Utdanningsutvalget

Dato: 12.09.2019 09:00

Sted: Skype

Notat:

Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling.

06.09.2019

For leder i Utdanningsutvalget, Levi Gårseth-Nesbakk

Alf Magne Jacobsen Seniorrådgiver

Saksliste

Vedtakssaker 33/19 Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/20203 34/19 Godkjenning av innkalling til møte 12. september 2019 og saksliste6 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 20197 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 201917 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan58 38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen73 39/19 Datamaskin ved digital eksamen84

Orienteringssaker 20/19 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-202586 21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019122 22/19 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019132 23/19 Status - prosjektet kompetansedeling for studenters suksesshistorie i høyere utdanning135 24/19 Mentorordning for studenter ved Nord universitet137 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019) 140 26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) 151 27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019)176 28/19 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020202 29/19 Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning 205 30/19 Pedagogisk nettverk - leder er avklart207 31/19 Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og oppdateres jevnlig)209 32/19 Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under utvikling)212 33/19 Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart214 33/19 Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020 - 16/01173-45 Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020 : Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020

Arkivsak-dok. 16/01173-45 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

KONSTITUERING AV UTDANNINGSUTVALGET - STUDIEÅRET 2019/2020

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget konstitueres med følgende representanter studieåret 2019/2020:

Navn Rolle Representerer Vara Levi Gårseth-Nesbakk Utvalgsleder Rektorat Ingjerd Gåre Kymre Medlem Fakultet for sykepleie- og Ranveig Salater helsevitenskap Rotmo Geir Kristian Berg- Medlem Fakultet for Egil Solli Lennertzen lærerutdanning Hugo Nordseth Medlem Fakultet for Hanne samfunnsvitenskap Thommesen Marit Bjørnevik Medlem Fakultet for biovitenskap Astrid Helland og akvakultur June Borge Doornich Medlem/ Handelshøgskolen Frode Soelberg Nestleder Gabriel Brunvoll Medlem Studentparlamentet ved [email protected] Nord universitet Lars Glomsvoll Medlem Studentparlamentet ved [email protected] Nord universitet Tord Apalvik Medlem Studentparlamentet ved [email protected] Nord universitet Marie Wickstrøm Sjøli Medlem Studentparlamentet ved [email protected] Nord universitet Sondre Reinsnos Medlem Studentparlamentet ved [email protected] Nord universitet Monica Brobak Observatør Enhet for Internasjonalisering Berit Eliassen Observatør Universitetsbiblioteket Anna Elisabeth Kristoffersen Observatør Sekretær for lokalt Studiekvalitetsutvalg, FLU Isabell Kibsgaard Observatør Sekretær for lokalt utdanningsutvalg, FSH

33/19 Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020 - 16/01173-45 Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020 : Konstituering av utdanningsutvalget - studieåret 2019/2020

Stein Roar Kristiansen Observatør Sekretær for lokalt utdanningsutvalg, FSV Ellen Sirnes Observatør Sekretær for lokalt utdanningsutvalg, HHS Trine Åsheim Bernhardsen Observatør Sekretær for lokalt utdanningsutvalg, FBA Jan-Atle Toska Observatør Studiedirektør

Det skal velges en nestleder av utvalget blant ansatterepresentantene. Utdanningsutvalget ber studentparlamentet om å få valgt personlige vara for sine representanter innen neste møte i Utdanningsutvalget 18.10.2019.

Saksframstilling

Bakgrunn Utdanningsutvalget ved Nord universitet for studieåret 2019/2020 består av 11 medlemmer og ledes av Prorektor utdanning og studie. Alle medlemmer skal oppnevnes med personlig vara. Det skal velges en nestleder blant ansatterepresentantene. Etter at tidligere nestleder av utvalget Levi Gårseth-Nesbakk tiltrådte som prorektor og dermed er leder av utvalget, har det ikke blitt valgt ny nestleder, og må derfor gjøres ved denne konstitueringen. Studentparlamentet har erfaringsvis utfordring med å få valgt personlige vara for sine representanter så tidlig i studieåret, men bør ha fått valgt disse innen neste møte 18.10.2019.

Ansatte (5) er representert ved prodekan for hvert fakultet.

Studentene (5) er valgt av Studentparlamentet ved Nord universitet. Studentlederne kan stille som observatør dersom de ikke er utvalgsmedlemmer.

Observatører er studiedirektør, representant for universitetsbiblioteket, representant for internasjonalt kontor og sekretærer for de lokale utdanningsutvalg.

34/19 Godkjenning av innkalling til møte 12. september 2019 og saksliste - 16/00945-169 Godkjenning av innkalling til møte 12. september 2019 og saksliste : Godkjenning av innkalling til møte 12. september 2019 og saksliste

Arkivsak-dok. 16/00945-169 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

GODKJENNING AV INNKALLING TIL MØTE 12. SEPTEMBER 2019 OG SAKSLISTE

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget godkjenner innkalling til møte 12. september og saksliste.

35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019

Arkivsak-dok. 16/00945-170 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA UTDANNINGSUTVALGETS MØTE 05. JUNI 2019

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget godkjenner protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019.

Vedlegg: Protokoll møte i Utdanningsutvalget 05. juni 2019

35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

MØTEPROTOKOLL

Utdanningsutvalget

Dato: 05.06.2019 kl. 12:00 Sted: Skype Arkivsak: 16/00945

Tilstede: Levi Gårseth-Nesbakk (Prorektor) Ingjerd Gåre Kymre (Prodekan FSH) Hugo Nordseth (Prodekan FSV) Geir Berg-Lennertzen (Prodekan FLU) Marit Bjørnevik (Prodekan FBA) Tord Apalvik (Studentparlamentet) Andreas Kroknes (Studentparlamentet) Karl Kristian Kroken (Studentparlamentet)

Møtende Gabriel Brunvoll (Studentparlamentet) varamedlemmer:

Forfall: June Borge Doornich (Prodekan HHN) Annette Holmen Sjøset (Studentparlamentet) Oddbjørn Haugen (Studentparlamentet)

Andre: Monica Brobakk (Observatør, internasjonalt kontor) Isabell Kibsgaard (Observatør FSH) Stein Roar Kristensen (Observatør FSV) Ellen Sirnes (Observatør HHN) Fredrik Nesland Boksasp (sak 26 og 27/19 og 17/19) Jørn Magne Hansen (sak 28/19) Anne-Lovise Reiche (bisekretær UU) Rikke Mo Veie (sak 26/19) Ståle Lødemel (sak 26/19) Kristine Solli (sak 30/19) Svein Valle (sak 15/19) Nina Støren (sak 18/19) Synnøve Dalmo Tollåli (sak 18/19)

Protokollfører: Alf Magne Jacobsen

35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

SAKSKART Side

Vedtakssaker

16/00945- 24/19 Godkjenning av innkalling til møte 05, juni 2019 og saksliste 3 163

16/00945- Godkjenning av protokoll fra Utdanningsutvalgets møte 02. 25/19 3 164 mai 2019

18/03774- 26/19 Reakkreditering 2019 - Trafikklærer 4 12

16/02152- Revisjon av godkjente vurderingsformer ved Nord 27/19 5 44 universitet

Arbeid med økt fullføringsgrad (gjennomstrømming) på 28/19 19/01688-2 5 gradsprogrammer

29/19 18/03382-6 Kvalitetssikring informasjon om studietilbud 6

16/02152- Kommunikasjonsplan for Nord universitet - innspill fra 30/19 7 43 Utdanningsutvalget

31/19 17/01714-7 Utdanningsseminaret 2019 - forslag program 7

16/01173- 32/19 Møteplan for utdanningsutvalget - høstsemester 2019 8 44

Orienteringssaker

18/00873- Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og 13/19 9 29 oppdateres jevnlig)

Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under 14/19 19/01656-1 9 utvikling)

16/02152- 15/19 Førstemesterordningen 9 45

16/02152- Høring innspill til stortingsmelding arbeidsrelevans i høyere 16/19 9 46 utdanning

Arbeidsgruppe dokumentasjon av utdanningsfaglig 17/19 19/01656-2 9 kompetanse - Informasjon om pågående arbeid

2 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

Nettbasert system for bestilling av studieveiledning - 18/19 19/01694-1 9 Bookings - testet og anbefalt tatt i bruk

19/19 17/03863-7 Rollen som emneansvarlig - prinsipper for tilsettingsforhold 9

Sted, 05.06.2019

møteleder

24/19 Godkjenning av innkalling til møte 05, juni 2019 og saksliste Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 24/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget godkjenner innkalling til møte 05. juni 2019 og saksliste.

Møtebehandling Innmeldt sak fra Hugo Nordseth om studieprogramrapport ble diskutert. Tas ikke med som egen sak i dette møtet, men gjøres egen oppfølging av denne blant annet i møte mellom prorektor og prodekaner i neste uke.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget godkjenner innkalling til møte 05. juni 2019 og saksliste.

25/19 Godkjenning av protokoll fra Utdanningsutvalgets møte 02. mai 2019 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 25/19

3 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget godkjenner protokoll fra utdanningsutvalgets møte 02. mai 2019

Møtebehandling Kommentar til vedtak i sak 18/19: tilføyes «neste vår mest aktuelt å starte seminarrekken».

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget godkjenner protokoll fra utdanningsutvalgets møte 02. mai 2019, med de endringer som framkom i møtet.

26/19 Reakkreditering 2019 - Trafikklærer Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 26/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget anbefaler rektor å vedta reakkreditering (endelig godkjenning) av studieplan med tilhørende dokumentasjon for Trafikklærerutdanning.

Møtebehandling Saken ble gjennomgått og presentert av saksbehandler Fredrik Nesland Boksasp i møtet.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget anbefaler rektor å vedta reakkreditering (endelig godkjenning) av studieplan med tilhørende dokumentasjon for Trafikklærerutdanning.

4 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

27/19 Revisjon av godkjente vurderingsformer ved Nord universitet Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 27/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget anbefaler rektor å vedta forslaget til revisjon av godkjente vurderingsformer.

Endringen trer i kraft umiddelbart for eksisterende emner hvor vurderingsordningen revideres med virkning fra studieåret 2020/21, samt nye studier og emner med oppstart fra og med studieåret 2020/21. For alle øvrige studier og emner skal vedtaket virke fra studieåret 2021/22.

Møtebehandling Saken ble presentert av saksbehandler Fredrik Nesland Boksasp i møtet. Det ble påpekt fra utvalget at det ikke hadde vært faglig medvirkning i prosessen og at det burde gis mulighet til å gi innspill til forslaget.

Votering

Vedtak Utdanningsutvalget anbefaler rektor å vedta forslaget til revisjon av godkjente vurderingsformer. Med de innspill kommet fra fakultetene og studentene innen 18. juni 2019.

28/19 Arbeid med økt fullføringsgrad (gjennomstrømming) på gradsprogrammer Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 28/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget støtter det videre arbeidet med å øke fullføringsgraden på masterprogram, med de innspill til endringer, som framkom i møtet.

5 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

Møtebehandling Saken ble presentert i møtet av saksbehandler Jørn Magne Hansen. Enighet i utvalget om at det videre arbeid følges opp og mulig et eget tema på høstens utdanningsseminar.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget støtter det videre arbeidet med å øke fullføringsgraden på masterprogram, med de innspill til endringer, som framkom i møtet.

29/19 Kvalitetssikring informasjon om studietilbud Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 29/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget ber fakultetene følge opp tilbakemelding fra studiebarometeret og arbeide videre med kvalitetssikring av informasjon om studietilbud.

Møtebehandling Prorektor orienterte om saken i møtet.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget ber fakultetene følge opp tilbakemelding fra studiebarometeret og arbeide videre med kvalitetssikring av informasjon om studietilbud. Prorektor følger opp saken i møte med prodekaner 20 eller 21 juni 2019.

6 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

30/19 Kommunikasjonsplan for Nord universitet - innspill fra Utdanningsutvalget Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 30/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget ber om at innspill slik de fremkom i møtet, tas med i det videre arbeid med kommunikasjonsplan for Nord universitet.

Møtebehandling Saken ble presentert i møtet av kommunikasjonsavdelingen ved Kristine Solli. Det ble påpekt fra utvalget at det må gjøres en presisering og tydeliggjøring av begreper eksempelvis hva menes med avdeling, administrasjon?. Begreper brukt i planen må samsvare med de begreper som brukes på nettsidene. Internasjonalt kontor må inn i kommunikasjonsplanen. Videre synspunkter kan sendes Kristine Solli, utvalgssekretær og prorektor. Prorektor vil også ta opp saken i oppfølgingsmøte med prodekaner.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget ber om at innspill slik de fremkom i møtet, tas med i det videre arbeid med kommunikasjonsplan for Nord universitet.

31/19 Utdanningsseminaret 2019 - forslag program Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 31/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget vedtar innspill til program for Utdanningsseminaret 2019 som framkommet i møtet, og ber Programkomiteen ferdigstille programmet i løpet av juni måned.

Møtebehandling Saken ble presentert i møtet av saksbehandler Anne-Lovise Reiche. Prorektor listet opp en rekke alternativ til temaer på seminaret. Enighet i utvalget om at programkomiteen fastsetter programmet.

7 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget vedtar innspill til program for Utdanningsseminaret 2019 som framkommet i møtet, og ber Programkomiteen ferdigstille programmet i løpet av juni måned.

32/19 Møteplan for utdanningsutvalget - høstsemester 2019 Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utdanningsutvalget 05.06.2019 32/19

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget vedtar følgende møteplan for høsten 2019:

• 19. september, skype-møte, kl. 09.00 – 13.00 • 31. oktober, fysisk møte Bodø, kl. 11.00 – 16.00 • 05. desember, fysisk møte Stjørdal, kl. 11.00 – 16.00

Møtebehandling Enighet i utvalget om at det ut fra tidligere erfaring bør være 4 møter i utvalget på høsten.

Votering Enstemmig

Vedtak Utdanningsutvalget vedtar følgende møteplan for høsten 2019: • 12. september, skype-møte, kl. 09.00 – 13.00 • 18. oktober, skype-møte, kl. 09.00 – 13.00 • 18. november, fysisk møte Bodø, kl. 11.00 – 16.00 • 04. desember, fysisk møte Stjørdal, kl. 11.00 – 16.00

8 35/19 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 - 16/00945-170 Godkjenning av protokoll fra utdanningsutvalgets møte 05. juni 2019 : Protokoll Utdanningsutvalget 05.06

Saknr Arkivsak Tittel 13/19 18/00873-29 Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og oppdateres jevnlig)

14/19 19/01656-1 Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under utvikling)

15/19 16/02152-45 Førstemesterordningen

16/19 16/02152-46 Høring innspill til stortingsmelding arbeidsrelevans i høyere utdanning

17/19 19/01656-2 Arbeidsgruppe dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse - Informasjon om pågående arbeid

18/19 19/01694-1 Nettbasert system for bestilling av studieveiledning - Bookings - testet og anbefalt tatt i bruk

19/19 17/03863-7 Rollen som emneansvarlig - prinsipper for tilsettingsforhold

Sak 13 og 14/19 Sakene ble behandlet i slutten av møtet og på grunn av dårlig tid var det enighet i utvalget om at disse behandles nærmere til høsten.

Sak 15/19 Studentprest Svein Valle orienterte om førstesemesterordningen, om viktigheten av denne ordningen for å gjøre studentenes møte med universitetet bedre gjennom hjelp til sosialisering både faglig og sosialt.

Sak 16/19 Prorektor informerte om saken i møtet. Innspill til høringen må sendes prorektor eller studiedirektør innen 25. august 2019.

Sak 17/19 Fredrik Nesland Boksasp informert om arbeidet i arbeidsgruppen og om forslaget slik det vil bli lagt fram, samt om den videre prosess. Det vil bli avholdt møte med fakultetsledelse og invitert bredt til åpent seminar til alle faglig ansatte. Med innspill innkommet herigjennom vil det bli utarbeidet et rektorvedtak.

Sak 18/19 Nina Støver og Synnøve Dalmo Tollåli, som har deltatt i testgruppe i bruk av systemet siden nyttår, orienterte om sin erfaring med bruk av systemet. Her ble konkludert med at de var veldig fornøyd, lett å bruke samt tidsbesparende.

Sak 19/19 Prorektor orientert om saken i møtet.

9 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019

Arkivsak-dok. 19/02618-1 Saksansvarlig Levi Gårseth - Nesbakk Saksbehandler Margrethe Mørkved Solli

Saksgang Møtedato

OPPFØLGING AV RÅD FRA SAKKYNDIG KOMITE I FORBINDELSE MED TILSYNET MED DET SYSTEMATISKE KVALITETSARBEIDET 2019

Forslag til vedtak:

1. Utdanningsutvalget tar til orientering sakkyndig komités vurdering av det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord - rapport fra juni 2019.

2. Utdanningsutvalget ber prorektor for utdanning ta innspillene som framkom i møtet med i det videre arbeidet.

Sammendrag Skriv her.

Saksframstilling Alle norske universiteter og høyskoler er pålagt å ha dokumenterte interne systemer for kvalitetssikring av utdanningen. NOKUT fører tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og skal bidra til kvalitetsutvikling. Kvalitetsarbeidet skal gi institusjonen tilstrekkelig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne studietilbud. Resultatene fra kvalitetsarbeidet skal avdekke eventuell sviktende kvalitet i studietilbudene og bidra til kontinuerlige forbedringer.

Institusjonene får normalt besøk av NOKUT hvert åttende år. Den sakkyndige komiteen besøkte Nord universitet den 8.-9. mai. Komiteen hadde møter med universitetsledelsen, fakultetsledelse og studieprogramledelse, fagmiljøer og studenter ved ti utvalgte studieprogrammer. 14. juni mottok universitetet endelig rapport fra komiteen der de vurderer det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord som tilfredsstillende. Alle krav i Studietilsynsforskriften §4-1, studiekvalitetsforskriften §2-1 (2) og universitets- og høgskoleloven §§ 1-6 og 4-3 (4) er oppfylt. Komiteen har tillit til universitetets systematiske kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten. Nord har sendt tilbakemelding til NOKUT på rapporten.

De sakkyndige har samtidig fanget opp områder der de mener Nord kan ha forbedringspotensial. Dette framkommer både i kapittel 4 Komiteens helhetlige vurdering og konklusjon for institusjonens systematiske kvalitetsarbeid, og i vurderingene som er gjort i kapittel 3 Vurderingene og konklusjoner for de enkelte krav i §4-1. Krav til det systematiske arbeidet.

Kvalitetsteamet i studieavdelingen har gått gjennom komiteens innspill, og gruppert forslagene til 11 punkter. Noen punkter henger sammen punkter i listen, andre er mere selvstendige. Noen punkter haster mer enn andre. Noen er enkle og kan enkelt «sjekkes ut», mens andre er knyttet til langsiktige prosesser. Et utkast til videre oppfølging er vedlagt. Her er det forslått hvilke forbedringsområder utdanningsutvalget bør diskutere. Disse er: • Styrke den skriftlige dokumentasjonen av resultater i kvalitetsarbeidet, samt dokumentasjon av tiltak og oppfølging av tiltak på lavest operative nivå.

• Skape bedre balanse mellom kildene i kvalitetsarbeidet på alle gradsnivåer, slik at kildegrunnlaget for analyser av utdanningskvaliteten enda mer systematisk også bygger på tilbakemeldinger fra arbeidslivet om studienes relevans, og fra eksterne fagpersoner og for benchmarking om studietilbudenes faglige nivå, også internasjonalt.

• Tydeliggjøre i det dokumenterte og formelle kvalitetssystemet, og i rammeverket for det systematiske kvalitetsarbeidet, hvordan universitetet arbeider for å sikre kvaliteten i studentenes praksis.

• Arbeide med erfaringsdeling på tvers av institusjonen slik at undervisere og emneansvarlig kan lære av hverandre for å øke studentenes engasjement og oppslutning om ulike evalueringer.

• Videreutvikle og forbedre teknologiske og didaktiske virkemidler, herunder å styrke det systematiske arbeidet med kompetanseheving for undervisere i bruk av slike virkemidler, for å øke studentenes læringsutbytte og gi adgang til fagmiljøer på tvers av studiesteder.

Det er avsatt 2,5 timer til tema «Kultur for kvalitet - oppfølging av NOKUT-tilsynet» under Utdanningsseminaret på Steinkjer 2. og 3. oktober.

Utdanningsutvalget inviteres til å drøfte hvordan Nord best kan gripe tak i forbedringspunktene som er gitt av den sakkyndige komiteen.

Vedlegg: - Rapport fra sakkyndig komite, datert 14. juni 2019 - Tilbakemelding fra Nord til NOKUT - Notat om oppfølgingspunkter

Oppfølgingspunkter: Komiteens råd: Kommentarer Forslag til ansvar for Ansvarlig – oppfølging etter sakkyndig rapport oppfølging for kvalitets-området 1 Styrke den skriftlige dokumentasjonen av Vi hadde svakest dokumentasjon på Kvalitetsteamet forbereder sak til Emne- og studieprogram- resultater i kvalitetsarbeidet, samt oppfølging av tegn på kvalitetsbrister. UU for å diskutere behov for ansvarlig dokumentasjon av tiltak og oppfølging av For eksempel at vi mangler rutiner etc. tiltak på lavest operative nivå. dokumentasjon på hva som ble gjort §4-1. (side 8, 4. avsnitt) etter at fakultetene har fått tegn på kvalitetsbrist .

Vi kan også gjøre noen enkle grep for å bli bedre. 2 I dialog med studentorganet gjennomgå Dette er en viktig sak. Vi har mange Sak til LMU For at student- ordninger for tilrettelegging av at utvalg der studentene er medlemmer. Sekretariat for LMU må demokratiet skal studentorganet fungerer godt på tvers av Dette vil bli tatt opp med samarbeide med studentombud fungere, må både alle studiesteder, og finne frem til studentledelsen, i LMU og med og leder av studentparlamentet. studenter og institusjons- hvordan de best kan sikre god prodekanene. ledelsen samarbeide. kunnskapsoverføring mellom gamle og nye studenttillitsvalgte, samt arbeide for å forbedre informasjonsflyten mellom universitetets ledelse og studenter med og uten tillitsverv. §4-1 (2) og §4-3, (s.11, 2. avsnitt) 3 Dersom eksterne vurderingspaneler kun Komiteen var opptatt av om vi hadde Kvalitetsteamet må gjennomgå Fakultet ved SPA, skal brukes i forbindelse med re- tilstrekkelig kontakt med andre prosessbeskrivelse/rutiner for å prodekan utdanning akkreditering, bør universitetet sikre utdanningsinstitusjoner og andre sikre at det er sakkyndige med. andre former for evalueringer av faglig fagmiljøer. Vi må se på rutinene på substans ut over de forskriftsmessige nytt. Vi må sikre høy internasjonal minimumskravene, som kan bidra til kvalitet. faglig kvalitetsutvikling. §4-1 (3) (side15, 2.avsnitt) 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Oppfølgingspunkter - vedlegg til sak i UU 120919

4 Å gjøre studieprogramrapportene mer Både «Grønn, gul og rød» må Kvalitetsteamet har revidert mal Kvalitetsteamet transparente i vurderingen av i hvilken begrunnes bedre. Det må begrunnes for studieprogramrapport. Den SPA grad – og på hvilket grunnlag - hvorfor det er slik. vil bli tatt i bruk på alle program i studieprogram anses å oppfylle NOKUTs 2020. krav. §4-1 (5) (side19, 2. avsnitt) 5 I enda større grad å vurdere effekten av Vi må bruke mere tid på å fullføre Kvalitetsteamet må se på maler Kvalitetsteamet vurderer iverksatte forbedringstiltak som del av kvalitetssløyfer. for emne- studieprogram- og maler. Fakultetene må det systematiske kvalitetsarbeidet. Kvalitetsteamet vurderer maler. fakultetsrapport. Er det behov vurdere effekt av Fakultetene må vurdere effekten av for å tydeliggjøre dette? iverksatte tiltak tiltak. 6 Skape bedre balanse mellom kildene i Henger sammen med punkt 3. Se på sensorrapporter. Hvordan Kvalitetsteamet i kvalitetsarbeidet på alle gradsnivåer, Komiteen synes nok vi har et tynt kan vi benytte disse? Sak UU? samarbeid med slik at kildegrunnlaget for analyser av grunnlag, og at vi bør ha flere analyser Hvilke formelle samarbeidsforum fakultetene. utdanningskvaliteten enda mer og særlig kontakten med arbeidslivet. eksisterer? Kontakt mellom systematisk også bygger på Dette er et langsiktig arbeid. Må sees studieprogram og samfunns- tilbakemeldinger fra arbeidslivet om sammen med ny stortingsmelding. /arbeidsliv. Hvilke oppgaver studienes relevans og fra eksterne Kan være en sak på ligger i mandatet? fagpersoner og for benchmarking om utdanningsseminaret som studietilbudenes faglige nivå, også gruppearbeid. internasjonalt. 7 Tydeliggjøre i det dokumenterte og Prosjekt Kvalitet i praksis, er under Sjekk prosedyre for Kvalitetsteamet formelle kvalitetssystemet, og i utforming. kvalitetssikring av praksis. Kalle Prorektor for utdanning rammeverket for det systematiske Det må lages en prosjektbeskrivelse og inn til møte med fakultetene som kvalitetsarbeidet, hvordan universitetet nedsette en gruppe. har studier med praksisperioder. arbeider for å sikre kvaliteten i Stortingsmelding er under arbeid. Kvalitetsteamet forbereder sak til studentenes praksis. UU. 8 Arbeide med erfaringsdeling på tvers av SPA bør møtes oftere på tvers for å Utvikle forslag til felles arenaer Kvalitetsteamet, institusjonen slik at undervisere og diskutere kultur for kvalitet og dele for erfaringsdeling for prodekaner utdanning, emneansvarlig kan lære av hverandre for erfaringer. undervisere og emneansvarlige. KOLT og prorektor å øke studentenes engasjement og Benytte SFU-ene. oppslutning om ulike evalueringer. 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Oppfølgingspunkter - vedlegg til sak i UU 120919

Det bør være en egen møterekke for SPA, fysisk/skype-samlinger. f.eks bør det være noe på våren i og med at utdanningsseminaret går om høsten. Kan luftes under utdanningsseminaret eller somsak i UU. 9 Arbeide videre med de Se på rollebeskrivelsen på nytt. Vi er Sak til diskusjon i UU, der ansvar Prorektor med studieprogramansvarliges forståelse av for ambisiøse (12 punkt). og rolle blir tatt opp. Også et prodekaner rollen og ansvaret, og sikre at SPA-ene Vi må utvikle et kompetanseprogram - tema på SPA-seminaret - benytte får tilstrekkelig støtte og opplæring, slik lag et formelt kurs for SPA-rollen. Her dette som en arena? at de blir godt rustet til å bekle sin må det settes en arbeidsgruppe. Levi funksjon for å sikre kvalitetsutvikling og tar dette med til prodekangruppa. JAT forbedring på programnivå. blir med fra adm. 10 Fortsette å ha oppmerksomhet på, og Punktet er litt diffust, men det kom Videreføre arbeidet, se nærmere Prodekaner, SPA og arbeide for å sikre god kunnskapsdeling fram i forberedelsen at det er behov på årlig revisjon av studieplaner. emneansvarlige med studentene om, hvordan satsningen for studieprogramråd. Viktig å være Bidrar utforming av studieplaner på forskning og fagmiljø også skal bidra oppmerksom på diskursen om til en bedre kopling mellom til å heve kvaliteten i studentenes betydningen av forskning vs forskning og undervisning? utdanning. betydningen av lokal tilgang til utdanning. 11 Videreutvikle og forbedre teknologiske Vi utfordrer KOLT om å lage en Videreutvikle pågående arbeid KOLT og UH-ped. og didaktiske virkemidler, herunder å statusbeskrivelse og hva vi kan gjøre innen feltet. Øke kapasiteten på styrke det systematiske arbeidet med videre. Sak til UU. kursene. kompetanseheving for undervisere i bruk av slike virkemidler, for å øke studentenes læringsutbytte og gi adgang til fagmiljøer på tvers av studiesteder.

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578 1327 LYSAKER

Deres ref: Vår ref: 19/02077-1 / Dato: 03.07.2019

Kommentarer til tilsynsrapport - periodisk tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid Nord universitet

Vi viser til sakkyndig rapport for periodisk tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet som ble oversendt 14. juni 2019. Nord mener prosessen med tilsynet, både arbeidet med dokumentasjon og tilsynsbesøket har vært nyttig og inspirerende for universitetets utvikling av eget kvalitetsarbeid. Vi er glade for komiteens konklusjon: «Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet er tilfredsstillende: Alle krav i studietilsynsforskriften § 4-1, studiekvalitetsforskriften § 2-1 (2) og universitets- og høyskoleloven §§ 1-6 og 4-3 (4) er oppfylt. De sakkyndige har tillit til at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten.»

I vedlegg til rapporten gir komiteen råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet i 11 punkter. Rådene vil inngå som et viktig grunnlag i den videre forbedringen av det systematiske og kontinuerlige kvalitetsarbeidet ved Nord universitet.

Med vennlig hilsen

Margrethe Mørkved Solli Elin Anne Sommerli Fung. studiedirektør Spesialrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

Kopi til: Avdeling utdanning v/Levi Gårseth-Nesbakk

Postadresse Avdeling: Studieavdeling Saksbehandler: Elin Anne Sommerli Nord universitet E-post: [email protected] E-post: [email protected] Postboks 1490 Internett: www.nord.no Telefon: 8049 Bodø Org. nr.: 970 940 243 Sentralbord: 755 17200

Nord universitet Postboks 1490 Saksbehandler: Ingvil Urdal

8049 BODØ Vår ref: 18/06842-21 Vår dato: 21.06.2019 Deres ref: Deres dato:

Oversendelse av sakkyndig rapport fra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet

Vedlagt følger sakkyndig rapport for periodisk tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet.

Vi ber om at dere sender NOKUT en offisiell uttalelse til denne rapporten innen tirsdag 10. september 2019. Uttalelsen skal sendes til [email protected].

I den offisielle uttalelsen har institusjonen anledning til å kommentere rapporten fra NOKUTs sakkyndige komité. Vi ber om at dere gir oss beskjed dersom dere ikke ønsker å gi en uttalelse til rapporten.

Nord universitets uttalelse til rapporten vil legges frem for NOKUTs styre sammen med rapporten fra NOKUTs sakkyndige komité. Saken skal behandles i NOKUTs styremøte som finner sted 23.-25. oktober 2019, og NOKUT vil orientere dere om vedtaket i saken så snart det er fattet. Hvis det blir aktuelt, vil dere senere få anledning til å dokumentere utbedringer i det systematiske kvalitetsarbeidet innen en frist som fastsettes av NOKUTs styre.

Hvis dere har spørsmål til saken, kan dere kontakte saksansvarlig Ingvil Urdal på e-post [email protected] eller på telefon 21 02 18 50

Med hilsen

Hege Brodahl seksjonssjef Ingvil Urdal seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert.

Kopi til: Nord universitet v/Jan-Atle Toska

Vedlegg: Sakkyndig rapport for tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

NOKUTs tilsynsrapporter

Nord universitet Periodisk tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid [Vedtaksdato]

NOKUT fører tilsyn med kvaliteten i høyere utdanning og skal bidra til kvalitetsutvikling ved institusjonene. Dette gjør vi blant annet gjennom å føre tilsyn med institusjonenes systematiske kvalitetsarbeid. Alle norske universiteter og høyskoler er pålagt å ha dokumenterte interne systemer for kvalitetssikring av utdanningen. Institusjonens kvalitetsarbeid skal gi institusjonen tilstrekkelig kunnskap for å kunne vurdere kvaliteten i egne studietilbud. Resultatene fra kvalitetsarbeidet skal avdekke eventuell sviktende kvalitet i studietilbudene og bidra til kontinuerlige forbedringer.

Det skal ikke gå mer enn åtte år mellom hvert tilsyn med en institusjons systematiske kvalitetsarbeid. Institusjonene blir varslet om tilsynet minst seks måneder før tilsynet starter.

Institusjon: Nord universitet Sakkyndige: Frode Eika Sandnes (komitéleder) Geir Egil Dahle Øien Birgitte Ashorn Quelle Christina Eide Dato for vedtak: Vedtak fattes etter planen i oktober 2019 NOKUTs saksnummer 18/06842

www.nokut.no 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Sakkyndig rapport fra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet

Innhold

1 Om tilsynet ved Nord universitet ...... 1 2 Om Nord universitet og organisering av kvalitetsarbeidet ...... 2 Om Nord universitet ...... 2 Organiseringen av kvalitetsarbeidet ...... 2 3 Vurderinger og konklusjoner for de enkelte krav i § 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet ...... 4 § 4-1 (1) Forankring i strategi og dekking av vesentlige områder for kvaliteten på studentenes læringsutbytte ...... 4 § 4-1 (2) Forankring i styre og ledelse og fremming av kvalitetskultur ...... 7 § 4-1 (3) Ordninger for systematisk kontroll av forskriftskrav ...... 13 § 4-1 (4) Systematisk innhenting av informasjon ...... 16 § 4-1 (5) Bruk av kunnskap fra kvalitetsarbeidet...... 19 § 4-1 (6) Vurdering og utvikling av institusjonens studieportefølje ...... 23 4 Komiteens helhetlige vurdering og konklusjon for institusjonens systematiske kvalitetsarbeid ...... 25 5 Vedlegg til komiteens rapport til NOKUT ...... 27 Råd til videreutvikling av institusjonens systematiske kvalitetsarbeid...... 27 6 Institusjonens uttalelse til komiteens rapport ...... 28

36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Sakkyndig rapport fra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet 36/19 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 - 19/02618-1 Oppfølging av råd fra sakkyndig komite i forbindelse med tilsynet med det systematiske kvalitetsarbeidet 2019 : Sakkyndig rapport fra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet

1 Om tilsynet ved Nord universitet Nord universitet ble 31. oktober 2018 bedt om å sende inn dokumentasjon om hvordan kvalitetsarbeidet oppfyller gjeldende krav i lov og forskrifter. I tillegg til dokumentasjon av kvalitetsarbeidet på institusjonsnivå, valgte NOKUT å føre tilsyn med kvalitetsarbeidet ved følgende studietilbud:

• Bachelor i naturforvaltning – studiested Steinkjer • Bachelor i nordområdestudier – studiested Bodø • Bachelor i sykepleie – studiested Levanger • Bachelor i økonomi og ledelse – studiested Steinkjer • Grunnskolelærerutdanning master 5-10 – studiested Bodø • Master i biovitenskap – studiested Bodø • Master i psykisk helsearbeid – studiested Namsos og Levanger • MBA Teknologiledelse – studiested Mo i Rana • Ph.d. i akvatisk biovitenskap – studiested Bodø • Ph.d. i sosiologi – studiested Bodø

Nord universitet sendte inn dokumentasjon til NOKUT 15. februar 2019.

NOKUT gjennomførte institusjonsbesøk 8. og 9. mai 2019. Den sakkyndige komiteen intervjuet da representanter for universitetsstyret, institusjonens øverste ledelse/rektorat, dekaner og prodekaner, studieprogramansvarlige, emneansvarlige og undervisere samt studenter med og uten tillitsverv på alle gradsnivåer.

Vurderingene i tilsynsrapporten er basert på dokumentasjon som er mottatt fra institusjonen, intervjuer og supplerende dokumentasjon. Oversikt over den skriftlige dokumentasjonen er tilgjengelig i NOKUTs offentlige postjournal.

2 Om Nord universitet og organisering av kvalitetsarbeidet

Om Nord universitet Nord universitet (Nord) ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåingen av tidligere Universitetet i Nordland, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Nesna. Universitetet har til sammen ni studiesteder, som fordeler seg mellom Nordland og Trøndelag: Bodø, Levanger, Mo i Rana, Namsos, Nesna, Sandnessjøen, Steinkjer, Stjørdal og Vesterålen.

Universitetsstyret er institusjonens øverste styringsorgan. Styret består av fem medlemmer som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet (KD) samt til sammen fem medlemmer valgt blant de ansatte ved Nord universitet, og tre studenter. Rektor er daglig leder for universitetets faglige og administrative virksomhet, og rektors strategiske ledergruppe består av prorektor for utdanning, prorektor for forskning og utvikling, direktør for økonomi og HR, direktør for digitalisering og infrastruktur, deler av rektors stab samt dekanene ved hvert fakultet.

Universitetets faglige virksomhet er organisert i fem fakulteter: Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA), Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV), Handelshøgskolen, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) og Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU). Fakultetene ledes av hver sin dekan, og hvert fakultet er organisert med en prodekan for utdanning samt en prodekan for forskning og utvikling.

Høsten 2018 ble det utlyst 44 bachelor- og 31 mastergradsprogrammer for opptak ved Nord universitet. I tillegg har universitetet 4 doktorgradsprogrammer: ph.d. i akvatisk biovitenskap, ph.d. i bedriftsøkonomi, ph.d. i sosiologi og ph.d. i studier av profesjonspraksis. Høsten 2018 hadde Nord universitetet 11 435 registrerte studenter i DBH.

Organiseringen av kvalitetsarbeidet Alle de tre fusjonerende institusjonene hadde kvalitetssikringssystemer som var godkjent av NOKUT på fusjonstidspunktet (Universitetet i Nordland i 2012, Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2013 og Høgskolen i Nesna i 2014). Nord universitet reviderte sin kvalitetshåndbok våren 2018.

I beskrivelsen av kvalitetssystem for utdanningen ved Nord universitet går det frem hvordan universitetet gjennom kvalitetsarbeidet skal sikre at utdanningene oppfyller alle krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften, og det gis en overordnet beskrivelse av struktur og ansvar i kvalitetsarbeidet. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet og kvalitetssystemet ved universitetet. Styret holdes oppdatert om utdanningskvaliteten gjennom ulike orienteringer om det systematiske kvalitetsarbeidet, årlig rapport om studietilbudenes kvalitet, fast rapportering om kompetanseutvikling i institusjonen, rapport om opptak samt orientering om resultater fra Studiebarometeret, gjennomstrømning og studieportefølje.

Kvalitetssystemet omfatter også retningslinjer, prosessbeskrivelser, rutinebeskrivelser og årshjul knyttet til de ulike områdene som inngår i kvalitetsarbeidet. For å sikre god styringsinformasjon til ledelsen på alle nivåer, arbeider Nord for kontinuerlig vurdering og forbedring av kvalitetssystemet, og dokumentene som inngår i kvalitetssystemet er i utgangspunktet kun gyldige i et år før de skal

revideres. I prosess‐ og rutinebeskrivelsene er det definert hvem som er ansvarlig for at kritiske prosesser er dokumentert og godkjent, og hvem som har det daglige ansvaret for området og årlig revisjon av dokumentene.

Utvalgsstrukturen spiller en viktig rolle i universitetets systematiske kvalitetsarbeid. Studenter er representert i alle utvalg, og det er utarbeidet egne mandater for alle utvalgene:

• Utdanningsutvalget (UU) er rektors rådgivende organ i alle saker som angår utdanningskvalitet, og skal sikre at kvalitetsarbeidet og kvalitetssikringssystemet følges opp og videreutvikles på en god måte. Prorektor for utdanning er leder av UU, og i sentralt UU sitter alle prodekaner for utdanning for å sikre at vedtak fra sentralt hold følges opp og iverksettes på studieprogrammene. Representanter fra ulike enheter som UB, Internasjonalt kontor og Studieavdelingen stiller i UU som observatører med talerett. Det finnes også lokale utdanningsutvalg ved hvert fakultet med felles mandat, som har et særskilt ansvar for kvalitetssikring og kontroll av fakultetets utdanningsvirksomhet. De fakultetsvise utdanningsutvalgene har blant annet ansvar for å behandle nye studieplaner, foreløpig - og endelig studieportefølje, evalueringer og kvalitetsrapporter.

• Forskningsutvalget (FU) er et rådgivende organ for rektor i alle saker som angår forskning, noe som også omfatter ph.d.-utdanningene. FU ledes av prorektor for forskning og er ellers sammensatt av ansatte med ansvar for forskning ved fakultet og avdeling samt representanter for ph.d.-studentene. Det finnes også lokale forskningsutvalg ved hvert fakultet. FSV har i tillegg et eget doktorgradsutvalg, mens FLU og FSH har et felles doktorgradsutvalg for ph.d.- en som de to fakultetene deler ansvaret for (ph.d. i studier av profesjonspraksis).

• Internasjonalt utvalg (IU) skal gi råd til rektor om internasjonalisering innenfor alle universitetets fagområder, og behandler saker som internasjonale studier og studentutveksling, utvikling av samarbeidsavtaleporteføljen, og faglig/administrativ kompetansebygging og mobilitet. Flere fakulteter har også etablert fakultetsvise internasjonale utvalg.

• Læringsmiljøutvalget (LMU) skal gi råd til styret og ledelsen i saker knyttet til det fysiske, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske læringsmiljøet ved universitetet. Utvalget er satt sammen med fem representanter fra studentene, fire representanter fra ansatte (fagsiden, eiendom, IKT) og én fra Nord studentsamskipnad. LMU velger selv sin leder hvert år, vekselvis prorektor for utdanning og en av studentenes representanter.

De fire ph.d.-programmene forvaltes av hvert sitt ansvarlige fakultet. Dekanene har delegert det operative ansvaret for ph.d. til prodekan for forskning og utvikling ved fakultetet, og ansvaret for kvalitetssikring av ph.d.-programmet ligger til fakultetets forskningsutvalg. Det er utarbeidet en felles prosessbeskrivelse for utdanningskvalitet på ph.d.-nivå, som beskriver felleselementer i kvalitetssikringen av ph.d.-utdanningen, inkludert arbeids- og ansvarsfordeling for kvalitetssikring og forvaltning av utdanningen.

3 Vurderinger og konklusjoner for de enkelte krav i § 4-1. Krav til det systematiske kvalitetsarbeidet

Der det ikke er oppgitt noe annet, viser paragrafnummer til studietilsynsforskriften. Kravene i studiekvalitetsforskriften som gjelder læringsmiljø og periodiske evalueringer vil hos ulike institusjoner være naturlig å vurdere i tilknytning til ulike krav i studietilsynsforskriften. Det er i vurderingene tydelig markert hvor de ulike kravene er omtalt.

§ 4-1 (1) Forankring i strategi og dekking av vesentlige områder for kvaliteten på studentenes læringsutbytte Institusjonens kvalitetsarbeid skal være forankret i en strategi og dekke alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte.

Vurderinger Kvalitetsarbeidet ved Nord universitet er tydelig forankret i universitetets overordnede strategi, Strategi 2020. Strategien er operasjonalisert i et grundig dokumentert kvalitetssystem, som forholder seg aktivt til de formelle kravene som KD og NOKUT stiller til utdanningskvalitet. Det er videre en klar sammenheng mellom ulike strategiområder, og alle delstrategier henger tydelig sammen med den helhetlige strategien.

Én av fire prioriterte målsetninger som er fremhevet i Strategi 2020 er å «styrke det systematiske kvalitetsarbeidet i utdanning og utvikle studieporteføljen tilpasset faglige strategier». Strategien inneholder seks strategiske mål og tiltak knyttet til hvert av strategiområdene forskning, utdanning, samfunns- og næringsliv samt utvikling av organisasjon og ledelse. Dette omfatter blant annet å øke andelen førstekompetanse, å ta ut kompetanseplanens effekt i undervisningen, konsentrasjon av studieporteføljen, videreutvikling av profesjonsstudiene samt økning i gjennomstrømning, internasjonalisering og kvalitet i utdanningene. Under strategiområdet utdanning går det også eksplisitt frem at Nord skal utvikle og implementere et nytt kvalitetssikringssystem for utdanning, implementere «bedre systematikk og arbeidsflyt i kvalitetsarbeidet», og at det er et prioritert arbeid å styrke kvalitetsarbeidet på ph.d.-nivå.

Nords utviklingsavtale med KD inneholder fem utviklingsmål som skal realiseres innen 2020. Utviklingsmålene er knyttet til 1) kompetanseutvikling, 2) utdanningskvalitet og studieportefølje, 3) lærerutdanning, 4) faglig profil, samt 5) studiestedsstruktur, campusutvikling og digitalisering. Her går det også eksplisitt frem at Nord vil styrke utdanningskvaliteten med grunnlag i et systematisk akkrediterings- og kvalitetsarbeid.

Nord universitet har innført fakultetsvise handlingsplaner som skal implementere og operasjonalisere Strategi 2020 og sikre en tett kobling mellom universitetets overordnete strategi og fakultetenes målstruktur. I handlingsplanene beskrives prioriterte styrker, ambisjoner og hovedmål ved hvert enkelt fakultet i perioden frem mot 2020, samt særlige utfordringer knyttet til hvert av strategiområdene. Handlingsplanene viser prioriterte aktiviteter ved fakultetet, med tidsplan og til dels også med oversikt over ansvarsfordeling. Kvalitetsaspektet er tydelig i handlingsplanene: Styrking av kvaliteten i

studietilbudene, styrking av fagmiljøene og styrking av det systematiske kvalitetsarbeidet er definert som prioriterte mål i disse planene ved alle fakultetene. Universitetet har også fulgt opp strategien og utviklingsavtalen gjennom en egen handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon.

Komiteen anser at kvalitetsarbeidet ved Nord universitet dekker alle vesentlige områder av betydning for kvaliteten på studentenes læringsutbytte, og at Nord systematisk bruker læringsutbyttebeskrivelser som et verktøy for vurdering av kvalitet. Universitetet gjennomfører årlig revisjon av sine studieplaner, blant annet for å sikre samsvar mellom læringsutbytte på emner og læringsutbyttet for studietilbudet som helhet, samt for å sikre at det benyttes egnede vurderingsformer for undervisning og læringsutbyttebeskrivelser. Nord har utarbeidet to delstrategier som skal understøtte målene i Strategi 2020, for henholdsvis internasjonalisering og digitalisering, som skal ivareta spesielle områder rundt studentenes læringsutbytte.

Både i dokumentasjonen og intervjuene trekkes internasjonalisering frem som et klart forbedringspunkt ved Nord universitet. Universitetet arbeider systematisk for å styrke den internasjonale dimensjonen i studentenes utdanning, og har blant annet nylig etablert egne internasjonale utvalg ved fakultetene. De strategiske målene for internasjonalisering legger vekt på blant annet økt internasjonalt forskningssamarbeid, flere relevante partnerskapsavtaler, integrering av internasjonale studenter og bedre tilrettelegging for studentutveksling. Det er derimot mindre tydelig for komiteen hvordan den internasjonale dimensjonen skal ivaretas på campus for de studentene som ikke reiser på utveksling, og vi anbefaler at universitetet også ivaretar dette perspektivet i sitt videre arbeid med internasjonalisering.

I universitetets delstrategi for digitalisering beskrives flere mål og virkemidler for å forbedre kvalitet og effektivitet i forskning og utdanning gjennom digitalisering. Ved flercampus-institusjoner med stor geografisk spredning mellom studiestedene, og hvor det tilbys flere nettstøttede studier, er det særlig viktig å arbeide systematisk for å sikre god kvalitet i digitalisering av utdanningen. Nord universitet har en egen støtteenhet for e-læring, som samarbeider med undervisere og studieprogramutviklere om hvordan man kan bruke teknologi mest pedagogisk i spesifikke emner. Komiteen opplever likevel at universitetet kan arbeide videre med å utvikle og forbedre teknologiske og didaktiske virkemidler, samt å styrke det systematiske arbeidet med kompetanseheving for undervisere i bruk av slike virkemidler, for å øke studentenes læringsutbytte og gi adgang til fagmiljøer på tvers av studiesteder.

Profesjonsutdanninger og praksisnære studier er en sentral del av Nords studieportefølje, noe som stiller krav til universitetets systematiske arbeid for å sikre god kvalitet i praksisdelen av studier som har praksis. Intervjuer med ledelsen på forskjellige nivåer, samt intervjuer med ansatte og studenter, viser at Nord har flere mekanismer for å sikre dette. Praksistunge studietilbud har jevnlig og tett kontakt med praksisfeltet, blant annet i form av formelle samarbeidsavtaler, representasjon fra praksisfeltet i studieprogramråd, og praksisforberedende dager. Universitetet benytter folk fra praksisfeltet både som sensorer og undervisere, og utdanner praksisveilederne slik at de blir kompetente veiledere. I tillegg inngår evaluering av praksis fra ulike kilder i det systematiske kvalitetsarbeidet. Selv om det kom klart frem i intervjuene at Nord har flere verktøy for å sikre god kvalitet i studentenes praksis, mener komiteen at systematikken i dette arbeidet med fordel kunne ha kommet enda tydeligere frem i det dokumenterte og formelle kvalitetssystemet og i rammeverket for det systematiske kvalitetsarbeidet.

Konklusjon Kravene i § 4-1 (1) er oppfylt.

§ 4-1 (2) Forankring i styre og ledelse og fremming av kvalitetskultur Kvalitetsarbeidet skal være forankret i institusjonens styre og ledelse på alle nivåer. Institusjonen skal gjennom kvalitetsarbeidet bidra til å fremme en kvalitetskultur blant ansatte og studenter.

I dette kapittelet ligger også en vurdering av kravet i universitets- og høyskoleloven til kobling mellom arbeid med læringsmiljø og kvalitetsarbeid:

§ 4-3. Læringsmiljø (4) Institusjonens arbeid med læringsmiljøet skal dokumenteres og inngå som en del av institusjonens interne system for kvalitetssikring etter § 1-6.

