Strategisk utvikling og digitalisering Notat

Saknr: 2020/34731-14 Saksbehandlar Mari Johansen Aune Dato: 12.05.2020

Til: Torbjørn Hasund

Frå: Mari Johansen Aune

Referat regionalt planforum 12.05.2020 - kommune, utkast til KPA

Deltakarliste Namn Organisasjon/Etat E-post Idar Førde Blom Planleggjar, Hyllestad [email protected] kommune Tord Bakke Konsulent 3rw [email protected] Philip Dixon Sandberg Konsulent 3rw [email protected]

Ole-Jakob Sande NVE Vest [email protected] Oddgeir Aardal FM, landbruk [email protected] Dag Endre Stedje FM plan [email protected] Egil Hauge FM plan [email protected] Turid Susort Jansen Kystverket Vest [email protected] Aase Skrede Kartverket [email protected] Helene Øgaard Mattilsynet og [email protected] Oddvar Skrede SVV [email protected] Martin Mathisen Fiskeridirektoratet Vest [email protected]

Hallvard Trohaug VLFK KII kulturarv [email protected] Susanne Stølheim VLFK INV forvaltning Susanne.stø[email protected] Aasen Eva Katrine Taule VLFK SUD PKF [email protected] Mari Johansen Aune VLFK SUD PKF [email protected] Torbjørn Hasund VLFK SUD PKF Torbjø[email protected]

1. Innleiing og presentasjon ved kommunen og konsulent.

2. Oppklarande spørsmål til presentasjonen:

VLFK, plan: - Har Hyllestad hatt mange dispensasjonar i seinare tid?

Hyllestad: Saknr: 2020/34731-14 Side 2 av 7

- Kommunen har hatt mange saker med dispensasjon og tiltak i strandsona. Dette kjem og av landskapsmessige tilhøve i kommunen, dom gjer at strandsona er ekstra attraktivt. I 2019 var talet på slike saker mellom 10-15.

3. Generelle innspel til planframlegget

VLFK, plan: - Har eit generelt godt inntrykk av arbeidet. Det ser ut til å vere god samanheng mellom planframlegg og planprogrammet. - Positivt at ein gir eit godt utgangspunkt knytt til folketalsutvikling og anna bakgrunnsinformasjon om utviklinga i kommunen. Dette gir relevant bakgrunn for prioriteringane. - KU har eg til no ikkje fått sett veldig nøye på. Men eit førsteinntrykk er at skildringa på kvart tema i KU er litt kortfatta. Er litt usikker på korleis ein har rekna ut verdien for kvart område - Ein har ikkje omtalt eksisterande områder. Det kan være innført nye føringar som gjer at områda bør takast ut eller bli vurdert på nytt?

FMIV plan: - Hovudinntrykk er oversikteleg og godt dokument. - Nasjonale og regionale føringar er lista opp, men vi saknar ein del føringar i opplistinga. Vi saknar i tillegg at ein skildrar kva føringane betyr for planen. Korleis vert dei teke til følgje og teke i vare i planframlegget? Kpa skal ta i vare nasjonale og regionale mål, og då må ein skildre korleis dette er tatt i vare. Nokre eksempel: Til dømes akvakultur. Her bør ein trekke fram dei konkrete føringane og utfordringane ein har nasjonalt for dette fagområdet. Og så bør ein i planen skildre korleis ein i planen har teke desse nasjonale og regionale føringane til følgje i framlegget. - KU er oversikteleg. Men litt kortfatta. Vi saknar at ein til dømes går inn på berekraftutfordringar. Strandlinje, jordvern... Her saknar vi korleis nasjonale retningslinjer er tatt i vare. - Vi saknar og at ein vurderer eksisterande områder og vurderer om det er nye regler og retningslinjer som gjeld no og som bør implementerast.

FMIV, landbruk: - Fleire areal i planen er i konflikt med landbruk. Til dømes 13 dekar bustad i Leirvik, næring og bustad i Sørbøvåg og fritidsbustad på eide. Dette er problematisk. - Kommunen har lagt opp til å legge ut store områder som seinare skal bli redusert i regulering. Vi meiner at ein heller burde redusere i KPS, som følgje av overordna vurderingar. - Har kommunen vurdert anna areal for bustad i Leirvik?

