Rådhuset Møtedato: 11.06.2020 Tid: Frå 08.45 Synfaring. Møtestart Rådhuset Kl

MØTEINNKALLING

Utval: PLAN- OG FORVALTNINGSUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.06.2020 Tid: Frå 08.45 synfaring. Møtestart rådhuset kl. 15.30

Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf. 57 68 55 00 Varamedlemer får særskilt innkalling dersom nokon melder forfall.

SAKLISTE

Sak Tittel 37/20 Godkjenning av møteprotokoll

38/20 Tildeling av hjorteløyve 2020

39/20 Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

40/20 Reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004. Ny handsaming etter oppheving av kommunestyrevedtak.

41/20 Forskrift om namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Luster kommune

42/20 Adresseprosjektet 2020 - Fastsetjing av namn

43/20 Klagehandsaming - klage på vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt - utført forlenging av flaumvoll i Fortunselv

44/20 Referat- og drøftingssaker plan- og forvaltningsutvalet 11. juni

LUSTER KOMMUNE Gaupne, 05.06.2020

Grethe Kristin Leirdal Anita Bjørk Ruud Leiar Politisk sekretariat

Sak 37/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 37/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Godkjenning av møteprotokoll

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 20/1826 Anita Bjørk Ruud 033

Rådmannen si tilråding:

Godkjenning av møteprotokoll frå møtet den 28.05.20. Val av to til å skrive under på møteprotokollen.

______

Sak 38/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 38/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Tildeling av hjorteløyve 2020

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 20/1636 Runar Hatlevoll K46

Rådmannen si tilråding:

Talet på løyve skal i utgangspunktet fylgje minsteareal fastsett i lokal forskrift, dvs. eitt løyve pr. 500 dekar. Registreringar syner vesentlege forskjellar på beitegrunnlag, bestandstettleik og skadepress. Derfor fråvik ein minsteareal i nokre område for å prøve å auke/tilpassa avskytinga (hjorteviltforskrifta § 7). Sonene Nes/Luster, Fortun/Skjolden, Sørsida, Indre Hafslo og Hafslo/Solvorn eit løyve pr. 375 daa. Unntak i sone Fortun/Skjolden er Skjolden Storvald som får tildelt eit løyve pr. 500 daa. Sonene Veitastrond, Gaupne, Jostedal, Utladalen får tildelt eit løyve pr. 750 daa. I medhald av hjorteviltforskrifta § 18, skal løyva tildelast etter prinsippet om målretta avskyting. For 2020 gjeld fylgjande fordeling: Kalv: 35 % Spissbukk: 12,5 % Vaksen bukk: 17,5 % Hodyr: 35 %

Unntak gjeld Jostedal og Veitastrond som får denne fordelinga: Kalv: 35 % Spissbukk: 10 % Vaksen bukk: 25 % Hodyr: 30 % Valda som er med i bestandsplanområde får tildelt frie løyver i samsvar med minsteareal og gjeldande praktisering av 50 % regelen i samsvar med godkjent bestandsplanområde og bestandsplan. Med heimel i hjorteviltforskrifta § 32 om rapportplikt, vert valda pålagde å registrera «sett hjort» og rapportera til kommunen seinast 14 dagar etter jaktslutt. Tildeling av fellingsløyve for elg og rådyr vert delegert til rådmannen.

______

Sak 40/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 121/19 Plan- og forvaltningsutvalet 04.04.2019 66/19 Plan- og forvaltningsutvalet 17.09.2019 78/19 Plan- og forvaltningsutvalet 27.09.2019 11/20 Plan- og forvaltningsutvalet 30.01.2020 39/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 19/574 Åshild Ekrene MTR 182/9

Rådmannen si tilråding:

Klage av 23.10.2019 på vedtak av 27.09.2019 i sak 78/19 vert delvis teken til fylgje.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

Saka vert sendt over til Fylkesmannen til endeleg avgjerd.

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 39/19 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2019 2/20 Plan- og forvaltningsutvalet 30.01.2020 59/19 Plan- og forvaltningsutvalet 17.09.2019 75/19 Plan- og forvaltningsutvalet 27.09.2019 67/19 Kommunestyret 28.11.2019 29/20 Plan- og forvaltningsutvalet 28.05.2020 40/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004. Ny handsaming etter oppheving av kommunestyrevedtak.

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 19/229 Arne Ingjald Lerum PLAN 2017004

Rådmannen si tilråding:

I samsvar med reglane i § 12-10 i plan- og bygningslova blir endra reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004, lagt ut til nytt ettersyn og sendt over til aktuelle fagorgan for høyring, jf. reglane i § 12-10 i plan- og bygningslova.

______

Sak 41/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 22/20 Plan- og forvaltningsutvalet 02.04.2020 12/20 Rådet for personar med funksjonsnedsetting 11.05.2020 41/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Forskrift om namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Luster kommune

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 20/782 Birgitte Eitrem Landmark L32 &00

Rådmannen si tilråding:

Plan- og forvaltningsstyret sluttar seg til rådmannen si vurdering, og rår kommunestyret til å gjere følgjande vedtak: «Luster kommune vedtek forslag til revidert forskrift om namnsetjing, adressering og adresseforvaltning, Luster kommune, Vestland, jf. vedlegg datert 14.04.2020.»

Vedtaket er gjort med heimel i matrikkelforskriften § 59.

______

Sak 42/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 56/18 Plan- og forvaltningsutvalet 04.09.2018 42/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Adresseprosjektet 2020 - Fastsetjing av namn

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 18/2318 Birgitte Eitrem Landmark L32

Rådmannen si tilråding:

Plan- og forvaltningsutvalet vedtek slike vegnamn for parsellane nemnde nedanfor:  Parsell 1613: Tandle  Parsell 2003: Styggevassvegen  Parsell 2102: Fivlemyr  Parsell 2105: Ormeli  Parsell 2217: Nipevegen  Parsell 2219: Røssesete  Parsell 2220: Hodnane  Parsell 2416: Røyteholet  Parsell 2417: Saupsete  Parsell 2601: Hamregota  Parsell 2603: Modvavegen  Parsell 2613: Tvangsvegen  Parsell 2614: Vetlestølsvegen  Parsell 2615: Skjervahovden  Parsell 2616: Fossavegen  Parsell 2617: Alme  Parsell 2701: Stølen  Parsell 2702: Nesøyane  Parsell 2703: Elda  Parsell 2712: Simosete  Parsell 2713: Telgneset  Parsell 2806: Brunestegen  Parsell 2807: Navarsete  Parsell 2809: Flatningane  Parsell 2903: Skålabotn  Parsell 2908: Gjessingadn  Parsell 2909: Nausadn  Parsell 2911: Heljedalen  Parsell 2912: Fuglesteg  Parsell 2913: Furåsen  Parsell 3001: Galdetoppen  Parsell 3007: Beimsmarki  Parsell 3002: Tungestølen  Parsell 3003: Kvitevodl  Parsell 3004: Beimsbakkane  Parsell 3006: Beimssvingen  Parsell 4001: Nystøl  Parsell 4002: Nedstevegen

Plan- og forvaltningsutvalet vedtek endra utstrekning av parsellane nemnde nedanfor:  Parsell 2613: Tvangsvegen  Parsell 2616: Fossavegen  Parsell 2617: Alme  Parsell 2702: Nesøya  Parsell 2703: Elda  Parsell 2709: Veitastrondsvegen Parsell 2700: Hafslovegen  Parsell 2900: Lustravegen

Samstundes sender plan- og forvaltningsutvalet vegnamn for ny parsell under på høyring:  Parsell 2714: Botn

Sak 43/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 43/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Klagehandsaming - klage på vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt - utført forlenging av flaumvoll i Fortunselv

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 20/1478 Haakon Stauri Begby MTR 3/1

Rådmannen si tilråding:

1. Klagen frå Jan Norvald Steig blir ikkje teken til følgje.

2. Plan- og forvaltningsstyret utsett fristen for tilbakeføring og tvangsmulkt til 01. juli. Det betyr at rettinga må vere utført innan 1. juli og at tvangsmulkta ikkje blir fakturert før 01. juli.

3. Saka blir sendt Fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd.

Dette vedtaket er gjort med heimel i forvaltningslova § 33 andre og fjerde ledd.

______

Sak 44/20

Luster kommune Saksnr. Utval Møtedato : 44/20 Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020

Referat- og drøftingssaker plan- og forvaltningsutvalet 11. juni

Arkivsak: Sakshandsamar: Arkivkode: 20/1827 Anita Bjørk Ruud 033

Rådmannen si tilråding:

Skriftleg orientering: Eksternt: 

Interkommunalt: 

Internt:  Notat: Planstrategi. (20/753-12)  Rapport over delegerte vedtak

Orientering/ Drøfting i møtet:  Jf program for dagen, synfaring mv.

Open post: Eventuelt/innspel i møtet:

Dagsorden for møtedagen: Felles transport m/minibuss. Har laga ein tidsplan basert på alle(aktuelle) synfaringar.

0845 – Avreise Gaupne 0900 – Reguleringsplan Galden Nord 0935 – Avreise Galden Nord 1000 – Ferje Solvorn 1020 – Urnes – verdsarvområde – kommande prosess – problemstillingar (Knut Vidar) 1050 – Avreise Urnes 1100 – Maiken Talsæte – konsesjonssøknad 182/9 – møte med søkjar 1120 – Avreise 182/9 1215 – Bjørk i Fortunsdalen – Elveforbygging – klagesak og generell orientering 1245 – Avreise Bjørk 1300 – Lunsj Skjolden inkludert orientering om masseuttak og flaumtiltak (Knut Vidar og Magnus) 1345 – Avreise Skjolden 1410 – Dale sentrum – orientering om tiltak. 1420 – Avreise Dale 1450 – Garasje Gaupne 1510 – Avreise garasje

1530 – Oppstart møte 1630 – Stipulert avslutning møte ______

MØTEPROTOKOLL

Utval Plan- og forvaltningsutvalet Møtestad: Synfaring frå 08.45. Møtestart rådhus kl. 15.30 Møtedato: 11.06.2020

Start kl.: 08.45 Slutt kl.: 17.30

Til stades på møtet Medl.: Grethe Kristin Leirdal, Olav Høyheim Einan, Charlotte Alme Bring, Ole Martin Bakken, Gunn Beate Thorsnes Lefdal, Kåre Hønsi, Bård Flattun Lilleeng Forfall: Varamedl.: Frå adm. (evt. Fagleiar landbruk og naturforvaltning, Magnus Snøtun, fagleiar andre): plan Knut Vidar Svanheld, rådgjevar landbruk og naturforvaltning Åshild Ekrene.

Medlemene hadde ikkje merknad til innkalling og sakliste.

SAKLISTE

Saksnr. Tittel 37/20 20/1826 Godkjenning av møteprotokoll

38/20 20/1636 Tildeling av hjorteløyve 2020

39/20 19/574 Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

40/20 19/229 Reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004. Ny handsaming etter oppheving av kommunestyrevedtak.

41/20 20/782 Forskrift om namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Luster kommune

42/20 18/2318 Adresseprosjektet 2020 - Fastsetjing av namn

43/20 20/1478 Klagehandsaming - klage på vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt - utført forlenging av flaumvoll i Fortunselv

Side 1 av 9

44/20 20/1827 Referat- og drøftingssaker plan- og forvaltningsutvalet 11. juni

45/20 20/978 Søknad om løyve til motorferdsel i samband med vedlikehald av hyttetomt (dra inn grus frå Hafslovatnet fuglefredingsområde) Kjell Inge Bäckström

Underskrifter: Vi stadfester at det som er ført i møteboka er i samsvar med det som vart vedteke på møtet.

Møteprotokoll er sendt til: Medlemene, varamedlemer, rådmann, revisor, kontrollutvalet, biblioteket i kommunen, lokalavisa, NRK-Førde og Luster radio.

37/20 Godkjenning av møteprotokoll

Handsaming: Det var ikkje merknad til møteprotokollen.

VEDTAK:

Møteprotokoll frå møtet den 28.05.20 vert godkjent. Gunn Beate Thorsnes Lefdal og Ole Martin Bakken vert valde til å skrive under på møteprotokollen.

38/20 Tildeling av hjorteløyve 2020

Handsaming:

PFU ber frå og med neste år om ein tabell eller liknande som tydeleggjer kvifor det vert skilt på minsteareal pr løyve mellom vald i kommunen.

Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

VEDTAK: Talet på løyve skal i utgangspunktet fylgje minsteareal fastsett i lokal forskrift, dvs. eitt løyve pr. 500 dekar. Registreringar syner vesentlege forskjellar på beitegrunnlag, bestandstettleik og skadepress. Derfor fråvik ein minsteareal i nokre område for å prøve å auke/tilpassa avskytinga (hjorteviltforskrifta § 7). Sonene Nes/Luster, Fortun/Skjolden, Sørsida, Indre Hafslo og Hafslo/Solvorn eit løyve pr. 375 daa. Unntak i sone Fortun/Skjolden er Skjolden Storvald som får tildelt eit løyve pr. 500 daa. Sonene Veitastrond, Gaupne, Jostedal, Utladalen får tildelt eit løyve pr. 750 daa. I medhald av hjorteviltforskrifta § 18, skal løyva tildelast etter prinsippet om målretta avskyting. For 2020 gjeld fylgjande fordeling: Kalv: 35 % Spissbukk: 12,5 % Vaksen bukk: 17,5 % Hodyr: 35 %

Unntak gjeld Jostedal og Veitastrond som får denne fordelinga: Kalv: 35 % Spissbukk: 10 %

Vaksen bukk: 25 % Hodyr: 30 % Valda som er med i bestandsplanområde får tildelt frie løyver i samsvar med minsteareal og gjeldande praktisering av 50 % regelen i samsvar med godkjent bestandsplanområde og bestandsplan. Med heimel i hjorteviltforskrifta § 32 om rapportplikt, vert valda pålagde å registrera «sett hjort» og rapportera til kommunen seinast 14 dagar etter jaktslutt. Tildeling av fellingsløyve for elg og rådyr vert delegert til rådmannen.

