Prop. 1 S (2019–2020)

Prop. 1 S (2019 Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –

2020) Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 P 3 R 0 IN 1 T 4 Prop. 1 S M 0 EDIA – 2 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige nærings- og fiskeridepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 900 – 950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900 – 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 900 – 950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900 – 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Innhold

Del I Innledende del ...... 7 Kap. 906 Direktoratet for mineral- forvaltning med Bergmesteren  1 Konkurransekraft og  for Svalbard ...... 93 verdiskaping ...... 9 Kap. 3906 Direktoratet for mineral- 1.1 Omstillingsevne, vekst og  forvaltning med Bergmesteren  lønnsomme arbeidsplasser ...... 9 for Svalbard ...... 95 1.2 Utviklingen i norsk økonomi ...... 10 Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering 96 1.3 Nærings- og fiskeridepartementets Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering 97 ansvarsområde og mål ...... 11 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk.. 97 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk.. 99 prioriteringer ...... 12 Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet ...... 100 Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet ...... 102 2 Hovedtrekkene i  Kap. 911 Konkurransetilsynet ...... 103 budsjettforslaget ...... 20 Kap. 3911 Konkurransetilsynet ...... 105 2.1 Oversikt over forslag til  Kap. 912 Klagenemndssekretariatet ...... 106 utgiftsbevilgninger ...... 22 Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet ...... 107 2.2 Oversikt over forslag til  Kap. 915 Regelrådet ...... 108 inntektsbevilgninger ...... 24 Kap. 917 Fiskeridirektoratet ...... 109 2.3 Fordeling av statsrådenes  Kap. 3917 Fiskeridirektoratet ...... 112 konstitusjonelle ansvar ...... 25 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings-  2.4 Oversikt over tilsagns- og  og fiskeridepartementet ...... 113 bestillingsfullmakter ...... 27 Kap. 919 Diverse fiskeriformål ...... 114 2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger ...... 28 Programkategori 17.20 Forskning og  2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres» 31 innovasjon ...... 118 Kap. 920 Norges forskningsråd ...... 129 3 Oppfølging av anmodnings-  Kap. 922 Romvirksomhet ...... 137 og utredningsvedtak ...... 33 Kap. 923 Havforskningsinstituttet ...... 144 Kap. 3923 Havforskningsinstituttet ...... 149 Del II Budsjettforslag ...... 45 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og  utviklingsprogrammer ...... 149 4 Nærmere omtale av  Kap. 926 Havforskningsinstituttet, budsjettforslagene ...... 47 forskningsfartøy ...... 151 Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, Programområde 17 Nærings- og  forskningsfartøy ...... 152 fiskeriformål ...... 47 Kap. 928 Annen marin forskning og  utvikling ...... 153 Programkategori 17.10 Forvaltning og  Kap. 929 Institutt for energiteknikk ...... 156 rammebetingelser ...... 47 Kap. 930 Design og arkitektur Norge ...... 157 Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet 70 Kap. 935 Patentstyret ...... 159 Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 82 Kap. 3935 Patentstyret ...... 162 Kap. 902 Justervesenet ...... 83 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings-  Kap. 3902 Justervesenet ...... 85 og fiskeridepartementet ...... 162 Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og Kap. 936 Klagenemnda for industrielle fiskeridepartementet ...... 86 rettigheter ...... 163 Kap. 903 Norsk akkreditering ...... 86 Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle Kap. 3903 Norsk akkreditering ...... 87 rettigheter ...... 164 Kap. 904 Brønnøysundregistrene ...... 87 Kap. 2421 Innovasjon Norge ...... 165 Kap. 3904 Brønnøysundregistrene ...... 90 Kap. 5325 Innovasjon Norge ...... 182 Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse.. 91 Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon  Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse.. 92 Norge ...... 183 Kap. 2426 Siva SF ...... 184 Kap. 5326 Siva SF ...... 187 7 Tilstandsvurdering av  Kap. 5613 Renter fra Siva SF ...... 188 forsyningssikkerheten for  matvarer og drivstoff ...... 226 Programkategori 17.30 Markedsadgang og  eksport ...... 189 8 Klima- og miljørelevante  Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak ...... 196 saker ...... 234 Kap. 2429 Eksportkredittordningen ...... 197 Kap. 5329 Eksportkredittordningen ...... 199 9Oppfølging av FNs  Kap. 5629 Renter fra eksportkreditt- bærekraftsmål ...... 246 ordningen ...... 200 Kap. 2460 Garantiinstituttet for  10 Likestilling ...... 250 eksportkreditt ...... 200 Kap. 5460 Garantiinstituttet for  11 Lederes ansettelsesvilkår i eksportkreditt ...... 206 virksomheter heleid av staten  og der eierskapet forvaltes av Programkategori 17.40 Statlig eierskap ...... 207 Nærings- og fiskeri- Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 213 departementet ...... 255 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap ...... 214 Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og  12 Standardiserte nøkkeltall for  fiskeridepartementets forvaltning 215 forvaltningsorganer med  Kap. 5612 Renter fra Store Norske  særskilte fullmakter  Spitsbergen Kulkompani AS ...... 215 – Norsk Romsenter ...... 258 Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeri- departementets forvaltning ...... 216 Forslag ...... 263

Programområde 33 ...... 218 Vedlegg 1 Omtale av medlemskap i inter- Programkategori 33.40 Arbeidsliv ...... 218 nasjonale organisasjoner,  Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til  jf. kap. 900, post 70 ...... 276 fiskere og fangstmenn ...... 218 2 Rapportering på ordninger  Del III Andre saker ...... 219 forvaltet av Innovasjon Norge  uten årlige bevilgninger,  5 Fornye, forenkle og forbedre ... 221 jf. kap. 2421 ...... 278

6 Samfunnssikkerhet og  beredskap ...... 223 Prop. 1 S (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 900 – 950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900 – 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

Tilråding fra Nærings- og fiskeridepartementet 20. september 2019, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2019–2020 Prop. 1 S 9 Nærings- og fiskeridepartementet

1 Konkurransekraft og verdiskaping

Næringslivet skaper verdier som ligger til grunn til god omstillingsevne. Det viktigste bidraget til å for vår felles velferd. Når Norge skal rustes for lykkes med omstilling er å skape rammevilkår fremtiden, må vi legge til rette for at bedrifter lyk- som gir næringslivet best mulig evne til å møte kes. Et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig endringer. Dette innebærer at ressursene må næringsliv er avgjørende for å opprettholde et kunne omstilles fra en type produksjon til en godt velferdsnivå i fremtiden. annen, uten at det oppstår vesentlig arbeidsledig- Målet for nærings- og fiskeripolitikken er het og ledig produksjonskapital. Det krever bl.a. størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi at arbeids-, produkt- og kapitalmarkedene funge- innenfor bærekraftige rammer. Regjeringen fører rer effektivt. en fremtidsrettet nærings- og fiskeripolitikk som Den brede næringspolitikkens betydning er legger til rette for verdiskaping og vekst i privat nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet for 2020. sektor, lønnsomme arbeidsplasser og omstilling Gevinstene knyttet til omstilling er store. Mer av norsk næringsliv. Gode generelle rammevilkår produktive og lønnsomme bedrifter kan erstatte og et effektivt skattesystem som stimulerer til bedrifter som er mindre lønnsomme og produk- bedriftsetableringer og norsk privat eierskap, står tive, og arbeidskraft og kapital flyttes dit hvor sentralt. avkastningen er høyere. Mens gevinstene ved omstilling tilfaller samfunnet som helhet, er kostnadene ved omstilling ofte skjevt fordelt. På kort 1.1 Omstillingsevne, vekst og sikt kan kostnadene for dem som mister jobben lønnsomme arbeidsplasser være at det tar tid å finne nytt arbeid, og at de går ned i lønn. På lengre sikt kan kostnadene være Regjeringens politiske plattform trekker frem demotivasjon, langvarig sykdom og uførhet. flere utfordringer som Norge står overfor. Regje- Den norske arbeidsstyrken er godt utdannet, ringen ønsker bl.a. å skape et bærekraftig vel- kapitalmarkedene fungerer i hovedsak godt, og ferdssamfunn gjennom å omstille norsk økonomi, konkurranse bidrar til omstilling, innovasjon og skape vekst og flere jobber, bygge infrastruktur i økt effektivitet. En godt utdannet og kompetent hele landet, fremme det grønne skiftet og sikre arbeidsstyrke er nødvendig for å kunne utvikle flere ben å stå på. kunnskap og innovasjoner, og for å ta i bruk kunn- Norsk næringsliv er i kontinuerlig omstilling. skap. Disse faktorene bidrar til å lette endrings- Noen perioder er preget av sterkere og raskere prosesser og redusere kostnadene ved omstilling. omstilling enn andre. Det har vært ulike utlø- I tillegg har vi et arbeidsmarked med universelle sende faktorer for de omstillingene norsk og gode velferdsordninger. Disse gir et godt sik- næringsliv har gjennomgått de siste tiårene, og de kerhetsnett og bidrar til å redusere omstil- har ikke alltid vært like forutsigbare. Eksempler lingskostnadene for den enkelte. I tillegg bidrar på lite forutsigbare hendelser er finanskrisen i det til at arbeidskraften lettere kan flyttes dit den 2008 og fallet i oljeprisen i 2014. Økt grad av digi- skaper størst verdier. talisering og automatisering er derimot en utvik- Regjeringen vil legge til rette for privat ling som har pågått over lang tid. Omstilling er en næringsvirksomhet og jobbskaping. Gode ramme- del av bedrifters hverdag. De fleste omstillinger vilkår og et skattesystem som gjør det mer lønn- skjer internt i bedriftene, bl.a. gjennom forbed- somt å investere, arbeide og spare, er viktige ringer av produksjonen, produkter og logistikk. bidrag for å lykkes med omstillingene. Skatte- Høy omstillingsevne bidrar til at ressursene reformen 2016 – 2018 har brakt nivået på selskaps- blir brukt der de kaster mest av seg for samfun- skatten ned mot nivået i sammenlignbare land og net, og legger et grunnlag for høy produktivitet og styrket det private norske eierskapet. høy sysselsetting. Det er flere forhold som bidrar 10 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 2013K1 2014K3 2016K1 2017K3 2019K1

Industri Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Fastlands-Norge

Figur 1.1 Verdiskaping i utvalgte næringer, sesongjusterte volumindekser Kilde: SSB og NFD

1.2 Utviklingen i norsk økonomi gen er ulikt for de ulike næringene, og verdiskapingen innen utvinning av råolje og naturgass, Aktiviteten i norsk økonomi har økt de siste par inkludert tjenester, ligger særlig høyt, jf. figur 1.2. årene, og vi er inne i en oppgangskonjunktur. Det Svakere krone har bidratt til å redusere for- har vært vekst i mange næringer, bl.a. i bygge- og skjellene mellom kostnadsnivået i Norge og utlan- anleggsnæringen og i mange tjenesteytende det. Dette er en fordel for store deler av norsk næringer, jf. figur 1.1. Leverandører til petrole- næringsliv og legger til rette for vekst i eksport- umssektoren har trukket opp veksten i bedrifter og i bedrifter som møter konkurranse verdiskapingen i industrien. fra utlandet på hjemmemarkedet. Bedret kost- Det er mange næringer som bidrar til verdi- nadsmessig konkurranseevne har bidratt til økt skaping i norsk økonomi. Nivået på verdiskapin-

140000

120000

100000

80000

60000

40000

20000

0 2013K1 2014K3 2016K1 2017K3 2019K1

Fiske, fangst og akvakultur Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel og reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Leverandører til oljesektoren Annen industri

Figur 1.2 Verdiskaping i utvalgte næringer, i faste priser (mill. kroner), sesongjustert Kilde: SSB og NFD 2019–2020 Prop. 1 S 11 Nærings- og fiskeridepartementet

69 6

68,5 5

68 4 67,5 3 67 2 66,5

66 1

65,5 0 2013M01 2014M07 2016M01 2017M07 2019M01

Sysselsette personer i prosent av befolkningen (venstre akse) Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (høyre akse)

Figur 1.3 Arbeidsledighet og sysselsettingsandel, Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) Kilde: SSB og NFD

eksport og økte bedriftsinvesteringer i mange Norsk næringsliv har de siste årene vist seg næringer. omstillingsdyktig. Det er mange eksempler på at I takt med at veksten i norsk økonomi har økt, den høye kompetansen fra petroleumsnæringen har etterspørselen etter arbeidskraft tatt seg opp, kommer til nytte andre steder. Mange virksom- sysselsettingen økt og arbeidsledigheten falt, jf. heter som ble rammet av lavere aktivitet i petro- figur 1.3. Bedringer i arbeidsmarkedet er kommet leumsnæringen, har funnet nye markeder. Sam- over hele landet. Yrkene som ble rammet av olje- tidig har petroleumsnæringen gjennomført tiltak prisfallet, kan vise til størst nedgang i arbeids- for økt effektivitet og produktivitet. ledigheten. Ledigheten er også redusert i flere En rekke andre forhold, f.eks. aldrende befolk- andre yrkesgrupper. Den registrerte ledigheten ning og klimautfordringer, forsterker Norges er lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. langsiktige omstillingsbehov. Den videre utviklin- Antall sysselsatte har vokst raskere enn befolkningen i norsk økonomi avhenger derfor av at omstil- gen i arbeidsfør alder, slik at sysselsettingsande- lingstakten opprettholdes, jf. omtale i kap. 1.1 len har steget. Den største delen av veksten i sys- ovenfor. selsettingen de siste årene har kommet i nærings- livet. Det ventes at den økonomiske veksten vil 1.3 Nærings- og fiskeridepartementets holde seg oppe i tiden fremover, jf. omtale i Nasjo- ansvarsområde og mål nalbudsjettet 2020. Det forventes også at ledigheten holder seg lav. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for Utviklingen i verdensøkonomien er viktig for viktige generelle rammebetingelser for nærings- Norge, som er en liten, åpen økonomi. Veksten livet. Dette gjelder regelverk for etablering og hos våre handelspartnere er på vei ned fra de drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, kon- høye nivåene de siste årene. Det er særlig i euro- kurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspoli- peiske land at veksten har gått ned, mens den hol- tikk og virkemidler for næringsrettet forskning og der seg bedre oppe i USA. Fremover er det uvisst innovasjon. Departementet har et særlig ansvar hvor store effektene av økt proteksjonisme vil bli for reguleringer av maritim næring, mineralnærin- og hva som skjer dersom differansen mellom sty- gen, fiskerinæringen og havbruksnæringen. ringsrenten i Norge og hos våre handelspartnere Rammebetingelsene for norsk næringsliv øker. For både Norge og andre europeiske land påvirkes i stadig større grad av internasjonale utgjør brexit en usikkerhet. reguleringer og avtaler. Departementet legger derfor stor vekt på det internasjonale arbeidet. 12 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Figur 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets målstruktur

Nærings- og fiskeridepartementet har også en skap forvaltes av Nærings- og fiskerideparte- viktig oppgave i å bidra til at næringspolitiske hen- mentet. syn blir ivaretatt på andre politikkområder, som i skatte- og avgiftspolitikken, finanspolitikken, utdanning og forskning, energi og miljø, samferd- 1.4 Nærings- og fiskeridepartementets sel og andre infrastrukturtiltak. prioriteringer Departementets overordnede mål fremgår av figur 1.4. Nærings- og fiskeridepartementets overordnede Figuren oppsummerer Nærings- og fiskeri- mål er presentert i figur 1.4. For å nå disse målene departementets mål og de viktigste virkemidlene, føres det politikk på en rekke områder. Politikken slik disse er gruppert i programkategorier i bud- som føres i mange andre departementer, bidrar sjettet: også til at disse målene nås, og noen av departe- – Programkategori 17.10 Forvaltning og ramme- mentets prioriteringene bidrar til å nå mer enn ett betingelser omfatter bevilgninger til drift av hovedmål. departementet og hovedtyngden av de underliggende forvaltningsorganene, tilskuddsord- Effektiv bruk av samfunnets ressurser ningen for sysselsetting av sjøfolk og enkelte andre tilskudd. Forenkling og forbedring av regelverk og reduksjon – Programkategori 17.20 Forskning og innova- av kostnader for næringslivet sjon omfatter bevilgninger til virkemidler for Regjeringen arbeider for en enklere hverdag for forskning og innovasjon i næringslivet, rom- folk og bedrifter. Et omfattende skjemavelde og virksomhet og forvaltningsrettet marin en krevende rapporteringsplikt er en belastning forskning. for næringslivet. Unødvendig byråkrati reduserer – Programkategori 17.30 Markedsadgang og næringslivets konkurransekraft og evne til verdi- eksport omfatter bevilgninger til internasjonali- skaping. Det offentliges behov for kontroll må seringstiltak og eksportfinansiering og omtaler balanseres bedre mot næringslivets behov for i tillegg departementets arbeid med handelsav- forenkling. taler, bilaterale forhandlinger og fremme av Regjeringen vil fortsette å redusere nærings- norsk næringsliv i utlandet. livets kostnader ved å forenkle rapportering, lover – Programkategori 17.40 Statlig eierskap omfat- og regler. Målet er å redusere kostnadene med ter bevilgninger til forvaltning av statlig eier- 10 mrd. kroner i perioden 2017 – 2021. Nærings- skap og utbytte fra selskaper hvor statens eier- og fiskeridepartementet har et koordinerende ansvar for regjeringens forenklingspolitikk. 2019–2020 Prop. 1 S 13 Nærings- og fiskeridepartementet

Gjennom 2018 ble det gjennomført forenklinger Rammene for hvilke organisasjonsformer for om lag 2 mrd. kroner. næringslivet kan velge, settes av aksjelovene, sel- Regjeringen vil fjerne unødvendig og foreldet skapsloven, samvirkeloven og øvrig regelverk for lov- og regelverk og har i regjeringens politiske sammenslutninger og registrering. Hvordan plattform bl.a. sagt at omstillingsloven skal fjer- regelverket er utformet, har stor betydning for nes. Omstillingsloven har ikke fungert etter sitt hvor enkelt det er å etablere og drive en virksom- formål, og dens intensjoner ivaretas av annet lov- het. Enkle regler som legger til rette for orden og verk og i det generelle arbeidet med å stimulere forutsigbarhet mellom private parter, og som sam- til lønnsom næringsutvikling. Regjeringen har tidig sikrer enkel rapportering til det offentlige, er med bakgrunn i dette fremmet Prop. 136 L (2018 – derfor viktig i regjeringens arbeid for effektivise- 2019) Opphevelse av omstillingslova. ring. Regjeringen vil derfor videreføre arbeidet Digitalisering gir mulighet for forenkling gjen- med å utvikle sammenslutnings- og registerlovgiv- nom effektiv utnyttelse av informasjonen det ningen slik at den blir enkel å forstå og ikke leg- offentlige mottar og besitter. Regjeringen har som ger unødvendige begrensninger i virksomhetenes mål at informasjon i offentlig sektor skal gjenbru- rett til å organisere egen virksomhet. kes, i stedet for å spørre brukerne på nytt om Som en del av videreutviklingen og forbedrin- informasjon de allerede har levert. En viktig forut- gen av regelverket implementeres EUs endringer setning i dette arbeidet er dataene og infrastruktu- i selskapsrettsdirektivene i norsk rett. Implemen- ren i Brønnøysundregistrene. Korrekte og tilgjen- tering av direktivene bidrar til at norske selskaper gelige opplysninger i de 17 registrene som gis de samme mulighetene for å delta i det indre Brønnøysundregistrene forvalter, er av stor betyd- markedet som sine konkurrenter i EU. Ved imple- ning både for å gjennomføre offentlige oppgaver mentering av direktivene i norsk rett legges det og for allmenheten. Enkel tilgang til oppdaterte vekt på at de norske selskapsreglene er i tråd med opplysninger i registrene skaper tillit i handel mel- Norges direktivforpliktelser, samtidig som de skal lom næringslivet og for forbrukerne. Oppdaterte fremstå som en naturlig del av norsk selskapsrett. og kvalitetssikrede opplysninger legger grunnla- For at direktivforpliktelsene ikke skal påføre get for at informasjon kun leveres én gang. norsk næringsliv unødvendige byrder, vurderes Prosjektsamarbeidet mellom statlige etater og det hvordan formålet med reglene mest mulig næringslivet om digitalisering og automatisering effektivt kan oppnås, og hvilke endringer i eksis- av informasjonsflyt, bl.a. innhenting av opplysnin- terende regelverk som kan foretas for å sikre ger med hjemmel i lov fra offentlig til privat sektor minst mulig belastning for næringslivet. eller motsatt, er utvidet fra finansnæringen til også å omfatte bl.a. landbruks- og havbruksnærin- gene. Det offentlig-private samarbeidet har vist Næringslivets tilgang til kapital seg å avdekke et stort antall mulige forenklings- God og effektiv tilgang til kapital er en nødvendig tiltak med flere titalls milliarder kroner i samfunns- forutsetning for verdiskaping og sysselsetting. økonomisk gevinst. Det er opprettet en styrings- Kapitaltilgang er også viktig for omstilling, innova- modell for samarbeidet som sikrer en omforent sjon og utvikling av næringslivet. Velfungerende gjennomføringstakt og en balansert portefølje slik kapitalmarkeder bidrar til effektiv ressursbruk og at enkelt-initiativ der gevinst og kostnad ikke kom- et produktivt næringsliv. Et velfungerende kapital- mer samme sted, likevel kan gjennomføres som marked sørger for at kapitalsøkere effektivt en del av en helhet. kobles med kapitaleiere, og at risiko tas av dem Regjeringens vil at tilsynene skal forbedre sine som ønsker det. risikovurderinger ved å dele og gjenbruke data i Bedrifter over hele landet, i alle bransjer og i forbindelse med sine tilsyn under forutsetning av alle faser trenger tilgang til kapital. Næringslivet at nødvendige og hensiktsmessige hjemler for er avhengig av et velfungerende kapitalmarked dette er på plass. Justervesenet, Landbruksdirek- for å kunne finansiere lønnsomme prosjekter til toratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Fiskeridi- priser som reflekterer forventet avkastning og rektoratet samarbeider om et pilotprosjekt som risiko. Store selskaper med god lønnsomhet har etter planen starter høsten 2019. Målet er at gjerne tilgang til kapital fra flere kilder, både næringslivet skal oppleve tilsynsaktiviteten som nasjonalt og internasjonalt. Små og mellomstore mer samordnet og at ressursbruken for det bedrifter kan i større grad være avhengig av å enkelte foretak knyttet til tilsynsvirksomhet redu- hente inn egenkapital eller lån i Norge. seres. Kapitalmarkedet i Norge ser i makroperspek- tiv ut til å fungere godt, men det kan likevel finnes 14 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet lønnsomme prosjekter som ikke finner finansier- mest mulig effektiv ressursbruk ved slike anskaf- ing til rett pris. I forbindelse med Meld. St. 27 felser. (2016 – 2017) Industrien – grønnere, smartere og Forebygging og avdekking av konkurransekri- mer nyskapende, oppnevnte derfor regjeringen minalitet, som ulovlig prissamarbeid, anbudssam- våren 2017 et offentlig utvalg som skulle vurdere arbeid, markedsdeling og misbruk av domine- næringslivets tilgang til kapital. rende stilling i markedet, vil være høyt prioriterte Kapitaltilgangsutvalget leverte sin utredning, oppgaver for Konkurransetilsynet også i 2020. NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i mars Videre vil det være en prioritert oppgave for 2018. Regjeringen har vurdert utredningen og regjeringen å følge opp arbeidet med å sikre like dens anbefalinger. Det vises til helhetlig omtale konkurransevilkår mellom private og offentlige om regjeringens oppfølging på området i Nasjo- aktører som opererer i samme marked, samtidig nalbudsjettet kap. 5.2.6 og til omtaler under pro- som det sikres at det offentlige er i stand til å løse gramkategori 17.20 og 17.40 i denne proposisjo- sine oppgaver på en god og effektiv måte. nen. Under sistnevnte kategori er bl.a. forslag om Departementet vil legge til rette for økt kon- endringer i investeringsmandater og kapital i kurranse innenfor detaljhandel og distribusjon av Investinor AS og økt kapital i Nysnø Klimainveste- matvarer og andre dagligvarer. Regjeringen setter ringer AS omtalt. forbrukeren i sentrum, og konkurransen må styrkes både blant leverandørene og kjedene, for at forbrukerne skal komme bedre ut. Regjeringen Et fremtidsrettet statlig eierskap vil derfor videreføre styrkingen av Konkurranse- Staten har direkte eierskap i 73 selskaper. Regje- tilsynet som ble gjort i Revidert nasjonalbudsjett ringen vil føre en ansvarlig og forutsigbar 2019 med 8,5 mill. kroner, slik at tilsynet kan vide- eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for reføre den økte innsatsen for å håndheve konkur- statlig eierstyring. Regjeringen legger vekt på å ranseloven i dagligvaremarkedet i 2020. Dette er være åpen om statens begrunnelser og mål med et målrettet tiltak mot adferd som svekker kon- eierskapet i selskapene der staten er eier. Selska- kurransen i dagligvaremarkedet. Økt synlighet og pene er inndelt i kategorier ut fra statens begrun- tettere kontakt med markedsaktørene vil priorite- nelser og mål med eierskapet, se nærmere omtale res. under programkategori 17.40. Innen offentlige anskaffelser er det behov for Etter regjeringens syn bør privat eierskap økt grad av profesjonalisering for å oppnå bedre være hovedregelen og direkte statlig eierskap bør og mer effektive anskaffelser. I Meld. St. 22 begrunnes særskilt. Dersom staten ikke lenger (2018 – 2019) Smartere innkjøp – effektive og profe- har begrunnelser for å eie i et selskap, vil regjerin- sjonelle offentlige anskaffelser har regjeringen gen normalt være åpen for å redusere eierskapet. utviklet en mer helhetlig og effektiv anskaffel- Regjeringen vil videreutvikle statens eierskapspo- sespolitikk. Målet med meldingen er å bidra til litikk gjennom å legge frem en ny eierskapsmel- bedre offentlige anskaffelser, og sette oppdragsgi- ding høsten 2019. verne i stand til å oppnå regjeringens ambisiøse mål på anskaffelsesområdet. Meldingen inneholder flere tiltak som skal bidra til bedre anskaf- En mer effektiv konkurransepolitikk felser. Konkurranse mellom bedrifter for å tiltrekke seg kunder utgjør den viktigste driveren for verdiska- Økt innovasjon og omstillingsevne ping i markedsøkonomien. Bedrifter i velfungerende markeder tvinges til å bli mer kostnadsef- Forskning og utvikling som forutsetning for bære- fektive, omstillingsdyktige og innovative. Konkur- kraftig omstilling og vekst ransepolitikken er derfor et sentralt virkemiddel Forskning og utvikling (FoU) er en avgjørende for å fremme effektiv ressursbruk. innsatsfaktor for å utvikle og ta i bruk ny kunn- Velfungerende markeder blir sikret gjennom skap, og for å omsette denne i form av mer innova- en konkurranselov som håndheves effektivt av sjon og høyere produktivitet. Forskning utgjør konkurransemyndighetene, og gjennom reglene avansert kunnskapsanvendelse i bedrifter og dan- om offentlig støtte som setter rammer for myndig- ner grunnlag for utvikling av produkter og proses- hetenes støtte til næringsvirksomhet. Regelverket ser. Avansert kunnskapsanvendelse i bedriftene om offentlige anskaffelser har som formål å bidra er også nødvendig for å kunne forstå og anvende til økt verdiskaping i samfunnet gjennom å sikre all den kunnskapen som utvikles internasjonalt. 2019–2020 Prop. 1 S 15 Nærings- og fiskeridepartementet

FoU er dessuten en viktig forutsetning for bidra til et best mulig kunnskapsgrunnlag for en finne løsninger på store samfunnsutfordringer, bærekraftig forvaltning av norske hav- og kystom- f.eks. knyttet til klima og miljø. Behovet for en råder. I dette inngår bl.a. kunnskap om tilstanden i mer bærekraftig økonomi representerer en av de økosystemene og bestandsutvikling, status for viktigste omstillingsutfordringene for norsk fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og næringsliv fremover. Samtidig skaper behovet for miljø og konsekvenser av næringsvirksomhet. å løse klima- og miljøutfordringene både nye mar- Utvikling av det marinfaglige kunnskapsgrunn- keder og ny vekst i eksisterende markeder, som laget er en viktig forutsetning for å kunne øke norske bedrifter er godt rigget til å utnytte. matproduksjon og verdiskaping fra hav- og kyst- Det meste av FoU og innovasjon i næringslivet Norge. Kunnskapen vil også ha ringvirkninger for foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomhe- de globale ambisjonene om å øke matproduksjo- ter investerer i FoU og innovasjon fordi det lønner nen fra havet gjennom bedre fiskeriforvaltning og seg. For samfunnet betyr spredning og bruk av videreutvikling av bærekraftig akvakultur i et glo- forskningen til andre virksomheter eller sammen- balt perspektiv. Utviklingen av kunnskapsgrunnla- henger at forskning utgjør et grunnlag andre kan get må derfor ses i sammenheng med FNs bygge videre på. Den enkelte virksomhet tar ikke forskningstiår for hav (2021 – 2030) og Norges høyde for slike positive samfunnseffekter i sine ambisjoner om å bidra til en internasjonal bære- investeringsbeslutninger. Fra et samfunnsper- kraftig hav- og bioøkonomi. spektiv er det derfor formålstjenlig å benytte MAREANO-programmet har siden 2005 kart- offentlig FoU-støtte for å stimulere til mer FoU- lagt havbunnen i norske havområder gjennom aktivitet i næringslivet enn det som ellers ville ha systematisk innsamling av dybdedata og data om skjedd, og dermed større samlet verdiskaping. havbunnens geologi, landskap og naturtyper, bio- Det foreslås derfor midler til ordninger som gjør logiske mangfold og forurensning. Det vurderes å at næringslivet satser mer på fornyelse og forbe- åpne for at programmet fra 2021 også gjennomfø- dring enn det ellers ville gjort. rer noe kartlegging inn mot kysten. Teknologi Bevilgningene til næringsrettet forskning og som gjør bruk av verdensrommet, har stor betyd- innovasjon har økt betydelig siden 2013. Regjerin- ning innen et stadig økende antall samfunnsområ- gen foreslår i budsjettforslaget for 2020 å videre- der. Romvirksomhet er en tilrettelegger for verdi- føre et høyt nivå på bevilgningene til forskning og skaping, et verktøy for samfunnssikkerhet, suve- innovasjon, for slik å legge til rette for langsiktig renitetsutøvelse og forskning og et sentralt virke- konkurransekraft, omstillingsevne og stimulere til middel innen klima- og miljøpolitikken. Regjerin- vekst og jobbskaping i privat, konkurranseutsatt gen arbeider med en ny nasjonal romlov, som skal næringsliv. I tillegg er det de senere årene gjort fastsette overordnede rammer for romvirksom- utvidelser i Skattefunnordningen. het, og en ny nasjonal strategi for romvirksomhet, Regjeringen gjennomfører en helhetlig gjen- som skal legges frem som en melding til Stortin- nomgang av det næringsrettede virkemiddelappa- get innen utgangen av 2019. Arbeidet med ny rom- ratet. Formålet med gjennomgangen er å sørge lov og -strategi er nærmere omtalt under pro- for at vi får mest mulig verdiskaping og lønn- gramkategori 17.20. somme arbeidsplasser innenfor bærekraftige ram- Regjeringens prioriterte satsingsområder for mer ut av midlene vi kanaliserer gjennom virke- næringsrettet forskning og innovasjon omtales middelapparatet. Brukervennlighet er en sentral nærmere i programkategori 17.20. del av arbeidet. Det bør bl.a. bli enklere for små og mellomstore bedrifter å orientere seg i utvalget av virkemidler. Det gjennomføres en områdegjen- Politikk for små og mellomstore bedrifter nomgang med bruk av eksterne konsulenter, som Små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor leverer sitt bidrag i 2019. Virkemiddelgjennom- del av norsk næringsliv. Bedrifter med under gangen er nærmere omtalt under programkate- 50 ansatte sysselsetter over 1 million arbeids- gori 17.20. takere i Norge. Disse bedriftene er viktige for å Regjeringen ønsker å legge til rette for kunn- bygge og opprettholde livskraftige lokalsamfunn skapsbasert omstilling og vekst i biobaserte over hele landet, de er ofte innovative og fremtids- næringer, gjennom økt, mer effektiv og lønnsom rettede, og bidrar til å utvikle løsninger på utfor- produksjon og bruk av fornybare biologiske res- dringene Norge og verden forøvrig står overfor. surser. Bevilgningene til marin forskning over En god næringspolitikk i bunnen er avgjørende departementets budsjett utgjør om lag 2,2 mrd. for alle bedrifter, og er fundamentet for innsatsen kroner i 2020 og har økt siden 2013. Midlene skal rettet mot små og mellomstore bedrifter. Samtidig 16 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet krever det store mangfold av landets små og mel- gassnæringen – skapte til sammen verdier for om lomstore bedrifter en politikk som tar bedre hen- lag 680 mrd. kroner og sysselsatte over syn til deres utfordringer og behov. Regjeringen la 206 000 personer i 20171. høsten 2019 frem en strategi for små og mellom- Mulighetene for fremtidig vekst og nye store bedrifter, Småbedriftslivet. Med strategien arbeidsplasser er stor for næringer som har ver- ønsker regjeringen å sette en tydelig kurs for inn- den som marked; både i etablerte havnæringer satsen overfor disse bedriftene. I strategien har som olje og gass, fiske, havbruk og skipsfart, i til- regjeringen prioritert følgende områder som sær- støtende næringer som kystbasert reiseliv og lig viktige: romvirksomhet, og i fremvoksende næringer som – en enklere hverdag utnyttelse av havvind, havbunnsmineraler og nye – god tilgang til kunder biologiske ressurser til mat og medisiner. – økt innovasjonsevne Havnæringene vil også være en viktig del av – god nok tilgang til kompetanse og kapital norsk økonomi i fremtiden, og regjeringens hovedmål for havpolitikken er at Norge fortsatt Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mel- skal være en ledende havnasjon. For å oppnå dette lomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst, vil regjeringen bidra til størst mulig verdiskaping arbeidsplasser og at de får enda bedre muligheter og sysselsetting i havnæringene gjennom bære- til effektivt å produsere tjenester og varer som et kraftig bruk av havets ressurser og bevaring av de velfungerende samfunn trenger. Målet er at små marine økosystemene. og mellomstore bedrifter skal bidra best mulig til Havpolitikken er nedfelt i regjeringens hav- den samlede verdiskapingen i norsk økonomi. strategi, Ny vekst, stolt historie (2017), Meld. St. 22 (2016 – 2017) Hav i utenriks- og utviklingspolitik- ken, samt forvaltningsplanene for de norske hav- Grønnere industri områdene og andre styringsdokumenter. Regje- Norsk industri har tilpasset seg stadig strengere ringens oppdaterte havstrategi, Blå muligheter, utslippskrav gjennom nye tekniske løsninger, ble lagt frem i 2019 og bygger videre på gjeldende smartere produksjon og teknologiutvikling. Sam- havpolitikk. Regjeringens havpolitikk er rettet menlignet med 1990 har det vært en nedgang i mot seks sentrale områder: fremtidsrettede hav- klimagassutslipp på nesten 40 pst. fra industrien i næringer, utdanning, kompetanse og arbeidsliv, Norge. Regjeringen fremmet i 2017 en industri- forskning, teknologi og nyskaping, god forvalt- melding der perspektivet var at vårt nye arbeidsliv ning og forutsigbare rammevilkår, rene og rike må være grønt, smart og nyskapende. Regjerin- hav, samt internasjonalt samarbeid og havdiplo- gen ønsker å legge til rette for ny grønn industri mati. I den oppdaterte havstrategien er tre viktige og for at eksisterende industri skal redusere sine innsatsområder for regjeringens havpolitikk frem- utslipp ytterligere. Som et ledd i dette arbeidet har over identifisert: kompetanse og digitalisering, regi- regjeringen etablert Prosess21 som ser på hvor- onal og lokal verdiskapning, og klima og grønn dan prosessindustrien i dialog med andre aktører skipsfart. kan bidra i overgangen til lavutslippsamfunnet. Statsbudsjettet for 2020 bygger på erkjennel- Samtidig som regjeringen stiller strenge sen at kunnskap og teknologi understøtter bære- miljøkrav, må vi sikre at det ikke innføres nasjo- kraftig jobb- og verdiskaping i havnæringene. nale tiltak som kan føre til at landets bedrifter flyt- Regjeringen vil bl.a. arbeide videre for å nå ambi- ter sin virksomhet eller velger å investere i land sjonen om å halvere utslippene fra innenriks sjø- med svakere klimareguleringer (karbonlekkasje). fart og fiske innen 2030, styrke arbeidet mot Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre like- marin forsøpling, arbeide for hav og klima i behandling av utsatt industri og samtidig sikre at bistandspolitikken, støtte kunnskapsinnhenting klimagassutslippene reduseres. gjennom kystkartlegging og polarforskning, bidra til å utvikle teknologi for fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO2) i reservoarer på kon- Havnæringene tinentalsokkelen og fortsette å legge til rette for Norge er en verdensledende havnasjon med kom- forskningsinfrastruktur og gode testfasiliteter for petent arbeidskraft, sterke og innovative bedrifter, havnæringene, bl.a. gjennom å starte forprosjekte- ledende forskningsmiljøer og gode, naturgitte for- ringen av Ocean Space Laboratories. utsetninger. De tre største havnæringene – maritim næring, sjømatnæringen og olje- og 1 Menon Economics (2018). 2019–2020 Prop. 1 S 17 Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen har i samsvar med Stortingets Havbruk vedtak etablert retningslinjer for et havbruksfond Havbruksnæringen er en av våre viktigste nærin- som fordeler kommunal sektors andel av vederla- ger. Norge skal beholde sin stilling som interna- get for nye lakse- og ørretkonsesjoner og økt sjonalt ledende produsent og eksportør av opp- kapasitet på eksisterende konsesjoner. Ordningen drettslaks, samtidig som hensynet til miljø, fiske- er gjort gjeldende for alle nye utlysninger av vekst helse og fiskevelferd blir ivaretatt. etter 1. januar 2016, der det kreves vederlag til sta- Regjeringen ønsker bærekraftig vekst i hav- ten. Hensikten med ordningen er at kommuner og bruksnæringen og har lagt til rette for dette ved å fylkeskommuner som legger til rette for havbruk, innføre systemet for kapasitetsjusteringer i norsk skal belønnes. lakse- og ørretoppdrett som Stortinget sluttet seg Som en oppfølging av regionreformen vurde- til gjennom behandlingen av Meld St. 16 (2014 – res det tiltak for å effektivisere saksbehandlingen 2015) Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst av akvakultursøknader. i norsk lakse- og ørretoppdrett. Gjennom ordningen med utviklingstillatelser er det videre lagt til rette for utvikling av teknologi som kommer hav- Fiskeri bruksnæringen til gode. Havets ressurser og miljø er fundamentet for Den første tildelingen av økt kapasitet etter marin verdiskaping. Vitenskapelige råd og gode det nye systemet ble gjennomført i 2018. Det ble forvaltningsprinsipper er grunnlaget for at vi skal tildelt en kapasitetsøkning på 6 pst. i produksjons- kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestan- områder hvor den miljømessige situasjonen ble dene i havet. vurdert som god. Kapasitetsøkningen ble utført Gjennom internasjonalt samarbeid arbeider ved at etablerte oppdrettere ble tilbudt vekst på Norge for at forvaltningen av marine ressurser egne tillatelser, og det ble gjennomført en auksjon skal skje i tråd med anerkjente prinsipper som av ny tillatelseskapasitet. Samlet innebar tildelin- bl.a. bærekraftig bruk, føre-var-prinsippet og øko- gen en økning på om lag 3 pst. av tillatelseskapasi- systembasert forvaltning. teten i næringen. Det samlede vederlaget som ble Størrelsen på kvoter svinger av naturlige årsa- innbetalt, var om lag 4 mrd. kroner, hvorav om lag ker, og det arbeides for mest mulig stabilitet i res- 3 mrd. kroner er blitt fordelt til kommuner og fyl- sursfordelingen innenfor de biologiske rammene, keskommuner. for å oppnå størst mulig forutsigbarhet for Det nye systemet for kapasitetsjusteringer gir næringsaktørene. Eidesen-utvalget la frem havbruksnæringen sterke insentiver til å utvikle NOU 2016: 26 Et framtidsrettet kvotesystem i og ta i bruk teknologi og driftsformer som sikrer desember 2016, og denne var på høring frem til at fotavtrykket på miljøet holdes innenfor aksepta- mai 2017. Regjeringen fremmet i juni 2019 Meld. ble rammer, selv om produksjonsvolumet økes. St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt verdiska- Regjeringen legger vekt på å ha en effektiv forvalt- ping som, følger opp Eidesen-utvalgets innstilling. ning av og tilsyn med det nye systemet. I tillegg til Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for utfordringene med å ha kontroll med lakselus og at norske posisjoner knyttet til marin ressurs- og andre smittsomme sykdommer, er det viktig for miljøforvaltning får gjennomslag i internasjonale havbruksnæringens økonomi og omdømme at fora og forhandlinger. Departementet vil arbeide produksjonssvinnet i anleggene holdes på et lavt for avtaler om felles forvaltning av fiskebestander nivå. som sikrer bærekraftig høsting og forvaltning av En viktig faktor for langsiktig utvikling i hav- fiskeriene. Når Storbritannia ikke lenger er en del bruksnæringen er tilgang på egnet areal til sjø- av EU, vil landet bli en ny forhandlingspart på matproduksjon og at arealet som avsettes til dette fiskeriforvaltningsområdet. Norge arbeider for å formålet, utnyttes på en best mulig måte. Målet er etablere et nytt avtaleverk om vårt fremtidige en havbruksnæring med en effektiv og robust are- samarbeid om fellesbestandene i Nordsjøen som alstruktur som best mulig balanserer hensynet til inkluderer Storbritannia som selvstendig kyststat produksjonsvolum, miljø og fiskehelse. Dette i tillegg til EU. Den gode dialogen som er etablert innebærer også at mulighetene for å ta bruk både med EU og Storbritannia i denne saken, vil områder lengere til havs må utnyttes. Oppfølging videreføres. av en rapport fra en interdepartemental arbeids- Det må holdes god kontroll med utøvelsen av gruppe som har sett på muligheter og utfordrin- fiskeriene Bekjempelse av ulovlig, urapportert og ger knyttet til havbruk til havs, vil derfor være vik- uregulert fiske (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet tig i tiden som kommer. er avgjørende for å sikre like konkurransevilkår i 18 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet næringen og en bærekraftig forvaltning av fiske- utfordringer med systemet. Dette tilsier at arbei- bestandene. det med å forbedre førstehåndsomsetningen av Riksrevisjonen og andre har pekt på svakheter villfisk videreføres. i dagens nasjonale fiskerikontroll. Regjeringen Det er iverksatt flere tiltak for å øke kvaliteten har satt ned et offentlig utvalg som skal gi råd om og tilgangen på ferskt råstoff i hvitfisksektoren innretningen av fremtidens fiskerikontroll. Utval- gjennom større deler av året. Ferskfiskordningen get skal utforske hvordan ny teknologi kan bidra og kvotebonusordningen til levendelagring av fisk til å møte kravene til korrekt ressursregistrering har som mål å bidra til at det er mer fersk fisk til- og annen dokumentasjon som markeder og gjengelig for industrien utenfor hovedsesongen. myndigheter krever. Utvalget skal levere sin rap- På lengre sikt er intensjonen at kvotebonusen for port 1. desember 2019. levendelagring skal trappes ned. I 2015 ble det satt i gang en prøveordning med kvalitetstilsyn i regi av fiskesalgslagene for hvitfisksektoren i Sjømat og sjømatindustri Nordland, Troms og Finnmark. Ordningen skal Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfreds- vurderes høsten 2019. Departementet vil foreta en stiller de til enhver tid gjeldende krav om sunnhet, revisjon av fiskekvalitetsforskriften. trygghet, god kvalitet og redelighet. Det legges derfor vekt på å bidra til og dokumentere dette gjennom utvikling av regelverk, tilsyn og overvåk- Maritim næring ningsprogrammer. Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjø- Regjeringen arbeider også for å styrke sjøma- folk og maritim industri har konkurransedyktige tens rolle i et matsikkerhets- og ernæringsper- og forutsigbare rammebetingelser. Målet er at spektiv både nasjonalt og globalt. Arbeidet ses i norske maritime bedrifter skal ha gode forutset- sammenheng med styrking av bistanden til bære- ninger for å skape arbeidsplasser og verdier over kraftige matsystemer2 i utenriks- og utviklings- hele landet i dag og i fremtiden. politikken, arbeidet med nasjonal folkehelse- Regjeringen vil utarbeide en melding til Stor- politikk og satsingen på hav. Norge har ledende tinget med en helhetlig gjennomgang av den mari- kompetanse på området trygg og sunn sjømat og time politikken. Meldingen vil omtale økonomiske betydningen sjømatkonsumet har for ernæring og rammevilkår og øvrige politikkområder og virke- helse, og ledende kunnskap om bærekraftig formidler av betydning for den maritime næringen. valtning og produksjon innenfor fiskeri og hav- Det tas sikte på at meldingen legges frem for Stor- bruk. tinget høsten 2020. Den globale etterspørselen etter sjømat er Regjeringen arbeider for å opprettholde tilgan- økende. Norsk sjømatindustri har et godt utgangs- gen på norsk maritim kompetanse og en betydelig punkt med tilgang på råstoff langs kysten og nær- flåte under norsk flagg, bl.a. gjennom en konkur- het til et stort marked i Europa. ransedyktig tilskuddsordning for sysselsetting av Sjømatindustrien konkurrerer i krevende glo- sjøfolk. bale markeder, og jevn tilgang på råstoff av god Regjeringen vil videreføre arbeidet for en kvalitet, arbeidskraft og kapital er kritiske fakto- effektiv og kundeorientert sjøfartsadministrasjon rer. Deler av sjømatindustrien har hatt lav lønn- og konkurransedyktige skipsregistre, gjennom somhet over tid, særlig produsenter av filet fra bl.a. forenkling, digitale løsninger og et oppdatert hvitfisk. Dette har svekket konkurranseevnen og regelverk. Regjeringen har i 2019 lagt frem for gjort det vanskelig for industrien å investere i FoU Stortinget Meld. St. 30 (2018 – 2019) Samhandling og teknologi. Regjeringen la i juni 2019 samtidig for betre sjøtryggleik. Meldingen omtaler også ulyk- med Meld. St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for ker knyttet til bruk av fritidsbåt. økt verdiskaping frem strategier for økt verdiska- Regjeringen vil fortsette å legge til rette for ping fra marint restråstoff og helårlige arbeids- nyskaping og teknologiutvikling i maritim industri plasser i fiskeindustrien. og på tvers av ulike havbaserte næringer. Grønn En godt fungerende førstehåndsomsetning er skipsfart er et prioritert område i klima- og mil- viktig for sjømatnæringen. Det har vært flere jøpolitikken og for utvikling av norsk maritim endringer i systemet for førstehåndsomsetningen næring. Regjeringen vil fortsette å bidra til at den de siste årene, bl.a. med innføring av dynamiske maritime næringen utvikler og tar i bruk lav- og minstepriser. Det er imidlertid stadig enkelte nullutslippsløsninger, og vil i 2020 følge opp handlingsplanen for grønn skipsfart som regjeringen la 2 Planteproduksjon, husdyrbruk, fiskeri og akvakultur. frem våren 2019. I statsbudsjettet for 2020 foreslår 2019–2020 Prop. 1 S 19 Nærings- og fiskeridepartementet regjeringen å styrke innsatsen for å introdusere ping. EØS-avtalens bestemmelser om fri bevege- null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 lighet for varer, tjenester, personer og kapital mill. kroner. åpner for mer effektiv utnyttelse av ressursene og Gjennom globalt, regionalt og bilateralt samar- bidrar til vekst, sysselsetting og konkurranse- beid vil regjeringen fortsette arbeidet med å sikre evne. Regjeringen vil gjennom EØS-avtalen skape enhetlige, internasjonale krav til den maritime gode løsninger for norsk næringsliv i det indre næringen. Viktige områder er sjøsikkerhet, klima, marked. miljø, sosiale standarder, åpne markeder og fri- Videre jobber regjeringen for å sikre norsk handel. næringslivs interesser internasjonalt. Storbritan- nia er en av Norges viktigste handelspartnere for varer, tjenester og investeringer. Når Storbritan- Næringsstrategi for Svalbard nia forlater EU, blir Norge direkte berørt ved at Regjeringen ønsker å legge til rette for både eksis- Storbritannia også forlater EØS-samarbeidet. terende og ny virksomhet i Longyearbyen under Regjeringen vil i 2020 arbeide for å sikre norsk de premissene som er gitt i Meld. St. 32 (2015 – næringsliv best mulig adgang til det britiske mar- 2016) Svalbard. Et av de overordnede målene i kedet etter at Storbritannia ikke lenger er omfattet svalbardpolitikken er å opprettholde norske sam- av EØS-avtalen. funn på øygruppen. Dette målet oppfylles gjennom Longyearbyen-samfunnet. Regjeringen vil Prioritering ut over hovedmålene legge til rette for at Longyearbyen også fremover skal være et levedyktig lokalsamfunn som er Trygg håndtering av norsk atomavfall og atoman- attraktivt for familier. Regjeringens strategi Inno- legg vasjon og næringsutvikling på Svalbard skal bidra Norge har totalt hatt fire atomreaktorer til til at det er attraktivt for seriøse virksomheter å nukleær forskningsvirksomhet i Halden og på drive næringsutvikling i Longyearbyen. Blant tilta- Kjeller. Institutt for energiteknikk (IFE) eier og kene er styrking av Visit Svalbard, åpne for at Inn- har drevet reaktorene. Etter at IFEs styre vedtok ovasjon Norge og Forskningsrådet i større grad å stenge JEEP II-reaktoren 25. april 2019, er alle kan mobilisere gode bedriftsprosjekter i Long- reaktorene nå stengt. Virksomheten har generert yearbyen, og støtte Longyearbyen lokalstyres om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Det skal nå næringsarbeid og UNIS sitt arbeid med å gjøre ryddes opp. Målet for oppryddingen er å sikre Arctic Safety Centre relevant for næringslivet. mennesker og miljø mot skadelige konsekvenser fra avfallet. Dette skal skje gjennom prosjekter for Bedrifter som lykkes i internasjonale markeder riving av anleggene, behandling av brukt brensel og oppbevaring av avfallet. I arbeidet legges det Markedsadgang og eksport stor vekt på dialog med berørte parter og å skape Forutsigbare rammevilkår og god markedsad- tillit i samfunnet for øvrig. gang er en forutsetning for konkurranseevnen til Utredninger og kvalitetssikringsrapporter norsk næringsliv. Det globale handelspolitiske bil- anslår at opprydding vil koste om lag 20 mrd. kro- det er preget av proteksjonistiske strømninger. ner i investeringer over flere tiår. Det er knyttet Oppbygging av handelshindringer blant våre vik- betydelig usikkerhet til anslaget. På grunn av opp- tigste handelspartnere kan få negative konsekven- ryddingens kompleksitet vil det fremdeles ta en ser for norsk økonomi. For regjeringen er det vik- del tid før man har et mer komplett kostnadsbilde. tig at Norge skal være en aktiv pådriver for frihan- For 2020 foreslås det totalt 638 mill. kroner til det del. Regjeringen prioriterer dette arbeidet og job- nukleære området, bl.a. drift av anleggene i ned- ber for en friere handel både gjennom å bevare og stengt tilstand, til opprydding og sikring av styrke Verdens handelsorganisasjon (WTO), ved anlegg. For å håndtere oppryddingen ble Norsk å bidra til å styrke EUs indre marked og ved å for- nukleær dekommisjonering (NND) opprettet i handle frem frihandelsavtaler med viktige marke- 2018, med hovedkontor i Halden. der som Kina, India og ratifisering av avtalen med Fordi oppryddingen er komplisert, kost- den søramerikanske handelsblokken Mercosur nadskrevende og vil pågå i mange tiår, vil regjerin- (Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay). gen i løpet av 2020 legge frem en melding til Stor- EØS-avtalen er Norges viktigste avtale knyttet tinget om arbeidet. Hensikten er å informere og til internasjonal handel. Gjennom avtalen er skape tverrpolitisk enighet om prinsipper og pro- Norge integrert i EUs indre marked. Et velfunge- sesser i oppryddingsarbeidet. rende indre marked er viktig for norsk verdiska- 20 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget

Utgifter fordelt på programkategorier

mill. kr Saldert Forslag Pst. endr. Betegnelse budsjett 2019 2020 19/20 Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål 17.10 Forvaltning og rammebetingelser 5 770,0 5 786,2 0,3 17.20 Forskning og innovasjon 8 226,6 8 080,1 -1,8 17.30 Markedsadgang og eksport 207,1 177,8 -14,1 17.40 Statlig eierskap 162,9 317,8 95,0 Sum før lånetransaksjoner 14 366,5 14 361,9 0,0 Lånetransaksjoner 62 533,5 64 519,6 3,2 Sum Nærings- og fiskeriformål 76 900,0 78 881,5 2,6 Programområde 33 Arbeidsliv 33.40 Arbeidsliv 85,0 80,0 -5,9 Sum Arbeidsliv 85,0 80,0 -5,9 Sum Nærings- og fiskeridepartementet 76 985,0 78 961,5 2,6

En betydelig del av utgiftsbevilgningene på Budsjettfremlegget for 2020 innebærer utgifts- Nærings- og fiskeridepartementets budsjett forslag på om lag 79 mrd. kroner. Det er en omfatter lån til Innovasjon Norge og Siva SF, og økning på 2,6 pst. sammenlignet med saldert bud- lån som forvaltes av Eksportkreditt Norge AS på sjett 2019, som i hovedsak skyldes økte utgifter til vegne av staten. I noen tilfeller gis det også bevilg- lånetransaksjoner. ninger til andre former for formueplasseringer Forslaget til ordinære reelle utgiftsbevilgnin- som aksje- og egenkapitalinnskudd på departe- ger på Nærings- og fiskeridepartementets bud- mentets budsjett. Slike bevilgninger gis på poster sjett utgjør 14,4 mrd. kroner. Dette er en videre- i postgruppe 90 – 99, se utgifts fordelt på postgrup- føring på samme nivå som i saldert budsjett 2019. per under kap. 2.1. Disse 90-postene er til dels av Samtidig er bevilgningsforslag til miljøtiltak i Svea teknisk karakter og kan ikke benyttes til andre og Lunckefjell i 2020 foreslått redusert sammen- formål. lignet med 2019, i tråd med fremdriftsplan Ordinære utgiftsbevilgninger dekker drift av (kap. 900, post 31), bevilgningen til Altinn er fore- statlige virksomheter, tilskuddsordninger o.l., og slått flyttet fra budsjett til Brønnøysundregistrene budsjetteres i postgruppene 01 – 89. Det er disse til Kommunal- og moderniseringsdepartementets bevilgningene som utgjør den «reelle» utgiftsram- budsjett som følge av endringer i departements- men for departementet. De siste årene har sum- strukturen (kap. 904, post 22) og det foreslås ikke men av de ordinære utgiftene, dvs. sum før låne- bevilgning til kommuners og fylkeskommuners transaksjoner, jf. tabellen over, utgjort i underkant andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatelser i av 20 pst. av departementets totale utgiftsramme. 2020 (kap. 919, post 60). I tillegg er det foreslått 2019–2020 Prop. 1 S 21 Nærings- og fiskeridepartementet

viser budsjettforslagets fordeling av det ordinære utgiftsbudsjettet, dvs. eksklusiv lånetransaksjo-

4 % 6 % ner, til Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 på noen hovedområder. Driften av departementet og 15 % de underliggende etatene med direktoratsfunksjo- 17 % ner (inkludert miljøtiltak og statlig eierskap) utgjør til sammen 23 pst. av budsjettforslaget og omfatter utgifter til departementet, Justervesenet, Norsk akkreditering, Brønnøysundregistrene, 18 % 13 % Direktoratet for mineralforvaltning, Norsk nukleær dekommisjonering, Sjøfartsdirektoratet, Konkurransetilsynet, Klagenemndssekretariatet, Regelrådet, Fiskeridirektoratet, Patentstyret og 9 % 18 % Klagenemnda for industrielle rettigheter. Kategorien forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner omfatter de underliggende etatene NFD inkl. miljøtiltak og statlig eierskap Norges geologiske undersøkelse og Havforsk- ningsinstituttet (inkludert forskningsfartøy). I til- Etater med direktoratsfunksjoner legg er tilskudd til Veterinærinstituttet, som admi- Forvaltningsrettede forskningsinstitusjoner nistrativt er underlagt Landbruks- og matdeparte- Forskning inkl. nukleær virksomhet mentet, inkludert her. Romvirksomhet Forskning for øvrig, romvirksomhet og inno- Innovasjon inkl. risikokapital, design og Ungt Entreprenørskap vasjon utgjør til sammen 45 pst. av budsjettforsla- Tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk get. Forskningskategorien inkluderer departementets tildeling til Norges forskningsråd, til- Øvrige tilskuddsordninger skuddet til forskningsinstituttet Nofima AS og til- Figur 2.1 Fordeling av Nærings- og skudd til nukleær virksomhet i regi av Institutt for fiskeridepartements ordinære foreslåtte energiteknikk. Romvirksomhet har en sterk utgiftsramme i 2020 forsknings- og innovasjonskomponent og inkluderer utgifter til norsk deltakelse i internasjonalt romsamarbeid og driften av Norsk Romsenter. overført om lag 245 mill. kroner til Kommunal- og Kategorien innovasjon inneholder tilskudd til moderniseringsdepartementets budsjett som Innovasjon Norge, Siva SF, Design og arkitektur følge av regionreformen og endringer i ansvars- Norge, Ungt Entreprenørskap og risikokapital i fordelingen mellom departementene. Dette omfat- Nysnø Klimainvesteringer AS og Investinor AS. ter foreslåtte bevilgninger til Norges forsknings- Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø- råd, Innovasjon Norge og Siva SF. På den annen folk utgjør 15 pst. av budsjettforslaget, mens side foreslås bevilgninger knyttet til håndtering av øvrige tilskuddsordninger utgjør 4 pst. De største atomanlegg og atomavfall etter stenging av Nor- utgiftene i den sistnevnte gruppen gjelder til- ges atomreaktorer på Kjeller og i Halden økt bety- skudd til fiskeriformål, internasjonalt samarbeid delig fra 2019 til 2020 (kap. 907 og 929). og utviklingsprogrammer og Eksportkreditt Figur 2.1 gir oversikt over den ordinære Norge AS. utgiftsrammen fordelt på hovedområder. Figuren 22 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

2.1 Oversikt over forslag til utgiftsbevilgninger

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Forvaltning og rammebetingelser 900 Nærings- og fiskeridepartementet 945 040 1 079 605 903 681 -16,3 902 Justervesenet 134 214 129 991 133 430 2,6 903 Norsk akkreditering 53 823 54 100 56 100 3,7 904 Brønnøysundregistrene 735 688 736 351 558 150 -24,2 905 Norges geologiske undersøkelse 264 923 261 070 258 300 -1,1 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 71 701 83 928 74 500 -11,2 907 Norsk nukleær dekommisjonering 4 322 23 419 248 550 961,3 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 992 313 1 785 000 2 173 300 21,8 910 Sjøfartsdirektoratet 423 052 420 750 428 350 1,8 911 Konkurransetilsynet 107 861 110 450 120 850 9,4 912 Klagenemndssekretariatet 20 193 22 007 28 920 31,4 915 Regelrådet 9 165 11 000 11 200 1,8 917 Fiskeridirektoratet 523 531 486 250 518 700 6,7 919 Diverse fiskeriformål 2 837 388 566 064 272 200 -51,9 Sum kategori 17.10 8 123 214 5 769 985 5 786 231 0,3 Forskning og innovasjon 920 Norges forskningsråd 2 156 343 2 223 200 2 089 400 -6,0 922 Romvirksomhet 1 065 705 1 680 301 1 337 608 -20,4 923 Havforskningsinstituttet 1 209 257 1 201 056 1 219 850 1,6 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 16 240 16 000 6 850 -57,2 926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 1 143 541 283 133 298 450 5,4 928 Annen marin forskning og utvikling 156 047 164 651 164 050 -0,4 929 Institutt for energiteknikk 188 000 187 000 401 250 114,6 930 Design og arkitektur Norge 70 100 65 043 65 000 -0,1 935 Patentstyret 257 710 258 400 283 300 9,6 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 6 795 8 000 8 150 1,9 2421 Innovasjon Norge 49 763 384 56 103 402 61 041 550 8,8 2019–2020 Prop. 1 S 23 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 2426 Siva SF 213 821 309 865 137 200 -55,7 Sum kategori 17.20 56 246 943 62 500 051 67 052 658 7,3 Markedsadgang og eksport 940 Internasjonaliseringstiltak 83 607 91 739 59 400 -35,3 2429 Eksportkredittordningen 2 951 704 8 115 323 5 118 400 -36,9 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 10 000 Sum kategori 17.30 3 045 311 8 207 062 5 177 800 -36,9 Statlig eierskap 950 Forvaltning av statlig eierskap 2 758 191 422 938 864 800 104,5 Sum kategori 17.40 2 758 191 422 938 864 800 104,5 Sum programområde 17 70 173 659 76 900 036 78 881 489 2,6 Arbeidsliv 2540 Stønad under arbeidsledighet til  fiskere og fangstmenn 80 000 85 000 80 000 -5,9 Sum kategori 33.40 80 000 85 000 80 000 -5,9 Sum programområde 33 80 000 85 000 80 000 -5,9 Sum utgifter 70 253 659 76 985 036 78 961 489 2,6

Utgifter fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01 – 29 Driftsutgifter 4 589 353 4 527 668 4 513 511 -0,3 30 – 49 Investeringer 1 128 555 562 340 523 250 -7,0 50 – 59 Overføringer til andre statsregnskaper 3 131 041 3 152 034 3 017 050 -4,3 60 – 69 Overføringer til kommune- forvaltningen 2 812 469 519 000 -100,0 70 – 89 Overføringer til andre 5 552 567 5 690 494 6 388 120 12,3 90 – 99 Lånetransaksjoner 53 039 674 62 533 500 64 519 558 3,2 Sum under departementet 70 253 659 76 985 036 78 961 489 2,6

somheter gjennomfører tiltak for å bli mer effek- Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen tive. Den foreslåtte overføringen settes til 0,5 pst. Regjeringen har innført en avbyråkratiserings- og av alle driftsutgifter og for enkelte inntektsposter effektiviseringsreform og forutsetter at alle virksom bevilges over statsbudsjettet for 2020. Dette 24 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet utgjør om lag 36,9 mill. kroner på Nærings- og fiskeridepartementets utgiftsområde og 9,7 mill. Antall årsverk kroner på inntektssiden. I omtalen av virksomhetene under Nærings- og fiskeridepartementet er det oppgitt antall årsverk. Tallene er hentet fra virksomhetenes årsrapporter og følger Direktoratet for økonomiforvaltning (DFØ) sin definisjon.

2.2 Oversikt over forslag til inntektsbevilgninger

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 Ordinære inntekter 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 9 867 275 6 098 2 117,5 3902 Justervesenet 50 313 49 290 50 330 2,1 3903 Norsk akkreditering 50 024 49 155 50 450 2,6 3904 Brønnøysundregistrene 716 662 614 259 539 200 -12,2 3905 Norges geologiske undersøkelse 73 497 79 601 71 000 -10,8 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 502 884 1 900 114,9 3907 Norsk nukleær dekommisjonering 36 400 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 5 000 3910 Sjøfartsdirektoratet 276 590 284 757 292 325 2,7 3911 Konkurransetilsynet 8 326 306 300 -2,0 3912 Klagenemndssekretariatet 1 865 1 430 1 450 1,4 3917 Fiskeridirektoratet 4 070 412 23 890 30 250 26,6 3923 Havforskningsinstituttet 352 117 419 163 430 400 2,7 3926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 119 716 85 836 88 150 2,7 3935 Patentstyret 103 897 102 324 110 200 7,7 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 343 716 735 2,7 3950 Forvaltning av statlig eierskap 4 676 167 27 800 41 800 50,4 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 2 112 1 940 -100,0 5325 Innovasjon Norge 46 750 720 53 088 500 57 880 000 9,0 5326 Siva SF 7 000 102 000 7 000 -93,1 5329 Eksportkredittordningen 13 362 355 9 020 000 11 820 000 31,0 2019–2020 Prop. 1 S 25 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 18 900 14 600 16 500 13,0 5574 Sektoravgifter under Nærings- og  fiskeridepartementet 514 007 478 780 519 400 8,5 Sum Ordinære inntekter 71 166 392 64 445 506 71 998 888 11,7 Renter og utbytte mv. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 3 200 2 900 3 200 10,3 5613 Renter fra Siva SF 18 163 16 300 15 550 -4,6 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 377 206 389 500 355 000 -8,9 5629 Renter fra eksportkredittordningen 1 727 053 1 700 000 1 600 000 -5,9 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 23 504 757 21 635 500 20 209 700 -6,6 Sum Renter og utbytte mv. 25 630 379 23 744 200 22 183 450 -6,6 Sum programområde 17 96 796 771 88 189 706 94 182 338 6,8 Sum inntekter 96 796 771 88 189 706 94 182 338 6,8

Økningen fra 2019 til 2020 skyldes i hovedsakelig økte anslag på låneavdrag fra Innovasjon Norge og eksportkredittordningen.

2.3 Fordeling av statsrådenes konstitusjonelle ansvar

Fiskeri- og sjømatministerens ansvar Tabell 2.1 Budsjettkapitler og -poster fiskeri- og sjømatministeren er ansvarlig for

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, postene 77 og 78 Kap. 917 og 3917 Fiskeridirektoratet Kap. 919 Diverse fiskeriformål Kap. 923 og 3923 Havforskningsinstituttet Kap. 926 og 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 72 – 74 26 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsministerens ansvar Tabell 2.2 Budsjettkapitler og -poster næringsministeren er ansvarlig for

Kap. 900 og 3900 Nærings- og fiskeridepartementet, postene 01, 22, 23, 30, 31, 71, 72, 73, 74, 81 og 83 Kap. 902 og 3902 Justervesenet Kap. 903 og 3903 Norsk akkreditering Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse Kap. 906 og 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Kap. 907 og 3907 Norsk nukleær dekommisjonering Kap. 909 og 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk Kap. 910 og 3910 Sjøfartsdirektoratet Kap. 911 og 3911 Konkurransetilsynet Kap. 912 og 3912 Klagenemndssekretariatet Kap. 915 Regelrådet Kap. 922 Romvirksomhet Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer Kap. 929 Institutt for energiteknikk Kap. 930 Design og arkitektur Norge Kap. 935 og 3935 Patentstyret Kap. 936 og 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning Kap. 2421 Innovasjon Norge, postene 70, 71, 72, 74, 76, 78, 80 og 90 Kap. 5325 Innovasjon Norge Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge Kap. 2426, 5326 og 5613 Siva SF Kap. 2429, 5329 og 5629 Eksportkredittordningen Kap. 2460 og 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, postene 71 og 75 2019–2020 Prop. 1 S 27 Nærings- og fiskeridepartementet

Delt ansvar Tabell 2.3 Budsjettposter statsrådene deler ansvaret for

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, post 21, 70, 75 og 76 Kap. 920 Norges forskningsråd, post 50 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 50

Fordelingen av bevilgningene mellom statsrådene områder for prosjekter og programmer som fin- tilsvarer fordelingen på statsrådenes ansvars- ansieres av bevilgningene.

2.4 Oversikt over tilsagns- og bestillingsfullmakter

Tabell 2.4 Tilsagns- og bestillingsfullmakter

(i 1 000 kr) Forslag til Forslag til Anslått termin Gjeldende bestillingsfull- tilsagnsfull- for utbetaling/ Kap./post Betegnelse fullmakt 2019 makt 2020 makt 2020 dekning 900/21 Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter 7 500 7 500 2021 900/22 Nærings- og fiskeridepartementet, trygg håndtering av norsk atomavfall og atomanlegg1 27 000 904/22 Brønnøysundregistrene, forvaltning av Altinn-løsningen2 50 000 929/51 Institutt for energiteknikk, tilskudd til atomforskning1 42 000 2421/72 Innovasjon Norge, innovasjonskontrakter 400 000 400 000 2021 – 2022 2421/76 Innovasjon Norge, miljø- teknologi 750 000 750 000 2021 – 2022

1 Det antas ikke å være behov for å fornye disse to fullmaktene i 2020. 2 Bevilgning og tilsagnsfullmakt på denne posten er overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2020 som følge av endringer i departementsstrukturen.

Det har gjennom flere år vært gitt en fullmakt post 72 og forslag til vedtak V, 1. Dette er samme under kap. 900, post 21 til å foreta bestillinger beløpsgrense som i 2019. eller inngå forpliktelser til særlige utredninger o.l. Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til for inntil 7,5 mill. kroner ut over gitt bevilgning. miljøteknologiordningen i regi av Innovasjon Det foreslås å videreføre ordningen for 2020, jf. Norge på 750 mill. kroner, jf. omtale under forslag til vedtak VI. kap. 2421, post 76 og forslag til vedtak V, 1. Dette Det foreslås en tilsagnsfullmakt knyttet til inn- er samme beløpsgrense som vedtatt gjennom ovasjonskontrakter i regi av Innovasjon Norge på behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 400 mill. kroner, jf. omtale under kap. 2421, 2019. 28 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

I tillegg foreslås fullmakten knyttet til norsk inntil 245,1 mill. euro ut over gitt bevilgning til fri- deltakelse i frivillige programmer i Den euro- villige ESA-programmer, men slik at samlet peiske romorganisasjonen (ESA) videreført. Full- ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke makten innebærer at Nærings- og fiskerideparte- overstiger 290,1 mill. euro, jf. nærmere omtale mentet gis fullmakt til å gi tilsagn om tilskudd på under kap. 922, post 71 og forslag til vedtak V, 2.

2.5 Oversikt over garanti- og garantiliknende ordninger

Garantiordninger Tabell 2.5 Garantiordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro) Totalramme Utbetalt Samlet garanti- Fullmakt for Forslag til nye for nytt og (tap) i ansvar per nye garantitil- garantitilsagn gammelt garanti- Betegnelse 2018 31.12.2018 sagn for 2019 for 2020 ansvar i 2020 Innovasjon Norge: Realinvesteringer og  driftskreditt 4 613 94 120 160 000 160 000 414 000 Garantiinstituttet for  eksportkreditt (GIEK): Den alminnelige ordning inkl. Gammel alminnelig ordning 110 209 000 1 1 145 000 0001 Garantier ved eksport til og investeringer i utviklingsland 775 000 2 2 3 150 0002 Byggelånsgarantier til skips- byggingsindustrien 3 695 000 3 3 7 000 0003 Garantiordning for langsiktige kraftavtaler til kraftintensiv industri 3 977 000 4 4 20 000 0004 Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge når disse skipene skal brukes i Norge 1 154 000 5 5 10 000 0005 Øvrige garantier: Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), garantikapital Euro 296 920 0 0 Euro 296 920

1 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 145 mrd. kroner. 2 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 3,15 mrd. kroner, men likevel slik at rammen ikke overstiger syv ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. 3 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 7 mrd. kroner. 4 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 20 mrd. kroner. 5 Samlet ramme for nye og gamle garantier og tilsagn på inntil 10 mrd. kroner. 2019–2020 Prop. 1 S 29 Nærings- og fiskeridepartementet

Nærmere om de enkelte garantiene investeringsbanken og EU-kommisjonen. Ban- Innovasjon Norge kens hovedkontor ligger i London, men har også regionskontorer i landene hvor banken opererer. Landsdekkende garantiordning for realinvesteringer EBRD har et permanent styre i London med og driftskreditt 23 styremedlemmer fra medlemslandene. Norge Innovasjon Norge signerte i januar 2017 en toårig deler styrekrets med Finland, Latvia og Libanon. avtale med European Investment Fund (EIF) om EBRDs hovedformål er å fremskynde overgan- risikoavlastning for en vekstgarantiordning. Avta- gen til åpne markedsorienterte økonomier og len innebærer at EIF dekker halvparten av tapene fremme utviklingen av en konkurransedyktig pri- for låne- og garantitilsagn som gis under avtalen. vat sektor i bankens operasjonsland. Operasjons- Avtalen ble i juni 2018 fornyet for årene 2019 og landene ligger i de sentral- og østeuropeiske lan- 2020. Det foreslås en ramme for nye garantier til dene, de tidligere sovjetrepublikkene, Sentral-Asia realinvesteringer og driftskapital på 160 mill. kro- og sørøst i Middelhavet. EBRD kan bl.a. gi lån, ner for 2020. Dette er samme beløp som vedtatt foreta egenkapitalinvesteringer eller gi garantier for 2019. En totalramme på 414 mill. kroner vil til prosjekter/bedrifter i land som har forpliktet være tilstrekkelig til å dekke gammelt ansvar fra seg til og anvender prinsippene om flerpartidemo- tidligere år og nye tilsagn på inntil 160 mill. kro- krati, pluralisme og markedsøkonomi. Banken ner per år for 2019 og 2020, jf. nærmere omtale opererer etter tre prinsipper: i) EBRDs virksom- under kap. 2421, post 50 og forslag til het skal ha positiv innvirkning på reformproses- vedtak VII, 1 sen i operasjonslandene, ii) EBRDs finansiering skal komme i tillegg til kommersiell finansiering, og iii) EBRD skal operere etter sunne bankprin- Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) sipper og drive kommersielt. Banken bidrar også GIEK forvalter fem aktive ordninger: Alminnelig med gavefinansiering ved bruk av tidligere over- garantiordning, U-landsordningen, Byggelånsga- skudd og var bl.a. den største enkeltbidragsyteren rantiordningen, Kraftgarantiordningen og en mid- til finansiering av sikringsprosjektene ved atom- lertidig garantiordning for kjøp av skip fra verft i kraftverket i Tsjernobyl. Norge når disse skipene skal brukes i Norge. EBRD forpliktet seg i 2018 til å finansiere kom- Hver ordning har et klart definert formål med mersielle prosjekter for om lag 9,5 mrd. euro for- egne kriterier og en øvre ramme for totalbeløp av delt på 395 prosjekter. Banken har som mål at alle utstedte garantier og tilsagn om nye garantier 40 pst. av årlige investeringer skal være innenfor under ordningen. Det vises til nærmere omtale av «grønn økonomi» innen 2020, og i 2018 investerte GIEKS garantiordninger og forslag til rammer banken om lag 3,3 mrd. euro i den grønne økono- under kap. 2460 og forslag til vedtak VII, 2 – 6. mien. Banken vedtok også en ny energistrategi i 2018 som vektlegger økte investeringer innenfor fornybar energi. Ved utgangen av 2018 var om lag Andre garantier 66 pst. av utestående portefølje i privat sektor. Garanti til Den europeiske bank for gjenoppbygging og EBRDs grunnkapital er på 30 mrd. euro. Nor- utvikling (EBRD) ges andel av grunnkapitalen utgjør 1,26 pst., dvs. Den europeiske bank for gjenoppbygging og 375,18 mill. euro. Av beløpet er 78,26 mill. euro utvikling (EBRD) ble opprettet i 1991. Banken innbetalt, mens det øvrige, 296,92 mill. euro, er eies av 69 land og to institusjoner, Den europeiske garantikapital. 30 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Andre garantiliknende ordninger Tabell 2.6 Garantilignende ordninger under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr/1 000 euro) Utbetalt i Samlet ansvar Forslag til Totalramme i Betegnelse 2018 per 31.12.2018 ramme for 2020 2020 Institutt for energiteknikk og Statsbygg,  fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved atomuhell 0 0 euro 80 000 euro 80 000 Beredskapsordning for varekrigsforsikring 0 0 2 000 000 2 000 000 Statlig miljøansvar på Raufoss 10 066 34 641 168 000 Lånesikringsordning, bolig- og nærings- formål på Svalbard 0 0 25 000 25 000

som blir dekket av premieinnbetalinger. Ordnin- Institutt for energiteknikk (IFE) og Statsbygg, full- gen med at Stortinget gir samtykke til å inngå makt om dekning av forsikringsansvar ved avtaler om forsikringsansvar under beredskaps- atomuhell ordningen for varekrigsforsikring innenfor en IFEs erstatningsansvar for atomulykker og tilhø- totalramme for nytt og gammelt ansvar på 2 mrd. rende garanti er ved kongelig resolusjon fastsatt kroner foreslås videreført i 2020, jf. forslag til til 80 mill. euro, med praktisk virkning fra det tids- vedtak IX, 2. punkt endringsprotokollen av 12. februar 2004 til Pariskonvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil skje når protokollen er ratifisert av Norge, og et Statlig miljøgaranti på Raufoss tilstrekkelig antall av de andre kontraherende Staten påtok seg i 2004 ansvar for å dekke kostna- statene. Så langt er det fortsatt bare to land som der knyttet til opprydding av forurensning etter har ratifisert protokollen. Ansvaret omfatter IFEs den tidligere virksomheten til Raufoss Ammuni- atomanlegg på Kjeller og i Halden, Statsbyggs sjonsfabrikker AS, som var 100 pst. eid av staten, anlegg KLDRA Himdalen, midlertidig lagring av og Raufoss ASA, hvor statens eierandel var atomavfall på IFEs eiendom på Kjeller i påvente av 50,3 pst. Ved behandlingen av St.prp. nr. 40 og overføring til Himdalen og all transport av radio- Innst. S. nr. 147 (2003 – 2004) Statlig miljøansvar aktivt materiale mellom IFEs egne anlegg og mel- på Raufoss fattet Stortinget 23. mars 2004 følgende lom IFEs og Statsbyggs atomanlegg. Norsk vedtak: nukleær dekommisjonering vil også omfattes av ansvaret om denne virksomheten overtar anlegg «Stortinget samtykker i at staten ved Nærings- fra IFE og/eller Statsbygg. Ansvaret foreslås satt og handelsdepartementet kan utstede garan- til 80 mill. euro. Inntil endringene trer i kraft for tier for miljø- og forurensningsansvar i Mjøsa Norge, vil det nåværende ansvarsbeløpet på og på Raufoss-området som følger av offentli- 60 mill. spesielle trekkrettigheter gjelde. Det vises grettslig miljøpålegg oppad begrenset til til omtale under kap. 929 og forslag til 50 mill. kroner.» vedtak IX, 1. Bakgrunnen for vedtaket var at juridiske vurderinger viste at staten kunne holdes ansvarlig for Beredskapsordning for varekrigsforsikring eventuelle miljøforpliktelser knyttet til historisk Lov om statlig varekrigsforsikring som en bered- relatert forurensning på Raufoss-området, samt skapsordning trådte i kraft 1. januar 2014. Ordnin- deponering av ammunisjon m.m. i Mjøsa. Utbeta- gen er nærmere omtalt under kap. 900 Nærings- linger under fullmakten skjer på grunnlag av og fiskeridepartementet, post 72, Tilskudd til dokumenterte refusjonskrav for kostnader ved til- beredskapsordninger. Iverksettelse av ordningen tak som omfattes av rettskraftige pålegg fra Miljø- med hjemmel i loven medfører risiko for at staten direktoratet. Garantien skal bare dekke kostnader kan pådra seg erstatningsutbetalinger ut over det knyttet til historisk forurensning. Rammen for 2019–2020 Prop. 1 S 31 Nærings- og fiskeridepartementet garantiene har blitt utvidet flere ganger og utgjør som den sier opp en avtale eller nekter overføring nå 168 mill. kroner. Omtale av aktiviteter knyttet av leieretten til ny leietaker, kan bli forpliktet til å til garantiforpliktelsene og forslag om fullmakt til innfri eksisterende lån med tinglyst pant i bygnin- å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt ger på grunnen som omfattes av avtalen. Ordnin- garantiramme er nærmere omtalt under kap. 900 gen er foreløpig ikke tatt i bruk, og dens mange Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 Miljø- begrensninger gjør at det er svært liten sannsyn- tiltak Raufoss. lighet for at den noen gang vil bli tatt i bruk. Ord- For 2019 er det bevilget 5,2 mill. kroner til å ningen vil likevel gi økt forutsigbarhet for långi- dekke refusjon av kostnader i forbindelse med de vere og dermed kunne legge til rette for ny statlige garantiene for miljø- og forurensningsan- næringsvirksomhet på Svalbard, uten at dette går svar på Raufoss. Det foreslås en bevilgning på på bekostning av statens kontroll over grunnen. 2,05 mill. kroner for 2020. Utbetalingene i de Det foreslås å videreføre departementets full- enkelte år føres som innfrielse av refusjonsansvar makt til å gi garantier for lån i 2020 innenfor en og reduserer samtidig resterende fullmakts- samlet garantiramme for nye og gamle avtaler på ramme for garantiforpliktelsene. Per 1. september 25 mill. kroner, og til å utgiftsføre uten bevilgning 2019 var det utbetalt til sammen om lag 133,9 mill. utbetalinger innenfor en ramme på 10 mill. kroner kroner siden staten påtok seg garantiforpliktel- under kap. 900, post 80, jf. forslag til vedtak VIII. sene i 2004. Det foreslås som tidligere år å videre- føre fullmakten til å kunne overskride bevilgningen innenfor gitt garantiramme på 168 mill. kro- 2.6 Bruk av stikkordet «kan overføres» ner, jf. forslag til vedtak IV, 1. Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslås stikkordet knyttet til enkelte poster utenom Lånesikringsordning, bolig- og næringsformål på postgruppen 30 – 49. Disse er oppført i tabellen Svalbard nedenfor. Bruk av stikkordet begrunnes ut fra føl- Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier gende to forhold: over 98 pst. av all grunn på Svalbard. Utleie av Bevilgningen gjelder bygg- og anleggs- og grunn til private er regulert av en standardavtale. materiellbevilgninger. Stortinget vedtok i forbindelse med revidert Utbetaling av tilsagn om tilskudd gitt i 2019 må budsjett for 2017, jf. Innst. 401 S (2016 – 2017), å ta helt eller delvis kunne foretas i 2020 eller senere inn en bestemmelse om en lånesikringsordning i budsjetterminer for å sikre at alle vilkår i tilsagn- standardavtalen. Dette innebærer at staten, der- ene er oppfylt før midlene utbetales. 32 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Under Nærings- og fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom  postgruppe 30 – 49

(i 1 000 kr) Overført til Forslag Kap. Post Betegnelse 2019 2020 900 21 Spesielle driftsutgifter 80 202 57 150 900 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse 5 942 10 000 900 75 Tilskudd til særskilte prosjekter 11 495 10 270 900 77 Tilskudd til sjømattiltak 6 528 13 000 904 21 Spesielle driftsutgifter 423 21 850 904 22 Forvaltning av Altinn-løsningen 51 372 905 21 Spesielle driftsutgifter 69 000 907 21 Spesielle driftsutgifter 177 000 917 22 Fiskeriforskning og -overvåking 19 085 90 000 919 74 Erstatninger 2 890 1 900 919 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene 14 673 3 000 919 76 Tilskudd til fiskeriforskning 32 456 7 300 919 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning 866 922 72 Nasjonale følgemidler 21 500 922 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter 43 700 923 21 Spesielle driftsutgifter 416 600 923 22 Fiskeriforskning og -overvåking 45 468 170 000 926 21 Spesielle driftsutgifter 5 371 88 000 940 21 Spesielle driftsutgifter 10 968 10 500 2421 71 Innovative næringsmiljøer 130 440 97 450 2421 72 Innovasjonskontrakter 77 397 328 750 2421 74 Reiseliv, profilering og kompetanse 67 597 480 000 2421 76 Miljøteknologi 172 608 565 500 2019–2020 Prop. 1 S 33 Nærings- og fiskeridepartementet

3 Oppfølging av anmodnings- og utredningsvedtak

Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av også i neste års budsjettproposisjon. Rapporterin- anmodnings- og utredningsvedtak under gen på vedtak som innebærer at departementet Nærings- og fiskeridepartementet. Oversikten skal legge frem en konkret sak for Stortinget, inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2018 – f.eks. proposisjon, stortingsmelding, utredning 2019 og alle vedtak fra tidligere stortingssesjoner el., vil normalt avsluttes først når saken er lagt hvor rapporteringen ikke ble varslet avsluttet i frem for Stortinget. Prop. 1 S (2018 – 2019), samt de vedtakene som Selv om det i tabellen angis at rapporteringen kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S avsluttes, vil det i en del tilfeller kunne være slik at (2018 – 2019) mente ikke var utkvittert. I enkelte oppfølgingen av alle sider av vedtaket ikke er tilfeller kan oppfølgingen av vedtakene være mer endelig avsluttet. Dette kan f.eks. gjelde vedtak omfattende beskrevet under det aktuelle program- med anmodning til regjeringen om å ivareta sær- området i proposisjonen. Det vil i disse tilfellene lige hensyn i politikkutformingen på et område, være en henvisning til hvor denne teksten finnes. der oppfølgingen vil kunne gå over mange år. Stor- I fjerde kolonne i tabell 3.1 angis det hvorvidt tinget vil i disse tilfellene holdes orientert om den departementet planlegger at rapporteringen knyt- videre oppfølgingen på ordinær måte, gjennom tet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om omtale av det relevante politikkområdet i budsjett- departementet vil rapportere konkret på vedtaket proposisjoner og andre dokumenter.

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttes (Ja/Nei) 2018 – 2019 83 Håndtering av forurensningen i forbindelse med salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune Nei 2017 – 2018 43 Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS Nei 2017 – 2018 142 Stortingsmelding om fiskeripolitikken Ja 2017 – 2018 151 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Andøya Space Center Nei 2017 – 2018 607 Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs forskningsmidler Ja 2017 – 2018 766 Lov om god handelsskikk Nei 2017 – 2018 767 Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i mat- og dagligvaremarkedet Nei 2017 – 2018 769 Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskipsfarten Nei 2016 – 2017 84 Stortingsmelding om sjøsikkerhet og kystberedskap Ja 2016 – 2017 92 Romstrategi Nei 2016 – 2017 93 Virkemidler og organisering av norsk romvirksomhet Nei 2016 – 2017 108 Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk pkt. 35 tilstedeværelse etter modell fra Estland Nei 34 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer

Rapportering Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttes (Ja/Nei) 2016 – 2017 108 Gjennomgang av tilgang på venture-kapital i Norge pkt. 37 Ja 2016 – 2017 119 Ungdomsfiskeordningen Ja 2016 – 2017 121 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk Nei 2016 – 2017 123 Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund fisk Nei 2016 – 2017 154 Utrede muligheten for fiskeindustri på Svalbard Ja 2016 – 2017 684 Handlingsplan for kvinnelige gründere Ja 2016 – 2017 690 Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedominerte  sektorer som helse- og omsorgssektoren Ja 2016 – 2017 691 Stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor Ja 2016 – 2017 720 Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong Ja 2016 – 2017 762 Stortingsmelding om handelsnæringen Ja 2016 – 2017 841 Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene Ja 2016 – 2017 857 Omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk Nei 2016 – 2017 951 Stortingsmelding om helseindustrien Ja 2016 – 2017 1101 Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel. Nei 2015 – 2016 219 Romstrategi Nei 2015 – 2016 508 Innlands oppdrettsfiskvirksomhet Nei 2015 – 2106 568 Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av marine  ressurser Ja 2015 – 2016 571 Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien Ja 2015 – 2016 574 Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning Ja 2015 – 2016 575 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen Ja 2015 – 2016 576 Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff Ja 2013 – 2014 496 Informasjon om eiere av aksjeselskaper Nei

Stortingssesjon 2018 – 2019 dal, og at det legges til rette for at gruvesjakter Håndtering av forurensningen i forbindelse med og avfallsdeponier på områdene sikres samti- salg av statens eiendom på Raudsand i Nesset dig.» kommune Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. Vedtak nr. 83, 3. desember 2018 St. 1 (2018 – 2019) Nasjonalbudsjettet 2019, Prop. 1 S (2018 – 2019) og Prop. 1 S Tillegg 1 – 3 (2018 – «Stortinget ber regjeringen om at forurensin- 2019), jf. Innst. 2 S (2018 – 2019). gen på statens grunn må håndteres i forbin- Stortinget har gitt Nærings- og fiskerideparte- delse med salget av statens eiendom på mentet samtykke til å avhende statens eiendom på Raudsand i Nesset kommune i Møre og Roms- Raudsand i Nesset kommune i Møre og Romsdal. 2019–2020 Prop. 1 S 35 Nærings- og fiskeridepartementet

Direktoratet for mineralforvaltning har fått i opp- tinget har gjennomført en helhetlig gjennomgang av drag å forberede salg av eiendommen. Eiendom- strukturpolitikken, jf. Innst. 41 S (2017 – 2018). men er annonsert for salg. Ansvar for og oppføl- Regjeringen satte i 2015 ned et offentlig utvalg ging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli (Eidesen-utvalget) som skulle foreta en gjennom- håndtert i forbindelse med salget, herunder oppgang av det norske kvotesystemet og vurdere følging av krav til nødvendig opprydding og sik- hvordan ressursrenten fra fiskeriene skal behand- ring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Salgs- les i fremtiden. Utvalget leverte sin innstilling i prosessen vil kunne gjennomføres i løpet av 2019, desember 2016, og utvalgets forslag har vært til ev. tidlig i 2020. Nærings- og fiskeridepartementet vurdering i departementet. Regjeringen la 21. juni vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget når 2019 frem Meld. St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem salget er gjennomført. for økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæ- ring. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Stortingssesjon 2017 – 2018 Fremdrift og vurdering av bevilgningsbehov for Gjennomgang av Argentum Fondsinvesteringer AS Andøya Space Center Vedtak nr. 43, 4. desember 2017 Vedtak nr. 151, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå Argen- «Stortinget ber regjeringen komme tilbake i revi- tums mandat, investeringsportefølje og rolle og dert nasjonalbudsjett 2018 med forslag til frem- melde tilbake til Stortinget på egnet måte.» drift og vurderinger av bevilgningsbehov for Andøya Space Center.» Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. St. 1 (2017 – 2018) Nasjonalbudsjettet 2018, jf. Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. Innst. 2 S (2017 – 2018). 20 S (2017 – 2018) Endringar i statsbudsjettet 2017 Som det fremgår av Eierskapsmeldingen under Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. (Meld. St. 27 (2013 – 2014)), er statens mål med 64 S (2017 – 2018). sitt eierskap i Argentum å få god avkastning på Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom for- investeringer i aktive eierfond (private equity), og slag i Prop. 85 S (2017 – 2018) Tilleggsbevilgninger bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 om å gi unoterte selskaper gjennom saminvesteringer i Andøya Space Center AS et lån på 20 mill. kroner slike fond med private investorer. Videre skal sel- for å utrede mulighetene for å etablere en opp- skapet bidra som investor til en videreutvikling av skytningsbase for småsatellitter på Andøya. Stor- private equity-bransjen og drives på forretnings- tinget sluttet seg til regjeringens forslag i Innst. messig grunnlag. Argentums mandat, investe- 400 S (2017 – 2018). Andøya Space Center AS har ringsportefølje og rolle gjennomgås i lys av anmodet staten som eier om egenkapital for å anmodningsvedtaket, og er en del av arbeidet gjennomføre utbygging av oppskytningsbase for med ny eierskapsmelding som legges frem høsten småsatellitter på Andøya. Regjeringen behandler 2019. dette som eier og vurderer om prosjektet kan gjennomføres på forretningsmessig grunnlag. Stortingsmelding om fiskeripolitikken Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når saken er ferdigbehandlet. Vedtak nr. 142, 11. desember 2017

«Stortinget ber regjeringen snarest legge frem en Styrke åpenheten rundt forvaltningen av FHFs stortingsmelding om fiskeripolitikken med forskningsmidler utgangspunkt i oppfølgingen av Eidesen-utval- Vedtak nr. 607, 12. april 2018 get.» «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som Vedtaket ble truffet ved behandlingen av kan styrke åpenheten rundt forvaltningen av Dokument 8:21 S Representantforslag fra stortings- FHFs forskningsmidler.» representantene Audun Lysbakken, Lars Haltbrek- ken og Torgeir Knag Fylkesnes om at det ikke skal Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop. gjøres strukturendringer i fiskeriene før etter at Stor- 37 L (2017 – 2018) Endringer i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnærin- 36 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet gen (forvaltningen av Fiskeri- og havbruksnærin- (2018 – 2019), jf. Innst. 8 S (2018 – 2019) vil proposi- gens forskningsfond), jf. Innst. 154 L (2017 – 2018). sjonen bli sendt til Stortinget innen utgangen av I Innst. 219 vises det til at vedtaket ikke er 2019. fulgt opp, og at regjeringen vil komme tilbake til saken i forslag til statsbudsjett for 2020. Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings- Fremme konkurranse, innovasjon og nyetablering i fond ble omdannet til Fiskeri- og havbruksnærin- mat- og dagligvaremarkedet gens forskningsfinansiering AS per 1. januar 2019. Vedtak nr. 767, 28. mai 2018 Anmodningsvedtaket er fulgt opp gjennom at ny forskrift om avgift til forskning og utvikling i «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som vil fiskeri- og havbruksnæringen gjeldende fra virke konkurransefremmende og legger til rette 1. januar 2019 fastslår at kriterier og rutiner for til- for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og deling av FHFs midler skal være allment tilgjenge- dagligvaremarkedet, herunder forbud mot pris- lige, at midlene som hovedregel skal tildeles etter diskriminering for dominerende leverandører konkurranse og at resultatene av den forskningen samt forhold knyttet til distribusjon, og snarest som finansieres, skal være allment tilgjengelig. mulig komme tilbake med dette til Stortinget på FHFs virksomhet omfattes av offentlighetsloven, egnet måte.» og selskapet praktiserer prinsippet om meroffent- lighet. Prinsippet om åpenhet er fulgt opp i sty- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av ringsdialogen mellom Nærings- og fiskerideparte- Dokument 8:170 S (2017 – 2018) Representantfor- mentet og det tidligere fondet, og følges opp i dia- slag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, logen mellom departementet og selskapet. Vedta- Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balan- ket anses med dette som fulgt opp. sert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. Innst. 292 S (2017 – 2018). Konkurransetilsynet leverte på oppdrag fra Lov om god handelsskikk departementet flere foreløpige utredningsrappor- Vedtak nr. 766, 28. mai 2018 ter høsten 2018. I 2019 har forbruksforsknings- instituttet SIFO utarbeidet en oppdatert studie av «Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag priser og utvalg i norske dagligvarebutikker med til lov om god handelsskikk med tilsyn som inne- internasjonale sammenlikninger. Studien ble har selvstendig beslutningskompetanse, men til- levert i juli 2019. Konkurransetilsynets rapporter, synsalternativer kan utredes. Lovproposisjonen tilsynets pågående arbeid med kartlegging av for- skal legges frem snarest mulig og med ikrafttre- skjeller i innkjøpspriser og de ytterligere utrednin- delse for loven i løpet av 2019.» gene knyttet til verdikjeden for mat vil ses i sammenheng med oppfølgingen av Stortingets ved- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av tak. Stortinget skriver i Innst. 291 S (2018 – 2019): Dokument 8:170 S (2017 – 2018) Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, «Komiteen merker seg at regjeringen vil Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balan- komme til Stortinget med saken i løpet av sert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer, jf. 2019.» Innst. 292 S (2017 – 2018). Nærings- og fiskeridepartementet sendte et Som varslet i Prop. 114 S (2018 – 2019), vil rappor- lovforslag på høring 26. april 2019. Som Stortinget teringen til Stortinget skje våren 2020, i form av har bedt om, bygger forslaget i hovedsak på Hjel- en stortingsmelding målrettet mot og avgrenset meng-utvalgets arbeid i NOU 2013: 6 God handels- til konkurransen i dagligvaremarkedet. Stortings- skikk i dagligvarekjeden. Departementet har like- meldingen vil legge vekt på å gi en helhetlig frem- vel foreslått en noe annen løsning for tilsyn med stilling av utfordringene i markedet og vurdere loven. Av denne grunn, og fordi det har gått lang mulige tiltak for å bedre konkurransen til det tid siden Hjelmeng-utvalgets forslag var på beste for forbrukeren. I Prop. 114 S (2018 – 2019) høring, ønsket departementet å gjennomføre en foreslo regjeringen å styrke Konkurransetilsynet ny høring av saken. En forutsetning i Stortingets med 6,5 mill. kroner i 2019 slik at tilsynet kan øke vedtak er at håndheving av lov om god handels- innsatsen med å håndheve konkurranseloven i skikk skal medføre minst mulig byråkrati. Depar- dagligvarebransjen. Denne satsningen foreslås tementet har presentert flere ulike tilsynsalterna- videreført i 2020 med 8,5 mill. kroner, jf. omtale tiver i høringsnotatet. Som informert om i Prop. 1 under kap. 911 og Programkategoriomtalen 17.10 2019–2020 Prop. 1 S 37 Nærings- og fiskeridepartementet

Midlertidig toppfinansieringsordning for nærskips- Romstrategi farten Vedtak nr. 92, 29. november 2016 Vedtak nr. 769, 28. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen utarbeide en norsk «Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig romstrategi med følgende fire strategiske hoved- toppfinansieringsordning på markedsmessige områder: 1. Klima og miljø 2. Teknologiover- vilkår for nærskipsfarten gjennom GIEK og føring 3. Samfunnssikkerhet 4. Forskning og Eksportkreditt Norge. Utredningen legges fram utdanning.» for Stortinget på egnet måte.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Prop Dokument 8:122 S (2015 – 2016) Representantfor- 58 L (2017 – 2018) Endringer i eksportkredittloven slag fra stortingsrepresentantene Torstein Tvedt Sol- (ny midlertidig låne- og garantiordning for skip berg, Snorre Serigstad Valen, Tore Hagebakken, mv.), jf. Innst. 288 L (2017 – 2018). Torgeir Knag Fylkesnes og Odd Omland om en ny Vedtaket ble gitt en foreløpig omtale i Prop. norsk romstrategi, jf. Innst. 97 S (2016 – 2017). 1 S (2018 – 2019) Nærings- og fiskeridepartemen- I Meld. St. 7 (2017 – 2018) og i Prop. 1 S (2017 – tet, der det fremgikk at regjeringen ville følge opp 2018) for Nærings- og fiskeridepartementet ble vedtaket og komme tilbake til Stortinget på egnet det informert om at departementet arbeider med måte. en romstrategi. I Prop. 1 S (2018 – 2019) og Meld. Departementet har utlyst en ekstern studie for St. 12 (2018 – 2019) varslet regjeringen at strate- å kartlegge nærskipsrederienes finansielle evne gien ville legges frem for Stortinget på egnet måte til flåtefornyelse. Utredningen skal være klar i i vårsesjonen 2019. I Innst. 291 S (2018 – 2019) januar 2020. Departementet vil også vurdere viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til at handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor næringskomiteen i brev av 28. mars 2019 merker eksisterende virkemidler i GIEK, Eksportkreditt seg at strategien blir presentert for Stortinget på Norge og Innovasjon Norge, og vil deretter egnet måte i vårsesjonen 2019. Regjeringen tar komme tilbake til Stortinget på egnet måte. sikte på å legge frem sin romstrategi som en melding til Stortinget innen utgangen av 2019.

Stortingssesjon 2016 – 2017 Virkemidler og organisering av norsk romvirk- Melding om sjøsikkerhet og kystberedskap somhet Vedtak nr. 84, 29. november 2016 Vedtak nr. 93, 29. november 2016

«Stortinget ber regjeringa om å utarbeida ei stor- «Stortinget ber regjeringen: 1. Oppdatere og for- tingsmelding om betre samhandling mellom nye virkemidlene fra Meld. St. 32 (2012 – 2013) aktørane når det gjeld førebyggjande sjøtryggleik Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet og kystberedskap. Meldinga skal også omhandla for næring og nytte. 2. Vurdere et «Space leaders- ulykker knytt til bruk av fritidsbåt.» hip council» direkte under næringsministeren – et rådgivende organ for utvikling av norsk rom- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. virksomhet med seniormedlemmer fra indus- St. 35 (2015 – 2016) På rett kurs. Forebyggende sjø- trien/akademia. 3. Vurdere opprettelsen av et sikkerhet og beredskap mot akutt forurensning, jf. nytt nasjonalt romprogram. 4. Arbeide frem en Innst. 72 S (2016 – 2017). ny og bedre organisering av Norsk Romsenter, Regjeringen la 21. juni 2019 frem Meld. St. 30 med et mandat som er ambisiøst, målrettet og (2018 – 2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. I næringsorientert, og gjøre senteret til spydspissen meldingen foretar regjeringen en gjennomgang av for å gjennomføre strategien. 5. Vurdere å opp- sikkerheten til sjøs både for nærings- og fritidsfar- rette et nytt romteknologiprogram i samarbeid tøy og beskriver samhandlingen mellom relevante med Innovasjon Norge, for utvikling av ny tekno- offentlige og private aktører. Meldingen inne- logi og teknologioverføring. 6. Samordne og holder en særskilt gjennomgang av nordområ- styrke utdanning og forskning innenfor feltet. dene og fritidsbåter. 7. Utvikle Norge til å bli den ledende romnasjo- Vedtaket anses med dette som fulgt opp. nen i Arktis. 8. Utarbeide en langsiktig strategi 38 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

for samarbeidet med ESA, med mål om å styrke nasjonal retur fra ESAs programmer.» Gjennomgang av tilgang på venturekapital i Norge Vedtak nr. 108 pkt. 37, 5. desember 2016 Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:122 S (2015 – 2016) Representantforslag fra stor- «Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig tingsrepresentantene Torstein Tvedt Solberg, Snorre gjennomgang av tilgang på venturekapital i Serigstad Valen, Tore Hagebakken, Torgeir Knag Norge, både offentlig og privat, og på egnet måte Fylkesnes og Odd Omland om en ny norsk romstra- fremme forslag til forbedringer.» tegi, jf. Innst. 97 S (2016 – 2017). Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 (2016 – 2017) og 219 (2015 – 2016) under vedtak (2016 – 2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S nr. 92. (2016 – 2017) og Prop. 1 S Tillegg 1 – 5 (2016 – 2017), jf. Innst. 2 S (2016 – 2017). I Innst. 8 S (2018 – 2019) skrev komiteen at Registrering av firmaer og selskap i Norge uten fysisk spørsmålet var utredet, men at det foreløpig ikke tilstedeværelse var foreslått tiltak for å bedre kapitaltilgangen, og Vedtak nr. 108 pkt. 35, 5. desember 2016 at vedtaket derfor ikke var fulgt opp. Det ble vist til at det er viktig at regjeringen raskt kommer «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning med forslag om oppfølging av NOU 2018: 5 Kapi- med mulighet for registrering av firmaer og sel- tal i omstillingens tid. skap i Norge uten fysisk tilstedeværelse etter I Innst. 291 S (2018 – 2019) viste komiteen til at modell fra Estland.» regjeringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet måte og avventet dette før vedtaket kunne Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. St. 1 kvitteres ut. Komiteen viste for øvrig til at (2016 – 2017) Nasjonalbudsjettet 2017, Prop. 1 S næringskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 (2016 – 2017) og Prop. 1 S Tillegg 1 – 5 (2016 – bemerket at regjeringen ville komme tilbake til 2017), jf. Innst. 2 S (2016 – 2017). saken i løpet av 2019. I Prop. 1 S (2017 – 2018) Nærings- og fiskeri- Vedtaket er fulgt opp bl.a. gjennom Kapitaltil- departementet fremgikk det at det ble tatt sikte på gangsutvalgets NOU 2018: 5 Kapital i omstillin- å fullføre dette arbeidet høsten 2017, og at regje- gens tid – Næringslivets tilgang til kapital. Utred- ringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet ningen var på høring våren og sommeren 2018, og måte. Næringskomiteen merket seg i Innst. 8 S det kom inn 54 svar i høringsrunden. Det ble (2017 – 2018) omtalen og at regjeringen var i slutt- avholdt en høringskonferanse høsten 2019. Regje- fasen med å vurdere forslaget. I Innst. 8 S (2018– ringen har i tiden etter høringen og høringskonfe- 2019), jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Nærings- og ransen vurdert utvalgets vurderinger og anbefa- fiskeridepartementet, merket næringskomiteen linger, samt høringsinnspillene. seg at det arbeides med å følge opp vedtaket. I tråd med Kapitaltilgangsutvalgets utredning Vedtaket refererer til Estland der det gis foreslår regjeringen å endre Investinors mandat, mulighet for såkalte e-Residency, som gir anled- jf. omtale i del II, programkategori 17.20. Forsla- ning til å stifte og administrere virksomhet uav- get innebærer at også Investinor får ansvaret for hengig av opphold i landet. Estlands løsning byg- såkornfondene og ordningen med pre-såkornfond ger på sikker elektronisk identifisering av uten- som i dag forvaltes av Innovasjon Norge. Videre landske statsborgere. En sikker elektronisk iden- oppfølging vil bli en del av gjennomgangen av det tifisering av utenlandske statsborgere er nødven- næringsrettede virkemiddelapparatet, jf. omtale i dig for å innføre en lignende modell i Norge. del II, programkategori 17.20 om aktører og virke- Innføring av nasjonale ID-kort er vedtatt, og Politi- midler og regjeringens løpende arbeid på finans- direktoratet har på oppdrag fra Justis- og bered- markeds- og skatteområdet, jf. omtale av dette i skapsdepartementet satt i gang arbeidet med å Nasjonalbudsjettet for 2020. legge rammene for utstedelse av disse. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når løsningen for utstedelse av slike ID-kort er klar. 2019–2020 Prop. 1 S 39 Nærings- og fiskeridepartementet

Ungdomsfiskeordningen Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund Vedtak nr. 119, 8. desember 2016 fisk Vedtak nr. 123, 8. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med strategien for rekruttering til fiskerier om å «Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings- utrede ungdomsfiskeordningen og komme tilbake reglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk. til Stortinget på egnet måte.» Stortinget ber regjeringa kome attende til Stor- tinget i forbindelse med reiselivsmeldinga.» Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:126 S (2015 – 2016) Representantfor- Vedtaket ble truffet ved behandling av slag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fyl- Dokument 8:127 S (2015 – 2016) Representantfor- kesnes og Snorre Serigstad Valen om å åpne havet slag fra stortingsrepresentantane Torgeir Knag Fyl- for ungdomsfiske hele året, jf. Innst. 61 S (2016 – kesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet 2017). og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016 – Regjeringen har utredet og vurdert de punk- 2017). tene næringskomiteen har bedt om å få belyst i Det vises til omtale under vedtak nr. 857 Innst. 61 S (2016 – 2017). En utvidelse av ung- (2016 – 2017). domsfiskeordningen vil medføre sikkerhetsutfor- dringer og økt kontrollbehov. Selve formålet med ordningen ivaretas på en tilstrekkelig god måte Utrede muligheter for fiskeindustri på Svalbard med dagens organisering, og det er ikke sannsyn- Vedtak nr. 154, 13. desember 2016 liggjort at gevinstene ved å gjøre ordningen helår- lig står i forhold til kostnader ved økt risiko og «Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for mer kontroll. Regjeringen ønsker derfor ikke å fiskeindustri på Svalbard.» utvide ungdomsfiskeordningen til å gjelde hele året. Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S Vedtak nr. 119 om ungdomsfiskeordningen er (2016 – 2017) for Nærings- og fiskeridepartemen- svart ut sammen med vedtak 571 om helårs tet, jf. Innst. 8 S (2016 – 2017). arbeidsplasser i fiskeindustrien og vedtak 575 Nærings- og fiskeridepartementet besvarer strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæ- vedtak nr. 568 (2015 – 2016) og vedtak nr. 154 sam- ringen. Anmodningsvedtaket ble svart ut i Meld. let til Stortinget. I Prop. 85 S (2017 – 2018) Tilleggs- St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt verdiska- bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet ping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket 2018 informerte Nærings- og fiskeridepartemen- anses med dette som fulgt opp. tet om at det ble arbeidet med å innføre landings- og sluttseddelforskrift på Svalbard. Departemen- tet informerte også at det ble vurdert om det er Omregningsregler slik at antall kilo blir regnet i rund behov for justeringer i øvrig regelverk som f.eks. fisk fiskesalgslagsloven. I Innst. 400 S (2017 – 2018) tar Vedtak nr. 121, 8. desember 2016 komiteen omtalen til orientering. Regjeringen har innført landings- og sluttsed- «Stortinget ber regjeringa utarbeide omreknings- delforskriften på Svalbard fra 1. september 2018. reglar slik at antal kg vert rekna i rund fisk.» Behov for å innføre andre reguleringer knyttet til fiskerivirksomhet vurderes etter behov og den Vedtaket ble truffet ved behandling av aktiviteten som eventuelt kommer. Det legges Dokument 8:127 S (2015 – 2016) Representantfor- ikke opp til å innføre særskilte tiltak for å etablere slag fra stortingsrepresentantene Torgeir Knag Fyl- fiskerivirksomhet på Svalbard, enten det gjelder kesnes og Snorre Serigstad Valen om å langsiktighet økt ressursuttak eller etablering av fiskemottak og trygghet for turistfisket, jf. Innst. 96 S (2016 – eller fiskeindustri. Generelle begrensninger i res- 2017). sursuttaket tilsier at en ikke foretar seg noe sær- Det vises til omtale under vedtak nr. 857 skilt for økt høsting og landinger på Svalbard. Det (2016 – 2017). er betydelige begrensninger i grunnleggende infrastruktur på øygruppen. Hva gjelder fiskemottak eller fiskeindustri, er det opp til næringen selv å vurdere om det er lønnsomt å etablere fiskein- 40 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet dustri på Svalbard. Vedtaket anses med dette som Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 fulgt opp. under vedtak nr. 684. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Handlingsplan for kvinnelige gründere Vedtak nr. 684, 23. mai 2017 Tiltak for å stimulere til mer gründerskap i offentlig sektor «Stortinget ber regjeringen utarbeide en hand- Vedtak nr. 691, 23. mai 2017 lingsplan for kvinnelige gründere med tiltak som gjør at man bedre kan legge til rette for at kvin- «Stortinget ber regjeringen foreslå til tak for å sti- ner kan starte egen bedrift.» mulere til mer gründerskap i offentlig sektor.»

Vedtaket ble truffet ved behandling av Vedtaket ble truffet ved behandling av Dokument 8:62 S (2016 – 2017) Representantforslag Dokument 8:62 S (2016 – 2017) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, jf. Innst. 277 S (2016 – 2017). jf. Innst. 277 S (2016 – 2017). I Innst. 291 S viser kontroll- og konstitusjons- Se felles omtale av vedtak nr. 684, 690 og 691 komiteen til næringskomiteen sitt svarbrev av under vedtak nr. 684. Vedtaket anses med dette 28. mars 2019 hvor den viser til at vedtaket er fulgt som fulgt opp. opp, og at handlingsplanen skal legges frem i 2019. Handlingsplan for kvinnelige gründere ble lagt Strategi for utvidelse av reiselivsnæringens sesong frem 2. september 2019. Handlingsplanen skal Vedtak nr. 720, 30. mai 2017 øke kunnskapsgrunnlaget om kvinnelige grün- dere og se på hvordan dagens virkemidler kan «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi innrettes bedre for å fremme kvinnelig gründer- for utvidelse av reiselivsnæringens sesong i sam- skap. Handlingsplanen vurderer også kvinnelige arbeid med reiselivsnæringen.» gründere i tjenesteintensive næringer som helse- og omsorgssektoren, og på hvordan økt gründer- Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. skap i tilknytning til offentlig sektor kan stimule- St. 19 (2016 – 2017) Opplev Norge – unikt og even- res. Vedtaket anses med dette som fulgt opp. tyrlig, jf. Innst. 324 S (2016 – 2017). I Meld. St. 7 (2017 – 2018) Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016 – 2017 Flere tjenesteytende næringer innenfor kvinnedo- ble det vist til at Nærings- og fiskeridepartementet minerte sektorer ville vurdere saken og komme tilbake til Stortin- Vedtak nr. 690, 23. mai 2017 get på egnet måte. Reiselivsnæringen ville bli involvert i arbeidet. Kontroll- og konstitusjonsko- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for flere miteen viste i Innst. 275 S (2017 – 2018) til at regje- tjenesteytende næringer innenfor kvinnedomi- ringen ville komme tilbake til Stortinget på egnet nerte sektorer som helse- og omsorgssektoren.» måte og avventet dette før vedtaket kunne kvitteres ut. Vedtaket ble truffet ved behandling av Regjeringen legger til rette for å utvide reise- Dokument 8:62 S (2016 – 2017) Representantforslag livsnæringens sesong først og fremst gjennom å fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og fremme utviklingen av et mer mangfoldig reise- Iselin Nybø om nye tiltak for å fremme likestilling, livsprodukt. Et bredere produkttilbud kan til- jf. Innst. 277 S (2016 – 2017). trekke seg flere kundegrupper i reiselivsmarke- I Meld. St. 18 (2018 – 2019) Helsenæringen – det også utenom høysesong. En viktig del av Sammen om verdiskaping og bedre tjenester og regjeringens innsats på området har vært å tilret- bedre tjenester la regjeringen frem sin politikk for telegge for økt samarbeid mellom reiselivsnærin- vekst og utvikling i helsenæringen. Kommersiali- gen og andre næringer. Regjeringen har i sin stra- sering av ideer med utgangspunkt i erfaring og tegi for kultur og reiseliv fra juni 2019 vedtatt til- praksis i helse- og omsorgssektoren er et tema i tak som skal bidra til å utvikle flere kulturbaserte meldingen. reiseopplevelser. Dette er reiselivsprodukter som ofte er like attraktive til alle årstider, og som der- 2019–2020 Prop. 1 S 41 Nærings- og fiskeridepartementet for kan bidra til å øke aktiviteten og omsetningen på norske reisemål også utenfor høysesong. Opp- Overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvik- følgingen av regjeringens landbruksbaserte reise- ling fra Innovasjon Norge til de nye regionene livsstrategi fra 2017 er også en del av dette arbei- Vedtak nr. 841, 8. juni 2017 det. Satsingen på å utvikle flere unike matopplevelser som kan inngå i reiselivsproduktet, gjør «Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver til- Norge til en mer attraktiv helårsdestinasjon. Inno- knyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon vasjon Norges reiselivsoppdrag har også søkelys Norge til de nye regionene.» på å forlenge sesongen i norsk reiseliv, bl.a. gjennom sin markedsføringsstrategi med navnet Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 84 S «Hele Norge, hele året». Innovasjon Norge satser (2016 – 2017) Ny inndeling av regionalt folkevalgt også mot mer forretningsrettede reiselivssegmen- nivå, jf. Innst. 385 S (2016 – 2017). ter som kongresser, kurs og konferanser, som har I Meld. St. 7 (2017 – 2018) Anmodnings- og sine høysesonger i fritidsmarkedets lavsesong utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016 – 2017 (høst og vår). I tillegg har regjeringen gitt Innova- ble Stortinget informert om at vedtaket i første sjon Norge i oppdrag å utarbeide en strategi for omgang følges opp gjennom etablerte arenaer for arrangementsturisme, som er et marked med oppfølging av eierskap og koordinering av opp- aktivitet gjennom hele året. Ovennevnte tiltak drag til Innovasjon Norge. I Innst. 275 S (2017 – bidrar samlet sett til å utvide reiselivsnæringens 2018) registrerer kontroll- og konstitusjonskomi- grunnlag for helårlig – og dermed mer lønnsom – teen at saken hører inn under kommunal- og for- drift. valtningskomiteen, og at vedtaket opprettholdes i Vedtaket anses med dette som fulgt opp. påvente av regjeringens tilbakemelding. I Innst. 291 S (2018 – 2019) viser komiteen til at nærings- komiteen i sitt svarbrev av 28. mars 2019 til komi- Stortingsmelding om handelsnæringen teen har følgende uttalelse om vedtaket: «Komi- Vedtak nr. 762, 6. juni 2017 teen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. Komi- teen merker seg at regjeringen vil komme tilbake «Stortinget ber regjeringen legge fram en stor- til saken i statsbudsjettet for 2020.» tingsmelding om handelsnæringen.» Som oppfølging av Meld. St. 6 (2018 – 2019) Oppgaver til nye regioner, skal fylkeskommunene Vedtaket ble truffet ved behandling av Innst. 345 S styrkes som regional næringsutvikler ved over- (2016 – 2017), jf. Dokument 8:134 S (2016 – 2017) føring av oppgaver og ansvar for mobiliserende og Representantforslag fra stortingsrepresentantene tilretteleggende virkemidler fra staten til fylkes- Geir Pollestad og Heidi Grini om en stortingsmel- kommunene. Fra og med 2020 foreslås det derfor ding om handelsnæringen. at oppdragsgiveroppgaven og midlene til flere av I Meld. St. 7 (2017 – 2018) Anmodnings- og Innovasjon Norges ordninger overføres til fylkes- utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016 – 2017 kommunene. Ordningene som overføres, er: ble det vist til at regjeringen vil legge frem en stor- deler av etablerertilskuddet (markedsavklarings- tingsmelding om handelsnæringen. Kontroll- og delen), mentorordningen og bedriftsnettverkord- konstitusjonskomiteen merket seg i Innst. 275 S ningen, se nærmere omtale under program- (2017 – 2018) at regjeringen vil legge frem en mel- kategori 17.20 i denne proposisjonen og i Prop. 1 S ding om handelsnæringen, og avventer denne før (2019 – 2020) Kommunal- og moderniserings- vedtaket kan kvitteres ut. departementet. Vedtaket anses med dette som Meld. St. 9 (2018 – 2019) Handelsnæringen – fulgt opp. når kunden alltid har nett ble fremlagt 30. novem- Videre har Regjeringen igangsatt en gjennom- ber 2018. Næringskomiteen har i Innst. 8 S (2018 – gang av det næringsrettede virkemiddelapparatet 2019) merket seg regjeringens fremleggelse av som vil bli fulgt opp innen utgangen av 2020. meldingen. I Innst. 291 S (2018 – 2019) skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen: Omregningsregler slik at antallet kilo blir regnet i «Komiteen registrerer at Meld. St. 9 (2018 – rund fisk 2019) om handelsnæringen er til behandling i Stor- Vedtak nr. 857, 8. juni 2017 tinget og kvitterer ut vedtaket på dette grunnlag.» Vedtaket anses med dette som fulgt opp. «Stortinget ber regjeringa utarbeide omrekningsreglar slik at talet på kilo vert rekna i rund fisk.» 42 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 119 L (2016 – 2017) Endringar i havressurslova m.m. Norske lønns- og arbeidsvilkår i norsk farvann og på (regulering av turistfiskenæringa m.m.), jf. Innst. norsk sokkel 373 S (2016 – 2017). Vedtak nr. 1101, 21. juni 2017 Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med oppfølging av vedtaket i dialog både med Fis- «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for keridirektoratet og Tolletaten, hvor Fiskeridirek- å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i toratet har avlevert et skriftlig innspill. Det skal norske farvann og på norsk sokkel. Utredningen avholdes et innspillsmøte med næringen og andre skal bl.a. klargjøre kyststatens handlingsrom i berørte aktører i oktober 2019. Regjeringen vil norske farvann og på norsk sokkel uten å komme deretter komme tilbake til Stortinget på egnet i konflikt med flaggstatsprinsippet.» måte med en endelig vurdering av saken. Det vises for øvrig til omtale under vedtak Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. nr. 121 og 123 (2016 – 2017). St. 2 (2016 – 2017) Revidert nasjonalbudsjett 2017, Innst. 401 S (2016 – 2017). I Meld. St. 7 (2017 – 2018) Anmodnings- og Stortingsmelding om helseindustrien utredningsvedtak i stortingssesjonen 2016 – 2017 Vedtak nr. 951, 15. juni 2017 ble Stortinget orientert om at regjeringen ville følge opp vedtaket i løpet av 2018, og at arbeidet «Stortinget ber regjeringen fremme en stortings- ville skje i dialog med partene i næringen. I Innst. melding om helseindustrien.» 275 S (2017 – 2018) mente næringskomiteen at det måtte undersøkes nærmere om den valgte formen Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Innst. for utredning av spørsmålet ville ivareta føringene 453 S (2016 – 2017), jf. Meld. St. 27 (2016 – 2017) i Innst. 8 S (2016 – 2017) om at «utredningen må Industrien – grønnere, smartere og mer nyska- anlegges bredt og gi partene mulighet til å gi inn- pende. spill underveis i utredningsarbeidet». Kontroll- og Oppfølgingen av vedtaket er tidligere omtalt i konstitusjonskomiteen registrerte at regjeringen Prop. 1 S (2018 – 2019) for Nærings- og fiskeri- ville følge opp vedtaket på egnet måte og avventet departementet. Det ble vist til at Nærings- og fis- regjeringens tilbakemelding før vedtaket kunne keridepartementet arbeidet sammen med Helse- kvitteres ut. og omsorgsdepartementet med en stortingsmel- Nærings- og fiskeridepartementet mottok ding om helsenæringen. I Innst. 8 S (2018 – 2019) 31. mai 2019 en ekstern utredning som vurderer imøteser næringskomiteen meldingen og regis- mulighetene til å kreve lønns- og arbeidsvilkår i trerer at den ventes lagt frem for Stortinget vinte- norsk farvann og på norsk kontinentalsokkel. ren 2019. Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene har I brev av 28. mars 2019 fra Næringskomiteen inngått i en referansegruppe som er konsultert til kontroll- og konstitusjonskomiteen har komi- under arbeidet. Utredningen ble 27. juni 2019 teen følgende uttalelse om vedtaket sendt på høring, med frist for innspill «Komiteen viser til at vedtaket ikke er fulgt opp. 27. september 2019. Regjeringen vil deretter Komiteen merker seg at regjeringen varsler at mel- komme tilbake til Stortinget på egnet måte. dingen vil legges frem vinteren 2019. Komiteen imøteser at meldingen legges frem, og kan behandles i Stortinget i vårsesjonen 2019.» Stortingssesjon 2015 – 2016 Meld. St. 18 (2018 – 2019) Helsenæringen – Romstrategi sammen om verdiskaping og bedre tjenester ble fremlagt 5. april 2019. I Innst. 291 S (2018 – 2019) Vedtak nr. 219, 11. desember 2015 skriver kontroll- og konstitusjonskomiteen «Komiteen viser til at St.meld. 18 (2018 – 2019) «Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med å Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre utarbeide en bredt forankret nasjonal romstra- tjenester – ble fremmet i april i år og kvitterer ut tegi.» vedtaket på dette grunnlag.» Vedtaket anses med dette som fulgt opp. Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 1 S (2015 – 2016) for Nærings- og fiskeridepartementet, jf. Innst. 8 S (2015 – 2016). 2019–2020 Prop. 1 S 43 Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til felles omtale av vedtak nr. 92 og 93 arbeides videre med strategiene for helårs (2016 – 2017) og 219 (2015 – 2016) under vedtak arbeidsplasser og utnyttelse av restråstoff i 2018. nr. 92. Næringskomiteen viste i Innst. 8 S (2017 – 2018) til regjeringens omtale og imøteså strategiene. Stra- tegien for helårlige arbeidsplasser i fiskeindu- Innlands oppdrettsfiskvirksomhet strien ble lagt frem 21. juni 2019, i Meld. St. 32 Vedtak nr. 508, 1. mars 2016 (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerinæring. Vedtaket anses «Stortinget ber regjeringen fremme en tiltaks- med dette som fulgt opp. plan for å legge til rette for innlands oppdrettsfiskvirksomhet.» Opptrappingsplan for norsk bestands- og ressurs- Vedtaket ble truffet ved behandling av Meld. forskning St. 31 (2014 – 2015) Garden som ressurs – markna- Vedtak nr. 574, 5. april 2016 den som mål – Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar, jf. Innst. 177 S (2015 – «Stortinget ber regjeringen utarbeide en opptrap- 2016). pingsplan for norsk bestands- og ressursforskning Regjeringen vil følge opp anmodningen ved å med mål om å utvikle og innføre en modell for beskrive de endringer som er foretatt for å bedre flerbestandsforvaltning av fiskeriene.» legge til rette for innlandsoppdrett, samt vurdere behov for ytterligere regelverksendringer i en til- Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. taksplan i tråd med Meld. St. 31 (2014 – 2015) Gar- St. 10 (2015 – 2016) En konkurransedyktig sjømat- den som ressurs – marknaden som mål. Tiltakspla- industri, jf. Innst. 215 S (2015 – 2016). nen er fortsatt under arbeid. Regjeringen vil deret- En arbeidsgruppe gjennomgikk det etablerte ter komme tilbake til Stortinget på egnet måte. kunnskapsgrunnlaget og vurderte muligheter og utfordringer innenfor flerbestandsforvaltning i Norge. Arbeidsgruppen så nærmere på realistiske Positive ringvirkninger på Svalbard fra høsting av mål for en opptrapping av flerbestandsforvaltning. marine ressurser Rapport fra arbeidsgruppen ble oversendt Vedtak nr. 568, 5. april 2016 Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2018. Rap- porten ble behandlet i departementet og oppføl- «Stortinget ber regjeringen komme med forslag i ging ble gjort i tildelingsbrevet fra Nærings- og den kommende Svalbard-meldingen til hvordan fiskeridepartementet til Havforskningsinstituttet økt fiskeri og annen høsting av marine ressurser for 2019, hvor det spesifikt ble uttalt at: kan gi positive ringvirkninger for Svalbard.» «Instituttet skal styrke kunnskapsgrunnlaget Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. om interaksjoner i økosystemene der slik St. 10 (2015 – 2016) En konkurransedyktig sjømat- kunnskap kan bidra til en bedre utnyttelse av industri, jf. Innst. 215 S (2015 – 2016). marine ressurser (flerbestandsforvaltning) Nærings- og fiskeridepartementet har besvart med utgangspunkt i prioriteringene i Flerbe- vedtak nr. 568 og vedtak nr. 154 (2016 – 2017) sam- standsrapporten som ble lagt frem i mai 2018.» let under omtale av sistnevnte vedtak. Vedtaket anses med dette som fulgt opp.