Hyllestad kommune: - Arealet i Leirvik meiner vi er eit naturleg areal fordi kommunen saknar areal til bustad sentralt og at dette er eit godt eigna område, mellom anna med tanke på soltilhøve.

FMIV, plan - Når det gjeld bygging i strandsona har ein ikkje vektlagt nok at dette er areal med nasjonal interesse, ut frå omsyn til landskap og friluftsliv. I KU er konsekvensgraden på dette tema ofte sett til 0 eller -1, sjølv om ein legg opp til tiltak i strandsona. Her meiner vi konsekvensgraden for tiltak i strandsona er sett gjennomgåande for lågt. - For stølshus og naust er det lagt opp til at ein kan bygge på eksisterande tufter og grunnmurar, utan at ein har gjort noko nærare vurdering eller skildring av dette. Vi meiner denne generelle føringa er for generell, og det er umogleg å vurdere konsekvensane. Stølshus vert ofte også brukt som hytte. Om ein skal opne for denne type utbygging, må det vere avgrensa til bestemte areal og eventuelt sett til LNF spreidd. - Når det gjeld føringar for storleik og utforming av tiltak har ein ikkje sett føringar for dette. Til dømes for hytter. Her bør ein legge nokre minstekrav, til dømes knytt til maks areal på hytta. Dette har betydning mellom anna for innverknad på landskap.

VLFK, Kulturarv: Saknr: 2020/34731-14 Side 3 av 7

- Om plankartet: er nå sendt ut i PDF, vi ønsker oss eit digitalt kart der det er mogleg å orientere seg på ein annan måte. - KU: det er sparsamt med informasjon om kva som er vurdert. Til dømes Nesjane fort. Her er verdien sett til lågt, men fylkeskommunen har flagga verdien ved fortet frå start av planarbeidet. Ein har i planen ikkje greidd ut kva som ligg til grunn for vurderingane. Er nyare tids kulturminne teke med? - Nyleg stortingsmelding med nasjonal føring knytt til verdiane i kulturmiljø. Denne må med i kap. Om dei nasjonale føringane. Link til statsmeldinga er her; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20192020/id2697781/

NVE: - Ein har i ku teke med aktsemdkart for skred. Ein har brukt formuleringa om at skredfaren er «tilsynelatande» stor, saman med noko synsing om at faren kan vere mindre enn aktsemdkarta viser fordi det er gjort få vurderingar av dei reelle farane i kommunen. Kommunen må difor halde seg til aktsemdkarta på kommuneplannivå. Ein må eventuelt gjere vurderingar av reell fare i aktuelle utbyggingsområde.

Spørsmål: Aktsemdsområde, fareområde. Korleis er dette tenkt vist i kartet?

Kartverket: - Tema omsynssone vist i kartet. Kommunane har ønskt deg omsynssonekart for KPA. Aktsemdkarta er meint som grunnlag som kommunane skal gjere eigne vurderingar basert på. Men dette er i praksis utfordrande for kommunane å gjere slike eigne vurderingar.

Vegvesenet: - Der ein nyttar eksisterande avkøyrslar må ein skildre at eksisterande avkøyrsle er trygge. For nye avkøyrsle må ein følgje krava i nasjonale standardar. - I LNF spreidd busetnad må ein skildre konsekvens for skuleskyss, bussforbindelse og moglegheit for trygg skuleveg mellom heim og busstopp. - I LNF- spreidd: må ein også greie ut konsekvens for biltrafikk og klima. I KU

Fiskeridirektoratet - saknar fiskeriinteressene i KU. Dette er teke i vare i føresegner, men ikkje i KU.

Kystverket: - I planen er det lagt ut eitt nytt område for akvakultur (A1). I ROS-analysen er dette området skildra som utanfor farlei. Sjølv om det ikkje er registrert farlei i det aktuelle området er det ferdsel på sjøen. Dette må skildrast og avklarast i KU.

4. Spørsmål og innspel knytt til areal i sjø og akvakultur

VLFK, akvakultur: - Kommunen har lagt til eit nytt område og teke ut eit. Desse vurderingane verker greie. - Kommunen har kun planlagt for oppdrett av laks og ørret. Har kommunen vurdert andre former for akvakultur? - Spørsmål om vurdering av nytt areal i Ytre Åfjord: var mattilsynet inkludert i denne vurderinga?