39/20 Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Handsaming: Plan- og forvaltningsutvalet var på synfaring.

Rådmannen si tilråding:

Klage av 23.10.2019 på vedtak av 27.09.2019 i sak 78/19 vert delvis teken til fylgje.

1) Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsutvalet søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 i Luster kommune. 2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord. Saka vert sendt over til Fylkesmannen til endeleg avgjerd.

PFU drøfta saka. Det er ein fordel at eigedomen vert samla på ei eigarhand mot dagens eigarforhold som er delt på fire. Søkjar eig allereie ein del og har lovnad på ein del til som kan overdragast med eigefråsegn (nær familie) og saka gjeld dei resterande 2 eigardelane. Det samla arealet på eigedomen er stort, men ressursgrunnlaget for landbruksdrift er lite. Fleirtalet meinte å påleggja buplikt var eit omfattande krav, men understreka viktigheita av å drifte produksjonsarealet.

Det vart fremja eitt alternativ framlegg i tillegg til rådmannen si tilråding:

Ole Martin Bakken: Det vert innvilga konsesjon som omsøkt med vilkår om driveplikt. Framlegget fekk fire røyster, og vart vedteke (OMB, GBTL, KH, BFL).

Rådmannen si tilråding: Framlegget fekk tre røyster (GKL, OHE, CAB)

VEDTAK:

Klage på vedtak av 27.09.2019 i sak 79/19 om søknad om konsesjon vert teken til fylgje:

Med heimel i konsesjonslova av 28.11.2003, vert søknad om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 imøtekomen under presisering av driveplikta gjeld for jordbruksarealet på landbrukseigedomen.

Driveplikta skal oppfyllast i samsvar med jordlova § 8.

40/20 Reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004. Ny handsaming etter oppheving av kommunestyrevedtak.

Handsaming:

Plan- og forvaltningsutvalet var på synfaring.

Kåre Hønsi fremma forslag om at planforslaget vart sendt på høyring utan utviding av grense for næringsområde Felt F.

Rådmannen si tilråding vart vedteken med 6 mot 1 røyst. Kåre Hønsi røysta over eige framlegg.

VEDTAK: I samsvar med reglane i § 12-10 i plan- og bygningslova blir endra reguleringsplan Galden Nord - omregulering plan-ID 2017004, lagt ut til nytt ettersyn og sendt over til aktuelle fagorgan for høyring, jf. reglane i § 12-10 i plan- og bygningslova.

41/20 Forskrift om namnsetjing, adressering og adresseforvaltning i Luster kommune

Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

VEDTAK:

Vedtaket er gjort med heimel i matrikkelforskriften § 59.

42/20 Adresseprosjektet 2020 - Fastsetjing av namn

Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

VEDTAK:

Plan- og forvaltningsutvalet vedtek endra utstrekning av parsellane nemnde nedanfor:  Parsell 2613: Tvangsvegen  Parsell 2616: Fossavegen  Parsell 2617: Alme  Parsell 2702: Nesøya

 Parsell 2703: Elda  Parsell 2709: Veitastrondsvegen Parsell 2700: Hafslovegen  Parsell 2900: Lustravegen

Samstundes sender plan- og forvaltningsutvalet vegnamn for ny parsell under på høyring:  Parsell 2714: Botn

43/20 Klagehandsaming - klage på vedtak om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt - utført forlenging av flaumvoll i Fortunselv

Handsaming:

Plan- og forvaltningsutvalet var på synfaring.

PFU viser til saka, og forventar at administrasjonen bidreg til at det vert starta ein dialog mellom dei aktuelle partane med mål om å koma fram til ei løysing som i større grad sikrar både interessene til Steig og andre interesser nedstrøms for det aktuelle konfliktområdet.

Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

VEDTAK:

1. Klagen frå Jan Norvald Steig blir ikkje teken til følgje.

2. Plan- og forvaltningsstyret utsett fristen for tilbakeføring og tvangsmulkt til 01. juli. Det betyr at rettinga må vere utført innan 1. juli og at tvangsmulkten ikkje blir fakturert før 01. juli.

3. Saka blir sendt Fylkesmannen i Vestland for endeleg avgjerd.

Dette vedtaket er gjort med heimel i forvaltningslova § 33 andre og fjerde ledd.

44/20 Referat- og drøftingssaker plan- og forvaltningsutvalet 11. juni

Handsaming:

Internt:  Notat: Planstrategi. (20/753-12)  Rapport over delegerte vedtak

Orientering/ Drøfting i møtet:  Jf program for dagen, synfaring mv.

Dagsorden for møtedagen: Felles transport m/minibuss. 0845 – Avreise Gaupne 0900 – Reguleringsplan Galden Nord 0935 – Avreise Galden Nord 1000 – Ferje Solvorn 1020 – Urnes – verdsarvområde – kommande prosess – problemstillingar (Knut Vidar) 1050 – Avreise Urnes 1100 – Maiken Talsæte – konsesjonssøknad 182/9 – møte med søkjar 1120 – Avreise 182/9 1215 – Bjørk i Fortunsdalen – Elveforbygging – klagesak og generell orientering 1245 – Avreise Bjørk 1300 – Lunsj Skjolden inkludert orientering om masseuttak og flaumtiltak (Knut Vidar og Magnus) 1345 – Avreise Skjolden 1410 – Dale sentrum – orientering om tiltak. 1420 – Avreise Dale 1450 – Garasje Gaupne 1510 – Avreise garasje 1530 – Oppstart møte 1630 – Stipulert avslutning møte

VEDTAK:

Det vart ikkje gjort vedtak i saka.

45/20 Søknad om løyve til motorferdsel i samband med vedlikehald av hyttetomt (dra inn grus frå Hafslovatnet fuglefredingsområde) Kjell Inge Bäckström

Handsaming: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

VEDTAK: Vi viser til søknad datert 23.03. 2020 og synfaringsnotat datert 29.04.2020

I medhald av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 6, får Kjell Inge Bäckström løyve til å køyra gravemaskin, med nødvendig mannskap, på traktorveg/sti frå Hafslovegen til hyttetomt gbnr. 144/43, i samband med mottiltak mot erosjons langs strand til hyttetomt. Motorferdselsløyve gjeld i perioden september– oktober 2020. Transport av avfall kan gjennomførast på ledig returkapasitet. For å reduser kjøreskade skal det ikkje køyrast ved telehiv og eller veldig bløtt føre. Det skal ikkje køyrast meir enn naudsynt, og køyringa skal gjennomførast på ein måte som er minst mogleg sjenerande for naturmangfald og friluftsliv. Meldinga om vedtaket og kjørelogg skal medbringast for kontroll.

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 20/1826

Godkjenning av møteprotokoll

Rådmannen si tilråding:

Godkjenning av møteprotokoll frå møtet den 28.05.20. Val av to til å skrive under på møteprotokollen.

Saksprotokoll

Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020 Sak: 37/20

Tittel: Saksprotokoll - Godkjenning av møteprotokoll Arkivsak: 20/1826

Behandling: Det var ikkje merknad til møteprotokollen.

Vedtak:

Møteprotokoll frå møtet den 28.05.20 vert godkjent. Gunn Beate Thorsnes Lefdal og Ole Martin Bakken vert valde til å skrive under på møteprotokollen.

______

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 96 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Runar Hatlevoll Arkiv: K46 Arkivsaksnr.: 20/1636

Tildeling av hjorteløyver 2020

Rådmannen si tilråding: Talet på løyve skal i utgangspunktet fylgje minsteareal fastsett i lokal forskrift, dvs. eitt løyve pr. 500 dekar. Registreringar syner vesentlege forskjellar på beitegrunnlag, bestandstettleik og skadepress. Derfor fråvik ein minsteareal i nokre område for å prøve å auke/tilpassa avskytinga (hjorteviltforskrifta § 7). Sonene Nes/Luster, Fortun/Skjolden, Sørsida, Indre Hafslo og Hafslo/Solvorn eit løyve pr. 375 daa. Unntak i sone Fortun/Skjolden er Skjolden Storvald som får tildelt eit løyve pr. 500 daa. Sonene Veitastrond, Gaupne, Jostedal, Utladalen får tildelt eit løyve pr. 750 daa. I medhald av hjorteviltforskrifta § 18, skal løyva tildelast etter prinsippet om målretta avskyting. For 2020 gjeld fylgjande fordeling: Kalv: 35 % Spissbukk: 12,5 % Vaksen bukk: 17,5 % Hodyr: 35 %

Saksutgreiing:

Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: Forskrift om opning for jakt og minsteareal for elg, hjort og rådyr, Luster kommune, Sogn og Fjordane av 06.02.2018 nr. 281 Forskrift om forvaltning av hjortevilt av 08.01.2016, nr 12 Forskrift om jakt- og fangsttider, av 25.01.2017, nr 106 Lov om jakt og fangst av vilt (viltlova) av 29.05.1981, nr 38

Samandrag: Rådmannen legg opp til ei avskyting som skal tilsvara tilveksten i 2020. Forvaltningsstrategien frå dei siste åra vert noko endra. Bestanden er blitt noko mindre, men er framleis høg. Derfor blir kvotane framleis store i dei hjortetette delane av kommunen. Rådmannen ynskjer å legge uttak av dyr også på kalvar og ungdyr, samt bevare eldre hanndyr og hodyr.

Utval som har vedtaksmynde: Plan- og forvaltningsstyret Mynde til kommunen er gjeve i hjorteviltforskrifta. Mynde til utvalet er gjeve i delegasjonsreglementet k-sak 26/12.

Fakta og vurdering: Lovgrunnlag Hjorteviltforskrifta (Forskrift om forvaltning av hjortevilt)regulerer organiseringa av vald og bestandsplanområde og slår fast kva som er kommunen sine oppgåver knytt til hjorteviltforvaltning. Jakttida er fastsett i Forskrift om jakt- og fangsttider. Arealet som skal liggja til grunn for godkjenning av nye vald og for løyvetildelinga, er fastsett i lokal forskrift: Forskrift om opning for jakt og minsteareal for elg, hjort og rådyr, Luster kommune, Sogn og Fjordane av 06.02.2018 nr 281. Minstearealet i heile Luster kommune er 500 daa. Med heimel i hjorteviltforskrifta § 9 kan kommunen fråvika minstearealet med inntil 50 % i samband med løyvetildelingar.

Utviklingstrekk:

Figur 1. Utviklinga i jaktuttaket i Luster (tal felte dyr). 2019 vart eit bra år for hjortejakt i Luster, med 538 felte dyr.

Figur 1 framstiller utviklinga i talet på felte dyr sidan 1986 (SSB). I dei seinare åra har kommunen hatt mål om å redusera stamma, kvotene har difor vore så romslege at dei ikkje har vore nokon vesentleg avgrensande faktor. Etter rekordåret i 2017 var det i 2018 ein stor nedgang i tal felte dyr. Årsaka til dette var ein hard vinter med svært stor dødelegheit, stort uttak av hjort i 2017 og lite kalvetilvekst. Dei siste to åra har utviklinga snudd. Liten vinterdødelegheit og god tilvekst.

Figur 2. Talet på dyr observerte (sett hjort) pr. time jakta. I 2018 vart det sett svært mykje hjort, heile 0,31 hjort pr. jakttime. Vinteren 2017 var veldig hard, det var rapportert om mange daude hjortar i hovudsak kalv. Dette slo ut i 2018 sesongen då det vart sett langt mindre hjort. Ned frå 0,31 pr. jakttime til 0,18 pr. jakttime. Årsaka til den store nedgangen er samansett, men blant anna stor dødelegheit vinteren 2017 og liten kalveproduksjon i 2018. Ein anna faktor som gjere at utslaget mellom 2017 og 2018 er så stort, er at i 2017 kom dyra fort ned på bøane grunna tidleg snø i fjellet medan det motsette var tilfelle i 2018. i 2019 ser ein ei lita auke i uttak av hjort og sett hjort. Liten vinterdødelegheit i 2019 vil nok medføra auka bestand utan uttak på om lag 600 dyr i 2020.

Kjønns- og aldersstruktur:

Figur 3. Figuren syner kjønnsfordelinga som sett koller pr. bukk (sett hjort). Fram til 2017 var fokus dreia mot uttak av hodyr for å bremse tilveksten i stamma. Den harde kolle-avskytinga har medført at kjønnsfordelinga har endra seg noko. Ein ser no stadig meir bukk i forhold til kolle. I 2017 har ein endra til meir bukk i tildeling. Det ser me av dei to siste års data. Luster har framleis færre koller pr. bukk enn fylket samla sett. Ein har eit ynskje om stor del bukk i stamma(50%). Det kan vera aktuelt og bremse på bukkeavskyting om negativ trend fortsette i 2020.

