 73 med sikte på relasjonen mellom Den norske kirke og de 5.6 Individuell tros- og øvrige tros- og livssynssamfunnene.»24 livssynsutøvelse og statens ansvar

Departementet er enig i dette og legger til grunn 5.6.1 Utgangspunkt at staten etter Grunnloven § 16 er rettslig forplik- EMK artikkel 9 forplikter først og fremst staten til tet til å materielt understøtte tros- og livssynssam- å sikre religionsfriheten ved å unnlate å gjøre inn-

24 Lovavdelingens uttalelse av 4. november 2015 25 Lovavdelingens uttalelse av 4. november 2015 54 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) grep i den. Samtidig er det en adgang til å gjøre inngrep, og denne adgangen varierer blant annet Boks 5.2 Ny likestilllings- og med hvilket samfunnsområde det er tale om. For diskrimineringslov eksempel stilles det strenge krav til begrunnelser for å begrense religionsfriheten i arbeidslivet og 1. januar 2018 trådte ny likestillings- og diskri- utdanning. Slike begrensninger kan lede til ute- mineringslov og diskrimineringsombudslov i stenging på helt sentrale samfunnsområder for kraft. Formålet med lovene er blant annet å få dem som rammes. Vurderingen er da hvilke sam- på plass et sterkt og tydelig rettslig vern mot funnsmessige behov det er for å innskrenke diskriminering. Med lovene er det også eta- religionsutøvelsen, og om det er nødvendig og for- blert en ny diskrimineringsnemnd som holdsmessig. Noen eksempler på problemstillin- behandler alle diskrimineringssaker i én ger på disse feltene er adgangen til å forby instans. Den nye nemnda er gitt myndighet til religionsutøvelse i arbeidstiden på grunn av å treffe vedtak om oppreisning i saker innen- arbeidsplikten, og adgangen til å forby religiøse for arbeidslivet. plagg i utdanningsinstitusjoner. Et annet viktig spørsmål er om staten har plikt til positivt å legge til rette for tros- og livssynsutø- velse. Det er på det rene at staten unntaksvis har religion eller livssyn. Forarbeidene til vår nasjo- en slik positiv forpliktelse, jf. punkt 5.2.3. I hvilke nale diskrimineringslovgivning legger til grunn at tilfeller, og hvor langt denne plikten rekker, er det vurderingene er sammenfallende i norsk og inter- imidlertid vanskelig å gi generelle svar på. I til- nasjonal rett.29 Det betyr at det er diskriminering legg har nasjonale forhold betydning for den stat- dersom en person eller gruppe personer på grunn lige skjønnsmarginen og dermed for rekkevidden av visse egenskaper (diskrimineringsgrunnlag) av pliktene. I denne sammenhengen kan Grunn- stilles dårligere enn andre (forskjellsbehandling) loven § 16 ha betydning. uten at det er saklig begrunnet. Staten er for eksempel antakelig forpliktet til å Vernet mot diskriminering kan sees fra ulike sikre at ingen blir avskjediget på grunn av sin reli- perspektiver. Det kan handle om den enkeltes giøse tilhørighet, og til å ha prosedyrer for å vur- eller et trossamfunns religionsfrihet, herunder dere samvittighetsfritak for militærtjeneste av reli- deres rett til beskyttelse mot diskriminering 26 giøse grunner. EMD har imidlertid kommet til (usaklig forskjellsbehandling) fra staten eller fra at artikkel 9 ikke påla Romania å sikre at en reli- andre. Diskrimineringsvernet handler også om giøs gruppe hadde en bygning eller et sted hvor den enkeltes eller trossamfunnenes rett til å for- 27 de kunne utøve sin religion. Bestemmelsen påla skjellsbehandle andre for å kunne utøve sin religi- heller ikke Kroatia å tillate religiøs utdanning i onsfrihet. Dette omtales gjerne som religiøst 28 skoler og barnehager. begrunnet forskjellsbehandling. At det foreligger Staten er alltid forpliktet til ikke-diskrimine- en religiøs begrunnelse, skal forstås som at hand- ring. Det betyr at statens praksis overfor én reli- lingen er begrunnet i en overbevisning som etter giøs gruppe får betydning for forpliktelsene over- vanlig teologisk oppfatning anses for å være for andre. Den individuelle religionsfriheten har såkalte lærespørsmål.30 For dem som rammes, vern i likestillings- og diskrimineringslovens kan det innebære forskjellsbehandling på grunn beskyttelse mot diskriminering og trakassering av deres religionsfrihet, eller på grunn av deres på alle samfunnsområder. rett til ikke-diskriminering for eksempel på grunn av kjønn eller på grunn av seksuell orientering. Fordi religions- og livssynsfriheten er en 5.6.2 Vern mot diskriminering og grunnleggende rettighet, skal det en del til for å trakassering begrense den religiøst begrunnede forskjellsbe- Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på handlingen. Samtidig er adgangen til å forskjells- alle samfunnsområder, og den skal hindre diskri- behandle et unntak som skal forstås snevert, og minering blant annet på grunn av kjønn, etnisitet, det må foretas en konkret vurdering av om det faktisk foreligger en rimelig og legitim (religiøs) 26 Savda mot Tyrkia (2012) avsnitt 97–101 begrunnelse. 27 Lupeni Greek Catholic Parish m.fl. mot Romania (2015) avsnitt 136. 29 28 Savez Crkava «Rijec Zivota» m.fl. mot Kroatia (2010) avsnitt Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) s. 103 5. 30 Innst. O. nr. 55 (1977–1978) side 12 2018–2019 Prop. 130 L 55 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Diskrimineringslovsutvalget sa følgende om eller tjenester på grunn av et (eller flere) diskrimi- problemstillingen: neringsgrunnlag, kan straffes med fengsel i inntil 6 måneder. Det samme gjelder den som nekter «Spørsmålet om trossamfunnenes adgang til noen tilgang til offentlig forestilling, oppvisning forskjellsbehandling må løses på bakgrunn av eller annen sammenkomst på de vilkårene som en avveining mellom hensynet til trossamfun- gjelder for andre. De sakene som blir ført for ret- nenes religionsfrihet og autonomi, og hensynet ten på grunnlag av straffeloven § 186 (tidligere til likestilling og likeverd for kvinner og homo- § 135a), er ofte knyttet til etnisitet og religion (for file. Begge typer av interesser er grunnleg- eksempel HR-2017-534-U om frisøren som nektet gende og har å gjøre med beskyttelsen av men- en muslimsk kvinne frisørtjenester fordi hun bar neskets egenverdi og verdighet.»31 hijab). Også det å fremsette diskriminerende eller hatefulle ytringer, kan være straffbart. Straffe- Det kan ikke oppstilles et krav om enighet om et loven § 185 lyder: lærespørsmål i det aktuelle trossamfunnet for at det skal være adgang til å forskjellsbehandle. «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den Dette er særlig aktuelt for Den norske kirkes syn som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig på homofilt samliv eller ekteskapsinngåelse og ble setter frem en diskriminerende eller hatefull omtalt slik i forarbeidene: ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller «Det bør heller ikke kreves at fortolkningen grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring over- har støtte blant et (bestemt) flertall i trossam- for en som rammes av denne, jf. annet ledd, funnet. Den norske kirke vil dermed kunne straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. begrunne forskjellsbehandling av homofile Med diskriminerende eller hatefull ytring også etter vedtaket på Kirkemøtet i 2007, siden menes det å true eller forhåne noen, eller kirken uttrykkelig mener at det er en kirkelig fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor begrunnelse for begge standpunkter.»32 noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opp- Etter departementets vurdering må dette forstås rinnelse, på samme måte i dag, også etter Kirkemøtets ved- b) religion eller livssyn, tak om likekjønnet vigsel i 2016. c) homofile orientering, eller Diskrimineringsvernet har også et forbud mot d) nedsatte funksjonsevne» trakassering på grunn av forhold som er nevnt i § 6, som for eksempel religion eller livssyn, jf. Regjeringen har vedtatt en handlingsplan mot § 13. Trakassering anses som en særlig form for hatefulle ytringer, se punkt 7.2.3. diskriminering som kjennetegnes ved sin krenkende karakter, jf. § 13 annet ledd: 5.6.3 Ivaretakelse av individets tros- og «Med trakassering menes handlinger, unnlatel- livssynsfrihet ser eller ytringer som har som formål eller virk- Statens ansvar for å ivareta den enkeltes religions- ning å være krenkende, skremmende, fiendt- frihet på ulike arenaer handler om tilfeller hvor lige, nedverdigende, ydmykende eller plag- den enkelte har krav på vern, og tilfeller hvor sta- som.» ten på generelt grunnlag er positivt forpliktet til å legge til rette for religionsutøvelse. Det er for- For å forhindre trakassering er det stor oppmerk- skjell på spørsmålet om staten for eksempel er somhet om forebyggende tiltak, også i loven. Det positivt forpliktet til å sørge for at alle fengsler har følger av kapittel 4 i loven at offentlige myndig- religiøs betjening til dem som til enhver tid er inn- heter, arbeidslivets organisasjoner og arbeids- satte, og spørsmålet om det vil være diskrimine- givere er pliktig til å arbeide aktivt, målrettet og ring dersom en innsatt ikke får etterkommet et planmessig for å forhindre diskriminering og ønske som er religiøst begrunnet. trakassering, jf. punkt 9.3.5. I utgangspunktet innebærer det å sikre den Diskriminering kan også være straffbart. Det enkeltes religionsfrihet å oppfylle plikten til ikke- følger av straffeloven § 186 at å nekte noen varer diskriminering. Dette vil likevel ikke i alle tilfeller være tilstrekkelig. Vissheten om et mangfold og 31 NOU 2008: 1 s. 64 ulike behov som følge av dette, kan tilsi at det bør 32 Ot.prp. nr. 79 (2008–2009) kapittel 6 legges aktivt til rette for å sikre ikke-diskrimine- 56 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ring, for eksempel ved å sørge for ikke å ha regler individuell religionsfrihet. Dette er et felt med eller retningslinjer som slår negativt ut for noen, særlig behov for konkrete vurderinger og lokale og ved å lovregulere særlige forhold for å sikre løsninger. Utgangspunktet er at religions- og livs- religionsfriheten. I tillegg til diskrimineringsloven synsfriheten skal være vid, og det må foreligge som gjelder på alle samfunnsområder, finnes det konkrete vurderinger og legitime begrunnelser bestemmelser i særlovgivning, for eksempel tros- for å begrense eller forhindre religiøs praksis. samfunnsloven (om fri på religiøse dager), straffe- Det er dessuten avgjørende at regler eller gjennomføringsloven (§ 23 om rett til religionsutø- praksiser benyttes på en ikke-diskriminerende velse som innsatt) og opplæringsloven (§ 2-3 a om måte. For eksempel må utgangspunktet være at rett til fritak fra religiøse aktiviteter). I tillegg fin- skoler som gir elevgrupper tilgang til lokaler for nes det ulike varianter av generelle retningslinjer, fritidsaktiviteter eller frivillig arbeid, også legger for eksempel utarbeidet av Utdanningsdirektora- til rette for skolelag eller andre religiøse og livs- tet i skolesammenheng (Retningslinjer for guds- synsorienterte aktiviteter. Hvis det gjøres forskjell tjenester i skoletiden), og av Helsedirektoratet når på hvilke elevinitierte aktiviteter som tillates, også det gjelder helsesektoren (Kosthåndboken. Veile- de religiøse, må dette være på saklig grunnlag (se der i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten også punkt 8.3.3). (utgitt 2011)). Departementet vil på generelt grunnlag mene at en bør være tilbakeholden med å lovregulere 2018–2019 Prop. 130 L 57 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

6 Statens tros- og livssynspolitikk – grunnleggende prinsipper og virkemidler

6.1 En aktivt støttende tros- og 6.1.2 Aktivt støttende livssynspolitikk Betegnelsen aktivt støttende tros- og livssynspolitikk er først blitt tatt i bruk de senere årene, men 6.1.1 Grunnloven § 16 kan sies også å uttrykke en politikk som har vært I punkt 5.5 er det lagt til grunn at Grunnloven § 16 praktisert gjennom lang tid i Norge, jf. kapittel 2. forplikter staten til å føre en aktivt støttende tros- Da trossamfunnsloven ble vedtatt i 1969, ble det og livssynspolitikk. Denne aktivt støttende tros- vektlagt at religionsfriheten forpliktet staten til og livssynspolitikken er resultat av en historisk likebehandling. Når staten ga støtte til Den nor- utviklingsprosess, og den har to hovedelementer: ske kirke økonomisk, måtte den yte tilsvarende understøttelsen av Den norske kirke som folke- støtte til andre trossamfunn. NOU 1975: 30 Stat og kirke og understøttelsen av alle tros- og livssyns- kirke la til grunn at tros- og livssynsfriheten ikke samfunn på lik linje. Forpliktelsen til aktiv støtte bare handlet om ikke-innblanding fra statens side, overfor alle tros- og livssynssamfunn bygger his- men også materiell støtte: torisk sett på statskirkeordningen. Grunnloven § 16 inneholder en spenning – «I det moderne samfunn hvor staten påvirker mellom understøttelsen av Den norske kirke som samfunnsutviklingen gjennom sine tiltak, ikke folkekirke og den samtidige understøttelsen av minst gjennom økonomiske støtteordninger, alle tros- og livssynssamfunn på lik linje. Den his- vil man kunne hevde at religionsfrihet krever toriske konteksten og kronologien er viktige tolk- mer enn ikke-innblanding fra statens side i ningsnøkler til Grunnloven § 16. Likebehandling trossamfunnenes indre anliggender. Religions- etter Grunnloven § 16 kan ikke forstås som et løs- frihet for trossamfunnene bør i denne situasjo- revet, ahistorisk prinsipp, men er et resultat av en nen ikke bare bety at de har tillatelse til å utøve utviklingsprosess, på bakgrunn av et allerede sin virksomhet med rettslig beskyttelse, men eksisterende statskirkesystem. Den økonomiske at de blir gitt reelle muligheter for aktivitet på støtten til tros- og livssynssamfunn utenom stats- like fot. Det ligger i sakens natur at det her i før- kirken var i utgangspunktet en kompensasjons- ste rekke vil dreie seg om økonomiske støtte- ordning, som så utviklet seg til en forpliktelse til ordninger.»1 understøttelse på lik linje ved at tilskuddet til disse samfunnene skulle svare til den økonomiske støt- Selve betegnelsen aktivt støttende ble lansert av ten til Den norske kirke. det kirkelig oppnevnte Bakkevig-utvalget i 2002 I etterkant av at Grunnloven § 16 ble vedtatt i (utredningen Samme kirke – ny ordning), og den 2012, har Den norske kirke blitt et eget rettssub- er også brukt av Gjønnes-utvalget (NOU 2006: 2), jekt, fristilt fra staten. Den norske kirke har der- i forarbeidene til Grunnloven § 16 (St.meld. nr. 17 med også blitt tydeliggjort som selvstendig tros- (2007–2008)) og i Stålsett-utvalgets utredning samfunn, uten at dette har vært forstått som et (NOU 2013: 1). brudd med Grunnloven § 16. I prosessen med å At staten skulle føre en aktivt støttende tros- fristille kirken har Den norske kirkes oppdrag og livssynspolitikk, var tatt inn som et premiss i som folkekirke stått ved lag, forankret i Grunnlo- mandatet for Stålsett-utvalgets utredningsarbeid. ven (og i kirkeloven), og blant annet konkretisert Utredningen drøftet begrepet og hvilke implika- i de årlige statsbudsjettene og kommunebudsjet- sjoner et slikt aktivt støttende ståsted bør ha for tene. statens tros- og livssynspolitikk på ulike områder,

1 NOU 1975: 30 s. 150 58 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) blant annet for rettslig regulering og finansiering syn. En aktivt støttende politikk anerkjenner at tro av tros- og livssynssamfunn.2 og livssyn er viktige aspekter ved menneskelig Flertallet i utvalget la til grunn at staten fort- livsutfoldelse, og at tro og livssyn fritt skal kunne satt skal føre en aktivt støttende tros- og livssyns- komme til uttrykk på lik linje med andre kultu- politikk, mens et mindretall på to medlemmer var relle uttrykk. prinsipielt uenig i dette. Flertallet mente at den Statens aktivt støttende tros- og livssynspoli- aktivt støttende politikken blant annet skulle gi tikk har først og fremst som formål å bidra til at seg utslag i økonomisk støtte til drift av tros- og tros- og livssynsfriheten skal kunne utøves i prak- livssynssamfunn. Videre mente flertallet at staten sis. Den aktivt støttende politikken kommer pri- bør bidra til å gi et materielt grunnlag for tros- og mært til uttrykk i lovgivning og offentlige støtte- livssynsfriheten, og at tro og livssyn dessuten kan ordninger. Det offentlige bidrar med økonomisk gi grunnlag for, og bidra til å videreutvikle, ver- støtte til tros- og livssynssamfunnene som en dier som er av fundamental betydning for den understøttelse av tros- og livssynsfriheten. Sam- enkelte og for hele samfunnet. Flertallet i utvalget tidig har staten har et betydelig rom til å vurdere pekte også på at det kan reises innvendinger mot hvilket nivå den økonomiske støtten skal ligge på, at staten skal ha en aktivt støttende rolle, og fler- og hvordan støtten skal innrettes. tallet drøftet noen slike forhold. Blant annet ble det pekt på at en aktiv stat kan få større utfordringer knyttet til likeverdig behandling av ulike tros- 6.2 Ytterligere begrunnelser for og livssynsretninger, for eksempel når en skal støtten til tros- og livssynssamfunn utforme finansieringsordninger for ulike tros- og livssynssamfunn, men framholdt at en pragmatisk 6.2.1 Samfunnsbygging og kulturell tilnærming og ikke finregnet nøyaktig økonomisk infrastruktur likebehandling vil være tilfredsstillende. En annen Stålsett-utvalget vektla at tros- og livssynsutøvelse innvending som ble tatt opp, var faren for inngrep kan ha positiv betydning for både den enkelte og i tros- og livssynssamfunnenes autonomi, men for samfunnet. Tros- og livssynsfellesskap gir flertallet mente at det generelt vil være rimelig å mening, tilhørighet og identitet til mange mennes- kombinere støtte med en viss form for kontroll. ker. Støtten til tros- og livssynssamfunn bidrar Flertallet pekte dessuten på at offentlige midler også til å sikre tros- og livssynsfriheten: kan bli brukt til å finansiere, og dermed legitimere, holdninger og praksiser som oppfattes pro- «Også bidrag til driften av et mangfold av tros- blematiske. Dette tilsier, ifølge flertallet, at det bør og livssynssamfunn bidrar til å sikre realiserin- være visse grenser for støtteverdig virksomhet, gen av reell tros- og livssynsfrihet. Utvalget vil men flertallet framholdt samtidig at staten i et trekke en sammenlikning med offentlig støtte åpent og pluralistisk samfunn ikke fullt ut kan til kultur. Selv om et kulturliv kan overleve og sikre at offentlige midler ikke blir anvendt til ulike blomstre uten offentlig støtte, kan offentlig forhold og aktiviteter som det vil være delte støtte bidra til et jevnere og mer mangfoldig til- meninger om. bud i hele landet. Utvalget vil understreke at Mindretallet i Stålsett-utvalget var uenig i at tros- og livssynsaktivitet også er et viktig kultu- staten skal føre en aktivt støttende tros- og livs- relt uttrykk som bør sikres i hele landet. (…) synspolitikk og mente at staten heller skal innta Utvalget mener at tros- og livssynssamfun- en passiv, nøytral og beskyttende rolle, blant nene kan ha positiv verdi for den enkelte og for annet ved å avvikle den særskilte økonomiske storsamfunnet ved at de løfter fram spørsmål støtteordningen for tros- og livssynssamfunn. om mening i tilværelsen og motiverer til grunnleggende verdivalg. Tros- og livssynsmessig fellesskap gir mange identitet og tilhørighet og 6.1.3 Departementets vurderinger representerer en arena for å drøfte spørsmål Departementet viser til at Grunnloven § 16 er en om tro, tvil og etikk. Tros- og livssynssamfun- forpliktelse for staten til å føre en aktivt støttende nene forvalter dessuten ritualer i viktige faser politikk. Dette er også understreket av regjerings- av livet. Utvalget mener at dette er sentrale ver- partiene i den politiske plattformen. En aktivt støt- dier for å skape fellesskap og tilhørighet, og tende tros- og livssynspolitikk betyr at det offent- som begrunner en aktiv og støttende tros- og lige skal understøtte utøvelse av religion og livs- livssynspolitikk. Dette har positiv betydning for samfunnet utover den enkelte borgers 2 Se særlig NOU 2013: 1 s. 108 flg. aktive deltakelse i disse fellesskapene.»3 2018–2019 Prop. 130 L 59 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tros- og livssynssamfunnene gir med sin virksom- innad i samfunnet, men også til storsamfunnet het viktige bidrag til samfunnets verdimessige generelt. infrastruktur og viktige bidrag til den offentlige Relasjonene mellom religion og andre sam- samtalen. funnsutfordringer er ofte komplekse. Retten til Departementet mener på linje med Stålsett- tros- og livssynsfrihet skal beskyttes. Samtidig må utvalget at støtten til tros- og livssynssamfunn staten foreta avveininger mellom på den ene side ikke bare gir et materielt grunnlag for tros- og hensynet til enkeltindividets frihet og rettigheter, livssynsfriheten, men kan ha positive virkninger og på den andre siden hensynet til at samfunnet for samfunnet generelt. skal fungere som et fellesskap til tross for et tros- Tros- og livssynssamfunn har ofte et bredt til- og livssynsmessig mangfold.5 bud av aktiviteter. Selv om det ofte er tros- og livs- Brochmann II-utvalget argumenterer for at til- synsutøvelse om utgjør kjernen i tros- og livssyns- lit og samhandling henger sammen: «Tillit er ofte samfunnenes virke, har mange tros- og livssyns- et resultat av samhandling, felles arenaer og felles samfunn også en variert virksomhet, for eksempel problemløsning.»6 På tros- og livssynsfeltet er dia- opplæringstilbud for barn og voksne, sosiale og log og samhandling på tvers av tros- og livssyns- diakonale tjenester, som besøkstjenester og ulike messige skillelinjer viktig for å bygge tillitt. Tillit møteplasstilbud, leksehjelp og skolefritidstilbud, mellom tros- og livssynssamfunn, både på individ- konflikthåndtering og familierådgivning, språk- nivå og på trossamfunnsnivå, vil bidra til å vedlike- opplæring, musikk- og kulturaktiviteter og tros- holde det generelle tillitsnivået i samfunnet. Tros- og livssynsdialog, se også punkt 3.2. Mange av og livssynsdialogen kan i lokalsamfunn ofte nett- tros- og livssynssamfunn samarbeider også med opp handle om samhandling på felles arenaer og å offentlige instanser for å løse ulike utfordringer i finne frem til gode løsninger på felles utfordrin- lokalsamfunn og bidrar i lokalt beredskapsarbeid. ger. Den offentlige støtten til tros- og livssynssam- Departementet mener at det at det offentlige funn innebærer både en anerkjennelse av tros- og aktivt støtter opp under tros- og livssynssamfunne- livssamfunnenes rolle og betydning for enkelt- nes virksomhet, bidrar til å bygge tillit mellom mennesker og som samfunnsskapende kraft og trossamfunn og staten, og mellom staten og indivi- gir et materielt grunnlag for at trossamfunnene dene som deltar i trossamfunnenes virksomhet. kan være aktive bidragsytere i samfunnet. Videre bidrar tilskuddsordningen til åpenhet og innsyn i trossamfunnenes virksomhet, jf. punkt 6.2.4, noe som igjen kan være med på å bygge til- 6.2.2 Tillit lit. Det norske samfunnet er ofte beskrevet som et samfunn preget av et høyt tillitsnivå mellom borgere og staten, og borgerne imellom. NOU 2017: 6.2.3 Bidrag til en offentlig samtale 2 Integrasjon og tillit (Brochmann II-utvalget) Tilskuddsordningene gir ikke bare tros- og livs- understreker viktigheten av tillit som en grunn- synssamfunnene et økonomisk grunnlag for tros- leggende verdi i det norske samfunnet, og som og livssynsfriheten og utøvelsen av denne i prak- viktig for videreføringen av et levedyktig demo- sis, men bidrar også til at tros- og livssynssamfun- krati. Utredningen drøfter også om økende religi- nene kan være deltakere i den offentlige samtalen øst mangfold kan utfordre det høye tillitsnivået om samfunnets felles verdier. som generelt har preget det norske samfunnet, Stålsett-utvalget pekte på den rollen tros- og men gir uttrykk for at det i norsk sammenheng livssynssamfunn har som arenaer for samtaler om ikke er noe som tyder på at religiøst mangfold i verdispørsmål: seg selv «utgjør et problem for opplevelsen av tillitt og samhørighet, men at prosesser og praksiser «Et levende engasjement i og refleksjon om knyttet til konkrete religiøse grupper kan være tros- og livssynsspørsmål kan gjøre at sentrale utfordrende».4 Samtidig er tros- og livssynssam- begreper og verdier brynes og holdes i hevd. funn er i mindre grad preget av de sosioøkono- Dette er i seg selv et viktig bidrag til en rikere miske skiller som preger annen frivillighet, jf. offentlig samtale og et bedre samfunn. punkt 3.2.3. Dette kan igjen bidra til å skape tillitt Menneskelivets ukrenkelighet, menneskets verdighet og ideen om at noe er hellig, er

3 NOU 2013: 1 s. 109 5 Plesner 2016, s. 72 4 NOU 2017: 2 s. 185 6 NOU 2017: 2 s. 185 60 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

eksempler på begreper og verdier som har utviklet seg i en religiøs og/eller humanistisk 6.3 Ordninger og forvaltning tradisjon, og som danner grunnlag og motivasjon for sentrale fellesverdier som ivaretakelse 6.3.1 Sektorprinsippet av menneskerettigheter, demokrati og ansvar Tro og livssyn berører mange samfunns- og poli- for fellesskapet. At slike fellesverdier videreut- tikkområder. Derfor skjer den praktiske gjennom- vikles i og utenfor tros- og livssynssamfunnene, føringen av tros- og livssynspolitikken innenfor har positiv betydning for samfunnet utover den flere departementers ansvarsområder og på flere enkelte borgers aktive deltakelse i disse felles- nivåer i forvaltningen. Det overordnete ansvaret skapene. Utvalget mener dette kan beskrives for gjennomføring og tilpasning til de aktuelle sek- som samfunnets verdimessige infrastruktur torene ligger hos de respektive fagmyndighetene. som er av felles verdi for alle, uavhengig av tro, Rammer og premisser for tilrettelegging for tro og livssyn, engasjement eller interesse.»7 livssyn kan derfor variere fra sektor til sektor. Dette kalles også sektorprinsippet. Inndelin- Behovet for verdimessig refleksjon og brytning gen av statsforvaltningen er ordnet i samsvar med synes å være tydeligere til stede i dag enn tidli- statsrådenes definerte ansvarsområder. Prinsip- gere, blant annet på grunn av globaliseringsutvik- pet om sektoransvar innebærer at det enkelte lingen og det økte kultur-, tros- og livssynsmang- departementet og den enkelte fagmyndigheten på foldet i Norge. ulike forvaltningsnivåer har ansvar for gjennomfø- Departementet mener at målet med støtten til ring av tros- og livssynspolitikken innenfor sitt tros- og livssynssamfunn likevel ikke skal være ansvarsområde, herunder for eksempel offentlige likhet og harmoni i verdispørsmål. Motsetninger etater og direktorater, ulike kommunale tjeneste- og interessekamp har til alle tider vært med på å tilbud og den enkelte skolen. prege utviklingen av samfunnet. Også religiøse Tros- og livssynsfriheten kan ivaretas på ulike grupper som utfordrer etablerte strukturer og måter innenfor ulike sektorer, alt etter hvilke verdier, må kunne inngå i den felles refleksjonen. muligheter og begrensninger som finnes innenfor Det er viktig at en tar opp verdikonflikter, og en den aktuelle sektoren. Et eksempel på et aktuelt mangfoldig, noen ganger motsetningsfylt, debatt tros- og livssynspolitisk spørsmål som løses litt kan ha stor verdi i seg selv – til tross for at den ulikt innenfor forskjellige sektorområder, er tros- også kan oppleves ubehagelig. og livssynsbetjening. Det finnes i dag ulike modeller, både innenfor samme sektor, for eksempel helsesektoren, og på tvers av sektorer, for eksem- 6.2.4 Åpenhet og innsyn pel mellom helse- og omsorgstjenesten, kriminal- Statlige støtteordninger bidrar til kontakt og dia- omsorgen og forsvaret, jf. kapittel 11. log med tros- og livssynssamfunnene som til- skuddsmottakere, noe som igjen gir innsyn i og åpenhet rundt tros- og livssynssamfunns virksom- 6.3.2 Departementets ansvarsområde het og økonomi. Slik åpenhet er viktig, også for til- Også innenfor departementets fagområde skjer litsrelasjonene i samfunnet. gjennomføringen av tros- og livssynspolitikken og Staten er forpliktet til å etterse bruken av stat- forvaltningen av lovverk og tilskuddsordninger på lige bevilgninger og tilskuddsmidler. Dette gjel- ulike nivåer. Departementet har ansvaret for lov- der også de særlige tilskuddene som går til tros- og regelverk tilknyttet tilskuddsordningene for og livssynssamfunn. tros- og livssynssamfunn, herunder også til- Departementet mener at de særlige tilskudds- skuddsordningen for Den norske kirke. Departe- ordningene for Den norske kirke og andre tros- mentet forvalter også lov- og regelverk vedrø- og livssynssamfunn bidrar til innsikt i og kunn- rende gravplassforvaltning og helligdagslovgiv- skap om virksomheten i tros- og livssynssamfunn. ningen. I tillegg har departementet etatsstyrings- Kontakten som etableres gjennom tilskuddsord- ansvar for Opplysningsvesenets fond. ningene, kan også gi tros- og livssynssamfunnene Departementet er klageinstans for saker som innsikt i og kunnskap om offentlig forvaltning og gjelder statstilskuddet til tros- og livssynssam- samarbeidsrelasjonene mellom sivilsamfunnet og funn. Departementet har også utarbeidet en for- det offentlige. standerveileder med informasjon om regelverk og lovgivning og aktuelle utfordringer for ledere i tros- og livssynssamfunn (se punkt 6.4.3). Fylkes- 7 NOU 2013: 1 s. 109 mannen registrerer tros- og livssynssamfunn, 2018–2019 Prop. 130 L 61 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) behandler krav om tilskudd, godkjenner nye for- ningen av arkitektoniske, estetiske og historiske standere og ser til at tros- og livssynssamfunnenes verdier. virksomhet er i tråd med lover og forskrifter. Fyl- I kulturmeldingen fremheves ytringsfriheten kesmannen behandler klagesaker vedrørende som konstituerende for kunst og kultur. Her er kommunenes tilskuddsforvaltning. Kommunene det også viktige forbindelseslinjer mellom kultur- utbetaler tilskudd til Den norske kirke og andre politikken og tros- og livssynspolitikken. På tros- og livssynssamfunn. Kirkelig fellesråd i kom- samme måte er også tros- og livssynsfriheten munene er som normalordning ansvarlig for grav- avhengig av ytringsfriheten, se punkt 5.2.2. Tros- plassforvaltningen. og livssynsfriheten kan ikke være reell uten frihe- For å koordinere arbeidet med tros- og livs- ten til å kunne gi uttrykk for sin tro eller sitt livssynsrelaterte spørsmål på tvers av sektorer og fag- syn. myndigheter inviterer departementet til tverrde- Tros- og livssynssamfunn er en viktig del av partementale møter om tros- og livssynsrelaterte frivilligheten og tros- og livssynspolitikken har tema. Som en del av kontakten med fylkesmann- derfor til dels overlappende virkeområde med fri- sembetene arrangerer departementet årlige villighetspolitikken. Frivillighetserklæringen fra møter og faglige seminarer for saksbehandlere 2015 gir praktiske føringer for samspillet mellom ved fylkesmannsembetene på tros- og livssynsfel- det offentlige og frivillig virksomhet, samtidig tet. Departementet gir rutinemessig innspill til som frivillighetens verdi og selvstendighet aner- andre departementers arbeid i saker som berører kjennes. Dette fremholdes også i Meld. St. 10 tros- og livssynsspørsmål. (2018–2019) om frivillighetspolitikken:

«Sjølvstendigheita til frivilligheita skal haldast i 6.3.3 Tros- og livssynspolitikk og andre hevd og vere førande for statens frivillig- politikkfelt heitspolitikk. Samtidig er frivillig sektor ofte Tros- og livssynspolitikken kan ha sammenfal- ein del av løysinga på felles samfunnsutfordrin- lende virkeområder og felles eller motstridende gar. Framfor at staten skal bestemme korleis interesser med andre politikkfelt, både innenfor frivilligheita skal bidra, så er ein tent med tidleg Barne- og familiedepartementets portefølje og/ involvering for å finne gode løysingar i felles- eller innenfor andre departementers ansvars- skap.»9 område, som for eksempel kulturpolitikken og frivillighetspolitikken eller integreringspolitikken. Tros- og livssynssamfunnene er som frivillige Tros- og livssynspolitikken og den generelle aktører, men også i egenskap av nettopp å være kulturpolitikken har flere forbindelseslinjer og tros- og livssynssamfunn, samarbeidspartnere for overlappende virkeområder. I kulturmeldingen, staten når det gjelder å løse viktige samfunnsut- Kulturens kraft, beskrives kulturpolitikkens sam- fordringer. Men også nettopp fordi tros- og livs- funnsmål slik: synssamfunnene er uttrykk for den kollektive tros- og livssynsfriheten, er det viktig at samfunne- «Eit levande demokrati der alle er frie til å ytre nes selvstendighet respekteres. seg, og der mangfald, skaparkraft og kreativitet Tro og livssyn har i økende grad blitt et tema i er høgt verdsett. Eit inkluderande samfunn der den offentlige samtalen om integrering. Mange kunst og kultur av ypparste kvalitet inspirerer, tros- og livssynssamfunn er viktige sosiale møte- samlar og lærer oss om oss sjølv og omverda.»8 plasser for innvandrere, slik for eksempel sjø- mannskirkene er det for mange nordmenn i utlan- Tro og livssyn er en selvfølgelig del av et levende det. At mennesker som kommer til Norge av ulike demokrati som verdsetter mangfold, skaperkraft årsaker, enten det er som arbeidssøkere, flyktnin- og kreativitet. Tros- og livssynssamfunnene er ger eller av familiære årsaker, finner tilhørighet i også viktige kulturarenaer og aktører. Den norske et tros- eller livssynsfelleskap, er i utgangspunktet kirke har i lang tid gitt viktige bidrag til kulturli- noe som kan bidra til integreringsprosessen. vet, læring og dannelse. Den hadde også en sen- Mange tros- og livssynssamfunn har et utstrakt tral rolle da Norge skulle etableres som en selv- sosialt arbeid og inviterer til ulike arrangementer stendig kulturnasjon både gjennom formidling av og møteplasser. Slike tilbud kan være med på å musikk og billedkunst, men også gjennom forvalt- gjøre overgangen til et nytt land, og ofte en ny kultur, lettere. Samtidig finnes det mulighet for at

8 Meld. St. 8 (2018–2019) s. 37 9 Meld. St. 10 (2018–2019) s. 81 62 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) trossamfunn kan være med på å underbygge samfunnene og deres virksomhet, for eksempel skepsis til det norske samfunnet og norsk kultur lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (grav- og dermed også ha en negativ innvirkning på inte- ferdsloven) og lov om helligdager og helligdags- greringsprosesser. Trossamfunn som opprettes fred (helligdagsfredsloven). på bakgrunn av språk eller etnisitet kan også ha Lovgivningen om tros- og livssynssamfunn gir en viss segregerende effekt og hindre integre- blant annet regler om økonomisk støtte fra stat og ringsprosesser. kommune, men også bestemmelser om det å til- Det finnes integreringsutfordringer og pro- høre et trossamfunn og hvilke rettigheter og plik- blemstillinger der religion har en direkte eller ter som følger av dette. Det finnes også bestem- indirekte betydning. Ofte er det vanskelig å skille melser om rett til fri fra arbeid, skolegang mv. ved mellom religiøse og kulturelle faktorer. Andre religiøse høytider. Kirkeloven gir særskilt lovgiv- ganger overlapper disse, og dette samvirket ning om blant annet Den norske kirkes organise- bidrar til å forsterke utfordringene. Både når det ring. gjelder samfunnsutfordringer som for eksempel Departementet mener det er behov for en revi- radikalisering og voldelig ekstremisme, negativ sjon av tros- og livssynslovgivningen, særlig kirke- sosial kontroll og ære/skam-problematikk, kan loven, trossamfunnsloven og livssynssamfunns- religion både inngå i problemkomplekset, men loven. I proposisjonsdelen foreslås de tre nevnte også være en del av løsningen og bidra med tiltak lovene opphevet og erstattet av en felles lov for mot disse fenomenene. tros- og livssynssamfunn, herunder Den norske Det er derfor viktig at tros- og livssynssamfun- kirke. Forslaget innebærer samordning og foren- nene og ledere på ulike nivåer i samfunnene har kling av lovgivningen og de lovregulerte finansier- kompetanse og kunnskap om likestillings- og dis- ingsordningene. krimineringsutfordringer, barns rettigheter, nega- I tillegg pågår det i Norge, som i mange andre tiv sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem- land, debatter om lovregulering av ulike sider ved lestelse, radikalisering og voldelig ekstremisme utøvelse av religion og livssyn som anses å bryte mv., jf. punkt 7.4.11. med viktige demokratiske verdier, hensyn eller Departementet mener at det i møte med utfor- andre rettigheter. Utfordringer som radikalisering dringer knyttet til innvandring, integrering og reli- og voldelig ekstremisme, sosial kontroll eller gion er viktig at staten tydelig framhever at den manglende likestilling for kvinner, har i mange primære oppgaven i tros- og livssynspolitikken er land ført til lovforslag og lovvedtak som berører å sikre tros- og livssynsfriheten. Tros- og livssyns- retten til tros- og livssynsfrihet. politikken kan ikke reduseres til et redskap for Departementet mener at det rettslige grunnla- andre politikkområder. Integreringsutfordringer get for i visse tilfeller å kunne nekte tilskudd til kan for eksempel ikke reduseres til et spørsmål tros- og livssynssamfunn bør tydeliggjøres. Lov- om religion. Religion er i seg selv ikke noe misten- forslaget inneholder derfor bestemmelser som kelig eller problematisk og den statlige kontroll- kan gi grunnlag for å nekte tilskudd, eller eventu- virksomheten overfor trossamfunnene må klart elt å kreve tilskudd tilbakebetalt, dersom et tros- avgrenses til de vilkårene som er satt for tildelin- eller livssynssamfunn for eksempel utøver vold, gen av støtte. Det vil være uheldig for tillitsrelasjo- tvang eller trusler eller på andre måter krenker nene i samfunnet hvis generelle støtteordninger andres rettigheter og friheter. Det samme gjelder som tilskudd til tros- og livssynssamfunn baserer dersom et tros- eller livssynssamfunn oppfordrer seg på en mistillit til virksomheten som samfun- til eller støtter slike krenkelser, se punkt 17.5. nene driver. Hensynet til innsyn i og åpenhet rundt tros- og livssynssamfunns virksomhet og økonomi tilsier at staten bør kunne stille særskilte krav til rappor- 6.4 Virkemidler tering fra tros- eller livssynssamfunn som mottar støtte. 6.4.1 Juridiske virkemidler I lys av statens plikter vil det å be om særskilt Barne- og familiedepartementet forvalter den sær- rapportering, blant annet om kvinners og barns lige lovgivningen om tros- og livssynssamfunn, situasjon i trossamfunn, jf. punkt 18.4, kunne være herunder lov om trudomssamfunn og ymist anna et effektivt tiltak for å få innblikk i samfunnenes (trossamfunnsloven), lov om tilskott til livssynspraksis. Det vil dessuten bidra til økt bevissthet samfunn (livssynssamfunnsloven), og kirkeloven, om likestillingssituasjonen og stimulere til aktu- se punkt 2.6. Departementet har også ansvar for elle tiltak i trossamfunnene. Det kan også være annen lovgivning som berører tros- og livssyns- aktuelt å be om særskilt rapportering om forhold 2018–2019 Prop. 130 L 63 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) som kan gi grunnlag for å nekte tilskudd, jf. punkt tens bevilgede midler til Den norske kirke, bereg- 18.2.2. net per hode. Tros- og livssynssamfunnene får tilskudd fra kommunen per medlem som er bosatt der, som 6.4.2 Økonomiske virkemidler om lag svarer til det som kommunen bevilger til Den norske kirke per medlem. 6.4.2.1 Utgangspunkter Målet med tilskuddene er likebehandling og å Barne- og familiedepartementet er ansvarlig for støtte tros- og livssynsmessig virksomhet utenom forvaltningen av de særlige tilskuddsordningene Den norske kirke, og slik bidra til å tilrettelegge til Den norske kirke og andre tros- og livssyns- for utøvelse av tro og livssyn i praksis. samfunn, i tillegg til andre tilskudd på tros- og livs- Departementet mener at det på samme måte synsområdet. Tilskuddsordningene for Den nor- som det er behov for en revisjon av lovgivningen, ske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er det også er behov for en revisjon av de tilknyttede til- primære uttrykket for en aktivt støttende tros- og skuddsordningene, jf. lovforslaget. livssynspolitikk. 6.4.2.3 Andre tilskudd til tros- og livssynssamfunn 6.4.2.2 Tilskuddet til Den norske kirke og de I tillegg til de særlige tilskuddsordningene for særlige tilskuddsordningene for tros- og tros- og livssynssamfunn, kan staten stille til dis- livssynssamfunn posisjon midler som kan benyttes av tros- og livs- Formålet med statens støtte til tros- og livssyns- synssamfunnene på områder der staten mener det samfunn er å legge materielt til rette for tros- og er et særlig behov for å stimulere til virksomhet livssynsfriheten. Gjennom Grunnloven § 16 er sta- og tiltak. ten forpliktet til å understøtte Den norske kirke og Et slikt område er tros- og livssynsdialog. Det tros- og livssynssamfunnene økonomisk. gis driftstilskudd til dialog- og paraplyorganisasjo- Tilskuddet til Den norske kirke skal bidra til at ner på tros- og livssynsfeltet, jf. Prop. 1 S (2018– kirken kan ivareta sitt oppdrag etter Grunnloven 2019), kap. 341, post 78. Driftsstøtten knytter seg § 16. Derfor oppstilles det i statsbudsjettet– med særlig til de oppgavene organisasjonene har som referanse til Grunnloven § 16 – visse mål for brobyggere overfor ulike tros- og livssynssam- bevilgningen. Bevilgningen skal «støtte opp under funn, andre organisasjoner på tros- og livssynsfel- Den norske kirke som folkekirke». Fra dette tet, sivilsamfunnet og det offentlige. hovedformålet har det vært utledet følgende mål: Departementet har de siste årene også utlyst – Den norske kirke skal være en landsdekkende, tilskudd til dialogarbeid og til andre tiltak på tros- lokalt forankret kirke. og livssynsfeltet for å fremme samarbeid og dialog – Den norske kirke skal ha en oppslutning som mellom tros- og livssynssamfunnene. Det har bekrefter dens karakter som folkekirke. også vært utlyst tilskudd til samfunnsaktuelle pro- – Den norske kirke skal formidle evangelisk- sjekter som berører tros- og livssynsfeltet, som for luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring eksempel tiltak mot radikalisering og voldelig til alle døpte barn. ekstremisme. Denne typen utlysninger bidrar til å – Den norske kirke skal være organisert i sam- involvere og mobilisere sivilsamfunnet slik at samsvar med demokratiske prinsipper og ver- funnet som helhet har eierskap til aktuelle sam- dier.10 funnsutfordringer. I behandlingen av statsbudsjettet for 2019 Målene er retningsgivende for anvendelsen av bevilget Stortinget 5 mill. kroner til tilskudd til pri- bevilgningene. Det vil ligge til Den norske kirke å vate kirkebygg, kap. 341, post 75. Formålet med bestemme hvilke mål kirken skal ha for sin virk- bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den nor- somhet. ske kirke og private stiftelser og frivillige organi- Tilskuddsordningene for andre tros- og livs- sasjoner innenfor Den norske kirke mulighet til å synssamfunn er utformet som rettighetsbaserte bygge eller kjøpe kirkebygg, med lavere egen- ordninger på grunnlag av støtten til Den norske finansiering. Trossamfunn utenom Den norske kirke. Samfunnene har et lovfestet krav på et til- kirke må være tilskuddsberettiget i henhold til lov skudd av en størrelse som om lag svarer til sta- av 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna §§ 19 eller 19a. Private stiftelser og organisasjoner innenfor Den norske kirke må ved- 10 Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet s. 122 legge bekreftelse på tilhørighet og anslag på med- 64 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) lemsantall iht. kirkelovens § 3 om tilhørighet og tråd med lover og forskrifter. På lengre sikt kan medlemskap. det være hensiktsmessig at forvaltnings- og tilsynsansvaret for tilskuddsordningen for tros- og livssynssamfunn samles ved færre fylkesmann- 6.4.3 Tilsyn, veiledning og kursing mv. sembeter enn dagens elleve embeter, for eksem- I forlengelsen av de juridiske og økonomiske vir- pel ved to eller tre embeter, se punkt 18.4. kemidlene er det også behov for både tilsyn, vei- Departementet har som tidligere nevnt utar- ledning og kursing knyttet til tros- og livssynssam- beidet en forstanderveileder med informasjon om funnenes oppgaver og plikter som tilskuddsmotta- regelverk og aktuelle utfordringer. Forstandervei- kere. lederen inneholder informasjon om de oppgavene I tilknytning til områder som staten bør ha forstander i trossamfunn har etter trossamfunns- særlig oppmerksomhet rettet mot, for eksempel loven og ekteskapsloven. Heftet gir også veiled- kvinners rettigheter og barns situasjon og interes- ning i andre sentrale gjøremål for en forstander, ser i tros- og livssynssamfunn, kan det være samt informasjon om tema som er viktige for for- grunnlag for en særskilt oppfølging fra staten. standere å være oppmerksom på, som f.eks. like- Departementet mener at det i mange tilfeller ofte stillingsutfordringer, diskrimineringsforbudet, vil være mer hensiktsmessig med dialog og posi- avvergingsplikten, vold i nære relasjoner, kjønns- tive tiltak for å oppnå endringer, enn sanksjonerte lemlestelse, radikalisering og voldelig ekstre- vilkår som griper direkte inn i tros- og livssynsfri- misme. Veilederen ble oppdatert høsten 2018, heten. Tros- og livssynssamfunnene er derfor men det vil være nødvendig med en større gjen- foreslått pålagt årlig rapportering på likestilling, jf. nomgang i tilknytning til at ny lovgivning trer i punkt 18.4. I tillegg foreslår departementet at til- kraft. Da kan det være behov for å vurdere også synsmyndigheten kan kreve rapportering om sær- andre former for veiledning i regi av fylkesman- skilte forhold. nen, for eksempel kursing av personell i tros- og I dag er det fylkesmannsembetene som regis- livssynssamfunn. Departementet har gitt tilskudd trerer tros- og livssynssamfunn, behandler krav til kursing av religiøse ledere og tros- og livssyns- om tilskudd, godkjenner nye forstandere og påser samfunn, se punkt 7.4.11. at tros- og livssynssamfunnenes virksomhet er i 2018–2019 Prop. 130 L 65 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

7 Tro og livssyn i det offentlige rom

7.1 Innledning skal kunne spille i den offentlige debatten mv. De siste årene har samfunnsdebattene knyttet til reli- Tro og livssyn er viktige aspekter ved menneske- gion vært preget av internasjonale hendelser, ter- lig livsutfoldelse. Kristen tro og praksis har hatt ror og ekstremisme, flyktningekrise, men også en sentral rolle i samfunns- og kulturlivet i Norge i debatt om ulike former for sosial kontroll, barns nærmere 1000 år. Som et resultat har kristne sym- rettigheter, likestillings- og diskrimineringsutfor- boler, arkitektur og kunst kommet til uttrykk og dringer, rasisme, muslimhat og antisemittisme. vært synlig i det offentlige rom like lenge. Kristen Disse debattene er nødvendige i et mangfoldig tro har også vært med og preget samfunnsutvik- samfunn. lingen og bidratt til etableringen av sentrale samfunnsinstitusjoner, som skole- og utdanningsinstitusjoner og helse- og omsorgsinstitusjoner. I dag er samfunnsfellesskapet utvidet til å Boks 7.1 Dilemmaer og omfatte flere tros- og livssynstradisjoner og et problemstillinger i tros- og mangfold av praksiser og uttrykk. Ulike tros- og livssynspolitikken livssynstradisjoner og praksiser er en naturlig del Spenningene religionspolitikken må håndtere, av et livssynsåpent samfunn og en styrke for sam- springer ut av hensynet til på den ene siden funnet som helhet. Et demokratisk samfunn er hensynet til den enkeltes frihet og mangfoldet naturlig nok ikke konfliktfritt. Politiske og filoso- av oppfatninger om det gode live, og på den fiske ideologier, religiøse og sekulære tradisjoner andre siden hensynet til at samfunnsfellesska- og livssyn, kan ha ulike oppfatninger av hvordan pet skal fungere til tross for mangfoldet. samfunnet best bør innrettes, og hva som konsti- Denne spenningen konstituerer tre grunnleg- tuerer det gode livet. Meningsskillene går ikke gende og tett forbundne dilemmaer som bare mellom ulike tradisjoner, men også mellom ethvert demokratisk og pluralistisk samfunn flertall og mindretall innenfor ulike fellesskap og må håndtere, og som kan formuleres slik: mellom behovet for en felles basis for samfunnet – Pluralitetens problem: Behovet for å defi- og den enkeltes frihet og rettigheter. I et velfunge- nere en felles normativ basis for sameksis- rende demokrati brytes alt dette mot hverandre. tens i et pluralistisk samfunn (felles lov- Det kan også gjøres ulike avveininger innenfor verk, noen felles verdier) samtidig som ulike samfunns- og politikkområder. Det som ofte hensynet til den enkeltes grunnleggende omtales som «det offentlige rom» består i realite- frihet ivaretas. ten av mange ulike arenaer eller «deloffentlighe- – Demokratiets dilemma: Behovet for å ter» der ulike hensyn og politiske mål gjør seg balansere mellom demokratiets prinsipp gjeldende. om flertallsstyre og dets plikt til å verne om grunnleggende rettigheter også for 7.2 Tro og livssyn i samtale og debatt mindretallet/minoriteter. – Det liberale dilemma: Behovet for å sikre 7.2.1 Innledning visse grunnleggende liberale prinsipper samtidig som en unngår at disse idealene I et demokratisk samfunn, der ulike tros- og livs- blir gjort absolutte, noe som i praksis fører synstradisjoner og praksiser utfolder seg side om til at håndhevingen kommer i konflikt med side, vil det være både selvsagt og berettiget at det de samme liberale verdiene og prinsip- finnes ulike oppfatninger om religioners og livs- pene.»1 syns plass i offentligheten, om forholdet mellom liberale og demokratiske verdier og ulike former 1 Plesner, 2016, s.72 for tro og praksis, om rollen religiøse argumenter 66 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Det er viktig for demokratiet at det etableres ytringsfriheten i tre prinsipper: sannhetssøken, rom for samtale som er preget av respekt og tole- demokrati og individets frie meningsdannelse. ranse. Religion og livssyn kan bidra med perspek- «Infrastrukturkravet» i Grunnloven § 100 tiver og også selv være gjenstand for debatt. Dis- sjette ledd utvider statens oppgave fra å avstå fra å kusjon og debatt om tros- og livssynspolitiske gripe inn i ytringsfriheten til å aktivt legge forhol- tema bidrar også til kunnskap og videreutvikling dene til rette for at ytringsfrihet finner sted, jf. før- av politikken. Åpne og involverende prosesser der ste ledd i paragrafen. Infrastrukturen har en meningsbrytning kan finne sted er viktig, slik at rekke elementer og omfatter store deler av kulturen «økt forståelse av hverandres syn kan bidra til , medie-, utdannings- og forskningspolitikken, og rimelige avveininger i tros- og livssynsspørsmål» selvfølgelig også tros- og livssynspolitikken. slik Stålsett-utvalget argumenterte for.1 Ytringsfrihet handler om retten til å ha ideer eller meninger og til å kunne dele disse med andre gjennom ytringer eller handlinger. Både 7.2.2 Ytringsfriheten og religionsfriheten religiøse ytringer og handlinger er i kjernen av Ytringsfriheten er beskyttet gjennom internasjo- hva ytringsfriheten beskytter, og en viktig forut- nale konvensjoner Norge er forpliktet av, og setning for at et samfunn skal kunne være livs- Grunnloven § 100. Grunnloven § 100 begrunner synsåpent, slik Stålsett-utvalget tok til orde for. Uten frihet til å ytre seg om religiøse eller livssynsmessige temaer, er ikke religionsfriheten reell. Boks 7.2 Grunnloven § 100 «Ytringsfrihet bør finne sted. 7.2.3 Ytringsfrihet og religionskritikk Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha Ytringsfrihet er en viktig forutsetning for meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og religionsfrihet. Samtidig handler ytringsfriheten budskap med mindre det lar seg forsvare om å kunne ytre seg kritisk til religion eller livs- holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i syn. Kritikk av religiøse institusjoner, handlinger sannhetssøken, demokrati og individets frie og holdninger er også viktig i et åpent og liberalt meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør samfunn. Selv om kritikken kan oppleves unyan- være foreskrevet i lov. sert og fordomsfull for enkeltpersoner eller for Frimodige ytringer om statsstyret og hvil- representanter for ulike religiøse grupper i sam- ken som helst annen gjenstand er tillatt for funnet, er dette ytringer som kan være viktig sam- enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser. Boks 7.3 Befolkningens holdninger Forhåndssensur og andre forebyggende til religionskritikk forholdsregler kan ikke benyttes med mindre I Institutt for samfunnsforsknings (ISF) rap- det er nødvendig for å beskytte barn og unge port om ytringsfrihetens vilkår fra 2016 opp- mot skadelig påvirkning fra levende bilder. summeres funnene fra en større spørreunder- Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor søkelse om befolkningens holdning til ytrings- anstalter. frihet og religionskritikk slik (rapporten s. 5): Enhver har rett til innsyn i statens og kom- «Aksepten for ytringer som kritiserer religio- munenes dokumenter og til å følge forhandlin- ner er høy, og et klart flertall aksepterer også gene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det ytringer som kan oppleves krenkende på mus- kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett limer, jøder og kristne. Langt færre støtter ut fra hensyn til personvern og av andre imidlertid retten til å fremsette ytringer som tungtveiende grunner. er hånende, nedsettende eller rasistiske, også Det påligger statens myndigheter å legge når det understrekes at ytringen ikke inne- forholdene til rette for en åpen og opplyst bærer vold. Befolkningen veier også religiøse offentlig samtale.» gruppers sikkerhet betydelig tyngre enn deres følelser, når dette blir satt opp mot ytringsfriheten.»

1 NOU 2013: 1 s. 301 2018–2019 Prop. 130 L 67 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) funnskritikk, og som derfor bør være en del av debatten. 7.2.4 Ytringsfrihetens begrensninger – Det kan være krevende for enkeltpersoner å hatefulle ytringer delta i samfunnsdebattene som representant for, Ytringer om religiøs praksis eller identitet er ikke eller som en som oppfattes som representant for, uten rettslige begrensninger. Særlig aktuelt er en religion eller et livssyn. Studier viser at aktive straffebudet mot hatefulle ytringer i straffeloven meningsytrere med minoritetsbakgrunn får langt § 185. Hatefulle ytringer defineres som det å true oftere negative kommentarer og reaksjoner rettet eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse mot sin nasjonale opprinnelse, religion, etniske eller ringeakt overfor noen på grunn av blant bakgrunn og hudfarge enn personer med majori- annet deres religion eller livssyn. tetsbakgrunn, som i hovedsak får negative reak- Hatytringer har alvorlige konsekvenser, ikke sjoner på argumentasjonen og politisk ståsted.2 bare for enkeltpersoner eller grupper som ram- HL-senterets seneste befolkningsundersøkelse mes direkte av slike ytringer. Den offentlige sam- om holdninger til jøder og muslimer i Norge fra talen og demokratiet blir også skadelidende. I 2017 viste at to av tre jøder i utvalget skjuler sin ytterste konsekvens bidrar hatytringer til å under- religionstilhørighet i offentligheten for å unngå grave prinsippene for ytringsfriheten: sannhetssø- negative reaksjoner. For muslimer er tallet noe ken, demokrati og individets frie meningsdan- lavere. Her svarer en fjerdedel at de unngår å vise nelse. Hatytringer kan også få alvorlige konse- sin religiøse tilhørighet fordi de er redde for nega- kvenser for samfunnet fordi de skaper avstand og tive holdninger. mistillit mellom grupper. Retriever utarbeidet på oppdrag fra Integre- Rapporten for anmeldt hatkriminalitet i Oslo rings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) medie- 2018 viser en økning på 20 pst. fra 2017, og en analysen «Innvandring og integrering i norske økning på 66 pst. fra 2015. Det er flest anmeldel- medier 2017» der det kommer frem at omtalen av ser knyttet til etnisitet (57 pst.), deretter følger muslimer har endret seg og blitt mer negativt hatkriminalitet knyttet til lesbiske, homofile, bifile ladet. Blant begrepene som forbindes med ordet og transpersoner (LHBT – 20 pst.), etterfulgt av «muslim» er ord som «fordom», «innvandrer», religion (17 pst.) og til sist nedsatt funksjonsevne «islamofobi» og «ekstremisme», i tillegg til begre- (3 pst.) og antisemittisme (3 pst.). I en femtedel av per som «muslimhat», «holdning» og «sivilisa- anmeldelsene er det imidlertid en kombinasjon av sjonsødeleggende». Retriever gjorde samme ulike grunnlag. Den mest fremtredende kombina- undersøkelser i 2000 og 2008, men da var ingen sjonen er da en blanding av etnisitet og religion. slike ord på listene. Retriever mener dette er De som anmelder hatkriminalitet er primært voksne over 30 år. Det er flest menn blant de for- «et klart tegn på at omtalen knyttet til muslimer nærmede. Et unntak er hatkriminalitet knyttet til er blitt mer ladet og mer preget av meninger og religion, der hovedandelen av de fornærmede er debatt. At innvandrer ligger høyt på listen tyder kvinner.4 også på at muslimer knyttes nærere omtalen av Regjeringen lanserte i 2016 en strategi mot innvandrere og innvandring, enn hva som har hatefulle ytringer. Formålet med strategien er å vært tilfellet tidligere år. At begrepet fordom forebygge og skape bevissthet om hatefulle ytrin- ligger høyt på listen betyr at dette begrepet er ger, gjennom blant annet å skape flere møteplas- blitt en viktig del av debatten knyttet til musli- ser for samtale og dialog. Regjeringen viser i stra- mer. I tillegg finner vi begrepene islamofobi og tegien til infrastrukturkravet i Grunnloven § 100 ekstremisme på listen. Disse begrepene indi- sjette ledd. I infrastrukturkravet ligger det en for- kerer også at medieomtalen knyttet til musli- pliktelse for myndighetene til å legge forholdene mer er mer ladet i 2017, enn i de to tidligere til rette for en god offentlig samtale, som sikrer at årene vi har undersøkt.»3 alle har en faktisk ytringsmulighet. Strategien skal bidra til å skape bevissthet om Denne type utviklingstrekk er en utfordring for en konsekvensene av hatefulle ytringer. Den inne- «åpen og opplyst offentlig samtale» (jf. Grunnlo- holder tiltak innenfor skole og utdanning, arbeids- ven § 100, sjette ledd) om tro og livssyn og ulike livet, rettsvesenet og mediesektoren. tros- og livssynspolitiske utfordringer.

2 Midtbøen og Steen-Johnsen 2016 3 Retriever 2017 4 Politiet, Oslo politidistrikt, «Anmeldt hatkriminalitet 2018» 68 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 7.4 Politisk erklæring mot hatefulle ytringer I november 2015 lanserte regjeringen en politisk Vi vil ha et samfunn der det er plass til alle. erklæring mot hatefulle ytringer. Formålet med Derfor vil vi jobbe for et åpent, fredelig og inklu- erklæringen er å forplikte til en innsats mot derende samfunn der alle føler tilhørighet. Et hatefulle ytringer: samfunn som er basert på demokratiske verdier, «Vi som politikere, offentlige myndigheter universelle menneskerettigheter og gjensidig og sentrale samfunnsaktører forplikter oss til å respekt mellom individer og grupper. bekjempe hatefulle ytringer og intoleranse. Ytringsfriheten er en umistelig verdi. Den står sterkt i Norge. Vi skal ikke spre eller oppfordre Vi vil: til hat. – Arbeide for at alle skal kunne delta i den Vi er bekymret for omfanget av hatefulle offentlige debatten og bevege seg fritt i det ytringer på bakgrunn av kjønn, etnisitet, religion offentlige rom uten å bli utsatt for hatefulle eller livssyn, nedsatt funksjonsevne eller seksu- ytringer. ell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsut- – Arbeide aktivt for å skape arenaer for dialog, trykk. Ytringer som sprer hat mot andre men- toleranse og bevissthet rundt konsekvensene nesker kan ikke tolereres. Noen ytringer er for- av hatefulle ytringer. budt etter norsk lov og skal straffeforfølges. – Inkludere arbeidet mot hatefulle ytringer i Men også andre hatefulle ytringer kan ha alvor- det systematiske arbeidet med helse, miljø lige konsekvenser for enkeltpersoner, grupper og sikkerhet i arbeidslivet og i skole og og hele samfunnet. Offentlige myndigheter og utdanning. undervisningsinstitusjoner har et særlig ansvar – Aktivt bidra til at hatefulle ytringer avdekkes, for aktivt å forebygge hatefulle ytringer og sørge etterforskes og håndheves for domstolene.» for at personer som utsettes for dette får oppføl- ging.

Over Barne- og familiedepartementets bud- 7.3 Tros- og livssynsdialog sjett gis det driftstilskudd til Norges Kristne Råd (NKR) og Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- 7.3.1 Innledning samfunn (STL) som dialog- og paraplyorganisasjo- Den organiserte tros- og livssynsdialogen har en ner på tros- og livssynsfeltet. Organisasjonene er lang historie i Norge, og staten har i mange år gitt sammenslutninger av ulike tros- og livssynssam- økonomisk tilskudd til tros- og livssynsdialog – funn og er i seg selv viktige bidrag til tros- og livs- både lokalt og nasjonalt. synsdialogen. Det er et særtrekk ved den norske Tros- og livssynsdialogen er en arena for sam- tros- og livssynsdialogen at den omfatter både reli- taler om ulike sider ved tro og livssyn og tros- og gioner og sekulære livssyn. Organisasjonene livssynsmessig praksis. Tros- og livssynsmessig bidrar til samarbeid på tvers av religioner og livs- mangfold kan innebære verdimessige konflikter syn og er dialogpartnere for myndighetene i eller spenninger. Dialog tros- og livssynssamfun- spørsmål som berører tros- og livssynssamfunnene imellom kan være et viktig verktøy for å nene. Driftsstøtten knytter seg særlig til de opp- kunne leve med uenighet eller dempe eller forhin- gavene organisasjonene har som brobyggere dre konflikt tros- og livssynssamfunnene imellom, overfor ulike tros- og livssynssamfunn, andre men også i samfunnet generelt. organisasjoner på tros- og livssynsfeltet, sivil- Dialogarbeidet har gitt viktige innspill til det samfunnet og det offentlige.5 offentlige ordskiftet om religion og livssyn, blant Den norske kirke driver også utstrakt dialo- annet om tillit og fellesskap på tvers av tros- og garbeid, nasjonalt og lokalt. livssynsgrenser. Men dialogen har også blitt kriti- I tillegg til det ordinære driftstilskuddet har sert for å være for harmoniserende og for at den STL og NKR i statsbudsjettet for 2019, sammen ikke tar tak i vanskelige temaer, som for eksempel utfordringer i trossamfunn når det gjelder kjønn og likestilling. 5 Jf. Prop. 1 S (2018–2019) s. 127 2018–2019 Prop. 130 L 69 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Norge – fra pinsebevegelsen til ulike ortodokse kirkesamfunn. Organisasjonens primære formål Boks 7.5 Tilskudd til dialogarbeid er arbeidet med den kirkelige eller økumeniske Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn dialogen. (STL) og Norges Kristne Råd (NKR) mottar i NKR deltar i den interreligiøse dialogen gjen- 2019 driftstilskudd på til sammen 6,9 millio- nom samarbeidet i STL, men organisasjonen ner kroner. STL fordeler også støtte til lokale arbeider også med ulike dialogprosjekter mellom dialoger. Støtten deles ut etter søknad fra dia- kristne trossamfunn og kirkesamfunn om ulike loggruppene, på bakgrunn av kriterier STL verdispørsmål, også i spørsmål der samfunnene har vedtatt. Departementet vil også lyse ut står langt fra hverandre. NKR har blant annet midler til dialogtiltak og kunnskapsutvikling. I siden 2015 hatt et eget dialogprosjekt om likekjøn- budsjettet for 2019 er det satt av 5,1 millioner i nede ekteskap og hvordan kirkene skal forholde enkelttilskudd til dialogformål, offentlig debatt seg til dette. og kunnskapsutvikling på tros- og livssynsfel- NKR har i samarbeid med flere av sine med- tet. lemsorganisasjoner etablert Flerkulturelt kirkelig nettverk. Nettverket jobber for å inkludere kristne med flerkulturell bakgrunn i de etablerte kristne trossamfunnene og kirkene i Norge. Det arbeider med Muslimsk dialognettverk (MDN) fått til også for å inkludere flere av de nye flerkulturelle sammen 2 mill. kroner i tilskudd til arbeid med frikirkelige menighetene i det økumeniske felles- mangfold, inkludering og bekjempelse av fattig- skapet i Norge. Nettverket har blant annet kart- dom.6 lagt omfanget av kristne migrantmenigheter. En oversikt over dette arbeidet finnes på nettstedet migrantmenigheter.no. 7.3.2 Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn 7.3.4 Muslimske dialoginitiativ (STL) ble stiftet i 1996 og representerer i dag 15 Islamsk Råd Norge (IRN) er en paraplyorganisa- tros- og livssynssamfunn eller sammenslutninger sjon for muslimske trossamfunn (moskeer) og av slike, fra Den norske kirke som det største til muslimske organisasjoner. IRN ble stiftet i 1993 for eksempel Det Mosaiske Trossamfund og Kve- og har fått driftstilskudd over statsbudsjettet fra kerne som de minste. STL har som formål å 2007 og frem til 2017. IRN har vært en aktiv delta- arbeide for likebehandling av tros- og livssyns- ker i det flerreligiøse dialogarbeidet i Norge, men samfunn, og fremme gjensidig respekt og forstå- meldte seg ut av STL i 2018. else mellom tros- og livssynssamfunn gjennom På grunn av store konflikter i organisasjonen dialog. meldte flere medlemssamfunn seg ut av IRN i STL leverer innspill til ulike politikkfelt som 2017. Stortinget samtykket i at departementet har berøring med tros- og livssynsutøvelse eller ikke utbetalte hele driftstilskuddet til organisasjo- tros- og livssynssamfunnenes arbeid. Organisasjo- nen i 2017, med bakgrunn i at de da ikke oppfylte nen er en viktig høringsinstans for myndighetene formålet om å være en dialogorganisasjon og en i kraft av at de representerer bredden av tros- og felles interesseorganisasjon for muslimer i livssynssamfunn og deres omforente interesser. I Norge.7 sine felles uttalelser forsøker STL å etablere kon- Organisasjonene som meldte seg ut av IRN, sensus, som innebærer at medlemmene samlet etablerte organisasjonen Muslimsk Dialognett- står bak organisasjonens uttalelser eller vedtak. verk (MDN) i 2017. Organisasjonen ble våren Et annet viktig aspekt ved dialogen i STL er at 2019 medlem i STL, sammen med Ahmadiyya Den norske kirke deltar på like fot med de andre Muslim Jamaat Norge. tros- og livssynsorganisasjonene. I de regionale og lokale dialogene deltar muslimske trossamfunn både som enkelttrossamfunn, moskeer og menigheter og i form av mer regio- 7.3.3 Norges Kristne Råd nale sammenslutninger som for eksempel Mus- Norges Kristne Råd (NKR) representerer nesten limsk Fellesråd i Rogaland. hele bredden av kristne trossamfunn og kirker i

6 Jf. Prop. 1 S (2018–2019) For kull s. 127 7 Prop. 9 S (2017–2018) og Innst. 40 S (2017–2018) 70 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

7.3.5 Den norske kirke 7.3.6 Lokale dialogfora Den norske kirke er engasjert i ulike former for Ved siden av samarbeidet på nasjonalt nivå mel- dialog, både på nasjonalt nivå, i bispedømmene og lom tros- og livssynssamfunn i Samarbeidsrådet i lokalmenighetene. Kontaktgruppa mellom Mel- for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges lomkirkelig Råd ved Den norske kirke og Islamsk Kristne Råd (NKR), og Islamsk Råd Norge (IRN) Råd Norge (IRN) ble opprettet i 1993 og er et ble det på 2000-tallet også etablert ulike former for bredt sammensatt, nasjonalt kontaktforum for samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn og kristne og muslimer i Norge. Norges Kristne Råd liknende organisasjoner i de fleste store byene i er også representert i Kontaktgruppa. Kontakt- Norge. gruppa var en særlig viktig aktør under karikatur- Tilskudd til tros- og livssynsdialog deles ut striden i 2006 Kontaktgruppa kom også med en både som driftstilskudd til de nasjonale paraplyor- felles erklæring i 2007 om retten til å skifte tro. ganisasjonene på feltet og som enkeltstående pro- Dette var en uttalelse som vakte internasjonal opp- sjekttilskudd til tros- og livssynssamfunn, frivillige merksomhet, blant annet fordi det var første gang organisasjoner eller kommunale aktører. en kirke og et representativt muslimsk organ sammen anerkjente retten til å konvertere. Den norske kirke, gjennom bispedømmene, er 7.3.7 Hva har dialogen bidratt til? også involvert i driften av regionale kirkelige dialogsentre. De kirkelige dialogsentrene er verkste- 7.3.7.1 Innledning der og kompetansesentre for den kirkelige dialo- KIFO – Institutt for kirke, religions- og livssyns- gen med andre tros- og livssynssamfunn, og de forskning fikk høsten 2014 i oppdrag fra Kulturde- ønsker å være ressurser for menigheter som job- partementet å evaluere i hvilken grad Samarbeids- ber med religionsmøte og dialog. Det er foreløpig rådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Norges etablert kirkelige dialogsentre i Oslo, Stavanger, Kristne Råd (NKR) og Islamsk Råd Norge (IRN) Trondheim, Bergen og Drammen. bidrar til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene. Evalueringen undersøkte blant annet spørsmå- lene om hvem som er representert i dialogen, om

Boks 7.6 Karikatursaken I 2005 publiserte Jyllands-Posten i Danmark 12 For å motvirke en eskalering av konflikten karikaturtegninger av profeten Muhammed. ble karikatursaken i Norge raskt gjenstand for Dette ble starten på det som også er blitt kjent samtaler i Kontaktgruppen mellom Den norske som «karikaturstriden». kirke og Islamsk Råd Norge. Kontaktgruppen Jyllands-Posten hadde utlyst en karikatur- kom i begynnelsen av februar med en felles konkurranse om å tegne profeten Muhammeds uttalelse der de tok sterk avstand fra bruk av ansikt. Avisen ville undersøke om danske kari- vold. I uttalelsen ble det understreket at ytrings- katurtegnere drev selvsensur i frykt for islamis- friheten er en fundamental rettighet som må ters terror. respekteres, men som også må praktiseres med Den kristne dagsavisen Magazinet publi- ansvar og klokskap. Islamsk Råd Norge tok også serte tegningene 10. januar 2006. I slutten av initiativ til en kristen-muslimsk delegasjonsreise januar og i begynnelsen av februar 2006 førte til Midtøsten. Formålet med reisen var å vise karikatursaken til voldelige opptøyer i land i hvordan religiøse ledere i Norge hadde løst Midt-Østen. På verdensbasis krevde episoder i denne saken gjennom dialog, men også om tilknytning til saken rundt 240 menneskeliv. Den ytringsfrihetens rammer i det norske samfunnet. mest alvorlige hendelsen i en norsk kontekst var Det offentlige debatten etter karikatursaken angrepet på og påtenningen av den norske har vært omfattende, både nasjonalt og interna- ambassaden i Syria, men det ble også utført vold sjonalt, og fikk særlig ny aktualitet etter terror- mot representanter for norske humanitære anslaget mot satiremagasinet Charlie Hebdo i organisasjoner i regionen. 2015. 2018–2019 Prop. 130 L 71 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) dialogarbeidet når ut til vanlige medlemmer i tros- ettersom den moderne medieoffentligheten er og livssynssamfunnene, maktforhold og spørsmå- kjennetegnet av en konfliktorientering der saker let om offentlig støtte versus organisasjonenes ofte kommer på spissen, samtidig som kompli- autonomi. KIFOs rapport Det handler om verdens- serte saksforhold forenkles. freden! forelå i 2015.8 Rapporten framhevet også at den offentlige debatten, særlig knyttet til innvandring og religi- øst og kulturelt mangfold, er en viktig årsak til dia- 7.3.7.2 Hva karakteriserer den norske tros- og logarbeidets framvekst. Det er spesielt islam og livssynsdialogen? muslimske innvandrere som har fått et negativt Rapporten framhevet at de organiserte tros- og fokus. Derfor har det vært viktig at muslimske livssynsdialogene i Norge ikke er initiert fra myn- organisasjoner har vært en del av dialogen siden dighetshold, slik tilfellet er i mange andre land. tidlig på 1990-tallet. Interessekamp for minoritetenes rettigheter og konfliktforebygging har fra starten motivert og vært viktige dimensjoner ved dialoginitiativene. 7.3.7.3 Deltakelse og representasjon Rapporten pekte også på andre særtrekk: forank- Spørsmålet om hvem som deltar og er represen- ringen i sivilsamfunnet og den myndighetskritiske tert i tros- og livssynsdialogene, kan ifølge rappor- rollen som dialoggruppene har hatt i Norge, og ten deles inn i (minst) to diskusjoner. Den ene dis- inkluderingen av sekulære livssynsorganisasjo- kusjonen handler om manglende kvinnerepresen- ner. tasjon og til dels også lav representasjon fra yngre Rapporten viste også til at en del nøkkelperso- deltakere og «grasrot»-nivået i organisasjonene og ner går igjen – personer som over tid har utviklet samfunnet. En annen diskusjon handler mer gene- personlige relasjoner og et sosialt nettverk som relt om forskjellige former for representasjon inn i kan sies å være en «uformell organisasjon». Disse tros- og livssynsdialogen, for eksempel om bred- nøkkelpersonene og deres nettverk har vært vel den av trossamfunn er representert. så viktig for dialogarbeidet som de formelle struk- Rapporten fant en vilje til problematisering av turene. Denne kombinasjonen av institusjonali- representasjonen innenfor dialoggruppene. Det serte ordninger og grupper for dialogarbeid og må jobbes aktivt for å nå bedre ut til medlemmene det uformelle personlige nettverket av dialogakti- i de ulike tros- og livssynssamfunnene og til vister som føler eierskap til dialogen, er ifølge rap- øvrige borgere i lokalsamfunnet for at disse skal porten en styrke ved dialogarbeidet i Norge. kunne involveres i dialogarbeidet. Samtidig har Den samfunnsmessige konteksten har dannet det en egenverdi at ledere i tros- og livssynssam- et bakteppe for utviklingen av dialogarbeidet og funn deltar aktivt i dialogen. Rapporten mente konkrete hendelser har vært avgjørende for opp- videre at svaret på «representasjonsinnvendin- rettelsen av lokale dialoggrupper. Spesielt terror- gene bør være å opprette flere typer dialogfora – hendelser og trusler om dette som begrunnes ikke lage «ideale fordringer» som i praksis vil eks- med religion, skaper behov for dialogiske møte- kludere patriarkalske tros- og livssynssamfunn fra plasser. Flere av de lokale dialogorganisasjonene deltakelse på ledernivå.»9 ble dannet som et svar på konkrete hendelser som for eksempel karikaturstriden. Rapporten viste til at dialognettverkene, både 7.3.7.4 Når dialogarbeidet ut til medlemmene i de formelle og de uformelle, utgjør en infrastruk- tros- og livssynssamfunn? tur som kan aktiviseres og brukes ved behov. I spørsmålet om representasjon, pekte rapporten Flere av informantene til rapporten vektla at grun- på at det kan være hensiktsmessig å etablere flere nen til at karikaturstriden i 2005–2006 ikke eska- ulike dialogfora for å gi plass for mer variasjon lerte, var at det lot seg gjøre å hurtig sammen- blant de som deltar i dialogen. Men selv om det kalle sentrale religiøse ledere for å dempe konflik- opprettes ulike typer samarbeid og gjennomføres ten og unngå voldelige utslag. forskjellige aktiviteter for ulike målgrupper, vil det Evalueringen pekte også på at dialoggruppene være et spørsmål om man faktisk når ut til med- har fungert som en alternativ offentlighet for sam- lemsnivået eller lokalbefolkningen i særlig grad. taler om og belysning av religiøse og livssynsmes- Rapporten pekte videre på at selv om tros- og sige skiller og verdikonflikter. Videre pekte rap- livssynsdialoger først og fremst involverer ledere i porten på at dette kan være av stor betydning tros- og livssynssamfunnene, betyr ikke det at det

8 Brottveit, Gresaker og Hoel 2015:3 9 Brottveit, Gresaker og Hoel 2015:3 s. 157 72 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) er verdiløst for andre enn deltakerne selv. Det at full ildsjeler, enn en ovenifrastyrt aktivitet. Det var ledere og andre fremtredende representanter for viktig at STL allerede var etablert da Den norske tros- og livssynssamfunn møtes og har samtaler kirke ble medlem. Rapporten mente at Den nor- med hverandre, kan ha en viktig symbolsk effekt. ske kirke nok på ulike måter kan være en domine- Rapporten framholdt også at dialogen har resul- rende aktør i dialogarbeidet, men at påvirkningen tert i viktige felleserklæringer «som kan virke har gått flere veier. Den norske kirke har også normdannende og motvirke utviklingen av mer blitt påvirket av dialogarbeidet. ytterliggående og uforsonlige holdninger i samfunnet».10 Det har vært viktig at slike erklæringer har vært utarbeidet av representanter som har 7.3.7.6 Offentlig støtte versus autonomi legitimitet og autoritet blant sine egne tros- og Rapporten påpekte at paraplyorganisasjonene har livssynsfeller. vært svært viktige for dialogarbeidet på tros- og De lokale dialoggruppene har en viktig rolle i livssynsfeltet, og da særlig STL, og at det er viktig å forankre resultater av lederdialog i tillegg til å at utviklingen av dialogarbeidet på tros- og livs- involvere flere i dialogen. Evalueringen fant også synsfeltet fortsetter: at de sentrale prosjektmidlene til drift av lokale «Dialogarbeidet på tros- og livssynsfeltet har i grupper og til enkeltprosjekter har bidratt til å øke dag fått en bredde som er vanskelig å tenke seg utbredelsen av lokale dialogaktiviteter og til uten en organisasjon som STL. Det skjer også en større lokal forståelse for tros- og livssynsmang- utvikling både når det gjelder geografisk utbre- foldet. delse, ulike former for dialogiske møteplasser og Rapporten nevner også erfaringene fra åpne målrettede prosjekter, der STL som sentralt organ arrangementer der de fremmøtte ikke opptrer og tilskuddsforvalter spiller en viktig rolle. Vi som representanter «for» tros- og livssynssam- betrakter det som viktig for det norske samfunnet funn eller organisasjoner, men kun representerer at denne utviklingen fortsetter.»12 seg selv. Deltakerne står da friere til å formidle Rapporten holdt fram det intrareligiøse dialog- personlige erfaringer og synspunkter som ikke arbeidet som en viktig forutsetning for etablerin- må samsvare med det som er «korrekt» innenfor gen av interreligiøse dialogarenaer og stilte spørs- en bestemt trosretning. mål om dialog- og paraplyorganisasjonene har det nødvendige ressursgrunnlaget for å ivareta de nødvendige funksjonene og rollene på feltet. Sam- 7.3.7.5 Maktforhold i dialogen tidig pekte rapporten på at det ikke er «uproble- Evalueringen stilte spørsmålene: «Blir minoritets- matisk å ukritisk be om større offentlig støtte til tros- og livssynssamfunnene dominert på en ny og organisasjoner som har sprunget ut av sivil- mer subtil måte gjennom dialoggruppene? Er samfunnet og skal ivareta en myndighetskritisk myndighetsinitierte dialoger en form for styring funksjon», men uten at rapporten forsøkte å der tros- og livssynssamfunn forsøkes assimilert besvare denne utfordringen.13 til majoritetskulturen?»11 Selv om dialogarbeidet i Norge har en tydeligere kultur- og myndighetskritisk tradisjon sammenlignet med andre land, 7.3.8 Departementets vurderinger mener evalueringen at dette spørsmålet er viktig. Tros- og livssynsdialog og samhandling på tvers Den norske kirke har vært aktiv i dialogarbei- av tros- og livssynsmessige skillelinjer er helt nød- det og tok selv initiativ til dannelse av dialoggrup- vendig i et mangfoldig samfunn. I Norge har tros- per. Rapporten pekte på at Den norske kirkes stør- og livssynsdialogen vært drevet frem av tros- og relse og ressurser, de mange båndene til myndig- livssynssamfunnenes eget engasjement for å bidra hetsstrukturer som fremdeles finnes, og rollen til kunnskap og respekt på tvers av tros- og livs- den har som tradisjonsbærer for majoritetskultu- synsskiller og for å bidra til å løse samfunnsutfor- ren gjør det naturlig å spørre om kirken kan bli dringer. At representanter for ulike tros- og livs- for dominerende innenfor dialogen. synstradisjoner møtes jevnlig og snakker sammen Når det gjelder Den norske kirkes rolle i dialo- bygger kjennskap og tillit, som kommer hele sam- garbeidet, viser rapporten til at Den norske kirkes funnet til gode. Dialogen har bidratt til å dempe dialogarbeid har vært «aktivistpreget» og har mer konfliktnivået og gitt viktige fellesuttalelser om hatt form av sosialt entreprenørskap fra en hånd-

10 Brottveit, Gresaker og Hoel 2015:3 s. 157 12 Brottveit, Gresaker og Hoel s. 159 11 Brottveit, Gresaker og Hoel s. 158 13 Brottveit, Gresaker og Hoel s. 159 2018–2019 Prop. 130 L 73 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) retten til å konvertere, om vold i nære relasjoner den av tros- og livssynssamfunn, og ikke bare Den og om religiøs ekstremisme. norske kirke, blir tatt med i dette arbeidet. Dette Både dialogen og fellesuttalelsene er et resul- gjelder også der det i forbindelse med ulykker og tater av at dialogen har hatt oppmerksomhet på katastrofer blir behov for felles minnemarkerin- det som forener, og ikke det som skiller. Samtidig ger. er dialogen en anerkjennelse av at det er mulig å Departementet mener at staten også i fremti- bygge fellesskap på tvers av ulikhet og uenighet. den bør gi økonomisk støtte til paraplyorganisa- Dialogen gir også rom for uenighet og vanskelige sjonene og ulike dialogtiltak. Samtidig mener diskusjoner. departementet at det er viktig at paraply- og dia- Dette gjelder ikke bare mellom tros- og livs- logorganisasjonene på tros- og livssynsfeltet også synssamfunn, men også innenfor tros- og livssyns- i fortsettelsen kan ha en selvstendig rolle på linje retninger. Mange uenighetslinjer går ikke nødven- med frivilligheten generelt. digvis mellom tros- og livssynssamfunn, men Departementet mener at det på sikt er behov tvers igjennom. Derfor er dialogen i Norges for å gjennomgå forvaltningen av de statlige til- Kristne Råd og Muslimsk Dialognettverk viktig. skuddene til tros- og livssynsdialog, og vurdere Den anerkjenner mangfold og ulike oppfatninger hvordan dialogstøtten kan innrettes slik at dialo- innen samme trosretning og bidrar til demokra- gen i størst mulig grad reflekterer bredden i med- tiske strukturer i de ulike tros- og livssynssamfun- lemsmassen i tros- og livssynssamfunn – her- nene. under ungdom, kvinner, seksuelle minoriteter Støtte til dialog om tros- og livssynspolitiske m.m. spørsmål, mellom tros- og livssynssamfunnene og internt i samfunnene, er viktige elementer i en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Tros- og livssynsdialogen kan skape større forståelse på tvers av skillelinjer og dempe konflikter, ikke bare Boks 7.7 STLs Dialogplakat tros- og livssynssamfunnene imellom, men også i 1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der samfunnet generelt. Den bidrar til en bedre sam- man gjennom samtale forsøker å skape tale og kunnskap om problemstillinger og tema noe sammen slik at alle kommer ut som der religion og livssyn spiller en rolle. vinnere. Det er positivt for samfunnet som helhet at det 2. Dialogen følger idealet om å «spille hver- vokser frem lokale dialoginitiativ slik at utfordrin- andre gode». Dette krever respekt og ger knyttet til tro og livssyn kan bearbeides og omtanke. finne løsninger i de konkrete lokalsamfunnene. 3. En dialog behøver ikke alltid ha et mål. Tros- og livssynssamfunn er også sentrale Men hvis dialogen har et mål, bør man for- samarbeidspartnere for det offentlige i å løse søke å enes om hva det skal være og hvor- ulike samfunnsutfordringer. Samhandling på tvers dan det best kan oppnås. av tros og livssyn for å løse små og store opp- 4. Åpenhet og ærlighet er viktige dialogiske gaver, kan både danne grunnlag for dialog og idealer. Dialog er uforenlig med skjulte styrke den. agendaer, retoriske knep og hersketeknik- Regjeringspartiene har i sin politiske plattform ker. sagt at de vil «[s]timulere til økt samarbeid mel- 5. Kritikk i en dialog bør være granskende og lom kommunene og trossamfunnene for å løse konstruktiv. sosiale og diakonale utfordringer.» Flere av de 6. Forskjellighet og mangfold er en ressurs i regionale og lokale dialoginitiativene på tros- og dialogen. livssynsfeltet mottar støtte og bidrar sammen med 7. Den som går inn i en dialog må være villig kommunen til å løse ulike utfordringer i lokalsam- til å la seg bevege. funnene. 8. En samtale kan være mer eller mindre dia- Gode samarbeidsrelasjoner mellom tros- og logisk. De fleste samtaler vinner på å gjø- livssynssamfunn, og mellom offentlige myndig- res mer dialogiske. heter og tros- og livssynssamfunnene, er også en 9. God ledelse og ytre struktur kan skape en viktig del av et godt beredskapsarbeid. Tros- og god ramme for dialogen. Men først og livssynssamfunn er viktige ressurser ved større fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, ulykker og kriser. For de som er rammet, kan personlig, dialogisk engasjement. støtte fra eget tros- eller livssynssamfunn for mange være en viktig hjelp. Det er viktig at bred- 74 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

akseptere å bli eksponert for andres tros- og livs- 7.4 Aktuelle tros- og livssynspolitiske synspraksis. Samtidig mente utvalget at den tema og problemstillinger enkeltes rett til å leve ut sin religiøse identitet også må avveies mot andre hensyn i felles offent- 7.4.1 Innledning lige rom. Hensynet til den enkeltes frihet kan ikke I mange land pågår det debatter om religioners og til enhver tid være absolutt, men må av og til religiøse uttrykks plass i samfunnet. Dette henger begrenses, av hensyn til samfunnet som felles- sammen med tendenser og utviklingstrekk i skap. Europa og resten av verden. Integreringsutfor- Det er viktig å være oppmerksom på rettsre- dringer, radikalisering og voldelig ekstremisme, gler i vurderinger av spørsmål og utfordringer flyktningkrise og politisk polarisering er blant de knyttet til tros- og livssynsmangfold. Samtidig er mange faktorene som bidrar til debatt om religion det viktig å minne om at mange praktiske utfor- og religiøse symboler. Men debatten handler også dringer og problemstillinger ofte best kan løses om vektingen av religionsfrihet opp mot andre ret- gjennom dialog og samtale – om hvilke ønsker og tigheter og hensyn, for eksempel kvinners og behov ulike grupper og individer har, og ikke nød- barns rettigheter, og behovet for et fungerende vendigvis gjennom juridiske vurderinger alene. samfunnsfellesskap. Et større mangfold av tros- og livssynstradisjoner har medført nye synlige praksiser og symbo- 7.4.2 Religion og praksis ler i det norske samfunnet, for eksempel knyttet I Norge er det en tendens til å forstå religion og til klesplagg, kosthold, arkitektur og bygninger, religiøsitet primært som en tilslutning til et sett av religiøse helligdager m.m. En aktivt støttende religiøse ideer (dogmer/læresetninger). Men i tros- og livssynspolitikk betyr at man fra det mange religioner og trosretninger er deltakelse offentliges side vil legge til rette for at det religi- og religiøs praksis vel så viktig som tilslutning til øse mangfoldet har en plass på samfunnets felles læresetninger. Religiøs praksis omfatter blant arenaer. Kapitlene 8–10 går nærmere inn på tro annet klær og symboler, bønn, meditasjon, rensel- og livssyn på utvalgte samfunnsarenaer; i skole, sesritualer, pilegrimsferd, ofringer, livsriter, guds- arbeidsliv, offentlige institusjoner og helsetje- tjenester og høytidsfeiringer m.m. Retten til å til- nestene. høre eller oppleve tilhørighet til en religion eller et Stålsett-utvalget formulerte i NOU 2013: 1 Det livssyn, vil dermed for de fleste ikke være tilstrek- livssynsåpne samfunn som et prinsipp at alle bør kelig. Religionsfriheten omfatter også retten til å

Boks 7.8 Religion i praksis Vebjørn Horsfjord har lang erfaring med å legge har som prinsipp at jeg alltid skal si det jeg til rette for møter over religionsgrenser for alt mener, vil jeg bli oppfattet som ufølsom og avvi- fra religiøse toppledere på internasjonalt nivå til sende. vanlige medlemmer av lokale menigheter, tem- Et ønske om å være prinsipiell kan henge pler og moskeer. I boka Religion i praksis skriver sammen med frykten for å miste styringen, for han: en dominoeffekt der valg har uoverskuelige «Den offentlige debatten om religion hand- konsekvenser: Har jeg først gitt etter på et ler ofte om prinsipper, om rettigheter og plikter, punkt, er det ikke noe som forhindrer at jeg gir rett og galt. Dette er viktige diskusjoner, men enda mer etter neste gang. Har du sagt A, må du svært mange av spørsmålene vi stilles overfor i si B. Det er et dårlig utgangspunkt i omgangen det daglige samlivet i et flerreligiøst samfunn, med andre mennesker, og særlig i møte med løses best langs andre spor enn jusens. Appell til religiøst mangfold. Vi trenger færre prinsipper, lover, menneskerettigheter og prinsipper kan mer frihet og mer sunn fornuft i omgangen med være godt ment, men de kan føre til at vi blir hverdagens religion. Som Jan Erik Vold sier: unødvendig redde for å gjøre feil. Hvis jeg leg- «Har du sagt A, har du sagt A».1 ger til grunn et prinsipp om aldri å krenke noens 1 religiøse følelser, kan jeg bli bundet og ufri i Horsfjord, 2017s. 23-24 omgangen med alt som er fremmed. Hvis jeg 2018–2019 Prop. 130 L 75 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 7.9 Kosher- og halalslakt I henhold til lov av 19. juni 2009 nr. 97 om dyre- kjennings- og sertifiseringsordning for blant velferd (dyrevelferdsloven) er det i Norge for- annet produksjon av halal-mat ved norske slak- budt å avlive de vanligste matproduserende dyr terier, der bedøving og avliving av dyrene ble uten forutgående bedøving. En del EU-land har gjennomført på autorisert slakteri, i henhold til tilsvarende forbud, mens Frankrike, Nederland, norsk dyrevelferdsregelverk og med særskilte Spania og Storbritannia tillater dette. Et slikt for- krav til avlivingsmetoder for de enkelte dyresla- bud har ikke vært ansett å stride mot EMK, så gene. Nortura opplyser på sine hjemmesider at lenge det ikke er et samtidig forbud mot import de fortsatt vil tilby halalkjøtt produsert etter av kjøtt og kjøttprodukter fra dyr som er avlivet samme prosedyrer som i dag, men uten at IRN uten bedøving. Norge tillater slik import, og sertifiserer dette. IRN skriver på sine hjemmesi- jøder og muslimer i Norge kan derfor importere der at IRN jobber med alternative ordninger.1 kjøtt fra utlandet. 1 Islamsk Råd Norge (IRN) hadde frem til 1. Kilder: www.irn.no, www.nortura.no januar 2019, etter avtale med Nortura, en god-

gi uttrykk for sin religiøse eller livssynsorienterte tilhørighet, alene eller sammen med andre, se 7.4.3 Bruk av plagg og symboler punkt 5.2.1. Dette handler om retten til fritt å Bruken av religiøse plagg og symboler på samfun- kunne delta i de ritualer, praksiser og tradisjoner nets ulike arenaer er et av de sentrale temaene i som religionen eller livssynet foreskriver. debattene om religionenes plass i samfunnet, Mange ritualer og praksiser foregår i rammen både nasjonalt og internasjonalt. Under dette av et tros- og livssynssamfunn eller i den private punktet gjøres det rede for noen overordnete pro- sfære. Men religiøs praksis foregår også på offent- blemstillinger og synspunkter i debattene. lige arenaer, gjennom religiøse symboler eller Adgangen til å uttrykke sin religiøse tilhørig- plagg, eller ritualer som finner sted i det offentlige het gjennom plagg og symboler er en sentral del rom. av individets religions- og livssynsfrihet. Uttryk- Nedenfor vil det bli gjort rede for ulike tros- og ket er dessuten å anse som en ytring som nyter livssynspolitiske problemstillinger som gjør seg særlig beskyttelse når den er begrunnet i ved- gjeldende i offentlig samtale og debatter (jf. punkt kommendes religiøse overbevisning. For noen vil 7.4) og på offentlige arenaer, og da særlig i skole det å bære et religiøst symbol eller en drakt være (kapittel 8) og arbeidsliv (kapittel 9). uttrykk for en religiøs plikt som heller ikke umid- De fleste religioner har også skikker og ritua- delbart kan velges bort. Hovedregelen er derfor ler i tilknytning til mat. Det varierer hvor strengt at religiøse plagg og symboler er tillatt – på slike skikker og ritualer praktiseres. Noen religi- arbeidsplassen, i skole- eller utdanningsinstitusjo- øse retninger ser vegetarianisme som et ideal, ner eller på andre felles arenaer. Et generelt for- som for eksempel buddhister, men langt fra alle bud mot religiøse plagg vil være et uforholdsmes- buddhister er vegetarianere. Noen veganere sig inngrep i religionsfriheten. betrakter veganisme som et livssyn fordi det har å Likevel kan det i visse tilfeller være grunnlag gjøre med et tanke- og levesett som får betydning for å forby bruk av religiøse plagg og symboler, – ikke bare for kostholdet – men for måten å leve men det må da være saklig begrunnet og nødven- på, se sak om veganisme i punkt 9.2.2. Innenfor dig i et demokratisk samfunn av hensyn til den kristendom, jødedom og islam finnes det ikke offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige bare matrestriksjoner og tradisjoner, men også orden, helse eller moral, eller for å beskytte tradisjoner for perioder med faste. andres rettigheter og friheter, jf. EMK art. 9 og Jødedom og islam har bestemte regler for punkt 5.4.2. Stålsett-utvalget la til grunn at det i slakting av dyr. I jødisk tradisjon kalles slik slakt utgangspunktet kun burde være praktiske forhold for kosher-slakt, mens det i islam kalles for halal- som kunne legges til grunn for restriksjoner på slakt (se boks 7.9). bruk av religiøse plagg og symboler.14 I Norge har imidlertid også hensynet til tilliten til visse samfunnsinstitusjoner og tilknytning til 76 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) makt- og myndighetsutøvelse begrunnet restriksjoner når det gjelder adgangen til å bære religi- Boks 7.10 Nikab øse symboler og plagg. Myndighetene har valgt å opprettholde slike restriksjoner for sine ansatte Både Belgia og Frankrike innførte forbud mot både i politiet og i kriminalomsorgen. Også i retts- ansiktsdekkende plagg i 2010. Den europeiske vesenet har praksis vært at dommere avstår fra å menneskerettsdomstolen (EMD) vurderte i benytte religiøse plagg (selv om verken Regler 2014 (S.A.S. mot Frankrike) om forbudet i om bruk av rettskapper mv. ved domstolen eller Frankrike var i strid med den europeiske men- Etiske regler for dommeratferd eksplisitt forhin- neskerettskonvensjonen (EMK) etter en klage drer slik bruk). Begrunnelsen er at alle borgere, fra en kvinne som bruker nikab. Domstolen uavhengig av tros- og livssynsbakgrunn, skal ha vurderte flere anførte hensyn, og kom til at tillit til at makten som forvaltes, er nøytral og uten forbudet var forenlig med konvensjonen av bindinger til religiøse eller livssynsmessige ideo- hensyn til «å leve sammen» («living toget- logier. Andre institusjoner, som Forsvaret og Toll- her»). Det samme hensynet og samme resul- vesenet, tillater religiøse hodeplagg så fremt de tat ble lagt til grunn i to saker om det belgiske følger instruksene for slike tilpasninger. forbudet i 2017. Regjeringspartiene har i sin politiske plattform Det ble i oktober 2018 publisert to uttalelser uttrykt at de vil gå imot bruk av religiøse kles- fra FNs menneskerettighetskomité etter indi- plagg og symboler i tilknytning til statlig makt- og vidklager fra to franske kvinner som bruker myndighetsutøvelse i politi, domstoler og krimi- nikab. Klagene gjaldt straffebøter som følge av nalomsorgen. overtredelse av forbudet mot ansiktsdek- Når det gjelder bruk av ansiktsdekkende kende plagg i Frankrike. Komitéen kom, i plagg, som nikab og burka, har dette blitt forbudt i motsetning til EMD, til at det franske forbudet skolen, og i arbeidslivet vil det etter en konkret var i strid med artikkel 18 (tanke, samvittighet vurdering være adgang til å forby, se hhv. punkt og religionsfrihet) og artikkel 26 (forbud mot 8.3.2 (skole) og 9.3.2 (arbeidsliv). Brochmann II- diskriminering) i FNs konvensjon om sivile og utvalget tok til orde for å fastsette noen kriterier politiske rettigheter (SP). for blant annet for bruk av religiøse symboler – og da særlig ansiktstildekkende plagg, og kriterier for krav om fritak fra undervisning eller arbeidsoppgaver.15 Utvalget var opptatt av at det kan være utfordrende for den enkelte saksbehandleren for 7.4.4 Likestilling og ikke-diskriminering eksempel hos NAV eller den enkelte skolen å i tros- og livssynssamfunnene bedømme hvilke tilpasninger som er legitime, og Tros- og livssynssamfunnenes holdninger til like- at det derfor er viktig med nasjonale retningslin- stilling mellom menn og kvinner er et av de sen- jer.16 trale temaene i debattene om tros- og livssynstra- For øvrig er andelen av befolkningen som bru- disjonenes rolle i samfunnet i dag. I norsk sam- ker nikab eller burka svært lav, og det er sjelden menheng har debattene ofte handlet om kvinners problemstillingen kommer opp. Når det har kom- adgang til religiøse stillinger eller embeter, jf. for met opp, har det imidlertid vært behov for veiled- eksempel debatten om ordinasjon av kvinner til ning om hvordan slike saker skal håndteres. prestetjeneste i Den norske kirke, men også om Forbud mot heldekkende ansiktsplagg i kvinners adgang til råd og styrer i trossamfunn. arbeidslivet og i utdanningssektoren har vært Et knapt flertall i Stålsett-utvalget tok til orde praktisert i en del andre europeiske land, som for et lovkrav om at tros- og livssynssamfunn som Tyskland, Frankrike og Danmark. I tillegg har en mottar støtte fra staten, ikke kan utelukke kvinner del land forbudt ansiktsdekkende plagg i det fra det eller de organene som forvalter disse mid- offentlige rom generelt. Tilsvarende generelle for- lene.17 bud i det offentlige rom har ikke vært aktuelt i Brochmann II-utvalget viste i sine drøftelser av Norge. spørsmål om religionsfrihet og integrering til tilskuddsordningene for tros- og livssynssamfunn og at det i den senere tiden har oppstått en diskusjon om legitimiteten til disse ordningene, særlig 14 NOU 2013: 1 s. 158 der hvor støtten går til samfunn som kommer i 15 NOU 2017: 2 s. 184 16 NOU 2017: 2 s. 184f 17 NOU 2013: 1 s. 345 2018–2019 Prop. 130 L 77 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) konflikt med grunnleggende rettigheter som Likestillings- og diskrimineringsutfordringer kjønnslikestilling, ikke-diskriminering av homo- knyttet til virksomheten i tros- og livssynssam- file, barns rettigheter mv. Utvalget trakk ingen funn omhandler mer enn kjønnslikestilling. Stål- konklusjoner med hensyn til grensedragningene sett-utvalget drøftet også manglende likestilling av mellom trosfrihet, diskriminerende praksis i tros- heterofile og homofile og diskriminering på grunn samfunn og offentlige støtteordninger, men viste av samlivsform som grunnlag for å nekte støtte til til departementets arbeid med ny lov om tros- og tros- og livssynssamfunn, for eksempel mulighe- livssynssamfunn og anmodet myndighetene om å ten for å stille krav til ikke-diskriminering ved valg «følge misbruk av unntaksreglene nøye».18 av ledere, medlemskap i tros- eller livssynssam- Departementet minner om statens forplik- funn, eller krav om ikke-diskriminerende innhold telse til å treffe egnede tiltak for å endre eller opp- i forkynnelse/holdninger som angår homofile heve eksisterende lover, forskrifter, sedvaner og eller samboere. Utvalget kom til at det verken var praksis som diskriminerer kvinner, jf. Kvinnedis- tilrådelig å stille krav om ikke-diskriminerende krimineringskonvensjonen (KDK). Staten er dess- ledelsesvalg eller å stille krav om ikke-diskrimine- uten forpliktet til å forhindre og forebygge vold rende mulighet for medlemskap. mot kvinner, jf. Istanbulkonvensjonen, se omtale i Departementet deler denne vurderingen og punkt 5.3.2. Departementet viser til forslag om at mener heller det i lys av statens plikt til å sikre brudd på diskrimineringslovgivningen kan gi likestilling og ikke-diskriminering, vil kunne være grunnlag for å nekte eller trekke tilbake tilskudd, grunnlag for å be trossamfunnene om årlig rap- se kapittel 17 i proposisjonsdelen. portering på likestilling, herunder både om til- Departementet har gjennom innspillsmøter og stand og tiltak når det gjelder kjønn, og på tilgang høringsrunder grundig vurdert egnede tiltak for å til aktiviteter på alle grunnlag, og særlig kjønn og stimulere til likestillingsarbeid i trossamfunnene. seksuell orientering. I denne sammenhengen vil KDK pålegger staten en særlig forpliktelse til å departementet også se nærmere på mulighetene igangsette alle egnede tiltak for å bedre kvinners for å utarbeide et forenklet rapporteringsskjema stilling – også i trossamfunnene, men forplikter for samfunnene, slik at rapporteringsbyrden ikke ikke staten til bestemte tiltak. I innspillsmøtene blir for omfattende og samfunnene kan motta vei- har ulike virkemidler vært foreslått. Et fellestrekk ledning i arbeidet, se også omtale under avsnitt ved disse har vært at de bygger på en forståelse av 18.4. at likestillingsarbeid fungerer best der hvor det er vilje til endring, og at likestilling oppnås best ved målrettede tiltak som støtter opp om det interne 7.4.5 Barns rettigheter i tros- og engasjementet som allerede finnes i tros- og livs- livssynssamfunnene synssamfunnene. Barn har en selvstendig tanke-, samvittighets- og Departementet mener at krav om kjønnsrepre- religionsfrihet staten er forpliktet til å sikre, jf. sentasjon i styrende organer kan medføre et ufor- punkt 5.3.3. Barns tros- og livssynsfrihet er også holdsmessig inngrep i tros- og livssynssamfunns et viktig anliggende for denne regjeringen, jf. religionsfrihet. I tillegg er det også praktiske hen- regjeringsplattformens punkt om å «anerkjenne syn som kan tale imot. Samfunnene har ulike sty- barns trosfrihet og rett til å tilhøre og være med- ringsstrukturer og ulik størrelse. Et lovkrav kan lem av et tros- eller livssynssamfunn.» virke mot sin hensikt, enten ved at det opprettes Gjennom foreldrenes deltakelse og engasje- pro forma-styrer for å oppfylle lovens krav, eller ment blir barn introdusert for, og deltakere i, tros- ved at trossamfunnene velger å ikke motta til- og livssynspraksis. Mange tros- og livssynssam- skudd for å kunne drive etter egen overbevisning. funn har også egne aktiviteter for barn og unge. Det siste vil medføre mindre åpenhet med tros- En slik sosialiseringsprosess inn i en tro eller et samfunnenes virksomhet, noe som igjen kan føre livssyn er en del av det tros- og livssynsfriheten til mindre likestilling i tros- og livssynssamfun- beskytter. I den årlige rapporten for 2015 fra FNs nene. Dermed vil det antakelig være mer hen- Spesialrapportør for tros- og livssynsfrihet, under- siktsmessig å finne andre virkemidler for å strekes det at barn har rett til å delta i tros- og livs- fremme likestilling i trossamfunnene, slik at sta- synsmessig praksis. Videre understrekes at ten oppfyller sine proaktive forpliktelser etter undervisning bør skje i tråd med barnets alder og KDK. utvikling. Jo mer barnet selv har tatt stilling i tros- og livssynsspørsmål, jo mer bør barnas egen for- 18 NOU 2017: 2 s. 173 ståelse, spørsmål og anliggender, være førende 78 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) for avgjørelser som angår deres tros- og livssyns- cerning religious or philosophical beliefs, also frihet. beyond their family’s faith. From a certain age or maturity, children deserve respect when «Respect for the evolving capacities of the child taking their own decisions, whether positive or is to be ensured in all relevant spheres of life, negative, concerning participation in acts of such as family life, participation in the religious worship, ceremonies or other religious community, school education, the voluntary community activities. Depending on his or her wearing of religious symbols and other areas. evolving capacities, a child may also be able to Hence, it is a principle running through all the exercise his or her right to have or adopt a reli- above-mentioned spheres of application of fre- gion or belief of his or her own choice.»19 edom of religion or belief. For instance, children who have developed their own self-under- Barn har rett til å medvirke og til å bli hørt i saker standing on issues of religion or belief should som handler om deres religion og livssyn fra de er not receive religious instruction against their i stand til å danne egne synspunkter og foreldrene will, in or outside school education. Children should have broad access to information con- 19 Interim report of the Special Rapporteur on freedom of religion or belief (A/70/286)

Boks 7.11 Lov om rituell omskjæring av gutter Stortinget vedtok 20. juni 2014 lovregulering av – Det regionale helseforetaket skal organisere rituell omskjæring av gutter (lov 20. juni 2014 nr. spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker 40 om rituell omskjæring av gutter). Stortingets det innen helseregionen kan få utført rituell lovvedtak bygger på et forslag fra Helse- og omskjæring av gutter på en forsvarlig måte omsorgsdepartementet, jf. Prop. 70 L (2013– – I den grad det ikke er til hinder for et forsvar- 2014) Lov om rituell omskjæring av gutter. For- lig tilbud, skal det tas hensyn til helseperso- målet er å sikre at rituell omskjæring av gutter nell som av samvittighetsgrunner ikke utføres på en forsvarlig måte, og å sikre at et til- ønsker å utføre eller assistere ved slikt inn- bud om rituell omskjæring er tilgjengelig. Både grep jøder og muslimer praktiserer omskjæring av – Når inngrepet skjer i regi av spesialisthelse- guttebarn. tjenesten, skal det kreves egenbetaling. Loven trådte i kraft 1. januar 2015 og inne- bærer i korte trekk: For en full redegjørelse for lovens forhistorie, – Rituell omskjæring skal som hovedregel utfø- begrunnelse og innhold vises det til ovennevnte res av lege, men det åpnes for at rituell lovproposisjon og innstillingen fra Stortingets omskjæring også kan utføres av andre der- helse- og omsorgskomité, Innst. 290 L (2013– som lege er tilstede og står ansvarlig for inn- 2014). Blant annet er det i lovproposisjonens grepet kapittel 5 inntatt en grundig vurdering av forhol- – Inngrepet kan bare utføres dersom det gis det til Grunnloven, internasjonalt regelverk og nødvendig smertelindring menneskerettighetskonvensjoner. – Viktigheten av å gi nødvendig og relevant Helse- og omsorgsdepartementet har gitt informasjon i tilknytning til inngrepet under- Norges forskningsråd i oppdrag å sørge for strekes og samtykkereglene innebærer blant gjennomføring av en følgeevaluering av tilbudet annet at dersom begge foreldre har foreldre- om rituell omskjæring. (Evalueringen gjelder ansvar, så må begge foreldre samtykke til at kun den tjenesten/ tilbudet som gis.) Følgeeva- det utføres rituell omskjæring lueringen skal omfatte inngrep som er foretatt i – Rituell omskjæring i strid med loven vil perioden fra 1. januar 2015 og 3 år fram i tid fra kunne straffes evalueringsoppstart. Forskningsrådet besluttet – Helsepersonelloven og pasient- og brukerret- 19. juni 2017 å tildele oppdraget til OsloMet. tighetsloven skal komme til anvendelse så Evalueringsprosjektet skal være ferdig i 2020. langt de passer. Det presiseres imidlertid at pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 ikke kommer til anvendelse 2018–2019 Prop. 130 L 79 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) skal gi barnet større rett til å bestemme selv i takt «Mens et flertall i mange grupper rapporterer med alderen og barnets modenhet. om mer konservative holdninger, er det et I debattene om tros- og livssynssamfunnenes mindretall som rapporterer om det som må roller og funksjoner i det norske samfunnet, har kunne betegnes som alvorlige foreldrerestrik- barns rettigheter i tros- og livssynssamfunn, både sjoner i sine sosiale liv. I noen grupper gjelder retten til tros- og livssynsfrihet, men også barns dette likevel ganske mange. For eksempel opprett til beskyttelse mot vold og overgrep, vært gir 29 prosent av jenter med pakistansk bak- fremme. grunn i Vg1 i Oslo og Akershus at det stemmer Barns adgang til og deltakelse i tros- eller livs- veldig godt eller ganske godt at foreldrene synssamfunn kan både sikre og utfordre barns deres ikke vil at de skal «være sammen med selvstendige tanke-, samvittighet- og religionsfri- noen av det motsatte kjønn på fritiden, uten at het. Barns rett til å medvirke og bestemme selv i det er voksne til stede». Graden av foreldre- spørsmål om tro og livssyn er derfor av stor betyd- restriksjoner er nært knyttet til foreldrenes ning. Mange trossamfunn har tilbud rettet mot kulturelle orientering og grad av religiøsitet. Jo barn og unge, som trosopplæring og aktivitetstil- mer foreldrene er opptatt av å bevare hjemlan- bud av ulike slag. Noen trossamfunn tilbyr også dets kultur, og jo mer religiøse foreldrene er, jo skole og undervisning. For mange barn er tilknyt- større sannsynlighet er det for at ungdommene ningen til trossamfunn en stor del av oppveksten, opplever strenge foreldrerestriksjoner.»20 og samfunnet er like mye en sosial arena som en arena for religiøs eller livssynsorientert praksis. Samtidig viser rapporten at ungdom som er født i Trossamfunnene har, som andre aktører for Norge, er mindre utsatt for foreldrerestriksjoner barn og unge, et ansvar for å ivareta barns friheter enn ungdom som selv har innvandret. Graden av og rettigheter, og særlig til å sikre barns rett til foreldrerestriksjoner avtar jo lengre foreldrene medbestemmelse, se forslag til lovregulering om har bodd i Norge. Det er viktig å merke seg at barns tilhørighet og medlemskap i tros- eller livs- nedgangen i foreldrerestriksjoner også ser ut til å synssamfunn, jf. punkt 13.5.2. skje i familier som beholder konservative holdnin- Staten er etter Barnekonvensjonen forpliktet, ger til for eksempel unges kjønn og seksualitet. ikke bare til å sikre barns religions- og livssynsfri- Vold og overgrep, kontroll og tvang er betyde- het, men også til generelt å sikre gode oppveksts- lige likestillingsutfordringer og vedvarende folke- vilkår for barn, og å gi beskyttelse mot vold og helse- og samfunnsproblemer. De som rammes, overgrep. Straffelovens bestemmelser om forbud kan få alvorlige fysiske og psykiske plager, noe mot vold mot barn gjelder selvfølgelig også for også Fafo-rapporten fra 2019 viser: forhold i tros- og livssynssamfunn. Departementet foreslår at krenkelser av barns rettigheter i et «Analysene indikerer at foreldrerestriksjoner tros- eller livssynssamfunn kan gi grunnlag for å har betydelige konsekvenser for de unges liv. Å nekte eller trekke tilbake tilskudd, se lovproposi- rapportere om foreldrerestriksjoner er forbun- sjonsdelen punkt 17.5. det med lavere deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter, høyere sannsynlighet for å rapportere om psykiske plager og lav selvtillit.»21 7.4.6 Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Flere lever med langvarige belastninger, og dette Det fins unge i Norge som vokser opp med frykt begrenser mulighetene til å delta i samfunnet for å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsek- gjennom utdanning, arbeid og frivillig engasje- teskap og kjønnslemlestelse. De som søker om ment. Deltakelse på slike områder er viktig for at hjelp, omfatter både unge som er født og oppvokst den enkelte skal oppleve tilhørighet i lokal- og i Norge, og innvandrere. Unge fra ulike lukkede storsamfunnet. Det bidrar også til å bygge gjensi- trossamfunn kan også være utsatt for negativ dig tillit mellom grupper i samfunnet. Innsatsen sosial kontroll. mot vold og overgrep som negativ sosial kontroll, Jon Horgen Friberg og Mathilde Bjørnset fant tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er derfor i rapporten Migrasjon, foreldreskap og sosial kon- viktige bidrag for å forhindre utenforskap. troll (Fafo-rapport 2019:01) at det er en sammen- Både tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er heng mellom foreldrerestriksjoner og foreldrenes straffesanksjonert, jf. straffeloven § 253, § 284 og kulturelle orientering og grad av religiøsitet: 20 Friberg og Bjørnset 2019 s. 8 21 Friberg og Bjørnset 2019 s. 8 80 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

§ 285. Det samme gjelder det å unnlate å søke å berørte miljøer, styrke kunnskapen i tjenestetilbu- avverge en kjønnslemlestelse, jf. straffeloven det og styrke forskning og øke kunnskapsdeling. § 284. Avvergelsesplikten mot kjønnslemlestelse Departementet har som tiltak i planen (tiltak 16) å er rettet mot bestemte yrkesgrupper, herunder utrede opplæring for religiøse ledere. ansatte i trossamfunn og forstandere eller andre Som del av oppfølgingen av dette tiltaket har religiøse leder i et trossamfunn, og gjelder uten departementet gitt støtte til flere kurstilbud, blant hensyn til taushetsplikt. annet i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livs- I forslag til endringer i straffeloven mv. om synssamfunn som skal bidra til at religiøse ledere tvangsekteskap, utenomrettslige ekteskap, har nødvendig kunnskap og kompetanse for å kjønnslemlestelse mv. (Snr. 18/5494) med kunne ivareta rollen som religiøs leder i det nor- høringsfrist 15. april 2019, foreslås det blant annet ske samfunnet. For mer om religiøse ledere og utvidelse av avvergelsesplikten til også å omfatte forventninger til rolleutøvelse, se punkt 7.4.11. tvangsekteskap. Departementet foreslår i proposisjonsdelen Regjeringen vedtok i 2017 en handlingsplan punkt 17.5 at dersom tros- og livssynssamfunn, mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av et kjønnslemlestelse – Retten til å bestemme over samfunn, utøver vold, tvang eller trusler, krenker eget liv. barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimine- Planen har 28 tiltak fordelt på fem innsatsom- ringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker råder: Et styrket rettsvern for utsatte personer, andre rettigheter og friheter, kan samfunnet nek- styrke hjelpen til personer som bryter med familie tes tilskudd. Videre foreslås det at tilskudd også og nettverk, endring av holdninger og praksis i kan nektes dersom samfunnet oppfordrer til eller gir støtte til slik krenkelse. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnlemlestelse, eller oppfor- dringer til slike krenkelser, vil kunne være grunnlag for å nekte tros- eller livssynssamfunn til- Boks 7.12 Negativ sosial kontroll, skudd. kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Negativ sosial kontroll er ulike former for opp- 7.4.7 Utenomrettslige religiøse vigsler syn, press, trusler og tvang som utøves for å Utenomrettslige religiøse vigsler (heretter religi- sikre at enkeltpersoner lever i tråd med famili- øse vigsler) betyr at det gjennomføres et religiøst ens eller gruppens normer. Kontrollen kjenne- vigselsritual uten rettsvirkninger. Det inngås ikke tegnes ved at den er systematisk og kan bryte et gyldig ekteskap i henhold til norsk eller uten- med den enkeltes rettigheter i henhold til landsk lov. Både i Norge og parets eventuelle opp- blant annet Barnekonvensjonen og norsk lov. rinnelsesland kan ekteskapet være «gyldig» i en Kjønnslemlestelse omhandler et inngrep i religiøs og sosial forstand. Både paret selv, familien kvinnes kjønnsorgan som skader kjønnsor- ene deres og omgivelsene ellers vil ofte anse paret ganet eller påfører det varige forandringer. som gift. En religiøs vigsel er ikke i seg selv ulov- Kjønnslemlestelse er forbundet med intens lig i Norge. smerte og blødninger, og kan føre til infeksjo- Religiøse vigsler er en problemstilling som har ner, kroniske smer ter, seksuelle problemer, kommet opp i tvangsekteskapssaker (jf. over) i psykiske problemer, fødselskomplikasjoner, hjelpeapparatet. Tvangsekteskap kan også inngås og økt fare for dødfødsler. gjennom utenomrettslige avtaler og religiøse sere- Tvangsekteskap er en ekteskapsinngåelse monier, som etter norsk lov ikke er å anses som et der en eller begge ektefellene ikke har mulig- gyldig ekteskap. I sluttrapporten fra IMDis arbeid het til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for med Handlingsplan mot tvangsekteskap 2008– vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller 2011, fremkom blant annet følgende om dette: urettmessig atferd eller utilbørlig press. Tvangsekteskap er en form for vold i nære «Selv om de fleste religiøse/utenomrettslige relasjoner, og kan i praksis også innebære at ekteskapene som involverer mindreårige, gjen- den enkelte ikke har mulighet til å velge seg nomføres i opprinnelseslandene, har vi også ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eksempler på at dette har skjedd i Norge. Vi eller velge en partner på tvers av familiens har ikke noen statistikk på omfanget av denne ønsker, uten å bli utsatt for represalier. praksisen i Norge. Vi vet lite om hvem som står for disse ulovlige vielsene i Norge, og i hvilke 2018–2019 Prop. 130 L 81 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

miljøer dette skjer. Den utsatte kjenner ofte at det er lettere å bli skilt, i den forstand at islam ikke navnet på den imamen/religiøse personen kun krever tre måneders separasjonstid, mot som sto for «vielsen», og har ikke tilgang til ett år i sivil rett. Et siste sett av motiver for å papirer på den ulovlige inngåtte avtalen. Hittil inngå (kun) religiøst ekteskap handler om å har ikke norske myndigheter identifisert hvem legitimere en kjæresterelasjon, enten med eller som står bak disse ulovlige «vielsene». Islamsk mot foreldre og familiens aksept og viten. Blant råd og de trossamfunn som mottar tilskudd fra sjia-muslimer er midlertidige ekteskap, muta, den norske stat og faktisk innehar vigselsmyn- en del av dette bildet. Det kan synes som de dighet, tar avstand fra denne praksisen og hev- unge utfordrer den eldre generasjonen og reli- der at dette ikke skjer innenfor deres rekker. giøse autoriteter gjennom å inngå uformelle, (…) religiøse ekteskap, og moskeene er jevnt over Alle sakene vedrørende gjennomført negative til denne praksisen.(…) tvangsekteskap som er registrert av integre- Slik vi ser det, er utenomrettslige religiøse ringsrådgiver i Midtøsten siden prosjektets vigsler et problem for myndighetene når par- oppstart til og med mars 2011, er religiøse ekte- tene ikke er informert om eller innforstått med skap/utenomrettslige ekteskap. 16 av de til at vigselen er sivilrettslig ugyldig. Eller når det sammen 19 gjennomførte tvangsekteskapssa- utstedes dokumentasjon som kan skape inn- kene hadde funnet sted i et land i Midtøsten, og trykk av at vigselen er gyldig. Religiøse vigsler tre av dem hadde funnet sted i Norge. der begge parter frivillig lar seg vie (kun) reli- Utfordringen med disse religiøse/utenom- giøst, er innforstått med vigselens utenomretts- rettslige ekteskapene er at selv om de mindre- lige status og der det ikke utstedes dokumenta- årige juridisk sett ikke er gift, verken i henhold sjon er innenfor rammen av dagens lovverk.» 22 til opprinnelseslandets lovgivning eller norsk lov, så er de det i praksis, altså i egen og slekt- Når det gjelder holdninger og praksis hos muslim- ningers bevissthet både i Norge og i opprinnel- ske trossamfunn med vigselsrett etter ekteskaps- seslandet.» loven, opplyser rapporten følgende:

I forbindelse med den forrige handlingsplan mot «Blant tilnærmet alle våre informanter fra eta- tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige blerte moskeer med vigselsrett finner vi en uni- begrensninger av unges frihet (2013–2016) ble son holdning til vigsel. Her foretas kun sivil- det besluttet å innhente mer kunnskap om omfang rettslig gyldig vigsel sammen med en religiøs og praksis av religiøse vigsler. Institutt for sam- vigselshandling; det vi har kalt full pakke. Per- funnsforskning fikk i oppdrag fra Barne-, ung- soner som ønsker kun religiøs vigsel blir doms- og familiedirektoratet å gjennomføre en avvist. studie om religiøse vigsler for å oppnå et bedre Trossamfunnene har flere begrunnelser for kunnskapsgrunnlag for tiltak som kan motvirke denne holdningen. For det første er de opptatt negative sider og konsekvenser forbundet med av å følge reglene. Noen opplever det som ulov- slike vigsler. Studien munnet ut i rapporten Gift, lig å utføre religiøse vigsler som ikke har sivil- men ugift. Om utenomrettslige religiøse vigsler rettslig gyldighet. Andre mener at selv om de (2014), hvor det blant annet fremkom følgende strengt tatt har lov til å utføre religiøse vigsler, om inngåelse av utenomrettslige ekteskap: er det ikke ønskelig. De vil unngå rettslig forvirring, rot og misforståelser. For det andre for- «Vår studie har hatt fokus på muslimske tros- binder de personers ønske om (kun) religiøs samfunn. Det er en utbredt oppfatning at det vigsel med en hensikt om å omgå lover og foretas en del utenomrettslige vigsler blant regler, noe moskeen ikke vil bidra til. For det muslimer, men at dette primært skjer utenfor tredje vektlegges islams krav/anbefaling om trossamfunnene, i en mer uformell sfære. Slike offentliggjøring av ekteskap. uformelle religiøse ekteskap forbindes gjerne Det generelle inntrykket er at vigsel i tros- med tre sett av motiver: Dels handler det om samfunn er kommet inn i en mer ordnet fase par som ikke innfrir vilkårene til sivilrettslig enn tidligere. Trossamfunnene synes både å ha vigsel, typisk at en eller begge er uten lovlig mer kompetanse og en mer gjennomtenkt og opphold, gift fra før, eller under giftealder. Dels samordnet holdning enn det de selv oppfatter er det personer som ønsker å beholde sivilsta- var tilfellet bare for noen år siden. Samtlige vi tus som ugift for fortsatt å motta offentlige ytelser eller rettigheter. Noen vil legge vekt på 22 Bredal og Wærstad 2014 s. 100–102 82 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

har intervjuet er svært fornøyd med at Folkere- kriminalomsorgen, se punkt 10.6. I del II foreslås gisteret har overtatt prøvingen av ekteskapsvil- det at tros- eller livssynssamfunn kan nektes til- kårene.»23 skudd dersom samfunnet utøver vold, tvang eller trusler, eller oppfordrer eller gir støtte til slike Rapporten gir altså ikke grunnlag for å anta at det krenkelser. Tros- og livssynssamfunn som oppfor- blant trossamfunn med vigselsrett gis legitimitet drer til vold eller terror, eller kommer med hatyt- til religiøse vigsler. ringer, vil derfor kunne nektes tilskudd, jf. kapittel Utenomrettslige og religiøse ekteskap 17.4.5. rammes i dag ikke av straffebestemmelsen om Barne- og familiedepartementet deltar i den tvangsekteskap. I forslag til endringer i straffe- tverrdepartementale gruppen som har ansvaret loven mv. om tvangsekteskap, utenomrettslige for oppfølgingen av handlingsplanen mot radikali- ekteskap, kjønnslemlestelse mv. (Snr. 18/5494) sering og voldelig ekstremisme. Departementet med høringsfrist 15. april 2019, foreslås det krimi- har i dette arbeidet blant annet vektlagt viktighe- nalisering av også slike typer tvangsekteskap. ten av tros- og livssynsdialog, samt kurs- og infor- Departementet viser til forslag i kapittel 17 i masjonsarbeid rettet mot religiøse ledere, jf. 7.3 proposisjonsdelen om adgangen til å nekte eller og 7.4.11 over. trekke tilbake tilskudd dersom samfunnene, eller noen som opptrer på samfunnets vegne, gjør seg skyld i visse alvorlige krenkelser eller lovbrudd. 7.4.9 Antisemittisme Denne bestemmelsen kan også ramme utenom- På 2000-tallet har det vært angrep mot jødiske mål rettslige vigsler som fremstår som tvangsekte- i Europa. Det har også vært angrep mot jødiske skap mål i Norge, blant annet ble synagogen i Oslo beskutt i 2006. Antisemittisme – jødehat – er et svært kom- 7.4.8 Radikalisering og voldelig plekst fenomen som både har likhetstrekk med ekstremisme andre gruppebaserte fordommer og helt særegne Flere europeiske land har de siste årene vært karakteristika. Antisemittisme kan forstås som rammet av terrorangrep. Gjerningspersonene og fiendtlige holdninger og handlinger mot jøder, terroristgrupperinger gjør bruk av ekstremistisk eller det som oppfattes som jødisk, basert på idelogi og religiøst tankegods som motivasjon og bestemte forestillinger om jøder. Antisemittisme grunnlag for sine handlinger. Dette er ikke et nytt som fenomen har dype historiske røtter i Europa, fenomen og det er ikke et fenomen avgrenset til og kan være like sterk i områder hvor det bor få en bestemt religion. Radikalisering og voldelig eller ingen jøder, som i områder som har hatt en ekstremisme kan skje innen alle typer ideologier jødisk befolkning i lang tid. eller politiske retninger. Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i I krig og ulike konflikter kan religion være en Norge i 2017 gjennomført av Senter for studier av av mobiliseringsfaktorene, men religion kan også Holocaust og livssynsminoriteter viser at enkelte være vanskelig å skille fra andre faktorer, som for antisemittiske stereotypier er tydelig til stede i eksempel kultur. Noen ganger overlapper ulike den norske befolkningen, og at 8,3 prosent av motivasjonsfaktorer og forsterker hverandre. befolkningen har utpregete fordommer mot jøder. Både når det gjelder utfordringer som radikalise- Dette er en nedgang fra samme undersøkelse i ring og voldelig ekstremisme, men også negativ 2012. Da var det 12,1 prosent som hadde utpre- sosial kontroll og ære/skam-problematikk (jf. gete fordommer mot jøder. punkt 7.4.6), kan religion både inngå i problem- Regjeringen la i 2016 frem en egen handlings- komplekset, men også være en del av løsningen plan mot antisemittisme (2016–2020). Handlings- og inngå i tiltak mot disse fenomenene. planen inneholder 11 ulike tiltak. Det er regjerin- Radikalisering og voldelig ekstremisme er vik- gens mål at tiltakene samlet sett skal bidra til å tige samfunnsutfordringer der det er nødvendig motvirke og redusere antisemittisme i Norge. med tiltak på mange sektorer, også innenfor Barne- og familiedepartementets ansvarsområde. Barne- og familiedepartementet og Justis- og 7.4.10 Rasisme og etnisk og religiøs beredskapsdepartementet foreslår at det etable- diskriminering res et pilotprosjekt med livssynsmedarbeidere i Et annet, men også nært beslektet samfunnspro- blem er knyttet til rasisme og etnisk og religiøs 23 Bredal og Wærstad 2014 s. 103 diskriminering. Rasisme og diskriminering hin- 2018–2019 Prop. 130 L 83 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 7.13 Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme? Med voldelig ekstremisme menes personer som perspektiver, legger vi at en person utvikler et er villige til å bruke vold for å nå sine politiske svart-hvitt bilde av verden hvor det skapes et mål. tydelig skille mellom «oss» og «dem». Her domi- Det er viktig å skille mellom radikalisering nerer enkle fiendebilder og enkle løsninger. Per- og det å være radikal. Det er virkemiddelet, altså soner med ensidige verdensbilder vil helt natur- viljen til å bruke vold, som er sentral. Radikalise- lig oppfatte det som at de forvalter den objektive ring og voldelig ekstremisme kan skje innen alle sannheten, altså at deres måte å se verden på er typer ideologier eller politiske retninger, noe vi den eneste rette. De har ofte en oppfatning av at har sett både i Norge og resten av Europa. den som eier den objektive sannhet ikke trenger Radikalisering er altså en prosess som kan alternative perspektiver eller nyanser. føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang Det er viktig å understreke at personer som tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra har oppfatninger som beskrevet over, ikke tren- person til person. Det er heller ikke slik at alle ger å støtte eller oppfordre til vold. Eksempelvis som er i en radikaliseringsprosess, blir voldelige vil strengt religiøse miljøer innenfor enhver reli- ekstremister. gion kunne plasseres innenfor flere av disse Det er vanskelig å gi en konkret oversikt kategoriene. over hva som skjer med en person i en radikali- De to neste momentene, at drastiske seringsprosess. De sosiale faktorene i en radika- handlinger anses som nødvendige og at hensik- liseringsprosess er ofte viktige. Sentrale elemen- ten helliger midlene, knyttes til handling: enten ter kan være gruppedynamikk, endring av ven- støtte til handling, oppfordring til handling eller nekrets, tilbaketrekning fra samfunnet eller å selv utføre handling. Veien fra oppfatninger karismatiske lederskikkelser. Hvordan en radi- som i de to første punktene over, til at handling kaliseringsprosess skjer vil variere, og kan for- er helt nødvendig, kan være kort. Enkelte perso- tone seg på svært ulike måter for ulike personer. ners verdensbilde kan oppleves så akutt og Samtidig finnes det noen karakteristiske trekk alvorlig at drastiske handlinger er nødvendig og det er mulig å fange opp. rettferdige, slik at hensikten helliger midlene. Den diskret og ikke-kriminelle adferden som preger mange i en radikaliseringsprosess gjør Kjennetegn for radikaliseringsprosessen dette utfordrende å identifisere eller overvåke Prosessen karakteriseres gjerne ved følgende for politi og andre aktører. Det er en gråsone utvikling: mellom marginaliserte personer og utvikling – utvikling av et ensidig verdensbilde mot «uheldige» miljøer (parallellsamfunn), og – ikke rom for alternative perspektiver de som utvikler seg til en direkte trussel mot – drastiske handlinger, som støtte eller oppfor- storsamfunnet som de ikke lenger har lojalitet dringer til vold, anses som nødvendig til. De som befinner seg i en radikaliseringspro- – en tanke om at hensikten helliger midlene sess men ikke oppfordrer til eller bruker vold, kan fortsatt utgjøre en trussel. I de to første punktene over, utvikling av ensidig verdensbilde og at det ikke rom for alternative

drer muligheten for likeverdig deltakelse i sam- tetsgrupper. Det kommer stadig dokumentasjon funnet. på økende forekomst av rasistisk budskap i sosi- Stortinget vedtok 24. april 2018 (jf. vedtak 649 ale medier og rasistisk motiverte handlinger og og Innst. 210 S (2017–2018)) å be regjeringen diskriminering på grunn av etnisk og religiøs til- utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlings- hørighet på samfunnsarenaer som i arbeidslivet, plan mot rasisme og etnisk og religiøs diskrimine- på boligmarkedet og innenfor offentlige tjenester ring. Bakgrunnen er at den senere tid viser ten- slik som utdanning, helse, politi og rettsvesen. denser til et hardere debattklima med rasistiske Hatefulle ytringer og hatkriminalitet rammer i ytringer, og negative stereotypier, holdninger og særlig stor grad etniske og religiøse minoriteter, fordommer mot ulike etniske og religiøse minori- eller personer som antas å tilhøre disse. 84 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Utfordringene med rasisme og diskriminering For religiøse ledere med både bakgrunn og på grunn av etnisitet og religion berører hele sam- utdanning fra et annet land, kan manglende kunn- funnet, og arbeidet må derfor favne bredt og sek- skap om det norske samfunnet være en utfor- torovergripende. Handlingsplanen kan forventes dring. Det vil derfor kunne være en fare for man- ferdigstilt innen utgangen av 2019. glende samsvar mellom utdannings- og erfaringsbakgrunnen til den religiøse lederen, og de krav og forventninger storsamfunnet har. Vanligvis vil 7.4.11 Religiøse ledere – roller og funksjoner også medlemmene i trossamfunnet der lederen I det offentlige ordskiftet blir det fra tid til annen ansettes, ha tydelige forventninger om god kunn- uttrykt forventninger til at religiøse ledere skal ha skap og den nødvendige erfaringsbakgrunnen for en nøkkelrolle i å bekjempe ulike sosiale utfor- å kunne fungere som religiøs leder i både tros- dringer som de som er nevnt over, for eksempel samfunnet og det norske samfunnet generelt. radikalisering og voldelig ekstremisme, Som et resultat av integreringsforliket på Stor- kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, diskrimine- tinget i 2015 ble det fattet et anmodningsvedtak ring av kvinner og homofile m.m. som ba regjeringen om å «utrede muligheten for Prester i Den norske kirke har tradisjonelt hatt en offisiell, norsk utdanning av religiøse ledere fra en viss makt og posisjon i samfunnet, både som relevante trossamfunn etter mal fra måten dette embetsmenn og som religiøse ledere. De hadde gjøres ved norske utdanningsinstitusjoner» lang universitetsutdannelse og ble ofte tiltrodd (anmodningsvedtak nr. 443, 12. januar 2016). Kul- flere sentrale sosiale og politiske oppgaver i lokal- turdepartementet foretok en innledende utred- samfunnet. ning med bakgrunn i departementets sektoran- I dag deltar prester i Den norske kirke og svar for tros- og livssynssamfunn, samt departe- ledere i andre tros- og livssynssamfunn i et mang- mentets tilskudd til kurset «Å være religiøs leder i foldig religiøst landskap, med ulike roller og funk- Norge.» Utredningen ble så oversendt Kunn- sjoner i sine respektive tros- eller livssynssam- skapsdepartementet som rette vedkommende for funn. Mange av de mindre trossamfunnene har videre oppfølging. ikke en økonomisk situasjon som gir grunnlag for Gjennom budsjettforliket høsten 2017 fikk Uni- å ansette personell. Den eller de som utfører tje- versitetet i Oslo utvidet sin ramme med 5 millio- nester og funksjoner i samfunnet kan ofte være ner kroner til å utvikle og tilby en fleksibel utdan- ordinære medlemmer uten formell (religiøs) ning for religiøse ledere. Deler av denne utdannin- utdanning. Mange tros- og livssynssamfunn har gen er etablert gjennom tilbud om bachelor- og heller ikke krav om slik utdanning. Andre kan ha mastergrader i teologiske islamstudier og en tver- slike krav, mer eller mindre tilsvarende kvalifika- religiøs mastergrad i praktisk teologi. sjonskrav for tilsetting som prest i Den norske Departementet anser at det i tillegg til kurs- og kirke (embets- eller profesjonsstudier i teologi). utdanningstilbudene ved Universitetet i Oslo, Store muslimske trossamfunn ansetter i større også er behov for regionale eller lokale kurstilbud grad ledere med religiøs utdanning, for eksempel for ledere i tros- og livssynssamfunn, som kan gi fra islamske lærersteder i Asia eller Midtøsten. en grunnleggende innføring i norske samfunns- Det varierer om disse religiøse lederne også har forhold, med et særlig fokus på religionsrelatert utenlandsk bakgrunn, eller om de er født og opp- lovgivning i Norge og forholdet mellom sekulære vokst i Norge. og religiøse verdier. Stortinget fattet 25. april 2017 anmodningsvedtak nr. 612: Boks 7.14 Å være religiøs leder «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Siden 2007 har Universitetet i Oslo arrangert ulike trossamfunn og religiøse ledere involve- kurset «Å være religiøs leder i det norske sam- res i opplæring/informasjon om vold og over- funnet». Kurset er et etter- og videreutdan- grep.» ningskurs, primært rettet mot religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn. Kurset gir en inn- Departementet har fulgt opp dette vedtaket i en føring i religionsrelatert lovgivning i Norge, revidert utgave av forstanderveilederen og gjen- om religiøst lederskap og rådgivning, og dia- nom tilskudd til kurstilbud for religiøse ledere log i det flerreligiøse Norge. Kurset går over som tar opp dette og andre aktuelle tema og sam- tre semestre. funnsutfordringer. 2018–2019 Prop. 130 L 85 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

for alle. For å understreke gravplassenes karakter av å være allmenne ble uttrykket «kirkegård» Boks 7.15 Master i lederskap, etikk erstattet med «gravplass» i regelverket. og samtalepraksis Revisjonen innebar blant annet regler om sær- Det teologiske fakultet ved UiO har fra høsten skilt tilrettelagt grav når behovet er religiøst 2018 tilbudt mastergrad i praktisk teologi (plu- begrunnet. I tillegg ble fristen for gravlegging/ ral praktisk teologi). Tittelen er master i leder- kremasjon økt fra åtte til ti virkedager etter døds- skap, etikk og samtalepraksis. Mastergraden fallet for å skape mer fleksibilitet for ulike religi- inkluderer en veiledet praksisperiode i løpet øse praksiser. Det ble tatt inn en bestemmelse i av studiet og arbeider gjennomgående med loven om at tros- og livssynssamfunn som er virk- refleksjon over praksis samt forholdet mellom somme på stedet skal gis anledning til å gjennom- akademisk kunnskap og utøvelse av lederskap føre en seremoni når en ny gravplass blir tatt i og omsorgsarbeid. bruk. Revisjonen medførte også at det ble åpnet Masteren er oppbygget med en gruppe for å spre asken i rennende vann, noe som er obligatoriske kjerneemner som suppleres av svært viktig i det hinduistiske begravelsesritualet, valgemner som er mer rettet mot ulike livs- samt at det i særlige tilfeller kan gis tillatelse til synstradisjoner (for eksempel islam, huma- gravlegging uten kiste. Det ble også presisert at nisme og buddhisme). På denne måten sikres den som har forvaltningsansvaret for gravlegging felles eierskap om et fellesgods samtidig som i kommunen, minst en gang i året skal innby man ivaretar mer konfesjonsrettet spesialise- lokale tros- og livssynssamfunn til et møte for å ring. Et annet sentralt fagfelt er interreligiøse drøfte hvordan samfunnenes behov ved gravferd studier med tros- og livssynsdialog som kan ivaretas. hovedfokus. Samtalepraksis og dialogisk I dag er det som normalordning Den norske metode utgjør derfor et viktig hovedanlig- kirke ved kirkelig fellesråd i kommunen som har gende i masteren. forvaltningsansvaret for de offentlige gravplassene. Spørsmålet om videreføring av dette forvaltningsansvaret og noen tilhørende spørsmål er behandlet i kapittel 21 i proposisjonsdelen, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn sammen med noen andre, isolerte lovspørsmål fikk i 2017 og 2018 midler til å utvikle og legge til knyttet til blant annet brukerbetaling på grav- rette for kursing av tros- og livssynssamfunn. Mid- ferdslovens område. Departementet vil vurdere lene er videreført i 2019. Erfaringene fra kursene nærmere om det er behov for å gjennomgå deler så langt er gjengitt i boks. 7.17. Departementet vil av regelverket på gravferdsområdet på nytt, blant i forbindelse med ikrafttredelsen av et nytt lovverk annet kan det være naturlig å vurdere nærmere vurdere hvorvidt det er behov for ytterligere et om endringene i lov og forskrift som ble gjort i kurstilbud for ledere eller andre med sentrale opp- 2011–2012, har fungert etter intensjonene. gaver i tros- og livssynssamfunn, som mottar statstilskudd. 7.4.13 Seremonirom Kirkeforliket, se punkt 2.5.2, inneholdt en bestem- 7.4.12 Gravferdsforvaltning melse om at «[d]et skal igangsettes en utredning Med bakgrunn i kirkeforliket fra 2008, se punkt med sikte på lovfesting av et kommunalt ansvar 2.5.3, og funnene i rapporten Livsfaseriter og for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til andre brukerundersøkelser ble gravferdsloven og bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse», og gravferdsforskriften revidert i 2011–2012, se utredningen skulle «bl.a. utrede spørsmålet om Prop. 81 L (2010–2011) og Innst. 393 L (2010– finansiering», jf. St.meld. nr. 17 (2017–2008) s. 68. 2011). Formålet med endringene var å legge til I innstillingen omtalte stortingskomiteen kirkefor- rette for at gravlegging skal skje med respekt for likets punkt om livssynsnøytrale seremonirom på personlige trosoppfatninger og i overensstem- følgende måte: melse med krav i den enkeltes religion eller livssyn, jf. den nye formålsbestemmelsen i grav- «Komiteen mener det er naturlig at kommu- ferdsloven § 1 første ledd. Det ble lagt til grunn at nen, i samarbeid med tros- og livssynssamfun- gravlegging fortsatt skulle være et offentlig nene på stedet, konkret vurderer ut fra lokale ansvar, og at ansvaret skulle forvaltes på en slik forhold og behov hva som vil være et egnet måte at ordningene i hovedsak kunne være felles 86 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 7.16 Å leve med tro og livssyn i Norge – erfaringer fra kursopplegg i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Innenfor det liberale demokratiet er det plass for fikk høsten 2015 372.000 i tilskudd fra Kulturde- forskjellighet, men både grensene og fellesinter- partementet for å utvikle tros- og livssynsinfor- essene må identifiseres. masjon i mottaksapparatet for flyktninger. Resul- I 2017 og 2018 har STL avholdt 26 kurs/sam- tatet av prosjektet ble «Å leve med tro og livssyn taleøkter i 8 byer med 580 deltakere fra en rekke i Norge – En guide for mennesker som arbeidet land. Å møtes i trygge omgivelser og snakke om med flyktninger og asylsøkere». Guiden ble lan- sensitive tema, har vist seg å heve kompetansen sert i 2017. I etterkant av lanseringen av guiden og selvtilliten på en konstruktiv måte. har STL avholdt en rekke kursopplegg basert på Eks på tema 1: Barnevern. Dette temaet er guiden, men også lokale behov for informasjon. noe som opptar mange grupper. Det er et høysensi- STL oppsummerer erfaringene så langt slik: tivt tema med mange myter, hvor flere har religi- «Norge er et tros- og livssynsmangfoldig onsrelaterte problemstillinger. samfunn, med representanter fra de fleste religi- Eks på tema 2: Negativ sosial kontroll. Å oner. De fleste av disse tilhører et medlemssam- rydde i religion, kultur og ukultur er viktig når funn i paraplyorganisasjonen, STL. hemmere og fremmere med religiøse undertoner i STLs medlemssamfunn er store og små sam- integreringen skal indentifiseres. funn, majoritet, minoritet og ikke-religiøse Eks på tema 3: Hva er demokratiet og hvor- humanister, og består av mennesker fra mer enn dan samspiller det med ytringsfrihet og religions- 200 land. Noen har vært her i generasjoner, frihet. andre kortere. Eks på tema 4: Hva er begrensningene og Tro og livssyn er viktig for folk og tros- og mulighetene for tilrettelegging for religionsutø- livssynssamfunnet er en bro mellom opprinnel- velse i arbeidslivet. seslandet og det nye samfunnet. Felles for kursene er at grensene mellom det private og offentlige, juss og moral, samt rett og plikt blir tydeliggjort. Det fokuseres på hvordan Workshop og kurs om tro tro og livssyn kan leves ut innenfor institusjo- I 2015 var det ventet en flyktningstrøm til Norge. nene; utdanning, arbeidsliv og helsevesen. Kur- I den forbindelse gikk tros- og livssynssamfun- sene har dekket både en teoretisk del som hand- nene sammen for å bidra med sitt. Spørsmålet ler om lover og regler, og en praktisk del der som ble stilt var: Hvordan er det å komme til gruppene selv deler sine erfaringer, utfordrin- Norge, et livssynsåpent samfunn med en seku- ger og løsninger. lær stat? Og STL spurte på asylmottakene: Hva Hva er lærdommen? At utenom familien er lurer dere på innenfor tros- og livssynsfeltet? menigheten den tetteste enheten for sosialt Svarene ble til guiden: «Å leve med tro og meningsbærende samvær og at menigheter er livssyn». Den tar opp historiske aspekter på tros- læringsarena og integreringsaktør. Det har vært og livssynsfeltet, og beskriver hvordan og hvor- bevisstgjøring rundt fremmende og hemmende for det norske samfunnet er blitt som det er. Den elementer i egen kultur og hvordan dette påvir- befatter seg med praktiske tema som for eksem- ker deltakelse og likebehandling. Gruppene har pel svømmeundervisning i skolen, bønn og til- indentifisert balansen mellom egenart og felles- passing av matbehov og religiøse fridager. Den skap, med mål om å styrke tillit og lojalitet. tar opp spørsmål som bidrar til en avklaring av Hva tar vi med videre? Tro og livssynssam- hva det er lov til og ikke, hva man har rett til, funn er på sitt beste samlende, identitetsska- plikt til og ikke. pende, sosiale, solidariske miljøer som beriker Temaene var viktig for nyankomne, og det og trygger både nye og gamle medlemmer til å viste seg raskt at også dem som har bodd lengre bli ansvarlige og deltakende borgere.» i landet, eller er født her har utbytte av guiden. 2018–2019 Prop. 130 L 87 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

eksempel Oslo, Bærum, Kristiansand, Bodø, Trondheim, og Hurum. Boks 7.17 Rapporten Livsfaseriter Det er viktig at det i lokalsamfunn finnes Rapporten Livsfaseriter kom i 2009 som et egnede rom til å gjennomføre seremonier for resultat av et forskningsbasert utredningspro- eksempel i forbindelse med gravferder, som ikke sjekt som ble startet opp i 2008 og ledet og gir seremonien en tros- og livssynsmessig ramme gjennomført av Senter for Holocaust og livs- som ikke er ønsket av pårørende. Departementet synsminoriteter (HL-senteret) etter initiativ mener det ikke er hensiktsmessig med et lovpå- fra Samarbeidsrådet for tros- og livssynssam- lagt ansvar for kommunene til å etablere livssyn- funn (STL). Rapporten tar for seg tros- og livs- såpne seremonirom. Det bør være lokale forhold, synspolitiske utfordringer forbundet med tros- vurderinger og beslutninger som ligger til grunn og livssynssamfunns tilretteleggelse for sine for etablering av livssynsåpne seremonirom. Kom- medlemmers behov knyttet til ulike livsfaseri- muner, organisasjoner, tros- og livssynssamfunn ter, særlig i forbindelse med livets begynnelse og private initiativ bør samarbeide for å finne gode (dåp, navnedag osv.), overgang fra barn til ung- og fleksible løsninger ut i fra lokale behov. dom/voksen (Bar Mitzwa, religiøs/borgerlig Regjeringspartiene har i den politiske plattfor- konfirmasjon mv.), ekteskap (bryllup/skils- men uttrykt at de ønsker å «gjennomgå ordnin- misse) og ved livets slutt (sykehjemsopphold, gene for bygg som brukes som forsamlingsloka- begravelse osv.). Den gir konkrete råd til myn- ler for tros- og livssynssamfunn utenom Den nor- dighetene for hvilke regelendringer som anbe- ske kirke, herunder legge til rette for at det kan fales på bakgrunn av funnene i rapporten. bygges flere livssynsnøytrale seremonirom.» Hovedfokus i rapporten er på tros- og livssyns- Departementet mener det er behov for ordnin- samfunn som er medlemmer av STL. ger som kan bidra til å stimulere kommuner eller andre lokale aktører til å etablere slike seremonirom, for eksempel i forbindelse med planleggin- gen av kommunale flerbrukshus eller kulturhus, eller ombygging av allerede eksisterende lokaler. lokale. Et regelverk på området bør være prak- Fra og med budsjettåret 2019 har Kulturdeparte- tisk orientert og gi rom for lokal tilpasning.»24 mentet derfor innlemmet livssynsåpne seremonirom i formålet til den eksisterende Desentrali- I 2012 innførte Kulturdepartementet en prøveord- sert ordning for tilskudd til kulturbygg. Dette er en ning med tilskudd til etablering av livssynsnøy- tilskuddsordning som forvaltes av fylkeskommu- trale seremonirom. Tre fylkeskommuner var med nene, men hvor premissene for fylkeskommune- i prøveordningen i 2012 (Akershus, Rogaland, nes forvaltning fastsettes av Kulturdepartementet. Troms), og fra 2013 ble ordningen utvidet med to Midlene kan brukes til nybygg, ombygging og fylkeskommuner til (Oslo og Sør-Trøndelag). I til- modernisering av bygg som kommer inn under legg hadde departementet en nasjonal utlysning i formålet, men ikke til vedlikehold og drift. Mid- 2014 og 2015. I årene 2012–2015 ble det samlet lene kommer fra spilleoverskuddet fra Norsk Tip- bevilget 27 mill. kroner gjennom ordningen, til pings AS til fordeling til kulturformål. I 2018 fikk istandsetting eller etablering av totalt 23 livssyns- ordningen tilført i overkant av 50 millioner kroner nøytrale seremonirom. til fordeling mellom fylkeskommunene. Departe- Mange kommuner har per i dag tilbud om nøy- mentet vil også gjennomgå ordningene for bygg trale seremonirom til bruk ved gravferd, for som brukes som forsamlingslokaler for tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke. 24 Innst. S. nr. 287 (2007–2008) s. 15 88 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

8 Tros- og livssynspolitiske problemstillinger i skolen

8.1 Innledning Sterke nasjonale strømninger i norsk åndsliv på midten av 1800-tallet og kravet om utvidet fol- Den offentlige grunnskolen er en av samfunnets kestyre i politikken fikk stor betydning for folke- viktigste fellesarenaer. I denne møtes barn fra alle opplysningen og utbyggingen av skoleverket. I samfunnslag, kulturer og religioner. Elevene skal læreplanen inngikk utvalgte stykker av en lesebok gjennom aktiv deltakelse lære at å delta i samfun- med geografi, naturkunnskap og historie. Etter net innebærer å respektere og slutte opp om hvert ble også opplæring i moderne språk og real- grunnleggende demokratiske verdier som gjensi- fag satt på timeplanen. Utover 1800-tallet kom det dig respekt, toleranse, den enkeltes tros- og allmenndannende stoff etter hvert til å utgjøre et ytringsfrihet og frie valg. sterkere supplement til opplæringen i kristen tro. Dette kapitlet vil belyse noen av de vanligste Ansatsene til en debatt om forholdet mellom kirke problemstillingene vedrørende religion og livs- og skole ble også tydeligere i årene etter 1850. syn i skolen, fra elevers religiøse praksis til under- Etter innføringen av parlamentarismen kom visning om tro og livssyn i skolen. Til sist gjøres skoleverket igjen i støpeskjeen. I 1889 ble det ved- det rede for private skoler og friskoler som alter- tatt en 7-årig felles skole for alle samfunnslag, fol- nativer til den offentlige skolen. Eksempler og keskolen. (Tiden fra 1889 og fram til ny grunnsko- drøftingene i dette kapitlet vil i all hovedsak lelov kom i 1969 omtales gjerne som folkets skole.) omhandle den offentlige grunnskolen. Det ble likevel gitt egne lover for by og land og først i 1959 ble det gitt en felles lov om folkeskolen for begge. Grunnskoleloven av 1969 lovfestet den 8.2 Utviklingen av norsk skole: Fra niårige grunnskolen. Samtidig ble det innført et katedralskole til fellesskole nytt kristendomsfag som skulle være skolens fag og ikke kirkens fag (dåpsopplæring), jf. punkt De første norske skolene ble etablert i middelal- 8.3.6.1. deren for å undervise i kristendom. Dette var katedralskoler for opplæring av prester i Trond- heim, Oslo og Bergen. Også etter reformasjonen 8.3 Problemstillinger var kristendomsundervisning skolens sentrale oppgave. 8.3.1 Innledning En voksende statsmakt og den religiøse pietis- I dag skal den offentlige skolen favne alle, uansett men på 1700-tallet medførte at den sentrale admi- religiøs og livssynsmessig tilhørighet. Stålsett- nistrasjonen for alvor begynte å interessere seg utvalget understreket at også barn må ha rett til å for undervisning og oppdragelse. Det ble gitt nye synliggjøre og utøve sin religiøse eller livssyns- statutter for universitetet, den høyere skole og for- messige tilhørighet. Samtidig understreket utval- skrifter om konfirmasjon. I 1739 ble det vedtatt en get at skolen må forholde seg til tro og livssyn lov om skoler på landet. Allmueskolene gav under- mellom to ytterligheter: Skolen skal ikke være et visning i kristendom, lesning, skrivning og reg- religionsfritt rom, men den skal heller ikke være ning, men de to siste fagene var frivillige. Gjen- et sted for forkynnelse. nom hele 1700-tallet og langt inn på 1800-tallet var likevel antallet analfabeter betydelig. De første 150 årene etter innføring av allmue- 8.3.2 Plagg og symboler skolen i 1739 kalles gjerne for kirkeskolens tid. Bruk av hodeplagg og religiøse symboler i skolen Kristendomskunnskap var hovedfaget, og denne har med ujevne mellomrom vært oppe i den dannet så grunnlaget for prestens konfirmantun- offentlige debatt, og gjør det nødvendig å avveie dervisning og konfirmasjonen, som ble lovbe- hensynene mellom individets og fellesskapets ret- stemt tre år før allmueskolens opprettelse. tigheter og interesser. Individets rett til å gi 2018–2019 Prop. 130 L 89 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) uttrykk for sin religion også i skolens tid, mot fellesskapets behov for å ilegge restriksjoner for å Boks 8.1 Ansiktsdekkende plagg beskytte andres rettigheter eller friheter, eller ut fra hensyn som offentlig trygghet, orden, helse I barnehager og ved utdanningsinstitusjonene eller moral, jf. EMK artikkel 9, SP artikkel 18 og er det helt grunnleggende at alle skal kunne BK artikkel 14, se punkt 5.4.2. kommunisere med hverandre. Tillit og tilknyt- Som for arbeidslivet og i det offentlige rom ning krever at en kan se ansiktene til hver- generelt, er utgangspunktet at det er tillatt å andre, og dette hensynet veier tyngre enn hen- bruke religiøse symboler og plagg som kippa, tur- synet til den enkeltes rett til å dekke til ansik- ban, hijab, kors og skaut, også i skolen og ved tet. Fra og med høsten 2018 er det innført et utdanningsinstitusjoner, jf. punktene 7.4.3 og forbud for alle elever, studenter, og ansatte 9.3.2. ved utdanningssteder mot å bruke ansiktsdek- Retten til å kle seg slik man vil i undervis- kende plagg i barnehager, skoler, høyere ningssammenheng, gjelder imidlertid ikke helt utdanning og opplæring av nyankomne inn- ubegrenset. Etter forutgående debatter om vandrere, mens undervisningen pågår. I bar- ansiktsdekkende plagg som burka og nikab i nehagene gjelder forbudet de ansatte i hele offentlige rom, i arbeidslivet og i undervisningssi- arbeidstiden, fordi barn i barnehagen til tuasjoner, er det fra og med høsten 2018 innført et enhver tid har behov for åpen og trygg kom- forbud mot å bruke ansiktsdekkende plagg for munikasjon. alle elever, studenter og ansatte. Forbudet gjelder Forbudet gjelder alle plagg som dekker ved utdanningssteder (skoler, høyere utdan- ansiktet, som nikab, masker og finlandshetter, ningsinstitusjoner og ved opplæring av nyan- og er begrunnet i praktiske forhold som beho- komne innvandrere) og for ansatte i barnehager, vet for kommunikasjon og læring. Forbudet så lenge opplæring og undervisning pågår. gjelder ikke hodeplagg som hijab, caps eller Praksis er etter dette at religiøse plagg er til- lue, da dette ikke er til hinder for kommunika- latt i skolen så fremt det ikke er til hinder for sjon mellom ansatte og elev/barn, eller undervisningen og kommunikasjonen mellom ansatte og elever/barn seg imellom. Det er elever og mellom elever og lærere. gjort unntak fra forbudet for plagg som brukes av hensyn til pedagogiske, helsemessige, klimatiske og sikkerhetsmessige forhold, slik 8.3.3 Tilgang på rom for religiøs aktivitet i som for eksempel verneutstyr eller munnbind, skolens tid eller finlandshetter på de aller kaldeste vinter- Fra tid til annen reises det spørsmål om elevers dagene. Det nasjonale forbudet erstatter den rett til å samles om religiøse aktiviteter i skoleti- tidligere muligheten for lokale forbud. God den, samt eventuell tilgang til/etablering av bøn- kommunikasjon og et godt læringsmiljø i bar- nerom/stillerom som dette kan skje i. nehagen og i utdanningsinstitusjoner er like Stålsett-utvalget mente at det i et livssynsåpent viktig i alle deler av landet. Et nasjonalt forbud samfunn med en aktivt støttende tros- og livssyns- vil dessuten i større grad sikre likebehandling politikk, burde utvises romslighet med å tilrette- og forutsigbarhet for den enkelte og for insti- legge for bønn eller samlinger i egnede rom i tusjonene. offentlige bygg, inkludert skolene.1 Forutsetnin- Skolen har ikke anledning til å forby bruk gen var at det i skolesammenheng ikke gikk på av religiøse hodeplagg der ansiktet synes, som bekostning av undervisning, ro og orden. hijab og turban, i ordensreglementet (jf. Tilrettelegging for bønn eller samlinger i sko- Utdanningsdirektoratets rundskriv, Ordensre- letiden må ses i sammenheng med tilgangen på glement Udir-8-2014). Et slikt forbud vil trolig rom for alle typer elevinitierte frivillige aktiviteter også være i strid med religionsfriheten. i skolens tid. Stortinget ba i juni 2018 regjeringen gå i dialog med KS og Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) med sikte på å sikre barne- og ungdomsorganisasjo- Dette gjelder både i skoletiden, på kveldstid og i ners tilgang til skoler og andre offentlige bygnin- helger, og det gjelder for ulike typer frivillighet, ger lokalt (anmodningsvedtak 832 (2017–2018)). inkludert også skolelag eller andre religiøse og livssynsorienterte organisasjoner. I hvilken grad elever skal ha tilgang til skolens 1 NOU 2013: 1 s. 180f rom for egeninitierte aktiviteter er et område som 90 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) reguleres av den enkelte kommune. Når aktivite- Kjønnsdeling skal være et unntak, og hvert enkelt tene finner sted i skolens tid, er skolene og skole- tilfelle skal vurderes for seg. Veilederen sier eier forpliktet til å sørge for at alle elever har et videre at det er skolene som skal avgjøre om slik trygt og godt skolemiljø, og det skal arbeides deling bør finne sted. Veilederen gir noen eksem- aktivt for å fremme dette. Samling om sosiale akti- pler på tilfeller hvor det kan være aktuelt at gutter viteter i regi av elevene selv eller ulike lag, grup- og jenter har undervisning hver for seg. Et eksem- per eller organisasjoner kan bidra til godt skole- pel er timer hvor temaet er kjønnsidentitet eller miljø, men det må ikke gå ut over skolens almin- seksualitet. Skolen kan også skille gutter og jenter nelige aktivitet eller andre elevers rettigheter og i svømming eller kroppsøving hvis skolen ikke interesser. Det er ved den enkelte skole man kjen- har garderobeanlegg med egne garderober for ner forholdene best og kan avveie de ulike beho- jenter og gutter. Veilederen sier samtidig at skolen vene opp mot hverandre. i disse tilfellene først må se om det finnes andre Regjeringen og LNU deler et engasjement for løsninger. I forbindelse med svømming og kropps- at barns og ungdoms initiativ bør heies fram og øving kan det være å vurdere om det kan gjøres støttes opp om både lokalt og nasjonalt. Som en noe med garderobe- og dusjsituasjonen, eller med oppfølging av Stortingets vedtak har regjeringen kravene til hva slags tøy elevene skal bruke. og LNU derfor gått sammen om å tilskrive kom- Kunnskapsdepartementet arbeider med opp- munene med en oppfordring om å finne gode og følging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 792 praktiske løsninger ved den enkelte skole som (2017¬2018) der regjeringen bes om å sikre at ikke går ut over andre viktige aktiviteter i bygget elever ikke segregeres på bakgrunn av religion og som praktiseres på en ikke-diskriminerende eller kjønn i skolen uten at det har et pedagogisk måte. Hvis det gjøres forskjell på organisasjonene, formål, eller er nødvendig av praktiske årsaker. også de religiøse, må dette være på saklig grunn- Dette innebærer at ingen kan kreve kjønnsdelt lag. undervisning på bakgrunn av religion. Selv om ønsket om kjønnsdelt undervisning kan ha en reli- giøs begrunnelse, er det departementets syn at 8.3.4 Rett til fri ved religiøse helligdager dette er en problemstilling hvor hensynet til felles- Elever i grunnskolen som tilhører andre trossam- skap og felles læring begrunner et eventuelt inn- funn enn Den norske kirke, har rett til permisjon grep i religionsfriheten. Regjeringen har et punkt i de dagene trossamfunnet har helligdag, jf. opplæ- regjeringsplattformen om at undervisningen ikke ringsloven § 2-11. Permisjon forutsetter søknad, skal kunne kjønnsdeles av kulturelle og religiøse og foreldrene må sørge for nødvendig undervis- årsaker. Kunnskapsdepartementet følger opp ning i permisjonstiden. dette punktet i plattformen. I arbeidslivet og i den videregående skolen har den enkelte rett til inntil to dager fri etter § 27 i trossamfunnsloven. Etter bestemmelsens ordlyd 8.3.6 Særlig om gudstjenester i skoletiden er det ikke klart om den gjelder for universitets- I dag er det opp til hver enkelt skoleeier om elev- og høyskolestudenter. Det fremgår likevel av ene skal tilbys gudstjenester i skoletiden. I praksis merknaden til paragrafen at «skolegang» også avgjøres dette ofte av rektor. Skolene kan tilby omfatter undervisning ved universitet og høysko- gudstjenester i skoletiden som en del av sin gene- ler. relle kultur- og tradisjonsformidling, men da under gitte forutsetninger. Blant annet kan gudstjenesten ikke være en del av KRLE-faget, og 8.3.5 Kjønnsdelt undervisning elever som ikke vil delta av hensyn til egen eller Undervisningen i norsk skole skal være felles for familiens religion eller livssyn har rett til fritak, jf. gutter og jenter. Det skal svært mye til for å dele opplæringsloven § 2-3 a. Skolen må tilby disse gutter og jenter. Organiseringen av elevene i elevene et likeverdig opplæringsopplegg, mens de grupper er regulert i opplæringsloven § 8-2. øvrige elevene går til gudstjeneste. Utdanningsdi- Bestemmelsen understreker at organiseringen til rektoratet har utarbeidet retningslinjer for guds- vanlig skal skje uavhengig av faglig nivå og kjønn. tjenester i skoletiden som det anbefales at den I 2017 oppdaterte Kunnskapsdepartementet sin enkelte skoleeier følger (se boks 8.2). veileder om temaet for å gjøre det enda tydeligere i hvilke unntakstilfeller elevene kan deles inn i 2 2 https://www.regjeringen.no/contentassets/f94154aa- grupper etter kjønn. Veilederen slår tydelig fast 3d2b491ba1ac2f7f658cb019/veiledning-om-organisering- at loven skal tolkes strengt på dette området. av-elevene_oppdatert-april-2017.pdf 2018–2019 Prop. 130 L 91 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 8.2 Skolegudstjenester I Norge har mange skoler tradisjon for å la elever delta på gudstjeneste i skoletiden i forbin- Informasjon og deltakelse delse med høytider som blant annet jul og Skolen bør involvere foreldrene i dialog om del- påske. Skolene er oppfordret til å legge til rette takelse i og gjennomføring av skoleguds- for at elevene skal kunne delta på skolegudstjenester og hva som kan være et alternativt til- tjenester i forbindelse med høytider. bud. Dette kan for eksempel gjøres i samar- I Overordnet del – verdier og prinsipper for beidsutvalget, foreldrerådet eller FAU. grunnopplæringen kapittel 1.2 står det blant Skolen skal gi informasjon til alle foreldre i annet: god tid hvis skolen ønsker å tilby elevene å delta «Skolen skal gi elevene historisk og kulturell på skolegudstjeneste. Samtidig skal skolen gi innsikt og forankring, og bidra til at hver elev informasjon om det alternative tilbudet til elev- kan ivareta og utvikle sin identitet i et inklude- ene som ikke ønsker å delta på gudstjeneste. rende og mangfoldig fellesskap.» Å delta på Skolen kan informere i for eksempel foreldre- gudstjeneste eller andre tradisjonelle feiringer møter, på skolens nettsider eller på ulike av høytider kan være en del av dette. læringsplattformer. Denne veilederen belyser rammer og pro- Elever som er fylt 15 år bestemmer selv hva blemstillinger knyttet til å la elevene delta på de vil delta på. Foreldre bestemmer for elever gudstjenester. Det er skoleeier som avgjør delta- som er under 15 år. Foreldre kan la barnet kelse på skolegudstjenester. bestemme selv hvis de mener at barnet er gammelt nok og modent nok til å kunne ta ansvar for egne valg. Skolegudstjenester bør ikke være en skoleavslutning Det er opp til skolen hvordan de ønsker å Skolens juleavslutning, på skolen eller andre ste- holde oversikt over hvilket tilbud den enkelte der, med juletregang og nissefest er formidling eleven skal delta på. av kultur og tradisjon i Norge. Skoleavslutninger skal være inkluderende og legges slik at alle elever kan delta. Skolegudstjenesten bør derfor Rett til fritak ikke være en skoleavslutning i seg selv. Skolen skal vise respekt for elevenes religion og livssyn. Elever har rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen Skolegudstjeneste og alternativt tilbud religion eller livssyn enn sitt eget. Det samme Skoler som tilbyr elevene å delta på en skole- gjelder aktiviteter som på samme grunnlag opp- gudstjeneste, må også tilby et likeverdig alterna- leves støtende eller krenkende. Dette står i opp- tiv for elever som ikke ønsker å delta på guds- læringsloven § 2-3 a. Retten til fritak gjelder også tjeneste. Dette skal være noe annet enn en guds- for øving og andre forberedelser til skolegudstjeneste, men det alternative tilbudet skal også tjenester og skoleavslutninger. Skolens under- være et pedagogisk opplegg der elevene lærer visning og aktiviteter skal ikke være forkynning. om kultur og tradisjoner i Norge. Det skal være Rektor bør jevnlig gjennomgå rammene for et planlagt tilbud, og skolen skal gi god informa- fritak med lærerne, slik at man har en felles og sjon til elever og foreldre om hva det alternative riktig praksis. tilbudet er. Veilederen gjelder også for skoler som er Eksempler på alternative tilbud er temadag, godkjent etter friskoleloven, med unntak av sko- lesestund, sangstund, lysfest eller andre aktivite- ler godkjent på religiøst grunnlag.1 ter knyttet til kultur og tradisjoner for ulike høy- 1 tider i løpet av året. Verken skolegudstjenesten https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-oppla- ring/saksbehandling/skolegudstjenester, jf. Dokument eller det alternativet tilbudet skal være en del av 8:63 S (2017–2018) og Innst. 192 S (2017–2018) KRLE-faget. 92 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

8.3.7 Undervisning om tro og livssyn i skolen musikk, bønner, estetiske uttrykk, besøk i kirker og andre religiøse forsamlingslokaler og så 8.3.7.1 Skolen som dåpsopplæring videre. Kombinasjonen av denne opplevelsesdi- Skolens primære formål frem til godt inn på 1800- mensjonen og kristendommens hovedtyngde i tallet var å gi opplæring i kristen tro. Kristendoms- faget, medvirket til at en del foreldre av barn med kunnskap var ikke et fag i skolen – det var skolens religiøs og livssynsmessig minoritetsbakgrunn, oppdrag. Etter hvert ble det også undervist i krevde fullt fritak fra faget for sine barn, under mange andre fag, men kristendomsundervisnin- henvisning til religions- og livssynsfriheten, barn gen forble kirkens dåpsopplæring frem til grunn- og foreldres rettigheter, samt diskrimineringsver- skoleloven av 1969. net. I faget var det bare lagt opp til å gi delvis fritak, fra de delene av faget som kunne bli sett på som utøvelse av religion. 8.3.7.2 Grunnskoleloven av 1969 og fritak for Human-Etisk Forbund og Islamsk Råd klaget kristendomsundervisning saken inn for norsk rett, men tapte i samtlige Grunnskoleloven av 1969 gjorde kristendomsun- instanser. Foreldre fra Human-Etisk Forbund kla- dervisningen til skolens fag. Kristendomsunder- get saken inn for internasjonale menneskerettig- visningen kunne ikke lenger kalles kirkens dåps- hetsorganer og fikk medhold i FNs menneskeret- undervisning. Men konfesjonsforankringen tighetskomite og i Den europeiske menneskeret- bestod, begrunnet ut fra det store antallet foreldre tighetsdomstol.3 som døpte barna sine, og faget ble fortsatt sett på som en støtte til foreldrenes grunnlovsforankrede plikt til å oppdra sine barn i den kristne tro (NOU 8.3.7.4 RLE-faget 2000: 26 s. 18). På bakgrunn av kritikken fra internasjonale men- Loven av 1969 fikk etter hvert også inn en neskerettighetsorganer ble det i årene som fulgte bestemmelse om fritak fra kristendomsundervis- gjort flere endringer i KRL-fagets navn, profil og ningen for barn av foreldre som ikke hørte til Den rammeverk. Faget endret i 2007 navn til Religion, norske kirke, og i Mønsterplanen av 1974 ble det Livssyn og etikk (RLE). Forslaget om navneend- tatt inn en plan for alternativ livssynsundervis- ringen ble begrunnet på denne måten av Kunn- ning. Oppslutningen om livssynsfaget var etter skapsdepartementet: dette stigende, fra 275 i 1982 til ca. 20 000 i begynnelsen av 1990-årende. I tillegg ble det i Mønster- «Ei endring av namnet vil vere eit viktig signal planen av 1987 gitt en mulighet for å ha opplæring om ei kvalitativt likeverdig behandling av alle i regi av eget trossamfunn, som alternativ til kris- religionar og livssyn. Namnet på faget har tidle- tendoms- eller livssynsundervisningen i skolen. gare blitt kritisert, i hovudsak fordi kristen- Derfor ble det i noen år bl.a. gitt tilskudd til domskunnskap er nemnt spesielt før dei andre enkelte koranskoler i Oslo. religionane og dermed gir inntrykk av at KRL- faget er ei forlenging av det tidlegare faget kristendomskunnskap. Namnet KRL kan opplevast 8.3.7.3 Innføringen av et obligatorisk KRL-fag slik at kristendomskunnskap har ei særstilling I 1997 ble fagene kristendomskunnskap og livs- og skape eit inntrykk av at opplæringa om kris- synskunnskap erstattet av det obligatoriske felles- tendommen er kvalitativ ulik opplæringa om faget Kristendoms-, religions- og livssynskunn- andre religionar og livssyn. Namnet Religion, skap (KRL). Et uttalt mål for KRL-faget, var at det livssyn og etikk vil vise til heile innhaldet i faget skulle samle alle elever i ett fag. Fellesundervis- og gi kvalitativ likskap mellom dei ulike ningen skulle gi trening i dialog og utvikle respekt delane.»4 på tvers av tros- og livssynsgrenser og gi en felles kunnskapsbasis der elevene lærte både om lan- Dette faget skulle gi kunnskap, og ikke bare orien- dets majoritetsreligion og om minoritetstradisjo- tering, om andre religioner og livssyn. Kristen- ner. dommen skulle presenteres ut fra samme pedago- Innføringen av et obligatorisk fellesfag på giske prinsipper som for andre religioner og livs- dette området, skapte debatt. Dette skyldes først syn og med bruk av samme metoder. RLE-faget og fremst at det i den første læreplanen og i forar- hadde følgende hovedområder: Kristendom, jøde- beidene til faget var lagt vekt på at elevene også skulle få «oppleve» religion og livssyn, gjennom 3 Leirvåg vs. Norge 2004, Folgerø vs. Norge 2007 møte med ulike religiøse praksiser som sang, 4 Ot.prp. nr. 54 (2007–2008) 2018–2019 Prop. 130 L 93 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) dom, islam, hinduisme, buddhisme, livssyn, filo- annet livssyn. I henhold til opplæringsloven § 2-3 a sofi og etikk. I tillegg kom det inn en formulering i kan det meldes om fritak fra deler av den ordi- opplæringsloven § 2-4 om at faget skulle gi «objek- nære opplæringen. Det skal da, i løpende samar- tiv, kritisk og pluralistisk» undervisning. beid mellom hjem og skole, gis tilpasset opplæ- Endringene skulle sikre at undervisningen i faget ring. var i samsvar med menneskerettighetene og at det ikke er kvalitative forskjeller mellom de enkelte delene i faget. 8.3.7.6 Fagfornyelsen Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Reformen innebar en rekke endringer i prinsippene for nasjonal 8.3.7.5 Status – fellesfaget KRLE styring av grunnopplæringen, blant annet gjen- I samarbeidsavtalen som lå til grunn da Solberg- nom endringer av innholdet, strukturen og orga- regjeringen tiltrådte høsten 2013, ble Venstre, niseringen fra første trinn i grunnskolen til siste KrF, Fremskrittspartiet og Høyre enige om at trinn i videregående opplæring. Det ble i 2017 RLE-faget skulle endre navn til KRLE (Kristen- igangsatt et arbeid med å fornye Kunnskapsløftet. dom, religion, livssyn og etikk), og at faget i tråd Dette arbeidet omtales som fagfornyelsen og gjel- med kompetansemålene skulle inneholde minst der alle fag i grunnskolen og de gjennomgående 55 pst. kristendomskunnskap. Samarbeidspartene fagene i videregående opplæring. De nye lærepla- ønsket at kunnskap om kristendommen skulle nene skal tas i bruk skoleåret 2020–2021. vektlegges mer, på grunn av kristendommens his- Fagfornyelsen skal bidra til at elevene får mer torie og tradisjon i Norge. Læreplanen og opplæ- tid til dybdelæring, at det elevene lærer skal være ringsloven er beholdt som det formelle rammever- relevant og det skal bli bedre sammenheng i og ket rundt faget. Faget skal fortsatt være en møte- mellom fag. Verdigrunnlaget, slik det fremgår av plass for elever med ulik bakgrunn og bidra til dia- formålsparagrafen og overordnet del, ligger til log og forståelse, og undervisningen skal ikke grunn for fagfornyelsen. Det skal blant annet inn- være forkynnende. I 2015 ble det gjort endringer i føres tre tverrfaglige tema i skolen: demokrati og opplæringsloven §§ 2-3 og 2-4 og læreplanen. medborgerskap, bærekraftig utvikling og folke- I henhold til læreplanen skal faget bidra til helse og livsmestring.

«ny innsikt og gi rom for dialog tilpasset de ulike alderstrinn. Kunnskaper om religioner og 8.3.7.7 Skolens verdigrunnlag livssyn og om den funksjon disse har både som Med hjemmel i opplæringsloven § 1-6 ble det ved tradisjon og som aktuelle kilder til tro, moral og kongelig resolusjon 1. september 2017 fastsatt ny livstolkning, står sentralt i faget. Faget skal overordnet del av læreplanverket, som skal være en møteplass for elever med ulik bak- erstatte den generelle delen av læreplanverket og grunn, der alle skal bli møtt med respekt. prinsipper for opplæringen. Overordnet del av Undervisningen skal stimulere til allsidig dan- læreplanverket utdyper verdigrunnlaget i opplæ- nelse og gi rom for undring og refleksjon. ringslovens formålsparagraf og de overordnede Videre skal faget bidra til evne til dialog mel- prinsippene for grunnopplæringen. Læreplanene lom mennesker med ulik oppfatning av tros- og for fag beskriver fagenes innhold og mål. Over- livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for ordnet del gir retning for opplæringen i fag, og religiøse verdier, menneskerettighetene og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede menneskerettighetenes etiske grunnlag.» formål. Den overordnede delen beskriver det grunnsynet som skal prege pedagogisk praksis i Om lag halvparten av undervisningstiden i faget hele grunnopplæringen. Den skal også ligge til skal brukes på kristendomskunnskap. Dette er grunn for samarbeidet mellom hjem og skole. (Ny begrunnet i den betydning kristendommen har overordnet del av læreplanverket har planlagt som kulturarv for samfunnet og at elevene skal få ikrafttredelse samtidig med fagfornyelsen for kjennskap til denne. Læreplanen understreker øvrig, dvs. skoleåret 2020–2021.) også at framstillingen skal være saklig og upartisk, og at alle religioner og livssyn skal behandles med respekt. Det skal vises varsomhet med undervisningsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til 94 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 8.3 Hvordan feirer du id? I Lars Laird Iversens bok Uenighetsfellesskap A tar ordet en siste gang: Hjemme hos oss, pekes det på KRLE-fagets betydning for å skape så feirer vi det på denne måten… konstruktive uenighetsfellesskap. I en av hans P forsøker å oppsummere: Det står jo ikke feltarbeider i forbindelse med boken, under- noe om hvordan man skal feire id i Koranen, søkte han hvordan lærere snakket om verdier i dette er skikker og kultur… og når vi har om religionsundervisningen. En av skolene han islam, og dere framfører, så ser vi at det er for- besøkte var en skole med 65 % fremmedspråk- skjeller i islam. Det meste er likt, men det er lige elever, hvor en majoritetsnorsk jente og en mange forskjeller. muslimsk jente hadde fått i oppgave å snakke F avslutter: Og sånn på kvelden, så går vi om id for resten av klassen. Den majoritetsnor- kanskje hjem til onkel eller tante, som bor i ske jenta (M) skal presentere noen fakta om nabolaget. ramadan og id, mens den muslimsk jenta (F) En medelev spør: Men hva gjør dere når skal fortelle om hvordan de feirer id. En annen onkel eller tante ikke bor i nærheten? muslimsk gutt (A), som er aktiv i en lokal F (med et tonefall som tilsier at hun syns moské, blander seg etter hvert inn i samtalen. spørsmålet er litt teit): Eh… kjører dit?» (P er læreren.) Lars Laird Iversen kommenterer denne sam- «Etter hvert som de begynner å bli ferdige talen slik: «Dette klasserommet var et trygt rom stiller P noen oppfølgingsspørsmål: «Hva slags Det var rom for elevene til å komme med sine mat lager man?» forskjellige fortellinger om hvordan de feiret id. F: Man lager kanskje en sånn pakistansk Selv om A forsøkte å fremme én versjon som rett? Med ris? sannere eller bedre, ble han på en måte satt på P: Ris og dadler som festmiddag? plass. Men han ble ikke irettesatt og mistet ikke F: Neeeei, det er sånn gryterett, tradisjo- ansikt. Det var rom for ham til å justere kursen. nell…. Å legge vekt på det konkrete og hverdagslige i P: Hvem gir gaver? Er det bare voksne som religionen og åpne for ulikhet og forskjellige gir? Får barna penger? erfaringer gjorde at både muslimske og ikke- Her avbryter A: muslimske elever fikk en viktig innsikt i islam. A: Nei, id er ikke helt sånn… De muslimske elevene fikk sine egne tradisjo- A beskriver noen andre praksiser, og avslut- ner satt i kontrast til andre tradisjoner, og de ter med: «Sånn er islam». Men han får raskt svar ikke-muslimske elevene fikk en hverdagslig og fra flere av klassens muslimer, som gjør det avmystifisert fortelling om hvordan i-feiringen annerledes enn hans beskrivelse. finner sted i deres nærmiljø.»1 A: Men det er vanlig i islam å gjøre det slik 1 jeg sa det… Laird Iversen 2014, s. 67f Det kommer enda flere fortellinger om hvordan de feirer id.

8.3.8 Lærerutdanningen – kunnskap om holdninger, i hvordan skole-hjem samarbeidet fun- religion og forebygging av gerer osv. gruppefiendtlighet NOU 2013: 1 understreket at det i lærerutdan- ningen må gis en tilstrekkelig faglig bakgrunn for 8.3.8.1 Styrket kunnskap alle lærere til å håndtere tros- og livssynsrelaterte Hvordan det undervises om ulike religioner og spørsmål og at dette er en viktig målsetning for å livssyn i skolen er viktig. Samtidig kan religion og sikre god kvalitet og et inkluderende miljø i den livssyn også være en relevant tematikk i alt det felles skolen. Det lå ikke til utvalgets mandat å gå andre som skjer i skolens tid, i undervisningen i nærmere inn på eventuelle endringer i lærer- andre fag, i klassemiljøet, i lærerens og skolele- utdanningen, men det ble vist til Nasjonalt fagråd delsens formidling og praktisering av verdier og for kristendomskunnskap og religionsvitenskaps bekymring for at undervisningen i religion, livs- 2018–2019 Prop. 130 L 95 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

og etikk skulle styrkes. De delene av faget peda- gogikk og elevkunnskap (PEL) som tidligere var Boks 8.4 Opplæringsloven § 1-1 knyttet til religion, livssyn og etikk, utgjør derfor Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i sam- nå en egen modul i faget tilsvarende 15 studiepo- arbeid og forståing med heimen, opne dører eng. Modulen skal bidra til å «styrke lærerkompe- mot verda og framtida og gi elevane og lærlin- tansen i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn», gane historisk og kulturell innsikt og for- og er ment å skulle gi læreren verdifulle redska- ankring. per – både som klasseleder i møte med en elev- Opplæringa skal byggje på grunnleggjande masse med sammensatt kulturell og religiøs bak- verdiar i kristen og humanistisk arv og tradi- grunn og i arbeidet med å legge til rette for elev- sjon, slik som respekt for menneskeverdet og ers danning som tolerante medborgere i et demo- naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgje- kratisk samfunn. ving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. 8.3.8.2 Dembra – beredskap mot fordommer og Opplæringa skal bidra til å utvide kjenn- gruppefiendtlighet skapen til og forståinga av den nasjonale kul- Dembra – Demokratisk beredskap mot rasisme turarven og vår felles internasjonale kulturtra- og antisemittisme – er et tilbud om kompetanseut- disjon. vikling til skoler som ønsker å arbeide systema- Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt tisk med kritisk tenkning, demokratisk danning mangfald og vise respekt for den einskilde si og inkludering, eller som opplever at skolen har overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestil- utfordringer knyttet til gruppefiendtlighet og for- ling og vitskapleg tenkjemåte. dommer (se https://dembra.no/). Utgangspunk- Elevane og lærlingane skal utvikle kunn- tet for opplegget er at demokratisk kultur basert skap, dugleik og holdningar for å kunne meis- på deltakelse og kritisk tenkning gir den beste tre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fel- forebyggingen av holdninger som truer demokra- lesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skapar- tiet – slik som gruppefiendtlighet og antidemokra- glede, engasjement og utforskartrong. tiske ideologier. Det forutsetter en bevissthet om Elevane og lærlingane skal lære å tenkje at demokrati ikke først og fremst handler om har- kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei moni og konsensus, men om felles anerkjente skal ha medansvar og rett til medverknad. prinsipper for å tåle uenighet og om det å kunne Skolen og lærebedrifta skal møte elevane søke løsninger gjennom forhandling og delta og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi aktivt i demokratiet som et uenighetsfellesskap. dei utfordringar som fremjar danning og lære- lyst. Alle former for diskriminering skal motar- beidast. 8.3.9 Retten til å velge annerledes – friskoler I Norge har alle barn og unge som oppholder seg i landet rett og plikt til grunnskoleopplæring. Hoveddelen av norske barn og ungdom går i syn og etikk ikke ble sikret nok plass i faget peda- offentlige skoler. Alternativene til offentlige sko- gogikk og elevkunnskap (PEL). ler er friskoler, private skoler og hjemmeundervis- De tidligere fireårige grunnskolelærerutdan- ning. ningene ble i 2014 vedtatt gjort om til femårige Det grunnleggende utgangspunktet i folkeret- masterprogram, og høsten 2017 startet de første ten er at barn har rett til utdanning. Denne retten kullene på de nye utdanningsløpene: Grunnskole- er supplert med en rett til å velge utdanning som lærerutdanning for trinn 1 – 7 (GLU 1 – 7) og er i samsvar med religionen til barnet eller forel- grunnskolelærerutdanning for trinn 5 – 10 (GLU 5 drene. I EMK-protokoll 1 artikkel 2 heter det at: – 10). Kunnskap om tro og livssyn i lærerutdan- ningene gir lærerne relevant kompetanse for å «Ingen skal bli nektet retten til utdanning. realisere forventningene som ligger i formålspara- Funksjoner staten påtar seg i utdanning og grafen i opplæringsloven. I arbeidet med ramme- undervisning, skal den utøve med respekt for planene for de to masterutdanningene i grunnsko- foreldres rett til å sikre slik utdanning og lelærerutdanning (GLU) nevnt ovenfor, ble det undervisning i samsvar med deres egen religi- lagt til grunn at kunnskapen om religion, livssyn øse og filosofiske overbevisning.» 96 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 8.5 Barnekonvensjonen om barnets selvstendige religionsfrihet og rett til utdanning Art. 14 – Tanke, samvittighets og religionsfrihet 3. Partene skal fremme og oppmuntre inter- 1: Partene skal respektere barnets rett til nasjonalt samarbeid om forhold som angår tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfri- utdanning, særlig med henblikk på å bidra til å het. avskaffe uvitenhet og analfabetisme over hele 2: Partene skal respektere foreldrenes, even- verden og å lette tilgangen til vitenskapelig og tuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet teknologisk kunnskap og moderne undervis- om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på ningsmetoder. I denne sammenheng skal det tas en måte som er i samsvar med barnets gradvise særlig hensyn til utviklingslandenes behov. utvikling. Art. 29 – Utdanningens formål 3: Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller 1. Partene er enige om at barnets utdanning overbevisning kan bare undergis de begrensnin- skal ta sikte på: ger som er fastsatt ved lov og som er nødven- a) å utvikle barnets personlighet, talenter og dige for å beskytte offentlig trygghet, helse eller psykiske og fysiske evner så langt det er mulig, moral eller andres grunnleggende rettigheter b) å utvikle respekt for menneskerettighe- eller friheter. tene og de grunnleggende friheter og for prin- Art. 28 – Utdanning sippene nedfelt i De forente nasjoners pakt, 1. Partene anerkjenner barnets rett til utdan- c) å utvikle respekt for barnets foreldre, dets ning, og med sikte på å oppnå denne rett gradvis egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de og på grunnlag av like muligheter skal de sær- nasjonale verdier i det land barnet bor, landet lig: hvor han eller hun eventuelt kommer fra og for a) gjøre grunnutdanningen obligatorisk og kulturer som er forskjellige fra barnets egen kul- gratis tilgjengelig for alle, tur, b) oppmuntre utviklingen av forskjellige for- d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et mer for videregående opplæring, herunder all- fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, tole- mennfaglig og yrkesfaglig opplæring, gjøre dem ranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap tilgjengelige og oppnåelige for ethvert barn, og mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og reli- treffe egnede tiltak som f.eks. innføring av gratis giøse grupper og personer som tilhører urbe- undervisning og tilbud om økonomisk støtte ved folkningen, behov, e) å fremme respekten for det naturlige c) med alle egnede midler gjøre høyere miljø. utdanning tilgjengelig for alle på grunnlag av 2. Ingen del av denne artikkel eller artikkel den enkeltes evner, 28 skal fortolkes slik at det gripes inn i perso- d) gjøre informasjon og veiledning om ners og organisasjoners frihet til å opprette og undervisning og fagopplæring tilgjengelig og lede utdanningsinstitusjoner, under forutsetning oppnåelig for alle barn, av at prinsippene fastsatt i nr. 1 i denne artikkel e) treffe tiltak for å oppmuntre til regelmes- overholdes, og at den undervisningen som blir sig skolegang og for å redusere antallet av dem gitt i slike institusjoner er i samsvar med de som ikke fullfører skolegangen. minimumskrav vedkommende stat eventuelt har 2. Partene skal treffe alle egnede tiltak for å fastsatt. sikre at skolens disiplin utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd og i samsvar med denne konvensjon.

En tilsvarende regulering finner man i ØSK artik- ikke at staten må medvirke, økonomisk eller på kel 13 nr. 3, SP artikkel 18 og BK artikkel 28. annen måte, til at det skjer. Se om skillet mellom EMK-protokoll 1 artikkel 2 innebærer at staten statens negative og positive plikter i punkt 5.2.3. ikke kan forby etablering av skoler som sikrer Norge oppfyller sine folkerettslige forpliktel- utdanning i samsvar med foreldrenes filosofiske ser ved at private grunnskoler kan godkjennes eller religiøse overbevisning, når staten ikke selv etter opplæringsloven § 2-12. Private videregå- tilbyr slik utdanning. Plikten innebærer imidlertid ende skoler trenger ikke tilsvarende godkjenning. 2018–2019 Prop. 130 L 97 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Skoler som blir godkjent etter friskoleloven lys av trosfriheten. Retten til fri religionsunder- har rett til statstilskudd. For å få godkjenning må visning er et sentralt element i retten til religi- skolen oppfylle kravet til ett av grunnlagene i onsutøvelse. Bestemmelsen vil derfor som loven. To av grunnlagene i loven er livssyn (frisko- hovedregel ikke omfatte læremidler eller leloven § 2-1 andre ledd bokstav a) og anerkjent undervisning som er en naturlig del av religi- pedagogisk retning (lovens § 2-1 andre ledd bok- onsundervisningen. Hvis religionsundervis- stav b). Per i dag er det godkjent kristne og huma- ningen er integrert i øvrige fag, må likebehand- nistiske skoler etter bokstav a) og steinerskoler lingsprinsippet også gjelde for læremidlene i og montessoriskoler etter bokstav b). disse fagene selv om læremidlene skal reflek- Alle godkjente friskoler må drive innenfor tere skolens religiøse tro. Det kan imidlertid lovens formålsbestemmelse, som blant annet fast- ikke utelukkes at bestemmelsen kan ramme setter at opplæringen skal ta sikte på å utvikle diskriminerende ytringer i forbindelse med respekt for menneskerettighetene og grunnleg- religionsundervisning.»5 gende friheter. Innenfor loven har skolene et handlingsrom til å utvikle sin egenart, og være reelle alternativer til den offentlige skolen. 8.4 Departementets vurderinger Per september 2018 er det 317 friskoler i drift i Norge. Av disse er 116 godkjent på grunnlag av Alle barn har rett til utdanning. Skolen er den vik- livssyn. tigste fellesarenaen i det norske samfunnet og er Det følger av forarbeidene til friskoleloven, med på å legge grunnlaget for fredelig sameksis- Prop. 84 L (2014–2015), at forhold som har betyd- tens på tvers av tro og livssyn. Skolelever har rett ning for integreringen, skal inngå som ett av de til å synliggjøre og utøve sin religiøse eller livs- momentene som kan vektlegges i søknadsbe- synsmessige tilhørighet. Samtidig er det viktige handlingen. Det er understreket i proposisjonen balanseganger mellom skolen som en fellesarena at dette må gjøres helt generelt slik at det ikke for- der alle skal kunne delta, uavhengig av nettopp tro skjellsbehandler ulike religioner og livssyn. Hvor eller livssyn, og respekten for tros- og livssynsfri- stor vekt integreringshensyn eventuelt tillegges heten, for både barn og foreldre. må vurderes konkret i den enkelte søknadssak. I den grad staten ikke kan gi utdanning i sam- Utdanningsdirektoratet fører tilsyn med fri- svar med foreldrenes religiøse overbevisning, er skolene. Tilsynet skal sikre at alle regler i friskole- det også adgang til å etablere privatskoler og fri- loven respekteres slik at elevene får den opplærin- skoler som sikrer slik utdanning. gen de har krav på, og at alle offentlige tilskudd Departementet har fremmet forslag til en og alle skolepenger kommer elevene til gode. bestemmelse om rett til fri ved religiøse høytids- Bestemmelsen om at læremidler skal fremme dager som blant annet omfatter undervisning i likestilling og hindre diskriminering, jf. diskrimi- grunn- og videregående skole, og ved universite- neringsloven § 27, gjelder også religiøse privat- ter og høyskoler, se lovforslaget § 18 og merkna- skoler. Dette følger av Prop. 81 L (2016–2017): dene til bestemmelsen.

«Bestemmelsen vil også gjelde for religiøse privatskoler. Bestemmelsen må imidlertid tolkes i 5 Prop. 81 L (2016–2017) s. 330 98 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

9 Tros- og livssynspolitiske problemstillinger i arbeidslivet

9.1 Innledning Boks 9.1 LDO 11/1146 Norge er bygget på arbeidslinja – at «alle» er i arbeid, uavhengig av faktorer som religiøs tilhørig- En arbeidssøker fikk ikke stillingen som lege het og kulturell bakgrunn. Tro, livssyn, holdninger ved et sykehus etter spørsmål under intervjuet og verdier preger menneskers identitet. Det varie- vedrørende hans syn på evolusjonsteorien. rer fra person til person i hvilken grad man ønsker Arbeidssøkeren tilhørte Adventistsamfunnet å gi uttrykk for en tro eller et livssyn på arbeids- og arbeidsgiver forklarte på e-post at de nok plassen. Men tros- og livssynsfriheten gir rett til å stod en del fra hverandre når det gjaldt ver- ha en religiøs identitet og til – i en viss utstrekning densanskuelse og at det ikke ville fungere – å gi uttrykk for denne også i arbeidssituasjonen. helt. Det var imidlertid ikke begrunnet nær- Dette kapitlet vil belyse de vanligste problem- mere på hvilken måte arbeidssøkers overbe- stillingene som gjelder utøvelse av tro og livssyn i visning ville komme i konflikt med stillingsin- arbeidslivet. I tillegg omtales noen av de mer kom- struksen. Likestillings- og diskrimineringsom- plekse rettighetsavveiningene mellom religionsfri- budet mente derfor at vektleggingen av het og arbeidsplikt, og mellom arbeidstakers reli- arbeidssøkers syn var i strid med diskrimine- gionsfrihet og andres rettigheter og friheter. ringsforbudet.

9.2 Tros- og livssynsfrihet og tilgang til arbeid handler om å anerkjenne det hele mennesket på jobb, også den religiøse dimensjonen. 9.2.1 Innledning Arbeidslivet bygger grunnleggende sett på avtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, om at 9.2.2 Ansettelse arbeidsgiver tilbyr arbeid og betaling mot at Arbeidsgivere har stor grad av frihet til å ta beslut- arbeidstaker stiller med arbeidskraft. Dette gir ninger som gjelder arbeidsplassen. Dette omtales imidlertid ikke et fullstendig bilde av hvordan som arbeidsgivers styringsrett. Men arbeidsgiver arbeidslivet i dag er organisert. Arbeidstaker har er bundet av de forpliktelser eller begrensninger også rett til å oppleve arbeidet meningsfullt, til å som blant annet arbeidsmiljøloven og kollektive påvirke sin egen arbeidssituasjon og til å bringe avtaler oppstiller. Arbeidsgiver kan for eksempel med seg mer av seg og sitt inn i arbeidshverda- ikke nekte arbeidstaker å være syk, og den gen. ansatte har rett til å forhandle lønn. Arbeidsgivers Dagens arbeidsmiljølov har fortsatt som styringsrett anses dermed ofte som en restkompe- hovedformål å verne arbeidstaker som den svake tanse. Diskrimineringslovgivningen setter også part i forholdet til arbeidsgiver. Fra det tidlige grenser for arbeidsgivers styringsrett. ulykkesvernet har arbeidstaker fått et stadig høy- Arbeidsgiver har som hovedregel ikke anled- ere beskyttelsesnivå og styrkede arbeidstakerret- ning til å vektlegge arbeidssøkers religion eller tigheter. Dette gjelder både generelle krav til livssyn ved ansettelse. Adgangen til å vektlegge arbeidsmiljøet og særlige krav til det psykososiale arbeidssøkeres religion eller livssyn gjelder bare miljøet, som handler om den enkeltes opplevelse når det har avgjørende betydning for utførelsen av av velferd og belastning i arbeidet. Det innebærer arbeidet. at arbeidstaker har rett til vern mot trakassering Arbeidsgiver kan ikke forskjellsbehandle og diskriminering, og til ivaretakelse av integritet arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av og verdighet i arbeidssituasjonen. En del av dette religion eller livssyn, verken direkte eller indirekte, med mindre slik forskjellsbehandling er 2018–2019 Prop. 130 L 99 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes, jf. like- Boks 9.2 Om håndhilsing og likestilling stillings- og diskrimineringsloven §§ 6 og 9, jf. mellom kjønnene kapittel 5. Det vil i utgangspunktet utgjøre direkte forskjellsbehandling dersom en arbeidssøker ikke En mannlig lærer fikk ikke forlenget sitt vika- blir ansatt fordi vedkommende ikke tilhører eller riat som assistent på Ekeberg skole somme- tilhører et trossamfunn. Spørsmålet blir deretter ren 2018 begrunnet i hans religiøse praksis om det eventuelt foreligger en saklig grunn for som innebar at han ikke håndhilset på kvin- likevel å vektlegge forhold som er vernet i diskri- ner. Han klaget til Diskrimineringsnemnda mineringslovverket. (sak 48/2018), som la til grunn at mannens I arbeidslivet er det et tilleggsvilkår som må praksis om å ikke håndhilse var et vernet være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal uttrykk for religion, og at avslaget medførte være lovlig. Den egenskapen som anses relevant å en forskjellsbehandling. Nemndas flertall kom vektlegge ved ansettelse eller for øvrig i ansettel- imidlertid til at skolens begrunnelse om å iva- sesforholdet, må ha avgjørende betydning for utø- reta hensynet til likestilling mellom kjønnene, velsen av arbeidet. Dette er i tråd med likebehand- medførte at hensynet til klagers religionsfri- lingsdirektivet i EU (2000/78/EF). Med «avgjø- het måtte vike i dette tilfellet. Nemndas flertall rende» menes at det må være et faktisk yrkeskrav, la vekt på at et krav om håndhilsing praktise- og at egenskapen må være avgjørende for å kunne res overfor alle ansatte, og at skolen har et utøve arbeidet. Bestemmelsen skal tolkes sne- ansvar for å jobbe for likestilling mellom kjøn- vert.1 Det betyr at arbeidsgiver må begrunne kon- nene. Det var derfor nødvendig å kreve dette kret hvorfor det er av avgjørende betydning for også av klager, og den manglende forlengel- den aktuelle stillingen å begrense den enkeltes sen var derfor nødvendig og rimelig. Nemn- religionsfrihet. (Se også punkt 9.2.3 om trossam- das mindretall var ikke enig i at det kan innfor- funns adgang til å stille krav til søkeres livssyn for tolkes et generelt krav om håndhilsing, og at stillinger i trossamfunn og i religiøse organisasjo- forskjellsbehandlingen dermed innebar ner). direkte diskriminering. Mindretallet mente At arbeidsgiver ikke uten videre kan vektlegge videre at det ikke var dokumentert at man- ansattes overbevisning, betyr også at arbeidsgiver nens praksis hadde medført at kvinnelige kol- har ansvar for ikke å ha interne regler som indi- legaer eller andre ble krenket som følge av rekte stenger kandidater ute på grunn av deres mannens overbevisning og at begrunnelsen livssyn uten at dette er saklig begrunnet. Dette for å avslå videre ansettelse derfor ikke var kalles indirekte forskjellsbehandling. saklig begrunnet. Alle arbeidstakere har dessuten et vern mot Diskrimineringsnemnda (sak 108/2018) usaklig oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 (1). vurderte også om den medfølgende reduksjon Det innebærer at arbeidsgiver ikke ensidig kan i utbetaling av sosialstønad fra NAV, var diskri- avslutte arbeidsforholdet uten at dette er saklig minerende. Diskrimineringsnemndas flertall begrunnet. Å vektlegge forhold som er beskyttet kom til at mannen var diskriminert når han av diskrimineringsvernet vil i utgangspunktet fikk redusert utbetalingen. NAV sin begrun- ikke være tillatt. nelse var knyttet til mannens religiøse praksis som medførte avslag på forlengelse av stilling, og at han derfor selv var skyld i at han stod 9.2.3 Særskilt om ansettelser i trossamfunn uten arbeid. Diskrimineringsnemnda mente at og i organisasjoner eller virksomheter konsekvensene dette fikk for mannen og hans med religiøst formål familie, medførte at reduksjonen i stønad var Da likestillingsloven trådte i kraft på 70-tallet, ble uforholdsmessig inngripende. det bestemt at loven ikke skulle gjelde «indre forhold i trossamfunn». Begrunnelsen var at det som gjaldt slike «indre forhold» handlet om å ivareta trossamfunns rett til å drive på religiøst grunnlag lom kjønnene. Dette gjaldt blant annet ansettelser og rett til å praktisere i samsvar med sin lære, til religiøse funksjoner som prester eller andre også når dette kom i konflikt med likestilling mel- som skulle drive forkynnelse eller undervisning. Senere ble denne særbestemmelsen for trossamfunn opphevet, men trossamfunn har fortsatt etter 1 Prop. 81 L (2016–2017) s. 316 gjeldende rett anledning til å forskjellsbehandle 100 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) dersom det er saklig begrunnet i trossamfunnets Når det gjelder krav om medlemskap eller reli- lære, og vilkårene for lovlig forskjellsbehandling giøs/livssynsmessig tilhørighet ved ansettelser til ellers er oppfylt, jf. punkt 5.6. stillinger i organisasjoner, trossamfunn eller Det vil derfor kunne være adgang for trossam- andre virksomheter som driver etter et religiøst funn til å vektlegge forhold som ellers er beskyttet formål, vil den religiøst begrunnede forskjellsbe- av diskrimineringsvernet (som kjønn og seksuell handlingen ofte være tillatt. Trossamfunnet eller orientering, herunder homofil samlivsform), når virksomheten må likevel begrunne i arbeidsopp- det er begrunnet i trossamfunnets lære, jf. diskri- gavene som ligger til den enkelte stilling, hvorfor mineringsloven § 30 siste ledd. Det er imidlertid det er nødvendig å stille slike krav overfor sine et vilkår at vektleggingen av for eksempel arbeids- ansatte. søkers kjønn eller homofil samlivsform har avgjø- Se punkt 21.5 i proposisjonsdelen om krav om rende betydning for utføringen av arbeidet som medlemskap i Den norske kirke. Se også omtale ligger til stillingen. Slike vurderinger fordrer van- av religiøst begrunnet forskjellsbehandling i skelige avveininger mellom trossamfunnets rett til punkt 5.6.2. å bestemme over egen lære og praksis på den ene siden, og blant annet kvinner og homofiles rett til deltakelse i arbeidslivet på den andre siden. Da 9.3 Tilpasninger for tro og livssyn på begge deler er tungtveiende hensyn å vise til, arbeidsplassen understreket Stålsett-utvalget at det må foretas konkrete avveininger hver gang trossamfunnet Tros- og livssynsfriheten gjelder så lenge arbeids- skal ansette. forholdet ikke gir en rimelig grunn til å begrense Det er dermed ikke nok å vise til tros- og livs- denne. Arbeidsmiljølovens formål om å legge til synssamfunnets virksomhet og formål generelt rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til for å innskrenke diskrimineringsvernet. Det må den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssi- foretas grundige vurderinger av om forskjellsbe- tuasjon, samt bidra til et inkluderende arbeidsliv handling er nødvendig for at trossamfunnet kan er grunnlaget for at det kan gjøres tilpasninger i etterleve sin religiøse lære. Det skal som nevnt ansattes arbeidshverdag for at han eller hun kan være en særlig snever unntaksadgang når det gjel- leve i tråd med sin religion eller livssyn. Slike til- der tilgang til arbeid. Betydningen for trossamfun- pasninger kan inkludere muligheten for å be i net og betydningen for den enkelte som blir for- løpet av arbeidsdagen, bære religiøse plagg eller skjellsbehandlet, må vurderes nøye og konkret. symboler, tilpasninger i arbeidsoppgaver med Dette er også i samsvar med Stålsett-utvalgets grunnlag i samvittighetsfriheten eller behov for anbefalinger. Utvalget viser til Ot.prp. nr. 33 tilrettelegging når det gjelder kosthold. Fri til fei- (2004–2005) s. 102 og bemerker: ring av religiøse høytidsdager er særskilt regulert i lov. «Forarbeidene er tydelige på at unntaksadgangen bare gjelder tilsettinger i religiøse funksjoner. Det skal ikke være adgang til å legge vekt 9.3.1 Generelt om tilpasninger på religiøs eller livssynsmessig tilhørighet ved Selv om arbeidstaker har rett til å ha en religiøs ansettelse av for eksempel en renholder, med identitet også på jobb, har arbeidsgiver i utgangs- mindre denne funksjonen kan sies å faktisk ha punktet ingen plikt til å legge til rette for religiøs betydning for gjennomføringen av trossamfun- praksis i arbeidstiden. Arbeidstaker er bundet av nets religiøse formål. […] sin arbeidsplikt og må først og fremst utføre opp- For en framtidig praksis og fortolkning av gavene vedkommende er ansatt til å utføre. lovverket vil utvalget slå fast at det hele veien I utgangspunktet er det den ansatte som har et må være en vurdering av saklighet og forholds- ønske om tilpasninger på grunn av sin religion messighet mellom betydningen av inngrep i eller sitt livssyn, som selv må ta kontakt med diskrimineringsvernet for tros- og livssynssam- arbeidsgiver for å forhøre seg om muligheten for funnenes virksomhet – og betydningen av inn- å eventuelt ivareta slik praksis i arbeidstiden. grepet for den eller de personene inngrepet Behovet varierer fra individ til individ. Religion og gjelder for.»2 livssyn praktiseres på ulike måter, også innenfor én og samme trosretning. Det er derfor viktig at arbeidstaker og arbeidsgiver har en dialog om hva som er arbeidstakers behov. Vurderingen bør ta 2 NOU 2013: 1 s. 273 flg. utgangspunkt i saklige vurderinger knyttet til 2018–2019 Prop. 130 L 101 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 9.3 Håndbok for arbeidslivet Boks 9.4 Åtte hensyn Likestillings- og diskrimineringsombudet har Av de internasjonale menneskerettskonven- laget en håndbok om religion og livssyn til sjonene og praksis knyttet til disse, har Vibeke arbeidsgivere og arbeidstakere. Håndboken Blaker Strand utledet åtte hensyn som kan skisserer aktuelle problemstillinger når det begrunne at adgangen til bruk av religiøse gjelder tros- og livssynsutøvelse på jobb og hodeplagg i arbeidslivet forbys.1 Disse hensy- kommer med løsningsforslag knyttet til nene er utledet med utgangspunkt i forbud temaer som mat og drikke, faste, bønn i mot bruk av religiøse hodeplagg i statlige virk- arbeidstiden, håndhilsning og misjonering.1 somheter, men vil også være relevante i en privat virksomhet. Hensynene er 1 http://www.ldo.no/forebygg/i-arbeidslivet/Religion- 1. sikkerhet (det vil si at hodeplagget utgjør pa-jobb/ en fysisk risiko) 2. hygiene 3. identifikasjon 4. ivaretakelse av virksomhetenes profil gene- hvorvidt praksisen/behovet lar seg forene med relt (verdinøytralitet) arbeidsoppgavene eller rollen som ansatt, ikke i 5. ivaretakelse av virksomhetenes profil i stat- hvorvidt en praksis er en religiøs plikt i vedkom- lige institusjoner som forvalter makt på fel- mende arbeidstakers religion. lesskapets vegne (svekkelse av nøytralitet) I noen virksomheter/tilfeller kan det være hen- 6. tillit i forbindelse med konkret maktut- siktsmessig at arbeidsgiver spør de ansatte hvilke øvelse behov de ansatte har i forbindelse med religionsut- 7. respekt og ro øvelse, og samtidig kommuniserer tydelig hvilke 8. avskaffelse av kjønnsstereotype praksiser forventninger som kan innfris og ikke. Prinsipielle spørsmål knyttet til religion på arbeidsplassen kan Selv om hensynene er listet opp med utgangs- eventuelt legges inn i virksomhetens HMS-rutiner. punkt i hodeplagg, vil også andre religiøse Selv om arbeidsgiver ikke har en plikt til å symboler, som klesdrakt eller smykker, kunne legge til rette for religiøs praksis i arbeidstiden, vil tilsi samme type vurderinger. Det er imidlertid manglende tilrettelegging i arbeidshverdagen ikke nok å vise til et av disse hensynene for å kunne reise spørsmål om diskriminering. kunne begrunne et forbud. Det stilles også Arbeidstaker vil som hovedregel aldri ha rett krav om at begrunnelsen for et forbud konkre- til tilrettelegging som hindrer arbeidstaker i å tiseres og at det er rimelig og relevant i den utføre de oppgavene vedkommende er ansatt for å aktuelle konteksten. utføre (arbeidsplikten), eller som virker direkte 1 eller indirekte diskriminerende overfor andre. Strand 2012 s. 342 Spørsmålet blir om arbeidsgiver har en rimelig grunn til å begrense arbeidstakers religiøse praksis, eller om begrensningen virker diskriminerende. Arbeidsgiver kan imidlertid kreve at hodeplaggene tilpasses øvrige arbeidsantrekk der dette er relevant. I mange virksomheter der det er uni- 9.3.2 Plagg og symboler formsplikt, er det lagt til rette for egen uniforms- Utgangspunktet i arbeidslivet er at det er tillatt å turban eller hijab for dem som ønsker å benytte bruke religiøse plagg. Når arbeidsgiver ønsker å seg av det. På Oslo universitetssykehus har forby dette, må det begrunnes nærmere. Som ansatte mulighet til å bruke sykehusets egen hijab nevnt i kapittel 8 er det ikke tillatt med religiøse som del av bekledningen for helsepersonell. Flyto- hodeplagg til politiuniformen av hensyn til nøytra- get har utformet en egen turban for sikher ansatt i litet. Også i noen andre virksomheter kan det virksomheten. være grunnlag for å begrense bruken av for I noen virksomheter kan det være grunnlag eksempel religiøse hodeplagg av andre årsaker, for å begrense bruk av hodeplagg i hele eller men kun unntaksvis kan et generelt forbud mot deler av virksomheten grunnet sikkerhetshensyn, religiøse plagg på en arbeidsplass være legitimt, som for eksempel HMS-bestemmelser på bygge- og dette må begrunnes nærmere. plasser som gir påbud om hjelm-bruk. 102 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 9.5 LDN 2/2017 Boks 9.6 LDN 46/2014 En sykehjemsansatt klaget til ombudet etter at Likestillings- og diskrimineringsnemnda kom driftsstyret ved sykehjemmet der hun jobbet til at et forbud mot å bære religiøse eller andre hadde innført forbud mot å benytte religiøse symboler som nyhetsanker og programleder og politiske plagg til uniformen. Kvinnen for debattprogrammer i NRK ikke var i strid brukte hijab av religiøse grunner. Begrunnel- med diskrimineringsforbudet. Ombudet sen for forbudet var ifølge driftsstyret pasien- hadde tatt opp saken på eget initiativ etter at et tens velvære. De viste til at pasientene stort nyhetsanker ble nektet å bære et kors rundt sett var eldre og demente, og at religiøse halsen under en nyhetssending. NRK viste til plagg kunne skape frykt og forvirring. Nem- en langvarig praksis med å forby religiøse nda kom til at forbudet var i strid med diskri- symboler, og at dette var av hensyn til pres- mineringsforbudet og la vekt på at sykehjem- sens troverdighet som uavhengig nyhetsfor- met ikke kunne dokumentere at bruken av midler. Nemnda kom etter en konkret vurde- hodeplagg hadde ført til frykt eller forvirring ring til at et forbud var nødvendig og forholds- blant pasientene. Selv om å ta hensyn til pasi- messig. Nemnda la vekt på at forbudet kun entene i seg selv er legitime hensyn, mente berørte et fåtall stillinger i NRK, og at det kun nemnda at sykehjemmet ikke hadde sannsyn- gjaldt under tv-sending, og dermed ikke liggjort at tiltaket var relevant.1 kunne oppfattes som et yrkesforbud.

Avgjørende for om arbeidsgiver kan innføre et forbud, er for det første om det formålet arbeidsgi- 9.3.3 Rett til fri og tilpasninger av arbeidstid ver viser til ved å begrense eller forby bruken av De offisielle helligdagene i Norge er basert på de religiøse symboler er rimelig og legitimt, deretter kristne høytids- og helligdagene, med søndag som en vurdering av om det er nødvendig med et for- helligdag og særlige helligdager i forbindelse med bud for å oppnå formålet, og dessuten en vurde- markering av blant annet jul, påske og pinse. En ring av hvor inngripende (forholdsmessig) et slikt viktig tilpasning til større religiøst mangfold er forbud vil være for den eller dem som rammes, jf. muligheten for å kunne ta seg fri fra arbeid for å likestillings- og diskrimineringsloven § 9, jf. § 6. feire religiøse helligdager. I praksis er det viktig at eventuelle forbud I dag har en arbeidstaker som ikke tilhører begrunnes konkret og kommuniseres tydelig til Den norske kirke, rett til to fridager i året i forbin- de ansatte, og at de som ønsker det får anledning delse med helligdager knyttet til sin religion. til å fremme sitt syn. En slik dialogbasert tilnær- Dette følger av trossamfunnsloven § 27 a. Denne ming vil kunne føre til færre konflikter og til mer retten er foreslått videreført i ny felles lov, se forståelse både for arbeidsgivers konklusjon og punkt 20.3.8. Arbeidstakere skal ikke trekkes i for eventuelle motforestillinger. lønn for fridagene, men arbeidsgiver kan kreve at Når det gjelder plagg som nikab eller burka, er arbeidstakeren arbeider inn fraværet, i forkant det andre hensyn enn for eksempel nøytralitet eller etterkant. Bestemmelsen gir dermed ikke som er fremtredende. Muligheten for å se ansiktet rett til lønnet arbeidsfri. Ytterligere rettigheter til den vi snakker med, anses for de fleste som en kan nedfelles i tariffavtaler eller gis ensidig av svært viktig del av kommunikasjonen, og dermed arbeidsgiver. For religiøse markeringer som også en viktig del av norsk arbeidslivskultur. Å strekker seg ut over to dager, kan arbeidsgiver kunne kommunisere åpent på arbeidsplassen er vurdere å innvilge velferdspermisjon. ofte en forutsetning både for et godt arbeidsmiljø Etter arbeidsmiljøloven § 10-10 femte ledd kan og for gode relasjoner til kunder og brukere. Det dessuten arbeidstaker og arbeidsgiver inngå vil derfor i mange sammenhenger være rimelig å avtale om søndagsarbeid uten hensyn til de almin- nekte en ansatt å bruke ansiktsdekkende plagg, nelige begrensningene for dette, mot at arbeidsta- for eksempel av hensyn til kommunikasjon. Se ker gis tilsvarende fri på andre dager. også punkt 8.3.2 om særlige forbud i skole og Arbeidsgiver er ikke pliktig til å gi fri til bønn utdanning. eller meditasjon i arbeidstiden. Dersom bønn i arbeidstiden ikke lar seg tilpasse den enkeltes arbeidsoppgaver, eller kan påføre konsekvenser 2018–2019 Prop. 130 L 103 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) for tredjepart, vil den ansatte være bundet av sin mot den enkeltes religion eller livssyn, og som det arbeidsplikt. Også her er det viktig at det er åpen- ville være urimelig å pålegge den enkelte. For het mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, slik at eksempel er det i abortloven § 14 åpning for fritak det ikke oppstår tvil om hva som er avtalt, eller eller reservasjonsrett for helsepersonell som skal hva som er årsaken til at arbeidstaker eventuelt utføre eller assistere ved svangerskapsavbrudd og ikke får sitt ønske innvilget. i kirkeloven er det hjemmel for at prester kan få fritak fra å vie likekjønnede. Men ikke alle aktuelle tilfeller er lovregulert, og det er kanskje heller 9.3.4 Tilpasninger på grunnlag av ikke ønskelig, all den tid slike samvittighetsspørs- samvittighetsfriheten mål er individuelle. Å ha en religiøs eller livssynsforankret overbevis- I NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidsli- ning, innebærer noen ganger at å utføre eller gi vet anbefalte utvalget en tolerant grunninnstilling støtte til visse type handlinger, oppleves problema- og smidige løsninger på den enkelte arbeidsplass tisk. Problemstillingen er kanskje mest kjent når framfor økt lovregulering av spørsmål om samvit- det gjelder militærtjeneste for vernepliktige. Det tighetsfrihet. Utvalget mente at særlig tre spørs- har lenge vært allment akseptert å nekte militær- mål burde stå sentralt i vurderingen av om en tjeneste under synspunktet at deltakelse i militær- ansatt bør ha rett til fritak fra arbeidsplikt: tjeneste, som kan innebære å ta liv, strider mot 1. Bygger arbeidstakers ønske om reservasjon noens samvittighetsfrihet. mot å utføre arbeidsoppgaver på en dyp og vik- I arbeidslivet finnes det ingen generell regel tig samvittighetsoverbevisning? som gir arbeidstakere anledning til å reservere 2. Kan reservasjon finne sted uten at det er inngri- seg mot å utføre oppgaver som ligger til stillingen. pende for tredjepart? Så lenge arbeidstaker har takket ja til stillingen, er 3. Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten utgangspunktet at vedkommende også har aksep- for store ulemper for arbeidsgiver og kolleger? tert de arbeidsoppgavene som følger med. Det må dermed være en viss aksept for at en Utgangspunktet er også at arbeidssøkere som tak- arbeidsoppgave som den ansatte tidligere ker nei til arbeid på grunn av religiøs eller livs- utførte uten problemer, kan komme i konflikt synsmessig overbevisning, ikke har krav på med vedkommendes (endrede) overbevisning. offentlige ytelser.3 Begrunnelsen er at religions- I så fall må det vurderes konkret om en slik eller livssynsfriheten ofte anses ivaretatt med konflikt bør gi rett til fritak for den aktuelle muligheten for å bytte arbeid. Det kan likevel opp- arbeidsoppgaven. Utvalget mente at det første stå situasjoner der arbeidstaker er satt til å utføre kriteriet må være oppfylt for at det i det hele tatt arbeidsoppgaver som vil stride grunnleggende skal være aktuelt å vurdere reservasjon. Der- som alle de tre kriteriene er oppfylt, mener utvalget at det bør legges til rette for reservasjon. Boks 9.7 LDO 14/388 Likestillings- og diskrimineringsombudet kom I tillegg til de lovbestemte reservasjonsadgan- til at det var i strid med diskrimineringsforbu- gene, og den trinnvise vurderingen ovenfor, kan det at en kvinne som søkte stilling som lege på diskrimineringsvernet være egnet for å vurdere en kvinneklinikk ble avvist med den begrun- spørsmål om fritak fra arbeidsoppgaver. Syns- nelse at hun ønsket å reservere seg mot å punktet er da at en eventuell nektelse fra arbeids- utføre aborter. Klinikken viste til at det ikke giver vil reise spørsmål om indirekte forskjellsbe- ville fungert dersom også andre leger ved kli- handling på grunn av religion eller livssyn. Her nikken ville reservere seg. Det forelå imidler- må arbeidsgiver gjøre en helhetlig vurdering. Der- tid ikke dokumentasjon på at det var andre som arbeidsoppgaven må utføres for å sikre ansatte med tilsvarende reservasjonsønske. andres grunnleggende rettigheter og friheter, vil Etter nemndas syn var det dermed mulig å iva- det naturlig nok tale mot at det kan innvilges fri- reta et godt tilbud til alle pasienter, og samti- tak. Arbeidsgiver må også vurdere om arbeids- dig ivareta denne kvinnens religiøse overbe- oppgavene som arbeidstaker reserverer seg mot visning. er sentrale for det arbeidet som arbeidstaker skal gjøre i sitt yrke, og ellers er i et omfang som gjør at det er vanskelig for arbeidstaker å finne alternative oppgaver uten store merbelastninger for kol- 3 NOU 2016: 13 legaer og arbeidsgiver. 104 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 9.8 HR-2018-1958-A Boks 9.9 LDN 145/2018 Høsten 2018 avsa Høyesterett en dom om I diskrimineringsnemndas sak 145/2018 kom samvittighetsforbehold. Saken gjaldt en oppsi- nemnda til at bruken av uttrykket «jævla mus- gelse av en fastlegeavtale fordi en lege av sam- lim» mellom to kollegaer, var i strid med tra- vittighetsgrunner nektet å sette inn spiral som kasseringsforbudet. Det var ikke formildende prevensjonsmiddel hos sine pasienter. Spørs- at arbeidsplassen ellers hadde et «røft» miljø, målet var om oppsigelsen var gyldig. Høyeste- eller at den ansatte ikke hadde gitt klart rett kom til at oppsigelsen var ugyldig. Høyes- uttrykk for at ordbruken var uønsket. Nem- terett la vekt på at det ved ansettelsen i 2011 nda viste til at begrepet «jævla neger» er var inngått en bindende avtale som omfattet omfattet av ytringer som faller inn under en aksept av legens samvittighetsforbehold. begrepet «hatefulle ytringer», og kunne ikke Avtalen stred ikke mot gjeldende lovgivning se at det stilte seg annerledes for omtale av eller forskrifter på avtaletidspunktet. Det var religiøs tilhørighet. derfor ikke saklig av kommunen å si opp fastlegeavtalen med den begrunnelse at legens nektelse av å sette inn spiral, var i strid med de pliktene hun hadde påtatt seg i den individu- likestillings- og diskrimineringsloven og arbeids- elle fastlegeavtalen. miljøloven pålegger arbeidsgivere å legge til rette Saken ble avgjort uten at det var nødven- for at arbeidstakere ikke blir trakassert på dig å ta stilling til om oppsigelsen også var i arbeidsplassen. Dette ansvaret omfatter både strid med menneskerettskonvensjonene, sær- arbeidsmiljøet som sådan, og beskyttelse mot tra- lig EMK artikkel 9 om tanke-, samvittighets- kassering fra publikum eller brukere av de tjenes- og religionsfrihet. Høyesterett uttalte seg ter virksomheten leverer. Med trakassering imidlertid noe om hva som må tillegges vekt menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som ved vurderingen av forholdet til EMK i et slikt har som formål eller virkning å være krenkende, tilfelle. skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Det kan omfatte nedverdigende og krenkende tiltale eller omtale, for eksempel et overdrevet fokus på den ansattes religion eller Regjeringspartiene har i regjeringsplattfor- livssyn og med nedsettende kommentarer knyttet men forpliktet seg til å utvikle veiledningsmateri- til dette, utfrysning eller ignorering i møter eller i ell for å legge til rette for gode samtaler om sam- lunsjpauser, nedvurdering av kompetanse på vittighetsfrihet i norsk arbeidsliv, basert på disse grunn av religion eller livssyn, etc. prinsippene fra Samvittighetsutvalget om at reser- Konsekvensene av diskriminering og trakasse- vasjon skal bygge på dyp og viktig samvittighets- ring i arbeidslivet er alvorlige, både på individ- og overbevisning som ikke er inngripende for tredje- samfunnsnivå. part eller fører til store ulemper for arbeidsgiver og kolleger. 9.4 Departementets vurderinger

9.3.5 Diskriminering og trakassering Et åpent og inkluderende arbeidsliv handler om å Trakassering anses som en særlig form for diskri- anerkjenne forskjellighet og om å anerkjenne hele minering som kjennetegnes ved sin krenkende mennesket, også som arbeidstaker. Arbeidsgiver karakter. Arbeidstaker har et vern mot trakasse- er forpliktet til å sikre den ansattes religions- og ring på alle grunnlag, herunder også religion og livssynsfrihet ved å sikre retten til ikke-diskrimi- livssyn, jf. likestillings- og diskrimineringsloven nering, både ved ansettelse og i hele ansettelses- § 13 (jf. punkt 5.6.2). Det innebærer at ansatte har forholdet. rett til å bli møtt med respekt uavhengig av reli- Det innebærer at når det ikke er særlige grun- giøs bakgrunn eller syn. Også negativ omtale eller ner til å begrense religionsuttrykk, enten av hen- utfrysning er omfattet av diskrimineringsvernet. syn til arbeidet eller arbeidsmiljøet, bør målet Arbeidsgiver har både et ansvar for å fore- være å finne løsninger som er tilpasset den bygge og ansvar for håndtering av eventuelle til- enkelte arbeidstakeren og arbeidsplassens behov. feller av trakassering på arbeidsplassen. Både 2018–2019 Prop. 130 L 105 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Fleksible løsninger kan bidra til at mangfoldet blir rende og effektivt arbeidsliv. Gjensidig forståelse en styrke, både faglig og sosialt. gir dessuten grunnlag for gjensidig respekt, uav- Det er den ansatte som har et ønske om tilpas- hengig av utfall i det enkelte tilfellet. ninger på grunn av sin religion eller sitt livssyn, Deltakelse i arbeidslivet er viktig av mange som må ta initiativ overfor arbeidsgiveren til en grunner, og ikke minst for å forsørge seg selv og dialog om eventuelle tilpasninger. Arbeidsgiveren sin familie og være en del av fellesskapet. Et livs- bør på sin side være tydelig i sine forventninger synsåpent arbeidsliv som gjenspeiler befolknin- og krav. Med dialog er det enklere å unngå kongen, vil videre bidra til å utvikle og opprettholde et flikt og å komme fram til løsninger som både iva- mangfoldig og tolerant samfunn. retar arbeidstakeren og hensynet til et velfunge- 106 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

10 Tros og livssynsutøvelse i offentlige institusjoner og i helse- og omsorgstjenestene

10.1 Innledning tilrettelegging vil være avgjørende for å sikre at tros- og livssynsfriheten er reell for den enkelte Tros- og livssynsfriheten er viktig, også for men- bruker av institusjonene. Utvalget viste også til at nesker som av ulike årsaker må oppholde seg i en brukere av disse institusjonene ofte kan befinne institusjon og ikke fritt kan oppsøke tros- eller livs- seg i vanskelige eller sårbare situasjoner, som gjør synssamfunn. Dette gjelder for eksempel militær- at behovet for åndelig eller eksistensiell støtte kan tjeneste og fengselsopphold. Tros- og livssynstje- være særlig viktig. Flertallet mente at tros- og livs- nester kan også være et viktig og nødvendig sup- synsbetjening burde være en integrert del av tje- plement til helse- og omsorgstjenestene i møte nestetilbudet ved disse sentrale offentlige institu- med alvorlig sykdom eller død. I slike livssituasjo- sjonene. Et mindretall på tre mente at dette ikke ner opplever mange en økt sårbarhet, og behov skulle være en integrert tjeneste ved institusjo- for støtte i form av tros- og livssynstjenester, tilret- nene, men at betjening heller skulle organiseres telegging og samtaler. ved at institusjonene gjorde avtaler med relevante Dette kapitlet omhandler utviklingstrekk, tros- og livssynssamfunn. utfordringer og behov når det gjelder tros- og livs- NOU 2013: 1 påpekte videre at Den norske kir- synstjenester i offentlige institusjoner som For- kes rolle i disse institusjonene gav kirken en svaret og kriminalomsorgen, samt helse- og «dominerende» stilling. Utvalget pekte blant omsorgstjenestene. Disse institusjonene og tje- annet på at institusjonsprestene ikke bare har opp- nestene er valgt behandlet samlet fordi det etter gaver knyttet til religiøs betjening, men også går departementets vurdering gjør seg gjeldende inn i roller som rådgivere i etiske og religiøse noen felles utviklingstrekk og utfordringer når det spørsmål, for eksempel som medlem av kliniske gjelder ivaretakelsen av tros- og livssynsfriheten. etikk-komiteer ved helseforetakene, eller som for- NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn identifi- svarssjefens religiøse og etiske rådgiver. Dette er serte også felles utfordringer på tvers av institu- rådgiverroller som ingen andre trossamfunn har. sjoner og tjenester, som vil bli skissert innled- Utvalget anerkjente at det har vært en utvikling i ningsvis. Deretter vil institusjonene og tjenestene flere institusjoner mot en bedre ivaretakelse av bli beskrevet sektorvis, før departementet gjør tros- og livssynsbehov hos personer som ikke til- noen samlede vurderinger i slutten av kapitlet. hører Den norske kirke. Flertallet i utvalget mente at «tro og livssyn er så viktige deler av menneskers liv at det fortsatt bør være en del av virk- 1 10.2 NOU 2013: 1 Det livssynsåpne somheten ved de offentlige institusjonene». Et samfunn mindretall i utvalget mente at de ulike tros- og livssynssamfunnene skulle yte tjenesten. I mandatet som lå til grunn for NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn, skulle utvalget vurdere «hvilken plass religion og livssyn bør ha i ulike 10.3 Forsvaret offentlige institusjoner, blant annet med hensyn til for eksempel religiøs eller livssynsmessig betje- 10.3.1 Gjeldende ordninger ning, tilgang til bønne- og seremonirom, særlige Staten pålegger alle sine borgere militær verne- krav til mat, klesdrakt osv.» Utvalget mente at til- plikt. Militærtjeneste innebærer en betydelig rettelegging for religiøse og livssynsmessige tje- begrensning av den enkeltes frihet, og dermed nester er særlig viktig i fengsel, sykehus og i for- også mulighet til å utøve sin tro- eller livssyn. svaret, der personer vil være avskåret fra deltakelse i ordinære tros- og livssynsfellesskap. Slik 1 NOU 2013: 1 s. 169 2018–2019 Prop. 130 L 107 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Begrensningene gjelder både for vernepliktige i avdelinger eller felt der vernepliktige tjenestegjør fredstid og soldater i krig. Fritak er mulig etter eller følger opp soldater og deres familier etter forsvarsloven § 35. Forsvaret er imidlertid også internasjonale operasjoner. Personell i Forsvarets forpliktet til å sikre tros- og livssynsfriheten for de tros- og livssynskorps bidrar også inn i etikkun- som velger å avtjene verneplikt eller tjenestegjør i dervisningen i Forsvaret, og er rådgivere for de krigsoperasjoner i Forsvaret. militære i religions- og kulturkunnskap. Det siste har blitt mer viktig de seneste årene, i og med at norske soldater i større utstrekning enn før deltar 10.3.2 Forsvarets tros- og livssynskorps i internasjonale operasjoner. Forsvarets tros- og Et viktig prinsipp for tilrettelegging av tro- og livs- livssynskorps er også rådgivere til militære sjefer syn i Forsvaret er at ordningene som etableres så når det gjelder innhold og gjennomføring av sere- langt som mulig også skal fungere i krig. Det inne- monier i Forsvaret. bærer at Forsvaret er avhengig av at representan- Personell i Forsvarets tros- og livssynskorps ter for tros- og livssynssamfunn er en integrert del har et vidt fagområde, og kan måtte følge opp sol- av institusjonen. dater og vernepliktige både i felt og krig. Det inne- I 2018 ble det vedtatt at Feltprestkorpset skif- bærer at de må ha en kompetanse i tjenesten som ter navn til Forsvarets tros- og livssynskorps, jf. ofte går utover fagteologisk kompetanse i å for- forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret. valte ritualer eller handlinger på vegne av tros- Med ny vernepliktsforskrift (2017) ble det også eller livssynssamfunnet. For stillinger i korpset er presisert at representanter i livssynssamfunn kan det i utgangspunktet krav om at personell skal ha tjenestegjøre som feltprester eller tilsvarende på mastergrad eller tilsvarende. Det er også gitt linje med prester, forstandere eller tilsvarende i åpning for bachelorgrad i relevant fagkrets for tje- Den norske kirke og registrerte trossamfunn. nesten, under forutsetning av at personell gjen- Feltprester eller tilsvarende tjenestegjør under til- nomfører videreutdanning på masternivå innen en syn fra sitt eget tros- eller livssynssamfunn og gitt tidsramme. utfører tjeneste ut ifra dette tros- eller livssyns- Et mer representativt religiøst og livssynsmes- samfunnets ordninger, jf. forskrift om tros- og livs- sig tros- og livssynskorps har også som konse- synstjeneste i Forsvaret §5. Dette er både for å kvens at Forsvaret sikres en bredere etikk- og kul- sikre ordningene trosmessig legitimitet og en for- turkompetanse i sin virksomhet, slik også NOU ankring i det sivile samfunnet utenfor Forsvaret. 2013: 1 argumenterte for. En bredere tros- og livs- I 2016 ble to feltpreststillinger konvertert til synsmessig representativitet kan også bidra til å stillinger som feltimam og feltlivssynshumanist. sikre at flest mulig av landets borgere slutter opp Etter at nødvendig militær utdanning var gjen- om Forsvaret som fellesinstitusjon. nomført, ble tilsatt personell i disse stillingene fra Av praktiske grunner vil det være vanskelig å høsten 2018 utplassert i militære avdelinger for å sikre alle soldater lik betjening. Hvordan dette sik- videreutvikle tjenesten og innhente erfaringer fra res i praksis vil kunne variere lokalt etter hva som praksisfeltet. I tillegg har Feltprestkorpset gjen- er mest hensiktsmessig. I noen avdelinger vil det nomført et tidsavgrenset prøveprosjekt med en være nødvendig å ha større oppdekning av repre- ortodoks feltprest i Sjøforsvaret. Fra 2018 har sentanter fra livssynsminoriteter enn antall solda- også to katolske prester startet tjenestegjøring ter med ulik tros- og livssynsbakgrunn skulle tilsi. som feltprester i Heimevernet. I andre avdelinger vil det være behov for mer flek- Forsvarets tros- og livssynskorps er en egen sible ordninger, basert på tilkallinger fra andre militær enhet i Forsvaret, administrativt underlagt avdelinger der det tjenestegjør representanter fra Forsvarets fellestjenester, og enheten gir den tros- og livssynsminoriteter. overordnete rammen for tros- og livssynsutøvel- sen til soldater, vernepliktige og ansatte i Forsva- ret. Forsvarets tros- og livssynskorps har som 10.3.3 Tros- og livssynsutøvelse i Forsvaret mandat å sikre at den enkelte får mulighet til å Et viktig premiss for tilretteleggingen for tro og utøve sin tro- eller livssyn alene eller i fellesskap livssyn i Forsvaret er at den er basert på soldate- med andre. nes egne religiøse eller livssynsmessige behov. Forsvarets tros- og livssynskorps personell har Soldatenes rett til å ikke delta i tros- og livssynsut- flere ulike funksjoner i Forsvarets organisasjon. I øvelse skal også respekteres. tillegg til å tilrettelegge for tros- og livssynsutø- Det er fastsatt et eget reglement for religions- velse, er de samtalepartnere for soldater eller ver- og livssynsutøving i Forsvaret. Reglementet gjel- nepliktige, tilrettelegger for sosiale møteplasser i 108 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 10.1 Forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret (ikrafttredelse fra 15. februar 2019)

denne tjenesten, etter det verdigrunnlag og §1. Virkeområde regler som gjelder for tjenestegjøring i Forsva- Denne forskrift gjelder for personell som tjenes- ret. tegjør som feltprester eller tilsvarende i Forsva- ret. I faglige forhold omfattes personell som utfører slik tjeneste i Heimevernet eller som ver- § 5. Autorisasjon og tilsyn nepliktige akademikere av forskriften. Feltprester eller tilsvarende tjenestegjør i For- Prester i Den norske kirke og prester og forsvaret på grunnlag av autorisasjon eller tilsva- standere eller tilsvarende i registrerte trossam- rende i et tros- eller livssynssamfunn. Personel- funn og tilskuddsberettigede livssynssamfunn let skal stå under tilsyn av det tros- eller livssyns- kan tjenestegjøre som feltprester eller tilsva- samfunn personellet er autorisert i, og utførel- rende i Forsvaret. Personellet betegnes i tråd sen av tros- og livssynsbetjening skal skje i sam- med tros- eller livssynstilhørighet som felt- svar med autoriserende tros- eller prester eller tilsvarende. livssynssamfunns fastsatte orden. All tros- og livssynstjeneste i Forsvaret skal organiseres slik at autorisert personell kan § 2. Organisering utøve tjenesten i samsvar med autorisasjonens Feltprester eller tilsvarende organiseres i For- forutsetninger og forpliktelser. svarets tros- og livssynskorps. Samarbeidsavtaler skal inngås mellom For- svaret og de tros- eller livssynssamfunn som har autorisert personell til tros- og livssynstjeneste i §3. Fagområde Forsvaret. Feltprester eller tilsvarende utfører tros- og livssynsbetjening, tilrettelegger for tros- og livsyns- utøvelse, tilbyr sjelesorg, eksistensiell omsorg §6. Endringer og underviser og gir råd i religiøse, livssynsmes- Departementet kan foreta justeringer eller min- sige, etiske og moralske spørsmål. dre endringer i denne forskriften.

