I Århundrer Har Ulike Grenser Delt Midøya I To. Øyfolket Har Levd Side Om Side I Sunnmøre Og Romsdal - Og Norge Og Sverige

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

I Århundrer Har Ulike Grenser Delt Midøya I To. Øyfolket Har Levd Side Om Side I Sunnmøre Og Romsdal - Og Norge Og Sverige LØRDAG 25. AUGUST 2018 SUNNMØRSPOSTEN HELG 21 Tips: 95 400 400 [email protected] lørdag sentralbord 70 12 00 00 STAALE WATTØ STAALE FOTO: I århundrer har ulike grenser delt Midøya i to. Øyfolket har levd side om side i Sunnmøre og Romsdal - og Norge og Sverige. Nå blir «øya i midten» del av nye Molde, med grense mot nye Ålesund. 22 HELG SUNNMØRSPOSTEN LØRDAG 25. AUGUST 2018 RIKSGRENSA: Hallkjell Lervik (t.v.) og Nils Edvin Sanden har i alle år bodd på hver sin side av den gamle riksgrensa på Midøya i Midsund, her markert med en stor steingard på vestsida på øya. Her gikk også fogderigrensa mellom Sunnmøre og Romsdal. Selv om det var to ganske så atskilte samfunn, henholdsvis på den sunnmørske og romsdalske delen av øya, så har naboskapet vært godt. – Fogderistrid er et byfenomen. Her må vi leve med hverandre, sier de. GODE GRANNER I GRENSELAND I hundrevis av år har folk på Midøya levd med grenser som har delt øya i to. Nå blir de en del av Molde, med grense mot nye Ålesund. åren 1658 samles Gustav er Sverige blitt den domi- Øya i midten og fjell på opp til 522 meters førti edsvorne nerende makten i Norden. Plut- Midøya er en del av Midsund høyde. Rundt fjellet er det dels menn på Vestnes. selig er kongeriket Norge delt i kommune i Romsdal, men samti- myrlendt, men også gode jord- De skal trekke opp to, med svenskegrense til de yt- dig så nært inntil Sunnmøre du bruksområder for gardsdrift med grensa mellom terste fjæresteinene på Sunnmø- kan komme. Øya er knyttet med husdyrhold. Sunnmøre og re. Der strekker den nye bruer til Dryna og over Midsun- Mot sør, over Midfjorden, lig- RomsdalV – som blir ny grense riksgrensa seg fra Harøya og inn- det til Otrøya, der kommunesen- ger Vatne og Vestrefjorden i Ha- mellom Norge og Sverige. over til Ørskogfjellet. teret ligger. ram kommune. Mot vest og Ved freden i Roskilde tidligere På Midøya legges grensa tvers Om lag 400 mennesker bor på nordvest ser du Harøya, Fjørtofta på året har unionen Danmark- over øya – etter ei grenselinje den 14 kvadratkilometer store og andre øyer i Sandøy og Haram Norge blitt tvunget til å gi fra seg som allerede i generasjoner har øya, om lag halvparten så stor kommuner. Et stykke innafor lig- Trøndelag, Nordmøre og Roms- delt øya i to. som Ellingsøya i Ålesund. ger Molde på nordsida og Vest- dal. Anført av krigerkongen Karl Midøya består mye av knauser nes på sørsida av fjorden. LØRDAG 25. AUGUST 2018 SUNNMØRSPOSTEN HELG 23 GODE GRANNER I GRENSELAND Fra Molde er det tre kvarter norrønt «Midja», trolig i betyd- nok opp først på 1800-tallet, da torielag sitt hovedkvarter. reisetid, medregnet en kort ferje- ningen «som er i midten» – anta- for å skille gårdseiendommer fra Hallkjell Lervik (80) og Nils Ed- tur fra Mordalsvågen til Otrøya. kelig fordi øya ligger mellom den hverandre. vin Sanden (67) har levd på øya Reisetida fra Ålesund er en større Otrøya og lille Dryna. hele livet, bosatt henholdsvis på time og et kvarter, inkludert ferje Uansett opprinnelse til navnet, Halve øya ble svensk Søre og Nordre Midøy. fra Brattvåg som tar 20 minutter. har øyfolket her i uminnelige ti- – Den dansk-svenske grensekom- Kjell Magerøy (76) er fra nabo- Midøya har to grunnkretser, der levd et liv «i midten». Helt misjonen som var her i 1658 dro øya som familien har navnet sitt Søre Midøy og Nordre Midøy. tilbake til 1100-tallet finnes det grensa etter ei eksisterende gren- etter, mens innflytter Thor Sta- Sammen med Dryna hørte den omtale av ei grense ved Midøya, selinje som i hvert fall kan spores bell Muri (64) fra Bergen også sørlige delen av øya