Omlegging av forvaltninga; bestandsplanområde I 2017 vart bestandsplanområde Leikanger, Sogndal og Luster godkjent for dei to sesongane 2017-2018 på vilkår at det vart teke ut minimum 227 dyr årleg (tilsvarande snittet dei siste fem åra) for bestandsplanområdet under eitt. Det vart også argumentert for at det skulle arbeidast for å få med fleire medlemmar. Luster kommune mottok ny søknad for 2019, denne var avslått grunna tilbakegang i samarbeid. I 2019 vart det oppretta eit nytt bestandsplanområde for Sørsida Sør. Alle valda ligg i Luster kommune. Fylgjande vald er med i samarbeidet. Vald nummer Tilsagn totalt 2019-2021 Areal i daa 812 Krokadalen 36 4724 813 Ytre Kroken 48 6336 819 Loi 6 1056 820 Loi/Bjørkenes 9 1393 821 Indre Trondskogen 9 1375 822 Kvalen 18 2308 823 Furuhaugen 6 898 824 Buggestrand 51 6635 825 Kinsedal 18 2582 826 Ornes 75 9446 827 Ytre Trondskogen 15 2083 Sum 291 38836

Bestandsplanområdet har i 2019 tatt ut 58 hjort, noko under målet som har vore ca.70 dyr. Drøfting kring fellingskvotar, minsteareal og kjønns- og aldersfordeling

Luster kommune har arbeide for å redusere hjortebestanden. Årsaka til dette er fleire, med og anna påkøyrslar, skadegjering på frukt og grovfordyrkarar, matmangel og sjukdomsspreiing. Vinteren 2017 døyde det mykje hjortar grunna svolt. Berre i kommunen fekk me melding om funn av minimum hundre kadaver. Årsaka til dette er nok ein samansetning av fleire faktorar som lang vinter og lite mattilgang. Det var i hovudsak kalvar som vart funne men også nokre vaksne dyr. Dei fleste dyra er funne i vinterområda frå Luster til Skjolden og langs sørsida av Lustrafjorden. Stor dødelegheit, stort uttak og liten kalveproduksjon ser ut til å hatt innverknad på hjortestamma i kommunen. Ein ser ein nedgang både i sett hjort og fellingsrapport. Det er også mykje tilbakemeldingar frå jegerar og andre om at det er langt færre dyr å sjå. I den 3-årig planen for hjortevilt i Luster kommune hadde ein som mål at stamma skulle reduserast ned mot eit sett hjort mål på 0,19 pr. jaktime. I 2019 er registrering av sett hjort i kommunen komme ned på 0,22 pr. jaktime. Slik sett er ein komme ned på målet. Men stamma er framleis høg, ein må derfor legge til grunnlag eit uttak der ein tar ut produksjonstilveksten. Ein ser føre seg at tildeling blir nokolunde det same for 2020 som i 2019. Årsaka til dette er svært lita dødelegheit i vinter og fordi setthjort tal og fellingstal tyder på uendra eller ein liten oppgang i bestanden. Kvotane er framleis høge, der ein ynskjer å retta uttaket mot kalv og ungdyr. I ein dialog med Olav Øyrehagen i Sogndal kommune syner han til ein stabil høg hjortebestand og eit framlegg om tildeling på om lag same nivå i 2020. Sogndal kommune har stort omfang av hjortepåkøyrsler og beiteskader. Deler av Luster kommune sin hjortebestand har leveområde både i Luster og Sogndal og det vert derfor naturleg at tildelinga og uttaket av hjort framleis må vera høg.

Tildeling av løyver er fylgjande: Sonene Nes/Luster, Fortun/Skjolden, Sørsida, Hafslo/Solvorn og Indre Hafslo vert tildelt eit løyve pr. 375 daa. Unntak i sone Fortun/Skjolden er Skjolden Storvald som får tildelt eit løyve pr. 500 daa. Sonene Veitastrond, Gaupne, Jostedal tildelt eit løyve pr. 750 daa.

I medhald av hjorteviltforskrifta § 18, skal løyva tildelast etter prinsippet om målretta avskyting. For 2020 gjeld fylgjande fordeling: Kalv: 35 % Spissbukk: 12,5 % Vaksen bukk: 17,5 % Hodyr: 35 %

Unntak gjeld Jostedal og Veitastrond som får denne fordelinga: Kalv: 35 % Spissbukk: 10 % Vaksen bukk: 25 % Hodyr: 30 % Kvotene dei siste fem åra har vore fordelte slik at det har vore vesentleg fleire løyve på koller enn bukk. Fordelinga har gjeve oss ein kjønnsbalanse på om lag 1,28 (figur 3). Hjortebestandane i Luster er forholdsvis unge. Derfor ynskjer ein å rette fokuset mot å skyte av overskotet. Tildelinga for 2020 blir retta mykje mot kalv. Ei anna årsak til at ein vil rette fokus meir på kalv er at det er desse dyra som har minst sannsyn for å overleve vinteren, då dei er dei siste dyra som får forsyne seg av matfatet. Sett hjort, fellingsstatikkar og observasjonar syner at det er relativt stort tal bukk i dalområda Jostedalen og Veitastrond i forhold til kolle. Ein ynskjer derfor å ta ut meir bukk i desse områda kommande år for utjevna kjønnsbalansen og redusere beiteskadar. Fellingsprosent blir derfor sett til 25 % på bukk og 30 % kolle i desse områda. For valda som er med i bestandsplanområda blir det tildelt frie løyver i henhold til godkjent bestandsplanområde.

Elg og rådyr: Elg og rådyr er marginale artar i Luster. Det er to elgvald, eitt fremst i Jostedalen og eitt i Utladalen. Førekomsten er stabil og liten. Rådyr finst spreidd i heile kommunen, men har størst førekomst på sørsida av Lustrafjorden. Rådyra gjer lokalt stor skade i fruktfelta. Tildeling av fellingsløyve for desse artane kan gjerast administrativt.

Vurdering etter naturmangfaldlova Miljørettsprinsippa i naturmangfaldlova §§ 8-12 skal leggjast til grunn ved all utøving av offentleg mynde, jf. § 7. Miljørettsprinsippa er vurderte slik i denne saka:  §8 om kunnskapsgrunnlaget: Den viktigaste reiskapen for å skaffa kunnskap om vår eigen hjortestamme er sett-hjort-registreringane gjort av jegerane sjølve. Talmaterialet frå set hjort er langt større, meir dekkande og meir robust enn nokon annan teljemetode. Sett hjort er eit uvurderleg forvaltningsverkty, som kommunen framleis bør påleggja jegerane å hjelpa oss med. Fagleg oppdatering får administrasjonen elles frå mellom anna det årlege nasjonale hjorteseminaret, fylkesvise samlingar, hjortesenteret på Svanøy, nettsider slik som hjortevilt.no, samt deltaking i prosjekt.  §9 om føre-var-prinsippet: Risikoen for uventa negative konsekvensar for hjorten eller for artar som hjorten påverkar, vert vurdert å vera liten.  §10 om økosystemtilnærming og samla belastning. Når ein legg til grunn ei forventning om at stamma skal ned, vil venteleg den samla belastninga på økosystemet verta redusert. Jakta er den viktigaste regulerande mekanismen for hjort, samstundes som ein tydeleg ser effekten av særleg harde vintrar, slik som i 2017-2018.  §11 om kostnader ved at miljøet taper seg skal berast av tiltakshavar. Punktet vert vurdert å ikkje vera relevant i denne saka.  §12 om miljøforsvarlege teknikkar og driftsmetodar: Den praktiske gjennomføringa av jakta er ikkje tema i denne saka.

Dato: 25.05.20

Jarle Skartun Magnus Snøtun rådmann Fagleiar landbruk ______

Særutskrift skal sendast: m/kopi til:

Saksprotokoll

Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020 Sak: 38/20

Tittel: Saksprotokoll - Tildeling av hjorteløyve 2020 Arkivsak: 20/1636

Behandling:

PFU ber frå og med neste år om ein tabell eller liknande som tydeleggjer kvifor det vert skilt på minsteareal pr løyve mellom vald i kommunen.

Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken.

Vedtak: Talet på løyve skal i utgangspunktet fylgje minsteareal fastsett i lokal forskrift, dvs. eitt løyve pr. 500 dekar. Registreringar syner vesentlege forskjellar på beitegrunnlag, bestandstettleik og skadepress. Derfor fråvik ein minsteareal i nokre område for å prøve å auke/tilpassa avskytinga (hjorteviltforskrifta § 7). Sonene Nes/Luster, Fortun/Skjolden, Sørsida, Indre Hafslo og Hafslo/Solvorn eit løyve pr. 375 daa. Unntak i sone Fortun/Skjolden er Skjolden Storvald som får tildelt eit løyve pr. 500 daa. Sonene Veitastrond, Gaupne, Jostedal, Utladalen får tildelt eit løyve pr. 750 daa. I medhald av hjorteviltforskrifta § 18, skal løyva tildelast etter prinsippet om målretta avskyting. For 2020 gjeld fylgjande fordeling: Kalv: 35 % Spissbukk: 12,5 % Vaksen bukk: 17,5 % Hodyr: 35 %

Unntak gjeld Jostedal og Veitastrond som får denne fordelinga: Kalv: 35 % Spissbukk: 10 % Vaksen bukk: 25 % Hodyr: 30 %

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 81 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks: Valda som er med i bestandsplanområde får tildelt frie løyver i samsvar med minsteareal og gjeldande praktisering av 50 % regelen i samsvar med godkjent bestandsplanområde og bestandsplan. Med heimel i hjorteviltforskrifta § 32 om rapportplikt, vert valda pålagde å registrera «sett hjort» og rapportera til kommunen seinast 14 dagar etter jaktslutt. Tildeling av fellingsløyve for elg og rådyr vert delegert til rådmannen.

______

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 81 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks:

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Åshild Ekrene Arkiv: MTR 182/9 Arkivsaksnr.: 19/574

Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Rådmannen si tilråding:

Klage av 23.10.2019 på vedtak av 27.09.2019 i sak 78/19 vert delvis teken til fylgje.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

Saka vert sendt over til Fylkesmannen til endeleg avgjerd.

Saksutgreiing:

Prenta vedlegg: -Konsesjonspliktig erverv av sameieparter i fast eigedom. Klage til Fylkesmannen i Vestland (Klage av 23.10.2019) -Melding om politisk behandling (03.10.2019)- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9 - Saksprotokoll frå møte 27.09.2019 - Saksframlegg av 10.09.2019: Svar- søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Uprenta vedlegg: -Søknad om konsesjon overtaking av fast eigedom (2 skjema) -E-post frå søkjar til sakshandsamar 02.07.2018 -Stadfesting av tilstand på bustadhus frå Luster Landbruk og Taksering AS av 12.09.2019 -Saksprotokoll frå møte 30.01.2020 (saka vart utsett)

Samandrag: Søkjar Maiken Talsæte fekk heimel til 1\4 av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 gjennom eigenfråsegn grunna overdraging innan nær familie 18.09.2018. Ho søkjer no om konsesjon for å overta ½ av eigedom frå to fetrar som kvar har heimel til 1\4 av eigedomen. Plan- og forvaltningsstyret avslo søknaden 27.09.2019 og fremja alternativ løysing om å dele frå bustadhuset og selgje resten av arealet som tilleggsjord. Vedtaket vart påklaga 23.10.2019. Det er gjort mindre sakshandsamingsfeil, og klagen vert delvis teken til fylgje. Saka vert sendt vidare til Fylkesmannen til endeleg avgjerd.

Utval som har vedtaksmynde: Plan- og forvaltningsutvalet, møtedato 11.06.2020

Fakta:

Søkjar Maiken Talsæte søkte om konsesjon for overtaking av ½ av landbrukseigedomen Birkenes, gbnr. 182/9, i Kroken i Luster kommune. Søkjar eig ¼ av eigedomen og kan overta den siste ¼ konsesjonsfritt frå ei tante. Av di eigedomen er over 100 daa måtte ho søkje om konsesjon for å ta over 1/4 frå kvar av to fetrar, då dei ikkje er å rekne som nær familie etter konsesjonslova.

Omsøkte eigedom er på totalt 637,4 daa. Arealfordelinga jf. NIBIO går fram av tabell 1 under:

Arealfordeling Fulldyrka 5,2 daa Produktiv skog 444,4 daa Annet markslag 163,4 daa Uklassifisert 24,4 daa Sum 637,4 daa

Bruket vart fråflytta i 1965, og det vil krevje store ressursar å byggje opp igjen bygningane på bruket.

2 undersøkje moglegheitene for gardsturisme og håpar på å kunne ta vare på eigedomen til glede og nytte for både familie og næringslivet i regionen.

Plan- og forvaltningsstyret avslo 27.09.2019 søknad om konsesjon for overtaking av ½ av Birkenes med fylgjande vedtak:

1)Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsstyret søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 i Luster kommune. I medhald av § 18 i konsesjonslova vert Maiken Talsæte pålagd å syta for at ½ av eigedomen innan 31.12.2019 vert overførd, anten til nokon som kan få konsesjon, eller til nokon som ikkje treng konsesjon.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

Vedtaket var vedteke med 5 røyster. Det vart også fremja eit anna alternativ:

«Det vert innvilga konsesjon som omsøkt utan av det vert krevd buplikt». Framlegget fekk to røyster.

Avslaget vart mellom anna grunngjeve med storleiken og lokaliseringa til eigedomen tilseier at det ikkje bør vera ein fritidseigedom, men at eigedomen bør vere fast bebudd. Ettersom søkjar ikkje kjem til å busetje seg på eigedomen vart søknad om konsesjon avslegen. Det vart samstundes fremja at ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhuset og selja arealet som tilleggsjord.

Kommunen sendte orientering om vedtak til søkjar 03.10.2019. Kommunen mottok klage på avslag 23.10.2019. Klagen er framsett av advokatfirmaet Bjørge-Skaaraas og CO AS innan fristen og er rettidig. I klage av 23.10.2019 på vedtak av 27.09.2019 vert det klaga på vegne av søkjar. Kommunen er oppmoda til å gjennomføre synfaring på eigedomen.

Det var planlagt synfaring i samband med handsaming av saka den 30.01.2020. Grunna vegstenging vart det ikkje mogleg å gjennomføre. Via utvalsleiar bad søkjar om at synfaringa vart gjennomført seinare og at saka vart utsett til etter dette. Saka vart utsett. Det vert lagt opp til ny synfaring på eigedomen i samband med handsaming den 11.06.2020.

Gjengjeving av klage og vurdering:

Klagegrunnane er skrive med normal tekst, og er henta ut av klagen som hovudargument. Rådmannen si vurderinga er skrive i kursiv. Klagen må lesast i sin heilskap.

Mangelfull utgreiing:

Saka byggjer på ein føresetnad om at det er adgang til, rimeleg og forholdsmessig å påleggje Talsæte buplikt på eigedomen.

Jf. konsesjonslova § 11 kan konsesjon gjevast på slike vilkår som i eit kvart tilfelle er påkrevd av omsyn til dei føremåla lova skal fremje. Kongen skal ut i frå omsyn til busetjing, heilskapleg ressurforvaltning og kulturlandskap til stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om buplikt, og om buplikta skal vere personleg for eigar.

3 Kommunen har plikt til å vurdere om det er påkrevd å setje vilkår om buplikt, og vurdere om den skal vere personleg eller ikkje. Rådmannen er av den tydelege oppfatning av at det i denne saka er adgang til å setje vilkår om buplikt jf. saksutgreiing av 10.09.2019. I kor stor grad busetjingsomsynet gjer seg gjeldande i saka er vekting av lovlege omsyn og vurdert til å vere innanfor kommunen sine grenser for utøving av forvaltningsskjønn.