Mattilsynet: - Mattilsynet har uttalt seg negativt til etablering nord i Ytre Åfjord. Dette knyter seg mellom anna til at anlegget ligger nærme eksisterande anlegg. - I Bøfjorden er det lagt ut nytt anlegg. Dette ligg og nærme eksisterande areal i sjø. Kva er bakgrunnen for kommunen si vurdering her?

Hyllestad kommune: - Åfjorden: kommunen har vurdert at valte lokalitet er det minst konfliktfylte. Men vi ønsker tilbakemelding på dette arealet frå etatane. - Spørsmålet om arealet inst i Bøfjorden: her har vi ikkje tilført nytt areal for akvakultur. Det nemnte arealet er næring, ikkje nytt akvakultur. Saknr: 2020/34731-14 Side 4 av 7

VLFK, plan: - Har ein vurdert nærleik til areal for akvakultur i andre kommunar som grensar til areala i Hyllestad?

Mattilsynet: - Det er akvakultur i , som grenser til dei aktuelle areala i Hyllestad. Dette vil vere bestemmande for bruk av areala i Hyllestad.

FMIV: plan: - Vi er på leit etter gode måtar å oppfylle nasjonale forventingar på dette området. Nasjonale mål for næringa står delvis i konflikt med dei verdiane vi skal ta i vare i sjøområda. - Vi er opptekne av at rammene i planarbeidet skal vere rigga sånn som staten lovmessig definerer. Ein har til dømes i planen teke med krav om at tilstanden for vassførekomstar ikkje skal bli verre. Men utan å si korleis dette følgjast opp. Akvakultur verker inn på vassførekomstar. Dette må takast med. - Viktige kjelder som må med for å vurdere verknaden av nye område: o Oversikt over laksebestand o Regional vassforvaltningsplan med miljømål for vassførekomstane. o Oversikt over fiskehelse for villfisk. - I KPA må ein sette rammer for berekraftig arealforvaltning. Næringsomsyna må koplast mot verknadene på naturmangfald og fiskehelse. - For å kunne ta stilling til verknadene av planen må ein først også skildre tilstanden og verknadene. Her må ein styrke planen og KU

VLFK: plan: - Vil FMIV vurdere motsegn på desse områda?

FMIV, plan: - Vi kan ikkje sakshandsame planen på direkten her, men vi har hatt motsegn på mange KPA for tida knytt til desse tema. - Bakgrunnen for fleire motsegn har vore PBL § 11-1 . altså kva må til for å gjere kpa god nok.

Kystverket: - Det nye området for akvakultur (A1) kjem i konflikt med kvit sektor (viser reint farvatn) for fleire fyrlykter. Desse er ikkje teke omsyn til i planen. Dette må ein gjere. o Vi er no inne i ein fase der alle fyrlykter i landet skal omskjermast. Sånn sett kan dette vere eit godt tidpunkt for å vurdere også desse aktuelle lyktene. - Det er lagt inn fleire eineområder for fiske i planen. Tidlegare var dette kombinerte føremål. Det bør det framleis vere, sånn at ein kan ha ferdsel der. - Storlia; her har ein flytta anlegget. Dette må ein få med i planen. - Kommunen må vurdere om ein skal ha omsynssone kring fortøyingar til akvakultur i planen.

Hyllestad kommune: - Når det gjeld vurdering av alternative former for akvakultur: Kommunen har hatt møte med næringa og frå dei er det laks som har vore ønska. Difor har kommunen ikkje vurdert anna type akvakultur. Det kan godt tenkast at kommunen burde vurdere anna

VLFK, akvakultur: - Nasjonal føring er at ein skal legge til rette akvakultur for å legge til rette for vekst i akvakultur. Og nasjonalt har ein vel primært tenkt på laks. Altså er det nasjonale føringar som taler for denne type næring også, sjølv om FMIV trekk fram andre omsyn som skal takast i vare.

5. Spørsmål og innspel knytt til Bustadareal Saknr: 2020/34731-14 Side 5 av 7

FMIV, plan - Hyllestad har ingen tydelege sentrum - Det er i tida og forventa at ein i større grad skal utvikle sentrum som er robuste og med dei tenestene og bustadane ein treng gitt demografi og utvikling i kommunen. - Kommunen har lagt ut 600dekar til bustad. Dette er svært rikeleg for ein kommune som Hyllestad - Ein må finne balanse mellom å bygge i sentrum, for å ta i vare utvikling i demografi, klima og folkehelse, og samtidig ikkje utfordre dei vesentlege føresetnadene som strandsone, ras, trygg skuleveg, og dyrka mark.

