Konsekvenser for Reiselivet Av Nasjonalpark På Varangerhalvøya

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Konsekvenser for Reiselivet Av Nasjonalpark På Varangerhalvøya RAPPORT nr. 8-2003 Konsekvenser for reiselivet av nasjonalpark på Varangerhalvøya Magne Svineng, Jaruma AS Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen Kárášjohka/Karasjok Juni 03 RAPPORT fra Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelinga, er en publikasjonsserie som presenterer resultater fra undersøkelser og utredninger som foretas i Miljøvernavdelingas regi. Formålet er blant annet å spre informasjon om miljøvernspørsmål til en videre krets av interesserte. En liste over tidligere rapporter i samme serie er gjengitt bak i rapporten. Flere av rapportene er tilgjengelige på Fylkesmannens hjemmeside, se under ”Miljøvern” på www.fylkesmannen.no/finnmark. Vi gjør oppmerksom på at forfatterne av rapportene selv er ansvarlige for sine vurderinger og konklusjoner. RAPPORT nr. 8-2003 gis hovedsakelig ut på nett, og mangfoldiggjøres etter behov Trykk/layout: Fylkesmannen i Finnmark Henvendelser kan rettes til: Fylkesmannen i Finnmark Miljøvernavdelinga Statens hus 9815 VADSØ Forfatteren: Magne Svineng er sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole med spesialfelt landbruks- og ressursøkonomi. Han har vært næringskonsulent, jordbrukssjef og næringssjef i kommunene Porsanger og Karasjok. De siste fire årene har han jobbet i det private næringsliv med konsulentvirksomhet og reiselivsvirksomhet. Han har vært involvert i flere utredninger mv. innenfor nærings- og samfunnsutvikling i indre Finnmark. Konsekvensutredning – Reiseliv - Varangerhalvøya Sammendrag I forbindelse med verneplanarbeidet for Varangerhalvøya nasjonalpark har Fylkesmannen i Finnmark satt i gang et konsekvensutredningsprogram. Denne rapporten omhandler konsekvenser av nasjonalpark for reiselivsnæringen. Reiselivet i regionen Nesseby, Vadsø, Vardø og Båtsfjord er marginalt og utgjør ingen stor næring. Kjerneproduktet i reiselivet er natur- og kultur, med hovedvekt på særegent landskap og unikt fugleliv. Generelt har reiselivet på Varangerhalvøya, spesielt i Vadsø og Vardø-området, hatt en positiv utvikling de siste 3-4 år. Flere nye bedrifter er etablert og mange har sett muligheter innenfor reiselivet. Før var det omtrent ikke opplevelses- og aktivitetsbedrifter i området, men bedrifter som Varanger Opplevelser AS, Hexeria AS og Maritime Charter Adventure er etablert de siste årene. Samtidig har området fått flere spesialiserte tilbydere av overnatting og bespisning, som for eksempel tilbudene på Ekkerøy og i Vestre Jakobselv. Overnattingsstatistikk viser at det er liten andel ferie- og fritidsreisende og liten andel utenlandske turister i forhold Finnmark for øvrig og landet som helhet. Det er flest yrkesreisende relatert til offentlig sektor(Vadsø) og fiskeindustri (Vardø og Båtsfjord). En stor andel av turistene er natur- og friluftsinteresserte og spesielt fugleinteresserte som besøker naturreservatene og fuglefjellene i området. Varangerhalvøya mangler de tilrettelagte turistattraksjonene som Vest-Finnmark har og vil som sådan ikke kunne trekke til seg turister i det omfang som Vest Finnmark har, uten at det helhetlige tilbudet bedres betraktelig. Formålet med en nasjonalpark er å bevare et stort og tilnærmet urørt naturområde for framtida som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. For reiselivet vil en nasjonalpark først og fremst begrense bruken av motorisert ferdsel og i forhold til fysiske innretninger/inngrep. I revidert nasjonalbudsjett for 2003 har Regjeringen fremmet forslag om oppmyking av strenge vernebestemmelser og tillate økt turistmessig bruk av verneområder. En av de mest sentrale problemstillingene både for vernemyndighetene og for reiselivsnæringen er om oppretting av nasjonalpark vil trekke til seg flere