Etter den ulovsfesta vilkårslæra må vilkår ha sakeleg samanheng med det vedtaket går ut på og ikkje vere uforhaldsmessig tyngande samanlikna med vedtaket sitt innhald. Om ev. vilkår om buplikt (vedtak av 27.09.2019) er urimeleg i forhold til betydinga av målet med tiltaket er noko Fylkesmannen kan overprøve. Luster kommune har ein streng praksis for praktisering av buplikt. For å oppretthalde busetjinga i ei fråflyttingstrua grend, for å forhindre at landbrukseigedomar av denne storleik vert nytta til fritidsføremål og behalde utmarksressursar på lokale eigarhender finn ikkje rådmannen det urimeleg at Birkenes bør vere fast bebudd. Dette til tross for at det vil krevje store ressursar å setje bygningsmassen på eigedomen i stand igjen.

Saka er mangelfullt utgreia i høve til å vurdere kostnader knytt til å etablere ein teneleg bustad på eigedomen og vurdere om det er realistisk at søkjar eller andre kan skaffe seg relevant arbeid innanfor rimeleg avstand frå eigedomen.

Jf. Luster kommunen sin praksis om buplikt må ein ved overtaking av konsesjonspliktig landbrukseigedomen også pårekne å bu på eigedomen. Luster har fleire eksempel på landbrukseigedomar som ikkje gjev nemneverdig inntekt. Om søkjar eller andre kan skaffe deg relevant arbeid i området er noko søkjar sjølv må vurdere når ein søkjer om konsesjon på ein landbrukseigedom.

Kommunen har ikkje vurdert dei rettslege og faktiske konsekvensane av at det er sameigepartar og ikkje heile eigedomen det vert søkt om konsesjon for.

Kommunen har lagt til grunn at føremålet med konsesjon blant anna er å få samla alle eigardelene på ei eigarhand og at dette er fyrste steget i prosessen jf. søknad om konsesjon.

Eigedom vert rekna som tingsrettsleg sameige, der andelshavarane er ansvarleg. Sameigelova gjeld. Kommunen vurderer det som privatrettsleg korleis andelshavarane løyser dei faktiske eigarforholda innan for sameigelova. Ved eksempelvis dødsbu: etter 3 år reknar ein eigedom som tingsrettsleg sameige mellom arvingane og bu- og drivepliktsreglane inntrer.

Kvar for seg og samla er det grunn til å anta at den manglande utredninga har verka inn på vedtakets innhald, og vedtaket må sjåast på som ugyldig.

Rådmannen vurderer ikkje at det føreligg mangelfull utgreiing, og at vedtaket ikkje kan sjåast på som ugyldig.

Vedtaket er basert på feil faktum:

Vedtaket føreset at søkjar rår over eigedomen som eineeigar.

Kommunen må ta stilling til om det er privat – og offentlegrettsleg mogeleg å busetje seg på eigedomen. Kommunen legg til grunn at søkjar har ein privatrettslag adgang til å nytte eigedomen til heilårsbustad, og privatrettsleg adgang til å frådele og avhende produksjonsareal til andre. Det er ikkje korrekt. Sjølv om det føreligg ei forståing med tante til kjøpar som å kjøpe hennar part i framtida, har ikkje søkjar rettsgrunnlag for å bruke eller

4 rå over eigedomen i større utstrekning enn hennar sameigebrøk og sameielovens bestemmelsar.

Styret føreset at søkjar på eige hand kan dele opp eigedomen og avhende sinesameigepartar i produksjonsarealet til nabobruk.

Kommunen har lagt til grunn at dette er fyrste steg i ein prosess for at søkjar skal få heimel til heile eigedomen. Kommunen har tolka det slik at det her føreligg enighet om overdraging til søkjar for dei 3 eigarandelane søkjar ikkje er eigar av. I ei slik sak vil det vere naturleg at kommunen gjev søkjar omrømmingstid for å kunne flytte til eigedomen og for å setje huset i stand til heilårsbustad. Det vert vist til søknad om konsesjon der det under tilleggsopplysningar er oppført fylgjende: «Underteikna søkjer om konsesjon for ½ av eigedomen då eg allereie eig ¼ og overdraging av den sistefjerdedelen frå tanta mi vil falle inn under unntaksreglande då ho er i nær familie». Under pkt. 16 i søknaden står det at «eg ynskjer å samle eigedomen på ein eigar…».

Framlegget om at ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selgje restarealet som tilleggsjord er gjort ut i frå at eigedomen skal halde fram med å vere ein fritidseigedom. Kommunen viser til e-post til sakshandsamar av 03.07.2018 der søkjar sjølv har stilt spørsmål om søkjar kan søkje om å dele opp eigedomen slik at dei kan behalde den delen av eigedomen som ligg nedanfor vegen og selgje resterande eigedom som konsesjonpliktig landbrukseigedom. Kommunen forstår at søkjar på søknadstidspunktet ikkje har rettsgrunnlag til å rå over heile eigedomen. Framlegget frå rådmannen er foreslege for å kunne imøtekomme søkjar for å behalde den bebygde delen som ein fritidseigedom samt opne opp for at resten av arealressursane kan leggjast til på lokale eigarhender. Kommunen har praksis for å setje vilkår om buplikt på eigedomar av denne storleik.

Ei frådeling som føreslege vil krevje handsaming etter jordlova og plan- og bygningslova.. Ved søknad om frådeling av eksisterande bebyggelse gjeld dei same krava til tryggleik ved naturskader som ved oppføring av nye bygg. Det må dokumenterast sikkerheitskrav til iht. byggteknisk forskrift 2017. Søknad om frådeling krev også dispensasjon frå byggjeforbod i strandsona. Det er riktig anteke at plan- og forvaltningsutvalet med dette ikkje har bunde opp sitt mynde, men framlegget hadde ikkje blitt fremja dersom ein ikkje såg det som eit aktuelt alternativ.

Ift. sameigebrøken reiser det seg ei rekke privatrettslege spørsmål knytt til buplikt ettersom søkjar ved ev. innvilga konsesjon vil ha heimel til ¾ av eigedomen. Eksempelvis: Å påleggje søkjar buplikt i eit hus ho er rettsleg forplikta til å dele med andre enn sin kjernefamilie bør krevje streke grunnar som ikkje føreligg her. Spørsmåla er ikkje gjentekne her.

Eit avslag på konsesjonssøknaden for omsøkte ½ kan neppe utgjere sakleg grunnlag for pålegg om å avhende den sameigeparten søkjar eig frå før.

Vedtaket føreset at eigedomen kan eller må overdragast til nokon som vil eller kan busetje seg der. Det synes som avslaget er basert på ein føresetnad om at kommunen som fylgje av Talsætes erverv er i posisjon er å sørge for heilårsbusetjing på eigedomen. Dersom konsesjon ikkje vert gjeve vert konsesjonsrisikoen verande hjå overdragarane. Realiteten vert den same som i dag at det må påreknast at eigedomen vil bli nytta som fritidstomt. Er det det føremålstjeneleg iht. dei omsyna konsesjonslova skal ivareta å nekte konsesjon ut i frå at søkjar ikkje skal bu på eigedomen? Vedtaket basert på feil faktum må opphevast som ugyldig.

Det føreligg ikkje sakleg grunnlag for pålegg om å avhende sameigeparten søkjar eig frå før. Som det går fram av rådmannen si tilråding var ikkje det ein del av framlegget til rådmannen i saka,

5 men har komme inn under rådmannen si tilråding i saksprotokollen. Rådmannen beklagar at det har skjedd ein feil her som ikkje vart oppdaga. Denne delen av vedtaket vert difor oppheva:

«I medhald av § 18 i konsesjonslova vert Maiken Talsæte pålagd å syta for at ½ av eigedomen innan 31.12.2019 vert overførd, anten til nokon som kan få konsesjon, eller til nokon som ikkje treng konsesjon».

Det er riktig at dersom konsesjon ikkje vert gjeven vert sameigepartane værande hjå søkjar sine fetrar og eigedomen vil bli brukt som fritidseigedom som i dag.

Føremålet med konsesjonslova er å regulere og kontrollere omsetnad av fast eigedom for å oppnå eit effektivt vern om landbrukets produksjonsareal og slike eigar- og bruksforhold som er mest gagneleg for samfunnet. Det er riktig at kommunen grunna søkjar sitt erverv er i posisjon til å setje vilkår om heilårsbusetjing i omsøkte eigedom jf. konsesjonslova §11.

Det kjem ikkje fram kva vekt plan og- forvaltningsstyret har tillagt busetjingsomsynet

Vedtaket manglar grunngjeving ut i frå at saksprotokoll manglar henvisning til rådmannens saksframlegg. Det går ikkje fram kva vekt plan- og forvaltningsstyret har tillagt busetjingsomsynet eller hovudomsyn som har vore avgjerande for skjønnsutøvinga.

Ettersom rådmannen si tilråding vart vedteken (med tillegg) er saksutgreiinga av 10.09.2019 lagt til grunn for endeleg vedtak av 27.09.2019. Søkjar fekk tilsendt melding om politisk behandling 03.10.2019, vedlagt var saksprotokoll av 27.09.2019 og saksframlegg av 10.09.2019. Luster kommune har ikkje retningslinjer for konsesjonssaker, men det er i vist til etablert praksis. Hovudomsyna som har vore avgjerande for utøving av det forvaltningsmessige skjønnet går fram av saksutgreiinga.

Endeleg vedtak kan vanskeleg forståast på anna måte enn at utvalet meinte det vil medføre ei betre driftsmessig god løysing, betre busetjinga i området og i vareta heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskap betre dersom produksjonsareala vert delt i frå og eigedomen og seld som tilleggsareal til andre bruk, samt at søkjar beheld sine sameigepartar i våningshus med ein naturleg arrondert tomt. Dette medfører at sameigepartane i «tomten» vil vere konsesjonsfrie. Busetjingsomsynet framstår difor som uklart. Vedtaket må opphevast på grunnlag av det ikkje i tilstrekkeleg grad er redegjort for hovedomsyn som har vore avgjerande for skjønnsutøvinga.

Det er eit mål for Luster kommune å oppretthalde spreidd busetjing. Det er vidare ein del av målsetjinga å hindre at landbrukseigedomar vert reine fritidseigedomar, samt å halde mest mogleg av utmarksressursane på lokale eigarhender. Kommunen har i si saksutgreiing skrive at «Av dei opplista føremåla med konsesjonslova og momenta som skal tilleggast særleg vekt ved vurdering av konsesjonssøknader for landbrukseigedomar, er det først og fremst busetjingsomsynet som etter kommunen sitt syn ikkje vert godt nok ivareteke ved omsøkt erverv.»

Vidare er det vist til at omsyna til ei driftsmessig god løysing, heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapsmomentet i den fleste tilfelle vert betre ivareteke ved at den som eig landbrukseigedomen bur på den. Dette er ut i frå ei heilskapleg vurdering og vurderingar frå departementet.

6 Føremålet med framlegget var - å delvis imøtekomme søkjar med å skissere eit alternativ om å søkje om frådeling av ein fritidstomt - ved å dele i frå arealressursane som tilleggsareal til andre bruk vil utmarks- \ arealressursane bli verande på lokale eigarhender - utmarksressursane vil kunne styrkje andre bruk og kan vere med på å danne grunnlag for vidare busetjing på andre eigedomar.

Jf. oppsummering av handsaming i plan- og forvaltningsstyret 27.09.2019 er framlegget grunngjeve med fylgjande:

«Ut frå gjeldande husforhold er det å påleggja buplikt eit omfattande krav. Ut frå andre omsyn det vere seg; vern om landbrukets produksjonsareal, samla busetnad i området, driftsmessig god løysing, hensynet til heilskapeleg lokal ressursforvaltning og kulturlandskapet, så kan deling av eigedommen vere eit alternativ.»

Rådmannen finn ikkje grunn til å oppheve vedtaket på dette grunnlaget.

Vedtaket er basert på uriktig rettsanvenelse

Manglande vurdering av kor inngripande vilkår om buplikt vil vere utover at husforholda er eit omfattande krav. Rådmannen viser til at det ikkje er adgang til å leggje vekt på husforholda, noko som er feil rettsanvendelse og som har ført til at styret har basert seg på same uriktige rettsanvendelse. Omsyna opplista i konsesjonslova § 9 er gjennomgåande og av ein slik art at eit forsvarleg forvaltningsskjønn må innehalde ei vurdering av dei. Rådmannen sin rettsanvendelse inneber at skjønnsutøvinga er avgrensa slik at fleire av dei sentrale omsyna som gjer seg særleg gjeldande i søkjar si sak verken vert vurdert eller vektlagt. Skjønn utøvd på feil premiss er uriktig rettanvendelse. Vedtaket vert ansett som ugyldig ettersom det er grunn til å tru at det har verka inn på vedtakets innhald.

Rådmannen har i saksutgreiinga skrive: «Jf. konsesjonslova § 9, 4. ledd har ein ikkje høve til å leggje vekt på storleiken på eigedomen, avkastningsevne eller husforhold i konsesjonssaker der det ikkje er gjeld nær slekt eller odelsberettiga. Søkjar si tilknyting til eigedomen og søkjar sin livssituasjon kan heller ikkje tilleggjast vekt som korrigerande moment i gjeldane sak ettersom den delen det er søkt om konsesjon for ikkje er overdraging innan nær familie.»

I saker som gjeld nær slekt eller odelsberettiga som søkjer om konsesjon av di dei ikkje skal oppfylle buplikta etter konsesjonslova § 5, 2.ledd skal ein blant anna leggje vekt på husforholda. I gjeldande konsesjonssak er ein ikkje plikta til å gjere det, men det er ikkje til hinder for at ein kan gjere det dersom vilkår om buplikt er t.d. urimeleg eller uforholdmessig tyngande. Rådmannen er einig i at rettsanvendelsen nytta i saksutgreiinga for dette punktet er feil, det er ikkje forbode å vektleggje/ vurdere omsyna opplista i § 9, 4. ledd. Det vart opplyst munnleg i møte om at det i gjeldande tilfelle er opp til kommunen korleis ein vurderer bustadhuset, og at det ikkje er noko ein er plikta til å vektleggje i gjeldande sak.

