Arbeiderhistorie 2002 223 GEIR BENTZEN Ung må han ennu være Nordahl Grieg Det passer godt å minnes Nordahl Grieg egenskaper, hans talent, hans varme i et nummer av Arbeiderhistorie som er forståelse for dem som gjør arbeidet i viet arbeiderbevegelsens forhold til dette land, hans ubestikkelige sannhets- Russland og Sovjetunionen. Det nye re- mot, ha vært et nasjonalt aktivum av volusjonære Russland kom nemlig til å den høyeste verdi.3» Hans gode venn bety enormt for ham både menneskelig Sigurd Hoel holdt minnetalen i Det og kunstnerisk de ti siste årene av hans norske Selskap i Uppsala. liv.1 Nordahl Grieg kom ikke fra et miljø Våren 1930 satt Nordahl Grieg ved som sto arbeiderbevegelsen nær. Hans slagstedet Marne og arbeidet med dikt- tidlige arbeider bærer heller ikke preg samlingen De unge døde.2 Den inneholdt av noen slik tilknytning. Derimot til- oversettelser av engelske diktere som hørte han en generasjon som opplevde ble skadd eller omkom under verdens- verdenskrigen mye sterkere og nærme- krigen få år tidligere. Nordahl Grieg re enn vi i dag lett forestiller oss. Sjok- skulle selv bli en av de unge døde, én ket over de gjennomsiviliserte vestlige krig senere. Om kvelden den 2. desem- lands barbari og brutalitet preget hele ber 1943 ble bombeflyet han var i skutt generasjonen. Menneskeforakten og li- ned over Berlin. Han ble begravet på en kegyldigheten med skjebnen til soldat- krigskirkegård ikke langt fra Wannsee. massene var vond å svelge. Troen på Hans grav skal i dag ligge under et mo- den vestlige sivilisasjonen ble sterkt torveikryss. I realiteten forsvant han i svekket hos svært mange. De åpnet seg rekken av krigens ofre. for andre alternativer. Nordahl Griegs Den første reaksjonen i krigens frie vei til arbeiderbevegelsen startet og presse var at nordmennene hadde «mis- sluttet med kampen mot krigen. Den tet ham som mer enn noen annen var gikk via hans romantiske glede og re- bærer av frihetskampens rene tanke, spekt for mennesker som utførte prak- dens flammende energi og dens indre tisk arbeid under harde forhold, samer, moralske varme. Det er også et tap som bønder og fiskere, til moralsk forargelse legger skygge over fremtiden. Når frihe- over imperialisme og utbytting. ten er vunnet og et nytt Norge skal byg- Alt Nordahl Grieg skrev var inspirert ges opp, ville Nordahl Griegs store av hans opplevelser. I 1920 gikk han til Arbeiderhistorie 2002 224 sjøs som matros. Han skriver selv i en ble sendt inn i Kina var Kominterns Mi- CV at han samlet materiale til sine to kail Gruzenberg, bedre kjent som Boro- første bøker på denne turen rundt Afri- din. Sammen med Borodin traff han en- ka til Australia og tilbake via Suezkana- ken etter Guomindangs grunnlegger, len.4 Diktsamlingen Rundt Kap det gode Madame Sun Yat-Sen. De to ble hans Haab ble utgitt i 1922. Da var forfatte- nærmeste omgangsvenner i Kina. ren selv på fottur fra Hamburg til Roma. Det er ikke slik at Nordahl Grieg Året etter gjennomførte han en tre må- straks ble kommunist av Borodins opp- neders tur gjennom Nord-Norge og vartning. Brev og manuskripter fra opp- Finland. I løpet av denne turen skrev holdet tyder på at han beundret Boro- han Skibet gaar videre. På grunnlag av din og Madame for deres arbeid. De utgivelsene fikk han et stipend til Wad- støttet på sin side ham. På Borodins ham College i Oxford. Det resulterte i oppfordring skrev han skuespillet Bar- en Master of Arts grad i 1925, etterfulgt rabas, og leste det høyt for de to. Han av nok et år utenlands, denne gangen i kan nok ha blitt brukt. Borodin sikret Hellas, Italia og Frankrike. seg en forfatter og journalist som skrev Etter hjemkomst og julefeiring i de- positivt både om kampen han sto midt sember 1926, gikk turen til Kina som oppe i i Kina, og om den internasjonale korrespondent i begynnelsen av 1927. kommunistiske bevegelse som frigjø- Det var en bereist, språkmektig og vel- rende og kulturstøttende. Det var ingen utdannet dikter og forfatter som skulle tvil om at både Borodin og Madame Sun rapportere fra den opphetete situasjo- Yat-Sen var kultiverte og beleste men- nen i Kina. Han hadde alt et navn, og nesker. Borodin hadde også et opphold skrev for Norges største avis. Hans el- i Kristiania bak seg. Han kjente norsk dre bror var primus motor i hjemkjøpet litteratur, og han hadde reist til Moskva av de fire store norske forfatterne fra sammen med Emil Stang og Michael Gyldendal i København. Harald Grieg Puntervold i januar 1919. Det var Boro- ble Gyldendal Norsk Forlags mektige dins fullmakter Stang overtok og brukte direktør. Forfatteren Nordahl Grieg var under kongressen som dannet Komin- i en unik situasjon. Hans bror var hans tern – den kommunistiske internasjo- forlegger. Gjennom broren fikk han for- nale.5 På den annen side skaffet de to skudd og reisepenger. Skrittet fra idé Nordahl Grieg tilgang til ledende perso- om en reise som kunne bli bok til gjen- ner og begivenheter som Shanghais fall. nomføring var kort. For journalisten må det ha vært en stor Reisen til Beijing gikk med tog gjen- fordel. nom Sovjetunionen. I løpet av kort tid i Likevel var kanskje ikke de mest dra- Kina kom han i kontakt med de viktig- matiske begivenhetene viktigst for ste personlighetene i den nasjonale fri- Nordahl Grieg. Han traff mange av de gjøringsbevegelsen Guomindang. Sov- ledende politikerne i Kina. Som inter- jetunionen hadde bestemt seg for å støt- vjuer fikk han del i deres drømmer og te Guomindangs kamp mot utenland- problemer. Vi må kunne regne med at ske makter og innenlandske krigsher- emnene ble utdypet i det sosiale sam- rer. Sjefen for de 10.000 rådgiverne som været med Borodin og Madame Sun Arbeiderhistorie 2002 225 Yat-Sen. En helt ny verden må ha åpnet denne sammenhengen i løpet av opp- seg. I Europa var verdenskrigen tross holdet i Kina, men han hadde likevel si- alt over. I Kina brukte Japan og vest- ne tvil om det kunne være nødvendig maktene fremdeles krigen som metode. med voldelig kamp for å frigjøre masse- Det var dem likegyldig hvorledes det ne. Denne indre tvilen kom han til å gikk med kineserne. Nordahl Grieg ble bære med seg i mange år. Den kom sta- vitne til den imperialistiske krig, han så dig til uttrykk i Ung må verden ennu væ- dens ofre og fikk sannsynligvis dens re, som ble skrevet i perioden fra 1934 konsekvenser forklart av sine samtale- til 1938. Til slutt ser det ut til at han partnere. Går vi til romanen Ung må valgte å ta opp kampen mot fascismen verden ennu være, så ser vi at han tok si- fordi krigen uansett ville være uunngåe- ne erfaringer i bruk. Han visste hvordan lig. Ingen kunne flykte fra den, selv ik- rasisme i praksis så ut. ke de mest ihuga pasifister. De kunne Han tumlet med problemene rundt bare oppnå å la seg drepe, hvilket han ideologi og ledelse. Guomindangs sidestilte med å velge selvmord. Dessu- kamp for et selvstendig Kina måtte fø- ten hadde man en plikt til å bekjempe res til seier. Men, var det nødvendig fascismen og dens ødeleggelse av men- med alt hatet Sovjetunionen brukte som neskeverd og kultur. Denne logikken er våpen? Det var «de klare desillusjonerte en av bærebjelkene i Ung må verden en- hoders metode». Fikk ikke kineserne nu være. steiner for brød? Det var liten trøst at Jeg mener at Nordahl Griegs opp- steinene var til å slå ihjel med. Det kine- hold i Kina åpnet ham for arbeiderbeve- siske folk fikk “antiimperialisme; men gelsens logikk i synet på samfunnet. det er kanskje ting som dette bundløst Som sagt ble han ikke kommunist der. uvidende, fattige, sygdomsherjete, dy- Men han fikk en forståelse for mål og riske, elskelige, ukuelige, smilende folk midler som han trengte å bearbeide vi- kunde trenge til mer.»6 På den annen si- dere. Videre kom han inn i vennskaps- de representerte Borodin og Madame forhold som ble opprettholdt i årene mer enn bare kampen mot imperialiste- som fulgte. Hans venner var dels kom- ne. De kom henholdsvis fra Guomin- munister, dels sympatiserende. dangs kjerne og fra Sovjetunionens in- Etter hjemkomsten var han både fy- ternasjonale engasjement. I særlig grad sisk og mentalt rastløs. Han lette etter ser det ut til at krigen og volden han en mening med sin diktning. Da dikter- opplevde bidro til å festne hans syn på ne Johannes Thrap-Meyer og Rudolf krig som ødeleggende for liv og kultur. Nilsen begge døde i 1929 skinte en viss I Kina ble kampene for nasjonal og misunnelse gjennom. Thrap-Meyer sosial frigjøring koblet sammen til én hadde utgitt de to første bindene av tri- kamp. De kunne ikke skilles ad. De so- logien Egoister, Anakreons død og Over siale undetrykkerne var utenlandske rimet vold før sin død. Han viste en imperialister eller deres hjemlige hånd- uventet styrke og skapte et nytt land langere. Ved å holde befolkningen nede som var hans eget, mente Nordahl Gri- kunne de tilegne seg landets ressurser eg. Han kunne føre leserne til hemmeli- og arbeidskraft. Nordahl Grieg forsto ge steder langs ukjente veier. Rudolf Arbeiderhistorie 2002 226 Fra oppsetningen av Nordahl Griegs skuespill «Vår ære og vår makt» på Den nationale Sce- ne i Bergen, 1935. Skuespillet, som var et voldsomt angrep på krigen, var tydelig påvirket av det revvolusjonære russiske teatret. Nilsen derimot «var på vei ut av gatene tisk. Hans mor stilte til valg for Fedre- sine da døden kom og skånte ham.»7 landslaget. Det var ikke mange i Norge Jeg kan ikke forstå dette på annen måte som kjente Nordahl Grieg personlig.