Kirkedøra Utg. 3 2017.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Kirkedøra Utg. 3 2017.Pdf Kirkedøra Menighetsblad for menighetene i Hemne og Snillfjord Nr 3 2017 – Årgang 61 FEST FOR HEMNE KIRKE Les mer side 4 og 5 Dugnad på Vinje Les mer side 8 Vår vakre sårbare jord. Jorda er merket med korsets tegn. av biskop Tor Singsaas Denne våren har jeg opplevd noen ube - jorda». Når jorda lider, gjør også vi. skrivelige vakre morgener når jeg har gått Vi skal beskytte hverandre og jorda mot å gjennom Domkirkegården, - en symfoni bli såret. av vidunderlig fuglesang fra de høye ma - jestetiske trærne hvor også kråka har del - Men vi sårer oss selv, hverandre og tatt i orkesteret med sin «hæse bass». jorda. Ødeleggelse, ondskap og død føl - ger i menneskenes spor. Kirkegården kalles både «gudshagen» og «gudshånda». I den blir vi lagt når livet er Slik står vi Gud imot. til ende. Gud vet hvor alle er, både i liv og død. Å gå gjennom «gudshagen» og vite Men Gud tåler ikke at det skjer. Han vil ha at du er i «gudshånda», gir en helt spesiell sin skapning tilbake. fred. Domkirkegården har om våren et mykt teppe av blå blomster tett i tett. Slik blir Guds Sønn et medmenneske for hver en og av oss. Han går inn i ødeleg - På vei opp til Storhornet i Oppdal har jeg gelsen, ondskapen og døden for vår kjent på lukta av jord, - møtt kvitveisen, - skyld. Vi er ikke alene lenger. som har en egen evne til å melde inn det mange, mange frivillige og dugnadsfolk, nye livet om våren. Guds sårbarhet er uløselig knyttet til ordførere og kommunestyrerepresentan - Guds kjærlighet. Ikke noe kan stå det ter, rådmenn, barnehage- og skolefolk, Når vi er ute i naturen utvikles en ære - imot. Til sist tar dette all makt fra ondskap de som bor og arbeider i våre helse- og frykt og opplevelse av fellesskap med alt og død. omsorgssentra, kulturarbeidere og alle det Gud skapte. Vi merker vår felles sår - som arbeider innen vårt mangfoldige næ - barhet. Jesus Kristus lot seg korsfeste i kjærlighet ringsliv i trøndelagsfylkene. Jeg har møtt til oss. så mange mennesker i forskjellige yrkes- Gud skaper med sårbarhet. Alt liv har det og virksomhetssammenhenger, at det er i seg. Sårbarheten skal vi verne om og Han forsoner mennesker og skaperverk vanskelig å nevne alle ved sitt rette navn. vedkjenne oss. I den erfarer vi at vi er gitt med Gud. til hverandre. I sårbarheten holdes vi fast i Derfor en varm takk til alle! at vi trenger medmennesker og en jord Korset er håpets tegn for alt sårbart liv på som ikke er såret til ødeleggelse. jorda. I Trøndelag har jeg erfart at « kristendom er lettere gjort enn sagt ». Budskapet fra I begynnelsen slo Gud korsets tegn over TAKK «Mannen fra Nasaret», og fortellingene alt han hadde skapt. For Kristus, Guds Jeg har vært biskop i Nidaros i 9 år, og om Jesus Kristus lever i kroppene våre. Sønn var alt med ved skapelsens morgen. prest i Nidaros bispedømme i nærmere Når vi viser hverandre barmhjertighet og Gud gjorde seg selv sårbar da han ga sin 40 år. nåde i livet, - når vi er medmennesker for egen Sønn til jorda og verden. Han kom hverandre, - når den minste av oss først som en av de minste på jord. Guds Sønn Nå går jeg av med pensjon 1. september blitt tatt vare på, - da vet vi hvem vi har veves inn i hele skaperverket ved at han 2017. det fra; blir til kropp i Jesus Kristus, og slik lar seg bygges opp av jordas materialer. Dette er Ved tjenestetidens slutt, vil jeg takke alle Vi har det fra Jesus Kristus, Guds Sønn, Guds solidaritet, ikke bare med mennes - jeg har møtt som biskop i disse årene. korsfestet, men oppstått til nytt liv. ker, men med alt han har skapt. Takk for mange store og