FMIV, plan - B4 Salbu: der er det sett inn 29 dekar ned mot strandkanten. I Sørbøvåg. Den faglege tilrådinga i Ku er at ein kan utvikle til einebustad. Her er føremålet heilt ned til sjøen i plankartet. Ein har ikkje sakt noko i føresegner om tilbaketrekking av bustadane frå sjøen. Sånn som planen er utfora opnar han for at ein kan bygge bustad heilt ned i strandkanten. Dette er ei mogleg konflikt med strandsonevern. Dei eksisterande busetnadene i området er meir trekt tilbake frå sjøen. Det bør ein også vurdere i nye område.

VLFK, plan: - Kommunen har eit mål om å styrke sentrum og grender og utvikle kring eksisterande grender. Dett er positivt for sentrumsutvikling og klima. - Positivt at ein har gjort vurdering av behovet gjennom bustadpolitisk plan. Positivt at ein ønsker å styrke eksisterande busetnad.

VLFK, kultur: - Det er stort funnpotensiale for kulturminne når ein legg ut LNF til bustad. VLFK har ikkje vurdert areala konkret, men det må vi gjere.

VLFK plan: - Kvernsteinproduksjon, kva erfaring har kommunen med funn knytt til dette i plansaker?

Hyllestad kommune : - Ein har lagt inn buffer kring kjente kulturminne og kvernsteinsbrot. Per no har ein teke omsyn til desse i planen. Men ein veit jo ikkje om det kan finns fleire kvernsteinsbrot i kommunen. Dette er eit tema som kommunen er kjend med frå tidlegare saker.

FMIV, landbruk - Det er viktig at det er samsvar mellom behovet for bustad og det ein legg ut. Så bør ein ikkje legge ut meir areal enn det som strengt tatt er naudsynt for å dekke behovet.

Statens vegvesen: - Dess lengre frå sentrum og eksisterande busetnad ein bygger, dess vanskelegare er det å legge til rette for gode samband for mjuke trafikantar og skuleveg.

VLFK, Veg - Viktig å redusere mest mogleg avkøyrsler frå fylkesveg. - Viktig å planlegge for skuleskyss og skuleveg,

VLFK plan: - Det er lagt inn eit område for masseuttak, korleis vurderer etatane dette?

VLFK, samferdsle: - Det er viktig at kommunen undersøker bruksklassen for vegen som skal nyttast til masseuttaket. At bruksklassen på vegen stettar bruk til massetak.

Hyllestad kommune: Saknr: 2020/34731-14 Side 6 av 7

- Masseuttaket gjeld utviding av eit allereie regulert felt. Det var eit ønske i 2017 om å utvide gjeldande massetak. Dette møtte motstand frå innbyggarar. Ein frykta at ein skulle fjerne skjermingsfeltet som låg der. Konklusjonen var at ein ville avklare arealbruken i KPA før ei eventuell ekspandering av det eksisterande feltet. Difor er dette foreslått i denne KPA. - Kommunen ønskjer tilbakemelding på kva etatane tenker om den løysinga som er lagt inn i planen her.

FMIV, plan: - Denne løysinga har FMIV enno ikkje drøfta internt. Men dette er eit område med store landsapskvalitetar. Det er eit stort massetak som allereie gir store inngrep. Spørsmålet er kor grensa for dette allereie store massetaket skal settast, med tanke på at ein også skal ta i vare landskapsverdiane.

FMIV, plan: - Positivt at ein tek inn over seg dei lokale bekymringane. - Som med all anna samfunnsviktig næring må ein finne ein balanse mellom omsyna. - Det er i utgangspunktet positivt at næringa vil utvikle seg, men dette må vegast opp mot moglege konfliktar.

VLFK, plan - VLFK har hatt motsegn mot masseuttak i Aksla: her er forhaldet til landskapet vektlagt. Eg vil tru at det også i dette området er ein del verdiar knytt til landskap og kultur. Dette må vurderast i saka.

VLFK, plan: - I er kulturlandskap ferdig avklart i kartleggingar, i er dette arbeidet påbegynt, men ikkje ferdig avklart enno.