Ein kan ikkje sjå at skjønn er utøvd på feil premiss. Dette til tross for at rådmannen er einig i at våningshuset treng totalrenovering før det kan nyttast til heilårsbustad.

7 Kommunen skulle ha vurdert om det er påkrevd å stille vilkår om buplikt av omsyn til dei føremåla konsesjonslova skal fremje?

Er det når ervervet ivaretek omsyn til heilskapleg ressursforvaltninga og kulturlandskapet likevel påkrevd å stille vilkår om buplikt?

Ja, det vert vist til pkt. 1 under mangelfull utgreiing.

Samanheng i regelverket tilseier at det må utvisast varsomhet mht. å bruke adgang til å fastsetje vilkårsbestemt buplikt.

Luster kommune har ein streng praksis for å setje vilkår om buplikt. Utgangspunktet er at det vert sett vilkår om personleg buplikt for alle landbrukseigedomar over konsesjonsgrensa. For Luster er buplikta ei av dei viktigaste verkemidla kommunen har for å oppretthalde busetjinga i distrikta.

Betydning av søkjar sin livsituasjon, bygningsmassens tilstand og antal sameigarar.

Søkjar bur saman med sambuar og to born på hhv. 8 og 11 år i Ålesund der søkjar jobbar som lege for NAV og er deleigar i eit legesenter. Sambuar jobbar på Ålesund sjukehus. Søkjar har eit nært forhold til eigedomen, og vil erverve sameigepartane for at eigedomen ikkje skal forfalle ytterlegare. Jf. advokat til søkjar tilseier også dette at søkjar bør gjevast konsesjon utan buplikt.

I saker som gjeld odelsberettiga eller nær slekt som ikkje skal oppfylle buplikta etter §5, 2. ledd er søkjar sin tilknyting til eigedomen og livsituasjon moment som kan tilleggast vekt som korrigerande moment. Det vil seie at det ikkje er omsyn til eigar som skal vere avgjerande for avveginga. For odelsberettiga og nær slekt skal ein leggje vekt , men ikkje særleg, på husforholda. Av di gjeldande overdraging ikkje kjem inn under omgrepet odelsberettiga eller nær slekt finn ikkje rådmannen grunn til å vektleggje desse momenta i vurderinga. Rådmannen er einig i at det er positivt at søkjar vil samle eigedomen.

Betydning av presedensverknad

Advokat til søkjar har vurdert Luster kommune sin presidensverknad av å innvilge søknaden. Det vert oppsummert med at søkjar sitt syn er at saksforholdet er ganske uvanleg og at ein vanskeleg kan sjå føre seg at å gje konsesjon utan vilkår om buplikt i denne saka kan tenkjast å innskrenke kommunen sitt handlingsrom i saker om vilkårsbestemt buplikt.

Rådmannen meiner at ved å innvilge søknaden kan det gje presedens til vektlegging av vurderingar som mellom anna husforhold, storleik på eigedomen og eigarforhold, noko som ikkje blant dei momenta ein skal leggje særleg vekt på jf. konsesjonslova § 9.

Avslutning

Søkjar meiner at vedtaket er ugyldig, og bør opphevast og/ eller endrast på fleire kvar for seg sjølvstendige grunnlag. Den samla effekten av feil som er gjort gjev grunn til å rekne med at det har verka bestemmande inn på vedtakets innhald. Fylkesmannen må føreta ei samla vurdering av om saksbehandlinga lid av feil og svakheitar som gjer at vedtaket bør opphevast, dersom den enkelte feilen ikkje er tilstrekkeleg til å konstatere ugyldighet. Søkjar ser ikkje at det ut i frå dei omsyna konsesjonslova skal fremje framstår som ei betre løysing at fetrane til søkjar held fram med å vere eigarar med den konsekvens at eigedomen vert verande ubebudd, brukt som i dag og vil etter alt å dømme forfalle ytterlegare.

8 Ein konsesjonssøknad kan avslåast dersom det føreligg eit alternativ som betre ivaretek dei omsyna § 9 og andre omsyn som fell innanfor den generelle ramma i § 1. Søknaden er handsama ut i frå ei individuell og konkret vurdering. Søkjar har ikkje krav på å få konsesjon, men konsesjon skal gjevast med mindre det er sakeleg grunn til å avslå søknaden.

I gjeldande tilfelle er rådmannen einig i at det er positivt for eigedomen at antal eigarar\ sameigepartar vert redusert. Samstundes har ikkje Luster kommune praksis for å innvilge konsesjon for eigedomar av denne storleik utan at det vert sett vilkår om buplikt. Framlegg om frådeling av ein tomt er difor fremja for i å i møtekomme søkjar sitt ynskje om å halde fram med å ha ein fritidseigedom, på same tid som ein ynskjer å behalde areal\utmarsressursane på lokale eigarhender. Punktet i vedtaket om at søkjar må avhende 1\2 av eigedomen vert oppheva grunna feil i saksprotokollen. Rådmannen er av den oppfatning at saksbehandlingsfeil som er gjort ikkje har verka bestemmande på vedtakets innhald (utover punktet som vert oppheva) jf. forvaltningslova § 41.

Plan- og forvaltningsutvalet tek klagen delvis til fylgje, og saka vert sendt over til Fylkesmannen til endeleg avgjerd.

Dato: 28.05.20

Jarle Skartun Magnus Snøtun rådmann Fagleiar landbruk ______

Særutskrift skal sendast: Søkjar Fylkesmannen Med kopi til: Overdragarane

9 Luster kommune Rådhusvegen 1 6868 GAUPNE [email protected]

Deres ref. Vår ref. Sarpsborg 23.10.2019 19/574 ØH/ 157350/12143

KONSESJONSPLIKTIG ERVERV AV SAMEIEPARTER I FAST EIENDOM. LUSTER KOMMUNES AVSLAGSVEDTAK AV 27. SEPTEMBER 2019. KLAGE TIL FYLKESMANNEN I VESTLAND

1 Innledning – prosessuelle forhold

Luster kommune fattet 27. september 2019 vedtak med slikt innhold:

1) Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsstyret søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes, gbnr. 182/9 i Luster kommune.

I medhald av § 18 i konsesjonslova vert Maiken Talsæte pålagd å syta for at ½ av eigedom innan 31.12.2019 vert overførd, anten til nokon som kan få konsesjon, eller til nokon som ikkje treng konsesjon.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

Talsæte ble orientert om vedtaket ved brev av 3. oktober 2019.

På vegne av Maiken Talsæte påklages vedtaket til Fylkesmannen i Vestland. Klagen anføres å være rettidig, jf. fvl. § 29.

Før Luster kommune tar stilling til klagen, anmodes kommunen om å gjennomføre befaring på eiendommen, jf. fvl. § 33 annet ledd.

Dersom Luster kommune ikke selv opphever eller endrer vedtaket, bes Fylkesmannen prinsipalt om å omgjøre kommunens vedtak og innvilge Talsæte konsesjon uten vilkår, jf. fvl. § 34 tredje ledd.

Det bes subsidiært om at Fylkesmannen opphever vedtaket, og sender saken tilbake til Luster kommune for ny behandling, jf. fvl. § 34 tredje ledd.

Dersom saken sendes til Fylkesmannen, bør også Fylkesmannen avholde befaring på eiendommen før saken avgjøres

2 Kort om saken

Talsæte ervervet i 2018 ¼ av gbnr. 182/9 (heretter også eiendommen) i Luster kommune fra sin far. Ervervet var derfor konsesjonsfritt, jf. konsl. § 5 første ledd nr. 1.

Talsæte har deretter ved kjøpekontrakter av 14. januar 2019 ervervet ytterligere ¼ fra sin fetter Kjell Vidar Talsæte Alrek, og ¼ fra sin andre fetter, Svein Erik Talsæte Alrek. Hun eier dermed ¾ av eiendommen.

Det er ervervet av disse sameiepartene som er gjenstand for Luster kommunes avslagsvedtak.

Den siste ¼ eies av Inger Karin Nordheim, som er Talsætes tante. Ingen av de fire «opprinnelige eierne» har eller har hatt boplikt på eiendommen.

Talsæte informerte i konsesjonssøknaden om at hun ikke ønsket å bosette seg på eiendommen – altså at hun ville videreføre den etablerte bruken.

Uten at det fremkommer av selve vedtaket, synes det klart at det er denne informasjonen som har foranlediget avslaget.

Spørsmålet om bosetting på eiendommen er utelukkende aktualisert av en familieintern – men likevel konsesjonspliktig – overdragelse av to sameieparter i eiendommen.

Dersom Talsætes fettere i stedet hadde overdratt sameiepartene videre til sine barn – eller dersom Talsæte hadde ervervet sameiepartene fra sin tante i stedet for sine fettere – ville spørsmålet om vilkårsbestemt boplikt på eiendommen ikke ha blitt aktualisert.

3 Nærmere om eiendommen

3.1 Eiendommens dyrka mark

Landbrukseiendommen Bjørkeneset består i følge Nibio av 5 daa fulldyrka jord, 444 daa produktiv skog, og 189 daa annet markslag/ikke klassifisert areal. Samlet areal er ca. 637 daa.

Arealet klassifisert som dyrka mark er en smal stripe langs vannet. Arealet utgjør i dag «restene» av en gammel frukthage. Arealet har aldri vært maskinelt dyrket.

Både den beskjedne størrelsen og den uhensiktsmessige arronderingen gjør arealet lite egnet til bruk i tradisjonell landbruksvirksomhet. Dette gjelder uavhengig av om man ser på Bjørkeneset som selvstendig produksjonsenhet, eller om man ser på jorda som tilleggsareal til andre bruk i området.

3.2 Eiendommens skogsarealer

En stor del av det samlede skogsarealet (ca. 165 daa.) er vernet i medhold av verneplanen for edelløvskog i Sogn og Fjordane.

Det resterende skogsarealet er brattlendt, og uten tømmerveger. Uttak av skog på regningssvarende vis er i praksis ikke mulig.

3.3 Eiendommens bygningsmasse

3.3.1 Uthusene

Eiendommen har tre «driftsbygninger». Dette er fjøset, naustet og stabburet.

Fjøset er i følge Svein Arve Ruuds landbrukstakst av 24. juli 2018 «delvis sammenrasa», og i en tilstand som gjør at det «må rivast». I tillegg til kostnader til maskiner mv., vil det også påløpe kostnader til levering av bl.a. eternittplater til godkjent mottak. I praksis har fjøset negativ verdi.

Naustet har et areal (BTA) på 36 kvm. Det er i følge taksten «ein svært enkel bygning som treng vedlikehald om den skal bli ståande». Naustet er verdsatt til kr. 10 080.

Stabburet har et areal (BTA) på 12 kvm. I følge taksten «bør taket skiftast og trepålane må delvis skiftast og rettast opp». Bygningen er verdsatt til kr. 4 800.

3.3.2 Bolighusene

Vetlestova er den opprinnelige kårstua på gården. I følge taksten har taket «rasa saman» samtidig som bygningen er «sterkt angripen av maur». Bygningen bør, i følge taksten, brennes. Verdien er satt til kr. 0.

Våningshuset har vært ubebodd siden 1965. Huset er uisolert, og har enkle vinduer. Det har ikke bad eller vaskerom. Vanntilførselen består av et rør som leder vannet fra en brønn på oversiden av vegen. Vannet er ikke ledet inn i huset. Vinterstid er det ingen vanntilførsel. Om det er mulig å etablere en tilfredsstillende løsning for helårsvann er usikkert. Huset har heller ikke noen avløpsløsning (ut over at sommervannet blir ledet til grunnen).

Etter alt å dømme må begge teglsteinspipene utbedres med innvendig rør el.l. før de kan brukes til fyring. Også det elektriske anlegget er av eldre dato, med svært liten kapasitet.

Dersom huset skal brukes som helårsbolig, må det av sikkerhetshensyn påregnes en fullstendig utskifting av el-anlegget.

Taksten konkluderer med at «bygningen må totalrenoveres ut- og innvendig», og at det «vil koste store summar å få huset opp til dagens krav til bruksstandard».

3.3.3 Oppsummering

For uthusene og vetlestova er taksten fremdeles representativ for bygningenes tilstand og verdi. For våningshusets vedkommende, er situasjonen at Talsæte - for å hindre ytterligere forfall - etter at taksten ble avholdt har utbedret taket. For øvrig er taksten representativ også for våningshuset.

Gjennomgangen viser at eiendommen har en svært begrenset landbruksmessig verdi. Gjennomgangen viser videre at det, før eiendommen evt. kan brukes til boligformål, må gjennomføres betydelige investeringer.

Dersom det etter plan- og bygningsloven ikke kan bygges ny bolig på eiendommen, må det påregnes at det eksisterende våningshuset må rehabiliteres for et beløp som vil tilsvare kostnadene ved å bygge ny bolig på eiendommen.

4 Relevant regelverk

4.1 Eiendommen er konsesjonspliktig

Ingen av unntakene i konsl. § 4 første ledd kommer til anvendelse. Erverv fra fettere er ikke omfattet av konsl. § 5 første ledd. Erverv av sameieparter er konsesjonspliktig dersom erverv av hele eiendommen vil være det.

Det er derfor på det rene at Talsætes erverv av de to sameiepartene fra sine fettere er konsesjonspliktig, jf. konsl. § 2. Det er samtidig slik at eiendommen er unntatt priskontroll, jf. konsl. § 9 a.

5 Kort om vedtaket og prosessen frem mot vedtaket

To medlemmer av plan- og forvaltningsstyret (heretter styret) stemte for å innvilge søknaden. De fem øvrige stemte for å avslå. Vedtaket er dermed fattet under dissens. Vedtaket er videre fattet uten at det ble avholdt befaring.