gode opple - Han vandrer levende, men usynlig imel - velser under visitaser og besøk i menig - lom oss. Gud viser seg i Jesus Kristus sårbar til hetene, - i bygder og byer i begge døden, - på korset. Jesu Kristi tårer er trøndelagsfylkene. Takk til menighetsråd Vi ber Den hellige ånd om å få se og for - fortsatt inne i det evige kretsløp av vann og fellesråd, proster, prester, kateketer, nemme Ham i møte med hverandre. på jorda. Vi er med Kristus «korsfestet til diakoner, kantorer og andre tilsatte, - de 2 HEMNE KIRKEKONTOR: Præsten skriv: Hasselv. 13, 7200 Kyrksæterøra Tlf: 72 45 00 80 www.hemnekirke.no Sommeren er her Åpningstider i tiden 26.06.2017 til 28.07.2017: Mandag - torsdag Det er få tider som fremkaller så mye godt av opple - 10.00 - 14.00. Fredager stengt. velser og følelser som sommeren. I disse korte som - E-post: [email protected] merukene kommer livet så tydelig fram, og nærheten Kirkeverge Egil Hammervik til skaperverket gir nytt mot og mer glede. Vinden og Tlf 488 69 504 sjøen, solskinnet og varmen,--- alt gir nye krefter. e-post: [email protected] Gud unner oss å nyte det gode i livet. Det er jo derfor Han har skapt det og gitt oss det. Sokneprest Jon Nilsen I sommergledene ser jeg spor av en Skaper som unner oss det som er godt. Kontortid: onsdager 11 - 13 Det spirer og blomstrer i naturen rundt oss,- og på samme måte kjenner vi at det spirer i Tlf: 906 80 381 oss. Eksplosjonen av liv, vær, farger og varme gjør noe med oss. e-post: [email protected] Sommeren er en rasteplass i livet hvor ubekymretheten og livsgleden får prege hverda - Sokneprest gen. Gustav Drønnen-Schmidt For det å leve handler ikke bare om å være underveis. Det dreier seg også om å være til - Kontortid: onsdager 10 - 13 stede der vi er. Akkurat nå. Å ta vare på øyeblikket. Å ha tid for hverandre. Tlf: 917 32 499 Forfatteren av den kjente Salme 8 i Bibelen bryter ut i lovsang og skriver en takkesang til e-post: vår skaper: [email protected] «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt Menighetspedagog der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar Eirunn Johansen deg av det? Permisjon Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde Sekretær Nina Enebak ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter». Permisjon. Sekretær, vikar: Gunn Lenes Tlf. 488 69 434, e-post: [email protected] Organist Bjørn Leifsson Kontortid: onsdag 12.00 – 14.00 Har du fellesbilde av årets Tlf: 488 69 378 e-post: [email protected] konfirmanter i Hemne og Vinje er det fint om du sender det til: Kirketjener i Hemne: Birgit Bjerkan [email protected] Tlf: 488 69 689 så det kan trykkes i Kirkedøra. Kirketjener i Vinje: Åge Tølche Tlf: 454 56 205 Menighetspedagog/Kirketjener Heim Konfirmert i 1967? Stig Ottar Jensen Tlf: 488 69 573 50-årskonfirmanter fra Hemne, Heim og [email protected] Vinje kirke møtes til hyggelig konfir - Snillfjord: mant-treff helga 26. og 27. august. Kirkeverge Egil Hammervik Tlf 488 69 504 Ta kontakt med kirkekontoret e-post: [email protected] hvis du ikke har mottatt invitasjonen Sokneprest Jon Nilsen i posten. tirsdag, torsdag og fredag kl: 09.00 – 11.00 Tlf: 72 45 71 39 Privat tlf : 906 80 381 e-post: [email protected] Organist Jostein Selnes Tlf: 906 91 693 Kirketjener/klokker Telefon 913 89 113 Leslie Fielding Tlf: 464 20 921 3 Hemne kirke 200 år Fra venstre: Bjørn Leifsson, Jostein Selnes, Maria Stolsmo, Jon Nilsen, Tor Singsaas, Dagfinn Thomassen, Birgit Bjerkan, Gustav Schmidt, Egil Hammervik, Vibeke Slupphag, Lars Birger Aadland. Sola skin på dæ – Hemne kirke 200 år – Du, kjerko vår, på bakkanj står et monument om Ham som alljti me oss går. Kvar gång som æ kjæm