Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400 ?

Nordnorske ferskvannsbiologer Side 5

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Utgiver(e): Nordnorske Ferskvannsbiologer År: 2010 Museum Nord Antall sider: 40

Tittel : Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 eller 400 ?

Forfatter : Morten Halvorsen

Oppdragsgiver : Direktoratet for Naturforvaltning

Sammendrag:

Kartleggingen av ca 400 vassdrag med sjøvandrende laksefisk i Nord-Norge, viser at det er ca 100 sjørøyebestander i landsdelen. Antallet blir aldri helt nøyaktig, fordi det bl.a. avhenger av hva definisjonen av et slikt vassdrag (til en hver tid) er. Oversikten bekrefter teorien om at sjøvandring er mer lønnsomt dess lenger nordover på kloden en beveger seg. Andelen sjørøyevassdrag øker fra ca 14 % i (av 270 mulige) til ca 35 % i (av 67) til ca 50 % i (av 68). I Nordland er det kun en elvebasert bestand, mens dette øker til 7 i Troms og 11 i Finnmark. I Finnmark er dessuten 9 vassdrag som har en kombinasjon av produksjon i elv og innsjø, og røyas utnyttelse av elver øker når en beveger seg nordover. Samtidig minker sjøørretens bruk av elver. Også når det gjelder andelen vandrende individer er det samme geografiske tendens; de fleste vassdrag i Nordland har en liten andel, mens de fleste vassdrag i Finnmark har en stor andel av som vandrer. Troms figurerer midt imellom. På tross av gode vandringsmuligheter kan andelen av bestanden som vandrer variere mellom vassdrag fra null til omtrent 100 %. Dette gjelder for både innsjøbaserte og elvebaserte bestander. Det er særlig to faktorer som kan forklare forskjellene i røyas atferd i de ulike vassdragene; vekst, og konkurranse/interaksjoner med andre laksefisk.

Nordnorske Ferskvannsbiologer Museum Nord

Sortland Melbu

Forsidefoto: Åvassdraget i Lofoten Baksidebilde: Kjønnsmodne sjørøyer fra Veidneselva (hofisk nederst)

Side 2

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Forord Innhold

I Nord-Norge er det er et stort antall vassdrag hvor fisk kan vandre fritt til og fra Innledning 4 havet. I løpet av de siste 20 åra har vi Metoder 8 kartlagt de fleste av disse vassdragene, og Resultater 10 dette heftet tar sikte på å oppsummere resultatene fra denne kartleggingen. Diskusjon 25 Referanser 35 Vi vil også prøve å belyse hvorfor det bare er ca 100 sjørøyevassdrag i Nord-Norge, Vedlegg 1 selv om potensialet er over 400. For å få dette til, måtte vi lage en nærmest Fiskearter i elv og innsjø: komplett oversikt over fiskesamfunnene Nordland (mhp laksefisk) i elv og innsjø i de vel 400 Referanser aktuelle vassdragene i landsdelen. Denne oversikten finner du bakerst i heftet, med Troms henvisninger til de enkelte feltrapporter. Referanser

Finnmark Heftet ble påbegynt i regi av Nordnorske Ferskvannsbiologer, men gjort ferdig mens Referanser jeg arbeider som førstekonservator ved Museum Nord. Til slutt takkes Direktoratet for Naturforvaltning for støtte til utgivelsen.

Umoden sjørøye fra Julelva, Tana

Side 3

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

I hvert vassdrag blir det dermed et Innledning regnestykke der veksten (oppnådd kropps- masse) i de to miljøene; ferskvann og Kort tid etter siste istid vandret lakse- havet, må multipliseres med andelen som fiskene inn i dagens norske vassdrag både overlever fram til gyting i de samme fra øst og vest. De sjøvandrende miljøene, før en kan si hva som lønner laksefiskene; laks, sjøørret og sjørøye seg. Sluttproduktet, eller lønnsomheten spredde seg fra områdene utenfor isen til kan måles i gytebiomassen, eller enda de nyåpnede vassdragene, fordi lakse- mer korrekt, i antall avkom (fra de to fiskene er avhengig av å reprodusere i miljøene) som vokser opp i neste gene- ferskvann. I vest fortsatte laksefiskene å rasjon. Siden produktiviteten i ferskvann vandre på beite i havet, men enkelte generelt avtar når en beveger seg bestander fullførte hele sin livssyklus i nordover på kloden, blir sjøvandring ferskvann, og dannet det vi kaller generelt mer vanlig dess lenger nord en innlandsbestander eller innlandsfisk. beveger seg (Gross et al. 1988).

Når laksefiskene vandrer på beite i havet, Ettersom laksefisk har så stor reproduk- er det fordi mattilgangen er så uhorvelig sjonsevne, er det i de fleste vassdrag sterk mye bedre der enn i vassdragene (Gross konkurranse om plass og mat både et al. 1988). Selve havvandringen er mellom arter og mellom individer av imidlertid kostbar. Fisk har i likhet med oss samme art. Dette fører til at enkelte mennesker en saltholdighet i kropps- individer får mye bedre vekst enn andre, væskene på ca 1%, og det høye noe som igjen kan føre til at enkelte tar saltinnholdet i havet (3.5 %) er et problem andre ”valg” enn andre. Det er de individ- som må overvinnes ved hjelp av energi- ene som har høyest veksthastighet som krevende prosesser. Skal laksefiskene tidligst opplever en begrensning i mattil- leve suksessfullt i havet, må de fysio- gangen i vassdraget, og slike vil gjerne logiske mekanismene være snudd i være på leting etter et bedre miljø. Slik kan forhold til livet i ferskvann, og det skjer på man i ett og samme vassdrag få inndelt våren i det vi kaller smoltifiserings- bestanden i vandrende og ikke vandrende prosessen. En fisk som vandrer ut for (stasjonære) individer. Det er blant annet første gang kalles derfor en smolt. denne variasjonen som skal beskrives her.

Den største kostnaden ved sjøvandringen er likevel risikoen for å bli spist av predatorer som f.eks torsk og sel. Fisken må derfor ha oppnådd en viss minste- størrelse (hos røye 15-25 cm) før den bør/kan smoltifisere, fordi sjansen for å overleve øker med størrelsen. Sjørøya beiter vanligvis bare 40-50 dager i havet hver sommer, og i gjennomsnitt for alle årsklasser kommer ca 50 % tilbake (Jensen & Berg 1977). Den enorme dødeligheten i havet, spesielt for smolten, Sjørøyesmolt har økt lengdevekst i hale- gjør at sjøvandring ikke alltid ”lønner seg”. regionen, og gjerne ”sølv” på halen.

Side 4

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Tidlig forskning på sjørøye ¼ av avkommene av alle tre formene utviklet seg til å bli sjøvandrende, dvs at flesteparten ble stasjonære. Han mente Fram til midten av 80-tallet var meste- også at det var (litt) flere avkom av parten av kunnskapen om sjørøya basert sjørøyer som selv ble sjørøye, dvs at det på tre større arbeider: Magnus Berg sin var en genetisk komponent i evnen eller vandringsfelle i munningen av Vardnes- viljen til sjøvandring. vassdraget på Senja (Mathisen & Berg

1968), Power (1973) sine produksjons- Nordeng hadde imidlertid ikke noen sikker studier på elver i Nord-Troms og metode som kunne fortelle han hvilke Finnmark, samt Hans Nordeng sitt individer som faktisk var sjøvandrende mangeårige arbeid i Salangsvassdraget i eller ikke. Han sorterte røyene i den ene Sør-Troms, kombinert med eksperimenter og andre gruppen basert på kropps- i et klekkeri/settefiskanlegg på Voss lengden og (evt) gytefargen (Nordeng (Nordeng 1983). 1983). De lengdegrensene som ble funnet

hos de tre gruppene i Salangsvassdraget Nordeng (1983) hevdet at det i ble også anvendt til å skille mellom de Salangsvassdraget fantes tre røyeformer; ulike formene i klekkeriet på Voss (maks små stasjonære, store stasjonære, og 22 cm for små stasjonære). sjørøye. Basert på resultatene fra klekkeriet, mente han også at mindre enn

Gytemoden sjørøye fra Julelva i Tana.