Selve vedtaket inneholder ingen begrunnelse for avslaget. I saksprotokollen som er vedlagt, fremkommer imidlertid at styret – basert på bygningenes tilstand – har ansett boplikt som et «omfattende krav». Styret konkluderte likevel med at det ut fra andre hensyn – som «vern om landbrukets produksjonsareal, samla busetnad i området, driftsmessig god løysing, hensynet til heilskapeleg lokal ressursforvaltning og kulturlandskapet» – kunne være et alternativ med deling av eiendommen.

Til grunn for saksbehandlingen i styret lå rådmannens saksframlegg. Rådmannen la – slik en forstår framlegget – til grunn at ervervet ville innebære en driftsmessig god løsning, at Talsæte er skikket, og at ervervet vil være i tråd med hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. For rådmannen var det derfor (se øverst på s. 2 i saksframlegget) bosettingshensynet som var avgjørende for at søknaden ble avslått.

Rådmannen la videre til grunn at det ved behandlingen av den aktuelle saken ikke var adgang til å legge vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne eller husforhold, og at det heller ikke var adgang til å legge vekt på Talsætes livssituasjon og tilknytning til eiendommen som korrigerende momenter.

Spørsmålet om deling av eiendommen ble ikke berørt av rådmannen. Det må derfor antas at dette var et forhold som styret tok opp av eget tiltak.

Oppsummert synes den underliggende realiteten – i alle fall fra rådmannens side – å være følgende:

- Det er adgang til å stille vilkår om boplikt for å gi konsesjon

- Talsæte har på forhånd tilkjennegitt at hun ikke kommer til å ta eiendommen i bruk som fast helårsbolig

- Det er derfor adgang til å avslå søknaden 4

6 Klagegrunnene

6.1 Saken er mangelfullt utredet

Vedtaket hviler på en forutsetning om at det er adgang til – og derfor også både rimelig og forholdsmessig – å pålegge Talsæte boplikt på eiendommen.

Når det pålegges boplikt på landbrukseiendommer uten tjenlig bolig, må det - som et minstekrav - kreves at kommunen vurderer kostnadene knyttet til å etablere en tjenlig bolig på eiendommen. Kommunen bør også – i alle fall for eiendommer med et ressursgrunnlag som er så lite at det ikke er egnet til å gi nevneverdig inntjening – vurdere om det er realistisk at søkeren eller andre kan skaffe seg relevant arbeid innenfor rimelig avstand fra eiendommen.

Ingen av disse forholdene er vurdert av kommunen - som heller ikke har vært på befaring på eiendommen.

I tillegg kommer at kommunen ikke ser ut til å ha vurdert de rettslige og faktiske konsekvensene av at det er sameieparter og ikke hele eiendommen som det søkes ervervskonsesjon for.

Det er – både hver for seg og i alle fall samlet – grunn til å anta at den manglende utredningen har virket inn på vedtakets innhold, jf. fvl. § 41. Vedtaket må derfor anses som ugyldig.

6.2 Vedtaket er basert på galt faktum

6.2.1 Innledning

Som følge av at saken er mangelfullt utredet, er det flere faktiske forutsetninger for vedtaket som ikke stemmer overens med de reelle forhold. Jeg vil nedenfor gjennomgå disse.

6.2.2 Vedtaket synes å forutsette at Talsæte råder over eiendommen som eneeier

Et vedtak som hviler på en forutsetning om at vilkårene for vilkårsbestemt boplikt er til stede, må nødvendigvis også ta stilling til om det er privat- og offentligrettslig mulig å bosette seg på eiendommen.

Det synes som om kommunen legger til grunn at Talsæte har privatrettslig adgang til å ta eiendommen i bruk som helårsbolig, og at hun har privatrettslig adgang til å fradele og avhende produksjonsarealene til andre. Ingen av delene er korrekt.

Selv om Talsæte har en forståelse med sin tante om å kjøpe hennes part en gang i fremtiden, har de ikke avtalt hverken pris eller overtakelsestidspunkt. Så lenge tanten er sameier, har Talsæte intet rettsgrunnlag for å bruke eller råde over eiendommen i større utstrekning enn hennes sameiebrøk og sameielovens bestemmelser tilsier.

Iht. sameieloven § 3 annet ledd kan ingen bruke en sameieting «i større mon enn det som svarer til hans part». For vår sak innebærer det at Talsæte ikke kan bruke eiendommen «som sin egen». Bl.a. kan hun ikke uten å krenke den andre sameierens rettigheter ta eiendommen i bruk som fast bolig. 5

Hun kan naturlig nok heller ikke pålegge sin tante å samtykke til deling av eiendommen og påfølgende salg av hennes sameiepart i jord og utmark til en tredjepart.

Så lenge eiendommen ligger i sameie, er det uansett rettslig umulig for Talsæte på egen hånd å dele opp eiendommen, og deretter avhende sine sameieparter i produksjonsarealene til et nabobruk - slik styret ser ut til å forutsette.

Det er i tillegg grunn til å nevne at en slik oppdeling uansett ville ha vært i strid med delingsforbudet i jordloven § 12.

Det antas videre at styret, gjennom sitt «råd» til Talsæte, uansett ikke har ment å binde opp sin myndighet mht. behandlingen av en evt. fremtidig søknad om deling av eiendommen.

Selv om det legges til grunn at Talsætes tante samtykker til at Talsæte kan bruke våningshuset som helårsbolig, vil en situasjon der én av flere sameiere har boplikt på eiendommen uansett reise en rekke spørsmål.

For det første kan Talsæte uansett ikke pålegge sin tante å være med på og dekke sin andel av kostnadene knyttet til å oppgradere våningshuset til helårs boligstandard. (At sameieloven har regler om deling av kostnader til vedlikehold er en annen sak). Å fatte et forvaltningsvedtak med et vilkår som i realiteten pålegger Talsæte å dekke hele kostnaden med å oppgradere et våningshus hun kun eier ¾ av, vil uansett fremstå som så lite rimelig at det bør kreves en klar overvekt av hensyn som gjør det påkrevd likevel å pålegge Talsæte en slik byrde. Noen slik overvekt av hensyn er ikke påvist fra kommunens side, og finnes heller ikke.

For det andre kan det oppstå en rekke privatrettslige spørsmål knyttet til husleie og annen kompensasjon til Talsætes tante dersom Talsæte bruker eiendommen ut over det sameiebrøken gir adgang til.

For det tredje kan det oppstå situasjoner der Talsætes tante ønsker å bruke huset og eiendommen selv om den er Talsætes helårsbolig. Iht. de rettsregler som gjelder for sameier vil hun ha adgang til det. Å pålegge Talsæte boplikt i et hus hun er rettslig forpliktet til å «dele» med andre enn sin kjernefamilie, bør kreve sterke grunner. Slike grunner foreligger ikke.

For det fjerde er det grunn til å nevne at avslag på konsesjonssøknaden for de to fjerdepartene Talsæte nå har ervervet, neppe kan utgjøre et saklig grunnlag for et «pålegg» om å avhende den sameieparten hun konsesjonsfritt har ervervet tidligere. Det er derfor «i beste fall» en ideell halvpart av eiendommens utmarksarealer som kan overdras som «tilleggsjord» til andre. Dette vil i tilfelle resultere i at det, som en konsekvens av kommunens utøvelse av sin forvaltningsmyndighet, blir opprettet et nytt sameie i en ren utmarkseiendom.

Oppsummert er det Talsætes syn at vedtaket synes å forutsette at hun er/blir eneeier av eiendommen, og at hun har den faktiske og rettslige råderett over eiendommen og de handlingsalternativer som en eneeier ville ha hatt. Dette er i tilfelle forutsetninger som ikke stemmer overens med de reelle forhold. Vedtaket må derfor anses for å være basert på galt faktum, og må derfor oppheves som ugyldig.

6.2.3 Vedtaket ser ut til å forutsette at eiendommen kan eller må overdras til noen som vil eller må bosette seg der

Det kan virke som om avslaget er basert på en forutsetning om at kommunen som følge av Talsætes erverv er i posisjon til å sørge for at det blir helårsbosetting på eiendommen.

Dette er i tilfelle ikke korrekt. De faktiske forhold er som følger: I avtalene med sine fettere er det disse som har konsesjonsrisikoen. Det innebærer at sameiepartene – dersom konsesjon ikke gis – blir værende hos Talsætes fettere. Disse ervervet sine sameieparter konsesjonsfritt i 2011. Luster kommune kan derfor ikke pålegge dem noen boplikt.

Realiteten er derfor at det uansett – også om det ikke gis konsesjon – må påregnes at eiendommen – som i dag – vil bli brukt som fritidseiendom. Det gir rom for å spørre om det i det hele tatt er formålstjenlig iht. de hensyn som konsesjonsloven skal ivareta å nekte konsesjon med den begrunnelse at Talsæte ikke skal bo på eiendommen.

Vedtaket ser derfor ut til – også på dette punkt – å være basert på galt faktum, slik at det må oppheves som ugyldig.

6.3 Det fremkommer ikke tilstrekkelig klart hvilken vekt plan- og forvaltningsstyret har tillagt bosettingshensynet.

Iht. fvl. §§ 24 og 25 skal enkeltvedtak grunngis. Det kreves, jf. fvl. § 25 tredje ledd, at de hovedhensyn som har vært avgjørende for forvaltningsskjønnet bør nevnes, alternativt at det henvises til retningslinjene for skjønnsutøvelsen.

Selve vedtaket inneholder ingen begrunnelse. Saksprotokollen inneholder ingen henvisning til rådmannens saksfremlegg. Det må derfor legges til grunn at vedtaket – i alle fall som et utgangspunkt – er basert på begrunnelsen som fremkommer i saksprotokollen – og ikke på rådmannens saksframlegg.

Styrets protokoll og styrets tillegg til rådmannens forslag til vedtak kan vanskelig forstås annerledes enn at utvalget mente at det kan gi en driftsmessig bedre løsning, bedre den samlede bosettingen i området, og ivareta helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap på en bedre måte dersom i) produksjonsarealene fradeles eiendommen og selges som tilleggsarealer til andre bruk og ii) Talsæte (og hennes tante) beholder sine sameieparter i våningshuset med en naturlig arrondert tomt rundt dette.

Erverv av sameieparter i våningshuset med en naturlig arrondert tomt rundt vil være konsesjonsfritt iht. konsl. § 4 nr. 4. Luster kommune har ikke innført nedsatt konsesjons- grense (boplikt på boligeiendommer).

Den løsningen som styret «foreslår», innebærer derfor at sameiepartene i den eksisterende eiendommen etter fradeling kan overdras uten lov- eller vilkårsbestemt boplikt.

Hvilken vekt styret har lagt på bosettingshensynet fremstår derfor som uklart.

Dette innebærer at det ikke i tilstrekkelig grad er redegjort for hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen, jf. fvl. § 24. Det er grunn til å regne med at feilen har virket bestemmende inn på vedtakets innhold., jf. fvl. § 41. Vedtaket må derfor oppheves også på dette grunnlag. 7

6.4 Vedtaket er basert på uriktig rettsanvendelse

6.4.1 Om rådmannens rettsanvendelse

Ut over å henvise til at «husforholda» gjør boplikt til et «omfattande krav», inneholder vedtaket ingen vurdering av hvor inngripende et vilkår om boplikt vil være. Heller ikke rådmannens saksframlegg inneholder noen vurdering av dette.

Rådmannen fremholder i stedet (nederst s. 2) at det i denne saken ikke er adgang til å legge vekt på husforholdene (!).

Årsaken til at styret – uten å vurdere dette nærmere – begrenset seg til å konstatere at boplikt er et omfattende krav, er formodentlig at rådmannen i saksframlegget fremholdt at det iht. konsl. § 9 fjerde ledd ikke er adgang til å legge vekt på dette.

Saksframlegget gir her uttrykk for gal rettsanvendelse. I mangel av holdepunkter for noe annet, må det legges til grunn at saksframlegget har ført til at styret har basert seg på den samme uriktige rettsanvendelsen.

Formålet med konsl. § 9 fjerde ledd er å presisere at skikkethetsvurderingen og priskontrollen ikke skal gjelde i tilfeller der det søkes konsesjon fordi man ikke ønsker å oppfylle den lovbestemte boplikten ved konsesjonsfrie «familieerverv» av bebygde landbrukseiendommer med mer en 35 daa dyrka jord/mer enn 500 daa produktiv skog.

Formålet er videre å presisere at det i slike saker – i tillegg til momentene nevnt i konsl. § 9 første ledd nr. 1, 2 og 4 – også skal legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold, samt legges vekt på søkers tilknytning til eiendommen, og søkers livssituasjon som korrigerende moment.

Konsl. § 9 fjerde ledd er altså en regel som konkret angir hva som skal vektlegges i nærmere angitte sakstyper. Regelen innebærer ikke at det i andre saker – som i vår – er «forbudt» å vektlegge de hensyn som er opplistet i § 9 fjerde ledd.

Tvert i mot vil hensynene opplistet i konsl. § 9 fjerde ledd gjennomgående være relevante og av en slik art at et forsvarlig forvaltningsskjønn må inneholde en vurdering av disse forholdene.

Rådmannens rettsanvendelse innebærer at skjønnsutøvelsen er avgrenset slik at flere sentrale hensyn som gjør seg særskilt gjeldende i Talsætes sak hverken vurderes eller vektlegges.

Når skjønnet – slik som her – er utøvd på uriktige rettslige premisser, må dette anses som gal rettsanvendelse. Det gjøres gjeldende at også dette er en feil som det er grunn til å regne med at har virket inn på vedtakets innhold, slik at det blir å anse som ugyldig, jf. fvl. § 41.

6.5 Det kommunen skulle ha vurdert: Er det påkrevd å stille vilkår om boplikt av hensyn til de formål konsesjonsloven skal fremme?

6.5.1 Innledning

Basert på rådmannens saksframlegg – der det legges til grunn at hensynene i konsl. § 9 første ledd nr. 2, 3 og 4 blir ivaretatt ved ervervet – burde problemstillingen, jf. konsl. § 11 annet ledd, ha vært følgende:

- Er det – når ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet – likevel påkrevd å stille vilkår om boplikt?