inn e de som heimen min. Der møtes dæm som træng litt hjelp for å få fred i sinn. I sorgas stonj, av gleas gronj, /: der kan æ føl på ro og fred ei li-ta stonj. :/ der kan æ føl på ro og fred ei li-ta stonj. ref: Sola skin på dæ. Du står høgast i bøgda, å du lyse å for mæ. Sola skin på dæ. Du står i bøgda, der alj kanj sjå dæ. Ved fjell å fjord me utsyn stor, et sted me ro å fred fra avmakt på vår jord. Å for etj lite barn, ein ungdom som stig fram, for to som søke sammen for å finnj ei felles havn. De e et sted vi finnj vår fred, /: Du tek i mot oss heile livet som vi e. :/ ref: Tekst: Vibeke Slupphaug til melodi av Bjørn Leifsson 4 Gratulere alle hemnværinga Hemne kirke fikk en verdig 200-årsfeiring med en høytidelig og flott fest - gudstjeneste 21. mai. Biskop Tor Singsaas holdt dagens preken og medvir - kende under gudstjenesten var både prost Dagfinn Thomassen, sokneprestene Gustav Schmidt og Jon Nilsen, menighetsleder Maria Stolsmo, klokker Birgit Bjerkan og kirkeverge Egil Hammervik. Til inn - gangssalmen; «Store Gud vi lover deg», med Lars Birger Aadland på kor - nett og Jostein Selnes på orgel, kom prestene i prosesjon inn i kirken. Biskop Tor Singsaas åpnet med å gratulere alle hemnværinga med 200- årsjubileet for Hemne kirke. "En utrolig vakker kirke og for et fantastisk kir - kested som dere har". Å høre det av biskopen gjør oss nok ekstra stolte når vi ser på kirka vår der den står høyreist og flott mellom Rovatnet og Hemnfjorden. Her har hemnværinga kommet i glede og sorg gjennom 200 år, og denne søndagen hadde ekstra mange funnet veien til kirka sammen med ordfører og en rekke av Hemnes tidligere prester.
Recommended publications
  • Konsesjonssøknad Heimsfjellet Vindpark ,1 X,, 'A
    DEL A MARS 2010 Konsesjonssøknad Heimsfjellet vindpark ,1 x,, 'a. "'n FORORD Statkraft Agder Energi Vind DA (SAE Vind) søker med dette om konsesjon for å bygge og drive en vindpark på Heims- fjellet i Hemne kommune i Sør-Trøndelag fylke. Dokumentet er inndelt i to deler: • Del A – Søknad om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse • Del B – Konsekvensutredninger SAE Vind understreker at del A og B til sammen utgjør kon- sesjonssøknaden. Konsekvensutredningene i del B inne- holder alle fagutredningene i sin helhet. I samarbeid med Zephyr AS og TrønderEnergi Kraft har SAE Vind utarbeidet en egen konsesjonssøknad for en samord- net nettløsning for vindparkene Heimsfjellet, Svarthamma- ren/Pållifjellet, Geitfjellet, Remmafjellet og Hitra. En oppsummering av konsekvensutredningene for Heims- fjellet vindpark er gitt i kapittel 7 i del A. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversen- des Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som be- handler søknaden etter energiloven. Høringsuttalelser til konsesjonssøknaden og søknaden om ekspropriasjonstillatelse skal sendes NVE. Kristiansand, 31. mars 2010 Knut A. Mollestad Direktør Prosjektutvikling Statkraft Agder Energi Vind DA SAMMENDRAG SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsning svar med utredningsprogrammet fastsatt av Norges vass- på landbasert vindkraft i Norge. Selskapet er landets stør- drags- og energidirektorat (NVE). Det er utarbeidet fagrap- ste aktør innen vindkraft, og har ambisjoner om å bygge porter om følgende tema: ut vindparker med en samlet installert effekt på 1500 MW • Landskap innen 2020. Dette tilsvarer omtrent strømbehovet til 200 • Kulturminner og kulturmiljø 000 hustander. • Friluftsliv, turisme og reiseliv • Biologisk mangfold SAE vind legger med dette fram søknad om konsesjon for • Støy bygging og drift av Heimsfjellet vindpark i Hemne kom- • Skyggekast og refleksblink mune.
