Aktivitets- Og Friluftskommunen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Aktivitets- Og Friluftskommunen KVALSUND KOMMUNE Aktivitets- og friluftskommunen 1 KVALSUND FAKTA Innbyggere: 1 050 Areal: 1 846 km2 Geografi: Øyer og fastland Kommunenr: 2017 Adm. senter: Kvalsund Andre tettsteder: Neverfjord, Stallogargo, Klubben, Skaidi og Kokelv Nærmeste byer: Hammerfest, Alta Næringsprofil: Reindrift, bergverk, vannkraft, bygg/anlegg m.m. 2 INNHOLD Bli med på evetyret Kvalsund ........................... 5 Hva er Kvalsund kommune? ............................. 7 Næring ................................................................... 9 Flytte til Kvalsund ............................................... 11 Offentlige tjenester ........................................... 13 Kart: Kvalsund kommune ................................. 14 Kart: Tjenestekart .............................................. 15 Bedrifter .............................................................. 18 Fritid og aktiviteter ........................................... 23 Se og opplev ..................................................... 26 Årshjul ................................................................. 28 3 4 BLI MED PÅ EVENTYRET KVALSUND! Kvalsund kommune strekker seg over 1846 kvadrat-kilometer. Vårherre var i godlune da han skapte denne delen av kongeriket. Resultatet ble et område som kan tilfredsstille den mest kresne turgåer. Her finnes det en hel finnmarksnatur: røft kystlandskap med historiske små fiskevær som Refneshavn, Neverfjord, Kvalsund, Fægfjord, Kokelv, Kvernklubben og Klubbukt, - bosteder med røtter i den gamle fiskerbondekulturen. Og her kan man seile inn i harmoniske fjordlandskap med sjarmerende bebyggelse som forteller at spredt bosetting ikke bare er historie. Og bak dette sund og fjordlandskapet folder vidda seg ut - Sennalandet og Hatter med sin karakter og uendelighet og eventyr. Her inviteres de besøkende til filosofiske vandringer med fiskestanga til vann med sprelsk innlandsfisk - røye og ørret. Kvalsundnaturen er raus. Den øser av sitt overskudd til den naturglade vandrer. Et betagende stykke Finnmark rammet inn av fjellpartier som man ikke trenger være ekstrem fjellklatrer for å bestige. Det holder med en rimelig grad av kondisjon. Og har man ikke kondisjon før man kommer hit, er vandringen i kvalsundnaturen en livsbejaende helsebot. Seiland nasjonalpark på 316 kvadratkiometer deler Kvalsund med Alta og Hammerfest kommuner. Og her finner man fjellpartier for dem som har sans for røffere fjellturer. En opplevelse av Kvalsunddalen i høstskrud kan ta pusten selv fra den mest bereiste turist fra de urbane strøkene av landet. Å oppleve havørna sirklende på oppadgående luftsstrømmer ved Store Jækkir, det er en opplevelse av majestetisk karakter. Repparfjorden og Kvalsunddalen har gavmilde lakseelver og et sant eventyrrike av grøderike fiskevann. Repparfjordelva hører til de 10 beste lakseelvene i landet. På fjordene og i sundene er mulighetene gode for å dra seg kokfisk - torsk, sei og edel kveite. Og som en bonus kan man, hvis man har hellet med seg, nyte synet av delfiner og niser som jager etter sild. Steiker man småseien i fjæra straks etter at man er kommet på land, får man seg en sjelden gourmetisk opplevelse av fisken som krøller seg i panna. Ved høstleite er det fine muligheter for bærplukking - multer, blåbær og tyttebær. Høsten byr også på småvilt - og storviltjakt for de jaktinteresserte. 