Vurderinger Forankring av kvalitetsarbeidet Nord universitet dokumenterer god forankring av kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet i universitetsstyret og i institusjonens ledelse på alle nivåer, og det er god sammenheng i oppbygningen av systemet mellom institusjonen sentralt og i tilpasningen ved det enkelte fakultet. Tydelige rektorvedtak formaliserer strukturer, mandater og prosesser. Videre får universitetets styre jevnlig, bred og betimelig rapportering om utdanningenes kvalitet gjennom det systematiske kvalitetsarbeidet.

Nord har utarbeidet tydelige rollebeskrivelser som viser ansvarsfordelingen blant ulike roller og funksjoner i kvalitetsarbeidet, samt rapporteringslinjene mellom de ulike nivåene. Både ledelsen og de ansatte ga i intervjuene uttrykk for at det er lagt ned et stort arbeid for å forankre og skape eierskap til disse rollebeskrivelsene, og komiteen opplever at det er høy grad av forståelse for roller og ansvar i kvalitetssystemet blant de ansatte på ulike nivåer. Oversikt over roller og ansvar i kvalitetsarbeidet ligger også lett tilgjengelig på universitetets nettsider.

Sentrale og lokale utdanningsutvalg er sentrale omdreiningspunkter i diskusjoner om utdanningskvalitet, og spiller en viktig rolle både for forankring og gjennomføring av det systematiske kvalitetsarbeidet. Prodekanene for utdanning leder utdanningsutvalgene ved fakultetene og sitter også i det sentrale utdanningsutvalget, noe som sikrer god forankring av kvalitetsarbeidet og overbevisende informasjonsflyt om utdanningskvalitet på tvers av institusjonen. Det er også etablert sentrale fora og dialogmøter for studietilbud på alle gradsnivåer.

Utdanningsvirksomheten ved Nord er fordelt mellom ni campuser over store avstander, og med varierende antall studenter, og ulik størrelse på studieportefølje og fagmiljø. Det stiller også krav til forankring av kvalitetsarbeidet på tvers av studiesteder. Universitetet trekker frem at det byr på utfordringer å lede og samkjøre utdanninger som er spredt geografisk, hvor ansatte på tvers av flere studiesteder skal håndtere utviklingsoppgaver parallelt med daglig drift. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH), som er spredt over syv studiesteder, påpeker i fakultetsrapporten for FSH 2017- 2018 at de større campusene har «markant bedre inntakskvalitet, resultater og gjennomstrømming» enn de mindre campusene, selv om samme studiemodell ligger til grunn. Fakultetet peker også på at det kan være utfordrende å få oversikt over kvalitetsutfordringer og sette inn nødvendige tiltak lokalt, og at de derfor arbeider for å sikre likeverdige rammer rundt studietilbudene på tvers av studiesteder.

Behovet for samordning og arbeid for å sikre likeverdig kvalitet på tvers av studiesteder løftes frem i flere av fakultetenes rapporter til styret, og dette ble også trukket frem under institusjonsbesøket som et prioritert arbeid. Universitetet peker på at de har tatt flere grep for å oppnå likeverdig kvalitet i studietilbudene på tvers av studiesteder. Blant annet har de etablert faste lærermøter og programråd hvor utdanningskvalitet er fast tema, og universitetet har samkjørt flere studieplaner på tvers av ulike studiesteder. Utdanningsutvalgene ved hvert fakultet er sammensatt med representanter fra alle studiesteder, noe som sikrer god dialog og koordinering på tvers av fakultetet. I universitetets årsrapport for 2017-2018 går det frem at universitetet i 2017 har lagt stor vekt på «å utvikle felles rutiner og praksiser i hele virksomheten, og å sikre lik praktisering og oppfølging av disse på tvers av geografiske avstander og organisatoriske enheter.» Det kom også tydelig frem under institusjonsbesøket at fagmiljøene som er knyttet til et studietilbud har tett kontakt på tvers av studiesteder, gjennom tett samarbeid om undervisning, vurdering og forskning, og faste møtearenaer.

For å fremme samarbeid og faglig utvikling og synergier på tvers av de tidligere institusjonene, er de faglige enhetene organisert på tvers av studiesteder. Ved grunnskolelærerutdanningen, som tilbys i Bodø, Nesna og Levanger, er for eksempel de faglige enhetene organisert under én faggruppeleder. Faggruppene er videre organisert med storseksjoner på tvers av studiestedene, og hvert studiested er i tillegg inndelt i egne emneseksjoner. Ved Handelshøgskolen er det opprettet en rolle som studiestedskoordinator i Mo i Rana og Steinkjer, hvor ledelsen ikke er stedlig representert. Disse koordinatorene skal fungere som et bindeledd mellom studiested og fakultetsledelse, og skal bidra til å utvikle studiestedet. Studiestedskoordinatorene sitter også i det lokale utdanningsutvalget for å bidra til å bygge en felles kultur på tvers av de ulike studiestedene.

Studieprogramansvarlig (SPA) har det daglige ansvaret for studietilbudene, og spiller en viktig rolle for forankring av kvalitetsarbeidet på studietilbudsnivå. SPA skal blant annet sikre samhandling og arbeidsflyt i kvalitetsarbeidet rundt studietilbudet, og skal være en pådriver i det systematiske kvalitetsarbeidet. SPA har et omfattende mandat, og komiteen oppfatter at det er behov for å arbeide videre med SPAenes forståelse av rollen og ansvaret. Videre er det viktig at universitetet sikrer at de som innehar denne rollen får tilstrekkelig støtte og opplæring, slik at de blir godt rustet til å bekle sin funksjon for å sikre kvalitetsutvikling og forbedring av studietilbudene.

Kvalitetskultur Nord universitet skriver i redegjørelsen til NOKUT at det har vært et prioritert arbeid gjennom fusjonen å utvikle og implementere felles rutiner og en mer enhetlig kvalitetskultur. Som del av dette arbeidet peker universitetet på betydningen av felles informasjon og opplæring i roller og ansvarsområder, og at dette er noe det arbeides med på tvers av institusjonen. Nord har beskrevet og dokumentert mange og varierte tiltak for å stimulere til kvalitetskultur blant ansatte, og i noen grad også blant studentene.

Universitetet har etablert flere felles møteplasser og fora for å diskutere utdanningskvalitet, blant annet for å bidra til en felles kvalitetskultur blant de ansatte. For eksempel har Studieavdelingen de siste tre årene arrangert et eget utdanningsseminar for studieprogramansvarlige, med utdanningskvalitet på programmet. Handelshøgskolen arrangerer halvårlige tematiske samlinger om utdanningskvalitet for alle undervisere på grunnstudiene, som en arena for koordinering av undervisning på tvers av studiesteder. Det arrangeres også seminarer samt uformelle møter og samlinger gjennom året om aktuelle saker knyttet til drift og utvikling av utdanningen, og kvalitetsarbeid er tema i ulike lederfora.

Videre holder fakultetene lærermøter hvor kvaliteten i studietilbudene er tema, for å sikre likeverdig kvalitet i studietilbud på tvers av studiesteder. Sakskart fra diverse møter viser at kvalitetsarbeid og utdanningskvalitet står jevnlig på agendaen.

En arbeidsgruppe nedsatt av universitetet leverte 27. november 2018 forslag til etablering og organisering av en meritteringsordning for fremragende undervisere. Arbeidsgruppen anbefaler at universitetet etablerer en meritteringsordning i løpet av vårsemesteret 2019, som «skal styrke verdsettingen av arbeid med undervisning og studier, og bidra til å utvikle en sterk kultur for undervisnings- og studiekvalitet ved Nord universitet.» Siden 2016 har Nord universitet også vært partner i to sentre for fremragende utdanning, begge i samarbeid med NTNU: Engage - Centre for Engaged Education through Entrepreneurship og EXcITEd - Excellent IT Education.

Det tar tid å skape en felles kultur ved en fusjonert institusjon, på tvers av strukturer og kulturer fra de tidligere institusjonene, og på tvers av ulike studiesteder. Selv om komiteen ikke oppfatter at det er én omforent forståelse av kvalitetskultur ved Nord universitet, er det tydelig at utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid står høyt på agendaen for alle de som er involvert i utdanning ved universitetet. Nord har tydelige ambisjoner om kvalitet og en klar vilje til forbedring, som reflekteres både i strategiske dokumenter og gjennom komiteens samtaler med universitetets ledelse, ansatte og studenter. Komiteen oppfatter at ledelsen har valgt å implementere kvalitetssystemet trinnvis for å sikre god forankring og eierskap til systemet, og mener at universitetet har kommet langt på de tre årene som har gått siden fusjonen.

Både ledelse, ansatte og studenter forteller om lave terskler for å melde fra om avvik og forbedringspunkter, og at det foregår et utstrakt uformelt kvalitetsarbeid i form av en kontinuerlig dialog om kvalitet i fagmiljøene samt mellom studenter og undervisere. Det trekkes imidlertid frem fra flere hold både i dokumentasjonen og i intervjuer at universitetet bør styrke den skriftlige dokumentasjonen av resultater i kvalitetsarbeidet, samt dokumentasjon av tiltak og oppfølging av iverksatte tiltak, på laveste operative nivå. Dette blant annet for mer systematisk å sikre historikk og sporbarhet i kvalitetsarbeidet. Se også vår vurdering om bruk av kunnskap i kvalitetsarbeidet under § 4-1 (5).

Nord universitet arbeider målrettet for å øke omfang og kvalitet i forskningen, samt for å heve fagmiljøenes kompetanse, blant annet gjennom ulike mål og tiltak som er beskrevet i Handlingsplan for forskning og økt forskningsproduksjon for perioden 2019-2023 og i Kompetanseplan 2017-2018. Bedre forskning og sterkere fagmiljøer vil også kunne bidra til å øke kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen. Komiteen har likevel inntrykk av at det er en oppfatning blant enkelte studenter om at sterk prioritering av forskning i noen grad kan komme til å gå på bekostning av ressurser til og oppmerksomhet på undervisningen. Vi ser ingen indikasjoner på at undervisningen og utdanningskvaliteten nedprioriteres til fordel for forskning. Som vår vurdering av kvalitetskulturen ved Nord viser, ser vi tvert imot at utdanningskvalitet og det å sikre god undervisning til studentene står høyt på agendaen ved Nord universitet. Komiteen vil likevel oppfordre universitetet til å fortsette å ha oppmerksomhet på hvordan satsningen på forskning kan brukes til å styrke kvaliteten i utdanningen, blant annet ved å bruke forskningsprosjekter inn i undervisningen og ved å involvere studenter i pågående forskningsprosjekter. Videre anbefaler vi at Nord arbeider for å sikre god kunnskapsdeling med studentene om hvordan satsningen på forskning og fagmiljø også skal bidra til å heve kvaliteten i studentenes utdanning.

Studentmedvirkning Det ble etablert et felles studentparlament for Nord universitet 1. januar 2018, som det øverste demokratiske organet for alle studenter ved universitetet. Studentorganisasjonen Nord er organisert med fire autonome organisasjoner: Et overordnet studentorgan i tillegg til én studentorganisasjon for hver av de tre regionene: Bodø, Helgeland og Trøndelag. Studentorganisasjonen i Helgeland er per juni 2019 ennå ikke opprettet, men leder av Rana studentråd fungerer som regionleder for Helgeland. Hver klasse har også egne studenttillitsvalgte.

Studentene ved Nord er representert i alle sentrale råd og utvalg som spiller en definert rolle i universitetets kvalitetsarbeid. Institusjonsledelsen har regelmessige samarbeidsmøter med studentparlamentet, og det gjennomføres årlige møter mellom studieprogramansvarlige og tillitsvalgte studenter hvor studentene kan komme med innspill til studieplaner og emner. Noen av fakultetene har også etablert studieprogramråd hvor studenter er representert sammen med representanter fra arbeidslivet og andre utdanningsinstitusjoner. Studenter og tillitsvalgte gir også uttrykk for at de opplever å bli sett og hørt av universitets ledelse i saker som angår dem, og at de ser at tilbakemeldinger fra studenter om utdanningskvalitet leder til iverksetting av relevante tiltak.

Universitetet har en egen nettside hvor studentene finner informasjon om hvordan de kan delta og påvirke i kvalitetsarbeidet. Her finnes informasjon om hvor studenter er representert i kvalitetsarbeidet, hvem de kan kontakte for å komme med innspill og hvilke ulike kanaler studentene kan benytte for å gi sine tilbakemeldinger. Videre ligger det her beskrivelse av hvordan evalueringer og tilbakemeldinger fra studenter følges opp samt hvor studentene kan finne resultater fra kvalitetsarbeidet. På nettsidene kan studentene også finne sakslister og møtereferater fra ulike råd og utvalg, i tillegg til sentrale og fakultetsvise kvalitetsrapporter. Emneansvarlig, som har ansvar for gjennomføring av emneevalueringer, skal også informere studentene både om hva som gjøres på bakgrunn av evalueringene, og eventuelt hva som ikke følges opp med tiltak og hvorfor. På tross av dette opplever både studenter og tillitsvalgte at informasjonsflyten og den systematiske kunnskapsdelingen, både om hvilke kanaler som finnes for å gi tilbakemeldinger og hvordan slike tilbakemeldinger blir fulgt opp, fortsatt kan forbedres. Det gjelder også informasjonsflyten om hvilke konsekvenser pågående endringer ved universitetet kan få for den enkelte student.

Universitetet oppgir at det har vært utfordrende å få på plass et godt fungerende studentdemokrati etter fusjonen. I Studiebarometeret for 2017 er spørsmål om «studentenes mulighet for å påvirke innhold og opplegg i studieprogrammet» og «hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp» de indikatorene som kommer dårligst ut blant studentene ved Nord universitet (2,9 for hvert av spørsmålene). I universitetets rapport om resultater fra Studiebarometeret trekkes det også frem at en stor andel studenter svarer «vet ikke» på spørsmål om hvordan det lokale studentdemokratiet fungerer. I rapporten pekes det på som en mulig forklaring at studentparlamentet er nyetablert, og at «det kan hende at studentene ikke kjenner til det lokale studentdemokratiet, eller til arbeidet det lokale studentdemokratiet gjør». Under intervjuene kom det også frem at det er vanskelig å få den brede studentmassen til å engasjere seg i studentpolitikk, spesielt blant studenter med mye obligatorisk undervisning og mye praksis, og særlig ved de mindre studiestedene.

Universitetet og samskipnaden har satt i gang flere tiltak for å styrke studentdemokratiet ved Nord. Spesielt prioritert har det vært å styrke opplæringen av studenttillitsvalgte i råd og utvalg, og det ble

nedsatt en arbeidsgruppe våren 2018 for å utarbeide et forslag til et eget opplæringsprogram for studenttillitsvalgte. Videre ønsker universitetet å formalisere prosesser og rutiner for valg av tillitsvalgte studenter. LMU behandlet forslag om en slik prosessbeskrivelse 6. desember 2018, og stilte seg bak forslaget.

Det er universitetets ansvar å legge forholdene til rette slik at studentorganene kan drive sitt arbeid på en tilfredsstillende måte. Samtidig har studentorganet et selvstendig ansvar for hvordan de drifter studentorganisasjonen for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter. Komiteen anser de tiltakene universitetet har satt i gang som fornuftige, og tror at de kan bidra til å styrke studentorganet ved Nord når tiltakene får tid til å virke. Samtidig ser vi at det kan ta tid å løse de utfordringene studentorganet står i, og at det kan være behov for vurdering av ytterligere tiltak for å styrke studentdemokratiet. Komiteen anbefaler at universitetet i dialog med studentene gjennomgår sine ordninger for tilrettelegging av at studentorganet fungerer godt på tvers av alle studiesteder. Videre anbefaler vi at universitetet i samarbeid med studentorganet finner frem til hvordan de best kan sikre god kunnskapsoverføring mellom gamle og nye studenttillitsvalgte, og at de arbeider for å forbedre informasjonsflyten mellom universitetets ledelse og studenter med og uten tillitsverv.

Ph.d.-nivå Ph.d.-studenter er representert i forskningsutvalgene sentralt og ved hvert fakultet, og i tillegg oppnevnes det tillitsvalgte for studentene ved hvert ph.d.-program. Flere fakulteter har også formalisert faste månedlige dialogmøter for stipendiater, veiledere og ledelsen ved fakultetet eller programmet. I intervjuene trekkes disse dialogmøtene frem som den viktigste arenaen for oppfølging av innspill til utvikling og forbedring av ph.d.-programmet. Diskusjoner og forslag til tiltak i møtene referatføres. Ph.d.-studentene opplever at det er en åpen og god dialog om utdanningskvalitet, og at studentene får gehør for sine innspill og ser at disse fører til tiltak for forbedring. Stipendiatene har også årlige medarbeidersamtaler med faggruppeleder.

Læringsmiljø Nord Universitet har de pålagte formelle strukturene på plass for ivaretakelse av læringsmiljøet. Det er universitetsstyret som har det overordnede ansvaret for å sikre et godt læringsmiljø, mens Læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til at styret kan ivareta dette ansvaret, blant annet gjennom direkte rapportering til styret. LMU har eget mandat og en handlingsplan for tiltak, med beskrivelse av ansvar og frister i utvalgets arbeid for godt læringsmiljø innenfor dimensjonene fysisk, psykososialt, organisatorisk, digitalt og pedagogisk læringsmiljø. Arbeidet med læringsmiljø ved Nord omfatter slik komiteen ser det alle relevante dimensjoner av begrepet, og komiteen opplever at LMUs ansvar for læringsmiljøet og hvordan dette følges opp i praksis står høyt på agendaen ved universitetet.

Nord har lagt ved årsrapport for LMU samt en oversikt over alle saker som utvalget har behandlet siden 2016. Alle sakspapirer og protokoller fra LMU er tilgjengelige på universitetets nettsider. LMUs oppgaver retter seg mot studenter på bachelor- og masternivå, mens HR-avdelingen og fakultetene er ansvarlige for å sikre at ph.d.-studentenes læringsmiljø oppfyller krav i arbeidsmiljøloven.

Nord universitet etablerte studentombud i 2018, som skal gi studentene råd og hjelp om spørsmål knyttet til deres studiesituasjon.

Konklusjon Kravene i § 4-1 (2) er oppfylt.

Kravet i universitets- og høyskoleloven § 4-3 (4) er oppfylt.

§ 4-1 (3) Ordninger for systematisk kontroll av forskriftskrav Institusjonen skal ha ordninger for å systematisk kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller kravene i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 3-1 til § 3-4 og kapittel 2 i denne forskrift.

I dette kapittelet ligger også en vurdering av kravet i studiekvalitetsforskriften om periodiske evalueringer av studietilbudene:

§ 2-1. Krav til systematisk kvalitetsarbeid (2) Institusjonene skal gjennomføre periodiske evalueringer av studietilbudene sine. Representanter fra arbeids- eller samfunnsliv, studenter og eksterne sakkyndige, som er relevante for studietilbudet, skal bidra i evalueringene. Evalueringsresultatene skal være offentlige.

Vurderinger Nord universitet har utarbeidet tydelige rutiner for å kontrollere at studietilbudene og fagmiljøene tilfredsstiller kravene i lov og forskrifter, gjennom egne retningslinjer og prosedyrer for både akkreditering av nye studieprogrammer og for reakkreditering av eksisterende programmer.

Reglementet for etablering av studier og godkjenning av studieplaner på lavere grad til og med mastergradsnivå slår fast at det skal være dokumentert hvordan studietilbudet oppfyller alle krav i studietilsynsforskriften for at universitetet kan etablere nye studietilbud. I februar 2019 vedtok rektor etter råd fra utdanningsutvalget å ta inn i reglementet at ekstern fagekspertise, forstått som en fagperson ved annen høyere utdanningsinstitusjon nasjonalt eller internasjonalt eller fagperson fra arbeidslivet, skal trekkes inn ved akkreditering av nye studietilbud.

Reakkreditering av alle gradsgivende studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå er en integrert del av universitetets kvalitetsarbeid. Det innebærer at fakultetet sender en søknad om reakkreditering av det aktuelle studietilbudet, hvor de dokumenterer at alle KD og NOKUTs krav til studietilbud og fagmiljø er oppfylt. Hvis studietilbudet ikke oppfyller de formelle kravene, gis det ansvarlige fakultetet inntil et års frist for å rette opp manglene. Hvis kravene fortsatt ikke er oppfylt etter fristen, stanses opptak til studietilbudet frem til kravene er oppfylt, eller styret kan fatte vedtak om å legge ned tilbudet.

I retningslinjene for reakkreditering av studieprogram går det frem at alle studietilbud over 30 studiepoeng skal reakkrediteres i en syklus på syv år. Dersom det er gjort større endringer i studieplanen, eller hvis det er indikasjoner på sviktende kvalitet i et studietilbud, kan universitetet gjennomføre reakkreditering ut over den faste syklusen. Nord har dokumenterte planer for hvilke studietilbud som skal reakkrediteres i perioden 2017-19. Syv år mellom hver reakkreditering av et studietilbud kan virke som lang tid, blant annet med tanke på at teknologi kan endre seg med hyppige paradigmeskifter. Den kontrollen som foregår gjennom reakkreditering må imidlertid ses i sammenheng med universitetets samlede mekanismer for å avdekke mangler i utdanningskvaliteten i det faste evaluerings- og rapporteringsregimet. Siden syklusene for reakkreditering er et fleksibelt system, hvor indikasjoner på kvalitetssvikt kan sette i gang reakkreditering også med kortere intervaller, anser komiteen at dette er tilstrekkelig for å kontrollere at alle studietilbud tilfredsstiller formelle krav i lov og forskrift.

Rektor vedtok i februar 2019 justerte retningslinjer for reakkreditering av studieprogram, etter tilbakemeldinger om at universitetets prosedyrer har vært for omfattende og ressurskrevende. De nye retningslinjene innebærer en forenkling av prosessen ved at reakkrediteringer skal innledes med en skriftlig selvevaluering fra det ansvarlige fakultetet om hvordan studietilbudet oppfyller kravene i studietilsynsforskriften, hvor også oversikt over studietilbudets fagmiljø inngår. Selvevalueringen skal, sammen med fakultetets råd om videre prosess, ligge til grunn for hvilket omfang reakkrediteringen skal ha. Det er også tatt inn i retningslinjene at fakultetet på bakgrunn av selvevalueringen skal vurdere om ekstern fagekspertise skal trekkes inn i den faglige vurderingen.

Nord har utarbeidet prosessbeskrivelser for henholdsvis etablering og akkreditering av nye studieprogram over 30 studiepoeng, og for reakkreditering av eksisterende studieprogrammer, på bachelor- og mastergradsnivå. Prosessbeskrivelsene inneholder oversikt over gangen i akkrediteringsprosessen, og beskriver tydelig hvem som er ansvarlig for hver aktivitet, frister, samt dokumenter og rutiner som regulerer hvert trinn i prosessen. Årshjul for studieportefølje og studieplanarbeid for studieåret 2019-2020 viser frister og ansvar for de ulike aktivitetene knyttet til etablering av nye studietilbud, endring av vedtatt studieportefølje, behandling av studieplaner og reakkreditering av eksisterende studietilbud. Søknader om både akkreditering og reakkreditering av studietilbud behandles i linjen via utdanningsutvalget ved fakultetet og dekanen, og deretter i det sentrale utdanningsutvalget før det sendes til rektor for godkjenning.

Nord dokumenterer flere eksempler på saksgang og vedtak for akkreditering og reakkreditering av studietilbud, som viser at formelle maler, prosesser og retningslinjer er fulgt, og at slike prosesser forholder seg aktivt og grundig til de formelle kravene i lov og forskrifter samt det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. (Re)-akkrediteringsprosessene for de ulike programmene er imidlertid på ulike stadier, og flere program og fakulteter er i en endringsfase på grunn av fusjon, omorganisering, faglig integrasjon og nye nasjonale retningslinjer. Dette gjør det vanskelig å sammenligne og få oversikt over faktisk status.

Universitetet har utarbeidet en egen prosessbeskrivelse for etablering og gjennomføring av alle emner i studietilbud på ph.d.-nivå, som blant annet beskriver fakultetets ansvar for å evaluere emnene i ph.d.- utdanningene. I Rapport om utdanningskvalitet for 2017/18 går det frem at «Forskningsutvalget skal utarbeide en egen tidsplan for evaluering, revidering og mulig reakkreditering av ph.d.‐ programmene», anslagsvis for et ph.d.-program i året fra og med 2019. Forskningsutvalget skal ha en tilsvarende rolle i saksbehandlingen og kvalitetssikringen av ph.d.-program som utdanningsutvalget har for bachelor- og masterstudier.

Nord utfører jevnlig formaliserte internrevisjoner etter ISO 19011-standarden for å kontrollere at universitetet følger fastsatte prosesser og rutiner, og for å vurdere muligheter for forbedring og effektivisering. Revisjonen munner ut i en egen revisjonsrapport, som behandles i det sentrale utdanningsutvalget og/eller styret. Nord har sendt inn oversikt over internrevisjoner som er gjennomført siden 2005, og denne oversikten ligger også på universitetets nettsider.

Komiteen vurderer at summen av retningslinjer og prosedyrer for akkreditering og reakkreditering, sammen med universitetets dokumenterte praksis, på en god måte sikrer systematisk kontroll med at alle studietilbud ved universitetet tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, og at det systematisk iverksettes tiltak dersom denne kontrollen avdekker brudd på fastsatte krav.

Om periodiske evalueringer av studietilbud Nord universitet har etablert en ordning for bruk av eksterne vurderingspaneler, som blant annet skal sikre jevnlig vurdering av studietilbudenes relevans opp mot samfunnets kompetansebehov. I prosessbeskrivelsen for eksternt vurderingspanel går det frem at representanter fra arbeids- og næringsliv skal være representert i panelet og at studenter bør være representert, men det går ikke frem om representanter fra eksterne/internasjonale høyere utdanningsinstitusjoner skal inngå i panelene. Fakultetet avgjør hvilke studieprogrammer som skal vurderes eksternt, mens lokalt utdanningsutvalg gir innspill til mandatet.

Komiteen vurderer at ordningen for eksterne vurderingspaneler ivaretar intensjonen med periodiske evalueringer slik denne er formulert i studiekvalitetsforskriften § 2-1 (2), dersom slike paneler over tid også inkluderer studenter og eksterne fagpersoner på egnet måte. Komiteen har forstått det slik at universitetet vil knytte de eksterne vurderingspanelene til reakkreditering av studietilbud, som har til hensikt å kontrollere at studietilbud oppfyller formelle krav i lov og forskrift. Samtidig ble slike vurderingspaneler trukket frem i komiteens intervjuer med universitetsledelsen som et tiltak for å styrke det eksterne faglige blikket på utdanningenes faglige nivå. Dersom slike paneler kun skal brukes i forbindelse med reakkreditering, bør universitetet sikre andre former for evalueringer av faglig substans ut over de forskriftsmessige minimumskravene, som kan bidra til faglig kvalitetsutvikling. Dette særlig sett i lys av at universitetet i liten grad innhenter tilbakemeldinger om det faglige nivået på studietilbudet som del av sitt systematiske kvalitetsarbeid, som vi beskriver i vår vurdering av § 4-1 (4).

Konklusjon Kravet i § 4-1 (3) er oppfylt.

Kravet i studiekvalitetsforskriften § 2-1 (2) er oppfylt.

§ 4-1 (4) Systematisk innhenting av informasjon Institusjonen skal systematisk innhente informasjon fra relevante kilder for å kunne vurdere kvaliteten i alle studietilbud.

Vurderinger Nord universitet har et formelt og dokumentert system for jevnlig innhenting av informasjon og tilbakemeldinger om studietilbudenes kvalitet fra ulike relevante kilder. Dokumentasjonen viser at Nord innhenter kunnskap fra et bredt sett med relevante kilder, både internt og eksternt, og at slik kunnskap inngår på systematisk vis i kvalitetsarbeidet.

Innhenting av data fra interne og eksterne databaser og undersøkelser Som del av kvalitetsarbeidet rapporterer fakultetene fast på tallmateriale fra det studieadministrative systemet (FS), når det gjelder blant annet gjennomstrømning, frafall, strykprosent og resultater. Systematisk innhenting og vurdering av data fra ulike nasjonale databaser og undersøkelser er også integrert i det systematiske kvalitetsarbeidet. Det gjelder for eksempel bruk av tall fra DBH, KD- portalen, NOKUT-portalen samt resultater i Studiebarometeret, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), nasjonal deleksamen og NIFUs kandidatundersøkelse.

Studentevalueringer Universitetet anser studentevalueringer som en viktig kilde i analysen av egen utdanningskvalitet. Alle emner som tilbys ved Nord skal evalueres av studentene hver gang emnet gjennomføres, enten som midtveisevalueringer eller som sluttevaluering. I tillegg skal programevaluering som minimum gjennomføres som dialogmøte med studenttillitsvalgte én gang i året. Fakultetene er ansvarlige for å dokumentere at evalueringene er gjennomført, hvordan evalueringene er behandlet i ledelseslinjen og hvilke tiltak som iverksettes på bakgrunn av evalueringer. Det er utarbeidet maler for evaluering av emner og studietilbud som kan benyttes, og som er tilgjengelig på universitetets intranettside. For å forenkle gjennomføring og oppfølging av evalueringer skal universitetet implementere et nytt verktøy for emneevalueringer i læringsplattformen, fra studieåret 2019–2020.

Ved enkelte studietilbud er det lav deltakelse i emneevalueringer blant studentene. Studentene etterlyser tidligere informasjon om når evalueringer skal gjennomføres, hva evalueringer brukes til og hvordan de følges opp. Under intervju med undervisere, emneansvarlige og studieprogramansvarlige ble det nevnt flere eksempler på tiltak som er iverksatt for å få opp oppslutningen, slik som gjennomføring av evaluering som del av undervisningen, bruk av Kahoot, publisering av tilbakemeldinger i Canvas, presentasjon av resultater og tiltak for både nåværende og neste års studenter samt møter med tillitsvalgte studenter for å synliggjøre endringer som er gjort på bakgrunn av evalueringer. Komiteens inntrykk er at det er varierende praksis for gjennomføring av slike evalueringer, og vi anbefaler at universitetet arbeider med erfaringsdeling på tvers slik at undervisere og emneansvarlige kan lære av hverandre for å øke studentenes engasjement og oppslutning om evalueringer. Tilsvarende bør universitetet jobbe med undervisernes engasjement og forståelse for bruk av slike evalueringer.

Tilbakemeldinger fra eksterne kilder: Arbeidsliv, praksisfelt og eksterne fagpersoner Siden Nord universitet geografisk spenner over to regionale enheter, har universitetet etablert to Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA): RSA Nordland og RSA Trøndelag. Rådene skal gi tilbakemeldinger på studietilbudenes relevans, og skal bidra til at universitetets studieportefølje er tilpasset samfunnets og arbeidslivets behov. Komiteen savner imidlertid systematiske arbeidsgiver- og kandidatundersøkelser, som kunne ha styrket det eksterne perspektivet på utdanningskvaliteten.

I tillegg til RSA, har Nord representanter for regionene i brukerpanel og programråd, og profesjonsstudiene har også faste møter med praksisfeltet. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har for eksempel etablert et studieprogramråd for alle bachelor- og masterprogram. Rådet er sammensatt av fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten i tillegg til studenter og ansatte ved fakultetet, og skal «bidra til faglig og pedagogisk utvikling av studieprogrammet, og til at utviklingen av studiet er av faglig god kvalitet og gir læringsutbytter og en sluttkompetanse som samfunnet og arbeidsmarkedet etterspør».

Ved Handelshøgskolen er det også etablert et Alumni Advisory Board, bestående av 8-10 alumner med «bred erfaring fra næringsliv, offentlig forvaltning og samfunnsliv». Gruppen møtes to ganger i året under ledelse av dekanen, og skal bidra til å sikre relevansen av ulike studieprogram og videre bidra til en positiv utvikling av Handelshøgskolen.

Innhenting av tilbakemeldinger fra fagpersoner ved eksterne nasjonale eller internasjonale høyere utdanningsinstitusjoner om det faglige nivået på studietilbudene inngår ikke som en fast del av det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet. Universitetet viser til deltakelse i nasjonale deleksamener, deltakelse i UHR-nettverk og internasjonalt faglig samarbeid som mekanismer for å avstemme faglig kvalitet. Nord benytter også eksterne sensorer systematisk, men universitetet har ingen systematikk i å innhente tilbakemeldinger om faglig nivå fra disse sensorene. De har heller ingen systematiske ordninger for benchmarking av studier opp mot internasjonale normer og trender. Eksterne fagfeller er heller ikke definert inn i prosessbeskrivelsen for de eksterne vurderingspanelene, som vi beskriver i vår vurdering av § 4-1 (3).

Selv om det er tydelig fra kvalitetssystemet og dokumentasjonen at Nord universitet systematisk innhenter informasjon om kvaliteten i sine studietilbud fra flere ulike og relevante kilder, mener komiteen at kildene i kvalitetsarbeidet kan bli enda bedre balansert. Dette slik at kildegrunnlaget for analyser av utdanningskvaliteten ikke hviler for tungt på kvantitative indikatorer fra FS og nasjonale databaser og undersøkelser sammen med studentevalueringer, men i enda sterkere grad også balanseres mot innhenting av tilbakemeldinger fra arbeidslivet om studienes relevans og fra eksterne fagpersoner og for benchmarking om studietilbudenes faglige nivå. Ved at slike kilder enda mer systematisk tas inn i kvalitetsarbeidet, vil Nord få et mer helhetlig kildegrunnlag for å vurdere alle relevante dimensjoner ved utdanningenes kvalitet.

Ph.d.-nivå Alle emner som tilbys på ph.d.-nivå skal evalueres av ph.d.-studentene når de er gjennomført, og fakultet/emneansvarlig velger form på evalueringen. Resultater fra evalueringene skal legges frem i Forskningsutvalget eller Doktorgradsutvalget, og emneansvarlig har ansvar for å implementere eventuelle endringer i emnene. Universitetet innhenter også skriftlig informasjon fra ekstern sensor i alle emner på ph.d.-nivå. I tillegg til emneevalueringer, rapporteres det fast på rekrutteringsgrunnlag og kandidat-produksjon på ph.d.-nivå, og Nord dokumenterer flere eksempler på gjennomførte

evalueringer av ph.d.-emner. Samtidig er vurdering av selve avhandlingene en dimensjon ved kvalitetssikringssystemet av ph.d., og det sitter alltid internasjonale fagpersoner i bedømmingskomiteene. Det er ennå ikke satt i system å innhente informasjon om ph.d.-programmenes relevans for fremtidige arbeidsgivere og avtagere, for eksempel ved å innhente informasjon om den videre karrieren til kreerte doktorer. Universitetet bør også styrke systematikken rundt internasjonal benchmarking på ph.d.-nivå, for å få mer systematisk kunnskap om det faglige nivået.

Om systematikk og ansvarsfordeling i innhenting av relevant informasjon Nord har utarbeidet et årshjul for studieportefølje- og studieplanarbeid for studieåret, som viser hvordan innhentingen av informasjon om studietilbudenes kvalitet foregår i praksis. Her inngår en tabelloversikt over prosess, ansvar og frekvens, med tidslinje og henvisning til relevante maler. Dokumentet viser også hvilket kvalitetsområde hver aktivitet og prosess er knyttet til. På universitetets nettsider finnes en oversikt over flere relevante kilder til bruk i kvalitetsarbeidet, med lenker til blant annet studentdata og nøkkeltall for universitetet fra eksterne database, diverse eksterne evalueringer av universitetet, og lenke til universitetets ros- og ris-system. Her er det også lenker til alle årsrapporter for Nord universitet og de innfusjonerte institusjonene for de siste fem årene.

Konklusjon Kravet i § 4-1 (4) er oppfylt.

§ 4-1 (5) Bruk av kunnskap fra kvalitetsarbeidet Kunnskap fra kvalitetsarbeidet skal brukes til å utvikle kvaliteten i studietilbudene og avdekke eventuelt sviktende kvalitet. Sviktende kvalitet skal rettes opp innen rimelig tid.

Vurderinger Bruk av kunnskap fra kvalitetsarbeidet Nord universitet har utarbeidet faste maler for alle rapporter, som sikrer at det rapporteres på alle de forhold som styret ønsker informasjon om. Universitetet har etter bestilling fra styret definert fem faste indikatorer knyttet til utdanningskvaliteten som skal inngå i de årlige kvalitetsrapportene: 1) Kvalifiserte søkere pr. budsjetterte studieplass, 2) Gjennomføring på normert tid, 3) Frafall underveis i studiet, 4) Fra Studiebarometeret: «alt i alt tilfreds med» og 5) Fra Studiebarometeret: «arbeidstid på studier». Kombinasjonen av faste maler og rapportering på faste indikatorer sikrer lik praksis og gir et sammenligningsgrunnlag på tvers av fakulteter og studiesteder. Dette gjør at styret kan følge utvikling i utdanningskvaliteten over tid og på tvers av institusjonen. Det er imidlertid noe uklart for komiteen hvordan de vedtatte kvalitetsindikatorene er tenkt fulgt opp i praksis.

Vurderinger og tiltak på program- og emnenivå ligger i fakultetenes rapporter om utdanningskvalitet. Emneansvarlig har ansvar for å gjennomføre emneevalueringer og rapportere videre til studieprogramansvarlig, som utarbeider en årlig rapport om kvalitet i studietilbudet til fakultetsledelsen. Programrapporten omfatter en vurdering av hvordan studietilbudet oppfyller NOKUTs krav, og omfatter blant annet en skjematisk vurdering av om studietilbudet oppfyller hvert enkelt krav «i stor grad» (grønt), «i noen grad» (gult) eller «i liten grad» (rødt). Gul og rød gradering må begrunnes, mens det er varierende i hvilken grad det begrunnes hvorfor studietilbudet anses å oppfylle et krav «i stor grad». Dersom positive vurderinger ikke begrunnes, blir det vanskelig for utenforstående å forstå på hvilket grunnlag studietilbudet anses å oppfylle kravene. Komiteen anbefaler derfor at også vurderinger av at et krav er oppfylt «i stor grad» må være tilstrekkelig begrunnet, slik at rapporteringen på programnivå blir mer transparent.

I fakultetenes kvalitetsrapporter beskrives og vurderes kvaliteten i alle fakultetets studietilbud på aggregert nivå, basert på årlige studieprogramrapporter. Fakultetsrapportene har felles struktur etter NOKUTs forskriftskrav, og rapporterer på de fem kvalitetsindikatorene i tillegg til internasjonalisering og «andre forhold som ønskes kommentert». I noen av rapportene vurderes også fagmiljø. Fakultetsrapportene inneholder beskrivelser av strategiske mål og prioriteringer i kvalitetsarbeidet, vurderinger av styrker og svakheter ved utdanningskvaliteten samt beskrivelse av iverksatte tiltak for forbedring og utvikling av studietilbudene. Det er varierende dybde og refleksjonsnivå i de ulike rapportene, men overordnet viser rapportene at fakultetene aktivt forholder seg til kvalitetssystemet og NOKUTs krav, og de demonstrerer systematisk arbeid med kvalitet. I rapportene gis konkrete eksempler hvor datagrunnlaget fra ulike kilder brukes aktivt, og det gis konkrete eksempler og refleksjoner som til sammen dekker alle aspekter av kvalitetsbegrepet. Det dokumenteres også flere eksempler på at ulike former for kunnskap fra kvalitetssystemet har ført til endringer i studietilbud. Fakultetsrapporten danner grunnlaget for rektors årlige rapport til styret, og inngår som vedlegg i styrets behandling av rektors årlige rapport.

I «Rapport om utdanningskvalitet» på institusjonsnivå beskrives endringer som universitetet har gjort i kvalitetssystemet og kvalitetsarbeidet det siste studieåret, strukturert etter NOKUTs krav. I

årsrapporten for studieåret 2017–2018 beskrives prioriterte mål frem mot 2020, og her trekkes det frem at kompetanseutvikling og utdanningskvalitet har vært blant de viktigste sakene for universitetsstyret i 2017. I rapporten presenteres nøkkeltall og styringsparametere for gjennomstrømning og utvalgte skår i Studiebarometeret, og det rapporteres på de samme kvalitetsindikatorene som i rapportene på fakultetsnivå. Kvalitetsrapporten har lite oppmerksomhet på campus- og fusjonsproblematikk, til tross for at campusproblematikk er trukket frem i flere av fakultetsrapportene, og selv om dette er vedvarende problemområder som trenger spesiell oppfølging og oppmerksomhet over tid.

Avdekking og retting av sviktende kvalitet Oppfølging av resultater fra Studiebarometeret er en integrert del av Nord universitets systematiske kvalitetsarbeid, og spiller en viktig rolle i arbeidet med å avdekke sviktende kvalitet i utdanningen og for å iverksette konkrete tiltak for å rette opp slik svikt. Nord har definert en kritisk nedre grense for i hvilke tilfeller det må iverksettes tiltak på bakgrunn av svake resultater i Studiebarometeret, og har utarbeidet en egen prosessbeskrivelse for hvordan fagmiljøene skal følge opp resultater som ligger under terskelverdiene. Her går det frem hvem som har ansvar for å identifisere utfordringer og for å lage en plan for oppfølging og tiltak, samt hvordan igangsatte tiltak skal rapporteres videre. Rapport om Studiebarometeret i 2017 inneholder en oversikt over studietilbud med resultater under terskelverdien samt pågående tiltak for å rette opp identifiserte utfordringer, som siden er behandlet i universitetsstyret. I 2017 hadde seks studietilbud et resultat under terskelverdiene, og Nord har i ettertid gjennomført intern revidering i to av disse tilbudene. Ved enkelte studietilbud er det lav oppslutning om Studiebarometeret blant studentene. Når Nord universitet har valgt å benytte Studiebarometeret som et helt sentralt verktøy for å avdekke og rette opp sviktende kvalitet i utdanningen, er det viktig at universitetet også arbeider systematisk for å få tilstrekkelig oppslutning om denne undersøkelsen blant studentene. Dette kan også ses i sammenheng med vår anbefaling om å arbeide systematisk med å øke oppslutningen om emneevalueringer, som vi skriver i vår vurdering av § 4-1 (4).

Universitetet har en egen nettside for varsling hvor det ligger skjemaer for varsling om kritikkverdige forhold ved universitetet samt informasjon om hvem man kan varsle til, hvordan man kan varsle og hvordan Nord håndterer varsler. Her kan studenter og ansatte komme med ros og ris til universitetet, de kan varsle om blant annet alvorlige brudd på lov- og regelverk og etiske normer eller seksuell trakassering. Nord trekker spesielt frem skjemaet for ros og ris som en viktig kanal for å avdekke mangler i utdanningen, hvor studentene kan varsle om forhold i utdanningen og studiehverdagen som er mangelfulle eller som krever tiltak for oppfølging, eller de kan melde fra om ting som fungerer bra. Utdanningsutvalget ved fakultetet skal orienteres om meldinger som angår utdanningskvaliteten, og en oversikt over status på meldinger i ros og ris-systemet legges frem i hvert LMU-møte. Nord oppgir at brudd på sensurfrister har vært et gjengangstema i slike varslinger, og at universitetet har satt i gang ulike tiltak for å forbedre dette, slik som kartlegging av omfanget og tydeliggjøring av regelverk og ansvar.

Studentenes midtveis- og sluttevalueringer av emner er en viktig kilde for å avdekke sviktende kvalitet. Under institusjonsbesøket ble det bekreftet fra studenter og undervisere at slike evalueringer i mange tilfeller kan føre til endringer i undervisningsopplegget, som kan implementeres raskt. Nord trekker også frem at mangler kan avdekkes gjennom de faste prosessene for akkreditering og reakkreditering av studier, slik vi har beskrevet i vurderingen av § 4-1 (3). Klagenemda kan også bidra

til å avdekke mangler der de gjennom sin klagebehandling finner behov for justeringer i interne forskrifter, regelverk og rutiner for å sikre studentenes rettsikkerhet.

Kvalitetsrapportene har generelt ikke så tydelig fokus på vurdering av effekten av iverksatte forbedringstiltak. Det kan henge sammen med at kvalitetssystemet ved Nord universitet ikke har fått virke så lenge, på grunn av nylig fusjon med tilhørende omorganiseringer og innføring av nye strukturer og fornyet system. Det er derfor kort datahistorikk, og det gjenstår å se forbedringseffekt og hvordan sviktende kvalitet følges opp i praksis over tid. Nord har dokumentert flere eksempler på tiltak og handlingsplaner for å følge opp identifiserte svakheter basert på analyse av kildene, og de har dokumentert flere presumptivt gode forslag på tiltak for forbedring av utdanningskvaliteten, men som ennå ikke har fått tid til å virke. På enkelte områder er det også vanskelig for komiteen å se i hvilken grad og hvordan indikasjoner på mangelfull kvalitet følges opp. Det gjelder for eksempel styrking av arbeidslivsrelevans for enkelte studietilbud.

Nord dokumenterer at de er godt i stand til å avdekke sviktende kvalitet på enkelte områder og at de har gode prosedyrer for å rette opp for eksempel mangler i undervisningsopplegg og vurderingsordninger, eller undervisere som får kritiske tilbakemeldinger på sin undervisning. Komiteens inntrykk er imidlertid at universitetet ikke er like gode på å følge de lange linjene i utdanningskvalitet på mer overordnet nivå systematisk over tid. Dette henger også sammen med kildegrunnlaget for analyse av utdanningskvaliteten, som vi har beskrevet i vurderingen av § 4-1 (4), hvor det er behov for å styrke det internasjonale blikket samt behov for å sikre mer systematisk innhenting av informasjon om utdanningenes relevans og faglige nivå.

Ph.d.-nivå Forskningsutvalget har vedtatt en fast mal for årlig rapport om ph.d.-utdanningen. På bakgrunn av alle rapportene fra hvert ph.d.-program utarbeides det en felles rapport om kvaliteten i ph.d.-programmene til universitetsstyret. Denne rapporten løfter frem utfordringer og tiltak med vekt på rekruttering, fagmiljø, veilederkapasitet og -kompetanse, gjennomføringsgrad, doktorgradsavtaler samt utvikling og endringer i doktorgradsprogrammene. Det blir også jevnlig utarbeidet rapporter om prognose for ph.d. til styret, og styret orienteres fast to ganger i året om status og utvikling i ph.d.-utdanningene når det gjelder antall kreeringer, forestående disputaser og antall avhandlinger som er under bedømming.

Kvalitetsrapporten for ph.d. fra 2017 viser oversikt over aktiviteter og resultater knyttet til kvalitet i ph.d.-programmene, samt oversikt over fullførte doktorgrader ved universitetet, i perioden. Rapporten løfter frem utfordringer for kvaliteten i ph.d.-utdanningen og forslag til mulige tiltak for å forbedre kvaliteten i programmet, knyttet til blant annet gjennomstrømning/progresjon, vurdering av innføringskurs for nye stipendiater, veiledning og involvering av biveiledere samt mulige insentiver for å få ph.d.-studenter til å levere på normert tid.

Flere av ph.d.-programmene har egne programansvarlige, som har ansvar for den daglige driften av programmet og det løpende kvalitetsarbeidet. Universitetet har etablert et administrativt ph.d.-forum som et tiltak for å bidra til koordinering av rutiner og informasjon, og for kompetanseheving for de som har administrativt ansvar for forskerutdanningen ved fakultetene og på virksomhetsnivå. Nord er videre i ferd med å etablere et felles faglig kvalitetsforum for de fire ph.d.-programmene. Fakultet for samfunnsvitenskap har også etablert et eget veilederforum for ph.d.-programmet, hvor alle veiledere

møtes regelmessig for oppdatering og fagutvikling, og for å diskutere utfordringer i veilederrollen og i ph.d.-programmet som helhet.

Komiteen mener dette virker som en enkel og pragmatisk løsning for å fange opp og dokumentere avvik og svakheter, som fungerer godt for Nord universitet. I sum viser dokumentasjonen av disse tiltakene at Nord arbeider systematisk også med utvikling og forbedring av kvaliteten i studietilbudene på ph.d.-nivå.

Konklusjon Kravene i § 4-1 (5) er oppfylt.

§ 4-1 (6) Vurdering og utvikling av institusjonens studieportefølje Resultater fra kvalitetsarbeidet skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av institusjonens samlede studieportefølje

Vurderinger Studieporteføljen ved Nord universitet bygger videre på den opprinnelige porteføljen til de tre tidligere institusjonene, og etter fusjonen har det vært et prioritert arbeid ved universitetet å samordne studieporteføljen. Dokumentasjonen viser at universitetsstyret har tatt tydelige og kraftige grep i det strategiske arbeidet med utvikling av hele studieporteføljen. I Strategi 2020 er det vedtatt at universitetet må få på plass en campusplan for å sikre en studiestedsstruktur som støtter opp om forsknings- og undervisingsstrategien, og at det er et strategisk mål for Nord å konsentrere studieporteføljen. Styret ved Nord universitet vedtok 30. april 2019 å sende forslag om ny studiestedsstruktur for Nord universitet på høring med høringsfrist 15. juni 2019, og universitetsstyret skal vedta fremtidig studiestedsstruktur i styremøte 26. juni 2019.

Nord universitet dokumenterer både fastsatte prosedyrer og praksis for hvordan de systematisk bruker resultater fra kvalitetsarbeidet i strategisk utvikling av studieporteføljen. Vurdering av porteføljen opp mot gjeldende kvalitetskrav gjennomgås fast ved fakultetene og deretter sentralt ved universitetet. Foreløpig studieportefølje behandles fast i styret i juni hvert år før årlig styresak om studieportefølje behandles i oktober. Både eksterne og interne perspektiver tas hensyn til i porteføljeutviklingen. Studieprogrammene vurderes blant annet opp mot strategi, etterspørsel samt faglig og økonomisk bærekraft (SEFØ-modellen), noe som gir et godt prinsipielt rammeverk for utvikling av studieporteføljen. Videre vurderes programmene i lys av de årlige kvalitetsrapportene blant annet knyttet til rekruttering, gjennomføring, kandidatproduksjon og resultater i Studiebarometeret.

Universitetet har sendt inn dokumentasjon på flere styresaker i perioden 2017–2019 som viser redegjørelse, drøftinger og vedtak for endringer i studieporteføljen, som er gjort på bakgrunn av resultater fra kvalitetsarbeidet. Det gjelder både strategiske prioriteringer av ressursbruk, hvilke studietilbud som skal tilbys ved hvilke studiesteder, behov for nye utdanninger, og nedleggelse eller omarbeiding av eksisterende studietilbud. For eksempel gjelder det studietilbud som er trukket på grunn av svakheter i fagmiljøet, og andre studietilbud som er lagt ned på grunn av lav gjennomstrømning og svake resultater.

Nord har utarbeidet egne rutinebeskrivelser for vurdering av om studietilbud skal igangsettes, hvor aktuelle programmer vurderes opp mot rekrutteringsgrunnlag og studentkull, krav til fagmiljø og tilbakemeldinger om studietilbudets kvalitet. Når det gjelder rekrutteringsgrunnlag, forutsetter universitetet at det som hovedprinsipp ikke skal tilbys studier der det er mindre enn 20 studenter, eller 20 ferdige kandidater. Dersom krav til fagmiljø i studietilsynsforskriften § 2-3 ikke er oppfylt, «skal dekan i samråd med prorektor for utdanning vurdere om opptak kan gjennomføres». Årlig revidering av studietilbud på bakgrunn av tilbakemeldinger og erfaringer fra studentevalueringer, ansatte, Studiebarometeret, eksternt panel og/eller andre eksterne evalueringer, inngår også i vurderingen av om det må iverksettes tiltak i aktuelle studietilbud. Slike revideringer kan føre til at dekanatet vurderer midlertidig stans i opptak til studietilbud i påvente av full revisjon av studieplanen med ny (re- )akkreditering, eller eventuell permanent nedlegging av studietilbud etter drøfting med prorektor for utdanning.

Komiteen anser at Nord universitet både i prosedyrer og i handling tydelig viser at resultater fra kvalitetsarbeidet inngår som en sentral del av kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av den samlede studieporteføljen. Universitetets prosedyrer og dokumenterte strategiske arbeid med studieporteføljen siden fusjonen viser at universitetet ikke kompromisser på kvalitet, men at de tar nødvendige grep i form av nullopptak eller omarbeiding og nedlegging av studietilbud dersom de vurderer at kvaliteten ikke er god nok.

Konklusjon Kravene i § 4-1 (6) er oppfylt.

4 Komiteens helhetlige vurdering og konklusjon for institusjonens systematiske kvalitetsarbeid

Konklusjon Det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet er tilfredsstillende: Alle krav i studietilsynsforskriften § 4-1, studiekvalitetsforskriften § 2-1 (2) og universitets- og høyskoleloven §§ 1-6 og 4-3 (4) er oppfylt. De sakkyndige har tillit til at institusjonens systematiske kvalitetsarbeid sikrer og videreutvikler utdanningskvaliteten.

Komiteens kommentarer til konklusjonen Dokumentasjonen viser tydelig at Nord universitets systematiske kvalitetsarbeid oppfyller alle krav i gjeldende lov og forskrifter, og komiteens intervjuer med ledelse, studenter og ansatte bekrefter at de strukturene og systemene som beskrives i dokumentasjonen også fungerer i praksis.

Det er en sterk forankring av kvalitetsarbeidet på strategisk nivå ved Nord universitet, og komiteen opplever at ledelsen på ulike nivåer arbeider engasjert og handlekraftig for å sikre kvalitet i utdanningen. Det er god sammenheng i oppbygningen av systemet mellom institusjonen sentralt og i tilpasningen ved det enkelte fakultet, og det er klare beskrivelser og forståelser av roller og ansvar i kvalitetsarbeidet på alle organisatoriske nivåer. Nord arbeider systematisk for å sikre god kvalitet på tvers av studiesteder, og for å sikre felles praksis og rutiner i kvalitetsarbeidet. Universitetet arbeider også aktivt for å skape en kvalitetskultur, og har klare ambisjoner om kvalitet og vilje til forbedring. Det er god dialog med studenter og ansatte om utdanningskvalitet på ulike nivåer i organisasjonen, og lave terskler for å diskutere utdanning og melde fra om avvik og forbedringspunkter. Universitetet har god informasjonsflyt om utdanningskvalitet vertikalt i organisasjonen gjennom kvalitets- rapporteringen, og både dokumentasjonen og intervjuer viser at Nord iverksetter tiltak for å forbedre og rette opp mangler i utdanningen. Resultater fra kvalitetsarbeidet inngår også tydelig i den strategiske utviklingen av universitetets studieportefølje.

Nord universitet er et relativt ungt universitet og fortsatt en ganske nyfusjonert institusjon, som står i mange viktige endringsprosesser. Dette gir muligheter for å rigge et godt og moderne kvalitetssystem og få til viktige endringer. Det innebærer imidlertid også en fare for at enkelte momenter i kvalitetsarbeidet kan falle mellom to stoler, og at det kan bli større fokus på prosedyrer, metoder og roller i kvalitetssystemet enn på handling og effekt av kvalitetsarbeidet. Komiteen mener at det er viktig at Nord har et fortsatt trykk på det systematiske kvalitetsarbeidet, og at universitetet vurderer egnetheten av de skisserte kvalitetsmekanismene over tid og justerer der det er hensiktsmessig.

Selv om det er tydelig for komiteen at det systematiske kvalitetsarbeidet ved Nord universitet oppfyller alle formelle minimumskrav, mener vi at kvalitetsarbeidet også har noen forbedringspunkter. Blant annet kan Nord med fordel styrke skriftliggjøringen av kvalitetsarbeidet på laveste operative nivå, og mer systematisk vurdere effekten av iverksatte tiltak. Nord bør skape en bedre balanse i kildegrunnlaget for analyse av utdanningskvaliteten, slik at utdanningens relevans og faglige nivå belyses enda mer systematisk. Universitetet bør også jobbe videre med å tilrettelegge for at studentdemokratiet kan fungere godt på tvers av alle studiesteder.

Komiteen gir råd til videreutvikling og forbedring av kvalitetsarbeidet ved Nord universitet i vedlegg 5, men alle disse rådene går utover minimumskravene som stilles til det systematiske kvalitetsarbeidet i lov og forskrift.

5 Vedlegg til komiteens rapport til NOKUT

Råd til videreutvikling av institusjonens systematiske kvalitetsarbeid I tillegg til å vurdere om kvalitetsarbeidet oppfyller kravene i studietilsynsforskriftens kapittel 4, studiekvalitetsforskriften § 2-1 (2) og universitets- og høyskoleloven §§ 1-6 og 4-3 (4), ligger det i komiteens mandat å gi råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved institusjonen.

Komiteens råd om videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved institusjonen Komiteen anbefaler at Nord universitet vurderer følgende tiltak for ytterligere å forbedre det systematiske kvalitetsarbeidet:

• Styrke den skriftlige dokumentasjonen av resultater i kvalitetsarbeidet, samt dokumentasjon av tiltak og oppfølging av tiltak, på laveste operative nivå. • I dialog med studentorganet gjennomgå ordninger for tilrettelegging av at studentorganet fungerer godt på tvers av alle studiesteder, og finne frem til hvordan de best kan sikre god kunnskapsoverføring mellom gamle og nye studenttillitsvalgte, samt arbeide for å forbedre informasjonsflyten mellom universitetets ledelse og studenter med og uten tillitsverv. • Dersom eksterne vurderingspaneler kun skal brukes i forbindelse med reakkreditering, bør universitetet sikre andre former for evalueringer av faglig substans ut over de forskriftsmessige minimumskravene, som kan bidra til faglig kvalitetsutvikling. • Å gjøre studieprogramrapportene mer transparente i vurderingen av i hvilken grad – og på hvilket grunnlag - studieprogram anses å oppfylle NOKUTs krav. • I enda større grad å vurdere effekten av iverksatte forbedringstiltak som del av det systematiske kvalitetsarbeidet. • Skape bedre balanse mellom kildene i kvalitetsarbeidet på alle gradsnivåer, slik at kildegrunnlaget for analyser av utdanningskvaliteten enda mer systematisk også bygger på tilbakemeldinger fra arbeidslivet om studienes relevans og fra eksterne fagpersoner og for benchmarking om studietilbudenes faglige nivå, også internasjonalt. • Tydeliggjøre i det dokumenterte og formelle kvalitetssystemet, og i rammeverket for det systematiske kvalitetsarbeidet, hvordan universitetet arbeider for å sikre kvaliteten i studentenes praksis. • Arbeide med erfaringsdeling på tvers av institusjonen slik at undervisere og emneansvarlige kan lære av hverandre for å øke studentenes engasjement og oppslutning om ulike evalueringer. • Arbeide videre med de studieprogramansvarliges forståelse av rollen og ansvaret, og sikre at SPA-ene får tilstrekkelig støtte og opplæring, slik at de blir godt rustet til å bekle sin funksjon for å sikre kvalitetsutvikling og forbedring på programnivå. • Fortsette å ha oppmerksomhet på, og arbeide for å sikre god kunnskapsdeling med studentene om, hvordan satsningen på forskning og fagmiljø også skal bidra til å heve kvaliteten i studentenes utdanning. • Videreutvikle og forbedre teknologiske og didaktiske virkemidler, herunder å styrke det systematiske arbeidet med kompetanseheving for undervisere i bruk av slike virkemidler, for å øke studentenes læringsutbytte og gi adgang til fagmiljøer på tvers av studiesteder.

6 Institusjonens uttalelse til komiteens rapport

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan

Arkivsak-dok. 18/00848-6 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 11.04.2019

JUSTERT HANDLINGSPLAN 2019-2022 FOR UTDANNINGSUTVALGET OG TILHØRENDE TILTAKSPLAN

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget slutter seg til framlagte handlingsplan og tilhørende tiltaksplan, med de endringer som fremkom i møtet.

Saksframstilling

Bakgrunn Det vises til Utdanningsutvalgets møte 28.02.2019 og sak../2019 hvor førsteutkast til handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget ble lagt fram.

Utvalget vedtok at innspill til framlagte handlingsplan skulle sendes til studiedirektørens stab ved saksbehandler innen 21. mars 2019. Med bakgrunn i mottatt innspill videreutvikles handlingsplanen, og justert utkast legges fram på kommende møte.

Ved fristens utløp hadde kun studentrepresentantene overlevert innspill. Dette er vedlagt saken.

Handlingsplanen er videreutviklet med utgangspunkt i innspillet fra studentene samt tilbakemeldinger gitt på selve møtet. I tillegg er den videreutviklet også med tanke på både råd fra sakkyndig komité og egne erfaringer fra NOKUT tilsynet om det systematiske kvalitetsarbeidet.

I tillegg til handlingsplanen med et 4-årig perspektiv, er det utviklet en tiltaksplan som foreslås å gjelde foreløpig for 2019-2020. Denne er i stor grad satt opp i tråd med de aktiviteter som pr i dag:

1) Faktisk er gjennomført allerede i 2019 2) Er igangsatt og krever videre oppfølging 3) Snarlig skal igangsettes eventuelt senest i løpet av 2020

Utdanningsutvalget inviteres til å drøfte framlagte justerte handlingsplan og tiltaksplan.

Vedlegg: Justert utkast handlingsplan 2019-2020 for Utdanningsutvalget samt tiltaksplan Innspill fra studentrepresentantene på førsteutkast til handlingsplan

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

I forrige Utdanningsutvalg 28.02.19 ble studentene oppfordret av konstituert prorektor til å komme med innspill til handlingsplan generelt og implementering av effektiv kvalitetskultur i institusjonen spesielt.

Dette skrivets formål er å belyse studentenes synspunkter og refleksjoner rundt handlingsplanen. Skrivet tar utgangspunkt i handlingsplanen som ble orientert om på forrige utdanningsutvalg. Handlingsplanen vil nedenfor være i sort, mens studentenes tanker vil være markert i rød skrift.

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

Handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget

Figur: Studentens læringsbane og hva som virker inn på den. Kilde NOKUT, 2018

Ovennevnte figur, som illustrerer studentens læringsbane på veien gjennom utdanningsløpet, har gitt inspirasjon til utforming av denne handlingsplanen. Studentenes startkompetanse er det de har med seg inn i på universitet; generell studiekompetanse for de yngste studentene eventuelt høyere utdanning og jobberfaring for unge og voksne studenter. Mens de gjennomfører utdanningen er det flere forhold som påvirker studentens læring; infrastruktur, hvordan studieprogrammet er designet og hvordan det ivaretas av studieprogramledelsen, undervisernes utdanningsfaglige kompetanse og samspillet med samfunnet. Alt dette påvirker studentens totale læringsutbytte, som er den samlede kompetanse og de kvalifikasjoner som studenten har oppnådd når utdanningsløpet er fullført.

Handlingsplanen inneholder egne mål for de nevnte elementene med unntak av infrastruktur (dette forhold oppfattes å være et ansvar som bla. Læringsmiljøutvalget skal følge opp), og består av følgende deler:

Overordnet mål for Utdanningsutvalget Mål 1 – Kultur for kvalitet i systematisk kvalitetsarbeid Mål 2 – Kvalitet i studieprogramdesign og - ledelse Mål 3 – Kvalitet i utdanningsfaglig kompetanse Mål 4 – Kvalitet i samspillet med samfunnet Mål 5 – Kvalitet i internasjonalisering Mål 6 – Kvalitet for studentenes læringsutbytte etter endt utdanning

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

Overordnet mål for Utdanningsutvalget: Utdanningsutvalget vil styrke arbeidet med utdanningskvalitet ved Nord universitet.

Mål 1 – Kultur for kvalitet i systematisk kvalitetsarbeid:

Utdanningsutvalget vil arbeide for å utvikle og synliggjøre en kultur for kvalitet i forhold til utdanning ved Nord universitet gjennom systematisk arbeid med kvalitet.

Delmål:

Utdanningsutvalget vil:

• arbeide for økt fokus på dokumentasjon av utdanningskvalitet, herunder legge til rette for tilgang til, utførelse, formidling og arkivering av enkel og god dokumentasjon for ulike forhold for aktuelle parter

• arbeide for økt fokus på oppfølging av vedtak som berører utdanningskvalitet, herunder legge til rette for at beslutninger om utdanningskvalitet faktisk blir fattet, formidles, følges opp og arkiveres på en god og tilgjengelig måte for aktuelle parter, herunder universitetsledelse, fakultetsledelse, studieprogramansvarlige, emneansvarlige, øvrige kolleger i fagmiljøet, administrasjonen og ikke minst studentene samt omverden i aktuelle tilfeller.

• arbeide for at studieprogrammer som får lavere score enn gjennomsnittlig på Studiebarometeret, følges opp særskilt.

Vedrørende studiebarometeret er det desto viktig å tilrettelegge for høyere deltakelse i undersøkelsen, Nord universitet har ved mange studier lav andel respondenter. Det er vesentlig å oppnå høyere grad av svar fra studentene da dette kan muliggjøre enda mer treffsikre tiltak. Vi mener at dette kan gjennomføres ved at emneansvarlige/SPA/tillitsvalgte studenter har en bedre dialog og forståelse av barometeret og at det settes av tid til å gjennomføre dette barometeret og andre undersøkelser innenfor forelesningstimene, eventuelt i mellom disse. Herunder er det sentralt at studentene blir informert om undersøkelsen i god tid i forveien slik at de har mulighet til å forberede seg på dette.

• arbeide for at studieprogramansvarlige (SPA) blir kjent med rollen sin og tilhørende oppgaver og ansvar, og ivaretar dette på en god måte både overfor universitetsledelse, fakultetsledelse, emneansvarlige, øvrige kolleger i fagmiljøet, administrasjonen og ikke minst studentene. (En god dialog med studentene igjennom hele studieprogrammets varighet, dette kan gjøres igjennom møter med de tillitsvalgte, men 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

også igjennom dialog med samtlige studenter i både en klasseromsetting og igjennom digitale verktøy som Canvas.)

• arbeide for at akkreditering av nye studieprogram skjer gjennom en prosess som innebærer fokus på god kvalitet, der også studenter deltar og ekstern fagekspertise innhentes på aktuelle områder

• arbeide for at reakkreditering av eksisterende studieprogram skjer gjennom en prosess som innebærer fokus på god kvalitet, der også studenter deltar og ekstern fagekspertise innhentes på aktuelle områder

Vedrørende studentdeltakelse er det sentralt at det stilles klare krav til studentene. Dette er naturligvis en oppgave som for en studentrepresentant burde være en selvfølge, men vi mener det fremdeles er rom for klarere kravsetting og forventninger rundt studentens deltakelse i utvalg. Et annet moment er utviklingspotensialet i de lokale utdanningsutvalgene. Det er p.d.d ulik praksis om hvordan fakultetene honorerer lokale studentrepresentanter. Noen honoreres, andre gir økonomisk støtte til studentforeningene, mens andre har ingen form for monetær overføring. Vi oppfordrer til å ta opp dette til diskusjon. Vi mener at økonomiske incentiver som nevnt ovenfor kan være med på stimulere en bedre kvalitetskultur da dette fordrer en mer aktiv og deltakende studentgruppe både lokalt og sentralt. Dette vil bidra til at studiekvalitet blir ivaretatt og videreutviklet på en god og helhetlig måte i institusjonen. (Det bør også tilstrebes at relevant dokumentasjon til eks. møte i utvalg er uproblematisk for studenter å sette seg inn i og gjerne at man jobber for å være så konsis som mulig, slik at man unngår at dokumentmengden fører til at man i gjennomgang ikke kan fange opp tilstrekkelig mangler, om det skulle være)

• arbeide for at også doktorgradene kvalitetssikres gjennom reakkreditering med prosess som innebærer fokus på god kvalitet, og at arbeidet starter opp for minst ett doktorgradsprogram i 2019

Mål 2 – Kvalitet i studieprogramdesign og – ledelse:

Utdanningsutvalget vil arbeide for at alle gradsprogrammer har god kvalitet på studieprogramdesign og fokus på studentenes læringsutbytte både for de enkelte deler av programmet og helheten.

Delmål: Utdanningsutvalget vil:

• arbeide for at alle gradsprogram har utdanningsledere, som er genuint opptatt av kvalitet i utdanning med fokus på fagmiljø og studentene 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

• arbeide for at alle gradsprogram har god sammenheng mellom de enkelte emnene, med god faglig progresjon, tilbud om faglige fordypinger/spesialiseringer som samlet gir et helthetlig godt studietilbud

• arbeide for at alle emner har god sammenheng mellom læringsutbytte, undervisning og vurdering

• arbeide for at studentene møter et faglig oppdatert studietilbud der digitalisering og innovasjon kombineres med tradisjonell pedagogikk

• arbeide for at gjennomstrømmingen i gradsprogrammer øker ved at flere studenter gjennomfører på normert studietid, alternativt gjennomfører på fastsatt tid for deltidsstudier

Overnevnte delmål er noe vi som studenter ser veldig positivt på, vi ser dog at dette fordrer stor innsats fra enkeltpersoner i fagmiljøene. Dette har vi tro på at kan realiseres hvis utdanningslederen eller eventuelt SPA/emneansvarlig opprettholder god kontakt med kullets tillitsvalgte student(er). Vi ser også på tidlig integrering i det sosiale og akademiske miljøet som en forutsetning for å forbedre gjennomstrømmingen. Her spiller nevnte personer (SPA/emneansvarlig/utdanningsledere/tillitsvalgte en stor rolle. Vi har tro på trygge studenter trives bedre, noe som mest sannsynlig vil øke gjennomstrømming og generell trivsel og kvalitet i auditorium og klasserom. (Det å ha et sosialt og akademisk miljø i bakhode under skissering av planlagt undervisningsform og tilnærming kan være hensiktsmessig.)

Mål 3 – Kvalitet i utdanningsfaglig kompetanse:

Utdanningsutvalget vil arbeide for at undervisere har god utdanningsfaglig kompetanse, som virker positivt overfor studentene.

Delmål:

Utdanningsutvalget vil:

• arbeide videre med ordning for systematisk pedagogisk kompetanseheving hos undervisere, herunder sikre tilbud om årlige basiskurs og følge opp slik at alle undervisere som mangler basiskompetanse har gjennomført basiskurs innen 2 år etter tilsetting

• arbeide videre med utvikling av og implementering av dokumentasjon av pedagogisk arbeid

• arbeide videre med utvikling av og implementering av pedagogisk meritteringsordning 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

Mål 4 – Kvalitet i samspillet med samfunnet

Utdanningsutvalget vil arbeide for større oppmerksomhet på samfunn- og arbeidsliv, og samspill med aktuelle parter for det enkelte studieprogram..

Delmål: Utdanningsutvalget vil:

• arbeide for tett kobling til samfunns- og arbeidsliv, som konkret bidrar til utvikling av studieprogrammene og derigjennom ettertraktede kandidater etter endt utdanning

• arbeide for at studieprogrammer med obligatorisk praksis har godt faglig samspill med praksisstedene, herunder kvalitetssikring på forhånd, underveis og etter gjennomført praksis

• noe om programråd, eksternt panel, advisory board, alumni?

Mål 5 – Kvalitet i internasjonalisering Utdanningsutvalget vil arbeide for å støtte opp om universitetets strategi for internasjonalisering i utdanning, for å øke kvaliteten på dette området.

Delmål: Utdanningsutvalget vil:

• arbeide for at alle gradsprogram har definert mobilitetsvindu, strategiske partneravtaler og konkrete tilbud om utvekslingsopphold som er faglig(e) relevant(e)

• arbeide for at alle gradsprogram også har definert konkrete faglig(e) relevant(e) tilbud for innreisende studenter fra samarbeidspartnere

• arbeide for at økende andel emner undervises på engelsk

• Vi mener at det også må arbeides med å sikre at studierådgivere har riktig og oppdatert kunnskap om mobilitet. Dette fordrer god kommunikasjon mellom leddene. (I studier der det er relevant bør SPA bidra å løfte frem utveksling som et viktig gode.)

Mål 6 – Kvalitet for studentenes læringsutbytte etter endt utdanning: Utdanningsutvalget vil arbeide for å støtte opp om forhold som er viktige for at studentene skal oppleve konkret kvalitet i sine studier ved universitetet. 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2020 for UU - innspill fra studentrepresentantene

Delmål: Utdanningsutvalget vil:

• arbeide for at studentene er gode kandidater for arbeids- og samfunnsliv samt videre utdanning

• arbeide for at studentene opplever nytten av å gi tilbakemelding gjennom nasjonale og lokale kvalitetsundersøkelser, som blant annet Studiebarometeret og emneevalueringer

• arbeide for at erfa10ring og forskning fra universitetets Sentre for fremragende utdanning (som begge er et samarbeid med NTNU) kommer studentene til gode gjennom mer studentaktiv undervisning

• arbeide for at alle forhold omkring eksamen digitaliseres i økende grad, herunder eksamensforberedelse,

(I de studier de gjelder er det viktig at universitet fokuserer på kvalitet på praksisplass og at de spesifikke arbeidet og tildelte oppgaver nettopp bidrar til å skape «gode kandidater for arbeids- og samfunnsliv».)

eksamensgjennomføring, sensurregistrering samt begrunnelse og klage på sensur

Mvh, Andreas Kroknes & Tord Apalvik Studentrepresentanter Utdanningsutvalget 2018/19 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget med tiltaksplan Versjon 06.09.2019 (til UU møte 12.09.2019)

Figur: Studentens læringsbane og hva som virker inn på den. Kilde NOKUT, 2018

Ovennevnte NOKUT figur, som illustrerer studentens læringsbane på veien gjennom utdanningsløpet, har gitt inspirasjon til utforming av denne handlingsplanen. Studentenes startkompetanse er det de har med seg inn i på universitet; generell studiekompetanse for de yngste studentene eventuelt høyere utdanning og jobberfaring for unge og voksne studenter. Underveis i utdanningsløpet er det flere forhold som påvirker studentens læring; hvordan utdanningen (studieprogrammet) er designet og hvordan det ivaretas av studieprogramledelsen, undervisernes utdanningsfaglige kompetanse og samspillet med arbeidslivet. Alt dette påvirker studentens totale læringsutbytte, som er den samlede kompetanse og de kvalifikasjoner som studenten har oppnådd når utdanningsløpet er fullført.

Handlingsplanen inneholder egne mål for de nevnte elementene, og består av følgende deler:

• Overordnet mål for Utdanningsutvalget • Mål 1 – Kultur for kvalitet i systematisk kvalitetsarbeid • Mål 2 – Kvalitet i utdanningsdesign (studieprogramdesign) og utdanningsledelse • Mål 3 – Kvalitet i utdanningsfaglig kompetanse • Mål 4 – Kvalitet i samspillet med arbeidslivet • Mål 5 – Kvalitet i internasjonalisering • Mål 6 – Kvalitet for studentenes læringsutbytte etter gjennomført utdanning

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Overordnet mål for Utdanningsutvalget: Utdanningsutvalget vil styrke arbeidet med utdanningskvalitet ved Nord universitet.

Mål 1 – Kultur for kvalitet i systematisk kvalitetsarbeid: Utdanningsutvalget vil arbeide for å utvikle og synliggjøre en kultur for kvalitet i forhold til utdanning ved Nord universitet gjennom systematisk arbeid med kvalitet. Delmål til mål 1 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil: 1.1 Arbeide for økt fokus på dokumentasjon av 1.1.1 Videreutvikle aktuelle deler av utdanningskvalitet, herunder legge til rette kvalitetssikringssystemet, eksempelvis for tilgang til, utførelse, formidling og dokumentasjon av emneevaluering og arkivering av enkel og god dokumentasjon oppfølging av denne. for ulike forhold for aktuelle parter.

1.2 Arbeide for økt fokus på oppfølging av 1.2.1 Følge opp viktige saker behandlet av vedtak som berører utdanningskvalitet, Utdanningsutvalget (når rektor har tatt herunder legge til rette for at beslutninger beslutning i saken), med egen om utdanningskvalitet faktisk blir fattet, informasjon til aktuelle parter og formidlet, fulgt opp og arkivert på en god og nyhetssaker på intranett i aktuelle tilgjengelig måte for aktuelle parter, tilfeller. Eksempelvis godkjente eksempelvis universitetsledelse, vurderingsformer. fakultetsledelse, studieprogramansvarlige, emneansvarlige, øvrige kolleger i fagmiljøet, administrasjonen og ikke minst studentene samt omverden i aktuelle tilfeller.

1.3 Arbeide for godt samarbeid og samspill med 1.3.1 Etablere Utdanningsfaglig studentene. utviklingsseminar, som en fast arena for universitetsledelse og studenttillitsvalgte. 1.3.2 Utvikle og implementere mentorordning for studentene. 1.4 Arbeide for høy studentdeltakelse i 1.4.1 I forkant av gjennomføring av Studiebarometeret, for på denne måten å Studiebarometeret kjøre egen sikre tilbakemelding på studieprogramm- informasjonskampanje rettet mot både enes kvalitet, og kunne iverksette treffsikre studieprogramansvarlige, kvalitetsforberedende tiltak. studenttillitsvalgte og studentene. 1.5 Arbeide for at studieprogrammer som får 1.5.1 Behandle egen sak i utvalget om de lavere score enn gjennomsnittlig på aktuelle studieprogrammene, og følge Studiebarometeret, følges opp særskilt. opp fakultetets arbeid med aktuelle studieprogram.

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Fortsettelse - Delmål til mål 1 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil: 1.6 Arbeide for at studieprogramansvarlige 1.6.1 Gjennomføre årlig Utdanningsseminar for (SPA) blir godt kjent med rollen sin og alle studieprogramansvarlige (SPA) og tilhørende oppgaver og ansvar, og ivaretar studieledere med fokus på kultur for dette på en god måte både overfor kvalitet og aktuelle tema. Gjennomføres universitetsledelse, fakultetsledelse, høst (bl.a. 2. og 3/10-19). emneansvarlige, øvrige kolleger i fagmiljøet, 1.6.2 Utvikle introduksjonskurs for nye SPA, administrasjonen og ikke minst studentene. som samtidig er oppfriskningskurs for erfarne SPA. Nettbasert. 1.6.3 Gjennomføre temabaserte seminarer innenfor aktuelle tema. Eksempelvis internasjonalisering. Gjennomføres vår. Seminarene dokumenteres, og skal være tilgjengelig på en eller annen måte i etterkant (for gjenbruk). 1.7 Arbeide for at akkreditering av nye 1.7.1 Etablere og holde oppdatert egen studieprogram skjer gjennom en prosess, webside på intranett (ressursside) om som innebærer fokus på god kvalitet, der akkreditering og reakkreditering. Etablert også studenter deltar og ekstern 25/1-19. fagekspertise innhentes på aktuelle 1.7.2 Oppdatere egne retningslinjer for områder. etablering og akkreditering av nye studieprogrammer (i kraft fra 6/2-19). 1.7.3 Følge opp akkrediteringsarbeidet på fakultetene gjennom tidlig tildeling av saksbehandlere til sentralt UU / rektor. 1.7.4 Formidle gode eksempler, både på enkeltområder og hele akkrediterings- søknader. 1.8 Arbeide for at reakkreditering av 1.8.1 Etablere og holde oppdatert egen eksisterende studieprogram skjer gjennom webside på intranett (ressursside) om en prosess, som innebærer fokus på god akkreditering og reakkreditering. Etablert kvalitet, der også studenter deltar og 25/1-19. ekstern fagekspertise innhentes på aktuelle 1.8.2 Oppdatere egne retningslinjer for områder. reakkreditering av eksisterende studieprogrammer (i kraft fra 6/2-19). 1.8.3 Gjennomføre felles oppstartsamling for reakkrediteringsarbeidet (28/1-19). 1.8.4 Følge opp reakkrediteringsarbeidet på fakultetene gjennom tidlig tildeling av saksbehandlere til sentralt UU / rektor. 1.8.5 Formidle gode eksempler, både på enkeltområder og hele reakkrediterings- søknader. 1.9 Arbeide for at også doktorgradene 1.9.1 Igangsette reakkreditering av ett kvalitetssikres gjennom reakkreditering med doktorgradsprogram i 2019. prosess som innebærer fokus på god kvalitet. 1.10 Arbeide for godt samspill med fakultetenes 1.9.2 Etablere god dialog gjennom fast lokale Utdanningsutvalg. representasjon i sentralt UU ved prodekan utdanning (som leder lokalt Utdanningsutvalg) og fast observatør ved sekretær for lokalt UU. Møteprotokoller utveksles. 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Mål 2 – Kvalitet i studieprogramdesign og utdanningsledelse: Utdanningsutvalget vil arbeide for at alle gradsprogrammer har god kvalitet på studieprogramdesign og fokus på studentenes læringsutbytte både for de enkelte deler av programmet og helheten. Delmål til mål 2 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil: 2.1 Arbeide for at alle gradsprogram har utdanningsledere, som er genuint opptatt av kvalitet i utdanning med fokus på fagmiljø emneansvarlige og studentene. 2.2 Arbeide for at alle gradsprogram har god sammenheng mellom de enkelte emnene, med god faglig progresjon, og dersom aktuelt tilbud om faglige fordypinger/spesialiseringer, som samlet gir et helthetlig godt studietilbud. 2.3 Arbeide for at alle emner har god sammenheng mellom læringsutbytte, undervisning og vurdering. 2.4 Arbeide for at studentene møter et faglig oppdatert studietilbud, der digitalisering og innovasjon kombineres med tradisjonell pedagogikk. 2.5 Arbeide for at studentene opplever inkludering 2.5.1 Igangsette mentorordning for alle både i sosialt miljø og akademisk miljø. gradsstudenter. 2.6 Arbeide for at gjennomstrømmingen i 2.6.1 Etablere og gjennomføre eget prosjekt om gradsprogrammer øker ved at flere studenter forbedring av gjennomstrømming på gjennomfører på normert studietid, alternativt masterprogrammene. Igangsatt vår 2019. gjennomfører på fastsatt tid for deltidsstudier.

37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Mål 3 – Kvalitet i utdanningsfaglig kompetanse: Utdanningsutvalget vil arbeide for at undervisere har god utdanningsfaglig kompetanse, som virker positivt overfor studentene. Delmål til mål 3 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil: 3.1 Arbeide videre med ordning for systematisk 3.1.1. Ta initiativ til økt kapasitet for Basiskurs UH- pedagogisk kompetanseheving hos ped, slik at målet om basiskurs innen 2 år etter undervisere, herunder sikre tilbud om årlige tilsetting kan innfris. basiskurs og følge opp slik at alle undervisere som mangler basiskompetanse har dette innen 2 år etter tilsetting. 3.2 Arbeide videre med utvikling av og 3.2.1 Utforme egne utfyllende bestemmelser implementering av dokumentasjon av om utdanningsfaglig kompetanse, som pedagogisk arbeid. grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger (i kraft fra 1/9-19) 3.2.2 Utforme utdanningsfaglig CV. 3.2.3 Etablere og igangsette pedagogisk nettverk. Nettverk etablert, mandat utviklet og leder avklart (sistnevnte august -19). 3.2.4 Etablere og holde oppdatert egen webside på intranett (ressursside) om utdanningsfaglig kompetanse, dokumentasjon av slik kompetanse, kurstilbud, pedagogisk nettverk samt oversikt over aktuelle arbeidsgrupper innenfor området. 3.3 Arbeide videre med utvikling av og 3.3.1. Etablere og igangsette arbeidsgruppe som implementering av pedagogisk ferdigstiller ordning for merittering av meritteringsordning fremragende undervisere, og implementere ordningen fra 2020. Arb.gr. etablert 2018(?)

Mål Mål 4 – Kvalitet i samspillet med samfunnet Utdanningsutvalget vil arbeide for større oppmerksomhet på samfunn- og arbeidsliv, og samspill med aktuelle parter for det enkelte studieprogram. Delmål til mål 4 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil 4.1 Arbeide for tett kobling til samfunns- og 4.1.1 Etablere studieprogramråd for alle arbeidsliv, som konkret bidrar til utvikling av gradsprogrammer med representanter fra studieprogrammene og derigjennom samfunns- og arbeidsliv (både praksisfeltet og ettertraktede kandidater etter endt utdanning. akademisk nivå). 4.2 Arbeide for at studieprogrammer med 4.2.1 Ivareta praksis i tråd med Studietilsyns- obligatorisk praksis har godt faglig samspill forskriften, herunder at det er god oversikt med praksisstedene, herunder kvalitetssikring over praksisavtaler (og at disse har gyldig på forhånd, underveis og etter gjennomført varighetsperiode, at avtalene samlet innebærer praksis. tilstrekkelig kapasitet, og at de ivaretar alle viktige forhold for studentene), god oversikt over praksisveiledere og deres kompetanse, god oversikt over fagmiljøets erfaring fra praksisfeltet og plan for oppdatering av denne. 4.2.2 Etablere og igangsette eget praksisprosjekt. 37/19 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan - 18/00848-6 Justert handlingsplan 2019-2022 for Utdanningsutvalget og tilhørende tiltaksplan : Handlingsplan 2019-2022 for UU med tiltaksplan - til UU 12.09.2019

Mål 5 - Kvalitet i internasjonalisering Utdanningsutvalget vil arbeide for å støtte opp om universitetets strategi for internasjonalisering i utdanning, for å øke kvaliteten på dette området. Delmål til mål 5 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil 5.1 Arbeide for at alle gradsprogram har definert 5.1.1 Kartlegge gradsprogrammenes mobilitetsvindu mobilitetsvindu, strategiske partneravtaler og (UU sak), og følge opp der dette ikke er konkrete tilbud om utvekslingsopphold som er tilfredsstillende. faglig(e) relevant(e). 5.1.2 Publisere utfyllende og god informasjon på web (programbeskrivelsen). 5.2 Arbeide for at både studieprogramansvarlig og 5.2.1 Studieprogramansvarlig i særlig grad, men også studierådgiver kan veilede og engasjere i studieveileder, må være/må bli godt kjent med forhold til utvekslingsopphold. partnerinstitusjon(er), aktuelle fagpersoner og emneportefølje. (Erasmus + for ansatte?). 5.2.2 Studenter som har gjennomført vellykket utvekslingsopphold må formidle sine erfaringer til aktuell studentgruppe. Fysisk men også digitalt (for gjenbruk). 5.3. Arbeide for at alle gradsprogram også har 5.3.1 Øke andel emner som undervises på engelsk. definert konkrete faglig(e) relevant(e) tilbud for 5.3.2 Utvikle eventuelt øke antall semesterpakker innreisende studenter fra samarbeidspartnere. For innreisende studenter. 5.3.2 For studieprogram med praksis; tilrettelegge for praksismuligheter for innreisende studenter. • Arbeide for at økende andel emner undervises på engelsk.

Mål 6 – Kvalitet i studentenes læringsutbytte etter endt utdanning: Utdanningsutvalget vil arbeide for å støtte opp om forhold som er viktige for at studentene skal oppleve konkret kvalitet i sine studier ved universitetet. Delmål til mål 6 Tilhørende tiltaksplan for perioden 2019-2020 Utdanningsutvalget vil 6.1 Arbeide for at studentene er gode kandidater 6.1.1 Gjennomføre jevnlig kandidatundersøkelser, for arbeids- og samfunnsliv samt videre og melde tilbake resultater til fakultetsledelse utdanning. og studieprogramansvarlige. 6.2 Arbeide for at studentene opplever nytten av å 6.2.1 Ved gjennomførte undersøkelser, skal disse gi tilbakemelding gjennom nasjonale og lokale gjennomgås. Det orienteres om oppfølging og kvalitetsundersøkelser, som blant annet ved behov diskuteres andre tiltak med Studiebarometeret og emneevalueringer. studentene. 6.3 Arbeide for at erfaring og forskning fra 6.3.1 Workshop med sentrene på Utdannings- universitetets Sentre for fremragende seminar 2019 (målgruppe studieprogram- utdanning (som begge er et samarbeid med ansvarlige). NTNU) kommer studentene til gode gjennom 6.3.2 Utvikle og gjennomføre ulike kurs om mer studentaktiv undervisning. studentaktiv undervisning, både fysisk og nettbasert. 6.4 Arbeide for at alle forhold omkring eksamen 6.4.1 Øke andelen digitale skoleeksamener. digitaliseres i økende grad, herunder 6.4.2 Utvikle og implementere forbedrede digitale eksamensforberedelse, eksamens- rutiner for innlevering av eksamensoppgaver, gjennomføring, sensurregistrering samt sensorveiledning, registrering av sensur, gi begrunnelse og klage på sensur. begrunnelse for sensur og behandle klage på sensur. 38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen

Arkivsak-dok. 19/02648-5 Saksansvarlig Toril Irene Kringen Saksbehandler Toril Irene Kringen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

RETNINGSLINJER FOR INNARBEIDING AV TILLATTE HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget vedtar Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen.

Retningslinjene gjøres gjeldende fra vedtaksdato. Utsatt eksamen og ny eksamen skal følge retningslinjene som gjaldt for ordinær eksamen.

38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen

Sammendrag Studieavdelingen ser behov for å ha klare og felles retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet. Å ha klare retningslinjer for innarbeiding er en forutsetning for at det skal kunne gjennomføre sjekk av hjelpemidlene og eventuell oppfølging i saker der det mistenkes fusk. Med innføring av felles retningslinjer, vil man også få lik praksis på dette ved hele universitetet. Retningslinjene er i stor grad de samme som ved andre universiteter i sektoren. Dette vil medføre at studenter trygt kan innarbeide hjelpemidler til eksamen, uten å risikere at de ikke kan bruke samme hjelpemiddel på annen eksamen pga at reglene for innarbeidelse ikke er like.

Retningslinjene gjøres gjeldende fra vedtaksdato. For å sikre en rimelig overgangsordning, anbefales det at utsatt eksamen og ny eksamen skal følge retningslinjene som gjaldt for ordinær eksamen.

Saksframstilling

Prosess Det ble i juni satt ned en arbeidsgruppe som har bestått av Toril Irene Kringen (leder), Cathrine Wettergreen Moseng og Fredrik Nesland Boksasp

Arbeidsgruppen utarbeidet et forslag til retningslinjer som ble sendt på høringsrunde hos fakultetene. Det er mottatt høringssvar fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) og Handelshøgskolen (HHN).

Arbeidsgruppen har gjennomgått høringssvarene, og har som følge av disse gjort enkelte endringer i det opprinnelige forslaget. Se nedenfor for detaljert beskrivelse av høringssvarene og arbeidsgruppens vurdering av disse. I tillegg til endringene som fremkommer nedenfor, er det gjort endringer i oppsettet og rekkefølgen av bestemmelser i retningslinjene.

Retningslinjene skal være basert på universitetets faglige vurderinger og behov. Retningslinjene ble derfor ikke sendt på høring til studentorganisasjoner. HHN har i sitt høringssvar påpekt at språket/begreper i retningslinjene kan være vanskelig å forstå for målgruppen (studentene). Arbeidsgruppen har som følge av dette gjort en del språklige endringer. Saken legges frem for universitetets utdanningsutvalg. Studentene er representert i dette utvalget, og vil på den måten ha mulighet til å påvirke saken.

Retningslinjenes innhold og virkeområde Arbeidsgruppens forslag til retningslinjer er utarbeidet med utgangspunkt i tilsvarende retningslinjer ved andre universiteter i sektoren, samt regler om innarbeiding som har vært praktisert i enkelte emner ved Nord.

Retningslinjene vil gjelde for all innarbeiding av alle typer hjelpemidler som er tillatt ved eksamen, og det er herunder tatt høyde for digitale hjelpemidler. Retningslinjene gir regler

for hvordan studentene kan markere tekst, sette inn henvisninger og sette inn indeksmerker/fingermarkører m.m.

Hjelpemidler som er innarbeidet i strid med retningslinjene vil bli betraktet som ulovlige hjelpemidler i henhold til fuskebestemmelsene i forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet.

Høring I høringsbrevet ble det bedt om tilbakemelding på om de foreslåtte retningslinjene er dekkende for fakultetenes behov. Det ble også bedt om tilbakemelding på om fakultetene har behov for en unntaksbestemmelse, slik at man kan ha egne krav til innarbeiding i enkelte emner. Det ble samtidig gjort oppmerksom på at en slik unntaksbestemmelse kan medføre at et innarbeidet hjelpemiddel ikke kan brukes ved andre eksamener ved Nord.

FSH sier i høringssvaret at retningslinjene oppleves likt det man finner ved andre utdanningsinstitusjoner, og de vurderer dette som positivt. De stiller seg positiv til forslaget.

HHN sier i høringssvaret at retningslinjene fremstår som «fremmedgjørende», og presiserer at det må tas hensyn til at målgruppen (studentene) skal forstå retningslinjene. Herunder ber de om at noen begreper og bestemmelser forklares. HHN ønsker at det tas inn en unntaksbestemmelse som gir anledning til å ha egne krav til innarbeiding i enkelte emner. Som eksempel ønsker HHN at studentene i enkelte emner skal kunne henvise til sidetall slik at de slipper å skrive lover, forskrifter og standarder fullt ut. Arbeidsgruppen har vært i kontakt med HHN, og fått avklart at HHN utover dette ene eksempelet ikke har behov for at det tas inn en unntakshjemmel. Det vises forøvrig til det vedlagte høringssvaret fra HHN.

Vurdering av høringssvarene

Begrepsforklaringer og ordlyd HHN ønsker en presisering av begrepet «innarbeiding». Arbeidsgruppen ser at det med fordel kan presiseres hva som menes med innarbeiding av hjelpemidler. Det er derfor i punkt 1 tatt inn følgende definisjon av «innarbeiding»: «markeringer, henvisninger o.l. som kan skrives inn i et hjelpemiddel».

HHN påpeker at ordlyden i punkt 3 kan oppfattes som at det ikke er lov å benytte ordbøker som hjelpemiddel. Arbeidsgruppen har tatt inn en presisering i punkt 3, slik at det nå fremgår tydelig at ordbøker kan benyttes som hjelpemiddel ved eksamen.

HHN ønsker at forkortelser/agronymer må forklares, herunder RG og RT.. For å gjøre retningslinjene mer leservennlige, har vi valgt å endre ordlyden i punkt i punkt 10b. Arbeidsgruppen er av den oppfatning at studenter som vil ha behov for å henvise til publiserte rettsavgjørelser vil være kjent med disse forkortelsene/agronymene

Unntaksbestemmelse

HHN ønsker at det tas inn en unntaksbestemmelse om at retningslinjene gjelder «så fremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelsen til den aktuelle eksamen.» Det har blitt avklart at HHNs behov for unntak kun gjelder et behov for å kunne henvise til sidetall.

Henvisninger skal kunne gjøres til sidetall. Arbeidsgruppen har gjort endringer i rekkefølgen/oppsettet av bestemmelsene, og lagt inn nytt underpunkt 10c der det fremgår tydelig at det kan henvises til tittel og sidetall.

Arbeidsgruppen ser ikke at det er behov for å ta inn en unntaksbestemmelse i retningslinjene. En unntaksbestemmelse kunne dessuten medført at et hjelpemiddel som er blitt innarbeidet til en eksamen ikke kan brukes ved en annen eksamen ved Nord. Med bakgrunn i dette foreslår arbeidsgruppen at det ikke tas inn en unntaksbestemmelse.

Streke over tekst HHN ønsker at det skal være tillatt å streke over tekst som ikke lenger gjelder. Som eksempel viser de til at hele eller deler av paragrafer kan være endret eller opphevet.

Retningslinjene gir anledning til å skrive inn henvisning om at en paragraf er opphevet eller endret, jamfør punkt 10. Det vil også være mulig å streke under den delen av teksten dette gjelder. Det er en fordel at retningslinjene er mest mulig lik retningslinjene som gjelder ved andre universiteter. Med bakgrunn i dette anbefaler arbeidsgruppen at det ikke tas inn en bestemmelse om at det er lov å streke over tekst.

Vedlegg: Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen – endelig forslag Høringsbrev Høringssvar fra Handelshøgskolen Høringssvar fra Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen – første forslag

Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet

1. Retningslinjene gjelder for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet. Med «innarbeidning» menes markeringer, henvisninger o.l. som kan skrives inn i et hjelpemiddel. 2. Hjelpemidler kan kun innarbeides i henhold til disse retningslinjene. Hjelpemidler som er innarbeidet i strid med disse retningslinjene vil bli betraktet som ulovlige hjelpemidler i henhold til fuskebestemmelsene i forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet. 3. Det er ikke tillatt å innarbeide ordbøker som skal brukes som hjelpemiddel til eksamen. 4. Det er ikke tillatt å fjerne trykt tekst i et hjelpemiddel. Ny tekst kan ikke skrives eller klebes inn i hjelpemidlene. 5. Det er tillatt å korrigere egne henvisninger ved overstrykning eller korrekturlakk. 6. Indeksmerker/fingermarkører er tillatt. Disse kan kun angi navn eller forkortelse av navn på lov, årstall, nummer eller kapitteloverskrifter nøyaktig slik de fremkommer på siden som indekseres. Navn på matematiske formler er også tillatt. 7. Det er tillatt å understreke ord og hele eller deler av setninger, eller bruke tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger. Det er tillatt å sette vannrette og loddrette streker i margen. Det er ikke tillatt å merke enkelte bokstaver i teksten. 8. Det er tillatt å innarbeide henvisninger innbyrdes i hjelpemiddelet, henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, og til publiserte rettsavgjørelser. 9. Det er tillatt å henvise til flere kilder i samme henvisning, for eksempel flere paragrafer eller flere håndbøker. 10. Henvisninger kan kun innledes med følgende ord: opphevet (opph.), endret (endr.), se, jamfør (jf./jfr.), konferer (cfr./kfr.) eller sammenlign (sml.), og gjøres på følgende måte: a) Henvisninger til lover og forskrifter skal kun inneholde tittel og/eller dato (eventuelt nummer) kapittel, paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Vanlige forkortelser som vtrl (vegtrafikkloven), fvl (forvaltningsloven) og lignende kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: jf. vtrl. § 6, 1. ledd, 1. pkt. 4. b) Henvisninger til publiserte rettsavgjørelser skal skje i den form som benyttes av Lovdata. En henvisning kan f.eks. lyde: se Rt-2015-995 eller jf. HR-2019- 1156 c) Henvisninger til øvrige hjelpemidler skal kun inneholde tittel og/eller sidetall. En henvisning kan f. eks. lyde: se Revisors håndbok 2019 s. 245. 11. I emner der det skal brukes digitale hjelpemidler, f.eks. Lovdata, kan det gjøres innarbeidelser som markeringer og henvisninger til andre rettskilder. Innarbeidelsene må gjøres innenfor rammene gitt i disse retningslinjene.

38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Høringsbrev

From: Toril Irene Kringen Sent: Thursday,June 27, 2019 10:54 AM To: JarleJørgensen; Olav Frigaard; Stein Roar Kristiansen; Steinar Stene- Sørensen;Anne RingenPedersen Cc: ÅseIrene Norum Skatland;Sølvi Kjeldsø Fastvold; Mariann Monsen;Ellen Abelgård Subject: HØRING-Retningslinjer for innarbeidingav tillatte hjelpemidlerved Nord universitet Attachments: retningslinjerfor innarbeidingav hjelpemidler.pdf

Til alle fakulteter

Det er blitt utarbeidet et forslag til retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet. Dette ligger vedlagt.

Bakgrunnen for at man ønsker disse retningslinjene, er at man ser et behov for klare og felles retningslinjer på dette ved Nord. Med innføring av felles retningslinjer, vil man få lik praksis på dette ved hele universitetet. Retningslinjene er i stor grad de samme som ved andre universiteter i sektoren. Dette vil medføre at studenter trygt kan innarbeide hjelpemidler til eksamen, uten å risikere at de ikke kan bruke samme hjelpemiddel på annen eksamen pga at reglene for innarbeidelse ikke er like. Å ha klare retningslinjer for innarbeiding er også en forutsetning for at det skal kunne gjennomføre sjekk av hjelpemidlene og eventuell oppfølging i saker der det mistenkes fusk.

Retningslinjene vil gjelde for all innarbeiding av alle typer hjelpemidler som er tillatt ved eksamen, unntatt ordliste.

Det bes om tilbakemelding fra fakultetene på om retningslinjene er dekkende, eller om det er ønske om endringer i forslaget.

Det er mulig å sette inn en unntaksbestemmelse i punkt 1 . En slik unntaksbestemmelse kan eksempelvis lyde: «Hjelpemidler kan kun innarbeides i henhold til disse retningslinjene, så fremt ikke annet fremgår av emneplanen til den aktuelle eksamen.» Ved å ta inn en unntaksbestemmelse vil man kunne ha egne krav til innarbeiding i enkelte emner. På den annen side vil dette kunne medføre at et hjelpemiddel som er blitt innarbeidet til en eksamen ikke kan brukes ved en annen eksamen ved Nord. Det ønskes en tilbakemelding på om fakultetene har behov for en slik unntaksbestemmelse.

Høringssvar sendes undertegnede innen 20.08.2019

På vegne av eksamenskontoret,

Med vennlig hilsen

Toril Irene Kringen Seniorrådgiver –jurist // HR og Økonomi Personvernombud

T: +47 74 02 27 50 www.nord.no 38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Høringssvar fra HHN - Retningslinjer for hjelpemidler

Høringssvar fra Handelshøgskolen – Retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler

Handelshøgskolen har tatt en gjennomgang av de foreslåtte retningslinjene og inkludert de studieprogramansvarlige i høringen. Vi ser positivt på at det utarbeides tydelige retningslinjer, men ber samtidig om at målgruppen tas hensyn til. Dersom retningslinjene i hovedsak er knyttet til juridiske fag, hvor lovverk er et hjelpemiddel, bør dette fremgå av tittelen på retningslinjene. I den grad dette er ment som generelle retningslinjer for bruk av hjelpemidler (ved skriftlige skoleeksamener?), fremstår retningslinjene fremmedgjørende. Det nytter lite at det er juridisk korrekte retningslinjer om studentene ikke skjønner hva de betyr. Vi håper at også studenter, da spesielt fra program som ikke har juridiske emner, er gitt muligheten til å uttale seg om retningslinjene. En mulighet er å legge til et lite avsnitt der hensikten med retningslinjene forklares, og der man også forklarer begrepet «innarbeiding».

Under følger kommentarer til de konkrete punktene HHN har innspill til:

Punkt som Beskrivelse av ønsket endring Begrunnelse for endring ønskes endret

1 Begrepet «innarbeiding» må Vi ser at begrepet «innarbeiding» nyttes forklares. innenfor jussen, men for de fleste andre

fagområder vil dette gi lite mening.

1 Unntaksbestemmelse som For noen emner benyttes hjelpemidler som foreslått tas med: studentene kun bruker i noen få, spesifikke bacheloremner. Som eksempel ønsker «Hjelpemidler kan kun emneansvarlig da å ta inn at studentene kan innarbeides i henhold til disse henvise til sidetall slik at de slipper å skrive retningslinjene, så fremt ikke lover, forskrifter og standarder fullt ut. Dette annet fremgår av emneplanen gjelder egne kompendier og Revisors til den aktuelle eksamen.» håndbok. Sistnevnte brukes også på Master i regnskap og revisjon, men ettersom dette er «ferskvare», vil det sannsynligvis være behov Korrekt begrepsbruk bes brukt, for ny utgave hvert studieår. Man kan også dersom det er avklart om det nå gjøre oppmerksom på at unntaksregler som kalles «emneplan» eller bruk av sidetall bør innarbeides med blyant «emnebeskrivelse» hvis hjelpemidlet skal brukes i andre fag.

2. Igjen benyttes ordet Vil ikke studentene her oppfatte det som om «innarbeide». Det kan for de ikke kan benytte ordbøker? Her må det eksempel settes en * ved og forklaring til. forklares med «endre/bearbeide» eller noe i den stil 6 Det må også være tillatt å sette Hele eller bare deler av en paragraf kan være en strek over tekst. Underlig om endret eller opphevet. Da må det være tillatt å 38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Høringssvar fra HHN - Retningslinjer for hjelpemidler

studentene skal kunne markere streke over akkurat det som ikke gjelder og streke under tekst, men ikke lengre. streke over.

9 Akronymer/forkortelser må Retningslinjer bør være opplysende forklares. Hva betyr RG og RT?

38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Høringssvar fra FSH

From: Marlene Falch Bjørnbakk Sent: Tuesday, August 20, 2019 1:12 PM To: Toril Irene Kringen Cc: Anne Ringen Pedersen Subject: VS: HØRING - Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler ved Nord universitet Attachments: retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler.pdf

Hei Toril,

Viser til høringsrunde vedrørende forslag til retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet.

Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har gjennomgått oversendt forslag og stiller seg positiv til det. Det er ikke kommet noen innvendinger på forlaget. Retningslinjene oppleves lik det man finner ved andre utdanningsinstitusjoner og dette vurderes som positivt, som du beskrev i henvendelsen under.

Med vennlig hilsen

Marlene Falch Bjørnbakk Konstituert kontorsjef - studie // Fakultet for sykepleie og helsevitenskap - Bodø

T: +75 51 79 07 www.nord.no

Fra: Toril Irene Kringen Sendt: torsdag 27. juni 2019 10:54 Til: Jarle Jørgensen ; Olav Frigaard ; Stein Roar Kristiansen ; Steinar Stene-Sørensen ; Anne Ringen Pedersen Kopi: Åse Irene Norum Skatland ; Sølvi Kjeldsø Fastvold ; Mariann Monsen ; Ellen Abelgård Emne: HØRING - Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler ved Nord universitet

Til alle fakulteter

Det er blitt utarbeidet et forslag til retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet. Dette ligger vedlagt.

38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : Høringssvar fra FSH

Retningslinjene vil gjelde for all innarbeiding av alle typer hjelpemidler som er tillatt ved eksamen, unntatt ordliste.

Det bes om tilbakemelding fra fakultetene på om retningslinjene er dekkende, eller om det er ønske om endringer i forslaget.

Det er mulig å sette inn en unntaksbestemmelse i punkt 1. En slik unntaksbestemmelse kan eksempelvis lyde: «Hjelpemidler kan kun innarbeides i henhold til disse retningslinjene, så fremt ikke annet fremgår av emneplanen til den aktuelle eksamen.» Ved å ta inn en unntaksbestemmelse vil man kunne ha egne krav til innarbeiding i enkelte emner. På den annen side vil dette kunne medføre at et hjelpemiddel som er blitt innarbeidet til en eksamen ikke kan brukes ved en annen eksamen ved Nord. Det ønskes en tilbakemelding på om fakultetene har behov for en slik unntaksbestemmelse.

Høringssvar sendes undertegnede innen 20.08.2019

På vegne av eksamenskontoret,

Med vennlig hilsen

Toril Irene Kringen Seniorrådgiver –jurist // HR og Økonomi Personvernombud

T: +47 74 02 27 50 www.nord.no 38/19 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen - 19/02648-5 Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen : retningslinjer for innarbeiding av hjelpemidler - opprinnelig forslag

Retningslinjer for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet

1. Retningslinjene gjelder for innarbeiding av tillatte hjelpemidler til eksamen ved Nord universitet. Hjelpemidler kan kun innarbeides i henhold til disse retningslinjene. 2. Det er ikke tillatt å innarbeide ordbøker. 3. Det er ikke tillatt å fjerne trykt tekst i et hjelpemiddel. Ny tekst kan ikke skrives eller klebes inn i hjelpemidlene. 4. Det er tillatt å korrigere egne henvisninger ved overstrykning eller korrekturlakk. 5. Indeksmerker/fingermarkører er tillatt. Disse kan kun angi navn eller forkortelse av navn på lov, årstall, nummer eller kapitteloverskrifter nøyaktig slik de fremkommer på siden som indekseres. Navn på matematiske formler er også tillatt. 6. Det er tillatt å understreke ord og hele eller deler av setninger, eller bruke tekstmarkør, og det er tillatt å bruke flere farger. Det er tillatt å sette vannrette og loddrette streker i margen. Det er ikke tillatt å merke enkelte bokstaver i teksten. 7. Det er tillatt å innarbeide henvisninger innbyrdes i hjelpemiddelet, henvisninger til andre tillatte hjelpemidler, og til publiserte rettsavgjørelser. 8. Henvisninger kan kun innledes med følgende ord: opphevet (opph.), endret (endr.), se, jamfør (jf./jfr.), konferer (cfr./kfr.) eller sammenlign (sml.) 9. Henvisninger til lover og forskrifter skal kun inneholde tittel og/eller dato (eventuelt nummer) kapittel, paragraf og/eller ledd, punktum, nummer eller litra. Det er tillatt å henvise til flere kilder i samme henvisning, for eksempel flere paragrafer. 10. Henvisninger til publiserte rettsavgjørelser skal skje i følgende form: RG eller RT- (år)-(side) eller i den form som benyttes av Lovdata. 11. Vanlige forkortelser som vtrl (vegtrafikkloven), fvl (forvaltningsloven) og lignende kan brukes. En henvisning kan f.eks. lyde: Jf. vtrl. § 6, 1. ledd, 1. pkt. 4. 12. I emner der det skal brukes digitale hjelpemidler, f.eks. i Lovdata, kan det gjøres innarbeidelser som uthevinger, understrekninger og henvisninger til andre rettskilder. Innarbeidelsene må gjøres innenfor rammene gitt i disse retningslinjene.

39/19 Datamaskin ved digital eksamen - 16/04395-7 Datamaskin ved digital eksamen : Datamaskin ved digital eksamen

Arkivsak-dok. 16/04395-7 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

DATAMASKIN VED DIGITAL EKSAMEN

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget ber studiedirektør følge opp saken og ta med eventuelle innspill fra diskusjon av saken i utvalget.

39/19 Datamaskin ved digital eksamen - 16/04395-7 Datamaskin ved digital eksamen : Datamaskin ved digital eksamen

Sammendrag Skriv her.

Saksframstilling

Bakgrunn Notat fra leder av eksamenskontoret Brynjar Jørstad

Avklaring regelverk og mulige reserve-PC’er

Det har vært noe usikkerhet vedrørende bestemmelsen i forskriftene vår mht studenters egen datamaskin. Følgende er regulert i forskiften:

§ 8-2.Digital eksamen

Det kreves at kandidaten disponerer egen bærbar datamaskin med administrasjonsrettigheter til bruk ved digital skoleeksamen. Det kan stilles spesifikke krav til innhold og programvare til bruk ved slik eksamen. Universitetet har ansvar for å gjøre slikt innhold og programvare tilgjengelig for kandidatene i god tid før eksamen. Kandidaten har selv ansvar for å mestre bruk av datamaskin ved digital skoleeksamen.

Det som ikke er regulert er mulige konsekvenser dersom de ikke har egen bærbar datamaskin. Noen har tolket det slik at det da betyr at de ikke får tilgang til digital eksamen, mens andre har gitt de penn og papir. Her bør vi sørge for at det gjøres likt ved alle studiesteder. Etter diskusjon med jurist Fredrik er vi enig i at det blir for inngripende å nekte studenter å ta eksamen når det ikke kommer klart frem som en konsekvens i forskriften. Dersom vi ønsker at det skal være en konsekvens ved at studenten ikke har med egen PC så må forskriften endres. Slik det står i dag får bestemmelsen ingen konsekvens uten en oppfordring til å ha egen PC. Er dette ønskelig?

Dersom vi ikke endrer forskriften mener jeg vi må låne ut PC til alle som ikke har med egen. Å gi de mulighet til penn og papir kan kanskje virke preventivt for noen studenter som da vil ha med egen PC neste gang. Men det gir svært mye ekstraarbeid for administrasjon og gir ingen fullgod eksamen for den aktuelle kandidaten. Ved mange digitale eksamener er det lenker og vedlegg, som kan være på flere hundre sider. Det vil være svært krevende å skulle skrive utalt dette til studenter som ikke har egen PC. Mitt forslag er dermed at vi gir ut reserve PC til de som ikke har med egen til eksamen. Det betyr at vi trenger en større beholdning med reserve PC’er.

20/19 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 - 19/02003-3 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 : Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025

Arkivsak-dok. 19/02003-3 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Elin Anne Sommerli

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

TILBAKEMELDING FRA NORD UNIVERSITET - NOKUTS STRATEGIPLAN FOR 2020-2025

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Nord universitet har mottatt invitasjon fra NOKUT om å kommentere strategiplan for 2020- 2025. Frist for tilbakemelding var 01.09.2019.

Tilbakemelding fra Nord universitet ble oversendt 30.08.2019. Denne samt invitasjon fra NOKUT og utkast til strategi følger her som orientering til Utdanningsutvalget.

Vedlegg: Tilbakemelding til NOKUT samt invitasjon (totalt 3 dokumenter).

NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578 1327 LYSAKER

Deres ref: Vår ref: 19/02003-2 / Dato: 30.08.2019

Invitasjon til å kommentere NOKUTs strategiplan for 2020-2025 – Tilbakemelding fra Nord universitet

Vi viser til det mottatte strategidokumentet, der det bes spesielt om tilbakemeldinger på utviklingsretningen som trekkes opp, kommentarer og innspill til utviklingsmål og strategiske prioriteringer. I tillegg bes det om konkrete innspill til tematiske prioriteringer for de nærmeste årene.

Tilbakemeldingen fra Nord universitet berører flere av disse temaene.

NOKUTs samfunnsoppdrag Utkast til strategi starter med Formål, Roller og Tilnærming til arbeidet. Når det gjelder formål, er dette bestemt av mandatet, internasjonale avtaler etc., og vi har ingen tilbakemeldinger til dette punktet. Vi har heller ikke merknader når det gjelder roller og tilnærming til arbeidet. NOKUTs rolle som pådriver, ved å sette viktige tema på dagsorden og skape møteplasser, er helt essensiell for at kunnskapsinstitusjonene skal holde seg orienterte om og følge opp krav i lov og forskrifter. Likeledes gjør rollen det enklere for institusjonene å følge med i den nasjonale og internasjonale kunnskapsutviklingen.

Vi ser det som positivt at NOKUT arrangerer seminarer rundt kvalitet, men synes at det har vært for få slike tilbudene de siste par år. Likeledes er frokostseminarene av stor nytte, og vi ønsker hyppigere bruk av disse. Frokostseminarene har tidligere vært arrangert på ulike utdanningsinstitusjoner, og vi ønsker NOKUT velkommen til Nord universitet.

NOKUTs tre overordnede verdier: etterrettelig, imøtekommende og nytenkende bidrar til tilliten til «fag- og myndighetsorganet».

NOKUTs arbeid med norsk utdanning Når det gjelder dette punktet påpekes det at NOKUT bl.a. skal bidra til at utdanningene tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav, og at flest mulig holder høyt internasjonalt nivå.

De nasjonale kvalitetskrav finnes i lov og forskrifter, og sektoren bør ha en omforent forståelse av disse. At utdanningene skal holde høyt internasjonalt nivå, er et utsagn som

utdanningsinstitusjonene og NOKUT bør utvikle en felles forståelse av. Det å måle seg mot utenlandske universitet og høyskoler, skjer både gjennom forskningssamarbeid og gjennom fagsamarbeid på joint degrees og andre utdanningssamarbeid. Kvalitet og nivå vil også være påvirket av nasjonale forhold, og vi ser fram til å kunne få en mer presis forståelse nasjonalt av hvordan vi skal tolke «høyt internasjonalt nivå».

NOKUT skal veilede institusjonene. Samtidig skal institusjonene gis et større ansvar med fullmakter i form av å være selvakkrediterende. Dette betinger en større grad av involvering fra NOKUT på veiledningssiden. NOKUTs arbeid med å sikre at tilstrekkelig kunnskap om tilstanden blir transparent og lett tilgjengelig, blir da enda viktigere, i tillegg til at kontrollmyndigheten også må utøves jevnlig.

NOKUT bør imidlertid være tydelig på hva som ligger i rollene veiledning og kontroll. Dette kan i dag oppfattes som tvetydig. Rollene må kommuniseres bedre ut og være stabile over tid.

Ved at kunnskap om kvalitet ved institusjonene blir lettere tilgjengelig, blir det også enklere å sammenligne seg med andre, noe NOKUT også ser som et sterkt virkemiddel for å stimulere kvalitetsutviklingen i sektoren. Sammenlignbar kunnskap på tvers av institusjoner er nødvendig for å se hvordan Nord plasserer seg i landskapet, noe også vi ha stor nytte av .

Det varsles et arbeid med å forenkle og effektivisere akkrediteringsprosessene og gi større ansvar for institusjonene. Innen dette området har Nord kommet godt i gang, men både akkreditering og reakkreditering er svært arbeidskrevende prosesser, så vi imøteser mulige forenklinger.

Utkast til strategi inneholder tre utviklingsmål og strategiske prioriteringer. Nedenfor følger våre kommentarer:

1. Bidra til enklere og mer konsistent regelverk for sektoren Her skriver NOKUT bl.a. at det skal etableres en hensiktsmessig organisering av arbeidet med forskriftsforvaltning. En vil videreutvikle studietilsynsforskriften m.m. med tanke på at det er institusjonene som har ansvaret for å følge de opp. Alle forskriftene skal gjennomgås med sikte på å oppdatere de og forenkle struktur, innhold og omfang. NOKUT vil også bidra til at institusjonene forenkler sine lokale regelverk og prosedyrer der det er formålstjenlig og bidra til å styrke internkontrollen.

Nord imøteser en forenkling og bedre samordning på dette området. Slik det er i dag går en del tekst igjen både i UH-loven, studietilsyns- og studiekvalitetsforskriften. I tillegg har KD ansvar for den ene forskriften og NOKUT den andre.

Vi støtter arbeidet som gjøres nå i det offentlige utvalget som skal utrede regelverket og se på forenklinger etc., og ser fram til at utredningen blir ferdig.

2. Bedre og mer effektivt kvalitetsarbeid ved alle universiteter, høyskoler og fagskoler

Her vil NOKUT både styrke kontakten med institusjonene og bidra til erfaringsdeling mellom disse, et utviklingsmål det er lett å si seg enig i.

En vil også stimulere til at flere fastsetter kvalitetsmål som kan bidra til at flere studieprogram løftes til høyt internasjonalt nivå. Her har vi tidligere nevnt at det å holde et høyt internasjonalt nivå på studiene er et begrep det i dag ikke eksisterer en felles forståelse av. Dette ønsker vi å løfte til et diskusjonstema nasjonalt.

Likeledes vil en videreutvikle et effektivt indikasjonsbasert (risikobasert) tilsyn med studietilbud som supplement til tilsynet med institusjonenes kvalitetsarbeid, forenkle og effektivisere NOKUTs egne akkrediteringsprosesser og gi institusjonene mer ansvar i prosessene.

Vår oppfatning er at et risikobasert tilsyn ofte vil bli utført av institusjonene selv i forbindelse med reakkreditering og resultater på nasjonale målinger og undersøkelser, som eksempelvis Studiebarometeret. At NOKUT også tar del i slike oppgaver, er en ytterligere kilde til kvalitet. Det sies imidlertid ikke noe om hva som vil utløse et slikt tilsyn, og vi oppfordrer NOKUT til å videreutvikle kriteriene for et slikt tilsyn. Slik det er i dag, kan det være uklart for en institusjon hvilke kriterier som har utløst et tilsyn.

Når det gjelder forenkling av akkrediteringsprosesser og det å gi institusjonene mer ansvar, har vi allerede nevnt tidligere i notatet at vi ønsker forenklinger der dette er mulig.

3. Mer systematisk og lett tilgjengelig kunnskap om kvalitetstilstanden på fagområde- og studieprogramnivå Her ønskes det at alle skal inviteres til å identifisere kvalitetsutfordringer og andre tematikker NOKUT bør prioritere (tematiske prioriteringer), det skal gjennomføres flere evalueringer og NOKUT skal oppsummere og systematisere kunnskap om kvalitetstilstanden og få fram forskjeller i kvalitet på en nyansert måte. Likeledes skal informasjon om tilstanden til både utdanningsinstitusjonene, myndigheter og allmenheten sikres på en mer brukervennlig måte bl.a. ved å skape flere møteplasser og bruke nye kanaler.

Dette ser vi som en forutsetning for et godt og dynamisk systematisk kvalitetsarbeid, og har allerede nevnt at NORD benytter slik kunnskap for å sammenligne oss med andre og også til andre læringsformål som eksempelvis vurdering og akkrediteringer/reakkrediteringer. Her er det best practice som kan være en inspirasjon i arbeidet.

Den kunnskapen som kommer fram vil også NOKUT benytte for å rette oppmerksomheten mot kvalitetsutfordringer og gode praksiser og bruke kunnskapen til å styrke den fagpolitiske rådgivningen.

Nord universitet på linje med de andre institusjonene, vil ha nytte av dette og ønsker et kvalitetsmessig sterkt NOKUT med god fagpolitisk rådgivning og medarbeidere vi kan søke råd hos og som også kan være gode diskusjonspartnere i arbeidet vårt.

NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning

NOKUT skal bidra til at utenlandsk utdanning og kompetanse effektivt kan tas i bruk i Norge, men vi tar da som gitt at det stilles de samme kvalitetskrav til disse som til norsk utdanning. Det nevnes ingenting om språkkrav, og kan vi da forstå det slik at dette kravet vil bli vurdert og overlatt arbeidsgivere å bestemme?

For utdanningsinstitusjonene er den kompetansen som finnes i NOKUT en god støtte, spesielt i forhold til å vurdere dokumentasjon.

Det er satt opp tre områder innen dette feltet som skal være utviklingsmål i kommende periode:

1. Raskere og mer effektive prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse Her skal NOKUT bl.a. fortsette digitaliseringen, bistå utdanningsinstitusjonene i godkjenningsarbeidet, gå i front for større grad av automatisk godkjenning på tvers av land og tilby alternative metoder for å vurdere og godkjenne utenlandsk utdanning der den normale saksbehandlingen ikke er mulig ut fra lav tillit til dokumentene.

Vi ser at tiltakene under dette utviklingsmålet vil bidra både til å lette vårt arbeid og sikre at utenlandske søkere behandles så likt som mulig, uavhengig av studiested. Vi ser også at det i noen grad vil hjelpe oss å spare tid.

Imidlertid må ikke regelverket bli så rigid at det motarbeider arbeidet med internasjonalisering. Vi har erfaringer i forhold til godkjenning av joint- og double-degrees. Her skal opplegget hos våre samarbeidspartnere tilfredsstille hele det norske regelverket, til tross for ulike kulturer og måter å gjøre ting på. Dette kan vanskeliggjøre samarbeid om utdanning, og en bør se på om regelverket er for rigid i noen tilfelle. Også når det gjelder norsk utdanning med krav om internasjonalisering i læringsutbyttet, er det også ulikheter mellom fagområdene. Eksempelvis vil praksisperioder innen sykepleie være for kortvarige til at de skal kunne regnes med som poenggivende utenlandsopphold for institusjonen.

2. Mer systematisk og lett tilgjengelig informasjon om hva utenlandsk utdanning tilsvarer i Norge, og om det norske systemet for godkjenning Her vil det utvikles en digital løsning til dette, samtidig som en skal gi informasjon om det norske utdanningssystemet slik at alle skal ha lett tilgjengelig informasjon om krav

For Nord betyr dette arbeidet at det vil kunne bidra til at ikke-aktuelle søkere ikke så lett kommer inn i systemet, og dermed lette saksbehandlingen og spare tid. Systemet vil også bli mer transparent.

Tredje punkt omhandler å bedre dokumentasjon av samfunnsnytten av NOKUTs arbeid på feltet, noe vi støtter.

NOKUT som organisasjon

Under dette punktet har vi ikke noen spesielle synspunkter eller kommentarer. Vi ser at organisasjonen er opptatt av digitalisering, kunnskapsbygging og effektivisering og merker oss NOKUTs verdier: etterrettelig, imøtekommende og nytenkende. En etterlevelse av disse vil styrke både samarbeidet og tilliten til NOKUT.

Tematiske prioriteringer

Som det blir sagt i utkast til strategi, sies det ingenting om hvordan NOKUT vil prioritere med hensyn til de fagområder og tematikker en skal arbeide med, mens det henvises til årsplanarbeidet og en plan med mulige tematiske prioriteringer som oppdateres løpende.

I utkastet til strategi legges det ved eksempler på tematiske prosjekter de siste årene, og det framkommer at NOKUT ikke har besluttet å sette i gang nye prosjekter for 2020 og framover, utover videreføring og avslutning av tematiske satsinger knyttet til hhv. praksis og fagmiljø.

Utdanningsinstitusjonene inviteres likevel til å spille inn forslag som NOKUT bør vurdere å adressere de nærmeste årene, og der innsats fra NOKUT vil kunne utgjøre en vesentlig forskjell for å sikre eller utvikle kvalitet.

Det å ta opp samme tema på tvers av flere utdanningsinstitusjoner med det formål å sammenligne, lære av hverandre, og på den måte forbedre kvalitet ser vi som en god arbeidsform.

Nord universitets innspill til tematiske prioriteringer:

• Siste periodiske tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet rettet seg mot fire fusjonerte institusjoner, herunder Nord universitet. Flere enn disse fire har vært igjennom en eller flere fusjoner, med de utfordringer og muligheter dette innebærer. NOKUT sitter med den samlede oversikten over tilsynene, og vi kunne tenkt oss en utredning/temadag/konferanse der en setter søkelyset på fusjoners innvirkning på kvalitet og kvalitetsarbeidet. Har fusjoner hatt innvirkning på kvaliteten for de fusjonerte institusjonene, både positivt og negativt? Spesielt gjelder dette der et universitet har blitt slått sammen med høyskoler. Har dette medført problemer i forhold til systemer og kvalitet? Kan NOKUT lage en «dreiebok» for hva en skal være oppmerksom på, problemområder, prioriteringer etc? Kan det finnes noen «nøkler» for vedlikehold av kvalitet? Når det gjelder innledende tilsyn med fusjonerte institusjoner, er vår erfaringer med prosessen ikke udelt positive. Vi stiller spørsmål ved timingen, hensiktsmessigheten og innretningen. NOKUT bør spørre seg selv hva som er mulig å få til rett etter, og i noen tilfelle, i fusjonsøyeblikket. Er det formålstjenlig å innlede et tilsyn rett etter fusjonen?

• Det er bebudet en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Denne meldingen kan gi grunnlag for tematiske prioriteringer for NOKUT på sikt. Her vil det fokuseres på hvordan man sikrer at studieprogrammet har arbeidslivsrelevans, hvordan

nærings- og arbeidsliv kan komme med innspill til utforming av studieprogram, mentorordninger for studenter, hvordan man gjennom god kontakt med nærings- og arbeidsliv skaffer både gode praksisplasser, samt øke antall bacheloroppgaver og masteroppgaver som skrives i samarbeid med næringslivet. Her tror vi ulike miljø vi ha mye å lære av hverandre.

• Forholdet mellom doktorgrader og de andre utdanningene innenfor det systematiske kvalitetsarbeidet, forholdet mellom forskning- og opplæring i ph.d.-program. Det er en gjenganger at institusjonene sliter med å få doktorgradene inn i kvalitetssystemene på samme måte som bachelor- og mastergradsutdanningene. Dette kunne være tema for en dagssamling der institusjonene sammen med NOKUT vurderer en god løsning på dette.

Med vennlig hilsen

Levi Gårseth-Nesbakk Jan Atle Toska Konst. prorektor utdanning Studiedirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

20/19 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 - 19/02003-3 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 : Invitasjon til å kommentere NOKUTs strategiplan for 2020-2025 - datert 26.06.2019

Se mottakertabell Saksbehandler: Gard Sandaker-Nielsen

Vår ref: 19/05315-1 Vår dato: 26.06.2019 Deres ref: Deres dato:

Invitasjon til å kommentere NOKUTs strategiplan for 2020-2025

NOKUT utarbeider nå strategien for perioden 2020–2025. Vi ønsker innspill og kommentarer til utviklingsretningen som stakes ut.

Dagens strategi ble vedtatt i 2014 og har vært viktig for utviklingen av NOKUT de siste fem årene. I denne perioden har vi lagt vekt på å være en tydelig og synlig ambassadør og pådriver, for kvalitet i utdanning. Arbeidet med å dokumentere, informere og gi råd basert på fakta om kvalitetstilstanden har blitt styrket. Etterspørselen etter NOKUTs tjenester har de siste årene økt betydelig, og vi har fått mange nye oppgaver. Veksten har vært spesielt stor innenfor godkjenning av utenlandsk utdanning, hvor vi har etablert flere nye godkjenningsordninger.

I 2018 ble kunnskapsforvaltningen omorganisert. NOKUTs mandat i universitets- og høyskoleloven er i all hovedsak videreført. Det innebærer at NOKUT fortsatt skal bidra både til å sikre og utvikle samt informere om kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning. I tillegg skal NOKUT som før godkjenne utenlandsk utdanning.

I forbindelse med omorganiseringen fikk NOKUT nye oppgaver fra departementet. Disse oppgavene dreier seg om forvaltning av forskrifter og analyse- og kontrolloppgaver knyttet til økonomi, og om administrative forhold. NOKUT har med dette fått tilført ny kompetanse som gjør det mulig å ta et mer helhetlig ansvar som kunnskapsbasert forvalter av regelverket i sektoren. Samtidig ble det opprettet to nye søsterorganer, Diku og Unit. Derfor har det vært naturlig å revidere strategien for å tydeliggjøre NOKUTs rolle og skape grunnlag for en god arbeidsdeling og samordning mellom organene.

Noen sentrale aktører, som Universitets- og høgskolerådet, Fagskolerådet, studentorganisasjonene og organisasjoner i arbeidslivet, samt forvaltningsorganer vi samarbeider med, vil i tillegg til å kunne gi skriftlige innspill, bli invitert til dialogmøter.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Kort om utkastet til strategi

NOKUTs samfunnsoppdrag har sin basis i universitets- og høyskoleloven. Utkastet til strategiplan tar utgangspunkt i dette samfunnsoppdraget og de overordnede målene som Kunnskapsdepartementet fastsetter for NOKUTs arbeid med norsk og utenlandsk utdanning og NOKUT som organisasjon. I tråd med statlig standard er disse målene i hovedsak rettet mot effekt for brukerne og samfunnet som helhet.

Strategiutkastet bygger på dagens strategi, samtidig som det skal angi en tydelig retning for utviklingen innen alle NOKUTs ansvarsområder framover. I strategien er det på hvert målområde en kort overordnet situasjonsbeskrivelse som etterfølges av utviklingsmål og strategiske prioriteringer for strategiperioden. Vi tar gjerne imot tilbakemeldinger på utviklingsretningen vi trekker opp, i form av kommentarer og innspill til utviklingsmål og strategiske prioriteringer.

Som vedlegg til strategien vil vi lage en flerårig plan for tematiske prioriteringer for NOKUTs arbeid med norsk utdanning. De tematiske prioriteringene er knyttet til konkrete utfordringer og behov i sektoren innenfor bestemte fagområder/utdanningstyper eller kvalitetsområder (praksis, startkompetanse, internasjonalisering etc.). Vi vil gjerne ha konkrete innspill til tematiske prioriteringer for de nærmeste årene.

Kommentarer og innspill kan sendes til [email protected] innen 1. september 2019.

Les Utkast til strategi for utvikling av NOKUT 2020–2025 (pdf)

Med hilsen

Terje Mørland direktør

Dokumentet er elektronisk signert.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Mottaker Kontaktp E-post Adresse Post erson Arkitektur- og [email protected] Postboks 6768 0130 OSLO designhøgskolen i Oslo St.Olavs plass

Akademikerne [email protected] Akersgata 16 0158 OSLO

Atlantis Medisinske [email protected] Postboks 509 1411 Høgskole KOLBOTN Association of Norwegian [email protected] Rådhusgata 7B 0151 OSLO Students Abroad AOF HAUGALAND [email protected] Postboks 24

AOF Hordaland - Sogn og [email protected] Strandgaten 197 5004 Fjordane BERGEN STUDIEFORBUNDET [email protected] AOF NORGE AOF ØSTFOLD [email protected] Postboks 204 1601 FREDRIKS TAD Art Complexion Make Up [email protected] Rådhusgaten 30 0151 OSLO skole AS Ansgar Teologiske [email protected] Fredrik 4635 Høgskole Fransonsvei 4 KRISTIAN SAND S Arbeids- og [email protected] Postboks 5 St. 0130 OSLO velferdsdirektoratet Olavs plass

Bergen Arkitekthøgskole [email protected] Postboks 39 5841 Bergen

Barratt Due [email protected] Pb 5344 0304 OSLO musikkinstitutt Majorstuen

Beverage Academy AS [email protected]

BJØRKNES [email protected] HØYSKOLE AS STIFTELSEN [email protected] HANDELSHØYSKOLE N BI Bodin videregående skole [email protected] Mørkvedtråkket 2 8026 BODØ og maritime fagskole Bårdar Akademiet AS [email protected] Rosenkrantz` 0164 OSLO gate 22

Chr. Thams Fagskole [email protected] Løkkenveien 117 7332 LØKKEN

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

VERK Centric IT Academy (tidl. [email protected] Postboks 511 2304 SAGA Innovation AS) HAMAR Designinstituttet [email protected] Postboks 104, 0412 OSLO Torshov

Dronning Mauds Minne [email protected] Thrond 7044 Høgskole for Nergaards veg 7 TRONDHEI barnehagelærerutdanning M DIREKTORATET FOR [email protected] Postboks 2014 SAMFUNNSSIKKERHE T OG BEREDSKAP (DSB) Det tverrfaglige [email protected] Postboks 199 1319 kunstinstitutt BEKKEST UA European Helicopter [email protected] Sandefjord 3241 Center lufthavn, Torp SANDEFJO RD EMERGENCE SCHOOL [email protected] OF LEADERSHIP AS Elevorganisasjonen [email protected] Postboks 8964 0028 OSLO Youngstorget

Fashion Mode as [email protected] Kirkegata 20 0157 OSLO

Fagskolen for bokbransjen [email protected] Øvre Vollgate 15 0158 OSLO

Fiskebåtredernes forbund [email protected] Postboks 67 6001 ÅLESUND FREDRIKSTAD [email protected] FAGAKADEMI AS Forum for fagskoler [email protected] Postboks 5490 0305 OSLO Majorstuen

Fraktefartøyenes [email protected] Boks 2020 5817 rederiforening Nordnes BERGEN

Fagskolen i Hordaland [email protected]. Pb.1876 5817 BERGEN Forsvarets høgskole [email protected] Postboks 800, 2617 Postmottak LILLEHAM MER FAGSKOLEN [email protected] INNLANDET OSLO KOMMUNE [email protected] Postboks 6127 UTDANNINGSETATEN Etterstad

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Fagskulen i Sogn og [email protected] Postboks 384 6801 Fjordane FØRDE Fagskolen Troms [email protected] Postboks 6600 9296 TROMSØ Fjellhaug Internasjonale [email protected] Sinsenveien 15 0572 OSLO Høgskole Fagskolen i Kirkenes for [email protected] Postboks 44 9916 Anlegg og Bergverk HESSENG Fagskolen i Kristiansand [email protected] Postboks 517 4605 Lundsiden KRISTIAN SAND S Fagskolen i Møre og [email protected] postboks 2500 6404 Romsdal MOLDE STJØRDAL FAGSKOLE [email protected]

Frelsesarmeens [email protected] Postboks 6866 St 0130 OSLO Offisersskole AS Olavs Plass

Forbrukerombudet [email protected] Postboks 4597 0404 OSLO Nydalen

Forbrukerrådet [email protected] Postboks 4594 Nydalen

Fagskolen Rogaland [email protected] Postboks 130 4001 STAVANG ER Fagskolen Rogaland [email protected] Tjuvholmveien 4007 v/SOTS 40 STAVANG ER Forsvarets [email protected] etterretningshøgskole Fagskolen Telemark [email protected] Kjølnes ring 26 3918 PORSGRU NN BUSKERUD [email protected] Postboks 3563 FYLKESKOMMUNE UTDANNINGSADMINI STRASJON FOLKEUNIVERSITETE [email protected] Postboks 34 3249 T SØR-ØST SANDEFJO RD Fleksibel utdanning Norge [email protected] Lilleakervn. 23 0283 OSLO

Folkeuniversitetet Øst [email protected] Postboks 49 0105 OSLO Sentrum

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Fagskolen i Østfold [email protected] Postboks 884 1670 KRÅKERØ Y NORSK [email protected] GESTALTINSTITUTT AS HALD [email protected] Halseveien 37 4517 INTERNASJONALE MANDAL SENTER AS Helsedirektoratet [email protected] Postboks 7000 St. 0130 OSLO Olavs plass

Hadsel videregående [email protected] 'Postboks 8459 skole og fagskole 253/254 MELBU

Høgskolen i Molde - [email protected] Postboks 2110 6402 vitenskapelig høgskole i MOLDE logistikk HØGSKOLEN I [email protected] Postboks 700 ØSTFOLD HØGSKULEN I VOLDA [email protected] POSTBOKS 500

Høgskulen for landbruk [email protected] Arne 4340 og bygdeutvikling Garborgsveg 22 BRYNE

Høyskolen for ledelse og [email protected] Michelets vei 62 1368 teologi A STABEKK

Idefagskolen [email protected] Postboks 2364 3103 TØNSBER G Institutt for [email protected] Lovisenberggate 0456 OSLO helhetsmedisin 11

Image People AS [email protected] Fredensborgveien 0177 OSLO 24 L

IT-Akademiet Fagskole [email protected] Postboks 180 0611 OSLO AS Bryn

Kunst & Design College [email protected] Nordbyveien 7 3038 DRAMME N Kristne friskolers forbund [email protected] Storgata 10B 0155 OSLO

Kunsthøgskolen i Oslo [email protected] Postboks 6853 St. 0130 OSLO

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Olavs plass

Kunstskolen i Rogaland [email protected] Birkelandsgate 2 4012 STAVANG ER Kriminalomsorgens [email protected] Solheimsgata 21 2000 høgskole og LILLESTR utdanningssenter KRUS ØM Kommunesektorens [email protected] Postboks 1378 0114 OSLO interesse- og Vika arbeidsgiverorganisasjon LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE AS Levanger fagskole [email protected] Kirkegata 1 7600 LEVANGE R Luftfartsskolen AS [email protected] Postboks 53 2001 LILLESTR ØM Luftfartstilsynet [email protected] Postboks 243 8001 BODØ

Landsorganisasjonen i [email protected] Youngsgt. 11 0181 OSLO Norge Lofoten maritime fagskole [email protected] Postboks 23 8376 LEKNES LOFOTEN [email protected] REISELIVSFAGSKOLE LUKAS STIFTELSEN [email protected] Betaniavegen 15 7563 MALVIK Menighetsbibelskolen [email protected] Florsgate 1B 3211 SANDEFJO RD Maskinentreprenørenes [email protected] Fred. Olsens gt 3 0152 OSLO forbund MENKO [email protected] UNDERVISNING AS MUSIKKTEATERHØYS [email protected] KOLEN AS NORSK kristin.orjasater@barnebokinstitutt Postboks 2674 BARNEBOKINSTITUTT et.no Solli

Nordic Business Institute [email protected] Henrik Gerners 1530 MOSS Norge AS gate 14

Norges bondelag [email protected] Pb. 9354 0135 OSLO Grønland

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Norsk bonde- og [email protected] Øvre Vollgt. 9 0158 OSLO småbrukarlag Norwegian Drilling [email protected] Tangen 10 4050 Academy AS RANDABE RG Norges Dansehøyskole [email protected] Postboks 2956 0608 OSLO Tøyen

Norske fag- og friskolers [email protected] Postboks 84, 5847 landsforbund Laksevåg BERGEN

Norsk fotofagskole AS [email protected] Nedre Ila 39 7018 TRONDHEI M NARVIK [email protected] 8512 VIDEREGÅENDE NARVIK SKOLE Nordland Fagskole i [email protected] Øvreveien 24-26 8512 helse- og sosialfag, avd. NARVIK Narvik Nordland fagskole i helse [email protected] Øvreveien 24-26 8512 og sosialfag NARVIK Norges fiskarlag [email protected] Pirsenteret 7462 TRONDHEI M Nasjonalt fagskoleråd [email protected]

Nasjonalt fagskoleråd [email protected]

STIFTELSEN NORSK [email protected] HESTESENTER NORGES [email protected] HANDELSHØYSKOLE Næringslivets [email protected] Postboks 5250 0303 OSLO hovedorganisasjon Majorstuen

Norges Interiørskole AS [email protected] Storgata 8 2815 GJØVIK Norges idrettshøgskole [email protected] Postboks 4014 0806 OSLO Ullevål Stadion

Norges ingeniør- og [email protected] Postboks 9100 0133 OSLO teknologorganisasjon Grønland

Norsk fagskole for [email protected] Østre Akervei 0976 OSLO lokomotivførere 256

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

SYKEHUSET I [email protected] Postboks 2168 VESTFOLD HF NASJONAL KOMPETANSETJENES TE FOR ALDRING OG HELSE - FAGSKOLEN Nordland kunst- og [email protected] Postboks 49 8309 filmfagskole KABELVÅ G MEDLEARN AS [email protected] Postboks 6674 St.Olavs plass

NLA HØGSKOLEN AS [email protected] Postboks 74

Norges miljø- og [email protected] Postboks 5003 1430 ÅS biovitenskapelige NMBU universitet ( NMBU ) Norges musikkhøgskole [email protected] Postboks 5190 0302 OSLO Majorstuen

Norske naturterapeuters [email protected] Postboks 9397 0135 OSLO hovedorganisasjon Grønland

Nordland fylkeskommune [email protected]

Nordkapp maritime [email protected] Postboks 173 9751 fagskole og videregående HONNING skole SVÅG NOROFF FAGSKOLE [email protected] AS Norges rederiforbund [email protected] Postboks 1452 0116 OSLO Vika

Norsk sjøoffisersforbund [email protected] Postboks 0125 OSLO 2000 Vika

NSKI Høyskole AS [email protected] Møllergata 9 0179 OSLO

Norsk studentorganisasjon [email protected] Holbergs gate 1 0166 OSLO

Norsk studentunion [email protected] Storgata 19 0184 OSLO

Norges teknisk- [email protected] NTNU 7491 naturvitenskapelige TRONDHEI universitet ( NTNU ) M Nasjonalt fagråd for [email protected]

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag. FAGSKOLEN [email protected] ROGALAND AVD STAVANGER OFFSHORE TEKN SKOLE Norgesuniversitetet [email protected] 9037 TROMSØ Organisasjon for norske [email protected] fagskolestudenter Politihøgskolen [email protected] Postboks 5027 0301 OSLO Majorstua

PILOT FLIGHT [email protected] ACADEMY AS Petroleumstilsynet [email protected] Postboks 599 4003 STAVANG ER Rådet for offentlige [email protected] c/o Troms 9296 fagskoler fylkeskommune TROMSØ Utdanningsetaten Postboks 6600

Steinerhøyskolen [email protected] Professor Dahls 0260 OSLO gate 30

Sammenslutning av [email protected] Fjellien 3 5019 alternative BERGEN behandlerorganisasjoner Statens [email protected] Postboks 8053 0031 OSLO autorisasjonskontor for Dep helsepersonell Sámi allaskuvla - Samisk [email protected] Hánnoluohkká 45 9520 høgskole KAUTOKEI NO Sjøfartsdirektoratet [email protected] Postboks 2222 5509 HAUGESU ND Stiftelsen Einar Granum [email protected] Maridalsveien 17 0178 OSLO Kunstfagskole C

Stiftelsen Fabrikken [email protected] Postboks 104 1371 Asker kunstfagskole ASKER Fagskolen i Nord- [email protected] Postboks 254 7501 Trøndelag, Stjørdal STJØRDAL fagskole Statens jernbanetilsyn [email protected] Postboks 7113 St. 0130 OSLO

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Olavs plass

Skrivekunstakademiet i [email protected] Georgernes verft 5011 Hordaland 12 BERGEN

Statens lånekasse for [email protected] Postboks 36 0901 OSLO utdanning Kalbakken

Stiftelsen Norges [email protected] Postboks 13 0313 OSLO Byggskole Arbeidsgiverforeningen [email protected] Postboks 1511 0117 OSLO Spekter Vika

Stiftelsen Rogaland Kurs- [email protected] Postboks 130 4001 og kompetansesenter STAVANG ER Statistisk sentralbyrå [email protected] Postboks 8131 0033 OSLO Dep.

Sommer som vinter [email protected] Åsliveien 20 B 1392 studiesenter VETTRE Fagskolen i Nord- [email protected] postboks 2112 7708 Trøndelag, Steinkjer STEINKJE fagskole R Sandnessjøen [email protected] Postboks 600 8800 videregående skole og SANDNESS fagskole JØEN STIFTELSEN TISIP [email protected] Postboks 4419

Tunsberg Medisinske [email protected] Farmannsveien 3111 Skole AS 18-22 TØNSBER G Tone Lise akademiet AS [email protected] Haslevangen 15 0579 OSLO

TREIDER FAGSKOLER [email protected] AS Utdanningsdirektoratet [email protected] Postboks 9359 0135 OSLO Grønland

Utdanningsforbundet [email protected] Postboks 9191 0134 OSLO Grønland

Universitets- og [email protected] Pilestredet 46 B 0167 OSLO høgskolerådet UNIVERSITETET I [email protected] Postboks 422 AGDER Universitetet i Bergen [email protected] Postboks 7800 5020

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

BERGEN Universitetet i Oslo [email protected] Postboks 1072 0316 OSLO Blindern

Universitetet i Stavanger ( [email protected] 4036 UiS ) STAVANG ER UiT Norges arktiske [email protected] Postboks 6050 9037 universitet Langnes TROMSØ

UNIO [email protected] Stortingsgata 2 0158 OSLO (Hovedorganisasjonen for Universitetes- og Høyskoleutdanna) NORGES GRØNNE [email protected] FAGSKOLE - VEA Hovedorganisasjonen [email protected] Postboks 2900 0230 OSLO Virke Solli

Voksenopplæringsforbund [email protected] Postboks 9339 0135 OSLO et Grønland

Kompetanse Norge [email protected] Postboks 6139 0602 OSLO Etterstad

YTRE NAMDAL postmottak.ytrenamdalfagskole@t FAGSKOLE NAUTISK rondelagfylke.no LINJE Yrkesorganisasjonenes [email protected] Postboks 9232 0134 OSLO sentralforbund STIFTELSEN [email protected] ÅLESUND KUNSTSKOLE Nord universitet [email protected] Postboks 1490 8049 BODØ

Universitetet i Sørøst- [email protected] Postboks 235 3603 Norge ( USN ) KONGSBE RG VID vitenskapelige [email protected] Postboks 184 0319 OSLO høgskole Vinderen

Noroff Education AS [email protected]

Høgskolen i Innlandet [email protected] Postboks 400 2418 ELVERUM HØGSKULEN PÅ [email protected] Postboks 7030 VESTLANDET

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

Level utdanning AS [email protected] Postboks 513 5501 HAUGESU ND TRONDHEIM postmottak.fagskole@trondelagfyl Postboks 5655 7484 FAGSKOLE ke.no Torgarden TRONDHEI M Nasjonalt utvalg for [email protected] maritime fagskoler FAGSKOLEN TINIUS [email protected] Postboks 3563 OLSEN SØRLANDETS [email protected] Postboks 788 FAGSKOLE Stoa

INTERNATIONAL [email protected] Arne Garborgs STUNT ACADEMY AS vei 26A

FAGSKOLEN I [email protected] Postboks 2163 VESTFOLD FAGSKOLEN I [email protected] KRISTIANSUND UNIT - [email protected] Abels gate 5A 7030 DIREKTORATET FOR TRONDHEI IKT OG FELLES M TJENESTER I HØYERE UTDANNING OG FORSKNING OSLO FAGSKOLEN OSLO [email protected] Postboks 6561 AKERSHUS o Etterstad

Diku - Direktoratet for [email protected] internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning KUNSTFAGSKOLEN I [email protected] BERGEN

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker | Drammensveien 288 [email protected] | tlf: 21 02 18 00 | faks: 21 02 18 01 www.nokut.no

20/19 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 - 19/02003-3 Tilbakemelding fra Nord universitet - NOKUTs strategiplan for 2020-2025 : Utkast for strategi for utvikling av NOKUT 2020-2025

Utkast til strategi for utvikling av NOKUT 2020–2025

Leseveiledning

Dette er en foreløpig versjon av NOKUTs strategiplan for perioden 2020–2025. Det er lagt opp til at planen skal vedtas av NOKUTs styre i oktober. I tiden framover vil vi invitere til dialogmøter med sentrale aktører som Universitets- og høyskolerådet, Fagskolerådet, studentorganisasjonene og organisasjoner i arbeidslivet. I tillegg mottar vi gjerne skriftlige innspill og kommentarer på bakgrunn av det foreliggende dokumentet. Frist for tilbakemelding til [email protected] er 1. september.

Første del av dokumentet tydeliggjør NOKUTs samfunnsoppdrag. Andre del er strukturert etter de overordnede målene som Kunnskapsdepartementet fastsetter for NOKUTs arbeid med hhv. norsk og utenlandsk utdanning og NOKUT som organisasjon. I tråd med statlig standard er disse målene i hovedsak rettet mot effekt for bruker/samfunn og er således mål NOKUT skal medvirke til at oppnås.

På hvert målområde gir vi en kort situasjonsbeskrivelse som etterfølges av utviklingsmål og strategiske prioriteringer for strategiperioden. Vi er spesielt interessert i tilbakemelding på utviklingsretningen vi trekker opp i form av kommentarer og innspill til utviklingsmål og strategiske prioriteringer.

Innhold Forord ...... 2 NOKUTs samfunnsoppdrag ...... 4 NOKUTs arbeid med norsk utdanning ...... 6 Mål og virkemidler ...... 6 Strategi for utvikling av arbeidet på feltet ...... 6 NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning ...... 9 Mål og virkemidler ...... 9 Strategi for utvikling av arbeidet på feltet ...... 9 NOKUT som organisasjon ...... 11 Mål og virkemidler ...... 11 Strategi for utvikling av organisasjonen ...... 11 Vedlegg: Tematiske prioriteringer – invitasjon til å spille inn forslag ...... 13

Forord Store samfunnsendringer preger vår tid. Utviklingstrekk og trender som globalisering, digitalisering og «det grønne skiftet» påvirker samfunnets behov for kompetanse, og de som tilbyr utdanning, må omstille seg for å møte endrede behov. Utdanning spiller en viktig rolle for å opprettholde og utvikle et godt fungerende velferdssamfunn og et livskraftig demokrati. Arbeidslivet, studentene, utdanningsinstitusjonene og myndighetene har derfor gjensidig interesse av at den utviklede kompetansen har høy kvalitet, og at kandidatene får brukt kompetansen sin til nytte for samfunnet.

NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – skal som fag- og myndighetsorgan bidra til å sikre og fremme kvalitet i utdanningen gjennom et bredt spekter av virkemidler. De siste årene har etterspørselen etter NOKUTs tjenester økt betydelig, og vi har fått mange nye oppgaver. Veksten har vært spesielt stor innenfor godkjenning av utenlandsk utdanning, hvor vi har etablert flere nye godkjenningsordninger. Samtidig har vi, med utgangspunkt i vår egen strategi for perioden 2015–20, lagt vekt på å være en tydeligere og synligere ambassadør og pådriver for kvalitet i utdanning og kompetanse. Det har vært en viktig strategi å styrke arbeidet med å dokumentere, informere og gi råd basert på fakta om kvalitetstilstanden.

I 2018 ble kunnskapsforvaltningen omorganisert. NOKUTs mandat i universitets- og høyskoleloven er i all hovedsak videreført. Det innebærer at vi fortsatt skal bidra både til å sikre og utvikle og til å informere om kvaliteten i norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning. I tillegg skal vi som før godkjenne utenlandsk utdanning. NOKUTs faglige uavhengighet i arbeidet med akkreditering, tilsyn og evaluering av norsk utdanning og godkjenning av utenlandsk utdanning er uendret. Samtidig er det lagt juridisk til rette for at NOKUT kan få nye forvaltningsoppgaver på delegasjon fra Kunnskapsdepartementet.

De nye oppgavene NOKUT har fått og vil få overført fra departementet, dreier seg i hovedsak om forvaltning av forskrifter og analyse- og kontrolloppgaver knyttet til økonomi og administrative forhold. NOKUT har med dette fått tilført ny kompetanse som gjør at vi kan ta et mer helhetlig ansvar som kunnskapsbasert forvalter av regelverket i sektoren. Det NOKUT tidligere forvaltet av økonomiske insentiver gjennom ordningen med sentre for fremragende utdanning, er overført til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), som heretter vil forvalte alle tilskuddsordninger på feltet. Til sammen innebærer disse justeringene at NOKUTs arbeid med norsk utdanning nå har en tydelig todelt profil med virkemidler innenfor hovedgruppene i) regelverksforvaltning og tilsyn og ii) evaluering, analyse og formidling av kunnskap om kvalitetstilstanden. NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning er i liten grad berørt av den nye arbeidsdelingen i kunnskapsforvaltningen.

Med utgangspunkt i den justerte oppgaveporteføljen og utviklingen i sektoren og samfunnet har vi gjort opp status og utarbeidet en utviklingsstrategi som trekker opp retningen for utviklingen av NOKUT fram mot 2025. Vi viderefører ambisjonen fra strategiplanen for 2015–20 om å være en tydelig og synlig ambassadør som bruker mange forskjellige virkemidler for å sikre og fremme kvalitet i utdanning. Samtidig tar vi innover oss nye muligheter og utfordringer som følger av den faglige utviklingen og endrede rammebetingelser for både utdanningsinstitusjonene og NOKUT.

Strategidokumentet er strukturert etter de overordnede målene som departementet fastsetter for NOKUTs arbeid med hhv. norsk og utenlandsk utdanning og NOKUT som organisasjon. Innenfor hvert målområde gir vi en kort situasjonsbeskrivelse som etterfølges av utviklingsmål og strategiske prioriteringer. Som vedlegg til strategiplanen vil vi utarbeide en flerårig plan med tematiske prioriteringer for NOKUTs arbeid med norsk utdanning knyttet til konkrete utfordringer og behov i sektoren innenfor bestemte fagområder, utdanningstyper eller kvalitetsområder.

I utarbeidelsen av utviklingsmål og prioriteringer har vi lagt til grunn at NOKUTs økonomisk ramme opprettholdes om lag på dagens nivå. På flere områder innebærer strategien en styrking av NOKUTs innsats. For å klare dette må vi omprioritere. Strategiplanen inneholder derfor også mål og prioriteringer som skal bidra til å effektivisere driften og frigjøre ressurser. Strategiplanen har en tidshorisont på fem år, men vi vil årlig vurdere om det er behov for å justere utviklingsmål og prioriteringer.

Oslo, juni 2019

Lise Iversen Kulbrandstad Terje Mørland styreleder administrerende direktør

NOKUTs samfunnsoppdrag

Formål NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet med kompetanse innenfor norsk og utenlandsk høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning).

NOKUTs formål er å sikre og fremme kvalitet i utdanning ved å

 føre tilsyn med, informere om og bidra til å utvikle kvaliteten på norske utdanninger og institusjoner  godkjenne og informere om utenlandsk utdanning og informere om mulighetene for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse i Norge

NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og fagskoleutdanning og godkjent utenlandsk utdanning.

NOKUTs overordnede mandat, myndighet og faglige uavhengighet er spesifisert i universitets- og høyskoleloven. I tillegg til faglig uavhengige oppgaver beskrevet i lover og forskrifter har NOKUT ordinære forvaltningsoppgaver delegert fra departementet.

Internasjonal forankring NOKUTs arbeid med norsk utdanning er forankret i de europeiske standardene for kvalitetssikring av høyere utdanning, Standards and Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG). NOKUT er medlem av The European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA) og er registrert i kvalitetssikringsregisteret European Quality Assurance Register for Higher Education (EQAR). NOKUT blir evaluert på basis av standardene i ESG hvert femte år, sist gang i 2018.

NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning er forankret i Konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanninger i Europa-regionen (Lisboakonvensjonen), og NOKUT er nasjonalt informasjonskontor (ENIC-NARIC) etter denne konvensjonen. Den nordiske Reykjavikdeklarasjonen gir også føringer for NOKUTs arbeid på området.

For å sikre at NOKUTs praksis er i tråd med internasjonale standarder, og for å lære av og påvirke utviklingen internasjonalt, samarbeider NOKUT både gjennom internasjonale organisasjoner og bilateralt med søsterkontorer i andre land.

Roller NOKUTs arbeid og virkemidler innenfor norsk og utenlandsk utdanning kan knyttes til noen felles, overordnede roller. Rollene er til dels overlappende og påvirker hverandre gjensidig:

Myndighetsrollen – NOKUT utøver myndighet og forvalter regelverk. NOKUT er gitt mandat til å stille krav og føre tilsyn med at krav blir oppfylt. Kravene NOKUT skal følge opp, er fastsatt i lover og forskrifter. I tillegg til å kontrollere gjennom tilsyn behandler NOKUT saker etter søknad fra både institusjoner (akkreditering) og enkeltpersoner (godkjenning av utenlandsk utdanning). I myndighetsrollen ligger det også et ansvar for å videreutvikle regelverket og veilede brukere og interessenter.

Kunnskapsrollen – NOKUT frambringer, analyserer og formidler kunnskap om kvalitetstilstanden i norsk utdanning. Tilsvarende rolle har vi når det gjelder utviklingen innenfor godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse. NOKUT bruker kunnskap om kvalitetstilstanden for å drive et effektivt tilsyn. Kunnskap er også et kraftfullt virkemiddel for å stimulere til utvikling og kvalitetsforbedring. Samtidig er god og tilgjengelig informasjon til brukere, sektor og allmenhet viktig for å opprettholde og styrke tilliten til det norske utdanningssystemet og systemet for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Pådriverrollen – NOKUT er ambassadør og pådriver for kvalitet i utdanningen. I tillegg arbeider vi for at utenlandsk utdanning og kompetanse effektivt kan tas i bruk i Norge. I forlengelsen av myndighets- og kunnskapsrollen stimulerer NOKUT kvalitetsutvikling gjennom å sette viktige temaer på dagsorden og skape møteplasser hvor kvalitetsutfordringer og gode praksiser kan drøftes. I tillegg gir vi fagpolitiske råd om utvikling av regelverk, finansieringsordninger og andre virkemidler. Gjennom fakta skal NOKUT bidra til at det tas kloke beslutninger, og at utdanningskvalitet prioriteres høyt både ved utdanningsinstitusjonene og av myndighetene.

Tilnærming til arbeidet NOKUTs beslutninger kan ha stor betydning for enkeltpersoner og institusjoner. Det stiller høye krav til kvalitet, effektivitet og dialog i tilnærmingen til arbeidet. Tre overordnede verdier skal kjennetegne adferden vår:

Etterrettelig – Vi baserer aktivitetene våre på et solid kunnskapsgrunnlag og tilstreber høy forvaltningsmessig standard. NOKUTs faglige uavhengighet innebærer at vedtak i tilsyns- og godkjenningssaker ikke kan overprøves politisk. Den uavhengige rollen krever høy faglig integritet, og NOKUT skal avdekke og synliggjøre kvalitetstilstanden på en objektiv måte.

Imøtekommende – Vi legger vekt på dialog og samarbeid med studenter, utdanningsinstitusjoner, interessenter i samfunns- og arbeidsliv og andre myndigheter. Vi er brukerorienterte og opptatt av at tjenestene og virkemidlene våre skal være til nytte for samfunnet. Som tjenesteleverandør er målet at saker skal behandles så raskt som mulig og med god kvalitet.

Nytenkende – Vi er en lærende organisasjon og utvikler oss kontinuerlig i takt med endrede rammebetingelser og behov i sektor og samfunn. Vi skal ha lav terskel for å omprioritere når situasjonen krever det og aktivt søke å ta i bruk ny teknologi og nye virkemidler og arbeidsmåter. Samtidig skal vi gi tydelige råd om behov for endringer i regelverk, systemer og andre rammebetingelser.

NOKUTs arbeid med norsk utdanning

Mål og virkemidler

NOKUT skal bidra til at

- alle utdanninger ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav, og at flest mulig holder høyt internasjonalt nivå - universiteter, høyskoler, fagskoler og studentsamskipnader forstår og etterlever regelverket - sektor og samfunn er godt informert om kvalitetstilstanden

Dette bidrar vi til gjennom å

- forvalte regelverk, akkreditere og føre tilsyn (myndighetsrollen) - evaluere, analysere og formidle informasjon om kvalitetstilstanden (kunnskapsrollen) - sette viktige tema på dagsorden og gi fagpolitiske råd (pådriverrollen)

Strategi for utvikling av arbeidet på feltet Status Institusjonslandskapet i høyere utdanning har gjennomgått store endringer de siste årene. Fusjoner og institusjonsakkrediteringer har resultert i færre og større institusjoner, og flere har fått anledning til å opprette studier uten å søke NOKUT. Det store flertallet av studenter i høyere utdanning studerer nå ved institusjoner med full selvakkrediteringsfullmakt. I høyere yrkesfaglig utdanning ser vi en begynnende tendens til det samme, og flere fagskoler har fått fullmakt til å opprette studier innenfor akkrediterte fagområder.

Fra NOKUTs perspektiv innebærer denne utviklingen en forventning om at alle institusjoner må ta et større ansvar for å sikre og utvikle kvaliteten i egne studier. NOKUTs arbeid på tilsynsfeltet dreies mot å veilede institusjonene og følge opp og dokumentere at de ivaretar sine forpliktelser gjennom tilsyn med kvalitetsarbeidet deres. Samtidig følger vi med på kvalitetstilstanden i sektoren og vil ved indikasjon på sviktende kvalitet fortsatt føre tilsyn med studietilbud. Selv om stadig flere institusjoner er blitt selvakkrediterende, er det ennå mange, spesielt i fagskolesektoren, som må søke NOKUT om akkreditering av nye studietilbud. Vi arbeider med å forenkle og effektivisere akkrediteringsprosessene og ønsker å gi institusjonene større ansvar i prosessene.

Den norske kvalitetssikringsmodellen med høy grad av delegerte fullmakter til institusjonene baserer seg på tillit til at institusjonene tar ansvar for kvaliteten. For at en slik modell skal ha tillit i samfunnet i det lange løp, er det viktig at relevant og etterrettelig kunnskap om kvalitetstilstanden er lett tilgjengelig for myndighetene og allmennheten. Også institusjonene har nytte av denne kunnskapen. Sammenlignbar kunnskap på tvers av institusjoner om kvaliteten på studieprogrammer eller fagområder er et sterkt virkemiddel for å stimulere kvalitetsutviklingen i sektoren.

NOKUT har de siste årene styrket arbeidet med å frambringe informasjon om kvalitetstilstanden gjennom evalueringer, store undersøkelser som Studiebarometeret og kunnskapsoppsummeringer knyttet til kvalitetsutfordringer som eksempelvis praksis. Vi har også utvidet repertoaret av kommunikasjonsvirkemidler og kanaler som NOKUT-podden og NOKUT-frokost for å formidle ny kunnskap og skape debatt om viktige tema i sektoren. Det har vært en bevisst prioritering å legge kunnskap fra nye undersøkelser og kunnskapskilder godt til rette for bruk i utdanningsinstitusjonenes

kvalitetsarbeid. Vi har ikke brukt like mye ressurser på å oppsummere resultatene fra egne tilsyns- og akkrediteringsprosesser og gjøre den stadig økende mengden av informasjon om kvaliteten i høyere utdanning lett tilgjengelig for en allmenn målgruppe. Dette vil vi ha mer oppmerksomhet på framover.

Det siste året har NOKUT fått overført nye tilsyns- og kontrolloppgaver og utvidet ansvar for forskriftsforvaltning fra Kunnskapsdepartementet. De nye tilsyns- og kontrolloppgavene er knyttet til ulike aspekter ved institusjonenes virksomhetsstyring. Mer juridisk kompetanse koplet med NOKUTs eksisterende fagkompetanse gir oss et godt grunnlag for å ta et mer helhetlig ansvar for regelverksforvaltningen på området. Departementet har igangsatt flere arbeider for å gjennomgå og fornye lover og tilhørende forskrifter. I forlengelsen av dette er det NOKUTs ambisjon å bidra til et enklere, mer konsistent og kunnskapsbasert regelverk.

Utviklingsmål og strategiske prioriteringer

I løpet av strategiperioden skal NOKUT ha bidratt til:

1. Enklere og mer konsistent regelverk for sektoren

For å oppnå dette skal vi - fortsette å bygge opp kompetansen og etablere en hensiktsmessig organisering av NOKUTs arbeid med forskriftsforvaltning - videreutvikle en metodikk som sikrer at regelverksutviklingen er kunnskapsbasert og søke å unngå rettslig regulering der det ikke er nødvendig, eller der formålet kan oppnås med andre virkemidler - fortsette prosessen med å videreutvikle studietilsynsforskriften og fagskoletilsynsforskriften med tanke på at det primært er institusjonene selv, og ikke NOKUT, som har hovedansvaret for å følge dem opp - gjennomgå og oppdatere alle andre forskrifter NOKUT har ansvar for, med mål om å forenkle struktur, innhold og omfang av regelverket og å sikre at forskriftsstrukturen er konsistent - bidra til at utdanningsinstitusjonene etterlever regelverket på en effektiv måte, og stimulere til at de forenkler sine lokale regelverk og prosedyrer der det er formålstjenlig - bidra til å styrke internkontrollen ved institusjonene og samskipnadene

2. Bedre og mer effektivt kvalitetsarbeid ved alle universiteter, høyskoler og fagskoler

For å oppnå dette skal vi - styrke kontakten med og veiledningen overfor alle institusjonstyper og stimulere erfaringsdeling mellom institusjonene - stimulere flere institusjoner til å fastsette kvalitetsmål som kan bidra til at flere studieprogram løftes til et høyt internasjonalt nivå - videreutvikle tilsynet med universiteters og høyskolers kvalitetsarbeid som NOKUTs hovedvirkemiddel overfor disse institusjonene og etablere samme type tilsyn med fagskoler - videreutvikle et effektivt indikasjonsbasert (risikobasert) tilsyn med studietilbud som supplement til tilsynet med institusjonenes kvalitetsarbeid - forenkle og effektivisere NOKUTs egne akkrediteringsprosesser og gi institusjonene mer ansvar i prosessene

3. Mer systematisk og lett tilgjengelig kunnskap om kvalitetstilstanden på fagområde- og studieprogramnivå

For å oppnå dette skal vi - inkludere sektoren og andre interessenter i å identifisere kvalitetsutfordringer og andre tematikker NOKUT bør prioritere (tematiske prioriteringer) - gjennomføre flere evalueringer for å bedømme og utvikle kvalitet - oppsummere og systematisere kunnskap om kvalitetstilstanden fra NOKUTs tilsyn, evalueringer og undersøkelser og få fram forskjeller i kvalitet på en nyansert måte - formidle informasjon om kvalitetstilstanden til institusjoner, myndigheter og allmennheten på en mer brukervennlig måte gjennom egne og andre aktørers kanaler - skape flere møteplasser og bruke nye kanaler for å rette oppmerksomhet mot kvalitetsutfordringer og gode praksiser - bruke kunnskapsgrunnlaget til å styrke den fagpolitiske rådgivingen

NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning

Mål og virkemidler

NOKUT skal bidra til at

- utenlandsk utdanning og kompetanse effektivt kan tas i bruk i Norge

Dette bidrar vi til gjennom å - godkjenne og vurdere personers utdanning fra utlandet (myndighetsrollen) - frambringe, analysere og formidle informasjon om utenlandsk utdanning og systemet for godkjenning i Norge (kunnskapsrollen) - sette viktige tema på dagsorden og gi fagpolitiske råd (pådriverrollen)

Strategi for utvikling av arbeidet på feltet Status NOKUTs arbeid med utenlandsk utdanning har utviklet seg betydelig de siste årene. Det er etablert nye godkjenningsordninger for utenlandsk fag- og yrkesopplæring og fagskoleutdanning. NOKUTs arbeid på feltet omfatter dermed nå både videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. Innenfor høyere utdanning har vi utviklet en ny ordning for å vurdere kompetansen til flyktninger og andre som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på utdanningen sin. På dette området er NOKUT ledende internasjonalt. I tillegg har vi fått rollen som assistansesenter for EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Det innebærer bl.a. et større ansvar for informasjon om ordningene for autorisasjon basert på utenlandsk kompetanse.

Parallelt med utvidelsen av tjenesteporteføljen har NOKUT videreutviklet og digitalisert både eksisterende og nye godkjenningsordninger. Det er utviklet en digital samhandlingsplattform for mottak av søknader og dialog med søkere og sakkyndige. Plattformen er integrert med en saksbehandlingsløsning som kan innhente relevant informasjon fra ulike eksterne kilder og dele informasjon og vedtak med andre aktører. Løsningen legger til rette for at vi i årene framover kan fortsette å effektivisere og automatisere deler av saksbehandlingen.

Fram til og med 2017 hadde vi til dels kraftig søknadsvekst hvert år. Arbeidsinnvandrere fra EØS-land og flyktninger stod for brorparten av veksten. I 2018 flatet veksten ut, og vi ser nå en svak nedgang i antall søknader. Søknadsveksten kombinert med innføringen av de nye godkjenningsordningene gjorde at vi lenge ikke kunne prioritere utviklingen av informasjonsarbeidet så mye som ønskelig. NOKUT har en viktig informasjonsrolle overfor søkere, arbeidsgivere, læresteder og integreringsapparat. Vi ser at arbeidslivet og andre interessenter etterspør bedre service og informasjon om godkjenningssystemet og hva konkrete utenlandske utdanninger tilsvarer i Norge. Mange etterlyser også bedre samordning av informasjon og søknadsbehandling på tvers av de ulike godkjennings- og autorisasjonsordningene.

Det er derfor mye som taler for at bedre tilrettelagt informasjon og service kan bidra til å øke den totale måloppnåelsen på området. For noen søkere vil bedre informasjon kunne erstatte behovet for å søke om godkjenning og dermed også bidra til færre søknader. De nærmeste årene vil vi derfor bruke noe av kapasiteten vi regner med å frigjøre gjennom mer effektiv saksbehandling, til å styrke informasjonsarbeidet. En betydelig økt oppgaveportefølje gjør også at det påhviler oss et større ansvar enn tidligere for å framskaffe dokumentasjon og analysere samfunnseffekten av

godkjenningsordningene og NOKUTs egen godkjenningspraksis. Vi er dessuten parate til bistå andre godkjenningsmyndigheter og eventuelt ta ansvar for å samordne deler av søknadsprosessene dersom det er ønskelig og effektivt for samfunnet.

Utviklingsmål og strategiske prioriteringer

I løpet av strategiperioden skal vi ha bidratt til:

1. Raskere og mer effektive prosesser for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse

For å oppnå dette skal vi - fortsette digitaliseringen og automatisere egne godkjenningsordninger der det ligger til rette for det - bistå universiteter, høyskoler og godkjenningsmyndigheter i godkjenningsarbeidet deres - eventuelt overta hele eller deler av andre myndigheters prosesser der dette er ønskelig og effektivt for samfunnet - fortsette å gå i front for større grad av automatisk godkjenning av utdanning på tvers av land og bidra i utviklingen av godkjennings- og mobilitetsfeltet internasjonalt - tilby alternative metoder for å godkjenne og vurdere utenlandsk utdanning der normal dokumentbasert saksbehandling ikke er forsvarlig på grunn av lav tillit til dokumentene (notoritet) eller hensiktsmessig på grunn av lang saksbehandlingstid eller høye kostnader

2. Mer systematisk og lett tilgjengelig informasjon om hva utenlandsk utdanning tilsvarer i Norge, og om det norske systemet for godkjenning

For å oppnå dette skal vi - utvikle en digital løsning der studenter, arbeidsgivere, veiledere og institusjoner automatisk kan få god informasjon om hva konkrete utenlandske utdanninger tilsvarer i Norge - videreutvikle rollen med å informere om det norske godkjenningssystemet med mål om at alle søkere og veiledere skal ha lett tilgjengelig informasjon om kravene i ulike godkjenningsordninger

3. Bedre dokumentasjon av samfunnsnytten av NOKUTs arbeid på feltet

For å oppnå dette skal vi - få fram bedre informasjon om samfunnsnytten av godkjenningsordningene gjennom egne analyser og eksterne evalueringer - jevnlig gjennomgå egen godkjenningspraksis

NOKUT som organisasjon

Mål og virkemidler

Det er fastsatt følgende mål for NOKUT som organisasjon:

- NOKUT er et kompetent, relevant og effektivt forvaltningsorgan med god arbeidsdeling og samordning med andre forvaltningsorganer

Dette søker vi å oppnå gjennom kontinuerlig oppmerksomhet på - brukernes behov, samfunnsnytten av tjenestene våre og relasjonene til samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt - utvikling av organisasjon, systemer og kompetanse og helhetlig styring av økonomi, ressurser og oppgaver - et godt arbeidsmiljø og en organisasjonskultur som bygger på NOKUTs verdier etterrettelig, imøtekommende og nytenkende

Strategi for utvikling av organisasjonen Status Som følge av mange nye oppgaver og økt etterspørsel etter NOKUTs tjenester har organisasjonen de senere årene vokst betydelig. Parallelt har vi gjennomført et stort løft for å digitalisere og modernisere søknads- og saksbehandlingsprosessene våre. Etter omorganiseringen av kunnskapsforvaltningen har vi justert organisasjonen og tilpasset den til nye oppgaver. Vi har et godt utgangspunkt både for å ta fatt på nye oppgaver og for å videreutvikle eksisterende virkemidler og tjenester.

Framover må alle offentlige virksomheter regne med strammere økonomiske rammer. Samtidig er det store forventninger til at NOKUT skal styrke innsatsen på flere områder. Det betyr at vi må skape mer verdi for hver krone. Hvis vi skal få til det, må vi arbeide enda smartere. Mulighetene og forutsetningene vi har innenfor digitalisering, må utnyttes maksimalt, og vi må sørge for å ta ut gevinster som kan frigjøre ressurser til nye oppgaver. Det innebærer at vi hele tiden må utfordre oss selv på hvordan arbeidsprosesser, tjenester og virkemidler kan forbedres til beste for brukere, interessenter og samfunn.

I tillegg må vi i større grad dokumentere og synliggjøre verdien av NOKUTs tjenester og innsats i samfunnet. Det krever at vi fortsetter å utvikle virksomhetsstyringen og sikrer at vi har full oppmerksomhet på målene og styringsparameterne som støtter opp under målene. I dette må vi også integrere NOKUTs samfunnsansvar. NOKUT er sertifisert som miljøfyrtårn, og det forplikter oss til å sette konkrete mål som følges opp. Vi må også bli enda bedre til å prioritere mellom oppgaver og bruke kompetansen effektivt, også på tvers av avdelinger og seksjoner. Tilsvarende må vi bidra til effektiv arbeidsdeling og samordning mellom NOKUT og andre forvaltningsorganer.

Som kunnskapsorganisasjon må NOKUT sørge for at vi rekrutterer høy og riktig kompetanse, og at vi bruker og utvikler denne på en god måte. Det er også viktig at hele organisasjonen lærer og utvikler seg kontinuerlig. Endringstakten i samfunnet øker, og i årene som kommer, trenger vi enda bedre systematikk i arbeidet med kompetanseutvikling. Vi må stimulere til arbeidsformer og prosesser som bidrar til læring, forbedring og innovasjon. For å få til dette må vi ha en organisasjonskultur hvor vi

balanserer etterrettelighet og effektiv saksbehandling med arbeidsformer som fremmer læring og nytenkning. Tverrfaglighet i problemløsningen, en åpen holdning til endringsbehov og raushet overfor kolleger er viktige stikkord for å få til dette.

Utviklingsmål og strategiske prioriteringer

Vi har satt oss følgende utviklingsmål for strategiperioden:

1. Bedre og mer effektive tjenester og arbeidsprosesser gjennom digitalisering

For å oppnå dette skal vi - videreutvikle hele organisasjonens digitale kompetanse og evne til å se nye muligheter for å løse samfunnsoppdraget - fortsette å digitalisere med vekt på tjenester og prosesser som enten har store volum, og/eller som kan forbedres vesentlig med beskjedne investeringer - legge til rette for deling av egne data internt og eksternt der dette gir gevinster for NOKUT, sektoren eller samfunnet – i tillegg til å arbeide for lettere tilgang til relevante eksterne data

2. Økt vekt på samfunnsnytte, gevinstrealisering og ressursstyring i virksomhetsstyringen

For å oppnå dette skal vi - videreutvikle hele organisasjonens kompetanse og praksis innenfor portefølje- og prosjektstyring og sørge for at gevinster/effekter alltid blir vurdert og realisert - framskaffe bedre nøkkeltall og annen styringsinformasjon til bruk i planlegging og styring av oppgaver og ressurser - innhente flere tilbakemeldinger fra brukere og interessenter om tilfredshet med og oppfattet relevans og nytte av NOKUTs tjenester og arbeid - sette mer ambisiøse mål for NOKUTs klima- og miljøavtrykk

3. Mer systematisk kompetanseutvikling, kunnskapsdeling og kontinuerlig forbedring av arbeidsmetoder og prosesser

For å oppnå dette skal vi - sette opplæring og utvikling av NOKUTs medarbeidere mer i system og videreutvikle arenaer og kanaler for erfarings- og kunnskapsdeling - gjennomføre flere systematiske vurderinger av NOKUTs virkemidler og arbeidsmåter og justere ved behov - utvikle en handlingsplan med prioriteringer for NOKUTs innsats og deltakelse internasjonalt, med vekt på å dele kunnskap og erfaringer der vi er internasjonalt ledende, og lære der andre har kommet lenger enn oss - videreutvikle mekanismer og kultur for effektiv arbeidsdeling, samordning og samarbeid både internt og med andre forvaltningsorganer

Vedlegg: Tematiske prioriteringer – invitasjon til å spille inn forslag

De strategiske prioriteringene i strategiplanen er generiske. De sier ingenting om hvordan NOKUT vil prioritere med hensyn til hvilke fagområder og tematikker vi skal arbeide med. I arbeidet med norsk utdanning opererer vi også med det vi kaller tematiske prioriteringer. Slike prioriteringer knytter seg til bestemte forhold i norsk høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning som det vil være særlig aktuelt for NOKUT å adressere de nærmeste to–tre årene. Planen med mulige tematiske prioriteringer oppdateres løpende, og igangsetting av konkrete tematiske prosjekter besluttes normalt i forbindelse med årsplanarbeidet.

«Tema» har ingen streng definisjon, men refererer i denne sammenhengen særlig til utdanningstyper og kvalitetsområder. Når det gjelder utdanningstyper vil innsteget kunne være både fagområder (fysikk, sivilingeniør, sykepleie) og utdanningsnivå (fagskole, bachelor, master, ph.d., etter- og videreutdanning). Med kvalitetsområder mener vi ulike forhold som er vesentlig for god utdanningskvalitet slik som læringsmiljø, startkompetanse, praksis, internasjonalisering, utdanningsdesign, ledelse, osv.

NOKUT kan adressere et tema på mange måter og med ulike virkemidler. Kartlegginger, undersøkelser og analyser for å sammenstille en kunnskapsstatus vil være aktuelt for de fleste tema. Tyngre og mer ressurskrevende virkemidler som tilsyn og evaluering benyttes når kunnskapsgrunnlaget tilsier det. Noen ganger kan det være mest effektivt og formålstjenlig å adressere et tema gjennom en konferanse eller et møte hvor ulike interessenter kommer sammen for å snakke om en problemstilling. Vi adresserer gjerne relevante tema i samarbeid med andre aktører om det er formålstjenlig.

I forbindelse med strategiarbeidet vil vi gjerne ha innspill til tema som NOKUT, ut fra sin rolle og sitt mandat, bør vurdere å adressere de nærmeste årene basert på utfordringer og behov innenfor universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. NOKUT verken kan eller bør adressere alle mulige kvalitetsutfordringer. Vi må prioritere forhold der innsats fra vår side vil kunne utgjøre en vesentlig forskjell for å sikre eller utvikle kvalitet. Derfor vil vi gjerne også ha informasjon og synspunkter om kvalitetsutfordringer som oppleves godt ivaretatt gjennom pågående arbeider ved utdanningsinstitusjonene eller i regi av andre aktører.

På neste side har vi listet opp eksempler på tematiske prosjekter som NOKUT har gjennomført de siste to–tre årene. Vi har foreløpig ikke besluttet å sette i gang nye tematiske prosjekter for 2020 og framover utover videreføring og avslutning av tematiske satsinger knyttet til hhv. praksis og fagmiljø. Som tidligere annonsert vil vi på et egnet tidspunkt også vurdere å evaluere de nye grunnskolelærerutdanningene. Andre tema som vi ser at det kan bli aktuelt å adressere for NOKUT, basert på utviklingen i sektoren og politiske prosesser, er bruk av digitale verktøy for å fremme læring (samarbeid med Unit og Diku) og problemstillinger knyttet til kompetansereformen/etter- og videreutdanning.

Eksempler på tematiske prosjekter de siste årene

Utdanningstyper/fagområder  Barnevern-, sosionom- og vernepleierutdanningene (tilsyn) I perioden 2016 til 2017 gjennomførte NOKUT tilsyn med alle bachelorgradsprogram i barnevern, sosionom og vernepleie.

 Tekniske fagskoler (tilsyn) I perioden 2016 til 2018 gjennomførte NOKUT tilsyn med fagskoletilbud ved alle tekniske fagskoler.

 Statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi (evaluering) I 2017 og 2018 gjennomførte NOKUT i samarbeid med Norges forskningsråd en evaluering av utdanningskvalitet og samspill mellom utdanning og forskning av totalt 58 studietilbud ved 10 institusjoner innenfor disiplinene statsvitenskap, sosiologi og samfunnsøkonomi. Prosjektside: https://www.nokut.no/prosjekter-i-nokut/kombinerte-fagevalueringar/

 Grunnskolelærerutdanningene (rådgivende ekspertgruppe) For å bidra til det faglige løftet i de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå har NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet satt ned en internasjonal rådgivende ekspertgruppe som samarbeider med institusjonene som tilbyr den nye lærermasteren. Ekspertgruppen avslutter arbeidet sitt i løpet av 2019. Prosjektside: https://www.nokut.no/prosjekter-i-nokut/apt/

 Lektorutdanningene (kartlegging) NOKUT startet i 2019 opp en kartlegging av lektorutdanningene. Basert på funnene fra kartleggingen skal vi analysere lektorutdanningenes styrker og utfordringer innenfor ulike kvalitetsområder og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 8–13. Målet er å få fram kunnskap om lektorutdanningene som gir grunnlag for å vurdere relevante tiltak for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling.

Kvalitetsområder  Praksis i høyere utdanning (kartlegging og evaluering) I 2018 og 2019 har NOKUT gjennomført en større kartlegging av praksis i høyere utdanning. Arbeidet har resultert i flere rapporter som skal oppsummeres i en samlerapport som ferdigstilles i september 2019. Kartleggingsfasen vil bl.a. bli fulgt opp med evaluering. Prosjektet bidrar med kunnskap inn mot regjeringens pågående arbeid med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans og praksis i høyere utdanning. Prosjektside: https://www.nokut.no/prosjekter-i-nokut/operasjon-praksis-20182020/

 Fagmiljø i høyere utdanning (utredning) I 2018 og 2019 har NOKUT gjennomført et utredningsprosjekt om fagmiljø og utdanningskvalitet. Formålet har vært å styrke kunnskapen om fagmiljøets betydning for utdanningskvaliteten. I lys av strukturelle endringer og generell kompetanseheving i sektoren er det behov for diskusjoner om hvordan «det gode fagmiljøet» ser ut, og hvordan dette best

kan reguleres. NOKUT vil følge opp rapporten gjennom dialog med sektoren med tanke på mulige justeringer i regelverket.

 Studentutveksling/mobilitet (utredning) NOKUT har i de senere årene hatt studentmobilitet høyt på agendaen, gjennom både spørsmål om dette i Studiebarometeret, egne analyser/kartlegginger og ulike tilsynsprosesser. Det er publisert en rekke analyser knyttet til temaet. Arbeidet har delvis vært et samarbeid med Diku. Resultatene fra de ulike analysene bidrar bl.a. inn mot regjeringens pågående arbeid med en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet.

 Startkompetanse i høyere utdanning (utredning) I 2018 og 2019 har vi hatt ekstra oppmerksomhet på overgangen fra videregående opplæring til høyere utdanning og studiestart. Gjennom Studiebarometeret har vi kartlagt hvordan studentene oppfatter overgangen til høyere utdanning, og i hvilken grad de mener videregående opplæring har forberedt dem til høyere utdanning. Vi har også gjennomført andre arbeider som innspill til Lied-utvalget, som arbeider med struktur og innhold i videregående opplæring.

 Utdanningsledelse (arrangement) På NOKUT-konferansen for høyere utdanning i januar 2019 satte vi utdanningsledelse på agendaen. På konferansen bidro mange utdanningsledere og ansatte ved ulike institusjoner med tanker om hvordan vi kan jobbe mer reflektert og helhetlig med utdanningskvalitet, og – ikke minst – hva utdanningsledelse betyr for dem som skal lede studieprogram.

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019

Arkivsak-dok. 18/03774-28 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

STATUS - AKKREDITERINGS- OG REAKKREDITERINGSSØKNADER MED PLANLAGT BEHANDLING HØSTEN 2019

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn

Denne saken blir presentert i møtet, for å kunne gi helt oppdatert – og korrekt – informasjon om status.

Vedlegg: Rektorvedtak 30.01.2018 – Plan for reakkreditering 2018 Rektorvedtak 04.07.2019 – Justert plan for reakkreditering 2019

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 30.01.2018 - Plan for reakkreditering 2018

Rektorvedtak

Arkivreferanse: 17/04288-2 Saksbehandler Anne-Lovise Reiche Vedtaksdato: 30.01.2018

Sak: Reakkreditering av eksisterende studieprogrammer ved Nord universitet - plan for 2018

Vedtak: Rektor vedtar følgende plan for reakkreditering av eksisterende studieprogrammer i 2018:

Bjørn Olsen Rektor

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 30.01.2018 - Plan for reakkreditering 2018

SAKSUTREDNING

Bakgrunn: Nord universitet har innført internt tilsyn med kvaliteten på sine studieprogram gjennom rektorvedtak 29.12.2016 om retningslinjer for reakkreditering av eksisterende studieprogrammer (dekanvedtak 17/01202- 2). I følge retningslinjene skal alle program reakkrediteres hvert 7. år.

Rektor vedtok også 29.12.2016 plan for reakkreditering 2017 (dekanvedtak 17/01202-3), der hvert fakultet deltok med 2-3 studieprogrammer hver. I løpet av året ble det avdekket behov for reakkreditering som følge av større endringer i studieplan. Retningslinjene for reakkreditering ble derfor drøftet i Utdanningsutvalgets møte 6. september og 26. oktober, og godkjent av rektor 29.12.2017 (dekanvedtak 17/1202-6). Retnings- linjene er gjengitt nedenfor. Siste del av punkt 1 og hele punkt 5 er nytt:

1. Alle studieprogram over 30 studiepoeng skal reakkrediteres innenfor en syv års syklus. Studieprogram som har gjennomgått tilsyn eller nasjonal evaluering av NOKUT, og fra denne fått godkjenning tilsvarende akkreditering, vurderes som reakkreditert.

2. Dekan ved det enkelte fakultet har ansvar for å utarbeide en syvårsplan for reakkreditering av fakultetets studieprogram. Fakultetsplanene godkjennes av rektor etter behandling i det sentrale Utdanningsutvalget.

3. Planene for reakkreditering kan endres av dekan og rektor etter behov, etter ny behandling i Utdanningsutvalget.

4. Studieprogram kan prioriteres for reakkreditering uavhengig av vedtatt plan, hvis det framkommer indikasjoner på at en reakkreditering er nødvending. Dette besluttes av rektor i samråd med dekan ved fakultetet som er ansvarlig for det aktuelle studieprogrammet, etter behandling i Utdanningsutvalget.

5. Ved endring av studieplan til studieprogram som følge av faglig utviklingsarbeid, endring i studieprogrammets fagmiljø, rammebetingelser mv, kan fakultetet melde inn studieprogram for vurdering i forhold til reakkreditering. Etter dialog med prorektor for utdanning og studiedirektøren, legges saken fram for rektor, som beslutter hvorvidt reakkreditering er nødvendig eller ikke i aktuelt tilfelle. Sentralt Utdanningsutvalg informeres om beslutningen. I vurderingen vektlegges grad av endring i;

 Studieprogrammets læringsutbytte  Studieprogrammets faglig innhold og oppbygging (studieprogramdesignet)  Studieprogrammets organisering, eksempelvis til/fra tverrfakultært  Studieprogrammets antall studiepoeng, eksempelvis mer enn 50 prosent endring  Studieprogrammets fagmiljø, eksempelvis mer enn 50 prosent endring

6. Reakkreditering gis med utgangspunkt i de samme kriteriene som akkreditering av nye studieprogram: Kunnskapsdepartementets og NOKUTs til enhver tid gjeldende bestemmelser for akkreditering av studieprogram (første, andre og tredje syklus).

I forkant av rektors vedtak om justerte retningslinjer, ble det avklart i dialog mellom prorektor utdanning, studiedirektør og fakultet at flere programmer også skulle gjennom en reakkrediteringsprosess i 2017.

På neste side er oversikt over alle reakkrediteringssaker som ble igangsatt i 2017 og status per i dag. Arbeidet har vært krevende og lærerikt for alle parter, både på fakultetsnivået og virksomhetsnivået. De fleste saker er ikke avsluttet på nåværende tidspunkt.

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 30.01.2018 - Plan for reakkreditering 2018

Fak. Plan for reakkreditering 2017 Tidligere navn Behandling Status pr 30.01.2018 UU-møte FBA Årsstudium i husdyrfag 06.12.2017 Godkjent 29.12.2017 Bachelor i husdyrfag, velferd og produksjon 06.12.2017 Godkjent 29.12.2017 Bachelor i internasjonal markedsføring 06.12.2017 Ikke klar FLU Årsstudium i musikk 18.01.2018 Ikke klar Bachelor i musikk, faglærerutdanning 18.01.2018 Ikke klar FSH Bachelor i farmasi 26.01.2017 Godkjent 03.03.2017 Master i klinisk sykepleie 18.01.2018 Ikke klar FSV Bachelor i film og TV produksjon 06.12.2017 Ikke klar Bachelor i 3D art, animasjon og visuelle effekter 06.12.2017 Ikke klar Bachelor i spill og opplevelsesteknologi 06.12.2017 Ikke klar HHN Årsstudium i økonomi og ledelse 10.01.2018 Sendt rektor Bachelor i økonomi og ledelse 10.01.2018 25.01.2018 Bachelor i regnskap 10.01.2018 Fak. Andre reakkrediteringer 2017 Tidligere navn Behandling Status pr 30.01.2018 (studieplanendring) UU-møte HHN Bachelor i digital økonomi og organisasjon Bachelor i 10.01.2018 Ikke klar informasjons- systemer Master i beredskap og kriseledelse Master i samfunns- 18.01.2018 Ikke klar sikkerhet og kriseledelse

Det er klart for ny runde med reakkreditering, og fakultetene er bedt av prorektor utdanning om å prioritere studieprogrammer for reakkreditering i 2018. Nedenfor er mottatte innspill og i noen tilfeller kommentarer til innspillene.

Innspill fra FBA:  Bachelor i havbruksdrift og ledelse  Master i biovitenskap

Innspill fra FLU:  Praktisk-pedagogisk utdanning (betyr 2 programmer; for allmennfaglærere og yrkesfaglærere)  Master i tilpassa opplæring

Innspill fra FSV:  Bachelor i nordområdestudier (inkluderer også årsstudiet som er identisk med første studieår)  Bachelor i journalistikk  Kommentar: Fakultetet hadde i 2017 to studieprogrammer som fikk vesentlig endret studieplan; Bachelor i nordområdestudier og Bachelor i sosiologi. Kun førstnevnte er tatt med i fakultetets forslag for 2018. Bachelor i sosiologi endrer navn til Bachelor i sosiologi og samfunnsanalyse. Programmet har vært tilbudt siden 2001 ved studiested Bodø, og skal fra høsten av også tilbys ved studiested Steinkjer. Studieprogrammets fagmiljø består nå av fagpersoner fra begge studiestedene. Fakultet har foreslått programmet for reakkreditering først i 2021. Det foreslås imidlertid at også dette programmet reakkrediteres i 2018.

Innspill fra HHN:  Ingen  Kommentar: HHN har oversendt en 7 års plan for sine studieprogrammer. De har i denne planen lagt inn pause fra reakkrediteringsarbeidet i 2018. Dette er begrunnet i stort antall reakkrediteringer i 2017. Det vurderes som rimelig å etterkomme dette ønsket. 21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 30.01.2018 - Plan for reakkreditering 2018

Innspill fra FSH:  Kommentar: Innspill ble etterlyst rett før utsending av sakspapirer til møtet. Følgende innspill ble oversendt av fakultetsdirektør 15.01.2018, og lagt fram i møtet som forslag til plan for FSH;  Bachelor i sykepleie, studiested Levanger (egen studieplan)  Bachelor i sykepleie, 4-årig nett- og samlingsbasert (praksisområde Nordland)  Ny kommentar: På Utdanningsutvalgets møte bad fakultetets representant (prodekan for utdanning) om at fakultetet fikk en pause fra reakkreditering i 2018, da flere programmer får nye rammeplaner i 2019 og derfor forventes å få større endringer som følge av dette. Dette ble vurdert som akseptabelt.

På bakgrunn av ovennevnte har Utdanningsutvalget på sitt møte 18.01.2018 gjort følgende vedtak (sak 16/2018): Utdanningsutvalget anbefaler rektor å vedta følgende plan for reakkreditering 2018:

Fakultet Plan for reakkreditering 2018 FBA Bachelor i havbruksdrift og ledelse Master i biovitenskap FLU Praktisk-pedagogisk utdanning for allmennfaglærere for 8.-13. trinn Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfaglærere for 8.-13. trinn Master i tilpassa opplæring FSH Ingen FSV Årsstudium i nordområdestudier Bachelor i nordområdestudier Bachelor i journalistikk Bachelor i sosiologi og samfunnsanalyse HHN Ingen Drøfting: Rektor anbefales å vedta Utdanningsutvalgets tilrådning. Før saken ble lagt fram for rektor, ble det imidlertid avklart at Bachelor i sosiologi og samfunnsanalyse må utgår, da programmet skal gjennomgå egen NOKUT evaluering (meldt av prodekan Hugo Nordseth).

Økonomiske konsekvenser: Reakkrediteringsarbeid har nødvendigvis økonomiske konsekvenser ved at det settes av og benyttes tid på arbeidet. Det er ikke gjort økonomiske beregninger for disse kostnadene. Samtidig påpekes at dette er arbeid med kvalitet, som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem (KSS). Det er ingen tvil og at arbeidet i tillegg til å være krevende (også tidskrevende) for alle parter også har direkte betydning for den kvaliteten som tilbys studentene.

Innstilling: Rektor vedtar følgende plan for reakkreditering av eksisterende studieprogrammer i 2018:

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 30.01.2018 - Plan for reakkreditering 2018

Vedlegg: Henvendelse fra prorektor for utdanning til fakultetene Dekanvedtak FBA – Plan for reakkreditering 2018 Dekanvedtak FLU – Plan for reakkreditering 2018 Innspill fra FSH – Plan for reakkreditering 2018 Dekanvedtak FSV – Plan for reakkreditering 2018 Dekanvedtak HHN – Plan for reakkreditering 2018

Vedlegg: Henvendelse fra prorektor for utdanning - ber om plan for reakkreditering i 2018, Dekanvedtak FLU - Plan for reakkreditering 2018, Dekanvedtak HHN - Plan for reakkreditering 2018, Dekanvedtak FSV - Plan for reakkreditering 2018, Innspill FSH - Plan for reakkreditering 2018, Dekanvedtak FBA - Plan for reakkreditering 2018

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 03.07.2019 - Justert plan for reakkreditering 2019

Rektorvedtak

Arkivreferanse: 18/03774-18 Saksbehandler Anne-Lovise Reiche Vedtaksdato: 03.07.2019

Sak: Reakkreditering av eksisterende studieprogrammer ved Nord universitet - justert plan for 2019

Vedtak: 1. Rektor vedtar at Spesialsykepleie (årig masterprogram eller videreutdanninger) samt Bachelor i farmasi utgår fra opprinnelig plan for reakkreditering i 2019.

2. Justert plan blir dermed slik;

Hanne Solheim Hansen Rektor

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 03.07.2019 - Justert plan for reakkreditering 2019

SAKSUTREDNING

Bakgrunn: Det vises til rektorvedtak 02.01.2019, hvor rektor godkjente plan for reakkreditering for 2019;

Fak. Plan for reakkreditering 2019 FBA Ingen FLU Bachelor barnehagelærerutdanning FSH Bachelor i sykepleie Bachelor i vernepleie Bachelor i farmasi

Spesialsykepleie (2 årig masterprogram eller videreutdanning) FSV Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i barnevern Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling Bachelor i Human Resource Management Master i Human Resource Management

HHN Trafikklærer Årsstudium i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet

Studieavdelingen har mottatt ønske om justering av rektors vedtatte plan (dekanvedtak av 13.03.2019, 19/0667-19);

Dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ber om at Master i spesialsykepleie trekkes fra rektors plan for reakkreditering 2019.

Dekanvedtaket ble mottatt i mars, og er dessverre ikke lagt fram for rektor før nå. Oversendte dekanvedtak redegjør for fakultetets situasjon og begrunner ønsket om å trekke programmet fra plan for reakkreditering. Det framgår av dekanvedtaket at fakultetet er i en prosess med utvikling av ett eller to nye masterprogram, som erstatning for eksisterende masterprogrammer ved fakultet; Master i klinisk sykepleie, Master i spesialsykepleie, Master i psykisk helsearbeid og Master i folkehelsearbeid. Nytt studieprogram søkes etablert av styret på juni møtet, og gjennomgår akkrediteringsprosess.

For spesialsykepleie må det avklares om dette skal være masterutdanning eller videreutdanninger som kan innpasses i nytt masterprogram. Dette er til diskusjon med samarbeidspartnere bl.a. gjennom samarbeidsutvalget for utdanning mellom Helse Nord og universitetene, regionale helseforetak med flere.

Studieavdelingen anbefaler rektor å etterkomme fakultetets ønske om at spesialsykepleie (2 årig masterprogram eller videreutdanning) tas ut av plan for reakkreditering i 2019.

I tillegg er det behov for ytterligere en endring for samme fakultet. For landets helse- og sosialfagutdanninger pågår et arbeid med forskrift om felles rammeplan og tilhørende forskrifter om retningslinjer for hver enkelt utdanning. Retningslinjene skal være førende for institusjonenes arbeid med utdanningene For fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) gjelder det følgende utdanninger; sykepleie, vernepleie, farmasi og paramedisin (tidligere prehospitalt arbeid – paramedic). For fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) gjelder dette følgende utdanninger; sosialt arbeid og barnevern.

Arbeidet med retningslinjer for den enkelte utdanning er fordelt på fase 1 og 2. Sykepleie, vernepleie, sosialt arbeid og barnevern inngår i fase 1, og retningslinjene ble vedtatt 15. mars 2019. Farmasi og paramedisin inngår i fase 2, og for disse er retningslinjene ikke vedtatt pr i dag.

21/19 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 - 18/03774-28 Status - akkrediterings- og reakkrediteringssøknader med planlagt behandling høsten 2019 : Rektorvedtak 03.07.2019 - Justert plan for reakkreditering 2019

Det anbefales derfor at Bachelor i farmasi utgår fra rektors plan reakkreditering i 2019, og i stedet overføres til plan for 2020. Forslaget fremmes i forståelse med fakultet.

Økonomiske konsekvenser: Ikke vurdert i denne saken.

Innstilling: 1. Rektor vedtar at Spesialsykepleie (årig masterprogram eller videreutdanninger) samt Bachelor i farmasi utgår fra opprinnelig plan for reakkreditering i 2019.

2. Justert plan blir dermed slik;

Fak. Justert plan for reakkreditering 2019 FBA Ingen FLU Bachelor barnehagelærerutdanning FSH Bachelor i sykepleie Bachelor i vernepleie FSV Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i barnevern Årsstudium i personalledelse og kompetanseutvikling Bachelor i Human Resource Management Master i Human Resource Management HHN Trafikklærer Årsstudium i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet Bachelor i trafikkpedagogikk og trafikksikkerhet

Vedlegg: Dekanvedtak FSH 13.03.2019 – Ber om justering av plan for reakkreditering 2019

22/19 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 - 16/02152-46 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 : Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019

Arkivsak-dok. 16/02152-46 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

STUDIEBAROMETERET - INFORMASJON OM GJENNOMFØRINGEN 2019

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar informasjonsbrev til orientering.

Vedlegg: Studiebarometeret 2019: Informasjonsbrev til institusjonene.

22/19 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 - 16/02152-46 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 : Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen i 2019

Til alle utdanningsinstitusjoner i Norge med bachelor- og mastergradsutdanning

Studiebarometeret: Den nasjonale undersøkelsen om studiekvalitet

NOKUT – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – utfører den nasjonale spørreundersøkelsen Studiebarometeret.

NOKUT er godt fornøyd med hvordan Studiebarometeret har utviklet seg, spesielt med institusjonenes bruk av data fra undersøkelsen. Svarprosenten ble på hele 48 % i fjor, vi håper å nå 50 % i år. For å få til det er vi helt avhengig av drahjelp fra institusjonene. Jo flere som svarer, jo mer nyttig er dette verktøyet. Vi ber også i år om at alle universiteter og høyskoler bidrar til at undersøkelsen gjennomføres på en god måte. Spørreskjema formidles til 2.- og 5.årsstudenter på cirka 1 800 bachelor- og mastergradsstudier fra og med tirsdag 22. oktober.

Formål og målgrupper Studiebarometeret er et verktøy i institusjonenes kvalitetsarbeid og bidrar til at kommende og nåværende studenter får informasjon om studentenes opplevd studiekvalitet. I tillegg brukes nettportalen og data fra undersøkelsen av media, myndighetene og forskningsinstitusjoner. Undersøkelsens tema er primært ulike sider av opplevd studiekvalitet, men inneholder også spørsmål om motivasjon, studieinnsats og engasjement.

Endringer i spørreskjemaet Mesteparten av spørreskjemaet forblir uendret. Viktigheten av å gjenta de samme spørsmålene årlig, for å få gode tidsserier, blir fremhevet av mange institusjoner, noe vi tar hensyn til. Likevel endrer vi i år noe på spørsmålene om praksis og tilknytning til arbeidslivet, først og fremst ved at spørreskjemaet vil inkludere flere spørsmål om disse temaene. Detaljert informasjon om dette sendes til kontaktpersonene for Studiebarometeret på hver institusjon.

Nye spørsmål er testet ved hjelp av fokusgrupper og spørreundersøkelser, og er dessuten diskutert i Studiebarometerets referansegruppe.

Valgbare spørsmålsbatterier I 2017 innførte vi valgbare spørsmålsbatterier. Det innebærer at institusjonene har mulighet til å velge noen få spørsmålsbatterier som et tillegg til det vanlige spørreskjemaet. Denne ordningen ble videreført i 2018 og videreføres også i årets undersøkelse.

STAR/ Tableau NOKUT legger til rette for at ansatte ved universiteter og mange høyskoler kan hente ut data fra Studiebarometeret i Tableau. Dette kommer i tillegg til resultater og data som publiseres på nettportalen og i resultatrapportene.

22/19 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 - 16/02152-46 Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen 2019 : Studiebarometeret - informasjon om gjennomføringen i 2019

Tillatelse til uttrekk av data Lenke til undersøkelsen vil bli sendt til studentene via e-post og SMS. For å kunne gjøre dette, ber NOKUT alle FS-institusjoner om tillatelse til uttrekk av opplysninger om de aktuelle studentene. Unit - Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (tidligere CERES) vil deretter trekke ut relevante data fra FS-databasene og sende dem til NOKUT.

Institusjoner som ikke bruker FS vil bli kontaktet av NOKUT for oversendelse av opplysninger.

Skjema for tillatelse og en nærmere spesifikasjon av hvilke data det gjelder, vil snart bli sendt direkte til kontaktpersonene for Studiebarometeret på hver institusjon.

Gode grep for høy svarprosent Institusjonenes arbeid med å få studentene til å svare er svært viktig. NOKUT har etter tilbakemeldinger fra institusjonene fått et godt bilde av hvilke tiltak som bidrar mest til oppslutning om undersøkelsen. Tiltakene må tilpasses institusjonen, ettersom mangfoldet i både organisering og størrelse er stort. NOKUT vil trekke frem følgende punkter:

 Informasjon i undervisningen gitt av studenttillitsvalgte, faglærere eller andre ansatte  Skape et lokalt konkurranseklima, for eksempel ved å premiere enheter med høy(est) svarprosent eller ved å premiere studenter på program med høy svarprosent  Vise betydningen for fagpersonalet

NOKUT formidler plakater, flyere, presentasjoner og «infoark» som institusjonene kan bruke til å orientere egne ansatte og studenter om Studiebarometeret.

Formidling av data til institusjonene Institusjonene får grafiske rapporter og rådata om studieprogram på egen institusjon. NOKUT formidler dette så tidlig som mulig. Disse dataene, sammen med informasjonen i nettportalen, er nyttig i institusjonenes eget kvalitetsarbeid.

Kontaktperson fra hver institusjon Dersom institusjonen oppretter ny kontaktperson, ber vi om at navn, e-postadresse og telefonnummer sendes til [email protected] snarest. Institusjoner kan ha flere kontaktpersoner. NOKUT sender mer informasjon om spørreskjema og undersøkelsen til kontaktpersonene. Se og også her: http://www.nokut.no/Studiebarometeret/kontaktpersoner

Kontaktpersoner i NOKUT

 Lars Fredrik Pedersen (prosjektleder): [email protected]  Pål Bakken: [email protected]

Vennlig hilsen

Terje Mørland

23/19 Status - prosjektet kompetansedeling for studenters suksesshistorie i høyere utdanning - 16/03804-4 Status - prosjektet kompetansedeling for studenters suksesshistorie i høyere utdanning : Status - prosjektet kompetansedeling for studenters suksesshistorie i høyere utdanning

Arkivsak-dok. 16/03804-4 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

STATUS - PROSJEKTET KOMPETANSEDELING FOR STUDENTERS SUKSESSHISTORIE I HØYERE UTDANNING

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Nord universitet har fra 2016 vært med i nasjonalt prosjekt om studenters suksesshistorie i høyere utdanning.

Prosjektets formål er å bidra til at universitet og høgskoler kan drive et systematisk arbeid for å sikre at flere studenter fullfører sin utdannelse og oppnår sin grad, i henhold til institusjonenes kvalitetskrav. Tiltak overfor førsteårsstudentene er sentralt for å øke studenters suksess i høyere utdanning. Gjennom prosjektet er det fremmet samarbeid og innsikt på tvers av institusjoner, fag og profesjon.

Prosjektet er nå inne i sitt siste halvår. Styringsgruppen møtes 11.09.2019, og skal da gi sine anbefaleringer for hva som skal skje etter nyttår. Studiedirektør deltar på vegne av prorektor, og orienterer Utdanningsutvalget.

24/19 Mentorordning for studenter ved Nord universitet - 19/01860-6 Mentorordning for studenter ved Nord universitet : Mentorordning for studenter ved Nord universitet

Arkivsak-dok. 19/01860-6 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

MENTORORDNING FOR STUDENTER VED NORD UNIVERSITET

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

24/19 Mentorordning for studenter ved Nord universitet - 19/01860-6 Mentorordning for studenter ved Nord universitet : Mentorordning for studenter ved Nord universitet

Saksframstilling

Bakgrunn I Tildelingsbrev for Nord universitet, statsbudsjettet 2019, kap. 260 (datert 18.12.2018) skriver Kunnskapsdepartementet følgende om mentorordning;

«Universitetene og de statlige høyskolene skal starte opp nye mentorordninger i 2019. Omfang og innretning er avhengig av institusjonsstørrelse og eksisterende mentorordninger. Institusjonene må selv vurdere hvordan mentorordningene organiseres best mulig og ved hvilke studier de er mest hensiktsmessige i første omgang. Diku skal fremme arbeidet gjennom dialog og erfaringsdeling med institusjonene.»

Diku er direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning, og er ei sammenslåing av tidligere Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Norgesuniversitetet og Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU) fra 2018.

Da Stortinget behandlet Meld. St. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, ba Stortinget regjeringen utrede hvordan man trinnvis kan innføre en mentorordning i høyere utdanning. Med utgangspunkt i vedtaket, bestilte Kunnskapsdepartementet en tredelt utredning av mentorordninger fra Universitetet i Bergen (UiB) med følgende oppdrag: 1. Å gjøre en kartlegging av mentorordninger internasjonalt 2. Å oppsummere arbeidet med innføring av mentorordninger ved UiB 3. Si hvilke erfaringer universitetet har gjort

Rapporten ble presentert 30.05.2018 på regjeringens websider, og finnes her; https://www.regjeringen.no/contentassets/0551277915434a31aa2be99b7466c1e5/rapport-mentorordninger- i-hoyere-utdanning.pdf

Kort informasjon hentet fra ovennevnte nyhetssak og selve rapporten; • Gjennomgangen av mentorordninger internasjonalt viser at det finnes en rekke ulike ordninger, og variasjonen blant ordningene er store. • Grovt sett kan de likevel deles inn i 1) mentorordninger som fokuserer på integrering i fagmiljøet, og 2) mentorordninger som fokuserer arbeidslivstilknytning. • Mentorer er gjerne vitenskapelig ansatte, masterstudenter for bachelorstudenter eller masterkandidater for masterstudenter. • Mentorordningene ved UiB er preget av ulik organisering, men felles for alle ordningene er at de ønsker å legge til rette for bedre læring og gjennomføring gjennom integrering i det akademiske fellesskapet. Eksempelvis gjennom oppfølging og veiledning, godt læringsmiljø, sosial og faglig inkludering. • UiB ser på mentorordninger som et viktig redskap i arbeidet for å videreutvikle utdanningskvaliteten innenfor høyere utdanning, og har derfor vedtatt å etablere mentorordning for alle studentene innen 2019. • Mentorordning kan knyttes opp mot overgangen fra videregående opplæring, mottak av nye studenter, behov for rask og god integrering av nye studenter tidlig i studiet, samt frafalls- problemer og gjennomføring. • SHOT-undersøkelsene (Studentenes helse- og trivselsundersøkelse) viser at mange studenter føler seg ensomme. • Resultater fra Studiebarometeret (NOKUTs årlige nasjonale spørreundersøkelse til studentene om deres oppfatning av kvalitet i studieprogrammer ved norsk høyskoler og universiteter) påpeker at studentene generelt sett er minst fornøyde med tilbakemelding og veiledning.

24/19 Mentorordning for studenter ved Nord universitet - 19/01860-6 Mentorordning for studenter ved Nord universitet : Mentorordning for studenter ved Nord universitet

Tildelingsbrevets oppdrag om oppstart av mentorordning ble ikke gitt oppmerksomhet før i sommer. Det er avklart at mentorordning her gjelder studenter.

Studieavdelingen tar i disse dager initiativ til oppstart av arbeid med mentorordning ved Nord universitet. I arbeidet vil det være behov for å kartlegge eksisterende ordninger, som kan defineres inn under mentorordning. Eksempel kan være: • «Første semester» (samarbeid mellom Studentinord og universitetet), som gjelder alle nye studenter • «Forvei» (FBA) der studieveileder inviterer alle førsteårsstudentene til samtale • «Mentorprogrammet» (HHN) der masterstudenter kan søke og få tildelt mentor for personlig dialog om karriere og personlig utvikling.

Det er viktig at fakultetene har eierskap til en felles mentorordning for Nord universitet. Fakultetene inviteres derfor til å komme med forslag til innhold i felles ordning, samt behov for spesielle ordninger ut fra fagområder, profesjonsstudier mv. Studentene må naturlig nok involveres i arbeidet.

Utdanningsutvalget bør forvente en sak til diskusjon i løpet av høsten. Etablering av felles ordninger må forankres hos rektor, og økonomi må avklares for budsjettet 2020.

25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

Arkivsak-dok. 18/03691-6 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Fredrik Nesland Boksasp

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR UTDANNINGSFAGLIG KOMPETANSE SOM GRUNNLAG FOR ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER VED NORD UNIVERSITET (ORIENTERING OM REKTORVEDTAK 04.07.2019)

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Det vises til tidligere saker om utfyllende bestemmelser. Rektor gjorde formelt vedtak 04.07.2019.

Vedlagt denne saken er både selve rektorvedtaket og de utfyllende bestemmelsene.

Vedlegg: Retorvedtak 04.07.2019 Utfyllende bestemmelser for Nord universitet

Rektorvedtak

Arkivreferanse: 18/03691-2 Saksbehandler Fredrik Boksasp Vedtaksdato: 04.07.2019

Sak: Vurderingskriterier for utdanningsfaglig kompetanse i undervisnings- og forskerstillinger

Vedtak: Rektor vedtar vedlagte forslag til utfyllende bestemmelser om utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

De utfyllende bestemmelsene trer i kraft 1. september 2019.

Hanne Solheim Hansen Rektor

SAKSUTREDNING

Bakgrunn: Forskrift opprykk og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger får skjerpede krav for ansettelse og opprykk til henholdsvis førsteamanuensis og professor med virkning fra og med 1. september 2019.

De skjerpede kravene er knyttet til den pedagogiske kompetansen til den som skal tilsettes. I tillegg tas det inn en plikt for alle utdanningsinstitusjoner om å utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres, jf ny § 1-1, 1. ledd, siste punktum.

Vurderingskriteriene og dokumentasjonskravet er nærmere forklart i egne utfyllende bestemmelser1.

Relevante kilder for forståelsen av bestemmelsene i forskriften vil være Kunnskapsdepartementets høringsbrev datert 3. januar 2018 med tilhørende høringsnotat. Høringsnotatet utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe fungerer som forarbeider til forskriften og er tillagt vekt i valg og vekting av kriterier som gjelder ved Nord universitet.

Prosess: Forslaget er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av prorektor for utdanning. Arbeidsgruppen har bestått av vitenskapelig ansatte og representanter fra studieavdelingen, personalavdelingen og KOLT.

Forslaget har vært presentert for fakultetsledelsene i egne møter, for alle ansatte i åpent seminar, samt IDF.

Det var mulig å komme med skriftlige innspill innen 17. juni. Det kom kun skriftlige innspill fra Handelshøgskolen. Innspillene er vurdert og til dels innarbeidet.

Forståelse av regelverket: I henhold til forskriftens § 1-6, 3. ledd kreves «relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning» for ansettelse som universitetslektor.

Dette er å anse som minimumskrav for ansettelser i universitets- og høyskolesektoren. Den relevante praktisk-pedagogiske kompetansen kan oppnås både gjennom utdanning og gjennom realkompetanse.

Med relevant kompetanse må forstås pedagogiske og didaktiske ferdigheter rettet mot undervisning av den aktuelle målgruppen og på det nivå det skal undervises på – altså undervisning av voksne på universitets- og høyskolenivå. Dette vil innebære at også lærerutdanning, ppu etc hvor innretningen er undervisning av elever i grunnskolen og videregående opplæring, ikke oppfyller kravene til ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høyskolesektoren. Denne forståelsen støttes også av UHR sine veiledende retningslinjer for universitets- og høyskolepedagogisk basiskompetanse.

1 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger

UHR sine retningslinjer for universitets- og høyskolepedagogisk basiskompetanse stemmer i all hovedsak overens med innholdet i universitetets basiskurs i universitetspedagogikk.

Det er dermed lite som taler for at man skal senke kravene, som gjelder for førsteamanuensis, ved ansettelse av universitetslektorer som i all hovedsak er en ren undervisningsstilling. Arbeidsgruppen finner derfor det fornuftig å oppstille samme krav for ansettelse som universitetslektor som for førsteamanuensis. Også universitetslektorer skal pålegges å dokumentere «grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning» innen to år fra ansettelse dersom de ikke innehar denne kompetansen når de blir ansatt.

Det er ikke formålstjenlig å kreve samme utdanningsfaglig kompetanse for ansatte i bistillinger eller kortere, midlertidige stillinger. Dette skyldes, i tilfellet bistillinger, at de har sitt hovedvirke utenfor universitetet. Disse pleier samtidig å samarbeide/koordinere sitt arbeid med (andre) ansatte i hovedstilling ved universitetet (som normalt har mer omfattende utdanningsfaglig kompetanse). For denne gruppen er derfor kravene til utdanningsfaglig kompetanse noe senket. Samtidig er kravet at de må inneha denne kompetansen for å bli ansatt.

Ansettelse og opprykk til førsteamanuensis: Etter forskriftens nye § 1-4, 3. ledd er de nye kravene til førsteamanuensis følgende:

• «Gjennomført eget program» (basiskurs i universitetspedagogikk) eller «relevante kurs og egen praktiske undervisning» Og • opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning

Etter forskriftens ordlyd så må vilkårene i begge kulepunktene være oppfylt for at kravene til at den utdanningsfaglige kompetansen er innfridd. I høringsnotatet forutsettes det imidlertid at de grunnleggende ferdighetene skal kunne oppnås gjennom det universitetspedagogiske basiskurset. De som har opparbeidet de grunnleggende ferdighetene har innfridd kravene til utdanningsfaglig kompetanse. Denne kan oppnås enten gjennom et program (formalkompetanseveien) eller en kombinasjon av relevante kurs og egen praktisk undervisning (realkompetanseveien). Det man ønsker å oppnå gjennom de grunnleggende ferdighetene er å sette søkeren i stand til å gjennomføre planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av egne kurs på universitetsnivå på egen hånd med tilstrekkelig kvalitet.

Den nasjonale arbeidsgruppen nevner i sitt notat at slik kvalitet kan være når søkeren • kan utvikle studieplaner og planlegge egen undervisning og fagemner, med særlig vekt på formulering av gode læringsutbyttebeskrivelser og anvendelse av disse som redskap og retning i egen undervisning, • har et sikkert grep om de mest vanlige undervisningsformene i høyere utdanning, det vil si kan anvende og variere disse på best mulig måte ut fra målgruppe, fagområde og den situasjon de anvendes i, • anvender digitale verktøy og digitale læringsressurser på en relevant og læringsfremmende måte, • behersker de mest vanlige vurderings- og prøvingsformer og har utviklet en god forståelse for om disse fremmer og måler det læringsutbyttet som er ønsket oppnådd, • gir velfunderte og læringsfremmende tilbakemeldinger til enkeltstudenter og studentene som gruppe, og 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

• evner å reflektere og handle på bakgrunn av evaluering av egen undervisning

Ved Nord universitetet legges det til grunn at dette er eksempler på når man har oppnådd de grunnleggende ferdighetene som forskriften krever. Listen over er ikke uttømmende, og skal heller ikke forstås som absolutte minimumskrav.

Dersom man legger til grunn at det universitetspedagogiske kurset skal gi de grunnleggende ferdighetene, så er det viktig at kurset innrettes på en slik måte. Det vil da også være nødvendig at det gis anledning til å utprøve kursinnholdet på egen undervisning underveis og at det avsettes tilstrekkelig med tid gjennomføringen av dette kurset. Dette vil FLU (som organiserer kurset) følge opp.

Søkere med tilsvarende kurs fra andre institusjoner må godtgjøre at gjennomført kurs har samme praktiske innretning slik at det kan benyttes som dokumentasjon for at de grunnleggende ferdighetene er oppnådd.

Når det gjelder realkompetanseveien, så skal denne være en kombinasjon av relevante kurs og arbeidserfaring. Den utdanningsfaglige kompetansen godkjennes ikke basert på utelukkende egen undervisning eller relevante kurs.

Med relevante kurs så må dette være kurs som er rettet mot undervisning og veiledning av voksne studenter på universitets- og høyskolenivå. Det fremstår som lite skjønnsomt å stille krav til at disse kursene samlet må tilsvare alle krav i basiskurset, da arbeidserfaring også kommer i betraktning (i så fall fikk man strengere krav). Det bør likevel være et visst minimumskrav i kursporteføljen på 40 timer. I denne vurderingen skal det legges vekt på om kursene har hatt en form for vurdering av søkerens ferdigheter. Kurs som kun baserer seg på deltagelse kan også godkjennes dersom kvaliteten på kurset er god. Man kan finne støtte for et slikt syn i høringsnotatet hvor det fremgår at omfang og ansiennitet i undervisningssammenheng alene ikke er godt nok.

Det vil være vanskelig å tidfeste krav til arbeidserfaring. Dette må vurderes konkret i sammenheng med kursporteføljen som er en del av vurderingen. Det må likevel være mulig å oppnå tilstrekkelig arbeidserfaring gjennom normal plikttid for en stipendiat (tilsvarende ett årsverk) dersom denne plikttiden utelukkende er satt av til undervisning og veiledning, og at ett års full tids jobb med undervisning er et minimum. Søkeren må i alle tilfelle dokumentere at de grunnleggende ferdighetene er opparbeidet.

Ansettelse og opprykk til professor: I den nye bestemmelsen i forskriften § 1-2, 3. ledd skal det for stilling som professor dokumenters følgende, i tillegg til de krav om grunnleggende kompetanse i undervisning og veiledning som kreves for stilling som førsteamanuensis: • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master og ph.d.-nivå • Deltagelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap

Dette er kumulative krav slik at vilkårene i alle kulepunktene må være oppfylt for at kravet er innfridd. Videre er det klart at denne kompetansen må være ervervet i stilling som førsteamanuensis når det skal være et tilleggskrav.

Kommentarer til kulepunkt 1: Begrepet kvalitetsutvikling (i forskriften) impliserer en nivåheving – at undervisningen blir bedre. Dette er et komplisert kriterium, hvor det vil være utfordrende både å måle og dokumentere at 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

dette er oppfylt. Tilstrekkelig med skjønn må utvises i vurderingen av om dette kravet er oppfylt. Det vil være naturlig at søkere etterstreber å dokumenterebredde og variasjon innen undervisningsaktiviteter, ettersom dette er aspekter som lettere kan beskrives og dokumenteres ,samtidig som det impliserer kompetansebygging over tid. Samtidig vil ikke bredde og variasjon være uttømmende parametere for å beskrive kvalitetsutvikling. Vel så viktig vil det være å gjennomføre evalueringer av undervisningen, iverksette eventuelle endringer, samt måle effekten av disse gjennom nye evalueringer og egne refleksjoner over disse. Når dette skal være «over tid» forutsettes det at denne type evalueringer gjennomføres flere ganger og over år som dokumentasjon på kvalitetsutvikling.

Kvalitetsutvikling kan komme til uttrykk gjennom: • aktiv bruk av student- og kollegaresponser på egen undervisning og veiledning, inklusiv emneevaluering, • oppfølging av studieprogramevaluering, • utprøving av ulike undervisningsformer- og aktiviteter og vurderingsformer, herunder digitale, med tanke på øke studentenes læringsutbytte, • utvikling av veiledningspraksis og oppfølging av studenter • deltagelse på relevante kurs, seminarer, videreutdanninger og ulike former for erfaringsdeling om undervisning og veiledning, • samarbeid med eget og andre fagmiljø om kvalitetsutvikling av undervisning og veiledning, og • tildelte priser for beste foreleser o.l.

Det forutsettes at søkeren kan dokumentere dette gjennom blant annet: • Emneansvar og undervisningserfaring fra mer enn ett nivå i universitets- og høyskolesektoren (bachelor, master og phd) og hvordan han eller hun har fulgt opp sin rolle som emneansvarlig for å utvikle egen undervisning. • Bruk og utprøving av varierte metoder i undervisningen, herunder både virtuelle og fysiske undervisningsformer. (kan muligens bruke begrepet undervisningsteknologi) og egenevalueringer av disse

Kommentarer til kulepunkt 2: Her er kravet at det skal være «bred erfaring med veiledning». Ordlyden tilsier at det skal søkeren må ha veiledet på ulike nivåer, men også ha bredde i form av omfang (antall kandidater). For å oppnå den brede erfaringen tilsier det også at søkeren må ha veiledet på flere stadier i prosjektene det veiledes på, og ha fulgt de over tid. Veiledning på bachelor- og masteroppgaver må være gjennomført fra oppstart til innlevering for alle prosjektene som inngår i søknadsgrunnlaget. Tilsvarende bør langt på vei gjelde også for veiledning på ph.d.-nivå.

Det er lite skjønnsomt å oppstille krav til nivået i de ulike prosjektene, da dette ikke nødvendigvis er et uttrykk for veilederens kompetanse.

I vurderingen bør det også legges vekt på bruk av varierte veiledningsmetoder, søkerens refleksjon over valg av veiledningsmetoder og hvorvidt søker har veiledet på prosjekter med variasjon i metode, faglige tema og teorier. Gjennomførte veilederkurs (for eksempel kurs i veiledning av doktorgradskandidater) kan tillegges vekt i vurderingen.

Veiledning av 15 masteroppgaver på 30 studiepoeng, 10 masteroppgaver på 60 studiepoeng, eller 4 doktorgradsavhandlinger som hovedveileder, tilfredsstiller minimumskravene til omfang. Ved 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

kombinasjonen gjøres det en forholdsmessig helhetsvurdering slik at minimumskravet til omfang ivaretas.

Veiledning av bacheloroppgaver, kandidatoppgaver, eller andre større vitenskapelige eller kunstneriske arbeider, samt biveilederoppdrag på ph.d.-nivå kan inngå i vurderingsgrunnlaget, likevel slik at de ikke kan utgjøre hovedandelen av antall oppgaver. Også større utviklingsprosjekter innen veiledning kan gi en viss uttelling her.

Som minimum må søkeren dokumentere: • Veiledningserfaring med masteroppgaver og/eller ph.d.-avhandlinger • Nødvendig antall prosjekter med tilhørende teorigrunnlag, tematikk og metodebruk • Bruk av varierte metoder i veiledningen, herunder både virtuelle og fysiske veiledningsformer

Kommentarer til kulepunkt 3: Med «utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap» forutsettes det at søkeren kan dokumentere bidrag til utvikling i et kollegafellesskap, ikke bare utvikling av egen veiledning og undervisning. Det er naturlig at søkeren har bidratt til institusjonelt arbeid og utdanningsfaglig utvikling på ulike måter, i forskjellige kollegiale organer, slik som innehatt utdanningsfaglig lederansvar, deltatt i utdanningsfaglig utviklingsarbeid, drevet kollegaveiledning, eller arbeidet med søknader og gjennomføring av større utviklingsprosjekt innen utdanning.

Som minimum må søkeren kunne dokumentere sine bidrag gjennom: • Deltagelse i eller ledelse av utdanningsfaglig utviklingsarbeid (for eksempel; Utvikling av Emne eller Studieprogram) og • Deltagelse i eller ledelse av komitéer/utvalg (for eksempel; utdanningsutvalg, programråd, faglige arbeidsgrupper og ansettelseskomiteer) • Deltagelse som nevnt over trenger ikke å være begrenset til egen institusjon. Utdanningsfaglig ledelse (for eksempel; ledelse av studieprogram, faggruppe, seksjon, fakultet eller institusjon) vil bidra til å forsterke søknaden, men likevel ikke slik at det kan veie opp for kulepunktene nevnt over.

Pedagogisk CV: For å dokumentere hvilke ferdigheter søkeren har opparbeidet, skal vedkommende utarbeide en pedagogisk CV. Pedagogisk CVer en organisert dokumentasjon av en persons pedagogiske kompetanse og vil inneholde tekster om og dokumentasjon av: • Dokumentasjon av ulike typer undervisningsaktiviteter som viser utvikling, planlegging, gjennomføring, vurdering og veiledning. Dette skal omfatte en oversikt omfang og innhold i de aktiviteter søkeren har vært involvert i eller hatt ansvar for innen planlegging, undervisning, veiledning og vurdering og skal som nevnt ovenfor minimum omfatte arbeid tilsvarende ett årsverk. Oversikten skal dokumentere søkerens erfaring med bruk av varierte undervisnings- og vurderingsformer, beskrive og gi eksempler på planlegging av undervisning (årsplan, semesterplan etc.), og skal gi en oversikt over søkerens veiledningserfaring – både omfang og nivå. • Evaluering av undervisning. Dette skal omfatte eksempler på at søkeren har gjennomført evaluering av undervisning og veiledning, samt en beskrivelse av hvordan disse evalueringene har virket inn på søkerens pedagogiske virksomhet. 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

• Erfaringer fra bidrag til utviklingsarbeid i eget miljø. Dette kan omfatte at søkeren har gitt bidrag til, eller selv har hatt ansvar for, utvikling eller revisjon av emneplaner, studieplaner, læremidler etc., og kan også inkludere deltakelse i ulike fora med fokus på utvikling av kvalitet i utdanningen. • Ett refleksjonsnotat som redegjør for hvordan kombinasjonen av kurs og arbeidserfaring gjør at søkeren oppfyller kravene til utdanningsfaglig kompetanse for den enkelte stillingskategori

Dokumentasjonen må inneholde vedlegg og referanser til aktuell litteratur og forskning om undervisning i UH-sektoren. Vedlegg kan omfatte emneplaner, semesterplaner, læremateriell etc. som eksemplifiserer innholdet i den pedagogiske CV’en.

Innstilling: Rektor vedtar vedlagte forslag til utfyllende bestemmelser om utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger.

De utfyllende bestemmelsene trer i kraft 1. september 2019.

Vedlegg: Utfyllende bestemmelser om utdanningsfaglig kompetanse

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR UTDANNINGSFAGLIG KOMPETANSE SOM GRUNNLAG FOR ANSETTELSE OG OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLINGER

Fastsatt av gjennom rektorvedtak 18/03691-2 den 4. juli 2019. Retningslinjene trer i kraft 1. september 2019. Retningslinjene inngår som en del av universitetet kvalitetssikringssystem.

Bestemmelsene er gitt med hjemmel i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger § 1-1, 1. ledd siste punktum, og gjelder utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse som universitetslektor, førsteamanuensis og professor.

§ 1 – Krav til utdanningsfaglig kompetanse §1-1: Universitetslektor For ansettelse som universitetslektor må søkeren dokumentere «relevant praktisk-pedagogisk kompetanse».

For søkere som skal ansettes i hovedstilling eller bistilling av lengre varighet som universitetslektor må søkeren dokumentere «grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling». Slik kompetanse skal dokumenteres med utgangspunkt i: • Gjennomført kurs i universitetspedagogikk av minimum 200 timers varighet, eller • Gjennomført relevante kurs av til sammen minimum 40 timers varighet, i kombinasjon med minimum ett årsverks undervisnings- og veiledningsarbeid i høyere utdanning Søkere som ikke har denne kompetansen ved ansettelse skal pålegges å skaffe seg nødvendig utdanningsfaglig kompetanse innen to år fra ansettelse.

For søkere som skal ansettes i bistilling eller stilling av kortere varighet som universitetslektor, regnes relevant praktisk pedagogisk kompetanse som følgende: • Gjennomført kurs i universitetspedagogikk, eller • Formell praktisk-pedagogisk kompetanse av minst et halvt års omfang, innrettet mot undervisning og veiledning av ungdom eller voksne, eller • Arbeidserfaring av minst to års varighet hvor undervisning, opplæring og veiledning innrettet mot voksne har vært en vesentlig del av arbeidsoppgavene, eller • Formell praktisk-pedagogisk kompetanse av kortere varighet i kombinasjon med arbeidserfaring som nevnt over. Søkere til slike stillinger må inneha nødvendig utdanningsfaglig kompetanse på tidspunktet for ansettelse.

§1-2: Førsteamanuensis For ansettelse som førsteamanuensis må søkeren dokumentere at han eller hun har oppnådd «grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling». Slik kompetanse skal dokumenteres med utgangspunkt i: • Gjennomført kurs i universitetspedagogikk av minimum 200 timers varighet, eller • Gjennomført relevante kurs av til sammen minimum 40 timers varighet, i kombinasjon med minimum ett årsverks undervisnings- og veiledningsarbeid i høyere utdanning

Søkere som ikke har denne kompetansen ved ansettelse skal pålegges å skaffe seg nødvendig utdanningsfaglig kompetanse innen to år fra ansettelse. 25/19 Utfyllende bestemmelser for utdanningsfaglig kompetanse som grunnlag for ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger ved Nord universitet (orientering om rektorvedtak 04.07.2019)

§ 1-3: Professor For ansettelse som professor må søkeren, i tillegg til de krav som gjelder for ansettelse som førsteamanuensis, dokumentere: • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid, og • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master og ph.d.-nivå, og • Deltagelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap

Oppnådd kompetanse skal minimum dokumenteres gjennom; • Dokumentert emneansvar og undervisningserfaring fra flere nivå i universitets- og høyskolesektoren, og hvordan søkeren har fulgt opp sin rolle som emneansvarlig for å utvikle egen undervisning, og • Bruk og utprøving av varierte undervisningsmetoder og egenevaluering av dette, og • Veiledningserfaring fra masteroppgaver og/eller ph.d.-avhandlinger, på alle stadier av prosjektene og med dokumentert variasjon av veiledningsmetodikk og variasjon av prosjektenes teorigrunnlag, tematikk og metodebruk, og • Deltagelse i utdanningsfaglig utviklingsarbeid, komiteer, arbeidsgrupper eller utvalg • Erfaring fra utdanningsfaglig ledelse skal tillegges vekt i vurderingen

Bred veiledningserfaring dokumenteres med utgangspunkt i et veiledningsomfang tilsvarende: • 15 masteroppgaver på 30 studiepoeng, eller • 10 masteroppgaver på 60 studiepoeng, eller • 4 ph.d.-avhandlinger som hovedveileder, eller • en forholdsmessig kombinasjon av disse Søkerne må stadfeste om de har vært biveileder eller hovedveileder på hvert av arbeidene de har veiledet, dokumentere hvorvidt de har vært veiledere fra oppstart av prosjektet til gjennomført innlevering og eventuell disputas. Veiledning av bacheloroppgaver, kandidatoppgaver, eller andre større vitenskapelige eller kunstneriske arbeider, term-papers på mastergradsnivå, biveilederoppdrag på ph.d.-nivå og utviklingsprosjekter innen veiledning kan redusere minimumskravet noe, likevel slik at de ikke kan utgjøre hovedandelen av antall oppgaver.

§ 2 – Dokumentasjon § 2-1: Pedagogisk CV Søkeren skal dokumentere at han eller hun oppfyller de krav til utdanningsfaglig kompetanse som gjelder for den stillingskategori han eller hun søker ansettelse eller opprykk til, ved å levere inn en pedagogisk CV.

Sammen med nødvendig dokumentasjon av gjennomført utdanning, kurs, arbeidserfaring, deltagelse og ansvar som nevnt i §§ 1-1 – 1-3, må søkeren legge ved refleksjonsnotat(er), videofil(er) eller lignende som begrunner hvorfor søkeren gjennom sin erfaring oppfyller minimumskravene til utdanningsfaglig kompetanse.

Universitetet utarbeider en veileder for oppsetting av en pedagogisk CV.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019)

Arkivsak-dok. 19/01271-4 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne Sofie Andaas Elgseter

Saksgang Møtedato Utdaningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM ARBEIDSRELEVANS I HØYERE UTDANNING (ORIENTERING OM STYRESAK 72/2019)

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø vil legge frem en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. Meldingen skal etter planen legges frem våren 2021. I tillegg til denne meldingen, foreløpig kalt arbeidsrelevansmeldingen, skal regjeringen legge frem kompetansereformen Lære hele livet, som omhandler etter- og videreutdanning, samt en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet, som også vil berøre samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Arbeidsrelevansmeldingen vil sees i sammenheng med begge disse.

I arbeidet med denne stortingsmeldingen har ministeren invitert studenter, universiteter og høyskoler, arbeidslivet og øvrige aktører til å komme med innspill til stortingsmeldingen.

Forslag til innspill fra Nord universitet legges fram for styret på møtet 11.09.2019 (sak 72/2019). Selve styresaken, utkast til innspill fra Nord universitet samt invitasjon fra departementet om å komme med innspill følger her som orientering til Utdanningsutvalget.

Vedlegg: Styresak 72/2019 inkludert sakens vedlegg (3 dokumenter totalt)

Arkivsak-dok. 19/01271-3 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne Sofie Andaas Elgseter

Saksgang Møtedato Styret 11.09.2019 Sak 72/2019 11.09.2019

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM ARBEIDSRELEVANS I HØYERE UTDANNING

Forslag til vedtak: Styret godkjenner innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning, med de endringer som fremkommer i møtet.

I arbeidet med denne stortingsmeldingen har ministeren invitert studenter, universiteter og høyskoler, arbeidslivet og øvrige aktører til å komme med innspill til stortingsmeldingen.

Sammendrag Det er flere metoder for hvordan universiteter, høyskoler og arbeidslivet kan samarbeide for å øke arbeidsmarkedstilknytningen i studieprogrammene, både i disiplinfag og i profesjonsfagene. Vi har valgt å beskrive flere metoder/tiltak som kan formaliseres og gjøres til satsningsområder nasjonalt. Disse tiltakene vil kunne ha en positiv effekt på arbeidslivsrelevans i utdanningene. Flere av disse metodene/tiltakene utføres av fakultet/fagmiljøer i Nord universitet i dag.

Gjennom tiltakene som er beskrevet har vi også svart på spørsmålene som stilles i invitasjonen til å komme med innspill. I tillegg har vi pekt på noen flere utfordringer enn ministeren har skissert i begynnelsen av invitasjonen.

Vedlegg: Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans. Utkast til innspill fra Nord universitet til stortingsmelding om arbeidsrelevans.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning

Utfordringene som det skisseres at UH-sektoren møter når det gjelder arbeidsrelevans er i stor grad treffende beskrevet. Noen av utfordringene har vi kommentert, og i tillegg har vi pekt på noen flere utfordringer enn ministeren har skissert i begynnelsen av invitasjonen.

Det er flere metoder for hvordan universiteter og høyskoler og arbeidslivet kan samarbeide for å øke arbeidsmarkedstilknytningen i studieprogrammene.. Vi har valgt å beskrive et utvalg av metoder/tiltak som Nord universitet har prøvd ut eller har kjennskap til, og som kan vurderes formalisert og benyttet nasjonalt. Alle metodene/tiltakene kan ha en positiv effekt på arbeidsrelevans i utdanningene. Gjennom tiltakene som er beskrevet har vi også svart på spørsmålene som stilles i invitasjonen til å komme med innspill.

Det er justeringer som kan gjøres på myndighetsnivå som vil gjøre det enklere for UH-sektoren å inkludere arbeidslivet i utvikling og gjennomføring av utdanning, og dermed gjøre den mer arbeidsrelevant. Vi har presentert et par av disse i vårt innspill.

Nord universitet har flere gode eksempler på samarbeid med arbeidslivet. Dette svarer studentene også i studiebarometeret. Fakultetene ved Nord universitet har bidratt med tre eksempler på dette.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Innhold Begrepsavklaring ...... 3 1. Hovedutfordringer ...... 3 Tilgang til praksisplasser ...... 3 Studentaktive læringsformer ...... 3 Innovasjon og entreprenørskap ...... 4 Involvering fra arbeids- og næringsliv...... 4 Digital kompetanse blant studenter ...... 4 Distriktsnorge ...... 4 2. Samarbeid om høyere utdanning ...... 5 RSA, muligheter og begrensninger...... 5 Involvering fra arbeids- og næringsliv...... 5 Læringsutbyttebeskrivelser ...... 6 Representanter fra samfunns- og næringsliv inn i UH-sektorens utvalg ...... 6 Internasjonale programmer og samarbeidsarenaer...... 6 3. Samarbeid om studentenes læring ...... 7 Praksis og utplassering ...... 7 Studentbedrifter ...... 8 Bachelor- og mastergradsoppgaver...... 8 Engage ...... 8 Excited – senter for fremragende IT-utdanning ...... 8 Mentorprogram ...... 9 Kunnskapsklynger og samlokalisering med næringen ...... 9 Forsknings- og kompetansesenter...... 9 Karrieresenterets oppgave i å bevisstgjøre om studentens eget ansvar ...... 10 4. Myndighetsnivå ...... 10 5. Eksempler ...... 10 Universitetsskoler og DEKOM ...... 10 Bachelor i havbruksdrift og ledelse ...... 11 Vernepleie: NFR-prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem» ...... 11 6. Kvalitet og relevans i obligatorisk praksis for helse- og sosialfag og lærerutdanning ...... 11 Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) ...... 11 Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) ...... 12

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Begrepsavklaring Vi føyer oss til UHR-Utdannings innspill om behovet for en tydeliggjøring av begrepet praksis. Det er behov for flere typer praksis for å møte behovene i de enkelte studieprogrammene. Skal f.eks. praksisbegrepet reserveres for obligatorisk, veiledet praksis, eller skal det kunne benyttes om alle former for studentaktiviteter hos en arbeidsgiver? Kunne arbeidstrening eller utplassering blitt brukt i stedet for utdanninger som ikke har veiledet profesjonspraksis?

Nord universitet, Fakultet for biovitenskap og akvakultur har for eksempel et program med 1) obligatorisk veiledet praksis med strenge krav til innhold (jamfør dyrepleie), 2) program med obligatorisk praksis der man under oppsyn skaffer seg erfaring fra relevant arbeidsliv (jamfør Bachelor i Havbruksdrift og ledelse), og 3) valgbar praksis i andre program. En begrepsavklaring kan være nyttig. Læringsutbyttebeskrivelsene til et praksisemne må nødvendigvis bli mye mer spesifikke i profesjonsrettede utdanninger, kontra studieprogram med praksisemne uten krav til veiledning.

1. Hovedutfordringer Tilgang til praksisplasser Det stemmer at tilgangen på praksisplasser er for lav for noen profesjonsstudier i forhold til det behovet som meldes fra arbeidslivet. Eksempelvis i praksis i spesialisthelsetjenesten for sykepleiestudenter. Når utdanninger strekker seg over et område der universitets nedslagsfelt, fylkesgrenser og skole-/helseregioner ikke stemmer overens, skapes det i tillegg konkurranse om praksisplasser og medfølgende utfordringer for samordning.

Studentaktive læringsformer Studentaktive læringsformer er sentrale i flere utdanninger og videreutdanninger, selv om det finnes et forbedringspotensial. Eksempler på studentaktive læringsformer som er i bruk er Problembasert Læring (PBL), case-studier og nyere former som Team-based Learning og Supplemental Instruction. Det kreves vedvarende utviklingsarbeid, ettersom det stadig utvikles nye metoder, og det ligger derfor en utfordring i å følge dette opp. Økt pedagogisk kompetanse gjennom UNIPED-program er viktig for at studentaktive læringsformer skal bli brukt i de deler av studiene hvor det er mest formålstjenlig. Utfordringen ligger her i manglende kapasitet til løpende å utvikle og evaluere nye metoder og å spre denne kunnskapen i organisasjonen. Fagkollegialt fokus på studentaktiv læring er også viktig, og er noe som bør oppmuntres. For at ikke dette kun skal hvile på det personlige engasjementet til hver enkelt underviser, bør dette løftes inn i universitetets og fakultetenes systematiske kvalitetsarbeid. UHR-sektoren bestreber seg på at forelesninger og litteratur skal gi kunnskap og ferdigheter som er viktig for fremtidig arbeidsliv. At studentaktive læringsformer og vurderingsformer også skal gi kandidatene ferdigheter som er viktige i arbeidslivet, er imidlertid en forholdsvis ny tilnærmingsmåte som trenger modningstid i UHR-sektoren. Her vil organiserte UNIPED-kurs, med fokus på dette, spille en nøkkelrolle.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Innovasjon og entreprenørskap Når det gjelder Innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning, er vår oppfatning at det arbeides godt med dette på flere områder. Dette kan økes i omfang ved å bedre kommunisere til studentene hvilket læringsutbytte de vil få av dette, og hvilket utbytte det vil gi studentene i form av arbeidsrelevans.

Involvering fra arbeids- og næringsliv Det er vår oppfatning at arbeids- og næringsliv ser på utdanning som primært UH-institusjonenes og andres kompetanseaktørers ansvar. Det kan være flere årsaker til dette. Det å involvere seg i utviklingen av et studieprogram kan oppleves som vanskelig og komplisert. Arbeids- og næringslivet må ofte se et konkret utbytte av å involvere seg for å kunne prioritere å bruke ressurser på denne typen oppgaver (som i eksemplet om Bachelor i havbruksdrift og ledelse, side 10). UH-sektoren har en del krav å fylle når det gjelder utvikling av utdanning, og disse kan oppleves som begrensende og uhensiktsmessig for arbeids- og næringslivet. UH-sektoren kan tjene på å i enda større grad invitere arbeids- og næringsliv inn i utviklingen av studieprogram, og å utvikle nye arenaer for denne typen samhandling. RSA opererer på et mer overordnet nivå, og er ikke alltid en egnet arena for at arbeids- og næringsliv skal kunne sette sitt «fotavtrykk» på utdanningene.

Digital kompetanse blant studenter Manglende digital kompetanse hos studentene kan i enkelte tilfeller være en utfordring i overgangen til arbeidslivet. Det er nødvendig å kunne tilby studentene grunnleggende digital kompetanse som gjør dem i stand til å kunne håndtere framtidige digitale løsninger, samt å kunne anvende og implementere innsikt fra nyere forskning. Et alternativ her er å gi opplæring i eksempler på digitale verktøy som studentene forventes å måtte beherske i arbeidslivet. Opplæringen kunne eventuelt blitt gitt av representanter fra bransjer som de involverte studentene mest sannsynlig skal bli ansatt i. Et eksempel på dette har vi i husdyrstudiet hvor studentene får opplæring i fôrplanlegging med systemet til TINE. Innføring i praksisrelaterte systemer gis også i blant annet utdanninger innen eiendomsmegling og regnskap.

Distriktsnorge Flere UH-institusjoner har et særskilt ansvar for å tilby utdanning i distriktene. Lange avstander og små lokalsamfunn gjør det potensielt mer ressurskrevende for studenter bosatt i distriktene å kunne fullføre en heltidsutdanning på normert tid. Dette gjelder spesielt for voksne studenter i jobb og med familie, hvor det blir vanskelig å flytte for å kunne gjennomføre utdanningen. Tilgang til praksisplasser vil også ofte være mer begrenset i små og mellomstore kommuner. I de tilfeller hvor studenter er etablert med familie vil det også være vanskelig å reise langt eller være lenge borte for å kunne delta i praksis. Denne typen studier er også særskilt kostnadskrevende for UH-institusjonene som skal tilby utdanningen, da det er store avstander og små klasser. NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling – Livslang læring for omstilling og konkurransekraft berører tydelig dette temaet.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

2. Samarbeid om høyere utdanning Å finne metoder som muliggjør at flere aktører kan involveres på en velfungerende måte i utvikling av studieprogram, vil bidra til at utdanningene i større grad kan svare på konkrete nåtidige og fremtidige behov i arbeidsmarkedet. Det er flere metoder som har blitt, og blir, utprøvd på dette området. Vi skisserer her flere eksempler fra Nord universitet.

RSA, muligheter og begrensninger Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) er et organ som opererer på overordnet nivå som et rådgivende organ for UH-institusjonenes ledelse. Samarbeidspartnere inkluderer NHO, LO, fylkeskommuner og vertskommuner, helseforetak, fylkesmannen, NAV, studentparlamentet, rektorat og dekanat. RSA har en funksjon med hensyn til informasjonsutveksling mellom partnerne om universitetets studieportefølje. Selv om dette er nyttig for universitetet er ikke RSA designet for å bidra til utviklingen av de enkelte studietilbudene. Kontakten mellom det enkelte studieprogram og arbeidslivet må derfor ivaretas på andre måter og med et annet detaljeringsnivå.

Konkret involvering fra arbeids- og næringsliv Eksempel 1 Nord Universitet planlegger å lyse ut en bachelor i Public Administration fra høsten 2020. Studiet er tverrfaglig og er ment å øke den analytiske, juridiske, økonomiske og ledelsesmessige kompetansen i offentlig sektor – med særlig vinkling mot kommunene. Organiseringen skal være samlingsbasert for å legge til rette for kompetanseheving av de som allerede er i arbeid, eller som bor ute i distriktene. I forbindelse med utvikling av studieplanen, ble representanter fra kommuner i vårt nedslagsfelt og fylkeskommunen invitert til dialogmøter om hvilke kompetansebehov de har. Det kan være krevende å finne gode møteplasser for denne typen dialog. Via KS ble alle kommuner i Midt-Norge invitert til et møte på Nord universitet, Levanger. Det ga imidlertid best effekt å bruke etablerte kontakter, og få møte med færre representanter, og med kommunalt ansatte som arbeider strategisk med kompetanseutvikling og generell kommunal utvikling. Eksempel 2 Involvering varierer etter type utdanning. I utvikling av studieporteføljen ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) samarbeider institusjonen strategisk med arbeidslivet gjennom overordnede samarbeidsavtaler og konkrete avtaler om praksisplasser før studiene utlyses. I tillegg kartlegges behov for ulike yrkesgrupper, eller spesialistkompetanse gjennom direkte dialog, samt dialog gjennom samarbeidsorganer mellom universitetet og Helseforetakene. Utdanningssamarbeidet med helseforetakene gir mulighet for samordning og dialog, en dialog som fungerer bra. Utvalgene er rådgivende for helseforetak og universitet, og kan avdekke utfordringer og foreslå samarbeidsløsninger. Utfordringen er her hva som ideelt sett skal til for at råd og løsningsforslag blir fulgt opp. Kvalitetsmeldingens forventninger imøtekommes gjennom RETHOS-arbeidet som angår alle FSHs fire bachelorprogram. Det samarbeidet som er gjort i utviklingen av nasjonale retningslinjer, videreføres ved institusjonen gjennom studieprogramråd og spesifikt samarbeid med kommuner og spesialisthelsetjenesten om praksisstudier.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Eksempel 3 Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har lang erfaring med bruk av eksternt panel, både for å evaluere eksisterende studieprogram, og når nye studieprogram skal utvikles. Engasjement fra næringslivet oppnås lettere når de kan være med på å forme kandidatenes læringsutbytte ut fra sine behov. Dette gjelder spesielt innen studieprogram som har en tydelig spissing mot konkrete næringer. Eksempler på dette er bachelor i dyrepleie, som utdanner kandidater mot veterinærklinikker, og bachelor i havbruksdrift og ledelse som utdanner kandidater til oppdrettsnæringen. I begge tilfeller har eksternt panel hatt stor innvirkning på studieprogrammets innhold og oppbygging, noe som igjen har ført høy etterspørsel etter disse kandidatene. Dette er vanskeligere å få til i studieprogram som er mer bredt fundert i sin fagkompetanse, og der studentenes fremtidige yrkeskarriere kan variere stort. Eksempel 4 Videre kan utdanning av trafikklærere nevnes, hvor Statens vegvesen er en aktiv part i utvikling og innhold i utdanningen.

Læringsutbyttebeskrivelser Bachelor og videreutdanningene som har studenter i praksis anvender læringsbyttebeskrivelsene i samarbeidet mellom praksissted, praksisveileder, student og praksislærer. Læringsutbyttebeskrivelsene fungerer i disse tilfellene relativt bra i kommunikasjon med arbeidslivet. Lett tilgjengelig informasjon på nett og aktiv bruk av læringsutbytter er trolig en viktig nøkkel for at arbeidslivet skal få kunnskap om hvilken kompetanse kandidatene har. Det er også studentenes eget ansvar å bruke læringsutbyttebeskrivelsene i dialog med fremtidige arbeidsgivere. Veiledning av studenter gjennom arbeidssøkerkurs og karriereveiledning vil også gi studentene verktøy til å bruke læringsutbyttebeskrivelsene mer aktivt.

Representanter fra samfunns- og næringsliv inn i UH-sektorens utvalg Nord universitet har opprettet studieprogramråd for stadig flere studieprogram. Et studieprogramråd kan eksempelvis bestå av fagansatte og studieleder ved Nord universitet, studenter og representanter fra arbeidslivet («bransjen»). Eksterne eksperter involveres i reakkreditering/akkreditering av studieprogram. Dette vil bidra til å kunne sikre arbeidsrelevans og kvalitet i utdanningsprogrammene.

Internasjonale programmer og samarbeidsarenaer Universitetet har gjort seg noen erfaringer med å utvikle samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom internasjonale program og samarbeidsarenaer. Et av eksemplene er Nordisk masterprogram i bærekraftig produksjon og utnyttelse av marine bioressurser (MAR-BIO). MAR-BIO er en fellesgrad mellom Nord universitet, Göteborgs universitet, Universitetet i Akureyri og Høgskolen i Hólar. Studentene kan velge mellom mer enn 50 ulike valgemner innen biologi, akvakultur, fiskeri, fiske og blågrønn økonomi, lover og forskrifter, miljøstyring og metodikk. Utdanningen gjør studentene godt kvalifisert for stillinger innen relevant næringsliv.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Nord universitet har etablert fellesgradsprogrammer og forskningsprosjekter med blant annet Russland, Ukraina og Slovakia som bygger på sterke utdanningsnettverk. Innenfor faggruppen kunst og kulturfag er en søknad til Creative Europe under utvikling. Her er samarbeid mellom Nord universitet og arenaer for utøvende virksomhet i fem europeiske land helt sentralt. Innenfor faggruppen kroppsøving og idrettsfag har vi internasjonalt samarbeid med primært University of South Wales (USW), men også Limerick University of Technology, samt Setanta i Irland. Programmet er utviklet i samarbeid med disse institusjonene.

3. Samarbeid om studentenes læring Det er flere metoder for hvordan universiteter og høyskoler og arbeidslivet kan samarbeide for å øke arbeidsmarkedstilknytningen i studieprogrammene i disiplinfag og i profesjonsfagene. Gjennom tiltakene som er beskrevet har vi også svart på spørsmålene som stilles i invitasjonen til å komme med innspill. I stedet for å svare direkte på spørsmålene, vil disse belyses igjennom eksemplene og metodene vi har beskrevet her.

På spørsmålet om hvordan vi arbeider med å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet, er svaret at dette ofte foregår gjennom time-innleie, men også i noen grad gjennom ansettelsesprosesser til bistillinger der både praksiserfaring og forskning vektlegges. Mange bistillinger benyttes nettopp til dette. Innen blant annet spesialiserte utdanninger som for eksempel sykepleie, ABIOK-sykepleie og paramedisin er det viktig at de som har spisskompetanse på det nyeste av teknikker og ferdigheter bidrar som innleide i undervisningen.

Praksis og utplassering Ut over obligatorisk praksis har Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag opprettet praksisrelaterte samarbeid innen fagene friluftsliv og idrettsvitenskap. Innen friluftsliv har det vært et langvarig samarbeid med Valnesfjord helsesenter, samt leirskole Dombås (studentpraksis), samarbeid eksempelvis med Verdal kommune og Levanger kommune, vedrørende friluftslivsarrangement på grunnskole. Innen Idrettsvitenskap har vi hatt et mangeårig samarbeid i Meråker med klubber, skikrets, skiforbund og Olympiatoppen. I Levanger finnes det samarbeidsavtaler med Levanger fotballklubb og Levanger handballklubb. Dette gjelder både utstyr, studenter som er idrettsutøvere, gjesteforelesere, testing og forskningsprosjekt.

Ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har Nord universitet obligatorisk praksis i to studieprogram. I tillegg er det mulig å velge praksis i noen av de andre studieprogrammene. For studentene er dette viktig læring, både for å bygge opp praktisk kunnskap og forståelse, samt knytte praktisk utøvelse til teoretisk kunnskap. Praksis er viktig for modning og forståelse, og spesielt innenfor fag som havbruksdrift og ledelse. Også for studieprogram der praksis er valgbar, får vi tilbakemelding fra studentene om at dette har vært veldig lærerikt, og gir inspirasjon til å fortsette sine studier frem til ferdig bachelorgrad. Spesielt muligheten for å ha praksis på FBA sin forskningsstasjon har vært inspirerende for noen studenter.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Studentbedrifter Enkelte fagmiljøer i Nord universitet har i mange år arbeidet målrettet for å inspirere og legge til rette for at studentene i løpet av studiene skal danne ulike typer studentbedrifter. Det har blant annet vært et samarbeid med Ungt Entreprenørskap om dette.

Bachelor- og mastergradsoppgaver Det varierer i stor grad hvorvidt studenter skriver bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med samfunns- og næringsliv. Det avhenger blant annet av studentenes eget initiativ, hvilket fagområde det er snakk om og fakultetenes ordninger. En type overordnet organisering av dette arbeidet, og eventuelt en tilskuddsordning for studenter, kan bidra til at et økt antall studenter kan benytte avsluttende oppgave til å få en nærmere kontakt med arbeidslivet i avsluttende fase av studiet. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har i sin strategi at flere bachelor og masteroppgaver skrives i samarbeid med næringslivet. Spesielt obligatorisk praksis i næringslivet har bidratt til at mange bacheloroppgaver skrives i tett kontakt med praksisstedet. For masterstudenter som ønsker å gjøre masteroppgaven i samarbeid med oppdrettsnæringen eller annen næring, er dette ofte mulig hvis vi kan koble dem på eksisterende næringsrettede forskningsprosjekter. FBA er også involvert i forskningskonsesjoner i oppdrettsnæringen, og dette gir også muligheter for næringsrettede master og bacheloroppgaver.

Engage Engage – Center for engaged education through entrepreneurship, er et tverrfaglig utviklings- og forskningsmiljø for entreprenørskap som metode i universitetsfag. Engage er et senter for fremragende utdanning (SFU) i samarbeid med NTNU og er finansiert med 6,8 millioner kroner pr. år over en femårsperiode, med muligheter til ytterligere fem års finansiering. I tillegg går NTNU og Nord universitet inn med ressurser i senteret på minst tilsvarende nivå. ENGAGE er en inspirasjon og bidragsyter når entreprenørskap skal bygges inn i våre studieprogram. Et eksempel på dette er Bachelor i Havbruksdrift og ledelse, som introduserer entreprenørskap allerede i starten av 1. semester i samarbeid med ENGAGE. Et obligatorisk emne i innovasjon og endringsprosesser i studieprogrammet master of science in business ved Handelshøgskolen, gjennomføres også i samarbeid med Engage.

ExcITEd – senter for fremragende IT-utdanning Et annet eksempel på samarbeid med NTNU er ExcITEd – senter for fremragende IT-utdanning. Senterets formål er å forbedre utdanningskvaliteten i egne studieprogram gjennom økt studentengasjement, samarbeid med andre campuser og gjennom refleksjon i møte mellom faglærere og studenter. Senterets skal også øke motivasjon og kunnskap om egen kompetanse hos våre kandidater gjennom samarbeid med næringen, både i utvikling, gjennomføring og kvalitetssikring av våre studier. Sentere som Engage og ExcITEd er gode eksempel på hvordan man skaper arbeidsrelevans i høyere utdanning, samtidig som studentene tar aktivt del i senternes aktiviteter.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Mentorprogram Mentorprogram kan være et godt alternativ til studieprogram hvor praksis ikke faller like naturlig. Her kobles blant annet studenter sammen med ledere og ansatte i arbeids- og næringsliv. Siktemålet er å danne en personlig dialog, der mentor og student møter hverandre for å diskutere karriere og personlig utvikling. Dette er videre ment å gi innsikt i bransjen og forholdet mellom teori og praksis. Nord universitet, Handelshøgskolen tilbyr Mentorprogram for et utvalg av sine studenter. Studentene må søke for å delta i programmet, da det er begrenset antall plasser. Handelshøgskolen får gode tilbakemeldinger som tilsier at både mentorer og studenter har utbytte av ordningen. Slike mentorprogram kan vurderes innført for flere fagområder.

Kunnskapsklynger og samlokalisering med næringen Studenter på studiesteder som deltar i eller er samlokalisert med næringer har en større mulighet for tettere kontakt med arbeidslivet gjennom hele utdanningen, også i disiplinfag, og vil bli bedre rustet for arbeidslivet som følge av denne kontakten. Her kan kunnskapsklynger hvor ansatte i UH- sektoren er aktive aktører bidra godt til læringsprosessene. I tillegg ligger det bedre til rette for at fagpersoner fra andre aktører i klyngen kan bidra som foredragsholdere og undervisere i utdanningene. Eksempel 1: Innovasjonscampus Innovasjonscampusens formål er å skape felles plattform for nyskapende prosjekter. Dette skal, stimulere fagansatte, gi studentene en faglig relevant læringsarena i et miljø med forskning og næringsliv, og gi de næringsdrivende en arena for å utvikle det som de er best på, slik at de sammen kan skape helt nye løsninger. En sterk faglig klynge på Innovasjonscampus på Steinkjer er grønn sektor/landbruk. Her er blant annet Landbruksdirektoratet, NIBIO og flere andre bedrifter samlokalisert med Nord universitet. Eksempel 2: NORDLAB Nord universitet, UiT Norges arktiske universitet og Maritimt Forum Nord har fått tilskudd til å etablere og drifte en maritim kunnskapsklynge for Nordområdene. De driver blant annet undervisning og forskning, og jobber innovativt når det gjelder sikkerhet og beredskap til sjøs. Erfaringene tas med inn i studiene og fagene som tilbys. En av intensjonene til NORDLAB er å tilby relevant videreutdanning for sektoren.

Forsknings- og kompetansesenter Forsknings- og kompetansesenter som UH-institusjonene er deleier eller meddriver i, kan være svært gode arenaer for studenter på både bachelor-, master- og videreutdanningsnivå. En kobling mellom aktiviteten på disse senterne og undervisningen vil gi studenter et økt utbytte og fagansatte får innspill til utvikling av mer relevante læringsutbytter i ulike emner. Sentrene kan også være aktive bidragsytere i å utvikle og tilby studentoppgaver. Mange av disse sentrene driver eller deltar i prosjekter for arbeids- og næringsliv, og kan være en brobygger mellom studentaktiviteter og fremtidige arbeidsgivere. Eksempler på slike sentre er Nasjonalt senter for kultur, helse og omsorg, Senter for omsorgsforskning, Nordområdesenteret og Senter for velferdsinnovasjon.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Karrieresenterets oppgave i å bevisstgjøre om studentens eget ansvar Vår intensjon som UH-institusjon er å forberede studentene til arbeidslivet. Det bør også skje en bevisstgjøring om studentenes eget ansvar for å tilegne seg kunnskap om karrieremuligheter og relevans. Karrieresenter kan bistå studenter i kartleggingen av hvordan universitetsutdanningen kan brukes i fremtidige oppgaver og roller i arbeidslivet, ved blant annet kurs og veiledning innen jobbsøking og karriereutvikling.

4. Myndighetsnivå Det er et stort fokus på å tilfredsstille Studietilsynsforskriften § 2-3, pkt 4 når det gjelder tilstrekkelig første- og toppkompetanse, og også helst å øke prosentdelen utover dette. Dette begrenser rekruttering av undervisere med erfaring fra arbeidslivet. Ofte vil undervisere med erfaring fra arbeidslivet mangle førstekompetanse, eller ha liten erfaring med forskning. Erfaring viser derfor at mange fakultet vil vegre seg for å ansette disse. Å rekruttere og benytte undervisere med erfaring fra arbeidslivet kan utvilsomt bidra til å skape mer relevans og nærhet til arbeidslivet i undervisningen. Med strenge krav innen førstekompetanse kan både rekruttering til stillinger og innleie av undervisere med relevant arbeidslivserfaring bli begrenset. Et annet eksempel på forhold i lov og forskrifter som hemmer samarbeid om utdanning mellom universitet og arbeidslivet som arena for praksisstudier, er kompetansekravet fra Kunnskapsdepartementet om veilederutdanning. Helseforetak, skoleeiere, kommuner og privat næringsliv (som for eksempel apotek) på sin side ikke har tilsvarende krav om å imøtekomme dette kompetansekravet. Myndighetene kan bidra til like rammer for å veilede studenter innen høyere utdanning ved at kommunenes/skoleeieres veiledningsansvar lovfestes og finansieringsstøtte sikres. Myndighetene kan bidra til bedre samkjøring mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet for bedre logikk rundt endrede krav, slik at de er gjennomførbare. Helsesektorens og utdanningsinstitusjonenes ansvar samsvarer ikke i reformer/endringer, blant annet vedrørende krav til veiledningskompetanse hos ansatte i helsetjenesten. Andre reformer som ikke samsvarer, er gradsprogram som Master vs. disponering av utdanningsmidler i spesialisthelsetjenesten. I helseforetakene er man bekymret for mangelen på spesialsykepleiere innen ABIOK på grunn av høy alder, men innsatsen for å utdanne lærere til toppkompetanse innen de utsatte spesialiseringene overlates til universitetene når helseforetakene ikke støtter masterutdanning som rekrutterer til Ph.d.

5. Eksempler Kunnskapsministeren ber om 1–3 eksempler på godt samarbeid med arbeidslivet om høyere utdanning. Universitetsskoler og DEKOM Arbeidet med Universitetsskoler og Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen (DeKom) er satsinger hvor begreper som relevans og samskaping er førende for samarbeidet. Universitetsskoleprosjektet ved Nord universitet har som intensjon å utgjøre et likeverdig partnerskap mellom Levanger kommune (Nesheim skole og Ytterøy skole), Bodø kommune (Løpsmark skole og Bankgata ungdomsskole) og Nord universitet. Formålet er tredelt:

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

✓ Sikre praksis med høy kvalitet - Universitetsskoler som praksisskoler preget av kollektive profesjonsfellesskap – i møte med studentene. ✓ Forsknings- og utviklingsprosjekter hvor studenter, forskere og skoleansatte samhandler. ✓ Kompetanseutvikling blant skolenes ansatte og ansatte ved universitetet. Totalt involverer prosjektet vel 130 skoleansatte ved de fire skolene, flere skoleeierrepresentanter i de to kommunene, samt ansatte ved universitetet, hvor felles, kompetansegivende veilederutdanning for alle er viktig for å utvikle profesjonsfellesskapene. Til samarbeidet er det også knyttet følgeforskning og dokumentasjon i form av skriftlige publikasjoner. Prosjektet ledes av en styringsgruppe med deltakelse fra alle representanter i partnerskapet, inkludert studenter. Bachelor i havbruksdrift og ledelse Oppdrettsnæringen har behov for kompetanse. Dette ser vi tydelig når det gjelder våre kandidater på dette studieprogrammet. I dag tas det opp ca. 40 studenter per år. Studieprogrammet er utviklet i nær kontakt med oppdrettsnæringen, noe som bidrar til at kandidatene er etterspurt i den samme næringen. I løpet av studietiden er det 20 studiepoeng obligatorisk praksis, og det har så langt ikke vært problemer med å finne tilstrekkelig med praksisplasser. Studentene er i tillegg på flere ekskursjoner til lokalt næringsliv i Nordland gjennom studietiden, og blir tatt godt imot. Master i biovitenskap er også et studieprogram der man kan spesialisere seg inn mot akvakultur, og det er mange eksempler på at bachelor- og masteroppgaver i havbruk er utført i samarbeid med oppdrettsbedrifter. Fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har mer enn 10 faglærere som på ulike måter er involvert i undervisning og forskning innen havbruk/akvakultur. Flere av disse deltar i ulike samarbeid med oppdrettsnæringen gjennom NCE akvakultur, forskningskonsesjoner, næringsrettede forskningsprosjekter med mere. I tillegg tilbyr FBA skreddersydd etter- og videreutdanning rettet mot oppdrettsnæringen. Dette er en god måte å øke teoretisk kompetanse i oppdrettsnæringen, men bidrar også til at våre faglærere får oppdatert kunnskap om hva som rører seg i næringen. Vernepleie: NFR-prosjektet «Omfattende tjenester i andres hjem» Prosjektet ble gjennomført i perioden 2015 til 2018 i samarbeid mellom NTNU, Samfunnsforskning, Nord universitet og seks kommuner i Trøndelag. Hovedmålet for prosjektet var å undersøke og utvikle tjenestene for mennesker med omfattende hjelpebehov i nært samarbeid mellom forskere, utdanning, brukere, fagfolk og kommunenes faglige ledelse.

6. Kvalitet og relevans i obligatorisk praksis for helse- og sosialfag og lærerutdanning Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag (FLU) FLU har i dag oppdaterte praksisavtaler for alle våre pedagogiske grunnutdanninger på bachelor- og masternivå; BLU, GLU, PPU, faglærerutdanning i musikk og lektorutdanning i kroppsøving og idrettsfag. Det foreligger avtaler både med skoleeier (kommune/fylkeskommune) og den enkelte skole/barnehage. Avtalene er forpliktende og gjelder den veiledede og vurderte delen av praksisopplæring i utdanningsprogrammene. Nord universitet følger opp kravet om økt veilederkompetanse ved å tilby kompetansegivende veileder-/mentorutdanning til praksisfeltet hvert år. Dette er helt nødvendig og en viktig del av kvalitetsarbeidet i programmene.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : Utkast til innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans fra Nord universitet

Det arrangeres seminar flere ganger i året der praksisfeltet er invitert inn og der fokus er kunnskapsdeling begge veier.

Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH) • Samarbeidsavtalene mellom institusjoner og tjenestene kan bidra til økt kvalitet og relevans i praksis i helse- og sosialfagutdanningene ved at de gir forutsigbarhet i studieporteføljen. Samarbeidsavtaler bidrar også til forpliktende samarbeid og kan regulere konkurransefaktorer. Avtalene må være kjent på alle aktuelle organisatoriske nivå i institusjonene. • Det finnes også regelmessige treffpunkt mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfelt der problemstillinger blir tatt opp og drøftet. • Nye praksismodeller kan blant annet være økt fokus på simulering, også tverrfaglig simulering.

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Forsknings- og høyere utdanningsministeren

Ifølge liste

Deres ref Vår ref Dato 18/6637-1 10. april 2019

Invitasjon til å komme med innspill til stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning

Høyere utdanning skal bidra til at samfunnet videreutvikles, til å håndtere store samfunnsutfordringer og til å gi arbeidslivet tilgang til kvalifisert arbeidskraft, slik at vi kan sikre økonomien og velferden. Studentene som uteksamineres, har en viktig rolle for at ny kunnskap skal komme virksomheter og samfunnet til nytte og for å omstille norsk arbeidsliv. De er morgendagens gründere, medarbeidere og ledere.

Ett av regjeringens viktigste prosjekter er å øke kvaliteten i høyere utdanning. Grunnlaget for vår politikk ligger i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet (Kvalitetsmeldingen) og Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Norsk høyere utdanning holder jevnt over god kvalitet, og i dagens arbeidsmarked med lav arbeidsledighet får så å si alle med høyere utdanning jobb. Undersøkelser viser også at arbeidsgiverne stort sett er tilfredse med kandidatenes kompetanse. Like fullt må kvaliteten og relevansen i høyere utdanning heves, gitt utviklings- og omstillingsbehovene fremover og de høye ambisjonene vi har på samfunnets og studentenes vegne.

Jeg vil derfor legge frem en stortingsmelding der ambisjonen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i utdanningene gjennom bedre og mer gjensidig samarbeid om samfunnets kunnskapsbehov og studentenes læring. Meldingen skal etter planen legges frem våren 2021. I tillegg til denne meldingen, foreløpig kalt arbeidsrelevansmeldingen, skal regjeringen legge frem kompetansereformen Lære hele livet, som omhandler etter- og videreutdanning, samt en stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet som også vil

Postadresse: Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Kontoradresse: Kirkeg. 18 Telefon* 22 24 90 90 Org no.: 872 417 842

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

berøre samarbeidet mellom høyere utdanning og arbeidsliv. Arbeidsrelevansmeldingen vil sees i sammenheng med begge disse.

I arbeidet med denne stortingsmeldingen ønsker jeg god dialog med studenter, universiteter og høyskoler, arbeidslivet og øvrige aktører. Denne innspillsinvitasjonen er et ledd i dialogen.

Jeg har identifisert noen utfordringer arbeidsrelevansmeldingen må belyse: - Arbeidsmarkedet er i omstilling, og kompetansebehovene endrer seg. Gapet mellom hva studentene lærer og hvordan de lærer og behovene i fremtidens arbeidsliv må ikke bli for stort. - Overgangen fra høyere utdanning til arbeid er vanskelig for noen grupper. For kandidater fra noen av de disiplinbaserte utdanningene vedvarer den vanskelige arbeidsmarkedssituasjonen. - Tilgangen til praksisplasser er for lav i mange studier, og kvaliteten på praksisen varierer. - Det benyttes i for liten grad studentaktive lærings- og vurderingsformer som gir kandidatene ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. - Innovasjon og entreprenørskap vektlegges for lite i høyere utdanning. - Det er et vedvarende problem at mange studenter ikke fullfører studiene. - Mange studenter synes de ikke får god nok informasjon om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet. Karriereveiledningen og informasjonen til studentene bør styrkes. - Universitetenes og høyskolenes Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) fungerer i varierende grad. RSA har hatt beskjeden effekt i utviklingen av studietilbudene.

Ambisjoner for arbeidsrelevansmeldingen Ambisjonen for stortingsmeldingen er å styrke kvaliteten og arbeidsrelevansen i høyere utdanning. Studentene skal forberedes bedre på arbeidslivet og arbeidslivet skal få tilgang på relevant kompetanse som kan bidra til utvikling og omstilling.

Ambisjonene skal nås gjennom: - bedre og mer gjensidig samarbeid mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet om samfunnets kunnskapsbehov, utviklingen av høyere utdanning og studentenes læring - å styrke kvaliteten på praksis i utdanninger med mye obligatorisk praksis - å styrke arbeidstilknytningen i utdanninger som har svak arbeidstilknytning i dag, inkludert gjennom økt bruk av praksis - å styrke innovasjon og entreprenørskap i høyere utdanning

Side 2

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Spørsmål Spørsmålene under skal være åpne nok til at dere kan gi oss de innspillene og refleksjonene som dere mener viktige. Jeg ønsker kortfattede svar og ber om at innspillet ikke overskrider 20 sider.

Fra universitetene og høyskolene ber jeg om styreforankrede svar. Jeg ber også om at dere legger til grunn at eventuelle endringer skal kunne gjennomføres innenfor dagens økonomiske rammer. Jeg ser gjerne at innspill fra studentinnovasjons- og entreprenørskapsmiljøene også reflekteres i innspillet fra institusjonene.

1. Hovedutfordringer som bør omtales i meldingen I teksten over har jeg trukket opp utfordringer knyttet til arbeidsrelevans i høyere utdanning. Er dere enige i at dette er sentrale utfordringer? Hva vil dere eventuelt fremheve for å supplere eller korrigere utfordringsbildet?

Hvordan mener dere de store omstillingene vi står overfor (digitalisering, grønt skifte, migrasjon, etc.) påvirker samfunnets kompetansebehov, og hvordan bør arbeidslivet og utdanningsinstitusjonene samarbeide for å møte disse?

2. Samarbeid om høyere utdanning Hvordan samarbeider institusjonen strategisk med arbeidslivet om utvikling av studieporteføljen?

Hvilke former for utdanningssamarbeid mellom institusjonen og arbeidslivet fungerer godt, og hvilke fungerer mindre godt?

Kvalitetsmeldingen har forventninger om at studieprogrammer skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet. Hvordan arbeider institusjonen for å realisere disse forventningene?

Hvordan arbeider institusjonen med å få arbeidslivet til å tilby muligheter for praksis? Hva trengs for å få flere studenter ut i praksis?

Hvilke erfaringer har institusjonen med å utvikle samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv gjennom internasjonale programmer og samarbeidsarenaer (f.eks. EU- programmer eller strategiske partnerskap med institusjoner i andre land)?

Hvordan kan universitetene og høyskolene bidra til at arbeidslivet får bedre kunnskap om kandidatenes kompetanse, inkludert for ph.d.-kandidatene? Hvordan fungerer læringsutbyttebeskrivelsene i kommunikasjonen med arbeidslivet?

Side 3

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

3. Samarbeid om studentenes læring Universiteter og høyskoler samarbeider med arbeidslivet om studentenes læring på mange måter (for eksempel ved bruk av praksis, reelle oppgaver fra arbeidslivet, gjesteforelesere, delte stillinger, etc.). Hva er erfaringene med og omfanget av slikt samarbeid? Hvordan kan slikt samarbeid bygges ut? Hvordan arbeider institusjonen med å rekruttere undervisere med erfaring fra arbeidslivet?

Hvordan kan universiteter og høyskoler og arbeidslivet samarbeide for å øke arbeidsmarkedstilknytningen i studieprogrammene i disiplinfag, som for eksempel i humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap?

Hva er de viktigste grepene for å sikre at studentene får god informasjon og veiledning om hvordan de kan bruke kompetansen sin i arbeidslivet?

Innovasjons- og nyskapingskompetanse skal inngå i alle studieprogram, jf. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Mange institusjoner har også egne studietilbud og studentaktiviteter som bidrar til innovasjon og entreprenørskap. Hvordan arbeider institusjonen for at studentene skal øke sin kompetanse på dette området?

4. Myndighetsnivå Hva er barrierene for samarbeid i dagens system? Er det for eksempel forhold i lov og forskrifter som hemmer samarbeid om utdanning mellom universiteter og høyskoler og arbeidslivet?

Hvilke tiltak kan tilrettelegge for bedre samarbeid om høyere utdanning? Hva kan myndighetene eventuelt bidra med?

5. Eksempler Jeg ber om 1–3 eksempler på godt samarbeid med arbeidslivet om høyere utdanning. Jeg vil at eksemplene også skal synliggjøre hvor omfattende samarbeidet er, for eksempel hvor mange fagmiljø og/eller studenter som er involvert.

6. Supplerende spørsmål om kvalitet og relevans i obligatorisk praksis for helse- og sosialfag- og lærerutdanning

Helse- og sosialfagutdanninger Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd – Samspill i praksis la grunnlaget for et tettere samarbeid mellom tjenestene og universitetene og høyskolene om helse- og sosialfagutdanningene for å møte tjenestenes kompetansebehov. Helse- og sosialfagutdanningene styres gjennom en felles rammeplan og nasjonale retningslinjer for den enkelte utdanning. Styringssystemet skal sikre kvalitet og relevans i utdanningene og har som mål at

Side 4

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

utdanningene og tjenestene samarbeider mer om det faglige innholdet i utdanningene. Universitets- og høgskolerådet sluttførte i 2016 et prosjekt (Praksisprosjektet) som belyste flere utfordringer med praksisstudier i helse- og sosialfagutdanningene, og kom med forslag til løsninger. God kvalitet i praksisstudiene er viktig for den totale kvaliteten på utdanningene.

Sett i lys av dette kunnskapsgrunnlaget, hva er de største utfordringene for et gjensidig samarbeid mellom institusjonene og tjenestene? Hvilke tiltak kan være egnet for å løse utfordringene? Hva kjennetegner et velfungerende samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og hvordan bidrar et slikt samarbeid til utvikling av utdanningene?

Hvordan kan samarbeidsavtalene mellom institusjonene og tjenestene bidra til økt kvalitet og relevans i praksis i helse- og sosialfagutdanningene?

Hvordan bidrar samarbeidsorganer til å skape gode rammer for blant annet praksisstudier, kombinerte stillinger, veilederkompetanse, FoU og tjenesteinnovasjon?

De nye retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger åpner for nye måter å gjennomføre praksisstudier på. Hvordan ser institusjonen for seg at nye praksismodeller kan bidra til økt læring og samarbeid mellom tjenestene og UH-sektoren?

Lærerutdanning: Kvaliteten i lærerutdanning avhenger av innsats både fra lærerutdanningsinstitusjonene og fra skolene og barnehagene der studentene har praksis. Et hovedgrep i strategien Lærerutdanning 2025 er derfor styrket samarbeid mellom aktørene i lærerutdanningsfeltet og partnerskap mellom skole- og barnehageeiere og lærerutdanningsinstitusjoner. For å følge opp strategien er det opprettet to nye fora, et partssammensatt forum (NFLP) og et ekspertråd (Faglig råd).

Hva er de viktigste utfordringene for et gjensidig samarbeid mellom aktørene i lærerutdanningsfeltet og barnehageeierne, og hvordan kan de etablerte samarbeidsforaene bidra til å møte disse?

Hva kjennetegner et velfungerende samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og hvordan bidrar samarbeidet til utvikling av utdanningene?

Avslutning En tilsvarende invitasjon til å gi skriftlige innspill er også sendt til aktørene i arbeidslivet (se nettsiden for meldingen: regjeringen.no/arbeidsrelevans). Jeg vil også legge opp til innspillsmøter i arbeidet med meldingen. De skriftlige innspillene og innspillsmøtene vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for arbeidsrelevansmeldingen.

Side 5

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Jeg ber om at innspillene sendes til Kunnskapsdepartementets postmottak: [email protected]. Innspillene er offentlige etter offentlighetsloven og blir publisert på stortingsmeldingens nettside. Nettsiden inneholder informasjon om arbeidet med arbeidsrelevansmeldingen og vil bli oppdatert med relevante nyheter. Frist for å sende innspill er 15. september 2019. Jeg mottar gjerne innspillene tidligere om det er anledning til det.

Med hilsen

Iselin Nybø

Side 6

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Adresseliste

Ansgar Teologiske Fredrik Fransons vei 4 4635 KRISTIANSAND Høgskole S Arkitektur- og Postboks 6768 St. Olavs 0130 OSLO designhøgskolen i Oslo plass Association of Norwegian Storgt. 19 0184 OSLO Students Abroad Atlantis Medisinske Postboks 4290 Nydalen 0402 OSLO Høgskole Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 0304 OSLO Majorstuen Bergen Arkitekthøgskole Postboks 39 5841 BERGEN BioCEED Bjørknes høyskole Lovisenberggt. 13 0456 OSLO CEMPE Center for Computing in Postboks 1048 Blindern 0316 OSLO Science Education Centre for Engaged Norges 7491 TRONDHEIM Education through teknisknaturvitenskapelige Entrepreneurship universitet NTNU Centre of Excellence in Høgskolen i Lillehammer 2604 LILLEHAMMER Film and Interactive Media Direktoratet for Postboks 1093 5809 BERGEN internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Dronning Mauds Minne Thrond Nergaards veg 7 7044 TRONDHEIM Høgskole for barnehagelærerutdanning Excellent Information Norges 7491 TRONDHEIM Technology Education teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU Fjellhaug Internasjonale Sinsenvn. 15 0572 OSLO Høgskole Forsvarets høgskole Postboks 800, Postmottak 2617 LILLEHAMMER Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks 400 2418 ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks 2110 6402 MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk og Arne Garborgsveg 22 4340 BRYNE bygdeutvikling

Side 7

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Høgskulen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks 7030 5020 BERGEN Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei 62 1368 STABEKK Teologi Høyskolen Kristiania Komite for kjønnsbalanse og mangfold i forskningen Kompetanse Norge Postboks 236 Sentrum 0103 OSLO Kriminalomsorgens utdanningssenter Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 15 B 0456 OSLO høgskole MaTRIC MF vitenskapelig høyskole Postboks 5144 Majorstua 0302 OSLO for teologi religion og samfunn Musikkteaterhøyskolen Trondheimsveien 137 0570 OSLO Nasjonalt organ for Postboks 578 1327 LYSAKER kvalitet i utdanningen NLA Høgskolen Postboks 74 5812 BERGEN Nord universitet Postboks 1490 8049 BODØ Norges Dansehøyskole Postboks 2956 Tøyen 0608 OSLO Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål 0806 OSLO Stadion Norges miljø- og Postboks 5003 1432 ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks 5190 Majorstua 0302 OSLO Norges teknisk- 7491 TRONDHEIM naturvitenskapelige universitet Noroff høyskole Postboks 2544 4678 KRISTIANSAND Norsk barnebokinstitutt Postboks 2674 Solli 0203 OSLO Norsk Gestaltinstitutt AS Pilestredet 75C 0354 OSLO Høgskole Norsk høgskole for Husvikveien 105 3113 TØNSBERG helhetsterapi Norsk Holbergs gate 1 0166 OSLO studentorganisasjon

Side 8

26/19 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) - 19/01271-4 Innspill til stortingsmelding om Arbeidsrelevans i høyere utdanning (orientering om styresak 72/2019) : KDs invitasjon til å komme med innspill - 10.04.2019

Organisasjon for norske fagskolestudenter OsloMet – storbyuniversitetet Politihøgskolen Postboks 5027 0301 OSLO Majorstuen ProTed Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Skrivekunstakademiet Georgernes Verft 5011 BERGEN Statens lånekasse for Postboks 430 Alnabru 0614 OSLO utdanning Steinerhøyskolen Professor Dahls gate 30 0260 OSLO Stipendiatorganisasjonene Postboks 552 Sentrum 0105 OSLO i Norge UNINETT AS Postboks 4769 Sluppen 7465 TRONDHEIM Unit - Direktoratet for IKT Abels gate 5A 7030 TRONDHEIM og fellestjenester i høyere utdanning og forskning Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 Blindern 0316 OSLO Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Sørøst- Postboks 235 3603 KONGSBERG Norge Universitetet i Tromsø – 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet Universitets- og Stortorvet 2 0155 OSLO høgskolerådet Universitetssenteret på Postboks 156 9170 LONGYEARBYEN Svalbard Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 OSLO VID vitenskapelige Postboks 184 Vinderen 0319 OSLO høgskole

Side 9

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019)

Arkivsak-dok. 19/01728-3 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne Sofie Andaas Elgseter

Saksgang Møtedato Utdanningstvalget 12.09.2019 12.09.2019

HØRING NOU 2019:12 LÆREKRAFTIG UTVIKLING - LIVSLANG LÆRING FOR OMSTILLING OG KONKURRANSEEVNE (ORIENTERING OM STYRESAK 73/2019)

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Et offentlig utvalg ledet av seniorforsker Simen Markussen leverte sin utredning, NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne, til kunnskaps- og integreringsministeren 4. juni 2019. Kunnskapsdepartementet sendte utredningen på høring med høringsfrist 23. september.

Utvalget fremmet en rekke forslag til tiltak som er kort beskrevet i nummerert rekkefølge i vedlagte høringsnotat. Høringsinstansene ble bedt om å gi sin vurdering av de konkrete forslagene og de potensielle effektene av disse.

Forslag til høringsuttalelse fra Nord universitet legges fram for styret på møtet 11.09.2019 (sak 73/2019). Selve styresaken, utkast til høringsuttalelse fra Nord universitet samt invitasjon fra departementet om å komme med høringsuttalelse følger her som orientering til Utdanningsutvalget.

Vedlegg: Styresak 73/2019 inkludert sakens vedlegg (4 dokumenter totalt)

Vedlegg: Skriv her

Arkivsak-dok. 19/01728-2 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne Sofie Andaas Elgseter

Saksgang Møtedato Styret 11.09.2019 Sak 73/2019 11.09.2019

HØRING NOU 2019:12 LÆREKRAFTIG UTVIKLING - LIVSLANG LÆRING FOR OMSTILLING OG KONKURRANSEEVNE

Forslag til vedtak:

Styret godkjenner høringssvar på NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling – livslang læring for omstilling og konkurranseevne, med de endringer som fremkommer i møtet.

Utvalgets fullstendige innstilling ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-12/id2653116/.

Saksframstilling Nord universitet har gitt sin vurdering av de konkrete forslagene og de mulige effektene av disse. Vi har valgt å svare på de tiltakene som i størst grad er aktuelle for UH-sektoren og for Nord universitet.

• Nord universitet støtter forslaget om et Program for arbeidslivsdrevet kompetanse hvor etterspørrere har en ledende rolle, under forutsetning om at finansiering av programmet ikke tas av eksisterende basisbevilgning til UH-sektoren • Nord universitet støtter at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. • Nord universitet støtter forslaget om full resultatfinansiering, for emner med egenbetaling på inntil 49%. • Nord universitet ser positivt på og vil benytte seg av muligheten for å utvikle flere nettbaserte videreutdanningstilbud, ved å søke om midler fra Program for fleksibel læring. • Nord universitet mener at det ikke gir en god effekt å gi eksamensrett til betalende studenter uten studiekompetanse. • Nord universitet er positiv til et økonomisk insentiv som fremmer fleksibilitet i tilbudene, for eksempel en egen klassifisering i Departementets finansieringskategorier. • Nord universitet er positive til en utvidelse av unntakene i Egenbetalingsforskriften, dersom unntakene er godt definerte. • Nord universitet imøtekommer utvalgets innstilling om å styrke satsningen på systemet for realkompetansevurdering, og skape en mer enhetlig praksis på dette området.

Nord universitet imøteser utvalgets initiativ til å gjøre konkrete tiltak for å fremme livslang læring.

Vedlegg: • Høringsnotat NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne • Svar på høring NOU 2019:12 Livslang læring – Nord universitet

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Svar på høring

NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Nord universitet imøteser utvalgets initiativ til å gjøre konkrete tiltak for å fremme livslang læring og har gitt sin vurdering av de konkrete forslagene og de mulige effektene av disse. Vi har valgt å svare på de tiltakene som i størst grad er aktuelle for UH-sektoren. Kommentarer av mer generell karakter er skrevet i denne innledningen.

Til tross for at mange av tiltakene er konkrete og framkommer med målbar effekt, virker det også som det skal settes i gang tiltak på veldig mange områder og mot alle målgrupper og tilbydere. Å avgrense tiltakene i noe grad og heller ha en større satsning på færre områder bør vurderes.

Det kan se ut til at tiltakene setter finansiering av økt kandidatproduksjon i grunnutdanningen opp mot finansiering av livslang læring. I flere tilfeller er det forslått å ta midler fra bevilgning til grunnutdanningen for å finansiere foreslåtte tiltak. Vi ber om at det må gjøres en grundig vurdering av de faglige og ressursmessige konsekvensene dette vil ha for både kvalitet i utdanning av kandidater og forskning i UH-sektoren. Reduksjon av bevilgningen til grunnutdanningen vil kunne gi uheldige konsekvenser.

Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging (tiltak nr. 5) For at livslang læring skal være mer tilpasset arbeidslivets behov, er det nødvendig at etterspørrere av kompetansebygging tar en ledende rolle i utvikling og bestilling av kompetanseheving. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging er et godt forslag i så henseende. Det må også jobbes med å sikre god koordinering og kommunikasjon vedrørende premisser for kompetansehevingstilbud og tilhørende gjennomføring.

Programmet beskriver 3 faser hvor det kan søkes tilbud. Nord universitet foreslår å redusere dette til 2 faser, hvor man får tilskudd til utvikling av tilbud og gjennomføring av tilbud samlet.

Å ta midler fra eksisterende basisbevilgning i UH-sektoren til Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, vil gjøre situasjonen for fagmiljø i UH-sektoren enda mer presset enn den allerede er, og vil ikke stimulere til økt fokus på tilbud innen livslang læring. Nord universitet stiller seg ikke bak dette forslaget.

I mange tilfeller blir arbeidslivsdrevet kompetansebygging mer relevant og lettere å realisere dersom arbeidslivet selv er pådrivere. Det er imidlertid sjelden at små og mellomstore bedrifter enkeltvis har mulighet til å beskrive kompetansebehov og gå i dialog med tilbydere. For å skape muligheter og klima for livslang læring er det derfor positivt at regionale aktører som Fylkesmannen, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, næringsforeninger, kunnskapsparker og lignende aktører stimuleres til å sammenfatte behovene for kompetanseheving i konkrete bestillinger til UH-sektoren og andre aktører.

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Et viktig stimuli er økonomisk tilskudd til gjennomføring av kompetanseheving. Dette kan være mer avgjørende for å skape reell kompetanseheving enn utredning av behov og muligheter. I stor grad vet samfunns- og næringsliv hva behovene er, men forhindres av ressursutfordringer og strukturer hos utdanningsinstitusjonene som er vanskelig å forstå. En av disse strukturene er lov- og regelverk som UH-sektoren er pålagt i forbindelse med å tilby videreutdanning. Det kan da være enklere å gjennomføre ikke-formell kompetanseheving i stedet, selv om behovet kanskje er formell kompetanseheving.

Programmet beskrives som 3 faser hvor det kan søkes tilbud. 1) Forprosjekt for å identifisere og beskrive behov, 2) støtte til utvikling ut fra konkrete behov og 3) driftsstøtte til gjennomføring. Utvalget foreslår at disse tre fasene er uavhengig av hverandre, og at støtte i fase 2 ikke nødvendigvis kvalifiserer til støtte i fase 3.

At de ulike fasene ikke er avhengig av hverandre, kan virke avskrekkende på etterspørrere. Å legge inn egenandel og ressurser på forprosjekt og utvikling, uten å være trygg på midler til gjennomføring, kan bety av mange opplever at de har utført et bortkastet stykke arbeid. Det foreslås at utvikling og gjennomføring tilbys som en samlet pakke, og at arbeidet i forprosjektet styrker sjansen til midler til utvikling og gjennomføring.

For at tilbudene som får støtte i dette programmet skal være realistiske og gjennomførbare, er det viktig at tilbyder kobles på som partner på et tidlig tidspunkt. En flaskehals for UH-institusjonene er mangel på tydelige bestillinger med tilstrekkelig store studentgrupper. Dialogen mellom etterspørrer og tilbyder er avgjørende for å utvikle tilbud som er gjennomførbare og kvalitativt gode.

Det har vært flere vellykkede eksempler på partnerskap mellom en koalisjon av bedrifter/virksomheter og Nord universitet som sikrer at kompetansehevingen som tilbys er arbeidslivsrelevant.

Eksempler:

Noen av eksemplene på dette er satsningene Universitetsskole, Kompetanse for kvalitet, Kompetanse for fremtidens barnehage. I disse tilfellene gis regionene og skoleeiere beslutningsmyndighet i hva som skal prioriteres og hva som er deres behov.

Handelshøgskolen Nord (HHN) har fått tilskudd til utvikling av EVU tilbudet «Digital Transformasjon i Min Virksomhet (DIVI)». DiVi er i første rekke tenkt som et tilbud til små og mellomstore bedrifter i Trøndelag og Nordland fylke med en pilotfase for Innherred, Namdalen og Helgeland, men er også relevant for større virksomheter og offentlig sektor. Tilbudet består av fire emner som til sammen gir 30 studiepoeng. Emnene leveres av HHN i tett samarbeid med næringsforeningene og næringslivet de representerer. Forskningsprogrammet Digital Innovasjon og Grønn Bærekraft (DigInn) ved HHN knytter forskningskompetanse inn i utvikling av emnene. Målet med tilbudet er å gi næringsliv og offentlig sektor en bedre forståelse av hva digital teknologi medfører av transformasjon av bedrifter og markeder, hvilke muligheter og trusler som ligger i dette, og hvordan de best kan jobbe for å møte disse. Det legges stor vekt på å gi studentene verktøy for å forstå og analysere teknologi og dens potensielle konsekvenser gjennom å anvende prinsippene på de virksomhetene de selv kjenner. Det legges opp til en kombinasjon av asynkrone kurselementer som leveres nettbasert og kan tas når som helst, noe nettbasert interaksjon mellom studenter og faglærere, og korte samlinger med intensivt arbeid med faktiske problemstillinger. Det legges stor vekt på å tilby samlinger på tidspunkt som

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

passer best for mennesker i full jobb. I tillegg får deltakerne mulighet til å anvende den nye kunnskapen på en praktisk måte gjennom temasamlinger i regi av næringsforeningene.

Nord universitet ved fakultet for biovitenskap og akvakultur (FBA) har siden midten av 2000-tallet tilbudt videreutdanning til sjømatnæringen. Tilbudene er utviklet i tett samarbeid med næringen. Videreutdanningen er studiepoenggivende og gir økt formalkompetanse. Undervisningen er samlingsbasert, noe som gjør det mulig for deltakerne å følge studiet selv om de er i full jobb. Havbruksdrift er rettet mot ledere på alle nivå så vel som operatører i havbruksbedrifter, mens kvalitetsledelse i sjømatproduksjon er rettet mot personer som jobber innen fabrikkforedlings- og slakterileddet.

Finansieringshjelp til etterspørrere bør kombineres med at finansieringsordningen i UH-sektoren justeres. UH-sektoren er under skarpe krav til publisering, forskning og kandidatproduksjon. Enkelte fagmiljøer prioriterer bort utvikling og gjennomføring av tilbud innen livslang læring, da gevinsten av dette ikke gir tilstrekkelig økonomisk eller faglig uttelling. Å legge inn egenandel til utredning og utvikling av tilbud synes i noen tilfeller å være vanskelig. Dersom basisbevilgningen i tillegg reduseres vil det være svært uheldig.

Kostnadsdekning for mindre emner (tiltak nr. 10) Utvalget foreslår at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner.