turister/besøkende. Problemstillingen for reiselivsnæringen er om en nasjonalparkstatus vil trekke til seg så vidt mange flere turister at det oppveier for eventuelle ulemper som følge av begrensninger og restriksjoner. Attraksjonen er vanligvis de miljø- og naturkvaliteter som et verneområde har, kombinert med miljøkvalitet og servicetilbud i randsonene rundt området. Hvilke av faktorene eller hvilken kombinasjon av disse faktorene som har størst betydning for å trekke til seg turister er det ikke gode studier på. I Norge vet vi at attraksjoner som er mye besøkt er knyttet til områder med helt spesielle kvaliteter, som Besseggen i Jotunheimen nasjonalpark eller Briksdalsbreen i Jostedalsbreen nasjonalpark. Tiltrekningskraften varierer betydelig mellom verneområder, ulike deler av et verneområde og mellom ulike typer turister(Teigland 2002). Vi har vist til at bilturister generelt nøyer seg med å se på naturen og eventuelt ta noen korte avstikkere til fots fra bilveien. Opplevelsene av verneområder er gjerne avstands- eller kulisse-opplevelser for denne gruppen. For Varanger vil sannsynligvis Nasjonal turistveg konseptet ha langt større virkning for å trekke til seg denne gruppe turister enn nasjonalparken vil ha. Til tross for at det fokuseres mye på nasjonalparker i reisehåndbøker og at Norge markedsføres utenlands med naturbaserte ferieopplevelser, er nasjonalparker sjelden hovedattraksjon for turistene. Det inntrykket gjelder også for Stabbursdalen nasjonalpark, Nordkapp er hovedattraksjonen og av de som besøker Stabbursdalen er det først og fremst for fiske i elva, ikke nødvendigvis for å besøke nasjonalparken. Konsekvensutredning – Reiseliv - Varangerhalvøya Side 1 Av relevante og relaterte prosjekter og planer i tilknytning til utredningsområdet er det bl.a. vegvesenets satsing på Nasjonal turistveg konseptet for Varangervegen. En spennende satsing med kr. 32 mill. fra 2005. Et annet prosjekt er planene om veiutløsning mellom Hamningberg og Syltefjord(Vardø og Båtsfjord). Det trekkes fram av mange informanter som et viktig tiltak for reiselivsnæringen ved at det blir mulig med en rundtur og dermed øke attraksjonsverdien. Det er imidlertid ikke økonomiske rammer for en slik utbygging i løpet av de nærmeste 15- 20 år. Et tredje prosjekt er Arctic Trail som tar sikte på å sy sammen et sammenhengende løypenett for snøscootere på Nordkalotten, samt markedsføre og utvikle vinterturismen på Nordkalotten. Kommunene Båtsfjord, Vardø og Vadsø har sluttet seg til prosjektet og bidratt økonomisk. Et fjerde prosjekt er Arctic Giant, et rallycrosslignende scooterløp med transport- og fartsetapper. I en sammenstilling av holdningen til nasjonalpark blant reiselivsaktørene på Varangerhalvøya svarer 8 av 19 at de er positiv, 8 av 19 er enten avventende eller at det ikke har noen betydning, mens 3 av 19 er negativ. Et vern av et område har både en langsiktig og en kortsiktig effekt, og det har både fordeler og ulemper. På lang sikt er den største negative konsekvensen av vern at det vil kunne være hemmende for utvikling i området, ved at det ikke lenger er et potensielt område som til en gitt tid for en gitt aktivitet en gang i framtida kan bygges ut og utnyttes kommersielt. Fordelen av vern på lang sikt vil være det kvalitetsstempel nasjonalpark gir for naturbaserte opplevelser og den merverdi det vil kunne få i markedet. På kort sikt har vern størst negative konsekvenser for den del av reiselivsnæring som tilbyr opplevelser med motorisert ferdsel. Det gjelder spesielt Varanger Opplevelser AS som tilbyr snøscootersafari rundt Varangerhalvøya, det gjelder Hexeria AS som også tilbyr scootersafari og det gjelder Kristian Sirkka som tilbyr leir-/campopphold inne i utredningsområdet. Arbeidet med Arctic Trail vil stoppe opp og Varangerområdet vil ikke kunne ta del i den eventuelle trafikk som vil kunne følge det konseptet. Arctic Giant løpet vil ikke kunne