«Islam I Lærebøker Gjennom 30 År – Fra Valgfritt Til Obligatorisk»
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
AVH505-5099-Berge «Islam i lærebøker gjennom 30 år – fra valgfritt til obligatorisk» En undersøkelse av presentasjonen av islam i religionsbøker for den videregående skolen mellom 1982 og 2014. Torild Erichsen Berge Veileder Solvor Mjøberg Lauritzen Masteroppgaven er gjennomført som ledd i utdanningen ved Det teologiske Menighetsfakultet og er godkjent som del av denne utdanningen Det teologiske menighetsfakultet, 2018 AVH505 Masteroppgave i KRLE/Religion og etikk, 60 STP Erfaringsbasert master i KRLE/ Religion og etikk Antall ord: 44.891 (ekskl. forside, sammendrag, forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste, vedlegg) 1 AVH505-5099-Berge Sammendrag Religionsfaget i norsk skole har gjennomgått store endringer siden allmueskolen ble innført på 1700- tallet som kristelig konfirmasjonsundervisning. En av forandringene er at islam har gått fra å være én av flere valgfrie religioner til å være obligatorisk sammen med kristendommen. På bakgrunn av dette, samt samfunnsendringer og hendelser siden 80-tallet, ønsket jeg å se nærmere på om presentasjonen av islam har endret seg i lærebøker i religionsfaget. Oppgavens problemstilling er: Hvordan har presentasjonen av islam i Aschehougs lærebøker i faget Religion og etikk for videregående skole endret seg i tidsperioden 1982 til 2014? Valg av Aschehougs lærebøker ble gjort på bakgrunn av egen erfaring med noen av bøkene, samt forlagets lange historie som utgiver av lærebøker. Selve tidsperioden, 1982-2014, ble bestemt for å få en balanse i lærebøker utgitt før og etter at den offentlige godkjenningsordningen for lærebøker opphørte. Samtidig er det en interessant periode i det norske samfunnet. For å begrense omfanget av oppgaven, valgte jeg å fokusere på tre tema som er sentrale i islam, og som vil konkretisere problemstillingen: 1) Omtalen av profeten Muhammed 2) Jihad/ hellig krig 3) Kvinnens rolle i islam Metoden som ble valgt er kvalitativ analyse, nærmere bestemt retorikkanalyse, men jeg har i tillegg sett på hvorvidt islam har fått større plass i lærebøkene, endret plassering og om tema som tas opp er forandret. Studiens hovedfunn er at presentasjonen av islam har endret seg markant i tidsperioden, og jeg har funnet at det skjedde et skifte i presentasjonsformen mot slutten av 80-tallet. Det kan synes som om skiftet har skjedd uavhengig av forfatter, læreplan og bortfall av godkjenningsordningen, og jeg har derfor funnet at endringene som startet med lærebokutgaven utgitt i 1987, sannsynligvis skyldes andre påvirkninger, og drøftet endringene i en samfunnskontekst. 2 AVH505-5099-Berge Forord Denne masteroppgaven markerer slutten på et spennende studie ved Det Teologiske Menighetsfakultetet. Det har vært interessante år med flotte forelesere, utfordrende fag og nye bekjentskaper. Å skrive en masteroppgave er sannsynligvis noe man gjør én gang i livet, og det har vært en helt fantastisk opplevelse å kunne fordype seg i noe man er interessert i på denne måten. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har kost meg selv om det har vært både tidkrevende og til tider stressende ved siden av full jobb og familie. Det har vært mange, gode diskusjoner underveis, og det er flere som har kommet med verdifulle innspill, nyttige råd og som generøst har delt av sin kunnskap. I denne sammenheng vil jeg særlig takke min mann, Christian, og min gode venninne, Ingrid. Tusen takk for all hjelp! Jeg vil også gjerne takke min veileder Solvor Mjøberg Lauritzen for oppmuntring og motiverende tilbakemeldinger. Oslo, august 2018 3 AVH505-5099-Berge Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 5 1.1 Problemstilling og avgrensning s. 6 1.2 Hvorfor er prosjektet viktig? s. 8 2. RLE-fagets historie s. 10 3. Forskningsoversikt s.16 3.1 Ideologisk forskning s.16 3.2 Bruk av læremidler i undervisningen og lærerens rolle s.20 3.3 Utvikling av lærebøker s.23 4. Metode s.27 4.1 Valg av metode s.27 4.2 Utvalg s.31 4.2.1 Kort presentasjon av bøkene i utvalget s.32 4.3 Forskningens kvalitet s.35 5. Analyse s.37 5.1 Kort oversikt - omfang og innhold s.37 5.2 Retorikkanalyse s.41 5.2.1 Om innledning av islam-kapitlene s.41 5.2.2 Om Muhammed s.44 5.2.3 Om jihad/ hellig krig s.60 5.2.4 Om kvinnens rolle s.72 5.2.5 Oppsummering retorikk-analyse s.98 6. Drøfting s.100 7. Avslutning s.124 Litteraturliste s.126 Bildeliste s. 138 Vedlegg 4 AVH505-5099-Berge 1. Innledning Religionsfaget har vært en sentral del av norsk skole helt fra oppstarten på slutten av 1700-tallet, og det undervises i faget gjennom hele barne- og ungdomsskolen samt i tredje klasse i den videregående skolen. Faget har gjennomgått store forandringer fra det opprinnelig var undervisning i kristendomskunnskap og frem til i dag hvor det undervises i religion, livssyn, filosofi og etikk. Islam er en av de obligatoriske religionene i den videregående skole, og har gått fra å være en av flere under tittelen «Levende ikke-kristne religioner» til å bli en sentral del av pensum. Vi lever i et samfunn som blir stadig mer multikulturelt. Fra å være en tilnærmet ukjent religion i Norge før innvandringen fra Pakistan på 1970-tallet, har Islam i dag en stor og synlig plass i samfunnslivet og er i tillegg dominerende i nyhetsbildet. 