Side 5

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

o Sjørøyeprosjektet i Tranøy opp ved 5-8 C i ett år, noe vi vil kalle middels utviklingshastighet. I hvert av oppdrettskarene gikk det ca 1000 fisk, og Skal en studere mekanismene bak sjø- for å kjøre testene, tok vi ut 50 tilfeldige vandringen, bør man helst gjøre eksperi- individer fra hvert av oppdrettskarene menter under kontrollerte betingelser. (lysgruppene). Ingen av fiskene døde i Dette ble blant annet utført som en del av testene, og det var minimal variasjon ”Sjørøyeprosjektet i Tranøy”, som hadde mellom individene mhp blodverdiene som formål å skaffe seg bedre kunnskap innenfor hver gruppe (med ulikt lysregime). om røye som oppdrettsfisk (Arnesen &

Halvorsen 1990). Resultatene viste at røye som levde under

naturlige lysforhold var fullstendig smolt- Ett av de uavklarte spørsmålene den ifisert til rett tid omkring 1. juni, mens fisk gangen var om sjørøya smoltifiserer i som opplevde et ”unaturlig” lysregime likhet med laks og ørret, eller om den bare (f.eks. konstant lys) hadde dårligere utvikler en viss sjøvannstoleranse som sjøvannstoleranse (Arnesen et al. 1992). følge av en gradvis tilvenning til sjøvann. Samtidig viste forsøkene at alle oppdretts- For å teste dette benyttet vi oss av røyer som opplever en middels utviklings- standard sjøvannstoleransetester, der hastighet eller vekst, samt tilnærmet man overfører ca 50 fisk direkte til fullt normale lysforhold, smoltifiserer. sjøvann (35 ‰), og tar blodprøver av fiskene gjennom ei uke, samt noterer evt Tidligere hadde Toften (1987) vist at dødelighet. Er fisken smoltifisert, skjer det dersom sjørøye av samme oppdretts- små endringer i blodverdiene, mens en stamme (Hammerfest) ble foret opp ved ikke-smoltifisert fisk får høye blodverdier en noe høyere vanntemperatur (10 oC), (av salter), før den kollapser og dør. ble nær samtlige (99 %) av hannfiskene

kjønnsmodne etter 1.5 år (Toften 1987). Først testet vi om naturlig utvandrende Dvs ved en noe raskere vekst eller røye var smoltifisert eller ikke. Vi fanget utviklingshastighet blir halvparten av alle røye på utvandring i Å-elva på Senja, og røyene tidlig kjønnsmodne (stasjonære). testet dem umiddelbart, samt etter en Omtrent de samme tallene fant Nordeng periode med tilvenning i brakkvann. (1983) hos røyegrupper som fikk økt Testen viste at utvandrende røye var fullt foringsintensitet. smoltifisert, og dermed var det heller ingen mulighet for å oppnå ”bedre” sjøvanns- Disse resultatene passer direkte inn i toleranse etter noen dagers tilvenning i Thorp (1987) sin livshistoriemodell som er brakkvann (Halvorsen et al. 1993). utarbeidet for laks. Modellen sier at

dersom laksungene får svært rask vekst vil Videre testet vi effekten av ulike lysregimer de kjønnsmodne tidlig og bli stasjonære. på ”timinga” av smoltifiseringsprosessen. I Ved en middels utviklingshastighet vil likhet med de fleste andre dyr som fisken smoltifisere og vandre til havs, gjennomgår sesongmessige fysiologiske mens de som har dårligst vekst ikke vil bli forandringer eller ”hamskifter” er det store nok til å smoltifisere innen rimelig tid endringer i lysdagens lengde som gir dyret og dermed kjønnsmodner de allerede ved informasjon om hvilken årstid en er inne i. en liten størrelse for at de i det hele tatt

skal kunne få noen avkom. Forsøksfisken var av oppdrettsstammen fra i Hammerfest, og var foret

Side 6

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Fra Sjørøyeprosjektet i Tranøy. Øverst: Forsøksgruppene som fikk naturlig lys (utendørs). Nederst: Sjøvannstoleransetestene ble utført ved tilnærmet konstant vanntemperatur.

Side 7

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

ved kjønnsmodning. En fisk som ikke har Metoder marine parasitter, og som kjønnsmodner før den har oppnådd en lengde på 25 cm, Kartlegging av potensielle sjørøye- vil med stor sannsynlighet være stasjonær. Det er ytterst sjelden å finne kjønnsmodne vassdrag sjørøyer med lengde < 25 cm (Jørgensen & Kristoffersen 1995). I motsetning til Nordeng (1983) sine studier i Salangen hadde Fiskerikonsulen- Alle umodne fisker under smoltstørrelse er ten i Finnmark allerede på slutten av 70- for så vidt også stasjonære, men de har tallet brukt marine parasitter som ikke tatt ”valget” om de skal vandre til havs biologiske markører på sjøvandring eller ikke ennå. Slike umodne individer er (Kristoffersen & Rikstad 1980). Metoden dermed ikke relevante mhp vår bruk av ble videreutviklet på slutten av 80-tallet begrepene sjøvandrende eller stasjonære. ved Fylkesmannen i Troms (Kristoffersen et al. 1994). En sikker sjørøye er en røye Til kartleggingen kunne en selvsagt ønske som har en eller flere marine parasitter, seg vandringsfeller i munningen av samt- som f.eks kveis (Anisakis simplex), lige vel 400 vassdrag, men det er en helt sortprikk (Cryptocotyle lingua) eller urealistisk tanke. For å få et inntrykk av (bitemerker av) lakselus (Lepeophtheirus andelen som vandrer kontra blir stasjonæ- salmonis). re (tidlig modne), er en uansett avhengig av å få tak i et materiale av ungfisken fra Pga at umodne individer ikke har et så selve vassdraget. sterkt behov for å returnere til nettopp sitt eget ”heime”-vassdrag, er det strengt tatt Ved kartleggingen har vi derfor brukt bare en signifikant mengde av kjønns- elektrisk fiske og garnfiske i elver, samt modne røyer med marine parasitter som garn i de ulike habitatene (leveområdene) i kan bevise at et vassdrag har en sjørøye- innsjøene. Hos hver enkelt fisk registrerer bestand. I tillegg må det være en viss vi totallengde, kjønnsmodningsstatus, mengde umodne individer (som potensielt samt evt marine og/eller ferskvanns- kan smoltifisere) opp til maks smolt- parasitter. På grunnlag av hele fangsten størrelse (ca 25 cm). kan vi dermed fastsette bestandens lengde ved kjønnsmodning; definert som En har ikke noe tilsvarende system for å den lengde (i cm) der 50 % av hofiskene skille ut sikre stasjonære individer basert er modne, dvs skal gyte kommende høst. på parasittfaunaen. En fisk som beiter hele livet i ferskvann, vil vanligvis få (akku- mulert) flere ferskvannsparasitter som f.eks bendelmakk (Diphyllobothrium spp.) og svømmeblære-nematode (Cystidicola farionis) enn sine sjøvandrende artsfren- der. Nyreikte (Phyllodistomum umblae) er en slik ferskvannsparasitt som i stor grad forsvinner ved sjøvandring, men kriteriet fungerer ikke 100 % (Smith 1983).

Et kriterium som imidlertid er sikrere enn mengden ferskvannsparasitter, er lengde Nyreikte (i ferskvann) Side 8

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Marine parasitter. Øverst: Bitemerker fra lakselus på umoden sjørøye. Midten: sortprikk. Nederst: kveis. Side 9

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Hopsvatnet i Steigen og Botnvatn i Saltdal Resultater til å ha store bestander.

Nordland fylke I Botnvassdraget vandrer for øvrig sjørøya I Nordland er det ca 270 vassdrag med fra innsjøen til innløpselva for å gyte (Loge mulige bestander av sjøvandrende (ana- 2001). Innsjøen har i tillegg gammelt drome) laksefisk. Kartleggingen viser at ca saltvann på bunnen (Økland 1983). Dette 105 av disse består kun av elvestrekninger gjelder også i tre andre sjørøyevassdrag i (ingen innsjøer tilgjengelig). I nesten fylket: Strandvatn i Bogen (Økland 1983), samtlige av disse er det kun laks og/eller Straumenvatnet i Sørfold, og Gårdsvatnet i sjøørret, men det er to unntak: Ranaelva Indre Straumfjord (Jørgensen 1999b). og Beiarelva, som begge i tillegg har noe røye. Undersøkelser av røya i Ranaelva I de fleste sjørøyebestandene i Nordland indikerer at bestanden er stasjonær er det kun en liten eller middels del av (Jørgensen 1999a). I Beiarelva er det en bestanden som vandrer. De bestandene liten sjørøyebestand, men det er ytterst som vi mener har en stor andel sjø- vanskelig å finne røyeunger i elva (Jensen vandrere er Flostrandvatnet, Urvollvatn, et al. 1993, Halvorsen 2003). Storvatn (Bremnes) og Hopsvatn i Steigen. I de fleste vassdragene i Nordland (60 %) er det minst en innsjø tilgjengelig. Av disse Enkelte bestander har svært få vandrende 160-170 vassdragene er det bestander av individer. I Nordsandvassdraget i Øksnes ørret og/eller laks i 50-60, mens de ble det fanget enkelte sjørøyer i 1991 resterende (ca 110) i tillegg har røye- (Karlsen & Sæter 1992), mens vi ikke fikk bestander. Kun i Fæsthælvassdraget i en eneste en høsten 2007 (Halvorsen & Moskenes ser det ut til at røya er så godt Jørgensen 2008). Vi er også i tvil om det som alene. Blant de 111 innsjøene med er sjørøye i Reipåvassdraget i Meløy. røye er det sjørøyebestander i 36, dvs i ca Bjerke & Larsen (1995) hevder at de fikk 3 1/3 av tilfellene (Tab. 1). sjørøyer på garn i Markavatnet i 1994, mens vi fikk ingen høsten 2008 (Halvorsen Det er flest sjørøyevassdrag i nordre et al. 2009). halvdel av Nordland (n=26), og kun 10 av dem ligger sør for Saltenfjorden. I sørlige Ett interessant tilfelle har vi i Engabrevatn, halvdel av Nordland er innsjøene med som ble tilgjengelig først for ca 80 siden, sjørøye stort sett dype, med et mediandyp etter at Engabreen trakk seg tilbake på 60 m (n=9). I Nordre Nordland er (Haakensen 2000). I innsjøen er det mye innsjøene med sjørøye grunnere, og småfallen røye, men også enkelte mediandypet er 24.5 m (n=28). For alle sjørøyer. I tillegg har laksen nylig tatt i bruk vassdrag med sjørøye i Nordland fylke er utløpselva til gyting og oppvekst mediandypet 30 m (n=37). (Halvorsen 1999).

De fleste sjørøyebestandene i Nordland har liten eller middels bestandsstørrelse.

Kun fem vassdrag har store bestander.

Flostrandvassdraget i Rana er blant Norges aller største. I tillegg har vi vurdert Strandvatnet i Bogen, Leirvatnet i Leirfjord,

Side 10

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Engabrevatn. Øverst: Figuren viser breens maksimale utbredelse under ”Den lille istid” (LIA). (NVE). I perioden 1896-1930 lå fronten nærmest i ro..

Side 11

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Tabell 1. Sjørøyevassdragene i Nordland. Forkortelse andre arter: laks (L), sjøørret (Ø). Bestandsstørrelse og andel sjøfisk: L = liten, M = middels, S= stor.

Kommune Vassdrag Andre Innsjø Dyp Bestands- Andel arter (m) størrelse sjøfisk INNSJØBASERT Andøy Buksnesvassdraget Ø + L Storvatn 15 L/M M Ballsnesvassdraget Ø Saltvatn 23 M/S M/S Bindal Urvollvassdraget Ø + L Urvollvatn 60 S S Bodø Fjærevassdraget Ø + L Fjærevatnan 30/50 L L Nevelsfjordvassdraget Ø Ryvatn 12 L M Evenes Bogenvassdraget Ø Strandvatn 64 S M Tårstadvassdraget Ø + L Lavangsvatn M M Gildeskål Laksådalsvassdraget Ø + L Laksådalsvatn 80 L L Hadsel Falkfjordvassdraget Ø Langdalsvatn 15 L L Fløvatnvassdraget Ø Fløvatn 11 M M/S Gryttingsvassdraget Ø + L Gryttingsvatn 15 L L Leirfjord Storvatnvassdraget Ø Storvatn 90 S M Lurøy Silavassdraget Ø + L Silavatn 40 M/S M/L Lødingen Sneiselvvassdraget Ø + L Sneisvatn 16 M/S M Storvatnvassdraget Ø Storvatn 30 M/S S/M Teinvassdraget Ø + L Laksvatn 15 M S/M Meløy Engabrevass. Ø Engabrevatn 93 L L Reipåvassdraget Ø + L Markvatn 33 L L Moskenes Fæsthælvassdraget - Fæsthælvatn. 42 L L Åvassdraget. Ø Ågvatn 77 L L Rana Flostrandvassdraget Ø + L Flostrandvatn 21 S S Saltdal Botnvassdraget Ø Botnvatn 118 S M Saltdalsvassdraget. Ø + L Vassbotnvatn 42 L/M L/M Sortland Bremnesvassdraget Ø + L Storvatn 9 L S Fiskfjordvassdraget Ø + L Fiskfjordvatn. 12 M/S M I. Straumfjordvass. Ø + L Gårdsvatn 13 L M/S Roksøyvassdraget Ø + L Roksøyvatn 28 M M Steigen Hopsvassdraget Ø + L Hopsvatn 80 S S Nonsvassdraget Ø Nonsvatn 22 M/S M Sørfold Færøyvassdraget Ø Færøyvatn M/L M/L Kobbelvvassdraget Ø Kobbvatn 84 M L/M Straumenvassdraget Ø Straumsvatn 150 L L Vågan Delpvassdraget Ø N./Øvrevatn 24 M M Svolværvassdraget Ø Svolværvatn 44 M/S M Vaterfjordvassdraget Ø Hellsætervatn 20/50 M M/L Øksnes Alsvågvassdraget Ø + L Alsvågvatn 34 L L Nordsandvassdraget Ø N./Øvrevatn 25 L L ELVEBASERT Beiarn Beiarelva Ø + L L -

Side 12

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 1a. Sjørøyevassdragene i nordre del av Nordland.

Side 13

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 1b. Sjørøyevassdragene i søndre del av Nordland.

Side 14

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Troms fylke innsjøene med sjørøye i Troms er 18 m (7- Antall vassdrag med sjøvandrende 60 m). (anadrome) laksefisk i Troms utgjør bare ca 1/4 av antallet i Nordland, men til Vi har vurdert 3 av de innsjøbaserte gjengjeld er de noe grundigere kartlagt. Ca bestandene som små, 9 som middels og 5 halvparten (n=33) av de 67 vassdragene som store. De 5 store er i Laksvatn, består kun av elvestrekninger. I de fleste Jægervatn, Rungadalsvatn, Røyrbakkvatn elvene er det kun ørret og/eller laks (Løksebotn) og Salangen. De minste (n=25), mens det er røyebestander i 9 av bestandene finner vi i Skipsfjord og dem (Tab. 2). I to av disse er det svært Buktavassdraget. I Nervatn i Skipsfjord tynne røyebestander, mens de 7 andre har kjønnsmodner de fleste røyene ved svært sjørøye. Med unntak av Målselva, så ligger liten størrelse (fra 10 cm), og slik alle de elvebaserte sjørøyebestandene i ”dvergrøye” fins også i det store og dype den nordligste delen av fylket, fra Oksfjordvatnet (moden fra 9 cm). Disse to, Storfjorden og nordover. samt Buktavassdraget i Kvænangen og Å- vassdraget på Senja har mest stasjonær De tre største elvebaserte bestandene fisk og en liten andel sjøvandrende finner vi i Signaldalselva, Skibotnelva og individer. En stor andel sjøvandrende Reisaelva. Disse ligger nærmest parallelt individer, dvs at så godt som alle vandrer, og drenerer områdene mot grensen/øst. finner vi i Laksvatn, Lysbotn, Renså og Målselva og Reisaelva regnes til de Ringvatn (Jørgensen & Kristoffersen elvebaserte bestandene, selv om begge 1995). har en innsjø tilgjengelig. Det er ikke påvist sjørøye i innsjøen Lille-Rosta i I fem vassdrag ser det ut til at sjørøya til Målselvvassdraget (Knudsen & Amund- dels forlater innsjøene for å gyte på sen 1998), og det er minimale mengder i innløpselvene. I sørfylket gjelder dette Josvatn i Reisavassdraget (Halvorsen et Laukhellevassdraget (Jørgensen et al. al. 1994, Ous 2001). 1991), Rensåvassdraget (Berg 1964) og Salangsvassdraget (Nordeng 1983). I De elvebaserte bestandene ser ut til å ha nordfylket gjelder dette Rungadalsvass- en stor andel sjøvandrende individer. I draget (Jørgensen & Kristoffersen 1995) Signaldalselva er det svært få tidlig samt Oksfjordvassdraget (Berg 1964). I kjønnsmodne røyer (Jørgensen & Halvor- Oksfjord og Rungadalen finner en også sen 2001), og i Reisaelva er kun ca 10 % røyeproduksjon på elvene, dvs både av hannfiskene tidlig modne (Ous 2001). gyting og oppvekst (Pedersen & Kristof- fersen 1989, Jørgensen & Kristoffersen I Troms er det 34 vassdrag som har minst 1995). en innsjø tilgjengelig, men vi må trekke ifra Reisaelva og Målselva samt 4 andre I Å-vassdraget på Senja ser det ut til at vassdrag hvor det er laksetrapper som har røya har et svært variert vandringsmønster gjort innsjøene tilgjengelige. I tillegg er det (Kristoffersen et al. 1993). All røye gyter i tre vassdrag som har grunne innsjøer med den øverste av de to innsjøene (Olaheim- kun ørret til stede. Da sitter vi igjen med 25 vatnet). En del av bestanden lever hele potensielle sjørøyevassdrag, og det er livet stasjonært i denne innsjøen, en del sjørøye i 17 av dem, dvs i ca 2/3 av vandrer på beite i den grunne innsjøen tilfellenel (Tab. 2). Mediandypet for nedenfor (Åvatnet), mens en tredje gruppe smoltifiserer og vandrer til havs.

Side 15

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Tabell 2. Sjørøyevassdragene i Troms. Forkortelse: Andre arter: L = laks, Ø = sjøørret. Bestandsstørrelse og andel sjøfisk: L = liten, M = middels, S = stor.

Kommune Vassdrag Andre Innsjø Dyp Bestands- Andel arter (m) størrelse sjøfisk INNSJØBASERT Balsfjord Laksvatnvassdraget Ø Laksvatn 15 S S Harstad Møkkelandsvassdraget Ø Møkkelandsvatn 37 M M Karlsøy Skipsfjordvassdraget L – Ø Nervatn 16 L L Kvænangen Buktavassdraget Ø Buktavatn 10 L L Olderfjordvassdraget Ø Olderfjordvatn 16 L M Lenvik Laukhellevassdraget Sørlivatn M S/M Lysbotnvassdraget L – Ø Lysvatn 23 S/M S ” Heggedalsvatn 18 M Lyngen Jægervatnvassdraget L Jægervatn 51 S M Salangen Løksebotnvassdraget. L – Ø Røyrbakkvatn 18 S M Salangsvassdraget. L – Ø Nervatn/Øvrevatn 18/40 S M Skånland Rensåvassdraget. L – Ø Rensåvatn 14 M/S S Tranøy Bunkanvassdraget. L – Ø Lille Bunkevatn 13 L/M S Vardnesvassdraget L – Ø Vardnesvatn 9 M S Å-vassdraget Å/Olaheimvatn 11/60 M/L L Tromsø Ringvatnvassdraget Ø Ringvatn 41 M/S S

ELV + INNSJØ Nordreisa Oksfjordvassdraget Oksfjordvatn 60 M/S L Rungadalsvassdraget Ø Rungavatn 7 S S

ELVEBASERT Målselv Målselvvassdraget L – Ø (Lille Rosta) L Nordreisa Reisavassdraget. L – Ø (Josvatn) S S Rotsundelvassdrasget L - L S Storfjord Kitdalselva - L Signaldalselva L – Ø - M S Skibotnelva L – Ø - M Tromsø Breivikelva L – Ø - L S

Side 16

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 2. Sjørøyevassdragene i Troms.

Side 17

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Reisaelva. Øverst: Forskningsfangst av sjørøye (not). Nederst: Kjønnsmodne sjørøyer: hann (øverst) og ho (nederst).

Side 18

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Finnmark fylke er noen få stasjonære av begge kjønn (Svenning et al. 1998, Jørgensen & I Finnmark er det omtrent like mange Halvorsen 2002a). vassdrag med bestander av anadrome I de fleste vassdragene i Finnmark (n=47) laksefisk (n=68) som i Troms. Ca 1/3 av er det minst en innsjø tilgjengelig. I ni disse består kun av elvestrekninger tilfeller er det imidlertid byggingen av (n=21). Det er røyebestander i 11 av disse laksetrapper som har gjort innsjøene elvene, og sjørøyebestander i samtlige tilgjengelige (Halvorsen 1987), og i ingen (Tab. 3). Eiby/Altaelva, Stordalselva, av disse innsjøene er det påvist sjørøye. Trollfjordelva, Langfjordelva, Russelva/ Av de resterende 38 vassdragene er det Ravdul, Veidneselva samt Julelva har sjørøye i 25. De største innsjøbaserte elvebaserte bestander (Rikardsen 2001, bestandene finner vi i Halsaelva, Store Jørgensen & Halvorsen 2002a). Molvik, Risfjord, Sommerheim, Storvatnet

(Hammerfest), Skallelv, Vassdalsvatn, To vassdrag, Stabburselva og Reppar- Snefjord og Strandelv. De fleste av de fjordelva, har innsjøer tilgjengelige ovenfor store bestandene har også en stor andel laksetrapper, men i innsjøene er det røye som vandrer. foreløpig ikke påvist sjørøye, og disse to blir dermed betraktet som elvebaserte I et par vassdrag (Halsa, Risfjord), er det bestander. Det samme gjelder for Komag- også en del røyeunger på innløpselvene elva, selv om det er vandringsmuligheter til (Heggenes & Saltveit 2007; Svenning et to små, grunne tjern (Soppa/Lutsi), men al. 1999) og det kan være vanskelig å disse har kun storvokst, stasjonær røye plassere dem i den ene eller andre (Jørgensen & Halvorsen 2002a). kategorien, dvs om det bare foregår gyting eller også smoltproduksjon på Børselva har en elvebasert stamme, selv elvestrekningene. I minst sju vassdrag ser om det ble fanget noen sjørøyer i en liten det ut til at sjørøya produseres både i elv og grunn elvelone, Badnesatjavri, som og innsjø. I Kongsfjordelva er det f.eks litt ligger 30 km oppstrøms (Jørgensen & røyeunger langs land, men to sideelver er Halvorsen 2002a). I tillegg er det fanget ei viktige for røya og i en av dem er det en sjørøye i en innsjø som er tilgjengelig etter liten, grunn innsjø (Vesterdalsvatn) med byggingen av laksetrappa i sideelva røyeproduksjon (Jørgensen & Halvorsen Vieksa (Svenning et al. 1999), men dette 2002a). forandrer ikke det generelle bildet. I Vesterelva/Ordo ser det ut til at De fleste elvebaserte bestandene er små, sjørøyeungene hovedsakelig produseres i og kun Komagelva, Eibyelva og Langfjord- hovedelva og i sideelva Ravduljohka elva kan (i beste fall) sies å ha store (Aalerud 2005), mens det er svært lite bestander. Andelen som vandrer varierer sjørøye i innsjøen (Halvorsen et al. 1998, sterkt mellom elvene. I Sandfjordelva i Jørgensen & Halvorsen 2004, Fløgstad Båtsfjord er det kun stasjonær fisk og 2005). Det samme ser ut til å gjelde i vassdraget står ikke på lista lenger Skallelv; sjørøya gyter i den nordlige (Jørgensen & Halvorsen 2002b). I elvegreina, mens en stor del av den Vesterelva/Ordo og Juleleva er minst umodne bestanden overvintrer i Vasavatn i halvparten av ungfisken stasjonære den sørlige greina (Svenning et al. 1999). (Fløgstad 2005, Halvorsen & Aalerud 2010), mens det i Veidnes og Komagelva

Side 19

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Storelva i Lebesby er et eksempel på hvor utvikler seg til sjørøye (Power 1973, komplisert bildet kan være. Elva deler seg Jørgensen & Halvorsen 2002 a,b). i tre litt ovenfor munningen. I det varmere hovedløpet (Luoppaljohka) er det flere innsjøer og elvestrekninger. Ved prøve- fiske har en foruten laksunger, fått vesentlig stasjonær ørret og røye, og kun ei sikker sjørøye (Svenning et al. 1999, Jørgensen & Halvorsen 2002 a,b). De to andre elvegreinene, Stuorrajohka (Stor- elva) og Vuonjaljohka, er betydelig kald- ere, og i dem er det omtrent bare røye. Det er sannsynligvis disse røyeungene som

Sjørøye, også kalt ”blink”

Storelva i Lebesby. L= laks, Ø= ørret, R= røye. Overbef.= overbefolket. T= temperatur (oC).

Side 20

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Storelva (Kunes), Lebesby

Ved ”Røyekulpen” i Stabburselva. Røyeungene lever mellom steinene, helt inne ved land.

Side 21

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Tabell 3. Sjørøyevassdragene i Finnmark. Forkortelse: Andre arter: laks (L), sjøørret (Ø). Bestandsstørrelse og andel sjøfisk: L = liten, M = middels, S = stor.

Kommune Vassdrag Andre Innsjø Dyp Bestands Andel arter (m) -størrelse sjøfisk INNSJØBASERT Berlevåg Molvikvassdraget. Molvikvatn S S/M Gamvik Lille-Langfjordvassdraget L .Langfjordvatn. L L Sommerheimvassdraget Sommerheimvatn 9 S S Hammerf. Elvavatnet Ø Elvavatn Storvatnet Ø Storvatnet 17 S S Kvalsund Kvalsundelva Ø – L Neverfjordvatn L L Lebesby Lille-Porsanger Ø – L Kjæsvatn 80 S S/M Oksevågvassdraget Nedre/Storvatn M M St. Torskefjordvassdraget Ø Straumsvatn 11 M M Loppa Sør-Tverrfjordvassdraget Ø Diverse M (S) S Vassdalselva Ø Vassdalsvatn 27 S M Måsøy Hamnelva Ø Diverse M S Snefjordvassdraget Ø Snefjordvatn S S/M Nordkapp Rekvikvassdraget Rekvikvatn L S/M Strandelvvassdraget St. Strandvatn 32 S S Porsanger Lakselva Ø – L Nedrevatn 80 M S ELV+ INNSJØ Alta Halsaelva Storvatn 30 S S Berlevåg Kongsfjordelva L Vesterdalsvatn 3 L M Båtsfjord Vesterelva/Ordo L Oardujavri 18 L L Gamvik Futelva L Futelvvatn M S Risfjordvassdraget Ø – L Koifjordvatn S S/M Sandfjordelva L Langvatn L L Lebesby Storelva/Kunes Diverse S Tømmervikvassdraget Vesterfjellvatn L S Vadsø Skallelva Ø – L Vasavatn 3 S S

ELVEBASERT Alta Eiby/Altaelva Ø – L (Sautso) S S Berlevåg Stordalselva - L M Trollfjordelva - L S Gamvik Langfjordelva L - S S Kvalsund Repparfjordelva Ø – L (Div. over .trapp) L S Russelv Ø – L - L S Lebesby Veidneselva L - M S/M Porsanger Børselva Ø – L M (S) S Stabburselva Ø – L (Madarjavri) M (S) Tana Julelva L M Vardø Komagelva Ø – L (Soppa/Lutsi) S S/M

Side 22

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 3a. Sjørøyevassdragene i vestre del av Finnmark.

Side 23

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 3b. Sjørøyevassdragene i østlige del av Finnmark.

Side 24

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

og den eneste sjørøyebestanden vi Diskusjon kjenner som har bygd seg opp som følge av trappebygging, fins i Målselva. Andelen Summerer vi antall kjente sjørøye- sjørøyebestander blant alle vassdrag med vassdrag i de tre nordligste fylkene i dag, innsjøbaserte røyebestander øker fra 60 % blir tallet 99. Det kan dessuten fremdeles i Nordland til 66 % i Troms og 96 % i finnes ett eller flere slike vassdrag f.eks på Finnmark. de store øyene i Vest-Finnmark som ennå ikke er kartlagt. I tillegg på det at det er I Troms er det påvist en kontinuerlig sjørøye i Grasmyrvassdraget på Senja, variasjon i hvor andel av bestanden (over uten at vi har noen dokumentasjon på det. smoltstørrelse) som vandrer til og fra de Motsatt har vi et par vassdrag i Nordland ulike vassdragene. På tross av gode som i dag står på lista (Nordsand, Reipå), vandringsmuligheter fins det vassdrag men hvor vi er skeptiske til at det er riktig, med kun stasjonære røyer, via en etter at vi har prøvefisket dem nylig. kombinasjon av vandrende hofisk og stasjonære hannfisk, til hovedsakelig kun Konklusjonen blir dermed at antall sjørøye- vandrende individer av begge kjønn vassdrag i Norge er ca 100. Tallet blir for (Jørgensen & Kristoffersen 1995). øvrig aldri helt nøyaktig, for det avhenger av definisjonen, dvs hvor mange eller hvor I Nordland og Finnmark finner vi også den stor andel av røyene som må vandre til og samme variasjonen, men også her er det fra havet før vi kan kalle det et sjørøye- en geografisk tendens. I Nordland er det vassdrag. bare i 8 av 36 tilfeller at en stor andel av bestanden vandrer til og fra en innsjø, Kartleggingen bekrefter teorien om at sjø- mens dette tallet øker til ca 50 % i Troms, vandring er mer lønnsomt dess lenger og til 60-70 % i Finnmark. nordover på kloden en beveger seg (Gross et al. 1988). Andelen sjørøyevass- Når det gjelder de elvebaserte bestandene drag blant alle vassdrag med sjøvandren- så har de fleste vassdragene en stor andel de laksefisk er bare ca 14 % i Nordland vandrende individer, og bare en liten andel (av 270), mens den er ca 35 % i Troms (av tidlig kjønnsmodne hanner, som f.eks i 67) og ca 50 % i Finnmark (av 68). Signaldalselva og Reisaelva (Jørgensen & Halvorsen 2001, Halvorsen et al. 1994, Enda tydeligere er den geografiske Ous 2001). En viss variasjon har vi likevel tendensen når det gjelder andel eller antall funnet. I Komagelva og Veidneselva er det elvebaserte sjørøyevassdrag. Antallet er et lite innslag av tidlig kjønnsmodne røyer bare en i Nordland, selv om her er 3-4 av begge kjønn (Jørgensen & Halvorsen ganger så mange elver (uten innsjø) som i 2002a). I Sandfjordelva i Båtsfjord ser det , videre er det 7 i derimot ut til å være kun stasjonær røye Troms og 11 i Finnmark. I tillegg er det 9 eller ”dvergrøye”, og fisken kjønnsmodner vassdrag i Finnmark som har en kombi- ved lengder på 10-11 cm (Jørgensen & nasjon av produksjon i elv og innsjø. Halvorsen 2002b). I Julelva i Tana er det en stor andel tidlig stasjonære i den Når vi skal finne andelen innsjøbaserte grunne, øverste delen av elva, mens det sjørøyevassdrag, måtte vi se bort ifra de er umodne ungfisk, samt noe sjørøyr, i den vassdragene hvor det er fisketrapper som nedre halvdelen som har en del kulper har gjort adgangen til innsjøene mulig. (Halvorsen & Aalerud 2010). Sjørøye har ikke lett for å passere trapper, Side 25

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Julelva, Tana. Øverst: Tidlig kjønnsmodne (stasjonære) fra øverste halvdel av elva. Midten og nederst: Kjønnsmodne sjørøyer (hann nederst).

Side 26

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Til sammen viser denne oppsummeringen krav til temperatur enn ørreten, f.eks mhp at Nordeng’s (1983) modell fra Salangs- positiv vekst. vassdraget (små og store stasjonære samt sjørøye) knapt har støtte i noe annet av de Konkurransen mellom de tre laksefiskene ca 100 sjørøyevassdragene i Norge. Ved (laks, ørret og røye) kan enten skje på vårt eget prøvefiske i Salangsvassdraget gyteplassene, og/eller på oppvekst- (sammen med Nordeng) ble det heller ikke områdene i bekker, elver eller innsjøer. fanget noen røye som vi med vår metodikk Det er imidlertid nok å bli utkonkurrert på kunne kalle ”store stasjonære” (Jørgensen ett av disse områdene for å få redusert & Kristoffersen 1995). De ”store bestandsstørrelsen delvis eller helt. stasjonære” hadde marine parasitter og Ørreten er kjent for å være den mest var sannsynligvis sjørøyer med en litt aggressive av disse tre artene (Kalleberg avvikende størrelse og kroppsfarge. 1958), og dominerer på de fleste elve- strekninger, unntatt der vannhastigheten Etter å ha oppsummert resultatene fra de er så høg at laksen tar over pga sine tre fylkene kan en stille seg spørsmålet: større brystfinner og bedre svømmeevne Hvorfor er det bare ca 100 sjørøye- (Keenleyside & Yamamoto 1962). vassdrag i Nord-Norge, og ikke vel 400 som er potensialet? Mens laksen og sjøørreten okkuperer de fleste elvene i Nordland, er det i tillegg Det ser ut til at mye av forklaringen ligger i røye to steder; i Ranaelva og Beiarelva. de to faktorene; klima (vekst) og konkur- Begge disse elvene drenerer breene på ranse med andre laksefisk. For å ta det Saltfjellet, den ene sørover og den andre siste først: Konkurrentene til røya er nordover. I Ranaelva fins det primært primært de nære slektningene laks og stasjonær fisk, mens det i Beiarelva er en ørret. I Nordland er det sjøørretbestander i meget liten sjørøyebestand. så godt som alle vassdragene (unntatt Festhælen), og laks i omtrent halvparten. I Det eneste stedet i Nordland vi ellers Troms er det også sjøørret i de fleste finner røye på elv er i Botnvassdraget i vassdragene, og laks i mer enn halv- Saltdal. Her vandrer sjørøya fra innsjøen parten. I Finnmark er det sjøørret i ca (Botnvatnet) til nedre del av innløpselva halvparten og laks i ca halvparten. Laksen (Knallerdalselva) for å gyte, mens sjørret- og ørreten fins til dels i ulike vassdrag, og en gyter lenger oppe (Loge 2001). Vi sjørøya er dermed kun alene i 8 vassdrag i finner imidlertid ikke røyeyngel eller -unger Finnmark. på elva om sommeren, og det tilsier at røyeyngelen driver ned i innsjøen på et Det nordligste Finnmark skiller seg litt ut tidlig tidspunkt og vokser opp der (Karlsen fra resten av fylket og landet. Dersom man & Sæter 1991, egne obs.). Tilsvarende trekker ei rett linje fra Skallelv i øst til gytevandring har vi også hos stasjonær Snøfjord i vest, så er det kun 3-4 sjøørret- røye i Roksdalsvassdraget på Andøya bestander nord for denne linja (Blåfjell, (Halvorsen 1996b). Snefjord, Risfjord) (Fig. 4). I tillegg er det små bestander enkelte steder, som f.eks i En medvirkende årsak til at vi ikke finner Skallelv. Det er vanskelig å forklare hvorfor røye på elvene i Nordland er vann- sjøørreten mangler i de nordligste temperaturene. Røye har litt lavere vassdragene, særlig siden er laks i flere av optimumstemperatur enn ørret og laks, og dem, og laksen er en art som stiller større blir det for varmt så ”stuper” vekstkurven (Arnesen & Halvorsen 1990). Side 27

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Figur 4. Nord for denne linja fins det svært få sjøørretbestander.

I små elver følger vanntemperaturen i stor I Troms utnytter røya elvestrekningene i grad lufttemperaturen, og i varme somre større grad enn i Nordland. I Sør-Troms er kan den komme opp i 20 oC. Dette gjør det flere eksempler på at sjørøya vandrer elvene til dels ugunstige for røya, mens fra innsjøene til innløpselvene for å gyte dypområdene av en innsjø som oftest kan (Renså, Laukhelle, Salangen). I Nord- tilby lavere temperaturer. Dette utnyttes Troms skjer både gyting og oppvekst på også av tilbakevendt sjørøye, som ganske innløpselva (Rungadal, Oksfjord). Dette raskt søker ned til kaldere vann under fenomenet finner vi også i en rekke ”sprangsjiktet” når de har kommet opp fra vassdrag i Finnmark, og her er det såpass havet. Sommerstid er vanntemperaturene i mange at det byr på problemer å elvene i Troms noe lavere enn i Nordland. bestemme om sjørøyebestandene er Også her dominerer sjøørreten og laksen, basert på kun innsjøer eller både elv og men i tillegg er det røyebestander i 9 elver. innsjø. Av de 25 vassdragene med innsjø i Med unntak av Målselva så ligger samtlige Finnmark er 9 plassert i kategorien elv + røyeelver i Nord-Troms, nærmest parallelt innsjø, men det er mulig flere burde vært sørøst-nordvest, dvs drenerer grense- plassert her. områdene mot Sverige og Finland. Dette er relativt store og kalde elver.