    [Show full text]
  • Saksprotokoll
    Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 06.04.2017 Sak: 18/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 16/1896 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRINGSUTTALELSE - FORSLAG TIL NYE KOMMUNEGRENSER VED DELING AV SNILLFJORD Behandling: Vedtak: Enstemmig som innstillingen: Med bakgrunn i K-sak 53/16, samt e-post av 25.11.16 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har Snillfjord kommune utarbeidet forslag til nye kommunegrenser i forbindelse med deling av Snillfjord kommune og sammenslåing med nye Hemne, Hitra og Orkland kommuner. Etter høring og offentlig ettersyn vil Snillfjord kommune anbefaler at nye kommunegrenser, slik de framgår av vedlagte kartskisser datert 06.03.17, legges til grunn for det videre arbeidet. Kommunen gjør oppmerksom på at eiendomsgrensene mellom Bustlisundet og Imsterfjorden er registrert som fiktiv i matrikkelen. Kommunegrensen må derfor på denne strekningen gjøres midlertidig inntil eiendomsgrensene er klarlagt, enten ved oppmålingsforretning eller gjennom jordskiftesak. Nye kommunegrenser gis følgende beskrivelse: Ny grense mellom Orkland og Hemne kommuner: Ny kommunegrense mellom nye Orkland og Hemne kommuner tar utgangspunkt i eksisterende kommunegrense mellom Snillfjord og Orkdal kommune sør for Damvatnet, og følger gårdsgrensen mellom gnr. 91 og gnr. 95 på vestsiden av vatnet. Videre i nordøstlig retning fram til grensa vinkler på nordsiden av fjellet Gråurda. Grensa går derfra fram til grensa mellom gnr. 91 og gnr. 89 i nordøstlig retning til framt til gårdsgrensa mellom gnr. 88 og gnr. 91. Fram til Jevikdalen, hvor grensen følger grense mellom gnr. 87 og 88 vinkelrett ut i sjø. Ny kommunegrensa følger så midt i Snillfjorden ut mot Hemnfjorden, hvor grensa støter mot eksisterende kommunegrense mellom Snillfjord og Hemne Mellom Orkland og nye Hitra kommune Ny kommunegrense mellom Orkland og Hitra kommune tar utgangspunkt i eksisterende kommunegrense i Hemnefjorden, sør for holmene Fuglan.
    [Show full text]
  • Heimsfjellet Vindpark
    RAPPORT Fagutredning landskap – Heimsfjellet vindpark SAE Vind Februar 2010 Heimsfjellet vindpark Kunde: SAE Vind Dato: 5. februar 2010 Rapport nr.: 08-81-1 Prosjekt nr.: 08-81 Prosjektnavn: Heimsfjellet vindpark. Fagutredning landskap Emneord: Heimsfjellet vindpark, konsekvensutredning, landskap Bakgrunn: Rapporten vurderer konsekvensene av en planlagt vindpark på Heimsfjellet i Hemne kommune. To alternativer for planløsning er vurdert. Aktuell tiltakshaver er SAE Vind. Rev. Dato Utarbeidet av: Einar Berg og Katrine Lone Bjørnstad Kontrollert av: Einar Berg Ansvarlig: Ask Rådgivning AS Prosjektleder: Elise Førde E-post: [email protected] ASK RÅDGIVNING AS, Arbins gate 4, 0253 Oslo FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for SAE Vind i forbindelse med planene for utbygging av en vindpark på Heimsfjellet i Hemne kommune. Rapporten behandler tema landskap, og er supplert med visualiseringer av foreslått utbyggingsløsning for vindparken. Ansvarlig for rapportens faglige innhold er landskapsarkitektene Einar Berg og Katrine Lone Bjørnstad, Ask Rådgivning AS. Visualiseringene er utført av Einar Berg og Katrine Lone Bjørnstad med visualiseringsmodulen i programmet WindPro 2.7. Synlighetskartene er utarbeidet av Lars Bendixbye med programmet ArcGIS 9.3, 3D Analyst. Oslo, februar 2010. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag .................................................................................. 7 1.1 Undersøkelsesområdet ....................................................................... 7 1.2 Metode og datagrunnlag ....................................................................