tidligere til som skilte Gulatingslagdømmet tilbake til 1520. bor på Magerøya, rett nord om Vatne kommune (i dag Haram), fra Trøndelag. – Men svenskene var nok ikke Midøya. mens Nordre Midøy tilhørte I flere hundre år gikk her også ute på øya her. Det rakk de sik- De historieinteresserte men- gamle Sør-Aukra kommune. For- grensa mellom fogderiene Sunn- kert ikke. De ble jaget tilbake til nene tenker at folket på Midøya holdet til kirka var det samme. møre og Romsdal – og mellom Sverige etter ikke så lenge, hum- knapt nok rakk å få vite at de var I 1965 ble hele Midøya lagt un- bispedømmene Bjørgvin og Ni- rer en gjeng gamlekarer i det blitt delt mellom Norge og Sveri- der det som fikk navnet Midsund daros. Den dag i dag ligger det en gamle ungdomshuset «Fred- ge. Allerede oppunder jul samme kommune. stor steingard der riksgrensa gikk heim» på Nordre Midøy. året som grensa ble satt, ble Navnet Midøya kommer av på 1600-tallet. Den kom riktig- Der har Midsund slekt- og his- Trondheim og resten av 24 HELG SUNNMØRSPOSTEN LØRDAG 25. AUGUST 2018 Riksgrense mellom Danmark/Norge og Sverige 1658–1660 og soknegrense mellom Aukra og Vatne 1622–1792. Fogderigrensa mellom Romsdal og Sunnmøre fram til 1965. Midt-Norge gjenerobret mi- «Språket på Midøya – en sosio- – Vi på sunnmørssida dro til litært av nordmennene. lingvistisk oppfølgingsstudie av Ålesund for å handle. Melka ble Ved freden i København i 1660 talemålene på ei øy i Romsda- levert til Sunnmøre meieri og ble tilbakeføringen av landområ- len». 40 år etter Harald Grytten ulla til Langevågen, Til Ålesund dene formelt stadfestet. så Marie Fossheim på hvordan gikk det buss og ferje hver dag. språket på Midøya har endret seg Og så gikk vi for presten på Vat- Karene i historielaget forteller i takt med samfunnet ellers, de ne, som var tettstedet for oss. om et øysamfunn som riktignok siste tiårene. Der var det tannlege og frisør, har vært delt på midten i uminne- Fra å være to forskjellige dia- forteller Lervik. lige tider, men som samtidig har lekter geografisk svært nær hver- Han snakket sunnmørsdialekt, levd i fred og forsoning. andre, så har forskjellene gradvis som sørmidøyinger flest. – Det har aldri vært noe fiend- blitt mindre. Og det sunnmørske – Men mine foreldre var begge skap mellom folkene på nord- og talemålet viker for det romsdal- opprinnelig romsdalinger. Så jeg sørsida. Strid mellom Romsdal ske, konkluderer Fossheim. har nok alltid vekslet litt imellom og Sunnmøre er et byfenomen. Hun mener hovedårsaken lig- dialektene, forteller han. Her må vi leve med hverandre, ger i endringen fra atskilte til fel- Med årene er det blitt stadig sier de. les kontaktflater blant folk. Ikke mer «i» og ikke «ej» også ved minst har felles barne- og ung- Drynjesund, der Hallkjell bor. Og Språket det tydeligste skillet domsskole spilt en vesentlig rol- i den grad fotball er interessant, Grensene som ble trukket opp le. Større mobilitet, eksponering så er det Molde og ikke AaFK handlet lokalt om å skille garde- av massemedier og en sterkere som er laget der i gården. ne fra hverandre – ikke minst på bytilhørighet mot Molde enn grunn av rettigheter til torva mot Ålesund, er andre årsaker til Ålesund og Molde blir naboer oppe på fjellet. En knapp og vik- at romsdalsdialekta vinner over Selv om det ikke har vært de sto- tig ressurs til brensel på øya, der sunnmørsmålet. re stridighetene på øya, så har det før ikke var noe skog. Spesielt på Søre Midøy har det likevel vært to samfunn som – Det er språkgrensa som har også identiteten til folk endret har eksistert side om side. Med vært den tydeligste delingen av seg gradvis, til å bli stadig mer egne skoler, kirkesamfunn, ung- øya, mener Nils Sanden, leder «romsdaling» enn «sunnmø- domslag og foreningsliv. Men der for historielaget og selv bosatt ring». Flere plasserer seg også i kjærligheten alltids kunne finne over