6.5.2 Sammenhengen i regelverket tilsier at det må utvises varsomhet mht. å bruke adgangen til å fastsette vilkårsbestemt boplikt

Det er nærliggende å starte med å konstatere at eiendommer som reellt sett har et betydelig større ressursgrunnlag enn denne – inntil 35 daa fylldyrka jord - iht. konsl. § 4 nr. 4 kan overtas konsesjonsfritt av hvem som helst.

Det innebærer at lovgiver har inntatt det standpunkt at et stort antall landbrukseiendommer – herunder også eiendommer med betydelig større ressursgrunnlag enn Bjørkeneset, og med én eller flere gode boliger – konsesjonsfritt kan overdras fra eiere som bor på eiendommen til nye eiere som ikke skal bo på eiendommen.

Her har lovgiver altså bestemt at kommunen – selv der sterke bosettingshensyn gjør seg gjeldende – ikke skal kunne forhindre at eiendommen blir fraflyttet.

Det er videre slik at bebodde eiendommer som Bjørkeneset iht. konsl. § 5 nr. 1 konsesjonsfritt kan overdras i rett opp- og nedadstigende linje – samt til nevøer og nieser – også her fra eiere som bor på eiendommen til eiere som ikke skal bo på eiendommen.

Regelverket er med andre ord basert på at beboelige landbrukseiendommer med langt større ressursgrunnlag enn Bjørkeneset kan fraflyttes gjennom eierskifter - uten at lovgiver har ønsket å gi kommunen som konsesjonsmyndighet adgang til å forhindre dette.

Dette viser at boplikt som vilkår ikke skal benyttes i utrengsmål, men først etter en grundig helhetsvurdering, der fordelene ved boplikt må anses som så betydelige at det er grunnlag for et slikt vilkår. Dette er også gjenspeilet i ordlyden, som krever at boplikt er «påkrevd» før adgangen (men ikke plikten) til å fastsette et slikt vilkår inntreffer.

Det er i tillegg grunn til å minne om at Luster kommune, etter det Talsæte kjenner til, så langt ikke har tatt noe initiativ for å innføre forskrift om «nullkonsesjonsgrense/boplikt» i medhold av konsl. § 7.

Dersom bosettingshensynet står så sentralt for kommunen som rådmannens saksframlegg kan gi inntrykk av, ville det ha vært nærliggende – og langt mer effektivt – å innføre nullkonsesjonsgrense i hele eller deler av kommunen enn å reagere med boplikt i det svært lave antall saker der overdragelser av eiendommer og/eller sameieparter utløser konsesjonsplikt. Den praksis kommunen ser ut til å legge seg på utfordrer grunnleggende likhets- og rettferdighetshensyn.

Er det riktig og rettferdig at Talsæte skal måtte bygge et nytt hus på Bjørkeneset for å få lov til å eie ¾ av familiestedet – samtidig som tilsvarende eiendommer med fullt ut beboelige hus og drivverdige jord- og skogarealer fritt kan overdras som fritids- eiendommer til sønner, døtre, nieser og nevøer av tidligere eier? Etter Talsætes syn er svaret nei.

6.5.3 Betydningen av bygningsmassens tilstand

Det er ubestridt at det ikke går an å bo på eiendommen slik den er i dag. Det er også enighet om at huset, før det kan brukes til boligformål, må totalrehabiliteres. For den «usentimentale» vil nok det mest rasjonelle være å rive huset og deretter bygge ett fullstendig nytt hus.

For lovbestemt boplikt etter kons. § 5 annet ledd er det i rundskriv M-2017-3 pkt. 7.2 lagt til grunn at eiendommer med bygningsmasse som på grunn av alder eller forfall er ubrukelig, skal regnes som ubebygd – med den konsekvens at lovbestemt boplikt ikke inntreffer.

For vilkårsbestemt boplikt etter konsl. § 11 er det ikke formelt sett noe vilkår for boplikt at eiendommen har en tjenlig bolig. Men når rundskrivet – for så vidt gjelder lovbestemt boplikt – legger til grunn at det ikke er hjemmel for å pålegge boplikt dersom boligen er kondemnabel, tilsier sammenhengen i regelverket at vilkårsbestemt boplikt bør benyttes med stor varsomhet i tilfeller der det ikke er noen tjenlig bolig på eiendommen. Poenget er at et slikt vilkår lett blir urimelig eller uforholdsmessig tyngende for den som blir møtt med det.

Så lenge det er enighet om at ervervet ivaretar alle hensyn nevnt i konsl. § 9 første ledd - med unntak av bosettingshensynet – og kommunen selv ikke har vurdert bosettings- spørsmålet som så sentralt at den har funnet grunn til å ta initiativ til nedsatt konsesjons- grense – er det vanskelig å se at det er «påkrevd» for å oppnå lovens formål å pålegge Talsæte og etablere en hensiktsmessig helårsbolig på eiendommen (som hun altså «bare» er sameier i).

6.5.4 Betydningen av antall sameiere

Det normale utgangspunktet i konsesjonssammenheng er, jf. konsl. § 9 annet ledd, at konsesjon ikke skal gis dersom det oppstår sameie eller antall sameiere økes.

I Talsætes tilfelle er det det motsatte som skjer. Hennes erverv innebærer at antallet sameiere blir redusert. Ervervet er samtidig en forutsetning for at hun i fremtiden kan bli eneeier av eiendommen.

Talsæte vil som eier av ¾ - og på sikt forhåpentligvis som eneeier – få et eierforhold til eiendommen som gjør det forsvarlig å investere i oppgradering av bygningsmassen.

Dersom hun ikke får konsesjon – er det derimot grunn til å tro at forvaltningen av eiendommen vil fortsette som i dag. Dagens situasjon er at ingen av de fire sameierne har tilstrekkelig stor sameiepart til at de anser det som hensiktsmessig å investere i eiendommen.

Dersom konsesjon ikke gis, vil det på kort sikt innebære at Talsætes fettere fortsetter som eiere, og at eiendommen vil bli forvaltet som før (dvs. at ingen av sameierne har incentiver til mer enn minimumsvedlikehold).

På litt lengre sikt er det grunn til å anta at alle fire eksisterende sameieparter vil bli konsesjonsfritt overført til livsarvingene til dagens eiere (muligens med unntak for Talsætes konsesjonsfrie erverv av sin tantes part). Dette vil i praksis innebære det motsatte av det som er konsesjonslovens målsetning – nemlig å motvirke etablering av sameier, og hindre flere sameiere i allerede etablerte sameier.

Det er grunn til å anta at enda flere sameiere – i alle fall på sikt – vil lede til enda mindre sannsynlighet for at bygningsmassen blir oppgradert og ivaretatt, og enda mindre sannsynlighet for at noen av sameierne vil ivareta den øvrige forvaltningen av eiendommen ut over det minimum som kreves av lovgivningen. Heller ikke dette vil være i tråd med konsesjonslovens formål.

6.5.5 Betydningen av søkers livssituasjon

Talsæte har siden 2012 bodd i Ålesund med samboer og to barn på hhv. 8 og 11 år. Hun arbeider som lege i NAV, og er i tillegg deleier i et legesenter, der hun bl.a. har arbeidsgiveransvar for tre personer. Hennes samboer er spesialist i barnesykdommer ved Ålesund sykehus.

Talsæte ønsker – primært av hensyn til barna, men også på grunn av arbeidssituasjonen til henne selv og samboeren – ikke å flytte fra Ålesund, der familien har slått rot. Samtidig har hun et nært forhold til eiendommen, og har ervervet sameiepartene nettopp for å sørge for at den ikke forfaller ytterligere. Samlet sett tilsier også dette at Talsæte gis konsesjon uten vilkår om boplikt.

6.5.6 Betydningen av evt. presedensvirkning

Å innvilge søknaden vil etter alt å dømme ikke ha noen «uheldige» presedensvirkninger mht. kommunens praktisering av vilkårsbestemt boplikt i andre saker.

For det første er det grunn til å anta at de fleste søknadene vil knytte seg til eiendommer med hus som brukes til boligformål på søknadstidspunktet, og der ervervet innebærer at eksisterende bosetting blir avviklet. Vår sak er som kjent et tilfelle der søker tvert i mot ønsker å videreføre eksisterende bruk.

For det andre er det grunn til å anta at det i de fleste andre tilfeller vil være tale om eiendommer med bolighus som kan brukes til boligformål, eller som med begrensede oppgraderinger kan brukes til boligformål. I vår sak er det derimot tale om enten å bygge nytt hus, eller å gjennomføre en totalrehabilitering innenfor samme kostnadsramme som et nybygg.

For det tredje er det grunn til å anta at svært få konsesjonssøknader vil dreie seg om sameieparter og ikke «hele eiendommer». En praksis der kommunen gir konsesjon uten boplikt i tilfeller der man kun erverver sameieparter vil derfor uansett ikke kunne «binde opp» kommunens praksis i tilfeller der man erverver hele eiendommen.

For det fjerde er det grunn til å minne om at konsesjon til erverv av sameierparter i dette tilfellet ikke kan tas til inntekt for at kommunen aksepterer en «liberalisering» mht. konsesjon for erverv av sameieparter. Dette har sammenheng med at det i vår sak er tale om en reduksjon av antall sameiere. Det konsesjonsloven § 9 annet ledd vil til livs er det motsatte – nemlig erverv der sameie oppstår, og erverv der antall sameiere øker.

Oppsummeringsvis er det Talsætes syn at saksforholdet i hennes sak er ganske uvanlig. Det er derfor vanskelig å se for seg at en konkret og god løsning i dette tilfellet – dvs. konsesjon uten vilkår om boplikt – ut fra likebehandlingshensyn kan tenkes å innskrenke kommunens fremtidige handlingsrom i saker om vilkårsbestemt boplikt.

En eventuell bekymring for den presedensvirkning et konsesjonsvedtak uten boplikt måtte få, vil derfor være vanskelig å forankre i de faktiske forhold.

7 Avslutning

Det fremkommer av det ovenstående at Talsæte mener at vedtaket er ugyldig, og bør oppheves og/eller endres på flere hver for seg selvstendige grunnlag.

Mht. vurderingen i fvl. § 41 er det grunn til å minne om at det er den samlede effekten av de feil som er begått som avgjør om det er grunn til å regne med at feilen har virket bestemmende inn på vedtakets innhold. Dersom Fylkesmannen skulle mene at den enkelte feil ikke i seg selv er tilstrekkelig til å konstatere ugyldighet, må det derfor foretas en samlet vurdering av om saksbehandlingen lider av slike feil og svakheter at vedtaket bør oppheves.

Dersom Fylkesmannen mener at det ikke foreligger feil som skal tillegges virkning iht. fvl. § 41, minnes det om at Fylkesmannen også kan prøve kommunens (lovlige) skjønnsutøvelse.

I denne sammenheng gjentas at en opprettholdelse av Luster kommunes vedtak vil lede til at Talsætes fettere fortsetter som eiere – med den konsekvens at eiendommen forblir ubebodd, blir brukt som i dag, og etter alt å dømme vil forfalle ytterligere.

Det er vanskelig å se at dette – ut fra de hensyn som konsesjonsloven skal fremme – fremstår som en bedre løsning enn at Talsæte gis konsesjon uten boplikt, og gjennomfører sine planer for rehabilitering og bruk av eiendommen.

Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Bjørge – Skaaraas & Co AS

Øystein Horntvedt advokat | partner [email protected]

Landbruk og naturforvaltning

03.10.2019 Maiken Talsæte Arkivsak: 19/574 Løpenr.: 19/17738 Øllsvikvegen 35 Sakshandsamar: Åshild Ekrene

6013 ÅLESUND

Melding om politisk behandling - Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Vi viser til søknad om konsesjon datert 12.02.2019.

Det vert med dette gjeve melding om at Plan- og forvaltningsstyret har gjort slikt vedtak i møte den 27.09.2019, sak 78/19:

I medhald av § 18 i konsesjonslova vert Maiken Talsæte pålagd å syta for at ½ av eigedomen innan 31.12.2019 vert overførd, anten til nokon som kan få konsesjon, eller til nokon som ikkje treng konsesjon.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

De har rett til å klage på vedtaket. Klaga må vere skriftleg og sett fram innan 3 veker frå De har motteke dette brevet. Sjå nærare orientering på skjemaet nedanfor.

Med helsing

Åshild Ekrene rådgjevar landbr. og naturfv.

Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur.

Vedlegg: Saksprotokoll - Svar- søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9 Svar- søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

ADRESSE: TELEFON: E-POST ADRESSE: ORGANISASJONSNR. Luster kommune Sentralbord: [email protected] 964 968 241 Rådhusvegen 1 57 68 55 00 Bankgiro: 6868 GAUPNE 3785.07.00142

Avsendar: Melding om rett til å klaga over Luster kommune forvaltningsvedtak Rådhusvegen 1 (Forvaltningslova §27 tredje ledd og fjerde ledd) 6868 GAUPNE

Mottakar Dato Klageinstans

Denne meldinga gir viktige opplysningar dersom De ynskjer å klaga over vedtak De har fått underretning om.

Klagerett De har rett til å klaga over vedtaket. Klagen skal først sendast til avsendaren av denne meldinga. Dersom dette organet ikkje endrar Kven kan De vedtaket som fylgje av klagen, vil han bli sendt vidare til klageinstansen for avgjerd. Dersom vedtaket klaga til er fatta av kommunale eller fylkeskommunale organ, er klageinstansen kommunestyret eller fylkestinget, eller det organ desse har bestemt. Dersom vedtaket er fatta av kommunestyret eller fylkestinget, er klageinstansen kommunaldepartementet eller det organ det har gitt mynde til.

Klagefristen er 3 veker frå den dag dette brevet kom fram. Det er tilstrekkeleg at klagen er postlagd Klagefrist innan fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk oppgi når denne meldinga kom fram. Dersom klagen blir send for seint, er det adgang til å sjå bort frå den. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klagefristen. De bør då i tilfelle nemne grunnen til utsettinga.

Rett til å krevje Dersom De ikkje allereie har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setja fram krav grunngjeving om å få det. Slikt krav må setjast fram i løpet av klagefristen. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist startar frå det tidspunkt De mottek grunngjevinga.