Strategi for helårs arbeidsplasser i industrien Vedtak nr. 571, 5. april 2016 Strategi for å styrke rekrutteringen til fiskerinæ- ringen «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi Vedtak nr. 575, 5. april 2016 for helårs arbeidsplasser i industrien.» «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen.» St. 10 (2015 – 2016) En konkurransedyktig sjøma- tindustri, jf. Innst. 215 S (2015 – 2016). Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. I Prop. 1 S (2017 – 2018) for Nærings- og St. 10 (2015 – 2016) En konkurransedyktig sjømat- fiskeridepartementet ble det informert om at det industri, jf. Innst. 215 S (2015 – 2016). 44 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Det vises til omtale av vedtak nr. 571 (2015 – I Prop. 1 S (2017 – 2018) for Nærings- og 2016). Anmodningsvedtaket ble svart ut med fiskeridepartementet ble det informert om at et Meld. St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt høringsnotat med forslag til alternative løsninger, verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. herunder en løsning med elektronisk aksjeeier- Vedtaket anses med dette som fulgt opp. bok i Altinn, var på høring våren 2016. Det fremgikk også at regjeringen tok sikte på å fremme forslag til nødvendige lovendringer i inneværende Strategi for økt verdiskaping fra marint restråstoff stortingssesjon og nærmere utrede den tekniske Vedtak nr. 576, 5. april 2016 løsningen. I Innst. 8 S (2017 – 2018) viste nærings- komiteen til at komiteen ba om at løsningen skulle «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi være på plass i løpet av 2015. Komiteen viste for bruk av alt restråstoff/biprodukt og incenti- videre til at regjeringen ville legge frem lov- vordning for ilandføring av hele fisken, herunder endringer og understreket behovet for å sikre utrede og finne rimelig tidspunkt for når «hele rask fremdrift i saken. fisken på land» kan skje i Norge.» I Prop. 119 S (2014 – 2015) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 fremgikk Vedtaket ble truffet ved behandlingen av Meld. det at en løsning som skulle følge opp Stortingets St. 10 (2015 – 2016) En konkurransedyktig sjømat- anmodningsvedtak om økt åpenhet om aksjeeiere industri, jf. Innst. 215 S (2015 – 2016). burde utarbeides slik at den på sikt også kunne til- Det vises til omtale av vedtak nr. 571. I Prop passes det arbeidet som skjedde i hvitvaskingslov- 1 S (2017 – 2018) orienterte Nærings- og fiskeri- utvalget. Hvitvaskingslovutvalget foreslo i NOU departementet om at det vil bli arbeidet videre 2016: 27 Ny lovgivning om tiltak mot hvitvasking og med strategien i 2018, sammen med strategien for terrorfinansiering II fra desember 2016 en egen helårs arbeidsplasser. lov om register over reelle rettighetshavere. Strategien for økt verdiskaping av marint I Prop. 109 L (2017 – 2018) Lov om register over restråstoff ble lagt frem 21. juni 2019, i forbindelse reelle rettighetshavere av 22. juni 2018 foreslo med Meld. St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for regjeringen å etablere et register for reelle rettig- økt verdiskaping – en fremtidsrettet fiskerinæring. hetshavere. Anmodningsvedtaket ble med dette Vedtaket anses med dette som fulgt opp. ansett for å være fulgt opp i Prop. 1 S (2018 – 2019) for Nærings- og fiskeridepartementet. Nærings- komiteen delte ikke departementets vurdering, jf. Stortingssesjon 2013 – 2014 Innst. 8 S (2018 – 2019) og understreket at arbei- Informasjon om eiere av aksjeselskaper det med anmodningsvedtaket nå måtte videre- føres og sluttføres. I revidert nasjonalbudsjett for Vedtak nr. 496, 16. juni 2014 2019 ble det bevilget 20 mill. kroner til dette for- målet. Registeret vil omfatte selskapets aksje- «Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig eiere. Registeret etableres i Brønnøysundregis- løsning med informasjon om eiere av aksjeselska- trene for å ivareta krav stilt gjennom EUs fjerde per som sikrer større åpenhet, med etablering i hvitvaskingsdirektiv og skal sikre åpenhet om løpet av 2015.» aksjeeiere og andre reelle rettighetshavere. Nærings- og fiskeridepartementet, i samarbeid Vedtaket ble truffet ved behandling av Prop. 94 LS med Finansdepartementet og Brønnøysundregis- (2013 – 2014) Endringar i skatte-, avgifts- og tollov- trene, ser nå på hvordan registeret over reelle ret- givinga, jf. Innst. 261 L (2013 – 2014). tighetshavere kan utvides til også å omfatte økt åpenhet om aksjeeiere mer generelt. Del II Budsjettforslag

2019–2020 Prop. 1 S 47 Nærings- og fiskeridepartementet

4 Nærmere omtale av budsjettforslagene

Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 900 Nærings- og fiskeridepartementet 945 040 1 079 605 903 681 -16,3 902 Justervesenet 134 214 129 991 133 430 2,6 903 Norsk akkreditering 53 823 54 100 56 100 3,7 904 Brønnøysundregistrene 735 688 736 351 558 150 -24,2 905 Norges geologiske undersøkelse 264 923 261 070 258 300 -1,1 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 71 701 83 928 74 500 -11,2 907 Norsk nukleær dekommisjonering 4 322 23 419 248 550 961,3 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 1 992 313 1 785 000 2 173 300 21,8 910 Sjøfartsdirektoratet 423 052 420 750 428 350 1,8 911 Konkurransetilsynet 107 861 110 450 120 850 9,4 912 Klagenemndssekretariatet 20 193 22 007 28 920 31,4 915 Regelrådet 9 165 11 000 11 200 1,8 917 Fiskeridirektoratet 523 531 486 250 518 700 6,7 919 Diverse fiskeriformål 2 837 388 566 064 272 200 -51,9 Sum kategori 17.10 8 123 214 5 769 985 5 786 231 0,3 48 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Utgifter under programkategori 17.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01 – 29 Driftsutgifter 2 796 628 2 716 902 2 712 461 -0,2 30 – 49 Investeringer 278 310 549 340 481 250 -12,4 60 – 69 Overføringer til kommune- forvaltningen 2 812 469 519 000 -100,0 70 – 89 Overføringer til andre 2 235 807 1 984 743 2 592 520 30,6 Sum kategori 17.10 8 123 214 5 769 985 5 786 231 0,3

Inntekter under programkategori 17.10 fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Kap. Betegnelse Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 9 867 275 6 098 2 117,5 3902 Justervesenet 50 313 49 290 50 330 2,1 3903 Norsk akkreditering 50 024 49 155 50 450 2,6 3904 Brønnøysundregistrene 716 662 614 259 539 200 -12,2 3905 Norges geologiske undersøkelse 73 497 79 601 71 000 -10,8 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 502 884 1 900 114,9 3907 Norsk nukleær dekommisjonering 36 400 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 5 000 3910 Sjøfartsdirektoratet 276 590 284 757 292 325 2,7 3911 Konkurransetilsynet 8 326 306 300 -2,0 3912 Klagenemndssekretariatet 1 865 1 430 1 450 1,4 3917 Fiskeridirektoratet 4 070 412 23 890 30 250 26,6 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet knyttet til  Justervesenet og Fiskeridirektoratet 356 136 324 280 355 100 9,5 Sum kategori 17.10 5 615 194 1 428 127 1 439 803 0,8

Kategorien omfatter bevilgninger til drift av ling. Inntektene knyttet til programkategorien Nærings- og fiskeridepartementet og underlig- omfatter i hovedsak gebyrer, sektoravgifter, opp- gende virksomheter. Den omfatter også tilskudd dragsinntekter og vederlag for oppdrettstillatel- til sysselsetting av sjøfolk, beredskapsarbeid og ser. enkelte tilskudd til miljøtiltak og næringsutvik- 2019–2020 Prop. 1 S 49 Nærings- og fiskeridepartementet

Nedenfor følger nærmere omtale av departe- foretak gir en indikasjon på økt virksomhet. I 2017 mentets arbeid med næringslovgivning og forenk- ble det etablert 62 028 nye foretak3. Til sammen- ling, konkurransepolitikk, industri og tjeneste- ligning ble det i 2016 etablert 60 474 nye foretak. næringer. Deretter følger en omtale av enkelt- Totalt antall foretak var 415 365 per 1. januar 2017. næringer i departementets portefølje: maritim De vanligste organisasjonsformene er enkeltper- næring, mineralnæringen, reiseliv, fiskeri, hav- sonforetak og aksjeselskap. bruk og sjømat. Regjeringen satte i januar 2016 ned et ekspert- utvalg som skulle utrede mulighetene for forenklinger i aksjelovgivningen samt evaluere Næringslivslovgivning og forenkling endringene som trådte i kraft 1. juli 2013. Regje- Velfungerende markeder forutsetter at det finnes ringen la frem en lovproposisjon i april som ble orden og oversikt over økonomiske ansvarsfor- vedtatt av Stortinget i juni 2017. De siste hold. Lover og regler og systemer for utveksling endringene trådte i kraft 2. mai 2018. Endringene av informasjon mellom næringslivet og offentlig innebærer økt mulighet for elektroniske løsninger sektor er viktige rammevilkår for næringslivet. og forenklinger i kravene til aksjeselskapers orga- Regjeringen har et mål om mest mulig effektiv nisasjon, kapitalreglene, fravalg av revisjon og bruk av fellesskapets ressurser, og vil arbeide for krav til særattestasjoner. På bakgrunn av samme en enklere hverdag for folk og bedrifter. Ved å for- utredning la regjeringen frem en ny lovproposi- enkle regelverket og fjerne unødvendige rappor- sjon 15. juni 2018 med forslag til ytterligere forenk- teringsbyrder kan de økonomiske og administra- linger i aksjelovgivningen, med bl.a. færre krav til tive byrdene for næringslivet reduseres. Forenk- revisorbekreftelser, enklere regler om oppløs- ling for den enkelte virksomhet kan også komme ning og avvikling og bruk av mellombalanser. andre virksomheter, forbrukere og samfunnet til Endringene vil kunne føre til store innsparinger gode, og dermed bidra til økt samlet verdiska- for næringslivet. ping. Brønnøysundregistrene skal sørge for sikker, Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar brukervennlig og effektiv registrering og tilgjen- for sammenslutningsretten. Det omfatter bl.a. de geliggjøring av informasjon. Med økt digital dia- sentrale selskapslovene som aksjelovene, samvir- log med næringslivet kan saksbehandlingen skje keloven, selskapsloven mv. Dette regelverket leg- raskere, enklere og med høyere kvalitet for både ger rammer for organiseringen av virksomheter. bedrifter og det offentlige. Bruk av digitale løsnin- Gjennom sammenslutningslovgivningen regule- ger i Altinn gir tidsbesparelser for næringslivet, res rettigheter, plikter, ansvar og risiko for ulike og kan på denne måten bidra til å øke den sam- organisasjonsformer. Departementet forvalter lede verdiskapingen. Tilgjengeligheten til også regelverket for registrering i bl.a. Enhets- systemene (oppetid) har vært god i 2018, noe som registeret og Foretaksregisteret (først og fremst er svært viktig både for registerdriften og forvalt- enhetsregisterloven og foretaksloven). Opplysnin- ningen av Altinn-plattformen. ger registrert i disse registrene sikrer at grunn- Fra 1. januar 2020 vil ansvaret for Altinn være leggende informasjon om virksomhetene har god underlagt Digitaliseringsdirektoratet med Kom- kvalitet og gjøres kjent slik at allmenheten og det munal- og moderniseringsdepartementet som offentlige kan bygge på disse. Nærings- og fiskeri- ansvarlig departement. Digitaliseringsdirektora- departementet legger til rette for norsk nærings- tet skal være regjeringens fremste verktøy for ras- liv ved å arbeide for god kvalitet på den informa- kere og mer samordnet digitalisering av offentlig sjonen, forenkle regelverket og forbedre de digi- sektor. En samling av digitaliseringskompetansen tale løsningene i Brønnøysundregistrene. i Altinn og Difi gir grunnlag for bedre ressurs- De aller fleste bedrifter følger gjeldende regel- utnyttelse ved drift og videreutvikling av viktige verk. Kontrollvirksomheten skal sikre etterlevelse nasjonale felleskomponenter og felles IKT-løsnin- og like rammebetingelser for aktørene, og skal ger, samtidig som det legger til rette for innova- være målrettet slik at innsatsen rettes inn etter en sjon i offentlig sektor, god informasjonssikkerhet vurdering av risikoen for og konsekvensene av og effektiv og formålstjenlig utvikling av digitale overtredelser. tjenester for innbyggere, kommuner og nærings- liv. Digitaliseringsdirektoratet skal være et fag- Status og resultater organ og en premissgiver for sektorovergripende En av forutsetningene for vekst i næringslivet er at det etableres ny virksomhet. Nyetableringer av 3 Kilde: Statistisk Sentralbyrå. 50 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet oppgaver innenfor informasjonsforvaltning og f.eks. være ny teknologi, design eller kvalitet. deling av data. Oppgavene inkluderer bl.a. felles Konkurranse er dermed en driver for effektiv res- data-, API- og begrepskatalog, data.norge.no, åpne sursbruk og innovasjon. data og standardisering. Formålet med arbeidet er Økt globalisering og digitalisering har bidratt å forenkle samhandlingen internt i offentlig sek- til at norske bedrifter opplever mer konkurranse tor, og samhandlingen med innbyggere og med fra internasjonale aktører. Dette krever at bedrif- næringsliv. Et godt samarbeid med Brønnøysund- ter i større grad enn tidligere må omstille seg for å registrene og andre offentlige og private aktører være konkurransedyktige. På denne måten frem- vil være vesentlig i Digitaliseringsdirektoratets mer effektiv konkurranse omstilling og vekst, og arbeid. gjør at bedrifter blir mer konkurransedyktige i internasjonale markedet. Regjeringen vil legge til rette for et fritt og uav- Prioriteringer 2020 hengig næringsliv uten særbehandling eller kon- Utvikle og forenkle sammenslutnings- og registerlov- kurransehindrende avtaler, med fri flyt av varer og givningen tjenester og fri tilgang til markedene. Regelverks- Aksjelovene og det øvrige sammenslutningsregel- veiledning, effektiv håndheving og streng sanksjo- verket, danner en viktig del av rammeverket for nering av alvorlige regelverksbrudd har som mål næringslivet. Det samme gjelder registerlovgiv- å øke konkurransepolitikkens samfunnsøkono- ningen. Reglene må tilpasses teknologiske miske gevinster. endringer slik at effektiviseringspotensialet som Nærings- og fiskeridepartementet har det digitale løsninger åpner for, kan utnyttes. Sam- samlede ansvaret for konkurransereglene, tidig må sammenslutningslovgivningen og annet reglene om offentlige anskaffelser og reglene om regelverk bedriftene er underlagt, være konsi- offentlig støtte. stent. Forutsigbare og tydelige regler reduserer Konkurranseloven og EØS-avtalens konkur- usikkerhet og fremmer verdiskaping. Regjeringen ranseregler forbyr konkurransebegrensende sam- vil særlig prioritere behovene til små og mellom- arbeid og misbruk av dominerende stilling, og gir store bedrifter. hjemmel til inngrep mot konkurransebegren- I 2020 vil Nærings- og fiskeridepartementet sende foretakssammenslutninger. Konkurransetil- fortsette arbeidet med å revidere og videreutvikle synet håndhever konkurranseloven og EØS-avta- sammenslutningslovgivningen slik at næringslivet lens forbudsbestemmelser. Konkurranseklage- har et tydelig og hensiktsmessig regelverk. Dette nemnda er klageinstans for tilsynets vedtak. omfatter i 2020 særlig aksjelovene, stiftelsesloven Reglene om offentlige anskaffelser skal fremme og selskapsloven. Vedlikehold av regelverket for effektiv ressursbruk og gi allmennheten tillit til at registrering i Enhets- og Foretaksregisteret tar offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig sikte på å ivareta det samme formålet. Departe- måte. For å oppnå dette kreves det effektiv kon- mentet vil som del av dette innarbeide regelverk kurranse, gode markedsanalyser og grundige vur- som følger av EØS-avtalen slik at norske bedrifter deringer av de behov som de enkelte anskaffel- kan konkurrere i det internasjonale markedet og sene skal dekke. Myndighetene skal sørge for rik- slik at Norge følger opp sine forpliktelser. Målet tig og hensiktsmessig utforming og tolkning av er å gi næringslivet bedre rammebetingelser og regelverket og følge opp det internasjonale sam- dermed bidra til å styrke norske bedrifters kon- arbeidet om offentlige anskaffelser i EØS og WTO. kurransekraft og øke den samlede verdiskapin- EØS-avtalens regler om offentlig støtte setter gen. rammer for hvilke muligheter norske myndigheter har til å gi støtte til næringsvirksomhet. Tid- ligere måtte støttetildelinger som hovedregel god- Konkurransepolitikk kjennes av ESA før støtten kunne iverksettes, men I velfungerende markeder blir bedriftene mer enklere meldingsordninger blir i stadig økende skjerpet, priser og kostnader holdes nede, og grad benyttet. Det betyr at støttegivers egen vur- norsk næringsliv blir mer kostnadsdyktige. Når dering av om støtten er i tråd med regelverket, konkurransen presser prisene ned, forsterkes blir viktigere. bedriftenes insentiver til å satse på innovasjon. Det er støttegiver (departement, fylkeskom- Vellykket innovasjon gir bedrifter et konkurranse- mune, kommune og andre offentlige myndigheter fortrinn, og gjør at bedriftene kan tilby noe unikt, og offentlig eide virksomheter) som har ansvar utover det konkurrentene kan tilby. Dette kan for at støtten er gitt i samsvar med regelverket, og for å melde støtten til ESA. Nærings- og fiskeri- 2019–2020 Prop. 1 S 51 Nærings- og fiskeridepartementet departementet har ansvaret for å koordinere infor- (2017 – 2018). Det vises til del I, kapittel 3 om opp- masjon om ny støtte til ESA, og kan gi råd og vei- følging av anmodnings- og utredningsvedtak. ledning om regelverket. Departementet har også en viktig oppgave med å sikre norske interesser i notifikasjons- og klagesaker om offentlig støtte Håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler som behandles i ESA. For å effektivisere konkurransereglene innførte EU i 2004 delvis nasjonal håndheving av EUs konkurranseregler. Denne reformen ble imidlertid Status og resultater ikke gjennomført i EØS-avtalen. Konsekvensen er Konkurranselovgivningen at det ikke er etablert noe grensekryssende sam- Håndhevingen av konkurranselovens forbuds- og arbeid om etterforskning og saksutredning mel- inngrepsbestemmelser gir opphav til en rekke lom nasjonale tilsyn i EFTA-landene og nasjonale direkte virkninger for forbrukerne på kort og len- tilsyn i EUs medlemsstater, og dessuten at EU- gre sikt i form av lavere priser, høyere kvalitet, direktiver som bygger på at vedtak i konkurran- bedre utvalg og økt innovasjon. Den viktigste virk- sesaker fattes av nasjonale tilsyn, ikke blir tatt inn ningen av konkurranseloven og Konkurransetil- i EØS-avtalen. EØS-avtalens mål om lik regelutvik- synets håndheving er den indirekte virkningen av ling oppfylles dermed ikke på konkurranserettens at alle foretak må forholde seg til reglene og unn- område. late å drive konkurranseskadelig atferd. Den nye samarbeidsavtalen mellom konkur- Offentlige anskaffelser ransetilsynene i Danmark, Færøyene, Grønland, Finland, Island, Norge og Sverige, som ble under- Offentlige anskaffelser spiller en stor rolle for res- tegnet 8. september 2017, trådte i kraft for Norges sursbruken i offentlig sektor og er et viktig mar- del 15. august 2019. ked for næringslivet. Det offentlige kjøper varer og tjenester for om lag 523 mrd. kroner (tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2017) hvert år. Konkurransen i dagligvaremarkedet Regjeringen la frem Meld. St. 22 (2018 – 2019) Konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet er Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offent- utfordrende, med konsentrerte markeder på lige anskaffelser 10. april 2019. Målet med meldin- detaljist- og leverandørleddet og omfattende eta- gen er å utvikle en mer helhetlig, effektiv anskaf- bleringshindre. Konkurransen i dagligvaremarke- felsespolitikk for å sette det offentlige i stand til å det er et prioritert område for regjeringen, og oppnå regjeringens ambisiøse mål på feltet. regjeringen styrket derfor Konkurransetilsynet Difis avdeling for anskaffelser har ansvar for å med 6,5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett legge til rette for at offentlige virksomheter har 2019, slik at de kan øke sin innsats med å hånd- god kompetanse og organiserer sine anskaffelser heve konkurranseloven i dagligvaremarkedet. For på en hensiktsmessig og effektiv måte. Nærings- å sikre langsiktighet i dette arbeidet foreslår og fiskeridepartementet har det overordnede fag- regjeringen å videreføre satsingen ved å styrke lige ansvaret for anskaffelsesområdet og styrin- Konkurransetilsynet med 8,5 mill. kroner i 2020. gen av Difis prioriteringer på dette området. Difis Satsingen innebærer at tilsynet kan følge opp tips arbeid, også på anskaffelsesområdet, er nærmere og klager bedre, og behandle flere saker som omtalt i Prop. 1 S (2019 – 2020) for Kommunal- og omhandler mulige brudd på konkurranseloven. moderniseringsdepartementet. Fra 2. halvår 2020 Økt kapasitet vil også gjøre det mulig å gjennom- blir ansvaret for fagområdet anskaffelser overført føre flere utredninger av mulige konkurransepro- til Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Dette blemer. Det vil gi bedre grunnlag for å vurdere er et ledd i en større omorganisering med oppret- aktuelle tiltak i markedet. telse av et digitaliseringsdirektorat, som samler I mai 2018 ba Stortinget regjeringen legge digitaliseringsmiljøene i Difi og Altinn, og over- frem forslag om lov om god handelsskikk med til- føring av områdene ledelse, utredning og analyse, syn som innehar selvstendig beslutningskompe- og anskaffelser fra Difi til DFØ. tanse og utrede tiltak som vil virke konkurranse- Brudd på regelverket om offentlige anskaffel- fremmende og som legger til rette for nyetable- ser kan klages inn for Klagenemnda for offentlige ring og fremmer innovasjon i mat- og dagligvare- anskaffelser (KOFA) eller tas til domstolene, det markedet, jf. anmodningsvedtak nr. 766 og 767 vises til omtale under kap. 912. KOFA har en viktig rolle ved håndhevelsen og uttaler seg råd- givende i tvister om mulige brudd på regelverket. 52 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

KOFA er et uavhengig tvisteløsningsorgan, som ked. Kommisjonens praksis til nå viser at de nye skal gjøre det rimeligere for leverandørene å få fullmaktene er benyttet i et fåtall saker. avgjort tvister om mulig brudd på regelverket. Innlemmelse av prosedyreforordningen i EØS- Innovative anskaffelser kan bidra til at marke- avtalen og i norsk rett vil gi ESA samme hånd- det leverer bedre og mer effektive løsninger til hevingskompetanse som Kommisjonen på stats- offentlige virksomheter. Det vises til omtale under støtteområdet. Innføring av forordningen i EØS- kap. 900, post 81. avtalen, innebærer en utvidelse av ESAs kompetanse til å innhente opplysninger og ilegge overtredelsesgebyr/tvangsmulkt overfor bedrifter i Offentlig støtte Norge. Hovedregelen i EØS-avtalen er at all offentlig Forordningen må også gjennomføres i norsk støtte må notifiseres til og godkjennes av EFTAs rett gjennom en endring av lov om offentlig støtte. overvåkingsorgan (ESA) før støtten kan gis. Forslag til gjennomføringsbestemmelse ble sendt Støtte til fiskeri- og landbrukssektoren omfattes på høring 1. juni 2018. ikke av det alminnelige EØS-regelverket for Den nye prosedyreforordningen gjør det offentlig støtte. I 2017 ble det i Norge totalt tildelt enklere for håndhevingsorganene å avdekke og om lag 30 mrd. kroner i statsstøtte innenfor EØS- dokumentere om det gis ulovlig støtte på det avtalens bestemmelser. Hovedformålet med støt- indre markedet. En styrket håndheving av støt- ten i Norge de siste årene har vært å fremme tereglene legger forholdene bedre til rette for energi- og miljøtiltak, regional utvikling og konkurranse på like vilkår. En effektiv hånd- forskning, utvikling og innovasjon. heving av statsstøtteregelverket i EØS-området er I 2012 og 2013 ble en del av regelverket for derfor positivt for norsk næringsliv. Saken vil bli offentlig støtte endret for å forenkle støttetil- forelagt Stortinget. delingsprosessen. Gjennom EØS-avtalen gjelder endringene også for Norge. Endringene gir et større handlingsrom for norske myndigheter til å Prioriteringer 2020 gi støtte uten notifikasjon og forhåndsgodkjen- Effektiv håndheving og avdekking av konkurransekri- nelse av ESA, men det blir stilt strengere krav til minalitet norske myndigheter om å sikre at støtte som gis Konkurransetilsynet arbeide for å fremme og syn- er lovlig, dokumentere virkninger av støtten og en liggjøre den samfunnsøkonomiske virkningen av plikt til å evaluere større støtteordninger. Dette konkurransereglene. Effektiv håndheving, saks- stiller høyere krav til kompetanse hos offentlige behandling med høy faglig standard og streng myndigheter. sanksjonering av alvorlige brudd på konkurranse- Støttetildelinger over 500 000 euro skal reglene bidrar til å øke omfanget på håndhevin- registreres i Register for offentlig støtte i gens samlede direkte og indirekte virkninger. Brønnøysundregistrene. Kravet om registrering Departementet vil fortsette arbeidet med å få skal bidra til større åpenhet om offentlig støtte i på plass en løsning for desentralisert håndheving EØS. av EØS-avtalens konkurranseregler, slik at retts- Prosedyreforordningen er det sentrale regel- utviklingen på dette området ivaretas. verket for saksbehandlingen på statsstøtteområ- det. Forordningen regulerer hvilke prosedyrer EØS-landene må følge, dersom de gir offentlig Legge til rette for økt konkurranse innenfor detalj- støtte, og hvilke prosedyrer Kommisjonen og ESA handel og distribusjon av matvarer og andre daglig- må følge i sin håndheving av reglene. varer I EU trådte en revidert forordning i kraft i Stortinget vedtok i mai 2018 at det skal innføres 2013. Den reviderte prosedyreforordningen gir en lov om god handelsskikk, og at det skal utre- bl.a. Kommisjonen myndighet til å kreve opplys- des tiltak som vil virke konkurransefremmende ninger direkte fra bedrifter, dersom myndig- og legge til rette for nyetablering og innovasjon. hetene selv ikke har tilstrekkelig informasjon. Forbud mot prisdiskriminering fra dominerende Kommisjonen har også adgang til å ilegge over- leverandører og forhold knyttet til distribusjon vil tredelsesgebyr og tvangsmulkt dersom bedriftene inngå i disse utredningene. Regjeringen arbeider ikke gir opplysningene som etterspørres. Det er med å utrede tiltak for å bedre konkurransesitua- forutsatt at disse bestemmelsene benyttes i store sjonen i dagligvaremarkedet, til det beste for for- og kompliserte saker av betydning for samhande- brukeren. Regjeringen foreslår å styrke Konkur- len og konkurranseforholdene på det indre mar- 2019–2020 Prop. 1 S 53 Nærings- og fiskeridepartementet ransetilsynet, slik at de kan øke sin innsats på dag- En ekstern arbeidsgruppe (Hjelmeng-utval- ligvaremarkedet. Det vises til kap. 911 Konkur- get) har vurdert hvilket handlingsrom Norge har ransetilsynet. innenfor EØS-avtalen på dette området og fore- slåtte tiltak. Arbeidsgruppen har ikke foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av de foreslåtte til- Legge til rette for mer effektive og profesjonelle offent- takene. lige anskaffelser De foreløpige undersøkelsene tyder på at Regjeringen la 10. april 2019 frem Meld. St. 22 mange av de tjenestene som det offentlige tilbyr i (2018 – 2019) Smartere innkjøp – effektive og profe- markedet, er knyttet til salg av restkapasitet og tje- sjonelle anskaffelser. Meldingen inneholder en nester der det offentlige har samdriftsfordeler ved rekke tiltak som skal sikre at offentlige midler å tilby både ikke-økonomiske og økonomiske tje- brukes riktig, og samtidig bidrar til innovasjon, et nester. Det er uklart i hvor stort omfang det konkurransedyktig næringsliv og effektivisering i offentlige tilbyr tjenester av økonomisk aktivitet i offentlig sektor. Målet er gode offentlige tjenester konkurranse med private. Departementet har med kvalitet som dekker brukernes behov, redu- bestilt en samfunnsøkonomisk analyse for å få et serte kostnader ved å gjennomføre anskaffelser, bedre beslutningsgrunnlag. Analysen skal utrede samtidig som anskaffelsene bidrar til å løse andre dagens situasjon, dvs. de samfunnsøkonomiske viktige samfunnsoppgaver som klimautfordringen konsekvensene av å ikke innføre tiltak, og de sam- og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Å gjen- funnsøkonomiske konsekvensene av de foreslåtte nomføre gode anskaffelser som oppfyller alle tiltakene. disse forventningene, er krevende. Dette krever ESA-saken omfatter ikke tjenester som på profesjonalisering av innkjøpene, gjennom bl.a. grunn av måten de er finansiert og organisert på, økt satsing på kompetanse, bedre styring, ledelse faller utenfor EØS-avtalens regler om offentlig og organisering og mer samordning. Det er også støtte. Saken ESA åpnet, handler om hvordan det viktig å legge til rette for god konkurranse, og offentlige organiserer og finansierer økonomisk regjeringen vil bl.a. utrede de konkurransemes- aktivitet, altså salg av varer og tjenester i et mar- sige virkningene av store kontrakter og evaluere ked. Kommunale, fylkeskommunale og statlige hevingen av nasjonal terskelverdi i anskaffelses- fullfinansierte velferdstjenester er derfor ikke regelverket. Det vil være en prioritert oppgave for omfattet. Dette gjelder bl.a. barnehager, skoler, departementet i 2020 å følge opp tiltakene i mel- helse- og omsorgstjenester, SFO og kulturskoler. dingen. Det er en prioritert oppgave å finne samfunns- økonomisk fornuftige løsninger og sikre at det offentlige er i stand til å løse sine oppgaver på en Revidering av statsstøtteregelverket god og effektiv måte. EU-kommisjonen igangsatte i 2019 en evaluering og revidering av statsstøtteregelverket. Regjerin- gen arbeider for å ivareta norske interesser i Ny lov om offentlig støtte denne prosessen. Departementet koordinerer Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med arbeidet og innspillene til EU-kommisjonen fra et forslag til ny lov om offentlig støtte. Formålet er norske myndigheter. Kommisjonen tar sikte på at å sikre en klar og helhetlig regulering av støtte- eventuelle endringer i regelverket skal tre i kraft i prosessen på nasjonalt nivå. 2022.

Industri og tjenestenæringer Vurdere tiltak som sikrer like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører Status og resultater ESA åpnet i 2015 en sak mot Norge. ESAs fore- Industrien løpige vurdering er at skattefritak for offentlig Regjeringen følger opp tiltakene i Meld. St. 27 økonomisk aktivitet som ikke drives gjennom (2016 – 2017) Industrien – grønnere, smartere og separate, utskilte selskaper, er i strid med EØS- mer nyskapende for å legge til rette for en bære- avtalens regler om offentlig støtte. ESA peker kraftig industri, bidra til at kapitalmarkeder funge- også på at offentlig økonomisk aktivitet organisert rer, sikre tilgang på kompetanse, fremme deling på denne måten ikke kan gå konkurs. ESAs fore- og overføring av kompetanse, og satse videre på løpige vurdering er at dette innebærer implisitte forskning, innovasjon og teknologiutvikling. garantier, som er i strid med EØS-avtalen. 54 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

30000

25000

20000

15000

10000

5000

0 2000K1 2000K3 2001K1 2001K3 2002K1 2002K3 2003K1 2003K3 2004K1 2004K3 2005K1 2005K3 2006K1 2006K3 2007K1 2007K3 2008K1 2008K3 2009K1 2009K3 2010K1 2010K3 2011K1 2011K3 2012K1 2012K3 2013K1 2013K3 2014K1 2014K3 2015K1 2015K3 2016K1 2016K3 2017K1 2017K3 2018K1 2018K3 2019K1

Leverandørindustri Prosessindustri Forbruksvareindustri Næringsmiddelindustrien

Figur 4.1 Utvikling i bruttoprodukt i industrien. Faste 2017-priser, sesongjustert, i mill. kroner, fra 1. kvartal 2000 til 2. kvartal 2019 Leverandørindustri: produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner, verftsindustri og annen transportmiddelindustri, reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr. Prosessindustri: produksjon av papir og papirvarer, oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri, gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri, produksjon av metaller. Forbruksvareindustri: tekstil-, beklednings- og lærvareindustri, trelast- og trevareindustri, trykking og reproduksjon av innspilte opptak, produksjon av møbler og annen industriproduksjon. Næringsmiddelindustri: nærings-, drikkevare- og tobakksindustri. Kilde: SSB og NFD

Industrien står for om lag 8,5 pst. av samlet Leverandørindustrien (teknologi-, verksted- og verdiskaping i fastlands-Norge. Industrisysselset- leverandørindustri) har siden 2000 hatt størst tingen er redusert over tid i Norge, slik som i vekst i verdiskapingen innenfor industrien. I 2013 mange andre vestlige land. Til tross for at antall var investeringene på norsk kontinentalsokkel på sysselsatte i industrien falt med nesten 40 pst. fra et rekordhøyt nivå. Fra 2014 snudde dette som 1970 til 2018, økte produksjonen med over følge av fall i oljepris og reduserte investeringer 132 pst. i samme periode. på norsk kontinentalsokkel og internasjonalt. I 2. kvartal 2019 utgjorde sysselsettingen i Samtidig har den petroleumsrettede leverandør- industrien om lag 221 000 personer. Sysselsettin- industrien vist en betydelig omstillingsevne og gen i industrien falt etter oljeprisfallet i 2014, men styrket sin kostnadsmessige konkurransekraft på stabiliserte seg fra starten av 2017 og har steget kort tid. Siden 3. kvartal 2016 har produksjons- gradvis siden første kvartal 2018. Det er utviklin- nedgangen i leverandørindustrien avtatt og flatet gen innenfor den petroleumsrettede leverandørin- ut, og det er nå betydelig vekst i denne delen av dustrien som har gitt størst utslag på industrisys- industrien igjen. Kombinert med moderat vekst i selsettingen. prosessindustrien og næringsmiddelindustrien Figur 4.1 viser utviklingen i verdiskapingen siden 2014 ser vi en positiv trend for den samlede (bruttoproduktet) for leverandør-, prosess-, verdiskapingen i industrien. næringsmiddel- og forbruksvareindustrien i perio- Internasjonale lavkonjunkturer, konkurranse den 1. kvartal 2000 til 2. kvartal 2019. Utviklingen fra lavkostland, økte kraftpriser og relativt sterk i industrien er preget av betydelig variasjon mel- kronekurs har lenge vært utfordringer for prosess- lom bransjene. Samtidig er det slik at ulike indu- industrien. Norsk prosessindustri har satset bety- strigrener og bransjer i stadig større grad glir delig på effektivisering av produksjonen, produkt- over i hverandre, og at tjenester blir en stadig mer utvikling og tatt i bruk ny teknologi. Den har der- integrert del av industriell virksomhet. for opprettholdt konkurransekraften på et høyt internasjonalt nivå. 2019–2020 Prop. 1 S 55 Nærings- og fiskeridepartementet

Næringsmiddelindustrien, med unntak av sjø- styrken. Vare- og tjenesteproduksjon er ofte knyt- matindustrien, produserer i stor grad for det nor- tet sammen i verdikjeder. Varer skal ikke bare ske markedet og er ikke utsatt for konjunktur- produseres, men også utvikles, designes, mar- svingninger i like stor grad som annen industri. kedsføres, selges og transporteres. Tjenester har Over tid har næringsmiddelindustrien hatt en sta- fått en økende betydning som innsatsfaktor i varer bil utvikling. Produksjon av forbruksvarer (for- og i andre tjenester. Delvis skyldes det at tjenester bruksvareindustrien) består av et mangfold av som bedriftene tidligere selv produserte, nå i bransjer, f.eks. møbel- og interiørindustri og tek- økende grad kan kjøpes i markedet fra tjeneste- stil- og konfeksjonsindustri, og er sammensatt av bedrifter som f.eks. renhold, kantine og IKT-tje- næringer og bedrifter med ulike typer av mulig- nester. Videre selges tjenester og varer i økende heter, utfordringer og særpreg. grad som komplementære goder, og produkter får Industrien har over tid vist en betydelig omstil- i økende grad et tjenesteinnhold. Tjenesteinnhol- lingsevne. Nærhet til kompetansemiljøer, sikker- det i produktene synes også å bli en stadig vikti- het for leveranser og graden av fleksibilitet blir gere konkurranseparameter for bedrifter i avan- stadig viktigere. Digitaliseringen og utviklingen serte økonomier. Fremskrittene i informasjons- av nye digitale teknologier som kunstig intelli- og kommunikasjonsteknologi har endret både gens, tingenes internett og virtuell virkelighet organisering, leveringsmåter og ytelser i inter- skaper nye muligheter og påvirker hvordan nasjonalt næringsliv. bedrifter, logistikk og verdikjeder organiseres, og Handelsnæringen, ofte omtalt som varehande- hvordan bedrifter utvikler relasjoner til kundene. len, er av stor betydning for norsk økonomi og Regjeringen har mottatt strategien fra Digital21 verdiskaping. Med nesten 380 000 ansatte er vare- med råd om hvordan næringslivet i større grad handelen den største sysselsetteren i privat kan utvikle og ta i bruk kompetanse og teknologi i næringsliv, og bidrar til rundt 10 pst. av samlet takt med den økende digitaliseringen. Regjerin- verdiskaping i fastlands-Norge. Næringen består gen har også etablert et topplederforum for digita- av 72 000 virksomheter, og er sammensatt av små lisering i industrien og strategiforumet Prosess21 og store aktører. Produktivitetsutviklingen i vare- som ser på hvordan prosessindustrien best kan handelen har gjennomgående vært høyere enn i bidra i overgangen til lavutslippssamfunnet. øvrig norsk næringsliv siden 1970-tallet. Nærin- gen har vært en viktig bidragsyter til produktivi- tetsveksten i norsk økonomi de siste tiårene. Bygg- og anleggsnæringen Regjeringen følger opp Meld. St. 9 (2018 – 2019) Bygg- og anleggsnæringen står for om lag 8,3 pst. Handelsnæringen – når kunden alltid har nett. av samlet verdiskaping i fastlands-Norge. Denne Handelsnæringen gjennomgår store endringer, andelen er relativt stabil over tid. Næringen sys- bl.a. på grunn av økt digitalisering og netthandel. selsetter om lag 247 000 personer. I perioden Teknologiske endringer griper inn i hele verdikje- 1970 – 2018 har antall ansatte omtrent fordoblet den og utfordrer eksisterende forretningsmodel- seg samtidig som produksjonen er nesten fem- ler, bl.a. som følge av nye muligheter til å kommu- doblet. Bygg- og anleggsnæringen er relativt jevnt nisere med kundene og mer effektiv logistikk. spredt utover hele landet, og antall ansatte og Handelsnæringen har blitt mer konkurranse- omsetningen henger sammen med innbyggertal- utsatt. En fysisk butikk i Norge er nå gjerne i kon- let i de ulike regionene. Næringen har også i de kurranse med både norske og utenlandske nett- siste årene hatt god vekst, noe som er positivt for butikker. Regjeringen ser betydningen av en vel- industri som produserer byggevarer, men også for fungerende handelsnæring. Meldingen presente- deler av tjenestesektoren og handelen. rer prinsipper og tiltak for god omstilling innenfor Bygg- og anleggsnæringen berøres av flere av bærekraftige rammer. de samme trendene som industrien, slik som digi- Helsenæringen består av bedrifter som utvikler talisering, raskere teknologisk utvikling, behov og produserer varer og tjenester til bruk i privat for mer miljø- og klimavennlig produksjon og til- og offentlig helse- og omsorgstjeneste eller til gang på kompetent arbeidskraft. bruk i forebygging, diagnostikk, behandling og rehabilitering av sykdom hos mennesker. Helsenæringen hadde en verdiskaping på over Tjenestenæringene 79 mrd. kroner i 2016, som utgjør om lag tre pst. Tjenestenæringene, definert som privat tjeneste- av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. I perio- yting, står for over 40 pst. av verdiskapingen i den 2008 – 2016 økte verdiskapingen i helsenærin- Norge, og sysselsetter om lag 40 pst. av arbeids- gen med 32 pst., mens fastlands-Norge hadde en 56 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet vekst på 13 pst. Helsenæringen sysselsatte om lag industrien gjennom å følge opp det igangsatte 100 000 personer i 2016. Utfordringene næringen strategiarbeidet i Prosess21. møter er særlig knyttet til kulturen for samarbeid Handelsnæringen er i endring som følge av mellom private og offentlige aktører. I Meld. St. 18 økt digitalisering og netthandel. Regjeringen vil i (2018 – 2019) Helsenæringen – Sammen om verdi- 2020 følge opp stortingsmelding om handels- skaping og bedre tjenester beskrives regjeringens næringen, for å legge til rette for god omstilling i politikk for å bidra til økt konkurransekraft i den næringen. Videre vil regjeringen bidra til økt kon- norske helsenæringen og samtidig bidra til en kurransekraft i helsenæringen, og samtidig til en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste, i form mer bærekraftig helse- og omsorgssektor. Oppføl- av mer effektiv forebygging, behandling og ging av stortingsmelding om helsenæringen vil omsorg. derfor bli prioritert i 2020. Regjeringen vil legge til rette for at små og mellomstore bedrifter kan skape bærekraftig Små og mellomstore bedrifter vekst og arbeidsplasser og vil følge opp strategi Små og mellomstore bedrifter utgjør en svært stor for små og mellomstore bedrifter i 2020. del av norsk næringsliv. Bedrifter med under 50 ansatte sysselsetter over en million arbeidstakere i Norge. Disse bedriftene er viktige for å Maritim næring bygge og opprettholde livskraftige lokalsamfunn Regjeringen arbeider for at norske rederier, sjø- over hele landet, de er ofte innovative og fremtids- folk og maritim industri har stabile og konkur- rettede og bidrar til å utvikle løsninger på utfor- ransedyktige rammebetingelser. Målet er at nor- dringene Norge og verden forøvrig står overfor. ske maritime bedrifter har gode forutsetninger for Regjeringen la høsten 2019 frem en strategi for å skape arbeidsplasser og verdier over hele lan- små og mellomstore bedrifter, Småbedriftslivet. det. Regjeringens ambisjon er å bidra til at små og mel- Nærings- og fiskeridepartementet har ansva- lomstore bedrifter kan skape bærekraftig vekst, ret for helheten i den maritime politikken. Dette arbeidsplasser og at de får enda bedre muligheter omfatter bl.a. tilskuddsordningen for sysselsetting til å effektivt produsere tjenester og varer som et av sjøfolk, virkemidler for maritim forskning og velfungerende samfunn trenger. utvikling, regelverket for sjøsikkerhet for nærings- og fritidsfartøy, arbeidsmiljø og sikringsarbeid. Sentrale lover er skipssikkerhetsloven, Prioriteringer 2020 skipsarbeidsloven, NIS-loven, lov om tilskudd til Regjeringen vil prioritere politikk som fremmer sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og deler av omstilling og bidrar til å skape nye arbeidsplasser sjøloven. både i industrien og tjenestenæringene. I den for- Sjøfartsdirektoratet er underliggende etat. bindelse vil bl.a. arbeidet i samarbeidsforum for Gjennom direktoratet reguleres kontroll og serti- digitalisering i industrien bidra til å fremme digita- fisering av norskregistrerte skip og mannskap, lisering i industrien og få innspill til videre utvik- samt havnestatskontroll av utenlandske skip. ling og tiltak på området. Direktoratet er også realregister gjennom skips- Regjeringen vil legge til rette for at norsk registrene Norsk ordinært skipsregister (NOR) industri har gode samlede rammevilkår slik at og Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Det industrien kan være i front når det gjelder energi- vises til nærmere omtale av direktoratets opp- effektivitet, lave utslipp og utvikling av miljø- og gaver under kap. 910. klimavennlige produkter. CO2-kompensasjonsord- Maritim næring er global, og rammene fastset- ningen for kraftkrevende industri bidrar til å mot- tes i stor grad internasjonalt. Norske myndigheter virke faren for at landets bedrifter flytter sin virk- samarbeider med andre land for å sikre enhetlige somhet eller velger å investere i land med svakere krav til sjøsikkerhet, klima, miljø og sosiale stan- klimareguleringer (karbonlekkasje). EU utarbei- darder, åpne markeder og frihandel. Regelverks- der nye retningslinjer for ordningen med CO2- utviklingen skjer i stor grad gjennom bl.a. FNs sjø- kompensasjon som skal gjelde for perioden 2021 – fartsorganisasjon (IMO), EU, i kontrollsamarbei- 2030. Regjeringen arbeider overfor EU for å sikre det gjennom Paris MoU (Memorandum of Under- likebehandling av utsatt industri og samtidig sikre standing), FNs arbeidslivsorganisasjon (ILO) og at klimagassutslippene reduseres. Videre vil frihandelsavtaler. Regelverk og prosedyrer i til- regjeringen bidra til bærekraftig vekst i prosess- knytning til kriser, beredskap, terror og piratvirksomhet er viktige oppgaver. Departementet har 2019–2020 Prop. 1 S 57 Nærings- og fiskeridepartementet også ansvaret for sjølovens regler om under- til bærekraftig vekst og flere arbeidsplasser i søkelse av sjøulykker og samarbeider med Sta- andre havnæringer. tens havarikommisjon om dette. Det offentlig virkemiddelapparatet skal bidra til at maritime bedrifter investerer i forskning og Konkurransedyktige rammebetingelser utvikling. Innovasjon Norge og Norges Regjeringen fører en aktiv maritim politikk som forskningsråd har både generelle og målrettede skal legge til rette for en konkurransekraftig virkemidler som legger til rette for innovasjon og næring i Norge. Strategien Maritime muligheter – bærekraftig verdiskaping i maritim næring. blå vekst for grønn fremtid fra 2015 er det sentrale Eksportfinansieringstilbudet i GIEK og Eksport- styringsdokumentet i utøvelsen av regjeringens kreditt Norge bidrar til en konkurransedyktig maritime politikk. Havstrategien Ny vekst, stolt his- norsk verft- og leverandørindustri. torie fra 2017 har et hovedmål om bærekraftig vekst og flere arbeidsplasser. I 2019 la regjeringen frem en oppdatert havstrategi, Blå Muligheter, Status og resultater som bygger videre på gjeldende havpolitikk og Norge er en betydelig skipsfartsnasjon og den identifiserer tre viktige områder for regjeringens maritime næringen er en viktig del av norsk havpolitikk fremover: kompetanse og digitalise- næringsliv. Næringen består av rederier, verft og ring, regional og lokal verdiskapning, og klima og utstyrs- og tjenesteleverandører. I 2017 skapte den grønn skipsfart. norske maritime næringen verdier for 135 mrd. Regjeringen skal utarbeide en melding med en kroner og sysselsatte om lag 84 000 personer. helhetlig gjennomgang av den maritime politik- Rederivirksomheten står for over halvparten av ken, herunder økonomiske rammevilkår for mari- verdiskapingen, etterfulgt av tjenestesektoren, tim næring og øvrige politikkområder og virke- utstyrsleverandørene og verftene. I 2018 var det i midler av betydning for den maritime klyngen. gjennomsnitt om lag 20 100 norske sjøfolk. Antall Det tas sikte på at meldingen oversendes Stortin- norske sjøfolk har holdt seg stabilt de siste årene, get høsten 2020. til tross for at næringen har vært gjennom en tøff Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø- tid. folk er et viktig virkemiddel for å bevare norsk Norge har hatt en stabil handelsflåte det siste maritim kompetanse og sikre sjøfolk på norsk- tiåret på om lag 2 500 skip. Norge er verdens registrerte skip konkurransedyktige betingelser. niende største skipsfartsnasjon og kontrollerer Ordningen ble forenklet og styrket i 2016 og 2017 om lag 3,11 pst. av verdens handelsflåte målt i og lovfestet i 2017. I 2018 ble det utbetalt om lag dødvekttonn. Den norskkontrollerte utenriksflå- 2 mrd. kroner i tilskudd til sysselsetting av sjøfolk. ten omfattet om lag 1790 skip i 2018. Det er en Ordningen omfattet i gjennomsnitt om lag 11 600 moderat økning fra 2017. sjøfolk i 2018. Siden oljeprisfallet i 2014 har markedssituasjo- Siden 2016 har NIS-registrerte fartøyer hatt nen for næringen vært krevende. Fallet i oljepri- adgang til å frakte gods mellom norske havner sen og redusert etterspørsel etter tjenester og dersom seilasen er en del av europeisk rute, og produkter til norsk og utenlandsk sokkel førte NIS-registrerte konstruksjonsskip kan operere på deler av den norske maritime klyngen inn i en norsk sokkel. Sammen med utvidelsen av til- periode med omstilling og endring. skuddsordningen for sjøfolk har endringene i Strengere miljøkrav og rask teknologisk utvik- fartsområdebestemmelsene for NIS-skip bidratt til ling stiller stadig nye krav til maritime bedrifter, flere skip under norsk flagg og et stabilt antall sjø- ansatte og myndigheter. Økt digitalisering, auto- folk i tilskuddsordningen for sjøfolk. Siden januar nomi og mer miljøvennlig teknologi er områder 2016 og frem til utgangen av desember 2018 økte hvor Norge allerede er langt fremme, samtidig antall skip i NIS fra 535 til 615 skip. I løpet av 2019 som det er behov for å fornye og videreutvikle for- har antall skip økt ytterligere, og per juli 2019 er retningsmodeller, kompetanse og regelverk for det 635 skip i NIS. Antall skip i NOR i 2018 er på skipsfarten. Både tradisjonell skipsfart og maritim om lag 870 skip. virksomhet knyttet til annen næringsaktivitet til Forsknings- og innovasjonsprosjekter i den havs vil være viktig for næringen i årene fremover. maritime næringen utløser betydelige midler i Passasjertransport, havbruk, fiskeri og utnyttelse Norges forskningsråd og Innovasjon Norge. av havvind er eksempler på markedssegmenter Maroff-programmet, den tverrgående havteknolo- med stadig større betydning. Dessuten bidrar tek- gisatsingen og Skattefunnordningen i Norges nologi og kompetanse fra den maritime næringen Forskningsråd er viktige virkemidler for maritim 58 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet forskning og utvikling. I 2018 etablerte også regje- holder en særlig gjennomgang av nordområdene ringen et permanent Maritim 21-sekretariat i Nor- og fritidsbåtområdet. I meldingen fremgår det ges forskningsråd. I 2018 ble demonstrasjon- og bl.a. at det vil etableres en maritim arktisk kompe- piloteringsordningen Havpilot opprettet. Ordnin- tansenode, og gjennomføres en revisjon av lov gen er lagt til Innovasjon Norge som samarbeider 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter (små- med Forskningsrådet om tildelingen av midler. båtloven). For 2020 foreslås det å erstatte ordningen med et tilsvarende, øremerket beløp under Miljøtekno- logiordningen i Innovasjon Norge. Det vises til Prioriteringer 2020 nærmere omtale under programkategori 17.20. Regjeringens hovedmål for den maritime nærin- Grønn skipsfart er et viktig satsingsområde i gen er bærekraftig vekst og verdiskaping. Regje- regjeringens maritime politikk. Regjeringen la ringen arbeider for å opprettholde tilgangen på frem handlingsplan for grønn skipsfart 20. juni norsk maritim kompetanse og en betydelig flåte 2019. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjerin- under norsk flagg. gen å styrke innsatsen for å introdusere null- og Stabile og gode rammebetingelser er viktig for lavutslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. den maritime næringen. Regjeringen vil videre- kroner på Klima og miljødepartementets budsjett. føre arbeidet med å sikre en konkurransedyktig Nærings- og fiskeridepartementet følger opp tilskuddsordning, fortsette å ha en aktiv rolle handlingsplanen bl.a. gjennom en kartlegging av internasjonalt og satse på maritim kompetanse og nærskipsrederienes finansielle evne til å påta seg grønn skipsfart. I løpet av høsten 2020 vil regjerin- større investeringer og en vurdering av handlings- gen legge frem for Stortinget en melding om den rommet for flåtefornyelse innenfor eksisterende. maritime politikken. Regjeringen skal også vurdere en miljøfordelsord- Regjeringen vil følge opp den helhetlige satsin- ning for null- og lavutslippsskip i NIS og NOR. I til- gen på havnæringene og følge opp regjeringens legg vil regjeringen ta initiativ til dialog med oppdaterte havstrategi fra 2019. Regjeringen vil næringen for å drøfte en mulig intensjonsavtale legge særlig vekt på tre områder i havpolitikken: for flåtefornyelse for lasteskip. kompetanse og digitalisering, regional og lokal Høykompetent arbeidskraft er et viktig kon- verdiskapning, og klima og grønn skipsfart. kurransefortrinn for norsk maritim næring. Gjen- Regjeringen la før sommeren 2019 frem Meld. nom prosjektet Markom2020 er det en målrettet St. 30 (2018 – 2019) Samhandling for betre sjø- satsning på å styrke det maritime utdanningstilbu- tryggleik som bl.a. omtaler sikkerhet til sjøs og det både på fagskole- og universitets- og høysko- ulykker med fritidsbåter. Regjeringen vil arbeide lenivå. Regjeringen vil vurdere hvordan arbeidet videre for å sikre en effektiv og kompetent sjø- med maritim kompetanse blir videreført etter at fartsadministrasjon. prosjektperioden til Markom2020 utløper. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det også gitt en engangsbevilgning på 15 mill. kroner Mineralnæringen til å styrke digitaliseringsinnholdet i havrelaterte Norge har betydelige mineralressurser som gjen- utdanningsløp. nom utvinning gir grunnlag for økt verdiskaping Det er gjennomført flere forbedringer av og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Mineralres- eksportfinansieringstilbudet i GIEK og Eksport- sursene er helt nødvendige for bygg, veier og kreditt Norge for å bidra til å gjøre norske verft og infrastruktur. Mineralressurser brukes også i utstyrsleverandører mer konkurransedyktige. Det industri- og vareproduksjon og er sentrale innsats- vises til nærmere omtale under programkategori faktorer i produkter basert på «grønne teknolo- 17.30. gier» som f.eks. vindmøller, solcellepaneler og el- Den maritime næringen er avhengig av inter- biler, men også en lang rekke andre produkter, fra nasjonale markeder og likeverdige ramme- telefoner og nettbrett til maling og kosmetikk. betingelser. Det vises til omtale under programka- Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping tegori 17.30. og bærekraftig vekst i næringen. Regjeringen la før sommeren 2019 frem Meld. Lov om erverv og utvinning av mineralressur- St. 30 (2018 – 2019) Samhandling for betre sjø- ser (mineralloven) regulerer mineralvirksomhet. tryggleik. I meldingen tar regjeringen for seg sik- Med hjemmel i denne loven gir Direktoratet for kerheten til sjøs både for nærings -og fritidsfartøy mineralforvaltning undersøkelses- og utvinnings- og beskriver samhandlingen mellom relevante tillatelser og driftskonsesjon til mineralselskaper. offentlige og private aktører. Meldingen inne- Loven regulerer også selskapenes plikter ved 2019–2020 Prop. 1 S 59 Nærings- og fiskeridepartementet start, drift, opphør og opprydding. Kommunale prioriteringer av arealbruk gjennom planproses- Prioriteringer 2020 ser er også av stor betydning for næringen. Blant Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og andre viktige rammebetingelser for næringen kan bærekraftig vekst i mineralnæringen. Offentlig nevnes plan- og bygningsloven, forurensnings- kartlegging av mineralressurser gir bedre kunn- loven, naturmangfoldloven og kulturminneloven. skap om ressursene og er av stor betydning for å Gode geologiske oversiktsdata er en forutset- tiltrekke private letebedrifter. ning for å kunne påvise utvinnbare mineralressur- Direktoratet for mineralforvaltning er de siste ser. Slike data er et kollektivt gode med en rekke årene styrket for å kunne utføre sine forvaltnings- bruksområder. De finansieres derfor av staten, og oppgaver mer effektiv og redusere saksbehand- kartlegges, samles inn og forvaltes av Norges lingstiden for mineralnæringen. Det er også en geologiske undersøkelse (NGU). prioritert oppgave å redusere køen for konse- sjonssøknader. Dette arbeidet videreføres og forsterkes i 2020, og regjeringen foreslår å øke drifts- Status og resultater bevilgningen med om lag 3,5 mill. kroner. Mineralnæringen består av virksomheter som tar NGU ble evaluert i 2018 og NGUs forsknings- ut og bearbeider mineraler og bergarter fra fast virksomhet evalueres i 2019. Nærings- og fiskeri- fjell eller løsmasser. Mineralnæringen omsatte i departementet vil fortsette oppfølgingen av evalu- 2018 for 10,8 mrd. kroner og sysselsatte eringene i 2020. 4 537 årsverk. Mineralloven fra 2010 fastsetter grunnleg- Samlet eksportandel målt i omsetning var gende rammer for å drive mineralvirksomhet i 40 pst. i 2018. Næringen har for de fleste produk- Norge. Regjeringen vil arbeide for at mineralloven ter en høy eksportandel. For naturstein var den skal være et godt redskap for en god og bærekraf- 60 pst., for kull 87 pst. og for gruppen industrimi- tig ressursforvaltning til beste for samfunnet, ver- neraler og metaller 72 pst. Byggeråstoffer, som diskapingen og fremtidige arbeidsplasser. står for 62 pst. av omsetningen i mineralnæringen, Nærings- og fiskeridepartementet nedsatte våren har imidlertid en eksportandel på om lag 22 pst. 2018 et utvalg for evaluering av loven, og utvalget Etterspørselen etter mineralressurser på ver- leverte sin innstilling 18. desember 2018. Departe- densmarkedet er nært knyttet til befolkningsvekst mentet arbeider nå med oppfølging av evaluerin- og økonomisk vekst, særlig i land som bygger gen. I den forbindelse vurderes hvilke forbedrin- mye infrastruktur, industri og bygg som krever ger og forenklinger man kan gjøre på kort sikt, og mye mineraler. Prisnivåene var høye i begynnel- om det er problemstillinger som må utredes nær- sen av 2011 og har deretter gått ned. 2015/2016 mere. Dersom det er aktuelt å foreslå større var et bunnpunkt, mens prisene økte noe i 2017 og endringer i mineralloven, må dette utredes og holdt seg på om lag samme nivå 2018. høres på vanlig måte. Forholdet til annet lovverk For byggeråstoff bestemmes konjunkturene i og lang samlet saksbehandlingstid er også en større grad av byggeaktivitet og utbygging av utfordring for mineralloven, særlig vil forholdet til samferdselsprosjekter. plan- og bygningsloven og forurensningsloven bli Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) har vurdert. etter utløpet av overgangsordningen etter mineralloven hatt utfordringer med å behandle alle inn- komne søknader om driftskonsesjon. Økte bevilg- Reiseliv ninger til DMF har gitt rom for å øke kapasiteten Reiselivsnæringen brukes som samlebetegnelse både gjennom bemanning og ved effektivisering på bransjer som selger en betydelig del av sin pro- av saksbehandlingen. Saksbehandlingstiden for duksjon til turister eller andre reisende: overnat- søknader om driftskonsesjon er redusert vesent- ting, servering, transport, opplevelser og formid- lig fra 2016 til 2018, og var i 2018 i gjennomsnitt i ling (reisearrangører). Dette er bransjer som i overkant av fire måneder regnet fra en søknad ble stor grad utfyller og påvirker hverandres virksom- vurdert som komplett. Konsesjonskøen er redu- het. sert fra seks år i 2016 til rundt to til tre år i 2018. Transport og servering er de to største reise- Etter hvert som konsesjonskøen reduseres, vil livsbransjene, bl.a. som en følge av at deres tjenes- DMF kunne øke antall stedlige tilsyn med nærin- ter også i stor grad benyttes av lokalbefolkningen. gen. Veksten er imidlertid høyest i opplevelsesbran- sjen, som har mangedoblet sin verdiskaping det siste tiåret. 60 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Samlet sett sysselsatte reiselivsnæringen i tralbyrå. Dette utgjorde 6,9 pst. av sysselsettingen Norge i 2017 om lag 166 000 årsverk og skapte og 4,3 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøko- verdier for 120 mrd. kroner, ifølge Statistisk sen- nomi.

Tabell 4.1 De ulike bransjenes andel av reiselivsnæringens verdiskaping og sysselsetting i 2017

Andel av reise- Andel av reiselivets ansatte Enkeltbransjer i reiselivsnæringen livets verdiskaping (inkl. deltid) Transport 38 pst. 23 pst. Servering 26 pst. 40 pst. Overnatting 16 pst. 20 pst. Opplevelser (aktiviteter/underholdning) 14 pst. 14 pst. Formidling (reisearrangører) 6 pst. 4 pst. Reiselivsnæringen som andel av norsk fastlandsøkonomi (SSB) 4,3 pst. 6,9 pst.

Kilde: Menon Economics (2018) Reiselivsnæringens verdi.

Regjeringens reiselivspolitikk ble staket ut i Meld. utvikling av reiselivsnæringen også i årene frem- St. 19 (2016 – 2017) Opplev Norge – unikt og even- over. Ved å utvikle et bredt tilbud av attraktive rei- tyrlig (reiselivsmeldingen) fra 2017. Målet med selivsprodukter og markedsføre disse, kan reise- reiselivspolitikken er – som for andre næringsom- livsbedrifter over hele landet tiltrekke seg kunder råder – en høyest mulig verdiskaping innenfor og styrke sin lønnsomhet. Samtidig kan økningen bærekraftige rammer. i antall reisende gi økt belastning på naturressur- De viktigste virkemidlene innenfor Nærings- ser, kulturminner og lokalsamfunn. Utfordringer og fiskeridepartementets område ligger hos Inno- knyttet til sosial og miljømessig bærekraft må vasjon Norge og Norges forskningsråd, jf. nær- håndteres på en god måte, bl.a. for å bevare et rei- mere omtale under programkategori 17.20. Reise- semåls attraksjonsverdi og den lokale oppslutnin- livsprosjekter finansieres i hovedsak gjennom de gen om reiseliv som næring. generelle ordningene i virkemiddelapparatet. I til- For at norske bedrifter skal lykkes i å utnytte legg forvalter Innovasjon Norge øremerkede mid- den økte etterspørselen i reiselivsmarkedet på en ler til å styrke markedsmulighetene for norske lønnsom og bærekraftig måte, vil det trolig være reiselivsaktører. Departementet gir også tilskudd nødvendig å utvide reiselivets sesong sammenlig- til Visit Svalbard AS, jf. kap. 900, post 74. net med i dag. Norske reisemål og norsk reise- livsnæring er preget av store svingninger i besøk- stall og kapasitetsutnyttelse gjennom året. I høy- Status og resultater sesongen er det fullt på mange reisemål, og en Reiseliv er en av verdens raskest voksende nærin- økning i besøkstallet vil da kunne medføre over- ger. Siden 2014 har aktiviteten og omsetningen belastning på attraksjoner, infrastruktur og lokal- økt betydelig også i norsk reiselivsnæring. I 2018 miljø. En utvikling av reiselivets skuldersesonger økte besøket av utenlandske reisende til Norge kan bidra til å redusere eventuelle sosiale og mil- for femte året på rad, målt i antall kommersielle jømessige utfordringer på reisemål som følge av overnattinger. De siste årene har også markedet flere besøkende. for forretningsreiser tatt seg opp. Samlet sett har Økt etterspørsel utenom høysesong kan også det gitt nye arbeidsplasser og bidratt til å øke bidra til at flere reiselivsbedrifter satser på reiselivets andel av norsk sysselsetting. helårsdrift. Det gjør det lettere å rekruttere og Grunnleggende faktorer som befolknings- holde på kompetent arbeidskraft, noe som igjen økning, velstandsøkning og teknologiutvikling kan medføre at flere bedrifter klarer å skape og gjør at veksten i internasjonal turisme ventes å levere et stabilt og kvalitetsrettet reiselivstilbud. fortsette det neste tiåret. Økningen i antall rei- Dette er grunnleggende for å utvikle en mer lønn- sende legger et godt grunnlag for videre vekst og som og lokalt forankret næring. 2019–2020 Prop. 1 S 61 Nærings- og fiskeridepartementet

lys på å spre besøksstrømmene til Norge over tid Innsats for å styrke utviklingen og tilbudet av norske og sted. Det kommer til uttrykk i Innovasjon Nor- reiselivsprodukter ges reiselivsstrategi; «Hele Norge, hele året». I Regjeringen legger til rette for å utvide reise- sitt arbeid med å fremme norske reisemål og livsnæringens sesong først og fremst gjennom å reiselivsprodukter satser Innovasjon Norge bl.a. fremme utvikling av et mer mangfoldig reiselivs- på å øke etterspørselen fra forretningsrettede produkt. Et bredere produkttilbud kan tiltrekke reiselivssegmenter som kongresser, kurs og kon- seg flere kundegrupper i reiselivsmarkedet også feranser. Dette er kundegrupper som har sine utenom høysesong. Virksomhetenes evne til å høysesonger i fritidsmarkedets tradisjonelle lav- skape og tilby reiselivsprodukter som er attraktive sesong (høst og vår). I tillegg har regjeringen gitt i lengre perioder av året, er avgjørende for reise- Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en stra- livets potensial som verdiskaper og stabil helårs tegi for arrangementsturisme, for at Norge skal arbeidsgiver. kunne tiltrekke og nyttiggjøre seg flere internasjo- En viktig del av regjeringens innsats på områ- nale arrangementer innenfor idrett og kultur. det har vært å tilrettelegge for økt samarbeid mel- Dette er markeder med aktivitet gjennom hele lom reiselivsnæringen og andre næringer. Regje- året. ringen har i sin strategi for kultur og reiseliv fra Gjennom visitnorway.com, den offisielle porta- juni 2019 fastsatt tiltak som skal bidra til å utvikle len for Norge som reisemål, bidrar også myndig- flere kulturbaserte reiseopplevelser. Dette er hetene ved Innovasjon Norge til å samle og gi reiselivsprodukter som ofte er attraktive året reiselivsnæringens egen markedsføring styrket rundt, og som derfor kan bidra til økt aktivitet og gjennomslagskraft for et bredt publikum. Visit- omsetning på norske reisemål utenfor høysesong. norway.com bidrar til at reiselivsbedrifter over Oppfølgingen av regjeringens strategi for land- hele landet kan nå frem til et globalt marked med bruksbasert reiseliv fra 2017 er også en del av sin markedsføring og informasjon om sitt reise- dette arbeidet. Satsingen på å utvikle flere unike livstilbud. matopplevelser som kan inngå i reiselivsproduktet, gjør Norge til en mer attraktiv helårsdestina- sjon. Innsats for å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling Myndighetene legger i dag til rette for virk- av norsk reiseliv somhetenes produktutvikling gjennom ulike tiltak Et premiss for å utvikle norsk reiselivsnæring er og støtteordninger. Reiselivsnæringen mottok at det skjer innenfor bærekraftige rammer. Natur- 315 mill. kroner i 2018 i lån og tilskudd fra gene- og kulturressurser og lokalsamfunn er en sentral relle ordninger i Innovasjon Norge. I tillegg har del av reiseopplevelsen og må ivaretas for å kunne regjeringen satt av midler øremerket norsk reise- skape verdier og arbeidsplasser innenfor reiseliv liv, som forvaltes av Innovasjon Norge. Disse mid- også i fremtiden. lene skal bidra til å øke verdiskapingen i reise- Reiselivsnæringen har vist at den tar bære- livsnæringen innenfor bærekraftige rammer, bl.a. kraftsutfordringene på alvor og arbeider for å bli ved å tilrettelegge for produktutvikling (gjennom en grønnere næring, f.eks. innenfor transport, ser- tiltak som bedriftsnettverk, kursvirksomhet o.l.). vering og overnatting. Regjeringen stimulerer på sin side til et mer klima- og miljøvennlig reiseliv, bl.a. ved å arbeide for reduserte utslipp fra tran- Innsats for å fremme norske reiselivsprodukter sport på og mellom reisemål. Regjeringen har gjennom hele året strammet inn på kravene til skipsfarten i verdens- Reiselivsmarkedet er internasjonalt og konkur- arvfjordene og også bidratt til å utvikle kollektivtil- ranseutsatt. For å øke etterspørselen etter norske budet i mange norske byer. reiselivsprodukter er det derfor hensiktsmessig å Regjeringen bidrar også til å redusere slitasje markedsføre norske reiselivsattraksjoner og og belastning på norske reiselivsattraksjoner, bl.a. reisemål i ulike land og overfor ulike interesse- gjennom ordningen Nasjonale turiststier, som har grupper. Markedsføring kan også brukes strate- som mål å ivareta norske populære turstier. gisk, for å fremme Norges kvaliteter som reisemål Myndighetene støtter i tillegg opp om norske på ulike tider av året eller innenfor enkeltsegmen- reisemåls innsats for å bli mer bærekraftige. Ord- ter av reiselivsmarkedet med høy lønnsomhet. ningen «Merket for bærekraftige reisemål» som Med utgangspunkt i regjeringens mål om å forvaltes av Innovasjon Norge, gir reisemål insen- øke lønnsomheten i norsk reiselivsnæring på en tiver og redskap til å utvikle seg i bærekraftig ret- bærekraftig måte har Innovasjon Norge satt søke- ning, samtidig som deltakelse i ordningen kan øke 62 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet reisemålets attraksjonsverdi blant de reisende. adgang for norsk sjømat. Verdikjedeperspektivet Arbeidet krever samhandling og samarbeid mel- fra fisken fanges til den kommer på middagsbor- lom kommune, reiselivsnæring og lokalsamfunn. det er viktig for arbeidet på sjømatområdet. Fisken må forvaltes og produseres bærekraftig, råvarene som tas opp av havet må være trygge, Prioriteringer 2020 sunne og av god kvalitet, slik at aktører senere i I regjeringens videre oppfølging av reiselivsmel- verdikjeden fritt kan velge hva de skal brukes til, dingen vil arbeidet for gode generelle rammevil- og slik at produktene blir solgt og spist som del av kår for reiselivsnæringen og utvidelse av reiselivs- et sunt kosthold. Alt marint råstoff bør utnyttes sesongene fortsatt stå sentralt. Med mål om å sti- der det kan gi økt verdiskaping. De enkelte led- mulere til utvikling av flere lønnsomme helårs dene i verdikjeden omtales enkeltvis under. arbeidsplasser i reiselivsnæringen vil regjeringen ha fokus på tiltak som kan utløse økt aktivitet utenom reiselivets høysesonger. Regjeringen vil Fiskeri prioritere arbeidet med en kunnskapsbasert utvik- Fiskeriområdet omfatter forvaltning og regelverk, ling av et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv. inkludert næringsstruktur, reguleringen av og Regjeringen vil prioritere arbeidet for en bære- adgangen til å drive fiske og fangst, kvoteforhand- kraftig utvikling av norsk reiseliv. Det skal skje linger og internasjonale fiskeriavtaler. gjennom fortsatt dialog med reiselivsnæringen, Fiskeridirektoratet er rådgivende og utøvende bl.a. med utgangspunkt i næringens veikart for et organ innen fiskeriforvaltning. Hovedoppgavene bærekraftig reiseliv fra 2017. Regjeringen vil vur- til direktoratet er knyttet til fiskerireguleringer og dere ytterligere innstramminger i utslipp fra luft- ressurskontroll. Fiskeridirektoratet samarbeider og skipsfart. Regjeringen vil fortsatt legge til rette nært med Havforskningsinstituttet, andre faglige for at norske reisemål utvikler seg i bærekraftig etater og organisasjoner både nasjonalt og inter- retning, bl.a. gjennom videre satsing på ordningen nasjonalt for å gi Nærings- og fiskeridepartemen- «Merket for Bærekraftige reisemål». tet best mulige kunnskapsbaserte råd. Regjeringen vil følge opp tiltakene i strategien Havets og kystens ressurser og miljø er funda- for kultur og reiseliv fra 2019. Gjennom innsats på mentet for marin verdiskaping. Vitenskapelige sentrale områder som markedskunnskap, kompe- råd, gode forvaltningsprinsipper og god kontroll tansebygging og tverrfaglig samarbeid skal regje- med høstingen av ressursene er avgjørende for å ringen legge til rette for økt utvikling og markeds- kunne realisere et høyt langtidsutbytte av bestan- føring av lønnsomme helårsprodukter (basert på dene. Kvotene svinger med bestandsstørrelsene. norsk kultur). Det vil kunne utløse økt aktivitet og Innenfor disse biologiske rammene søkes det sta- lønnsomhet i reiselivet og på norske reisemål bilitet i ressursfordelingen, for å sikre mest mulig generelt, også utenom høysesong. forutsigbarhet for næringsaktørene. Godt samarbeid mellom ulike reiselivsaktører Norge deltar i en rekke internasjonale fora der er sentralt for å lykkes i å øke aktiviteten på nor- forvaltning av havets ressurser er tema. Gjennom ske reisemål på en lønnsom og bærekraftig måte. internasjonalt samarbeid arbeider Norge for at Regjeringen vil i 2020 evaluere effektene av struk- forvaltningen av disse ressursene skal skje i tråd turprosessen som ble gjennomført i perioden med anerkjente prinsipper som bærekraftig bruk, 2013 – 2018 for å styrke reisemålsselskapene. føre-var-prinsippet og økosystembasert forvalt- Regjeringen vil videreføre sin satsing på utvik- ning. Det inngås avtaler om felles forvaltning av ling, drift og vedlikehold av offentlig infrastruktur delte fiskebestander for å sikre bærekraftig høs- for transport. Det vil øke muligheten for at turister ting og forvaltning av fiskeriene. kan reise til Norge og videre til reisemål og turist- attraksjoner på en hurtig, trygg og forutsigbar Status og resultater måte, året rundt. Lønnsomhet For fiskeflåten har utviklingen i lønnsomhet de Sjømatnæringen siste 25 årene, målt ved driftsmarginen, vært posi- Norge er en ledende sjømatnasjon og sjømat- tiv sett under ett, selv om lønnsomheten har vari- næringen er en viktig næring for Norge. Departe- ert mye, jf. figur 4.2. Driftsmarginen ble for 2016 mentet har ansvaret for fiskeri- og havbruksfor- beregnet til 22,9 pst. Dette er den høyeste drifts- valtning, sjømattrygghet, fiskehelse og -velferd, marginen som er målt i fiskeflåten. I 2017 sank rammebetingelser for sjømathandel og markeds- driftsmarginen, og ble målt til 19,4 pst. Samlede 2019–2020 Prop. 1 S 63 Nærings- og fiskeridepartementet

30 20 18 25 16 14 20 12 15 10

8 Driftsinntekter (mrd. kr., 2018-verdi) Driftsmargin (prosent) 10 6 4 5 2 0 0

006 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2 2008 2010 2012 2014 2016

Driftsmargin Driftsinntekter

Figur 4.2 Gjennomsnittlig driftsmargin og totale driftsinntekter for fiskeflåten, 1980 – 2018 Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100 Kilde: Fiskeridirektoratet driftsinntekter for fiskeflåten (som inngår i lønn- registrert med fiske som hovednæring. Dette er somhetsundersøkelsen) økte fra 17,5 mrd. kroner tilnærmet samme antall som i 2017. i 2016 til 18 mrd. kroner i 2017. Det er flere underliggende årsaker til den positive utviklingen i lønnsomhet i perioden. Flere av Fiskeriforvaltning de viktigste fiskebestandene er i langt bedre for- Brexit vil få konsekvenser for måten det samarbei- fatning nå enn i 1990. Dessuten har tallet på fiske- des på for å forvalte felles fiskebestander. Utenfor fartøy blitt redusert. Det har bidratt til lavere kost- EU blir Storbritannia en betydelig kyststat. Det nader og høyere produktivitet, jf. figur 4.3. har vært avholdt politiske samtaler med både Mens 20 475 personer hadde fiske som hoved- Storbritannias minister for fiskeri og EU-kommis- næring i 1990, var det 14 264 i 2000. Foreløpige særen om brexit. Nærings- og fiskeridepartemen- tall viser at det for 2018 er 9 521 personer som er

240 3 500 000 220 200 3 000 000 180 2 500 000 160 140 2 000 000 120 1 500 000 100 Kvantum 80

Fiskere/fangst per fisker 1 000 000 60

40 500 000 20 0 0 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Fangst kvantum (tonn) Fiskere (i 1000) Fangst (tonn) per fisker

Figur 4.3 Utvikling i fangst, antall fiskere og fangst per fisker, 1945 – 2018 Kilde: Fiskeridirektoratet 64 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet tet har utredet løpende spørsmål i denne saken. keriministeren initiativ til en internasjonal erklæ- Arbeidet gjøres i dialog med næringen. ring mot grenseoverskridende organisert fiskeri- Norge har inngått bilaterale avtaler om fiskerikriminalitet og 17 land har så langt tilsluttet seg samarbeid med Russland, EU, Grønland og Fær- denne. øyene for 2018. Island, Grønland og Norge ble i Regjeringen har i 2018 satt ned et offentlig juni 2018 enige om en ny rammeavtale for forde- utvalg som skal gi råd om fremtidens fiskerikon- ling og forvaltning av lodde. troll nasjonalt. Utvalget skal vurdere hvordan ny I 2014 ble Norge, EU og Færøyene enige om teknologi kan bidra til å dokumentere lovlighet og en femårig trepartsavtale om forvaltning og forde- bærekraft i fra fjord til bord, og hva som vil være ling av makrell. Videre forhandlinger for å få en hensiktsmessig innretning av kontrollarbeidet Island og Grønland inn i forvaltningssamarbeidet i vår digitale fremtid. Målet er etterlevelse av vil fortsette. I 2018 ble det gjennomført forhand- regelverket og markedsadgang for norsk fisk i linger om norsk vårgytende sild mellom Norge, krevende markeder. Utvalget skal levere sin rap- Russland, Island, EU og Færøyene for 2019. Det port 1. desember 2019. var enighet om en ny forvaltningsplan for bestanden, og det er oppnådd enighet om totalkvote for 2019. Partene har ikke klart å bli enige om andels- Prioriteringer 2020 fordelingen og forhandlingene videreføres i 2019. Nærings- og fiskeridepartementet vil i 2020 priori- Norge, EU, Færøyene og Island ble i 2018 enige tere arbeidet med oppfølging av Meld. St. 32 om totalkvoten for kolmule, men det er heller ikke (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping – her enighet om fordelingen av totalkvoten. For- en fremtidsrettet fiskerinæring. En annen prioritert handlingene fortsetter i 2019. Meld. St. 15 (2018 – oppgave er å sikre norske interesser ved forhand- 2019) Noregs fiskeriavtalar for 2019 og fisket etter linger av fiskeriavtaler, særlig etter brexit, jf. avtalane i 2017 og 2018 rapporterer om Norges omtale under 1730. En tredje prioritert oppgave er internasjonale fiskeriavtaler og fisket etter avta- den internasjonale København-erklæringen mot lene. grenseoverskridende organisert fiskerikriminali- Norge legger stor vekt på å utvikle normativ tet gjennom «Blue Justice» initiativet og innstillin- hav- og fiskeriforvaltning gjennom FNs havretts- gen fra det offentlige utvalget om ressurskontroll, og fiskeriresolusjoner. FAO vedtok i 2017 ret- samt sikre at det nasjonale arbeidet med ressurs- ningslinjer for globale fangstsertifikatsystemer. kontroll og det internasjonale samarbeidet mot Norge deltar i forhandlingene i FN om utvik- UUU-fiske og mot fiskerikriminalitet, sees i samling av en ny avtale om havmiljø under havretts- menheng. konvensjonen, bl.a. for å forbedre den internasjonale havmiljøforvaltningen, og for å ivareta eksisterende avtaler som regulerer fiskeriforvaltning Havbruk og skipsfart. Forhandlingene har mandat fra FNs Havbruksområdet omfatter bl.a. ansvar for forvalt- generalforsamling frem til 2021. ning og regelverk, inkludert næringsstruktur, til- Norge har i dag et kvotesystem som er stabilt deling av konsesjoner, produksjonsbegrensnin- og forutsigbart, men som gir lite fleksibilitet til ger, arealbruk og eierskap. Målet er å fremme en aktørene. Regjeringen la 21. juni 2019 frem Meld. lønnsom og verdiskapende havbruksnæring St. 32 (2018 – 2019) Et kvotesystem for økt verdiska- innenfor miljømessig bærekraftige rammer. ping – en fremtidsrettet fiskerinæring. Tiltakene Fiskeridirektoratet og Mattilsynet er råd- regjeringen foreslår, vil gjøre systemet mindre givende og utøvende organer innen forvaltning av krevende for næringen og forvaltningen. I tillegg havbruksnæringen. Hovedoppgavene til Fiskeri- vil det bli mer fleksibelt, mer transparent og let- direktoratet er knyttet til produksjonsregulerin- tere å forstå. Målet er fortsatt bærekraftig forvalt- ger og miljøhensyn, og hovedoppgavene til Mattil- ning, økt verdiskaping i fiskerinæringen, bedre synet er knyttet til mattrygghet, fiskehelse og fis- utnyttelse av hele fisken og aktivitet langs hele kevelferd. Direktoratene samarbeider nært med kysten. Havforskningsinstituttet, Veterinærinstituttet og Arbeidet med å bekjempe ulovlig, urapportert andre etater og miljøer nasjonalt og internasjonalt og uregulert (UUU) fiske og fiskerikriminalitet er for å gi Nærings- og fiskeridepartementet best høyt prioritert. I København i oktober 2018 tok fis- mulige råd. 2019–2020 Prop. 1 S 65 Nærings- og fiskeridepartementet

1 600 000 80 000

1 400 000 70 000

1 200 000 60 000

1 000 000 50 000

800 000 40 000

600 000 30 000

400 000 20 000

200 000 10 000

0 0 Mill kroner, Tonn 2018-verdil 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 20162018* Solgt mengde Salgsverdi * Foreløpige tall

Figur 4.4 Total mengde og førstehåndsverdi av fisk i havbruksnæringen 1981 – 2018 Kilde: Fiskeridirektoratet

Status og resultater Det drives oppdrett i omkring 160 kommuner, fra Lillesand i sør til Sør-Varanger i nord. Hoved- Produksjon og lønnsomhet tyngden av oppdrettsaktiviteten er på Vestlandet, i Oppdrettsnæringen har hatt en betydelig produk- Trøndelag og Nordland. sjonsvekst de siste tiårene. Siden 2012 har volum- Utviklingen i gjennomsnittlig driftsmargin er veksten imidlertid avtatt, og produksjonen har lig- svært markedsavhengig og viser store variasjoner get på et relativt jevnt nivå. I 2018 var produksjo- fra år til år, jf. figur 4.5. Gjennomsnittlig driftsmar- nen av laks om lag 1 282 000 tonn, en reduksjon gin ble redusert fra 36 pst. i 2016 til 33,9 pst. i på 3,7 pst. fra 2017. I tillegg produserte den nor- 2017. Til sammenligning var driftsmarginen ske havbruksnæringen om lag 68 000 tonn regn- 19,4 pst. i 2015, og den høye økningen har sam- bueørret, som var en økning på 1,5 pst. fra 2017. menheng med en forholdsvis stor økning i salgs- Fra 2017 til 2018 har gjennomsnittlig salgspris for prisene i senere år. Gjennomsnittlig produksjons- laks økt med 1,1 pst, mens gjennomsnittsprisen kostnad per kg gikk kraftig ned frem til 2000. Der- for ørret falt med 3,8 pst. I 2018 ble det solgt etter har det vært en utflating, og med gradvis 1 722 tonn skalldyr, hvor blåskjell utgjør hoved- økning fra 2012. Gjennomsnittlig produksjons- delen. Dette er en nedgang fra 2 450 tonn i 2017. kostnad var omtrent uendret fra 2016 til 2017, fra Det ble solgt 495 tonn torsk, som er omtrent henholdsvis 30,60 kroner per kg i 2016 til samme mengde som de to foregående årene. Før- 30,74 kroner per kg i 2017. Fôrkostnader utgjør i stehåndsverdien av produksjonen av fisk fra hav- overkant av halvparten av produksjonskostnadene bruksnæringen var i 2018 på 67,8 mrd. kroner, per kilo produsert fisk. mot 66,7 mrd. kroner i 2017, jf. figur 4.4. De siste årene har antall sysselsatte innen hav- bruksnæringen vært stigende. I 2018 var om lag Kapasitetsvekst 8 400 personer direkte sysselsatt i havbruksnæ- Regjeringen foreslo i Meld. St. 16 (2014 – 2015) ringen. Til sammenligning var det om lag Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk 5 500 direkte sysselsatte i næringen i 2010. I til- lakse- og ørretoppdrett en handlingsregel for kapa- legg til direkte arbeidsplasser skaper hav- sitetsjustering i norsk lakse- og ørretoppdrett bruksnæringen ringvirkninger i annet næringsliv, basert på produksjonsområder og miljøindikato- bl.a. innen utvikling og produksjon av fôr og rer. En forutsetning for vekst er at næringen dri- utstyr, videreforedling, transport og salg. ves innenfor miljømessig akseptable rammer. Stortinget har gjennom behandlingen av meldin- 66 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

60 40 35 50 30 25 40 20 15 30 10 5 20 0

10 -5 -10 Kroner pr. kg, 0 -15 2017-verdi 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Prosent

Produksjonskostnad pr. kg Driftsmargin

Figur 4.5 Gjennomsnittlig driftsmargin og gjennomsnittlig produksjonskostnad per kilo laks og regnbueørret 1989 – 2017 Definisjon: Driftsmargin = (driftsresultat/driftsinntekter) * 100 Kilde: Fiskeridirektoratet gen sluttet seg til hovedprinsippene i meldingen. tet solgt, og samlet vederlag for denne tildelings- Det nye systemet for kapasitetsjusteringer trådte i runden er dermed 4 016 mill. kroner. kraft 15. oktober 2017. Første kapasitetsvurdering etter det nye systemet ble utført i oktober 2017. Av Arealstruktur 13 produksjonsområder besluttet regjeringen at En avgjørende faktor for å kunne utnytte hav- åtte ble satt til grønt, tre til gult og to produksjons- bruksnæringens produksjonspotensial er tilgang områder ble satt til rødt. Det er tildelt økt produk- på egnet areal til sjømatproduksjon og at arealet sjonskapasitet i de områdene som ble satt til utnyttes på en best mulig måte. grønt, samt til de enkeltlokalitetene som tilfreds- Utviklingen har i store trekk gått fra en forvalt- stiller vilkårene for unntak, dvs. at det på lokalite- ning som tok utgangspunkt i det enkelte opp- ten er oppnådd lave lakselus-tall med begrenset drettsanleggets påvirkning, til i stadig større grad bruk av legemidler i en nærmere bestemt peri- vektlegge samlet effekt fra flere anlegg i et større ode. område. Dette gradvise skiftet har vært nødven- Første tildeling etter det nye systemet ble dig for å håndtere næringens sykdoms- og miljø- gjennomført i 2018, og det er tildelt en kapasitets- utfordringer på en god måte. økning som tilsvarer om lag 3 pst. av tillatelses- Det nye systemet for kapasitetsjusteringer, kapasiteten i næringen. Kapasitetsøkningen er som innebærer inndeling av kysten i produksjons- utført ved at etablerte oppdrettere er tilbudt vekst områder, og at miljøindikatorer skal avgjøre på egne tillatelser til fastpris, samt gjennom en mulighetene for videre vekst, gir insentiver til å auksjon av ny tillatelseskapasitet som ble avholdt i legge til rette for mer optimal arealstruktur for juni 2018. Fastpristildelingen og auksjonen med- videre bærekraftig vekst i havbruksnæringen. førte henholdsvis vederlag på 1 020 mill. kroner og 2 915 mill. kroner, samlet 3 935 mill. kroner. Etter auksjonen gjenstod det noe kapasitet å til- Utvikling av ny teknologi dele, og det ble høsten 2018 gjennomført en til- Gode oppdrettslokaliteter er et knapphetsgode. deling av restkapasiteten gjennom en lukket Utvikling av ny teknologi kan bidra til å realisere budrunde. Det meste av restkapasiteten ble tildelt nye driftsopplegg innen landbasert oppdrett, halv- i den lukkede budrunden, og det ga et vederlag på lukkede anlegg i skjermede fjorder, ulike anleggs- 81 mill. kroner. Totalt er 99,7 pst. av tilbudt kapasi- former lenger ut til havs, samt en videreutvikling av dagens åpne merdteknologi. Dette kan legge til 2019–2020 Prop. 1 S 67 Nærings- og fiskeridepartementet rette for oppdrettsvirksomhet i tidligere uegnede sjonen høsten 2019. Modeller for å vurdere områder, og dermed også økt produksjon. lakselusas virkninger på villfisk vil bli utviklet For å tilrettelegge for best mulig utvikling av videre i årene som kommer. den fremtidige havbruksnæringen, samtidig som Tiltak mot rømming har vært prioritert både sikkerhet, arbeidsforhold og ytre miljø blir ivare- av myndighetene og næringen i de siste årene. tatt på en forsvarlig måte, er det viktig at regelver- Myndighetene har de siste årene fastsatt stren- ket er oppdatert. Teknologiutviklingen går så gere krav til teknisk utforming av anleggene og raskt på dette området at preskriptivt regelverk styrket tilsynet med at reglene overholdes. De fort kan hemme utvikling av nye løsninger. Det fleste uhell skyldes nå menneskelig svikt og må derfor etableres et treffsikkert, men fleksibelt brudd på rutiner. Tilsvarende konstruksjonskrav regelverk samtidig som en unngår overdimensjo- til landbaserte oppdrettsanlegg, inkludert sette- nering og unødvendige kostnader. fiskanlegg trådte i kraft 1. januar 2018. Utviklingstillatelser ble etablert som en mid- Miljøutfordringene knyttet til havbruk er nær- lertidig ordning i november 2015 og avsluttet i mere omtalt i kap. 8 Omtale av klima- og miljørele- november 2017. Ordningen har fått stor oppmerk- vante saker. somhet i næringen, og det kom inn i alt 104 søknader. Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innova- Tap og sykdom sjon og betydelige investeringer. Formålet er å Tapet i matfiskproduksjonen er fortsatt høyt. I legge til rette for utvikling av teknologi som kan 2018 var tapet ifølge Fiskeridirektoratet bidra til å løse en eller flere av de miljø- og areal- 53 millioner laks og 3,1 millioner regnbueørret. utfordringene som akvakulturnæringen står over- Dette betyr at antallet tapt fisk var på nivå med for, f.eks. ved konstruksjon av prototyper og test- 2017. Tap av fisk i prosent varier avhengig av anlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og beregningsmetode. Det er derfor satt i gang et fullskala prøveproduksjon. Per 14. august 2019 er prosjekt som har som mål å standardisere bereg- det gitt tilsagn om til sammen 77 utviklingstillatel- ning av tap. De viktigste tapsårsakene har vært ser til 13 søkere. I tillegg arbeides det med sikte dårlig smoltkvalitet, sykdom og dårlig vannmiljø. på å gi tilsagn om utviklingstillatelser til ytter- Dødeligheten de første månedene i sjø er nå mer ligere syv søkere. Fiskeridirektoratet har fattet enn halvert siden 2009. Det er imidlertid betyde- førsteinstansvedtak i alle 104 saker, men det gjen- lig økt risiko for dødelighet og redusert velferd står fortsatt et betydelig arbeid både i direktoratet utover i produksjonen. Dette kan i stor grad og Nærings- og fiskeridepartementet bl.a. knyttet kobles til behandling mot lakselus, spesielt ved til klagebehandling. behandling av allerede syk eller stresset fisk. Rensefisk er et viktig og mye brukt tiltak mot lakselus. 2018 ble det satt ut om lag 48,8 millioner Bærekraftig havbruk oppdrettet og villfanget rensefisk. Data for døde- Som all annen matproduksjon vil lakseoppdrett lighet hos rensefisk mangler, men det er allment sette sitt avtrykk og påvirke miljøet rundt seg. Det kjent at en stor andel dør i løpet av en produk- er bred politisk enighet om at et visst miljøavtrykk sjonssyklus. må aksepteres, men at produksjonen skal foregå Pankreassykdom (PD) er fortsatt en av de innenfor bærekraftige rammer. mest alvorlige sykdommene i oppdrettsnæringen. Ved behandling av Meld. St. 16 (2014 – 2015) Den fører til lidelser for fisken og store økono- Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk miske tap for enkeltoppdrettere og en samlet lakse- og ørretoppdrett har Stortinget gjort klart næring. Antall utbrudd i 2018 var 163. Det var hvilket miljøavtrykk som er akseptabelt når det gjel- 13 stadfestede tilfeller av infeksiøs lakseanemi der lakselus. Stortinget sluttet seg også til en indi- (ILA) i 2018. Utbruddene var spredt langs hele kator for lakselus-påvirkning av villfisk basert på kysten. modellering. En rekke forskningsinstitusjoner har blitt involvert i arbeidet med å videreutvikle modellverktøyet. En ekspertgruppe laget en rap- Prioriteringer 2020 port om risiko for lakselusindusert dødelighet hos Nærings- og fiskeridepartementet vil legge til villfisk innenfor de enkelte produksjonsområdene rette for fortsatt forutsigbar og miljømessig bære- for 2018. Rapporten vil inngå i det faglige grunn- kraftig vekst i havbruk, og gjennomgå ordningene laget for regjeringens beslutning om justering av for spesialtillatelser i havbruk med sikte på foren- produksjonskapasiteten i lakse- og ørretproduk- kling og effektivisering av forvaltning og tilsyn. I 68 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet tillegg prioriteres det å arbeide for god velferd og havfiskeflåten i hvitfisksektoren er det fremdeles helse hos fisken, herunder redusere tap i matfisk- mye restråstoff som ikke utnyttes, men utviklin- produksjonen. gen går i riktig retning. I statsbudsjettet for 2019 varslet Nærings- og fiskeridepartementet at det vil bli foretatt en gjen- Sjømatindustri nomgang av førstehåndsomsetningen. Første- Norge har en omfattende sjømatindustri bestå- håndsomsetningen var også drøftet i strategien ende av bedrifter langs hele kysten som tar hånd for helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien, hvor om fisken etter at den er fisket eller oppdrettet, det ble pekt på konkrete problemstillinger som vil foretar eventuell bearbeiding og omsetter fisken omfattes av gjennomgangen. Departementet vil nasjonalt eller internasjonalt. Grovt sett kan sjø- arbeide videre med gjennomgangen i 2020. matindustrien deles inn i bedrifter som baserer Nærings- og fiskeridepartementet har hjem- seg på hvitfisk, laksefisk eller pelagisk fisk. Utnyt- mel til å pålegge fiskesalgslagene å gjennomføre telse og videre bearbeiding av restråstoff er også tilsyn med råstoffkvalitet. Fra 1. januar 2015 er til- en viktig del av denne industrien. synet gjennomført av Råfisklaget i de tre nordlig- Det er et mål å styrke sjømatindustriens kon- ste fylkene. Departementet vil foreta en revisjon kurransekraft og øke verdiskapingen i sjømat- av fiskekvalitetsforskriften. industrien. Sjømatindustrien påvirkes i stor grad av det som skjer i primærleddet innenfor fiskeri og havbruk, med hensyn til bl.a. reguleringer, Prioriteringer 2020 kvalitet, variasjoner og svingninger gjennom året Regjeringen vil følge opp strategiene for helårige og mellom år. arbeidsplasser i fiskeindustrien, herunder gjen- I villfisksektoren er det lovpålagt at all første- nomgangen av førstehåndsomsetningen, og økt håndsomsetning av fisk fra fisker må skje gjen- verdiskaping av marint restråstoff som ble lagt nom et fiskesalgslag. Nærings- og fiskerideparte- frem sammen med stortingsmeldingen om frem- mentet har ansvaret for lov om førstehandsomset- tidens kvotesystem i fiskerinæringen. ning av viltlevande marine ressursar (fiskesals- lagslova), som regulerer omsetningen og fiske- salgslagenes rolle. Trygg, sunn sjømat av god kvalitet Det er avgjørende at sjømaten som tilbys, tilfreds- stiller de til enhver tid gjeldende krav fra myndig- Status og resultater heter, marked og forbrukere om sunnhet, trygg- Norsk sjømatindustri besto i 2018 av om lag het, god kvalitet og redelighet. Nasjonalt har 370 selskaper med omkring 11 300 årsverk. Lønn- departementet flere tiltak for å legge til rette for somheten i fiskeindustrien har over tid vært svak. dette. Utviklingen har også gått mot at stadig mer av sjø- Mattilsynet har delegert myndighet med maten eksporteres som ubearbeidet fisk, mens ansvar for regelverksutvikling, og er tilsyns- og den videre bearbeidingen skjer utenfor Norge. overvåkingsorganet for sjømattrygghet, med For å kunne øke lønnsomheten og sikre at mer av ansvar for å innhente kunnskap og analysere til- fisken bearbeides i Norge, må sjømatindustrien standen. Styringen av Mattilsynet er delt mellom øke sin konkurransekraft. Nærings- og fiskeridepartementet, Helse- og Regjeringen la i forbindelse med stortingsmel- omsorgsdepartementet og Landbruks- og mat- dingen om fremtidens kvotesystem i fiskerinærin- departementet. Mattilsynets virksomhet er nær- gen frem en strategi om helårige arbeidsplasser i mere omtalt i Prop. 1 S (2019 – 2020) for Land- fiskeindustrien. Strategien omfatter bl.a. tiltak bruks- og matdepartementet, da de er administra- knyttet til råstofftilgang, førstehåndsomsetningen tivt ansvarlig departement. i regi av fiskesalgslagene, kvalitet, markedsad- Havforskningsinstituttet overvåker, bl.a. på gang og forskning og utvikling. Regjeringen la oppdrag fra Mattilsynet, uønskede stoffer i fôr, samtidig også frem en strategi for økt verdiska- fôrråvarer, og i oppdrettet og villfanget sjømat for ping av marint restråstoff. Mye av restråstoffet, å dokumentere status for sjømattryggheten. Hel- det vil si det som ikke er det primære hovedpro- hetlig kunnskap om uønskede stoffer og nærings- duktet etter sløying og eventuell videre bearbei- stoffer i sjømat, og helseeffekter av sjømatkon- ding av fisk og annen sjømat, utnyttes allerede i sum, er vesentlig for å ivareta omdømme, omset- dag, men det er potensial for å benytte restråstof- ning og konsum av sjømat. Forskning og over- fet til produksjon av mer høyverdige produkter. I 2019–2020 Prop. 1 S 69 Nærings- og fiskeridepartementet våking på sjømatområdet er nærmere omtalt ses også i sammenheng med styrking av bære- under programkategori 17.20. kraftige matsystemer, arbeidet med nasjonal God kunnskap og vitenskapelig dokumenta- folkehelsepolitikk og satsingen på hav. Det er sjon er avgjørende for å nå målene i sjømatpolitik- utstrakt tverrdepartementalt samarbeid på områ- ken. Som ledd i risikohåndtering på matområdet det nasjonalt, men også internasjonalt knyttet til utfører Vitenskapskomiteen for mat og miljø prosesser i FAO (FNs organisasjon for ernæring (VKM) uavhengige faglige risikovurderinger for og landbruk), Verdens helseorganisasjon (WHO), Mattilsynet. For at forvaltningen skal være godt FNs miljøprogram (UNEP), FNs matsikkerhets- faglig og vitenskapelig fundert, krever arbeidet komité (CFS) mv. som departementet tar del i. god samhandling mellom VKM, Mattilsynet og Internasjonalt leder Norge et globalt handlings- andre kunnskapsinstitusjoner. VKMs virksomhet nettverk «Bærekraftig mat fra hav og innlands- er nærmere omtalt i Prop. 1 S (2019 – 2020) for vann for matsikkerhet og ernæring» under FNs Helse- og omsorgsdepartementet. ernæringstiår. Det vises til omtale under kap. 9 Nofima er et stort næringsrettet forskingsinsti- Oppfølging av FNs bærekraftsmål. tutt med kompetanse på hele matsektoren. Sjø- matforskningen til Nofima retter seg mot hele verdikjeden, fra produksjon til forbruk. Den bidrar Status og resultater bl.a. til konkurranseevne, mer bearbeiding og pro- Resultater fra Mattilsynets overvåking og tilsyn i duktutvikling. Forskingen gir økt kunnskap om 2018 viser at norsk sjømat er trygg. Det ble ikke sjømatens plass i et sunt kosthold med basis i funnet stoffer som er ulovlige å bruke eller uøn- bærekraftig produksjon. skede stoffer, som legemiddelrester og miljøgif- Fiskekonsumet er lavere enn det helsemyn- ter, over fastsatte grenseverdier fra prøver tatt av dighetene anbefaler. Nasjonal handlingsplan for oppdrettsfisk i 2018. Ved funn av uønskede stoffer bedre kosthold (2017 – 2021) har satt mål om over grenseverdier iverksetter myndighetene til- 20 pst. økning i inntak av fisk og sjømat. Godt tak. Det er sjeldne tilfeller av funn av uønskede omdømme og forbrukernes tillit er viktig. For å stoffer over grenseverdi i enkelte villfangede arter legge til rette for et økt konsum er det viktig med i særskilte områder. På grunn av for høye nivåer oppdatert kunnskap om sammenhengen mellom av miljøgifter i atlantisk kveite ble det i 2017 inn- inntak av sjømat og helse. Videre bidrar FoU til ført utkastpåbud for all fisk over 2 meter/100 kg, god kvalitet og variert produktutvalg. Økt kunn- og et fiskefelt ble stengt for fiske av denne arten. I skap om sjømat i befolkningen er viktig, herunder 2018 har dette blitt fulgt opp bl.a. gjennom MARE- om sunt kosthold og praktisk tilberedning. Det er ANO-prosjektet for å kartlegge havbunnen for særlig behov for å øke inntaket blant barn og metaller og miljøgifter, for å lete etter sammen- unge. Gode matopplevelser og å delta i matlag- henger mellom havbunnsforurensning og funn av ingen kan påvirke kostholdsvaner. Departementet uønskede stoffer i atlantisk kveite. Man har ennå har derfor en egen pott til sjømattiltak, som inklu- ikke funnet forklaringen på de høye nivåer av mil- derer både støtte til enkeltarrangement for barn jøgifter i denne arten og dette blir fulgt opp i 2019. og unge og ernæringsprogrammet Fiskesprell Mattilsynet har en viktig rolle i arbeidet med å som retter seg mot voksne som arbeider med legge til rette for markedsadgang for norsk sjø- barn og unge. mat, bl.a. ved å ha godt samarbeid med matmyn- Bærekraftig akvakultur, fiskeri og sjømat har dighetene i mottakerland og skape forutsigbare en viktig, men ikke tilstrekkelig anerkjent rolle for rammevilkår for eksport. I 2018 ble det utstedt matsikkerhet og ernæring. Økt synliggjøring og 54 389 eksportattester for sjømatprodukter. Som styrking av sjømatens betydning for matsikkerhet et ledd i effektiviseringen av utstedelse av eks- og ernæring har derfor over lang tid vært et over- portattester sendte Mattilsynet i mai 2019 på ordet mål og en prioritert oppgave for norske høring et forslag til mateksportforskrift. Forskrif- myndigheter. Matsikkerhet forutsetter tilgang til ten skal regulere utstedelse av attester. Målet er at nok, trygg og sunn mat, som dekker ernærings- forskriften skal fastsettes i 2020. messige behov og preferanser. Arbeidet med matsikkerhet omfatter bl.a. bærekraftig høsting og produksjon, arbeid med å redusere matsvinn, Prioriteringer 2020 hygienisk produksjon og overvåkning av uøn- Det skal arbeides videre med å styrke mat fra skede stoffer. Arbeidet omfatter også å fremskaffe havet sin rolle i et matsikkerhets- og ernærings- kunnskap om næringsstoffer, fôr, sunt kosthold, perspektiv nasjonalt og globalt. Dette vil følges kvalitet, produktutvikling og matvaner. Arbeidet opp i prosesser knyttet til ulike deler av matkje- 70 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet den. Dette er relevant i forbindelse med bl.a. sum. I et fremtidig perspektiv vil dokumentasjon regjeringens satsing på hav, arbeid med å redu- om den samlede effekten av sjømatkonsum få sere matsvinn, øke matsikkerheten, handlings- enda større betydning. Det er viktig med et opp- plan for bærekraftige matsystemer, oppfølging av datert kunnskapsgrunnlag om de etablerte kom- folkehelsearbeidet, og relevant løpende arbeid i mersielle artene, samt om nye marine arter som nasjonale, nordiske og internasjonale fora. Arbei- til nå ikke har vært kommersielt utnyttet til mat. det med det Globale Handlingsnettverket under En annen prioritering er å arbeide videre med FNs ernæringstiår videreføres. tiltak som bidrar til å øke sjømatkonsumet hos Det er viktig å kontinuerlig overvåke innhol- den norske befolkningen. Kostholdsvaner skapes det av uønskede stoffer og næringsstoffer for å tidlig i livet og tiltak rettet mot barn og unge er kunne dokumentere helseeffekter av sjømatkon- derfor høyt prioritert.

Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 441 313 430 846 436 511 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 46 323 71 927 57 150 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres 82 498 70 000 10 000 23 Digital Norway/Toppindustrisenteret AS 2 000 2 000 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres 339 21 094 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres 153 992 331 059 248 000 60 Overføring til fylkeskommunene for tilskudd til regional næringsutvikling 15 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 38 344 37 400 38 750 71 Miljøtiltak Raufoss 10 066 5 200 2 050 72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 700 3 807 3 900 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge 29 100 29 944 30 750 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS 2 250 2 315 3 050 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres 10 345 8 045 10 270 76 Tilskudd til Standard Norge 32 700 33 648 34 550 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres 11 770 12 605 13 000 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen 4 300 4 425 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation Lab 41 000 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandør- utvikling 10 000 10 290 10 550 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis 10 000 5 000 5 150 Sum kap. 0900 945 040 1 079 605 903 681 2019–2020 Prop. 1 S 71 Nærings- og fiskeridepartementet

For nærmere omtale av departementets resul- Vedrørende 2019: tater i 2018 og status for forvaltningen av de ulike Ved stortingsvedtak 25. april 2019 ble det gjort føl- fagområdene vises det til kategoriomtalene til gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 236 S og 17.10 Forvaltning og rammebetingelser, 17.20 Prop. 57 S (2018 – 2019): Forskning og innovasjon, 17.30 Markedsadgang – post 01 ble redusert med 1,1 mill. kroner og eksport og 17.40 Statlig eierskap. I tillegg er – post 21 ble redusert med 10 mill. kroner departementets arbeid med forenkling og effekti- – post 23 ble redusert med 2 mill. kroner visering, samfunnssikkerhet og beredskap, forsyningssikkerhet, klima og miljø, oppfølging av FNs Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- bærekraftsmål og likestilling omtalt i proposisjo- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 319 S og nens del III. Prop. 114 S (2018 – 2019): – post 21 ble redusert med ytterligere 6 mill. kroner Prioriteringer 2020 – post 22 ble økt med 27,9 mill. kroner Prioriteringene er beskrevet i hovedinnledningen – post 75 ble redusert med 1,5 mill. kroner i del I av proposisjonen og i de innledende omtalene under hver programkategori. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for viktige generelle rammebetingelser for nærings- livet, som deler av regelverket for etablering og Post 01 Driftsutgifter drift av næringsvirksomhet, næringsregistre, kon- Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgif- kurransepolitikk, handelspolitikk, eierskapspoli- ter inklusiv arbeidsgiveravgift, husleie, reiseutgif- tikk og virkemidler for næringsrettet forskning og ter, administrative fellesutgifter og mindre inve- innovasjon. Departementet har i tillegg et særlig steringer. Av bevilgningen dekkes også nødven- ansvar for enkeltnæringer som mineralnæringen, dige utgifter knyttet til forsyningsberedskap. reiselivsnæringen, sjømatnæringene og den mari- Det foreslås en bevilgning på 436,5 mill. kro- time næringen. ner på posten. Videre foreslås det at bevilgningen Viktige oppgaver er nasjonalt regelverks- kan overskrides mot tilsvarende merinntekter arbeid, styring av underliggende virksomheter og under kap. 3900, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. selskaper, internasjonalt arbeid og forvaltning av tilskudds-, låne- og garantiordninger. Det er i tillegg en viktig oppgave for departementet å sikre Post 21 Spesielle driftsutgifter, at næringspolitiske hensyn blir ivaretatt på alle kan overføres nasjonale politikkområder som har betydning for Posten skal dekke utgifter knyttet til tjenester, verdiskaping, dvs. innen områder som finans, oppdrag og prosjekter som er viktige for Nærings- skatt og avgift, utdanning og forskning, energi og og fiskeridepartementets arbeid, men som depar- miljø, samferdsel og andre infrastrukturtiltak. tementet ikke har kapasitet eller kompetanse til å Departementet leder regjeringens arbeid for å utføre selv. Dette omfatter bl.a. større utrednings- styrke konkurransekraften. utvalg, evalueringer og prosjekter initiert av Departementets hovedmål er størst mulig sam- departementet. let verdiskaping i norsk økonomi, innenfor bære- Bevilgningen vil i 2020 bl.a. dekke rådgiv- kraftige rammer. Departementet arbeider mot føl- ningskostnader knyttet til ekstern kvalitetssikring gende delmål: og bistand til departementets oppfølging av opp- – effektiv bruk av samfunnets ressurser ryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell, jf. – økt innovasjon og omstillingsevne post 31, utgifter ved ny grunnforvaltningsordning – bedrifter som lykkes i internasjonale markeder på Svalbard, jf. omtale under kap. 3900, post 02, og EXPO 2020, jf. omtale under programkategori Måloppnåelse for delmålene vil hver for seg og 17.30. sammen bidra til å nå hovedmålet. Det foreslås en bevilgning på 57,15 mill. kro- Departementet disponerte 312 årsverk i 2018. ner i 2020. I tillegg har departementet tre nærings- og fiskeri- Det foreslås en fullmakt til å inngå forpliktel- råder ved EU-delegasjonen i Brüssel, to råder ved ser ut over gitt bevilgning på posten på 7,5 mill. ambassaden i Washington DC, en råd ved ambas- kroner, jf. forslag til vedtak VI. Videre foreslås en saden i Moskva og en råd ved ambassaden i fullmakt til å overskride bevilgningen mot tilsva- London. 72 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet rende merinntekter under kap. 3900, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. Post 30 Miljøtiltak Søve, kan overføres Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjesel- Post 22 Nukleære utredninger og skapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i prosjektledelse, kan overføres perioden 1953 – 1965. Direktoratet for strålevern Posten har finansiert utredninger, mindre investe- og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeri- ringer og nødvendig drift av oppryddingsarbeidet. departementet pålegg om opprydding. Det er Ettersom dette angår anlegg som Institutt for utarbeidet en tiltaksplan. Departementet har energiteknikk (IFE) eier eller drifter, ble bevilg- kunngjort oppryddingen i 2014 og 2016 uten at ningen i 2018 primært benyttet av IFE, etter det har lykkes å få på plass en deponiløsning. Fra dialog med departementet. 2020 overføres ansvaret for oppfølgingen av opp- I 2018 ble det gjennomført utredninger knyttet ryddingen etter Søve Gruver fra Nærings- og til oppbevaring og behandling av brukt reaktor- fiskeridepartementet til Norsk nukleær dekommi- brensel i Halden og på Kjeller. Dette inkluderer sjonering. Det vises omtale under kap. 907, studier hos det franske selskapet Orano og det post 30. svenske selskapet Studsvik for behandling av ikke-lagringsbestandig brukt reaktorbrensel. Det er også gjennomført utredninger knyttet til utbe- Post 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, dring av lagre for brukt brensel i Halden og på kan overføres Kjeller, og utredninger av kostnader og metoder Store Norske-konsernet består av morselskapet for dekommisjonering av Haldenreaktoren. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Bevilgningen har også finansiert IFEs organise- (SNSK) og flere hel- og deleide datterselskaper, ring av oppryddingsarbeidet. bl.a. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Fra 2020 skal Norsk nukleær dekommisjone- (SNSG). Konsernet har i dag om lag 130 ansatte. ring overta ansvaret for hoveddelen av utrednin- Staten eier 100 pst. av aksjene i SNSK. ger og tiltak knyttet til håndtering av atomavfall og I forbindelse med Stortingets behandling av atomanlegg, jf. omtale under kap. 907. Midlene til statsbudsjettet for 2018 ble det besluttet at SNSKs drift av KLDRA, som drives av IFE på oppdrag fra kullvirksomhet i Svea og Lunckefjell skulle avvik- staten, foreslås også flyttet til kap. 907. les. Det ble samtidig bestemt å sette i gang opp- Det foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner i rydding i området med SNSG som ansvarlig bygg- 2020. Bevilgningen skal dekke kvalitetssikring av herre og ved hjelp av underleverandører. utredningene knyttet til brukt reaktorbrensel og Ved Stortingets behandling av statsbudsjettet Nærings- og fiskeridepartementets styring og for 2019 ble det, etter forslag fra SNSK og på bak- oppfølging av utredninger og kvalitetssikringspro- grunn av anbefalinger fra den eksterne kvalitets- sesser. sikringen, besluttet å dele oppryddingsarbeidet i to faser, dvs. at Lunckefjell (fase 1) gjennomføres først og deretter Svea (fase 2). Post 23 Digital Norway/ Oppryddingsarbeidet i Lunckefjell startet tid- Toppindustrisenteret AS lig vår 2019, og anleggsperioden skal etter planen Digital Norway/Toppindustrisenteret AS er et avsluttes ved utgangen av 2020. Arbeidene i næringslivsdrevet initiativ med 15 av landets Lunckefjell er så langt i rute etter gjeldende frem- ledende selskaper som eiere. Senteret skal utvikle driftsplan og innenfor kostnadsrammen som Stor- og spre kompetanse gjennom å fasilitere sam- tinget har sluttet seg til, jf. Prop 1 S (2018 – 2019) arbeid og dele kunnskap på tvers av bedrifter og for Nærings- og fiskeridepartementet. SNSK har bransjer. også startet arbeidet med å etablere en ny leir Ansvaret for samarbeidsavtalen er overført til ytterst i Svea på Kapp Amsterdam. Det var opprin- Kommunal- og moderniseringsdepartementet/ nelig planlagt å etablere ny leir i 2020 som en del digitaliseringsministeren i samsvar med forslag i av neste fase i oppryddingsarbeidet. En tidligere Prop 57 S (2018 – 2019), jf. Innst. 236 S (2018 – flytting til ny leir vil gi en betydelig reduksjon i 2019). Det vises til omtale og forslag til bevilgning samfunnskostnader (drift av kraftverk mv.) for under kap. 541, post 22. Svea fremover, hvilket vil kunne innvirke positivt på den totale kostnaden for oppryddingsprosjektet og dermed være i tråd med målet om en kost- 2019–2020 Prop. 1 S 73 Nærings- og fiskeridepartementet nadseffektiv gjennomføring av prosjektet som hel- Kvalitetssikrer anbefaler en kostnadsramme het. (P85) for oppryddingen i Svea fase 2A på 420 mill. Parallelt med oppryddingsarbeidet i Luncke- 2019-kroner og en styringsramme (P50) på fjell har SNSK jobbet videre med planlegging og 340 mill. 2019-kroner. Kostnads- og styringsram- kvalitetssikring av oppryddingen i Svea (fase 2). I men inkluderer 20 mill. kroner til flytting av leir til forbindelse med dette arbeidet har SNSK foreslått Kapp Amsterdam. at også oppryddingen i Svea deles i to ulike faser, Nærings- og fiskeridepartementet viser til at henholdsvis Svea fase 2A og 2B. Bakgrunnen for kvalitetssikringen har kommet til at SNSKs anbe- denne fasedelingen er at dette muliggjør oppstart faling om å dele oppryddingsarbeidet i Svea inn i av oppryddingsarbeid i Svea fase 2A i 2020 i tråd to delprosjekter synes hensiktsmessig og kost- med planen, samtidig som SNSK får bruke nød- nadsbesparende. Departementet legger vekt på at vendig tid på det mer komplekse området som drift og vedlikehold av infrastrukturen i Svea er en omfatter Svea fase 2B. For Svea fase 2B er det vesentlig del av samlede kostnader, og at en fase- flere krevende problemstillinger som må vurde- inndeling også i Svea kan redusere samlet pro- res, inklusiv store inngrep i morenelandskapet, sjekttid. SNSK og kvalitetssikrer ser ikke noen kulturminner, infrastruktur, forurensing mv. Fase- vesentlige ulemper ved en slik faseinndeling. En deling bidrar også til antatt lavere kostnader til fasedeling av oppryddingen i Svea støttes også av drift av Svea samfunn, bl.a. ved at Svea Nord- Sysselmannen på Svalbard som miljømyndighet. gruven kan stenges tidligere. En fasedeling av Videre vurderer departementet det som positivt at oppryddingen i Svea støttes også av den eksterne arbeidet med å etablere ny leir på Kapp Amster- kvalitetssikringen, som videre fremhever at en dam er kommet i gang tidligere enn planlagt slik fasedeling i Svea ikke forventes å ha effekt av at samfunnskostnadene kan reduseres. betydning for konkurransesituasjonen i leveran- I henhold til vurderinger fra SNSK og kvali- dørmarkedet. tetssikringen legger departementet til grunn at SNSK arbeider nå videre med avslutningspla- anleggsarbeidet i Lunckefjell ferdigstilles i løpet nen for Svea fase 2B. Selskapet viser til at det er av 2020, samtidig med at oppryddingen i Svea betydelig usikkerhet knyttet til tidsplan for opp- fase 2A starter opp våren 2020. Videre legger start og gjennomføring av oppryddingen i departementet til grunn at planlegging og kvali- Svea 2B, men legger foreløpig opp til at anleggs- tetssikring av oppryddingen i Svea fase 2B slutt- perioden i Svea 2B starter i 2021. føres i løpet av 2020, og at opprydding i Svea I Prop. 85 S (2017 – 2018) Tilleggsbevilgninger fase 2B etter planen starter opp i 2021 slik selska- og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 orien- pet og kvalitetssikrer indikerer. Departementet terte departementet Stortinget om at siste tilgjen- viser til at gjennomføringsperioden for oppryddin- gelige kostnadsberegning for oppryddings- gen i Svea fase 2A er beregnet til å ta om lag to år. prosjektet i Svea og Lunckefjell var på om lag 2,5 Gjennomføringsperioden for oppryddingen i Svea mrd. kroner. Departementet viste også til at kvali- fase 2B er usikker og avhenger av fremdriften i tetssikringen vil gi mer informasjon om usikker- arbeidet med avslutningsplan og omfanget av opp- heten ved prosjektet, bedre kostnadsanslag og ryddingen i Svea fase 2B. råd om hvordan usikkerheten kan reduseres. Departementet har merket seg at kvalitetssik- Kostnadsanslaget for hele oppryddingsprosjektet ringen har kommet frem til at SNSKs anslag for er nå anslått til å ligge noe lavere enn de 2,5 mrd. kostnadene ved oppryddingen i Svea fase 2A som tidligere er anslått. Departementet legger synes å være basert på rimelige forutsetninger. opp til å presentere et kvalitetssikret kost- Departementet har ikke grunnlag for å ha avvi- nadsanslag for hele oppryddingsprosjektet i for- kende syn fra ekstern kvalitetssikrer. Departe- bindelse med statsbudsjettet for 2021. mentet foreslår en kostnadsramme (P85) for Svea Med bakgrunn i en fasedeling av oppryddin- fase 2A på 410 mill. i 2020-kroner, og en styrings- gen i Svea har ekstern kvalitetssikrer gjort en vur- ramme (P50) på 330 mill. i 2020-kroner. Kostnads- dering av SNSKs anslåtte kostnader knyttet til og styringsrammen er justert for at det har vært avslutningsplanen for Svea fase 2A. Kvalitetssik- mulig å starte prosessen med å etablere ny leir på ringen peker på at majoriteten av prosjektets usik- Kapp Amsterdam tidligere enn planlagt. Gjenstå- kerhet i liten grad er styrbar (masser til forflyt- ende arbeid i Lunckefjell fase 1 er estimert til å ning, vær og klima, markedsusikkerhet mv.). utgjøre 103 mill. kroner, og estimert totalkostnad Usikkerhet knyttet til prosjektorganisasjonens og for oppryddingen i Lunckefjell (fase 1) er nå om SNSKs styring, inklusiv idriftsettelse av ny leir, lag 434 mill. kroner, hvilket er om lag 190 mill. kan påvirkes. kroner lavere enn tidligere antatt styringsramme, 74 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet jf. Prop. 1 (2018 – 2019) for Nærings- og fiskeri- øke verdiskapingen i næringslivet. Bevilgningen departementet. Av dette skyldes om lag 95 mill. ble håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord- kroner en omfordeling av kostnader til drift av Norge. Svea samfunn fra Lunckefjell fase 1 til Svea Bevilgningen ble overført til Kulturdeparte- fase 2A. Resterende skyldes at oppryddingen i mentets budsjett for 2019, jf. omtale i Prop. 1 S Lunckefjell fase 1 er iht. til plan, og at selskapet i (2018 – 2019) for Kulturdepartementet. samarbeid med entreprenør har kommet opp med løsninger som er mindre kostnadskrevende enn tidligere antatt. Post 70 Tilskudd til internasjonale Departementet har knyttet til seg spisset fag- organisasjoner kompetanse som ledd i den videre oppfølgingen Norge er medlem av en rekke internasjonale orga- av oppryddingsarbeidet i Svea og Lunckefjell. nisasjoner og kommisjoner som er viktige pre- Departementet dekker kostnader knyttet til dette, missleverandører for utformingen av norsk og til ytterligere kvalitetssikring, over kap. 900, nærings- og fiskeripolitikk. Formålet med det stat- post 21. lige tilskuddet til internasjonale organisasjoner er Det foreslås en bevilgning på 248 mill. kroner å: knyttet til opprydding i Lunckefjell fase 1 og Svea – Bidra til at berørte næringer, bedrifter og orga- fase 2A. I tillegg fremmes det forslag om fullmakt nisasjoner i Norge får opplysninger om og kan til å forplikte staten for inntil 212 mill. kroner ut dra nytte av gjeldende internasjonale ramme- over budsjettåret for gjennomføring av miljøtiltak i og konkurransevilkår på de respektive områ- Lunckefjell fase 1 og Svea fase 2A, jf. forslag til dene. vedtak XI, 2. Departementet vil understreke at det – Sikre at norske interesser blir ivaretatt på de er knyttet usikkerhet til kostnadene. aktuelle områdene. Budsjett for Svea fase 2B vil etter planen bli – Medvirke til at norske myndigheter, organisa- fremmet i forbindelse med statsbudsjettet for sjoner og næringer/virksomheter får anled- 2021. Departementet vil komme tilbake til Stortin- ning til å påvirke utformingen av internasjonale get dersom det foreligger ny informasjon som til- lover og regelverk, konvensjoner og retnings- sier at anslagene knyttet til gjennomføring av linjer. miljøtiltak i Lunckefjell fase 1 og Svea fase 2A må justeres. Bevilgningen dekker kontingentene til organisasjonene i tabell 4.2. Informasjon om organisasjonene finnes i vedlegg 1. Kriterier for måloppnå- Post 60 Overføring til fylkeskommunene for else og tildelingskriteriene/ beregningsregler er tilskudd til regional næringsutvikling knyttet til hvert enkelt medlemsbidrag. Størrelsen Sykkelrittet Arctic Race of Norway er et årlig på Norges kontingent utgjør som hovedregel en internasjonalt etapperitt over fire dager i Nord- andel av organisasjonenes vedtatte driftsbudsjett Norge. Det ble bevilget 15 mill. kroner til arrange- basert på fastsatte fordelingsnøkler. mentet i 2018. Målet med midlene var å skape økt Størrelsen på flere av bidragene vil avhenge av internasjonal interesse for Norge som reisemål og kursutviklingen for de aktuelle betalingsvalutaene norsk næringsliv, på en måte som var egnet til å og eventuelle endringer i medlemskontingentene. 2019–2020 Prop. 1 S 75 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.2 Kontingenter til internasjonale organisasjoner

(i 1 000 kroner) Saldert Forslag Organisasjon budsjett 2019 2020 Det europeiske maritime sikkerhetsbyrå (EMSA) 13 950 14 775 Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC) 5 350 5 400 Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) 4 650 4 900 Den nordvestatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) 2 500 2 620 Det internasjonale råd for havforskning (ICES) 2 170 2 225 Ispatruljetjenesten (NAIP) 2 500 2 175 Deltakelse i komiteer og arbeidsgrupper under OECD (romfart, turisme, eierskap og skipsbygging) 900 915 Den internasjonale kommisjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT) 750 880 Regional Cooperation Agreement on Combating Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia (ReCaap) 825 875 EUROFISH (bistand til oppbygging og utvikling av egen fiskerisektor i sentral- og østeuropeiske land) 570 600 Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) 590 580 Den nordvestatlantiske fiskerikommisjon (NAFO) 410 500 EQUASIS (internettportal for sikkerhetsrelatert informasjon om skip i handelsvirksomhet) 475 490 Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) 450 460 Paris Memorandum of Understanding on Port State Control (Paris MoU) 425 450 Det internasjonale utstillingsbyrå (knyttet til verdensutstillinger) 285 295 Studiegruppen for nikkel 210 220 Det internasjonale handelskammer (knyttet til frihandel) 175 175 Studiegruppen for bly og sink 95 100 Det norske handelskammerforbund 80 80 International Institute of Fisheries Economics and Trade (IIFET) 40 45 Sum 37 400 38 750

Det foreslås en bevilgning på 38,75 mill. kroner (2003 – 2004) og St.prp. nr. 40 (2003 – 2004). Miljø- for 2020. tiltakene som er gjennomført, har gitt en betydelig forbedring av miljøkvaliteten i parken. Over- våking viser at vannkvaliteten i Hunnselva er for- Post 71 Miljøtiltak Raufoss bedret de siste årene, og at miljøbelastningen fra Formålet med bevilgningen er å oppfylle statens industriparken til omgivelsene er betydelig redu- garantiforpliktelser for historisk forurensning ved sert, bl.a. ved at det frem til 2019 er fjernet mer Raufoss Industripark i Oppland, jf. Innst. S. nr. 147 enn 508 tonn tungmetaller og 160 000 liter olje fra 76 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet jordsmonn og grunnvann og fraktet til forsvarlig for den lovbestemte ordningen for varekrigsfor- sluttdeponering i godkjente deponi. sikring. Oppryddingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidligere pålegg og miljømål fra Miljødirekto- ratet. I 2012 kom Miljødirektoratet med nye Skipsfartsberedskap pålegg overfor Raufoss Næringspark ANS, hoved- Beredskapsarbeidet på skipsfartsområdet bygger sakelig knyttet til miljøovervåking og rapporte- på samarbeid mellom myndighetene og skips- ring, som følge av implementering av EUs vann- fartsnæringen. Departementet har etablert NOR- forskrift i Norge. Det ble stilt krav om mer detal- TRASHIP-ledelsen, som ivaretar kontakten med jert overvåking av Hunnselva, samt grunnvann, rederinæringen og andre viktige aktører. I tillegg overflatevann og det nedlagte slamdeponiet i er det etablert et samarbeid hjemlet i avtale om at industriparken. Pålegget omfatter i tillegg drift og Norges Rederiforbund gjennom sin bered- vedlikehold av tiltaksbrønner og oljeutskillere der skapsavdeling planlegger og gjennomfører tiltak det pumpes opp og renses forurenset vann. Miljø- innen skipsfartsberedskap, på oppdrag fra eller i direktoratet kom med endret tillatelse i mai 2017 samarbeid med departementet. Tilskuddet skal og fastsatte vurderingsgrenser i september dekke dette arbeidet, som bl.a. omfatter å skaffe samme år. Raufoss Næringspark AS har påklaget til veie relevant skipskapasitet, forebygge og Miljødirektoratets vedtak om hvilke vurderings- håndtere trusler mot sikker skipsfart. grenser som skal legges til grunn. Vedtakene er Ordningen har som mål å sikre: oppretthold av Klima- og miljødepartementet. Per – drift, videreutvikling og øving av beredskaps- 1. september 2019 var det utbetalt til sammen om systemer for skipsfarten lag 133,9 mill. kroner siden ordningen ble opera- – mest mulig trygg skipstransport tiv. – samarbeid og god informasjonsutveksling Rammen for garantiene ble ved Stortingets mellom myndighetene og rederinæringen behandling av statsbudsjettet for 2018 utvidet til – at kompetanse og kapasitet hos næringen er til- 168 mill. kroner. Utvidelsen tar høyde for å dekke gjengelig for myndighetene i en krisesituasjon kostnader innenfor den statlige garantien som i hovedsak er knyttet til fortsatt overvåking og opp- Skipsfart og det maritime området er strategisk følging av krav til dokumentasjon i pålegget fra viktig for Norge. Innenfor et mer uforutsigbart Miljødirektoratet frem til 2029, samt områder risikobilde har beredskapen vært rettet mot å hvor det er avdekket mulig historisk relatert foru- forebygge piratvirksomhet og andre trusler mot rensning i grunnen som vil kunne kreve oppryd- skipsfarten. Innovasjon, teknologisk utvikling og dingstiltak. Det kan også komme ytterligere digitalisering har påvirket skipsfartsnæringen. I garantiforpliktelser, bl.a. dersom det avdekkes tillegg har næringen utviklet seg i retning av økt historisk relatert forurensning i forbindelse med internasjonalisering med komplekse eierstruktu- gravearbeider for bygg og infrastruktur ved rer, mannskap fra forskjellige nasjoner og skip til- Raufoss Industripark. knyttet ulike flaggstater. Disse endrede rammevil- Det foreslås å bevilge 2,05 mill. kroner til å kårene stiller nye krav til håndteringen av skips- dekke refusjon av kostnader i 2020 i forbindelse fartsberedskapen. med de statlige garantiene for miljø- og forurens- For 2020 vil gjennomføring av en risiko- og sår- ningsansvar på Raufoss. Videre foreslås det en barhetsanalyse av norsk skipsfartsberedskap bli fullmakt til å kunne overskride bevilgningen prioritert. Analysen vil gi grunnlag for å identifi- innenfor garantirammen på 168 mill. kroner, jf. sere og eventuelt iverksette målrettede og ressurs- forslag til vedtak IV, 1. Dersom fullmakten benyt- effektive tiltak for å bedre beredskapen på dette tes, vil forslag til endret bevilgning bli fremmet i feltet. endringsproposisjon for 2020.