arrangeres og Vardø mister verdifull omsetning om vinteren. Vi har foreslått følgende avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av vern: ?? Legge til rette for at det fortsatt kan være offentlig godkjente scooterløyper rundt Varangerhalvøya. Det betyr bl.a. endret vernestatus i Ordo-Cosken området som tillater scooterløyper og at grensene for nasjonalpark trekkes lenger inn i den nordlige og nord-østlige delen av utredningsområdet. Det resterende areal i det området kan få vernestatus som landskapsvernområde. ?? Kristian Sirkka gis dispensasjon til frakting av utstyr med firehjulsmotorsykkel til leirområdet nord for Vadsø ?? For rammene for gjennomføring av nasjonal turistveg er det viktig at grensen for nasjonalpark fra Persfjorden til Hamningberg trekkes lenger opp og det resterende området vurderes som landskapsvernområde. Det er vanskelig å finne avbøtende tiltak for Arctic Giant løpet uten at grensene for nasjonalparken trekkes lenger inn i det gjeldende området, eller at det gis en dispensasjon for avvikling av løpet. Dersom de avbøtende tiltak gjennomføres vil en nasjonalpark alt i alt ha positive effekter for reiselivet i området. Nasjonalparkstatusen vil ha en forsterkende effekt i forhold til de produkter og attraksjoner området allerede har og vil passe naturlig inn i en helhetlig profil eller kjennetegn som området har, med særegent arktisk natur og klima, samt unike fugleforekomster. I tillegg er det viktig å trekke fram den nære sammenheng det tradisjonelt har vært mellom kultur og natur i området og at det er et fortrinn som kan utnyttes i framtida. Konsekvensutredning – Reiseliv - Varangerhalvøya Side 2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn................................................................................................. 4 1.1. Bakgrunn .......................................................................................................................................4 1.2. Mandat...........................................................................................................................................4
Recommended publications
  • Unjárgga Gielda Nesseby Kommune Møteinnkalling
    Unjárgga gielda Møteinnkalling Nesseby kommune Utvalg: Ovdagoddi/Formannskapet Møtested: Kommunestyresalen, Nesseby rådhus Dato: 14.02.2019 Tid: 08:30 Forfall meldes snarest til sentralbordet på tlf. 40 44 05 00 eller e-post [email protected] . Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Knut Store Leder A Oddvar Betten Nestleder SV Hanne Iversen Medlem A Marit Kjerstad Medlem H/TVP Bjarne Store-Jakobsen Medlem SÁB/SFP Jan Hansen Varamedlem A Ina Kristine Store Varamedlem A Inga Pettersen Lindi Varamedlem A Ole Petter Skoglund Varamedlem SV Kjell-Harald Erichsen Varamedlem H/TVP Iver Per Smuk Varamedlem H/TVP Anja Pedersen Noste Varamedlem SÁB/SFP Liv Solfrid Mathisen Varamedlem SÁB/SFP Varangerbotn, 7. februar 2019 Knut Store ordfører 1 2 Saksnr Innhold PS 1/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 2/19 Referater RS 1/19 Tidspunkt for ikrafttredelse av ny kommunelov RS 2/19 Høring - Forskrift for motorferdsel i Nesseby kommune PS 3/19 Behandling av forslag til detaljregulering for Vesterelvnes avløpssone PS 4/19 Ny varmepumpe til Smihl bygget PS 5/19 Adkomstvei til avløpskummer Bjørneberget PS 6/19 B-sak - U.off. 3 PS 1/19 Godkjenning av innkalling og saksliste PS 2/19 Referater 4 KONTROLLUTVALGAN IS Sekretariat for kontrollutvalgene i Vardø, Vadsø, Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Tana, Nesseby, Båtsfjord, Sør – Varanger og Finnmark fylkeskommune Sekretariatets eierkommuner Vadsø 05.02.2019 v/rådmannen TIDSPUNKT FOR IKRAFTTREDELSE AV NY KOMMUNELOV ER BESTEMT Ny kommunelov ble vedtatt av Stortinget 22. juni 2018. I statsråd 20. desember 2018 ble det bestemt at den nye kommuneloven i hovedsak skal tre i kraft fra to ulike tidspunkt.