Klagen skal nemna det vedtak det vert klaga over, og den eller dei endringar som De ynskjer. De bør Klagen sitt nemna Dykkar grunngjeving for å klaga og evnt. andre opplysningar som kan ha noko å seia for innhald vurderinga av klagen. Klagen må underskrivast.

Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis gjennomførast straks. De har imidlertid adgang til å Utsetjing av søkja om å få utsett iverksettinga av vedtaket inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjord. vedtaket Rett til å sjå saka Med visse avgrensninger har De rett til å sjå dokumenta i saka. De må i tilfelle vende Dykk til det sine dokument og forvaltningsorgan som har sendt denne meldinga. Der kan De også få nærare rettleiing om adgangen til til å krevja rettleiing å klage og om reglane for handsaminga elles.

De kan søkja om å få dekt utgifter til naudsynt advokatbistand etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld Kostnader ved imidlertid normalt visse inntekts- og formuegrenser. Fylkesmannen sitt kontor eller vedkommande klagesaka advokat kan gi nærare rettleiing. Det er også særskild adgang til å krevja dekning for vesentlege kostnader i samband med klagesaka, t.d. til advokatbistand. Dersom vedtaket er blitt endra til gunst for ein part, er det også adgang til å søkja dekning for vesentlege kostnader i samband med saka. Klageinstansen vil om naudsynt orientera Dykk om retten til å krevja slik dekning for sakskostnader. Klage til Det er også mogeleg å klaga til Stortinget sin ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen Sivilombudsmannen har ikkje adgang til å handsama saker som er avgjort av Kongen i statsråd. Dersom De no får Dykkar klage avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare bringa saka inn for Sivilombudsmannen.

Særlege opplysningar

Saksprotokoll

Plan- og forvaltningsstyret 27.09.2019 Sak: 78/19

Tittel: Saksprotokoll - Svar- søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9 Arkivsak: 19/574

Behandling: Rådmannen si tilråding: Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsstyret søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 i Luster kommune.

PFS drøfta saka. Ut frå gjeldande husforhold er det å påleggja buplikt eit omfattande krav. Ut frå andre omsyn det vere seg; vern om landbrukets produksjonsareal, samla busetnad i området, driftsmessig god løysing, hensynet til heilskapeleg lokal ressursforvaltning og kulturlandskapet, så kan deling av eigedommen vere eit alternativ.

Det vart fremja to alternative framlegg:

Anette Stegegjerdet Norberg/Odd Atle Stegegjerdet : Det vert innvilga konsesjon som omsøkt utan at det vert kravt buplikt. Framlegget fekk to røyster.

Øvrige medlemmar: Som rådmannen si tilråding med følgjande tillegg:

Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord. Framlegget vart vedteke med 5 røyster.

Vedtak:

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 82 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks: 57 68 55 01 1) Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsstyret søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 i Luster kommune.

2) Ei alternativ løysing kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

______

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 82 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks: 57 68 55 01

SAKSFRAMLEGG

Sakshandsamar: Åshild Ekrene Arkiv: MTR 182/9 Arkivsaksnr.: 19/574

Svar- søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Rådmannen si tilråding: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 

Med heimel i konsesjonslova §§ 1, 2 og 9 gjev plan og forvaltningsstyret søkjar Maiken Talsæte avslag på søknaden sin om konsesjon for overtaking av ½ av eigedomen Birkenes gbnr. 182/9 i Luster kommune.

::: Sett inn innstillingen over denne linja 

... Sett inn saksutredningen under denne linja  Saksutgreiing:

Prenta vedlegg: Uprenta vedlegg: Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9

Samandrag: Maiken Talsæte (søkjar) har søkt om konsesjon for å overtak ½ av landbrukseigedomen Birkenes i Kroken. Søkjar eig ¼ av eigedomen, og kan overta ¼ av eigedomen konsesjonsfritt. Arealet på eigedomen er på til saman 637 daa. Rådmannen meiner at storleiken og beliggeheten til eigedomen tilseier at det ikkje bør vere ein fritidseigedom. Ettersom søkjar ikkje kjem til å busetje seg på eigedomen vert tilrådinga at konsesjon vert avslegen.

Utval som har vedtaksmynde: Plan- og forvaltningsstyret Mynde til utvalet er gjeve i fylgjande lov, forskrift eller delegeringsmynde: Mynde til utvalet er gjeve i fylgjande forskrift: Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven (FOR-2003- 12-08-1479) og delegeringsmynde i d-sak 454/13

Fakta:

Maiken Talsæte (søkjar) har søkt om konsesjon på overtaking av ½ av landbrukseigedomen Birkenes i Kroken i Luster kommune. Det er i dag 4 eigarar av eigedomen med kvar sin fjerdedel. Søkjar eig allereie ¼ av eigedomen og kan overta den siste ¼ konsesjonsfritt frå ei tante då det er å rekne for nær familie etter konsesjonslova.

Søkjar som bur i Ålesund oppgjev at ho har noko praktisk røynsle frå gardsdrift, botanikk og husdyrhald.

Jf. informasjon frå søkjar er det ikkje innlagt vatn eller kloakk på eigedomen, og det er eit betydeleg etterslep på alle bygningane. Det vil krevje store ressursar å byggje dei opp igjen. Det er ikkje nok skog eller jord til å leve av aleine. Søkjar ber difor om at det ikkje vert ilagt buplikt.

Bruket vart fråflytta i 1965. Jf. landbrukstakst av 24.07.2018 er bustadhuset frå 1884 verdsett til kr 135 000. Det er uisolert og utan bad eller vaskerom. Det er innlagt sommarvatn på kjøkken.

Verditaksten går fram av landbrukstaksten og er totalt sett på kr 402 570 inkl. bustad.

Figur 1: utdrag frå landbrukstakst av 24.07.2018

I fylgje søknad består bygningsmassen av

Bygningstype Grunnflate Byggjeår Tal etg. Teknisk tilstand Våningshus 75 1884 2 dårleg Stabbur 12 Ukjent 1 dårleg Naust 36 Ukjent 2 dårleg Låve 65 1890 2 dårleg Vetlestova (kårbustad) 20 Ukjent 1 Dårleg

Jf. arealbasen til NIBIO, Skog og landskap har Birkenes eit areal i eineeige på 637, 4 daa fordelt på

Arealfordeling Fulldyrka 5,2 daa Produktiv skog 444,4 daa Annet markslag 163,4 daa Uklassifisert 24,4 daa Sum 637,4 daa

Jf. opplysningar frå søkjar har søkjar planar om å ta vare på dei bygningane som kan reddast, halde kulturlandskapet i hevd og leggje til rette for berekraftig matproduksjon på den dyrkbare jorda. Søkjar vil vidare samle eigedomen på ein eigar. Ho vil etter kvart undersøkje moglegheitane for gardsturisme og håpar på å kunne ta vare på eigedomen til glede og nytte for både familie og næringslivet i regionen.

Vurdering:

Lovgrunnlag, konsesjonslova § 1.(lovens formål) Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. 3. behovet for utbyggingsgrunn. 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen

§ 9.(særlige forhold for landbrukseiendommer) Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges særlig vekt på: 1. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 2. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,

3. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 4. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. Første ledd nr. 3 og § 9 a gjelder ikke sak der nær slekt eller odelsberettiget søker konsesjon fordi de ikke skal oppfylle boplikten etter § 5 andre ledd. I slik sak skal det i tillegg til første ledd nr. 1, 2 og 4 blant annet legges vekt på eiendommens størrelse, avkastningsevne og husforhold. Søkerens tilknytning til eiendommen og søkerens livssituasjon kan tillegges vekt som et korrigerende moment. § 11.(vilkår for konsesjon) Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Kongen skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier.

Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området Av dei opplista føremåla med konsesjonslova og momenta som skal tilleggast særleg vekt ved vurdering av konsesjonssøknader for landbrukseigedomar, er det først og fremst busetjingsomsynet som etter kommunen sitt syn ikkje vert godt nok ivareteke ved omsøkt erverv.

Røynsla tilseier at omsynet til ei driftsmessig god løysing, heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapsmomentet i dei aller fleste tilfelle vert best ivareteke ved at den som eig ein landbrukseigedom, sjølv bur på eigedomen.

Deler er Luster kommune slit med negativ folketalsutvikling. Omsøkte eigedom ligg i grunnkrets 112 Kroken, der busetjingsomsynet vert tillagt stor vekt jf. føringar i kommuneplanen og praksis i kommunal sakshandsaming. Austsida av Lusterfjorden, der garden Birkenes ligg, har ekstra utfordringar på dette området, der ein stor del av gardsbruka som tidlegare hadde fast busetnad, no berre vert nytta til fritidsføremål av eigarane. Frå 2007 er folketalet i grunnkrets Kroken redusert frå 38 fastbuande til 30 i 2019 (jf. SSB, tabell 04317). Aktiviteten som følgjer av fritidsbruk av eigedomane er sjølvsagt positiv, men det er likevel dei fastbuande som er mest avgjerande for at ulike tenestetilbod skal kunna oppretthaldast og at bygdene skal ha ei framtid. Søkjar ber om at eigedomen ikkje vert ilagt buplikt, føremålet med overtakinga vil dermed ikkje ivareta omsynet til busetjinga i området.

Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning

Storleiken på eigedomen og den fysiske utforminga er viktige faktorar for å få til ei driftsmessig god løysing. I gjeldande tilfelle er det avgrensa ressursar. Søkjar sine planar om å halde kulturlandskapet i hevd og leggje til rette for matproduksjon på den dyrkbare jorda er innanfor ei driftsmessig god løysing her ut i frå kva driftsform som er pårekneleg.

Om erververen anses skikket til å drive eiendommen

Det må liggje til grunn heilskapleg vurdering av om søkjar er skikka. Jf. opplysningar om kvalifikasjonar oppgjev søkjar å ha noko praktisk røynsle frå gardsdrift, botanikk og husdyrhald. Det krevst ingen formell landbruksfagleg utdanning. Ein har ingen grunn til å vurdere det annleis enn at søkjar er skikka.

Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet

Med heilskapleg ressursforvaltning må ei sjå på kva verknad eit eigarskifte har for alle ressursane på eigedomen. Det er positivt at søkjar vil samle eigedomen, som i dag er på 4 eigarhender, på ei eigarhand, noko som vil gjere det enklare å ivareta omsyn til heilskapleg ressursforvaltning og kulturlandskapet. Søkjar vil vidare ta vare på bygningane som kan reddast og halde kulturlandskapet i hevd, noko som vil vere positivt for eigedomen framover. Ein skal i størst mogleg grad ivareta framtidige generasjonars behov, og disponere ressursane slik at eigedomen i framtida kan leggje grunnlag for busetjing og drift. Departementet antek at eigarar som bur på eigedomane sine i større grad tek vare på ressursane enn dei som ikkje bur på eigedomane. Rådmannen støttar seg til vurderingane frå departementet.

Jf. konsesjonslova § 9, 4. ledd har ein ikkje høve til å leggje vekt på storleiken på eigedomen, avkasningsevne eller husforhold i konsesjonssaker der det ikkje er gjeld nær slekt eller odelsberettiga. Søkjar si tilknyting til eigedomen og søkjar sin livssituasjon kan heller ikkje tilleggjast vekt som korrigerande moment i gjeldane sak ettersom den delen det er søkt om konsesjon for ikkje er overdraging innan nær familie.

Kommunen må ta stilling til i kor stor grad dei ulike omsyna gjer seg gjeldande. Samstundes ligg det i føremålsparagrafen at ein ynskjer å oppnå eit «vern om landbrukets produksjonsareal og slike eigarforhold som er mest gagnleg for samfunnet». Omgrepet mest gagnlege inneber at ein ikkje er tvungen til å velje den beste løysinga, men velje mellom dei faktiske moglegheitane ein har. I vurderinga er samfunnsomsyna sentrale.

Buplikt er at av dei viktigaste verkemidla kommunen har for å oppretthalde busetjinga i kommunen generelt, og i grendane spesielt. Med bakgrunn for å oppretthalde busetjinga og forhindre at landbrukseigedomar av denne storleiken vert nytta til fritidseigedomar meiner rådmannen at Birkenes bør vera fast bebudd, jf. den strenge praksisen Luster har for praktisering av buplikt.

Eigedomsoverdragingar på sørsida siste åra syner stor interesse for kjøp av landbrukseigedomar, og busetjingsomsynet vert tillagt stor vekt. Ettersom søkjar ikkje kjem til å busetje seg på eigedomen vert det rådd ifrå at konsesjon vert innvilga. Eit skissert alternativ kan vere å søkje om frådeling av bustadhus og selje restarealet som tilleggsjord.

Dato: 10.09.19

Jarle Skartun Magnus Snøtun rådmann Fagleiar landbruk ______

Særutskrift skal sendast: Søkjar m/kopi til: Fylkesmannen Overdragarane

... Sett inn saksutredningen over denne linja 

Saksprotokoll

Plan- og forvaltningsutvalet 11.06.2020 Sak: 39/20

Tittel: Saksprotokoll - Klagehandsaming- Søknad om konsesjon ved overtaking av fast eigedom gbnr. 182/9 Arkivsak: 19/574

Behandling: Rådmannen si tilråding:

Klage av 23.10.2019 på vedtak av 27.09.2019 i sak 78/19 vert delvis teken til fylgje.

Det vart fremja eitt alternativ framlegg i tillegg til rådmannen si tilråding:

Ole Martin Bakken: Det vert innvilga konsesjon som omsøkt med vilkår om driveplikt. Framlegget fekk fire røyster, og vart vedteke (OMB, GBTL, KH, BFL).

Rådmannen si tilråding: Framlegget fekk tre røyster (GKL, OHE, CAB)

Vedtak:

Klage på vedtak av 27.09.2019 i sak 79/19 om søknad om konsesjon vert teken til fylgje:

Driveplikta skal oppfyllast i samsvar med jordlova § 8.

Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Rådhuset Telefon: 57 68 55 82 6868 GAUPNE GAUPNE Telefaks: