Nr. 6 – 2009

Høy fart – stor nytte Jernbanedirektør Elisabeth Enger gleder seg over Stortingets positive signaler om høyhastighet. Tyske eksperter har beregnet samfunnsnytten til 578 milliarder kroner – netto. Side 4–13 Signaler Innhold Ferietid

Juli er feriemåneden framfor noen, og mange oss ser fram til å nyte noen rolige dager etter et hektisk og innholdsrikt halvår. Men jeg vet også at det er mange i Jernbaneverket som må vente litt med ferien sin. I sommer er vi helt avhengige av at mange stiller opp for å gjøre nødvendige vedlikeholds- og utbyggings- tiltak i de roligste trafikkukene i året. Og i år er det spesielt mye arbeid som skal utføres. 10 I slutten av juli stenges Drammenbanen i 16 dager. Da skal Inviterer Lysaker stasjon sluttføres, sporveksler skal skiftes på Oslo S og Jernbanedirektør Elisabeth Enger inviterer fylkeskom­ det skal arbeides med det nye dobbeltsporet i Sandvika. Også en 30 muner og kommuner til å utvikle stasjoner. rekke andre steder i landet vil fornyelsesarbeid og nybygging Folkefest pågå mens de fleste andre ferierer. Jubileumstogets tur over ­Bergens­banen Stortinget har også tatt ferie, men det var spennende ting som ble en eneste stor skjedde i uka før stortingssesjonen ble avsluttet. Den 11. juni ­folkefest. På Nesbyen hadde jeg gleden av å være til stede og følge debatten om var oppslutninga Nasjonal transportplan. Aldri har det vel noensinne vært snakket ­større enn på 17. mai. så varmt om jernbanen i en slik debatt. Svært mange av innleg- gene handlet om jernbanen, og det synes helt klart å være tverr- politisk enighet om at nå må det satses.

De fleste har sikkert fått med seg at et flertall i Stortinget nå vil at høyhastighetsbaner skal utredes med sikte på bygging. Det er en framtidsrettet innstilling, og vi i Jernbaneverket ser med stor entusiasme fram til å kaste oss over en slik utredningsoppgave. I et slikt arbeid er det også viktig å trekke med andre miljøer som 26 har arbeidet med slike oppgaver. I denne utgaven av Jernbane- I vinden magasinet ses det blant annet på det arbeidet tyske eksperter i Deutsche Bahn har utført til nå. For fire år siden var ­Reidar Haugland redd for I all oppmerksomheten rundt høyhastighet druknet kanskje noe å miste jobben. I dag må Bli med på en jernbanereise i Europas fattig- Signallærlingene Hassan Saad (t.v.) og han og kollegene i Norsk 40 ste land, Moldova. På grensen mot Romania av det andre innholdet i Nasjonal transportplan. Her var det mye 18 Andreas Grim Falstad har valgt rett yrke. Jernbanedrift si fra seg Hjulskift må togene skifte hjulsett … som er vel så viktig i tida framover. Først og fremst må vi notere Valgte rett Jern­banebransjen skriker etter lærlingar. ­a r b e i d . at det er oppslutning om satsingen på vedlikehold og fornyelse for å sikre at den jernbanen vi har er pålitelig. Og Stortinget slutter seg til prioriteringen av nærtrafikken rundt de store byene, av satsingen på gods og på videre prioritering av ut­bygging i InterCity-triangelet. Dette er helt i tråd med de – Start byggingen snarest! 4 Smånytt innenriks: ­priori­teringer Jernbaneverket har anbefalt. Gleder seg over høy fart 10 Klar for 20 nye år 24 Nr 6 – 2009

Forventningene til oss som arbeider med jernbanen, er store, og Stortingets signaler 12 Møte med: Jernbanedriftig drangedøl 26 Ansvarlig redaktør Adresse, redaksjonen: vi går en travel høst i møte. I mellomtiden håper jeg de fleste får Svein Horrisland Tore Holtet Smånytt innenriks: Mitt jernbanebilde 29 redaktør Tore Holtet Jernbaneverket HK anledning til virkelig å lade batteriene i ferietiden. Riktig god FOTOJOURNALIST: Øystein Grue Boks 788, Sentrum, 0106 Oslo sommer! JOURNALIST: Arvid Bårdstu 22 45 52 98 (916 55 298) 30 prosjekter på fire mil bane 14 Med damp gjennom «muren» 30 medarbeidere i dette nummer: E-post: [email protected] Per-Bjørge Moltubakk Redaksjonen avsluttet 24. juni 2009. Nå starter storjobben 16 Månedens gjest 38 Reidar Skaug Høymork UTGITT AV: Egil Nyhus Jernbaneverket, Stortorvet 7 – Krafttak for lærlinger! 18 Hjulskift med Dracula 40 Arne Danielsen www.jernbaneverket.no Marit Bendz Opplag: 6.000 Begrenset import av faglærte 21 Smånytt utenriks: Njål Svingheim Layout: Cox, Oslo Forside: Janine E. Strand Trykk: Stens trykkeri Min arbeidsdag: Godstog lir unner krisa 47 Distribusjon: Grafisk Mailing Elisabeth Enger Jernbanedirektør G artner for grønn bane 2 2 På skrått bakfra 48 ISSN 1891-1676

2 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jer4nbanemagasinet NR 6 – 2009 3 Høyhastighet – Start byggingen snarest!

- Om det er noen i dag som kjører lette godstog kjører i 160 km/t på ikke bli lønnsomt på noe som kant av halvparten av dagens olje­ ken til og fra mellomliggende sta­ var litt spesielt å se hvordan stopp i dagtid. De lange, tunge godstoge­ helst vis, sier Grein. fond. sjoner. Vi finner at det vil bli en byer og tettsteder med 10 000 inn­ lyntog, regiontog og godstog på den ne kjører om natta. Slik ser Grein Når kostnadene til bygging, drift betydelig trafikk her, sier Ottmar byggere slo ut, sier Grein, som har samme høyhastighetsbanen? Ja, her for seg et system som ivaretar flere Solid butikk og vedlikehold av tog og infra­ Grein. utredet mange høyhastighetsbaner hensyn, og som ikke minst vil gi Ottmar Grein og kollega Michael struktur er trukket fra, er netto­ Et eksempel: For Oslo-Trond­ over hele verden i løpet av sin i Tyskland gjør vi det! svært god samfunnsøkonomisk Engelskirchen er overbeviste om nytten på 578 milliarder kroner, heim anslår DB International at i ­karriere. Den første var Berlin- uttelling. at forslaget til moderne, dobbelt­ ifølge de to. gjennomsnitt 8 800 vil ta toget Hannover i midten av 1980-årene. Tekst: ARVID BÅRDSTU Illustrasjon: JANINE E. STRAND – Den store forskjellen på den sporet jernbane tilrettelagt for Mye av disse inntektene er «usyn­ hver dag til sammen fra endepunkt undersøkelsen vi har foretatt og ­hastigheter opp mot 300 km/t, er lige», som verdien av redusert reise­ til endepunkt. Målt mellom Opp­ Beregningene

Ottmar Grein i DB International den våre kolleger i VWI utførte lønnsomt. For de to banene Oslo- tid, færre ulykker og mindre CO2- dal og Dombås vil derimot 12 700 Etter nærmest å ha fotgått de aktu­ foreslår samme modell som tysk­ for et par år siden, er at de tegnet Trondheim og Oslo-Bergen/ utslipp. Men det er også mye hard sitte på toget. elle traseene Oslo-Trondheim og erne har gått for også i Norge: opp en høyhastighetsbane som Hauge­sund/Stavanger vil den valuta, i form av billettinntekter og – Dette er folk som reiser fra Oslo-Bergen/Haugesund/Stavan­ Noen tog kjører med toppfart skulle korrespondere med luftfar­ ­totale nytten være på 945 milliar­ inntekter på godsfrakt. Trondheim til Lillehammer eller ger, regnet på byggekostnader og strake veien. Andre tog stopper ten, og ikke noe annet. Et enkelt­ der kroner fordelt over 30 års drift. – Det som gjør disse banene så Hamar. Eller fra Gardermoen til stipulert med inntekter fra per­ på flere stasjoner underveis. Noen spor mellom to store byer kunne Denne summen tilsvarer i under­ lønnsomme, er ikke minst trafik­ Oppdal. Jeg må innrømme at det sontog og godstog, kommer DB

«Det som gjør disse banene så lønnsomme, er ikke minst trafikken til og fra mellom­ liggende stasjoner» OTTMAR GREIN, diplom-ingeniør DB International

4 jernbanemagasinet NR NR 66 –– 20092009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 5 Høyhastighet

«Forholdene ligger meget godt til rette for høyhastighetsbaner i Norge, fordi dere ikke har noe gjennomgående nett av motorveier» OTTMAR GREIN, DB International

International altså ut med solide sere. Vi har nevnt at det vil bli slike plusstall for samfunnet for begge effekter, men vi vet ikke hvor store disse prosjektene. de blir, forklarer Michael Bedriftsøkonomisk scorer Oslo- Engelskirchen, som er transpor­ Trondheim best med samlede tøkonom i DB International. ­trafikkinntekter på 7,7 milliarder Bakgrunnsmateriale for beregn­ kroner og med drifts- og vedlike­ ingene har de funnet i norske og holdskostnader på tog og bane på skandinaviske kilder. For Norge 1,6 mrd. kr årlig. Det vil si at de gjelder det Reisevaneundersøkelsen som driver persontogene og gods­tog­ fra 2005, data om flytrafikk, bil­ ene, kan være med på å betale ned på trafikk og jernbanetrafikk for de investeringene i infrastrukturen. enkelte seksjonene, anbefalte tall På Haukelibanen er tallene stør­ for reisetidsberegninger, ulykker, re. Investeringene vil bli store, men klimautslipp og liknende. den samfunnsøkonomiske nytten – Vi tror ikke tallene er feil, men formidabel – særlig på grunn av det ville gitt oss en bedre følelse om enorme reisetidsbesparelser for vi kunne gjort noe mer grunnleg­ næringsliv og husholdninger sam­ gende. Blant annet skulle vi gjerne menliknet med i dag. ha fått intervjuet folk som bor – Når vi har beregnet nytte-kost­ langs de aktuelle korridorene om nadsfaktoren, har vi brukt samme deres reisevaner. Det har vi nå gjort metode som er vanlig for statlige i Canada, forklarer Engelskirchen. investeringer i Norge. Denne meto­ den er svært lik den som benyttes i Stresskoffertekspress? Europa ellers. Vi har for eksempel I debattens hete har flere kommen­ ikke lagt inn beregninger av ytter­ tert planene for høyhastighetsbaner ligere samfunnsøkonomiske i Norge med sterk hoderysting. ­gevinster enn de som er vanlige, En av dem er VGs kommentator hastighetsbanen Köln-Rhein/Main. dere i Norge ikke har noe gjen­ mann i Norsk Bane som guide. De SVÆRT LØNNSOMT: Ottmar Grein (t.v.) har vært med fordi de er så vanskelige å kvantifi­ Frithjof Jacobsen, som kaller dem Fra Montabaur tar det 40 minutter nomgående nett av motorveier. har blant annet trålet alle de aktu­ hele veien fra planleggingen av den første høyhastighets- baner for «stresskoffertekspressen» med ICE-tog til Frankfurt og 30 Derfor blir lønnsomheten i et slikt elle traseene. Det var nødvendig for banen i Tyskland til ICE-tog av denne typen nå kjører fordi togene «skal erstatte fly». minutter til Köln. Denne byen er prosjekt større. En annen viktig å kunne beregne kostnadene ved en over hele landet. Kollega Michael Engelskirchen er ikke DB International Men flymarkedet er bare en liten blitt en veldig populær by å bo i årsak til at slike baner ligger utbygging, forklarer Ottmar Grein: i tvil om at slike investeringer vil være samfunnsøko­ del av passasjergrunnlaget, ifølge etter at høyhastighetsbanen kom, ­veldig godt til rette i Norge, er de – Norge er ikke noe enkelt land å nomisk svært lønnsomme også i Norge.  Et selskap i Deutsche Bahn-konsernet med 765 de tyske utrederne. forteller Grein. gunstige avstandene mellom de bygge høyhastighetsbane i. Bruer FOTO: ARVID BÅRDSTU ­ansatte og en omsetning på 900 millioner norske – Av de som vi mener vil reise store byene. Oslo-Bergen/Stavan­ og tunneler har mye å si for kostna­ kroner (2007) med lyntog, er 19 prosent (Oslo- Tiden er inne ger er i overkant av 40 mil mens dene. Blant annet er det et krav om Derimot kan de kanskje holde 160  Hovedkontor i Berlin. Avdelingskontorer (blant Trondheim) eller 24 prosent Når Ottmar Grein får spørsmål Oslo-Trondheim er 50 mil. Dette toløpstunnel når tunnelen er over km/t. ­annet i Beijing og Moskva) og prosjektkontorer (Haukeli­banen) overført fra fly, om hva han ville ha sagt til stats­ er avstander som gjør at lyntog gir 1000 meter. Der slike tunneler går – Hva med den lange tunnelen ­verden over understreker Grein og trekker fram minister Jens, finansminister kortere reisetid enn med fly, mens rett over på ei bru, må det der byg­ som trengs for å krysse Bokna­  Har utført mer enn 2000 oppdrag i mer enn 100 Lillehammer som eksempel på en ­Kristin og samferdselsminister det er for langt å kjøre bil. Et ges to bruer. Slike ting har vi sett fjorden? land by som vil ligge midt i smørøyet for Liv Signe om han hadde blitt bedt annet viktig argument er naturlig­ på og lagt inn i kostnadsbe­ – Det er ikke noe problem. Der vi  Har hatt oppgaver tilknyttet bygging og/eller drift en ny bane fordi banen forkorter om å gi råd, kommer det kjapt: vis at disse banene blir svært regningene. har sett på muligheten til å ­krysse av høyhastighetsbaner og høyhastighetstog i Tysk- avstandene dramatisk både til Oslo – Start planleggingen og lønnsomme. – Dere har også sett på en krys­ fjorden, er det ikke spesielt dypt. land, Taiwan, Tyrkia, Kina, Saudi-Arabia, Russland, og Trondheim. Til Lillehammer går ­byggingen snarest! sing av Hardangerfjorden med bru. Canada, USA, De arabiske emirater, Spania, Fran­k­ det som kjent ikke noe fly. – Hvorfor? På fottur Er det teknisk mulig? Detaljert rapport rike … – Jeg kan sammenlikne med byen – Forholdene for høyhastighets­ Tyskerne har bokstavlig talt gått – Ja, men togene vil ikke kunne Når intervjueren spør om den job­ Montabaur som ligger langs høy­ baner er veldig gode i dag fordi grundig til verks med Jörg Wester­ kjøre i 300 km/t over ei slik bru. ben DB International har gjort for