    [Show full text]
  • Bird Report for the Varanger Peninsula 7-13 March 2013
    Bird report for the Varanger Peninsula, Norway, 7-13 March 2013 Authors: Gitte Kruse Allan Kruse Aoi Bringsøe Henrik Bringsøe – DOF Køge (Danish Ornithological Society, Køge regional group) Photos: Henrik Bringsøe Introduction We had three main reasons for going to the Varanger Peninsula in the far north-east of Norway in March 2013. We wished to see the: King Eider Steller’s Eider Northern lights (or aurora borealis) The two ducks and several other species will winter at Varanger which is always ice-free because of the warm water moves of the Gulf Stream. The ice-free conditions attract ducks from Siberia and other north-eastern areas to spend the winter there. For our journey we chose a period of the very early phase of the new moon (7%). The moon was only visible at daytime which meant that the nights were as dark as possible. As it was close to the equinox, the days were not too short (sunrise at 5:50, sunset at 16:35). Other bird groups were also given high priority, i.e. gulls, eagles and tits. Had we made our journey in April it would not have been possible to see King Eider although there would be less snow in April and it would be easier to get around. Gitte and Allan were responsible for the overall travel plans as they had visited Varanger in June 2010 and gained valuable experience. They booked accommodation at Mr. Øyvind Artnzen in Vadsø in September 2012 and bought flight tickets to Kirkenes. For their homeward journey they chose the coastal service Hurtigruten from Kirkenes to Tromsø and then a flight to Copenhagen.
    [Show full text]
  • Troms Og Finnmark
    Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Partiet De Kristne Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Svein Svendsen 1993 Alta 2 Karl Tobias Hansen 1992 Tromsø 3 Torleif Selseng 1956 Balsfjord 4 Dag Erik Larssen 1953 Skånland 5 Papy Zefaniya 1986 Sør-Varanger 6 Aud Oddrun Grønning 1940 Tromsø 7 Annbjørg Watnedal 1939 Tromsø 8 Arlene Marie Hansen 1949 Balsfjord 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 1 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr. Navn Fødselsår Bosted Stilling 1 Christine Bertheussen Killie 1979 Tjeldsund 2 Jo Inge Hesjevik 1969 Porsanger 3 Benjamin Nordberg Furuly 1996 Bardu 4 Tove Alstadsæter 1967 Sør-Varanger 5 Line Fusdahl 1957 Tromsø 6 Geir-Inge Sivertsen 1965 Senja 7 Kristen Albert Ellingsen 1961 Alta 8 Cecilie Mathisen 1994 Tromsø 9 Lise Svenning 1963 Vadsø 10 Håkon Rønning Vahl 1972 Harstad 11 Steinar Halvorsen 1970 Loppa 12 Tor Arne Johansen Morskogen 1979 Tromsø 13 Gro Marie Johannessen Nilssen 1963 Hasvik 14 Vetle Langedahl 1996 Tromsø 15 Erling Espeland 1976 Alta 16 Kjersti Karijord Smørvik 1966 Harstad 17 Sharon Fjellvang 1999 Nordkapp 18 Nils Ante Oskal Eira 1975 Lavangen 19 Johnny Aikio 1967 Vadsø 20 Remi Iversen 1985 Tromsø 21 Lisbeth Eriksen 1959 Balsfjord 22 Jan Ivvar Juuso Smuk 1987 Nesseby 23 Terje Olsen 1951 Nordreisa 24 Geir-Johnny Varvik 1958 Storfjord 25 Ellen Kristina Saba 1975 Tana 26 Tonje Nilsen 1998 Storfjord 27 Sebastian Hansen Henriksen 1997 Tromsø 28 Ståle Sæther 1973 Loppa 29 Beate Seljenes 1978 Senja 30 Joakim Breivik 1992 Tromsø 31 Jonas Sørum Nymo 1989 Porsanger 32 Ole Even Andreassen 1997 Harstad 04.06.2019 12:53:00 Lister og kandidater Side 2 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 Valglister med kandidater Fylkestingsvalget 2019 i Troms og Finnmark Valglistens navn: Høyre Status: Godkjent av valgstyret Kandidatnr.