5 6 HVA ER KVALSUND KOMMUNE? Aktivitets- og Friluftlivskommunen Kvalsund KLUBBUKT ligger i Vest-Finnmark mellom Finnmarks to mest Ligger ytterst i Repparfjorden, ca 30 min fra Kvalsund befolkningsrike kommuner; Alta og Hammerfest. sentrum og 20 min fra Skaidi. Her er fin liten havn og Med sin nærhet til sjø og fjell, lakseelver og ørretvann kai med muligheter, Det er ellers kort avstand til gode omgitt vakkert jaktterreng, er det rikelige muligheter fiskeområder, både til havs og i ferskvann. for flotte frilufts- og naturopplevelser. Kjenn energien fra midnattssolen, eller la deg bergta av nordlyset KOKELV en stille vinternatt. Kvalsunds unike beliggenhet Ligger helt nord i kommunen på grensen mot Måsøy er rik på arealer og naturressurser, samtidig er det kommune. Det er ca 1 times kjøring fra Skaidi og 1,5 fra kort vei til kultur- og flyplasstilbud. Med moderne Kvalsund sentrum. Kokelv er et levende bygdesamfunn infrastruktur og fiberbredbånd, tilgjengelig adkomst med både butikk, bo- og servicesenter, oppvekstsenter fra sjø, vei eller med fly, gjør Kvalsund til et naturlig med barnehage og skole for 1.-10.klassinger. Her er også sted å bosette seg med rimelige bokostnader selv etablert andre næringer som Kokelv sjøhus med utleie om man har jobb i andre kommuner. av rorbu og båter, Kokelv er også et fint utgangspunkt for starten på nasjonal turistvei mot Havøysund med KVALSUND SENTRUM sitt spesielle naturlandskap. Her er administrasjonssenteret med blant annet rådhus, NAV, sykehjem, helsestasjon, skole, barnehage STALLOGARGO og servicetilbud som dagligvare og ubemannet Er kommunes eneste tettsted som ikke ligger på bensinpumpe. Herifra til Hammerfest sentrum er det fastlandet, Stedet ligger på Kvaløya og ligger nærmest ca 30 min. Hammerfest med ca 25 min kjøring. Til Kvalsund sentrum er det ca 5 min. Stallogargo ligger ypperlig til for fine SKAIDI fjellturer og fiske i Kvalsundet. Det kan også være Skaidi ligger der to elver møtes som navnet også ganske så spektakulært å gå under Kvalsundbrua herifra. betyr. Skaidi er et knutepunkt for veitrafikken mellom Hammerfest, Alta, Nordkapp, Måsøy og Porsanger. Her NÆRHET TIL HAMMERFEST finner du bensinstasjon med spisested, dagligvare og Hammerfest Sentrum ligger kun 30 minutter fra Kvalsund hotell med svømmebasseng og spaavdeling. Det er også med bil eller buss. Det er stor aktivitet i byen døgnet i dette området du finner Golfanlegg og Alpinsenter. Det rundt, og et bredt utvalg av spisesteder, butikker, er også flere ulike arrangementer knyttet til området kulturtilbud og uteliv. Her er det mange spennende som ulike konserter o.l. i påsken, Skaidi Fatbike, Skaidi arbeidsplasser i ulike næringer, men ettersom Extreme m.v. Skaidi ligger midt mellom Hammerfest og bokostnadene i Hammerfest er høye foretrekker mange Alta tidsmessig, ca 1 time til hver av stedene. å bo i Kvalsund og pendle den korte veien. Mer info: www.tilhammerfest.no NEVERFJORDOMRÅDET Veien mot Saraby som er endestasjon i sørvestlig retning NÆRHET TIL FLYPLASS av kommunen er en naturskjønn opplevelse, Fra Kvalsund Alta som er ca 1,5 timer unna, er det stamflyplass hvor til Saraby tar det ca 20 min. Neverfjord som er det det går direkteruter til blant annet Oslo. største tettstedet i området har aktiv småbåtforening I Hammerfest er det også flyplass med og orienteringslag. flere daglige avganger til blant annet Tromsø med videre forbindelser. På Revsnes er det en rekke krigsminner fra 2.verdenskrig, blant annet en større bunkers det er mulig å besøke. 7 8 NÆRING MARKEDSPOTENSIAL TILRETTELAGT FOR VEKST I Kvalsund kommune ligger det mange ubenyttede Vi har fokus på å tilrettelegge for etableringer og vekst. muligheter innenfor ulike næringer. Kvalsund som Har du en god ide til nyetablering eller ekspansjon knutepunkt og Finnmarks mest attraktive hyttekommune. av bedrift er du velkommen til å slå av en prat med Nærhet til opplevelser og naturskjønne omgivelser tilflytterkontoret eller næringsavdelingen for bistand sommer som vinterstid gjør at reiselivsnæringen og veiledning. De ulike støtteordningene som finnes har et stort potensiale. Det planlegges etablering av får du hjelp og tips til av oss. gruvedrift av selskapet Nussir ved gamle Folldal