    [Show full text]
  • Konsesjonssøknad
    Januar 2019 Konsesjonssøknad Svarthammarenvindkraftverk Snillfjordkommune Konsesjonssøknad - Svarthammaren vindkraftverk 2 Konsesjonssøknad - Svarthammaren vindkraftverk Forord Norsk Vind Svarthammaren AS, heleid datterselskap av Norsk Vind Energi AS, legger med dette fram søknad om konsesjon til å bygge og drive et vindkraftverk med tilhørende infrastruktur på Svarthammaren i Snillfjord kommune. Det søkes om tillatelse for en installert effekt på inntil 200 MW. Vindkraftverket vil tilknyttes sentralnettet gjennom en ny 132 kV produksjonsradial fra vindkraftverket til Statnetts transformatorstasjon, Snilldal. Det har tidligere vært gitt konsesjon for et vindkraftverk i området, men tiltaket ble ikke realisert, og daværende tiltakshaver frasa seg konsesjonen. Denne søknaden bygger i noen grad på de arbeider som tidligere er utført, herunder tidligere konsesjonssøknad med konsekvensutredninger. Det er i løpet av 2018 også utført en del nye utredninger. De nye utredningene oppsummeres også i dette søknadsdokumentet. Komplette rapporter vedlegges søknaden, og dokumenter som ikke unntas offentlighet vil publiseres på NVEs nettsider eller være tilgjengelige fra NVE. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning oversendes til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vil behandle søknaden etter energiloven. Høringsuttalelser i saken skal oversendes NVE. Tiltakshavers kontaktperson for søknaden er: Arne Fredrik Lånke, Telefon: 974 36 562, Epost: [email protected] Stavanger, 30. januar 2019, Lars Helge Helvig Per Ove Skorpen Styreleder Styremedlem Norsk Vind Svarthammaren AS Norsk Vind Svarthammaren AS 3 Konsesjonssøknad - Svarthammaren vindkraftverk 1 Sammendrag 1.1 Innledning Norsk Vind Svarthammaren AS (tiltakshaver) er et prosjektselskap stiftet med tanke på utvikling av et vindkraftprosjekt på Svarthammaren i Snillfjord kommune. Selskapet er i sin helhet eid av Norsk Vind Energi AS, og selskapet og prosjektet vil forvaltes og utvikles av morselskapet.
    [Show full text]
  • Fiskevandringer Forbi Veikrysninger I Små Vassdrag I Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag
    1141 Fiskevandringer forbi veikrysninger i små vassdrag i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag Gjennomgang av eksisterende kartlegging, kvalitetssikring og fremskaffing av nye data for små vassdrag som krysser Statens Vegvesens prioriterte veistrekninger i Sør-Trøndelag Morten Andre Bergan NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Fiskevandringer forbi veikrysninger i små vassdrag i Sør-Trøndelag, Vannregion Trøndelag Gjennomgang av eksisterende kartlegging, kvalitetssikring og fremskaffing av nye data for små vassdrag som krysser Statens Vegvesens prioriterte veistrekninger i Sør-Trøndelag Morten Andre Bergan Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1141 Bergan, M.A.
    [Show full text]
  • Vedlegg 1 – Prioriterte Beiteområder I Hitra Kommune
    Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Vedlegg 1 PRIORITERTE BEITEOMRÅDER I HITRA KOMMUNE I forbindelse med utarbeidelse av denne beitebruksplanen fikk gårdbrukere i Hitra kommune mulighet til å komme med innspill om aktuelle beiteområder som er viktig for dem. I tillegg har Hitra kommune sett på områder som beites i dag, og områder som i fremtiden kan være aktuelt som godt beite. Områdene som er blitt utvalg, er i fellesskap vurdert etter: 1. Registreringer gjort av NIBIO 2. Vegetasjonen i området, og beitekvaliteten 3. Beitebruken i dag og for fremtiden 4. Mulig konflikter rundt beitebruken i dag og i fremtiden (truet av utbygging) 5. Nærhet til aktiv landbrukseiendom 6. Sammenhengende beiteområde Side 1 av 18 Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Utsetøya - Børøya – Stora – Vedøya Beskrivelse av området: Lyngøya, Bjørnøya, Utsetøya, Purkholmen, Børøya, Børøyholmen, Stora, Lyngøya, Vedøya og Kjeøya. (Alle holmene i dette området, se kart for konkret avgrening). Dette er en gruppe øyer som ligger utenfor Hestvika på Hitra, der Utsetøya, Børøya, Stora og Vedøya er størst. Øyene har en god og variert vegetasjon, med både skog og kystlynghei som egner seg godt for beite. I dag går det sau på beite på alle disse øyene. Det er i nærhet av hovedøya, med kaianlegg som legger til rette for å frakte sauene ut på øyene. Det har vært beite her i mange år, og det er viktig område for fremtidig beiting. De allerede fleste fritidsboligene på disse øyene er gjerdet inn slik at dette er hensynstatt. Dyr i området: sau. Side 2 av 18 Vedlegg 1 – Prioriterte beiteområder i Hitra kommune Aunøya – Terningen Beskrivelse av området: Aunøya, Småholman, Grønholmen, Tranholmen, Rompa og Terningen.