    [Show full text]
  • The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP)
    The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) Your ref Our ref Date 18/2098-13 27 February 2019 The Expert Mechanism on the Rights of Indigenous Peoples (EMRIP) – Norway's contribution to the report focusing on recognition, reparation and reconciliation With reference to the letter of 20th November 2018 from the Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights where we were invited to contribute to the report of the Expert Mechanism on recognition, reparation and reconciliation initiatives in the last 10 years. Development of the Norwegian Sami policy For centuries, the goal of Norwegian Sami policy was to assimilate the Sami into the Norwegian population. For instance Sami language was banned in schools. In 1997 the King, on behalf of the Norwegian Government, gave an official apology to the Sami people for the unjust treatment and assimilation policies. The Sami policy in Norway today is based on the recognition that the state of Norway was established on the territory of two peoples – the Norwegians and the Sami – and that both these peoples have the same right to develop their culture and language. Legislation and programmes have been established to strengthen Sami languages, culture, industries and society. As examples we will highlight the establishment of the Sámediggi (the Sami parliament in Norway) in 1989, the Procedures for Consultations between the State Authorities and Sámediggi of 11 May 2005 and the Sami Act. More information about these policies can be found in Norway's reports on the implementation of the ILO Convention No. 169 and relevant UN Conventions.
    [Show full text]
  • Hele Nesseby Hele Troms Og Finnmark
    Fylkestingskandidater Kommunestyrekandidater 1 2 3 1 2 3 Ivar B. Prestbakmo Anne Toril Irene Lange Nordahl Øystein Nilsen Ingeborg Reisænen Tom Hendrik Ellingsen Salangen Eriksen Balto Sørreisa Áppošborre Vuonnabahta Stuorravuonna Karasjok 4 5 6 4 5 6 Fred Johnsen Rikke Hårstad Kurt Wikan E s p e n R o s k a Stig Erling Johnsen Levi Andre Mathisen Tana Bardu Sør-Varanger HELE TROMS Suovvejohka Álddanjárga Rissebávte 7. Heidi Elisabeth 11. Kristian Kolpus, 15. Jon Isak Ballari 7. Marlene Bråthen; 10. Hugo Salamonsen, 13. Kurt Michalsen, Jernsletten, Áppošborre Gorgnetak Njidggonjálme Tromsø Nordkapp Skjervøy HELE NESSEBY 8. K j e l l H a r a l d E r i c h s e n , 12. Antony Smuk, 16. Jenny Eriksen 8. Jan Martin Rishaug, 11. Linn-Charlotte Nordahl, 14. Grethe Liv Olaussen, OG FINNMARK Unjárga Vuonnabahta Unjárga Alta Sørreisa Porsanger senterpartiet.no/nesseby 9. Julie Hansen , 13. Berit Pettersen, 17. Mathis Schanche 9. Karin Eriksen, 12. Klemet Klemetsen, 15. Gunnleif Alfredsen, senterpartiet.no/finnmark Njidggonjálme Vuonnabahta Ápposborre Kvæfjord Kautokeino Senja 10. Bård Anskar Kostamo 14. Susanne Pettersen 18. Tone Lise Roska Olsen, Buorresárko Áppošborre Unjarga NÆRT FOLK Troms og Finnmark Fullstendig program finner du på Fullstendig program finner du på i hele Nesseby senterpartiet.no/nesseby mulighetenes landsdel senterpartiet.no/finnmark - Nært folk; Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenifra - Senterpartiet vil: med et klart nei til sentralisering. • Arbeide for å få opphevet sammenslåingen av Troms og - Norsk mat; tilrettelegge for at bønder, reineiere, fiskere • Ha gode psykiatri - og rusfore- • Utvikle kulturdagene Finnmark etter stortingsvalget i 2021. • Utvikle ordninger for kollektiv- og • Styrke folk til folk samarbeid og andre i primærnæringene skal ha gode betingelser i byggingstiltak og godt ettervern • Ta vare på kirka og kirkegårds- • Videreutvikle et godt, likeverdig og offentlig desentrali- anlegget kulturkort til unge.
    [Show full text]
  • The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature
    The University of Akron IdeaExchange@UAkron Proceedings from the Document Academy University of Akron Press Managed January 2016 The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 Geir Grenersen Department of Culture and Literature. The Arctic University of Norway. Tromsø, Norway, [email protected] Please take a moment to share how this work helps you through this survey. Your feedback will be important as we plan further development of our repository. Follow this and additional works at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam Part of the Library and Information Science Commons Recommended Citation Grenersen, Geir (2015) "The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905," Proceedings from the Document Academy: Vol. 2 : Iss. 1 , Article 11. DOI: https://doi.org/10.35492/docam/2/1/11 Available at: https://ideaexchange.uakron.edu/docam/vol2/iss1/11 This Conference Proceeding is brought to you for free and open access by University of Akron Press Managed at IdeaExchange@UAkron, the institutional repository of The nivU ersity of Akron in Akron, Ohio, USA. It has been accepted for inclusion in Proceedings from the Document Academy by an authorized administrator of IdeaExchange@UAkron. For more information, please contact [email protected], [email protected]. Grenersen: The Role of the Libraries in the Norwegianization Policy 1880-1905 The Sámi and Kven in the Library History of Norway The national library history in Norway is a grand narrative describing how literary clubs and public libraries were established
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • The Origin of Upper Precambrian Diamictites, Northern Norway: a Case Study Applicable to Diamictites in General
    Geologos 23, 3 (2017): 163–181 doi: 10.1515/logos-2017-0019 The origin of upper Precambrian diamictites, northern Norway: a case study applicable to diamictites in general Mats O. Molén Umeå FoU AB, Vallmov. 61, 90352 Umeå, Sweden, e-mail: [email protected] Abstract Upper Precambrian diamictites in Varangerfjorden (northern Norway) have been examined for evidence of origin, wheth- er glaciogenic, gravity flow or polygenetic. Studies of geomorphology, sedimentology and surface microtextures on quartz sand grains are integrated to provide multiple pieces of evidence for the geological agents responsible for the origin of the diamictites. The documented sedimentary and erosional structures, formerly interpreted in a glaciogenic context (e.g., diamict structure, pavements and striations) have been reanalysed. Field and laboratory data demonstrate that, contrary to conclusions reached in many earlier studies, the diamictites and adjacent deposits did not originate from glaciogenic processes. Evidence from macrostructures may occasionally be equivocal or can be interpreted as representing reworked, glacially derived material. Evidence from surface microtextures, from outcrops which are believed to exhibit the most un- equivocal signs for glaciation, display no imprint at all of glaciogenic processes, and a multicyclical origin of the deposits can be demonstrated. The geological context implies (and no geological data contradict this) an origin by gravity flows, possibly in a submarine fan environment. This reinterpretation of the diamictites
    [Show full text]
  • Møteinnkalling