Varekrigsforsikring Post 72 Tilskudd til beredskapsordninger Det betyr mye for samfunnet at forsyning og Tilskuddet er todelt og omfatter det arbeidet transport av viktige varer opprettholdes i en krise- Norsk Rederiforbund utfører innenfor skipsfarts- situasjon. I de tilfeller hvor forsyningssikkerheten beredskap etter avtale med Nærings- og fiskeri- trues av at det private markedet for transport- departementet og det arbeidet Garantiinstituttet forsikring ikke er tilstrekkelig eller faller helt for eksportkreditt (GIEK) utfører som sekretariat bort, har staten gjennom lov etablert varekrigsforsikring som et beredskapssystem. Ordningen for- 2019–2020 Prop. 1 S 77 Nærings- og fiskeridepartementet valtes av GIEK etter retningslinjer fastsatt av etableringsrate senere i livet for elever som har departementet. Tilskuddet skal dekke dette arbei- hatt en ungdomsbedrift under videregående opp- det. læring. I 2018 var det 11 184 elever som opprettet Ordningen har som mål å sikre: ungdomsbedrift med bistand fra Ungt Entrepre- – at myndighetene har et sekretariat for å ved- nørskap Norge, mot 11 515 elever året før. Ungt likeholde og eventuelt aktivisere beredskaps- Entreprenørskap tilbyr også Innovasjonscamp. ordningen for statlig varekrigsforsikring i en Dette er en aktivitet som gjennomføres i løpet av krise- eller krigssituasjon en skoledag, og er en viktig rekrutteringsarena – at myndighetene kan få bistand med faglige for å få elever til å opprette ungdomsbedrift. I 2018 utredninger, råd, utførende arbeid og øvelser deltok 14 339 elever i videregående skole på en knyttet til varekrigsforsikring innovasjonscamp mot 14 303 året før. Ungt Entreprenørskap Norge skal innenfor Det er arbeidet med vedlikehold av ordningen, rammen av tilskuddet fra departementet arbeide inkludert et IT-basert støttesystem, og kontakt for at flest mulig elever får muligheten til å eta- mot forsikringsbransjen gjennom et etablert For- blere ungdomsbedrifter. Elevene skal gis relevant sikringsforum. Departementet har arbeidet med bistand til utvikling av innovative løsninger og pro- høringsforslag til revidert og modernisert lov om dukter. statlig varekrigsforsikring. Det foreslås en bevilgning på 30,75 mill. kro- For 2020 prioriteres modernisering av hjem- ner i 2020. melsgrunnlaget og kontakt med forsikringsbransjen, samt vedlikehold av beredskapsordningen. Post 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS Formålet med Nærings- og fiskeridepartementets Budsjettforslag tilskudd til Visit Svalbard AS er å støtte opp under Det foreslås en samlet bevilgning på 3,9 mill. kro- selskapets arbeid for at reiselivsaktiviteten på ner for 2020. Midlene foreslås fordelt med inntil øygruppen bidrar til å nå hovedmålene i svalbard- 3,5 mill. kroner til Norges Rederiforbund for politikken. Spesielt målet om bevaring av områ- arbeid med skipsfartsberedskap og inntil 0,4 mill. dets særegne villmarksnatur og målet om å opp- kroner til GIEK for arbeid med varekrigsforsik- rettholde norske samfunn på øygruppen. ring. Visit Svalbard AS er eid av Svalbard Reiselivs- Fullmakten til å inngå avtaler om forsikrings- råd, som i 2018 besto av 75 bedrifter innenfor ansvar under beredskapsordningen for varekrigs- reiselivs- og reiselivsrelaterte næringer. Selska- forsikring forslås videreført med en ramme på pets virksomhet er finansiert gjennom medlem- 2 mrd. kroner, jf. omtale i Del III og forslag til savgifter, salg av tjenester til Svalbard Reiselivs- vedtak IX, 2. råd, deltakelse i prosjekter og tilskudd over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Visit Svalbard AS hadde i 2018 en omsetning på Post 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap 12,6 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde Norge 2,25 mill. kroner. Ungt Entreprenørskap Norge er en privat organi- For å understøtte målet om å opprettholde nor- sasjon som tilbyr utdanningsinstitusjoner bistand ske samfunn på øygruppen har Visit Svalbard AS til å gjennomføre entreprenørskapsfremmende hatt spesiell oppmerksomhet knyttet til utvikling aktiviteter. Ungt Entreprenørskap Norge er et av et helårlig reiseliv i Longyearbyen. Attraktive nasjonalt sekretariat for 17 juridiske uavhengige reiselivsprodukter utenom høysesong kan bidra fylkesorganisasjoner. Felles formål og vedtekter til å jevne ut etterspørselen etter Svalbard som binder organisasjonene sammen. Det er ikke stat- reisemål. Det er rimelig å anta at helårlige lig eierskap i organisasjonen. arbeidsplasser kan bidra til å gjøre Svalbard I 2018 ga Nærings- og fiskeridepartementet et attraktivt for norske arbeidstakere. Beleggs- tilskudd på 29,1 mill. kroner til Ungt Entreprenør- prosenten i den tradisjonelle lavsesongen, okto- skap Norge. Tilbud om å bistå skolene slik at ele- ber–februar, har økt fra 47 pst. i 2017 til 53 pst. i vene får mulighet til å etablere en ungdomsbedrift 2018. Oppholdstiden per gjest har økt til 2,4 døgn i er sentralt blant organisasjonens entrepre- gjennomsnitt, mot 2,2 i 2017. nørskapsfremmende aktiviteter. I en ungdoms- Visit Svalbard AS har som mål at all reiselivs- bedrift gis elevene erfaring i å etablere, drifte og utvikling på Svalbard skal være bærekraftig. For å legge ned en virksomhet. Undersøkelser viser økt understøtte målet om å bevare områdets særegne 78 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet villmarksnatur arbeider Visit Svalbard med kom- med nærings- og fiskeripolitikken. Målgruppen er petansebygging blant aktørene og opplæring av organisasjoner, virksomheter og forsknings- guider og turledere. Målet er å skolere reiselivs- miljøer. Områder der det kan være aktuelt å gi aktørene med tanke på skånsom ferdsel i naturen støtte, er bl.a.: og forebygge at aktiviteten bidrar til skader på – samarbeidsarenaer mellom viktige aktører i flora, fauna og kulturminner. næringslivet Statens tilskudd til Visit Svalbard AS skal bru- – samfinansiering av utredninger som skal bidra kes til arbeid som gjør at reiselivsaktiviteten til bedre kunnskapsgrunnlag for nærings- og bidrar til å nå de svalbardpolitiske målene, her- fiskeripolitikken under å samle næringen for å utvikle hensikts- – informasjonstiltak messige retningslinjer for reiselivsaktiviteten, – internasjonale organisasjoner fremskaffe informasjon om reiselivsaktivitet i – utprøving av tiltak området, bistå sentrale myndigheter i politikk- – andre prosjekter utvikling og ivareta fellesoppgaver som drift av helårlig turistinformasjon. Tiltakene vurderes ut fra hvor relevante de er for Som en oppfølging av regjeringens strategi å gjennomføre regjeringens nærings- og fiskeri- Nærings- og innovasjonsstrategi for Svalbard fore- politikk. Det legges vekt på tiltak som har for- slås det å sette Visit Svalbard AS bedre i stand til å ankring i politiske dokumenter, som bl.a. stor- gjennomføre aktiviteter som bidrar til en ønsket tingsproposisjoner og -meldinger, handlings- utvikling av reiselivsnæringen innenfor de sval- planer og strategier på Nærings- og fiskeridepar- bardpolitiske målene. tementets område. Det gis ikke støtte til tiltak Det foreslås en bevilgning på 3,05 mill. kroner som naturlig hører inn under andre tilskuddsord- til Visit Svalbard AS. ninger under Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjøring av mulighet for å søke om tilskudd gjøres gjennom Prop. 1 S for Nærings- og Post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, fiskeridepartementet og på departementets nett- kan overføres side. Formålet med bevilgningen er å kunne gi tilskudd For 2020 foreslås det en bevilgning på til tiltak som er vesentlige i departementets arbeid 10,27 mill. kroner.

Tabell 4.3 Prosjekter og mottakere som fikk støtte i 2018

(i 1 000 kr) Mottaker – prosjekt United Nations Global Compact – bidrag 2018 1 600 NTNU – Professorat i mineralteknikk 1 500 Div. reisemålsselskaper – Insentivmidler til restrukturering av reisemålsselskap 1 350 International Maritime Organization (IMO) – frivillige bistandsprosjekter 1 000 NTNU – Professorat i marin teknikk 978 European Bank for Reconstruction and development (EBRD) – Støtte til latvisk rådgiver 517 Norsk senter for nærskipsfart – Maritimt Forum for prosjekt Short Sea Promotion  Centre 450 Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) – Retningslinjer for reduksjon av matsvinn i verdikjeden 450 Modums Blaafarveværk – Permanente sikringsruter i Blaafarveverkets koboltgruver 400 Den Nordatlantiske fiskerietteretningsgruppen (NA-FIG) – Tverretatlig mot fiskerikriminalitet i Nord-Atlanteren 2018/2019 400 Nasjonalt senter for komposittkompetanse 346 2019–2020 Prop. 1 S 79 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.3 Prosjekter og mottakere som fikk støtte i 2018

(i 1 000 kr) Mottaker – prosjekt Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) – Retningslinjer for bærekraftig akvakulturforvaltning 330 Kompetanseklynge Laks SA – Etablering av klyngeorganisasjon og samarbeidsallianser 300 Design Region Bergen – Innovasjonstrakten 200 ICCATs fond for u-lands havnestatskontroll 150 Loen Skylift 150 Fiskeriparken AS – Stolt Ung Fisker 2018 100 Norsk småkvalfangerlag – Næringsrepresentasjon på årsmøte IWC 45 Salt Lofoten AS – Arbeidsmøte om fiskeri- og akvakulturlovgivning 45 Jubileumsmiddag Nammcos vitenskapskomités 25-årsjubileum 34 Sum 10 345

Av dette foreslås inntil 1,5 mill. kroner til Arktisk standardiseringsarbeidet i Norge og ivareta nor- maritim kompetansenode og 1 mill. kroner til sær- ske interesser og forpliktelser på best mulig måte skilte IMO bistandsprosjekter. Regjeringen har i internasjonalt standardiseringsarbeid. Organisa- som mål å styrke den arktiske maritime kompe- sjoner utvikler og forvalter standarder i Norge på tansen og samarbeidet mellom et bredt spekter av alle områder unntatt elektro og telestandardise- næringsaktører og kompetansemiljøer. Et tiltak i ring. Standard Norge har enerett på å fastsette og Meld. St. 30 (2018 – 2019) Samhandling for betre utgi Norsk Standard og er det norske medlemmet sjøtryggleik er etablering av en samarbeidsplatt- i den europeiske standardiseringsorganisasjonen form for maritim arktisk kompetanse – en såkalt CEN og den internasjonale standardiseringsorga- kompetansenode – under ledelse av Maritimt nisasjonen ISO. Forum. Departementet legge til grunn å dekke Det er fastsatt tre hovedmål for tilskuddet til etableringskostnader med inntil 1,5 mill. kroner Standard Norge: årlig over tre år. Midlene til bistandsprosjekter i – Standard Norges arbeid skal føre til en god regi av FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon infrastruktur for standardiseringsarbeid. IMO innen sjøsikkerhet, miljø og sikkerhet – Standard Norges arbeid skal føre til at inter- (security) bidrar til å støtte opp under regjerin- nasjonale standarder i størst mulig grad er gens mål om Norge som ledende havnasjon, og utviklet i samsvar med norske interesser. arbeidet globalt med FNs bærekraftsmål. – Standard Norges arbeid skal føre til at nærings- Av beløpet er det lagt opp til å sette av 1 mill. livet og offentlige myndigheter har forståelse kroner til Longyearbyen lokalstyre sitt nærings- for standarders betydning, og at relevante fag- arbeid og 1 mill. kroner til Universitetssenteret på miljøer deltar aktivt i standardiseringsarbeidet. Svalbard (UNIS) sitt arbeid med å gjøre Arctic Safety Center relevant for næringslivet, som ledd i En standard inneholder krav og spesifikasjoner næringsstrategien for Svalbard. for hvordan en vare, tjeneste eller prosess skal lages eller gjennomføres. Standardisering er prosessen fra behovet for en standard inntreffer til en Post 76 Tilskudd til Standard Norge standard er ferdig utviklet. Bruk av standarder Standard Norge er en nøytral og uavhengig privat bidrar til mer effektiv utnyttelse av samfunnets organisasjon rettet mot næringsliv, forvaltning, ressurser ved å redusere handelshindringer, bidra arbeidsliv og forbrukere. til innovasjon og forenkling, og sikre at produkter Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til og tjenester har tilsiktet kvalitet og egenskaper i Standard Norge skal bidra til økt verdiskaping. samsvar med krav fra marked og myndigheter. Standard Norge skal sikre en infrastruktur for Standarder er et kollektivt gode som mange 80 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet aktører har nytte av. Markedet vil ikke nødvendig- finansieres kostholdsprogrammet Fiskesprell og vis selv frembringe de standardene som er ønske- den søknadsbaserte tilskuddsordningen for sjø- lige for samfunnet som helhet. mattiltak. Standard Norges arbeid blir hovedsakelig Regjeringen ønsker å styrke det forebyggende finansiert ved bidrag fra offentlige og private helsearbeidet og stimulere til et sunnere kosthold. interessenter, royalties fra salg av standarder, En vridning av kostholdet mot mer fisk kan gi stor medlemsavgifter og tilskudd over Nærings- og helsemessig effekt for store deler av befolkningen fiskeridepartementets budsjett. i Norge. I dag er det spesielt den yngre delen av Europaparlaments- og rådsforordning befolkningen som spiser for lite sjømat, og kan gå nr. 1025/2012 om europeisk standardisering er glipp av viktige helsefordeler. Positive matopp- implementert i norsk rett. Forordningen regule- levelser og delaktighet i matlagingen gjennom rer samarbeidet mellom de europeiske standardi- oppveksten legger grunnlaget for gode kostholds- seringsorganisasjonene, nasjonale standardise- vaner senere i livet. ringsorganisasjoner, EØS-statene og Europakom- Kostholdsprogrammet Fiskesprell har som mål å misjonen. Departementet legger til grunn at Stan- øke konsumet av sjømat blant barn og unge. Pro- dard Norge, som har status som nasjonal standar- grammet er et samarbeid mellom Nærings- og diseringsorganisasjon, følger opp de oppgavene fiskeridepartementet, Helse- og omsorgsdeparte- som følger av forordningen. mentet og Norges sjømatråd som forvalter ordnin- Departementets styring av Standard Norge gen. Målgrupper for programmet er ansatte i bar- begrenser seg til oppfølging av at formålet med til- nehager, skolefritidsordninger og lærere innen- skuddet blir ivaretatt. Mens tilskuddet fra for mat og helsefag. Det tilbys gratis dagskurs i til- Nærings- og fiskeridepartementet hovedsakelig beredning av sjømatmåltider. Sekundære mål- skal gå til drift og utvikling av en infrastruktur for grupper er andre som jobber med barn, elever standardiseringsarbeid, har andre departementer ved Barne- og ungdomsarbeidslinjen på videre- ansvar for standardisering på sine fagområder. gående skoler og studenter ved lærerutdannin- Det foreslås et øremerket tilskudd til standar- gene. Kursene arrangeres av fylkeskommunene disering innenfor fiskeri- og sjømatministerens som en del av det regionale helsearbeidet. Det er ansvarsområde. Formålet er forenkling og effekti- egne Fiskesprellkoordinatorer i fylkene. visering av internasjonal handel med fisk, fiske- I 2018 ble det holdt Fiskesprellkurs for totalt produkter og utstyr brukt i fiskeri- og hav- 1 972 ansatte i barnehager og SFO, samt elever på bruksnæringen, og å bidra til mer bærekraftig videregående skoler (Barne- og ungdomsarbei- utvikling av næringen. Arbeidet omfatter også derfag). Det er gitt støtte til innkjøp av råvarer i ledelse av standardkomiteen for fiskeri og akva- mat- og helsefaget til 558 ungdomsskoler med kultur i ISO. 39 788 elever og 739 barneskoler med 28 670 ele- Det ble i 2018 fastsatt 1 032 nye standarder ver. Oppskriftskonkurransen Kokkesprell invol- som Norsk standard. Av disse var verte om lag 5 000 elever i 2018. Årlig tar om lag 116 harmoniserte europeiske standarder, dvs. 1 200 studenter i barnehage- og lærerutdanning standarder som er utarbeidet for å dokumentere Fiskesprellkurs. Videre er det gjennomført 130 at varer og tjenester samsvarer med krav i EU- foreldrearrangementer i barnehager og skoler direktiver. I alt 26 nasjonalt utarbeidede standarder det er tilberedt og servert sjømat. Det legges der ble notifisert til EU gjennom CEN. Disse stan- opp til en evaluering av programmet som bl.a. vil dardene dekker spesifikke nasjonale behov som se på effekt over tid. ikke omfattes av europeiske eller internasjonale Tilskuddsordningen for sjømattiltak er rettet standarder. mot institusjoner, organisasjoner, bedrifter og pri- Det foreslås totalt en bevilgning på 34,55 mill. vatpersoner i Norge som jobber for å øke sjømat- kroner. Av dette øremerkes 700 000 kroner til konsumet hos barn og unge. Tiltaket skal komme standardisering innenfor fiskeri- og sjømat- felleskapet til gode og ha et nasjonalt, regionalt ministerens ansvarsområde. eller lokalt nedslagsfelt. Det gis ikke støtte til full- finansiering av prosjekter. Tiltak der barn og unge aktivt deltar i tilberedningen av sjømaten, priorite- Post 77 Tilskudd til sjømattiltak, res. I 2018 kom det inn 90 søknader, hvorav 50 kan overføres fikk støtte. Det ble tildelt om lag 5,8 mill. kroner. Posten har som formål å stimulere til tiltak som på Sett Sjøbein var et rekrutterings- og kompetan- lengre sikt er med på å øke sjømatkonsumet hos seprosjekt administrert av Fiskeri- og hav- den norske befolkning. Innenfor bevilgningen bruksnæringens forskningsfinansiering (FHF). 2019–2020 Prop. 1 S 81 Nærings- og fiskeridepartementet

Prosjektet fikk i 2018 et tilskudd på 2,5 mill. kro- heter hvor LUP har vært involvert og bidratt med ner med føringer om å arrangere marine bootcam- veiledning i anskaffelsesprosessen, men det er per for studenter. Det ble gjennomført arrange- mer usikkerhet knyttet til spredning av kompe- menter i Svolvær, Måløy og Trondheim. FHF tanse og metodikk utover til virksomheter som besluttet å avvikle programmet med virkning fra ikke er i direkte kontakt med programmet. 1. mai 2019. Det ble ikke gitt tilskudd i 2019. Tilskuddet skal bidra til at flere små og mel- Det foreslås en bevilgning på 13 mill. kroner i lomstore offentlige virksomheter og kommuner 2020. Tilskuddet fordeles mellom kostholdspro- gjennomfører innovative anskaffelser, og dermed sjektet Fiskesprell og tilskuddsordningen for sjø- bidrar til innovasjon og nye arbeidsplasser i mattiltak. næringslivet. Det foreslås en bevilgning på 10,55 mill. kroner i 2020. Post 78 Tilskudd til Akvariet i Bergen Bevilgningen har dekket utgiftene til husleie for bygg som Stiftelsen Akvariet disponerer. Bygnin- Post 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis gen forvaltes av Statsbygg. Fra 2020 foreslås hus- Senter for hav og Arktis er lokalisert til Tromsø. leien dekket innenfor Havforskningsinstituttets Senteret har en styringsgruppe som sitt øverste driftsbevilgning, kap. 923, post 01. organ. Nofima AS har arbeidsgiveransvar for de ansatte og leverer administrative tjenester. Sente- ret skal sammenstille, analysere og formidle Post 79 Tilskudd til Mechatronics Innovation kunnskap om hva ulike globale og regionale Lab endringsprosesser betyr for den blå økonomien Mechatronics Innovation Lab (MIL) er et sam- og grunnlaget for høsting og verdiskaping i nord- arbeidsprosjekt mellom klyngen Global Centers områdene og Arktis. Resultatene skal formidles of Expertise NODE og Universitetet i Agder overfor både et nasjonalt og internasjonalt publi- (UiA), med UiA som eier. MIL er lokalisert ved kum. Campus Grimstad og ble åpnet i august 2017. Det Følgende mål legges til grunn for tilskuddet til er gitt tilskudd over statsbudsjettet til prosjektet senteret: på totalt 100 mill. kroner i perioden 2016 – 2018. – Få et bedre bilde av sannsynlige utfordringer De statlige midlene finansierer utstyr som inngår i og muligheter i fremtiden, og styrke utviklin- det opprinnelige budsjettet for prosjektet. Sente- gen av en blå økonomi som en del av nordom- rets drift skal finansieres gjennom brukerbetaling. rådepolitikken og internasjonalt samarbeid i Arktis. – Styrke kunnskapsgrunnlaget for nasjonale og Post 81 Tilskudd til nasjonalt program for regionale strategier for næringsutvikling. leverandørutvikling – Bidra til tettere samarbeid og overføring av Nasjonalt program for leverandørutvikling (LUP) erfaring og teknologi på tvers av ulike nærin- har som formål å bidra til at flere offentlige virk- ger og kompetanseområder knyttet til hav og somheter i stat og kommune gjennomfører inno- Arktis. vative anskaffelser. LUP veileder et utvalg offent- – Legge senterets analyser, utredninger og frem- lige virksomheter i gjennomføringen av innovative skrivninger til grunn for diskusjon, profilering anskaffelser. Anskaffelsene har som mål å inspi- og formidling knyttet til fremtiden for den blå rere andre offentlige virksomheter som ikke er i økonomien i nordområdene og Arktis. Norske direkte dialog med programmet, men som ønsker og internasjonale konferanser og medier vil å gjennomføre innovative anskaffelser. LUP løfter være naturlige kanaler. derfor frem anskaffelser i virksomheter og kommuner av ulik størrelse slik at virksomheter Senteret ble etablert 1. januar 2018. En viktig opp- som ikke er i kontakt med programmet, finner en gave i senterets første år har vært å utarbeide stra- anskaffelse som gir gjenkjennelseseffekt både tegi og handlingsplan for virksomheten. I 2018 med hensyn til størrelse på virksomheten og nivå startet senteret arbeidet med sine to første fagrap- på anskaffelsen (spredningseffekt). porter; en statusrapport for bærekraftig blå øko- Bevilgningen til programmet i 2018 var 10 mill. nomi i den norske delen av Arktis og en fremtids- kroner. LUP har bistått offentlige virksomheter studie for mulige utviklingsbaner i 2030 og 2050. med råd og veiledning i deres anskaffelsesproses- Rapportene er utarbeidet av DNV GL og ble lagt ser. Resultater viser positiv effekt for virksom- frem våren 2019. 82 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Senterets direktør deltar i ekspertgruppen til vekt på å etablere bred kontakt med relevante nor- høynivåpanelet for bærekraftig havøkonomi som ske fagmiljøer. en av to norske deltakere. Senteret har derfor lagt Det foreslås en bevilgning på 5,15 mill. kroner i 2020.

Kap. 3900 Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter 3 437 162 188 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter 6 430 103 5 900 86 Tvangsmulkt 10 10 Sum kap. 3900 9 867 275 6 098

skapsoverføring mellom de nåværende grunnfor- Post 01 og 02 Ymse inntekter og refusjoner valterne i SNSK og de nye grunnforvalterne vil knyttet til ordinære og spesielle Nærings- og fiskeridepartementet legge opp til en driftsutgifter overlappingsperiode på tre måneder, der både nye Det foreslås bevilget om lag 0,2 mill. kroner på og eksisterende grunnforvaltere er på plass sam- post 01 og 5,9 mill. kroner på post 02 i inntekter tidig i Longyearbyen. Finansieringen av de nye fra eksterne refusjoner og prosjektbidrag for stillingene håndteres ved å parallelljustere 2020. Videre foreslås det merinntektsfullmakter kap. 900, post 21 og kap. 3900, post 02 med knyttet til postene, jf. omtale under kap. 900, 5,8 mill. kroner, som tilsvarer 75 pst. av de forven- post 01 og post 21 og forslag til vedtak II, 1. tede leieinntektene. I 2021 vil dette justeres for Staten ved NFD eier i dag 99,5 pst. av all helårseffekten av forslaget. grunn på Svalbard. Sentrale deler av denne grunnen forvaltes i dag av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) i henhold til leie- og for- Post 86 Tvangsmulkt valtningsavtalen mellom Staten ved NFD og I henhold til anskaffelsesloven kan Nærings- og SNSK. Regjeringen foreslår en ny organisering av fiskeridepartementet gi offentlige oppdrags- grunnforvaltningen, der NFD fremover skal for- givere pålegg som er nødvendige for å sikre opp- valte all statlig eid grunn på Svalbard direkte ved å fyllelse av Norges internasjonale forpliktelser. opprette to nye stillinger i NFD, med fast tilholds- Dersom slike pålegg ikke blir oppfylt, kan det ileg- sted i Longyearbyen. Endringen er provenynøy- ges tvangsmulkt. Pålegg som gir grunnlag for tral. Dagens betalingsforpliktelser som staten ved tvangsmulkt, vil bare være aktuelt i unntakstilfel- NFD har til SNSK i henhold til leie- og forvalt- ler og vil normalt etterleves uten at det ilegges ningsavtalen vil bortfalle med ny organisering og tvangsmulkt eller svært raskt etter ileggelse av disse midlene vil, sammen med inntekter fra tvangsmulkt. Det antas derfor at inntektene vil grunnleien, dekke kostnadene til opprettelse av være lave. stillingene med tilhørende infrastruktur i Long- Det foreslås en bevilging på 10 000 kroner i yearbyen. 2020. Ny grunnforvaltningsordning skal tre i kraft fra og med april 2020. For å sikre god kunn- 2019–2020 Prop. 1 S 83 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 902 Justervesenet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 125 262 120 725 124 200 21 Spesielle driftsutgifter 370 357 80 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 8 582 8 909 9 150 Sum kap. 0902 134 214 129 991 133 430

Justervesenet skal bidra til økt verdiskaping gjen- Resultater 2018 nom å være nasjonal måleteknisk myndighet. Etaten skal sikre nasjonal og internasjonal tillit til Tilsyn norske målinger og måleresultater. Etaten forval- Justervesenet har i 2018 videreført omleggingen ter regelverket for måleteknikk og fører nødven- til et mer målrettet og risikobasert tilsyn. Dette dig tilsyn med at bestemmelsene fastsatt i eller i gir Justervesenet en fleksibilitet i valg av til- medhold av lov om målenheter, måling og normal- synsmetoder som bidrar til at de kan utføre tilsyn tid etterleves. Etaten forvalter de nasjonale på en mer effektiv måte og med det i større grad målenormalene og referansene, driver forskning bidra til en måleteknisk infrastruktur som har tillit og utvikling og gir råd og yter bistand innenfor nasjonalt og internasjonalt. Der risikoen vurderes måleteknikk i næringslivet og for offentlige som høy, gjennomføres årsaksanalyser for å vur- myndigheter. dere hvilke aktiviteter som kan bidra til å redu- Justervesenet deltar i globalt samarbeid gjen- sere risikoen og dermed årsaken til feil målinger. I nom Meterkonvensjonen og International Organi- 2018 er det gjennomført risikovurdering og zation of Legal Metrology (OIML), og i europeisk årsaksanalyse for veiing i tilknytning til områdene samarbeid gjennom European Association of Nati- varetransport og distribusjon, og klesvaskeri. onal Metrology Institutes (EURAMET) og Euro- Antallet objekter som det er ført tilsyn med, pean Cooperation in Legal Metrology (WEL- gikk noe ned fra 2017 til 2018. Samlet antall måle- MEC). Justervesenet disponerte 95 årsverk i tekniske kontroller av måleredskap var 16 008 i 2018. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akers- 2018 mot 17 528 i 2017. Dette er en ønsket utvik- hus og har distriktskontor i Tromsø, Trondheim, ling som følger av bedre prioriteringer og res- Bergen, Stavanger og på Kjeller. sursutnyttelse i tilsynsvirksomheten. Justervese- Det er fastsatt følgende hovedmål for Juster- net benytter ikke like mye ressurser som tidligere vesenet: på områder som har lav risiko og hvor det sam- – Etatens tilsynsarbeid skal føre til at samfunnet tidig er et stort antall måleredskaper. har tillit til at måleresultater som er omfattet av I 2018 har Justervesenet utviklet og satt i drift gjeldende regelverk, er tilstrekkelig nøyaktige. et nytt IKT-system som gir bedre integrasjon mel- – Etatens tilsyn og kontroll med måleredskaper lom etatens systemer. Dette gir bedre muligheter skal føre til at målinger utført i næringslivet, for digitalt samarbeid med brukere og kunder, og forskningsinstitusjoner og forvaltningen, er for mer effektiv analyse, planlegging, gjennom- sporbare og tilstrekkelig nøyaktige både i føring og oppfølging av tilsynsvirksomheten. nasjonal og internasjonal sammenheng. – Etatens arbeid skal føre til en forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på Laboratorievirksomhet måleteknikkområdet. Justervesenet er akkreditert for oppgavene som teknisk kontrollorgan etter måleinstrumentdirek- tivet og i direktivet om ikke-automatiske vekter. Teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som kan dokumentere overfor produsent om måleredskapet oppfyller EØS-regelverkets krav. 84 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Justervesenet hadde i 2018 noe færre oppdrag vensjonen har nå selv tatt kravet opp til vurdering, som teknisk kontrollorgan sammenlignet med og Justervesenet tar den endelige vurderingen 2017. etter at konvensjonen har konkludert. Justervese- Justervesenet deltar jevnlig i sammenlignings- net startet i 2018 også utredninger på områdene måling i regi av EURAMET og Meterkonvensjo- ladere for elektriske biler og for gassmålere. Vir- nen. Etaten mottok i 2018 en foreløpig rapport keområdet til forskrift om krav til elektrisitets- etter en sammenligning av volumkalibrering, med målere vil vurderes til også å omfatte ladere til gode resultater. elektriske biler. På området for gassmålere i hus- Etaten følger også utviklingen i Meterkonven- holdninger, næringsbygg og lett industri vil det bli sjonen, hvor mye av arbeidet i 2018 ble utført i for- vurdert om det skal innføres krav. Dersom krav bindelse med den 26. generalkonferansen for mål skal fastsettes, vil Måleinstrumentdirektivet leg- og vekt som ble arrangert i november 2018. ges til grunn. Begge utredningene avsluttes i Denne konferansen vedtok en endring av SI- 2019. systemet, som trådte i kraft 20. mai 2019. End- Justervesenet har i 2018 ledet arbeidsgruppen ringen redefinerer fire av de syv grunnenhetene som utarbeidet et forslag til mulig nytt regelverk (kilogram, ampere, kelvin og mol), og markerer for mobile applikasjoner som kan brukes som slutten på å bruke en fysisk gjenstand som defini- alternativ til taksametre. Arbeidsgruppen besto av sjon på et kilogram. Kilogrammet vil i stedet reali- representanter fra Samferdselsdepartementet, seres gjennom eksperimenter knyttet til Plancks Skattedirektoratet, Forbrukerrådet, Konkurranse- konstant. Alle de syv grunnenhetene vil da være tilsynet, Pasientreiser og Justervesenet. Arbeidet knyttet mot fundamentale naturkonstanter. ble ferdigstilt 1. mars 2019. Justervesenet deltar i European Metrology Programme for Innovation and Research (EMPIR). Programmet retter seg mot måletek- Oppsummering nikkforskning. I tillegg til grunnforskning vektleg- Etter Nærings- og fiskeridepartementets vurde- ges relevans for industri, helse, energi og miljø. I ring hadde Justervesenet god måloppnåelse i 2018 deltok Justervesenet i åtte prosjektsøknader 2018. Det er behov for å fortsette arbeidet med et og holdt de utpekte instituttene og andre interes- målrettet og risikobasert tilsyn. senter tett orientert. Resultatet ble at to av søkna- dene Justervesenet deltok i ble godkjent. Det ene prosjektet har et betydelig norsk omfang med Jus- Prioriteringer 2020 tervesenet som koordinator, og er det første Justervesenet skal fortsette arbeidet med risiko- norskkoordinerte prosjektet i EMRP eller baserte tilsyn, og tilpasse arbeidet ut fra erfarin- EMPIR. Tre andre norske institutter er deltakere i ger med denne typen tilsyn så langt dette prosjektet: SINTEF, IFE og USN. Etatens må utvikle seg i takt med samfunnsmessige og teknologiske endringer innenfor målinger og måleredskaper slik at etatens virk- Regelverksutvikling somhet og kompetanse dekker samfunnets behov. Justervesenet forvalter lov om målenheter, måling Videre skal Justervesenet utnytte medlemska- og normaltid, i tillegg til edelmetalloven. Det er de pet i EU-programmet EMPIR til aktiv deltakelse seneste årene foretatt vesentlige endringer av innenfor utvalgte områder som er av interesse og regelverket for å legge til rette for mer samfunns- nytte for næringsliv, forskningsmiljøer og univer- økonomisk effektive tilsynsformer gjennom risi- siteter og høyskoler i Norge. kobasert tilsyn. Endringene åpner for stikkprøve- basert tilsyn, informasjonskampanjer og lignende Budsjettforslag istedenfor periodiske kontroller. I 2018 gjennom- førte Justervesenet kun mindre forskrifts- Post 01 Driftsutgifter endringer. Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgif- Justervesenet gjennomførte i 2018 en vurde- ter og andre løpende driftsutgifter. Utgifter til lov- ring av kostnader og nytteeffekter ved at Norge er pålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksom- medlem av Hallmarking-konvensjonen om mer- het belastes kundene gjennom gebyrer og avgif- king av varer av edelt metall. Bakgrunnen var ter. Det foreslås en bevilgning på 124,2 mill. kro- konvensjonens krav om at medlemmer må ha ner. egne analyselaboratorier og ikke bruke under- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides leverandører i analysearbeid. Hallmarking-kon- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902, 2019–2020 Prop. 1 S 85 Nærings- og fiskeridepartementet postene 01 og 03 og under kap. 5574, post 75, jf. svarende merinntekter under kap. 3902, post 04, forslag til vedtak II, 1. jf. forslag til vedtak II, 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Det foreslås en bevilgning på 80 000 kroner. Til- vedlikehold, kan overføres svarende beløp er ført til inntekt under kap. 3902, Det foreslås å videreføre bevilgningen til investe- post 04. Bevilgningen er knyttet til salg av admi- ringer på 9,15 mill. kroner. Investeringene er nød- nistrative tjenester til Norsk akkreditering. Det vendige for å ta igjen vedlikehold og gjenanskaf- foreslås at bevilgningen kan overskrides mot til- felse av måleteknisk utstyr.

Kap. 3902 Justervesenet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrinntekter 23 721 24 883 25 550 03 Inntekter fra salg av tjenester 25 945 24 000 24 650 04 Oppdragsinntekter 373 357 80 86 Overtredelsesgebyr 274 50 50 Sum kap. 3902 50 313 49 290 50 330

andre oppdrag. Det foreslås bevilget 24,65 mill. Post 01 Gebyrinntekter kroner. Videre foreslås en merinntektsfullmakt På posten føres gebyrinntekter fra kontroll med knyttet til posten, jf. omtale under kap. 902, veiing og målinger fra en rekke bransjer. Kontrol- post 01 og forslag til vedtak II, 1. lene er bl.a. knyttet til fremstilling og omsetning av ferdigpakninger, distribusjon av flytende petroleumsprodukter, oljeraffineri, petrokjemisk- og Post 04 Oppdragsinntekter prosessindustri, flytende gass fra store anlegg Det foreslås bevilget 80 000 kroner. Reduksjonen (LNG, luftgasser o.l.), pukk og grus og annen vei- skyldes at Norsk akkreditering skal kjøpe færre ing på bilvekter, inn- og utmåling av melk og øl, til- tjenester fra Justervesenet. Videre foreslås en syn i tilknytning til farmasøytisk industri og helse- merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale sektor og omsetning av varer av edelt metall. under kap. 902, post 21 og forslag til vedtak II, 1. Det foreslås en bevilgning på 25,55 mill. kro- Inntektene er knyttet til salg av administrative fel- ner. Årsavgiften er omtalt under kap. 5574, post 75 lestjenester til Norsk akkreditering. nedenfor. Det foreslås en merinntektsfullmakt til posten, jf. omtale under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1. Post 86 Overtredelsesgebyr Ved alvorlige overtredelser kan Justervesenet gi overtredelsesgebyr. Det foreslås bevilget Post 03 Inntekter fra salg av tjenester 50 000 kroner. Posten er knyttet til laboratorievirksomheten, inntekter for oppgaver som teknisk kontrollorgan og 86 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 75 Tilsynsavgift Justervesenet 47 793 49 634 49 650 Sum kap. 5574, post 75 47 793 49 634 49 650

vekter i dagligvarebutikker og postkontor, vekter Post 75 Tilsynsavgift Justervesenet ved fiskemottak og elektriske målere. Det foreslås På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til å bevilge 49,65 mill. kroner. Videre foreslås en Justervesenets tilsynsvirksomhet. Dette omfatter merinntektsfullmakt knyttet til posten, jf. omtale tilsyn med taksametre, drivstoffmålere på bensin- under kap. 902, post 01 og forslag til vedtak II, 1. stasjon, målere for LPG (flytende propangass),

Kap. 903 Norsk akkreditering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 53 823 54 100 56 100 Sum kap. 0903 53 823 54 100 56 100

Norsk akkreditering er det nasjonale akkredite- Akkrediterte virksomheter kan kvalitetssikre tek- ringsorganet i Norge og det øverste kvalitets- nisk krevende godkjenningsordninger på vegne sikringsnivå av varer og tjenester. Akkreditering av det offentlige. De kan kontrollere at eksempel- er en formell anerkjennelse av at en virksomhets vis utstyr til EU-kontroll av kjøretøy, oppdretts- kvalitetssystemer og kompetanse er i samsvar anlegg og avløpsrenseanlegg er i tråd med regel- med nasjonale og/eller internasjonale krav. verket, uten at en etat eller en kommune må ha Norsk akkreditering skal se til at de som utfø- denne kompetansen internt. rer samsvarsvurderinger (de som kontrollerer at Norsk akkreditering er lokalisert i Lillestrøm spesifiserte krav knyttet til et produkt, en prosess, og disponerte 25,1 årsverk i 2018. et system, en person eller et organ er oppfylt), er skikket til sitt virke. Det bidrar til trygge varer og tjenester, som forbrukerne kan ha tillit til. Akkre- Resultater 2018 ditering kan også lede til høyere kvalitet på og Norsk akkreditering innvilget seks nye søknader effektivisering av offentlige oppgaver. om akkreditering og har nådd målet om under ti Norsk akkreditering skal etterstrebe å dekke måneders behandlingstid på nye søknader. Videre markedets behov for å behandle nye søknader om ble noen akkrediteringer avsluttet og noen slått akkreditering og oppfølging av gjeldende akkredi- sammen. Totalt antall akkrediteringer gikk noe teringer og dekke behovet i markedet for inspek- ned fra 248 i 2017 til 240 i 2018. Syv søknader var sjon etter OECDs prinsipper for god laboratorie- ikke ferdigbehandlet ved utgangen av 2018, mot praksis. fire året før. Antall innvilgede søknader om utvi- Akkreditering etter internasjonale standarder delser av eksisterende akkrediteringer sank fra skaper tillit til rapporter og testresultater. Sam- 120 til 83. tidig vil avtaler om gjensidig anerkjennelse av akk- Etterspørselen etter akkreditering har de siste rediteringer internasjonalt kunne senke kostna- årene vært høy, men veksten har nå gått noe ned dene for bedrifter, forbrukere og myndigheter, og antas å være avtagende fremover. Dette kan fordi samme testrapport kan brukes i flere land. være fordi markedet i stor grad er dekket for de 2019–2020 Prop. 1 S 87 Nærings- og fiskeridepartementet områdene der akkreditering allerede er tatt i ter og delta i arbeidet med å videreutvikle den bruk, men etaten vurderer at det fortsatt er et europeiske akkrediteringsordningen. marked for nye akkrediteringsordninger. Det har vært en prioritert oppgave å redusere antall ute- Budsjettforslag stående søknader. Norsk akkreditering har kortet ned saksbehandlingstiden både gjennom effektivi- Post 01 Driftsutgifter sering av akkrediteringsprosessen og ved priorite- Det foreslås en bevilgning på 56,1 mill. kroner på ring av oppgaver. Det har bidratt til at saks- posten. Bevilgningen skal dekke utgifter til lønn, behandlingstiden fortsatt går ned, og at flere søk- pensjon, løpende drift og kjøp av tjenester. I tillegg nader behandles hvert år. skal bevilgningen dekke informasjons- og Departementet vurderer måloppnåelsen til utviklingsarbeid og internasjonale forpliktelser. Norsk akkreditering for 2018 som god. Det er Akkrediteringsoppdrag finansieres av Norsk akk- behov for å videreføre arbeidet med å effektivi- rediterings kunder. Som følge av usikkerhet om sere og digitalisere prosesser. omfanget av akkrediteringsoppdrag foreslås det at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3903, post 01, jf. forslag Prioriteringer 2020 til vedtak II, 1. Norsk akkreditering skal prioritere behandling av søknader om akkreditering innen gjeldende fris-

Kap. 3903 Norsk akkreditering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrinntekter og andre inntekter 50 024 49 155 50 450 Sum kap. 3903 50 024 49 155 50 450

terte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer. Videre Post 01 Gebyrinntekter og andre inntekter foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til posten, Det foreslås en bevilgning på 50,45 mill. kroner på jf. omtale under kap. 903, post 01 og forslag til posten. Virksomhet knyttet til utføring av akkredi- vedtak II, 1. teringer, andre godkjenningsordninger og rela-

Kap. 904 Brønnøysundregistrene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 327 017 328 430 348 300 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 32 098 21 275 21 850 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres 284 409 225 846 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 92 164 160 800 188 000 Sum kap. 0904 735 688 736 351 558 150 88 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Brønnøysundregistrene disponerte 539 årsverk i Vedrørende 2019: 2018. Dette er en reduksjon på ett årsverk sam- Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble bevilgningen menlignet med 2017. Etaten har hovedkontor i på post 01 økt med 20 mill. kroner, jf. Innst. 391 S Brønnøysund, men har også kontorer i Oslo og og Prop. 114 S (2018 – 2019). Narvik. De totalt 17 registrene som Brønnøysund- registrene forvalter, inneholder informasjon om selskaper, foreninger, pantsettelser og annen Vedrørende 2020: informasjon om rettigheter og plikter som allmen- Fra 1. januar 2020 vil ansvaret for Altinn være heten eller myndighetene har behov for. Regi- underlagt Digitaliseringsdirektoratet med Kom- strene gir rettsvern, trygghet og enkel adgang til munal- og moderniseringsdepartementet som oppdaterte opplysninger om bedriftene som for- ansvarlig departement. Digitaliseringsdirektora- brukere og næringsliv handler med. Korrekte og tet får det overordnede ansvaret for en samordnet tilgjengelige opplysninger i registrene er av stor digitalisering av offentlig sektor. En samling av betydning både for å gjennomføre offentlige opp- digitaliseringskompetansen i Altinn og Direktora- gaver og for allmenheten. tet for forvaltning og IKT (Difi) gir grunnlag for økt ressursutnyttelse ved drift og videreutvikling av viktige nasjonale felleskomponenter og felles Resultater 2018 IKT-løsninger. Det kan bli nødvendig å justere de Rapporteringen er gruppert i henhold til gjel- budsjettmessige forutsetningene og overførin- dende målstruktur i 2018. gene på et senere tidspunkt. Eventuelle forslag vil bli fremmet for Stortinget. Trygg og effektiv digital samhandling Registerenheten i Brønnøysund (Brønnøy- Med sikre og effektive digitale løsninger bidrar sundregistrene) skal bidra til økt verdiskaping Brønnøysundregistrene til å skape en enklere gjennom å være en nasjonal registerfører og data- hverdag for næringslivet og offentlig forvaltning. kilde. Etaten skal forvalte registerdata på en måte Det er i 2018 gjennomført to brukerunder- som gir trygghet, orden og oversikt for næringsli- søkelser: én for etaten som helhet og én for vet, frivillig sektor, innbyggere og offentlig sektor. Altinn. Disse undersøkelsene indikerer at bru- Brønnøysundregistrene har de siste årene hatt kerne gjennomgående har høy tillit til etaten og følgende hovedmål: brukertilfredsheten vurderes som god. – Trygg og effektiv digital samhandling mellom Tilgjengeligheten til systemene (oppetid) har virksomheter, privatpersoner og det offentlige. vært tilnærmet 100 pst. i 2018, noe som er svært – Virksomheter og privatpersoner etablerer nye viktig både for registerdriften og forvaltningen av forretningsmodeller og tjenester basert på til- Altinn-plattformen. gjengelige data og fellesløsninger. Brønnøysundregistrene har i 2018 gjennom- – Virksomheter og privatpersoner får enkelt ført det andre året av prosjektet for utvikling av ny utført sine plikter, ivaretatt sine rettigheter og registerplattform for etatens registersystemer. blir oppmerksom på muligheter gjennom digi- Sentrale deler av plattformen er nå på plass, og det tale tjenester på tvers av forvaltningen. er utviklet nødvendig rammeverk på flere områ- der. Samtidig har fremdriften i prosjektet vært for Det er fastsatt følgende reviderte hovedmål for lav, noe som har medført at prosjektet er forsin- etaten fra og med 2020 som følge av at ansvaret ket. Dette skyldes i hovedsak Brønnøysundregi- for Altinn foreslås overført til Digitaliseringsdirek- strenes egen gjennomføringsevne og tilgang til toratet: eksterne konsulenter. I 2018 er det gjennomført – Brønnøysundregistrenes registervirksomhet tiltak for å forbedre effektiviteten i leveransene. skal føre til at samfunnet har tillit til at regi- Eksempelvis har Brønnøysundregistrene i 2018 strerte data er sikre og korrekte. inngått en samarbeidsavtale med Skatteetaten om – Brønnøysundregistrenes registerløsninger gjenbruk av Skatteetatens «arkivkjerne». Mot skal føre til en effektiv digital samhandling slutten av 2018 ble det etablert nye rammeavtaler med næringslivet, frivillig sektor, offentlig med fire eksterne leverandører, noe som øker sektor og privatpersoner. produksjonskapasiteten i det videre arbeidet. 2019–2020 Prop. 1 S 89 Nærings- og fiskeridepartementet

tinuerlig for å legge til rette for økt bruk av Altinn Virksomheter og privatpersoner etablerer nye i kommunene. forretningsmodeller og tjenester Oppgaveregisteret skal holde oversikt over Brønnøysundregistrene arbeider for å legge til næringslivets rapporteringsplikter til det offent- rette for innovasjon. I 2018 har etaten bl.a. videre- lige. Det er imidlertid de enkelte offentlige orga- ført satsingen på digitalt samarbeid mellom nene som selv må digitalisere sine rapporterings- offentlig og privat sektor (DSOP-samarbeidet). plikter. Brønnøysundregistrene har en pådriver- Samarbeidet skal bidra til mer effektiv samhand- rolle for at mest mulig informasjon sendes digitalt ling, noe som gir gevinster for begge sektorer. og gjenbrukes. Tidsbruken som næringslivet har Forenklinger knyttet til konkursbehandling og med rapporteringsplikter, er redusert som følge digital kontaktinformasjon og fullmakter for virk- av økt digitalisering og økt kvalitet i Oppgavere- somheter er blant prosjektene som Brønnøysund- gisteret. registrene har arbeidet med i 2018. Basert på erfa- Brønnøysundregistrene har i 2018 økt antall ringene fra samarbeidet med finansnæringen, meldingstyper som kan behandles helautomatisk, utvikles nå samarbeidsmodellen også mot andre og gjennomført tiltak for å øke andelen elektro- næringer som landbruk og havbruk. niske tinglysinger. I 2018 økte gjenbruk av data Felles datakatalog gir en samlet oversikt over fra Enhetsregisteret, målt i antall oppslag, med hvilken informasjon staten har, bl.a. gjennom å 13,2 mill., fra 127,1 mill. oppslag i 2017. Antall eta- klargjøre hva begreper egentlig betyr og hvilken ter og kommuner som gjenbruker data fra samme informasjon som er knyttet til disse. Datakatalo- register, økte fra 393 til 406. gen legger til rette for økt gjenbruk av data. Det er i 2018 gjennomført tekniske forbedringer i data- katalogen, i tillegg til at den har fått et bedre Oppsummering design. Katalogen inneholder nå 255 datasett. Totalt sett vurderes måloppnåelsen til etaten som Brønnøysundregistrene har i 2018 arbeidet tilfredsstillende. Samtidig har fremdriften i pro- med å utvikle tjenesten eBevis, som ble lansert i sjektet for utvikling av en ny registerplattform april 2019. Tjenesten er utviklet i samarbeid med vært for lav. Difi, der Brønnøysundregistrene har ansvar for drift og forvaltning av tjenesten. Første versjon gjelder anskaffelser og vil innebære forenklinger Prioriteringer 2020 for både oppdragsgivere og leverandører i kon- Brønnøysundregistrene skal prioritere arbeidet kurransen om offentlige anskaffelser. Tjenesten med å utvikle og forvalte de registrene etaten har er også et virkemiddel for å ha bedre kontroll med ansvaret for. Arbeidet med ny registerplattform er om leverandører er seriøse og i kampen mot vesentlig i denne sammenheng. Gjennom dette arbeidslivskriminalitet. Videre skal det ses på prosjektet skal det legges til rette for brukervenn- muligheter for å også bruke tjenesten på andre lige, sikre og automatiserte løsninger som for- områder, som å gjøre tjenesten tilgjengelig for forenkler og effektiviserer saksbehandlingen i brukere generelt. Brønnøysundregistrene. Brønnøysundregistrene skal i 2020 prioritere å arbeide videre med å øke produktiviteten og fremdriften i prosjektet. Imple- Virksomheter og privatpersoner får enkelt utført mentering av Løsøreregisteret og Ektepaktregi- sine plikter, ivaretatt sine rettigheter og blir steret skal prioriteres. oppmerksom på muligheter Det er en risiko for at prosjektet for ny regi- Næringslivet leverte om lag 20,6 millioner enkelt- sterplattform ikke oppnår de resultatene som er skjemaer til det offentlige via Altinn i 2018, en planlagt innenfor den fastsatte kostnadsrammen. økning på om lag 4,6 millioner i forhold til 2017. Brønnøysundregistrene skal avklare hvordan pro- Bruk av digitale løsninger i Altinn gir tidsbespa- sjektet kan tilpasses innenfor gjeldende rammer relser for næringslivet og kan på denne måten og holde departementet jevnlig orientert. bidra til å øke den samlede verdiskapingen. Fra 1. januar 2020 vil Altinn være en del av Det er etablert 105 nye tjenester i Altinn i Digitaliseringsdirektoratet. Brønnøysundregi- 2018. Ved årsskiftet var det til sammen 53 tjeneste- strene skal innrette sin virksomhet med hensyn til eiere i Altinn. Dette er en økning på åtte tjeneste- dette, og benytte omstillingsprosessen til å gjen- eiere fra 2017. Det er i tillegg nærmere 400 kom- nomgå og tilpasse sin arbeidsinnsats ut fra de mål muner som benytter Altinn til utsendelse av post og prioriteringer som settes for etaten, og de til til virksomheter og innbyggere. Det arbeides kon- enhver tid gjeldende budsjettrammer. 90 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Digitaliseringsdirektoratet får det overord- kan overskrides mot tilsvarende merinntekter nede ansvaret for samordnet digitalisering av under kap. 3904, post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. offentlig sektor. Dette inkluderer et overordnet ansvar og premissgiverrolle for informasjonsforvaltning. Brønnøysundregistrene skal videreføre Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, sitt informasjonsforvaltningsarbeid knyttet til eta- kan overføres tens registerforvaltning. Dette fordrer at Bevilgningen er foreslått overført til Kommunal- Brønnøysundregistrene har et tett samarbeid med og moderniseringsdepartementets budsjett, jf. Digitaliseringsdirektoratet fremover. omtale i Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjettproposisjon under kap. 540, Budsjettforslag post 28. Post 01 Driftsutgifter Bevilgningen skal dekke lønns-, pensjons- og Post 45 Større utstyrsanskaffelser og driftsutgifter, mindre investeringer og utgifter for- vedlikehold, kan overføres bundet med oppdrag. Det foreslås en bevilgning Det foreslås en bevilgning på 188 mill. kroner for på 348,3 mill. kroner. 2020 til ny registerplattform for Brønnøysund- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides registrene. Brønnøysundregistrenes egne perso- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3904, nalkostnader knyttet til prosjektet budsjetteres post 02, jf. forslag til vedtak II, 1. under post 01.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, Andre poster kan overføres Utgifter til kunngjøringer belastes Justis- og Bevilgningen skal dekke utviklingsprosjekter beredskapsdepartementets budsjett kap. 410, knyttet til registrene. Det foreslås en bevilgning post 23 og kap. 440, post 21. på 21,85 mill. kroner. Det foreslås at bevilgningen

Kap. 3904 Brønnøysundregistrene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrinntekter 587 451 494 577 507 850 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 28 320 30 530 31 350 03 Refusjoner og inntekter knyttet til Altinn 100 891 89 152 Sum kap. 3904 716 662 614 259 539 200

Det foreslås en bevilgning på 507,85 mill. kro- Vedrørende 2020: ner i 2020. Bevilgningen på post 03 er foreslått overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett, kap. 3540, post 07. Post 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter Det foreslås en bevilgning på 31,35 mill. kroner. Post 01 Gebyrinntekter Posten benyttes til å inntektsføre refunderte mid- Gebyrinntektene kommer fra flere registertjenes- ler for oppdrag Brønnøysundregistrene påtar seg ter og informasjonsavgivelse, hjemlet i ulike lover for andre. og forskrifter. Hoveddelen av tjenestene fra Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til Brønnøysundregistrene er brukerfinansiert mot posten mot økte utgifter under kap. 904, gebyrer. postene 01 og 21, jf. forslag til vedtak II, 1. 2019–2020 Prop. 1 S 91 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 905 Norges geologiske undersøkelse

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 182 772 185 750 189 300 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 82 151 75 320 69 000 Sum kap. 0905 264 923 261 070 258 300

Norges geologiske undersøkelse (NGU) skal Nye Veier AS bidratt til at deler av det nordlige bidra til økt verdiskaping gjennom å fremskaffe, Østlandsområdet er geofysisk undersøkt. Dek- bearbeide og formidle kunnskap om Norges geo- ningsgraden for geofysiske data på norsk fastland logiske ressurser på land og i havområder. NGU har økt fra 51 til 55 pst. Kartleggingen av mineral- skal dekke samfunnets behov for geologisk basis- potensialet i Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark ble kunnskap, bl.a. for næringsutvikling. avsluttet i 2018 og med godt resultat. Bergarten NGU har hovedkontor i Trondheim og et bor- som inneholder sjeldne jordartsmetaller, kan føl- kjerne- og prøvesenter på Løkken i Meldal kom- ges helt ned til 1 000 meter under overflaten. Inn- mune. Etaten disponerte 191 årsverk i 2018. Om holdet av sjeldne jordartsmetaller varierer i bore- lag 70 pst. av virksomheten finansieres med hullene, og det finnes partier som kan bli økono- bevilgninger over Nærings- og fiskeridepartemen- misk interessante. Dataene fra kartleggingen gir tets budsjett. Resten finansieres med inntekter fra et nyttig grunnlag for næringsliv som ønsker å samfinansieringsprosjekter og oppdrag. vurdere å investere i leting etter ressurser i Fens- NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i feltet. Dataene har i tillegg stor forskningsverdi. begrepet «Geologi for samfunnet». Det er fastsatt følgende hovedmål for NGU: – NGUs virksomhet skal føre til at Norges geo- Geologisk kunnskap til bruk i arealplanlegging og logi og geologiske ressurser er kartlagt på en utbygging måte som gir kartdata av god oppløsning, kva- Kartleggingsprogrammet MAREANO (marin litet og bruksverdi. arealdatabase for norske kyst- og havområder), – Geologisk kunnskap som NGU besitter, skal med Havforskningsinstituttet, Kartverket og NGU være lett tilgjengelig og kostnadsfri for bruk som utførende deltakere, er videreført. Totalt ble innenfor næringsutvikling, samferdsel, sam- om lag 1 000 km2 kartlagt i 2018. I tillegg ble om funnssikkerhet, miljøspørsmål og areal- og lag 1 550 km2 i kystnære farvann kartlagt med naturforvaltning. tanke på å lage marine grunnkart. Det ble i alt utgitt 78 digitale marinegeologiske kart. Marine Kjernevirksomheten til NGU kan deles inn i grunnkart har vist seg å ha stor nytteverdi for datainnsamling, bearbeiding, lagring i nasjonale fiskeri- og havbruksnæringen, og for kommunene databaser og formidling av geologiske data fra som bruker kartene til en rekke planleggingsfor- fastlandet, grunnfjellet og de øverste lag på konti- mål. nentalsokkelen. For kontinentalsokkelen er det en avklart arbeidsdeling med Oljedirektoratet. En ekstern evaluering av NGU ble levert i januar Geologisk kunnskap om landets oppbygging og 2019. Denne skal komplementeres av en evalue- geologiske prosesser ring av NGUs forskningsvirksomhet. Berggrunnskartlegging er prioritert i områder med mineralpotensial, mens kartleggingen av løs- Resultater 2018 masser prioriteres ut fra nasjonal plan for skred- farekartlegging. Betydelige mengder data ble Kartlegging samlet inn og lagt direkte inn i digitale kartdataba- Geologisk kartlegging av mineralressurser har i ser. I tillegg ble det fremstilt 13 nye berggrunns- 2018 foregått over den ordinære grunnbevilgnin- kart og fem løsmassekart. Grunnvannsdatabasen gen og i samfinansiering med andre aktører. I og brønndatabasen oppdateres løpende. Det er 2018 har et samarbeidsprosjekt mellom NGU og registrert om lag 3 100 nye brønner i 2018 og ved 92 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

årsskiftet var det registrert i alt om lag ser og formidling av disse på en brukervennlig 95 000 brønner i databasen. måte. NGU skal ut fra sitt faglige ståsted velge de områder som anses som mest hensiktsmessig å kartlegge, ut fra hva som gir størst mulig forven- Forvaltning, brukertilpasning og kommunikasjon tet nytte for samfunnet. NGU arbeider kontinuerlig med å effektivisere produksjonen fra feltarbeid til ferdige databaser, Budsjettforslag kart og innsynsløsninger på nett. Tilgjengeliggjø- ring av data har vært en sentral del av utviklingen Post 01 Driftsutgifter av NGUs nye nettside, ngu.no. Volum på datapro- Det foreslås en bevilgning på 189,3 mill. kroner. duksjon inn i NGUs databaser har økt i løpet av Bevilgningen skal dekke lønns- og pensjonsutgif- 2018. Antall brukere og antall nedlastede datasett ter, husleie, reiseutgifter, andre administrative har også økt. utgifter og investeringer. Det foreslås satt av 29,3 mill. kroner til Mareano-programmet.

Oppsummering Med de tildelte ressurser som etaten har til rådig- Post 21 Spesielle driftsutgifter, het hadde NGU en tilfredsstillende måloppnåelse kan overføres i 2018. Under denne posten føres utgifter til eksternfinansierte prosjekter. Det foreslås en bevilgning på 69 mill. kroner. Prioriteringer 2020 Det foreslås at bevilgningen kan overskrides NGU skal gjøre en helhetlig vurdering av hvordan mot tilsvarende merinntekter under kap. 3905, etaten bør innrette sin virksomhet for å utføre post 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter, jf. samfunnsoppdraget på en best mulig måte. Som forslag til vedtak II, 1. Videre fremmes det forslag en del av dette skal etaten gjøre nødvendige prio- om fullmakt til å kunne overskride posten mot til- riteringer av innsatsområder og tilhørende ressur- svarende kontraktsfestede inntekter i etterføl- ser. gende år, jf. forslag til vedtak IV, 4. Departementet legger til grunn at NGU fortsatt prioriterer kartlegging av geologiske ressur-

Kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 03 Oppdragsinntekter og andre inntekter 73 497 79 601 71 000 Sum kap. 3905 73 497 79 601 71 000

for bruk av satellittbaserte InSAR-data er også en Post 03 Oppdragsinntekter og andre viktig aktivitet. De øvrige oppdragsinntektene inntekter ventes i hovedsak å komme fra oljeselskaper, Nor- Det foreslås en bevilgning på 71 mill. kroner for ges forskningsråd, mineralindustrien, kommu- 2020. Under posten føres eksterne inntekter fra ner, fylkeskommuner, andre departementer og oppdrag og bidrag fra eksterne deltakere til finan- statlige etater. siering av samfinansieringsprosjekter. Oppdraget Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyt- fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) tet til posten, jf. omtale under kap. 905, post 21 og knyttet til kartlegging av skredfare utgjør det stør- forslag til vedtak II, 1, og en overskridelsesfull- ste enkeltprosjektet. Samarbeidet med Norsk makt knyttet til de samme kapitler og poster, jf. Romsenter og NVE om å drive et nasjonalt senter forslag til vedtak IV, 4. 2019–2020 Prop. 1 S 93 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 48 468 56 450 60 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 2 969 6 998 7 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres 20 264 20 480 7 500 Sum kap. 0906 71 701 83 928 74 500

Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmes- – DMFs virksomhet skal føre til at Svalbards teren for Svalbard (DMF) skal bidra til økt verdi- geologiske ressurser forvaltes og utnyttes på skaping gjennom å legge til rette for en langsiktig en best mulig måte for samfunnet. ressurstilgang basert på en forsvarlig og bære- – DMFs virksomhet skal føre til god kommuni- kraftig utvinning og bearbeiding av mineraler i kasjon og brukerrettet veiledning innenfor eta- Norge. DMF skal bidra til at Svalbards geologiske tens virksomhetsområder. ressurser forvaltes og utnyttes best mulig til nytte for samfunnet. Resultater 2018 Etaten er et statlig forvaltningsorgan lokalisert i Trondheim og har også kontor på Svalbard. Virk- Forvaltning somheten disponerte 47,6 årsverk i 2018. Arbeidet med å redusere konsesjonskøen for søk- DMF tildeler undersøkelsesrett og utvinnings- nader om driftskonsesjon har hatt høy prioritet rett til mineralske ressurser som staten eier, og også i 2018. Økte bevilgninger har gitt rom for økt gir driftskonsesjon for mineralvirksomhet på alle kapasitet både gjennom kompetansetiltak og flere typer mineraler. DMF er høringsinstans og har ansatte. Dette har i kombinasjon med omorganise- innsigelseskompetanse i saker om mineralske ring, målrettet styring, mer effektive saksbehand- ressurser etter plan- og bygningsloven. Videre lingsrutiner og digitalisering bidratt til ytterligere kan DMF være ansvarlig myndighet for konse- produktivitetsøkning i 2018. Konsesjonskøen er kvensvurderinger etter plan- og bygningsloven for betydelig redusert de senere år, selv om den fort- større uttak av mineralressurser. satt var på rundt to til tre år ved utløpet av 2018. DMF administrerer og følger også opp en Fra minerallovens ikrafttredelse og frem til utgan- rekke miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gen av 2018 har DMF mottatt 1024 søknader om gruver. driftskonsesjon, hvorav 713 er ferdigbehandlet, På Svalbard er grunnlaget for DMFs virksom- mens 311 søknader var under behandling. het Bergverksordningen for Svalbard med utfyl- Tilsynsvirksomheten har økt noe i 2018, men lende regler for petroleumsvirksomhet. DMF er fortsatt lav som følge av begrenset kapasitet. utsteder mineraltillatelser og utgir oversikter over Det er gjennomført 20 stedlige tilsyn for utvalgte geologiske funn på Svalbard. Bevilgning til virk- virksomheter basert på vurdering av risiko. Til- somheten på Svalbard gis over eget budsjettkapit- synsplikten ivaretas hovedsakelig i form av pos- tel i Svalbardbudsjettet, jf. omtale under Svalbard- tale tilsyn, som omfatter innhenting og kvalitets- budsjettets kap. 11 Bergmesteren. sikring av informasjon om nye uttak og uttak i Det er fastsatt følgende hovedmål for DMF: drift. Omlegging av driftsrapporteringen til digital – DMFs bruk av virkemidler skal føre til en lang- rapportering gjennom «MinSide» har bidratt til siktig, forsvarlig og bærekraftig forvaltning, bedre oversikt over virksomheter i drift. utvinning og bearbeiding av mineraler. Gjennom digitaliseringsprosjektet «Mineraler – DMFs virksomhet skal føre til at tidligere for alle» har DMF bl.a. koblet kartfestet informa- mineralvirksomhet er forsvarlig sikret, og at til- sjon fra tidligere undersøkelser med relevante tak for å redusere miljøkonsekvenser på hjem- kartdata fra andre offentlige etater. Dette er viktig falte gruveeiendommer underlagt NFD er informasjon både for bransjen ved planlegging av gjennomført. ny drift og i offentlig arealplanlegging. DMF har i 94 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

2018 behandlet over 800 saker knyttet til kom- Grunnstollen som renner ut i Langvatnet. Fiske- mune- og reguleringsplaner. bestanden i Langvatnet ser ut til å være lite påvir- ket av dagens metallbelastning. Omfattende tiltak for å begrense forurensningen anbefales ikke ved Miljøtiltak dagens situasjon. Dersom kobberkonsentrasjonen Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan for ved Grunnstollen øker vesentlig i forhold til forurensningstiltak i gruveområder med antatt dagens, må behov for tiltak revurderes. Endringer størst forurensningsrisiko. I samarbeid med ved f.eks. ny gruvedrift kan også føre til økt Miljødirektoratet vurderer DMF ytterligere tiltak i utslipp av forurensning, og dermed en revurde- disse og andre områder hvor det har vært mine- ring av behov for tiltak. Utredningsoppgavene i ralutvinning. Sulitjelma har vært begrenset i 2018 i påvente av Løkken: Miljødirektoratet har gitt Nærings- og resultater og muligheter for overføringsverdi fra fiskeridepartementet pålegg om å iverksette tiltak miljøtiltakene på Løkken. for å begrense forurensningen ved Løkken Gru- Kjemisk og biologisk tilstand i gruveområdene: ver og har gitt tilslutning til en tiltaksplan. DMF DMF har de siste årene etablert nye overvåkings- har ansvar for å gjennomføre tiltaksplanen. Det er programmer for Røros (Nordgruvefeltet), Foll- tidligere avdekket et stort behov for renovering dal, Sulitjelma og Løkken. Formålet er å overvåke og ombygging av eksisterende anlegg fra 1990-tal- miljøtilstanden i vannforekomstene på årlig basis let. I 2018 er ny pumpestasjon tatt i bruk og et nytt for å sikre at det foreligger tilstrekkelig kunnskap nøytraliseringsanlegg er ferdigstilt. Trinnvis gjen- om mulighetene for å oppnå god økologisk og kje- nomføring av tiltak har vist seg å være viktig fordi misk tilstand i vassdragene som påvirkes av effekter fra tidligere tiltak påvirker behovet for avrenning fra gruveområdene. Overvåkningspro- etterfølgende tiltak. Foreløpige analyser viser at grammene omfatter både vannkjemiske under- tiltakene på Løkken har gitt god effekt. Samtidig søkelser (hvert år) og biologiske undersøkelser er det oppdaget nye potensielle kilder til forurens- (hvert tredje år). All overvåking er utført etter ning som må avklares, og som må tas hensyn til disse programmene og data rapporteres til Miljø- ved planlegging og prioritering av nye, etterføl- direktoratet. gende tiltak i området. Flere av prosessene har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt, og frem- driftsplanen er forskjøvet tilsvarende. Ytterligere Sikring utredninger avventes til effekten av nøytralise- I 2018 gjennomførte DMF 12 sikringsbefaringer. ringsanlegget er kjent. Øvrige områder med bekymringsmeldinger er Folldal: Klima- og miljødepartementet har ikke befart, enten på grunn av kapasitet (avven- pålagt Nærings- og fiskeridepartementet å gjen- tes) eller risikovurdering. DMF har gjennomført nomføre tiltak for å redusere forurensningen fra sikringstiltak med igjenfylling av sjakter/hull ved gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metall- Vigsnes kobberverk, Karmøy og Killingdal gru- avrenningen har en lett avtagende langtidstrend, ver, Holtålen. Sikringstiltak i Sulitjelma og men er fortsatt over kravet fra forurensningsmyn- Nysetergruvene ble igangsatt i 2018 og vil ferdig- dighetene. Det er utført ytterligere utredninger av stilles i 2019. Skilt for merking av farlige gruve- tiltakene som ble foreslått i 2015 i en rapport fra åpninger er tatt i bruk. Norges geotekniske institutt (NGI). Utrednin- gene omfatter hovedsakelig naturlig nøytralise- ring i form av et rensebasseng på elvesletta ned- Kommunikasjon og brukerorientering strøms fra gruveområdet. Basert på disse utred- Nettstedet Dirmin.no er en viktig kommunika- ningene foreslår NGI i en ny rapport en kombi- sjonskanal for DMFs brukere, spesielt i forbin- nert tiltaksløsning som omfatter tildekking av delse med lansering av nye digitale tjenester og kildeområdet (bergvelter) og nøytralisering av verktøy for mineralnæringen og andre brukere. gruvevannet gjennom innblanding av vannet fra De nye kartløsningene «Aktsomhetskart for far- Gorbekken. Utredningsoppgavene i Folldal har lige gruveåpninger» og «Uttakskart» er gjort lett vært begrenset i 2018, i påvente av resultater fra tilgjengelige på nettsiden. «MinSide» er videre- miljøtiltakene på Løkken, da de vil ha stor over- utviklet, og i 2018 er digital administrering av føringsverdi til Folldal. bergrettigheter gjort tilgjengelig. Utvikling av Sulitjelma: Det er utført ytterligere utrednin- digitale tjenester fra DMF foretas med involvering ger av tiltakene som ble foreslått av NGI i 2015. fra utvalgte brukergrupper og med brukertester Primærkilden til forurensning er gruvevannet fra av nye løsninger før lansering. 2019–2020 Prop. 1 S 95 Nærings- og fiskeridepartementet

Når det gjelder etatens virksomhet på Sval- Staten eier et område på Raudsand i Nesset bard, vises det til omtale i Svalbardbudsjettet. kommune i Møre og Romsdal etter hjemfall av tidligere gruveaktivitet. Området er i dag leid ut, og leietaker ønsker å kjøpe eiendommen. Statens Oppsummering eiendom på Raudsand ble annonsert for salg, med DMF har hatt god måloppnåelse i 2018 ut fra til- tilbudsfrist 30. august 2019. Ansvar for og oppføl- delte bevilgninger og ressurser. Arbeidet med å ging av miljø- og forurensningsspørsmålet vil bli redusere konsesjonskøen og utarbeide nye digi- håndtert i forbindelse med salget, herunder opp- tale løsninger har vært spesielt viktig. følging av krav til nødvendig opprydding og sikring i tråd med pålegg fra Miljødirektoratet. Gjen- nomføring av salgsprosessen vil følgelig kunne Prioriteringer 2020 trekke noe ut i tid, jf. forslag til vedtak XVI. DMF skal fortsette arbeidet med å redusere køen av konsesjonssøknader etter mineralloven. Sam- tidig skal DMF innrette sin virksomhet på en måte Post 30 Sikrings- og miljøtiltak, som ivaretar helheten av den rollen direktoratet kan overføres har som forvalter av mineralressurser. Departe- Det foreslås en bevilgning på 7 mill. kroner på mentet legger til grunn at DMF også prioriterer posten. Midlene vil bli brukt til sikring av farlige ytterligere digitaliseringstiltak, både for effektivi- gruveåpninger, tiltak for å redusere forurensnin- sering internt og for å kunne tilby bedre tjenester gen fra gamle gruveområder og til vedlikehold og til eksterne brukere. DMF skal legge vekt på bru- kontroll med tidligere gjennomførte forurens- kerorienterte løsninger i kommunikasjon og vei- ningstiltak. I tillegg vil deler av bevilgningen bli ledning eksternt. benyttet til arbeidet med nødvendige vedlike- Regjeringen foreslår derfor å øke driftsbud- holds- og sikringstiltak på gamle gruvebygninger sjettet til DMF med om lag 3,5 mill. kroner. Styr- som eies av Nærings- og fiskeridepartementet. kingen skal legge til rette for ny aktivitet og bære- kraftig vekst i mineralnæringen. Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres Budsjettforslag Det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke kostnader knyttet til Post 01 Driftsutgifter gjennomføring av tiltak i samsvar med tiltaksplan Det foreslås en bevilgning på 60 mill. kroner. På for Løkken gruver. Det foreslås å videreføre øvre Svalbardbudsjettet for 2020 foreslås det i tillegg ramme på 190 mill. kroner til gjennomføring av bevilget om lag 1,9 mill. kroner under kap. 11 pålagte miljøtiltak på Løkken, jf. forslag til Bergmesteren, til drift av virksomheten på Sval- vedtak XI, 1. bard.

Kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Leie av bergrettigheter og eiendommer 117 103 100 02 Behandlingsgebyrer 1 385 781 800 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 1 000 Sum kap. 3906 1 502 884 1 900

Vedrørende 2019: Post 01 Leie av bergrettigheter og Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det bevilget eiendommer 1 mill. kroner under ny post 86, jf. Innst. 391 S og Inntektene kommer fra leie av bergrettigheter og Prop. 114 S (2018 – 2019). utleie av gruveeiendommer. Det foreslås en 96 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet bevilgning på 100 000 kroner. Det foreslås også at bortfeste av gruver til museale formål kan skje Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt vederlagsfritt, jf. forslag til vedtak XII. Etter minerallovens §§ 66 og 67 kan Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard ilegge henholdsvis tvangsmulkt og over- Post 02 Behandlingsgebyrer tredelsesgebyr. Gebyr kan ilegges ved overtre- Inntektene kommer fra behandlingsgebyr for delse av bestemmelser gitt i eller i medhold av undersøkelses- og utvinningssøknader. Det fore- mineralloven og tvangsmulkt for å sikre at slås en bevilgning på 0,8 mill. kroner. bestemmelsene i mineralloven eller vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2020.

Kap. 907 Norsk nukleær dekommisjonering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 4 322 23 419 49 950 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 177 000 30 Opprydding Søve 21 600 Sum kap. 0907 4 322 23 419 248 550

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er et statlig forvaltningsorgan opprettet i 2018 og lokali- Prioriteringer 2020 sert i Halden. NND har som formål å være nasjo- Hovedprioriteringen for NND i 2020 vil være å nalt organ for opprydding etter den nukleære legge til rette for overføring av nukleære anlegg virksomheten ved Institutt for energiteknikks og personell fra IFE, slik at ansvaret blir samlet i (IFEs) anlegg på Kjeller og i Halden og sikker NND så snart som mulig. Videre skal NND priori- håndtering av nukleært avfall. NND skal bidra til tere å utarbeide beslutningsgrunnlag for dekom- samfunnsøkonomisk gode løsninger innenfor sitt misjonering av de nukleære anleggene, behand- ansvarsområde og utføre oppgavene på en måte ling av norsk brukt reaktorbrensel og etablering som sikrer tillit i samfunnet og befolkningen. av nødvendige behandlingsanlegg, lagre og depo- NND vil som del av sitt oppdrag fra 2020 også nier for norsk atomavfall. NND skal også overta håndtere avfall fra Søve gruver. oppdraget med å forberede og gjennomføre miljø- Norge har ikke lenger atomreaktorer i ordi- tiltak knyttet til Søve gruver. nær drift etter at reaktorene i Halden og på Kjeller ble stengt permanent henholdsvis 27. juni 2018 og Budsjettforslag 25. april 2019. Dette gir muligheter for en raskere overføring av anlegg og oppgaver til NND enn det Post 01 Driftsutgifter ville vært med reaktorer i ordinær drift. Det foreslås bevilget 50 mill. kroner i 2020. Bevilg- ningen skal dekke lønn, husleie og andre driftsutgifter. Resultater 2018 2018 var første driftsår for NND, og virksomheten var i en etableringsfase med fokus på anskaffelse Post 21 Spesielle driftsutgifter, av lokaler, rekruttering av nøkkelmedarbeidere kan overføres og å sette seg inn i problemstillingene og kom- Midler til dette formålet ble i 2018 og 2019 bevil- mende arbeidsoppgaver. NND hadde syv ansatte get under kap. 900, post 22. ved utgangen av 2018. Staten har ut fra samfunnsmessige hensyn påtatt seg et medansvar for finansiering av frem- 2019–2020 Prop. 1 S 97 Nærings- og fiskeridepartementet tidig dekommisjonering (nedbygging og riving) IFE skal bidra til finansiering av avfallshåndte- av forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden og ring og dekommisjonering, jf. omtale under oppbevaring av atomavfall fra norsk forsknings- kap. 3907, post 01. virksomhet. Det foreslås å bevilge 177 mill. kroner i 2020. Bevilgningen skal benyttes til nødvendige opp- ryddingsrelaterte aktiviteter. Dette omfatter bl.a. videre utredninger om behandling av ikke-lag- Post 30 Opprydding Søve ringsbestandig brukt reaktorbrensel, trygg lag- Staten har påtatt seg å finansiere og gjennomføre ring og deponering av reaktorbrensel og annet opprydding etter virksomheten til statsaksjesel- radioaktivt avfall, tredjeparters kostnader til å skapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i delta i ulike prosesser og planlegging av fremtidig perioden 1953 – 1965. Statens strålevern ga i 2014 dekommisjonering av reaktoranleggene. Utred- Nærings- og fiskeridepartementet pålegg om opp- ninger knyttet til overføring av nukleære opprydding. gaver, anlegg og personell fra IFE til NND kan Nærings- og fiskeridepartementet gir i 2020 også dekkes over denne posten. NND i oppdrag å forestå den videre forberedelsen Bevilgningen skal også finansiere drift av det og gjennomføringen av nødvendige miljøtiltak. kombinerte lageret og deponiet for lav- og mel- Det kan være aktuelt både å benytte et godkjent lomaktivt radioaktivt avfall i Himdalen i Aurskog- deponi og å etablere en løsning lokalt. Det fore- Høland (KLDRA Himdalen). Anlegget eies av slås en bevilgning på 21,6 mill. kroner til miljøtil- Statsbygg og drives av IFE på oppdrag fra staten. tak ved Søve for 2020. Da det ikke er avklart løs- KLDRA inneholder avfall fra IFEs egen nukleære ning for deponering av massene, er det knyttet virksomhet og fra eksterne brukere som forsvar, usikkerhet til bevilgningsbehovet. industri og helsevesen.

Kap. 3907 Norsk nukleær dekommisjonering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Innbetaling fra stiftelsen IFEs dekommisjoneringsfond 36 400 Sum kap. 3907 36 400

håndtering. Institutt for energiteknikk (IFE) har Post 01 Innbetaling fra stiftelsen IFEs siden 2013 avsatt midler til et dekommisjonerings- dekommisjoneringsfond fond til nedbygging og riving av de norske atom- Det er et allment prinsipp at forurenser betaler for reaktorene. I 2020 vil det være 36,4 mill. kroner på nødvendig opprydding. I dette tilfellet er det IFE fondet, og det foreslås at dette innbetales som del- som gjennom sitt eierskap og driftsansvar har det finansiering av oppryddingskostnadene. Fra 2021 formelle juridiske ansvaret for finansiering av vil det være en årlig innbetaling på om lag 8,5 mill. dekommisjonering av sine atomanlegg og avfalls- kroner.

Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 1 992 313 1 785 000 2 173 300 Sum kap. 0909 1 992 313 1 785 000 2 173 300 98 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tilskuddet for sjøfolk på skip i modellene for Vedrørende 2019: petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble posten økt var i 2018 begrenset til kr 212 000 per år per med 36,7 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. arbeidstaker. Tilskuddet per arbeidstaker under 114 S (2018 – 2019). modellen for skip i NIS er begrenset til 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkings- Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, organ (ESA). I 2016 åpnet ESA sak mot Norge om overslagsbevilgning fartsområdebestemmelsene for passasjerskip i Tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeids- utenriksfart som er registrert i NIS. ESA avsluttet takere til sjøs skal sikre norsk maritim kompe- undersøkelsene høsten 2017 og konkluderte med tanse, rekruttering av norske sjøfolk og konkur- at begrensningene er forenlig med EØS-regelver- ransedyktige vilkår for rederier med skip under ket. Ved behandlingen av Prop. 1 S (2018 – 2019) norsk flagg. Tilskuddsordningen kompenserer for Nærings- og fiskeridepartementet besluttet delvis for kostnadsulempen ved å sysselsette Stortinget at det ikke skal gjøres endringer i farts- arbeidstakere fra Norge og de andre EØS-lan- områdereglene for utenriksferger i NIS, og følge- dene. Sjøfartsdirektoratet forvalter ordningen på lig at det ikke innføres en tilskuddsmodell for pas- grunnlag av lov om tilskudd til sysselsetting av sasjerskip i utenriksfart i NIS som tidligere vars- arbeidstakere til sjøs, og forskrift og oppdrags- let. Stortinget besluttet samtidig at tidspunktet for brev fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet. utbetaling av tilskudd for femte termin fra og med Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettig- 2019 flyttes fra desember til januar. Dette inne- hetsbasert. Den omfatter arbeidstakere på skip bærer at utbetalinger i tilskuddsordningen for registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) 2019 omfatter sjette termin 2018, samt 1.– og Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). 4. termin 2019. Bevilgningen for 2020 skal igjen Rederier kan søke om tilskudd på grunnlag av inn- dekke utbetalinger for seks terminer: femte og betalt forskuddstrekk av skatt, trygdeavgift og sjette termin 2019, og 1.- 4. termin 2020. arbeidsgiveravgift for tilskuddsberettiget mannskap. I oppfølgingen av regjeringens maritime strategi og på bakgrunn av fartsområdeutvalgets Resultater 2018 rapporter ble ordningen forenklet og utvidet i I 2018 omfattet ordningen i gjennomsnitt om lag 2016 og 2017. Etter endringene er ordningen 11 600 sjøfolk. Dette er en økning fra 2016 og utformet som åtte ulike tilskuddsmodeller med 2017. Ordningen omfattet i gjennomsnitt rundt ulike vilkår og virkeområder: 550 skip, fordelt på om lag 200 rederier. Fra 2017 – generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på til 2018 økte også antall rederier og skip i ordnin- skip i NOR gen. Samlet utbetaling av tilskudd i 2018 var om – tilskudd for arbeidstakere på petroleumsskip i lag 2 mrd. kroner. Tilskuddsmodellen for petrole- NOR umsskip i NOR sto også i 2018 for den største – tilskudd for arbeidstakere på passasjerskip i andelen sjøfolk og utbetalinger av tilskudd. Gjen- utenriksfart i NOR nomsnittlig antall sjøfolk i denne modellen var i – tilskudd for arbeidstakere på skip i NOR som 2018 likevel betydelig lavere enn i 2016 og også betjener strekningen Bergen-Kirkenes lavere enn i 2017. En vesentlig økning i antallet – tilskudd for arbeidstakere på seilskip i NOR sjøfolk i modellen for konstruksjonsskip i NIS og – generell tilskuddsmodell for arbeidstakere på positiv utvikling i de generelle modellene for skip i skip i NIS NOR og NIS bidro til en netto økning i antall sjø- – tilskudd for arbeidstakere på lasteskip i uten- folk omfattet av tilskuddsordningen fra 2017 til riksfart i NIS 2018. – tilskudd for arbeidstakere på konstruksjonsskip i NIS 2019–2020 Prop. 1 S 99 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.4 Statistikk for tilskuddsmodeller under ordningen i 2018

Utbetalinger Tilskuddsmodell Antall sjøfolk Antall skip Antall rederier (mill. kroner) Skip i NOR, generelt 3 065 256 120 627,8 Petroleumsskip i NOR 3 939 116 23 636,5 Passasjerskip i utenriksfart i NOR 1 450 6 1 316,7 Skip i NOR som betjener strekningen Bergen-Kirkenes 1 244 10 1 126,7 Seilskip i NOR 90 3 3 13,5 Skip i NIS, generelt 593 81 30 42,7 Lasteskip i utenriksfart i NIS 208 34 6 65,5 Konstruksjonsskip i NIS 1 047 41 15 162,6 Totalt 11 636 547 199 1 992

Rederier som mottar tilskudd, skal bidra til opp- læring av arbeidstakere til sjøs og er pålagt å ha et Budsjettforslag 2020 visst antall opplæringsstillinger om bord gjennom Det foreslås en bevilgning på 2 173,3 mill. kroner året. Rederiene betaler månedlig inn 500 kroner til ordningen i 2020. Bevilgningen skal dekke per arbeidstaker omfattet av ordningen til kompe- utbetalinger av tilskudd for seks terminer. tansefondet under Stiftelsen Norsk Maritim Kom- Utbetalingene av tilskudd beror i stor grad på petanse. Fondets utbetalinger bidrar positivt til utviklingen i antallet tilskuddsberettigede sjøfolk i antallet opplæringsstillinger blant norske rederier. ordningen og lønnsnivået blant disse. I bevilg- I 2018 utbetalte stiftelsen tilskudd for om lag ningsforslaget for 2020 legges det til grunn at om 2 800 stillinger. Tilskuddsmottakernes samlede lag 12 400 sjøfolk vil være omfattet av ordningen. kompetansefremmende bidrag til fondet beløp Det foreslås å videreføre grensen for maksi- seg til om lag 76 mill. kroner. maltilskudd under modellene for petroleumsskip i NOR og konstruksjonsskip i NIS på 216 000 kroner per arbeidstaker per år. Grensen for maksimalt tilskudd for sjøfolk på skip i NIS på 26 pst. av tilskuddsgrunnlaget foreslås også videreført.

Kap. 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Tilbakeføring av tilskudd 5 000 Sum kap. 3909 5 000

len av at kravet om rett til sjømannsfradrag er opp- Post 01 Tilbakeføring av tilskudd fylt. Denne kontrollen vil heretter bli gjennomført Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med utbetalin- årlig. Det foreslås derfor å opprette et nytt inn- ger under tilskuddsordningen for sysselsetting av tektskapittel og post for tilbakeføringer av til- sjøfolk. Et av vilkårene for at rederier kan motta skudd fra og med 2020. På usikkert grunnlag leg- tilskudd, er at arbeidstaker det søkes om tilskudd ges det til grunn forventede tilbakebetalinger på for, har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven. 5 mill. kroner i 2020. Sjøfartsdirektoratet har i 2019 forsterket kontrol- 100 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 910 Sjøfartsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 423 052 420 750 428 350 Sum kap. 0910 423 052 420 750 428 350

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og tilsyns- saker som gjelder forurensning fra skip og vern myndighet for fartøy med norsk flagg og uten- av det marine miljøet, er direktoratet underlagt landske fartøy i norske farvann. Direktoratet iva- Klima- og miljødepartementet. Direktoratet bistår retar også funksjonen som realregister gjennom Kystverket bl.a. med skipsteknisk kompetanse skipsregistrene Norsk Ordinært Skipsregister under oljevernaksjoner, Petroleumstilsynet med å (NOR) og Norsk Internasjonalt Skipsregister håndheve petroleumsloven på norsk sokkel og (NIS). Direktoratet arbeider kontinuerlig med Statens havarikommisjon for transport i forbin- risikobasert prioritering av oppgaver, og tilsyn for delse med skipsulykker. å redusere ulykker til sjøs både for nærings- og fri- tidsfartøy er sentralt. Direktoratet skal føre tilsyn Resultater 2018 med og fremme gode arbeids- og levevilkår, og arbeide for at skip i Norge er trygge, seriøse og Sikre og miljøvennlige fartøy forsvarlige arbeidsplasser. Sjøfartsdirektoratet registrerer ulykker med nor- Sjøfartsdirektoratet har fastsatt en ny strategiske fartøy (NOR/NIS) og ulykker med utenland- plan for 2020 – 2023. Direktoratets samfunnsopp- ske fartøy i norske farvann. 2018 karakteriseres drag er at det skal være en attraktiv sjøfartsadmi- ved en svak nedgang i antall registrerte ulykker nistrasjon med høy sikkerhet for liv, helse, miljø sammenlignet med 2017. Det totale antallet ulyk- og materielle verdier. Sjøfartsdirektoratets visjon ker i 2018 er lavere enn gjennomsnittet for de fem er å være den foretrukne maritime administra- foregående årene. sjonen. Dette betyr at direktoratet skal tilby kon- Det var 240 skipsulykker med næringsfartøy i kurransedyktige tjenester slik at næringen velger 2018, mot 244 i 2017, og 199 personulykker mot norsk flagg. For å nå dette målet må direktoratet 204 i 2017. Til sammen ti personer omkom på være kundeorientert, effektivt, synlig, kompetent næringsfartøy i 2018. Fem omkom som følge av og anerkjent. fire forlis. Sju av ti ulykker med omkomne skjedde Regjeringen la i 2019 frem Meld. St. 30 (2018 – på fiskefartøy og tre på lasteskip. Sjøfartsdirekto- 2019) Samhandling for betre sjøtryggleik. I stor- ratet konstaterer at flest omkommer på mindre tingsmeldingen beskrives sikkerhet til sjøs både fartøy. Dette er en fartøygruppe direktoratet fort- for nærings- og fritidsfartøy, og den beskriver satt vil følge opp særskilt, både gjennom forebyg- samhandlingen mellom relevante offentlige og gende arbeid, regulering og tilsyn. private aktører. Direktoratet registrerer også ulykker med fri- Sjøfartsdirektoratets hovedoppgaver er å for- tidsfartøy. I 2018 omkom 23 personer som følge av valte og utvikle norsk og internasjonalt regelverk fritidsbåtulykker. Dette er en nedgang på seks på skipsfartsområdet, føre tilsyn, overvåke risiko- omkomne fra 2017. Statens havarikommisjon for bildet og drive forebyggende arbeid innen sjøsik- transport gjennomførte en kartlegging av alle kerhet. Videre forvalter direktoratet tilskuddsord- ulykker med omkomne i 2018 og innhentet histo- ningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs, riske opplysninger om ulykker fra 2008 – 2017, jf. omtale under kap. 909. Direktoratet legger også også der det ikke er omkomne. Rapporten ble stor vekt på sikringsarbeidet (security) for norsk fremlagt i april 2019, og det fremgår at halvparten skipsfart og på IKT-sikkerhet. Sjøfartsdirektoratet av de omkomne druknet etter at båten kantret har hovedkontor i Haugesund, sju regioner med eller ved fall over bord. Disse ulykkene kjenneteg- tilsynskontorer langs kysten og disponerte til nes av at personer ikke får varslet om ulykken, sammen 353 årsverk i 2018. typisk fordi de er alene i liten båt, og at de nedkjø- Hoveddelen av direktoratets virksomhet er les. Disse ulykkene settes ikke i sammenheng underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. I 2019–2020 Prop. 1 S 101 Nærings- og fiskeridepartementet med promille. En stor andel er uerfarne båtturis- Sjøfartsdirektoratet har i 2018 deltatt i det ter. internasjonale arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon Sjøfartsdirektoratets inspeksjons- og revisjons- IMO. Direktoratet leder bl.a. Norges delegasjon virksomhet er et sentralt virkemiddel for å opp- til sjøsikkerhetskomiteen og miljøkomiteen. Sjø- rettholde en høy sikkerhetsstandard på norske sikkerhetskomiteen har prioritert arbeidet med å skip. Direktoratet gjennomfører årlige risikovur- avklare eventuelle hindringer i regelverket for deringer og velger ut områder som skal priorite- internasjonal operasjon av autonome skip og å res. I 2018 var sikkerhetsstyringssystem på min- utvikle internasjonale retningslinjer for testområ- dre fartøy prioritert. Det ble gjennomført til der for autonome skip. Den 13. april 2018 vedtok sammen 543 uanmeldte tilsyn og 111 skip ble til- IMO en strategi for å redusere klimagassutslipp bakeholdt. Hovedårsaken til tilbakeholdelsene var fra internasjonal skipsfart. Ambisjonsnivået er at knyttet til manglende fartøysinstruks på mindre totalutslippene skal reduseres med 50 pst. innen lasteskip, og fiskefartøy (under 15 meter) som 2050 fra nivået i 2008. Strategien har en visjon om ikke hadde fartøysinstruks innen fristen. Risiko- å fase ut klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt basert tilsyn har medført en generell økning av som mulig i dette århundret. I IMOs miljøkomité antall funn. Det var stor aktivitet innen nybygg, er det viktigste arbeidet fortsatt knyttet til reduk- ombygginger og sertifikatbesiktelser. sjon av klimagassutslipp fra internasjonal skips- Det ble i 2018 gjort vedtak om å utstede over- fart. tredelsesgebyr i 112 saker. Det ble ikke fattet vedtak om tvangsmulkt.

Tabell 4.5 Sertifikater og båtførerbevis

Beskrivelse 2016 2017 2018 Personellsertifikater, antall utstedte 28 000 12 500 9 726 Sertifikatpåtegninger 10 00 6 200 5 228 Båtførerbevis, antall utstedte 24 500 18 842 23 652 Internasjonalt båtførerbevis (ICC) 131 164 163

Det har også i 2018 vært en økning i antall skip Sjøfolks kompetanse og velferd i NOR og NIS. Ved utgangen av 2018 var Direktoratet har gjennom revisjoner og annen 20 507 fartøy registrert i NOR og 615 fartøy regi- oppfølging ført kontroll med at skoler og kurssen- strert i NIS. Dette er en økning på 590 fartøy i ter som inngår i den maritime utdanningen oppfyl- løpet av året i NOR og en økning på 22 fartøy i ler internasjonale minimumskrav og relevant EU- NIS. Antall norske sjøfolk på skip i NOR og NIS regelverk. var om lag 17 500 i 2018. Den totale panteverdien i Sjøfartsdirektoratet har gjennomført sertifise- registrene var på 2 270 mrd. kroner ved utgangen ringer etter ILOs konvensjon om sjøfolks arbeids- av 2018. og levevilkår (MLC) og inspeksjoner på aktuelle Rederiene velger fritt hvilke land de ønsker å fartøy. Sjøfartsdirektoratet har også i 2018 arbei- registrere sine fartøy i. Sjøfartsdirektoratet er det med å videreutvikle dagens velferdstjeneste til konkurranseutsatt, og service, brukervennlighet en moderne tjeneste med vekt på elektroniske løs- og kompetanse blir målt mot kvaliteten på tjenes- ninger og helse og trivsel for sjøfolk. tene i andre lands sjøfartsadministrasjoner. Direk- toratet har i 2018 gjennomført en forbedring av serviceprogrammet, hvor målsettingen har vært å NOR og NIS skal være attraktive kvalitetsregistre sikre at både nye og eksisterende brukere fore- NOR og NIS er realregistre som skal sikre trekker Sjøfartsdirektoratet fremfor andre flagg- rettsvern og realkreditt, og være et ledd i den stater. Det er implementert et nytt IKT-system for offentlige kontrollen med skip og skips eierfor- skipsregistrene, som sikrer kvalitet, effektiviserer hold. En betydelig flåte under norsk flagg og en driften og legger grunnlaget for bedre tjenester til kompetent sjøfartsadministrasjon er viktig for næringen. norsk verdiskaping og for å sikre innflytelse i internasjonale myndighetsfora. 102 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Direktoratet skal også arbeide for å markeds- Oppsummering føre Norge som flaggstat for å få flere norske Departementet mener at Sjøfartsdirektoratet i all rederier til å velge NOR og NIS. hovedsak har nådd målene som var satt for 2018. Videre skal de fortsette sitt forebyggende og Sjøfartsdirektoratet bidrar til å styrke sikkerheten holdningsskapende arbeid for å redusere antall til sjøs og miljøet gjennom utvikling av regelverk, ulykker i både nærings- og fritidsbåtflåten. Direk- forebyggende arbeid og kontroll. toratet skal følge opp arbeidet med en handlingsplan mot fritidsbåtulykker i samarbeid med Sakkyndig råd for fritidsfartøy og de skal også Prioriteringer 2020 følge opp Meld. St. 30 (2018 – 2019) Samhandling Sjøfartsdirektoratets samfunnsoppdrag er å være for betre sjøtryggleik, herunder bidra til arbeidet en attraktiv sjøfartsadministrasjon med høy sik- med en revisjon av fritids- og småbåtloven. kerhet for liv, helse, miljø og materielle verdier. Direktoratet forvalter det sentrale regelverket Budsjettforslag på sjøsikkerhets- og miljøområdet. Skip skal være gode, seriøse og trygge arbeidsplasser bemannet Post 01 Driftsutgifter med kompetente sjøfolk. De skal være en synlig Det foreslås en bevilgning på 428,35 mill. kroner i og tydelig pådriver i det internasjonale regelverks- 2020. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjons- arbeidet for sikkerhet, miljø og innovasjoner gjen- utgifter og andre ordinære driftsutgifter. nom å delta i organisasjoner som IMO, ILO, Paris Det foreslås en fullmakt til å kunne overskride MoU og gjennom EØS/EU. bevilgningen mot tilsvarende merinntekter under Direktoratet fører tilsyn, arbeider med regel- kap. 3910, post 03, jf. forslag til vedtak II, 1. verksutvikling og forebyggende arbeid både på norske og utenlandske fartøy i norsk farvann. De skal legge vekt på å møte næringens behov som Andre utgifter følge av den grønne omstillingen i den maritime Sjøfartsdirektoratets utgifter knyttet til arbeid næringen, og videreutvikle den tekniske, mari- med deler av regelverket på miljøområdet, utar- time og juridiske kunnskapen knyttet til nye beidelse og oppfølgning av forvaltningsplaner mv. klima- og miljøvennlige løsninger. belastes under Klima- og miljødepartementets kap. 1422, post 21.

Kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR 198 434 212 090 217 800 02 Maritime personellsertifikater 11 480 14 305 14 700 03 Diverse inntekter 6 688 412 425 04 Gebyrer for skip i NIS 50 050 53 150 54 600 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 9 938 4 800 4 800 Sum kap. 3910 276 590 284 757 292 325

ninger i NOR omfatter førstegangsgebyr, årsge- Post 01 Gebyrer for skip og flyttbare byr, gebyr for flyttbare innretninger, andre NOR- innretninger i NOR gebyrer og gebyr for registrering av NOR-skip i Skip i NOR (Norsk Ordinært Skipsregister) er i Skipsregistrene. hovedsak underlagt kontroll av Sjøfartsdirektora- Det foreslås en bevilgning på 217,8 mill. kro- tet. Gebyrene gir ikke full dekning for kontroll- ner. utgiftene. Gebyrene for skip og flyttbare innret- 2019–2020 Prop. 1 S 103 Nærings- og fiskeridepartementet

posten, jf. omtale under kap. 910, post 01 og for- Post 02 Maritime personellsertifikater slag til vedtak II, 1. Posten omfatter gebyr knyttet til personlige sertifikater og obligatorisk båtførerbevis. Anslaget for 2020 er usikkert, og det kan komme en økning Post 04 Gebyrer for skip i NIS knyttet til utstedelse av personlige sertifikater. I Gebyrene for skip i NIS skal minst dekke virksom- 2014 – 2016 ble om lag 85 – 90 pst. av alle sertifika- hetens kontrollutgifter og i tillegg norsk bidrag til ter med en utløpsdato utstedt med gyldighet på IMO og andre utgifter knyttet til IMO-arbeidet. 5 år fra utstedelsesdatoen. Det antas om lag Gebyrene omfatter førstegangsgebyr, årsgebyr, 11 000 norske sertifikatsøknader og om lag andre NIS-gebyr og gebyr for registrering av NIS- 7 500 søknader om påtegning av utenlandske ser- skip i Skipsregistrene. Det foreslås en bevilgning tifikater i 2020. Videre forventes at det avlegges på 54,6 mill. kroner under posten. om lag 21 000 båtførerprøver i 2020, og at direktoratet utsteder 160 internasjonale båtførerbevis. Det foreslås en bevilgning på 14,7 mill. kroner. Post 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjeringen Bestemmelsene i skipssikkerhetslovens §§ 55 og vil om nødvendig forelå bevilgningsendring i for- 56 gir Sjøfartsdirektoratet hjemmel til å ilegge bindelse med endring av budsjettet i 2020. overtredelsesgebyr ved brudd på loven. Sjøfarts- direktoratet har hjemmel i skipssikkerhetslovens § 50 til å ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkt kan Post 03 Diverse inntekter ilegges dersom pålegg ikke er innfridd innen den Posten omfatter bl.a. refusjoner for oppdrag fra pålagte fristen som er gitt i vedtaket. Det foreslås Petroleumstilsynet og Kystverket. en bevilgning på 4,8 mill. kroner. Anslaget er usik- Det foreslås en bevilging på 425 000 kroner. kert. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til

Kap. 911 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 107 861 110 450 120 850 Sum kap. 0911 107 861 110 450 120 850

begrensende virkninger av offentlige ordninger Vedrørende 2019: og reguleringer. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble post 01 økt Konkurransetilsynet disponerte 86,6 årsverk i med 6,5 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S 2018 og ligger i Bergen. (2018 – 2019). Konkurransetilsynets hovedmål er «Velfunge- rende markeder hvor markedsaktørene etterlever Konkurransetilsynet skal bidra til effektiv konkurransereglene». bruk av samfunnets ressurser ved å fremme konkurranse til fordel for forbrukere og næringslivet. Konkurransetilsynet fører tilsyn med konkur- Resultater 2018 ranseforholdene og håndhever konkurranse- Håndheving av konkurranseloven loven og EØS-avtalens konkurranseregler. Kon- kurranseloven forbyr samarbeid som begrenser Konkurransekriminalitet konkurransen og misbruk av dominerende stil- Misbruk av dominerende stilling og konkurranse- ling. Bedrifter har plikt til å melde fusjoner og opp- begrensende samarbeid kan gi opphav til betyde- kjøp til Konkurransetilsynet, og tilsynet kan gripe lige tap for forbrukerne, i form av varer og tjenes- inn mot konkurranseskadelige oppkjøp og fusjo- ter med lavere kvalitet og høyere priser. Det er ner. Tilsynet kan også påpeke konkurranse- 104 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet derfor viktig med en effektiv håndheving av kon- søkelsen blant bedriftsledere, som ble gjennom- kurranselovens forbud mot denne type atferd. ført i desember 2017, viser at for hvert fusjonsved- I 2018 har Konkurransetilsynet arbeidet med tak tilsynet fatter, velger om lag fire selskap å to viktige saker der tilsynet mener selskaper har legge bort eller endre sine fusjonsplaner ut fra en misbrukt dominerende stilling. Ett av selskapene vurdering av konkurransemessige hensyn, uten at er Telenor ASA. Konkurransetilsynet mener disse blir meldt. Dette illustrerer fusjonskontrol- Telenor i perioden 2010 – 2014 brukte sin domine- lens store indirekte gevinster for samfunnet. rende stilling til å legge hindringer i veien for en videre utbygging av et tredje mobilnett. Etable- ring av et tredje nett er viktig for å øke konkurran- Særskilte markeder og synliggjøring sen i mobilmarkedet og for å sikre norske Konkurransetilsynet skal i henhold til konkur- mobilkunder tilgang til best mulig tjenester til ranseloven § 9 være en pådriver for økt bruk av lavest mulig pris. I saken har tilsynet ilagt Telenor konkurranse som virkemiddel for effektiv res- et gebyr på 788 mill. kroner, som også ble opprett- sursbruk. En annen viktig direktoratsoppgave er å holdt av Konkurranseklagenemnda etter at gi faglig begrunnede innspill til politiske beslut- Telenor klaget inn vedtaket. Konkurransetilsynet ningsprosesser om hvilke reguleringer som hin- etterforsker også om Ringnes AS har misbrukt drer eller fremmer konkurranse, og hvordan ulike sin dominerende stilling i markedet for ølsalg til politiske mål kan oppnås med minst mulig forstyr- serveringssteder. relse av markedsdynamikken. Konkurransetilsynet har i 2018 gjennomført to Konkurransetilsynet har brukt betydelige res- bevissikringer og fortsatt etterforskning med surser på dagligvaresektoren i 2018. Tilsynet har utgangspunkt i bevissikringer fra tidligere år. To hatt fokus på den horisontale konkurransen mel- klagebehandlingsprosesser av tidligere vedtak ble lom dagligvarekjedene, særlig om det pågår avgjort i 2018, og i begge sakene ble de konkur- adferd som demper konkurransen i strid med for- ransefaglige vurderingene fra tilsynets vedtak budet mot ulovlig samarbeid. I tillegg har tilsynet bekreftet. Tilsynet har for øvrig økt sin veiled- fokusert på vertikale aspekter, og har bl.a. kart- ningsaktivitet om prosjektsamarbeid etter dom- lagt kjedenes innkjøpsbetingelser. Målet er å men i Ski Taxi-saken, med tanke på at økt forut- avdekke om de tre store dagligvarekjedene står sigbarhet i konkurransepolitikken bedrer overfor ulike innkjøpspriser. Det kan i neste næringslivets etterlevelse av konkurransereglene. omgang gi grunnlag for å vurdere om det kan Mindre konkurransekriminalitet gir i sin tur opp- foreligge brudd på konkurranselovens forbuds- hav til forbrukergevinster i form av et bedre og bestemmelser. rimeligere tilbud av varer og tjenester, og en mer Konkurransetilsynet har også argumentert for effektiv bruk av samfunnets ressurser. at det bør legges bedre til rette for den digitale utviklingen både i bok- og drosjemarkedet. Til- synet har minnet om at bedrifter, inkludert blog- Foretakssammenslutninger gere som driver egen virksomhet, bør opptre uav- Konkurransetilsynet håndhevet inngrepsbestem- hengig og ikke snakke med hverandre om priser melsen effektivt i 2018. Tilsynet mottok og andre konkurranseparametere. Samtidig har 111 meldinger om foretakssammenslutninger. tilsynet, bl.a. i bensin- og gravferdsmarkedene, Konkurransetilsynet grep inn i én fusjon og ett påpekt at forbrukere gjennom å gjøre bevisste oppkjøp i henholdsvis markedene for betalingsløs- valg kan påvirke de eksisterende tilbyderne til å gi ninger og marint drivstoff. I begge saker satte til- et bedre og rimeligere tilbud. Konkurranse- synet vilkår for gjennomføring av foretakssam- tilsynet har også vært opptatt av at det offentlige menslutning, for å ivareta konkurransen i marke- benytter anbudsprosesser til å sikre rimelige og det. Én foretakssammenslutning ble trukket etter gode produkter og tjenester, og at man gjennom at tilsynet sendte varsel om inngrep, og én fore- oppdeling av kontrakter gir små aktører bedre takssammenslutning som ble meldt inn i 2018, ble muligheter til å delta i konkurransen om offent- godkjent på vilkår i mars 2019. Konkurransetilsy- lige oppdrag. net har fulgt opp etterlevelse av tidligere vedtak Å være en synlig og aktiv pådriver innebærer om inngrep, bl.a. i telekommunikasjons- og driv- at også håndhevingsarbeidet styrkes. Synliggjø- stoffmarkedet, og overvåker særskilte markeder ring av de alvorlige konsekvensene ved å bryte med høy konsentrasjon. konkurranseloven, gjennom størrelse på gebyrer, I 2018 la tilsynet frem tallfestede preventive muligheten for personstraff og omdømmetap, vir- effekter av fusjonskontroll. Resultater fra under- ker forebyggende. Økt synlighet rundt lemp- 2019–2020 Prop. 1 S 105 Nærings- og fiskeridepartementet ningsordningen gir flere lempningssøknader. kunnskapen om Konkurransetilsynets arbeid og Antall tips har økt med hele 47 pst. fra 2017 til næringslivets kjennskap til konkurransereglene. 2018. Dette vil forebygge konkurransekriminalitet og bidra til at håndhevingen av konkurranseloven blir mer effektiv. Økt oppmerksomhet om konkur- Oppsummering ranse som virkemiddel for effektiv ressursbruk En samlet vurdering av oppnådde resultater viser kan bidra til å utvikle bedre løsninger, herunder at Konkurransetilsynet har oppnådd målene for endringer i reguleringer som åpner for økt kon- 2018. Konkurransetilsynet ble som i 2017 rangert kurranse. best av de nordiske tilsynene i en måling foretatt Digitalisering bidrar til omfattende teknolo- av Global Competition Review. Det høye aktivitets- gisk utvikling og innovasjon. Tradisjonelle mar- nivået bidrar sammen med streng sanksjonering kedsstrukturer utfordres, hvilket kan bidra til økt til å opprettholde sunn konkurranse i markedene. konkurranse. Samtidig kan digitalisering resul- Konkurransetilsynet har nådd ut bredt med tere i markedsdominans og øke faren for ulovlig sakene sine. Synliggjøring av aktivitetene og prissamarbeid. Konkurransetilsynet skal legge til resultatene har økt kjennskapen til konkurranse- rette for at digitalisering bidrar til økt konkur- reglene, og påpekt viktigheten av konkurranse ranse til fordel for forbrukere og næringsliv. Kon- der det er til fordel for forbrukere og næringsliv. I kurransetilsynet skal også se på mulighetene som sum har dette bidratt til at selskap i større grad digitalisering gir for å avdekke konkurransekrimi- etterlever konkurransereglene, og at regelverket i nalitet og effektivisere etterforskningsmetoder. enkeltnæringer i større grad fremmer sunn kon- Konkurransetilsynet har fått flere oppgaver kurranse. knyttet til oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 766 og 767 (2017 – 2018) knyttet til lov om god handelsskikk og utredning av konkur- Prioriteringer 2020 ransefremmende tiltak i dagligvarebransjen, jf. Konkurransetilsynets hovedoppgave i 2020 vil omtale av anmodningsvedtak i kap. 3. Dagligvare- være å fortsette en aktiv håndheving av konkur- markedet vil være et prioritert område for Kon- ranseloven, gjennom å bekjempe karteller, slå ned kurransetilsynet i 2020, og det foreslås derfor å på misbruk av dominerende stilling og gripe inn styrke tilsynets driftsbevilgning i 2020. mot konkurransebegrensende fusjoner og opp- kjøp. Konkurransetilsynet skal bestrebe seg på å Budsjettforslag håndheve konkurranseloven på en slik måte at lovbrudd sanksjoneres raskt og effektivt, og at Post 01 Driftsutgifter kontrollen med fusjoner og oppkjøp blir så effek- Det foreslås en bevilgning på 120,9 mill. kroner tiv som mulig for både partene og tilsynet. Videre for 2020. Dette er en økning på om lag 10 mill. skal Konkurransetilsynet bidra til å fremme kon- kroner i forhold til saldert budsjett 2019 og forut- kurranse og forhindre konkurranseskadelig settes benyttet til å styrke tilsynets innsats i dag- atferd gjennom å spre informasjon om konkur- ligvaremarkedet, jf. ovenfor. Bevilgningen skal ransereglene og fordelene ved velfungerende dekke lønns- og pensjonsutgifter og andre konkurranse i markedene. Konkurransetilsynet løpende driftsutgifter. skal også fortsette å prioritere synlighet for å øke

Kap. 3911 Konkurransetilsynet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 03 Refusjoner og andre inntekter 126 206 200 86 Lovbruddsgebyr 8 200 100 100 Sum kap. 3911 8 326 306 300 106 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

stilling og påbudet om alminnelig melding av fore- Post 03 Refusjoner og andre inntekter takssammenslutninger. Ved de mest alvorlige Inntektene på denne posten gjelder bl.a. eksterne bruddene kan det ilegges gebyr på inntil 10 pst. av refusjoner til Konkurransetilsynet for kurs og den årlige omsetningen til et foretak. konferanser. Det foreslås en bevilgning på For å tvinge frem etterlevelse av et enkeltved- 200 000 kroner i 2020. tak etter konkurranseloven kan Konkurransetilsy- net gi tvangsmulkt som løper inntil forholdet er rettet opp. Det samme gjelder for å sikre at pålegg Post 86 Lovbruddsgebyr om å gi opplysninger etter kravene i loven blir Konkurransetilsynet kan ilegge gebyr for bl.a. oppfylt. brudd på konkurranselovens og EØS-avtalens for- Det er knyttet stor usikkerhet til den samlede bud mot konkurransebegrensende samarbeid, summen for gebyr og tvangsmulkt. Det foreslås forbud mot utilbørlig utnyttelse av dominerende en bevilgning på 100 000 kroner i 2020.

Kap. 912 Klagenemndssekretariatet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 18 429 19 550 28 920 22 Konkurranseklagenemnda 1 764 2 457 Sum kap. 0912 20 193 22 007 28 920

Vedrørende 2019: Resultater 2018 Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- Hovedoppgavene til Klagenemndssekretariatet gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og har vært å etablere og drifte et velfungerende og Prop. 114 S (2018 – 2019): effektivt sekretariat for klagenemndene. Dette er i – post 01 ble økt med 1,2 mill. kroner stor grad på plass. Sekretariatet hadde imidlertid – post 22 ble økt med 5,8 mill. kroner kroner noen utfordringer i 2018. Saksbehandlingstiden til KOFA ble noe lang på de uprioriterte sakene, Klagenemndssekretariatet betjener i dag seks grunnet et etterslep fra tidligere år. Denne nem- klagenemnder: Konkurranseklagenemnda, Klage- nda skal effektivisere håndhevelsen av brudd på nemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), regelverket om offentlige anskaffelser gjennom å Medieklagenemnda, Stiftelsesklagenemnda, løse konflikter på et lavere nivå enn i domstolene. Lotterinemnda og Frivillighetsregisternemnda. Kort saksbehandlingstid er derfor helt sentralt for De to førstnevnte ligger under Nærings- og at formålet med nemnda skal videreføres. Sam- fiskeridepartementets ansvarsområde, mens de tidig mottok Konkurranseklagenemnda og Stiftel- fire andre tilhører Kulturdepartementet. sesklagenemnda flere og mer krevende saker enn Olje- og energidepartementet arbeider med å forventet i 2018. Sakene til Konkurranseklage- opprette en egen Energiklagenemnd, og det tas nemnda ble behandlet innen lovpålagte saks- sikte på at nemnda opprettes 1. januar 2020. behandlingsfrister. Saksbehandlingstiden til nem- Sekretariatsfunksjonen legges til Klagenemnds- ndene under Kulturdepartementet økte noe mot sekretariatet. Dette vil eventuelt bli ivaretatt bud- slutten av 2018. sjettmessig på et senere tidspunkt. Sekretariatets fokus har vært å forberede behandlingen av klager til Klagenemnda for Prioriteringer 2020 offentlige anskaffelser og klager på vedtak fattet Klagenemndssekretariatet skal være et velfunge- av Konkurransetilsynet, Lotteri- og stiftelsestilsy- rende og effektivt sekretariat for klagenemndene. net, Frivillighetsregisteret og Medietilsynet. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2019 Sekretariatet disponerte om lag 13 årsverk i 2018. ble sekretariatets driftsbudsjett økt med om lag 1,2 mill. kroner til et midlertidig prosjekt for å få 2019–2020 Prop. 1 S 107 Nærings- og fiskeridepartementet ned saksbehandlingstiden til KOFA. Sekretariatet øke posten med ytterligere 4 mill. kroner i 2020 til har gjennomført flere midlertidige ansettelser i dette formålet. På lengre sikt vil det være behov 2019 med sikte på å redusere restansene til for en generell styrking av grunnbemanningen til KOFA. Dette arbeidet vil måtte fortsette utover i Klagenemndssekretariatet. Erfaringene siden 2020, for å få ned etterslepet til et akseptabelt nivå. opprettelsen i 2017 tyder på at grunnbemanningen i organet er for lav. Resultatet av lav grunn- Budsjettforslag bemanning vil være at saksbehandlingstiden fortsetter å øke for alle nemndene, bortsett fra Kon- Post 01 Driftsutgifter kurranseklagenemnda som har lovpålagte frister Det foreslås en bevilgning på 28,9 mill. kroner for for saksbehandlingen. Økende saksbehandlings- 2020 som skal dekke lønns- og pensjonsutgifter og tid vil kunne svekke legitimiteten til nemndene. andre driftsutgifter for Klagenemndssekretariatet. Videre har Kulturdepartementet styrket pos- Som nytt fra 2020 foreslås at posten også dekker ten med i underkant av 700 000 kroner for å dekke honorarer og andre utgifter til Konkur- økte utgifter til Klagenemdsekretariatet som følge ranseklagenemnda, slik som budsjettsystemet har av omlegging til en ny felles modell for honore- vært for de andre fem nemndene. I dag er honorering av medlemmene i Medieklagenemda og Stif- ring m.m. til Konkurranseklagenemnda bevilget telsesklagenemda i 2020. Lotterinemnda og Frivil- på egen post 22. Gjennom å slå sammen post 01 lighetsregisternemnda legger om til nytt prinsipp og 22 fra 2020 skapes større grad av fleksibilitet i 2021. Bakgrunn for omleggingen er å sørge for gjennom året og et mer helhetlig budsjettsystem at medlemmene i de ulike nemdene godtgjøres for nemndene som sekretariatet betjener. Dette likt, og at godtgjørelsen er basert på arbeids- kan virke effektiviserende. mengde. Erfaringer fra 2019 viser at Konkurranseklage- Olje- og energidepartementet vil i 2020 dekke nemnda har fått mer krevende saker til behand- sekretariatets utgifter knyttet til Energiklagenem- ling enn det som var opprinnelig tiltenkt ved opp- nda og honorarer til nemnda over eget budsjett. rettelsen i 2017. I forbindelse med Revidert nasjo- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides nalbudsjett 2019 mottok Konkurranseklagenem- mot tilsvarende merinntekter under kap. 3912, nda en tilleggsbevilgning på 5,8 mill. kroner, som post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. følge av uforutsette store utgifter. Ressursbehovet for nemnda i et normalår synes å ligge høyere enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å øke posten Post 22 Konkurranseklagenemnda med 2,1 mill. kroner i 2020 som følge av dette. For 2020 foreslås bevilgningen til Konkurranse- Det er behov for en midlertidig satsing for å få klagenemnda flyttet til post 01, jf. omtale over. ned restansene til KOFA. Det foreslås derfor å

Kap. 3912 Klagenemndssekretariatet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Klagegebyr 851 1 124 1 150 02 Refusjoner og andre inntekter 504 206 200 87 Overtredelsesgebyr 510 100 100 Sum kap. 3912 1 865 1 430 1 450

Det foreslås videre en merinntektsfullmakt Post 01 Klagegebyr knyttet til posten, jf. omtale under kap. 912, Inntektene på denne posten er klagegebyr for Kla- post 01 og forslag til vedtak II, 1. genemnda for offentlige anskaffelser. Det foreslås en bevilgning på om lag 1,15 mill. kroner i 2020. 108 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

direkteanskaffelser. Det er stor usikkerhet til Post 02 Refusjoner og andre inntekter anslaget på overtredelsesgebyr. Inntektene på denne posten knytter seg først og Konkurranseklagenemnda har myndighet til å fremst til refusjoner for kurs og konferanser. Det ilegge overtredelsesgebyr for brudd på konkur- foreslås en bevilgning på 200 000 kroner i 2020. ranseloven og EØS-konkurranseloven. Det er stor usikkerhet til anslaget på overtredelsesgebyr. På dette grunnlag foreslås det en bevilgning Post 87 Overtredelsesgebyr på 100 000 kroner i 2020. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige

Kap. 915 Regelrådet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 9 165 11 000 11 200 Sum kap. 0915 9 165 11 000 11 200

Regelrådet er et faglig uavhengig forvaltnings- Resultater 2018 organ som skal bidra til økt verdiskaping ved at næringslivet ikke påføres unødvendige byrder Uttalelser til forslag til nytt og endret regelverk gjennom nytt eller endret regelverk. Regelrådet Regelrådet har i 2018 kartlagt innholdet i 318 skal vurdere om konsekvensene for næringslivet utredninger av regelverksforslag som berører av nye regler er tilstrekkelig kartlagt og om næringslivet og uttalt seg i alle saker der antatt reglene er utformet slik at de oppnår målene til en omfang av nye kostnader for næringslivet er stort. relativt sett lav kostnad for næringslivet. Regel- Dette gjelder 2 pst. av de kartlagte sakene. For rådet er et ledd i forenklingsarbeidet for nærings- forslag med middels omfang av nye kostnader har livet, som skal legge til rette for økt verdiskaping Regelrådet uttalt seg om 34 pst. av forslagene. For og konkurransekraft. forslag med lite omfang av nye kostnader har Rådet består av seks medlemmer, hvorav fem rådet kun uttalt seg om et fåtall saker. er faste og ett er vara. Disse bistås av et fast sekre- Regelrådets uttalelser markeres med et grønt tariat som er lokalisert på Hønefoss. Sekretariatet lys dersom Regelrådet vurderer at høringsforsla- har åtte fast ansatte. Regelrådet deltar i RegWatch get er tilstrekkelig utredet, gult lys dersom utred- Europe, det europeiske regelrådssamarbeidet. ningen har svakheter og rødt lys dersom forslaget Rådet deltar også i møter i andre internasjonale er utilstrekkelig utredet. Regelrådet har i 2018 organisasjoner. avgitt 36 høringsuttalelser, hvorav ni fikk grønt Det er fastsatt følgende hovedmål for Regel- lys, 18 fikk gult lys og ni fikk rødt lys. Regelrådets rådet: uttalelser bidrar til å opplyse saker, og flere – Regelrådets arbeid skal føre til uttalelser til for- høringsinstanser gir uttrykk for at de har hatt slag til nytt eller endret regelverk som påvirker nytte av Regelrådets uttalelser. Siden Regelrådet næringslivets rammebetingelser. opererer med halv høringsfrist, har andre – Regelrådets arbeid skal føre til at forvaltningen høringsinstanser anledning til å bruke Regel- får generell veiledning om utarbeidelse av kon- rådets uttalelser i egne høringssvar. I 2018 viste sekvensvurderinger og ansvarlig departement andre høringsinstanser til Regelrådets uttalelser i får bistand i arbeid med å vurdere konsekven- flere tilfeller. sene av EØS-relevant regelverk. – Regelrådets arbeid skal være i samsvar med den faglige utviklingen og praksisen på områ- Veiledningsarbeid dene regelforenkling og regulering. Gjennom veiledning gir Regelrådet råd om hvordan utredninger kan bli enda bedre før de sendes på høring. I samarbeid med Nærings- og fiskeri- 2019–2020 Prop. 1 S 109 Nærings- og fiskeridepartementet departementet og Brønnøysundregistrene utga Regelrådet i 2018 en egen veileder for hvordan Prioriteringer 2020 konsekvenser for næringslivet kan utredes i arbei- Regelrådet er en faglig uavhengig forvaltnings- det med regelverk, offentlige reformer og tiltak. enhet som selv velger hvilke saker det gir Regelrådet tilbyr veiledningsmøter med departe- uttalelser til og hvilke saksområder som priorite- menter og direktorater i de tilfellene hvor Regel- res. rådet gir uttalelser med vesentlig kritikk. Erfarin- Regelrådet skal fordele sin arbeidsinnsats på gene fra disse møtene er gjennomgående gode, uttalelser, veiledning og utvikling på en måte som og de antas å ha effekt. Videre har Regelrådet i ivaretar samfunnsoppdraget i størst mulig grad. 2018 deltatt i EØS-nettverket for etater for å få mer kunnskap om hvordan etatene arbeider med Budsjettforslag implementering av EØS-regelverk. Etter Nærings- og fiskeridepartementets vur- Post 01 Driftsutgifter dering hadde Regelrådet en god måloppnåelse i Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner. 2018. Bevilgningen skal dekke lønn og pensjon til de ansatte ved sekretariatet, honorering av rådsmed- lemmer, husleie og andre driftsutgifter.

Kap. 917 Fiskeridirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 425 251 404 350 417 500 21 Spesielle driftsutgifter 17 620 10 934 11 200 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 80 660 70 966 90 000 Sum kap. 0917 523 531 486 250 518 700

mellom høsting og beskyttelse av ressursene. Vedrørende 2019: Videre skal etaten sikre at strukturtiltakene blir Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- innført i fiskeflåten gjennom god saksbehandling i gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og komplekse saker. Det er utstrakt kontakt og sam- Prop. 114 S (2018 – 2019): arbeid med kontrollmyndighetene i andre land for – post 01 ble økt med 5,75 mill. kroner å følge opp etablerte fiskerireguleringer og – post 22 økt med 19,77 mill. kroner bekjempe ulovlig fiske. Fiskeridirektoratet har en sentral rolle i gjen- Fiskeridirektoratet er det sentrale rådgivende og nomføring av regjeringens politikk knyttet til utøvende forvaltningsorganet for fiskeri- og hav- vekst i havbruksnæringen, både gjennom rollen bruksnæringen. Direktoratet har følgende hoved- som tildelingsmyndighet for tillatelser til akvakul- mål: Fiskeridirektoratet skal fremme lønnsom og turvirksomhet og ved oppfølging av fylkeskom- verdiskapende næringsaktivitet, gjennom bærekraf- munenes arbeid med tildelings- og lokalitetsklare- tig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser ringer. og marint miljø. En viktig del av arbeidet med marin arealfor- Fiskeridirektoratets hovedoppgaver er forvalt- valtning er å ivareta fiskeri- og havbruksnærin- ning av fiskeri- og havbruksnæringene, ressurs- gens interesser i planprosesser i kystsonen og i kontroll og tilsyn med regelverksetterlevelse. arbeidet med forvaltningsplaner for havområ- Direktoratet er en viktig aktør i marin arealforvalt- dene. Direktoratet er en pådriver for kommune- ning og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri nes planlegging i de nære sjøområdene. Direkto- og havbruk. ratet har hovedkontor i Bergen og regionkontorer Direktoratet regulerer og kontrollerer fiske og i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund. fangst med sikte på å skape langsiktig balanse Fiskeridirektoratet disponerte 414 årsverk i 2018, 110 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet en nedgang fra 430 i 2017. Direktoratet er nå loka- Fiskeridirektoratet fremmet i 2018 forslag til lisert på 20 ulike steder langs kysten inklusiv min- departementet om forskriftsendring som bedre dre kontorsteder. regulerer fiske med bunnredskap i de nordligste fiskeområdene i Barentshavet og rundt Svalbard. Fiskeridirektoratet har videre hatt forslag til ny Resultater 2018 forskrift om prøvetaking av industrifangster på En sammenligning av tidsbruken per virksom- høring. Ny forskrift skal gi bedre kunnskap om hetsområde for 2010 frem til 2018 viser nedgang i den reelle artssammensettingen i fisket etter øye- antall årsverk brukt særlig på administrasjon. Det pål og kolmule. har i samme periode vært en økning i årsverk Direktoratet gjennomførte i 2018 en ekstra- brukt på havbruksforvaltning. Direktoratet har ordinær opprensking etter snøkrabbefisket i også brukt en større del av sine ressurser på å Barentshavet. Totalt ble det tatt opp 8 600 teiner utvikle nye digitale løsninger. Dette er i tråd med og cirka 240 km tau. Det ble også ryddet opp i departementets prioriteringer. tapte fiskeredskap på prioriterte områder og fiskefelt innenfor strekningen Runde-Kirkenes. Meng- den som ble tatt opp, er tilnærmet lik tidligere år, Havressursforvaltning og omfattet bl.a. 765 garn, 89 teiner, 30 000 meter Statistikken for bestandsutvikling for våre viktig- liner. ste fiskebestander og lønnsomhet i fiskeflåten Oppfølging av at næringsaktørene etterlever viser en positiv utvikling. Trenden i gytebestan- regelverket er en viktig del av Fiskeridirektoratets dene de siste tretti år for både bunnfisk og pela- aktivitet. Direktoratet gjennomførte 2 765 kontrol- giske arter har imidlertid vært noe nedadgående ler i 2018, som førte til 537 reaksjoner i form av de siste fem årene. Utviklingen i gjennomsnittlig anmeldelser, overtredelsesgebyr og advarsler. driftsmargin i fiskeflåten siden 1990 viser en gjen- Direktoratet jobber med ulike tiltak for å styrke nomgående positiv trend, og siden 2005 har den ressurskontrollen. Blant disse er en satsing på gjennomsnittlige årlige driftsmarginen i fiskeflå- analysearbeid og etterfølgende kontroller, samt ten variert mellom 10 og 25 pst. samarbeid med Justervesenet om utarbeidelse av Forvaltningen regulerer både hvor mye, hvor nye krav til vektsystemer. Direktoratet ferdigstilte og hvordan det fiskes. Vern av yngel og småfisk i 2018 fullkontrollmodulen i kontrollsystemet gjennom stenging av områder, tekniske redskaps- Saga, slik at verktøyet kunne tas i bruk fra 2019. reguleringer, ilandføringsplikt og langsiktige høs- tingsregler er viktige virkemidler i en god forvaltning. I 2018 har arbeidet med å forberede Norge Havbruksforvaltning på forhandlinger med EU og Storbritannia i for- Havbruksforvaltning ble prioritert i 2018. Fiskeri- bindelse med brexit vært en prioritert oppgave i direktoratet har tilrettelagt og håndtert salg av 2 Fiskeridirektoratet. og 6 pst. kapasitetsvekst, gjennom fastpris, auk- Konkrete endringer i forvaltningen i 2018 var sjon og en lukket budrunde. Interessen for kjøp av lukkingen av fisket etter leppefisk. Selv om lukkin- tillatelsesbiomasse i næringen var meget høy. gen var varslet, medførte den mye oppmerksom- Behandling av søknader om utviklingstillatelser het og en betydelig mengde enkeltsaker. Det ble har også i 2018 vært svært ressurskrevende. tildelt to nye konsesjoner for fisket etter krill i Målet med ordningen er å få utviklet teknologi Antarktis. som skal bidra til å løse miljø- eller arealutfordrin- Fiskeridirektoratet har også i 2018 gjennom- ger. Søknadene viser at det er stor kreativitet og ført særskilt innsats rettet mot prioriterte bestan- innovasjonsvilje i næringen. Fiskeridirektoratet der. Som ledd i å bedre bestandssituasjonen for har avsluttet førsteinstansbehandlingen av samt- flere bunnfiskarter i Nordsjøen og Skagerrak er lige søknader. Det er per 20. august 2019 gitt det gjennomført flere tiltak rettet mot bruk av 13 tilsagn om til sammen 77 tillatelser à 780 tonn selektive redskap og systemer for stenging av MTB. Sju søknader er vurdert innenfor ordnin- fiskefelt med for stor innblanding av småfisk eller gen, men pågående avklaringer gjenstår, mens yngel (RTC – real time closures). EU og Norge er 84 søknader er avslått. En rekke klager er over- enige om harmoniserte regler for flere fiskerier i sendt Nærings- og fiskeridepartementet til disse områdene, og for rekefisket er det nå påbudt behandling å bruke sorteringsrist. I 2018 ble Norge og EU Fiskeridirektoratet registrerte i 2018 økende også enige om vilkårene for et felles RTC-system i pågang av søknader om tidsavgrensede tillatelser Skagerrak for rekefisket. til særlige formål, som forskningstillatelser, tilla- 2019–2020 Prop. 1 S 111 Nærings- og fiskeridepartementet telser til stamfisk og visnings- og undervisningstil- ning. Et nytt og forbedret kartverktøy som er ras- latelser. kere og mer brukervennlig enn den gamle løsnin- Direktoratet har digitalisert søknadsskjema- gen er tatt i bruk. Den nye løsningen er også blitt ene for tillatelser til akvakultur. Forventet effekt gjort tilgjengelig for eksterne brukere, noe som av dette er at søknadsbehandlingen blir mer effek- gir kommuner, fylkeskommuner, etater og andre tiv, både i fylkeskommunene, hos sektormyndig- brukere bedre og enklere tilgang til Fiskeridirek- hetene og internt i Fiskeridirektoratet. Det er toratets data. også arbeidet med å modernisere akvakulturre- Arbeidet med kystnære fiskeridata er et konti- gisteret og kvalitetssikre data, både for å tilpasse nuerlig arbeid, og dataene oppdateres fortløpende registeret til nye typer tillatelser og legge til rette i kartverktøyet. for nye tilsynsverktøy. Direktoratet har i 2018 arbeidet med forebygging og håndtering av effekter av rømming, samt Oppsummering etterlevelse av biomasseregelverket. Et risiko- Samlet sett mener departementet at Fiskeridirek- basert tilsyn med systemrevisjon som hovedverk- toratet hadde god måloppnåelse i 2018. Departe- tøy skal sikre at direktoratet bruker tilsynsressur- mentet er spesielt tilfreds med direktoratets sene der det oppnås størst effekt. I 2018 hadde arbeid med forbedringer i IKT-løsningene og direktoratet fire hovedprioriteringer: risiko for direktoratets arbeid med utviklingstillatelser. rømming knyttet til brønnbåtoperasjoner, anleggssertifikat, visningstillatelser og produk- sjonsstyringssystemer for biomasse. Prioriteringer 2020 Antall innrapporterte rømmingshendelser er Fiskeridirektoratet vil prioritere virksomhetsom- forholdsvis lavt og om lag uendret sammenlignet rådet akvakulturforvaltning, samt økt digitalise- med 2016 og 2017. For 2018 mottok Fiskeridirek- ring og forenkling. I tillegg skal Fiskeridirektora- toratet 44 rapporter om rømmingshendelser fra tet prioritere oppfølging og kontroll av fiskeriene. oppdrettere på til sammen om lag 159 000 laks og 2 600 regnbueørret. Rømmingstallene for laks er Budsjettforslag dominert av to store rømminger fra ett selskap. For 2019 hadde Fiskeridirektoratet ved utgangen Post 01 Driftsutgifter av juli mottatt 24 rapporter om rømmingshendel- Det foreslås en bevilgning på 417,5 mill. kroner i ser fra oppdrettere på om lag 274 000 laks og 2020. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, hus- 2 000 regnbueørret. Overordnet er det ikke leie og andre driftsutgifter. grunnlag for å si at vi ser et trendskifte med hen- Det foreslås at bevilgningen kan overskrides syn til rømming av fisk. mot tilsvarende merinntekter under kap. 3917, Overvåkningen av rømt oppdrettsfisk i elvene post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. i 2017 viser at innslaget av slik fisk på gytefeltene er lavt til moderat (om lag 10 pst. eller lavere) i over 90 pst. av de 197 vassdragene der man har til- Post 21 Spesielle driftsutgifter strekkelig data. Rapport over rømt oppdrettsfisk i Bevilgningen skal dekke utgifter til ordningen for 2018 vil foreligge høsten 2019. Resultatene fra mil- fiskeforsøk og utvikling og den marine delen av jøundersøkelsene for bunnforholdene under og Program for kartlegging av biologisk mangfold. rundt oppdrettsanleggene viser at på landsbasis Det foreslås en bevilgning på 11,2 mill. kroner har mer enn 90 pst. av lokalitetene god eller svært i 2020. Det foreslås at bevilgningen kan overskri- god miljøtilstand. Dette har vært en stabil trend des mot tilsvarende merinntekter under de siste ti årene. kap. 3917, post 22, jf. forslag til vedtak II, 1. Tilsynet med havbruksnæringen er blitt ytterligere styrket både med teknisk kompetanse, nye tilsynsmetoder og med mer nettbasert risiko- og Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, erfaringsformidling og veiledning overfor nærin- kan overføres gen. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nød- Marin arealforvaltning vendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltnin- Kartverktøy og kartfestede data er viktig for gen. Fiskeridirektoratets mulighet for effektiv forvalt- 112 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås en bevilgning på 90 mill. kroner forskningsavgiften, kan overskrides mot tilsva- på posten i 2019. Videre foreslås det at de tre rende merinntekter under kap. 5574, post 74, jf. utgiftsbevilgningene som er knyttet til fiskeri- forslag til vedtak II, 2.

Kap. 3917 Fiskeridirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Refusjoner og diverse inntekter 9 638 103 5 850 05 Saksbehandlingsgebyr 16 104 18 189 18 700 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner 4 026 608 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling 11 432 4 598 4 700 86 Forvaltningssanksjoner 6 630 1 000 1 000 Sum kap. 3917 4 070 412 23 890 30 250

sterende tillatelser. Regjeringen tar sikte på å Vedrørende 2019: foreta en beslutning om justering av produksjons- Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det bevilget kapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen høsten 5,75 mill. kroner på post 01, jf. Innst. 391 S og 2019. Antallet tillatelser som eventuelt vil bli utlyst Prop. 114 S (2018 – 2019). og vederlaget for disse, beror på en rekke forhold beheftet med usikkerhet. Nærmere detaljer om dette vil bli avklart i forbindelse med gjennom- Post 01 Refusjoner og diverse inntekter føringen av vekstvurderingen. Regjeringen tar Inntektene på posten er knyttet til refusjoner fra derfor sikte på å komme tilbake til Stortinget med andre statsetater og inntekter knyttet til registre- forslag til bevilgning på denne posten i forbindelse ring av pant i akvakulturregisteret m.m., i hoved- med revidert budsjett 2020. sak refusjoner for viderefakturert husleie fra Hav- forskningsinstituttet. Det foreslås en bevilgning på 5,85 mill. kroner på posten i 2020. Post 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og Det foreslås en merinntektsfullmakt knyttet til utvikling posten, jf. omtale under kap. 917, post 01 og for- Posten gjelder fangstinntekter og andre inntekter slag til vedtak II, 1. knyttet til ordningen for fiskeforsøk og utvikling. Det foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner i 2020. Videre foreslås en merinntektsfullmakt Post 05 Saksbehandlingsgebyr knyttet til posten, jf. omtale under kap. 917, Inntektene på denne posten omfatter gebyr knyt- post 21 og forslag til vedtak II, 1. tet til saksbehandling innenfor hele direktoratets arbeidsfelt. I tillegg føres gebyr for søkerregistre- ring og innmeldingsgebyr i Merkeregisteret på Post 86 Forvaltningssanksjoner denne posten. Det foreslås en bevilgning på Inntektene vil kunne variere fra år til år avhengig 18,7 mill. kroner på posten i 2020. av bl.a. bevegelse i saksmassen, klagebehandling og rettsoppgjør. Det foreslås en bevilgning på 1 mill. kroner i 2020. Post 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner Inntektene på denne posten er vederlag for tildeling av oppdrettstillatelser eller vekst i eksi- 2019–2020 Prop. 1 S 113 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 27 789 29 600 29 600 73 Årsavgift Merkeregisteret 8 799 8 550 8 550 74 Fiskeriforskningsavgift 271 755 236 496 267 300 Sum kap. 5574 308 343 274 646 305 450

Post 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur Post 74 Fiskeriforskningsavgift Det foreslås en bevilgning på 29,6 mill. kroner i Posten omfatter inntekt fra fiskeriforskningsavgif- 2020. Inntekten fra sektoravgiften dekker en del ten. Det foreslås en bevilgning på 267,3 mill. kro- av statens kostnader knyttet til kontroll og tilsyn ner i 2020. med havbruk. Inntektene motsvares av utgifter på tre budsjettposter, jf. tabell 4.6. Videre foreslås en merinntektsfullmakt knyt- Post 73 Årsavgift Merkeregisteret tet til posten slik at eventuelle merinntekter kan Det foreslås en bevilgning på 8,55 mill. kroner i motsvares av tilsvarende økte utgifter under de 2020. Inntektene fra sektoravgiften dekker en del tre nevnte utgiftspostene, jf. forslag til vedtak II, 2. av statens kostnader knyttet til drift og vedlikehold av merkeregisteret og bruk av registret til statistikk- og forvaltningsformål.

Tabell 4.6 Oversikt over bevilgninger finansiert av fiskeriforskningsavgiften

(i 1 000 kr) Kap./post Betegnelse Forslag 2020 917/22 Fiskeridirektoratet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 90 000 919/76 Diverse fiskeriformål, Tilskudd til fiskeriforsking, kan overføres 7 300 923/22 Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 170 000 Sum 267 300 114 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 919 Diverse fiskeriformål

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 22 Innsats mot marin forsøpling 5 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner 2 797 469 519 000 71 Tilskudd til velferdsstasjoner, kan overføres 2 200 2 500 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 176

73 Tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift 255 000 74 Erstatninger, kan overføres 440 1 900 1 900 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres 29 407 26 800 3 000 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres 6 790 15 000 7 300 79 Tilskudd til informasjon om ressursforvaltning, kan overføres 906 864 Sum kap. 0919 2 837 388 566 064 272 200

besluttet at kommuner og fylkeskommuner får Vedrørende 2019: utbetalt 80 pst. av vederlagene for nye tillatelser Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- og vekst i eksisterende tillatelser for tildelingsrun- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S der. De resterende 20 pst. tilfaller staten. Kommu- (2018 – 2019) og Prop. 114 S (2018 – 2019): nal sektors del av vederlaget fordeles gjennom – post 60 ble økt med 25,1 mill. kroner Havbruksfondet. Midlene fordeles i to potter, der – post 76 ble redusert med 7 mill. kroner 7/8 tilfaller kommunene og 1/8 tilfaller fylkeskommunene. I 2018 ble det utbetalt 2,7 mrd. kroner til 164 Post 22 Innsats mot marin forsøpling kommuner og ti fylkeskommuner. I 2019 utbetales For å øke innsatsen mot marin forsøpling foreslås ytterligere 450 mill. kroner. Regjeringen tar sikte det å bevilge 5 mill. kroner på posten i 2020. på å foreta en beslutning om justering av produk- Bevilgningen foreslås øremerket til økt aktivitet sjonskapasiteten i lakse- og ørretproduksjonen på området i samarbeid med andre aktører. høsten 2019. Antallet tillatelser som eventuelt vil Bevilgningen skal styrke Fiskeridirektoratets bli utlyst og vederlaget for disse, beror på en arbeid mot marin forsøpling, herunder opp- rekke forhold beheftet med usikkerhet. Nærmere renskningstokt og destruksjon av eierløse fiske- detaljer om dette vil bli avklart i forbindelse med redskap, oppfølging av samarbeidsavtalen med gjennomføringen av vekstvurderingen. Regjerin- næringen, «plastavtalen», samt tilskudd til gen tar derfor sikte på å komme tilbake til Stortin- «fishing for litter». get med forslag til bevilgning i forbindelse med revidert budsjett 2020. I 2013 ble det utlyst tildeling av 45 grønne opp- Post 60 Tilskudd til kommuner og drettstillatelser. Vedtak om utbetaling for kommu- fylkeskommuner nenes andel av inntektene gjøres etter hvert som Posten gjelder kommunenes og fylkeskommune- tillatelsene er lokalisert. I 2018 ble det utbetalt nes andel av vederlag for tildelte oppdrettstillatel- 42,8 mill. kroner til kommunene, og det gjenstår å ser. Formålet med tilskuddet er at kommuner som utbetale om lag 93,6 mill. kroner. Nærings- og stiller arealer til disposisjon for havbruksnærin- fiskeridepartementet forventer at alle gjenstående gen, skal oppleve positive ringvirkninger fra akti- tillatelser lokaliseres og utbetales i løpet av 2019. viteten. Fra tildelinger etter 1. januar 2016 er det Det foreslås ikke bevilgning på posten i 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 115 Nærings- og fiskeridepartementet

– konvensjonelle kystfiskefartøy 15 – 20,9 meter Post 71 Tilskudd til velferdsstasjoner, (gruppe 003) kan overføres – konvesjonelle kystfiskefartøy over 21 meter Bevilgningen har vært brukt til å delfinansiere vel- (gruppe 004) ferdsstasjoner for fiskere drevet av Norges Fiskar- – kystnotfartøy under 11 meter (gruppe 009) lag og Den Indre Sjømannsmisjon. I 2019 ble det – kystnotfartøy 11 – 21,35 meter (gruppe 010) bevilget 2,5 mill. kroner, fordelt mellom Norges – kystnotfartøy inklusiv ringnotsnurpere uten Fiskarlag og Den Indre Sjømannsmisjon. Tilskud- konsesjon (SUK-gruppen) 21,36 meter og over det har vært forvaltet av Fiskeridirektoratet. (gruppe 011) I takt med utviklingen av flåten vurderes behovet for velferdsstasjoner som lavere enn tidligere. «Havflåten» vil bestå av følgende fartøygrupper: Det vurderes som mest hensiktsmessig at vel- – konvensjonelle havfiskefartøy (gruppe 005) ferdsstasjonene finansieres av næringen selv. Det – torsketrålere inklusiv trålere i andre bunnfiske- foreslås derfor ikke bevilgning i 2020. rier (gruppe 006) – ringnotsnurpere (gruppe 012) – pelagiske trålere (gruppe 013) Post 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for – havgående krabbefartøy (gruppe 014) fiskere Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ble Kystreketrålere (gruppe 007) vil forbli en egen avviklet i 2018. I forbindelse med revidert nasjo- gruppe under ordningen. nalbudsjett 2018 ble det bevilget 200 000 kroner Alle fartøygruppenumrene er hentet fra Fiske- på posten for å dekke krav om utbetalinger som ridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse. Gruppe- var innsendt i 2017. Alle resterende krav ble utbe- inndelingen er foretatt på bakgrunn av en helhet- talt i 2018, og det foreslås derfor ingen bevilgning lig vurdering. Bl.a. har hensynet til sårbare fiske- i 2020. rier, fartøyenes ulike utgangspunkt til konkurransen om drivstofforbruk og fangstverdi vært en del av vurderingsgrunnlaget. Post 73 Tilskudd til kompensasjon for CO2- Kompensasjonen utbetales proporsjonalt med avgift det enkelte fartøyets andel av samlet førstehånds- Den reduserte satsen i CO2-avgiften for mineral- verdi av landet fangst i den kompensasjonsgrup- olje levert til fiske og fangst i nære farvann fore- pen fartøyet tilhører. slås opphevet i 2020. Det samme gjelder fritaket Garantikassen for fiskere skal stå for admini- for CO2-avgiften på naturgass og LPG levert til strasjon av ordningen, samt utbetaling av midlene. fiske og fangst i nære farvann. Videre foreslås den Kompensasjonen betales etterskuddsvis til fartøy- nåværende refusjonsordningen for innbetalt CO2- ene, når førstehåndsverdien for både enkeltfartøy avgift å opphøre fra 1. januar 2020. Det legges og kompensasjonsgruppene foreligger. imidlertid opp til at det skal kunne søkes om refu- Departementet vil komme tilbake med nær- sjon i 2020 for innbetalt avgift for tidligere år. Det mere retningslinjer for kompensasjonsordningen i vil ikke være anledning til å søke refusjon for CO2- løpet av høsten 2019/tidlig på nyåret 2020. avgift innbetalt i 2020 eller senere på grunn av Ordningen er ikke ment å være en permanent overgang til den foreslåtte nye kompensasjons- løsning for fiskeflåten, og det legges opp til at den ordningen, jf. nedenfor. For øvrig foreslås ordnin- fases ut over tid. gen med refusjon av innbetalt grunnavgift på Det foreslås en bevilgning på 255 mill. kroner i mineralolje videreført uendret. 2020. Det foreslås innført en kompensasjonsordning basert på gjeldende refusjonssats på 1,06 kroner per liter. Kompensasjonsordningen foreslås delt Post 74 Erstatninger, kan overføres inn i tre grupper som vil bestå av kystflåten, hav- Bevilgningen skal dekke eventuelle erstatninger flåten og kystrekeflåten. Etter den nye kompensa- ved skade på fiskeredskaper, erstatninger med sjonsordningen vil «kystflåten» bestå av fartøy- hjemmel i petroleumsloven kap. VIII, kompensa- gruppene: sjon ved ilandføring av skrot som ikke kommer fra – konvensjonelle kystfiskefartøy under 11 meter oljeindustri og tap av fiskefelt. Ordningen omfat- (gruppe 001) ter også erstatninger for direkte tap grunnet seis- – konvensjonelle kystfiskefartøy 11 – 14,99 meter misk datainnsamling. Det foreslås en bevilgning (gruppe 002) på 1,9 mill. kroner i 2020. 116 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

direktoratet som administrerer ordningen og Post 75 Tilskudd til næringstiltak i utbetaler tilskuddene. fiskeriene, kan overføres Det ble avsatt 2,5 mill. kroner til ordningen i Posten foreslås å dekke utgifter til ordninger som 2019. Det gikk to fartøy på fangst i Vestisen og ett skal bidra til utvikling og økt lønnsomhet for i Østisen. I tillegg mottok ett selmottak tilskudd. fiskeri- og fangstnæringen. For 2020 tas det sikte på å finansiere desimeringsfangst av kongekrabbe utenfor området for kommersiell fangst for å Tilskuddsordningen i det frie fisket etter konge- begrense ytterligere spredning av kongekrabbe, krabbe tilskudd til selfangst og mottak av selskinn og Formålet med tilskuddsordningen i det frie fisket -kjøtt, samt ordningen med garantilott for fiskere. etter kongekrabbe er å begrense spredningen av Andre slike mindre ordninger kan også være kongekrabbe utenfor kvoteregulert område, vest aktuelle. for 26oØ. Det utbetales tilskudd for fangst og mottak av kongekrabbe under en viss størrelse fangstet utenfor kvoteområdet. Fiskeridirektoratet Føringstilskudd administrerer ordningen. I tidligere år har det Føring er frakt av fisk fra ett område til et annet. blitt stilt krav til påmelding fra fartøy for å delta i Formålet med ordningen er å opprettholde lokale ordningen, men i 2017 ble det ikke stilt slike krav. fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur, bidra til Uten krav om påmelding har det vist seg at ord- at ressursene utnyttes også i områder hvor det ningen er mer utfordrende å kontrollere, med økt ikke er mottak i umiddelbar nærhet og bidra til en risiko for større fangst enn oppgitt. I 2018 ble det effektiv gjennomføring av fisket ved å føre fisk ut derfor stilt krav til påmelding fra både fartøy og av overskuddsområder. I 2019 ble det avsatt bedrifter. I 2016 og 2017 ble det satt av henholds- 23,4 mill. kroner til tilskuddet. Tilskuddet har vis 600 000 og 300 000 kroner til ordningen. Sam- vært bevilget over Nærings- og fiskerideparte- let ble det i 2017 levert 103,4 tonn kongekrabbe mentets budsjett siden 2005, da hovedavtalen mel- fra 63 fartøy som fangstet utenfor kvoteregulert lom staten og Norges Fiskarlag ble avviklet. For område fra 1. juni og ut året. Mange leverte små 2020 foreslås det ikke å bevilge midler til tilskud- fangster og bare 31 fartøy leverte mer enn 1 tonn det. I stedet vil regjeringen legge til rette for at krabbe. fiskesalgslagene kan finansiere tilskuddet ved I 2018 ble det totalt levert 103 tonn konge- hjelp av såkalte inndratte midler. Fiskesalgslagene krabbe fra 63 fartøy som oppga fangst utenfor foretar inndragning av fangst, eller verdi av fangst, kvoteregulert område fra 1. juli og ut året. Mange som er fisket ut over kvote eller på annen måte er leverte små fangster. Bare 45 fartøy leverte mer tatt i strid med nærmere bestemmelser i havres- enn 1 tonn krabbe, og 15 fartøy leverte mer enn sursloven og deltakerloven. Disponeringen av de 10 tonn. Bare tre fartøy meldte seg på ordningen i inndratte midlene er regulert i en egen forskrift. 2018. I tillegg fikk bedriftene bare tilskudd fra far- Inndratte midler fra fangst ut over et fartøys kvote tøy som hadde meldt seg på ordningen. Kvantum kan i henhold til forskriften benyttes til kontrollar- omfattet av ordningen ble derfor lite, og det vil bli beid i salgslagene, prisutjevning, pristilskudd eller utbetalt om lag 40 000 kroner i tilskudd til fartøy frakttilskudd. Inndratte midler fra fangst ut over og bedrifter. gruppekvote kan imidlertid kun benyttes til kon- trollarbeid i salgslagene. Regjeringen vil åpne for at også slike inndratte midler kan benyttes til Garantilott frakttilskudd (føringstilskudd). Formålet med ordningen er å sikre fiskere en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Ordningen er hjem- Selfangst let i forskrift om garantiordningen og admini- Formålet med tilskuddet til selfangst er å bidra til streres av Garantikassen for fiskere. Ordningen er at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt, og regelstyrt, som innebærer at fiskere som tilfreds- å legge til rette for en mer lønnsom selfangst- stiller vilkårene, er berettiget til garantilott. næring. Målgruppen for ordningen er rederier og Nivået på utbetalingene har holdt seg stabilt mottak for selprodukter. Det har blitt satt som forde siste årene. I 2019 ble det avsatt 900 000 kroner utsetning for tilskudd at rederi har deltatt i norsk til ordningen. selfangst i løpet av de siste årene. Det er Fiskeri- Det foreslås en samlet bevilgning på 3 mill. kroner i 2020. Midler på posten i 2020 skal kunne 2019–2020 Prop. 1 S 117 Nærings- og fiskeridepartementet dekke tilskudd til kongekrabbe, selfangst og satt, og det foreslås derfor å omdisponere midler garantilott. til kap. 917, post 22 hvor behovet er større. Det foreslås at bevilgningene på de tre postene som er knyttet til fiskeriforskningsavgiften, kan Post 76 Tilskudd til fiskeriforskning, overskrides mot tilsvarende merinntekter under kan overføres kap. 5574, post 74, jf. forslag til vedtak II, 2. Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeriforskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgiften skal dekke deler av kostnadene ved å skaffe nød- Post 79 Tilskudd til informasjon om vendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltnin- ressursforvaltning, kan overføres gen. Målet med bevilgningen er å fremme økt kunn- Midlene går til en tilskuddsordning for å finan- skap, forståelse og aksept for bærekraftig forvalt- siere bruk av fartøy og andre ekstrakostnader ved ning av levende marine ressurser, medregnet toktbasert fiskeriforskning. Målgruppen for ord- sjøpattedyr. Balansert og oppdatert kunnskap blir ningen er norske forskningsinstitusjoner utenom viktigere, fordi stadig flere prosesser i ulike inter- fiskeriforvaltningen og norskregistrerte private nasjonale fora får økt påvirkning på fiskerisekto- aktører som kan bidra med å innhente kunnskaps- ren. Det er fremdeles et problem at ulike arter, grunnlag for en bærekraftig høsting av de vilt- særlig sjøpattedyr, på ikke-vitenskapelig grunnlag levende marine ressursene. Fiskeridirektoratet utpekes som truede. forvalter ordningen etter et regelverk som er fast- Tilskuddsordningen administreres av Nærings- satt av Nærings- og fiskeridepartementet. og fiskeridepartementet. Det foreslås en bevilgning på 7,3 mill. kroner i I 2018 ble det gitt 950 000 kroner til European 2020. Dette er en reduksjon på 7,7 mill. kroner Bureau of Conservation and Development og sammenlignet med saldert budsjett 2019. Behovet 58 000 kroner til merkevareforeningen Norsk for tilskuddsordningen har vært lavere enn forut- Hval. Det foreslås ingen bevilgning i 2020. 118 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 920 Norges forskningsråd 2 156 343 2 223 200 2 089 400 -6,0 922 Romvirksomhet 1 065 705 1 680 301 1 337 608 -20,4 923 Havforskningsinstituttet 1 209 257 1 201 056 1 219 850 1,6 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 16 240 16 000 6 850 -57,2 926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 1 143 541 283 133 298 450 5,4 928 Annen marin forskning og utvikling 156 047 164 651 164 050 -0,4 929 Institutt for energiteknikk 188 000 187 000 401 250 114,6 930 Design og arkitektur Norge 70 100 65 043 65 000 -0,1 935 Patentstyret 257 710 258 400 283 300 9,6 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 6 795 8 000 8 150 1,9 2421 Innovasjon Norge 49 763 384 56 103 402 61 041 550 8,8 2426 Siva SF 213 821 309 865 137 200 -55,7 Sum kategori 17.20 56 246 943 62 500 051 67 052 658 7,3

Utgifter under programkategori 17.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01 – 29 Driftsutgifter 1 777 058 1 777 589 1 767 750 -0,6 30 – 49 Investeringer 850 245 13 000 42 000 223,1 50 – 59 Overføringer til andre statsregnskaper 3 061 041 3 012 034 2 722 050 -9,6 70 – 89 Overføringer til andre 3 031 099 3 423 928 3 548 300 3,6 90 – 99 Lånetransaksjoner 47 527 500 54 273 500 58 972 558 8,7 Sum kategori 17.20 56 246 943 62 500 051 67 052 658 7,3 2019–2020 Prop. 1 S 119 Nærings- og fiskeridepartementet

Inntekter under programkategori 17.20 fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3923 Havforskningsinstituttet 352 117 419 163 430 400 2,7 3926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 119 716 85 836 88 150 2,7 3935 Patentstyret 103 897 102 324 110 200 7,7 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 343 716 735 2,7 5325 Innovasjon Norge 46 750 720 53 088 500 57 880 000 9,0 5326 Siva SF 7 000 102 000 7 000 -93,1 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet, immaterielle rettigheter 157 146 154 500 164 300 6,3 5613 Renter fra Siva SF 18 163 16 300 15 550 -4,6 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 377 206 389 500 355 000 -8,9 Sum kategori 17.20 47 886 308 54 358 839 59 051 335 8,6

Programkategori 17.20 omfatter bevilgninger til vitetsvekst. Innovasjon er derfor nødvendig for å offentlige virkemidler for forskning og innovasjon opprettholde og utvikle Norges konkurranseevne i næringslivet. I tillegg bevilges midler til forvalt- og velstand. ningsrettet marin forskning. Inntektene knyttet til Det meste av forskning og innovasjon i programkategorien er i hovedsak oppdragsinntek- næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. ter, gebyrer, sektoravgifter og lånetransaksjoner. Det er i utgangspunktet et sunnhetstegn da det viser at det er lønnsomt å investere i forskning og Næringsrettet forskning og innovasjon innovasjon. Samtidig har det offentlige en viktig rolle i ulike sammenhenger. Forskning og innova- Mål sjon som utføres og finansieres av en virksomhet, Regjeringen ønsker å legge til rette for omstilling kan skape verdier for andre virksomheter. I slike mot et mer innovativt, kunnskapsintensivt og tilfeller kan offentlig støtte til forskning og innova- mangfoldig næringsliv. Regjeringens ambisjon er sjon bidra til økt aktivitet og større samlet verdi- at Norge skal bli ett av de mest innovative landene skaping. Offentlig støtte til forskning og innova- i Europa. Departementets bevilgninger til forsk- sjon skal derfor bidra med midler til ordninger ning og innovasjon i næringslivet skal bidra til som gjør at næringslivet satser mer på forskning størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi og nyskaping enn det ellers ville gjort. innenfor bærekraftige rammer. En rekke faktorer har betydning for innova- Verdiskaping og produktivitetsvekst krever sjon i virksomhetene. Kunnskap, kompetanse, både fornyelse og forbedring. Virksomheter og behov hos kunder, konkurransesituasjonen i mar- entreprenører må ta i bruk ny kunnskap, bruke kedene, initiativ blant medarbeiderne, internasjo- eksisterende kunnskap på nye måter, utvikle nye nalt samarbeid, tilgjengelig infrastruktur, institu- produkter og løsninger og finne nye bruksområ- sjoner, regelverk, økonomiske rammebetingelser der. Innovasjon er en betegnelse for vellykket for- og mange andre forhold fremmer fornyelse og nyelse og er den viktigste drivkraften for produkti- nye løsninger. En rekke politikkområder har der- 120 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Samfunnseffekt Økt verdiskaping

Virkninger i norsk økonomi Styrket omstillingsevne i norsk økonomi Vekstkraftige bedrifter

Økt Lønnsomme Økt samspill Økt Økt vilje Mer Virkninger i forretnings- investeringer og bedre internasjonalisering og mulighet forsknings- bedriftene nettverk kompetanse til oppstart aktivitet

Kapital Forskning Infrastruktur Kompetansetiltak

Norges forskningsråd Innovasjon Norge Innovasjon Norge Norges forskningsråd Virkemidler Låne- og Forskningsinstitusjoner Siva SF Design og arkitektur Norge garantiordninger i Norges forskningsråd Norsk Romsenter Patentstyret Innovasjon Norge Patentstyret Institutt for energiteknikk Noﬁma

Figur 4.6 Sammenhengen mellom virkemidlene for forskning og innovasjon for betydning for innovasjonsevnen, bl.a. utdan- het i den europeiske romorganisasjonen ESA og nings- og forskningspolitikken, konkurransepoli- EUs romprogrammer. Flere andre aktører og vir- tikken, skattepolitikken, infrastrukturpolitikken, kemidler bidrar også til forskning og innovasjon. arbeidsmarkedspolitikken og politikk for offent- Til sammen utgjør disse aktørene et helhetlig lige innkjøp. Innovasjon krever et godt samspill virkemiddelapparat for næringsrelevant forskning mellom ulike aktører, og en helhetlig innovasjons- og innovasjon. politikk avhenger av samarbeid på tvers av mange Virkemidlene for forskning og innovasjon i departementer og politikkområder. Nærings- og næringslivet bidrar til infrastruktur, tilførsel av fiskeridepartementet har ansvaret for å koordi- kapital, kompetanse og forskning. Figur 4.6 illus- nere regjeringens politikk og virkemidler for å trerer sammenhengene mellom målene om økt fremme innovasjon i næringslivet. verdiskaping gjennom styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter og virkemidlene for forskning og innovasjon i næringslivet. Aktører og virkemidler Bevilgningene over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til næringsrelevant Virkemidler forskning og innovasjon blir i hovedsak forvaltet Kapital av Innovasjon Norge, Siva, Patentstyret, Design Virkemidlene for kapital bidrar til økt kapitaltil- og arkitektur Norge, Norges forskningsråd, gang for bedrifter gjennom både direkte støtte og Norsk Romsenter og Nofima. I tillegg tildeles ved at støtten utløser privat kapital og kompe- betydelig FoU-støtte gjennom Skattefunnordnin- tanse. Kapitalvirkemidlene omfatter lån, skatte- gen, som er den største støtteordningen for insentivordning for investeringer i oppstartssel- næringsrettet forskning og utvikling (FoU). skaper, tilskudd, garantier og egenkapital. Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond tildeler også midler til næringsrettet FoU. Norge deltar i EUs rammeprogram for Forskning forskning og innovasjon, Horisont 2020. Nytt Virkemidlene for forskning utløser forsknings- og rammeprogram, Horisont Europa, starter opp fra utviklingsaktiviteter. Dette kan føre til nye eller 2021. Rammeprogrammet stimulerer norske aktø- forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller at rer til forskning og innovasjonssamarbeid på tvers kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre av deltakerlandene. Norge deltar også i interna- sammenhenger. Regjeringens FoU-virkemidler sjonalt samarbeid om FoU relatert til romvirksom- 2019–2020 Prop. 1 S 121 Nærings- og fiskeridepartementet omfatter bl.a. støtte til forskningsprosjekter (skatterefusjon og tilskudd), kommersialisering av Økt samspill og bedre nettverk forskningsresultater fra offentlig finansiert Virkemidlene skal gjøre det enklere for bedriftene forskning, rekruttering av FoU-personell, samar- å samarbeide, utvikle og utnytte kunnskap gjen- beid mellom næringsliv og akademia og midler til nom bl.a. klynger, nettverk og forsknings- og inno- mobilisering til og deltakelse i EUs rammepro- vasjonssentre. gram for forskning og innovasjon (Horisont 2020).

Økt internasjonalisering Infrastruktur Virkemidlene skal stimulere norsk næringsliv til Støtten til infrastruktur fremmer verdiskapende bedre å utnytte de mulighetene som en globa- innovasjon og forskning. Virkemidlene inkluderer lisert verden gir gjennom kompetansehevende både fysisk infrastruktur og immateriell infra- programmer, infrastruktur, råd og veiledning. struktur, som møteplasser, samarbeidsplattformer og tilgang til forskningsmiljøer med relevant kunnskap og kompetanse. Eksempler på virke- Økt forretningskompetanse midler er eiendomsvirksomhet, inkubatorer, insti- Virkemidlene skal øke gründeres og bedrifters tutter, katapultordningen, klyngeprogram, pilot- forretningskompetanse og evne til markedsorien- og demonstrasjonsanlegg, satellittsystemer, forsk- tering gjennom kompetansehevende programmer, ningsfartøy, forskningsstasjoner, forskningsinfra- infrastruktur, råd og veiledning. struktur, tildeling av industrielle rettigheter og støtte til laboratorier. Økt vilje og mulighet til oppstart Virkemidlene skal stimulere til oppstart av ny virk- Kompetansetiltak somhet gjennom tilgang på kapital, kompetanse- Støtten til kompetansetiltak går til veiledning og hevende programmer, infrastruktur, råd og veiled- rådgivning for å fremme verdiskapende innova- ning. sjons- og forskningsaktiviteter. I tillegg til ren- dyrkede kompetansetjenester inngår ofte veiledning og rådgivning som del av andre virkemidler. Mer forskningsaktivitet Det dreier seg eksempelvis om rådgivning som Virkemidlene skal stimulere til økte FoU-inves- skal bidra til økt forretningsforståelse, økt forstå- teringer i næringslivet gjennom infrastruktur, til- else for designmetodikk, utvikling av forsknings- skudd og veiledning. prosjekter og veiledning i hvordan bedriftene kan I tillegg til virksomhetene i figuren forvalter forvalte sine immaterielle verdier. Finansdepartementet den rettighetsbaserte Skatte- funnordningen som gir skattefradrag for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Dette er den Virkninger i bedriftene største støtteordningen for stimulering av økt Formålet med de offentlige virkemidlene for forskning og utvikling i næringslivet. forskning og innovasjon er å utløse positive virkninger i virksomhetene som ikke ville vært utløst uten den offentlige innsatsen. For å få ønskede Status og resultater virkninger må virkemidlene også fungere godt i Styrket omstillingsevne og vekstkraftige bedrifter samspill. Nyskaping og omstilling skjer kontinuerlig, og resultatene av de offentlige virkemidlene materia- Lønnsomme investeringer liserer seg ofte ikke før etter lang tid. Tiltakene for økt innovasjon og omstilling er styrket betyde- Virkemidlene skal bidra til at flere samfunnsøko- lig de siste årene, og det satses i større grad på nomisk lønnsomme forsknings- og innovasjons- brede, landsdekkende ordninger. I tillegg er Skatte- prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert, ut- funnordningen styrket. løses i næringslivet, bl.a. gjennom direkte finansi- Den positive trenden i næringslivets FoU-inn- ell støtte, risikoavlastning for private investorer og sats fortsetter. Næringslivet utførte forskning og ved å gjøre det enklere for bedriftene å få banklån. utvikling for om lag 32 mrd. kroner i 2017, en økning på 8 pst. fra 20164. I motsetning til i mange 122 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet andre OECD-land står tjenestesektoren for den ringer og tre opptrappingsplaner for perioden største andelen av de samlede nasjonale FoU- 2019 – 2022. For nærmere omtale av regjeringens investeringene (56 pst.). Det er også i denne sek- forslag til oppfølging av langtidsplanen i 2020 og toren vi ser størst vekst (11 pst.). Samlet FoU-inn- den samlede FoU-innsatsen, vises det til del III, sats i næringslivet utgjør under halvparten av de kap. 5, i Prop 1 S for Kunnskapsdepartementet. samlede nasjonale FoU-investeringene, noe som er betydelig lavere enn snittet for EU og OECD. Dette er delvis en følge av at norsk næringsliv er Næringslivets kompetansebehov spesialisert i næringer med relativ lav FoU-inten- Norges konkurransekraft er avhengig av en sitet. arbeidsstyrke som har høy og relevant kompe- De offentlige støtteordningene skal bidra til at tanse og god omstillingsevne. Kompetanse er en næringslivet øker sitt aktivitetsnivå og investerer nøkkelfaktor for fremtidig verdiskaping og et prio- mer i FoU og innovasjon enn det de ellers ville ha ritert satsingsområde for regjeringen. Behovet for gjort. På den bakgrunn er det gledelig at det har ulike typer kompetanse vil kunne variere avhen- vært en kraftig vekst i antall virksomheter som gig av næring og bransje. Det innbære at myndig- benytter seg av ett eller flere av de offentlige hetenes tilnærming må favne bredt og bidra til å forsknings- og innovasjonsvirkemidlene de dekke mange typer kompetansebehov. Grunn- seneste årene (rundt 40 pst. fra 2013 til 2018). laget for dette legges gjennom hele utdannings- Brukerne av virkemiddelapparatet er både nyeta- løpet. For å oppnå dette ser regjeringen det som blerte virksomheter, innovative virksomheter som særlig sentralt å: ønsker å vokse og eldre virksomheter med – Styrke samhandlingen mellom utdannings- og utstrakt forsknings- og utviklingsaktivitet. I tillegg kompetansepolitikken og næringspolitikken til tilskudd bidrar de offentlige aktørene med for å bidra til god verdiskapingsevne i norsk finansielle instrumenter som skatterefusjon, lån, næringsliv. garantier og egenkapital, samt rådgivning, nett- – Videreføre satsingen å lære hele livet, fagskole- verkstilbud og profilering. utdanning, realfag og utvikling av digital og Det offentlige virkemiddelapparatet for teknologisk kompetanse med god kvalitet og forskning og innovasjon består av noen aktører og relevans. ordninger som når ut til mange virksomheter i – Legge til rette for kontinuerlig faglig fornyelse store deler av landet og noen mindre aktører som i utdanning, forskning og i næringslivet selv. leverer tjenester tilpasset én avgrenset del av næringslivet. Innovasjon Norge og Norges Regjeringen har igangsatt flere tiltak for å oppnå forskningsråd er de største aktørene. dette, bl.a. gjennomføring av yrkesfagløftet, igang- En effektstudie fra Statistisk sentralbyrå fra setting av en kompetanseform for at ingen skal 20165 har vist at både Innovasjon Norge, «gå ut på dato» og heller skal kunne stå i arbeid Forskningsrådet og Skattefunn har positiv effekt lenger og igangsetting av arbeid med en stortings- på omsetning, verdiskaping og sysselsetting. melding om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Effekten på verdiskaping og sysselsetting er gene- Å tilrettelegge for god samhandling mellom relt større for etablerte enn for nyetablerte bedrif- næringslivet og forsknings- og høyere utdan- ter, men Skattefunn har høyest effekt på de nyeta- ningsinstitusjonene er gjennomgående i dette. blerte. Studien tyder også på at disse virkemid- Dette er nærmere omtalt i Kunnskapsdeparte- lene utfyller hverandre på en god måte, og at Inno- mentets budsjettproposisjon. vasjon Norge og Skattefunn virker som en dør- åpner inn mot virkemidlene i Forskningsrådet. Regjeringens politikk for forskning og høyere Gjennomgang av det næringsrettede virkemiddel- utdanning er samlet i Meld. St. 4 (2018 – 2019) apparatet Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Regjeringen har igangsatt en helhetlig gjennom- 2019 – 2028, som ble lagt frem i oktober 2018. gang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Langtidsplanen inneholder tiårige mål og priorite- Formålet med gjennomgangen er å sørge for at vi får mest mulig verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser innenfor bærekraftige rammer ut 4 FoU-undersøkelsen for næringslivet gjennomføres hvert år av midlene som kanaliseres gjennom virkemiddel- av Statistisk sentralbyrå. Formålet med FoU-undersøkel- sene er å kartlegge den nasjonale FoU-aktiviteten. apparatet. Gjennomgangen skal bl.a. bidra til ryd- 5 SSB rapporter 2016/12: «Innovasjons- og verdiskapingseffek- dige grenseflater og avklarte roller, brukervenn- ter av utvalgte næringspolitiske virkemidler». lighet og et godt samspill mellom virkemidlene. 2019–2020 Prop. 1 S 123 Nærings- og fiskeridepartementet

Deloitte med underleverandører Oxford Rese- av FoU-tjenester for næringsliv og offentlig sektor, arch og Menon Economics, samt danske Struen- og bidrar til å overføre teknologi og kompetanse see, fikk i slutten av 2018 i oppdrag å etablere et mellom aktører. kunnskapsgrunnlag gjennom en områdegjennom- Nærings- og fiskeridepartementet har overgang. Områdegjennomgangen omfatter Nærings- ordnet ansvar for flere forskningsinstitutter og og fiskeridepartementets næringsrettede virke- bevilger midler til disse både gjennom et basis- midler, utvalgte næringsrettede virkemidler under finansieringssystem som er administrert av Nor- Finansdepartementet, Olje- og energidepartemen- ges forskningsråd, og ved direkte driftsbevilgnin- tet, Kommunal- og moderniseringsdepartemen- ger fra departementet. De ulike delene av insti- tet, Kunnskapsdepartementet, Klima- og miljø- tuttsektoren som mottar basisbevilgning, her- departementet og Landbruks- og matdepartemen- under primærnæringsinstituttene og de teknisk- tet, samt skjæringsflater mot europeiske virke- industrielle instituttene, ble evaluert i perioden midler. 2014 til 2018. Konsulentene for områdegjennomgangen av Funn fra evalueringene vurderes i forbindelse det næringsrettede virkemiddelapparatet har med et prosjekt om instituttpolitikken som Kunn- levert tre delrapporter så langt i 2019. Siste del- skapsdepartementet sammen med flere andre rapport leveres i desember. Berørte aktører, fyl- departementer har arbeidet med i 2019. I prosjek- keskommuner og andre interessenter har vært tet drøftes i tillegg tema som berører institutter involvert i arbeidet gjennom møter, intervjuer og utenfor basisfinansieringssystemet. Formålet med foreleggelser av rapportutkast. Videre legges det prosjektet er å legge grunnlaget for en mer hel- opp til en åpen foreleggelse og mulighet for inn- hetlig instituttpolitikk. Det vises til omtale i Kunn- spill ved offentliggjøring. Konsulentenes anbefa- skapsdepartementets Prop. 1 S (2019 – 2020). linger vil vurderes når rapportene er ferdigstilt.

Satsing på kunnskap og teknologi i havnæringene Oppfølging av norsk deltakelse i EUs rammeprogram Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet for forskning og innovasjon, Horisont 2020 med oppfølgingen av regjeringens initiativer på Internasjonalt forsknings- og innovasjonssamar- havområdet. I regjeringens oppdaterte havstra- beid er av stor betydning for Norge. Deltakelse i tegi, Blå muligheter, som ble lagt frem i juni 2019, Horisont 2020 er den største enkeltsatsingen fra vises det til at forskning, kunnskaps- og teknologi- norske myndigheter innen internasjonalt utvikling er avgjørende for å utløse potensialet for forsknings- og innovasjonssamarbeid. Deltakelse videre verdiskaping i havnæringene og for å sikre her gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nett- bærekraftig vekst. I 2018 gikk 2,4 mrd. kroner til verk, markeder og infrastruktur for norske bedrif- forskning og innovasjon i havnæringene gjennom ter. Kontingenten for å delta dekkes over Kunn- Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Det er en skapsdepartementets budsjett. økning på rundt 780 mill. kroner siden 2013. I til- Regjeringens ambisjon er at Norge skal oppnå legg fordeles betydelige midler til FoU innenfor en returandel på minimum 2 pst. av midlene som havnæringene gjennom Skattefunnordningen. I blir lyst ut i programmet. Den samlede returande- 2018 ble det opprettet en egen pilot- og demon- len for Norge var 2,22 pst. per april 2019, og ambi- strasjonsordning fra marin og maritim sektor i sjonen er dermed nådd. Nærings- og fiskeri- Innovasjon Norge med en bevilgning på 30 mill. departementet har et særskilt ansvar for nærings- kroner. Ordningen skal bidra til å redusere risi- relevant forskning og innovasjon. Norges forsk- koen til private aktører som ønsker å realisere og ningsråd og Innovasjon Norge samarbeider for å kommersialisere ny havteknologi. styrke den norske deltakelsen. Det er gjennom- Den norske maritime næringen er ledende på ført flere tiltak de siste årene, bl.a. styrking av pro- områder som utvikling og bruk av null- og lavut- sjektetableringsstøtten og bedre synliggjøring av slippsteknologier, digitalisering og autonomi. Som mulighetene som finnes i EUs forskningssamar- oppfølging av regjeringens maritime strategi utar- beid, ved mobiliseringskonferanser og møter. beidet næringen selv en helhetlig forsknings- og innovasjonsstrategi Maritim21. Regjeringen føl- ger opp anbefalingene fra strategien i dialogen Instituttpolitikken med virkemiddelapparatet. I 2018 ble det oppret- Forskningsinstituttene er en sentral del av det tet et eget Maritim21-sekretariat i Norges norske forsknings- og innovasjonssystemet. Insti- forskningsråd. tuttsektoren er samarbeidspartner og leverandør 124 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Romvirksomhet Regjeringens romstrategi Norsk romvirksomhet skal bidra til å oppnå mål Det er fire nyere utviklingstrekk som er med å innen en rekke politikkområder, slik som nordom- prege den internasjonale og nasjonale romvirk- rådepolitikk, klima- og miljøpolitikk, samfunnssik- somheten. For det første har teknologiske nyvin- kerhet, transportpolitikk og forskning. Målene for ninger som småsatellitter og ny teknologi for opp- norsk romvirksomhet er fastsatt i Meld. St. 32 skyting gitt store kostnadsbesparelser og økt flek- (2012 – 2013) Mellom himmel og jord: Norsk rom- sibilitet i en sektor som historisk sett har vært virksomhet for næring og nytte. dominert av store land, lange utviklingsløp og et Norge deltar i europeisk romsamarbeid gjen- svært høyt kostnadsnivå. For det andre er det stor nom European Space Agency (ESA), EUs jord- vekst i nedstrøms romsektor, altså produkter og observasjonsprogram Copernicus og EUs satel- tjenester som er basert på utnyttelse av satellittbil- littnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS. der, satellittkommunikasjon og satellittnaviga- Deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang sjonssignaler. Det tredje sentrale utviklingstrek- til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte infra- ket er den økende betydningen romvirksomhet struktursystemer. Satsingen gir samfunnsgevin- har fått på området samfunnssikkerhet. Det fjerde ster i form av arbeidsplasser, forskning, teknologi- utviklingstrekket er at forsvars- og sikkerhetspoli- utvikling og utvikling av nasjonal evne til å ivareta tikk blir en stadig viktigere driver i romvirksom- strategisk viktige oppgaver som miljø- og suve- het. renitetsovervåking, fiskeriforvaltning, værvars- Denne utviklingen er bakgrunnen for at regje- ling, redningstjeneste og sjøsikkerhet. ringen mener det er behov for en ny gjennomgang Deltakelsen i ESAs og EUs programmer skjer og videreutvikling av politikken som ble fastsatt i gjennom flerårige forpliktelser til programmene. 2013. Lønnsomme bedrifter, vekst og sysselset- Forpliktelsene til ESAs programmer inngås på ting og dekning av viktige samfunns- og bruker- ESAs ministerrådsmøter, normalt hvert tredje år. behov skal fortsatt være operative mål for norsk, Neste ministerrådsmøte i ESA finner sted i offentlig satsing på romvirksomhet. I tillegg skal november 2019, der forpliktelsene for perioden satsingen legge til rette for sikker forvaltning av 2020 – 2028 skal inngås. Forpliktelsene til EUs pro- samfunnsviktig rominfrastruktur. Regjeringen tar grammer følger EUs flerårige budsjetter, der inne- sikte på å legge frem en melding til Stortinget om værende budsjettperiode løper fra 2014 til 2020. regjeringens romstrategi innen utgangen av 2019. Norsk Romsenter er statens strategiske, rådgi- vende, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og forvalter teknologiutviklingsord- Nukleær virksomhet – håndtering av nasjonalt ningen Nasjonale følgemidler. Norsk Romsenter atomavfall og atomanlegg arbeider for å sikre norsk industri kontrakter i Staten har siden 1947 delfinansiert nukleær internasjonale programmer og for å legge til rette forskningsvirksomhet ved Institutt for energitek- for bedre utnyttelse av rombaserte tjenester i nikk (IFE). Dette inkluderer Norges bidrag til norsk forvaltning, næringsliv og forskningsmil- Haldenprosjektet, som er et OECD-prosjekt innen jøer. atomsikkerhet. IFE drifter i tillegg til egne atom- Det statseide selskapet Andøya Space anlegg, også kombinert lager og deponi for lav- og Center AS leverer tjenester til forskning og mellomradioaktivt avfall (KLDRA) på oppdrag fra næringsliv, bl.a. i form av oppskytning av staten. I 2016 tok staten et medfinansieringsan- forskningsraketter, slipp av forskningsballonger svar for opprydding etter Norges nukleære virk- og testing av missilteknologi. Selskapet vurderer somhet. også mulighetene for å etablere en oppskytnings- På grunn av at alle reaktorene nå er stengt leg- base for småsatellitter på Andøya. Space Norway ges det opp til en så rask overføring av oppgaver AS er et statseid selskap med drift knyttet til sjøfi- fra IFE til Norsk nukleær dekommisjonering berkabelen til Svalbard, satellittbakkestasjoner på (NND) som mulig, for å sikre klare ansvarsfor- Svalbard, Jan Mayen og Trollstasjonen i Antarktis, hold og unngå kostnadsdrivende parallelle funk- romrelatert infrastruktur for norske for- sjoner hos IFE og NND. I overføringen legges det valtningsetater, og etablering og drift av satellitt- vekt på at nødvendig kompetanse fra IFE viderefø- kommunikasjon i nordområdene. Se nærmere res og videreutvikles. Overføringen er avhengig omtale under kap. 922. av nødvendige godkjenninger og konsesjoner fra bl.a. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 2019–2020 Prop. 1 S 125 Nærings- og fiskeridepartementet

næringsrettede forskning- og innovasjonsvirke- Ocean Space Laboratories midlene aktivt og har gode prosjekter som når Arbeidet med fornyelse av de marintekniske labo- igjennom i konkurransen om midler. ratoriene ved NTNU fortsetter. Konseptvalgs- utredningen (KVU) ble levert i mars 2018 og kva- litetssikringsrapporten (KS1) ble levert i oktober. Marin forvaltningsrettet forskning Kvalitetssikringen konkluderte med at investerin- Nærings- og fiskeridepartementets bevilgninger gen vil være samfunnsøkonomisk lønnsom. I til marin forvaltningsrettet forskning skal bidra til november 2018 valgte regjeringen konseptet et best mulig kunnskapsgrunnlag for en bærekraf- Ocean Space Laboratories. Dette innebærer byg- tig forvaltning av norske hav- og kystområder. ging av nye laboratorier på samme sted som Forvaltningen trenger kunnskap om tilstanden i dagens anlegg, dvs. på Tyholt i Trondheim. I til- økosystemene og bestandsutvikling, status for legg inngår et fjordlaboratorium med måleutstyr fiskehelse og fiskevelferd, sjømattrygghet og for studier av miljø og redskaper i sjøen utenfor miljø, og konsekvenser av næringsvirksomhet. Ålesund i Møre og Romsdal og Hitra/Frøya i God kunnskapsutvikling og rådgivning gir grunn- Trøndelag. Laboratoriene vil tilpasses undervis- lag for utvikling av gode regelverk og økt verdi- nings- og forskningsbehovene for både nåvæ- skaping i næringen jf. figur 4.7 under. Marin for- rende og nye havnæringer. Prosjektavklarings- valtningsrettet forskning danner i tillegg et viktig fasen startet i januar 2019 og ble avsluttet i juni kunnskapsgrunnlag for flere internasjonale pro- ved at Statsbygg leverte rapporten Oppstart sesser, bl.a. det internasjonale høynivåpanelet for forprosjekt (OFP). Forprosjektet starter i 2020 og bærekraftig havøkonomi og FNs kommende forventes avsluttet våren 2021. Det vises til omtale forskningstiår for hav. under kap. 530, post 30 på Kommunal- og moder- Havforskningsinstituttet og Veterinærinstitut- niseringsdepartementets budsjett. tet er forvaltningens viktigste rådgivere innen marin forvaltningsrettet forskning. De skal levere data, forskning og kunnskap som grunnlag for Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering god forvaltning og til anvendelse i nasjonal over- AS våking og beredskap, næringsliv og samfunnet for Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond øvrig. I tillegg kanaliseres en del av forsknings- ble 1. januar 2019 omdannet til Fiskeri- og hav- ressursene gjennom Norges forskningsråds pro- bruksnæringens forskningsfinansiering AS grammer, jf. kap. 920, post 50, og gjennom (FHF). FHF finansierer forsknings- og utviklings- Nofima, jf. kap. 928, post 72. oppgaver som fiskeri- og havbruksnæringen Institusjonenes forskningsfartøy, forsknings- ønsker gjennomført. Selskapet finansieres av en stasjoner og laboratorier utgjør en betydelig del av FoU-avgift på 0,3 pst. av eksportverdien av fisk og marin forskningsinfrastruktur i statlig eie. Denne fiskevarer. FHFs inntekter fra FoU-avgiften var infrastrukturen er også tilgjengelig for bruk av 295,4 mill. kroner i 2018. Selskapet tar initiativ til andre forskningsinstitusjoner og næringslivet. og finansierer FoU-prosjekter med generell nytte- Det største infrastrukturprosjektet som nå pågår verdi for hele eller deler av marin næring. Mid- er en prosess for å utrede eventuell samlokalise- lene gis som tilsagn til FoU-leverandører basert ring av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirekto- på FHFs strategier, utarbeidet i dialog med nærin- ratet i et nybygg i Bergen. Et eventuelt nytt bygg gen. skal legge til rette for kunnskapsutvikling og forvaltning for bærekraftig vekst i marin sektor. Det arbeides også med anskaffelse av et nytt kyst- Helsenæringen gående forskningsfartøy. Regjeringen la i 2019 frem Meld. St. 18 (2018 – En god forvaltning av fiskebestandene forut- 2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping setter et tett internasjonalt samarbeid om og bedre tjenester, jf. nærmere omtale under forskning og overvåking av havområder. Det programkategori 17.10. Regjeringens forsknings- internasjonale havforskningsrådet (ICES) er det og innovasjonspolitikk er godt innrettet for å viktigste forumet for samarbeid om marin fremme vekst og utvikling i helsenæringen. Regje- forskning i Nord-Atlanteren. EUs rammeprogram ringens langtidsplan for forskning og høyere for forskning og det felleseuropeiske program- utdanning har satsinger på teknologi og omstilling samarbeidet Healthy and Productive Seas and i næringslivet som er viktig for videre utvikling og Oceans (JPI Oceans) er andre viktige arenaer for vekst i helsenæringen. Helsenæringen bruker de internasjonalt marint forskningssamarbeid. 126 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Samfunnseffekt Økt verdiskaping

Vekstkraftige bedrifter Bruker effekter Lønnsomme investeringer

Utvikling av regelverk Produkter

Data- Forskning Rådgivning innhenting Virkemidler

Infrastruktur – forskningsfartøy,forskningsstasjoner, laboratorier

Figur 4.7 Effektkjede for marin forvaltningsrettet forskning

største miljøutfordringene for havbruksnæringen. Status og resultater Fiskehelserapporten 2018 viser at behandling av De samlede utgiftene til fiskeri-, havbruk- og lakselus fortsatt er den største utfordringen for marin-FoU utgjorde totalt om lag 5,6 mrd. kroner i fiskehelse og fiskevelferd i oppdrettsnæringen. 20176, dvs. vel 8 pst. av landets samlede FoU-res- Teknologi og nye oppdrettsmetoder utvikles surser. Av dette ble 53 pst., nær 3 mrd. kroner, kontinuerlig. Det er fortsatt behov for mer kunn- finansiert av offentlige kilder. Sammenlignet med skap for bedre å forstå hvordan oppdrettsnærin- 2015 har andelen som var offentlig finansiert blitt gen påvirker kystøkosystemene. Nivåene av uøn- noe redusert, mens næringslivets FoU-innsats har skede stoffer i fiskefôr og norsk sjømat er gene- økt, særlig innen havbruksforskning. I underkant relt lave, samtidig som overvåkingen vurderes å av en tredjedel av den offentlige finansieringen være av et omfang og på et nivå som gir en god ble kanalisert gjennom Norges forskningsråd. dokumentasjon av sjømattrygghet. Det utføres Instituttsektoren er totalt sett den største forsk- kontinuerlig overvåking for å sikre data for både ningsutførende sektoren for fiskeri-, havbruk- og nærings- og fremmedstoff slik at den samlede marin-FoU med 41 pst. av de samlede ressursene. effekten av sjømatkonsum kan dokumenteres. Forvaltningsrettet forskning utgjør en stor andel Norske forskningsmiljøer er verdensledende av den offentlige FoU-innsatsen på området. innenfor flere områder knyttet til havbruk og fiske- Gjennom den forvaltningsrettede forskningen riforvaltning. Norske forskere når meget godt opp utformes det råd knyttet til fiskeri, havbruk og i konkurransen om forskningsmidlene til Blå vekst kystmiljø. Dette gjelder bl.a. overvåking av mat- under EUs rammeprogram Horisont 2020. Pro- trygghet, vurdering av bestandssituasjonen, utvik- grammet omfatter havrelaterte problemstillinger ling av kvoteråd for de sentrale fiskebestandene, knyttet til mat, klima, miljø og forvaltning av fiskehelse, risikovurdering av norsk fiskeoppdrett marine ressurser. Primærnæringsinstituttene del- og råd knyttet til kapasitetsjustering i havbruk tar aktivt i EU-prosjekter, og deltakelsen er (trafikklyssystemet). økende. Norsk deltakelse på det marine området i Tilstanden for våre viktigste fiskebestander er Horisont 2020 har vært stabil høy. Godt over halv- meget god, og bestandene høstes med godt parten av alle marine prosjekter har norske part- utbytte. Risikovurdering av norsk fiskeoppdrett i nere. Den finansielle suksessen er tilsvarende 2018 viser at lakselus og rømming fortsatt er de to god, og returandelen er vel 9 pst. av alle utlyste midler innenfor marine temaer. Det er betydelig 6 Rørstad, K, Sarpebakken, B, Wendt, K, Gunnes, H, Olsen, høyere enn den gjennomsnittlige returandelen for B. M & Østby, M. N, 2019: Ressursinnsatsen til FoU innen- Norges deltakelse i rammeprogrammet. for tematiske satsingsområder i 2017, NIFU-rapport 2019:11. 2019–2020 Prop. 1 S 127 Nærings- og fiskeridepartementet

Det er nødvendig å ha god kapasitet for inn- ringsdepartementets budsjett, jf. omtale under henting av marine data for forskning og forvalt- kap. 530, post 30. ning. Det nye isgående fartøyet «Kronprins Haa- Midlene skal dekke forprosjekteringskostna- kon» la ut på sitt første forskningstokt 6. august der for bygg og brukerutstyr. 2018 i havområdet øst for Svalbard. Vinteren 2018 – 2019 ble det gjennomført et forskningstokt i Antarktis. Hovedformålet med toktet var å styrke Økt kunnskap om hav- og kystøkologi – overvå- kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av krill i kingssystem for algeoppblomstring mv. Antarktis gjennom kunnskapsinnhenting om krill Det er behov for å forbedre overvåkingen av kyst- og økosystemet den lever i. sonen og det vitenskapelige grunnlaget for fiskeri- og havbruksrådgivingen. Økt kunnskap om kyst- økosystemene og sammenhenger mellom hav- og Prioriteringer 2020 kystøkosystemene vil bidra til bedre rådgivning. Regjeringen fremmer et forslag til statsbudsjett Det foreslås å sette av 10 mill. kroner til å styrke for 2020 som legger til rette for omstilling mot et dette arbeidet, ved å bygge opp ny overvåkings- mer innovativt, kunnskapsbasert og mangfoldig infrastruktur til å samle inn data som kan gi infor- næringsliv. masjon om algeoppblomstringer mv. Bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon har økt betydelig siden regjeringen til- trådte i 2013. Regjeringen foreslår å opprettholde Videre arbeid med samlokalisering av Havforsk- et høyt nivå på bevilgningene til forskning og inn- ningsinstituttet og Fiskeridirektoratet ovasjon for å sikre langsiktig konkurransekraft, Det skal arbeides videre med å utrede eventuell omstillingsevne og stimulere til vekst i privat, kon- samlokalisering av Havforskningsinstituttet og kurranseutsatt næringsliv. Fiskeridirektoratet i et nybygg i Bergen. Regjeringen prioriterer de næringspolitiske virkemidlene som har høyest innovasjonsgrad og effektivitet og viderefører satsingen på de brede Håndtering av atomavfall og atomanlegg landsdekkende ordningene. Dette er virkemidler Regjeringen foreslår å bevilge samlet 638 mill. som stimulerer til forsknings- og utviklingsaktivi- kroner til håndtering av atomavfall og atomanlegg tet i næringslivet. I tillegg til å opprettholde et i 2020. Dette vil sørge for fremdrift i arbeidet med høyt nivå på bevilgningene, foreslås en særlig inn- planlegging av nedbygging av reaktorene i Hal- sats på prioriterte områder. den og Kjeller, samt opprettholde nødvendig sikring ved atomanleggene. I 2020 vil arbeidet konsentreres om å skape et De teknisk-industrielle instituttene enda bedre fundament for oppryddingen gjennom Basisbevilgningen til de teknisk-industrielle insti- overføring av ansvar, nukleære anlegg og nødven- tuttene foreslås styrket med 20 mill. kroner som dig personell fra IFE til NND, slik at alt ansvaret del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for for oppryddingen blir samlet på ett sted. Med forskning og høyere utdanning. Dette gir institut- dette unngår man å ha dublerende og kostnads- tene mulighet til å styrke sin langsiktige kunn- drivende parallelle organisasjoner. Sikring av de skapsoppbygging. nukleære anleggene, og utredninger knyttet til riving av anleggene, behandling av nasjonalt atom- brensel og utredning av oppbevaringsløsninger vil Forskningsdrevet innovasjon og omstilling i også ha høy prioritet. Tilstrekkelig kapasitet hos bredden av norsk næringsliv Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet til å Regjeringen foreslår å styrke bevilgningene til behandle søknader, herunder konsesjon, er en forskningsprosjekter i næringslivet med 10 mill. forutsetning for nødvendig fremdrift i arbeidet kroner. med å overføre oppgaver. Kompetansen til IFEs ansatte vil være avgjø- rende i den kommende nedbyggingsperioden. Ocean Space Laboratories Det legges vekt på å beholde nødvendig kompe- Regjeringen foreslår å sette av 55 mill. kroner til tanse om anleggene og sikker drift ved at staten det videre arbeidet med Ocean Space Labo- finansierer drift av anleggene i nedstengt tilstand i ratories for 2020 over Kommunal- og modernise- tråd med konsesjonsvilkårene for anleggene. 128 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

rettigheter i helsenæringen eller deler av denne. Norsk deltakelse i ESAs frivillige programmer Det vil også bli utredet om staten bør ta en koordi- Norge er en stor bruker av romteknologiske løs- nerende rolle i felles internasjonal profilering for ninger, bl.a. innen klima- og miljøovervåking, sam- enkeltnæringer og forskningsmiljøer. funnssikkerhet og maritim transport. Gjennom deltakelse i ESAs frivillige programmer bygger norske fagmiljøer opp kompetanse som gjør det Oppfølging av Kapitaltilgangsutvalget mulig å løse særlige norske brukerbehov. Regje- Kapitaltilgangsutvalget kom med en rekke forslag ringen vil prioritere norsk deltakelse i ESAs frivil- knyttet til bedrifters tilgang på kapital. Det er gitt lige programmer for perioden 2020 – 2028 med en helhetlig omtale av regjeringens oppfølging på totalt 161 mill. euro, jf. omtale under kap. 922. området i Nasjonalbudsjettet kap. 5.2.6. Nedenfor er det redegjort for den del av oppfølgingen som knytter seg til egenkapitalvirkemidler rettet mot Dreining i virkemiddelbruken fra tilskuddsordninger bedrifter i tidlige faser. mot låneordninger Utvalget anbefalte endringer for egenkapital- Regjeringen foreslår å øke rammen for Innovasjon virkemidlene i Innovasjon Norge og Investinor Norges innovasjonslåneordning med 200 mill. AS. Regjeringen har vurdert forslaget i lys av kroner, til 1,4 mrd. kroner, samtidig som noen av høringen og den helhetlige gjennomgangen av tilskuddsbevilgningene til Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet og foreslår endringer for Siva foreslås redusert. Dette betyr at lånerammen noen av egenkapitalvirkemidlene, herunder at for- er økt med 900 mill. kroner siden 2013. I tråd med valtningen av såkornfond og pre-såkornfond sam- den foreslåtte økningen i lånerammen foreslår les i Investinor. Det foreslås endringer i selskapets regjeringen at tapsavsetningen til innovasjons- investeringsmandater og at nyinvesteringene låneordningen økes innenfor rammen av innenfor dagens direkteinvesteringsmandat opp- kap. 2421, post 50. Innovasjonslån kan benyttes til hører med unntak av øremerkede midler til skog- delfinansiering av investeringsprosjekter som og trenæringene. Dette er nærmere omtalt under handler om nyetablering, nyskaping, omstilling og programkategori 17.40 i denne proposisjonen og utvikling. Ved å benytte lån fremfor tilskudd vil under enkelte av postomtalene under Innovasjon Innovasjon Norge kunne bidra til å finansiere et Norge. Videre oppfølging av Kapitaltilgangsutval- større antall innovative prosjekter. Lån innvilges get vil bli vurdert som ledd i gjennomgangen av vanligvis i samarbeid med private banker, og tilta- det næringsrettede virkemiddelapparatet. ket vil derfor også bidra til å mobilisere privat kapital. Forslaget vil også gi Innovasjon Norge mulig- Oppfølging av virkemiddelgjennomgangen het til å benytte sine samarbeidsavtaler med Det Regjeringen igangsatte i 2018 en helhetlig gjen- europeiske investeringsfondet (EIF), som inne- nomgang av det næringsrettede virkemiddelappa- bærer at EIF deler risiko for tap ved tilsagnene ratet. Områdegjennomgangen av det næringsret- som dekkes av avtalene. Ved å benytte disse pro- tede virkemiddelapparatet inngår som et kunn- grammene får Norge tilbake penger som tidligere skapsgrunnlag for den helhetlige gjennomgan- er utbetalt til Horisont 2020 og utløst mer kapital gen, og ferdigstilles i desember 2019. Konsulen- til innovative prosjekter i næringslivet. tene vil komme med anbefalinger om brukervennlighet, forenkling og nasjonal og regional organisering av virkemiddelapparatet. Oppføl- Oppfølging av helsenæringsmeldingen ging av områdegjennomgangen er en prioritet for Regjeringen la i april 2019 frem Meld. St. 18 2020. (2018 – 2019) Helsenæringen – sammen om verdiskaping og bedre tjenester. I oppfølgingen av meldingen vil regjeringen bl.a. utrede mulighetene Fremleggelse av ny romlov for om eventuell restkapasitet i eksisterende labo- Den norske romloven er fra 1969. Siden den gang ratorier/infrastruktur for testing og pilotering ved er romsektoren endret, fra primært statlig virk- universiteter, høyskoler og sykehus kan gjøres til- somhet til at privat næringsliv tilbyr teknologi og gjengelig for næringslivet. Videre skal potensialet tjenester langs hele verdikjeden. Norge har til- for økt samhandling med helsenæringen i rele- trådt fire av fem romtraktater, noe som medfører vante deler av instituttsektoren kartlegges, og om en rekke internasjonale forpliktelser. Med bak- det er behov for bedre veiledning om immaterielle grunn i utviklingen i sektoren og de internasjo- 2019–2020 Prop. 1 S 129 Nærings- og fiskeridepartementet nale forpliktelsene har Nærings- og fiskeridepartementet startet arbeid med å vurdere en ny Oppfølging av Stortingsmelding om romvirksomhet nasjonal romlov som skal fastsette overordnede Regjeringen tar sikte på å legge frem sin romstra- rammer for romvirksomhet. Det er nedsatt en tegi som en melding til Stortinget innen utgangen ekspertgruppe som vil legge frem sine anbefalin- av 2019, jf. omtale av status og resultater for rom- ger for lovarbeidet ved utgangen av 2019. Forslag virksomheten. til ny lovtekst vil oversendes Stortinget innen utgangen av 2020.

Kap. 920 Norges forskningsråd

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Tilskudd til forskning 2 104 176 2 223 200 2 089 400 51 Tilskudd til atomforskning 52 167 Sum kap. 0920 2 156 343 2 223 200 2 089 400

Forskningsrådets tre hovedoppgaver er å Vedrørende 2019: finansiere forskning, gi forskningspolitiske råd og Ved stortingsvedtak 25. april 2019 ble post 50 skape møteplasser. Forskningsrådet er et forvalt- redusert med 142,32 mill. kroner, jf. Innst. 236 S ningsorgan med særskilte fullmakter administra- og Prop. 57 S (2018 – 2019). tivt underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådets mål er: – økt vitenskapelig kvalitet Vedrørende 2020: – økt verdiskaping i næringslivet I forhold til saldert budsjett 2019 er bevilgnings- – møte store samfunnsutfordringer forslaget for 2020 redusert som følger: – et velfungerende forskningssystem – 136 mill. kroner er foreslått overført til Kom- – god rådgiving munal- og moderniseringsdepartementets budsjett pga. endringer i ansvarsfordeling mel- Målene er felles for alle departementene. Kunn- lom departementene (tilskudd for Simula Rese- skapsdepartementet har i samarbeid med de arch Lab og IKT-forskning; samme årsak som øvrige berørte departementene utarbeidet sys- bevilgningsendringen i 2019) temet for departementenes styring av Forsknings- –4,5 mill. kroner er foreslått overført til Klima- rådet. og miljødepartementet som følge av endringer Samlet måloppnåelse for Forskningsrådets i instituttstrukturen virksomhet i 2018 er omtalt i Kunnskapsdeparte- –20 mill. kroner er foreslått overført til kap. 929 mentets budsjettproposisjon for 2020. Institutt for energiteknikk, post 70 Tilskudd For det enkelte mål er det utarbeidet strate- drift av atomanlegg (det har tidligere vært giske områder med tilhørende styringsinforma- avsatt midler innenfor basisbevilgningen til sjon. Tilskuddet fra Nærings- og fiskeri- drift av IFEs nukleære anlegg) departementet skal primært bidra til målet om økt verdiskaping i næringslivet. Nærings- og fiskeri- Norges forskningsråd er det sentrale organet for departementets tildeling retter seg også mot oppfølging av regjeringens forskningspolitiske Forskningsrådets mål om å møte store samfunns- prioriteringer. Forskningsrådet har ansvar for utfordringer innenfor det strategiske området forskning på alle fagområder, med virkemidler Hav. som spenner fra grunnforskning til innovasjons- For målet om økt verdiskaping i næringslivet rettet forskning og kommersialisering av er det utarbeidet følgende strategiske områder: forskningsresultater. 130 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

forskningsinstitusjoner og næringsliv som fører til Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende økt verdiskaping i norsk økonomi. Forsknings- næringsliv rådets virksomhet skal gi økt næringsrelevant Forskningsrådet skal utløse forskningsbasert inn- kompetanse i FoU-miljøene og økt FoU-kompe- ovasjon som gir økt konkurranseevne i nærings- tanse i næringslivet. Forskningsrådet skal også livet. Forskningsrådet skal utløse økt FoU-innsats bidra til at forskning ved offentlig finansierte insti- i bedriftene og økt kvalitet i prosjektene. Målet er tusjoner kommer til bedre utnyttelse i nærings- uavhengig av bedriftenes størrelse og alder, livet, bl.a. gjennom kommersialisering av forsk- næring og geografi. ningsresultater. Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp Nærings- og fiskeridepartementet bygger opp under dette strategiske området gjennom tildelin- under dette strategiske målet gjennom tildelinger ger til forskningsprogrammer og internasjonalt til kommersialisering, institutter og annen infra- forskningssamarbeid der næringslivets deltakelse struktur. prioriteres. Tilskuddet skal også bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for forvaltning av marin og maritim sektor. Styrket evne til omstilling i norsk økonomi For målet om å møte store samfunnsutfordrin- Forskningsrådet skal identifisere, bygge opp ger, skal tildelingene fra Nærings- og fiskeri- kunnskap og legge til rette for utvikling av departementet bidra til det strategiske området forskningsmiljøer på områder som er viktige for Hav. omstilling i økonomien. Målet omfatter forskning som ikke nødvendigvis har umiddelbar anvendelse i dagens marked. Hav I likhet med det første strategiske området, Forskningsrådet skal bidra til kunnskaps- og tek- bygger Nærings- og fiskeridepartementet opp nologiutvikling for forvaltning av økosystemer og under dette strategiske området gjennom tildeling- ressurser i havområdene for å sikre et rent og rikt ene til forskningsprogrammer og internasjonalt hav og produksjon av sunn og trygg sjømat. forskningssamarbeid. Forskningsrådet skal arbeide for helhetlig kunnskap, samspill og kompetanseoverføring mellom og fra havnæringene og internasjonalt samarbeid. Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU-miljøer og næringsliv Forskningsrådet skal fremme samspill og kunn- skapsoverføring mellom offentlig finansierte

Resultater 2018 Tabell 4.7 Fordeling av tildelingen over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i 2018

(i 1 000 kroner) Nærings- Fiskeri- Tiltak ministeren ministeren Totalt Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi 1 067 808 300 857 1 368 665 Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU- miljøer og næringsliv 592 060 138 172 730 232 Andre tiltak 2 317 2 962 5 279 Sum 1 662 185 441 991 2 104 176

Tildelingen av midler er fordelt på forskningspro- Det rapporteres på resultater for Nærings- og grammer, internasjonalt samarbeid, kommersiali- fiskeridepartementets tildelinger for 2018 for de sering, og institutter og annen infrastruktur. fire strategiske områdene som midlene retter seg 2019–2020 Prop. 1 S 131 Nærings- og fiskeridepartementet mot. Rapporteringen for de to strategiske områ- næringsliv. Støtte til forskning i og for næringsli- dene økt konkurranseevne i nytt og eksisterende vet bidrar til å styrke konkurranseevnen i nytt og næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk øko- eksisterende næringsliv gjennom at dette bidrar nomi er slått sammen. til utvikling av nye eller forbedrede varer, tjenester og prosesser, eller ved at kunnskap blir utnyttet og videreutviklet i andre sammenhenger. Støt- Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende ten skal også bidra til at foretak igangsetter næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk forskningsprosjekter de ellers ikke ville igangsatt, økonomi eller som de ikke ville igangsatt i samme omfang. Forskningsprogrammer Tabell 4.8 viser rammer og resultater fra de Evnen til å utvikle og ta i bruk ny kunnskap er mest sentrale programmene som Nærings- og blant de viktigste konkurransefaktorene for norsk fiskeridepartementet bidrar med finansiering til.

Tabell 4.8 Resultater for forskningsprogrammer – 2018

(beløp i 1 000 kroner) Samlet tildeling NFDs tildeling til programmet Innovasjon1 Publisering2 Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA),  inkl. Eurostar 604 741 609 800 329 210 Maroff 161 150 164 700 71 79 Havbruk 173 175 196 300 46 100 IKTPLUSS3 122 097 296 100 41 193 Biotek2021 67 009 180 200 18 82 Nano2021 63 827 148 400 21 76 Marinforsk 91 763 132 900 9 68

1 Ferdigstilte, forbedrede metoder, modeller og prototyper. 2 Publiserte artikler i periodika og serier. 3 Midlene er fra 2019 overført til KMD som ansvarlig departement.

Støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter i misk effekt av prosjektstøtte fra Forskningsrådet næringslivet er prioritert innenfor departementets til bedrifter. Analysen viser signifikant høyere tildeling. Forskningsrådet har fortsatt innsatsen vekst i omsetning for bedrifter som er eldre enn for mobilisering av nye bedrifter. I 2018 var det en tre år og som har støtte fra Forskningsrådet enn økning i antall bedrifter som søkte om og mottok sammenlignbare bedrifter uten støtte. støtte fra Forskningsrådet som ikke tidligere har Det største programmet som Nærings- og vært brukere. Mer enn 60 pst. av bedriftene som fiskeridepartementet tildeler midler til, er Bruker- søkte om støtte til innovasjonsprosjekter, har ikke styrt Innovasjonsarena (BIA). BIA skal stimulere fått støtte fra Forskningsrådet tidligere. til ambisiøse FoU-satsinger i den delen av Det er høy konkurranse om midler fra næringslivet som ikke er dekket av de tematisk Forskningsrådet. De siste tre årene har mellom 30 næringsrettede programmene i Forskningsrådet. og 40 pst. av søknadene i programmer med finan- Formålet med ordningen er økt forskningsinnsats siering fra Nærings- og fiskeridepartementet blitt og innovasjonsaktivitet i næringslivet. Forsknings- innvilget. Av disse har over halvparten fått rådet evaluerte BIA i 2017. Evalueringen viste at karakter 6 eller 7 på en skala fra 1 til 7 på verdi- programmet har bidratt til å styrke konkurranse- skapingskriteriet, og over 60 pst. har fått høyeste evnen i bedrifter som har mottatt støtte. karakter på kriteriet om samfunnsøkonomisk Forskningsrådet styrker næringslivets omstil- nytte. lingsevne gjennom å støtte utviklingen av nye Statistisk sentralbyrå har på oppdrag av Forsk- varer, tjenester og produksjonsprosesser. Gjen- ningsrådet analysert bedrifts- og samfunnsøkono- nom Forskningsrådets forvaltning av virkemid- 132 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet lene legges det vekt på å utvikle bedriftenes kompetanse slik at de er i stand til å utnytte eksis- Internasjonalt forskningssamarbeid terende kunnskap og forskningsresultater, identi- Internasjonalt forskningssamarbeid gir økt fisere nye forskningsutfordringer, utvikle et bre- forskningskvalitet. Samtidig er internasjonalt dere samarbeid nasjonalt og internasjonalt og forskningssamarbeid en inngangsport for utnytte kunnskapsoverføring på tvers av sektorer. næringssamarbeid og dermed tilgang til kunn- Den teknologiske utviklingen er en sentral dri- skap, som er nødvendig for å konkurrere i et glo- ver for omstilling og vekst i norske næringer, og balt marked. teknologi er viktig for å løse store samfunnsutfor- Nærings- og fiskeridepartementet finansierer dringer knyttet til energi, bærekraftig utnyttelse internasjonalt forskningssamarbeid gjennom av naturressurser og helse. Tildelingen til mulig- Forskningsrådets nasjonale programmer og gjen- gjørende og industrielle teknologier (IKT, biotek- nom særskilte ordninger for å mobilisere norske nologi , nanoteknologi og avanserte produksjons- forskere til å benytte de mulighetene som interna- prosesser) ble derfor styrket med 45 mill. kroner sjonalt forskningssamarbeid gir. Departementets over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett i midler er innrettet både mot næringslivets og 2018. Dette er teknologiområder med et bredt kunnskapsinstitusjoners deltakelse i internasjo- nedslagsfelt som bygger opp under innovasjon og nalt samarbeid. Evalueringen av BIA viser at dette nyskaping på tvers av sektorer, bransjer og mil- programmet bidrar til å rekruttere til internasjo- jøer. nalt samarbeid gjennom bl.a. finansiering av Euro- Forskningsrådets totale innsats knyttet til stars. Eurostars støtter FoU-prosjekter i små- og muliggjørende og industrielle teknologier var i mellomstore bedrifter under forutsetning av at de 2018 på 2,9 mrd. kroner. I BIA øker andelen pro- deltar i et internasjonalt samarbeid. sjekter hvor IKT er en vesentlig del av pro- Norsk deltakelse i internasjonalt forsknings- sjektinnholdet. I over halvparten av søknadene til samarbeid går i stor grad gjennom EU. Deltakelse BIA i 2018 var IKT et dominerende tema i prosjek- i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, tet. Det er digitalisering av prosessindustri, vare- Horisont 2020, var derfor særlig prioritert også i produksjon og prosjekter innen helsenæringen 2018. I 2018 nådde man for første gang regjerin- som utgjør størstedelen av søkermassen. Kunstig gens ambisjon om at 2 pst. av de konkurranse- intelligens, avanserte sensorer, løsninger innen utsatte midlene i Horisont 2020 skal tilfalle norske tingenes internett (internet of things – IoT) og aktører. Gjennom prosjektene med norsk delta- autonome systemer er fremtredende teknologiske kelse hadde norske aktører per oktober 2018 til- områder i prosjektene. gang på forsknings- og innovasjonsbasert kunn- Økt bruk av ny teknologi er vesentlig for utvik- skap for nærmere 50 mrd. kroner. Forsknings- lingen av bioproduksjon. Avansert produksjon rådet gjorde i 2018 flere grep for å bidra til økt del- gjør utnyttelsen av råstoff mer effektiv, lønnsom takelse i EUs rammeprogram. Bl.a. ble kriteriene og bærekraftig. Forskningsrådets samlede innsats for søknadsvurdering tilpasset kriteriene som på bioøkonomien var nær 1 mrd. kroner i 2018. brukes i rammeprogrammet. Målet er en mer effektiv og lønnsom utnyttelse av Det er betydelige forskjeller i returandel til fornybare biologiske ressurser og økt verdiska- Norge mellom de ulike delprogrammene i Hori- ping gjennom synergier på tvers av næringer, sek- sont 2020. Marine forskningstema er integrert i torer og fagområder. EUs forskningssatsing på mat, miljø og klima. Nærings-ph.d.-ordningen bidrar til å styrke Norsk retur innenfor det marine området er på vel forskerrekrutteringen til næringslivet. Ordnin- 9 pst, som er betydelig høyere enn andre områder gen gir prosjektstøtte til bedrifter med ansatte og synliggjør at dette er et område hvor norske som tar en doktorgrad i bedriften. Ph.d.-kandi- miljøer holder høy kvalitet og på mange områder datens forskning må ha klar relevans for bedrif- er verdensledende. ten. I 2018 bidro ordningen til å øke forsker- Forskningsrådet deltar i fellesprogramsamar- rekrutteringen til næringslivet med 415 doktor- beidet JPI Sunne og produktive hav (JPI Oceans), gradsprosjekter. Ordningen mottok 61 nye søkna- som skal styrke marin og maritim forskning og der i 2018, som er en økning på 22 pst. fra året før, teknologiutvikling i Europa. Gjennom deltakelse i og det høyeste antallet mottatte søknader siden JPI Oceans har Norge innflytelse på innretningen ordningen ble etablert i 2008. av Horisont 2020 og det nye forslaget til rammeprogram, Horisont Europa. I løpet av 2018 har det kommet viktige resultater fra mikroplastforskning gjennom JPI Oceans. Som en oppfølging har 2019–2020 Prop. 1 S 133 Nærings- og fiskeridepartementet

JPI Oceans sammen med 12 land hatt en ny utlys- departementet har felles ansvar for basisfinansier- ning på temaet. ing av primærnæringsinstituttene. Primær- næringsinstitutter som mottok basisfinansiering i 2018 var Nofima AS, SINTEF Ocean AS, Veterinæ- Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom rinstituttet, Norsk institutt for bioøkonomi og FoU-miljøer og næringsliv Institutt for rural- og regionalforskning. Teknisk- Kommersialisering industrielle institutter som mottok basisfinansier- Støtte gjennom FORNY2020 skal bidra til at ing over Nærings- og fiskeridepartementets bud- forskningsresultater fra offentlig finansierte sjett i 2018 var Christian Michelsen Research - CMR7, Institutt for energiteknikk – IFE, Internati- forskningsinstitusjoner kommer til nytte og ska- 7 per verdier i samfunnet. onal Research Institute of Stavanger – IRIS , Nor- Tildelingen til FORNY2020-programmet ble ges Geotekniske Institutt – NGI, NORSAR, Norsk økt med 25 mill. kroner over næringsministerens Regnesentral – NR, Institutt for energiteknikk – IFE, International Research Institute of Stavanger budsjett i 2018. Resultatene de seneste år viser i 7 hovedsak en god utvikling. Et positivt nøkkeltall – IRIS , Norges Geotekniske Institutt – NGI, fra Teknologioverføringskontorene (TTOene) som NORSAR, Norsk Regnesentral – NR, Norut Nar- Forskningsrådet samarbeider med, er en vesent- vik, Norut Teknologi – Northern Research Insti- lig økning i innhentet privat fremmedkapital i tute AS, SINTEF AS, SINTEF Energi AS, SINTEF Manufacturing AS, SINTEF Ocean AS og Uni 2018. Aktivitetene ved TTOene fra 2014 – 2018 7 viser også antall mottatte forretningsideer fra for- Research . skere ved offentlig finansierte forskningsinstitu- Basisfinansieringen består av en grunnbevilg- sjoner har økt fra 566 til 750. Fra 2017 til 2018 ning og en strategisk bevilgning rettet mot kon- sank antallet bedriftsetableringer fra TTOene fra krete områder av strategisk betydning. Primær- 17 til 12, noe Forskningsrådet mener skyldes næringsinstituttene får begge typer bevilgning, TTOenes økte oppmerksomhet mot ikke å starte mens de teknisk-industrielle instituttene får selskapet for tidlig. grunnbevilgning. Grunnbevilgningen består av en STUD-ENT har som mål å mobilisere til entre- fast del og en resultatbasert del: 1 pst. av grunn- prenørskap blant studenter og bidra til å styrke bevilgningen til primærnæringsinstituttene blir innovasjons- og entreprenørskapskulturen ved omfordelt etter oppnådde resultater, mens 10 pst. universiteter og høyskoler. Ideene må være basert av grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle på kunnskap opparbeidet gjennom studiene. instituttene blir omfordelt etter oppnådde resulta- Antallet søknader til ordningen har økt siden den ter. ble opprettet i 2016, og innvilgelsesgraden har Totalt ble det tildelt i overkant av 289 mill. kro- gått ned fra 32 til 25 pst. Selv om få prosjekter er ner i samlet basisbevilgning til primærnærings- avsluttet og kan vise til verdiskaping, viser en instituttene i 2018. Av dette ble 110,2 mill. kroner erfaringsrapport fra 2018 at flere prosjekter alle- gitt over Nærings- og fiskeridepartementets bud- rede er i produksjonsfasen og at noen vokser sjett og 179 mill. kroner over Landbruks- og mat- raskt. departementets budsjett. Nærings- og fiskeridepartementet tildelte også strategiske institutt- bevilgninger til Havforskningsinstituttet gjennom Tilskudd til institutter og annen infrastruktur Norges forskningsråd. De strategiske instituttbe- Nærings- og fiskeridepartementet tildeler basis- vilgningene skal benyttes til kunnskaps- og kom- bevilgninger til forskningsinstitutter gjennom petanseoppbygging på områder av strategisk Norges forskningsråd. Formålet med basisfinansi- betydning. I 2018 var det fem strategiske satsin- ering er å bidra til at instituttene kan tilby ger ved Havforskningsinstituttet. Samlet ramme næringslivet og det offentlige god kompetanse og for de strategiske satsingene var i 18,6 mill. kro- forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. ner i 2018. Den statlige basisfinansieringen skal brukes til Totalt ble det tildelt 371,4 mill. kroner i basis- langsiktig kunnskaps- og kompetanseoppbygging bevilgning til de teknisk-industrielle instituttene i og stimulere instituttene til kvalitet, internasjonali- 2018. I 2018 hadde disse instituttene et samlet sering og samarbeid. Tildelingen fra Nærings- og positivt driftsresultat på 143 mill. kroner. fiskeridepartementet går til teknisk-industrielle Instituttene har et stort internasjonalt engasje- institutter og primærnæringsinstitutter. Nærings- ment, og inntekter fra EUs rammeprogram og og fiskeridepartementet og Landbruks- og mat- 7 Inngikk i Norce fra høsten 2018. 134 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

øvrige ordninger utgjør en stadig viktigere finansi- eringskilde for norske forskningsmiljøer. Institut- Økt verdiskaping fra havnæringene tene holder generelt et høyt vitenskapelig nivå. Det strategiske området Hav omfatter de marine og maritime næringene, petroleumsvirksomhet og utvikling av nye havbaserte næringer. Samlet Andre infrastrukturtiltak tildeling på området var i 2018 på nærmere Andre infrastrukturtiltak omfatter støtte til institu- 1,8 mrd. kroner. sjoner som bidrar til en bred teknologidebatt, Forskningsrådets innsats på det marine områ- fremmer kunnskap om teknologi og naturviten- det hadde et samlet volum på om lag 950 mill. kro- skap og formidler forskningsresultater. Forsknings- ner i 2018. Forskningsaktiviteten omfatter rådet har en stor portefølje som bygger opp kunn- forskning for økte verdier fra fiskeri, havbruk og skap i samspill mellom bedrifter og FoU-institusjo- nye næringer basert på marine ressurser, forvalt- ner, og utvikler forskningsmiljøer på områder som ning av økosystemer og ressurser i havområdene er viktig for omstilling i økonomien. Simula Rese- og forskning for et rent hav og sunn og trygg sjø- arch Laboratory ble i 2018 tildelt 11 mill. kroner mat. Forskning på marine problemstillinger er fra Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, også viktig i utviklingen av bioøkonomien. og det ble tildelt 8,4 mill. kroner til ordningen Sen- Satsingen på havteknologi på tvers av havnæ- ter for forskningsdrevet innovasjon. ringene er videreført i 2018. Forskningsrådet har Blant virksomhetene som finansieres, er Tek- også samarbeidet med Innovasjon Norge om eta- nologirådet og Norges Tekniske Vitenskapsaka- blering av et nytt virkemiddel for demonstrasjons- demi. I 2018 ble det avsatt 9 mill. kroner til Tekno- og pilotanlegg innenfor de marine og maritime logirådet og 1,2 mill. kroner til Norges Tekniske næringene (Havpilot). Ved å utnytte kunnskap og Vitenskapsakademi. teknologi på tvers av havnæringene er målet å styrke næringsutvikling og forvaltning knyttet til havets ressurser. Skattefunn Innenfor havbruk forskes det på flere felt for å Forskningsrådet administrerer Skattefunn-ordnin- finne løsninger på lakselusproblemet. Det er gen, i samarbeid med Innovasjon Norge og Skat- utviklet mange metoder og teknologier for teetaten. bekjempelse, og det arbeides stadig med utvikling Forskningsrådet mottok totalt 4 569 søknader av nye. i 2018, mot 4 739 i 2017. Av de mottatte søknadene Det er stor aktivitet omkring marin plastfor- i 2018 ble 76 pst. godkjent, mot 81 pst. året før. søpling, bl.a. mikroplastforskning gjennom JPI Totalt var det i fjor om lag 7 440 aktive Skattefunn- Oceans. prosjekter i 5 317 bedrifter, med budsjetterte pro- Publiserings- og siteringsanalyser viser at det sjektkostnader på totalt 32 mrd. kroner. er høy kvalitet og relevans på norsk forskning IKT-sektoren er den største næringssektoren i knyttet til havnæringene. Den høye kvaliteten Skattefunn når det gjelder antall prosjekter, men vises også ved at en rekke hav-relevante sentre får også de andre næringssektorene har prosjekter tilslag i ordningen Sentre for fremragende med betydelig IKT-innhold. Omtrent halvparten forskning. Det har i perioden 2014 – 2018 blitt av alle Skattefunn-prosjekter har IKT-relaterte finansiert nærmere 100 nærings-ph.d. som er rele- aktiviteter og problemstillinger. Marin-/sjømatnæ- vante for havområdet. ringen er den nest største næringen i Skattefunn, Det er et mål at den marine forskningen skal etterfulgt av petroleumsnæringen. Forsknings- bidra til innovasjon, nyskaping og næringsutvik- rådet har de siste årene gjennomført flere tiltak ling, og andelen innovasjonsprosjekter i nærings- for å gjøre det enklere for bedriftene å benytte livet har økt de siste årene. Skattefunn, bl.a. er søknadsskjemaet forenklet. Midlene til maritim forskning skal stimulere til Ordningen ble evaluert i 2017 og 2018 av Sam- investeringer i forsknings- og innovasjonsprosjek- funnsøkonomisk Analyse, som konkluderer med ter som styrker næringens konkurransedyktighet, at ordningen bidrar til å øke næringslivets egne omstillingsevne og som bidrar til forbedret saminvesteringer i FoU. Evalueringen sier også at for spill mellom forskningsmiljøer og næringen. Pro- hver krone i tapt skatteproveny, investerer sjekter på områder som autonomi og digitalise- næringslivet mer enn to kroner i FoU. ring, klima- og miljøvennlig maritim virksomhet og nye muligheter i havnæringene er prioritert. Prioriteringene bygger bl.a. på anbefalingene i næringens helhetlige forsknings- og innovasjons- 2019–2020 Prop. 1 S 135 Nærings- og fiskeridepartementet strategi Maritim 21. Norge er fremst i verden på å satsen i 2018 særlig vært rettet mot å stimulere til ta i bruk autonome skip, og Forskningsrådet har mer forskning på områder som kunstig intelli- støttet en rekke prosjekter på dette området. Digi- gens, stordata, robotikk, tingenes internett, digital taliseringsprosjektene bidrar også til økt effektivi- sikkerhet og e-vitenskap og e-helse. Forsknings- tet og konkurransekraft ved produksjon av fartøy rådets vurdering er at denne innsatsen i 2018 sær- og drift av fartøy. Løsninger for å redusere utslipp lig har bidratt til utvikling av autonome biler og fra maritim virksomhet er også et sentralt tema i skip, tjenester i offentlig sektor og til omstilling i porteføljen. Det har kommet viktige resultater prosessindustrien. innenfor utslippsfrie ferger, renseteknologi for Forskningsinstituttene som mottar støtte over ballastvann og avgassrensing som gir reduserte Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, tilbyr utslipp av skadelige stoffer til luft og vann. næringslivet og det offentlige god kompetanse og forskningstjenester av høy internasjonal kvalitet. Støtte til kommersialisering av forsknings- Oppsummering resultater bidrar til at resultater fra offentlig finan- Departementet mener at Forskningsrådet langt sierte forskningsinstitusjoner kommer til nytte og på vei har nådd målene som var satt for bevilgnin- skaper verdier i samfunnet. Omfanget av nye gen i 2018. Forskningsrådets virksomhet bidrar til ideer de siste årene gir en forventning om sti- forskning og utvikling som på sikt gir økt verdi- gende resultater de nærmeste år. skaping i norsk økonomi. Forskningsrådets aktivitet bidrar til kunn- Forskningsrådets bidrag er utløsende for skapsoppbygging og omstilling i næringer der næringslivets egen forskningsinnsats, og Forsk- Norge har særskilte fortrinn, som havnæringene. ningsrådets virkemidler, inklusiv Skattefunn, Det er høy kvalitet og relevans på norsk forskning bidrar til styrket konkurranseevne og omstillings- knyttet til området Hav, og meget stor konkur- evne i næringslivet, og økt kommersialisering av ranse om midler gjennom Forskningsrådets sat- forskning. singer. Virkemidlene bidrar til å styrke næringslivets konkurranseevne og omstilling gjennom direkte støtte til bedriftenes innovasjonsprosjekter. Prioriteringer 2020 Bedriftene som får støtte, vurderer at prosjektene Regjeringen styrker satsingen på virkemidler for å bygger ny kunnskap og kompetanse som styrker øke forskningsbasert omstilling og innovasjon i deres innovasjonsevne og gir økt konkurranse- næringslivet. Formålet er å legge til rette for økt kraft. verdiskaping i næringslivet, omstilling i norsk Den teknologiske utviklingen er en sentral dri- økonomi og å bidra til bedre samspill og kunn- ver for omstilling, og teknologiprosjekter utgjør skapsoverføring mellom FoU-miljøer og nærings- en sentral og økende del av Forskningsrådets por- liv. Tabellen nedenfor viser forslag til fordeling av tefølje. Teknologier som har et bredt nedslagsfelt, Nærings- fiskeridepartementets bevilgning på og som bygger opp under innovasjon og nyska- Forskningsrådets strategiske områder. Fordelin- ping på tvers av sektorer, bransjer og miljøer, er gen er basert på departementets overordnede pri- prioritert. IKT og digitalisering er områder der oriteringer, men endelig fordeling kan avvike noe. det skjer store endringer som har betydning for Endelig fordeling fremkommer i rapporteringen norsk næringsliv. Innenfor dette området har inn- for det enkelte år. 136 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.9 Fordeling av tilskuddet per minister og strategiske områder

(i 1 000 kroner) Nærings- Fiskeri- og sjø- Tiltak ministeren matministeren Totalt Økt konkurranseevne i nytt og eksisterende næringsliv og styrket evne til omstilling i norsk økonomi 1 031 014 305 483 1 336 497 Bedre samspill og kunnskapsoverføring mellom FoU- miljøer og næringsliv 605 540 142 076 747 615 Andre tiltak 2 299 2 989 5 288 Sum 1 638 853 450 547 2 089 400

For å øke konkurranseevne og styrke evne til en satsing på studententreprenørskap. Denne sat- langsiktig omstilling i norsk økonomi prioriterer singen videreføres også i 2020. regjeringen satsingen på virkemidler som skal Norge har ambisjoner om å være i førersetet i fremme forskningsdrevet innovasjon og omstil- den globale utviklingen av havnæringene. Norge ling i både etablert og nytt næringsliv. Over har komparative fortrinn i form av naturressurser Nærings- og fiskeridepartementets budsjett og kunnskap innenfor havbaserte næringer, og omfatter dette særlig ordninger som Brukerstyrt det er et potensial for videre vekst i disse nærin- Innovasjonsarena (BIA), programsatsingene på gene. Kunnskaps- og teknologiutvikling er viktig muliggjørende teknologier, FORNY2020 og for fremtidig bærekraftig vekst og nye arbeids- Nærings ph.d.-ordningen. Dette er ordninger som plasser innenfor disse næringene. bidrar til at innsatsen rettes dit behovet er størst For å styrke evnen til langsiktig kunn- og som sikrer at de beste prosjektene får støtte. skapsoppbygging på områder av betydning for Den største ordningen over Nærings- og kunnskapsbasert nyskaping og omstilling i fiskeridepartementets budsjett for å fremme økt næringslivet, foreslås en økning av basisbevilgnin- forskning i norsk næringsliv er BIA. BIA er rettet gen til de teknisk-industrielle instituttene. mot bredden av norsk næringsliv, og med stor etterspørsel og betydelig konkurranse om mid- Budsjettforslag lene. De offentlige midlene gjennom BIA skal stimulere bedriftene til økt og mer ambisiøs Post 50 Tilskudd til forskning forskning innenfor næringslivets egne prioriterte Det fremmes forslag om å bevilge 2 089,4 mill. områder og temaer. kroner i 2020. Dette er nominell reduksjon på om Den teknologiske utviklingen, herunder digi- lag 134 mill. kroner i forhold til saldert budsjett taliseringen, vil medføre store endringer for norsk 2019 som har sammenheng med forslag om å industri. Dette underbygger behovet for en styr- overføre til sammen ca. 160 mill. kroner til andre ket satsing på muliggjørende teknologier som budsjettposter i 2020, jf. nærmere forklaring inn- IKT, nanoteknologi og bioteknologi. Dette er ledningsvis i kapittelomtalen. teknologiområder som kan understøtte innova- Det konstitusjonelle ansvaret for tilskuddet er sjon innenfor de fleste næringer, og en forsterket delt mellom fiskeri- og sjømatministeren og satsing på disse teknologiene vil lette den omstil- næringsministeren. Tabell 4.9 viser hvordan til- lingen næringslivet nå står overfor, bl.a. knyttet til skuddet foreslås fordelt i 2020. Fordelingen er digitalisering, robotisering og avanserte produk- basert på departementets overordnede priorite- sjonsprosesser. ringer, men endelig fordeling kan avvike noe. FORNY2020 er et viktig virkemiddel for å Endelig fordeling fremkommer i rapporteringen fremme økt verdiskaping gjennom økt kommersi- for det enkelte år. ell utnyttelse av forskningsresultater. FORNY2020 Det foreslås å styrke satsingen på forskning bidrar til å styrke verdiskaping gjennom kommer- for å fremme omstilling i bredden av norsk siell utnyttelse av forskningsresultater utført ved næringsliv med 30 mill. kroner, fordelt på en styrk- universiteter, høyskoler, helseforetak og institut- ing av tildelingen til næringslivets egne FoU-pro- ter. Innenfor FORNY2020 er det satt av midler til sjekter med 10 mill. kroner og en styrking av 2019–2020 Prop. 1 S 137 Nærings- og fiskeridepartementet basisfinansieringen til de teknisk-industrielle insti- slås det å åpne for at Norges Forskningsråd kan tuttene med 20 mill. kroner. tilby flere virkemidler for kunnskapsbasert Innenfor bevilgningsrammen foreslås det næringsutvikling på Svalbard etter modell av dis- avsatt 10,32 mill. kroner til Teknologirådet og trikts- og regionalpolitiske virkemidler. Oppdraget 1,45 mill. kroner til Norges Tekniske Vitenskaps- skal utføres på en måte som understøtter de sval- akademi. bardpolitiske målene. Det foreslås at 1,3 mill. kro- Som en oppfølging av regjeringens strategi ner øremerkes til oppfølging av strategien. Innovasjon og næringsutvikling på Svalbard fore-

Kap. 922 Romvirksomhet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Norsk Romsenter 68 645 70 283 72 150 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 214 020 215 375 225 300 71 Internasjonal romvirksomhet 428 820 465 250 486 800 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 20 400 20 992 21 500 73 EUs romprogrammer 292 420 487 300 415 600 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres 41 400 42 601 43 700 95 Egenkapital Space Norway AS 378 500 72 558 Sum kap. 0922 1 065 705 1 680 301 1 337 608

Space Norway AS for å realisere et prosjekt Vedrørende 2019: basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdek- Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort følg- ning i hele Arktis, jf. Prop. 55 S (2017 – 2018) og ende bevilgningsendringer, jf. Innst. 319 S og Innst. 330 S (2017 – 2018). Prop. 114 S (2018 – 2019): – post 70 ble økt med 4,3 mill. kroner – post 71 ble økt med 6,7 mill. kroner Post 50 Norsk Romsenter – post 73 ble redusert med 124,6 mill. kroner Norsk Romsenter er statens strategiske, samordnende og utøvende organ for romvirksomhet og Bevilgningene dekker statlige bidrag til norsk er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. romvirksomhet og omfatter driften av Norsk Rom- Virksomheten, lokalisert i Oslo, disponerte 37 senter, deltakelse i internasjonalt samarbeid om årsverk i 2018. Etaten ivaretar Norges interesser i romvirksomhet gjennom European Space Agency internasjonalt samarbeid om romvirksomhet og (ESA), EUs romprogrammer og bilaterale avtaler. driver rådgivning og utredning rettet mot norsk I tillegg dekker bevilgningen FoU-støtte til norske forvaltning og næringsliv. Norsk Romsenter for- bedrifter og fagmiljøer gjennom støtteordningen valter ordningen med nasjonale følgemidler og Nasjonale følgemidler og investeringer i nasjonal midler til infrastrukturutvikling. infrastruktur og tekniske aktiviteter. Internasjo- Det er fastsatt følgende mål for Norsk Rom- nalt samarbeid gir Norge tilgang på infrastruktur senter: som det ikke er hensiktsmessig eller mulig å – Maksimal utnyttelse av Norges deltakelse i den bygge opp i nasjonal regi, mens den nasjonale sat- europeiske romorganisasjonen ESAs program- singen bidrar til å dekke norske behov som ikke mer. håndteres gjennom internasjonalt samarbeid. For – Maksimal nytte av Norges deltakelse i EUs å bidra til å løse kommunikasjonsutfordringene i romprogrammer. nord er det også gitt tilsagn om egenkapital til – Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur. 138 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

– Effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping også utenfor romsektoren. Resultater 2018 – Anerkjent rådgiver for norsk forvaltning og Nytte av ESAs programmer næringsliv. Norge deltar i ESA for å bidra til utvikling av ny teknologi og infrastruktur som kan ivareta norske brukerbehov, og for å utvikle norsk industri.