6. Innspel og spørsmål knytt til tema samhandling i strandsone:

FMIV, plan: - Lova definerer byggeforbod i 100m-beltet. I praksis må ein vurdere dette forbodet opp mot kvar ein har viktige kvalitetar og andre interesser. - Ein må også gjere vurderingar av eksisterande områder, for å oppdatere desse områda til gjeldande reglar. - I nye områder må ein gjere ei funksjonell strandsoneanalyse. På Vestlandet er det ikkje ønskeleg med ei generell 100metersgrense som skal gjelde over alt. Men ein må vurdere dei konkrete verdiane som er definer i §1-8. - I LNF spreidd i strandsona må ein gjere same vurdering for å definere kor byggegrensa mot sjø skal gå. Om det skal byggast naust må ein sette av areal til dette konkret i planen. - For bygging på eksisterande tufter og grunnmurar, har dette vist deg uhandterleg i praksis. Det er ikkje mogleg å vurdere verknadene av planen. Så denne måten kan ein ikkje planlegge på. Også må eit tiltak alltid vere i tråd med føremål i planen. Altså i eit LNF- område er det berre LNF som er lov, og ein kan altså ikkje bygge på eksisterande grunnmur i eit slikt område. - Det skal lite til for å utløyse plankrav i strandsona. I nokon grad kan ein godta fortetting av naust eller liknande utan plan, men stort sett er det plankrav i strandlinja,.

FMIV, plan: - Om §2.8.1 i føresegnene: byggegrense til sjø: Her har eg ikkje vurdert alle detaljane, men for ein del av dei nye hytteområda er det ikkje mange som grenser til sjø. - Føresegnene 3.1.2 som er knytt til fritidsbusetnad. Det er lista ein del områder som er vidareført, desse har FMIV ikkje vurdert no. - Det er sett krav til tal hytter og byggegrenser i føresegner på mellom 40-30m frå sjø. Desse har FMIV ikkje vurdert enno. - Spørsmål til kommunen: har kommunen vurdert alle gjeldande områder som ligger i planen opp mot ny nasjonal politikk på dette området? Det er litt uklart korleis ein har Saknr: 2020/34731-14 Side 7 av 7

vurdert vidareføring av regplan som skal gjede før KPA. Her er det ikkje skildra godt nok korleis dette er løyst.

Hyllestad kommune : - I arbeidet med KPA har ein vurdert alle innspel. Dei vidareførte areala er vurdert til framleis aktuelle, til dømes fordi dei er utbygde eller framleis under utbygging. I Indrefjorden har vi vurdert å justere ned dekar i gjeldande hytteområde, fordi vi vurderer at gjeldande var for stort, men elles har vi vurdert at vi vidarefører.

VLFK plan: - Det saknast altså ei skildring av dei vurderingane som er gjort for vidareførte planer.

7. Innspel knytt til andre tema/ supplerande innspel:

VLFK, kultur - VLFK ønskjer møte med kommunen om Nesje fort, for å unngå motsegn.

NVE: Omsynsone skredfare knytt til fjellskred er greitt - For utbyggingsområda rår vi til å vise aktsemdsområde for skred med omsynssone H310 med tilhøyrande føresegn som set krav om reell avklaring i reguleringsplan. - Byggegrense langs vassdrag er sett til 20 og 50 meter. For dei større vassdraga må vurderinga som ligg visast med argumentasjon for kvifor byggegrensa er sett på 50 m. - LNF spreidd: Dersom planen legg opp til bygging utan plan, må ein avklare reell fare på siste plannivå, jf. rundskriv H5/18 frå KMD. - Vi kan ikkje sjå at det er innarbeidd krav til kantvegetasjon langs vassdrag i planen, og viser til vassressurslova § 11 - Det er 2 verna vassdrag i kommunen som eg ikkje kan sjå at ein har teke omsyn til. - Kraftlinjer som er ein del av nasjonal- eller regionalnettet skal visast med omsynssone Bandlegging etter anna lovverk H740 i plankartet. - Vi rår også til å vise kraftanlegg og reguleringsmagasin.Generelt; ta gjerne kontakt dersom spørsmål. Vi viser elles til innspel som vi sendte til oppstartsvarsel.

Kartverket - Oppmodar kommunen til å sende plankartet for teknisk kontroll hos Kartverket.