6 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 7 MULIGE KJØRETIDER: Denne skissen ­viser noen mulige kjøretider på ­strekninger som DB International har utredet. Ill.: Oktan Alfa

«Vi har foretatt følsomhetstester der vi har lagt inn lengre byggetid og betydelig dyrere utbygging. Likevel kommer vi ut med positive tall» OTTMAR GREIN, DB International

Norsk Bane er noe mer enn en ingen rolle hvor stasjonene ligger, Fakta mulighetsstudie, bryter Grein og sier Grein. Engelskirchen ut i latter: Oslo-Trondheim – Det er mye mer! Vi har som En ny virkelighet  Reisetid: 2t 25 min nevnt sett på traséføringen og det – Hva mener dere står igjen av  Frekvens: To tog i timen i begge retninger lå ikke i planen i utgangspunktet. arbeid før den endelige konklu­  Stoppmønster: Alle tog stopper på Lillehammer, Når det gjelder linjeføringen, er sjonen? ­Hamar og Gardermoen det stort sett ikke mer å gjøre. – Det jeg ville gjort, er disse  Regiontog stopper ulikt slik at alle stasjoner får Den er utført i detalj. intervjuene om hvordan folk fore­ ett stopp minst annenhver time Selv om de har jobbet på opp­ trekker å reise. Vi må få en mer  Byggekostnad: 81 mrd. kroner (inkl.10 prosent drag for Norsk Bane AS, tror de detaljert oversikt over trafikken. ­uforutsett) neppe at konklusjonene ville blitt Dessuten må det gjøres en større noen andre om de fritt hadde kas­ jobb i Oslo-området. Høyhastig­  Nye person- og godstog: 11 mrd (inkl.10 prosent tet seg over oppgaven. For å hetsbaner vestover vil kreve en ny ­uforutsett) begrunne det, trekker de fram et tunnel ut av Oslo. Vi foreslår en  Totale billett- og fraktinntekter: 7,7 mrd. kroner/år kart som viser reisemengden gjen­ slik mot Majorstua med stasjon  Drift og vedlikehold av tog og spor: 1,6 mrd. nom ulike korridorer i Norge. der, men her må vi se mer på kroner/år De tykkeste strekene går fra Oslo detaljer, sier Ottmar Grein, som  Samfunnsøkonomisk inntjening (nytte) over 30 år: mot Bergen, Trondheim og er trygg på at prosjektene vil være 286 mrd. kr  R eduserte CO -utslipp: 460 000 tonn/år ­Stavanger. lønnsomme: 2 – Vi har ikke sett på korridoren – Vi har foretatt følsomhets­ til Vestfold og Grenland og videre tester der vi har lagt inn lengre ned til Sørlandet, og vi har ikke byggetid og betydelig dyrere Oslo-Bergen/Haugesund/Stavanger konkludert med forgreninger til utbygging. Likevel kommer vi ut  Reisetid: Oslo-Bergen 2t 05 min, Oslo-Stavanger Sunnmøre og Romsdal, og heller med positive tall. 2t 05 min, Bergen-Stavanger 1t 25 min ikke Oslo-Gjøvik-Moelv. Men de Mens Frankrike har bygd høy­  Frekvens: To tog i timen – ett ekspress og ett som viktigste korridorene vil være hastighetsbaner for persontog som stopper mer lokalt ­disse til Trondheim og de to store skal fortest mulig til og fra Paris  Byggekostnad: 129 mrd. kroner (inkl.10 prosent vestlandsbyene. uten nevneverdig stopp underveis, ­uforutsett) – Hvordan valgte dere ut de har Tyskland bygd et nettverk av  Nye person- og godstog: 19 mrd (inkl.10 prosent ­stasjonene som togene skal stoppe baner med regionale knutepunkt­ ­uforutsett) ved? stasjoner for overgangsreisende.  Totale billett- og fraktinntekter: 10,7 mrd. kroner/år – Vi har ikke gjort noe annet Og med så ulike tog som lyntog  Drift og vedlikehold av tog og spor: 2,1 mrd. enn å ta utgangspunkt i de stasjo­ (300 km/t), regiontog (200 km/t) kroner/år nene der toget stopper i dag. Over og godstog (160 km/t eller 100  Samfunnsøkonomisk inntjening (nytte) over 30 år: Haukeli mot Bergen, Haugesund km/t) på den samme banen. De 659 mrd. kroner   og Stavanger er det som kjent som lurer på om dette virkelig går R eduserte CO 2-utslipp: 940 000 tonn/år ingen stasjoner i dag, men slike an, kan jo dra til Tyskland og spørsmål vil vi overlate til poli­ sjekke selv. tikerne. Rutemessig spiller det

8 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 9 Høyhastighet og nasjonal transportplan Gleder seg over høy fart Jernbanedirektør Elisabeth Enger gleder seg over at Stortinget vil ha utredet høyhastighetsbaner med sikte på bygging. – Vi skal gjøre et solid stykke arbeid og vise åpenhet i forhold til miljøer som har lansert både forslag og planer, forsikrer hun.

Tekst: TORE HOLTET Foto: ØYSTEIN GRUE

Litt senere i sommer, i begynnelsen partier unntatt Fremskrittspartiet av august, er det ett år siden Jern­ vil utrede høyhastighet med sikte baneverket fikk ny sjef. Når Jern­ på utbygging. banemagasinet ber Elisabeth Enger Vi har med andre ord en bred om en kort oppsummering, er hun plattform å bygge vår virksomhet ikke sen om å understreke at hun på. Når det er sagt, handler jern­ har lært mye. bane om store milliardinvesterin­ – Jeg har møtt høy kompetanse ger. Vi må finne oss i at omfanget og stort pågangsmot både i og av så store investeringspakker utenfor egen organisasjon. ­vurderes fra år til år. For oss er det – Hva har gledet deg mest? imidlertid svært viktig å sikre god – Det må bli at det har løsnet res­ framdrift for å få mest mulig ut av sursmessig. Jeg var optimist da jeg hver krone. Med strekningsvise begynte, men hadde ikke trodd at utbygginger får også samfunnet det skulle skje så fort! Først kom maksimalt nytte av investeringene. det betydelige løftet i statsbudsjet­ tet, dernest lanserte regjeringens Stort høyfartsprosjekt sin tiltakspakke og nå sist kunne Jernbanedirektøren møter Stor­ vi glede oss over gode rammer i tingets signaler om høyhastighets­ Nasjonal transportplan for de baner med stor entusiasme: – Vi kommende ti åra. gleder oss til å gå løs på det videre utredningsarbeidet. I første Bred politisk plattform omgang skal vi avklare med Sam­ – Er denne medvinden konjunktur­ ferdselsdepartementet om hvordan bestemt, eller er det uttrykk for en vi skal legge an arbeidet. Uansett reell politisk vilje til å satse på jern­ vil dette måtte bli et stort prosjekt banen? der vi samarbeider med ulike – Viljen er absolutt reell. Jeg satt kompe­tansemiljøer. og hørte på stortingsdebatten om Enger presiserer at Jernbane­ Nasjonal transportplan og regis­ verket som etat ikke skal forholde trerte med interesse at det nå er seg til én utredning, men ta en bred politisk oppslutning om å utgangs­punkt i de ulike utrednin­ ­satse på jernbanen. Økt vekt på gene som er gjennomført. ved­likehold og utbygging i inter­ – Vi skal arbeide videre med cityområdet er det nå ingen som generelle analyser av rutetilbud og setter spørsmålstegn ved. Og alle kapasitet og gjøre mer konkrete «Jeg finner det naturlig at vi trekker veksler på utenlandske miljøer som sitter på høy kompetanse om høyhastighet» ELISABETH ENGER, jernbanedirektør

10 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 11 Høyhastighet og nasjonal transportplan

«Vi vil invitere fylkeskommuner og kommuner med på å utvikle stasjoner og trafikk-knutepunkt» ELISABETH ENGER, jernbanedirektør

vurderinger av korridorer og strek­ bli mer pålitelig. Ni av ti tog skal i de mer kritiske situasjonene. Ikke ninger. Så får vi konkludere etter gå i rute. For det andre skal vi øke minst må vi bli bedre på avviks­ hvert. Vi skal sørge for at politiker­ kapasiteten både for transport av håndtering. ne har et godt beslutningsgrunnlag gods og personer. For det tredje – Også dette vil vel koste når de skal bestemme om Norge skal vi få opp farten. Den første penger …? skal ta skrittet fullt ut og vedta store effekten vil togbrukerne på – Foreløpige anslag viser at det bygging høyhastighetsbaner i en Østlandet merke. De får et mye nødvendige tekniske utstyret vil eller annen form, lover hun. bedre togtilbud fra desember 2012. koste om lag 500 millioner kroner. Ved siden av rent utstyr må vi del­ – Solid stykke arbeid Invitasjon om stasjoner vis øke bemanning og kompetanse. – Du har selv møtt utrederne fra Elisabeth Enger har siden hun til­ Men dette er vi bare nødt til å gjøre Deutsche Bahn International som trådte vært opptatt av å ruste opp noe med. har jobbet på oppdrag for Norsk stasjonene. Nå ber stortingsflertal­ Bane. Hva er ditt inntrykk etter let om at det satses der nytten av Idyll i 2040 dette møtet? tiltakene er størst. Siden nyttår har jernbanedirektøren – Jeg fikk inntrykk av at de har – Innebærer ikke dette også en gjen­ samlet et stort antall ledere for å stake­ gjort et solid stykke arbeid. nomgang av stasjonsstrukturen? ut kursen de kommende fire åra. – Kan det bli aktuelt å sam­ – Vi vil invitere fylkeskommuner – Hva er kjernen i denne strate­ arbeide med Deutsche Bahn? og kommuner med på å utvikle gien? – Jeg finner det naturlig at vi ­stasjoner og plattformer. – Kjernen er å få til et samspill trekker veksler på utenlandske I dette utviklingsarbeidet må vi mellom ulike deler av organisasjon­ miljø­er som sitter på høy kompe­ også diskutere stoppmønsteret for en som gjør at vi trekker i samme tanse om høyhastighet. Vi skal å få til en styrking av trafikknute­ retning mot definerte mål. For å ­legge opp til en åpen og ryddig punktene. Skal vi få mest mulig gjøre de riktige tingene på kort sikt, ­prosess og samtidig opptre inklu­ nytte av pengene, må det satses på må vi tenke fram i tid. Derfor har derende i forhold til dem som har de riktige stedene. Her trenger vi vi i strategien tegnet et framtidsbil­ lagt fram forslag og planer. innspill fra lokale myndigheter. de av 2040, der både passasjerer og Mitt ønske er at vi må få til en hel­ godskunder foretrekker toget. Jern­ Pålitelig med kapasitet hetlig planlegging av trafikknute­ banen har økt sin markedsandel Elisabeth Enger er imidlertid inn­ punkter med parkeringsarealer, hvert eneste år. Togene går punkt­ forstått med at Jernbaneverket buss- og sykkeltilbud. lig, og på fjernstrekningene kon­ framfor alt må få orden på det jern­ kurrerer vi med flyet, sier Elisabeth banenettet som ligger der, for å Informasjonsstøt Enger, som legger vekt på å være beholde troverdighet og oppslut­ – Informasjon på stasjonene er også jordnær også i den forestående ning om jernbanen. et område der vi skal sette inn stø­ høyhastighetsdebatten. Men at hun – Ifølge Nasjonal transportplan tet. Vi har startet et prosjekt gleder seg over stortingspolitiker­ skal rammene til jernbane øke med sammen med NSB med sikte på å nes begeistring for en moderne nærmere 60 prosent i åra framover. lage en felles aksjonsplan. Den vil jernbane, det skal ingen være i tvil Hva vil det innebære i praksis? både handle om bedre ­teknisk om! – For det første skal jernbanen utstyr og en bedre informasjonsflyt Stortingets signaler Foto: ALSTOM Dette er noen av de merknadene om høyhastighets- «Det er flertallets klare oppfatning at de utredningene «Flertallet mener spesielt det bør arbeides videre « … utredningene som nå skal foretas, «Flertallet mener Norge har et baner som flertallet i Stortingets transport- og som skal gjennomføres, skal ha bygging av høyhastig- med konsept­er for flerbruksbaner med blandet skal gi et godt beslutningsgrunnlag i betydelig trafikkgrunnlag for ­kommunikasjonskomité (alle unntatt medlemmene hetsbane som siktemål. Utredningene vil vise om det er trafikk av høy­hastighetstog, regionstog og gods­ god tid før behandlingen av Nasjonal ­høyhastighetstog.» av Fremskrittspartiet) samlet seg om: mulig å nå dette siktemålet.» trafikk.» transportplan om fire år.»

12 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 13 ­­ Smånytt innenriks

Nytt liv på Numedalsbanen Modelltog for poden Tågåkeriet i Bergslagen AB, som i Hvis du gir bort modelljernbane til etter- ­mange år har kjørt godstog mellom 30 prosjekter på fire mil bane slekten, gir du dem allmenndannelse Karls­berg og Ranheim i Trondheim, også. Det er påstanden til førstelektor har fått i oppgave å kjøre tømmer fra Svein Sando ved Dronning Mauds ­Minde, Uddevalla i Sverige til Numedal Bruk på Ofotbanen er inne i sin mest hektiske sesong på svært lenge. Nesten en skole som utdanner førskolelærere. ­Flesberg. Nord for Svene har det bare 30 prosjekter skal gjennomføres i løpet av sommeren, som jo kan være Selv har han vært innom fag og yrker sporadisk gått tog de siste årene. Så før i korteste laget på 68 grader nord. som snekring, maling, finmekanikk, foto- det første toget skulle av gårde, måtte grafering, elektrisitetslære, elektronikk, Jernbaneverket sjekke at sporet var i Tekst og foto: NJÅL SVINGHEIM programmering, kybernetikk, mate­ orden. Banesjef Bjørn Ståle Varnes ­satte matikk, fysikk, kjemi, geologi, botanikk, på folk, og etter et par dagers innsats­ Fornyelsesleder Johnny Stenbak og banesjef hele banen ligger i et terreng der det er historie, språk, arkitektur, bildende kunst, kunne Tågåkeriet få klarsignal til Tor Brækkan har litt av hvert å holde styr på uframkommelig med annet enn skinne­ teaterfag – og selvfølgelig det meste som å komme med det første lasset. Etter i de kommende ukene: På Straumsnes er gående materiell. har med jernbanebygging og jernbane- ­plan­en skal de frakte 5000 kubikk tøm- ­arbeidene med å forlenge kryssingssporet Derfor er det noe av et kunststykke å få drift å gjøre, gjennom sin interesse for mer i denne omgang. Tågåkeriet regn­er kommet i gang. I tillegg pågår svillebytte, kabalen til å gå opp når maskiner, utstyr og modelljernbane. Løp og kjøp BRIO-tog til med at trafikken vil bli permanent. skinnebytte, profilutvidelser, fjellrensk, for- folk må transporteres fram og tilbake på den de minste og Märklin til de store! nyelse av bygninger, plattformer, godstermi- samme banen hvor arbeidet skal utføres. nal, drenering og forberedelser for ballast- I Narvik har Jernbaneverkets folk bygget Mulig dobbeltspor rensing. For å nevne noe … opp et eget ”arbeidstog” som inneholder Strekningen Farriseidet (i Larvik) – Pors- mye av utstyret som trenges for å drive ved- grunn er planlagt som en 23 km lang Kunststykke likeholdsarbeid. I tillegg er også flere private bane med enkeltspor og to kryssings- Ofotbanen er 42 kilometer lang fra Narvik entreprenører inne på banen og jobber med spor på 900 meter hver. Både Pors- : ARVID BÅRDSTU : ARVID oto F havn til Riksgrensen på Bjørnfjell. Nesten svillebytte, forberedelser til ballastrensing grunn og Larvik kommuner har godkjent og prosjekter i regi av Jernbaneverket Ut- reguleringsplan for en slik bane. I løpet bygging. av våren er det imidlertid blitt foretatt en ny vurdering av konseptet, og Jern- Natt etter natt baneverket ser nå på muligheten til å Selv om det er lavkonjunktur, går det for planlegge hele strekningen som dobbelt- ­tiden ni malmtogpar på Ofotbanen. I tillegg spor som en framtidig del av en høy­- går det ARE-tog (godstog mellom Alnabru og hastighetsbane. Beregninger viser at pro- Narvik om Sverige), persontog, biltog og sjektet blir 40 prosent dyrere med dob- Næringshage? vognlasttog. Arbeidsøktene er derfor samlet Det er et entreprenørfirma fra Finnsnes i KLOKKEN 04.00: Solen står høyt på beltspor. En endelig avklaring av enkelt- Hestepærene ligger strødd på perron- til den tiden av døgnet da er det er mulig å få Troms som nå holder på med å sprenge vekk himmelen og klokka nærmer seg 04.00. eller dobbeltspor vil komme før ferien. gen ved Askim næringshage mellom tilstrekkelig med timer mellom togene for å fjellmassene på innsiden av sporet på Fornyelsesleder Johnny Stenbak på Askim og Mysen. Alle vet at hestepærer PRIVAT SVILLEBYTTE: Den private komme til på sporet langs hele banen. Straumsnes. I løpet av høsten skal under­ Ofotbanen har mye å holde styr på i Oppgradering i Narvik gir god næring til blomsterjord og plen, entre­prenøren Taraldsvik Maskin satser på Arbeidstiden på Ofotbanen begynner bygningen være klar, og sporet skal stå sommer. Når det ikke er finanskrise, kommer det men det er vel ikke derfor stoppestedet jernbaneoppdrag og har investert i utstyr ­klokken 02.00, og øktene avsluttes før første ­ferdig i løpet 2010. to tog hver uke til Narvik med biler. Ved heter Askim næringshage? Her har for svillebytting. malmtog ruller igjen klokken 10.00. ankomst er bilene blitt losset ved ei noen tydeligvis ridd på perrongen, noe lastegate med grusdekke. Biltranspor­ som ikke er å anbefale. Helt ufarlig er tørene har lenge gitt uttrykk for at nye det heller ikke. biler og grusdekke er en dårlig kombina- sjon. Nå er AutoLink/CargoLink bønn- Innsigelse – Det er genialt å bruke minitoget hørt. Med solid belegningsstein på laste- Grunneieren på Horg, like sør for 6000 på festival ­Kner­titten som en slags motor under en gate 4 på ARE-terimnalen blir det også ­Lundamo på Dovrebanen, ville bygge slik festival, sier Ryen anledning til å laste og losse med tunge campingplass og utleiehytter for lakse- Stoppested Verden, barnas internasjonale kulturfestival, er for ­andre trucker og reachtackere. Flere ressurser fiskere ved Gaulas bredd og fikk Melhus år på rad arrangert på Norsk Jernbanemuseum på Hamar. Over 6000 kommunes godkjennelse til det. Men da På Hamar fant hun også noe mer og som har Røykeforbud kommunedelplanen skulle godkjennes, besøkende fant veien i løpet av to dager i pinsen. vært avgjørende for resultatet; de ansatte De som skal drive ut fjellet under leverte Jernbaneverket innsigelse. For på museet. Geving­åsen mellom Hommelvik og Hell Tekst og foto: SVEIN SKAVANG GRAADAL å komme til campingplassen må fisker- – Vi kunne ikke fått noen bedre sam­ for å lage jernbanetunnel, bør helst ikke ne over en privat planovergang. På ­Festivalen kunne by på musikk, dans, sirkus, leder, Mocci Ryen. – I mange land ser jeg at arbeids­partner enn de ansatte på Jernbane- være røykere. Som det første anlegget denne planovergangen har det allerede utstillinger, mat og mye mer. Stasjonene toget er livsnerven. Kan vi ikke ta toget ut museet. Det er positive og løsningsorienter- for Jernbaneverket er det tatt inn i kon- skjedd en personulykke, og Jernbane- ­Ilseng og Bestum var for anledningen om- i verden og besøke alle landene, var ideen te folk som har stolthet i arbeidet sitt. Det de traktsvilkårene at det ikke skal røykes i verket kan ikke godta at det blir større døpt til India og Andes. hun fikk. lager for oss, er utsøkt håndverk. Vi vil være SAMBA: Hamar Samba Orkester for full tunnelen. Innføringen av røykeforbudet aktivitet i området før overgangen er – Jeg er musiker og reiser mye rundt i På Jernbanemuseet fant hun også en på Jernbanemuseet så lenge de vil ha oss musikk ved Leikvangen stasjon på jern­ vil ikke bli gitt tilbakevirkende kraft på sikret. Nå er neste skritt megling hos verden på musikk-prosjekt, sier festivalens spesiell, rød tråd: her, proklamerer Mocci Ryen.­ banemuseet. anlegg som allerede er i gang, men vil fylkesmannen. komme på alle nye tunnelkontrakter.

14 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 15 Prosjekt Oslo

SPESIALKRAN: En så stor skinne- gående kran som denne har aldri Nå starter vært i Norge tidli- gere, men i juli skal slikt utstyr benyt- tes for å skifte ut ­s t o r ­j o b b e n 14 sporveksler. Om få dager kommer en av de største tyske jernbaneentrepre­ nørene til Oslo med en 120 tonns skinnegående kran for å skifte ut utslitte sporveksler på og rundt Oslo S. Det er stor interesse blant de største jernbaneentreprenørene i Europa for oppdrag i Norge.

Tekst: ØYSTEIN GRUE Foto: TERJE KRISTIANSEN

Totalfornyelsen av jernbaneanleg­ entreprenør og tre utenlandske get mellom Etterstad og Lysaker leverte inn tilbud med påfølgende starter nå. 14 av til sammen 90 tilbudsrunde og kontraktsforhand­ utslitte sporveksler skal erstattes linger, ble den tyske jernbaneen­ i sommer, og arbeidet skal utføres treprenøren Wiebe valgt som leve­ av den tyske entreprenøren Wiebe. randør. – Flere av jernbaneentreprenøre­ – Reell test ne i Europa har overraskende stor – Dette blir en reell test på en jobb kunnskap om «Prosjekt Oslo», som strekker seg frem til årsskiftet fastslår Terje Kristiansen. – For­ 2012/2013, sier Terje Kristiansen, nyelsesprosjektet er en krevende prosjektleder for Prosjekt Oslo. oppgave og blir åpenbart betraktet – Det er krevende å gjennomføre som en mulighet til å vise seg frem et så omfattende fornyelsesarbeid med tanke på fremtidige og større på en jernbanestrekning med 850 oppdrag i Norge. tog i døgnet i løpet av tre felles­ ferieuker, konstaterer han. Spesiell kontrakt Han berømmer både prosjek­ Kontrakten med Wiebe er avgren­ torganisasjonen sin og alle som er set til utskifting av 14 sporveksler, involvert, før det braker løs ute i ett sporkryss og om lag 1200 pukken 17. juli. I dette prosjektet meter spor og lyder på om lag fungerer Jernbaneverket Utbyg­ 18,5 millioner kroner. I anleggs­ ging som byggherreombud for perioden er 40 personer engasjert, Jernbaneverket Region Øst. hvorav 28 fra tyske Wiebe. Det spesielle med denne kon­ Stor interesse trakten er omfanget av jobben i – Nå begynner omsider brikkene en begrenset tidsperiode samtidig Tungt og trangt det begrenset plass til løfteutstyret skinne­gående jernbanekrana av å falle på plass, forteller prosjekt­ som togene skal trafikkere Oslo S For første gang siden Oslotun­ som kreves når 14 sporveksler, typen Kirow på plass på Oslo S i Fakta lederen, som står foran en travel og at det også pågår andre store nelen mellom Skøyen og Oslo S hver delt i tre deler på inntil 10 god tid før en tre ukers sammen­ sommer. Etter prekvalifisering av anleggsarbeider videre utover ble åpnet i 1979 skal alt av tonn, skal transporteres ut av og hengende arbeidsperiode fra 17.  N avet i Jernbane-Norge skal totalfornyes på streknin- ni entreprenører, hvorav én norsk Drammenbanen i Osloområdet. ­skinner, sviller og sporveksler og inn i den trange Oslotunnelen. Så juli, er det mange som allerede har gen Etterstad-Lysaker, avgrenset mot Østfoldbanen ikke minst ballastpukk byttes ut. disse arbeidene krever nitidig plan­ lagt ned en stor innsats i forbered­ ved Loenga Dagens 54 kilos skinner erstat­ legging og koordinering. ende arbeider.  I nnenfor dette området skal det gjennomføres tiltak «Jernbaneentreprenørene i Europa tes med 60 kilos skinner, med 30 Alle veksler og sporkrysset Blant annet er det skiftet ut innenfor alle tekniske anlegg i infrastrukturen års levetid, det samme som på ­bygges for øvrig ferdig hos 47 000 meter signalkabel – fra  B udsjettrammen for disse arbeidene er på nærmere viser stor interesse for oppgaver i Gardermobanen. Vossloh AB i Ørebro, med sviller sentralen for signalanlegget på én milliard kroner, i henhold til hovedplanen for Oslo S er imidlertid ikke noe fra Spenncon på Hønefoss. Oslo S under hele stasjonsområdet 2009-2012 enkelt rigg- og opplastingsområde. og ned i Oslotunnelen. De 14  850 tog i døgnet trafikkerer den 3,6 km lange Oslo- Norge» Den tyske entreprenøren må jobbe Usynlig sporvekslene som skal byttes ut, tunnelen mellom Oslo S og Skøyen TERJE KRISTIANSEN, Prosjekt Oslo under sterkt tidspress, og her er Når Wiebe har den østtyske ligger i sporene 2 til 13.

16 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 17 Rekruttering

– Krafttak for lærlinger!

Selv om tallet på jernbanelærlinger Av de godt og vel 80 nye lærlinge­ Hussain oppdaget også signalfaget – Når vi vet at gjennomsnittsal­ spennende utfordringer og interes­ enn i dag, sier markedssjef Per SIKRET JOBB: ne som tas inn til høsten, rekrut­ ved en tilfeldighet på internett og deren for banemontører i Norge sante fag. Det samme gjelder for ­Liane. Han tror den politiske Signallærlingene mer enn fordobles fra i fjor, mener teres 63 i Jernbaneverkets regi. vet at behovet for signalmontører raskt nærmer seg 60 år, har vi studenter på universitet og høy­ modningsprosessen er kommet Senad Causevic Jernbaneverkets rekrutteringsleder Jernbanemagasinet møter henne er spesielt stort. ingen tid å miste! Det er langt igjen skoler. – Vi må sette jernbanefag­ langt og peker på at navnet «Jern­ (t.v) og Nadeem og to meget godt fornøyde signal­ til Jernbaneverket og jern­bane­ ene på kartet, understreker rekrut­ banedrift» nettopp er myntet på Hussain (t.h) Bente Tangen at hele bransjen nå må montører som ser frem til sikre Lærlingerekord bransjen kan måle seg med for teringslederen. en slik fremtid. ­satser på å ta fag- jobber med masse utfordringer i – Det reelle behovet for lærlinger eksempel Statens vegvesen i måten Liaene er opptatt av at utdan­ brev høsten 2009 ta et felles krafttak for flere lærlinger. signalavdelingen i Jernbaneverket til alle jernbanefagene er kanskje vi rekrutterer og markedsfører Høy alder ningskapasiteten må økes, ikke og er da sikret Og nå får hun gehør… når fagbrevet er sikret i september. nærmere 100. Allikevel er 80 lær­ fagene våre på, fastslår Tangen. – Med større forutsigbarhet når minst for å få flere banemontører, jobb i Jernbane­ – Jeg begynte på elektrikerutdan­ linger et stort skritt fremover fra i Hun forsikrer at Jernbaneverket det gjelder oppdragsmengde, og signal- og sterkstrømmontører. verket, forsikrer Tekst og foto: ØYSTEIN GRUE ning og fikk først høre om signal­ fjor da kun 40 ble sikret læreplass, skal gå i spissen, men legger til: mulighet til å konkurrere om Han får full støtte fra administrer­ rekrutteringsleder faget på Elvebakken videregående konstaterer Bente Tangen. Hun – Hele bransjen må ut og fortelle driftsavtaler for hele banestrek­ ende direktør Lars Skålnes i Bane­ Bente Tangen. skole, forteller Senad Causevic, kom fra privat sektor til Jernbane­ lærere og elever både i grunnskole ninger, vil Norsk Jernbanedrift AS service. som kommer fra Kroatia. Nadeem verket for et drøyt år siden. og videregående skole at vi har kunne ta inn langt flere lærlinger – Vi har rundt 1500 fagarbei­

18 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 19 Rekruttering

«Med større forutsigbarhet vil Norsk Begrenset import Jernbanedrift kunne ta inn langt flere av faglærte lærlinger enn i dag» PER LIANE, markedssjef i Norsk Jernbanedrift Lars Skålnes i Baneservice AS ­mener at Jernbaneverkets godkjennings­ dere på jernbanen i Norge med Norges største jernbaneentre­ nedrift fem lærlinger under utdan­ fra politikerne om at det skal igjen med oppgavene og utgift­ regler for jernbanefag bør mykes opp ­ulike fagbrev: banearbeidere med prenør. ning mens Baneservice har 13. ­satses vesentlig mer på jernbane ene. Samtidig rekrutterer de anleggsutdanning og jernbanetek­ – Bevilgningene til jernbanen og i årene fremover før antall lære­ ­pri­vate entreprenørene fagarbei­ for lettere å kunne importere faglig nisk spesialisering, elektro- og Minimum aktivitetsnivået fremover er av­gjør­ plasser kan økes vesentlig, sier dere fra Jernbaneverket ved å signal­montører, sveisere og – En nøktern beregning viser at vi ende for hvor mye vi kan satse, Lars Skålnes med klar adresse til ­tilby bedre lønn og firmabil, arbeidskraft. Jern­baneverket vil ikke maskin­førere med ett eller flere trenger minimum 50 nyutdannede understreker Per Liane. – Slik det Stortingets behandling av Nasjo­ kommenterer Bente Tangen. gå på akkord med kravene til sikker- fagbrev i tillegg til nødvendig fagarbeidere hvert år fremover for ser ut i dag, vil vi ha full produk­ nal transportplan for de neste ti ­sikkerhetsgodkjenning. Med den å beholde status quo. Her har både sjon for hele arbeidsstyrken de ­neste år. – Dessuten må det avklares – Mye å ta igjen het og kvalitet. høye gjennomsnittsalderen har vi utdanningsmyndigheter og Jern­ fem år. Det er slutt på at arbeid på om oppgaver som Jernbaneverket Tangen slår fast at jernbane­ et betydelig utdanningsbehov for å baneverket forsømt seg, og vi har jernbanen var sesongarbeid, med i dag utfører, skal konkurranse­ bransjen ikke fulgte med i timen – Vi henter så mange fagarbeidere som mulig erstatte de som går av for alders­ ingen tid å miste for å få orden på stans i oppdrag fra november til utsettes eller ikke. da «Reform 94» og «Kunnskaps­ og bygger opp vår egen organisasjon når det grensen, fremholder Skålnes, som dette, påpeker Lars Skålnes og april. Nå har vi jobb året rundt. løftet» ble laget. nå er flere oppdrag enn vi har kapasitet til å er sjef for en bedrift med 350 ønsker en samordning i bransjen. – Jernbanebransjen trenger for­ – Delta på dugnaden – Derfor har vi mye å ta igjen ta, fremholder Skålnes. – Om politikere og ansatte. Det gjør Baneservice til I øyeblikket har Norsk Jernba­ utsigbarhet i bevilgninger og løfte – Skal jernbanebransjen klare sammenlignet med andre bran­ økonomer måtte forvente det, så klarer vi ikke å konkurrere med bygg- og sjer. Men dette skal vi ta igjen å øke kapasiteten i jernbanefagene på kort anleggsbransjen om motiverte ved å brette opp ermene for sikt ved å hente inn utenlandsk arbeidskraft lærlinger, må vi dra lasset ­lærlingene og vise dem at det nå så lenge Jernbaneverket opererer med dagens TIDLIG UTE: I Jernbaneverket Region Nord ble det satset sammen ute i den videregående er vilje til å satse på jernbanen i krav til godkjenning av fagbrev. Selv om på lærlinger allerede i 2006. Banemontør-lærlingene Vegard skolen, slår Bente Tangen fast. Norge, sier Bente Tangen. ­bransjen rekrutterer fagarbeidere og spesia­ Lade (t.h) og Arild Kvaal fikk praktisk opplæring på – Uten at bransjen stiller opp Hva er så situasjonen ved lister på sporarbeid, strømforsyning og signal Trønderbanen og Nordlandsbanen. med flere lærlingeplasser og ­opplæringskontoret som adminis­ både fra Sverige og utenfor Skandinavia, er –kon­trakter, får vi heller ikke trerer lærekontraktene mellom kravene til fagbrev og språkkunnskaper så ­flere lærlinger. lærling og lærebedriftene? strenge at muligheten til å ansette eller enga­ Hennes erfaring er at mye kan – Jeg opplever en helt annen sjere utenlandsk arbeidskraft i praksis er bli bedre. og langt mer offensiv holdning i sterkt begrenset, slår Skålnes fast. – Når entreprenørene, Opp­ lærebedriftene til å ta imot lær­ læringskontoret for jernbane­ linger i dag i forhold til for to år – Ryddighet sektoren og Jernbaneverket skal siden, forteller daglig leder ved – Jeg har jobbet med import av fagarbeidere møte skoleelever og studenter på Opplæringskontoret for jernbane­ til det norske arbeidsmarkedet før jeg begynte utdanningsmesser for å markeds­ sektoren, Harald Eide Galtung. i Jernbaneverket, forteller Bente Tangen. – At føre jernbanefagene, opplever vi de største jernbaneentreprenørene ser store at Jernbaneverket blir stående fortjenestemuligheter ved å hente inn arbeids­ kraft fra et internasjonalt arbeidsmarked i mangel av fagkompetanse i Norge, er som for­ «Vi har ingen tid å miste med å ventet. Men bransjen er opplagt tjent med å opptre ryddig i forhold til de krav som gjelder rekruttere og utdanne fagarbei­ for å godkjenne utenlandsk fagbrev, slik at vi ikke stiller oss slik bygg- og anleggsbransjen dere på jernbanen» gjorde før finanskrisen – med dårlig omdøm­ LARS SKÅLNES, administrerende direktør i Baneservice me som resultat. – Skal det åpnes opp for jernbanefaglig per­ sonell med utenlandsk utdannelse på norske spor, skal sikkerhet stå i fokus, og vi skal ikke gå på akkord med kvalitet, erklærer hun, men LÆRLINGEFAKTA: legger til: – Vi trenger å utfordre oss selv når vi mener det tar fem år før du er ferdig utlært  Det er mulig å bli lærling i fagene signalmontør, energimontør,­ bane­ etter endt læretid. Bente Tangen stiller spørs­ montør, elektriker og telekom­munikasjonsmontør målet: – Kanskje vi bør se på innholdet i lære­  S amtlige fag starter med yrkesfag på videregående skole, med fagprøve tiden, oppfølgingen som nyansatt og ikke etter 4-4,5 år minst hvordan skal vi sikre kompetanseover­  B ehovet for faglært arbeidskraft er stort i jernbanesektoren føring fra de eldre generasjoner til unge og  Les mer om lærlingeordning/fag og lærebedrifter på www.okj.no ferske fagarbeidere?

jernbanemagasinet NR 6 – 2009 21 Sagt om jernbanen

Gartner for grønn bane

– En stasjon må se ordentlig ut. Jeg skulle gjerne sett at ROM ­Eiendom brukte litt mer penger på eiendommene som ligger langs jernbanen! «Vi har dessverre erfaring med at luftige jern­ Tekst og foto: ARVID BÅRDSTU baneplaner tjener til å forsinke eller forpurre kon- krete jernbaneprosjekter. Hadde jernbanens mest Thor Sverre Rundgren hører til Eiendom og Jernbaneverket hadde impotente venner – de som gjerne taler for toget, en utrydningstruet rase ved jern­ samarbeidet bedre. Jeg kan gjerne men aldri bruker det – fått viljen sin, hadde vi ennå banen. Kanskje er han den eneste gjøre en jobb for ROM, men da ventet på jernbaneutbyggingen i Vestfold» fagutdannede gartneren som er må de betale litt for det. Vi får det STEINAR GULLVÅG, stortingsrepr. (Ap), Vestfold igjen. Slik var det ikke da han ikke pent når bare det som ligger begynte som jernbanemann i innenfor Jernbaneverkets grenser, «Regjeringens meningsløse skryt om at den 1978. blir holdt i orden, mens resten får ­bruker mer penger enn den forrige regjeringen på – Bare innen Oslo distrikt var vokse vilt, sier Rundgren, som jernbane, får neppe de reisende til å ta bølgen» det den gangen 18 gartnere. Vi likevel må innrømme at det har OSMUND UELAND, tidl. konsernsjef NSB og adm. dir. NSB hadde eget drivhus på Ski og blitt noe bedre enn det var for Gardermobanen ­sørget for blomster til så vel ute­ noen år siden. arealer som til pynting av konge­ Likevel, de arealene som Rund­ «For hvordan beregner du samfunnsøkonomisk vogna når kong Olav skulle på tur. gren skal ta seg av, er inntegnet på nytte av at landet bindes tettere i hop? Kan man Det var på den tida det haglet eiendomskart. Der ROM har leid nytteberegne effekten av at Bergensbanen i sin tid utmerkelser til vakre stasjonsom­ ut stasjonsbygningene, er det i stor gjorde østlendinger og vestlendinger til ett folk?» råder i Norge. For eksempel ble grad opp til leietakerne om de vil ANDERS HORN, politisk redaktør, Klassekampen Ljan stasjon kåret til den peneste holde orden på plen og beplant­ i Europa! ning. Det som ligger utenfor «Jernbaneverket og byråkratene i Samferdsels­ ­hekken, men som ikke er definert departementet sinker utbygging av lyntog i Norge» Grenseganger som Jernbaneverkets område, blir STEIN LIER-HANSEN, styremedlem Norsk Bane AS Men tidene skifter så visst. Og ­gjerne liggende brakk. Allsidig hverdag man skal innom alle stasjonene VEKSTNÆRING: Gartner Thor (og adm. dir. Norsk Industri) det er ikke bestandig viljen til å ha Hva gjør så en gartner utenom mellom Tuen og Magnor. Sverre Rundgren pleier å si at han Lykkelig skjebne pent beskårete hekker og trær, fine vekstsesongen? Jo, regelmessig arbeider i en vekstnæring. «Vår hovudinteresse ligg først og fremst i det for- Gode råd fra en fagmann blomsterbed og flotte plener, det Thor Sverre Rundgren hadde tømming av søppeldunkene over målet at me ynskjer å få varer fram. Det inneber at står på. Derimot grensegangene ­mistet jobben på en fabrikk da en strekning på ti mil. Plukking Thor Sverre Rundgren er fagmann me ikkje er så opptekne av dette med høgfartsba- mellom hva som er mitt og ditt. han stakk bortom naboen, som av søppel på bakken. Fjerning av på et område mange av oss også blåser det bare bort, forklarer nar. Det handlar jo mest om å få fram folk» Over stasjonene hviler det en var gartner i NSB, for å høre om tagg­ing på oppslagstavler og har et forhold til som amatører. Rundgren. PER ARTHUR SØRLIE, styreleiar Norsk Industri ­estetisk forbannelse fra delingen de trengte folk. Kort tid etter kom leskur. Reparasjon av leskur og Det gjelder for eksempel hvordan I over 30 år hadde Thor Sverre av NSB i 1996. beskjeden om at han var ansatt. benker. Rydding av siktsoner. bli kvitt mose i plenen. eget orkester. Hans instrument var «Sterke krefter ivrer for at høyhastighetsbanen – Jeg skulle gjerne sett at ROM – Ettersom jeg ikke hadde ­Felling av farlige trær. Faste uker – Bruk kalksalpeter. Det inne­ i alle år trekkspillet. Nå er det skal gå over Haukelifjell. Dette må vi ikke tillate. gartner­utdanning, måtte jeg binde med snøberedskap om vinteren. holder bare ett virkestoff, nitrogen, slutt: Hvor blir det så av oss i Hallingdal?» meg til å arbeide noen år for å få Alt for å gjøre det triveligere å som mosen ikke liker. Noen tror – Jeg fikk plager med overbelast­ THOMAS JUELL, lærer i reiselivsfag Min arbeidsdag praksis før jeg kunne ta gartnerut­ ­bruke stasjonene for passasjerer og det er enda bedre med fullgjødsel, ning i den ene skuldra. Jeg er fort­ danningen. Det valget har jeg aldri for å gi naboene et penere nabolag. men fullgjødsel inneholder også satt med trekkspillklubben, men NAVN: Thor Sverre Rundgren «Lyntog er valgflesk» angret på, forteller Rundgren, som – I vår brukte jeg forresten ei uke fosfor og kalium. Det vokser nå på bass. Å spille fordriver alle ALDER: 61 år LEDER, Arbeidets Rett fikk solid praksis og utdannelse på Østfoldbanen til beskjæring. Ett mosen av, er advarselen. andre tanker og problemer. Hvis YRKE: Gartner både på Ski og hos naboen, senere år beskar jeg alt på Østfoldbanen, Kalk kan det forresten heller alle hadde spilt, ville det ikke blitt ARBEIDSSTED: Fra Tuen holdeplass «Når det siste eller nest siste toget går, må vi distriktsgartner i Trondheim både Østre og Vestre linje, forteller ikke bli for mye av: mye krig i verden, mener gartne­ til Magnor ­stasjon ­værra på perrongen!» ­distrikt, Lars Sæther. Rundgren. Da brukte han en hel – Jeg pleier å anbefale 400 kg ren. BOSTED: To km utenfor Kongsvinger TOM NORDLIE, trener Kongsvinger IL – Nå har jeg arbeidet som hobby måned. på målet. Mange synes det er mye, Det ville det kanskje heller ikke HOBBY: Det som vokser og gror og musikk og hobbyen som arbeid! Nå er det sesong for plenklip­ men det kunne vært mer. Det er hvis alle hadde hatt «grønne ping. Det blir mange vendinger når bare det at hvis man har på mer, ­f i n g r e » ?

22 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 23 ­ Smånytt innenriks

Vil ha meir Heder til Rørosgård F Fylkestinget i Rogaland vil ha meir HMS-prisen som oto : DAG SVI N SÅS dobbeltspor, no også frå Sandnes til Klar for 20 nye år ­årleg blir delt ut i Eigersund. Vedtaket vart gjort med Region Nord, gjekk 24 mot 22 røyster. Høgre, KrF, SV, For knappe 20 millioner er Rolvsøysund bru rehabilitert slik at den holder i år til banesjef Tor Venstre og Pensjonistpartiet synest i 20 år til. Dette er brøkdelen av hva ny bru ville kostet, og brua varer nå Rørosgård på dobbeltspor er ein god idé. Det gjorde Røros­banen. Det er òg ei einsleg svale frå FrP. Men korkje forhåpentlig til spørsmålet om framtidig trasé for Østfoldbanen er avklart. arbeidsmiljøutvalet SP eller Arbeidarpartiet tykte noko om Tekst: PER-BØRGE MOLTUBAKK Foto: OLAV SAND i regionen som vur- det. Ein representant frå Ap stempla derer dei ulike kan- framlegget beint fram som «useriøst». Rolvsøysund jernbanebru har vært forsterket Årlige målinger didatane etter mange ulike kriterium. Det var Inghild Vanglo, nestleiar i sam- flere ganger siden den ble bygd i 1879. – Rolvsøysund bru er fulgt med geometriske Kriteria er mellom anna at kandidaten ferdslekomiteen og busett i Eigersund. Funda­mentene ble forsterket første gangen målinger siden 2007, og ikke noe tilsier at må ha gjort ein særleg innsats for Det var handsaminga av handlingspro- allerede i 1898, siste gangen på 1980-tallet. brua er utsatt for terrengsetninger. Bruas ­arbeidsmiljøet i sin vidaste forstand, grammet til NTP som fekk opp dampen Nå er det gjort flere spesielle tiltak. bevegelser skal følges opp med årlige målin- gjort ein særleg innsats for å bringe på ordskiftet i Rogaland. – Vi klarte ikke å beregne at bremseforank- ger, og ekstra tilstandskontroller ut over den sjukefråværet ned, vore oppteken av ringen var holdbar, så vi etablerte ny. Brua er vanlige seksårskontrollen for bruer skal kollegiale tilhøve både i arbeid og fritid Ny-lok på banen dessuten vindforankret slik at den ikke skal ­følges opp av regionen, opplyser Sand. og gjeve bidrag og vore pådrivar for I midten av juni gjekk det nye lokomo- blåse overende. Også fundamentene ute i – Det meste av de forsterkende konstruk- fremje av trivsel på arbeidsplassen. tivet til CargoNet i vanleg arbeid for elva er forsterket, sier prosjektleder Olav sjonene er bygd på utsiden av brua. Derfor er Det synlege teiknet på utmerkinga er første gong – som trekkraft i eit gods- Sand i Utbygging. det lett å følge med og ha kontroll på eventu- ein rallarstatuett med opphav i Narvik. tog frå Oslo til Bergen. Etter kvart vil Stålet er blåst rent for overflatemaling, elle endringer, forklarer prosjektleder Olav det bli stadig fleire lok av typen CE119 men den gamle grunningen er beholdt. Noen Sand. Auka godskapasitet å sjå på norske spor. Særleg dei som stag er byttet, ut og noen punkter er for­ Etter opninga av godsterminalen på oppheld seg langs Bergensbanen og sterket. Dessuten er generelt manglende Ganddal har det òg vorte meir interes- Sørlandsbanen, vil få sjå dei jamt. vedlikehold utført. se for gods til og frå Kristiansand. Med ­Nokre godstog til Sverige vil òg bli INTERESSERT: Ordførar Kari Ystgaard i Namsskogan og Yngve S. Andreassen og Jan Erik enkle middel kan godsterminalen på trekte av CE 119. Kregnes frå marknadsavdelinga i Jernbaneverket følgjer spent med når gründer Hallvard Langemyr bli sett i stand til å handtere Eide i Heli Utvikling AS fortel om planane sine. dobbelt så mykje gods som i dag. Godsterminalen på Langemyr er bygd med to spor og for stykkgods. No er det konteinarar og lastegater som er etterspurde. Derfor set Jernbane­ N GRUE : ØYSTEI oto

F Aplitt hit eller dit? verket i gang med å forlenge og byggje eitt spor rett etter ferien. Planen er at I Namsskogan kommune lengst nord i Nord-Trøndelag er det sett i gang Langemyr skal kunne auke kapasiteten drift på eit enormt felt med aplitt verda vil ha store mengder av. Men kvar frå 27 000 TEU (konteinareiningar) skal aplitten skipast ut frå, Namsos eller Mosjøen? til 50 000 TEU. Både Tollpost og ­Schenker har allereie base på Opning av bru Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: DAG SVINSÅS ­L a n g e m y r . På Røkland i Saltdal var det nyleg 17. mai for andre gong da ei ny bru over Med klimatrusselen er aplitt, ein finkorna vil det bli med utskiping over Namsos. Disputas F sporet vart opna. Brua er ein del av eit berggangart av kvarts og kalifeltspa, vorten På forsommaren i år oto : HARRYK større prosjekt knytt til eit nytt krys- ei heit salsvare ettersom han kan erstatte Ser det an har det kome to nye singsspor på Røkland. Med brua på mykje av sementen i betong. Medan sement Problemet er at Namsosbanen ikkje er køyr- doktorandar med jern- plass vil barna få ein enklare skuleveg. blir produsert med store CO -utslepp, blir bar. Rambøll AS har rekna på at det må banefaglege avhandlin- 2 ORS L Ettersom det ligg eit bustadområde på aplitten teken rett ut av grunnen. Dessutan ­investerast 150–250 millionar kroner for å gar. Den eine er Mads den eine side av lina og eit kjøpesenter gjer aplitt betongen sterkare. få banen i god stand att. I Holandsvika 12 km Veiseth (34), som har U N D på den andre, har det vore litt for Heli Utvikling AS, som nyleg har starta nord for Mosjøen stasjon trengst det berre studert korleis vi skal ­mange tobeinte å sjå i sporet. Det vil drift på aplitt i Namsskogan, har allereie fått ein sporveksel inn til eit industriområde før få meir punktlege tog. Anne det no bli slutt på. Kryssingssporet på inn store ordrar, mellom anna frå Kina. Dei toga kan gå der. ­Christine Torp Handstanger 700 meter og brua har kosta om lag ser inga anna fornuftig løysing enn tog for Ettersom Heli Utvikling treng rask tilgang til ­(biletet) arbeider i JBV Utbygging og 30 millionar kroner. Kryssingssporet transport til kai. Namsskogan ligg 12 mil frå hamn, blir Holandsvika rusta opp til å ta unna disputerte på engelsk over temaet, blir teke i bruk så snart fjernstyringa hamn i Namsos og 13 mil frå utskipingskai i transporten no. Deretter vil Jernbaneverket fritt omsett, «Ruteplanmessig ventetid av den nordlege delen av Nordlands- Mosjøen. Medan det til Namsos er svak ned­ sjå an utviklinga før eventuelt Namsos­banen ved kryssingar på enkeltspor». Jern­ banen blir ferdig. overbakke, er det til Mosjøen først noko mot- blir sett i stand. Viss etterspurnaden etter baneverket har støtta opp med pengar bakke før det blir eit kraftig fall frå Majavatn/ aplitt blir slik optimistane spår, vil det gå opp til begge doktorgradsprosjekta. Svenningdal til Mosjøen. Minst bruk av energi til 1,2 millionar tonn årleg ut frå Namsskogan i GODKJENT: Rolvsøysund bru fra 1879 var i ferd med å bli erstattet av ei helt ny bru, men og minst slitasje på materiell og infrastruktur tida framover. er nå rehabilitert.

24 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 25 Møte med Reidar Haugland (51), sveise- og anleggsleder i Norsk Jernbanedrift AS

NY HVERDAG: For fire år siden sto Reidar Haug­ land i fare for å miste jobben. – Nå er det faktisk mange jobber vi må si nei til, Jernbanedriftig ­forteller han. drangedøl

Det sies at nest etter seksualdriften kommer jernbanedriften. Reidar Haugland var en av tolv som startet Norsk Jernbanedrift AS for fire år siden.S iden har han hatt nok å henge fingrene i og har aldri angret en dag.

Tekst og foto: Arne Danielsen

Vi treffer Reidar Haugland en oppgradering av jernbanenettet, skulle skje etter ansiennitet, og jeg vakker junidag på Økern i Oslo. noe som gir de nesten 70 arbeids­ var nummer ni på lista over dem En ny Statoil-stasjon er under opp­ kameratene i Norsk Jernbanedrift som måtte gå, med 29 års fartstid! føring, og det bygges en atkomst­ mer enn nok å pusle med. De vei under banelegemet. Hele ­fleste er telemarkinger eller fra Typisk jernbanearbeider om­rådet skriker i en kakofoni av ­fylkene rundt, men har i den Så hva gjør man, en gjeng mann­ kraner, betongblandere og press­ ­seinere tid blitt supplert med et folk rundt femti som blir truet luftbor. betydelig antall erfarne svensker. med å miste jobben etter å ha viet – Manglende kapasitet er den hele yrkeslivet til jernbanen? Aktiv sjel store flaskehalsen. Vi får stadig ­Reidars historie er neppe utypisk Kun Reidar ser ut til å kjede seg en nye henvendelser, og det er faktisk for flokken: smule. Den brunbarkede og smile­ mange jobber vi må si nei til. Men – Jeg er en bygdegutt fra Drange­ rynkede telemarkingen er innleid det er flott at staten bruker penger dal og av jernbaneætt. Faren min el-sikkerhetsmann, det er lenge på jernbane og veger og veldig til­ jobbet på ledningsavdelingen på mellom godstogene og vår mann fredsstillende at vi nå får gjort noe Neslandsvatn, og også broren min liker dårlig å ha lite å gjøre. Der­ mer enn bare førstehjelp, som det var banemann. Etter to år på for ser han fram mot neste dag, hittil har vært mye av. yrkesskole var det derfor naturlig da han skal tilbake som sveise- å begynne som aspirant i 1976, og og anleggsleder under sville- og Tidene skifter jeg ble fagutdannet banemontør skinne­skift på Bergensbanen. Der For fem år siden var situasjonen etter militæret. Jeg har drevet med går det nemlig så det griner, dess­ annerledes. Stortinget vedtok i alle slags oppgaver i pukken, uten synes han at vestlendingene desember 2004 en omfattende kon­ ­kanskje mest med skinnesveising. er flotte å ha med å gjøre. kurranseutsetting og nedbeman­ Det var mye skinnelegging på Sør­ – Vi er 28 mann i kontinuerlig ning i Jernbaneverket. Planen var landsbanen på den tida. Siden har virksomhet der borte nå, og det å redusere antall fast ansatte med det også vært mye påleggssveising var på tide at noe ble gjort, for tusen. Selv om tanken var at de av sporveksler. Jeg var også deler av banelegemet er fryktelig fleste ville fortsette innen jernbane­ instruktør på sveiseskolen på dårlig og burde vært skifta for sektoren, viste det seg at de aller Hokksund så lenge den besto, og mange år siden. Nå håper vi å få fleste forsvant til andre bransjer. her ble jeg kjent med mange andre tatt en del av de verste punktene. – Det var en deprimerende tid. sveisere som jeg siden har beholdt Man beholder ikke så mye gnist kontakten med. For det meste drev Markedet koker når alt dreier seg om omstillinger jeg på med vedlikehold i Telemark Som en følge både av klimapro­ og nedskjæringer. På min arbeids­ og var også med på den nye termi­ blematikk og ikke minst finans­ plass var det snakk om å kvitte seg nalen i Skien. krise satses det for tiden tungt på med 13-14-15 mann. Oppsigelsene

26 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 27 VINN KAMERA! Jakt på DITT jernbanebilde og bli vinner av et flott digitalkamera! Bildet sender du til: ­Jernbanens Fotoklubb v/Øyvind Bardalen på mailadressen: [email protected]. PS! Nøl ikke – ta med kamera neste gang du skal ut i et jernbanemiljø! Møte med: Reidar Haugland

TRIVELIG JOBB: – Jeg er av den typen som heller vil være på lag med gutta enn bare å gå der og ­b e s t e m m e . FOTO: ØYSTEIN GRUE

«Veldig tilfredsstillende at vi nå får gjort noe mer enn bare førstehjelp»

Tolv edsvorne nom vinteren, men vi fikk tilstrek­ på lag med gutta enn bare gå der Men sommeren 2005 så det ut til å kelig snørydding og liknende til å og bestemme. Vi snakker ut med være slutt. Tonnevis av kompetan­ klare oss. hverandre om noen har noe på se, erfaring og personlige kontakter Dermed var et aldri så lite hjertet, og har mye moro. Jeg så ut til å bli spredt for alle vinder. industrieventyr i gang. I løpet av ­setter i det hele tatt stor pris på Førtidspensjonering var ikke aktu­ fire års drift vil de i 2009 etter alle arbeidskameratene, de gjør alle en elt. Redningen kom i form av en prognoser komme opp i mer enn utrolig bra jobb. Dessuten er alle uventet telefonsamtale. 100 millioner kroner i omsetning. flinke til å hjelpe hverandre, uav­ – Det var Per Liane og Ernst – Det har balla på seg. Nå er det hengig om vi hører til bane, signal ­Terje Jakobsen som ringte rundt så mye arbeid å få, at vi kunne an­satt eller strømforsyning. Sånn var det Svenkerud Bro og spurte­ arbeidskameratene om så mange som helst, humrer Reidar. ikke før. vi ikke ville være med på å etablere Fotografen samler på postkort og lot seg inspirere av et vårt eget selskap. Forslaget var Trivelig jobb Livet er godt ­gammelt postkort, trolig fra 1910 – ett år etter at Bergensbanen interessant, men samtidig skrem­ Selv om han fortsatt er en av Som anleggsleder regner han med ble åpnet. Da jubileumstoget var på tur over fjellet for å feire mende. Beslutningen var vanskelig ­tretten aksjeeiere, har Reidar slett å kunne holde på til pensjons­ banens 100 år, silte han seg opp på Svenkerud Bro for igjen å å ta. En god gjeng samla seg til ikke begynt å gå med slips til hver­ alderen. Den største utfordringen i møte, og tolv av oss valgte å ta dags av den grunn. Hele poenget forhold til privatlivet er skiftarbeid fange damptoget idet det passerer. Her er resultatet. sjansen. Dermed var Norsk Jern­ med firmaet var jo bare å kunne og reising over hele Norges land, banedrift et faktum, forteller fortsette med det samme man men med sju dager på jobb og sju ­R e i d a r . ­hadde gjort hele livet. Reidar dager hjemme, blir det også tid til Haugland er gammel idrettsgutt, samboer, to voksne døtre og Mitt jernbanebilde Hadde flaks spilte om opprykk til øverste divi­ barne­barn. Postkortet Olaf Bjerknes ble inspirert av. – Vi var heldige og fikk straks sjon som midtstopper på Pors «for Han lengter ikke særlig tilbake NAVN: Olaf Bjerknes plassert alle folkene våre på stor­ 30 kilo siden». Fortsatt vil han til faderhuset. Livet er mer enn TITTEL: Byggeleder, arbeidet i Lieråsen tunnel. Der heller stå i pukken med gutta enn godt nok som det er for 51-årin­ ­Jernbaneverket Utbygging knyttet vi også kontakter med å ­agere sjef. gen, som sender en vennlig tanke KAMERA: Canon Ixus 70 oppdragsgiverne, noe som igjen ga – Det er en trivelig jobb der du til de to karene som tok initiativet BOR: Asker oss nye kontrakter. Vi var spent på kommer tett innpå folk. Jeg er av til å etablere Norsk Jernbanedrift hvordan vi skulle klare oss gjen­ den typen som heller vil være med for fire år siden.

28 jernbanemagasinet NR NR 66 –– 20092009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 29 Bergensbanen 100 år

Med damp ­ over «muren»

Et ærverdig museumstog klatrer over snødekte fjell. En liten sensasjon i dag, men noe langt mer for 100 år siden da toget «rev en mur» mellom øst og vest. Den jubilerende Bergensbanen har satt seg fast innerst i mang en sjel – på begge sider av høyfjellet.

Tekst og foto: TORE HOLTET Bergensbanen 100 år

«DRONNING»: Nittedals varaordfører Tone T. Johansen (Frp) fikk sitte i Dronning Mauds favorittvogn. Bak fylkesmann Hans J. Røsjorde.

RESTAURANTVOGNEN: Petra i restauranten Sult får skryt for maten.

KONGEN OG Denne sommeren og høsten står i Handseth) ved sin side. I rungende prat med fyrbøter Hans Schaefer være en utrettelig dugnadsinnsats ene velkommen av «Kjerringa stua». Sammen med popmusikk STAPPFULLT: ORDFØREREN: 100-åringens tegn. Vi er med på ordelag minner Reinton om at før de to blir avbildet sammen med av Norsk Jernbaneklubb. Passasjer­ med staven» og «teskjekjerringa» fra 60-tallet serverer han alskens Et sterkt gjensyn «Ordfører S. den første store jubileumsmarkerin­ «fjella har lege som ein mur og NSB-sjef Einar Enger og fungeren­ ene, mange tidsriktig antrukket, lar til Alf Prøysen, som skrev de fleste pussig­heter fra sin roman med gammel Reinton» talte gen med hornmusikk, dans og fest skilt austlending og vestlending de samferdselsminister Magnhild seg friste av en restaurantvogn med av sine litterære perler nettopp da ­«Gerhardsenlandet», som nettopp ­arbeidsplass da på Geilo stasjon – en togtur over fjellet omtrent slik frå kvarandre.» Og videre: «Dette Meltveit Kleppa, som i sin hils­ hvite duker. Celebre gjester tas imot han bodde i Nittedal. handler om jernbanemiljøet på Roa Nesbyens siste – akkurat som den fortonet seg da Nord-Europas underlege jernbandet som i dag ningstale minner om at Bergens­ i en salongvogn (950) – banens Hele stasjonen syder av sang, den tida Gerhardsen var sjefen i stasjonsmester, for 100 år høyeste jernbanestrekning var et bind oss saman, dreg oss også banen i fjor hadde over 700 000 ­flotteste vogn da den ble levert til dans og felespill og bergtar de landet; om skift og tørn og fyr­ Henry Madsen, ­s i d e n . faktum. mykje nærare kvarandre. Me passasjerer, 30 prosent av dem som Bergensbanen i 1910. Den ble da frammøtte med kulturinnslag fra bøtere og telegrafister og kiosk­ talte på årets Til og med publikumsoppslut­ ­kjenner oss meir som eitt, som reiser mellom Oslo og Bergen. også brukt av Dronning Maud når Bergensbanens barndom. Ordfører damer og mye annet. ­andre «17. mai- ningen er nesten den samme, og søner av same mor: Noreg.» – Fly kan konkurrere på tid, men hun skulle ­reise på besøk til fami­ Mette Tønder (H) framfører sin «Lokomotiv puste og hjul slo fest». langs hele banestrekningen står ikke med de fine opplevelsene på lien i England. tale på datidens språk og minner mot skinnekjøt i eggende takt. Som skuelystne og jublende mennesker Første gang Bergensbanen, understreker vika­ På første etappe fra Oslo har om at kommunen ville hatt traseen i Chicago, som i Moskva, som i utstyrt med flagg og kameraer. Denne togturen starter på Oslo S ren før hun blåser i fløyta og mar­ Nittedals varaordfører Tone T. lenger ned i dalen, men at den ble Shanghai …», deklamerer Buan. Veteranbiler står oppstilt overalt. nesten ett århundre senere: torsdag kerer at det er klart for avgang. Johansen (Frp) kledd seg ut som en lagt via Maridalen fordi godseier Og: «Vi så dampen før vi hørte Denne feiringen er tydelig tuftet 4. juni 2009. Klokka er halv tolv fordums dronning. Hun later til å Løvenskiold ga bort arealene. Sist­ sangen, og husmødrenes kjærlighet på dype nasjonale røtter. på formiddagen. To damplok er Dronningens vogn storkose seg med fylkesmann i nevnte er presentabelt til stede til køl, slippert og lokførere var fyrt opp. Rolf Bouwer Knudsen i Jubileumsturen er lagt til bergens­ Oslo og Akershus, Hans Røsjorde. sammen med sin hustru. sterkere enn ergrelsen over sot på «Søner av same mor» Norsk Jernbaneklubb selger billet­ togenes opprinnelige rute: om – Toget har vært viktig for boset­ klesvasken.» «Herr Konge! Norske borgarar!» ter i god, gammel NSB-uniform. Gjøvik­banen over Roa og Høne­ tingsmønsteret i Nittedal, og det er Kjærlighet til køl Vi er på Geilo stasjon. Hundrevis Lokførererne Jan B. Salvesen og foss og videre over Hardangervidda fremdeles den raskeste måten å Mange kommuner på togets ferd Hønefoss og Stovner av frammøtte bringes tilbake til Mads Skoland inspiserer det frem­ – nå 1237 meter over havet (mot komme til og fra Oslo på, forklarer følger i Nittedals spor og spiller på Passasjerene strømmer på. Til den 27. november 1909 – klokken ste lokomotivet som de for første tidligere 1301). hun. lokale strenger. På Roa står den sammen skal det bli 3500 av dem. 12.35: Pål K. Medhus framfører gang skal føre over fjellet. Hele toget nærmest oser av histo­ lokale forfatteren Stein Buan på De vil oppleve den skinnegående daværende Geilo-ordfører S. Rein­ Jernbanedirektør Elisabeth Enger risk stolthet med to damplokomotiv Dans og felespill scenen sammen med «et bånnsolid norgeshistorien på sporet, foruten tons tale med Kong Haakon (Espen benytter anledningen til å slå av en og åtte trevogner, ikke minst takket På Hakadal stasjon hilses passasjer­ band av elitemusikere fra Hare­ at de kan nyte et utsøkt middags­

32 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 33 Bergensbanen 100 år

JUBILEUMS­ SANG: Manns­ koret Stjernen framførte en egenkomponert jubileumssang både på Gol og Ål.

LOKFØRERNE: Jan B. Salvesen (t.v.) og Mads Skoland.

SJEF: Oddvar Vestenfor var «stasjonsmes- ter» på Ål til 1992 og spilte under jubile- umsfesten.

måltid, servert av restauranten for 50 år siden. Jeg ante ikke at av innsjøen Krøderen har «hele Hele stasjonsområdet er pakket mange mennesker stimler rundt Som i påsken LANGT TOG: Sult, sammen med et allsidig noen hadde tatt vare på den. bygda» møtt opp. med mennesker. Rallarsang, korps­ loket. Fredag ettermiddag ankommer To damplok ­stykke norsk natur. Hver eneste ordfører og fylkes­ – Bergensbanen var starten på musikk, hallingkast og taler fram­ På Gol stasjon framfører toget en av Hallingdalens største med åtte tre­ Hønefoss er endestasjon den politiker ser framover og argumen­ nedbyggingen av klasseskillene i føres i skjønn forening ute på platt­ mannskoret Stjernen sin egen­ stasjoner. vogner vakte første dagen. Her står de pensjo­ terer sterkt for Ringeriksbanen. Hallingdalen, og nå er jernbanen formen. Inne står mangeårig jern­ komponerte jubileumssang før – Det har ikke vært så mange folk oppsikt på hele nerte lokførerne William Roos Med en halv time fra Oslo blir i ferd med å få sin renessanse, sier banemann Edvind Hovde og viser ­Jan-Halvard Brekko i Forum Nye på Ål stasjon siden Bergensbanen sin ferd, her (86) og Kristoffer Drolsum (90) Hønefoss like sentral i forhold til Flå kommunes ordfører Tor Egil fram hvordan jernbanen ble bygd Bergens­banen filosoferer over at ble åpnet! utbryter ordfører passeres i samtale med ordfører Kjell B. hovedstaden som drabantbyen Buøen (Bygdelista), som avrunder fra tidenes morgen, og til slutt tar det i 1873 var et tysk selskap som ­Thorleif Dalseide (V). Trengereid. Hansen og Jernbaneverkets regi­ Stovner, forteller regiondirektøren. slik en tidligere lokalavisredaktør Nesbyens siste stasjonsmester sa at det gikk an å bygge jernbane – Det var nok like mange under Foto: Helge Sunde ondirektør Lars Christian Sten­ avsluttet sine ledere: «For øvrig ­Henry Madsen endelig et rørende over høyfjellet, og at det igjen er påsketrafikken i gamle dager, dal. Gamlekara mimrer om hvor «Århundrets byggverk» mener jeg at Ringeriksbanen må farvel med jernbanen ved å gi toget tyske jernbaneeksperter som er i korri­gerer Oddvar Vestenfor. Han stor rolle Bergensbanen egentlig Før toget har forlatt Hønefoss sta­ bygges.» klarsignal på gammelmåten. ferd med å overbevise norske var sjef på Ål stasjon til 1992 etter har spilt. Drolsum er så fascinert sjon neste dag, har kamerajegerne ­poli­tikere, nå om høyhastighet. en 43 års karriere på jernbanen og av historien at han har samlet sitt funnet nye plasser i buskene for å Større enn 17. mai! Jubileumssang Han understreker at daværende stiller med sin gamle uniform. eget museum av gammelt jern­ fange inn museumstoget. Dagen Om det er mange mennesker på lil­ – Dette er en fantastisk opplevelse! stortingsmann Halvor A. Berg skal Denne dagen blir publikum minnet banemateriell. før sto de klare da toget passerte de le Gulsvik, er oppmøtet rekordstort Hele bygda samles jo på stasjonene! ha mye av æren for at Bergensba­ om at det på Ål både var lokomo­ Når en 90 år gammel dame ti granittbuene på den 216 meter på Nesbyen – stasjonen ved Norges Lokfører Jan B. Salvesen har nen ble lagt gjennom Hallingdalen. tivvedlikehold og kjøkken for Tog­ kommer om bord i spisevognen og lange Begna bru, som ved tusenårs­ største rettstrekning med jernbane. vært med i Norsk Jernbaneklubb I referatet fra stortingsmøtet skal service: Det er omvisning i lokstal­ får se kjøkkenet, begynner hun å skiftet ble kåret til «Århundrets For en folkefest – her er visstnok i 30 år, men har ikke opplevd det gå fram at han hadde så gode len, og togpersonalet får hvile til gråte. byggverk» på Ringerike. mye mer folk enn på selveste 17. maken, selv om det er en ekstra lunger … neste dag. – Dette var arbeidsplassen min På Gulsvik stasjon i nordenden mai! påkjenning å ha ansvaret når så

34 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 35 Bergensbanen 100 år

BURSDAG: Kjartan Kvernsveen forklarte om dampmaskinen og Håvard Folkedal Hajem satte stor pris på lokomotivbesøket på sin 11-årsdag.

Damp og høyhastighet har møtt hverandre før, rettere­ sagt Lørdag fylles toget opp før det den 27. august i 1962. starter på den kraftige stigningen – Det var jeg som avløste deg på mot høyfjellet. På Geilo får publi­ sikkerhetskontoret! minnes Peder­ kum «møte» fortidens togpassa­ sen. Pedersen ble etter hvert direk­ sjerer foruten konge og ordfører. tør for både det ene og det andre i Foran i lokomotivet står ­Kjartan NSB-systemet. Christiansen ble Kvernsveen og forklarer nysgjer­ avdelingsleder på Kolbotn og alt­ rige barn hvordan en dampmaskin muligmann – både filmskaper og fungerer. Håvard Folkedal Hajem foredragsholder. I ettertid er de fyller 11 år og kunne ikke fått en begge enige om at de valgte rett. bedre bursdagsgave. Han blir stor­ øyd når han får se ned i «rommet I første rekke med varmt kull». Ved ankomst Finse legger region­ På den videre ferden åpenbarer direktør Lars Christian Stendal fjellet seg, og hvert eneste togvin­ krans på bautaen etter Torbjørn du fylles med passasjerer. Asbjørn Lekve, som vasset i snø over fjellet Breda-Ruud står og skuer ut over for å finne den rette traseen for siste rest av vinter og frisker opp Bergensbanen. minner fra da han som 12-åring Jernbanedirektør Elisabeth fikk være med og kjøre damplok. Enger har møtt fram for å åpne ny For faren var jernbanemann og utstilling på Rallarmuseet. Hun sønnen husker togvogner med minner om at Norge plasserte seg vedovn midt på golvet. i første rekke ved å planlegge og Breda-Ruud har senere reist mye bygge jernbane over og gjennom Toget fungerer som en magnet ved musikkorpset spilte «Rock Train». somt inn. Akkompagnert av horn­ tilbake på SPA-avdelingen inne på BERGEN: med tog i utlandet og gleder seg fjell og langs dyp, vestnorsk fjord hver eneste stopp. – Dere må hilse ham! kvitterer musikk er ordfører Gunnar Bakke Grand Hotell Terminus og opp­ Vestlandets over det ferske flertallsvedtaket i da Norge fremdeles var en fattig På Reimegrend noe før Voss står Kjartan Kvernsveen. – Det var jeg (Frp) i feststemning. Han tar summere turen. Kaj-Kristian ­hovedstad ble Stortingets transportkomité: – nasjon. en veteranbuss full med passa­ som viste ham hvordan fløyten ­bladet fra munnen og roser fler­ ­Mortensen er ikke i tvil om at ankommet med Selvfølgelig skal vi ha høyfarts­ Enger blir med videre og eskorte­ sjerer som venter på å få stige om skulle betjenes … tallet i Stortingets transportkomité han lempet flest tonn kull. stil – med riks- tog! Når vi skal bygge for 100 år res fram til det forreste damp­loko­ bord. ­(unntatt Frp) som vil satse på høy­ Kvernsveen protesterer ikke, våpen og flagg framover, da er det bare å sette i motivet, der hun iført gul verne­vest På Dale stasjon kommer et eldre Med stil hastig­hetstog. Han mener i alle men legger til: – Hvis du legger foran på toget. gang! konstaterer at damplokomotivper­ ektepar om bord i det forreste Under den siste delen av togturen fall at togreisa må kunne gjøres sammen vekten av alle ungene jeg Foto: Helge Sunde sonalet visste hva etterlevelse var lokomotivet. De minnes ennå og er riksvåpenet festet foran på loko­ unna på under fire timer. har lempet opp og ned i lokomo­ Gjensyn etter 47 år lenge før ordet ble oppfunnet. er stolte av en opplevelse for 25 år motivet. Vestlandets hovedstad Museumstoget brukte godt over tivet, slår jeg deg ned i støvlene! I et annet togvindu møtes Yngve siden. Da fikk deres egen sønn skal ankommes med stil. tre døgn, men skapte til gjengjeld Den enorme interessen blant den Pedersen (73) og Sverre Christiansen.­ «Rock Train» ­sitte i førersetet på lokomotivet og I Bergen er plattformene stapp mang en fest både i øst og vest. unge garde lover godt for Bergens­ Pedersen kan raskt konstatere at de Heller ikke vestlendingene skuffer. trekke i dampfløyten mens ­fulle av folk da toget siger lang­ Endelig kan fyrbøterne trekke seg banens nye 100 år.

36 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 37

Langreist mat –­ lavere utslipp

«Mye tyder på at vi ville spare kloden kortreist mat. Dette er angivelig ved Lincoln University på New what you can do for your ­måneden. Og faktisk er det slik bra for miljøet da klimagassutslip­ Zealand laget sommeren 2006 en ­c o u n t r y » . at mitt bidrag til økte utslipp, er «Transportutslippene for klimautslipp dersom vi la ned store pet ved transport står for 25 pro­ oppsummering av debatten om Er det på tide å tenke på disse ­større ved å bruke bilen fem kilo­ deler av norsk landbruk og importerte sent av alle klimautslipp. Det blir kortreist mat og de samlede energi­ ordene fra en historisk president? meter tur-retur dagligvarebutik­ utgjør som regel en svært videre hevdet at langtransporten i utslippene ved matvareeksport til Er det først og fremst statlige ken enn å få de samme varene maten i stedet,» skriver Månedens liten grad betales direkte. Med Storbritannia. Konklusjonen er at bevilgninger som skal løse våre med båt fra USA til Oslo havn. liten del av samlede gjest, Kjell Frøislid, som i dette inn­ andre ord hevdes det at kortreist energiforbruket er omtrent fire klimaproblemer? Kanskje er det på Dette er en sammensatt pro­ mat er viktig for å redusere klima­ ganger så stort i Storbritannia for tide at vi har «et styremøte med blemstilling som ikke gir ett enkelt utslipp» legget påviser at kortreist mat ikke gassene da transport generelt er lammekjøtt og dobbelt så stort for oss selv» og spør hva er det vi kan svar. Fikk du litt å tygge på? fy-fy og bidrar sterkt til de meieriprodukter. New Zealands bidra med. Det er ikke så mye som er så miljøvennlig. menneske­skapte klimaendringene. gode naturlige forutsetninger for å skal til fra hver enkelt av oss for Jeg gleder meg til noen ekstra produsere lammekjøtt, der sauene at dette blir et samlet sett stort ­kilometer – på tråsykkel. Det er sommer og sol, og vi kan Selv flyfrakt … kan gresse på utmark stort sett bidrag. Bytt ut biffen med alle glede oss over frodige enger Jeg har liten sans for å bruke de hele året, setter utslippene ved ­fiske­middag to-tre ganger i Fortsatt god sommer! og jordbærene som innbyr til selve «fakta» som selger best, for å ­båtfrakt til Europa helt i skyggen. sommerkosen i skyggen av en lett fremme sine egne synspunkter. Transportutslippene ved å frakte falmende parasoll. Turistnæringen Faktum er at kortreist mat i maten til Storbritannia utgjør snakker om at mat med historie er ­mange sammenhenger står for ­mindre enn 1 prosent av samlede «in», og flere restauranter satser større utslipp av klimagasser enn utslipp. på en nærliggende bonde som har langreist mat. Mye tyder på at vi skapt seg en nisje med særpreg. ville spare kloden for klimautslipp Tankevekker «Bondens marked» er midt i blink­ dersom vi la ned store deler av Vi nordmenn spiser mer og mer en for folk som liker å snuse opp norsk landbruk og importerte kjøtt, noe som gjør at vi må nygamle matspesialiteter og maten i stedet. importere kjøtt for å dekke ­snakke mat med dem som produ­ Hovedgrunnen til at klimaut­ be­hovet. Jeg synes det er en tanke­ serer den. slippene kan bli lavere ved import, vekker at når norsk utenlandspoli­ Matfestivalene følger opp med er at transportutslippene som regel tikk ønsker å utvikle mer handel festivaler slik som «Gladmat», utgjør en svært liten del av samle­ og teknologi mellom Norge og «Sauesjå og matfett» og «Smak de utslipp. Dette gjelder særlig U-land, viser det seg at import­ sakte festivalen». I tillegg har vi ­dersom transporten fra utlandet andelen av kjøttprodukter synker fått hanen i veikanten som gjør at ikke skjer med fly. Skip og tog er tross lave transportkostnader. vi kan ta en avstikker til en gårds­ energi­effektive transportmidler. Et Importen fra EU-land øker kraftig butikk hvor man kan kjøpe en ekstremt eksempel er at Framtiden mens importen fra land som ­vaffel eller en tallerken med i våre hender allerede i 1998 Namibia, Botswana, Uruguay og rømme­grøt og til og med over­ beregnet at de samlede utslippene Brasil sank fra 80 til 40 prosent av natte på stabburet. ved dyrking av tomater i Norge importen fra 2006 til 2007. Som Alt dette synes jeg er bra. Jeg var flere ganger høyere enn ved å en kuriositet er det hyggelig å se liker bønder og norsk matkultur få dem fraktet med fly fra Kanari­ at 98 prosent av all roseimport og også kreativiteten som har øyene! I dette tilfellet er selv fly­ kommer fra Etiopia og Tanzania. bidratt til at flere har begynt å frakt klimavennlig rett og slett ­spise norsk mat. Alt dette er vel og fordi drivhusproduksjon i kalde Bytte ut biffen bra inntil jeg leser et flammende Norge naturlig nok er langt mer Tiden løper fort. Det er snart 50 innlegg for – ja nettopp – å spise energikrevende enn under Spanias år siden John F. Kennedy ble inn­ sol. satt som president. Dette skjedde fredag 20. januar 1961 hvor han Månedens gjest Gresse hele året holdt sin innsettelsestale preget MILJØVENNLIG: Et annet ekstremt eksempel er av store, langsiktige ambisjoner, Månedens gjest lammekjøtt fra New Zealand. men også konkrete aktiviteter som doku­mentere at det NAVN: Kjell Frøyslid Det må da være mer klimavennlig skulle skje i løpet av de første 100 kan være miljøvenn- TITTEL: Rådgiver, tidligere sjef å spise norsk lammekjøtt enn å dagene. Helt i slutten av denne lig å importere varer for CargoNet ­frakte dette fra en av verdens talen sier Kennedy:«And so, my fra fjerne himmel- ­største lammekjøtteksportører fra fellow Americans: Ask not what strøk. FOTO: SCANPIX motsatt side av kloden? Forskere your country can do for you – ask

38 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 39 En jernbane i øst

Hjulskift: Dei breie mol­ doviske toghjula vert trilla vekk og erstatta med vesteuropeisk standard. Hjulskift med Dracula På grensa mellom Moldova og Romania vil eg studere korleis toget får skifta hjulsett. Men ein brysk grense- politimann jagar meg inn att i kupeen, som eg deler med Dracula.

Tekst: Marit Bendz Foto: Heidi Hattestein & Marit Bendz

James Cook plar vere til å stole på, men sjølv denne mursteinen med togtabellar for heile Europa klarer ikkje å fange opp alle ned­ skjeringane av togruter i Moldova for tida. På det nye kartet mitt går det dessutan togliner både her og der. Men det går ikkje tog på alle. Før 1991 reiste folk mykje rundt i heile den enorme Sovjetunionen, no har ingen råd. Russland stoppa dessutan den massive vinimporten Kupe­ frå Moldova i 2006. Dermed vart kameraten: det fattigaste landet i Europa enda Trailersjåfør­ fattigare. Adrian Rusu vert utan i vite Langt mellom toga det utsett for Den korte og mest interessante paranoide for- jernbanen mellom hovudstadene dommar frå ein Chişinău i Moldova og Bucureşti i norsk med­ Romania finst berre på kartet. Det passasjer. einaste toget som framleis går, er via Iaşi i nord. Her gjekk det for skal eg gjere eit ekstra døgn i kort tid sia fem tog i døgnet, men Romania? Det dukkar kanskje ifølgje tre månader gamle James opp noko spennande undervegs, Cook går det no berre eitt. På tenkjer eg. Så dumpa Dracula ned ­stasjonen får eg vite at nattoget no i kupeen min. Ein høg, tynn kar går berre annankvar dag, og eg med innsokne auge og noko vill i må reise ein dag før planen. Kva blikket. Er ikkje hjørnetennene

40 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 41 En jernbane i øst

Romania: Togsporet til Rosia Montana er eitt av mange som er på veg at- tende til naturen

Chişinău, unormalt lange? Men eg har ­hoppar eg ut med kamera, dette med høg hue og skarp stemme. Grense­ Moldova: ­kvitlauk i sekken og spanderer Møte med øvrigheita skal sanneleg forevigast til Jern­ Eg vert sendt inn på kupeen min passering: Så ny og vakker sol­sikkekjernar. I grensebyen Ungheni kjem ei banemagasinet. med beskjed om å halde meg der, Etter diverse jernbanestasjon, Halvparten av vogna er okku­ streng dame i stram uniform på Den godslege konduktøren til meir halvhjarta protestar frå pass­kontrollar og så få tog... pert av ti døve franskmenn, som for å sjekke pass. – provodniken – kjem springande ­Dracula denne gongen. kjem ein lege har vitja likesinna i Moldova. – Kor har du vore? Kor lenge? med ei engsteleg mine, skottar bak Men dei døve får fotografere! i kvit frakk og Dei har også hatt språkproblem. Kvifor? Kva har du gjort? seg, du må ikkje gå ut av toget! Dei står som sild i tønne med dei delar ut info Dracula skal til Bacău for å Eg svarer som sant er at eg er Skynd deg inn att før nokon ser små kameraa sine i døra – klikk om svineinflu­ ­ordne nokre papir. Han er trailer­ journalist. deg. Dracula protesterer og ropar klikk klikk. Så etter nokre minutt ensaen. sjåfør for eit belgisk firma, har – Kva skriv du om? at dette er jo ein journalist frå furtande i kupeen min mengjer eg nettopp vorte far og skal på jobb Eg tenkjer meg om eit par Noreg, på jobb. Eg prøver å meg med dei og får foreviga hjul­ igjen om 14 dagar. Han køyrer sekund. Reisereportasjar, svarer ­dempe han, det er jo ikkje naud­ skiftet på nabotoget – heilt til over heile Europa med alt frå øl og eg. Det er jo sant. Det også. synt at heile staben av grensevakt­ politi­mannen kjem att med kjeft­ kler til elektriske artiklar. Vi snak­ Det er framleis ulik sporbreidd er og politi får greie på at det er bruk og peikefinger – i skamme­ kar ei blanding av engelsk og rus­ mellom tidlegare Sovjetstatar og ein journalist om bord, men han kroken igjen! Train­ sisk om den politiske situasjonen i resten av Europa, fordi paranoide ­meiner visst nettopp det. Men eg har bileta og smiler spotting: Moldova og det spente tilhøvet til Stalin var redd Vesten skulle bruke Eg vil ikkje skape trøbbel for trium­ferande til den bistre dama Eit smil medan Romania, særleg etter siste val. jernbanenettet under ein eventuell provodniken, så eg hoppar lydig som kjem for å sjekke passa enda både den reis­ – Eg har høyrt at sonen til presi­ invasjon. Vi køyrer inn på hjul­ inn att. Men heldigvis vert det ein gong. ande og regnet denten er mafioso, men faren er skiftstasjonen. Uendeleg med hjul­ skifta hjul på eit tog ved sida av, Dracula har symfoniar og film­ tek ein pause i vel ikkje så verst? sett ligg stabla på begge sider av så eg står i døra og knipsar i veg. musikk av den moldoviske kompo­ Bacău i Romania. – Han er faren!! skjenene. Når toget stoppar, Men nei, her kjem grensepolitiet nisten Eugen Doga på mobilen.

42 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 43 En jernbane i øst

Sakte ­pappatid: Mariela og ­pappa er på veg til Cluj-Napoca.

Orient­ ekspressen i Romania: Den opphavlege orient­ekspres­sen gjekk via Ora­ dea på grensa­ til Ungarn til Giurgiu, der passa­sjerane vart ført med ferje over Donau til Bulgaria.

Farvel Trailersjåføren lyttar mykje til og aldri tek opp haikarar, for det klokka ti på to om natta. Kvifor – Eit rom med TO senger, presi­ rar og tiggarar på Karl Johan. Det billett til Buzău. Dit skal også Chisinau: klassisk musikk heime, saman kan vere farleg. ikkje stoppe der? Kontoret han serer eg. Vi får rom med ei dob­ er fleire­ rumenske tiggarar der enn Carmen Ciochina, ein djupt Snart startar med kona, som er sjukepleiar. – Ikkje unge jenter heller, du skal besøke opnar klokka åtte beltseng. Og ei dyne. Kva i svarte i Bucureşti. Eg har så langt møtt ­religiøs konfeksjonskontrollør reisa, like Dracula? Det stemmer litt betre risikerer å brått få ei kule i hovu­ neste morgon, han har tenkt å natta er det eg har gjeve meg ut berre trivelege folk, men no ligg eg som med stor entusiasme instru­ spennande når han fortel at i bilen høyrer det – pang. sove på stasjonen. på? Dracula går for å kjøpe ein altså her ved sida av ein framand­ erer meg i nokre fysiske øvingar for liten som han heller på Rammstein, tysk – Du er mistenksam, du? – Om du hjelper meg med å øl, eg hugsar letta på soveposen kar med vilt blikk, gule hjørne­ som er bra for stiv nakke. Vi har for stor. tungrock. – Nei, realistisk. Eg er optimist ­finne eit billeg hotell, spanderer eg – ­rullar ut, kryp godt nedi, plas­ tenner og tung pust. Regnet piskar­ gymnastikktime i midtgangen og og realist, smiler han, og hjørne­ ei seng på deg, seier eg. Og angrar serer kvitlauken under puta og får mot ruta. Grufulle scenario fyk etterpå fortel ho meg om dei to Pysete vampyr tennene er nesten heilt normale. i neste sekund. ikkje sove. gjennom skallen min. gifteringane sine. Og eg fortel På andre sida av vår kupé held ein Han har øl, eg har brød og banan, Vi kaprar ei drosje, sjåføren Plutseleg er det morgon, eg har om Dracula som eigentleg heitte ung lege med to små barn til. Ho vi deler sånn ein skal på ei skikke­ snakkar berre rumensk og køyrer Fordomsfjerning dårleg samvit for mistrua mi, er ­Adrian og berre var nok eit kjenner ein MS-ekspert i Bergen. leg togreise. I Iaşi er det ny pass­ ut av byen, til eit underleg hus i eit Den beste måten å kvitte seg med eg iferd med å bli like paranoid ­triveleg reisefølgje som ein alltid Alle dørene står opne ut til kontroll, men dei rumenske grense­ skogholt. Ei pottesur dame ser frå fordommar på er å oppsøke som ein gjennomsnitts ameri­ møter på tog­reiser. ­gangen, og ungane spring ut og vaktene kastar berre eit blikk på den unge moldoviske mannen til ­objekta for desse fordommane. For kanar? Ein time seinare står eg i inn hos oss. Dei liker Dracula, passa, smiler og går vidare. den halvgamle ryggsekkdama frå meg har Romania vore Dracula, høljeregn på stasjonen att, byen er som fortel at han heiter Adrian Dracula skal gå av toget i Bacău Noreg og tenkjer sitt. forferdelege barneheimar, sigøyna­ nitrist, eg ser på kartet og kjøper

44 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 45 ­ SMÅNYTT UTENRIKS pressekontaktEr

Ny sjef på banen Deutsche Bahn AG fekk 1. mai ny topp- sjef etter Hartmut Mehdorn. Rüdiger Sverige i førersetet Grube (58) kan syne til ei brei karriere både innan forsking og i næringslivet. Den 1. juli tar Sverige over formannskapet i EU. Banverket ser hvilken Han er opphavleg utdanna innan fly- mulighet dette gir, og hiver seg med. I beste Nils Arne Eggen-ånd vil konstruksjon, men kom til DB frå Sentralt Daimler Benz-konsernet. På eit møte i Banverket bidra til å spille Sveriges EU-ledelse god det halve året de Fungerende Informasjonsdirektør Det internasjonale transportforumet i sitter i førersetet. Ann-Kristin Endal slutten av mai trødde han til med krav Tlf: 22 45 52 50/997 40 740 om at jernbanetransport må bli hand- Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: BANVERKET e-post: [email protected] sama på like vilkår som fly- og sjøtra- fikk. Medan DB må ut med 300 millio- Når Sverige skal sette sitt preg på EU et har prøvd å utvikle dette markedet, er resul- nar euro årleg i økoskattar og petrole- halvt år, vil det bli med klima som viktigste tatene så som så, sier generaldirektør Minoo umsavgiftar, kjem innanlandske fly­ sak. Dessuten vil svenskene bidra til å få fart Akhtarzand, som nå også er blitt den første Info Utbygging selskap og reiarlag som trafikkerer på økonomien i Europa igjen. kvinnen i styret for EIM (De europiske jern- Informasjonssjef på innanlandske vassvegar unna med Banverket har speielt tre saker de vil kjøre baneinfrastrukturforvalterne). Kjell Bakken ein føremon på om lag 400 millionar fram i denne perioden, forteller generaldi- Tlf: 22 45 59 40/916 57 573 euro, sa Grube, som finn dette para- rektør Minoo Akhtarzand: e-post: [email protected] doksalt. – Akkurat nå har EU-kommisjonen under arbeid en hvitbok om den europeiske trans- portpolitikken i tiåret fra 2010. Sverige lover Info Øst å arbeide knallhardt for å få vedtatt denne MERKER KRISA: Takk til NSB Berre for eitt år sidan var det optimismen som rådde blant godstogsel- Informasjonssjef På grunn av mellom anna ordren på viktige saken ettersom vi trenger et trans- skapa og det var nok å gjere. Sidan har det gått nedover. No blir godset flytta over på veg Thor Erik Skarpen 50 togsett til NSB ser sveitsiske portsystem i Europa der de forskjellige fordi prisane på transporten blir dumpa. Tlf: 22 45 51 44/916 55 144 ­Stadler Rail Group lyst på dei komande transportmåtene spiller sammen. to åra – trass i finanskrisa. Det gjer De to andre områdene Sverige vil priori­ e-post: [email protected] nok eineeigaren av selskapet, Peter tere, er å effektivisere flyten i godstrans­ Spuhler, òg. Stadler oppnådde eit re- porten og å utvikle ny teknologi. sultat for fjoråret på seks milliardar Godstog lir under krisa Info Vest kroner, som er berre litt mindre enn Stor møteaktivitet Informasjonssjef for 2007. Dessutan gjekk dei inn i det Mens Sverige har formannskapet i EU, skal Med få unnatak kjem godstogselskapa i Europa dårleg ut av den økono- Inge Hjertaas nye året med ein ordrereserve på Banverket være vertskap for to store, inter- miske krisa. Dei hadde i første kvartal eit fall i omsetjinga på 25 prosent. Tlf: 59 96 60 50/916 50 176 ­rekordhøge 17 milliardar kroner. Dei nasonale konferanser. Den første er verdens- e-post: [email protected] to største, nye ordrane i fjor kom frå kongressen for ITS (intelligent transportsys- Endå verre er det at kundane er pessimistar med tanke på framtida. sveitsiske SBB (50 dobbelt-dekkarar) tem) i Stockholm 21.-25. september der det Tekst: ARVID BÅRDSTU Foto: Rotterdam havn og NSB. forventes 5000 deltakere. Deltakerne skal Info Nord for første gang få demonstrert hvordan tog Det er for tida laber stemning blant godstog- fortel informasjons- og strategidirektør og vogntog samarbeider om transportopp- selskapa i Europa. Den økonomiske krisa som ­Bjarne I. Wist: Informasjonssjef Tar markedsandeler gaver i praksis. Deltakerne skal også få rir verda, har fare ille fram med bransjen. – Vi har mindre trafikk enn vi hadde rekna Dag Svinsås For andre år på rad tar tog markeds- ­demonstrert ERTMS og GSM-R. Kundane sjølve trur ikkje ein gong at botnen med og har teke høgd for. På den andre sida Tlf: 72 57 25 25/916 72 725 andeler fra veitrafikk over Rotterdam Den andre store konferansen er den 19. er nådd, melder det verdsfemnande konsu- ser det ikkje ut som at vi har tapt noko i e-post: [email protected] havn. Godstrafikken med tog økte ­internasjonale sikkerhetskonferansen for lentbyrået Booz & Co. marknaden til andre transportformer. med 11,6 prosent selv om den totale jernbane som starter i Båstad 28. september. TRAVELT: Minoo Akhtarzand og Booz & Co. gjorde ei undersøking på etter- Derimot går det heilt klårt mindre gods godsmengden stagnerte i fjor. For – Fortsatt fungerer ikke jernbanen godt Banverket får det ekstra travelt når Sverige vinteren blant 250 selskap som nyttar tog til over landegrensene. Info Sørlandsbanen ­første gang i historien passerte den nok i Europa. Til tross for at EU i snart to tiår overtar formannskapet i EU fra 1. juli. transport av varene sine. Meir enn halvpar- – Mykje av det vi transporterer innanlands, Informasjonssjef én million TEU (konteinerenheter). ten trudde på vedvarande nedgang. er slike ting som Kari og Ola treng dagleg. Vi Henning Lode Godstogene økte markedsandelen Booz & Co har funne at godstogkundane sluttar ikkje å kjøpe mjøl og knekkebrød sjølv Tlf: 51 56 96 50/916 69 650 med to prosentpoeng til 13 prosent, har endra oppfatning av kva som er dei om det er dårlege tider. Derimot er det min- e-post: [email protected] som i sin helhet ble tatt fra veitra­ Mer på skinner ­viktigaste kriteria for val av transportmåte dre industrivarer som skal på toga, seier fikken. Keyrail (før benevnt som Det amerikanske senatet vil overføre ti prosent av veitrafikken til tog innen 2020. på eitt år. No kjem konkurransedyktige Wist. ­Betuwe-linjen), et eget, moderne ­Myndighetene vil dessuten vedta noen målsettinger for miljøet som kan komme jern­ ­prisar, kundeservice og punktleg levering Når mengda med gods som skal transpor- ­dobbeltspor bare for godstog fra banebransjen til gode. Ett av dem er å redusere CO2-utslippene fra transport med 40 øvst. Som eit døme var det berre 38 prosent terast går ned, blir det transportkapasitet til ­Rotterdam og inn i Ruhrområdet, prosent innen 2030. De vil dessuten redusere den årlige kjørelengden for motorkjøre- som ­meinte kundeservice var noko av det overs. I Europa syner undersøkingane at det er en av årsakene til den positive tøy, fjerne flaskehalser og redusere antall forsinkelser innen passasjer- og godstrafik- viktig­aste i fjor. No er det heile 72 prosent. alle då gjer, er å senke prisane. Slik situa­ ­utviklingen. ken. Den amerikanske jernbaneorganisasjonen ARA håper disse målene nå fører med sjonen ser ut no, vel mange å gå frå tog til seg mer penger til bygging, vedlikehold og kapasitetsutvidelser av jernbanen i USA. Også her vogntog for å få frakta varene sine. I CargoNet ser dei nokre av dei same teikna,

46 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 jernbanemagasinet NR 6 – 2009 47 A RETURADRESSE: Jernbaneverket Fellestjenester v/ Ivar Marstein, Lønn/Personal Postboks 4350 2308 Hamar

På skrått bakfra

Fra vidjekurver til high-tec

GSM-R er innført i Norge. Nå står ETCS Etter siste krig kom CTC – Centralized pean Rail Traffic Management System og ERTMS for døren. For jernbanefolk Traffic Control – fra USA. I systemet (ERTMS) kommer standardiserte systemer bør slike forkortelser være kjente begre­ ­styrer togledere signaler og vegbommer som gir signaler direkte på førerpanelet i per, men likevel … Da jeg begynte ved fra togdriftssentraler. Lieråsen tunnel på lokomo­tivene, og som gjør det mulig å NSB i 1981 var forkortingsuvesenet noe Drammenbanen var den første som ble ­passere lande­grenser uten hinder. Og grad­ av det første jeg måtte knekke koden for. satt i ordinær drift med CTC i 1954. Når vis vil alle lyssignaler langs sporet forsvinne Det var ikke umiddelbart klart at GD var det gjelder kommunikasjon mellom tog og som også vidjekurvene i sin tid gjorde. en generaldirektør og ikke noe som hadde togledere, ligger det en lang utviklings­ med godstrafikk å gjøre. De ovennevnte historie mellom telefoner plassert langs Reidar SH forkortelsene har altså med kommunika­ sporet og det egne mobiltelefonsystemet sjon og sikkerhet å gjøre, men la oss først for tog: GSM-R med R for Rail. Den ta en titt tilbake i historien og da gå til legendariske sikkerhetssjefen i NSB, Edgar Danmark, som lå noen år foran Norge. W. Kristensen, avviste i alle år bruk av telefoner som ikke var koplet mot posis­ Da jernbanen mellom København og jonsmarkering for toget. Det kunne være Roskilde ble anlagt, valgte man et optisk fatalt om man i en telefonsamtale forveks­ basert sikkerhetssystem basert på at bane­ let f. eks. Fåberg og Fåvang, mente EWK. voktere skulle se signal fra den ene posten til den neste. Avstanden mellom signal­ Med automatisk togstopp og automa­ mastene kunne derfor maksimalt være tisk hastighetskontroll kom et nytt sikker­ 4300 fot eller 1350 meter. Og som signal­ hetsnivå lokomotivførerne til hjelp. Om medium brukte man vidjekurver. I en man overså et stoppsignal eller kjørte for tverrbjelke øverst på masten ble det heist fort, grep teknikken inn og sørget for sik­ opp runde vidjekurver, om natten brukte ker toggang. Og nå står en ny generasjon man lanterner. Hvis toget kom fra Køben­ sikringssystem for døren. Med European havn, skulle to kurver heises helt opp til Train Control System (ETCS) og Euro­ tverrbjelken. Én kurv betydde at tog var ventet fra Roskilde. Hvis kurver bare ble heist halvveis opp, var det tegn på avvik. Og ved at årvåkne banevoktere observerte signaler og heiste tilsvarende signaler i sin mast, forplantet signalbildet seg fra mast til mast mellom København og Roskilde. Raskt var det neppe, men signalfeil fore­ kom knapt.

I Norge ble det i starten først og fremst brukt flagg, men på de mer tra­ fikkerte linjene kom faste signaler i form av halvsirkelformede semaforer som var hvite på den ene siden og røde på den andre. Neste trinn var høye semafor­ master med vinger hvor horisontal vinge betydde stopp og skråstilt vinge var sig­ nal for kjør. Etter 1880 ble det innført avhengighet mellom semaforer og spor­ veksler. Det innebar at signalet ikke kunne stilles uten at sporvekselen ble kontrollert.