1 Medieovervåkingsbyrået Retriever forteller at Islam og muslimer er blant de mest omtalte temaene i redaksjonelle medier, og dette skyldes blant annet måten religionskritikk blir håndtert på blant muslimer. Hendelser som mordforsøket på forlagssjef William Nygaard etter utgivelsen av boken Sataniske vers, «Karikatur-striden» og angrepet på redaksjonen til satiremagasinet Charlie Hebdo har satt sitt preg på hvordan religionen islam blir omtalt i media, og medført at den offentlige debatten har endret seg. I 2008, etter protester rundt Youtube-filmen The innocence of muslims, prøvde daværende regjering å innføre «et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn» for å begrense religionskritikk. Flere undersøkelser viser at de fleste av oss mener at man helst ikke bør «provosere» muslimer unødvendig, og i 2014 ville et flertall av oss begrense ytringsfriheten når det gjelder religionskritikk av islam2. Forskning viser at lærebøker har en sentral plass i undervisningen, og særlig i faget Religion og etikk. Lærere og elever tillegger bøkene stor vekt og de regnes som den primære kilden for kunnskap om religioner og livssyn. Lærebokforfattere og forlag har ansvaret for å tolke læreplanenes kompetansemål, og sammenfatte den nødvendige kunnskapen for elevene. Etter bortfallet av den offentlige godkjenningsordningen av lærebøker i 2000, er det ingen eller liten kontroll med innholdet i lærebøker. Det ble i sin tid hevdet av godkjenningsordningen var overflødig og at lærere og markedet for øvrig ville være tilstrekkelig for å kontrollere lærebøkene. Antall tilgjengelige lærebøker 1 Nilsen og Strand, 2017:15 2 Nipen, 2014 5 AVH505-5099-Berge i Religion og etikk er redusert, og det viser seg at skoler og lærere i liten grad utfører grundige undersøkelser forut for valg av lærebok. Dette kan innebære at tolkningsmakten ligger hos lærebokforfattere og kommersielle forlag som kanskje i større grad lar seg påvirke av den generelle samfunnsdebatten. På bakgrunn av samfunnsendringer og hendelser de siste 30 årene, som involverer både en tilbakeholdenhet med å kritisere islam som religion og bortfallet av statlig kontroll av lærebøker generelt, ønsker jeg å undersøke hvordan lærebøker i den videregående skolen omtaler islam. 1.1 Problemstilling og avgrensning Jeg underviser i Religion og etikk på en videregående skole, og har lengst erfaring i bruk av Aschehougs lærebøker. Jeg har derfor valgt å undersøke totalt syv utgivelser av dette forlagets lærebøker i faget for å kartlegge eventuelle endringer i presentasjonen av islam. Min problemstilling er følgende: Hvordan har presentasjonen av islam i Aschehougs lærebøker i faget Religion og etikk for videregående skole endret seg i tidsperioden 1982 til 2014? For å begrense omfanget av oppgaven, har jeg valgt ut tre tema som er sentrale i islam, og som vil konkretisere problemstillingen: 1) Omtalen av Muhammed 2) Jihad/ hellig krig 3) Kvinnens rolle i islam Selve tidsperioden er bestemt av de bøkene som er i utvalget, den første læreboken ble utgitt i 19823 og den siste i 2014, men de er valgt ut for å få en balanse i bøker utgitt før og etter bortfallet av den offentlige godkjenningsordningen for lærebøker. Det er imidlertid en interessant periode også i forhold til læreplaner og endringer i samfunnet, nasjonalt og internasjonalt. 3 Her er det verdt å bemerke at det i utgaven Religioner i dag: religionskunnskap for videregående skoler: til skolebruk og selvstudium, 1982 hevdes at den ikke «avviker mye fra sin forgjenger» fra 1976 som heller ikke avviker særlig fra den første utgaven av boken som ble utgitt i 1970. 6 AVH505-5099-Berge Jeg vil først se kort på hvordan utviklingen har vært med tanke på omfanget av kapittelet om islam i alle lærebøkene og dermed få en overordnet oversikt over endringer i vektlegging. Deretter vil jeg foreta en retorisk analyse av presentasjonen ut i fra de tre temaene angitt ovenfor, og drøfte eventuelle endringer her nærmere. De ulike temaene er valgt ut på bakgrunn av deres betydning for islam og fordi dette er temaer som bidrar til at islam blir omtalt i media. Muhammed er islams grunnlegger og regnet som den siste profeten. Hans betydning for islam er udiskutabel og han fremstilles som den perfekte muslim. Hans liv er utførlig beskrevet i ulike hadither og så tett knyttet til Koranen at man ikke kan forstå enkelte koranvers uten å lese hadithene samtidig. Muhammeds posisjon innen islam har også medført sterke reaksjoner når muslimene opplever at Muhammed blir kritisert eller krenket, og dette gjør at det er viktig å forstå Muhammeds rolle for å kunne forstå islam. Jihad eller hellig krig blir ofte beskrevet på to måter, både som «den store kampen» en muslim fører mot seg selv for å være en god muslim og som «den lille kampen» man utfører for å forsvare islam.4 Jihad nevnes i flere koranvers, og knyttes der til forsvar av religionen.5 I hadithene er jihad mer utførlig beskrevet og opprinnelsen av jihad knyttes til Muhammeds tid i Medina hvor muslimene angrep handelskaravaner til og fra Mekka.