verk, veibygging, planlegging av ny flyplass og nærhet til olje og gassindustrien i Hammerfest gir potensiale for etableringer. Nærhet til vekstnæringen fiskeri og havbruk gjør Kvalsund til en attraktiv kommune. GOD PLASS Næringsvirksomhet med plassbehov vil finne Kvalsund som et attraktivt alternativ til våre naboer. Her er områder ferdig regulert for industri og muligheter for vekst og ekspansjon. Kvalsund gir deg muligheter til å betjene markeder i hele Vest-Finnmark fra samme sted. I nærheten av det forventede gruveområdet ved Folldal finner du det nye industriområdet Markopneset med ca 400 mål tilgjengelige industriarealer. Det er også lagt til rette arealer for akvakultur og ulike fiskeri- og havbruksnæringer. Her er det er gode muligheter for bygging av dypvannskai, næringsbygg og lagerhaller. Det ligger sentralt i Kvalsund med gode veiforbindelser til Nord-Norges lengste flyplass, Banak i Lakselv. Markoppneset er et perfekt utgangspunkt for ny næringsvirksomhet rettet mot Barentshavet og annen industri. INFRASTRUKTUR OG ADKOMST God infrastruktur og enkel adkomst gjør Kvalsund til en svært relevant aktør innen industri, turisme og logistikk. Europavei 6 og Folldal Industrikai gir muligheter for adkomst via sjø eller vei. Det er tre flyplasser i nærheten, i Hammerfest, Lakselv og Alta. Avinor har satt av 2 milliarder kroner til utbygging av en ny flyplass i Kvalsund på Grøtnes, så fremtiden bringer enda flere muligheter for bedrifter som ønsker å etablere seg her. Kvalsundbrua er verdens nordligste hengebru, og var Norges lengste da den ble åpnet i 1977. Hov- edspennet er 525 meter. Tårnhøyden er 81 meter på Kvalsundsiden og 97 meter på Stallogargosiden 9 10 FLYTTE TIL KVALSUND? Vil du bo i rolige og nydelige omgivelser, men Kommunen har regulert og klargjort flere tomter. Det samtidig ha kort vei til by og urbane strøk? Kvalsund er for eksempel regulert et område i Kvalsunddalen sentrum ligger 30 min fra Hammerfest by, og prisene med vakker utsikt nedover elveleiet og fjorden.
Recommended publications
  • Sjørøyevassdragene I Nord-Norge; 100 Av 400 Mulige
    UTREDNING DN-utredning 1-2012 Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene Sjørøyevassdragene i Nord-Norge; 100 av 400 mulige – en zoogeografisk analyse av de aktuelle vassdragene DN-utredning 1-2012 EKSTRAKT: ABSTRACT: Kartleggingen av vel 400 nord-norske Mapping of more than 400 watercourses Utgiver: vassdrag viser at det er ca 100 sjørøye- in Northern Norway, shows that there are Direktoratet for naturforvaltning vassdrag i landsdelen. Undersøkelsene viser populations of anadromous Arctic char sam tidig at sjørøya blir stadig viktigere in about 100 of them. The investigations Dato: Mars 2012 når en beveger seg nordover, og helt nord also show that anadromous char becomes i landet er det mye sjørøye og svært lite more usual the further north you move. In Antall sider: 36 sjøørret. I Nordland er det omtrent bare Nordland county, almost all populations of Emneord: innsjø baserte bestander, mens det i Nord- anadromous char are lake-based while in Sjørøye Troms og Finnmark i tillegg er en del elve- North-Troms and Finnmark there are also Laks baserte bestander. Andelen individer som a number of river-based populations. The Sjøørret vandrer (i enhver populasjon), øker også part of the population which migrates to Sjøvandring når en beveger seg nordover. I rapporten sea, also increases as you move north. The Nord-Norge blir årsakene til de observerte tendensene report discusses the reasons behind the diskutert. observed differences. Keywords: Anadromous Arctic char Atlantic salmon Brown trout Sea-migration North-Norway Bestilling: Direktoratet for naturforvaltning, postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 73 58 05 00 Telefaks: 73 58 05 01 www.dirnat.no/publikasjoner Refereres som: Halvorsen, M.
    [Show full text]
  • Høringsbrev.Pdf
    Nordreisa kommune Utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref (bes oppgitt ved svar) : Løpenr. Arkivkode Dato «REF» 2016/1372-49 1949/2018 L12 19.02.2018 Høring og offentlig ettersyn: Detaljregulering Storslett sentrum - plan id: 19422016_002 Med hjemmel i plan og bygningslovens §§ 12- 10 og 12- 12 jf. § 12-3 vedtok Miljø-, plan- og utviklingsutvalget (MPU) i sak 99/17 forslag til detaljregulering Storslett sentrum med plan ID 19422016_002, og legger planforslaget ut til høring og offentlig ettersyn i seks uker. Dette brevet sendes til offentlige høringsinstanser, planområdets grunneiere og naboer til planområdet. Planens formål Formålet med detaljreguleringen er å følge opp endringer av arealformål vedtatt i kommuneplanens arealdel for 2014-2026, forbedre trafikksikkerheten i området, omlegging av veikryss E6 og fylkesvei 865 ved Trekanten, tilrettelegge for torgområde og parkering samt tilrettelegging for midlertidig bruløsning med atkomst i forbindelse med ny Storslett bru. Etter 1. gangs oppstartsvarsel er det avtalt med Statens vegvesen at de forestår selv å utarbeide reguleringsplan som omfatter Storslett bru og tilstøtende områder for adkomster til midlertidig bru og riggområde. Dette planområdet framkommer som en tilnærmet øy i planen for Storslett sentrum.. Plandokumenter Plandokumentene og sak 99/17 for MPU kan lastes ned fra kommunens hjemmeside: http://www.nordreisa.kommune.no/planlegging/ De er også tilgjengelige på ServiCetorget på kommunehuset og biblioteket på Halti. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: + 47 77 58 00 00 Bankkonto: 4740.05.03954 Postboks 174, N- 9156 Storslett Sentrum 17 Telefaks: + 47 77 77 07 01 Org.nr: 943 350 833 E-post: Internett: [email protected] www.nordreisa.kommune.no Merknader til planforslaget sendes skriftlig til Nordreisa kommune, Postboks 174, 9156 Storslett eller på e-post til [email protected] , innen 6.
    [Show full text]
  • 1 Biskopens Visitasforedrag Visitas I Måsøy Sokn
    BISKOPENS VISITASFOREDRAG VISITAS I MÅSØY SOKN HAMMERFEST PROSTI I NORD-HÅLOGALAND BISPEDØMME 30.-31.AUGUST OG 4.SEPTEMBER 2016 Kjære Måsøy sokn! Visitasen i Måsøy har vært en lærerik og god opplevelse for meg som biskop. Jeg og følge mitt; prost Arve Marton Martinssen og rådgiver Jon Marius Kobro Hammer har blitt mottatt på en gjestfri og åpen måte. Det er vi veldig takknemlige for! Og for meg har det vært ekstra fint å være tilbake på gamle tomter. I min tidlige prestetjeneste arbeidet jeg en del i Samemisjonen, og feiret gudstjeneste i Slotten kirke i forbindelse med samemisjonens sommerstevne. Jeg har også hatt gleden av å besøke Havøysund flere ganger. Når biskopen kommer på visitas til en menighet, viser det at menigheten tilhører et større fellesskap: den verdensvide kirke, Den norske kirke og Nord-Hålogaland bispedømme. Som biskop skal jeg ha tilsyn med menighetene og de ansatte, og har et særlig oppdrag i å ha tilsyn med de som er vigslet til kirkelig tjeneste. Ordet visitas betyr egentlig besøk. Visitasen gir oss mulighet til å se hverandre, til å se menighetens liv og virke, men også til å fokusere på særlig viktige oppgaver i soknet, og til å samtale og tenke høyt sammen om veien videre. Hensikten med visitasen er å oppmuntre og inspirere, og sammen se på muligheter og oppgaver i tiden fremover, se menighetene, de ansatte og de frivillige. Det å være på visitas er spesielt. I løpet av noen dager gjør man et dypdykk i et sokn, møter ansatte og frivillige. Det oppstår sterke inntrykk fra møter som man vil bære med seg lenge etter visitasen.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Report of the Sámediggi/Sámi Parliament of Norway to the Human
    Tjála ● Notat Gesi/Til: Mijá siev./Vår ref: 17/909 - 4 Bve./Dato: 05.02.2018 Report of the Sámediggi/Sámi Parliament of Norway to the Human Rights Committee - Supplementing and commenting on Norway's seventh periodic reports of States parties due in 2017 (CCPR/C/NOR/7) - International Covenant on Civil and Political Rights HRCtte 122nd session (12 March – 6 April 2018) Geneva Introduction 1. Explantory notes: This report follows Norway`s replay to “List of issues prior to submission of the seventh Periodic Report of Norway” (CCPR/C/NOR/QPR/7) 2. The Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway has participated in an open meeting about the reporting process in Norway. We have submitted inputs to the draft report of Ministry of Justice and Public Security. Norway's seventh periodic reports does not reflect our input in a satisfactory manner. This report covers the Sámediggi views on areas of relevance to the UN Convention and Civil and Political Rights. Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway – General information 3. Sámediggi - The Sámi Parliament of Norway is elected by and among the sámi people. Established in 1989, the Sámediggi is the elected national assembly for the Sámi in Norway. Thirty-nine representatives are elected by seven constituencies every fourth year. 4. Anyone who perceives themselves as Sámi and who either has Sámi as their home language, or who has a parent, grandparent or great-grandparent with Sámi as their home language, can register on the Sámediggi electoral roll. 5. The Sámi people are a nation, and the Sámediggi is their national parliament in Norway.
    [Show full text]
  • Statnett SF. Ny 420 Kv-Kraftledning Mellom Balsfjord Og Skaidi (Hammerfest)
    Statnett SF Postboks 4904 Nydalen 0423 OSLO Vår dato: 30.06.2015 Vår ref.: 200702890-513 Arkiv: 611 Saksbehandler: Deres dato: Inger Helene Waagaard Riddervold Deres ref.: 22959437/[email protected] Statnett SF. Ny 420 kV-kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi (Hammerfest). Samtykke til ekspropriasjon Det vises til søknad av 29.05.2009, tilleggssøknad I av 19.05.2011, tilleggssøknad II av 28.12.2011 og tilleggssøknad III av 23.01.2015 om blant annet eiendomsrett og bruksrett i forbindelse med konsesjonssøknad for en ny 420 kV kraftledning fra Balsfjord i Troms og Skaidi (Hammerfest) i Finnmark. Søknadene omfatter også nye transformatorstasjoner på Vinnelys i Reisadalen i Nordreisa kommune, på Skillemoen i Alta kommune, i Skaidi i Kvalsund kommune og på Hyggevatn i Hammerfest kommune, i tillegg til anleggsveier og baseplasser. NVE har, etter en samlet vurdering, funnet at samfunnsmessige fordeler som vinnes ved ovennevnte anlegg, utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. For nærmere begrunnelse for vedtaket viser vi til NVEs notat ”Bakgrunn for vedtak” datert 02.05.2012, Olje- og energidepartementet sitt vedtak datert 30.04.2015, og NVEs notat «bakgrunn for vedtak» av i dag. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom av 23.10.1959, § 2 nr. 19, og bemyndigelse gitt ved kgl. res. 05.11.1982, gir NVE herved Statnett SF tillatelse til å kreve nødvendig grunn og rettigheter avstått i Balsfjord, Storfjord, Kåfjord, Nordreisa og Kvænangen kommuner i Troms fylke og Alta, Kvalsund og Hammerfest kommuner i Finnmark fylke, til å bygge og drive en ny 420 kV ledning mellom Balsfjord og Hammerfest med tilhørende transformatorstasjoner.
    [Show full text]
  • Our. Knowledge of the Geology of the Alta District of West Finnmark Owes Much to the Work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964)
    Correlation of Autochthonous Stratigraphical Sequences in the Alta-Repparfjord Region, West Finnmark DAVID ROBERTS & EIGILL FARETH Roberts, D. & Fareth, E.: Correlation of autochthonous stratigraphical se­ quences in the Alta-Repparfjord region, west Finnmark. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 54, pp. 123-129. Oslo 1974. An outline of the geology of the area between Alta and the Komagfjord tectonic window is presented. Lithologies (including a tillite) constituting an autochthonous sequence are described from an area on the north-east side of Altafjord, and from their similarity to those of formations occurring in adjacent areas a revised regional stratigraphical correlation is proposed. An occurrence of biogenic structures appears to provide confirmatory evidence for an earlier suggested correlation with Late Precambrian sequences be­ tween west and east Finnmark. D. Roberts & E. Fareth, Norges Geologiske Undersøkelse, Postboks 3006, 7001 Trondheim, Norway. Regional setting; previous correlations Our. knowledge of the geology of the Alta district of west Finnmark owes much to the work of Holtedahl (1918, 1960) and Føyn (1964). The oldest rocks, the Raipas Group or Series (Reitan 1963a) of Precambrian (Karelian) age, are represented by a sequence of greenschist facies metasediments, metavolcanics and intrusives. Lying unconformably upon the Raipas is a quartzite formation, a thin tillite, and a mixed shale and sandstone succession. Holtedahl (1918) re­ ferred to these autochthonous post-Raipas rocks as the 'Bossekopavdelingen', but Føyn (1964) later demonstrated the presence of an angular uncon­ formity beneath the tillite and adopted this break as the border between what he termed the Bossekop Group and the overlying sediments, the Borras Group. These were later referred to as sub-groups (Føyn 1967, Pl.
    [Show full text]
  • Hoch Im Norden Die Karge Insel Magerøya, Die Porsanger- Halbinsel Und Die Inseln Ingøy & Rolvsøy
    HOCH im norden DIE KARGE INSEL MAGerØYA, DIE PORSANGer- HALBINSEL Und die INSELN INGØY & RolVSØY Wohl die meisten, die Magerøya besuchen, wollen zum Nordkap. Wer sich nur auf das eine Ziel fokussiert, verpasst die anderen. Die Naturkräfte haben Norwegens nördlichste Landfläche zu einer kargen Insel geformt, rauh, zerklüftet, von Wind und Wetter geprägt. Die Kargheit ist Teil der Schönheit dieser Landschaft, die viel mehr zu bieten hat als einen touristischen Spot. Es ist einfach fantastisch, durch die Steinwüste zu streifen, zur Ruhe zu kommen und in dieser Wildnis einmal ganz für sich zu sein. Weiter im Osten liegen die Inseln Rolvsøy und Ingøy mit verlockenden Sandstränden und Norwegens dichtestem Hasenbestand. Südlich des Magerøysunds formt sich dagegen die geheimnisvolle und wilde Porsanger-Halbinsel. Der Sommer ist dabei, den langen Finnmarkwinter abzulösen. Die letzten Maitage sind ungewöhnlich warm. Am norwegischen Nationalfeiertag, dem 17. Mai, messen sie in Kautokeino die höchsten Temperaturen im Land. Obwohl die Schwalben erst eine Woche später über Magerøya kreisen, herrscht richtige Sommerstimmung, als wir unser Auto einige Kilometer vor dem Nordkapplateau abstellen. Das Ziel dieses Wochenendes ist der Punkt, der wirklich Norwegens nördlichster Zipfel ist: Knivskjellodden – was so viel bedeutet wie „Felsen der Scheidenmuschel“. Knivskjellodden ist der nördlichste Punkt des Landes – hier mit Aus - Thule und Kangia begrüßen den Frühling. sicht auf das Nordkap, das nur knapp 1,5 km weiter südlich liegt. Der Knivskjellodden im Hintergrund. MAGerØYA, PORSANGer-HALBINSEL, INGØY & RolVSØY 43 Die Vannfjordhytta ist eine direkte Folge der deutschen Verwüstungen im Winter 1944/45. Geschätzte 22.000 Telegrafen- und Telefonmasten wurden zerstört, inklusive der Verbindung Honningsvåg und Gjesvær.
    [Show full text]
  • Pukkellaks I Norge 2019
    1821 Pukkellaks i Norge, 2019 Henrik Hårdensson Berntsen Odd Terje Sandlund Eva B. Thorstad Peder Fiske 2017 2019 NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på engelsk, som NINA Report. NINA Temahefte Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstillinger i samfunnet. Heftene har vanligvis en populærvitenskapelig form med vekt på illustrasjoner. NINA Temahefte kan også utgis på engelsk, som NINA Special Report. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine forskningsresultater i internasjonale vitenskapelige journaler og i populærfaglige bøker og tidsskrifter. Pukkellaks i Norge, 2019 Henrik Hårdensson Berntsen Odd Terje Sandlund Eva B. Thorstad Peder Fiske Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1821 Berntsen, H.H., Sandlund, O.T., Thorstad, E., Fiske, P. 2020. Pukkellaks i Norge, 2019. NINA Rapport 1821. Norsk institutt for naturforskning. Trondheim, april
    [Show full text]
  • Arkivdokumentene Forteller
    Arkivdokumentene forteller To KoMMuner – To Typer MinoriTeTspoliTPantoneiKKPantone Pantone Pantone 459 151 484 7547 c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c72 m64 y62 k59 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r47 g49 b50 Kaisa Johanna MalinieMi #F2E18C #F9A13A #B33428 #2F3132 #65 Pantone Pantone Pantone Pantone 459 151 484 Cool Gray 1M c6 m7 y55 k0 c0 m43 y87 k0 c0 m87 y83 k30 c0 m0 y0 k6 r242 g255 b140 r249 g161 b58 r179 g52 b40 r239 g240 b240 #F2E18C #F9A13A #B33428 #EFF0F0 abm-utvikling postboks 8145 dep n-0033 oslo telefon: 23 11 75 00 telefaks: 23 11 75 01 [email protected] www.abm-utvikling.no trykk: ait otta AS ISN 1503-5972 (trykt utg.) ISN 1504-9167 (online) ISBN 978-82-8105-084-6 forsidebilde: barn i samiske drakter foran en skole i kistrand 1933. fotograf ukjent. norges brannkasses arkiv. tromsø museums fotoarkiv. abm-utvikling 2010 ØMERK ILJ ET M 2 41 7 61 Trykksak innhold Forord..............................................................................4 4.6 Fra fornorsking til usynlighet: minoritetene i arkivet 1933-1966 ............... 80 1. innledning ...................................................................8 1.1 arkivmateriale som fortellinger ............... 8 5. Skjervøy soknePrestembetes arkiv – 1.2 begrepene «arkiv» og «dokument» .............. 9 samer og kvener i nordreisa sokn .....................82 1.3 innsyn i offentlig arkivmateriale ........... 11 5.1 Prestens forhold til fornorsking, nykommere og læstadianisme: 2. Kistrand (Porsanger) – kopibøker 1875-1920 .......................................... 82 en Fattig, men sPråkrik kommune .......................14 5.2 Strenge fornorskingslinjer: 2.1 Skolen og etniske minoriteter ................... 15 konfirmasjonsinstrux 1882 .......................... 87 2.2 kommuneledelse og minoriteter ............... 22 5.3 Etniske forhold i brevjournaler 2.3 kategorisering og minoritetsspråklige 31 1898-1948 ...............................................................
    [Show full text]
  • Oversikt Over Kjente Myrlokaliteter I Nord-Norge Som Per 23.09.2016
    Vedlegg til: Øien, D.-I., Fandrem, M., Lyngstad, A. & Moen, A. 2016. Myr i Nord-Norge. Kunnskapsstatus og kartleggingsbehov. – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport 2016-4: 1-63. Oversikt over kjente myrlokaliteter i Nord-Norge som per 23.09.2016 ikke var registert i Naturbase Lokalitetsliste Lokalitetsnavnet er oppgitt slik det er brukt i kildene. Koder for myrtyper følger inndelingen fra arbeidet med myrreservatplanen i Sør-Norge 1968-1985, se tabell 1 i rapporten. Koder for naturtyper følger DN-håndbok 13. «D-ID» angir nummerering av lokaliteter hos Dierssen (1982). Koordinater er oppgitt som breddegrad (Lat) og lengdegrad (Long) i desimalgrader (EU89). Areal er, der vi har opplysninger om det, oppgitt i arealklasser: 1 = < 50 daa, 2 = 50-100 daa, 3 = 100-500 daa, 4 = 500-1000 daa, 5 = > 1000 daa. Det er tatt med et kort utdrag fra beskrivelsen av lokalitetene basert på kildene. Kildene er listet opp i en egen tabell til slutt. Områdenavn Fylke Kommune Myr- Natur- D-ID Lat Long Areal Utdrag fra områdebeskrivelse Merknader Kilder typer typer Ostabhang des No Bodø Ff 398 67.03 14.95 1? Subalpin til alpin sone. Minerotroft myrkompleks i åsside. Finnes noe myr Ø for veien. 9 Grönlihaugen, Moderat kalkrik til sur. Trichophoro-Sphagnetum og relativt Ser lite ut, men vanskelig å Lurfjellet svake oppbygninger av Drepanoclado-Trichophoretum avgjøre fra flyfoto, da de nok dominerer over store områder. I den alpine sonen finnes ofte er grunne. Rett Ø for Calliergono-Caricetum saxatilis. Grønlihågen. Rikmyr. im Bereich der No Bodø Fb 406 67.30 14.91 1 Bakkemyr med Narthecio-Sphagneten i grunnere, hellende Punkt noe langt V.
    [Show full text]
  • Travel Report, Penny White Fellowship 2012 THAWING
    Travel Report, Penny White Fellowship 2012 THAWING FROZEN INFRASTRUCTURE: The cultural, environmental and commercial challenges of climate change and arctic infrastructure along the Northern Sea Route Tracie Curry Master of Landscape Architecture ‘13 [email protected] While many people in minimally affected regions still doubt the existence of cli- Project Overview mate change, its reality is nowhere more pronounced than in the arctic where warming temperatures are creating perceivable changes in the landscape and having a drastic effect on traditional ways of life. This is especially true in coast- al communities, which are facing the challenges of sea level rise, increased exposure to waves and storm related stressors, thawing permafrost and rapidly declining sea ice. The majority of the arctic coastline, stretching 200,000km in length, is uninhabited. However, coastal development plays a critical role in lo- cal economies and the social wellbeing of nearly all arctic residents, which are extremely varied in cultural heritage and lifestyle. To gain a ground-level under- standing of both the challenges and opportunities facing local populations, this research aims to visually document features of arctic life that will be impacted by projected climatic and economic changes, from vegetation and wildlife, to mineral resources and infrastructure. The project site is the Barents Sea Region bordering northern Norway and Russia. Rich in natural resources and function- ing as the western gateway to the Northern Sea Route, the Barents Region is one of the most rapidly developing and highly contested areas in the arctic. I began my field research in mid-July, 2012 traveling eastward from northern Travel Notes Norway with the goal of reaching Arkhangelsk, Russia in early August.
    [Show full text]