Arbeiderhistorie 2002 223

GEIR BENTZEN

Ung må han ennu være Nordahl Grieg

Det passer godt å minnes Nordahl Grieg egenskaper, hans talent, hans varme i et nummer av Arbeiderhistorie som er forståelse for dem som gjør arbeidet i viet arbeiderbevegelsens forhold til dette land, hans ubestikkelige sannhets- Russland og Sovjetunionen. Det nye re- mot, ha vært et nasjonalt aktivum av volusjonære Russland kom nemlig til å den høyeste verdi.3» Hans gode venn bety enormt for ham både menneskelig Sigurd Hoel holdt minnetalen i Det og kunstnerisk de ti siste årene av hans norske Selskap i Uppsala. liv.1 Nordahl Grieg kom ikke fra et miljø Våren 1930 satt Nordahl Grieg ved som sto arbeiderbevegelsen nær. Hans slagstedet Marne og arbeidet med dikt- tidlige arbeider bærer heller ikke preg samlingen De unge døde.2 Den inneholdt av noen slik tilknytning. Derimot til- oversettelser av engelske diktere som hørte han en generasjon som opplevde ble skadd eller omkom under verdens- verdenskrigen mye sterkere og nærme- krigen få år tidligere. Nordahl Grieg re enn vi i dag lett forestiller oss. Sjok- skulle selv bli en av de unge døde, én ket over de gjennomsiviliserte vestlige krig senere. Om kvelden den 2. desem- lands barbari og brutalitet preget hele ber 1943 ble bombeflyet han var i skutt generasjonen. Menneskeforakten og li- ned over Berlin. Han ble begravet på en kegyldigheten med skjebnen til soldat- krigskirkegård ikke langt fra Wannsee. massene var vond å svelge. Troen på Hans grav skal i dag ligge under et mo- den vestlige sivilisasjonen ble sterkt torveikryss. I realiteten forsvant han i svekket hos svært mange. De åpnet seg rekken av krigens ofre. for andre alternativer. Nordahl Griegs Den første reaksjonen i krigens frie vei til arbeiderbevegelsen startet og presse var at nordmennene hadde «mis- sluttet med kampen mot krigen. Den tet ham som mer enn noen annen var gikk via hans romantiske glede og re- bærer av frihetskampens rene tanke, spekt for mennesker som utførte prak- dens flammende energi og dens indre tisk arbeid under harde forhold, samer, moralske varme. Det er også et tap som bønder og fiskere, til moralsk forargelse legger skygge over fremtiden. Når frihe- over imperialisme og utbytting. ten er vunnet og et nytt Norge skal byg- Alt Nordahl Grieg skrev var inspirert ges opp, ville Nordahl Griegs store av hans opplevelser. I 1920 gikk han til Arbeiderhistorie 2002 224

sjøs som matros. Han skriver selv i en ble sendt inn i Kina var Kominterns Mi- CV at han samlet materiale til sine to kail Gruzenberg, bedre kjent som Boro- første bøker på denne turen rundt Afri- din. Sammen med Borodin traff han en- ka til Australia og tilbake via Suezkana- ken etter Guomindangs grunnlegger, len.4 Diktsamlingen Rundt Kap det gode Madame Sun Yat-Sen. De to ble hans Haab ble utgitt i 1922. Da var forfatte- nærmeste omgangsvenner i Kina. ren selv på fottur fra Hamburg til Roma. Det er ikke slik at Nordahl Grieg Året etter gjennomførte han en tre må- straks ble kommunist av Borodins opp- neders tur gjennom Nord-Norge og vartning. Brev og manuskripter fra opp- Finland. I løpet av denne turen skrev holdet tyder på at han beundret Boro- han Skibet gaar videre. På grunnlag av din og Madame for deres arbeid. De utgivelsene fikk han et stipend til Wad- støttet på sin side ham. På Borodins ham College i Oxford. Det resulterte i oppfordring skrev han skuespillet Bar- en Master of Arts grad i 1925, etterfulgt rabas, og leste det høyt for de to. Han av nok et år utenlands, denne gangen