    [Show full text]
  • Kommuneplanens Arealdel 2015 26
    Kommuneplanens arealdel 2015 – 26 Planbeskrivelse Snillfjord kommune, Høringsforslag i hht. FSK-sak 55/15, 05.05.15 1. Formål 1.1 Om kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel er en plan for forvaltning av kommunens arealer. Den omfatter alt areal, både land- og vannareal. Kommuneplanens arealdel 2015 – 26 gjelder hele kommunen og erstatter tidligere arealdel, vedtatt i 2009. Arealdelen består av plankart, planbeskrivelse, bestemmelse med retningslinjer. • Plankart viser den arealbruken som planen fastlegger og som sammen med bestemmelsene, fastsetter den juridisk bindende arealbruken. • Planbestemmelsene fastsetter den juridiske bruken av arealene, mens retningslinjene gir utfyllende veiledning om planens faglige intensjoner og føringer for hvordan plan med bestemmelser kan påregnes praktisert. • Planbeskrivelsen inklusive vedlegg forteller om mål og forutsetninger som ligger til grunn for arealdisponeringen i plankartet og bestemmelsene. 2.2 Dagens arealplanstatus Snillfjord kommune vedtok i K-sak 31/09 kommuneplanens arealdel for perioden 2007 – 19. Planen besto av en planbestemmelse, oversiktskart, samt kommunedelplaner for Vennastranda, Sunde/Hemnskjela og Krokstadøra. I kommunestyresak 71/09 ble det så vedtatt en kommunedelplan for småbåthavner, hvor det er avsatt områder for utvikling av eksisterende og nye småbåthavner. De småbåthavnene som ble tatt med i denne planen, og som i dag ikke omfattes av egen reguleringsplan, er vist med eget arealformål i arealplankartet, og det er gitt nye bestemmelser til disse områdene. Videre har Snillfjord kommune i 2007 vedtatt en kommunedelplan for ny Fv714 gjennom kommunen. Pr. i dag foreligger det i alt 76 godkjente reguleringsplaner i kommunen. 2.3 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen beskriver forutsetninger og grep som er tatt i planforslaget. Planbeskrivelsen forklarer hva som ligger til grunn for planforslaget og må sees i sammenheng med vedleggene som er utarbeidet i tilknytning til planen.
    [Show full text]
  • Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I Sjøen
    Forskrift 15. mars 2021 nr. [...] om fiske etter anadrome laksefisk i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 15. mars 2021 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) §15, §16 og § 18 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 12. januar 2021 nr. 82, lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. (lakse- og innlandsfiskloven) §§ 33 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, jf. forskrift 20. juni 2003 nr. 736 om åpning for fiske etter anadrome laksefisk (åpningsforskriften) § 1 og § 4, jf. delegeringsvedtak 8. oktober 2020 nr. 2010. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder fiske etter anadrome laksefisk i sjøen. Paragraf 3 gjelder også fiske etter saltvannsfisk, jf. lakse- og innlandsfiskloven § 40. § 2. Fiske med stang og håndsnøre Med de begrensninger som følger av § 3 og forskrift gitt i medhold av lakse- og innlandsfiskloven § 40, er det åpnet for fiske etter anadrome laksefisk med stang og håndsnøre, fra land og båt, hele året. Det åpnes likevel ikke for fiske etter anadrome laksefisk a) fra land og båt, i tidsrommet 1. mars til 30. april, i følgende områder: i. Ryfylkefjordene i Rogaland innenfor ei linje mellom Tungenes og Kårstø, unntatt Lysefjorden innenfor Lysefjordbrua og Skjoldafjorden nord for Borgøyna, ii. Hardangerfjorden innenfor ei linje mellom Bleiknes ved Husnes og til Ystadnes ved Ølve i Kvinnherad kommune, iii. Møre og Romsdal, med unntak av Smøla, b) fra land og båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Trøndelag, c) fra båt, i tidsrommet 1. mars til 31. mai, i Nordland. Det åpnes heller ikke for fiske etter sjøørret fra land eller båt i fjordområdet Sunndalsfjorden, Tingvollfjorden, Bergsøyfjorden og Batnfjorden innenfor E39 i Møre og Romsdal.
    [Show full text]
  • Innhold Rapport 2013Ksi
    Jan Grimsrud Davidsen, Sindre Håvarstein Eldøy, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Eva Bonsak Thorstad, Tor Fredrik Næsje, Kim Aarestrup, Fred Whoriskey, Audun Håvard Rikardsen, Marc Daverdin og Jo Vegar Arnekleiv Habitatbruk og vandringer til sjøørret i Hemnfjorden og Snillfjorden 6 - NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2014 NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2014-6 Jan Grimsrud Davidsen, Sindre Håvarstein Eldøy, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Eva Bonsak Thorstad, Tor Fredrik Næsje, Kim Aarestrup, Fred Whoriskey, Audun Håvard Rikardsen, Marc Daverdin og Jo Vegar Arnekleiv Habitatbruk og vandringer til sjøørret i Hemnfjorden og Snillfjorden NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, J.G., Eldøy, S.H., Sjursen, A.D., Rønning, L., Thorstad, E.B., Næsje, T.F., Aarestrup, K., Whoriskey, F., Rikardsen, A.H., Daverdin, M. & Arnekleiv, J.V. 2014. Habitatbruk og vandringer til sjøørret i Hemnfjorden og Snillfjorden – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2014-6: 1-51. Trondheim, november, 2014 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Karstein Hårsaker Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Søavassdragets utløp til Hemnfjorden. Foto: Jan Grimsrud Davidsen www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-7126-996-8 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, J.G., Eldøy, S.H., Sjursen, A.D., Rønning, L., Thorstad, E.B., Næsje, T.F., Whoriskey, F., Aarestrup, K., Rikardsen, A.H., Daverdin, M.
    [Show full text]
  • Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra Og Frøya Sluttrapport
    Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya Sluttrapport ANJA HJELSETH, PER KRISTIAN ROKO KALLAGER, AUDUN THORSTENSEN, SONDRE GROVEN OG MARIT OWREN NYGAARD TF-rapport nr. 369 2015 Tittel: Kommunestruktur Snillfjord, Hitra og Frøya Undertittel: Sluttrapport TF-rapport nr.: 369 Forfatter(e): Anja Hjelseth, Per Kristian Roko Kallager, Audun Thorstensen, Sondre Groven og Marit Owren Nygaard Dato: 01.11.15 ISBN: 978-82-7401-858-7 ISSN: 1501-9918 Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Telemarksforsking Prosjekt: Utredning av kommunestruktur på Nordmøre Prosjektnr.: 20150650 Prosjektleder: Anja Hjelseth Oppdragsgiver(e): Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Denne sluttrapporten belyser fordeler og ulemper ved sammenslåing av Snillfjord, Hitra og Frøya kommuner knyttet til samfunnsutvikling, økonomi, tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Anja Hjelseth er utdannet siviløkonom, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 2013. Hun jobber med kommunalforsking, og har blant annet vært involvert i en rekke utredninger knyttet til kommunestruktur. Anja har vært prosjektleder for arbeidet på Nordmøre, og blant annet hatt hovedansvaret for spørreundersøkelsen, rapportene om tjenesteyting og lokaldemokrati, samt sluttrapporten. Audun Thorstensen er utdannet statsviter, og har vært ansatt ved Telemarksforsking siden 2007. Han jobber spesielt med kommunaløkonomi og KOSTRA-analyser, og har vært ansvarlig for de økonomiske beregningene og økonomirapporten i denne utredningen. Per Kristian Roko Kallager er utdannet statsviter og har vært ansatt som forskningsassistent ved Telemarksforsking siden våren 2015. Per jobber på kommunalområdet, og har siden oppstarten bidratt i flere utredninger knyttet til kommunestruktur.