Resultatbasert uttelling etter produksjon av studiepoeng – uavhengig av størrelsen på emnene – vil være et tydelig insentiv for å tilby også mindre emner. Men det er viktig at en bedre uttelling av mindre emner ikke går på bekostning av kandidatproduksjonen.

Dagens finansieringssystem gir i dag et klart insentiv til å satse på emner som fører til/inngår i kandidatproduksjon – da det gir ekstra uttelling. Dersom institusjonene skal ha et økonomisk insentiv for å satse på emner som ikke fører til/inngår i kandidatproduksjon, må enten uttellingen for kandidater fjernes og/eller det må gis ekstra finansiering av emner som ikke fører til kandidatproduksjon.

Når man i kombinasjon med dette også utvider unntakene i Egenbetalingsforskriften (tiltak nr. 21), slik at man blant annet kan gjenbruke innhold i gratistilbudet og tilrettelegge dette spesielt for individer i jobb mot betaling, kan tiltakene føre til et økt tilbud innen livslang læring. Dette reduserer også risikoen for å legge inn mye arbeid i utvikling av emner som gjennomføres bare en gang, eller som ikke får tilstrekkelig oppslutning.

Dersom en bedre kostnadsdekning for mindre emner går på bekostning av finansieringen til grunnstudier, vil UH-sektoren bli nødt til likevel å fokusere sine ressurser på grunnstudiene, da dette er det prioriterte samfunnsoppdraget UH-sektoren har.

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Økt resultatfinansiering av betalingsstudier (tiltak nr. 11) Full resultatfinansiering utgjør omtrent 35 % av kostnadene, resten må hentes fra basisfinansieringen eller egenbetalingen. Dersom vi har egenbetaling fra studenten, kan vi enten ta 100 % egenbetaling eller inntil 49 % egenbetaling.

Per i dag, dersom vi tar egenbetaling, så reduseres resultatfinansieringen fra departementet. Utvalget foreslår at for de studier der vi tar betalt inntil 49 %, så skal vi i stedet få full resultatfinansiering i tillegg til egenbetalingen (35% + inntil 49% av totale kostnader). Målsettingen er at tiltaket skal gi insentiver til å opprette emner med moderat studentbetaling.

Nord universitet støtter forslaget om at vi skal få full resultatfinansiering, for emner med egenbetaling på inntil 49%. Forbehold er beskrevet under tiltak 20 om fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet.

Tiltaket gir et klart insentiv til å satse på nye/mindre emner, med at man nærmer seg fullfinansiering av emnene og at gjennomføring av disse ikke må subsidieres av ordinær bevilgning. Det blir da økonomisk gunstig å tilby betalingsstudier. UH-sektorens primærfokus vil alltid være mot grunnutdanninger, og en bedre finansiering av betalingsstudier vil ikke flytte dette fokuset.

Program for fleksibel læring (tiltak nr. 12) Program for fleksibel læring med tilskudd til utvikling, kjøp og implementering av verktøy, gir en mulighet for utvikling av flere nettbaserte videreutdanningstilbud som Nord universitet gjerne benytter seg av. Dette i kombinasjon med finansieringskategori for fleksible tilbud (tiltak nr. 20), vil styrke UH-institusjonenes muligheter for å øke tilbudene innen livslang læring.

Det er et stort potensial for økt grad av digitalisering innen tilbud som retter seg mot EVU-markedet. I stor grad er fagtilsatte positive til å ta i bruk nye verktøy, og verktøyene er også i noen grad utviklet. Tilgang til verktøyene og implementering av disse i tilbyderorganisasjonene er avgjørende for å øke graden av nettbaserte tilbud. Online kurs (herunder MOOC) og undervisning med bruk av verktøy tilsvarende Skype tilbys allerede i dag, både i Norge og utlandet.

Ved bruk av ulike metoder og verktøy kan terskelen for kompetanseheving senkes betydelig, og man kan følge undervisning på lik linje med klasseromselever uten at dette griper vesentlig inn i dagliglivet og privatøkonomien. For distriktsnorge som har lavest tilgang til kompetansehevingstilbud vil dette være viktig.

Tiltaket skisserer muligheten for å søke om midler til tre ulike utviklingsprosjekter: Prosjekttype 1, Modell- og metodeutvikling, Prosjekttype 2, Utvikling av nye fleksible tilbud og Prosjekttype 3, Digitalisering av eksisterende tilbud. Et hinder for organisering av programmer for fleksibel læring er manglende kunnskap om aktuelle verktøy til å gjennomføre nettbaserte tilbud. Utilstrekkelig (studiepoeng)finansiering av tilbudene gjør det vanskelig for UH-sektoren å prioritere videre utvikling av slike tilbud.

Digitalisering av deler av dagens tradisjonelle læringsformer vil være et viktig og nødvendig skritt for å imøtekomme de unges forventninger til hvordan «moderne» læringsformer kan foregå. Samtidig viser tilbakemelding fra oppdragsgivere og evaluering fra studentene at de ser på det som en viktig merverdi å treffe sine kolleger/medstudenter i klasserommet med tanke på mulighetene det gir for faglig drøfting og samarbeid. Likeså melder underviserne om merverdi i klasseromsundervisning da

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

de her tilegner seg ny/oppdatert kunnskap som kan implementeres i annen undervisning. Det må derfor jobbes videre med å finne en god balanse mellom tradisjonelle og nye læringsformer, samt hva slags kombinasjoner som er mer velegnet for ulike studentgrupper.

Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning (tiltak nr.15) Nord universitet mener det ikke gir en god effekt å gi eksamensrett til betalende studenter uten studiekompetanse. Realkompetanse og 23/5-regelen gir tilgang til høyere utdanning uten studiekompetanse. I tillegg kan en «kjøpsordning» av utdanning fremme et klasseskille og true gratisprinsippet.

Kunnskapsdepartementet, i samarbeid med blant andre fylkeskommuner og kommuner, arbeider for en bedre gjennomføring i videregående opplæring. Dette har resultert blant annet i Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring, som beskriver ulike tiltak for at flere ungdommer skal fullføre og bestå. Målsettingen til Kunnskapsdepartementet er at gjennomføringsgraden på videregående opplæring skal øke.

Det bør vurderes om en ordning der man kan få opptak ved høyere utdanning uten studiekompetanse eller realkompetanse kan redusere motivasjonen for å fullføre videregående opplæring, fordi ungdommer i stedet kan jobbe, tjene penger og deretter kjøpe seg en utdanning.

I tillegg kan en kjøpsordning av høyere utdanning fremme et klasseskille mellom de som har mulighet til å kjøpe utdanning og de som ikke har det, og det må sees på om hvorvidt dette kan på sikt true gratisprinsippet for høyere utdanning.

Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet (tiltak nr. 20) Nord universitet er positiv til et økonomisk insentiv som fremmer fleksibilitet i tilbudene. Dette gir motivasjon til å satse på fleksible studietilbud. Eventuelt kan en egen klassifisering i departementets finansieringskategorier som belønner fleksible videreutdanningstilbud kunne bidra til økt aktivitet innen livslang læring.

Men - utfordringene med både punkt 10, 11 og 20 er selvsagt hvordan dette finansieres.

• Dersom dette løses ved å tilføre nye friske midler til sektoren oppnås åpenbart den ønskede effekten – økt tilbud av korte og fleksible studier – uten at det går utover tilbudet av lengre campusbaserte studier.

• Dersom det løses ved å omdisponere midler (enten fra basis eller resultatkomponentene) vil det bare føre til en omdisponering av tilbudet – en økning av korte fleksible studier – på bekostning av lengre campusbaserte studier. Inntektene for UH-sektoren vil jo i dette tilfellet være uendret, og da må også de totale kostnadene holdes konstant, og vi får en vridning av ressurser.

En mulig variant som løser dette optimaliseringsproblemet, kan være å kreve at uttelling for kandidater kun gis ved studieprogram som leverer for eksempel et minimum antall kandidater pr år. Da får institusjonene et insentiv til å satse på færre men større campusbaserte studieprogram, og kan frigjøre midler fra de små studieprogrammene til flere korte/fleksible studier.

Svar på høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Denne varianten er et økonomisk gunstig alternativ, og NOU’en fokuserer i stor grad på hvordan man kan legge til rette for økonomiske insentiver for en økning av tilbud innen livslang læring. Ulempen med denne varianten kan være at av faglige hensyn er ikke alle studieprogram egnet for store klasser. I tillegg kan det, pga. faglige hensyn, regionale behov og samfunnsansvaret vårt, være påkrevd å tilby visse studieprogram selv om de ikke rekrutter mange studenter. For slike studieprogram kan en endring i finansieringsordningen skape dårligere økonomiske hensyn, eventuelt ikke bli mulig å gjennomføre.

Nye unntak i Egenbetalingsforskriften (tiltak nr. 21) Det har vært flere diskusjoner i UH-sektoren omkring tolkning av unntakene i Egenbetalingsforskriften, og unntakene praktiseres noe ulikt mellom institusjonene. Det er en fordel med en harmonisering av institusjonenes praksis på dette området. Økt egenbetaling kan nemlig hindre flere potensielle studenter fra å benytte seg av EVU-tilbud. På den andre siden kan økt egenbetaling, rettet mot egnede grupper, være et godt virkemiddel for å få i stand EVU-tilbud som institusjonene ellers ikke har finansielle rammebetingelser til å tilby.

Nord universitet er positiv til en utvidelse av godt definerte unntak. Det gir institusjonene større mulighetsrom i sammensetningen av den samlede studieporteføljen. Institusjonene vil vurdere betalingsevnen opp mot ulike studentgrupper og fortsatt tilby gratistilbud som alle kan benytte seg av.

Bedre system for realkompetanse (tiltak nr. 25) Nord universitet imøtekommer utvalgets innstilling om å styrke satsningen på systemet for realkompetansevurdering, og skape en mer enhetlig praksis på dette området.

En bedre ordning og en mer systematisk vurdering av realkompetanse er bedre metoder for å sikre tilgang til høyere utdanning enn å åpne for å gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse (pkt 15), eller å gi opptak til enkeltemner uten studiekompetanse (pkt 14). Det er blant annet gode erfaringer med å kreve et gitt antall år med arbeidserfaring, i kombinasjon med alderskravet. Dette bør sees i sammenheng med 23/5-regelen for opptak og praksiskravet innen denne ordningen.

Høringsnotat

NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Innledning Siden slutten av 1990-tallet, og lanseringen av kompetansereformen, har det vært mye politisk oppmerksomhet omkring hvordan vi kan få bedre muligheter for etter- og videreutdanning i Norge. I 2013 gikk Norge inn i OECD-prosjektet Skills Strategy, et initiativ som ledet frem til Nasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien ble underskrevet av regjeringen, partene i arbeidslivet, Sametinget og frivillig sektor. Parallelt med dette ble det satt i gang arbeid med en stortingsmelding om utenforskap i arbeidslivet og voksnes læring (Meld. St. 16 (2015-2016) Fra utenforskap til ny sjanse).

Med utgangspunkt i den kompetanspolitiske strategien og utenforskapsmeldingen ble det satt ned flere utvalg som skulle se på utfordringer knyttet til læring og kompetansebehov. Kompetansebehovsutvalget har levert to rapporter og leverer sin siste rapport i februar 2020. Livsoppholdsutvalget leverte sin rapport i desember 2018.

Sammen med Etter- og videreutdanningsutvalget gir dette regjeringen innspill i det videre arbeidet med kompetansereformen Lære hele livet.

Regjeringen Solberg satte ned Etter- og videreutdanningsutvalget 2. mars 2018. Ekspertutvalget har hatt følgende sammensetning: - Simen Markussen, utvalgsleder, seniorforsker - Dag Artur Aasbø, direktør organisasjon og samfunnskontakt - Wenche Pedersen Dehli, helse- og sosialdirektør - Lars Johannessen Kirkebøen, forsker - Berit Johanne Kjeldstad, avdelingsleder - Kristin Reiso Lawther, kontorsjef - Javad Mushtaq, siviløkonom - Truls Nordahl, fylkesdirektør - Bjørn Audun Risøy, daglig leder - Inga-Lill Sundset, seksjonsleder - Camilla Tepfers, partner og medgründer - Svein-Olaf Torø, daglig leder - Torbjørn Tvedt, rektor

I mandatet fikk utvalget i oppdrag å undersøke hvilke udekkede behov som finnes for etter- og videreutdanning i dag og i hvilken grad utdanningssystemet er i stand til å møte arbeidslivets behov for fleksible kompetansetilbud. Utvalget skulle også undersøke om rammebetingelsene for investering i ny kompetanse er tilstrekkelig gode for bedriftene, og om den enkelte har gode nok muligheter til å omskolere seg.

Deltakelse og tilbud av etter- og videreutdanning Det er svært mange aktører involvert i arbeidet med livslang læring. Tilbydersiden består av utdanningsinstitusjoner på ulike nivåer, tilbydere av ikke-formell opplæring, men også av offentlige aktører som forvalter ulike regelverk. Etterspørselssiden er også svært heterogen. Den består av enkeltindivider og bedrifter, men også av støttegivere som Lånekassen og Nav. I tillegg til aktørene på tilbudssiden og etterspørselssiden i markedet, finnes en rekke koordinatorer som forsøker å knytte sammen tilbydere og etterspørrere samt å mobilisere til deltakelse. Sist, men ikke minst, har partene i arbeidslivet en viktig rolle for å fremme livslang læring. Ikke bare står de bak opplæringstilbud og ulike støtteordninger for deltakelse, de er også svært sentrale premissleverandører for politikkutforming på feltet.

Sammenlignet med de fleste andre land er deltakelsen i utdanning og opplæring høy i Norge. I 2018 deltok 63 prosent av norske arbeidstakere i en eller annen form for kompetansegivende aktivitet. Klart flest, 48 prosent, deltar i ikke-formell opplæring av en eller annen sort, mens langt færre tar utdanning. Ser vi nærmere på hvem som deltar i utdanning eller ikke-formell opplæring, er det tydelig at de som allerede har mye formell kompetanse også deltar mer. I 2018 var det 34 prosent av de sysselsatte med grunnskoleskoleutdanning som deltok i ikke-formell opplæring, mens 59 prosent av dem med universitet- og høyskoleutdanning deltok. Da utvalget startet sitt arbeid var bakteppet at deltakelsen i videreutdanning, etter SSBs definisjon av dette, hadde gått ned over tid, fra noe over 10 prosent av de sysselsatte per år til rundt 8 prosent. Dette var en bekymringsfull utvikling i en tid der mye tyder på at deltakelsen burde øke.

Kort om utvalgets forslag

Utvalget foreslår en rekke tiltak som det samlet sett tror vil bedre mulighetene til å lære gjennom hele yrkeskarrieren. Tiltakene skal bidra til å oppnå fire mål:

1. styrke tilbudet av utdanning og opplæring definert av arbeidslivets behov 2. bedre kvaliteten på tilbudet 3. øke tilgangen for flere til utdanning og opplæring 4. øke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering

Utvalget gir også en anbefaling om hvordan tiltakene bør gjennomføres. Den første gruppen av tiltak bør prøves ut i mindre skala før de blir innført. Den andre gruppen er tiltak som utvalget mener bør iverksettes umiddelbart. Og den tredje gruppen er tiltak som krever videre utredninger før de iverksettes.

Listen med tiltak er ikke nødvendigvis uttømmende, i utvalgets rapport kan det ligge andre tiltak som ikke er tatt med i oversikten under.

Tiltak som anbefales testet ut i mindre skala

1. Utvidet rett til videregående opplæring

Utvalget ønsker å legge til rette for at det gis rett til å ta (nytt) fagbrev, altså til å ta yrkesfaglig videregående opplæring for personer som fra før har fullført videregående opplæring. Retten skal også gjelde for de som har oppnådd generell studiekompetanse, men som ønsker å ta yrkesfaglig opplæring og avlegge fagprøve.

2. Tilleggslån i Lånekassen

Utvalget foreslår å innføre et tilleggslån, for personer over 30 år, utover den vanlige studiestøtten på maksimalt 80 000 kroner i året. Det gjør at studiestøtten kommer over nivået til minimumsytelsene for arbeidsavklaringspenger på 2 G (193 776 kroner).

3. Prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring

Utvalget foreslår en prøveordning med tilskudd til studieavgift og livsopphold under utdanning og opplæring. Utvalget ønsker å innrette dette tiltaket som en utprøving med mål om å få ny kunnskap om i hvilken grad kostnader er en barriere for deltakelse og hva slags nytte arbeidsgivere og arbeidstakere kan få fra deltakelsen.

4. Dagpengemottakere med utdatert fagbrev som trenger ny videregående opplæring

Utvalget foreslår å utvide retten til å ta dagpenger for arbeidsledige som allerede har gjennomført og bestått videregående skole. Utvidelsen legger opp til å følge rammene foreslått av Livsoppholdutvalget (NOU 2018:13 Voksne i grunnskole og videregående opplæring) for gruppen som ikke har videregående skole fra før.

Tiltak som anbefales iverksatt umiddelbart

5. Program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging

Utvalget foreslår å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging der etterspørrere og tilbydere kan søke om midler til ulike prosjekttyper for å utvikle nye fleksible utdannings- og opplæringstilbud. Dette kan være både forprosjekter, utvikling av konkrete tilbud og drift av tilbud.

6. Egen satsing på kompetanse for innovasjonsprosjekter

Utvalget foreslår at 10 mill. kroner fra utviklingsstøtten, under Program for arbeidslivsrelevant kompetansebygging, rettes mot Forskningsrådets

"innovasjonsprosjekt i næringslivet" (IPN). Med dette tiltaket ønsker utvalget å prøve ut en ordning som gir bedrifter, bedriftssammenslutninger og næringslivsorganisasjoner som har gjennomført IPN mulighet til å etablere nødvendige kompetansehevende tilbud.

7. Fjerne 30-poengregelen i fagskolene

Utvalget anbefaler å fjerne kravet om at en fagskoleutdanning må tilsvare en halvt til to års utdanning på fulltid, og at utdanningen må være på minimum 30 studiepoeng for å kvalifisere til offentlige tilskuddsmidler. Utvalget mener det ikke er behov for å sette en nedre studiepoenggrense for utdanning som tilbys.

8. Fagskoler kan søke om selvakkrediteringsrett

Utvalget anbefaler å gjøre det mulig for fagskoler å søke om selvakkrediteringsrett for alle fagområder. Ved en slik selvakkrediteringsrett gis fagskolene mulighet til å opprette studietilbud innen flere fagområder raskere, ettersom de unngår en saksbehandlingsprosess med godkjenning av NOKUT i forkant.

9. Resultatbasert tilskudd til fagskolene bør gis til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene

Utvalget foreslår at det resultatbaserte tilskuddet bør gis tilbake til de enkelte fagskolene i stedet for til fylkeskommunene.

Utvalget mener at det resultatbaserte tilskuddet må komme den enkelte fagskole til gode. I dag er det slik at hele tilskuddet, både grunntilskuddet og det resultatbaserte tilskuddet overføres til fylkeskommunen. Fylkeskommunene står fritt til å benytte tilskuddet til fagskole eller andre utgiftsposter. Ved at fagskolene selv blir premiert med det resultatbasert tilskuddet vil det skape gode insentiver for å tilby tilrettelagte og attraktive utdanninger og emner.

10. Kostnadsdekning for mindre emner

Utvalget ønsker at det skal finnes et tilbud av emner som er mindre enn det som normalt tilbys i dag. Utvalget foreslår derfor at den resultatbaserte komponenten i finansieringssystemet (for universitet og høyskoler) endres slik at det i større grad vil bære seg økonomisk å tilby mindre emner. Det er ikke utvalgets intensjon at alle emner skal splittes opp og tilbys i mindre enheter.

11. Økt resultatfinansiering av betalingsstudier

Utvalget foreslår å fjerne avkortingen av resultatfinansieringen for studier der inntil 49 prosent av kostnadene dekkes gjennom delbetaling fra studenten. Tiltaket åpner for at institusjonene kan tillate seg å sette lavere skolepenger eller opprette nye emner som i dagens modell ikke bærer seg økonomisk. Utvalget mener tiltaket er en hensiktsmessig måte å styrke institusjonenes

forutsetning for å gi et studietilbud som er rimeligere for studentene, og som samtidig styrker institusjonenes forretningsgrunnlag.

12. Program for fleksibel læring

Utvalget foreslår at det innføres et program for fleksibel læring. Og tiltaket innrettes som en konkurransearena hvor opplærings- og utdanningstilbydere kan søke støtte til utviklingsprosjekter av typen; modell- og metodeutvikling, utvikling av fleksible tilbud og digitalisering av eksisterende tilbud. Utvalget mener at programmet må favne bredere enn tilbydere av høyere utdanning, og ønsker at programmet også rettes mot tilbydere på fagskole- og videregående skole-nivå.

13. Kvalitet i Bedriftsintern opplæring (BIO)

Utvalget foreslår at det utarbeides eksplisitte kvalifikasjonskrav til tilbydere som bedriftene kan benytte i BIO. Felles kvalifikasjonskrav kan bidra til en likere praksis i fylkene når det gjelder hvilken type opplæring BIO-midlene kan dekke.

14. Opptak til enkeltemner i høyere utdanning uten å ha dokumentert studiekompetanse

Utvalget foreslår at studenter uten dokumenterte kvalifikasjoner i større grad bør kunne delta i utdanning dersom det er ledige plasser, og dersom dette ikke er til særlig hinder for undervisningen.

15. Gi eksamensrett for betalende studenter uten studiekompetanse i høyere utdanning

Utvalget foreslår at studenter som selv bekoster sin utdanning også må få mulighet til å avlegge eksamen og oppnå studiepoeng, selv om de ikke har studiekompetanse.

16. Studiestøtte hele livet

Utvalget foreslår flere endringer av Lånekassens støtteordning:

a. Avvikle krav om 50 prosent studiebelastning. Det skal ikke være noen nedre grense. b. Avvikle vilkår om minste varighet på ett semester. Det skal ikke være noen nedre grense. Proporsjonal studiestøtte. c. Erstatte åtteårsgrense for støtte med grense for maksimalt lånebeløp. Det foreslås et gjeldstak på 630 000 kr (6,5 G), hvor lån til skolepenger ikke medregnes. d. Bedre lånemuligheter for personer over 45 år. Samme gjeldstak som i forslag c kombineres med å heve aldersgrensen til 70 år for når lånet skal være tilbakebetalt. e. Reversering av gradsomgjøringslån for perosner over 35 år.

17. Utdanning med dagpenger

Utvalget foreslår at det skal åpnes for å kunne ta formell utdanning med dagpenger. Utvalget legger til grunn at utdanningen normalt bør ha en begrenset omfang, men med mulighet for en viss utvidelse i perioder med lavkonjunktur, og at dagpengeregelverket – foruten å åpne for denne muligheten – i hovedtrekk bør ligge fast.

18. Utdanning med sykepenger

Utvalget foreslår at det legges bedre til rette for bedre utdanningsmuligheter og finansiering mens man mottar sykepenger. Utvalget foreslår at det skal gis mulighet til å ta (formell) utdanning i et omfang på inntil 15 studiepoeng hver sjette måned uten krav om noen bestemt studiebelastning, og utdanningen skal være tilgjengelig for målgruppen som en rettighet.

19. Øke støtten til fylkeskommunenes arbeid med mobilisering og koordinering

I statsbudsjettet for 2019 ble det satt av 47 mill. kroner til regionale tiltak for utvikling av næringsmiljøer og tilgang til kompetanse, kap. 553 post 60, noe som innebar en reduksjon fra 142 mill. kroner fra 2018. Utvalget anbefaler at kap. 553 post 60 i statsbudsjettet for 2020 økes til samme nivå som i 2018. Dette i tråd med oppgavene og ansvaret fylkeskommunene samlet vi ha framover for regional kompetanseutvikling.

Tiltak som anbefales utredet

20. Fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet

Utvalget foreslår at det utformes et eget fleksibilitetsinsentiv i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Insentivet kan utformes som en egen indikator som teller hvor mange studenter som har deltatt på ulike former for fleksible studietilbud og gir finansiering deretter. Insentivet er tenkt å kompensere for kostnader knyttet til å tilby nettbaserte, modulbaserte, distribuerte, kvelds-, helge- og samlingsbaserte utdanninger eller utdanninger som tilbys i samarbeid med aktører fra arbeidslivet.

21. Nye unntak i egenbetalingsforskriften

Utvalget ønsker å legge til rette for at institusjonene får utvidede muligheter til å tilby utdanninger mot betaling, uten at dette skal gå på bekostning av lik rett til utdanning. Utvalget mener at økt tilfang av studenter som er villige til å betale for utdanning ikke vil legge press på tilbudet av gratis grunnutdanning ettersom institusjonene gjennom den eksterne finansieringen får mulighet til å øke sin kapasitet.

22. Aldersbestemt kandidatindikator

Utvalget ber Kunnskapsdepartementet om å vurdere ordninger som i større grad kan ivareta hensynet til både kandidatproduksjon og livslang læring. En mulig vei kan være å reversere kandidatindikatoren for studenter over 30 år.

23. Godkjenningsordning for ikke-formelle opplæringstilbud

Utvalget mener det trengs en godkjenningsordning for tilbud av ikke-formell opplæring. Det bør gjøres en utredning av hvordan en slik ordning bør utformes.

24. Bedre system for realkompetansevurdering

Utvalget foreslår at det settes i gang et langsiktig arbeid for å etablere en enhetlig praksis for realkompetansevurderinger for opptak til studier, og avkorting av studieløp ved norske universiteter, høyskoler, fagskoler og videregående skoler. Utvalget foreslår at det i første omgang bevilges midler til et prosjekt som skal utrede hvilke typer felles digitale verktøy som kan utvikles for å støtte institusjonene i deres arbeid med realkompetansevurderinger.

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Ifølge liste

Deres ref Vår ref Dato 19/2551- 4. juni 2019

Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Et offentlig utvalg ledet av seniorforsker Simen Markussen leverte sin utredning, NOU 2019: xx Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne, til kunnskaps- og integreringsministeren 4. juni 2019.

Kunnskapsdepartementet sender med dette utredningen på høring.

Utvalgets innstilling ligger tilgjengelig på www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019- 12/id2653116/.

Utvalget fremmer en rekke forslag til tiltak. Vi ber om at høringsinstansene gir sin vurdering av de konkrete forslagene og de potensielle effektene av disse. Merknader av mer generell karakter kan skrives i innledningen av høringssvaret.

Kunnskapsdepartementet ber høringsinstansene om å organisere sine høringsuttalelser etter nummereringen av forslag i høringsnotatet (vedlagt), selv om utredningen bør leses i sin helhet som grunnlag for høringssvar.

Vi ber om at høringsinstansene vurderer behovet for å videresende høringen til underliggende etater/virksomheter, medlemsorganisasjoner o.l. Alle som ønsker det kan sende inn høringsuttalelse. Vi anmoder fylkeskommunene om å koordinere eventuelle innspill fra sine skoler og virksomheter i en felles høringsuttalelse.

Høringsfrist er 23. september 2019.

Postadresse Kontoradresse Telefon* Avdeling Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90 Avdeling for André Kristiansen 0032 Oslo Org.nr. videregående 22 24 77 59 [email protected] www.kd.dep.no 872 417 842 opplæring, fagskole og kompetansepolitikk

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Høringsuttalelser skal sendes digitalt på regjeringen.no. Dette gjøres under "Send inn høringssvar" på www.regjeringen.no/id2653095. Alternativt kan svar sendes Kunnskapsdepartementet på e-post, [email protected].

Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova og blir publisert på regjeringen.no.

Med hilsen

Sture Berg Helgesen (e.f.) avdelingsdirektør André Kristiansen seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

Side 2

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Adresseliste Aftenskolen Høyres Stortingsgaten 20 0113 OSLO Studieforbund Akademikerne Fridtjof Nansens 0160 OSLO plass 6 Akademisk Studieforbund Stortingsgata 2 0158 OSLO Akershus fylkeskommune Postboks 1200 0107 OSLO Ansgar Teologiske Høgskole Fredrik Fransons 4635 KRISTIANSAND vei 4 S AOF Haugaland AOF Hordaland - Sogn og Fjordane AOF Norge Youngs gate 11 0181 OSLO AOF Østfold Arbeid og Inkludering Arbeids- og Postboks 8019 0030 OSLO sosialdepartementet Dep Arbeids- og Postboks 323 0614 OSLO velferdsdirektoratet Arbeidsgiverforeningen Pb. 7052 0306 OSLO Spekter Majorstuen Arkitektur- og Postboks 6768 St. 0130 OSLO designhøgskolen i Oslo Olavs plass Art Complexion makeup skole og kurssenter Atlantis Medisinske Høgskole Postboks 4290 0402 OSLO Nydalen Aust-Agder fylkeskommune Serviceboks 606 4809 ARENDAL Barne- og Postboks 8036 0030 OSLO familiedepartementet DEP Barrat Due musikkinstitutt Postboks 5344 0304 OSLO Majorstuen Bergen Arkitekthøgskole Postboks 39 5841 BERGEN Beverage Academy AS Bjørknes høyskole Lovisenberggt. 13 0456 OSLO Bodin videregående skole og maritime fagskole Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN Bårdar Akademiet AS Rosenkrantz’ gate 0160 OSLO 22 Centric IT Academy Chr. Thams fagskole Designinstituttet Postboks 104 0412 OSLO Torshov

Side 3

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Det tverrfaglige kunstinstitutt i Postboks 199 1319 BEKKESTUA Bærum Direktoratet for Postboks 1093 5809 BERGEN internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning Dronning Mauds Minne Thrond Nergaards 7044 TRONDHEIM Høgskole for veg 7 barnehagelærerutdanning Dykkerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet Einar Granum kunstfagskole Maridalsveien 17c 0178 OSLO Elevorganisasjonen Kolstadgata 1 0652 OSLO Emergence School of Leadership European Helicopter Center AS Fabrikken Asker Postboks 4 1389 HEGGEDAL Kunstfagskole Fagskole Helse og miljø Fagskolen Aldring og helse Fagskolen for bokbransjen Øvre Vollgt. 15 0158 OSLO Fagskolen i Hordaland Fagskolen i Kirkenes Fagskolen i Kristiansand Fagskolen i Kristiansund Fagskolen i Troms av. Nord- Troms videregående skole Fagskolen i Vestfold Fagskolen i Østfold Fagskolen i Ålesund Fagskolen Innlandet Teknologiveien 12 2815 GJØVIK Fagskolen Oslo Akershus Fagskolen Telemark Fagskolen Tinius Olsen avd. Harstad tekniske fagskole Fagskolen Troms avdeling Tromsø Fagskolen Troms Fagskulen i Sogn og Fjordane Fashion Mode AS Finans Norge Postboks 2473 0202 OSLO Solli

Side 4

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Finansdepartementet Postboks 8008 0030 OSLO Dep Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens 9815 VADSØ plass 1 Fjellhaug Internasjonale Sinsenvn. 15 0572 OSLO Høgskole Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 OSLO Folkeuniversitetets helsefagskole Forsvarsdepartementet Postboks 8126 0032 OSLO Dep. Fredrikstad FagAkademi AS Frelsesarmeens offisersskole Strandpromenaden 1516 MOSS AS 179 Fremskrittspartiets Karl Johansgate 0159 OSLO Studieforbund 25 Frivillighet Norge Storgata 10 0155 OSLO Gauldal fagskole Hadsel videregående skole og fagskole Hald Internasjonale Senter Halseveien 37 4517 MANDAL Handelshøyskolen BI 0442 OSLO Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 2325 HAMAR Bedriftssenteret Helse- og Postboks 8011 0030 OSLO omsorgsdepartementet Dep Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Hordaland helsefagskole Hovedorganisasjonen Virke Boks 2900 Solli 0230 OSLO Høgskolen i Innlandet Postboks 400 2418 ELVERUM Høgskolen i Molde Postboks 2110 6402 MOLDE vitenskapelig høgskole i logistikk Høgskolen i Østfold 1757 HALDEN Høgskulen for landbruk og Arne Garborgsveg 4340 BRYNE bygdeutvikling 22 Høgskulen i Volda Postboks 500 6101 VOLDA Høgskulen på Vestlandet Postboks 7030 5020 BERGEN Høyskolen for Ledelse og Micheletsvei 62 1368 STABEKK Teologi Høyskolen Kristiania Høyskolen Kristiania PB 1190 Sentrum 0107 OSLO Idrettens Studieforbund Seviceboks 1 0840 OSLO Imageakademiet

Side 5

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Institutt for helhetsmedisin Integrerings- og Postboks 212 0103 OSLO mangfoldsdirektoratet Sentrum Interesseorganisasjonen for Teknologiveien 8 2815 GJØVIK Kommunal Voksenopplæring International Stunt Academy as Justis- og Postboks 8005 0030 OSLO beredskapsdepartementet Dep Karmsund videregående skole Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 0030 OSLO Dep Kommunal- og Postboks 8112 0032 OSLO moderniseringsdepartementet Dep Kompetanse Norge Postboks 236 0103 OSLO Sentrum Kristelig Folkepartis Øvre Slottsgate 0105 OSLO Studieforbund 18-20 KS Postboks 1378 0114 OSLO Vika Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 OSLO Dep Kunst og Design College Kunsthøgskolen i Oslo Postboks 6853 St 0130 OSLO Olavsplass Kunstskolen i Bergen Møllendalsveien 8 5009 BERGEN Kunstskolen i Rogaland Birkelandsgate 2 4012 STAVANGER Landbruks- og Postboks 8007 0030 OSLO matdepartementet Dep Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 OSLO Levanger Fagskole Lofoten maritime fagskole Lofoten reiselivfagskole Lovisenberg diakonale Lovisenberggaten 0456 OSLO høgskole 15 B Luftfartsskolen AS Lukas fagskole og kurssenter Menighetsbibelskolen Boks 113 3201 SANDEFJORD MF vitenskapelig høyskole for Postboks 5144 0302 OSLO teologi religion og samfunn Majorstua Musikkens Studieforbund Kirkegaten 20 0103 OSLO Musikkteaterhøyskolen Trondheimsveien 0570 OSLO 137

Side 6

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 MOLDE fylkeskommune Nasjonalt fagskoleråd Nasjonalt organ for kvalitet i Postboks 578 1327 LYSAKER utdanningen NKI AS NLA Høgskolen Postboks 74 5812 BERGEN Nord universitet Postboks 1490 8049 BODØ Nordkapp maritime fagskole og vgs skole Nordland fagskole i helse-og sosialfag Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ Nordland kunst- og Boks 49 8309 KABELVÅG filmfagskole Norges Dansehøyskole Postboks 2956 0608 OSLO Tøyen Norges grønne fagskole - 2390 MOELV Vea Norges Handelshøyskole Helleveien 30 5045 BERGEN Norges idrettshøgskole Postboks 4014 0806 OSLO Ullevål Stadion Norges Interiørskole AS Norges miljø- og Postboks 5003 1432 ÅS biovitenskapelige universitet Norges musikkhøgskole Postboks 5190 0302 OSLO Majorstua Norges teknisk- 7491 TRONDHEIM naturvitenskapelige universitet Norges yrkesakademi Noroff Fagskole AS Noroff høyskole Postboks 2544 4678 KRISTIANSAND Norsk barnebokinstitutt Postboks 2674 0203 OSLO Solli Norsk fagskoleråd Norsk Fotofagskole Norsk Gestaltinstitutt AS Pilestredet 75C 0354 OSLO Høgskole Norsk Hestesenter Norsk høgskole for Husvikveien 105 3113 TØNSBERG helhetsterapi Norsk jernbaneskole Norsk studentorganisasjon Holbergs gate 1 0166 OSLO

Side 7

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

NORTRAIN Norwegian Drilling Academy AS Nærings- og Postboks 8090 0032 OSLO fiskeridepartementet Dep Næringslivets P.b. 5250 0303 OSLO Hovedorganisasjon Majorstua Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0033 OSLO Dep. Oppland fylkeskommune Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Organisasjon for norske fagskolestudenter Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO OsloMet – storbyuniversitetet Pilot Flight Academy AS Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Sametinget Ávjovárgeaidnu 50 9730 KARASJOK Samferdselsdepartementet Postboks 8010 0030 OSLO Dep Sámi Postboks 266 9521 KAUTOKEINO Oahppolávdegoddi/Samisk Studieutvalg Samisk høgskole Hánnoluohkká 45 9520 KAUTOKEINO Senterpartiets Studieforbund Akersgt. 35 0107 OSLO Skrivekunstakademiet Georgernes Verft 5011 BERGEN Sogn og Fjordane Askedalen 2 6863 LEIKANGER fylkeskommune Statens lånekasse for Postboks 430 0614 OSLO utdanning Alnabru Statistisk sentralbyrå Postboks 2633 St. 0131 OSLO Hanshaugen Stavanger offshore tekniske skole Steinerhøyskolen Professor Dahls 0260 OSLO gate 30 Steinkjer fagskole Stiftelsen Rogaland Kurs og Kompetansesenter Stjørdal fagskole Studieforbundet Chr. Krohgs gate 0186 OSLO Folkeuniversitetet 34 Studieforbundet natur og Gamle 1369 STABEKK miljø Ringeriksvei 6 Studieforbundet næring og Postboks 9388 0135 OSLO samfunn Grønland

Side 8

27/19 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) - 19/01728-3 Høring NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne (orientering om styresak 73/2019) : KDs invitasjon til å komme med høringsuttalelse - 04.06.2019

Sørlandets fagskole Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN TISIP Fagskole Tone Lise Akademiet AS Treider Fagskoler AS Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296 TROMSØ Trondheim fagskole Trøndelag fylkeskommune Pb 2560 7735 STEINKJER Tunsberg Medisinske Skole Unio Stortingsgata 2 0158 OSLO Universitetet i Agder Serviceboks 422 4604 KRISTIANSAND S Universitetet i Bergen Postboks 7800 5020 BERGEN Universitetet i Oslo Postboks 1072 0316 OSLO Blindern Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER Universitetet i Sørøst-Norge Postboks 235 3603 KONGSBERG Universitetet i Tromsø – 9019 TROMSØ Norges arktiske universitet Universitets- og Stortorvet 2 0155 OSLO høgskolerådet Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 0135 OSLO Grønland Utenriksdepartementet Postboks 8114 0032 OSLO Dep Venstres studieforbund Vest-Agder fylkeskommune Pb 770 4666 KRISTIANSAND S Vestfold fylkeskommune Fylkeshuset Svend 3126 TØNSBERG Foynsgt 9 VID vitenskapelige høgskole Postboks 184 0319 OSLO Vinderen Voksenopplæringsforbundet Postboks 9339 0135 OSLO Grønland Yrkesorganisasjonenes Postboks 9232 0134 OSLO Sentralforbund Grønland Ytre Namdal fagskole Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG Ålesund kunstfagskole Hellegata 12 6004 ÅLESUND

Side 9

28/19 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 - 17/03863-8 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 : Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020

Arkivsak-dok. 17/03863-8 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Alf Magne Jacobsen

Saksgang Møtedato 12.09.2019

UTDANNINGSKVALITETSPRISEN FOR HØYERE UTDANNING 2019 OG 2020

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar brev fra Diku med informasjon til orientering.

Vedlegg: Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020

28/19 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 - 17/03863-8 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 : Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019

Til norske UH-institusjoner

Vår ref: Deres ref: Dato: 19/00980-2 27.08.2019

Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) inviterer herved til nominasjon til Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020.

Formålet med Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning er å belønne fremragende arbeid med utdanningskvalitet og stimulere institusjonene og fagmiljøene til systematisk arbeid med å videreutvikle kvaliteten på utdanningene sine. Prisen går i sin helhet til ett tiltak, og kan ikke tildeles enkeltpersoner.

Årets utlysning gjelder to priser: Utdanningskvalitetsprisen for 2019 og Utdanningskvalitetsprisen for 2020, begge er på 1 million norske kroner. Vi gjør oppmerksom på at nominasjonsfristene er forskjellige:

• 18. oktober 2019 kl. 12:00 – fristen for å nominere til Utdanningskvalitetsprisen for 2019 • 31. januar 2020 kl. 12:00 – fristen for å nominere til Utdanningskvalitetsprisen 2020

Vi ber institusjonene om å gjøre utlysningen godt kjent i egen organisasjon og å nominere innovative tiltak med dokumenterte positive resultater som følge av fremragende arbeid med utdanningskvaliteten.

Universiteter og høyskoler, ved institusjonens øverste leder, kan nominere tiltak ved egen institusjon. Hver institusjon kan maksimalt nominere fem tiltak. Nominasjonene skal ikke rangeres.

POSTADRESSE HOVEDKONTOR TELEFON SAKSBEHANDLER Postboks 1093 Fortunen 1 +47 55 30 38 00 Ieva Serapinaite 5809 Bergen HJEMMESIDE ORG.NO [email protected] [email protected] diku.no 986 339 523 +47 413 77 696

28/19 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 - 17/03863-8 Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019 og 2020 : Utdanningskvalitetsprisen for høyere utdanning 2019

Nominasjonene vil bli vurdert av en internasjonal jury oppnevnt av Diku. Rammer for juryens arbeid finnes i statuttene. For mer detaljert informasjon om utlysning, statutter og veiledning, se www.diku.no.

Med vennlig hilsen Harald E. Nybølet direktør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer.

2 29/19 Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning - 19/02760-1 Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning : Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning

Arkivsak-dok. 19/02760-1 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

PÅMINNING - DIKUS UTLYSING (FRIST 22.09.2019): DIGITALISERING AV LÆRING I HØYERE UTDANNING

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

29/19 Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning - 19/02760-1 Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning : Påminning - Dikus utlysing (frist 22.09.2019): Digitalisering av læring i høyere utdanning

Saksframstilling

Bakgrunn Nedenfor er utlysing fra Diku (Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning). Det er viktig at Nord universitet oversender flere søknader.

Aktuelt 21.08.2019 Utlysning: Digitalisering for læring i høyere utdanning

Nå kan du søke støtte til utforsking og utvikling av pedagogisk praksis gjennom digitale eller nettstøttede former for undervisning og læring.

Søk nå: Diku lyser ut midler til digitalisering for læring i høyere utdanning. (Foto: stem.T4L, Unsplash)

Sammenhengen mellom digitalisering og utdanningskvalitet har økt politisk prioritet, og alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer (Meld. St. 16 Kultur for kvalitet i høyere utdanning).

Digitalisering for læring

Programmet Digitalisering for læring i høyere utdanning skal støtte og dokumentere utviklingsarbeid som utforsker og utnytter det pedagogiske handlingsrommet i digitaliseringen.

Du kan søke støtte til utforsking og utvikling av pedagogisk praksis gjennom digitale, eller nettstøttede former for undervisning, læring og vurdering.

Diku lyser ut utviklingsmidler for toårige prosjekter med oppstart i 2020 innen tre prioriterte tematiske områder:

• Aktiv læring • Digitale læringsformer i samarbeid med arbeidslivet • Digital vurdering

Søknadsfrist: 22. oktober 2019 innen kl 12:00

Diku tilbyr veiledning av søkere på oppfordring fram til søknadsfrist.

30/19 Pedagogisk nettverk - leder er avklart - 19/02141-2 Pedagogisk nettverk - leder er avklart : Pedagogisk nettverk - leder er avklart

Arkivsak-dok. 19/02141-2 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

PEDAGOGISK NETTVERK - LEDER ER AVKLART

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

30/19 Pedagogisk nettverk - leder er avklart - 19/02141-2 Pedagogisk nettverk - leder er avklart : Pedagogisk nettverk - leder er avklart

Saksframstilling

Bakgrunn Det vises til tidligere orienteringssaker om arbeid med utdanningsfaglig kompetanse ved Nord universitet, herunder etablering av Pedagogisk nettverk.

Det er nå avklart at leder for pedagogisk nettverk er Elisabeth Suzen.

Suzen er førsteamanuensis ved Handelshøgskolen, og har der trafikklærerutdanningen som arbeidsområde. Hun disputerte 26.01.2018 ved NTNU (Institutt for pedagogikk og livslang læring, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap) med avhandlingen «Plan møter Praksis. En studie av trafikklærernes læreplanforståelse og erfaringer med vurdering for å lære.»

Prorektor informerer nærmere i møtet.

31/19 Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og oppdateres jevnlig) - 18/00873-34 Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og oppdateres jevnlig) : Ny intranettside om studieportefølje (ferdig utviklet og oppdateres jevnlig)

Arkivsak-dok. 18/00873-34 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

NY INTRANETTSIDE OM STUDIEPORTEFØLJE (FERDIG UTVIKLET OG OPPDATERES JEVNLIG)

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Denne saken ble satt opp på sakskartet til utvalgets møte 05.06.2019 (OS 13/2019), men på grunn av tidspress ble det ikke orientert om saken. Den presenteres derfor på dette møtet.

Studieavdelingen har nylig utviklet egen webside på intranettet om studieportefølje. Lenke til websiden; https://norduniversitet.sharepoint.com/Verktoy/studieadministrasjon/Sider/Studieportefolje.aspx

Studieporteføljen er den samlede oversikten over de studieprogrammer som Nord universitet tilbyr sine studenter. Beslutning om studieportefølje og beslutning om eventuelle endringer, for eksempel trekk av opptak til et program på grunn av for få søkere, er meget viktige beslutninger med mange konsekvenser.

Websiden inneholder informasjon om vedtatt studieportefølje for det enkelte studieår siden universitetets opprinnelse, samt oversikt over følgende (som inngår i styrets vedtak); • nye studieprogram • studieprogram med navneendringer • nedlagte studieprogrammer

For studieåret 2019-2020 presenteres også oversikt rektors vedtatte endringer av studieporteføljen (trekk fra opptak). Oversikten oppdateres ved endringer. Så langt har rektor gjort 8 vedtak om endringer (berører 12 studieprogrammer og 325 studieplasser).

Nedenfor er skjermprint av websidens forside samt oversikt over endringer av vedtatt studieportefølje for studieåret 2019-2020;

32/19 Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under utvikling) - 19/01656-3 Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under utvikling) : Ny intranettside om utdanningsfaglig kompetanse (under utvikling)

Arkivsak-dok. 19/01656-3 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

NY INTRANETTSIDE OM UTDANNINGSFAGLIG KOMPETANSE (UNDER UTVIKLING)

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

Saksframstilling

Bakgrunn Denne saken ble satt opp på sakskartet til utvalgets møte 05.06.2019 (OS 13/2019), men på grunn av tidspress ble det ikke orientert om saken. Den presenteres derfor på dette møtet.

Studieavdelingen arbeider med utvikling av egen webside om utdanningsfaglig kompetanse, som er planlagt publisert om kort tid. Bakgrunn for dette arbeidet er blant annet;

• Ut fra forventninger og forslag i stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere utdanning (Kunnskapsdepartement, 2016-2017), skal lærestedene utvikle kvaliteten i egne studieprogram, herunder styrke den pedagogiske og didaktiske kompetansen til eget fagpersonale.

• Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften, sist endret 07.02.2017), har egen bestemmelse om utdanningsfaglig kompetanse;

§ 2.3 (2) Fagmiljøet tilknyttet studietilbudet skal ha relevant utdanningsfaglig kompetanse.

Det følger av kravet at institusjonene må sikre fagmiljøets utdanningsfaglige kompetanse (jf. Forskrift om ansettelse og opprykk §§ 1-2 til 1-7) og aktivt legge til rette for utvikling av denne kompetansen. Den utdanningsfaglige kompetansen må være tilpasset studiets egenart, organisering og nivå. Utdanningsfaglig kompetanse omfatter i denne forskriften UH-pedagogikk og didaktikk, og inkluderer også kompetanse til å utnytte digital teknologi for å fremme læring.

Websiden om utdanningsfaglig kompetanse er tenkt som en ressursside på intranett (ala websiden om Studieportefølje presentert i forrige sak);

• Oversikt over gjeldende nasjonale og lokale bestemmelser om utdanningsfaglig kompetanse • Oversikt over gjennomførte utredninger om utdanningsfaglig kompetanse, eksempelvis: o Arbeidsgruppe 1 – Universitetspedagogisk basiskurs (UH ped basiskurs) o Arbeidsgruppe 2 – Annen dokumentasjon, erfaren underviser o Arbeidsgruppe 3 – Meritteringsordning • Oversikt over og visualisert sammenheng mellom ulike pågående utredninger / arbeidsgrupper / nettverk mv, eksempelvis: o Arbeidsgruppe dokumentasjon av utdanningsfaglig kompetanse, herunder utdanningsfaglig CV o Arbeidsgruppe utvikling av kurstilbud for utdanningsfaglig kompetanse o Pedagogisk nettverk (medlemmer, mandat mv) • Oversikt over kurstilbud og påmelding/deltakerlister for eksempelvis: o UH ped basiskurs o Kurs for SPA o Årlig Utdanningsseminar

Studieavdelingen tar gjerne imot innspill fra Utdanningsutvalget til videre arbeid med websiden.

33/19 Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart - 17/01714-10 Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart : Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart

Arkivsak-dok. 17/01714-10 Saksansvarlig Levi Gårseth-Nesbakk Saksbehandler Anne-Lovise Reiche

Saksgang Møtedato Utdanningsutvalget 12.09.2019 12.09.2019

UTDANNINGSSEMINARET 2019 - PROGRAM ER AVKLART

Forslag til vedtak:

Utdanningsutvalget tar saken til orientering.

33/19 Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart - 17/01714-10 Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart : Utdanningsseminaret 2019 - program er avklart

Saksframstilling

Bakgrunn Det vises til tidligere saker om Utdanningsseminaret 2019. Nedenfor er kopi av invitasjon, som er tilgjengelig på intranettet. Oppdatert program presenteres av prorektor på møtet.