i kan nok ha blitt brukt. Borodin sikret Hellas, Italia og Frankrike. seg en forfatter og journalist som skrev Etter hjemkomst og julefeiring i de- positivt både om kampen han sto midt sember 1926, gikk turen til Kina som oppe i i Kina, og om den internasjonale korrespondent i begynnelsen av 1927. kommunistiske bevegelse som frigjø- Det var en bereist, språkmektig og vel- rende og kulturstøttende. Det var ingen utdannet dikter og forfatter som skulle tvil om at både Borodin og Madame Sun rapportere fra den opphetete situasjo- Yat-Sen var kultiverte og beleste men- nen i Kina. Han hadde alt et navn, og nesker. Borodin hadde også et opphold skrev for Norges største avis. Hans el- i Kristiania bak seg. Han kjente norsk dre bror var primus motor i hjemkjøpet litteratur, og han hadde reist til Moskva av de fire store norske forfatterne fra sammen med Emil Stang og Michael Gyldendal i København. Harald Grieg Puntervold i januar 1919. Det var Boro- ble Gyldendal Norsk Forlags mektige dins fullmakter Stang overtok og brukte direktør. Forfatteren Nordahl Grieg var under kongressen som dannet Komin- i en unik situasjon. Hans bror var hans tern – den kommunistiske internasjo- forlegger. Gjennom broren fikk han for- nale.5 På den annen side skaffet de to skudd og reisepenger. Skrittet fra idé Nordahl Grieg tilgang til ledende perso- om en reise som kunne bli bok til gjen- ner og begivenheter som Shanghais fall. nomføring var kort. For journalisten må det ha vært en stor Reisen til Beijing gikk med tog gjen- fordel. nom Sovjetunionen. I løpet av kort tid i Likevel var kanskje ikke de mest dra- Kina kom han i kontakt med de viktig- matiske begivenhetene viktigst for ste personlighetene i den nasjonale fri- Nordahl Grieg. Han traff mange av de gjøringsbevegelsen Guomindang. Sov- ledende politikerne i Kina. Som inter- jetunionen hadde bestemt seg for å støt- vjuer fikk han del i deres drømmer og te Guomindangs kamp mot utenland- problemer. Vi må kunne regne med at ske makter og innenlandske krigsher- emnene ble utdypet i det sosiale sam- rer. Sjefen for de 10.000 rådgiverne som været med Borodin og Madame Sun Arbeiderhistorie 2002 225

Yat-Sen. En helt ny verden må ha åpnet denne sammenhengen i løpet av opp- seg. I Europa var verdenskrigen tross holdet i Kina, men han hadde likevel si- alt over. I Kina brukte Japan og vest- ne tvil om det kunne være nødvendig maktene fremdeles krigen som metode. med voldelig kamp for å frigjøre masse- Det var dem likegyldig hvorledes det ne. Denne indre tvilen kom han til å gikk med kineserne. Nordahl Grieg ble bære med seg i mange år. Den kom sta- vitne til den imperialistiske krig, han så dig til uttrykk i Ung må verden ennu væ- dens ofre og fikk sannsynligvis dens re, som ble skrevet i perioden fra 1934 konsekvenser forklart av sine samtale- til 1938. Til slutt ser det ut til at han partnere. Går vi til romanen Ung må valgte å ta opp kampen mot fascismen verden ennu være, så ser vi at han tok si- fordi krigen uansett ville være uunngåe- ne erfaringer i bruk. Han visste hvordan lig. Ingen kunne flykte fra den, selv ik- rasisme i praksis så ut. ke de mest ihuga pasifister. De kunne Han tumlet med problemene rundt bare oppnå å la seg drepe, hvilket han ideologi og ledelse. Guomindangs sidestilte med å velge selvmord. Dessu- kamp for et selvstendig Kina måtte fø- ten hadde man en plikt til å bekjempe res til seier. Men, var det nødvendig fascismen og dens ødeleggelse av men- med alt hatet Sovjetunionen brukte som neskeverd og kultur. Denne logikken er våpen? Det var «de klare desillusjonerte en av bærebjelkene i Ung må verden en- hoders metode». Fikk ikke kineserne nu være. steiner for brød? Det var liten trøst at Jeg mener at Nordahl Griegs opp- steinene var til å slå ihjel med. Det kine- hold i Kina åpnet ham for arbeiderbeve- siske folk fikk “antiimperialisme; men gelsens logikk i synet på samfunnet. det er kanskje ting som dette bundløst Som sagt ble han ikke kommunist der. uvidende, fattige, sygdomsherjete, dy- Men han fikk en forståelse for mål og riske, elskelige, ukuelige, smilende folk midler som han trengte å bearbeide vi- kunde trenge til mer.»6 På den annen si- dere. Videre kom han inn i vennskaps- de representerte Borodin og Madame forhold som ble opprettholdt i årene mer enn bare kampen mot imperialiste- som fulgte. Hans venner var dels kom- ne. De kom henholdsvis fra Guomin- munister, dels sympatiserende. dangs kjerne og fra Sovjetunionens in- Etter hjemkomsten var han både fy- ternasjonale engasjement. I særlig grad sisk og mentalt rastløs. Han lette etter ser det ut til at krigen og volden han en mening med sin diktning. Da dikter- opplevde bidro til å festne hans syn på ne Johannes Thrap-Meyer og Rudolf krig som ødeleggende for liv og kultur. Nilsen begge døde i 1929 skinte en viss I Kina ble kampene for nasjonal og misunnelse gjennom. Thrap-Meyer sosial frigjøring koblet sammen til én hadde utgitt de to første bindene av tri- kamp. De kunne ikke skilles ad. De so- logien Egoister, Anakreons død og Over siale undetrykkerne var utenlandske rimet vold før sin død. Han viste en imperialister eller deres hjemlige hånd- uventet styrke og skapte et nytt land langere. Ved å holde befolkningen nede som var hans eget, mente Nordahl Gri- kunne de tilegne seg landets ressurser eg. Han kunne føre leserne til hemmeli- og arbeidskraft. Nordahl Grieg forsto ge steder langs ukjente veier. Rudolf Arbeiderhistorie 2002 226

Fra oppsetningen av Nordahl Griegs skuespill «Vår ære og vår makt» på Den nationale Sce- ne i Bergen, 1935. Skuespillet, som var et voldsomt angrep på krigen, var tydelig påvirket av det revvolusjonære russiske teatret.

Nilsen derimot «var på vei ut av gatene tisk. Hans mor stilte til valg for Fedre- sine da døden kom og skånte ham.»7 landslaget. Det var ikke mange i Norge Jeg kan ikke forstå dette på annen måte som kjente Nordahl Grieg personlig. enn som en anerkjennelse av Rudolf Med sin uopphørlige reising var han Nilsens arbeiderdiktning, blandet med knapt til stede i Oslo. Det radikale mil- frykt for at en endret tematisering ville jøet der mente han var konservativ, føre Rudolf Nilsen vekk fra området kanskje medlem av Fedrelandslaget8 og han behersket. Nilsens diktning ville verre ting. Påstandene bygget på ven- dermed svekkes og dikteren selv ville stresidens synsing om hans diktning, og kanskje havne i samme situasjon som ble en myte som levde sitt eget lange Nordahl Grieg følte han var i. Det var liv. Det finnes intet empirisk grunnlag, bedre å dø på topp. om han ikke skal hefte for sin mors De hadde begge funnet meningen valg. Høsten 1928 hadde han spøkefullt den jevnaldrende Nordahl Grieg lette avsluttet et telegram til broren med etter. I mellomtiden var det knapt poli- «kommunistisk hilsen.»9 Nordahl var tikk å finne i hans arbeider. Diktsam- blakk og ba om reisepenger hjem. Ho- lingen Norge i våre hjerter fra 1929 ble vedårsaken til den kommunistiske hils- fra venstresiden vurdert som nasjonalis- ningen var kanskje at telegrammet ble Arbeiderhistorie 2002 227

sendt på selve revolusjonsdagen, 7. no- nok mye av Vega i Kira fra Ung må ver- vember. Dessuten hadde Harald Grieg den ennu være.13 evne til å yte, og Nordahl behov for å Ved hjemkomsten til Norge hadde motta. Sovjetunionen fått en iherdig forsvarer i Harald Grieg mintes i ettertid at hans Nordahl Grieg. Fra nå av sto det arbei- og Nordahls utvikling gikk i ulike ret- dende folks skjebne sentralt i hans ar- ninger ved ti-års jubileet for Nordahls beider. Skuespillet Vår ære og vår makt debut (dvs. 1932). Nordahl Griegs ut- var i 1935 et voldsomt angrep på krigen vikling gikk i revolusjonær retning.10. som menneskeødslende og brutal, på de De to hadde også en kraftig krangel om kapitalistiske bakmennenes økonomis- kommunisme kort før Nordahl reiste.11 ke interesser og på hatet mot de uskyl- I begynnelsen av 1933 reiste han til dige. Scenen med guttungen som ble Sovjetunionen. Han hadde verken mis- forsøkt steinet fordi hans far var spion, tet kontakten med Borodin eller med hadde Nordahl Grieg selv sett under en Madame i de mellomliggende årene. av de store spionsakene i Bergen i løpet Madame hadde forsøkt å få ham til av verdenskrigen. Påvirkningen fra det Moskva alt vinteren 1927-28, da hun revolusjonære russiske teatret var også selv oppholdt seg der. Hun lokket med tydelig. Nordahl Grieg og teatersjef venner fra Kina og byens mange teatre. Hans Jacob Nilsen tok i bruk Vsevoelod Borodin var på pletten straks etter Gri- Meyerholds montasjeteknikk. De appel- egs ankomst.12 lerte til et massepublikum. Nordahl Oppholdet i Moskva og Sovjetunio- Grieg sammenliknet selv effekten av nen varte helt til desember 1934. På Meyerholds teknikk på publikum med denne tiden var det et intenst kulturliv i en tigers slag med poten.14 Stykket ble byen. Stalins kraftige undertrykkelse først satt opp i hjembyen Bergen etter kom først etter at Nordahl Grieg hadde omfattende kontroverser. Byens redere reist hjem. Vi vet at han studerte teater og skipsmeglere følte seg truffet. Slik de under noen av de beste ledere Europa ble skildret hadde de aldri opptrådt. hadde. Han hadde kjente russiske for- Dessverre for rederstanden og meglerne fattere som omgangsvenner. Russerne kunne Nordahl Grieg vise til at noen av tok i mot ham som den store forfatter stykkets skarpeste uttalelser om nytten fra Hamsuns hjemland. Sovjetunionen av en krig i østen var direkte sitater fra fremsto som den fredselskende revolu- hva de selv hadde sagt til Morgenbladet sjonære nyskapning som frontet kam- få år tidligere. Til syvende og sist var pen mot fascisme og krig. Det var belei- det arbeidernes kapitalistiske makt som ringsstemning i det nye Russland. Lan- avgjorde saken. Bergenske fagforening- det var omgitt av fiender som bare ven- er satt med økonomisk avgjørende tea- tet på den minste sjanse til å gyve løs på terabonnementer. Ble ikke stykket satt det. Nordahl Grieg innledet vennskaps- opp ville abonnementene bli sagt opp, forhold til kommunisten Ivar Digernes lød trusselen. som studerte og arbeidet der borte. Han Nordahl Griegs store engasjement i ble kjæreste og kanskje samboer med årene 1936-39 ble naturlig nok den en russisk kvinne, Vega Linde. Det er spanske borgerkrigen. Han reiste dit til Arbeiderhistorie 2002 228

en forfatterkongress sommeren 1937, synes terrorens systematiske uttryddel- og opplevde kamphandlinger på nært se av visse bestemte fiender er fryktelig. hold. Ved minst en senere reise og sitt Svak vold avler vold. Den sterke utryd- forfatterskap holdt han republikkens delsens vold skaper fred. sak levende. Spania var den internasjo- Thiers konsentrasjon om sine seksu- nale konflikten mellom fascisme og si- elle problemer kan leses som et angrep vilisasjons brennpunkt. Noen ville nok på de norske intellektuelle som i 1936- hevde at kampen etterhvert sto mellom 37 var mer opptatt av Wilhelm Reichs fascisme og kommunisme. seksualpsykologi enn av kampen mot Skuespillet Nederlaget handler om fascismen. Grieg følger Marx og Lenin i Pariserkommunen i 1871. Bertolt å mene at kommunardene burde ha sik- Brecht brukte Nederlaget fra 1937 som ret seg gullbeholdningen i sentralban- mal da han skrev Die Tage der Kommune ken. Tre år senere var han selv med på å i 1948-49. Til tross for at han mente sikre den norske gullbeholdningen for Grieg bedrev sosialkritisk miljødrama- den legitime regjeringen. Stikk i strid tikk fikk Brecht alt i 1938 Nederlaget med de historiske fakta lar Varlin seg oversatt til tysk og publisert i det Mos- arrestere hos Nordahl Grieg. Det er for- kva-baserte magasinet Das Wort. Da di han skal symbolisere de håpløse gu- han kom tilbake til Berlin i 1947 var Ni- manistene, de som følte uvilje ved urett ederlage en av de første produksjonene uten å ville kjempe for det som var Brecht valgte å sette opp på sitt Berliner rett.17 Varlins idealisme og pasifisme, Ensemble.15 Stykket er både politisk og dødsorientering, kan ikke knyttes til menneskelig interessant i forhold til noen historisk hendelse. Den ser ut til å Nordahl Grieg selv. være en prinsippsak basert på tanken Det finnes intet annet dokumenta- om at all vold er umenneskelig og at en risk holdepunkt for at Nordahl Grieg fredelig og rettferdig verden bare kan noen gang studerte marxisme enn en oppnås gjennom fredelige midler. Styk- påstand fra ham selv i et intervju. I Ne- ket er meget tvetydig. Det inneholder derlaget viste han først de ulike sosiale en defaitisme og pessimisme Nordahl og økonomiske situasjonene “meget ef- Grieg aldri ville gi uttrykk for offentlig, fektivt» i åpningsscenen, for deretter å selv om han privat kom til å være dypt følge Marx i å utmeisle med “ekstrem pessimistisk overfor den spanske repu- skarphet» klassekonfliktene han så som blikkens muligheter ved slutten av grunnlaget for Pariserkommunen.16 Den 1937. Både i Nederlaget og i virkelighe- samtidige situasjonen i Europa og Sov- tens verden var utfallet gitt ut fra de til- jetunionen blir stadig kommentert. gjengelige materielle ressurser. Den Overbevist om at det ikke blir noen krig spanske krigsministeren Indalecio Prie- drøfter hovedpersonene bakernes ar- to var av samme mening, og ble be- beidstid mens kanonene smeller i bak- skyldt for defaitisme overfor Francos grunnen. Politisjefen i Paris kan ikke stadig økende materielle overlegenhet. forstå hvorfor det borgerlige samfunn Spørsmålet om vold forble et dilem- uten videre aksepterer krigens blinde ma for Nordahl Grieg, uansett kraftfull drap på ukjente mennesker, mens det propaganda for de skarpe løsninger. Arbeiderhistorie 2002 229