gamlegrensa mot nord. underkategoriene «midsunding» stiene mellom nord og sør. Mens de på sørsida snakket og «midøying», uten referanser – Forskjellene mellom nord og sunnmørsdialekt og sa «ej», så til nord- eller sørsida av øya. sør sitter fortsatt litt igjen, men snakket nordfolket romsdaling Spesielt går utviklingen raskt det har jevnet seg ut, mener his- og sa «i». blant de unge, som har sin egen torielag-karene. Språkdelingen på øya har vært kultur og gruppeidentitet, går Da kommunestyret i Midsund så spesiell at flere språkforskere det fram av Fossheims arbeid. for noen år siden vedtok å legge har brukt mye tid på å studere Også 80-årige Hallkjell Lervik ned barneskolen på Søre Midøy, den. Deriblant Ålesunds egen fra Søre Midøy har merket utvik- ble det opprettet en privat Mon- Harald Grytten, byhistorikeren lingen. tessori-skole der. og erkeålesunderen. Som stu- – Før var vi på sørsida reine Fra 2020 blir Midsund en del dent i nordisk ved Universitetet i sunnmøringer. Men slik er det av nye Molde kommune. Samti- MIDT-NORGE UNDER SVERIGE: Trondhjems Bergen, leverte han hovedfags- ikke lenger, sier han. Sørmidøy- dig blir naboene Sandøy og Ha- len med Nordmøre og Romsdal (skravert) oppgaven «Ei gransking av tale- ingene dro helst til Ålesund, og ram en del av nye Ålesund. ble avstått til Sverige i 1658, men målet på Midøy» i 1973. sjelden til Molde, når de skulle til Det betyr at Ålesund og Molde tilbakeført til Norge ved freden i Køben- I 2010 kom masteroppgaven byen. faktisk blir naboer. havn i 1660. LØRDAG 25. AUGUST 2018 SUNNMØRSPOSTEN HELG 25 HARØYA: Også Harøya, som i dag tilhører Sandøy kommune og skal bli del av nye Ålesund, har i uminnelige tider vært delt mellom fogderiene Sunnmøre og Romsdal. Her et bilde fra der riksgrensa gikk over Harøya i 1658-1660, da Midt-Norge lå under Sverige. ARKIVFOTO: STAALE WATTØ – Vi blir da Moldes beste vest- re der, mens han leide et fraflyt- øya, selv om den er aldri så mye vært mer markant, mener han.
Recommended publications
  • Markane Skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap Klasse
    Markane skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap klasse 3-5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Elisabeth Skudalsnes, Gaular 390, 5. Bjarne Muri, Fana 388, 6. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 7. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 8. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 9. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 10. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 11. Terje Grøterud, Sigdal 385, 12. Mona Isene, Førde 385, 13. Torstein Tafjord, Sunnylven 385, 14. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 15. Erling Melvær, Florø 384, 16. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 17. Ole Magnus Klokset, Engesetdal/Skodje 383, 18. Leiv Reksten, Nordbygda 383, 19. Andreas Solvik, Markane 383, 20. Trond Petter Lystad, Hovdebygda og Ørsta 382, 21. Bård Aarseth, Syvde 382, 22. Arve Halsteinslid, Haugen 381, 23. Geir Kjetil Aa Hope, Hyen 380, 24. Mads Stalheim Bergli, Fana 379, 25. Stian Tafjord, Sykkylven 379, 26. Atle Lotsberg, Nordbygda 379, 27. Runar Haugland, Løiten 379, 28. Rolf Holsen, Holsen 378, 29. Anders Nydal, Holsen 378, 30. Johan Sverre Aurdal, Sykkylven 378 Klasse 5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Bjarne Muri, Fana 388, 5. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 6. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 7. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 8. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 9. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 10. Terje Grøterud, Sigdal 385, 11. Mona Isene, Førde 385, 12. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 13. Erling Melvær, Florø 384, 14. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 15.