Tabell 4.10 Maksimal utnyttelse av ESAs romprogrammer

Resultat 2017 Mål 2018 Resultat 2018 Ringvirkningsfaktor for norske industriaktører 4,8 4,6 4,5 Returandel i ESAs obligatoriske programmer 0,75 0,80 0,84 Returandel i ESAs frivillige programmer 0,90 0,98 0,95 ESA-generert salg 1 088 mill. 1 000 mill. 1 094 mill. kroner kroner kroner

Ringvirkningsfaktoren for norske industriaktører Norsk deltakelse i EUs jordobservasjonspro- beregnes av Norsk Romsenter og viser hvilken gram Copernicus i perioden 2014 – 2020 ble ved- effekt de offentlige midlene til industriutvikling tatt av Stortinget i mai 2015, og Copernicus-retts- innen ESA har på utviklingen av norske virksom- akten er innlemmet i EØS-avtalen. Norge deltar i heter. Tabellen viser at ringvirkningene i 2018 var de styrende og rådgivende organene, dog uten litt under årets mål. Mesteparten av Norges inn- stemmerett. Romsenteret arbeider for å sikre nor- betalinger til ESAs programmer kommer tilbake ske industriinteresser i programmet. til norske teknologibedrifter i form av utviklings- Det vises for øvrig til omtale under post 73 kontrakter. Returandelen i ESAs obligatoriske EUs romprogrammer. programmer er noe over måltallet for 2018, mens ESAs frivillige programmer viser en retur noe under måltallet for 2018. For både de obligato- Videreutvikling av nasjonal rominfrastruktur riske og frivillige programmene er det likevel en Nasjonale aktiviteter skal bidra til å dekke behov klar økning i returkoeffisienten sammenlignet som ikke kan løses gjennom internasjonalt samar- med året før. Når det gjelder norske bedrifters beid og fremme tiltak som øker brukernytten av ESA-genererte salg, dvs. industriens rapporterte Norges internasjonale satsing. Prioriterte opp- omsetning som utløses av ESA-deltakelsen, er gaver i 2018 har vært flerbruksdataprosessering resultatet noe høyere enn måltallet for 2018. og nasjonal oppfølging av EUs romprogrammer, samt videre utvikling av norske småsatellitter (AISSat og NorSat) og tilhørende bakkeinfra- Nytte av EUs romprogrammer struktur. Alle de fire AIS-satellittene er i drift. Norsk deltakelse i EUs romprogrammer skal Utviklingen av NorSat-3 og -4 er i gang, og opp- bidra til at Norge har innflytelse på beslutninger skytning av NorSat-3 er forventet i 2020. Videre- knyttet til samfunnsviktig infrastruktur. Deltakel- utviklingen av Copernicus gir norske offentlige og sen legger også til rette for at norske aktører får private brukere en vesentlig bedre tilgang til jord- den innsikten som er nødvendig for best mulig observasjonsdata. utnyttelse av EUs satellittsystemer for norske brukere. I EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS deltar Norge, dog uten stemmerett, i Effektiv offentlig forvaltning og verdiskapning også de styrende og rådgivende organene. Etter inklu- utenfor romsektoren deringen av Galileo-forordningen i EØS-avtalen Nedlesning, prosessering og distribusjon av data har norske aktører lik rett til å konkurrere om fra Radarsat- og Sentinel-1, -2 og -3 er tilgjengelig- leveranser til programmet. Det pågår forhandlin- gjort for norske brukere. Det er etablert en ger med EU om en avtale om norsk deltakelse i arbeidsmodell for nedstrømsvirksomheten sam- Galileos navigasjonsløsning for offentlige brukere men med Innovasjon Norge. I 2018 gjennomførte (PRS). Målet er norsk deltakelse i EGNOS og Innovasjon Norge i nært samarbeid med Romsen- Galileo på like vilkår som EUs medlemsstater. teret to utlysninger av forprosjekter for bruk av 2019–2020 Prop. 1 S 139 Nærings- og fiskeridepartementet satellittdata. Dialog knyttet til teknologioverføring er igangsatt med Norges forskningsråd og Innova- Budsjettforslag sjon Norge, og fortsetter i 2019. Det foreslås å bevilge 72,15 mill. kroner i 2020. Bevilgningen skal dekke administrasjonsutgifter for Norsk Romsenter, og inkluderer 3,2 mill. kro- Rådgivning til norsk forvaltning og næringsliv ner til nasjonal administrativ oppfølging av Norges Norsk Romsenter har gitt faglig støtte til Klima- deltakelse i Galileo og EGNOS, og 5 mill. kroner og miljødepartementet i arbeidet med klima- og til nasjonal administrativ oppfølging av Norges skogovervåkning og faglig støtte til Samferdsels- deltakelse i Copernicus. departementet for utarbeidelse og oppfølging av nasjonal strategi for posisjon, navigasjon og presis tid (PNT). Norsk Romsenter har også bistått Post 70 Kontingent i European Space Agency Forsvarsdepartementet med rådgivning knyttet til (ESA) oppbygging av et romprogram for forsvarssekto- Medlemskapet i den europeiske romorganisasjo- ren. I samarbeid med Kystverket, Forsvarets nen ESA er av stor betydning for norsk industri, forskningsinstitutt og Forsvarsdepartementet har brukerinteresser og forskning. Kontingenten i Norsk Romsenter gjort forarbeid til en mulighets- ESA er obligatorisk og dekker ESAs administra- studie om mikrosatellitter, som skal gjennomføres sjon og vitenskapsprogram. Vitenskapsprogram- i 2019. Norsk Romsenter følger planleggingen av met har som mål å bidra til å utvide forståelsen av GOVSATCOM, EUs mulige nye satellittkommuni- grunnleggende spørsmål som mulighetene for liv kasjonsprogram, for å vurdere eventuelle norske andre steder enn på jorden og de fundamentale interesser i programmet. kreftene i universet. Tabeller med økonomiske nøkkeltall for Nivået på ESAs budsjett bestemmes av ESAs Norsk Romsenter er gjengitt i kap. 12 i proposisjo- ministerrådsmøter. Hvert land betaler en andel nens del III Andre saker, jf. standardrapportering basert på størrelsen på nettonasjonalinntekten. for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter. Den norske kontingenten er satt til 2,72 pst. av ESAs budsjett. Det foreslås å bevilge 225,3 mill. kroner. Oppsummering Norsk Romsenter har i stor grad oppfylt målene for 2018. Ringvirkningsfaktoren på 4,5 viser at de Post 71 Internasjonal romvirksomhet offentlige midlene til industriutvikling innen ESA Norges deltakelse i ESAs programmer og Norges fortsatt har en positiv effekt på utviklingen av nor- øvrige internasjonale avtaler om romvirksomhet ske virksomheter som deltar i ESA-prosjekter. Det bidrar til teknologisk utvikling i norsk industri, til er en positiv utvikling i returkoeffisienten i de å ivareta norske brukerinteresser, til å bygge obligatoriske programmene, og det anslåtte ESA- nasjonal kompetanse og til å etablere romrelatert genererte salget lå over målet for 2018. Norsk infrastruktur. Bevilgningen dekker også Radarsat- Romsenter har i 2018 bidratt til å videreutvikle avtalen med Canada, EASP-avtalen med Tyskland, nasjonal rominfrastruktur og vært en aktiv råd- Frankrike, Sveits og Sverige og bidrag til utdan- giver for forvaltning og næringsliv. PRS-forhand- ningskontoret ESERO ved Andøya Space Center lingene med EU fortsetter i 2019. AS. Norges innbetalinger til ESAs frivillige programmer følger av flerårige forpliktelser Norge Prioriteringer 2020 har inngått i forbindelse med ESAs ministerråds- I 2020 skal Norsk Romsenter særlig prioritere føl- møter. På ministerrådsmøtet i 2016 inngikk Norge gende oppgaver: forpliktelser for totalt 150,05 mill. euro for perio- – Styrke Norges industriretur i den europeiske den 2017 – 2025. Dette tilsvarer Norges andel ut romorganisasjonen ESA fra netto nasjonalinntekt av de totale forpliktel- – Ivareta Norges interesser i EUs romprogram- sene som ble inngått på møtet. Størrelsen på Nor- mer ges årlige innbetalinger følger fremdriften i pro- – Tilrettelegge for at romvirksomhet skal kunne grammene, men det legges til grunn at summen bidra til å løse nasjonale brukerbehov av årlige utbetalinger som følger av nye og eksis- – Bidra til å utvikle norsk politikk innen romsik- terende forpliktelser fra og med 2020 ikke skal kerhet overstige 45 mill. euro. Neste ministerrådsmøte finner sted i november 2019. Under ministerråds- 140 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet møtet kan Norge inngå nye forpliktelser i ESAs frivillige programmer. Regjeringens forslag til nye ESAs ministerrådsmøte 2019 forpliktelser for neste programperiode omtales De frivillige programmene i ESA finansieres gjen- under. nom at medlemslandene forplikter deltakelse Norges gjenstående forpliktelser i de frivillige under hvert program. Disse forpliktelsene gjøres programmene i ESA i inneværende programperi- på ESAs ministerrådsmøter, som normalt finner ode er forventet å utgjøre 129,1 mill. euro ved sted hvert tredje år. Neste ministerrådsmøte er utgangen av 2019. I tillegg foreslår regjeringen å fastsatt til 27.-28. november 2019 i Spania. Det inngå nye forpliktelser på inntil til sammen totale nivået på Norges forpliktelser vil være 161 mill. euro på ministerrådsmøtet i ESA i 2019, avhengig av utfallet av ministerrådsmøtet, bl.a. jf. omtale nedenfor. Det foreslås i tråd med dette nivået på forpliktelser fra de øvrige landene og at Stortinget samtykker til at Nærings- og fiskeri- sammensetningen og størrelsen på programmene departementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd som blir vedtatt gjennomført. på 245,1 mill. euro ut over gitt bevilgning for å Regjeringen foreslår at Norge under minister- delta i de frivillige programmene i ESA. Samlet rådsmøtet i 2019 inngår nye, flerårige forpliktelser ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal til ESAs frivillige programmer for inntil 161 mill. likevel ikke overstige 290,1 mill. euro, jf. forslag til euro. Forpliktelsen vil bli nedbetalt gjennom vedtak V, 2. årlige bidrag ut programperioden 2020 – 2028. Nåværende avtaleperiode for EASP-avtalen for Utbetalingstakten vil avhenge av fremdriften i pro- perioden 2016 – 2020 gir forpliktelser på om lag grammene Norge slutter seg til, men det legges til 25,8 mill. kroner (2,64 mill. euro) per år. grunn at summen av årlige utbetalinger som føl- ger av nye og eksisterende forpliktelser fra og med 2020 ikke skal overstige 45 mill. euro. Dette ESAs programmer tilsvarer om lag 447,6 mill. kroner for 2020. Tabell 4.11 gir oversikt over ESAs frivillige pro- Forpliktelsene på ministerrådsmøtet vil bli inn- grammer. Ved utgangen av 2019 forventes det at gått med forbehold om Stortingets samtykke. Norges gjenstående forpliktelser vil utgjøre 1 263 mill. kroner, tilsvarende 129,1 mill. euro. Nye forpliktelser inngått på ministerrådsmøtet i Nærmere om ESA-programmene november 2019 vil komme i tillegg til ovennevnte Jordobservasjon gjenstående forpliktelser. ESAs jordobservasjonsprogram utvikler satellitter for værvarsling, miljøovervåking og forskning. Tabell 4.11 Forventede gjenstående forpliktelser Jordobservasjonssatellitter har de senere årene per 31. desember 2019 fått stadig større betydning for en rekke viktige

1 samfunnsoppgaver, som miljø- og klimaover- (i 1 000 kr) våking, ressursforvaltning, samfunnssikkerhet og Betegnelse Forpliktelse katastrofehåndtering. Omfanget av Norges terri- torium og spredt bosetting gjør satellittbasert ESA programmer: overvåking svært nyttig. Teknologi utviklet gjen- Jordobservasjon 376 436 nom ESA har særlig hatt betydning for utviklingen av norsk havovervåking. Det vises for øvrig til Telekommunikasjon 365 592 omtale under post 73 EUs romprogrammer. Teknologi 347 112

Navigasjon 13 787 Telekommunikasjon Romtransport 91 227 ESAs telekommunikasjonsprogram ARTES (Advan- ced Research in Telecommunications Systems) Romstasjon, mikrogravitasjon og skal styrke konkurranseevnen til medlemslande- utforskning 51 529 nes satellittkommunikasjonsindustri, gjennom Romovervåking 17 111 prosjekter for utvikling av teknologi, utstyr og systemer. Selv om satellittkommunikasjonsindus- EASP-avtalen 25 813 trien de senere årene i stor grad har blitt markeds- Sum gjenstående forpliktelser 1 288 607 drevet, spiller offentlige programmer fortsatt en sentral rolle for å utvikle, og ikke minst teste, nye 1 Basert på valutakurs per 3. juni 2019. 2019–2020 Prop. 1 S 141 Nærings- og fiskeridepartementet teknologier. Årsaken til dette er den store risikoen som er knyttet til å ta i bruk ny teknologi som ikke Romstasjon, mikrogravitasjon og utforskning tidligere har blitt testet i verdensrommet. Satellitt- Norge deltar i ESAs programmer for den interna- kommunikasjon står for den største delen av sjonale romstasjonen (ISS), noe som sikrer nor- omsetningen innen norsk romvirksomhet. Hoved- ske forskere tilgang til eksperimentfasiliteter ved delen av omsetningen er eksportrettet. romstasjonen. Norge legger særlig vekt på forskning innen biologiske prosesser og material- teknologi, områder som dekker norske behov Teknologi bl.a. innen havbruk, planteforedling og material- General Support Technology Programme (GSTP) utvikling. Videre har utprøving om bord på den er det mest sentrale teknologiprogrammet i ESA. internasjonale romstasjonen vært viktig for utvik- Norske bedrifter med spisskompetanse innen lingen av de norske AIS-satellittene. f.eks. offshoreteknologi, medisinsk teknologi og forsvarsteknologi har synergieffekter med romvirksomhet. GSTP gir disse bedriftene mulighet Romovervåking til å kvalifisere teknologi for levering til ESAs pro- Norge deltar i ESAs romovervåkingsprogram. grammer og det kommersielle markedet. PRODEX Målet er å utrede og legge til rette for europeisk er et program ESA har opprettet for å utvikle og egenevne innen sporing av satellitter og romsøp- utnytte eksperimenter på satellitter og som mulig- pel, romværvarsling og overvåking og varsling av gjør norsk industriell deltakelse i forsknings- asteroider og kometer som passerer nær jorda. instrumentene. PRODEX er blitt godt mottatt av Norske fagmiljøer har særlig stor kompetanse norske FoU-miljøer og er hovedsakelig benyttet i innen romvær og baneberegning. forbindelse med validering av instrumentmålinger på nye jordobservasjonssatellitter. Esrange Andøya Special Project (EASP)-avtalen EASP-avtalen er et samarbeid mellom Tyskland, Navigasjon Frankrike, Sveits, Sverige og Norge om bruken av Navigation and Innovation Support Program rakettskytefeltene i Kiruna og på Andøya. Avtalen (NAVISP) tilrettelegger for utvikling av innovative bidrar med en betydelig del av inntektene til produkter, tjenester, konsepter, teknologier og Andøya Space Center og finansierer norsk og systemer for å sikre europeisk konkurransekraft i internasjonal forskning som har betydning bl.a. det raskt voksende markedet for PNT-anvendel- for forståelsen av klimaendringer og for hvordan ser (Posisjonsbestemmelse, Navigasjon og Tid). romvær påvirker satellittnavigasjonssystemer. Norge har stor samfunnsøkonomisk nytte av satel- Avtalen fornyes automatisk for fem år av gangen, littnavigasjon, og betydelig industri innenfor nisje- og gjeldende avtale går frem til 2020. For 2020 er segmenter som maritim virksomhet og luftfart. Norges forpliktelse anslått til 25,8 mill. kroner. NAVISP gir tilgang til ESAs erfaring og spesial- kompetanse innen PNT. I 2020 vil de være fire globale systemer for satellittnavigasjon og totalt over Radarsat hundre navigasjonssatellitter tilgjengelig. Dette, i Norge har siden 1990-tallet hatt avtaler med samvirke med lokale sensorer og nye funksjoner i Canada som sikrer tilgang til bilder fra det kana- det europeiske systemet Galileo, åpner for stadig diske radarsatellittprogrammet. Radarsatellitter nye og krevende anvendelser. kan observere bakken og havoverflaten også i mørke, ved overskyet vær eller i tett tåke. Kombi- nasjonen av radarsatellitter og AIS-satellitter har Romtransport vist seg som et særlig effektivt virkemiddel for ESAs romtransportprogram sikrer Europa uav- havovervåkning. Skip som vises av radarsatellit- hengig adgang til verdensrommet. For Norge er ten, men ikke av AIS-satellitten, må antas enten å deltakelse i programmet også viktig for å kunne gi ha problemer, eller å ha skrudd av AIS-senderen norsk næringsliv andeler i utvikling og produk- for å bedrive ulovlige aktiviteter som oljeutslipp sjon av de europeiske bærerakettene (Ariane) og eller ulovlig omlasting. På denne måten kan myn- markedet for kommersielle oppskytinger. dighetene redusere bruken av kostbar overvåking ved hjelp av fly eller kystvaktskip og prioritere kontrollinnsatsen mot mistenkelige skip. Radar- 142 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet satellitter brukes også i økende grad for skred- overvåking. Budsjettforslag Den nåværende Radarsat-avtalen sikrer Norge Det foreslås en bevilgning på 21,5 mill. kroner. tilgang til data fra Radarsat-2 ut 2021, på bakgrunn av innbetaling gjort over statsbudsjettet 2019. For Post 73 EUs romprogrammer å sikre Norge fortsatt tilgang til radarsatellittdata, foreslås det å videreføre Norges innbetaling til Galileo og EGNOS Radarsat-2 i 2020. Dette medfører en kostnad på EUs satsing på satellittnavigasjon skjer gjennom 1,5 mill. USD (ca. 13,1 mill. kroner) og vil sikre programmene Galileo og EGNOS. EGNOS kom- Norge datatilgang ut 2022. Norsk Romsenter utre- pletterer det amerikanske GPS slik at brukere vil det i 2016 og 2017 behov for radarsatellittdekning oppleve bedre ytelse i Europa enn ved bruk av i årene fremover. Radarsat-2 er et mer fleksibelt GPS alene. Galileo er et selvstendig, globalt satel- system enn EUs radarsatellitt Sentinel 1, og er vik- littnavigasjonssystem på lik linje med GPS. Galileo tig for kunne utfylle dekningen fra Sentinel-1 over har siden desember 2016 vært operativt med et norske interesseområder. begrenset tjenestetilbud. Systemet består i dag av 26 satellitter og ventes ferdig utbygd i 2020. Gali- leo har gitt vesentlig bedre ytelse for lokalisering Budsjettforslag av nødradiopeilesendere i nordområdene. Det foreslås en bevilgning på 486,8 mill. kroner. Norge har vært med på å utvikle teknologien Av dette er 447,6 mill. kroner forventede utbeta- og systemene bak Galileo og EGNOS siden dette lingskrav til ESAs frivillige programmer, 13,1 mill. arbeidet startet, først gjennom ESA og senere kroner kostnader til forlengelse av Radarsat-avta- gjennom samarbeid med EU. I 2014 vedtok Stor- len, 25,8 mill. kroner til EASP-avtalen og 0,3 mill. tinget å videreføre Norges deltakelse i program- kroner til ESAs utdanningskontor ESERO. mene for perioden 2014 – 2020. Programmene er tatt inn i EØS-avtalen. Norges finansielle forpliktelse til programmene tilsvarer Norges BNP-andel Post 72 Nasjonale følgemidler, av de totale programkostnadene for perioden kan overføres 2014 – 2020, for tiden 2,21 pst. Norges gjenstående Nasjonale følgemidler er en søknadsbasert støtte- finansielle forpliktelser til Galileo og EGNOS er ordning for romrelatert teknologi- og tjenesteut- ved utgangen av 2019 beregnet å utgjøre om lag vikling. Ordningen er ment å styrke konkurranse- 60,7 mill. euro. evnen til norsk romrelatert næringsliv og bidra til Geografi, topografi og nærings- og bosettings- utvikling av rombaserte varer og tjenester som struktur gjør Norge til et av de landene som vil få kan dekke norske brukerbehov. Målgruppen for størst utbytte av Galileo og EGNOS. Deltakelse i ordningen er norske bedrifter og forskningsmil- programmenes styrende organer har gitt norske jøer som har eller kan få leveranser til internasjo- myndigheter mulighet til å påvirke programmene nal romrelatert virksomhet eller til anvendelses- slik at de i størst mulig grad ivaretar norske områder av stor betydning for Norge. Nasjonale interesser. Deltakelsen har også gitt norsk forvalt- følgemidler skal bidra til bedre utnyttelse av de ning og industri tidlig innsikt i programmene. norske investeringene i ESAs og EUs program- Dette har bidratt til å posisjonere norsk industri i mer, og skal legge til rette for best mulig industri- det voksende markedet for tjenester som nyttig- retur i ESAs programmer. gjør satellittnavigasjon, og har forberedt norsk forvaltning til raskt å kunne ta i bruk nye, samfunns- nyttige satellittnavigasjonstjenester. Norges delta- Resultater 2018 kelse har ved utgangen av 2018 ført med seg kon- Med ubrukte midler fra tidligere år ble det fordelt trakter til norsk industri for om lag 95 mill. euro. i alt 21,4 mill. kroner i nasjonale følgemidler. Som følge av Norges deltakelse er det lokali- 21 ulike bedrifter og organisasjoner mottok støtte sert bakkeinfrastruktur for Galileo og EGNOS på til i alt 25 forskjellige prosjekter. 14,9 mill. kroner Svalbard, Jan Mayen, i Trondheim, Tromsø, Kirke- gikk til vare- og tjenesteproduserende industri, og nes og på Troll-stasjonen i Antarktis. Den norske 6,5 mill. kroner gikk til utdannings- og insti- infrastrukturen sørger for bedre ytelser i områder tuttsektoren. som er viktige for Norge, norsk tilstedeværelse i områder av strategisk betydning og inntekter til norske operatører. 2019–2020 Prop. 1 S 143 Nærings- og fiskeridepartementet

norske brukerbehov. Midlene skal benyttes til Copernicus utviklingsprosjekter i norske etater og institutter Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram og til å anskaffe tjenester og infrastruktur. For- som skal støtte opp under bærekraftig ressursfor- målet er å øke nytten av Norges deltakelse i inter- valtning, sikkerhet og beredskap, klima og miljø. nasjonalt samarbeid om romvirksomhet og skaffe Programmet omfatter bygging og drift av satellit- til veie infrastruktur og tjenester som Norge har ter, sensorer og tilhørende tjenester og vil gi en særlige behov for, men som det ikke er mulig eller stor økning i den globale kapasiteten for bl.a. hav- hensiktsmessig å skaffe tilgang til gjennom inter- overvåking, overvåking av klimaendringer og miljø- nasjonalt samarbeid. Posten forvaltes av Norsk trusler, katastrofehåndtering og overvåking av Romsenter. rasfare. Norge har deltatt i utviklingen og utbyg- gingen av Copernicus siden programmet ble startet opp i 2000. Nåværende deltakelse går frem til Resultater 2018 2020. Norges gjenstående finansielle forpliktelser Romsenteret har gjennom året fortløpende satt ut til Copernicus er ved utgangen av 2019 forventet å kontrakter knyttet til Galileo/EGNOS og Coperni- utgjøre om lag 50,1 mill. euro. cus. Det ble gitt støtte til etater og forskningsinsti- Tre nye Copernicus-satellitter ble skutt opp i tutter for å utvikle rombaserte løsninger for effek- 2017 og 2018, og til sammen sju Sentinel-satellitter tivisering av forvaltningen. Midlene øremerket til er nå i bane. Norsk deltakelse i Copernicus gir flerbruks dataprosessering er anvendt. Når det Norge mulighet til å delta i styrende og rådgi- gjelder videreutvikling av AIS-satellitter er deler vende organer for programmet, og i så måte bidra av de bevilgede midlene anvendt, noe av bevilg- til at programmet får styrket dekning og ytelse ningen er satt av til kjøp av en ny satellitt. Så snart over norske områder, i tillegg til å gi norsk forvalt- PRS-forhandlingene med EU er avsluttet vil det bli ning og næringsaktører de beste mulighetene til å benyttet midler til å etablere en funksjon hos nyttiggjøre seg av data og tjenester fra program- Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for oppføl- met. Deltakelse er også en forutsetning for at nor- ging av Norges deltakelse i de offentlig regulerte ske næringsaktører får by på kontrakter som lyses tjenestene PRS. ut under programmet. For perioden 2014 – 2020 er det anslått at kontraktpotensialet for norske aktø- rer i programperioden er på om lag 1 mrd. kroner, Prioriteringer 2020 omtrent samme beløp som den norske program- I 2020 foreslås det å videreføre arbeidet med kontingenten. Foreløpige tall viser at norske aktø- utvikling av satellitter for skipsidentifikasjon rer i inneværende periode så langt har vunnet (AIS), flerbruks dataprosessering og nasjonal Copernicus-relaterte kontrakter på om lag 85 mill. oppfølging av Galileo og EGNOS, hvor det vil euro. være behov for nasjonale tekniske oppfølgings- aktiviteter. I tillegg foreslås det å sette av midler til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Coper- Budsjettforslag nicus. For å få best mulig nytte av Norges delta- Det foreslås en bevilgning på 415,6 mill. kroner. kelse i Copernicus er det nødvendig med midler Bevilgningen dekker medlemskontingenten for som dekker nasjonale fellestjenester og som norsk deltakelse i EUs romprogrammer. Den bidrar til teknisk utvikling og etablering av nye årlige kontingenten fastsettes i euro av Europa- nasjonale tjenester. kommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte programmet. Beløpet omfatter medlemskontingent til EUs romprogrammer Budsjettforslag Copernicus, Galileo og EGNOS. Eventuelle Det foreslås en bevilgning på 43,7 mill. kroner. endringer i medlemskontingentene håndteres i Bevilgningen benyttes til utvikling av nasjonal revidert budsjett 2020. infrastruktur og tekniske støtteaktiviteter. Av bevilgningen foreslås 25 mill. kroner avsatt til nasjonal oppfølging av Norges deltakelse i Coper- Post 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske nicus, 8 mill. kroner til nasjonal oppfølging av aktiviteter, kan overføres Galileo og EGNOS, 6,7 mill. kroner til skipsidenti- Posten omfatter midler til infrastrukturutvikling fikasjon/videre-utvikling av AIS-konseptet og og tekniske støtteaktiviteter som skal løse særlige 4 mill. kroner til flerbruks dataprosessering. 144 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

på bakgrunn av dette gitt Space Norway AS til- Post 95 Egenkapital Space Norway AS sagn om tilførsel av inntil 101 mill. USD i egen- For å bidra til å løse kommunikasjonsutfordrin- kapital. Kapitalen tilføres selskapet over flere år, i gene i nord foreslo regjeringen i mars 2018 i Prop. takt med prosjektets kapitalbehov. 55 S (2017 – 2018) Space Norway AS og prosjekt for satellittkommunikasjon i nordområdene at det gis et betinget tilsagn om egenkapital til Space Budsjettforslag Norway AS for å realisere et prosjekt basert på to Det foreslås bevilget om lag 72,6 mill. kroner i satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele 2020 til kapitaltilførsel til Space Norway AS. Dette Arktis. Stortinget ga i Innst. 330 S (2017 – 2018) tilsvarer 8,3 mill. USD. Det foreslås at Stortinget sin tilslutning til forslaget. Regjeringen vurderer samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i at betingelsene for å tilføre selskapet kapital i hen- 2020 gis fullmakt til å overskride bevilgningen, jf. hold til Prop. 55 S (2017 – 2018) er nådd, jf. forslag til vedtak IV, 5. Egenkapitalen vil bli utbe- næringsministerens muntlige redegjørelse om talt etter behov. Rammen for egenkapitalen som dette for Stortinget 21. juni 2019. Regjeringen har er gitt er på 101 mill. USD.

Kap. 923 Havforskningsinstituttet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 626 115 644 800 633 250 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 368 164 405 726 416 600 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 214 978 150 530 170 000 Sum kap. 0923 1 209 257 1 201 056 1 219 850

Instituttet har en fri og uavhengig rolle i alle Vedrørende 2019: faglige spørsmål. Havforskningsinstituttet bidrar Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble post 01 redu- til verdiskaping gjennom sin rolle som data- og sert med 4 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. kunnskapsleverandør for forvaltning, forskning 114 S (2018 – 2019). og næringen. En god dialog og informasjonsutveksling med næringen er viktig for å sikre legiti- Havforskningsinstituttet skal være en ledende mitet i kunnskapsgrunnlaget og rådgivningen. kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt Instituttet er organisert som et ordinært for- og internasjonalt. valtningsorgan og er lokalisert med hovedkontor i Instituttets hovedmål er: Havforskningsinstitut- Bergen og avdelinger i Tromsø og Arendal. Insti- tet skal være en ledende kunnskapsleverandør for tuttet disponerte 926 årsverk i 2018. Instituttet for- forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for å valter en betydelig del av norsk marin forsknings- sikre tilgjengelig kunnskap for høsting, akvakultur, infrastruktur i form av laboratorier, fartøy og sjømat og forvaltning av marine økosystem. forskningsstasjoner på Austevoll, Masfjorden Instituttet har følgende delmål: (Matre) og Arendal (Flødevigen). Fiskerifaglig – Havforskningsinstituttet skal levere råd og senter for utviklingssamarbeid (CDCF) er organi- kunnskapsgrunnlag basert på beste tilgjenge- sert under Havforskningsinstituttet, men rappor- lige data og forskning. terer til NORAD. – Havforskningsinstituttet skal levere internasjo- En betydelig del av instituttets aktivitet skjer nalt ledende forskning. som en direkte oppfølging av internasjonale og – Havforskningsinstituttet skal generere, samle, nasjonale forpliktelser i tilknytning til arbeid i Det forvalte og gjøre tilgjengelig relevante data av internasjonale råd for havforskning(ICES), fiske- høy kvalitet for forskning, forvaltning og riavtaler, lovverk og reguleringer for fiskeri- og hav- næringsutøvere. bruks- og matforvaltningen, forvaltningsplanarbeid for norske havområder, vannforskriften m.m. 2019–2020 Prop. 1 S 145 Nærings- og fiskeridepartementet

MÅL

Havforskningsinstituttet skal være en ledende kunnskapsleverandør for forvaltningen nasjonalt og internasjonalt, for å sikre tilgjengelig kunnskap for høsting, akvakultur, sjømat og forvaltning av marine økosystem. Sjømat Fiskeri Havbruk Økosystem RÅD FORSKNING DATA

Beredskap Bistand

Figur 4.8 Mål og ansvarsområder for Havforskningsinstituttet

– Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data og Resultater 2018 kunnskap om sjømat og marine økosystemer. Havforskningsinstituttet hadde i 2018 disse – Levere internasjonalt ledende forskning. målene: – Organisasjonsutvikling, effektiv og sikker drift. – Levere forskningsbaserte råd og tjenester til forvaltningen.

Tabell 4.12 Fordeling av ressursbruk på hovedområder og delmål i 2018

(i 1 000 kroner) Data Forskning Råd Sum Bærekraftig akvakultur 109 650 121 710 49 608 280 968 Bærekraftig høsting hav 244 790 98 975 67 591 411 356 Bærekraftig høsting kyst 61 726 26 087 20 545 108 358 Marint miljø hav 107 524 74 766 37 422 219 712 Marint miljø kyst 30 017 20 933 12 336 63 286 Marin utviklingsforskning 62 149 98 161 46 174 206 484 Trygg og sunn sjømat 47 962 31 642 19 487 99 091 Sum 663 818 472 274 253 163 1 389 255

Tabellen er basert på Havforskningsinstituttets prosjektregnskap og omfatter om lag 80 pst. av omsetningen til instituttet.

mat, konsekvenser av petroleumsaktivitet og over- Levere forskningsbaserte råd og tjenester våking av det marine miljøet og økosystemer. De Innsatsen innen rådgivning må ses i sammenheng største brukerne av instituttets råd er Nærings- og med delmålene for data og forskning, som er kost- fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet, Mattil- nadskrevende og nødvendige forutsetninger for synet og Oljedirektoratet. rådgivningen. Rådgivningen er knyttet til høsting Innsatsen innen overvåkning og forskning på av levende marine ressurser i havet og langs kys- de kommersielt viktigste fiskebestandene er styr- ten, havbruk, fiskeernæring og sunn og trygg sjø- ket i 2018, og det samme gjelder overvåking, 146 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet forskning og rådgivning innen havbruk. Styrkin- Forskningsrådets evaluering av primær- gen innen havbruk er særlig knyttet til trafikklys- næringsinstituttene viser at brukerne til Havforsk- systemet for å regulere produksjonskapasiteten i ningsinstituttet har høy grad av tilfredshet med matproduksjon av laksefisk. Instituttet har styrket kvaliteten på den faglige rådgivningen. innsatsen på næringsstoffer og uønskede stoffer i ny mat fra havet som bl.a. tang og tare.

Tabell 4.13 Ressursbruk – levere forskningsbaserte råd og tjenester1

(i 1 000 kroner) Levere råd til forvaltningen basert på Delta i nasjonale og internasjonale fora for for- År beste vitenskapelige kunnskap valtning av fiskeri, havbruk og marint miljø Sum 2017 125 544 62 457 188 001 2018 171 330 81 832 253 162

1 På grunn av fusjonen mellom Havforskningsinstituttet er ikke tallene for 2017 og 2018 direkte sammenlignbare.

klima og fordeling av arter og samfunn over en Levere internasjonalt ledende forskning kort tidsperiode. Instituttets forskning skal støtte opp under og for- Havforskningsinstituttet har vist hvordan kar- bedre rådgivningen. I 2018 har instituttet forster- bohydratrikt matavfall og tang og tare som ikke ket forskningen på kystøkologi, særlig som direkte kan brukes som fôringredienser til fisk, grunnlag for å forstå miljøeffekter av havbruks- ved hjelp av insekter kan omformes til verdifullt aktivitet, økt kunnskap om kystnære, høstbare protein og være rike kilder til noen mineraler. bestander og økt økosystemforståelse. Det er Havforskningsinstituttets forskning har gitt også økt satsing på å forstå effekten av oljeforu- opphav til teknologiutvikling og en rekke nyska- rensning og seismikk, og undersøkelser av det pende metoder, bl.a. nye avlusningsmetoder og mesopelagiske8 økosystemet. metoder for å unngå lakselus. Gjennom det omfattende økosystemtoktet i Forskningsrådets evaluering av primær- Barentshavet er det vist store endringer i hav- næringsinstituttene viser at Havforskningsinstitut- tet har høy publisering per forskerårsverk og høy 8 Dyr som lever mellom 200 og 1 000 meter under vannfla- siteringsgrad. ten.

Tabell 4.14 Ressursbruk – levere internasjonalt ledende forskning1

(i 1 000 kroner) Kunnskap som Utvikle metoder for måling, Utvikle ny relevant Styrke kunnskap om grunnlag for råd bestandsvurdering og kunnskap om trygg og sunn sjømat i År innen havbruk forvaltningsrådgivning marine økosystemer et helkjedeperspektiv Sum 2017 96 154 107 936 144 635 348 725 2018 124 708 141 327 172 483 33 757 472 275

1 På grunn av fusjonen mellom NIFES og Havforskningsinstituttet er tallene fra 2017 og 2018 ikke direkte sammenlignbare.

samlet 2 523 fartøydøgn. Fartøytoktdøgn er nokså Samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine likt fordelt på egne fartøy og leiefartøy. Økningen økosystemer i bruk av leiefartøy er i stor grad finansiert av mid- Sammen med forskningen utgjør datainnsamlin- ler fra fiskeriforskningsavgiften, jf. tabell 4.16. gen det viktigste grunnlaget for rådgivningen fra Havforskningsinstituttet har etablert en fire- instituttet. Datainnhentingen er basert på omfat- årig rullerende overvåkingsplan som er fulgt opp tende toktaktivitet, måleinstallasjoner, land- med en fireårig toktplan for de viktigste over- baserte eksperimentelle fasiliteter og modelle- våkingstoktene og for innleide fartøy. Dette har ring. Havforskningsinstituttet gjennomførte i 2018 2019–2020 Prop. 1 S 147 Nærings- og fiskeridepartementet skapt bedre forutsigbarhet og effektivitet i tokt- større enn tidligere. Det arbeides med effektivise- gjennomføringen. ring av dataløyper, og det er etablert løsninger for Instituttet har etablert et nytt laboratorium for å publisere siterbare datasett. Det er også startet å måle og karakterisere mikro- og nanoplast i aktiviteter med maskinlæring for å effektivisere marine råstoffer. og automatisere tolkning av innsamlede data. Som følge av teknologisk utvikling av bl.a. sensorer, er datamengdene som samles inn langt

Tabell 4.15 Ressursbruk – samle, forvalte og tilgjengeliggjøre data om marine økosystemer1

(i 1 000 kroner) Eksperiment, proses- Lagre, forvalte og til- År Kartlegge Overvåke studier, modellering gjengeliggjøre data Sum 2017 120 910 296 519 71 894 60 330 549 653 2018 152 732 334 541 109 397 67 148 663 819

1 På grunn av fusjonen mellom NIFES og Havforskningsinstituttet er ikke tallene for 2017 og 2018 direkte sammenlignbare.

Tabell 4.16 Aktivitet finansiert av fiskeriforsk- Det har vært høy toktaktivitet også i 2018 med ningsavgiften i 2018 over 2 500 toktdøgn, om lag halvparten med innleide fartøy. Viktige ombygginger av vannforsy- (i 1 000 kroner) ningene til forskningsstasjonene i Austevoll og Aktivitet Forbruk i 2018 Matre har i perioder ført til reduksjon i kapasitet. Utnyttelsesgraden for forsøksfasilitetene var Bestandsovervåking 108 296 70 pst., som er høyere enn måltallet for 2018. Redskapsutvikling 15 706 Instituttets IKT-infrastruktur er avgjørende for lagring, bruk og deling av forskningsdata. I 2018 Observasjonsmetodikk 5 668 er det gjennomført vesentlige forbedringer av Rådgivning 15 078 datalagringsløsningene for å møte krav til sikkerhet og fremtidig økt behov for lagring. Resultat- Fangstsampling  kravene for formidling av data er oppfylt. (referanseflåten m.m.) 40 080 Utnyttelsen av timekapasiteten for vitenskape- Økologi 14 559 lig ansatte har økt. Havforskningsinstituttet har videreført og styr- Trygg og sunn sjømat 15 590 ket sin satsing på postdoktorstillinger. Satsingen Sum 214 977 bidrar til å styrke kjerneområdene til instituttet og tilpasse kompetansen til fremtidige behov. Instituttet har bidratt i arbeidet i ulike proses- Organisasjonsutvikling og effektiv drift ser knyttet til utredningen av eventuell samlokali- Instituttet skal til enhver tid tilpasse kompetanse, sering med Fiskeridirektoratet i nytt bygg, bl.a. infrastruktur og drift til de mål, oppgaver og ram- rom- og funksjonsprogram, utstyr og lokalisering. mer som gjelder. Samarbeid om kompetanse og infrastruktur internasjonalt og nasjonalt er viktig Oppsummering for å løse oppgavene effektivt. Sammenslåingen av Havforskningsinstituttet Sammenslåingen av Havforskningsinstituttet og og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømat- NIFES ble gjennomført fra 1. januar 2018, og har forskning (NIFES) har gitt nye muligheter til så langt vært vellykket. synergi og fagutvikling. I 2018 er det arbeidet med Det er lagt vekt på at instituttet skal vektlegge samordning av metodikk og effektivisering av prø- helhetlig forskning og rådgivning for bærekraftig veløyper og laboratoriearbeid. Instituttet har gjen- forvaltning av ressursene i hele kjeden fra hav til nomført et større arbeid med å legge om de admini- mat. Instituttet har økt innsatsen på overvåking og strative og økonomiske systemene. forskning knyttet til de viktigste kommersielle fiskebestandene, og har økt innsatsen for å redusere usikkerheten i bestandsrådgivningen. Over- 148 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet våking, forskning og rådgiving innen havbruk er tert oppgave for instituttet, i samarbeid med Vete- styrket, med særlig vekt på kunnskapsgrunnlaget rinærinstituttet. Instituttene skal videreutvikle for trafikklyssystemet for regulering av produk- indikatorer både for ordinær drift og ved innføring sjonskapasiteten. Økt kunnskap om kystøkologi av nye produksjonsformer og teknologi. gir grunnlag for råd om bærekraft i havbrukspro- duksjon og lokalisering, samt bedre forvaltning av kystressurser og forvaltning av annen menneske- Helhetlig vurdering av sjømaten lig aktivitet på kysten. Fisk og sjømat inneholder viktige og helsebrin- Havforskningsinstituttet har høy publisering gende næringsstoffer og varierende mengder per forskerårsverk sammenlignet med andre pri- uønskede stoffer som kan ha negativ effekt på hel- mærnæringsinstitutter. Sammen med økende sen. Nye risikovurderinger tilsier at vi tåler min- antall siteringer og godt gjennomslag på søknader dre av enkelte miljøgifter som finnes i sjømaten i konkurransearenaer i Norges forskningsråd og enn vi har trodd, samtidig som sjømaten inne- EU tyder dette på god kvalitet på instituttets holder viktige helsebringende næringsstoffer som forskning. vi finner mindre av i annen mat. Det blir derfor For informasjon om tilstanden til de marine stadig viktigere med oppdatert kunnskap og ressursene vises det til Havforskningsinstituttets dokumentasjon av den samlede effekten av sjø- årlige risikovurdering av norsk fiskeoppdrett og matkonsum. oppdateringer av bestandsoversikten. En oversikt over kvoteråd mv. presenteres i den årlige meldingen til Stortinget om Norges fiskeriavtaler og Arbeidet med samlokalisering med Fiskeridirekto- fisket etter avtalene. ratet og planer for fremtidig innretning av forskningsinfrastruktur

Prioriteringer 2020 Organisasjonsutvikling vil prege Havforsknings- instituttet de nærmeste årene. Det blir viktig å Tverrfaglig innsats innenfor hele verdikjeden foreta en gjennomgang av behov for og effektiv FNs bærekraftsmål har betydning for vår havfor- drift av infrastruktur, samt prioritere oppfølging av valtning. Det er viktig å se målet om bærekraftig arbeidet med eventuell samlokalisering med bruk av hav og marine ressurser i sammenheng Fiskeridirektoratet i nye lokaler. med målet om matsikkerhet og ernæring. Utvik- lingen av marint næringsliv og endringer i det marine miljø medfører at forvaltningen har behov Revitalisere samarbeid om bruk av statens for mer kunnskap om hav- og kystmiljøet, hvordan forskningsfartøy miljøet påvirker fiskens ernæring og om sjømaten Det vises til omtale under kap. 926. er sunn og trygg. Budsjettforslag Økt kunnskap om hav- og kystøkologi – Post 01 Driftsutgifter overvåkingssystem for algeoppblomstring mv. Posten omfatter utgifter til lønn, pensjoner og kjøp Det er behov for å forbedre overvåkingen av kyst- av varer og tjenester. Det foreslås å bevilge om lag sonen og det vitenskapelige grunnlaget for råd- 633,3 mill. kroner i 2020. Av dette utgjør Havforsk- givingen. Økt kunnskap om kystøkosystemene og ningsinstituttets andel av finansieringen av Mare- sammenhenger i mellom hav- og kystøkosys- ano-programmet 23,5 mill. kroner og instituttets temene vil bidra til bedre rådgivning. Det foreslås finansiering av aktivitet i Norsk nettverk for blå å sette av 10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet skog utgjør 4 mill. kroner. Øremerkingen til ved å bygge opp ny overvåkingsinfrastruktur vil Mareano-programmet foreslås redusert med anvendes til å samle inn data som kan gi informa- 12 mill. kroner sammenlignet med saldert bud- sjon om algeoppblomstringer mv. sjett 2019. Samtidig foreslås det å styrke innsatsen på overvåking av kystøkologien med 10 mill. kroner. Fra 2020 foreslås det å dekke husleiekostna- Videreutvikle velferdsindikatorer for oppdrett der for Akvariet i Bergen på om lag 4,6 mill. kro- God fiskevelferd er et viktig mål, og arbeidet med ner over denne posten. velferdsindikatorer for oppdrettsfisk er en priori- 2019–2020 Prop. 1 S 149 Nærings- og fiskeridepartementet

inntektene skal dekke deler av kostnadene ved å Post 21 Spesielle driftsutgifter, skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeri- kan overføres forvaltningen. Posten omfatter bruttoførte utgifter i tilknytning Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften varie- til instituttets eksterne oppdrag og motsvares av rer med verdien av førstehåndsomsetningen av tilsvarende oppdragsinntekter under kap. 3923, fisk. Forslag til bevilgning for 2020 samsvarer post 01. Det fremmes forslag om å bevilge med prognosene for avgiftsinntektene i 2020. 416,6 mill. kroner i 2020. Det foreslås at bevilgnin- Anslaget er imidlertid usikkert, og regjeringen vil gen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag under kap. 3923, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. til endring av bevilgningen. Det er store svingnin- Videre fremmes det forslag om fullmakt til å ger i verdien av førstehåndsomsetningen av fisk. kunne overskride posten mot tilsvarende kon- Usikkert anslag for avgiftsinntektene har de siste traktfestede inntekter i etterfølgende år, jf. forslag årene ført til betydelige overføringer mellom bud- til vedtak IV, 4. sjettår. I planleggingen av bruken av midlene tas det høyde for at svingningene i avgiftsinntektene i minst mulig grad skal påvirke aktivitetsnivået. Post 22 Fiskeriforskning og -overvåking, Bevilgningene som er knyttet til fiskeriforsk- kan overføres ningsavgiften, foreslås å kunne overskrides mot Det foreslås å bevilge 170 mill. kroner i 2020. tilsvarende merinntekter under kap. 5574, post 74, Bevilgningen motsvares av inntekter fra fiskeri- jf. forslag til vedtak II, 2. forskningsavgiften, jf. kap. 5574, post 74. Avgifts-

Kap. 3923 Havforskningsinstituttet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Oppdragsinntekter 352 117 419 163 430 400 Sum kap. 3923 352 117 419 163 430 400

2020. Videre foreslås en merinntektsfullmakt Post 01 Oppdragsinntekter knyttet til posten, jf. omtale under kap. 923, Posten omfatter eksternfinansierte oppdrag og post 21 og forslag til vedtak II, 1, samt en overskrid- motsvares av utgifter på kap. 923, post 21. Det elsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og pos- fremmes forslag om å bevilge 430,4 mill. kroner i ter, jf. forslag til vedtak IV, 4.

Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskudd 16 240 16 000 6 850 Sum kap. 0924 16 240 16 000 6 850

Vedrørende 2019 Post 70 Tilskudd Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble posten redu- Regjeringen ønsker å videreutvikle et tett sam- sert med 9,9 mill. kroner, jf. Innst. 391 S (2018 – arbeid mellom Norge og andre land i Europa. 2019) og Prop. 114 S (2018 – 2019). Dette målet oppnås bl.a. gjennom deltakelse i EU- 150 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet programmer og bidrag til Europakommisjonens arbeid med det indre marked. EUs rammeprogram for konkurranseevne og innova- Årlig medlemskontingent for norsk deltakelse sjon (CIP) – delprogram for entreprenørskap og inno- i EU-programmer fastsettes i euro av Europakom- vasjon misjonen på grunnlag av ventet fremdrift under CIP ble delt inn i tre delprogrammer der NFD det enkelte program. Kontingenter betales samlet hadde fagansvaret for entreprenørskaps- og inno- av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon vasjonsprogrammet (EIP), og deltok i perioden fra departementene som er ansvarlige for oppføl- 2007 – 2013. Utgiftene for allerede igangsatte pro- gingen av de enkelte programmene. sjekter under EIP var i 2018 på om lag 10,3 mill. EØS-EFTA-landene har siden 2004 bidratt kroner. med finansiering av Europakommisjonens aktiviteter knyttet til gjennomføring og utvikling av det indre marked. Slike tiltak er positive for verdiska- Budsjettforslag pingen og bidrar til at norsk næringsliv får like Europakommisjonen forventer å videreføre aktivi- gode vilkår som øvrig europeisk næringsliv. tetene i 2020 knyttet til gjennomføring og utvik- Norge deltar i og bidrar med midler til program- ling av det indre marked i tråd med dagens ord- mer og tiltak for et velfungerende indre marked. ning. Midlene finansierer videreutviklingen av det Midlene dekker en rekke tiltak for å gjennomgå indre markedet for varer og tjenester. Eksempler og utvikle det indre marked og informasjonstiltak på aktiviteter vil være studier for å identifisere rettet mot næringslivet og privatpersoner slik at eksisterende eller potensielle hinder for et velfun- de lettere kan ta del i de muligheter og rettigheter gerende indre marked innenfor gitte sektorer, som finnes. støtte til grensekryssende myndighetssamarbeid Norge deltok i EUs rammeprogram for kon- om tilsyn med varer og støtte til det europeiske kurranseevne og innovasjon (CIP) i perioden akkrediteringssystemet. Samtidig bidrar midlene 2007 – 2013. Fra og med 2014 er de innovasjonsret- også til drift og utvikling av hjelpeverktøy i det tede tiltakene i CIP flyttet over til EUs store indre marked, som den uformelle problemløs- forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020 ningsmekanismen SOLVIT, informasjonstjenesten som koordineres av Kunnskapsdepartementet, jf. Ditt Europa og myndighetssamarbeidet i informa- omtale under programkategori 17.20. sjonssystemet for det indre marked, IMI. Norsk deltakelse i disse aktivitetene gir norske borgere og bedrifter mulighet til å få kostnadsfri hjelp og Resultater 2018 rådgivning til å benytte sine rettigheter i det indre Gjennomføring og utvikling av det indre marked marked bedre. De totale utgiftene for norsk deltakelse i det indre Norsk deltakelse i Entreprenørskaps- og inno- marked og bidrag til ulike programmer og tiltak vasjonsprogrammet under CIP varte fra 2007 til som skal forbedre hvordan det indre marked fun- 2013. I årene frem til og med 2018 har bevilgnin- gerer, var i 2018 på om lag 5,7 mill. kroner. I 2018 gen dekket utestående utbetalinger til igangsatte var aktivitetene bl.a. knyttet til mer effektiv forprosjekter. Fra og med 2019 er det ikke ventet valtning av det indre marked. Videreutviklingen ytterligere utbetalinger. av markedet for tjenester, arbeidet med mar- Det foreslås også å sette av midler til bl.a. slutt- kedsovervåkning og gjennomføring av regelver- føring av ISA-programmet (Interoperability Soluti- ket for offentlige anskaffelser ble prioritert. ons for EU Public Administrations ferdig i 2015) Europakommisjonen fortsatte å styrke det admi- og til det nye ISA 2-programmet. nistrative samarbeidet i EØS gjennom informa- De årlige medlemskontingentene for norsk sjonssystemet for det indre marked, samtidig med deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av informasjonstiltak for bedrifter og borgere. Europakommisjonen på grunnlag av ventet fremdrift under det enkelte program. EUs budsjett for 2020 var ikke klart i tide til å justere budsjettforslaget for 2020. Det foreslås derfor en bevilgning på 6,85 mill. kroner i 2020. Dette er en videre- føring av revidert budsjett 2019, justert for valuta- endringer. Eventuelle endringer i kontingentene vil bli håndtert i revidert budsjett 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 151 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 174 624 184 450 168 450 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 118 672 85 683 88 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 850 245 13 000 42 000 Sum kap. 0926 1 143 541 283 133 298 450

Bruken av de havgående forskningsfartøyene Vedrørende 2019: koordineres gjennom en nasjonal toktkomité, slik Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble post 01 økt at toktene kan ses i sammenheng og personell fra med 4 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S flere institusjoner kan delta på planlagte tokt. Det (2018 – 2019). er også etablert et samarbeid om bruk av kapital- krevende vitenskapelig utstyr om bord på fartøy- Kapitlet omfatter drift og bemanning av ene. forskningsfartøyene «Kronprins Haakon», «G.O. Havforskningsinstituttet har bygd opp et bety- Sars», «Johan Hjort», «Kristine Bonnevie», «G.M. delig internasjonalt nettverk innen prosjektering, Dannevig», «Hans Brattström» og «Dr. Fridtjof bygging, drift og operasjon av forskningsfartøyer Nansen» med tilhørende vitenskapelige instru- og vitenskapelig instrumentering. Andre land menter og utstyr. I tillegg omfatter kapitlet anskaf- benytter instituttet som rådgiver på dette feltet. felse av nytt kystgående forskningsfartøy. Havforskningsinstituttet eier fartøy sammen med og utfører rederitjenester for en rekke insti- Resultater 2018 tusjoner, bl.a. Universitetet i Bergen, Norsk Polar- Instituttets rederi administrerte og driftet 1 627 institutt, Norad/FNs organisasjon for ernæring og toktdøgn i 2018, av dette har 1 184 vært knyttet til landbruk (FAO) og Universitetet i Tromsø. Drift instituttets egen aktivitet. De havgående fartøy- av og investeringer i forskningsfartøy er derfor ene har i 2018 gjennomsnittlig vært i drift skilt ut på eget kapittel i statsbudsjettet. Sjøansatte 260 døgn per år, noe som var i henhold til målet utgjorde 155,9 årsverk i 2018. (260). For kystgående fartøy som bare har én Forskningsfartøyene er viktige verktøy for besetning, var gjennomsnittlig utnyttelse forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de 155 døgn, noe som var under målet (180). biologiske ressursene i havet og sammenhengen Det nye isgående forskningsfartøyet «Kron- mellom disse. Fartøyene benyttes også til under- prins Haakon» ble overtatt fra byggeverftet i mars søkelse av geologiske og biologiske forhold på 2018 og døpt i Tromsø 17. november. havbunnen. Rederidriften er dermed en sentral Viktige oppgaver i 2018 har vært levering, del av grunnlaget for en langsiktig forvaltning av istester og innfasing av «Kronprins Haakon», i til- våre marine ressurser. legg til garantioppfølging av «Dr. Fritjof Nansen» Det er satt følgende mål for driften av og inngåelse av kontrakt for design av nytt kyst- forskningsfartøyene: gående forskningsfartøy. – Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene Design av nytt kystgående fartøy ble levert skal utnyttes optimalt, og driften skal være best våren 2019. Havforskningsinstituttet og Norges mulig koordinert og kostnadseffektiv. geologiske undersøkelse er bedt om å vurdere om – Fartøyene og vitenskapelig instrumentering det bør utformes et fartøykonsept for et kyst- skal vedlikeholdes og oppgraderes som nød- gående fartøy hvor begge institusjoner er med vendig for å tilfredsstille myndighetskrav til som brukere. sikkerhet for personell og materiell, og beskyttelse av det ytre miljøet. 152 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Prioriteringer 2020 Oppdragsinntekter. Utgiftene omfatter lønn og drift av nye «Dr. Fridtjof Nansen» i henhold til tre- Revitalisere samarbeid om bruk av statens partsavtalen mellom Norad, FAO og Havforsk- forskningsfartøy ningsinstituttet, og Universitetet i Bergens andel Økt fokus på havforskning har medført at flere av drift og lønn for «G.O. Sars», «Kristine Bonne- universiteter, institutter og andre forskningsinsti- vie» og «Hans Brattström». Posten omfatter også tusjoner har behov for tilgang til å bruke utstyr som omfattes av samarbeidsavtalen mellom forskningsfartøyer. Havforskningsinstituttet skal i Havforskningsinstituttet og Universitetet i Ber- 2020 ta initiativ til å vurdere hvordan flere aktuelle gen. Norsk Polarinstitutt og Universitetet i brukere kan delta i planleggingen av toktaktivitet. Tromsø sine andeler av lønns- og driftskostnader Både dagens brukere og eventuelle nye brukere på «Kronprins Haakon» er også budsjettert på skal involveres i vurderingen på egnet måte. denne posten. I tillegg vil arbeidet med anskaffelsen av nytt Det foreslås en bevilgning på 88 mill. kroner i kystgående forskningsfartøy være en prioritet i 2020. Det foreslås at bevilgningen kan overskri- 2020. des mot tilsvarende merinntekter på kap. 3926, post 01, jf. forslag til vedtak II, 1. Budsjettforslag Videre foreslås en fullmakt til å kunne overskride posten mot tilsvarende kontraktsfestede Post 01 Driftsutgifter inntekter i etterfølgende år, jf. forslag til ved- Posten omfatter lønns- og pensjonskostnader for tak IV, 4. ansatte på Havforskningsinstituttets rederiavde- ling og annet skipspersonell, utgifter til drift og vedlikehold av Havforskningsinstituttets fartøyer. Post 45 Større utstyrsanskaffelser og Det foreslås å bevilge 168,45 mill. kroner i 2020. vedlikehold, kan overføres Bevilgningen gjelder bygging av nytt kystgående forskningsfartøy. Det foreslås å bevilge 42 mill. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kroner i 2020. kan overføres Bevilgningen gjelder bruttoføring av oppdrag og blir motsvart av inntekter under kap. 3926, post 01

Kap. 3926 Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Oppdragsinntekter 119 716 85 836 88 150 Sum kap. 3926 119 716 85 836 88 150

posten i 2020. Videre foreslås en merinntektsfull- Post 01 Oppdragsinntekter makt knyttet til posten, jf. omtale under kap. 926, Posten motsvares av tilsvarende utgifter under post 21 og forslag til vedtak II, 1, og en overskri- kap. 926, post 21 Spesielle driftsutgifter. Det frem- delsesfullmakt knyttet til de samme kapitler og mes forslag om å bevilge 88,15 mill. kroner på poster, jf. forslag til vedtak IV, 4. 2019–2020 Prop. 1 S 153 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 928 Annen marin forskning og utvikling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 57 547 63 805 65 500 72 Tilskudd til Nofima 98 500 100 846 98 550 Sum kap. 0928 156 047 164 651 164 050

Veterinærinstituttets hovedoppgave innen «én Post 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet helse» er å generere kunnskap og opprettholde Veterinærinstituttet er et biomedisinsk bered- god beredskap mot sykdom som truer helse og skaps- og forskningsinstitutt innen fiskehelse, velferd til landdyr og fisk, og mot sykdom som dyrehelse, dyrevelferd og fôr- og mattrygghet. kan overføres til mennesker. Instituttet bistår myndigheter, produsenter og andre over hele landet i å hindre spredning av smittestoffer og utvikling av sykdom hos dyr og Resultater 2018 mennesker. Instituttet er nasjonalt referanselabo- Utfordringer med fiskehelse og fiskevelferd, bl.a. ratorium for listeførte sykdommer og referanse- som følge av ny teknologi og driftsformer, har senter for World Organisation for Animal Health medført stor etterspørsel etter kunnskap innenfor (OIE) for sentrale fiskesykdommer, parasitter og instituttets kompetanseområde. Tildelingen fra epidemiologi/risikovurdering for sykdommer hos Nærings- og fiskeridepartementet benyttes til akvatiske dyr. Formålet med den nasjonale og forskning, diagnostikk, rådgivning, drift, bered- internasjonale referansefunksjonen er å bidra til skap og utadrettet/internasjonalt arbeid. økt kvalitet og sikre laboratorieresultater basert på harmoniserte metoder fra de ulike godkjente laboratoriene. Kunnskapsbasert forvaltning Veterinærinstituttet er et forvaltningsorgan God fiskehelse og velferd er viktig for å oppnå administrativt underlagt Landbruks- og matdepar- FNs bærekraftsmål, spesielt knyttet til sammen- tementet, jf. omtale i Prop. 1 S (2019 – 2020) for hengen mellom dyrehelse og klima fordi god Landbruks- og matdepartementet, kap. 1112, dyrehelse gir effektiv ressursutnyttelse. post 50. Instituttet disponerte 296 årsverk i 2018. Instituttet har vurdert sykdomsstatus på akva- Tilskuddet over Nærings- og fiskeridepartemen- tiske dyr i oppdrett i 2018 i den årlige fiskehelse- tets budsjett skal bidra til kunnskapsutvikling, rapporten som oppsummerer status og instituttets kunnskapsformidling og beredskap innen fiske- vurderinger av fiskesykdommer og parasitter som helse, fiskevelferd og enkelte områder innen sjø- påvirker oppdrettsfiskens helse og velferd. Gene- mattrygghet. Landbruks- og matdepartementet relt vurderer instituttet at dødeligheten for opp- og Nærings- og fiskeridepartementet har i sam- drettsfisk og rensefisk er for høy. Behandling mot arbeid med Veterinærinstituttet utviklet et felles lakselus, spesielt mekanisk behandling, er som i mål- og resultatstyringssystem som ligger til tidligere år den største utfordringen for velferden grunn for styringen fra begge departementene. til oppdrettsfisk i Norge i 2018, og viser viktig- Instituttet har følgende mål: heten av at teknologiutvikling skjer på biologiens Hovedmål: God helse hos dyr, fisk og men- premisser for å ivareta fiskehelse og fiskevelferd. neske Antibiotikaforbruket i oppdrettsnæringen er fort- Delmål: satt lavt, men økende. Rensefisk er den arten med – Kunnskapsbasert forvaltning flest behandlinger, men økningen er spesielt knyt- – God beredskap tet til behandling av stor oppdrettsfisk. Veterinær- – Konkurransekraftige bionæringer instituttet har i 2018 levert data om forekomst av sykdom og smittestoffer i fisk. Det er særlig Mat- Hovedmålet tar utgangspunkt i begrepet «én tilsynet som er bruker av disse dataene. Foruten helse», hvor helse hos dyr, planter, miljø og men- lakselus er det virussykdommer som preger syk- nesker henger sammen og må ses i sammenheng. domsbildet. 154 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Instituttet arbeider med en omlegging av prø- veinngang og analyser, både for å få en mer risiko- God beredskap basert prøveinngang og få en god utveksling av Instituttet skal videreutvikle systemer for å få ras- data og faglig samarbeid med de private laborato- kere og bedre oversikt over og kunnskap om over- riene, for slik å styrke den helhetlige overvåkin- ordnede årsaker og strukturer som bidrar til syk- gen av sykdomsutvikling hos oppdrettsfisk både domsutviklingen i havbruksnæringen og hemmer regionalt og nasjonalt. bærekraftig vekst. Veterinærinstituttet skal vide- reføre arbeidet med å utvikle nye og mer effektive metoder og rutiner for rask og presis fiskediag- God beredskap nostikk, både av kjente og ukjente/nye sykdom- Det er Mattilsynet som utøver det nasjonale mer inkludert antibiotikaresistens. Instituttet skal ansvaret for beredskap for fiskehelse og mat- styrke sin aktivitet innenfor nasjonale og inter- trygghet. Veterinærinstituttet har i 2018 levert nasjonale referanseoppgaver. kunnskapsstøtte og analyser om akutt sykdom, løpende overvåking, regelverksutvikling og kunnskap om mulige nye trusler til Mattilsynet i tråd Konkurransekraftige bionæringer med bestilling. Instituttet har startet arbeidet med Veterinærinstituttet skal generere allmenn å gjennomgå diagnostiske kriterier, som et ledd i å næringsrelevant kunnskap basert på tilgjengelige få bedre prøver og raskere svar, og også forbedret data og analyser. systemet for raskere å rapportere og analysere hendelser til Mattilsynet. Budsjettforslag Tilskuddet skal dekke oppgaver innen forvalt- Konkurransekraftige bionæringer ningsstøtte (forskning, beredskap, diagnostikk, Samhandlingen med næringen skjer hovedsakelig rådgivning og kartlegging av risikofaktorer) ved- gjennom oppdrag og prosjekter finansiert gjen- rørende helse og velferd hos fisk og andre akva- nom Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings- tiske dyr og enkelte områder innenfor sjømat- finansiering AS (FHF) og direkte gjennom råd og trygghet. seminarer. Instituttet har en betydelig portefølje Det foreslås en bevilgning på 65,5 mill. kroner finansiert av FHF. Instituttet har i samarbeid med i 2020. flere andre forskningsinstitutter utarbeidet velferdsindikatorer for fisk. Indikatorene benyttes bl.a. som et verktøy for å vurdere om fisken vil Post 72 Tilskudd til Nofima tåle ytterligere belastning, og kan slik sett bidra til Nofima AS er et av Europas største næringsret- å bedre fiskevelferden og redusere dødeligheten tede forskningsinstitutter som driver forskning og ved mekanisk avlusing. utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og land- og havbasert matindustri. Nofimas samfunnsoppdrag er å levere internasjonalt anerkjent Prioriteringer 2020 forskning og løsninger som gir næringslivet kon- Kunnskapsbasert forvaltning kurransefortrinn langs hele verdikjeden. Arbeidet med biosikkerhet er viktig for å styrke Nærings- og fiskeridepartementet forvalter kunnskapsgrunnlaget for havbruksforvaltningen. statens eierandel på 56,84 pst. i selskapet. Selska- Veterinærinstituttet har et ansvar for å utvikle pet har 390 ansatte, fordelt på lokaliteter i ulike kunnskapen om fiskevelferd på områder hvor vel- deler av landet. Hovedkontoret ligger i Tromsø. ferd henger tett sammen med fiskehelse. Veteri- Nofima blir finansiert ved tilskudd over nærinstituttet skal videreutvikle velferdsindikato- Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, rer for oppdrettsfisk i samarbeid med Havforsk- basisbevilgninger fra Norges forskningsråd, stra- ningsinstituttet. Reduksjon av produksjonstap i tegiske instituttprogrammer over Landbruks- og havbruk skal prioriteres. Dette omfatter også matdepartementets budsjett og langsiktige effekten av nye behandlingsmetoder. Instituttet forsknings- og utviklingsprogram tildelt fra Fondet skal øke kunnskapen om de viktigste drivere for for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) sykdomsutvikling i næringen for å redusere syk- og Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings- domsforekomst og fremme god fiskevelferd. finansiering AS (FHF). Nofima får også inntekter gjennom oppdrag fra norsk næringsmiddel- og sjømatnæring, farmasøytisk industri, forvaltnin- 2019–2020 Prop. 1 S 155 Nærings- og fiskeridepartementet gen og konkurranseutsatte prosjektbevilgninger med ferskvann, sjøvann og resirkulert vann. fra bl.a. Norges forskningsråd og EU. Hovedaktiviteten ved stasjonen er forskning innen Tilskuddet til Nofima skal benyttes til områdene ernæring, fôr og fôring, avl og gene- forskning og infrastruktur innenfor fiskeri og hav- tikk, nye arter, kvalitet, forebyggende helsearbeid bruk. Forskningsvirksomheten skal fremme økt og produksjonsteknologi og miljø. Stasjonen er verdiskaping i sjømatnæringen og skal finansiere bl.a. vert for CtrlAQUA, Senter for forskningsdre- aktiviteter innenfor følgende tre hovedområder: vet innovasjon innen oppdrett i lukkede systemer. – kunnskapsgrunnlag for å bidra til en effektiv Senteret skal legge grunnlaget for utviklingen av fiskeri- og havbruksforvaltning fremtidens lukkede oppdrettskonsepter. – forskning som fremmer bærekraftig verdiska- Ved Nasjonalt anlegg for marin bioprosesse- ping i sjømatnæringen ring, Biotep, kan bedrifter gjennomføre prøvepro- – utvikle og utnytte infrastruktur gjennom kost- duksjon knyttet til utvikling av nye metoder for nadseffektiv drift som muliggjør langsiktig foredling av marint råstoff. Slik produksjon er forskning som regel basert på egne prosesser og teknologi i samarbeid med Nofima. Det er i 2018 arbeidet med innføring av et digi- Resultater 2018 talt karbestillingssystem som skal bidra til tilrette- Tabell 4.17 Oversikt over Nofimas bruk av tilskud- legge for mest mulig effektiv bruk av akvakultur- det fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 stasjonene i Nofima. Man har også gjennomført et mer generelt effektiviseringsprosjekt (LEAN) ved (i 1 000 kr) forskningsstasjonen på Sunndalsøra. Prosjektet har gitt betydelig effektiviseringsgevinst, kost- Leiekostnader for Havbruks- nadsbesparing og økt medarbeidertilfredshet. stasjonen 15 588 Nofimas styre har vedtatt en rehabiliteringsplan Husleiestøtte 10 957 for akvakulturstasjonen på Sunndalsøra som bl.a. innebærer oppgraderinger av to forsøkshaller. Infrastrukturstøtte Sunndalsøra 14 500 Disse vil være ferdig oppgradert i løpet av vinte- Leie avlsstasjon og drift av torske- ren 2020. Tiltaket finansieres av Nofima selv. avlsprogrammet 31 700 Nofima arbeider også for å fremme bærekraf- tig verdiskaping i sjømatnæringen. I 2018 har det Fangstbasert havbruk 4 250 vært jobbet målrettet med økt utnyttelse av marint Nasjonalt senter for marin  råstoff, både restråstoff fra fiskeri og havbruk, bioprosessering (Biotep) 3 525 samt råstoff fra nye arter. Det er fokus på områder innenfor mat, fôr, helsekost og kosmetikk. Nofima Kunnskapsgrunnlag for å bidra til har også i lang tid forsket på, og dokumentert kva- en effektiv fiskeri- og havbruks- litet på marint råstoff og studert konsekvens av forvaltning 6 545 kvalitet for videre prosessering. Fangst og Forskning som fremmer bære- levendelagring av villfanget råstoff har også vært kraftig verdiskaping i sjømat- en vesentlig fagaktivitet hos Nofima. Aktiviteten næringen 11 435 er basert på det nasjonale kompetansesenteret for fangstbasert akvakultur. Hovedområder for Sum 98 500 forskningen her er fangst og levendelagring av torsk, med fokus i 2018 på redskap og overlevelse, Størstedelen av tilskuddet til Nofima AS anvendes og dermed fiskens egnethet for korttids eller lang- til drift av forskningsinfrastruktur. Det er et mål at tidslagring. infrastrukturen skal gjøres tilgjengelig også for Torskeavlsprogrammet er videreført på et nivå eksterne brukere og driftes mest mulig effektivt. som sikrer og utvikler det avlsmaterialet som er Havbruksstasjonen i Tromsø eies av Universi- opparbeidet, men det vil ikke bli produsert mer tetet i Tromsø og Nofima. Selskapet driver tre yngel enn det oppdrettsbedriftene har behov for. I ulike forskningsanlegg: Fiskehelselaboratoriet, henhold til driftsplanen for torskeavlsprogrammet landanlegg og sjøanlegg. I tillegg drifter Hav- ble det ikke produsert ny generasjon av avlstorsk bruksstasjonen Senter for marin akvakultur med i 2018, men familieproduksjon av femte genera- to avdelinger. sjon selektert oppdrettstorsk ble gjennomført Forskningsstasjon for bærekraftig akvakultur våren 2019. Det ble likevel produsert torskeyngel på Sunndalsøra er et landbasert forskningsanlegg 156 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet og også torskefamilier til både forskning og utarbeidet rapporter til Nærings- og fiskeridepar- næringsutvikling i 2018. tementet om status i torskefisket. Det er videre Nofima skal også utføre forskning som bidrar gjennomført driftsundersøkelser for fiskeindu- til kunnskapsgrunnlag for en effektiv fiskeri- og strien, og gitt bistand til departementet i forbin- havbruksforvaltning. I 2018 har aktiviteten vært delse med utarbeiding av strategi for helårlige tredelt: arbeidsplasser i sjømatindustrien. – innsamling og tilrettelegging av data – analyse av den næringsøkonomiske status i næringen Prioriteringer 2020 – modellutvikling for å skape et godt kunnskaps- Nofima skal arbeide videre med å utvikle kost- grunnlag for drivere for verdiskaping, syssel- nadseffektiv drift av selskapets forskningsinfra- setting og lønnsomhet struktur, med særlig fokus på forskningsstasjonen på Sunndalsøra og Havbruksstasjonen i Tromsø. Nofima har i 2018 bl.a. oppdatert kunnskaps- Nofima skal også prioritere arbeid med å tilrette- grunnlag, analyser og konsekvensvurderinger i legge kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen, i forbindelse med oppfølging av NOU 2016: 26 Et nær kontakt med departementet. Selskapet skal fremtidsrettet kvotesystem. Videre har det vært også fortsatt bidra til bærekraftig verdiskaping i arbeidet videre med vurdering av pliktsystemet sjømatnæringen for trålere, og med analyser knyttet til stortingsmeldingen om bærekraftig havbruk (Meld. St. 16 (2014 – 2015)). Nofima har også foretatt en gjen- Budsjettforslag nomgang og gjort en vurdering av eksisterende Det foreslås en bevilgning på 98,55 mill. kroner i kunnskapsgrunnlag for kommersielt torskeopp- 2020. Dette er en reduksjon på 2,3 mill. kroner drett. Selskapet gjennomfører årlig driftsunder- sammenlignet med saldert budsjett 2019. søkelser i fiskeindustrien og har vinteren 2018

Kap. 929 Institutt for energiteknikk

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 22 Sikring av atomanlegg, kan overføres 10 000 40 000 51 Tilskudd til atomforskning, kan overføres,  kan nyttes under kap. 900, post 22 178 000 147 000 70 Tilskudd til drift av atomanlegg 328 150 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg 73 100 Sum kap. 0929 188 000 187 000 401 250

bevilgningen på post 22 til ny post 71 Tilskudd til Vedrørende 2019: sikring av atomanlegg. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og Institutt for energiteknikk (IFE) er et teknisk- Prop. 114 S (2018 – 2019): industrielt forskningsinstitutt med virksomhet – post 22 ble økt med 20 mill. kroner innen bl.a. nukleær forskning, reaktorsikkerhet, – post 51 ble økt med 114 mill. kroner digitale systemer, fornybar energi og radiofar- masi. Instituttet er en selveiende stiftelse med om lag 600 ansatte og ca. 1 mrd. kroner i årlig omset- Vedrørende 2020: ning. IFE eier og drifter Norges to atomreaktorer, Det foreslås å flytte bevilgningen på post 51 til ny i Halden og på Kjeller. Reaktorene ble stengt i post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg, og å flytte 2018 og 2019, men må driftes også i nedstengt tilstand. I Halden er IFE vertskap for Haldenpro- 2019–2020 Prop. 1 S 157 Nærings- og fiskeridepartementet sjektet, som er et internasjonalt prosjekt innen Budsjettforslag atomsikkerhet. Inneværende programperiode løper ut 2020. Post 70 Tilskudd til drift av atomanlegg IFE har en anstrengt økonomi, og staten tok i Tilskuddet skal dekke drift ved IFEs reaktorer i 2016 ut fra et samfunnsmessig hensyn et med- nedstengt tilstand, videreføring av Haldenprosjek- ansvar for finansiering av opprydding av atom- tet og forberedelser til dekommisjonering. Det avfall fra norsk nukleær forskningsvirksomhet. I foreslås bevilget 328,15 mill. kroner i 2020. Dette tillegg har staten fra 2018 gitt bevilgning til drift er en økning på 181 mill. kroner sammenlignet og sikring av atomanleggene. Som følge av sten- med bevilgningen på kap. 929, post 51 i saldert ging av reaktorene og instituttets økonomiske budsjett 2019. Økningen skyldes at det i 2020 vil situasjon gjennomfører IFE høsten 2019 en nedbe- være kostnader til drift av to atomreaktorer, mens manningsprosess. bevilgningen i 2019 bare var knyttet til Halden- Nærings- og fiskeridepartementet har innført reaktoren, samt økte kostnader til vakthold og sik- en formell styringsdialog med IFE knyttet til kerhet. bevilgningene over departementets budsjett, og departementet utnevner fra og med 2018 IFEs styre. Departementet har i samråd med IFE utar- Post 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg beidet et mål- og resultatstyringssystem for IFEs Bevilgningen skal dekke oppfølging av sikrings- nukleære virksomhet. Det nye MRS-systemet gjel- behovene knyttet til IFEs atomanlegg. Anleggene der fra og med 2019. er underlagt sikkerhetsloven. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjennomførte et fel- Resultater 2018 lestilsyn med IFEs atomanlegg i Halden og på IFE har i 2018 opprettholdt drift av Haldenreakto- Kjeller i 2018 som avdekket en rekke avvik. Det ren i tråd med konsesjonsvilkårene, og kompetan- foregår et omfattende oppfølgingsarbeid fra IFEs sen på anleggene i Halden er blitt opprettholdt. side for å følge opp sikringspåleggene. IFE har i Haldenprosjektet er blitt tilpasset en situasjon den sammenheng rekruttert personer med særlig uten reaktor i drift. Bevilgningen til sikring har kompetanse og satt opp et eget program for syste- bidratt til tiltak for å styrke sikkerhetsnivået i tråd matisk håndtering av sitt sikringsarbeid, hvor pri- med de pålegg som er gitt. oriteringer foretas fortløpende i dialog med DSA basert på vurderinger av risiko og sårbarhet. Det foreslås bevilget 73,1 mill. kroner i 2020 for å Prioriteringer 2020 kunne utføre gjenstående investeringer i sikring Nærings- og fiskeridepartementet prioriterer av anleggene. arbeidet med å oppgradere sikringen av atomanleggene til et akseptabelt nivå og å bidra til at kompetansen på de nukleære anleggene ivaretas Fullmakt om dekning av forsikringsansvar ved slik at reaktoren kan dekommisjoneres på en atomuhell trygg og samfunnsøkonomisk god måte, samtidig Statsgarantien for ansvaret foreslås satt til 80 mill. som det gjøres nødvendige forberedelser til riving euro, jf. nærmere omtale under kap. 2.5 i del I av av reaktorene. proposisjonen og forslag til vedtak IX, 1.

Kap. 930 Design og arkitektur Norge

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskudd 70 100 65 043 65 000 Sum kap. 0930 70 100 65 043 65 000 158 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Post 70 Tilskudd Økt konkurranseevne i næringslivet Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) skal sti- skal fremme forståelse, kunnskap og bruk av mulere norske bedrifter til økt bruk av design tid- design og arkitektur fra et næringsmessig og sam- lig i innovasjonsprosessen. Programmet støtter funnsmessig perspektiv. Hovedmålet for tilskud- prosjekter innenfor alle typer bransjer og sam- det er at design- og arkitekturdrevet nyskaping funnssektorer. Programmet ledes av DOGA i sam- skal bidra til å øke samlet verdiskaping. Dette skal arbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon gjøres gjennom å øke konkurranseevnen i Norge. Støtte gis for å involvere designere i idé- næringslivet, fornye offentlig sektor og være en fasen av innovasjonsprosjekter. Tanken er at hvis god design- og arkitekturpolitisk rådgiver for opp- designere involveres tidlig, er det større sjanse for dragsgiver. å utvikle produkter og tjenester som er tilpasset DOGA jobber aktivt med å utvikle effektive brukerens faktiske behov. Det er fastsatt en rekke virkemidler for spredning av design- og arkitek- tildelingskriterier, bl.a. brukerbehov, designkom- turmetodikk og å bli en tydeligere aktør i hele lan- petanse, innovasjonsgrad, målbare effekter og at det. resultatene skal gjøres tilgjengelig. 17 bedrifter DOGA hadde per 31. desember 2018 37 års- fikk til sammen 8,5 mill. kroner gjennom DIP i verk og er lokalisert i Oslo. 2018. En undersøkelse viser at designbruk i innova- sjonsarbeidet øker fra middels til øvre nivå på en Resultater 2018 rekke aspekter knyttet til design og innovasjon DOGA mottok om lag 74,3 mill. kroner i offentlige hos bedrifter som har gjennomført DIP-prosjek- tilskudd i 2018, hvorav 70,1 mill. kroner fra ter, dette knytter seg bl.a. til nye markedsmulig- Nærings- og fiskeridepartementet. heter og økte inntekter. Målingen dokumenterer DOGA er en tydelig og relevant samarbeids- også endring i adferd hos deltakende bedrifter partner for øvrig virkemiddelapparat og DOGAs eksempelvis knyttet til økt bruk av designmeto- nasjonale rolle er styrket. Andelen av midler til dikk i nye prosjekter, ved kjøp av designtjenester, bedriftsprosjekter i Designdrevet innovasjonspro- ansettelser av designere og hvordan brukerne blir gram (DIP-programmet) har økt. DOGA har involvert. utviklet en ny digital formidlings- og læringsplatt- DOGA-merket for design og arkitektur er form som skal bidra til å øke spredningen av DOGAs anerkjennelse til norske virksomheter og design- og arkitekturmetodikk som et innova- utøvere som utmerker seg gjennom fremragende sjonsverktøy. DOGA samarbeider med Innovasjon bruk av design og/eller arkitektur. DOGA-merket Norge om en pilot for å stimulere til økt eksport i hedrer samarbeid mellom virksomheter. Prosjek- ferdigvare-, design- og merkevareindustrien, og tene viser vellykket bruk av design og arkitektur har igangsatt et eksportutviklingsprogram rettet for å skape innovative løsninger som gir sam- mot Tyskland. funns- og miljømessige og økonomiske verdier. For å sikre økt måloppnåelse har DOGA om- Alle norske virksomheter som har tatt i brukt arki- organisert virksomheten og utarbeidet en ny tektur- og/eller designkompetanse i et prosjekt, intern strategi for å spisse innsatsen mot områ- både i næringslivet og offentlig sektor, kan søke dene som gir størst måloppnåelse. om DOGA-merket. DOGA hadde bred nasjonal tilstedeværelse i DOGA forvalter UDs tilskuddsordning for 2018 gjennom ulike programmer og prosjekter. designere og arkitekter. Ordningen skal bidra til Det ble bl.a. igangsatt DIP-prosjekter i syv fylker at profesjonelle designere og arkitekter får mulig- og tildelt DOGA-merket til aktører i syv fylker. I heter til å presentere norsk design og arkitektur arbeidet med Nasjonalt veikart for Smartby-utvik- av høy faglig kvalitet i utlandet. Gjennom å åpne ling er 15 kommuner, fem fylkeskommuner sam- for økt kontakt, samarbeid og kunnskapsformid- arbeidspartnere. Stimulab mottok søknader fra ling mellom fagmiljøer og andre relevante grup- både kommuner og fylkeskommuner i store deler per i inn- og utland skal ordningen også bidra til av landet, hvor totalt seks prosjekter fikk prosjekt- internasjonalisering av norsk design og arkitek- støtte. tur. 2019–2020 Prop. 1 S 159 Nærings- og fiskeridepartementet

Fornye offentlig sektor Gode design- og arkitekturpolitiske råd DOGA har prioritert prosjekter som tar utgangs- DOGA har bygget opp sin rolle som design- og punkt i brukernes behov i sitt arbeid med å legge arkitekturpolitisk rådgiver og bidratt med innspill til rette for innovasjon og forbedring av tjenester til bl.a. ulike stortingsmeldinger. DOGA har arbei- og prosesser som bidrar til mer effektiv opp- det med å få en bedre sammenheng mellom stra- gaveløsing i offentlig sektor. tegi og virksomhet, slik at innsatsen prioriteres Prøveprosjektet Stimuleringsordningen for der den kaster mest av seg. innovasjon og tjenestedesign som drives av Difi DOGA har også avsatt egne ressurser til å og DOGA, ble etablert som fast ordning i 2018 utvikle og dele kunnskap og analyser som synlig- under navnet StimuLab. Et prøveprosjekt viste at gjør design- og arkitekturfagenes rolle i innova- bruken av tjenestedesign utfordrer etablerte pro- sjon og omstilling. For å sikre økt spredning av sesser og rutiner og er et nyttig verktøy i forvalt- arkitektur- og designmetodikk har DOGA startet ningen. Et eksempel er prosjektet Vilkår for arbeidet med å utvikle en ny digital plattform for førerrett som har forbedret prosessen med forny- designdrevet innovasjon. else av førerrett for personer som trenger en jevnlig vurdering av om de er egnet til å kjøre bil. Levende lokaler er et prosjekt med formål om å Prioriteringer 2020 utforske hvordan tomme lokaler i norske sen- DOGA skal videreutvikle sin portefølje slik at de trumsområder kan aktiveres og bidra til å fremme mest virkningsfulle aktivitetene prioriteres, i til- innovativ byutvikling. Tromsø, Lærdal og Arendal legg til å fortsette arbeidet med å dokumentere er pilotkommuner, og resultater fra følgeforskning effekter av arbeidet. DIP skal fortsatt prioriteres. utført av NIBR, viser at prosjektet har bidratt til å DOGA skal også prioritere arbeidet med å styrke fylle alle tomme lokaler i disse sentraene. I tillegg sin nasjonale rolle i dialog med regionale miljøer. har prosjektet bidratt til at deltakende pilotkommuner og andre berørte aktører tenker nytt om byliv og byutvikling. Prosjektet har også ført til Budsjettforslag mer samarbeid mellom ulike etater innad i kom- Det foreslås en bevilgning på 65 mill. kroner til munene, eksempelvis mellom byutvikling, næring DOGA i 2020. Tilskuddet skal benyttes til å dekke og kultur. senterets driftskostnader, de ulike aktivitetene og DIP.

Kap. 935 Patentstyret

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 257 710 258 400 283 300 Sum kap. 0935 257 710 258 400 283 300

tigheter. Patentstyret ivaretar også nasjonale og Vedrørende 2019: internasjonale forpliktelser bl.a. som følge av Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble post 01 økt norsk medlemskap i Det europeiske patentverket. med 4,5 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S Patentstyret bistår også ved en rekke frihandels- (2018 – 2019). forhandlinger. Patentstyrets virksomhet er regulert av lov om Patentstyret behandler søknader om industri- Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettig- elle rettigheter, dvs. patent, varemerke og design i heter (patentstyrelova) og tilhørende forskrift. Norge, innvilger slike rettigheter og fører register Patentstyret er en del av det norske innova- over dem. I tillegg er etaten et kompetansesenter sjonssystemet. Gjennom å legge til rette for at nor- for immaterielle rettigheter, og skal stimulere til ske bedrifter kan sikre seg inntjening av egen økt beskyttelse og bedre bruk av immaterielle ret- nyskaping, strategisk markedsføring og design 160 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet skal etaten bidra til innovasjon og økt verdiska- ker har økt på noen områder, først og fremst på ping. grunn av økning i antall søknader. Patentstyret Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte hadde over 2 000 flere saker under behandling i 242 årsverk i 2018. 2018 enn i 2017. Antall varemerkesøknader per Patentstyrets hovedmål er: årsverk er på om lag samme nivå i 2018 som i – Større bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønn- 2017. somhet fra immaterielle verdier Patentstyret har som mål at den som søker om registrering av design, skal få avgjort søknaden De tilhørende delmålene er: sin i løpet av tre måneder. I 2018 ble de fleste søk- – Flere gode rettigheter nadene behandlet innen to måneder etter at de – Bedre bruk av immaterielle verdier kom inn til Patentstyret. Antall designsøknader per årsverk er på om lag samme nivå i 2018 som i 2017. Resultater 2018 Patentstyret har som mål å vurdere om en Håndtering av søknader om patent, varemerke og patentsøknad er patenterbar innen sju måneder design utgjør kjernen i Patentstyrets lovpålagte for minst 95 pst. av alle søknadene der Patentsty- myndighetsoppgaver. Andre pålagte oppgaver er ret er første granskingsmyndighet. Målet ble behandling av visse typer klager, regelverks- nådd i 2018. Patentstyret bruker normalt i under- arbeid, internasjonalt arbeid og råd og bistand til kant av 22 måneder på å ferdigbehandle førstesøk- departementer. nader. Patentstyret utfører også informasjonsoppdrag for norsk og utenlandsk næringsliv og gjennom- Tabell 4.18 Ferdigbehandlede søknader per årsverk fører aktiviteter for å spre kunnskap om immateri- brukt på saksbehandling elle rettigheter. År 2018

Flere gode rettigheter Varemerke 391 Patentstyret skal tildele flere gode rettigheter. For Design 535 å vurdere om Patentstyret når dette målet skal eta- Patent 71 ten rapportere på indikatorer og gi støttende analyser innenfor områdene effektivitet, kvalitet og kundetilfredshet i søknadsbehandlingen. I 2018 avgjorde Patentstyret noe færre patentsøk- nader per årsverk enn i 2017. Patentstyret rapporterer at hovedårsaken til dette er at det i 2018 var Effektivitet i saksbehandlingen færre patentsøknader som oppfyller forutsetnin- I 2018 mottok Patentstyret over 20 000 søknader gene for å kunne gis en forenklet behandling (fast om patent, varemerke og design, hvorav nesten track). Antall patentsøknader under behandling 70 pst. av søknadene kommer fra utenlandske ble likevel redusert med 18 pst. i løpet året. søkere som ønsker rettigheter i Norge. Hoved- Patentstyret har justert tall for 2016 og 2017 for delen av disse søknadene er varemerkesøknader. behandlede søknader per årsverk som følge av I første tertial 2018 lanserte Patentstyret en ny endringer i målemetode. søknadsveiviser for varemerker. Målet er å behandle varemerkesøknader som kommer gjen- Kvalitet i saksbehandlingen nom veiviseren innen tre uker. For andre vare- merkesøknader er målet å få avgjort sakene og I kvalitetsmålinger er det ikke avdekket avvik i registrert varemerkene i løpet av tre til seks saksbehandlingen som har ført til feil resultat. Det måneder. Ved utløpet av 2018 var saksbehand- ble imidlertid avdekket flere forbedringsmulig- lingstiden for varemerkesøknader innlevert via heter knyttet til saksbehandlingsprosessene, som veiviseren ca. tre uker, om lag fem måneder for følges opp. varemerkesøknader som ble levert direkte til Antall klager på Patentstyrets avgjørelser til Patentstyret, og ca. åtte måneder for internasjo- Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) nale utpekinger i Norge via Madrid-protokollen. har ligget mellom 100 og 150 i flere år. I 2018 kom Madrid-protokollen forenkler søknadsprosessen det inn 75 klager. Hoveddelen av klagene gjelder når man søker varemerkebeskyttelse i mange som tidligere år varemerker. Tallet er å anse som land samtidig. Saksbehandlingstiden for varemer- lavt når det sammenlignes med det årlige antallet 2019–2020 Prop. 1 S 161 Nærings- og fiskeridepartementet på avgjørelser som fattes av etaten, på rundt nærmere 12 000 telefonhenvendelser, en økning 20 000. En mulig årsak til nedgangen i antall kla- på 25 pst. fra 2017. ger i 2018 er at mange saker ble avgjort mot slutten av året, slik at ankefristen løp inn i 2019. I fler- tallet av klagene ble Patentstyrets opprinnelige IR-modenhet avgjørelse opprettholdt. Begrepet IR-modenhet sier noe om hvor bevisst bedriftene utnytter sine immaterielle rettigheter og verdier. Sentrale størrelser som kan gi en indi- Kundetilfredshet kasjon på bedriftenes modenhet er bl.a. bruk av Patentstyret gjennomfører årlig kundeundersøkel- forundersøkelser, bruk av Patentstyrets søke- og ser blant kunder som har levert søknad om varslingstjenester og antall norske søknader i patent, varemerke eller designregistrering. andre land. Undersøkelsen viser at kundene i stor grad er Antall forundersøkelser levert av Patentstyret godt fornøyd med Patentstyrets tjenester. Resulta- er lavere i 2018 enn tidligere år. Det er nedgang på tene fra kundeundersøkelsene har vært stabile alle tre områder (patent, varemerke og design). over tid. Etaten når hovedsakelig sitt mål om en De profesjonelle aktørene, dvs. patentfullmektig- gjennomsnittsscore på 3,5 av 4. I 2018 var det noe byråene, er Patentstyrets største kundegruppe, og nedgang i kundetilfredsheten på saksbehandlin- det er hos denne kundegruppen det er størst ned- gen av patenter. Patentstyret vil se nærmere på gang i bestillinger. Patentstyret vil i 2019 gjennom- hva dette skyldes. Etaten ser også på hvordan den føre en analyse for å finne årsaker til nedgangen. på andre områder kan forbedre dialogen med I 2017 var antallet søknader om industrielle kundene og legge til rette for mer tilgjengelig rettigheter fra norske søkere til utlandet på nytt informasjon. rekordhøyt (27 214). Antallet søknader levert til utlandet var over fire ganger høyere enn antallet levert av norske søkere til Norge (6 418) i 2017. Bedre bruk av immaterielle rettigheter Tall for 2018 er foreløpig ikke tilgjengelig. At Bedre bruk av immaterielle rettigheter innebærer antallet har økt over tid, tyder på økende IR- at Patentstyret skal arbeide for at norske bedrifter modenhet. har tilstrekkelig kunnskap og bevissthet om riktig bruk av immaterielle rettigheter. På den måten vil Patentstyret kunne bidra til norske bedrifters Prioriteringer 2020 lønnsomhet. Det er utfordrende å måle dette, men Patentstyret skal i 2020 utvikle etaten videre med etatens bidrag til kompetanseoverføring og bedrif- sikte på økt digitalisering og ytterligere effektivi- tenes modenhet innen immaterielle verdier og ret- sering av søknadsbehandlingen. På grunn av økt tigheter (IR-modenhet) vil gi verdifulle indikasjo- søknadsinngang for varemerker er dette en viktig ner på effektene av Patentstyrets arbeid for dette prioritering fremover. Patentstyret skal fortsette målet. arbeidet med å bidra til næringslivets kompetanse på immaterielle verdier og rettigheter, bl.a. gjennom økt målretting av tiltak for å fremme kunn- Kompetanseoverføring skap og samarbeid med andre aktører i virkemid- Målgruppene for etatens arbeid med kompetanse- delapparatet. overføring er primært universitets- og høyskole- sektoren, virkemiddelaktører, næringslivsorgani- Budsjettforslag sasjoner, klynger og inkubatorer/næringshager. I 2018 gjennomførte Patentstyret 25 arrange- Post 01 Driftsutgifter menter, inkludert seminaret Innovasjonskraft i Det foreslås en bevilgning på 283,3 mill. kroner i samarbeid med Norsk Industri og Design og Arki- 2020. Bevilgningen skal dekke lønn, pensjon, tektur Norge (DOGA). I tillegg er kundekontakt andre driftsutgifter og mindre investeringer. Det gjennom infosenteret, kundesenteret og saks- foreslås at bevilgningen kan overskrides mot til- behandlere viktige ledd i kompetanseoverførin- svarende merinntekter under kap. 3935, post 04, gen. Patentstyrets kundesenter besvarte i 2018 jf. forslag til vedtak II, 1. 162 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 3935 Patentstyret

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Inntekter av informasjonstjenester 4 443 5 416 4 700 02 Inntekter knyttet til NPI 3 684 4 599 5 100 03 Gebyrer immaterielle rettigheter 95 115 92 309 96 300 04 Ymse inntekter 655 4 100 Sum kap. 3935 103 897 102 324 110 200

svenske patentsøkere. Det foreslås en bevilgning Vedrørende 2019: på 5,1 mill. kroner for 2020. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det bevilget 4,5 mill. kroner på ny post 04 med tilhørende merinntektsfullmakt mot overskridelse av Post 03 Gebyrer immaterielle rettigheter kap. 935, post 01, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S Posten omfatter inntekter fra gebyrer knyttet til (2018 – 2019). Patentstyrets saksbehandling. Patentstyrets utgifter til utøvelse av myndighetsrollen går til behandling av patent-, varemerke- og designsøknader og Post 01 Inntekter av informasjonstjenester fornyelse av slike rettigheter enkelte andre lov- Posten omfatter i hovedsak inntekter fra forunder- pålagte oppgaver og utvikling av kunderettede søkelser til primært norske kunder. Dette kan dreie elektroniske tjenester. seg om kartlegging av teknikkområder, om oppfin- Det foreslås en bevilgning på 96,3 mill. kroner nelser kan patenteres eller varemerker registreres. i 2020. Det foreslås en bevilgning på 4,7 mill. kroner i 2020. Post 04 Ymse inntekter Post 02 Inntekter knyttet til NPI Posten omfatter tilskudd fra Utenriksdepartemen- Posten omfatter inntekter fra oppdragsvirksomhet tet og andre refusjoner knyttet til bistandsarbeid i utført for Nordisk patentinstitutt (NPI). Det dreier utviklingsland som Patentstyret utfører. seg om forundersøkelser for utenlandske kunder Det foreslås å bevilge 4,1 mill. kroner i 2020. I på patentområdet og granskning av internasjonale tillegg foreslås en merinntektsfullmakt, jf. forslag patentsøknader fra norske, danske, islandske og til vedtak II, 1.

Kap. 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 71 Avgifter immaterielle rettigheter 157 146 154 500 164 300 Sum kap. 5574 157 146 154 500 164 300

Posten omfatter de årlige fornyelsesavgiftene Post 71 Avgifter immaterielle rettigheter for å opprettholde beskyttelsen av patenter og for- På posten føres inntekter fra avgifter knyttet til nyelsesavgifter for å opprettholde et varemerke i Patentstyrets søknadsbehandling. Det foreslås en en ny periode på ti år. bevilgning på 164,3 mill. kroner i 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 163 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Driftsutgifter 6 795 8 000 8 150 Sum kap. 0936 6 795 8 000 8 150

Klagenemnda for industrielle rettigheter er et uav- loven. Dette vil i hovedsak si avslag på og innvil- hengig statlig klageorgan som behandler klager gelse av søknader om patenter og varemerker, og på vedtak fattet av Patentstyret. Virksomheten er i tillegg etter lov om planteforedlerrettigheter, regulert av lov om Patentstyret og Klagenemnda for foretaksnavneloven og edelmetalloven. Dette skal industrielle rettar (patentstyrelova) og tilhørende skje på en enkel, rask og billig måte sett i forhold forskrift. til domstolsbehandling. Klagenemdas to delmål er Klagenemnda er lokalisert i Oslo og sekretari- å bidra til økt rettssikkerhet på området industri- atet utgjorde om lag fem årsverk per 1. mars 2019. elle rettigheter og å være en anerkjent instans De fleste klagesakene behandles av paneler satt innenfor industrielle rettigheter. sammen av deltakere fra nemnda og eksterne eksperter. Det er totalt rundt 25 eksterne eksper- Resultater 2018 ter tilknyttet nemnda, fordelt på teknisk og juri- disk område. Departementet utnevner de Økt rettssikkerhet på området industrielle rettigheter eksterne ekspertene for perioder på tre år av gan- For å kunne vurdere måloppnåelse innenfor del- gen, etter forslag fra nemnda. målet skal nemnda rapportere på indikatorer rele- Det overordnede formålet med Klagenemnda vant for balansen mellom antall nye og antall fer- er å behandle klager på endelige vedtak fattet av digbehandlede saker, effektiv saksbehandling og Patentstyret etter patent-, varemerke- og design- kvalitet i saksbehandlingen.

Tabell 4.19 Saksinngang og saksbehandling i 2018

Antall nye saker Antall ferdigbehandlede saker Patent 10 17 Design 60 80 Varemerke 0 0 Foretaksnavn 5 3

Nemnda behandlet i 2018 flere patentsaker enn i det som kom inn, og klarte å ferdigbehandle alle Klagenemnda skal være en anerkjent instans innenfor restanser. industrielle rettigheter Klagenemda har i 2018 avholdt muntlige for- For å kunne vurdere måloppnåelse innenfor del- handlinger i tre saker. Antallet muntlige forhand- målet skal nemnda rapportere på relevante indika- linger synes uansett å ligge på et fornuftig nivå ut torer for hvorvidt nemnda følger utviklingen fra hensynet til effektivitet og behovet for å gi par- innenfor sitt fagfelt nasjonalt og internasjonalt, tene anledning til å bli hørt. I 2018 innkom det spesielt i EØS-området, og om nemnda sikrer fag- totalt seks søksmål mot Klagenemndas avgjørel- lig kvalitet og kompetansespredning på området ser. Antall søksmål fremmet mot nemnda sine industrielle rettigheter. Det betyr i hovedsak inn- avgjørelser må anses som lavt. sikt i hva som skal til for å kunne få innvilget og opprettholde ulike typer industrielle rettigheter. Nemnda deltok i 2018 på både nasjonale og europeiske faglige fora og videreutdanningstiltak for egne ansatte og eksterne medlemmer. I tillegg 164 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet bidro nemnda aktivt til kompetansespredning på og opprettholdt en forsvarlig og effektiv virksom- fagområdet sitt i form av bl.a. foredrag, gjennom het, og er anerkjent av brukerne. nemndas nettside og Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser sin nye nettside. Budsjettforslag Post 01 Driftsutgifter Vurdering av måloppnåelse Det foreslås en bevilgning på 8,15 mill. kroner i Departementets vurdering er at Klagenemnda for 2020. Posten omfatter lønns- og pensjonsutgifter industrielle rettigheter nådde sine mål i 2018. og kjøp av varer og tjenester. Departementet mener Klagenemnda har etablert

Kap. 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 01 Gebyrer 343 716 735 Sum kap. 3936 343 716 735

taksnavn fattet av henholdsvis Plantesortsnemnda Post 01 Gebyrer og Foretaksregisteret. Klagegebyrene er satt Posten omfatter gebyrer fra bedrifter og personer lavere enn kostnaden med å behandle klagene, for som klager på Patentstyrets avgjørelser ved at terskelen for å klage på vedtak ikke skal være behandling av søknader om patent, varemerke, for høy. design og etter edelmetalloven, samt klager på Det foreslås en bevilgning på 735 000 kroner avgjørelser om planteforedlerrettigheter og fore- for 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 165 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 2421 Innovasjon Norge

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Innovasjon - prosjekter, fond 533 381 507 746 495 000 51 Tapsavsetning, såkornfond og koinvesteringsfond 44 625 53 Risikoavlastning, såkornfond og koinvesteringsfond 22 500 70 Basiskostnader 166 267 169 469 169 450 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 94 526 123 271 97 450 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres 323 136 328 732 328 750 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 524 908 555 285 480 000 76 Miljøteknologi, kan overføres 469 451 565 500 565 500 77 Tilskudd til pre-såkornfond 49 300 50 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 3 400 3 399 3 400 80 Næringstiltak Svalbard 4 390 2 000 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet,  overslagsbevilgning 47 400 000 53 800 000 58 900 000 95 Egenkapital, såkornfond og koinvesteringsfond 127 500 Sum kap. 2421 49 763 384 56 103 402 61 041 550

Vedrørende 2019: Om Innovasjon Norge Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gitt en Innovasjon Norge er statens og fylkeskommune- bevilgning på post 80 med 3,2 mill. kroner, jf. nes virkemiddel for å realisere verdiskapende Innst. 391 S og Prop. 114 S (2018 – 2019). næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norges hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom Vedrørende 2020: næringsutvikling, og utløse regionenes nærings- Midler fra følgende poster foreslås overført til messige muligheter. Av hovedmålet er det utledet Kommunal- og moderniseringsdepartementets tre delmål: budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransva- – flere gode gründere ret overflyttes til fylkeskommunene: – flere vekstkraftige bedrifter – post 50 er redusert med 38,3 mill. kroner (til – flere innovative næringsmiljøer fase 1 av etablerertilskudd, markedsavklaring) – post 71 er redusert med 10,8 mill. kroner (til Innovasjon Norge er organisert som et særlovsel- bedriftsnettverk) skap. Selskapets styre har et selvstendig ansvar – post 74 er redusert med 5,3 mill kroner (til for selskapets virksomhet og resultatene som opp- mentortjenesten) nås. Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 51 pst. av selskapet, mens fylkeskommunene Videre er post 77 foreslått redusert med 50 mill. til sammen eier 49 pst. I tillegg til hovedkontoret i kroner, til 0, og overført til Investinor AS, til Oslo har Innovasjon Norge 19 kontorer over hele risikokapital på kap. 950, post 54. landet og 30 utenlandskontorer fordelt på 27 land. Ved utgangen av 2018 disponerte selskapet 699 årsverk, fordelt med 274 ved distriktskonto- 166 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet rene, 149 ved utenlandskontorene og 276 ved og konkurranseforhold. Innovasjon Norge organi- hovedkontoret. serer også næringslivsdelegasjoner og norsk del- Innovasjon Norge forvalter virkemidler innen- takelse på viktige internasjonale messer. for finansiering, kompetanse, profilering, nettverk Etablerertilskuddsordningen skal støtte grün- og rådgiving. Selskapet skal kombinere virkemid- dere som har nye ideer med stort vekstpotensial. ler ut fra den enkelte kundes behov og har frihet Tilskuddet kan brukes til å utvikle egen kompe- til å utforme og prioritere virkemidler innenfor tanse, kjøpe kompetansetjenester av andre, til- gitte budsjettrammer. I tillegg skal selskapet for- passe produktet eller tjenesten til markedet eller valte virkemidlene i overensstemmelse med EØS- som sikkerhet for å innhente mer kapital. Etable- regelverket og føringer gitt i lov om Innovasjon rertilskudd gis i to faser; til markedsavklaring og Norge, gjennom Stortingets behandling av årlige til kommersialisering. Maksimalt tilskudd for budsjettproposisjoner og gjennom oppdragsbrev begge fasene er på til sammen om lag og øvrige føringer fra oppdragsgiverne. 700 000 kroner per prosjekt. Midlene tilhørende I 2014 sendte eierne et brev til styret i Innova- fase 1 av ordningen foreslås fra 2020 overført til sjon Norge som en oppfølging av Meld. St. 22 Kommunal- og moderniseringsdepartementets (2011 – 2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransva- Norge og SIVA SF. Brevet skulle, i tråd med mel- ret overflyttes til fylkeskommunene. dingen, styrke oppfølgingen av selskapet på stra- Innovasjonskontrakter (tidligere kalt FoU-kon- tegisk viktige områder i tidsavgrensede perioder. trakter) er tilskudd til forsknings- og utviklings- I meldingen varslet regjeringen at eierne særlig samarbeid mellom en leverandørbedrift og offent- ville følge opp selskapets rolle som faglig kompe- lig eller privat kunde. Formålet med samarbeidet tent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, selska- skal være å utvikle et nytt produkt eller en ny løs- pets internasjonaliseringsvirksomhet, forenkling ning som ikke tilbys i dagens marked. av selskapets tjenesteportefølje og selskapets Innovasjonslån kan benyttes til delfinansiering møte med kundene. I ettertid har eierne og styret av investeringsprosjekter som handler om nyeta- hatt dialog om erfaringene med et slikt eierfor- blering, nyskaping, omstilling og utvikling, hvor ventningsbrev, og det er konkludert med at even- det er vanskelig å finne tilstrekkelig risikovilje for tuell videre oppfølging av særskilte områder skal gjennomføring i det private kredittmarkedet. skje innenfor rammene av den ordinære eierdialo- Lånene skal stimulere til utvikling av innovative gen og eierstyringen. vekstbedrifter. Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst- Europa skal fremme næringssamarbeid mellom Virkemidler i Innovasjon Norge på Nærings- og Norge og Russland, andre land som tidligere var fiskeridepartementets budsjett republikker i Sovjetunionen og land i Sentral- og Bedriftsnettverk er et tilbud til små og mellomstore Øst-Europa som ikke er medlemmer av EU. Inve- bedrifter som ønsker å etablere forpliktende sam- steringsfondet kan nå også gjøre investeringer i arbeid. Etter et vellykket forprosjekt kan deltaker- selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og bedriftene i et bedriftsnettverk gå videre til andre Finnmark dersom dette bidrar til å oppnå for- tjenester som omfattes av Program for klynge- målet. utvikling. Ordningen foreslås fra 2020 overført til Kompetanse og rådgiving. Innovasjon Norge til- Kommunal- og moderniseringsdepartementets byr ulike kompetansetiltak for etablerere, ansatte budsjett i forbindelse med at oppdragsgiveransva- og ledere i bedrifter, styremedlemmer eller ulike ret foreslås overflyttet til fylkeskommunene. aktører og interessenter i regionale næringsutvik- Bioøkonomiordningen er en finansiell støtte- lingstiltak. Selskapet tilbyr også rådgiving til ordning som skal legge grunnlag for økt verdiska- enkeltbedrifter og grupper av bedrifter. Tilbudene ping i biobaserte næringer gjennom en mar- skal bidra til å få frem flere gode gründere og flere kedsorientert og bærekraftig utnytting av biores- vekstkraftige bedrifter. Midler tilhørende Mentor- sursene, herunder innovativt bruk av tre. tjenesten, som tilbyr personlig veiledning og opp- Eksport og internasjonalisering. Innovasjon følging til gründere i oppstartsfasen, foreslås fra Norge tilbyr ulike rådgivnings- og kompetansetje- 2020 overført til Kommunal- og moderniserings- nester for å bistå norske bedrifter i å eksportere departementets budsjett i forbindelse med at opp- sine varer og tjenester til utlandet. Gjennom sitt dragsgiveransvaret overflyttes til fylkeskommu- nettverk av kontorer i utlandet tilbyr selskapet nene. bl.a. internasjonal markedsrådgivning og formid- Landsdekkende garanti kan tilbys i forbindelse ler informasjon til norsk næringsliv om markeds- med driftskreditt eller investeringslån, primært til 2019–2020 Prop. 1 S 167 Nærings- og fiskeridepartementet

Boks 4.1 Innovasjon Norges mål- og resultatstyringssystem Mål- og resultatstyringssystemet setter overord- selskapets innsats har hatt for de effektene som nede mål og indikatorer for Innovasjon Norges måles. virksomhet og gir sammen med støttende analy- Innovasjon Norges mål- og resultatstyrings- ser og evalueringer en indikasjon på om selska- system ble operasjonalisert av Statistisk sentral- pet når sine mål. Det kan også være et verktøy byrå (SSB) og metoden er dokumentert og for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler. offentlig tilgjengelig i SSB-rapport 2015/35 Effect on firm performance of support from Inno- vation Norway. Metoden går ut på å sammen- Metode ligne indikatorene for bedrifter som har fått Måloppnåelse for delmålene er en indikator på støtte fra Innovasjon Norge med en gruppe av om hovedmålet nås. Hvert av selskapets delmål likeartede foretak som ikke har fått støtte. Resul- har et sett styringsindikatorer til å vurdere tatindikatorene hentes fra Innovasjon Norge og måloppnåelse. Effektindikatorene skal vise virk- fra kundeundersøkelser utført av Oxford Rese- ninger som søkes oppnådd på lengre sikt, knyt- arch. I tillegg suppleres effekt- og resultatindika- tet opp mot selskapets overordnende målsettin- torene med støttende analyser bestående av indi- ger. Resultatindikatorene skal vise virkninger katorene lønnsomhetsvekst og vekst i sysselset- som Innovasjon Norge søker å påvirke direkte, ting. og som kan måles raskere. Resultater har som Samfunnsøkonomisk analyse AS (SØA) over- regel en nær sammenheng med Innovasjon Nor- tok i 2018 oppdraget etter SSB. SØA benytter ges bidrag, mens effekter ofte er påvirket av samme metode som SSB, men har noe ulikt data- flere andre utenforliggende forhold. Det kan der- grunnlag bl.a. i utvelgelsen av kontrollgruppen. for være krevende å vurdere hvor stor betydning Dette påvirker følgelig også årets resultater.

Tabell 4.20 Styringsindikatorer knyttet til delmålene

Flere vekstkraftige  Flere innovative  Delmål Flere gode gründere bedrifter næringsmiljøer Effekt- Omsetningsvekst Omsetningsvekst Omsetningsvekst indikatorer Produktivitetsvekst Produktivitetsvekst Produktivitetsvekst Vekst i verdiskaping Vekst i verdiskaping Vekst i verdiskaping Overlevelsesrate Resultat- Utvikling i utløsningsgrad Utvikling i utløsningsgrad Samarbeid innad i nærings- indikatorer Utvikling i Innovasjon Nor- Utvikling i Innovasjon Nor- miljøet og med eksterne ges bidrag til kompetanse ges bidrag til kompetanse bedrifter og kunnskaps- Innovasjonsnivå i prosjek- Innovasjonsnivå i prosjek- miljøer tene tene Mobilisere deltakere i Risikovurdering i prosjek- Driftsrisiko i bedriftene næringsmiljøer tene

Indikatorene legges også til grunn ved vurde- skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme, og ring av måloppnåelse for hver enkelt av Innova- bidraget fra Innovasjon Norge skal være utlø- sjon Norges virkemidler. Det fremgår av post- sende for prosjektet. omtalene hvilke delmål den enkelte ordningen skal bidra til å oppnå. Prosjektene som støttes, 168 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet små og mellomstore bedrifter som har utfordrin- næringslivet, og mellom næringsliv, kunnskaps- ger med finansiering grunnet manglende pante- miljøer og offentlige utviklingsaktører. sikkerheter. Såkornfondsordninger skal bidra til å utløse pri- Lavrisikolån gis i hovedsak til prosjekter vat kapital til investeringer i tidlig fase. Fondene sammen med lån fra private banker på markeds- skal tilby risikovillig kapital og relevant kompe- messige vilkår. Lavrisikolån brukes til å delfinan- tanse. Fondene er privat drevet, og staten bidrar siere investeringer i bygninger, driftsutstyr, fiske- gjennom ansvarlige lån (fond opprettet i 2005 eller fartøy og til investeringer i landbruket. Lånene tidligere) eller egenkapital (fond opprettet i 2014 bidrar til å utløse annen finansiering og er orien- og senere) og risikoavlastning. Innovasjon Nor- tert mot de deler av markedet hvor konkurransen ges rolle overfor de eksisterende såkornfondene er moderat eller begrenset. foreslås overført til Investinor i 2020, med unntak Miljøteknologiordningen gir tilskudd til pilot- av administrasjonsstøtte til distriktsrettede såkorn- og demonstrasjonsprosjekter for å bidra til kom- fond under post 78. Formålet med ordningen fore- mersialisering av innovative løsninger basert på slås videreført gjennom endringer i investerings- miljøteknologi. Ordningen skal bidra til flere mandatene for Investinor fra 2020. Se nærmere vekstkraftige bedrifter. omtale under programkategori 17.40. Pre-såkornfond skal delfinansiere og utløse pri- Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nord- vat investeringskapital til innovative bedrifter vest-Russland bidrar til å tilrettelegge kommersi- yngre enn fem år. Hver bedrift kan motta inntil elle prosjekter av stor betydning for næringssam- 3 mill. kroner i tilskudd gjennom fondet. Private arbeidet med regionen. investorer, primært forretningsengler, skal delta med minst 50 pst. av kapitalen som investeres i hver enkelt bedrift. Innovasjon Norges rolle over- Krav i statsstøtteregelverket – gruppeunntaket for de eksisterende pre-såkornfondene foreslås Støtte som gis under ordninger som er innmeldt overført til Investinor i 2020, og formålet med ord- til ESA (EFTA Surveillance Agency) under det ningen blir da videreført i et nytt investeringsman- alminnelige gruppeunntaket (GBER) må gis i hen- dat for Investinor. Se nærmere omtale under pro- hold til de spesifikke kravene som gjelder for den gramkategori 17.40. enkelte ordning. Profilering. For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer skal Innovasjon Norge bl.a. bidra til å profilere Resultater 2018 Norge som helårlig reisemål. Selskapet skal også Fordeling av midler profilere norsk næringsliv i utlandet og Norge Tabell 4.21 viser fylkesvis fordeling av Innovasjon som et attraktivt land å gjøre investeringer i. Norges tilsagn om tilskudd, lån og garantier over Program for klyngeutvikling (Norwegian Inno- Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. vation Cluster) skal bidra til å forsterke innova- Figur 4.9 viser hvordan disse midlene fordeler seg sjons- og fornyelsesevnen i regionale innovasjons- på ulike sektorer. miljøer gjennom økt samspill og samarbeid i 2019–2020 Prop. 1 S 169 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.21 Geografisk fordeling av tilsagn over NFDs budsjett i 2018

(i 1 000 kr) Tilskudd, innovasjonslån og garantier Lavrisikolån Østfold 78 085 3,0 pst. 29 590 1,0 pst. Akershus 185 483 6,0pst. 3 600 0,0 pst. Oslo 299 248 13,0 pst. 2 100 0,0 pst. Hedmark 41 486 2,0 pst. 64 995 3,0 pst. Oppland 59 186 3,0 pst. 41 095 2,0 pst. Buskerud 55 879 2,0 pst. 16 465 1,0 pst. Vestfold 88 759 4,0 pst. 38 000 2,0 pst. Telemark 49 570 2,0 pst. 21 660 1,0 pst. Aust-Agder 67 047 3,0 pst. 7 130 0,0 pst. Vest-Agder 93 082 4,0 pst. 90 600 4,0 pst. Rogaland 234 483 10,0 pst. 148 330 6,0 pst. Hordaland 330 206 15,0 pst. 265 790 11,0 pst. Sogn og Fjordane 54 475 2,0 pst. 207 960 8,0 pst. Møre og Romsdal 197 489 9,0 pst. 674 070 27,0 pst. Trøndelag 287 974 13,0 pst. 174 371 7,0 pst. Nordland 64 685 3,0 pst. 379 710 15,0 pst. Troms 20 139 1,0 pst. 200 726 8,0 pst. Finnmark 16 315 1,0 pst. 133 801 5,0 pst. Svalbard 800 0,0 pst. 0 0,0 pst. Flere fylker/utland 72 221 3,0 pst. 0 0,0 pst. Totalt 2 246 199 2 499 993

Kilde: Oppdragsgiverrapport fra Innovasjon Norge 2018

Innovasjon Norges ordninger som finansieres over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, Effekter for hele selskapet har i hovedsak ingen føringer knyttet til geografi I 2018 ble det bevilget til sammen 4,1 mrd. kroner eller sektor. til Innovasjon Norge over budsjettene til flere Den landsdekkende lavrisikolåneordningen er departementer og fylkeskommuner. I tillegg dis- åpen for alle næringer, men en stor andel går til ponerte selskapet rammer for nye utlån på til investeringer i fiskefartøyer og i landbruket. Lav- sammen ca. 3,4 mrd. kroner, hvorav 2,5 mrd. kro- risikolån gis i hovedsak på markedsmessige vilkår ner til landsdekkende lavrisikolån og 900 mill. sammen med lån fra private banker. kroner til landsdekkende innovasjonslån. Innova- Rapportering på Innovasjon Norges ordnin- sjon Norge disponerte også en ramme for lands- ger der det ikke gis årlige bevilgninger, dvs. dekkende garantier på totalt 80 mill. kroner i nye såkornfond og andre fondsordninger, er ikke garantier i 2018. I tillegg gir selskapet tilsagn om inkludert. distriktsrettede lån og garantier på oppdrag fra fylkeskommunene. I fjor ga selskapet tilsagn om 170 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

snitt 6,7 prosentpoeng høyere årlig vekst i verdiskaping enn sammenligningsgruppen.

14 % Effekter og resultater for oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet 35 % 8 % Innovasjon Norge ga i 2018 tilsagn om tilskudd, lån og garantier for totalt 4,8 mrd. kroner over 3 % NFDs budsjettposter. I dette beløpet er lavrisi- kolån på 2,5 mrd. kroner medregnet. Av dette gikk 1,2 mrd. kroner (25 pst.) til gründere, defi- 15 % nert som bedrifter ikke eldre enn tre år, og 2 % 2,9 mrd. kroner (60 pst.) til mer etablerte bedrifter. I tillegg gikk 0,5 mrd. kroner til personkun- 7 % der9 og 0,1 mrd. kroner til annet/uspesifisert. 16 % 182,8 mill. kroner (4 pst.) gikk til bl.a. tilsagn til klynger og bedriftsnettverk. Energi og miljø Helse Landbruk Tabell 4.22 viser differanser i ulike effektindikatorer for bedrifter støttet av Innovasjon Norge Marin Maritim Olje og gass sammenlignet med likeartede foretak i samme Reiseliv Annet periode som ikke mottok støtte. Tallene representerer forskjell i vekst målt i prosentpoeng. Både Figur 4.9 Tilsagn om tilskudd, innovasjonslån og addisjonalitet (i hvilken grad støtten er utslags- garantier i 2018 over NFDs budsjett, fordelt på givende for at prosjektene realiseres) og innova- sektorer sjonshøyde i prosjektene holder seg på et stabilt høyt nivå på linje med fjoråret. Addisjonaliteten har ligget stabilt på opp mot 70 siden 2009, og er i 2018 målt til 75 pst. Andel prosjekter med innova- 372 mill. kroner i distriktsrettede risikolån og sjon på internasjonalt nivå ligger stabilt på rundt 2 mill. kroner i distriktsrettede garantier. 80 pst. Innovasjon Norge har gjennom samarbei- Den etterfølgende resultatrapporteringen er i det med Det europeiske investeringsfondet (EIF) hovedsak basert på mål- og resultatstyringssys- de siste par årene opprettholdt et høyere nivå på temet for selskapet, jf. beskrivelse i boks 4.1. innovasjons-/risikolån enn før 2017. Videre har – Høyere omsetningsvekst: Bedrifter som har fått Innovasjon Norge i 2018 fulgt opp intensjonene i støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt regjeringens eksportstrategi med mål om å bidra nær 9,4 prosentpoeng høyere årlig vekst i til å øke eksporten fra eksisterende bedrifter og omsetning enn sammenligningsgruppen. diversifisere økonomien. Selskapet har i 2018 opp- – Høyere produktivitetsvekst: Bedrifter som har levd en økende interesse fra etater, kommuner og fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennom- fylkeskommuner over hele landet for finansie- snitt 3,0 prosentpoeng høyere årlig vekst i pro- ringsordningen og arbeidsmetoden Offentlig- duktivitet enn sammenligningsgruppen. Privat Innovasjonspartnerskap. – Høyere vekst i verdiskaping: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennom- 9 Personkunder er kunder registrert med personnummer, ikke organisasjonsnummer. Det gjelder bare 208 lavrisiko- lånekunder under NFD-oppdragene. 2019–2020 Prop. 1 S 171 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.22 Estimerte effekter fra 2018-rapporteringen for alle Innovasjon Norges delmål – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (prosentpoeng)

Effektindikatorer Vekst i Vekst i Vekst i omsetning verdiskaping produktivitet Selskapets samlede virkemidler (alle departementer) 9,41 6,71 3,01 Tilskudd, innovasjonslån og garantier («Innovasjons- oppdraget» NFD) 12,81 7,81 4,42

1 Statistisk signifikant på 1 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig. 2 Statistisk signifikant på 5 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 5 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

Resultater og effekter suppleres med noen støt- vekst. Med gründere menes i denne rapporterin- tende analyser for å gi bedre innsikt og forståelse gen foretak yngre enn tre år. Målet er ikke å eta- for de ulike virkemidlene. Følgende supplerende blere flest mulig bedrifter, men at flest mulig analyser er gjennomført for NFDs virkemidler: lovende nyetableringer utnytter sitt vekstpoten- – Høyere sysselsettingsvekst: Bedrifter som har fått sial. Selskapet prioriterer tre innsatsområder: støtte fra Innovasjon Norge, har i gjennomsnitt – Flere globale gründere 2,6 prosentpoeng høyere årlig vekst i antall – Flere levedyktige oppstartsbedrifter ansatte enn sammenligningsgruppen. – Mer attraktivt å være gründer – Bedre utvikling i lønnsomhet: Bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge, har en lønn- somhet som ligger 0,3 prosentpoeng høyere Effektindikatorer enn sammenligningsgruppen. Tabell 4.23 viser at det er statistisk signifikante effekter for gründere som mottok tilskudd, inno- vasjonslån eller garantier fra Innovasjon Norge, Effekter på delmålnivå finansiert av NFD. Delmål 1: Flere gode gründere Innovasjon Norge skal stimulere gründere og oppstartsbedrifter til å utnytte sine muligheter for

Tabell 4.23 Effektindikatorer for gründere finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (i prosentpoeng)

Effektindikatorer Vekst i Vekst i Vekst i omsetning verdiskaping produktivitet Gründere som mottok tilskudd, innovasjonslån eller garantier 23,61 17,31 12,31

1 Statistisk signifikant på 1 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

har vært helt utslagsgivende for at prosjektet ble Resultatindikatorer gjennomført, og ytterligere 24 pst. at støtten var Innovasjon Norges støtte er utløsende dersom delvis utslagsgivende. Kundeundersøkelsene prosjektet eller aktiviteten ikke ville blitt gjennom- viser at mer enn seks av ti gründere som har fått ført i samme grad uten støtten. Ifølge kunde- støtte fra Innovasjon Norge, opplever at prosjektet undersøkelsen har andelen gründere som rappor- de fikk støtte til, bidro til å løfte deres kompe- terer at støtten i høy grad var utløsende for pro- tanse. Videre viser analysene at 88 pst. av grün- sjektet, vært stabilt høy de siste årene. I 2018 rap- derprosjektene som mottok støtte, bidrar til inno- porterer 74 pst. at støtten fra Innovasjon Norge 172 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet vasjon som representerer noe nytt internasjonalt skudd til 18 prosjekter for å bygge et sterkere (mot 90 pst. i 2017). økosystem for gründerskap og innovasjon nasjo- Risikoen i prosjektene som mottar støtte, skal nalt, og koble gründere med investorer. normalt være høy. For prosjekter som mottok Pre-såkornordningen skal delfinansiere og støtte fra Innovasjon Norge finansiert av NFD, utløse privat investeringskapital til innovative hadde 60 pst. høy risiko i prosjektet. 40 pst. av gründerbedrifter. Det ble bevilget 50 mill. kroner i prosjektene hadde normal risiko. Risikoprofilen 2018. Midlene ble fordelt på 16 investormiljøer, blant gründere som mottok støtte, har vært rela- som i løpet av året investerte totalt 213 mill. kro- tivt stabil med rundt 60 pst. som hadde høy risiko ner i oppstartsbedrifter gjennom ordningen. de siste fire årene. Gründere hadde i tillegg tilgang på risikokapital gjennom virkemidlet såkornfond i 2018. Det er p.t. fire såkornfond og ett koinvesteringsfond som Økt tilgang på risikokapital investerer aktivt i nye selskaper. Disse fondene I 2018 fikk gründere og oppstartsbedrifter styrket har ca. 1 mrd. kroner tilgjengelig til investeringer tilgang på risikokapital fra Innovasjon Norge gjen- i bedrifter yngre enn fem år. Såkornfondene inve- nom økt bruk av innovasjonslån og økte rammer sterer i selskaper med høy innovasjonsgrad og for det nye virkemidlet oppstartslån. Dette har internasjonale vekstambisjoner. Fondene oppret- bidratt til å øke tilgangen til risikokapital til inno- tes i samarbeid med private investorer og forval- vative investeringer for vekst og omstilling, i tråd tes av profesjonelle team som tilfører nettverk og med prioriteringer i oppdraget fra Nærings- og kompetanse i tillegg til kapital. fiskeridepartementet. Det har også vært en høy- ere utbetaling fra EUs programmer til norske bedrifter enn før. Nærmere 50 norske bedrifter Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter hentet hjem 400 mill. kroner fra European Innova- Innovasjon Norge skal bistå både nyskapende tion Council under Horisont 2020. Målgruppen bedrifter med internasjonale ambisjoner og bred- fikk tilsagn om 0,9 mrd. kroner over departemen- den av norsk næringsliv som arbeider for å sikre tets budsjetter. I tillegg kom 342 mill. kroner i lav- sin konkurransekraft og lønnsomhet. risikolån og verdien av rådgivnings-, nettverks- og kompetansetjenester. Gründerne mottok 365,7 mill. kroner i innovasjonslån og garantier i Effektindikatorer 2018. Av dette gikk 154 mill. kroner til oppstarts- Tabell 4.24 viser at det er statistisk signifikante lån. Som en del av vridningen fra tilskudd mot lån resultater for vekst i omsetning og verdiskaping må gründerselskapene velge mellom kommersia- for foretak eldre enn tre år som har mottatt til- liseringstilskudd og oppstartslån. I 2018 var det en skudd, innovasjonslån og garantier. For årlig betydelig nedgang i tilsagn om kommersiali- vekst i produktivitet er det ikke statistisk signifi- seringstilskudd og en oppgang i tilsagn om opp- kante resultater. Det er derfor ikke grunnlag for å startslån. si at det er forskjell i produktivitetsvekst for Gjennom Gründerplanen og tiltaket Møteplas- bedriftene som fikk støtte fra Innovasjon Norge ser for Vekst / Økosystemet for kapital har Inno- og sammenligningsgruppen. vasjon Norge bidratt med 5,4 mill. kroner i til-

Tabell 4.24 Effektindikatorer for foretak eldre enn tre år finansiert over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett – differanser i forhold til sammenlignbar gruppe bedrifter (i prosentpoeng)

Effektindikatorer Vekst i omsetning Vekst i verdiskaping Vekst i produktivitet Tilskudd, innovasjonslån og garantier 5,21 3,91 1,81

1 Statistisk signifikant på 1 pst.-nivå. Dette betyr at det er mindre enn 1 pst. sannsynlighet for at forskjellen mellom gruppene er tilfeldig.

Norge helt eller delvis har vært utløsende for pro- Resultatindikatorer sjektet. Nivået er omtrent på gjennomsnittet av I kundeundersøkelsen svarer 96 pst. av bedriftene tidligere år. Innovasjon Norge har de senere årene som er eldre enn tre år at støtten fra Innovasjon styrket innsatsen på kompetanseprogrammene 2019–2020 Prop. 1 S 173 Nærings- og fiskeridepartementet for gründere, i tråd med signalene i regjeringens vasjon Norge øke øvre engasjementsgrense fra gründerplan fra 2015. Målingen på kompetanse- 25 mill. til 50 mill. kroner i innovasjons-/risikolån området er i 2018 endret litt fra tidligere år ved at per prosjekt/bedrift. Mulighetene denne avtalen det måles utslag på flere kompetanseområder. gir, er viktig for måloppnåelsen både for delmål 1 Dette gir bedre innsikt i hvilken type kompetanse og 2. som påvirkes mest gjennom støtten fra Innovasjon Norge. 2018 er derfor å betrakte som en null- punktsmåling. Kompetansetilførsel for Nærings- Grønn fornyelse av skip i nærskipsfarten og fiskeridepartementets virkemidler fikk i 2018 Som i 2017 ble det også i 2018 avsatt 30 mill. kro- høyest score på utvikling av markeder (56 pst. i ner til kondemnerings- og innovasjonslåneordnin- stor grad og 24 pst. i noen grad), utvikling av nye gen for grønn fornyelse av skip i nærskipsfart. produkter i form av varer (56 pst. i stor grad og Målet med ordningen er å bidra til at eldre skip i 18 pst. i noen grad), strategiprosesser og veivalg norske farvann skrapes og erstattes med skip som (53 pst. i stor grad og 27 pst. i noen grad) og har vesentlig bedre miljøprofil. Selv om det ble muligheter ved samarbeid og nettverk (51 pst. i foretatt endringer i kriteriene for tilskudd fra ord- stor grad og 29 pst. i noen grad). 79 pst. av pro- ningen i 2017, medvirket ikke det til økt etterspør- sjektene innen målgruppen som fikk støtte i 2018, sel, og ordningen er avviklet i 2019. representerte innovasjoner på internasjonalt nivå. Dette er en positiv utvikling fra 2017. Andelen prosjekter med høy driftsrisiko var omtrent på nivå Eksport og internasjonalisering med året før, på om lag 60 pst. Det er forutsatt og I 2017 lanserte regjeringen en nasjonal strategi for ønsket at Innovasjon Norge skal ta risiko på høyt eksport og internasjonalisering10. Innovasjon nivå. Norge fikk i oppdrag å følge opp strategiens tiltak om å etablere et globalt vekstprogram som skal øke norske vekstbedrifters kompetanse i hvordan Økt kapitaltilgang de kan eksportere sine varer og tjenester. I 2018 I januar 2017 inngikk Innovasjon Norge to avtaler deltok 260 bedrifter i skreddersydde Global med Det europeiske investeringsfondet (EIF) – Growth-program i regi av Innovasjon Norge. en garantiavtale for risikoavlastning for egne lån, Målet er å styrke verdiskaping og vekst gjennom samt en avtale om risikoavlastning for pilotering økt eksport og kommersialisering av bedrifter av Innovasjon Norges Vekstgarantiordning. De med internasjonalt vekstpotensial. opprinnelige avtalene løp ut i 2018, men begge har På sine kontorer i utlandet tilbyr Innovasjon blitt forlenget til og med 2020. Vekstgaranti har Norge tjenesten internasjonal markedsrådgiv- som formål å styrke tilgangen til bankfinansiering ning. Effektestimater utført av Samfunnsøkono- for innovative eller raskt voksende små og mel- misk Analyse AS viser at selskaper som mottar lomstore bedrifter. Ordningen avlaster risiko hos denne tjenesten, har årlig mervekst i omsetning, bankene gjennom at Innovasjon Norge garanterer verdiskaping og produktivitet i forhold til sam- for 75 pst. av bankens tap på lån inntil 4 mill. kro- menlignbar kontrollgruppe. Dette underbygger ner per bedrift. Dette gjør det lettere for bedrifter viktigheten av at Innovasjon Norge tilbyr rådgiv- som er i en oppstarts- eller vekstfase å få tilgang til nings- og kompetansetjenester i tillegg til finan- lån. Vekstgarantiordningen er foreløpig i en pilot- sieringsvirkemidlene. fase, og det er inngått avtaler med seks banker. Leveransen innenfor internasjonal markeds- Ordningen er muliggjort gjennom at Innovasjon rådgiving var på 1 129 registrerte leveranser til Norge har inngått en avtale om kontragaranti fra 754 unike kunder. Dette er en betydelig økning fra Det europeiske investeringsfondet (EIF). Innen- tidligere år. for EUs rammeprogram for forskning- og innova- For å styrke tilbudet til norske eksportbedrif- sjon, Horisont 2020, er EIF forpliktet til å dekke ter opprettet Innovasjon Norge høsten 2016 et 50 pst. av Innovasjon Norges tap under Vekst- Eksportsenter som samler rådgivere med nøkkel- garantiordningen. kompetanse relatert til EUs indre marked og han- Garantiavtalen er på 1,9 mrd. kroner og har til delsteknisk rådgiving. Selskapet leverte 600 råd- formål å øke utlånskapasiteten av innovasjons- og givningsleveranser til norske eksportbedrifter i risikolån, som finansieres over Nærings- og 2018, en reduksjon på 15 pst. sammenlignet med fiskeridepartementets og Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjetter. I kraft av økt 10 Verda som marknad, Regjeringa sin strategi for eksport og utlånsramme gjennom garantiavtalen kunne Inno- internasjonalisering, 2017. 174 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

2017. Eksportsenteret driver også kursvirksomhet, og det ble levert 25 kurs til 220 deltakere. Det Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer ble gjennomført næringslivsdelegasjoner i forbin- Innovasjon Norge skal stimulere bedrifter, kunn- delse med Kongehusets besøk til Argentina, Balti- skapsmiljøer og offentlige aktører til samhandling kum og Kina i regi av Innovasjon Norge 2018. for å forsterke evnen til innovasjon og omstilling. I løpet av 2018 ble det gjennomført mindre Selskapet skal forsterke samarbeidsrelasjonene i endringer i Innovasjon Norges internasjonale til- slike miljøer og igangsette aktiviteter som øker stedeværelse. De nye kontorene i München og aktørenes nasjonale og internasjonale konkur- Dubai ble offisielt åpnet i andre halvår. Videre ble ransekraft. Disse tre innsatsområdene prioriteres: bemanningen på kontorene i India og Vietnam – Mer innovative, dynamiske og internasjonalt noe redusert, og bemanningen ved kontorene i orienterte næringsmiljøer USA, Frankrike og Kina styrket. – Mer samarbeidsorienterte bedrifter Innovasjon Norge har i 2018 arbeidet for å pro- – Mer innovative og vekstkraftige regioner filere norsk næringsliv i utlandet. Det er etablert en nettside, The Explorer, som skal profilere nor- Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clus- ske grønne og bærekraftige løsninger. Videre er ters og tjenesten Bedriftsnettverk er de sentrale det etablert et prosjekt for å profilere Norge som virkemidlene knyttet til dette delmålet. havnasjon.

Klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters Reiseliv Klyngeprogrammet finansieres over Nærings- og Innovasjon Norge har i 2018 videreført sitt arbeid fiskeridepartementets og Kommunal- og moderni- med å tilrettelegge for økt verdiskaping i norsk seringsdepartementets budsjetter. Programmet reiselivsnæring, først og fremst gjennom å profi- har tre nivåer. Arena omfatter klynger med nyeta- lere Norge som reisemål og ved å bidra til å styrke blerte og/eller umodne samarbeidsinitiativ. Nor- utviklingen av produkttilbudet i næringen. wegian Centres of Expertise (NCE) omfatter klyn- Satsingen på reiseliv går under navnet Visit ger med en etablert organisasjon med velut- Norway og baseres på strategien Hele Norge – viklede tjenester, partnere og oppnådde resultater hele året som ble utarbeidet på bakgrunn av Meld. fra samarbeidsprosjekter. Global Centres of St. 19 (2016 – 2017) Opplev Norge – unikt og even- Expertise (GCE) er ment å bidra til økt verdiska- tyrlig. Som følge av implementering av strategien ping, gi virksomhetene en bedre posisjon og gjøre har reiselivsdelen av Innovasjon Norge vært gjen- dem mer attraktive i globale verdikjeder. nom en omstilling i 2018, med vekt på sentralise- Programmet hadde i 2018 en samlet ramme på ring, profesjonalisering og effektivisering av profi- 182,8 mill. kroner fra de to departementene, leringsarbeidet. Det har i 2018 blitt rekruttert et hvorav 113,7 mill. kroner finansiert av Nærings- nytt team ved hovedkontoret med spisskompe- og fiskeridepartementet. Klyngeprogrammet har tanse på digital kommunikasjon, distribusjon og fire hovedaktiviteter: utvikling og drift av klyngen, analyser. Visit Norway-nettsidene hadde i 2018 en innovasjonssamarbeid, kunnskapskoplinger og vekst i antall brukere på 9,5 pst., til ca. 15,5 mill. klynge-til-klynge-samarbeid. I 2018 har Klynge- besøkende. programmet vært engasjert i totalt 29 prosjekter, Som en del av arbeidet med å styrke utviklin- hvorav 16 Arena-klyngeprosjekter, ti NCE-pro- gen av produkttilbudet i næringen har Innovasjon sjekter og tre GCE-prosjekter. Norge i 2018 gitt støtte til bedriftsnettverk, merke- Klyngeprogrammet ble evaluert i 2017 og ordningen for bærekraftige reisemål og reiselivs- hovedfunnene viser at klyngebedriftene har høy- relatert kompetansebygging i form av kurs. ere verdiskaping, høyere omsetning og høyere Innovasjon Norge brukte i 2018 231,5 mill. vekst i antall ansatte enn sammenlignbare bedrif- kroner på sin reiselivssatsing (samme beløp som i ter som ikke deltar i klyngesamarbeid. Evaluerin- 2017). I tillegg ble det innvilget til sammen gen viser også at klyngeprogrammet har en mobi- 327 mill. kroner i form av lån og tilskudd til bedrif- liserende effekt for økt samarbeid, men at denne ter innenfor reiselivsnæringen, fra en rekke gene- effekten klart avtar etter de tre-fire første årene. relle finansieringstjenester under ulike departe- Evalueringen viser gode resultater og gir faglige menter. Av dette ble 12 mill. kroner finansiert anbefalinger for å støtte utvikling av umodne klyn- over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. ger, men gir ikke faglig grunnlag for å støtte sterke og modne næringsklynger. Basert på evalueringen og innspill gjennomfører Innovasjon 2019–2020 Prop. 1 S 175 Nærings- og fiskeridepartementet

Norge et utviklingsarbeid for å revidere klynge- ner (6,2 pst.) fra året før. Driftskostnadene består i programmet. hovedsak av selskapets administrasjonskostnader Målsettingen er å utvikle et klyngeprogram og kostnader knyttet til å produsere og gjennom- som er tilpasset fremtidens utfordringer og kan føre de ulike ordningene og tjenestene selskapet bidra til å skape mer vekst hos bedriftene og leverer til sine kunder. Økningen i driftskostnader norsk næringsliv. Innovasjon Norge har våren skyldes delvis økt ressursbruk på veiledning og 2019 gjennomført en egen evaluering av de rådgivning til bedriftene som mottar støtte, og del- modne klyngene, som gir ytterligere innspill til vis økte utgifter til digitalisering av selskapets denne vurderingen. Betydningen av merkevaren ulike tjenester. Utbetalte tilskudd o.l. inngår ikke i NCE og GCE fremheves som viktige av mange av driftskostnadene. disse klyngene, og dette vil tas med i den videre Innovasjon Norge har i senere år økt sin inn- vurderingen. Nærings- og fiskeridepartementet sats, hovedsakelig som følge av økt oppdrags- vil ha dialog med de berørte miljøene før endelig mengde, samtidig som selskapets samlede drift- beslutning om den videre innrettingen av pro- skostnader er redusert. I 2018 leverte Innovasjon grammet. Norge tjenester for 7,2 mrd. kroner til nærings- livet (i form av finansiering, rådgivning, kompetanse, nettverk og profilering), noe som er Bedriftsnettverk omtrent på samme nivå som i 2017. Sammenlignet Tjenesten hadde i 2018 en ramme på 32,3 mill. med 2013 har leveransene økt med 22 pst., sam- kroner til bedriftsnettverksprosjekter finansiert av tidig som driftskostnadene har vært på uendret Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal- nivå, om lag 1,5 mrd. kroner. Selskapet har i 2018 og moderniseringsdepartementet. Av disse var økt sin satsing på sparringrollen med økt veiled- 10 mill. kroner fra Nærings- og fiskerideparte- ning og rådgivning kombinert med finansiering, i mentets budsjett. Ved utgangen av 2018 var tråd med resultater fra en ekstern analyse som Bedriftsnettverk engasjert i 70 aktive prosjekter, viser bedre uttelling for bedrifter som får denne mot 71 året før. I 2018 involverte nettverket over type oppfølging. 536 deltakerbedrifter, mot 690 året før. Selskapet har også videreutviklet sin doku- Det ble gjennomført en ekstern evaluering av mentasjon og oppfølging av effektivitet i res- Bedriftsnettverkstjenesten i 2017/18 som bl.a. sursbruken. Informasjonen for å følge opp om sel- viser at bedriftsnettverket fungerer bra og bidrar skapet har en effektiv ressursbruk, varierer i til økt innovasjon, kompetanseutvikling, mar- omfang og kvalitet for selskapets ulike tjenester. kedsorientering og økonomisk utvikling. I tillegg Selskapet har fortsatt utfordringer med å rappor- bidrar nettverket til økt samarbeid både innenfor tere på ressursbrukens effektivitet for de ikke- nettverket og med aktører utenfor nettverket. finansielle tjenestene, men har de siste årene lagt En spørreundersøkelse fra 2018 viser at bedrif- ned arbeid i å finne gode løsninger og metoder tene er mest orientert mot samarbeidspartnere her. Det er bl.a. utarbeidet ulike indikatorer som innenfor bedriftsnettverket, men at de også har en gir grunnlag for å vurdere utviklingen. I 2018 er økning i samarbeidet med nye partnere i Norge utviklingen fulgt opp på låneordningene, her- og i utlandet utenfor bedriftsnettverket. Under- under sammenligning med norske banker, de søkelsen viser for øvrig at Bedriftsnettverket gir største tilskuddsordningene og rådgivning, kom- vesentlige bidrag til innovasjon, nye forretnings- petansetjenester og profilering, i tillegg til på sel- modeller og nye markeder, samt bidrar vesentlig skapsnivå. Departementet vil fortsatt følge opp når det gjelder økt konkurranse, økt omsetning Innovasjon Norges arbeid på dette området. og økt lønnsomhet.

Oppsummering Økonomiske resultater Selv om det er usikkerhet knyttet til målingene av Selskapets inntekter kommer i all hovedsak fra effekter og resultater, gir de overordnede resulta- offentlige bevilgninger og renteinntekter fra låne- tene fra mål- og resultatstyringssystemet indika- ordningene. Innovasjon Norge har ikke noe øko- sjoner på at oppdraget fra Nærings- og fiskeri- nomisk formål utover effektiv drift, men det er departementet bidrar til positive resultater hos knyttet avkastningsmål og krav om egenkapital til bedriftene som har mottatt støtte fra Innovasjon enkelte av låne- og fondsordningene. Selskapets Norge. Estimatene indikerer bl.a. at Innovasjon samlede driftskostnader var på 1 459 mill. kroner i Norges oppdrag totalt sett bidrar til vekst i omset- 2018. Dette er en nominell økning på 85 mill. kro- ning, verdiskaping, produktivitet og sysselsetting 176 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet i de bedriftene som mottar støtte. Som følge av knyttet til de låne- og garantiordningene som Inno- indikasjoner fra effektanalysene på at kompe- vasjon Norge forvalter på oppdrag fra Nærings- og tanseleveranser sammen med kapital gir bedre fiskeridepartementet. resultater for kundene, øker Innovasjon Norge innsatsen på oppfølging og rådgivning. Dette gjelder også internasjonaliseringstjenestene, som i Dekning av administrasjonskostnader stor grad består av kompetanse- og rådgivnings- Det er som tidligere år lagt opp til at kostnadene tjenester. ved å forvalte tilskuddsordningene, inklusiv IT- investeringer, belastes innenfor rammen av bevilgningene til de enkelte ordningene, mens Prioriteringer 2020 kostnadene ved å forvalte låneordningene dekkes Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i omstillin- av ordningenes rentemargin. Det er fortsatt gen av norsk økonomi. Selskapet skal øke samlet potensial for å forbedre og effektivisere kunde- verdiskaping gjennom å skape flere gode grün- behandlingen i Innovasjon Norge gjennom økt dere og bidra til at Norge får flere vekstkraftige bruk av moderne IT-løsninger. bedrifter og sterkere innovative næringsmiljøer. Innovasjon Norges brukerbetalte tjenester er i I 2020 skal Innovasjon Norge prioritere føl- hovedsak tilknyttet reiselivsvirksomheten, gende: næringslivsprofilering (delegasjoner og felles- – Aktiviteter som gir størst mulig effekt for stands) og internasjonal markedsrådgivning. Bru- næringslivet og arbeid med å bedre dokumen- kerbetalinger økte med 11 mill. kroner i 2018 sam- tasjonen av måloppnåelse menliknet med 2017. Økningen er spesielt knyttet – Effektivisering og digitalisering av tjenestetil- til områdene profilering av Norge som reisemål budet sitt og norske fellesstands i utlandet. Trenden for pro- – Utnyttelse av økte lånerammer og større fleksi- filering av Norge som reisemål har gått fra å delta bilitet under ordningen for landsdekkende inno- på felles kampanjer med Innovasjon Norge, til at vasjonslån og samarbeidsavtalene med Det aktørene i større grad driver egen markedsføring europeiske investeringsfondet (EIF) gjennom nye digitale markedsføringskanaler. Til – Oppfølging av revidert klyngeprogram tross for en økning i brukerbetalingen for 2018 – Bidrag til regjeringens arbeid med den helhet- antar man at denne trenden vil fortsette fremover. lige gjennomgangen av det næringsrettede Områdegjennomgangen for næringsfremme i virkemiddelapparatet utlandet viser til at økt brukerbetaling kan bidra til å forbedre tjenestekvaliteten og sikre at tjene- Budsjettforslag stene er relevante for brukerne. Med bakgrunn i anbefalinger fra denne områdegjennomgangen Lån og garantier foreslås det å redusere post 74 med 10 mill. kro- Rammen for den landsdekkende innovasjonslåne- ner, som forutsettes inndekket gjennom økt bru- ordningen foreslås satt til 1 400 mill. kroner i kerbetaling. 2020, jf. forslag til vedtak X, 1. Rammen for landsdekkende garantier foreslås videreført med 160 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII, 1. Disse Endringer i egenkapitalvirkemidlene rammene gir Innovasjon Norge mulighet til å videre- Som ledd i regjeringens oppfølging av Kapitaltil- føre samarbeidsavtalene med Det europeiske gangsutvalget foreslås forvaltningen av såkorn- investeringsfondet (EIF) i 2020. EIF-avtalene inne- fond, koinvesteringsfondet for Nord-Norge og bærer at selskapet kan øke sine utlån og opprett- pre-såkornfond samlet i Investinor. Det foreslås holde garantier på et høyt nivå gjennom å dele risi- også endringer i Investinors investeringsman- koen for tap med EIF. Rammen for Innovasjon dater og at nyinvesteringene innenfor dagens Norges lavrisikolåneordning foreslås videreført direkteinvesteringsmandat opphører, med unntak på samme nivå som i 2019, med 2,5 mrd. kroner, av øremerkede midler til skog- og trenæringene. jf. forslag til vedtak X, 2. Endringene foreslås implementert i 2020 og inne- Bestemmelsene i Lov om Innovasjon Norge bærer at lån og eierandeler knyttet til disse virke- § 9 sier at den enkelte oppdragsgiver er ansvarlig midlene overføres fra Innovasjon Norge til Investi- for at Innovasjon Norge kan ivareta forpliktelser nor, og at enkelte ansatte kan gå fra Innovasjon knyttet til de låne- og garantiordningene som opp- Norge til Investinor. I overgangsperioden kan det dragsgiveren har lagt til selskapet. I tråd med være behov for noe kostnadsdekning knyttet til dette videreføres statens ansvar for forpliktelser endringene. Dette er nærmere omtalt under 2019–2020 Prop. 1 S 177 Nærings- og fiskeridepartementet post 74 og post 77. Det vises også til nærmere arbeidspartner og premissleverandør for nærings- omtale under programkategori 17.40 og forslag til livet og offentlige myndigheter. Innovasjon Norge vedtak XVII om endring av forvalter av statlig skal bidra med kunnskap og faglige innspill til kapital i såkornfond. nasjonale og regionale myndigheter på bakgrunn av sitt nettverk og kunnskap om næringslivet og bedriftenes utfordringer og rammebetingelser. Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond Innovasjon Norge skal bruke sin kompetanse til å Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid- gi bedrifter i Norge og norske bedrifter i utlandet lene på posten slik at selskapet i størst mulig grad et godt og effektivt tilbud som bidrar til å oppfylle bidrar til å nå delmålene om flere gode gründere selskapets mål. Innovasjon Norges kostnader til og flere vekstkraftige bedrifter. administrasjon og gjennomføring skal dekkes av For 2020 foreslås en samlet bevilgning på den enkelte oppdragsgiver med unntak av selska- 495 mill. kroner. Dette innebærer en netto reduk- pets basiskostnader og kostnader spesifisert i sjon på 12,7 mill. kroner sammenlignet med sal- budsjettforslaget for 2019. Basiskostnadene dert budsjett 2019, som må ses i sammenheng omfatter: med at 38,3 mill. kroner til markedsavklaringstil- – direkte personalkostnader for administrerende skudd (etablerertilskudd fase 1) foreslås overført direktør, lederne ved distriktskontorene og til fylkeskommunene. lederne ved utekontorene, med unntak av ute- Midlene skal i hovedsak disponeres til ordnin- kontorer som er dedikert særskilte ordninger gen med landsdekkende etablerertilskudd og til – honorar til styret og valgkomiteen avsetning til tapsfond knyttet til landsdekkende – en grunnkapasitet til å ta imot henvendelser innovasjonslån og den landsdekkende garantiord- ved distriktskontorene ningen. Ordningene skal innrettes i tråd med – strategiarbeid og virksomhetsstyring som ikke betingelsene i det alminnelige gruppeunntaket er knyttet til særskilte oppdrag (GBER) for støtte som er forenlig med EØS-avta- – styringsdialog med eierne len, jf. GBER artikkel 1 – 9 og artikkel 17 – 22, 25 – – innspill til nasjonal og regional politikkutfor- 31, 36 – 49, 53 og 54. ming Det foreslås å øke rammen for landsdekkende – deltakelse i utviklingsprosesser på nasjonalt og innovasjonslån med 200 mill. kroner, fra 1 200 til regionalt plan 1 400 mill. kroner, og videreføre rammen for – fysisk og digital infrastruktur knyttet til funk- landsdekkende garantier med 160 mill. kroner. sjoner som dekkes av basiskostnadene Dette innebærer at avsetning til tapsfond for låne- ordningen økes innenfor rammen av posten. For 2020 foreslås en bevilgning på 169,45 mill. Det var i 2019 avsatt 30 mill. kroner for å støtte kroner. pilot- og demonstrasjonsprosjekter fra marin og maritim sektor, en videreføring av nivået i 2018. Denne øremerkingen foreslås fjernet. Øremerkin- Post 71 Innovative næringsmiljøer, gen foreslås i stedet overført til Miljøteknologi- kan overføres ordningen (post 76), som har hatt en betydelig Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid- økning i rammen i perioden 2013 til 2019. Det er lene på posten slik at selskapet i størst mulig grad andre ordninger både i Innovasjon Norge og hos bidrar til å nå delmål 3 om flere innovative andre aktører som også kan brukes til å finansiere næringsmiljøer. denne type prosjekter. Posten skal finansiere nettverks- og klyngetje- Det foreslås avsatt 55 mill. kroner til selska- nester som klyngeprogrammet Norwegian Inno- pets bioøkonomiordning for 2020, som er en videre- vation Clusters. Programmet finansieres sammen føring av nivået i 2019 og 2018. Midlene skal legge med midler fra Kommunal- og moderniserings- grunnlag for økt verdiskaping i biobaserte nærin- departementet ger gjennom en markedsorientert og bærekraftig Det foreslås en bevilgning på 97,45 mill. kro- utnytting av bioressursene, herunder innovativ ner for 2020. Reduksjonen må ses i sammenheng bruk av tre. med at 10,8 mill. kroner til bedriftsnettverk fore- slås overført til fylkeskommunene, samt en reduksjon til klyngeprogrammet på 15 mill. kroner. Post 70 Basiskostnader Reduksjonen vil påvirke muligheten til å ta opp Formålet med bevilgningen er å sette Innovasjon nye klynger i det nåværende programmet. Klynge- Norge i stand til å oppfylle rollen som en sam- programmet ble evaluert i 2017, og et revidert 178 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet klyngeprogram tilpasset fremtidens utfordringer anbefalt en reduksjon på 50 mill. kroner i den stater under utvikling. lig finansierte profileringen på reiselivsområdet. Videre foreslås det at støtten på 10 mill. kroner til nettsiden The Explorer ikke videreføres. Tiltaket Post 72 Innovasjonskontrakter, bør gå fra en utviklings- til en driftsfase, og selska- kan overføres pet bør vurdere behovet for finansiering til dette Formålet med Innovasjonskontrakter er å bidra til opp mot andre tiltak. Tiltaket foreslås fremdeles å oppfylle Innovasjon Norges delmål om flere støttet med 10 mill. over Klima- og miljødeparte- gode gründere og flere vekstkraftige bedrifter. mentets budsjett. Det foreslås dessuten en reduk- Målgruppen er i hovedsak små og mellomstore sjon på 10 mill. kroner som forutsettes dekket ved bedrifter som har evne, vilje og potensial til utvik- økt brukerfinansiering for Innovasjon Norges ling i samarbeid med kunder/marked. Innovasjon internasjonaliseringsarbeid. I tillegg foreslås Norge opplever en betydelig etterspørsel etter 5,3 mill. kroner tilknyttet Mentorordningen over- denne tjenesten. I 2018 ble ordningen utvidet til ført til fylkeskommunene. også å gjelde innovative anskaffelsesprosesser. Dette åpnet for at støtten i større grad kunne gis til innkjøper. Innovasjonspartnerskap er en inno- Reiseliv vativ anskaffelsesprosedyre og et eksempel på Det foreslås å øremerke 180 mill. kroner til reise- hva ordningen kan støtte. Ordningen skal innret- livsformål i 2020. Dette kommer i tillegg til andre tes i tråd med betingelsene i det alminnelige gruppe- midler (lån og tilskudd) som kanaliseres til reise- unntaket (GBER) for støtte som er forenlig med livsnæringen fra Innovasjon Norges øvrige ord- EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1 – 9 og artikkel 21, ninger, og som i 2018 beløp seg til 315 mill. kro- 22 og 25 – 30. ner. Det foreslås en bevilgning på 328,75 mill. kro- Midlene til reiselivsformål skal bidra til å øke ner i 2020. verdiskapingen i norsk reiseliv innenfor bærekraf- Det forutsettes at en nødvendig del av bevilg- tige rammer. Dette skal skje ved å styrke markeds- ningen benyttes til å dekke tilsagn fra tidligere år mulighetene for norske reiselivsaktører gjennom som ikke er utbetalt innen utgangen av 2019, jf. til- hele året. Det statlige reiselivsarbeidet skal skje i sagnsfullmakten på posten. Det foreslås at til- dialog med reiselivsnæringen og øvrige berørte sagnsfullmakten på 400 mill. kroner under ordnin- aktører. gen videreføres i 2020, jf. forslag til vedtak V, 1. Tilrettelegging for utvikling av et bredere produkttilbud i norsk reiseliv står sentralt i dette arbeidet. I et bærekraftsperspektiv er behovet for Post 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, å utvikle et mer mangfoldig og lønnsomt reiselivs- kan overføres produkt viktigere enn å stimulere til en vekst i Innovasjon Norge skal prioritere bruken av mid- antall turister. Et mer mangfoldig produkttilbud lene på posten slik at selskapet i størst mulig grad kan føre til at flere reiser gjennomføres utenom bidrar til å nå delmålene om flere gode gründere, hovedsesong, og til at flere turister velger å bli flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative lenger i Norge og benytte seg at av flere reiselivs- næringsmiljøer. produkter. Dette er elementer som tilsier at det Det foreslås en bevilgning på 480 mill. kroner statlige reiselivsarbeidet i mindre grad bør foku- til reiseliv, profilering og kompetanse i 2020, en sere på markedsføring og i større grad på kunn- reduksjon på 75,3 mill. kroner fra 2019. skap, kompetanse og annet utviklingsarbeid rettet Bevilgningen forutsettes å dekke administra- mot norske virksomheter og reisemål. En slik inn- sjons- og omstillingskostnader knyttet til ordnin- retning av den statlige reiselivsinnsatsen vil bygge gene med pre-såkornfond, såkornfond og opp under regjeringens mål om å legge til rette for endringene av disse, herunder 1,5 mill. kroner å helårlige reiselivsaktivitet på flere reisemål i hele dekke selskapets utgifter til forvaltningen av det landet. statlige koinvesteringsfondet for Nord-Norge, Bevilgning for 2020 innebærer en reduksjon som er tilsvarende som i 2019. Deler av disse mid- på 51,5 mill. kroner i forhold til 2019. Reduksjonen lene kan også overføres til Investinor ved over- begrunnes bl.a. i forventningene om fortsatt vekst føring av forvaltningen av ordningene. i internasjonal turisme det neste tiåret, kombinert Reduksjonen i bevilgningen fra 2019-nivået har med en omfattende digitalisering av reiselivsmar- bl.a. bakgrunn i anbefalinger fra områdegjennom- kedet. Sistnevnte har endret måten de reisende gangen av næringsfremme i utlandet, der det ble finner og velger sine reisemål på. Trenden for pro- 2019–2020 Prop. 1 S 179 Nærings- og fiskeridepartementet filering av Norge som reisemål har også gått fra å foreslås videreført i 2020. Det ble i 2018 startet en delta på felles kampanjer med Innovasjon Norge, følgeevaluering av Invest in Norway som forven- til at enkeltaktører i større grad enn før har mulig- tes avsluttet ved årsskiftet 2019/2020. Evaluerin- het til å drive egen markedsføring gjennom nye gen skal bl.a. gi forslag til vurderingsindikatorer digitale markedsføringskanaler. for Invest in Norway, og finansieres av bevilgnin- Samlet sett tilsier disse faktorene at behovet gen. Bevilgningen skal også finansiere videre for statlig forbrukermarkedsføring kan være redu- arbeid med å profilere bærekraftige løsninger fra sert. Dette gjenspeiles også i Innovasjon Norges norske havbedrifter og Norge som havnasjon. ressursbruk de siste årene, der omfanget av for- brukermarkedsføring er blitt gradvis redusert. Reduksjonen må også ses i sammenheng med Post 76 Miljøteknologi, kan overføres at det er uklart hvor stor effekten av den statlige Innovasjon Norges miljøteknologiordning skal markedsføring av Norge som reisemål er på norsk bidra til å oppfylle delmål 2 om flere vekstkraftige økonomi samlet sett. I følge en utredning fra Sam- bedrifter. funnsøkonomisk Analyse (2019) er betydningen Målgruppen for ordningen er bedrifter i hele av offentlig profilering av Norge som reisemål landet som skal sette i gang pilot- og demonstra- begrenset sammenliknet med faktorer som sving- sjonsprosjekter. Prosjektene skal være bedrifts- ninger i kostnadsnivå/valutakurs og økonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomme, og bidraget utvikling i turistenes hjemland. For enkeltbedrif- fra Innovasjon Norge skal være utløsende for pro- ters inntjening er trolig egen profilering av tilbud sjektene. Søknadsinngangen i 2018 var noe lavere viktigere enn den statlige innsatsen, som ikke er enn i 2017. Innovasjon Norge har en tett dialog direkte salgsutløsende. Områdegjennomgangen med andre aktører innenfor miljøteknologiområ- av næringsfremme i utlandet (2018) konkluderte det, for å bygge kompetanse og nettverk. Ordnin- også med at statens bidrag til å markedsføre gen skal innrettes i tråd med betingelsene i det norsk reiseliv bør ligge på et lavere nivå enn i dag. alminnelige gruppeunntaket (GBER) for støtte Ordningen med kompetansetilbud i reiselivet som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artik- skal innrettes i tråd med betingelsene i det almin- kel 1 – 9 og artikkel 21, 22, 25 – 30 og 36 – 49. nelige gruppeunntaket (GBER) for støtte som er For 2020 foreslås en bevilgning på 565,5 mill. forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER artikkel 1 – 9 kroner. Innenfor rammen av bevilgningen foreslås og artikkel 14, 21, 22, 25 – 31, 36 – 49, 53 og 54. det avsatt 30 mill. kroner for å støtte pilot- og demonstrasjonsprosjekter fra marin og maritim sektor. Dette har tidligere vært finansiert av Kompetansetjenester og annen profilering post 50, jf. omtale under denne posten. Det forut- Det foreslås å sette av 300 mill. kroner til Innova- settes at en nødvendig del av bevilgningen benyt- sjon Norges kompetansetjenester og annen profi- tes til å dekke tilsagn gitt innenfor rammen av til- lering i 2020, mot 323,8 mill. kroner i 2019. Disse sagnsfullmakten fra tidligere år som ikke er utbe- midlene finansierer en stor del av Innovasjon Nor- talt innen utgangen av 2019. Det foreslås at til- ges internasjonale virksomhet. sagnsfullmakten på 750 mill. kroner under ordnin- Innovasjon Norge skal videreføre sin rolle som gen videreføres i 2020, jf. forslag til vedtak V, 1. kontaktpunkt for Enterprise Europe Network (EEN) i 2020. Bevilgningen skal finansiere programmene Post 77 Tilskudd til pre-såkornfond Vekst og Møteplasser for vekst presentert i regje- Formålet med støtten til pre-såkornfond er å del- ringens gründerplan Gode ideer – fremtidens finansiere og utløse private egenkapitalinvesterin- arbeidsplasser. Vekst er et mobiliseringstiltak for å ger i bedrifter i pre-såkornfasen. Ordningen for- fremme lovende gründere med flerkulturell bak- valtes av teknologioverføringskontorer (TTOer), grunn, lovende kvinnelige gründere og andre inkubatorer og forretningsenglenettverk som Inno- grupper som er underrepresentert blant norske vasjon Norge har valgt ut basert på konkurranse. gründere. Møteplasser for vekst innebærer kom- Det foreslås endringer i oppfølgingen egen- petansetjenester og nettverkstjenester rettet mot kapitalvirkemidlene i Innovasjon Norge knyttet til gründere. regjeringens oppfølging av Kapitaltilgangsutval- Som oppfølging av regjeringens strategi Verda get. Det foreslås endringer i Investinors investe- som marknad om eksport og internasjonalisering ringsmandater og at nyinvesteringene innenfor ble Invest in Norway-funksjonen fra og med 2018 dagens direkteinvesteringsmandat opphører, med styrket med 10 mill. kroner. Denne styrkingen unntak av øremerkede midler til skog- og tre- 180 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet næringene. Det foreslås også at forvaltningen av egenkapitalvirkemidlene som allerede er oppret- Post 80 Næringstiltak Svalbard tet av Innovasjon Norge, inkludert pre-såkorn- Som en oppfølging av regjeringens nærings- og fond, flyttes til Investinor. Formålet med pre- innovasjonsstrategi, foreslås det å sette Innova- såkornfond ivaretas fremover av et nytt matching- sjon Norge bedre i stand til å kunne mobilisere og og fond-i-fond-mandat for Investinor. Endringene støtte gode prosjekter på Svalbard som understøt- foreslås implementert i 2020 og innebærer at lån ter de svalbardpolitiske målene. og eierandeler overføres fra Innovasjon Norge til Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner i Investinor, og at enkelte ansatte kan gå fra Innova- 2020. sjon Norge til Investinor. Med bakgrunn i endringene beskrevet over, foreslås ingen bevilgning i 2020. Det vises til nær- Post 90 Lån fra statskassen til mere omtale av forslaget under programkategori utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning 17.40. For å finansiere egen utlånsvirksomhet foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på Post 78 Administrasjonsstøtte for statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra distriktsrettede såkornfond statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens Formålet med ordningen er å dekke deler av avdrag/tilbakebetaling og låneprovisjon til staten administrasjonskostnadene i enkelte av de dis- på 0,4 pst. p.a. budsjetteres under kap. 5325. Inn- triktsrettede såkornfondene og på den måten lån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- redusere kostnadene for de private investorene. og inntektsføres hver gang selskapet tar opp eller Støtten skal bidra til å opprettholde regionale for- tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere valtermiljøer med kompetanse innen såkorninves- mer som følge av hvor hyppig innlånene refinan- teringer. Støtten utbetales fra det tidspunktet fon- sieres enn som følge av endringer i lånerammene. dene er operative og skal ikke utgjøre mer enn Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder 50 pst. av det enkelte fonds totale forvalt- til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler ningskostnader på årsbasis. Midlene skal fordeles på innlån, inntektsføres under kap. 5625. Selv om likt mellom de operative fondene. Støttemottaker det er felles poster i statsbudsjettet for finansie- er fondene og ikke forvaltningsselskapene. ring av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er Det foreslås at forvaltningen av støtten videre- det en forutsetning at ordningene holdes regn- føres av Innovasjon Norge i 2020 med en bevilg- skaps- og rapporteringsmessig adskilt. ning på 3,4 mill. kroner. Tabell 4.25 viser Innovasjon Norges utlåns- portefølje fordelt på ulike typer ordninger ved utgangen av 2018 og per 30. juni 2019.

Tabell 4.25 Innovasjon Norges utlånsportefølje

(i mill. kr) 31. desember 30. juni Låneordning 2018 2019 Innovasjonslåneordningen: Landsdekkende innovasjonslån 2 167,9 2 326,9 Distriktsrettede risikolån 1 262,9 1 311,8 Landsdekkende innovasjonslån European Investment Fund 221,8 357,9 Distriktsrettede risikolån European Investment Fund 110,6 140,2 Sum innovasjonslåneordningen 3 763,2 4 136,8 2019–2020 Prop. 1 S 181 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.25 Innovasjon Norges utlånsportefølje

(i mill. kr) 31. desember 30. juni Låneordning 2018 2019 Lavrisikolåneordningen: Ordinære lavrisikolån inklusiv gamle grunnfinansieringslån 3 793,8 3 608,7 Grunnfinansieringslån til fiskeriformål 6 121,3 6 023,4 Lavrisikolån til landbruksformål 4 278,0 4 182,6 Lån til landbruksformål gitt før 2001 177,0 153,1 Sum lavrisikolåneordningen 14 370,0 13 967,8 Sum utlån 18 133,2 18 104,6

De sentrale låneordningene til Innovasjon Norge tapsfondet avviker negativt fra vurdert risiko med er lavrisikolån og innovasjonslån. mer enn 10 prosentpoeng, skal tapsfondet fylles opp inntil avviket er innenfor denne grensen. Inno- vasjon Norge melder i sitt årsregnskap for 2018 at Innovasjonslån tapsfondene vurderes å være på et tilfredsstil- Innovasjonslåneordningen skal bidra til å nå del- lende nivå sett i forhold til den risiko som er målene om flere gode gründere og flere vekstkraf- beregnet å være i porteføljen. tige bedrifter. Denne kategorien lån omfatter distriktsrettede risikolån og landsdekkende innova- sjonslån, hvor sistnevnte inngår i Nærings- og Lavrisikolån fiskeridepartementets ansvarsområde. Lavrisikolåneordningen skal primært bidra til å nå Den landsdekkende innovasjonslåneordnin- delmålet om flere vekstkraftige bedrifter, men kan gen omfatter ansvarlige lån, gjeldsbrevlån og pante- også bidra til delmålet om flere gode gründere. lån. Risikoprofilen bestemmes av størrelsen på Det foreslås at rammen for nye lavrisikolån tapsfond og ordningens tilhørende bevilgning til videreføres på samme nivå i 2020 som i 2019, dvs. tapsavsetninger. Det foreslås at innovasjonslåne- med 2,5 mrd. kroner. Administrasjonskostnadene ordningens utlånsramme settes til 1 400 mill. kro- knyttet til ordningen skal dekkes av rentemar- ner i 2020. Dette er en økning på 200 mill. kroner i ginen. forhold til 2019 og er muliggjort gjennom at Inno- vasjon Norges avtale om risikoavlastning med Det europeiske investeringsfondet (EIF) videreføres i Budsjettforslag 2020. Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges Tapsfondet skal dekke bokførte tap som følge brutto innlån for samtlige lånetyper under innova- av konstaterte tap og endringer i spesifiserte taps- sjons- og lavrisikolåneordningene. Bevilgningen nedskrivninger og ha dekning for påregnelige dekker også refinansiering av tidligere opptatte slike tap i lånenes løpetid. Innovasjon Norge har innlån. Det foreslås en total innlånsbevilgning på ansvar for å fylle opp tapsfondet for landsdek- 58,9 mrd. kroner for 2020. Anslaget på brutto inn- kende innovasjonslån med midler fra bevilgnin- lånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nød- gen under post 50 slik at det til enhver tid gjen- vendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse speiler den reelle risikoen i porteføljen. Dersom med endring av budsjettet i 2020. 182 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5325 Innovasjon Norge

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 40 658 15 000 5 000 70 Låneprovisjoner 60 939 63 500 65 000 90 Avdrag på utestående fordringer 46 640 000 53 000 000 57 800 000 91 Tilbakeført kapital, såkornfond 9 123 10 000 10 000 Sum kap. 5325 46 750 720 53 088 500 57 880 000

endring i forbindelse med endring av budsjettet i Vedrørende 2019: 2020. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S (2018 – 2019): Post 90 Avdrag på utestående fordringer – post 50 ble økt med 6,9 mill. kroner Posten omfatter avdrag på de innlånene Innova- – ny post 85 Tilbakeføring av avskrevne lån fra sjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til såkornkapitalfond, ble bevilget med 0,6 mill. nærmere omtale av innlånssystemet under kroner kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på – post 91 ble økt med 8,2 mill. kroner 57,8 mrd. kroner for 2020. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av Post 50 Tilbakeføring fra landsdekkende budsjettet i 2020. innovasjonsordning Midlene som bevilges på kap. 2421 post 50, blir overført til en særskilt fondskonto i Norges Bank Post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond og samtidig belastet i statsregnskapet. Midler Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til som ikke bindes opp ved tilsagn i løpet av året, såkornfondene som er etablert i perioden 2006 – skal tilbakeføres i påfølgende budsjettermin. 2009, skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan Videre skal annullerte eller reduserte tilsagn om betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. Til- tilskudd tilbakeføres etter utgangen av det tredje bakebetalingene kommer som følge av avhendin- året etter at tilsagnet er gitt. ger av porteføljeselskaper. Når midlene blir til- Det foreslås bevilget 5 mill. kroner for 2020. bakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nød- på en ikke rentebærende konto i Norges Bank. vendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse Det er lagt opp til at midlene tilbakeføres til stats- med endring av budsjettet i 2020. kassen året etter at de er tilbakebetalt til Innova- sjon Norge. Ved utgangen av 2018 hadde Innovasjon Post 70 Låneprovisjoner Norge fått tilbakeført til sammen 182,2 mill. kro- Det vises til omtale av innlånssystemet for Innova- ner, herav 18,2 mill. kroner i 2018. I 2019 venter sjon Norge under kap. 2421, post 90. Provisjonen Innovasjon Norge å motta ytterligere forskudds- beregnes og innbetales etter utgangen av året. innbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en Selskapet skal betale en låneprovisjon på 0,4 pst. bevilgning på 10 mill. kroner. Midlene forutsettes p.a. for innlån fra statskassen. Det foreslås en tilbakeført til statskassa av Innovasjon Norge før bevilgning på 65 mill. kroner for 2020 som provi- ansvar og resterende såkornmidler overføres til sjon for innlånene i 2019. Anslaget er usikkert, og Investinor. Anslaget er usikkert, og regjeringen regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings- vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2020. 2019–2020 Prop. 1 S 183 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter på lån fra statskassen 106 333 244 500 260 000 81 Rentemargin, innovasjonslåneordningen 24 882 20 000 20 000 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 245 991 125 000 75 000 Sum kap. 5625 377 206 389 500 355 000

Vedrørende 2019: Post 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- Lavrisikolåneordningen skal drives på kommersi- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og elle vilkår. Innovasjon Norge bør ha tilsvarende Prop. 114 S (2018 – 2019): minstekrav og bevaringsbuffer som private ban- – post 81 ble økt med 4,5 mill. kroner ker. Derfor ble kravet til egenkapitalandel for ord- – post 85 ble økt med 27,7 mill. kroner ningen økt fra 8,0 til 10,5 pst. i 2015. Alt overskudd – ny post 88 Tilbakeføring av utbytte fra såkorn- skal tilbakeføres staten så lenge målet om egen- kapitalfond, ble bevilget med 3 mill. kroner kapitaldekning er nådd. Det anslås et resultat for ordningen på om lag 75 mill. kroner for regn- skapsåret 2019. På dette grunnlag foreslås en Post 80 Renter på lån fra statskassen bevilgning på 75 mill. kroner for 2020. Bevilg- Innovasjon Norge foretar innlån fra statskassen til ningsanslaget er usikkert, og regjeringen vil om valgfri løpetid og en rentesats som tilsvarer renten nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbin- på statspapirer med samme løpetid for å finan- delse med endring av budsjettet i 2020. siere sine utlån. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421, post 90. Det foreslås en bevilgning på 260 mill. kroner for Post 86 Utbytte fra Investeringsfond for 2020. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regje- Nordvest-Russland og Øst-Europa ringen vil om nødvendig foreslå bevilgnings- Regjeringen vedtok i 2018 å slå sammen Investe- endring i forbindelse med endring av budsjettet i ringsfond for Nordvest-Russland og Øst-Europa til 2020. et nytt fond. Dette er en oppfølgingen av anmodningsvedtak nr. 115 (2016 – 2017). Forvaltningen av det nye sammenslåtte fondet ble lyst ut på Post 81 Rentemargin, anbud av Innovasjon Norge i 2018. Kirkenes For- innovasjonslåneordningen valtning AS i Kirkenes ble valgt som ny ekstern Renten på innlån fra statskassen for å finansiere forvalter for Investeringsfond for Nordvest-Russ- Innovasjon Norges utlån under innovasjonslåne- land og Øst-Europa AS. Det nye, sammenslåtte ordningen følger renten på statspapirer med til- fondet ble i starten av 2019 etablert som et datter- svarende løpetid. Ordningens administrasjons- selskap av Innovasjon Norge. Datterselskapet vil, kostnader dekkes innenfor rentemarginen. Netto- på samme måte som Kirkenes Forvaltning, ha beløpet, etter at administrasjonskostnadene er kontoradresse i Kirkenes. Fondet er nærmere dekket, skal tilbakeføres til statskassen. Netto omtalt i vedlegg 2. Det forventes ikke utbytte til rentemargin for regnskapsåret 2019 med utbeta- staten fra det sammenslåtte fondet i 2019. Regje- ling i 2020 foreslås budsjettert med 20 mill. kro- ringen vil om nødvendig foreslå bevilgning i for- ner. Bevilgningsanslaget er usikkert, og regjerin- bindelse med endring av budsjettet i 2020. gen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet i 2020. 184 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 2426 Siva SF

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskudd 88 821 89 840 37 200 71 Tilskudd til testfasiliteter 125 000 125 025 100 000 90 Lån, overslagsbevilgning 95 000 Sum kap. 2426 213 821 309 865 137 200

Eiendom Holding AS skiller seg fra andre eien- Vedrørende 2020: domsselskap ved at formålet er å bidra til innova- Det foreslås at fylkeskommunene fra og med 2020 sjon og næringsutvikling, samtidig som selskapet overtar oppdragsgiveransvaret for inkubasjons- drives kommersielt og har krav til avkastning. programmet og næringshageprogrammet. Det er Sivas investeringer skal alltid utløse privat kapital. foreslått overført om lag netto 55 mill. kroner fra Siva Eiendom Holding AS var ved utgangen av kap. 2426, post 70 til Kommunal- og modernise- 2018 hel- eller deleier i 36 eiendomsselskaper, ringsdepartementets budsjett i forbindelse med med totalt 106 bygg på til sammen 514 000 m2 og overføring av oppdragsgiveransvaret til fylkes- med 600 leietakere. kommunene som ledd i regionreformen på det næringspolitiske området. Innovasjonsvirksomheten Siva – Selskapet for industrivekst SF – tilrette- Sivas innovasjonsvirksomhet skal tilrettelegge for legger for nyskaping gjennom å bygge, eie og etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og utvikle infrastruktur for innovasjon i hele landet. kunnskapsmiljøer og koble disse sammen i regio- Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraft i nale, nasjonale og internasjonale nettverk. distriktene. Sivas hovedmål er å utløse lønnsom Innovasjonsvirksomheten omfatter eierskap i næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- innovasjonsselskaper, Næringshageprogrammet og kunnskapsmiljøer. og Inkubasjonsprogrammet, Katapultordningen, Siva er et statsforetak eid av Nærings- og samt samarbeid med Innovasjon Norge og fiskeridepartementet og mottar tilskudd fra Forskningsrådet om klyngeprogrammet. Fra 2020 Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskom- er fylkeskommunene oppdragsgivere for munene. Selskapet er lokalisert i Trondheim og Næringshageprogrammet og Inkubasjonspro- hadde 43 ansatte i 2018. grammet. Siva arbeider innenfor eiendom og innovasjon, Siva var ved utgangen av 2018 medeier i og det er knyttet egne delmål til hvert av disse 76 små og store innovasjonsselskaper (nærings- områdene. hager, forskningsparker, kunnskapsparker osv.). Innovasjonsselskapene er pådrivere for nyskaping i sine miljøer og regioner. Målet med Sivas eier- Eiendomsvirksomheten skap er å legge til rette for at selskapene utnytter Siva skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke sitt potensial best mulig i arbeidet med utvikling barrierer for etablering der markedsmekanismer av bedrifter, og å bidra til koordinering av aktører gjør dette spesielt krevende, også for større industri- og videreutvikling av en infrastruktur for vekst og elle eiendomsprosjekt. nyskaping i næringslivet i hele landet. Sivas eiendomsinvesteringer skal være tilpas- Inkubasjonsprogrammet skal gi økt verdiska- set næringslivets behov og bidra til å utvikle nye ping gjennom å identifisere, videreutvikle og kom- og umodne næringer eller bedrifter med behov mersialisere gode ideer fra forsknings- og indus- for omstilling og vekst. En forutsetning for Sivas trimiljøer til nye vekstbedrifter, og gi ny vekst i investeringer er svak tilgang på privat kapital. etablerte virksomheter. I en inkubator får grün- Eiendomsvirksomheten er samlet i det heleide dere tilgang til profesjonelle forretningsutviklere, datterselskapet Siva Eiendom Holding AS. Siva rådgivere og investorer. Siva gir en basisfinansie- 2019–2020 Prop. 1 S 185 Nærings- og fiskeridepartementet ring til inkubatorene i programmet og tilbyr siste fem årene på grunn av omstillingsfaser med arbeidsverktøy for inkubasjonsledelse, ledersam- byggearbeider og omlegging av produksjon, har i linger og spredning av beste praksis. 2018 snudd til positiv vekst. Bedriftene som omfat- Næringshageprogrammet skal gi økt verdiska- tes av denne målingen, utgjør om lag 15 pst. av ping gjennom å tilrettelegge for utvikling av porteføljens samlede leietakermasse målt i andel attraktive bedrifter og arbeidsplasser i hele landet, av totalareal. De representerer mange ulike bran- fortrinnsvis i distriktene. Programmet er i tillegg sjer og har stor variasjon i omsetningsutvikling. et virkemiddel for fylkeskommunenes rolle som Leietakere i flerbruksbygg omfattes ikke av indi- regionale utviklingsaktører. katoren fordi sammenhengen mellom Sivas eier- Katapultordningen skal bidra til etablering av andel i byggene og omsetningsendring hos den nasjonale flerbrukssentre for testing, pilotering, enkelte leietaker vurderes som mer usikker. simulering og visualisering, for å gi raskere indu- Indikatoren avkastning på eiendomsinvesterin- striell vekst og utvikling i Norge. Ordningen kan gene måles som selskapets egenkapitalrentabilitet gi støtte til utstyrsinvesteringer og kompetanse- før skatt, eksklusiv Koksa Eiendom AS. Det for- og tjenesteutvikling. Siva har ansvaret for ordnin- ventes at avkastningen over en femårs periode gen sammen med Innovasjon Norge og Norges minimum skal tilsvare fem års rullerende snitt av forskningsråd. Sentrene skal ha tett samarbeid tiårs statsobligasjonsrenter, med et risikopåslag med FoUoI-miljøer og tilby utstyr, fasiliteter og på 2,0 prosentpoeng. Årets beregninger viser en kompetanse innenfor muliggjørende teknologier snittavkastning på 4,5 pst., sammenlignet med til bedrifter over hele landet. Formålet er å gjøre kravet på 3,8 pst. Avkastningen de siste fem årene veien fra konseptstadiet til markedsintroduksjon har vært positiv. enklere. Det foreligger for øvrig betydelige merverdier i eiendomsporteføljen ut over bokført verdi per 31. desember 2018. Denne verdistigningen blir Resultater 2018 ikke hensyntatt i måling av avkastningen. Siva benyttet tilskuddsmidler på totalt 261 mill. kroner i 2018. Av dette gikk 108 mill. kroner til Inkubasjonsprogrammet, 83 mill. kroner til Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer) Næringshageprogrammet og 61 mill. kroner til Utleiegraden i Sivas eiendomsportefølje var Katapultordningen. Resterende midler gikk til 84 pst. i 2018, samme som i 2017. Utleiegraden på arbeid med klynger, eierskap i innovasjonsselska- porteføljen er opprettholdt på tross av at det i 2018 per regionalt arbeid, analysearbeid) og utviklings- ble solgt eiendommer som var fullt utleid, slik at prosjekter Sivas eget arbeid med utvikling og opp- gjenværende eiendommer med ledige lokaler der- følging av programmene og administrative kostna- med utgjør en større andel av eiendomsmassen. der er inkludert. Ledige lokaler er i hovedsak knyttet til eiendom- Siva har et mål- og resultatstyringssystem med mer i Narvik, ved Sognefjorden og på Herøya. styringsindikatorer som er inndelt i resultatindika- Siva gjorde ingen nye investeringer sammen torer og effektindikatorer. Effektindikatorer skal med medinvestorer i 2018, og medinvestorbaro- vise langsiktige virkninger på et overordnet nivå, meteret er derfor ikke gjennomført. mens resultatindikatorer skal vise direkte og mer kortsiktige virkninger av selskapets virksomhet. Innovasjonsvirksomheten Siva ga i 2018 støtte til totalt 74 programoperatø- Eiendomsvirksomheten rer i inkubatorer og næringshager, som gir råd og Langsiktige virkninger (effektindikatorer) veiledning til bedrifter og gründere. En rapport Indikatoren omsetningsvekst hos leietakere omfat- fra SSB fra 2018 viser at bedrifter tilknyttet Sivas programmer presterer bedre enn andre sammen- ter bare leietakere lokalisert i «enbrukerbygg» 11 realisert gjennom Sivas medvirkning. I disse byg- lignbare bedrifter . gene har Siva som regel 100 pst. eierskap. Rappor- Næringshageprogrammet finansieres ikke teringen for 2018 omfatter 14 leietakere i enbru- over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, kerbygg. Gjennomsnittlig omsetningsvekst for og det er derfor bare målbedrifter i inkubasjons- disse leietakerne over de siste fem årene var programmet som blir omtalt i det følgende. Det 28 pst., mens gjennomsnittet i 2018 var 5 pst. Fem bedrifter som har hatt negativ omsetningsvekst de 11 Effekten av Sivas virkemidler på vekst og verdiskaping, 2018/17, SSB. 186 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet vises til omtale av Næringshageprogrammet i Prop. 1 S for Kommunal- og moderniserings- Koksa Eiendom AS departementet. Katapultordningen ble opprettet i Siva inngikk i slutten av desember 2016 avtale om 2017. Siva har utviklet og utlyst ordningen og vur- et samlet salg av gjenværende eiendeler i Koksa dert søknader i samarbeid med Innovasjon Norge Eiendom AS. Sivas andel av salget ble inntektsført og Forskningsrådet. Det er utnevnt til sammen i selskapets regnskap for 2017. Statens utbytte fra fem katapultsentre. salget ble innbetalt med 391,1 mill. kroner i 2018 Regjeringen vil videreutvikle Katapultordnin- og 50 mill. kroner i 2019. Fra tidligere delsalg er gen. Selv om det er for tidlig å måle effekter av det innbetalt 146,7 mill. kroner. ordningen, er departementets foreløpige vurde- Koksa Eiendom avga ved salget garantier ring at ordningen er kommet godt i gang. Sam- overfor kjøper som trappes ned gradvis frem til tidig har det vist seg mer ressurskrevende enn januar 2024. Etter utløp av garantiperioden vil det først antatt å få sentrene opp og stå. Siva ser der- bli en avregning som vil innebære en mindre inn- for behov for å bruke en større andel av de årlige betaling til staten. bevilgningene til de eksisterende katapultene, for å få på plass en bærekraftig forretningsmodell. Siva har satt i gang et arbeid for å få kunnskap om Økonomiske resultater og vurdere om det er noen områder som bør prio- Konsernresultatet for Siva i 2018 viser et over- riteres i en helhetlig nasjonal struktur med kata- skudd etter skatt og minoritetsinteresser på pultsentre. 16 mill. kroner, mot 420,7 mill. kroner året før. Resultatet i 2017 var ekstraordinært og skyldtes i hovedsak salg av resterende eiendeler i Koksa Langsiktige virkninger (effektindikatorer) Eiendom AS, jf. omtale over. Driftsresultatet var Effektindikatorene er vekst i omsetning og vekst i på -2,2 mill. kroner, mot 21,7 mill. kroner året før. verdiskaping i målbedriftene. Dette gir en indika- Hovedårsaken til resultatnedgangen på driftsnivå sjon på om inkubatorene og næringshagene har er økning i andre driftskostnader. en merverdi i form av å tilrettelegge for bedriftenes utvikling. Rapporteringen viser årlig endring i omset- Prioriteringer 2020 ning i perioden 2012 til 2017. Andelen av inku- Siva skal prioritere arbeidet med Katapultordnin- batorbedriftene som opplever vekst i omsetningen gjennom et tett og godt samarbeid med andre gen, varierer mellom 54,3 og 61,6 pst. Blant de virkemiddelaktører. Det er en forutsetning at den bedriftene som har årlig vekst, opplever den stør- offentlige støtten først og fremst skal bidra til at ste andelen en fordobling eller mer i omsetnin- sentrene blir etablert med en bærekraftig forret- gen. Den akkumulerte verdiskapingen (driftsre- ningsmodell. Det skal legges vekt på at ordningen sultat og lønnskostnader) i inkubatorbedriftene samordnes med og supplerer andre virkemidler utgjorde 4,7 mrd. kroner i perioden 2012 – 2017. og eksisterende ressurser. Høye investeringskost- Uavhengig av bedriftsårskull opplever mellom 50 nader, sterk forankring i næringslivet og kobling og 58,9 pst. av bedriftene årlig vekst i verdiskapin- mot FoU-miljøer skal vektlegges ved utvelgelse av gen. støtteberettigede prosjekter. Mulighetene som ligger i økt utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende testfasiliteter skal også undersøkes når Kortsiktige virkninger (resultatindikatorer) dette er relevant for søknader under katapultord- Kundetilfredshet skal avdekke både hvordan pro- ningen. gramoperatørene vurderer Sivas bidrag, og hvor- Oppdragsgiveransvaret for inkubasjonspro- dan målbedriftene vurderer programoperatørenes grammet og næringshageprogrammet skal over- bidrag. Hovedfunn i undersøkelsen utført i 2018 føres fra staten til fylkeskommunene fra og med er at kundetilfredsheten på begge dimensjonene 1. januar 2020 og Siva skal fortsette arbeidet med er meget god. Målbedriftene er fornøyde med forberedelsene i forbindelse med dette. Siva skal kunnskapsbidragene fra programmene, og pro- fremdeles være ansvarlig for de to programmene gramoperatørene mener Sivas bidrag er avgjø- med hensyn til gjennomføring, administrering og rende for tilbudet som gis. rapportering. Siva skal i 2020 arbeide for å etablere en god dialog med fylkeskommunene som nye oppdragsgivere. 2019–2020 Prop. 1 S 187 Nærings- og fiskeridepartementet

Siva skal også videreføre arbeidet med profe- geprogrammet, og til å delta i nasjonal politikkut- sjonalisering og digitalisering av egen og tilknyt- forming og utviklingsprosesser regionalt. tet virksomhet, og sin strategi for utvikling av større og mer robuste innovasjonsselskaper. Post 71 Tilskudd til testfasiliteter Budsjettforslag Det foreslås en bevilgning på 100 mill. kroner i 2020. Tilskuddet skal benyttes til å støtte investe- Post 70 Tilskudd ringer i forbindelse med test- og demonstrasjons- Det foreslås en bevilgning på 37,2 mill. kroner i fasiliteter som flere bedrifter og eventuelt FoU- 2020. Med bakgrunn i overføring av oppdrags- aktører kan benytte på deling. Tilskuddet skal giveransvaret til fylkeskommunene som ledd i også kunne dekke supplerende investeringer til regionreformen er det foreslått at om lag 73,8 mill. allerede utnevnte katapultsentre, og kostnader kroner overføres fra kap. 2426, post 70 til knyttet til ordningens andel av administrasjon og kap. 553, post 61. Samtidig foreslås det overført drift av selskapet. om lag 18,7 mill. kroner fra kap. 550, post 70 og kap. 553, post 74, til kap. 2426, post 70 for grunn- finansiering av Siva. Netto overføring til Kommu- Post 90 Lån, overslagsbevilgning nal- og moderniseringsdepartementet utgjør der- Siva kan foreta innlån i statskassen for å finansiere med om lag 55 mill. kroner. Resterende tilskudd sin eiendomsvirksomhet innenfor en låneramme under kap. 2426, post 70 dekker de kostnadene fastsatt til 700 mill. kroner. Siva selv velge løpetid som i mindre grad varierer med oppdragsmeng- på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et stats- den fra staten og fylkeskommunene. Dette er papir, og rentesats på lånene blir satt lik renten på kostnader relatert til lokaler, regnskap og revi- statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og sjon, fysisk og digital infrastruktur, styrehonora- avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at belø- rer, lønn til administrerende direktør og ledelse, pene utgifts- og inntektsføres hver gang Siva tar styringsdialog med eier og samarbeid med andre opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. virkemiddelaktører og rapportering til styret og Lånerammen har vært fullt utnyttet de siste årene. oppdragsgivere. I tillegg skal posten dekke oppføl- Ingen av Sivas lån har forfall i 2020. Det vil derfor ging av eierskapet i innovasjonsselskaper og klyn- ikke være behov for bevilgning til refinansiering av lån i 2020.

Kap. 5326 Siva SF

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 7 000 7 000 90 Avdrag på utestående fordringer 95 000 Sum kap. 5326 7 000 102 000 7 000

Låne- og garantiprovisjon budsjetteres med 7 mill. Post 70 Låne- og garantiprovisjoner kroner, dvs. basert på full utnyttelse av låneram- Selskapet betaler en låneprovisjon på 0,4 pst. av men. årlig gjennomsnittlig saldo på innlånsporteføljen til statskassen og en garantiprovisjon på 0,6 pst. av samme beregningsgrunnlag. Sistnevnte skal kom- Post 90 Avdrag på utestående fordringer pensere for mulig subsidieeffekt ved låneopptak i Det vises til omtale under kap. 2425, post 90. statskassen, jf. EØS-avtalens regelverk for stats- Ingen lån forfaller i 2020. støtte. Provisjonene innbetales etterskuddsvis. 188 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5613 Renter fra Siva SF

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter 18 163 16 300 15 550 Sum kap. 5613 18 163 16 300 15 550

rente som er lik løpende effektiv rente på tilsva- Post 80 Renter rende statspapir. Det foreslås bevilget 15,55 mill. Siva foretar sine låneopptak i statskassen med kroner i renter fra Sivas låneopptak i statskassen utgangspunkt i eksisterende statspapirer. Selska- for 2020. pet kan dermed ta opp nye lån fra staten til en 2019–2020 Prop. 1 S 189 Nærings- og fiskeridepartementet

Programkategori 17.30 Markedsadgang og eksport

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 940 Internasjonaliseringstiltak 83 607 91 739 59 400 -35,3 2429 Eksportkredittordningen 2 951 704 8 115 323 5 118 400 -36,9 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 10 000 Sum kategori 17.30 3 045 311 8 207 062 5 177 800 -36,9

Utgifter under programkategori 17.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01 – 29 Driftsutgifter 543 10 239 10 500 2,5 70 – 89 Overføringer til andre 205 661 196 823 167 300 -15,0 90 – 99 Lånetransaksjoner 2 839 107 8 000 000 5 000 000 -37,5 Sum kategori 17.30 3 045 311 8 207 062 5 177 800 -36,9

Inntekter under programkategori 17.30 fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 5329 Eksportkredittordningen 13 362 355 9 020 000 11 820 000 31,0 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 18 900 14 600 16 500 13,0 5629 Renter fra eksportkredittordningen 1 727 053 1 700 000 1 600 000 -5,9 Sum kategori 17.30 15 108 308 10 734 600 13 436 500 25,2

Departementets arbeid med markedsadgang og handelspolitiske spørsmål bilateralt mot andre eksport skal legge til rette for at bedrifter skal lyk- lands myndigheter, arbeide for norske interesser i kes i internasjonale markeder. Dette gjøres gjen- WTO, fremme EØS-avtalen og bidra til videre- nom å inngå handelsavtaler, følge opp løpende utvikling av det indre marked. I tillegg legges det 190 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet til rette for fremme av norsk næringsliv i utlandet og eksportfinansieringsordninger på like vilkår som andre lands ordninger.

Utvikling i norsk eksport Tabell 4.26 Norsk eksport i 2018

Verdi, mrd. kroner Volumendring, pst. Prisendring, pst. Varer, herav: 991 -2,5 18,5 – råolje og naturgass 569 -4,8 30,1 – tradisjonelle varer 411 2,0 5,9 Tjenester, herav: 366 5,4 2,4 – utenriks sjøfart, bruttofrakter 106 9,7 8,1 – finans- og forretningstjenester 80 4,6 0,5 Totalt 1 357 -0,2 13,6

Kilde: Nasjonalregnskapet, SSB

Fremme frihandel og forutsigbar markeds- Boks 4.2 Sjømat adgang Norge eksporterte 2,7 mill. tonn sjømat for Multilateralt handelsregelverk 99 mrd. kroner i 2018. Det er en volumøkning Nærings- og fiskeridepartementet har ansvar for å på 4 pst. og en verdiøkning på 5 pst., eller følge opp WTO-prosesser som berører norsk 4,6 mrd. kroner mer enn i 2017. I løpet av de næringsliv og medvirke til at hensynet til norsk siste 10 årene har verdien av norsk sjømat- verdiskaping blir ivaretatt. Dette omfatter bl.a. eksport økt med 122 pst. Forholdet mellom handelstiltak som gjennomføres under WTO- havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg regelverket, slik som Europakommisjonens fra 2017. Verdien av havbruk utgjør 72 pst., undersøkelse om eventuelle beskyttelsestiltak for mens volumet utgjør 40,5 pst. av den totale sjø- mateksporten for 2018. EU er Norges viktigste marked og Norge eksporterte 1,7 mill. tonn sjømat til EU for Boks 4.3 Maritim næring 66 mill. kroner i 2018. Danmark og Polen er viktige transittmarkeder mens Frankrike og Maritim næring er av natur internasjonal med Storbritannia er våre viktigste konsummarke- skip og rigger som opererer over hele verden. der. Næringen har svært høy eksportandel, bl.a. eksporteres om lag 90 pst. av norsk skipsutstyr. Analyser fra Menon Business Economics viser at samlet verdi av eksport fra maritim Norske havnæringers muligheter i utlandet er av næring i 2018 var 217 mrd. kroner. Det gjør stor betydning for økonomisk utvikling i Norge, maritim næring til den største eksportøren og det er viktig at Norge tar en lederrolle for å etter petroleumsnæringen. Rederiene står for sikre global, bærekraftig bruk. Nærings- og om lag 65 pst. av eksporten, mens den fiskeridepartementet vil bruke norske erfaringer resterende andelen fordeler seg på utstyrs- og kompetanse internasjonalt til å fremme forstå- leverandører, skipsverft og maritime tjenester. elsen av – og sammenhengen mellom – god miljø- De viktigste eksportmarkedene for nor- tilstand, bærekraftig ressursbruk og økonomisk ske maritime selskaper er EU, USA, Brasil, vekst. Russland, Kina, Japan, Sør-Korea og Singa- pore. 2019–2020 Prop. 1 S 191 Nærings- og fiskeridepartementet stål igangsatt i mars 2018, USAs straffetoll på stål cosur12 ble fullført i august 2019, mens en avslut- og aluminium fra mars 2018 og USAs varsel om ning av forhandlingene med Kina kan være mulig undersøkelse om eventuell straffetoll på motorkjø- i 2020. Forhandlingene med India har vært fast- retøy og -deler annonsert i mai 2018. Disse sakene låst siden våren 2017, men ferdigstillelse vurderes kan potensielt få store konsekvenser for norsk som realistisk dersom den nye indiske regjerin- næringsliv. Det arbeides også i WTO med en gen stiller seg positiv til dette. avtale om forbud mot fiskerisubsidier som kan Når det gjelder fremtidige frihandelsavtaler, lede til overkapasitet, overfiske og ulovlig, urap- prioriterer regjeringen avtaler med Japan og portert og uregulert fiske. Det tas sikte på å full- ASEAN13. Det tas dessuten sikte på å starte for- føre avtalen i løpet av 2019. handlinger med Pakistan og Moldova i 2019 eller Sjømatområdet er sterkt berørt av veterinære 2020. krav, tekniske handelshindringer og krav til mat- Departementet har i 2018 og 2019 arbeidet trygghet og kvalitet, som legger viktige føringer med å reforhandle flere EFTA-frihandelsavtaler av for internasjonal handel med mat. Regelverket for eldre dato. Det pågår innledende samtaler med mattrygghet og kvalitet reguleres over landegren- sikte på å reforhandle frihandelsavtalen med sene gjennom WTO/SPS-avtalen (veterinære og Canada fra 2009. I tillegg arbeides det for å slutt- plantesanitære forhold) og WTO/TBT-avtalen føre reforhandlingen av frihandelsavtalen mellom (tekniske handelshindre). EØS-avtalen sikrer EFTA med Den sørafrikanske tollunion (SACU14) norsk sjømat adgang til EU-markedet uten veteri- fra 2006. Departementet har som målsetting at nær grensekontroll. Sjømatnæringen møter imid- reforhandling av frihandelsavtalen med Chile fra lertid veterinære og ikke-tariffære handelshindre 2003 kan ta til høsten 2019. i land utenfor EØS-området. Brasil og Kina er eksempler på viktige sjømatmarkeder hvor ikke- tariffære og veterinære krav begrenser markeds- Investeringsavtaler adgangen. Norske myndigheter følger opp utfor- Regjeringen vil inngå investeringsavtaler (BITs) dringene i slike markeder både bilateralt og i der dette er mulig og hensiktsmessig. Hovedfor- WTO. Mattilsynet og Nærings- og fiskeri- målet med investeringsavtaler er å beskytte nor- departementet bruker betydelige ressurser på å ske investeringer i utlandet, spesielt i land der det bedre rammebetingelsene utenfor EØS. er en politisk og økonomisk ustabil situasjon, og sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. Mange selska- Frihandelsavtaler per vegrer seg mot å satse i nye vekstmarkeder på Nærings- og fiskeridepartementet leder arbeidet grunn av uforutsigbare rammevilkår, og investe- med Norges bilaterale frihandelsavtaler. Norge ringsavtaler bidrar til å redusere risikoen. Det er har sammen med medlemsstatene i Det euro- også et viktig hensyn at avtalene kan bidra til å peiske frihandelsforbund (EFTA) i dag inngått 29 fremme investeringer i utviklingsland. Nyere frihandelsavtaler med i alt 40 land. Norge inngår investeringsavtaler inneholder bestemmelser om frihandelsavtaler for å sikre norske bedrifter best markedsadgang i tillegg til beskyttelse. Avtalene mulig markedsadgang hos viktige handelspart- kan inngås selvstendig eller som et kapittel i en nere. Det er også viktig å sikre at rammebetingel- frihandelsavtale, og mange av våre forhandlings- sene for norsk næringsliv i utenlandske markeder partnere etterspør slike bestemmelser i frihan- er minst like gode som for konkurrenter i EU og delsavtaler. andre land. Bilaterale frihandelsavtaler har fått Norsk næringsliv etterspør mer forutsigbare økende betydning for norsk næringsliv som følge rammevilkår for investeringer i en rekke land, av at handelen er blitt mer globalisert. Avtalene herunder også Kina. Regjeringen har derfor inn- fremforhandles primært sammen med EFTA-sta- ledet forhandlinger om et kapittel som omfatter tene, men forhandlingene mellom Norge og Kina markedsadgang for og beskyttelse av investerin- skjer bilateralt. Regjeringen prioriterer frihandelsavtaler med land der en avtale kan gi det største bidraget til økt handel og verdiskaping. I tillegg 12 legges det vekt på utenriks- og utviklingspolitiske Mercado Común del Sur – et frihandelssamarbeid mellom Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. hensyn. 13 Association of Southeast Asian Nations – økonomisk og De pågående forhandlingene om en bilateral politisk sammenslutning av sørøstasiatiske nasjoner. avtale med Kina, samt EFTAs forhandlinger med 14 Southern African Customs Union – tollunion mellom India gis høy prioritet. Forhandlingene med Mer- Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland. 192 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet ger i forbindelse med forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina. Brexit Storbritannia er en av Norges største handelspart- Fremme EØS-avtalen nere for varer, tjenester og investeringer. Storbri- tannia utløste 29. mars 2017 artikkel 50 i traktaten EØS og indre marked om Den europeiske union, som regulerer utmel- EU er Norges viktigste handelspartner. Gjennom delse av EU. Når Storbritannia trer ut av EU, blir EØS-avtalen er Norge integrert i EUs indre mar- Norge direkte berørt ved at Storbritannia også ked. Et velfungerende indre marked er viktig for forlater EØS-samarbeidet. For å sikre et best norsk verdiskaping. EØS-avtalens bestemmelser mulig nærings- og handelspolitisk samarbeid og om fri bevegelighet for varer, tjenester, personer best mulig adgang til det britiske markedet etter og kapital åpner for mer effektiv utnyttelse av res- at Storbritannia forlater EU, er det viktig at Norge sursene og bidrar til vekst, sysselsetting og kon- får et nytt, omfattende avtaleverk med Storbritan- kurranseevne. Et felles regelverk skaper forutsig- nia. barhet og likeverdige konkurransevilkår for alle Norske myndigheter har utstrakt kontakt med som opererer i det indre marked. både EUs organer og britiske myndigheter for å få Nærings- og fiskeridepartementet forvalter en informasjon om forhandlingene mellom Stor- stor portefølje av EU/EØS-saker. EU-kommisjo- britannia og EU om deres fremtidige forhold, og nens strategi for det indre marked ble lagt frem i for å formidle norske næringsinteresser, både på 2015. Strategien har som mål å bidra til økt vekst, politisk nivå og embetsnivå. sysselsetting og investeringer i Europa. Norske Dersom Storbritannia forlater EU på grunnlag myndigheter følger opp de ulike forslagene. av fremforhandlet utmeldingsavtale med EU, vil Departementet administrerer også flere ordnin- Storbritannia i en overgangsperiode behandles ger som har som mål å bidra til å fjerne ulovlige som om de fortsatt er med i EU og dermed i EØS. restriksjoner i det indre marked og motvirke eta- I dette tilfellet vil den frie bevegeligheten av perso- blering av nye handelshindringer. Dette omfatter ner, kapital, varer og tjenester fortsette. bl.a. EØS-høringsloven, varekontaktpunktet og Hvis Storbritannia forlater EU uten en avtale EØS-problemløsningsnettverket SOLVIT. med EU, vil EØS-avtalens bestemmelser ikke len- Nærings- og fiskeridepartementet legger stor ger gjelde for forholdet til Norge. Norge har der- vekt på å påvirke regelverksutviklingen i EU i tråd for sammen med Island fremforhandlet en vare- med norske interesser på et tidlig tidspunkt. Sam- avtale med Storbritannia som bl.a. viderefører tidig arbeider departementet med å innlemme dagens tollpreferanser. I tillegg har det blitt frem- nytt EØS-relevant regelverk i EØS-avtalen, for å forhandlet erklæringer som omhandler bl.a. tek- sikre like vilkår for norsk næringsliv. niske og veterinære handelshindringer og mari- To ansvarsområder kan eksemplifisere viktig- tim transport. Disse avtalene skal gjelde fra Stor- heten av regelverksarbeidet: britannia forlater EU frem til et nytt avtaleverk er Norge har et omfattende og godt samarbeid på plass. Det arbeides med å forberede slike for- med Europakommisjonen, det europeiske sjø- handlinger. fartsbyrået EMSA og EUs medlemsland i skips- Det er opprettet en referansegruppe for fartsspørsmål gjennom deltakelse i det indre mar- nærings- og arbeidslivsspørsmål i forbindelse ked. Skipsfart er en global næring og reguleringer med Storbritannias uttreden av EU. Utvalgte må skje gjennom FNs sjøfartsorganisasjon IMO. næringslivsorganisasjoner og arbeidstakerorgani- Regjeringen arbeider for at EØS-regelverket for sasjoner deltar i referansegruppen, som ledes av skipsfart er i tråd med relevant IMO regelverk. Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriks- For sjømatnæringen er EØS-regelverket svært departementet i fellesskap. viktig. Matområdet utgjør den største andelen av rettsaktene i EØS-avtalen. Regelverket skal sikre høy beskyttelse av menneskers og dyrs helse og Fremme av norsk næringslivs interesser  forbrukerinteresser. Samtidig skal det sikres at internasjonalt det indre marked virker på en tilfredsstillende Nærings- og fiskeridepartementet arbeider med å måte. fremme norsk næringsliv i utlandet gjennom bl.a. bilateral myndighetsdialog og næringslivsdelega- 2019–2020 Prop. 1 S 193 Nærings- og fiskeridepartementet sjoner. Sentrale virkemidler15 er bl.a. Innovasjon Norges internasjonaliseringsarbeid, Norges sjø- Områdegjennomgang av næringsfremme i utlandet matråd innenfor sjømatområdet og eksportfinansi- og helhetlig gjennomgang av det næringsrettede ering fra GIEK og Eksportkreditt Norge. virkemiddelapparatet Departementet er ansvarlig for næringslivs- I 2018 gjennomførte regjeringen en områdegjen- delegasjoner ved statsbesøk og offisielle besøk til nomgang av virkemidlene og aktørene som har utlandet. Målet er at bedriftene som deltar, skal som formål å fremme norsk næringsliv i utlandet. dra nytte av profileringen som representantene fra Hensikten med gjennomgangen var å se på hvor- det offisielle Norge skaper. Departementet har dan apparatet for næringsfremme i utlandet kan også ansvar for det næringspolitiske samarbeidet bli mer effektivt Regjeringen følger i statsbudsjet- innenfor regionale fora som bl.a. Nordisk Minis- tet for 2020 opp anbefalingene fra områdegjen- terråd, og fremmer næringslivets interesser gjennomgangen. PwC og Oslo Economics utarbeidet nom Norges samarbeid med Association of South- en rapport om dette på oppdrag fra Finansdepar- east Asian Nations (ASEAN16). tementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Ansvarlig næringsliv er prioritert i dialogen Utenriksdepartementet og Olje- og energideparte- med myndigheter og næringsliv ved politiske mentet17. besøk i utlandet, i økonomiske kommisjoner og i Rapporten viser at det er behov for et virke- forbindelse med handelsavtaleforhandlinger. Nor- middelapparat for næringsfremme i utlandet, og at ske myndigheter forventer at norske selskap med mye fungerer bra. Samtidig peker konsulentene internasjonal virksomhet kjenner til og etterlever på tiltak for bedre målretting av apparatet, og at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og men- mer strategisk styring og bedre samordning mel- neskerettigheter og OECDs retningslinjer for fler- lom aktørene vil kunne bidra til at målsettingene nasjonale selskaper. med næringsfremme i utlandet i større grad reali- Departementet er ansvarlig for norsk del- seres. Konsulentene viser at økt brukerbetaling takelse på verdensutstillinger organisert av det kan bidra til å bedre tjenestekvaliteten og sikre at internasjonale utstillingsbyrå (BIE). Norge deltar tjenestene er relevante for brukerne. Som en på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai, De følge av dette foreslår regjeringen at bevilgningen forente arabiske emirater. Nærings- og fiskeri- til Innovasjon Norges arbeid med eksport og departementet har ansvaret for gjennomføringen, internasjonalisering blir redusert med 10 mill. sammen med Utenriksdepartementet og Olje- og kroner (kap. 2421, post 74), og at denne reduksjo- energidepartementet. Tema for norsk deltakelse nen fremover dekkes inn gjennom økt bruker- er havrommet og bærekraftig bruk av havets res- betaling. Konsulentene trekker også frem at det surser. Regjeringens mål er at Norge skal være en er potensial for redusert støtte til profilering av ledende havnasjon som tar en internasjonal leder- reiseliv. Reiselivsnæringen er nærmere omtalt rolle i viktige havspørsmål og derfor deltar på glo- under programkategori 17.10, og Innovasjon Nor- bale arenaer hvor løsninger på verdens utfordrin- ges støtte til reiseliv er omtalt under kap. 2421, ger presenteres og diskuteres. post 74. Nærings- og fiskeridepartementet leder arbei- Regjeringen har satt i gang en helhetlig gjen- det med «Team Norway» sammen med Utenriks- nomgang av det næringsrettede virkemiddelappa- departementet og Olje- og energidepartementet. ratet, jf. nærmere omtale i programkategori 17.20. Team Norway er et samarbeid mellom ulike De eksportrettede virkemidlene til aktører som offentlige og private aktører som jobber for å GIEK, Eksportkreditt Norge AS og Innovasjon fremme norsk næringsliv i utlandet. Formålet er å Norge er blant virkemidlene som gjennomgås. At bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjen- norske selskaper lykkes i internasjonale marke- nom informasjonsutveksling, samordning og der, mener regjeringen er svært viktig for utvik- koordinert innsats. ling av lønnsomme arbeidsplasser i Norge, og for å understøtte en verdiskapende og positiv omstilling av norsk næringsliv. Norge er et lite hjemme- marked, og nye og etablerte selskaper vil ofte være avhengige av å eksportere dersom de skal 15 En samlet oversikt over regjeringens virkemidler for vokse. Regjeringen ønsker et bedre system for å fremme av norsk eksport og internasjonalisering finnes i støtte opp under norske bedrifters eksportmulig- regjeringens eksportstrategi «Verda som marknad». 16 Association of Southeast Asian Nations – ASEAN består av: Brunei, Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, 17 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/omradegjennom- Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam. gang-av-naringsfremme-i-utlandet/id2640600/ 194 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet heter og vil adressere dette i oppfølgingen av virkemiddelgjennomgangen. Boks 4.4 Norges sjømatråd AS Som en del av regjeringens oppfølging vil det vurderes hvordan de eksportrettede virkemidlene Norges sjømatråd AS er 100 pst. eid av kan innrettes for å bidra til økt verdiskapende Nærings- og fiskeridepartementet og har som eksport, og bidra til at norske selskaper lykkes i formål å øke verdiskapingen i fiskeri- og hav- internasjonale markeder. Gjennomgangen vil bruksnæringen ved å øke etterspørselen etter omfatte innsatsen som gjøres av virkemiddelappa- norsk sjømat. Oppgavene til selskapet er bl.a. ratet hjemme i Norge, men også bistanden norske fellesmarkedsføring, innhenting av markeds- selskaper får av virkemiddelapparatet for nærings- informasjon, arbeid med markedsadgang og fremme i utlandet. beredskap for næringen. Norges sjømatråd er avgiftsfinansiert i medhold av fiskeeksportloven. Sjømatrådets Kina inntekter utgjorde i overkant av 375 mill. kro- Kina er Norges største handelspartner i Asia. I ner i 2018. 2018 handlet Norge varer med Kina for om lag 92 mrd. kroner. Verdien av tjenestehandelen var i 201718 på om lag 17 mrd. kroner. Viktige sektorer taler med amerikanske myndigheter som i 2019 for norsk næringsliv er maritim næring, sjømat, ble avholdt for 12. gang. reiseliv, miljøteknologi, fornybar energi og helse- USA har vedtatt et nytt regelverk for import av teknologi. sjømat som betinger at eksportlandet oppfyller en I 2018 og 2019 har Nærings- og fiskerideparte- rekke krav til reduksjon av bifangst av sjøpattedyr, mentet intensivert samarbeidet med kinesiske Marine Mammals Protection Act. Regelverket myndigheter, bl.a. ved videreføring av forhandlin- trådte i kraft 1. januar 2017, men får effekt for gene om en bilateral frihandelsavtale, besøks- import først etter en fem års innkjøringsperiode, utveksling, møte i norsk-kinesisk økonomisk dvs. i januar 2022. Nærings- og fiskeridepartemen- kommisjon og dialog om markedsadgang for tet er i kontakt med amerikanske myndigheter for norsk sjømat. Nærings- og fiskeridepartementet å få klarhet i hvilke tilpasninger som må gjøres for var involvert ved besøk fra formannen i Kinas fol- at norsk sjømateksport skal tilfredsstille de nye kekongress i mai 2019, besøk av kinesisk tollmi- kravene innen 2022. nister til Norge i mai 2019 for møter med fiskeri- ministeren om rammebetingelser for eksport av norsk sjømat til Kina og undertegning av proto- Det offentlige tilbudet av eksportfinansiering og koller for regulering av eksport til Kina. Det er skipsfinansiering lagt opp til at både næringsministeren og fiskeri- Langsiktig finansiering og sjømatministeren besøker Kina i løpet av høs- Staten tilbyr eksportfinansiering for å bidra til at ten 2019. norske eksportører har like gode konkurransevil- kår som eksportører i andre land med et tilsva- USA rende eksportfinansieringstilbud. Norges eksportfinansieringstilbud skal være et supplement til USA er Norges viktigste marked etter EU. Etter kommersiell finansiering av eksportkontrakter og presidentskiftet i januar 2017 har USA ført en ny spiller en sentral rolle i finansieringen av norsk linje i handelspolitikken med økt vekt på å eksport, spesielt i tider med uro i finansmarke- beskytte egen industri mot internasjonal konkur- dene og få alternative finansieringskilder. ranse, bl.a. ved innføring av tilleggstoll på ulike Det norske statlige tilbudet av langsiktig varegrupper. Mottiltak og oppbygging av handels- eksportfinansiering består av lån fra eksportkre- hindringer blant våre viktigste handelspartnere dittordningen og eksportgarantier. Eksportkre- som følge av USAs politikk kan få negative konse- dittordningen forvaltes av Eksportkreditt Norge, kvenser for norsk eksport. Nærings- og fiskeri- og eksportgarantiordningene forvaltes av Garanti- departementet vil arbeide for at norsk næringsliv instituttet for eksportkreditt (GIEK). GIEK og fortsatt skal ha gode og forutsigbare rammevilkår Eksportkreditt Norge finansierer ofte de samme i handelen med USA og andre nære handelspart- eksportkontraktene. nere, bl.a. gjennom årlige handelspolitiske sam- Hoveddelen av låne- og garantiporteføljene er knyttet opp mot olje, gass og maritime næringer. 18 Siste tilgjengelige tall fra SSB. 2019–2020 Prop. 1 S 195 Nærings- og fiskeridepartementet

Markedssituasjonen innen disse næringene med- gen at det private tilbudet er noe mer ustabilt i fører at både GIEK og Eksportkreditt Norge enkelte land, og at i enkelte markeder vil et statlig arbeider mye med oppfølging av utestående lån tilbud være eneste alternativ. Regjeringen foreslår og garantier hvor låntaker er eller kan komme i derfor å opprette et statlig tilbud av kortsiktig kre- økonomiske vanskeligheter, jf. omtale under dittforsikring for eksport til såkalte non-marketa- kap. 2429 og 2460. Det er GIEK som bærer risi- ble land20, som et supplement til markedet. Et slik koen for manglende betaling og som må utbetale tilbud vil også ha en beredskapsfunksjon i et eventuell erstatning. Risikoen i porteføljen følges scenario hvor det private kredittforsikringstilbu- tett av departementet. det svikter. Tilbudet vil forvaltes av GIEK innenfor Det har de siste par årene blitt gjort en rekke allerede eksisterende eksportgarantiordninger. endringer og tilpasninger i tilbudet til Eksportkre- ditt Norge og GIEK for å treffe behov i nærings- livet, bl.a. det midlertidige skipsfinansieringstilbu- Prioriteringer 2020 det for kjøp av skip bygget ved verft i Norge til Nærings- og fiskeridepartementet vil: bruk i Norge. Formålet er å bidra til at redere i – fremme frihandel og forutsigbar markeds- Norge oppnår finansiering på markedsmessige adgang, både gjennom å sikre oppslutning om vilkår og dermed medvirke til økt aktivitet for WTO-avtalen og forhandle nye EFTA-frihan- skipsverft i Norge. Tilbudet skal evalueres, og delsavtaler med bl.a. Kina og oppdatere eksi- Stortinget vil få presentert resultater og forslag til sterende frihandelsavtaler oppfølging i Prop. 1 S (2020 – 2021). Det pågår – fremme EØS-avtalen for å skape gode løsnin- også internasjonalt arbeid der Norge deltar for å ger for norsk næringsliv i det indre marked og videreutvikle internasjonalt regelverk om eksport- følge opp norske interesser i Europakommisjo- finansiering i OECD og i en internasjonal arbeids- nens strategi for det indre marked gruppe (International Working Group – IWG) – bistå norsk næringsliv i saker der bedrifter som inkluderer ikke-OECD land som BRICS19. utsettes for handelstiltak Formålet er at norske eksportører skal ha like – sikre norske interesser internasjonalt, som å konkurransevilkår som konkurrentene og unngå videreutvikle de handelspolitiske relasjonene eksportsubsidiekonkurranse mellom land. I dag med særlig USA og Japan og i forbindelse med reguleres offentlige langsiktig eksportfinansie- Storbritannias uttreden av EU, samt Norges ring i den OECD-tilknyttede avtalen «Arrange- deltakelse på EXPO 2020 i Dubai ment on Officially Supported Export Credits». – utvikle tettere kobling mellom virkemidler som Avtaleverket består av en generell hovedavtale og skal bidra til eksport og internasjonalisering, sektoravtaler for skip, fly, tog, atomkraftverk, kull- bl.a. som en oppfølging av områdegjennomgan- kraftverk og fornybar energi. Avtalene regulerer gen for næringsfremme i utlandet i 2018 og minimumspriser (renter og garantipremier), mak- virkemiddelgjennomgangen simal løpetid, nedbetalingsandel m.m. De inklude- – fortsette utviklingen av arenaer for styrkede rer også anbefalinger om håndtering av antikor- bilaterale økonomiske forbindelser med vik- rupsjon, bærekraftig långivning, miljø og sosiale tige markeder for norsk næringsliv spørsmål. – arbeide for et relevant eksportfinansieringstilbud som sikrer like konkurransevilkår for norske eksportører og følge opp risikoen i GIEKs Kortsiktig kredittforsikring av eksporttransaksjoner portefølje Det vises til at regjeringen ber om fullmakt til helt – utvikle posisjoner for investeringsbeskyttelse eller delvis salg, eventuelt avvikling, av GIEK Kre- med sikte på å inkludere dette i frihandelsavta- dittforsikring AS (GK), jf. kategoriomtale 17.40. ler og i bilaterale investeringsavtaler GK er et statlig eid selskap som tilbyr kortsiktig – følge opp regjeringens havpolitikk internasjo- kredittforsikring på kommersielle vilkår. Regjerin- nalt, som også inkluderer forhandlinger om gen mener at det stort sett er et velfungerende fiskerisubsidier i WTO marked for kortsiktig kredittforsikring og at nor- – arbeide bilateralt og i WTO for å løse handels- ske bedrifter i stor grad har tilgang på kredittfor- saker av veterinær og teknisk karakter til forsikring fra private aktører. Imidlertid ser regjerin- del for sjømatnæringen

20 «Non-marketable» omfatter alle land utenom EU (Hellas er 19 Samlebetegnelse på Brasil, Russland, India, Kina og Sør- midlertidig holdt utenfor), EFTA-land, Australia, Canada, Afrika Japan, New Zealand og USA. 196 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 940 Internasjonaliseringstiltak

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 543 10 239 10 500 73 Støtte ved kapitalvareeksport 83 064 81 500 48 900 Sum kap. 0940 83 607 91 739 59 400

Det foreslås en bevilgning på 10,5 mill. kroner Post 21 Spesielle driftsutgifter, i 2020. kan overføres Nærings- og fiskeridepartementet stiller årlig midler til disposisjon for næringslivsaktiviteter ved Post 73 Støtte ved kapitalvareeksport utenriksstasjonene, strategiske prosjekter for Ordningen med fastrentelån (CIRR-lån) til kjøpere internasjonalisering og til eventuell norsk del- av norske eksportvarer, den såkalte 108-ordnin- takelse på verdensutstillinger. Målet er å bidra til gen, ble opprettet i 1978. Formålet med 108-ord- å samordne og styrke den samlede og langsiktige ningen har vært å fremme norsk eksport. Dette offentlige innsatsen for å øke norsk eksport og ble gjort ved å tilby norske eksportører av kapital- fremme norske næringsinteresser i utlandet. varer og arbeids- og tjenesteytelser et konkurran- Næringslivet har særlig behov for drahjelp og sedyktig eksportkredittilbud på like gode vilkår støtte fra myndighetene i nye og viktige vekstmar- som offentlig støttede eksportkreditter i våre kon- keder. Dette skal være et supplement til den ordi- kurrentland. nære virksomheten til virkemiddelapparatet, i Eksportfinans administrerte ordningen frem markeder og innenfor sektorer der norsk til 20. desember 2011. Siden da har Eksportkreditt næringslivs langsiktige muligheter er spesielt Norge AS forvaltet ordningen, jf. omtale under fremtredende. Det er særlig behov for tiltak som kap. 2429 Eksportkredittordningen. kan bidra til å forsterke den langsiktige profile- Eksportfinans ASA forvalter fortsatt den rings- og døråpningseffekten i forbindelse med resterende utestående porteføljen av CIRR-lån gjennomføringen av politiske besøk og stats- under 108-ordningen, og det vil derfor i flere år besøk. fremover være behov for bevilgninger under pos- I 2018 ble midler avsatt til næringslivsdelega- ten sjoner i forbindelse med offisielle besøk og stats- Eksportfinans blir godtgjort for å forvalte ord- besøk, bl.a. til Kina og Argentina, og til å for- ningen gjennom marginer på utestående lån. De berede norsk deltakelse på verdensutstillingen årlige underskuddene belastes statsbudsjettet to EXPO 2020 i Dubai. Det ble også avsatt midler til år etter at de er påløpt. I tillegg dekkes rentegodt- nærings- og profileringsarbeid ved utenriksstasjo- gjørelse for den mellomværende perioden frem til nene. Ved tildelingen av midler ble det bl.a. lagt utbetalingstidspunktet. vekt på prosjekter som er finansiert sammen med Saldoen til utestående utlån under 108-ordnin- næringslivet og samordnet med andre deler av vir- gen utgjorde i overkant av 4,2 mrd. kroner ved kemiddelapparatet, for å underbygge satsingen på utgangen av 2018. Regnskapet for 108-ordningen Team Norway. Størsteparten av midlene ble utbe- for 2018 viste et underskudd på om lag 47,3 mill. talt etter regnskapsårets slutt. kroner. Rentegodtgjørelsen forventes å utgjøre Departementet vil fortsette arbeidet med å om lag 1,6 mill. kroner. Dersom anslaget om videreutvikle Team Norway-samarbeidet, for å rentegodtgjørelsen avviker vesentlig, vil regjerin- bidra til økt verdiskaping i norsk økonomi gjen- gen foreslå bevilgningsendring i forbindelse med nom å fremme norsk næringsliv i utlandet. Arbei- endringer i budsjettet i 2020. det med å forberede og gjennomføre norsk delta- På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på kelse på verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai 48,9 mill. kroner i 2020. fortsetter. 2019–2020 Prop. 1 S 197 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 2429 Eksportkredittordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS 112 435 115 117 118 200 71 Viderefakturerte utgifter 162 206 200 90 Utlån 2 839 107 8 000 000 5 000 000 Sum kap. 2429 2 951 704 8 115 323 5 118 400

Formålet med eksportkredittordningen er å eksportkredittordningen. Det stilles krav knyttet fremme norsk eksport. Dette skal gjøres ved å til samfunnsansvar og antikorrupsjon. tilby norske eksportører av kapitalvarer og arbeids og tjenesteytelser et konkurransedyktig tilbud om eksportkreditt. Ordningen skal i hoved- Eksportkreditt Norge AS sak tilby lån for å fremme norsk eksport som tren- Eksportkredittordningen forvaltes av Eksportkre- ger langsiktig finansiering. Ordningen skal sikre ditt Norge, som er et statsaksjeselskap som i sin at norske eksportører kan konkurrere på like vil- helhet finansieres gjennom tilskudd, jf. kap. 2429, kår med eksportører fra andre land som har tilsva- post 70. Selskapets formål er å forvalte eksport- rende ordninger og skal være et supplement til kredittordningen på vegne av den norske stat. Sel- kommersiell finansiering av eksportkontrakter. skapets mål er å fremme norsk eksport gjennom å Ordningen omfatter også et midlertidig tilbud om tilby konkurransedyktig, tilgjengelig og effektiv lån på markedsmessige vilkår ved kjøp av skip eksportfinansiering. Selskapet skal bl.a. gjennom bygget ved verft i Norge til bruk i Norge. markedsføring, søknadsbehandling og oppføl- Gjennom eksportkredittordningen tilbys det ging av lån forvalte eksportkredittordningen lån på CIRR-vilkår21 i henhold til OECDs Arrange- effektivt. Eksportkreditt Norge gir lån i eget navn, ment on Officially Supported Export Credits men hvis særlige grunner tilsier det, kan selska- (Arrangement) eller lån på markedsmessige vil- pet gi lån i statens navn. Staten er ansvarlig for de kår. Lånene står på statens balanse, og ordningen forpliktelser som selskapet pådrar seg gjennom finansieres i sin helhet over statsbudsjettet. Utbe- eksportkredittordningen. Selskapet har om lag talinger og innbetalinger går inn og ut av statskas- 50 ansatte og er lokalisert i Oslo. sen gjennom statens konsernkontoordning. Det er lav kredittrisiko under eksportkredittordningen fordi alle lån skal være garantert av Garanti- Resultater 2018 instituttet for eksportkreditt (GIEK) eller av bank Ved utgangen av 2018 var utlånssaldoen under i Norge eller i utlandet i henhold til Eksportkre- eksportkredittordningen om lag 61,2 mrd. kroner ditt Norges kredittretningslinjer. fordelt på 208 lån, jf. tabell 4.27 nedenfor. I 2018 Eksportkredittordningen er rettighetsbasert, var det færre og lavere utbetalinger under og det betyr at alle søknader som faller innenfor eksportkredittordningen enn året før, som følge det fastsatte regelverket, vil få tilbud om finansi- av lavere aktivitet i petroleumsrelaterte næringer, ering. Vilkårene for å få lån, og vilkårene for selve men det var både flere søknader og søknadene lånet, reguleres bl.a. i den OECD-tilknyttede hadde større samlet verdi enn i 2017. Eksportkre- eksportfinansieringsavtalen og i forskrift om ditt Norge signerte totalt 21 låneavtaler til en verdi av 4,9 mrd. kroner. Ved utgangen av 2018 hadde 21 CIRR (Commercial Interest Reference Rate) er minimums- det kommet totalt 27 søknader til en verdi av renten for offentlig støttede fastrentelån i henhold til 7,6 mrd. kroner til det nye midlertidige skipstilbu- «Arrangement on Officially Supported Export Credits», og rentesatsen oppdateres månedlig. For fastsettelse av det som trådte i kraft i 2018, men dette førte ikke renten tas det utgangspunkt i statsobligasjonsrenten i den til noen låneavtaler i 2018. aktuelle valuta. CIRR-renten settes ett prosentpoeng høyere enn denne. 198 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.27 Nøkkeltall for eksportkredittordningen (2017 – 2018)

2018 2017 Utlånssaldo i mill. kroner 61 220 69 359 Antall utestående lån 208 214 Utlånssaldo i pst. fordelt på CIRR-lån/lån på markedsmessige vilkår 65/35 63/37 Antall mottatte søknader 304 241 Søknadsvolum i mill. kroner 175 571 124 418 Antall signerte låneavtaler 21 22 Verdi nye signerte låneavtaler i mill. kroner 4 919 9 758 Antall utbetalte lån 15 19 Nye lån utbetalt i mill. kroner 2 880 3 418

Utlånssaldoen ved utgangen av 2018 var lavere av utlånssaldoen var garantert av GIEK, mens sammenlignet med 2017 i hovedsak på grunn av 14 pst. var garantert av norske banker og 14 pst. innfrielser av lån før tiden og færre utbetalinger. av utenlandske banker. Utlånsporteføljen under Valutasvingningene økte utlånssaldoen med om eksportkredittordningen er særlig knyttet til olje lag 2,3 mrd. kroner. Ved utgangen av 2018 var og gass og maritime næringer, jf. tabell 4.28 67,5 pst. av utlånssaldoen i utenlandsk valuta, nedenfor, og preges av store enkeltleveranser. hvorav 61 pst. i amerikanske dollar. Om lag 72 pst.

Tabell 4.28 Næringsfordeling i utlånsporteføljen under eksportkredittordningen per 31.12.2018

Fornybar Annen Olje og gass energi industri Sum Andel av total utlånssaldo i pst. 91,2 2,0 6,8 100 Utlånssaldo i mill. kroner 55 803 1 226 4 191 61 220 Herav andel maritime næringer 48 568 325 2 742 51 635

Eksportkreditt Norge arbeider fortsatt med å søknader, e-signatur og felles erfaringsarkiv. følge opp utestående portefølje for å sikre statens Undersøkelser utført på oppdrag fra Eksportkre- samlede verdier på grunn av situasjonen i petro- ditt Norge tilsier at interessentene oppfatter at til- leumsrelaterte næringer. Ved utgangen av 2018 budet er utløsende for ny eksport, og at selskapet var 122 lån innvilget avdragsutsettelse, fordelt på har god service, er profesjonelle og har et godt 29 låntakere. Lånene er garantert, og det har ikke omdømme. vært tap under ordningen siden oppstarten av selskapet. Samtidig har selskapet i flere år arbeidet med Prioriteringer 2020 å øke kjennskapen til tilbudet, særlig for små og Eksportkreditt Norge skal prioritere: mellomstore bedrifter og bedrifter innenfor fast- – å gjøre det samlede tilbudet for å fremme landsnæringer. I tillegg har Eksportkreditt Norge, eksport og internasjonalisering kjent og effek- både alene og sammen med GIEK, digitalisert og tivt for norsk næringsliv, inkludert små og mel- effektivisert sine prosesser som kan bidra til at lomstore bedrifter i hele landet selskapet når ut til flere potensielle og eksi- – å følge opp utestående lån på en måte som sik- sterende kunder enklere, eksempelvis digitale rer statens samlede verdier 2019–2020 Prop. 1 S 199 Nærings- og fiskeridepartementet

Budsjettforslag og det kan forekomme enkelte mindre tap. Bevilg- ningen skal dekke akkumulerte tap året etter at Post 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS tapene inntreffer, dvs. bevilgningen for 2020 skal Tilskuddet skal sikre at selskapet kan forvalte dekke eventuelle akkumulerte tap i 2019. eksportkredittordningen på en profesjonell og Det foreslås en bevilgning på 200 000 kroner. effektiv måte. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nød- Tilskuddet skal dekke alle utgifter til admini- vendig foreslå bevilgningsendring våren eller høs- strasjon av selskapet og forvaltningen av eksport- ten 2020. kredittordningen, inklusiv lønn og personalkostnader, husleie, programvarelisenser, IKT-utgifter og eksterne tjenestekjøp. Tilskuddet skal også Post 90 Utlån dekke enkelte utgifter som ikke viderefaktureres Posten gjelder anslag på nye utlån fra eksportkre- til låntaker og selskapets rådgiving til departe- dittordningen. Posten gjelder også utbetalinger mentet. som følge av at selskapet skal sikre statens sam- Det foreslås en bevilgning på 118,2 mill. kro- lede verdier i henhold til forskrift om eksportkre- ner. dittordningen. Alle lånesøknader som oppfyller kravene i regelverket for eksportkredittordningen, jf. for- Post 71 Viderefakturerte utgifter skrift om eksportkredittordningen § 1, vil få tilbud Før Eksportkreditt Norge inngår eller endrer om finansiering, jf. forslag til vedtak X, 3. låneavtaler, vil det ofte være behov for å innhente Det foreslås en bevilgning på 5 mrd. kroner og eksterne vurderinger for å sikre at vesentlige foren fullmakt til å overskride bevilgningen, men slik hold ved lånet og lånedokumentasjonen er til- at samlede utbetalinger ikke overstiger 35 mrd. strekkelig godt ivaretatt. Eksportkreditt Norge kroner, jf. forslag til vedtak IV, 3. Anslaget er usik- viderefakturerer i hovedsak disse utgiftene til lån- kert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå taker. Utleggene er ikke garantert av tredjeparter, bevilgningsendring våren eller høsten 2020.

Kap. 5329 Eksportkredittordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Gebyrer m.m. 34 586 20 000 20 000 90 Avdrag på utestående fordringer 13 327 769 9 000 000 11 800 000 Sum kap. 5329 13 362 355 9 020 000 11 820 000

Gebyrnivået skal ikke avhenge av låntakers rente- Vedrørende 2019: valg. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det bevilget Gebyrene fastsettes i tråd med markedsprak- 22 mill. kroner under kap. 5329, post 71, jf. Innst. sis for tilsvarende lån og varierer bl.a. med kom- 391 S og Prop. 114 S (2018 – 2019). Midlene er til- pleksiteten i den enkelte låneavtale og rollen bakeføring av ubenyttet tilskudd fra perioden Eksportkreditt Norge har som långiver. For de 2012 – 2014 og ble gjort som utbetaling av utbytte indirekte kostnadene ved å binde likviditet til et fra selskapet. lån, kan det påløpe en såkalt beredskapsprovisjon, og for arbeidet med å skrive ut og sette sammen lånedokumentasjonen kan det påløpe arrange- Post 70 Gebyrer m.m. mentsgebyrer. I tilfeller hvor Eksportkreditt Staten forventer gebyrinntekter under eksport- Norge har rollen som agent, dvs. den som forestår kredittordningen hvor anslaget vil avhenge av for- den praktiske oppfølgingen overfor låntaker i hold ved den enkelte låneavtale, antall lån som låneforholdet, kan selskapet f.eks. også ta et utbetales og hvor mange lån som innfris før tiden. agentgebyr. 200 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Det foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner. som foreløpig ikke er utbetalt og lån som innfris Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nød- før tiden. Avdragene på lån under eksportkreditt- vendig foreslå bevilgningsendring våren eller høs- ordningen følger fastsatte avdragsprofiler. ten 2020. Det foreslås en bevilgning på 11,8 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring våren eller Post 90 Avdrag på utestående fordringer høsten 2020. Staten forventer innbetalinger under eksportkredittordningen av avdrag fra eksisterende lån, lån

Kap. 5629 Renter fra eksportkredittordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter 1 727 053 1 700 000 1 600 000 Sum kap. 5629 1 727 053 1 700 000 1 600 000

volum, avdragsutsettelser, valutakurs og renteut- Post 80 Renter vikling nasjonalt og internasjonalt. Staten forventer renteinntekter fra eksisterende Det foreslås en bevilgning på 1,6 mrd. kroner. lån og lån som foreløpig ikke er utbetalt under Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nød- eksportkredittordningen. Anslaget på forventede vendig foreslå bevilgningsendring våren eller høs- renteinntekter per år er avhengig av flere faktorer ten 2020. som drar i forskjellige retninger, som utlåns-

Kap. 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 24 Driftsresultat: 71 Tilskudd til garantiordningen for kjøp av skip  fra verft i Norge til bruk i Norge 10 000 Sum kap. 2460 10 000

Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en kjøperen ikke betaler, og långiverens risiko redu- statlig forvaltningsbedrift med formål å fremme seres tilsvarende. norsk eksport og investeringer i utlandet. Dette GIEK forvalter også garantier for kjøp av skip gjøres ved at GIEK utsteder garantier på vegne av fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiord- den norske stat. GIEK skal være et supplement til ningen), byggelånsgarantier, kraftgarantier, en kommersielle finansieringsinstitusjoner. anbudsgarantiordning på vegne av Norfund og en GIEK tilbyr primært garantier for langsiktige beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring, eksportlån. Garantiene gis på markedsmessige jf. omtale under kap. 900, post 72 om sistnevnte. vilkår, i hovedsak til virksomheter som gir lån til GIEK skal, som en del av sitt tilbud om kjøpere av norske eksportvarer og tjenester, f.eks. eksportgarantier og som et supplement til marke- Eksportkreditt Norge AS. Dette innebærer at det, kunne tilby kortsiktig kredittforsikring fra GIEK gjennom garantistillelse tar risikoen hvis 2020. Tilbudet vil i utgangspunktet gjelde for land som er definert som non-marketable22 i EØS-avta- 2019–2020 Prop. 1 S 201 Nærings- og fiskeridepartementet lens regler for offentlig støtte, men hver enkelt – oppfylle kravet om at den enkelte ordning skal sak skal vurderes separat. Tilbudet om kortsiktig gå i balanse på lang sikt, inkludert eventuelle kredittforsikring, herunder forutsetning om at til- tapsfond budet skal være et supplement til markedet, vil bli implementert i GIEKs regelverk for garantiord- Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de ningene. Det vises for øvrig til omtale under pro- rammer som settes av internasjonalt regelverk. gramkategori 17.30 og omtale av GIEK Kredittfor- Dette omfatter bl.a.: sikring AS i programkategori 17.40. – den OECD-tilknyttede avtalen «Arrangement GIEK har ansvar for oppfølging av løpende on Officially Supported Export Credits» garantiansvar og gjenstående krav under garanti- – EØS-avtalens regler om offentlig støtte ordninger som er opphørt og der nye garantier – WTO-regelverket, særlig «The Agreement on ikke utstedes, jf. omtale under kap. 5460, post 71. Subsidies and Countervailing Measures» GIEK opprettet høsten 2017 et 100 pst. statlig eid holdingselskap, jf. omtale i Prop 129 S (2016 – GIEK er også faglig rådgiver for departementet, 2017) og Innst. 401 S (2016 – 2017). Formålet med bl.a. i det internasjonale arbeidet i OECD og arbei- holdingsselskapet er å forvalte eierandeler som det med en mulig ny bred eksportfinansierings- følger av misligholds- og gjenvinningssaker under avtale gjennom International Working Group on Alminnelig garantiordning, jf. boks 4.5. Export Credits. Nærings- og fiskeridepartementet utnevner et styre for GIEK som leder virksomheten på statens vegne. GIEK ligger i Oslo og disponerte 90,4 års- Resultater 2018 verk ved utgangen av 2018. Resultater for alle ordningene Boks 4.5 gir nærmere omtale av aktive garanti- Totalt utestående garantiansvar for alle ordninger ordninger. var på 88 mrd. kroner ved utgangen av 2018, for- GIEK har følgende mål for sin virksomhet: delt på 445 løpende garantier. I løpet av 2018 ble – bidra til eksportkontrakter ved å gi et konkur- det utstedt 155 nye garantier for til sammen ransedyktig eksportgarantitilbud og være et 14 mrd. kroner. Alminnelig garantiordning er supplement til markedet hovedordningen og utgjør 90 pst. av utestående – medvirke til at byggelån oppnås på forretnings- garantiansvar. Garantiene er i hovedsak knyttet til messige vilkår olje, gass og maritime næringer, hvor brorparten – medvirke til markedsmessig finansiering av er fordelt på et fåtall land og selskaper. De siste skip som bygges ved verft i Norge til bruk i årene har det vært en endring i sammensetning Norge av porteføljen, ved at garantiene omfatter flere – medvirke til at langsiktige kraftavtaler inngås næringer, og at andelen av garantier knyttet til på forretningsmessige vilkår små og mellomstore bedrifter har økt. I 2018 var ingen nye garantier innenfor olje og gass, mens olje og gass utgjorde 27 pst. i 2017 og 76 pst. i 22 «Non-marketable» omfatter alle land utenom EU (Hellas er 2016. Garantiene ble i hovedsak gitt innenfor for- midlertidig holdt utenfor), EFTA-land, Australia, Canada, nybar energi, cruise og øvrig skipsfart, sjømat og Japan, New Zealand og USA. prosessindustri i 2018.

Tabell 4.29 Næringsfordelingen i porteføljen (alle garantiordninger)

(i mill. kr) Fornybar Utestående garantiansvar1 Olje og gass Annen industri energi Sum Utestående garantiansvar i mill. kroner 57 490 26 988 3 556 88 034 – herav skip og skipsutstyr 50 653 14 362 209 65 224 Utestående garantiansvar i pst. av totalt garantiansvar 65 pst. 31 pst. 4 pst.

1 Utestående garantiansvar inkluderer reforsikring av GIEK Kredittforsikring AS. 202 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Boks 4.5 Oversikt over aktive garantiordninger Alminnelig garantiordning består i hovedsak av garantiordningen er å sikre at norske skipsverft, eksportgarantier for risiko knyttet til manglende offshoreverksteder og annen relevant virksom- betaling fra kjøper, enten det skyldes politiske het oppnår byggelån gjennom risikoavlastning forhold (f.eks. krig) eller kommersielle forhold. for private banker og på den måten medvirke til Garantier for investeringer (f.eks. investerings- å sikre økt aktivitet. Ordningen skal bidra til å lån) gis bare for risiko knyttet til politiske for- gjøre norske verft mer konkurransedyktige ved hold. Formålet med alminnelig ordning er å å gi lettere tilgang på finansiering og øke kapasi- fremme norsk eksport og norske investeringer i teten i det norske finansmarkedet. utlandet. Garantiordningen bidrar til at norske Garantiordning for kjøp av skip fra verft i eksportbedrifter får nye kontrakter og er viktig Norge til bruk i Norge (Skipsgarantiordningen) for verdiskaping og sysselsetting i Norge. ble etablert i 2018 og innebærer markedsmes- Garantiordningen for investeringer i og sige garantier for lån til kjøpere av skip som byg- eksport til utviklingsland (U-landsordningen) ges ved verft i Norge, for bruk i Norge. Målgrup- benyttes til å garantere for lån til kjøpere med pen er verft og underleverandører i Norge. Ord- noe høyere risiko enn det som er akseptabelt ningen er midlertidig og skal bidra til at redere i under Alminnelig garantiordning. Formålet med Norge oppnår finansiering på markedsmessige U-landsordningen er å fremme norsk eksport og vilkår og dermed medvirke til økt aktivitet for norske investeringer i land som er definert av skipsverft i Norge. Dette kan igjen føre til økt OECD som lavere mellominntektsland, lavinn- aktivitet for underleverandører i Norge. tektsland og minst utviklede land. Ordningen Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp skal bidra til at norske eksportører deltar i av kraft (Kraftgarantiordningen) kan benyttes til utviklingsfremmende prosjekter. Det er et å garantere for finansiering i forbindelse med grunnfond, som ikke er rentebærende, tilknyttet kraftintensiv industris kjøp av kraft på langsik- ordningen. tige vilkår. Formålet med ordningen er å med- Garantiordning for byggelån til skip, fartøy og virke til at kraftintensiv industri i Norge kan innretninger til havs (Byggelånsgarantiordnin- inngå langsiktige kraftavtaler på forretningsmes- gen) benyttes til å garantere for byggelån i for- sige vilkår. bindelse med bygging eller ombygging av skip, fartøy eller innretninger til havs. Formålet med

Risikoen i porteføljen har de siste årene vært pre- vil kunne bidra til at premieinntekter reduseres i get av situasjonen i petroleumsrelaterte næringer. tiden fremover. En stor andel av GIEKs kunder innen disse nærin- Ordninger skal drives slik at hver ordning går gene har hatt behov for endringer i låne- i balanse på lang sikt, inklusiv bevilgninger til betingelser og avdragsutsettelser, og det har vært eventuelt grunnfond. Med balanse for de ulike gjennomført flere restruktureringer. GIEK har garantiordningene menes at det skal oppnås tatt en aktiv rolle i disse prosessene for å sikre sta- balanse mellom premier, gjenvinninger, finansinn- tens verdier og for å få til løsninger som er bære- tekter og statlig tilskudd til tapsdekning på den kraftige. GIEK legger stor vekt på å minimere tap ene siden, og administrasjonskostnader, finans- i porteføljen og samtidig få tilvekst av nye garan- kostnader og utbetaling under garantier på den tier. Organisasjonen har implementert gode andre siden. GIEK vurderer det slik at ordningene systemer og rutiner og god kompetanse internt fortsatt vil gå i balanse på lang sikt. for risikovurdering i den enkelte sak og oppføl- GIEK gjennomfører årlige kunde- og interes- ging av risiko i porteføljen. Samtidig arbeider sentundersøkelser i samarbeid med Eksportkre- GIEK med å øke spredningen i porteføljen når det ditt Norge. Undersøkelsene tilsier at tilbudet om gjelder land og næringer, særlig fra fastlands- garantier er utløsende for ny eksport, at GIEK gir industrien og prosjekter knyttet til fornybar god service, er profesjonell og har et godt energi. Det er imidlertid lite sannsynlig at søkna- omdømme. Det ble gjennomført en ekstern evalu- der fra andre sektorer vil veie opp for fallet i søk- ering i 2017 som viste at virkemidlene under nader fra olje, gass og maritime næringer. Dette GIEK og Eksportkreditt Norge er viktige for 2019–2020 Prop. 1 S 203 Nærings- og fiskeridepartementet næringslivet. og at systemet fungerer godt og eksportgarantiordningene virker som et supple- bidrar vesentlig til økt eksport. Den viste også at ment til det private markedet.

Resultater for de enkelte garantiordningene Tabell 4.30 Hovedtall for de aktive ordningene ved utgangen av 2018

(beløp i mill. kroner) Nytt Antall Antall Gjeldende Bundet garanti- nye gjel- Garanti- tilbud om Utestående under Gjeldende ansvar i garantier dende Ordning ramme garanti garantiansvar rammen søknader 2018 i 2018 garantier Alminnelig  garantiordning 145 000 31 580 79 3521 111 8182 31 022 8 845 139 4163 U-landsordningen 3 150 235 540 775 632 0 0 4 Byggelånsgaranti- ordningen 7 000 0 3 695 3 695 1 204 1 790 9 16 Skipsgaranti- ordningen 10 000 683 471 1 154 129 471 5 5 Kraftgaranti- ordningen 20 000 0 3 977 3 977 0 3 294 2 4

1 Inkluderer Gammel alminnelig ordning og reforsikring av GIEK Kredittforsikring. 2 Inkluderer gjeldende tilbud om garantier (tilsagn), utestående garantiansvar for både Alminnelig garantiordning og Gammel alminnelig ordning, reforsikring av GIEK Kredittforsikring og ubenyttet del av rammeavtaler for bonds (en avtale mellom GIEK og en bank som gjør det enkelt for banken å søke avlastning for garantier knyttet til en konkret eksportør opp til et gitt beløp). 3 Inkluderer Gammel alminnelig ordning.

Tabell 4.31 Årsresultat for garantiordningene for 2018

(i 1 000 kr) Resultat før avset- Premie og ninger og Endringer i Overføring Resultat Ordning andre inntekter nedskrivning tapsavsetning2 til staten 2018 Alminnelig garantiordning 1 669 581 1 445 883 440 221 -38 1 005 624 U-landsordningen 20 638 19 027 -16 587 0 35 614 Byggelånsgarantiordningen 61 850 54 729 72 650 0 -17 921 Skipsgaranti-ordningen 3 964 3 502 36 0 3 466 Kraftgarantiordningen 25 924 19 083 5 411 0 13 672 Ordninger under avvikling1 5 065 4 931 -3 472 -51 294 -10 496

1 Ordninger under avvikling består av Gammel alminnelig ordning og gamle særordninger. 2 Netto endring avsetninger og nedskrivning fond. Negativ endring betyr at tapsavsetningene er redusert.

utgjorde fordringer 6 mrd. kroner og bankinn- Alminnelig garantiordning skudd 5,5 mrd. kroner. På samme tidspunkt GIEK mottok 149 nye søknader til en verdi av utgjorde opparbeidet fondskapital og tapsavset- 40,1 mrd. kroner under Alminnelig garantiordninger henholdsvis 5,1 mrd. kroner og 5,7 mrd. ning i 2018. Ordningen hadde et overskudd på kroner. 1 mrd. kroner i 2018. Ved utgangen av året 204 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

kassen fra SUS/Baltikum-ordningen i 2018 da det U-landsordningen ikke lenger var fordringer eller løpende garantier GIEK mottok ingen relevante søknader for igjen under ordningen, jf. Prop. 85 S (2017 – 2018). U-landsordningen i 2018. Ordningen hadde et overskudd på 35,6 mill. kroner i 2018. Ved utgangen av året utgjorde fordringer 31,7 mill. kroner Moriatorieavtaler og bankinnskudd 570,3 mill. kroner. På samme Per 31. desember 2018 hadde GIEK 318,6 mill. tidspunkt utgjorde opparbeidet kapital under ord- kroner i utestående fordringer i moratorieavtaler. ningen 554,7 mill. kroner, hvorav grunnfondet Disse fordringene er en del av fordringene i utgjorde 450 mill. kroner. Tapsavsetninger Alminnelig garantiordning, U-landsordningen og utgjorde 28,9 mill. kroner. Gammel portefølje. Det pågår et internasjonalt kreditorsamarbeid i Parisklubben. På bakgrunn av dette oppstår det moratorieavtaler, som er Byggelånsgarantiordningen gjeldsnedbetalingsavtaler som utsetter et lands GIEK mottok 12 nye søknader til en verdi av betaling av gjeld til et annet land. GIEK kan 2,8 mrd. kroner under Byggelånsgarantiordnin- ettergi fordringer mot visse land, som stort sett gen i 2018. Rammen for ordningen ble utvidet fra hører under Gammel portefølje, på bakgrunn av 5 til 7 mrd. kroner i revidert statsbudsjett i mai handlingsplanen om gjeldslette for utvikling. Pla- 2018. Ved utgangen av året var utestående garanti- nen har bl.a. ett hovedtiltak om å ettergi fordrin- ansvar og gitte tilbud på 3,7 mrd. kroner. Ordnin- ger overfor gjeldstyngede lavinntektsland og er gen hadde i 2018 et underskudd på 17,9 mill. kro- nærmere omtalt i Utenriksdepartementets bud- ner. Ved utgangen av året utgjorde fordringer sjettproposisjon. 8,2 mill. kroner og bankinnskudd 137,5 mill. kroner. På samme tidspunkt utgjorde opparbeidet kapital 41,9 mill. kroner og avsetninger for tap på Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner garantiansvar 103,8 mill. kroner. og fullmakt til å benytte holdingselskap Formålet med fullmakten til midlertidig å erverve og avhende aksjer og opsjoner i misligholds- og Skipsgarantiordningen gjenvinningssaker er å sikre statens verdier. Full- GIEK mottok 12 søknader til en verdi av 1,3 mrd. makten innebærer bl.a. at GIEK kan gå inn som kroner under Skipsgarantiordningen i 2018. Ord- midlertidig eier i selskap hvor man har plassert et ningens første garantier ble gitt i 2018 for til panteobjekt, f.eks. et skip, knyttet til et mislig- sammen 471 mill. kroner, og totalt 1,2 mrd. kroner holdt engasjement eller omgjøre utestående krav var bundet under rammen ved utgangen av 2018. til egenkapital (aksjer) ved restrukturering i sel- Ordningen hadde et overskudd på om lag 3,5 mill. skap som GIEK har garantert for. Det vises også kroner i 2018. til omtale i Prop. 129 S (2016 – 2017), jf. Innst. 401 S (2016 – 2017), med redegjørelse for og fullmakt til å etablere holdingsselskap for å forvalte Kraftgarantiordningen slike eierandeler. GIEK mottok fire nye søknader på til sammen GIEK etablerte høsten 2017 et holdingselskap. 2,4 mrd. kroner under Kraftgarantiordningen i Selskapet heter Støperigata Holding AS. Ved 2018. I løpet av 2018 ble det gitt to nye garantier til utgangen av 2018 hadde holdingselskapet eier- en verdi av 3,3 mrd. kroner. Ordningen hadde et andeler i tre selskaper, inkludert to skipseiende overskudd på 13,7 mill. kroner i 2018. selskap som eier henholdsvis en og et offshore- skip og ett norsk aksjeselskap som igjen har eierandel i et utenlandsk skipseiende selskap (som Ordninger under avvikling solgte et boreskip i 2017). I løpet av 2018 avhendet Av ordningene som er under avvikling, var det holdingselskapet sine aksjer i to børsnoterte nor- bare Gammel alminnelig ordning som hadde ute- ske offshorerederier. stående garantiansvar ved utgangen av 2018, på 4 mill. kroner. Ved utgangen av året utgjorde fordringene under Gammel portefølje (Gammel almin- Prioriteringer 2020 nelig ordning og gamle særordninger) 123,3 mill. GIEK skal prioritere: kroner, mens bankinnskudd utgjorde 36,2 mill. – å gjøre det samlede tilbudet for å fremme kroner. Det ble overført 32,5 mill. kroner til stats- eksport og internasjonalisering kjent og effek- 2019–2020 Prop. 1 S 205 Nærings- og fiskeridepartementet

tivt, inkludert for små og mellomstore bedrifter sammen 7 mrd. kroner i 2020, jf. forslag til i hele landet vedtak VII, 4. – å sikre statens samlede verdier. GIEK skal fortsette arbeidet med tett oppfølging av mislig- holdssaker og saker med mulighet for mislig- Garantiordning for kraftintensiv industris kjøp av kraft hold Per 31. juli 2019 var 4,5 mrd. kroner bundet under – å sette seg i stand til å tilby kortsiktig kreditt- rammen, og det lå ingen søknader til behandling. forsikring under Alminnelig garantiordning og Det foreslås at ordningen videreføres med en U-landsordningen, som et supplement til mar- ramme for nye og gjeldende tilbud om garantier kedet (tilsagn) og utestående garantiansvar på til sammen 20 mrd. kroner i 2020, jf. forslag til vedtak VII, 5. Budsjettforslag

Garantivedtak Garantiordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk Alminnelig garantiordning i Norge Per 31. juli 2019 var 103,2 mrd. kroner bundet Per 31. juli 2019 var 1,1 mrd. kroner bundet under under rammen23, og søknader for 35,9 mrd. kro- rammen for Skipsgarantiordningen, og det lå søk- ner lå til behandling. En totalramme for nye og nader for 728 mill. kroner til behandling. Det fore- gjeldende tilbud (tilsagn) om garantier og utestå- slås å videreføre garantirammen for nye og gjel- ende garantiansvar for både Alminnelig garanti- dende tilbud om garantier (tilsagn) og utestående ordning og Gammel alminnelig ordning foreslås garantiansvar på til sammen 10 mrd. kroner i videreført i 2020 med 145 mrd. kroner, jf. forslag 2020, jf. forslag til vedtak VII, 6. til vedtak VII, 2.

Trekkfullmakter Garantiordningen for investeringer i og eksport til En trekkfullmakt vil gi GIEK fullmakt til å låne et utviklingsland (U-landsordningen) gitt beløp fra statskassen som følge av at utbetalin- Per 31. juli 2019 var 1,3 mrd. kroner bundet under ger under en garantiordning overstiger ordnin- rammen for U-landsordningen, og det lå søknader gens bankinnskudd. Dersom GIEK foretar trekk i for 35 mill. kroner til behandling. Det foreslås å statskassen, forutsettes midlene tilbakebetalt i videreføre garantirammen fra 2019, som inne- etterfølgende år når gjennomførte utbetalinger bærer en ramme for nye og gjeldende tilbud (til- under en garantiordning helt eller delvis gjenvin- sagn) om garantier og utestående garantiansvar nes. Trekk i statskassen renteberegnes. på 3,15 mrd. kroner i 2020, jf. forslag til Byggelånsgarantiordningens likviditet har økt vedtak VII, 3. de siste årene, men ordningen har lite opparbeidet kapital, og likviditeten er begrenset. Det er usikkert om likviditeten vil være tilstrekkelig for å Garantiordning for byggelån til skip, fartøyer og innret- dekke eventuelle utbetalinger under ordningen i ninger til havs 2020. Det forventes likevel ikke at det vil oppstå Per 31. juli 2019 var 2,1 mrd. kroner bundet under behov for å øke trekkfullmakten i 2020 i forhold til rammen. På samme tidspunkt var det søknader tidligere år. Det foreslås derfor å videreføre den for 940 mill. kroner til behandling. Rammen for med en ramme på 600 mill. kroner i 2020, jf. for- byggelånsgarantiordningen ble økt fra 5 til 7 mrd. slag til vedtak III, 1. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2018 og videre- Ved opprettelsen av den nye skipsgarantiord- ført med 7 mrd. kroner i 2019. Det foreslås videre- ningen bevilget Stortinget et tilskudd på 10 mill. føre rammen for nye og gjeldende tilbud (tilsagn) kroner, som skal tilbakebetales når GIEK anser om garantier og utestående garantiansvar på til det som hensiktsmessig ut fra ordningens likviditet, jf. Innst. 8 S og Prop. 1 S (2017 – 2018). Det vil ta tid å bygge opp likviditet i ordningen, og det 23 Dette er summen av gjeldende tilbud om garantier (tilsagn), utestående garantiansvar for både Alminnelig garanti- foreslås derfor å videreføre trekkfullmakten med ordning, Gammel alminnelig ordning, reforsikring av GIEK en ramme på 150 mill. kroner i 2020, jf. forslag til Kredittforsikring AS og ubenyttet del av rammeavtaler for vedtak III, 2. bonds (en avtale mellom GIEK og en bank som gjør det enkelt for banken å søke avlastning for garantier knyttet til Det forventes ikke behov for å benytte trekk- en viss eksportør opp til et gitt beløp). fullmakt i 2020 for GIEKs øvrige ordninger. 206 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

tydeliggjøre GIEKs handlingsrom til å sikre sta- Andre fullmakter tens verdier i situasjoner med mislighold, der kjø- Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og opsjoner per ikke betaler gjelden. GIEK har dermed mulig- GIEK har siden 2015 fått årlig fullmakt til midler- het til midlertidig å overta aksjer, etablere aksje- tidig å erverve og avhende aksjer og opsjoner i selskap alene eller sammen med andre, å ha eller misligholds- og gjenvinningssaker innenfor alle gi en opsjon til å selge eller overta aksjer på et ordningene. I tillegg vises det til omtale over av senere tidspunkt. Det foreslås å videreføre full- holdingselskapet under GIEK som benyttes til å makten i 2020, jf. forslag til vedtak XIII. forvalte eierandelene. Tiltakene har bidratt til å

Post 24 Driftsresultat

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Underpost Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 24.1 Driftsinntekter -193 500 -203 000 24.2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 193 500 203 000 Sum post 24

Alle GIEKs administrasjonsutgifter dekkes av pre- tillegg mottar GIEK et tilskudd til forvaltning av mieinntekter fra garantiordningene. Det fastsettes beredskapsordningen for statlig varekrigsforsik- en øvre ramme gjennom en overslagsbevilgning. ring, jf. omtale under kap. 900, post 72. Denne foreslås satt til 203 mill. kroner for 2020. I

Kap. 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 10 900 12 600 14 500 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for  utviklingsland 8 000 2 000 2 000 Sum kap. 5460 18 900 14 600 16 500

Ved utgangen av 2018 var gjenstående garanti- Post 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ansvar for ordningen redusert til om lag 4 mill. ordning og post 72 Tilbakeføring fra kroner. Ut fra dette foreslår departementet at Gammel særordning for utviklingsland grensen for tilbakeholdt overskuddslikviditet som Gammel alminnelig ordning og Gammel særord- ikke overføres til statskassen reduseres fra 25 til ning for utviklingsland skal avvikles med minst 5 mill. kroner. mulig utbetalinger og størst mulig gjenvinninger Tilbakeføringen for det enkelte år vil avhenge etter eventuelle utbetalinger under garantiene. av gjenvinninger, erstatningsutbetalinger og reali- Gjennom mange år har det vært en etablert prak- sering av gjeldsplanen for det enkelte år. Ved å sis at innestående på konto for Gammel alminne- redusere grensen for overføring av overskudds- lig ordning per 1. januar for ett år, skulle overføres likviditet fra 25 til 5 mill. kroner foreslås det en til statskassen det neste året med et fratrekk på bevilgning på 14,5 mill. kroner under post 71 og 25 mill. kroner til å dekke eventuelle erstatninger. 2 mill. kroner under post 72. 2019–2020 Prop. 1 S 207 Nærings- og fiskeridepartementet

Programkategori 17.40 Statlig eierskap

Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 950 Forvaltning av statlig eierskap 2 758 191 422 938 864 800 104,5 Sum kategori 17.40 2 758 191 422 938 864 800 104,5

Utgifter under programkategori 17.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 01 – 29 Driftsutgifter 15 124 22 938 22 800 -0,6 50 – 59 Overføringer til andre  statsregnskaper 70 000 140 000 295 000 110,7 90 – 99 Lånetransaksjoner 2 673 067 260 000 547 000 110,4 Sum kategori 17.40 2 758 191 422 938 864 800 104,5

Inntekter under programkategori 17.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 19/20 3950 Forvaltning av statlig eierskap 4 676 167 27 800 41 800 150,4 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 2 112 1 940 -100,0 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 3 200 2 900 3 200 10,3 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 23 504 757 21 635 500 20 209 700 -6,6 Sum kategori 17.40 28 186 236 21 668 140 20 254 700 -6,5

Forvaltningen av statens direkte eierskap er for- skaper der staten har forretningsmessige mål, er delt på tolv departementer. Staten har direkte eier- statens hovedmål høyest mulig avkastning over skap i 73 selskaper, der eierskapet enten har for- tid på investert kapital. For selskaper der staten retningsmessige eller sektorpolitiske mål. For sel- har sektorpolitiske mål, er ambisjonen at målene 208 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet skal nås mest mulig effektivt. Statens eierskapsut- ser. Staten utøver sin myndighet som eier gjen- øvelse skal bidra til verdiskaping. Nærings og nom generalforsamlingen/foretaksmøtet og føl- fiskeridepartementet forvalter per i dag eierska- ger løpende opp sitt eierskap i tråd med prinsippet i 29 selskaper, der 20 selskaper har forret- pene nedfelt i eierskapsmeldingen. Statens stem- ningsmessige og ni selskaper har sektorpolitiske megivning på generalforsamling og eieroppføl- mål. ging er basert på statens ti prinsipper for god Regjeringens eierskapspolitikk er presentert i eierstyring, utdypende forventninger til selska- Meld. St. 27 (2013 – 2014) Et mangfoldig og verdi- pene og andre rammer, jf. eierskapsmeldingen. skapende eierskap (eierskapsmeldingen). Regje- Statens eierutøvelse er innrettet for å bidra til ringen mener det er gode grunner til at staten bør verdiskaping i selskapene gjennom å arbeide for være direkte eier i enkelte norske selskaper. Det egnet styresammensetning, god virksomhetssty- er begrunnet i bl.a. ønske om å korrigere ulike ring, effektiv kapitalstruktur og utbytte, åpenhet typer av markedssvikt, et ønske om at enkelte sel- og relevant rapportering, og at bærekraft og sam- skaper beholder en nasjonal forankring i form av funnsansvar er integrert i virksomheten. at hovedkontorfunksjoner og nøkkelkompetanse Staten har mål med eierskapet for det enkelte forblir i Norge, en ambisjon om god forvaltning av selskap24. Basert på dette er eierpostene i selska- felles naturressurser og sektorpolitiske hensyn. pene plassert i ulike kategorier. Samlet bidrar Begrunnelsene varierer mellom selskaper og tar dette til åpenhet og tydelighet om statens eier- utgangspunkt i at statlig eierskap skal bidra til at skap. samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hen- Regjeringen vil videreutvikle statens eier- syn ivaretas. skapspolitikk gjennom å legge frem en ny eier- Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er skapsmelding i løpet av høsten 2019. omfattende sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Etter regjeringens syn bør privat eierskap være hovedregelen, Status og resultater og direkte statlig eierskap bør begrunnes sær- Statens selskapsportefølje eid gjennom Nærings- skilt. Erfaringene fra statlige forsøk på industrirei- og fiskeridepartementet hadde en anslått verdi på sing i siste halvdel av forrige århundre tyder hel- om lag 403 mrd. kroner per 31. desember 2018, ler ikke på at staten er den beste aktøren til å drive mot 439 mrd. kroner året før. Når det gjelder økonomisk utvikling gjennom direkte eierposisjo- avkastning på statens aksjer i børsnoterte selska- ner. For å bidra til et mer mangfoldig og verdiskaper, hadde kun Telenor ASA positiv avkastning i pende eierskap, og for å redusere potensielle 2018 med 2,8 pst. Avkastningen for de øvrige utfordringer med et omfattende statlig eierskap, børsnoterte selskapene: Entra ASA -1,9 pst., DNB ønsker regjeringen å redusere det direkte statlige ASA -4,5 pst., Kongsberg Gruppen ASA -8,4 pst., eierskapet over tid. Hensynene som er nevnt over Yara International ASA -9,8 pst. og Norsk Hydro tilsier imidlertid at staten vil fortsette å være en ASA -34,9 pst. betydelig eier med et langsiktig perspektiv. I tråd med regjeringens eierpolitikk ønsker Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt regjeringen en gradvis reduksjon av statens og forutsigbart innenfor rammen av norsk sel- direkte eierskap der det ikke foreligger særskilte skapslovgivning og annet lovverk, basert på all- grunner for statens eierskap. I juni 2018 solgte ment aksepterte eierstyringsprinsipper og med staten ved Nærings- og fiskeridepartementet alle bevissthet om skillet mellom rollen som eier og sine aksjer i SAS for om lag 597 mill. kroner. andre roller staten har. Det er styret og daglig leder som skal utøve 24 Statens mål med eierskapet i hvert selskap fremgår i Sta- forvaltningen ut fra selskapets og eiernes interes- tens eierberetning 2017. 2019–2020 Prop. 1 S 209 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.32 Statens eierandeler forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet (avrundede beløp)

Statens eierandel Verdi av statens eierandel per per 31.12. (pst.) 31.12. (mill. kroner)1 2018 2017 2018 DNB ASA 34,0 84 232 75 359 Entra ASA 33,4 7 487 7 070 Kongsberg Gruppen ASA 50,0 9 060 10 584 Norsk Hydro ASA 34,3 44 198 27 795 SAS AB2 9,8 804 0 Telenor ASA 53,97 142 526 133 008 Yara International ASA 36,2 37 269 32 995 Sum børsnoterte selskaper 325 576 286 811 Aker Kværner Holding AS 30,0 2 594 2 145 Ambita AS 100 100 105 Andøya Space Center AS 90,0 88 98 Argentum Fondsinvesteringer AS 100 8 109 9 188 Baneservice AS 100 231 248 Eksportfinans ASA 15,0 1 020 963 Eksportkreditt Norge AS 100 47 29 Electronic Chart Centre AS 100 9 5 Flytoget AS 100 717 721 GIEK Kredittforsikring AS 100 239 225 Innovasjon Norge 51,0 1 579 1 602 Investinor AS 100 2 927 2 678 Mesta AS 100 696 615 Nammo AS 50,0 1 248 1 344 Nofima AS 56,8 154 171 Norges sjømatråd AS 100 343 294 Nysnø Klimainvesteringer AS 100 25 213 Posten Norge AS 100 6 353 6 450 Siva SF 100 923 889 Space Norway AS 100 488 530 Statkraft SF 100 85 307 91 281 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 100 113 -2 1833 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 34,0 19 20 Sum unoterte selskaper 113 329 117 631 Sum alle selskaper 438 905 404 442 1 Beregnet ut fra børsverdi ved årets slutt for børsnoterte selskaper. De unoterte selskapene er verdsatt til bokført egenkapital (i konsernet) fratrukket eventuelle minoritetsinteresser, med unntak av Aker Kværner Holding AS, som er verdsatt basert på børskurs for Aker Solutions ASA, Kværner ASA og Akastor ASA. 2 NFDs aksjer i SAS AB ble solgt i juni 2018. Etter salget eier ikke staten lenger aksjer i selskapet. 3 Verdien av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er satt til bokført verdi per 31.12.2018. 210 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Prioriteringer 2020 kunne redusere statens eierskap helt eller delvis i følgende selskaper som er plassert i kategori 1 Følge opp ny eierskapsmelding som legges frem i med utelukkende forretningsmessige mål: løpet av høsten 2019 Ambita AS, Baneservice AS, Entra ASA og Regjeringen ønsker å videreføre en forutsigbar Mesta AS. Videre foreslås det at departementet i eierskapspolitikk basert på fastlagte prinsipper for 2020 får fullmakt til, gjennom salg av aksjer eller statlig eierstyring. Arbeidet med ny eierskapsmel- andre transaksjoner, å kunne redusere statens ding vil innebære en gjennomgang av hvorfor sta- eierskap i Telenor ASA ned mot 34 pst., jf. forslag ten bør eie direkte i selskaper, hvilke selskaper til vedtak XIV. Det foreslås videre at departemen- staten bør eie og hvordan eierskapet skal utøves. tet får fullmakt til, gjennom salg av aksjer eller Regjeringen gjør en gjennomgang av statens mål andre transaksjoner, å redusere statens eierskap og begrunnelse med eierskapet i hvert enkelt sel- helt eller delvis i GIEK Kredittforsikring AS eller skap med sikte på å tydeliggjøre dette. Regjerin- alternativt avvikle selskapet, jf. forslag til ved- gen har som ambisjon at den norske stats tak XV. eierskapsutøvelse skal være av beste praksis internasjonalt også i tiden fremover. Saker i tilknytning til enkeltselskaper Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS og Føre en ansvarlig og forutsigbar eierskapspolitikk Entra ASA basert på fastlagte prinsipper for statlig eierstyring I mai 2019 solgte Nærings- og fiskeridepartemen- Det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og tet statens aksjer, som tilsvarte 34 pst. av aksjene i forutsigbart innenfor rammen av norsk selskaps- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, for lovgivning og annet lovverk, basert på allment 45 mill. kroner til hovedeier Aquanova Invest. aksepterte eierstyringsprinsipper og med bevisst- Etter salget eier ikke staten lenger aksjer i selska- het om skillet mellom rollen som eier og andre pet. roller staten har. Statens eierskapsutøvelse skal I juni 2019 solgte staten om lag 20,3 mill. aksjer bidra til statens mål med eierskapet i hvert enkelt i Entra ASA for 2,5 mrd. kroner. Statens eierandel selskap. Statens prinsipper for god eierstyring ret- gikk ned fra 33,4 til 22,4 pst. ter seg mot alle selskaper hvor staten er eier.

GIEK Kredittforsikring AS Arbeide for at selskapene har kompetente og GIEK Kredittforsikring AS er et statlig eid selskap velfungerende styrer som tilbyr kortsiktig kredittforsikring på kommer- Det er styret som har ansvaret for forvaltningen sielle vilkår. Manglende utsikter til lønnsomhet og av selskapet. En av statens mest sentrale oppgaver potensiell statsstøtteproblematikk for brorparten som eier er å bidra til godt sammensatte og kom- av GIEK Kredittforsikrings virksomhet gjør at det petente styrer med tilstrekkelig kapasitet til å ikke er mulig å opprettholde selskapet slik det er i håndtere sitt ansvar. Målet er at styret i det dag. På bakgrunn av dette bes det om fullmakt til enkelte selskap samlet sett representerer ønsket helt eller delvis salg eventuelt avvikling av GIEK kompetanse og erfaring ut fra selskapets virksom- Kredittforsikring, jf. forslag til vedtak XV. De kun- hetsområde, muligheter og utfordringer, samt sta- dene som i dag har et tilbud i GIEK Kredittforsik- tens mål med eierskapet. Med utgangspunkt i de ring som ikke kan erstattes i det kommersielle grunnleggende kompetansebehovene vil staten markedet, vil kunne betjenes av GIEK gjennom også bidra til at det enkelte styre representerer et opprettelse av et begrenset tilbud innenfor EØS- relevant mangfold. avtalens regler om offentlig støtte. Det vises til nærmere omtale i programkategori 17.30.

Fullmakter til reduksjon av statens eierskap i enkeltselskaper Investinor AS Dersom staten ikke lenger har begrunnelser for å Investinor er et investeringsselskap som skal eie vil regjeringen normalt være åpen for å redu- bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risiko- sere eierskapet i selskapet. villig kapital til internasjonalt orienterte konkur- Regjeringen foreslår at Nærings- og fiskeri- ransedyktige norske selskaper i tidlig vekst- og departementet i 2020 får fullmakt til, gjennom salg ekspansjonsfase, primært nyetableringer. I tillegg av aksjer eller gjennom andre transaksjoner, å til risikokapital skal selskapet bidra med et kom- 2019–2020 Prop. 1 S 211 Nærings- og fiskeridepartementet petent og aktivt eierskap i porteføljeselskapene. petanse utover dagens offentlige og private Selskapet drives på forretningsmessig grunnlag. venturekapitalfond og forvaltere. Da Investinor ble opprettet, tilførte staten sel- – Et slikt mandat legges til Investinor. skapet 2,2 mrd. kroner. Ved Stortingets behand- – Forvaltningen av såkornordningene overføres ling av Prop. 1 S (2011 – 2012) og Prop. 149 S fra Innovasjon Norge til Investinor. Finansierin- (2012 – 2013) ble det bevilget ytterligere henholds- gen av såkornordningene bør som en del av vis 1,5 mrd. og 500 mill. kroner som skulle tilføres dette mandatet gjøres forutsigbar og langsik- selskapet over tid. Dette overføres ved behov for tig. Det vil være positivt å forvalte disse i et spe- kapital til investeringer og drift. Per september sialisert investeringsmiljø med organisasjons- 2019 gjensto 900 mill. kroner som ikke var over- messig avstand til resten av virkemiddelappa- ført til selskapet. Siden selskapet ble etablert i ratet. 2008 og til og med andre kvartal 2019 har Investi- – Investinor bør prioritere investeringer indi- nor gjort investeringer i 82 selskaper, hvorav rekte gjennom andre forvaltere for å stimulere 61 fremdeles er i porteføljen og 21 er avhendet utviklingen av investeringsmiljøer og gi addi- eller avviklet. Fra 2008 og frem til utgangen av sjonalitet i bruken av offentlige midler. andre kvartal 2019 har investeringsaktiviteten gitt et akkumulert resultat på minus 570 mill. kroner. Høringen av utvalgets rapport ga også innspill på Dette er summen av verdiendringer for investerin- utvalgets forslag til endringer. Av de 54 hørings- gene, samt driftskostnader. I prosent av gjennom- svarene som kom, omtalte 16 forslaget til snittlig investert kapital er tapet ca. 37 pst. Sett endringer for egenkapitalvirkemidlene. Det var opp mot en forventning om rimelig markedsmes- hovedsakelig positive tilbakemeldinger på forsla- sig avkastning, er tapet vesentlig større. get om et nytt fond-i-fond mandat slik utvalget I stortingsbehandlingen av statsbudsjettet for foreslo. Enkelte ønsket et større fond enn 1 mrd. 2017 vedtok Stortinget en bevilgning til nytt man- kroner. Det var flere som ønsket at et nytt mandat dat for Investinor og ba samtidig om at bevilgnin- skulle komme i tillegg til dagens mandat. Andre gen skulle «fryses inntil den helhetlige gjennom- aktører pekte på behovet for at egenkapitalvirke- gangen er foretatt». Midlene ble derfor ikke over- midler innrettes slik at de ikke fortrenger private ført til selskapet, og bevilgningen ble senere truk- investorer. Noen pekte på at et nytt mandatet også ket tilbake. Den helhetlige gjennomgangen ble kunne legges til Argentum, og at Innovasjon fulgt opp gjennom Kapitaltilgangsutvalgets utred- Norge kunne fortsette forvaltningen av såkorn- ning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, jf. ordningene. nærmere omtale i anmodningsvedtak nr. 108 Departementet har vurdert forslagene fra pkt. 37, 5. desember 2016 i kap. 3 og omtale av utvalget i lys av bl.a. høringen, det pågående oppfølgingen av utvalgets utredning i program- arbeidet med den helhetlige gjennomgangen av kategori 17.20. Næringskomiteen ba i merk- det næringsrettede virkemiddelapparatet og vur- nadene i Innst. 8 S (2016 – 2017) også om en hel- deringer av lignende virkemiddelbruk i Norge og hetlig gjennomgang og vurdering av Investinors andre land. Departementets vurdering er at inn- mandat og rolle og om at regjeringen skulle retningen med et nytt fond-i-fond mandat som komme tilbake til Stortinget med denne. Utvalget kapitaltilgangsutvalget foreslår, er god. Det gir en har gjort vurderinger av de offentlige egenkapital- bedre innretning av Investinor og vil kunne iva- virkemidlene og foreslått endringer for virkemid- reta formålet med såkornfond- og pre-såkornfond- lene i Innovasjon Norge og Investinor. ordningene i Innovasjon Norge fremover. Dette Kapitaltilgangsutvalget anbefaler bl.a. at: taler for at oppfølgingen av de eksisterende pre- – Det bør opprettes et nytt, statlig finansiert ven- såkornfondene og såkornfondene flyttes fra Inno- turekapitalmandat med fond-i-fond-struktur vasjon Norge til Investinor. I tillegg til utvalgets med kapital i størrelsesorden 1 mrd. kroner. anbefalinger bør også Investinor få anledning til å Mandatet bør være fleksibelt når det gjelder aktivere egenkapitalvirkemidler fra EU i Norge. venturefasen og tidligere utviklingsfaser. Det Endringene vil gi en bedre struktur for oppfølging bør også bidra til utvikling av nye investerings- av egenkapitalvirkemidler fremover. Investinors modeller sammen med private investorer, som rolle og mandat blir da å være den sentrale statlig f.eks. matching- og hybridmodeller. Det er like- eide egenkapitalinvestoren som skal bidra til vel viktig å ta hensyn til prinsippet om at et pri- bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked. vat forvaltningsmiljø skal stå mellom staten og Regjeringen foreslår endringer for Investinor det enkelte selskap det investeres i. Mandatet fra 2020 i form av: bør gi addisjonalitet gjennom kapital og kom- 212 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

– et nytt mandat for forvaltning av fonds- og kingen ettersom midlene i stor grad anses å være matchinginvesteringer. Mandatet er nærmere disponert. Det er usikkerhet knyttet til det ende- omtalt under kap. 950, post 54 nedenfor. lige beløpet som vil bli disponert til marine inve- – et nytt mandat for forvaltning av de eksis- steringer. terende engasjementene i pre-såkornfond- og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i såkornfondordningene, som overføres fra Inn- revidert nasjonalbudsjett 2020 med en vurdering ovasjon Norge. av full eller delvis tilbakeføring til staten av tid- – at dagens mandat for aktive direkteinvesterin- ligere bevilget kapital knyttet til dagens mandat. ger lukkes for nyinvesteringer med unntak for Investinor vil fremover ha betydelig aktivitet øremerkede midler på 500 mill. kroner forbe- knyttet til oppfølging av dagens portefølje. Mye av holdt skog- og trenæringene. Det legges til dagens virksomhet har også overføringsverdi til grunn at Investinor følger opp investeringene i de nye investeringsmandatene, men endringene tråd med de gjeldende føringene for virksom- kan også gi omstillingsbehov i selskapet. Forsla- heten, jf. nedenfor. get kan innebære at et mindre antall ansatte går fra Innovasjon Norge til Investinor. Dette kan Engasjementene som er etablert under pre- danne grunnlaget for et sterkere fagmiljø og bidra såkornordningen og såkornordningene i Innova- til at Investinor raskere kan operasjonalisere sjon Norge, foreslås fulgt opp av Investinor i tråd endringene i sine investeringsmandater. med føringene som er lagt for de tidligere bevilgningene, herunder en videreføring av investeringsaktiviteten under ordningen med koinveste- Nysnø Klimainvesteringer AS ringsfond for Nord-Norge. For pre-såkornfondene Nysnø Klimainvesteringer AS ble stiftet i desem- skal oppfølgingen skje i tråd med betingelsene i ber 2017, og selskapet var operativt fra høsten det alminnelige gruppeunntaket (GBER) for 2018. Departementet følger opp eierskapet i støtte som er forenlig med EØS-avtalen, jf. GBER Nysnø Klimainvesteringer AS basert på at selska- artikkel 1 – 9 og artikkel 22 for fond opprettet før pet er i statens eierskapskategori 3, at statens 2016 og artikkel 21 – 22 for fond opprettet senere. begrunnelse for eierskapet er å bidra til reduserte Endringene for Innovasjon Norge og Investinor klimagassutslipp gjennom lønnsomme investerin- iverksettes i løpet av 2020. Det vises til forslag til ger og at statens mål som eier er høyest mulig vedtak XVII om overføring av forvaltningen av tid- avkastning over tid. Selskapets formål er å bidra ligere bevilget statlig kapital i såkornfond fra Inno- til reduserte klimagassutslipp gjennom investerin- vasjon Norge til Investinor. ger som direkte eller indirekte bidrar til dette. Innenfor dagens mandat, som lukkes for nyin- Investeringene skal i hovedsak rettes mot ny tek- vesteringer, legges det til grunn at selskapet føl- nologi i overgangen fra teknologiutvikling til kom- ger opp investeringene i tråd med de føringene mersialisering. Investeringsfokus skal være som tidligere er gitt fra Stortinget og gjennom sta- bedrifter i tidlige faser, men selskapet har mulig- tens eierskapspolitikk. Det innebærer at investe- het til å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer i ringene følges opp slik at de realiseres på den senere faser. Videre skal selskapet investere i måten som best ivaretar statens verdier, dvs. høy- unoterte selskaper og/eller fond rettet mot uno- est mulig avkastning. For å kunne gjøre oppføl- terte selskaper med virksomhet i eller ut fra gingsinvesteringer i eksisterende portefølje, må Norge. Selskapets investeringer skal foretas på Investinor antakelig beholde en andel av den tidli- kommersielt grunnlag. gere bevilgede kapitalen knyttet til dagens man- Nysnø Klimainvesteringer AS har hittil fått til- dat som foreløpig ikke er overført til selskapet. ført 725 mill. kroner i kapital og har gjennomført Ved opprettelsen av selskapet ble det øremer- sine første investeringer. Ny teknologi bidrar til ket 500 mill. kroner til marine investeringer. Ved det grønne skiftet og til å bygge fremtidens lav- utgangen av andre kvartal 2019 var det investert utslippssamfunn. Kapitaltilgang er en viktig forut- om lag 350 mill. kroner under øremerkingen. I til- setning for utvikling av ny teknologi. I regjerin- legg kommer selskapets driftskostnader og behov gens plattform er det uttrykt en ambisjon om årlig for kapital til oppfølingsinvesteringer knyttet til opptrapping av investeringskapitalen i Nysnø Klima- disse investeringene. Det foreslås ikke å videre- investeringer AS. føre nyinvesteringsaktiviteten innenfor øremer- 2019–2020 Prop. 1 S 213 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap

(i 1 000 kr) Post Betegnelse Regnskap Saldert Forslag 2018 budsjett 2019 2020 21 Spesielle driftsutgifter 15 124 22 938 22 800 52 Risikokapital, Nysnø Klimainvesteringer AS 70 000 140 000 245 000 54 Risikokapital, Investinor AS 50 000 90 Kapitalinnskudd, Nysnø Klimainvesteringer AS 130 000 260 000 455 000 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS 92 000 95 Egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 43 000 96 Aksjer 2 500 067 Sum kap. 0950 2 758 191 422 938 864 800

ningen foreslås i de faste endringsproposisjonene Vedrørende 2019: i vår- eller høstsesjonen. Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det gjort føl- gende bevilgningsendringer, jf. Innst. 391 S og Prop. 114 S (2018 – 2019): Post 52 Risikokapital, Nysnø – ny post 51 Tapsavsetning, egenkapitalinn- Klimainvesteringer AS skudd til Store Norske Spitsbergen Det vises til nærmere omtale av selskapet under Kulkompani AS, ble bevilget med 43 mill. kro- «Saker i tilknytning til enkeltselskaper» ovenfor. ner Videre vises det til Prop. 1 S (2017–2018) for – post 52 ble økt med 35 mill. kroner Nærings- og fiskeridepartementet for bakgrunnen – ny post 71 Tilskudd til avskriving av egenkapi- for budsjetteringen av kapital til Nysnø Klima- tal i Electronic Chart Centre AS, ble bevilget investeringer AS. For 2020 foreslås det bevilget med 20 mill. kroner 700 mill. kroner til selskapet, hvorav 245 mill. kro- – post 90 ble økt med 65 mill. kroner ner som risikokapital, jf. også omtale om bevilgning av kapitalinnskudd under post 90 nedenfor. Post 21 Spesielle driftsutgifter Posten omfatter utgifter til konsulentbistand ved Post 54 Risikokapital, Investinor AS eier- og strukturmessige vurderinger, megler- Det vises til punktet «Saker i tilknytning til enkelt- honorar (transaksjonskostnader) og faglig bistand selskaper» ovenfor, der forslag om å endre inve- ved aksjetransaksjoner i selskaper hvor Nærings- steringsmandatene til Investinor AS er nærmere og fiskeridepartementet forvalter statens eier- omtalt. Investinor foreslås tilført et nytt mandat skap. I tillegg dekker posten årsgebyr til Verdipa- for forvaltning av fonds- og matchinginvesterin- pirsentralen (VPS) og godtgjørelse til departe- ger. Målet med dette er å fremme økt samlet ver- mentets kontofører hos VPS. diskaping og omstilling av norsk næringsliv gjen- Departementets behov for eksterne rådgiv- nom å bedre markedet for tidligfasekapital i nings- og meglertjenester varierer betydelig fra år Norge. Mandatet er fleksibelt når det gjelder ven- til år, og utgiftene til slike tjenester er derfor van- turefasen og tidligere utviklingsfaser. Mandatet skelig å anslå på forhånd. innebærer at Investinor kan investere i fond og Det foreslås en bevilgning på 22,8 mill. kroner. syndikerte strukturer og matche private investo- Det foreslås at gjeldende overskridelsesfullmakt rer. De private forvalterne eller investorene skal for posten videreføres for 2020, jf. forslag til stå for utvelgelsen og oppfølgingen av investe- vedtak IV, 2. Eventuelle forslag om å endre bevilg- ringsobjektene. Investinor bør også kunne bidra til å utløse egenkapitalvirkemidler fra EU og det 214 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Europeiske investeringsfondet (EIF). De enkelte som inndekning for bevilgninger til risikokapital investeringene til Investinor skal foretas på kom- til nytt mandat for Investinor. mersielt grunnlag og på like vilkår og samtidig Det foreslås bevilget 50 mill. kroner i risiko- som private medinvestorer. Selskapets eierandel i kapital til selskapet i 2020. Det vises også til den enkelte investering skal maksimalt utgjøre omtale under post 96 nedenfor der det foreslås 49 pst., med minimum 51 pst. eid av private. Sel- bevilget 92 mill. kroner i kapitalinnskudd til selskaper som er heleid av det offentlige, regnes i skapet i 2020. denne sammenheng ikke som private. For inves- Forvaltningskostnader forutsettes dekket teringer i fond som opererer i flere land, forventes innenfor rammen av bevilgningene og inntekter det at minimum en andel tilsvarende Investinors knyttet til mandatet. eierandel, investeres i Norge. Investinor skal være et virkemiddel og skal ikke fortrenge privat kapital. Det er nødvendig at Post 90 Kapitalinnskudd, Nysnø selskapet gis anledning til å ta risiko for å utløse Klimainvesteringer AS investeringer som ellers ikke ville blitt gjennom- Det vises til nærmere omtale av investeringssel- ført. Selskapet skal primært investere i faser hvor skapet under post 52. Det foreslås en bevilgning det kan tenkes å være markedssvikt. Erfaringene på 455 mill. kroner i øvrig kapitalinnskudd til sel- med egenkapitalvirkemidler tilsier at kapitalen til skapet, slik at samlet bevilgning til kapitalinn- Investinor ikke kan bevilges utelukkende som en skudd til selskapet blir 700 mill. kroner i 2020. formuesomplassering. Kapitaltilførsler til selskapet bør budsjetteres med 35 pst. risikokapital og 65 pst. øvrig kapitaltilførsel. Post 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS Det nye mandatet foreslås bygget opp gjen- Det vises til punktet «Saker i tilknytning til enkelt- nom årlige bevilgninger, i første omgang en kapi- selskaper» og post 54 ovenfor, der forslag om å taltilførsel på 142 mill. kroner. Dette er i samme endre investeringsmandatene til Investinor AS er størrelsesorden som ordninger i andre land. Til- nærmere omtalt. I tilknytning til omleggingen bakebetalte utlån fra pre-såkornfond kan brukes foreslås det bevilget 92 mill. kroner i investeringskapital til selskapet i 2020.

Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 51 Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani 7 000 87 Innbetaling - garantiordning, Eksportfinans ASA 21 719 90 Avdrag på lån, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 2 672 2 800 2 800 95 Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd i SNSK 7 000 96 Salg av aksjer 4 651 776 25 000 25 000 Sum kap. 3950 4 676 167 27 800 41 800

Vedrørende 2019: Post 51 Tilbakeføring av tapsavsetning for Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble det bevilget egenkapitalkapitalinnskudd til Store Norske 20 mill. kroner under post 91, jf. Innst. 391 S og Spitsbergen Kulkompani AS Prop. 114 S (2018 – 2019). Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) fikk i 2016 tilført 37 mill. kroner i egenkapital til overgang til to skift i Gruve 7 og til gjen- 2019–2020 Prop. 1 S 215 Nærings- og fiskeridepartementet nomføring av forberedende aktiviteter for drifts- hvile i Svea og Lunckefjell i inntil tre år fra 2017. Post 95 Tilbakeføring av Kapitalen ble betraktet som risikokapital, og det egenkapitalinnskudd i SNSK ble derfor bevilget tilsvarende beløp i tapsavset- Det vises til omtale under post 51 ovenfor. Det ning. Av beløpet gjenstår 7 mill. kroner som ikke foreslås å tilbakeføre gjenstående egenkapitalinn- er benyttet i henhold til bevilgningsformålet. Det skudd fra SNSK på 7 mill. kroner. foreslås derfor å tilbakeføre 7 mill. kroner av tapsavsetningen og egenkapitalkapitalinnskuddet fra selskapet, jf. også post 95 nedenfor. Post 96 Salg av aksjer Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2020. Endelige og full- Post 90 Avdrag på lån, Store Norske stendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesal- Spitsbergen Kulkompani AS gene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret SNSK ble tilført 100 mill. kroner i lån fra staten når transaksjonene er avklart eller gjennomført, høsten 2016, jf. Prop. 25 S (2016 – 2017). Lånet ble enten i egne proposisjoner eller i de faste gitt på markedsmessige vilkår. I henhold til inn- endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen. gått låneavtale mellom SNSK og staten vil depar- Departementet er avhengig av å bruke tementet i 2020 motta en avdrags- og renteinnbe- meglerforetak og annen faglig bistand for å gjen- taling på 6,0 mill. kroner, hvorav 3,2 mill. kroner i nomføre transaksjoner, jf. omtale under kap. 950, renter og 2,8 mill. kroner i avdrag. Det foreslås en post 21. bevilgning på 2,8 mill. kroner på posten.

Kap. 3961 Selskaper under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF 2 112 1 940 Sum kap. 3961 2 112 1 940

1. desember 2019. Det foreslås derfor ingen ny Post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF bevilgning for 2020. Statkraft SF har et gjenværende lån med statsga- ranti pålydende 400 mill. kroner. Lånet forfaller

Kap. 5612 Renter fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 80 Renter 3 200 2 900 3 200 Sum kap. 5612 3 200 2 900 3 200

Post 80 Renter Det vises til omtale under kap. 3950, post 90. Det foreslås en bevilgning på 3,2 mill. kroner i 2020. 216 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 85 Utbytte 23 504 757 21 635 500 20 209 700 Sum kap. 5656 23 504 757 21 635 500 20 209 700

utbytte våren 2020, er i stor grad ikke kjent på for- Vedrørende 2019: hånd. Det er derfor stor usikkerhet knyttet til Ved stortingsvedtak 21. juni 2019 ble post 85 økt utbytteanslagene nedenfor. Oppdaterte anslag vil med 1 362,1 mill. kroner, jf. Innst. 391 S og Prop. bli lagt frem i forbindelse med revidert budsjett 114 S (2018 – 2019). for 2020. For de børsnoterte selskapene er det ikke beregnet egne anslag på utbytte i 2020, i stedet er det teknisk videreført utbetalt utbytte per Post 85 Utbytte aksje i 2019. Det samme gjelder Aker Kværner Det budsjetteres med 20,2 mill. kroner i utbytte Holding AS, som får inntekter gjennom utbytter fra statens aksjer i selskaper hvor eierskapet for- fra de børsnoterte selskapene Akastor ASA, Aker valtes av Nærings- og fiskeridepartementet i 2020. Solutions ASA og Kværner ASA. I selskaper som Det vises til den selskapsvise fordelingen av utbyt- ikke er heleide, kan ikke generalforsamlingen teanslag i tabell 4.33. Selskapenes årsregnskap for beslutte et høyere utbytte enn det styret har fore- 2019, aktuelle markedsforhold og annet vesentlig slått. som inngår i styrenes og eiernes vurderinger av 2019–2020 Prop. 1 S 217 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 4.33 Anslag for utbytte fra statens aksjer forvaltet av Nærings- og fiskeridepartementet i 2020

(i mill. kroner) Anslag 2020 Børsnoterte selskaper: DNB ASA 4 500,2 Entra ASA 186,6 Kongsberg Gruppen ASA 225,0 Norsk Hydro ASA 886,1 Telenor ASA 6 670,2 Yara International ASA 643,1 Unoterte selskaper: Aker Kværner Holding AS 29,0 Ambita AS 2,8 Andøya Space Center AS 0 Argentum Fondsinvesteringer AS 500,0 Baneservice AS 13,6 Eksportfinans ASA 0 Eksportkreditt Norge AS 0 Electronic Chart Centre AS 1,1 Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS 0 Flytoget AS 163,0 GIEK Kredittforsikring AS 0 Innovasjon Norge (særlovsselskap) 0 Investinor AS 0 Mesta AS 15,0 Nammo AS 50,0 Nofima AS 0 Norges Sjømatråd AS 0 Nysnø Klimainvesteringer AS 0 Posten Norge AS 124,0 Siva – Selskapet for industrivekst SF 0 Space Norway AS 0 Statkraft SF 6 200,0 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 0 Sum 20 209,7 218 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Programområde 33 Programkategori 33.40 Arbeidsliv

Kap. 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2018 budsjett 2019 2020 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 80 000 85 000 80 000 Sum kap. 2540 80 000 85 000 80 000

manntallets blad B eller som fyller betingelsene Post 70 Tilskudd, overslagsbevilgning for opptak, og som har vært sysselsatt om bord i Ordningen administreres for Nærings- og fiskeri- fartøy innført i merkeregisteret for norske fiske- departementet av Garantikassen for fiskere, og fartøy over seks meter. Ordningen omfatter også blir i sin helhet finansiert innenfor det beløp som fiskere som er blitt oppsagt og som dermed står fiskere betaler i produktavgift ved førstehånds- uten fartøytilknytning. omsetning av fisk. 1. juli 2011 ble ordningen innrettet på samme Rett til a-trygd for fiskere gjelder i en rekke til- måte som alminnelig a-trygd etter folketrygd- feller når fartøy blir satt ut av drift. Det kan være loven, og er dermed inntektsbasert. som følge av sykdom, havari og ishindringer, eller På bakgrunn av prognoser fra Garantikassen ved stopp i fisket grunnet reguleringer, sesong- for fiskere, foreslås det å bevilge 80 mill. kroner til avslutning eller leveringsvansker. Ordningen a-trygd til fiskere og fangstmenn i statsbudsjettet omfatter alle fiskere som står oppført i fisker- for 2020. Del III Andre saker

2019–2020 Prop. 1 S 221 Nærings- og fiskeridepartementet

5 Fornye, forenkle og forbedre

Økt produktivitet og en mer effektiv økonomi er forhåndsutfylling av skjemaer og direkte utleve- sentrale forutsetninger for å nå Nærings- og ring av informasjon fra bedriftenes IKT-systemer fiskeridepartementets hovedmål om størst mulig fører til at rapporteringen langt på vei kan automa- samlet verdiskaping innenfor bærekraftige ram- tiseres, og at den kan skje raskt og kostnadseffek- mer. Departementets arbeid for økt produktivitet tivt. Brønnøysundregistrene er gjennom Altinn en og en mer effektiv økonomi er derfor viktig for de motor i myndighetenes forenklingsarbeid for fleste politikkområder. næringslivet. Tjenestene i Altinn har en svært høy Nærings- og fiskeridepartementet har et koor- bruksgrad. dinerende ansvar for at forenklinger for næringsli- Regjeringens vil at tilsynene skal forbedre sine vet gjennomføres i tråd med regjeringens politikk. risikovurderinger ved å dele og gjenbruke data i Departementet samarbeider med hele forvaltnin- forbindelse med sine tilsyn under forutsetning av gen for å identifisere tiltak og å bidra til at tempoet at nødvendige og hensiktsmessige hjemler for i arbeidet holdes oppe. dette er på plass. Justervesenet, Landbruksdirek- I perioden 2011 – 2017 ble det gjennomført for- toratet, Arbeidstilsynet, Mattilsynet og Fiskeri- enklinger for næringslivet estimert til om lag direktoratet samarbeider om et pilotprosjekt som 15 mrd. kroner. Regjeringen vil fortsette å redu- etter planen starter høsten 2019. Målet er at sere næringslivets kostnader ved å forenkle rap- næringslivet skal oppleve tilsynsaktiviteten som portering, lover og regler. Målet er reduserte mer samordnet og at ressursbruken for det kostnader med 10 mrd. kroner i perioden 2017 – enkelte foretak knyttet til tilsynsvirksomhet redu- 2021. seres. Forenklingsarbeidet tar utgangspunkt i målet For perioden 2018 – 2019 viser foreløpige om å regulere på en samfunnsøkonomisk effektiv beregninger at gjennomførte forenklingstiltak har måte. Regelverket skal være egnet til å ivareta gitt om lag 2 mrd. kroner i årlige besparelser for gitte mål til en lavest mulig kostnad for næringsli- næringslivet, enten gjennom direkte sparte kost- vet. Dermed unngås det at ressurser trekkes vekk nader eller spart tid. Digitalisering av sykemel- fra bedriftenes kjerneaktiviteter. dingsprosessen var et viktig tiltak. Viktige tiltak Forenkling dreier seg bl.a. om å fjerne unød- under gjennomføring eller vurdering er bl.a. ny vendige informasjonskrav og legge til rette for digital skattemelding, ytterligere digitalisering av digitale rapporteringsløsninger. Å utforme regel- rapporteringen fra næringslivet og utvikling av verket slik at næringslivet enkelt kan forstå og effektive digitale løsninger for informasjons- oppfylle sine forpliktelser er også en vesentlig for- utveksling mellom forvaltningen og bransjer. enkling. Klare regler, med lett tilgjengelige veile- Etatene under Nærings- og fiskeridepartemen- dere, er derfor et mål både ved revisjon av eksis- tet har de siste årene arbeidet for mer bruker- terende og utarbeidelse av nytt regelverk. vennlige tjenester og en mer effektiv saksbehand- Ulike offentlige etater henter inn og lagrer ling. Investeringene i digitalisering er intensivert i mye opplysninger fra bedriftene. Det er et mål at en rekke etater. Mange prosjekter prioriteres det offentlige bare skal innhente opplysninger én innenfor etatenes driftsbudsjetter. Elleve prosjek- gang. Brønnøysundregistrenes virksomhet bidrar ter, fordelt på åtte av departementets etater, har i til å gi oversikt over opplysninger det offentlige tillegg mottatt støtte fra medfinansieringsordnin- allerede har innhentet og til å utvikle løsninger for gen under Direktoratet for forvaltning og IKT gjenbruk av data. Digitale løsninger som åpner for (Difi). 222 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 5.1 Prosjekter finansiert av medfinansieringsordningen

Virksomhet Prosjekt Beløp År Brønnøysundregistrene Felles datakatalog 9 490 000 2016 Brønnøysundregistrene Digital kontaktinformasjon og  fullmakter for virksomheter 12 500 000 2016 Direktoratet for mineralforvaltning «Mineraler for alle» 9 000 000 2016 Fiskeridirektoratet «Min side» for fiskerinæringen 9 538 000 2016 Justervesenet Modernisering av IKT-verktøy 3 375 000 2016 Norges geologiske undersøkelse Rapportering og formidling av data  (NGU) om undergrunnen 13 862 000 2016 Patentstyret Min IPR-side 6 275 000 2016 Brønnøysundregistrene Nasjonal tjeneste for dokumentasjonsbevis 2 650 000 2017 Garantiinstituttet for eksportkreditt Customer Relationship Management System (CRM-system) 3 461 000 2017 Brønnøysundregistrene API-katalog 6 300 000 2018 Sjøfartsdirektoratet NIS/NOR Skipsregisteret, e-tinglysing 7 600 000 2018 Sjøfartsdirektoratet Automatisk utstedelse av personlige sertifikat 15 000 000 2019 2019–2020 Prop. 1 S 223 Nærings- og fiskeridepartementet

6 Samfunnssikkerhet og beredskap

En rekke næringer og sektorer ligger innenfor Nærings- og fiskeridepartementets ansvarsområ- Status og resultater der. Samfunnssikkerhets- og beredskapsansvaret I arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er tilsvarende bredt og forskjelligartet. Nærings- legger departementet ekstra stor vekt på de og fiskeridepartementet har det overordnede systemene og funksjonene som er definert som koordineringsansvaret for matvareforsyning og samfunnskritiske. Dette omfatter forsyning av mat drivstofforsyning, samt ansvar for skipsfarts- og drivstoff, skipstransport, satellittnavigasjon og beredskap, bygg- og anleggsberedskap og for stat- lagring av og tilgang til viktig registerinformasjon. lig varekrigsforsikring. I tillegg har departemen- Tiltak er igangsatt med bakgrunn i bl.a. risiko- og tet sikringsansvar for de nukleære anleggene og sårbarhetsanalyser og i dialog med aktører i samfunnskritisk rombasert infrastruktur. næringsberedskapsrådene og berørte etater og Fagansvaret og sektoransvaret ligger til grunn andre virksomheter. I 2019 har departementet for arbeidet med samfunnssikkerhet og bered- lagt særlig vekt på å utvikle gode samarbeids- og skap. Dette innebærer at en stor del av departe- krisehåndteringsordninger med representanter mentets beredskapsarbeid er knyttet til å legge til for drivstoffselskapene i Rådet for drivstoffbered- rette for at næringslivet kan levere de varer og tje- skap. Departementet har også vektlagt etablering nester samfunnet etterspør også i kriser. Gjennom av gode styrings- og oppfølgingsrutiner knyttet til næringsberedskapsloven har Nærings- og fiskeri- de nukleære forskningsanleggene. departementet et robust hjemmelsgrunnlag for å For å bedre oversikten over risiko og sårbar- sikre tilgangen til varer og tjenester når samfun- het i egen sektor har Nærings- og fiskerideparte- net er utsatt for ulike former på påkjenninger. mentet fått gjennomført risiko- og sårbarhetsana- Loven vektlegger samarbeid mellom myndighe- lyser (ROS-analyser) av norsk matvareforsyning tene og næringslivet samtidig som den gir myn- og drivstofforsyning. Begge analysene er utarbei- dighetene hjemmel til å iverksette særskilte tiltak det av Direktoratet for samfunnssikkerhet og ved behov. I tillegg har departementet etablert beredskap. Analysen av norsk matvareforsyning formelt samarbeid med næringer som samfunnet ble ferdigstilt i januar 2017. Departementet har er spesielt avhengig av i kriser, i form av Rådet for gjennomgått og fulgt opp mange av anbefalingene matvareberedskap, Rådet for drivstoffberedskap fra rapporten og vurderer fortløpende tiltak for og Rådet for bygg- og anleggsberedskap. Innen modernisering av beredskapsopplegget for nød- skipsfarten er beredskapssamarbeidet mellom proviant. Analysen av norsk drivstofforsyning ble myndighetene og næringen ivaretatt gjennom ferdigstilt i september 2018. Analysen er todelt NORTRASHIP. Gjennom næringsberedskaps- med utgangspunkt i henholdsvis sivile krisescena- rådene får departementet råd og utveksler infor- rier og en sikkerhetspolitisk krise. Departementet masjon om aktuelle sikkerhets- og beredskaps- følger opp aktuelle tiltak fra analysen i samarbeid spørsmål med de aktørene som kjenner sektorene med Rådet for drivstoffberedskap og berørte best. Disse samarbeidsorganene bidrar til at departementer. næringene er bedre rustet til å håndtere kriser, og Som en del av oppfølgingen av de to ROS-ana- til at Nærings- og fiskeridepartementet og nærin- lysene er det besluttet at departementet, utvalgte gene kan iverksette hensiktsmessige tiltak for å underliggende virksomheter og departementets forebygge eller håndtere forsyningsproblemer. næringsberedskapsråd skal knytte seg til Nød- Departementet har ansvar for å kunne hånd- nett. Implementeringen vil starte opp høsten 2019. tere alle typer kriser i egen sektor på en effektiv Nærings- og fiskeridepartementet har dessu- måte og bidra til å løse kriser som berører andre ten startet en gjennomgang av aktuelt regelverk sektorer og viktige funksjoner i samfunnet. knyttet til drivstoffberedskap. I 2020 vil departementet også gjennomføre en ROS-analyse av norsk skipsfartsberedskap. For- 224 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet målet er å identifisere eventuelle sårbarheter som systemer, objekter og infrastruktur (skjermings- grunnlag for å bedre skipsfartsberedskapen og verdige verdier) som er vesentlige for å opprett- styrke NORTRASHIP som en strategisk ressurs holde de nasjonale sikkerhetsinteressene. Depar- for både norske og allierte myndigheter. tementene skal i samsvar med sikkerhetsloven § Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har på 2 – 1 identifisere GNF og fatte vedtak overfor virk- oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet somheter som har avgjørende betydning for GNF. vurdert behovet for sektorvise responsmiljøer I tråd med kgl. res. 20. desember 2018 skal dette (sektorCert) for håndtering av IKT-sikkerhets- gjøres innen rimelig tid. Hva som er «rimelig tid» hendelser i nærings- og fiskerisektoren. Rappor- avhenger bl.a. av størrelsen på den aktuelle sam- ten ble ferdigstilt i 2019 og vil være en viktig del funnssektoren, omfanget av skjermingsverdige av beslutningsgrunnlaget når departementet skal verdier, kompleksiteten på verdikjedene, og den prioritere tiltak for å styrke beredskapen mot IKT- sikkerhetsfaglige kompetansen i departementet. angrep i sektoren. Nærings- og fiskeridepartementet tar sikte på Departementet har økt oppmerksomhet på å fastsette GNF i egen sektor innen utgangen av sivilt-militært samarbeid og har tett dialog med 2019. I lys av dette vil departementet identifisere Forsvarsdepartementet om Forsvarets behov for virksomheter som er av vesentlig eller avgjørende støtte når det gjelder matvarer, drivstoff og skips- betydning for GNF og deretter fatte vedtak om at fartsressurser. Departementet og utvalgte etater loven skal gjelde for bestemte virksomheter der deltok i planleggingen og gjennomføringen av det er nødvendig. Virksomheter som er eller blir NATO-øvelsen Trident Juncture i 2018, og depar- omfattet av sikkerhetsloven, skal utarbeide skade- tementet deltar løpende i det sivile beredskapsar- vurderinger med bakgrunn i identifiserte GNF. beidet i NATO. Skadevurderingene vil danne grunnlaget for Departementet har en kriseorganisasjon og departementets utpeking og klassifisering av krisehåndteringsverktøy for håndtering av uforut- eventuelle skjermingsverdige objekt og infra- sette hendelser og gjennomfører og deltar i øvel- struktur i sektoren, samt fastsettelse av frister for ser jevnlig. gjennomføring av nødvendige sikringstiltak. Departementets sektoransvar omfatter krav til Inntil det er fattet vedtak etter ny lov, gjelder og oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet alle vedtak fattet etter den gamle loven. Dette og beredskap i underlagte virksomheter. Det er betyr bl.a. at objektet er klassifisert etter gammel lagt vekt på at etatene må ha gode krise- og bered- sikkerhetslov også er klassifisert etter ny lov, jf. skapsplaner basert på ROS-analyser, at øvelser kgl. res. 20. desember 2018. gjennomføres, at sikkerhetstilstanden vurderes og at strategi og handlingsplan for informasjonssikkerhet følges opp. I tillegg gjelder særlige krav Prioriteringer 2020 til etater som behandler sikkerhetsgradert infor- Arbeidet med samfunnssikkerhet, beredskap og masjon eller råder over skjermingsverdige objek- intern sikkerhet vil bli videreført og utviklet med ter. basis i relevante analyser, styringsdokumenter og i samarbeid med aktuelle aktører i sektoren og med øvrige departementer og virksomheter. På Implementering av ny sikkerhetslov sikkerhets- og beredskapsområdet vil departe- Ny lov om nasjonal sikkerhet trådte i kraft mentet prioritere å: 1. januar 2019. Hovedmålet med loven er å trygge – Følge opp aktuelle tiltak i ROS-analysen av våre nasjonale sikkerhetsinteresser og forebygge, norsk drivstofforsyning i samarbeid med Rådet avdekke og motvirke sikkerhetstruende virksom- for drivstoffberedskap og berørte departemen- het. De nasjonale sikkerhetsinteressene ivaretas ter. gjennom å beskytte grunnleggende nasjonale – Gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse funksjoner (GNF). Slike funksjoner er tjenester, av norsk skipsfartsberedskap. produksjon og andre former for virksomhet der et – Vurdere og følge opp FFIs rapport om etable- helt eller delvis bortfall av funksjonen vil få konse- ring av responsmiljøer i sektoren. kvenser for statens evne til å ivareta nasjonale sik- – Følge opp implementeringen av ny sikkerhets- kerhetsinteresser. lov med forskrifter i departementet og i sekto- For å trygge de nasjonale sikkerhetsinteres- ren. sene, legger regelverket opp til at vi skal beskytte – Implementere Nødnett i departementet, verdier i form av informasjon, informasjons- utvalgte underliggende virksomheter og i departementets næringsberedskapsråd. 2019–2020 Prop. 1 S 225 Nærings- og fiskeridepartementet

– Videreutvikle det formelle samarbeidet med – Fortsette arbeidet med god sikkerhet og krise- næringer av betydning for samfunnskritiske håndteringsevne i sektoren og ivareta det over- eller samfunnsviktige funksjoner. ordnede oppfølgingsansvaret for sikring av – Følge opp oppgaver innenfor totalforsvaret og samfunnskritiske funksjoner. oppgaver knyttet til det sivile beredskapsarbeidet i NATO. 226 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

7 Tilstandsvurdering av forsyningssikkerheten for matvarer og drivstoff

I Meld. St. 10 (2016 – 2017) Risiko i et trygt sam- kapabilitetene matvareforsyning og drivstofforsy- funn og Innst. 326 S (2016 – 2017) og i Justis- og ning og omfatter hele verdikjedene, fra produk- beredskapsdepartementets Prop. 1 S presenteres sjon/import til leveranse til sluttbruker. 14 tverrsektorielle samfunnsfunksjoner som er Kapabiliteten matvareforsyning er definert som kritiske for samfunnssikkerheten. Dette er sam- «evne til å sikre befolkningen tilgang til matvarer funnsfunksjoner hvor flere departementer kan ha slik at tilnærmet normalt kosthold kan oppretthol- et ansvar, hvor det kan være gjensidig avhengig- des». Det å sikre befolkningen nok mat er grunn- heter mellom de ulike funksjonene og hvor depar- leggende for den enkelte og for samfunnssikker- tementene må samarbeide for å ivareta samfunns- heten. Det er vanskelig å se for seg omfattende sikkerheten. For hver av de 14 samfunnsfunk- matmangel med påfølgende under- eller feilernæ- sjonene er det utpekt et hovedansvarlig departe- ring for befolkningen i Norge i dag. ment som skal sikre nødvendig koordinering og Kapabiliteten drivstofforsyning er definert som samordning. «evne til å sikre virksomheter og privatpersoner Inndelingen i 14 kritiske samfunnsfunksjoner tilgang til tilstrekkelig drivstoff». Kapabiliteten vil og utpeking av hovedansvarlig departement er et her avgrenses til å omfatte forsyning av petrole- sentralt virkemiddel for å styrke den tverrsektori- umsbasert drivstoff. elle samordningen i arbeidet med samfunnssik- Drivstoff er en viktig innsatsfaktor for industri, kerheten. Det er gjennom ny Instruks for departe- varehandel og transportsektoren i bredt. Svikt i mentenes arbeid med samfunnssikkerhet etablert person- og godstransporten vil medføre at mange et system for å utarbeide status- og tilstandsvurde- virksomheter må stenge eller begrense produk- ringer for de 14 samfunnskritiske funksjonene. sjonen, og det vil få konsekvenser for levering av Tilstandsvurderingene skal belyse hvilken evne viktige varer og transporttjenester til befolknin- samfunnet har til å holde funksjonene ved like gen. For noen samfunnsaktører er denne trans- dersom de blir utsatt for ulike påkjenninger. porten mer kritisk og akutt enn for andre, bl.a. for Det skal utarbeides tilstandsvurderinger for nød- og redningsetatene. I tillegg er drivstoff en alle 14 funksjoner i løpet av fire år. De hovedan- avgjørende innsatsfaktor for Forsvarets operative svarlige departementene er ansvarlig for at vurde- evne. ringen blir gjort og skal presentere disse i sine Flere departementer har et ansvar for ulike respektive budsjettproposisjoner. For budsjettå- deler av de to verdikjedene. Nærings- og fiskeri- ret 2019 – 2020 presenteres status- og tilstandsvur- departementet har imidlertid det overordnede dering for funksjonene lov og orden, natur og koordineringsansvaret for forsyningen av både miljø, forsyningssikkerhet og transport. Nærings- matvarer og drivstoff. Målet med departementets og fiskeridepartementet er hovedansvarlig depar- beredskapsarbeid er å gjøre næringene innenfor tement for samfunnsfunksjonen forsyningssikker- produksjon og handel i stand til å levere de varer het. og tjenester samfunnet etterspør også i kriser. Departementets beredskapsplanlegging og krise- håndtering ivaretas i tråd med næringsbered- Samfunnsfunksjonen forsyningssikkerhet skapsloven og er basert på et tett og nært samar- Den kritiske samfunnsfunksjonen forsyningssik- beid med utvalgte bransjer som samfunnet er spe- kerhet omfatter forsyning av kritisk nødvendige sielt avhengig av i kriser, herunder matvare- og varer til befolkningen og til virksomheter med drivstoffbransjen. Loven regulerer forholdet mel- ansvar for andre kritiske samfunnsfunksjoner. I lom offentlige myndigheter og de næringsdri- rapporten Samfunnets kritiske funksjoner (KIKS) vende både ved forberedelser til og gjennomfø- fra 2016 er forsyningssikkerhet avgrenset til de to ring av særskilte tiltak. Ved tilbudssvikt, etterspør- 2019–2020 Prop. 1 S 227 Nærings- og fiskeridepartementet selssjokk eller logistikkbrist skal virkemidlene i næringsberedskapsloven bidra til at tilgangen til Avhengigheter matvarer og drivstoff opprettholdes. Departemen- Forsyningssikkerheten for matvarer er knyttet til tet har også etablert faste, formaliserte samar- produksjon, import, distribusjon og omsetning av beidsorganer med matvaredistributørene og driv- matvarer. Tilnærmet normal ytelse i alle ledd av stoffbransjen. verdikjeden må søkes opprettholdt også ved store Departementet deltar videre aktivt i NATOs påkjenninger. Det finnes avhengigheter knyttet til sivile beredskapsarbeid for matvareforsyning og bl.a. elektronisk kommunikasjon og strømforsy- drivstofforsyning og ivaretar Norges representa- ning. Unormale avlingsforhold, forstyrrelser i sjon i International Energy Agency (IEA) Stan- internasjonal handel, forurensning av mat eller ding Group on Emergency Questions (SEQ) innsatsfaktorer, plante- eller dyresykdommer og sammen med Olje- og energidepartementet. internasjonal militær konflikt er videre blant de De to kapabilitetene matvareforsyning og driv- situasjonene som kan gi utfordringer for forsy- stofforsyning omtales hver for seg i det nedenstå- ningssituasjonen nasjonalt. ende.

Status- og tilstandsvurdering Matvareforsyning Nærings- og fiskeridepartementet har opprettet Aktører, organisering og ansvar samarbeidsorganer med forskjellige aktører med Nærings- og fiskeridepartementet har koordine- roller innenfor matvareberedskapen. Nærings- og ringsansvaret for forsyningsberedskapen for mat- fiskeridepartementet samarbeider bl.a. nært med varer. Departementet har sektoransvar for bered- de fem store landsdekkende matvaredistributø- skapen innen fiskeri, havbruk, matvareindustri og rene NorgesGruppen, COOP, REMA, Service- omsetning av dagligvarer, og skal bidra til at mat- grossistene og TINE i Rådet for matvarebered- varebransjen er i stand til å levere varer og tjenes- skap. Departementet ivaretar sekretariatsfunksjo- ter også i kriser. Planlegging og håndtering av for- nen. Hensikten med rådet er å kunne planlegge syningskriser innen matvaresektoren gjennomfø- for å håndtere en leveransekrise i samarbeid med res i samarbeid med andre myndigheter og bransjen. Rådet har bl.a. hatt ansvar for utarbei- næringsdrivende. Rådet for matvareberedskap er delsen av lageroppbyggingsplaner for matvarer til et rådgivende organ og en del av departementets Nord-Norge og har initiert utarbeidelse av pande- kriseorganisasjon. Rådet består av representanter miplanverk i næringen. for matvaredistributørene (grossistsammenslut- I en krise kan det være nødvendig for ningene). Nærings- og fiskeridepartementet å trekke, ikke Landbruks- og matdepartementets ansvar bare matvaredistributørene, men også sentrale innenfor matvareforsyning er hovedsakelig knyt- matvareprodusenter og -leverandører inn i hånd- tet til primærproduksjon og import av landbruks- teringen. Departementet har derfor i samarbeid produkter. Landbruks- og matdepartementet skal med distributørene og bransjeforeninger funnet bidra til å gjøre landet best mulig dekket med frem til aktuelle produsenter og leverandører, innenlandskproduserte landbruksvarer i en krise- som skal innkalles til faglig dialog i normalsitua- situasjon, sikre produksjonsgrunnlaget og i tillegg sjonen og som skal kunne innkalles i krisesitua- bidra til å opprettholde forsyning av nødvendige sjoner ved behov. landbruksvarer gjennom import. Departementet har også opprettet et forum for Beredskapen innenfor matvareforsyning har faglig dialog med Opplysningskontoret for frukt som overordnet mål å sørge for at tilstrekkelige og grønt, Opplysningskontoret for Meieriproduk- mengder matvarer kommer frem til detaljistleddet ter, Opplysningskontoret for Brød og Korn, Nor- og til storhusholdninger slik at befolkningen får ges Sjømatråd, Matvett og Matprat. I samarbeid tilgang til dem. Å sørge for at matvarene kommer med disse er det utarbeidet et særskilt informa- helt frem til de delene av befolkningen som ikke sjonsopplegg for kriser, som skal bidra til at selv kan skaffe seg dem på ordinær måte er et befolkningen kan utnytte tilgjengelige ressurser kommunalt ansvar. bedre. Det er i den forbindelse også inngått en avtale med Landbruks- og matdepartementet om bruk av matportalen.no. Også på andre områder innenfor matvareberedskapen har Nærings- og fiskeridepartementet 228 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet jevnlig kontakt med Landbruks- og matdeparte- eller -forutsetninger for militær konflikt har mentet, Mattilsynet og Landbruksdirektoratet. Nærings- og fiskeridepartementet på mer gene- For å ha tilgang til ekstra nødproviant ved til- relt grunnlag startet en omstillingsprosess når det feller av alvorlig forsyningssvikt har Nærings- og gjelder sammensetning og organisering av fiskeridepartementet etablert beredskapslagre av dagens lagerhold. matvarer. Lagrene består bl.a. av tørket mat og I Analyser av krisescenarioer 2019 presenterer hermetikk og er i dag av forholdsvis begrenset DSB 16 risikoområder som kan utløse alvorlige omfang. For å sikre leveranser av varer ved økt hendelser for det norske samfunnet. Under områ- fare for forsyningssvikt har departementet i sam- det forsyningssvikt er ett av scenariene global arbeid med matvaredistributørene utarbeidet svikt i produksjonen av korn. DSB anfører at svik- lageroppbyggingsplaner for matvarer. Planene tende avlinger globalt vil føre til at kornprisene på omfatter oppbygging av lager av om lag verdensmarkedet vil øke, men så lenge verdens- 100 forskjellige dagligvarer. Avtalen med matvare- markedet fungerer, vil en hendelse som dette distributørene går ut på at de har 30 dager på seg først og fremst ha økonomiske konsekvenser i til å bygge opp slike lagre etter at departementet Norge. DSB legger til grunn at avsperring av har gitt varsel. Departementet har kjøpt inn import ikke anses som en del av trusselbildet. mobile lagerhaller for å kunne lagre disse varene. DSB vurderer de samlede konsekvensene til å Det er også sørget for nødstrømsaggregater til være svært små. I forbindelse med behandling av bruk ved enkelte distribunaler. Dokument 8:33 S (2017 – 2018) og Dokument 8:41 S (2017 – 2018) gjorde Stortinget i februar 2018 følgende vedtak: Risiko- og sårbarhetsvurderinger Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap «Stortinget ber regjeringen fremme en egen (DSB) utarbeidet i 2016 – 2017 en risiko- og sårbar- sak for Stortinget i løpet av 2019 om etablering hetsanalyse (ROS-analyse) på oppdrag fra av nasjonale beredskapslagre av korn.» Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Rapporten imøtekom både Landbruks- og matdepartementet redegjør for en anmodning fra et flertall i Stortingets nærings- regjeringens oppfølging av anmodningsvedtaket i komité og departementenes eget ønske om en departementets budsjettproposisjon for 2020. bred analyse som kunne inngå som en del av departementenes oversikt over risiko og sårbar- het i egen sektor. DSB avga rapporten i januar Drivstofforsyning 2017. Regjeringen orienterte Stortinget om hoved- Ansvar, regelverk og organisering konklusjonene i DSBs rapport og departemente- Verdikjeden for petroleumsbasert drivstoff starter nes oppfølging i Prop. 129 S (2016 – 2017) Tilleggs- med produksjon og ilandføring av råolje (eller bevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet import) til de norske raffineriene. Ved raffineriene 2017. omdannes råoljen til bensin, diesel og andre pro- I ROS-analysen analyserte DSB hendelser som dukter. Produktene fraktes deretter på veg eller gir et bredt bilde av påkjenninger som kan ramme kjøl til storkunder eller bensinstasjoner via tank- norsk matforsyning. Direktoratet fant ikke hen- anlegg i de ulike landsdelene. Alle ledd i verdi- delser med høy risiko for norsk matforsyning, kjeden for drivstofforsyning kontrolleres og dri- men påpekte noen viktige utfordringer. Det kan ves av private aktører, det vil si produsenter, distri- forekomme ulike former for forstyrrelser i forsy- butører, transportvirksomheter og bensinstasjo- ningen. Noen hendelser kan isolert sett få følger, ner. Som på mange andre områder ivaretas der- men disse forventes ikke å ha store konsekvenser med sikkerhets- og beredskapsansvaret fra for matforsyningen som helhet. En forutsetning myndighetenes side gjennom en kombinasjon av er at vi har et velfungerende handelssystem som regulatoriske og organisatoriske virkemidler. gjør det mulig å importere mat. DSB mente at på Nærings- og fiskeridepartementet har det lengre sikt kan klimaendringer og andre overordnede koordineringsansvaret for forsynin- utviklingstrekk føre til at forutsetningene i rappor- gen av petroleumsbasert drivstoff. Departementet ten blir utfordret. har ansvar for forebygging, beredskap og krise- DSB anbefaler i ROS-analysen at det etableres håndtering i verdikjeden for drivstofforsyning fra et felles sivilt planleggingsgrunnlag for å håndtere råoljen ankommer raffineriene til petroleumspro- forsyningsmessige utfordringer ved militær kon- duktene er distribuert til brukerne. Departemen- flikt. I påvente av felles planleggingsgrunnlag 2019–2020 Prop. 1 S 229 Nærings- og fiskeridepartementet tet forvalter dette ansvaret gjennom en kombina- anleggsbransjen og landbruket avhengig av driv- sjon av formalisert samarbeid med næringen gjen- stoff. nom Rådet for drivstoffberedskap og fullmakter i Drivstoff og transport er også samfunnsfunk- næringsberedskapsloven. Olje- og energideparte- sjoner med en sterk gjensidig avhengighet, hvor mentet har ansvaret for ressursforvaltningen av mangel på drivstoff vil ramme transportbransjen petroleum på norsk sokkel, herunder produksjo- som igjen vil ramme forsyningen av drivstoff. nen av olje på norsk sokkel. Oljeselskapene har Drivstofforsyningen er dessuten avhengig av all- det fulle ansvaret for den operasjonelle aktiviteten menne innsatsfaktorer som strømforsyning og innen leting, utbygging, drift og avslutning av felt, elektroniske kommunikasjonstjenester (ekom). og selskapene har et selvstendig ansvar for at Utviklingen av flere typer drivstoff som hydro- petroleumsaktivitetene utføres i henhold til de gen, biodrivstoff og naturgass øker. I tillegg vel- rammene myndighetene har satt. Gjennom petro- ger stadig flere elektriske biler. Petroleumsbasert leumsloven har staten imidlertid sikret seg sterke drivstoff vil imidlertid være viktig for transport- styringshjemler overfor petroleumsvirksomheten, bransjen og Forsvaret i flere år fremover. Bensin og loven gir bl.a. hjemmel til å pålegge rettighets- og diesel vil også være mer viktig for noen nærin- havere å levere av sin produksjon til dekning av ger og i enkelte distrikter enn andre. nasjonale behov eller å stille petroleum til rådig- het for norske myndigheter i tilfelle krig, krigsfare eller andre ekstraordinære kriseforhold. Status- og tilstandsvurdering Gjennom lov og forskrift om beredskapslag- Verdikjeden for drivstoff består av sju hoveddeler: ring av petroleumsprodukter er produsenter og produksjon/import, raffineri/prosessering, frakt, importører av petroleumsprodukter pålagt å lager, distribusjon, detaljist og forbruker. De ulike holde beredskapslagre tilsvarende 20 dagers fordelene av verdikjeden er betjent av flere forskjel- bruk i Norge. Formålet med lovgivningen er å lige selskaper. Per i dag er det ingen selskaper i kunne sikre forsyninger til det norske markedet det norske markedet for drivstoff som dekker ved forstyrrelser i leveransene, eller som et hele verdikjeden fra produksjon til detaljist. bidrag inn i en eventuell krisehåndtering i regi av Oljeselskapenes evne til å opprettholde forsy- International Energy Agency (IEA). ningssikkerhet er knyttet til enkeltfelt på sokke- En rekke lover og forskrifter regulerer virk- len, selskapenes samlede feltportefølje og kom- somheter som håndterer farlig stoff, herunder mersielle avtaler. Leveranser fra norsk sokkel er virksomheter som lagrer drivstoff. Drivstoffsel- vurdert som relativt robust siden produksjonen skapene er underlagt strenge krav til sikkerhet og skjer på flere felt og fra flere installasjoner på er gjenstand for tilsyn samt ulike tillatelser og hvert felt. Antall produserende felt og selskap annen oppfølging fra myndighetene. Petroleums- varierer over tid. I første kvartal 2019 produserte tilsynet har det operative ansvaret for regelverk over 20 selskap olje på norsk sokkel. Feltene er og tilsyn knyttet til helse, miljø, sikring og sikker- videre geografisk spredt hvilket gjør det vanskelig het på norsk sokkel og enkelte landanlegg. Direk- å se for seg villede handlinger som kan slå ut all toratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljø- norsk oljeproduksjon for en lengre periode. Norsk direktoratet, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet oljeproduksjon er dessuten betydelig større enn og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører behovet til de to norske oljeraffineriene. Om lag videre tilsyn med drivstoffanleggene i henhold til 15 pst. av oljen går til innenlands forbruk. Dersom storulykkeforskriften. andelen til innenlandsk forbruk skulle falle bort, vil den kunne erstattes fra det globale markedet. Raffinerienes tilgang på råolje vurderes der- Avhengigheter med som relativt robust ved at de kan få råolje fra Flere samfunnsfunksjoner er avhengig av driv- produksjonen på norsk sokkel og fra import. Ved stoff, med transportsektoren som den mest åpen- raffineriene omdannes råoljen til bensin, diesel og bare. Personbiler, lastebiler, busser, skip, fly og andre oljeprodukter. Norge har to raffinerier, Sla- tog trenger alle drivstoff. Svikt i forsyningen kan gentangen i Vestfold og Mongstad i Hordaland, således ramme både person- og godstransporten som leverer petroleumsbasert drivstoff til og derigjennom leveranser av andre samfunnskri- næringslivet og forbrukerne. Av samlet produk- tiske varer og tjenester. Tilgang på drivstoff er sjon på raffineriene går om lag 30 pst. til innen- særlig kritisk for visse samfunnsfunksjoner som lands forbruk, mens resten eksporteres. Driv- helse, politi og brann- og redningstjenestene. I til- stoffselskapene kjøper petroleumsprodukter fra legg til industri og varehandel er også bygg- og 230 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet både Mongstad og Slagentangen, men importerer busjon, samt leverandører av særprodukter som også produkter fra andre raffinerier i Europa. flydrivstoff og drivstoff til kystflåten. I en normal- Fra raffineriene fraktes produktene i hovedsak situasjon er rådets hovedoppgave å rådgi departe- med skip til tankanlegg rundt om i landet. Det fin- mentet i spørsmål om drivstoffberedskap. Sentralt nes 17 hovedtankanlegg for drivstoff i Norge, i til- for samarbeidet er faste møtearenaer for gjensidig legg til mindre tanker ved ulike anlegg som f.eks. kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling flyplasser. Det største og viktigste tankanlegget knyttet til aktuelle sikkerhets- eller beredskapsut- for drivstofforsyningen til Sør-Norge er Sjursøya fordringer. Rådet bidrar også i utredningsarbeid oljeterminal som forsyner 40 pst. av det norske og øvelser. I større kriser eller i krig, vil rådet drivstoffbehovet. Alt flydrivstoff til Oslo Lufthavn inngå i departementets beredskapsorganisasjon går også via disse anleggene. Fra de ulike tankan- og få en mer operativ rolle. Avhengig av situasjo- leggene distribueres deretter drivstoffproduk- nen vil rådet måtte finne frem til de ressurser og tene videre til storkunder og bensinstasjoner med tjenester det er behov for, og legge til rette for en tankbiler, tog eller skip avhengig av kunde og pro- mest mulig hensiktsmessig og effektiv allokering dukt. av drivstoffressursene i samarbeid med og etter Drivstofforsyningen som system er videre føringer fra departementet. fleksibelt og selskapene har god erfaring i å hånd- Når det gjelder sikkerhet og beredskap knyt- tere ulike avvik og avbrudd i forsyningskjeden tet til oljevirksomheten på sokkelen er dette ivare- gjennom en kombinasjon av planlagte og improvi- tatt gjennom petroleumsloven, som stiller særlige serte tiltak. Det er stor grad av samarbeid om drift krav til produsentene når det gjelder både fare- og av tankanlegg mellom selskapene og flere har ulykkessituasjoner og bevisste anslag. Ved alvor- avtaler om å trekke produkter fra hverandres lige kriser, krig eller krigsfare gir loven også myn- anlegg. Dette samarbeidet øker også robustheten dighetene hjemmel til å ta kontroll over produk- i en krise. Drivstoffaktørene har dessuten gjen- sjonen. Rettighetshaverne på norsk sokkel kan nom næringsberedskapsloven plikt til å bidra til å pålegges å stille petroleum til disposisjon til nor- løse alvorlige forsyningsproblemer. Loven kan ske myndigheter for bl.a. å dekke nasjonale behov komme til anvendelse i et bredt spekter av uforut- eller bygge opp beredskapslagre. sette situasjoner, fra mindre og kortvarige forsy- Ved mangel i forsyningene av råolje og petrole- ningskriser til konflikter med storpolitiske dimen- umsprodukter, både nasjonalt eller internasjonalt, sjoner. Med hjemmel i loven fastsatte Nærings- og kan myndighetene også gi selskapene pålegg om fiskeridepartementet i 2018 en forskrift som regu- eller tillatelse til å ta i bruk beredskapslagrene. lerer samarbeidet mellom myndighetene og driv- stoffnæringen i forberedelser til og håndtering av krisesituasjoner. Forskriften hjemler bl.a. etable- Risiko- og sårbarhetsvurdering ring av et Råd for drivstoffberedskap og fastsetter Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel er en plikter som drivstoffselskapene kan pålegges i en kommersiell og eksportorientert virksomhet. krisesituasjon. Selskapene skal så langt som Norsk oljeproduksjon forsyner i svært liten grad mulig oppfylle disse pliktene frivillig, innenfor nor- det norske markedet med drivstoff. Funksjoner i mal organisering og ved kontakt med aktørene sektoren er derfor ikke definert som en samfunns- som har behovet. Ved store nasjonale hendelser kritisk funksjon i henhold til KIKS-rammeverket, som strekker seg over tid eller ved knapphetssitu- og det er derfor ikke ansett som nødvendig å utar- asjoner hvor markedet ikke evner å løse forsy- beide systematiske risiko- og sårbarhetsanalyser ningsutfordringene til det beste for samfunnet for verken olje- eller gassektoren. Olje- og energi- som helhet, kan imidlertid departementet styre departementet har derimot utarbeidet scenarioer distribusjonen gjennom pålegg overfor de for ulike hendelser som kan inntreffe på norsk næringsdrivende. sokkel hvor både ansvars- og rapporteringslinjer Nærings- og fiskeridepartementet har siden er reflektert, og det er utarbeidet tiltakskort for overtakelsen av ansvarsområdet i 2017 hatt tett hvordan scenarioene skal håndteres av departe- dialog og samarbeid med næringen gjennom et mentet. uformelt forum for drivstoffberedskap. Ved fast- For å gi Nærings- og fiskeridepartementet en settelsen av forskriften ble dette forumet omdan- bedre oversikt over risiko og sårbarhet i sektoren net til et offentlig oppnevnt råd. Rådet for driv- og et beslutningsgrunnlag for prioritering av gode stoffberedskap ble formalisert i 2019 og består av forebyggings- og beredskapstiltak innen verdikje- medlemmer og varamedlemmer fra åtte selskaper den, fikk DSB i 2017 i oppdrag å utarbeide en som driver raffinerivirksomhet, import og distri- risiko- og sårbarhetsanalyse av norsk drivstoffor- 2019–2020 Prop. 1 S 231 Nærings- og fiskeridepartementet syning. Mandatet for oppdraget var å gi en over- lysen omhandler Forsvarets behov for drivstoff og sikt over risiko og sårbarhet i hele verdikjeden, følges opp i dialog med Forsvarsdepartementet. med særlig vekt på verdikjeden fra raffineriene til Del I av analysen tok utgangpunkt i åtte ulike og med bensinstasjonene. Analysen skulle videre scenarioer som alle kunne medføre svikt i forsy- resultere i forslag til tiltak for å redusere eventu- ningen av drivstoff som følge av tilbudssvikt, elle sårbarheter i verdikjeden. Analysen ble gjen- logistikkbrist eller en kombinasjon av disse. nomført i to deler og ble ferdigstilt i september Scenarioene ble brukt til å «stressteste» verdikje- 2018. Første del tok utgangspunkt i drivstofforsy- den, for å identifisere sårbarheter i de ulike led- ningens sårbarhet for utvalgte sivile krisescenari- dene. Scenarioene i analysen fremgår av tabellen oer, mens andre del vurderte verdikjedens sårbar- nedenfor. het ved en sikkerhetspolitisk krise. Del II av ana-

Type hendelse Scenario Strømbortfall Omfattende strømbrudd som følge av storm Ekom-bortfall Bortfall av ekomtjenester som følge av cyberangrep Bortfall av personell Svært høyt personellfravær som følge av alvorlig pandemi Bortfall av lager Stans i forsyning av flydrivstoff med tog fra lagerhavn Bortfall av raffineri Stans i produksjon på raffineri Sammenfallende hendelser Personellfravær og strømbrudd Personellfravær og forstyrrelser i forsyning fra lagerhavn Strømbrudd og forstyrrelser i forsyning fra lagerhavn

Analysen viste at risikoen knyttet til de fleste driftsstans på raffineriene i forbindelse med vedli- scenarioene er moderat. Sannsynligheten for at kehold, og opplever det som uproblematisk å få scenarioene skal inntreffe i løpet av 50 år, vurde- leveranser fra andre land. Svikt eller bortfall av res jevnt over som svært lav, med unntak av sann- raffinerileddet vil derfor i liten grad påvirke forsy- synligheten for bortfall av personell og strøm. ningen av drivstoffprodukter ut til forbruker. Videre vil konsekvensene for befolkningen først Rapporten pekte imidlertid på sårbarheter og fremst merkes som større eller mindre påkjen- knyttet til lagerleddet, bl.a. knyttet til svikt eller ninger i dagliglivet. bortfall av Sjursøya tankanlegg som er Norges DSB konkluderer dermed med at norsk driv- største lager av drivstoff til både bil og fly. Disse stofforsyning fremstår som robust for mindre sårbarhetene er særlig knyttet til transporten av alvorlige hendelser. Samtidig peker analysen på at flydrivstoff til Oslo lufthavn (Gardermoen) på verdikjeden er sårbar for bortfall av innsatsfakto- grunn av manglende redundans. Alt flydrivstoff til rer som strøm, ekomtjenester og personell, samt lufthavnen distribueres med tog direkte fra Sjurs- for uønskede hendelser i enkelte ledd. Disse sår- øya. Dette volumet kan vanskelig erstattes med barhetene er generelt knyttet til lager, distribu- tankbiler uten å påvirke resten av verdikjeden for sjon- og detaljistleddet. drivstofforsyning. Raffinerileddet vurderes som det minst sår- Når det gjelder øvrig drivstoff, vil volumet som bare leddet i verdikjeden som følge av redundans går over Sjursøya kunne distribueres fra andre gjennom både importmuligheter og to raffinerier tankanlegg i Østlandsområdet. Disse anleggene med tilhørende lagerbeholdninger. Drivstoffsel- er imidlertid mindre og kapasitetsproblemer vil skapene er ikke avhengig av de norske raffineri- dermed kunne forsinke forsyningene. I tillegg vil ene, da volumene kan importeres fra andre land. I lengre avstand mellom lager og marked øke beho- tillegg kan Mongstad alene forsyne det norske vet for transport på vei. Dette kan være krevende markedet, med unntak av enkelte produkter. Ved på grunn av begrenset tilgang på tankbiler og sjå- stans i produksjonen ved et eller begge raffineri- fører i markedet. ene vil selskapene dessuten kunne trekke av Når det gjaldt bortfall av innsatsfaktorer som lagrene, før alternativ forsyning fra markedet er strøm og/eller ekom vil dette først og fremst på plass. Selskapene håndterer normalt lengre ramme detaljistleddet og brukernes mulighet til 232 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet både å fylle og å betale for drivstoff ved bensinsta- Identifiserte sårbarheter ved bortfall av sjonene. Dette vil være spesielt kritisk for brukere ekomtjenester, er bl.a. knyttet til manglende kom- med ansvar for samfunnskritiske funksjoner. Ana- munikasjon mellom aktørene innad i verdikjeden, lysen avdekker bl.a. variasjoner i hvordan brukere som kan resultere i forsinkende leveranser og har innrettet sin egenberedskap knyttet til tilgang redusert krisehåndteringsevne. Mangel på kom- til drivstoff for sine kjøretøy og aggregater, det vil munikasjon og informasjon mellom aktørene og si hvordan de planlegger for fylling av drivstoff myndighetene reduserer også evnen til å identifi- dersom ordinære leveranser faller bort. sere og gjennomføre avhjelpende tiltak. Tilsva- Utviklingen i omsetningen av drivstoff viser at rende sårbarhet ble avdekket i DSBs ROS-analyse forbrukere i økende grad benytter seg av alterna- av norsk matvareforsyning fra 2017. Det er derfor tive drivstoff som hydrogen, biodrivstoff og natur- besluttet at Nærings- og fiskeridepartementet og gass. I tillegg øker antall elektriske biler i landet. bl.a. rådene for henholdsvis drivstoffberedskap og Dette kan bidra til redundans i forsyningssys- matvareberedskap skal tilknyttes Nødnett. Dette temet, og dermed redusere noe av sårbarheten vil styrke både næringenes og departementets knyttet til forsyningskjeden for petroleumsbasert krisehåndteringsevne i situasjoner hvor de ordi- drivstoff. nære ekomtjenester faller ut. Når det gjelder sårbarheter knyttet til Sjursøya og forsyningen av flydrivstoff er Nærings- og Tiltak for å redusere risiko og sårbarhet fiskeridepartementet i dialog med Samferdselsde- I ovennevnte ROS-analyse foreslår DSB flere tiltak partementet for å avklare ansvar og behov for for å redusere de identifiserte sårbarhetene i ver- beredskapsplaner. Avinor vurderer nå tiltak for å dikjeden. Nærings- og fiskeridepartementet er i øke beredskapen for flydrivstoff. Dette inkluderer gang med å følge opp utvalgte tiltak i samarbeid etablering av alternative forsyningslinjer samt til- med næringsaktørene i Rådet for drivstoffbered- tak for å styrke den lokale lagerkapasiteten på skap og berørte departementer. Oslo Lufthavn. Flere av tiltakene har som formål å sikre at I kriser kan begrenset tilgang på tankbiler og brukere med ansvar for samfunnskritiske funksjo- sjåfører avhjelpes gjennom dispensasjoner i regel- ner vil få tilgang til drivstoff i kriser. DSB foreslår verk knyttet til bl.a. arbeidsmiljølov, kjøre- og hvi- bl.a. et større innslag av egenberedskap hos aktø- letid og vektbegrensninger på tankbilene. rer med ansvar for samfunnskritiske funksjoner Nærings- og fiskeridepartementet vil i dialog med og etablering av en prioriteringsording for leve- aktuelle departementer vurdere behovet og ranse av drivstoff i knapphetssituasjoner. I en kri- mulighetene for å forhåndsplanlegge denne type sesituasjon har leverandørene i dag forståelse for tiltak for raskt å kunne øke transportkapasiteten i at enkelte brukere som nødetatene og syke- kriser. husene skal prioriteres, men en slik prioritering Sjursøya oljeterminal ligger i havneområdet er ikke formalisert eller organisert i praksis. Der- Sydhavna som forvaltes og driftes av Oslo Havn som problemet er den fysiske tilgangen til driv- på vegne av Oslo kommune. Oslo Havn har igang- stoff, vil dessuten en prioriteringsordning være satt et prosjekt som skal utrede behov og aktuelle overflødig. Nærings- og fiskeridepartementet har tiltak for å styrke sikringen av hele havneområdet. derfor nedsatt en interdepartemental arbeids- Formålet med prosjektet er å finne frem til løsnin- gruppe bestående av representanter fra Justis- og ger som bidrar til bedre oversikt og kontroll med beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgs- ferdselen ut og inn av området, uten å gå på departementet og Samferdselsdepartementet, bekostning av trafikkflyten i havna. Rapport med som skal vurdere behovet for både egenbered- forslag til aktuelle tiltak skal foreligge innen skap og en prioriteringsordning. Disse departe- utgangen av 2019. mentene har sektoransvar for henholdsvis nødeta- Petroleumsbasert drivstoff er videre en kritisk tene og veiberedskapen, som i første omgang vur- innsatsfaktor for Forsvarets og allierte styrkers deres å være blant de mest kritiske brukerne. operasjoner, og behovet for drivstoff vil øke bety- Arbeidsgruppen skal imidlertid nærmere vurdere delig i krise og krig. I denne enden av krisespekte- og avgrense hvilke sivile brukere som er kritiske ret vil det være nødvendig med statlig styring og avhengig av drivstoff, og foreslå hvordan disse prioritering for å balansere mellom drivstoff til aktørene skal kunne sikres drivstoff ved en bort- Forsvarets behov, drivstoff til andre sivile varer og falls- eller knapphetssituasjon. Arbeidsgruppen vil tjenester som understøtter Forsvarets behov og starte opp arbeidet høsten 2019. drivstoff til rene sivile behov. Nærings- og fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet har 2019–2020 Prop. 1 S 233 Nærings- og fiskeridepartementet derfor etablert faste kvartalsvise møter for å Disse møtene vil også benyttes til å avklare hvor- kunne planlegge for en beredskap som tar høyde dan Forsvaret kapasiteter kan bistå i forsyningen for og balanserer disse behovene på en god måte. av drivstoff ved sivile kriser. 234 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

8 Klima- og miljørelevante saker

Regjeringens klima- og miljøpolitikk bygger på at kunnskap i eksisterende virksomheter og alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar forskningsmiljøer. Kommersialisering og spred- for å legge miljøhensyn til grunn for aktivitetene ning av miljøteknologi vil kunne gi gevinster for sine og for å medvirke til at de nasjonale klima- og både næringslivet og klimaet. miljømålene kan nås. For en omtale av regjerin- Klimaendringer er en global utfordring. Paris- gens samlede klima- og miljørelevante saker, se avtalen ble vedtatt under Klimakonvensjonens Klima- og miljødepartementets fagproposisjon. 21. partsmøte i Paris og trådte i kraft 4. november 2016. Formålet med avtalen inkluderer å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperatu- Mål, oppgaver og utfordringer ren godt under 2 grader celsius sammenlignet Departementet arbeider for at norsk klima- og med førindustrielt nivå, og tilstrebe å begrense miljøpolitikk skal være så effektivt innrettet som temperaturøkningen til 1,5 grader celsius. mulig, og at norsk næringsliv skal kunne utnytte Nasjonale tiltak som gjør at et land har stren- de mulighetene som oppstår når det legges større gere klimapolitikk enn andre land, kan gi bedrif- vekt på klima- og miljømål i politikkutformingen. tene en konkurranseulempe, som igjen kan føre En aktiv innovasjonspolitikk for å fremme utvik- til at landets bedrifter flytter sin virksomhet eller ling og kommersialisering av mer miljøvennlige velger å investere i land med svakere klimaregule- teknologier og løsninger er en viktig del av dette ringer (karbonlekkasje). Dette vil ikke gi noen arbeidet. positiv klimaeffekt, men kan i stedet føre til økte Å løse utfordringen med å utvikle og ta i bruk utslipp globalt. Regjeringen vil ta hensyn til konse- mer miljøvennlig teknologi er hovedsakelig en kvensene som særnorske miljøkrav kan ha for oppgave for næringslivet og offentlige forsknings- konkurranseevnen til norske bedrifter. Et viktig miljøer. Myndighetenes oppgave er først og tiltak for å motvirke karbonlekkasje er CO2-kom- fremst å utforme riktige rammebetingelser som pensasjonsordningen for kraftkrevende industri. skaper insentiver og etterspørsel etter miljøtekno- EU lager nye retningslinjer for ordningen med logi og produksjonsløsninger som bidrar til min- CO2-kompensasjon som skal gjelde for periode dre forurensing og lavere klimagassutslipp. 2021 – 2030. Regjeringen arbeider overfor EU for å Riktig regulering og prising av miljø- og klima- sikre likebehandling av utsatt industri og sikre at kostnader kan gi økte kostnader for virksomheter klimagassutslippene reduseres. som forurenser, men også gi nødvendige insentiv Meld. St. 41 (2016 – 2017) Klimastrategi for til å investere i miljøvennlig produksjon, etter- 2030 – norsk omstilling i europeisk samarbeid er en spørre miljøteknologi og bidra til bedre res- strategi for hvordan Norge kan oppfylle utslipps- sursbruk i samfunnet. Hvilke miljøpolitiske virke- budsjettet fra EU for 2021 – 2030. Regjeringen midler som er mest hensiktsmessige, avhenger arbeider for å oppfylle Parisforpliktelsen sammen bl.a. av miljøpåvirkningens art og kostnaden og med EU. Stortinget har sluttet seg til et avtaleut- nytten av det enkelte tiltaket. kast. Gjennom et slikt samarbeid forpliktes Norge Teknologisk utvikling er en forutsetning for å til 40 pst. utslippskutt. I tråd med Granavolden- løse miljø- og klimautfordringene. Det kan dreie plattformen vil regjeringen lage en plan for innen- seg om utvikling av teknologier som reduserer landske kutt i ikke-kvotepliktige utslipp på 45 pst. bruk av miljøforringende innsatsfaktorer, reduse- innen 2030. Om strengt nødvendig kan fleksibilite- rer miljø- og klimaskadelig avfall eller som bidrar ten i EUs rammeverk benyttes. Avtalen er nå til til å fjerne forurensning etter at den er oppstått. behandling på EU-siden og må deretter behandles Næringslivet har en avgjørende rolle i å utvikle og i EØS-komiteen ta i bruk ny miljøteknologi og mer miljøvennlige Sjødeponering av avgang fra gruvedrift og prosesser og produkter. Utviklingen av miljøtek- bruk av prosesskjemikalier kan skape konflikter nologi vil typisk springe ut fra og bygge videre på mellom hensynet til verdiskaping fra mineral- 2019–2020 Prop. 1 S 235 Nærings- og fiskeridepartementet utvinningen og andre næringer, og hensynet til systemer og hvordan virksomheter innenfor disse naturmangfoldet. Det er derfor viktig med helhet- sektorene kan drives mer miljøvennlig. lige avveiinger av fordelene og ulempene med I Norges forskningsråds utvelgelse av prosjek- mineralprosjekter. ter gjøres det en vurdering av prosjektenes miljø- Regjeringen har ambisiøse klima- og miljømål virkninger. I Forskningsrådets totale portefølje i for den maritime næringen. Regjeringen vil stimu- 2018 utgjorde forskning som kan føre til redu- lere til grønn vekst ved å legge til rette for økt serte klima- og miljøavtrykk i alt 2,5 mrd. kroner. utvikling og bruk av lav- og nullutslippsteknolo- Dette er en økning fra 2,1 mrd. kroner i 2017. gier, deriblant energieffektiviseringstiltak og mer Over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett miljøvennlig drivstoff. Våren 2019 la regjeringen skjer tildelingen til miljø- og klimarelevant frem en handlingsplan for grønn skipsfart. I pla- forskning i hovedsak gjennom programmene BIA, nen ligger regjeringens ambisjon om å halvere Marinforsk, MAROFF, Havbruk og Forny2020, utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030 til grunn. bevilgninger til instituttene og nukleære aktivite- Tiltakene i handlingsplanen vil gi viktige verktøy ter. Tiltakene dreier seg om teknologier som for å nå dette målet. I statsbudsjettet for 2020 fore- begrenser forurensning ved hjelp av rensing, mer slår regjeringen å styrke innsatsen for å introdu- miljøvennlige produkter og produksjonsproses- sere null- og lavutslippsløsninger i skipsfarten ser, mer effektiv ressurshåndtering og ressurs- med 100 mill. kroner. utnyttelse og teknologiske systemer som redu- Sjømatnæringen er avhengig av et sunt og rent serer miljøpåvirkningen. hav. For å sikre en bærekraftig høsting av de vilt- Innovasjon Norge har de siste årene bidratt levende marine ressursene er det nødvendig med med betydelige midler til miljørettede prosjekter. en helhetlig og økosystembasert forvaltning. I 2018 gikk 49 pst. av Innovasjon Norges tilsagn Kunnskap om uønskede stoffer og næringsstoff om lån og tilskudd – rundt 3,5 mrd. kroner – til er viktig for utnyttelsen av marine ressurser og for slike prosjekter. Dette er det samme som i 2017. å dokumentere at sjømaten er trygg og sunn. Innovasjon Norge definerer et prosjekt som miljø- Langtransportert forurensning er hovedutfordrin- rettet dersom det har en miljøbegrunnelse. gen, men også lokal forurensning påvirker marint Eksempler er kommersialisering av miljøtekno- miljø og mattrygghet. logi, forbedring av miljøkvalitet på foretakets pro- Miljøhensyn skal være et grunnleggende pre- dukt eller at prosjektet fører til at foretaket blir miss for videreutvikling og vekst i havbruksnærin- miljøsertifisert. gen. Lakselussmitte fra oppdrett til villaks og I tillegg til å gi finansiell støtte til prosjekter sjøørret og genetisk påvirkning fra rømt opp- med en miljøprofil, bidrar Innovasjon Norge med drettslaks på villaksen er de to viktigste miljøut- nettverksaktiviteter og kompetansetjenester i pro- fordringene i norsk havbruksvirksomhet på kort sjekter som har miljø som hovedinnretning. Bære- sikt. Andre områder som har betydning for hav- kraftig utvikling er et viktig mål for flere av bruksnæringens miljøbelastning, er utslipp, pro- næringsklyngene i Innovasjon Norges klyngepro- duksjon/høsting av fôrråvarer og hvordan kysta- gram. I 2018 lanserte Innovasjon Norge en tje- realet til havbruksformål disponeres. neste for profilering av norske, grønne løsninger, kalt The Explorer. Tjenesten skal gi bedrifter som Nærings- og fiskeridepartementets arbeid med leverer klima- og miljøvennlige løsninger ekstra klima og miljø drahjelp for å lykkes i internasjonale markeder. Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjo- Forskning og innovasjon nale investorer til Norge. Miljøspørsmål og kunnskap om miljøproblemenes Innovasjon Norge skal være en pådriver for å årsaker, virkninger og løsninger er sektorovergri- fremme innovasjon og utvikling av konkurranse- pende. Forskningsbasert kunnskapsutvikling på dyktige og nye bærekraftige løsninger. Dette inne- feltet er avhengig av faglig samarbeid. Miljørele- bærer bl.a. at bærekraft, i form av effekter på sam- vant forskning er derfor utbredt i satsinger som funn og miljø, beskrives og vurderes i alle finansi- har andre hovedformål og inngår dermed i mange eringssaker. Bærekraftige prosjekter vil bli priori- av programmene og ordningene som blir finansi- tert foran andre like gode prosjekter som i mindre ert over Nærings- og fiskeridepartements bud- grad er bærekraftige. sjett. Miljørettet forskning innenfor marin og Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings- maritim sektor inkluderer forskning både på finansiering AS (FHF) støtter prosjekter for mer miljøkonsekvenser av påvirkninger i marine øko- effektiv og miljøvennlig produksjon og livs- 236 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet løpsanalyser for å kunne dokumentere miljøeffek- ten av sjømatproduksjon. Statlig eierskap Staten er en ansvarlig eier. Fellesskapets verdier skal forvaltes på en måte som gir tillit hos allmen- Handelspolitikk heten. Staten er derfor opptatt av at selskapene er Sammen med de øvrige EFTA-statene (Island, Lie- bærekraftige og ansvarlige, og at de utvikler sine chtenstein og Sveits) legger Norge frem et kapit- verdier over tid. Bærekraftig verdiskaping forut- tel om handel og bærekraftig utvikling i alle våre setter at det enkelte selskap identifiserer og hånd- frihandelsavtaleforhandlinger. EFTA kom i 2019 terer muligheter og risikoer både for selskapet og til enighet om modernisering av kapitlet. Dette de som berøres av virksomheten. Staten som eier har medført at kapitlet også inneholder bestem- stiller tydelige forventninger på klima- og miljø- melser knyttet til likestilling, i tillegg til miljø og området til selskaper med statlig eierandel. For- arbeidstakerrettigheter. Videre er det inntatt nye ventningene som stilles er: bestemmelser om naturmangfold, klimaendringer – Selskapene har god risikoforståelse med hen- og fiskeri og havbruk. Partene gis nå også mulig- syn til hvordan klimaendringer og klimapoli- het til å forelegge en eventuell tvist til et ekspert- tiske tiltak kan påvirke deres virksomhet. panel for uttalelse. I august 2019 fullførte EFTA – Selskapene skal være i fremste rekke når det forhandlingene med den søramerikanske handels- gjelder arbeidet for klima og miljø i sin bransje, blokken Mercosur (Argentina, Brasil, Paraguay herunder med tiltak som kan redusere klima- og Uruguay). Det lyktes EFTA å inkludere et gassutslipp. modernisert og samarbeidsrettet kapitel om – Selskapene har en bevisst holdning til gevin- bærekraft, miljø, likestilling og arbeidstakerrettig- stene som kan høstes ved tidlig tilpasning til heter i avtalen. Også ved reforhandling av tidli- nye klima- og miljøkrav. gere inngåtte frihandelsavtaler gjennom EFTA har Norge som mål å innta et kapittel om handel I 2017 fikk Nærings- og fiskeridepartementet, i og bærekraftig utvikling. Nærings- og fiskeri- samarbeid med andre departement som forvalter departementet følger også arbeidet i OECDs eierskap i selskaper, utarbeidet en rapport om arbeidsgruppe for handel og miljø. klimarelatert risiko for selskaper med statlig eier- Den OECD-tilknyttede eksportfinansierings- andel. Resultatene i rapporten benyttes videre avtalen, Arrangement on Officially Supported som kunnskapsgrunnlag i eierdialogen med sel- Export Credits, regulerer betingelsene for GIEK skaper med statlig eierandel. og Eksportkreditt Norge AS sine garantier og lån, f.eks. minstenivå for renter og maksimale løpeti- der. Det legges her til rette for grønn energi ved at Klima og utslipp eksportkontrakter som faller innenfor virkeområ- Klimatilpasning det til klimasektoravtalen kan tilbys gunstigere Marint miljø, fiskeri og havbruk blir påvirket av finansieringsvilkår (hovedsakelig lengre nedbeta- klimaendringene. Fiskeri- og havbruksforvaltnin- lingstider) enn øvrige eksportkontrakter. OECD gen må tilpasse seg nye naturgitte forutsetninger. har også egne retningslinjer for vurdering og Både i programmer finansiert av Norges håndtering av risiko for negativ miljøpåvirkning i forskningsråd og ved Havforskningsinstituttet leg- offentlige eksportlån og eksportgarantier. ges det ned en omfattende forskningsinnsats for Eksportkreditt Norge AS og GIEK følger disse økt kunnskap om havets rolle i klimasystemet og retningslinjene, og aktsomhetsvurderinger knyt- konsekvensen av klimaendringer for marine øko- tet til miljøpåvirkning utgjør en integrert del av system og ressurser. Forskningen viser at en virksomhetenes utlåns- og garantivirksomhet. rekke ulike klimafaktorer vil påvirke marine orga- Nærings- og fiskeridepartementet deltar i OECDs nismer. eksportfinansieringsgrupper, bl.a. i arbeidet med Som følge av klimaendringer og stadig større utvikling av retningslinjene på miljøområdet. Per isfrie områder er det store endringer i bestandsut- 31. desember 2018 hadde GIEK om lag 3,6 mrd. bredelser og dynamikken i havøkosystemene. kroner i utestående garantiansvar til prosjekter Derfor har både kompleksiteten i og arealet for innenfor fornybar energi, mens Eksportkreditt ressurs- og miljøovervåking økt vesentlig de siste Norge AS hadde utestående lån for om lag årene. 1,2 mrd. kroner tilknyttet fornybar energi. 2019–2020 Prop. 1 S 237 Nærings- og fiskeridepartementet

Arbeidet med å utrede alternative forurensnings- Utslippsreduksjoner begrensende tiltak har pågått i mange år. DMF Norge er verdensledende i å utvikle og ta i bruk har vurdert og sammenlignet alternative rense- alternative fremdriftsløsninger som LNG, batteri tekniske løsninger som kan oppfylle miljøkravene og hydrogen. Maritime lav- og nullutslippsløsnin- i pålegget fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ger er i dag et av norsk skipsfarts viktigere kon- ga i mai 2014 tilslutning til tiltaksplan for Løkken. kurransefortrinn, og miljø er ett av åtte prioriterte DMF har ansvar for gjennomføring av tiltakspla- satsingsområder i regjeringens maritime strategi nen. Det er gjennomført supplerende kartlegging som ble lagt frem i 2015. Omlegging til grønn som har avdekket et behov for renovering og skipsfart i stor skala er avgjørende for å nå klima- ombygging av eksisterende anlegg. Revidert til- mål og gir samtidig mulighet for arbeidsplasser taksplan med kostnadsoverslag ble utarbeidet i og styrket grønn konkurransekraft gjennom 2017. Ny pumpestasjon er bygget og tatt i bruk, utvikling av norsk miljøteknologi og eksportmu- og det er ferdigstilt og igangsatt et nøytralise- ligheter. Regjeringen la våren 2019 frem hand- ringsanlegg. DMF har også gjennomført tildek- lingsplan for grønn skipsfart. king av Magnetittippen og oppgradert grøfte- Utslippsreduksjoner fra sjømatproduksjonen systemet rundt Løkken verk. Grøftesystemet gjør vil i hovedsak komme fra mer energieffektive at rent regn og vann ledes rundt forurenset fangstmetoder. Dette fordrer utvikling av bedre område, mens regn som lander på forurenset fremdriftsmaskineri og mindre energikrevende område samles opp og ledes tilbake til nøytralise- fangstmetoder. En viktig nyvinning på dette områ- ringsanlegget for rensing. Det forventes positive det er elektrifiserte kystfiskefartøy. Innen hav- resultater av anlegget, og det vil kunne ha overfø- bruksnæringen utvikles det nå elektrifiserte ringsverdi til forurensingsarbeidet i Folldal og i arbeidsbåter. Sulitjelma. Ytterligere tiltak på Løkken vil vurde- Regjeringen har satt ned et utvalg som skal res og ev. iverksettes når effekten av nøytralise- vurdere økt CO2-avgift for fiskeflåten, samt andre ringsanlegget er kjent. Målinger viser at tilstan- klimatiltak som kan redusere utslippene i nærin- den i Orkla-elven er blitt bedre, noe som kan bety gen. nedskalering av opprinnelig plan for tiltakene og reduserte kostnader.

Opprydding etter industri og gruvedrift Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmes- Folldal teren for Svalbard (DMF) er statens fagetat for Nærings- og fiskeridepartementet er pålagt å gjen- forvaltning og utnyttelse av mineralressurser. nomføre tiltak for å redusere forurensningen fra Dette omfatter også oppfølging av eventuell foru- gruveområdet i Folldal. Målingene viser at metall- rensning etter tidligere gruvedrift. Ett av etatens avrenningen fortsatt ligger over kravet fra foru- mål er å redusere miljøkonsekvenser på hjemfalte rensningsmyndighetene. På basis av kartleg- gruveeiendommer underlagt NFD og DMF arbei- gende undersøkelser og utredning fra Norges der nå med tiltak for å begrense forurensningen geotekniske institutt (NGI), har DMF oversendt etter tidligere gruvedrift på Løkken, i Folldal og i forslag til tiltaksplan for Folldal til Nærings- og Sulitjelma. fiskeridepartementet. For å få en bedre forståelse Miljødirektoratet har fastsatt en handlingsplan av kost-nytte-effekten av de alternative løsningene for forurensningstiltak i gruveområder med antatt har NGI på oppdrag fra DMF i 2018 gjennomført størst forurensningsrisiko. DMF har siden 1989 ytterligere utredninger for å underbygge og gi et gjennomført tiltak i disse områdene, og tungme- best mulig grunnlag for hvilke tiltaksløsninger tallavrenningen av kobber og sink er blitt vesent- som bør anbefales. I rapporten foreslår NGI en lig redusert i perioden. DMF vurderer i sam- kombinert tiltaksløsning som omfatter tildekking arbeid med Miljødirektoratet ytterligere tiltak i av kildeområdet og nøytralisering av gruvevannet. disse og andre områder hvor det har vært mineral- Utover dette har utredningsoppgavene i Folldal utvinning. vært begrenset i 2018 i påvente av resultater fra miljøtiltakene på Løkken.

Løkken Miljødirektoratet har gitt Nærings- og fiskeri- Sulitjelma departementet pålegg om å iverksette forurens- I Sulitjelma er utslippene av kobber til innsjøen ningsbegrensende tiltak ved Løkken Gruver. Langvatnet fortsatt høyere enn kravene fra Miljø- 238 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet direktoratet. Etter pålegg fra Miljødirektoratet har ytterligere forpliktelser under garantiene knyttet DMF overvåket vannkvaliteten, og kartlagt kilder til historisk relatert forurensning i forbindelse og deres betydning for metalltransporten ut i med gravearbeider for bygg og annen infrastruk- Langvatnet. I tillegg er også kontrollmålingspro- tur. grammet for Sulitjelma revidert. NGI har utredet og utarbeidet en rapport om alternative tiltaksløs- ninger, inklusiv kostnadsoverslag for Sulitjelma. Opprydding etter norske forskningsreaktorer DMF har arbeidet med ytterligere undersøkelser Staten har, på samfunnsmessig og moralsk bak- av tiltaksalternativene fra NGI, med vekt på vurde- grunn, tatt ansvar for opprydding etter Norges ring av kost-nytte og teknisk gjennomførbarhet nukleære virksomhet i Halden og på Kjeller, gjen- for å oppnå miljømålet. I påvente av resultater fra nom å medfinansiere oppryddingen og etablere miljøtiltakene på Løkken har arbeider i Sulitjelma Norsk nukleær dekommisjonering som en statlig vært begrenset utover det årlige overvåkingspro- etat til å håndtere arbeidet. Utredninger beregner grammet av vannkvaliteten. at oppryddingen kan koste mer enn 20 mrd. kroner i investeringer over flere tiår. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om saken i Søve løpet av 2020. Staten har påtatt seg å bekoste og gjennomføre opprydding etter virksomheten til statsaksjesel- skapet AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark i Maritim næring perioden 1953 – 1965. Direktoratet for strålevern Norsk maritim næring har gjennom lang tid vist og atomsikkerhet ga i 2014 Nærings- og fiskeri- stor evne til å utvikle og ta i bruk nye og mer kli- departementet pålegg om opprydning basert på mavennlige løsninger. Gjennom nasjonale satsnin- departementets forslag til tiltaksplan. ger og incentivordninger har næringen realisert Departementet har kunngjort oppryddingen i teknologi, løsninger og forretningsmodeller som 2014 og 2016 uten at det har lykkes å få på plass senere har dannet grunnlag for eksport til inter- en egnet deponiløsning. Departementet arbeider nasjonale markeder. En viktig faktor i dette er det nå med mulige fremgangsmåter for å gjennom- tette samarbeidet vi har i Norge mellom aktører i føre oppryddingen så raskt som mulig. Det kan næringen, mellom næring og myndigheter, og på være aktuelt både å benytte et godkjent deponi og tvers av sektorer. å etablere en løsning lokalt. Nærings- og fiskeri- Grønn skipsfart er en viktig del av det grønne departementet vil gi et oppdrag til Norsk Nukleær skiftet, og et satsingsområde i regjeringens Dekommisjonering (NND) om forberedelse, gjen- klimapolitikk. Regjeringen legger vekt på å stimu- nomføring og oppfølging av en løsning for Søve- lere til økt etterspørsel etter grønne transportløs- massene fra 1. januar 2020. ninger til sjøs. Klima og miljø er ett av åtte prioriterte innsatsområder i regjeringens maritime strategi fra 2015. Handlingsplanen for grønn skipsfart Miljøtiltak Raufoss som ble lagt frem i våren 2019, vil være et viktig Miljøtiltakene som er gjennomført i Raufoss verktøy for å nå regjeringens ambisjon om å Industripark siden 2004 har ført til en betydelig halvere utslippene fra sjøfart og fiske innen 2030. I forbedring av miljøkvaliteten i parken. Overvå- statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å king viser at vannkvaliteten i Hunnselva er forbe- styrke innstasen for å introdusere null- og lav- dret de siste årene, og at miljøpåvirkningen fra utslippsløsninger i skipsfarten med 100 mill. kro- industriparken er betydelig redusert. Oppryd- ner. I 2019 ble også regjeringens oppdaterte hav- dingsprosjektet på Raufoss har oppfylt alle tidli- strategi lagt frem, hvor klima og grønn skipsfart gere gitte pålegg fra Miljødirektoratet og miljømå- er identifisert som en av tre områder som blir sta- lene som er satt. I 2012 kom Miljødirektoratet dig viktigere for regjeringens havpolitikk fremmed nye pålegg overfor Raufoss Næringspark over. ANS hovedsakelig knyttet til miljøovervåking og Sjøfartsdirektoratets samarbeid med nærin- rapportering. Miljødirektoratet kom i 2017 med gen og involvering i prosjekter for å utvikle ny tek- endret tillatelse og fastsatte nye vurderingsgren- nologi er viktig for å bygge et sterkt norsk flagg. ser. Det vil fortsatt være behov for overvåking av Med en større flåte under norsk flagg får Norge Hunnselva, samt oppfølging og videre drift av også større innflytelse på utforming av det inter- enkelte tiltak i industriparken hvor forurenset nasjonale regelverket, noe som understøtter Nor- vann pumpes opp og renses. Det kan også komme ges pådriverrolle for et strengere klima- og miljø- 2019–2020 Prop. 1 S 239 Nærings- og fiskeridepartementet regelverk i FNs maritime organisasjon IMO. I miljøvennlig energiteknologi raskere skal bli april 2018 vedtok IMO en ambisjon om at utslip- utviklet og tatt i bruk. De tre aktørene samarbei- pene fra internasjonal skipsfart skal reduseres der om å følge PILOT-E-prosjektene som får til- med minst 50 pst. innen 2050 fra nivået i 2008. sagn gjennom utviklingsløpet, fra idé til marked. Samtidig ble det enighet om en visjon om å fase ut Det tematiske fokuset for den første utlysningen i klimagassutslipp fra skipsfarten så raskt som 2016 var klima- og miljøvennlig maritim transport. mulig i dette århundret. IMOs klimaambisjon skal Pilot-E sin utlysning i 2018 gjaldt to tema: utslipps- nå omsettes i konkrete krav. fri maritim transport 2.0 og fremtidens klima- Den offentlige støtten til maritime forsknings- nøytrale industri. og innovasjonsprosjekter bidrar til å realisere NOX-avtalen har vært et viktig tiltak for utvik- regjeringens ambisjoner om grønn vekst i den ling av norsk miljøvennlig flåte. I 2017 ble det inn- maritime næringen. Klima- og miljøvennlig mari- gått en ny NOX-avtale mellom Klima- og miljø- tim virksomhet er bl.a. ett av de prioriterte områ- departementet og 15 næringsorganisasjoner for dene i Maroff-programmet i Norges forsknings- perioden 2018 – 2025. Næringsorganisasjonene råd. I 2017 gikk det til sammen 118 mill. kroner til som er parter til miljøavtalen, har etablert maritime klima- og miljøprosjekter fra Norges Næringslivets NOX-fond. Næringslivets NOx-fond forskningsråd og Skattefunn-ordningen. I 2018 ga har gitt hovedtyngden av sin støtte til prosjekter i Innovasjon Norge betydelig støtte til innovasjons- maritim sektor, og tiltak i maritim sektor har stått prosjekter for grønn skipsfart, med henholdsvis for om lag 60 pst. av utslippsreduksjonene av om lag 208 mill. kroner i lån og 200 mill. kroner i NOX. Tiltak som reduserer utslipp av NOX som tilskudd til klima- og miljøvennlige maritime pro- følge av redusert forbruk av drivstoff eller energi- sjekter. I 2016 ble det opprettet en ordning for omlegging gir også lavere CO2-utslipp. kondemnering av skip under Innovasjon Norge. Manglende benyttelse av ordningen førte til at kriteriene for tilsagn endret i 2017. Endringene ga Fiskeri imidlertid ikke ønsket effekt og i 2019 ble ordnin- Høsting av fiskeriressursene skal være bærekraf- gen avviklet. tig og basert på best tilgjengelig kunnskap. Myn- Innovasjon Norge administrerer også havpilot- dighetene vil med jevne mellomrom vurdere ordningen for pilotering og demonstrasjon av ny bestandene det blir høstet av, for å vurdere hva teknologi, systemer og prosesser innen maritime slags forvaltningstiltak som er nødvendig for å og marine næringer. Ordningen fikk stor opp- sikre bærekraftig høsting. Riktig kvotefastsetting merksomhet fra næringen i 2019. I tillegg til at og andre reguleringstiltak er viktig for å unngå rammen for havpilotordningen på 30 mill. kroner overbeskatning. ble fullt utnyttet, ble det brukt 5 mill. kroner fra Det er satt i gang et målrettet arbeid for andre ordninger. For 2020 foreslås det øremerket bestander der det er særlig behov for nye forvaltet tilsvarende beløp. I 2019 ble også det digitale ningstiltak og/eller økt kunnskap. I 2018 var de utstillingsvinduet for norske grønne løsninger, prioriterte artene blålange, kveite, kystbrisling, The Explorer, lansert internasjonalt. Nettløsnin- leppefisk, kysttorsk, pigghå, reker i Skagerrak/ gen, som administreres av Innovasjon Norge, skal Nordsjøen, sjøkreps, sjøpølse, skater, snøkrabbe, bidra til å styrke eksportfremme av norsk klima- stillehavsøsters, vanlig uer og ål. og miljøvennlig teknologi, herunder norsk havtek- Nærings- og fiskeridepartementet arbeider for nologi. å sikre et mest mulig miljøvennlig fiske, både for å Enovas formål er å bidra til reduserte klima- unngå skade på bunnhabitat og for å redusere gassutslipp og styrket forsyningssikkerhet for fiskeflåtens energiforbruk. Forvaltningen arbei- energi, samt teknologiutvikling som på lengre sikt der også for å fremme utvikling og bruk av selek- også bidrar til reduserte klimagassutslipp. Enova tive fiskeredskap, samt å regulere fiskeriene slik benytter om lag en tredjedel av budsjettet til trans- at utkast av fisk og bifangst reduseres mest mulig. portprosjekter, hvor maritim virksomhet utgjør Det ble innført påbud om sorteringsrist ved fiske den største delen. Enova har flere programmer innenfor fire nautiske mil gjeldende fra 1. januar som gir støtte til bl.a. prosjektering og bygging av 2019. klima- og miljøvennlige skip og ferger, energief- Havressursloven pålegger som hovedregel fektiviserende tiltak og landstrømanlegg. sokning etter redskap som mistes og har fastsatt PILOT-E er et samarbeid mellom Norges en rapporteringsplikt. Fiskeredskap går likevel forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova, og tapt, og opprydding av fiskeredskap er en av skal bidra til at nye produkter og tjenester innen Fiskeridirektoratets oppgaver. Prioritering av opp- 240 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet renskingsområder foretas på bakgrunn av taps- leringer, og for å sikre like konkurransevilkår i meldinger fra fiskere og erfaring. Fra 2017 kan næringen og tillit til norsk sjømat i markedene. man melde og se tapte redskap i kart i Fiskeri- direktoratets applikasjon for fritidsfiske. Appen er spesielt mye brukt av dykkere som ønsker å Havbruk rydde sjøbunnen. Utviklingstillatelser ble etablert som en midlerti- Håndheving av fiskeriregelverket er nødven- dig ordning i november 2015 og avsluttet i novem- dig for at regelverket skal virke etter sin hensikt. ber 2017. Ordningen har fått stor oppmerksomhet Nærings- og fiskeridepartementet har en sterk i næringen, og det kom inn totalt 104 søknader. posisjon i det internasjonale arbeidet med å få Dette er særtillatelser som kan tildeles prosjekter slutt på ulovlig, urapportert og uregulert fiske som innebærer betydelig innovasjon og betyde- (UUU-fiske) og fiskerikriminalitet. I juni 2018 opp- lige investeringer. Formålet er å legge til rette for nevnte regjeringen et utvalg som skal vurdere utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en hvordan vi kan få enda bedre kontroll med etterle- eller flere av de miljø- og arealutfordringene som velsen av det nasjonale fiskeriregelverket. Utval- akvakulturnæringen står overfor, f.eks. ved kon- get skal levere sin rapport innen 1. desember struksjon av prototyper og testanlegg, industriell 2019. Det er viktig for å sikre at bærekrafts- og design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøvepro- miljøhensyn blir ivaretatt i tråd med lover og regu- duksjon.

Rømming Tabell 8.1 Antall rapporterte rømte fisk og rømmingshendelser

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 20191 Laks Antall rapporterte rømte fisk  (tall i 1 000) 225 291 368 38 198 287 170 132 15 159 274 Antall rapporterte rømmings- hendelser 34 38 18 10 19 38 34 36 28 35 21 Regnbue- Antall rapporterte ørret/ rømte fisk  ørret (tall i 1 000) 133 6 4 133 0,2 1 84 64 5 2 2 Antall rapporterte rømmings- hendelser 1 4 4 2 2 4 2 5 8 9 2 Torsk Antall rapporterte rømte fisk  (tall i 1 000) 222 166 7 57 55 14 0 0 0 0 0 Antall rapporterte rømmings- hendelser 23 11 4 3 2 1 0 0 0 0 0 All fisk Hendelser uten rømming  (mistanke)2 - 11 4 5 13 20 71 75 70 80 34

1 Foreløpige tall per 31. juli 2019. 2 Frem til 2014 ble det rapportert inn hendelser med rømming og hendelser der det var mistanke om rømming, men som senere ble avkreftet. Fra 2015 har alle hendelser som kunne ha medført rømming, blitt innrapportert. Kilde: Fiskeridirektoratet 2019–2020 Prop. 1 S 241 Nærings- og fiskeridepartementet

Nasjonalt nivå av lakselus i oppdrett 0,80

0,70

0,60 2010 0,50 2013 0,40 2018 0,30 2019 Maksgrense gitt i regelverk 0,20

0,10 Gjennomsnittlig nivå av voksne hunnlus 0,00 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des

Figur 8.1 Utvikling i gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per fisk Kilde: Lusedata.no

Tabellen viser at antall rømte oppdrettsfisk varie- Data for 2019 viser at nasjonalt nivå av lakselus rer fra år til år, men at tendensen ser ut til å være på oppdrettsfisk lå likt med nivåene for 2018 frem fallende. I 2017 ble det samlet inn og systemati- til sensommeren. I august var lusenivået noe høy- sert data om innslag av rømt oppdrettslaks i ere enn i 2018. 197 vassdrag. Undersøkelser i 2017 viser at det er Figur 8.1 viser utvikling i gjennomsnittlig lav til moderat innblanding (<10 pst.) av rømt opp- antall voksne hunnlus per fisk i oppdrett. Den hel- drettslaks i 165 elver og høyt innslag (>10 pst.) i trukne linjen markerer tillatt nivå etter luseregel- 15 elver. I de siste 17 elvene var det vanskelig å verket. fastslå om innslaget var mer eller mindre enn Fra 2015 til 2018 har det vært en nedgang på 10 pst. Innslag av rømt oppdrettslaks i elvene har 85 pst. i antall legemiddelbehandlinger mot lak- hatt en fallende trend de siste ti årene. selus. Årsakene til nedgangen er sammensatte. I regjeringens strategi mot rømming fra akva- For det første har lakselusa i stor grad utviklet kultur prioriteres fem satsingsområder: kunn- resistens mot legemidlene. For det andre har skap, erfaringsformidling og dialog, sterk sikker- Nærings- og fiskeridepartementet strammet inn hetskultur, effektivt sikkerhetsregelverk og profe- regelverket i 2017 og i 2019 for å redusere nega- sjonell beredskap. tive miljøeffekter av lakselusmidler. For det tredje Havbruksnæringen er gjennom forskrift har Mattilsynet de senere årene hatt forsterket pålagt å organisere og finansiere utfisking i vass- innsats mot uforsvarlig legemiddelbruk. drag med for høyt innslag av rømt oppdrettsfisk. Antall legemiddelbehandlinger mot lus ble Ordningens første operative år var 2016, og det redusert fra 2 531 i 2015 til 747 i 2017. Antallet ble som ledd i ordningen tatt ut rømt oppdretts- mekaniske behandlinger økte i samme tidsrom fisk i 41 elver i 2018. I 2019 er det planlagt tiltak i fra 216 til 1 715, ifølge Mattilsynets årsrapport. 51 elver. Mattilsynet har de siste årene prioritert å følge opp anleggene med de største luseproblemene og har brukt flere og strengere virkemidler enn tidli- Lakselus gere. Ett av virkemidlene er redusert maksimal Grensene for hvor mye lus det kan være på opp- biomasse (MTB) på lokaliteter med alvorlige eller drettsfisken er satt svært lavt for å beskytte viltle- langvarige luseproblemer. Dette har vist seg å vende laksefisk. På grunn av økende resistens være et effektivt virkemiddel. Per 1. september mot lakselusmidler har bekjempelsen de siste var det fattet vedtak om redusert MTB grunnet årene blitt mer utfordrende. lakselus på to lokaliteter i 2019. 242 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Bestanden av kongekrabbe nådde sitt maksi- Utslipp fra havbruksanleggene mum i 2008 og har etter den tid stabilisert seg på Miljøovervåking av bunnen under og rundt opp- et lavere nivå. Det er lite som indikerer spredning drettsanlegg skjer i samsvar med norsk standard av bestanden nordover og til havs. Dagens forvalt- NS9410. I nærområdene til havbruksanleggene ning av kongekrabbe er basert på St.meld. nr. 40 viser undersøkelsene at tilstanden er stabil med (2006 – 2007) Forvaltning av kongekrabbe og Meld. gode miljøforhold. Resultatene fra miljøundersø- St. 17 (2014 – 2015) Evaluering av forvaltningen av kelsene viser at på landsbasis har mer enn 90 pst. kongekrabbe. Øst for 26°Ø, der kongekrabben alle- av lokalitetene god eller svært god miljøtilstand, rede er veletablert, forvaltes bestanden slik at det mens rundt 10 pst. har moderat tilstand. Dette har legges til rette for næringsaktivitet og sysselset- vært en stabil trend det siste tiåret. ting. Samtidig er det et mål å avgrense ytterligere Nærings- og fiskeridepartementet samarbei- spredning av bestanden. Vest for 26°Ø er det der- der med Klima- og miljødepartementet om et opp- for fri fangst og utkastforbud. Det frie fisket og datert regelverk for utslipp og overvåking av foru- Fiskeridirektoratets tilskuddsordning til utryd- rensning fra havbruksnæringen. ningsfiske vest for 26°Ø har redusert tettheten av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte området, og dermed også spredningshastigheten videre Tverrgående tema i fiskeri- og havbruksforvaltning vestover. Kongekrabben forvaltes dermed i tråd Kartlegging av marine naturtyper med målet om å begrense ytterligere spredning av MAREANO-programmet har siden 2005 drevet bestanden. kartlegging av havbunnen i norske havområder Stillehavsøsters har vært etablert i Danmark gjennom systematisk innsamling av dybdedata og en tid, og siden 2006 har arten fått stor utbredelse data om havbunnens geologi, landskap og natur- langs den svenske vestkysten, langs Skagerrak- typer, biologiske mangfold og forurensning. For- kysten og nordover til Hordaland. Arten kan målet med kartleggingen er bl.a. å bidra til en utkonkurrere den europeiske flatøstersen, og kan kunnskapsbasert forvaltning av de havbaserte være bærer av parasittsykdommer som har alvor- næringene og de marine økosystemene gjennom lig virkning på flatøsters. Miljømyndighetene har bidrag til forvaltningsplanene for norske havområ- utarbeidet en handlingsplan for å begrense den der. Kartleggingen gjennomføres av Havforsk- økologiske effekten av introduksjonen. Det er ningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelse også utarbeidet rapporter og prosjektskisser for og Statens kartverk. I 2018 har kartleggingen mulig kommersiell utnyttelse av arten. Det er vært konsentrert om sokkelen i Norskehavet identifisert betydelige kunnskapsbehov i forbin- utenfor Trøndelag og Nordland, samt områder delse med dette arbeidet. nord og øst for Svalbard. Det er også foretatt naturtypekartlegging på grunne områder i Rijp- Sykdom hos viltlevende akvatiske arter fjorden og Kongsfjorden på Svalbard. På bestilling fra Stortinget gjennomførte MAREANO en under- Nærings- og fiskeridepartementet har det forvalt- søkelse av miljøgifter i sedimenter og bunndyr i ningsmessige ansvaret for å forebygge og ytre deler av Sklinnadjupet nordvest for Halten- bekjempe sykdom hos villfisk og andre viltle- banken. Videre er det innført nye prosedyrer for vende akvatiske arter. Sykdommer som kan true mikroplastprøver fra prøvekjerner. Resultater og en art, blir prioritert. De mest aktuelle slike syk- kart fra MAREANO-programmet publiseres dommer er krepsepest hos edelkreps, og parasit- løpende på www.mareano.no. ten Gyrodactylus salaris hos atlantisk laks. Gjennom Nasjonalt program for kartlegging og Krepsepest kan føre til total utryddelse av overvåking av biologisk mangfold – hav og kyst har edelkrepsbestanden i et vassdrag. Signalkreps, utvalgte naturtyper blitt kartlagt i kystområdene i som er en fremmed art i Norge, kan være smittet flere fylker. uten å bli syk. Ulovlig utsetting av signalkreps eller flytting av båter og utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag, gir økt risiko for smittespred- Fremmede arter ning. Det er siden 2016 ikke påvist krepsepest i Havforskningsinstituttet kartlegger forekomst av nye vassdrag. I alt sju vassdrag er i dag infisert. fremmede arter gjennom programmer for hav- og Parasitten Gyrodactylus salaris kan føre til at kystovervåking. hele bestander av den atlantiske villaksen i elver går tapt. Parasitten angriper ikke laksefisk i sjø. Det er frem til i dag påvist Gyrodactylus salaris på 2019–2020 Prop. 1 S 243 Nærings- og fiskeridepartementet laks og røye i 50 vassdrag i Norge. Ved utgangen i verken fôr, fôrråvarer eller i oppdrettsfisken. Nye av 2017 hadde sju elver status som infiserte, mens fôringredienser kan endre innholdet av uønskede 11 elver er under friskmelding. Det ble ikke opp- stoffer og påvirke næringsopptaket fra fôret. daget nye tilfeller av parasitten i 2018 og heller Utfordringer knyttet til nye fôrråvarer er derfor et ikke så langt i 2019. prioritert forskningsområde. Havforskningsinsti- Mattilsynet og Veterinærinstituttet fikk i slut- tuttet undersøker også forekomsten av plante- ten av mai melding om syk og død villaks i vernmidler i fiskefôr og hvilken effekt de har på Enningdalselva i Østfold. Det er ikke klart hva lak- fisken. sen lider av. I ettertid har det kommet meldinger Det er økt interesse for utnyttelse av nye om lignende sykdomstegn hos villaks i tre andre marine arter, og Havforskningsinstituttet innhen- elver i Sør-Norge. ter og analyserer nå bl.a. mesopelagiske arter og makroalger (tang og tare) for uønskede stoffer og næringsstoffer. Det er behov for økt kunnskap om Trygg sjømat hvordan totalbelastningen av stoffer som f.eks. Rene hav er en viktig forutsetning for havet som plast, tungmetaller, radioisotoper, organiske miljø- et trygt og sunt matfat. Kravene til dokumentasjon gifter og oljekomponenter påvirker økosystemene øker stadig og overvåkingen må tilpasses nye pro- og sjømaten. blemstillinger. Forholdene i havområdene endrer Mikroplast er plastpartikler under fem milli- seg også i takt med klimapåvirkning og miljøfor- meter, som stammer fra både direkte utslipp og andringer. Miljøgifter forblir i miljøet og i organis- nedbryting av større plastgjenstander. Mikroplast mer lenge etter at utslipp stanses. Arbeidet med er funnet i luft, vann, på sjøbunnen og i levende miljøgifter er derfor viktig ikke bare for miljøet, organismer, og kan påvirke det marine økosys- men også for sjømattrygghet og folkehelse. temet. Plast kan inneholde miljøgifter, og mikro- Havforskningsinstituttet overvåker årlig inn- plast kan dermed potensielt bidra til økt spred- holdet av uønskede stoffer i sjømat generelt, ning og opptak av miljøgifter i næringskjeden. Til- inkludert oppdrettsfisk fra norske kyst- og havom- gjengelig kunnskap peker på at de minste parti- råder. Funnene i norsk sjømat ligger med få unn- klene, den minste mikroplasten og nanoplasten, tak under grenseverdiene som er fastsatt i inter- kan være problematiske for mattryggheten. Gjen- nasjonalt regelverk for handel med mat. nom det felles europeiske forskningssamarbeidet Forvaltningen har god dokumentasjon på inn- BASEMAN, finansiert av JPI Oceans, ble det i hold av miljøgifter i de viktigste kommersielle vill- 2019 utviklet en veileder for overvåkning av plast i fiskartene som høstes og i oppdrettsfisk. Selv om levende organismer og som konkludert med tilstanden generelt er god, finnes det utfordringer beste metode for å måle mengde og type mikro- for enkelte arter og i visse områder. På grunn av plast i ulike vev. Slik standardisering er viktig for å for høye nivåer av miljøgifter i atlantisk kveite ble kunne sammenligne og benytte data på tvers av det i 2017 innført utkastpåbud for all fisk over land og institusjoner. Havforskningsinstituttet 2 meter/100 kg, og et fiskefelt i ytre del av Sklinn- åpnet i mai 2019 et avansert laboratorium for å adjupet ble stengt for fiske av denne arten. Disse styrke forskningen på effekten av de minste plast- tiltakene gjelder fremdeles. Det ble øremerket partiklene. 4 mill. kroner innenfor bevilgningen til MARE- ANO-programmet under Klima- og miljødeparte- mentet i 2018 til å kartlegge havbunnen for metal- Beskyttede områder ler og miljøgifter, for å lete etter sammenhenger Norge har iverksatt en rekke beskyttende tiltak mellom havbunnsforurensning og funn av uøn- mot skadelig fiskeriaktivitet med hjemmel i skede stoffer i atlantisk kveite. De første resulta- havressursloven. Totalt er over 50 pst. av norske tene er publisert, men man har ikke funnet forkla- havområder omfattet av områdebaserte regulerin- ringen på de høye nivåer av miljøgifter i atlantisk ger som bidrar til beskyttelse av bunnhabitatene. kveite. Dette blir fulgt opp videre. Særlig omfattende er det generelle forbudet mot Miljøgifter i oppdrettsfisk kommer hovedsake- bruk av bunnslept redskap i områder dypere enn lig gjennom fôret. Innholdet av miljøgifter i fôret 1 000 meter. Det arbeides for tiden med nytt regel- er regulert ved grenseverdier både for fôrråvarer verk for særlig beskyttelse mot bunnfiskeaktivitet og ferdig fôr. Havforskningsinstituttet overvåker i områder ved Svalbard som i dag ikke har fiske- uønskede stoffer i fôr og fôrråvarer på oppdrag fra riaktivitet. I tillegg er en rekke områder med dyp- Mattilsynet. I 2018 ble det ikke funnet tungmetal- vannskorallforekomster beskyttet mot all bunnbe- ler eller miljøgifter over de tillatte grenseverdiene rørende fiskeriaktivitet. Nærings- og fiskeri- 244 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet departementet er involvert i arbeidet med beskyt- slippssamfunn. Kapitaltilgang er en viktig forut- telse og vern av marine områder under Konven- setning for utvikling av ny teknologi. Nysnø har i sjonen om biologiske mangfold i FNs perioden 2017 – 2019 fått tilført til sammen bærekraftsmål. Fiskeriforvaltningstiltakene som 725 mill. kroner i kapital og har foretatt sine første er hjemlet i havressursloven, bidrar i vesentlig investeringer. For 2020 foreslås selskapet tilført grad til måloppnåelsen, samt til sektorintegrering ytterligere 700 mill. kroner. av arbeidet med områdebaserte beskyttelsestiltak. Mineralnæringen Direktoratet for mineralforvaltning skal arbeide Vannforvaltning for at Norges mineralressurser blir forvaltet og Nærings- og fiskeridepartementet deltar i arbei- utnyttet til det beste for samfunnet. Dette omfatter det med implementering av EUs vanndirektiv også forsvarlig og bærekraftig forvaltning av gjennom vannforskriften, særlig i spørsmål knyt- mineralressurser og redusere miljømessige kon- tet til påvirkning på elver og kystvannforekomster sekvenser av tidligere mineraluttak. fra havbruksnæringen. I 2015 forelå det ikke nok kunnskap til å ta med karakterisering av påvirk- ning fra lus og rømt fisk i vannforvaltningsplanene Maritime næringer for planperioden 2016 – 2021. Fiskeridirektoratet Regjeringen vil prioritere oppfølgingen av hand- og Miljødirektoratet arbeider med å oppdatere lingsplanen for grønn skipsfart i 2020. Nærings- kunnskapsgrunnlaget om disse påvirkningsfakto- og fiskeridepartementet vil følge opp planen bl.a. rene, med tanke på å få dem med i karakteriserin- med å kartlegge nærskipsrederienes finansielle gen av vannforekomstene for kommende planperi- evne til å påta seg større investeringer, vurdere ode. handlingsrommet for flåtefornyelse innenfor de eksisterende virkemidlene i GIEK, Eksportkreditt Prioriteringer 2020 Norge og Innovasjon Norge, vurdere en miljøfor- delsordning for null- og lavutslippsskip i NIS og Forskning og innovasjon NOR, og ta initiativ til dialog med næringen for å Bevilgningene til næringsrettet forskning og inno- drøfte mulig intensjonsavtale for flåtefornyelse for vasjon over Nærings- og fiskeridepartementets lasteskip. budsjett skal bidra til at det utvikles nye, grønne Regjeringen vil fortsette å legge vekt på at Sjø- løsninger. Miljøteknologiordningen i Innovasjon fartsdirektoratets skal samarbeide med næringen Norge er en av ordningene som bidrar til dette. I og drive aktiv regelverksutvikling for nye typer 2020 foreslås det 565,5 mill. kroner til ordningen. fartøy og klima- og miljøvennlig teknologi. Dette er samme beløp som for 2019, men det har Arbeidet i FNs sjøfartsorganisasjon IMO knyt- vært en økning i bevilgningen på 305 mill. kroner tet til utvikling av et klima- og miljøvennlig inter- siden 2013. Målgruppen for miljøteknologiordnin- nasjonalt regelverk vil fortsatt være et prioritert gen i Innovasjon Norge er bedrifter i hele landet område. som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen miljøteknologi. Innen Norges forskningsråds programmer vil det bli gitt støtte Fiskeri og havbruk til prosjekter som har en positiv betydning for Fiskeri- og havbruksforvaltningens eksisterende klima og miljø. Forskningen på konsekvenser av arealtiltak (inklusiv marine beskyttede områder) klimaendringer for marine økosystem og ressur- vil bli gjennomgått for å vurdere om de gir beskyt- ser vil bli videreført. telse av et representativt utvalg av naturtyper. Nysnø Klimainvesteringer AS («Nysnø») ble Implementering av det nye produksjonsregule- stiftet i desember 2017 og var operativt fra høsten ringsregimet i havbruksnæringen er viktig for å 2018. Selskapets formål er å bidra til reduserte kli- sikre at den ønskede økningen i havbruksproduk- magassutslipp gjennom investeringer som direkte sjonen foregår innenfor miljømessige akseptable eller indirekte bidrar til dette. Investeringene skal rammer. Det vil bli prioritert å sikre et godt kunn- i hovedsak rettes mot ny teknologi i overgangen skapsgrunnlag for bestandsestimater og å sikre fra teknologiutvikling til kommersialisering. tilstrekkelig kontroll med bestandsuttaket. Det er Investeringsfokus for selskapet skal være bedrif- viktig å utvikle og ta i bruk fiskemetoder som ter i tidlige faser. Ny teknologi bidrar til det reduserer utkast av fisk og bifangst, samt gjør grønne skiftet og til å bygge fremtidens lavut- mindre skade på bunnhabitat. Innsatsen mot ulov- 2019–2020 Prop. 1 S 245 Nærings- og fiskeridepartementet lig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) er I tillegg er det behov for kartlegging og kunn- særlig viktig for å sikre en bærekraftig høsting av skapsoppbygging om uønskede stoffer, smittestof- de globale fiskeressursene. fer og næringsstoffer i nye marine arter som tas i bruk som mat og fôr. Forskning på nye arter er et prioritert område. Trygg og sunn sjømat Kunnskapen om hvordan plastpartikler påvir- Helhetlig overvåkning av de viktigste fiskebestan- ker matsikkerhet og mattrygghet er mangelfull, dene og sjømat for å kartlegge innholdet av uøn- og det er behov for å styrke kunnskapsgrunnlaget skede stoffer og næringsstoffer vil bli videreført. om forekomst og effekt av mikroplast og nano- Det er viktig å fortsette å knytte arbeidet med plast i det marine miljøet og i sjømat. Havforsk- overvåkning av miljøgifter i sjømat til kartlegging ningsinstituttet har forskning på plast i sjømat av hav- og havbunnsforurensning. som prioritert område, og har et avansert laboratorium for forskning på de minste plastpartiklene. 246 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

9 Oppfølging av FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble vedtatt av FNs generalfor- næringsstoffer og uønskede stoffer i ulike typer samling i september 2015. De 17 utviklingsmålene sjømat. Norges forskningsråd støtter forskning på fastsetter en global fellesinnsats frem mot 2030, bærekraftig matproduksjon og legger til rette for for å realisere en miljømessig, sosial og økono- helhetlig kunnskapsutvikling på fagområdene misk bærekraftig utvikling for alle. Nærings- og mat, ernæring og helse. Fiskeri- og havbruksnæ- fiskeridepartementet har ansvar for den nasjonale ringens forskningsfinansiering AS (FHF) støtter oppfølgingen innenfor flere av delmålene, og har forskning på livssyklusanalyser for sjømat, bære- det nasjonale koordineringsansvaret for kraftig produksjon og sammenhengen mellom hovedmål 9 om å bygge robust infrastruktur, inntak av sjømat og helse. fremme bærekraftig industrialisering og innova- I tillegg gjennomføres flere tiltak for økt sjø- sjon, og for hovedmål 14 som omhandler bevaring matkonsum, jf. nasjonal handlingsplan for bedre og bruk av hav og marine ressurser på en måte kosthold i befolkningen. som fremmer bærekraftig utvikling. Innenfor næringsministerens ansvarsområde står bærekraftig industri- og teknologiutvikling Mål 5 – om likestilling mellom kjønn sentralt, sammen med tilrettelegging for innova- Virkemiddelaktørene Innovasjon Norge, Siva SF sjon, nye småbedrifter og bærekraftig turisme. og Norges forskningsråd arbeider for å styrke Innenfor fiskeri- og sjømatministerens område er kvinners deltakelse og posisjon i næringslivet. målene om bærekraftig forvaltning av hav og Aktørene skal bl.a. bidra til å få flere kvinner inn i marine ressurser særlig viktige, sammen med lederstillinger, bli styremedlemmer, satse på egne arbeidet for matsikkerhet og ernæring. bedrifter eller en næringsrettet forskningskarri- Regjeringen forventer at norske selskaper ere. kjenner til og etterlever FNs veiledende prinsip- I statens eierskapsforvaltning er en av de vik- per for næringsliv og menneskerettigheter og tigste oppgavene å sørge for godt sammensatte og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. kompetente styrer i selskaper hvor staten er eier. Staten legger vekt på kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart når staten fore- Mål 2 – om matsikkerhet og ernæring slår og velger personer i selskapenes styrer. Med Bærekraftig produsert sjømat har en viktig, men utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebe- ikke tilstrekkelig anerkjent rolle innen matsikker- hovene vil staten bidra til at det enkelte styre het og ernæring. Det arbeides derfor for å synlig- representerer et relevant mangfold, herunder gjøre sjømatens rolle som kilde til mat og viktige bl.a. geografisk tilhørighet, alder, kulturell og næringsstoffer. I forbindelse med FNs ernærings- erfaringsmessig bakgrunn. Staten vil tilstrebe en tiår har Norge tatt initiativ til et globalt nettverk mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i styrene, og for bærekraftig mat fra hav og innlandsvann. det er en ambisjon å øke andelen kvinnelige styre- Målet med nettverket er å legge til rette for å ledere i selskaper med statlig eierandel. I tråd utveksle beste praksis, få frem suksesshistorier med ambisjonen har kvinneandelen blant styrele- og gi gjensidig støtte til å gjennomføre bærekrafts- dere i selskapene det rapporteres på, i statens målene. Det er gjennomført tre møter i nettverket eierberetning, økt de siste årene og var per. 31. siden den offisielle oppstarten i juli 2018. mars 2019 på 43 pst. Når det gjelder kvinner blant Kunnskap om sjømat og dens effekter på helse eiervalgte styremedlemmer, har andelen vært sta- er viktig for anbefalinger knyttet til mat og ernæ- bil de siste årene og var per. 31. mars 2019 på ring. Havforskningsinstituttet overvåker og har 49 pst. bygget opp en database over innholdet av 2019–2020 Prop. 1 S 247 Nærings- og fiskeridepartementet

dert om det er hensiktsmessig å innføre et rappor- Mål 8 – om å fremme inkluderende og bære- teringskrav for deler av næringslivet. kraftig økonomisk vekst og sysselsetting Norge må som andre høykostland konkurrere på kunnskap som grunnlag for innovasjon og høyere Mål 9 – om bærekraftig industrialisering og inno- produktivitet. Muliggjørende teknologier, som vasjon IKT, bioteknologi og nanoteknologi, vil påvirke Teknologisk utvikling gir behov for kontinuerlig hvordan Norge kan produsere konkurransedyk- omstilling og kompetansebygging i industrien for tige varer og tjenester. å sikre industriens fremtidige konkurransekraft. En forsterket satsing på avanserte produk- Regjeringen la i mars 2017 frem Meld. St. 27 sjonsprosesser i tett samarbeid mellom næringsliv (2016 – 2017) Industrien – grønnere, smartere og og offentlige kunnskapsmiljøer er viktig for å mer nyskapende. Regjeringens visjon for en aktiv legge til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i industripolitikk er at Norge skal være en ledende Norge, både innenfor nye og etablerte virksom- industri- og teknologinasjon. Et viktig formål med hetsområder. meldingen er å drøfte hvordan nærings- og inno- Regjeringen la frem Gründerplanen høsten vasjonspolitikken bør innrettes for å møte utviklin- 2015. Planen presenterte regjeringens politikk for gen. å fremme flere gode gründere i Norge, bl.a. med Regjeringen arbeider for at private investorer tiltak for å styrke ordningen for pre-såkornfond, skal plassere kapital i lovende gründerprosjekter, styrking av etablerertilskuddsordningen og tiltak og at staten bidrar med kapital slik at flere sam- for å skape flere møteplasser som samler grün- funnsøkonomisk lønnsomme prosjekter gjennom- dere, kompetanse og kapital. Nye såkornfond, inn- føres. Det er etablert flere programmer som skal ovasjonslån og en ny skatteinsentivordning er avhjelpe utfordringer som nyetablerte foretak har andre tiltak som skal bidra til ytterligere fornyelse når de skal finansiere utvikling og drift, bl.a. av norsk næringsliv. såkornfond, pre-såkornfond og etablerertil- Etterspørselen etter norske reiselivsprodukter skuddsordningen25. øker både i vinter- og sommersesongen. Et økt Tilgang til kapital er en nødvendig forutset- antall reisende kan føre til belastninger på natur ning for omstilling og innovasjon. Våren 2017, i og miljø, og påvirke lokalsamfunn. Regjeringen forbindelse med Industrimeldingen (Meld. St. 27 arbeider for en bærekraftig utvikling av reise- (2016 – 2017)), oppnevnte regjeringen et offentlig livsnæringen som fremmer miljømessige, sosiale utvalg som skulle vurderer næringslivet tilgang til og økonomiske verdier. kapital. Kapitaltilgangsutvalget leverte sin utred- Norge er internasjonalt kjent som et bærekraf- ning, NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid, i tig reisemål, og det arbeides godt både på mars 2018. Utredningen har deretter vært på bedrifts- og destinasjonsnivå for å styrke Norges offentlig høring. Regjeringen har i tiden etter profil på dette området. Norge har, som det første høringen vurdert utvalgets anbefalinger som har landet i verden, implementert en nasjonal merke- som hensikt å bidra til økt kapitaltilgang for ordning for bærekraftige reisemål. næringslivet. For mer, se Nasjonalbudsjettet Reiselivsnæringen la i august 2017 frem vei- kap. 5. kartet Mot et bærekraftig reiseliv. Nærings- og For å fremme mer effektiv bruk av rene og fiskeridepartementet samarbeider med berørte miljøvennlige teknologiformer og industriproses- departement om hvordan myndighetene kan ser er bevilgningene til forskning og utvikling av legge til rette for en bærekraftig utvikling i reiseli- miljøteknologi økt. Det er etablert et samarbeids- vet. forum, Prosess21, som skal vurdere hvordan Det er et økende krav om rettsliggjøring av utslipp fra prosessindustrien kan minimeres, sam- bedrifters ansvar for å respektere menneskerettig- tidig som bedrifter kan oppnå bærekraftig vekst. hetene. I Norge er det nedsatt et etikkinforma- Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid sjonsutvalg som skal vurdere om næringsdri- investeringsselskap som skal bidra til reduserte vende skal pålegges en informasjonsplikt knyttet klimagassutslipp gjennom lønnsomme investerin- til samfunnsansvar og oppfølging av leverandør- ger. Selskapet skal investere i unoterte selskaper, kjeder. Nærings- og fiskeridepartementet har og/eller fond rettet mot unoterte selskaper. Inves- ansvaret for å utrede en lov mot moderne slaveri teringene skal i hovedsak rettes mot ny teknologi etter modell fra Storbritannia. I utredningsarbei- i overgangen fra teknologiutvikling til kommersia- det vil departementet belyse behovet for og konsekvensene av en eventuell lov nærmere, inklu- 25 Tiltak for gründere er nærmere omtalt under mål 8. 248 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet lisering. Investeringsfokus for selskapet skal være hjelp til bedrifter som leverer klima- og miljøvenn- bedrifter i tidlige faser. lige løsninger i å lykkes i internasjonale markeder. Bevilgningene til næringsrettet forskning og Tjenesten skal også bidra til å trekke internasjo- innovasjon er økt i perioden 2013 – 2019. Det nale investorer til Norge. Tjenesten ble lansert i bidrar til mer forskning i næringslivet og legger 2018 under navnet The Explorer. grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenes- I tillegg tilbyr GIEK og Eksportkreditt Norge ter. Regjeringen vektlegger bredt innrettede pro- eksportfinansiering til prosjekter som kan ha posi- grammer, uten tematiske begrensninger, for å tive miljøeffekter. Den OECD-tilknyttede eksport- sikre at midlene går til de prosjektene som har finansieringsavtalen legger til rette for grønn størst potensial for verdiskaping. energi ved at det kan tilbys gunstigere finansier- ingsvilkår enn øvrige eksportkontrakter. I tillegg er det begrensninger på finansiering av kullkraft- Mål 12 – om bærekraftig produksjon og forbruk verk, i hovedsak finansieres kun de mest effektive Staten som eier gir tydelig uttrykk for sine for- kullkraftverkene og kullkraftverk med operative ventninger på ulike områder til selskaper med karbonfangst og lagringssystemer. statlig eierandel. Det forventes bl.a. at selskapene Regjeringen har satt ned et utvalg som skal med statlig eierandel arbeider systematisk med vurdere økt CO2-avgift i fiskeflåten, samt andre sitt samfunnsansvar, og det er fremsatt forventnin- klimatiltak som kan redusere utslippene i nærin- ger knyttet til klima og miljø, menneskerettighe- gen. ter, arbeidstakerrettigheter og arbeid mot korrup- sjon og for åpenhet om økonomiske transaksjoner. Mål 14 – bevaring og bærekraftig bruk av hav og Det forventes også at selskapene er åpne og marine ressurser rapporterer om vesentlige forhold i sin virksom- Regjeringen la i 2019 frem en oppdatert havstra- het som kan påvirke mennesker, samfunn og tegi. Regjeringens havpolitikk skal bidra til å miljø. Statens forventninger til selskapene følges utløse potensialet for videre jobb- og verdiskaping opp i eierdialogen med selskapene. i havnæringene, som står for en stor andel av ver- Effektive strategier for å redusere matsvinn diskapingen og sysselsettingen i norsk økonomi. bør utvikles på alle nivå i verdikjeden. Dette Dette sikres gjennom bærekraftig bruk og forvalt- omfatter bl.a. å identifisere årsaker til matsvinn, ning av ressursene i havet. og finne frem til mulige løsninger, nøkkelaktører Norge er hovedsponsor for FNs næringslivs- og prioriteringer. Det er etablert en avtale mellom plattform for hav, UN Global Compact Action Plat- norske myndigheter og næringslivet om reduk- form for Sustainable Ocean Business. Gjennom sjon av matsvinn. Norge har finansiert utvikling av plattformen vil havrelatert næringsliv utvikle et praktiske retningslinjer i FAO for reduksjon av rammeverk for beste praksis for bærekraftig for- matsvinn i hele verdikjeden for sjømat, som ble retningsvirksomhet tilknyttet havet. lansert våren 2019 Norge investerer mye i forskning, kartlegging og overvåking av våre kyst- og havområder. Hav er en av satsingsområdene i Langtidsplan for Mål 13 – om klima forskning og høyere utdanning, og det har vært De næringsrettede virkemidlene til Innovasjon en vekst i bevilgningene til havforskning de siste Norge, Siva SF og Norges forskningsråd finansi- årene. erer alle prosjekter som har positive miljøeffekter, Norske havområder er viktige for matproduk- selv om dette ikke er virkemidlenes hovedformål. sjon. Norge legger store ressurser i en kunn- En av de viktigste ordningene er miljøteknologi- skapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning, der ordningen i Innovasjon Norge. Ordningen tilbyr en bærekraftig, langsiktig og ansvarlig utnyttelse finansiering til bygging av pilot- og demonstra- av naturressursene legges til grunn. sjonsanlegg innen miljøteknologi. Bedrifter får De kommersielt viktige fiskebestandene regu- mulighet til å prøve ut og vise frem sine miljøtek- leres gjennom forvaltningsplaner for å sikre bære- nologiløsninger, og arbeide for at produktene blir kraftige uttak. Forvaltningen er basert på en øko- mest mulig tilpasset de nasjonale og internasjo- systembasert tilnærming og det er fastsatt en nale markedene de skal konkurrere i. rekke arealbaserte tiltak som ivaretar hensynet til I 2017 fikk Innovasjon Norge også oppdraget naturmangfold. Konkurransen om bruken av med å lage en tjeneste for profilering av norske, kystsonen er økende i Norge. Økosystemtilstan- grønne løsninger. Tjenesten skal gi ekstra dra- den langs norskekysten er i hovedsak fortsatt 2019–2020 Prop. 1 S 249 Nærings- og fiskeridepartementet god, men stadig mer omfattende bruk og påvirk- Som havnasjon har Norge tatt en lederrolle ning fordrer overvåking og oppsyn med utviklin- globalt og regionalt for å bekjempe marin forsøp- gen. ling. Under norske havforskningstokt i våre tre Havforskningsinstituttet kartlegger forekom- havområder registreres forekomster av marint ster av fremmede arter gjennom programmer for søppel, inkludert plast og mikroplast. I Barents- hav- og kystovervåkning. Å utrydde fremmede havet samarbeider Norge og Russland om regi- arter er ofte ikke mulig eller aktuelt ut fra et kost/ strering av plast tatt i pelagisk trål og bunntrål. nytteperspektiv, men det er et mål å holde kontroll Skipsfart spiller en viktig rolle i den globale med utviklingen slik at de ikke ødelegger viktige handel. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) utviklet habitater eller endrer økosystemfunksjoner i konseptet bærekraftig maritimt transportsystem, negativ retning. for å vise skipsfartens rolle i transportkjeden glo- For å redusere spøkelsesfiske med tapte fiske- balt, og behovet for samarbeid i den maritime sek- redskaper gjennomføres opprydningstokt i regi toren. av Fiskeridirektoratet. For første gang har Fiskeri- Norge har arbeidet aktivt for å sikre innlem- direktoratet i 2018 fjernet forlatte utenlandske melsen av FNs bærekraftmål i IMOs strategiske snøkrabbeteiner fra havbunnen i Smutthullet i plan og arbeidsprogrammene for relevante komi- Barentshavet. Under norsk formannskap i Nor- teer. Det overordnede målet om å bevare og disk Ministerråd er det tatt initiativ til å styrke bruke hav på en måte som fremmer bærekraftig arbeidet med opprydding av tapte fiskeredskaper. utvikling er sentralt i IMOs arbeid. I tillegg er det Det er gitt støtte til FNs organisasjon for ernæring mange aspekter ved IMOs arbeid som kan linkes og landbruk (FAO) sitt arbeid med internasjonale til flere bærekraftmål. Dette gjenspeiles i organi- retningslinjer for merking av fiskeredskaper og sasjonens arbeidsplan og bistandsprogrammer. støtte til utvidelse av prosjektet Fishing for Litter. Norge har vært en pådriver for å få etablert Norge har finansiert arbeidet i FAO med å det felles europeiske forskningssamarbeidet, JPI utvikle globale retningslinjer for bruk av fangst- Healthy and Productive Seas and Oceans. Målet sertifikatsystemer. Fangstsertifikater brukes i med JPI Oceans er å bidra til et rent og rikt hav økende grad for å hindre at ulovlig fanget fisk som forsyner fremtidens generasjoner med mat kommer på markedet. I tillegg er arbeidet gjen- og andre ressurser og tjenester, gjennom å utvikle nom regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner langsiktige felles europeiske strategier for utvik- viktig. Norge er videre en aktiv bidragsyter i ling og forvaltning av havet. arbeidet med å etablere et forbud i WTO mot I en lang periode har en dominerende andel av visse former for fiskerisubsidier som har skadelig finansieringen fra GIEK og Eksportkreditt Norge effekt med henblikk på overkapasitet og over- vært relatert til aktører som har sin inntjening fra fiske. olje- og gassvirksomhet. På bakgrunn av dette har Klimaendringer, marin og landbasert foru- GIEK blitt bedt om å delta med sine erfaringer rensning, overfiske og ødeleggelser av viktige med å sette standarder i finanssektoren og gjen- marine økosystemer er de største truslene mot nomføring av due diligence i verftsektoren, i FN verdens havområder. Disse problemene skyldes sitt arbeid med å skape et globalt rammeverk for primært utilstrekkelig lokal og regional forvalt- ansvarlig næringslivspraksis og bærekraftig vekst ning. Norge legger sterk vekt på internasjonalt i havøkonomien. samarbeid om havrelaterte saker i FNs general- På verdensutstillingen EXPO 2020 i Dubai har forsamling, FNs sjøfartsorganisasjon (IMO), FNs Norge valgt bevaring og bærekraftig bruk av hav organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), og marine ressurser som tema for vår deltakelse, i FNs kontor for narkotika og kriminalitet, og tråd med bærekraftsmål 14. INTERPOL, i tillegg til de regionale fiskeriforvalt- ningsorganisasjonene hvor Norge er medlem. 250 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

10 Likestilling

I dette kapitlet omtales status og virkemidler for Dette vektlegges når departementet foreslår og likestilling innenfor Nærings- og fiskerideparte- velger personer i selskapenes styrer. Med mentets ansvarsområde. utgangspunkt i de grunnleggende kompetansebehovene vil departementet bidra til at det enkelte styre representerer et relevant mangfold, her- Likestilling i næringslivet under bl.a. geografisk tilhørighet, alder, kulturell Næringslivet har selv hovedansvaret for å arbeide bakgrunn og erfaring. Videre vil departementet bevisst med likestillingsstrategi, målrettet rekrut- tilstrebe mest mulig lik kjønnsrepresentasjon i tering og virkemidler for å oppnå større mangfold. styrene. I tråd med ambisjonen har kvinneandelen Mangfold kan gi et bredere grunnlag for å ta gode blant styreledere i selskapene det rapporteres på i beslutninger og det er et potensiale å hente ut for Statens eierberetning økt de siste årene og var på norsk næringsliv ved å øke kvinners deltakelse. Et 43 pst. per. 31. mars 2019. Når det gjelder kvinner konkurransedyktig næringsliv bør rekruttere fra blant eiervalgte styremedlemmer, har andelen hele befolkningen. vært stabil de siste årene og var på 49 pst. per. I dag er to av tre kvinner sysselsatte, og flere 31. mars 2019. kvinner enn menn fullfører høyere utdanning. Det I Statens eierberetning for 2018 fremgår det at er likevel store kjønnsforskjeller i utdannings- og for selskaper med statlig eierandel26 ved utgan- yrkesvalg som innebærer at kvinner utgjør en uut- gen av 2018 var gjennomsnittlig kvinneandel hen- nyttet ressurs i næringslivet. Færre kvinner enn holdsvis 40 pst. i konsernledelsen, 34 pst. på menn er gründere, ledere og styremedlemmer. nivået under konsernledelsen, 37 pst. totalt for Om lag tre ganger så mange menn som kvinner disse to nivåene, og 29 pst. blant administrerende etablerer aksjeselskaper. I de 200 største selska- direktører. pene i Norge er det bare 21 av selskapene som har Ulik kompetanse og erfaring kan bidra positivt en kvinnelig administrerende direktør, og andelen til et selskaps utvikling. Relevant mangfold kan gi kvinnelige styremedlemmer i selskaper som ikke et bredere og bedre grunnlag for gode beslutnin- omfattes av bestemmelsen om kjønnsrepresenta- ger. Dette kan styrke selskapets nyskapings- og sjon, er fortsatt lav. vurderingsevne og gjøre selskapet bedre rustet Den lave kvinneandelen i næringslivet betyr at for lønnsomhet og vekst. Selskaper bør derfor verdifulle ressurser ikke utnyttes fullt ut. Meld. være bevisst verdien av mangfold i organisasjo- St. 7 (2015 – 2016) Likestilling i praksis – Like nen. Med mangfold menes bl.a. ulik utdannings- muligheter for kvinner og menn, ble lagt frem i og erfaringsbakgrunn, alder, kjønn, kulturell og oktober 2015. Regjeringen har bl.a. som mål å geografisk bakgrunn. Det er en sentral lederopp- bidra til at flere kvinner blir gründere, øke ande- gave at likestilling og mangfold er solid forankret i len kvinnelige styreledere i selskaper med statlig selskapets personalpolitikk. eierandel og tilstrebe mest mulig lik representa- Gjennom Meld. St. 27 (2013 – 2014) Et mangfol- sjon mellom kvinner og menn i disse styrene. dig og verdiskapende eierskap kommuniserer staten som eier forventninger til selskapenes arbeid med mangfold og likestilling. Det forventes av sty- Likestilling og mangfold i eierskapsforvalt- rene at personalpolitikken preges av inkludering ningen og mangfold, og at selskaper med statlig eierandel Nærings- og fiskeridepartementet forvalter sta- har etablert strategier og gjennomfører tiltak for å tens eierinteresser i 29 selskaper. fremme mangfold og likestilling i virksomheten. I henhold til statens prinsipper for god eiersty- Rekruttering til lederstillinger er en oppgave for ring skal styresammensetningen i selskapene være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og 26 69 av totalt 73 selskaper hvor staten har eierandel, inngår i mangfold ut fra det enkelte selskaps egenart. rapporteringen. 2019–2020 Prop. 1 S 251 Nærings- og fiskeridepartementet selskapenes styre og administrasjon. For selska- som daglig leder 36 pst. ved utgangen av 2017. pene vil det være viktig å legge strategier for hvor- Andel kvinnelige styreledere var 17 pst., og andel dan den beste kompetansen kan benyttes, inklusiv kvinnelige styremedlemmer var 38 pst. hvordan det kan legges til rette for å få flere kvinnelige toppledere. Nærings- og fiskeridepartementet tar opp temaet mangfold og likestilling og Norges forskningsråd statens forventninger på området som del av eier- Økningen i bevilgningene til de næringsrettede dialogen med selskapene, og søker å utfordre sel- programmene de siste årene har gitt vekst i for- skapene bl.a. til å sette konkrete mål for andelen skerutdanning og forskningskapasitet. kvinner i selskapenes toppledergrupper. Forskningsrådet jobber for en god kjønnsba- lanse ved utlysning av forskningsmidler gjennom Likestilling og mangfold i virkemiddelapparatet programmene, ved å sikre god kjønnsfordeling blant innledere på møteplasser og deltakelse. Innovasjon Norge Forskningsrådet har mål om 40 pst. kvinneandel Gjennom programmet Vekst har Innovasjon Norge blant nye prosjektledere. Ved utgangen av 2018 i 2018 arbeidet med å mobilisere kvinnelige grün- var prosjektledere fra universitets- og høgskole- dere, gründere med flerkulturell bakgrunn og sektoren og instituttsektoren totalt sett på vei til å andre grupper som er underrepresentert blant nå dette målet, selv om det er store variasjoner norske gründere. Satsingen Vekst ble opprettet i innad mellom fagområder og institusjoner. 2016 som en oppfølging av tiltak fra regjeringens Næringslivsprosjekter ligger fremdeles et stykke gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplas- unna dette målet, det samme gjelder for teknolo- ser. I 2018 arrangerte selskapet bl.a. kurs om kapi- giprosjekter. I programmet for næringslivsfinansi- talinnhenting og etablering av styrer for kvinne- ering (Brukerstyrt Innovasjonsarena) er andel lige vekstgründere og et kompetanseprogram for kvinnelige prosjektledere 24 pst. Dette er tilsva- kvinnelige investorer. rende resultat som foregående år. Andel kvinne- Innovasjon Norge synliggjør kvinnelige rolle- lige doktorgradsstipendiater som er finansiert modeller i næringslivet bl.a. gjennom den årlige gjennom dette programmet i 2018 er 48 pst. kåringen av Female Entrepreneur. For prosjekter innenfor STUD-ENT var om lag I 2018 bidro Innovasjon Norge med 1,58 mrd. 20 pst. av prosjektlederne kvinner. STUD-ENT kroner til prosjekter som vurderes å være kvinne- skal støtte studenter ved universitet og høyskoler rettede. Det utgjør 24 pst. av de totale tilsagnene som har kunnskapsbaserte ideer med forretnings- om støtte og 35 pst. av antall tilsagn. potensial. Forskningsrådet vil sette i gang tiltak for å mobilisere flere kvinner til ordningen. I perioden 2013 til 2018 har andelen kvinnelige Siva SF prosjektledere i Skattefunn økt fra 10 til 15 pst., Tiltak rettet mot kvinner inngår i Sivas ordinære mens andelen daglige ledere i Skattefunn-bedrif- programvirksomhet, som i 2018 omfattet Nærings- tene har økt fra 8 til 10 pst. i samme periode. Skat- hageprogrammet og Inkubasjonsprogrammet. I tefunn er en rettighetsbasert ordning og Inkubasjonsprogrammet har andelen målbedrifter Forskningsrådet har ikke samme mulighet til å med kvinnelig ledelse (definert som daglig leder prioritere prosjekter med kvinnelige prosjektle- og/eller styreleder og/eller gründer) vært gan- dere som innenfor programmene. ske stabil de siste årene på rundt 21 pst., med unntak av en liten nedgang i 2016. Andelen bedrifter med kvinnelig ledelse har økt siden 2016, og Likestilling og mangfold i Nærings- og fiskeri- 2018 har den høyeste kvinneandelen i perioden departementet dette har blitt målt, med rett over 22 pst. For alle Likestillingsloven § 1 a, diskrimineringsloven § 3 a årene gjelder at det var flest kvinner i stillingen og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 3 som gründer, etterfulgt av daglig leder. pålegger statlige virksomheter en aktivitetsplikt. Tilsvarende andel i Næringshageprogrammet Aktivitetsplikten innebærer at statlige virksomhe- har vært svakt økende i perioden 2013 – 2018 fra ter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for 29 til om lag 35 pst. I 2017 var det en liten ned- å fremme likestilling og hindre diskriminering. I gang, men andelen har i 2018 igjen økt til rett tillegg skal virksomhetene redegjøre i årsrappor- under 35 pst. tene for iverksatte og planlagt tiltak. Aktivitets- og Når det gjelder innovasjonsselskapene Siva redegjørelsesplikten gjelder kjønn, nedsatt funk- hadde eierskap i, var andelen kvinner med stilling sjonsevne, etnisitet, religion m.m. 252 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Rapportering for Nærings- og fiskeridepartementet i 2018 Tabell 10.1 Nærings- og fiskeridepartementet – kjønnsbalanse og status

Kjønnsbalanse i antall og pst. Kvinners lønn i År Menn pst. Kvinner pst. Antall totalt pst. av menns 2018 40 60 336 92,4 Totalt i Nærings- og fiskeridepartementet1 2017 41 59 339 90,6 Departementsråd 2018 50 50 2 - 2017 100 2 - Ekspedisjonssjef2 2018 50 50 8 95,7 2017 57 43 7 97,3 Kommunikasjonssjef 2018 50 50 2 - 2017 50 50 2 - Avdelingsdirektør3 2018 48 52 36 98,3 2017 43 57 33 92,5 Spesialrådgiver 2018 75 25 4 91,3 2017 100 0 2 - Underdirektør 2018 44 56 25 98,6 2017 46 54 26 97,3 Fagdirektør 2018 52 48 31 96,6 2017 52 48 25 94,8 Prosjektleder 2018 100 0 3 - 2017 100 0 2 - Seniorrådgiver 2018 38 62 153 98,2 2017 43 57 157 98,2 Rådgiver 2018 30 70 40 103 2017 33 77 39 102,8 Seniorkonsulent 2018 0 100 4 - 2017 0 100 4 - Førstekonsulent 2018 24 76 17 95,9 2017 21 79 28 102,3

1 Inkluderer fast ansatte, vikarer, engasjementer og andre på midlertidige vilkår. Inkluderer ikke ansatte som er i permisjon, uførepensjon eller ekstern hospitering. Tall fra departementets personalsystem per 31. desember 2018. 2 Ekspedisjonssjefer med personalansvar. 3 Avdelingsdirektører med personalansvar. 2019–2020 Prop. 1 S 253 Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet er opptatt av å mentet har som mål å ha minst 40 pst. kvinner i ha en rimelig kjønnsbalanse, både i departemen- lederposisjoner. Til topplederstillinger skal det tets avdelinger og i ulike stillingstyper. I dag er sørges for at det finnes aktuelle kvalifiserte kvin- nærmere 60 pst. av de tilsatte i departementet ner blant søkerne. For øvrig følges statens prose- kvinner. I de siste årene er det rekruttert langt dyrekrav for rekruttering til slike stillinger. flere kvinner enn menn. Dette er en utvikling Departementet har rutiner som sørger for at departementet vil følge med på videre. Kvinnean- det blir innkalt minst én søker med innvandrer- delen har økt i stillingsgrupper på ledernivå. På bakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses, lavere stillingsnivåer er kvinneandelen fortsatt i dersom søkeren er kvalifisert. Minst en av de kva- flertall. lifiserte søkerne som oppgir å ha nedsatt funk- I 2018 var gjennomsnittslønnen for kvinner sjonsevne skal også kalles inn til intervju, dersom 92,4 pst. av gjennomsnittslønnen for menn. Dette vedkommende faller inn under definisjonen i for- er en liten økning i forhold til 2017. For stillings- skrift til lov om statens ansatte § 6. kategorien rådgiver er gjennomsnittslønnen for Departementet deltar i Kommunal- og moder- kvinner høyere enn for menn, som tidligere år. niseringsdepartementets traineeprogram for per- For førstekonsulent er gjennomsnittslønnen for soner med høyere utdanning og nedsatt funk- kvinner lavere enn for menn i 2018. Det er en end- sjonsevne, og har én person tilsatt i dette pro- ring fra 2017. grammet. Departementet har en likestillingstillitsvalgt i Departementet hadde en lærling innen kontor- innstillingsrådet og uttalelsesrådet som kan uttale og administrasjon i 2018. seg om innstilte kandidater før tilsetting. Departe-

Tabell 10.2 Nærings- og fiskeridepartementet – andel ansatte i deltid, midlertidig, foreldrepermisjon og sykefravær

Antall Midlertidig tilsatte Deltid ansettelse Foreldrepermisjon Sykefravær M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.) M (pst.) K (pst.) 2018 336 1,2 1,8 2,4 3,6 1,8 6 2,7 5,0 2017 339 0,6 1,5 2,7 4,4 0,3 2,1 2,8 5,4

vises det til etatenes årsrapporter, hvor det også Nærings- og fiskeridepartementets etater fremgår hvordan etaten har ivaretatt aktivitetskra- Tabell 10.3 gir en tilstandsrapport om kjønn for vene for mangfold på andre områder, som etnisi- etatene under Nærings- og fiskeridepartementet. tet, nedsatt funksjonsevne m.m. For en nærmere beskrivelse av hver enkelt etat 254 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 10.3 Tilstandsrapportering for etater under Nærings- og fiskeridepartementet – kjønn

Kvinners lønn i pst. Deltid Midl. ans. Foreldre- Sykefra- Etat År Kjønnsbalanse av menns pst. pst. perm. pst. vær pst. Tot. M pst. K pst. antall M K M K M K M K Brønnøysund- 2018 44 56 565 83,6 0 2,8 0,7 1,4 0 0,2 2,3 7,8 registrene 2017 42 58 564 82,7 0,2 2,7 0,4 2 0 0,5 3,4 8,6 Direktoratet for mineralforvaltning med 2018 38 62 53 98,8 5 9 15 6 0 5 2 8 Bergmesteren for  Svalbard 2017 42 58 45 101 0 12 11 12 0 4 1 6 Fiskeridirektoratet 2018 55 45 422 96,9 4 6 1 0,7 2,6 3,8 2,6 5,5 2017 55 45 453 96,4 5 8 0,7 1,1 2,4 2,9 2,3 4,9 Garantiinstituttet for 2018 51 49 94 97,6 3,2 1,1 4,3 3,2 0 2,1 4,6 3,8 eksportkreditt (GIEK) 2017 50 50 96 95,3 2,1 2,1 5,2 4,2 1 3,1 2,4 3,5 Havforsknings- 2018 59,2 40,8 1 037 92,7 1,2 2,1 4,8 6,6 1,1 1,4 3,5 4,5 instituttet1 2017 63,8 36,2 823 88,5 0,5 0,9 3,2 4,3 2,3 1,3 4 3,8 Justervesenet 2018 74 26 104 97,3 1 1 1 2,9 1 1,3 1,9 0,6 2016 72,5 27,5 102 97,7 1 1 2,9 1 0 0 2,0 2,3 Konkurransetilsynet 2018 44 56 104 92,5 0 3 4 2 1 4 3 6 2017 47 53 100 91,6 0 5 2 2 2 6 2 6 Norges geologiske 2018 58 42 196 94,8 4,1 2,6 5,1 2,6 0,6 0,9 1,5 1,7 undersøkelse 2017 60 40 203 92,1 4,4 3,4 5,4 3,0 0,2 1,5 1,8 1,9 Norsk akkreditering 2018 29 71 28 107,1 0 0 0 1,5 0 0 2,5 5,4 2017 33 67 27 107,2 0 0 0 0 2,3 0 1,4 5,5 Norsk Romsenter 2018 67 33 40 78,40 7,5 2,5 7,5 5 0 5 0 0 2017 67 33 40 82,2 2,5 5 2,5 2,5 0 0 0 0,67 Patentstyret 2018 39,1 60,9 253 88,2 2 9,3 1 2 0 2 1,9 6,3 2017 39,1 60,9 248 86,9 1 15,9 1 0 0 0,6 1,4 5,7 Sjøfartsdirektoratet 2018 63 37 341 87,1 0 4,5 4,0 5,2 0,5 3,9 1,6 2,9 2017 62 38 345 86,3 0,6 2,3 4,0 5,2 0,3 0,6 2,9 3,9

1 NIFES og Havforskningsinstituttet ble slått sammen 1. januar 2018. Tallene for 2017 og 2018 inkluderer sjøansatte.

Tallene er hentet fra etatenes årsrapporter for ten. Det omfatter Regelrådet, Klagenemdssekreta- 2018 eller ved forespørsel. Etater med antall riatet, Klagenemnda for industrielle rettigheter og ansatte under 15 er ikke tatt med i denne oversik- Norsk nukleær dekommisjonering. 2019–2020 Prop. 1 S 255 Nærings- og fiskeridepartementet

11 Lederes ansettelsesvilkår i virksomheter heleid av staten og der eierskapet forvaltes av Nærings- og fiskeridepartementet

I henhold til rundskriv fra Finansdepartementet samt andre godtgjørelser dersom selskapet blir skal det gis en samlet fremstilling av ansettel- avviklet. sesvilkårene til lederne i heleide statlige foretak i fagproposisjonene. For Nærings- og fiskeridepartementet omfatter oversikten selskapene Baneservice AS nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at godtgjø- Administrerende direktør Ingvild Storås mottok relsen til administrerende direktører for 2018 i 2 252 000 kroner i fastlønn. Opptjent bonus var disse selskapene også fremgår av Statens eierbe- 430 000 kroner. Annen godtgjørelse var retning for 2018. Tallene er rundet av til nærmeste 189 000 kroner. Administrerende direktør har en tusen kroner. innskuddsbasert pensjonsordning, og pensjonskostnaden i 2018 utgjorde 76 000 kroner.

Ambita AS Administrerende direktør Stig W. Seljeseth mot- Eksportkreditt Norge AS tok 1 950 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent Administrerende direktør Otto Søberg mottok bonus var 122 000 kroner. Andre ytelser var 2 975 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent 150 000 kroner, og pensjon utgjorde 257 000 kro- bonus var 335 000 kroner. Annen godtgjørelse ner. Selskapet har bare innskuddspensjon. Det utgjorde 175 000 kroner. Pensjonskostnaden til utbetales en pensjonskompensasjon relatert til administrerende direktør var på 154 000 kroner. avviklingen av den tidligere ytelsesbaserte pensjonsordningen som utgjør 30 pst. av lønn som overstiger 12 G og som utbetales månedlig. Electronic Chart Centre AS Ansatte som kom dårligere ut etter overgang til Administrerende direktør Ralph Daber mottok innskuddsbasert pensjonsordning får en lønns- 1 248 000 kroner i fastlønn for 2018. Annen godt- kompensasjon begrenset oppad til 50 000 kroner gjørelse utgjorde 22 000 kroner, mens pensjons- årlig. Administrerende direktør er berettiget til kostnaden utgjorde 25 000 kroner. Administre- etterlønn ved oppsigelse fra selskapets side som rende direktør har pensjonsordning gjennom Sta- tilsvarer seks måneders fastlønn. Avtalen om slutt- tens pensjonskasse og har ingen avtale om etter- vederlag inneholder ikke bestemmelse om reduk- lønn ved opphør av ansettelsesforholdet. sjon av sluttvederlag ved ny årsinntekt.

Flytoget AS Argentum Fondsinvesteringer AS For 2018 mottok administrerende direktør Philipp Administrerende direktør Joachim Høegh-Krohn Engedal 2 260 000 kroner i fastlønn og mottok 4 798 000 kroner i fastlønn i 2018. Opptjent 255 000 kroner i annen godtgjørelse. Opptjent bonus var 2 320 000 kroner. Annen godtgjørelse bonus var 525 000 kroner. Pensjonskostnaden var 12 000 kroner, og pensjonskostnad var utgjorde 472 000 kroner. Administrerende direk- 165 000 kroner. Selskapet har en innskuddsbasert tør har avtale om gjensidig oppsigelsestid på seks pensjonsordning. For 0 – 7,1 G og 7,1 – 12 G beta- måneder. Han inngår i selskapets kollektive pen- les det inn et innskudd på henholdsvis 7 og sjonsordning (tjenestepensjonsordning i Statens 25,1 pst. av fastlønn. For fastlønn over pensjonskasse). Pensjonsgrunnlaget er begrenset 12 G betales det ikke inn til ordningen. Adminis- opp til 12 G. Selskapet har gått over til ny inn- trerende direktør har avtale om to års etterlønn, skuddsbasert pensjonsordning fra 1. januar 2019. Bonus for ledende ansatte kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn inkludert feriepenger. 256 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

og 12 måneders etterlønn. Etterlønn avregnes GIEK Kredittforsikring AS mot annen inntekt i perioden. Administrerende direktør Erica Blakstad mottok 1 756 000 kroner i fastlønn, 65 000 kroner i bonus og 21 000 kroner i annen godtgjørelse i 2018. Pen- Norges sjømatråd AS sjonskostnaden for året utgjorde 247 000 kroner. Administrerende direktør Renate Larsen mottok Administrerende direktør har en etterlønnsavtale 2 371 000 kroner i fastlønn og 148 000 kroner i på 12 måneder ved oppsigelse eller avtale med sel- annen godtgjørelse i 2018. Administrerende direk- skapet om fratreden etter utløpet av oppsigelsesti- tør har ingen bonusordning eller annen incenti- den på tre måneder. Administrerende direktør er vordning. Kostnadene til innskuddspensjon for omfattet av selskapets pensjonsordning i Statens administrerende direktør var 53 000 kroner, og pensjonskasse. Selskapets ytelsespensjonsord- pensjonsordningen for ledende personell avviker ning i SPK er under avvikling, og nyansatte i sel- ikke fra den generelle pensjonsordningen i selska- skapet vil ta del i innskuddspensjonsordningen. pet. Gjensidig oppsigelsestid for administrerende Det opparbeides ikke pensjonsrettigheter for lønn direktør er seks måneder og ved selskapets opp- over 12 G. Bonus kan maksimalt tilsvare halv- sigelse har hun i tillegg til fastlønn og andre annen månedslønn. ytelser i oppsigelsestiden rett til en kompensasjon tilsvarende seks måneders fastlønn.

Innovasjon Norge Administrerende direktør Anita Krohn Traaseth Posten Norge AS mottok 2 803 000 kroner i fastlønn for 2018. Administrerende direktør Tone Wille mottok Annen godtgjørelse utgjorde 10 000 kroner. Admi- 4 846 000 kroner i fastlønn, 805 000 kroner i nistrerende direktør er omfattet av selskapets bonus og 8 000 kroner i andre godtgjørelser. Pen- avtale om pensjonsordning i Statens pensjons- sjonskostnaden var 114 000 kroner. Pensjonen er kasse. innskuddsbasert og pensjonsgrunnlaget begrenset oppad til 12 G. Sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden skal i sum ikke overstige 12 måneders Investinor AS lønn. Sluttvederlag reduseres forholdsmessig Administrerende direktør Haakon H. Jensen mot- med ny årsinntekt. tok 2 733 000 kroner i fastlønn i 2018. Annen godt- gjørelse var 26 000 kroner, og pensjonskostnaden var 123 000 kroner. Det ble ikke opptjent variabel Siva SF lønn for 2018. Selskapet har en innskuddsbasert Tidligere administrerende direktør Espen Susegg pensjonsordning. Fra 1 – 7,1 G er innskuddet på fratrådte sin stilling i januar 2018. Det er utbetalt 7 pst. av fastlønn og fra 7,1 – 12 G er innskuddet 1,99 mill. kroner i godtgjørelse i 2018 i henhold til 15 pst. av fastlønn. For fastlønn over 12 G betales inngått avtale om sluttvederlag. For perioden det ikke inn til ordningen. Dersom selskapet brin- januar til oktober 2018 er det utbetalt 3,8 mill. kro- ger ansettelsesforholdet til opphør, er administre- ner for innleie av konstituert adm.dir. fra Interim rende direktør berettiget til å motta etterlønn i en Norge AS. Videre er det utbetalt 500 000 kroner i periode på seks måneder etter en oppsigelsestid fastlønn og 26 000 kroner i annen godtgjørelse til på seks måneder. Etterlønn avregnes mot annen ny adm. direktør, Ingrid Riddervold Lorange, for inntekt i perioden. perioden fra 1. oktober til årsslutt. Pensjonskost- naden var null. Det benyttes ikke bonuser eller andre former for resultatavhengig godtgjørelse. Mesta AS Administrerende direktør Kurt Opseth mottok 2 918 000 kroner i fastlønn for 2018. Han har i til- Space Norway AS legg mulighet for en variabel resultatlønn basert Administrerende direktør Jostein Rønneberg mot- på selskapets driftsmargin, begrenset oppad til tok 1 214 000 kroner i fastlønn for 9 måneder. Sty- 35 pst. av grunnlønn. Det ble ikke betalt ut resul- releder Asbjørn Birkeland fungerte som adminis- tatlønn til administrerende direktør i 2018. Pen- trerende direktør i de resterende 3 måneder og sjonskostnaden utgjorde 92 000 kroner basert på mottok 159 000 kroner. Administrerende direktør en innskuddsbasert pensjonsordning inntil 12 G. har en innskuddsbasert pensjonsordning, der inn- Han har avtale om seks måneders oppsigelsestid tekt over 12 G ikke er pensjonsgivende. Pensjons- 2019–2020 Prop. 1 S 257 Nærings- og fiskeridepartementet kostnaden for administrerende direktør i 2018 12 månedslønner utover avtalt oppsigelsestid, dog utgjorde 92 000 kroner. Administrerende direktør redusert hvis vedkommende har annen inntekt i har ingen incentivordning utover fast lønn og har utbetalingsperioden. samme avtale som øvrige ansatte med hensyn til pensjonsordninger og pensjonsalder. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS Administrerende direktør Jan Morten Ertsaas til- Statkraft SF trådte 1. april 2018. Han mottok 1 212 000 kroner i Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen mottok fastlønn for 2018. Bonus opptjent i 2018 utgjorde 5 289 000 kroner i fastlønn for 2018. Opptjent 238 000 kroner, mens annen godtgjørelse utgjorde bonus i 2018 var 664 000 kroner. Ordningen er 94 000 kroner. Pensjonskostnaden til administre- begrenset oppad til 25 pst. av brutto grunnlønn. rende direktør utgjorde 104 000 kroner. Wenche Annen godtgjørelse utgjorde 196 000 kroner. Pen- Ravlo, som fratrådte som administrerende direk- sjonskostnaden var 2 495 000 kroner. Konsernsje- tør 31. mars 2018, mottok 647 000 kroner i lønn for fen har en pensjonsalder på 67 år med en pen- 2018. sjonsytelse på 66 pst. av årslønnen forutsatt full Pensjonsvilkårene er på linje med andre ansat- opptjeningstid på 30 år. tes vilkår i selskapet, og begrenset oppad til 12 G. Gjensidig oppsigelsestid for konsernsjef er Bonus kan maksimalt tilsvare tre måneders lønn. seks måneder. Det er avtalt en særskilt etterlønn Dersom selskapet sier opp ansettelsesforholdet, ved oppsigelse fra arbeidsgiver med kortere frist gis seks måneders etterlønn fra utløpet av opp- enn ovennevnte, hvor konsernsjefen i et slikt til- sigelsestiden, med avkortning for eventuell annen felle har rett til et sluttvederlag på inntil inntekt i perioden. 258 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

12 Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Norsk Romsenter

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde: De Innledning fleste nettobudsjetterte virksomheter har flere Det er i tilknytning til budsjettproposisjonen for inntektskilder, og formålet med tabellen er å gi en 2020 utarbeidet tre standardtabeller med følgende oversikt over de ulike inntektskildene. Tall for nøkkeltall for Norsk Romsenter: årene 2016 – 18 og 2019 er basert på henholdsvis Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art: For- virksomhetens regnskaper og interne budsjett. målet med tabellen er å vise virksomhetens brutto Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdning utgifter og inntekter basert på kontantprinsippet per 31. desember: Med spesifikasjon av de formål og artsinndelt etter samme prinsipper som gjelder kontantbeholdningene skal benyttes til. Formålet for de bruttobudsjetterte virksomhetene. Tall for med tabellen er å vise totale overføringer til neste årene 2016 – 2018 og 2019 er basert på henholds- budsjettår og sammensetningen av overføringene. vis virksomhetens regnskaper og interne budsjett.

Tabeller med kommentarer Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kr) Utgiftsart 2016 2017 2018 2019 Driftsutgifter: Lønnsutgifter 43 281 43 677 46 169 48 431 Varer og tjenester 138 818 142 997 141 649 142 837 Sum driftsutgifter 182 099 186 674 187 818 191 268 Investeringsutgifter: Investeringer, større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 854 3 036 1 868 3 200 Sum utgifter til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 854 3 036 1 868 3 200 Overføringer fra virksomheten: Overføringer til andre statlige regnskaper 0 0 0 0 Utbetalinger til andre virksomheter 653 254 659 564 685 794 744 218 Sum overføringer fra virksomheten 653 254 659 564 685 794 744 218 Finansielle aktiviteter: 43 281 43 677 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 Andre finansielle utgifter 10 501 9 412 142 0 Sum finansielle aktiviteter 10 501 9 412 142 0 Sum utgifter 852 708 858 686 875 622 938 686 2019–2020 Prop. 1 S 259 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 12.1 Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kr) Utgiftsart 2016 2017 2018 2019 Inntektsart Driftsinntekter: Inntekter fra salg av varer og tjenester 0 0 50 0 Inntekter fra avgifter, gebyrer og lisenser 0 0 0 0 Refusjoner 0 0 0 0 Andre driftsinntekter 110 391 114 630 117 357 121 220 Sum driftsinntekter 117 357 121 220 Inntekter fra investeringer: Salg av varige driftsmidler 0 0 0 0 Sum investeringsinntekter 0 0 0 0 Overføringer til virksomheten: Inntekter fra statlige bevilgninger 715 880 746 061 773 285 814 501 Andre innbetalinger 2 000 1 885 1 678 2 700 Sum overføringer til virksomheten 717 880 747 946 774 963 817 201 Finansielle aktiviteter: Innbetaling ved salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 Andre finansielle innbetalinger (f.eks. innbetaling av rente) 10 056 10 455 1 147 0 Sum finansielle aktiviteter 10 056 10 455 1 147 0 Sum inntekter 838 327 873 031 893 517 938 421 Netto endring i kontaktbeholdning -14 381 14 345 17 895 -265

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde

(i 1 000 kr) Inntektstype 2016 2017 2018 2019 Bevilgninger til finansiering av statsoppdraget: Bevilgninger fra fagdepartementet 715 880 746 061 773 285 814 501 Bevilgninger fra andre departement 2 000 1 885 1 678 2 700 Bevilgninger fra andre statlige forvaltningsorganer 0 0 0 Tildelinger fra Norges forskningsråd 0 0 0 Sum bevilgninger til statsoppdraget 717 880 747 946 774 963 817 201 Offentlige og private bidrag: Bidrag fra kommuner og fylkeskommuner 0 0 Bidrag fra private 0 0 0 0 260 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 12.2 Inntekter etter inntektskilde

(i 1 000 kr) Inntektstype 2016 2017 2018 2019 Tildelinger fra internasjonale organisasjoner 12 632 12 354 12 855 12 866 Sum bidrag 12 632 12 354 12 855 12 866 Oppdragsinntekter mv.: Oppdrag fra statlige virksomheter 0 0 0 0 Oppdrag fra kommunale og fylkeskommunale  virksomheter 0 0 0 0 Oppdrag fra private 74 60 50 0 Andre inntekter og tidsavgrensninger 107 741 112 671 105 649 108 354 Sum oppdragsinntekter mv. 107 815 112 731 105 699 108 354 Sum inntekter 838 327 873 031 893 517 938 421

Andre inntekter og tidsavgrensninger er inn- Kommentarer til tabell 12.2 tekter fra avtaler Norsk Romsenter har med Tilskudd fra internasjonale organisasjoner er NASA, NOAA, USGS og ESA om å levere bakke- overføring fra den europeiske romorganisasjonen stasjonstjenester til noen av deres romprogram- ESA, som bidrag til EASP-programmet på Andøya mer. Disse inntektene motsvares av nærmest Space Center AS. Beløpet knytter seg til Frankri- identiske utgiftsposter. Eventuelle forskjeller skyl- kes, Tysklands og Sveits sine deler av program- des valutaeffekt. met.

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

(i 1 000 kr) Endring fra Balansedag 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Kontantbeholdning: Beholdning på oppgjørskonto i Norges Bank 68 351 75 127 93 439 18 312 Beholdning på andre bankkonti 2 474 10 043 9 626 -417 Andre kontantbeholdninger 0 0 - 0 Sum kontanter og kontantekvivalenter 70 825 85 170 103 065 17 895 Avsetninger til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår: Feriepenger mv. 3 039 3 130 3 435 305 Skattetrekk og offentlige avgifter 3 516 3 419 3 927 508 Gjeld til leverandører 11 003 13 892 10 140 -3 752 Gjeld til oppdragsgivere 0 0 0 0 Annen gjeld som forfaller i neste  budsjettår 0 0 0 0 2019–2020 Prop. 1 S 261 Nærings- og fiskeridepartementet

Tabell 12.3 Virksomhetens kontantbeholdninger per 31. desember

(i 1 000 kr) Endring fra Balansedag 31. desember 31.12.2016 31.12.2017 31.12.2018 2017 til 2018 Sum til dekning av påløpte kostnader som forfaller i neste budsjettår 17 558 20 441 17 502 -2 939 Avsetninger til dekning av planlagte tiltak der kostnadene helt eller delvis vil bli  dekket i fremtidige budsjettår: Prosjekter finansiert av Norges forskningsråd 0 0 0 0 Større påbegynte, flerårige investeringsprosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet 0 0 0 0 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av grunnbevilgningen fra fagdepartementet 41 055 51 158 70 425 19 267 Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte formål 0 0 0 Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter finansiert av bevilgninger fra andre departementer 311 105 -573 -678 Sum avsetninger til planlagte tiltak i fremtidige budsjettår 41 366 51 263 69 852 18 589 Andre avsetninger: Avsetninger til andre formål/ikke spesifiserte formål -500 0 236 236 Fri virksomhetskapital 12 501 13 566 15 537 1 971 Sum andre avsetninger 12 001 13 566 15 773 2 207 Langsiktig gjeld (netto): Langsiktig forpliktelse knyttet til  anleggsmidler 0 0 0 0 Annen langsiktig gjeld -100 -100 -62 38 Sum langsiktig gjeld -100 -100 -62 38 Sum netto gjeld og forpliktelser 70 825 85 170 103 065 17 895

Andre avsetninger til vedtatte, ikke igangsatte Kommentarer til tabell 12.3 formål er midler til finansiering av følgeprogram- Konkrete påbegynte, ikke fullførte prosjekter mer fra andre organisasjoner, hvor midlene ikke finansiert av grunnbevilgningen fra fagdeparte- er satt i ansvar. mentet er prosjekter som finansieres over nasjonale følgeprogrammer som ennå ikke er utbetalt. 262 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Nærings- og fiskeridepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2019 – 2020) om statsbudsjettet for år 2020 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 2019–2020 Prop. 1 S 263 Nærings- og fiskeridepartementet

Forslag Under Nærings- og fiskeridepartementet føres det i Prop. 1 S (2019 – 2020) statsbudsjettet for budsjettåret 2020 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 900 – 950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540, 3900 – 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Forvaltning og rammebetingelser 900 Nærings- og fiskeridepartementet 01 Driftsutgifter 436 511 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 57 150 000 22 Nukleære utredninger og prosjektledelse, kan overføres 10 000 000 31 Miljøtiltak Svea og Lunckefjell, kan overføres 248 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 38 750 000 71 Miljøtiltak Raufoss 2 050 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger 3 900 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap Norge 30 750 000 74 Tilskudd til Visit Svalbard AS 3 050 000 75 Tilskudd til særskilte prosjekter, kan overføres 10 270 000 76 Tilskudd til Standard Norge 34 550 000 77 Tilskudd til sjømattiltak, kan overføres 13 000 000 81 Tilskudd til nasjonalt program for leverandørutvikling 10 550 000 83 Tilskudd til Senter for hav og Arktis 5 150 000 903 681 000 902 Justervesenet 01 Driftsutgifter 124 200 000 21 Spesielle driftsutgifter 80 000 45 Større utstyrsanskaffelser og  vedlikehold, kan overføres 9 150 000 133 430 000 264 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 903 Norsk akkreditering 01 Driftsutgifter 56 100 000 56 100 000 904 Brønnøysundregistrene 01 Driftsutgifter 348 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 21 850 000 45 Større utstyrsanskaffelser og  vedlikehold, kan overføres 188 000 000 558 150 000 905 Norges geologiske undersøkelse 01 Driftsutgifter 189 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 69 000 000 258 300 000 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 01 Driftsutgifter 60 000 000 30 Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres 7 000 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres 7 500 000 74 500 000 907 Norsk nukleær dekommisjonering 01 Driftsutgifter 49 950 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 177 000 000 30 Opprydding Søve 21 600 000 248 550 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning 2 173 300 000 2 173 300 000 910 Sjøfartsdirektoratet 01 Driftsutgifter 428 350 000 428 350 000 911 Konkurransetilsynet 01 Driftsutgifter 120 850 000 120 850 000 912 Klagenemndssekretariatet 01 Driftsutgifter 28 920 000 28 920 000 915 Regelrådet 01 Driftsutgifter 11 200 000 11 200 000 917 Fiskeridirektoratet 01 Driftsutgifter 417 500 000 21 Spesielle driftsutgifter 11 200 000 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 90 000 000 518 700 000 2019–2020 Prop. 1 S 265 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 919 Diverse fiskeriformål 22 Innsats mot marin forsøpling 5 000 000 73 Tilskudd til kompensasjon for  CO2-avgift 255 000 000 74 Erstatninger, kan overføres 1 900 000 75 Tilskudd til næringstiltak i  fiskeriene, kan overføres 3 000 000 76 Tilskudd til fiskeriforskning, kan overføres 7 300 000 272 200 000 Sum Forvaltning og  rammebetingelser 5 786 231 000 Forskning og innovasjon 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd til forskning 2 089 400 000 2 089 400 000 922 Romvirksomhet 50 Norsk Romsenter 72 150 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) 225 300 000 71 Internasjonal romvirksomhet 486 800 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres 21 500 000 73 EUs romprogrammer 415 600 000 74 Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres 43 700 000 95 Egenkapital Space Norway AS 72 558 000 1 337 608 000 923 Havforskningsinstituttet 01 Driftsutgifter 633 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 416 600 000 22 Fiskeriforskning og -overvåking, kan overføres 170 000 000 1 219 850 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd 6 850 000 6 850 000 926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 01 Driftsutgifter 168 450 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 88 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og  vedlikehold, kan overføres 42 000 000 298 450 000 266 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner 928 Annen marin forskning og utvikling 50 Tilskudd til Veterinærinstituttet 65 500 000 72 Tilskudd til Nofima AS 98 550 000 164 050 000 929 Institutt for energiteknikk 70 Tilskudd til drift av atomanlegg 328 150 000 71 Tilskudd til sikring av atomanlegg 73 100 000 401 250 000 930 Design og arkitektur Norge 70 Tilskudd 65 000 000 65 000 000 935 Patentstyret 01 Driftsutgifter 283 300 000 283 300 000 936 Klagenemnda for industrielle  rettigheter 01 Driftsutgifter 8 150 000 8 150 000 Sum Forskning og innovasjon 5 873 908 000 Markedsadgang og eksport 940 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 10 500 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport 48 900 000 59 400 000 Sum Markedsadgang og eksport 59 400 000 Statlig eierskap 950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter 22 800 000 52 Risikokapital, Nysnø  Klimainvesteringer AS 245 000 000 54 Risikokapital, Investinor AS 50 000 000 90 Kapitalinnskudd, Nysnø  Klimainvesteringer AS 455 000 000 91 Kapitalinnskudd, Investinor AS 92 000 000 864 800 000 Sum Statlig eierskap 864 800 000 2019–2020 Prop. 1 S 267 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Kroner Statsbankene 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon - prosjekter, fond 495 000 000 70 Basiskostnader 169 450 000 71 Innovative næringsmiljøer, kan overføres 97 450 000 72 Innovasjonskontrakter, kan overføres 328 750 000 74 Reiseliv, profilering og kompetanse, kan overføres 480 000 000 76 Miljøteknologi, kan overføres 565 500 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond 3 400 000 80 Næringstiltak Svalbard 2 000 000 90 Lån fra statskassen til utlåns- virksomhet, overslagsbevilgning 58 900 000 000 61 041 550 000 2426 Siva SF 70 Tilskudd 37 200 000 71 Tilskudd til testfasiliteter 100 000 000 137 200 000 2429 Eksportkredittordningen 70 Tilskudd til Eksportkreditt Norge AS 118 200 000 71 Viderefakturerte utgifter 200 000 90 Utlån 5 000 000 000 5 118 400 000 Sum Statsbankene 66 297 150 000 Statens forretningsdrift 2460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter -203 000 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 203 000 000 0 Sum Statens forretningsdrift 0 Arbeidsliv 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning 80 000 000 80 000 000 Sum Arbeidsliv 80 000 000 Sum departementets utgifter 78 961 489 000 268 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Ordinære inntekter 3900 Nærings- og fiskeridepartementet 01 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til ordinære driftsutgifter 188 000 02 Ymse inntekter og refusjoner knyttet til spesielle driftsutgifter 5 900 000 86 Tvangsmulkt 10 000 6 098 000 3902 Justervesenet 01 Gebyrinntekter 25 550 000 03 Inntekter fra salg av tjenester 24 650 000 04 Oppdragsinntekter 80 000 86 Overtredelsesgebyr 50 000 50 330 000 3903 Norsk akkreditering 01 Gebyrinntekter og andre inntekter 50 450 000 50 450 000 3904 Brønnøysundregistrene 01 Gebyrinntekter 507 850 000 02 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter 31 350 000 539 200 000 3905 Norges geologiske undersøkelse 03 Oppdragsinntekter og andre  inntekter 71 000 000 71 000 000 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 01 Leie av bergrettigheter og  eiendommer 100 000 02 Behandlingsgebyrer 800 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 1 000 000 1 900 000 3907 Norsk nukleær dekommisjonering 01 Innbetaling fra stiftelsen IFEs dekommisjoneringsfond 36 400 000 36 400 000 3909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 01 Tilbakeføring av tilskudd 5 000 000 5 000 000 2019–2020 Prop. 1 S 269 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 3910 Sjøfartsdirektoratet 01 Gebyrer for skip og flyttbare  innretninger i NOR 217 800 000 02 Maritime personellsertifikater 14 700 000 03 Diverse inntekter 425 000 04 Gebyrer for skip i NIS 54 600 000 86 Overtredelsesgebyr og tvangsmulkt 4 800 000 292 325 000 3911 Konkurransetilsynet 03 Refusjoner og andre inntekter 200 000 86 Lovbruddsgebyr 100 000 300 000 3912 Klagenemndssekretariatet 01 Klagegebyr 1 150 000 02 Refusjoner og andre inntekter 200 000 87 Overtredelsesgebyr 100 000 1 450 000 3917 Fiskeridirektoratet 01 Refusjoner og diverse inntekter 5 850 000 05 Saksbehandlingsgebyr 18 700 000 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og utvikling 4 700 000 86 Forvaltningssanksjoner 1 000 000 30 250 000 3923 Havforskningsinstituttet 01 Oppdragsinntekter 430 400 000 430 400 000 3926 Havforskningsinstituttet, forsknings- fartøy 01 Oppdragsinntekter 88 150 000 88 150 000 3935 Patentstyret 01 Inntekter av informasjonstjenester 4 700 000 02 Inntekter knyttet til NPI 5 100 000 03 Gebyrer immaterielle rettigheter 96 300 000 04 Ymse inntekter 4 100 000 110 200 000 3936 Klagenemnda for industrielle rettigheter 01 Gebyrer 735 000 735 000 270 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 3950 Forvaltning av statlig eierskap 51 Tilbakeføring av tapsavsetning for egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 7 000 000 90 Avdrag på lån, Store Norske  Spitsbergen Kulkompani AS 2 800 000 95 Tilbakeføring av egenkapitalinnskudd til Store Norske  Spitsbergen Kulkompani AS 7 000 000 96 Salg av aksjer 25 000 000 41 800 000 5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning 5 000 000 70 Låneprovisjoner 65 000 000 90 Avdrag på utestående fordringer 57 800 000 000 91 Tilbakeført kapital, såkornfond 10 000 000 57 880 000 000 5326 Siva SF 70 Låne- og garantiprovisjoner 7 000 000 7 000 000 5329 Eksportkredittordningen 70 Gebyrer m.m. 20 000 000 90 Avdrag på utestående fordringer 11 800 000 000 11 820 000 000 5460 Garantiinstituttet for eksportkreditt 71 Tilbakeføring fra Gammel  alminnelig ordning 14 500 000 72 Tilbakeføring fra Gammel  særordning for utviklingsland 2 000 000 16 500 000 Sum Ordinære inntekter 71 479 488 000 Skatter og avgifter 5574 Sektoravgifter under Nærings- og fiskeridepartementet 71 Avgifter immaterielle rettigheter 164 300 000 72 Kontroll- og tilsynsavgift akvakultur 29 600 000 73 Årsavgift Merkeregisteret 8 550 000 74 Fiskeriforskningsavgift 267 300 000 75 Tilsynsavgift Justervesenet 49 650 000 519 400 000 Sum Skatter og avgifter 519 400 000 2019–2020 Prop. 1 S 271 Nærings- og fiskeridepartementet

Kap. Post Kroner Kroner Renter og utbytte mv. 5612 Renter fra Store Norske  Spitsbergen Kulkompani AS 80 Renter 3 200 000 3 200 000 5613 Renter fra Siva SF 80 Renter 15 550 000 15 550 000 5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge 80 Renter på lån fra statskassen 260 000 000 81 Rentemargin, innovasjons- låneordningen 20 000 000 85 Utbytte, lavrisikolåneordningen 75 000 000 355 000 000 5629 Renter fra eksportkredittordningen 80 Renter 1 600 000 000 1 600 000 000 5656 Aksjer under Nærings- og fiskeridepartementets forvaltning 85 Utbytte 20 209 700 000 20 209 700 000 Sum Renter og utbytte mv. 22 183 450 000 Sum departementets inntekter 94 182 338 000 272 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan: 1.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 post 01 kap. 3900 post 01 kap. 900 post 21 kap. 3900 post 02 kap. 902 post 01 kap. 3902 postene 01 og 03 og kap. 5574 post 75 kap. 902 post 21 kap. 3902 post 04 kap. 903 post 01 kap. 3903 post 01 kap. 904 post 01 kap. 3904 post 02 kap. 904 post 21 kap. 3904 post 02 kap. 905 post 21 kap. 3905 post 03 kap. 910 post 01 kap. 3910 post 03 kap. 912 post 01 kap. 3912 post 01 kap. 917 post 01 kap. 3917 post 01 kap. 917 post 21 kap. 3917 post 22 kap. 923 post 21 kap. 3923 post 01 kap. 926 post 21 kap. 3926 post 01 kap. 935 post 01 kap. 3935 post 04

Merinntekt som gir grunnlag for overskri- ning behovet for utbetalinger under byggelåns- delse, skal også dekke merverdiavgift knyttet garantiordningen overstiger innestående lik- til overskridelsen, og berører derfor også vide midler tilknyttet ordningen, men slik at kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltnings- saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfull- organene som inngår i nettordningen for mer- maktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. verdiavgift. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres Merinntekter og eventuelle mindreinntek- under kap. 2460 Garantiinstituttet for eksport- ter tas med i beregningen av overføring av kreditt, post 91 Utbetaling ifølge trekkfullmakt ubrukt bevilgning til neste år. – byggelånsgarantiordning. 2. overskride bevilgningen under kap. 917, 2. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for post 22, kap. 919, post 76 og kap. 923, post 22, eksportkreditt uten bevilgning i den utstrek- slik at summen av overskridelser tilsvarer ning behovet for utbetalinger under Garanti- merinntekter under kap. 5574, post 74. ordning for kjøp av skip fra verft i Norge til bruk i Norge (skipsgarantiordningen) overstiger innestående likvide midler tilknyttet ord- III ningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt Utbetaling under garantiordninger trekk på trekkfullmaktskontoen ikke oversti- (trekkfullmakter) ger 150 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull- Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- makten posteres under kap. 2460 Garantiinsti- departementet i 2020 kan: tuttet for eksportkreditt, post 92 Utbetaling 1. foreta utbetalinger til Garantiinstituttet for ifølge trekkfullmakt – skipsgarantiordning. eksportkreditt uten bevilgning i den utstrek- 2019–2020 Prop. 1 S 273 Nærings- og fiskeridepartementet

tet, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 926 IV Havforskningsinstituttet, forskningsfartøy, Fullmakt til å overskride post 21 Spesielle driftsutgifter i forbindelse Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- med gjennomføringen av bestemte oppdrags- departementet i 2020 kan: prosjekter, mot tilsvarende kontraktsfestede 1. overskride bevilgningen under kap. 900 innbetalinger til disse prosjektene under hen- Nærings- og fiskeridepartementet, post 71 holdsvis kap. 3905 Norges geologiske under- Miljøtiltak Raufoss, for miljøtiltak innenfor gitt søkelse, post 03 Oppdragsinntekter og andre garantiramme på 168 mill. kroner. inntekter, kap. 3923 Havforskningsinstituttet, 2. overskride bevilgningen under kap. 950 For- post 01 Oppdragsinntekter og kap. 3926 Hav- valtning av statlig eierskap, post 21 Spesielle forskningsinstituttet, forskningsfartøy, post 01 driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer Oppdragsinntekter. Ved beregning av beløp og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige som kan overføres til 2021 under de nevnte aksjeposter, samt andre endringer som kan få utgiftsbevilgninger, skal alle ubrukte merinn- betydning for eierstrukturen i selskapene. tekter og mindreinntekter regnes med, samt 3. overskride bevilgningen under kap. 2429 eventuell inndekning av foregående års over- Eksportkredittordningen, post 90 Utlån, men skridelse på posten. slik at utlån i 2020 ikke overstiger 35 mrd. kro- 5. overskride bevilgningen under kap. 922 Rom- ner. virksomhet, post 95 Egenkapital Space 4. overskride bevilgningen under kap. 905 Nor- Norway AS innenfor en totalramme på ges geologiske undersøkelse, post 21 Spesielle 101 mill. USD. driftsutgifter, kap. 923 Havforskningsinstitut-

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 2421 Innovasjon Norge 72 Innovasjonskontrakter 400 mill. kroner 76 Miljøteknologi 750 mill. kroner

2. gi tilsagn om tilskudd på 245,1 mill. euro i til- ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og legg til eksisterende bevilgning, for å delta i de fiskeridepartementet, post 21 Spesielle driftsutgif- frivillige programmene til Den europeiske ter. romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke VII overstige 290,1 mill. euro. Garantifullmakter VI Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi: Bestillingsfullmakt 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- nye garantier for inntil 160 mill. kroner for lån departementet i 2020 kan inngå forpliktelser for til realinvesteringer og driftskapital, men slik at inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende 274 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke IX overstiger 414 mill. kroner. 2. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til Dekning av forsikringstilfeller å gi tilsagn om nye garantier innenfor en Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- ramme for nye garantier og gammelt ansvar på departementet i 2020 kan: 145 000 mill. kroner ved eksport til og investe- 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Stats- ringer i utlandet innenfor Alminnelig garanti- bygg om dekning av forsikringsansvar for inn- ordning og inkludert Gammel alminnelig ord- til 80 000 000 euro overfor tredjeperson for ning. instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 3. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, å gi tilsagn om nye garantier innenfor en kapittel III. ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under 3 150 mill. kroner ved eksport til og investerin- beredskapsordningen for statlig varekrigsfor- ger i utviklingsland, samt innenfor en øvre ram- sikring innenfor en totalramme for nye tilsagn mebegrensning på syv ganger det til enhver tid og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner. innestående beløp på ordningens grunnfond. 4. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en X ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på Utlånsfullmakter 7 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skips- byggingsindustrien. Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- 5. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til departementet i 2020 kan: å gi tilsagn om nye garantier innenfor en 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv ramme på 1 400 mill. kroner. industri. 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om 6. Garantiinstituttet for eksportkreditt fullmakt til nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor å gi tilsagn om nye garantier innenfor en en ramme på 2 500 mill. kroner. ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi til- 10 000 mill. kroner ved kjøp av skip fra verft i sagn om lån i tråd med selskapets og eksport- Norge når disse skipene skal brukes i Norge. kredittordningens formål uten en øvre ramme.

VIII XI Garantifullmakt og fullmakt til å utgiftsføre Fullmakt til å pådra staten forpliktelser uten bevilgning knyttet til miljøtiltak Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan inngå standardavtaler departementet i 2020 kan: for leie av grunn til bolig- og næringsformål på 1. pådra staten forpliktelser utover budsjettåret Svalbard med garantier overfor långiver som har for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pant i bygg som står på statens grunn. Garanti- pålagte miljøtiltak på Løkken. ansvar kan kun utløses dersom staten sier opp 2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret avtalen eller nekter overføring av leierett. Samlet for inntil 212 mill. kroner til gjennomføring av garantiramme for avtalene begrenses oppad til pålagte miljøtiltak i Lunckefjell og Svea. 25 mill. kroner. Det kan utgiftsføres utbetalinger knyttet til garantiene uten bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet, Andre fullmakter post 80 Lånesikringsordning, bolig- og nærings- formål på Svalbard, innenfor en ramme på 10 mill. kroner. XII Fullmakt til å bortfeste Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt. 2019–2020 Prop. 1 S 275 Nærings- og fiskeridepartementet

XIII XV Fullmakt til å erverve og avhende aksjer og Salgs- og avviklingsfullmakt GIEK opsjoner Kredittforsikring AS Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan gi Garantiinstituttet for departementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller eksportkreditt anledning til å erverve og avhende gjennom andre transaksjoner kan redusere eier- aksjer og opsjoner med formål å få dekning for skapet i GIEK Kredittforsikring AS helt eller del- krav i misligholds- og gjenvinningssaker. Eierska- vis. Alternativt kan Nærings- og fiskeri- pet skal være midlertidig. departementet avvikle GIEK Kredittforsikring AS.

XIV XVI Endring i statlige eierposter Salgsfullmakt og nettobudsjettering av Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- salgsomkostninger departementet i 2020 gjennom salg av aksjer eller Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeri- gjennom andre transaksjoner kan: departementet i 2020 kan avhende ikke-aktive 1. redusere eierskapet i Ambita AS helt eller del- gruveeiendommer. Utgifter knyttet til eventuell vis. avhending kan trekkes fra salgsinntektene før det 2. redusere eierskapet i Baneservice AS helt eller overskytende inntektsføres under kap. 3900 delvis. Nærings- og fiskeridepartementet, post 30 Inntek- 3. redusere eierskapet i Entra ASA helt eller del- ter fra salg av gruveeiendom. vis. 4. redusere eierskapet i Mesta AS helt eller del- XVII vis. 5. redusere eierskapet i Telenor ASA ned mot Endring av forvalter av statlig kapital i 34 prosent. såkornfond Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet i 2020 kan overføre forvaltningen av statlig kapital i såkornfond fra Innovasjon Norge til Investinor AS under kontogruppe 63 Utlån og utestående fordringer i statens kapital- regnskap. 276 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg 1

Omtale av medlemskap i internasjonale organisasjoner, jf. kap. 900, post 70

Den internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO) i omfatter EUs kyststater, Island, Norge, Russland London er FNs maritime organisasjon. IMOs og Canada, og spenner dermed over et betydelig hovedformål er å forbedre sjøsikkerheten, geografisk område. Formålet med havnestatskon- begrense forurensning til sjøs og forhindre pirat- trollen er å fjerne skip med uakseptabel standard og terrorvirksomhet til sjøs og i havn. Norge vil fra fart på europeiske havner. Kontrollen av frem- gjennom medlemskapet påvirke utforming av mede skip i norske havner utføres av Sjøfarts- internasjonale regelverk som organisasjonen fast- direktoratet. Statistikkene viser at aktiv havne- setter for skipsfarten. Det er viktig at IMOs regel- statskontroll under Paris MoU-samarbeidet med- verk legger til rette for teknologiutvikling. Det fører stadig høyere standard på skip i norske far- enkelte medlemslands finansielle bidrag fastsettes vann. hovedsakelig på grunnlag av medlemslandenes Regional Cooperation Agreement on Combating flåte (andel av verdens bruttotonnasje). I tillegg Piracy and Armed Robbery against Ships in Asia støttes særskilte IMO-bistandsprosjekter, bl.a. (ReCAAP) er en samarbeidsavtale om bekjem- innen sjøsikkerhet, miljø og security med 1 mill. ping av piratvirksomhet og væpnede ran mot skip kroner. i Asia. ReCAAP består i dag av medlemsstater fra Det europeiske maritime sikkerhetsbyrået Asia og Europa, i tillegg til USA og Australia. (EMSA – European Maritime Safety Agency) har ReCAAPs informasjonsdelingssenter er lokalisert som formål å sikre at Europakommisjonen og i Singapore og finansieres ved frivillige bidrag fra medlemslandene har tilgjengelig nødvendig medlemslandene. Gjennom Norges medlemskap ekspertise og teknisk og vitenskapelig støtte for å og bidrag støtter Norge opp om og kan påvirke gjennomføre et høyt maritimt sikkerhets-, miljø- senterets arbeid for å forbedre sikkerheten for og arbeidsmiljønivå og forhindre terrorvirksom- skipsfarten. het gjennom et harmonisert regelverk i EU. Ispatruljetjenesten (NAIP – the North Atlantic Norge er medlem i EMSA med bakgrunn i EØS- Ice Patrol Service) har som formål å observere, avtalen. Medlemskapet sikrer deltakelse i EUs overvåke og rapportere om isforhold i det nord- lov- og regelverksarbeid og bidrar til å sikre nor- lige Atlanterhavet og utføres av den amerikanske ske interesser. kystvakten i samarbeid med den kanadiske istje- EQUASIS er en globalt dekkende informa- nesten. Tjenesten skal bidra til sikkerhet for sjonsdatabase med formål å fremme bruk av skip menneskeliv på sjøen, sikker navigasjon og med høy kvalitet. Databasen ble etablert i 2000, og beskyttelse av det marine miljø. Norge har vært Norge har deltatt i styret siden 2007. Databasen tilsluttet avtalen gjennom SOLAS-konvensjonen omfatter i dag data fra ca. 50 ulike offentlige organ siden 1956. Medlemslandenes andel av kostna- og organisasjoner, inklusiv seks samarbeidsområ- dene fastsettes på grunnlag av bruttotonnasjen for der for havnestatskontroll. Nedlasting av data fra passerende skip. EQUASIS på PC og mobilapp har stadig økt, noe Medlemskapet i Det internasjonale handels- som viser at databasen får stadig økende betyd- kammer, Det norske Handelskammerforbund og ning for næringen ved valg av skip med høy kvali- Det internasjonale utstillingsbyrå sikrer norsk del- tet. takelse i, og påvirkning av henholdsvis det inter- Paris MoU (Paris Memorandum of Understan- nasjonale arbeidet for frihandel og det internasjo- ding on Port State Control) er et regime for har- nale samarbeidet i forbindelse med verdensutstil- monisering av risikobasert havnestatskontroll, linger. Det norske Handelskammerforbund skaffer hvor alle fremmedregistrerte skip som anløper gjennom sitt medlemskap i Eurochambers sine Europa skal kontrolleres i havn ved første anløp. medlemmer, hovedsakelig små og mellomstore Paris MoU består i dag av 27 medlemsstater som 2019–2020 Prop. 1 S 277 Nærings- og fiskeridepartementet bedrifter, nyttig informasjon om utviklingen i han- Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon del i EU og Europa generelt. (SEAFO) har ansvar for forvaltning av fiskerires- Norge er medlem av de FN-forankrede studie- sursene i internasjonalt farvann i det sørøstlige gruppene for bly og sink og for nikkel. Studie- Atlanterhav og omfatter både vandrende og stasjo- gruppene utarbeider rapporter om markedssitua- nære bestander. SEAFO er den første regionale sjon, statistikk, miljøregelverk og faglig utvikling fiskeriorganisasjonen som ble etablert etter inngå- for uttak m.m. som har betydning for produsenter elsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. og industriselskaper innenfor de aktuelle bran- Norge har ingen igangværende fiskeriaktivitet i sjene. Direktoratet for mineralforvaltning med området, men har interesse av regelverksutviklin- Bergmesteren for Svalbard er ansvarlig for norsk gen og utviklingsdimensjonen. deltakelse i studiegruppene. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen Det internasjonale råd for havforskning (ICES) (IWC) skal etter Den internasjonale konvensjo- gir fiskerimyndighetene vitenskapelige råd om nen for regulering av hvalfangst (ICRW) legge til det marine miljøet og om forvaltningen av fiske- rette for forvaltning og vern av hvalbestandene og bestandene i Nord-Atlanteren. sørge for en vitenskapelig basert utvikling av hval- Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon fangstnæringen. (NEAFC) spiller en aktiv rolle i å regulere bestan- Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen dene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det (NAMMCO) har som formål å fremme samarbeid nordøstlige Atlanterhavet. Arbeidet omfatter bl.a. om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpatte- oppfølging av prinsipper for kvotetildeling, bære- dyr. Det konkrete samarbeidet omfatter sel, små kraftig forvaltning og ressurskontroll. NEAFC har tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversik- de siste årene fått stadig større betydning for ten over bestandssituasjonen for diverse arter av utvikling av nye rammeverk for effektiv bekjem- sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, medregnet de store pelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske bardehvalene. NAMMCO har også gjort en bety- (UUU-fiske) og for nytenking omkring økosys- delig innsats i arbeidet med å forbedre avliv- tembasert forvaltning, inkludert beskyttelse av ningsmetodene for hval og sel. sårbare marine økosystemer. Den internasjonale kommisjon for bevaring av Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjon atlantisk tunfisk (ICCAT). Formålet med Norges (NAFO) fastsetter kvoter i internasjonalt farvann i deltakelse er å bidra til en forvaltning som sikrer området mellom Grønland, Canada og USA. forskning og gjenoppbygging av makrellstørje- NAFO-konvensjonen omfatter i prinsippet alle bestanden i det østlige Atlanterhav. Videre er bestander i området unntatt laks, tunfisk, sverd- ICCAT på grunn av det store antall medlemsstater fisk og hval. NAFO er et viktig forum, ikke minst en viktig organisasjon for utvikling av regelverk fordi sentrale aktører som USA, Canada, EU og og forvaltningsprinsipper. Norge bidrar i arbeidet Japan, foruten Norge, er medlemmer. NAFO har for modernisering av konvensjonsteksten i mye til felles med NEAFC, og organisasjonene ICCAT. samarbeider godt på ulike områder. 278 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet

Vedlegg 2

Rapportering på ordninger forvaltet av Innovasjon Norge uten årlige bevilgninger, jf. kap. 2421

Såkornfond Landsdekkende fond opprettet i 2006 Gjennom flere runder er det opprettet statlig del- Det langsiktige målet med den landsdekkende finansierte såkornfond. Felles for såkornfondene såkornkapitalordningen er å støtte etablering av er at de skal bidra til fremveksten av flere innova- innovative, konkurransedyktige vekstforetak gjen- tive vekstbedrifter, ved å investere i bedrifter i en nom økt tilgang på kompetent kapital og kompe- tidlig fase. tanse. Kommitert kapital under ordningen er 1,38 mrd. kroner. Av dette er om lag 50 pst. ansvarlig lån fra staten. Distriktsrettede fond opprettet i 2006 Fondene er lokalisert til Oslo, Stavanger, Ber- Det langsiktige målet med den distriktsrettede gen og Trondheim. Gjenværende kapital i fon- såkornordningen er å tilføre kunnskapsbedrifter dene er forbeholdt oppfølgingsinvesteringer i alle- med stort vekstpotensial lokalisert i nærings- rede investerte selskaper. For disse fondene var svake områder en blanding av tålmodig egenkapi- det ved utgangen av 2018 gjort tapsavsetninger ut tal og relevant kompetanse. Kommitert kapital over tapsfond på 137 mill. kroner. Fondene har til under ordningen er 1 mrd. kroner, hvorav og med 2018 forskuddsinnbetalt til sammen 643 mill. kroner er lån fra staten. Ordningen skil- 136,2 mill. kroner av hovedstol på statens lån. ler seg vesentlig fra de øvrige såkornfondsordnin- I tillegg til den kapitalen som er skutt direkte gene ved at fondene kan investere i de fleste små inn i hvert enkelt fond, har både de landsdek- og mellomstore bedrifter. kende og distriktsrettede fondene bidratt til å Det er opprettet fem distriktsrettede såkorn- utløse privat kapital i form av egenkapital og lån. fond. Fondene er lokalisert i Tromsø, Bodø, Det har også vært et nært samspill mellom ord- Førde og to i Ålesund. Fondene i Ålesund var ningene. lokalisert i Namsos frem til 4. kvartal 2016, da daværende forvalterselskap ble overtatt av forval- terselskapet i Ålesund. Gjenværende kapital i de Landsdekkende fond opprettet fra 2014 og senere fem fondene er reservert for oppfølgingsinveste- Målet med denne såkornfondordningen er å til- ringer i allerede investerte selskaper. For disse føre norske innovative oppstartsbedrifter med fondene var det ved utgangen av 2018 gjort høyt internasjonalt potensial nødvendig kapital og tapsavsetninger ut over tapsfond på 69,7 mill. kro- kompetanse, og gi en høyest mulig avkastning til ner. Fondene har til og med 2018 forskuddsinn- investorene. betalt til sammen om lag 45,9 mill. kroner av Fondene som ble etablert i Trondheim og hovedstol på statens lån. I forbindelse med Oslo i 2014, har en total kapitalbase på i overkant behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2019 av 1 mrd. kroner, hvorav 500 mill. kroner tilføres samtykket Stortinget i at Nærings- og fiskeri- fra staten som egenkapital. Fondene er i en fase departementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt der de bygger opp sine porteføljer og hadde til til å inngå avtaler med eierne av fondene om tiltak sammen gjort 28 investeringer ved utgangen av for å ivareta verdier i fondene innenfor rammen av 2018. notifiseringen til ESA. I statsbudsjettet for 2015 ble det bevilget 300 mill. kroner til statens investeringskapital i to nye såkornfond på minimum 300 mill. kroner hver. Forvaltningen av fondene skulle lokaliseres i Bergen og Nord-Norge, og forvaltere ble valgt 2019–2020 Prop. 1 S 279 Nærings- og fiskeridepartementet etter konkurranse i november 2015. Fondet som tens eierskapspolitikk forøvrig skal følges så langt forvaltes fra Bergen, ble operativt i første halvår det passer og at det skal settes et avkastningsmål 2017 og hadde ved utgangen av 2018 gjort seks for investeringsfondet i tråd med statens investeringer. eierskapspolitikk for forretningsmessige selskap. Det lyktes ikke å opprette et såkornfond for- Oppdragsbrevet sier videre at eierskapet skal forvaltet fra Nord-Norge med de samme ramme- valtes med formål om å fremme næringssamar- betingelsene. I forbindelse med revidert nasjonal- beid mellom Norge og Russland, andre land som budsjett 2017 ble det i stedet vedtatt å opprette et tidligere var republikker i Sovjetunionen og andre statlig koinvesteringsfond, som skal finansiere land i Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlem- unge innovative bedrifter lokalisert i Nord-Norge. mer av EU. Virksomheten skal foregå innenfor Innovasjon Norge er passiv forvalter av fondet og rammen av de til enhver tid gjeldende hovedlin- åpnet for pre-kvalifisering av private investorer jene for samarbeidet med disse landene. Investe- våren 2018. Koinvesteringsfondet hadde ved ringsfondet kan gjøre investeringer i selskaper og utgangen av 2018 gjort to investeringer. fond med aktivitet i Russland, andre land som tid- I statsbudsjettet for 2016 ble det bevilget ligere var republikker i Sovjetunionen og land i 150 mill. kroner til statens investeringskapital i et Sentral- og Øst-Europa som ikke er medlemmer nytt landsdekkende såkornfond på 300 mill. kro- av EU. Investeringer som bidrar til verdiskaping ner med forvaltning fra Agder/Telemark. Fondet, og næringsutvikling i Norge, skal prioriteres. lokalisert i Kristiansand og Grenland, har vært Investeringsfondet kan også gjøre investeringer i operativt siden desember 2016 og hadde gjort selskaper og fond lokalisert i Nordland, Troms og seks investeringer ved utgangen av 2018. Finnmark dersom dette bidrar til å oppnå for- I statsbudsjettet for 2017 ble det vedtatt at det målet. skulle opprettes et nytt landsdekkende såkorn- Fondets investeringer skal gjøres på like vilkår fond for IKT-næringen på minimum 250 mill. kro- og samtidig med private investorer. Under denne ner i statlig og privat kapital. For å kunne bruke forutsetningen kan selskapet også gi ansvarlige eksisterende godkjenning av fondene hos ESA, lån. Investeringsfondet kan i et enkelt selskap ble bransjebegrensningen fjernet og størrelsen på investere inntil 15 pst. av total kapital i fondet ved fondet økt til 300 mill. kroner i forbindelse med siste årsskifte. Investeringsfondets eierandel i det revidert nasjonalbudsjett 2018. I september 2019 enkelte selskap forutsettes å utgjøre maksimalt ble ProVenture Management III med kontor i 49 pst. Ved kapitalutvidelse skal investeringsfon- Trondheim og Stavanger valgt som forvalter av dets andel utgjøre maksimalt 49 pst., men kan dette fondet. utgjøre inntil 70 pst. dersom dette ikke medfører at total eierandel i selskapet overskrider 49 pst. Fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa Det er lagt til grunn for oppdraget at kostnader Innovasjon Norge har knyttet til forvaltningen Investeringsfond for Nordvest-Russland og Øst- av eierskapet i investeringsfondet, skal dekkes av Europa fondet. For øvrig skal investeringsfondets aktivitet Regjeringen vedtok i 2018 å slå sammen Investe- holdes adskilt fra Innovasjon Norges øvrige virk- ringsfond for Nordvest-Russland og Investerings- somhet. fond for Øst-Europa til ett nytt fond. Dette var en Det var begrenset aktivitet i investeringsfon- oppfølging av anmodningsvedtak nr. 115 (2016 – det i 2018 grunnet endringene. Det ble ikke gjort 2017). Forvaltningen av det nye sammenslåtte nyinvesteringer. Samlet hadde de opprinnelige fondet ble lyst ut på anbud av Innovasjon Norge i fondene negative resultat for 2018 før de formelt 2018. Kirkenes Forvaltning AS i Kirkenes ble ble slått sammen på om lag 10 mill. kroner. Dette valgt som ny ekstern forvalter for Investerings- skyldes primært nedsatt verdi på flere investerin- fond for Nordvest-Russland og Øst-Europa AS. ger i Øst-Europa i tillegg til driftskostnader. Det nye, sammenslåtte fondet er i starten av 2019 etablert som et datterselskap av Innovasjon Norge. Datterselskapet vil, på samme måte som Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest- Kirkenes Forvaltning, ha kontoradresse i Kirke- Russland nes. Fondet ble opprettet i 1996 med engangsbevilg- Innovasjon Norge fikk i 2018 et oppdragsbrev ning på 30 mill. kroner. Formålet med fondet er å med retningslinjer for sin forvalting av eierskapet styrke samarbeidet mellom norske og russiske i fondet, herunder at oppfølgingen skal ha særlig bedrifter i Nordvest-Russland. Det er også et mål fokus på samfunnsansvar, at føringer gitt for sta- å stimulere til næringsvirksomhet i Sør-Varanger 280 Prop. 1 S 2019–2020 Nærings- og fiskeridepartementet kommune ved videreutvikling av næringssam- samarbeidet i regionen. Målgruppe er norske sel- arbeidet mellom bedrifter i kommunen og skaper som er aktive mot Nordvest-Russland, som næringslivet i Nordvest-Russland. Fondsmidlene omfatter fylkene Murmansk og Arkhangelsk, det skal nyttes til utredning, planlegging og tilrette- autonome området Nenets og republikken legging av kommersielle prosjekter. Bruken av Karelen. Det ble ikke gitt nye tilsagn fra fondet i midlene forutsettes å være innen rammen av de 2018. Per 31. desember 2018 utgjorde disponible gjeldende hovedlinjene for det norsk-russiske midler i fondet 6 mill. kroner.

Prop. 1 S (2019 Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no Telefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på

www.regjeringen.no –

2020) Trykk: 07 Media AS – 10/2019

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M

0 7 9 7 P 3 R 0 IN 1 T 4 Prop. 1 S M 0 EDIA – 2 (2019 – 2020) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige nærings- og fiskeridepartement

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Utgiftskapitler: 900 – 950, 2421, 2426, 2429, 2460, 2540 Inntektskapitler: 3900 – 3950, 5325, 5326, 5329, 5460, 5574, 5612, 5613, 5625, 5629, 5656