    Møteinnkalling Utvalg: Nordreisa helse- og omsorgsutvalg Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 03.04.2017 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 58 80 15, eller til [email protected] – ved forfallsmelding på e-post er vil dere motta en bekreftelse på at den er registrert, dersom dere ikke mottar en slik bekreftelse MÅ dere ta kontakt pr. telefon. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. 1 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 17/17 Referatsaker RS 32/17 Utfylt skjema - kommunens forvaltning av 2015/1041 alkoholloven 2017 RS 33/17 Orientering om landsomfattende tilsyn i 2017 og 2017/334 2018 RS 34/17 Oversendelse av rapport etter tilsyn med 2015/170 Nordreisa kommune, Sonjatun sykehjem - tema ernæring RS 35/17 Plan for lukking av avvik etter uanmeldt tilsyn 2015/170 ved Sonjatun sykehjem tema ernæring RS 36/17 Avslutning av tilsyn med Nordreisa kommune, 2015/170 Sonjatun sykehjem med tema ernæring RS 37/17 Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold(2017- 2017/344 2021)-sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! RS 38/17 Revisoruttalelse ressurskrevende tjenester 2016 2017/235 PS 18/17 Utredning om disponering av Leonard Isaksens 2015/1208 vei 10 og 12 PS 19/17 Utredning om omsorgsboliger for eldre med 2016/1090 behov for heldøgn pleie og omsorgstjesnester PS 20/17 Behov noe natt ressurs Lillebo 2016/1088 PS 21/17 Psykososialt kriseteam - organisering 2017/359 PS 22/17 Behov for økt ressurser X 2017/332 Saken er unntatt offentlighet og følger derfor ikke med i den elektroniske versjonen av innkallingen. Saken blir utlevert i papir fra servicetorget, og skal leveres inn til utvalgssekretær for makulering etter behandling av saka.
    [Show full text]
  • 2019 Brukerplan Finnmark Fylke Psykisk Helse
    Denne rapporten er unntatt offentlighet fram til offentliggjøring av fellespresentasjonen for alle kommuner i regionen BrukerPlan Kartlegging 2019 Finnmark fylke Brukere med kun psykiske lidelser Brukere av helse- og velferdstjenester Psykisk problem Prevalens Antall innbyggere Antall brukere Antall brukere pr Kommune 16 år og eldre kartlagt 1000 innbyggere Hammerfest 8516 81 9,5 Vadsø 4904 88 17,9 Nordkapp 2734 46 16,8 Karasjok 2252 23 10,2 Nesseby 807 28 34,7 Loppa 809 32 39,6 Totalt 20022 298 14,9 Norge 2018 3225680 35463 10,9 I alle tabeller er N=antall kartlagte brukere med mindre annet er spesifisert 3 Psykisk problem Andel brukere som har kognitiv problem Brukerkategori Kognitiv problem Norge 2018 Kun rusproblem 0,0 % 8 % Kun psykisk problem 9,4 % 15,0 % Både rus- og psykisk problem 0,0 % 21,3 % Sum 9,4 % 16,4 % 5 Psykisk problem Andel brukere pr tjenestetype Helse- og Kommune NAV Barnevern Fastlege omsorgstjeneste Hammerfest 100 % 0 % 0 % 0 % Vadsø 68 % 27 % 5 % 0 % Nordkapp 78 % 22 % 0 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 71 % 29 % 0 % 0 % Loppa 47 % 53 % 0 % 0 % Totalt 79 % 20 % 1 % 0 % Norge 2018 79 % 19 % 1 % 0 % 6 Psykisk problem Brukerens fødeland Norden utenom Vest-Europa Kommune Norge Andre land Ukjent Norge utenom Norden Hammerfest 90 % 0 % 1 % 9 % 0 % Vadsø 82 % 2 % 0 % 16 % 0 % Nordkapp 96 % 0 % 0 % 4 % 0 % Karasjok 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Nesseby 89 % 0 % 0 % 7 % 4 % Loppa 69 % 9 % 16 % 6 % 0 % Totalt 87 % 2 % 2 % 9 % 0 % Norge 2018 87 % 1 % 1 % 11 % 1 % 7 Psykisk problem Brukere fordelt på kjønn Kommune Andel menn
    [Show full text]
  • Varanger Berlevåg
    VARANGER BERLEVÅG BIRDING DESTINATION KONGSFJORD Varanger is the worlds easiest accessible arctic birding destination. In Varanger you Syltefjord- HAMNINGBERG have the northern taiga, tundra and arctic coastline in one destination. Within a 7 stauran days drive you can experience the pine grosbeaks in the taiga, and se a wide variety 8 BÅTSFJORD SANDFJORDEN of species on the tundra of the Varanger peninsula. At the coastal bird cliffs the SYLTEFJORDEN arctic species Brünnichs Guillemot is accompanied by a hundred thousand seabirds. PERSFJORDEN HORNØYA The summer is a hectic season with 24 hour daylight and birds in beautiful breeding VARDØ plumage. In winter and early spring arctic seaducks concentrate in huge rafts, and 6 at night the Aurora borealis completes the experience. At the northern edge of Barvikmyra Europe, further east then Istansbul, the Gulf stream keeps the Varanger fjord ice free. It is the only fjord in Norway facing the east, and the shallow waters provide feeding grounds for great numbers of birds. GEDJNE KIBERG KRAMVIK 9 HØYHOLMEN VARANGER 700 NORTH 300 EAST 100% BIRDING KOMAGVÆR AUSTER- TANA SKALLELV Eider raft Hurtigruten / Coastal Express 5 VESTRE VADSØ EKKERØY JAKOBSELV MESKELV NESSEBY 4 VARANGERBOTN 1 2 3 VADSØYA TANA BRU VARANGERFJORDEN KARLEBOTN BUGØYNES Puffin fight club Varangerbotn: Tidal landscape & deciduous forest, Sylefjordstauran: Bird cliff, Gannets, White- 1 waders, ducks, Arctic Warbler, Siberian Tit. 7 tailed Eagles, Kittiwakes. Nesseby: Tidal landscape, waders, ducks, sea- Båtsfjord, Kongsfjord, Berlevåg: King Eider, 2 watching (petrels, etc on easterly winds). 8 Steller´s Eider (seaduck photo hide Feb-Apr), seawatching, White- Vestre Jakobselv: Siberian Tit, Arcitc Redpoll, tailed Eagles, Dotterel at Gednje.
    [Show full text]
  • Food in Rural Northern Norway in Relation to Sami Ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey
    Public Health Nutrition: 21(14), 2665–2677 doi:10.1017/S1368980018001374 Food in rural northern Norway in relation to Sami ethnicity: the SAMINOR 2 Clinical Survey Natalia Petrenya1,*, Guri Skeie1, Marita Melhus2 and Magritt Brustad1 1Department of Community Medicine, Faculty of Health Sciences, UiT The Arctic University of Norway, Postboks 6050 Langnes 9037, Tromsø, Norway: 2Centre for Sami Health Research, Department of Community Medicine, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø, Norway Submitted 2 January 2018: Final revision received 25 March 2018: Accepted 24 April 2018: First published online 29 May 2018 Abstract Objective: To estimate current food intake in the population of northern Norway and to investigate the impact of self-perceived Sami ethnicity and region of residence on food intake. Design: The data are part of the second cross-sectional survey of the Population- based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations (the SAMINOR 2 Clinical Survey, 2012–2014). Food intake was assessed by an FFQ. Ethnic and regional differences in food intake were studied by sex-specific, multivariable-adjusted quantile regression models. Setting: Ten municipalities (rural northern Norway). Subjects: Males (n 2054) and females (n 2450) aged 40–69 years (2743 non-Sami, 622 multi-ethnic Sami, 1139 Sami). Results: The diet of Sami participants contained more reindeer meat, moose meat, food made with animal blood and freshwater fish; and contained less lean fish and vegetables. In the inland region, the consumption of reindeer meat was greatest in Sami participants, followed by multi-ethnic Sami participants and non-Sami participants, who had the lowest consumption (median 25, 12 and 8 g/d, respectively).
    [Show full text]