    [Show full text]
  • Nytt Om Namn Nr. 61-62
    NYTT OM NAMN Meldingsblad for Redaksjon: Botolv Helleland (ansv.) ([email protected]) Gudmund Harildstad ([email protected]) Vidar Haslum ([email protected]) Redaksjonssekretær: Klaus Johan Myrvoll ([email protected]) Utgjevar: Institutt for lingvistiske og nordiske studium / Namnegransking Universitetet i Oslo Nr. 61/62 – 2015 Redaksjonen vart sluttførd 27. november 2015 Adresser m.m. Nettstaden til Norsk namnelag er www.norsknamnelag.no. Norsk namnelag, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Bankgiro: 6501.41.08704. Kontingenten er 200 kroner for året og inkluderer Namn og Nemne og Nytt om namn. Om medlemskap vend deg til Signe Nilssen på e- post: [email protected]. Tidsskriftet Namn og Nemne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Tlf. 55 58 24 06. Meldingsbladet Nytt om namn, Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, Postboks 1102 Blindern, 0317 Oslo. Tlf. 22 85 43 78. Artiklane i Nytt om namn kan etter ei bindingstid på to år leggjast ut på heimesida til Norsk namnelag. Eventuell reservasjon må meldast til redaksjonen. INNHALD LEIAR Frode Myrheim: Endring av stadnamnlova – kva skal vernast? ............... 5 Botolv Helleland: Namnegransking truleg til Bergen. Sekretariatet for stadnamntenesta til Språkrådet .............................................................. 6 NORSK NAMNELAG Anne Svanevik: Styremøte i Norsk namnelag 8. januar 2015 .................. 8 Frode Myrheim: Utsett landsmøte ............................................................ 9 STODA FOR NORSK NAMNEGRANSKING Bent Jørgensen: Norsk navneforskning i frit fald ................................... 10 Thorsten Andersson: Norge tar ner tacklingen? ..................................... 11 Botolv Helleland: Namnegransking må førast vidare ............................. 12 STADNAMNTENESTA Line Lysaker Heinesen: Klagenemnda for stedsnavnsaker 2014 ..........
    [Show full text]
  • ÅRSSKRIFT 1978 Byggingar Av Fiskebåtar, Trålarar, Ferger, Laste Og Tankskip Opp Til 6000 Ton
    SKODJE SOGELAG - ÅRSSKRIFT 1978 Byggingar av fiskebåtar, trålarar, ferger, laste og tankskip opp til 6000 ton. d.w. Reprasjoner og ombyggingar UER •KIPtVIMFT •• MIK. V IIIK tni 6280 Syvikgrend Telefon 071/13000-809 Telex 42319 ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1978 5. årgang I dette året hev styret for Skodje Sogelag granska dei mykje vikti­ ge næringsgreinene i bygdene, td. skogbruk og sagbruk, som frå eldre tider og fram til midten av dette hundraåret hev vore eit av dei viktige næringsdrifter i Skodje. Så hev vi tekje med noko frå heime- og småindustri i Skodje. Det viser at folk hev vore flinke til å nytta tida. Så er medtekje noko om «notlag» og notbruk som ei tid var mykje nytta av oppsitjarar som budde nær sjøen, og hadde bra attåt-næring av dette. Skodje Sogelag vil takke alle som hev vore med og gjeve økono­ misk stønad i 1978, og det er mange. Spesiell takk til Skodje kom­ mune og til Skodje og Vatne Sparebank, som og føre rekneskapen for laget. O g takk til alle som hev gjeve oss verdfulle opplysningar av historisk art, om fortid og notid. O g takk til alle som tek an- nonser i våre årsskrift, og til Olgar Stenseth som hev vore vår med­ arbeidar. Elias Fylling Ludvik Beite Louis Giske (form.) Amund Midtlid Olav S. Svorte Utgjevar Skodje Sogelag Red. Elias Fylling Innhald: Side Skogen i Skodje, og korleis den har vore nytta ......................................... 3 Av E. Fylling Om sagbruksdrift, og korleis den utvikla se g ................................................ 21 Av E. Fylling «...sognets fornemste herlighet...» .................................................................... 29 Av Louis Giske Ferdslevegar i Skodje i frå eldre tid ...................................................................