§4. Militær status § 7. Ikrafttredelse Feltprester eller tilsvarende har militær status, Forskrift om tros- og livssynstjeneste i Forsvaret grad og uniform med tilhørende tros- eller livs- trer i kraft fra den tid departementet bestemmer synsidentifiserende bransjetegn. De er ikke- (fra 15.02.2019). Fra samme tidspunkt oppheves kombattante og utøver militær kommandomyn- Tjenesteordning 10. april 2015 nr. 369 for felt- dighet kun innenfor egen tjenestegren og over- prester. for personell som særskilt er underlagt dem. Tjenestegjøring skjer innenfor den ramme som Forsvaret til enhver tid har fastsatt for

der i hele Forsvaret, både nasjonalt og internasjo- Forsvaret har utarbeidet en veiledning om tro- nalt, og under operasjoner i utlandet. Reglementet og livssyn i seremonier for militære sjefer. Veile- slår fast at det skal finnes egnede steder for religi- deren slår fast at fritaksretten for den enkelte sol- onsutøvelse, at det skal legges til rette for religiøst dat må ivaretas på en ordentlig og hensiktsmessig kosthold og gir retningslinjer for permisjon i for- måte, av hensyn til retten til fri religions- og livs- bindelse med markering av religiøse helligdager. synsutøvelse. Militær leder må også sikre at den Reglementet slår fast at dersom liv eller helse står praktiseres på en ikke- diskriminerende (stigmati- i fare, kan reglementet fravikes. serende) måte. Dette gjelder særlig for seremo- 2018–2019 Prop. 130 L 109 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

10.4 Kriminalomsorgen Boks 10.2 Forsvarets verdigrunnlag Under soning skal fengslene sikre likebehandling «Forsvaret skal gjenspeile samfunnets mang- av alle innsatte og ivareta den enkeltes rettssik- fold. I et moderne forsvar har mangfold en kerhet. Selv om fengsling innebærer frihetsberø- egenverdi. Etnisk eller religiøs bakgrunn, velse, skal likevel ikke opphold i fengsel medføre alder, kjønn eller seksuell orientering er uten tap av grunnleggende menneskerettigheter. Ret- betydning for menneskeverdet. […] Forsvaret ten til å utøve tro- og livssyn er en slik grunnleg- skal reflektere både menn og kvinners per- gende rettighet. spektiver og verdier. Den samme grunnhold- Tilretteleggingen for tro og livssyn skal gjøres ningen bør komme til uttrykk i møte med i en institusjon som også skal ivareta en rekke andres kultur og religion. Respekt for andre andre hensyn. For eksempel kan dette handle om bygger på kunnskap og bevissthet om egne å verne om de innsatte og ansattes sikkerhet, men 1 kulturelle og religiøse røtter.» også mer overordnet sikre ro og et godt psykoso- sialt miljø for de innsatte. Fengslene er også for- 1 Forsvarets verdigrunnlag av 1. juni 2015 pliktet til å forebygge ny kriminalitet gjennom ulike rehabiliterende tilbud under soning. nier med oppstilt personell, der det kan oppleves 10.4.1 Gjeldende ordninger belastende for den enkelte soldat å tre ut av rek- Utgangspunktet for tros- og livssynstjenester i ken ved gjennomføring av seremonier med religi- fengsler er den innsattes behov og ønsker, og inn- øst innslag. Veilederen viser til andre måter å sattes rett til ikke å delta i tros- og livssynsutø- gjennomføre dette på, blant annet ved at de religi- velse må også respekteres. øse innslagene tydeligere skilles ut i gjennomfø- Tros- og livssynsfrihet under soning er beskyt- ring av seremoniene. tet gjennom grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, men er også nedfelt i straffegjennomføringsloven § 23, der det står at 10.3.4 Bruk av religiøse plagg «Kriminalomsorgen skal gi innsatte mulighet til å Forsvaret har også et eget uniformsreglement, utøve religion og livssyn.» som legger til rette for bruken av religiøse symbo- Plikten til å legge til rette må balanseres opp ler eller hodeplagg sammen med uniform. Den imot andre hensyn. Fengslene må for eksempel militære avdelingssjef skal vurdere hvorvidt bru- gjøre konkrete vurderinger om tilrettelegging ken av disse religiøse symboler kan komme i kon- som også ivaretar de innsatte og ansattes sikker- flikt med krav til helse, sikkerhet eller operativ het (se boks 10.3). evne eller effekt. For tjeneste i Hans Majestet De europeiske fengselsreglene, vedtatt av Kongens garde gjelder egne bestemmelser. Europarådets ministerkomite, gir også føringer I felles bestemmelser om uniformsreglemen- for norsk kriminalomsorg. Her vises det til at rettet er både hijab, turban og kippa nevnt spesielt. ten til tros- og livssynsutøvelse innebærer retten Alle plaggene er tillatt, under visse vilkår, og det til å få besøk av prest, imam eller annen livssyns- er også definert noen begrensinger ved bruk. veileder i fengslet, overvære gudstjenester eller Hijab skal være i sort, ensfarget og uten pynt. møter ledet av disse, og være i besittelse av bøker Hijab skal ikke erstatte militært hodeplagg, men eller litteratur om sin religion og sitt livssyn.3 brukes under de ordinære plaggene. De europeiske fengselsreglene slår også fast Turban kan erstatte annet militært hodeplagg, at de innsatte skal få tilbud om kost som tar hen- og være i samme farge som hodeplaggene til de syn til deres religion eller livssyn. Dersom det er øvrige i avdelingen. Det understrekes at turban mange innsatte med et livssyn eller en religion, ikke alltid er forenlig med verneutrustning, og at anbefaler også de europeiske fengselsreglene at en turban da kan erstattes av en patka. For kippa det utpekes eller godkjennes en representant for gjelder det at personell kan benytte sort kippa når militært hodeplagg ikke benyttes.2

3 Ministerkomiteen i Europarådets rekommandasjon Rec 2 https://forsvaret.no/fakta_/ForsvaretDocuments/ (2006) 2 til medlemsstatene om de europeiske fengselsre- Bestemmelser_om_felles_uniformsregler_i_Forsvaret.pdf glene, pkt. 29.2 110 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

representant for tros- eller livssynssamfunn, og at slike besøk eller samtaler ikke regnes med i den Boks 10.3 Tros- og livssynsutøvelse under ordinære besøkskvote. Ved slike enkeltsamtaler soning er det ikke krav om bruk av norsk eller engelsk. Likestillings- og diskrimineringsombudet har Det er leder i fengselet som har det praktiske behandlet tre saker om tros- og livssynsutø- ansvaret for å legge forholdene til rette for at inn- velse under soning. En av sakene var Trond- satte skal utøve sin tro og sitt livssyn på en for- heim fengsel sin praksis med å låse inn inn- svarlig måte. Dersom tros- og livssynssamfunne- satte under religiøse arrangementer i tiden nes representanter i fengsler utfører tjenester for innsatte i utgangspunktet skulle hatt adgang de innsatte som ikke er i tråd med kriminalomsor- til fellesskap med andre innsatte. Dette av hen- gens etiske verdier, målsetninger og regler, kan syn til sikkerheten til de innsatte. LDO kon- disse nektes adgang til fengslene. Fengselsledel- kluderte med at praksisen i utgangspunktet sen kan også begrense de innsattes tros- og livs- var forskjellsbehandling på grunn av religion synsutøvelse hvis sikkerheten til de innsatte eller og livssyn, men at vilkårene for lovlig for- ansatte settes i fare. Hvorvidt denne begrensnin- skjellsbehandling var oppfylt. LDO presiserte gen er menneskerettslig forsvarlig, og ikke er et at forskjellsbehandlingen bare er lovlig så brudd på diskrimineringsvernet, må vurderes fra lenge den er nødvendig. Eksempelvis vil for- sak til sak. skjellsbehandlingen måtte opphøre dersom fengselet skulle få tildelt ekstra midler til bemanning, andelen innsatte som deltar i 10.4.2 Fengselsprester og andre gudstjenesten går ned eller fengselet finner representanter for tros- og andre måter å gjennomføre arrangementene livssynssamfunn der sikkerhetshensyn ikke er til hinder for at Norske fengsler drives etter den såkalte import- fellestid og gudstjenester avvikles parallelt. modellen. Det betyr at ulike instanser ute i samfunnet leverer tjenester til de innsatte i fengslene, på samme måte som de også leverer disse tjenestene til personer i samfunnet utenfor fengslene. Eksempler på slike tjenester er helsetjenester, disse som kan tilby de innsatte tros- og livssynstje- skole/utdanning, NAV-tjenester, bibliotektjenes- nester. I de europeiske reglene er også retten til ter osv. Fengeselsprestene er ansatt og finansiert ikke å være religiøs understreket. Dette inne- av Den norske kirke. bærer at de ansatte ikke skal måtte delta på aktivi- Det er i dag 35 fengselsprester fra Den norske teter organisert av et tros- og livssynssamfunn i kirke i ulike norske fengsler. 20 prester er i full- fengsel. tidsstillinger, mens resten har ulike deltidsstillin- I Rundskriv V-13B/2009: Samarbeid om tros- ger på 20 pst. til 80 pst. av en heltidsstilling. De er og livssynstjenester i fengsel utdypes regulerin- tilsatt i det prostiet som fengslet ligger i, men har gen av tros- og livssynstjenester i norske fengsler. som regel kontor- og besøksfasiliteter i fengselet Her understrekes det at tros- og livssynsbetjening der de tjenestegjør. Dette er lagt til rette av feng- i fengslene skal følge norsk lov, forskrifter og selet. Kirkemøtet har fastsatt en egen tjenesteord- påbud gitt av Kriminalomsorgen. I gjeldende ning for fengselsprester. Denne regulerer prest- rundskriv stilles det videre krav om at represen- enes virksomhet i fengslene. Nærmere bestem- tanter fra tros- og livssynssamfunn i fengsler må melser om tjenesteoppgaver for den enkelte feng- kunne dokumentere at de kommer fra angjel- selspreststilling kan fastsettes ved instruks av dende tros- og livssynssamfunn. Tros- eller livs- bispedømmerådet, og det er i tjenesteordningen synssamfunnenes representanter må også ha også hjemlet at fengselsdirektøren skal kunne gjennomgått nødvendig opplæring om blant annet uttale seg om denne instruksen. Fengselspres- kriminalomsorgens verdigrunnlag og sikkerhets- tene har ofte en rolle i å gi sjelesorg eller annen rutiner i fengsel med mer. Det er videre et krav veiledning til de innsatte, men også bidra til ulike om at fellessamlinger som ledes av tros- og livs- sosiale tiltak i fengslene. Mange fengselsprester synsrepresentanter skjer på engelsk eller norsk, har også en viktig funksjon som rådgivere og sam- med unntak av opplesning fra religiøse tekster talepartnere for de ansatte i fengslene. eller under religiøse ritualer og tilsvarende. I Det er ingen sentral oversikt over omfanget av rundskrivet vises det også til at innsatte har krav betjeningen av innsatte fra øvrige tros- og livssyns- på enkeltsamtaler med religiøse ledere eller samfunn. Tros- og livssynssamfunn kan benytte 2018–2019 Prop. 130 L 111 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) statstilskuddet til å dekke utgifter i forbindelse med tros- eller livssynsmessige tjenester i fengs- 10.5 Helse- og omsorgstjenestene lene, men har med dette likevel ingen rettslig forpliktelse til å yte disse tjenestene. I østlandsområ- 10.5.1 Gjeldende ordninger det har Den katolske kirke ansatt egen prest for å I formålsbestemmelsen til pasient- og brukerret- betjene fengsler, og noen aktører fra andre kristne tighetsloven slås det fast at den skal «ivareta trossamfunn (blant annet Frelsesarmeen) har respekten for den enkelte pasients og brukers liv, medarbeidere som er fast inne i flere fengsler integritet og menneskeverd.». I forarbeidene til gjennom ulike type faste besøksordninger. Det er loven er dette blant annet koblet til vern av grunn- i hovedsak fengselsprester, etter delegert ansvar leggende menneskerettigheter. Religionsfriheten fra fengselsledelsen, som arbeider for å knytte ble her trukket frem som eksempel «på mennes- kontakt med representanter fra andre tros- og livs- kerettigheter som må respekteres og vernes, og synssamfunn. legges til grunn ved regulering av pasienters rettigheter».4 Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2001 ut 10.4.3 Særlige utfordringer et rundskriv om retten til tros- og livssynsut- Et økende etnisk, kulturelt og religiøst mangfold øvelse. Rundskrivet skal sikre at de som har preger hverdagen i norske fengsler. Kriminalom- behov for praktisk og personlig bistand fra den sorgen opplyser at om lag 34 prosent av fengsels- kommunale helse- og omsorgstjenesten får ivare- plassene er belagt med utenlandske statsborgere, tatt sin mulighet til tros- og livssynsutøvelse. I der innsatte med polsk og rumensk statsborger- 2010 ble verdighetsgarantien for eldreomsorg skap utgjør flesteparten. Selv om norske fengsler fastsatt, som en oppfølging av eldreforliket i 2007. ikke registrerer tros- og livssynsbakgrunn, erfa- Forskriften angir tiltak det skal legges til rette for i rer Kriminalomsorgen at det er flest innsatte med eldreomsorgen for at eldre skal sikres et verdig kristen og muslimsk bakgrunn, der det blant de tjenestetilbud. Her inngår blant annet samtaler om kristne særlig er de med katolsk og protestantisk eksistensielle spørsmål. bakgrunn som utgjør den største gruppen. Helse- og omsorgstjenestene skal utformes Enheter i kriminalomsorgen rapporterer om med respekt for den enkeltes integritet og verdig- utfordringer med å ivareta innsattes rettigheter het. Tjenestene må dermed også tilrettelegge for knyttet til tros- og livssynstjenester. Fengslene har at den ivaretar den enkeltes rett til å utøve tro- og blant annet vært bekymret for at dette kan være livssyn. en risikofaktor for radikalisering av innsatte. Hva tro eller livssyn innebærer for den enkelte Mange innsatte er i en sårbar situasjon, og kan bruker eller pasient vil variere. For eksempel vil være mottagelig for forkynnelse som fremmer det for noen være viktig at det på sykehus er mat radikale holdninger eller ekstremisme. som møter religiøse krav eller muligheter for å I flere europeiske land er det ansatt represen- praktisere bønn. For andre kan det være avgjø- tanter for ulike tros- og livssynssamfunn for å rende at det finnes et tilbud om samtaler med reli- betjene de innsatte i fengslet, der særlig fengsels- giøse ledere om åndelige eller eksistensielle imamene har fått en sentral rolle. Deres funksjon spørsmål. Tjenestemottakers livssyn kan være har de senere årene særlig vært rettet mot å mot- både retningsgivende for hvordan tjenesteyterne virke radikalisering av de innsatte i fengslet. Det skal utføre sin tjeneste i møte med den enkelte, og har vært understreket viktigheten av at represen- for hvordan tilretteleggingen skal være. Å for- tantene for ulike trossamfunn i fengsler både har holde seg til vesentlige sider ved tjenestemotta- riktige holdninger og kompetanse slik at de kan kers tros- og livssynstilhørighet og til hans/hen- håndtere disse utfordringene på en god måte. I nes behov og ønsker, vil derfor kunne høre med dag er kriterier for å forestå tros- og livssynstje- til kravene om faglig forsvarlighet innen helse- og nester i norske fengsler og krav til representanter omsorgstjenestene. som skal utøve slik tjeneste fastsatt i rundskriv V- 13B/2009: Samarbeid om tros- og livssynstjenester i fengsel. 10.5.2 Helse- og omsorgstjenestene i kommunene Kommunen skal sørge for nødvendige og forsvar- lige helse- og omsorgstjenester til personer som

4 Ot.prp. nr. 12 (1998–1999) Lov om pasientrettigheter s. 26 112 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) oppholder seg i kommunen. Blant annet skal kommunen ha tilbud om de tjenestene som fremgår av Boks 10.4 Samhandling mellom helse- og helse- og omsorgstjenesteloven. Etter samhand- omsorgstjenesten i kommunene og tros- lingsreformen og med ny lov om kommunale og livssynssamfunn helse- og omsorgstjenester (2011) har kommunen fått et tydeligere og mer helhetlig ansvar for helse- I 2013 utarbeidet Helsedirektoratet, i samar- og omsorgstjenestene. beid med Samarbeidsrådet for tros- og livs- Norge har gjennom både nasjonale og interna- synssamfunn, et hefte som beskriver rutiner sjonale forpliktelser et ansvar for å sørge for at og retningslinjer for samhandling mellom enhver står fritt til å velge og utøve en tro eller et helse- og omsorgstjenesten og tros- og livs- livssyn. For de kommunale helse- og omsorgstje- synssamfunn for å sikre den enkeltes rett til nestene innebærer dette et ansvar for å sørge for tros- og livssynsutøvelse, Samhandling mellom tilrettelegging av omsorgstilbud der også kultu- helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros- relle og åndelige behov blir hensyntatt og ivaretatt og livssynssamfunn. I heftet beskrives nær- i samsvar med den enkeltes ønske, bakgrunn og mere hvordan den kommunale helse og tilhørighet. Dette omfatter også personer som på omsorgstjeneste og den enkelte helsearbeider grunn av sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan sikre gode tjenester på dette feltet. Retten trenger bistand og tilrettelegging for å utøve sin til tros- og livssynsutøvelse må også sikres av tro eller sitt livssyn etter eget valg. Den kommu- tros- og livssynssamfunnene. Heftet beskriver nale helse- og omsorgstjenesten må på denne bak- derfor også tros- og livssynssamfunnenes sær- grunn i nødvendig utstrekning samarbeide med skilte ansvar for å betjene sine egne medlem- aktuelle livssynsorganisasjoner o.l. for å sikre at mer, ut ifra deres ulike forutsetninger og den enkelte brukers mulighet for tro- og livssynsbehov. I tillegg til Helsedirektoratets veile- utøvelse ivaretas. dere, har også noen kommuner utviklet ruti- Å forholde seg til ulike sider ved omsorgsmot- ner og retningslinjer for dette arbeidet. takers tros- og livssynstilhørighet og behov for samtale om eksistensielle spørsmål er en vesentlig del av å utforme et individuelt tilrettelagt tjenestetilbud som skal ivareta respekten for den vedtatt i Stortinget, jf. Innst. 43 S (2018–2019) enkelte pasient og brukers liv, integritet og men- Reformen består av 25 konkrete og utprøvde løs- neskeverd. ninger som skal sikre at eldre i større grad får Helsedirektoratet utarbeider nasjonale faglige anledning til å forme sin hverdag, være aktive og retningslinjer og veiledere for helsetjenesten, (se delta i sosiale fellesskap. Meldingen understreker boks 10.7). Slike veiledere er ikke rettslig bin- blant annet at sosiale og kulturelle aktiviteter skal dende for kommunene, men gir uttrykk for hva være tilpasset den enkeltes interesser, og at når direktoratet anser som god praksis på utgivel- livet blir sårbart er det særlig viktig at de eldre får sespunktet. mulighet til samtale, motivasjon og støtte. Helse- og omsorgstjenesten skal så langt det Meldingen viser til undersøkelser som beskri- er mulig legge til rette for den enkeltes rett til å ver at åndelige og eksistensielle behov ofte blir utøve tro eller livssyn. I en omsorgsbolig eller på forsømt i dagens helse- og omsorgstjeneste, og at et sykehjem kan bruker eller pasient ha behov for utfordringene blir større med økt tros- og livs- bistand fra helsepersonell for at tros- og livssyns- synsmangfold. En av de 25 konkrete og utprøvde friheten skal være reell. løsningene meldingen peker på er å innføre faste Det tros- og livssynsmessige mangfoldet varie- prosedyrer og samarbeide med tro- og livssyns- rer rundt omkring i landet, og berører helse- og samfunn slik at de kan møte brukernes og de omsorgstjenestene i ulike kommuner, eller i de pårørendes åndelige og eksistensielle behov. regionale helseforetakene, på ulikt vis. Denne Flere kommuner har innført prosedyrer for kart- variasjonen kan gjøre at kommunenes helse- og legging og tilrettelegging av tros- og livssynsutø- omsorgstjenester og de regionale helseforetakene velse og samtaler om eksistensielle spørsmål. kan ha behov for litt ulike prosedyrer og ordnin- Dette er ofte gjort i samarbeid med lokale tros- og ger for hvordan de tilrettelegger for samarbeid livssynsorganisasjoner og aktuelle ressursperso- med tros- og livssynssamfunn. ner på området. 20. november 2018 ble Meld. St. 15 (2017– I regjeringsplattformen har regjeringspartiene 2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre uttrykt at de vil legge til rette for samarbeid med trossamfunnene slik at eldre i institusjon gis 2018–2019 Prop. 130 L 113 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) mulighet for og tilbud om noen å snakke med om og offentlige, har Den norske kirke og deres åndelige og eksistensielle spørsmål. For eldre i prester også vært sentral i utviklingen av sykehus- sykehjem er dette er kommunalt ansvar. Det leg- presttjenesten. ges derfor til grunn at kommunene tar stilling til Sykehusprester har tradisjon for å forvalte et hvordan de kan samarbeide med tros- og livssyns- bredt sett av oppgaver på sykehuset. Foruten sje- samfunn som del av implementeringen av Leve lesorg med pasienter og pårørende eller gjennom- hele livet. I Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele føring av ulike kirkelige ritualer, deltar prester livet – En kvalitetsreform for eldre oppfordres alle som fagpersoner i ulike tverrfaglige fora som pal- kommunestyrene til å ta stilling til forslagene i liativt team, sykehusets kriseteam eller klinisk- reformen og beskrive hvordan de vil utforme og etisk komite på sykehuset. Noen prester har også gjennomføre dette lokalt. For å bistå og støtte roller i veiledningen av andre profesjonsgrupper kommunene i dette arbeidet er det etablert et knyttet til blant annet klinisk kommunikasjon eller nasjonalt og regionalt støtteapparat for gjennomfø- etisk refleksjon. ring av reformen for perioden 2019–2023. Kom- Antall årsverk i tjenesten varierer. I noen virk- muner som omstiller seg i tråd med reformen, vil somheter teller prestetjenesten 10 årsverk (Oslo bli prioritert innenfor relevante eksisterende og universitetssykehus), mens i andre virksomheter eventuelle nye øremerkede ordninger. er det kun 10 prosent av et årsverk. I tre av helseforetakene er det i prestetjenesten ansatt personell som ikke er fra Den norske kirke. Dette er 10.5.3 Tilrettelegging av tro- og livssyn ved ansettelser som har funnet sted de seneste årene sykehusene/i spesialisthelsetjenesten for å møte et større mangfold av religiøse og kulturelle behov hos pasienter og pårørende ved 10.5.3.1 Innledning institusjonene. Spesialisthelsetjenesten har ingen særskilt lovre- Ved St.Olav hospital er det ansatt en sykehus- gulering knyttet til ivaretakelsen av tro- og livs- humanist (100 %) og en kulturrådgiver med mus- synsbehov på sykehus, men de store universitets- limsk bakgrunn (30 %), og ved Haukeland er det sykehusene har for eksempel en lang tradisjon for ansatt en kulturkonsulent med buddhistisk bak- sykehusprestetjeneste, og her har det også i noen grunn (100 %) og en sykehusimam i en 20 % mid- år vært jobbet med å legge til rette for et større lertidig stilling. tros- og livssynsmangfold i tjenesten. Prestetjenestene ved alle helseforetak har lagt I forbindelse med arbeidet med denne meldin- til rette for at tros- og livssynssamfunn som ikke gen gjennomførte HOD og KUD en kartlegging er representert i tjenesten kan kontaktes ved av tros- og livssynsbetjening i sykehusene. Neden- behov, som regel gjennom formalisert kontakt for følger en gjennomgang av kartleggingen. med representanter fra andre trossamfunn (f.eks. St.Olav, Haukeland og Oslo Universitetssykehus). Ved Oslo universitetssykehus er det etablert et 10.5.3.2 Mat og tilrettelagte rom team av frivillige samtalepartnere fra andre tros- Alle sykehus i Norge har tilbud om alternativ kost og livssynssamfunn som er organisert som en del som ivaretar religiøse behov. Med få unntak tilbyr av sykehusets virksomhet, men utenfor preste- også alle sykehus halalmat. De fleste sykehus har tjenesten. Disse kan kontaktes når de etterspørres videre rom som er tilrettelagt for særskilte religi- av pasient eller pårørende, og deltakerne får også øse behov, for eksempel rom som er tilrettelagt et lite vederlag for tjenestene de utfører for pasi- for rituell vask, sykehuskirke/kapell eller livssyn- ent og pårørende på sykehuset. Andre sykehus i såpne rom/stille rom som kan brukes av alle til Oslo og Akershus, samt sykehjemsetaten i Oslo bønn, meditasjon med mer. kommune, har inngått avtale med Oslo universitetssykehus om bruken av denne tjenesten. Sykehusene har ulike erfaringer med hvordan 10.5.3.3 Tros- og livssynstjeneste i helseforetakene tjenestene møter de behov som finnes hos bru- De fleste helseforetak har en tros- og livssynstje- kerne. Den frivillige samtalepartnertjenesten ved neste ved sine sykehus som har et spesielt ansvar OUS mottar relativt få tilkallinger. Prestetjenesten for å møte pasient og pårørendes tros- og livssyns- ved Oslo universitetssykehus opplyser at de ofte behov. Denne tjenesten kalles prestetjenesten og får henvendelser om oppdrag fra pasienter og de ansatte i tjenesten, med noen veldig få unntak, pårørende med religiøs minoritetsbakgrunn. er ordinerte prester eller diakoner i Den norske Noen av oppdragene til pasienter med annen tros- kirke. Sammen med sykehusene, både de private 114 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 10.5 Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre1

og døende. Prosjektet Samhandling på sist vakt Prosedyre i tros- og livssynsutøvelse startet høsten 2015. Prosjektet har som mål å Fredrikstad kommune og Borg bispedømme bedre den åndelige og eksistensielle omsorgen i har laget en enkel brosjyre til både brukere og møte med pasienter som skal dø. pårørende om retten til tros- og livssynsutøvelse Opplæringstiltak for å trygge de ansatte og med orientering om lover og forskrifter knyttet gi nødvendig kompetanse til å møte den enkel- til temaet. Fredrikstad kommune har som mål: tes behov skjer gjennom fagdager og reflek- At alle som mottar helse- og velferds- sjonsgrupper. Pårørende og frivillige får hjelp til tjenester også skal ha mulighet til å utøve sin tro hvordan de kan bidra når noen er alvorlig syk og og sitt livssyn slik det er naturlig for den enkelte døende. I samarbeid med den enkeltes tros- og livs- Resultater for prosjektet viser bedre involve- synssamfunn, prøve å legge til rette for dette. ring av pasienter og pårørende, økt samarbeid Å tilstrebe at den enkelte skal kunne fort- med frivillige og en styrking av fagmiljøet. Pro- sette å leve det livet en levde før en trengte sjektet ble tildelt Fylkesmannen i Møre og bistand. Romsdal sin omsorgspris for 2017, og ble som Kommunen har også utarbeidet en prose- en av tre kommuner i landet nominert til KS sin dyre som skal sikre tro- og livssynsfrihet for etikkpris i 2017. mottakere av helse- og omsorgstjenester. For- målet er å gi individuell oppfølging der den enkelte bruker / pasient får mulighet for å prak- Åndelige og eksistensielle samtaler i et livssynsåpent tisere sin tro eller sitt livssyn. samfunn Til sist er det utviklet en individuell tiltaks- Ved St. Olavs Hospital er det etablert et samtale- plan som beskriver hvordan en konkret bistår tilbud til pasienter og pårørende som trenger og tilrettelegger for den enkelte bruker. Her samtale om åndelige og eksistensielle spørsmål. beskrives utøvelse av praksis og tradisjoner som Sykehuset har fra 2010 hatt en fler-religiøs er viktige for personen og konkrete tiltak for at prestetjeneste. Det er ansatt en kulturkonsulent brukere får praktisere sin tro eller sitt livssyn. med bakgrunn fra det muslimske miljøet i Trondheim og en sykehushumanist. Formålet er å gi et samtaletilbud tilpasset pasienter og Veileder for å ivareta åndelige og eksistensielle behov pårørende med ulike behov, livssyn og tro. Utviklingssenteret for hjemmetjenester og sykehjem i Nordland har gjennom flere fag- utviklingsprosjekter laget en veileder for hvor- Veileder for samhandling om tros- og livssynsutø- dan en kan ivareta åndelige behov hos personer velse som mottar omsorgstjenester. De har laget en Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, film og støttemateriell for å bistå ansatte i samta- Norges Kristne Råd og Kirkerådet utga i 2013, i ler med brukerne om deres tro og trospraksi- samarbeid med Helsedirektoratet, en veileder ser: Mennesket lever ikke av brød alene – aktiv om samhandling mellom helse- og omsorgstje- omsorg med vekt på åndelige behov – en veile- nesten i kommunene og tros- og livssynssam- der.1 funn. Veilederen understreker at de som mottar helse- og omsorgstjenester også har rett til å utøve sin tro og sitt livssyn – alene og i felles- Samhandling på siste vakt skap med andre. Målsettingen med veilederen I Surnadal kommune har de hatt et samarbeid er å legge forholdene til rette for en god sam- med Rindal og Surnadal kirkelige fellesråd for å handling, til tjenestemottakernes beste. skape en mer helhetlig omsorg for alvorlig syke 1 Meld. St. 15 (2017–2018) s. 89 2018–2019 Prop. 130 L 115 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

synssamfunn. Kurset sikrer at deltakerne har grunnleggende kompetanse i å samtale med pasi- Boks 10.6 Palliasjon – omsorg for døende enter og pårørende i krise. I de nasjonale retningslinjene for palliasjon i Når det gjelder religiøse ledere eller andre kreftomsorgen (2015b) er denne tjenesten gitt som er på tilkalling ved behov, har ikke helsefore- en særskilt funksjon og rolle. Av retningslin- takene oversikt over hvilken kompetanse de besit- jene går det frem at det skal være tilgang til ter. Selv om denne kompetanse ikke er dokumen- prest i alle nivåer i tjenesten, og at denne skal tert av helseforetakene, vil kunnskap om sjelesorg inngå i det tverrfaglige palliative teamet rundt være en del av kompetansegrunnlaget for noen av pasienten ved behov. I retningslinjene er syke- de religiøse lederne, som for eksempel prester i husprester gitt et særlig ansvar for gjennomfø- den katolske kirke. ringen av og kvaliteten på den åndelige omsorgen i tilbudet. De nasjonale retningslinjene omtaler ledere i tros- og livssynssamfunn som 10.6 Departementets vurderinger ressurspersoner for åndelig omsorg. De er ikke omtalt på linje med sykehusprester med Mennesker som på grunn av militærtjeneste, særlig ansvar for gjennomføring eller kvalite- soning eller sykdom, ikke kan delta i tros- og livs- ten på den åndelige omsorgen. Som frivillige synssamfunnenes ordinære virksomhet, bør så ressurspersoner kan ledere i tros- og livssyns- langt det lar seg gjøre, ha tilgang på tros- og livssamfunn inngå som «annet kvalifisert perso- synsbaserte tjenester i tråd med sin tro eller sitt nell», jf. § 4 i Helsepersonelloven, annet ledd. I livssyn. I regjeringsplattformen sier regjeringspar- de nasjonale retningslinjer for palliasjon i tiene at de vil «[s]amarbeide med trossamfunnene kreftomsorg understrekes det at frivillige i slik at eldre og pasienter i institusjon, personell i den palliative omsorgen må få nødvendig opp- forsvaret og mennesker under kriminalomsorgen læring og oppfølging i tjenesten. De har også gis mulighet for og tilbud om noen å snakke med taushetsplikt på samme måte som helseperso- om åndelige og eksistensielle spørsmål.» nell. Departementet har merket seg at det både i Forsvaret og på ulike nivåer i helse- og omsorgstjenestene gjøres tilpasninger til tros- og livssyns- mangfoldet, gjennom ansettelser eller avtaler om eller livssynsbakgrunn enn Den norske kirke, blir samarbeid med tros- og livssynssamfunn. dermed betjent av prestetjenesten, og ikke det fri- Barne- og familiedepartementet og Justis- og villige ressursteamet. beredskapsdepartementet er i fellesskap kommet Prestetjenester på sykehus som har ansatt fram til at det i kriminalomsorgen er behov for å tros- og livssynspersonell med annen bakgrunn legge bedre til rette for en mer mangfoldig tros- enn Den norske kirke har derimot erfaringer med og livssynstjeneste. Som en forsøksordning å bli mye brukt. Kulturrådgiveren med muslimsk ønsker derfor departementene å legge til rette for bakgrunn i prestetjenesten ved St.Olav har hatt et pilotprosjekt med livssynsmedarbeidere i krimi- betydelige flere tilkallinger enn de frivillige samta- nalomsorgen. Prosjektet skal etablere et team av lepartnere ved Oslo universitetssykehus, og antall representanter for tros- og livssynssamfunn som tilkallinger til sykehushumanisten er om lag på sammen kan møte de innsattes tros- og livssyns- nivå med sykehusprestene på sykehuset. behov. En slik forsøksordning vil kunne innhente viktige erfaringer før det eventuelt fattes beslutning om mer permanente ordninger for tros- og 10.5.3.4 Kompetanse og tilsyn livssynsbetjening. Prosjektet vil bli finansiert Prester fra Den norske kirke som er ansatt i innenfor de berørte departementenes gjeldende prestetjenesten har teologisk embetseksamen (7 budsjettramme. år) og de fleste har også pastoral-klinisk etterut- Hensiktsmessige ordninger for tros- og livs- danning, og står under kirkelig eller pastoralt til- synstjenester i institusjoner og helse- og omsorgs- syn av biskopen. Sykehushumanisten ved St.Olav tjenestene er også avhengig av at man fra tros- og er utdannet sykepleier og har master i rådgiv- livssynssamfunnenes side har personer med nød- ningsvitenskap. De frivillige samtalepartnere ved vendig kompetanse til å ivareta disse oppgavene, OUS har gjennomført et kurs i regi av Universite- slik også Stålsett-utvalget påpeker. Det flerreligi- tet i Oslo (10 studiepoeng), i samarbeid med hel- øse utdanningstilbudet som etableres ved Det teo- seforetaket og Samarbeidsrådet for tros- og livs- logiske fakultet ved Universitetet i Oslo, vil bidra 116 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) til at tros- og livssynssamfunnene har kvalifisert tidig vil det være opp til de ulike sektormyndighe- personell som kan gå inn og gjøre tjeneste i insti- tene å avklare hva som skal være kompetansekra- tusjoner eller i helse- og omsorgstjenestene. Sam- vene for slike tjenester. Del II Proposisjonsdel

2018–2019 Prop. 130 L 119 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

11 Høring høsten 2017

11.1 Bakgrunn for lovforslaget felles lov i seg selv vil være et vesentlig grep for forenkling og likebehandling. Kulturdepartementet sendte 25. september 2017 forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn på høring med 31. desember 2017 som frist for å avgi 11.2 Høringsinstanser uttalelse. I høringsnotatet ble det redegjort for bakgrunnen for forslagene. Det omfattet en gjen- Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser: nomgang av endringsforslag både vedrørende Departementene finansieringsordninger og om ny og felles rettslig Fylkesmennene regulering av samfunnene, herunder Den norske Fylkeskommunene kirke. Kommunene Departementet begrunnet behovet for Sametinget endringer i lovgivningen med at dagens lovgivning på tros- og livssynsfeltet ikke er godt nok til- Arbeids- og velferdsdirektoratet passet dagens virkelighet og utfordringer. Den Arbeidstilsynet gjeldende tilskuddsordningen ble til i en tid hvor Arkivverket både antallet tros- og livssynssamfunn utenom Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Den norske kirke og medlemstallet i disse sam- Barneombudet funnene var beskjedent sammenliknet med Brønnøysundregistrene dagens situasjon. Veksten i antallet tilskudds- Datatilsynet berettigede tros- og livssynssamfunn og veksten i Domstoladministrasjonen samfunnenes medlemstall, med tilhørende vekst i Feltprosten de offentlige bevilgningene, har også medført at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet de administrative oppgavene som er knyttet til til- Likestillings- og diskrimineringsombudet skuddsforvaltningen, er blitt langt mer omfat- Norges nasjonale institusjon for menneske- tende enn før. rettigheter Til grunn for arbeidet lå også Stortingets Opplysningsvesenets Fond anmodningsvedtak om et nytt finansieringssys- Riksantikvaren tem for tros- og livssynssamfunn. Stortinget fattet Riksrevisjonen 11. desember 2015 følgende anmodningsvedtak: Sivilombudsmannen Statens råd for likestilling av funksjonshemmede «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Utdanningsdirektoratet Stortinget med forslag til nytt finansieringssys- Utlendingsdirektoratet tem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om Biskopene likebehandling.» Bispedømmerådene Den norske kirke – Kirkerådet Departementet oppga at det sentrale formålet Islamsk Råd Norge med forslaget om ny og felles lovgivning for tros- Kirkelige fellesråd og livssynssamfunn var å oppdatere og forenkle Norges Kristne Råd dagens rettslige regulering og finansiering av Den Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfun- Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske nene. Det ble også pekt på at det å samle de tre kirke som mottar statstilskudd lovene som i dag finnes på feltet – trossamfunnsloven, livssynssamfunnsloven og kirkeloven – i én, Advokatforeningen Akademikerne 120 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Arbeidsgiverforeningen Spekter Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Befalets Fellesorganisasjon (BFO) Åpen kirkegruppe Delta Den norske kirkes presteforening Det norske Diakonforbund 11.3 Gjennomføring av høringen Fagforbundet Fagforbundet teologene Høringen var åpen, slik at alle kunne sende inn- KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesse- spill. Aktører som ikke hadde fått tilsendt hørings- organisasjon saken direkte, sto også fritt til å uttale seg om for- Kateketforeningen slagene som ble lagt fram. Kirkeansatte For å gjøre det lettere å avgi høringsuttalelse Kriminalomsorgens yrkesforbund og å oppsummere høringen, var det utarbeidet en KS nettbasert høringsløsning. Her kunne man enkelt Landsorganisasjonen i Norge (LO) gi uttrykk for om man var enig eller uenig i Musikernes fellesorganisasjon (MFO) høringsnotatets forslag, og hvor viktig man mente Norges Juristforbund det aktuelle spørsmålet var. Det var i tillegg mulig Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og å formulere egne kommentarer til hvert forslag. høyskoleutdannede Så godt som samtlige instanser benyttet seg av Virke Gravferd denne elektroniske høringsmodulen. Det kom inn Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 1 423 høringsuttalelser. Departementet mottok 123 høringsuttalelser Ansgar Teologiske høgskole fra landets om lag 800 tros- og livssynssamfunn, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo og det utgjør 15 pst. Blant de 123 var det imidler- Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo tid flere lokallag og menigheter som ikke er selv- Det teologiske Menighetsfakultet stendige tros- og livssynssamfunn. Den reelle Forskningsstiftelsen FAFO svarprosenten var derfor noe lavere. 842 samfunn Gáldu – kompetansesenter for urfolks rettigheter ble kontaktet med høringsbrev. Dette er det antal- Institutt for samfunnsforskning (ISF) let samfunn som hadde krevd offentlige tilskudd KIFO, Institutt for kirke-, religions- og livssyns- og vært en del av Brønnøysundregistrenes med- forskning lemslistekontroll i 2016 eller 2017 – og som derfor Kirkelig Utdanningssenter i Nord stod oppført i det adresseregisteret som ble benyt- Lovisenberg diakonale høgskole tet i høringen. Om lag 80 høringsbrev nådde ikke Nansenskolen noen adressat og kom i retur. Nord universitet Det var dessuten mange av tros- og livssyns- Norges miljø- og biovitenskapelige universitet samfunnene som avga høringsuttalelse, men unn- (NMBU) lot å gi uttrykk for en oppfatning om en rekke Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet enkeltspørsmål. 45 pst. av samfunnene som avga (NTNU) høringsuttalelse, uttalte seg for eksempel ikke om Norsk senter for menneskerettigheter hvilke utgifter til Den norske kirke som ikke skal Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig inngå i grunnlaget for tilskuddet til andre tros- og sektor livssynssamfunn. 47 pst. sa ikke hva de mente om Senter for studier av Holocaust og livssyns- videreføring av vigselsrett for samfunnene. 53 pst. minoriteter uttalte seg ikke om forslaget om at kirkelig felles- SSB råds ansvar for gravplassforvaltningen blir videre- Universitetet i Agder ført som normalordning. Universitetet i Bergen De tre store paraplyorganisasjonene for tros- Universitetet i Oslo og livssynssamfunn, Samarbeidsrådet for tros- og Universitetet i Stavanger livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Råd Norge, avga alle høringsuttalelse. Det samme VID vitenskapelige høgskole gjorde den relativt nystartede organisasjonen Muslimsk Dialognettverk. Samlet sett represente- Frivillighet Norge rer disse fire organisasjonene den største delen Landsrådet for norske barne- og ungdoms- tros- og livssynssamfunnene i Norge. organisasjoner Mange instanser i Den norske kirke avga Norsk forening for gravplasskultur høringsuttalelse. 334 av 417 kirkelige fellesråd/ 2018–2019 Prop. 130 L 121 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) menighetsråd med fellesrådsfunksjoner uttalte Norge, som departementet hadde engasjert for å seg, dvs. 80 pst. Departementet hadde ikke invi- vurdere hvordan en slik avgift kunne utformes. tert menighetsrådene til å være høringsinstanser. Utredningen fra EY Norge viste at en livssynsav- 350 av de om lag 1 215 menighetsrådene (29 pst.) gift innrettet som nevnt blant annet ville ha omfor- avga likevel uttalelse, blant annet etter oppfor- delingsvirkninger mellom samfunnene og aktuali- dring fra Kirkerådet. I tillegg til biskopene og sere problemstillinger omkring personvern og bispedømmerådene har også Kirkerådet og en skattemessige og administrative forhold. Det ble rekke sentrale kirkelige eller kristelige organisa- derfor anbefalt en innretning som mest kunne ses sjoner uttalt seg. Samlet sto instansene i Den nor- som en justering av dagens finansieringsordnin- ske kirke for nær halvparten av høringsut- ger for tros- og livssynssamfunnene. I utrednin- talelsene. gen het det: Om lag halvparten av fylkesmennene og bare 15 pst. av kommunene avga høringsuttalelse. «Utredningen viser samtidig at alternativer for Også 444 privatpersoner ga uttrykk for sin utforming, innkreving og øremerking som gir mening. Disse høringsuttalelsene vil ikke inngå i en mer «rendyrket» livssynsavgift er mulig, departementets oppsummering og gjennomgang med de konsekvensene som følger dette. Disse av høringen som følger videre i proposisjonen her. alternativene vil kunne medføre en større administrasjonsbyrde for staten, tros- og livssynssamfunnene og skattebetalerne, være mer 11.4 De sentrale forslagene teknologisk utfordrende, gi flere personvernut- ihøringsnotatet fordringer og i enkelte tilfeller gi refordelings- effekter både mellom skattebetalere og tros- Høringsnotatet foreslo at de gjeldende tre lovene og livssynssamfunnene.» (kirkeloven, trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven) skulle oppheves og erstattes av en fel- I høringsnotatet hadde departementet, med bak- les lov. I samsvar med Grunnloven § 16 ble det grunn i utredningen fra EY, konkludert med at foreslått særskilt lovgivning for Den norske kirke, utredningens anbefalte innretning av en livssyns- i form av et eget lovkapittel med rammelov- avgift ikke ville oppnå hovedformålet med en slik bestemmelser. avgift: at den innbetalte avgiften skulle gå uavkor- I høringsnotatet understreket departementet tet til det tros- eller livssynssamfunnet som skatte- at dagens offentlige finansiering av Den norske yteren var medlem av. Departementet mente på kirke og de økonomiske støtteordningene til denne bakgrunnen at det ikke var aktuelt å inn- andre tros- og livssynssamfunn er uttrykk for føre livssynsavgift som erstatning for dagens både statens understøttelsesplikt og likebehand- offentlige finansiering av tros- og livssynssamfun- lingsprinsippet som følger av Grunnloven § 16. nene, og at det heller ikke var grunn til å gå videre Departementet la til grunn at en offentlig finansi- med å utrede en slik løsning. ering av Den norske kirke og de andre tros- og Til spørsmålet om samfunnene i større grad livssynssamfunnene skulle føres videre. burde basere sin virksomhet på egeninntekter i I høringsnotatet vurderte departementet også form av medlemsbidrag, mente departementet andre former for finansering av tros- og livssyns- det ikke var aktuelt å pålegge Den norske kirke – samfunnene, blant annet å innføre en form for livs- eller andre tros- og livssynssamfunn – å innføre synsavgift. En livssynsavgift forstås normalt som medlemskontingent. en obligatorisk, offentlig avgift som utliknes på Et krav om medlemskontingent vil kunne alle skattytere, og som fordeles på samfunnene komme i strid med både religionsfriheten og med etter hva samfunnenes skattytende medlemmer statens understøttelsesplikter etter Grunnloven har innbetalt, mens avgift betalt av skattytere som § 16. Grunnloven § 16 er etter departementets syn ikke er medlem av et tros- eller livssynssamfunn for så vidt ikke til hinder for en nedskalering av forbeholdes for eksempel veldedige eller kultu- den offentlige støtten, heller ikke dersom dette i relle formål. Også spørsmålet om samfunnene i praksis ville tvinge fram spørsmålet om en form større grad burde finansiere seg selv, gjennom for medlemsfinansiering i trossamfunn hvor dette medlemsbidrag og medlemskontingenter, ble vur- ikke er etablert. Det ville imidlertid bli et spørs- dert. mål om hvor lavt tilskuddsnivået kan settes før en Når det gjaldt spørsmålet om å innføre livs- kan komme i strid med Grunnloven § 16 og forut- synsavgift som finansieringskilde for alle tros- og setningen om en aktivt støttende tros- og livssyns- livssynssamfunn, forelå det en utredning fra EY 122 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) politikk. Departementet gikk ikke inn for å ned- Et viktig element i forslaget til ny lov var rettet justere den økonomiske støtten. inn mot tilskuddsordningene for tros- og livssyns- Departementet la imidlertid til grunn at Kirke- samfunn. Det ble foreslått en felles, og betydelig møtet ville kunne treffe vedtak om obligatorisk forenklet, regulering av medlemskap og tilhørig- medlemsfinansiering i Den norske kirke, og het. Lovbestemmelser om barns tilhørighet til høringsnotatet inneholdt et forslag om en lovbe- tros- og livssynssamfunn ble ikke foreslått videre- stemmelse for å tydeliggjøre Kirkemøtets myndig- ført. het, se punktene 20.3.3 og 20.3.9 nedenfor. Bestemmelser om tros- og livssynssamfunns Departementet foreslo i høringsnotatet at Den vigselsmyndighet ble i hovedsak foreslått videre- norske kirke fortsatt skulle finansieres over ført. offentlige budsjetter, men tok ikke stilling til den Forslaget til særskilt lovkapittel om Den nor- økonomiske oppgavefordelingen mellom staten ske kirke inneholdt bestemmelser som videre- og kommunene. De alternativene som hørings- førte soknets og Den norske kirkes stilling som notatet la fram, var at staten overtok det fulle selvstendige rettssubjekt. Soknet skulle etter for- finansieringsansvaret for kirken eller at det fort- slaget fortsatt være den organisatoriske grunnen- satt skulle være et delt ansvar mellom stat og heten i kirken, med rettslig og økonomisk selv- kommune. stendighet. Forutsetningen var at nærmere regler Dagens finansiering av tros- og livssynssam- om kirkens organer, organisering og virksomhet funn utenom Den norske kirke ble foreslått inn- skulle vedtas av Kirkemøtet. ordnet i en og samme tilskuddsordning, som i sin helhet skulle finansieres av staten. Det ble fore- slått at tilskuddet til samfunnene fortsatt skulle 11.5 Hovedsynspunkter fra høringen gis som tilskudd per medlem, regulert i takt med statens bevilgninger til Den norske kirke, men Et gjennomgående inntrykk i høringen var at tros- uavhengig av medlemstallet i Den norske kirke. og livssynssamfunn utenom Den norske kirke Det ble foreslått enkelte justeringer med hensyn mente lovforslaget samlet sett innebar urimelig til hvilke tilskudd til Den norske kirke som skulle særbehandling av Den norske kirke. Noen instan- inngå i grunnlaget for beregningen av tilskudds- ser viste til forslaget om at Den norske kirke skal satsen per medlem. finansieres på en annen måte enn de andre tros- Departementet foreslo at et tros- eller livssyns- og livssynssamfunnene, og mente at dette i seg samfunn skulle måtte ha minst 500 medlemmer selv vil være i strid med kravet om understøttelse over 15 år for å bli registrert, kunne få vigselsmyn- på «lik linje» i Grunnloven § 16 fjerde punktum og dighet og motta økonomisk støtte etter loven. i konflikt med statens konvensjonsforpliktelser. Likeartede samfunn skulle etter forslaget kunne I tillegg til de prinsipielle innvendingene, sær- gå sammen i en organisatorisk overbygning for å lig mot forslaget om ulike finansieringsordninger oppfylle antallskravet. Det ble også foreslått en og mot omfanget av – og innholdet i – forslaget til hjemmel for å fravike antallskravet i særlige tilfel- lovregulering av Den norske kirke, var høringsin- ler. stansene kritiske til flere av enkeltelementene i Departementet foreslo klarere vilkår for at lovforslaget. tros- og livssynssamfunn skulle kunne motta Det gjaldt i første rekke forslaget til nærmere støtte enn de som gjelder i dag, begrunnet i et utforming av tilskuddsordningen til tros- og livs- behov for tettere oppfølging av hvert enkelt sam- synssamfunnene utenom Den norske kirke. Flere funn. Et slikt forsterket tilsyn kunne etter departe- hevdet at det konkrete forslaget ville lede til uri- mentets oppfatning bare virkeliggjøres dersom melig, negativ forskjellsbehandling av tros- og færre samfunn kom inn under tilskuddsordnin- livssynssamfunnene. Mange høringsinstanser var gen. Det ble foreslått at ansvaret for å forvalte til- for eksempel kritiske til forslaget om at tilskuddet skuddsordningen skulle samles hos én statlig til andre tros- og livssynssamfunn ikke lenger instans (ett fylkesmannsembete). årlig skulle justeres etter medlemstallet i Den nor- Dagens bestemmelser om kommunal finansi- ske kirke, og mange problematiserte også andre ering av gravplassene, og med Den norske kirke sider ved forslaget til fastsetting av tilskudd. Det som lokal gravplassmyndighet, ble foreslått vide- gjaldt forslaget om at tilskuddet til andre tros- og reført med noen justeringer. Det ble også foreslått livssynssamfunn ikke skulle justeres ut fra kom- at de oppgavene som i dag ligger til Den norske munale tilskudd til Den norske kirke, og forslaget kirke ved bispedømmerådene, overføres til Fyl- om hvilke tilskudd til Den norske kirke som kesmannen. 2018–2019 Prop. 130 L 123 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) skulle inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd nerer, og at alle borgere sikres likeverdige til de andre. muligheter til å utøve sitt livssyn. Det er dette Mange instanser gikk imot forslaget om at det Grunnlovens § 16 forplikter staten til å skulle kreves mer enn 500 medlemmer for at et ivareta. […] tros- og livssynssamfunn skulle kunne registreres, Vår største innvending mot forslaget som ha rett til tilskudd og kunne få vigselsrett. Det var foreligger, er at vi kan ikke se at det er mulig å også mange instanser (nær halvparten) som oppnå ambisjonen om likebehandling dersom uttrykte motstand mot forslaget om at bare med- resultatet blir to helt ulike formål for og to ulike lemmer som har fylt 15 år, skulle inngå i dette regimer for finansiering av Den norske kirke antallskravet og i beregningsgrunnlaget for til- og øvrige tros- og livssynssamfunn. Det vil skudd. Det var ganske bred tilslutning til forslaget være oppsiktsvekkende i vår tid å lovfeste Den om at staten skulle overta ansvaret kommunene norske kirke som «en demokratisk og lands- nå har for å gi tilskudd til tros- og livssynssamfunn dekkende evangelisk-luthersk folkekirke» utenom Den norske kirke, men noen instanser samtidig som kirken faktisk er blitt et selvsten- påpekte at staten i tilfellet også burde overta det dig rettssubjekt, skilt fra staten. Forslaget leg- fulle finansieringsansvaret for Den norske kirke. ger i stor grad opp til å ivareta Den norske kir- Noen instanser pekte på at utforming av vilkår kes særlige interesser gjennom særbehand- for tilskudd og nærmere regler for å nekte til- ling. Dette vil samtidig innebære et brudd med skudd eller kreve tilskudd tilbakebetalt, er kre- en langvarig tradisjon der økonomisk likebe- vende, men få hadde konkrete, alternative forslag. handling har vært et mål, om enn aldri fullt ut Høringsinstansenes innspill vil bli gjennom- realisert. Men derfra til å avskaffe intensjonen gått nærmere i tilknytning til de ulike enkeltforsla- om reell likebehandling og ikke-diskrimine- gene i kapitlene 12–20 nedenfor. Nær halvparten ring, når grunnlovshjemlingen nettopp har av høringsuttalelsene kommer fra instanser i Den styrket dette, er skritt i feil retning. Vi godtar norske kirke. Veies hver uttalelse fra instansene i simpelthen ikke premisset om at det er objek- Den norske kirke like tungt som uttalelsene til de tive og rimelige grunner til å innføre denne andre tros- og livssynssamfunnene og paraplyor- form for særbehandling av Dnk på dette stadiet ganisasjonene på feltet, vil det kunne gi et skjevt av skille mellom stat og kirke. […] og misvisende bilde av tros- og livssynssamfunne- Det er selvfølgelig riktig at det i grunnlov- nes syn på de ulike forslagene. Dette må det tas festing av en rettighet ikke ligger noen garanti høyde for i gjennomgangen og vurderingen av om et gitt nivå på støtten, eller for hvilken høringen. modell man bruker for beregning. Men at man I det følgende vil sentrale innspill fra hørings- etter mange år med sammenheng i støtte til runden når det gjelder det mer overordnede Dnk og de øvrige, nå foreslår å demontere spørsmålet om balansen mellom understøttelse av dette og innføre en todelt ordning som vanske- Den norske kirke som folkekirke og understøt- liggjør innsikt og sammenligning, gjør det van- telse av alle tros- og livssynssamfunn på lik linje, skelig å se at man kan ivareta det skjerpede bli behandlet. kravet om understøttelse på lik linje.» Som nevnt ovenfor i punkt 11.3 ble det utarbeidet et forenklet elektronisk skjema til bruk i Buddhistforbundet uttalte følgende: høringen. I høringsskjemaet ble det ikke stilt konkrete spørsmål knyttet til likebehandlingsvurde- «Igjen må dette dokumenteres ift kostnader og ringer, og departementet vil påpeke at skjemaet til at de kun gjelder Den norske kirke. Krav om burde ha lagt et bedre grunnlag for slike innspill. at Den norske kirke skal være landsdekkende Enkelte instanser har likevel gitt vurderinger av kan ikke brukes som grunnlag for at den skal disse spørsmålene i kommentarfeltene i skjemaet særbehandles mht økonomisk støtte. Andre eller i en mer selvstendig høringsuttalelse. Syns- trossamfunn må betjene sine medlemmer uan- punktene som har kommet fram, er av en slik sett hvor de bor i landet selv om egen infra- karakter at departementet mener det er grunn til struktur er begrenset. Det samme gjelder å gjennomgå disse særskilt her. utgifter til kirkevalg etc. Andre tros- og livs- Human-Etisk Forbund (HEF) uttalte blant synssamfunn har også utgifter til demokratiske annet følgende: valg.»

«Det viktigste for oss er at modellen for framti- Flere instanser pekte på at lovforslaget på flere dig finansiering sikrer at staten ikke diskrimi- punkter ville innebære ulik regulering av Den nor- 124 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Oslo kerettighetskonvensjonen. Vi ser derfor svært katolske bispedømme uttalte for eksempel: positivt på at høringsforslaget har som mål å øke likebehandling: «I tillegg er det et mål å «Vår enighet er betinget av at finansieringskil- sørge for at regelverket i større grad likebe- dene forblir de samme for Dnk og alle andre. handler samfunnene», side 19 i Høringsnotatet. Med andre ord, hvis Dnk kommer inn under Som dere vil se i drøftelsene under mener vi at rent statlig finansiering vil vi være enig i forsla- forlaget ikke treffer like godt i konkrete forslag get. Derimot hvis Dnk vil få en særordning som intensjonen bærer bud om. Faktisk er det med kombinert statlig og kommunal finansier- slik at flere av de konkrete forslagene legger ing, vil vi oppfatte forslaget som en meget uhel- opp til ulikebehandling. […] dig forskjellsbehandling i strid med Grl. § 16. Ett av prinsippene vi har å forholde oss til er […]» likebehandling, grunnfestet i Grunnloven, menneskerettighetene og regjeringsplattfor- Norges Kristne Råd problematiserte forslaget om men, og selv dette prinsippet vannes tidvis ut i at Den norske kirkes medlemstall ikke skulle lovforslaget. Forslaget ser ut til å gi Den norske inngå i beregningsgrunnlaget for tilskudd til kirkes særlige rolle som folkekirke forrang andre tros- og livssynssamfunn: framfor likebehandlingsprinsippet.»

«Etter vårt syn bør ikke staten etablere ordnin- Kirkemøtet i Den norske kirke uttalte blant annet ger som medfører at et tros- eller livssynssam- følgende: funn får mer tilskudd pr medlem enn andre, så lenge man har tatt hensyn til kostnadene ved «Kirkemøtet er tilfreds med at lovforslaget har de tjenester Den norske kirke utfører for alle som formål å oppdatere og forenkle dagens på vegne av det offentlige. rettslige regulering og finansiering, og sikter Forslag om å unnta Den norske kirkes med- på større grad av likebehandling. Kirkemøtet lemstall fra beregningsgrunnlaget kan på sikt er fornøyd med at høringsnotatet anerkjenner resultere i et misforhold i hva det offentlige gir betydningen av tro og livssyn i samfunnet og i støtte pr medlem. Dette kan slå begge veier. Den norske kirkes rolle i dette. En ordning som også minoritetene opple- Kirkemøtet ser Den norske kirke som et ver rettferdig, vil sannsynligvis bidra til å skape trossamfunn blant andre tros- og livssynssam- ro og være mer robust og langsiktig. En ord- funn i Norge, i medhold av menneskerettighe- ning der medlemstallet for alle tros- og livs- tenes forståelse av religionsfrihet som individu- synssamfunn er en parameter i beregningen av ell og kollektiv rettighet. Kirkemøtet er tilfreds tilskudd, vil etter NKRs oppfatning være en slik med at lovforslaget understreker dette. Kirke- ordning. Derfor vil et flertall av NKRs medlem- møtet slutter seg til prinsippet om likebehand- mer anbefale at medlemstallet for alle trossam- ling mellom Den norske kirke og andre tros- og funn, uten unntak, er en likeverdig parameter livssynssamfunn. for beregningen av tilskudd.» Kirkemøtet verdsetter at staten vil føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Det samme fremhevet Samarbeidsrådet for tros- Kirkemøtet ser Den norske kirkes rolle og og livssynssamfunn (STL): oppgaver som del av et livssynsåpent samfunn. Innenfor denne felles rammen er betingelsene «STL mener at også Den norske kirke skal få for Den norske kirke og andre tros- og livssyns- støtte per medlem. Dette vil ivareta prinsippet samfunn på mange områder forskjellige. Der- om likebehandling av tros- og livssynssamfun- som det er saklige grunner til det, og disse ikke nene som det framgår av Grunnlovens paragraf er diskriminerende, er ikke ulike ordninger i 16 og som er mål med ny lov.» konflikt med prinsippet om likebehandling. Dette har paralleller i utviklingen av velferds- STL uttalte dessuten mer generelt om likebehand- samfunnet, der prinsippet om likhet ikke nød- ling: vendigvis innebærer like ordninger for alle. Fordi forutsetningene er forskjellige, er det «STL har i sin 21-årige eksistens jobbet for like- også grunnlag for å ordne statens forhold til de behandling av tros- og livssynssamfunnene i ulike tros- og livssynssamfunnene på ulik måte. Norge, basert på FNs konvensjoner om men- Der det på grunn av Den norske kirkes stør- neskerettigheter og Den europeiske mennes- relse og historie må finnes egne løsninger, må 2018–2019 Prop. 130 L 125 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

det søkes ordninger som sikrer likebehand- noe uavklarte rettslig sett. Dette gjelder særlig ling. Kirkemøtet mener lovforslaget ivaretar forståelsen av Grunnloven § 16, herunder for- prinsippet om likebehandling, men er kritisk til ståelsen av (og forståelsen av forholdet mel- enkelte av forslagene.» lom) andre punktum om at «Den norske kirke […] forblir Norges folkekirke og understøttes Likestillings- og diskrimineringsombudet la til som sådan av staten», og fjerde punktum om at grunn «[a]lle tros- og livssynssamfunn skal understøt- tes på lik linje». «at den foreslåtte tilskuddsordningen ikke er i Vi går ikke nærmere inn på andre punktum strid med statens plikt til ikke-diskriminering her. Vedrørende fjerde punktum, deler vi og den enkeltes rett til vern mot usaklig for- departementets syn om at den mest naturlige skjellsbehandling på grunn av religion og livs- forståelsen er at den stiller større krav til at sta- syn. Ombudet viser for øvrig til Lovavdelingens ten aktivt er forpliktet til materielt å understøtte uttalelser på dette punktet, og til flere avgjørel- tros- og livssynssamfunnenes virksomhet, enn ser fra Den europeiske menneskerettighets- det som i utgangspunktet følger av de interna- domstol som taler for det samme.» sjonale konvensjonsforpliktelsene. Når det gjelder forståelsen av «på lik linje», Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- legger departementet seg på samme syn som heter uttalte blant annet følgende: den tidligere vurderingen til lovavdelingen – om at bestemmelsen ikke kan forstås som noe «Ettersom høringen angår et område hvor sta- mer enn at den stiller krav til at staten har et ten menneskerettslig har en viss skjønnsmar- ansvar for å understøtte de ulike tros- og livs- gin i sine vurderinger og avveiinger, og etter- synssamfunn på en måte som ikke diskrimine- som de rettslige forpliktelsene til dels er uav- rer. Nasjonal institusjon har forståelse for at klarte (jf. punkt 2 under), er Nasjonal institu- man på bakgrunn av den manglende avklarin- sjons kommentarer få. […] gen i forarbeider og rettspraksis (og på bak- Som departementet skriver i høringsnota- grunn av sammenhengen med øvrige deler av tet, vil statens menneskerettslige forpliktelser, bestemmelsen), legger seg på en slik tolkning. slik disse følger av Grunnloven og relevante Men selv om dette basert på dagens rettskilde- internasjonale konvensjoner, kunne ha betyd- bilde synes være én nærliggende tolkning, er ning for forslaget om ny trossamfunnslov. Etter det naturligvis ikke gitt at domstolen/Høyeste- forholdene kan disse forpliktelsene gi føringer rett i en fremtidig sak vil vurdere dette tilsva- og sette rammer både for utformingen av en ny rende. lov – og for den senere praktiseringen av loven. Som departementet skisserer, og under for- Mest relevant er tros- og livssynsfriheten utsetning om at «på lik linje» («likebehand- og diskrimineringsvernet, slik disse med noe lingskravet») skal tolkes som et krav om ikke- ulik utforming og forankring, følger av blant diskriminering (forbud mot usaklig forskjells- annet Den europeiske menneskerettskonven- behandling), vil da en eventuell forskjellsbe- sjon (EMK) hhv. artikkel 9 og artikkel 14 (sett handling mellom tros- og livssynssamfunn i sammenheng med artikkel 9), FNs konven- være lovlig (grunnlovsmessig) dersom for- sjon om sivile og politiske rettigheter (SP) hhv. skjellsbehandlingen har et saklig formål og en artikkel 18 og artikkel 26 samt Grunnloven objektiv og rimelig (forholdsmessig) begrun- hhv. § 16 og § 98. nelse. Dette bygger på en relativt lik vurdering Det er positivt at departementet har gjort som den som kan sies å følge av de internasjo- rede for disse forpliktelsene i høringsnotatet – nale konvensjonene for denne typen problem- herunder gjort rede for på hvilken måte de stillinger.» mener forpliktelsene er relevante for lovforslaget, blant annet gjennom henvisninger til to relativt nylige uttalelser fra Justis- og bered- 11.6 Departementets vurderinger skapsdepartementets lovavdeling om tematikken. Departementet finner grunn til å kommentere Vi foretar derfor ikke noe nærmere rede- særskilt de mer overordnede synspunktene på gjørelse for disse forpliktelsene her. Vi under- balansen i lovforslaget mellom understøttelse av streker imidlertid, slik departementet også er Den norske kirke som folkekirke og behandling inne på, at enkelte av forpliktelsenes innhold er av alle tros- og livssynssamfunn på lik linje. Som 126 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) nevnt, vil de mer konkrete innspillene gjennom- medlemmer. Med en grense på 1000 medlemmer gås fortløpende i kapittel 12 flg. Gjennomgående ville antall tros- og livssynssamfunn, ut fra dagens er de overordnede innvendingene til forslaget statistikk, bli redusert til 86, se nærmere i punkt begrunnet i at forslaget i seg selv innebærer en 23.2.1. Departementet mener det, selv med en urettmessig særbehandling av Den norske kirke, reduksjon til 86 søknadsberettigede tros- og livs- eller at forslaget samlet sett eller på konkrete synssamfunn, ville være svært krevende å prakti- områder vil kunne lede til diskriminering i prak- sere en slik ordning på en måte som medfører at sis. Mange av de konkrete innspillene i høringen tros- og livssynssamfunnene mottar støtte på like retter seg mot forslaget til finansieringsordninger. vilkår. For det første kritiserer noen forslaget om å føre På den andre siden mener departementet at videre dagens system, der Den norske kirke finan- en regelstyrt budsjettordning for Den norske kirke sieres på en annen måte enn de andre tros- og livs- kan være vanskelig å forene med statens under- synssamfunnene. For det andre rettes det kritikk støttelsesplikt overfor Den norske kirke. Den nor- mot utformingen av finansieringsordningen for ske kirke «forblir Norges folkekirke og understøt- tros- og livssynssamfunn utenom Den norske tes som sådan av staten», jf. Grunnloven § 16 kirke fordi den ikke sørger for understøttelse på andre punktum. De offentlige tilskuddene til Den lik linje. Kritikken mot den konkrete utformingen norske kirke ivaretar noen bestemte formål, i lys av tilskuddsordningen er behandlet nedenfor i av Den norske kirkes historiske og aktuelle rolle kapittel 16. som folkekirke, og kommer til uttrykk i mål for Deler av kritikken i høringen framstår etter statens bevilgninger:1 departementets syn mer som en kritikk av Grunn- – Den norske kirke skal være en landsdekkende, loven § 16 enn av det konkrete lovforslaget i lokalt forankret kirke. høringsnotatet. Departementet legger til grunn at – Den norske kirke skal ha en oppslutning som grunnlovsbestemmelsen legger noen fundamen- bekrefter dens karakter som folkekirke. tale føringer for lovgivningen, og det vises til – Den norske kirke skal formidle evangelisk- punkt 5.5 i meldingsdelen. luthersk tro og tradisjon og tilby trosopplæring Departementet kan ikke se at verken Grunn- til alle døpte barn. loven eller statens menneskerettslige forpliktelser – Den norske kirke skal være organisert i sam- i seg selv er til hinder for at en fører videre svar med demokratiske verdier og prinsipper. systemet med ulike finansieringsordninger, dvs. én ordning for Den norske kirke og en annen ord- Etter departementets syn skjer derfor understøt- ning for andre tros- og livssynssamfunn. telsen av Den norske kirke best i en budsjettstyrt Dette betyr ikke at Grunnloven § 16 prinsipielt ordning som har grunnlag i et lovbestemt finansi- setter sperre for å etablere en felles ordning for eringsansvar, men der bevilgningsnivået til en viss finansiering av Den norske kirke og andre tros- og grad fastsettes politisk og konkret, som i dag. livssynssamfunn. Særlig av hensyn til forenkling Flere instanser har innvendt at også andre kan det fremstå som nærliggende å vurdere en fel- tros- og livssynssamfunn er og vil være landsdek- les finansieringsløsning, dvs. enten en felles bud- kende og bygge på demokratiske verdier, og at sjettstyrt ordning eller en regelstyrt ordning for det derfor ikke er grunnlag for å forskjellsbe- finansiering. Departementet mener imidlertid at handle Den norske kirke, jf. gjengivelsen av det, praktisk sett, vil være krevende å utforme og høringsuttalelser i punkt i 15.4. Departementet er praktisere en felles ordning i samsvar med formå- ikke uenig i at disse egenskapene også gjelder lene i Grunnloven § 16. og/eller kan gjelde andre tros- og livssynssam- På den ene siden vil en felles, budsjettstyrt til- funn. Forskjellen ligger i at staten med grunnlag i skuddsordning hvor samtlige tros- og livssyns- Grunnloven § 16 krever at Den norske kirke blant samfunn mottar bevilgninger etter søknad, etter annet er landsdekkende og demokratisk for å få departementets vurdering være krevende å understøttelse som folkekirke, jf. Prop 1 S (2018– utforme og praktisere uten å utfordre Grunnloven 2019) og lovforslaget § 10 om formålet med den § 16 siste punktum om ikke-diskriminering. Både særlige lovgivningen om Den norske kirke. Det er av hensyn til likebehandling av søknadene og av dette – at staten i og i medhold av Grunnloven hensyn til de administrative konsekvensene ville § 16 stiller denne typen krav – som etter departe- det dessuten være nødvendig å begrense antallet mentets syn tilsier, og uansett kan forsvare, en støtte- og søknadsberettigede samfunn kraftig. Det er vanskelig å se for seg at antallskravet med en slik ordning ville kunne settes lavere enn 1000 1 Jf. Prop. 1 S (2018–2019) s. 122 2018–2019 Prop. 130 L 127 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) separat ordning for finansiering av Den norske offentlige overføringene til Den norske kirke fort- kirke. satt bør være basert på vanlige budsjettvurderin- Separate tilskuddsordninger må imidlertid ger fra år til år, at de offentlige tilskuddene til utformes slik at andre tros- og livssynssamfunn andre tros- og livssynssamfunn baseres på de understøttes «på lik linje» i tråd med Grunnloven offentlige overføringene til Den norske kirke, og § 16 fjerde punktum og i tråd med krav som følger at tilskuddet til tros- og livssynssamfunn utenom av statens konvensjonsforpliktelser. Det kan argu- Den norske kirke bør være regelstyrt som i dag. menteres for at offentlig understøttelse gjennom Både tilskuddsordningen for Den norske kirke og to ulike ordninger i seg selv, også rettslig sett, tilskuddsordningen for de andre tros- og livssyns- utgjør en forskjellsbehandling. Departementet samfunnene foreslås lovregulert. mener imidlertid til at slik forskjellsbehandling i I kapittel 15 er forslaget til tilskuddsordning alle tilfelle forfølger formål som er forankret i for Den norske kirke framstilt. Grunnloven § 16 og som derfor har en objektiv og Forslaget til tilskuddsordning for tros- og livs- rimelig begrunnelse, jf. kravet om ikke-diskrimi- synssamfunn utenom Den norske kirke er beskre- nering (se punkt 5.5.3). Departementet vil dessu- vet i kapittel 16. Departementet har her foretatt ten peke på at ulikhetene i ordning naturligvis noen vesentlige justeringer i forhold til det forsla- ikke er til hinder for å tilstrebe likhet i resultat, get som var på høring. Formålet med endringene dvs. nivået på tilskuddene. er å styrke hensynet til likebehandling. I tråd med departementets hovedforslag i høringen tilrår departementet etter dette at de 128 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

12 Lovgivningens formål og virkeområde

2 12.1 Gjeldende rett og Stålsett- stand». Komiteen karakteriserte for øvrig tros- utvalgets forslag samfunn på følgende vis (s. 28):

Som det er redegjort for i punkt 2.6 i meldingsde- «Etter sin egenart tar trossamfunn sikte på en len, er det i dag tre lover som primært regulerer mer dyptgående, varig og omfattende påvirk- tros- og livssynssamfunnene og deres virksomhet, ning av sine medlemmer. Det oppfattes som herunder tilskuddsordningene; trossamfunns- noe annet og mer betydningsfullt å gå inn i et loven, livssynssamfunnsloven og kirkeloven. trossamfunn enn å bli medlem av en eller Verken trossamfunnsloven eller livssynssam- annen slags forening.» funnsloven har i dag en tydelig formålsbestem- melse. Det har derimot kirkeloven. Etter kirke- I det videre lovforarbeidet ble det vektlagt at det loven § 1 er formålet med loven «å legge til rette neppe var praktisk behov for en definisjon av for et aktivt engasjement og en stadig fornyelse i begrepet.3 I Ot.prp. nr. 59 (1980–81) framhevet den evangelisk-lutherske folkekirke i Norge». Justis- og politidepartementet at «[k]jernen i tros- Stålsett-utvalgets lovforslag omhandlet uteluk- samfunnsbegrepet er at det er et fellesskap basert kende tilskudd til tros- og livssynssamfunn på religiøs tro, og at det derfor oftest, men ikke utenom Den norske kirke. Utvalget foreslo føl- alltid, er eksklusivt, dvs. en person kan bare til- gende formålsbestemmelse i loven (se også til- høre ett trossamfunn». I rundskriv G-200/88 leggsforslaget fra et mindretall): uttalte Justis- og politidepartementet følgende om hva som er et trossamfunn i lovens forstand: «Formålet med denne loven er å sikre offentlig finansiering av tros- og livssynssamfunn på «Etter trossamfunnsloven kreves vanligvis at et likeverdig nivå som Den norske kirke.»1 religiøst trossamfunn må være fast organisert som en menighet som driver jevnlig møtevirk- Etter gjeldende rett har «registerført trudoms- somhet og at menigheten har en fast prest/for- samfunn» (trossamfunnsloven § 19), «andre orga- stander som er bosatt her i landet. Videre må niserte trudomssamfunn» (trossamfunnsloven menigheten føre medlemsfortegnelse.» § 19 a) og «livssynssamfunn» (livssynssamfunnsloven § 1) rett til årlig tilskudd fra stat og kom- Når det gjelder «livssyn» og «livssynssamfunn», mune. Begrepene «trossamfunn» og «livssyns- bemerket Justis- og politidepartementet at begre- samfunn» er imidlertid ikke definert i verken lov- pene er nokså vage og upresise.4 Departementet givningen eller forskriftene. Utviklingen og for- mente at det ville være vanskelig å gi et klart og valtningen av tilskuddsordningene har derfor presist uttrykk for innholdet i begrepene i en rela- vært basert på en alminnelig forståelse av begre- tivt kort lovtekst og fant ikke grunn til å innføre pene og på den veiledningen som finnes i lovenes en definisjon av begrepet livssynssamfunn i loven. forarbeider. Forarbeidene gir imidlertid noe veiledning om Når det gjelder trossamfunnsbegrepet, viste hva som ligger i «livssyn» og «livssynssamfunn». Dissenterlovkomiteen av 1962 til «vanlig språk- Det framkommer at livssynssamfunn etter norsk bruk» og la til at «[i] ordet ligger forutsetningen rett – i motsetning til trossamfunn – er sekulære om at det er tale om en positiv religiøs tro. Et eller ikke-religiøse sammenslutninger. Videre sies humanitært selskap, eller en forening for antireli- det: giøs propaganda er ikke trossamfunn i lovens for- 2 Innstilling om lov om trossamfunn (1962) 3 Jf. Ot.prp. nr. 27 (1967 – 68) s. 25 1 NOU 2013: 1 s. 422 4 Ot.prp. nr. 59 (1980 – 81) 2018–2019 Prop. 130 L 129 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«Et livssyn kjennetegnes først og fremst av to I spesielle merknader til forslaget til lovbestem- forskjellige forhold. melse ga utvalget en omtale av innholdskravet og For det første at det tar opp de mer sentrale påpekte blant annet at det var «knyttet til oppfat- spørsmål knyttet til menneskelivet. De religi- ninger om tilværelsen»: øse samfunnene, iallfall de kristne, vil gjerne knytte dette til Guds eksistens. De ikke-religi- «Vilkårene er noe forskjellige for trossamfunn øse livssyn vil søke andre veger. og livssynssamfunn. Med formuleringen «fel- For det andre vil det være et kriterium på et les forpliktende oppfatninger» som felles livssyn at det tar standpunkt til sentrale etiske karakteristikk av både tros- og livssynssam- spørsmål og prøver å se disse i sammenheng. funn, uttrykkes at oppfatningene er ment å Et livssynssamfunn vil omfatte sammen- være retningsgivende for medlemmenes liv, og slutninger organisert rundt medlemmenes fel- at de er ment å være gyldige eller sanne. Dette les livssyn. Det vil ofte prøve å systematisere innebærer ikke et krav om en test av det og videreutvikle dette, eventuelt også utbre enkelte medlems forhold til de felles oppfatnin- det. gene.»6 Departementet vil i denne sammenheng særlig understreke en felles etisk grunnhold- Utvalget foreslo dessuten videre i forslaget til ning som kriterium på et livssynssamfunn. § 2-2 en eksplisitt avgrensing mot visse typer Rene filosofiske sammenslutninger vil det ikke virksomhet. være naturlig å kalle livssynssamfunn i denne sammenheng. Det samme gjelder for organisa- «Samfunnet må ikke være dannet eller drives sjoner som først og fremst tar sikte på å ut fra økonomisk egeninteresse, eller ha som bekjempe andre livssyn. hovedformål humanitært virke, personlig selv- Det vil heller ikke være naturlig å gi støtte utvikling eller helse, kulturell virksomhet eller til organisasjoner som vel kan ha et enhetlig politisk aktivitet.» syn på de spørsmål som er nevnt ovenfor, men som i det vesentlige driver virksomhet av annen art, f. eks. politisk eller forretningsmes- 12.2 Forslag i høringsnotatet sig.»5 Lovforslaget som var på høring høsten 2017, Stålsett-utvalget foreslo en felles tilskuddslov for omhandlet flere temaområder enn Stålsett-utval- alle tros- og livssynssamfunn utenom Den norske gets lovforslag. Hovedårsaken til det var at depar- kirke. Disse skulle ha like rettigheter og plikter. tementet også foreslo ny rammelovgivning om Utvalgets lovforslag videreførte ikke skillet mel- Den norske kirke. Ut fra hensyn til forenkling og lom registrerte og uregistrerte trossamfunn, og likebehandling foreslo departementet at trossam- utvalget vektla at det i dag gjenstår små forskjeller funnsloven, livssynssamfunnsloven og kirkeloven i plikter mellom de to kategoriene trossamfunn. ble slått sammen til én, felles lov om tros- og livs- Utvalgets lovforslag inneholdt definisjoner av synssamfunn, og at disse tre lovene dermed ble begrepene tros- og livssynssamfunn (utkastet § 2- opphevet. 2 om vilkår for tilskudd): Departementet mente lovforslaget i hovedsak burde innrettes slik at det ville gjelde nettopp for «For å få statstilskudd, må tros- eller livssyns- tros- og livssynssamfunn – for sammenslutninger samfunnet oppfylle følgende vilkår: for kollektiv utøvelse av tro eller livssyn. Lovens formål skulle være å konkretisere og operasjonali- – Et trossamfunn må være basert på felles for- sere statens grunnlovsforankrede plikt til å under- pliktende oppfatninger om tilværelsen der støtte tros- og livssynssamfunn. Høringsforslaget mennesket ser seg selv i relasjon til en gud la dessuten opp til at noen lovbestemmelser skulle eller en eller flere transendente makter. gjelde alle tros- og livssynssamfunn, også sam- – Et livssynssamfunn må være basert på felles funn som ikke er registrert, eller som ikke krever forpliktende oppfatninger om menneskets økonomisk understøttelse. I tillegg inneholdt for- plass i tilværelsen og holdning til sentrale slaget visse bestemmelser som omhandlet indivi- etiske spørsmål.» duelle rettigheter, dvs. individuell tros- og livssynsfrihet.

5 Ot.prp. nr. 59 (1980–81) s. 9 6 NOU 2013: 1 s. 420 130 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Departementets forslag til formålsbestem- «kjernen i begrepet trossamfunn er at det er et melse dekket alle bestemmelsene i loven, men fellesskap basert på en bestemt religion eller forslaget inneholdt dessuten en egen, og mer trosretning. Med religiøs tro menes en overbe- avgrenset, formålsbestemmelse for kapitlet med visning om at det finnes en overjordisk virkelig- rammelovbestemmelser om Den norske kirke. het, det vil si en virkelighet som går utover Denne mer avgrensede formålsbestemmelsen grensene for det allment sansbare, med avgjø- måtte kunne føres inn under lovens overordnede rende betydning for mennesket. Religiøs tro formålsbestemmelse. Forslaget til bestemmelse avspeiler seg i følelsesmessige opplevelser i om formålet med lovgivningen om Den norske møte med det som anses som hellig, i oppfat- kirke er omtalt i punkt 20.3.1. ninger av rett og galt og i syn på mennesket og Utgangspunktet for lovforslaget var først og verden. Det er også et grunnleggende felles- fremst Grunnloven § 16 andre til fjerde punktum, trekk at troen kommer til uttrykk i ritualer og som angår statens forhold til Den norske kirke og annen atferd. til alle tros- og livssynssamfunn. Etter departe- Trossamfunn er sammenslutninger av mentets syn burde lovens formålsbestemmelser fysiske personer, og de kjennetegnes av at virk- tydelig referere til dette utgangspunktet. Det somheten prinsipalt handler om kollektiv reli- mente departementet burde gjelde både lovens gionsutøvelse. I trossamfunn utøves den religi- kapitteloverskridende formål og det særlige for- øse troen i fysiske sammenkomster og felles- målet for lovreguleringen av Den norske kirke. handlinger, ofte på en rituell eller seremoniell Departementet foreslo etter dette følgende for- måte (virtuelle fellesskap, for eksempel Face- målsbestemmelser: book-grupper, kan dermed ikke anses som trossamfunn i lovens forstand). Trossamfunn «Formålet med loven er å understøtte tros- og vil ofte også søke å utbre troen. Det kreves ikke livssynssamfunn.» at et flertall av medlemmene slutter opp om alle sider ved trossamfunnets lære eller praksis, ei «Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet heller at et flertall kan sies å være aktive med- er å legge til rette for at Den norske kirke for- lemmer. blir en demokratisk og landsdekkende evange- Et livssynssamfunn er et fellesskap basert lisk-luthersk folkekirke.» på et bestemt sekulært livssyn. Med livssyn menes et sammenhengende sett av oppfatnin- Når det gjaldt lovforslagets saklige virkeområde, ger om menneskets plass i tilværelsen og sen- understreket departementet at statens fremste trale etiske spørsmål. Livssynssamfunn er sam- oppgave på tros- og livssynsfeltet er å styrke og menslutninger av fysiske personer, og de kjen- beskytte tros- og livssynsfriheten. Det å kunne netegnes av at virksomheten prinsipalt handler etablere et tros- eller livssynssamfunn er i prinsip- om å utøve og utvikle livssynet. Livssynet kom- pet noe alle er og skal være fri til å gjøre, uten stat- mer til uttrykk i fysiske sammenkomster. Det lig innblanding og regulering. Departementet kreves ikke at et flertall av medlemmene slut- mente derfor at lovgivningen ikke burde utformes ter opp om alle sider ved samfunnets livssyn og slik at den ga inntrykk av at den hadde ordninger standpunkter i konkrete spørsmål, ei heller at for godkjenning av tros- og livssynssamfunn som et flertall kan sies å være aktive medlemmer. sådanne. Tros- og livssynsfeltet er i konstant end- Organisasjoner som i det vesentlige driver ring, og mangfoldet av religioner, trosretninger og politisk, humanitær, kulturell eller forretnings- livssyn i Norge er økende. Å fastsette i lov defini- messig virksomhet, regnes ikke som tros- eller sjoner av begrepene trossamfunn og livssynssam- livssynssamfunn. Heller ikke organisasjoner funn, mente departementet langt på vei ville inne- som primært skal fremme helse eller selvutvik- bære at også religion og livssyn ble definert fullt ling, eller organisasjoner som har bekjempelse ut. Det ville etter departementets oppfatning være av religion eller livssyn som hovedformål, en lite egnet måte å møte dette dynamiske feltet anses som tros- eller livssynssamfunn. Det på. Departementet mente likevel at både likebe- samme gjelder rene filosofiske organisasjoner, handlings- og kontrollhensyn talte for at loven f.eks. der medlemmene kun deler en filosofisk burde bygge på en forståelse av hva henholdsvis grunnholdning, eller som i hovedsak handler tros- og livssynssamfunn er. Departementet om å diskutere filosofiske spørsmål.» uttalte i høringsnotatet at Departementet foreslo i høringsnotatet en definisjon av begrepene «trossamfunn» og «livssyns- 2018–2019 Prop. 130 L 131 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) samfunn», både ved en positiv angivelse av hvilke samle bestemmelsene som kun retter seg mot sammenslutninger som skal defineres som tros- Den norske kirke i et eget kapittel i den nye og livssynssamfunn, og ved en eksplisitt avgren- trossamfunnsloven, for å ivareta Den norske sing mot ulike typer organisasjoner som ikke skal kirkes behov for overordnede rammebestem- omfattes. Departementet understrekte at også melser om kirkens «ordning».» andre organisasjoner enn tros- og livssynssamfunn kan være vernet av tros- og livssynsfriheten, STL uttalte at de: og at enhver sammenslutning selvsagt har rett til å drive sin virksomhet så lenge den er lovlig. «ser det som nødvendig og positivt at det kom- Forslaget innebar at ulike lovbestemmelser mer en felles lov på tros- og livssynsfeltet. Dette skulle ha ulike virkeområder. Noen bestemmelser bygger på at Den norske kirke nå er et selv- skulle gjelde alle tros- og livssynssamfunn, noen stendig rettssubjekt, og at vi har et tros- og livs- skulle bare gjelde registrerte tros- og livssyns- synsmangfoldig samfunn der både minoritet samfunn, mens andre bare rettet seg mot Den og majoritet skal finne sin plass. En felles lov norske kirke. Departementet foreslo derfor at legger til rette for at mest mulig av lovregule- loven ble delt inn i kapitler, og at kapitlenes ulike ringen gjelder for både Den norske kirke og de rekkevidde skulle angis i bestemmelsen om andre tros- og livssynssamfunnene.» lovens virkeområde. Departementet foreslo dessuten at loven ikke Flesteparten av høringsinstansene sa seg enig i at skulle gjelde for Svalbard. lovens formål skulle være å understøtte tros- og livssynssamfunn. Oppslutningen var særlig høy blant instansene i Den norske kirke, men også et 12.3 Høringsinstansenes syn flertall av de andre tros- og livssynssamfunnene som sendte inn høringssvar, støttet forslaget. Det var bred oppslutning om forslaget om å NKR mente imidlertid at: erstatte dagens tre lover med én ny og felles lov om tros- og livssynssamfunn. Noen av de kirkelige «Formålet med loven er (…) for snevert instansene mente at den særlige lovgivning om beskrevet sett i forhold til loven i sin helhet. Den norske kirke fortsatt burde gis i en egen lov, Den er ikke bare en tilskuddslov, men inne- og gikk mot forslaget. Oppslutningen om forsla- holder bestemmelser som regulerer forholdet get var imidlertid større blant instansene i Den mellom tros- og livssynssamfunnene og myn- norske kirke enn blant alle instanser sett under dighetene. Dette perspektivet bør inn i formu- ett. Både Samarbeidsrådet for tros- og livssyns- leringen om lovens formål.» samfunn (STL), Norges Kristne Råd (NKR), Mus- limsk Dialognettverk (MDN) og majoriteten av STL ønsket at: tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke som sendte inn høringssvar, støttet også for- «lovens formål endres til: «Lovens formål skal slaget. være å understøtte tros- og livssynssamfun- Kirkemøtet uttalte blant annet følgende: nene på lik linje.» Dette vil være mer i tråd med premisset om likebehandling som står i Grunn- «Kirkemøtet viser til at Kirkemøtet tidligere lovens paragraf 16. Den norske kirke tar dis- har gått inn for at Stortinget bør regulere Den sens på dette, og det henvises til Kirkerådets norske kirke i en egen lov. Kirkemøtet har mer- eget høringssvar.» ket seg departementets konklusjon og tilbake- meldinger fra andre tros- og livssynssamfunn, Både Buddhistforbundet, Human-Etisk Forbund blant annet i høringsuttalelsene fra Norges og MDN var av samme oppfatning som STL. Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo livssynssamfunn, og vil derfor ikke problemati- (TF) sa seg uenig i forslaget og uttalte blant annet: sere at kirkeloven blir tatt inn i én felles og helhetlig lov om tros- og livssynssamfunn. «Høringsnotatet slår fast at utgangspunktet for Kirkemøtet er enig i at de materielle vurde- en ny felles lov avgrenses til å omfatte «Grunn- ringene av reguleringsbehovet vil være det loven § 16 andre til fjerde punktum, som angår samme enten «kirkeparagrafene» gis i en egen statens forhold til tros- og livssynssamfunn» lov eller i et eget kapittel i en felles lov. Kirke- (7.2.2). Dermed utelates helt eksplisitt grunn- møtet mener at det da er avgjørende viktig å lovsbestemmelsens første punktum, «Alle inn- 132 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

byggere i riket har fri religionsutøvelse», som flertall av tros- og livssynssamfunnene utenom har vært faneparagrafen for religionsfrihet i Den norske kirke samt STL og NKR støttet dette. norsk rett, helt siden den ble tatt inn i davæ- TF tok opp lovforslagets begrepsdefinisjoner: rende § 2 under grunnlovsjubileet i 1964. Det teologiske fakultet vil understreke at denne «Det teologiske fakultet setter spørsmålstegn avgrensningen ikke bare utgjør et brudd med ved opprinnelsen til og hensiktsmessigheten den uttalte målsettingen for politikken på tros- ved de foreslåtte kriteriene for registrering inn- og livssynsfeltet – ivaretakelsen av den indivi- tatt i § 1, som ikke trekker veksler på den kon- duelle og kollektive tros- og livssynsfriheten – vensjonelle måten å ramme inn tros- og livs- men også markerer sluttpunktet for den nåvæ- synsfriheten på, hverken i norsk, internasjonal rende trossamfunnsloven § 1, som knesetter eller andre lands rett. Fakultetet presiserer at prinsippet om alles frihet til å drive «religiøs de foreslåtte kriteriene utgjør en forbedring fra verksemd» alene eller sammen med andre, på Stålsett-utvalgets ønske om å legge inn «tran- samme måte som de foregående dissenterlo- sendens» [sic] som avgrensende kriterium for vene også knesatte tros- og livssynsfriheten på trossamfunn, og ønsker i utgangspunktet vel- ulike måter i sine respektive åpningsparagra- kommen departementets forslag om å ikke fer. Fakultetet etterlyser en nærmere begrun- definere tro og livssyn fullt ut. Fakultetet vil nelse for å fjerne denne paragrafen enn det imidlertid oppfordre departementet til å avstå høringsnotatet leverer, både fordi den nåvæ- fra å ta i bruk begrepene «religiøs» og «seku- rende paragrafen har en viktig symboleffekt, lær», og heller å ta i bruk «tro og livssyn», som og fordi fraværet av en eksplisitt kopling til allerede er innarbeidet i norsk rett som den tros- og livssynsfriheten bidrar til å svekke sys- konvensjonelle måten å fortolke de internasjo- tematikken i hvordan lovverket rammer inn og nale bestemmelsene om tros- og livssynsfrihe- forvalter tros- og livssynsspørsmål. Norsk rett ten Norge er bundet av, nærmere bestemt Den har ingen annen selvstendig lovtekst som på europeiske menneskerettighetskonvensjonens samme måte har ringvirkninger for den enkel- artikkel 9, og FN-pakten om sivile og politiske tes tros- og livssynsutøvelse, og å distansere rettigheter (SP) artikkel 18, som begge ble lovteksten fra den gjengse utformingen av gjort til norsk rett gjennom menneskerettslo- denne grunnleggende menneskerettigheten ven § 2 i 1999. Tro og livssyn utgjør den innar- sender uheldige signaler om formålet med sta- beidede kjernen av denne rettigheten i norsk tens virksomhet på tros- og livssynsfeltet, ikke rett, og innføringen av «religiøs» eller «seku- bare innenfor lovverket, men også innenfor det lær» risikerer å forrykke denne balansen ved å bredere politikkområdet. Til tross for at den stille opp krav til nærmere vurderinger av inn- nåværende trossamfunnsloven ikke gir noen holdet i den aktuelle troen eller livssynet. Lov- tilleggsrettigheter utover den grunnlovsfes- festing av «religion» som innholdskriterium tede tros- og livssynsfriheten er det hevet over har tidligere vist seg å by på utfordringer for enhver tvil at det nåværende regelverket har forvaltningen, slik saken om godkjenningen av karakter av å være en «religionsfrihetslov», slik Humanistskolens «religiøse» grunnlag under Ole Herman Fisknes formulerte det i Karnov: friskolelovens daværende § 2-1 i 2013 illus- Norsk lovkommentar s.1309 (1996). Tilsva- trerte. Tros- og livssynsfriheten avskjærer sta- rende fanebestemmelser om tros- og livssyns- tens anledning til å ta stilling til innholdet i den friheten finnes dessuten både i den svenske anførte troen eller livssynet, slik høringsnota- Lag om trossamfund (1998:1593) § 1 («Bestäm- tet gir inntrykk av å ta sikte på, både i andre melser om religionsfrihet finns i regeringsfor- punktum, men særlig gjennom tilleggskriteri- men och den europeiska konventionen angå- ene som stilles opp i § 1 bokstav a-e. Disse til- ende skydd för de mänskliga rättigheterna och leggskriteriene forutsetter at staten tar stilling de grundläggande friheterna».) og i den finske til trosinnhold, noe som kolliderer helt grunn- Religionsfrihetslagen (2003:453) § 1 (» Syftet leggende med tros- og livssynsfriheten.» med denna lag är att trygga utövandet av den religionsfrihet som föreskrivs i grundlagen»).» 12.4 Departementets vurderinger Lovforslagets definisjon av tros- og livssynssamfunn fikk bred tilslutning i høringen. Oppslutnin- Forslaget om å samle lovreguleringen av alle tros- gen om forslaget var størst blant fylkesmennene og livssynssamfunn har fått bred støtte i høringen, og instansene i Den norske kirke, men også et og departementet viderefører forslaget om én fel- 2018–2019 Prop. 130 L 133 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) les lov om tros- og livssynssamfunn, med et eget livssynsfrihet i loven her, tilsvarende § 1 i den gjel- kapittel med rammelovbestemmelser om Den dende trossamfunnsloven. Den nye loven om tros- norske kirke. og livssynssamfunn er i all hovedsak en til- Grunnloven § 16 første punktum sier at alle skuddslov. Tros- og livssynsfriheten er blant annet innbyggere i riket har fri religionsutøvelse. Sta- sikret i Grunnloven § 16 første punktum, se nær- tens fremste oppgave på tros- og livssynsfeltet er å mere i punkt 5.2. styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. Etter Lovgivningen har tidligere ikke inneholdt Grunnloven § 16 er staten dessuten forpliktet til å noen eksplisitt definisjon av begrepene «trossam- føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk funn» og «livssynssamfunn», og forvaltningen har ved å understøtte Den norske kirke som folke- vært basert på en alminnelig forståelse av begre- kirke og å understøtte alle tros- og livssynssam- pene og på veiledning i de tidligere lovenes forar- funn på lik linje. beider. Etter departementets syn er det likevel Formålet med loven om tros- og livssynssam- grunn til at den nye loven et stykke på vei angir funn er å konkretisere og operasjonalisere statens hva den legger i hovedbegrepene «trossamfunn» aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Både for- og «livssynssamfunn». Både kontroll-, forutsigbar- pliktelsen til å understøtte alle tros- og livssyns- hets- og likebehandlingshensyn tilsier at loven samfunn og målet om at Den norske kirke, som bygger på en beskrivelse av hva henholdsvis tros- en evangelisk-luthersk kirke, skal forbli «Norges og livssynssamfunn er. Samtidig er det åpenbart folkekirke og understøttes som sådan av staten» krevende å skulle legaldefinere både disse størrel- bør da avspeiles i lovens formålsbestemmelser. sene og de grunnleggende begrepene «religion» Noen høringsinstanser mente at passusen om og «livssyn». understøttelse «på lik linje» i Grunnloven § 16 Loven bør derfor ikke legge opp til at forvalt- fjerde punktum burde tas eksplisitt inn i ordlyden ningen skal gå langt i å vurdere innholdet i en tro i formålsbestemmelsen for hele loven, jf. lovforsla- eller et livssyn. Da vil en fort kunne utfordre tros- get § 1. I Grunnloven § 16 står plikten til særlig og livssynssamfunnenes tros- og livssynsfrihet. understøttelse av Den norske kirke i andre og Definisjonen i loven bør i stedet, og i tråd med for- tredje punktum og plikten til understøttelse av alle målet med loven, legge vekt på felles utøvelse av tros- og livssynssamfunn «på lik linje» i fjerde tro og livssyn i praksis. I tråd med dette har depar- punktum side om side. Etter departementets syn tementet, sammenlignet med forslaget som ble vil det derfor samsvare best med oppbygningen sendt på høring, justert og forenklet forslaget til av Grunnloven § 16 at formålsbestemmelsen for definisjoner i § 1. De nye legaldefinisjonene tar i hele loven bruker det felles uttrykket «understøt- hovedsak sikte på å videreføre gjeldende rett. Det telse», og at lovkapitlet om Den norske kirke står er likevel forutsatt at tros- og livssynssamfunn side om side med lovbestemmelser som skal sikre som ønsker å få vigselsrett og kreve tilskudd, må understøttelse på «på lik linje», for eksempel bli registrert på nytt etter den nye lovens bestem- bestemmelsene om tilskudd i §§ 5 og 22 andre melser, men det er også gitt overgangsbestem- ledd. Videre opprettholder departementet melser, jf. lovforslaget § 23 tredje ledd. Og når en høringsnotatets forslag til formålsbestemmelse registreringssøknad behandles, må det vurderes for lovkapitlet om Den norske kirke, jf. forslaget konkret om den aktuelle sammenslutningen faller § 10 og punkt 20.5.1. inn under de nye definisjonene i § 1. Etter departementets syn er det ikke grunn til å ta inn en overordnet bestemmelse om tros- og 134 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

13 Medlemskap, tilhørighet og barns medbestemmelse i tros- og livssynsspørsmål

opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av 13.1 Gjeldende rett taushetsplikt». I folkeregisterloven § 13-1 tredje ledd er det 13.1.1 Medlemskap og tilhørighet gitt følgende overgangsbestemmelse om utleve- Det materielle innholdet i bestemmelsene om til- ring av opplysninger fra Folkeregisteret: hørighet og medlemskap i trossamfunnsloven og dagens kirkelov har ikke vært vesentlig endret «Vedtak om utlevering av opplysninger fra Fol- siden trossamfunnsloven ble vedtatt i 1969. keregisteret truffet med hjemmel i lov 16. Trossamfunnslovens første kapittel gir regler januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering, bortfal- om medlemskap og tilhørighet. Disse bestemmel- ler ett år etter at denne loven trer i kraft. Der- sene regulerer blant annet inn- og utmelding i som parten innen dette året har søkt om tilsva- trossamfunn (§§ 3, 6 og 9), barns tilhørighet til rende utlevering av opplysninger, gjelder ved- trossamfunn (§ 5), forbud mot dobbeltmedlem- taket frem til registermyndigheten har truffet skap (§ 8), krav om norsk statsborgerskap eller vedtak i saken.» bosted i riket og at trossamfunnets egne medlem- skapsvilkår må være oppfylt (§ 7). Et sentralt for- Folkeregisterloven trådte i kraft 1. oktober 2017. mål med mange av bestemmelsene er å klarlegge Loven åpner ikke for at den generelle overgangs- grunnlaget for å beregne tilskudd. perioden etter § 13-1 tredje ledd kan forlenges. Noen av reglene i trossamfunnsloven gjelder Frem til 1. oktober 2018 mottok Den norske også for Den norske kirke, men kirkeloven § 3 gir kirke digitale fødselsmeldinger direkte fra Folke- særlige bestemmelser om tilhørighet og medlem- registeret. Koblet med medlemsinformasjon skap for Den norske kirke. Kirkeloven bestemmer registrert på foreldre, var det dermed mulig å føre blant annet at barn anses å høre inn under Den tilhørige inn i kirkens medlemsregister. Bestem- norske kirke så fremt én av foreldrene er medlem, melsene om tilhørighet og medlemsregisterføring jf. § 3 nr. 2. Dette omtales gjerne som «forrangsbe- i kirkeloven gir ikke Den norske kirke hjemmel til stemmelsen». Videre har kirkeloven bestemmel- å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra ser om at et barn blir medlem av Den norske Folkeregisteret. Heller ikke andre trossamfunn kirke når det er døpt, at medlemskap i kirken for- har en slik hjemmel i gjeldende trossamfunnslov. utsetter dåp (§ 3 nr. 5 og 7) og at personer som er Livssynssamfunnsloven har ikke bestemmel- medlem i eller anses å høre inn under Den norske ser som regulerer medlemskap og tilhørighet, kirke, skal registreres i et sentralt medlemsregis- men fastslår i § 5 første ledd at tilskudd bare kan ter (§ 3 nr. 10). I tillegg gir kirkeloven regler om kreves for «medlemmer som er norske riksborga- inn- og utmelding (§ 3 nr. 6 og 8). rar eller som har bustad i riket, og som ikkje sam- Taushetsplikten etter lov 9. desember 2016 nr. stundes høyrer til Den norske kyrkja, eller eit 88 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 9-1 anna samfunn som får tilskot etter lova her eller omfatter opplysninger om slektskapsforhold, heretter lov av 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssam- under om hvem som er den registrerte personens funn og ymist anna». Videre gir § 5 annet ledd barn. Etter folkeregisterloven § 10-2 kan taushets- departementet hjemmel til å gi regler om blant belagte opplysninger utleveres til «offentlige annet hvor mange medlemmer et livssynssam- myndigheter og virksomheter og til private virk- funn må ha for å få tilskudd, og om føring av med- somheter som har hjemmel i lov til å innhente lemslister. 2018–2019 Prop. 130 L 135 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

statsborgere bosatt i utlandet, og at den religiøse 13.1.2 Barns selvbestemmelse og og livssynsmessige betjeningen som samfunnene medbestemmelse i tros- og yter, i første rekke omfatter personer som bor i livssynsspørsmål Norge. Etter både trossamfunnsloven § 3 og kirkeloven Utvalget vurderte også å innføre en alder- § 3 har barn rett til å bestemme innmelding i og grense på 15 eller 18 år for tilskuddstellende med- utmelding fra trossamfunn fra fylte 15 år. Tilsva- lemskap, men fant ikke å ville anbefale dette av rende 15-årsregel finnes i barneloven § 32 om hensyn til anerkjennelsen av barns tilhørighet til selvbestemmelse om medlemskap i foreninger og tros- og livssynssamfunn og de omfordelingsvirk- i utdanningsspørsmål. ningene utvalget mente ville følge av et slikt for- Barnets rett til inkludering og medvirkning slag; trossamfunn med mange barn ville tape på gjelder uavhengig av den religiøse myndighetsal- omleggingen, mens trossamfunn med få barn ville deren på 15 år. Barn har en selvstendig religions- tjene på omleggingen. og livssynsfrihet, jf. Barnekonvensjonen artikkel 14. Barnet skal bli hørt og dets mening tillegges vekt i saker som omhandler dem, i takt med deres 13.3 Forslag i høringsnotatet alder og modenhet. Dette følger av Grunnloven § 104, Barnekonvensjonen artikkel 12 og barne- 13.3.1 Medlemskap og tilhørighet loven § 31. Foreldrene skal etter barneloven § 33 Departementet mente i høringsnotatet at det var gi barnet større rett til å bestemme selv i takt med behov og mulighet for å forenkle og samordne alderen og barnets modenhet. Det vises også til reglene om tilhørighet og medlemskap i tros- og framstillingen av Barnekonvensjonen, se særlig livssynssamfunn. Bestemmelsene som regulerer punkt 5.3.3. disse spørsmålene, burde etter departementets syn i utgangspunktet være felles for alle tros- og livssynssamfunn. 13.2 Stålsett-utvalgets forslag Departementet viste til hovedforslaget om at tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den I Stålsett-utvalgets utredning ble både medlem- norske kirke fortsatt skal gis som støtte per med- skap i tros- og livssynssamfunn og barns rettighe- lem. Dette forslaget vil blant annet innebære at ter og interesser i tros- og livssynsspørsmål tema- det å tilhøre eller være medlem i et tilskuddsbe- tisert. Utvalget foreslo blant annet å oppheve for- rettiget tros- eller livssynssamfunn, utløser til- rangsbestemmelsen i kirkeloven, å avvikle både skudd etter loven. Departementet påpekte at en ordningen med automatisk tilhørighet for barn og slik tilskuddsordning vil medføre et fortsatt behov ordningen med fødselsmeldinger (det at jordmor for lovregulering, for eksempel kreves regler om eller lege på fødselsmeldingen til folkeregisteret inn- og utmelding og hvem det kan kreves til- skal gi melding om foreldrenes, eventuelt mors skudd for. Departementet mente ellers at loven eller fars trossamfunnstilhørighet, og at denne bør gi visse regler om inn- og utmelding i tros- og meldingen så sendes videre til vedkommende livssynssamfunn som gjelder uavhengig av om trossamfunn), og å innføre et krav om skriftlig samfunnet er registrert eller mottar tilskudd. samtykke fra fylte 12 år for inn- og utmelding i Etter lovforslaget ville følgende regnes som til- tros- og livssynssamfunn. Videre inneholdt utval- skuddstellende medlemmer: personer som har gets lovforslag en bestemmelse om at dobbelt- fylt 15 år, som er bosatt i riket, som selv har meldt medlemmer, dvs. personer som er registrert som seg inn i tros- eller livssynssamfunnet (eller som medlem i flere tros- eller livssynssamfunn, skal til- har blitt innmeldt av foreldre eller verge), og som skrives av staten og gis mulighet til å avklare hvil- ikke samtidig er medlem i Den norske kirke eller ket samfunn som skal få tilskudd. Ved fortsatt et annet registrert tros- eller livssynssamfunn. dobbeltmedlemskap etter en slik avklarings- Departementet påpekte i høringsnotatet at lovfor- runde skulle ingen av samfunnene motta tilskudd slaget ikke ville være til hinder for at tros- og livs- for vedkommende. synssamfunn kan ha interne regler for medlem- Utvalget foreslo videre at kun personer som er skap, for eksempel krav om en viss alder, aktiv bosatt i Norge, skal telle med i beregningen av til- deltakelse eller annet, eller egne regler om fram- skudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den gangsmåten for innmelding. Når det gjelder norske kirke. I begrunnelsen for forslaget vektla utmelding, foreslo departementet en egen utvalget at datagrunnlaget og kontrollmulighe- bestemmelse om at dette alltid skal kunne skje tene kan være utfordrende når det gjelder norske skriftlig. Formålet med bestemmelsen var å sikre 136 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) at utmeldingsretten blir reell, og at det ikke skal ningen med automatisk tilhørige, ville da i realite- være praktisk vanskelig å melde seg ut av et tros- ten være fulgt opp. Dersom barn under 15 år ikke eller livssynssamfunn. En skriftlig erklæring skal skulle inngå i grunnlaget for registrering av tros- alltid være nok. og livssynssamfunn, eller i tilskuddsgrunnlaget, I høringsnotatet påpekte departementet at vil det ikke være behov for at loven tar stilling til kontrollen med tilskuddsgrunnlaget – hvem det hvilket samfunn et barn hører til dersom forel- kan kreves tilskudd for – bør kunne gjennomføres drene har ulik tilhørighet eller ingen tilhørighet til på en enklere og bedre måte enn i dag. Departe- et tros- og livssynssamfunn. Høringsnotatet ga en mentet varslet at en vil vurdere nærmere om det beskrivelse av de økonomiske konsekvensene og kan være hensiktsmessig å tilrettelegge for at inn- omfordelingsvirkningene samfunnene imellom av sending av medlemsopplysninger kan skje elek- forslaget om at det bare skulle kunne kreves til- tronisk i en Altinn-løsning eller tilsvarende, men skudd for medlemmer over 15 år. det ble ikke fremmet konkrete forslag i Høringsforslaget om lovbestemte vilkår for høringsnotatet. medlemskap i forbindelse med registrering og til- En rettighetsbasert tilskuddsordning som skudd, herunder innføring av en 15-årsgrense, utmåles som tilskudd per medlem, krever i hadde ikke betydning for tilskudd til Den norske utgangspunktet et fortsatt forbud mot tilskudds- kirke. Forslaget om at bare personer som hadde messig dobbeltmedlemskap. I høringsnotatet ble fylt 15 år, skulle kunne inngå i registrerings- og til- det pekt på at omfanget av dobbeltmedlemskap skuddsgrunnlaget for andre tros- eller livssyns- blant annet vil kunne reduseres ved å innføre en samfunn, fikk imidlertid indirekte betydning også 15-årsgrense for tilskuddstellende medlemskap, for Den norske kirke ved at bare medlemmer og men at det likevel vil være behov for å klargjøre tilhørige som hadde fylt 15 år, skulle inngå i hvem som eventuelt skal få utbetalt tilskudd for beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre sam- medlemmer som fortsatt står oppført i to eller funn. I tillegg ville loven ikke lenger regulere flere registrerte samfunn. Departementet signali- barns tilhørighet til trossamfunn, slik at også Den serte at den gjeldende ordningen kunne forenkles norske kirke – på linje med andre tros- og livs- betydelig ved at det for det aktuelle året ikke utbe- synssamfunn og uten hjemmel i lov – kunne fast- tales tilskudd for medlemmer som står oppført sette egne, interne regler for medlemskap og som medlem i to eller flere samfunn. Spørsmålet barns tilhørighet. ble forutsatt regulert i forskrift. Departementet viste i høringsnotatet til at det i dag ikke lenger er praktiske problemer knyttet til 13.3.2 Barns selvbestemmelse og å finne ut hvor mange av samfunnets medlemmer medbestemmelse i tros- og som er over en bestemt alder. I tillegg ble det vist livssynsspørsmål til at reglene om barns tilhørighet i de tre lovene Departementets forslag i høringsnotatet innebar dels er forskjellige og ikke lette å samordne. en videreføring av gjeldende religiøse myndig- Departementet mente derfor at en 15-årsgrense hetsalder på 15 år. Videre ble det foreslått at loven (dagens religiøse myndighetsalder) for tilskudds- skulle tydeliggjøre at barns rett til medvirkning tellende medlemskap burde innføres av hensyn til også gjelder i saker om tro og livssyn. En slik forenkling, likebehandling og ensartede regler i bestemmelse ville i prinsippet være overflødig, en felles lov. Departementet understreket at det i men departementet mente at det på dette området forslaget om å innføre en 15-årsgrense for til- var viktig å understreke trossamfunnenes forplik- skuddstellende medlemskap ikke lå en svekkelse telse til ikke å krenke barns religionsfrihet (jf. av statens anerkjennelse av barns reelle tilknyt- Barnekonvensjonen artikkel 14) og blant annet ning til tros- eller livssynssamfunn, og at samfun- sikre barns rett til medvirkning (jf. Barnekonven- nene ville stå fritt til også å bruke tilskuddsmid- sjonen artikkel 12). lene på tros- og livsynsbetjening og aktiviteter for Departementet var mer i tvil om det også barn, for eksempel trosopplæring. burde innføres et krav om samtykke fra barn som Reglene i dagens lovgivning som retter seg er fylt 12 år til inn- og utmelding i tros- og livssyns- mot barns tilhørighet ble etter dette i høringsnota- samfunn, slik Stålsett-utvalget foreslo. Det ble vist tet foreslått opphevet. Forslaget hadde som virk- til barneloven § 41, hvor det er innført krav om ning at problemstillingene som knytter seg til den samtykke fra barn over 12 år i avgjørelse om å dra gjeldende forrangsbestemmelsen i kirkeloven, på utenlandsopphold uten en forelder med forel- ikke lenger ville være aktuelle. Også Stålsett-utval- dreansvar. Departementet ba særskilt om gets forslag om å oppheve den lovregulerte ord- høringsinstansenes syn på om det burde innføres 2018–2019 Prop. 130 L 137 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) et tilsvarende krav om samtykke når det gjelder kun skal kunne utleveres med hjemmel i lov. inn- og utmelding i tros- og livssynssamfunn. Dette gjelder alle opplysninger som er underlagt taushetsplikt. Det er på det rene at informasjon om familierelasjoner (foreldre/barn) 13.4 Høringsinstansenes syn er definert som informasjon underlagt taushetsplikt, jf. folkeregisterloven § 9-1 annet ledd 13.4.1 Medlemskap og tilhørighet og Prop. 164 L (2015–2016) side 40. Kirkemø- Et flertall av instansene som avga høringsut- tet ber derfor om at hjemmelen som sikrer at talelse, var uenig i forslaget om at den gjeldende alle tros- og livssynssamfunn får melding fra lovregulerte ordningen om barns tilhørighet til Folkeregisteret hver gang medlemmer av tros- trossamfunn oppheves. Instanser i Den norske samfunnet får barn videreføres i ny lov. […] kirke utgjorde den største delen av dette flertallet, Kirkemøtet støtter forslaget om at tros- og men nær halvparten av tros- og livssynssamfun- livssynssamfunnene selv fastsetter vilkår for nene utenom Den norske kirke sa seg også uenig medlemskap og fremgangsmåte for innmel- i forslaget. ding i samfunnet, slik at loven fortsatt skiller Flere tros- og livssynssamfunn og instanser i mellom krav knyttet til medlemskap etter sam- Den norske kirke uttrykte på den andre siden funnets interne regler og lovgitte krav til med- støtte til forslaget i høringsnotatet. Samarbeids- lemskap som innfrir vilkår for tilskudd etter rådet for tros- og livssynssamfunn (STL) ga også loven. Kirkemøtet anser det som hensiktsmes- sin tilslutning til forslaget. Blant tros- og livssyns- sig å presisere i loven at utmelding alltid skal samfunnene var det for øvrig relativt mange som kunne skje skriftlig, slik det i dag er gjort i ikke ga uttrykk for en oppfatning om forslaget. kirkeloven § 3 nr. 8. Kirkemøtet mener staten Flesteparten av fylkesmennene som avga hørings- bør legge til rette for at tros- og livssynssam- uttalelse, var enige i at den lovregulerte tilhørig- funn kan etablere selvbetjeningsløsninger for hetsordningen bør oppheves. Forslaget fikk også elektronisk inn- og utmelding.» støtte fra Barneombudet. Kirkemøtet uttalte: Norges Kristne Råd (NKR) sa seg uenig i forslaget, men støttet likevel alle enkelthetene i forsla- «Kirkemøtet er enig i at forrangsbestemmel- get til ny § 2: sen for Den norske kirke bør oppheves. Der begge foreldrene er medlem av samme tros- «NKR støtter at forrangsbestemmelsene for eller livssynssamfunn, bør imidlertid barns til- Den norske kirke oppheves, men mener det er hørighet i samme tros- eller livssynssamfunn viktig at tros- og livssynssamfunnene har lov- videreføres. Kirkemøtet viser til Barnekonven- hjemmel til å få opplysninger om medlemmers sjonen art. 14. barn også før disse registreres som medlem- Kirkemøtet mener forslaget om å oppheve mer. […] tilhørighetsordningen som sådan, ikke tilstrek- Etter NKRs oppfatning er det utfordrende å kelig anerkjenner barns rett til religionsutø- balansere et barns rett til religionsfrihet opp velse. Det kan skape et inntrykk av at tro er for- mot foreldreretten. Vi mener i den forbindelse beholdt voksne, noe Kirkemøtet mener er uhel- at det er særlig grunn til å merke seg Barne- dig. Kirkemøtet går imot forslaget om at den konvensjonens artikkel 12 [og] Art 14.[…] Det lovregulerte ordningen med barns tilhørighet er ikke uvanlig at barn i alderen 12-15 år til tros- og livssynssamfunn oppheves. utvikler en personlig forankret tro med tilhø- Kirkerådet har tidligere uttalt: «Kirkerådet righet til trossamfunn og dets miljø. Dette for- mener at tros- og livssynssamfunn uansett bør hold ble også påpekt av et mindretall i Dissen- ha lovhjemmel til å få opplysninger om med- terlovskomiteen. Dette mindretallet fremmet i lemmers barn også før disse er meldt inn som sin tid et tilsvarende forslag. Det kan ikke ute- medlemmer, slik at tros og livssynssamfunn lukkes at foreldre kan endre livssyn og slutte kan invitere medlemmers barn til dåp, trosopp- seg til en trosretning et barn i denne alderen ut læring mv. Dette er viktig for å kunne ivareta fra sin kunnskap vil oppleve svært problema- Den norske kirkes rolle som folkekirke. Kirke- tisk både tros- og miljømessig. Et annet forhold rådet antar at en slik ordning, av personvern- av betydning er konflikter mellom foreldre om hensyn, krever hjemmel i lov.» tros- og livssynstilhørighet ved for eksempel Etter at ny folkeregisterlov ble vedtatt, er samlivsbrudd. det tydelig avklart hvilke opplysninger som 138 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

NKR støtter derfor at barns rett til medbe- synssamfunn inkludert Den norske kirke. stemmelse etter fylte 12 år styrkes på den *Den norske kirke ønsker en videreføring av måten dette er utrykt i forslag til § 2 1. ledd 3. tilhørighetsordningen, men ønsker at for- punktum. rangsbestemmelsen for Den norske kirke opp- NKR støtter på denne bakgrunn alle enkelt- hører jf. Høringssvaret fra Kirkerådet.» heter i forslag til § 2, men ber departementet vurdere om § 2 2. ledd kan være overflødig. Vi Blant tros- og livssynssamfunnene som var enige i mener imidlertid at barneloven også bør departementets forslag, ble det argumentert ut fra endres ved at det tas inn et punkt tilsvarende hensynet til barn og unges trosfrihet. Det ble også § 2 1. ledd. 3. punktum i denne. framholdt at etablering av tilhørighet til et tros- Ettersom barn etter dette forslaget fremde- samfunn bør kreve en aktiv handling. Holistisk les kan bli innmeldt i tros- eller livssynssam- Forbund uttalte: funn av foreldre, og vedbli og være medlem etter fylte 15 år, vil det på sikt ikke utgjøre noen «Holistisk Forbund er veldig opptatt av barns forskjell med tanke på mulige dobbeltregistre- og unges trosfrihet. Vi støtter at nåværende ringer. Den viktigste kilden til forviklinger og ordning oppheves.» dobbeltmedlemskap knyttet til barn, har vært forrangsbestemmelsen i dagens kirkelov § 3.» Zen Fredrikstad skrev:

Pinsemenigheten Filadelfia Auklandshamn, som «Barn bør ikke automatisk innmeldes i noe også gikk imot forslaget, uttalte: samfunn. Foresatt må gjøre en aktiv handling. De unge bør opplyses om at de kan ta selvsten- «Lovforslaget overser barns åndelige behov og dig nytt valg når de er gamle nok.» behovet for en kirkelig tilhørighet. Det er en selvfølge for oss å formidle tro og tilby kirke- Humanistisk Ungdom uttalte: lige handlinger for barn under 15 år. Vi synes ikke det skal være noen nedre aldersgrense.» «Vi ser det som meget positivt at forslaget legger opp til at tilhørighet forsvinner og at det Presteforeningen sa seg uenig i forslaget, men ikke gis støtte for medlemmer under 15 år. mente det var rimelig at staten stiller krav om at Dette er en viktig anerkjennelse av at det først etablering av barns medlemskap i tros- og livs- er når man blir 15 år man får lov til å melde seg synssamfunn forutsetter en aktiv handling fra for- inn og ut av tros- og livssynssamfunn selv. End- eldrenes side: ringen er en forsterkning av prinsippet om at man må melde seg inn selv og fjerner de øko- «Presteforeningen mener at det er rimelig at nomiske insentivene for å registrere barn. End- staten enten gjennom lov eller forskrift krever ringen vil forhåpentligvis innebære at nye med- at det å melde barn inn i et tros- og livssynssam- lemmer hos oss (og Human-Etisk Forbund) i funn er en aktiv handling fra foreldre med for- fremtiden ikke vil måtte få beskjed om med- eldreansvar, slik at tros- og livssynssamfunn lemskap (eller tilhørighet) i trossamfunn de ikke kan lage interne regler der man blir født til ikke visste de var medlem av. Det er videre helt medlemskap uten foreldrenes aktive innmel- naturlig at 15 åringer vil måtte stadfeste ding av barnet. Samtidig mener Presteforenin- (aktivt) at man ønsker det om et eventuelt «bar- gen at trossamfunn må kunne få oversikt over nemedlemskap» skal videreføres og gis statstil- tilhørende barn av medlemmer av trossamfun- skudd for. Med antallet barn og ungdomsorga- net. De tilhørige skal ikke telles med i med- nisasjoner i andre felt kan det ikke være til hin- lemsgrunnlaget for tilskudd, men foreldrene til der for barn og ungdomsarbeid i tros- og tilhørige barn må kunne få informasjon og invi- livssynssamfunnene.» tasjon til religiøs eller livssynsmessig opplæ- ring i regi av tros- og livssynssamfunnet.» Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, som også støttet forslaget om å oppheve den lov- STL uttalte: regulerte tilhørighetsordningen, uttalte:

«STL* støtter at den gjeldende lovregulerte «Reglene for medlemskap i tros- og livssyns- ordningen om barns tilhørighet til tros- og livssamfunn hører inn under det enkelte samfunns synssamfunn oppheves for alle tros- og livs- 2018–2019 Prop. 130 L 139 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

selvråderett, og bør ikke være gjenstand for det bemerkes at barns rettigheter ikke uttryk- statlig regulering.» kes i hvorvidt deres medlemskap medfører økonomisk støtte til de tros- og livssynssamfun- Nær halvparten av instansene som sendte inn nene de tilhører. Det forutsettes at beregnings- høringssvar, var uenige i forslaget om at bare per- grunnlaget for tilskudd til tros- og livssynssam- soner som har fylt 15 år, skal telle med i beregnin- funnene baseres på det offentliges kostnader gen av tilskudd til tros- og livssynssamfunn til Den norske kirke, fordelt på dens medlem- utenom Den norske kirke. Det var imidlertid også mer over 15 år.» en betydelig andel av instansene som sa seg enig i forslaget. Motstanden var størst blant regionale og sentrale instanser i Den norske kirke og blant 13.4.2 Barns selvbestemmelse og tros- og livssynssamfunnene utenom kirken. Et medbestemmelse i tros- og klart flertall av fylkesmennene støttet forslaget. livssynsspørsmål Det fikk også støtte fra et flertall av kommunene. Barneombudet var for så vidt ikke uenig i en vide- Blant dem som var uenige i departementets reføring av dagens religiøse myndighetsalder på forslag om at bare personer som er fylt 15 år, kan 15 år, men savnet en vurdering av spørsmålet. være tilskuddstellende medlemmer, var begrun- Ombudet viste videre til at det er behov for en hel- nelsen stort sett knyttet til at medlemskap ikke hetlig gjennomgang av aldersgrensene i barnelo- bør være aldersavhengig, og at samfunnene bør få ven og i særlovene, og at aldersgrense for barns støtte for barn når de betjener barn og driver selvbestemmelse i ny trossamfunnslov bør være barne- og ungdomsarbeid. en del av en slik gjennomgang. Betel menighet skrev: Kirkemøtet uttrykte støtte til «å videreføre bestemmelsen om at den som er over 15 år kan «Vi tilbyr de under 15 år kirkelige handlinger, melde seg inn i eller ut av tros- eller livssynssam- på lik linje med de som er over 15 år. Ut fra funn». dette bør det ikke være aldergrense for beretti- Det var få merknader knyttet til forslaget om å get støtte.» lovfeste barnets rett til å bli hørt. Norges Kristne Råd ba departementet vurdere om bestemmelsen Filadelfiamenigheten Eydehavn uttalte: er overflødig. Barneombudet støttet lovfestingen av barns rett til å bli hørt og viste til at presiserin- «Det er urimelig tiltak da vi som menighet har gen er viktig for å oppfylle Barnekonvensjonens et stort og rikt barn- og ungdomsarbeid, som bestemmelser om barns religionsfrihet etter artik- betyr at vi har like stort behov av støtte for de kel 14, barns rett til å bli hørt etter artikkel 12 og under 15 år som for de over 15 år, begge disse dessuten viktig for å vurdere hva som er barnets aldersgrupper er i felles samlinger og engasje- beste i samsvar med artikkel 3. Ombudet var ment så derfor er det urimelig at tilskudd skal videre enig i at det er viktig at barns rett til å bli fjernes for å gjelde ungdom/barn under 15 år.» hørt presiseres i loven:

Barneombudet støttet som sagt forslaget om å «Våre erfaringer fra andre områder har vist oss oppheve tilhørighetsordningen, men ombudet at det er nødvendig å regulere høring av barn mente samtidig at også barn under 15 år bør telle eksplisitt i særlover for at dette skal oppfylles. med ved registrering av og tilskudd til tros- og Vi mener rettspedagogiske hensyn må tilleg- livssynssamfunn utenom Den norske kirke. ges vekt, og at det er nødvendig å lovfeste også Vågan kommune, som støttet departementets det jurister mener kan være overflødig.» forslag om at bare personer som har fylt 15 år, skal telle med i beregningen av tilskudd, uttalte: Også Kirkemøtet støttet forslaget om å harmoni- sere bestemmelsene i trossamfunnsloven med «På bakgrunn av ulike kriterier for å bli med- barneloven og Barnekonvensjonens bestemmel- lem i ulike tros- og livssynssamfunn er det hen- ser om barnets rett til å bli hørt i saker som gjel- siktsmessig at det settes en aldersgrense for til- der deres religiøse tilhørighet. skuddsberettigelse, tilsvarende den som gjel- Det var få høringsinstanser som kommenterte der for selv å melde seg inn og ut av tros- og forslaget om at barn som har fylt 12 år, må gi sam- livssynssamfunn. Det kan imidlertid reises tykke til inn- og utmelding. Barneombudet fram- spørsmål om dette er en nedvurdering av barns hevet at forholdet mellom 15-årsgrensen for inn- plass i tros- og livssynssamfunnene. Til det kan og utmelding og forslaget til «samtykke-regel» 140 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) kunne bli vanskelig å praktisere. Ombudet stilte I høringsnotatet viste departementet til at spørsmål om en regel som medfører at barna kan dette var ett av mange hensyn som tilsa at barn nekte utmelding dersom foreldrene ønsker det, under 15 år ikke burde inngå i grunnlaget for og foreldrene kan nekte innmelding dersom bar- registrering og beregning av tilskudd til tros- og net ønsker det, er til barnets beste. Ombudet opp- livssynssamfunn. Flere høringsinstanser har imid- summerte slik: lertid pekt på at barn også bør telle i tilskudds- sammenheng fordi samfunnene også betjener «Samtykkekravet her betyr i kort at barn og barn og driver barne- og ungdomsarbeid. unge får en nektelsesrett, men ikke en rett til Med bakgrunn i høringen vil departementet selv å melde seg inn eller ut. Dette fremstår ikke gå videre med forslaget om at det kun er som lite konsistent og det kan spørres om disse barn som har fylt 15 år, som skal inngå i grunn- reglene er til barnets beste. Det kan være at laget for registrering og tilskudd til tros- og livs- nektelsesrett får noen negative konsekvenser synssamfunn. Det innebærer at samfunnene skal om barnet ikke melder seg ut, men resten av kunne kreve tilskudd for alle medlemmer, uavhen- familien gjør det.» gig av alder. Vilkåret er at personen det kreves tilskudd for, selv har meldt seg inn i samfunnet eller Kirkemøtet hadde tilsvarende innvending: at vedkommende har blitt innmeldt av den som har foreldreansvaret, jf. lovforslaget § 4 a) og § 5 «Kirkemøtet mener at det ikke bør innføres et tredje ledd. I tillegg må vedkommende være krav om at barn som har fylt 12 år, må gi sam- bosatt i Norge og ikke samtidig medlem i Den tykke til inn- og utmelding. Det vil innebære at norske kirke eller et annet tros- eller livssynssam- barn over 12 år får selvbestemmelsesrett når funn, jf. lovforslaget § 4 første ledd b) og c) og § 5 det gjelder utmelding og innmelding som for- tredje ledd. eldrene ønsker, men ikke over inn- og utmel- I dag er det ikke uvanlig at foreldrene er med- dinger som de selv ønsker. Det kan være at en lemmer i ulike tros- eller livssynssamfunn. Det slik nektelsesrett vil kunne få negative konse- har dessuten lenge vært et ønske, både fra Den kvenser dersom et barn ikke melder seg ut av norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, et trossamfunn, som foreldrene i tråd med for- at forrangsbestemmelsen i kirkeloven (som går ut eldreansvaret mener at barnet ikke bør være på at barnet tilhører Den norske kirke så fremt én medlem av lenger.» av foreldrene er medlem av Den norske kirke), oppheves. Dette betyr at barns tilhørighet ikke like ofte som tidligere vil kunne kan etableres 13.5 Departementets vurderinger «automatisk» fra fødselen av. Foreldrene må i stedet ta stilling til om barnet skal tilhøre et tros- 13.5.1 Om lovregulering av medlemskap og eller livssynssamfunn, og i så fall hvilket. Departe- tilhørighet mentet mener dette tilsier at det ikke er hensikts- Departementet legger til grunn at loven fortsatt messig å forsøke å lovregulere hvilket samfunn et skal stille vilkår for medlemskap som inngår i barn tilhører som følge av foreldrenes medlem- grunnlaget for registrering av tros- og livssyns- skap. Også hensynet til å minimere tilskuddsmes- samfunn, og som utløser rett til tilskudd etter sig dobbeltmedlemskap tilsier at barns tilhørighet loven. Samtidig skal tros- og livssynssamfunnene til et tros- eller livssynssamfunn baseres på en naturligvis kunne fastsette egne krav til medlem- aktiv handling fra den eller de som har foreldrean- skap og til framgangsmåte ved inn- eller utmel- svaret. Det vil i praksis si at samfunnene står fritt ding. Dette følger av tros- og livssynsfriheten. Det til å ha egne ordninger for tilhørige. Samfunnene ligger dermed innenfor statens oppgave å avgjøre står også fritt til å kreve tilskudd for tilhørige, så i lovs form hvilke kriterier som skal legges til fremt personen selv har meldt seg inn eller har grunn for beregningen av et medlemsbasert til- blitt innmeldt av dem som har foreldreansvaret, jf. skudd fra staten, se lovforslaget § 5 tredje ledd, jf. merknadene til de enkelte bestemmelsene i lov- § 4 første ledd, men det ligger utenfor statens opp- forslaget § 4. gave å generelt lovregulere vilkår for medlemskap Departementet legger til grunn at lovbestem- i tros- og livssynssamfunn. melser om medlemskap og inn- og utmelding skal De ulike tros- og livssynssamfunnene har ulike være felles for alle tros- og livssynssamfunn. For syn på om barn skal regnes som medlemmer av Den norske kirke innebærer fraværet av lovregu- samfunnet eller ikke. I enkelte samfunn er dette lert tilhørighet at det heller ikke gis særlige lovbe- viktige teologiske eller læremessige spørsmål. stemmelser om tilhørighet til kirken for medlem- 2018–2019 Prop. 130 L 141 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) menes barn. Den norske kirke vil imidlertid selv – hørige, invitere til dåp og trosopplæring mv. ikke på linje med andre tros- og livssynssamfunn – bare gis til Den norske kirke. kunne fastsette egne regler om barns tilhørighet. For foreldre vil det kunne oppleves som et uri- Som følge av at medlemstallet i Den norske kirke melig inngrep i privatlivet dersom staten – uten skal inngå som faktor i beregningen av tilskuddet deres samtykke – skal opplyse tros- eller livssyns- til andre tros- og livssynssamfunn, jf. lovforslaget samfunnet/-ene de er medlem av, om at de har § 5 og punkt 16.3, ser departementet det likevel født et barn. Enkelte kan også oppfatte dette som som nødvendig at det lovfestes et særskilt krav til sensitivt, for eksempel hvis barnet er født utenfor Den norske kirke om å føre et sentralt medlems- ekteskap. register. Siden loven ikke lenger gir regler om at Departementet mener spørsmålet om å gi Den barn automatisk tilhører Den norske kirke så norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fremt én eller begge foreldrene er medlem, vil det hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte opplys- ikke være et lovpålagt krav om at tilhørige skal ninger fra Folkeregisteret, bør utredes nærmere. inngå i registeret, jf. også merknadene til de Formålet med utleveringen vil kunne være et enkelte bestemmelsene i lovforslaget § 17. Dette ønske om å registrere tilhørige etter tros- eller innebærer at det kun er medlemmer i Den norske livssynssamfunnets egen ordning eller sende ut kirke, og ikke tilhørige, som skal inngå som faktor invitasjoner til dåp, trosopplæring mv. Om retten i beregningen av tilskuddet til andre tros- og livs- til privatliv, slik denne er nedfelt i Grunnloven og i synssamfunn. Den europeiske menneskerettighetskonvensjo- Flere instanser, blant andre Kirkemøtet, tok i nen (EMK), tillater at opplysningene utleveres for høringen til orde for at tros- og livssynssamfunn et slikt formål, vil være en sentral del av utrednin- bør få lovhjemmel til å få utlevert taushetsbelagte gen. Departementet vil komme tilbake til Stortin- opplysninger fra Folkeregisteret om barn som get om saken på egnet måte. fødes av samfunnets medlemmer, for blant å kunne invitere til dåp, trosopplæring mv. Kirke- møtet mener at Den norske kirke har behov for 13.5.2 Barns selvbestemmelse og slike opplysninger for å kunne ivareta sin rolle medbestemmelse i tros- og som folkekirke, se punkt 13.4.1. livssynsspørsmål og spørsmål om Det er ikke frivillig å være registrert i Folkere- samtykkeregel fra fylte 12 år gisteret, og utlevering av opplysninger fra registe- Departementet vil bemerke at regjeringen ned- ret er heller ikke basert på den enkeltes sam- satte et utvalg (Barnelovutvalget) med oppstart 1. tykke. Opplysningene som det er taushetsplikt om mars 2019 for å gjennomgå og modernisere bar- etter folkeregisterloven, gjelder forhold av person- neloven, samt gjennomgå barns rettigheter, sær- lig karakter. I vurderingen av om en virksomhet lig i et internasjonalt perspektiv. Utvalget skal skal gis hjemmel til å få utlevert taushetsbelagte foreta en samlet gjennomgang av aldersgrenser opplysninger, må virksomhetens behov for opplys- og barns rett til medvirkning, selvbestemmelser ningene og hva opplysningene skal brukes til, og bli hørt etter både barneloven og andre lover veies mot hensynet til personvern og den enkeltes der dette er sentralt for å sikre barns med- rett til privatliv. virkning. Fordi lovreguleringen av barns tilhørighet Departementet foreslår at den religiøse myn- ikke videreføres, vil verken Den norske kirke eller dighetsalderen på 15 år, i alle fall inntil Barnelov- andre tros- og livssynssamfunn ha rettigheter utvalget skulle komme til en annen konklusjon, eller plikter etter lovforslaget her som medfører føres videre. Spørsmålet om aldersgrense her behov for å få utlevert taushetsbelagte opplysnin- handler på den ene siden om at barnet ikke skal ger fra Folkeregisteret om barn som fødes av behøve å ta stilling til religiøs tilhørighet før det er medlemmer. Departementet vil heller ikke ha modent nok. På den andre siden handler det om å behov for slike opplysninger i forvaltningen av til- respektere barns religionsfrihet, slik at barnet skuddsordningen for tros- og livssynssamfunn skal ha anledning til å ta stilling. Departementet utenom Den norske kirke. er enig i Stålsett-utvalgets utgangspunkt om at Det er flere trossamfunn enn Den norske barn selv bør få velge sin religion eller sitt livssyn kirke som praktiserer barnedåp og/eller tilbyr så snart det er i stand til å gjøre seg opp en trosopplæring for barn og unge. Likebehandlings- mening om denne typen spørsmål. Barn utvikler hensyn kan dermed tilsi at en eventuell hjemmel seg forskjellig, og en aldersgrense for når barnet til å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra er modent nok, vil naturlig nok ikke passe på alle. Folkeregisteret for å kunne føre register over til- Samtidig vil en aldersgrense, holdt sammen med 142 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) foreldrenes omsorgsplikt, i alle fall til en viss grad ivareta barnets beste. Samtidig skal foreldrene ta kunne beskytte barn mot skadelige forhold. hensyn til barnets gradvise utvikling og medbe- Departementet vil opprettholde forslaget om å stemmelse. Foreldre bør ikke nekte barn under lovfeste barns rett til medvirkning i saker som 15 år selv å velge tilhørighet til et tros- eller livs- omhandler deres tro og livssyn. Bestemmelsen er synssamfunn dersom barnet har gjort seg opp en rettslig sett overflødig fordi dette allerede følger mening om dette, så fremt foreldrene ikke vurde- av gjeldende rett, se for eksempel Grunnloven rer valget som skadelig for barnet. Formålet med § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 12. Barn forslaget om samtykke som ble fremmet i har rett til å medvirke ved å danne seg synspunk- høringsnotatet, var nettopp å sikre barns rett til ter, ved å gi uttrykk for synspunkter og ved at medbestemmelse i takt med deres alder og synspunktene tillegges behørig vekt i samsvar modenhet. med barnets alder og modenhet. Det er likevel av Fordi departementet er i tvil om det kan hev- informasjonshensyn overfor borgerne hensikts- des å være til barnets beste å lovfeste en vetorett messig med en tydeliggjøring i loven. for dem mellom 12 og 15 år, har departementet Samtykkeregelen som ble foreslått i kommet til at det ikke bør innføres noen samtyk- høringsnotatet, kan være krevende. Både Barne- keregel. Det betyr at barn under 15 år har rett til å ombudet og Kirkemøtet har i høringen påpekt at medvirke, men ikke anledning til å nekte inn- eller det kan være vanskelig å fastslå på generelt utmelding. Barnets mening bør imidlertid tilleg- grunnlag hva som er barnets beste i en situasjon ges betydelig vekt når barnet er over 12 år. der det er uenighet mellom barn og foreldre om Departementet foreslår at bestemmelser om innmelding i eller utmelding av et trossamfunn. barns rett til medvirkning i saker som gjelder Foreldreansvaret for barnet og den religiøse myn- deres egen utøvelse av tro eller livssyn, plasseres i dighetsalderen bygger på en forutsetning om at egen paragraf, jf. lovforslaget § 3. Dette vil tydelig- foreldrene i utgangspunktet er best egnet til å ta gjøre at barns rett til medvirkning ikke bare angår avgjørelser på mindreårige barns vegne, og til å spørsmål om inn- og utmelding, jf. lovforslaget § 2. 2018–2019 Prop. 130 L 143 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

14 Registrering og antallskrav

14.1 Gjeldende ordninger og Stålsett- kunne bli registrert og motta tilskudd etter loven. utvalgets forslag Komiteen begrunnet kravet med at det ikke var ønskelig å spre offentlige funksjoner til «små tros- Den gjeldende lovgivningen om tilskudd til trossamfunn hvis levetid ofte er kort» (Dissenterlov- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke komiteens utredning s. 167). Justisdepartementet rommer, som det har framgått, i prinsippet tre til- fant i det videre lovforarbeidet at et slikt krav etter skuddsordninger med til dels ulike vilkår: én for forholdene i Norge ville virke urimelig. Kravet ble registrerte trossamfunn, én for «andre organi- derfor utelatt fra departementets lovforslag, se serte» eller såkalte uregistrerte trossamfunn og Ot.prp. nr. 27 (1967–68) s. 56. én for livssynssamfunn. Registrerte trossamfunn Antallet små trossamfunn som mottar til- har noen flere rettigheter og plikter enn uregis- skudd, øker stadig. I perioden 2005–2018 steg trerte trossamfunn, og derfor stilles det flere og antallet trossamfunn som har færre enn 100 til- strengere krav til førstnevnte. Den vesentligste skuddstellende medlemmer, fra 244 til 356. forskjellen mellom de to kategoriene er at bare Stålsett-utvalget mente prinsipielt at det burde trossamfunn som er registrert, kan få vigselsmyn- være et krav om organisert tros- og livssynsaktivi- dighet etter ekteskapsloven. Det er i dag dessuten tet som forutsetning for å gi støtte til tros- og livs- et vesentlig høyere krav til antall medlemmer for å synssamfunn. Utvalget mente at det var rimelig å få tilskudd som livssynssamfunn enn som tros- stille visse minstekrav til samfunnets størrelse, samfunn. stabilitet og livskraft som vilkår for økonomisk Etter gjeldende rett må tros- og livssynssam- støtte: funn være fast organisert for å kunne kreve tilskudd. Det betyr at samfunnene må ha en fastlagt «Utøvelse av religion eller utvikling av livssyn i organisasjons- og styringsstruktur med klare et organisert fellesskap må oppfattes som sær- ansvarsforhold. lig støtteverdig, enten ut fra en vurdering av Stålsett-utvalget foreslo en ny, felles tilskudds- samfunnsverdi eller som et bidrag til å reali- ordning for tros- og livssynssamfunn, med samme sere en grunnleggende tros- og livssynsfrihet. rettigheter og plikter for alle samfunnene. Forsla- Gitt et slikt syn på verdien av samfunnsdan- get innebar også at skillet mellom registrerte og nelse, virker det rimelig å stille visse minste- uregistrerte trossamfunn ble avviklet.1 krav til samfunnets størrelse, stabilitet og livs- Det er i dag ikke fastsatt en minstegrense for kraft.»2 hvor mange medlemmer et trossamfunn må ha for at det skal ha rett til tilskudd fra det offentlige. I Utvalget foreslo at det ble satt samme minste- trossamfunnsbegrepet, som forutsetter en sam- grense for tros- og livssynssamfunn og mente at menslutning av mennesker, ligger det imidlertid grensen burde heves for trossamfunnene. Det ble innforstått et krav om minimum to medlemmer. påpekt at et høyere krav til medlemstall ville virke Etter livssynssamfunnsloven § 2 annet ledd kan administrativt forenklende og gi større mulighe- departementet gi «føresegner om kor mange ter for myndighetene til å ha en reell dialog med medlemmer eit samfunn må ha for å få tilskot». samfunnene. Flertallet i utvalget foreslo at antall- Med hjemmel i denne paragrafen er det fastsatt et skravet ble satt til 100 medlemmer, mens mindre- krav om at livssynssamfunn må ha minst 500 til- tallet foreslo et krav om minst 10 medlemmer. skuddstellende medlemmer for å ha rett til til- Utvalget mente at hensynet til forsvarlig hånd- skudd. tering av vigselsoppgavene kunne tilsi et høyere Dissenterlovkomiteen foreslo at trossamfunn antallskrav for vigselsrett enn for tilskudd. Det måtte ha minst 100 medlemmer over 18 år for å prinsipale forslaget var at Den norske kirke og de

1 NOU 2013: 1 s. 332 2 NOU 2013: 1 s. 354 144 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) andre tros- og livssynssamfunnene ble fratatt vig- les instans som kunne fremme søknad om regis- selsretten, og at det ble innført sivil ekteskapsinn- trering og kreve tilskudd, og som kunne stilles til gåelse som generell ordning. Utvalget vurderte ansvar for at krav og plikter etter loven oppfylles. subsidiært hvilke krav som burde stilles ved en Departementet mente det burde være et krav at eventuell videreføring av vigselsretten til tros- og samfunnene som ville samordne seg, måtte være livssynssamfunn. Et flertall i utvalget foreslo en likeartede i den forstand at de tilhørte samme reli- minstegrense på 500 medlemmer for å få vigsels- gion eller livssyn. rett.3 Departementet mente videre at loven av rime- lighetsgrunner burde åpne for unntak fra antallskravet, men bare i helt særlige tilfeller. Departe- 14.2 Forslag i høringsnotatet mentet mente derfor at antallskravet bare skulle kunne fravikes for trossamfunn som tilhørte en Departementet sa seg i høringsnotatet enig med veletablert religion eller trosretning internasjo- Stålsett-utvalget i at det burde etableres en ny fel- nalt, som hadde lang historie i Norge, og som ikke les tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunn hadde likeartede samfunn som det var mulig å og settes et høyere antallskrav for trossamfunn møte antallskravet i fellesskap med. En slik unn- enn i dag. Departementet mente dessuten at det taksregel ville kunne by på vanskelige grense- burde utformes like rettigheter og plikter for alle dragninger, og det var derfor departementets for- tros- og livssynssamfunn. utsetning at den skulle anvendes svært restriktivt I likhet med utvalget mente departementet at og på en ikke-diskriminerende måte. tros- og livssynssamfunn som skal understøttes av Med en minstegrense på 500 medlemmer over staten, bør oppfylle visse minstekrav til størrelse, 15 år, og en svært begrenset adgang til å gi unn- stabilitet og livskraft. Også administrative hensyn, tak, mente departementet en ville oppnå betyde- dvs. mulighetene for å kunne følge opp de enkelte lige fordeler for det offentlige. Forslaget ville gi samfunnene m.m., tilsier at det i framtiden bør set- administrative lettelser ved at det blir færre sam- tes en minstegrense for samfunnets størrelse for funn å forholde seg til, kontrollere og følge opp. at støtte skal kunne gis. Minst 500 medlemmer er også kravet som i dag er Av forenklings- og likebehandlingshensyn satt for livssynssamfunn, og ved utforming av én mente departementet at bare medlemmer som felles tilskuddsordning mente departementet at har fylt 15 år, burde telles med når statstilskuddet det også av likebehandlingshensyn var mest for- til tros- og livssynssamfunn skal beregnes. Det målstjenelig å sette grensen ved dette antallet. vises til punkt 13.3 for nærmere omtale av dette Departementet foreslo at antallskravet formelt forslaget. Videre mente departementet at til- ble knyttet til registrering. Det ville da fungere skuddstellende medlemskap burde forbeholdes som et vilkår både for tilskudd og for å kunne få personer som selv har meldt seg inn eller blitt inn- vigselsrett. Departementet presiserte at antalls- meldt av foreldre eller verge, som er bosatt i riket, kravet som ble foreslått, ikke ville begrense og som ikke er medlem i Den norske kirke eller adgangen til å etablere tros- og livssynssamfunn annet registrert tros- eller livssynssamfunn. som selvstendige rettssubjekter. Departementet la vekt på at det er behov for å I høringsnotatet pekte departementet også på styrke forvaltningens muligheter til å føre et mer at det kunne være behov for overgangsordninger i effektivt og inngående tilsyn med tros- og livs- tilknytning til innføring av nye krav for registre- synssamfunnene og deres virksomhet. Med bak- ring, krav om tilskudd og vigselsmyndighet. grunn i blant annet dette mente departementet at Departementet la til grunn at et tilskuddstellende antallet tilskuddsberettigede tros- og livssynssam- medlemskap som er etablert i kraft av gjeldende funn burde reduseres vesentlig fra 783, som var lovgivning, ikke ville måtte etableres på nytt i for- antallet i 2016. bindelse med at en ny lov trer i kraft. Ved innføringen av et antallskrav var det departementets forutsetning at mindre samfunn ville kunne gå sammen med andre samfunn i en 14.3 Høringsinstansenes syn organisatorisk overbygning for å møte kravet. Departementet understrekte at dette ikke innebar Et klart flertall av instansene som avga høringsut- at samfunnene måtte slå seg sammen og oppgi sin talelse, ga sin tilslutning til forslaget om at et tros- selvstendighet. Det måtte imidlertid finnes en fel- eller livssynssamfunn må være registrert for å ha krav på tilskudd og for å kunne tildeles vigselsrett. 3 NOU 2013: 1 s. 207–208 Nesten ingen kirkelige instanser og bare noen få 2018–2019 Prop. 130 L 145 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) tros- eller livssynssamfunn utenom Den norske tasjon over; «krav om antall medlemmer for til- kirke var imot forslaget. Også flesteparten av fyl- skudd». Vi vil gjøre oppmerksom på at det for kesmennene støttet forslaget. små kirker ut over landet vil påløpe høye reise- Borg bispedømmeråd uttalte: kostnader og unødig stort tidsbruk for vigsler om man skal forholde seg til antallskravet. «Borg bispedømmeråd støtter at bare tros- og Dette mener vi er lite distriktsvennlig og favori- livssynssamfunn som er registrerte kan tilde- serer større tettsted og byer. Forøvrig har vi les vigselsrett. I og med at ekteskapsinngåelse ingen merknader til vigselsretten.» er en offentligrettslig handling er det av stor betydning at tildeling av vigselsretten skjer til Blant høringsinstansene som var uenige i departe- samfunn som staten er i en etablert relasjon til mentets forslag, ble det vist til at forslaget diskri- gjennom krav til registrering.» minerer små samfunn, og at vigselsretten bør kunne tildeles alle samfunn uavhengig av stør- Det teologiske menighetsfakultet, som støttet for- relse. Det Almindelige Samfund uttalte: slaget, ga følgende kommentar: «Vigselsretten bør ikke tas fra samfunn som «MF støtter forslaget om at et tros- eller livs- har hatt slik rett og har forvaltet den på en synssamfunn må være registrert for å ha krav ordentlig måte.» på tilskudd. Det bør imidlertid ikke settes krav til organisasjonsstruktur som bryter med tros- Et flertall av høringsinstansene gikk imot forsla- og livssynssamfunnenes selvforståelse. MF get om å stille krav om minst 500 medlemmer som støtter at bare tros- og livssynssamfunn som er har fylt 15 år, for at tros- og livssynssamfunn skal registrerte kan tildeles vigselsrett. Kirkelig kunne bli registrert. Motstanden var størst blant vigsel har lange tradisjoner, og det skal gode tros- og livssynssamfunn utenom Den norske grunner til å avvikle en ordning som fungerer kirke og regionale og sentrale instanser i Den nor- godt. Vi ser positivt på at staten ser vigselsord- ske kirke. Både fylkesmennene og kommunene ningene i sammenheng med en aktivt støt- var mer delte i synet på forslaget. tende tros- og livssynspolitikk og gir vigselsrett Motstanden mot forslaget var i stor grad til flere tros- og livssynssamfunn. For å opprett- begrunnet i hensynet til likebehandling, hensynet holde legitimiteten i ordningen vil vi imidlertid til samfunnenes tros- og livssynsfrihet, og at det peke på at det bør finnes ordninger med tilsyn ville gjøre det vanskeligere for små trossamfunn å og kontroll med samfunnenes praktisering av opprettholde sin aktivitet og eksistens. I tillegg vigselsretten.» ble det argumentert med at statens behov for forenkling og forsterket kontroll ikke var godt nok Fagforbundet var også enig i forslaget og begrun- begrunnet. Flere av høringsinstansene som var net dette med følgende: imot et antallskrav på 500, pekte imidlertid på at et antallskrav på 100, slik Stålsett-utvalget hadde «Dersom tros- og livssynssamfunn skal kunne foreslått, kunne la seg forsvare. ha vigselsrett må myndighetene ha nødvendig Det norske Baptistsamfunn uttalte for eksem- kontroll på hvordan denne retten forvaltes. Det pel: kan derfor på dette området stilles ytterligere krav til tros- og livssynssamfunn som tildeles «Vi mener at likebehandlingsprinsippet settes vigselsrett utover det som kreves for å være til side til fordel for forvaltningsmessige ord- berettiget tilskudd.» ninger når antallet settes så høyt at 70–80 pst. av alle registrerte trossamfunn faller utenfor. Misjonskirken Norge var enig i forslaget, men Departementets argumentasjon om mulighet uttrykte motstand mot et antallskrav: for administrativ samordning er irrelevant så lenge mange ikke har denne muligheten. Dess- «Misjonskirken Norge er positiv til forslagene uten har noen sammenhenger en teologisk vedrørende at vigselsretten skal videreføres og grunnforståelse som gjør at slik sammenslåing at vigselsretten gjøres gjeldene for hele landet, blir umulig å foreta. Til nød kan man sette gren- uansett trossamfunnets virkeområde. Vi sen til 100 – dersom grense skal settes.» ønsker at ordningen fortsetter som i dag hvor det ikke er noe antallskrav på størrelsen på Det teologiske fakultet foreslo at menigheten for å få vigselsrett, jf. vår argumen- 146 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«departementet revurderer forslagene fra Dis- Justisdepartementet foreslo i Ot. Prp. 27 senterlovkomiteen og NOU 2013: 1 om å inn- (1967–68) ut fra rimelighetsbetraktninger ikke føre en grense på 100 medlemmer for tros- og å innføre antallskrav. livssynssamfunn som ønsker å søke om statlig Vilkårene for utøvelsen av offentligrettslige tilskudd til sin virksomhet. Høringsnotatet pre- funksjoner etter ekteskapsloven er i mellomti- siserer under punkt 7.5.1 at økningen i antall den vesentlig endret og forenklet i og med tros- og livssynssamfunn har vært særlig stor overføring av prøving av ekteskapsvilkårene til blant samfunn under 100 medlemmer, og en folkeregisteret fra 2004. Det svekker etter vår slik grensesetting virker derfor naturlig for å oppfatning den vekt dette argumentet tidligere demme opp for de økende administrative kost- kunne sies å ha.» nadene ved å følge opp små og ofte lite levedyk- tige forsamlinger.» STL uttalte:

Flere av de muslimske samfunnene som var «STL har forståelse for at man ønsker en foren- uenige i departementets forslag, pekte på tros- kling, men vil peke på at man ved å sette et så samfunnenes integreringsfunksjon og at antalls- vidt høyt tall som 500 for å kunne bli registrert, og alderskravet ville medføre at det ble vanskelig tar et stort skritt vekk fra likebehandling. Av å drive integreringsarbeid. Islamsk kultursenter dagens mer enn 700 tros- og livssynssamfunn, Sortland uttalte blant annet følgende: vil den store majoriteten falle utenom ordningen. NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn «Vi jobber aktivt for å legge til rette for at barn går inn for å øke antallsgrensen fra dagens 1 til og unge blir nyttige for samfunnet og oppfor- 100. STL tar til orde for at det er en riktigere drer til deltakelse i arbeids og kulturlivet. Store grense enn forslagets 500.» deler av tilskuddsmidlene går som oftest til ulike fritidsaktiviteter for barna og ungdom Også blant de fleste pinsemenighetene var det inkludert leksehjelp, svømming, religiøse sam- motstand mot forslaget. Uttalelsen fra Lyngdal linger, kulturelle aktiviteter og sosiale sam- Pinsemenighet er representativ for mange av menkomst. Dette er viktig for å forebygge disse: utenforskap, rusmisbruk og kriminalitet. Fore- bygging og bekjempelse av radikalisering og «Et krav om at trossamfunn må ha 500 medlem- voldelig ekstremisme hører også til kjerneopp- mer over 15 år oppleves som urimelig inngri- gaver som trossamfunnene gjør i samarbeid pende. Kravet er utelukkende begrunnet i sta- med relevante instanser. […] Dersom dette tens behov for forenkling og forsterket kontroll. lovforslaget vedtas slik den er, kan det forår- Dette er en begrunnelse som etter vår oppfat- sake at viktige forebyggende arbeid menig- ning ikke kan ansees saklig og tungtveiende hetene gjør nedprioriteres eller forsvinner. sett i forhold til de fundamentale rettigheter sta- Antalls og alderskravet undergraver dette ten er forpliktet til å ivareta på feltet. Det er en arbeidet og det kan tenkes det oppstå privat restriksjon på retten til tros- og livssynsutøvelse religiøsundervisning som staten ikke har over- som ikke kan sies nødvendig i et demokratisk sikt over.» samfunn. Den passer heller ikke inn i den beskrivelse av trossamfunnenes nytteverdi Norges Kristne Råd (NKR) mente at dersom det høringsnotatet prøver å formidle. Snarere tvert likevel skulle innføres et slikt krav, måtte likear- imot kommuniserer den en mistenkeliggjøring tede samfunn kunne søke i fellesskap, og at det som bidrar til å opprettholde fordommer mot måtte gis hjemmel i lov til å fravike antallskravet i religiøse minoriteter. Dokumentet beskriver særlige tilfeller: heller ikke på hvilken måte og i hvilket omfang den økte kontrollen skal gjennomføres.» «I de over 45 år vi har hatt gjeldende trossamfunnslov, har det ikke vært noe antallskrav for Kvekersamfunnet uttalte: å registrere trossamfunn og motta offentlige tilskudd. Et antallskrav på 100 medlemmer over «Kvekersamfunnet, som føler seg ivaretatt og 18 år var foreslått av Dissenterlovskomiteen vil kunne beholde sin status som registrert (1962). Forslaget var begrunnet med at det trossamfunn etter kriteriene i lovutkastets § 3, ikke var ønskelig å spre offentlige funksjoner 3. ledd, finner likevel forslagets krav om minst til små trossamfunn med mulig kort levetid. 500 medlemmer over 15 år som uheldig. Vi 2018–2019 Prop. 130 L 147 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

slutter oss helt til NKRs argumentasjon for at trering ville være unødvendig dersom antallskra- det ikke bør være noe krav til antall medlem- vet settes lavere. mer i det hele tatt. Forslaget i 2. ledd om at Fra instanser som var enige i departementets antallskravet kan oppfylles ved at likeartede forslag, ble det pekt på ulike kontrollhensyn. samfunn søker om å bli registrert i fellesskap, Fylkesmannen i Østfold uttalte: reiser noen ytterligere problemstillinger. I siste tildelingsbrev for momskompensasjon, ble vi «Krav til et høyere antall medlemmer vil føre til minnet om at alle organisasjonens underledd bedre muligheter for kontroll og oppfølging bør være registrert i Frivillighetsregisteret og med forstandere og trossamfunnene.» ha eget organisasjonsnummer i Brønnøysund. Da Kvekersamfunnet ble registrert i Lier kirkelige fellesråd bemerket blant annet føl- Brønnøysund den 12.12.1995, vedtok vi at det gende: var menighetenes samarbeid i Årsmøtet som skulle registreres, men at menighetene hver «Denne paragrafen sørger for å sette en terskel for seg var for små til å ivareta så omfattende for hva som skal til for å starte helt nye og i administrative oppgaver. Vi har laget en ord- noen tilfeller «useriøse» trossamfunn som før ning som ivaretar myndighetens behov for å kunne få statsstøtte.» sikre at tilskudd fra stat og kommuner ivaretas etter hensikten, at vi kan motta skattefrie gaver Møre biskop skrev: og at disse blir brukt etter giverens intensjoner, og at vi kan få momskompensasjon på en måte «Når registrering, tilskudd og vigselsmyndig- som ivaretar hensikten med ordningen. Men vi het kobles sammen, er de kravene det redegjø- har problemer med at det skal følge så betyde- res for i høringsdokumentet kloke. Vig- lige administrative formalkrav med, og at myn- selsmyndigheten får dyptgripende virkninger i dighetene nå planlegger å øke disse.» enkeltmenneskers liv og i mange tilfeller også for slekt og lokalsamfunn.» KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter uttalte: Et klart flertall av høringsinstansene som sendte inn høringssvar, støttet forslaget om at antallskra- «KA støtter ikke forslaget om et antallskrav på vet skulle kunne oppfylles ved at likeartede sam- 500 medlemmer over 15 år. Dette forslaget funn søker om å bli registrert i fellesskap. Det var vektlegger i for stor grad statens forenklings- bare blant tros- og livssynssamfunnene utenom behov framfor sentrale hensyn når det gjelder Den norske kirke at flest gikk imot forslaget. likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Flere av instansene som var enige i forslaget, KA vil ta til orde for at tilskuddsordninger for hadde imidlertid kritiske merknader til dette. tros- og livssynssamfunn ikke må innrettes slik NKR skrev for eksempel: at de bidrar til utilsiktede forskyvninger av makt og myndighet i tros og livssynssamfunn «Dersom det settes et krav om et antall med- eller organisatoriske endringer for å tilpasse lemmer for registrering av tros- og livssyns- seg statens tilskuddsordninger. Dersom en samfunn, mener NKR at det er viktig at det organisatorisk enhet i et trossamfunn er tyde- åpnes for at lovens antallskrav kan oppfylles lig prinsipielt og historisk begrunnet, bør til- ved at likeartede samfunn søker om å bli regis- skuddssystemene ikke undergrave dette. Et trert i fellesskap. Samtidig vil vi peke på at såpass høyt antallskrav som foreslås vil tvinge mange av minoritetssamfunnene er små og har selvstendige trossamfunn sammen i større en egenart som gjør det vanskelig å danne så enheter på en måte som utfordrer respekten store sammenslutninger at de oppfyller de fore- for mindre trossamfunns ønske om selvsten- slåtte vilkår for registrering. dighet. Vi foreslår at antallskravet settes til Høringsnotatet gir stor oppmerksomhet til f.eks. 100 medlemmer.» de norske pinsemenighetenes organisering som selvstendige lokale trossamfunn. Denne Flere trossamfunn som primært ikke ønsket et er forankret i et teologisk begrunnet kirkesyn. antallskrav på 500, mente at dersom et antallskrav Et slikt krav kan bidra til å presse trossamfun- på 500 likevel ble innført, måtte det være en forut- nene inn i uønskede og praktisk krevende setning at likeartede samfunn kunne søke administrative overbygninger. For de nevnte sammen. Noen pekte på at adgang til felles regis- pinsemenighetene oppleves antallskravet som 148 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

en forskjellsbehandling på grunn av teologi. At «Sammenslutninger vil for flere av dagens små svenske pinsevenner har valgt en sterkere trossamfunn ikke være forenlig med deres nasjonal overbygning er ikke et argument for at egenart og selvforståelse. Det vil gjøre etable- norske pinsemenigheter skal gjøre det ring av nye tros- og livssynssamfunn svært van- samme.» skelig. Antallskravet vil virke diskriminerende.» Åsatrufellesskapet Bifrost uttalte: Misjonskirken Norge skrev: «Det kan virke som en enkel løsning for mindre trossamfunn å slå seg sammen for å oppnå «Misjonskirken Norge mener dette må være rettigheter til statsstøtte, men det skal ikke basert på frivillighet og ikke tvang slik lovfor- være Staten under dekke av økonomiske hen- slaget legger opp til.» syn som skal diktere mindre trossamfunns reli- giøse praksis og tvinge dem til å inngå kompro- Muslimsk Dialognettverk (MDN) uttalte: misser.» «At antallskravet kan oppfylles ved at likear- Andøy kirkelige fellesråd påpekte: tede samfunn søker om å bli registrert i fellesskap oppleves i denne sammenheng som et for- «Det er i og for seg positivt at det åpnes for fel- søk på å overføre arbeidsbyrden ved registre- les registrering av likeartede trossamfunn, ring over på små trossamfunn. Realiteten vil men det er problematisk hvis det legges opp til være at disse må etablere et felles medlemsre- ordninger som stimulerer til etableringer av gister og apparat for å følge opp medlemslister fellesskap alene av økonomiske grunner. Det o.l. hvert år. Å overføre arbeidsbyrden på små er derfor mer avgjørende at antallskravet set- trossamfunn som for en stor del drives på frivil- tets betydelig ned, ...» lig basis vil måtte gå utover trossamfunnets kjerneoppgaver.» Ferkingstad sokneråd uttalte: Fylkesmannen i Vestfold, som også gikk imot for- «Lovforslaget, slik det er formulert, vil føre til slaget, mente at at mindre tros- og livssynssamfunn som elles legg vinn på å vara lokale kan bli pressa til å «… dette vil være svært vanskelig å håndheve sentralisere eller samordna seg med andre og kan «misbrukes» utfra rent økonomiske trus- og livssynssamfunn. Men i den grad det hensyn.» ikkje er mogleg for alle, vil det svekke trus- og livssynsfridomen for dei angår.» Forslaget om at antallskravet skulle kunne fravikes i særlige tilfeller, fikk støtte fra et klart flertall Nord-Hålogaland bispedømme uttalte: av dem som avga høringsuttalelse. Instanser i Den norske kirke utgjorde den største delen av dem «Nord-Hålogaland bispedømmeråd mener pri- som støttet forslaget. Også blant fylkesmennene mært at et slik antallskrav bør settes så lavt at var det stor oppslutning om forslaget. Nær halv- «reserveordninger» ikke er nødvendig, men parten av tros- og livssynssamfunnene utenom sekundært må det lages ordninger som sikrer Den norske kirke sa seg enig i forslaget, mens en at trossamfunn som har organisert seg på en betydelig andel av dem uttalte seg ikke om forsla- annen måte enn «malen» også får støtte. En slik get. paragraf må utformes på en slik måte at den Nord-Hålogaland bispedømme uttalte at forsla- ikke tvinger for eksempel Pinsebevegelsen til å get endre sin teologi, men at det kun er en ordning som skal sikre utbetaling.» «… er særlig viktig for innvandrergrupper som ikke kan gå inn i paraplyorganisasjoner for å nå Blant instansene som sa seg uenig i forslaget, ble et minstekrav.» det blant annet argumentert ut fra hensynet til likebehandling, samfunnenes frihet og deres Blant dem som støttet forslaget, var det flere som egenart og selvforståelse. etterlyste konkretisering av eller retningslinjer for Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn hva som regnes som «særlige tilfeller», blant uttalte: 2018–2019 Prop. 130 L 149 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) andre tre av fylkesmennene. Betania Fauske var «Uansett hva som eventuelt blir antallskravet, også opptatt av dette og skrev: forutsetter vi at denne skjønnsmessige vurderingen skal gjøres av fylkesmannen. Dersom «Vi er enig under forutsetning av at loven spe- formålet med antallskravet er å spare res- sifiserer hvem som omfattes og at det ikke sursbruk hos myndighetene, blir det viktig at overlates til en tilfeldig vurdering. F. eks nevne myndighetene ikke i stedet må bruke mye res- historiske og allerede registrerte kirkesam- surser på å fatte skjønnsmessige vedtak etter funn.» denne bestemmelsen. Det blir viktig med klare retningslinjer for hva som ligger i «helt særlige NKR sa seg enig i forslaget, men bemerket: tilfeller».»

«Dersom det settes et krav om et antall med- MDN uttalte at forslaget kunne lede til diskrimi- lemmer over 15 år for registrering av tros- og nering: livssynssamfunn, mener NKR det er viktig at det gis hjemmel i loven for at antallskravet kan «At antallskravet kan fravikes hvis det dreier fravikes i helt særlige tilfeller. seg om «et trossamfunn som tilhører en veleta- Lovutkastet åpner opp for bruk av skjønn blert religion eller trosretning internasjonalt, overfor «et trossamfunn som tilhører en veleta- og som har vært virksom i Norge i mange år» i blert religion eller trosretning internasjonalt, paragrafens tredje ledd mener vi er uheldig og som har vært virksom i Norge i mange år». som rettslig formulering. En slik formulering Både kriteriene «veletablert» og «mange år» er vil åpne for synsing og kan derigjennom virke problematiske. Slike utydelige formuleringer diskriminerende.» som inviterer til skjønn på upresise ikke lovfes- tede vilkår, hører etter vår oppfatning ikke Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- hjemme i en lovtekst, men må bygges på objek- heter uttalte blant annet følgende om forslagene tive kriterier. til vilkår for registrering, tilskudd og vigselsrett, Kriteriene er svært utydelige og heller ikke herunder antallskravet: i tråd med anbefalingene fra OSSE og Europa- rådet: «It is not appropriate to require lengthy «Som departementet skriver, er ikke tros- og existence in the State before registration is per- livssynsfriheten prinsipielt til hinder for at sta- mitted» («Guidelines for Review of Legislation ten kan knytte vilkår til statlig økonomisk Pertaining to Religion or Belief», s. 17).» støtte til tros- og livssynssamfunn. Men tros- og livssynsfriheten (sammenholdt med diskrimi- Misjonskirken Norge, som var uenig i forslaget, neringsvernet) kan etter forholdene sette ram- uttalte: mer for hvilke vilkår som kan stilles, og hvordan disse praktiseres. Forenklet sagt stilles det «Misjonskirken Norge mener sammen med krav til at vilkårene har et saklig formål og er Norges Kristne Råd at retten til å ikke bli for- objektive og rimelige (forholdsmessige), og at skjellsbehandlet på grunn av tro eller livssyn er vilkårene også praktiseres på en ikke-diskrimi- ikke noe du opparbeider deg over tid eller fordi nerende måte. […] du hører til en mer anerkjent og etablert Det vil kunne være ulike syn på de fore- gruppe. Forestillingen bak lovforslaget minner slåtte vilkårene, både når det kommer til hen- mye om den menneskerettstridige differensi- siktsmessighet og terskler (f.eks. antallsvilkå- eringen mellom «traditional» og «non-traditio- ret om 500 medlemmer og aldersgrensen på 15 nal» religioner benyttet av mange tidligere Sov- år). Nasjonal institusjon er likevel i utgangs- jetstater. Registreringsvilkårene bør være av punktet ikke av den oppfatning at skjønnsmar- slik karakter at de trossamfunn man tenker på ginen overtres med det skisserte forslaget. med denne unntaksadgangen vil bli omfattet av Departementet har gjort en relativt grundig lovens generelle bestemmelser. Vi vil advare vurdering av ulike hensyn for og mot de vilkå- mot at noen trossamfunn skal tildeles privile- rene som foreslås (evt. ikke foreslås), og også gier på bakgrunn av skjønn.» sett hen til de menneskerettslige rammene i sine vurderinger.» Fylkesmannen i Hordaland gikk også imot forslaget og begrunnet dette med: 150 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

14.4 Departementets vurderinger avgrense hvem som kan registreres som «livssynssamfunn», enn det er å definere et «trossam- Departementet vil fastholde at tros- og livssyns- funn». Departementet mener imidlertid at likebe- samfunn som skal understøttes av staten, må opp- handlingshensyn tilsier at alle tros- og livssyns- fylle visse minstekrav til størrelse, stabilitet og samfunn omfattes av samme krav og vilkår. livskraft. Selv om tros- og livssynsfriheten tilsier at Departementets forslag i høringsnotatet om et lovgivningen ikke bør gå langt i å kreve en antallskrav på 500 medlemmer har møtt betydelig bestemt organisasjonsform eller indre struktur i motstand i høringen. Etter departementets syn et tros- eller livssynssamfunn for registrering, bør det innføres et antallskrav som kan bidra til at mener departementet at det er nødvendig å stille oppfølgingen av og tilsynet med tros- og livssyns- krav om en viss størrelse og stabilitet i form av samfunnene kan realiseres på en bedre måte enn i fast struktur som vilkår for registrering, og der- dag. Det betyr at antallet registrerte samfunn må med også for rett til tilskudd og adgang til å få vig- reduseres sammenlignet med antallet samfunn selsrett. Det er viktig å understreke at tros- og som mottar tilskudd i dag. livssynssamfunn kan utøve tro og livssyn uten å I høringsnotatet fant departementet det ikke være registrert. tilrådelig å foreslå et antallskrav på 500 medlem- Departementet fastholder forslaget fra mer uten også å foreslå lovbestemmelser om høringsnotatet om at et tros- eller livssynssam- hvordan dette kravet kunne fravikes i noen tilfel- funn må være «fast organisert» for å kunne bli ler. For det første skulle likeartede samfunn registrert, jf. lovforslaget § 4 første ledd. Det betyr kunne oppfylle antallskravet ved å søke om til- at samfunnet må ha en fastlagt organisasjons- og skudd og vigselsrett i fellesskap, gjennom en styringsstruktur med klare ansvarsforhold. Perso- organisatorisk overbygning. For det andre skulle ner som søker seg til et tros- eller livssynssam- antallskravet kunne fravikes i helt særlige tilfeller. funn, og som deltar i samfunnets virksomhet, skal I høringen hadde flere motforestillinger mot unn- kunne vite hvordan samfunnet er organisert, og taksreglene. hvem som er ansvarlig for virksomheten. Staten, I lys av høringen foreslår departementet at og den som på statens vegne forvalter tilskudds- antallskravet for registrering settes til 50 medlem- ordningen, skal kunne forholde seg til en formelt mer, for både tros- og livssynssamfunn. Da bør ansvarlig ledelse som representerer samfunnets det, etter departementets syn, ikke være behov medlemmer. Tros- eller livssynssamfunnet bør for unntaksregler, verken adgang for mindre og være organisert som et selvstendig rettssubjekt, likeartede tros- og livssynssamfunn til å søke men det bør, etter departementets syn, som nevnt registrering i fellesskap gjennom en administrativ ikke kreves en bestemt organisasjonsform. overbygning eller noen regel om å kunne fravike Departementet mener at det bør stilles krav antallskravet i «særlige tilfeller» eller lignende. Å om et minste antall medlemmer for at et tros- eller fjerne unntaksreglene vil dermed bety at en også livssynssamfunn skal kunne registreres, kreve til- tar bort skjønnselementer som i prinsippet mulig- skudd og få vigselsrett. I dag kreves det ikke mer gjør vilkårlig eller ulik behandling av trossamfun- enn to medlemmer for å kunne motta tilskudd nene. Det ville for eksempel kunne bli krevende å som trossamfunn. utforme en unntaksordning med at «likeartede Departementet viser til flere anmodningsved- samfunn» blir registrert i fellesskap, der enkelt- tak om behovet for økt kontroll med trossamfun- samfunns selvstendighet respekteres og tilsynet nenes virksomhet, jf. særlig vedtak nr. 929, 12. med tros- og livssynssamfunnene blir effektivt. januar 2016 om tilbaketrekking av støtte (se gjen- Samtidig må det være praktisk mulig å kontrollere nomgangen av relevante anmodningsvedtak i at lovens vilkår for tilskudd mv. er oppfylt. I dag er punkt 17.2). Det er i fellesskapets interesse at det det 826 tilskuddsberettigede samfunn. Med et er mulig å stille krav til samfunn som mottar antallskrav på 50, vil antall samfunn som vil kunne offentlig støtte. En mer aktiv oppfølging og kon- registreres og kreve tilskudd, antakelig bli redu- troll med samfunn som mottar støtte, forutsetter sert med ca. 200, se punkt 23.2.1. en reduksjon i antallet samfunn staten skal følge Selv om det neppe kan legges til grunn at et opp. antallskrav for registrering og tilskudd i seg selv Departementet har vurdert om det er grunn til utgjør et inngrep i religionsfriheten, kan en hevde å stille et høyere antallskrav for registrering som at det er problematisk å frata et samfunn rettig- livssynssamfunn enn trossamfunn, slik situasjo- heter som det har i dag. I alle tilfeller vil innføring nen er i dag. Begrunnelsen for dette måtte i tilfel- av et nytt antallskrav kunne reise spørsmål om let være at det kan framstå som mer krevende å indirekte forskjellsbehandling på grunn av reli- 2018–2019 Prop. 130 L 151 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) gion og/eller livssyn, fordi tros- og livssynssam- Lovforslaget viderefører ordningen med kon- funn faktisk rammes ulikt. Det vil variere hvor troll av fødselsnummer for hvert enkelt medlem i stor betydning tilskuddet har for de små samfun- saker om tilskudd (og nå saker om registrering). nenes religions- eller livssynsutøvelse. Noen sam- Hvert tros- eller livssynssamfunn vil ved søknad funn driver sin virksomhet med hovedgrunnlag i om registrering og de årlige kravene om tilskudd det offentlige tilskuddet, mens andre i tillegg har måtte fremlegge en liste med medlemmenes fød- betydelige gaveinntekter eller lignende. selsnummer. Medlemslisten skal kontrolleres mot Tros- og livssynssamfunn som har færre enn Folkeregisteret, Den norske kirkes medlemsre- 50 medlemmer, vil kunne fusjonere med et annet gister og listene til øvrige tros- og livssynssam- samfunn for å oppfylle antallskravet. Likevel vil funn. Formålet med kontrollen er avklare hvor antakelig noen små trossamfunn, og særlig dem mange tellende medlemmer tros- eller livssyns- som ikke har tilknytning til andre trossamfunn det samfunnet har, herunder om det har minst 50 er naturlig å slå seg sammen med, kunne falle slike medlemmer, jf. lovforslaget § 4 første ledd og utenfor registrerings- og tilskuddsordningen. § 5 tredje ledd. På grunn av den samlede kontrol- Departementet vil presisere at det ikke settes len av medlemslistene vil det være nødvendig å en nedre grense for å etablere et tros- eller livs- sette en frist for registreringssøknader og til- synssamfunn i sin alminnelighet. Det påvirker skuddskrav. Dette og andre spørsmål vedrørende dermed i prinsippet ikke adgangen til å utøve sin søknader om registrering og krav om tilskudd vil tro, verken alene eller i fellesskap. departementet komme tilbake til i forskriftsarbei- Med unntak av forslaget om at det kun er med- det, jf. lovforslaget § 4 siste ledd og § 5 siste ledd. lemmer som er fylt 15 år som kan inngå i grunnla- Lovforslaget gir hjemmel for at tros- og livs- get for registrering og tilskudd, foreslår departe- synssamfunn kan nektes eller fratas registrering mentet ellers at vilkårene for registrerings- og til- dersom registreringsvilkårene ikke er oppfylt, skuddstellende medlemskap som ble tatt opp i eller dersom samfunnet på opptrer i strid med høringsnotatet, føres videre, jf. lovforslaget § 4 før- krav som følger av loven, jf. forslaget til § 4 tredje ste ledd og § 5 tredje ledd. Forslaget gjør det klart ledd, jf. § 6 andre ledd. at bare medlemmer som selv har meldt seg inn, Det fremmes forslag om at Kongen skal kunne eller har blitt innmeldt av de som har foreldrean- gi nærmere regler om registrering, tap av regis- svaret for vedkommende, kan inngå i grunnlaget trering og plikt for samfunnene til å opplyse om for registrering eller tilskudd. Det kreves dermed endringer i registreringsgrunnlaget. et aktivt, frivillig og informert samtykke til med- Lovforslaget § 23 andre ledd gir overgangsbe- lemskap i tros- eller livssynssamfunnet. Hensynet stemmelser om registrering. Tros- og livssyns- til den enkeltes selvbestemmelsesrett, tros- og samfunn som var registrert og/eller mottok til- livssynsfrihet og personvern taler for å stille et skudd året før den nye loven trer i kraft, skal slikt krav. Vilkåret bidrar også til at tros- og livs- anses som registrert etter den nye loven i to år. synssamfunnene, som kan ha ulike ordninger og Det innebærer blant annet at de kan kreve til- regler for etablering av medlemskap, behandles skudd etter § 5; det første året etter § 5, jf. § 23 før- likt med hensyn til hvilke personer som skal ste ledd. Forutsetningen for at de kan kreve til- kunne inngå i registrerings- og tilskuddsgrunn- skudd er imidlertid at samfunnet oppfyller det nye laget. Når medlemstallet har en direkte og avgjø- kravet til antall medlemmer i § 4 første ledd, jf. rende betydning for statstilskuddets størrelse, overgangsbestemmelsen i § 23 andre ledd. taler også forvaltningsmessige kontrollhensyn for I løpet av denne overgangsperioden på to år å stille et slikt krav. må imidlertid samfunnene bli registrert på nytt. Videre er det bare personer som er bosatt i Departementet legger til grunn at et tilskuddstel- Norge, som kan inngå i antallskravet for registre- lende medlemskap som er etablert etter gjel- ring og i grunnlaget for tilskudd. Denne regelen dende lovgivning, ikke må re-etableres under den er ny. Tidligere har en kunnet kreve tilskudd for nye loven. Medlemmene må altså ikke meldes inn norske statsborgere som er bosatt i utlandet. på nytt selv om samfunnet må registreres på nytt. Dessuten videreføres regelen om at en person Behovet for eventuelle nærmere overgangsregler bare kan være tilskuddstellende (og regis- vil departementet komme tilbake til i forbindelse treringstellende) medlem i ett tros- eller livssyns- med forskriftsarbeidet og forberedelsen av lovens samfunn. ikrafttredelse, jf. lovforslaget § 23 siste ledd. 152 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

15 Tilskuddsordning for Den norske kirke

15.1 Innledning 15.2 Gjeldende ordninger

Forslaget til tilskuddsordning for Den norske Den norske kirke disponerer i dag rundt 6 mrd. kirke behandles i kapitlet her, og tilskuddsordnin- kroner i offentlige overføringer fra staten og kom- gen for andre tros- og livssynssamfunn er behand- munene. Den offentlige finansieringen er i hoved- let i kapittel 16. Framstillingen følger dermed sak innrettet mot kirkebyggene, gudstjenestene systemet i Grunnloven § 16: Understøttelsen av og de kirkelige handlingene som finner sted i Den norske kirke er fastsatt i paragrafens andre kirkebygget, foruten kirkens forvaltning av lan- og tredje punktum, og understøttelsen av alle tros- dets offentlige gravplasser. Statens tilskudd er på og livssynssamfunn på lik linje er fastsatt i fjerde rundt 2 mrd. kroner, hvorav nær halvparten finan- punktum. Når tilskuddsordningen for Den norske sierer prestetjenesten. Antallet lønnede årsverk i kirke – og rammelovgivning for Den norske kirke Den norske kirke er ca. 6 000. Omtrent 65 pst. av ellers – skal utformes, må ulike hensyn balanse- kirkens driftsutgifter er lønnsutgifter. Ca. 1 630 res. På den ene siden skal forutsetningene i kirkebygg tilhører Den norske kirke. Et stort Grunnloven § 16 om understøttelse av Den nor- antall kirkebygg har kulturhistorisk verdi, og ske kirke som folkekirke, herunder lovgivning om mange er fredet. Det vesentlige av de kommunale kirkens «ordning», følges opp og konkretiseres tilskuddene finansierer vedlikeholdet og driften for blant annet å sikre kontinuitet. På den andre av kirkebyggene og de offentlige gravplassene siden skal lovgivningen bygges ned for å selvsten- med tilhørende lønnsutgifter. I historisk perspek- diggjøre Den norske kirke ytterligere og legge til tiv har kirkens økonomi siden reformasjonen vært rette for ytterligere likebehandling mellom alle dominert av henholdsvis kirkebyggenes og prest- tros- og livssynssamfunn. enes økonomiske forhold. Den offentlige finansi- Departementet legger til grunn at tilskudds- eringen av Den norske kirke i dag representerer ordningen bør innrettes slik at den gir Den norske langt på vei en videreføring av disse opprinnelige kirke rimelig mulighet til å utnytte de offentlige to systemene, som hadde sitt utspring i henholds- midlene på den mest hensiktsmessige måten, og vis kirkebyggenes inntekter og formue, og de ut fra kirkens selvstendige vurdering av innsats- eiendommene (prestegårdene) som tjente til områder og utgiftsbehov. Dette tilsier videre at underhold av prestene. den offentlige finansieringen av Den norske kirke På 1900-tallet ble det en stadig klarere økono- bør utformes slik at den ikke unødig begrenser misk ansvarsdeling mellom staten og kommunene kirkens muligheter til å organisere seg og løse på kirkens område. Staten fikk i økende grad sine oppgaver slik kirken selv mener er hensikts- lønnsansvaret for prestene, mens kommunene messig. Tilsvarende bør lovreguleringen av Den beholdt ansvaret for kirkebyggene, kirkegårdene norske kirke, og hvordan Den norske kirke velger og de kirkelige stillingene det var behov for å fordele oppgaver og ansvar innad i kirken, i utover presten (klokker, organist, kirketjener, minst mulig grad være bestemmende for hvordan kirkegårdsbetjening). den offentlige finansieringen innrettes. Generelt Statens oppgaver har de siste tretti årene blitt vil det være slik at jo mer omfattende den offent- utvidet til å finansiere oppbyggingen av kirkens lige finansieringen er regulert i lov, jo mer vil lov- regionale og nasjonale organer (bispedømme- reguleringen kunne påvirke kirkeordningen og rådene, Kirkerådet, Kirkemøtet). Det siste tiåret begrense Den norske kirkes frihet til å organisere har staten i tillegg gitt betydelige tilskudd til seg og fastsette kirkeordningen på selvstendig kirkens trosopplæring. Det kommunale finansier- grunnlag. ingsansvaret har i disse årene i hovedsak ligget fast. 2018–2019 Prop. 130 L 153 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Bestemmelser om statens økonomiske ansvar d. driftsutgifter for fellesråd og menighetsråd, på kirkens område er gitt i kirkeloven § 2 a som herunder utgifter til administrasjon og kon- lyder: torhold, e. utgifter til lokaler, utstyr og materiell til «Etter budsjettsøknad fra Kirkemøtet gir staten konfirmasjonsopplæring, tilskudd til prestetjenesten og kirkens virksom- f. utgifter til kontorhold for prester. het regionalt og nasjonalt. Staten kan gi til- Fellesrådets budsjettforslag skal også skudd også til andre kirkelige formål.» omfatte utgifter til kirkelig undervisning, diakoni, kirkemusikk og andre kirkelige tiltak i Bestemmelsen kom inn ved endringene i kirke- soknene. loven som ble vedtatt i 2016. Statens bevilgninger Utgiftsdekningen skal gi grunnlag for at det til Den norske kirke gis fra 2017 som et rammetil- i soknene kan holdes de gudstjenester bisko- skudd, som for 2019 er bevilget med 2,1 mrd. kro- pen forordner, at nødvendige kirkelige tjenes- ner. Det er Kirkemøtet som disponerer og forde- ter kan ytes, at arbeidsforholdene for de kirke- ler tilskuddet på kirkens sentrale og regionale lig tilsatte er tilfredsstillende og at menighets- administrasjon, prestetjenesten, kirkens trosopp- råd og fellesråd har tilstrekkelig administrativ læring og andre formål som Kirkemøtet ønsker å hjelp. støtte. Tilskuddet kan ikke benyttes til formål som Etter avtale med kirkelig fellesråd kan kom- kommunene har et lovfestet ansvar for. munal tjenesteyting tre i stedet for særskilt Utover rammetilskuddet til Den norske kirke bevilgning til formål som nevnt etter denne gir staten et særskilt driftstilskudd til Sjømanns- paragraf. kirken. For 2019 er det bevilget et tilskudd på Kongen kan gi forskrift om kommunenes 101,9 mill. kroner. Sjømannskirken betjener nord- forpliktelser etter denne paragraf. menn i utlandet og regnes som en del av Den nor- Kommunen kan ta opp lån for finansiering ske kirke. Dessuten gis det over Svalbardbudsjet- av sine forpliktelser etter første ledd bokstav a) tet et tilskudd øremerket for Svalbard kirke på 5,5 og b). De nærmere vilkår for kommunens låne- mill. kroner. Videre har Kulturdepartementet (nå opptak fremgår av kommunelovens § 50. Barne- og familiedepartementet) gjennom mange Representant for kirkelig fellesråd kan gis år gitt et årlig tilskudd på rundt 12 mill. kroner til møte- og talerett i kommunale organ når disse KA til særskilte oppgaver innen kirkebyggfeltet. behandler saker som direkte berører felles- KA er en arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige rådets virksomhet.» virksomheter og har bygget opp et særlig kompe- tansemiljø innen kirkebyggfeltet. Det er det kirkelige fellesrådet i kommunen som Siden restaureringen av Nidarosdomen ble på vegne av soknene mottar de kommunale påbegynt i 1869 har staten ved Nidaros domkirkes bevilgningene til kirkens virksomhet. Det vanlige restaureringsarbeider (NDR) hatt det økono- er at de kommunale bevilgningene ikke er spesifi- miske ansvaret for domkirkens restaurering og sert på formål nevnt i § 15, men gis som et ramme- det antikvariske vedlikeholdet. Driftsbudsjettet tilskudd til fellesrådet, som forvalter og dispone- for NDR i 2019 er på rundt 68 mill. kroner, men rer bevilgningene til kirkebyggenes drift og ved- regnes ikke som bevilgning til Den norske kirke. likehold, til lønnsutgiftene for de kirkelig ansatte Kommunenes økonomiske ansvar overfor og til gravplassforvaltningen m.m. Den norske kirke framgår av kirkeloven § 15, som De kommunale driftstilskuddene til Den nor- lyder: ske kirke var på ca. 3,1 mrd. kroner i 2017. De kommunale investeringstilskuddene (i det vesent- «§ 15. Kommunenes økonomiske ansvar lige til kirkebygg og gravplasser) kommer i til- Kommunen utreder følgende utgifter etter legg. Disse var i 2017 på 760 mill. kroner. De kir- budsjettforslag fra kirkelig fellesråd: kelige fellesrådenes driftsinntekter var i 2017 på a. utgifter til bygging, drift og vedlikehold av ca. 4,6 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på ca. kirker, 4,5 mrd. kroner. Fellesrådenes investeringsinn- b. utgifter til anlegg og drift av gravplasser, tekter var på ca. 1,1 mrd. kroner. Investeringsut- c. utgifter til stillinger for kirketjener, klokker giftene var på ca. 1,2 mrd. kroner. Som det fram- og organist/kantor ved hver kirke, og til går, utgjør overføringene fra kommunene hoved- daglig leder av kirkelig fellesråd, delen av fellesrådenes inntekter. I tillegg kommer tilskudd fra staten, i det vesentlige til kirkens tros- opplæring. Målt per innbygger utgjør det kommu- 154 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) nale driftstilskuddet til fellesrådene i 2017 i snitt dekker kirkens administrasjon på nasjonalt og 595 kroner (828 kroner per kirkemedlem). Varia- regionalt nivå (Kirkerådet og bispedømme- sjonsbredden er betydelig, fra 347 kroner i snitt rådene). for de ti kommunene med lavest beløp per innbyg- Statens rammefinansiering av Den norske ger, til 2432 kroner i snitt for de ti kommunene kirke er i tråd med det finansielle ansvarsprinsip- med høyest beløp per innbygger. pet, som innebærer at den som har ansvaret for å Utover statlige og kommunale tilskudd får løse en oppgave, også har ansvaret for å finansiere Den norske kirke et finansielt tilskudd fra Opplys- oppgaven. Det finansielle ansvarsprinsippet skal ningsvesenets fond til felleskirkelige oppgaver. sikre at oppgavene blir løst på den mest hensikts- Tilskuddet, som disponeres av Kirkemøtet, har i messige måten, at oppgavene blir sett i sammen- senere år vært stabilt på rundt 25 mill. kroner. heng og vurdert opp mot hverandre. Ansvarsprin- Fondet bidrar årlig også med ca. 15 mill. kroner sippet er gjort gjeldende for Den norske kirke som tilskudd til kirkens IKT-løsninger. Fondet har også på kommunenivået, i den forstand at det er fortsatt et økonomisk ansvar for tjenesteboliger Den norske kirke lokalt som har ansvaret for å for prester, blant annet for de tjenesteboligene løse kirkens oppgaver der, innenfor rammen av de som ennå benyttes av prestene, selv om prestene tilskuddene kommunene bevilger. ikke lenger har plikt til å bo i boligene. Fondets Oppgavefordelingen mellom staten og kom- bidrag til Den norske kirke inngår i grunnlaget for munene innebærer at Den norske kirke ikke blir å beregne statens tilskudd til tros- og livssynssam- finansiert av det offentlige som én virksomhet. funn utenom Den norske kirke. Beløpet som inn- Den kommunale finansieringen er innrettet mot går i beregningsgrunnlaget for 2018, er 93,2 mill. soknene i Den norske kirke, dvs. mot kirkelige kroner. oppgaver som soknene har ansvaret for. Staten Givertjenester, ofringer m.m. til Den norske finansierer i første rekke oppgaver som Den nor- kirke summerte seg i 2017 til ca. 322 mill. kroner. ske kirke nasjonalt – det nye rettssubjektet for Beløpet omfatter gaver ikke bare til menighetene, Den norske kirke – har ansvaret for. I den offent- men også til kirkelige formål utenfor menig- lige finansieringen av Den norske kirke er det ved hetene, blant annet til frivillige kristelige organisa- dette gjort et skille basert på hvilke enheter i Den sjoner. Gaver til Den norske kirke er omfattet av norske kirke som har ansvaret for hvilke opp- den generelle ordningen for skattefradrag for gaver. Kirkemøtet har derfor ikke anledning til å gaver til frivillige organisasjoner. anvende rammetilskuddet fra staten på utgiftsfor- mål i soknene som kommunene har ansvaret for. 15.3 Forslag i høringsnotatet – to alternative finansieringsordninger 15.3.2 Tidligere forslag om endringer for Den norske kirke i oppgavefordelingen Oppgavefordelingen mellom staten og kommu- 15.3.1 Innledning nene på kirkens område har vært gjeldende i lang Opprinnelsen til kommunenes finansieringsopp- tid. De justeringene som har blitt foretatt, har hatt gaver overfor Den norske kirke går langt tilbake i et beskjedent omfang. Imidlertid har det fra tid til tid. Lokalsamfunnet har hatt ansvaret for kirke- annen, også i senere tid, vært tatt opp forslag om byggene, og kommunens oppgaver på kirkens større endringer. område springer ut av dette lokale ansvaret for St.meld. nr. 14 (2000–2001) Børs og katedral – kirkebyggene og for at kirkene ble betjent av klok- om økonomien i Den norske kyrkja gjennomgikk ker, kirketjener og organist. Bestemmelsene i oppgavefordelingen mellom staten og kommu- kirkeloven § 15 angir hvilke kirkelige oppgaver nene på kirkens område og drøftet hvilke kirke- eller formål kommunene har en lovfestet plikt til å lige oppgaver som naturlig burde finansieres finansiere. lokalt og hvilke oppgaver staten burde ha ansvaret Også utgiftsoppgavene for staten er innrettet for. I meldingen ble det framholdt at flere av sta- mot bestemte kirkelige oppgaver eller formål. tens finansieringsoppgaver, blant annet kirkens Som følge av utskillingen av Den norske kirke fra kateket- og diakonitjeneste, burde legges til kom- staten skjer nå statens finansiering av de kirkelige munene. De fleste forslagene i meldingen ble ikke oppgavene gjennom et rammetilskudd til Den nor- fulgt opp. Utviklingen i årene etter viser at statens ske kirke. Ca. tre fjerdedeler av tilskuddet finansi- finansieringsoppgaver overfor Den norske kirke erer prestetjenesten og andre deler av kirkens har blitt utvidet, blant annet ved statens betyde- arbeid lokalt. Den resterende delen av tilskuddet lige tilskudd til trosopplæringen i Den norske 2018–2019 Prop. 130 L 155 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) kirke. De kommunale utgiftsoppgavene har i gene som trengs for at kirkebygget kan benyttes hovedsak vært de samme. til sitt formål, i første rekke til gudstjenester og I den kirkelige utredningen fra 2002, Samme kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, vigsel og kirke – ny ordning (Bakkevig-utvalget), gikk fler- gravferd). Det er denne delen av kirkens virksom- tallet inn for at kirken i større grad ble finansiert het som lokalsamfunnet, og senere kommunene, ved en medlemsavgift, og at staten tok et større historisk har hatt ansvaret for, og som i tilfellet ansvar for den offentlige finansieringen ellers. bør videreføres. I høringsnotatet gjennomgikk Flertallet i utvalget som la fram NOU 2006: 2 departementet hensyn som kunne tilsi at kommu- Staten og Den norske kirke (Gjønnes-utvalget), nenes finansieringsansvar overfor Den norske foreslo en vesentlig omfordeling mellom staten og opprettholdes. Departementet mente at dagens kommunene av finansieringsansvaret for kirken. lovbestemmelse på området, jf. kirkeloven § 15, i Flertallet mente at staten burde ta over finansier- alle tilfeller burde endres, og høringsnotatet pre- ingen av alle kirkens administrasjons- og personal- senterte et forslag til ny bestemmelse. Departe- kostnader. Det kommunale ansvaret burde mentet gjorde også rede for de hensynene som begrenses til nye kirkebygg og til drift og vedlike- kunne tilsi at staten helt og fullt tok over det hold av kirkebyggene. Istandsetting og vedlike- offentlige finansieringsansvaret for Den norske hold av kulturhistorisk verdifulle kirkebygg burde kirke, og departementet la tilsvarende fram et for- imidlertid staten ha et ansvar for gjennom sær- slag til lovbestemmelse for et statlig finansierings- skilte tilskuddsordninger. Under høringen av ansvar. utredningen ga et flertall av dem som uttalte seg Departementet tok i høringsnotatet ikke stil- støtte til forslaget om at hoveddelen av den offent- ling til de to alternativene for den offentlige finan- lige finansieringen burde overtas av staten. Også sieringen av Den norske kirke. Når det gjelder Kirkemøtet 2006 understreket behovet for en mer gravplassene og forvaltningen av dem, mente samlet, samordnet og enhetlig finansieringsord- departementet det i alle tilfeller var uaktuelt å ning for Den norske kirke. Kirkemøtet 2006 slut- gjøre endringer i det kommunale finansierings- tet seg til hovedpunktene i forslaget fra flertallet i ansvaret. Gjønnes-utvalget og uttalte: Blant hensyn som kunne tilsi at kommunenes finansieringsoppgaver overfor Den norske kirke «Kirkemøtet går inn for en finansieringsord- bør føres videre, pekte departementet i hørings- ning basert på offentlige bevilgninger, men notatet særlig på følgende: med en endring av ansvarsfordelingen mellom – Gjennom de reformene som er gjennomført på stat og kommune slik at staten får et finansielt kirkens område siden 1980-tallet og til i dag, er hovedansvar.» det skjedd store endringer i kirkens rettslige, økonomiske og organisatoriske rammebe- Kirkemøtet 2015 framholdt at visse forutsetninger tingelser. Sentrale hensyn under reformarbei- burde legges til grunn under arbeidet med en det har vært å sikre stabilitet og kontinuitet, og rammelovgivning for Den norske kirke. Blant dette kan tilsi at det kommunale finansierings- disse forutsetningene var at kommunenes ansvar ansvaret overfor Den norske kirke bør føres for å finansiere den lokale kirke måtte videreføres. videre. – Kommunenes finansieringsoppgaver på kirkens område har hatt stor betydning for opp- 15.3.3 Departementets drøftinger og forslag gave- og myndighetsfordelingen innad i Den i høringsnotatet norske kirke. Kirken i Norge har i stor grad Departementet vurderte i høringsnotatet på ny vært finansiert nedenfra, så å si, noe som er en om det kunne være grunn til å foreta endringer i vesentlig grunn til at Den norske kirke i dag dagens oppgavefordeling mellom staten og kom- har en mer desentralisert organisasjonsstruk- munene på kirkens område. Hvis det delte finansi- tur enn mange andre kirkesamfunn. Dette har eringsansvaret skulle bestå, mente departementet medført en kirkeordning som gjennom årene at dagens oppgavefordeling burde videreføres. har balansert Kongens myndighet som øverste Dersom kommunene fortsatt skal ha et lovregu- kirkestyre mot soknenes selvstendighet og lert økonomisk ansvar overfor Den norske kirke, demokratiske basis. Opprettholdelsen av det burde de kommunale finansieringsoppgavene kommunale finansieringsansvaret for kirkens overfor Den norske kirke i hovedsak fortsatt være virksomhet kan bidra til å videreføre en innrettet mot kirkebyggene og de kirkelige stillin- balanse i myndighetsfordelingen i Den norske kirke. 156 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

– Kommunenes finansieringsansvar overfor kir- mentets forslag ikke lenger bli regulert i lov, men ken har fra sin begynnelse bidratt til et nært av bestemmelser gitt av Kirkemøtet, se punkt samarbeid mellom kommune og kirke. Opp 20.5.2. Kirkemøtet vil derfor kunne bestemme en gjennom historien har nærheten og samarbei- kirkelig organisering som bryter med kommu- det mellom kommunene og kirken etter depar- nenivået, slik at de kommunale bevilgningene i til- tementets syn representert en verdi ikke bare felle blir forvaltet på et annet nivå enn kommu- for kirken, men også for det norske samfunnet. nenivået, for eksempel på et nivå som omfatter Kommunene som bevilgende myndighet har flere kommuner. Departementet så i høringsnota- sikret en direkte kontakt mellom kommune og tet ikke dette som en hindring for et fortsatt kom- kirke, for lokalt samarbeid og praktiske, lokalt munalt finansieringsansvar for kirken. Også tilpassede løsninger, forankret i lokale særpreg dagens lovgivning åpner for å etablere kirkelige og tradisjoner. En oppheving av det kommu- organer på tvers av kommunegrensene som kan nale finansieringsansvaret for kirken vil da motta og disponere tilskudd fra de berørte kom- kunne ses som svekkelse av kirkens lokale for- munene. ankring og det mangeårige, godt fungerende Blant hensyn som kunne tilsi at den økono- samvirke mellom kommune og kirke. miske oppgavefordelingen mellom staten og kom- – Dersom kommunenes lovregulerte ansvar for munene endres ved at staten tar over det fulle kirken blir opphevet, vil soknenes økonomi finansieringsansvaret for Den norske kirke, pekte være undergitt andre finansieringskilder og departementet særlig på følgende: andre rammevilkår. Nasjonal styring og sam- – Ved etableringen av det nye rettssubjektet for ordning av kirkens og soknenes økonomi vil Den norske kirke fra 1. januar 2017 er det dan- redusere den økonomiske selvstendigheten net en økonomisk og rettslig selvstendig enhet soknene har i dag. Et syn om at soknene i Den på nasjonalt nivå i Den norske kirke. Det finnes norske kirke bør ha stor grad av økonomisk derfor nå en selvstendig kirkelig forvaltnings- selvstendighet, kan tilsi en videreføring av organisasjon utenfor staten som på Den norske kommunenes finansieringsansvar. kirkes vegne kan motta og fordele de samlede – En fortsatt lovregulering av et kommunalt og offentlige overføringene til Den norske kirke. statlig finansieringsansvar for Den norske – Rammefinansiering av Den norske kirke over kirke gir kirken tilgang til flere offentlige finan- statsbudsjettet vil i vesentlig større grad gi kir- sieringskilder. ken anledning til å se alle sine oppgaver i sammenheng og på selvstendig grunnlag kunne Departementet mente lovbestemmelser om kom- fordele myndighet og ansvar, oppgaver og res- munenes eventuelle fortsatte økonomiske ansvar surser til de enkelte organene eller instansene ikke kunne gå lenger enn å angi hvilke kirkelige i kirken. Kirkens organisering og kirkens res- formål det kommunale ansvaret retter seg mot. surser kan ses i sammenheng. Det sentrale med lovbestemmelsen burde etter – Den norske kirke kan på nasjonalt nivå vurdere departementets oppfatning være å klargjøre ressursbruken på kirkebyggenes drift og ved- ansvarsdelingen mellom staten og kommunene på likehold i sammenheng med andre deler av kir- kirkens område. kens oppgaver. Nasjonal styring på kirkebygg- Det ble pekt på at statens ansvar etter dagens området gir Den norske kirke større mulighe- kirkelov § 2 a innebærer et betydelig handlings- ter for et målrettet og planmessig vedlikehold rom når det gjelder å definere de budsjettmessige av sine kirkebygg enn ved en videreføring av forpliktelsene som følger av ansvaret. Tilsvarende det kommunale finansieringsansvaret på områ- burde kommunene etter departementets syn ha et det. budsjettmessig handlingsrom. Til en viss grad – Finansiering over statsbudsjettet innebærer en burde omfanget eller rekkevidden av det økono- betydelig forenkling av den offentlige finansi- miske ansvaret kunne utledes av de formålene eringsordningen for Den norske kirke. som angis i loven, men de konkrete, budsjettmessige virkningene burde ikke utledes direkte av Ved statlig overtakelse av finansieringsansvaret loven. Disse burde være gjenstand for vanlig bud- for Den norske kirke antok departementet at sjettbehandling i kommunen. Departementet bevilgningene til Den norske kirke burde gis som viste til at dette i praksis langt på vei er situasjo- et rammetilskudd til Kirkemøtets disposisjon, slik nen i dag. Mens det i dagens lovgivning er ordningen er for statens rammetilskudd i dag. bestemt hvilket kirkelig organ som disponerer de Med Kirkemøtet som mottaker ville det ligge til kommunale bevilgningene, vil dette etter departe- Kirkemøtet å bestemme fordelingen av det sam- 2018–2019 Prop. 130 L 157 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) lede rammetilskuddet på oppgavene og de organi- ordning som tar hensyn til lokale forhold. Fra satoriske enhetene i Den norske kirke. Ved even- statens side er det ofte lagt til grunn at kommu- tuell statlig overtakelse av den offentlige finansier- nalt finansierings- og forvaltningsansvar gir ingen la departementet til grunn at de offentlige mer effektiv ressursutnyttelse, bl.a. fordi en bevilgningene til kirken i utgangspunktet skulle slik ordning ta høyde for lokale forhold. Svært være på samme nivå som i dag, i praksis ved at det mange opplever en tilknytning og stolthet over gjøres et uttrekk av statens rammetilskudd til kirkebyggene som går langt ut over medlem- kommunene tilsvarende det statens bevilgninger skap i Den norske kirke. Kirkebyggene har til Den norske kirke øker med. derfor en funksjon lokalt som går ut over det å være arena for et trossamfunn. Kirkebyggenes tilhørighet til et lokalsamfunn gjør det derfor 15.4 Høringsinstansenes syn naturlig at dette også er et kommunalt utgiftsansvar. Spørsmålet om hvor mange kir- Et klart flertall av instansene som avga høringsut- ker som skal beholdes i kirkelig bruk besvares talelse, mente at dagens finansieringsmodell for primært ved lokalsamfunnenes betalingsvilje Den norske kirke og dens oppgavefordeling mel- til å opprettholde disse kirkene. KA vil under- lom stat og kommune bør føres videre. Største- streke at dagens ordning innebærer at kirkelig delen av dette flertallet besto imidlertid av lokale fellesråd må delta aktivt i den kommunale bud- instanser i Den norske kirke. Blant de øvrige sjettprosessen, der kommunen bevilger midler instansene, inkl. kommunene og regionale og sen- til kirken basert på et kirkelig vedtatt budsjett trale instanser i Den norske kirke, var meningene og knyttet til formål beskrevet i loven. Nærhe- delte. ten mellom kirke og kommune uttrykkes også Både KS – Kommunesektorens organisasjon ved bl.a. at en kommunal representant er med- og KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige lem i kirkelig fellesråd. Dette gir kommunen virksomheter gikk inn for å videreføre dagens fullt innsyn i de kirkelige beslutningene, og ordning. KA uttalte: kommunen har i tillegg full forvaltningsmessig kontroll med de offentlige midlene som gis til «KA vil understreke at både Kirkemøtet og et kirkelige formål. Høringsnotatet vektlegger stort flertall av menighetsråd og fellesråd tidli- hensynene til offentlig kontroll med midler til gere har uttalt ønske om å videreføre dagens tros- og livssynssamfunn, men KA savner en ordning med både statlig og kommunal finansi- tydeligere bekreftelse på kvalitetene ved ering av Den norske kirke. I Den norske kirke dagens kommunale finansieringsordning når er soknet den grunnleggende enheten i kir- det gjelder kravene til offentlig forvaltning og kens organisering, og dagens finansieringsord- økonomistyring. KA vil påpeke at også forsla- ning gir soknet et økonomisk grunnlag for å get om videreføring av kommunal finansiering opptre selvstendig med eget arbeidsgiveran- i realiteten er endret på vesentlige områder. Vi svar og egen styring av ressursene for øvrig. vil her peke på følgende forhold: Hvis staten endrer finansieringsordningen i – Nedbygging/innsnevring av hvilke formål retning av at kirken på sentralt nivå mottar all kommunenes utgiftsforpliktelser skal offentlig finansiering, så vil dette medføre omfatte (nåværende § 15). vesentlige endringer i kirkens interne makt- og – Kirkelig fellesråd fjernes som lovfestet myndighetsforhold. Soknet har tung prinsipiell organ, og det vil ikke lenger være lovregu- begrunnelse, og det er naturlig å la finans- lert at kommunen velger en representant i ieringssystemet underbygge dette. KA er opp- kirkelig fellesråd. tatt av at nærheten mellom kirke og kommune – Bestemmelsene om at kommunen utreder er et særpreg med Den norske kirke sammen- bestemte utgiftsformål etter budsjettforslag lignet med f.eks. folkekirkene i de andre nor- fra kirkelig fellesråd er erstattet med at diske landene. Den norske kirke som folke- «kommunen gir tilskudd til kirkelig virk- kirke har utviklet seg innenfor en ordning med somhet i kommunen.…» kommunal finansiering. Ordningen gjør at Summen av disse forslagene vil svekke kommunene forholder seg aktivt til tro/livs- grunnlaget for det nære og forpliktende forhol- syn, og den er et uttrykk for at kirkebyggene det som i dag er etablert mellom kirke og kom- og den virksomheten som skjer der har en mune. Lovforslaget betyr også at sammenhen- tydelig lokal tilknytning og skaper lokal tilhø- gen mellom kommunen og kirkelig organise- righet. Ordningen muliggjør en finansierings- ring ikke nødvendigvis videreføres.» 158 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Også LO mente det delte finansieringsansvaret og Stortinget velger den beste og mest rasjo- burde føres videre og uttalte: nelle løsningen for alle parter. Det verst tenke- lige vil være å innføre to ulike regimer for finan- «Finansieringen av Den norske kirke hører siering. Derfor mener Human-Etisk Forbund nøye sammen med hvordan den skal organise- at dersom det ikke er politisk mulig å innføre res. En avklaring av dette spørsmålet er derfor full statliggjøring nå, må nåværende finansier- grunnleggende. Dagens delte finansiering ingsordning videreføres inntil det er mulig å få tydeliggjør det kommunale engasjementet for gjennomslag for statliggjøring av tilskudd til lokalkirken og betydningen av nærheten mel- alle tros- og livssynssamfunn.» lom lokalkirken og befolkningen. Det er grunn til å tro at en ensidig statlig finansiering både vil Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn svekke kirkens totale økonomiske grunnlag (STL) uttalte: men også dens posisjon som folkekirke – nær folket.» «STL* ønsker primært alternativ B [staten overtar kommunenes finansieringsansvar for Presteforeningen, Det norske diakonforbund og Den norske kirke]. Mens noen av våre med- Unio var blant dem som gikk inn for å statliggjøre lemssamfunn mener at om man ender opp med finansieringsansvaret for Den norske kirke. Det alternativ A (videreføring av dagens ordning), gjorde også Sør-Hålogaland biskop, som uttalte: bør man videreføre den for alle tros- og livssynssamfunnene, mener andre at det uansett «Dette er et svært viktig anliggende i høringen, er hensiktsmessig at tros- og livssynssamfunn og biskopen i Sør Hålogaland ser at en endring utenfor Den norske kirke finansieres statlig. slik punkt b fører til vil ha store konsekvenser. For øvrig viser vi til de enkelte medlemssam- Når dette likevel støttes er det fordi det er vik- funns egne høringssvar. *Når det gjelder Den tig at Den norske kirke selv kan bestemme sin norske kirkes svar på spørsmålene som gjelder organisering, og ikke være bundet til å organi- Den norske kirke vises det til Kirkerådets seres i forhold til kommunestrukturen. Det vil høringssvar.» også være viktig å ha mulighet til å organisere seg ulikt på forskjellige steder i landet. Den Norges Kristne Råd (NKR) uttalte seg på tilsva- norske kirke i Sør Hålogaland kan ha behov for rende måte som STL: å organiseres annerledes enn i Oslo for eksempel Samtidig ser høringsinstansen det alvorlige «NKR ønsker primært alternativ B. Mens noen i at den lokale tilknytning til kommunene blir av våre medlemskirker mener at om man brutt, men denne må søkes å beholdes på ender opp med alternativ A (videreføring av andre måter. Det er også et poeng at kommu- dagens ordning), bør man videreføre den for nene gir ulik støtte til Den norske kirke, og en alle tros- og livssynssamfunnene, mener andre statlig finansiering vil kunne jevne dette ut. at det uansett er hensiktsmessig at tros- og livs- Også i forhold til likebehandling med de andre synssamfunn utenfor Den norske kirke finansi- tros og livssynssamfunnene vil det være rett eres statlig. Om det legges inn jevnlige målin- med statlig finansiering.» ger av samlede tilskudd er begge ordninger akseptable. Human-Etisk Forbund (HEF) ga uttrykk for at Når det gjelder Den norske kirkes syns- staten burde overta hele finansieringsansvaret for punkter til dette punktet, vises det til Kirke- Den norske kirke. HEF uttalte: rådets høringsuttalelse.»

«Human-Etisk Forbund ønsker statliggjøring Kirkemøtet 2018 uttalte følgende om forslagene til av all økonomisk støtte, og mener departemen- lovregulert finansiering av Den norske kirke: tet argumenterer godt for dette. Men en helt avgjørende forutsetning for statliggjøring, må «Kirkemøtet vil understreke det gode og tette være at dette også gjelder Den norske kirke. I forholdet mellom Den norske kirke og lokal- så måte var det oppløftende at Dnks interne samfunnene, og dette må videreføres uavhen- utredning, Bakkevigutvalget, gikk inn for stat- gig av fremtidig finansiering og kirkeordning. liggjøring. Senere har vi imidlertid registrert at Høringsspørsmålet var om Den norske Kirkemøtet (2015) har sagt nei til dette, men kirke skal finansieres ved at det bør ikke være grunn nok til at ikke staten 2018–2019 Prop. 130 L 159 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

a) dagens økonomiske oppgavefordeling mel- ville blant annet gi kirken anledning til å se organi- lom staten og kommunene føres videre, sering og ressurser i sammenheng, og det ville gi eller kirken en mulighet til å sørge for et målrettet og b) staten skal overta det ansvaret kommunene planmessig vedlikehold av sine kirkebygg, se i dag har for finansiering av den lokale omtale i punkt 15.3.3. Departementet vil derfor kirke? mene at det delte finansieringsansvaret mellom Kirkemøtet går inn for et fortsatt delt finan- stat og kommune ikke nødvendigvis bør viderefø- sieringsansvar mellom stat og kommune. Kir- res på lengre sikt. Også hensynet til likebehand- kemøtet viser til at det var et klart flertall av de ling kan tilsi at det vurderes endringer i dette på et lokale og regionale kirkelige høringsinstan- senere tidspunkt. sene som mente at dagens finansieringsansvar Etter departementets oppfatning bør likevel med oppgavefordeling mellom stat og kom- Den norske kirke nå finansieres i et samvirke mel- mune bør videreføres og at både KS og flere lom et statlig og kommunale tilskudd, stort sett kommuner har støttet dette. Kjennetegnet på som etter gjeldende ordning. Hensynet til stabili- endringene i relasjon mellom stat og kirke har tet, kontinuitet og forutsigbarhet tilsier at dagens vært preget av en skrittvis utvikling, som sikrer finansieringsordning i hovedsak videreføres også kontinuitet og stabilitet i Den norske kirkes i denne endringsfasen, særlig i lys av den omfat- rammebetingelser. En videreføring av delt tende nedbyggingen av lovgivningen om Den nor- finansieringsansvar vil, etter Kirkemøtets syn, ske kirke som lovforslaget i proposisjonen her best kunne ivareta dette. Kirkemøtet under- innebærer. Kirkemøtet har gått inn for at det delte streker at denne ordningen vil sikre et fortsatt finansieringsansvaret videreføres. nært samarbeid mellom kommunen og kirken. Kommunenes finansieringsoppgaver på kir- Et mindretall i Kirkemøtet går inn for full kens område har hatt stor betydning for oppgave- statlig finansiering av Den norske kirke. Dette og myndighetsfordelingen innad i Den norske vil gi likebehandling mellom Den norske kirke kirke, og det kommunale finansieringsansvaret og andre tros- og livssynssamfunn. Kirkemøtet for kirkens virksomhet kan gi trygghet for at ram- legger også vekt på at dette vil gi kirken mulig- mene for forholdet mellom det lokale og det sen- het til å finne frem til en enklere organisering trale nivået i kirkeorganisasjonen i hovedsak vide- og til større likhet i finansieringen av de ulike reføres. Noen vil mene at den lokale forankringen sokn enn det som følger av kommunal finansi- har bidratt til at folkekirken har vært preget ering. Fullt statlig tilskudd til Den norske kirke nedenfra, av ulike kulturer og tradisjoner fra for- åpner likevel for nær kontakt mellom kommu- skjellige deler av landet. nene og soknenes organer, med mulighet til å Kommunenes finansieringsansvar har gjen- søke finansiering av prosjekter og lokale tiltak. nom årene bidratt til et nært samarbeid mellom (…) kommune og kirke. Dette har, etter departemen- Kirkemøtet vil peke på at det finansierings- tets syn, representert en verdi ikke bare for kir- ansvar for diakoni, kirkemusikk og undervis- ken, men også for det norske samfunnet. ning som er nedfelt i kirkeloven § 15, er utelatt Departementet vektlegger at tilskuddsordnin- i høringen. Kirkemøtet ber departementet gen bør utformes slik at den ikke legger uønskede sikre dette uavhengig av den finansieringsord- rammer for hvordan kirken vil innrette sin virkning som blir valgt. somhet. Dette er viktig prinsipielt for Den norske (…) kirkes frihet som trossamfunn, for likebehandling For å kunne videreutvikle sitt arbeid med av tros- og livssynssamfunn og for målet om best samiske språk i menighetene i forvaltningsom- mulig utnyttelse av ressursene som stilles til rådet for samisk språk, vil Kirkemøtet under- rådighet. I kapittel 16 foreslår departementet at streke at det er viktig for Den norske kirke at det kommunale finansieringsansvaret for andre tospråklighetstilskudd fra Sametinget viderefø- tros- og livssynssamfunn overtas av staten. Det res.» kan reises prinsipielle innvendinger mot at det kommunale finansieringsansvaret samtidig vide- reføres for Den norske kirke. Etter departemen- 15.5 Departementets vurderinger tets syn er det avgjørende at tilskuddsordningene samlet innrettes slik at ulikheten i ordning ikke Departementet mener det er flere hensyn som hindrer understøttelse på lik linje. Departementet kunne tilsi at staten overtar kommunenes finansi- foreslår at statens tilskudd til tros- og livssynssam- eringsansvar også for Den norske kirke. Dette funn skal fastsettes og reguleres blant annet på 160 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) bakgrunn av kommunenes tilskudd til Den nor- kirkelige organer på tvers av kommunegrensene ske kirke, se nærmere i punkt 16.3. Forslag til som kan motta og disponere tilskuddene fra de bestemmelser om finansiering av Den norske berørte kommunene. Dette åpner også gjeldende kirke er tatt inn i § 14, og bestemmelsene videre- lovgivning for. fører dagens ansvarsdeling mellom staten og Kommunene kan yte tjenester i stedet for å gi kommunene. tilskudd etter andre ledd, men det krever avtale Tilskuddet fra staten gis til prestetjenesten og med soknet, se lovforslaget § 14 tredje ledd. kirkens virksomhet nasjonalt og regionalt, og Adgangen for kommunen til å ta opp lån for å disse formålene korresponderer i hovedsak med finansiere formål som faller inn under andre ledd, virksomhetsansvaret til rettssubjektet Den norske for eksempel bygging av kirke, er ført videre, jf. kirke. Staten kan også gi tilskudd til andre kirke- lovforslaget § 14 fjerde ledd. Kommunelovens lige formål, for eksempel trosopplæring i menig- generelle vilkår for låneopptak gjelder i tilfellet. hetene. Tilskuddet gis i praksis med utgangs- En videreføring av kommunenes økonomiske punkt i en budsjettsøknad fra Den norske kirke ansvar for Den norske kirke innebærer at det øko- ved Kirkerådet, og det fastsettes i de årlige stats- nomiske ansvaret for vedlikeholdet og driften av budsjettene. Tilskuddet overføres til Kirkemøtet, de ca. 1 630 kirkebyggene som tilhører Den nor- som fordeler tilskuddet videre til andre instanser i ske kirke, fortsatt vil ligge til kommunene. Mange Den norske kirke. kirkebygg, også kirkebygg av kulturhistorisk Kommunen skal gi tilskudd til kirkelig virk- betydning, er preget av mangelfullt vedlikehold. somhet i kommunen, til blant annet bygging, ved- Fra kirkelig og kommunalt holdt er det framholdt likehold og drift av kirkebygg. Lovbestemmelsen at staten bør ta et større og mer direkte ansvar for innebærer en rettslig forpliktelse for kommunen å sette kulturhistorisk viktige kirkebygg i stand. til å finansiere de angitte formålene, men nivået på Departementet har omtalt dette spørsmålet sær- tilskuddet er ikke presist angitt i loven. Kirkemø- skilt under punkt 20.4.6 og viser til omtalen der. tet fastsetter hvilket organ for soknet som skal Kommunen er for øvrig etter gravplassloven motta kommunens tilskudd, jf. § 11 tredje og § 3 også forpliktet til å finansiere anlegg, drift og fjerde ledd og § 12 andre ledd. I praksis vil også forvaltning av gravplasser i kommunen etter bud- kommunens tilskudd gis med utgangspunkt i en sjettforslag fra soknet eller soknene i kommunen, budsjettsøknad fra soknet eller soknene i kommu- se kapittel 22. nen. Loven er ikke til hinder for at det etableres 2018–2019 Prop. 130 L 161 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

16 Tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunn

16.1 Oversikt trollen er å sikre et mest mulig korrekt grunnlag for utbetaling av statlig og kommunalt tilskudd. I dette kapitlet gjøres det rede for forslaget om en Det skal ikke utbetales tilskudd for utenlandske lovbestemt tilskuddsordning for tros- og livssyns- borgere som ikke er bosatt i riket, eller for med- samfunn. Forslaget om at det etableres én, statlig lemmer som samtidig tilhører Den norske kirke finansiert tilskuddsordning for alle tros- og livs- eller et annet tros- eller livssynssamfunn (dobbelt- synssamfunnene utenom Den norske kirke, er medlemskap). Først kontrollerer Brønnøysund- omtalt i punkt 16.2. Punkt 16.3 omhandler utmå- registrene om de innsendte fødselsnumrene er lingen av dette tilskuddet. For oversiktens skyld gyldige. Deretter blir alle gyldige fødselsnumre er det redegjort for gjeldende rett, forslag i kontrollert mot Folkeregisteret, Den norske kir- høringsnotatet, høringsinstansenes syn og depar- kes medlemsregister og medlemslistene fra andre tementets vurderinger for hvert enkelt av de tros- og livssynssamfunn. omtalte punktene. I løpet av de siste ti–femten årene har det vært en markant vekst i antallet tros- og livssynssamfunn og i antallet medlemmer det gis tilskudd for. 16.2 Én statlig finansiert Mens det i 2005 var 550 tilskuddsberettigede sam- tilskuddsordning funn, er det i dag mer enn 820 forskjellige tros- og livssynssamfunn som mottar støtte. Antallet med- 16.2.1 Gjeldende ordning og Stålsett- lemmer som det gis tilskudd for, er rundt 655 000, utvalgets forslag mot ca. 380 000 i 2005. Etter de gjeldende tilskuddsordningene har tros- Den offentlige støtten fra staten og kommu- og livssynssamfunn rett til å kreve tilskudd fra stat nene til samfunnene var i 2018 på ca. 740 mill. kro- og kommune. Det beløp Den norske kirke mottar ner i alt. Statstilskuddet til samfunnene var i 2018 i støtte fra staten og den enkelte kommunen reg- basert på en tilskuddssats per medlem på 543 kro- net per kirkemedlem, skal gis fra staten og den ner. Den kommunale tilskuddssatsen i 2018 var i enkelte kommunen per medlem til andre tros- og snitt på 619 kroner per medlem. Hvert samfunn livssynssamfunn. Ved beregningen av den offent- mottok dermed rundt 1 160 kroner per medlem i lige støtten skal likevel utgifter til Den norske offentlig støtte. kirke som angår alle innbyggere og ikke egentlig Med bakgrunn i kravene fra de enkelte tros- er utgifter til kirkelige formål, holdes utenom og livssynssamfunnene og utfallet av Brønnøy- både i tilskuddet fra staten og fra kommunen. sundregistrenes kontroll av de innsendte med- Dette gjelder i første rekke utgifter til gravplass- lemslistene med fødselsnummer forestår fylkes- forvaltningen, merutgifter til antikvarisk vedlike- mennene de årlige utbetalingene av statens til- hold av kirkebygg og utgifter knyttet til vedlike- skudd til samfunnene. Tilskuddssatsen per med- holdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården i lem som skal ligge til grunn for utbetalingen, Trondheim. meddeles gjennom et årlig rundskriv fra departe- For å få tilskudd etter gjeldende ordninger må mentet. De kommunale tilskuddene blir først det enkelte tros- og livssynssamfunnet hvert år utbetalt på høsten etter at Brønnøysundregistre- sende inn krav om tilskudd og en liste med med- nes kontroll av medlemslistene er fullført. Ofte må lemmenes fødselsnummer. Hvert år skal samfun- samfunnene purre kommuner som er sene med å nene rapportere om virksomheten og bruken av utbetale. Enkelte kommuner utbetaler først til- mottatte tilskudd. Fylkesmennene behandler kra- skuddet etterfølgende år. vene om statstilskudd og gjennomgår samfunne- Kommunene er forpliktet til å utbetale til- nes rapportering. Kontrollen av samfunnenes skudd til ethvert tros- eller livssynssamfunn som medlemslister utføres av Brønnøysundregistrene er tilskuddsberettiget og har ett eller flere med- på oppdrag fra departementet. Formålet med kon- lemmer bosatt i kommunen, uavhengig av om 162 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) samfunnet har aktivitet i kommunen. Kommu- på tilskudd fra ulike kommuner. Utvalget nene foretar totalt ca. 24 000 utbetalinger, som alle mener en overføring til et statlig ansvar vil gi en er enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand. Nær mer forsvarlig og mindre tilfeldig håndtering 19 000 av vedtakene gjelder tilskudd til samfunn av tilskuddsordningen. Det kan være en fordel med færre enn ti medlemmer i kommunen. De at det er staten som tar hovedansvaret for å fleste utbetalingene er av beskjeden størrelse, ofte sikre at likebehandling av ulike tros- og livs- mindre enn 5 000 kroner. Fylkesmennene er synssamfunn blir ivaretatt, og ikke den enkelte klageinstans for kommunenes vedtak om til- kommune. Dette forhindrer ikke at den skudd, mens Barne- og familiedepartementet er enkelte kommune kan velge å gi støtte til klageinstans for fylkesmennenes vedtak. lokale tros- og livssynssamfunns virke, for Før det kan utbetales tilskudd må hver kom- eksempel til prosjekter eller nyetableringer, så mune fastsette tilskuddssatsen per medlem. Blant lenge kommunene ikke diskriminerer ulike annet må kommunen avklare hvilke tilskudd til livssynsuttrykk.»1 Den norske kirke som skal tas med i beregningen av tilskuddssatsen. Tilskudd til kirken som gjel- På samme tid pekte utvalget på forhold som der alle innbyggere i kommunen eller ikke er kunne tale imot statlig overtakelse, blant annet at utgifter til egentlig kirkelige formål, skal som den økonomiske likebehandlingen mellom Den nevnt trekkes ut. norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Tilskuddsordningene for tros- og livssynssam- ikke lenger ville bli gjennomført på lokalt nivå, funn var en sentral del av Stålsett-utvalgets man- dvs. i kommunene, men på nasjonalt nivå. Imidler- dat, og utvalget la fram flere forslag til revisjon av tid pekte utvalget på at en kunne etablere en dagens tilskuddsordninger. mekanisme for å vurdere om støttenivået til Den Utvalget mente at flere hensyn tilsa at staten norske kirke på kommunalt nivå ville endre seg tok over kommunenes forpliktelser på området. over tid, for eksempel basert på tall fra KOSTRA Det ble vist til at kommunene årlig foretar mange (Kommune-Stat-Rapportering). Utvalget viste tusen utbetalinger, hvorav flere med grunnlag i ett også til mulige fordelingseffekter: Tros- og livs- tilskuddstellende medlem i et tros- eller livssyns- synssamfunn hvor de fleste medlemmene bor i samfunn i kommunen. Utvalget framholdt også at kommuner som i dag gir et tilskudd per medlem selv om kommunene har god kjennskap til til- som er høyere enn landsgjennomsnittet, vil tape skuddsordningenes regelverk, kan det i praksis på omleggingen, mens samfunn hvor medlem- være vanskelig å foreta korrekt uttrekk av de mene i overveiende grad bor i kommuner der til- utgiftene som ikke skal inngå i tilskuddsgrunnla- skuddet per medlem er lavere enn snittet, vil tjene get. Dessuten mente utvalget at regelverket blir på omleggingen. praktisert ulikt i kommunene. Stålsett-utvalget pekte videre på at omleggingen de senere årene med Brønnøysundregistre- 16.2.2 Forslag i høringsnotatet nes elektroniske kontroll av medlemskap, på Departementet mente i høringsnotatet at staten mange måter har gjort kommunene til en ren burde overta finansieringsansvaret for de offent- utbetalingssentral, uten mulighet til selv å kontrol- lige tilskuddene til tros- og livssynssamfunn lere grunnlaget for tilskuddene. På denne bak- utenom Den norske kirke, og at det burde være grunnen gikk utvalget inn for at staten burde en felles ordning for tros- og livssynssamfunnene. overta finansieringsansvaret for støtten og I samsvar med Stålsett-utvalgets forslag, gikk begrunnet sitt forslag slik: departementet inn for å oppheve skillet mellom registrerte og uregistrerte trossamfunn. «Utvalget mener at kommunenes rolle knyttet Departementet la i disse spørsmålene særlig til den lovbestemte finansiering av tros- og livs- vekt på forenklingshensyn. Dagens tilskuddsord- synssamfunnene er blitt redusert til en utbeta- ninger til tros- og livssynssamfunn har etter depar- lingsinstans. De administrative kostnadene tementets syn uforholdsmessig store praktiske og knyttet til denne er betydelige. En overføring administrative konsekvenser. Departementet til statlig nivå vil bidra til en betydelig adminis- mente at den løpende administrasjonen av ordnin- trativ forenkling for offentlige myndigheter. gene ikke står i et rimelig forhold til omfanget av For tros- og livssynssamfunnene vil det være tilskudd. Departementet var i hovedsak enig i en betydelig fordel å kunne forholde seg bare framstillingen i NOU 2013: 1 om at kommunenes til en instans på statlig nivå for hele tilskuddet, og ikke trenge å eventuelt følge opp og purre 1 NOU 2013: 1 s. 374 2018–2019 Prop. 130 L 163 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) rolle som tilskuddsforvalter i dag langt på vei er «Kristiansand kommune ønsker at staten over- begrenset til å være utbetalingsinstans. Kommu- tar dette ansvaret av hensyn til forenkling for nene mottar verken samfunnenes tilskuddskrav alle parter. Kommunene er ikke involvert i eller samfunnenes rapporter og regnskap om bru- tros- og livssynssamfunnenes drift, og rappor- ken av de kommunale tilskuddene. Hvilke sam- tering skjer til fylkesmannsembetene. En even- funn som skal ha kommunale tilskudd, og for hvor tuell kommunal dialog med ulike samfunn bør mange og hvilke medlemmer, følger i dag av fyl- ikke skje på grunnlag av tilskudd, men som kesmannens vedtak om statstilskudd og resultatet følge av samfunnsmessige forhold uavhengig av Brønnøysundregistrenes kontroll av medlemsav økonomi.» listene. Selv om den enkelte kommunen fastsetter den kommunale tilskuddssatsen, er størrelsen på KS mente denne i overveiende grad regelstyrt. Departementet la vekt på at økonomiplanleg- «at ansvaret for finansiering av andre trossam- gingen og budsjettarbeidet i mange kommuner vil funn bør overføres og samles hos staten. Dette bli enklere dersom den kommunale finansierings- vil innebære en tydelig forenkling sammenlig- oppgaven på området faller bort. I dag er de bud- net med dagens praksis. sjettmessige virkningene av tilskuddsordningene KS legger til grunn at likebehandlingsprin- lite forutsigbare, siden det først er på høsten i det sippet mellom Den norske kirke og øvrige tros- enkelte året at kommunene mottar oversikter fra samfunn videreføres uavhengig av hvem som Brønnøysundregistrene over antallet medlemmer har finansieringsansvaret. Samtidig ser KS det i kommunen som det skal gis tilskudd for. som urimelig at bevilgninger til lovpålagte plik- Departementet mente at det også for tros- og ter som kun følger av DNK sin særegne posi- livssynssamfunnene ville være en betydelig admi- sjon, og bevilgninger til vedlikehold av viktige nistrativ lettelse dersom disse ikke trenger å for- kulturhistoriske kirkebygg, skal slå ut i økte til- holde seg til kommunene for å få utbetalt tilskudd. skudd til andre trossamfunn. Problemstillingene omkring forskjellene i kom- Dagens finansieringsordning for trossam- munenes praktisering av regelverket ville dess- funn gjør at kommunene årlig må fatte 23 000 uten bortfalle. enkeltvedtak om tildeling av tilskudd, hvorav Potensialet for besparelser i den offentlige for- vel 18 000 gjelder trossamfunn med mindre valtningen, staten og kommunene sett under ett enn 10 medlemmer i kommunen og beskjedne vil være stor dersom saksfeltet samles på statens tilskuddsbeløp. Tildelingen er regelstyrt, dvs. hender. Kvaliteten i forvaltningspraksisen på at det ikke er rom for lokalt skjønn og lokale området vil også kunne bli styrket. prioriteringer. Det framstår som en betydelig Departementet mente utgangspunktet for stat- administrativ forenkling samlet for offentlig lig overtakelse av tilskuddene til tros- og livssyns- sektor at dette ansvaret i sin helhet overtas fra samfunnene burde være at dagens kommunale staten.» bevilgninger til samfunnene trekkes ut av statens rammetilskudd til kommunene. Andre høringsinstanser som var enige med departementet, argumenterte med at forslaget vil gi større grad av likebehandling av tros- og livssyns- 16.2.3 Høringsinstansenes syn samfunnene, og at det vil bidra til forenkling og Et klart flertall av instansene som sendte inn administrative besparelser for alle parter. høringssvar, ga sin tilslutning til at staten overtar Borg bispedømmeråd skrev: kommunenes finansieringsansvar for tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske «Borg bispedømmeråd støtter forslaget, og kirke. Instanser i Den norske kirke utgjorde sam- mener det vil være en fordel for tros- og livs- let størstedelen av dette flertallet. Blant tros- og synssamfunn utenfor Den norske kirke at sta- livssynssamfunnene utenom Den norske kirke var ten overtar kommunenes finansieringsansvar. I nær halvparten enig i forslaget. En betydelig tillegg til at dette vil bety en betydelig adminis- andel uttalte seg ikke. Flesteparten av fylkesmen- trativ forenkling både for det offentlige og det nene og kommunene som avga høringsuttalelse, enkelte tros- og livssynssamfunn, vil det i sa seg enig i departementets forslag. Bare to kom- større grad sikre likebehandling tros- og livs- muner var uenige. synssamfunnene imellom. Slik dagens ordning Kristiansand kommune uttalte: fungerer har det den utilsiktede konsekvensen at det er ulik praksis kommunene imellom når 164 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

det gjelder omfanget på støtten, samt stor grad «Hvis statliggjøringen av tilskudd utelukkende av uforutsigbarhet på når støtten blir utbetalt gjøres for tros- og livssynssamfunn utenom det enkelte tros- og livssynssamfunn.» Den norske kirke må det legges opp til en justering i forhold til den kommunale finansierin- Flere tros- og livssynssamfunn svarte imidlertid at gen (faktiske utgifter) som Den norske kirke de var enige under forutsetning av at staten også mottar. Dette bør ideelt sett skje hvert år.» overtok kommunenes finansieringsansvar for Den norske kirke. Oslo katolske bispedømme uttalte: Kirkemøtet 2018 uttalte:

«Vår enighet er betinget av at finansieringskil- «Kirkemøtet gir sin tilslutning til forslaget om dene forblir de samme for Dnk og alle andre. at staten overtar kommunenes finansieringsan- Med andre ord, hvis Dnk kommer inn under svar for tros- og livssynssamfunn utenom Den rent statlig finansiering vil vi være enig i forsla- norske kirke. Forslaget vil innebære en betyde- get. Derimot hvis Dnk vil få en særordning lig forenkling både for staten, kommunene og med kombinert statlig og kommunal finansier- tros- og livssynssamfunn utenom Den norske ing, vil vi oppfatte forslaget som en meget uhel- kirke. Dersom finansieringsansvaret for Den dig forskjellsbehandling i strid med Grl. § 16.» norske kirke videreføres som delt mellom stat og kommune, forutsetter Kirkemøtet at det Også Samarbeidsrådet for tros- og livssynssam- foretas jevnlige beregninger med sikte på å iva- funn (STL) og Norges Kristne Råd (NKR) ga reta likebehandlingsprinsippet. Dersom det uttrykk for at det var ønskelig å statliggjøre til- skulle vise seg at offentlig tilskudd over tid skuddet, og at dette helst da burde innebære at skulle utvikle seg ulikt mellom Den norske også tilskuddet til Den norske kirke blir et rent kirke og andre tros- og livssynssamfunn, bør statlig tilskudd, eller at det blir lagt opp til meka- det etableres en ordning som gir mulighet for nismer som kan korrigere mot kommunenes fak- korreksjon, for eksempel hvert fjerde år.» tiske utgifter til Den norske kirke. NKR uttalte: Blant høringsinstansene som var uenige i departe- «Forslaget om statliggjøring av tilskudd til tros- mentets forslag, ble det pekt på likebehandlings- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke hensyn, og at tros- og livssynssamfunnenes øko- er isolert sett godt begrunnet i høringsnotatet. nomi og de lokale båndene mellom kommune og NKR vil imidlertid hevde at det vil være mer i tros- og livsssynssamfunn kunne bli svekket: tråd med likebehandlingsprinsippet at alle til- Nordre Osen menighetsråd skrev: skudd til Den norske kirke også gis fra staten. En videreføring av dagens ordning med sepa- «Finansiering bør være likt for DnK og andre rate tilskudd til Den norske kirke fra stat og trossamfunn, altså både statlig og kommunal kommune samtidig som andre tros- og livs- finansiering. Det ansvarliggjør kommunene og synssamfunn mottar tilskudd i sin helhet fra sikrer god lokalkunnskap om religiøs tilhørig- staten, vil lett bidra til lite transparens og kon- het.» troll med at likebehandling faktisk finner sted. Det er heller ikke lagt opp til mekanismer Tromsø stift / Den katolske kirke i Nord-Norge som periodisk følger utviklingen i kommune- uttalte: nes budsjettering til Den norske kirke for å korrigere statstilskuddet til de øvrige tros- og livs- «Kommunale tilskudd ligger i Nord-Norge 25 synssamfunnene. Skal likebehandlingen ivare- til 30 % over det statlige, og for Tromsø stift vil tas over tid er det nødvendig at det etableres overgang til statlig finansiering bety vesentlig periodiske milepæler eller kontrollposter, der nedgang i inntekter og tilsvarende forskjellsbe- utviklingen i KOSTRA-tallene for kommunenes handling til Dnk. I Nord-Norge kan Dkk ikke tilskudd danner utgangspunkt for justeringer tilby lokaler og betjening som er i nærheten av av statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn det Dnk disponerer over. Mange steder låner/ utenfor Den norske kirke. leier man kirker og lignende, men det gjelder Primært ønsker NKR at tilskudd til alle ikke over alt, og det kan være ulike hindringer. trossamfunn inklusive Den norske kirke skal Flere steder er det ingen lokaler eller svært komme fra samme kilde.» nødtørftige forhold for messer, og enda verre for høytidelige anledninger som dåp, vigsel STL uttalte: etc.; det vanskeliggjør å gi katolikker som bor 2018–2019 Prop. 130 L 165 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

spredt en verdig betjening. I tillegg kommer Omleggingen innebærer en omfordeling av forskjellen som følge av ulikheten vedrørende oppgaver mellom staten og kommunene. Kommu- merverdiavgift, ...» nenes utgiftsforpliktelser faller bort og overtas av staten. Dette kan teknisk gjennomføres ved at Islamsk Kultursenter Nordland skrev: dagens kommunale bevilgninger til tros- og livssynssamfunnene trekkes ut av statens rammetil- «Dette kan innebære mindre tilskudd for tros- skudd til kommunene, se nærmere om overgan- samfunn i Norge. Det legges opp til at mange gen til ny tilskuddsordning i punkt 23.2 og lovfor- trossamfunn skal inneha et samfunnsansvar. slaget § 23. Ved mindre tilskudd, kan dette påvirke viktige Dette forslaget er etter departementets oppfat- samfunnsoppgaver trossamfunnene i dag utfø- ning ikke avhengig av at det gjennomføres en til- rer.» svarende reform av tilskuddsordningen for Den norske kirke, slik enkelte høringsinstanser har Saksumdal menighetsråd mente at ment. Departementet kan ikke se at likebehandlingshensyn eller andre hensyn tilsier at tilskudds- «[b]åndene mellom kommune og tros- og livs- ordningene må være like, jf. departementets vur- synssamfunn vil svekkes dersom kommunen dering i punkt 11.6. Etter departementets syn kan ikke lenger er tilskuddspart. Dette er ikke bare det imidlertid, som flere høringsinstanser også et finansielt spørsmål, men handler også om har pekt på, være grunn til at fastsettelsen og grunnlaget for samhandling kommune/tros og reguleringen av statstilskuddet til tros- og livs- livssynssamfunn.» synssamfunn utenom Den norske kirke også tar hensyn til utviklingen i de kommunale tilskuddene til Den norske kirke når det videreføres et 16.2.4 Departementets vurderinger kommunalt finansieringsansvar for Den norske Departementet opprettholder sitt forslag fra kirke, se nedenfor i punkt 16.3 og lovforslag § 5 høringsnotatet om å forenkle tilskuddsordnin- fjerde ledd og § 23 første ledd. gene til én, statlig tilskuddsordning for tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske kirke, se lovforslaget § 5 første ledd. Etter departementets 16.3 Fastsetting og regulering av vurdering vil så vel staten og kommunene som det tilskudd enkelte tros- og livssynssamfunnet være best tjent med en slik omlegging. Forslaget vil gi en betyde- 16.3.1 Gjeldende ordninger lig forenkling og besparelse, ikke minst ved at det I dagens tilskuddsordning(er) til tros- og livssyns- ikke lenger skal treffes enkeltvedtak om tilskudd i samfunn er det tre faktorer som bestemmer hva et hver kommune. tros- eller livssynssamfunn har krav på i offentlig Kommunale forskjeller når det gjelder tilskud- støtte, fra staten og fra den enkelte kommunen: denes størrelse, både som følge av variasjon i – de budsjetterte utgiftene til Den norske kirke, bevilgningene til Den norske kirke og eventuelle fratrukket utgifter til visse formål ulikheter i kommunenes praktisering av reglene – antallet medlemmer i Den norske kirke om fastsetting av tilskuddssatsen, vil bli utjevnet i – antallet medlemmer i det aktuelle tros- eller statstilskuddet som tros- og livssynssamfunnene livssynssamfunnet vil motta. Gjeldende ordning for kommunale tilskudd til Formålet med tilskuddsordningene er å sørge for tros- og livssynssamfunn er regelstyrt, og omleg- at tros- og livssynssamfunn mottar tilskudd som gingen vil heller styrke enn svekke det kommu- «etter måten svarer om lag» til henholdsvis sta- nale selvstyret. Lokale bånd mellom kommune og tens og kommunens finansiering av Den norske tros- og livssynssamfunn vil kunne bli ivaretatt kirke, jf. trossamfunnsloven §§ 19 og 19 a og livs- selv om kommunene ikke lenger skal være lovpå- synssamfunnsloven §§ 2 og 3. lagt å gi tilskudd til ethvert tros- eller livssynssam- Hovedbestemmelsen om hvilke utgifter til funn med minst ett medlem bosatt i kommunen Den norske kirke som skal inngå i grunnlaget for (uavhengig av om samfunnet driver aktivitet i beregning av tilskudd fra stat og kommune til kommunen). Omleggingen vil ikke være til hinder tros- og livssynssamfunnene, er gitt i trossamfunn- for at den enkelte kommune samarbeider med og sloven i § 19 tredje ledd, jf. livssynssamfunnsloven gir tilskudd til tros- og livssynssamfunn som har § 4 første ledd. Det heter der at «offentlege utlegg virksomhet i kommunen. som gjeld alle» ikke skal tas med når tilskudd fra 166 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) stat og kommune blir utregnet. Forskriftene presi- Den norske kirke hentes fra medlemsregisteret til serer dette unntaket til å gjelde «utgifter som er Den norske kirke. felles for alle innvånere av riket og som ikke er Som nevnt i punkt 16.1 må det enkelte tros- og utgifter til egentlige kirkelige formål», jf. forskrift livssynssamfunnet hvert år sende inn krav om til- om registrerte og uregistrerte trossamfunn § 6 skudd. Ordningen med beregnet tilskudd per første ledd og den tilsvarende formuleringen på medlem krever at medlemslisten i det enkelte nynorsk i forskrift om tilskot til livssynssamfunn samfunnet er korrekt på individnivå og kontroller- §6. bar med fødselsnummer. Fylkesmennene behand- Den gjeldende lovgivningen fastsetter dess- ler kravene om statstilskudd, og Brønnøysund- uten at enkelte, konkret angitte elementer i til- registrene kontrollerer samfunnenes medlemslis- skuddet fra staten til Den norske kirke skal holdes ter. Deretter utbetaler fylkesmennene statens til- utenom beregningsgrunnlaget for tilskudd til skudd. Kommunene fastsetter tilskuddssatsen per andre tros- og livssynssamfunn. To av unntakene medlem og utbetaler tilskudd til tros- og livssyns- handler om tilskudd til Den norske kirke som er samfunn som er tilskuddsberettiget og har med- begrunnet i at tilsatte i det nye rettssubjektet Den lemmer bosatt i kommunen. norske kirke tidligere hadde staten som arbeidsgiver (kompensasjon for oppheving av den tidligere boplikt- og tjenesteordningen for prester og til- 16.3.2 Forslag i høringsnotatet skudd til pensjonspremie som knytter seg til ret- Departementet viste i høringsnotatet til at formå- tigheter som er opparbeidet som tilsatte i staten). let med dagens regelverk for fastsettelsen av til- Det tredje unntaket ble tatt inn i lovene i forbin- skuddsgrunnlaget til tros- og livssynssamfunn delse med at rettssubjektet Den norske kirke ble utenom Den norske kirke, er å sikre at Den nor- tilført et egenkapitaltilskudd ved etableringen 1. ske kirke og andre tros- og livssynssamfunn blir januar 2017. De tre særlige unntakene ble i lovfor- økonomisk likebehandlet av staten og kommu- arbeidene vurdert særskilt i lys av Grunnloven nene. § 16 fjerde punktum om understøttelse «på lik I høringsnotatet holdt departementet fram at linje», og dessuten i lys av kravene i internasjonale kravet i Grunnloven § 16 fjerde punktum om konvensjoner, særlig EMK artikkel 9, både alene understøttelse av alle tros- og livssynssamfunn og sett i sammenheng med artikkel 14, se punkt «på lik linje» i teorien kunne vært ivaretatt ved å 5.5 i meldingsdelen og Prop. 12 L (2015–2016) og identifisere hva ulikhetene mellom Den norske Prop. 9 L (2016–2017). kirke og andre tros- og livssynssamfunn helt kon- Det har i alle år vært praksis for at beregnings- kret består i, omregne disse i tilnærmet presise grunnlaget for statens tilskudd til tros- og livs- økonomiske størrelser og trekke disse fra i til- synssamfunn utenom Den norske kirke, er bevilg- skuddsgrunnlaget til tros- og livssynssamfunn ningene til Den norske kirke som budsjetteres utenom Den norske kirke. Departementet la imid- under statsbudsjettets programkategori for kirke- lertid i høringsnotatet til grunn at en slik ideell lige formål. Det er budsjetterte bevilgninger for operasjonalisering av likebehandlingskravet i rea- kommende budsjettår som inngår i grunnlaget, liteten vil være svært vanskelig å realisere. ikke hva som ifølge regnskapstall viser seg å være På denne bakgrunnen mente departementet at bevilget. Det er ikke etablert noen entydig praksis det mest hensiktsmessige vil være å ikke gjøre når det gjelder justering av tilskuddssatsen på vesentlige materielle endringer i dagens regel- grunnlag av tilleggsbevilgninger til Den norske verk og praksis vedrørende hvilke tilskudd til Den kirke i løpet av året. Overføringer fra Opplys- norske kirke som skal inngå i grunnlaget for til- ningsvesenets fond til Den norske kirke blir med- skudd til andre tros- og livssynssamfunn. I dag regnet i beregningsgrunnlaget. Enkelte formål regnes tilskuddssatsen per medlem (summen av skal som nevnt holdes utenom tilskuddsgrunn- statens tilskuddssats og den kommunale til- laget, blant annet statens bevilgninger knyttet til skuddssatsen) som uttrykk for økonomisk like- vedlikeholdet av Nidaros domkirke. behandling mellom Den norske kirke og andre Tilskuddsgrunnlaget på statlig nivå og på tros- og livssynssamfunn. kommunalt nivå blir dividert på antallet medlem- På denne bakgrunnen foreslo departementet mer i Den norske kirke i henholdsvis landet og i for det første at en skulle etablere et utgangspunkt den aktuelle kommunen. Da kommer en frem til for tilskudd til tros- og livssynssamfunn som i størrelsen på tilskuddet som skal tildeles andre hovedsak tar utgangspunkt i dagens regelverk og tros- og livssynssamfunn fra henholdsvis staten og dagens støttenivå, som et uttrykk for understøt- kommunen. Tallet på medlemmer (og tilhørige) i telse av alle tros- og livssynssamfunn på lik linje. 2018–2019 Prop. 130 L 167 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Ved etableringen av dette utgangspunktet var for- 16.3.3 Høringsinstansenes syn slaget at tilskuddsgrunnlaget fastsettes i hovedsak som i dag, og medlemstallet i Den norske 16.3.3.1 Generelt kirke skulle inngå som faktor i utmålingen av til- Flere høringsinstanser hadde mer generelle syns- skuddet på samme måte som i dag. Tilskuddet punkter til forslaget om fastsettelse og regulering skulle imidlertid beregnes med utgangspunkt i av satsen for tilskudd til tros- og livssynssamfunn. antallet medlemmer i Den norske kirke over 15 år, Noen instanser mente at forslaget ikke i tilstrek- og det skulle bare utbetales på grunnlag av med- kelig grad vil sikre økonomisk likebehandling lemmer som har fylt 15 år i det enkelte tros- eller mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnet. Som en konsekvens av forsla- livssynssamfunnene, og at den foreslåtte ordnin- get om en aldersgrense på 15 år for tilskuddstel- gen, sett i forhold til tilskuddsordningen for Den lende medlemskap, ville tilskuddssatsen måtte norske kirke, i seg selv kunne eller ville være dis- korrigeres opp. Denne tilskuddssatsen skulle kriminerende, eller kunne føre til diskriminering i være utgangspunktet og legges til grunn ved gjen- praksis. Human-Etisk Forbund uttalte blant annet nomføringen av de andre forslagene som ble tatt følgende: opp i høringsnotatet. For det andre foreslo departementet at satsen «Hittil har utregningen av tilskudd synliggjort for statens tilskudd til tros- og livssynssamfun- hva stat og kommune bevilger til kirkelige for- nene deretter skulle fastsettes årlig og reguleres i mål. Populært sagt har forståelsen vært at når samsvar med endringene i statens tilskudd til Den Dnk mister medlemmer, får vi andre mer pr norske kirke. Etter forslaget skulle dermed ikke medlem, og at dette skulle være helt urimelig. utviklingen i kommunale tilskudd til Den norske Realiteten er jo at dette speiler at det er Dnk kirke inngå direkte i reguleringsgrunnlaget. som får mer pr medlem. Dersom stat/kom- Departementet foreslo for det tredje nye mune fortsetter å finansiere Dnk uaktet utvik- bestemmelser om hvilke tilskudd til Den norske ling i kirkens medlemstall, vil støtten stadig bli kirke som ikke skulle inngå i beregningen av til- høyere pr kirkemedlem. Dette faktum burde skudd til andre tros- og livssynssamfunn, men interessere de politiske partiene og Finansde- mente at disse i hovedsak videreførte gjeldende partementet som element i budsjettbehand- rett. Ut fra forenklingshensyn foreslo departe- ling. Dette vil bli mindre synlig gjennom en mentet at følgende tre tilskuddsformål skulle unn- statliggjøring, fordi kommunene slipper uforut- tas fra beregningsgrunnlaget: tilskudd til opp- sette økte utgifter til «de andre». Hvis man i til- gaver Den norske kirke utfører på vegne av det legg fjerner antallet kirkemedlemmer som kri- offentlige, investeringstilskudd i kirkebygg fra før terium for utregning eller som forutsetning for 1900 og tilskudd til utgifter som følger av Den nor- tilskudd, hindrer man i realiteten innsyn i hva ske kirkes særlige stilling. Det første unntaket Dnk koster pr medlem, mens dette er høyst skulle i første rekke dekke utgifter til gravplass- synlig for andre tros- og livssynssamfunn. Det forvaltning. Formålet med det andre unntaket var virker urimelig at akkurat finansiering av Den å forenkle dagens hjemmel for å unnta merutgif- norske kirke skal være unntatt diskusjon om ter til antikvarisk vedlikehold av kirker, mens det politiske prioriteringer i forhold til alle andre mer generelt formulerte tredje unntaket i første områder. Dette er noe av det vi mener gjør den rekke skulle fange opp de gjeldende unntakene foreslåtte modellen med delt finansiering for om blant annet pensjonspremie for pensjonsrettig- Dnk uten at medlemstall teller, lite bærekraftig. heter som tilsatte i Den norske kirke tidligere har Det enkleste å håndtere for å sikre rettferdig tjent opp som tjenestemenn i staten. likebehandling, vil være et likt tilskudd pr For det fjerde fremmet departementet forslag hode, i en eller annen form.» om at satsen for tilskuddet til tros- og livssynssamfunnene bare skulle baseres på tallet på medlem- Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- mer og tilhørige i Den norske kirke ved den første heter hadde følgende, mer generelle uttalelse til etableringen av den nye, statlige tilskuddsordnin- beregningen av statstilskudd og likebehandlings- gen, men ikke inngå ved den senere og årlige kravet: reguleringen av tilskuddssatsen. Departementet foreslo dessuten at det i for- «Departementet uttrykker at de ikke kan se at skrift skulle gis nærmere bestemmelser om fast- det i praksis er mulig å finne operasjonelle setting av tilskuddssatsen. metoder som ideelt ivaretar likebehandlingskravet i Grunnloven § 16. Nasjonal institusjon 168 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

har forståelse for at dette er en krevende og mindretall sa seg uenig i dette. Mer enn halvpar- sammensatt oppgave – og at man nødvendigvis ten av tros- og livssynssamfunnene utenom Den må velge én løsning/tilnærming (selv om den norske kirke støttet forslaget, og det var en bety- da kanskje ikke er ideell). delig andel som ikke uttalte seg. Også et flertall av Vi tar ikke stilling til om den valgte/fore- fylkesmennene, kommunene og instansene i Den slåtte løsningen (forslag til ny § 4) er den mest norske kirke ga sin tilslutning til forslaget. hensiktsmessige. Vi har heller ikke holdepunk- Det teologiske menighetsfakultet støttet for- ter for å anta at løsningen som et utgangspunkt slaget og uttalte: ikke skulle være egnet til å ivareta likebehandlingskravet på en tilfredsstillende måte. En vik- «Endringen fra medlemsbasert likebehandling tig forutsetning her, slik departementet også er til lik prosentvis bevilgningsøkning kan oppfat- inne på, er at de ulike tilskudd til Den norske tes som en viss svekkelse av likebehandlings- kirke som holdes utenfor beregningsgrunnla- prinsippet, men må ikke nødvendigvis forstås get for støtte til andre tros- og livssynssamfunn slik. Grunnlovens prinsipp om likebehandling i henhold til ny § 4, hviler på en saklig, objektiv (Grl § 16) må ses som en likebehandling av og rimelig begrunnelse. Selv om det er adres- ulike størrelser og ulike oppgaver som skal sert enkelte steder i høringsnotatet, så er det ivaretas. Det må også tas i betraktning at en ikke helt klart for oss hvilke tilskudd som kon- videreføring av medlemstalls-likheten og tilhø- kret holdes utenfor – og hvorfor. Dette bør vur- rende økning i utgifter til ordningen, potensielt deres tydeliggjort. En slik tydeliggjøring kan kan true finansieringsordningen i sin helhet være fordelaktig i forbindelse med lovarbeidet om den både blir oppfattet som for dyr og uri- nå, og er også viktig å være bevisst på i fremti- melig. I så fall vil dette svekke tros- og livssyns- den når det gjelder beregningen av tilskuddet feltet samlet sett.» fra år til år. Det er heller ikke klart for oss hvordan Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn utmålingen av tilskuddet til Den norske kirke (STL) sa seg også enig i forslaget, men ga føl- skal skje (f.eks. på bakgrunn av hvilke krite- gende kommentar: rier) når medlemsantall ikke skal ha betydning for beregningen av dette tilskuddet, men fort- «STL* mener at også Den norske kirke skal få satt være styrende for beregningen av tilskudd støtte per medlem. Dette vil ivareta prinsippet til øvrige tros- og livssynssamfunn. Også her vil om likebehandling av tros- og livssynssamfun- den fremtidige utviklingen kunne ha betyd- nene som det framgår av Grunnlovens paragraf ning. Det vil være viktig å ha en bevissthet 16 og som er mål med ny lov. Buddhistforbun- rundt dette når beregningen foretas fra år til år det understreker at man primært ønsker en – for å sikre at likebehandlingskravet ivaretas. videreføring av dagens telling av medlemmer. De enkelte usikkerhetsmomentene, både Bevilgninger til lovpålagte oppgaver Den nor- knyttet til de rettslige og de faktiske forhold, ske kirke er alene om (kirkebygg og evnt også nødvendiggjør en god oppfølging på dette gravplassdrift) kommer som i dag i tillegg til området fra staten. Særlig ettersom den fremti- støtten per medlem. *Den norske kirke er av dige, helhetlige praktiseringen (og følgelig en annen oppfatning, og det vises til Kirke- konsekvensene) av lovverket/ordningen vil ha rådets høringssvar. Dersom departementets betydning for hvorvidt rammene etter Grunn- modell vedtas, bør satsen ikke reguleres utfra loven § 16, og etter forholdene de internasjo- prosentvis vekst, men regnes per medlem, for nale konvensjonene, er ivaretatt på en tilfreds- å unngå at minoritetene sponser driften av stillende måte. Som vi kommer tilbake til under majoritetens trossamfunn.» punkt 4, anbefaler Nasjonal institusjon at det legges opp til jevnlige evalueringer av både et Norges Kristne Råd (NKR) gikk imot forslaget og eventuelt lovverk og praktiseringen.» begrunnet dette med:

«Medlemmer av tros- og livssynssamfunn uten- 16.3.3.2 Regulering av tilskuddssatsen for Den norske kirke har den samme skatte- Et bredt flertall av instansene som avga høringsut- byrde som medlemmer av Den norske kirke og talelse, var enig i forslaget om at tilskuddssatsen bidrar like mye til finansieringen av Den nor- skal reguleres årlig i samsvar med endringene i ske kirke og øvrige tros- og livssynssamfunn. statens tilskudd til Den norske kirke. Kun et lite Den andelen av skattøret som går til tros- og 2018–2019 Prop. 130 L 169 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

livsynsformål, bør beregnes og tilfalle tros- og svar med endringene i tilskuddene til Den norske livssynssamfunnene likt på bakgrunn av med- kirke, mente at Den norske kirkes medlemstall lemstall. NKR mener at diskusjonen om forde- burde inngå i beregningen av tilskuddssatsen. ler og ulemper relatert til utvikling i medlem- Ansgar Teologiske Høgskole, som var uenig i for- stall i Den norske kirke er uheldig. Vi kan ikke slaget, var av samme oppfatning og uttalte: se at de argumenter notatet fremfører for å avvikle dagens praksis er tungtveiende. «Likebehandling er det viktigste prinsippet (…) Etter vårt syn bør ikke staten etablere her. Medlemmer av tros- og livssynssamfunn ordninger som medfører at et tros- eller livs- utenfor Den norske kirke har den sammen synssamfunn får mer tilskudd pr medlem enn skattebyrde som medlemmer av Den norske andre, så lenge man har tatt hensyn til kostna- kirke og bidrar like mye til finansieringen av dene ved de tjenester Den norske kirke utfører Den norske kirke og øvrige tros- og livssyns- for alle på vegne av det offentlige. samfunn. Satsen for tilskudd bør derfor bereg- Forslag om å unnta Den norske kirkes med- nes og tilfalle tros- og livssynssamfunnene likt lemstall fra beregningsgrunnlaget kan på sikt på bakgrunn av medlemstall. Derfor bør det resultere i et misforhold i hva det offentlige gir ikke innføres en ordning som ikke tar med i støtte pr medlem. Dette kan slå begge veier. medlemstall for Den norske kirke som faktor i En ordning som også minoritetene opple- beregningen. Staten bør ikke etablere ordnin- ver rettferdig, vil sannsynligvis bidra til å skape ger som medfører at et tros- eller livssynssam- ro og være mer robust og langsiktig. En ord- funn får mer tilskudd pr medlem enn andre ning der medlemstallet for alle tros- og livs- (unntatt de tjenester som Den norske kirke synssamfunn er en parameter i beregningen av utfører for alle på vegne av det offentlige).» tilskudd, vil etter NKRs oppfatning være en slik ordning. Derfor vil et flertall av NKRs medlem- Kirkemøtet 2018 uttalte: mer anbefale at medlemstallet for alle trossamfunn, uten unntak, er en likeverdig parameter «Kirkemøtet understreker betydningen av like- for beregningen av tilskudd. behandlingsprinsippet også når det gjelder Når det gjelder Den norske kirkes syns- offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn. punkter til dette punktet, vises det til Kirke- En ordning som sikrer likebehandling kan rådets høringsuttalelse.» utformes på flere måter, og Kirkemøtet mener at den modell departementet foreslår er en Oslo katolske bispedømme gikk imot forslaget og mulig modell. Dersom denne modell velges, skrev: legger Kirkemøtet til grunn at staten over tid foretar jevnlige evalueringer av praktiseringen «Tilskuddssatsene pr. medlem må være den av lovverket (…). En slik regulerende meka- samme i alle tros- og livssynssamfunn slik at nisme i tilskuddssystemet må gis en mer presis man slipper denne form for reguleringer. Slik utforming og forankring enn det som fremgår vi forstår det siktes her ikke til en regulering av departementets forslag. som går ut på at andre samfunn skal få det Kirkemøtet mener Den norske kirkes samme som Dnk pr. medlem. Det er behov som folkekirke er best tjent med at endringene i totalbevilgningene til Dnk (uav- offentlige bevilgninger gis på grunnlag av bud- hengig av svingningen i medlemstall) som skal sjettforslag fra kirkelige organer til bevilgende påvirke bevilgningene pr. medlem til andre myndigheter. Dette sikrer innsynsmulighet for samfunn. Teoretisk kan medlemstallet i Dnk gå bevilgende myndighet i den kirkelige økono- ned til 2000 personer samtidig som denne miforvaltning, som omfatter milliardbeløp. kirke beholder alle sine tilskudd, mens andre Dette bidrar både til å opprettholde ordningens tros- og livssynssamfunn sitter igjen med de legitimitet og redusere behovet for andre for- gamle tilskuddsbeløp pr. hode. Dette henger mer for kontrolltiltak. En ordning der det gis en sammen med at departementet legger en for samlet bevilgning til alle tros- og livssynssam- stor vekt på første del av Grunnlovens § 16 og funn som så fordeles etter medlemstall, risike- overser siste del. Etter vårt syn vil dette forsla- rer på sikt ikke å sikre Den norske kirkes reelle get derfor være i strid med likhetsprinsippet.» økonomiske behov. Gitt en fortsatt delt finansiering av Den nor- Også flere av tros- og livssynssamfunnene som ske kirke mellom stat og kommune, mener var enige i forslaget om årlige reguleringer i sam- Kirkemøtet at også kommunenes bevilgninger 170 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

til Den norske kirke bør inngå i regulerings- fullt begrunnet, og savner en drøftelse av om grunnlaget for støtten til andre tros- og livs- en slik avgrensning er i strid med likebehand- synssamfunn.» lingsprinsippet i Grunnloven § 16 siste punktum. Det følger av høringsnotatet, blant annet Også flere andre høringsinstanser mente at kom- under punkt 6.2.3.3, at Grunnloven § 16 siste munenes tilskudd til Den norske kirke måtte tas punktum inneholder et likebehandlingsprin- hensyn til i beregningen av tilskuddsgrunnlaget sipp, både mellom statskirke og tros- og livs- til andre tros- og livssynssamfunn dersom kom- synssamfunn, og tros- og livssynssamfunn munene fortsatt skulle ha finansieringsansvar for imellom. Selv om et slikt prinsipp naturlig nok Den norske kirke, se høringsuttalelsene som er må avveies mot hensynet til enkelt og håndter- gjengitt i punkt 16.2.3. bart regelverk samt «om lag»-prinsippet, mener BCC likevel at den foreslåtte endringen vil være et så kvalifisert avvik fra likebehand- 16.3.3.3 Beregning etter antall medlemmer som lingsprinsippet at forenklingshensyn og hen- har fylt 15 år visning til «om lag»-prinsippet ikke kan være Forslaget om at tilskudd skal beregnes etter antal- tilstrekkelig. Som fremholdt i høringsnotatet let medlemmer i det aktuelle samfunnet som har medfører endringen en varig omfordeling av fylt 15 år, hadde nær tilknytning til departemen- tilskudd fra trossamfunn med forholdsmessig tets forslag om en tilsvarende avgrensing av med- større andel barn til trossamfunn med for- lemsgrunnlaget for registrering, jf. punktene holdsmessig større andel voksne. Førstnevnte 13.3.1 og 14.2. Framstillingen av synspunkter fra får mindre tilskudd, sistnevnte får økte til- høringen i punktene 13.4.1 og 14.3 er derfor også skudd. To ellers like trossamfunn med totalt relevant for spørsmålet som tas opp i punktet her. like mange medlemmer vil dermed behandles Nær halvparten av instansene som avga ulikt, og trossamfunnet med flest barn kommer høringsuttalelse, var uenig i departementets for- dårligst ut. Slik BCC ser det blir ikke lenger to slag om at tilskuddet skal beregnes etter antallet like trossamfunn «understøtte[t] på lik linje», medlemmer i samfunnet over 15 år. Om lag en jf. Grunnloven § 16 siste punktum. Videre vil fjerdedel av instansene sa seg derimot enig i for- statskirkens støtte ikke påvirkes av medlem- slaget, men flere av dem presiserte at de var imot menes alderssammensetning. Samtidig vil at bare medlemmer som har fylt 15 år, skulle naturlig nok antallet aktive medlemmer i stats- inngå i tilskuddsgrunnlaget. Motstanden mot for- kirken være av betydning for den økonomiske slaget var størst blant tros- og livssynssamfunnene støtten som kreves fra staten, som i større grad utenom Den norske kirke og de regionale og sen- vil tilpasses det reelle behovet. I realiteten vil trale instansene i Den norske kirke. Både Samar- dermed statskirkens medlemmer under 15 år beidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), være «tilskuddsutløsende». Slik BCC ser det vil Norges Kristne Råd (NKR), Islamsk Råd Norge det være i strid med likebehandlingsprinsippet (IRN) og Muslimsk Dialognettverk (MDN) gikk at staten finansierer barns deltakelse i statskir- imot forslaget. Nesten samtlige fylkesmenn og et ken, men ikke barns deltakelse i tros- og livs- flertall av kommunene ga tilslutning til forslaget. synssamfunn.» Blant instansene som var uenige i forslaget, viste mange kun til sine kommentarer til lovfor- Også NKR utdypet sin innvending mot 15-årsgren- slaget § 3 om vilkår for registrering, eller de presi- sen, men da ut fra et synspunkt om at lovforslaget serte kort at de var enige i at tilskuddet skal underkjenner de reelle og symbolske verdiene beregnes etter antall medlemmer, men da alle som barns trostilhørighet representerer: medlemmer, og ikke bare de som har fylt 15 år. Også Kirkemøtet 2018 mente at «tilskudd til «NKR har innvendinger mot at man må være tros- og livssynssamfunn utenom Den norske fylt 15 år for å regnes som tilskuddstellende kirke skal beregnes uten at det innføres et alder- medlem. Departementet har gjort tilfredsstil- skrav for tilskudd.» lende rede for de økonomiske konsekvensene Brunstad Christian Church (BCC) uttalte føl- av forslaget og det er ikke disse som gir anled- gende: ning til motforestillinger. Forslaget vil slå noe ulikt ut for våre medlemssamfunn, men utsla- «BCC synes departementets begrunnelse for å gene vil ikke være dramatiske. snevre inn tilskuddsutløsende medlemsbase til Vi vil imidlertid peke på at barn regnes som kun å gjelde medlemmer over 15 år er mangel- en fullverdig del av fellesskapet i tros- og livs- 2018–2019 Prop. 130 L 171 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

synssamfunn. Tilhørighet handler om noe mer ringen vil forhåpentligvis innebære at nye med- enn den individuelle tilslutningen til troslære lemmer hos oss (og Human-Etisk Forbund) i og dogmer. Det handler om også om slekt, til- fremtiden ikke vil måtte få beskjed om med- hørighet, praksis og kultur. Dette er både lemskap (eller tilhørighet) i trossamfunn de reelle og symbolske verdier lovforslaget under- ikke visste de var medlem av. Det er videre helt kjenner. Barn kan ha et genuint engasjement naturlig at 15 åringer vil måtte stadfeste og har en viktig plass i livet til tros- og livssyns- (aktivt) at man ønsker det om et eventuelt «bar- samfunn. Forslaget anerkjenner ikke barns nemedlemskap» skal videreføres og gis statstil- likeverdige rett til tro og tilhørighet og er et skudd for. Med antallet barn og ungdoms- sterkt symbolsk signal om at barns tro og tilhø- organisasjoner i andre felt kan det ikke være til righet ikke vurderes på linje med voksnes. Det hinder for barn og ungdomsarbeid i tros- og står også i et motsetningsforhold til forslaget i livssynssamfunnene.» § 2 om å gi barn over 12 år rett til samtykke ved inn- og utmelding.» Fylkesmannen i Hordaland var enig i forslaget og viste til at Muslimsk Dialognettverk (MDN) uttalte: «[d]et må være mulig for trossamfunn, tilsva- «MDN har sterke innvendinger mot §3 første rende som andre foreninger, å søke andre til- ledd bokstav a, om at man må ha fylt 15 år for å skudd som kan finansiere aktiviteter for barn i være tilskuddstellende medlem. Barn er full- trossamfunnet.» verdige medlemmer i islamske trossamfunn og i våre medlemsmoskeer brukes vesentlige Mandal kommune støttet også forslaget og deler av budsjettet på aktiviteter for barn og påpekte at det «eliminerer diskusjonen om krite- unge. Et uttalt mål for disse aktivitetene er en rier for barns tilhørighet». trygg identitet og å forebygge radikalisering. Store deler av virksomhetene er drevet på frivillig basis, og mesteparten av budsjettene er 16.3.3.4 Tilskuddsgrunnlaget og oppgaver Den bundet opp til faste utgifter. Om barn ikke skal norske kirke utfører på vegne av det være tilskuddstellende vil dette sterkt svekke offentlige det tilbudet de får i trossamfunnet. Argumentet Et flertall av instansene som avga høringsut- om at dobbeltregistreringer vil være et mindre talelse, ga sin tilslutning til departementets for- problem om barn ikke er tilskuddstellende er slag om at oppgaver som Den norske kirke utfører ikke overbevisende. Vi forventer at opphevin- på vegne av det offentlige, ikke skal inngå i bereg- gen av forrangsbestemmelsen i Kirkelovens §3 ningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livs- i langt større grad vil bidra til å minske proble- synssamfunn. Instanser i Den norske kirke met med dobbelregistreringer av barn, ikke utgjorde den største delen av dette flertallet. Også minst fordi islamske trossamfunn ikke får vite blant fylkesmennene og kommunene som sendte om personer som er registrert i Dnk.» inn høringssvar, var det et absolutt flertall som støttet forslaget. Blant tros- og livssynssamfun- Blant tros- og livssynssamfunnene som støttet nene utenom Den norske kirke var det flere som departementets forslag om å innføre en 15-års- sa seg uenig enn enig i forslaget, men nær halv- grense for tilskuddstellende medlemskap, var det parten unnlot å svare på spørsmålet. Både Samar- få som kommenterte forslaget ut over å si seg beidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), enig. Norges Kristne Råd (NKR) og Muslimsk Dialog- Humanistisk ungdom uttalte: nettverk (MDN) ga tilslutning til forslaget. Blant tros- og livssynssamfunnene utenom «Vi ser det som meget positivt at forslaget leg- Den norske kirke som støttet forslaget, var det ger opp til at tilhørighet forsvinner og at det relativt stor variasjon i begrunnelsen. Flere instan- ikke gis støtte for medlemmer under 15 år. ser mente at loven burde konkretisere hvilke opp- Dette er en viktig anerkjennelse av at det først gaver Den norske kirke utfører på vegne av det er når man blir 15 år man får lov til å melde seg offentlige. Oslo katolske bispedømme uttrykte føl- inn og ut av tros- og livssynssamfunn selv. End- gende: ringen er en forsterkning av prinsippet om at man må melde seg inn selv og fjerner de øko- «Vår enighet er betinget av at de nevnte opp- nomiske insentivene for å registrere barn. End- gaver for Dnk blir konkretisert, primært i lov 172 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

eller forskrift, ikke bare i forarbeidene til loven. kirkebygg som er viktige kulturminner (6.3.4). Det må samtidig være slik at når andre sam- Kostnaden ved vedlikehold av kirkebygg som funn enn Dnk eventuelt utfører oppgaver for er viktige kulturminner er allerede holdt uten- det offentlige, får disse tilskudd for dette for beregningsgrunnlaget i lovforslaget (se utenom de vanlige tilskudd pr. medlem.» punkt 12 ovenfor). Dermed er det bare gravplassforvaltningen som står igjen som eksem- STL ønsket at pel på en oppgave Den norske kirke utfører på vegne av det offentlige, og fakultetet foreslår «det i lovteksten skal klargjøres og konkretise- derfor at dette formuleres eksplisitt i lovforsla- res hvilke oppgaver Den norske kirke utfører get.» på vegne av det offentlige. Det er viktig at en slik finansiering organiseres i et eget løp og ikke blandes sammen med den øvrige finansi- 16.3.3.5 Tilskuddsgrunnlaget og investeringer eringen. Prinsipielt må det være slik at dette i kirkebygg fra før år 1900 også skal gjelde for eventuelle andre tros- og Et flertall av instansene som avga høringsut- livssynssamfunn som utfører oppgaver på talelse, var enig i departementets forslag om at til- vegne av det offentlige.» skudd til investeringer i Den norske kirkes kirkebygg fra før 1900 ikke skal inngå i beregnings- MDN mente også at «oppgavene bør angis, slik at grunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssyns- det er helt klart hva som skal holdes utenom samfunn. Flertallet besto i hovedsak av instanser i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen til tros- Den norske kirke. En tredjedel av tros- og livs- og livssamfunn». synssamfunnene utenom Den norske kirke støttet NKR uttalte: forslaget. Nær halvparten besvarte ikke spørsmå- let. Forslaget fikk tilslutning fra et knapt flertall av «Prinsippet om at kostnader vedrørende tjenes- både fylkesmennene og kommunene som sendte ter Den norske kirke utfører for det offentlige inn høringssvar. skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget for Kirkemøtet 2018, som støttet forslaget, uttalte: tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn, er allerede innarbeidet i gjeldende lovgivning. «Kirkemøtet viser til at dagens bestemmelser NKR støtter at dette videreføres. Samtidig vil vi om hvilke utgifter til antikvarisk vedlikehold av peke på at også andre tros- og livssynssamfunn kirkebygg som skal holdes utenom regule- kan motta tilskudd for oppgaver man utfører på ringsgrunnlaget til andre tros- og livssynssam- vegne av det offentlige, men at disse utgiftene funn, har vært vanskelig å operasjonalisere. faller utenfor tros- og livssynssamfunnslovens Derfor støtter Kirkemøtet departementets for- virkeområde.» enklingsgrep hvor det fastsettes at investe- ringskostnader til kirkebygg fra før 1900 skal Buddhistforbundet var blant samfunnene som sa kunne holdes utenom grunnlaget. Kirkemøtet seg uenig i forslaget, og ga følgende kommentar: viser til at antallet kirker som omfattes av lovforslaget, er om lag det samme som det antallet «Disse oppgavene må dokumenteres ift kostna- kirker som omfattes av de gjeldende bestem- der og ift til at det er akseptabelt ift menneske- melsene. Av hensyn til likebehandling, mener rettighetene å tildele eksklusivt til ett enkelt Kirkemøtet det er viktig at departementet også trossamfunn.» legger til rette for at andre tros- og livssynssamfunn kan få tilskudd til sine tilsvarende bygg fra Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo før 1900.» ønsket en mer spesifikk bestemmelse: Av de øvrige tros- og livssynssamfunnene som var «Det teologiske fakultet ser ikke behovet for en enige i forslaget, var det få som begrunnet sitt særskilt bestemmelse som holder oppgaver syn. Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn kom- Den norske kirke utfører på vegne av det menterte forslaget på følgende måte: offentlige utenfor reguleringsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. De «Det forutsettes at det blir samme mulighet for eneste oppgavene kirken utfører på vegne av særfinansiering for eldre kirkebygg som tilhø- det offentlige som nevnes i høringsnotatet er rer andre tros- og livssynssamfunn. Det blir dis- driften av gravplasser og vedlikeholdet av kriminering hvis den historiske og kulturelle 2018–2019 Prop. 130 L 173 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

betydning for deres bygg ikke tas med i sam- «Religiøse bygg tilhørende andre trossamfunn funnets forpliktelser. Hvis her ikke blir likhet som faller inn under samme alderskriterium, kan ikke slikt uttrekk fra beregningsgrunn- må av likebehandlingshensyn få tilsvarende laget forsvares.» støtte og oppfølging fra stat, kommune eller vernemyndighet.» Flere av tros- og livssynssamfunnene som var uenige i departementets forslag, utdypet svarene STL mente følgende: sine noe mer. Tromsø stift/Den katolske kirke i Nord-Norge uttalte: «Forutsetningen for å støtte at dette holdes utenfor beregningsgrunnlaget er at også andre «Det betviles at det er reelt grunnlag for for- trossamfunns «gudshus» fra før 1900 (eller når skjellsbehandling ut fra kirkenes alder. Alle den endelige loven angir) mottar støtte i en bygg fra 50 år og oppover, noen ganger også separat tilskuddsordning. Det finnes bl.a. bede- yngre, krever fra tid til annen gjennomgående hus, forsamlingshus og katolske kirker som er opprustning. Samtidig er utgifter til eldre bygget før 1900. Disse må finansieres på lik kirkebygg sterkt varierende. Selv middelalder- linje med Den norske kirkes gamle kirker.» kirker i stein kan være meget rimelige å vedli- keholde om man fordeler utgiftene over årene Muslimsk Dialognettverk (MDN) uttalte: mellom hvert vedlikehold. Til dels vil nyere kirker være større og arkitektonisk mer kom- «MDN støtter bevaring av kirkebygg som en pliserte, slik at de heller blir dyrere i drift og del av den norske kulturarven, men mener at vedlikehold. Når 980 av 1630 kirker holdes forslaget er mangelfullt. Slik forslaget står inne- utenfor tilskuddsgrunnlaget, vil dette utgjøre bærer det at kostnader for vedlikehold av en ikke uvesentlig del av Dnks utgifter, jf. tal- kirkebygg som er mer enn knappe 120 år skal lene for etterslep; etterslep er ikke noe enestå- holdes unna beregningsgrunnlaget for til- ende for Dnk, også Dkk sliter med det, og det skuddssatsen. Å gi et årstall vil virke diskrimi- gjelder nokså sikkert de fleste trossamfunn av nerende på sikt. Når det gjelder moskeer er noe alder. Forskjellen markerer seg heller til dette et ikke-tema langt inn i fremtiden, men samfunn hvor medlemmene bor samlet eller til hva med Det Mosaiske Trossamfunns syna- samfunn som ikke baserer seg på å ha egne goge? Er ikke den en del av norsk historie og bygg lokalt. Tromsø stift har to 1800-talls kulturarv? MDN mener ordningen må gjelde kirker i tre; det gis ingen støtte. For Tromsø for alle religiøse bygg, og være mer fremadret- stifts del forsterkes ulikheten av at Tromsø stift tet enn forslaget tilsier. Vi foreslår at inves- ikke kan komme innunder momskompensa- teringstilskudd skal gjelde religiøse bygg som sjonsordningen. En riktigere løsning synes å etter hvert får status som verneverdige bygg. være at man holder utenfor tilskuddsgrunn- Dette bør være et statlig ansvar med egne bud- laget kirker som av særlige grunner ikke bør sjetter, og organiseres inn i allerede eksis- påvirke dette, først og fremst kirker av kultur- terende offentlig virksomhet med bevaring av historisk verdi som det ikke er naturlig å frede. verneverdige bygninger som formål.» Det kan være større kirker på steder som blir fraflyttet, eller kirker som i praksis ikke brukes, men som bør tas vare på. Avgjørelse for 16.3.3.6 Tilskuddsgrunnlaget og Den norske kirkes slike bygg må bygge på konkret vurdering og særlige stilling gjelde kirker fra alle trossamfunn. Utgiftene Et flertall som i hovedsak besto av instanser i Den bør samtidig gå over på staten. Da kunne reelle norske kirke, støttet departementets forslag om at utgifter legges til grunn, hva enten de er eks- tilskudd til utgifter som følger av Den norske kir- klusive eller inklusive mva. Det vises ellers til kes særlige stilling ikke skal inngå i beregnings- NKRs uttalelse.» grunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Nær halvparten av fylkesmennene og Både Norges Kristne Råd (NKR) og Samarbeids- kommunene ga også sin tilslutning til forslaget. rådet for tros- og livssynssamfunn (STL) støttet Den største delen av tros- og livssynssamfunnene departementets forslag, men begge under forut- utenom Den norske kirke var enten uenig i forsla- setning av at andre religiøse bygg fra samme tids- get eller unnlot å uttale seg om dette. periode måtte gis tilsvarende støtte og oppfølging. Borg bispedømmeråd var enig i forslaget og NKR uttalte: begrunnet dette med følgende: 174 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«Gjennom sin særlige stilling (jf. Grunnloven to instanser som svært kort kommenterte forsla- § 16) er Den norske kirke underlagt regulerin- get – den ene ved å vise til gravplasser som ger og forpliktelser som ikke gjelder for andre eksempel og den andre ved å vise til at Den nor- tros- og livssynssamfunn. Den norske kirke har ske kirke trengte slik særbehandling på grunn av en særlig forpliktelse til å være Norges lands- kirkens utvidede ansvar. dekkende folkekirke, noe som innebærer kir- Det teologiske menighetsfakultet (MF) sa seg kelig betjening og tilgjengelighet i alle lokal- enig i forslaget, men ga følgende kommentar: samfunn. Dette er en forpliktelse som skiller Den norske kirke fra andre tros- og livssyns- «Den norske kirkes forpliktelse som landsdek- samfunn. Et annet eksempel er kirkeforlikets kende og demokratisk folkekirke vil kreve et bestemmelse om at Den norske kirke skal geografisk organisert tjenestetilbud og en være demokratisk, og at staten på denne bak- demokratisk struktur som vil være svært kost- grunn gir ekstraordinære bevilgninger til kir- nadskrevende. MF støtter forslaget om at utgif- ken for å gjennomføre kirkevalg. Ingen andre ter som følge av Den norske kirkes særlige stil- trossamfunn har tilsvarende forpliktelser, og ling ikke inngår i reguleringsgrunnlaget til det vil etter Borg bispedømmeråds oppfatning andre- tros og livssyn. Vi vil samtidig peke på at derfor heller ikke komme i strid med prinsip- lovformuleringen er åpen og at det, både av pet om likebehandling mellom tros- og livs- hensyn til Den norske kirke og andre tros- og synssamfunnene.» livssynssamfunn, vil være ønskelig med mer presist definerte premisser på dette området.» Kirkemøtet 2018 uttalte: Motstanden mot forslaget synes i hovedsak å «I lovutkastet § 4, femte ledd, bokstav c) benyt- være begrunnet i likebehandlingshensyn. Flere tes formuleringen «Den norske kirkes særlige av tros- og livssynssamfunnene og andre instanser stilling». Dette synes å være et uttrykk som som gikk imot forslaget, viste til at lovens ordlyd først er kommet inn i forkant av lovhøringen, var diffus og åpnet for en skjønnsmessig vurde- med bakgrunn i departementets forståelse av ring. Buddhistforbundet uttalte for eksempel føl- trossamfunns menneskerettslige stilling. gende (høringsuttalelsen er også referert i punkt Kirkemøtet erkjenner dette og ser at lovregule- 11.5): ringen av Den norske kirke krever noen egne regler (jf. lovens kapittel 3), men ber departe- «Igjen må dette dokumenteres ift kostnader og mentet vurdere om formuleringen i nevnte til at de kun gjelder Den norske kirke. Krav om ledd kan endres. at Den norske kirke skal være landsdekkende I noen tilfeller vil Den norske kirke ha utgif- kan ikke brukes som grunnlag for at den skal ter som følger av sine forpliktelser og funksjo- særbehandles mht økonomisk støtte. Andre ner. Kirkemøtet støtter at slike utgifter ikke trossamfunn må betjene sine medlemmer uan- skal inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd sett hvor de bor i landet selv om egen infra- til andre tros- og livssynssamfunn. struktur er begrenset. Det samme gjelder Tilskudd til kirkevalgene hvert fjerde år er utgifter til kirkevalg etc. Andre tros- og livs- nødvendig for å sikre at Den norske kirke opp- synssamfunn har også utgifter til demokratiske fyller lovbestemmelsen om kirkelige valg. (Jf. valg.» § 8 i lovutkastet og 3.2 nedenfor). Kirkemøtet fremholder at ekstra tilskudd til Angsar Teologiske Høgskole uttalte: Den norske kirke må være saklig begrunnet og fastsatt i forskrift som presiserer hva som ikke «Det bør gjøres tydelig og transparent hvilke skal medregnes i reguleringsgrunnlaget for til- utgifter for Den norske kirke som ikke skal skudd til andre tros- og livssynssamfunn. Ved inngå i reguleringsgrunnlaget for tilskudd til at dette fastsettes ved forskrift, sikrer en at andre tros- og livssynssamfunn. Den foreslåtte berørte instanser blir hørt og dermed at det paragrafen er for vag, og åpner for skjønnsmes- blir en offentlig debatt om hvilke utgifter som sig vurdering. Stålsettutvalget var opptatt av at skal og ikke skal medregnes i regulerings- flest mulig tilskudd til Den norske kirke også grunnlaget.» skulle komme andre tros- og livssynssamfunn til gode, og denne intensjonen støtter vi. Utgif- Blant tros- og livssynssamfunnene utenom Den ter til valg i Den norske kirke bør ikke unntas norske kirke som var enige i forslaget, var det kun tilskuddsgrunnlaget. Andre trossamfunn hol- 2018–2019 Prop. 130 L 175 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

der også valg. Andre tros- og livssynssamfunn ling? Og er det landsdekkende som menes? ønsker også å være landsdekkende. Prinsippet STL ønsker å minne om at også andre tros- og bør være mest mulig likebehandling.» livssynssamfunn er landsdekkende – i det de har medlemmer boende over hele landet. De Norges Kristne Råd (NKR) uttalte: har ingen stordriftsfordeler når et medlem skal betjenes langt unna. For å sikre Den norske «Det er ulike meninger blant medlemskirkene kirke mulighet til å forbli landsdekkende uav- i NKR hvorvidt Den norske kirkes særlige stil- hengig av medlemstall, kan man i loven legge ling skal innebære at visse kostnader skal unn- inn en forsikring om at finansieringen (per tas fra reguleringsgrunnlaget for tilskudd til medlem) må være på et slikt nivå at «den sær- øvrige tros- og livssynssamfunn. […] lige stillingen» ivaretas. Da muliggjøres også Minoritetskirkene har et særskilt behov for likebehandlingen. Når det gjelder konkrete til- å kommentere mer inngående det disse opple- skudd/lovendringer knyttet til «særlig stilling» ver som en mangel ved høringsnotatet og vil viser vi til tidligere STL-uttalelser.» derfor gjøre det i det følgende: Ifølge høringsnotatet tar ikke gjeldende lovgivning tilstrekkelig høyde for ulikhet i ramme- 16.3.4 Departementets vurderinger vilkår mellom Den norske kirke og de øvrige tros- og livssynssamfunnene: «Det er departe- 16.3.4.1 Utgangspunkter mentets syn at den ulikheten som det er i ram- Dette punktet omhandler fastsetting og årlig regu- mevilkårene for Den norske kirke sammenlik- lering av tilskudd fra staten til registrerte tros- og net med andre tros- og livssynssamfunn, ikke livssynssamfunn. Som en bakgrunn for fram- er tilfredsstillende reflektert i lovgivningen og stillingen av departementets vurderinger og for- i tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livs- slag i punktet her, vil departementet minne om de synssamfunn» (Høringsnotatet side 134.) premissene som allerede er lagt. Det pågående lovarbeidet er derfor en Departementet har lagt til grunn at statens anledning til å bøte på dette slik at større like- understøttelse av andre tros- og livssynssamfunn behandling oppnås. Vi finner det ikke unaturlig bør videreføres som en ordning der det enkelte at spørsmålet er gjenstand for drøfting. Når tros- eller livssynssamfunnet har rett til et tilskudd bakgrunnen for drøftingen er spørsmålet om per medlem som «om lag» svarer til tilskuddene likebehandling, burde man imidlertid ikke fra stat og kommune til Den norske kirke. Regis- bare ha belyst ulemper man mener Den norske trerte tros- og livssynssamfunn skal altså kunne kirke har, men også eventuelle fordeler. Er kreve slikt tilskudd. målet større reell likebehandling, bør man I punkt 13.5 har departementet lagt til grunn dessuten foreta en vurdering av de reelle mate- at lovgivningen ikke lenger skal skille mellom rielle vilkårene for minoritetene sammenliknet «medlemmer» og «tilhørige». Den skal angi kun med majoritetskirken. Da kan kravet til reell hvem som kan telle som tilskuddstellende med- likebehandling innebære nødvendige kompen- lem, og at dette blant annet krever at man selv må serende tiltak overfor disse. Sivertsenutvalget ha meldt seg inn eller ha blitt innmeldt av dem var klar over denne problemstillingen og fore- som har foreldreansvaret. Siden loven ikke lenger slo at dette spørsmålet ble gjenstand for egen skal gi regler om at barn automatisk tilhører Den utredning. Se NOU 1975: 30 «Stat og kirke», norske kirke så fremt én eller begge foreldrene er s. 186. Vi mener denne ensidigheten svekker medlem, vil det ikke være et lovpålagt krav om at argumentasjonen for å unnta utgifter til Den tilhørige skal føres i medlemsregisteret. Dette norske kirkes særlige stilling fra beregnings- innebærer at det kun er personer som aktivt grunnlaget for tilskudd. (Se NOU 2013: 1, bekrefter sitt medlemsskap overfor Den norske 24.3.2 s. 367ff og 24.3.3, s.370 ff.).» kirke (i praksis ved dåp p.t.), og ikke tilhørige, som kan legges til grunn i beregningen av tilskud- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn det til andre tros- og livssynssamfunn. (STL) uttalte: I punkt 16.2 har departementet foreslått at staten skal overta kommunens finansieringsansvar «Det er delte meninger i STL om Den norske for tilskudd til tros- og livssynssamfunn. For å kirke skal ha en normativ særstilling i loven. kunne bli registrert, og for å kunne kreve til- Uansett er dette et punkt STL ønsker skal pre- skudd, må et tros- eller livssynssamfunn ha minst siseres: Hva rommer og koster en slik særstil- 50 medlemmer, jf. punkt 14.4. 176 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Departementet har merket seg at forslagene liggjør denne formuleringen at formålet med til nærmere utforming av tilskuddsordningen for reglene for tilskuddsfastsettelse er å legge til rette tros- og livssynssamfunn har møtt til dels sterk for understøttelse «på lik linje», og på den andre motstand i høringen. Flere høringsinstanser, blant siden signaliserer formuleringen et forbehold om andre STL, NKR og flere enkeltsamfunn, har hatt at likebehandlingskravet ikke er absolutt i mate- innvendinger til enkelte elementer i forslaget som matisk forstand. Kravet om understøttelse på lik ble presentert i høringsnotatet. Noen av instan- linje skal forstås som et forbud mot diskrimine- sene har ment at den foreslåtte utformingen av til- ring. skuddsordningen vil være i strid med Grunnloven Som følge av disse endringene og at tilskudds- § 16 og internasjonale konvensjonsbestemmelser. ordningen til tros- og livssynssamfunn utenom Departementet er uenig i at forslaget som ble Den norske kirke statliggjøres, er det nødvendig fremmet i høringsnotatet, er i strid med Grunnlo- at det tas inn i loven en egen overgangsbestem- ven eller konvensjonsbestemmelsene og viser til melse som angir hvordan satsen skal fastsettes framstillingen av det rettslige rammeverket i det første året. Den konkrete lovreguleringen av kapittel 5 samt til overordnet drøfting i punkt 11.6. framgangsmåten ved fastsettelse og regulering av Etter departementets syn er det likevel, i lys av tilskuddssatsen deles dermed i to: blant annet høringsinstansenes uttalelser, god – En egen overgangsbestemmelse skal regel- grunn til å tydeliggjøre – og på noen sentrale feste fastsettelsen av tilskuddssatsen det første punkter også endre – de konkrete forslagene som året i den nye ordningen. ble sendt på høring. Formålet med disse tydelig- – Den senere og årlige reguleringen av tilskudds- gjørings- og endringsforslagene er å legge til rette satsen i påfølgende år regelfestes i en annen for større grad av likebehandling. lovbestemmelse. Som det også fremgår av kapittel 13 og 14 vil ikke departementet gå videre med forslaget om å I tillegg til disse presiseringene foreslår departe- innføre en 15-årsgrense for å inngå i grunnlaget mentet materielle endringer i forslaget som ble for registrering og tilskudd. I fastsettelsen av sat- fremmet i høringsnotatet, på noen vesentlige sen det første året, og i den årlige reguleringen av punkter. Punktene relaterer seg til reguleringen av tilskuddssatsen de påfølgende årene, vil også barn tilskuddssatsen: under 15 år inngå i beregningsgrunnlaget. – Departementet foreslår at utviklingen i både De konkrete lovhjemlene departementet fore- statlige og kommunale tilskudd til Den norske slo i høringsnotatet for å holde visse typer utgifter kirke skal inngå når satsen for tilskudd fra sta- til Den norske kirke utenfor beregningsgrunnla- ten til de andre tros- og livssynssamfunnene get, tok sikte på å forenkle reguleringen, samtidig reguleres hvert år. Satsen skal justeres i sam- som gjeldende rett skulle videreføres. En del svar med den prosentvise endringen i tilskud- høringsinstanser oppfattet imidlertid at hjemlene dene til Den norske kirke. var for vidt formulert, og at bestemmelsene i prak- – Departementet foreslår at medlemstallet i Den sis ville innebære en risiko for økt forskjellsbe- norske kirke skal inngå som faktor ved den handling mellom Den norske kirke og øvrige tros- årlige reguleringen av satsen. og livssynssamfunn. Med bakgrunn i dette foreslår departementet at ordlyden i de gjeldende bestemmelsene om 16.3.4.2 Fastsetting av satsen for tilskudd det hvilke utgiftstyper som skal inngå i grunnlaget for første året fastsettelse av tilskudd til tros- og livssynssam- I overgangsbestemmelser til loven, jf. lovforslaget funn utenom Den norske kirke, føres videre. Det § 23 første ledd, er det foreslått bestemmelser om innebærer at tilskuddsformål som etter gjeldende fastsettelsen av tilskuddssatsen for det første året rett holdes utenfor beregningsgrunnlaget, også den nye loven skal gjelde. Denne satsen danner skal holdes utenfor når tilskuddssatsen fastsettes grunnlaget for justeringen av satsen i de påføl- ved overgangen til den nye tilskuddsordningen, gende årene. se nærmere nedenfor i punkt 16.3.4.2 og ordlyden Formålet med overgangsbestemmelsen er å i lovforslaget § 23 første ledd andre punktum. videreføre dagens nivå på den samlede tilskudds- Etter departementets syn bør lovbestemmel- utbetalingen og legge gjeldende rett til grunn for sene – som i dag – presisere at tilskuddet per hvilke utgifter som skal inngå i beregningen av til- medlem til tros- og livssynssamfunn «om lag» skal skudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den svare til statens og kommunenes tilskudd til Den norske kirke. norske kirke per medlem. På den ene siden tyde- 2018–2019 Prop. 130 L 177 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Fastsettelsen av satsen det første året skal skje og livssynssamfunnene også skal ta opp i seg ved at de statlige og kommunale bevilgningene til utviklingen i de kommunale tilskuddene til Den Den norske kirke divideres på antall medlemmer i norske kirke. Den norske kirke. Det gjøres visse fratrekk fra til- Departementet framholdt i høringsnotatet at skuddet til Den norske kirke både på statlig og dagens regel om at tilskuddet til andre tros- og kommunalt nivå i samsvar med gjeldende rett, jf. livssynssamfunn baseres på medlemstallet i Den lovforslaget § 23 første ledd bokstavene a–c. Til- norske kirke, har noen problematiske sider. Blant skuddssatsen per medlem det første året blir høy- annet innebærer denne beregningsmåten at andre ere enn året før, som følge av at i overkant av tros- og livssynssamfunn får økt støtte (per med- 130 000 tilhørige i Den norske kirke ikke lenger lem) dersom medlemstallet i Den norske kirke vil inngå i nevneren på tilskuddsbrøken. synker. Departementet foreslo i høringsnotatet at Den nærmere framgangsmåten for fastsettel- medlemstallet i Den norske kirke skulle utgå som sen av satsen for tilskudd er forutsatt regulert i faktor ved årlig regulering av satsen for tilskudd forskrift, jf. lovforslaget § 23 siste ledd. Nedenfor til de andre tros- og livssynssamfunnene. (boks 16.1) er det likevel gitt et eksempel på hvor- I høringsrunden har flere instanser problema- dan satsen i praksis skal fastsettes. Departemen- tisert departementets forslag. Særlig er det tet gjør oppmerksom på at boksen baserer seg på påpekt at ordningen over tid kan føre til at det i omtrentlige og til dels fiktive tall, og at den ikke praksis blir stor forskjell mellom størrelsen på til- kan tas til inntekt for hva som vil utgjøre den fak- skuddet til Den norske kirke og de andre tros- og tiske satsen for tilskudd det første året i ny ord- livssynssamfunnene målt per medlem, se punkt ning. 16.3.3.2. Departementet vil foreslå at det ved regulering av satsen for tilskudd til andre tros- og livssyns- 16.3.4.3 Regulering av satsen for tilskudd de samfunn tas hensyn til tallet på medlemmer i Den påfølgende årene norske kirke, jf. nedenfor. I lovforslaget § 5 fjerde ledd er det foreslått For å måle utviklingen i statens og kommune- bestemmelser om regulering av satsen for til- nes tilskudd til Den norske kirke bør det være skudd fra staten til tros- og livssynssamfunnene regnskapsførte tilskudd til kirken som legges til utenom Den norske kirke i de påfølgende årene. grunn, dvs. at henholdsvis kommuneregnskapene Ved den årlige reguleringen skal som nevnt både og statsregnskapet benyttes som kilde for å måle utviklingen i de statlige og de kommunale tilskud- utviklingen. dene til Den norske kirke inngå som regulerings- Statens tidligere driftsbevilgninger til Den nor- faktor, likeså antallet medlemmer i Den norske ske kirke er fra 2017 omgjort til et samlet tilskudd kirke. Tallet på tilhørige skal ikke inngå i bereg- som Kirkemøtet disponerer, og som nå posteres ningsgrunnlaget, jf. punkt 13.5 og ovenfor under på budsjettkapittel 340, post 70 Rammetilskudd til punkt 16.3.4.1. Den norske kirke. Kommunenes driftstilskudd til I høringsnotatet ble det foreslått at satsen for Den norske kirke regnskapsføres under funksjon statstilskudd til tros- og livssynssamfunnene bare 390 Den norske kirke i kommuneregnskapene. skulle reguleres ut fra utviklingen i statens til- Departementet mener de relative endringene fra skudd til Den norske kirke. Bakgrunnen for dette ett år til et annet under disse regnskapspostene var i første rekke forenklingshensyn, men også at gir et representativt bilde av utviklingen i de departementet i høringsnotatet ikke hadde tatt offentlige utgiftene til Den norske kirke og bør da stilling til om dagens delte finansieringsansvar for kunne legges til grunn for den prosentvise regule- Den norske kirke mellom stat og kommune skulle ringen av den årlige tilskuddssatsen til tros- og videreføres, eller om staten også skulle overta det livssynssamfunn utenom Den norske kirke, jf. lov- kommunale finansieringsansvaret for Den norske forslaget § 5 fjerde ledd. kirke. Flere høringsinstanser mente at tilskuddet De spørsmålene som måtte oppstå dersom det til andre tros- og livssynssamfunn også bør for eksempel gis statstilskudd til Den norske avspeile utviklingen i kommunale tilskudd til Den kirke utenom dagens budsjettkapittel 340, post 70, norske kirke dersom det kommunale finansier- eller dersom deler av dagens tilskudd under ingsansvaret videreføres. I lys av at departemen- denne posten flyttes til en annen tilskuddspost, vil tet fremmer forslag om fortsatt kommunalt finan- departementet vurdere i arbeidet med forskrifter, sieringsansvar for Den norske kirke, og med bak- jf. lovforslaget § 5 sjette ledd. Departementet vil grunn i høringsrunden, foreslår departementet at understreke at det uansett er snakk om tekniske den årlige reguleringen av statstilskuddet til tros- 178 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 16.1 Fastsettelse av satsen det første året Ved at tilskuddsordningen statliggjøres må både bærer dette at beregningsgrunnlaget for tilskudd statlige bevilgninger og summen av kommunale til tros- og livssynssamfunn utgjorde 2,2 mrd. kro- bevilgninger til kirken inngå i grunnlaget for ner for kommunene samlet sett. Omregnet til pris- beregning av tilskudd til tros- og livssynssamfunn. nivået for tidspunktet ved etableringen av den nye ordningen (i eksemplet 2019) utgjør dette 2,34 mrd. kroner i kommunale bevilgninger til Den nor- Den statlige delen av tilskuddet ske kirke som skal inngå i beregningsgrunnlaget Dersom det nye systemet for eksempel skulle (prisomregnet med 3 pst. for begge årene). implementeres fra 2019, ville de statlige tilskuddene til Den norske kirke i statsbudsjettet for 2019 inngå i beregningsgrunnlaget (fratrukket Samlet beregningsgrunnlag visse tilskuddselementer, jf. lovforslaget § 23 før- For eksempelåret 2019 ville det samlede bereg- ste ledd, andre punktum, bokstav a–c). I stats- ningsgrunnlaget vært på 4,44 mrd. kroner (sta- budsjettet for 2019 er det lagt til grunn at 2,1 tens bevilgninger til Den norske kirke på 2,1 mrd. mrd. kroner skal inngå i beregningsgrunnlaget. kroner, pluss de kommunale bevilgningene til Den norske kirke på kr 2,34 mrd. kroner).

Den kommunale delen av tilskuddet I dag utbetaler hver enkelt kommune tilskudd til Antallskrav for å motta tilskudd tros- og livssynssamfunn basert på beløpet som I tilskuddsordningen skal det bare utbetales til- kommunen bevilger til Den norske kirke, antal- skudd til tros- og livssynssamfunn som har minst let medlemmer og tilhørige i Den norske kirke i 50 tilskuddstellende medlemmer. Dette reduserer kommunen og antall medlemmer/tilhørige i antall tilskuddstellende medlemmer med ca. 10 andre tros- og livssynssamfunn i kommunen. På pst. I 2019 forventes det at det vil være ca. 650 000 tilsvarende måte som for staten skal ikke alt medlemmer i tros- og livssynssamfunnene, kommunene bevilger til Den norske kirke inngå hvorav ca. 585 000 personer vil være organisert i i beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre samfunn som har minst 50 medlemmer. tros- og livssynssamfunn. Når tilskuddsordningen statliggjøres, vil ikke kommunene lenger fastsette tilskuddssats til tros- Bare medlemmer av Den norske kirke skal inngå i og livssynssamfunnene. Kommunale bevilgninger nevneren på tilskuddsbrøken til Den norske kirke som skal inngå i beregnings- Som følge av at det bare er medlemmer, og ikke grunnlaget for tilskudd til tros- og livssynssamfunn tilhørige, i Den norske kirke som skal inngå i i en statlig ordning, må derfor baseres på histo- beregningsgrunnlaget, vil det være 132 000 til- riske data. Sist avlagte kommuneregnskap (i hørige som ikke lenger skal inngå i nevneren i eksemplet her 2017) viser at kommunene utbe- brøken som fastsetter kronebeløpet per medlem talte i alt 350 mill. kroner til tros- og livssynssam- for samfunnene utenom Den norske kirke. funnene, jf. funksjon 392 i kommuneregnskapet. Antall kirkemedlemmer som skal inngå i «til- Samlet antall medlemmer i tros- og livssynssam- skuddsbrøken» reduseres dermed fra 3 720 000 funn i 2017 var 620 000, og en kan da regne ut at som er medlemstallet i 2019 til 3 590 000. 565 kroner i snitt ble utbetalt fra kommunene per Oppsummert gir framstillingen over føl- medlem/tilhørig. Siden det i 2017 var 3,9 mill. gende fastsettelse av tilskuddet for det første medlemmer og tilhørige i Den norske kirke inne- året (her 2019) i en statliggjort ordning:

Statliggjøring av tilskuddsordningen – etableringsåret (2019) Off. bev. til kirken som inngår i beregningsgrunnlaget: 4 440 000 000 Antall medlemmer: 3 590 000 Kronebeløp per medlem (4 440 000 000/3 590 000): 1 237 Forventet antall medlemmer i tros- og livssynssamfunnene i 2019: 585 000 Statlig bevilgning til tros- og livssynssamfunnene i 2019 (1 237 x 585 000): 723 645 000 2018–2019 Prop. 130 L 179 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) justeringer for å fortsatt kunne måle utviklingen i tet oppmerksom på at boksen baserer seg på satsen fra ett år til et annet. omtrentlige og til dels fiktive tall, og at den ikke Det kunne vært lagt inn flere elementer for å kan tas til inntekt for hva som vil utgjøre den fak- måle den relative utviklingen, for eksempel kom- tiske reguleringen av satsen for tilskudd i den nye munenes investeringstilskudd til blant annet kir- ordningen. kebygg. Slike investeringstilskudd svinger imid- Denne ordningen innebærer at alle tros- og lertid betydelig fra år til år. Om også de relative livssynssamfunn får støtte per medlem, tilsva- endringene i investeringstilskudd til Den norske rende støtten per medlem til Den norske kirke. kirke skulle inngå ved reguleringen av tilskudds- Uttrekkene som foretas i etableringsåret, er i sam- satsen, ville dette medføre en mindre stabil utvik- svar med gjeldende rett. Det er denne satsen som ling for satsen, noe departementet ser som uhel- videreføres, justert etter den relative utviklingen i dig. Siden tilskuddssatsen som fastsettes det før- bevilgningene til Den norske kirke og antallet ste året, er basert på hva kommunene foregående medlemmer i Den norske kirke. Etter departe- år har gitt i tilskudd til Den norske kirke, hvor mentets syn innebærer den foreslåtte ordningen også kommunale investeringstilskudd skal inngå, for fastsetting og regulering av tilskudd til tros- og jf. foran under punkt 16.3.4.2 og boks 16.1 «Fast- livssynssamfunn utenom Den norske kirke at alle settelse av satsen det første året», vil dessuten den tros- og livssynssamfunn vil understøttes på lik framtidige reguleringen av tilskuddssatsen i alle linje. tilfeller være basert på en investeringskomponent. Departementet mener dermed at tilskudds- På samme måte som for boks 16.1, ser depar- ordningen ivaretar statens forpliktelser etter tementet det som hensiktsmessig å sette inn et Grunnloven § 16 og internasjonale konvensjons- eksempel som viser hvordan satsen i praksis skal bestemmelser til å sikre religionsfrihet og ikke- reguleres (boks 16.2). Også her gjør departemen- diskriminering. 180 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Boks 16.2 Regulering av satsen de påfølgende årene Det statlige tilskuddet til tros- og livssynssam- statlige og kommunale bevilgninger som skal funnene skal reguleres årlig i samsvar med inngå i beregningsgrunnlag for tilskudd til tros- utviklingen i både de statlige og kommunale til- og livssynssamfunnene, vil dermed øke fra 4,44 skuddene til Den norske kirke. I eksemplet over mrd. krone i etableringsåret til 4,576 mrd. kro- i boks 16.1 framgår det at summen av statlige og ner i året etter. kommunale bevilgninger til Den norske kirke Ved reguleringen av det statlige tilskuddet til som skal inngå i beregningsgrunnlaget for til- tros- og livssynssamfunnene skal det også tas skudd til tros- og livssynssamfunn utgjør 4,44 hensyn til medlemstallet i Den norske kirke. For mrd. kroner i etableringsåret for ordningen. Av etableringsåret, jf. over, er det angitt et medlem- dette utgjør de statlige bevilgningene 2,1 mrd. stall i Den norske kirke på 3 590 000. Dersom kroner og kommunale bevilgninger 2,34 mrd. dette for reguleringsåret er endret til for eksem- kroner. pel 3 570 000, skal dette antallet legges til grunn Påfølgende år skal dette beregningsgrunnla- ved beregningen av tilskuddsbeløpet. get reguleres i samsvar med endringen i det Med bakgrunn i ovenstående vil tilskuddsbe- statlige rammetilskuddet til Den norske kirke løpet per medlem i tros- og livssynssamfunnene og endringene i de kommunale driftstilskud- i første reguleringsår utgjøre 1 280 kroner dene til den lokale kirke. Dersom sist avlagte (4,576 mrd. kroner/ 3 570 000 kirkemedlem- statsregnskap for kap. 340, post 70 Rammetil- mer). skudd til Den norske kirke, viser en økning på for Videre skal det statlige tilskuddet til tros- og eksempel 2,0 pst. skal den statlige delen i bereg- livssynssamfunnene ta hensyn til antall medlem- ningsgrunnlaget for tilskudd til tros- og livssyns- mer i tros- og livssynssamfunnene. I tabellen samfunnene økes tilsvarende. Dette innebærer nedenfor som oppsummerer økonomiske kon- en økning fra 2,1 mrd. kroner til 2,142 mrd. kro- sekvenser ved reguleringselementene beskre- ner. Tilsvarende vil gjelde for den kommunale vet her, er det også lagt til grunn at antall til- delen av beregningsgrunnlaget. Dersom sist skuddstellende medlemmer i tros- og livssyns- avlagte kommuneregnskap viser at kommune- samfunn forventes å øke med 20 000 fra 2019 til nes netto driftsutgifter under funksjon 390 Den 2020. norske kirke øker med for eksempel 4 pst., skal Dersom ovenstående legges til grunn, vil det den kommunale delen i beregningsgrunnlaget statlige tilskuddet til tros- og livssynssamfun- for tilskudd til tros- og livssynssamfunnene økes nene måtte øke fra 723,6 mill. kroner i eta- tilsvarende. Dette innebærer en økning fra 2,34 bleringsåret til 774,4 mill. kroner i første regu- mrd. kroner til 2,434 mrd. kroner. Summen av leringsår.

Regulering av tilskuddet (år 2020). Off. bev. til kirken som inngår i beregningsgrunnlaget (vekst på 3,06 %): 4 575 900 000 Antall medlemmer i Dnk (redusert med 20 000): 3 570 000 Kronebeløp per medlem (4 575 900 000/3 570 000): 1 280 Forventet antall medlemmer i tros- og livssynssamfunnene i 2020: 605 000 Statlig bevilgning til tros- og livssynssamfunnene i 2020 (1 280 x 605 000): 774 400 000 2018–2019 Prop. 130 L 181 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

17 Grunnlag for å nekte tilskudd

17.1 Gjeldende ordning og Stålsett- Skal et trossamfunn bli registrert og få utvalgets forslag offentlig støtte og offentlige funksjoner, må åpenbart kravene stilles vesentlig strengere. Gjeldende lovgivning stiller som grunnleggende Vilkåret må da være at læren ikke støter an mot vilkår for blant annet tildeling av tilskudd at tros- rett og moral. Forutsetningen er egentlig at og livssynssamfunn ikke krenker «rett og moral» trossamfunnet representerer en positiv verdi, eller «rett og sømd». som staten kan være tjent med å vise tillit og å Trossamfunnsloven § 1 gir alle rett til å drive støtte, både ut fra interesse for folkemoralen og religiøs virksomhet og til å etablere trossamfunn for den del av kulturen som det religiøse liv så lenge «rett og sømd ikkje vert krenkt». I tros- representerer. samfunnsloven § 13 er det fastsatt som et vilkår Ved vurderingen av et trossamfunns lære for å bli registrert at trossamfunnet med sin lære vil det være det rådende moralsyn i landet som eller virksomhet ikke er i strid med «rett og legges til grunn. Det er åpenbart ikke en sne- moral». Livssynssamfunnsloven § 1 fastslår at livs- ver kristelig eller statskirkelig målestokk som synssamfunn som ikke krenker «rett og sømd», skal nyttes. Men vurderingen vil likevel bygge kan kreve offentlige tilskudd. på det syn som er alminnelig i landet, påvirket Med vilkåret om at tros- eller livssynssamfunn som det er av den kristendom som har vært her ikke skal krenke rett, oppstilles et generelt krav i århundrer. Man bør ikke godta hva som helst om å følge norsk lov, mens «sømd»- eller «moral»- som moralsk fordi det betegner seg som vilkåret tydeligere henviser til etiske eller verdi- uttrykk for en religiøs lære. Trossamfunn som messige vurderinger. går inn for polygami, som dyrker usunn I sine spesielle merknader til «rett og sømd»- ekstase eller tolererer utskeielser, som påleg- begrensningen i trossamfunnsloven § 1 pekte Dis- ger sine medlemmer bud imot helserøkt og fol- senterlovkomiteen på følgende (utredningen s. keopplysning o. l. vil selvsagt ikke få godkjen- 155): ning av det offentlige, selv om deres forhold ikke er slik at det leder til strafferettslig forfølg- «De grenser som gjelder for den religiøse fri- ning.» heten, er det som gjelder for handlefriheten i det hele. Henvisningen til rett og sømmelighet Dissenterlovkomiteen synes å ha forutsatt at et stiller opp en standard hvis innhold må bestem- trossamfunn positivt må bidra til verdidannelse i mes etter den alminnelige oppfatning i folket av samfunnet, men dette har altså ikke kommet klart hva som er sømmelig.» til uttrykk i loven. Slik har bestemmelsene heller ikke vært tolket i praksis, i alle fall ikke de seneste Komiteen framholdt følgende om «rett og moral»- tiårene. vilkåret for registrering og tilskudd (utredningen Sivilombudsmannen har bemerket blant annet s. 166): følgende om vilkåret (sak 97–1562):

«I og for seg kan en kanskje si at intet trossam- «Bare dersom virksomheten klart og tydelig funn burde få eksistere hvis dets lære strider fremstår som og opptrer på en måte som er i mot rett og moral. Men en må her regne med strid med allment aksepterte krav til en forsvar- at for de trossamfunn som ikke blir registrert, lig samfunnsorden og en allment godkjent de helt private, vil det råde en meget utstrakt samfunnsmoral, kan det etter mitt syn bli tale frihet. Selv om deres lære er i strid med god om å nekte trossamfunnet registrert. Det må moral, vil det ikke bli grepet inn hvis dette ikke således kreves klare holdepunkter for å nekte gir seg utslag i handlinger som strider mot gjel- et trossamfunn registrering med den begrun- dende straffelov. nelse at dets lære eller arbeid strider mot «rett 182 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

og moral». På bakgrunn av tros- og livssynsfri- Utvalget bemerket blant annet følgende om lov- hetens prinsipp må det offentlige her ha en brudd som grunnlag for å nekte tilskudd: tung bevisbyrde. Antakelser omkring et trossamfunns lære og arbeid ut fra mer eller min- «Organisasjonen må være ansvarlig for lov- dre uklare formuleringer i registreringsgrunn- bruddet, enten ved at organisasjonen i vedtek- laget (trosvedkjenningen, vedtektene mv.), kan ter og lignende ikke vil bøye seg for lovkrav, ikke være tilstrekkelig. Det samme gjelder eller ved at organisasjonen ikke iverksetter til- frykten for at et trossamfunn kan utnyttes og tak for å hindre fremtidige lovbrudd. Det er virke tiltrekkende på uønskede elementer i heller ikke hvilket som helst lovbrudd som gir samfunnet. Dette er for øvrig en frykt – og til en grunnlag for å stoppe støtte. Brudd på brann- viss grad også en realitet – som knytter seg til forskrifter eller byggeforskrifter gir ikke mange trossamfunn, også vel etablerte og ver- grunnlag for å nekte støtte. densomspennende samfunn. Rent faglige og Et eksempel på et lovbrudd kan være et forskningsmessige innvendinger kan åpenbart trossamfunn som diskriminerer ved ansettelse heller ikke være tilstrekkelig.» ved for eksempel ikke å ville ansette en homofil person i en vaktmesterstilling uten religiøse Stålsett-utvalget hevdet at håndhevelsen av «rett funksjoner. Hvis samfunnet fastholder at de vil og moral-vilkåret» overfor tilskuddsberettigede fortsette å nekte homofile ansettelse, er dette tros- eller livssynssamfunn blant annet har vært et eksempel på virksomhet som på varig basis preget av at det i dag er svært mange samfunn kan være i strid med norsk lov på dette feltet og som får støtte, og at forvaltningsansvaret er som eventuelt kan føre til at støtte ikke bør spredt på mange instanser. I tillegg mente utval- gis.»1 get at «kravene til tros- og livssynssamfunn når det gjelder å overholde regler i andre lover er Utvalget foreslo dessuten tydelige verdivilkår for svake og lite tydelige» (NOU 2013: 1 s. 341). På tilskudd (§ 2-2 nr. 6 i lovforslaget): bakgrunn av blant annet dette mente utvalget at det i dag er utfordrende «å oppnå en stram og «Samfunnet må ikke konsekvent linje når det gjelder å nekte støtte». a. organisere eller oppmuntre til oppvekstsvil- Utvalget anbefalte at «rett og moral»- og «rett og kår for barn som er klart skadelige for sømd»-vilkårene ble byttet ut med mer spesifi- deres utvikling, for eksempel godkjenne serte vilkår for tilskudd til tros- og livssynssam- eller forsvare vold mot barn i form av fysisk funn. avstraffelse. For å tydeliggjøre kravet om å følge «rett» la b. oppfordre til eller bifalle illegitime volds- utvalget fram forslag til særlige hjemler for å frata handlinger og straffereaksjoner som bryter tros- og livssynssamfunn retten til tilskudd på med grunnleggende menneskerettigheter. grunn av brudd på tilskuddsvilkårene og visse c. verve medlemmer ved bruk av tvang, mani- brudd på annen lovgivning (§ 5-3 annet og tredje pulasjon og økonomiske fordeler eller ved ledd i Stålsett-utvalgets lovforslag): krenkelse av retten til privatliv, eller hindre utmeldelse.» «Ved vesentlige brudd på vilkårene etter kapittel 2, andre krav etter loven her eller krav i for- Disse verdivilkårene er omtalt som «krav til visse skrifter gitt med hjemmel i loven, kan departe- standarder for ivaretakelse av viktige rettigheter mentet frata et tros- og livssynssamfunn god- og interesser» og er kommentert på følgende kjenning med rett til statstilskudd. måte i utvalgets merknader til lovforslaget: Tros- og livssynssamfunn kan fratas godkjenning med rett til statstilskudd hvis det «Et krav stilles om ikke å organisere eller opp- avdekkes vesentlige og vedvarende lovbrudd muntre til oppvekstsvilkår som er klart skade- og samfunnet ikke iverksetter tiltak som kan lig for barns utvikling for eksempel å ikke god- hindre slike brudd i fremtiden. Særlig vekt leg- kjenne eller forsvare fysisk avstraffelse av ges på brudd på lover som skal beskytte barns barn. Fysisk avstraffelse er nevnt som et interesser og rettigheter, brudd på diskrimine- eksempel. Det må understrekes at også andre ringslovgivning og på brudd på lover som skal former for oppvekstsvilkår kan være klart ska- hindre oppfordring til hat og vold.» delige. Det stilles krav om ikke å oppfordre til

1 NOU 2013: 1 s. 342 2018–2019 Prop. 130 L 183 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

eller bifalle illegitime voldshandlinger og straf- stad, Trond Helleland og Trine Skei Grande om et fereaksjoner som bryter grunnleggende men- felles løft for god integrering, Dokument 8:37 S neskerettigheter. Med dette er det særlig ment (2015–2016), fattet Stortinget følgende anmod- uttalelser om 1) bruk av terror eller 2) ningsvedtak den 12. januar 2016 (nr. 442): uttalelser om straff av personer som bryter med trossamfunnets etiske grunnlag, knyttet «Stortinget ber regjeringen utrede en ordning til seksuell orientering eller andre normer for som gjør at kun stater som praktiserer religi- seksualliv («utroskap»), ved å gå ut av trossam- onsfrihet tillates å bistå med finansiering av funnet («frafall»), eller ytringer om personer trossamfunn i Norge. Regjeringen anmodes som omtaler religiøse oppfatninger («blas- videre om å arbeide for å tette alle smutthull i femi»). Kravene under punkt tre [refererer til regelverket, herunder bruk av stiftelser.» alle de tre vilkårene] omfatter også adferd som i seg selv ikke vil være straffbar etter andre Vedtak nr. 442 ble fulgt opp med en utredning i lover, men som likevel er av en slik karakter at samarbeid mellom Kulturdepartementet, Justis- adferden ikke tilfredsstiller kravene til den og beredskapsdepartementet og Utenriksdeparte- offentlige støtteordningen. Eksempelvis vil en mentet. Stortinget ble orientert om utrednings- forkynnelse i et trossamfunn som oppfordrer til funnene i Prop. 1 S (2016–2017) for Kulturdepar- fysisk avstraffelse av barn, i seg selv ikke være tementet s. 132–134. Hovedpunktene i orienterin- straffbar, men kunne gi grunnlag for ikke å til- gen var følgende: fredsstille kravene til den offentlige støtteord- – Et forbud mot utenlandsk finansiering av nor- ningen.»2 ske trossamfunn vil i utgangspunktet bare kunne omfatte forbud mot å motta slik finansi- Videre foreslo utvalget at tros- eller livssynssam- ering i Norge. Det vil også lettere la seg hånd- funnene ved søknad om tilskudd skal bekrefte heve enn et forbud mot å gi bidrag fra utlandet. skriftlig at de kjenner til, og vil overholde, disse – Et forbud som kun omfatter finansiering fra sta- verdikravene (lovutkastet § 2-2 nr. 7). Fra utvalget ter som ikke respekterer religionsfriheten, vil ble det spesielt pekt på at det kan være viktig at ikke være til hinder for at det kan mottas bidrag tros- eller livssynssamfunnet skriver under på at fra private i disse landene. En må videre ta stil- det ikke forsvarer eller aksepterer bruk av fysisk ling til om et forbud bør omfatte bidrag fra avstraffelse mot barn. utenlandske statsborgere som oppholder seg i Utvalget vurderte også om det burde stilles Norge, og/eller utenlandske juridiske perso- ytterligere verdivilkår, for eksempel strengere ner i Norge. krav til likebehandling av hetero- og homofile i – Siden et trossamfunn ikke er en særskilt retts- tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, enn lig størrelse i Norge i dag, må et forbud mot å det som følger av diskrimineringslovgivningen.3 motta finansiering avgrenses til for eksempel å Konkret dreide vurderingene seg om valg av gjelde trossamfunn som mottar tilskudd etter ledere og mulighet for medlemskap i tros- og livs- trossamfunnsloven, se nærmere nedenfor. synssamfunnene. Utvalget konkluderte med ikke – En må ta stilling til hvilke former for støtte et å fremme forslag om skjerping av likebehand- forbud skal omfatte, og hvilke konkrete stater lingskravene i tilskuddsordningen på disse punk- som skal omfattes av et forbud. tene, se også punkt 7.4.4 i meldingsdelen. – Det overordnede menneskerettslige spørsmå- let som et forbud vil reise, er om rettighetene til mottaker av bidrag vil krenkes, i første rekke 17.2 Stortingets anmodningsvedtak religionsfriheten, men også foreningsfriheten vedrørende krav til trossamfunn og diskrimineringsforbudet. Spørsmålene som som mottar tilskudd m.m. må besvares, vil være om et forbud vil være et inngrep i religionsfriheten og/eller andre frihe- 17.2.1 Anmodningsvedtak nr. 442, ter, om et forbud vil forfølge minst ett legitimt 12. januar 2016 formål, om et forbud vil være nødvendig og Etter et representantforslag fra Harald T. Nesvik, egnet for å oppnå formålet og ikke uforholds- Jonas Gahr Støre, Knut Arild Hareide, Marit Arn- messig, og om et forbud vil være i strid med diskrimineringsforbudet. Departementets vurdering i Prop. 1 S (2016-2017) var at internasjo- 2 NOU 2013: 1 s. 420 nale konvensjoner om menneskerettigheter 3 NOU 2013: 1 s. 346 neppe er til hinder for et generelt forbud rettet 184 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

mot finansiering fra stater som selv ikke «Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, respekterer religionsfriheten. Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og – Et forbud må i tilfellet lovfestes, og flere model- Sosialistisk Venstreparti, mener det må ha kon- ler for gjennomføring kan tenkes. En kan for sekvenser at trossamfunn og religiøse ledere eksempel vurdere å innføre et forbud mot uten- fremmer holdninger som strider mot grunn- landsk finansiering som et vilkår for å motta leggende menneskerettigheter, demokratiske statstilskudd som trossamfunn i Norge. verdier og prinsipper, samt holdninger som – Det vil generelt være utfordrende å utforme et innskrenker og hemmer integrering og utset- regelverk som ikke kan omgås. Et forbud vil ter noen for sterk sosial kontroll. Dette gjelder for eksempel kunne omgås ved at bidrag ytes uansett trosretning. via mellommenn i Norge eller i andre land som Flertallet mener regjeringen må utrede ikke omfattes av forbudet. Det vil være vanske- hvordan statlige myndigheter skal forholde lig å tette slike «smutthull» uten å komme i seg til slike trossamfunn.» konflikt med menneskerettslige forpliktelser. – Det finnes i dag ingen god oversikt over hvor utbredt ulike typer utenlandsk finansiering av 17.2.3 Anmodningsvedtak nr. 791 og 793, trossamfunn i Norge er, og det er vanskelig å 29. mai 2018 ha en oppfatning om hvordan et forbud vil slå Under behandlingen av Dokument 8:118 S (2017– ut for ulike trossamfunn. 2018) Representantforslag fra stortingsrepresentan- tene Jonas Gahr Støre, Masud Gharahkhani, Lene Også Stortingets anmodningsvedtak 929 fra 16. Vågslid, Siri Gåsemyr Staalesen, Maria-Karine juni 2016 omfatter et punkt om utenlandsk finansi- Aasen-Svemsrud og Jan Bøhler om tiltak mot sosial ering av trossamfunn, men dette vedtaket har en kontroll og æresvold, jf. Innst. 260 S (2017–2018), noe annen innretning enn anmodningsvedtak 442, fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 791: se nedenfor. Departementet varslet i Prop. 1 S (2016–2017) at en ville følge opp anmodningsved- «Stortinget ber regjeringen om å: tak nr. 929 i arbeidet med ny lovgivning for tros- gjøre tilsyn med og åpenhet om opplegget i og livssynssamfunn. koranskoler og andre trossamfunns skoler til en del av betingelsene for å få statsstøtte. Vik- tige faktorer her bør være bruk av norsk språk 17.2.2 Anmodningsvedtak nr. 929, og at man ikke fremmer ekstreme holdninger 16. juni 2016 og kjønnssegregering fra barnsben av.» Under behandlingen av Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integrerings- De problemstillingene som betingelser for stats- politikk og et representantforslag fra Karin Ander- støtte til trossamfunns religiøse opplæring aktuali- sen og Audun Lysbakken om å sikre integrering serer, ble drøftet i høringen og er omtalt i det føl- (Dokument 8:29 S (2015–2016)) fattet Stortinget gende. anmodningsvedtak nr. 929, 16. juni 2016: Under samme sak fattet Stortinget anmodningsvedtak nr. 793: «Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å trekke tilbake økonomisk støtte til tros- «Stortinget ber regjeringen sikre at det inn- samfunn som: føres restriksjoner mot at trossamfunn finansi- 1) oppfordrer til lovbrudd, eres fra stater som ikke praktiserer religions- 2) tar imot utenlandsk finansiering fra stater frihet.» som bryter fundamentale menneskerettigheter, 3) andre alvorlige forhold som kan medføre 17.3 Forslag i høringsnotatet tilbaketrekking av statlig støtte. Regjeringen bes utrede retningslinjer for 17.3.1 Innledning når slik støtte kan trekkes tilbake.» I høringsnotatet la departementet – i tråd med anbefalingene fra Stålsett-utvalget – til grunn at I Innst. 399 S (2015–2016) uttalte flertallet i komi- det både er behov for å tydeliggjøre kravene som teen dessuten følgende: stilles til tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, og behov for tettere oppfølging av samfunnene. Samtidig framholdt departementet at tros- 2018–2019 Prop. 130 L 185 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og livssynsfriheten setter skranker for adgangen lovbestemmelser som skal hindre oppfordring til til å gi vilkår som griper inn i samfunnenes indre hat eller vold». forhold, og departementet uttrykte skepsis til å Departementet understreket at staten ikke pri- stille vesentlig skjerpede tilskuddsvilkår. Departe- mært skal sanksjonere eventuelle straffbare for- mentet mente at staten også bør vurdere andre hold i et tros- eller livssynssamfunn gjennom til- virkemidler enn rettslige vilkår dersom en ønsker skuddsordningen. Slike forhold er i første rekke å påvirke tros- og livssynssamfunn, for eksempel en sak for politi- og påtalemyndighet, også når dialog med samfunnene eller krav til rapporte- overtredelsene er begått i et trossamfunn eller ring. med en religiøs begrunnelse. Dette mente depar- Departementet pekte på at både hensyn til tementet kunne tilsi at det i saker om straffbare likebehandling og forutsigbarhet tilsier at forvalt- forhold vanligvis burde foreligge en rettskraftig ningen bør ha et relativt snevert rom for skjønns- dom før tilskuddsforvalter nektet tros- eller livs- utøvelse i saker om tilskudd til tros- og livssyns- synssamfunnet tilskudd eller krevde tilskudd til- samfunn. Dette mente departementet taler for å bakebetalt. erstatte de nåværende «rett og moral»- og «rett og Samtidig pekte departementet på at det å sømd»-vilkårene med mer presist angitte krav for nekte et tros- eller livssynssamfunn statstilskudd tilskudd, men at det neppe er mulig å utforme vil- på grunn av vesentlige lovbrudd, vil ha et annet kår som ikke forutsetter utøvelse av et visst formål enn å sanksjonere det eventuelle straffbare skjønn. Håndhevelsen av vilkårene burde etter forholdet. Tilskuddsnekt vil primært være departementets syn – i en viss utstrekning – også begrunnet i kravet om forsvarlig forvaltning av kunne tilpasses utviklingen i samfunnets syn på det offentliges midler og andre forutsetninger for ulike verdispørsmål, men dette synspunktet tilskuddet. Kravet til bevis vil derfor være mindre mente departementet neppe burde trekkes for strengt enn i saker etter straffeloven. Blant annet langt. slike grunner mente departementet kunne tilsi at Departementet foreslo for det første at det sak om nekting eller tilbakebetaling av tilskudd gjeldende kravet om å følge norsk lov burde tyde- ikke blir stilt i bero i påvente av en eventuell straf- liggjøres, og at loven burde inneholde en klar fesak. hjemmel for å nekte tros- eller livssynssamfunn Etter Stålsett-utvalgets forslag skulle retten til økonomisk støtte dersom tros- og livssynssam- tilskudd ikke kunne fratas tros- og livssynssamfunn står ansvarlig for kvalifiserte brudd på annen funn som iverksetter tiltak for å hindre nye lov- lovgivning, for eksempel straffeloven eller diskri- brudd. Departementet mente imidlertid at mineringslovverk. For det andre foreslo departe- enkelte lovbrudd kunne være så alvorlige at til- mentet at det fortsatt skulle stilles visse verdimes- skudd etter omstendighetene burde kunne nektes sige vilkår for støtte. Det gjeldende kravet om å eller kreves tilbakebetalt selv om tros- eller livs- ikke krenke «sømd» eller «moral» ble foreslått synssamfunnet iverksatte tiltak for å hindre gjen- presisert slik at tilskudd i visse tilfeller skulle takelse. Seksuelle overgrep mot barn og terror- kunne nektes eller fratas tros- og livssynssamfunn finansiering ble nevnt som eksempler på forhold selv om det ikke kunne konstateres lovbrudd. som burde kunne medføre at tilskudd uansett ikke ble gitt. Lovforslaget la opp til at tilskudd kunne nek- 17.3.2 Lovbrudd som grunnlag for å nekte tes, og vurderingen måtte derfor gjøres konkret. tilskudd Etter forslaget var det et grunnvilkår at det faktisk Departementet viste i høringsnotatet til Stålsett- var konstatert et lovbrudd; en mistanke om lov- utvalgets vurderinger og forslag og uttalte at brudd var ikke nok til å nekte tilskudd. Samfunnet departementet i all hovedsak var enig i utvalgets som sådan måtte videre klart kunne knyttes til det vurderinger. aktuelle lovbruddet for at det skulle være aktuelt å Departementet fremmet forslag om at tros- og nekte tilskudd. Dessuten måtte lovbruddet være livssynssamfunn som begår «alvorlige lovbrudd» tilstrekkelig alvorlig til at det var grunn til å nekte skulle kunne nektes tilskudd, og at det i vurderin- tilskudd. At lovbruddet eventuelt var vedvarende, gen skulle legges særlig vekt på «brudd på lovbe- ville kunne være et moment i vurderingen av stemmelser som skal beskytte barns interesser, alvorlighetsgraden. Det ville også kunne ha betyd- brudd på diskrimineringslovgivning og brudd på ning om samfunnet hadde iverksatt tiltak for å hindre nye lovbrudd. 186 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

og tilskuddsforvalteren ville dermed ha plikt til å 17.3.3 Verdimessige vilkår nekte tilskudd dersom dette vilkåret var oppfylt. Som nevnt tok departementet utgangspunkt i at Departementet ba i høringsnotatet særskilt det gjeldende tilskuddsvilkåret om «sømd» eller om høringsinstansenes synspunkter på utformin- «moral» burde formuleres mer konkret, men gen av verdivilkår for tilskudd. pekte på at det er krevende å utforme verdivilkår for tilskudd. Av hensyn til blant annet forutberegnelighet i ordningen og oppfølging fra myndighe- 17.3.4 Særlig om utenlandsfinansiering av tenes side burde vilkår formuleres mest mulig trossamfunn presist i loven. Mer åpent formulerte vilkår ville gi Som omtalt i punkt 17.2 har Stortinget truffet flere rom for konkret vurdering av blant annet rimelig- anmodningsvedtak som ber regjeringen vurdere å het. stille ulike typer krav til tros- og livssynssamfunn, Departementet viste til Stålsett-utvalgets rela- blant annet for å fremme integrering. Tre vedtak tivt konkret formulerte forslag til verdivilkår, og har tatt opp spørsmålet om finansiering av tros- departementet uttalte at det i hovedsak delte samfunn fra utlandet. utvalgets vurdering av hvilke forhold som burde I høringsnotatet uttalte departementet føl- kunne diskvalifisere for tilskudd. Stålsett-utval- gende: gets forslag til vilkår var dels formulert som vilkår for godkjenning av tros- og livssynssamfunn, blant «Med utgangspunkt i vurderingene som ble annet som grunnlag for tildeling av tilskudd, og formidlet til Stortinget i Prop. 1 S (2016–2017), dels som vilkår for sanksjoner; at samfunnet og Stortingets anmodningsvedtak nr. 929 fra skulle kunne fratas godkjenning med rett til stats- 16. juni 2016, har departementet vurdert ulike tilskudd. I denne sammenhengen viste departe- modeller for å forhindre uønsket utenlandsk mentet også til regjeringens satsing mot negativ bistand med finansiering av trossamfunn i sosial kontroll (Retten til å bestemme over eget liv. Norge. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, Et direkte forbud for tros- og livssynssam- tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020)) funn til å motta finansiering fra visse stater vil, og til at tros- og livssynssamfunnene kan ha stor etter departementets vurdering, være kre- innflytelse på dette verdiområdet og derfor bør vende å håndheve. Verken trossamfunn eller være seg bevisst det ansvaret dette medfører. livssynssamfunn er særskilte rettslige størrel- I høringsnotatet uttrykte departementet tvil ser i Norge. Tros- og livssynssamfunn (og om hvordan verdivilkår mest hensiktsmessig andre frivillige organisasjoner) kan etableres burde utformes. Det ble pekt på at i de tilfellene og drives uten noen form for myndighetsgod- som slike vilkår skal ramme, vil terskelen for å kjenning eller -registrering. Dermed vil det lett nekte tilskudd generelt være lavere enn når det kunne oppstå usikkerhet om hvilke instanser kan konstateres et lovbrudd, og tilskuddsforvalte- på mottakersiden i Norge som er omfattet av ren vil uansett måtte gjøre en selvstendig, forbudet. skjønnsmessig vurdering. Dersom et forbud heller innføres indirekte Departementet fremmet forslag om at tros- og som et vilkår for tilskudd til tros- og livssyns- livssynssamfunn «som oppfordrer til eller uttryk- samfunn, slik anmodningsvedtak nr. 929 legger ker støtte til handlinger som utgjør en alvorlig opp til, vil det ikke være tvil om hvilke instanser krenkelse av andre rettigheter og friheter» skal på mottakersiden som omfattes. Et tilskudds- kunne nektes tilskudd, og at samfunn «som orga- vilkår vil kun få virkning for tros- og livssyns- niserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for samfunn som velger å fremme krav om statstil- barn som er klart skadelige», skal nektes tilskudd, og som er sikret visse inntekter via tilskudd. skuddsordningen. Derfor lar det seg i utgangs- Hovedvilkåret i høringsnotatets forslag ga punktet lettere forsvare menneskerettslig enn altså grunnlag for at tilskuddsforvalteren kunne et direkte forbud mot utenlandsk finansiering. nekte tilskudd, og det ble dermed forutsatt en Anmodningsvedtak nr. 929 legger opp til et konkret vurdering av det aktuelle forholdet. For- videre forbud enn vedtak nr. 442 – i den forslaget hadde som formål å ramme krenkelser av stand at «stater som bryter fundamentale men- andres rettigheter og friheter som ikke var i strid neskerettigheter» er en videre kategori enn med lov, men som likevel var tilstrekkelig alvor- «stater som ikke praktiserer religionsfrihet». lige til at tilskudd burde nektes. Vilkåret om barns Et forbud som kun gjelder finansiering fra sist- oppvekstvilkår var formulert som en skal-regel, nevnte kategori stater, vil i større grad være i 2018–2019 Prop. 130 L 187 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

tråd med gjensidighetsprinsippet i internasjo- Av likebehandlingshensyn bør vilkåret nale relasjoner. Departementet mener derfor gjelde for både tros- og livssynssamfunn. at et eventuelt forbud bør gjelde for finansier- Dersom man vil innføre et lovmessig hin- ing fra stater som ikke selv praktiserer religi- der mot uønsket utenlandsk finansiering av onsfrihet – det vil si stater som er ansvarlige for trossamfunn i Norge, mener departementet gjentatte og alvorlige krenkelser av retten til det best kan gjøres med følgende bestemmelse religionsfrihet. Hvilke konkrete stater som skal i lovutkastet § 6 tredje ledd: «Tros- eller livs- omfattes, vil departementet kunne komme til- synssamfunn som tar imot bidrag fra stater bake til i arbeidet med forskrift til loven. som ikke respekterer retten til tros- og livs- Etter departementets forslag vil tilskudds- synsfrihet, kan nektes tilskudd etter § 4.»» vilkåret kun omfatte offentlig utenlandsk finansiering, det vil si bidrag fra offentlige organer og rettssubjekter under den fremmede statens 17.3.5 Krav om erklæring som vilkår for eller andre offentlige myndigheters kontroll. tilskudd Det vil kunne være vanskelig å avgjøre om en I høringsnotatet foreslo departementet at tros- og finansiering skal tilskrives staten eller et privat livssynssamfunn eksplisitt skal forplikte seg til å rettssubjekt. Et individ som innehar en ledende oppfylle vilkårene for tilskudd når samfunnet rolle vil f.eks. lett bli assosiert med staten. I fremmer krav om tilskudd. enkelte sammenhenger kan det formodes at Departementet pekte på at en slik erklæring vedkommende handler på statens og ikke på vil kunne bidra til at forutsetningene for tilskuddet egne private vegne. blir klargjort for tros- og livssynssamfunnene, den Regler om avståelse fra å motta slik uten- kan bidra til bevisstgjøring om vilkårene i samfun- landsfinansiering bør uansett praktiseres med nene og den kan lette oppfølgingen dersom det en viss varsomhet. Tros- og livssynssamfunn oppstår mistanke om brudd på tilskuddsvilkårene. som har tatt imot bidrag i aktsom god tro om at bidragsyteren ikke er et offentlig organ eller kontrollert av det offentlige, skal ikke rammes. 17.3.6 Særlige hjemler for straff Spørsmålet om kriterier for når et rettssub- Gjeldende trossamfunnslov § 29 inneholder en jekt skal anses styrt eller kontrollert av staten, bestemmelse som fastsetter at brudd på nærmere vil departementet komme tilbake til i arbeidet angitte paragrafer i trossamfunnsloven kan straf- med forskriftene til loven. fes med bot. De fleste av disse bestemmelsene For at formålet med tilskuddsvilkåret i gjelder offentlige oppgaver som trossamfunnene størst mulig grad skal oppnås, bør det gjelde ikke lenger har. Stålsett-utvalget mente det ikke flere former for støtte, ikke bare direkte penge- var hensiktsmessig med en «egen rett til å ilegge bidrag. Også verdien av varer, tjenester og bøter i loven».4 andre tilsvarende ytelser som er mottatt Departementet viste i høringsnotatet til dette vederlagsfritt eller til underpris, bør inklude- og til at straffeloven selv, blant annet i kapittel 39 res. om forseelser mot person, inneholder straffehjem- Med små bidrag kan det neppe sies å fore- ler som fortsatt kan være aktuelle. Det ble derfor ligge en påregnelig risiko for uheldige bindin- ikke foreslått videreført bestemmelser med sær- ger eller forventninger om innflytelse på eller lige straffehjemler i den nye loven. gjenytelse fra mottaker. Dette taler for at det bør være en beløpsgrense for når vilkåret skal anses brutt. En beløpsgrense vil imidlertid 17.4 Høringsinstansenes syn på kunne åpne for omgåelser, f.eks. ved at det ytes forslagene om vilkår for å nekte flere bidrag under grensen, hvilket tilsier at tilskudd den også bør gjelde for summen av flere bidrag fra én stat, eventuelt over en viss periode. Det var ganske bred oppslutning i høringen om å Departementet mener at 100 000 kroner i videreføre dagens vilkår om «rett og sømd» eller utgangspunktet kan være en passende grense, «rett og moral» i form av mer utfyllende vilkårs- og at den bør gjelde både for ett og summen av bestemmelser. Flere instanser mente imidlertid at flere bidrag fra én stat i løpet av ett regn- de aktuelle paragrafene burde utformes mer pre- skapsår. Beløpsgrensen bør etter hvert justeres i tråd med prisveksten, hvilket kan tale for at den fastsettes i forskrift. 4 NOU 2013: 1 s. 415 188 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) sist, men det var få konkrete forslag til endrede er av betydning i EMDs eventuelt etterføl- formuleringer. gende prøving. Norges nasjonale institusjon for menneskeret- Avslutningsvis er det grunn til å bemerke at tigheter uttalte: den menneskerettslige vurderingen ikke bare vil avhenge av hvordan vilkårene utformes i «Også når det kommer til vilkårene for statstil- lovgivningen. Den vil også avhenge av hvordan skudd (ny § 6 og til dels § 3) er det nødvendig- vilkårene konkret praktiseres i fremtiden, for vis vanskelig å finne noen ideell regulering. eksempel for å unngå diskriminering. Dette er Menneskerettslig er departementets innfalls- det viktig å være oppmerksom på, blant annet vinkel om å tydeliggjøre vilkårene (i forhold til av hensyn til at vilkårene nødvendigvis – uan- f.eks. dagens regulering) av hensyn til blant sett endelig utforming – vil måtte innebære noe annet forutberegnelighet, likebehandling og rom for skjønnsutøvelse. ensartet praksis, en positiv innfallsvinkel. Sam- Også på denne bakgrunn vil den fremtidige tidig er det vanskelig å se for seg vilkår som oppfølgingen være av betydning. Nasjonal ikke vil etterlate noe rom for skjønnsmessige institusjon anbefaler at det legges opp til jevn- vurderinger. lige evalueringer av både lovverket og praktise- For å bøte noe på utfordringene som kan ringen, dersom loven skulle bli innført.» følge med skjønnsutøvelse, er det positivt at departementet fremhever behovet for å bygge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) opp kompetanse og kapasitet på området – for uttalte at eksempel ved å samle forvaltningen av regelverket hos ett embete. «presiseringen om norsk lov i første ledd i lov- Innenfor de menneskerettslige rammene forslaget § 6 er viktig for å sikre at staten ikke vil staten ha en viss skjønnsmargin til å foreta finansierer samfunn som begår alvorlige lov- avveiinger mellom ulike hensyn og rettigheter brudd. Fra et integreringsperspektiv er spesi- (inkludert andre menneskerettigheter). elt henvisning til lovbestemmelser som skal Skjønnsmarginen inkluderer et rom til å vur- hindre oppfordring til hat og vold viktig. dere hvilke vilkår som anses mest hensikts- […] messige å operere med – så fremt disse vilkå- IMDI mener det bør vurderes å ha med i rene oppfyller kravene om å være saklige, verdivilkårene at tros- og livssynssamfunn som objektive og rimelige. oppmuntrer til oppvekstsvilkår eller sprer hold- Det vil kunne være ulike syn på de foreninger som hemmer barns mulighet for delta- slåtte vilkårene, både når det kommer til hen- kelse i, og tillit til, storsamfunnet kan nektes til- siktsmessighet og terskler (f.eks. antallsvilkå- skudd. Eksempel kan være å oppfordre til å ret om 500 medlemmer og aldersgrensen på 15 ikke ha sosial omgang med andre utenfor tros- år). Nasjonal institusjon er likevel i utgangs- eller livssynssamfunnet, eller til ikke å delta på punktet ikke av den oppfatning at skjønnsmar- ulike fellesarenaer.» ginen overtres med det skisserte forslaget. Departementet har gjort en relativt grundig Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) vurdering av ulike hensyn for og mot de vilkå- uttrykte støtte til rene som foreslås (evt. ikke foreslås), og også sett hen til de menneskerettslige rammene i «departementets forslag om at alvorlige lov- sine vurderinger. Slike avveininger av mennes- brudd, herunder brudd på straffeloven og dis- kerettslig relevante faktorer har betydning for krimineringslovgivningen, skal kunne være om reguleringer anses innenfor statens grunnlag for å nekte tilskudd. Videre støtter skjønnsmargin. Samtidig vil eventuelle rele- ombudet forslaget om at krenkelser av andres vante innspill til vilkårene under høringsrun- rettigheter og friheter kan medføre nektelse av den, og hvordan disse eventuelt reflekteres tilskudd. Ombudet er imidlertid skeptisk til eller besvares i tilknytning til det endelige lov- lovforslaget § 6 andre ledd, andre punktum, forslaget, kunne ha betydning for den endelige som lyder slik: «Samfunn som organiserer eller menneskerettslige vurderingen av vilkårene. oppmuntrer til oppvekstsvilkår for barn som er Det er verdt å merke seg at det synes å være en klart skadelige, skal nektes tilskudd.» tiltagende tendens i EMDs praksis at kvaliteten Slik ombudet ser det, innebærer dette en på nasjonale prosesser og statens begrunnelse, mistenkeliggjøring og en stigmatisering av 2018–2019 Prop. 130 L 189 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

tros- og livssynssamfunn som det ikke er § 6, 5. ledd gir departementet forskrifts- grunnlag for.» hjemler knyttet til § 6. NKR mener som påpekt ovenfor at både prosedyren og hvilket fagorgan Barneombudet ga støtte til at vilkårene for statstil- som skal foreta vurderingen som ligger til skudd reguleres mer utfyllende i loven. grunn for beslutning etter § 6.2 ledd, 2. punktum bør fremgå av lovteksten og ikke fastsettes «Vi støtter også at det er et vilkår knyttet til i forskrift. alvorlige lovbrudd og ett verdimessig vilkår, Til slutt vil vi generelt anføre at sanksjo- men forståelsen av vilkårene må utdypes i lov- nene under § 6 ikke bare bør gjelde retten til til- proposisjonen. Disse er for uklare nå. skudd, men også omfatte inndragelse av regis- Det er særlig nødvendig å tydeliggjøre det trering, med rett til tilskudd og rett til å forestå verdimessige vilkåret og forholdet til Barne- ektevielser. Vi foreslår at lovteksten endres i konvensjonen.» samsvar med dette. Når det gjelder Den norske kirkes syns- Norges Kristne Råd (NKR) uttalte blant annet føl- punkter, vises det til Kirkerådets høringsut- gende: talelse.»

«NKR oppfatter forslag til § 6 som et forsøk på Kirkemøtet uttalte: å finne en god erstatning for begrepet «rett og sømd» og «rett og moral» i gjeldende trossam- «Sett i lys av religionsfriheten er Kirkemøtet funnslov. Som vi også uttrykte i vår høringsut- prinsipielt skeptisk til å innføre vesentlig skjer- talelse til NOU 2013: 1 «Det livsynsåpne sam- pede vilkår for tilskudd, men deler vurderingen funn», mener vi at begrepet kan trenge en nær- av at det er grunn til å presisere det grunnleg- mere avklaring. Problemet er som høringsno- gende vilkåret i dagens lovgivning om ikke å tatet påpeker, først og fremst knyttet til begre- krenke «rett og moral» eller «rett og sømd». pet «sømd«eller «moral» som er begreper Samtidig bør dette gjøres på en måte som ikke overlatt til skjønn i større grad enn lov og rett. stigmatiserer medlemmer i ulike tros- og livs- NKR vil hevde at de forhold som er listet synssamfunn. opp i forslaget til § 6, 1. ledd ikke primært Kirkemøtet mener det fremstår uklart hva handler om «sømd» eller «moral», men lov og som kan regnes som et lovbrudd et tros- og rett. Vi mener det derfor er unødvendig å spe- livssynssamfunn – som sådan – gjør.» sifisere nærmere om særskilte lovbrudd man skal ha oppmerksomheten rettet mot. Vi Forslaget i høringsnotatet om at tros- og livssyns- mener denne katalogen av henvisninger til samfunn skal kunne nektes tilskudd dersom de bestemt lovgivning hører hjemme i forarbei- mottar bidrag fra stater som ikke respekterer ret- dene til loven og ikke i selve lovteksten. Det ten til tros- og livssynsfrihet, fikk støtte fra et kan også tenkes at det i fremtiden kan oppstå bredt flertall av instansene som avga høringsut- nye problemstillinger kan gi grunnlag for sank- talelse. Oppslutningen om forslaget var størst sjoner med bakgrunn i lov. NKR vil mene at alle blant fylkesmennene og instansene i Den norske sanksjoner som er knyttet til lovbrudd eller fag- kirke. Nær halvparten av tros- og livssynssamfun- lig skjønn, bør behandles av domstolene eller nene utenom Den norske kirke uttrykte også relevante fagombud og tilhørende nemder der støtte til forslaget. En betydelig andel av samfun- det er aktuelt. Eventuelle iverksettelse av sank- nene uttalte seg ikke om forslaget. sjoner med bakgrunn i lov bør utsettes til Blant høringsinstansene som var enige i saken er avklart i kompetente organer. departementets forslag, var det flere som påpekte § 6, 4. ledd er uklart. Det gir hjemmel for å at behandlingen av slike saker ikke måtte bli tilfel- ikke bare å nekte å utbetale tilskudd, men også dig. å kreve tilskudd tilbakebetalt. Det sier ikke noe Buddhistforbundet uttalte følgende: om hvor langt tilbake i tid staten skal kunne kreve tilskuddet tilbakebetalt. Det kan tenkes «Dette bør også gjelde tilskudd fra organisasjo- at man mener det er så langt tilbake i tid man ner og institusjoner som står for prinsipper kan påvise at vilkårene har vært brutt. Dersom som bryter med menneskerettighetene (som det er ment slik bør det også fremkomme i lov- f.eks. støtte til dødsstraff for «blasfemi«/ døds- teksten. straff for å konvertere til annen religion o.l.). Når det gjelder § 6 i lovforslaget er det viktig å 190 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

tydeliggjøre det som allerede er formulert i hvorvidt dette vil kunne få noen innvirkning på teksten at det innebærer at trossamfunn som norske tros- og livssynssamfunn som samar- står for prinsipper som bryter med menneske- beider med sitt søstertrossamfunn eller andre rettighetene ikke bør nyte godt av offentlig partnere som får statlig støtte i aktuelle land.» finansiering.» Fagforbundet sa seg enig i forslaget, men ga føl- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn gende kommentar: (STL) og Norges Kristne Råd (NKR) støttet kun intensjonen bak forslaget. STL skrev: «Igjen et spørsmål det er vanskelig å gi et entydig svar på. I høringsdokumentet legger depar- «STL* er enig i intensjonen med dette forsla- tementet opp til at en rekke praktiske, juridiske get, men er spørrende til hvordan dette prak- og prinsipielle spørsmål knyttet til et slikt for- tisk skal reguleres. Den norske staten driver bud må avklares gjennom utarbeidelse av for- dessuten utstrakt handel med noen av de sta- skrift. Slik det fremgår gjennom departementene som dette vil gjelde. Vi stiller også spørs- tets vurderinger rundt dette spørsmålet, er det mål med hvilke andre følger et slikt forslag vil vanskelig å finne frem til ordninger som i prak- få. For eksempel er det medlemssamfunn hos sis hindrer stater å støtte norske tros- og livs- oss som samarbeider med organisasjoner i synssamfunn. Håndhevelsen av at slikt forbud land med myndigheter som ikke respekterer vil kreve stor grad av kontroll fra myndighete- retten til tros- og livssynsfrihet. Ved tilfeller kan nes side, og det er påregnelig at en slik kontroll disse motta en form for prosjektstøtte fra egne i noe grad vil bli vilkårlig. For å begrense en myndigheter. Vil det kunne føre til problemer slik vilkårlighet er det viktig at en fremtidig for- med norske finansiering? *Buddhistforbundet skrift sikrer at all utenlandsk støtte til norske støtter departementets forslag, og det henvises tros- og livssynssamfunn utløser nødvendig til Buddhistforbundet eget høringssvar.» rapporteringsplikt.»

NKR uttalte: Blant noen av høringsinstansene som var uenig i departementets forslag, ble det vist til at man hel- «NKR støtter intensjonen i forslaget om at samler burde forby handel med slike stater, og at det funn skal kunne nektes tilskudd dersom de vil være umulig å føre kontroll med en slik regel. mottar bidrag fra stater som ikke respekterer Det Mosaiske Trossamfunn uttalte for eksempel retten til tros- og livssynsfrihet, men mener det følgende: er uklart og bør presiseres hvilke følger et slikt forslag får. Hvilken forståelse av retten til tros- «Dette er godt problematisert i STLs hørings- og livssynsfrihet er det som skal legges til svar. Det åpner for betydelig usikkerhet og vil grunn? Selv om det er statlige aktører eller være vanskelig, om ikke umulig, å anvende i aktører som er forbundet med disse statene det praksis. Det innbyr til politisk strid som bør her tenkes på, vil det være svært enkelt å omgå unngås på dette området. Det må forutsettes at en slik lovbestemmelse. Den vil etter vår opp- samfunn som vil være registrert også følger fatning først og fremst ha symbolsk betydning norsk lov. Dette må håndheves gjennom de og eventuelt fungere som en invitasjon til krea- enkelte lover og ikke ved ytterligere sanksjo- tiv omgåelse. ner av økonomisk karakter. Økonomisk bidrag Departementet beskriver selv vanskene som det er tale om her, er en rett det enkelte med kontroll og sier at trossamfunn som mot- samfunn har for at det skal være likebehand- tar slike bidrag i god tro ikke skal rammes. Her ling. På samme måte som man har krav på vil bevisbyrden ligge på norske myndigheter. alderspensjon, uansett ens personlige menin- Departementet har heller ikke kjennskap til ger, har samfunnene krav på økonomisk støtte, om dette er et utbredt fenomen. NKR mener at uansett livssyn. En slik regel vil også lett kunne lovbestemmelsen er unødvendig og foreslår at føre til stigmatisering og gjøre hele samfunn leddet strykes. Enkelte vil også peke på at nor- ansvarlige for en enkelt persons meninger. Vi ske myndigheter godkjenner våpeneksport til vil advare mot muligheten for misbruk av et stater som bryter religionsfriheten og andre slikt regelverk.» fundamentale menneskerettigheter og har utstrakt samarbeid med oljeproduserende land Den norske Helsingforskomité gikk også imot for- som gjør det samme. Dessuten er det uklart slaget og begrunnet dette slik: 2018–2019 Prop. 130 L 191 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«Helsingforskomitéen anerkjenner at staten i kontakten med tros- og livssynssamfunnene som sin rolle med å gi tilskudd til tros- eller livssyns- tilskuddsordningen gir. samfunn, må stille noen innholdsmessige vil- Slik departementet ser det, bør en prinsipielt kår til de som skal motta slik støtte. §§ 6 og 7 i heller ikke kreve at det enkelte tros- og livssyns- forslaget regulerer både hvilke handlinger og samfunnet positivt understøtter eller fremmer doktriner som kan føre til at et trossamfunn slike demokratiske verdier som vårt samfunn byg- mister tilskudd og at det er departementet som ger på, som vilkår for tilskudd. Blant annet hensy- fatter slike vedtak og kontrollerer at trossam- net til tros- og livssynsfriheten tilsier at staten funnene oppfyller sine plikter. Regjeringen kan neppe kan angi positive vilkår for tilskudd i form imidlertid overføre denne oppgaven til Fylkes- av ønskede effekter for det norske samfunnet. En mannen. Det er likevel et problem ved forsla- slik instrumentell tilnærming til tilskuddsordnin- get at noen av formuleringene er vage, som at gen er neppe hensiktsmessig og kan antakelig «samfunn som organiserer eller oppmuntrer til vanskelig forenes med Grunnlovens forutsetning oppvekstsvilkår for barn som er klart skade- om at tilskudd skal gis «på lik linje». Som nevnt er lige, skal nektes tilskudd.» Det er ikke spesifi- det den aktive understøttelsen av tros- og livssyns- sert hvilke oppvekstsvilkår som skal regnes samfunnene, med sikte på å realisere tros- og livs- som klart skadelige, og det er derfor fare for at synsfriheten, som er tilskuddsordningens hoved- vurderingen av dette blir for subjektiv. Det begrunnelse og -formål. Departementet viser til samme gjelder bestemmelsen om at trossam- kapittel 6 i meldingsdelen. funn som mottar støtte fra «stater som ikke Departementet mener derfor lovgivningen bør respekterer retten til tros- og livssynsfrihet» begrense seg til å angi «negative vilkår» for til- kan nektes tilskudd. Til det er å si at noen sta- skudd, det vil si å fastsette mer konkret hva kravet ter kan ha lovbestemmelser eller praksis som om å opptre i strid med «rett og moral» innebærer. er i strid med elementer innenfor denne rettig- Dette mener departementet mest hensiktsmessig heten, men som det likevel vil være urimelig å kan reguleres ved å fastsette et grunnlag for i «straffe» trossamfunn for å motta støtte fra.» visse tilfeller å nekte tilskudd. Det primære formå- let med de foreslåtte bestemmelsene er å etablere hjemmelsgrunnlag for at tilskudd som et tros- 17.5 Departementets vurderinger eller livssynssamfunn ellers ville hatt rett på etter loven, kan holdes tilbake eller eventuelt kreves til- Hovedformålet med tilskuddsordningen for tros- bakebetalt. og livssynssamfunn er å gi et materielt grunnlag Departementet mener, som Stålsett-utvalget, for utøvelse av tro og livssyn jf. kapittel 12. Det bør at dette i hovedsak bør gjøres ved å gi mer utfyl- også være hovedtilnærmingen når ordningen lende bestemmelser enn i gjeldende rett om utformes nærmere. Støtten skal primært bidra til hvilke lovmessige eller moralske brudd som kan tros- og livssynsmessig virksomhet i seg selv. gi grunnlag for en slik reaksjon. I lys av blant Dette – og hensynet til både samfunnenes tros- og annet høringen mener departementet imidlertid livssynsfrihet og kravet om ikke-diskriminering – at det neppe er hensiktsmessig å videreføre en tilsier, etter departementets syn, varsomhet med å klar sondring mellom på den ene siden lovbrudd stille for inngripende krav til tros- og livssynssam- og på den andre siden moralske eller verdimes- funnene i ordningen. Departementet vil likevel sige forhold. Lovforslaget tar derfor sikte på å understreke at det på dette feltet må gjøres van- beskrive hvilke særlige, konkrete forhold som skelige avveininger mellom ulike hensyn, også skal kunne lede til at tilskudd nektes, i prinsippet mellom ulike grunnleggende rettigheter. uavhengig av om forholdet innebærer et lovbrudd Departementet vil også framheve at en til- eller ikke. Formålet med dette er å tydeliggjøre skuddsordning som skal gjelde for alle, ikke bør grunnlagene for å nekte tilskudd. Da kan en, slik utformes på en måte som primært sikter mot å departementet ser det, bedre oppnå en rimelig motvirke uheldige praksiser osv. i små og margi- avveining mellom statens behov for kontroll og nale miljøer. Inngripende vilkår for støtte kan samfunnenes behov for integritet, selvstendighet bidra til tilbaketrekning, for eksempel slik at tros- og forutsigbarhet. Samtidig er det naturligvis og livssynssamfunn velger å ikke benytte seg av svært krevende å skulle angi uttømmende og pre- tilskuddsordningen for å unngå kontroll mv. og sist i en lovbestemmelse hvilke forhold som kan heller søke finansiering fra andre kilder i inn- og lede til tilskuddsnekt. utland. Med en slik utvikling ville staten miste Adgangen til å nekte tilskudd bør være forbeholdt tilfeller hvor tildeling av tilskudd etter en 192 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) konkret vurdering vil framstå urimelig. I stort ling av tilskudd etter en helhetsvurdering vil frem- handler det om å ivareta allmennhetens tillit til at stå som urimelig. Tilskuddsforvalteren må der- fellesskapets ressurser benyttes på en effektiv med utvise et skjønn. Et krav om tilskudd kan måte for å oppnå samfunnsnyttige formål. Depar- avslås fullstendig, dvs. at hele tilskuddet det aktu- tementet foreslår at dersom et tros- eller livssyns- elle året holdes tilbake, eller tilskuddet kan avkor- samfunn, eller personer som opptrer på vegne av tes etter en konkret vurdering. Det samme gjelder samfunnet, utøver vold, tvang eller trusler, kren- et eventuelt krav om tilbakebetaling, se nedenfor. ker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskri- I noen tilfeller vil det være urimelig inngripende å mineringsforbud eller på andre måter alvorlig nekte tilskudd eller kreve tilbakebetaling. Det vil krenker andre rettigheter og friheter, kan samfun- kunne ha betydning om tros- eller livssynssamfunnet nektes tilskudd. Videre foreslås det at tilskudd net ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, også kan nektes dersom samfunnet oppfordrer til kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget et eller gir støtte til slik krenkelse som nevnt over. forhold som for eksempel er begått av en ansatt, Departementet viser til at trossamfunn som eller om samfunnet faktisk har iverksatt tiltak for forskjellsbehandler for eksempel kvinner eller å hindre uønsket opptreden eller at handlinger homofilt samboende når dette er et nødvendig gjentas. uttrykk for deres teologiske forankring eller reli- Bevisbyrden for at et tros- eller livssynssam- giøse lære, fortsatt skal kunne påberope seg unn- funn har opptrådt i strid med vilkårene for til- taksadgangen i diskrimineringslovverket. Hand- skudd i første eller andre ledd, vil påhvile den lingen må være begrunnet i en overbevisning som instansen som skal forvalte tilskuddsordningen etter vanlig teologisk oppfatning anses for å være og føre tilsyn med at tros- og livssynssamfunnene såkalte lærespørsmål, jf. Innst. O. nr. 55 (1977– oppfyller sine plikter etter loven, se punkt 18.4 og 1978) side 12. Se også punkt 5.6.2 i meldingsde- lovforslaget § 8. En eventuell dom i en straffesak len. Slik forskjellsbehandling gir dermed ikke i er ikke avgjørende for spørsmålet om å nekte til- slike tilfeller grunnlag for å nekte tilskudd. skudd etter loven her. Tilsynsmyndigheten skal Grunnlaget for å nekte tilskudd retter seg mot gjøre en selvstendig vurdering av om tilskudd skal «tros- eller livssynssamfunn». Det kreves derfor at nektes. et forhold på en kvalifisert måte kan knyttes til et Beskrivelsene av de ulike forholdene som kan tros- eller livssynssamfunn for at det aktuelle sam- føre til tilskuddsnekt, kan overlappe hverandre, funnet skal kunne nektes tilskudd. En kan tenke og et konkret forhold kan derfor dekkes av flere seg at et forhold som rammes av nektelsesgrunn- av alternativene. I de særlige merknadene til lov- laget, klart kan knyttes til samfunnet som sådan, forslaget § 6 er de ulike alternativene nærmere til en organisatorisk enhet i samfunnet, for eksem- beskrevet, og det er gitt eksempler på konkrete pel en menighet eller lignende, eller til enkeltper- forhold som kan rammes av ordlyden. soner som opptrer på samfunnets vegne. Det siste Departementet foreslår også at tilskudd skal vil ikke bare gjelde personer som i juridisk for- kunne kreves tilbakebetalt dersom et samfunn på stand representerer samfunnet eller en menighet, opptrer i strid med kravene som er gitt i eller i men kan også omfatte for eksempel religiøse medhold av loven. Det følger av lovforslaget § 5 ledere eller ansatte. Forholdet må imidlertid femte ledd at et tros- eller livssynssamfunn når det kunne knyttes til tros- eller livssynssamfunnets fremmer krav om tilskudd, skriftlig skal bekrefte virksomhet. Samfunnet svarer dermed ikke for at det er kjent med og vil overholde vilkårene for enhver handling begått av personer som represen- tilskudd. terer samfunnet. Det må vurderes konkret om for- Lovforslaget tar sikte på å konkretisere det holdet er av en slik karakter at det vil fremstå uri- gjeldende kravet om at tros- og livssynssamfunn melig om det ikke får betydning også for samfun- skal følge «rett og moral» ved å liste opp forhold net som sådan ved at tilskuddet blir nektet eller som vil bryte med samfunnets forventninger til til- trukket tilbake. Forhold begått av en person til- skuddsmottakende tros- og livssynssamfunn på en knyttet samfunnet, men som samfunnet over- slik måte at tilskudd bør nektes. Når gjeldende hodet ikke var kjent med eller ikke med rimelig- rett er uklar, kan de nye bestemmelsene komme het burde vært kjent med, kan som et utgangs- til å bety en skjerping i praksis. Departementet punkt ikke gi grunnlag for å nekte tilskudd. foreslår at Kongen skal fastsette forskrifter om Bestemmelsen gir grunnlag for at tilskudd kan gjennomføringen av bestemmelsene i lovforslaget nektes. Det innebærer at forvaltningen må vur- §6. dere konkret om tilskudd skal nektes når det fore- Konkretiseringen tar på den ene siden sikte på ligger forhold som nevnt i § 6, herunder om tilde- å lette tilsynet med tros- og livssynssamfunnene 2018–2019 Prop. 130 L 193 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og på den andre siden at samfunnene i større grad avgrense rettslig og å utøve i praksis. Det ble også skal kunne forutse sin rettsstilling. Formulerin- holdt fram at det kan være uklart hvilken forstå- gene vil likevel måtte inneholde elementer av else av retten til tros- og livssynsfrihet det er som skjønn. Formålet med lovforslaget § 6 er å skal legges til grunn, og også hvilke begrensnin- beskytte andres rettigheter og friheter. Også her ger et forbud vil legge på norske trossamfunns er det foretatt en avveining av rettigheter. Vilkå- adgang til å samarbeide med trossamfunn i de rene for tilskudd skal ikke være et middel for å aktuelle statene. Det vises også til redegjørelsen i begrense handlingsrommet for tros- og livssyns- Prop. 1 S (2016–2017) s. 132–134, se punkt 17.3.4 samfunnene når det kommer til ulik teologisk syn ovenfor. Denne redegjørelsen pekte blant annet og verdisyn. Som det klare utgangspunkt, skal det på at det i dag ikke finnes noen god oversikt over være plass til ulike oppfatninger om hva som er hvor utbredt ulike typer utenlandsk finansiering det moralsk eller verdimessige «riktige» eller av trossamfunn i Norge er, og at det er vanskelig å foretrukne. Derfor er adgangen til å nekte til- ha en oppfatning om hvordan et forbud vil slå ut skudd begrenset til slike krenkelser som nevnt for ulike trossamfunn. over. Departementet vil i stedet vurdere hvordan en Som nevnt ovenfor er forbudet mot diskrimi- kan sikre åpenhet om utenlandske donasjoner til nering ikke til hinder for at et samfunn forskjells- tros- og livssynssamfunn som mottar offentlig behandler dersom vilkårene for forskjellsbehand- støtte. Det vises til lovforslaget § 7 og kravene til ling er oppfylt. registrerte tros- og livssynssamfunn om å avgi I den grad kravene som stilles, skulle gripe inn årsrapport og revidert regnskap. I forslaget til § 7 i selve religions- eller livssynsutøvelsen, er de like- tredje ledd pålegges samfunnet å opplyse særlig vel etter departementets syn saklige, objektive og om eventuelle bidrag det har mottatt fra utlandet, rimelige begrensninger i retten til å motta til- og formålet med den særlige opplysningsplikten skudd. er å sikre åpenhet om slike bidrag. Fylkesmannen Bestemmelsene i lovforslaget § 6 som gir vil kunne ettergå opplysningene samfunnet har grunnlag for å nekte statstilskudd til tros- og livs- gitt, for å kontrollere om de er fullstendige og rik- synssamfunn utenom Den norske kirke, er i for- tige, jf. punkt 18.4 og lovforslaget § 8 annet ledd. slaget også gjort gjeldende for Den norske kirke, Basert på informasjon som en kan hente inn gjen- jf. § 14 femte ledd. Brudd på vilkårene i § 6 kan nom denne ordningen, vil departementet vurdere føre til at statstilskuddet til Den norske kirke ytterligere reguleringer. Departementet vil der- reduseres, og det må da gjennomføres på en slik med komme tilbake til disse spørsmålene. måte at tilskuddet til andre tros- og livssynssam- Reglene i lovforslaget §§ 4 og 6 forutsetter en funn ikke påvirkes, for eksempel som et krav om vilje til åpenhet om indre forhold i tros- og livs- tilbakebetaling. synssamfunnene. Tros- og livssynssamfunn vil Blant annet i lys av høringen vil departementet ikke kunne holde læredokumenter, liturgiske i denne omgangen ikke gå videre med forslaget tekster, interne praksiser, rutiner og regelverk om at tros- eller livssynssamfunn som tar imot m.m. skjult for forvaltningen (og dermed heller bidrag fra stater som ikke respekterer retten til ikke for offentligheten, jf. offentlighetsloven) når tros- og livssynsfrihet, kan nektes tilskudd. Det innholdet kan ha betydning for vurderingen av om ble i høringen pekt på at et forbud mot uønsket samfunnet oppfyller registrerings- og tilskuddsvil- utenlandsfinansiering vil være svært vanskelig å kårene. 194 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

18 Forvaltning og rapportering

ikke krav om revisorattestasjon når det statlige til- 18.1 Gjeldende rett skuddet er under 100 000 kroner. I slike tilfeller skal trossamfunnet sende inn en regnskapsover- 18.1.1 Bruk av tilskudd sikt som er bekreftet av trossamfunnets styre eller Etter gjeldende lovgivning skal trossamfunnene utvalg. (Alle livssynssamfunn får i dag mer enn bruke tilskuddene til religiøse formål, mens til- 100 000 kroner i statstilskudd på grunn av kravet skuddene til livssynssamfunn skal benyttes til for- om minst 500 tilskudddstellende medlemmer.) mål som går inn under virksomheten som livs- Registrerte trossamfunn skal i tillegg til regn- synssamfunn. skapet sende inn en kortfattet årsmelding «om Hva som menes med «religiøse formål», er verksemda og om brigde i ting som er register- ikke nærmere definert i trossamfunnsloven eller førde». Livssynssamfunn og uregistrerte trossam- forskriften, og det skal tolkes forholdsvis vidt. funn er ikke pålagt en tilsvarende plikt til å rappor- Lovens forarbeider gir grunnlag for å hevde at det tere om virksomheten. med dette forutsettes at tilskuddene skal gå til Stålsett-utvalget anbefalte at terskelen for revi- finansiering av trossamfunnets virksomhet. Dis- sorbekreftelse av regnskapet ble hevet til 400 000 senterlovkomiteen uttalte følgende om trossam- kroner (NOU 2013: 1 s. 356), og begrunnelsen var funnenes bruk av tilskuddene (utredningen s. 89): følgende:

«Hvilke formål trossamfunnene vil nytte belø- «Kravet til revisorbekreftelse på alle tilskudd pene til innenfor sin virksomhet, må de for over 100 000 kroner kan synes strengt. Med øvrig selv være herre over. De vil utvilsomt i utgifter til ekstern revisjon på i størrelsesorden alle tilfelle bare dekke en meget liten del av minst 5 000 kroner, vil en stor del av den offent- trossamfunnenes samlede utgifter til lokale, lige støtten gå med til revisjon. Til sammen- lønn til prest, til administrasjon m.v.» likning er det som generell regel for tilskuddsordninger under Kulturdepartementet i 2012 et I tråd med komiteens uttalelse har Justis- og politi- krav om revisjonsplikt for tilskudd til drift på departementet uttrykt følgende i rundskriv nr. G- over 400 000 kroner.» 86/76 av 24. mai 1976: Videre tok utvalget til orde for at både tros- og «Når lovens § 19 fjerde ledd første punktum livssynssamfunn ble pålagt å sende inn en «kort- bestemmer at tilskuddene skal brukes til religi- fattet årsrapport der en særlig får fram forhold øse formål, er det kun for å knytte tilskuddene som eventuelt har endret seg etter at første god- til utgifter som samfunnet har nettopp som kjenning ble gitt». trossamfunn.»

At livssynssamfunn skal bruke tilskuddene til for- 18.1.3 Gjeldende forvaltningsordning og mål som går inn under virksomheten som livs- Stålsett-utvalgets forslag synssamfunn, samsvarer godt med dette. Førsteinstansbehandlingen av enkeltsaker om registrering av trossamfunn og tilskudd til tros- og livssynssamfunn er i dag spredt på de 10 fylkes- 18.1.2 Rapporteringskrav mannsembetene. Barne- og familiedepartementet Nåværende lovgivning fastslår at samtlige tros- og er klageinstans. livssynssamfunn som får tilskudd, må sende inn Arbeidsbyrden er ulikt fordelt fylkesmann- årlige regnskap over bruk av tilskuddsmidler. For- sembetene imellom. Nesten ¼ (22 pst.) av de 826 skriftene krever at regnskapet skal være attestert tilskuddsberettigede tros- og livssynssamfunnene av statsautorisert eller registrert revisor. Det er i 2018 var hjemmehørende i Oslo eller Akershus, 2018–2019 Prop. 130 L 195 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) og 71 pst. av alle tilskuddstellende medlemmer til- hørte disse 180 samfunnene. Dette betyr at Fyl- 18.2.2 Rapporteringskrav kesmannen i Oslo og Akershus utbetalte 71 pst. av Departementet foreslo i høringsnotatet at regis- det samlede statstilskuddet til tros- og livssyns- trerte tros- og livssynssamfunn skulle pålegges å samfunn utenom Den norske kirke. sende inn rapport om virksomheten hvert år. Det Enkeltsaker om registrering og tilskudd kan ble vist til at et slikt rapporteringskrav er vanlig i by på krevende problemstillinger som fordrer offentlige tilskuddsordninger, og at det ikke ville både juridisk og religionsvitenskapelig kompe- være uforholdsmessig i lys av tilskuddenes stør- tanse. Stålsett-utvalget mente at det på saksfeltet relse og statens behov for kontroll med virksom- var behov for en vesentlig styrking av forvaltnin- heten i samfunnene, blant annet i lys av vilkårene gens kompetanse og kapasitet, blant annet for å for tilskudd som samtidig ble foreslått. sikre likebehandling. Utvalget anbefalte derfor at Departementet uttalte videre at en ville vur- oppgavene og ressursene ble samlet hos ett fyl- dere nærmere om det burde stilles særskilte krav kesmannsembete, fortrinnsvis det daværende til rapportering på enkelte områder, for eksempel embetet i Oslo og Akershus. når det gjelder kvinners eller barns situasjon i tros- I Danmark er det etablert et sakkyndig utvalg samfunn, blant annet i lys av statens plikter etter som gir råd og veiledning til myndighetene i saker Kvinnediskrimineringskonvensjonen og Barne- om trossamfunn utenfor folkekirken. Sverige har konvensjonen. Departementet mente likevel det hatt et eget utvalg, Nämnden för statligt stöd til var viktig at den generelle rapporteringsplikten i trossamfund (SST), som har fordelt den offentlige tilskuddsordningen ikke gjøres for omfattende. støtten til trossamfunn utenom Svenska kyrkan, Det ble pekt på at tilskuddsforvalteren eventuelt og gitt råd til myndighetene i spørsmål som angår også ville kunne be om særskilt rapportering der- trossamfunnene. Disse oppgavene er i Sverige fra som en ble kjent med konkrete forhold som for 1. juli 2017 lagt til en nyopprettet instans, Myndig- eksempel kunne føre til at tilskudd ble nektet. Rap- heten för stöd til trossamfund, som er en såkalt porteringskravene ville departementet kunne enrådighetsmyndighet. Også i Finland og på Island komme tilbake til i arbeidet med forskrifter til er det opprettet denne typen sakkyndige utvalg, jf. loven. omtalen foran i kapittel 4. Som nevnt tidligere foreslo departementet i Stålsett-utvalget tok opp forslag om oppret- høringsnotatet at bare tros- og livssynssamfunn telse av en uavhengig, sakkyndig nemnd også i med minst 500 medlemmer som har fylt 15 år, Norge, med det rådgivende utvalget i Danmark skulle kunne kreve tilskudd. Samtidig foreslo som forbilde. Nemnda skulle gi råd til myndig- departementet at staten skulle overta kommune- hetene om godkjenning av samfunn, om eventuell nes finansieringsansvar. Følgen av dette ville være tilbaketrekking av godkjenning m.m. at samtlige statstilskudd til tros- og livssynssamfunn ville overstige kr 400 000, om dagens tilskuddssats på rundt kr 1 000 per medlem legges 18.2 Forslag i høringsnotatet til grunn. På denne bakgrunnen foreslo departementet 18.2.1 Bruk av midler at samtlige samfunn som mottar tilskudd, skulle Departementet uttalte i høringsnotatet at loven pålegges å sende inn regnskap som er revidert av fortsatt burde inneholde en prinsippbestemmelse statsautorisert eller registrert revisor, og det ble om hva statstilskuddet til tros- og livssynssamfunn foreslått at revisor skulle ha plikt til å opplyse sær- kunne anvendes til, men mente begrensningen lig om eventuelle bidrag til virksomheten fra ikke burde formuleres for strengt. Departementet utlandet. foreslo at de gjeldende reglene om dette i trossamfunnsloven og livssynssamfunnsloven skulle omformuleres til én felles regel som fastslår at til- 18.2.3 Forvaltningsordning skudd skal brukes til «tros- eller livssynsformål», Departementet sa seg i høringsnotatet enig i Stål- dvs. å dekke drifts- og investeringsutgifter knyttet sett-utvalgets vurdering av behovet for å bygge til samfunnets egen religiøse eller livssynsmes- opp kompetanse og kapasitet hos de som skal for- sige virksomhet. Dette var i tråd med Stålsett- valte ordningen. Det ble pekt på at en konsentra- utvalgets forslag, jf. utvalgets lovforslag § 3-3 sjon av oppgavene hos én instans bedre vil kunne andre punktum.1 sikre likebehandling og innebære forenkling og forbedring. Departementet foreslo derfor, i tråd 1 NOU 2013: 1 s. 423 med Stålsett-utvalget, at forvaltningsoppgavene 196 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) etter den nye loven skulle samles hos ett fylkes- «Sett opp mot departementets forslag under mannsembete. kap. 17 imøteser vi retningslinjer for hvordan Det aktuelle fylkesmannsembetet ville etter tilsynsmyndigheten skal utøves i praksis.» dette kunne treffe avgjørelser i alle saker om registrering av og tilskudd til tros- og livssynssam- Blant tros- og livssynssamfunnene som sa seg funn utenom Den norske kirke, føre registeret enige i departementets forslag, var det bare noen få over tros- og livssynssamfunn, føre kontroll med samfunn som kommenterte spørsmålet. Misjons- at samfunnene oppfyller sine plikter etter loven kirken Norge hadde følgende kommentar: mv. Departementet pekte dessuten på at også «Vi har ingen særskilte innvendinger mot for- andre oppgaver enn behandling av enkeltsaker slaget, gitt at de anførsler vi har hatt til § 6.2 etter loven burde kunne legges til dette fylkes- ledd, 2. punktum tas til følge. At det er departe- mannsembetet, for eksempel forvaltning av til- mentet som til syvende og sist fatter vedtakene skudd til dialogtiltak på feltet. Etter departemen- er selvsagt. Vi støtter også hjemmelen til å for- tets syn ville fylkesmannsembetet som sakkyndig valte loven overføres til ett fylkesmannsembete instans på tros- og livssynsfeltet kunne få en veile- og mener denne hjemmelen bør benyttes.» dende og rådgivende funksjon overfor offentlige organer sentralt, regionalt og lokalt. Et klart flertall av instansene som uttalte seg, ga Med disse forutsetningene, og forslagene til sin tilslutning til forslaget om at forvaltningsmyn- blant annet vilkår for registrering og tilskudd, digheten etter loven skal kunne samles hos ett pekte departementet på at det vil være ytterligere fylkesmannsembete. Blant fylkesmennene var behov for å bygge opp kompetanse og kapasitet nesten samtlige enige i forslaget. Halvparten av hos forvalteren, blant annet for å føre tilsyn med tros- og livssynssamfunnene utenom Den norske at krav og vilkår er oppfylt. Departementet fulgte i kirke svarte at de var enige i forslaget, en svært høringsnotatet imidlertid ikke opp Stålsett-utval- liten andel var uenige, mens resten unnlot å svare. gets forslag om opprettelse av en uavhengig, Forslaget fikk støtte fra et enda større flertall av sakkyndig nemnd som skulle gi råd til myndighe- instansene i Den norske kirke. tene om godkjenning av samfunn, om eventuell til- Fylkesmannen i Oslo og Akershus støttet for- baketrekking av godkjenning m.m. slaget og ga følgende kommentar: Departementet ville etter forslaget i hørings- notatet selv være klageinstans for avgjørelser som «Vi stiller oss positive til departementets for- treffes av fylkesmannen. Det ble foreslått at forslag om at dette fagområdet blir lagt til et fyl- valtningsansvaret i loven ble lagt til departemen- kesmannsembete. Skulle man gå inn for at tet, og at oppgavene på ordinær måte ble delegert sakene ble overført til dette embetet, så vil vi til det aktuelle fylkesmannsembetet. også være positive til det. Vi har på grunn av høyt saksantall, opparbeidet oss bred kompetanse på fagfeltet og har lang erfaring med å 18.3 Høringsinstansenes syn på behandle komplekse saker. Vi mener også at vi forslagene om forvaltning med dette ville kunne fylle rollen som en sakkyndig instans som forslaget legger opp til. Et klart flertall av instansene som avga høringsut- F.o.m. 01.01.19 vil det totale saksantallet øke talelse, støttet departementets forslag om at fyl- ytterligere, da Fylkesmannen i henholdsvis kesmannen skal treffe registrerings- og tilskudds- Oslo og Akershus, Østfold og Buskerud slås vedtak og føre tilsyn med tros- og livssynssamfun- sammen til et embete.» nenes virksomhet. De fleste fylkesmennene sa seg enig i forslaget. Kun noen svært få av tros- og Fylkesmannen i Hordaland uttalte: livssynssamfunnene utenom Den norske kirke sa seg uenig i forslaget, et klart flertall var enige, «Fylkesmannen i Hordaland mener det er vik- mens en del unnlot å uttale seg om saken. Et stort tig for effektivitet, bedret kvalitet og styrket flertall av instansene i Den norske kirke, inklu- likebehandling av trossamfunnene at myndig- dert Kirkemøtet, støttet også forslaget. heten ivaretas av kun ett fylkesmannsembete. Fylkesmannen i Oslo og Akershus var blant De fleste trossamfunn av en viss størrelse og/ instansene som støttet forslaget, men uttalte sam- eller som har en nasjonal utbredelse, har tidig: hovedsete i Oslo og får sine saker behandlet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus i dag. Pr i 2018–2019 Prop. 130 L 197 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

dag er det derfor naturlig å se på FMOAs opp- Fylkesmannen i Rogaland, som var det eneste arbeidede kompetanse og allerede store embetet som ikke støttet forslaget, uttalte: saksvolum på trossamfunnsfeltet, som et godt argument for at dette embetet får det nye nasjo- «Dette bør ligge hos fylkesmennene, eventuelt nale ansvaret på feltet. Fylkesmannen i Horda- regionsvis. For effektiv gjennomføring av til- land vil likevel nevne at vi, som landets nest syn og kontakt med trossamfunnene, for største fylkesmannsembete, også har høy kom- øvrig.» petanse på feltet, har et forvaltningseffektivt system, og skal slå oss sammen med Fylkes- Daru Salaam Islamic Centre var eneste tros- eller mannen i Sogn og Fjordane, som har utarbei- livssynssamfunn som var uenig i forslaget om å det trossamfunnsportalen, 1.1.2019. Vi ber samle myndigheten hos ett embete, og bakgrun- med dette om å bli vurdert som en kandidat til nen var at en da ville miste et regionalt kontakt- det nye nasjonale ansvaret.» punkt:

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane sa seg også «Regional kontakt er viktig for eksempelvis vei- enig i forslaget, men uttalte samtidig blant annet ledning av samfunn om lovgivningen og dia- følgende: log.»

«Ei deling av forvaltningsansvaret mellom eit Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo par embete på ulike stader i landet, kan vere støttet heller ikke forslaget, men fakultetet var fornuftig for å sikre at tilsyn med det enkelte enig i at saksbehandlingen bør samordnes: trus- og livssynssamfunnet skjer på ein mest mogleg effektiv måte med omsyn til avstandar «Det teologiske fakultet støtter departemen- mm.» tets ønske om å samordne saksbehandlingen på tros- og livssynsfeltet, men setter spørsmåls- STL støttet forslaget og uttalte: tegn ved hensiktsmessigheten ved å legge forvaltningen av feltet til et fylkesmannsembete. «Det vil være en fordel både for staten og tros- Den foreslåtte støtteordningen vil utgjøre en og livssynssamfunnene at myndighetene sam- betydelig del av Kulturdepartementets totale ler forvaltningen på ett sted – i ett fagmiljø. Da portefølje, og i likhet med de andre kjerneom- blir det dessuten mulig å ansette både juridisk, rådene som forvaltes av departementet, som økonomisk og religionsvitenskapelig kompe- frivilligheten, kunst- og mediefeltet er det tanse til å arbeide med dette.» naturlig at det opprettes en særskilt fagetat som kan sikre likebehandling og kvalitet i saks- Norges nasjonale institusjon for menneskerettig- behandlingen. Under en helhetlig evaluering heter uttalte blant annet følgende i forbindelse av fylkesmennenes tilskuddsordninger utført i med høringsnotatets forslag til vilkår for tilskudd: 1999 konkluderte Statskonsult med at hoved- grunnen til at tilskuddet til trossamfunnene for- «Også når det kommer til vilkårene for statstil- valtes av fylkesmennene er at departementet skudd (ny § 6 og til dels § 3) er det nødvendig- ikke har et egnet direktorat til å forvalte ord- vis vanskelig å finne noen ideell regulering. ningen (se Statskonsult, 1999. Mengde og Menneskerettslig er departementets innfalls- mangfold – en gjennomgang av fylkesmannens vinkel om å tydeliggjøre vilkårene (i forhold til tilskuddsforvaltning, Statskonsult rapport f.eks. dagens regulering) av hensyn til blant 1999: 3, punkt 5.1.4.). Ifølge Statskonsult gir annet forutberegnelighet, likebehandling og den nåværende organiseringen av ordningen ensartet praksis, en positiv innfallsvinkel. Sam- ingen av de særskilte fordelene som kjenneteg- tidig er det vanskelig å se for seg vilkår som ner forvaltning under et fylkesmannsembete: ikke vil etterlate noe rom for skjønnsmessige «I forvaltningen av tilskuddsordninger som er vurderinger. rettet inn mot private og som er basert på For å bøte noe på utfordringene som kan objektive kriterier i tildelingen, nyttiggjøres i følge med skjønnsutøvelse, er det positivt at liten grad fylkesmannens konkurransefor- departementet fremhever behovet for å bygge trinn, enten det gjelder lokal kunnskap eller opp kompetanse og kapasitet på området – for evne til helhetstenkning. Etter Statskonsults eksempel ved å samle forvaltningen av regel- mening burde derfor forvaltningen av slike til- verket hos ett embete.» skudd prinsipielt kunne overlates til andre enn 198 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

fylkesmannen.» (Fra Statskonsult, 1999. Likestillings- og diskrimineringsombudet uttalte Mengde og mangfold – en gjennomgang av fyl- seg om departementets forslag om å be om sær- kesmannens tilskuddsforvaltning, Statskon- skilt rapportering som grunnlag for likestillings- sult rapport 1999: 3, punkt 5.1.4.). Fakultetet er arbeid i trossamfunnene. ikke enig i at avveiningene som pålegges forvaltningen i lovforslaget kan karakteriseres «Utgangspunktet for et slikt arbeid [likestil- som «tradisjonell forvaltningsvirksomhet» lingsarbeid] må være en kartlegging av tilstan- (17.3). Dersom lovforslaget blir vedtatt i sin den for likestilling i de ulike tros- og livssyns- nåværende form vil det forutsette en helt samfunnene. En slik oversikt er en forutset- annen kjennskap til og kontaktflate med tros- ning for å utarbeide egnede tiltak for å øke like- og livssynsfeltet enn dagens ordning. Dette stillingen. Vi ber derfor departementet vurdere gjelder hele lovforslaget, men i særlig grad å stille krav om likestillingsredegjørelse fra kapittel 1 og 2, fra håndhevelsen av registre- samfunn som mottar støtte. Det vil være natur- ringskriteriene i §§ 1 og 3 og unntak fra disse, lig at man i denne sammenheng redegjør sær- til håndhevelsen av unntaksbestemmelsene lig for likestillingssituasjonen når det gjelder knyttet til beregningsgrunnlaget i § 4 og til kjønn og seksuell orientering, da det er vår tolkningen av de mange tilleggsvilkårene listet erfaring at det er på disse grunnlagene spørs- opp i § 6. Oppfølgingen av bestemmelsene om mål om diskriminering er mest aktuelle i tros- Den norske kirkes ordning i kapittel 3 repre- og livssynssamfunn. senterer i seg selv et helt nytt forvaltningsom- Departementet uttaler under punkt 16.2.2 råde, og forutsetter en kompetanse om kirkens at den generelle rapporteringsplikten ikke bør historiske og samfunnsmessige rolle som går gjøres for omfattende. Ombudet mener imid- langt utover det som ligger til tradisjonell for- lertid at et krav om redegjørelse når det gjelder valtningsvirksomhet, ikke minst gitt de sær- likestilling er viktig, hensett til statens forplik- skilte ordningene knyttet til Den norske kirke telser etter Kvinnekonvensjonen, og ikke minst som landsdekkende folkekirke og endringene i et rimelig krav, all den tid det er tale om frie forholdet mellom stat og kommune som er midler til samfunnenes egen bruk, som tildeles foreslått i høringsnotatet. En tverrdepartemen- uten særskilt aktivitet fra samfunnenes side. tal arbeidsgruppe foreslo allerede i 2000 at det De kjente motargumentene som gjøres gjel- burde opprettes et eget «overvåkingsorgan» dende for tilsvarende plikter for næringslivet og et «tverrdepartementalt råd» for forvaltnin- kan ikke sies å være like relevante her.» gen av den nåværende lovgivningen og politikken på området, i samarbeid med Samarbeids- rådet for tros- og livssynssamfunn (Kommunal 18.4 Departementets vurderinger og -regionaldepartementet, 2000. Tro og livssyn som grunnlag for tilskudd og offentlige Formålet med tilskuddsordningen er å legge til funksjoner, punkt 12.3). Opprettelsen av en rette for praktisk utøvelse av tro og livssyn, og det egen fagetat synes særlig viktig på tros- og livs- er da naturlig at loven krever at tilskuddsmidlene synsfeltet, hvor departementet presiserer at nettopp skal gå til slike formål. Etter departemen- man på generelt grunnlag vil måtte akseptere tets syn bør tros- og livssynssamfunnene ha frihet «at offentlige midler anvendes til formål som til å bruke tilskuddet til utgifter som har et «tros- det vil være delte meninger om de etiske vurde- eller livssynsmessig formål», dvs. å dekke drifts- ringene av» (6.3.2.3). Slike etater er allerede og investeringsutgifter knyttet til samfunnets opprettet i Finland, Sverige og Island, og de egen religiøse eller livssynsmessige virksomhet. mange tilleggsoppgavene som legges til for- Samfunnene bør pålegges å rapportere om bru- valtningsnivået i lovforslaget taler med tyngde ken, se nærmere nedenfor. (Tilskuddsmidler vil for at opprettelsen av et lignende organ utredes selvsagt kunne brukes til å oppfylle rapporterings- også i Norge. Et slikt organ bør ikke bare stå plikten etter loven.) for den ordinære forvaltningen av tilskudds- Brukes tilskudd i strid med lovens forutsetnin- ordningen, men bør også kunne tjene som spe- ger, vil det være grunn for staten til å kreve de feil- sialisert klageorgan, eventuelt som sekretariat brukte midlene tilbakebetalt, jf. lovforslaget § 6 for en nemndsordning der representanter for tredje ledd. andre spesialiserte fagetater får anledning til å Departementet har foreslått at antallskravet bidra i klagesaksbehandlingen.» for registrering, sammenlignet med forslaget i høringsnotatet, reduseres til 50, jf. punkt 14.4 og 2018–2019 Prop. 130 L 199 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) lovforslaget § 4, men mener likevel at forslaget om belastningen ikke skal bli for omfattende, vil årlig rapportering og kravet om innsending av departementet legge til rette for praktiske for- revidert regnskap bør opprettholdes. Etter enklinger i rapporteringen. Departementet vil dagens satser vil minimumsbeløpet for tilskudd vurdere om en kan bygge videre på arbeidet som ligge over 50 000 kr. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har påbegynt Sett hen til tilskuddsordningens formål og for å sørge for en forenklet mal for rapportering generelle frivillighetspolitiske mål om forenkling for samfunnene. Gjennom en forenklet mal vil og avbyråkratisering av tilskuddsordninger, samfunnene dessuten kunne motta veiledning, og mener departementet at det er grunn til å vurdere dermed også større kunnskap og bevissthet, om unntak fra revisjonsplikten for tros- og livssyns- disse rapporteringstemaene. I tillegg vil slik rap- samfunn som mottar tilskudd av en relativt beskje- portering gi myndighetene økt kunnskap om og den størrelse. Terskelen for når et slik unntak skal innsyn i likestillingssituasjonen i samfunnene og inntre, bør fastsettes i forskrift. I tråd med Stålsett- legge til rette for treffsikre tiltak internt i samfun- utvalgets anbefalinger kan det være passende å gi nene. unntak fra revisjonsplikten når statstilskuddet er Den norske kirkes rapporteringskrav fremgår lavere enn 400 000 kr. Departementet vil komme av det årlige tilskuddsbrevet og er noe mer omfat- tilbake til dette i arbeidet med forskriftene til tende, jf. diskrimineringsloven § 26a andre ledd loven. og regnskapsloven § 3-3a ellevte ledd. Etter departementets vurdering bør det påleg- Departementet foreslår at oppgaven med å for- ges tros- og livssynssamfunnene å opplyse sær- valte loven legges til departementet og at uttryk- skilt om eventuelle bidrag fra utlandet i regnska- ket «tilsyn» tas inn i lovteksten for å markere pet. Omfattes tros- eller livssynssamfunnet av revi- ansvaret for å følge opp og kontrollere tros- og sjonsplikten, vil opplysningene om utenlands- livssynssamfunnene, jf. lovforslaget § 8. Som sig- finansiering kunne inngå i revisors oppdrag. nalisert i høringsnotatet vil departementet legge Departementet mener det fortsatt, i lys av sta- opp til at forvaltnings- og tilsynsansvaret delege- tens plikt til å sikre likestilling og ikke-diskrimine- res til fylkesmannen, og departementet mener at ring, er grunnlag for å be tros- og livssynssamfun- flere hensyn tilsier at forvaltnings- og tilsynsan- nene om årlig rapportering på likestilling, her- svaret i større grad samles. Blant annet i lys av at under både om tilstand og tiltak når det gjelder flere embeter har vært slått sammen i den senere kjønn, og på tilgang til aktiviteter, styrende orga- tiden, og at kravet til antall medlemmer for regis- ner, verv og stillinger på alle grunnlag, og da sær- trering som tros- eller livssynssamfunn foreslås lig kjønn og seksuell orientering, se lovforslaget satt til 50, tar departementet sikte på at ansvaret §7 første ledd. samles ved ett eller noen få embeter. Dette vil I tillegg vil departementet gi tilsynsmyndig- blant annet kunne bidra til effektiv og mer sam- heten adgang til å kunne be om rapportering om ordnet og ensartet utøvelse av forvaltnings- og til- særskilte forhold, for eksempel om barns situa- synsoppgavene. En slik organisering vil dessuten sjon i tros- eller livssynssamfunnet, eller andre for- kunne styrke og utvikle embetenes faglige kom- hold som kan ha betydning for vurderingen av om petanse. Departementet vil komme tilbake til tilskudd bør nektes, jf. kapittel 16 og lovforslaget spørsmålet om hvilket eller hvilke embeter som i §6. tilfelle bør tildeles oppgaver, og fra hvilket tids- De foreslåtte kravene vil bety en økt rapporte- punkt dette i tilfelle bør skje. ringsbyrde for samfunnene. For at den samlede 200 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

19 Vigselsmyndighet

19.1 Gjeldende vigselsordninger og b) har rett til å bruke tittelen candidata/candi- Stålsett-utvalgets forslag datus theologiae og c) innenfor eller utenfor denne graden har Vigselsordningene for Den norske kirke og de fullført praktisk-teologisk utdanning ved, øvrige tros- og livssynssamfunnene er i dag dels eller godkjent av, et norsk teologisk fakultet regulert i ekteskapsloven og dels regulert i kirke- og loven, i trossamfunnsloven og i livssynssamfunns- d) behersker norsk språk slik det kreves etter loven. lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offent- Etter ekteskapsloven § 6 er det folkeregister- leg teneste.» myndigheten som har ansvar for å prøve om ekte- skapsvilkårene etter loven er oppfylt. Vilkårene, Etter forskriften §§ 3, 5 og 6 kan det gjøres unntak og hvilke bevis som skal legges fram om at de er fra vilkåret i § 2 bokstav b, henholdsvis for perso- oppfylt, er nærmere beskrevet i loven kapittel 2. ner med en teologisk eller kristendomsfaglig mas- Det framgår av ekteskapsloven § 12 at føl- tergrad, personer med en annen tilsvarende kom- gende på nærmere vilkår kan foreta vigsel etter petanse som candidata/candidatus theologiae og loven: personer med særlige kvalifikasjoner. Forskriften – prest i Den norske kirke, og prest eller for- § 7 fastslår at statsborgere fra andre EØS-land stander i et registrert trossamfunn, eller sere- som er autorisert av Kirkerådet etter forskrift om monileder eller tilsvarende i livssynssamfunn, autorisasjon av prester i henhold til EØS-avtalen, – ordførere, varaordførere og kommunalt og som oppfyller kravene i § 2 bokstavene a og d, ansatte eller folkevalgte som kommunestyret også kan tilsettes. selv gir slik myndighet, Regler om hvem som kan være forstander, er – norsk utenrikstjenestemann, gitt i trossamfunnsloven § 24. Vedkommende kan – Sysselmannen på Svalbard, og ikke være yngre enn 23 år eller eldre enn 75 år. – særskilt vigsler oppnevnt av departementet. Han/hun må leve et «heiderleg liv» og ha evne til å utføre sine plikter etter loven. I forskrift om Hvem som er «prest i Den norske kirke», følger av registrerte og uregistrerte trossamfunn § 2 bestemmelser gitt av Kirkemøtet i medhold av kir- syvende ledd er det fastsatt at forstander «må ha keloven. Hvilke samfunn som er «registrert tros- tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunn og samfunn» eller «livssynssamfunn som mottar til- tilstrekkelige kunnskaper i norsk språk til å kunne skudd», og hvem som er «prest eller forstander» utføre lovpålagte oppgaver». Den som skal være (heretter forstander) eller «seremonileder eller til- forstander, må avgi en skriftlig erklæring om at svarende» i disse, avgjøres etter henholdsvis tros- han/hun vil utføre de lovpålagte- og hjemlede gjø- samfunnsloven, livssynssamfunnsloven og ekte- remålene på samvittighetsfullt vis. Når fylkesman- skapsloven. nen har akseptert erklæringen, er vedkommende I kirkeloven § 31 første ledd heter det at godkjent som forstander og kan utøve tjeneste «[i]ngen kan tilsettes som prest eller ordineres til som dette. Etter trossamfunnsloven står for- prestetjeneste i Den norske kirke uten å ha de stander under tilsyn av fylkesmannen og under kvalifikasjoner som fastsettes av Kirkemøtet». I «same ansvar som offentleg tenestemann når det forskrift om kvalifikasjonskrav for tilsetting som gjeld gjeremål som han er pålagd i eller med hei- prest i Den norske kirke § 2 er det fastsatt almin- mel i lov». Ved forsømmelse av de lovbestemte nelige vilkår for tilsetting: pliktene kan fylkesmannen i medhold av trossamfunnsloven § 27 frata vedkommende retten til å «Som prest kan tilsettes person som: gjøre tjeneste som forstander etter loven. a) er medlem av Den norske kirke og Med hjemmel i ekteskapsloven § 12 annet ledd har departementet gitt tilsvarende regler i for- 2018–2019 Prop. 130 L 201 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) skrift om tildeling og tilbaketrekking av vigsels- «Hva som menes med tjenestedistrikt kan ofte rett for seremonileder eller tilsvarende i livssyns- være uklart, da et tjenestedistrikt ofte ikke samfunn. For å bli godkjent må personen som livs- omfatter et klart avgrenset geografisk område. synssamfunnet har innstilt som vigsler, erklære at Utgangspunktet for den stedlige vigselskompe- han/hun vil utøve tjenesten i tråd med bestem- tanse er det som er oppgitt i registermeldingen melser gitt i eller i medhold av lov. Videre gjelder til trossamfunnet. Et slikt utgangspunkt kan samme alderskrav som for forstandere i regis- imidlertid være svært komplisert og uover- trerte trossamfunn. Dersom godkjenning av vigs- siktlig ettersom trossamfunn er av ulik stør- leren vil virke åpenbart støtende eller er i strid relse, organisering og utbredelse. [...] Regis- med offentlige interesser, kan fylkesmannen treringen og hva som skal oppgis i registrerin- nekte å godkjenne. Forsømmer en vigsler sine gen har i enkelte tilfeller skapt uklarheter. Et lovpålagte eller -hjemlede plikter, kan fylkesman- trossamfunn kan f.eks. bestå av kun en menig- nen i medhold av forskriften § 4 frata vedkom- het, eller det kan bestå av flere menigheter, mende retten til å være vigsler. enten i et fylke eller i en større region. Et tros- Ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav a samfunn kan også være landsdekkende, da innebærer at livssynssamfunn må ha minst 500 til- denne organisasjonsformen kan være mest skuddstellende medlemmer for å kunne få vigsels- hensiktsmessig på grunn av lavt medlemstall. rett. Dette følger av forskrift om tilskot til livssyns- En prest/forstander i et registrert trossamfunn samfunn § 1 første ledd første setning, som lyder: kan vie utenfor sitt distrikt så lenge trossam- «Livssynssamfunn med meir enn 500 medlemmer funnets godkjente vigselsrituale benyttes. Vi med rett til tilskot, jf. § 5 i lova, kan krevje årleg til- forutsetter imidlertid at dersom det er behov skot frå statskassa.» For registrerte trossamfunn for å bruke en annen menighets lokaler, avtales stilles det ikke et eksplisitt antallskrav i trossam- dette med den lokale menighet, slik det også funnsloven eller dens tilhørende forskrift. gjøres innenfor Den norske kirke.» Ifølge § 9 i Tjenesteordning for menighetsprester, som Kirkemøtet har fastsatt med hjemmel Etter ekteskapsloven § 12 er det et vilkår for vig- i kirkeloven § 31 fjerde ledd, har prester i Den selsrett at «Kongen har godkjent formen for inn- norske kirke «ett eller flere sokn som tjenestested gåelse av ekteskap». Kongens myndighet er dele- (særskilt arbeidsområde) og hele prostiet som tje- gert til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nestedistrikt, med mindre det følger av arbeidsav- (Bufdir). Den norske kirkes vigselsritual har vært tale at tjenestedistriktet skal være en avgrenset fastsatt av Kongen, i senere år av Kirkemøtet, del av prostiet». Etter tjenesteordningen § 11 før- først etter delegasjon fra Kongen og fra 2012 på ste ledd, som sier at «[e]nhver menighetsprest selvstendig grunnlag, se punkt 20.3.1. Etter ekte- har rett til innenfor sitt tjenestedistrikt å utføre kir- skapsloven § 16 tredje punktum er «ekteskap ikke kelige handlinger som ønskes forrettet av dem», inngått» dersom «prest i Den norske kirke ikke er vigselsretten stedlig avgrenset til prestens tje- har fulgt gjeldende liturgi». nestedistrikt. Det følger av tjenesteordningen § 12 Vigslere i tros- og livssynssamfunn har i at en prest i Den norske kirke kun kan vie utenfor utgangspunktet en plikt til å vie når brudefolkene tjenestedistriktet med samtykke fra vedkom- oppfyller ekteskapsvilkårene i ekteskapsloven mende sokneprest, prost eller biskop. kapittel 1. Vigsleren kan i slike tilfeller kun nekte Etter trossamfunnsloven § 14 må trossamfunn vigsel hvis én av nektingsgrunnene i ekteskaps- som vil bli registrert, oppgi «namn og arbeids- loven § 13 foreligger. Loven § 13 lyder: krins» til hver forstander. Vigselsretten har på dette grunnlaget vært begrenset til å gjelde innen- «En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a, kan for forstanderens tjenestedistrikt. Det er ikke gitt nekte å foreta vigsel dersom en av brudefol- særskilt hjemmel i ekteskapsloven for at for- kene ikke er medlem av trossamfunnet eller standere skal kunne vie utenfor eget tjenestedis- livssynssamfunnet, eller ingen av dem tilhører trikt. En tilsvarende stedlig avgrensning gjelder menigheten. ikke for vigselsretten i livssynssamfunn. En kirkelig vigsler kan også nekte å foreta I Barne- og familiedepartementets rundskriv vigsel dersom en av brudefolkene er skilt og Q-20/2016 om ekteskapsloven står det blant annet den tidligere ektefellen lever, eller dersom bru- følgende om forstanderens tjenestedistrikt og vig- defolkene er av samme kjønn.» selsrett: Et flertall i Stålsett-utvalget (10 av 15 medlemmer) foreslo prinsipalt at Den norske kirke og andre 202 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) tros- og livssynssamfunn ble fratatt vigselsretten, mot til at offentlige myndigheter hadde overtatt og at det ble innført sivil ekteskapsinngåelse som ansvaret for prøving av ekteskapsvilkårene, og at generell ordning. Flertallet mente at det både er det derfor ikke var noen grunn til å la medlemstall prinsipielt og praktisk uheldig at det rettslige og være avgjørende. det tros- eller livssynsbaserte elementet i ekte- Utvalget fant ikke grunn til å stille ytterligere skapsinngåelsen inngår i én og samme handling. og mer spesifikke krav til den som skal være vigs- Juridisk sett er ekteskap en verdslig handling, ler i tros- og livssynssamfunn, og foreslo at gjel- påpekte flertallet. Sammenblandingen av de livs- dende regler om alder og personlig skikkethet ble synsmessige og de verdslige sidene av ekteskapet videreført. som finner sted ved at vigselsretten er delegert til Et flertall i utvalget anbefalte at nektingsgrun- tros- og livssynssamfunnene, er ifølge flertallet nene i ekteskapsloven § 13 ble videreført, men at egnet til å skape uklarhet om ekteskapets rettslige det stilles krav om likebehandling av menn og karakter og om ektefellenes rettigheter og plikter. kvinner når grunnene praktiseres. Utvalget fant Flertallet fremholdt også at dagens ordning kan det rimelig å stille krav om likebehandling, etter- reise tvil om staten legitimerer diskriminering av som samfunnene i slike tilfeller utfører en offentlig- homofile og kvinner. Sivil ekteskapsinngåelse som rettslig handling. Utvalget tok samtidig til orde for generell ordning vil etter flertallets syn «tydelig- å endre betegnelsen «kirkelig vigsler» i ekteskaps- gjøre at ekteskapet er en nasjonal rettslig ordning loven § 13 til en mer nøytral betegnelse. som er felles for alle, uavhengig av tro, livssyn eller etnisk bakgrunn, og som dermed ivaretar likebehandling av alle norske borgere» (NOU 19.2 Forslag i høringsnotatet 2013: 1 s. 205). Mindretallet, som ønsket en videreføring av Departementet uttalte i høringsnotatet at det ikke dagens ordning, var enig i at det kan være enkelte fant tilstrekkelig tungtveiende grunner for en slik prinsipielle utfordringer ved dagens ordning, men omlegging som flertallet i Stålsett-utvalget anbe- mente at «de ikke er tungtveiende nok til å endre falte. Departementet var i hovedsak enig i mindre- en ordning med dype røtter i det norske samfun- tallets begrunnelse og mente ordningen med vig- net som fungerer godt». Mindretallet anførte at selsrett for Den norske kirke og andre tros- og tros- og livssynssamfunnenes vigselsritualer livssynssamfunn burde opprettholdes. beholder en mer betydningsfull posisjon dersom Forslaget i høringsnotatet om at tros- og livs- de har en offentligrettslig virkning, og at det for synssamfunn måtte ha minst 500 medlemmer mange vil være lettere å markere høytideligheten, over 15 år for å bli registrert, innebar at antalls- gleden og alvoret ved ekteskapsinngåelsen ved å grensen også ville gjelde for hvem som kunne gis vie seg i et tros- eller livssynssamfunn enn ved en vigselsrett. sivil ekteskapsinngåelse. Ifølge mindretallet taler Departementet mente videre at det var behov også praktiske og økonomiske argumenter, blant for en viss samordning og forenkling av regelver- annet behovet for å investere i egnede lokaler ket, enten under ekteskapsloven eller under den over hele landet, for å beholde dagens ordning. nye loven om tros- og livssynssamfunn. Etter Når det gjelder utfordringene ved gjeldende departementets syn burde det i forskrift etableres ordning som flertallet viste til, framholdt mindre- et felles regelverk om tildeling og tilbaketrekking tallet at enhver vigsel med offentligrettslig virk- av vigselsrett for vigslere i tros- og livssynssam- ning i tros- og livssynssamfunnene forplikter dem funn utenom Den norske kirke, der det materielle til å anerkjenne norsk ekteskapslovgivning. innholdet i gjeldende ordning i all hovedsak ble Mindretallet så det som mest hensiktsmessig å videreført. (Departementet foreslo ikke nye lov- arbeide med utfordringene uten å gå bort fra krav til vigslerenes kompetanse.) dagens vigselsordning, for eksempel gjennom infor- Departementet så ikke behov for at ordningen masjons- og tilsynstiltak (NOU 2013: 1 s. 206). for statlig godkjenning av vigslere også skulle Utvalget vurderte også hvilke krav som burde omfatte prestene i Den norske kirke, selv om stilles ved en eventuell videreføring av delegert prestene og biskopene som fører tilsyn med dem, vigselsrett til tros- og livssynssamfunn. ikke lenger var statsansatte. Kvalifikasjonskra- Et flertall i utvalget vektla hensynet til en for- vene som stilles til den som skal ansettes som svarlig håndtering av vigselsoppgavene og foreslo prest i Den norske kirke, ville uansett være mye at tros- og livssynssamfunn må ha minst 500 med- strengere enn kravene det er aktuelt å stille til lemmer for å få vigselsrett. Mindretallet, som fore- vigslere i andre tros- og livssynssamfunn. Depar- slo en minstegrense på 10 medlemmer, viste deri- tementet mente at bestemmelser utover ekte- 2018–2019 Prop. 130 L 203 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) skapslovens nåværende regler om prester i Den 19.3 Høringsinstansenes syn norske kirke fortsatt burde gis i eller i medhold av særskilt lovgivning om Den norske kirke, noe Et klart flertall av dem som avga høringsuttalelse, som i praksis ville innebære videreføring av regu- var enig i at vigselsrett for tros- og livssynssam- leringen i Tjenesteordning for menighetsprester. funn bør videreføres. Tilslutningen til dette var Departementet påpekte at med en samordning vesentlig større blant de kirkelige høringsinstan- der de ulike vigselssakene kan få samme første- sene enn blant tros- og livssynssamfunnene instans og samme klageinstans, kan både like- utenom Den norske kirke. Kirkemøtet var blant behandlings-, forenklings- og effektiviserings- instansene som støttet at Den norske kirke og gevinster oppnås. At regelverket vil bli mer over- andre tros- og livssynssamfunn fortsatt skal ha siktlig, ville i seg selv være en forenkling både for vigselsrett. Halvparten av tros- og livssynssamfun- samfunnene og forvaltningen. nene ga støtte til videreføring av vigselsretten, og Når det gjelder hvilken lov samordningen bør nesten like mange uttalte seg ikke om spørsmålet. skje under, skrev departementet: Nesten samtlige fylkesmenn (alle bortsatt fra én) var også enig i at vigselsretten for tros- og livs- «At det dreier seg om vigselsrett, som uansett synssamfunn bør videreføres. De fleste av kom- må hjemles i ekteskapsloven, taler i utgangs- munene svarte ikke på spørsmålet. Blant kommu- punktet for at reguleringen også samordnes nene som ga uttrykk for en oppfatning om saken, under ekteskapsloven. sa nesten alle seg enig i at vigselsretten bør videre- Samtidig er det neppe hensiktsmessig å føres. samle all regulering i ekteskapsloven – løsrevet Borg bispedømmeråd uttalte: fra den nye loven om tros- og livssynssamfunn. Det vil for eksempel være uheldig dersom et «Borg bispedømmeråd ser svært positivt på at samfunn som er blitt nektet registrering og til- staten også i fortsettelsen vurderer vigselsord- skudd etter den nye loven fordi den ikke anses ningene som en del av statens aktivt støttende å være et tros- eller livssynssamfunn, senere tros- og livssynspolitikk, og dermed anerkjen- kan få vigselsrett som et tros- eller livssynssam- ner tros- og livssynssamfunnenes rolle som funn.» verdiformidlere og tradisjonsbærere.»

Videre mente departementet at likebehandlings- Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og forenklingshensyn talte for at den som blir (STL) uttalte: godkjent som vigsler i et tros- eller livssynssamfunn utenom Den norske kirke, etter loven burde «Det er uenighet blant medlemssamfunnene i kunne foreta vigsel i hele landet. Departementet STL om tros- og livssynssamfunnene fortsatt presiserte at tros- eller livssynssamfunnet selv skal ha vigselsrett. Det henvises derfor til det ville kunne avgrense den enkelte vigslers stedlige enkelte medlemssamfunns høringssvar.» kompetanse. Departementet foreslo at gjeldende ordning Norges Kristne Råd kommenterte ikke forslaget, for godkjenning av vigselsritual ble videreført. Av ut over at de var enig i at vigselsretten bør videre- likebehandlingshensyn tok departementet til orde føres. for å utvide ordningen til også å gjelde Den nor- STL Bergen uttrykte sin støtte til at vigsels- ske kirkes vigselsritual(er). retten videreføres og begrunnet dette med at Nektingsgrunnene i ekteskapsloven § 13 ble foreslått videreført, men likevel slik at det ble tatt «Vigsel er en sentral del av mange religiøse ret- inn en ny regel som satte forbud mot en nektings- ninger. For mange er den religiøse siden av praksis som innebar forskjellsbehandling på ekteskapsinngåelsen vel så viktig som den grunn av kjønn. rettslige siden. Samfunnet bør respektere Bestemmelsen i ekteskapsloven § 16 første denne utbredte holdningen og fortsatte legge ledd tredje punktum, som sier at et ekteskap er til rette for at tros- og livssynssamfunn kan ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har kombinere den religiøse og verdslige siden av fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet, ble foreslått ekteskapsinngåelsen i én prosess og seremoni. opphevet. Departementet mente at det ikke len- Dette har blitt enda mer aktuelt når politikere ger var behov for bestemmelsen etter at Den nor- mange steder står som de offentlige vigslerne ske kirke hadde åpnet for vigsel av likekjønnede. og at offentlige vigsel kan av mange bli oppfattet som en politisk handling, heller enn en 204 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

offentlig eller rettslig handling. Tros- og livs- kombinasjon av offentleg vigsel og forbønns- synssamfunn vil i denne situasjonen for tro- handling i ei kyrkje er vanleg i mange land og ende stå som eneste utvei å få det som av også fullt mogleg i Norge, sjølv om det ikkje er mange oppfattes som en upolitisk vigsel.» tradisjon for det.»

Misjonskirken Norge uttalte: 19.4 Departementets vurderinger «Misjonskirken Norge er positiv til forslagene vedrørende at vigselsretten skal videreføres og Ekteskapslovens vigselsordninger for Den norske at vigselsretten gjøres gjeldene for hele landet, kirke og andre tros- og livssynssamfunn har lange uansett trossamfunnets virkeområde. Vi ønsker historiske røtter og fungerer i all hovedsak godt. at ordningen fortsetter som i dag hvor det ikke De bekrefter tros- og livssynssamfunnene som er noe antallskrav på størrelsen på menigheten verdiformidlere og tradisjonsbærere, og som are- for å få vigselsrett […].» naer for markering av sentrale overganger i livet. Departementet mener at tros- og livssynssam- Møre biskop, som også støttet videreføring av vig- funn må være registrert for å kunne få vigselsrett. selsretten, framholdt betydningen av at nektings- For å bli registrert må tros- eller livssynssamfun- grunnene i ekteskapsloven § 13 ble videreført: net etter lovforslaget være fast organisert og ha minst 50 tellende medlemmer. «For vigslere i Den norske kirke er det avgjø- Departementet foreslår en overgangsbestem- rende at samvittighetshensynet videreføres.» melse for en periode på inntil to år av hensyn til tros- og livssynssamfunn som har vigselsrett etter Arendal kommune uttalte: gjeldende regler, men som ikke vil fylle vilkårene etter det foreslåtte nye regelverket, og planlagte «Etter at kommunene har fått vigselsansvar, vil vigsler i regi av disse, jf. lovforslaget § 23 tredje det være en avlasting for kommunene at tros ledd. og livssynssamfunnene også har vigselsrett. Regelverket om tildeling og tilbaketrekking av Hvis de mister denne vil de trolig oppsøke vigselsrett til personer i tros- og livssynssamfunn kommunen som livssynsnøytralt alternativ.» utenom Den norske kirke, som i dag er fordelt på to forskrifter hjemlet i henholdsvis trossamfunn- Human-Etisk Forbund tok til orde for å innføre sloven og ekteskapsloven, bør harmoniseres og sivil vigsel som generell ordning, men begrunnet samordnes i én forskrift med felles regler for tros- ikke standpunktet. Andre instanser som var uenige og livssynssamfunn. Departementet har kommet i at vigselsretten for tros- og livssynssamfunn vide- til at denne samordningen bør skje med hjemmel i reføres, argumenterte prinsipielt for standpunk- trossamfunnsloven. Med en harmonisering og tet. Farsund kirkelige fellesråd skrev for eksem- samordning av regelverket kan formodentlig både pel: likebehandlings-, forenklings- og effektiviserings- gevinster oppnås. At regelverket vil bli mer over- «Vi mener det prinsipielt er viktig at den offent- siktlig, vil i seg selv være en forenkling både for lige ekteskapsinngåelsen er et offentlig ansvar.» samfunnene og forvaltningen. Det materielle innholdet i gjeldende regelverk Lom kyrkjelige råd uttalte: for tildeling og tilbaketrekking av vigselsrett vil i all hovedsak bli foreslått videreført. Dette inne- «Ekteskap er en juridisk, statlig ordning og bør bærer blant annet at vedkommende fortsatt må ha inngås i det offentlige rom. Tros- og livssyns- tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunnet samfunn bør fratas vigselretten, og tilby velsig- og tilstrekkelige kunnskaper i norsk språk til å nelse.» kunne utføre sine plikter etter ekteskapsloven. Dagens ordning med forstanders tjenestedis- Andre vektla mer praktiske forhold. Meland sok- trikt som stedlig avgrensning av vigselsretten, er neråd skrev at vigselsordningen både tungvint og uklar. I tillegg innebærer den ulik behandling av trossamfunn og livssynssam- «[b]ør vurderast avskaffa fordi det pressar kyr- funn. Departementet mener at både likebehand- kjesamfunna til å endre praksis etter den lings- og forenklingshensyn tilsier at den som blir rådande meining om samlivssformer. Det ska- godkjent som vigsler i tros- eller livssynssamfunn par for mykje indre splid i kyrkjesamfunna. Ein utenom Den norske kirke, etter loven skal kunne 2018–2019 Prop. 130 L 205 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) foreta vigsler i hele landet. Dette er imidlertid bakgrunn i at man ønsket å unngå å komme i den ikke til hinder for at tros- og livssynssamfunnene situasjonen at en prest foretok en vigsel av et bru- selv, i likhet med Den norske kirke, avgjør at den depar av samme kjønn etter det borgerlige vig- enkelte vigsler skal utøve vigselsretten på et selsritualet. Nå som Den norske kirke har åpnet bestemt sted eller innen et avgrenset område av for slike ekteskapsinngåelser, og har fastsatt sin landet. egen liturgi for dette, er det ikke lenger behov for Departementet ser ikke behov for at ordnin- denne særlige ugyldighetsbestemmelsen. Depar- gen for statlig godkjenning av vigslere også skal tementet foreslår derfor at ekteskapsloven § 16 omfatte prestene i Den norske kirke, selv om første ledd tredje punktum oppheves. prestene og biskopene som fører tilsyn med dem, Nektingsgrunnene i ekteskapsloven § 13 fore- ikke lenger er statsansatte. Kvalifikasjonskravene slås i hovedsak videreført. Stålsett-utvalgets anbe- som stilles til den som skal ansettes som prest i faling om at nektingsgrunnene ikke kan praktise- Den norske kirke, vil uansett være mye strengere res ulikt overfor menn og kvinner, følges imidler- enn kravene det er aktuelt å stille til vigslere i tid opp med forslag om en ny regel om forbud mot andre tros- og livssynssamfunn. I utgangspunktet forskjellsbehandling på grunn av kjønn, se forsla- må den som skal ansettes som prest i Den norske get til nytt tredje ledd i loven § 13. Samfunnene kirke, ha fullført profesjonsstudiet i teologi. utfører en offentligrettslig handling når de utfører Departementet foreslår at gjeldende praksis vigsler, og det er derfor rimelig å stille krav om for godkjenning av vigselsritual videreføres. Buf- likebehandling av kjønnene. Statens forpliktelser dir vurderer i dag om et vigselsritual kan godkjen- etter Kvinnediskrimineringskonvensjonen (KDK) nes på bakgrunn av ekteskapslovens vilkår for å taler for å innføre et slikt forbud mot forskjellsbe- inngå ekteskap. Departementet foreslår at god- handling på grunn av kjønn, jf. KDK artikkel 2 a kjenning etter loven legges til Kongen, som vurde- og f og artikkel 5 a. rer videre delegering til Bufdir som i dag. Likebe- Departementet foreslår også at ordlyden i handlingshensyn tilsier at Kongen også godkjen- ekteskapsloven gjøres livssyns- eller religionsnøy- ner Den norske kirkes vigselsritual(er). tral ved at «kirkelig vigsler» og «menigheten», Ekteskapsloven § 16 første ledd tredje punk- som benyttes i loven § 13, erstattes av mer nøy- tum fastslår at «[e]t ekteskap er ugyldig dersom trale eller dekkende uttrykk, se forslaget til ny prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fast- ordlyd i § 13 første og andre ledd. satt av Kirkemøtet». Denne bestemmelsen har sin 206 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

20 Rammelovgivning for Den norske kirke

20.1 Innledning bestemmelsene om Den norske kirke, slik at lovgivningen tydeligere skal begrense seg til å fast- Kirkeloven inneholder i dag relativt omfattende sette de sentrale bestemmelsene om Den norske lovgivning om Den norske kirke. Loven ble ved- kirkes «ordning», jf. Grunnloven § 16 tredje punk- tatt i 1996 og markerte den gangen en foreløpig tum. Formålet med lovgivningen skal først og avslutning av reformarbeidet som hadde utgangs- fremst være å legge organisatorisk til rette for at punkt i Stortingets behandling av St.meld. nr. 40 Den norske kirke «forblir Norges folkekirke». (1980–81) Om stat og kirke. Den gjeldende kirke- Dessuten vil en slik nedbygging av den særlige loven ble dermed vedtatt innenfor de grunnlovs- lovgivningen om Den norske kirke innebære messige rammene i den gamle statskirkeordnin- større selvstendighet for Den norske kirke og der- gen, som blant annet omfattet Kongens kirke- med mer lik behandling med andre tros- og livs- styre. Loven ble imidlertid justert noe i forbin- synssamfunn. delse med grunnlovsendringene i 2012 (regler om Departementet har ikke et mål om å forrykke tilsetting av biskoper og proster i kirkelige orga- den gjeldende balansen mellom ulike elementer i ner og regler om kirkelige valg) og i 2016–2017 kirkeordningen. Lovgivningen, inkludert finansi- for å etablere Den norske kirke som et eget retts- eringsordningen, bør legge til rette for at Den nor- subjekt, se nærmere i kapittel 2 i meldingsdelen. ske kirke kan treffe beslutninger om kirkens Den gjeldende kirkeloven er forenlig med organisering på et mer selvstendig grunnlag enn i rammene som Grunnloven nå legger for lovgiv- dag. Da er det heller ikke til å unngå at Den nor- ning om Den norske kirke. Etter departementets ske kirkes egne organer vil måtte ta et større syn er det likevel behov for å gjøre omfattende ansvar for selv å videreføre en ønsket balanse mel- endringer i lovgivningen om Den norske kirke, lom ulike elementer i eller perspektiver på kir- først og fremst for å gi Den norske kirke større fri- kens organisering, eller eventuelt gjøre endringer het til å fastsette egen organisering mv. på et mer i myndighetsfordeling mv. Etter departementets selvstendig grunnlag. Kirkeloven legger i dag syn er det Kirkemøtet som Den norske kirkes relativt klare føringer for hvordan Den norske øverste representative organ som vil måtte kirke skal organiseres, og hvordan den skal drive beslutte om myndighetsfordelingen i Den norske sin virksomhet. kirke, men innenfor visse rammer som lovgivnin- Soknene er egne rettssubjekter, og som nevnt gen bør angi. er Den norske kirke fra 2017 etablert som et selv- Det kan være krevende å utforme en lovgiv- stendig rettssubjekt. Soknene kan ikke løses fra ning om Den norske kirke som fra statens side Den norske kirke. Kirkeloven – supplert av regel- angir et adekvat rettslig grunnlag for at Den nor- verk som er vedtatt av Kirkemøtet – holder ske kirke kan videreføres som folkekirke, og som sammen og balanserer ulike elementer i kirkens samtidig tar tilbørlig hensyn til Den norske kirkes selvforståelse. Den gjeldende loven regulerer for selvstendighet, trosfrihet og selvforståelse, og eksempel forholdet mellom de ulike kirkelige som bidrar til tilstrekkelig likebehandling med rettssubjektene og relasjonene mellom lokale, andre tros- og livssynssamfunn. regionale og nasjonale kirkelige organer. Den har For å finne fram til en hensiktsmessig balanse også regler av betydning for forholdet mellom mellom ulike perspektiver på reguleringen, har Den norske kirke som demokratisk størrelse og departementet lagt særlig vekt på signaler om lov- som trossamfunn, blant annet samvirket mellom givning som Den norske kirke har gitt gjennom det «allmenne prestedømme» som alle døpte har vedtak i Kirkemøtet. Samtidig har naturligvis også del i, og den særskilt innrettede lære- og preste- andre innspill i høringen fra instanser både innen- tjenesten. for og utenfor Den norske kirke lagt grunnlag for Departementets lovforslag innebærer en rela- utforming av forslaget til ny lovgivning. tivt omfattende nedskalering og forenkling av lov- 2018–2019 Prop. 130 L 207 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

20.2 Tidligere forslag om melser om kirkens organisering, kirkelig myn- rammelovgivning for Den norske dighetsutøvelse og rettslig handleevne fastset- kirke tes i statens lovgivning om kirken.»

Gjønnes-utvalget fremmet i sin utredning forslag På bakgrunn av Kirkemøtets behandling av depar- til kirkelige lovreformer som langt på vei er i sam- tementets lovforslag og kirkens eget arbeid med svar med det som departementet foreslår her, framtidig kirkeordning, traff Kirkemøtet samme eller som allerede er gjennomført som følge av år vedtak om ulike teologiske spørsmål vedrø- kirkeforliket eller i den kirkelige forvaltningsre- rende Den norske kirkes «grunnlag» (KM sak 4/ formen som ble gjennomført fra 2017. Utvalget 15). Her drøftet Kirkemøtet hvilke elementer i kir- anbefalte at den daværende kirkeloven skulle kens teologiske og organisasjonsmessige basis erstattes av en mer kortfattet rammelov etter – som man mente det ikke uten videre ville være eller i forbindelse med – endringer i Grunnlovens naturlig at ble regulert i lov, og som Kirkemøtet statskirkeordning. Det ble ikke utformet et detal- eventuelt selv ville kunne fastsette på selvstendig jert forslag til ny rammelov, men flertallet i utval- grunnlag, uten hjemmel i lov. I vedtaket bekreftet get mente at loven burde inneholde følgende ele- Kirkemøtet «at Den norske kirkes læregrunnlag, menter: som består av Bibelen, Den apostoliske, Den – en formålsbestemmelse som tydeliggjorde at nikenske og Den athanasianske trosbekjennelse, det var den samme kirken som ble videreført Den augsburgske bekjennelse av 1530 og Luthers – en bekreftelse om at kirken som selvstendig lille katekisme videreføres og forutsetter at dette trossamfunn avgjør alle spørsmål som har med inkluderes i Den norske kirkes grunnlag». Kirke- lære, organisasjon, utnevnelse av ledere og møtet ba videre om at Kirkerådet, i samarbeid virksomhet for øvrig med Bispemøtet, arbeidet videre med Den norske – en bestemmelse om at soknet er den grunnleg- kirkes «grunnlag» ut fra konkrete føringer. gende enheten i kirken og forblir et eget retts- I en egen sak (KM sak 11/15) drøftet Kirke- subjekt møtet dessuten behovet for ny lovgivning om Den – en bestemmelse om at Den norske kirke er et norske kirke, og i denne saken traff Kirkemøtet selvstendig rettssubjekt vedtak om hva en framtidig rammelovgivning – bestemmelser om at nærmere bestemt lovgiv- burde inneholde: ning for offentlige forvaltning fortsatt skal «1. Kirkemøtet legger til grunn at det føres en gjelde for kirken og dens organer tett dialog med staten om den fremtidige – bestemmelser om kommunens finansierings- kirkelige lovgivningen for å avklare hvilke ansvar, om dette videreføres rammebetingelser som samsvarer med for- – særskilte restriksjoner og prosedyrer for ståelsen av Den norske kirke som Norges endringer av lovverket og for kirkeordningen folkekirke i tråd med Grunnloven § 16. som skal vedtas av kirkelige organer 2. Kirkemøtet mener utgangspunktet for dialogen må være at lovgivningen inneholder Kirkemøtet behandlet i 2015 Kulturdepartemen- nødvendige bestemmelser for å ivareta stat- tets forslag til lovendringer om omdanning av Den lige og kirkelige behov. norske kirke til et eget rettssubjekt (KM sak 10/ 3. Kirkemøtet mener det bør reguleres i en 15). I all hovedsak ga Kirkemøtet sin tilslutning til egen lov for Den norske kirke at: forslagene. Kirkemøtets uttalelse inngikk som Den norske kirke er en evangelisk-luthersk grunnlag for forslagene som ble framsatt i Prop. folkekirke. 55 L (2015–2016), og som ledet til endringene i Soknet som geografisk enhet og organisa- kirkeloven med virkning fra 1. januar 2017, jf. torisk ramme for menigheten, skal være den omtalen i kapittel 3. Kirkemøtet uttalte samtidig grunnleggende enhet i Den norske kirke og ha følgende: status som selvstendig rettssubjekt slik som i dag. «Kirkemøtet ser på de foreslåtte endringene Soknet skal som i dag være uløselig knyttet som et viktig skritt videre i relasjonen mellom til trossamfunnet Den norske kirke. stat og kirke. Samtidig vil Kirkemøtet uttrykke Hvert sokn skal ha minst én kirke og være tilfredshet med at departementet har lagt vekt betjent av prest. på at de foreslåtte endringene skal åpne for en Det enkelte kirkemedlem skal kunne med- videre utvikling mot rammelovgivning for Den virke i styringen av Den norske kirke gjennom norske kirke. I et neste skritt vil færre bestem- demokratiske ordninger. 208 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Kommunens ansvar for å finansiere den I høringsnotatet foreslo departementet som lokale kirke videreføres. nevnt at de særlige bestemmelsene om Den nor- Åpenhet, likebehandling og god forvalt- ske kirke ble plassert i et eget kapittel i den felles ningsskikk skal kjennetegne Den norske kir- loven om tros- og livssynssamfunn, og at kapitlet kes forvaltning på alle organisasjonsnivåer. skulle innledes med en egen formålsbestemmelse Relevant innhold i dagens forvaltningslov, for rammelovgivningen om Den norske kirke. offentleglova og annet statlig lovverk videre- Departementet pekte i høringsnotatet på at føres og innlemmes i Den norske kirkes regel- hensynet til kontinuitet, til at Den norske kirke verk. Det samme gjelder ordninger for klage- fortsatt skal være en evangelisk-luthersk kirke og behandling. forbli Norges folkekirke, kunnet tale for at lovgiv- Den norske kirke har et nasjonalt rettssub- ningen om kirkens ordning burde inneholde en jekt med Kirkemøtet som det øverste organ, og overordnet beskrivelse av Den norske kirkes loven avklarer forholdet mellom dette rettssub- identitet og organisasjon. Departementet viste til jektet og soknene. […] målformuleringene i statsbudsjettet (da Prop. 1 S Den norske kirke skal ha rett til å kreve (2016–2017) for Kulturdepartementet), utledet fra medlemskap for kirkelig tilsatte og ombud og Grunnloven § 16, som blant annet uttrykte at Den barneomsorgsattest i henhold til politiregister- norske kirke skal være landsdekkende og lokalt loven for personer som lønnet eller ulønnet forankret, og at Den norske kirke skal være orga- skal tilsettes, utføre oppgaver eller inneha til- nisert i samsvar med demokratiske prinsipper og litsverv der vedkommende vil ha omsorg for verdier. Disse målformuleringene er dessuten i eller oppgaver knyttet til mindreårige. samsvar med den kirkelige selvforståelsen som Demokratisk valgte representanter i Den Kirkemøtet har gitt uttrykk for. norske kirkes organer gis rett til fri fra arbeid Etter departementets syn kunne en slik for å ivareta sine verv. bestemmelse mest hensiktsmessig formuleres 4. Som viktige aspekter ved Den norske kir- som en formålsbestemmelse for rammelovgivnin- kes samfunnsoppdrag videreføres ansvaret gen. Departementet viste også til den gjeldende for gravferdsforvaltningen, og vigselsretten formålsbestemmelsen i kirkeloven i § 1. Departe- opprettholdes. mentet foreslo at den nye formålsbestemmelsen 5. Kirkemøtet ber Kirkerådet utrede alternati- skulle omtale Den norske kirke som en «evange- ver for hvordan forholdene mellom retts- lisk-luthersk folkekirke» og dessuten beskrive kir- subjektene i kirken skal reguleres og hvor- ken som «demokratisk» og «landsdekkende». dan Kirkemøtets lovgivningsmyndighet Opplistingen av bekjennelsesskrifter i Kong overfor soknet skal forankres og avgren- Christian den Femtis Norske Lov fra 1687 Anden ses.» Bog, 1 Cap. (NL 2-1) har vært regnet som den rettslige forankringen av Den norske kirkes lære- grunnlag. Bestemmelsen ble ikke endret i forbin- 20.3 Gjeldende rett og høringsnotatets delse med grunnlovsendringene i 2012. Det har forslag til lovregulering av Den historisk vært ulike oppfatninger om, og i tilfellet norske kirke på hvilken måte, bekjennelsesgrunnlaget i NL 2-1 kan endres. Departementet har lagt til grunn at 20.3.1 Formålsbestemmelse, lære- og bestemmelsen i NL 2-1 ikke har grunnlovs rang, liturgimyndighet jf. Prop. 71 L (2011–2012) s. 27. Grunnloven § 16 omtaler Den norske kirke som Kirkemøtet traff i 2015 (KM-sak 4/15) et fore- «en evangelisk-luthersk kirke», og dette må pri- løpig vedtak om Den norske kirkes læregrunnlag mært forstås som en henvisning til det gjeldende og har lagt opp til at læregrunnlaget skal vedtas læregrunnlaget. I tillegg bestemmer § 16 at Den formelt av Kirkemøtet i forbindelse med at lovgiv- norske kirke «forblir Norges folkekirke og under- ningen om Den norske kirke bygges ned. støttes som sådan av staten», og at det skal fastset- I høringsnotatet forutsatte departementet at tes nærmere bestemmelser i lov om «Kirkens ord- det nå er Kirkemøtet som har myndighet til å ning». beslutte om kirkens læremessige grunnlag, men Kirkeloven § 1 sier at lovens formål er «å legge fremmet likevel forslag om at Kirkemøtets myn- forholdene til rette for et aktivt engasjement og en dighet skulle framgå eksplisitt av loven. stadig fornyelse i den evangelisk-lutherske folke- Liturgier for Den norske kirke ble tidligere kirke i Norge». fastsatt av Kongen med hjemmel i den da gjeldende bestemmelsen i Grunnloven § 16. Myndig- 2018–2019 Prop. 130 L 209 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) heten ble på 1990-tallet delegert til Kirkemøtet. Den norske kirkes rettslige selvstendighet har Da Grunnloven § 16 ble opphevet i 2012, ble det en vesentlig kortere historie. Rettssubjektet Den gitt en ny bestemmelse i kirkeloven § 24 andre norske kirke ble etablert ved lovendringene som ledd andre punktum om at Kirkemøtet fastsetter trådte i kraft 1. januar 2017, se kirkeloven § 2. alle gudstjenstlige bøker i kraft av å være «øverste Dette innebærer ikke at Den norske kirke først da representative organ i Den norske kirke». Den ble etablert som trossamfunn. Den norske kirke gjeldende bestemmelsen om Kirkemøtets guds- som korporasjon var heller ikke før 2017 helt uten tjenstlige myndighet sikter mot å tydeliggjøre og rettslig handleevne, se Prop. 55 L (2015–2016) s. bekrefte at Kirkemøtet besitter denne myndighe- 8–9. ten i kraft av sin rolle som trossamfunnet Den nor- Departementet mente i høringsnotatet at ske kirkes øverste representative organ. Den er bestemmelsene om både Den norske kirkes retts- dermed utformet slik at liturgimyndigheten ikke lige status og handleevne og den tilsvarende regu- tildeles Kirkemøtet av Stortinget. Liturgiene er leringen av soknet bør føres videre i ny lovgiv- uttrykk for kirkens lære, og Stortinget kan neppe ning. Selv om en kan hevde at soknet i alle tilfeller regulere slike indre forhold i trossamfunnet Den vil være å regne som et selvstendig rettssubjekt, norske kirke, heller ikke ved å tildele et kirkelig foreslo departementet at lovbestemmelsene om organ myndighet i slike saker. soknet blir videreført for å unngå uklarhet. Like- I høringsnotatet påpekte departementet at det dan foreslo departementet at den særlige bestem- ikke er rettslig nødvendig å videreføre lovbestemmelsen om at soknet ikke kan løses fra Den nor- melsen om Kirkemøtets liturgimyndighet, men ske kirke, blir ført videre. En fundamental pre- mente det heller ikke er nødvendig å oppheve miss for departementets lovforslag var dermed at den. Når det ellers i høringsforslaget var lagt opp soknet fortsatt skulle være et selvstendig retts- til en viss regulering av Kirkemøtets myndighet, subjekt. Departementet viste også til Kirkemøtets først og fremst for å tydeliggjøre forholdet mellom vedtak fra 2015 om at soknet fortsatt skal «være soknene og Kirkemøtets myndighet, mente depar- den grunnleggende enhet i Den norske kirke og tementet at bestemmelsen om liturgimyndighet ha status som selvstendig rettssubjekt slik som i kunne videreføres. Departementet anså det imid- dag» (sak KM 11/15). I høringsnotatet uttalte lertid ikke som hensiktsmessig å videreføre den departementet ellers at det hadde merket seg at særlige formuleringen om at Kirkemøtet har Kirkemøtet i samme sak hadde bedt Kirkerådet denne kompetansen «som det øverste representa- «utrede alternativer for hvordan forholdene mel- tive organ i Den norske kirke». Det ble vist til at lom rettssubjektene i kirken skal reguleres og det også kunne gjelde for flere av bestemmelsene hvordan Kirkemøtets lovgivningsmyndighet over- om Kirkemøtets myndighetsområder i lovforsla- for soknet skal forankres og avgrenses». get at organet ikke får sin kompetanse fra loven, Departementet foreslo videre at loven skulle og departementet mente det ikke var nødvendig å fastsette at Kirkemøtet som hovedregel opptrer på avklare dette i alle enkeltheter. vegne av rettssubjektet Den norske kirke, og at Departementet foreslo videre at liturgibestem- menighetsrådet opptrer på vegne av rettssubjek- melsen ble utvidet til også å presisere at Kirke- tet soknet. Lovforslaget overlot for øvrig til Kirke- møtet fastsetter Den norske kirkes grunnlag og møtet å fastsette hvilke organer Den norske kirke lære på trossamfunnets vegne. og soknet skal ha, både lokalt, regionalt og sentralt. 20.3.2 Rettslig handleevne Soknet er etter gjeldende rett den grunnleggende 20.3.3 Kirkemøtets myndighet enheten i Den norske kirke og et selvstendig Kirkeloven § 24 er i dag hovedbestemmelsen om rettssubjekt, jf. kirkeloven § 2. En fundamental Kirkemøtets sammensetning, oppgaver og myn- innskrenkning i soknets rettslige selvstendighet dighet. I tillegg er Kirkemøtet ved særlige lovbe- er at det ikke kan løses fra Den norske kirke. Sok- stemmelser gitt myndighet til å fastsette nærmere nets rettslige stilling ble klargjort da kirkeloven regler på en rekke områder, blant annet om kirke- ble vedtatt i 1996. Soknets århundrelange historie, lige valg, om de kirkelige organenes virksomhet, og særlig den faktiske utviklingen av kirkelig for- om bruk av kirkebyggene og om tjenesteordning valtning de siste 20 årene, kan hevdes å innebære for ulike grupper av kirkelig tilsatte, også tilsatte at soknet ikke lenger er avhengig av en særskilt som har soknets organer som arbeidsgiver. lovbestemmelse for å opprettholde og hevde ret- I høringsnotatet ble det foreslått at hovedbe- tigheter og plikter som selvstendig rettssubjekt. stemmelsene om Kirkemøtets myndighet blir 210 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) samlet i en egen lovparagraf. Dette omfattet for kelige organer. Slike bestemmelser finnes i dag i det første den grunnleggende lære- og liturgimyn- kirkeloven. digheten i trossamfunnet. For det andre inneholdt Med bakgrunn i konkrete formuleringer fra forslaget en bestemmelse om at Kirkemøtet fast- kirkeforliket, se punkt 2.5.2 i meldingsdelen, stil- setter nærmere regler om kirkens organisering, ler kirkeloven i dag visse krav til gjennomføringen om kirkelig inndeling, om kirkelige organer og av kirkevalg for å sikre de kirkelige organenes om valg til disse. demokratiske forankring og legitimitet. Det gjel- Departementet tok ikke stilling til om Kirke- der blant annet den nevnte reguleringen av tid og møtet allerede i kraft av sin representative kompe- sted for kirkevalg i kirkeloven § 4, og departemen- tanse, og uten særskilt hjemmel i lov, ville kunne tet foreslo i høringsnotatet at en slik bestemmelse fastsette nærmere regler for den kirkelige organi- skulle videreføres for å gi denne ordningen et seringen og virksomheten. Det ble pekt på at klart rettslig grunnlag også i det videre. Kirkemøtet i alle fall burde ha lovhjemmel for å kunne fastsette at andre organer enn Kirkemøtet og menighetsrådet skal representere henholdsvis 20.3.5 Prestenes og biskopenes tjeneste rettssubjektet Den norske kirke og soknet. Arbeidsgiveransvaret for prestene i Den norske For å avgrense Kirkemøtets kompetanse i for- kirke ble overført fra staten til det nye rettssubjek- hold til soknets selvstendighet ble det foreslått tatt tet for Den norske kirke med virkning fra 1. januar inn en bestemmelse om at Kirkemøtet ikke skal 2017. Et utgangspunktet for lovendringene som kunne treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker da trådte i kraft, var at det ikke var ønskelig å som det tilligger organer for soknet å avgjøre. regulere Den norske kirkes arbeidsgivermyndig- Ordlyden tydeliggjorde dessuten at Kirkemøtet het mer omfattende enn det som følger av almin- ikke kan anses som et organ for soknet i denne nelig lovgivning. Likevel ble det vedtatt visse sær- sammenhengen. regler i lov for å sikre prestetjenestens relative I tillegg ble det foreslått noen særlige bestem- selvstendighet og for å gi Kirkemøtet lovhjemmel melser om Kirkemøtets myndighet til å gi regler til å vedta enkelte regler om prestetjenesten som på mer avgrensede områder, blant annet om for- også har virkning for prester i Den norske kirke valtning mv. av kirkebygg. som ikke er tilsatt i det nye rettssubjektet, se kirkeloven § 31. I høringsnotatet la departementet til grunn at 20.3.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg forutsetningene for de særlige reglene om preste- Etter den gjeldende kirkeloven § 4 har alle kirke- tjenesten som ble vedtatt i forbindelse med utskil- medlemmer som senest i valgåret vil ha fylt 15 år lingen av Den norske kirke fra staten, ikke er og er bosatt i soknet, kirkelig stemmerett. Den vesentlig endret. Lovforslaget førte derfor videre samme bestemmelsen fastsetter at kirkelige valg både bestemmelsen om prestenes relative selv- skal holdes samtidig med og i umiddelbar nærhet stendighet og bestemmelsene om at hvert sokn av, valg til Stortinget eller fylkesting og kommune- skal være betjent av prest, hvert prosti av prost og styrer. Kirkemøtet har fått myndighet til å fast- hvert bispedømme av biskop. sette nærmere regler om kirkelige valg og om kir- Departementet vurderte det imidlertid ikke kelig manntall. som nødvendig å videreføre en lovhjemmel for at I høringsnotatet ble det lagt til grunn at det i Kirkemøtet fortsatt skal kunne gi regler om at en Den norske kirke ikke vil være aktuelt å kreve prest på visse vilkår kan fratas retten til å utføre annet enn dåp og en viss alder for å kunne bli prestetjeneste, og heller ikke for at Kirkemøtet medlem med stemmerett og valgbarhet. Departe- fremdeles skal kunne vedta tjenesteordninger mentet ba høringsinstansene særskilt vurdere (instrukser) som også kan gjelde prester som behovet for å lovregulere stemmerett, og eventu- ikke har Den norske kirke som arbeidsgiver. elt valgbarhet, i Den norske kirke. Det var i høringsnotatet utformet et forslag til lovbestemmelse som var begrenset til å fastsette at medlem- 20.3.6 Kirkebygg mer har stemmerett fra det året de fyller 15 år. Kirkeloven har i dag flere bestemmelser om kir- Etter forslaget ville Kirkemøtet kunne gi utfyl- ker, dvs. kirkebygg. Loven fastslår blant annet at lende regler om valg i Den norske kirke. Departe- kirkene er «soknets eiendom, med mindre annet mentet foreslo dessuten en særlig lovbestem- følger av særskilt rettsgrunnlag», jf. § 17 tredje melse om at Kirkemøtet skulle kunne gi regler for ledd. Denne regelen er ført videre fra gjeldende å begrense valgbarhet og regulere uttreden av kir- lovgivning. Soknet har eiendomsrett til kirkebyg- 2018–2019 Prop. 130 L 211 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) get og hele den matrikulerte eiendommen som ikke minst oppgavefordelingen mellom staten og kirken står på. kommunene på kirkens område. Videre skal oppføring av ny kirke, ombygging, utvidelse og nedleggelse av kirke godkjennes av departementet, jf. kirkeloven § 21 fjerde ledd. I 20.3.7 Offentligrettslig lovgivning «spredtbygd område» er det ikke tillatt å bygge Også etter utskillingen av Den norske kirke fra nærmere kirke enn 60 meter uten tillatelse fra staten er forvaltningsloven og offentleglova gjort departementet, jf. § 21 femte ledd. Departementet gjeldende for virksomhet som drives av lovbe- har delegert myndighet til biskopen til å tillate stemte kirkelige organer, jf. kirkeloven § 38. ombygging og utvidelse av kirker, og bygging Det har vært hevdet at Den norske kirkes sær- nærmere enn 60 meter fra kirke i spredtbygd skilte karakter og kirkens rolle i det norske sam- område. Biskopen skal likevel forelegge slike funnet tilsier at reglene for det offentliges saksbe- saker for Riksantikvaren når en kirke er bygget handling bør gjøres gjeldende for virksomheten i før 1850, eller dersom den er ført opp på Riksanti- kirkens organer også dersom lovgivningen om kvarens liste over verneverdige kirker bygget Den norske kirke bygges ytterligere ned. I etter 1850. Disse særlige saksbehandlingsreglene høringsnotatet pekte departementet imidlertid på baserer seg altså på den myndigheten «kirkede- at en slik regulering av virksomheten i Den nor- partementet» (nå Barne- og familiedepartemen- ske kirke vil være såpass inngripende at den bare tet) etter kirkeloven har hatt i kirkeforvaltningen. kan forsvares om det er tungtveiende saklige hen- Departementet pekte i høringsnotatet på at syn som tilsier det. Departementet viste til at Kirke- den gjeldende bestemmelsen i kirkeloven § 17 om møtet har uttrykt ønske om at slike regler eiendomsretten til kirkebygg kan vurderes som «videreføres og innlemmes i Den norske kirkes overflødig. Hovedregelen om at kirken er i sok- regelverk» (KM sak 11/15). På denne bakgrun- nets eie, er ikke omtvistet, heller ikke at andre løs- nen fremmet departementet forslag om at det ninger kan følge av særskilt rettsgrunnlag. Depar- burde overlates til Kirkemøtet å fastsette om for- tementet foreslo under tvil at bestemmelsen valtningsloven mv. skal gjelde for virksomheten i skulle videreføres i den nye loven. Den norske kirke. Blant annet for at det ikke Videre foreslo departementet i høringsnotatet skulle være noen tvil om Kirkemøtets kompetanse en eksplisitt lovhjemmel for at Kirkemøtet skal til å fastsette at slike regler eventuelt også ville kunne gi «regler om krav til kirke, forvaltning av gjelde for soknets organer, foreslo departementet kirke og tilhørende fond og om betaling for bruk at Kirkemøtets myndighet ble hjemlet i lov. av kirke». En slik bestemmelse vil gi Kirkemøtet hjemmel til å fastsette regler som kan avløse regler om forvaltning og bruk av kirker mv. som i 20.3.8 Rett til permisjon fra arbeid for dag er gitt i eller i medhold av kirkeloven. å oppfylle møteplikt Departementet pekte i høringsnotatet særskilt Valgte medlemmer i kirkelige organer har i dag på at Kirkemøtet, i samråd og samarbeid med rett til permisjon fra arbeid etter regelen i arbeids- Riksantikvaren, eventuelt vil kunne fastsette saks- miljøloven § 12-13. Denne bestemmelsen gir behandlingsregler mv. for å sikre at kulturminne- arbeidstaker «rett til permisjon fra arbeid i det faglige hensyn fortsatt blir ivaretatt på en god omfang det er nødvendig for å oppfylle lovbestemt måte i forvaltningen av kirkebyggene, ut over det møteplikt i offentlige organer». Den samme rege- som kan pålegges i medhold av kulturminnelo- len framgår av kirkeloven § 30, og den er der utvi- vens gjeldende bestemmelser. Departementet det til også å omfatte møter i «utvalg oppnevnt av mente det var viktig at det kommer på plass ord- slikt organ». Kirkeloven etablerer både plikt til å ninger som kan sikre kirkenes kulturhistoriske ta imot valg og plikt til å møte i de aktuelle kirke- verdier, og at det må etableres god dialog mellom lige organene. Den norske kirke og kulturminnemyndighetene Kirkemøtet har ment at også en framtidig ram- om disse spørsmålene. melovgivning bør sikre at «demokratisk valgte I høringsnotatet understreket departementet representanter i Den norske kirkes organer gis at strategier og tiltak som kunne bidra til at kultur- rett til fri fra arbeid for å ivareta sine verv»1. historisk verdifulle kirkebygg ble sikret et forsvar- Departementet pekte i høringsnotatet på for- lig vedlikehold, måtte vurderes blant annet i lys av slaget om at Kirkemøtet skal fastsette hvilke orga- de rettslige og økonomiske rammene som ble ner Den norske kirke skal ha, og la til grunn at fastsatt for Den norske kirke i en ny lovgivning, 1 KM sak 11/15 212 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Kirkemøtet også kan gi bestemmelser om møte- plikt og stemmerett som avløser de gjeldende 20.4 Høringsinstansenes syn på bestemmelsene i kirkeloven. Ut fra blant annet forslagene til lovregulering av Den hensynet til likebehandling av alle tros- og livs- norske kirke synssamfunn mente imidlertid departementet at det på den ene siden ikke burde videreføres sær- 20.4.1 Formålsbestemmelse, lære- og bestemmelser om rett til permisjon fra arbeid for liturgimyndighet valgte medlemmer i Den norske kirkes organer, Internt i Den norske kirke var det bred tilslutning og på den andre siden heller ikke innføres slike til forslaget om at rammelovgivningen for Den regler for valgte ombud i alle tros- og livssynssam- norske kirke skulle gis i form av et eget kapittel i funn. trossamfunnsloven, med en egen innledende for- målsbestemmelse. Et klart flertall av fellesrådene, menighetsrådene, biskopene og bispedømme- 20.3.9 Andre lovspørsmål – medlems- rådene støttet forslaget. kontingent, regnskapsføring og Blant tros- og livssynssamfunnene utenom konkursbehandling Den norske kirke var noen uenige i forslaget, Da det nasjonale rettssubjektet for Den norske mens flertallet unnlot å besvare spørsmålet. En kirke ble dannet 1. januar 2017, ble det bestemt at del kommuner støttet forslaget, mens over halv- regnskapsloven skulle gjelde, jf. kirkeloven § 25 parten unnlot å uttale seg. fjerde ledd. Samtidig ble det i forskrift 4. oktober Kirkemøtet uttalte: 2016 nr. 1167 fastsatt særlige bestemmelser om regnskapsføring av pensjonsforpliktelser. I hørings- «Kirkemøtet viser til at Kirkemøtet tidligere notatet ble slike regler for rettssubjektet Den nor- har gått inn for at Stortinget bør regulere Den ske kirke foreslått ført videre. Departementet norske kirke i en egen lov. Kirkemøtet har mer- mente i høringsnotatet at regnskapsloven i fram- ket seg departementets konklusjon og tilbake- tiden også burde gjelde for soknene, slik at alle meldinger fra andre tros- og livssynssamfunn, enhetene i Den norske kirke ville bli omfattet av blant annet i høringsuttalelsene fra Norges samme regnskapsbestemmelser. I departemen- Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og tets høringsdokument til Kirkemøtet 2018 ble det livssynssamfunn, og vil derfor ikke problemati- imidlertid stilt spørsmål om dagens budsjett- og sere at kirkeloven blir tatt inn i én felles og hel- regnskapsordning for soknene – som er avledet hetlig lov om tros- og livssynssamfunn. av tilsvarende bestemmelser for kommunene – i Kirkemøtet er enig i at de materielle vurde- stedet burde føres videre dersom kommunenes ringene av reguleringsbehovet vil være det økonomiske ansvaret for Den norske kirke skulle samme enten «kirkeparagrafene» gis i en egen bli beholdt. lov eller i et eget kapittel i en felles lov. Kirke- I høringsnotatet la ellers departementet til møtet mener at det da er avgjørende viktig å grunn at dagens bestemmelser om at et sokn ikke samle bestemmelsene som kun retter seg mot kan tas under konkursbehandling eller åpne Den norske kirke i et eget kapittel i den nye gjeldsforhandlinger etter konkursloven, skulle trossamfunnsloven, for å ivareta Den norske føres videre. kirkes behov for overordnede rammebestem- Departementet tok i høringen også opp forslag melser om kirkens «ordning». om å lovfeste Kirkemøtets adgang til å innføre Kirkemøtet støtter at det fastsettes en for- medlemskontingent for medlemmer av Den nor- målsbestemmelse for kapittel 3 om å legge til ske kirke. Departementet så det ikke som aktuelt rette for at Den norske kirke forblir en demo- å pålegge Kirkemøtet å innføre medlemskontin- kratisk og landsdekkende evangelisk-luthersk gent, men mente det var grunn til å presisere i lov folkekirke. Med ‘landsdekkende’ forstår Kirke- at Kirkemøtet har en slik myndighet. møtet den territorielle inndeling av Den norske kirke, som innebærer at alle nordmenn bor innenfor grensene til et geografisk sokn, uansett om de er medlemmer i Den norske kirke eller ikke. Formålsbestemmelsen i § 8 svarer godt til omtalen i Grunnloven § 16. Den er i tråd med Den norske kirkes egen målsetting, men må ikke forveksles med kirkens egen for- målsformulering. 2018–2019 Prop. 130 L 213 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Kirkemøtet mener at formålsparagrafen for «STL* ønsker å understreke at det er et mål at kapitlet om Den norske kirke også må bekrefte Den norske kirke skal ha frihet som eget retts- ansvaret for å ivareta samisk kirkeliv. Dette er subjekt og trossamfunn på linje med oss andre. en del av Den norske kirkes oppdrag som fol- Punktene 18–23 bør forenkles og forkortes. kekirke. Kirkemøtet foreslår å føye til denne Der det er mulig bør de ulike elementene tas ut formulering: I dette inngår ansvar for samisk av loven og overlates til Den norske kirke. For kirkeliv.» eksempel er det ikke nødvendig at det i lovs- form reguleres at Kirkemøtet kan fastsette evnt Biskopen i Sør Hålogaland uttalte: medlemskontingent. Den retten har Kirke- møtet som øverste organ. «Den norske kirkes egenart som folkekirke *Når det gjelder Den norske kirkes svar på definert i Grunnloven tilsier at den bør ha et spørsmålene som gjelder Den norske kirke eget kapittel i Den nye loven. Det samme gjør vises det til Kirkerådets høringssvar.» Den norske kirkes historie i samfunnet og det høye antall medlemmer i forhold til folketallet i Human-Etisk Forbund uttalte: landet.» «Ved å legge opp til ulike formål og detalje- Det teologiske menighetsfakultet (MF) hevdet at ringsnivå for støtten til Dnk og de øvrige tros- og livssynssamfunnene, åpner man på den ene «det er viktig at det innføres et eget kapittel side for forskjellsbehandling og på den annen med bestemmelser om Den norske kirke, og side for en urimelig innblanding i indre kirke- støtter også formålsbestemmelsen i forslaget lige forhold også etter at Dnk har fått status til § 8. Ut fra hensynet til religionsfriheten kan som selvstendig rettssubjekt med de rettighe- det argumenteres for at bestemmelsene om ter og det ansvar dette innebærer. Sammenlig- Den norske kirke bør avgrenses til et mini- ner man forslaget til kapittel 2 og kapittel 3 blir mum. På den andre siden vil den særstillingen dette påtakelig. Dette kan avhjelpes ved at alt Den norske kirke har som folkekirke medføre som har med formål og finansiering å gjøre, for rettigheter og plikter det vil være behov for å Dnk og for de øvrige, skrives sammen. definere nærmere i loven. Hvilket omfang ram- Videre mener vi det egne kapittelet som meloven bør ha, og hvilke saksforhold som bør omhandler Dnk kan kortes ned betraktelig. og ikke bør reguleres gjennom denne, må der- Mye av det som står der er unødvendig detal- for utledes av en oppfatning av hvilke sider ved jert og trenger ikke lovfestes fordi det allerede Den norske kirkes materielle eller immateri- ligger til Dnk selv å fastsette disse tingene. elle sider som er vesentlige for at den fortsatt Dermed vil man også komme nærmere målet forblir Norges folkekirke. MF støtter i hoved- om forenkling og mindre detaljstyring, som sak det omfang og valg av punkter som er fore- departementet ønsker. Kapittelet bør gis form slått i rammeloven.» av en overgangslov og oppheves etter maksimum 5 år. Det vil gi både staten og Dnk tid til å Norges Kristne Råd støttet forslaget, men ga føl- foreta de nødvendige endringer som sikrer at gende kommentar: kirken fullt ut har selvbestemmelse over sin egen ordning og organisering.» «NKR mener at det er et mål at Den norske kirke skal ha frihet som eget rettssubjekt og Nord-Hålogaland bispedømmeråd, med støtte av trossamfunn på linje med andre. NKR stiller Kirkerådet og flere biskoper og bispedømmeråd, spørsmålstegn ved om det er juridisk behov for mente at det i alle detaljer i disse lovbestemmelsene og mener lovregulering av Den norske kirke bør «formålsparagrafen for Den norske kirke bør holdes på et absolutt minimum. Vi ser imidler- presiseres at Dnk har et særlig ansvar for tid ikke bort fra at de utfra en kontekstuell til- samisk kirkeliv.» nærming kan ha en mer pedagogisk funksjon.» Sametinget uttalte følgende: Samarbeidsrådet for tros- og livssyn hadde føl- gende merknad: «Sametinget viser til at Den norske kirke generelt står betydelig sterkere i forvaltningsområ- det for samisk språk enn på landsbasis. Same- 214 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

tinget forventer at det tas hensyn til samisk kir- «Kirkemøtet viser til at dagens lovbestem- keliv i Den norske kirkes arbeid og foreslår at melse om Kirkemøtets liturgimyndighet er hensynet til samisk kirkeliv blir innarbeidet i utformet slik at liturgimyndigheten ikke for- Den norske kirkes formålsparagraf, andre stås som tildelt Kirkemøtet av Stortinget, men ledd, i trossamfunnsloven. Sametinget ønsker bekrefter at Kirkemøtet besitter denne myn- at en bestemmelse i retning av denne tas inn: digheten i kraft av sin rolle som trossamfunnet § 8. Kapitelets formål Den norske kirkes øverste representative Den norske kirke skal legge til rette for et organ. Kirkemøtet er enig i å videreføre samisk kirkeliv. For samiskspråklige kirkelige bestemmelsen om liturgimyndighet som følge tjenester gjelder reglene i og i medhold av av at det i lovforslaget er lagt opp til en viss sameloven.» regulering av Kirkemøtets myndighet, først og fremst for å tydeliggjøre forholdet mellom sok- Kirkemøtet tok opp et tilknyttet spørsmål ved- nene og Kirkemøtets myndighet.» rørende samisk språk i sin høringsuttalelse:

«For å kunne følge opp sine forpliktelser om 20.4.2 Rettslig handleevne samiskspråklige tjenester ber Kirkemøtet om Det var bred tilslutning i høringen til at det fort- at Den norske kirke i den nye loven om tros- og satt skal lovreguleres at soknene og Den norske livssynssamfunn får hjemmel til å innhente kirke er selvstendige rettssubjekter. Et klart fler- taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregiste- tall av instansene som avga høringssvar, var enige ret om samisk språk hos sine medlemmer, jf. i forslaget. Ca. en fjerdedel besvarte ikke spørs- folkeregisterloven § 3-1 q).» målet. Oppslutningen var størst blant instansene i Den norske kirke: fellesrådene, menighetsrådene, Det var flere fellesråd som var opptatt av hva en biskopene og bispedømmerådene var i stor grad folkekirke er, og hva dette innebærer for Den nor- enige i forslaget. Et stort antall av de lokale instan- ske kirke. Dovre kyrkjelege fellesråd var ett av sene i Den norske kirke knyttet imidlertid forut- fellesrådene som mente at forslaget til formåls- setninger til dette standpunktet ved kommentarer bestemmelse burde utdypes (flere fellesråd hadde til høringsspørsmålet. I hovedsak handlet dette lignende formuleringer): om at også kirkelig fellesråd burde lovfestes som et organ for rettssubjektet soknet, og at oppgave- «Folkekirken er etter vårt syn det som skjer i fordelingen mellom soknets organer og Den nor- lokalkirken, i soknet, og det må legges til rette ske kirke sentralt måtte klargjøres i lov. for en aktiv og levende folkekirke. Det er lokal- Kirkemøtet uttalte følgende: kirka som er kirkens sentrum. Det er her ordet forkynnes, sakrament forvaltes, diakoni utfø- «Kirkemøtet gir sin tilslutning til at soknenes res, barn får trosopplæring, det kristelige liv og Den norske kirkes rettslige handleevne vekkes og næres. Vi beklager at denne forståel- videreføres gjennom lovutkastet § 9 annet sen av kirke ikke er med i lovforslaget.» ledd. Kirkemøtet støtter at Kirkemøtet opptrer Eina menighetsråd formulerte et konkret endrings- på vegne av rettssubjektet Den norske kirke, forslag: og menighetsrådet på vegne av soknet, når det ikke er fastsatt i medhold av § 10 annet ledd at «Ordlyden bør utvides til: Formålet med loven myndighet er lagt til et annet organ. er å legge til rette for et aktivt engasjement og Kirkemøtet støtter at det fortsatt fastsettes i stadig fornyelse slik at Dnk forblir en demokra- lov at soknet er den grunnleggende enhet i tisk og landsdekkende evangelisk-luthersk fol- Den norske kirke og ikke kan løses fra denne. kekirke.» Kirkemøtet konstaterer at departementet har valgt å beholde en del bestemmelser om Det var bred tilslutning blant høringsinstanser i Kirkemøtets oppgaver og myndighet, mens Den norske kirke til forslaget om at Kirkemøtet soknets oppgaver følger av privat autonomi. skal fastsette kirkens grunnlag, lære og liturgi. Dette kan skape et inntrykk av ubalanse i Blant andre Kirkemøtet ga støtte til forslaget til lovens omtale av de to nivåene. utforming av lovbestemmelse om liturgimyndig- Kirkemøtet går derfor inn for at følgende het i Den norske kirke: formulering tas inn i loven: Soknets grunnleg- 2018–2019 Prop. 130 L 215 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

gende oppgaver er å feire gudstjeneste, gi ønsker dette. Dette er avgjørende både for for- undervisning samt utøve diakoni og misjon. valtning av et lokalt arbeidsgiveransvar og for- Kirkemøtet legger til grunn at dette ikke gir valtningsansvar for kirkebygg og gravplasser.» føringer for utforming av kirkeordningen.» Disse eller tilsvarende formuleringer var tatt inn i KA hadde mange av høringsuttalelsene fra kirkelige felles- råd. «avgjørende og kritiske motforestillinger til Stavanger bispedømmeråd uttalte blant annet utformingen av § 9 om Soknet og Den norske følgende: kirke. Selv om denne paragrafen bekrefter soknet og Den norske kirke som selvstendige «Stavanger bispedømmeråd mener at § 9 bør rettssubjekt, så vil bestemmelsene i §§ 9 og 10 inneholde en beskrivelse av soknets oppgaver, svekke både soknets nåværende rettslige stil- f.eks. slik det finnes i den svenske kirkeloven: ling, soknenes økonomiske selvstendighet og «Forsamlingens grundläggande uppgift är att organisatoriske handlingsrom. KA mener at fira gudstjänst, bedriva undervisning samt Stortinget i lov bør videreføre flere bestemmel- utöva diakoni och mission».» ser som i dag beskriver soknets identitet, ansvar og oppgaver samt også enkelte andre Oslo bispedømmeråd uttalte at de spørsmål. Lovforslaget slik det nå foreligger svekker soknets selvstendighet som rettssub- «støtter forslaget i § 10 om at «Kirkemøtet gir jekt.» nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og Sola kirkelige fellesråd mente høringsforslaget valg til disse». OBDR ser det som en konse- innebærer at kvens av skillet mellom stat og kirke at organi- seringskompetansen legges til Kirkemøtet. «Kirkemøte som representant for Den norske OBDR er kjent med at ulike høringsinstanser kirke som det sentrale rettssubjektet, gis til- har foreslått å lovfeste to organ for soknet. I nærmet uinnskrenket myndighet til å gi nær- den foreslåtte rammeloven overlates dette til mere bestemmelser om kirkens organisering Kirkemøtet å fastsette. Den norske kirke kan og virksomheten til alle kirkelige organer. dermed på selvstendig grunnlag bestemme Ettersom lovforslaget definerer både ett sen- kirkens fremtidige organisering. Rammeloven tralt rettssubjekt og ett lokalt rettssubjekt for er ikke til hinder for at fellesråd, bispedømme- hvert sokn, er det uakseptabelt at balansen råd eller tilsvarende organer kan videreføres i mellom disse ikke ivaretas tydelig i loven. en ny kirkeordning. Det vises forøvrig til at Kirke- Dette er to selvstendige rettssubjekt og der- møtet i sin behandling av Veivalgshøringen med kan ikke Kirkemøtet som organ for retts- (KM 08/16) gjentatte ganger slår fast at Kirke- subjektet Den norske kirke ha myndighet over møtet har som premiss at den lokale kirke styr- soknet og menighetsrådet som organ for sok- kes i en ny kirkeordning. net. På denne bakgrunn må rammen for sok- […] nets oppgaver og myndighet fastlegges i loven OBDR støtter bestemmelsene i § 9. Spørs- på samme måte som rammen for Kirkemøtets målet om kategorialmenigheter er aktualisert i oppgaver og myndighet fastlegges i loven. Oslo bispedømme. Etablering av kategorial- […] menigheter er ikke omtalt i loven og bør ligge til Etableringen av ordningen med kirkelige Kirkemøtets organiseringskompetanse. Spørs- fellesråd med tydelig juridisk handleevne har målet om de vil være å anse som rettssubjekt er vært avgjørende for å sikre en profesjonell opp- ikke tematisert i høringen. OBDR ber departe- følging og forvaltning av kirkens personell, mentet vurdere dette forholdet.» økonomiske ressurser og eiendom. Det må derfor gis en tydelig lovhjemmel som sikrer at rettssubjektet soknet fortsatt kan velge å ha et 20.4.3 Kirkemøtets myndighet felles styringsorgan på kommunalt eller inter- Forslaget til lovbestemmelse om Kirkemøtets kommunalt nivå. Dette må gjøres på en måte myndighet til å fastsette nærmere bestemmelser som sikrer at slike fellesorgan viderefører et om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kir- helthetlig lokalt virksomhetsansvar på vegne kelige organer og kirkevalg fikk støtte fra et fler- av menighetene i de tilfeller menighetene selv tall av de som uttalte seg om dette. Det var ulike 216 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) syn blant kirkelige organer til forslaget om at Kir- bestemmelsen, vil det være vanskeligere å kemøtet skal fastsette nærmere bestemmelser om begrunne at et Kirkemøteopprettet kirkelig fel- kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige lesråd skal kunne opprettholde en slik sær- organer og kirkevalg. Noen kirkelige fellesråd og egen selvstendighet som arbeidsgiver, uten menighetsråd var uenige i at Kirkemøtet skal ha samtidig å være et eget rettssubjekt. slik myndighet. Også fra et arbeidstakerperspektiv vil dette Mange høringsinstanser hadde innvendinger kunne være av betydning. F.eks. kan en se for til enkelte implikasjoner av forslaget om at Kirke- seg at en ansatt i et nytt kirkelig fellesråd ved møtet skulle ha såkalt organiseringskompetanse. en tvist om lønn, vil måtte gå til søksmål mot KAs høringsuttalelse var på dette punktet repre- alle soknene som fellesrådet er et organ for. (Et sentativ for uttalelsene fra mange av de kirkelige ev. «nytt» kirkelig fellesråd opprettet av Kirke- fellesrådene: møtet, kan mest sannsynlig heller ikke opprettes som et selvstendig kirkelig rettssubjekt. «KA finner […] ikke å kunne støtte forslaget Forslaget til ny lov § 10 tredje ledd gir Kirke- om å oppheve særlovsreguleringen av et felles møtet hjemmel til å gi nærmere bestemmelser arbeidsgiverorgan for soknene, jfr. nåværende om kirkelige organer, men gir så langt KA vur- bestemmelser om kirkelig fellesråd kl § 14. Av derer det ikke Kirkemøtet myndighet til å opp- hensyn til behovet for maksimal klarhet om rette selvstendige kirkelige rettssubjekter). arbeidsgiverforhold for lokalkirkelig tilsatte i Et Kirkemøtefastsatt fellesråd vil antagelig en kirkestruktur med svært mange små sokn, heller ikke være å betrakte som det samme framstår særlovsregulering som det klart tyde- organ som dagens lovregulerte fellesråd. Mest ligste hjemmelsgrunnlag for at et fellesorgan sannsynlig vil det være å forstå som en «annen skal kunne opptre relativt selvstendig som arbeidsgiver» også i arbeidsmiljølovens betyd- arbeidsgiver på vegne av flere sokn/rettssub- ning. Det henger sammen med flere forhold. jekt. KA viser her til bakgrunnen for lovfestin- Viktigst er at Kirkemøtet når som helst vil gen av kirkelig fellesråd i 1996. Lovregulerin- kunne oppheve/fjerne fellesrådet og gjøre gen gjorde det mulig å legge et stort ansvar, endringer i fellesrådets sammensetning, orga- inkludert rettslig handleevne, til et organ som nisatoriske rolle og oppgaver. Ved overføring kunne opptre på flere sokns/rettssubjekters av virksomheten fra dagens fellesråd til et Kirke- vegne uten selv å være eget rettssubjekt og møteetablert fellesråd, vil den bestemmende dermed uten å utfordre den kirkelige forstå- innflytelsen over fellesrådene flyttes fra Stor- elsen av soknet som grunnleggende enhet i tinget og soknene, til Kirkemøtet. Det forhold kirkeordningen. at Kirkemøtet vil få bestemmende myndighet Den norske kirke og soknene er verken sel- over fellesrådenes organisering og oppgaver, skaper, stiftelser, foreninger eller en annen taler for at det her er tale om overføring til en alminnelig organisasjonsform, men er aner- «annen arbeidsgiver», jf. aml § 16-1 og at reglene kjent som særegne selvstendige rettssubjekter om virksomhetsoverdragelse vil komme til med hjemmel i dagens § 2. Fellesrådene anses anvendelse. i dag å kunne opptre som et selvstendig Fra et arbeidstaker-perspektiv, vil det arbeidsgiver/rettssubjekt på det arbeidsretts- kunne anføres at denne endringen i myndighet lige området på grunn av bestemmelsene i kirke- på arbeidsgiversiden, skaper en endring som loven selv om det neppe er rettskildemessig arbeidstakerne må ha adgang til å reservere grunnlag for å hevde at de generelt er å anse seg mot, jf. aml § 16-3. Det vises til noe utfyl- som egne rettssubjekter. lende vurderinger i avsluttende kommentarer. Den rettslige status et eventuelt nytt, Kirke- Forslaget om å oppheve særlovsbestem- møteetablert kirkelig fellesråd vil ha vis a vis melsen om kirkelig fellesråd reiser dermed en de ansatte, vil ikke i samme grad kunne opptre rekke spørsmål. Ingen av disse blir berørt i tilsvarende selvstendig. Den selvstendighet fel- høringsnotatet. KA beklager dette på vegne lesrådene i dag har, blant annet at de er part i både av de kirkelige fellesråd som utgjør en arbeidsrettslige saker for domstolene etc., er hovedtyngde av KAs medlemsmasse, men en særegen konstruksjon. At denne særegne også på vegne av mer enn 5 000 kirkelig tilsatte konstruksjonen rettslig sett er akseptert, skyl- som p.t har et kirkelig fellesråd i en flersokns- des i stor grad at kirkeloven positivt tillegger kommune som sin arbeidsgiver. De kirkelige arbeidsgiverfunksjonen til de kirkelige felles- fellesråd utgjør per i dag hovedarbeidsgiver rådene, jf. § 14. Ved opphevelsen av denne etter aml § 2-2 for alle som arbeider i Den nor- 2018–2019 Prop. 130 L 217 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

ske kirkes menigheter. Mange av disse virk- ledd i § 14 om prostier og bispedømmeråd bør somhetene og deres arbeidstakerne er forøv- utgå, da disse organer ikke er ment å være eget rig allerede omfattet av store omstillingspro- rettssubjekt, og de kan fastsettes av Kirke- sesser som følge av kommunereformen som vil møtet.» ha innvirkninger på lokalkirkelig organisering og arbeidsplasser i det samme tidsrom lovfor- Teologisk fakultet uttalte: slaget antas å tre i kraft (2019–2020). Lovgivningen på det kirkelige området må «Den norske kirkes organisering har vært derfor fortsatt tildele et felles arbeidsgiver- kjennetegnet av en balansering av synodale, organ for flere sokn mandat til å kunne opptre episkopale og kongregasjonalistiske elemen- som selvstendig arbeidsgiver med rettslig ter. Det kan i utgangspunktet synes rimelig at handle- og partsevne. Kirkemøtets mandat kan den myndigheten staten har hatt, overføres til samtidig videreutvikles. Kirkemøtet bør fort- Kirkemøtet, kirkens øverste organ. Imidlertid satt ha myndighet til å fastsette kvalifikasjons- vil fakultetet påpeke at dette vil innebære en krav og grunnleggende profil (tjenesteordning betydelig maktforskyvning mellom organer og herunder vigslingskrav) for viktige stillinger strukturer i Den norske kirke. Fakultetet på menighetsnivå. Dette bør gjelde uavhengig mener det er påkrevd at soknets status og for- av om stillingene hører inn under soknets eller holdet mellom soknet og Kirkemøtet som Dnk’s øvrige ansvarsområde. Gjeldende bestem- representant for rettssubjektet Den norske melse foreslås derfor tatt inn igjen i loven. kirke blir klargjort og fastsatt i lov.» KA vil videre foreslå at det utredes grunnlag for en ny hjemmel for Kirkemøtet til å fast- Registerenheten i Brønnøysund uttalte: sette bemanningsmessige og/eller andre mini- mumsnormer til et videreført lovfestet felles- «Departementet foreslår å oppheve lovregule- organ for soknene. Alternativt at elementer i ringen av det kirkelige organet kirkelig felles- dagens forsøkshjemmel kl § 5 omarbeides til råd. Brønnøysundregistrene har ingen bemerk- en dispensasjonsadgang fra lovens normalord- ninger til departementets begrunnelse. Vi ning der Kirkemøtet gis de nødvendige full- ønsker imidlertid å gjøre oppmerksom på de makter til å fravike/justere den geografiske følger en slik lovendring vil medføre. Kun utstrekning (kommunen) for det enkelte felles- enheter med registreringsplikt og -rett kan organ etter nærmere prosessuelle regler. Det registreres i Enhetsregisteret, jf. enhetsregis- vises i denne sammenheng til inndelingslova terloven § 4 og enhetsregisterforskriften § 8. som sikrer involverte kommuner initiativrett Dersom kirkelig fellesråd opphører å være et mv ved endringer av kommunegrenser. Sok- lovpålagt fellesorgan for soknene, vil organet nene bør sikres lignende innflytelse i forhold ikke lengre ha registreringsrett, og vil bli slet- ev. endelige vedtak av Kirkemøtet. KA foreslår tet fra Enhetsregisteret. Kirken må derfor for- at det nedsettes et utvalg med representanter berede seg på å foreta flytting av ansatte som i både fra departementet (eventuelt også Kom- dag sorterer under kirkelig fellesråd til de munaldepartementet) og kirkelig organer inkl. enkelte soknene eller til rettssubjektet Den KA for å vurdere nærmere utformingen av en norske kirke.» slik bestemmelse.» Kragerø kommune uttalte: Trondheim kommune var heller ikke enig i forslaget om å overlate til Kirkemøtet å fastsette om det «Lovforslaget synes ikke å legge bindende fortsatt skal være et kirkelig fellesråd: føringer for en videreføring av ordningen med kirkelige fellesråd. Dette beklager Kragerø «Kommunenes relasjon til den lokale kirke for- kommune. Dersom ordningen med kommunal utsetter at det finnes et organ som kan opptre medfinansiering av Den norske kirke opprett- på vegne av soknene på kommunenivå. Trond- holdes, betinger dette etter vår mening et koor- heim kommune mener at lovforslagets bestem- dinerende kirkelig organ i kommuner med melse i § 8 om at Den norske kirke skal forbli flere sokn. Fellesrådet anses å ha en viktig landsdekkende, må konkretiseres ved at § 9 koordinerings- og prioriteringsrolle når det klart uttrykker at det skal etableres et organ på gjelder de økonomiske midler kommunestyret vegne av soknene i kommunene, og fastsetter stiller til rådighet. For kommunene vil det være hvilke oppgaver dette organet skal ha. Første 218 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

tungvint og uhensiktsmessig om en i framtida ning, trosopplæring, gudstjeneste, diakoni og må forholde seg flere kirkelige aktører.» kirkemusikk.»

Mange fellesråd hadde kritiske merknader knyt- Kirkemøtet uttalte følgende: tet til forholdet mellom soknet og Kirkemøtet i lovforslaget. For eksempel uttalte Askvoll kyrkje- «Kirkemøtet viser til at dagens kirkelov bruker lege fellesråd følgende: betegnelsen Den norske kirke om to ulike stør- relser, trossamfunnet Den norske kirke, som «Likevel stiller vi oss spørjande til at samtidig omfatter alle de kirkelige rettssubjektene som det vert lagt opp til ei nærast full deregule- inkludert soknene, og rettssubjektet Den nor- ring av Den norske kyrkja sin organisering, ske kirke. samstundes held fast på dagens struktur med Det er i kraft av Kirkemøtets rolle som det sokneprest i kvart sokn, prost i kvart prosti og øverste representative organ for hele trossam- biskop i kvart bispedømme, som i praksis funnet Den norske kirke, at Kirkemøtet fore- underbyggjer ein fastsetjing av struktur, som slås overlatt myndigheten til å fastsette nær- ikkje er heimla i kyrkjeleg vedtak. Vi meiner at mere bestemmelser om kirkeordningen. Dette vedtak om organiseringa må byggje på dei kyr- har sammenheng med at det er: kjelege prosessar ein allereie er inne i når det «Kirkemøtets oppgave å holde Den norske gjeld kyrkjeordning. Vi er uroa over fleire kirke sammen, som organisasjon, som folke- vesentlege sider av kyrkja sin organisasjons- kirke, som trossamfunn, til syvende og sist form og oppgåvefordeling når det ikkje er fast- også i en felles tro og lære. Dette ansvaret iva- sett i lov kva ansvarsområde som ligg til det retas sammen med alle kirkens organer, dens lokale rettssubjektet. Vi ønskjer derfor ei vida- presteskap og dens biskoper. I rettslig forstand reført lovfesting av soknet sine basisoppgåver, er dette ansvaret for enhet og kontinuitet foran- som trusopplæring, diakoni og kyrkjemusikk kret i Kirkemøtet. Trossamfunnet Den norske og fellesrådsoppgåver som gravplass- og kyr- kirkes selvstendighet bygger på forutsetnin- kjeforvaltning, økonomiforvaltning og arbeids- gen om at én instans kan opptre representativt givaransvar (jf. dagens kyrkjelov §§ 9 og 14) . på dets vegne. Dette kan ikke være andre enn Om det sentrale rettssubjekt vert gitt nærast Kirkemøtet. Og det kan hevdes at de pliktene full organiseringskompetanse fryktar vi ei dette medfører for Kirkemøtet, betyr at det har toppstyrt/topptung kyrkje, som vil gå på en helt fundamental rett til å ta i bruk de virke- bekostning av den lokale kyrkja, og dette strir midlene som formålet måtte kreve. grunnleggjande mot ei folkekyrkjetenking.» Som det øverste valgte representative organet i kirken har Kirkemøtet sitt mandat fra kir- Når det gjelder spørsmålet om lovregulering av kens medlemmer. I kraft av dette fastsetter Kirke- soknets oppgaver, uttalte Nord-Aurdal kirkelige møtet lære og liturgier, opptrer på trossamfun- fellesråd følgende: nets vegne i møte med staten og aktører i samfunnet, inngår avtaler med andre trossamfunn «Nord-Aurdal kirkelige fellesråd er positiv til at mm.» (høringsdokumentet 15. februar 2018 departementet i lovforslaget følger opp inten- side 38). sjonen i flere tidlegere kirkemøtevedtak om at Kirkemøtet er tilfreds med at lovforslaget kirken selv langt på vei skal få frihet til å orga- § 10 annet ledd slår fast Kirkemøtets myndig- nisere seg selv. Likevel er vi uroet over flere het til å gi nærmere bestemmelser om kirkens vesentlige sider av kirken sin organisasjons- organisering, kirkelig inndeling, kirkelige form og oppgavefordeling når det ikke er fast- organer og om valg til disse. sett i lov hvilke ansvarsområder som ligger til Kirkemøtet viser til at det i høringen blant det lokale rettssubjektet. Vi ønsker derfor en annet er stilt spørsmål om hvorvidt et fellesor- videreført lovfesting av soknet sine basisopp- gan for flere sokn opprettet av Kirkemøtet kan gaver, som trosopplæring, diakoni og kirkemu- ivareta arbeidsgiveransvar. Kirkemøtet er opp- sikk (jf. dagens kirkelov § 9).» tatt av at alle ansatte i kirken skal ha trygge arbeidsforhold. Halden kirkelige fellesråd uttalte: Kirkemøtet viser til at departementet i sitt høringsdokument 15. februar 2018 (side 64) «Soknets ansvar må beskrives i § 10, og blant selv anfører at det bør overveies å utforme Kirke- annet inneholde oppgaver slik som undervis- møtets hjemmelsgrunnlag i §§ 9 og 10 noe 2018–2019 Prop. 130 L 219 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

annerledes og mer utfyllende enn opprinnelig ordninger som ble fastsatt i forbindelse med foreslått. Kirkemøtet ber departementet om en demokratireformen i Den norske kirke, som avklaring av de arbeidsrettslige konsekven- var en forutsetning for de senere endringer i sene dersom fellesråd ikke lenger skal være et forholdet mellom staten og Den norske kirke. lovfestet organ for soknet Kirkemøtet understreker at dette er et forslag Dersom det ikke lar seg gjøre å gi Kirke- som medfører økonomiske konsekvenser, og møtet et klart og gyldig hjemmelsgrunnlag bør forutsetter at staten viderefører et tilskudd til det etter Kirkemøtets oppfatning vurderes å Den norske kirke for å kunne gjennomføre lovfeste et fellesorgan for flere sokn. slike valg. Det må legges til rette for at kirkelige valg i tillegg til de alminnelige valg også kan finne Lovforslaget § 10 tredje ledd sted i forbindelse med søndagens guds- Kirkemøtet støtter forslaget om at Kirke- tjenester.» møtet ikke skal kunne treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som det tilligger organer Oslo bispedømmeråd ga støtte til for soknet å avgjøre.» «departementets forslag til § 11 slik den foreligger, innbefattet at kirkelige valg holdes sam- 20.4.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg tidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, Med noen få unntak var det tilslutning i høringen offentlige valg». til de foreslåtte lovbestemmelsene om kirkelig stemmerett og valg. Kirkemøtet uttalte: Noen fellesråd hadde merknader knyttet til forslaget om lovregulering av tid og sted for kirkevalg. «Kirkemøtet anser kirkelig stemmerett for alle Meland sokneråd skrev for eksempel: døpte medlemmer fra 15 år som et viktig kjennetegn ved Den norske kirke som en demokra- «Vi meiner ordninga med å ha kyrkjelege val i tisk evangelisk-luthersk folkekirke. Kirkemø- tilknytning til kommune- og fylkestingsvalg, og tet gir derfor sin tilslutning til forslaget om at nær deiras vallokale, bør avsluttast. Grunngje- kirkelig stemmerett forankres i loven og at Kirke- vinga er dels prinsippiell, ut frå likebehandling møtet gir bestemmelser om valgbarhet, tap av med andre trus- og livssynssamfunn, og dels valgbarhet og uttreden av kirkelige organer i teologisk. Kyrkja er ifølgje lutherske vedkjen- tråd med lovutkastet § 11 første ledd. Bestem- ningsskrifter forsamlinga som kjem saman til melsen må etter Kirkemøtets vurdering ikke gudsteneste. Dette taler for å gjennomføre vala være til hinder for at kirkelige organer kan primært i tilknytning til gudstenester. Der det beslutte å overføre stemmeretten for enkelt- er mange kyrkjer i soknet, kan valet gjennom- medlemmer fra et sokn til et annet, eller åpne førast ein annan søndag. I tillegg kan ordninga for at utenlandsbosatte medlemmer får kirkelig med førehandsrøysting vidareføres. Subsidi- stemmerett. Kirkemøtet mener derfor at det ært bør kyrkjemøtet få retten til å avgjere at/ ikke bør lovfestes et krav om at medlemmet må om dagens ordning vert vidareført. Dette bør være bosatt i soknet for å ha kirkelig stemme- gjerast av omsyn til DNK sin rett som trussam- rett, men at det bør være et spørsmål som over- funn til å avgjere dette som ei intern sak.» lates til kirkelig regulering. I et trossamfunn med mer enn 3, 7 millioner Bjørgvin biskop gikk imot forslaget i § 11 annet medlemmer, må valgene organiseres slik at ledd og viste til internasjonale konvensjoner. Han flest mulig har en reell mulighet til å stemme mente lovforslaget ved kirkelige valg og slik delta i utøvelse av demokratiet. Derfor støtter Kirkemøtet forsla- «i praksis [vil] seie at Stortinget lovregulerer get om å videreføre bestemmelsen om at kirke- ikkje berre tid og stad for kyrkjevala, men at lige valg holdes samtidig med, og i lokaler i desse skal haldast som direkte val. Dette bør umiddelbar nærhet av, offentlige valg, jf. lovut- Stortinget ikkje gjere.» kastet § 11 annet ledd. Forslaget bidrar til å legge til rette for at det kirkelige demokratiet Human-Etisk Forbund mente at lovgivningen ikke ivaretas i tråd med kirkeparagrafenes formåls- bør inneholde en bestemmelse om tid og sted for bestemmelse. Bestemmelsen viderefører de kirkevalg: 220 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«For å tydeliggjøre at det er forskjell på all- oppslutningen om forslaget større: Et knapt fler- menne politiske valg, og interne valg i trossam- tall av de lokalkirkelige og et klart flertall av de funnet Dnk, strykes formuleringen om at kir- regionale og sentrale instansene ga sin tilslutning kelige valg holdes sammen med, og i lokaler i til forslaget. Fra kirkelig hold var flere av innven- umiddelbar nærhet av, offentlige valg.» dingene til forslaget begrunnet i usikkerhet om forholdet mellom soknets eiendomsrett til kirkebygget og Kirkemøtets myndighet til å regelstyre 20.4.5 Prestenes og biskopenes tjeneste forvaltningen av kirkene. For eksempel uttalte Eid Også forslagene til lovbestemmelser om prest- kyrkjelege fellesråd: enes og biskopenes tjeneste var det oppslutning om i høringen. Mange, også Kirkemøtet, mente «Det er viktig å vidareføre den identitetskjensla imidlertid at det ikke er ønskelig å lovfeste pros- lokalsamfunna har for kyrkjene «sine». Dette tens tjeneste. Sandefjord kirkelige fellesråd uttalte er svært viktig – og gjev også positive kost- for eksempel: nadsreduserande utslag ved at lokalmiljøa ofte utfører stor dugnadsinnsats. Denne effekten vil «I § 14 er det foreslått «Hvert sokn skal være truleg forsvinne om forvaltninga av kyrkjene betjent av prest, hvert prosti av prost og hvert vert sentralstyrt.» bispedømme av biskop.» Implisitt i forslaget ligger det en lovfestet organisering av preste- Karmøy kirkelige fellesråd uttalte: tjenesten i flere nivåer. Det bryter med lovens øvrige bestemmelser, som i stor grad overlater «Karmøy kirkelige fellesråd støtter på generelt intern organisering til Kirkemøtet. Forslag til grunnlag reduksjon i omfanget bestemmelser endring: Fjern «hvert prosti av prost og hvert for forvaltning av kirkebygg. Vi er likevel kri- bispedømme av biskop», slik at avsnittet blir tiske til at soknet som eier av kirkebygget ikke «Hvert sokn skal være betjent av prest.» gis noe selvstendig mandat og myndighet for kirkebygget utover det som Kirkemøtet velger Kirkemøtet uttalte: å fastsette i en ordning. Bestemmelsen i lovforslagets § 13 om kirker gir ikke soknets eier- «Kirkemøtet mener at Den norske kirkes skap noe innhold, og det legger ingen opp- landsdekkende karakter tilsier at loven bør gaver til soknets organer. Soknenes status som inneholde en bestemmelse om at hvert sokn ansvarlig for kirkebyggene blir på denne måten skal være betjent av prest og hvert bispe- svekket. Det vil kun være Kirkemøtet som kan dømme av biskop. For å understreke at loven vedta hvilke oppgaver og ansvar som soknet skal ha en rammekarakter samt for å sikre Kirke- kan få på kirkebyggområdet. Lovforslaget går møtets frihet til å organisere hensiktsmessige imidlertid langt i å peke på at kirkebyggfeltet geografiske enheter mellom soknet og bispe- egner seg for nasjonal styring, med andre ord dømmet, mener Kirkemøtet at lovbestemmel- at soknet som kirkeeier bør fratas hele eller sen ikke bør inneholde en regel om at hvert vesentlige deler av sitt forvaltningsansvar. Lov- prosti skal betjenes av prost. Kirkemøtet kan forslaget innebærer derfor en klar svekkelse av selv finne dette ønskelig. Kirkemøtet forutset- soknet som eier, og gir en uønsket skjevhet ter også at soknet har tilstrekkelig bemanning mellom soknet som eier av kirkebygg – og Kirke- i tillegg til presten. møtet.» Kirkemøtet støtter departementets forslag om å videreføre lovbestemmelsen om at preste- Det var også noen fellesråd som mente at regelen tjenesten skal organiseres slik at prestene kan om byggeforbud nærmere kirke enn 60 meter i utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens spredtbygd område burde videreføres. Arendal forutsetninger og forpliktelser, jf. forslag til kirkelige fellesråd uttalte: § 14 annet ledd.» «En nærliggende problemstilling, som ikke er berørt i de 28 spørsmålene i departementets 20.4.6 Kirkebygg svarskjema, gjelder nåværende kirkelov § 21, Litt under halvparten av instansene som avga 5. og 6. ledd: «I spredtbygd område er bebyg- høringssvar, var enige i forslaget om at Kirkemø- gelse ikke tillatt nærmere kirke enn 60 meter tet skal kunne fastsette bestemmelser om kirke- uten tillatelse av departementet. Departemen- bygg. Blant instansene i Den norske kirke var tet kan på avgrensede områder overlate til 2018–2019 Prop. 130 L 221 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

biskopen å treffe beslutninger etter denne [...] paragraf.» I dag har biskopen innsigelsesrett KA tror at lokalt eierskap og forvaltning ved framleggelse av reguleringsplanforslag blant de som bruker og er knyttet til bygget gir som åpner for bebyggelse (hus, rundkjøringer best forutsetninger for en framtidsrettet for- etc.) nærmere enn 60 meter fra et kirkebygg i valtningsløsning. Det lokale ansvaret må sup- spredtbygd område. Bestemmelsen er uttrykk pleres med gode støttesystemer og ressurser for at kirkebyggene er viktige kulturbygg/kul- som ivaretar hensynet til fagkompetanse og turminner og identitetsmarkører for et lokal- profesjonell bygnings- og inventarkompe- samfunn; et referansepunkt i landskapet som tanse.» bør vær synlig. Hvordan tenker departementet seg å ta vare på dette hensynet i den aktuelle Til forslaget om å oppheve dagens forbud – i lovgivningsprosess? Bør det bakes inn i loven spredtbygde områder – mot å bygge nærmere om tros- og livssynssamfunn, eller kan det enn 60 meter til et kirkebygg, uttalte KA: bedre ivaretas i Plan og bygningsloven?« «Departementet mener at kirkelovens § 21 om KA uttalte: forbud mot bygging nærmere kirke enn 60 meter i spredtbygd område bør gå ut. Lovfor- «Gjeldende kirkelov har 5 paragrafer som forslaget legger til grunn at dette spørsmålet bør holdsvis detaljert regulerer forvaltningen av avklares gjennom kommunale reguleringspla- kirkebyggene, og KA forstår behovet for å ner og kommunens behandling av byggesaker. redusere omfanget av disse bestemmelsene i KA legger vekt på at denne bestemmelsen har en framtidig felles lov for tro- og livssynssam- sin bakgrunn i kirkebyggenes særlige posisjon funn. Lovforslaget om kirkebygg omtaler imid- og betydning. Kirkebyggene er offentlige sted- lertid kun to forhold: Det selvfølgelige i at kir- skapende arkitekturmonumenter, og kan ha en kene eies av soknet. Og at Kirkemøtet fastset- særlig plass i kulturlandskapet, ikke minst i ter alt om regelverk og forvaltning for øvrig. spredtbygde områder. En bestemmelse som KA støtter at Kirkemøtet gis mer ansvar for sikrer kirkebyggene fra «innbygging» og som overordnet regulering på kirkebyggfeltet. Vi er gir en viss bebyggelsesmessig skjerming, er likevel kritisk til at soknet som eier av kirke- ikke primært en sak som angår Den norske bygget ikke gis noen selvstendige oppgaver kirke som trossamfunn, men et uttrykk for en eller ansvar for kirkebygget ut over det som statlig kulturpolitikk. Det handler bl.a. om vern Kirkemøtet velger å fastsette i en ordning. og utvikling av steders karakter og identitet. […] De kirkelige fellesrådene er ikke å Erfaring viser at disse hensynene er under anse som egne rettssubjekter, men deres lovre- sterkt press mange steder, og vi kan vanskelig gulerte forvaltningsansvar gjør at de kan opp- se at det er kulturpolitisk grunnlag for å fjerne tre på soknets vegne og med den myndighet og slike vernebestemmelser. KA foreslår at bestem- eierrådighet som et rettssubjekt vil ha. KA er melsen videreføres eller at den videreføres i spørrende til om denne relative selvstendige annet relevant lovverk, f.eks. plan og bygnings- status som fellesrådet har når det gjelder å opp- loven.» tre som eier av kirkebyggene vil kunne opprettholdes hvis det er Kirkemøtet som regulerer Om Kirkemøtets myndighet til å gi regler om for- fellesorganets mandat. Det er avgjørende å valtningen av kirkebygg – og om den nevnte 60- unngå en svekkelse av det rettslige grunnlaget metersgrensen – uttalte Kirkemøtet: for dagens ordning med et fellesorgan som på soknets vegne påtar seg de mer krevende for- «Kirkemøtet gir sin tilslutning til lovbestem- valtningsoppgaver på kirkebyggområdet. [...] melsen om at kirkene er soknets eiendom, med Kirkebyggene representer store økonomiske mindre annet følger av særskilt rettsgrunnlag, og kulturhistoriske verdier av vesentlig nasjo- videreføres. Kirkemøtet er enig i at Kirkemøtet nal og kirkelig betydning. Det er derfor avgjø- bør gis hjemmel til å gi regler som erstatter rende at det er avklarte ansvarsforhold i for- bestemmelsene i dagens kirkelov §§ 18–21 om valtningen på dette området. KA beklager der- krav til kirke, forvaltning av kirke og tilhø- for at ikke lovforslaget i større grad fastsetter rende fond, kirkens inventar og utstyr, og om noen rettslige rammer for kirkebyggforvaltnin- bruk av kirke, herunder betaling for bruk. gen i tråd med de kirkelige signalene på områ- [...] det. 222 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Kirkemøtet støtter at Kirkemøtet fastsetter […] bestemmelser om kirkebygg, men vil under- KA vil understreke nødvendigheten av en streke at forvaltningsansvaret fortsatt med mer avklart statlig kulturminnepolitikk overfor dette ligger hos soknet som eier av kirkebyg- kirkebyggene som både anerkjenner at kirke- get. byggenes store kulturhistoriske betydning er Kirkemøtet mener det er nødvendig også i et anliggende for staten, samtidig som det aner- fremtiden å ha lovfestet dagens bestemmelse kjennes at kirken selv på faglige premisser må om 60 meters byggegrense i kirkeloven § 21 være med på å definere og innholdsbestemme femte ledd. Kirkemøtet holder det åpent om kirkens kulturminneverdier. KA vil under- det er mest hensiktsmessig å plassere en slik streke at det uansett er behov for en framtidig bestemmelse i kapitlet om Den norske kirke i ordning med saksbehandlingsrutiner som gir en ny trossamfunnslov eller i plan- og byg- en god avveining mellom vern og bruk av kir- ningsloven.» kebygg, all den tid bruk er forutsetningen for et godt vern. Overføringen av mer ansvar for Kirkemøtet gikk ellers inn for at det fortsatt skulle kulturminneverdiene til kirken selv vil kreve bestemmes i lov at det skulle være kirke i alle midler til stillinger og faglige ressurser bl.a. i sokn, uten at dette skulle utløse noen plikt for sta- Kirkerådet. Sammen med det fagmiljøet som er ten eller kommunen til å bygge kirke. etablert i bl.a. KA, ved bispedømmekontorene De utfordringene som er knyttet til etterslepet og ved noen av de større fellesrådene tror KA i vedlikeholdet av mange kulturhistorisk verdi- at kirken er godt rustet til å etablere en kon- fulle kirkebygg, ble omtalt i flere høringsut- struktiv dialog med sentrale antikvariske talelser, ofte i sammenheng med forslaget i myndigheter og fagmiljø. høringsnotatet om at det i lovgivningen for Den […] norske kirke ikke lenger skulle gis regler som I desember 2015 fattet Stortinget et enstem- kunne sikre kirkebyggene som kulturminner ved mig anmodningsvedtak der man ber regjerin- ombygging o.l. gen utarbeide en forsterket strategi for særlig Rennesøy kommune framholdt viktige kirker, samt å vurdere et bevaringsprogram for disse kirkene. Regjeringen sa i 2016 at «behovet for ordninger og saksbehandlingsre- dette spørsmålet skulle vurderes i forbindelse gler som sikrer kulturminnefaglig behandling med behandling av spørsmålet om framtidig av kirkebyggsaker uavhengig av hvilken finan- finansiering av tros- og livssynssamfunn. I sieringsordning som blir valgt. Rennesøy kom- høringsnotatet avviser imidlertid Regjeringen mune vil understreke de økonomiske utfor- alle økonomiske tiltak eller ordninger rettet dringene som små kommuner med flere kul- mot kirkebygg. Regjeringens forslag inne- turhistoriske verdifulle kirkebygg har spesielt i bærer at alle tiltak for sikring og vedlikehold av forhold til vedlikehold og istandsetting. Og ber de mest kulturhistorisk verdifulle kirkebyg- derfor departementet se på økt statlig engasje- gene skal finansieres innenfor den ordinære ment og finansiering når det gjelder istandset- drifts- og investeringsmidler til Den norske ting av verdifulle kulturhistoriske kirkebygg. kirke. dette i tråd med forslaget fra KS og KA om til- […] skuddsordninger over statsbudsjettet til istand- Utfordringen knyttet til vedlikeholdsetter- setting av kulturhistoriske viktige kirkebygg, slep av kirker ligger bl.a. i at dagens regelverk og RA sitt forslag om økt statlig medvirkning ikke gir noen føringer eller tydelige forpliktel- for bevaring av verdifulle kirkebygg.» ser for verken kommune eller lokal kirkebygg- forvalter i ansvarlig bevaring av kirkebygg KA uttalte blant annet: med store kulturhistoriske verdier. Det er f.eks. ikke noe regelverk som påbyr regelmes- «Vi forventer at staten bidrar med langsiktige sig tilstandsvurderinger eller pålegg knyttet til ordninger og et bærekraftig økonomisk funda- å sikre store kulturminneverdier. Lovforslaget ment for å understøtte kirkens forvaltning av innebærer at den statlige reguleringen av kir- disse store kulturminneverdiene. Dette er en kebygget trappes ytterligere ned. statlig oppgave som går ut over statens forhold […] til trossamfunnet Den norske kirke. Våre histo- KA etterlyser en tydeligere statlig kultur- riske kirker er fortsatt nasjonens felleseie, selv minnepolitikk som bl.a. inkluderer vesentlige etter skillet mellom kirke og stat. deler av den tradisjonen som det lutherske kir- 2018–2019 Prop. 130 L 223 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

keinventaret representerer i norsk kulturhisto- endog være viktigere kulturminner enn flere rie. Dette vil være en anerkjennelse av det som av de fredete kirkene. omtales i høringen og gi et forpliktende grunn- Mange ikke-fredete kirker har dertil inven- lag for både kirkens og statens arbeid for bedre tar og kunstgjenstander av både nasjonal og til bevaring og sikring. dels også internasjonal verdi. KA […] vil understreke behovet for en En samarbeidsavtale mellom Kirkemøtet offentlig kulturminnepolitikk som tar høyde og Riksantikvaren vil etter vår vurdering gi for for at norske religiøse kulturminner også svak formell sikring av viktige nasjonale kultur- omfatter andre trossamfunn enn den Den nor- minneverdier, men vil selvfølgelig kunne regu- ske kirke. lere forvaltningen av mindre betydningsfulle […] kirkelige kulturminner der sårbarheten er Opphevelsene av nesten alle bestemmel- lavere. En samarbeidsavtale mellom Kirkemø- sene om kirker vil endre vesentlig på de retts- tet og Riksantikvaren vil også kunne være nyt- lige og økonomiske rammene for dagens kirke- tig i forvaltningen av kulturminner av nasjonal byggforvaltning, og KA etterlyser en mer utfyl- verdi der et adekvat vern gjennom fredning lende drøfting av de rettslige og økonomiske etter kulturminneloven er på plass. Vi mener konsekvensene av denne offentlige deregule- derfor det vil være riktig og viktig å frede alle ringen av hele kirkebyggområdet.» kirkebygg som har erkjent nasjonal verdi. Det er statens oppgave å forvalte nasjonale Riksantikvaren uttalte blant annet: kulturminneverdier. Kulturminneloven er Stor- tingets lov for dette forvaltningsområde. Riks- «Riksantikvaren oppfatter at departementet ser antikvaren sendte i brev av 26.9.2016 et forslag for seg at Kirkerundskrivet (T-3/2000) skal til endring av kulturminneloven til Klima- og erstattes av en ny avtale mellom Kirkemøtet og miljødepartementet (se vedlegg 1). Her fore- Riksantikvaren som skal regulere samarbeid slår vi nye lovhjemler for automatisk fredning og myndighetsutøvelse i forvaltningen av kir- av kirker eldre enn 1850, samt for forskrifts- kelige kulturminner som ikke er fredet gjen- fredning av kirker yngre enn 1850. Dette vil gi nom kulturminneloven. en rasjonell prosess for fredning av alle etterre- Vi har følgende kommentarer til dette: Det formatoriske kirker med nasjonal kulturminne- er vanskelig å overskue hvordan en slik ny verdi. Forslaget er også formidlet til Kirke- avtale vil kunne fungere i praksis. rådet, Bispemøtet og KA Arbeidsgiverorgani- Dagens kirkerundskriv er et bindende sasjon for kirkelige virksomheter. Vi vil under- regelverk fastsatt av daværende Miljøvern- streke at kulturminneforvaltningen legger stor departementet og Kirke-, undervisnings- og vekt på å finne løsninger som ivaretar god bruk forskningsdepartementet, underlagt nasjonal av fredete og verneverdige kulturminner. Riks- politisk styring. antikvaren legger løsningsorientert forvalt- Kirkemøtet som et ikke-statlig uavhengig ning til grunn for sin behandling av fredete og rettssubjekt og Riksantikvaren som statlig listeførte kirker. I de senere årene har det ikke direktorat blir derav asymmetriske avtalepar- vært klagesaker knyttet til kirkeforvaltningen. ter. Den ene står ikke under politisk overbyg- Etter regionreformen vil Riksantikvaren påse ning, mens den andre gjør det. Hvilke følger vil at nettopp dette prinsippet videreføres av regi- det få dersom Kirkemøtet ikke følger opp en onene i deres forvaltning av kulturminnene. slik avtale som forutsatt? Det foreliggende lovforslaget til ny tros- og Kirkemøtet vil ikke være underlagt et livssynssamfunnslov gir ingen avklaring av departement. Hvem skal i så fall være klage- hvilket nivå kirkebyggsaker vil bli behandlet på instans for de vedtak Kirkemøtet treffer? Uten innen Den norske kirke. Kirkemøtet, eller den en reell klagemulighet, vil Riksantikvarens råd- instans Kirkemøtet oppnevner, vil selv kunne giverrolle få sterkt redusert gjennomslags- avgjøre om Den norske kirke skal innhente råd kraft. fra Riksantikvaren vedrørende kirkelige kul- Kulturminneverdiene som står på spill er turminner som ikke er fredet. Kunnskap om store. Mange av landets viktigste kirker, som forvaltning av kirkens kulturminner er et fag- er listeført, er ikke fredet. Som eksempler kan felt. Denne oppgaven er til nå fordelt mellom nevnes Røros kirke, Kongsberg kirke og Oslo kirkevergen, biskopens saksbehandler på fel- Domkirke. Disse ikke fredete kirkene vil tet, kirkebyggkonsulenten, fylkeskommunen, KA og Riksantikvaren. Denne kompetan- 224 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

sestrukturen ble sikret gjennom Kirkerund- pets vegne, uavhengig av innbyggernes tro. skrivet. Kirkemøtet deler Riksantikvarens vurdering at Det nye lovforslaget skaper usikkerhet om lovforslaget ikke sikrer et tilfredsstillende vern alle disse aktørenes videre rolle i feltet. Det er av kirkebyggenes nasjonale kulturminnever- uvisst når alle kirker med nasjonal kulturmin- dier. Kirkemøtet mener at lovforslaget i for stor neverdi kan være sikret et permanent vern grad omtaler kirkebyggene som et internt kir- gjennom kulturminneloven. Dersom den nye kelig anliggende. trossamfunnsloven trer i kraft før slikt vern er Trossamfunnsloven må fastholde soknenes etablert, og uten at trossamfunnsloven har fått eierskap til kirkene. Kirkemøtet merker seg at en innretning som gir kirkelige kulturminne- Riksantikvaren fremholder at godt kulturmin- verdier forsvarlig beskyttelse, må Riksantikva- nevern forutsetter aktiv bruk av de vernede og ren i ytterste konsekvens i konfliktsaker fredede kirkene. Kirkemøtet forventer fortsatt benytte midlertidig fredning for å sikre kirker fleksibilitet fra Riksantikvaren i møte med med erkjent nasjonal kulturminneverdi. Det vil menighetenes bruk av vernede kirker. være uheldig. Det er derfor Riksantikvarens Kirkemøtet merker seg samtidig at Kirke- vurdering at loven – eller deler av loven – ikke rundskrivet (T-3/2000), som i dag sikrer offent- settes i kraft før de nødvendige endringer i kul- lig medvirkning i vern av de gamle kirkene, turminneloven er gjennomført.» med forslaget til lov om tros- og livssynssamfunn, erstattes av en avtalebasert ordning i tråd Riksantikvaren sammenfattet sin høringsuttalelse med rundskrivet. Kirkemøtet vil at biskopen slik: fortsatt skal være rett godkjenningsmyndighet på kirkens side, og ser fortsatt behov for faglig «Det er behov for en forenkling og et mer over- kvalifiserte lokale kirkelige organer til samar- siktlig forvaltningssystem for kirkens kultur- beid med kulturminnemyndigheten. Kirke- minner. møtet forutsetter at kirken ikke overtar nye Til tross for at høringsnotatet er tydelig på oppgaver uten at det fra staten følger med til- kirkebyggenes store samfunnsmessige og kul- strekkelig finansiering. turminneverdier, gjøres det ingen grep i lovfor- Kirkemøtet minner om at Stortinget i 2015 slaget som sikrer disse for fellesskapet, hver- enstemmig ba regjeringen utarbeide en stra- ken økonomisk eller juridisk. tegi for bevaring av disse kirkene. Det ble da Når kirkeloven blir opphevet står en rekke fremholdt at dette ville bli behandlet i forslaget av våre viktigste kirker og store kunstverdier til ny trossamfunnslov. Lovforslaget følger ikke uten lovfestet beskyttelse. opp. Kirkemøtet mener, i likhet med Riksanti- Kirkens nasjonale kulturminneverdier bør kvaren, at ansvaret for verneverdige kirker må beskyttes gjennom kulturminneloven på lik gis tilstrekkelig hjemmel under kulturminne- linje med landets øvrige kulturminner av nasjo- loven. Kirkemøtet mener dette er et statlig nal verdi. Riksantikvaren har her utarbeidet et ansvar – på samfunnsfellesskapets vegne – og lovforslag. ikke et rent kirkelig ansvar. Staten må ta et større økonomisk ansvar for Uavhengig av hvordan den fremtidige de nasjonalt viktigste kirkebyggene. finansiering av Den norske kirke blir, mener Riksantikvaren har her utarbeidet forslag til Kirkemøtet at det må etableres en statlig ordet statlig bevaringsprogram. ning som sikrer og finansierer merkostnader Grunnleggende rettsprinsipper om forsvar- til restaurering og vedlikehold av alle vernever- lig forvaltning, åpenhet og transparens rundt dige kirkebygg. En statlig finansiert ordning viktige samfunnsaktørers virksomhet bør iva- for å ta vare på de verneverdige kirkene kan retas også for Den norske kirke selv om den eventuelt anlegges etter mønster fra Sveriges ikke lenger er statlig.» kyrkoantikvariska ersättningen. Kirkemøtet understreker at gudshus med Kirkemøtet uttalte: høy kulturminneverdi som eies av andre trossamfunn og bygninger for tilsvarende bruk eid «Mange av kirkene i landet er nasjonale og av livssynssamfunn, må inn under samme stat- lokale kulturminner av stor og til dels unik lige ordning som vernede kirkebygg i Den nor- verdi som må forvaltes på samfunnsfellesska- ske kirke.» 2018–2019 Prop. 130 L 225 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

legg inneholde rettslige og viktig forvaltnings- 20.4.7 Offentligrettslig lovgivning messig dokumentasjon.» Et flertall av instansene som avga høringssvar, ga sin tilslutning til forslaget om at Kirkemøtet bør Arkivverket mente derfor det bør reguleres kunne bestemme om offentlighetslov, forvalt- direkte i loven at arkivlovens bestemmelser om ningslov og arkivlov skal gjelde for kirkelige orga- offentlige arkiver fortsatt skal gjelde for Den nor- ner, og eventuelt fastsette særbestemmelser. Opp- ske kirke. slutningen om forslaget var større blant instan- Justis- og beredskapsdepartementet uttalte: sene i Den norske kirke: Et klart flertall av de kirkelige fellesrådene, menighetsrådene, biskoper «I utkastet til § 16 første ledd er det tatt inn en og bispedømmeråd ga uttrykk for tilslutning til regel om at kirkemøtet bestemmer «om, og dette. Blant de kirkelige fellesrådene som støttet med hvilke unntak og særregler, forvaltnings- forslaget om å overlate til Kirkemøtet å fastsette loven, offentleglova og regler om offentlige nærmere regler om saksbehandling mv., var det organer i arkivlova skal gjelde for den virksom- noen som pekte på et behov for presiseringer. het som drives av kirkelige organer». Slik ord- Andøy kirkelige fellesråd skrev for eksempel: lyden i regelen er utformet, kan den gi inntrykk av at forvaltningsloven mv. vil komme til «Vi ønsker imidlertid at departementet klar- anvendelse direkte («gjelde») dersom Kirke- gjør rekkevidden av de vedtak som Kirkemøtet møtet bestemmer dette. Kirkemøtet har imid- kan gjøre på grunnlag av dette lovforslaget. lertid ikke kompetanse til å vedta noe som lov. Innebærer denne lovhjemmelen at kirkelige En avgjørelse om at de nevnte lovene skal organer vil være omfattet av forvaltningsloven gjelde, vil i realiteten kun innebære at Kirke- mv, eller er dette interne kirkelige regler som møtet vedtar et privat reglement med samme medfører at kirkelige organer skal opptre som innhold som forvaltningsloven. Departementet om de er omfattet av disse lovene? Dette kan i bør vurdere å endre ordlyden slik at dette kom- noen sammenhenger være avgjørende i former klarere frem, og bør også omtale det i de hold til å vurdere rettsvirkningen av denne spesielle merknadene til bestemmelsen.» bestemmelsen. Det vil være utfordrende å forvalte et eget kirkelig regelverk der man ikke Halden kommune mente kjenner rekkevidden av i forhold til omgivelsene. I forhold til gravplassforvaltningen er det «bruk av offentlig midler bør medføre at for- viktig at festere, pårørende mv kan ha samme valtningsloven, offentleglova og arkivlova skal forventning til saksbehandling, innsyn og klage- gjelde for kirken, jf. kap. 8 og § 16. Dette gjel- adgang som de kan ha til andre offentlige der særlig hvis Den lokale kirkes ansvar for instanser.» gravplassdrift- og forvaltning skal videreføres som normalordning.» Når det ellers gjelder forholdet til offentlighetsloven, anbefalte Hareid sokneråd Språkrådet foreslo

«at offentleglova paragraf 25 tredje ledd vert «at framlegget til § 16 første ledd blir supplert oppheva, då det ikkje lenger er naturleg at med ei tilvising til mållova: «Kirkemøtet offentleglova gjev særskilte bestemmelsar bestemmer om og med hvilke unntak og sær- knytt til tilsetting av biskopar.» regler forvaltningsloven, offentleglova, mål- lova og regler om offentlige organer i arkivlova Få av kommunene og fylkesmennene tok stilling skal gjelde for virksomheten som drives av kir- til spørsmålet om offentligrettslig regulering. kelige organer.»« Arkivverket var kritisk Språkrådet uttalte videre følgende: «til forslaget om at det overlates til Kirkemøtet å beslutte om arkivlovens regler fortsatt skal «Mållova § 2 andre ledd inneheld ei presisering gjelde for Den norske kirkes organer. om verkeområdet for mållova i Den norske kyr- Arkivverket mener at Den norske kirke bør kja: følge arkivlova, da kirkens arkiver vil kunne ha I Den norske kyrkja, i undervisningsverk- stor kulturell og forskningsmessig verdi og i til- semd og i rettsstellet gjeld lova berre den administrative delen av verksemda. 226 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Språkrådet har sidan 1. januar 2017 i sam- «Vi er ikke overbevist om at Arbeidsmiljø- band med tilsyn og rettleiing etter mållova lagt lovens bestemmelser om permisjonsrett er like til grunn at Den norske kyrkja ikkje lenger er god som Kirkelovens, og ønsker at denne direkte omfatta av mållova etter at ho vart eit bestemmelsen videreføres. Et lovpålagt krav eige rettssubjekt utanfor statsforvaltninga. om permisjon for å delta i styrende organer i Vi gjer derfor framlegg om at mållova § 2 DNK er viktig for at DNK fortsatt skal kunne andre ledd blir endra slik at tilvisinga til Den oppfylle kravet om demokratisk styring.» norske kyrkja går ut: I undervisningsverksemd og i rettsstellet Kirkemøtet uttalte: gjeld lova berre den administrative delen av verksemda. «For at kirken skal kunne oppfylle sin lovpå- Slik framlegget til § 16 første ledd er lagte forpliktelse til å være demokratisk, må utforma, vil det uansett vera opp til Den norske det sikres en bred representasjon og at med- kyrkja sjølv å avgjera med kva unntak og sær- lemmer i alle aldre og livssituasjoner, har reglar mållova skal gjelda for verksemda i kyr- mulighet til å stille til valg og utøve verv. Kirke- kjelege organ.» møtet mener at dette ikke innebærer en usaklig forskjellsbehandling. Kirkemøtet uttalte: Det ligger en stor utfordring i § 17 om Rett til permisjon fra arbeid mv. når denne kun hvi- «Kirkemøtet mener forvaltningsloven, offentleg- ler på de alminnelige bestemmelsene i Arbeids- lova og arkivloven skal gjelde for Den norske miljøloven. Det er en betydelig ulempe at kirke. departementet ikke har utredet hvor langt Kirkemøtet går inn for at det overlates til disse kan gjelde for organer som er oppnevnt i Kirkemøtet å fastsette bestemmelser om, og medhold av lov. med hvilke unntak, mållova skal gjelde for kir- Det er også behov for å avklare situasjonen kelige organer. for unge under utdanning som har verv i kirke- Som trossamfunn med bredt nedslag i lige organer. befolkningen, ser Kirkemøtet det viktig at Den Med dagens lovhjemlede demokratiske norske kirke arbeider åpent og transparent og organer, bruker valgte medlemmer av Den nor- derfor bør legge til grunn vesentlige deler i for- ske kirkes organer betydelig tid på å ivareta sin valtningsloven, offentleglova, mållova og arkiv- møteplikt. lova. Kirkemøtet ber derfor departementet om å Kirkemøtet anbefaler at offentleglova § 25 sikre retten til fri fra arbeid for valgte medlem- tredje ledd oppheves, da det ikke lenger er mer i Den norske kirkes organer for at Den naturlig at offentleglova gir bestemmelser norske kirke også i praksis kan forbli en knyttet til tilsetting av biskoper. «demokratisk […] folkekirke». Kirkemøtet Ettersom grensene for Stortingets lovgiv- mener dette bør lovfestes i lovutkastet § 11.» ningsmyndighet om Den norske kirke kan være uklare, blant annet på grunn av Den norske kirkes tros- og livssynsfrihet, støtter Kirke- 20.4.9 Andre lovspørsmål – om møtet at det fastsettes en saksbehandlings- medlemskontingent, regnskapsføring regel som sikrer at Kirkemøtet gis mulighet til og konkursbehandling å uttale seg om forslag til vesentlige endringer Mange av høringsinstansene var kritiske til forsla- i lovgivningen om Den norske kirke.» get om at det skulle lovfestes at Kirkemøtet kunne treffe vedtak om innføring av medlemskontingent. Både de kirkelige fellesrådene og menighets- 20.4.8 Rett til permisjon fra arbeid for rådene var delte i synet på dette. Et klart flertall av å oppfylle møteplikt biskopene og bispedømmerådene uttalte seg mot Flere av høringsinstansene i Den norske kirke tok dette. I flere bispedømmeråd var imidlertid menin- opp spørsmålet om rett til permisjon fra arbeid for gene delte. Av kommunene som avga hørings- å delta i kirkelige organers møter og mange uttalelse, var det et flertall som ikke ytret seg om mente at dette fortsatt burde lovreguleres sær- dette spørsmålet. skilt. Alta kirkelige fellesråd uttalte for eksempel Kirkemøtet uttalte: følgende: 2018–2019 Prop. 130 L 227 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

«Kirkemøtet ønsker ikke at det innføres med- som den registrerte selv har gitt melding om dette lemskontingent i Den norske kirke. Dette hen- til folkeregistermyndigheten. Opplysningene er ger sammen med prinsippet om at det ikke skal underlagt taushetsplikt etter folkeregisterloven være andre krav eller kriterier enn dåpen for å § 9-1. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og være medlem i Den norske kirke. Kirkemøtet andre samiske rettsforhold (sameloven) § 3-6 gir slutter seg således til departementets vurderin- rett til individuelle kirkelige tjenester på samisk i ger i høringsnotatet s. 112–113, men konklude- Den norske kirkes menigheter i forvaltningsom- rer med at siste punktum i § 12 bør utgå.» rådet for samisk språk. Med «individuelle kirkelige tjenester» menes i første rekke individuell sje- Kirkemøtet ga ellers støtte til forslaget om at et lesorg, men er presten villig til å forrette for sokn ikke skal kunne tas under konkurs eller eksempel dåp, nattverd eller vigsel i et lukket åpne gjeldsforhandlinger etter konkursloven, men arrangement, kan det kreves at også slike tjenes- tok ikke standpunkt til spørsmålet om regnskaps- ter utføres på samisk. Vanlige gudstjenester og loven burde gjelde også for soknene. andre sammenhenger som er åpne for alle, omfattes ikke av bestemmelsen. Departementet vil utrede spørsmålet om å gi Den norske kirke hjemmel til 20.5 Departementets vurderinger å få utlevert taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret om samisk språk hos sine med- 20.5.1 Formålsbestemmelse, lære- og lemmer og vil komme tilbake til Stortinget om liturgimyndighet saken på egnet måte, se også punkt 13.5.1. Departementet registrerer at det blant høringsin- Også forslaget om at loven skal konstatere at tansene i Den norske kirke var bred oppslutning Kirkemøtet «fastsetter kirkens grunnlag og lære om forslaget til formålsbestemmelse for den sær- og alle liturgier og gudstjenstlige bøker», jf. lovfor- skilte lovreguleringen av Den norske kirke, og at slaget § 12 første ledd, blir videreført. Bestemmel- disse bestemmelsene plasseres i et eget kapittel i sen tar, på samme måte som den gjeldende den felles loven. Også forslagets avveininger om bestemmelsen om liturgimyndighet i kirkeloven hvor langt lovgivningen bør gå i å regulere kirke- § 24 andre ledd andre punktum, sikte på å tydelig- lige forhold, var det bred støtte til blant disse gjøre og bekrefte at Kirkemøtet besitter læremyn- høringsinstansene. Samtidig har departementet dighet i kraft av sin rolle som trossamfunnet Den merket seg at enkelte høringsinstanser, først og norske kirkes øverste representative organ, se fremst andre tros- og livssynssamfunn, mente at også punkt 20.3.1. forslaget til særskilt lovregulering av Den norske Departementet har tidligere varslet at når Kirke- kirke var for detaljert. møtet treffer vedtak om Den norske kirkes lære- Departementet opprettholder forslaget til for- grunnlag i sitt eget regelverk, vil departementet målsbestemmelse for lovkapitlet om Den norske komme tilbake til spørsmålet om Norske Lov av kirke. Formålsbestemmelsen bygger på forutset- 1687(NL 2-1) bør oppheves, og i tilfellet på hvilken ningene i Grunnloven § 16 andre og tredje punk- måte det formelt skal skje. tum, og den beskriver Den norske kirke som Departementet viderefører ellers i hovedsak «evangelisk-luthersk», «landsdekkende» og «demo- innretningen av forslaget til særskilt lovregulering kratisk», se lovforslaget § 10. Departementet har av Den norske kirke, både når det gjelder omfang særskilt vurdert forslaget om å uttrykkelig nevne og materielt innhold. De enkelte elementene i for- samisk kirkeliv i lovkapitlets formålsbestem- slaget til lovkapittel om Den norske kirke er pre- melse. Selv om samisk kirkeliv inngår som en vik- sentert i det følgende. tig og omfattende del av Den norske kirkes virksomhet, mener departementet det ikke er tilstrekkelig grunn til å regulere dette som et særskilt lov- 20.5.2 Rettslig handleevne pålagt formål. Etter departementets syn bør et En grunnleggende premiss for departementets slikt ansvar eventuelt tas inn i det regelverket lovforslag er at soknets (menighetens) rettslige («kirkeordningen») som Kirkemøtet skal vedta selvstendighet skal videreføres. Også den med hjemmel i lovforslaget § 12 andre ledd. begrensningen i soknets selvstendighet som inne- Den norske kirke tok i høringen opp spørsmå- bærer at det ikke kan løses fra Den norske kirke, let om tilgang til opplysninger om samisk språk er foreslått videreført. Bestemmelser om dette er blant sine medlemmer. Etter folkeregisterloven gitt i lovforslaget § 11. § 3-1 første ledd bokstav q kan det registreres opp- Grunnlovsendringene i 2012 avviklet Kongens lysninger om samiske språk i Folkeregisteret der- rolle som kirkestyre og la nye rettslige rammer 228 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) for forholdet mellom staten og Den norske kirke, Et slikt fellesorgan kan ivareta oppgaver for og mellom staten og alle tros- og livssynssamfunn. sokn innenfor samme kommune eller for sokn i Den norske kirke ble skilt ut fra staten og etablert flere kommuner, og organet kan blant annet iva- som et selvstendig rettssubjekt med virkning fra reta økonomiske og administrative oppgaver for å 1. januar 2017. På denne bakgrunnen legger utøve arbeidsgivermyndighet på vegne av ett eller departementet til grunn at den særlige lovgivnin- flere sokn. Hjemmelen åpner for eksempel for at gen om Den norske kirke bør reduseres i omfang Kirkemøtet viderefører de eksisterende kirkelige og innretning, slik at Den norske kirke på et mer fellesrådene, med de samme oppgavene som etter selvstendig grunnlag kan etablere sin egen orga- tidligere lovgivning. Departementet legger til nisasjon og drive sin egen virksomhet. Etter grunn at organer for soknet som videreføres eller departementets syn betyr dette med nødvendig- etableres etter vedtak truffet av Kirkemøtet med het at Kirkemøtet, som Den norske kirkes øver- hjemmel i lov, fortsatt vil ha registreringsrett etter ste, representative organ, må få mer myndighet forskrift 9. februar 1995 nr. 114 om registrering av og «overta» myndighet som statens organer tidli- juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret. gere har utøvd. Dette understreker videre viktigheten av at Kirkemøtet har et velfundert og velfungerende grunnlag for sin posisjon i kirkeorga- 20.5.3 Kirkemøtets myndighet nisasjonen og for sin myndighetsutøvelse. Da er Kirkemøtet har, både etter gjeldende rett og slik det avgjørende at det kirkelige demokratiet under- departementets lovforslag nå er utformet, et fler- støttes og fungerer godt. Departementet ser det foldig grunnlag for myndighetsutøvelse. Dels utø- ikke som aktuelt å fremme forslag om at lovgiv- ver Kirkemøtet myndighet over det sentrale retts- ningen skal regulere interne maktforhold i tros- subjektet «Den norske kirke» ved å opptre på dets samfunnet Den norske kirke. Slike utfordringer vegne når ikke annet er bestemt, jf. lovforslaget må nå og i framtida løses gjennom prosesser i kir- § 11 tredje ledd. Dels utøver Kirkemøtet myndig- kens egne valgte organer. Hovedbestemmelsen het med hjemmel i lov, for eksempel når det fast- om Kirkemøtets myndighet er tatt inn i lovforsla- setter ulike typer regler om kirkebygg eller kirke- get § 12. valg, jf. lovforslaget §§ 15 og 12 andre ledd. Dels Departementet ser ikke noe rettslig behov for ivaretar Kirkemøtet myndighet som trossamfun- å beskrive soknets oppgaver i lov. Formålet med net Den norske kirkes øverste representative en slik regulering måtte være å begrense sentral- organ, for eksempel i liturgisaker og andre lære- kirkelige organers mulighet til å påvirke menig- saker, jf. lovforslaget § 12 første ledd. Og i forlen- hetene i deres arbeid. Departementet mener dette gelsen av dette siste, utøver Kirkemøtet som ikke lenger bør være en oppgave for lovgivningen. demokratisk valgt organ på ulovfestet grunnlag Departementet har merket seg at flere hørings- slik myndighet i Den norske kirke som det må ha instanser har ment at lovbestemmelsen om Kirke- for å ivareta oppgaven med å holde Den norske møtets myndighet som ble foreslått i høringsnota- kirke sammen, som organisasjon, som kirke og tet, er utilstrekkelig. Flere har ment at forslaget som trossamfunn. ikke vil gi tilstrekkelig hjemmel til at Kirkemøtet Departementet har ikke sett det som verken kan videreføre en ordning med to organer for sok- nødvendig eller formålstjenlig å avklare hvilket net, der ett organ (i dag kirkelig fellesråd) skal myndighetsgrunnlag som Kirkemøtet i den kunne opptre på vegne av flere sokn for eksempel enkelte saken må bygge på, eller i hvilken utstrek- som arbeidsgiver, som forvalter av kirkebygget ning myndighetsgrunnlaget bør kategoriseres eller som forvalter av det kommunale tilskuddet som offentligrettslig eller privatrettslig eller even- til soknene. tuelt som begge deler. Dessuten antar departe- I lys av høringsrunden har departementet jus- mentet at myndighetsgrunnlagene – og forholdet tert sitt opprinnelige forslag og tatt inn en særskilt mellom dem – bør være i utvikling og over tid bestemmelse i lovforslaget § 11 fjerde ledd. For- kunne endres, formodentlig hovedsakelig i priva- målet med bestemmelsen er å gjøre det helt klart trettslig retning. Lovgivningen bør, etter departe- at Kirkemøtet kan fastsette at ett organ skal iva- mentets oppfatning, ikke legge hindringer i veien reta oppgaver for flere sokn, og at Kirkemøtet kan for dette, men tvert imot bidra til at Den norske gi nærmere regler om oppgavefordelingen mel- kirke selv kan endre og utvikle sin organisasjon lom soknets organer. En slik myndighet følger, og virkemåte – innenfor de gitte demokratiske og etter departementets oppfatning, i og for seg alle- læremessige rammene. rede av § 12 andre ledd. 2018–2019 Prop. 130 L 229 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

20.5.4 Kirkelig stemmerett og kirkevalg 20.5.5 Prestenes og biskopenes tjeneste Et grunnleggende kjennetegn ved Den norske For å understøtte forutsetningen om en landsdek- kirke som folkekirke er at den er demokratisk kende folkekirke, jf. også forslaget til formålsbe- oppbygget og styrt. Det har vært et helt sentralt stemmelse i lovutkastet § 10, er det foreslått å lov- hensyn i arbeidet med å endre forholdet mellom feste at det skal være prest i hvert sokn og biskop staten og Den norske kirke de siste årene, at selv- i hvert bispedømme. I samsvar med Kirkemøtets stendiggjøringen av Den norske kirke hviler på et uttalelse har departementet kommet til at lovbe- velfungerende kirkelig demokrati, jf. Ot.prp. nr. 34 stemmelsen ikke bør inneholde en tilsvarende lov- (2008–2009) og Innst. O. nr. 57 (2008–2009), og festing av prostestillingene, se lovforslaget § 16 Prop. 78 L (2012–2013), jf. Innst. 363 L (2012– første ledd. 2013), og senest i forbindelse med lovendringene Bestemmelsen om prestens relative selvsten- som omdannet Den norske kirke til et eget retts- dighet, som kom inn i kirkeloven ved etableringen subjekt, jf. Prop. 55 L (2015–2016) og Innst. 256 L av Den norske kirke som eget rettssubjekt, blir (2015–2016). foreslått videreført, se lovforslaget § 16 andre Departementet viser til forslaget om at for- ledd. målsbestemmelsen for rammelovgivningen skal omtale Den norske kirke som «demokratisk», jf. punkt 20.5.1 og lovforslaget § 10. I høringsnotatet 20.5.6 Kirkebygg la departementet til grunn at det ikke var naturlig at rammelovgivningen skulle gå like langt som 20.5.6.1 Eiendomsretten til kirkebygg og den gjeldende lovgivningen i å pålegge Den nor- Kirkemøtets myndighet ske kirke konkrete valgordninger. Likevel foreslo Departementet pekte i høringsnotatet på at den departementet at ordningen med kirkevalg «sam- gjeldende bestemmelsen i kirkeloven § 17 om tidig med og i lokaler i umiddelbar nærheten av, eiendomsretten til kirkebygg kan vurderes som offentlige valg» fortsatt skal reguleres i loven. Kir- overflødig, og at soknets eiendomsrett ikke er kemøtet ga støtte til forslaget i høringsnotatet. omtvistet. Departementet foreslår at den gjel- Departementet mener imidlertid at prinsipielle dende lovbestemmelsen om soknets eiendoms- grunner taler for at det bør være Den norske rett, og forbeholdet om at noe annet kan følge av kirke selv som fastsetter at kirkevalg eventuelt særskilt rettsgrunnlag, føres videre, jf. lovforsla- skal holdes samtidig med og i nærheten av offent- get § 15 første punktum. Uttrykket «kirkebygg» lige valg. Denne føringen bør ikke komme fra sta- skal omfatte bygg som i dag har status som kirke, ten. Likevel bør loven klart angi at kirkelige valg dvs. soknekirke eller kapell som tidligere er god- kan holdes samtidig med offentlige valg og i umid- kjent av Kongen eller departementet, eller som er delbar nærhet av lokalene der det offentlige valget kirke fra gammelt av. Bestemmelsen vil også etter gjennomføres, i samsvar med gjeldende rett. hvert omfatte nye kirkebygg som blir godkjent av Departementet opprettholder lovforslaget om kompetent kirkelig myndighet. stemmerett og valgbarhet, med den endringen i Departementet viderefører også forslaget om høringsforslaget som Kirkemøtet gikk inn for. Det at Kirkemøtet får lovhjemmel til å gi «regler om innebærer at bestemmelsens ordlyd ikke knytter krav til kirke, forvaltning av kirke og tilhørende stemmeretten uttrykkelig til bostedsoknet, slik fond og om betaling for bruk av kirke», jf. lovut- den gjeldende bestemmelsen i kirkeloven § 4 gjør. kastet § 15 andre punktum. En slik bestemmelse I høringsnotatet foreslo departementet en vil gi Kirkemøtet kompetanse til å gi ulike regler eksplisitt bestemmelse om at Kirkemøtet skulle gi som gir rammer for soknets eierrådighet over kir- bestemmelser om valgbarhet, tap av valgbarhet kebygget. Kirkemøtet vil kunne videreføre den og uttreden av kirkelige organer. Departementet reguleringen som i dag følger av kirkeloven legger til grunn at Kirkemøtet kan gi slike regler §§ 17–21 og annet regelverk, for eksempel om for- med hjemmel i den mer generelle bestemmelsen valtning og bruk av kirker. At kirkebygget er i om valgregler i lovforslaget § 12 andre ledd og har soknets eie, innebærer at Kirkemøtet generelt derfor ikke videreført forslaget fra høringsnotatet ikke kan legge ansvaret for kirkebygget til andre på dette punktet. enn organer for soknet, men Kirkemøtet vil også Forslag til lovbestemmelse om kirkelige valg på dette området kunne fordele oppgaver mellom og kirkelig stemmerett er tatt inn i utkastet § 13. organer for soknet, jf. også lovforslaget § 11 fjerde ledd. Andre organer, for eksempel biskopen, kan likevel – som i dag – gis myndighet til å for eksem- 230 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) pel godkjenne soknets beslutninger vedrørende dagens regelverk på området, slik at et ajourført forvaltning og bruk av kirken, eller til å behandle regelverk kan tre i kraft samtidig med den nye klager. trossamfunnsloven. Et slikt regelverk må blant annet samordnes med regler om forvaltning av kirkebygg som Kirkemøtet vedtar, jf. lovforslaget 20.5.6.2 Rettslig vern av kirkebygg § 15. Spørsmålet om regulering av saksgangen ved Departementet legger til grunn at det ikke er nybygg, ombygging og endring av kirker bør, aktuelt å videreføre den gjeldende bestemmelsen etter departementets oppfatning, sees i sammen- om bebyggelse nærmere kirke enn 60 meter i heng med det arbeidet som pågår vedrørende rammelovgivningen om Den norske kirke. Hensy- desentralisering av kulturminnemyndighet. Det net som regelen skal ivareta, bør i stedet vurderes er besluttet at oppgaver og funksjoner på kultur- innenfor plan- og bygningslovgivningen og det minneområdet skal overføres fra Riksantikvaren ordinære, lokale planarbeidet. til fylkeskommunen fra 1. januar 2020, jf. Meld. St. 22 (2015–2016), Innst. 377 S (2015–2016), Prop. 84 S (2016–2017) og Innst. 385 S (2016–2017). 20.5.6.3 Økt innsats for bevaring av de Stortinget har sluttet seg til at forvaltningen av de kulturhistorisk verdifulle kirkebyggene fleste automatisk fredede kulturminnene – fra før Nærmere 1 000 av landets kirkebygg er fredet år 1537 – overføres fra Riksantikvaren til fylkes- eller utpekt som kulturhistorisk viktige kirke- kommunen. Klima- og miljødepartementet har på bygg. Manglende vedlikehold over lang tid har denne bakgrunnen hatt på høring utkast til ny for- medført at kirkebyggene og deres inventar og skrift om myndighet mv. etter kulturminneloven utsmykning mange steder er i dårlig stand. og overføring av andre oppgaver. Klima- og miljø- Gjennom Stortingets vedtak nr. 407 og 408 av departementet har imidlertid lagt til grunn at opp- 18. desember 2015 er regjeringen anmodet om å gaver knyttet til forvaltningen av fredede og ver- utarbeide en forsterket strategi for hvordan stein- neverdige (listeførte) kirker, ikke er en del av kirker fra middelalderen, fredede etterreformato- høringen. riske kirker og særlig viktige kirker fra etter 1650 Kirker som er oppført før 1650 er automatisk kan sikres et forsvarlig vedlikeholdsnivå. Regje- fredet etter kulturminneloven. I tillegg finnes det ringen ble samtidig bedt om å vurdere om det bør vedtaksfredete kirker. Disse kirkebyggene kan opprettes bevaringsprogrammer for kirkebygg, det ikke gjøres inngrep i uten etter vedtak av kul- etter inspirasjon fra Riksantikvarens stavkirkepro- turminnemyndighetene. I tillegg er det som gram. Ved Stortingets vedtak nr. 1 av 4. oktober omtalt etablert et eget forvaltningsregime for de 2018 er regjeringen bedt om å innlede en dialog ikke-fredete kirkene som er bygget før 1850, og med blant andre Den norske kirke om utformin- også de øvrige som Riksantikvaren har listeført gen av en forsterket strategi for vedlikehold av som verneverdige. kulturhistorisk viktige kirker. I påvente av Klima- og miljøverndepartemen- I høringsnotatet om ny trossamfunnslov rede- tets arbeid med desentralisering av kulturminne- gjorde departementet for det betydelige vedlike- forvaltningen og endringer i kulturminneloven holdsetterslepet som mange kulturhistorisk vik- foreslår Barne- og familiedepartementet at det i tige kirkebygg er omfattet av, og at en forsterket overgangsbestemmelser legges et rettslig grunn- strategi for istandsetting av kulturhistorisk viktige lag for å videreføre dagens forvaltningspraksis så kirkebygg blant annet måtte ses i sammenheng langt det er nødvendig og praktisk mulig, jf. lov- med spørsmålet om staten burde ta over kommu- forslaget § 15 andre ledd som gir Kongen myndig- nenes finansieringsoppgaver overfor Den norske het til å fastsette særskilte saksbehandlingsregler kirke, herunder finansieringsansvaret for kirkefor kulturhistorisk verdifulle kirker, dvs. kirker byggenes drift og vedlikehold, eller om dagens som er fredet eller listeført av Riksantikvaren som ansvarsdeling mellom staten og kommunene kulturhistorisk verdifulle. Ved denne overgangs- burde føres videre. Som det framgår av punkt 15.5 bestemmelsen vil staten fortsatt kunne gi bin- har departementet kommet til at de offentlige dende saksbehandlingsregler ved tiltak som gjel- finansieringsoppgavene overfor Den norske kirke der ombygging, utvidelse, riving eller avhending bør fordeles mellom staten og kommunene som i av kulturhistorisk verdifulle kirker. I tråd med dag. dette vil Barne- og familiedepartementet i samar- I Meld. St. 29 (2018–2019) Opplysningsvesenets beid med Klima- og miljøverndepartementet, fond drøfter departementet den underliggende Riksantikvaren og kirkelige instanser gjennomgå eiendomsretten til fondet. Opplysningsvesenets 2018–2019 Prop. 130 L 231 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) fond har sin opprinnelse i kirkelige eiendommer Dette betyr at den forvaltningsmessige taus- fra gammel tid. Fondet er fortsatt blant landets hetsplikten, jf. forvaltningsloven § 13, i utgangs- største grunneiere og er eier av en finanskapital punktet opphører for tilsatte i Den norske kirke. på rundt 2,5 mrd. kroner. Eierrettighetene til fon- Når organer i Den norske kirke treffer enkeltved- det har vært omstridt i snart 200 år. Som følge av tak eller utferdiger forskrift vil imidlertid også at Den norske kirke nå er rettslig selvstendiggjort taushetspliktreglene komme til anvendelse, jf. for- fra staten, mener departementet det bør komme valtningsloven § 1 tredje punktum. Det praktiske til avklaring om eiendomsretten til fondet. I stor- eksemplet på dette vil være vedtak i gravplassfor- tingsmeldingen om fondet går departementet inn valtningen, jf. kapittel 22. for at Den norske kirke gis eiendomsretten til de Den norske kirke vil selv måtte vurdere hvil- av fondets eiendommer som ved sin beliggenhet, ken del av virksomheten som på grunnlag av forhistorie eller bruk representerer en særskilt verdi valtningsloven § 1 eventuelt omfattes av forvalt- for Den norske kirke. Andre av fondets eiendeler ningslovens regler, herunder regler om taushets- vil være eiet av staten. Fordi disse eiendelene vil plikt. utgjøre størstedelen av verdiene i fondet, er det Departementet vil peke på at Kirkemøtet, uten departementets forutsetning for å gå inn for særskilt hjemmel i lov, vil kunne fastsette regler denne løsningen av eierspørsmålet, at staten øker for den kirkelige virksomheten, og der eventuelt sin innsats overfor de kulturhistorisk verdifulle ta inn regler om saksbehandling, taushetsplikt kirkebyggene som over tid svarer til de fondsver- mv. som ivaretar de samme hensynene som blant diene staten blir eier av. I meldingen om Opplys- annet forvaltningsloven ivaretar i dag. Kirkemøtet ningsvesenets fond er det redegjort nærmere for vil eventuelt også, på eget grunnlag, kunne fondets historie, dets virksomhet i dag og departe- bestemme at Den norske kirke skal følge forvalt- mentets konklusjoner i eierspørsmålet. ningsloven og offentleglova. For ordens skyld vil departementet presisere at en slik ordning ikke vil medføre at forvaltningen i Den norske kirke for 20.5.7 Offentligrettslig lovgivning eksempel faller inn under Sivilombudsmannens Departementet viser til at private rettssubjekter arbeidsområde. Departementet legger til grunn at etter forvaltningsloven § 1 tredje punktum «reg- Kirkemøtet også kan gi bestemmelser om saksbe- nes som forvaltningsorgan i saker hvor det treffer handling mv. som binder soknets organer, jf. lov- enkeltvedtak eller utferdiger forskrift.» Tilsva- forslaget § 12 tredje ledd. rende bestemmelse er gitt i offentleglova § 2 før- Når det gjelder arkivlova, viser departementet ste ledd bokstav b. Arkivlova har ikke en tilsva- til at den viktigste dokumentasjonen er knyttet til rende bestemmelse. Etter arkivlova er offentlig medlemsregisteret og den tidligere kirkebokførin- organ «statleg, fylkeskommunal eller kommunal gen som nå ivaretas ved at opplysninger tas inn i institusjon eller eining». medlemsregisteret. Departementet mener det Dersom kirkelige organer treffer enkeltvedtak sentrale er å sikre avlevering av dette materialet, eller forskrift, gjelder forvaltningsloven og offent- og at dette kan reguleres nærmere i den forskrif- lighetsloven for behandlingen av slike saker. ten som foreslås hjemlet i lovforslaget § 19 om Dette er særlig aktuelt for vedtak i gravferdsfor- registerføring i tros- og livssynssamfunn. Det valtningen, og det er foreslått at det videreføres vises til punkt 21.3 for en nærmere omtale av regler om klageadgang i gravplassforvaltningen i dette. samsvar med forvaltningslovens forutsetninger. Departementet viser videre til arkivlova § 19 En særskilt bestemmelse i den nye trossam- som sier at dersom «privat rettssubjekt mottek funnsloven om at forvaltningslov og offentleglov faste offentlege driftstilskot som er viktige for skal gjelde for Den norske kirke utover det som verksemda eller har fullmakt til å treffa einskild- følger av disse lovenes egne bestemmelser om vir- vedtak eller utferda forskrifter, kan Riksarkivaren keområde, kan skape uklarhet. fastsetja at arkivet heilt eller delvis skal følgja føre- På denne bakgrunnen er departementet kom- segnene for offentlege arkiv gjevne i eller i med- met til at det ikke bør gis særskilte lovbestemmel- hald av denne lova». Tilsvarende vedtak kan også ser om at forvaltningsloven og offentleglova skal treffes med hjemmel i arkivlova § 20, som sier at gjelde direkte, eller eventuelt etter bestemmelse i Riksarkivaren kan «fastsetja at arkivet heilt eller Kirkemøtet, for virksomheten i Den norske kirkes delvis skal følgja dei reglane som gjeld for tidle- organer. Også hensynet til likebehandling av Den gare status» når «arkivskapande organ skiftar sta- norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn tus frå offentleg til privat». Departementet viser til tilsier dette. dette, som innebærer at Riksarkivaren selv kan 232 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) vurdere behovet for særskilt regulering av arkiv- samfunns demokratisk valgte organer. En rekke spørsmål som kun gjelder Den norske kirke. organisasjoner og virksomheter baserer seg på Departementet har merket seg Språkrådets stor grad av frivillig innsats uten at det i lov er fast- forståelse av gjeldende rett og rådets forslag til satt en rett til fri fra arbeid for deltakelse i deres justering i mållova, jf. punkt 20.4.7, og vil vurdere styringsorganer. spørsmålet om virkeområde i forbindelse med den helhetlige gjennomgangen av språklovgivnin- gen som er igangsatt i Kulturdepartementet. 20.5.9 Andre lovspørsmål – medlems- Kirkeloven § 24 inneholder i dag en bestem- kontingent, regnskapsføring og melse om at «Kirkemøtet gir uttalelse i saker om konkursbehandling viktige endringer i lover på det kirkelige områ- Departementet deler ikke Kirkemøtets oppfatning det». Etter departementets oppfatning følger en om at forutsetningen om «at det ikke skal være slik regel uansett av alminnelige forvaltningsretts- andre krav eller kriterier enn dåpen for å være lige prinsipper og annet regelverk. Grunnlaget for medlem av Den norske kirke» (Kirkemøtets ved- statens lovgivning om Den norske kirke har imid- tak i sak KM 10/18 punkt 3.3), tilsier at en med- lertid en spesiell karakter, blant annet gjennom lemsbasert finansieringsform må avvises på prin- den saklige avgrensningen til «ordning» i Grunn- sipielt grunnlag, og for all framtid. En videreføring loven § 16 tredje punktum. Grensene for Stortin- av den offentlige finansieringen av Den norske gets lovgivningsmyndighet om Den norske kirke kirke innebærer at det fortsatt vil være bånd mel- kan være uklare. Det medfører at Den norske kir- lom stat, kommune og kirke. Det kan ikke utelukkes syn på aktuell lovgivning på en kvalifisert kes at slike økonomiske bånd vil legge begrens- måte kan være med på å påvirke hva Stortinget ninger på kirkens frihet som trossamfunn og sam- kan eller bør lovregulere. Departementet mente i funnsaktør. Disse bindingene vil svekkes dersom høringsnotatet at dette tilsier at det bør gis en sær- Den norske kirke blir «selvfinansierende», dvs. i lig saksbehandlingsregel som sikret at Kirkemø- hovedsak finansieres mer direkte av medlem- tet gis mulighet til å uttale seg om forslag til mene enn i dag. Departementet ser det imidlertid endringer i den særlige lovgivningen om Den nor- ikke som aktuelt å forplikte Den norske kirke til å ske kirke. Kirkemøtet ga sin tilslutning til dette, innføre medlemskontingent, og departementet og høringsnotatets forslag om en egen saksbe- legger til grunn at Kirkemøtet selv kan innføre handlingsregel vedrørende kirkelov fastholdes obligatorisk medlemskontingent i Den norske derfor, se lovforslaget § 12 fjerde ledd. kirke dersom det skulle bli aktuelt. Det fremmes derfor ikke her forslag om en lovbestemmelse for å bekrefte Kirkemøtets myndighet, slik hørings- 20.5.8 Rett til permisjon fra arbeid for notatet gjorde. å oppfylle møteplikt Departementet foreslår at regnskapsloven Departementet viste i høringsnotatet til gjeldende fortsatt skal gjelde for regnskapet til rettssubjek- rett og mente det ut fra hensynet til likebehand- tet Den norske kirke, men – som i dag – med ling ikke burde videreføres særbestemmelser om mulighet for å fastsette avvikende bestemmelser i rett til permisjon fra arbeid for valgte medlemmer forskrift, jf. lovforslaget § 14 sjette ledd. Som i Den norske kirkes organer. Samtidig mente nevnt er det fastsatt særlige regler for regnskaps- departementet at det heller ikke burde innføres føring av pensjonsutgifter i forskrift, og denne kan regler for tros- og livssynssamfunn generelt som gjelde videre. utvider den retten til fri fra arbeid som følger av For soknenes organer, kirkelige fellesråd og arbeidsmiljølovens bestemmelser. menighetsråd, er det fastsatt bestemmelser for Departementet har merket seg at blant andre regnskapsføring m.m. i forskrift 25. september Kirkemøtet mener at den særlige forpliktelsen for 2003 nr. 1215. En tilnærming om færrest mulig Den norske kirke til å være «demokratisk», jf. for- særbestemmelser for Den norske kirkes organer slaget til formålsbestemmelse i § 10, tilsier at det kunne tilsi at regnskapslovens bestemmelser ble kan gjelde særlige regler om permisjonsrett for gjort gjeldende også for soknets organer. Depar- kirkelige ombud. tementet har likevel kommet til at de gjeldende Etter departementets oppfatning bør det ikke reglene bør videreføres. Reglene bygger på kom- innføres slike særlige regler for Den norske kirke, munale budsjett- og regnskapsforskrifter med og departementet mener det heller ikke er til- bakgrunn i det kommunale finansieringsansvaret strekkelig grunn til å innføre en mer generell for den lokale kirken, og departementet foreslår regel om permisjon for å delta i tros- og livssyns- ikke endringer i kommunenes finansieringsopp- 2018–2019 Prop. 130 L 233 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) gave. Endringer i regelverket nå vil ikke være til møtet vil kunne vedta. På lengre sikt er det neppe gunst for soknets organer, og heller ikke for det formålstjenlig, og i alle fall ikke prinsipielt riktig, økonomiske samarbeidet mellom kommunene og at departementet fastsetter særlige forskrifter om soknenes organer. I tillegg kommer at de pågå- regnskapsføring i soknet. ende kommunesammenslåingsprosessene som Den gjeldende bestemmelsen om at et sokn skal ha virkning fra 2020, innebærer særskilte ikke kan tas under konkursbehandling eller utfordringer med sammenslåing/konsolidering av begjære åpning av gjeldsforhandlinger etter kon- regnskaper også for de kirkelige organene, og det kursloven, er foreslått ført videre. Tilsvarende ville være særlig uheldig med en omlegging til bestemmelser finnes for kommuner i kommune- regnskapslovens bestemmelser nå. Den gjel- loven § 29-1 andre ledd. Det kommunale finansier- dende forskriften om soknenes regnskapsføring ingsansvaret tilsier at kommunen, i samråd med bør imidlertid revideres i lys av lovendringene soknet, må ta stilling til eventuelle tiltak dersom som foreslås her, og i lys av regelverk som Kirke- soknet skulle få alvorlige betalingsvansker. 234 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

21 Andre lovspørsmål

21.1 Navnebruk og enerett til navn 21.3 Arkivering og avlevering

I trossamfunnsloven § 12 er det i dag gitt sær- Etter kirkeloven § 38 gjelder arkivlovens regler skilte regler om blant annet enerett for trossam- om offentlige organer for den virksomheten som funn til navn, og om navnendringer. Bestemmel- drives av lovbestemte organer i Den norske kirke. sene gjelder for både registrerte og uregistrerte Tilsvarende er ikke tilfellet for andre tros- og livs- trossamfunn, men det er ikke gitt tilsvarende synssamfunn. Trossamfunnsloven § 25 fastsetter i regler for livssynssamfunn. dag at forstander i registrert trossamfunn skal For offentlig forvaltning er det i dag først og føre «dei bøkene» som departementet bestem- fremst organisasjonsnumrene som skiller det ene mer. I henhold til § 11 i lovens tilhørende forskrift trossamfunnet fra det andre. Hjemmelen til å fast- skal forstander føre et medlemsregister med nær- sette rett til bruk av navn er av liten praktisk mere angitte opplysninger. Etter loven § 22 skal betydning og sjelden i bruk. Stålsett-utvalget fore- trossamfunnets «offentlege bøker» straks over- slo å oppheve bestemmelsen om enerett til navn føres til fylkesmannen når et registrert trossam- (NOU 2013: 1 s. 414). funn oppløses eller av andre grunner mister sin I høringsnotatet mente departementet at det status som registrert. Bøkene skal etter loven § 23 ikke lenger er behov for en særskilt, lovregulert avleveres til «dei offentlege arkiv» i samsvar med ordning om trossamfunns navn. Departementet reglene som gjelder for embetsbøkene i Den nor- opprettholder forslaget om at bestemmelsen om ske kirke, det vil si når siste innføring er 80 år enerett til navn ikke videreføres. gammel. Med unntak for vigselsbok i tråd med § 1 i forskrift om registrering og melding av vigsel fører ikke tros- og livssynssamfunnene lenger 21.2 Tilskudd til religionsopplæring «offentlege bøker». Stålsett-utvalget mente det ikke var grunn til å Etter trossamfunnsloven § 20 kan registrerte tros- ha særlige regler for arkiv i tros- og livssynssam- samfunn kreve kommunale tilskudd til religions- funn.1 De ovennevnte bestemmelsene ble derfor opplæring for barn som tilhører samfunnet, og ikke foreslått videreført i utvalgets lovforslag. som er fritatt fra kristendomsopplæringa i grunn- Utvalget framholdt arkivlovens særlige regler om skolen. Det tidligere skolefaget «Kristendoms- verneverdige privatarkiv som et alternativt grunn- kunnskap» er erstattet av faget «Kristendom, reli- lag for å sikre bevaring av arkivmateriale i tros- og gion, livssyn og etikk (KRLE)». Faget skal ifølge livssynssamfunnene. Bestemmelsene i arkivloven opplæringsloven § 2–4 være et ordinært skolefag om verneverdig privat arkiv forutsetter imidlertid som normalt samler alle elever, og det skal ikke en konkret vurdering av Riksarkivaren i hvert være forkynnende. Grunnlaget for tilskudd etter enkelt tilfelle. Hjemmelen er sjelden benyttet og trossamfunnsloven § 20 er etter dette falt bort. kan bare være aktuell i spesielle tilfeller. Departementet foreslo i høringsnotatet, i tråd Det vises til behandlingen av arkivspørsmålet med Stålsett-utvalgets forslag (NOU 2013: 1 s. for så vidt gjelder Den norske kirke i punkt 20.5.7. 414), at bestemmelsen blir opphevet. Departementet mener at det som er av særlig Departementet fastholder forslaget om at offentlig interesse, og som må sikres at avleveres bestemmelsen i trossamfunnsloven § 20 ikke vide- og arkiveres, er materiale som er knyttet til med- reføres i ny lov. lemskap og i noen grad religiøse handlinger. Avle- vering etter dagens regler foretas først 80 år etter siste innføring. Flere av bøkene kan dermed fortsatt inneholde opplysninger fra den gangen de

1 NOU 2013: 1 s. 415 2018–2019 Prop. 130 L 235 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) hadde funksjon som primærregister. Digitalise- For å få vitnemål i videregående opplæring må ring av kirkebøkene og trossamfunnenes tilsva- man dessuten bestå alle fag og eksamener som rende bøker vil gjøre materialet tilgjengelig for all- skal stå på vitnemålet i samsvar med læreplanver- mennheten samtidig som det blir bevart. Plikten ket, med mindre det kan gjøres unntak fra dette til å registrere medlemskap og utførte kirkelige kravet etter andre bestemmelser i forskriften, jf. handlinger i Den norske kirke er foreslått regu- § 3-42. Det betyr at fravær på eksamen vil kunne lert i særskilte bestemmelser, se lovforslaget § 17. ha store konsekvenser for eleven. For å kunne videreføre plikten til å avlevere Etter bestemmelsens ordlyd er det ikke klart offentlige bøker, både for Den norske kirke og de at § 27 a gjelder for universitets- og høyskolestu- øvrige samfunnene, foreslås en forskriftshjemmel denter. Forarbeidene kan imidlertid tyde på at i § 19 som gir Kongen myndighet til å gi regler om også studenter skal anses omfattet, noe også for- dette. målet med bestemmelsen tilsier. I Ot.prp. nr. 41 (1979–1980) framkom følgende om hvilke grupper som gis rett til fri (s. 26): 21.4 Rett til fri ved religiøse høytider «Når det gjelder grunnskolen, er rett til fri ved Trossamfunnsloven § 27 a har regler som gir rett religiøse høytider hjemlet i grunnskolelovens til fri «frå arbeid, skulegang, tenesteplikt og likn- § 13, nr. 8, mens tilsvarende lovhjemmel ikke ande i opp til to dagar kvart år i samband med reli- eksisterer for elever i videregående skoler og giøse høgtider etter vedkomande sin religion». studenter. Bestemmelsen ble føyd til loven i forbindelse med Det vil ikke bli fremmet noe forslag om å endringer i arbeidsmiljøloven i 1980, og har som oppheve nevnte bestemmelse i grunnskolelo- formål å sikre dem som ikke tilhører Den norske ven eller andre tilsvarende bestemmelser idet kirke, og som har andre helligdager, en minsterett hensikten med det nye lovforslaget er å sikre til fri i forbindelse med sine religiøse høytider. alle en minsterett til fri, uten å frata grupper Arbeidstakere skal ikke trekkes i lønn for fri- den rett de alt måtte ha utover denne minste- dagene, men arbeidsgiver kan kreve at arbeids- rett.» takeren tar igjen tapt arbeidstid. Bestemmelsen gir dermed ikke rett til lønnet arbeidsfri. Ytter- I proposisjonen bemerket dessuten Kommunal- ligere rettigheter kan nedfelles i tariffavtaler eller og arbeidsdepartementet at ordlyden «i tillegg til gis ensidig av arbeidsgiver. arbeidstakere også omfatter skoleelever og andre Opplæringsloven § 2-11 annet ledd gir grunn- som ikke selv er herre over sin arbeids- og fritid.» skoleelever som tilhører andre trossamfunn enn Studenter kan generelt ikke sies å være herre Den norske kirke, rett til permisjon på samtlige over sin arbeids- og fritid. helligdager innen elevens religion (det må søkes Med «tenesteplikt og liknande» omfattes ifølge om permisjon, og foreldrene skal sørge for nød- forarbeidene vernepliktige samt «sivile tjeneste- vendig undervisning i permisjonstiden). For inntil pliktige, praktikanter og pasienter som gjennom- ti skoledager sammenlagt i et opplæringsår kan går et behandlingsopplegg». Straffedømte faller elevene kreve at innvilget permisjon og dokumen- utenfor bestemmelsen. Forarbeidene drøftet hvil- tert sykefravær ikke blir ført på vitnemålet, jf. for- ken lov hjemmelen burde innpasses i (Ot.prp. nr. skrift til opplæringsloven § 3-41 fjerde ledd. Elever 41 (1979–1980) s. 25 flg.) Trossamfunnsloven ble i videregående skole har derimot kun rett til to funnet å være det best egnede alternativet fordi dager fri etter § 27 a i trossamfunnsloven. Innen- «den naturlig vil dekke alle berørte grupper, dvs. for en ramme på sammenlagt ti skoledager per arbeidstakere, skoleelever, vernepliktige osv.» opplæringsår med dokumentert fravær, kan elever Stålsett-utvalget vurderte hvorvidt retten til fri i videregående skole kreve at de to dagene som er burde utvides til mer enn to dager per år, men knyttet til en religiøs høytid, ikke blir ført på vitne- kom til at retten til to dager selvvalgt fri er «en målet eller kompetansebeviset, jf. forskrift til opp- rimelig balanse mellom hensynet til den enkeltes læringsloven § 3-47 åttende ledd. Fravær eleven behov for fri til egne helligdager og hensynet til har rett til etter trossamfunnsloven § 27 a vil ikke arbeidslivets og utdanningsinstitusjonenes krav» virke inn på fraværsgrensen i videregående skole. (NOU 2013: 1 s. 190–192). Utvalget foreslo at Alt fravær i grunnskolen og i videregående skole reguleringen ble flyttet til lovene for hvert saks- vil imidlertid kunne påvirke elevens mulighet til å felt, som arbeidsmiljøloven og opplæringsloven. få halvårsvurdering med karakter eller stand- Forslaget om flytting hang sammen med utvalgets punktkarakter, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-3. forslag om å erstatte trossamfunnsloven og livs- 236 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) synssamfunnsloven med en ren tilskuddslov. mere regler gitt av Kirkemøtet. Det er ikke gitt til- Utvalget anbefalte dessuten at det ble uttrykt svarende bestemmelse i trossamfunnsloven. eksplisitt i universitets- og høyskoleloven at retten Likestillings- og diskrimineringsloven tillater til to dager fri per kalenderår også gjelder for stu- forskjellsbehandling blant annet på grunnlag av denter. Om den praktiske gjennomføringen ved religion eller livssyn ved tilsetting bare dersom universitetene og høyskolene bemerket utvalget trostilhørigheten eller livssynet har avgjørende følgende: betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, se punkt 5.6.2 i meldingsdelen. «Slik som for arbeidstakere må det gjelde en Dette innebærer at det må foretas en konkret viss varslingsplikt. Av hensyn til planlegging av vurdering i hvert enkelt tilfelle av adgangen til å eksamen og obligatorisk undervisning og for å kreve medlemskap i tros- eller livssynssamfunnet motvirke misbruk av ordningen vil utvalget som vilkår for tilsetting. foreslå en varslingsfrist på 45 dager for hellig- Høringsnotatet inneholdt ikke forslag om å dager som kolliderer med eksamen. For obli- videreføre særbestemmelser etter mønster av den gatorisk undervisning vil det være rimelig med gjeldende bestemmelsen i kirkeloven om krav til en varslingsfrist på 14 dager, men utvalget vil medlemskap i tros- eller livssynssamfunn for til- foreslå at det enkelte lærested regulerer fris- satte og ombud i Den norske kirke eller tros- eller tene for dette selv. Hensikten med en slik ord- livssynssamfunn. ning er å legge til rette for at også studenter Kirkemøtet uttalte i høringsrunden: skal kunne ha mulighet til å ivareta sine religi- øse plikter på bestemte dager. Denne retten «Kirkemøtet registrerer at bestemmelsen om skal ikke gå på bekostning av hvilke studiekrav det kirkelige medlemskravet i kirkeloven § 29 som stilles. Lærestedet må utarbeide retnings- først ledd ikke foreslås videreført. Kirkemøtet linjer for hvordan obligatorisk undervisning mener at likestillings- og diskriminerings- eller eksamen kan gjennomføres også ved en lovens krav om at det må være «en konkret slik tilrettelegging.» begrunnelse i hvert enkelt tilfelle», jf. Prop. 81 L (2016–2017) side 316, vil treffe dårlig for Når det gjelder elever i videregående skole, kategorier som prester, andre vigslede tilsatte mente utvalget at det måtte presiseres i forskrifter og menighetspedagoger. Etter Kirkemøtets om vurdering i videregående opplæring at fri- vurdering er et krav om en konkret begrun- dagene ikke skal føres som fravær på vitnemålet nelse i hvert tilfelle for slike stillinger unødven- eller for øvrig få noen konsekvenser for retten til dig byråkratiserende og lite forenklende. Kirke- vurdering. Utvalget foreslo videre at retten ikke møtet viser i denne sammenheng til at kirker i lenger skulle være koblet til ikke å tilhøre Den andre land som er underlagt EUs rammedirek- norske kirke, men til å ha andre høytidsdager enn tiv 2000/78/EF, som i Tyskland, har vedtatt de offisielt fastsatte helligdagene. kirkelige retningslinjer om hvilke stillinger Departementet foreslo i høringsnotatet at ord- som krever kirkemedlemskap, se Richtlinie lyden i bestemmelsen ble endret for å gjøre det des Rates über kirchliche Anforderungen der klart at også studenter har rett til fri, men bare fra beruflichen Mitarbeit in der Evangelischen obligatorisk undervisning – ikke fra eksamen. Kirche in Deutschland und ihrer Diakonie vom Blant annet i lys av høringen har departementet 9. Dezember 2016, særlig § 3. Kirkemøtet kommet til at bestemmelsen bør føres videre med mener at Den norske kirke, så vel som andre samme ordlyd som i dag, men tydeliggjør i tros- og livssynssamfunn, i utgangspunktet bør merknaden til bestemmelsen at uttrykket «skole- ha en lovbestemt rett til å kreve medlemskap gang» også omfatter undervisning ved universitet for tilsatte og ombud, ut over det som ligger i og høyskoler. adgangen til lovlig forskjellsbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven. Kravet om medlemskap bør kombineres med en dispensa- 21.5 Krav om medlemskap i tros- og sjonsadgang som i dag, hvor det foretas en kon- livssynssamfunn for tilsatte og kret vurdering av den enkelte dispensasjons- ombud søknaden etter en tolkning harmonisert med likestillings- og diskrimineringsloven § 9.» Etter kirkeloven § 29 første ledd skal «[k]irkelig tilsatte og ombud være medlem av Den norske Departementet har, heller ikke etter høringen, kirke». Det kan dispenseres fra kravet etter nær- funnet tilstrekkelig grunnlag for å foreslå en slik 2018–2019 Prop. 130 L 237 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) særskilt unntaksbestemmelse tros- og livssyns- Departementet foreslo i høringsnotatet at det for samfunn. Tros- og livssynssamfunn bør på vanlig klarhetens og enkelthetens skyld burde tas inn en måte forholde seg til den alminnelige lovgivnin- bestemmelse om innhenting av politiattest i den gen, i dette tilfellet likestillings- og diskrimine- nye loven som omfatter både Den norske kirke og ringsloven. de andre tros- og livssynssamfunnene. Materielt innebar forslaget som ble sendt på høring, en ren videreføring av gjeldende rett. 21.6 Politiattest Justisdepartementet hadde flere merknader til forslaget, herunder at bestemmelsen om å inn- Dagens politiregisterlov og tilhørende forskrift hente politiattest burde gjøres obligatorisk for trådte i kraft 1. juli 2014. Forskriften § 34-1 om inn- tros- og livssynssamfunnene: henting av politiattest for frivillige organisasjoner, er en videreføring av strafferegisterforskriften «I høringsnotatets punkt 20.5 vises det til at det § 12 fjerde ledd bokstav p, som trådte i kraft 1. finnes en hjemmel for frivillige organisasjoner desember 2006. § 34-1 lyder: til å kreve fremleggelse av barneomsorgsattest av personer som skal utføre oppgaver som «Frivillige organisasjoner kan kreve fremleg- innebærer omsorg for mindreårige, og at gelse av politiattest som nevnt i politiregister- denne også omfatter tros- og livssynssamfunn. loven § 39 første ledd av fysisk person som, løn- Vi stiller spørsmål ved om det så kategorisk net eller ulønnet, utfører eller skal utføre opp- kan sies at andre tros- og livssynssamfunn enn gaver for organisasjonen som innebærer et den norske kirke faller inn under begrepet «fri- tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige villige organisasjoner», og ber om at dette klar- eller personer med utviklingshemming.» gjøres i proposisjonen. Det foreslås i § 19 at «Tros- og livssynssamfunn kan kreve fremleg- Bakgrunnen for denne bestemmelsen var at utste- gelse av barneomsorgsattest som nevnt i politi- delse av politiattest krever hjemmel i lov, jf. EMK registerloven § 39 første ledd, av person som art. 8 om retten til privatliv. Politiregisterlovens lønnet eller ulønnet skal tilsettes, utføre opp- bestemmelser (kapittel 7) gir det felles ytre ram- gaver eller inneha tillitsverv der vedkom- meverket for politiets attester, mens hjemmel for å mende vil ha omsorg for eller oppgaver knyttet kunne kreve de aktuelle attestene utstedt, er for- til mindreårige.» Formuleringen er en videre- utsatt regulert i spesiallovgivningen. De virksom- føring av kirkeloven § 29. Etter vårt syn bør hetene som ikke har egen særlovgivning kan gis hjemmelen gjøres obligatorisk, slik at attest hjemmel for politiattest i politiregisterforskriften. skal kreves. Dersom personene først skal ha Departementet har lagt til grunn at tros- og omsorg for eller oppgaver knyttet til mindre- livssynssamfunn omfattes av hjemmelen for frivil- årige slik at formålet i politiregisterloven § 37 lige organisasjoner, men at Den norske kirke, i det nr. 4 er oppfylt, bør det ikke åpnes for at et tros- minste etter tidligere lovgivning, ikke kunne og livssynssamfunn skal kunne fravike dette.» kreve politiattest etter politiregisterforskriften § 34-1. I 2011 ble det derfor tatt inn en bestem- Med bakgrunn blant annet i ovennevnte innspill melse i kirkeloven § 29 andre ledd som ga lovbe- fra Justisdepartementet har departementet vur- stemte organer i Den norske kirke adgang til å dert om hjemmelen for innhenting av barne- kreve framlagt barneomsorgsattest av personer omsorgsattest burde gjøres obligatorisk, slik at som skal utføre oppgaver som innebærer omsorg attest i noen tilfeller skal kreves. for mindreårige, se Prop. 81 L (2010–2011), jf. Departementet mener det er prinsipielt riktig Innst. 393 L (2010–2011). Bestemmelsen lyder at det på dette området stilles samme krav til tros- slik: og livssynssamfunnene som til frivillige organisasjoner. Ved tvil om en sammenslutning er å anse «Lovbestemte organer i Den norske kirke kan som et tros- eller livssynssamfunn, vil de dessuten kreve fremleggelse av barneomsorgsattest antakelig være omfattet av reglene som gjelder for som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd, frivillige organisasjoner. En slik løsning vil derfor av person som lønnet eller ulønnet skal tilset- også være hensiktsmessig ved håndhevingen av tes, utføre oppgaver eller inneha tillitsverv der reglene. vedkommende vil ha omsorg for eller oppgaver Departementet foreslår på denne bakgrunn at knyttet til mindreårige.» bestemmelsen om politiattest utformes som en kan-bestemmelse, i samsvar med hva som ellers 238 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) gjelder for frivillige organisasjoner. Bestemmel- annen lovgivning. I den grad registreringer i et sen viderefører dermed gjeldende rett for tros- og trossamfunn tidligere har gitt veiledning om hvem livssynssamfunn. Sammenlignet med den gjel- som er forpliktet, antar departementet at det dende bestemmelsen i kirkeloven § 19 er ord- samme kan legges til grunn fortsatt, basert på lyden noe utvidet ved at den også omfatter oppgaver informasjon om tidligere registrering, se også lov- «knyttet til personer med utviklingshemming». forslaget § 23 annet ledd.

21.7 Prest og forstander 21.8 Særlig om taushetsplikt

I dag følger det av trossamfunnsloven § 14 at tros- Etter trossamfunnsloven § 26 står forstander samfunn må ha minst én godkjent «prest» eller «under same ansvar som offentleg tenestemann «forstandar» for å bli registrert. Betegnelsen for- når det gjeld gjeremål som han er pålagd i eller stander ble tatt inn i trossamfunnsloven som en med heimel i lov». Det samme gjør prester i Den samlekategori for trossamfunnenes representan- norske kirke med hjemmel i kirkeloven § 38. ter som ikke var prester, jf. Ot.prp. nr. 27 (1967– Begge kategorier har dermed vært omfattet av 1968) s. 55. Det følger videre av trossamfunns- den forvaltningsmessige taushetsplikten, jf. for- loven at det med prest eller forstander skal forstås valtningsloven § 13. Ingen av disse bestemmel- «den eller dei som har lovsette gjeremål i tru- sene foreslås videreført i ny lov, se punkt 20.5.7 domssamfunnet», jf. § 14 siste ledd. Det var et om Den norske kirke og offentligrettslig lovgiv- behov for å tydeliggjøre at det ikke var den religi- ning. øse funksjonen lovgiver var ute etter ved å vise til I tillegg har, som nevnt over, prest i Den nor- presten eller forstanderen, men de forpliktelsene ske kirke og prester og forstandere i registrerte som fulgte av trossamfunnsloven eller annen lov- trossamfunn taushetsplikt etter straffeloven § 211: givning. Departementet la til grunn i høringsnotatet at «Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes rollene som forstander og prest, ikke skal videre- prester i Den norske kirke, prester eller for- føres i den nye loven. Dette var også Stålsett-utval- standere i registrerte trossamfunn, advokater, gets anbefaling. Forslaget innebar at tros- eller forsvarere i straffesaker, meklingsmenn i ekte- livssynssamfunnet som sådan vil være forpliktet til skapssaker, og disses hjelpere, som uberettiget å oppfylle de kravene som følger av ny trossam- røper hemmeligheter som er betrodd dem funnslov. Hvem samfunnet velger til å utføre disse eller deres foresatte i anledning av stillingen oppgavene på samfunnets vegne, blir dermed et eller oppdraget.» internt anliggende for tros- og livssynssamfunnene. Formålet med § 211 har vært å verne om disse Departementet pekte i høringsnotatet kort på yrkesgruppene sin funksjon ved at folk – og sam- at betegnelsene «prest» og «forstander» er tatt inn funnet som sådan – kan stole på at opplysninger i annet regelverk og la til grunn at det materielle meddelt dem, blir behandlet fortrolig. Taushets- innholdet i slike bestemmelser burde videreføres. plikten gjelder så langt plikten til å avverge straff- Den såkalte kallsmessige taushetsplikten etter bare forhold i straffeloven ikke inntrer: § 196 (all- straffeloven § 211 omfatter for eksempel «prest menn avvergelsesplikt), § 226 (avverge uriktig til- eller forstander i registrerte trossamfunn», se tale eller domfellelse), § 284 (avverge kjønnslem- punkt 21.8. Disse er også fritatt fra vitneplikt i lestelse) og § 287 (avverge ulykke, hjelpeplikt). medhold av den kallsmessige taushetsplikten, jf. Taushetsplikten gjelder heller ikke dersom den straffeprosessloven § 119 og tvisteloven § 22-5. I som har krav på hemmelighold, samtykker i at forsvarsloven § 6 gis det adgang til fritak fra ver- hemmeligheten åpenbares. neplikt for prester og forstandere i registrerte I forbindelse med iverksettelsen av ny straf- trossamfunn som ikke har gjort tjeneste i Forsva- felov foreslo Straffelovskommisjonen at § 211 ret. skulle oppheves, jf. Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) s. Departementet opprettholder forslaget om at 263: loven ikke skal videreføre rollen som prest/forstander, men heller legge oppgaver til tros- eller «Etter kommisjonens syn bør brudd på alle for- livssynssamfunnet som sådan. Da gjenstår spørs- mer for lovbestemt taushetsplikt i utgangs- målet om hvem som forstås som «prester eller for- punktet rammes av samme bestemmelse i stander i registrerte trossamfunn» i medhold av straffeloven, jf. forslaget til § 23–1 om brudd på 2018–2019 Prop. 130 L 239 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

taushetsplikt. Spørsmålet om hvem som har Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) at «det tas sikte på at taushetsplikt, og hvilken utstrekning plikten bestemmelsen kan oppheves når de nødvendige skal ha, bør reguleres andre steder i lovverket. endringer i spesiallovgivningen er foretatt». Det I forlengelsen av dette må det fremmes forslag ble dessuten vist til en ventende utredning av taus- til lovbestemmelser i særlovgivningen om taushetsplikt for advokater, og at denne utredningen hetsplikt for de yrkesgruppene som er nevnt i burde foreligge før man vurderte en bestemmelse straffeloven 1902 § 144, i den grad disse ikke er om taushetsplikt for denne yrkesgruppen. Denne underlagt taushetsplikt i dagens særlovgiv- utredningen er nå ferdig, og den foreslår en ning.» omfattende særbestemmelse om advokaters taushetsplikt, se NOU 2015: 3. Justisdepartementet var enig med kommisjonen i Etter departementets syn er det behov for å at det er behov for en egen lovregulering av taus- vurdere nærmere om det bør tas inn en spesialbe- hetsplikten til prester og forstandere, jf. Ot.prp. nr. stemmelse om taushetsplikt i trossamfunnsloven, 22 (2008–2009) s. 75: og hvordan denne i så fall skal utformes. Departe- mentet vil komme tilbake til dette. «Selv om departementet er enig i at straffe- Inntil videre mener departementet på denne loven 1902 § 144 bør oppheves, kan det først bakgrunnen at straffeloven § 211 bør videreføres i skje etter at de nødvendige endringer i spesial- sin nåværende form. Departementet legger til lovgivningen er på plass. Disse endringene lar grunn at en forpliktelse til å overholde taushets- seg ikke gjøre innenfor rammen av arbeidet plikten i straffeloven ikke vil foreldes eller forstås med ny straffelov.» tidsbegrenset og at lovgivningen ikke vil få tilbake- virkende kraft. Bestemmelsen i straffeloven ble etter dette besluttet videreført i § 211, men det framkommer i 240 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

22 Gravplassene – forvaltningsansvaret mv.

22.1 Forvaltningsansvaret for disk ansvar for anlegg, drift og vedlikehold av gravplassene gravplasser og krematorier. De tilsatte på gravplassene har normalt kirke- I dette kapitlet drøftes spørsmålet om forvalt- lig fellesråd som arbeidsgiver. Ifølge en rapport ningsansvaret for gravplassene og noen tilhø- fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige rende lovspørsmål. Dessuten vurderes enkelte virksomheter var det i 2001 om lag 1700 ansatte spørsmål som knytter seg til avgiftssystemet på som utførte om lag 1050 årsverk knyttet til prak- gravferdsområdet. Disse temaene angår i liten tisk gravplassarbeid.1 250 av årsverkene var knyt- grad forslaget til ny lov om tros- og livssynssam- tet til kommunal tjenesteyting, mens 800 årsverk funn, men har vært aktualisert av utredningene var knyttet til de kirkelige fellesrådene. Av dem fra Gjønnes-utvalget (NOU 2006: 2), Stålsett-utval- som var ansatt av fellesrådene, var det vel 60 pst. get (NOU 2013: 1) og Lae-utvalget. De to først- som kombinerte gravplassarbeid med andre oppnevnte utvalgene er omtalt i punktene 2.5.1 og gaver for fellesrådet. 2.5.2 i meldingsdelen. Lae-utvalget ble oppnevnt i Fellesrådets ansvar og myndighet etter grav- 2012 for å utrede blant annet behovet for ferdsloven kan, med departementets godkjen- endringer i avgiftssystemet knyttet til gravferd, og ning, overføres til kommunen, jf. gravferdsloven utvalget leverte sin innstilling i NOU 2014: 2 Lik § 23. Dette forutsetter avtale mellom fellesrådet og likskap. og kommunen. En avtale om overføring av ansvar Normalordningen i Norge er at gravplassene etter gravferdsloven § 23 omfatter både ansvaret forvaltes og driftes av Den norske kirke lokalt. for å drifte gravplassene og myndigheten til å Dette har sammenheng med at kristne gravskik- treffe vedtak etter loven. Bare fem av landets kom- ker praktisk talt har vært enerådende i landet vårt muner har forvaltningsansvaret for gravplassene. siden kristendommen ble innført. De fleste offent- Kommunen har etter gravferdsloven § 3 annet lige gravplassene er anlagt i umiddelbar nærhet til ledd og kirkeloven § 15 første ledd bokstav b en kirke, ofte som del av kirketomten. Gravplas- ansvar for å utrede utgiftene til drift og forvaltning sene er etter gravferdsloven § 1 soknets eiendom, av gravplassene. Det er kommunen som fastsetter med mindre annet følger av særskilt rettsgrunn- avgifter for bruk av gravkapell, kremasjon og feste lag. Et skille i forvaltningen av kirkebygget og kir- av grav etter forslag fra fellesrådet. Etter kirkelo- kegården var lenge en fremmed tanke. Spørsmå- ven § 15 fjerde ledd kan kommunal tjenesteyting let om kirkelig forvaltning av gravplassene har tre i stedet for særskilt bevilgning. Det innebærer ikke en nødvendig sammenheng med statskirke- at kommunen i stedet for å overføre budsjettmid- ordningen. Kirkelige organer har beholdt forvalt- ler til fellesrådet, kan utføre drifts- og vedlike- ningsansvaret gjennom endringene i forholdet holdsarbeid med egne ansatte. Denne ordningen mellom staten og Den norske kirke som er gjen- forutsetter avtale mellom kommunen og kirkelig nomført fra 2012. Dette var blant annet forutsatt i fellesråd. Slik avtale er inngått i et femtitalls kom- det såkalte kirkeforliket, se punkt 2.5.2 i meldings- muner, deriblant Oslo. I Oslo har kommunen helt delen. Også i de andre nordiske landene har majo- ut ansvar for driftsoppgavene gjennom egne ritetskirken ansvaret for gravplassforvaltningen. ansatte i Gravferdsetaten. Gravferdsloven § 3 legger forvaltningsansva- Enkeltvedtak som kirkelig fellesråd har truffet ret for de offentlige gravplassene til kirkelig felles- etter gravferdsloven, kan påklages til bispedøm- råd. I kommuner der det bare er ett sokn, er det merådet. Bispedømmerådet gir også tillatelse til menighetsrådet som har ansvaret. Forvaltnings- anlegg av ny gravplass, godkjenner plan og ved- ansvaret er nærmere regulert i gravferdsloven og tekter for gravplassen mv. Denne myndigheten den tilhørende gravferdsforskriften (forskrift 10. januar 1997 nr. 16). Det å være gravplassforvalter innebærer i første rekke å ha et praktisk og juri- 1 Kvalitet og verdighet, KA 2003 2018–2019 Prop. 130 L 241 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ligger til fylkesmannen når lokal gravplassmyn- gjøre for å ivareta forvaltningsansvaret på en hen- dighet utøves av kommunen. siktsmessig måte. Hovedargumentene for Stålsett- Ansvaret kirkelig fellesråd har i dag for forvalt- utvalgets anbefalinger var knyttet til prinsipielle ningen av de offentlige gravplassene, er et ansvar betenkeligheter ved dagens ordning. Utvalget kirken ivaretar på vegne av det offentlige eller alle anerkjente imidlertid at dagens ordning i praksis innbyggerne i kommunen. Utgifter til gravplass- fungerer godt, og at det var gjort viktige og riktige forvaltningen inngår derfor ikke i beregningen av endringer i loven som i større grad tilgodeser livs- tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. synsmessige minoriteter på dette området, jf. også Flere offentlige utvalg har de siste tiårene tatt omtale i meldingsdelen punkt 7.4.12–13. til orde for at forvaltningsansvaret for gravplas- Lae-utvalget (NOU 2014: 2 Lik og likskap) kon- sene bør overføres til kommunene, med noe ulik staterte at gravferdsloven ikke regulerer hvordan vektlegging av avtalefriheten. Hovedsynspunktet uenighet mellom kommunen og kirkelig fellesråd har vært at det er prinsipielt uheldig at et trossam- om overføring av ansvaret for gravplassforvaltnin- funn har ansvaret for forvaltningen av gravplas- gen, skal løses.3 Utvalget kommenterte de alter- sene når disse er allmenne (for alle). I både NOU native ordningene som Stålsett-utvalget drøftet, 1989: 7 Den lokale kirkes ordning og NOU 2006: 2 men kom ikke med noen anbefaling da utvalget Staten og Den norske kirke var anbefalingen kom- ikke så disse spørsmålene som innenfor sitt man- munalt forvaltningsansvar. Begge utvalgene la dat. dessuten til grunn at eiendomsretten til gravplassene var av begrenset betydning så lenge gravplassene er i drift og arealbruken er bundet til 22.2 Tidligere endringsforslag om dette formålet. lovregulert brukerbetaling I likhet med tidligere offentlige utredninger gikk Stålsett-utvalget inn for at kommunene skulle 22.2.1 Innledning overta forvaltningsansvaret for gravplassene.2 Lae-utvalget fremmet forslag om å oppheve flere Utvalget mente den lokale avtalefriheten burde hjemler for brukerbetaling i gravferdsloven.4 være begrenset til praktisk arbeid knyttet til opp- Blant annet foreslo utvalget å oppheve adgangen arbeiding og stell av graver. Selve forvaltnings- til å kreve kremasjonsavgift og adgangen til å ansvaret burde det ikke åpnes for at kunne tilbake- kreve festeavgift de første 20 årene etter en grav- føres til, eller beholdes av, kirkelig fellesråd. legging. I tillegg fremmet utvalget forslag om å Utvalget viste samtidig til at gravplassene normalt innføre en rett til fri grav også utenfor bosteds- var i soknets eie og reiste spørsmålet om dette kommunen. Utvalget foreslo at gravplassforvalt- kunne vanskeliggjøre en eventuell overføring av ningen skulle kompenseres for inntektstapene forvaltningsansvaret fra kirkelig fellesråd til kom- gjennom rammeoverføringer til kommunene og munen. Før det eventuelt ble besluttet endringer, beregnet at det det samlede behovet årlig ville mente utvalget derfor at det burde utarbeides en utgjøre 104,3 mill. kroner. juridisk vurdering av eiendomsforholdenes betyd- Disse tre hovedforslagene fra Lae-utvalget, ning. En slik utredning burde, etter utvalgets opp- som har vært på egen høring, forutsetter lov- fatning, også innbefatte en vurdering av om det endring. Departementet har vurdert forslagene i kunne være hensiktsmessig – juridisk og økono- forbindelse med denne proposisjonens gjennom- misk – å overføre eiendomsretten til gravplassene gang av endringsbehovene i gravferdsloven. I til- fra soknet til kommunen. Utvalget tok også opp legg gjennomgås i det følgende utvalgets forslag spørsmålet om anskaffelsesreglene i det offent- om å overføre oppgavene som i dag ligger til lige kunne være til hinder for lokale avtaler om tje- bispedømmerådene, til fylkesmannen, samt å nesteyting innen gravplassforvaltningen, dvs. tje- samle oppgavene hos ett fylkesmannsembete. nesteyting til erstatning for finansielle overførin- Utvalgets forslag om å gi en egen statistikkhjem- ger. Her ble det imidlertid ikke konkludert, og mel i loven behandles også. utvalget understreket at det ved en eventuell over- føring av ansvaret for gravplassforvaltningen til kommunene ville være behov for å klargjøre hvor- 22.2.2 Fjerning av kremasjonsavgiften dan overtakelsen ville forholde seg til regelverket Etter gjeldende rett er kistegravlegging kostnads- om offentlige anskaffelser, gitt de praktiske og fritt for de etterlatte, mens det er kommunal frihet prinsipielle valgene kommunene kunne ønske å 3 NOU 2014: 2 s. 135 flg. 2 NOU 2013: 1 s. 225–226 4 NOU 2014: 2 242 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) til å kreve avgift for kremasjon, jf. gravferdsloven utvalgets beregninger utgjøre et årlig tap av feste- § 10 åttende ledd. avgift på 47 mill. kroner. Da Lae-utvalget gjennomførte sine undersø- kelser i 2012, var den gjennomsnittlige kremasjonsavgiften på kr 3 000. Samlet utgjorde avgiften 22.2.4 Rett til fri grav utenfor 40 mill. kroner. Lae-utvalget foreslo at bortfall av bostedskommunen brukerbetaling ble kompensert gjennom økning i Det fremgår av gravferdsloven § 6 at alle har rett rammetilskuddet til kommunene etter objektive til fri grav på gravplass i den kommunen der de er kriterier. bosatt. Gravplassmyndigheten kan i dag gi tilla- Utvalgets undersøkelser viste at det kunne telse til at også personer som ikke er bosatt i kom- være samfunnsøkonomisk lønnsomt om andelen munen, gravlegges på gravplass i kommunen. Det kremasjoner økte rundt de større byene, men at kan da kreves at de etterlatte dekker kostnadene, det tvert imot ville være ulønnsomt i mer gris- og det kan kreves festeavgift fra første dag. Ved grendte strøk med lang avstand til nærmeste kre- gravlegging i grav som er særskilt tilrettelagt for å matorium (44 pst. av befolkningen har mer enn 25 imøtekomme religiøse og livssynsmessige minori- km til nærmeste krematorium). Utvalget mente teters behov, dekkes kostnadene av kirkelig felles- også at miljøkostnadene var så begrenset at utval- råd i hjemkommunen når denne ikke selv har get valgte å se bort fra dem som faktor i beregnin- anlagt slike graver, jf. gravferdsloven § 6 andre gene. ledd andre punktum. Utvalget begrunnet derfor ikke forslaget i ver- Lae-utvalget foreslo at retten til fri grav skulle ken samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller miljø- gjøres uavhengig av bosted, og at kommunene fordeler, men i prinsippet om likebehandling mel- skulle være pliktige til å ta imot gravlegging av lom gravferdsformene. Kremasjon burde ikke personer som ikke var bosatt i kommunen.5 Utval- medføre en merkostnad for de etterlatte. Særlig get foreslo en oppgjørsordning mellom kommu- med tanke på de som foretrekker kremasjon ut fra nene som skulle fastsettes av departementet i for- et tros- eller livssynsmessig ståsted, burde ikke skrift, og at tapte inntekter fra brukerbetaling kremasjon utløse en merkostnad som andre slip- skulle kompenseres kommunene gjennom øknin- per. ger i det statlige rammetilskuddet. Den foreslåtte endringen ville etter utvalgets beregninger utgjøre et årlig tap av inntekter på 5,2 mill. kroner. 22.2.3 20 års fri grav for alle Etter gjeldende rett vil en tilvist grav fra gravplassforvaltningen utløse 20 betalingsfrie år. Når en 22.3 Andre endringsforslag kistegrav blir tatt i bruk, er det normalt anledning til å feste (leie) en grav ved siden av, for eksempel 22.3.1 Fylkesmannen som regional for ektefelle. Etter gjeldende rett betales da feste- gravplassmyndighet avgift fra første dag, som en betaling for å holde av Lae-utvalget drøftet det gjeldende forvaltningssys- gravareal som ellers kunne vært brukt til gravleg- temet og foreslo blant annet en overføring av ging. Gravlegging i denne festede graven utløser bispedømmerådenes oppgaver på gravferdsområ- ikke 20 betalingsfrie år. Festeavgiften fastsettes av det til fylkesmannen.6 Utvalget viste til at det i dag kommunen etter forslag fra gravplassmyndighet. bare er på gravferdslovens område at bispedøm- Lae-utvalget foreslo 20 betalingsfrie år ved alle merådene generelt er overordnet de kirkelige fel- gravlegginger, uavhengig av bostedskommune og lesrådene. En overføring av disse oppgavene til type grav (festet eller tilvist). Etter utløpet av fri- fylkesmannen vil dermed ikke bryte med en gjen- gravsperioden skulle festeavtale kunne inngås for nomgående kirkelig forvaltningsstruktur. Utvalget fem år av gangen. Det skulle fortsatt være frihet til viste videre til at forslaget ville gjøre det lettere å å fastsette prisene lokalt. samle inn og analysere statistikk og styringsinfor- Utvalget viste til at regelen oppleves som uri- masjon som en ikke uten videre har tilgjengelig i melig, og den er vanskelig å forklare for dem som dag, og det ville gjøre det mulig å se krematorium skal betale. Utvalget mente også at avgiften bryter og gravplassforvaltning i en nærmere sammen- med prinsippet om likebehandling, og at gravleg- heng siden fylkesmennene allerede fører tilsyn ging skal være en offentlig tjeneste som er uten med krematoriene. kostnad for alle etterlatte, ikke bare de som velger tilvist grav. Den foreslåtte endringen ville etter 5 NOU 2014: 2 s. 121 flg. 6 NOU 2014: 2 s. 139 flg. 2018–2019 Prop. 130 L 243 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Lae-utvalget foreslo dessuten sentralisering av plassene. Samtidig ble det foreslått en lovbestem- oppgaver på gravferdslovens område til ett fylkes- melse som ga fylkesmannen myndighet til, etter mannsembete. søknad fra kommunen, å treffe vedtak om at dette ansvaret skal overføres til kommunen. Det ble foreslått at slikt vedtak kan treffes uten at lokal 22.3.2 Lovhjemmel for statistikkopplysninger kirkelig myndighet (kirkelig fellesråd) gir sin til- Kirkeloven og kommuneloven gir i dag god nok slutning til det. hjemmel til å kreve inn økonomisk informasjon Videre ble det foreslått at godkjennings- og fra de kirkelige fellesrådene og fra kommunene. klagemyndigheten vedrørende gravplassforvalt- Lae-utvalget foreslo at det burde tas inn en hjem- ningen som etter gjeldende rett ligger til bispe- mel i gravferdsloven som åpner for å innhente dømmerådet, overføres til fylkesmannen. også annen informasjon om gravplassene og virk- Det ble ikke foreslått endringer i lovbestem- somheten knyttet til disse.7 Forslaget var blant melsene om brukerbetaling på gravferdslovens annet basert på erfaringer med mangelfull tilgang område, men det ble framsatt forslag om en egen til informasjon under utvalgsarbeidet. lovhjemmel for statistikkopplysninger. Den gjeldende ordningen med at trossamfunn kan gis adgang til å ha egen gravplass, ble fore- 22.3.3 Trossamfunn og egne gravplasser slått videreført. Etter trossamfunnsloven § 18 kan «Kongen eller den han gjev fullmakt, (…) samtykkja i at register- ført trudomssamfunn får ha eigen gravplass og 22.5 Høringsinstansenes syn setja vilkår for dette. Lov om gravplass, kremasjon og gravferd gjeld på tilsvarande måte så langt den 22.5.1 Kirkelig ansvar for gravplassdrift og passar.» -forvaltning videreføres Adgangen er lite benyttet i praksis, blant annet Et klart flertall av instansene som avga hørings- fordi den ikke er understøttet av noen offentlig svar, uttalte seg positivt til forslaget om at den finansieringsordning. Etter gravferdsloven § 1 før- lokale kirkens ansvar for gravplassdrift og -forvalt- ste ledd skal gravlegging skje «med respekt for ning videreføres. Oppslutningen var størst blant avdødes religion eller livssyn». Denne formåls- de kirkelige høringsinstansene: Forslaget fikk bestemmelsen bidrar til å understreke at grav- støtte fra et klart flertall av de kirkelige felles- plassene er allmenne, og at de skal forvaltes slik rådene, menighetsrådene og de regionale og sen- at ordningene i hovedsak er felles for alle. trale instansene i Den norske kirke. Kirkemøtet støttet også forslaget. Blant fylkesmennene var meningene delte. Også blant kommunene som 22.4 Forslag i høringsnotatet uttalte seg om forslaget var det flertall for fortsatt kirkelig gravplassforvaltning som normalord- I høringsnotatet drøftet departementet om forvaltning. Mange av tros- og livssynssamfunnene ningsansvaret for gravplassene burde overføres til utenom Den norske kirke var enige i at den lokale kommunen. Departementet pekte på at soknets kirken som normalordning fortsatt skulle stå for eiendomsrett til gravplassene vil vanskeliggjøre en forvaltning og drift av de offentlige gravplassene. generell overføring av forvaltningsansvaret, og på at Noen få var uenige og litt over halvparten svarte det vil knytte seg anskaffelsesrettslige utfordringer ikke på spørsmålet. til eventuelle lokale avtaler om å fravike en nor- Arendal kommune, som var enig i forslaget, ga malordning med at kommunen har forvaltningsan- følgende kommentar: svaret. Departementet la videre til grunn at en lovregulert overføring av ansvaret for drift og forvaltning «Forvaltning og drift av gravplasser fungerer av gravplassene fra kirkelig fellesråd til kommunen svært tilfredsstillende og er ikke til hinder for vil innebære et pålegg om at det gjennomføres virk- at ulike livssyn, inkl. livssynsnøytralitet ivare- somhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapit- tas.» tel 16. Departementet foreslo i høringsnotatet å vide- KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virk- reføre som normalordning at Den norske kirke somheter støttet forslaget og uttalte blant annet: lokalt har ansvar for drift og forvaltning av grav- «KA setter pris på at høringsnotatet bekrefter 7 NOU 2014: 2 s. 157 flg. at Den norske kirke har utført sitt gravferds- 244 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

ansvar på en god måte, også overfor de med byggernes rettigheter. Fagforbundet mener annen tro eller livssyn. Det er også svært posi- denne sammenhengen mellom lovverk, organi- tivt at høringsnotatet avviser premisser om at sering og offentlig med-styring har vært en for- innbyggerne må møte en såkalt «nøytral» kom- utsetning for dagens modell. Lovforslagets gir, mune for at det kan gis et likeverdig tilbud etter Fagforbundets vurdering, en uholdbar overfor en befolkning med tros- og livssyns- kirkeliggjøring av ansvaret for gravferdsfor- messig mangfold. På denne måten bekreftes at valtningen. Etter Fagforbundets mening kan tro-/livssynsmessig forankring hos tjeneste- ikke Kirkemøtet på vegne av det offentlige yter ikke er til hinder for å yte et verdig og like- avgjøre hvor ansvaret for gravferdsforvaltnin- verdig offentlig tjenestetilbud på dette områ- gen skal plasseres og det ansvarlige organets det. Gravplassene har i løpet av en generasjon sammensetning. En slik konstruksjon vil gi blitt en arena for økende mangfold når det gjel- organet et klart svakere offentlig mandat enn der ritualer, ulike former for deltagelse av de dagens fellesråd. Slik vil de prinsipielle utfor- pårørende, nye gravminner og nye markerin- dringene med dagens modell bli forsterket til ger. Nesten uten konflikter har gravplassene et nivå hvor det vil svekke ordningens legitimi- synliggjort en overgang fra enhetskultur til tet.» mangfoldskultur. Tilpasninger til mangfoldet har gått fra å være primært en storbyproblema- I Fagforbundets kommentar framkom også blant tikk til å bli normale utfordringer over hele lan- annet følgende: det. Med Den norske kirke ved roret er det utviklet seg et godt samarbeid mellom forvalt- «Fagforbundet finner det videre uholdbart at ning og ulike tros- og livssynssamfunn. Gjen- Kirkemøtet skal bestemme hvordan lokalkir- nom endringer i gravferdsloven i 2011 har Stor- ken skal styre og organisere et virksomhets- tinget understreket at gravlegging skal skje område som ikke ligger under rammelovens med respekt for avdødes religion eller livssyn område, men reguleres av en særskilt lov. Å og at Den norske kirke kan ivareta et bredere trekke et tydelige skille mellom fellesrådets samfunnsoppdrag for hele befolkningen. Lov- virksomhet som trossamfunn og fellesrådets endringene var i stor grad en bekreftelse av rolle som offentlig gravferdsforvaltning har etablert praksis ved de større gravplassene. Få, vært en viktig faktor i profesjonaliseringen av om noen offentlige tjenesteområder, reguleres gravferdsforvaltningene etter endringene i grav- av en lovgivning hvor livssynsrelaterte hensyn ferdsloven i 2011. Etter lovforslagets modell gis så eksplisitt oppmerksomhet og utløser blir det prinsipielt umulig å trekke dette skillet. klare rettigheter. KA tror at det praktiske dialog- For Fagforbundet er det viktig å understreke at arbeidet som foregår rundt gravlegging og til- gravferdstjenestene må anses som en velferds- rettelegging på gravplassene, viser vei til en tjeneste på linje med velferdssamfunnets åpen måte for å leve sammen i livssynsmang- øvrige ivaretakende tjenester. Denne dimensjo- fold. Kirkelig gravferdsforvaltningen viser at nen ved gravferdstjenestene gjenspeiles etter når «tro møter tro» kan resultatet bli dialog og Fagforbundets skjønn i Gravferdsloven, hvor gjensidig respekt, ikke spenning og konflikt.» alle innbyggere gis samme rettigheter i den kommunen de er folkeregistrert i. Gravferds- Fagforbundet ga tilslutning til departementets for- forvaltningens troverdighet står og faller på om slag om fortsatt kirkelig forvaltningsansvar som den yter kvalitativt gode tjenester for hele normalordning, men uttalte at støtten var befolkningen, uavhengig av kulturell bakgrunn og tilhørighet til tros- eller livssynssamfunn. «betinget av en videreføring av fellesrådet som Fagforbundets overordnede standpunkt er at lovpålagt organ med kommunal representasjon velferdstjenester er det offentliges ansvar og i i rådet. Gjennom Gravferdsloven legges det i hovedsak bør utøves i offentlig regi. Dette er dag viktige rammer for et samvirke mellom bakgrunnen for at Fagforbundet i utgangs- kommune og fellesråd hvor demokratisk kon- punktet ønsker en speilvending av Gravferds- troll, ansvar og påvirkning fordeles. Felles- lovens § 23. Denne løsningen ville gitt kommu- rådets mandat som gravferdsforvaltning er i nen det endelige ansvaret for at befolkningens dag gitt direkte fra lovgiver med føringer for gravferdstjenester, samtidig som det ble mulig sammensetning av rådet med kommunal å videreføre en vel etablert løsning som funge- representasjon og en sammenheng mellom for- rer godt for publikum og ansatte. Vi registrerer valtningens geografiske ansvarsområde og inn- at departementet konkluderer med at en slik 2018–2019 Prop. 130 L 245 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

konstruksjon med utgangspunkt i konkurran- Blant tros- og livssynssamfunnene som var enige i seregulerende lovgivningen ikke er mulig. departementets forslag, var det ingen som kom- Fagforbundet savner en mer konkret drøfting i menterte spørsmålet ytterligere. høringsdokumentet rundt spørsmålet om hvorfor lokalkirkens organisering og finansiering skulle være til hinder for å tildele ansvar for 22.5.2 Bispedømmets ansvar overføres til gravferdsforvaltningen.» fylkesmannen Også i spørsmålet om å overføre klage- og god- KS var uenig i departementets forslag, forutsatt kjenningsmyndighet etter gravferdsloven fra mulighet til å inngå lokale avtaler: bispedømmerådene til fylkesmennene var meningene delte. Flertallet av fylkesmennene som avga «Drift og forvaltning av gravplasser må være et høringsuttalelse, støttet dette. De øvrige uttalte kommunalt ansvar, med kommunal finansier- seg ikke om spørsmålet. Rett over halvparten av ing, forutsatt frihet for kommunene til å inngå kommunene sa seg enig i forslaget, og de øvrige med kirkelige organer om kirkegårdsdrift der uttalte seg ikke. Flertallet av biskoper og bispe- dette vurderes mest hensiktsmessig fra kom- dømmeråd var uenig i forslaget, mens om lag en munens side.» tredjedel var enig. Et mindretall uttalte seg ikke. Blant tros- og livssynssamfunnene utenom Den Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn norske kirke var litt over en fjerdedel enige, mens (STL), Norges Kristne Råd (NKR) og Human- de øvrige ikke uttalte seg om spørsmålet. Etisk Forbund (HEF) var alle prinsipielt uenige i Fylkesmannen i Oslo og Akershus viste til at forslaget om at kirkelig fellesråd fortsatt skal ha embetet allerede har forvaltningsansvaret for gravplassene. NKR uttalte: «overtatt disse oppgavene for Bærum kommune. Dette innebærer bl.a. godkjenning av ny «De fleste medlemskirkene i NKR mener at gravplass, godkjenning av plan for gravplass og gravplassforvaltningen av prinsipielle grunner klage på enkeltvedtak fattet av kommunen. Ved bør være et kommunalt ansvar, men ser at his- å få overført ansvaret for alle kommunene vil vi torisk kompliserte eiendomsforhold og forhold få et sterkere fagmiljø. Med sammenslåingen knyttet til lov om offentlige anskaffelser kan av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Østfold tilsi at dagens ordning videreføres. Den norske og Buskerud vil vi kunne opparbeide et godt kirke støtter at den lokale kirke fortsatt har fagmiljø med gode lokalkunnskaper.» dette ansvaret.» Kirkemøtet uttalte: STL uttalte: «Dersom det blir lovfestet at det fortsatt skal «STL* mener det er prinsipielt riktig at grav- være en lokal kirkelig gravplassdrift og forvalt- plassdrift og -forvaltning skal være en kommu- ning, vil fylkesmannen som klageinstans nal oppgave. *Den norske kirke støtter at den understreke det offentlige ansvaret og styrke lokale kirke fortsatt skal ha ansvar for dette, jfr. lokalkirkens legitimitet som gravplassmyndig- Kirkerådets høringssvar.» het.»

HEF uttalte: 22.5.3 Ny regel om overføring av «Gravplassforvaltningen overføres til kommu- gravplassansvaret til kommunen nene og loven endres i tråd med dette. Dette er Et flertall av instansene som uttalte seg om forsla- logisk fordi det er kommunene som bekoster get, sa seg uenig i at fylkesmannen etter søknad tjenestene, og av hensyn til at dette er en tje- fra kommunen skal kunne treffe vedtak om over- neste som angår alle borgere. Tilsvarende må føring av gravplassansvaret til kommunen. Forsla- det være offentlig eierskap av gravplassene. get fikk imidlertid støtte fra et flertall av fylkes- Dette kan enklest skje ved å skjøte tilbake de mennene og kommunene: Vel tre fjerdedeler av eiendommene som uten vederlag i 1996 ble fylkesmennene og vel halvparten av kommunene skjøtet over til Den norske kirke ved det var enige i forslaget. enkelte sokn.» Blant instansene i Den norske kirke var det et flertall som gikk imot forslaget. To tredjedeler av 246 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) fellesrådene, vel halvparten av menighetsrådene «Bergen kommune støtter på prinsipielt grunn- og de sentrale og regionale instansene i Den nor- lag at kommunene kan overta gravferdsforvalt- ske kirke var uenig i dette forslaget. Blant tros- og ning. Bergen kommune ønsker at lovforslaget livssynssamfunnene utenom Den norske kirke var presiserer at kommunene kan overta eierskap om lag en fjerdedel enige. Over halvparten unnlot til gravplasser kostnadsfritt. Eierskap til grav- å uttale seg om forslaget. STL og NKR var blant plasser bør følge gravplassforvaltningen.» høringsinstansene som støttet forslaget om at fylkesmannen etter søknad fra kommunen skal Human-Etisk Forbund, som primært ønsket at kunne treffe vedtak om overføring av gravplass- kommunene skulle overta forvaltningsansvaret ansvaret til kommunen, men ingen av dem kom- for gravplassene, uttalte: menterte forslaget ytterligere. Fylkesmannen i Hedmark, som var enig i for- «Subsidiært: Støtte til forslagene om å overføre slaget, ga følgende kommentar: ansvaret som klageinstans til Fylkesmannen og la Fylkesmannen avgjøre om kommunal «Det forutsettes at omfanget av arbeidsopp- overtakelse av forvaltningen. Stillinger lagt til gaven kartlegges, og at det settes av nødven- gravferdsforvaltningen i Tunsberg bispe- dige ressurser til å utføre oppgavene etter dømme, må tilsvarende overføres Fylkesman- loven.» nen ved samme embete.»

Oslo kommune uttalte blant annet: Kirkemøtet uttalte:

«Selv om kommunen har et godt samarbeid «Kirkemøtet er enig i forslaget om at fylkes- med Kirkelig fellesråd, har det vært kommu- mannen etter søknad fra kommunen ved for- nes uttalte standpunkt at drift og forvaltning av skrift kan treffe vedtak om at ansvaret som gravferd bør være et offentlig, og i praksis et lokal gravplassmyndighet etter loven skal over- kommunalt, ansvar. Å gravlegges er en hand- føres kommunen. Kirkemøtet mener at dette ling et menneske ikke kan velge bort. Ett tros- skal skje etter forhandlinger der kirken er part samfunn representerer ikke alle. Derfor bør og har forhandlingsrett.» ikke ett trossamfunn stå for forvaltningen av en så viktig handling som det en gravlegging er. Også med hensyn til beredskap, overordnet 22.6 Departementets vurderinger arealforvaltning for kommunen og samordning med andre kommunale aktører, burde ansvaret 22.6.1 Forvaltningsansvar for gravplassene for gravplassforvaltning ligge til kommunen. Departementet er i tvil om det er mulig å utrede Når departementet ikke velger å endre lov- på generelt grunnlag de rettslige og økonomiske verket på dette området, er kommunen likevel konsekvensene av å overføre eiendomsretten, positive til muligheten for at kommunen kan sammen med forvaltningsansvaret for gravplas- søke til Fylkesmannen om å overta ansvaret. I sene, fra soknene til kommunene. De spørsmå- Oslo har kommunen ønsket å overta alt ansvar, lene som aktualiseres ved gjennomføringen av et mens Kirkelig fellesråd har hatt myndighet til å slikt forslag, blant annet vedrørende eiendomsrett si nei. I departementets forslag har ikke Den til grunn og bygninger, fastlegging av tomtegren- norske kirke en slik mulighet. Kommunen ser, økonomisk vederlag, bruksrett til veier og merker seg samtidig at det ikke er snakk om å parkeringsareal med mer, vil etter departementets endre eiendomsretten. All eiendom knyttet til syn måtte løses konkret i det enkelte tilfellet. gravplasser ble overdratt fra kommunene til Departementet mener derfor det er lite aktuelt å Den norske kirke ved lovendringen som trådte overføre ansvaret for gravplassforvaltningen med i kraft i 1997. Dersom fylkesmannen ved for- forutsetning om at også eiendomsretten til grav- skrift vedtar overføring av ansvar fra Den nor- plassene generelt skal overføres fra soknet til ske kirke, mener Oslo kommune at det også kommunen. må innebære tilbakeføring av de eiendommer Departementet legger til grunn at anskaffel- som gjelder gravferdsdrift.» sesregelverket ikke åpner for å speilvende den gjeldende bestemmelsen i gravferdsloven § 23 Også Bergen kommune var opptatt av eierskapet annet ledd. til gravplassene ved overføring av gravplassansva- Stålsett-utvalget foreslo som nevnt at det ret til kommunen: skulle være «begrenset lokal avtalefrihet», der 2018–2019 Prop. 130 L 247 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) oppgaver som gressklipping og graving mv. Departementet mener etter dette at dagens kunne avtales fortsatt å ligge til kirkelig fellesråd. normalordning med gravplassmyndighet lagt til et Heller ikke dette vil være mulig uten at anskaffel- lokalt organ i Den norske kirke bør videreføres. sesreglene kommer til anvendelse. Det vil med Med sikte på en god utvikling av dette forvalt- andre ord heller ikke være adgang til å lovfeste ningsområdet, mener departementet det samti- «speilvendt tjenesteyting», dvs. eksklusiv rett for dig bør åpnes for at det kan treffes vedtak om soknet til å ivareta deler av tjenesteproduksjonen overføring av gravplassansvaret til kommunen ved gravplassdriften etter avtale med kommunen. også uten at soknet har gitt sin tilslutning til det. Slik departementet ser det, ville en generell Departementet mener fylkesmannen bør kunne overføring av forvaltningsansvaret til kommunen treffe beslutning om dette etter initiativ fra kom- medføre et betraktelig mindre rom enn nå for munen. Avgjørelsen bør ikke kunne påklages. lokale tilpasninger i form av avtaler mellom den Kirkens oppgave som forvalter av de offentlige lokale kirken og kommunen. Selv om departe- gravplassene er en samfunnsoppgave som kirken mentet ser at det vil være naturlig at gravplassene lokalt ivaretar på vegne av samfunnet. Departe- mange steder etter hvert forvaltes av kommu- mentet mener det er viktig at det offentlige har nene, mener departementet det er viktig at lovver- innsyn i og god oversikt ikke bare over de utgif- ket legger til rette for lokale tilpasninger og prak- tene som medgår til kirkens utførelse av denne tiske løsninger som kan understøtte utviklingen samfunnsoppgaven, men også hvilke inntekter på en god måte. Dette oppnås etter departemen- som er knyttet til gravplassdriften. tets syn ikke om man overfører forvaltningsansva- Det er derfor presisert overfor kommunene i ret til kommunen uten adgang til å avtale at et KOSTRA-veilederen (Kommune-Stat-Rapporte- lokalt organ i Den norske kirke beholder ansvaret ring) for 2019 at de kommunale bevilgningene til eller utfører enkelte oppgaver på vegne av kom- kirkens gravplassforvaltning skal spesifiseres og munen. entydig føres på den særskilte funksjonen for Departementet legger videre til grunn at en dette i kommuneregnskapene (funksjon 393, som lovregulert overføring av ansvaret for drift og for- er regnskapskoden for gravplassfeltet). En slik valtning av gravplassene fra kirkelig fellesråd til obligatorisk, gjennomgående og konsekvent funk- kommunen vil innebære et pålegg om at det gjen- sjonsføring vil gjøre det mulig å hente ut regn- nomføres virksomhetsoverdragelse etter arbeids- skapstall for gravplassektoren gjennom KOSTRA miljøloven § 16. Det vil innebære en rett for de til- og sammenlikne kommunene med hverandre. satte i soknet som arbeider innenfor enheten grav- Hva som faktisk brukes på gravplassforvalt- plassdrift og -forvaltning å følge med over til kom- ningen, vil imidlertid ikke framgå av kommune- munen, og at deres rettigheter og plikter i arbeids- regnskapene selv ved konsekvent og riktig bruk forholdet overføres til kommunen som ny av funksjon 393, men av Den norske kirkes regn- arbeidsgiver. Departementet antar at mange av de skaper. For å få et bedre grunnlag for å kunne kirkelige stillingene som har gravplassoppgaver, sammenstille de faktiske inntektene og utgiftene også har oppgaver innenfor kirkefeltet. Konse- på området, har departementet utarbeidet en vei- kvensen vil kunne bli at et stort antall heltidsstil- leder, jf. rundskriv V-7B/2017 Endring av forskrift linger blir omgjort til deltidsstillinger, og at om økonomiforvaltning for kirkelige fellesråd og ansatte kan gå fra å ha én arbeidsgiver til å få to. menighetsråd i Den norske kirke – veileder til funk- Om man skulle ha lovfestet en samlet overføring sjoner og arter, som setter strengere og mer pre- av forvaltningsansvaret fra kirkelig fellesråd til sise krav til regnskapsføringen, både av inntek- kommunen, ville det innebære at det måtte gjen- tene og utgiftene til gravplassforvaltningen. nomføres omfattende og kompliserte virksom- Med bakgrunn i dette mener departementet at hetsoverdragelser, som ville berøre om lag 1000 behovet for innsyn i de økonomiske sidene ved ansatte. gravplassforvaltningen vil være ivaretatt. Departementet mener dette er forhold som Departementet ser også behov for å gjøre taler for at det fortsatt skal være lokal fleksibilitet visse endringer av mer lovteknisk karakter i og valgfrihet i forvaltnings- og driftsoppgavene bestemmelsene om forvaltningsansvar i grav- ved gravplassene. Det gir mulighet for lokalt å ferdsloven. Dette henger sammen med at kirkelig foreta virksomhetsoverdragelser i helt konkrete fellesråd etter forslaget til ny rammelovgivning for tilfeller, eventuelt at det gjøres avtaler om at kom- Den norske kirke ikke lenger vil være et lovbe- munene overtar driftsansvaret for gravplassene stemt kirkelig organ. Det vil være opp til Kirkemø- uten at det foretas en formell overføring av forvalt- tet å avgjøre om soknet, i tillegg til menighets- ningsansvaret til kommunen. 248 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) rådet, skal ha andre organer som for eksempel vanskelige å realisere tatt i betraktning landets kirkelig fellesråd, se punkt 20.5.2. demografi, geografi og allerede eksisterende kre- Departementet har merket seg at enkelte matorietetthet. I de store byene, hvor kremasjon høringsinstanser har ment at forslaget om at kir- kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og også kelig fellesråd ikke lenger skal omtales direkte i virke plassbesparende, er kremasjonsandelen loven, er en særlig utfordring for fortsatt kirkelig allerede høy (i Oslo er den over 70 pst. og i forvaltningsansvar for gravplassene. Departemen- Bærum over 80 pst.). Potensialet for økning er tet ser ikke dette som en avgjørende innvending dermed begrenset. Dersom en i områdene rundt mot fortsatt kirkelig forvaltningsansvar som nor- disse byene (eller andre steder) ønsker å få opp malordning. Kirkemøtet kan etablere et felles- andelen kremasjoner, står kommunene fritt til å organ for flere sokn, jf. lovforslaget § 11 fjerde redusere eller avvikle kremasjonsavgiften eller ledd, og kan velge å videreføre dagens kirkelige innføre andre tiltak som kan gjøre det attraktivt å fellesråd. Det kan uansett være fornuftig å legge velge kremasjon. til rette for at et kirkelige organ som skal ha For det andre har utredningen vist at det rela- ansvar i gravplassaker, fortsatt har en kommunal tivt fort vil bli kapasitetsproblemer ved flere av representant. landets krematorier dersom kremasjonsandelen Som følge av at kirkelig fellesråd etter forsla- øker ut over dagens nivå. I flere kommuner utgjør get til ny rammelovgivning ikke lenger vil være et kremasjonsavgiften en vesentlig del av krematori- lovbestemt kirkelig organ, vil departementet fore- enes driftsinntekter. Da nye rensekrav kom i 2002, slå at gravferdslovens språkbruk endres slik at ble disse også i samtlige kommuner finansiert den gjennomgående omtaler det organet som har gjennom avgiften. Uten inntekten fra avgiften er lokalt ansvar for gravplassforvaltningen, som det sannsynlig at flere kommuner ville hatt proble- «den lokale gravplassmyndigheten». Bestemmel- mer med å finansiere de nye rensekravene, med ser om hvem som etter loven, eller etter vedtak av nedlegging av krematorier som resultat. fylkesmannen, er lokal gravplassmyndighet, fore- Det er ikke ønskelig å avvikle ordninger med slås inntatt i en egen bestemmelse i gravferds- den følgen at det blir vanskeligere for kommu- loven. nene å finansiere bygging av nye krematorier eller Departementet foreslår også at kortnavnet på sørge for fortsatt drift av allerede eksisterende loven, nå gravferdsloven, endres til «gravplass- krematorier. Departementet ser at en ved å vide- loven». Begrunnelsen for forslaget er at begrepet reføre adgangen til å kreve kremasjonsavgift, ikke gravferd gjennomgående benyttes for å betegne likestiller gravferdsformene kremasjon med urne- den rituelle handlingen, kirkelig eller annen, som nedsettelse og kistegravlegging økonomisk, og at gjerne ledsager gravleggingen. Med enkelte unn- dette kan få potensielle konsekvenser for dem tak regulerer loven ikke gjennomføringen av grav- som av livssynsmessige årsaker velger kremasjon. ferden, men begrenser seg til å gi regler om grav- Flertallet av dem som i dag velger kremasjon, tar leggingen og gravplassen. imidlertid dette valget uavhengig av livssynsmes- Når gjeldende § 15 i kirkeloven oppheves, bør sig overbevisning. Når det da heller ikke er påvist reguleringen av finansieringsansvaret for den miljøfordeler eller klare samfunnsøkonomiske lokale gravplassforvaltningen gis i gravplassloven, gevinster, kan departementet vanskelig se det og bare der. Adgangen til å la kommunal tjeneste- som realistisk at staten skal kompensere kommu- yting tre i stedet for særskilt bevilgning til grav- nenes inntektstap gjennom økninger i rammetil- plassformål bør da også reguleres her. Dette kan skuddet. Departementet mener det ut fra den tas inn i gravferdsloven (gravplassloven) § 3 annet informasjonen som foreligger, ikke er grunnlag ledd, se lovforslaget. for å gå videre med forslaget. I dagens lovgivning er det som nevnt anledning til å kreve festeavgift fra første dag en grav 22.6.2 Lovregulerte ordninger for reserveres for senere bruk. Festeavgiften synlig- brukerbetaling ved gravferd gjør kostnadene ved å la graven stå ubrukt. Slik departementet vurderer det, har utredningen Departementet mener det er gode grunner for fra Lae-utvalget pekt på en rekke forhold av både fortsatt å kunne kreve betaling for feste av grav økonomisk og ikke-økonomisk karakter som gjør som ikke er tilvist av gravplassmyndigheten, men at det ikke uten videre er tilrådelig å avvikle hjem- valgt og utpekt av gravfester. Festeren betaler for melen til å kreve kremasjonsavgift. en rettighet, dvs. gravens plassering på gravplas- For det første har utredningen vist at de sam- sen. Etter departementets syn kan det i dette funnsøkonomiske gevinstene ved kremasjon er spørsmålet ikke være avgjørende om graven er 2018–2019 Prop. 130 L 249 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) tatt i bruk eller ikke. Lovgivningen stiller ellers et kirkelig organ som lokal gravplassmyndighet ikke krav om betaling i disse tilfellene, men åpner med oppgaver som utføres på vegne av det offent- for fleksibilitet og lokale avgjørelser i spørsmålet. lige. Dette understreket Lae-utvalget8 og dette var Om den lokale gravplassmyndigheten velger å forhold som fellesrådene var opptatt av å under- gjennomføre forslaget fra Lae-utvalget om ikke å streke i høringsrunden. kreve festeavgift (i 20 år) for en reservert grav når Departementet er videre enig i Lae-utvalgets denne tas i bruk, vil det være et lokalt ansvar å vurderinger av at oppgavene som overføres fra utrede de økonomiske konsekvensene. Etter bispedømmerådene til fylkesmannen bør legges departementets syn er denne typen spørsmål godt til ett fylkesmannsembete.9 Dette vil føre til at egnet for lokale vurderinger og vedtak og ser ikke avstanden til gravplassforvaltningen lokalt blir grunn til å foreslå forbud mot å kreve festeavgift i større, men departementet mener at ulempene disse tilfellene. ved dette oppveies av fordelene av og behovet for Departementet ser at det i pressområder kan å bygge opp et sterkt fagmiljø på dette området, bli problematisk å innføre en rett til fri grav i den som blant annet vil kunne rådgi departementet. kommunen man selv ønsker, og at disse kommu- En slik faglig enhet vil kunne initiere og drive nene kan bli utsatt for plassutfordringer som de ulike nasjonale prosjekter og prosesser innenfor ikke har anledning til å møte. Å innføre en slik sektoren. Ved å samle ansvaret hos ett fylkes- plikt for kommunene ser departementet derfor mannsembete vil det også være mulig å frigjøre som lite aktuelt. Departementet mener videre det ressurser fra den løpende saksbehandlingen som i ikke er påvist gode nok grunner til å etablere en større grad i enn i dag kan benyttes til kompetanse- slik komplisert og detaljert oppgjørsordning mel- oppbygging og kunnskapsformidling. Det prak- lom kommunene som en avvikling av brukerbeta- tiske arbeidet med å hente inn og systematisere lingen vil kreve. Dersom det skal gjøres endringer data til nasjonal statistikk, er et aktuelt eksempel i regelverk, bør det være et mål for det offentlige å på en slik oppgave, et annet er å utvikle generell sørge for forenkling. En oppgjørsordning vil inne- veiledning rettet mot innbyggerne og de lokale bære et merarbeid for kommunene og et detaljert forvaltningene. regelverk som må endres ofte for å regulere sat- Departementet er enig med Lae-utvalget i at sene i tråd med lønns- og prisvekst. Departemen- det kan være aktuelt å kreve annen rapportering tet ser en slik løsning som unødvendig byråkra- for å få bedre kunnskap om gravferdsfeltet, og at tiserende og lite hensiktsmessig. det da er behov for hjemmel i lov. Departementet Departementet vil derfor ikke foreslå at retten foreslår inntatt en bestemmelse om dette i grav- til fri grav de første 20 årene etter hver gravleg- ferdsloven (gravplassloven) § 23. ging gjøres uavhengig av bostedskommune. 22.6.4 Andre forslag 22.6.3 Overføring av oppgaver som i dag Selv om behovet er lite, foreslår departementet at ligger til bispedømmerådet lovbestemmelsen som åpner for at tros- eller livs- Etter departementets syn vil en overføring av synssamfunn kan anlegge gravplass, videreføres. regional gravplassmyndighet til fylkesmannen på Forslag er inntatt i lovutkastet § 21. sikt kunne bidra både til å styrke kvaliteten i utøvelsen av forvaltningsmyndighet etter grav- 8 NOU 2014: 2 s. 139 flg. ferdsloven, og også kunne styrke legitimiteten til 9 NOU 2014: 2 s. 140 flg. 250 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

23 Økonomiske og administrative konsekvenser

23.1 Endringer omtalt i meldingsdelen mer i nevnte regnskapsår. Beløpet som da framkommer, multipliseres med forventet antall med- Som nevnt under punkt 18.4 mener departemen- lemmer i tros- og livssynssamfunnene i omleg- tet at flere hensyn tilsier at forvaltningen av til- gingsåret. I uttrekket bør også medregnes de skuddsordningen for tros- og livssynssamfunn administrative besparelsene for kommunene av at utenom Den norske kirke bør samles ved færre tilskuddsforpliktelsene bortfaller. fylkesmannsembeter enn dagens elleve embeter, I framtiden vil det være staten som skal finansi- for eksempel ved ett eller noen få embeter. Dette ere de lovregulerte tilskuddene til tros- og livssyns- vil blant annet kunne bidra til større effektivitet og samfunnene. Disse tilskuddene ventes å øke, blant en mer samordnet og ensartet utøvelse av kon- annet fordi det i årene framover kan påregnes en troll- og tilsynsoppgavene på området. En organi- økning i antallet tilskuddstellende medlemmer. sering av oppgavefeltet på flere embeter vil også Stålsett-utvalget antok at fram til år 2030 ville antal- kunne styrke embetenes faglige kompetanse, slik let medlemmer av samfunnene øke med rundt 3 at embetene i større grad kan utvikles som pst. hvert år. Slik tilskuddsordningen for samfun- sakkyndige instanser på feltet. Departementet vil nene er foreslått utformet, vil også en nedgang i komme tilbake til dette spørsmålet, blant annet antallet medlemmer i Den norske kirke innebære hvilket eller hvilke embeter som i tilfelle bør til- en økning i tilskuddene til andre tros- og livssyns- deles oppgavene og fra hvilket tidspunkt dette bør samfunn. skje. Som nevnt under punkt 15.5 går departemen- Departementet vil i samarbeid med Justis- og tet inn for at det offentlige finansieringsansvaret beredskapsdepartementet etablere et pilotpro- for Den norske kirke fortsatt skal være delt mel- sjekt med livssynsmedarbeidere i kriminalomsor- lom staten og kommunene. Også endringene i sta- gen, jf. punkt 10.6. Prosjektet vil bli finansiert tens og kommunenes bevilgninger til Den norske innenfor de berørte departementenes gjeldende kirke vil derfor påvirke statens tilskuddsforpliktel- budsjettrammer. ser overfor tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke, siden tilskuddene til samfunnene skal reguleres i takt med endringene i statens og 23.2 Tilskuddsordningen for tros- og kommunenes tilskudd til Den norske kirke. livssynssamfunn utenom Den Forslaget til ny tilskuddsordning for tros- og norske kirke livssynssamfunn utenom Den norske kirke, jf. kapittel 16, er i hovedsaken innrettet som i dag, men 23.2.1 Økonomiske konsekvenser med enkelte, viktige endringer. De sentrale elemen- I forslaget til ny trossamfunnslov foreslår departe- tene i tilskuddsordningen kan summeres opp slik: mentet at staten tar det fulle finansieringsansvaret – Et samfunn må ha minst 50 tellende medlem- for de lovregulerte tilskuddene til tros- og livs- mer for å kunne motta støtte. synssamfunn utenom Den norske kirke, jf. punkt – Støtten utmåles fortsatt som et kronebeløp per 16.2.4. De tilskuddsforpliktelser kommunene har medlem (tilskuddssats), med krav om med- etter dagens lovgivning, faller bort. Departemen- lemslister påført fødselsnummer for hvert tet tar etter dette sikte på at dagens kommunale medlem. tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den – Tilskuddssatsen skal det første året fastsettes norske kirke trekkes ut av statens rammetilskudd på grunnlag av gjeldende bestemmelser. til kommunene. Departementet antar at uttrekket – Den tilskuddssatsen som fastsettes det første bør skje ved at summen av kommunenes regn- året, skal senere år reguleres i samsvar med skapsførte bevilgninger til samfunnene siste regn- utviklingen i statens og kommunenes tilskudd skapsår før omleggingen blir prisomregnet og til Den norske kirke regnet per medlem i Den deretter delt på antallet tilskuddstellende medlem- norske kirke. 2018–2019 Prop. 130 L 251 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tabell 23.1 Virkningen av ulike antallskrav som vilkår for statstilskudd når staten har overtatt kommunenes finansieringsansvar.

Antall samfunn i 2018 Antall tilskuddstellende Reduksjon med færre medlemmer medlemmer i samfunn med færre i samlet statstilskudd Antallskrav enn antallskravet medlemmer enn antallskravet (2018) (1 200 kroner per medlem1) 500 649 84 740 101 688 000 300 578 57 145 68 574 000 200 501 37 915 45 498 000 100 356 17 144 20 572 800 50 208 6 230 7 476 000

1 Estimert tilskuddssats når staten har overtatt kommunenes finansieringsansvar og tilhørige i Den norske kirke ikke skal inngå i beregningsgrunnlaget for tilskuddssatsen.

Tabell 23.1 viser antallet samfunn som ifølge Brønnøysundregistrene i 2018 hadde 500 eller 23.2.2 Administrative konsekvenser færre medlemmer og hvordan disse fordelte seg I dag er det noe ulike bestemmelser som regule- på ulike intervall (25 medlemmer, 50 medlemmer, rer de lovbestemte tilskuddene til henholdsvis 100 medlemmer osv.). Tabellen viser virkningen trossamfunn og livssynssamfunn, og blant tros- ved varierende krav til medlemstall for å få tildelt samfunnene er det i regelverket gjort en forskjell støtte. mellom registrerte og uregistrerte samfunn. Den Tilskuddssatsen per medlem som er benyttet i foreslåtte tilskuddsordningen for tros- og livssyns- tabellen (1 200 kroner) er høyere enn den faktiske samfunn utenom Den norske kirke representerer tilskuddssatsen for 2018 (summen av den kommu- en forenkling, da det vil være samme regler for nale snittsatsen og den statlige tilskuddssatsen i alle samfunn. Fordi dagens tilskuddsordninger 2018), som er på rundt 1 160 kroner per medlem. har store likhetstrekk, vil de imidlertid adminis- Grunnen til den høyere satsen er at beregningene trative besparelsene ved én felles tilskuddsord- i tabellen baserer seg på at tilhørige i Den norske ning være beskjedne. De viktigste administrative kirke ikke skal regnes som kirkemedlemmer. effektene oppnås ved at staten tar det fulle finansi- Antallet tilhørige var rundt 135 000 1. januar 2018. eringsansvaret og forestår utbetalingen av alle til- Tilskuddssatsen per medlem blir da noe høyere. skudd. De besparelsene som oppnås ved en slik I 2018 var det 826 tros- og livssynssamfunn omlegging, vil være betydelige, både fra det som krevde tilskudd etter dagens lovgivning og offentliges side og for de enkelte tros- og livssyns- inngikk i Brønnøysundregistrenes medlemsliste- samfunnene. kontroll. Ved å innføre et antallskrav på 50 med- Med et antallskrav til samfunnene på minst 50 lemmer vil det ifølge tabellen være 208 færre sam- medlemmer for å være tilskuddsberettiget, vil det funn som vil kunne ha krav på tilskudd. 618 sam- som nevnt være mer enn 600 samfunn som får rett funn vil fortsatt kunne ha krav på tilskudd. Bud- til å kreve tilskudd. Dette er færre enn i dag, men sjettvirkningen for staten vil ifølge tabellen kunne fortsatt et betydelig antall. I punkt 18.4 er det gjort være en innsparing på 7,5 mill. kroner. Det er ikke rede for kravene som stilles til samfunnenes rap- korrigert for virkningen av at livssynssamfunn portering, innsending av regnskap m.m. For de med minst 50 medlemmer kan komme inn under enkelte samfunnene vil slike krav være noe mer ordningen (i dag er kravet minst 500 medlem- omfattende enn før. Også tilskuddsforvalter og til- mer), men denne budsjetteffekten antas i alle tilsynsmyndighet, dvs. fylkesmannsembetene, vil feller å være liten. som følge av disse kravene få et noe utvidet opp- Departementet vil for ordens skyld presisere følgingsansvar overfor samfunnene. Departemen- at samfunn som oppfyller kravet om minst 50 tet ser det derfor som viktig å legge til rette for medlemmer, vil være berettiget støtte for alle til- enkle rapporteringsløsninger slik at rapporte- skuddstellende medlemmer, ikke for eksempel fra ringskravene ikke virker uforholdsmessig tyn- og med medlemsnummer 50 og oppover. gende for samfunnene. Tilsvarende må rapporte- ringsløsningene utformes slik at tilsynsmyndighe- tens oppgaver ikke blir uforholdsmessig kre- 252 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) vende. Dersom oppgavene på feltet legges til ett vedtak om kirkeordning, om den lokale kirkes eller noen få fylkesmannsembeter, vil også dette organisering, kirkevalg m.m. vil det ligge til Kirke- kunne virke effektiviserende og administrativt for- møtet å utrede i forbindelse med sine vedtak. enklende ved oppfølgingen av samfunnene. Departementet kan ikke se at lovforslaget utover Departementet antar likevel at de økte kravene dette har noen vesentlige administrative konse- som stilles for oppfølging av det enkelte samfun- kvenser for Den norske kirke. net, tilsier at tilsynsmyndigheten må styrkes kapa- sitetsmessig og faglig. Dette vil departementet komme tilbake til i en budsjettmessig sammen- 23.4 Økt innsats for bevaring av heng og i lys av spørsmålet om å organisere opp- kulturhistorisk viktige kirkebygg gavene ved ett eller noen få fylkesmannsembeter. Det vises til omtalen under punkt 20.5.6 om økt innsats for bevaring av de kulturhistorisk viktige 23.3 Den norske kirke kirkebyggene og ellers til Meld. St. 29 (2018– 2019) Opplysningsvesenets fond. Dette vil departe- 23.3.1 Økonomiske konsekvenser mentet i tilfelle komme tilbake til i budsjettsam- I forslaget til ny trossamfunnslov foreslår departe- menheng. mentet at det offentlige finansieringsansvaret for Den norske kirke fordeles mellom staten og kommunene slik som i dag. Av lovforslaget oppstår det 23.5 Gravplassforvaltningen dermed ingen økonomiske konsekvenser for staten eller kommunene for så vidt gjelder Den nor- Departementet foreslår at Den norske kirke ved ske kirke. soknene fortsatt skal ha ansvaret for den offent- Den foreslåtte lovreguleringen av det kommu- lige gravplassforvaltningen, og at kommunene nale ansvaret overfor Den norske kirke foreslås som i dag skal utrede utgiftene til anlegg, drift og utformet noe annerledes enn i dag, jf. lovforslaget forvaltning av gravplassene, jf. punkt 22.6.1. § 14. Departementet ser dette som en tilpasning Bestemmelser om dette foreslås tatt inn i grav- til den budsjettstyrte rammefinansieringen av kir- plassloven. Imidlertid foreslår departementet at ken som i stor grad praktiseres i kommunene i fylkesmannen kan treffe vedtak om overføring av dag. Fortsatt vil det i lov angis hvilke kirkelige for- det kirkelige ansvaret til kommunen, om kommu- mål som kommunenes forpliktende ansvar retter nen ønsker det. I slike tilfeller vil det oppstå admi- seg mot, men mindre detaljregulert. nistrative og økonomiske konsekvenser, både for kirken lokalt og kommunen, som i hvert enkelt tilfelle må utredes i sammenheng med overførin- 23.3.2 Administrative konsekvenser gen. Med nedbyggingen av lovgivningen for Den nor- Departementet foreslår dessuten at bispedøm- ske kirke må kirken bygge opp et eget regelverk – merådenes oppgaver som regional gravplassmyn- en kirkeordning – på en rekke områder. Etter lov- dighet blir overført til ett fylkesmannsembete, jf. forslaget vil Kirkemøtet blant annet ha myndighet punkt 22.6.3. I dag mottar bispedømmerådene til å treffe bestemmelse om hvilke organer utover rundt 4 mill. kroner i statstilskudd for å ivareta menighetsrådet som de enkelte soknene skal ha, oppgaven. Disse midlene vil det være aktuelt å og hvilken oppgavefordeling det skal være mel- omdisponere til fordel for vedkommende fylkes- lom soknets organer. De administrative og eventu- mannsembete. Departementet vil komme tilbake elle økonomiske konsekvensene av Kirkemøtets til dette i budsjettsammenheng. 2018–2019 Prop. 130 L 253 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

24 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

ha et visst nivå av overbevisning, alvor, sammen- Til § 1 Formål og virkeområde heng og viktighet. I vurderingen kan det blant Første ledd angir hele lovens formål, dvs. bestem- annet legges vekt på hvor lenge oppfatningen har melsene som retter seg mot alle tros- og livssyns- eksistert og vært praktisert, ikke bare innenfor samfunn, bestemmelsene om tros- og livssynssam- den aktuelle sammenslutningen, men også even- funn utenom Den norske kirke og paragrafene tuelt i andre tros- eller livssynssamfunn, i andre som bare regulerer Den norske kirke. At staten land, eller uten å ha vært organisert. Samtidig er skal understøtte tros- og livssynssamfunn, følger det klart at også nye tros- eller livssynsoppfatnin- av Grunnloven § 16, og loven skal operasjonalisere ger kan danne grunnlag for sammenslutninger statens plikt til å føre en aktivt støttende tros- og som vil være omfattet av lovens formål og virke- livssynspolitikk. I § 9 er det gitt en egen formåls- område. Det kreves ikke at et flertall av medlem- bestemmelse for reguleringen i kapittel 3 om Den mene i sammenslutningene slutter opp om alle norske kirke, se nærmere nedenfor. sider ved samfunnets «lære» eller praksis, ikke Andre ledd angir positivt hva som etter loven heller at et flertall kan sies å være aktive medlem- her skal regnes som tros- eller livssynssamfunn. mer. En trosoppfatning vil normalt innebære en Tros- og livssynssamfunn bestemmes som «sam- overbevisning om at det finnes en overjordisk vir- menslutninger for felles utøvelse av tro eller livs- kelighet, en virkelighet som går ut over grensene syn». Når hovedmotivet for loven er å legge til for det allment sansbare, med avgjørende betyd- rette for praktisering av tros- og livssynsfrihet, er ning for mennesket. En livssynsoppfatning vil nor- det naturlig at definisjonen av tros- og livssynssam- malt kjennetegnes ved at den har et sammenheng- funn først og fremst retter seg mot felles utøvelse ende syn på menneskets plass i tilværelsen og av tro og livssyn, og ikke mot innholdet i en tro sentrale etiske spørsmål. eller et livssyn. Dette er også i tråd med de sen- Definisjonen i lovforslaget tar i hovedsak sikte trale bestemmelsene i EMK artikkel 9 og SP artik- på å videreføre gjeldende rett, jf. kapittel 12. Tros- kel 18. I første rekke er det derfor tros- og livssyns- og livssynssamfunn som ønsker vigselsrett, og samfunnenes konkrete aktiviteter som vil skille som vil kreve tilskudd etter den nye loven, må dem fra andre typer sammenslutninger. Utøvelsen likevel registreres på nytt, se § 23. Ved behandling av tro eller livssyn må være «felles», og det betyr at av søknader om registrering må det vurderes om den må involvere minst to personer. Det er en for- sammenslutningen faller inn under den nye defini- utsetning at aktiviteten er lovlig. Tros- og livssyns- sjonen i § 1 annet ledd. Definisjonen har betyd- samfunn vil gjerne ha jevnlige sammenkomster for ning ikke bare for spørsmålet om registrering av utøvelse eller utvikling av tro eller livssyn gjennom tros- og livssynssamfunn – og dermed tilskudd og møter eller gudstjenester, bønn, meditasjon, ritua- vigselsrett, men også for virkeområdet til andre ler eller tilsvarende. Ofte vil også aktiviteten inne- bestemmelser i loven, for eksempel § 2 og §§ 19– bære misjonering eller annen form for rekrutte- 21. ring. Sammenslutninger som i hovedsak driver Tredje ledd angir virkeområdet for lovens ulike politisk, humanitær, kulturell eller forretningsmes- kapitler. Kapitlene 1 og 4 gjelder for alle tros- og sig virksomhet, faller utenfor definisjonen. Det livssynssamfunn, kapittel 2 gjelder for tros- og samme vil gjelde virksomheter som har andre livssynssamfunn utenom Den norske kirke og hovedaktiviteter enn utøvelse av tro eller livssyn, kapittel 3 gjelder bare for Den norske kirke. for eksempel å fremme helse eller selvutvikling, å Fjerde ledd fastsetter at loven ikke gjelder på drøfte filosofiske spørsmål eller å bekjempe reli- Svalbard. Den norske kirkes virksomhet på Sval- gion eller livssyn. bard finansieres særskilt over Svalbard-budsjettet. Aktivitetene kan imidlertid ikke vurderes helt Andre tros- og livssynssamfunn kan kreve til- isolert, men må kunne knyttes til en tros- eller skudd for medlemmer som oppholder seg på Sval- livssynsoppfatning. Den aktuelle oppfatningen må bard, men er registrert bosatt i en norsk kom- 254 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) mune, jf. § 5 tredje ledd jf. § 4 første ledd bokstav der uavhengig av religiøs myndighetsalder, jf. § 2 b. første ledd. Dette betyr for eksempel at barnet, så snart det er i stand til det, bør få bestemme selv i spørsmål om inn- og utmelding i tros- og livssyns- Til § 2 Inn- og utmelding av tros- og livssynssamfunn samfunn og når det gjelder deltakelse på guds- Første ledd viderefører gjeldende rett om at den tjenester, aktiviteter i regi av samfunnet m.m. Bar- «religiøse myndighetsalderen» er 15 år. Fra fylte nets rett til medvirkning må også sees i lys av at 15 år bestemmer den enkelte selv fritt om innmel- barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ding i og utmelding av tros- og livssynssamfunn. i alle avgjørelser som omhandler barn, se Grunn- For barn under 15 år er det de eller den som har loven § 104 og Barnekonvensjonen artikkel 3. foreldreansvaret, som har denne myndigheten. Hvis foreldrene har foreldreansvaret sammen, må de treffe beslutninger i fellesskap, jf. barneloven Til § 4 Registrering av tros- og livssynssamfunn § 30. I § 3 i loven her er det gitt en bestemmelse Første ledd fastsetter vilkårene for at et tros- eller om at barn har rett til å medvirke i alle saker som livssynssamfunn kan bli registrert. Samfunnet må gjelder deres utøvelse av tro eller livssyn, og søke om å bli registrert, og registrering kan bare denne bestemmelsen har betydning også dersom innvilges dersom alle vilkårene er oppfylt. Regis- foreldre vil melde et barn under 15 år inn i eller ut trering gir grunnlag for at et tros- eller livssynsav et tros- eller livssynssamfunn, se merknaden til samfunn kan få tilskudd etter loven § 5. Av § 9 §3. framgår at tildeling av vigselsrett til representan- Andre ledd gjør det klart at tros- og livssyns- ter for et tros- eller livssynssamfunn forutsetter at samfunn selv fastsetter vilkår for medlemskap og samfunnet er registrert. framgangsmåte for innmelding. Samfunnet avgjør Et grunnvilkår for registrering er at samfunnet for eksempel om innmelding skal skje skriftlig, er «fast organisert». Det betyr at samfunnet må ha om det skal gjennomføres en seremoni mv. Religi- en fastlagt organisasjons- og styringsstruktur med onsfriheten forutsetter at utmelding skal kunne klare ansvarsforhold. Samfunnet må være organi- skje vilkårsløst og uten hindringer fra tros- eller satorisk skikket til å oppfylle de kravene som lov- livssynssamfunnets side. Derfor fastsetter loven at givningen stiller til blant annet tilskuddsforvalt- utmelding alltid skal kunne skje ved å sende en ning og ivaretakelse av vigselsrett. I forskrift, jf. skriftlig henvendelse til samfunnet. Dette er ikke sjette ledd, kan det stilles nærmere krav til organi- til hinder for at det også kan være andre måter å sasjonsstruktur og at registreringssøknaden rede- melde seg ut på, for eksempel via en nettportal gjør for denne. Loven stiller ikke krav om en eller ved personlig frammøte. bestemt rettslig organisasjonsform, eller om at Bestemmelsene i § 2 er ikke til hinder for at en samfunnet skal ha vedtekter i en foreningsrettslig person kan være medlem i flere tros- eller livs- forstand. Tros- eller livssynssamfunnet må uansett synssamfunn samtidig. Samme person kan imid- være registrert med organisasjonsnummer i lertid ikke inngå i registrerings- eller tilskudds- Enhetsregisteret, jf. fjerde ledd. grunnlaget for flere samfunn. Derfor stilles det Videre stilles det vilkår om at samfunnet må ytterligere vilkår når et medlemskap skal danne ha minst 50 medlemmer for å kunne bli registrert. grunnlag for registrering og krav om tilskudd, jf. Bestemmelsen er først og fremst en konkretise- §§ 4 første ledd og 5 tredje ledd. ring av vilkåret om at samfunnet må være fast organisert, men også motivert av behovet for å kunne føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av Til § 3 Barns rett til medvirkning tilskuddsmidler og utøvelsen av vigselsrett. Bestemmelsen er en stadfesting av barns selv- Bestemmelsen angir hvem som skal telles stendige rett til medvirkning og ledd i statens plikt med når det skal avgjøres om et samfunn er regis- til å sikre barns selvstendige tros- og livssynsfri- treringsberettiget. Bare slike medlemmer som het, jf. barneloven §§ 31 og 33, Grunnloven § 104 oppfyller kravene i loven, kan inngå i registre- og Barnekonvensjonen artikkel 12 og 14. Retten ringsgrunnlaget. til medvirkning innebærer at barn skal få tilstrek- For det første må medlemmet selv ha meldt kelig og tilpasset informasjon, og ha rett til fritt å seg inn eller ha blitt innmeldt tidligere av de som gi uttrykk for sine meninger. Barn skal bli lyttet til har foreldreansvaret, jf. også § 2 første ledd. Det i saker som gjelder deres tro og livssyn, og bar- kreves dermed et aktivt, frivillig og informert nets meninger skal vektlegges i samsvar med bar- samtykke til medlemskap i tros- eller livsssyns- nets alder og modenhet. Retten til å medvirke gjel- samfunnet. Norske tros- og livssynssamfunn kan 2018–2019 Prop. 130 L 255 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) være en del av et større samfunn i utlandet. Inn- i det ene året og registreres på nytt i det neste. meldingskravet betyr at medlemmer som innvan- Både formålet med antallskravet og likebehand- drer til Norge, må gi et aktivt, frivillig og infor- lingshensyn tilsier at undertallighet som har ved- mert samtykke til medlemskap overfor det norske vart over flere år, medfører at samfunnet fratas tros- eller livssynssamfunnet før vedkommende registreringen, selv om medlemstallet for det kan tas med i registreringsgrunnlaget (og til- meste eller utelukkende har vært marginalt lavere skuddsgrunnlaget, jf. § 5). Det «religiøse» eller enn kravet på 50 tellende medlemmer. «livssynsmessige» medlemskapet behøver selv- Tredje ledd klargjør at vilkårene for å nekte til- sagt ikke stiftes på nytt. skudd i § 6 også har betydning for retten til regis- For det andre må medlemmet være bosatt i trering. Tros- og livssynssamfunn kan både nek- Norge. Bosatt-kravet tolkes på samme måte som i tes registrering og registrering kan trekkes til- folkeregisterloven § 4-1. Hovedregelen er at per- bake dersom ett eller flere av vilkårene i § 6 er soner som oppholder seg lovlig i en norsk kom- oppfylt. mune i minst seks måneder, regnes som bosatt i Det vil bero på en vurdering i det enkelte tilfel- Norge, med mindre annet følger av bestemmel- let om forholdet er så alvorlig at registrering skal sene i eller i medhold av folkeregisterloven kapit- nektes gitt eller trekkes tilbake. Ved første gangs tel 4. Personer som er bosatt i Norge, tildeles fød- behandling av en registreringssøknad forutsettes selsnummer. det at tros- og livssynssamfunnet verken er For det tredje kan medlemmet ikke være med- ansvarlig for forhold som er relevante for adgan- lem i Den norske kirke eller et annet registrert gen til å nekte tilskudd i § 6 første ledd, eller at det tros- eller livssynssamfunn. Alle de nevnte vilkå- handler i strid med andre bestemmelser i loven. rene må være oppfylt for at medlemmet skal Forholdet må være mer alvorlig for at det skal gi kunne telles med ved registrering. grunnlag for å trekke tilbake en registrering som Som nevnt ovenfor i merknaden til § 2 er kra- et samfunn, kanskje gjennom flere år, har hatt. vene ikke til hinder for at samfunnet kan ha med- For eksempel vil gjentatte eller vedvarende og lemmer som er blitt knyttet til samfunnet ved fød- eventuelt forsettlige brudd lettere kunne lede til selen eller automatisk har blitt medlem ved flyt- tap av registrering. Nærmere regler om tap av ting til Norge, som er bosatt i utlandet eller som registrering kan gis i forskrift, jf. § 4 sjette ledd. også er medlem av et annet tros- eller livssyns- Fjerde ledd gir hjemmel for at tros- og livssynssamfunn. Første ledd avgjør bare hvem som skal samfunn i forskrift pålegges å opplyse om organi- telles med i antallskravet for registrering, og sasjonsnummer og om fødselsnummer for hvert hvem som inngår i beregningen av tilskudd etter enkelt medlem til bruk i saker som gjelder regis- loven, jf. § 5 tredje ledd. trering eller krav om tilskudd etter § 5. Alle over- Andre ledd fastslår at registrering kan trekkes sikter over fødselsnummer som offentlige orga- tilbake dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke ner sitter på, skal slettes når registreringssøkna- lenger oppfyller vilkårene i første ledd. Adgangen den er behandlet og tilskuddsberegningen er til å omgjøre et tidligere registreringsvedtak føl- gjennomført. ger dermed av vilkårene i loven her, jf. forvalt- Femte ledd fastsetter at reglene i statistikk- ningsloven § 35 siste ledd. Et slikt vedtak vil inne- loven om plikt til å gi opplysninger til utarbeidelse bære at samfunnet ikke (lenger) har rett til til- av offisiell statistikk ikke gjelder opplysninger skudd og heller ikke (lenger) kan ha vigselsrett. som er gitt etter forskrift med hjemmel i fjerde Det innebærer for eksempel at et tros- og livssyns- ledd. Det betyr at oversikter med fødselsnummer samfunn som mister medlemmer, slik at medlem- ikke vil bli gjort tilgjengelig for Statistisk sentral- stallet faller under antallskravet, kan miste sin byrå. registrering. Sjette ledd gir hjemmel for Kongen til å fast- I enkelte tilfeller vil det likevel ikke være rime- sette forskrift om behandlingen av søknad om lig å trekke registreringen direkte tilbake. Faller registrering, om tap av registrering og om plikten et registrert samfunns medlemstall marginalt til å opplyse om endringer i registreringsgrunnla- under kravet om minst 50 tellende medlemmer, vil get. Forskriftshjemmelen forutsetter at alle regis- det være rimelig å vurdere spørsmålet om bortfall trerte tros- og livssynssamfunn har plikt til å gi av registrering over noe tid. Det vil for eksempel melding om endringer i opplysningene som lå til være uheldig om et samfunn hvis medlemstall fra grunn for registreringen. Det kan gjelde år til år veksler mellom om å være like over og endringer i antallet medlemmer, organisasjons- like under antallskravet, skal fratas registreringen form, kontaktinformasjon etc. 256 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

entydig med fødselsnummer, jf. § 4 fjerde ledd. Til § 5 Krav om og tildeling av tilskudd Dersom medlemstallet i et år faller marginalt Formålet med bestemmelsene i § 5 er å sikre at de under kravet om minst 50 tellende medlemmer, andre tros- og livssynssamfunnene understøttes bør tap av registrering avventes, jf. merknaden til økonomisk på lik linje med Den norske kirke, og § 4 andre ledd. Tredje ledd annet punktum i på lik linje med hverandre. Finansieringsordnin- bestemmelsen her fastslår imidlertid uttrykkelig gen for Den norske kirke er regulert i § 14. at tilskudd ikke skal tildeles i slike tilfeller. Første ledd innebærer at registrerte tros- og Fjerde ledd angir hvordan satsen for årlig til- livssynssamfunn har rett til tilskudd fra staten i skudd per medlem til tros- og livssynssamfunn samsvar med reglene i loven. De enkelte samfunn utenom Den norske kirke nærmere skal regule- må likevel fremme et konkret krav om tilskudd. res. Første punktum angir formålet med og ram- Bare registrerte tros- og livssynssamfunn kan men for reguleringen, mens andre punktum anvi- kreve tilskudd, og det innebærer at vilkårene for ser framgangsmåten. Bestemmelsen forutsetter at registrering § 4 også fungerer som forutsetninger det etableres et startpunkt for beregning av satsen for tilskudd. for statstilskudd. Dette startpunktet skal fastset- Andre ledd erstatter gjeldende bestemmelser i tes som en overgangsordning i medhold av § 23 lovgivningen om at tilskuddet skulle gå til hen- første ledd, og denne bestemmelsen vil bare få holdsvis «religiøse føremål» og «føremål som går virkning dette første året. Det vises til merknaden inn under verksemda som livssynssamfunn». Den til § 23. § 5 fjerde ledd annet punktum om regule- nye felles bestemmelsen for tros- og livssynssam- ring av satsen vil måtte settes i kraft først ett år funn om at tilskuddet skal benyttes til «tros- eller etter ikrafttredelse av loven forøvrig. livssynsformål» er ment å videreføre det materi- Forutsetningen i § 23 er at gjeldende rett leg- elle innholdet i de tidligere bestemmelsene. ges til grunn for hvilke utgifter som skal inngå i Hovedformålet med statens tilskudd er at tros- og beregningen av tilskudd til tros- og livssynssam- livssynsfriheten skal kunne utøves i praksis. funn utenom Den norske kirke, og at dagens nivå Loven krever likevel ikke at tilskuddet uteluk- på den samlede tilskuddsutbetalingen viderefø- kende skal anvendes direkte til utøvelse av tro og res. Dette representerer økonomisk understøt- livssyn. Det er tilstrekkelig at en aktivitet har et telse av Den norske kirke og andre tros- og livs- «tros- eller livssynsformål», og det dekker både synssamfunn «på lik linje». Bestemmelsen i første drifts- og investeringsutgifter som knytter seg til punktum her tydeliggjør at dette formålet også samfunnets aktiviteter. Bestemmelsen betyr der- skal gjelde videre. Samtidig presiserer bestem- med at samfunnene vil kunne bruke tilskuddet til melsen at satsen «om lag» skal svare til det offent- å dekke et vidt spekter av utgifter i forbindelse lige tilskuddet til Den norske kirke per medlem. med samfunnets egen religiøse eller livssynsmes- Det kreves ikke, og det er heller ikke mulig å sige virksomhet. Aktiviteten må skje i regi av tros- oppnå, absolutt matematisk rettferdighet i den eller livssynssamfunnet, og samfunnet kan ikke årlige utregningen. I tråd med dette tydeliggjør overføre tilskuddene direkte til sine medlemmer. ordlyden i § 23 dessuten at satsen «fastsettes». Det vil også være i strid med bestemmelsen om Det følger av bestemmelsen her at satsen, samfunnet, i stedet for å bruke midlene selv, gir etter at utgangspunktet er etablert i henhold til tilskuddet videre til andre organisasjoner eller for- § 23 første ledd, skal fastsettes årlig i samsvar mål i Norge eller i utlandet. Tilskuddsmidler kan med endringen i statens og kommunenes samlede settes av til sparing, forutsatt at de senere brukes i tilskudd til Den norske kirke. Når endringen i til- tråd med lovens forutsetninger. Det vil imidlertid skudd, både fra staten og kommunene, skal være i strid med bestemmelsen dersom tilskudds- beregnes, skal det nå ikke gjøres fratrekk for kon- midler gjøres utilgjengelig for tros- eller livssyns- krete utgiftstyper slik det ble gjort ved beregnin- samfunnets styrende organer. gen av startpunktet for satsen. Det er endringer i Tredje ledd fastsetter at det tilskuddet samfun- statens (ramme)tilskudd til rettssubjektet Den net har krav på, skal beregnes etter antall med- norske kirke og kommunenes driftstilskudd til lemmer i tros- eller livssynssamfunnet som oppfyl- Den norske kirke som skal benyttes som grunn- ler vilkårene i § 4 første ledd bokstav a–c. Det lag for reguleringen. Videre forutsetter bestem- vises til merknaden til § 4. Et medlem som sam- melsen at satsen for statstilskudd også tar hensyn tidig er medlem i Den norske kirke eller i et annet til endringer i medlemstallet i Den norske kirke. tros- eller livssynssamfunn, vil ikke være tilskudds- Tilhørige regnes ikke som medlemmer i Den nor- tellende, og det kan stilles krav om at medlemmer ske kirke i denne sammenhengen. Det betyr per i som det kreves tilskudd for, skal identifiseres dag at det bare er døpte personer som telles med i 2018–2019 Prop. 130 L 257 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) beregningsgrunnlaget, jf. også merknad til § 17. med ikke for enhver handling begått av personer Den nærmere framgangsmåten for fastsetting av som representerer samfunnet. Det må vurderes satsen for tilskudd skal reguleres i forskrift, jf. konkret om forholdet er av en slik karakter at det sjette ledd. vil fremstå urimelig dersom det ikke får betydning Femte ledd pålegger tros- eller livssynssam- også for samfunnet som sådan. Forhold begått av funn som fremmer krav om tilskudd, å bekrefte en person tilknyttet samfunnet, men som samfun- skriftlig at det er kjent med og vil overholde vilkå- net overhodet ikke var kjent med eller ikke med rene for tilskudd i loven. Dette gjelder blant annet rimelighet burde vært kjent med, kan som et grunnlaget for å nekte tilskudd i § 6. utgangspunkt ikke gi grunnlag for å nekte til- Sjette ledd gir hjemmel for Kongen til å gi for- skudd. Hvis en representant for et samfunn opp- skrift om framsetting av krav om tilskudd og fast- trer i strid med vilkårene, må det for eksempel setting av tilskudd. være en tilstrekkelig klar kobling til hans eller hennes funksjoner i tros- eller livssynssamfunnet for at tilskudd skal kunne nektes. Det kreves ikke Til § 6 Grunnlag for å nekte tilskudd at forholdet eller handlingen finner sted i lokalene Bestemmelsen tar sikte på å tydeliggjøre og presi- til et tros- eller livssynssamfunn, men det kan sere kravet om at tros- og livssynssamfunn ikke være et moment i vurderingen. Etter omstendig- skulle opptre i strid med «rett og sømd» eller «rett hetene vil et tros- eller livssynssamfunn også og moral». Grunnlaget for å nekte tilskudd har kunne identifiseres med forelesere, forkynnere vært uklart, og de nye bestemmelsene kan derfor mv. som blir invitert til (enkelt)arrangementer i komme til å bety en skjerping i praksis. regi av samfunnet. Dersom det for eksempel på Bestemmelsene i § 6 skiller ikke eksplisitt forhånd er kjent at en foreleser eller forkynner tid- mellom brudd på lovregler («rett») og brudd på ligere har opptrådt på en måte som gir grunnlag andre normer («moral«/«sømd»), slik gjeldende for å nekte tilskudd, et samfunn inviterer vedkom- lov gjør. I stedet angis forhold som kan lede til at mende og personen på det aktuelle arrangemen- et tros- eller livssynssamfunn nektes tilskudd, i og tet igjen opptrer i strid med bestemmelsene i for seg uavhengig av om en konkret lovbestem- loven her, kan samfunnet nektes tilskudd. melse er brutt eller ikke. At det eventuelt kan kon- Straffeloven § 27 har bestemmelser om at et stateres et lovbrudd, vil imidlertid kunne være et foretak kan straffes «når et straffebud er overtrådt moment i vurderingen av om tilskudd skal nektes. av noen som har handlet på vegne av et foretak», Tros- og livssynssamfunn må naturligvis, som alle og § 28 angir momenter som skal tillegges vekt andre, forholde seg til norsk lov. ved avgjørelsen av om et foretak skal straffes, og Grunnlaget for å nekte tilskudd retter seg mot ved utmåling av straffen. En eventuell dom i en «tros- eller livssynssamfunn, eller enkeltpersoner straffesak er ikke avgjørende for spørsmålet om å som opptrer på vegne av samfunnet». Det kreves nekte tilskudd etter loven her. Tilskuddsforvalte- derfor at et forhold på en kvalifisert måte kan ren skal gjøre en selvstendig vurdering av om til- knyttes til et tros- eller livssynssamfunn for at det skudd skal nektes. Noen av momentene i straffe- aktuelle samfunnet skal kunne nektes tilskudd. Et loven § 28 kan imidlertid være relevante i en vur- forhold som rammes av nektelsesgrunnlaget, kan dering også etter bestemmelsene her. knyttes til samfunnet som sådan, for eksempel Første ledd beskriver forhold som kan gi ved at det kommer til uttrykk i fast praksis i sam- grunnlag for at et tros- eller livssynssamfunn nek- funnet eller at det framgår av vedtekter eller andre tes tilskudd. Tilskuddsforvalteren må dermed dokumenter som gjelder for eller er utarbeidet av utvise et skjønn, herunder om krenkelsen eller samfunnet. Et tros- eller livssynssamfunn kan lovbruddet etter en konkret vurdering bør føre til videre måtte svare for opptreden som kan knyttes at tilskudd nektes. I dette ligger det en vurdering til en organisatorisk enhet i samfunnet, for eksem- av hvor alvorlig forholdet er. Et krav om tilskudd pel en menighet eller lignende. Samfunnet kan kan avslås fullstendig, dvs. at hele tilskuddet det dessuten bli holdt ansvarlig for enkeltpersoner aktuelle året holdes tilbake, eller tilskuddet kan som opptrer på dets vegne overfor medlemmene avkortes etter en konkret vurdering. Det samme eller allmennheten. Det gjelder ikke bare perso- gjelder et eventuelt krav om tilbakebetaling etter ner som i juridisk forstand representerer samfun- tredje ledd. I noen tilfeller vil det være urimelig net eller en menighet, men kan også omfatte for inngripende å nekte tilskudd eller kreve tilbakebe- eksempel religiøse ledere eller ansatte. Forholdet taling. Systematiske og forsettlige lovbrudd eller må imidlertid kunne knyttes til tros- eller livssyns- handlinger nevnt i første ledd, enten de begås av samfunnets virksomhet. Samfunnet svarer der- samfunnet selv, en menighet eller en som opptrer 258 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) på vegne av samfunnet, skal som hovedregel føre syn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, til at tilskudd nektes, og eventuelt kreves tilbake- kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, og alder. Den gjel- betalt. Det vil kunne ha betydning om tros- eller der på alle samfunnsområder, også i tros- og livs- livssynssamfunnet ved retningslinjer, instruksjon, synssamfunn, for eksempel når et samfunn er opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha arbeidsgiver, driver undervisning eller arrangerer forebygget et forhold som for eksempel er begått møter. Det kan bare oppstilles unntak dersom av en ansatt, eller om samfunnet faktisk har iverk- samfunnet, eller personer som opptrer på samfun- satt tiltak for å hindre uønsket opptreden eller at nets vegne, begrunner forskjellsbehandlingen i handlinger gjentas. samfunnets grunnleggende verdisyn eller lære. Bevisbyrden for at det er grunnlag for å nekte Handlingene må være begrunnet i en overbevis- et tros- eller livssynssamfunn tilskudd med hjem- ning som etter vanlig teologisk oppfatning anses å mel i første eller andre ledd, påhviler tilskuddsfor- være såkalte lærespørsmål, jf. Innst. O. nr. 55 valteren. (1977–1978) side 12. Slike lærespørsmål kan for I første ledd er det beskrevet ulike typer for- eksempel innebære at kvinner ikke har adgang til hold som kan lede til at tilskudd nektes. Beskrivel- å lede seremonier eller bønn, eller at samfunnet sene kan overlappe hverandre, og et konkret for- ikke kan tilby likekjønnet vigselsseremoni. Et hold kan derfor dekkes av flere av alternativene. samfunn har dessuten på visse vilkår adgang til å Første alternativ omfatter utøvelse av vold, forskjellsbehandle ved tilsetting av personer som tvang eller trusler. Beskrivelsen rammer hand- skal ha arbeidsoppgaver knyttet til selve religions- linger som også kan være straffbare, se straffe- utøvelsen, jf. likestillings- og diskrimineringsloven loven kapittel 25 om «Voldslovbrudd mv.» og §9. kapittel 24 «Vern av den personlige frihet og fred», Ordlyden i det fjerde og siste alternativet er særlig §§ 251–253 om tvang og §§ 263–264 om vid. Den dekker «alvorlige» krenkelser som ikke trusler. Dette alternativet vil også blant annet allerede faller inn under gjerningsbeskrivelsen i være i samsvar med statens forpliktelser etter de tre ovennevnte alternativene. Formuleringen Europarådets konvensjon om forebyggelse og «andres rettigheter og friheter» er hentet fra EMK bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære artikkel 9 nr. 2 om begrensninger i religionsfrihe- relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Tilskuddsfor- ten. På den ene siden uttrykker dette at tilskudds- valteren skal som nevnt gjøre en selvstendig vur- forvalteren ikke kan eller skal gjøre ulovlige inn- dering etter bestemmelsen her og må vurdere grep i tros- og livssynsfriheten. På den andre konkret om en skal stille et krav om tilskudd i siden viser formuleringen at tilskuddsforvalteren bero i lys av en eventuell straffesak. Kravet til nettopp kan vurdere, og eventuelt konstatere og bevis i en sak om å nekte tilskudd vil være mindre sanksjonere slike krenkelser, uten at det medfører strengt enn i en straffesak. et utilbørlig inngrep i samfunnets religionsfrihet. Andre alternativ gjelder krenkelser av barns Vilkåret rammer først og fremst krenkelser av rettigheter. Det omfatter slike rettigheter som sta- personer som ikke er medlem av det aktuelle sam- ten er forpliktet til å beskytte gjennom Barnekon- funnet, fordi medlemmer normalt vil kunne rea- vensjonen (BK), jf. menneskerettsloven § 2 nr. 4 gere med å melde seg ut. Mange religioner gir og § 3. Bestemmelsen må imidlertid avveies mot regler som innskrenker medlemmenes rettighe- barns og foreldres religions- og livssynsfrihet, og ter og friheter, og som det er vanlig at medlem- er heller ikke i utgangspunktet til hinder for ulikt mene er mer eller mindre tydelig forpliktet til å syn på oppdragelse eller verdensbilde. Eksempler følge. Hvis voksne medlemmer av egen fri vilje føl- på krenkelser som kan gi grunnlag for å nekte til- ger slike regler, kan de ikke oppfattes som kren- skudd kan være negativ sosial kontroll som retter kelser i denne bestemmelsens forstand. Som seg mot barn, psykisk vold, tvangsekteskap, hovedsak gjelder det selv om forpliktelsene kan kjønnslemlestelse eller æresvold. anses som skadelige. Men vilkåret kan ramme Det tredje alternativet sier at brudd på «lovbe- samfunn som hindrer utmelding, jf. også § 2 annet stemte diskrimineringsforbud» gir grunnlag for å ledd, eller som utnytter at et medlem befinner seg nekte tilskudd. Henvisningen til diskriminerings- i en utsatt eller sårbar posisjon, for eksempel på forbud omfatter de til enhver tid gjeldende lovbe- grunn av nedsatt funksjonsevne, sykdom eller stemmelsene som forbyr diskriminering. Likestil- alder. Ulike former for negativ sosial kontroll kan lings- og diskrimineringsloven (lov av 16. juni også falle inn under dette alternativet. Et annet 2017 nr. 51) § 6 forbyr diskriminering på grunn av eksempel som kan rammes, er trossamfunn som kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adop- ikke respekterer en rettsgyldig skilsmisse og sjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livs- aktivt bidrar til såkalte «haltende ekteskap», dvs. 2018–2019 Prop. 130 L 259 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) en situasjon der et par er sivilrettslig skilt, men tilskuddsvedtak følger av loven her, jf. forvalt- fremdeles anses gift etter religiøse regler. ningsloven § 35 siste ledd. I medhold av andre punktum kan også tros- Det følger ellers av § 5 femte ledd at samfun- eller livssynssamfunn som oppfordrer til eller gir net når det fremmer krav om tilskudd, skriftlig støtte til slike krenkelser som er nevnt i første skal bekrefte at det er kjent med og vil overholde punktum, nektes tilskudd. Å «oppfordre til» betyr vilkårene for tilskudd. å aktivt tilskynde en krenkelse, mens å «støtte» Fjerde ledd gir hjemmel for at Kongen fastset- innebærer å legge til rette for eller mer aktivt for- ter forskrifter om gjennomføringen av bestemmel- svare en handling. Etter omstendighetene kan sene i denne paragrafen. bestemmelsen også ramme unnlatelser av å gripe inn når en er kjent med at det skjer en krenkelse. Å forholde seg passiv kan i noen tilfeller inne- Til § 7 Rapport og regnskap bærer å «støtte» i bestemmelsens forstand. Annet Første ledd stiller krav om at registrerte tros- og punktum vil videre kunne omfatte et tros- eller livssynssamfunn, jf. § 4, hvert år skal rapportere livssynssamfunn som i forkynnelse eller på andre om virksomheten til tilsynsmyndigheten. Først og måter fremsetter hatefulle ytringer, se straffelo- fremst skal rapporten omtale virksomheten i sam- ven § 185, eller ber medlemmer eller andre om å funnet, og den skal gi grunnlag for å fastslå at vil- utøve vold i nære relasjoner eller mot personer på kårene for registrering fortsatt er oppfylt. Samfun- grunn av religiøs eller politisk overbevisning, sek- nene kan bli pålagt å opplyse om endringer i regis- suell orientering, etnisitet mv. Også et samfunn treringsgrunnlaget, jf. § 4 sjette ledd. Rapporten som oppfordrer foreldre til å bruke vold i oppdra- skal også gi informasjon om bruken av eventuelt gelsen av barn, eller som fraråder at barn får nød- tilskudd, jf. § 5 andre ledd, og forvaltningen av vendige helsetjenester eller utdanning, som leg- eventuell vigselsrett. ger til rette for kjønnslemlestelse eller som frem- Plikten til å rapportere om tilstand og tiltak for mer barneekteskap ved å formidle kontakter i kjønnslikestilling tilsvarer innholdsmessig likestil- utlandet, kan rammes. Det samme kan gjelde lings- og diskrimineringsloven § 26a første ledd, jf. samfunn som oppfordrer til former for straff av tredje ledd. Det skal gjøres rede for den faktiske personer som bryter med samfunnets etiske tilstanden når det gjelder kjønnslikestilling i sam- grunnlag, personer som forlater samfunnet mv. funnet, med systematisk beskrivelse av likestil- Også samfunn som oppfordrer til bruk av terror, lingsstatusen mellom kvinner og menn for å eller som oppfordrer til eller legger til rette for kunne vurdere graden av likestilling. Formålet er finansiering av terror, kan omfattes av annet punk- å avdekke utilsiktede og uønskede forskjeller mel- tum. lom kvinner og menn, og informasjonen skal fun- Andre ledd gir grunnlag for å nekte tilskudd gere som et redskap for å vurdere nye likestil- dersom samfunnet ikke oppfyller andre krav som lingstiltak i samfunnet. Bestemmelsen omfatter følger av loven eller forskrifter til den. Denne også tros- eller livssynssamfunn som ikke har bestemmelsen kan for eksempel komme til anven- arbeidsgiveransvar. delse dersom samfunnet ikke oppfyller rapporte- I tillegg skal det gjøres rede for eventuelle ringsplikten eller plikten til å sende inn revidert begrensninger tros- eller livssynssamfunnet har regnskap etter § 7. eller praktiserer når det gjelder tilgang til aktivite- Tredje ledd fastsetter at tilskudd også kan kre- ter, styrende organer, verv og stillinger som har ves helt eller delvis tilbakebetalt fra et tros- eller sammenheng med forhold som er nevnt i likestil- livssynssamfunn dersom ett eller flere av vilkå- lings- og diskrimineringsloven § 6, som kjønn, rene for å nekte tilskudd er oppfylt, jf. første og etnisitet, alder, religion eller livssyn, nedsatt funk- andre ledd. Terskelen for å kreve tilbakebetaling sjonsevne, seksuell orientering (samlivsform), skal være høy. Tilbakebetaling kan være aktuelt kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Eventuelle ved kvalifiserte eller vedvarende brudd på vilkå- begrensninger må ikke begrunnes i rapporten, rene i første ledd. Tilsvarende dersom andre men slike begrensninger må ha en religiøs eller bestemmelser i loven og i forskrifter settes til livssynsmessig eller annen saklig begrunnelse for side, jf. annet ledd, for eksempel plikten til å opp- å være lovlige, jf. likestillings- og diskriminerings- lyse om endringer i opplysninger som lå til grunn loven § 9. Tilsynsmyndigheten, jf. § 8, kan eventu- for registrering etter § 4 første ledd, plikten til å elt be om slik begrunnelse, se andre ledd. sende inn rapport og regnskap mv. Et krav om til- Andre ledd fastsetter at tilsynsmyndigheten bakebetaling vil være et enkeltvedtak etter forvalt- også kan kreve rapportering om særskilte for- ningsloven. Adgangen til å omgjøre et opprinnelig hold, dvs. i tillegg til den årlige rapporteringen, 260 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) for eksempel om barns rettigheter, eller dersom tilbaketrekning av vigselsrett, og det kan stilles myndigheten blir kjent med konkrete forhold som nærmere krav vil vigsleren, blant annet at vigsle- kan lede til at tilskudd nektes, jf. § 6. ren skriftlig skal bekrefte at hun eller han vil iva- Tredje ledd gir tros- og livssynssamfunn som reta oppgavene som vigsler i samsvar med ekte- mottar tilskudd, plikt til hvert år å sende inn regnskapslovens krav og forutsetninger. Det kan skap som er revidert av statsautorisert eller regis- videre stilles alderskrav, krav om skikkethet, trert revisor, jf. revisorloven § 3-1. I regnskapet norskkunnskaper og om registerføring. Kongen skal det opplyses særskilt om eventuelle bidrag kan også med hjemmel i ekteskapsloven § 17 gi fra utlandet. Formålet med den særlige opplys- regler om registrering og melding av vigsler. ningsplikten er å sikre åpenhet om utenlandske I § 23 tredje ledd er det gitt en særlig over- donasjoner til tros- og livssynssamfunn. gangsregel om vigselsmyndighet. Fjerde ledd gir Kongen myndighet til å gi nær- mere bestemmelser om regnskap og rapport, for eksempel om revisjonsplikten og plikten til å opp- Til § 10 Kapitlets formål lyse om bidrag fra utlandet. Bestemmelsen tydeliggjør det særlige formålet med reguleringen i lovens kapittel 3 om Den norske kirke. Den bygger på og konkretiserer Til § 8 Forvaltning og tilsynsmyndighet bestemmelsene om Den norske kirke i Grunnlo- Første ledd gir departementet myndighet til å fatte ven § 16. Kapittel 3 i loven her følger opp statens vedtak i alle saker omfattet av kapittel 2. Myndig- plikt til å understøtte Den norske kirke i andre heten kan delegeres videre, for eksempel til alle punktum og forpliktelsen til å vedta lovgivning om fylkesmennene eller eventuelt til noen få eller ett «Kirkens ordning» som følger av Grunnloven § 16 fylkesmannsembete. tredje punktum. Grunnloven omtaler Den norske Andre ledd gir departementet myndighet til å kirke både som «en evangelisk-luthersk kirke» og føre tilsyn med at tros- og livssynssamfunnene som «Norges folkekirke». Forpliktelsene i for- oppfyller vilkår og krav etter loven. Dette omfatter målsbestemmelsen om at Den norske kirke skal blant annet å oppfylle vilkårene i §§ 4 og 5, og ikke være «landsdekkende» og «demokratisk», er pre- opptre på en måte som gir grunnlag for å nekte til- siseringer av folkekirkekarateristikken i Grunn- skudd etter § 6 første ledd. Også denne myndig- loven. Formålsbestemmelsen må også sees i lys heten kan delegeres. Dersom myndighet delege- av at disse forpliktelsene er i tråd med Den norske res, vil fylkesmannens enkeltvedtak på vanlig kirkes selvforståelse. Forpliktelsen til tilstedevæ- måte kunne påklages til departementet etter relse i hele landet er i første rekke fulgt opp i reglene i forvaltningsloven. §§ 11 første ledd og 16 første ledd, mens demokra- tiforpliktelsen er tematisert ved visse bestemmelser om stemmerett og valg i § 13. Til § 9 Vigselsrett Bestemmelsen fastsetter at Kongen har myndighet til å gi vigselsrett til representanter for regis- Til § 11 Soknet og Den norske kirke trerte tros- og livssynssamfunn. Den knytter seg Første ledd viderefører den tidligere og fundamen- til ekteskapsloven § 12 første ledd bokstav a som tale bestemmelsen om at soknet er grunnenheten fastsetter at «prest i Den norske og person som i i Den norske kirke, og at det ikke kan løses fra medhold av trossamfunnsloven er tildelt vigsels- Den norske kirke. I begge sammenhengene er rett», er vigsler. Forutsetningen for vigselsrett er det tale om trossamfunnet «Den norske kirke», og videre at Kongen har godkjent «formen for inngå- ikke rettssubjektet «Den norske kirke», jf. andre else av ekteskap» som skal gjelde i det aktuelle ledd. Det uløselige båndet mellom soknet og Den samfunnet. Dette siste vil også gjelde nye liturgier norske kirke betyr for eksempel at et sokn ikke for vigsel i Den norske kirke. Etter ekteskaps- kan gå inn i et annet trossamfunn eller etablere loven § 15 kan Kongen gi nærmere regler om for- seg som et selvstendig trossamfunn eller en men for inngåelse av ekteskap. forening. Motsatt kan heller ikke et sokn eksklu- Et grunnvilkår for tildeling av vigselsrett er at deres fra Den norske kirke, tappes for midler eller vedkommende tros- eller livssynssamfunn er nedlegges på en annen måte enn ved å bli del av et registrert, jf. § 4. Vigselsretten tildeles etter søk- annet sokn, jf. også § 12 annet ledd. Båndet til nad fra tros- eller livssynssamfunnet, men den gis trossamfunnet betyr dessuten at soknet må gjen- til ett eller flere medlemmer samfunnet selv har nomføre gudstjenester og kirkelige handlinger i utpekt. Kongen kan gi forskrifter om tildeling og samsvar med liturgier og ordninger som Kirke- 2018–2019 Prop. 130 L 261 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) møtet fastsetter i kraft av rollen som trossamfunnets øverste representative organ, jf. § 12 første Til § 12 Kirkemøtet ledd. Kirkemøtet er likevel ikke generelt overord- Første ledd sier at Kirkemøtet fastsetter kirkens net soknet slik at det for eksempel kan instruere grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenst- soknet i enkeltsaker, jf. § 12 tredje ledd. lige bøker. Som i gjeldende rett betyr dette ikke at Også andre ledd viderefører soknet og Den Stortinget i loven utstyrer Kirkemøtet med denne norske kirke som selvstendige rettssubjekter med myndigheten. Lovbestemmelsen konstaterer eller egne rettigheter og forpliktelser, med aktiv og bekrefter at Kirkemøtet har denne myndigheten passiv søksmålskompetanse mv. Rettssubjektivite- på vegne av trossamfunnet Den norske kirke. ten tegnes ut på samme måte for soknet og Den Bestemmelsen er ikke til hinder for at Kirkemøtet norske kirke, og begge kan beskrives som særlov- fastsetter særlige regler om behandling av lære- regulerte størrelser. Loven bruker betegnelsen saker, som for eksempel legger myndighet i slike «Den norske kirke» om to ulike størrelser: tros- saker til andre instanser, for eksempel biskopene samfunnet Den norske kirke, som omfatter alle de eller Bispemøtet. Den norske kirke er i Grunn- kirkelige rettssubjektene, jf. første ledd og §§ 10, loven § 16 beskrevet som «en evangelisk-luthersk 12 og 16, og dessuten rettssubjektet Den norske kirke», og kirkens læregrunnlag er fortsatt angitt kirke, jf. leddet her, tredje ledd og § 12 tredje ledd. i NL 2-1. Tredje ledd angir hvem som opptrer på vegne Andre ledd gir Kirkemøtet myndighet til å fast- av de kirkelige rettssubjektene. Soknet represen- sette bestemmelser om kirkens organisering, kir- teres i utgangspunktet av menighetsrådet, og Kirke- kelig inndeling, kirkelige organer og om valg til møtet opptrer i utgangspunktet på vegne av Den disse. Et slikt regelverk omtales gjerne som en norske kirke. Kirkemøtet kan fastsette bestem- «kirkeordning». Bestemmelsen i andre ledd er melser om kirkens organisering mv. etter § 12 helt sentral i rammelovgivningen om Den norske andre ledd, og i slike bestemmelser kan andre kirke, og den bygger videre på forutsetningen i organer bemyndiges til å opptre både på vegne av første ledd om at Kirkemøtet opptrer på vegne av soknet og av rettssubjektet Den norske kirke, se trossamfunnet Den norske kirke. Den gir Kirke- også fjerde ledd i bestemmelsen her. møtet et lovgrunnlag for å vedta en ny kirkeord- Fjerde ledd tydeliggjør at Kirkemøtet kan fast- ning som kan erstatte tidligere lovgivning og for- sette at et organ skal ivareta oppgaver for flere skriftsbestemmelser som er vedtatt av statlige sokn, og at Kirkemøtet gir nærmere regler om organer. organisering av soknets organer og oppgaveforde- Enkelte bestemmelser i loven legger i tillegg ling mellom dem. Denne myndigheten følger i og eksplisitt myndighet til Kirkemøtet til å vedta for seg allerede av § 12 andre ledd, men er likevel regler som griper inn i soknets myndighet, dvs. presisert her. Et slikt fellesorgan kan ivareta opp- soknets private autonomi. Bestemmelsen i § 11 gaver for sokn innenfor samme kommune eller for fjerde ledd presiserer at Kirkemøtet også kan eta- sokn i flere kommuner, og organet kan blant blere fellesorganer for flere sokn som utøver myn- annet ivareta økonomiske og administrative opp- dighet på vegne av ett eller flere sokn. Loven leg- gaver og utøve arbeidsgivermyndighet på vegne ger også konkret myndighet til Kirkemøtet i av ett eller flere sokn. Hjemmelen åpner for §§ 12, 15 og 17. Disse bestemmelsene skal ikke eksempel for at Kirkemøtet viderefører den tidli- tolkes uttømmende. Kirkemøtet vil i kirkeordnin- gere ordningen med et kirkelig fellesråd som opp- gen kunne gi regler som også på andre områder trer på vegne av flere sokn, og som har de samme griper inn i soknenes myndighet. For eksempel oppgavene som etter tidligere lovgivning. Det kan kan Kirkemøtet, som tidligere, fastsette tjeneste- ikke utelukkes at et fellesorgan for flere sokn vil ordninger for vigslede stillinger som skal ha sok- kunne være «en annen arbeidsgiver» enn dagens net som arbeidsgiver. kirkelige fellesråd i henhold til arbeidsmiljøloven Loven skiller dermed ikke klart mellom tilfel- § 16-1, og det må vurderes konkret i hvert enkelt ler der Kirkemøtet kan treffe vedtak i kraft av å tilfelle om en etablering av et fellesorgan med være det øverste representative organet for tros- hjemmel i den nye bestemmelsen vil innebære en samfunnet Den norske kirke, når Kirkemøtet tref- virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven fer vedtak som øverste organ i rettssubjektet Den § 16-1. norske kirke og når Kirkemøtet eventuelt treffer vedtak med hjemmel i loven her. Det nærmere forholdet mellom Kirkemøtets og soknenes myndighet bør fastsettes i kirkeordningen. 262 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Tredje ledd presiserer at Kirkemøtet, verken er ikke til hinder for forhåndsstemmegivning eller som øverste organ for trossamfunnet eller i retts- for at en legger til rette for at velgerne kan avgi subjektet Den norske kirke, har myndighet til å stemme i andre lokaler i tillegg, for eksempel i et treffe vedtak eller gi instruks i enkeltsaker som kirke- eller menighetshus etter en gudstjeneste. det ligger til organer for soknet å avgjøre. Formå- Andre ledd gir bestemmelser om kirkelig stem- let med bestemmelsen er å videreføre soknets merett. Aldersgrensen for å stemme ved kirkelige selvstendighet i enkeltsaker selv om Kirkemøtet valg er 15 år og tilsvarer dermed den religiøse har myndighet til å vedta regler om organisering, myndighetsalderen, jf. § 2. Ordlyden knytter ikke oppgavefordeling mv. stemmeretten uttrykkelig til bostedssoknet, slik Fjerde ledd gir Kirkemøtet en rett til å bli orien- den gjeldende lovbestemmelsen gjør. Kirkemøtet tert dersom det skal foretas vesentlige endringer i skal etter § 12 andre ledd gi nærmere bestemmel- bestemmelsene i kapittel 3. Bestemmelsen videre- ser om blant annet valg til kirkelige organer. Dette fører kirkeloven § 24 tredje ledd bokstav a. For- gir grunnlag også for at Kirkemøtet gir bestem- målet er å ivareta Den norske kirkes trosfrihet ved melser om enkeltmedlemmers rettigheter og plik- at ikke vesentlige bestemmelser i lovgivningen ter, for eksempel regler om valgbarhet, tap av om Den norske kirke endres uten at kirken selv valgbarhet og eventuell uttreden av kirkelige har fått anledning til å uttale seg. At endringene organer. må være vesentlige, innebærer at mindre justeringer eller tekniske endringer ikke er omfattet. Realitetsendringer må imidlertid som hovedregel Til § 14 Finansiering av Den norske kirke antas å være vesentlige. Departementet er ansvar- Grunnloven § 16 forplikter staten til offentlig lig for at slike forslag legges fram for Kirkemøtet. finansiering av Den norske kirke, men det er opp til lovgivningen – og de offentlige budsjettene – å nærmere konkretisere understøttelsens omfang Til § 13 Kirkelige valg og kirkelig stemmerett og karakter. Formålet med bestemmelsene i § 14 Paragrafen fastsetter noen grunnleggende er å beskrive rammene for statens og kommune- bestemmelser om demokrati i kirken og følger nes finansieringsansvar for Den norske kirke og dermed opp formuleringen i formålsbestemmel- ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Det sen i § 10 om Den norske kirke som en «demokra- offentlige finansieringsansvaret er naturligvis ikke tisk» folkekirke. til hinder for at Den norske kirke innhenter finan- Første ledd fastsetter at kirkelige valg i tid og siering fra andre kilder. Kirkemøtet har myndig- sted kan knyttes sammen med offentlige valg. het til å vedta en obligatorisk avgift eller kontin- Med «offentlige valg» forstås stortings-, fylkes- gent for medlemmene. tings- eller kommunestyrevalg. Etter gjeldende Første ledd definerer statens finansieringsan- rett har det vært påbudt at kirkevalg holdes samti- svar overfor Den norske kirke. Tilskuddet fra stadig med og i nærheten av offentlige valg. Formå- ten gis til prestetjenesten og kirkens virksomhet let med påbudet var å styrke kirkevalgenes offent- nasjonalt og regionalt. Disse formålene korre- lige karakter og å bidra til økt oppslutning ved val- sponderer i hovedsak med virksomhetsansvaret gene. Etter lovforslaget blir det nå opp til Den nor- til rettssubjektet Den norske kirke. Staten kan ske kirke selv å fastsette at kirkelige valg eventu- også gi tilskudd til andre kirkelige formål, for elt holdes samtidig med og i nærheten av eksempel trosopplæring og diakonitjeneste i offentlige valg. Kirken blir dermed friere til å fast- menighetene. Tilskuddet gis i praksis med utgangs- sette egen eller egne valgordninger. Lovforslaget punkt i en budsjettsøknad fra Den norske kirke, klargjør at kirkelige valg kan holdes samtidig med og det fastsettes i de årlige statsbudsjettene. Til- offentlige valg og i umiddelbar nærhet av lokalene skuddet overføres til rettssubjektet Den norske der det offentlige valget gjennomføres, i samsvar kirke, og det vil være Kirkemøtet som fordeler til- med gjeldende rett. Dette innebærer blant annet skuddet videre til andre instanser i Den norske at avvikling av kirkelige valg i tilknytning til kirke. offentlige valg, ikke innebærer ulovlig forstyr- I andre ledd er kommunens finansieringsan- relse av offentlige valg. Bestemmelsen skal fort- svar regulert. Kommunen «gir» tilskudd til kir- satt forstås slik at kirkevalg ikke kan avholdes i kens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til byg- samme rom som offentlige valg, men at det skal ging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Dette være «forholdsvis enkelt» å finne fram og forflytte innebærer en rettslig forpliktelse for kommunen seg fra det ene valglokalet til det andre, jf. Prop. 78 til å finansiere disse formålene, men nivået på til- L (2012–2013). Bindingen til de offentlige valgene skuddet er ikke presist angitt i bestemmelsen. Til- 2018–2019 Prop. 130 L 263 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) skuddet skal sørge for at kirkebyggene holdes i måte at tilskuddet til andre tros- og livssynssam- forsvarlig stand og kan benyttes til gudstjenester funn ikke påvirkes, for eksempel ved at staten kre- og kirkelige handlinger, og det skal sørge for at ver tilbakebetaling fra Den norske kirke. soknene har tilfredsstillende bemanning ved Sjette ledd fastsetter at regnskapsloven gjelder gudstjenester og kirkelige handlinger og tilstrek- for regnskapet til rettssubjektet Den norske kirke kelig administrativ hjelp. Soknets organer må til- og regnskapet til soknet dersom ikke departe- passe aktiviteten til tilskuddets størrelse og priori- mentet har fastsatt andre bestemmelser i forskrift. tere mellom ulike oppgaver. Kirkemøtet fastsetter For rettssubjektet Den norske kirke er det fastsatt hvilket organ for soknet som skal motta kommu- særlige regler om regnskapsføring av pensjonsut- nens tilskudd, jf. § 11 tredje og fjerde ledd, jf. § 12 gifter, jf. forskrift 4. oktober 2016 nr. 1167. Disse andre ledd. I praksis vil nok kommunen alltid inn- foreslås videreført. For soknenes organer, kirke- hente et budsjettforslag fra kirken lokalt som lige fellesråd og menighetsråd, er det fastsatt grunnlag for sin budsjettbehandling, men depar- bestemmelser for regnskapsføring m.m. i forskrift tementet mener det kan være hensiktsmessig å 25. september 2003 nr. 1215. Disse foreslås videre- presisere dette som et krav i loven. At budsjettfor- ført, og også gjort gjeldende for organer som Kirke- slaget også skal omfatte tilskudd til kirkelig møtet fastsetter for å ivareta oppgaver for flere undervisning, diakoni og kirkemusikk, fører sokn, jf. § 11 fjerde ledd, inntil eventuell overgang videre en tilsvarende bestemmelse i kirkeloven til regnskapslovens bestemmelser er nærmere § 15. Hvilket organ som på soknets vegne frem- utredet. mer budsjettforslaget, bør ikke bestemmes i Sjuende ledd viderefører regelen om at et sokn loven. Dette kan variere med hvordan kirken ikke kan tas under konkursbehandling eller lokalt er organisert og hvem som opptrer på sok- begjære åpning av gjeldsforhandlinger etter kon- nets vegne overfor kommunen i budsjettsaker. kursloven. Tilsvarende bestemmelser finnes for Loven er ikke til hinder for at det etableres kirke- kommuner i kommuneloven § 29-1 andre ledd. lige organer på tvers av kommunegrensene som Bestemmelsen hindrer ikke at et sokn på frivillig kan motta og disponere tilskuddene fra de berørte grunnlag forhandler seg fram til en gjeldsordning kommunene. Dette åpnet også tidligere lovgiv- med enkeltstående kreditorer. Finansieringsord- ning for. ningen, jf. andre ledd, tilsier at kommunen, i sam- Kommunen er for øvrig etter gravplassloven råd med soknet, må ta stilling til eventuelle tiltak § 3 også forpliktet til å finansiere anlegg, drift og dersom soknet skulle få betalingsvansker som forvaltning av gravplasser i kommunen etter bud- ikke er helt forbigående. sjettforslag fra soknet eller soknene i kommunen. Tredje ledd åpner for at kommunene kan yte tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd, Til § 15 Kirkebygg men det krever avtale med soknet. I praksis er Første ledd gir bestemmelser om kirkebygg som kommunal tjenesteyting mest brukt for en del bygger på soknets eiendomsrett til kirkebyggene. administrative funksjoner, for eksempel IKT- og Samtidig gis Kirkemøtet myndighet til å gi ulike regnskapstjenester. typer regler med rammer for soknets eierrådig- Fjerde ledd gir kommunen hjemmel til å ta opp het. Forholdet mellom soknets myndighet og Kirke- lån for å finansiere formål som faller inn under møtets myndighet på dette området er ikke anner- andre ledd, for eksempel bygging av kirke. ledes enn ellers, men loven gir likevel enkelte Bestemmelsen gir også adgang til å ta opp lån til bestemmelser for å tydeliggjøre først og fremst investeringer i varige driftsmidler som tilhører Kirkemøtets regelkompetanse. kirkebygget, eksempelvis tekniske anlegg, inven- Med «kirkebygg» menes alle bygg som i dag tar og utstyr. Utgifter til anskaffelser av eiendeler har status som kirke, dvs. soknekirke eller kapell som ikke regnes som varige driftsmidler, faller som tidligere er godkjent av Kongen eller departe- utenfor låneadgangen. Kommunelovens generelle mentet, eller som er kirke fra gammelt av. I tillegg vilkår for låneopptak gjelder i tilfellet, jf. kommu- vil bestemmelsen etter hvert omfatte nye kirke- neloven § 14-14. bygg som blir godkjent av kompetent kirkelig Femte ledd slår fast at grunnlagene for å nekte myndighet. tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den Hovedregelen om soknets eiendomsrett i før- norske kirke i § 6, gjelder tilsvarende for Den nor- ste punktum er ført videre fra gjeldende lovgiv- ske kirke. Brudd på vilkårene i § 6 vil dermed ning. Soknets eiendomsrett til kirkebyggene er kunne føre til at tilskuddene til Den norske kirke ikke omtvistet, og bestemmelsen er først og reduseres. Det må likevel gjennomføres på en slik fremst tatt inn av pedagogiske hensyn. Departe- 264 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) mentet antar at det fortsatt kan være slik at kom- etter de alminnelige bestemmelsene i kulturminne- munen står som hjemmelshaver til kirkebygg selv loven. Saksbehandlingsreglene i gjeldende kirke- om det er soknet som er reell eier. Kommunen vil byggrundskriv T-3/2000 vil på grunnlag av vanskelig kunne dokumentere eiendomsrett i bestemmelsen her kunne videreføres med enkelte kraft av «særskilt rettsgrunnlag» selv om kommu- justeringer. Disse reglene må samordnes med nen er formell hjemmelshaver. Soknets eiendoms- regler som Kirkemøtet gir med hjemmel i § 15 i rett gjelder kirkebygget og hele den matrikulerte loven her. eiendommen som bygget står på. Noen steder vil Riksantikvarens rolle og ansvarsområde vil bli eiendomsgrensene være uklare, og da må gren- endret ved at oppgaver innen kulturminneforvalt- sene vurderes konkret. Det kan fortsatt være slik ningen blir lagt til de nye regionene, og det er i at noen kirkebygg eies i fellesskap av soknene i en nær framtid også aktuelt å gjøre endringer i kul- kommune. turminneloven. I lys av disse endringene på kul- Andre punktum i første ledd tydeliggjør at Kir- turminnefeltet vil departementet vurdere om kemøtet kan gi regler om kirkebygg som rammer bestemmelser om forvaltningen av kulturhisto- inn soknets eierrådighet. Reglene kan gjelde krav riske verdifulle kirkebygg mest hensiktsmessig til kirkebygg, forvaltning av kirkebygg og kirke- bør inntas i kulturminneloven. Dette vil departe- fond, inventar og utstyr og bruk av kirkebygg, mentet i tilfelle komme tilbake til. herunder betaling. Denne saklige avgrensningen tilsvarer i utgangspunktet reguleringen av soknets eierbeføyelser over kirkene i den gjeldende Til § 16 Prestenes og biskopenes tjeneste lovgivningen om kirkebygg. Kirkemøtet vil også Første ledd gir et pålegg til Den norske kirke om at kunne gi regler om hvem som opptrer på vegne av hvert sokn skal være betjent av prest, og hvert soknet, når soknet utøver sin rådighet over kirke- bispedømme av biskop. Bestemmelsen følger der- byggene, se § 11 tredje og fjerde ledd. Loven åpner med opp karakteristikken av Den norske kirke imidlertid ikke for at Kirkemøtet ensidig kan som «landsdekkende» i § 10. Den vil sikre en legge hele ansvaret for kirkebygg til andre enn et landsdekkende prestetjeneste innenfor rammen organ for soknet. Bestemmelsen i § 12 tredje ledd av Den norske kirkes organer sine vurderinger av er ikke til hinder for at Kirkemøtet kan gi regler hva som er tilstrekkelig prestebetjening i de om at visse av soknets disposisjoner over kirke- enkelte soknene. I tillegg forutsetter bestemmel- bygg krever godkjenning av andre instanser, for sen at det fortsatt skal finnes bispedømmer og eksempel dersom soknet ønsker å selge et kirke- biskoper i Den norske kirke. Kirkemøtet fastsetter bygg, eller at det etableres ordninger for klage på den kirkelige inndelingen, herunder bispedøm- vedtak som soknets organer treffer, for eksempel meinndelingen, jf. § 12 andre ledd. om bruk av kirkebygg. Andre ledd viderefører bestemmelsen om Andre ledd gir Kongen myndighet til å gi sær- prestenes relative selvstendighet som ble tatt inn i skilte regler om forvaltning av kulturhistorisk ver- loven da Den norske kirke ble opprettet som et difulle kirker, også slike som ikke er fredet etter selvstendig rettssubjekt. Formålet med bestem- kulturminneloven. Det omfatter for det første kir- melsen er å sikre prestenes faglige uavhengighet. ker som er bygget i perioden 1650–1850. Dette er Den legger i prinsippet visse begrensninger på kirker som på grunn av alder, utforming og tek- arbeidsgivere som organiserer prestetjeneste niske løsninger er viktige dokumenter over norsk med tilknytning til Den norske kirke, i første kirkebygging. Også såkalte listeførte kirker byg- rekke rettssubjektet Den norske kirke, men også get etter 1850 omfattes av bestemmelsen. Kultur- for eksempel Sjømannskirken, helseinstitusjoner minnemyndighetene har valgt ut disse kirkene og Forsvaret. Liknende hensyn og regulering fin- som særlig interessante arkitektoniske eller kul- nes for øvrig også for andre profesjoner, se for turhistorisk verdifulle representanter for sin tid. eksempel helsepersonelloven § 16 og universitets- For kirkene som er omtalt her, vil bestemmel- og høgskoleloven § 1-5. sen innebære at det ved tiltak som ombygging, utvidelse eller riving av kirker, og ved avhending av kirker eller kirkeinventar, gis saksbehandlings- Til § 17 Den norske kirkes medlemsregister regler om at Riksantikvaren skal gi uttalelse før Første ledd pålegger Den norske kirke å føre et vedtak om tiltak treffes. Det vil også være naturlig sentralt medlemsregister. At registeret er «sen- at slike vedtak skal kunne påklages etter nærmere tralt» betyr at det gir oversikt over medlemmene i regler gitt av Kirkemøtet. Der nasjonale verdier trossamfunnet Den norske kirke. Med medlem- står på spill, kan Riksantikvaren frede anlegget mer menes her døpte personer, og ikke «tilhø- 2018–2019 Prop. 130 L 265 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) rige». Dette innebærer at det ikke lenger vil være 14 dager før retten til fri skal benyttes. For andre en lovpålagt plikt til å føre register også over tilhø- som faller inn under bestemmelsen, er det ikke rige. Staten har behov for et korrekt medlemstall fastsatt en konkret frist, men varsel bør gis til og -register i Den norske kirke i forbindelse med rette vedkommende i rimelig tid før retten til fri budsjetteringen av tilskuddet til Den norske kirke planlegges benyttet. og i beregningen av tilskuddene til andre tros- og Arbeidsgiver kan kreve at arbeidstaker tar livssynssamfunn, jf. § 4 første ledd bokstav c, § 4 igjen tapt arbeidstid på et annet tidspunkt, og pre- fjerde ledd og § 5 tredje og fjerde ledd. Et tilsva- siserer at dette ikke vil regnes som overtid. rende pålegg om å føre medlemsregister er ikke gitt til andre tros- og livssynssamfunn, se § 19, men det følger forutsetningsvis av § 2 at også Til § 19 Registerføring og avlevering disse må ha oversikt over inn- og utmeldinger. Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å gi for- Med loven § 4 fjerde ledd forutsettes det dessuten skrift om registerføring i tros- og livssynssamfunn at tros- og livssynssamfunnene utenom Den nor- og plikt til å avlevere samfunnets «offentlige» ske kirke har en ajourført oversikt over sine med- bøker. Med unntak for «vigselsbok», jf. forskrift lemmer, identifisert med fødselsnummer. 20. november 1992 nr. 854 om registrering og mel- Andre ledd viderefører regler om registrering ding av vigsel § 1, fører ikke tros- eller livssynsav kirkelige handlinger og inn- og utmeldinger i samfunn lenger bøker som kan karakteriseres tilknytning til medlemsregisteret i Den norske som «offentlige». Samfunnene kan imidlertid fort- kirke, jf. første ledd. satt ha bøker som ikke er avlevert, og som den Tredje ledd fastsetter at Kirkemøtet gir nær- gangen de ble ført, var «offentlige». Bestemmel- mere regler om registering etter både første og sen tar dermed sikte på at både vigselsbøkene andre ledd i paragrafen. som fortsatt føres, og eldre offentlige bøker, skal overføres eller avleveres til fylkesmann eller arkivinstitusjon etter nærmere bestemmelser i Til § 18 Rett til fri ved religiøse høytidsdager forskrift. Første ledd gjelder «den som har andre religiøse høytidsdager enn de offentlige helligdagene» og gir vedkommende rett til fri fra arbeid, skolegang, Til § 20 Krav om politiattest tjenesteplikt og lignende i opptil to selvvalgte Bestemmelsen gir tros- og livssynssamfunn rett, dager hvert år. men ikke plikt, til å kreve fremleggelse av barne- Uttrykket «skolegang» i loven her viser til omsorgsattest, jf. politiregisterloven § 39 første ulike typer opplæring og utdanning, og det omfat- ledd, av personer som skal ha oppgaver knyttet til ter også undervisning ved universiteter og høy- mindreårige, dvs. personer under 18 år, eller per- skoler. Det å benytte seg av retten til fri vil kunne soner med utviklingshemming. Hjemmelen dek- få ulike utslag, avhengig av hva slags opplæring ker alle tros- og livssynssamfunn, også Den nor- eller utdanning det er snakk om. ske kirke, jf. § 1 i loven her, og altså ikke bare Lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og samfunn som er registrert etter § 4. Avgrensnin- helligdagsfred fastsetter i § 2 «de offentlige hellig- gen til «tros- og livssynssamfunn» har i realiteten dagene» i Norge. Retten til fri er knyttet til «høy- liten betydning fordi samfunnene som «frivillige tider etter vedkommendes religion». Feiring av organisasjoner» uansett kan kreve fremleggelse nasjonale høytidsdager o.l. dekkes ikke av bestem- av barneomsorgsattest med hjemmel i politi- melsen, men det bør ellers bero på tillit mellom registerforskriften § 34-1. arbeidsgiver og arbeidstaker, skole og elev mv. når vilkårene i loven er oppfylt. Opplæringsloven § 2-11 andre ledd gir grunnskoleelever som tilhører Til § 21 Egen gravplass for tros- og livssynssamfunn andre trossamfunn enn Den norske kirke, rett til Bestemmelsen viderefører ordningen med at tros- permisjon på samtlige helligdager innen elevens samfunn etter særskilt tillatelse kan ha egen grav- religion. Det må søkes om permisjon, og forel- plass, jf. også gravplassloven § 1 andre ledd. Ord- drene skal sørge for nødvendig undervisning i per- ningen utvides til også å omfatte livssynssamfunn. misjonstida. Elever i videregående skole og stu- Gravplasslovens regler gjelder i tilfellet «så langt denter har bare rett til to dager fri etter regelen i de passer», og dette omfatter i utgangspunktet loven her. alle tekniske krav til gravplasser som følger av Andre ledd gir en arbeidstaker som vil benytte gravferdsloven (gravplassloven) § 2 annet ledd, retten etter første ledd, en plikt til forhåndsvarsel for eksempel regler om gravkart, drenering, grav- 266 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) dybde og jordbunnforhold. Det bør konkretiseres bestemmelsene i § 5 gjelde også i overgangsord- i den enkelte tillatelse hvilke bestemmelser som ningen. kommer til anvendelse. Andre ledd fastsetter at tros- og livssynssamfunn som er registrert eller har mottatt tilskudd etter den tidligere lovgivningen, skal anses som Til § 22 Ikrafttredelse registrert i to år etter at den nye loven har trådt i Bestemmelsen gir Kongen myndighet til å fast- kraft. Det gir samfunnene og forvaltningen tid til å sette når loven skal tre i kraft. Ulike bestemmelser henholdsvis søke om registrering og behandle i loven kan settes i kraft til ulik tid. registreringssaker. I overgangsperioden kan samfunnene altså kreve tilskudd etter § 5, som det før- ste året fastsettes etter reglene i andre ledd her, Til § 23 Overgangsregler men samfunnet må ha mer enn 50 medlemmer Første ledd gir særlige bestemmelser om overgan- som oppfyller vilkårene i § 4 første ledd, for å gen til et nytt system for beregning av tilskudd til være tilskuddsberettiget. Det betyr blant annet at tros- og livssynssamfunn utenom Den norske tilskudd bare kan kreves for medlemmer som er kirke. Bestemmelsen bygger på at det – for det bosatt i Norge. første året etter lovens ikrafttredelse – fastsettes Tredje ledd gir en overgangsbestemmelse om et utgangspunkt for det nye tilskuddet fra staten. at vigselsrett som er tildelt personer i tros- og livs- Formålet med disse overgangsbestemmelsene er synssamfunn før loven her trer i kraft, beholdes i å videreføre tilskuddsnivået, dvs. både tilskuddet inntil to år. Forutsetningen er likevel at de kon- som ble gitt fra staten og fra kommunene. I og krete kravene til en vigsler som måtte bli stilt i for- med at det kommunale tilskuddsansvaret avvikles skrift, for eksempel med hensyn til alder, er opp- i den nye ordningen kan tilskuddet det første året fylt i denne perioden, og at tros- eller livssynssam- etter omleggingen likevel ikke beregnes direkte funnet vigsleren tilhørte på tildelingstidspunktet, ut fra det tidligere regelverket, men må fastsettes består. Skal vigselsretten beholdes etter over- ut fra overgangsbestemmelsene i leddet her. gangsperioden, må tros- eller livssynssamfunnet Bestemmelsen viderefører prinsippet om at først registreres etter loven § 4 og vigsleren deret- statens tilskudd per medlem til tros- og livssyns- ter tildeles vigselsrett på nytt etter loven § 9. samfunn «om lag» skal svare til tilskuddet fra sta- Fjerde ledd viderefører noen særlige over- ten og det samlede tilskuddet fra kommunene til gangsbestemmelser fra kirkeloven som ble fast- Den norske kirke. På den ene siden tydeliggjør satt i forbindelse med at Den norske kirke ble dette at formålet med tilskuddet er understøttelse opprettet som et eget rettssubjekt med virkning «på lik linje» med Den norske kirke, og på den fra 1. januar 2017. Første punktum gir kirkelig til- andre siden tydeliggjør bestemmelsen at det ikke satte som er overført fra staten til Den norske kreves absolutt nøyaktighet. Tilskuddsgrunnlaget kirke, rett til uttak av avtalefestet pensjon (AFP) skal divideres på antall medlemmer i Den norske gjennom Statens pensjonskasse (SPK) i samsvar kirke. Medlemstallet hentes fra Den norske kir- med det som gjelder for statlig tilsatte. Medlem- kes medlemsregister, se § 17. Bestemmelsene skap i SPK er en forutsetning, og retten gjelder som angir hvilke tilskudd til Den norske kirke fra fram til 1. januar 2021. Den som er tilstått AFP før stat og kommune som ikke skal inngå i bereg- 1. januar 2021, beholder AFP videre etter ellers ningsgrunnlaget det første året i den nye ordnin- gjeldende regler. Andre punktum er ført videre i gen, viderefører gjeldende rett uendret. Boksta- loven her for å tydeliggjøre at pålegg som er gitt til vene a og b gir bestemmelser om at visse utgifter en kommune, fortsatt gjelder. Det vil imidlertid som er en følge av at tilsatte i rettssubjektet Den ikke komme flere slike pålegg. Ordlyden i lovbe- norske kirke tidligere hadde staten som arbeidsgi- stemmelsen treffer ikke så godt etter omdannin- ver, holdes utenom tilskuddsgrunnlaget. Bokstav gen av Den norske kirke, men påleggene ble truf- c er grunnlag for at i første rekke utgifter til grav- fet mens prestene var embets- eller tjenestemenn. plassforvaltningen og såkalte «merutgifter til ved- Regler for beregning av kommunenes utgifter ved likehold av fredede eller vernede kirkebygg» ikke å holde presteboliger er fastsatt ved forskrift 1. inngår i beregningsgrunnlaget. juni 2007 nr. 570 om statlig refusjon av utgifter til De nye bestemmelsene om fastsetting av til- kommunale presteboliger. skudd i § 5 fjerde ledd skal gjelde for årene etter De tidligere overgangsbestemmelsene i kirke- at utgangspunktet er etablert med hjemmel i over- loven § 40 første og andre ledd om overføring av gangsbestemmelsen her. Samtidig skal de øvrige rettigheter og forpliktelser mv. fra staten til retts- 2018–2019 Prop. 130 L 267 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) subjektet Den norske kirke antas å ikke ha realitet Nr. 5 fastsetter endringer i gravferdsloven som lenger, og de er ikke ført videre i loven her. i hovedsak er konsekvenser av justeringer som Femte ledd gir Kongen myndighet til å fast- gjelder forvaltningsansvaret for gravplassene. sette ytterligere overgangsbestemmelser i for- For det første endres lovens korttittel fra skrift. Bestemmelsen gir blant annet hjemmel til å «gravferdsloven» til «gravplassloven» for å mar- forskriftsfeste regler om registrering av personer kere at loven ikke regulerer spørsmål om eventu- som anses å høre inn under Den norske kirke elle seremonier som gjennomføres i forbindelse etter § 3 i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske med gravlegging, men at den handler om forvalt- kirke, og personer som hører til trossamfunn ningen av gravplasser. utenom Den norske kirke etter § 5 i lov 13. juni For det andre erstattes betegnelsen «kirkelig 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna. fellesråd» med den nøytrale «gravplassmyndigheten» i overskriften til gravplassloven § 3 og i §§ 3 første ledd, 6 annet ledd, 7 første og annet ledd, 13 Til § 24 Endringer i andre lover annet, tredje og fjerde ledd, 14 første og fjerde Paragraf 24 inneholder forslag til endringer i ledd, 16 første og annet ledd, 17 første ledd og 21 andre lover som følge av forslaget om ny lov om første og annet ledd. Bakgrunnen for disse tros- og livssynssamfunn. endringene er at kirkelig fellesråd ikke er direkte I nr. 1, 2 og 3 bestemmes at henholdsvis tros- omtalt i den nye trossamfunnsloven, se nedenfor samfunnsloven, livssynssamfunnsloven og kirke- om den nye bestemmelsen i gravplassloven § 23. loven oppheves når den nye, felles loven trer i For det tredje erstattes betegnelsen «bispe- kraft. dømmerådet» med «fylkesmannen» i gravplass- Nr. 4 inneholder forslag til endringer i ekte- loven §§ 4 første ledd, 21 første ledd og 24 første skapsloven. ledd. Bakgrunnen for dette er at fylkesmannen Ekteskapsloven §12 endres som følge av overtar det ansvaret som bispedømmerådet tidli- bestemmelsene i § 9 i den nye loven om tros- og gere har hatt i gravplassaker, blant som klage- livssynssamfunn. Grunnvilkåret for tildeling av instans for vedtak fattet av den lokale gravplass- vigselsrett er at vedkommende er medlem i et myndigheten, se nedenfor om gravplassloven § 24 registrert tros- eller livssynssamfunn. Av likebe- første ledd. handlingshensyn gjøres forutsetningen om at Bestemmelsen i § 3 annet ledd fastsetter at Kongen har godkjent «formen for inngåelse av «soknet» skal fremme budsjettforslag for grav- ekteskap» også gjeldende for nye vigselsliturgier i plassforvaltningen overfor kommunen, og at kom- Den norske kirke. munen kan yte tjenester i stedet for å gi tilskudd Nektingsgrunnene i ekteskapsloven §13 vide- når det er avtalt med «soknet». Kirkemøtet vil reføres. Adgangen til å nekte vigsel når ingen av kunne bestemme hvilket organ som opptrer på brudefolkene tilhører vigslerens «menighet», jf. vegne av soknet i disse saken, jf. gravplassloven første ledd, gis imidlertid en mer dekkende ord- § 23 første ledd. lyd. Nektingsgrunnen gjelder bare for vigslere i Nytt §3 tredje ledd gir kommunen hjemmel til tros- og livssynssamfunn bestående av flere å ta opp lån for å finansiere investeringer i grav- menigheter eller tilsvarende enheter. plasser med tilhørende driftsmidler. Denne sær- I § 13 annet ledd erstattes «kirkelig vigsler» av lige lånehjemmelen var tidligere plassert i kirkelo- den mer nøytrale betegnelsen «prester i Den nor- ven. Det vises ellers til merknadene til den tilsva- ske kirke og vigslere i andre trossamfunn». Dette rende bestemmelsen om kommunens låneopptak representerer ingen materiell endring av gjel- for investeringer i kirkebygg mv. i trossamfunn- dende rett. sloven § 14 fjerde ledd. §13 tredje ledd er nytt. Med dette innføres et Bestemmelsene om forvaltningsansvaret for krav om kjønnslikestilling i praktiseringen av nek- gravplasser i §23 er endret. Første ledd gir Kirke- tingsgrunnene etter første og annet ledd. Vigslere møtet myndighet til å fastsette hvilket organ som i tros- og livssynssamfunn utfører en offentlig skal opptre på soknets vegne i gravplassaker. Som myndighetshandling ved inngåelse av ekteskap. nevnt er ikke kirkelig fellesråd lenger eksplisitt Det er derfor rimelig å stille krav om likebehand- regulert i lov, men Kirkemøtet kan med hjemmel i ling av kjønnene. Likestillingskravet innebærer trossamfunnsloven § 11 fjerde ledd bestemme at blant annet at brudefolk der kun brudgommen til- ett eller flere organer skal ivareta oppgaver for hører vigslerens tros- eller livssynssamfunn, ikke flere sokn. Det betyr at Kirkemøtet kan bestemme kan behandles annerledes enn brudefolk der bare at ordningen med et kirkelig fellesråd føres bruden tilhører samfunnet. videre, og at fellesrådet fortsatt skal ivareta ansva- 268 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) ret som lokal gravplassmyndighet. Kirkemøtet § 23 fjerde ledd gir departementet hjemmel til kan også bestemme at det etableres kirkelige å kreve opplysninger fra gravplassmyndigheten organer på tvers av kommuner, og disse organene mv. Tilføyelsen er blant annet nødvendig fordi kirke- vil eventuelt kunne ivareta oppgaver innen grav- loven § 9 åttende ledd faller bort. plassforvaltningen og motta og disponere kom- Bestemmelsene om klageadgang i gravplass- munale tilskudd. loven §24 er justert i tråd med endringene som Gravplassloven § 23 annet ledd gir fylkesman- gjelder den lokale og regionale plasseringen av nen myndighet til å fastsette forskrift om at ansva- ansvar i gravplassforvaltningen hos «soknet» og ret som lokal gravplassmyndighet skal ligge til «gravplassmyndigheten» lokalt, og hos fylkeskommunen. Kommunen må fremme søknad om mannen regionalt. slikt vedtak, men det er ikke nødvendig at soknet Nr. 6 innebærer at den tidligere særregelen i gir tilslutning til overføring av ansvaret. En rekke offentleglova § 25 tredje ledd om innsyn i «nomi- praktiske spørsmål må løses konkret dersom for- nasjonsvedtak og røysteresultat» ved utnevning av valtningsansvaret skal overføres fra soknet til biskop i Den norske kirke, oppheves. kommunen. 2018–2019 Prop. 130 L 269 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Barne- og familiedepartementet tilrår: At Deres Majestet godkjenner og skriver under et framlagt forslag til proposisjon til Stortinget om lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven).

Vi HARALD, Norges Konge,

stadfester:

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) i samsvar med et vedlagt forslag. 270 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Forslag til lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

bake, dersom ett eller flere av vilkårene for å Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde nekte tilskudd i § 6 er oppfylt. m.m. Kongen kan gi forskrift om plikt til å opplyse §1 Formål og virkeområde om sitt organisasjonsnummer og om fødselsnum- Formålet med loven er å understøtte tros- og mer for hvert enkelt medlem i tros- og livssyns- livssynssamfunn. samfunn til bruk i saker som gjelder registrering, Med tros- og livssynssamfunn menes i denne og i saker som gjelder tilskudd etter § 5. For å loven sammenslutninger for felles utøvelse av tro kontrollere at vilkårene for registrering og til- eller livssyn. skudd er oppfylt, kan departementet sammen- Loven gjelder for alle tros- og livssynssam- holde fødselsnumrene med opplysninger fra Fol- funn. Kapittel 2 gjelder ikke for Den norske kirke, keregisteret, Den norske kirkes medlemsregister og kapittel 3 gjelder bare for Den norske kirke. og andre tros- og livssynssamfunn. Loven gjelder ikke på Svalbard. Reglene i statistikkloven om plikt til å gi opplysninger til utarbeidelse av offisiell statistikk gjel- §2 Innmelding i og utmelding av tros- og livssyns- der ikke for opplysninger som er gitt etter for- samfunn skrift med hjemmel i tredje ledd. Personer som har fylt 15 år, kan selv melde Kongen kan gi forskrift om søknad om regis- seg inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. De trering, om tap av registrering og om plikt til å som har foreldreansvaret for et barn under 15 år, opplyse om endringer i registreringsgrunnlaget. kan melde barnet inn i eller ut av tros- og livssynssamfunn. §5 Krav om og tildeling av tilskudd Tros- og livssynssamfunnene fastsetter selv vil- Registrerte tros- og livssynssamfunn kan kår for medlemskap og framgangsmåte for inn- kreve tilskudd fra staten. melding i samfunnet. Utmelding skal alltid kunne Tros- og livssynssamfunn skal benytte tilskud- skje skriftlig. det til tros- eller livssynsformål. Tilskuddet beregnes etter antallet medlemmer §3 Barns rett til medvirkning i tros- eller livssynssamfunnet som oppfyller kra- Et barn som er i stand til å danne seg egne vene i § 4 første ledd bokstav a til c. Tilskuddet til- meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som deles ikke tros- og livssynssamfunn med færre gjelder barnets utøvelse av tro eller livssyn. enn 50 medlemmer. Satsen for tilskudd per medlem skal om lag Kapittel 2 Registrering, tilskudd og vigselsrett svare til statens og kommunenes tilskudd til Den m.m. norske kirke per medlem. Satsen reguleres årlig i §4 Registrering av tros- og livssynssamfunn samsvar med endringer i statens tilskudd til retts- Et tros- eller livssynssamfunn kan bli registrert subjektet Den norske kirke og kommunenes når det er fast organisert og har minst 50 medlem- driftstilskudd til Den norske kirke, og ut fra tallet mer som på medlemmer i Den norske kirke. a) selv har meldt seg inn, eller som har blitt inn- Når et tros- eller livssynssamfunn fremmer meldt av dem som har foreldreansvaret krav om tilskudd, skal det skriftlig bekrefte at det b) er bosatt i Norge er kjent med og vil overholde lovens vilkår for til- c) ikke er medlem i Den norske kirke eller et skudd. annet registrert tros- eller livssynssamfunn. Kongen kan gi forskrift om framsetting av krav Registrering kan trekkes tilbake dersom tros- om tilskudd og om fastsetting av tilskudd. eller livssynssamfunnet ikke lenger oppfyller vil- kårene i første ledd. §6 Grunnlag for å nekte tilskudd Tros- eller livssynssamfunnet kan nektes Dersom et tros- eller livssynssamfunn, eller registrering, eller registreringen kan trekkes til- enkeltpersoner som opptrer på vegne av samfunnet, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, 2018–2019 Prop. 130 L 271 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig Kapittel 3 Den norske kirke krenker andres rettigheter og friheter, kan sam- §10 Kapitlets formål funnet nektes tilskudd eller tilskudd kan avkortes. Formålet med bestemmelsene i dette kapitlet Tilskudd kan også nektes eller avkortes dersom er å legge til rette for at Den norske kirke forblir samfunnet oppfordrer eller gir støtte til krenkel- en landsdekkende og demokratisk evangelisk- ser som er nevnt i dette leddet. luthersk folkekirke. Tilskudd kan også nektes dersom tros- eller livssynssamfunnet ikke oppfyller krav som følger §11 Soknet og Den norske kirke av loven. Soknet er den grunnleggende enheten i Den Tilskudd kan dessuten kreves helt eller delvis norske kirke og kan ikke løses fra den. tilbakebetalt fra et tros- eller livssynssamfunn der- Både soknet og Den norske kirke er egne som ett eller flere av vilkårene for å nekte tilskudd rettssubjekter og har rettigheter og forpliktelser, er oppfylt. er part i avtaler med private og offentlige myndig- Kongen kan gi forskrift om gjennomføringen heter og har partsstilling overfor domstoler og av bestemmelsene i denne paragrafen. andre myndigheter. Kirkemøtet opptrer på vegne av rettssubjektet §7 Rapport og regnskap Den norske kirke, og menighetsrådet opptrer på Registrerte tros- og livssynssamfunn skal vegne av soknet, når ikke annet er fastsatt i eller i hvert år rapportere om sin virksomhet til tilsyns- medhold av lov. myndigheten. Årsrapporten skal gi en kort omtale Kirkemøtet kan fastsette at ett eller flere orga- av virksomheten i samfunnet, bruken av tilskudd ner skal ivareta oppgaver for flere sokn. Kirke- fra staten og forvaltning av vigselsrett. Den skal i møtet gir nærmere regler om oppgavefordeling tillegg redegjøre for tilstand og tiltak når det gjel- mellom soknets organer. der kjønnslikestilling i virksomheten i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven § 26a, §12 Kirkemøtet og for eventuell forskjellsbehandling når det gjel- Kirkemøtet fastsetter kirkens grunnlag og der tilgang til aktiviteter, styrende organer, verv lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker. og stillinger. Kirkemøtet gir nærmere bestemmelser om Tilsynsmyndigheten kan i tillegg kreve rappor- kirkens organisering, kirkelig inndeling og kirke- tering om særskilte forhold. lige organer og om valg til disse organene. Tros- og livssynssamfunn som mottar tilskudd, Kirkemøtet kan ikke treffe vedtak eller gi skal hvert år sende inn regnskap til tilsynsmyndig- instruks i enkeltsaker som soknets organer skal heten. Dersom et tros- eller livssynssamfunn mot- avgjøre. tar bidrag fra utlandet, skal det opplyse særlig om Forslag til vesentlige endringer i bestemmel- dette. Regnskapet skal være revidert av statsauto- sene i dette kapitlet skal legges fram for Kirke- risert eller registrert revisor. møtet. Kongen kan gi forskrift om rapport og regnskap, herunder om unntak fra revisjonsplikten. §13 Kirkelige valg og kirkelig stemmerett Kirkelige valg kan holdes samtidig med offent- §8 Forvaltning og tilsynsmyndighet lige valg og i umiddelbar nærhet av lokalene der Departementet fatter vedtak i alle saker etter det offentlige valget gjennomføres. Kirkemøtet dette kapitlet. avgjør dette. Departementet fører tilsyn med at tros- og livs- Ethvert medlem i Den norske kirke som vil ha synssamfunn oppfyller sine plikter etter loven. fylt 15 år innen utgangen av valgåret, har stemmerett ved kirkelige valg. §9 Vigselsrett Kongen kan gi personer i registrerte tros- og §14 Finansiering av Den norske kirke livssynssamfunn rett til å være vigsler etter ekte- Staten gir tilskudd til prestetjenesten og kir- skapslovens bestemmelser, og gir forskrift om til- kens virksomhet nasjonalt og regionalt. Staten deling og tilbaketrekning av vigselsrett. kan også gi tilskudd til andre kirkelige formål. Kommunen gir tilskudd til kirkens virksomhet lokalt, herunder tilskudd til bygging, vedlikehold og drift av kirkebygg. Tilskuddet skal sikre at kirkebyggene holdes i forsvarlig stand, slik at de kan 272 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) benyttes til gudstjenester og kirkelige handlinger. Tilskuddet skal også sikre at soknet har tilfreds- Kapittel 4 Forskjellige bestemmelser stillende bemanning ved gudstjenester og kirke- §18 Rett til fri ved religiøse høytidsdager lige handlinger og tilstrekkelig administrativ Personer som har andre religiøse høytidsda- hjelp. Kommunens tilskudd gis etter budsjettfor- ger enn de offentlige helligdagene, har rett til fri slag fra soknet. I budsjettforslaget skal også til- fra arbeid, skolegang, tjenesteplikt og lignende i skudd til kirkelig undervisning, diakoni og kirke- opptil to selvvalgte dager hvert år i forbindelse musikk inngå. med høytider etter sin religion. Etter avtale med soknet kan kommunen yte Arbeidstakere som ønsker å benytte retten til tjenester i stedet for å gi tilskudd etter andre ledd. fri, skal varsle arbeidsgiver senest 14 dager før Kommunen kan ta opp lån for å finansiere høytidsdagen. Arbeidsgivere kan kreve at arbeids- investeringer i kirkebygg og tilhørende varige takere tar igjen tapt arbeidstid på et annet tids- driftsmidler. punkt. Etter drøfting med arbeidstakeren fastset- Bestemmelsene i § 6 gjelder tilsvarende for ter arbeidsgiveren når tapt arbeidstid skal tas Den norske kirke. igjen. Selv om slikt arbeid skulle overstige almin- Regnskapsloven gjelder for regnskapet til nelig arbeidstid etter arbeidsmiljøloven, regnes rettssubjektet Den norske kirke og for regnskapet det ikke som overtid. til soknet, med mindre departementet har fastsatt annet i forskrift. §19 Registerføring og avlevering Et sokn kan ikke tas under konkursbehand- Kongen kan gi forskrifter om registerføring og ling eller begjære åpning av gjeldsforhandlinger plikt til å overføre og avlevere tros- og livssyns- etter konkursloven. samfunnenes offentlige bøker.

§15 Kirkebygg §20 Krav om politiattest Kirkebyggene er soknets eiendom med min- Tros- og livssynssamfunn kan kreve at perso- dre noe annet følger av særskilt rettsgrunnlag. ner som med eller uten lønn skal tilsettes, utføre Kirkemøtet gir regler om krav til kirkebygg, for- oppgaver eller inneha tillitsverv der de vil ha valtning av kirkebygg og tilhørende fond, kirke- omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige byggenes inventar og utstyr, og om bruk av kirke- eller personer med utviklingshemming, skal legge bygg, herunder betaling for bruk. fram politiattest som nevnt i politiregisterloven Kongen kan gi forskrift om forvaltning av kul- § 39 første ledd. turhistorisk verdifulle kirker. §21 Egen gravplass for tros- eller livssynssamfunn §16 Prestenes og biskopenes tjeneste Kongen kan gi et tros- eller livssynssamfunn Hvert sokn skal være betjent av prest og hvert tillatelse til å ha egen gravplass, og kan sette vil- bispedømme av biskop. kår for tillatelsen. Gravplassloven gjelder i slike til- All prestetjeneste skal organiseres slik at feller så langt den passer. prestene kan utøve sin tjeneste i samsvar med ordinasjonens forutsetninger og forpliktelser. §22 Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. §17 Den norske kirkes medlemsregister Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmel- Personer som er medlemmer i Den norske sene til forskjellig tid. kirke, skal registreres i et sentralt medlemsregister. §23 Overgangsregler Det skal føres register over personer som blir Det første året det skal gis tilskudd etter døpt, konfirmert, vigslet til ekteskap og jordfestet denne loven, skal satsen for tilskudd per medlem i Den norske kirke, og over inn- og utmeldinger. til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske Disse opplysningene kan tas inn i medlemsregis- kirke fastsettes slik at den om lag svarer til det teret. samlede tilskuddet fra staten og kommunene til Kirkemøtet gir nærmere regler om registerfø- Den norske kirke per medlem. Følgende tilskudd ringen. fra stat og kommune til Den norske kirke skal ikke regnes med i tilskuddsgrunnlaget: a) statlige tilskudd som er en følge av avviklingen av tjenestebolig- og bopliktordningen til prestene i Den norske kirke 2018–2019 Prop. 130 L 273 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) b) statlige tilskudd til den delen av rettssubjektet Den norske kirkes pensjonspremie som er § 12 andre ledd oppheves. knyttet til pensjonsrettigheter som tilsatte i Den norske kirke har opparbeidet som tjenes- § 13 skal lyde: temenn i staten En vigslers adgang til å nekte å foreta vigsler c) tilskudd fra stat og kommune til oppgaver som En vigsler som nevnt i § 12 bokstav a kan nekte er felles for alle innbyggere i Norge og som å foreta vigsel dersom en av brudefolkene ikke er ikke er utgifter til egentlig kirkelige formål. medlem av tros- eller livssynssamfunnet, eller der- Tros- og livssynssamfunn som er registrert som ingen av dem tilhører vigslers menighet, lokal- eller har mottatt tilskudd etter lov 13. juni 1969 nr. lag eller tilsvarende enhet i tros- eller livssynssam- 25 om trudomssamfunn og ymist anna eller lov 12. funnet. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssynssamfunn, Prester i Den norske kirke og vigslere i andre skal anses registrert i to år etter at loven trer i trossamfunn kan også nekte å foreta vigsel dersom kraft, likevel slik at bare samfunn som har minst en av brudefolkene er skilt, og den tidligere ektefel- 50 medlemmer som oppfyller vilkårene i § 4 første len lever, eller dersom brudefolkene er av samme ledd bokstav a til c, kan kreve tilskudd etter § 5. kjønn. Vigselsrett som tidligere er tildelt personer i et Vigsler skal praktisere første og andre ledd slik tros- eller livssynssamfunn, beholdes i inntil to år at kvinner og menn likebehandles. etter at loven har trådt i kraft, forutsatt at vilkå- rene i forskrift med hjemmel i § 9, er oppfylt, og § 16 første ledd tredje punktum oppheves. tros- eller livssynssamfunnet vedkommende til- hørte da vigselsretten ble tildelt, består. 5. I lov 7. juni 1996 nr. 32 om gravplasser, krema- Kirkelig tilsatte som overføres fra staten til sjon og gravferd gjøres følgende endringer: rettssubjektet Den norske kirke, gis rett til å ta ut avtalefestet pensjon tilsvarende ordningen i Hoved- Lovens tittel skal lyde: tariffavtalen i staten, i samsvar med det som er Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd fastsatt i lov 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet (gravplassloven) pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse Betegnelsen «kirkelig fellesråd» endres i føl- og i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjons- gende paragrafer til «gravplassmyndigheten»: § 3 kasse. Retten til uttak forutsetter medlemskap i overskriften og § 3 første ledd, § 6 annet ledd, § 7 Statens pensjonskasse og gjelder fram til 1. januar første og annet ledd, § 13 annet, tredje og fjerde 2021. Departementet kan pålegge en kommune å ledd, § 14 første og fjerde ledd, § 16 første og stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- annet ledd, § 17 første ledd og § 21 første og annet eller tjenestemann. Staten skal dekke kommu- ledd. nens utgifter etter regler fastsatt av Kongen. Betegnelsen «bispedømmerådet» endres i føl- Kongen kan gi forskrift om ytterligere over- gende bestemmelser til «fylkesmannen»: § 4 før- gangsbestemmelser. ste ledd, § 21 første ledd og § 24 første ledd.

§24 Endringer i andre lover § 3 annet og nytt tredje ledd skal lyde: Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende Utgifter til anlegg, drift og forvaltning av grav- endringer i andre lover: plasser utredes av kommunen etter budsjettforslag 1. Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn fra soknet. Etter avtale med soknet kan kommunen og ymist anna oppheves. yte tjenester i stedet for å gi tilskudd. 2. Lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott til livssyns- Kommunen kan ta opp lån for å finansiere samfunn oppheves. investeringer i gravplasser og tilhørende varige 3. Lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke driftsmidler. oppheves. 4. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres føl- § 23 første og annet ledd skal lyde: gende endringer: Det organet som etter Kirkemøtets beslutning opptrer på soknets vegne i saker som gjelder drift og § 12 første ledd bokstav a skal lyde: forvaltning av gravplasser, er lokal gravplassmyn- a) prester i Den norske kirke og personer som i dighet etter denne loven. medhold av trossamfunnsloven er tildelt vigsels- Etter søknad fra kommunen kan fylkesmannen rett, når Kongen har godkjent formen for inngå- fastsette at ansvaret som lokal gravplassmyndighet else av ekteskap. etter loven skal ligge til kommunen. 274 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Enkeltvedtak som er truffet av fylkesmannen § 23 nytt fjerde ledd skal lyde: etter loven eller etter regler i medhold av loven, kan Lokal gravplassmyndighet, krematorium eller i påklages til departementet. særlige tilfeller annen virksomhet med oppgaver etter loven, skal skaffe til veie opplysninger og gi slik 6. I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i uttalelse som departementet ber om. dokument i offentleg verksemd gjøres føl- gende endringer: § 24 skal lyde: § 25 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd § 24 Klageadgang blir tredje ledd. Enkeltvedtak som er truffet av gravplassmyndigheten eller kommunen etter loven eller etter regler i medhold av loven, kan påklages til fylkesmannen. 2018–2019 Prop. 130 L 275 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

Litteraturliste

Aarflot, A. (1974). Hans Nielsen Hauge, his life and Köhler-Olsen, Julia (2011). Barnets rett til selvbe- message, Augsburg Publishing House, Minne- stemmelse i forhold til religiøse normer, Institutt apolis for offentlig rett Arnesen, Daniel, og Sivesind, Karl Henrik, 2017, Loga, Jill, 2012, «Trossamfunn, innvandring og Finansiering og rammevilkår for frivillig sektor. integrasjon. En kunnskapsoversikt», Senter Endringer, tilpasninger, konsekvenser, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor for forskning på sivilsamfunn og frivillighet 2012–3 Bredal, Anja,og Wærstad, Tone Linn, 2014, Gift, Midtbøen, Arnfinn H. og Steen-Johnsen, Kari, men ugift. Om utenomrettslige religiøse vigsler, «Ytringsfrihetens grenser i det flerkulturelle Institutt for samfunnsforskning Norge», Nytt Norsk Tidsskrift 01–02/2016 Breistein, D. (1955). Hans Nielsen Hauge: Kjøp- (Volum 33) mann i Bergen, John Griegs Forlag, Bergen Norderval, Øyvind, «Hans Nielsen Hauges og Brottveit, Ånund, Gresaker, Ann-Kristin og Hoel, vekkelseskristendommens innflytelse på Nina, 2015, Det handler om verdensfreden!, norsk politikk på 1800-tallet» i Vegge, Einar, KIFO Rappport 2015:3 Ekroll, Øystein og Hjort, Søren (red.), 2014, Dalgaard, B. & Supphellen, M. (2011). Entrepre- Vor kristne og humanistiske Arv – betraktnin- neruship in Norway’s economic and religious ger ved 200-årsjubileet or Grunnloven, nineteenth-century transformation, Scandina- Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider vian Economic History Review, 59, s. 48–66 Nordstokke, Kjell, «Vår diakonale arv, kirkens Dørum, Knut og Sødal, Helje Kringlebotn (red.), omsorgstjeneste gjennom århundrer» i Vegge, 2017, Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende Einar, Ekroll, Øystein og Hjort, Søren (red.), til ikon, Cappelen Damm Akademisk 2014, Vor kristne og humanistiske Arv – Fladmoe, Audun; Sivesind, Karl Henrik og Arne- betraktninger ved 200-årsjubileet or Grunnlo- sen, Daniel, (2018) Oppdaterte tall om frivillig ven, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbei- innsats i Norge, 1998–2017, Senter for der forskning på frivillig sektor og sivilsamfunn Plesner, Ingvill Thorson, 2016, Religionspolitikk, Friberg, Jon Horgen og Bjørnset, Mathilde, 2019, Universitetsforlaget Migrasjon, foreldreskap og sosial kontroll, Fafo- Sejersted, F. (1978). Norges historie, vol. 10. Den rapport 2019:01 vanskelige frihet 1814–1851, ed. K. Mykland. Grytten, O. (2012). The Protestant ethic and the Drammen: Cappelen. spirit of capitalism the Haugean way, Discus- Sejersted, F. (1993). Demokratisk kapitalisme, sion paper, Department of Economics, NHH. Oslo: Universitetsforlaget. Habermas, Jürgen, 2006, Time of Transitions, Strand, Vibeke Blaker, 2012, Diskrimineringsvern Polity og religionsutøvelse. Hvor langt rekker diskrimi- Haukeland, L. (2014). Hans Nielsen Hauge: A neringsvernet? Gyldendal Akademisk catalyst of literacy in Norway, Scandinavian Ravnåsen, S. (2002). Ånd og hånd, Oslo: Luther Journal of History, 39, 539–559 Forlag Horsfjord, Vebjørn, 2017, Religion i praksis, Uni- Retriever, «Innvandring og integrering i norske versitetsforlaget medier 2017. En medieanalyse utført på opp- Iversen, Lars Laird, 2014, Uenighetsfellesskap. drag fra IMDi», https://www.imdi.no/ Blikk på demokratisk samhandling, Universi- om-imdi/rapporter/2018/innvandring-og- tetsforlaget integrering-i-norske-medier-2017/ Kvammen, I. (1976). Brev frå Hans Nielsen Hauge. Vegge, Einar, Ekroll, Øystein og Hjort, Søren Lutherstiftelsens forlag, 1971–76. Bind 3 og 4 (red.), 2014, Vor kristne og humanistiske Arv – betraktninger ved 200-årsjubileet or Grunn- 276 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)

loven, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbei- Ot.prp. nr. 54 (2007–2008) Om lov om endringar i der opplæringslova Tønnesen, Marianne, «Lavere befolkningsvekst Prop 55 L (2015–2016) Endringer i kirkeloven framover», SSB 2018 https://www.ssb.no/ (omdanning av Den norske kirke til eget retts- befolkning/artikler-og-publikasjoner/lavere- subjekt m.m.) befolkningsvekst-framover Prop. 81 L (2016–2017) Lov om likestilling og for- Taule, Liv, «Norge – et sekulært samfunn?» SSB bud mot diskriminering (likestillings- og dis- 2014: https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/ krimineringsloven) artikler-og-publikasjoner/norge-et-sekulaert- Prop. 9 S (2017–2018) Samtykke til ikke å utbe- samfunn tale andre rate av driftstilskuddet til Islamsk Råd Norge for 2017 Prop. 1 S (2018–2019) for Kulturdepartementet Norges offentlige utredninger NOU 2006: 2 Staten og Den norske kirke NOU 2008: 1 Kvinner og homofile i trossamfunn Komitéinnstillinger NOU 2013: 1 Det livssynsåpne samfunn Innstilling om Lov om trossamfunn (1962) NOU 2016: 13 Samvittighetsfrihet i arbeidslivet Innst. S. nr. 287 (2007–2008) Innstilling fra kirke-, NOU 2017: 2 Integrasjon og tillitt utdannings- og forskningskomiteen om staten og Den norske kirke Innst. 233 S. (2011–2012) Innstilling fra kontroll- Meldinger til Stortinget og konstitusjonskomiteen Meld. St. 17 (2007–2008) Staten og Den norske Innst. 40 S (2017–2018) Innstilling fra familie- og kirke kulturkomiteen om Samtykke til ikke å utbe- Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet. En kvali- tale andre rate av driftstilskuddet til Islamsk tetsreform for eldre Råd Norge for 2017 Meld. St. 8 (2018–2019) Kulturens kraft – Kultur- Innst. 192 S (2017–2018) Innstilling fra utdan- politikk for framtida nings- og forskningskomiteen om å gi alle Meld. St. 10 (2018–2019) Frivilligheita – sterk, elever i Norge tilbud om skolegudstjeneste før sjølvstendig, mangfaldig — Den statlege frivil- jul ligheitspolitikken

Statens offentliga utredningar (Sverige) Proposisjoner SOU 2018:18 Statens Stöd til trossamfund i ett Representantforslag om å gi alle elever i Norge til- mångreligiöst Sverige bud om skolegudstjeneste før jul 2 Prop. 130 L 2018–2019 Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) Bestilling av publikasjoner Prop. 130 L (2018

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på www.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 06/2019 –2019)

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M