Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 13.52 Side 1

45. årgang Feb. 2015 1 Kr. 69,–

side 24: side 20: side 44: Et planetsystem Romsonden Rosetta Astrofoto i støpeskjeen ser kometen tenne med Hjerte og Sjel • • • Dobbel skive Alt om Philaes Astronomisk rundt trippel stjerne landingsforsøk bildebehandling


  side 18: Underjordisk vannreservoar side 14: Lagdelte bergarter må ha blitt dannet under vann side 32: Mars oser metangass: En indikator på liv, men kan også skyldes andre prosesser

   Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.43 Side 2

ASTRONOMI Innhold

Utgiver: Norsk Astronomisk Selskap Postboks 1029 Blindern, 0315 Oslo Org.nr. 987 629 533 ISSN 0802-7587 

Abonnementsservice: Bli medlem / avslutte medlemskap /  melde adresseforandring / gi beskjed om manglende blad: «Astronomi», c/o Ask Media AS, Postboks 130, 2261 Kirkenær Org.nr. 965 522 441 MVA Tlf. 46 94 10 00 Romsonden Rosetta går nå i bane rundt kometen e-post: [email protected] Tsjurjumov-Gerasimenko og leverer utrolige nærbilder Girokonto: 7112.05.74951 fra det særegne, todelte, himmellegemet. Landings- Bemerk at Ask Media har fått nytt fartøyet Philae fikk vi imidlertid ikke mye glede av. organisasjonsnummer f.o.m. 2015 20

Ask Media fører abonnementsregister Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0 for en rekke tidsskrifter. Vær vennlig å oppgi at henvendelsen gjelder bladet Astronomi. Vi gjør oppmerksom på at Ask Media kun fører medlemsregiste- ret for NAS og ikke har mulighet til å besvare astronomi-spørsmål.

Henvendelser til Norsk Astronomisk Selskap: Se kontaktinfo side 55. Lagdelte steinformasjoner på Mars

Redaktør: Nye fotografier viser lagdelte bergarter på Mars. Bidrag, artikler, bilder, annonser o.l.: De må ha blitt dannet under vann i en innsjø. «Astronomi», v/Trond Erik Hillestad, 14 Riskeveien 10, 3157 Barkåker Tlf. 99 73 73 85 [email protected] Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Layout: Eureka Design AS v/ Bendik Nerstad Tlf. 46 94 12 70. www.eurekadesign.no Trond Erik Hillestad Et tidligere ukjent vannreservoar Innsikt: Trykk: Flisa Trykkeri, Boks 23, 2271 Flisa under overflaten på Mars? Curiosity har oppdaget metan og Tlf. 62 95 50 60. www.flisatrykkeri.no andre organiske stoffer på Mars Forskere mener at det finnes store vann- Funnet kan være en av de største astro- Innholdet eller deler av innholdet reservoarer under overflaten på Mars. biologiske oppdagelser som noen gang i tidsskriftet må ikke kopieres, 18 er gjort på Mars. 32 mangfoldiggjøres eller på annen måte be nyttes uten redaktørens tillatelse. Medarbeidere i denne utgave: Utgivelser i 2014: Nyhetstjeneste: Drevet av Astrofysisk institutt og NAS: Birger Andresen, Anthony Ayiomamitis, Per- 1-15 12. feb. 4-15 16. juli www.astronomi.no Jonny Bremseth, Arne Danielsen, Øyvind Grøn, 2-15 26. mars 5-15 24. sep. Trond Hugo Hermansen, Lewis Houck, Per Erik 3-15 28. mai 6-15 26. nov. Jorde, Karstein Lomundal, Erlend Rønnekleiv, Startdatoer for løssalg hos Narvesen. NAS-veven: Trond Larsen, Bernt Olsen NAS-medlemmer vil normalt få bladet På www.nas-veven.no i postkassen noen dager tidligere. kan du diskutere astro- Bidrag til Astronomi: nomi, utveksle erfa- Artikler bør leveres tre måneder før utgivelse. Publisering i en bestemt utgave kan ikke garanteres. ringer og møte like- Bladet og foreningen drives i stor grad på frivillig basis. Vi er glade for bidrag til bladet, men med vår sinnede. begrensede økonomi kan vi dessverre ikke honorere artikler og bilder.

2 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.43 Side 3

Faste spalter

56 Astrofoto med Anthony Den nordlige himmelpolen

58 AstroGalleri Lesernes egne bilder

6 AstroNytt

ASTROBIOLOGI Hvor kommer Jordas vann fra? ...... 10

Foto: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO) EKSTRASOLARE PLANETER Nyoppdagete jordlike planeter...... 9

Spor av planetdannelse INSTRUMENTER Astronomer har tryllet fram den hittil mest Ny planetjeger i Chile ...... 10 detaljerte avbildningen av et planetsystem under dannelse. 24 PARTIKKELFYSIKK Ingen aksioner fra Sola...... 9

ROMFART Støvskiver rundt stjerner Beagle-2 er funnet ...... 9 varierer i utseendet Slutt for Venus Express...... 10 Detaljbilder av 11 støvskiver viser store variasjoner. 26 SMÅLEGEMER Nye bilder fra kometsonden Rosetta....6

STJERNER En protoplanetarisk skive Dukker det opp en pulsar hjelper en annen til å overleve etter SN1987A?...... 8 Trippelstjernen GG Tau A har to støvskiver Intergalaktiske stjerner?...... 8 som det kan dannes planeter av. 28 Foto: Erlend Rønnekleiv og Birger Andresen 52 Filmomtaler Fiksjonsfilmer: The Martian Chronicles ...... 52 Astrofoto med Hjerte og Sjel Zodiaklys på eksoplaneter Gagarin. First in space ...... 52 Hjertetåken og Sjeltåken er to flotte gass- Nye undersøkelser sikter mot å studere The Challenger Disaster ...... 53 tåker i Melkeveien. De er ikke så vanske- zodiaklys i andre planetsystemer. Dette er lys Vanlige spørsmål om tidsreiser . . . . .53 lige å fotografere for amatørastronomen. Vi fra støv som blir liggende igjen etter lenge at gjør et dypdykk i bildebehandlingens kunst. planeter har dannet seg. 44 30 55 Info Opplysninger om NAS ...... 55 Oppl. om lokale astroforeninger . . . .55

Forside: Annonser: Formasjoner på innsiden av Gale-krateret Dinkikkert.no ...... 4, 5 54 Møtekalender på Mars fotografert fra kjøretøyet Curiosity KikkertSpesialisten AS ...... 11 Møter og andre arrangementer 7. august 2014. Se side 14. N.J. Opsahl AS...... 17 Solarmax forlag ...... 17 40 Solsystemet Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS Teno Astro AS ...... 12, 13 Stjernekart, planeter og beskrivelse av stjernehimmelen

Astronomi 1/15 3 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.43 Side 4 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.43 Side 5 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 13.33 Side 6

AstroNYTT

     

Sanddynelignende formasjoner i overflatestøvet. Kanskje er det lokale gassutslipp som har dratt med seg støv. Bildet ble tatt 23. august 2014. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Komet 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko er ikke rund, men består nærmest av en kropp og et hode som er Det finnes flere områder med forbundet med en smalere nakke. Dette bildet viser at kampesteiner ligger strødd i «nakken». Det jevne veldig jevnt terreng. Muligens er området midt i bildet kalles Hapi, mens klippen som stiger opp mot høyre kalles Hathor. Fotografert av dette sand eller støv som dekker Rosetta 10/12-2014, avstand fra overflaten ca. 18 km. underliggende formasjoner. Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM, CC BY-SA IGO 3.0 Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM

Overflaten er nesten fri for tydelige ned- slagskratere, men denne fordypningen er Det finnes mange runde forma- Noen gassutstrømninger synes å komme fra «nakken», og en god kandidat. Kanskje ble den dannet sjoner med opphøyd kant. Der- det virker ikke urimelig, for det er nok her at det er kortest av materiale som ble ført med gassutslipp som dette er et reelt nedslags - avstand fra bergartene på overflaten til de mer isholdige opp fra overflaten, og falt tilbake igjen. krater, må det ha blitt kraftig strukturene innover. Foto tatt 22/11, avstand 30 km. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team endret siden dannelsen. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM

6 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.43 Side 7

AstroNYTT

Detalj på «kroppen». Landskapsformasjonene viser stor variasjon. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team

Et sted på kometkjernens «hode», fotografert 14/10-2014 ca. 8 km fra Et landskapstrekk som minner om gåsehud kan ses i svært bratte overflaten. Det er litt pussig hvis disse steinene har rullet nedover, for bakker og i klipper. Strukturene er typisk 3 meter store og strek- kometkjernen har svært liten gravitasjon. Kanskje har de «regnet ned» ker seg over hundre meter bortover. Vi vet ikke hva de skyldes. etter gassutslipp, men det blir bare spekulasjon. Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Bildet viser en ca. 150 meter lang Dette bildet ble tatt 19/9-2014 og sprekk, som imidlertid kan følges viser at materiale tilsynelatende over 500 meter gjennom ulike har flytt ut fra en forsenkning terreng. Vi ser et forholdsvis jevnt i Maftet-regionen. Dette kan skyl- Flere kampesteiner i «nakken». Til venstre røft terreng i klippene område kalt Hapi, på «nakken», des underjordiske opptiningspro- som stiger opp mot «hodet», som er til venstre. Til høyre det blø- som har en del kampesteiner. sesser. tere støvlaget som omgir mye av nakkeområdet. Oppe til høyre Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team skimter vi gassutslipp. Tatt 28/10-2014, 7,7 km fra overflaten. MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA Foto: ESA/Rosetta/ NAVCAM – CC BY-SA IGO 3.0

Astronomi 1/15 7 AstroNYTT

STJERNEUTVIKLING Intergalaktiske stjerner?

Nye målinger med Cosmic Infrared Background Experiment (CIBER) har vist at det kommer langt mer infrarød stråling fra de intergalaktiske områdene enn den strålingen som kommer fra intergalaktisk støv. Astronomene mener det må eksistere en populasjon av stjerner mellom En datagenerert modell av galaksene. supernovaresten, som viser den mulige lokaliseringen IBER er observasjonsutstyr av en pulsar. Csom registrerer infrarød stråling. Utstyret fraktes høyt nok STJERNEUTVIKLING til å komme over mesteparten av Dukker Jordas atmosfære, med raketter som ikke er kraftige nok til å det opp en plassere satellitter i bane rundt pulsar etter Jorda. De gir en observasjonstid Strålingsintensitet fra intergalaktiske områder. Den oransje kurven på sju minutter per utskyting i en er beregnet for stråling som kommer fra kollisjoner mellom SN1987A? høyde der tilsvarende stråling fra førstegenerasjonsgalakser, da avstandene var små og kollisjonene De siste ti årene har atmosfæren er så liten at den kan hyppige. For å beregne den blå kurven har man også tatt hensyn astronomene ventet at neglisjeres. Dermed vet man at det til strålingen fra intergalaktiske stjerner. Denne passer mye bedre det skulle komme en er infrarød stråling fra rommet som med de nye observasjonene fra CIBER. pulsar til syne i restene etter registreres. Ill.: NASA/JPL-Caltech supernovaen SN1987A. Ennå Utstyret er i stand til å måle har de ikke sett noe til den, intensiteten i det infrarøde området inni galakser. Man kan undres på stor som alle de tidligere kjente, men kanskje skimter de av spekteret med bølgelengder fra hvordan så mange stjerner har galaktiske stjernene. NASA- nå glødende plasma i dens en halv til fem mikron (1 mikron kommet seg ut av modergalaksene forskeren Mike Garcia konkluderer: nære omgivelser. er det samme som en mikrometer, sine. Også i denne sammenhengen «Det er vidunderlig at en slik liten dvs. en tusendels millimeter). spiller galaktiske kollisjoner en rakett kan bidra til en så stor En gruppe australske Astronomene har registrert rolle. For simuleringer viser at oppdagelse». astronomer har prøvd å se infrarød stråling fra det intergal- gravitasjonsfeltene fra stjerner Øyvind Grøn gjennom støvskyen som omgir aktiske rommet tidligere, blant som kommer nær hverandre Kilde: http://www.jpl.nasa. sentrum av supernovaresten annet ved hjelp av romteleskopet kan få stjerner til å bevege seg gov/spaceimages/details. ved å observere i radiodelen Spitzer. De målingene ble gjort for ut av galaksene de har vært i. php?id=pia18855 og den infrarøde delen av det infrarød stråling med bølgelengder Astronomene sier at det må ha elektromagnetiske spekteret. mellom to og fem mikron. I dette vært mye vanligere enn man ROMFART De har brukt Australia Telescope bølgelengdeområdet passer tidligere var klar over, at stjerner Compact Array (ACTA) og intensitetsfordelingen med at ble spredt for «for alle vinder» i Beagle-2 er Atacama Large Millimeter Array strålingen kommer fra støv dannet galaksekollisjoner. funnet (ALMA) i Chile. ved kollisjoner mellom førstegene- De nye målingene tyder på at Det britiske fartøyet Beagle-2 En analyse av observasjons- rasjonsgalakser. den samlede massen til de inter- skulle lande på Mars i 2003, men dataene tyder på at det befinner De nye CIBER-målingene viser galaktiske stjernene er like stor intet livstegn ble hørt i sluttfasen. Nå er den funnet på bilder tatt av seg en kompakt strålingskilde at intensiteten av infrarød stråling som massen av de stjernene som banefartøyet MRO. Bildene viser at litt offset for supernovarestens i bølgelengde-området fra en halv er samlet i galakser. Årsaken til at Beagle-2 delvis har pakket ut seg sentrum. Astronomene tror at til to mikron er mye større enn det vi ikke ser dem er at avstanden selv. Derfor må selve landingen ha de her ser stråling som kommer teorien forutsier. Derimot passer mellom dem er så stor. vært en suksess. fra de nære omgivelsene til CIBER-observasjonene godt med at Det er ganske bemerkelses- Trond Erik Hillestad Kilde: http://www.esa.int/ nøytronstjernen som de mener strålingen kommer fra en popula- verdig hvis denne tolkningen Our_Activities/Space_Science/ er blitt dannet i supernovaek- sjon av intergalaktiske stjerner. av CIBER-målingene er korrekt. Mars_Express/Beagle-2_lan- splosjonen. Ifølge teorien for stjernedan- I så fall er det oppdaget en ny der_found_on_Mars nelse, må stjernene ha blitt til populasjon av stjerner som er like

8 Astronomi 1/15 AstroNYTT

Moderstjernen til PARTIKKELFYSIKK én av de åtte «nye» planetene vil i en fjern Ingen aksioner fremtid gi opphav til en planetarisk tåke, fra Sola kanskje slik denne illustrasjonen viser. Ill.: David A. Aguilar (CfA) I Astronomi 6/2014 omtalte jeg en artikkel av astronomen G.W. Fraser og medarbeidere, publisert 19. oktober 2014, der de argumenterer for at det er observert stråling fra en type mørk materie, kalt aksioner, dannet i Sola.

Jeg rundet av med en viss skepsis til tolkningen av observasjo- nene ved å skrive: «Min gjetning er at den mørke materien holder på sine hemmeligheter i ennå noen år.» Og det gjør den nok, for allerede 12. november kom et preprint med overskriften: «Ingen aksioner fra Sola». De italienske EKSTRASOLARE PLANETER forskerne Marco Roncadelli og Fabrizio Tavecchio, skriver: Nyoppdagete jordlike planeter «Forfatterne estimerer massen av et aksion til å være 2,3*10-6 eV. (eV=elektronvolt. Den estimerte aksionmassen er omtrent en Ved det 225. møtet i American beboelighet, med henholdsvis 32 hundretusendel av massen til et nøytrino.) Et aksion med denne Astronomical Society i januar prosent og 41 prosent så sterkt massen oppfører seg som en kald, mørk materie-partikkel. Det 2015 annonserte Kepler-teamet lys som Jorda. ville være en revolusjonerende oppdagelse om den blir bekreftet. at de kunne bekrefte oppda- Det er slett ikke sikkert at de Dessverre har vi identifisert tre forskjellige mangler i analysen til gelsen av 8 nye planeter i den to «nyeste» planetene faktisk Fraser og medarbeidere som til syvende og sist gjør dette arbeidet beboelige sonen til moderstjer- er beboelige. Definisjonen av totalt irrelevant både for aksioner og for kald materie.» nen – to av dem jordlike. «beboelig sone» dreier seg om De tre manglene er: muligheten for at det kan være 1. Roncadelly og Tavecchio har analysert observasjonsma- laneter som har under flytende vann på overflaten av terialet som ble brukt av Fraser og medarbeidere, og funnet at Pto ganger Jordas masse en planet, det vil si at planeten aksiontolkningen bare kan være korrekt under forutsetning av at kalles jordlike. Oppdagelsen av må ha en overflatetemperatur XMM-Newton observatoriet peker rett mot Sola og at den elektro- to jordlike planeter, Kepler-438b på mellom null og hundre grader magnetiske strålingen som dannes når aksionene kommer inn i og Kepler-442b, ble bekreftet 6. celsius, slik at det kan være Jordas magnetfelt, beveger seg i samme retning som aksionene. I januar 2015. De går i bane rundt flytende vann på planeten. virkeligheten er ingen av disse forutsetningene oppfylt. røde dvergstjerner. Den beboelige sonen rundt 2. Fraser og medarbeidere har ifølge Roncadelly og Tavecchio Planeten Kepler-438b har en røde dvergstjerner er mye antatt at omdanningen av aksioner til elektromagnetisk stråling diameter som bare er 12 prosent nærmere moderstjernen enn den skjer langt mer effektivt enn det som er realistisk. større enn Jordas og går i bane beboelige sonen i Solsystemet. 3. Ifølge Roncadelly og Tavecchio har Fraser og medarbeidere rundt en stjerne med bare 7,5 Røde dverger har dessuten kommet frem til en altfor liten masse på aksionene. Den massen prosent av Solas masse. Den egenskaper som gjør at beboe- Fraser og medarbeidere kom fram til, passer godt med at de opp- mottar omtrent 40 prosent så lige planeter vil være mer utsatt trer som kald mørk materie, noe som igjen passer med hvordan mye lys som Jorda, og forskerne for skadelig stråling enn Jorda. fordelingen av massen i Universet med galaksehoper og galakser, har beregnet at den med 70 For å få vite mer om sjansene har oppstått. Men Roncadelly og Tavecchio finner at aksionmassen prosent sannsynlighet befinner for at planetene er bebodd er det er omtrent 1 eV, dvs. en million ganger større enn det Fraser og seg i moderstjernens beboelige nødvendig med spektroskopiske medarbeidere kom frem til, og omtrent like stor som nøytrinoets sone. undersøkelser som kan kaste lys masse. I så fall oppfører aksionene seg som varm mørk materie, Kepler-442b har 33 prosent over planetatmosfærenes kje- og det passer dårlig med dannelsen av den observerte massefor- større diameter enn Jorda og går miske egenskaper. Men som så delingen i Universet. rundt en stjerne med halvparten ofte før med Kepler-oppdagelser, Roncadelly og Tavecchio runder av sitt preprint med å skrive: av Solas masse. Den mottar 2/3 er de åtte planetene såpass langt «Vi har vist at verken solare aksioner eller kald, mørk materie har så mye lys som Jorda og har 97 unna at det vil bli en utfordring å noe som helst å gjøre med det Fraser og medarbeidere hevder å prosent sannsynlighet for å være i få tatt utfyllende observasjoner ha observert.» den beboelige sonen. fra Jorda. Øyvind Grøn Før disse oppdagelsene var Øyvind Grøn planetene Kepler-186f og Kepler- Kilde: http://www.cfa.harvard. 62f de vi kjente, som hadde størst edu/news/2015-04

Astronomi 1/15 9

kikkertspes2014_6astronomi:Astronomi_4F_nxt/2002 29.10.14 15:53 Page 1

AstroNYTT

INSTRUMENTER Ny planetjeger i Chile

Det europeiske sydobser- som der systemet Very Large vatoriet (ESO) har innviet et Telescope (VLT) er lokalisert. nytt teleskopsystem som skal NGTS er et automatisert lete etter planeter utenfor og vidvinklet system som Toppteleskop Solsystemet. skal overvåke lysstyrken til hundretusenvis av relativt klare he Next-Generation Transit stjerner på sydhimmelen, med TSurvey, eller bare NGTS, lysstyrke 13 eller klarere. Det skal NGTS skal lete etter planeter som passerer foran sine moderstjerner. tiluslåeligpris utgjøres av åtte kommersielle lete etter lysvariasjoner som kan Foto: ESO/R. West høykvalitets teleskoper med avsløre om en planet beveger diameter 20 cm – med andre ord seg foran stjernen. Presisjonen planeter ned til Neptun-størrelse, Trond Erik Hillestad en ganske vanlig størrelse for i lysmålingene er oppgitt til 0,1 dvs. mellom to og åtte ganger William Optics refraktorer amatørastronomer. De står i og prosent, bedre enn noen andre Jordas diameter. Oppfølgende Kilde: http://www.eso.org/public/ Fabrikken som har tatt steget opp til de beste, uten å prise deretter. en samme observatoriebygning bakkebaserte instrumenter. observasjoner skal deretter gjøres news/eso1502/ på Paranal, det samme fjellet Systemet ventes å avsløre med f.eks. VLT. William Optics refraktorer Vi lagerfører William Optics’ høykvalitets refraktorer og tilbehør til uslåelige priser! ROMFART ASTROBIOLOGI Slutt for A-Z71A William Optics ZenithStar 71 ED APO Nå 4266 Hvor kommer Jordas vann fra? A-F81GTA-DDG William Optics Gran Turismo 81 FD DDG-APO Nå 8586 Venus E-XWA09 William Optics XWA 9 mm okular (101°) NYHET! Kr 1877 Express Jordas vann kommer i mye to kjernepartikler, kalles denne kaldere forhold enn kometene i større grad fra asteroider enn hydrogenvarianten for deuterium. Oort-skyen. (Kuiper-beltet er litt Det europeiske banefartøyet kometer, viser ny forskning. Mengdeforholdet mellom utenfor Neptun. Oort-skyen er i Venus Express kom fram til deuterium og vanlig hydrogen, dag svært mye lengre ut, men Venus i 2006 og har vært en Planetforskerne har lenge ment D/H-forholdet, er for Jorda det antas at Oort-kometene ble TeleVue refraktorer formidabel suksess. Lenge at Jorda har fått mesteparten bestemt til 1,6*10-4. dannet i området mellom Uranus Det beste er godt nok. Vi har satt ned Tele Vue-prisene til amerikansk nivå etter at dens forventede av vannet sitt fra kollisjoner For 29 år siden målte og Neptun.) Noen god forklaring – og har noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there”. levetid uansett var over- med kometer og asteroider i romsonden Giotto for første gang på det lave D/H-forholdet for skredet, valgte forskerne den første godt og vel halve D/H-forholdet i en kometkjerne – vann på kometen Hartley 2 har Tele Vue refraktorer å manøvrere sonden ned milliarden år av Solsystemets nemlig kjernen av Halleys komet. forskerne foreløpig ikke. til 130-135 km (inne i historie. Kometkjernene har vært Resultatet var en dobbelt så stor Nye målinger av D/H-forholdet TVO-2460 Tele Vue-60 OTA Før kr 7766 Nå 5878 Venus-atmosfæren) i mai og beskrevet som skitne snøballer D/H-verdi som i vannet på Jorda. i vann på kjernen av komet 67P/ WXF-3064 Tele Vue-76 Complete – Ivory Før kr 16242 Nå 14213 juni 2014 for å utføre nye og har vært populære kandidater Halleys komet stammer fra den Tsjurjumov-Gerasimenko, opp- WXF-3371 Tele Vue-85 Complete – Ivory Før kr 20125 Nå 16750 målinger. Deretter ble banen som leverandører av vann til ekstremt fjerne Oort-skyen (selv rinnelig fra Kuiper-beltet, ga en NPF-4056 Tele Vue-NP101 Complete – Ivory Før kr 34453 Nå 28463 løftet opp til de sedvanlige Jorda. Men måleresultater de om den nå bare kommer litt verdi som er over tre ganger så Spesialtilbud på Tele Vue ekstrautstyr 460 km, men dette brukte siste tiårene har svekket deres utenfor Neptun på det fjerneste). stor som verdien for jordisk vann. EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 Nå 164 opp nesten alt gjenværende kandidatur. Nå seiler asteroidene Senere er D/H-forholdet for van- Dette er den høyeste D/H-verdien QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 Nå 110 drivstoff. Selv i denne høy- opp som favorittleverandører. net i flere kometer fra Oort-skyen målt i Solsystemet og mer i tråd 50% POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 Nå 465 den har Venus-atmosfæren Nøkkelen til å avgjøre hvilken blitt målt med samme resultat. med hva forskerne forventet for PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 Nå 1039 en bremseeffekt, derfor type objekt som er den viktigste Konklusjonen er at kometene kometer fra Kuiper-beltet. ville sondens levetid nå kilden til vannet, er å sammen- fra Oort-skyen ikke har vært Konklusjonen er at de fleste være begrenset. Den 28. likne vann på Jorda med vann i betydelige bidragsytere til Jordas målingene av D/H-forholdet for november 2014 var siste dag kometkjernene og i asteroidene. vann. vann i kometkjerner har gitt man hadde full kontakt med Det finnes flere typer vann Senere målinger med verdier som ikke passer med Sky-Watcher 2” okular sonden, selv om det har vært – vanlig vann og tungtvann. Herschel-observatoriet av Jordas vann. Det ser derfor ut Spesialtilbud på 2” nybegynner-okular sporadisk kontakt etterpå. Begge består av hydrogen og D/H-forholdet i kometen Hartley til at størsteparten av vannet på Trond Erik Hillestad oksygen. I vanlig vann består 2, opprinnelig fra Kuiper-beltet, Jorda kommer fra asteroidene. APX-28 Apex 28 mm 2” okular (Kellner) Før kr 816 Nå 408 Kilde: http://www.esa.int/ kjernen i hydrogenet bare av ga samme verdi som i jordisk Øyvind Grøn 50% APX-35 Apex 35 mm 2” okular (Kellner) Før kr 934 Nå 467 Our_Activities/Space_ et proton. I tungtvann består vann. Dette overrasket forskerne. Kilde: http://www.esa.int/ APX-42 Apex 42 mm 2” okular (Kellner) Før kr 1172 Nå 586 Science/Venus_Express/ hvert hydrogenatom av et De hadde ventet høyere D/H- Our_Activities/Space_Science/ Venus_Express_goes_ proton og et nøytron. Siden hver verdi fordi kometer i det fjerne Rosetta/Rosetta_fuels_debate_ gently_into_the_night atomkjerne dermed består av Kuiper-beltet ble dannet under on_origin_of_Earth_s_oceans www.kikkertspesialisten.no KikkertSpesialisten AS • Tel 72884800 • Webshop • Butikk i Trondheim

10 Astronomi 1/15 kikkertspes2014_6astronomi:Astronomi_4F_nxt/2002 29.10.14 15:53 Page 1

Toppteleskop tiluslåeligpris

William Optics refraktorer Fabrikken som har tatt steget opp til de beste, uten å prise deretter.

William Optics refraktorer Vi lagerfører William Optics’ høykvalitets refraktorer og tilbehør til uslåelige priser! A-Z71A William Optics ZenithStar 71 ED APO Nå 4266 A-F81GTA-DDG William Optics Gran Turismo 81 FD DDG-APO Nå 8586 E-XWA09 William Optics XWA 9 mm okular (101°) NYHET! Kr 1877

TeleVue refraktorer Det beste er godt nok. Vi har satt ned Tele Vue-prisene til amerikansk nivå – og har noen tilbud som ligger langt under butikkene “over there”.

Tele Vue refraktorer TVO-2460 Tele Vue-60 OTA Før kr 7766 Nå 5878 WXF-3064 Tele Vue-76 Complete – Ivory Før kr 16242 Nå 14213 WXF-3371 Tele Vue-85 Complete – Ivory Før kr 20125 Nå 16750 NPF-4056 Tele Vue-NP101 Complete – Ivory Før kr 34453 Nå 28463 Spesialtilbud på Tele Vue ekstrautstyr EPO-INT Panoptic-Barlow Interface Før kr 328 Nå 164 QPF-1001 Qwik-Point Astro-T Finder Før kr 219 Nå 110 50% POR-0013 180° Porro Prism Før kr 930 Nå 465 PLA-2001 Paracorr Photo Lens Assembly for T-ring Før kr 2078 Nå 1039

Sky-Watcher 2” okular Spesialtilbud på 2” nybegynner-okular APX-28 Apex 28 mm 2” okular (Kellner) Før kr 816 Nå 408 50% APX-35 Apex 35 mm 2” okular (Kellner) Før kr 934 Nå 467 APX-42 Apex 42 mm 2” okular (Kellner) Før kr 1172 Nå 586

www.kikkertspesialisten.no KikkertSpesialisten AS • Tel 72884800 • Webshop • Butikk i Trondheim Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.44 Side 12 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.44 Side 13 Lagdelte steinformasjoner på Mars

Nye fotografier tatt fra Mars-kjøretøyet Curiosity viser at det eksisterer lagdelte bergarter på Mars. Det styrker troen på at planeten har hatt store innsjøer i en fjern fortid.

AV ØYVIND GRØN

østen 2014 har Curiosity kjørt oppover ter tykke. Dette er sandstein som må ha blitt Hen av åsene inne i Gale-krateret på Mars dannet under vann i en innsjø. (figur 2). Krateret er ca. 154 kilometer i dia- I figur 1 danner de lagdelte bergartene dess- meter og antas å ha blitt dannet for mellom 3,5 uten en vinkel med hverandre. Det tyder på at og 3,8 milliarder år siden. de kan ha oppstått i bølgeformede sanddyner Langs kjøreturen ble det tatt en mengde i bunnen av en innsjø nær et delta ved utløpet bemerkelsesverdige bilder. Mange av dem av en elv. viste tydelig lagdelte formasjoner. To av Man tenker seg at landskapet ved Gale- fotografiene er vist henholdsvis på forsiden krateret har vært dominert av fjell med snø for av bladet og som figur 1. De viser lagdelte mellom 3 og 4 milliarder år siden (figur 3). formasjoner der lagene bare er et par centime- Forskerne har laget en datamodell av selve

Figur 2. Curiositys kjørerute i Gale-krateret høsten 2014. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

14 Astronomi 1/15 Figur 1. Fotografi tatt 2. november 2014 av en formasjon kalt Whale rock. Den må ha blitt dannet under vann. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Figur 3. Illustrasjon av hvordan terrenget kan ha vært for nesten 4 milliarder år siden der Gale- krateret er nå. Ill.: NASA/JPL-Caltech

Astronomi 1/15 15

Figur 4. Modell av Gale-krateret i dag, basert på høydemålinger og fotografier fra tidligere romfartøyer. Den grønne streken viser Curiositys kjørerute. Innfelt: De lagdelte formasjonene langs kjøreruten tyder på at det har vært en innsjø i krateret for mellom 3 og 4 milliarder år siden. Ill.: NASA/JPL-Caltech/ESA/DLR/FU Berlin/MSSS

Gale-krateret i dag (figur 4) og hvordan det kan ha sett ut for godt og vel 3 milliarder år siden (innfelt i figur 4). Figur 5 illustrerer hvordan det sentrale fjellet i Gale-krateret, som av NASA kalles Mount Sharp men som offisielt heter Aeolis Mons, kan ha blitt dannet for mellom 3 og 4 milliarder år siden. Den første tegningen viser krateret fylt med sedimenter, som er sand fraktet fra kraterkantene på grunn av nedbør og vind. I nedbørrike perioder ble området dekket av vann, som «sementerte» sanden og det dannet seg lag av sandstein. Lagene oppsto på grunn av stadige vekslinger mellom fuktige og tørrere perioder. Neste tegning viser hva som skjedde senere. Etter at krateret var delvis fylt av sedimenter begynte en periode med erosjon, dvs. at den minst slitesterke delen av grunnen langsomt ble «vasket vekk» og slitt ned. Dette avdekket lagdelingen som var dannet tidligere, og som nå er fotografert med et kamera på Curiosity. I dag rager Aeolis Mons hele fem tusen meter over bunnen av krateret. Disse observasjonene forteller om en fuktig fortid på Mars med en mye tykkere atmosfære Figur 5. Illustrasjon av hvordan de lagdelte formasjonene og nedbør som har forårsaket elver og innsjøer. i Gale-krateret kan ha blitt dannet. Figuren er forklart i Men fortsatt er det ikke funnet tegn til at det hovedteksten. oppsto liv på Mars i denne perioden. Ill.: NASA/JPL-Caltech

16 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.45 Side 17

Lokale astronomi- Bli medlem! foreninger får kr 200 i Norsk Astronomisk Sel- for å verve skap og få seks utgaver av Tilbudet er åpent for lokale Astronomi i året astronomiforeninger og gjel- der ved verving av ordinære medlemmer Kun kr 400 med mottakeradresse i Norge, og ved førstegangs innmelding i Norsk Astrono- Kontakt vår abonnements- misk Selskap. Medlemskapet begynner å service: løpe når innmeldingen mottas og løper da fremover for seks utgaver av Astronomi – vi [email protected] ettersender ikke tidligere utkomne blader tlf. 46 94 10 00 pga. høye portoutgifter. 1. Lokalforeningen krever inn kontingent fra det nye medlemmet (kr 400,-). 2. Overfør kr 200 til vår abonnements- service som drives av firmaet Ask Media (kontonummer se side 2) og send en e- post med tydelig beskjed om navn og adresse for det nye medlemmet, hvilken lokalforening du representerer, og at bestillingen gjelder Astronomi. 3. Lokalforeningen beholder kr 200,- som vervepremie – pr. vervede medlem. 4. I de påfølgende år vil NAS innkreve kon- tingenten fra det nye medlemmet.

Astronomi 1/15 17 Et tidligere ukjent vannreservoar under overflaten på Mars?

I en fersk vitenskapelig artikkel («tungt hydrogen») og H av vanlig hydrogen. rapporterer en gruppe forskere at de Forholdet mellom dem blir da D/H. I denne har funnet bevis for eksistensen av et sammenhengen bruker forskerne størrelsen δD=(D/H)/(D/H) -1 der SMOW står for tidligere ukjent, stort vann/is-reservoar SMOW Standard Mean Ocean Water og (D/H)SMOW = under overflaten på Mars. 1,56*10-4, dvs. at det pr. hydrogenatom finnes 1,56*10-4 deuteriumatomer. For standard hav- AV ØYVIND GRØN vann på Jorda er δD=0. Studier med spektrometre knyttet til telesko- i vet at det er vann på Mars. Mesteparten per på Jorda har vist at gjennomsnittsverdien Vav de kjente forekomstene finnes i de over den halvparten av Mars-overflaten som polare iskappene, som består av en blanding vender mot Jorda, er seks ganger så stor som av tørris og vannis. Det er også spor etter en det tilsvarende forholdet på Jorda. Dette betyr fuktig fortid på Mars, ikke minst i form av at deuteriumatomer, i forhold til hydrogenato- lagdelte bergarter (se artikkelen «Lagdelte mer, er seks ganger så vanlige på Mars som på steinformasjoner på Mars» i dette nummeret Jorda. Forklaringen er enkel. Mars har mindre av Astronomi) som må ha blitt dannet på bun- masse enn Jorda og dermed svakere gravita- nen av hav eller innsjøer som eksisterte på sjonsfelt. I en gassblanding har de letteste ato- Mars for over tre milliarder år siden. mene størst fart. Det gjør at vanlig hydrogen Forskerne har lenge spekulert på om det slipper lettere ut fra Mars-atmosfæren enn finnes vann andre steder enn i de polare iskap- deuterium. Dermed blir deuterium/hydrogen- pene. Det må i så fall være under overflaten, forholdet større. for Mars-overflaten er tørr. Radarmålinger gir bare informasjon om forholdene noen få meter Meteoritter fra Mars under overflaten. Men det finnes andre måter å Men målinger av deuterium-hydrogenforhol- utforske spørsmålet på. det for vann i Mars-atmosfæren har store usik- kerheter. Heldigvis eksisterer det en annen Tunge hydrogenatomer mulighet. Spor av variasjoner i verdien til δD Utviklingen av overflatevann på Mars kan over geologiske perioder kan finnes i meteorit- studeres ved å måle mengden D av deuterium ter som kommer fra Mars. I en ny undersøkelse er dette utnyttet av T. Usui og medarbeidere. Rapporten heter for øvrig Meteoritic evidence for a previously unrecognized hydrogen Skjematisk reservoir on Mars og er publisert i Earth and fremstilling av Planetary Science Letters. Bind 410, side 140- de tre naturlig 151 (2015). forekommende Tre meteoritter fra Mars er blitt nøye ana- variantene av lysert. Analyseresultatene ga opphav til to hydrogenatomet. modeller for hvordan vann kan ha vært fordelt Deuterium og på eller under Mars-overflaten. Hver av disse tritium forkortes modellene gir en sammenheng mellom ver- ofte til D og T. dien av δD og fordelingen av vann eller is på Ill.: Etter Wikipedia Mars. Den ene modellen er kalt Vanntrukken

18 Astronomi 1/15 Figur 1. Vanntrukken overflatemodell av vannreser- voarene på Mars. Modellen har vanntrukkent materiale i den ytre, faste skor- pen. Ill.: NASA

Figur 2. Frosset grunnvann- modellen av vannreser- voarene på Mars. Modellen har større reservoarer av is i den faste skorpen.Ill.: NASA

overflatemodell av vannreservoarene på Mars skorpen på Mars. Dette vannet er fraværende (figur 1). Den andre er kalt Frosset grunnvann- i den andre modellen, som i stedet har større modell (figur 2). reservoarer av is i den faste skorpen. Forskerne konkluderer: Basert på hydroge- Modeller med vann og is nisotop (D/H) analyser av meteoritter fra Mars I begge modellene er det områder med høy har vi fremskaffet bevis for eksistensen av et verdi av δD i atmosfæren og på det sørlige høy- tidligere ukjent, vidstrakt vann/is reservoar landet. Det er områder med middels verdier på under overflaten på Mars. Det eksisterte fra det nordlige lavlandet og lave δD-verdier dypt den tiden meteorittene ble krystallisert (for nede i mantelen. Pilene øverst illustrerer at det 173-472 millioner år siden) eller før, til den tapes mer vanlig hydrogen enn deuterium ut i tiden de ble slengt ut fra Mars på grunn av rommet. asteroider som kolliderte med Mars (for 0,7- Forskjellen er at i den første modellen er 3,3 millioner år siden). Trolig eksisterte vann- det vanntrukkent materiale i den ytre faste reservoaret mye lenger tilbake i tid.

Astronomi 1/15 19

Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 20

Myk landing i ukjent landskap

Over: Rekonstruert farge- Den 12. november 2014 klarte den europeiske romfarts organisasjonen bilde av kometen 67P/ ESA å gjennomføre historiens første myklanding på en komet. Uflaks Tsjurjumov-Gerasimenko gjorde at landingsfartøyet Philae landet i et spesielt skyggefylt område slik tatt av romsonden Rosetta 5/9-2014 fra 62 km avstand. at batteriene ikke fikk nok oppladning av solcellene, men banefartøyet I gjennomsnitt reflekterer Rosetta lever i beste velgående og sender tilbake de utroligste bilder. overflaten fire-seks prosent av innfallende stråling, noe AV TROND ERIK HILLESTAD som gjør overflaten mørkere enn kull. Kometkjernens «kropp» til venstre, «hodet» SA har ikke bare klart å returnere de Vi kan vente oss enda mer banebrytende til høyre. Ealler første bilder som er tatt fra over- resultater de neste månedene. Rosetta flyr Foto: ESA / Rosetta / MPS for OSIRIS Team; flaten av en kometkjerne, men også manøv- nå flyr sammen med en kometkjerne som MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA rert den aller første romsonde inn i bane nærmer seg det indre solsystem. Derfor vil rundt et så krevende objekt. Kometen er den på nært hold kunne studere de nesten liten og har så lav gravitasjon at det er van- sagnomsuste prosessene som foregår når skelig å holde seg i bane rundt den. kometkjernen varmes stadig mer av Sola.

20 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 21

Denne artikkelen er mye basert på omtrent halv gangfart. Dette kan jo Forvirrende signaler et foredrag som Øyvind Guldbrandsen lyde som et vågestykke, men kl. 16.33 For bakkekontrollen må den første holdt under Romdagene 2014. Han er traff den faktisk der den skulle. tiden etter landingen ha vært forvir- aktiv i Norsk Astronautisk Forening Imidlertid spratt landingsfartøyet rende. Man fikk først en indikasjon på og har tidligere vært redaktør i deres opp igjen med en hastighet på 38 cm/s. at Philae hadde landet, uten å vite at medlemsblad Romfart. Romdagene Det var hell i uhell, for hadde farten sonden i realiteten var på vei opp igjen arrangeres hver høst og kan anbefales oversteget 44 cm/s, ville fartøyet unn - fra overflaten, samtidig som man fikk på det sterkeste for astronomiinteres- sluppet kometens gravitasjon og for- indikasjoner på at sonden roterte. serte. Dette er et samarbeid mellom svunnet ut i Solsystemet. Man visste ikke på forhånd om son- NAF, Norsk Teknisk Museum og Idet følere registrerte nedslaget, ble den ville synke ned i støvet, men fore- Norsk Romsenter. Vår egen skribent Philae lurt til å tro at den hadde lan- løpige data tyder på at det første ned- Øyvind Grøn har funnet fram til det. Dette førte til at et såkalt rota- slaget fant sted i et område med et tynt mange av bildene i denne artikkelen. sjonshjul automatisk ble slått av. Hju- lag med støv med knallhard is under. let sørget for å gi romsonden stabil Data som ble sendt fra romsonden Tett på kometen orientering under nedfarten. Men fordi viser at landingen var bløtere enn for- På nært hold har Tsjurjumov-Gerasi- romsonden nå var frittflyvende, ble ventet, at harpunene ikke virket ved menko en underlig overflate. Allerede spinnet i hjulet overført til romsonden. første nedslag og at kalddysemotoren, i september 2014 så vi svak utspruting Dermed begynte Philae å rotere med som skulle presse sonden ned mot av vanndamp fra under overflaten. omtrent én runde pr. 13 sekunder. overflaten ved landing, ikke var i drift. Vanndampen etterlater seg et slags Til å begynne med ble det antatt at Det siste var imidlertid kjent på for- skall av støv. Disse geysirene, eller jet- Philae steg til nesten 1 km over over- hånd, i og med at ESA natten før fant stråler som de kalles, gir kometkjer- flaten, men det er mulig at den fulgte ut at motoren hadde en feil, slik at det nen et lite puff i motsatt retning og gjør en mye flatere bane som ikke tok den ble bestemt ikke å bruke den. det vanskeligere å beregne banen dens. så høyt. Iallfall tok det 1t 50m før den Kometkjernen reflekterer bare 4-6% landet igjen. I mellomtiden, klokka Frøs ihjel av det innfallende sollyset. Dette er 17.20, ble den trolig truffet av et høy- Det endelige landingsstedet kunne enda mindre enn kull. Grunnen er at dedrag på kometkjernen. Dette brem- nesten ikke vært verre, idet Philae det som ikke er is, er mye karbonhol- set rotasjonen til hvert 24. sekund men endte opp på et sted med nesten evig dig materiale. Dette svertes av Solas ga samtidig en mer kaotisk rotasjon. skygge. Dermed fikk sonden sollys i ultrafiolette stråler over tid. Philae traff overflaten for andre gang bare 1,5 timer pr. kometdag, istedenfor kl. 18.25. Den spratt opp igjen med 3 de 6-7 timene man hadde håpet på. Thrilleraktig landing cm/s og slo seg endelig til ro syv Kometkjernen har for øvrig en rota- Det viste seg vanskelig å finne et plant minutter etterpå, kl. 18.31. Vi tror at sjonstid på 12,4 timer. landingssted. Gravitasjonen på over- den landet i en sprekk, en fjellskrent Hovedbatteriet var laget for å gi flaten av Tsjurjumov-Gerasimenko er eller kratervegg. Sonden ligger delvis strøm i ca. 60 timer etter frakoblingen dessuten bare 1/100 000 av den vi føler på siden. Den er vinklet rundt 30 gra- fra Rosetta og i den første tiden nede på jordoverflaten. Hvis du hadde hop- der med overflaten, har to føtter på på overflaten. ESA hadde håpet at pet opp med vanlig muskelkraft, ville bakken og den tredje foten litt opp i sekundærbatteriet, som er oppladbart, du forsvinne ut i bane rundt Sola. været, men er ellers uskadd. skulle få nok strøm fra Philaes solcel- Planen var at energien i Philaes ned- slag skulle være nok til å presse tre slags isskruer ned i overflaten. Deret- ter skulle to harpuner skytes inn i over- flaten med en hastighet på 250 km/t for å forankre romsonden. En motor på toppen av romsonden skulle avfyres for å dempe tilbakesprettet og for å dempe kraften fra harpunutskytningen. Philae ble koblet fra Rosetta den 12. november 2014 kl. 09.35 (regnet i lokal tid hos romsonden, signalene ble mottatt 28 minutter senere på Jorda). Philae var da 22,5 km fra overflaten og Før Rosettas ankomst var Kjernen ser mer ut som en Kometen fotografert brukte syv timer på nedstigningen. dette en gjengs oppfatning av «kropp», et «hode» og en med et av Jordas Den kunne ikke korrigere kursen hvordan en kometkjerne ser tynn «nakke». Tatt av største teleskop, underveis, men falt omtrent fritt i en ut: god og rund. Rosetta 10/8-2014. VLT, 11/8-2014. hastighet på 1 meter pr. sekund, Ill.: ESA, AOES Medialab Foto: ESA/Rosetta/NAVCAM Foto: Colin Snodgrass/ESO/ESA

Astronomi 1/15 21 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 22

lepaneler til å kunne drifte instrumen- hadde en boreanordning som vi vet var res av gass og støv som sprøytes opp tene iallfall i seks-syv måneder. i drift på det tredje landingsstedet. fra overflaten, er det blitt målt orga- Philae fungerte imidlertid bare i 56 Men trolig klarte den ikke bore seg niske molekyler, altså molekyler med timer på overflaten. Siste kontakt ble ned i overflaten på grunn av hard is. karbon og hydrogen. registrert på Jorda den 15. november Overflaten ser ut til å ha et støvlag kl. 01.36 norsk tid. Optimister håper som er opptil 20 cm tykt. Under er det Rosettas resultater at sonden kan få nok sollys til å starte enten hard is eller en miks av is og Rosetta er utstyrt med 11 vitenskape- opp igjen, når kometkjernen nærmer støv. Det later til at kometkjernen blir lige instrumenter, men enn så lenge er seg Sola, og hevder at det vil være til- mer porøs innover mot sentrum i kjer- det for tidlig for dype vitenskapelige strekkelig med bare et par dagers sol- nen. I kometens atmosfære, som utgjø- resultater. ESA holder litt mer igjen lys. Andre mener det er teknisk umu- lig at sonden kan gjenopplives. Komet Tsjurjumov-Gerasimenko vil iallfall passere nærmest Sola den 13. august 2015. Minste solavstanden blir 1,24 ganger avstanden Sola-Jorda.

Philaes resultater Landeren har en masse på nesten 100 kg og ti vitenskapelige instrumenter, hvorav syv kameraer. Seks av dem er plasssert i en ring for å ta panorama- bilder. Den hadde mulighet til å dreie Philaes første bilde av seg litt, men det fikk man ikke tid til. kometkjernen. Vi ser litt av Philae tok dette bildet 40 meter fra overflaten og Vi vet nå at det første landingsste- fartøyet oppe til høyre. Det den største steinen er ca. 5 meter stor. Oppe til det hadde knallhard is og at kometen var da 3 km fra overflaten. høyre ses litt av landingsunderstellet. var lite aktiv i dette området. Philae Foto: ESA/Rosetta/Philae/ROLIS/DLR Foto: ESA/Rosetta/Philae/ROLIS/DLR

Philae er her trygt nede (på sitt tredje og endelige landingssted). Dette er et utsnitt av et større pano- ramabilde. En landings- fot ses nede til venstre. Foto: ESA/Rosetta/Philae/CIVA

22 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 23

Til venstre: Farvel. Rosetta tok dette bildet av landingsfartøyet Philae etter at de to ble separert.

Over: Disse fotografiene tatt fra Rosetta viser Philaes nedstigning. Philae traff over- flaten første gang kl. 15.33 (UTC) og et bilde tatt 15.43 viser tydelig at overflaten er endret av nedslaget. Bildet oppe til høyre tatt kl. 15.43 viser at Philaes farts- retning ble mye endret av det første nedslaget. Det endelige landingsstedet er ukjent og befinner seg langt utenfor bildet til høyre. Tidspunktene er i «lokal Innfelt: Her ser vi Philaes ferd over komettid», pluss på en time for å få norske tider. kometkjernens «hode». Foto: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA Foto: ESA / Rosetta / NavCam / Emily Lakdawalla

på sine data enn NASA. ESA-sonder av ultrafiolett stråling fra Sola. Mag- lepanelet vil fortsette å virke (f.eks. bygges av ulike aktører og dataene blir netfeltet viser seg å oscillere med en kan de støve ned eller bli ødelagt av gjerne holdt igjen av de ulike institut- svingefrekvens på 40-50 millihertz. utslippene fra kometkjernen), penger, tene i kanskje noen måneder. Slike frekvenser er ikke hørbare for med mer. Dessuten gjorde sonden Det mest iøynefallende er det visu- det menneskelige øre, men ved å øke mange manøvre før den kom inn i elle, altså overflaten, som nærmest svingehastigheten 10 000 ganger, har bane. Man ante ikke hvor tung kome- ikke ligner på noe annet i Solsystemet. forskere klart å syntetisere en slags ten var og gravitasjonsfeltet var mer Vi ser at det spruter ut litt gass og støv, musikk. uregelmessig enn antatt. Det overras- allerede i forholdsvis stor avstand fra Et stort mål i utforskningen av Sol- ket jo mange at kometkjernen ikke var Sola. Vi ser noen ringer der dette anta- systemet, er å belyse i hvilken grad én, men to nærmest sammenlimte kelig har sprutet opp, og vi ser svære kometer er opphavet til vannet på Jorda. deler. Selv om over halvparten av områder med fint støv som kan være Vanndampen fra Tsjurjumov-Gerasi- Rosettas masse opprinnelig var driv- støv som har falt tilbake til overflaten menko viser seg å være helt ulikt sjø- stoff, vil det likevel ta slutt. igjen. Vi ser også at det har rauset ned vann på Jorda. Tungtvann er nemlig tre Rosetta begynte sine regulære bane- steiner eller isklumper, selv om dette er ganger vanligere på kometen enn på omløp 10. september i en avstand på litt pussig, fordi det er veldig lav gra- Jorda (målt pr. liter vanlig vann). Det ca. 30 km fra kometkjernen. vitasjon på overflaten. En annen merk- tyder på at det nok har kommet mer Meningen er å senke seg ned til 8 km. verdighet ligner på sanddyner som vi vann fra asteroider enn fra kometer, iall- Men ettersom kometkjernen nærmer finner på grunt hav på Jorda. Vi aner fall fra kometer av dette slaget. seg Sola, vil det bli mye mer «sprut» ikke hvordan disse er dannet. fra overflaten og da må romsonden Kometen har ikke uventet et mag- Rosetta fremover antakelig ut igjen til 30 km. På ESAs netfelt. Dette skyldes ladde partikler i Hvor lenge Rosetta skal fortsette å gå nettsider ser vi at ferden er planlagt å kometens ionehale. Partiklene blir ladd i bane, avhenger av hvor lenge solcel- ta slutt 31. desember 2015.

Astronomi 1/15 23 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 24 Spor av planetdannelse

Ved hjelp av Atacama Large Millimeter Array (ALMA) har en gruppe astronomer greid å fotografere spor av planetdannelse i en såkalt protoplanetarisk skive.

AV ØYVIND GRØN

24 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 25

tjernen HL Tauri befinner seg i fra ekstremt kaldt støv med tem- støvpartiklene. Støvet er derfor Sen molekylær støvsky 450 lysår peraturer ned mot 270 kuldegrader. gjennomsiktig for millimeterstrå- fra Jorda. Astronomene har funnet Så når man observerer stråling med lingen som ALMA observerer. ut at dette er en svært ung stjerne, bølgelengder for eksempel på en Dermed kommer det reflekterte trolig ikke mer enn en million år tiendedels millimeter, så observe- stjernelyset fra den lokale støv- gammel. rer man stråling fra fryktelig kalde skyen rundt stjernen HL Tauri frem Rekken av teleskoper betegnet kilder. på ALMA-fotografiet. med ALMA er nå fullt operativt. Slikt kaldt støv sperrer for van- Størrelsen av denne støvskyen er Ved hjelp av disse teleskopene kan lig lys. Den flate støvskyen som sammenliknet med Solsystemets man observere og fotografere i mil- omgir HL Tauri er skjult bak en størrelse på figuren. Den delen av limeterområdet av det elektromag- voluminøs støvsky som fyller et skyen som synes på ALMA-foto- netiske spekteret, og studere langt stort område. HL Tauri ligger langt grafiet, har altså en radius som er mindre detaljer enn det som har inni denne støvskyen. Men stråling tre ganger så stor som Neptuns vært mulig tidligere. med bølgelengder opp mot en mil- baneradius. Mye av denne strålingen kommer limeter bøyer seg forbi de små ALMA-rekken av teleskoper har

Omgivelsene til stjernen HL Tauri fotografert med romteleskopet Hubble

HH 150

HL Tauri

I samme skala XZ Tauri Størrelsen Radien til den synlige delen av skiven er tre ganger så stor som Neptuns baneradius. De fire ytterste ellipsene viser banene Ringer Gap til Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun

HH30

V1213 Tauri Strukturen Man har aldri tidligere oppnådd en oppløsning som har gjort det mulig å se slike spor av planet- dannelse i en protoplanetarisk skive. HL Tauri Fotos: ALMA (ESO/NAOJ/NRAO)

Astronomi 1/15 25 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 26

en oppløsning på 35 tusendels buesekund. Det svarer til at teleskopet kan observere diame- teren til en femkrone på hundre kilometers Støvskiver r avstand. Dette har gjort det mulig å se struk- turer i en kald, protoplanetarisk skive som har vært fullstendig utvisket med tidligere tele- skoper som har observert i dette bølgeleng- deområdet. Romteleskopet Hubble observe- rer med omtrent den samme oppløsningen, men registrerer ikke tilstrekkelig langbølget stråling til å se gjennom støvskyen som fyl- ler området der HL Tauri befinner seg. Fotografiet tatt med ALMA viste astrono- mene noe som aldri før er blitt sett i ordentlige fotografier, bare i figurer fremkommet ved datasimuleringer. For første gang fremkom et mønster av lyse og mørke avlange ringer i et fotografi av en protoplanetarisk sky. Mønsteret var lett å kjenne igjen for astro- nomene, for det stemte godt med resultater av simuleringer. Vi ser sporene av planeter dan- net i støvskyen. De har trukket til seg mate- rie og laget en fortynning av støvskyen langs banene de følger. Dette er de mørke områ- dene. Her er det mindre støv til å reflektere stjernelys. Likevel var det uventet for astronomene å finne et slikt tydelig mønster i denne støv- skyen. For den omgir en stjerne som er høyst en million år gammel. Og simuleringer av pla- netdannelse tydet på at det tok mye lenger tid enn en million år å danne en planet. Så nå har teoretikerne fått en utfordring. Hvordan kan man forklare at det tilsynelatende er dannet flere planeter i en protoplanetarisk støvsky som er under en million år gammel? Jeg gjetter på at svaret vil være: Prosessen med å danne stjernen og planeten fra den samme støvskyen har begynt omtrent samtidig. Det er ikke slik at planetene begynner å dan- nes når stjernen er ferdig dannet. Planetdan- nelsen har også foregått i den flere titalls mil- lioner år lange perioden det sentrale området av støvskyen har brukt på å samle seg til en stjerne i sentrum av skyen. Konklusjonen til astronomene som presen- terte det nye bildet, er at det innleder en ny era i utforskningen av hvordan planter dan- nes.

26 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.46 Side 27 rundt stjerner varierer i utseendet

Astronomer som har brukt romteleskopet Hubble til å studere støvskiver rundt 11 stjerner, har funnet store variasjoner i deres utseende.

AV ØYVIND GRØN

iguren viser fem av disse støvskivene, fotografert Fi synlig lys. Ifølge astronomene er disse skivene i hovedsak blitt til ved kollisjoner mellom legemer med under en kilometers utstrekning, som ble pro- dusert fra de opprinnelige protoplanetariske skyene etter at planetsystemene var dannet. De fotograferte skyene er mellom ti millioner og en milliard år gamle. Lederen av forskningsprosjektet, Glenn Schneider, sier: «Det er som å se tilbake i tid og observere de destruktive hendelsene som stadig skjedde i vårt solsystem rett etter at planetene var dannet.» Forskningsprosjektet er nå fullført, og rapporten ble publisert i Astronomical Journal 1. oktober 2014. Forskerne sier at det viktigste resultatet av undersø- kelsen er at de nå er blitt klar over den store varia- sjonen i utseendet til støvskivene rundt stjernene. Det gjenstår å forstå årsakene til variasjonene av skivenes form. Når det observerte fenomenet er komplisert, er det ofte sammensatte årsaker til hva man observerer. Så vi må regne med at det vil ta flere år med beregninger, simuleringer og ytterligere observasjoner å fremskaffe en detaljert forståelse av støvskivene rundt stjernene.

Fotografier av støvskiver rundt stjerner tatt ved hjelp av romteleskopet Hubble. Størrelsene av skivene er sammenliknet med størrelsen av Neptuns bane. (1 AU = Middelavstanden mellom Sola og Jorda.) Fotos: NASA, ESA og Z. Levay (STScI)

Astronomi 1/15 27 En protoplanetarisk skive hjelper en annen til å overleve

Nye observasjoner har vist at I april 2014 ble det annonsert at stjernen GG trippelstjernesystemet GG Tau A er Tau Ab også er en dobbeltstjerne, som består omgitt av en protoplanetarisk skive av to stjerner kalt GG Tau Ab1 og GG Tau som overfører materie til en liten skive Ab2. De er bare 0,03’’ fra hverandre, dvs. de rundt den ene av stjernene. Dette har en avstand på 4,5 AE, og bruker kun 16 år sikrer at den innerste skiven overlever, på å bevege seg rundt hverandre. Dermed har det vist seg at GG Tau A i virkeligheten er et til tross for at den lekker masse inn trippelstjernesystem, som vist i figur 3. i stjernen med et tempo som gjør at En forskergruppe under ledelse av Anne skiven for lengst skulle ha løst seg opp. Dutrey har nylig brukt Atacama Large Millimeter/submillimeter Array (ALMA) til å observere trippelstjernesystemet GG Tau AV ØYVIND GRØN A. Her er oppløsningen enda bedre enn den til Gemini Nord-teleskopet. Dermed var det et multiple stjernesystemet GG Tauri duket for nye oppdagelser. Dbefinner seg i stjernebildet Tyren, 450 Observasjonene viste at systemet har to pro- lysår fra oss. Det har vært observert ofte de toplanetariske skiver inni hverandre (hoved- siste 20 årene, siden det har en høyst interes- figuren). Den innerste skiven har omtrent sant og uvanlig struktur. Først så det ut som samme masse som Jupiter. Dens eksistens har et dobbeltstjernesystem. Men bedre teleskoper forundret astronomene, for det lekker masse Illustrasjon av viste at hver av stjernene også var dobbelt- fra den og inn i stjernen i sentrum av den med trippelstjernesystemet stjerner. Systemet så da ut til å bestå av fire en fart som skulle ha gitt skiven en levetid på GG Tau A med to stjerner; to dobbeltstjerner som roterte rundt bare noen tusen år. Slike skiver er rester etter skiver av støv og gass. hverandre. Men tidligere i 2014 viste enda stjernedannelsen, og selv om stjernesystemet Den innerste skiven omgir stjernen Aa. De mer nøyaktige observasjoner at systemet er et er ungt, må det være flere millioner år siden to svakere stjernene hierarkisk 5-stjernesystem. skiven ble dannet. Den burde for lengst ha Ab1 og Ab2 ses over Det er en vinkelavstand på 10’’ (buesekunder) forsvunnet! og til høyre for AA. på himmelen mellom det man oppfattet som De nye observasjonene avslørte hemmelig- Ill.: ESO/Luis Calçada den primære og sekundære dobbeltstjernen, heten bak den innerste skivens fortsatte eksis- kalt GG Tau A og GG Tau B (figur 1). På 450 tens: Det ble observert klumper av materie lysårs avstand svarer dette til avstanden 1440 mellom de to skivene. Disse observasjonene astronomiske enheter (1 AE = Jordas avstand tyder på at det beveger seg materie fra den ytre fra Sola) på et plan vinkelrett på synslinjen. skiven til den indre. De to stjernene i GG Tau A, kalt GG Tau Aa og Dette kan være viktig for å forstå planet- GG Tau Ab, er 0,25’’ fra hverandre og har en dannelse i dobbeltstjernesystemer. For det tar avstand på 35 AE, mens de to stjernene i GG mer enn noen tusen år å danne en planet. Man Tau B, kalt GG Tau Ba og GG Tau Bb, er 1,52’’ trenger protoplanetariske skiver som lever i fra hverandre, og har avstanden 212 AE. millioner av år. Fordi skivens innerste deler GG Tau A og dens nære omgivelser ble foto- taper masse til stjernen, har oppdagelsen av grafert med 8m Gemini Nord-teleskopet på en mekanisme som fyller opp skiven med ny Hawaii i 2001. Da så man at den er omgitt av masse stor betydning. Forskerne som gjorde en støvskive med omtrent 150 jupitermasser, oppdagelsen, legger ikke skjul på at de er dvs. 0,15 solmasser (figur 2). begeistret!

28 Astronomi 1/15 Figur 1. GG Tau systemet ble opprinnelig oppfattet som en dob- beltstjerne, bestående av stjernene A og B med en innbyrdes vinkelavstand Figur 2. Fotografi av området rundt GG Tau A på 10 buesekunder med et 8-meter teleskop. Stjernemerkene markerer (10’’). Figuren viser at posisjonene til stjernene GG Tau Aa og GG Tau Ab både A og B er doble. i det maskerte området. De har en vinkelavstand på Vinkelavstanden 0,25’’. Figur 3. Stjernesystemet GG Tau A viste seg i 2014 mellom stjernene Aa og Foto: University of Hawaii, Institute for Astronomy å bestå av tre stjerner, som nå betegnes Aa, Ab1 og Ab er 0,25’’, og 1,52’’ Ab2. mellom Ba og Bb. Foto: Robo AO-prosjektet Astronomi 1/15 29

Zodiaklys på eksoplaneter

Nye undersøkelser sikter mot å gi informasjon om støvskyen rundt stjernene studere zodiaklys i andre planet- og dermed om ulike utviklingsstadier av pla- systemer. Dette er lys fra støv som netsystemer. blir liggende igjen lenge etter at En gruppe astronomer ved Det europeiske planeter har dannet seg. sydobservatoriet (ESO) har som program å studere zodiaklyset i eksoplanetsystemer. Av Øyvind Grøn Zodiaklyset er nå målt i nye observasjoner av omgivelsene til flere stjerner med Very Large gså i vårt eget solsystem finnes zodiak- Telescopic Interferometer, og det viste seg å Olys. I Jordas baneplan finnes det en tynn være opptil tusen ganger sterkere enn zodiak- støvsky, kalt zodiakstøvskyen. Når sollys tref- lyset i Solsystemet (hovedfiguren). fer de små støvpartiklene reflekteres noe av Som et biprodukt ledet de nye observasjo- lyset og vi ser et svakt skinn som en trekant nene også til oppdagelsen av nye og uventede symmetrisk om Jordas baneplan, ekliptikken. medstjerner til noen av de mest masserike Lyset er lettest å se fra tropiske og tempererte stjernene som ble observert. strøk, der ekliptikken danner en bratt vinkel Forskerne sier: Når vi skal prøve å studere med horisonten, men det er blitt observert fra utviklingen av jordlike planeter nær den bebo- Norge under svært gode forhold. elige sonen til moderstjernen, er det viktig I mange planetsystemer er det mye mer å kunne observere zodiaklyset i områdene støv enn i Solsystemet, og dermed kraftigere rundt flere stjerner med forskjellig alder. Dette zodiaklys. Hvis vi klarer å observere zodiakly- vil gi informasjon om stjernenes planetsyste- set rundt stjerner med forskjellig alder, vil det mer i ulike utviklingsstadier.

Illustrasjon av zodiaklys på en eksoplanet. I enkelte planetssystemer kan dette lyset være mye kraftigere enn i vårt eget solsystem. Ill.: ESO/Luis Calçada

30 Astronomi 1/15 Illustrasjon av zodiaklys sett fra Jorda. Zodiaklyset kan ses langs en tenkt linje på himmelen som kalles ekliptikken (som marke- rer forlengelsen av Jordas baneplan). Ill.: Bob King med Stellarium

Modell av Solsystemet med zodiakstøvskyen sett fra siden. Ill.: Bob King

Astronomi 1/15 31

Innsikt: Curiosity har oppdaget metan og andre organiske stoffer på Mars

Det rullende laboratoriet Curiosity har funnet spor av organiske Organiske stoffer stoffer, særlig metan, på Mars. Bildet er sammensatt av flere titalls fotografier som Curiosity har tatt av seg selv, med kameraarmen i er kjemiske forbindelser som innehol- ulike posisjoner, slik at den digitalt er blitt fjernet fra sluttbildet. De der grunnstoffene karbon og hydro- to hullene omgitt av grått støv, som vi ser til venstre for Curiosity, gen. De behøver ikke ha noe med er boreprøver av steinen kalt John Klein (se også figur 4 og 9). På liv å gjøre. Organiske stoffer danner himmelen ser vi en illustrasjon av metanmolekylet. grunnlaget for alt liv på Jorda. Ill.: NASA/JPL-Caltech/MSSS, T. Reyes teh

32 Astronomi 1/15 Den 16. november 2014 kalte NASA sammen til pressekonferanse og annonserte at 20 måneders analyser av observasjonsdata fra kjøretøyet Curiosity har gitt et utvetydig resultat. Det er funnet metan og andre organiske stoffer både i materialet som Mars består av, og i atmosfæren til Mars. Tidligere har det vært motstridende resultater. Forskerne hevder at for første gang er eksistensen av organiske stoffer på Mars nå hevet over all tvil.

AV ØYVIND GRØN

or bedre å forstå de nye målingene, skal Figur 1. Målinger Fvi først ta et lite tilbakeblikk på tidligere gjort fra Jorda resultater. De første registreringer av metan i 2003 viste for i atmosfæren til Mars ble gjort for over ti år første gang eksis- siden. Den 20. august 2004 publiserte den tensen av metan- vitenskapelige journalen Icarus en artik- skyer på Mars. På kel av V.A. Krasnopolsky og medarbeidere figuren har den med tittelen: Registrering av metan i Mars- nordlige halvkulen atmosfæren: tegn til liv? Her ble det for første sommer. Figuren gang annonsert at det organiske stoffet metan ble laget i 2009. var registrert på Mars. Resultatet var basert på Ill.: NASA spektroskopiske målinger ved hjelp av tele- skoper på jordoverflaten. Blandingsforholdet mellom metan og den totale massen av atmo- sfæren ble målt til å være 10 +/- 3 deler per milliard (ppb: part per billion), dvs. at metanet utgjorde omtrent en hundretusendels promille av Mars-atmosfæren der konsentrasjoner av metan ble registrert. Dataene tydet på at det eksisterte adskilte, lokaliserte kilder med metan.

Andre tidlige resultater Den 3. desember 2004 kom en artikkel i Science av V. Formisano og medarbeidere med tittel: Registrering av metan i atmosfæ- ren til Mars. Resultatet kom fra målinger med et spektrometer om bord i banefartøyet Mars Express. De registrerte Metan i Mars- atmosfæren med et blandingsforhold på 10 +/- 5 ppb, senere oppdatert til 15 ppb. Også de fant tegn til lokaliserte metankilder. Målingene viste et sommermaksimum på 45 ppb i det nordre polare området av Mars. Den 20. februar 2009 publiserte Science en artikkel av M.J. Mumma og medarbeidere med tittelen: Betydelig frigjøring av metan på Mars i den nordlige sommeren 2003. Resultatene deres var basert på observasjoner med et spek- trometer blant annet på Keck 2-teleskopet på Hawaii. De rapporterte at metan ble frigjort Figur 2. Geologiske egenskaper i de områdene der det er målt i skyer fra adskilte kilder i områdene Terra forekomster av metan. Over de innrammete områdene ble det Sabae, Nili Fossae og Syrtis Major på Mars registret mest metan. Disse områdene har spor av tidligere vul- (figur 1 og 2). kansk aktivitet. Bergartene her er mellom 3,6 og 4,4 milliarder år Den største skyen inneholdt 19 000 tonn gamle, dvs. fra en periode da Mars fortsatt hadde innsjøer og hav. med metan. Nye målinger i januar 2006 viste Ill.: M.J. Mumma m.fl.

Astronomi 1/15 33 at da var mengden av metan redusert til halv- De første målingene fra Curiosity parten av det som ble målt i 2003. Mumma og Mars-kjøretøyet Curiosity landet i Gale- medarbeidere målte også sesongvariasjoner av krateret (figur 3) på Mars 5. august 2012. mengden av metan. De fant et sommermaksi- Det har siden da hatt det travelt, kjørt rundt i mum på 45 ppb ved ekvator i motsetning til krateret (figur 4), gjort målinger og tatt materi- Formisano og medarbeidere. Konsentrasjonen alprøver blant annet ved å bore i fjellet. sank til 3 ppb tidlig på våren. Forskerne begynte umiddelbart å bruke Levende organis- Curiositys instrumenter for mer produserer over Funnene som nå er å registrere metan i Mars- 90 prosent av de atmosfæren. De første resul- omtrent 6 milliarder gjort med Curiosity, tatene av metanmålingene tonnene med metan kan være en av de ble publisert på Science’s i Jordas atmosfære, største astrobiolo- nettside 19. september 2013 mens resten har en med prosjektlederen C.R. geokjemisk opprin- giske oppdagelser Webster som førsteforfat- nelse. På Mars kan som noen gang er ter. Denne ble fulgt opp det være annerledes. med en teknisk rapport fra Frem til år 2004 viste gjort på Mars. NASA publisert 1. januar spektroskopiske 2014. Den har tittelen: Ikke målinger av den kjemiske sammensetningen noe metan er registrert i Mars-atmosfæren av av Mars-atmosfæren ingen tegn til metan. Curiosity-fartøyet. Men så kom de positive signalene. I Science- Dette var skuffende. Det ble konkludert med artikkelen fra 2009 estimerer forfatterne at de at målingene med Curiosity ikke bekreftet har oppdaget 42 000 tonn metan i atmosfæren målingene gjort med spektrometre på Jorda i til Mars i målinger som ble gjort sommeren 2003. Disse første Curiosity-målingene ga en 2003. Hvis man hadde fordelt denne metan- mengden jevnt over hele Mars-atmosfæren svarer dette til en konsentrasjon på omtrent 10 ppb. Det eksisterer prosesser i Mars-atmosfæren som bryter ned metan i løpet av noen hundre år. Over 60 km høyde vil ultrafiolett stråling omdanne metan til etan. Lengre nede i atmo- sfæren skjer oksidering, der vann og metan omdannes til formaldehyd. 2003-målingene betyr derfor at det eksisterer prosesser på Mars som frigjør metan. Dette kan være pro- sesser som involverer levende organismer, men behøver ikke være det. Det har ikke vært mulig å bestemme alderen til metanet, så det er uklart om dette er metan som er milliarder av år gammelt og har vært bundet i bergartene på Mars, eller om det er metan produsert i nyere tid. Forskerne vet foreløpig ikke hvilke mekanismer som har vært i sving. Hvis alle disse målingene tas for god fisk, blir konklusjonen: I Mars-atmosfæren eksiste- rer metan med en konsentrasjon som varierer både med tid og sted. Den gjennomsnittlige konsentrasjonen er 10 ppb. Observasjonene tyder også på at mengden av metan i Mars- atmosfæren kan halveres på bare noen få år. Dette var vanskelig å forstå, for beregninger Figur 3. Curiositys landingsområde i Gale-krateret er innenfor viste at de fotokjemiske nedbrytningsproses- den hvite ovalen. Høydeforskjellene i krateret er på hele 6000 sene vi kjenner til i Mars-atmosfæren, er m. Krateret er svært og har en utstrekning på omtrent 150 km. omtrent hundre ganger langsommere enn det Figuren er basert på data fra det europeiske banefartøyet Mars dataene til Mumma og medarbeidere tyder på. Express. Foto: ESA/DLR/FU Berlin (G. Neukum)

34 Astronomi 1/15 Figur 4. Dette bildet av Cumberland-området er tatt av Curiosity og kjøreruten er deretter tegnet inn. Borestedene Cumberland og John Klein er markert. De mindre grå og hvite sirkulære skivene er områder der det ble gjort kjemiske og geologiske undersøkelser. Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

øvre grense av blandingsforholdet til metan i det at sjansen for å finne spor av liv på Mars nå Mars-atmosfæren på 1,3 ppb. har nærmet seg null? Nei, påpeker Gonzalez. Samme dag som Science-artikkelen kom på Metan er ikke et sikkert tegn på liv og fravær nettet ble Webster intervjuet av M. Kaufmann av metan er ikke et sikkert tegn på fravær av fra National Geographic Society. Der sies at liv. Det finnes geologiske prosesser som kan hvis det er noe metan i Mars-atmosfæren, så er produsere metan, og det finnes fotokjemiske det så lite at sannsynligheten for at det skal ha prosesser som kan få metan til å forsvinne. en biologisk opprinnelse er forsvinnende liten. Den 24. januar 2014 ble det publisert en Denne tråden tas opp dagen etter av R. serie artikler i Science med temaet Mars- Gonzalez i et blogginnlegg på internett. Han beboelighet. Her ble konklusjonen: De skriver: Curiosity har hatt noen måneder på samlede resultatene viser at for rundt fire seg til å søke etter tegn til metan i atmosfæren milliarder år siden var Mars beboelig. Men til Mars, men er fortsatt tomhendt. de skynder seg med å si at dette ikke betyr at Likevel er metan en spennende indikator, Mars var bebodd. Vi vet fortsatt ikke om det for liv på mikrobenivå produserer metan. Så har eksistert levende organismer på Mars. forekomster av metan kan være et tegn på av mikroskopiske livsformer under Mars- Nye resultater fra Curiosity. A: overflaten produserer metan. Derfor var disse Atmosfæriske målinger første resultatene fra Curiosity en nedtur for Forskerne fortsetter imidlertid å gjøre obser- de som håper å finne spor av liv på Mars. vasjoner med Curiosity. Den 16. desember NASA har tross alt annonsert at hovedmålet 2014 annonserer Webster og hans team at med utforskningen av Mars er å finne ut om observasjonsdataene har tvunget dem til å det har eksistert liv på Mars (http://mars.nasa. gjøre helomvending. Science publiserer igjen gov/programmissions/science/goal1/). Det er en artikkel med Webster som førsteforfatter, vanskelig å bevise at noe ikke eksisterer. Så og denne gangen er tittelen: Registrering og det vil være en større suksess å finne spor av variasjon av Mars-metan i Gale-krateret. liv enn ikke å gjøre det. Figur 5 viser metanmålinger gjort med spek- Hva betyr dette for liv på Mars? Innebærer trometeret til Curiosity i Gale-krateret. «Sol»

Astronomi 1/15 35

Disse målingene viser tydeligere enn noen gang tidligere at det må finnes både prosesser som frigjør metan i løpet av bare noen dager, og nedbrytningsprosesser som kan halvere mengden av metan i Mars-atmosfæren i løpet av et par år. I figur 6 illustreres de prosessene man kjen- ner til som kan tilføre og fjerne metan til Mars-atmosfæren. Et metanmolekyl består av et karbonatom og fire hydrogenatomer. Både mikrober og prosesser som ikke har noe med levende organismer å gjøre, kan produsere metan. Et eksempel på den siste typen pro- sesser er reaksjoner mellom vann og olivin- bergarter. Figur 5. Metanmålinger i atmosfæren i Gale-krateret på Mars, Klatrater er kjemiske forbindelser som har foretatt med et spektrometer om bord i Curiosity. Målingene er molekyler av et annet stoff innesluttet i hul- markert med svarte bokser. De vertikale strekene markerer måleu- rom i krystallstrukturen. Et tidlig eksempel er sikkerheten. klatrathydrater som ble oppdaget av Humphry Ill.: NASA/JPL-Caltech Davy i 1810. På Jorda er store mengder metan lagret som permafrost og på havbunnen i klatrathydrater. I klatrathydrater danner vann- molekyler et gitter med hulrom der det sitter metanmolekyler. Ved temperaturstigning på Jorda kan metan frigjøres fra permafrosten og bidra til økt drivhuseffekt. På Mars er det jevnt over mye kaldere, men med en betydelig soloppvarming på sommer- dager. Det er ikke utenkelig at det kan skje en frigjøring av metan fra klatrater på Mars. Metan som har vært produsert i bergarter under bakken, kan lagres i milliarder av år i klatrathydrater. Dersom forholdene endres, kan metan frigjøres fra slike bergarter. Ultrafiolett stråling kan bidra til å produsere metan fra andre organiske stoffer som er frak- tet til atmosfæren av asteroider eller komet- kjerner. Men strålingen vil også fjerne metan ved å hjelpe til å omdanne metan til formal- dehyd og metanol, som igjen kan omdannes Figur 6. Produksjon og nedbryting av metan på Mars. Mer detal- til kulldioksid, som er det vanligste stoffet i jert forklaring i hovedteksten. Mars-atmosfæren. Ill.: NASA/JPL-Caltech/SAM-GSFC/Univ. of Michigan Nye resultater fra Curiosity. B: står for antall Mars-dager siden Curiosity lan- Analyser av materiale boret opp fra det. De første 300 dagene etter landingen ble det bakken ikke registrert noe metan. Dette var bakgrunnen Curiosity har i tillegg analysert materialprøver for innholdet i artikkelen publisert i Science etter å ha boret i fjellet på Mars (figur 7). 19. september 2013. Så registrerte plutselig Figur 8 viser resultatet av målinger med ana- måleutstyret metan med omtrent ti ganger så lyseutstyr på Curiosity, kalt Sample Analysis stor konsentrasjon som den øvre grensen de at Mars (SAM). Utstyret analyserte pulver 300 første dagene. Grafen viser resultatene av som var boret opp fra Cumberland-området. målinger gjort fra august 2012 til september SAMs analyse av Cumberland-prøven førte 2014, dvs. en 750 dager lang periode. Det er til den første sikre registreringen av organiske lange perioder der det registrerte blandings- stoffer i Mars-overflaten. Organiske stoffer forholdet av metan var under 0,7 ppb, men i som inneholder karbon og hydrogen, er livets to kortvarige perioder var blandingsforholdet byggesteiner på Jorda. Men slike stoffer kan minst ti ganger større, omtrent 7 ppb. eksistere uten levende organismer. Organiske

36 Astronomi 1/15 Figur 7. Borehullet på Cumberland-feltet Figur 8. Registrering av organiske stoffer som Curiosity har boret ut for å ta materal- i fjell på Mars. Figuren viser et utdrag prøver på Mars og analysere det. Hullets av de såkalte SAM-dataene. Den såkalte diameter er 1,6 cm og dybden er 6,6 cm. retensjonstiden er et mål på hvilket molekyl Ill.: NASA/JPL-Caltech/MSSS det dreier seg om (illustrert oppe på figuren) – se tekst for forklaring. Ill.: NASA/JPL-Caltech stoffer kan ha blitt produsert på Mars eller blitt fraktet til Mars med meteoritter. Den øverste grafen i figur 8 viser data fra analyser av Cumberland-prøven, som består av borestøv fra Yellowknife-bukten i Gale- krateret på Mars. Den nederste grafen viser en tilsvarende analyse uten at prøven er til stede. Forskjellene, som er størst i punktene 1 til 8, indikerer kjemiske stoffer i Cumberland- prøven. Den vertikale aksen representerer konsentra- sjon av stoff og den horisontale aksen levetiden av stoff som passerer gjennom analysatoren. Forskerne hadde tidligere funnet levetiden til Figur 9. Sammenlikning av analyser av ulike aktuelle stoffer i analysatoren, så den prøver fra fire borehull på Mars. Det lille vannrette aksen kan oppfattes som et mål diagrammet viser at Curiosity-spekteret som forteller hvilket stoff det dreier seg om. til klorbensén (rødt) passer med referan- Grafene viser med andre ord konsentrasjonen sespekteret (svart) oppnådd ved målinger i et av ulike stoffer i Cumberland-prøven. laboratorium på jordoverflaten. Molekylene som ble funnet i Cumberland- Ill.: NASA/JPL-Caltech prøven, er tegnet over grafene. Grønne kuler markerer kloratomer og svarte karbonatomer. til klorbensén passer med referansespekteret De grå stengene som peker ut fra karbonato- oppnådd ved målinger i et laboratorium på mene representerer hydrogenbindinger. For jordoverflaten. Dette er første gang man har eksempel viser topp nummer 1 konsentra- registrert et organisk stoff i overflatematerialet sjonen av klormetan, topp nummer 4 karbon på Mars. tetraklorid, nummer 6 diklorpropan og num- mer 8 klorbensén. Produksjon av metan på Mars I figur 9 sammenliknes mengden av det Vi vet nå at det eksisterer metan på Mars, at organiske stoffet klorbensén i støv fra bore- forekomstene varierer betydelig med posisjo- hull fire forskjellige steder i Gale-krateret på nen på Mars og med tiden på en tidsskala over Mars. Verken mengden av klorbensén i støv bare noen uker. Viser dette at det eksisterer eller fra borehullet i Rockness, i John Klein eller har eksistert levende organismer på Mars? i Confidence Hill var over bakgrunnsnivået Det første trinnet i et svar på dette er å til måleinstrumentet. Mengden av klorbensén bestemme hvor hurtig metan må produseres i støvet fra Cumberland, derimot, var mye på Mars ifølge observasjonene. Dette avhen- større. Dette er vist i de grønne søylene i figur ger igjen av hvor raskt metan fjernes fra atmo- 9. Borehullene vises nederst i figuren. Det sfæren. lille diagrammet viser at Curiosity-spekteret Det er tre prosesser som fjerner metan. Over

Astronomi 1/15 37

Vulkanene på Mars har ikke vært aktive på flere hundre millioner år. Dessuten ville vulka- ner tilstrekkelig aktive til å bidra med metanet i Mars-atmosfæren, ha sendt ut enorme mengder med svoveldioksid, og atmosfæren til Mars er så og si fri for svovelforbindelser. Asteroider og kometer er også lite sannsyn- lige som kilder for metanet på Mars. Forskerne har estimert at omtrent to tusen tonn mikro- meteoritter og støv treffer Mars-atmosfæren hvert år. Under en prosent er karbon. Dessuten oksideres mesteparten av dette karbonet, så det blir ikke mye igjen til å lage metan av. Estimater tyder på at asteroidestøv og kometer til sammen bidrar til å produsere bare ett tonn metan per år, under en prosent av det man nå mener er nød- vendig for å forklare den observerte mengden av metan i Mars-atmosfæren. Dermed gjenstår bare to kjente metanpro- duserende mekanismer: 1) hydrogeokjemiske Figur 10. Fotokjemiske og elektrokjemiske reaksjoner og 2) metan produsert av mikrober. reaksjoner som bryter ned metan. 1) Vann og mineraler kan produsere metan Etter S.K. Atreya, The Mystery of Methane on Mars & Titan. Scientific i en totrinnsprosess som er illustrert til høyre American, mai 2007, side 42-51 i figur 10. Når kontinentalplater presses under hverandre i en prosess som kalles serpentinisa- en høyde på omtrent 60 km forårsaker fotokje- sjon (etter serpentinere, de lange tynne papir- miske reaksjoner at metan omdannes til etan. I strimlene som i blant kastes over folk på en fest) den lavere delen av atmosfæren skjer oksida- oppstår høyt trykk og høye temperaturer. Dette sjon. Der omdannes metan og vann til formal- fører til noen kjemiske omdanninger. Alt i alt dehyd (figur 10). Rett over bakken forårsaker vil olivinbergarter og vann produsere metan. små virvler av støv, kalt støvdjevler, at atomer 2) Mikrober kan produsere metan ved å som inngår i hydrogenperoksid og metan slår kombinere vannatomer og atomer av karbon- seg sammen og danner formaldehyd. Uten til- monoksid. førsel av metan ville disse reaksjonene ført til De metanproduserende prosessene kan ha at konsentrasjonen av metan sank til omtrent en foregått for milliarder av år siden. Når metanet tredjedel av den opprinnelige i løpet av 300-600 er produsert må det beskyttes mot nedbry- år, dvs. levetiden til metan i Mars-atmosfæren ting og senere (i vår tid) kunne frigjøres for å er mellom 300 og 600 år. kunne forklare eksistensen av metan i Mars- Med 600 års levetid måtte litt over 100 tonn atmosfæren nå. metan produseres hvert år for å opprettholde Såkalte hydrotermale skorsteiner ble opp- en global konsentrasjon på 10 ppb. Det neste daget på Jorda i Galapagos-riftsonen i 1977. spørsmålet er: Hvilke produksjonsmekanismer Dette er pipeformede, hule fjellformasjoner på Mars er i stand til det? La oss bruke elimina- i riftsoner på havbunnen. En sort røyker er en sjonsmetoden. hydrotermal skorstein som slipper ut en svart Som på Jorda er vulkaner lite sannsynlige. røyk av metallsulfider, dvs. kjemiske forbindel-

Figur 11. Mulige kilder til metan på Mars. Se hoved- teksten for mer detaljert omtale. Samme kilde.

38 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.47 Side 39

Universet inneholder Mars anslagsvis 300 000 000 000 000 000 000 000 stjerner

Figur 13. Ialt finnes det 15 kjente isotoper («varianter») av grunnstoffet karbon. Atomkjernene til alle disse isotopene har seks protoner. I den vanligste formen inneholder kjernene også seks nøytroner. I en tyngre form av karbon har kjernene sju Astronomi nøytroner. Disse to isotopene er stabile. viser deg vei ser mellom metaller og svovel. Planetforskerne mener at det kan ha eksistert sorte røykere i den gjennom stjernemylderet tidlige fuktige perioden til Mars, og at de kan ha sluppet ut metan produsert enten ved serpenti- nisasjon eller i biologiske prosesser. Noe av metanet kan ha blitt bundet i klatrat- hydrater, og frigjøres i vår tid i prosesser som minner om sorte røykere (illustrert til venstre i figur 11), men nå ved at metanet siver ut i atmo- sfæren over bergartene.

Har metanet på Mars en biologisk opprinnelse? Foreløpig vet ikke forskerne om metanet på Mars er produsert kun ved hydrokjemiske ikke-biologiske prosesser eller om levende organismer har vært delaktige i produksjonen av metan. Karbonatomkjernene har seks protoner i Klart jeg vil abonnere på Astronomi! atomkjernen. Det eksisterer to stabile isotoper Kun kr. 400 for seks utgaver av bladet. av karbon, en med seks nøytroner i atomkjer- nene betegnet 12C og en med sju nøytroner, 13C. Navn: ______Isotopforholdet til 12C og 13C, dvs. forholdet mellom mengden av 12C og 13C, er forskjellig for biologisk og uorganisk materie og kan der- Adresse: ______for gi informasjon om noe av metanet på Mars har biologisk opprinnelse. Også andre isotop- forhold kan belyse spørsmålet om det har vært ______eller er liv på Mars. Slike målinger er planlagt. Kanskje er vi nå ved terskelen til å få et svar på dette spørsmålet – et svar som kan fortelle Evt. e-post: ______oss at liv i vårt univers ikke er enestående for sendes i e-post til [email protected]

Jorda. Om det ikke blir funnet tegn til liv på sendes i e-post til [email protected] Mars, vil spørsmålet forbli åpent. For vi vil Evt. telefon: ______aldri kunne bevise at det ikke er liv andre steder tlf. til 46 94 10 00 enn på Jorda.

AstronomiAstronomi 1/15 1/15 39

Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.48 Side 40

40 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.48 Side 41

Astronomi 1/15 41 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.52 Side 42

Solsystemet Laget med bidrag fra Per Erik Jorde, Alle klokkeslett i denne spalten er oppgitt Trond Larsen, Mikkel Steine og Trond i mellom-europeisk tid (MET) på vinteren, Erik Hillestad og norsk sommertid fom. siste søndag i mars kl. 02 til siste søndag i oktober. kl. 03

Månefasene Lysminima for Algol Februar 2015 Dato Kl. Algol er en DatoKlokka Hendelse 11/02 10.43 stjerne som 06 18 Jupiter i motstilling til Sola 14/02 07.32 avtar fra lys- 13 03.30 Kvasisamstilling med 17/02 04.21 styrke 2,1 til Månen 2,0° NØ for Saturn Nymåne Voksende Fullmåne Avtakende 20/02 01.10 3,4 i løpet av 17 07 Månen 2,5° NNØ for Merkur halvmåne halvmåne 22/02 21.59 fem timer. Så 20 20 Månen 3,8° Ø for Venus 20. jan. 27. jan. 5. feb. 12. feb. 25/02 18.48 stiger lysstyr- 21 17.05 Månen i nedstigende knute 19. feb. 25. feb. 5. mars 13. mars 28/02 15.37 ken tilbake til 21 Venus 0,4° S for Mars 20. mars 27. mars 4. april 12. april 09/03 06.04 det normale. 24 16 Merkur største vestlige vin- 18. april 26. april 4. mai 11. mai 12/03 02.53 Dette kan lett kelavstand fra Sola (26,7°) 14/03 23.42 ses uten tele- - aften, ugunstig Månen nærmest og fjernest fra Jorda 17/03 20.31 skop. 26 05 Neptun i samstilling med Sola 21/01 359 654 km 06/02 406 134 km 20/03 17.20 19/02 356 995 km 05/03 406 391 km 29/03 08.46 Tidspunkter etter Mars 2015 19/03 357 577 km 01/04 406 034 km 01/04 05.35 www.olravet.fr/ 04 Venus 0,1° N for Uranus 17/04 361 008 km 29/04 405 115 km 04/04 02.24 Algol 07 22.04 Månen i oppstigende knute 11 Mars 0,4° N for Uranus 20 10.46 Total solformørkelse, synlig Meteorsvermer som total fra Færøyene og Sverm Varighet Maks. Stråler Fart Antall Svalbard Start - Slutt Dato ut fra 21 03.19 Månen i nedstigende knute Lyridene 16/04 - 25/04 22/04 Lyren Raske Middels 21 20 Månen 3,3° SV for Mars Eta Akvaridene 19/04 - 28/05 06/05 Vannmannen Meget raske Få i Norge 22 21.30 Månen 3,6° S for Venus 29 02 Sommertid begynner. Kl. 02 stiller du klokka til 03 Okkultasjoner Sola nøyaktig 12 t Månen innleder en serie okkultasjoner av stjernen Alde- Her er et eksperiment som kan April 2015 baran fra februar. Den okkulterer også stjernehopen Hya- være vanskelig å gjennomføre: 04 05.17 Månen i nedstigende knute denes sørlige del i 2015. Okkultasjoner av Aldebaran er Sola er oppe nøyaktig 12 timer 04 14.01 Delvis måneformørkelse, særlig flotte å se på og stjernen er lyssterk nok til å kunne fra Oslo og 11t 59m fra Bergen ikke synlig fra Norge sees i teleskop på dagtid hvis okkultasjonen er da. den 18. mars, altså litt før vår- 06 16 Uranus i samstilling med Sola jevndøgn, fordi Sola er en skive 10 06 Merkur øvre samst. med Sola 25/2 ca. kl. 1730 Månen passerer foran Hyadene istedenfor et punkt og fordi 11 Venus 3,0° S for Pleiadene 26/2 Aldebaran går bak Månens sørlige del, 53 % fase. atmosfæren løfter den litt opp 17 15.07 Månen i nedstigende knute Sett fra Vardø start 00.33 og slutt 01.21. Sett fra Tromsø når den er i horisonten. 17 15 Venus i perihel start 00.37 og slutt 01.24. Sett fra Bodø start 00.42 og Slik gjør du: Velg et sted med 19 20.30 Månen 5,1° SØ for Merkur slutt 01.27. Sett fra Mo i Rana start 00.45 og slutt helt fri horisont mot øst og 19 20.30 Månen 3,9° S for Mars 01.28. Sett fra Trondheim start og 00.52 slutt 01.31. notér når øvre rand kommer til Sett fra Oslo start 01.01 og slutt 01.32. Sett fra Kristian- syne. Så velger du et sted, om Vanskelig nymåne 19. feb. sand start 01.08 og slutt 01.32. Sett fra Stavanger start ikke samme sted, med helt fri Klarer du å se den smale sigden denne 01.07 og slutt 01.31. utsikt mot vest og notér når kvelden? I Oslo går Månen ned 1 time 25/03 Månen okkulterer Aldebaran sett fra Nord-Norge. Solas øvre rand forsvinner. 13 min etter Sola, Trondheim 1 time 19 Sola er godt over horisonten, så i beste fall ser du Fikk du det til nøyaktig 12 min, Tromsø 1 time 33 min. Ha fri okkultasjonen kun i teleskop. Sett fra Mo i Rana og timer? utsikt litt nord for der Sola gikk ned og Bodø er starten ikke synlig, i Tromsø start 07.24 og i Tromsøværingene kan prøve avsøk himmelen med lav forstørrelse Vardø start 07.21. Slutt 08.11-08.14 i hele Nord-Norge. dagen etter, men Sola er da på ditt teleskop eller med en god pris- oppe seks minutter lengre enn mekikkert på stativ. Månens knuter er akkurat nå i Fiskene og Jomfruen. 12 timer sett derfra. Lykke til!

Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.52 Side 43

Jorda nærmest Sola: 4. jan. kl. 08 Jevndøgn: 20. mars kl. 23.45 og 23. sep. kl. 10.20 Jorda lengst fra Sola: 4. juli kl. 06 Solsnu: 21. juni kl. 18.38 og 22. des. kl. 05.48 Tidspunktene gjelder for 2015

2015 R.A. Dekl Stjerne- LST t m ° ´ bilde t m s PLANETENE i februar-mars Jan 24 20 24 -19 21 Cap 07 54 34 SØR-NORGE SPITSBERGEN Feb 23 22 24 -10 03 Aqr 09 52 51 Merkur er verken synlig fra Norge eller Venus sees i sør-sørvest på ettermiddagen, Mar 25 00 15 +01 35 Psc 11 51 7 Spitsbergen i denne perioden. så i vest og nordvest på kvelden, fra litt etter Sola Apr 24 02 05 +12 40 Ari 13 49 24 Venus går raskt nordover og øker sin ned- midten av mars er den sirkumpolar. gangstid til mer enn fire timer etter Sola i ret- Mars sees først i sør på ettermiddagen, så i 2015 R.A. Dekl Mag Fase Diam Elong ning sørvest-vest. Den er visuelt liten med lite sørvest, vest og nordvest utover kvelden, t m °´ %" ° fase, fordi den fremdeles er på vei ut fra «bak- også den blir sirkumpolar fra først i april. Feb 08 20 15 -16 37 – 18 10 17,0 M siden» av Sola. Studér den før solnedgang. Jupiter er i sør ved midnatt tidlig i februar Feb 13 20 13 -17 41 0,6 33 9 22,6 M Mars sees i SV og V tidlig på kvelden, dens ned- og i nord midt på «dagen». Utover seinvinte- Feb 18 20 22 -18 13 0,3 46 8 25,6 M gangstid etter solnedgang minker fra 3,5 til 2 t. ren er den i sør tidligere på nettene. Feb 23 20 39 -18 11 0,1 56 7 26,7 M Jupiter er i Krepsen og i opposisjon 6. februar. Saturn og Neptun er ikke synlige. Feb 28 21 01 -17 35 0,1 64 7 26,5 M Den står høyt i sør seint på natta og er et blikk- Uranus sees til ca. 20 mars. Mar 05 21 26 -16 25 0,0 70 6 25,5 M fang i ethvert teleskop. Det er nylig observert Mar 10 21 53 -14 42 -0,1 76 6 23,7 M store forandringer nær den røde flekken. PLANETENE UNDER SOLFORMØRKELSEN Mar 15 22 22 -12 27 -0,2 80 6 21,4 M Utover seinvinteren sees den i sør fra midnatt Under totaliteten den 20. mars har de færreste Merkur Mar 20 22 52 -09 42 -0,3 85 5 18,6 M til seint på kvelden. Jupiter er ikke langt fra tid til å se etter planeter, men her er en rette- Mar 25 23 23 -06 26 -0,6 90 5 15,2 M Regulus, det er noe som blir lagt merke til. snor: Merkur er for lavt i sør, Venus er 34° øst Mar 30 23 56 -02 43 -0,9 94 5 11,2 M Saturn i nordlige Skorpionen sees lavt i sør for og 13° nord for Sola, den sees lett, Mars Apr 04 00 30 +01 26 -1,3 98 5 6,6 M stadig tidligere på morgenen. er 22° øst for og 8° nord for Sola, men er lys- Apr 09 01 06 +05 55 -2,0 100 5 1,7 M Uranus sees lavt i vest etter solnedgang til svak, Jupiter er langt unna i retning nordøst. Apr 14 01 44 +10 32 -1,9 99 5 4,2 A ca. 20. mars, da den kommer for nært Sola. Neptun sees helt først i februar lavt i SVV, så Å SE VENUS OM DAGEN Feb 08 23 04 -07 33 -3,9 91 11 25,3 A forsvinner også den i solnedgangen. Det er vel verdt å oppsøke Venus på dagtid, Feb 13 23 26 -05 02 -3,9 90 11 26,4 A da er den i sørlig retning, høyere på himme- Feb 18 23 49 -02 27 -4,0 89 12 27,5 A NORD-NORGE len og det er «akkurat passe» kontrast Feb 23 00 11 +00 10 -4,0 88 12 28,6 A Venus sees fra SV til NV på kvelden og natta mellom den lyse Venus-skiven og daghim- Feb 28 00 33 +02 46 -4,0 87 12 29,7 A og øker sin nedgangstid til mer enn 5 timer melen. På dagtid ser du lettere både dens Mar 05 00 56 +05 22 -4,0 86 12 30,8 A etter Sola, fra tidlig i april er den sirkumpolar. fase, terminatorfordunkling og svake detaljer Mar 10 01 18 +07 54 -4,0 85 13 31,9 A Mars sees i sørvest, så i V og NV på kvelden, i dens lyse skyer. Tabellen til venstre opply- Mar 15 01 40 +10 22 -4,0 83 13 33,0 A nedgangstid etter Sola minker fra 4,5 til 2,7 t. ser om dens vinkelavstand fra Sola. Når du Venus Mar 20 02 03 +12 45 -4,0 82 13 34,0 A Jupiter som for Sør-Norge, noe lavere i sør. først har lokalisert Venus, klarer du også å se Mar 25 02 26 +14 59 -4,0 80 13 35,1 A Saturn er svært lavt i sør tidligere på morge- Mars på dagtid i tiden rundt den 21. februar? Mar 30 02 49 +17 05 -4,0 79 14 36,1 A nen, ha fri horisont. Det kommer en ny mulighet i slutten av juni, Apr 04 03 13 +19 01 -4,0 77 14 37,1 A Uranus og Neptun omtrent som for Sør-Norge. da med Venus og Jupiter. Apr 09 03 37 +20 45 -4,1 76 14 38,1 A Apr 14 04 01 +22 16 -4,1 74 15 39,0 A 2015 R.A. Dekl Mag DiamElong 2015 R.A. Dekl Mag DiamElong tm ° ´ " ° tm ° ´ " ° Feb 03 23 41 -05 56 1,2 96 4 33,0 A Jan 24 09 29 +15 53 -2,6 45 164 M Jan 24 01 59 +04 33 5,9 4 69 A Feb 13 24 6 -02 47 1,2 97 4 30,7 A Feb 23 09 13 +17 07 -2,5 45 162 A Feb 23 00 53 +05 00 5,9 3 40 A Feb 23 00 09 +00 23 1,3 97 4 28,3 A Mar 25 09 03 +17 52 -2,4 42 129 A Mar 25 00 59 +05 37 5,9 3 12 A Jupiter Mar 05 00 37 +03 31 1,3 98 4 25,9 A Apr 24 09 03 +17 49 -2,2 39 100 A Uranus Apr 24 01 05 +06 16 5,9 3 16 M Mar 15 01 05 +06 34 1,3 98 4 23,5 A Mars Mar 25 01 33 +09 29 1,4 99 4 21,0 A Jan 24 16 05 -18 49 1,4 16 61 M Jan 24 22 32 -09 58 8,0 2 32 A Apr 04 02 01 +12 13 1,4 99 4 18,6 A Feb 23 16 12 -19 03 1,4 17 90 M Feb 23 22 37 -09 34 8,0 2 3 A Apr 14 02 29 +14 45 1,4 99 4 16,1 A Mar 25 16 13 -19 01 1,2 18 119 M Mar 25 22 41 -09 10 8,0 2 26 M Saturn Apr 24 02 58 +17 02 1,4 99 4 13,6 A Apr 24 16 08 -18 44 1,0 18 150 M Neptun Apr 24 22 44 -08 50 7,9 2 54 M

Astronomi 1/15 43 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 44

Hjertetåken til venstre og Sjeltåken til høyre. Felt 3,6°x5,4°. Til sammen 2t 30m eksponering med HOS+RGB-filter. Første ordentlige bilde fra fotoobservatoriet til Birger Andresen og Erlend Rønnekleiv rett utenfor Trondheim. Les mer på neste side!

44 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 45 Astrofoto med Hjerte og Sjel

Hjertetåken og Sjeltåken er to flotte gasståker i Melkeveien. De er ikke vanskelige å fotografere, men bildebehandlingen har alt å si for det endelige resultatet.

AV ERLEND RØNNEKLEIV OG BIRGER ANDRESEN

Astronomi 1/15 45 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 46

Figur 1. Plassering av Hjertetåken og Sjeltåken i Melkeveien relativt til Sola. Noen andre kjente objekter er også teg- net inn for referanse, som Krabbetåken M1, Oriontåken M42, Ørnetåken M16, stjernehopen M13, og Eta Carina som kan ses på sørhimmelen. Kilde: www.thinkastronomy.com/M13

igital etterbehandling av astro- Figur 2. Samme område som på forrige side fotografert med ordinære fargefil- Dbilder kan gjøres på mange ulike tre (RGB). Hjertetåken (IC 1805) til venstre, Sjeltåken (IC 1848) til høyre. IC måter og det er lett å gå seg vill i valg- 1795 er markert med grønn sirkel, og en rekke åpne stjernehoper markert med mulighetene. gul sirkel. To galakser er markert med rødt. Fotografiet på forrige side er satt Hovedfotograf og bildebehandler: Erlend Rønnekleiv sammen av bilder tatt gjennom ulike smalbåndsfiltre og vanlige fargefiltre. Når vi skal sette sammen dette til ett fargebilde må vi velge hvilken farge vi hverandre. De to gigantiske gasståkene fått betegnelsen IC 1795. skal gi til hvert filter, og fargebalanse befinner seg ca. 7500 lysår borte i Per- Med vanlig fargekamera ser man at og kontrast må justeres slik at interes- sevs-armen, som er en av våre nabos- flere av stjernehopene ligger inne i, sante detaljer i bildet kommer tydelig piralarmer i Melkeveien, se figur 1. eller nært, to store områder med rød- fram. Det kan være hensiktsmessig å Her dannes det hyppig nye stjerner lig gass. Det ene området, IC 1805, la smalbåndsfiltrene kun gjengi tåke- fra gassansamlinger, gjerne i små åpne kan minne om et hjerte, og har derfor strukturer, mens bildene med vanlige stjernehoper med fra 6 til 40 stjerner. fått navnet Hjertetåken. Det andre, IC fargefiltre gjengir stjernene. Stjernene i disse hopene må være 1848, kalles Sjeltåken. Ulike tilnærminger egner seg for svært unge, siden vi fortsatt kan se ulike objekter. I denne artikkelen skal mye av gassen som de er dannet fra. Første ordentlige bilde vi se nærmere på bildebehandlingen Den berømte dobbelthopen i Persevs fra fotoobservatoriet av Hjerte- og Sjeltåken. befinner seg ikke langt unna, og er Disse to tåkene fikk æren av å stå på også dannet fra en slik gassky, for bare lista over fotoobjekter den aller første Et av mange spennende 12-13 millioner år siden. kvelden og natta vi tok ordentlige bilder fotomotiver Når man ser på dette området i et fra det nye fotoobservatoriet vårt. Området befinner seg mellom stjerne- teleskop, så ser man ikke annet enn de Observatoriet er tilknyttet Trondheim bildene Kassiopeia og Persevs, og det nokså puslete åpne stjernehopene. Ved Astronomiske Forenings visuelle obser- har en utstrekning på himmelen som gode forhold kan man kanskje også vatorium i Bratsberg, nær Trondheim. tilsvarer ca. 10 fullmåner ved siden av ane en svakt lysende gassky som har Hovedteleskopet, en 16-tommers

46 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 47

Figur 3. Transmisjon (andel av lyset som slipper gjennom) for ordinære fargefiltre og for smalbåndsfiltre av typen Oiii (501 nm), H (656 nm) og Sii (672 nm). 1 nanometer = 1 milliarddels meter.

Vi tok først bilder med rødt, grønt holdsvis oksygen, hydrogen og svo- og blått filter, fire eksponeringer à 30 vel, kalt henholdsvis Oiii, H og Sii. sekunder per filter. Disse filtrene er Figur 3 viser hvor stor andel av lyset kjent som R, G og B filtre. I ettertid som slipper gjennom ved ulike bølge- har disse bildene blitt kombinert til et lengder for både smalbåndsfiltrene og «vanlig» fargebilde, vist i figur 2. Bil- fargefiltrene. det viser hvordan området ville ha sett H-filteret slipper altså gjennom ut hvis vi kunne ha sett på det rødt lys i et bittelite bølgelengdeom- gjennom en kjempestor kikkert, rent råde kalt hydrogen-alfa-linjen. Hydro- bortsett fra at en stor andel av stjer- gengass sender ut lys ved denne bøl- nene er overeksponert på fotografiet. gelengden når den belyses av stjernene Rødfargen som vi kan se mellom stjer- i nærheten, slik at elektronene «løf- nene kommer hovedsakelig av at det tes» opp i høyere energinivåer. H- er mye hydrogengass der som lyser lyset sendes ut når elektronene faller med en karakteristisk rød farge, kjent ned fra sitt tredje laveste til det nest som Hydrogen-alfa-spektrallinjen eller laveste energinivået. Bilder som er tatt bare H. Det er imidlertid så tett med med dette filteret viser derfor hvor det Newton-reflektor med avansert koma- stjerner at mye av den røde tåkestruk- er mye hydrogen. korrektor fra Orion Optics UK, skulle turen forsvinner i bakgrunnen. Sii-filteret slipper gjennom kun rødt vært levert vinteren for to år siden, De viktigste stjernehopene er mar- lys i et bittelite bølgelengdeområde men vi har hatt usedvanlig mange pro- kert med gule sirkler på bildet. Posi- rundt en spektrallinje som sendes ut blemer med leveransen. All tilgjeng- sjonen til to galakser, som selvsagt lig- fra svovelatomer som mangler et elek- elig observasjonstid har gått med til å ger mye lenger unna oss, er markert tron, mens Oiii-filteret kun slipper teste og dokumentere feil, og fremde- med rødt. gjennom grønt lys som sendes ut fra les fungerer ikke korreksjonslinsen oksygenatomer som har mistet to elek- som den skal. Smalbåndsfotografering troner. Igjen er det strålingen fra stjer- Natta mellom 17. og 18. oktober For å få fram gasståkene tydelig, uten nene i nærheten, som nylig er dannet 2014, da dette bildet ble tatt, valgte vi at de forsvinner mellom stjernene, bru- fra gasståkene, som er årsaken. Den i stedet å bruke Birgers Takahashi ker vi såkalte smalbåndsfiltre. Disse intense strålingen slår løs elektroner FSQ-refraktor med 106 mm lysåp- filtrene slipper gjennom lys i et smalt fra svovel- og oksygenatomene slik at ning og 387 mm brennvidde (f/3,65). bølgelengdeområde, og hvert filter er de etterpå kan sende ut lys med akku- Som kamera brukte vi SBIG STL- designet slik at det slipper gjennom en rat den bølgelengden som filtrene våre 11000M, som har en sorthvitt 24x36 karakteristisk bølgelengde (kalt spek- slipper igjennom til kamerabrikken. mm bildebrikke. Billedbrikken kjøles trallinje) som sendes ut av en bestemt Vi tok 12 bilder med hvert smal- ned til -25 °C for å redusere den ter- gass når gassen belyses av en nærlig- båndfilter, hvert med 4 minutters miske støyen til et minimum. Et fil- gende stjerne. Dermed kan vi på en eksponeringstid. Monteringen, en solid terhjul foran bildebrikken gjør det mer selektiv måte ta bilde av lyset fra Astro Physics 1600, er så nøyaktig at mulig å skifte filter automatisk. Kame- gassene, uten at vi får med så mye det ikke blir noen synlig avdrift på fire raet og filterhjulet styres fra en PC, og stjernelys. Vi kan også skille lyset fra minutter. Teleskopet ble derimot flyttet når alt er satt opp riktig trenger vi bare de ulike gassene fra hverandre i større litt mellom eksponeringene, slik at å velge antall bilder og eksponerings- grad enn det som er mulig med van- stjernene forskjøv seg med noen få tid som vi ønsker med hvert filter før lige fargefiltre. piksler på bildet. Denne forskyvningen vi trykker på «startknappen», så kan Vi har brukt tre smalbåndsfiltre som kalles «dithering», og vi skal forklare kameraet stå og ta bilder i flere timer. slipper gjennom spektrallinjer fra hen- hvorfor vi gjør dette om litt.

Astronomi 1/15 47 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 48

Prosessering av smalbåndsbildene Så følger en masse arbeid med bilde- prosessering. Både den innledende prosesseringen og selve fotografe- ringen er gjort med Maxim DL, et spe- sialprogram for astrofotografering. Vi starter med å fjerne repeterbar støy fra kameraet ved å subtrahere noen kali- breringsbilder som ble tatt uten lys på kamerabrikken, kalt darks. Deretter korrigerer vi for vignettering og støv i optikken ved hjelp av andre kalibre- ringsbilder som ble tatt mens telesko- pet peker mot en jevn hvit flate, kalt flats. Hvert filter trenger sin egen flat- eksponering siden filtrene har støv på Figur 4. Venstre hjørne av Sjeltåken fotografert med rødt filter (4x30 sek) til ven- forskjellige steder. stre, H-filter (12x4 min) i midten, og H-filter-versjonen etter at stjerneprik- Neste oppgave er å legge sammen kene er retusjert vekk til høyre. bildene slik at vi får bare ett bilde for hvert filter (stacking). Programmet for- skyver først alle bildene slik at stjer- middelverdien utelater det derfor piks- Figur 5 (under). De tre smalbåndbil- nene havner på samme sted (align- ler som avviker usannsynlig mye fra dene etter at stjernene har blitt fjernet. ment), før det tar gjennomsnittet av de andre pikslene i samme bildepunkt. Det er mye støy i oksygenbildet og spe- alle bilder som er tatt med samme fil- Ditheringen bidrar dermed til at vi kan sielt i svovelbildet, siden lyset fra disse ter. Dette reduserer støyen i bildet. Dit- undertrykke støyen fra de dårlige piks- grunnstoffene er svært svakt. Legg heringen som ble gjort da vi tok bil- lene, som ellers kan være ganske irri- merke til at det er betydelig forskjell på dene gjør at hvert punkt i det ferdige terende. hvor i tåken det er mye lys fra de ulike bildet nå kommer fra mange ulike Figur 4 viser det venstre hjørnet av grunnstoffene. Legg spesielt merke til piksler på bildebrikken. Det pleier å Sjeltåken fotografert med vanlig rødt «ringen» av Sii-stråling i ytterkant av være noen få piksler som støyer mye filter (totalt 2 min) til venstre, og resul- «hjertekammeret» og i visse områder i mer enn de andre, såkalte «dårlige tatet etter midling av de 12 H-ekspo- Sjeltåken. piksler» (på engelsk «hot pixels» og neringene (totalt 48 min) i midten. «dark pixels», som generelt kalles H-versjonen har mindre støy på «bad pixels»). Når programmet tar grunn av lengre eksponeringstid, men

48 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 49

en like viktig forbedring er at stjer- en svak versjon av det vanlige farge- de tre enkeltbildene. Mange metoder nene har blitt mye svakere. bildet i figur 2 oppå smalbåndsbildene prøver dessuten å ta hensyn til at syns- Det er mindre lys fra oksygen og slik at bildet får stjerner med naturlige sansen vår opplever ulik lysstyrke svovel enn hydrogen i gasståkene, og farger. Å retusjere bort alle stjernene i avhengig av hvordan lysintensiteten er derfor får vi mørkere tåkebilder fra dette bildet manuelt er en uoverkom- fordelt mellom primærfargene. Oiii- og Sii-eksponeringene. For å få et melig jobb. Det finnes prosedyrer på Resultatet kan se ganske forskjellig mer interessant resultat der man kan nettet for å gjøre det halvautomatisk i ut avhengig av hvilken metode man se strukturene i alle tre gassene tyde- Photoshop, men det er fortsatt arbeids- bruker. For smalbåndsbilder fins det lig, så gjør vi derfor disse bildene krevende og programvaren er kostbar. ingen fasit for hvordan fargene skal omtrent like lyse som H-bildet. Dette Et rimeligere program kalt Straton blandes, siden vi uansett presenterer gjør at støyen blir mer synlig, og det viste seg å gjøre en god jobb på H- de tre bølgelengdene med andre far- fører også til at stjernene i Oiii- og Sii- bildet vårt, men for Sii og Oiii der ger enn de opprinnelige. (H og Sii bildene blir lysere enn i H-bildet. støyen er mer framtredende, fungerte har nesten samme bølgelengde, jam- For å få et flott fargebilde ønsker vi det ikke. Dermed endte Erlend opp før figur 3. Derfor ville vi ikke sett for- å legge bildene fra de tre filtrene i hver med å skrive sitt eget program med skjell på dem hvis de var gjengitt med sin fargekanal. I prinsippet farger vi programmeringsspråket Python, som sine virkelige farger). Det viktigste er Sii-bildet rødt, H-bildet grønt og tok hånd om de aller fleste stjernene. at det endelige resultatet ser spennende Oiii-bildet blått før vi adderer dem. De som er interessert kan laste ned ut, og ikke minst at informasjonen i Denne måten å fordele farger mellom koden via lenken nederst i artikkelen. bildet kommer fra reelle kosmiske smalbåndskanalene blir hyppig brukt Programmet er i utgangspunktet ikke fenomener, og ikke fra bildemanipu- av Hubble-teamet for å presentere bil- tilrettelagt for at andre enkelt skal lasjon. dene sine, og den kalles derfor for kunne bruke det. Vi brukte funksjonen for LRGB- Hubble-paletten. Resultatene for H-bildet er vist til kombinering med fargerommet CIE Et problem når vi setter sammen høyre i figur 4 for samme utsnitt som L*a*b* i programmet MaximDL. Det disse bildene med Hubble-paletten er de andre eksemplene i figuren.I figur 5 skal sies at denne funksjonen oppførte at alle stjernene blir rosa. Dette skyl- er alle de tre smalbåndsbildene vist seg nokså merkelig og upredikerbart, des at stjernene ble gjort lysere i Sii- slik de ser ut etter at stjernene er fjer- f.eks. når vi skiftet mellom bilder med bildet og Oiii-bildet enn i H-bildet. net. og uten stjerner. Vi ville derfor fore- Man kan se mange smalbåndsbilder trukket å bruke et annet program som med Hubble-palett ute på nettet som Detaljer om fargeblanding vi skjønner mer av. har rosa stjerner, nettopp av samme Det fins mange ulike metoder for å slå De tre smalbåndsbildene fikk grunn. For å unngå dette kan man retu- sammen tre enkeltbilder til et farge- bestemme fargen i bildet, dvs. forhol- sjere bort stjernene ved å «male over» bilde. Det mest intuitive er å la inten- det mellom rødt, grønt og blått. Lys- dem med samme lysstyrke som omgi- siteten til de røde, grønne og blå pri- styrken, kalt luminans (L), ble derimot velsene. I stedet vil vi etter hvert legge mærfargene være bestemt direkte av bestemt hovedsakelig (73 %) av H-

Astronomi 1/15 49 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 50

Figur 6: Til venstre: Ulike gammakurver. Lysstyrken fra pikslene i en skjerm er normalt gitt av den nederste kurven med gamma=2,2. Til høyre: Photolines dialogboks for «Histogram Correction», tilsvarende «Levels» i Gimp og Photoshop. Fargekanaler kan justeres separat ved å klikke på den røde, grønne eller blå ruten øverst, eller man kan klikke på det grå -symbolet for å justere alle kanalene samtidig.

bildet. På denne måten reduseres utføres. Man kan da gå frem og tilbake svartpunktet. I dette første prosesse- intensitetsstøyen, som er mye mer mellom de ulike lagene for å endre ringslaget justerer vi svartpunktet så påfallende enn fargestøy for de som parametere eller legge til ekstra pro- lyst at ingen piksler får null i verdi. Vi ser på. Det er imidlertid en fordel at sesseringstrinn mellom de som allerede kan evt. gjøre det mørkere etter at H-bildet ikke får bestemme lumi- er der. Man kan også legge «masker» støyen er redusert i et senere proses- nansen 100 %, siden alle detaljer i de over hvert lag som definerer i hvor stor seringslag. to andre kanalene da vil forsvinne der grad prosesseringstrinnet skal virke Neste oppgave er støyreduksjon. Bil- det ikke er noe H-lys. Hvis ekspo- ulike steder i bildet. destøyen i de mørkeste områdene har neringstider med Sii og Oiii hadde Slik lagbasert prosessering er svært en tendens til å overdøve de reelle bil- vært mye lengre, slik at også disse fikk nyttig når man arbeider med bildebe- dedetaljene. Da er det like bra å gjøre lav støy, så ville det nok vært ideelt å handling i mange trinn, siden man sta- bildet mer uskarpt i disse områdene, la alle de tre bildene bestemme like dig får behov for å justere på noe man slik at støyen glattes ut. Det gjør vi mye over luminansen. har gjort tidligere. Det finnes også med et såkalt Gaussisk blur-filter. Fil- andre brukbare og rimelige løsninger, teret maskeres slik at det bare virker Bildebehandlingsprogrammer som f.eks. gratisprogrammet Gimp. der hvor bildet er mørkt. Som maske All bildetaking og prosessering så bruker vi da en slags negativ sorthvit- langt ble gjort med delvis automati- Kontrastjustering, filtrering og versjon av bildet. serte funksjoner i MaximDL. Farge- «tilbakeføring» av stjernene Kontrastjustering er viktig for å bildet ble deretter eksportert som en Første oppgave under sluttbehand- bestemme om mørke eller lyse områ- 16-bits TIFF-fil til bildebehandlings- lingen er å trekke fra eller legge til litt der i bildet skal komme tydeligst fram. programmet Photoline. i hver fargekanal (rød, grønn og blå), Når digitale bilder vises på en skjerm Photoline ligner på Photoshop, men slik at områder i bildet som vi antar at så sier den såkalte sRGB-standarden er litt enklere og mye billigere. Pho- skal være tilnærmet svarte får piksel- at lysstyrken (y) skal avhenge av pik- toline har mulighet for å lagre proses- verdier som ligger litt over null, og selverdien (x) omtrent i henhold til seringstrinnene i «lag» som ligger over som i gjennomsnitt er like i alle far- funksjonen y = xgamma, der gamma = 2,2 hverandre i samme rekkefølge som de gekanalene. Dette kalles å justere (for de mørkeste pikslene er det et lite

50 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 51

avvik, jamfør Wikipedia: «Gamma og reelle mørke detaljer, f.eks. galak- Moderne fotoprintere har innebygd correction»). Den blå kurven til venstre sebilder, vil man gjerne prioritere å programvare som prøver å justere bil- i figur 6 viser dette. øke kontrasten i de mørke områdene dene på best mulig måte når piksel- Bildefiler som kommer fra vanlige mer ved hjelp av gammakorreksjon. verdiene blir lavere enn det som kan kameraer er kompensert for dette, slik Ulempen er da at detaljene i de lyse gjengis. at bildet skal vises med riktig kon- områdene (nær galaksekjernen) blir Kostbare skjermer er ofte i stand til trastfordeling på en skjerm. Original- mindre tydelige. å gjengi mer intense farger enn det bilder fra avanserte astrokameraer blir Bildene i figur 2 og figur 4 er kom- som er dekket av sRGB-standarden, derimot normalt ikke kompensert på pensert for standard gamma på 2,2. og de kan ha innebygget elektronikk denne måten. Hvis vi ikke kompense- Bildene i figur 5 er kompensert for som manipulerer farge og kontrast for rer for dette i bildebehandlingen vil gamma på 1,8. Det betyr at kontrast- å gjøre bildene mer intense enn de derfor mørke detaljer bli vanskelige å fordelingen i alle disse figurene ligger egentlig er. Når man prosesserer bil- få øye på, mens lyse detaljer kommer mye nærmere virkeligheten enn det der bør man slå av slike funksjoner. tydeligere fram. Dette skyldes at skjer- som er tilfellet for det ferdig proses- Hvis bildene skal publiseres elektro- mens gammakurve, altså den blå kur- serte bildet. nisk så bør man stille inn skjermen slik ven i figur 6, er nesten flat ved lave Det er tre små områder i gasståkene at den følger sRGB-standarden. pikselverdier, mens den stiger bratt for som er mye lysere enn resten: ved Til slutt la vi til stjernene på bildet høye pikselverdier. Vi kan si at kon- «spissen» av hjertet, ca. midt inne i med realistiske farger og realistisk trasten reduseres i forhold til virkelig- «hjertekammeret», og litt under mid- kontrast, ved at vi summerte inn en heten i de mørke områdene, mens den ten av Sjeltåken. For at disse områ- mørkere versjon av bildet fra figur 2. forsterkes i de lyse områdene. Vi kan dene ikke skal bli helt hvite har vi gjort korrigere for skjermens gamma ved å disse områdene mørkere ved å flytte Takk til Erlend Langsrud, Jørgen G. konvertere pikselverdiene ved hjelp av hvitpunktet kun lokalt i disse områ- Bosoni og Herman Ranes for god den røde kurven i figur 6, som har dene. Det er viktig at overgangen hjelp under fotograferingen. All bil- gamma = 1/2,2
0,45. y-aksen repre- mellom slike spesialjusterte områder deprosessering er gjort av Erlend Røn- senterer da de nye pikselverdiene. og omgivelsene graderes på en nenn- nekleiv. Astrobildene i denne artikke- Funksjonen «Histogram Correction» som måte, slik at man i minst mulig len er tilgjengelige på nettet, sammen brukes til å justere svartpunkt, gamma grad introduserer kunstige strukturer med noen relevante lenker og flere bil- og hvitpunkt i Photoline (vist til høyre i overgangene. deeksempler. Se: i figur 6). Hvitpunktet bestemmer hvil- I praksis er det betydelig forskjell http://www.taf-astro.no/foto/HjerteOgSjel/ ken pikselverdi i originaldataene som på hvordan ulike skjermer gjengir bil- skal få 100 % lysstyrke på skjermen. dekontrast. På mange LCD-skjermer Man angir her hvilken gammaverdi varierer f.eks. den effektive gamma- man vil kompensere for, og ikke den verdien mye når man ser på dem fra verdien som skal anvendes. Dette kan forskjellige vinkler. Siden mange være en kilde til forvirring. For å kor- skjermer har en upresis gjengivelse av rigere for responsen til en standard de mørkeste piksel-verdiene, så bør skjerm skal man altså skrive inn ikke svartpunktet settes for lavt. Vi gamma = 2,2. Tilsvarende funksjon i valgte å sette svartpunktet ved 3 % av Gimp og Photoshop kalles for maks pikselverdi. I henhold til sRGB- «Levels». Det finnes også en funksjon standarden så utgjør dette bare 2,4 pro- som kalles «Curves» der man kan mille av maksimal lysstyrke på skjer- tegne egne kurver for kontrastjuste- men. (Her har vi brukt den eksakte ring som avviker fra de til venstre i sRGB-standarden, som avviker noe fra figur 6. den nevnte gammafunksjonen for de Vi har valgt ikke å korrigere for laveste pikselverdiene). skjermens gammarespons i det ferdige Ved utskrift på papir er den maksi- bildet. Vi har kun gjort noen mindre male kontrasten mellom svart og hvitt justeringer ved hjelp av funksjonen mindre enn på en skjerm. Med glan- Curves. Som nevnt, betyr dette at kon- set fotopapir og gunstig belysning som trasten i de lyse områdene er forsterket gir minimalt med reflekser, kan man på bekostning av de mørke områdene. oppnå at under 1 % av lyset reflekteres For smalbåndsbilder der forskjellen fra de svarte områdene, hvilket i følge mellom de lyse detaljene og støyen er sRGB-standarden svarer til pikselver- liten gir dette ofte et godt resultat. For dier under 10 % (jamfør www.gamut- bilder med større forskjell mellom lyse vision.com/docs/blackpoint.html).

Astronomi 1/15 51 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 13.37 Side 52

Filmomtaler

Krøniker fra Mars Dette er på godt og vondt gammel sci-fi.
     Historiefortellingen er på sin side seriøs, Ikke siden «Space Odyssey: Voyage to the planets» kom for 11 år siden, har jeg sett dokudramaer men naiv, og fremdriften i hver scene er som har beveget meg i den grad at jeg går rundt og tenker på dem i flere dager etterpå. betydelig langsommere enn i dag. I romjulen fikk jeg tid til å se to nyere spillefilmer fra romfartens historie. Begge vil trolig floppe TV-serien er basert på en historie av som publikumsmagneter. Det er trist, for filmene er dyktig laget. Men temavalget vil nok av den den kanadiske forfatteren Ray Bradbury jevne publikummer bli oppfattet som smalt. For oss som er interessert i romfart og/eller vitenskap, (1920-2012) og det var publiseringen av derimot, bør begge være en obligatorisk del av filmsamlingen. Jeg er verken ekspert på Jurij Gaga- nettopp The Martian Chronicles som rin eller Challenger-ulykken, men jeg vil jo hevde at jeg allerede kan en del om begge temaer. Før gjorde ham internasjonalt berømt. Senere jeg satt meg ned for å se, lurte jeg på hva i all verden disse filmene skulle tilføre meg av ny kunn- skrev han blant annet den enda mer skap. Var dette masseprodusert skrot for å få inn lettjente penger? kjente Farenheit 451 i 1953. Asteroide Trond erik Hillestad 9766 Bradbury er oppkalt etter ham. Jorda sender to bemannede romskip til Mars, men mister kommunikasjonen med Førstemann i rommet kledelig med en munter og lys begge etter at de har landet. En tredje Noen filmtitler trenger abso- historie. Vi ser jo verden ekspedisjon ankommer i år 2001, og det lutt ingen forklaring. Dette er gjennom Gagarins egne øyne, er den vi følger videre. Vi får vite at Mars en glimrende fremstilt og og spillefilmen får fram den er befolket av vesener med telepatiske høyst troverdig beretning om gleden og æren han må ha følt evner, men i mine øyne rotes det for mye en av romfartshistoriens stør- ved å få være med i det sovje- med hva som er «ekte handling» og hva ste bragader: oppskytningen tiske romfartsprogrammet. som er «snoking» i menneskenes hjerner, av det første menneske i og med utydelige sprang framover og rommet, 12. april 1961. Astronomisk sett: På meg bakover i tid. Bradbury selv skal ikke ha Filmen er russiskprodusert virker spillefilmen svært kor- vært særlig fornøyd med TV-serien. tvers gjennom. Engelsk tale rekt. Den har ikke så mye tek- ville vært ganske teit her. Selv nisk eller naturvitenskapelig Astronomisk sett: I beste 80-tallsstil tas stedsnavn og datoer står med informasjon, men legger mer det snar veier. Kommunikasjonen mellom kyrilliske bokstaver, så de vekt på Gagarin som men- Jorda og Mars foregår i sanntid, rakett- fleste av oss vil ønske å kjøpe den norske ver- neske og hans forberedelser som kosmonaut. motorene er tent langs hele ferden til sjonen (med utmerket norsk oversettelse). Den går mye dypere inn på Gagarin enn det jeg Mars, gravitasjonen er som på Jorda, Gjennom nennsomme tilbakeblikk får vi inn- har kunnskap om, derfor må jeg nøye meg med romfarerne går rundt på Mars i vanlig syn i viktige hendelser i Gagarins liv: barndom, å si at «alt virker korrekt». arbeidstøy, Mars fremstilles med blå him- foreldre, skolegang, den militære flygerutdan- Jeg forestiller meg at enkelte av animasjo- mel i stedet for rød, og mye mer. Filmska- nelsen og hans giftemål. Selvsagt legges det nene under oppskytning og nedstigning er perne skal likevel ha ros for at når vi ser mest vekt på kosmonaututdannelsen, inkludert (visuelt) litt overdramatisert, men ellers er det romskipet «utenfra», på vei fra Jorda til hans forhold til «konkurrenten» Titov. absolutt ingen ting som skurrer med det jeg fra Mars, flytter det seg ikke i forhold til bak- Jeg setter pris på at verken actionscener eller før visste om Gagarin og det sovjetiske rompro- grunnsstjernene. det emosjonelle er overdramatisert. Filmen er grammet. Dette fremstår som en ærlig spille- kjemisk fri for snørr og tårer og lettvinte torden- film, med minst like høyt presisjonsnivå som et The Martian Chronicles. Sci-fi/drama/ taler om skilsmisse. Mimikken til hun som spil- dokumentarprogram. Sterk 5-er! miniserie i tre deler. Laget av: Charles ler Gagarins vakre hustru, og som føder parets Selv om jeg ikke snakker russisk, får jeg inn- Fries Productions, Stonehenge Producti- barn nummer to litt før oppskytningen, er mer trykk av at den norske oversettelsen er både ons, BBC, 1979. Regi: Michael Anderson. enn tilstrekkelig for å understreke alvoret i det språklig og romfartsfaglig godt gjennomarbei- Manus: Ray Bradbury, Richard Matheson. som skal skje. det. Skryt til Tore Fossheim fra BTI studios. Med: Rock Hudson, Gayle Hunnicutt, Ber- Og om du trodde at russisk film er synonymt nie Casey (som hadde miniroller i B5 og med å skildre elendighet, tar du feil, selv om Gagarin – First in space. Dokudrama. Laget DS9). Varighet Gagarin vokste opp under vanskelige kår. Fil- av: Kremlin Films, 2013. Regi: Pavel Parkho- ca. 3 timer men er heller ingen selvforherligelse av egne menko. Manus: Oleg Karpanets og Andrej (ulike versjoner bragder, slik jeg ofte ser i dokumentarer om Dmitrijev. Med: Yaroslav Zhalnin (Jurij Gagarin), forekommer). amerikansk romfartshistorie. Sovjetunionen Mikhail Filippov (Sergei Pavlovitsj Koroljov), oppnådde noen fantastiske resultater tidlig i Vadim Michman (German Titov), m.fl. romfartshistorien og skal berømmes for dette. Varighet 108 minutter. Fås med Når så er sagt, har nok filmskaperne bevisst norsk undertekst. valgt bort de mørkere konsekvenser av Stalin- tiden, men det er jeg glad for. Det er mye mer

52 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 13.37 Side 53

Filmomtaler

Hvorfor havarerte Challenger? skrevet, og som dermed setter ham selv i et Jeg har lest og hørt mye om den katastrofale positivt lys, får så være. Sterkt kritisk til filmen ulykken med Challenger 28. januar 1986 og er Judson Lovingood, en tidligere leder ved trodde jeg visste enda mer. Hah! NASAs Marshall Space Flight Center, som byg- Men om du, som jeg, er lei av selve temaet, get romfergene. Han saksøkte filmprodusentene skal jeg raskt oppsummere: Super innsats fra for 14 millioner dollar fordi han mente seg urik- rutinerte skuespillere, rørende, en nesten utrolig tig fremstilt i filmen. Kanskje, men jeg får likevel historie, fullt av faglig informasjon, flott frem- ikke inntrykk av at det betyr så mye for det hel- drift og nydelig produsert. hetlige bildet. Richard Feynman (1918-1988) var en av de Den bakenforliggende årsaken til ulykken var mest innflytelsesrike fysikere på 1900-tallet. slett ikke, som jeg har fått inntrykk av, at dårlig Han deltok i Manhattan-prosjektet for å utvikle ledelse hos NASA førte til at man ignorerte atombomben og skal ha vært den eneste som advarslene om å skyte opp romfergen i kjølig så testen av atombomben Trinity uten beskyt- vær fordi O-ringene i faststoffrakettene kunne telses- briller. I 1965 ble han tildelt Nobelprisen gå fløyten. I stedet gir filmen en forklaring på i fysikk. Les mer om han på Wikipedia, han var noe jeg ofte har lurt på: Hva i all verden hastet en spennende person! For øvrig skal William så mye at NASA måtte skyte opp på den kal- Hurt, som spiller Feynman i filmen, virkelig ha deste dagen i Florida på mange år? Lettvint om tidsreiser tatt Feynmans personlighet på kornet. Advarsel! Ikke les det følgende om du ikke vil Enkelte tidsreisefilmer må du vri hjernen Filmen begynner omtrent idet han får en tele- at handlingen skal avsløres: NASAs romferger trill rundt for å forstå, uten at du forstår fon fra en Bill Graham, en fordums fysikkstu- kostet skjorta å drive og NASA var derfor på jakt dem likevel. Ikke denne, der handlingen dent som den gode professor Feynman ikke kan etter flere inntekter. Samtidig ønsket det ameri- er så enkel som følger: Tre unge science huske, men som raskt viser seg å være selveste kanske luftforsvaret å fase ut sine aldrende fiction-interesserte menn tar seg en tur NASA-sjefen i årene 1985-86. Graham vil ha Titan-raketter. Den eneste måten å få tunge spi- på puben etter en ikke helt vellykket med Feynman i etterforskningskommisjonen onsatellitter opp i rommet, ville da være med arbeidsdag. En av dem møter en omtrent etter Challenger. Feynman er egentlig fint lite romfergen. NASA hadde levert inn pristilbud på like nerdete ung kvinne, som hevder at interessert i romfart og enda mindre i byråkrati, oppskytninger til Kongressen og lovte at de var i hun er fra fremtiden. Det blir starten på men lar seg overtale av sin kone Gweneth. stand til å skyte opp to nyttelaster i måneden og en serie prøvelser for våre venner. Rogers-kommisjonen, som den het, var ledet i allslags vær. Noe sjeldnere ville ikke være Filmen er innspilt i Storbritannia, og av William Rogers. En, for å si det freidig, erke- akseptabelt for luftforsvaret. NASA var derfor siden de fleste skuespillere er fra de bri- type på en småsleip jurist. Vi forstår raskt at under sterkt press for å bevise at de kunne tiske øyer, finner vi grei kvalitet i alle ledd. han ikke er synlig interessert i å finne de levere varene. Det var et politisk spill som førte Det er blitt et småintelligent, småmor- bakenforliggende årsaker til ulykken. Men som til at syv astronauter mistet livet i 1986. somt og hyggelig drama, men det hele den gode forsker han er, og den eneste i kom- går på autopilot og er ikke noe Oscar- misjonen som er totalt uavhengig, vet Feynman The Challenger Disaster. Dokudrama. Laget materiale. virkelig å stille de nødvendige kritiske spørsmål. av: RST Productions (Sør-Afrika), Erste Weltweit Grei popcorn-underholdning dersom du Og han havner raskt i konflikt med Rogers. Medien (Tyskland) og BBC Films (Storbritannia), intet annet har å gjøre en stusselig kveld, Med i kommisjonen satt f.eks. også Neil 2013. Regi: James Hawes (bl.a. kjent fra Doctor jeg tviler meg fram til en 4-er. Filmen Armstrong (førstemann på Månen), Sally Ride Who). Manus: Kate Gartside (basert bl.a. på passer best for deg som liker antihelter, (første amerikanske kvinne i rommet), Chuck boken «What do you care what other people 80-tallsmusikk og filmer som har mange Yeager (den første som brøt lydmuren) og think» av Richard og Gweneth Feynman, samt referanser til annen science fiction. Donald Kutyna (militær ekspert på interkonti- informasjon fra fysikeren Ralph Leighton og nentale missiler). Feynman får raskt et par alli- intervjuer med nøkkelpersoner). Med: William Astronomisk sett: Alt skjer på land jorda. erte i Ride og Kutyna, samt noen tilsynelatende Hurt (A.I., Dune, Sunshine, Lost in Space m.m), Ingen ting relevant å kommentere. usynlige (anonyme) hjelpere. Langsomt nøster Bruce Greenwood (I, Robot), Joanne Whalley, han seg fram til sannhetene, som i en velregis- Brian Dennehy, Eve Best. Varighet 1t 30m. Fås Vanlige spørsmål om tidsreiser sert detektivhistorie. Ettersom dramaet utspiller med norsk under- (Frequently Asked Questions About Time seg, ser vi at det er mange som vet, men som tekst. Travel). Komedie/tidsreiser. Laget av: BBC helst ikke vil vite, og iallfall ikke vil si det. Films, Dog Lamp Films, HBO Films, 2009. Regi: Gareth Carrivick. Manus: Jamie Astronomisk sett: Filmen går mye dypere enn Mathieson. Med: Chris O'Dowd, Marc mine kunnskaper. På imdb.com ser jeg at film- Wotton, Dean Lennox Kelly, skaperne har tatt seg enkelte friheter i historie- Anna Faris. Varighet 1t 19m. fortellingen, men det må vi forvente. At filmen Fås med norsk undertekst. dels er basert på en bok som Feynman selv har

Astronomi 1/15 53 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 54

Møtekalender og aktiviteter

Tips om kommende arrangementer kan 17/3: Astrokafe - solfilter og brosjyrer 30/4: Medlemsmøte sendes til [email protected] 20/3: Solformørkelse morgen/formiddag 28/5: Medlemsmøte 21/4: Stjernebildene Lillebjørn og Dragen 18/6: Sommeravslutning. Hvis været tillater Mange astronomiforeninger har jevnlige 12/5: Sommeravslutning, grill griller vi pølser o.l. på stranda i bukta rett møter. At møtene ikke står oppført her, kan 29/9: Årsmøte + Tommys reiser til Namibia nedenfor Godthaab (Strandveien 55), 100m fra skyldes at programmet ikke var ferdig før 13/10: Astrocafe Normans lokaler. Astronomi gikk i trykken. Sjekk derfor nett- 27/10: Stjernebildene Perseus og Andromeda Observasjonskvelder holdes på Bysætermo- sidene deres jevnlig eller ta direkte kontakt for 10/11: Astrocafe sen alle torsdager eller fredager hvis det er å se hva som er på gang. 24/11: Åpent eller Kusken og Gaupa klarvær, månen ikke er for plagsom og folk er villige til å stille opp. Kontaktopplysninger for astronomiforeningene Arendal finner du til høyre. Opplev verdensrommet i 3D på Vitensenteret Institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern Sørlandet. vitensor.no har naturvitenskapelige foredrag på fredager Tromsø 11.15-12.00. Foredragsholdere fremover: Planetariet i Nordnorsk Vitensenter viser fil- Vestfold 13/2: Stephanie Werner, Associate Professor - men Opplev nordlyset hver dag kl. 15.15. Astronomi- og romfartsforeningen Deep Sky Center for Earth Evolution and Dynamics Flere visninger på lørdag og søndag. Exploration (DSE) har møter: 20/2: Gregal Vissers, postdoc ved ITA nordnorsk.vitensenter.no 13/2: Observasjonskveld på NOVA 27/2: Unni Fuskeland, PhD-student, ITA 13/3: Observasjonskveld på NOVA 6/3: Benjamin Racine, Postdoctoral Fellow, ITA Andøya Space Center 14/3: Mimrekveld om DSE Ekspedisjon 2014 13/3: Line Drube, German Aerospace Center 25/6-2/7: European Space Camp. Påmelding (Sandefjord Motor Hotell) Institute of Planetary Research før 1/4 på www.spacecamp.no 18-25/3: DSE Ekspedisjon 2015 - Total solfor- 20/3: Dark Matter Emission, ved Signe Rie- mørkelse på Svalbard mer-Sørensen, Post-Doctoral researcher, ITA Trondheim 20/3: Partiell solformørkelse, diverse publi- 27/3: Carl Henrik Gørbitz, prof., Kjemisk inst. Planetarievisninger i Vitensenteret hver lørdag kumsarr. i Vestfold-byene + på NOVA 10/4: Ann-Cecilie Larsen, Post.doc., Dep. of og søndag kl. 13. I tillegg arrangeres: 17/4: Observasjonskveld på NOVA Physics/SAFE, University of Oslo 16-20/2: Eksperimentklubb med tema astro- 23/4: Medlemsmøte: Terraforming 17/4: Anja Røyne, Postdoc at Physics of Geo- nomi. For elever på 5-7. trinn. For påmeldte, 7-10/5: Ekskursjon til Urania-observatoriet logical Processes, Department of Physics, UiO meld deg på via www.vitensenteret.com (Danmark) 24/4: Hakon Dahle, Research Fellow, ITA 29/5: Åpent hus (Utvikling av NOVA) www.mn.uio.no/astro/om/aktuelt/arrange- Bergen 30/5: Solobservasjoner på NOVA menter/?view=allupcoming 3D-visninger relatert til vitenskap (og tidvis 9/6: Medlemsmøte med foredrag astronomi) på VilVite. www.vilvite.no (forberedelse til New Horizons) Norsk Teknisk Museum har åpent astroamfi, 3/7: Åpent hus (sommerfest med grilling) samt planetarievisning utvalgte helger. Haugesund 14/7: Åpent hus: New Horizons passerer Pluto. www.tekniskmuseum.no Haugaland Astronomiske Forening møtes Live overføring 24/2, 31/3, 28/4, 26/5 18/7: Solobservasjoner på NOVA Solobservatoriet på Harestua 14/8: Obs.kveld på NOVA (Perseidene) Overnattingstur med teleskoptitting, foredrag Stavanger / Sandnes 20/9: Borre kirke: Stand, teleskop og foredrag og sosialt samvær arrangeres følgende helger. Stavanger Astronomiske Forening møtes ons- 6-8/11: Stjernetreff 2015. Helgesamling med Meld deg på til angitt epost-adresse. dag kl. 19.30 og alternerer mellom to steder: foredrag, diskusjonsgrupper, teleskoputstilling, 13-15/2: NAS-tur. [email protected] Byhaugskafeen, Stavanger: 18/2, 4/3, 18/3, observasjoner, astrokino og sosialt samvær. 20-22/3: OAF-tur. [email protected] 15/4, 29/4, 13/5, 27/5 17-19/4: NAS-tur. [email protected] Vitenfabrikken, Sandnes: 11/2, 25/2, 11/3, Sarpsborg/Fredrikstad 5-7/6: Solobservasjoner på Harestua. 25/3, 8/4, 22/4, 6/5, 20/5 Inspiria Science Center har planetariefilmer og [email protected] -visninger hver lørdag og søndag. I tillegg kan Sandnes du oppleve Hessdal-rommet, med info om lys- Gjøvik Umoe-planetariet i Vitenfabrikken har vis- fenomenet i Hessdalen. www.inspiria.no Vitensenteret Innlandet har planetarievisning ninger tirsdag-søndag. www.jaermuseet.no hver lørdag og søndag kl. 13.00. Oslo www.vitensenteret.no Kristiansand Oslo AmatørAstronomers Forening (OAF) Astronomiforeningen i Agder møtes kl. 19.00 møtes de angitte torsdager kl. 18.30 hos Utlandet – messer og konferanser på følgende datoer: Norman ASA, Strandveien 37, Lysaker. Northeast Astronomy Forum. New York. 17/2: Stjernebildene Kefeus og Perseus 26/2: Generalforsamling. Rapport fra Astrofest 18-19/4: rocklandastronomy.com/neaf.html 10/3: Rosetta 26/3: Medlemsmøte

54 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 55

Lokale foreninger Informasjon om NAS

Oversikt over astronomiforeninger og kontakt personer. Foreningene har ulikt aktivitetsnivå. De er frittstående og ikke underlagt Norsk Norsk Astronomisk Selskap NAS-styret 2014-2015 Astronomisk Selskap. ble stiftet 25. februar 1938 og E-post: [email protected] er landets nasjonale Hammerfest: Ernst Olav Aune, www.hammerfestastronomi.org astronomiforening. Leder: Tor Aslesen, Åsengt. 4b, 0480 Oslo. Tromsø: Steinar Thorvaldsen, mobil 955 53 130, traf-astro.net NAS har til formål å Tlf. 416 66 273, [email protected] Andøya: Harald Fodstad, tlf. 76 14 65 48 fremme interesse for og spre Nestleder: Erik Rabe Røstad, Astronomiforeningen ved Andøy vgs: kjennskap til astronomi. For- [email protected] Hugo Larsen, tlf. 913 99 879 eningen har også til formål å Kasserer: Steinar Moen, Tron stad vegen støtte og motivere til lokal 30, 4645 Nodeland. Tlf. 909 40 088, Vesterålen: [email protected], mobil 918 62 427 virksomhet. [email protected] Bodø: Vigdis Thorstensen og Eivind Nilsen. Alle med interesse for Styremedlem: www.astro.uio.no/nas/bodo astronomi kan bli medlem i Trygve Gerhard Hanssen, Mosjøen: Knut Tverå, mobil 900 11 404, [email protected], NAS, det kreves ingen spesiell [email protected] http://www.trollvar.no/ipub/pages/astronomi.php utdannelse, bare at du betaler Styremedlem: Håkon Dahle, Oslo Trondheim: Birger Andresen og Terje Bjerkgård. medlemskontingenten. [email protected] http://www.taf-astro.no Medlemskap i NAS koster 1. vara: Stine Fredriksen, Gal-Aksen, Autronica Astronomiske Forening, kr 400,- og gir deg seks utga- [email protected] [email protected] ver av bladet Astronomi. 2. vara: Eirik Newth, Orkladal Astronomiforening, en ny astronomiforening sør for Bibliotek og skoler som fyller [email protected] Trondheim. Karstein Lomundal, [email protected] en utlånsfunksjon kan tegne 3. vara: Are Vidar Boye Hansen, Ålesund: Torbjørn Myhre, tlf. 70 14 10 18 abonnement til rabattert pris [email protected] Nordmøre: Magnar Fjørtoft, tlf. 71 53 11 20, www.astroweb.no kr 100,-. Tillegg for forsen- Ørsta-Volda: v/ Lars Børge Rebbestad, tlf. 70 06 11 44 delse til utlandet, kr 50,- pr. Valgkomité: Sogn og Fjordane: http://www.astronett.com seks utgaver. Formann Torsten Aslaksen, Tromsø. Bergen: Roar Inge Hansen, mobil 971 67 260, Du kan bli medlem, melde Tlf. 413 31 338, http://www.bergenastro.org/ adresseforandring eller [email protected] Haugaland: Tore Bjørnsen. http://haugaland-astronomi.no avslutte abonnementet ved å Stig Corneliussen, Kongsberg. Stavanger: Terje Holte. http://www.ux.uis.no/saf/ kontakte vår Abonnements- Tlf. 928 83 293, [email protected] Agder: Terje Lindstrøm, tlf. 38 03 04 97, mobil 915 61 007, service, som drives av selska- Ståle Kildahl, Hokksund. Tlf. 950 70 948, www.facebook.com/astroagder pet Ask Media AS, adresse [email protected] [email protected] finner du på side 2. Kragerø: Jan-Åge Pedersen. http://www.krageroastro.org NAS er en frivillig organisa- Revisor Grenland: Jon Inge Hanger, tlf. 906 15 126 sjon. Les mer om medlem- David A. Wright, http://www.grenlandastronomi.no skap og aktiviteter i NAS på [email protected] Kongsberg: Ingolv Olsen, tlf. 32 73 45 02, [email protected] nettsidene våre, www.nas-veven.no Web-ansvarlig Vestfold: Deep Sky Exploration, tlf. 33 46 14 46. www.dse.no Hans K. Aspenberg. Tlf. 971 86 261, Vestfold: Tore Rolf Lund. natursenter.com Foreningens adresse [email protected] Oslo: Stig Foss. http://www.oafweb.org Norsk Astronomisk Selskap, Romerike: [email protected] Postboks 1029 Blindern, 0315 Styret for Westin-fondet Hadeland: Inge Lars Birkeli og Anne Marit E. Presthagen. Oslo. Org.nr. 987 629 533. Håkon Dahle, Torsten Aslaksen, Steinar http://www.hadeland-astro.net Moen (se kontaktinfo lenger opp) Gjøvik og Toten: https://nb-no.facebook.com/gotaf1 Lillehammer: [email protected], tlf. 920 58 539 Klart jeg vil abonnere på Astronomi! Kun kr. 400 for seks utgaver Hamar og Omegn: Eirik Mikkelsen. http://www.hoaf.no/ av bladet. [email protected] Navn: ______Romedal: Jan-Erik Myra, tlf. 62 58 35 18 Norsk Astronautisk Forening: http://www.romfart.no Adresse: ______CV-Helios Network: Nettverk for solobservasjon v/Kjell Inge Malde: http://www.cv-helios.net Evt. e-post: ______tlf. 46 94 10 00 tlf. Norsk Meteornettverk: Nettverk for meteorittsøk, http://www.norskmeteornettverk.no Evt. telefon: ______

Kan sendes i e-post til [email protected]

Astronomi 1/15 55 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 13.37 Side 56

Astrofoto med Anthony

Den ekte himmelpolen En av ideene Anthony Ayiomamitis har gått svanger med i flere år, er å knipse et detaljbilde av den nordlige himmelpolen. Endelig ble det fullklaff. Vi har vel alle sett vidvinkelbilder som med lang eksponeringstid får fram stjernespor rundt himmelpolen. Vi kan se at enkelte stjerner aldri går under horisonten, de er det vi kaller sirkumpolare. Sporene gir også bevis for at kloden vår roterer med 15° i timen. Dessverre gir slike bilder et helt galt inn- trykk av områdene like rundt polen. Vidvinkelbilder får oss til å tro at området er fattig på stjerner, mens det faktisk har utallige stjerner. En annen overraskelse er at Polaris (den sterke stjernen) fremstår som RØD. Det skyldes at den har en såkalt B-V-indeks på +0,570. Men på overeksponerte vidvinkelbilder brenner alt ut i hvitt. Bildet er tatt med brennvidde 819 mm og feltet er i høyde ca. 101 buemin- utter. Samlet eksponeringstid er eksakt 5 timer. Bildet er satt sammen av 294 eksponeringer, hver på 60 sekunder. For mer info, se: http://www.perseus.gr/Astro-Star-Trails-Polaris-Region-2014.htm Redigert av Trond Erik Hillestad

Foto og tekstlige opplysninger (på engelsk): Anthony Ayiomamitis, Hellas

56 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 57

Astronomi 1/15 57 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 58

AstroGALLERI

18. august 2014 inntraff en samstilling 9. januar 2015 fikk jeg observert kometen C/2014 mellom planetene Venus (øverst) og Q2 Lovejoy, skriver Per-Jonny Bremseth fra Ranheim. Jupiter. Trond Hugo Hermansen fotogra- Det var litt tidlig på på kvelden, i tilfelle stormen «Nina» skulle rykke inn. Den ferte hverdagsbegivenheten fra Kristian- store tegningen over viser kometen sett i en 10x50 prismekikkert. Lovejoy sand med et Panasonic Lumix DMC fremsto som grågrønn, med et stort, sirkulært komethode av samlet lysstyrke FZ200 kamera, 1/8 sekund, ISO 800 og ca. 4,0. Det var vanskelig å se noen eksakt ytterkant. brennvidde 23 mm f/2,8. Det lille bildet: Kometen tegnet med 20 cm teleskop. Den 19. januar var været og atmosfæren topp. Komaen virket stor, ullen og diffus. I teleskopet kunne han se to striper mot øst for komethodet, i retning hale. En utstrømning mot syd fra kondensasjonen ble også sett, og noe svakere mot nord.

Komet Lovejoy var sto flott til da Lewis Houck fotograferte den fra Risør natten 16.-17. januar 2015 under uvanlige forhold: Innimellom oppstod det voldsomme vindkast med spredte regndråper. Værgudene sendte så avgårde et lyn som slo ned rett ved observasjonsstedet, så kraftig at Lewis et øyeblikk trodde han hadde satt livet til. Strømmen ble borte i hele nabolaget og alle gatelys ble slukket. Him- melen ble mørkere og han fikk straks mye bedre kontrast i bildene. Bildet får for- håpentlig fram en interessant bredde og struktur i halen. Takahashi 102 mm refraktor, Canon EOS 550D, 72s, ISO 3200.

58 Astronomi 1/15 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 59

Nordlyset slutter aldri å fascinere. Dette bildet er tatt av Bernt Olsen ved et vann som heter Goulasjavri i Kåfjord, Troms, nesten helt inne ved finskegrensen – og langt unna alt som heter lysforurensing. Dessverre var det svært fuktig i luften denne natten og bildet preges derfor litt av dugg på linsa. Bildet er tatt 30. august 2014. Ganske tidlig i sesongen egentlig, tatt i betraktning av at det ennå var tre uker før de lyse sommernettenes slutt. Nikon D800 kamera, ISO 1600, 1,6s, 14 mm f/2,8.

I slutten av oktober kunne vi følge monstersol- flekken AR12192 sin ferd over solskiven. Dette var den største aktive regionen på 24 år og den 33. største siden 1874. I perioden 19.-28. oktober hadde den ikke min- dre enn seks X-klasse og fire M-klasse utbrudd. Bildene er tatt av Arne Danielsen 25. oktober 2014 fra Vestby. Teleskop: Takahashi Sky-90II. Det «runde» bildet er tatt med brennvidde 500 mm og er en såkalt stack bestående av 360 eksponeringer. Det «firkantede» bildet er tatt med brennvidde 2000 mm, stack bestående av 540 eksponeringer. Mer info på http://danielsen.exposuremanager.com/g/20141025

Fly mot komet. Den 8. januar var Lewis Houck ute for å teste nytt trackingut- styr og peilet seg inn på dette flyet. Tracking ble foretatt på flyet, derfor er det bevegelser i stjernene. Komet Lovejoy nede til venstre. 10s, ISO 6400, 135 mm tele f/5,6.

Astronomi 1/15 59 Astronomi_2015 siste_Astronomi_2015_1.qxd 27.01.15 12.49 Side 60

En spiralgalakse sett fra innsiden

Melkeveibåndet er et fascinerende syn for den som har mørk himmel. Dessverre kom- mer ikke dens lyssterke sentrumsområde, som vi ser omtrent midt i bildet, over hori- sonten sett fra Norge. Det må vi reise til Middelhavsområdet eller enda sydligere strøk for å se.

Trond Hugo Hermansen besøkte Hakos Astrofarm i Namibia sist sommer, et observatorium/overnattingssted vi har skrevet om i en tidligere utgave. Med seg hadde han såpass enkelt utstyr som et Panasonic Lumix DMC FZ200 kamera og en iOptron Skytracker. Bildet ble tatt 22. juli 2014 og er satt sammen av tre 1-minutts eksponeringer. Lysfølsomhet ISO 1600 og brennvidde 25 mm f/2,8.