DOCSLIB.ORG

Elar Av Vedtatt Vegprogram Vi Har Gjort Det Enklere for Deg Å Nyte Italiensk Mat

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Elar Av Vedtatt Vegprogram Vi Har Gjort Det Enklere for Deg Å Nyte Italiensk Mat 2020 MÅNDAG 5. OKTOBER 7 Parkerer store delar av vedtatt vegprogram Vi har gjort det enklere for deg å nyte Italiensk mat Etnebuen Kristoffer Aardal Teigland er prosjektleiar for ei rekkje prosjekt i Vindafjord etter omorganisering der Rogaland fylkeskommune har overtatt plan og utbygging frå Statens vegvesen. Først ut kan bli miljø- 00 gate i Vikedal. FOTO: JON EDVARDSEN 10 NORSKE BLOMKÅL BaRe, 10,00 pr. stk Miljøgata i Vikedal har vore under planlegging sidan 2012. Prosjektet er gryteferdig, men det er ikkje løyvd nok pengar. Arkivfoto 49 00 Vikedal er neste ut, men manglar framleis klarsignal — Vikedal er høgt prioritert, 00 men vi ventar på å få når det gjeld utbygging. 69 Nokre er under planlegging, bekrefta midlar, seier medan andre prosjekt ventar på Kristoffer Aardal Teigland, finansiering. prosjektleiar for miljøgate — Gang- og sykkelveg mellom KJØTTDEIG STORFE 14 % 2X300 G og gang- og sykkelveg i Sandeid kyrkje og Lærdal er eit XXL KJØTTBOLLER nesten ferdig prosjekt, men det Nordfjord kjøttboller: 900 g, 54,44 pr. kg Vindafjord. Det handlar om er litt på hald i vente på priori- Gilde kjøttdeig: 600 g, 115,00 pr. kg å få auka ramma frå 42 til teringar i fylkeskommunen, seier I handlingsprogrammet for fylkesvegane i Vindafjord har Vikevegen mellom Isvik og Vikebygd tre postar med til saman 16 millionar kroner i 2021. No vil fylkeskommunen fikse på møte- 66 millionar kroner. Teigland. plassar for 3 millionar kroner. I Grannar på torsdag etterlyste transportør Kjell Erik Gangstø og leiar Gunn Vikingstad i Vikebygd grendeutval handling frå politikarane for å få gjort noko. FOTO: JON EDVARDSEN Sju omtala prosjekt Her er prosjekta det blir arbeidd 00 Den tildelte ramma har lege inne med i tillegg til Vikedal, og sum- 70 i fleire år, men det gryteferdige mane er omtala i handlingsplanen prosjektet kan ikkje bli lyst ut på (vedtattn for over to år sidan): anbod før Rogaland fylkeskom- Gang- og sykkelsti Sandeid- PARTIVARE mune gir klarsignal til rundt 24 Lærdal (mot Ølen) til saman millionar kroner ekstra til pro- 36 millionar. Ikkje vedtatt sjektet som har vore utsett gong finansiering.n på gong snart i eit tiår. Miljøgate i Sandeid. Arbeid PARTIVARE Håpet er at jobben kan bli lyst ut med reguleringsplan. 29 millio- 00 på anbod før jul, men restfinansi- narn fram til 2023. eringa har enno ikkje vore oppe til Sandeid-Gjerde på fylkesveg 30 politisk behandling. Neste møte i 46. Arbeid pågår stykkevis.19 samferdsleutvalet er i november. millionarn i 2018. Ventar på prioriteringar 900 meter tunnel mellom Sandeid og Vikedal. Kanskje PIZZA DIAVOLA/MARGHERITA Kristoffer Aardal Teigland er pro- varsel om oppstart av regulering PIZZABUNNER 2-PK sjektleiar i planlegging og utbyg- på nyåret. 220 millionar. Om lag Pizza: Megic pizza, 400-430 g, ved kjøp av en 39,00 pr. stk ging rural i Rogaland fylkeskom- 2,4 kilometer veg i dagen frå ny Pizzabunn: REMA 1000, 2 x 150g, 100,00 pr. kg mune, og har ansvaret for Sauda, tunnel til brua i Vikedal. 28 mil- Suldal og Vindafjord. lionar.n Fylkesveg 46. I Vindafjord er det fleire pro- Skipevåg, tunnel på fylkesveg sjekt han har på bordet sitt. Han 46,n ingen planar. 144 millionar. overtar stafettpinnen frå Statens Forlenging av vegprosjekt fyl- Gjelder Rogaland og Etne i Vestland i uke 42. Vi tar forbehold om trykkfeil og at enkelte vegvesen som følgje av omorgani- kesveg Skipevåg, ingen planar. 14 produkter kan være utsolgt. Kun for private husholdninger. sering av ansvaret for fylkesvegen millionar..
Load more

Recommended publications
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • En Generasjon På Haua, Åbø I Sauda
    Mye av stoffet her er hentet fra bygdebøker for Sauda og Ølen. Noen korreksjoner er også tatt med. Referanser i teksten er relatert disse bøkene. Ellers er informasjon hentet fra internett, kirkebøker, private familieoversikter m.m… Se nederst. En generasjon på Haua, Åbø i Sauda Litt gårdshistorie Åbø var den største gården i Sauda. Den ligger som navnet sier ved elvene; - Nordelva og Storelva. Åbø betyr elvegården. Til Åbø hørte også strandteiger som senere ble utskilt som egne gårder. Slekta vår kom fra Sand til Haua, bruk nr 7 på Åbø. Peder Endresson Sand kjøpte gården i 1819, men flyttet aldri selv hit. Slik sett kan kjøpet i Sauda betraktes som en investering med tanke på en stor Åbø, Sauda - Haua utenfor bilde til venstre barneflokk og senere tider. Klaus Sjursson hadde vært selveier på Haua i 24 år da han i 1770 måtte selge gården. Først kjøpte rikingen Jon Ingebretsson Bjørk i fra Etne. Og Klaus satt som leiglending i 19 år - til 1789. Da lånte sønnen Nils penger og løste ut Jon Bjørk. Men Nils Klausson fikk bare fire år på Haua. Han døde alt i 1793, 37 år gammel. Boet var insolvent så det var ingen ting å dele mellom enka Lisbet Nilsdotter, og de fire barna Klaus, Lisbet, Asgjerd og Nils. Den vesle buskapen: 1 ku, 3 ungnaut, 2 geiter, 1 kje, 2 sauer og 2 lam, forteller at situasjonen ikke var den beste. Ved skiftet overtok derfor Nils' långiver, Ove Gunnarsrød, gården. I 1800 kjøpte yngste bror til Nils, den 32 år gamle Klaus Klausson, Haua tilbake til ætta for 80 rd.
    [Show full text]
  • Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway
    land Article Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway Anna Marie Gjedrem 1,2 and Torgrim Log 1,* 1 Fire Disasters Research Group, Chemistry and Biomedical Laboratory Sciences, Department of Safety, Western Norway University of Applied Sciences, 5528 Haugesund, Norway; [email protected] 2 CERIDES—Excellence in Innovation and Technology, European University Cyprus, 6 Diogenes Street, Engomi, Nicosia 1516, Cyprus * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-900-500-01 Received: 31 October 2020; Accepted: 30 November 2020; Published: 2 December 2020 Abstract: The coastal heathland of Western Europe, dominated by Calluna vulgaris L., was previously maintained by prescribed-burning and grazing to the extent that the Calluna became anthropogenically adapted to regular burning cycles. This 5000–6000-year-old land management practice was essential for local biodiversity and created a vegetation free from major wildland fires. In Norway, recent neglect has, however, caused accumulation of live and dead biomass. Invasion of juniper and Sitka spruce has resulted in limited biodiversity and increasing wildland fire fuels. At the Kringsjå cabin and sheep farm, Haugesund, an area of previous fire safe heathland has been restored through fire-agriculture. Kringsjå is located close to several important Viking Age sites and the Steinsfjellet viewpoint, a popular local tourist destination. The motivation for the present study is to analyse this facility and investigate possibilities for synergies between landscape management and tourism as a route to sustainable transitions. The present study compares restored heathland vegetation with unmanaged heathland at Kringsjå. The potential for activities is also analysed based on the proximity to the tourist attractions in the region.