    [Show full text]
  • Semifinale NORD
    Semifinale NORD 60m 6klasse gutter SKOLE 1 Birk Holten Bolme Øye 2 Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna 3 Noah Ljøen Bye Nordbyen 4 Vebjørn Folland Utheim 5 Martin Bjerke Nerland Nordbyen 6 Tim Eidsæter Svenøy Eide 7 Ruben Kjøll Nordbyen 8 Isak Storm Meland Eide res Henrik Øverland Hoem Nordbyen res Åsmund Humberset Øye Lengde 6klasse gutter SKOLE 1 Tim Eidsæter Svenøy Eide 2 Birk Holten Bolme Øye 2 Åsmund Humberset Øye 4 Amro Almoudi Tingvoll 4 Isak Storm Meland Eide 6 Bjørgmundur Steinar Vignisson Hustad 7 Leon August Myrstad Hustad 8 Jonatan Huanca Husveg Eide res Olai Romundset Aure res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna Kule 6klasse gutter SKOLE 1 Åsmund Humberset Øye 2 Ola Magnar Husby Tellesbø Øye 3 Martin Romundset Nilsen Aure 4 Sigve Holten Øye 5 Leon Bolli Lyngstad og Vevang 6 Håkon Heimgård Asper Hustad 7 Øyvind Gammelsæter Hustad 8 Joakim Bråttvik Tingvoll res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna res Ole Nøsen Bolli Lyngstad og Vevang 60m 6klasse jenter 3 heat SKOLE 1 Victoria Haukås Sevaldsen Hustad 2 Yazmin Ceesay Nordbyen 3 Hannah Bjørbekk Nordbyen 4 Hanne Smisethjell Nordbyen 5 Ingrid Kvisvik Straumsnes 6 Noomi Breivik Stakvik Eide 7 Bunnisa Khamsup Øye 8 Thea Aasen Straumsnes 9 Kristin Uran Utheim 10 Anna Helene Nødtvedt Sletten Nordbyen 11 Tanida Promwang Straumsnes res Kaja Kindsbekken Tingvoll res Eline Stølen Tingvoll res Kine Birgitte Ellingvåg Utheim res Nora Fladseth Folland Utheim Lengde 6klasse jenter SKOLE 1 Thea Aasen Straumsnes 2 Ingrid Kvisvik Straumsnes 3 Tanida Promwang Straumsnes 4 Vilde Marie Hodnemyr
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Søren Kristian Jakobsen Rovde Far Til Min Oldefar Nr. 6
    Min tippoldefar Nr. 4: Søren Kristian Jakobsen Rovde Far til Min oldefar Nr. 6; Jakob Kristian Sørensen Rovde Revidert 01.01.2020 1 Søren Kristian Jakobsen Rovde f.26.11.1819 på Rovde og d.30.12.1902 på Rovde, 83 år gammel. Søren Kristian er min tippoldefar, far til min oldefar; Jakob Kristian Sørensen Rovde f. 21.08.1863 d.13.11.1942. Søren Kristian var sønn av Jakob Sjurson Syvdsnes og Karen Marie Clemetsdatter Ulvedal. Et annet navn for Søren var Soren Jakobsen Rovde. Søren Kristian kom fra Gnr. 98 Rovde – Bnr. 4. Søren giftet seg 01.07.1849 med Synnøve Petrine Paulsdatter. Søren Kristian 2 Rovde, Vanylven kommune i Møre og Romsdal Gammelt kart 3 4 11. Generasjon 7 x Tippoldeforeldre Laurits Ytre Skår f.ca. 1625 Gift med NN. Laurits og NNs barn: a. Paul f.1648 5 10. Generasjon 6 x Tippoldeforeldre Paul Lauritsson Ytre Skår f.1648 Gift med NN. Paul og NNs barn: a. Sjur f. 6 9. Generasjon 5 x Tippoldeforeldre Sjur Paulsson Ytre Skår f. Gift med NN. Sjur og NNs barn: a. Anne f.1707 i Syvde d.1781 i Syvde b. Rasmus f.1720 d.1781 7 8. Generasjon 4 x Tippoldeforeldre Rasmus Sjursson Skår f.1720 i Syvde og d.1781 i Syvde, 61 år gammel. Gift i 1757 i Syvde med Alet Nilsdatter Skår, født i Myklebust. Rasmus var sønn av: Sjur Paulsson Ytre Skår Alet var datter av: ukjent Rasmus og Alets barn: a. Sjur f.1794 8 7. Generasjon 3 x Tippoldeforeldre Sjur Rasmusson Syvdsnes f.1764 i Ytre Skår, Syvdsnes og d.20.04.1841 Ytre Skår, 66 år gammel.