Nordahl Grieg satt i annen halvdel av trettitallet fast i den klassiske konflik- ten mellom fornuft og instinkt som Al- fred Kurella mente var den viktigste er- faringen borgerlige intellektuelle som gikk inn i det revolusjonæres proletari- atets kamp opplevde.18 Griegs hoved- verk, romanen Ung må verden ennu væ- re, preges nettopp av denne kampen mellom fornuft og instinkt, aktiv kamp og tilbaketrukket pasifisme. Tidsskriftet Veien frem utkom i 1936- 37 med Nordahl Grieg som redaktør og Ivar Digernes som redaksjonssekretær. Bladet skulle kjempe mot krigen og det samfunn som skapte krig og fascisme. Utgiverne ville støtte arbeiderklassen i dens kamp for sosialisme og fred. En imponerende rekke av forfattere og po- litikere var oppført som medarbeidere. Tidskriftet «Veien Frem» utkom i årene De fleste hadde nære forbindelser til 1936-37 med Nordahl Grieg som redaktør og Ivar Digernes som redaksjonssekretær. den internasjonale kommunistiske be- Omslagstegningen var laget av Per Krohg. vegelse. En som absolutt ikke hadde det var Spanias president Manuel Azaña. Venstrerepublikanernes leder var deri- i alle fall videre et stykke ut på høsten mot en flittig forfatter. 1936. Alt etter at første hefte av Veien Det er uklart hvor den opprinnelige frem var kommet ut ble det besluttet å kapitalen til Veien frem kom fra. Muli- støtte utgiverne med 5,000.- kroner fra gens hadde Nordahl Grieg noen egne Komintern. Denne beslutningen var midler etter de siste teatersuksessene. Kominterns leder Dimitrov kjent med.22 Mens Internasjonalt Arbeiderforlag var Ivar Digernes klaget i brev til Peder fullstendig mislykket som talerør for Furubotn over Norges Kommunistiske Sovjetunionen, ikke minst kommersi- Partis likegyldighet og dels sabotasje av elt,19 var Komintern imponert over tidsskriftet.23 Dessuten manglet man Veien frem. I juni 1936 ville de danne et folk som kunne skrive om norske for- nytt norsk forlag i samarbeid med utgi- hold. Partiet var ikke i stand til å ta opp verne av Veien frem.20 Det skulle stilles den ideologiske kampen. Digernes had- 20,000.- norske kroner til disposisjon de foreslått et samarbeid med Tiden for for dette forlaget fra Kominterns side. I å utgi de revolusjonære klassikerne. tillegg ville man skyte inn 10,000.- kro- Partiet stoppet planen.24 Høsten 1936 ner for å rette opp underbalansen og meldte Ivar Digernes seg ut av Norges holde liv i Internasjonalt Arbeiderfor- Kommunistiske Parti, i følge ham selv i lag.21 Planene om det nye forlaget levde protest mot partiets passivitet. Utmel- Arbeiderhistorie 2002 230

Nordahl Grieg (i midten) sammen med Eivind Rasten (t.v.) og Fredrik Haslund speider etter tyske fly under gulltransporten nordover i aprildagene 1940. delsen falt sammen med Trotskijsaken i ket mot fascisme og nazisme. Ingen an- Norge, og mange oppfattet Digernes dre var villige til å ta kampen, de var al- som trotskist. Dette kan forklare at le gumanister og kapitalister som tenkte Veien frem gikk inn i begynnelsen av mer på sin fortjeneste enn på rett og 1937. Det ble kanskje ikke lenger stilt galt. Da angrepet på Norge kom 9. april driftsmidler til disposisjon fra Komin- 1940 ble det en selvfølgelig sak å melde terns side. Organisasjonen for kulturelt seg til tjeneste. I forhold til avtalen mel- samband med utlandet - VOKS hadde lom Sovjetunionen og angriperlandet fóret redaksjonen i tidsskriftet med ma- Tyskland var det kanskje selvmotsige- teriale om politikk og samfunn i Sovjet- nede. Det var det på den annen side ik- unionen.25 Som en følge av Digernessa- ke i forhold til kampen mot nazismen, ken sluttet VOKS å sende materiale til og heller ikke i forhold til den tidligere Veien frem av frykt for at materialet folkefrontpolitikken som nettopp tok skulle falle i Digernes hender.26 sikte på å forsvare de borgerlige sam- Hverken Hitler – Stalin pakten i au- funn mot aggresjonen. Et nazistisk do- gust 1939 eller angrepet på Finland minert Norge var neppe noen ønske- drev Nordahl Grieg vekk fra sitt grunn- tenkning fra sovjetisk side heller. Jeg syn. Sovjetunionen var og forble bolver- vet ikke om Grieg tenkte slik, men det Arbeiderhistorie 2002 231

ville ikke medført noe brudd med hans til Harald Grieg. Nordahl hadde tidligere tidligere tankegang om han gjorde det. fått bidrag til hjemreisen, nå var han kom- Tilfeldighetene ville det slik at han traff met til Trondheim og var «konk». Han ba derfor om ytterligere 50 kroner og avslut- på Fredrik Haslund som han kjente fra tet med sitatet tidligere. Haslund hadde i oppdrag å 10 Harald Grieg, Nordahl, min bror, Gylden- frakte Norges Banks gull unna tyskerne. dal norsk forlag, 1963:176. Dermed ble han del av en eventyrlig syv 11 Brevs 365a, brev av 27. februar 1934 til ukers ferd, som for Nordahl Griegs ved- Harald Grieg 12 Geir Bentzen, Fra Møhlenpris til Moskva kommende endte med at han kom til – Nordahl Griegs vei til kommunismen i England. Felttoget og utlendigheten Historisk Tidsskrift 2/2001:204-211 innledet en ny karriere for ham. Den 13 Ibid.:199-229 nasjonale frigjøringsdikteren fikk plass 14 Gerhard Fischer, The Paris Commune on i folkets sinn og de beste kretser. Han the Stage: Vallès, Grieg, Brecht, Adamov, Frankurt am Main – Bern, 1981:28 oppildnet og formante. I hans verden 15 Ibid.:30 skulle verken tyske soldaters barn eller 16 Ibid.:54-58 tyskerne som folk fordømmes. Å tenke 17 Nordahl Grieg, Ung må verden ennu være, på hevn etter krigen var å senke seg selv Oslo 1967:54 ned på fiendens nivå. Men han ville se 18 Ibid.:79 kampene, han måtte delta for å skrive. 19 RGASPI 495-15-2:41-54, 57, 59 20 RGASPI 495-15-2:61-62 Protokoll der Det ble til slutt hans skjebne. Besprechung über die Verlagsarbeit in Norwegen am 17.6.1936. Til stede Løv- Noter lien, Galaaen, Strand-Johansen, Kreps, Lorenz. 1 Artikkelen er bygget på kunnskap ervervet 21 Ibid. Gjennomslaget i arkivet er merket under arbeidet med min artikkel Fra Møh- undertegnet av Kreps, Løvlien og Ga- lenpris til Moskva – Nordahl Griegs vei til laaen. Det ble tilsammen overført kr. kommunismen i Historisk Tidsskrift 35,100.- ifølge dokumentet. Det meste 2/2001. skulle brukes til «Aktienkapital befreun- 2 Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, deter Verlage».Redaktør Anker Thorsen brevsamling nummer 365a – heretter hadde kr. 2,400.- i årslønn på dette tids- brevs 365a, brev av annen halvdel av mai punkt. Summen er m.a.o. betydelig etter 1930 fra Nordahl Grieg til Harald Grieg. tidens kjøpekraft. 3 Odd Hølaas, Norge under Haakon VII 22 RGASPI 495-15-2:85 og 90 Her står det 1905-1945, Oslo 1976:482 også at det første heftet ble finansiert 4 Brevs 365a, CV fra 1927 på engelsk med midler skaffet i Norge. 5 Michael Puntervold, Litt fra min Rusland- 23 RGASPI 495-15-158:28-31 Brev av fra tur i Meddelelsesblad, Utgit av Arbeidernes Ivar Digernes til Peder Furubotn i tysk Fagl. Landsorganisation i Norge. 14. aar- oversettelse. Datert 24.1.37. gang, Nr. 4-5, Kr.ania 1919 April-Mai:65- 24 Også fra Kominterns side ble spørsmålet 98, Det russiske statsarkiv for sosial og poli- om samarbeid med Tiden Norsk Forlag tisk historie, heretter forkortet RGASPI. tatt opp. RGASPI 495-15-2:39-40. Fond 488-Opis 1-Djelo 11 List 2 – 488-1- 25 Det russiske statsarkiv i Moskva, GARF 11:2 5283-1a-328:50 Brev av 1.6.1937 til am- 6 Brevs 365a, manuskript av 1.4.1927 bassadør Jakubovitsj. Fra S. Tsjasovennij, 7 Ibid., brev til Harald Grieg, udatert 1929 medlem av administrasjonsbyrået til 8 Arbeidernes leksikon omtalte ham slik VOKS. 9 Brevs 365a, telegram av 7. november 1928 26 Ibid.