    [Show full text]
  • Fastsetting Av Kommunegrense Mellom Orkdal Og Heim Kommuner
    Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/4041-11 7. mars 2018 Fastsetting av kommunegrense mellom Orkland og Heim kommuner og mellom Orkland og nye Hitra kommuner Bakgrunn Stortinget vedtok 8. juni 2017 at Snillfjord kommune blir delt i tre og hver enkelt del slås sammen med andre kommuner: - Del av Snillfjord kommune (Vennastranda) slås sammen med Hemne kommune og Halsa kommune fra 1. januar 2020. - Del av Snillfjord kommune (Sundan/Hemnskjela) slås sammen med Hitra kommune fra 1. januar 2020. - Del av Snillfjord kommune (Krokstadøra) slås sammen med Orkdal kommune, Agdenes kommune og Meldal kommune fra 1. januar 2020. Stortingets vedtak om deling og sammenslåinger må følges opp med vedtak om fastsetting av de nye kommunegrensene, jf. inndelingsloven § 7. Kompetansen til å fastsette grenser etter inndelingsloven § 7 er normalt delegert til fylkesmannen, men denne grensefastsettingen gjøres av departementet, siden saken er såpass omfattende og direkte knyttet opp mot vedtaket om å dele kommunen og slå delene sammen med andre kommuner. Snillfjord kommune var tidlig i kommunreformperioden tydelige på at den riktige løsningen for kommunen var å vedta en tredeling, og at de tre delene ble slått sammen med andre kommuner. Snillfjord kommune har derfor selv utredet forslag til nye kommunegrenser, og gjennomført en bred høringsrunde. Det har ikke kommet motforestillinger mot forslagene. Kommunestyret behandlet spørsmålet 6. april 2017, og et enstemmig kommunestyre stilte seg bak forslaget. Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8112 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Kommunalavdelingen Stein Ove 0032 Oslo Org no. Pettersen [email protected] www.kmd.dep.no 972 417 858 22 24 60 26 Fylkesmannen i Trøndelag tilrår at de nye fylkesgrensene vedtas i tråd med forslagene fra Snillfjord kommune.
    [Show full text]
  • Marine Vandringer Og Habitatbruk Til Postsmolt Av Sjøørret I Hemnfjorden, Sør-Trøndelag
    Jan Grimsrud Davidsen, Anne Cathrine Flaten, Eva Bonsak Thorstad, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Fred Whoriskey, Audun Håvard Rikardsen, Bengt Finstad og Jo Vegar Arnekleiv Marine vandringer og habitatbruk til postsmolt av sjøørret i Hemnfjorden, Sør-Trøndelag 9 - NTNU Vitenskapsmuseet NTNU rapport 2015 naturhistorisk NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-9 Jan Grimsrud Davidsen, Anne Cathrine Flaten, Eva Bonsak Thorstad, Aslak Darre Sjursen, Lars Rønning, Fred Whoriskey, Audun Håvard Rikardsen, Bengt Finstad og Jo Vegar Arnekleiv Marine vandringer og habitatbruk til postsmolt av sjøørret i Hemnfjorden, Sør-Trøndelag NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport Dette er en elektronisk serie fra 2013 som erstatter tidligere Rapport botanisk serie og Rapport zoologisk serie. Serien er ikke periodisk, og antall nummer varierer per år. Rapportserien benyttes ved endelig rapportering fra prosjekter eller utredninger, der det også forutsettes en mer grundig faglig bearbeidelse. Tidligere utgivelser: http://www.ntnu.no/vitenskapsmuseet/publikasjoner Referanse Davidsen, J.G., Flaten, A.C., Thorstad, E.B., Sjursen, A.D., Rønning, L., Whoriskey, F., Rikardsen, A.H., Finstad, B. & Arnekleiv, J.V. 2015. Marine vandringer og habitatbruk til postsmolt av sjøørret i Hemnfjorden, Sør-Trøndelag – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2015-9: 1-32. Trondheim, desember 2015 Utgiver NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for naturhistorie 7491 Trondheim Telefon: 73 59 22 60/73 59 22 80 e-post: [email protected] Ansvarlig signatur Torkild Bakken (seksjonsleder) Kvalitetssikret av Gaute Kjærstad Publiseringstype Digitalt dokument (pdf) Forsidefoto Smoltskrue i Søavassdraget. Foto: Jan Grimsrud Davidsen www.ntnu.no/vitenskapsmuseet ISBN 978-82-8322-058-2 ISSN 1894-0056 2 Sammendrag Davidsen, J.G., Flaten, A.C., Thorstad, E.B., Sjursen, A.D., Rønning, L., Whoriskey, F., Rikardsen, A.H., Finstad, B.
    [Show full text]