Side 28

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Både laks, sjøørret og sjørøye gyter på alene. Der de to artene levde sammen, var rennende vann dersom de får anledning til røya fortrengt til en smal stripe inne ved det. Laksen er imidlertid vanligvis størst på land, selv om vannhastigheten i midtpartiet gyteplassene (50 cm+). Siden de har så ikke var høyere enn der røya utnyttet hele store rognkorn er de avhengige av å gyte elvetverrsnittet (Aalerud 2005). Dette tilsier på rennende vann for å få tilstrekkelig at funn av røye i en smal stripe langs land oksygentilgang. Deretter kommer sjøørret- ikke er et utslag av preferanse, men er et en; her er gytefisken som oftest minst 40 utslag av konkurranse. cm (Berg & L’Abbe-Lund 1991), og den gyter vanligvis i bekk eller elv, selv om Vi har observert noe liknende i innsjøgyting ikke er ukjent, i hvert fall hos Veidneselva i Laksefjorden (Jørgensen & stasjonær ørret (Halvorsen 1996b). Gyte- Halvorsen 2002a). I likhet med i Komag- moden sjørøye er vanligvis 30-35 cm elva og Skallelva dominerer røyeproduk- (Jørgensen & Kristoffersen 1989), mens sjonen i den øverste, næringsfattige delen gytefisk i elvebaserte bestander kan være av elva. Øverst i Veidneselva var det 40 cm, som f.eks i Reisa (Halvorsen et al. røyeunger over hele elvetverrsnittet, men 1994) og Signaldalselva (Jørgensen & dess lenger nedover vi beveget oss, dess Halvorsen 2001). mere laksunger ble det, og da ble røya presset inn mot land. I innsjøer gyter røya som oftest på strandsona, men det er et åpent spørsmål Det er også sterk konkurranse om plassen om den prefererer å gyte på steder med og maten i innsjøene, for både laks, dårlige oksygentilgang, eller om den er sjøørret og sjørøye bruker innsjøene som tvunget til det av de andre laksefiskene. I oppvekstområde (Halvorsen 1996a). I elvebaserte bestander gyter sjørøya selv- svært grunne innsjøer (< 5 m) i Nordland sagt på rennende vann. I Nordland har vi og sørlige halvdel av Troms er det som imidlertid kun ett eksempel på at sjørøyer oftest bare ørret og (evt) laksunger til forlater en innsjø for å gyte på inn- eller stede (Halvorsen & Jørgensen 1996). Det utløpselva. I Troms skjer det i minst 5 fins minst to alternative forklaringer på at elver, mens det er svært vanlig i Finnmark. det ikke er røye til stede i de grunne Røya ser altså ut til å gyte på elver og innsjøene. bekker når den har muligheten til det. For det første er ørreten og laksen aggres- I elver med laks og ørret finner en røye- sive også på strandsona (Halvorsen ungene i en smal stripe langs land, samt i 1996a). For det andre tar laksen og stille kulper. Dette har hittil blitt referert ørreten bekkene og elvene til gyting og som om røya selekterer eller prefererer å oppvekst, noe som gjør at røya er tvunget leve nært elvebredden (Heggberget 1984, til å gyte i selve innsjøen, og i de grunne Klemetsen et al. 2003), men det er jo bare innsjøene er det som oftest stor plante- en beskrivelse av hvor røya faktisk er. produksjon og dermed ugunstig bløtbunn. I Nord-Troms og Finnmark er det derimot Forholdet mellom laks og røye ble studert i ingen selvfølge at grunne innsjøer kun er Vesterelva/Ordo på Varangerhalvøya befolket av ørret og laksunger. I Runga- (Aalerud 2005). Det er ingen ørretbestand dalen i Nordreisa er det f.eks bare i vassdraget. Når/der røya var alene på røye/sjørøye i en grunn innsjø med et lite elva, utnyttet den hele elvetverrsnittet. Det dypområde på 7 m (Jørgensen & Kristof- samme gjorde laksungene når de var fersen 1995).

Side 29

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Svømmeblærenematode

Stor, sannsynlig fiskespisende, stasjonær røye fra Jægervatn i Lyngen

Side 30

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

I litt dypere innsjøer (5-10 m) finner vi nære atferden i Tennvatnet er at veksten vanligvis laks og ørret på den produktive er så dårlig at fisken må kjønnsmodne ved strandsona, mens røya må ta til takke med en liten størrelse for i det hele tatt å få noe de noe fattigere dypområdene (Halvorsen avkom. I Vardnesvatnet derimot er veksten et al. 1997). Det samme gjelder i en innsjø mye bedre, noe som medfører at fisken med bare laks og røye (uten ørret) på utsetter kjønnsmodningen til den har Båtsfjordfjellet (Ordojavri). I innsjøen oppnådd en atskillig større størrelse. Når plasserer laksungene seg øverst på sjørøya først har overlevd en sesong i strandsona, dvs på samme plass som i havet er dødeligheten liten, og røya innsjøer med ørretunger til stede (Aalerud fordobler omtrent vekta sin ved hver 2005). Som en konklusjon kan en si at sjøvandring (Mathisen & Berg 1968). tilstedeværelsen av laks og ørret gjør at røya får dårligere oppvekstvilkår enn den En må imidlertid understreke at det ikke ellers vil ha hatt. Konsekvensen av dette fins noen enkel, generell sammenheng kan bli svært forskjellig, bl.a. avhengig av mellom innsjøens dyp og andelen røye innsjøens dyp eller form. som vandrer ut på beite i havet. Vi kan likevel se at dypdeforholdene til en viss Siden dype innsjøer vanligvis har et grad har betydning. Kristoffersen et al. kaldere og mindre produktivt dypområde (1994) fant en viss (statistisk) sammen- enn grunne innsjøer, kan dette påvirke om heng mellom innsjøens form (dypområde røya vandrer til havet eller ikke. For å kontra grunnområde) og andelen sjørøye, illustrere dette kan vi sammenlikne to men den utviklete formelen er ikke testet vassdrag som munner ut rett ved siden av ut på andre geografisk områder enn deler hverandre i Tranøybotn på Senja, dvs av Troms. En vet dermed ikke om den har deler samme havmiljø. I likhet med andre gyldighet utenfor dette begrensa området. innsjøer med ungfisk av laks, ørret og røye, må røya vokse opp i den dypeste Men vi kan også se en geografisk tendens delen av innsjøene (Jørgensen et al. når det gjelder dybdeforholdene i sjørøye- 2000). I det grunne Vardnesvatnet var det vassdragene. I Søndre Nordland er det gode temperaturer gjennom hele vann- stort sett bare dype sjøer som har sjørøye søyla, fra vel 15 oC i overflata ned til 10 oC (median 60 m), mens mediandypet i på største dyp (9 m). I det relativt dype Nordre Nordland er 24.5 m. Både i Troms Tennvatnet (20 m) var det bare er 6 oC på og Finnmark er mediandypet 18 m, men vi største dyp, selv om overflatevatnet også har dybdedata fra få vassdrag i Finnmark. her var 15 oC (Jørgensen & Kristoffersen I Finnmark er det sjørøye i et par svært 1995). grunne (3 m) innsjøer, og i tilsvarende sjøer i Nordland eller søndre halvdel av Forskjellen i oppvekstmiljøene resulterer i Troms, ville det trolig bare vært ørret og at røya i Vardnesvatnet smoltifiserer og evt laks, som f.eks i Vannareidvassdraget vandrer ut, mens røya i Tennvatnet forblir litt nord for Tromsø (Jørgensen & stasjonær (Kristoffersen et al. 1994). Den Kristoffersen 1995). sannsynlige forklaringen på den stasjo-

Side 31

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Ordojavri på Båtsfjordfjellet. Fra feltarbeidet til to masterstudenter fra UMB. Nederst: Oppvandringsfella i utløpselva (vises også på øverste bilde).

Side 32

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Denne utredningen har ikke som formål å vanligvis størst og tar de beste gyte- analysere mekanismene bak sjøvandring- plassene. Og siden eggstørrelsen er en, og som nevnt er det enklest å studere avhengig av fiskestørrelsen, vil avkom av dette under kontrollerte betingelser i et sjørøye ha større larver som igjen gir en settefiskanlegg. Røya ser imidlertid ut til å vekstfordel i forhold til konkurrentene av passe godt inn i Thorp (1987) sin samme årsklasse. Dermed kan disse generelle livshistoriemodell for laks. kjempe til seg de beste oppvekst- (Rikardsen et al. 2004). Den eneste klare områdene (f.eks strandsona). Og i blanda forskjellen er at en årsklasse av røye ikke bestander vil det være de med best vekst splitter opp i to størrelsesgrupper (modu- (høyest metabolisme) som smoltifiserer og ler) på grunn av ulik veksthastighet, slik vandrer ut (Rikardsen et al. 2004). laksungene gjør (Nordeng 1983, Arnesen & Halvorsen 1990, Damsgård et al. 1999). ”Om en fisk blir anadrom eller stasjonær, er dermed genetisk basert, men også styrt Vårt bidrag gjennom deltagelsen i sjørøye- av miljøet.” (Richardsen 2008). Dette prosjektet i Tranøy var å påvise at ved en gjelder for øvrig for de fleste egenskaper, middels utviklingshastighet/vekst smolti- men det er mindre klart hva som er arv og fiserer samtlige avkom av sjørøye, mens hva som er miljøbestemt. Toften (1987) viste at alle hannfisker ble tidlig kjønnsmodne (stasjonære) dersom Det er påvist en grunnleggende forskjell i veksten var enda bedre. Dette viser at all evnen til å tåle å leve i sjøvann mellom røye i et sjørøyevassdrag kan betraktes avkom av sjørøye og innlandsrøye som potensielle sjørøyer (og potensielt (Eliassen et al. 1998), og dette må være stasjonære). genetisk fundert. Smoltifiseringsprosess- en, som gjør fisken i stand til å leve og Det eksisterer heller ingen data som viser vokse normalt i fullt sjøvann, omfatter en at det i et sjørøyevassdrag er noen rekke fysiologiske endringer, og det er nok genetisk variasjon mellom individene i at røye som er isolert fra havet evnen til sjøvandring. Nordeng (1983) (innlandsrøye) gjennom tusenvis av år hevdet at han fant noen minimale tilfeldigvis mister en av disse forskjeller i antall avkom som ble sjørøye egenskapene. av de tre formene, men som tidligere nevnt var hans skjønnsmessige inndeling faglig sett uholdbar. I tillegg til at de påståtte forskjellene var svært små, døde halvparten av forsøksfisken, med de tilfeldige konsekvenser det har.

Det er ingen åpenbare grunner til at det må være genetiske forskjeller mellom individene i et sjørøyevassdrag som direkte påvirker valget mellom å vandre eller ikke. Arv er selvsagt en mulighet, men det kan også være en ”miljømessig arv” som fører til at avkom av sjørøye i større grad blir sjørøye. Sjørøyene er

Side 33

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Øverst: Gytemoden hofisk (begge); sjørøye (40 cm) og stasjonær (11 cm) fra Veidneselva. Nederst: Sandfjordelva ved Hamningberg (Båtsfjord) ser ut til å ha kun ”dvergrøye”.

Side 34

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

(Salvelinus alpinus L.) i et vassdrag på Referanser Varangerhalvøya i Finnmark. Masteropp- gave IBN. Univ. for miljø- og biovitenskap. Arnesen, A.M. & Halvorsen, M. 1990. 22 s. Oppdrett av røye i sjøvann? Aspekter ved sjøvannstoleranse og vekst. FTFI-rapport Gross, M.R., Coleman, R.M. & McDowall, U55. 32 s. R.M. 1988. Aquatic productivity and the evolution of diadromous fish migration. Arnesen, A.M., Halvorsen, M. & Nilssen, Science 239. 1291-1293. K.J. 1992. Development of hypoosmo- regulatory capacity in Arctic charr Halvorsen, M. 1987. En effektstudie av (Salvelinus alpinus) reared under either laksetrappene i Finnmark. Rapport nr. 23. continuos light or natural photoperiod. Fylkesmannen i Finnmark, miljøvernavd. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic 117 s. Sciences 49: 229-237. Halvorsen, M. 1996a. Lake use by Atlantic Berg, M. 1953. A relict salmon, Salmo salmon (Salmo salar L.) parr and other Salar L., called ”småblank” from the river salmonids in northern . Dr. scient. Namsen, North-Trøndelag. Acta borealia. Thesis. University of Tromsø. 133 s. A. Scientia. No. 6: 1-16. Halvorsen, M. 1996b. Reguleringen av Berg, M. 1964. Nord-norske lakseelver. Stortindvatnet til Nordmela vannverk, Tanum. 300 p. Andøy. – Fiskeribiologiske etterunder- søkelser. Rapport. Tromsø Museum, zool. Berg, O.K. & L’Abee-Lund, J.H. 1991. avd. 13 s. Livshistorie og vandringer hos sjøørret. Ottar 185: 26-30. Halvorsen, M. 1999. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland. Fagrapport 1998. Bjerke, A. & Larsen, T. 1995. Habitat- og Rapport nr 1 – 1999. Fylkesmannen i ressursbruk hos røye, ørret og laks i den Nordland, miljøvernavdelingen. 94 s. lakseførende delen av Reipåvassdraget i Nordland fylke. Hovedoppgave, IBN. Halvorsen, M. 2003. Bedre fiske i regulerte Norges Landbrukshøgskole. 72 s. vassdrag i Nordland. Fagrapport 2002. Rapport nr 9 – 2003. Fylkesmannen i Damsgård, B., Arnesen, A.M. & Jobling, Nordland, miljøvernavdelingen. 66 s. M. 1999. Seasonal patterns of feed intake and growth of Hammerfest and Svalbard Halvorsen, M. & Jørgensen, L. 1996. Arctic charr maturing at different ages. Lake-use by juvenile Atlantic salmon Aquaculture 171: 149-160. (Salmo salar L.) and other salmonids in northern Norway. Ecology of Freshwater Eliassen, R.A., Johnsen, H.K., Mayer, I. & Fish 5: 28-36. Jobling, M. 1998. Contrasts in osmo- regulatory capacity of two Arctic charr, Halvorsen, M. & Jørgensen, L. 2008. Salvelinus alpinus (L.), strains from north- Kartlegging av fiskebestander med usikker ern Norway. Aquaculture 168: 255-269. bestandsstatus (med hensyn på sjøvan- dring) i Dønna, Ofoten, Lofoten og Fløgstad, J. 2005. Vekst og vandring hos Vesterålen. Rapport 2008-05. Nordnorske elvelevende og innsjølevende røye Ferskvannsbiologer. 111 s. Side 35

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Halvorsen, M. & Kristoffersen, K. 1989. Halvorsen, M. & Svenning, M.-A & Ungfiskregistrering, bonitering og produk- Kanstad Hanssen, Ø. 1998. Kartlegging av sjonspotensiale i vassdrag med anadrome fiskebestandene i potensielle sjørøyevass- laksefisk i Troms. Del 2. Rapport nr 19. drag i Finnmark. NINA Oppdragsmelding Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. 132 542:1-30. s. Halvorsen, M., Arnesen, A.M., Nilssen, Halvorsen, M. & Svenning, M.-A. 2000. K.J. & Jobling, M. 1993. Osmoregulatory Growth of Atlantic salmon (Salmo salar L.) ability of anadromous Arctic charr (Salve- parr in fluvial and lacustrine habitats. J. linus alpinus), migrating towards the sea. Fish. Biol. 57: 145-160. Aquaculture and Fisheries Management 24: 199-211. Halvorsen, M. & Aalerud, C. 2010. Julelva i Tana. Rapport. Nordnorske Ferskvanns- Haakensen, N. 2000. ”Brevandringer”. biologer. In prep. Ottar 233: 9-13.

Halvorsen, M., Gravem, F.R. & Heggberget, T. 1984. Habitat selection Kristoffersen, K. 1994. Fiskeribiologiske and segregation of parr of Arctic charr etterundersøkelser i Reisaelva. Rapport (Salvelinus alpinus), brown trout (Salmo nr. 58. Fylkesmannen i Troms, miljøvern- rutta) and Atlantic salmon (Salmo salar L.) avd. 54 s. in two streams in North Norway. Pp. 217- 232. In Johnsen, L. & Burns, B.L. eds. Halvorsen, M., Jørgensen, L. & Biology of the Artctic charr, Winnipeg: Amundsen, P.-A. 1997. Habitat utilization University of Manitoba Press. of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar L.), brown trout (Salmo trutta L.) and Arctic Heggenes, J. & Saltveit, S.J. 2007. charr (Salvelinus alpinus (L.)) in two North Summer stream habitat partitioning by Norwegian lakes. Ecology of Freshwater sympatric Arctic charr, Atlantic salmon and Fish 6: 67-77. brown trout in two sub-arctic rivers. J. Fish Biol. 71: 1069-1081. Halvorsen, M., Jørgensen, L. & Aalerud, C. 2009. Kartlegging av fiskebestander Jensen, A. 1994. Growth and age distri- med usikker bestandsstatus (med hensyn bution of a river-dwelling and a lake- på sjøvandring) i Nordland. Rapport 2009- dwelling population of anadromous Arctic 05. Nordnorske Ferskvannsbiologer. 86 s. char at the same latitude in Norway. Trans. Am. Fish. Soc. 123: 370-376. Halvorsen, M., Kanstad Hansen, Ø. & Svenning, M.-A. 1998. Kartlegging av Jensen, K.W. & Berg, M. 1977. Growth, fiskebestandene i potensielle sjørøye- mortality and migrations of the anadromus vassdrag i Nordland. NINA Oppdrags- char, Salvelinus alpinus, L., in the Vardnes melding 543: 1-70. river, Troms, Northern Norway. Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 56:70-80. Halvorsen, M., Kristoffersen, K. & Pedersen, T. 1990. Rotenonbehandling av Jensen, A., Koksvik, J.I., Jensen, J.W., Skibotnelva – etterundersøkelser i 1988 Jensås, J.G., Johnsen, B.O., Møkkelgjerd, og 1989. Rapport nr 22. Fylkesmannen i P.I. & Winge, K. 1993. Stor-Glomfjord- Troms, miljøvernavd. 24 s. utbyggingen i Nordland: Ferskvanns- Side 36

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

biologiske undersøkelser i Beiarelva før between lake-dwelling Atlantic salmon utbygging (1989-92). Rapport Vitenskaps- (Salmo salar L.) parr, brown trout (Salmo museet, zoologisk serie 1993-1. 48 s. trutta L.) and Arctic charr (Salvelinus alpinus (L.)). Ecology of Freshwater Fish Jørgensen, L. 1999a. Er det bestander av 9: 202-209. sjørøye i Ranaelva og Røssåga ? Rapport 1999-04. Nordnorske Ferskvannsbiologer. Jørgensen, L., Halvorsen, M. & Kristof- 10 s. fersen, K. 1991. Laks, sjøørret og sjørøye i Laukhelle/Lakselva, Senja. Rapport nr 31. Jørgensen, L. 1999b. Kartlegging av Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. 51 fiskebestandene i vassdrag med sjøvan- s. drende laksefisk i Vesterålen. Rapport 1999-01. Nordnorske Ferskvansbiologer. Jørgensen, L., Kristoffersen, K., Gravem, 24 s. F.R. & Halvorsen, M. 1993. Ungfiskregi- strering, bonitering og produksjonspoten- Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2001. siale i vassdrag med anadrome laksefisk i Fiskeribiologiske undersøkelser i vassdrag Troms. Del 3. Rapport nr 48. Fylkes- med sjøvandrende laksefisk i Troms. mannen i Troms, miljøvernavd. 54 s. Rapport 2001-08. Nordnorske Fersk- vannsbiologer. 28 s. Kalleberg, H. 1958. Observation in a stream tank of territoriality and competition Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2002a. in juvenile salmon and trout (Salmo salar Kartlegging av elvebaserte sjørøye- L. and S. trutta L.). Rep. Inst. Fresw. Res. bestander i Finnmark. Rapport 2002-03. Drottningholm 39: 55-98. Nordnorske Ferskvannsbiologer. 34 s. Keenleyside, M.H.A. & Yamamoto, F.T. Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2002b. 1962. Territorial behaviour of juvenile Utbredelsen av laks, sjørøye, innlandsrøye Atlantic salmon (Salmo salar L.). og ”dvergrøye” i fem Finnmarksvassdrag; Behaviour 19: 139-169. Repparfjordelva, Storelva (Lebesby), Komagelva, Sandfjordelva (Båtsfjord) og Karlsen, T. & Sæter, L. 1991. Fisk og Oardujohka. Rapport 2002-04. Nordnorske fiskemuligheter i småvassdrag med ana- Ferskvannsbiologer. 33 s. drome laksefisk. Del 2: Salten. Rapport nr 2-1991. Fylkesmannen i Nordland, miljø- Jørgensen, L. & Halvorsen, M. 2004. vernavd. 149 s. Bestandsundersøkelser i vassdrag med anadrome laksefisk i Alta, Berlevåg, Karlsen, T. & Sæter, L. 1992, Fisk og Båtsfjord, Kvalsund og Lebesby kom- fiskemuligheter i småvassdrag med ana- muner. Rapport 2004-07. Nordnorske drome laksefisk. Del 4: Vesterålen. ferskvannsbiologer. 23 s. Rapport nr 1-1992. Fylkesmannen i Nord- land, miljøvernavd. 130 s. Jørgensen, L. & Kristoffersen, K. 1995. Sjøvandrende og stasjonær røye og ørret i Klemetsen, A., Amundsen, P.-A., Demp- vassdrag i Troms. Rapport nr. 60. Fylkes- son, J.B., Jonsson, B., Jonsson, N., mannen i Troms, miljøvernavdelinga. 97 s. O’Connell, M.F. & Mortensen, E. 2003. Atlantic salmon Salmo salar L., Brown Jørgensen, L., Halvorsen, M. & Amun- trout Salmo trutta L. and Arctic charr dsen, P.-A. 2000. Resource partitioning Salvelinus alpinus (L.): a review of aspects Side 37

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

of their life histories. Ecology of alpinus) in Norway. Can. J. Fish. Aquat.. Freshwater Fish 12: 1-59. Sci. 40: 1372-1387.

Knudsen, R. & Amundsen, P.-A. 1998. Ous, C. 2001. Elvelevende sjørøye - Fiskeribiologisk undersøkelse i Lille parrvekst, alder og lengde ved første- Rostavatn, Målselv kommune. Rapport. gangsvandring og anadromi hos sjørøya i Norges Fiskerihøgskole, Universitetet i Reisaelva, Troms. Hovedoppgave. NINA- Tromsø. Tromsø/ Norges Fiskerihøgskole. 40 s.

Kristoffersen, K. & Rikstad, A. 1980. Pedersen, T. & Kristoffersen, K. 1989. Registrering av fisk og fiske i Lakselv- Ungfiskregistrering, bonitering og vassdraget. Fiskerikonsulenten i Finnmark. produksjonspotensiale i vassdrag med 138 s. anadrome laksefisk i Troms. Del 1. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. Kristoffersen, K., Halvorsen, M. & Jørgen- Rapport nr 18. 52 s. sen, L. 1994. Influence of parr growth, lake morphology, and freshwater parasites on Power, G. 1973. Estimates of age, growth, the degree of anadromy in different standing crop and production of Salmonids populations of Arctic charr (Salvelinus in some North Norwegian rivers and alpinus) in northern Norway. Canadian streams. Rep. Inst. Fresw. Res. Drottning- Journal of Fisheries and Aquatic Sciences holm 53: 78-111. 51: 1229-1246. Rikardsen, A.H. 1994. Sjørøye og Kristoffersen, K., Jørgensen, L. & Halvor- stasjonærrøye, Salvelinus alpinus (L.) i sen, M. 1993. Fiskeribiologiske under- Storvannet, Hammerfest. Hovedoppgave. søkelser i Å-vassdraget, Senja. Rapport nr Norges Fiskerihøgskole. Universitetet i 56. Fylkesmannen i Troms, miljøvernavd. Tromsø. 57 s. 47 s. Rikardsen, A.H. 2001. Vurdering av Loge, T. 2001. Tur d; Botnvatn - Nedre sjørøyebestanden i Stordalselva, Berlevåg Knallerdalen. I sjørøyas rike. Pp. 146-147 kommune. Rapport. NINA-Tromsø: 1-10. in: L. Bang, T. Loge & S. Sandvik (eds). På tur i Fauske og Saltdal. Fauske og Rikardsen, A. H. 2008. ”To sea or not to Saltdal kommuner. sea ? – that is the question”. Ottar 273: 38-44. Mathisen, O.A. & Berg, M. 1968. Growth rates of the char, Salvelinus alpinus (L.), in Rikardsen, A.H., Thorpe, J.E. & Dempson, the Vardnes river, Troms, North Norway. J.B. 2004. Modelling the life-history Rep. Inst. Res. Drottningholm 48: 177- variation of Arctic charr. Ecology of 186. Freshwater Fish 13: 305-311.

Meerburg, D.J. (ed.) 1986. Salmonid age Smith, 1983. Noen parasitter på laksefisk i at maturity. Can. Spe. Publ. Fish. Aquat. Norge. Cand. Scient. Thesis. Univ. i Sci, 89: 118 p. Bergen. 76 pp.

Nordeng, H. 1983. Solution to the ”char Svenning, M.-A., Halvorsen, M. & Kanstad problem” based on Arctic char (Salvelinus Hanssen, Ø. 1998. Tetthetsregistreringer

Side 38

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

av laksunger i Komagelva høsten 1997.

Side 39

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Rapport. NINA-Tromsø: 1-13.

Svenning, M-A., Johansen, M. & Kanstad Hanssen, Ø. 1999. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøye- vassdrag i Finnmark - Del 2. NINA oppdragsmelding 588:1-45.

Svenning, M.-A., Johansen, M. & Rikardsen, A. 2001. Kartlegging av fiskebestandene i potensielle sjørøye- vassdrag i Finnmark - Del 3. NINA oppdragsmelding 699:1-29.

Thorpe, J.E. 1987. Smolting versus residency: Developmental conflict in Salmonids. Am. Fish. Soc. Symp. 1: 244-

252.

Toften, H. 1987. Foringsfrekvensens innvirkning på vekstmønster og kropps- sammensetning hos sjørøye, (Salvelinus alpinus), sett i relasjon til sosiale interaksjoner. Hovedoppgave, Universitet- et i Tromsø. 66 s.

Økland, J. 1983. Ferskvannets verden 1. Miljø og prosesser i innsjø og elv. Universitetsforlaget. 203 s.

Aalerud, C. 2005. Habitatbruk hos sam- eksisterende ungfisk av laks (Salmo salar) og røye (Salvelinus alpinus) i et vassdrag på Varangerhalvøya. Masteroppgave. IBN, Univ. for miljø- og biovitenskap. 23 s.

Aalerud, C. 2007. Oppfølgende kart- legging av Lille Porsangervassdraget (Lebesby kommune). Rapport 2007-03. Nordnorske Ferskvannsbiologer. 9 s.

Side 40

Sjørøyevassdragene i Nord-Norge

Side 41