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]
  • Aukra Kommune
    Kommunebilde Aukra kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Aukra kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 22.05.2014 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 27.05.2014 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord ved fylkesmann Lodve Solholm 1. Innleiing 1.1 Om innhald/struktur i dokumentet 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane 1.5 Kort om Aukra kommune 2. Lokal samfunnsutvikling og kommunesamordning 2.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 2.2 Kommuneplanlegging som politisk og administrativt styringsverktøy 2.3 Folkehelse 2.4 Betre oppvekst – felles innsats for barn og unge 2.5 Kommuneøkonomi og økonomistyring 2.6 Interkommunalt samarbeid 3. Justis og beredskap 3.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 3.2 Samfunnstryggleik og beredskap 3.3 Klagesaker etter plan- og bygningslova 3.4 Vergemål 4. Miljøvern og arealforvaltning 4.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 4.2 Forvaltning av arealressursane gjennom kommunal arealplanlegging 4.3 Miljøvern 4.4 Forureining 5.
    [Show full text]
  • Organisasjonskart for Møre Og Romsdal Fylkeskommune
    Organisasjonskart for Møre og Romsdal fylkeskommune Kontrollsjef Fylkeskommunedirektør • Kontrollutvalssekretariat • Ombodsordningane Ass. fylkeskommunedirektør Stab Stab for strategi og styring Stab for organisasjon Stab for juridiske og Bygg- og eigedomstenester Ass. fylkeskommunedirektør og tenesteutvikling administrative tenester Bygg- og eigedomssjef Organisasjonssjef Juridisk sjef Prosjektarena • Porteføljeansvarleg + matrise Kompetanse- og Samferdselsområdet • Porteføljestyring og Kulturområdet Tannhelsetenesta næringsområdet Samferdselsdirektør prosjektfag Kulturdirektør Fylkestannlege/ • Større prosjekt/satsingar på Kompetanse- og • Fylkesvegavdeling • Kulturavdeling tannhelsedirektør tvers av fag og nivå næringsdirektør • Fram kollektiv- • Tannhelsedirektørens • Kompetanse- og avdeling stab Fag- og tenesteområder næringsavdeling 23 vidaregåande skolar 4 kompetanse- Fagskolen i regionar med Møre og Romsdal 33 tannklinikkar Stab for strategi og styring Ass. fylkeskommunedirektør Seksjon for berekraftig Seksjon for plan Seksjon for økonomi og samfunnsutvikling verksemdsstyring Team for regional Team for øk.planlegging planlegging og verksemdsstyring Team for statistikk, Team for rekneskap analyse og kart Team for kommunal Team for lønn planlegging Stab for organisasjon og tenesteutvikling Organisasjonssjef HR-seksjon IT-seksjon Kommunikasjonsseksjon Seksjon tenesteutvikling og HR-sjef IT-sjef Kommunikasjonssjef digitalisering Seksjonsleiar Team brukaroppleving Teamleiar Team infrastruktur Teamleiar Stab for juridiske og administrative
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • ÅRSSKRIFT 1979 Byggingar Av Fiskebåtar, Trålarar, Ferger, Laste Og Tankskip Opp Til 6000 Ton
    SKODJE SOGELAG - ÅRSSKRIFT 1979 Byggingar av fiskebåtar, trålarar, ferger, laste og tankskip opp til 6000 ton. d.w. Reprasjoner og ombyggingar 6280 Syvikgrend Telefon 071/12 300 Telex 42319 ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1979 6. årgong. Skodje Sogelag hev dette år skrive om ymse driftsmåtar i nokre grender, ogom attåt-næringar som dei fann brukande. Det er og med- tekje noko om gardsbruket si utvikling i siste halvdel av 1800 talet. So er det skrive «Om husmora sit yrkje på ein gard i siste halvdel av 1900 åra,» av Petra Utvik Glomset. Det er og skrive om dei fyrste Landhandlarar i Skodje. Eit uts- kiftningskart frå 1862 over Skodje indre, og Skodje nedre er med- tekje, der dei gamle tuna er påteikna. Eit folkesagn om kong Knut er medtekje. Skodje Sogelag vil takke alle som hev vore med og gjeve økono­ misk stønad dette år. Spesiell takk til Skodje kommune, og til Skodje og Vatne Sparebank for den store hjelp vi hev tekje imot. Takk til dei som hev hjelpt oss med avskriving og anna arbeid, og til Olgar Stein­ set for det han hev hjelpt laget. Elias Fylling, Ludvik Beite, Louis Giske, (form.) Amund Midtlid. Olav S. Svorte. Utgjevar Skodje Sogelag. Red. Elias Fylling. 1 Avskrift av Norske Regnskaber og Jordebøger Avskrift av aktuar Ivar Myklebust, Ørsta, sine avskrifter: D.N. II 72? Giske 14. april 1494. To lagrettesmænd i Sundmør 1) Iwer Ellefson og 2) Peder Ivarson kundgjør at Gyda Thorkilsdotter selde til hr. Alf Knutson det ho eigde i garden Surten i Skodin sogn. D.N. II 776 Molnes 18.
    [Show full text]
  • DKV Stations, Sorted by Postal Code
    You drive, we care. NO - Diesel & Services Norwegen / Norge / Norway PLZ sortiert Sorted by ZIP code » For help, call me! DKV ASSIST - 24h International Free Call* 00800 365 24 365 In case of difficulties concerning the number 00800 please dial the relevant emergency number of the country: Bei unerwarteten Schwierigkeiten mit der Rufnummer 00800, wählen Sie bitte die Notrufnummer des Landes: Andorra / Andorra Latvia / Lettland » +34 934 6311 81 » +370 5249 1109 Austria / Österreich Liechtenstein / Liechtenstein » +43 362 2723 03 » +39 047 2275 160 Belarus / Weißrussland Lithuania / Litauen » 8 820 0071 0365 (national) » +370 5249 1109 » +7 495 1815 306 Luxembourg / Luxemburg Belgium / Belgien » +32 112 5221 1 » +32 112 5221 1 North Macedonia / Nordmazedonien Bosnia-Herzegovina / Bosnien-Herzegowina » +386 2616 5826 » +386 2616 5826 Moldova / Moldawien Bulgaria / Bulgarien » +386 2616 5826 » +359 2804 3805 Montenegro / Montenegro Croatia / Kroatien » +386 2616 5826 » +386 2616 5826 Netherlands / Niederlande Czech Republic / Tschechische Republik » +49 221 8277 9234 » +420 2215 8665 5 Norway / Norwegen Denmark / Dänemark » +47 221 0170 0 » +45 757 2774 0 Poland / Polen Estonia / Estland » +48 618 3198 82 » +370 5249 1109 Portugal / Portugal Finland / Finnland » +34 934 6311 81 » +358 9622 2631 Romania / Rumänien France / Frankreich » +40 264 2079 24 » +33 130 5256 91 Russia / Russland Germany / Deutschland » 8 800 7070 365 (national) » +49 221 8277 564 » +7 495 1815 306 Great Britain / Großbritannien Serbia / Serbien » 0 800 1975 520 (national)
    [Show full text]