    [Show full text]
  • Nasjonal Turistveg Ryfylke
    NATUR TURISTVEGER Nasjonal Turistveg Ryfylke Hardanger/Odda/Bergen Odda Nasjonal turistveg Hardanger Hardangervidda Oslo/ Røldal Telemark Kyrkjenuten E 134 29 1602 Rv.13 nd Røldal ala rd nd o ala H g Øvre Sandvatn o Røldalsvatnet Attractions in Ryfylke R E 134 n e ar d k 1. Kjerag r es o Reinaskar- j fj k Breifonn a Indrejord Røldalsvegen Ek 2. Preikestolen kr nuten Å Buer 1241 3. Flørli Power station Slettedalsvatnet Skånevik Breiborg and steps - 4444 SAUDA Fv. 520 Rv.13 Melsnuten 4. Landa, prehistoric village Nordstøldalen (closed in winter) 1573 5. Månafossen fallsUtbjoa Hellandsbygd 6. Jørpelandsholmen islet & Nesflaten Etne Sauda Scenic Route Ryfylke Roaldkvam The Norwegian Stonehenge 27 23 Saudasjøen Storelva Fitjarnuten 28 Skaulen 1504 7. Rock carvings at Solbakk 1538 E 134 Svandals- Gjuvastøl Kvernheia fossen 26 n 8. Flor & Fjære e 1182 d r Roaldsnuten o j j j j 1155 f f f 9. Villa Tou/Mølleparken Svandalenl f Dyrskarnuten 22 a a a 25 a d d d Hor d Maldal 1296 u u u 10. Årdal old church da u Ølen land a Bråtveit Rog S 11. The Fairytale Forest aland Suldalsvegen 12. Vigatunet farm 24 Suldalsvatnet Jonstøl 13. Hauske old arched stone bridge Scenic Route Ryfylke Sandeid VINDAFJORD Fv. 520 Vanvik 21 Snønuten 14. The Spinnery 1604 Scenic Route Ryfylke Kolbeinstveit 15. Ritland Crater Hylsfjorden Vinjarnuten Rv. 46 1105 S MAP: ELLEN JEPSON MAP: a 16. Jelsa church and village n SULDAL d Såta e id Suldalsosen 1423 17. Ostasteidn (view point) f jo Vikedal Ropeid r n 18. Blåsjø d 20 Sand låge e 19 ldals n Su DYRAHEIO 19.
    [Show full text]
  • Vikedal Elveigarlag Årsmøte 2017
    Vikedal Elveigarlag Årsmøte 2017 Innkalling til Årsmøte torsdag 01.03.2018 kl. 19.30 Sted: «bankbygget 2 etg.» Vikedal Saksliste: 1. Velge møteleder 2. Godkjenne saksliste og innkalling 3. Gjennomgang av medlemsliste, samt registrere fremmøtte 4. Velge protokoll og to personer som sammen med leier skal underskrive protokollen. 5. Behandle styrets årsmelding og regnskap 6. Behandle styrets arbeidsplan, samt fastsette årsavgift 7. Velge leier (ref. status i årsmelding 2017) 8. Velge de styremedlemmer og personlige vara medlemmer som står på val 9. Velge to revisorer 10. Velge valgkomité på 3 personer (ref. status i årsmelding 2017) 11. Behandle innkomne saker (ingen innkomne saker pr. 31.12.2017) 12. Oppnevne aktuelle komitéer / utvalg etter forslag fra styret 13. Vedta eventuelle godtgjørelse 14. Behandle styret sitt forslag til: • Oppsyn • Fangstregistrering • Nødvendig informasjon til rettighetshavere og fiskere, overvåking, fiskeregler • Vedta å utarbeide / ajourføre driftsplan • Endring av vedtektene (tilpasset registrering av org. nr) • Forslag til forhåndsavtalte tiltak • Forslag til utbetaling & fordeling av "Vikedalselva Felleskort" inntekter HUSK! Da vi planlegger enkel servering, så ønsker styret å få en liten oversikt og tilbakemelding på hvem som planlegger å komme på årsmøtet. Flott om tilbakemelding gis til Morten Gjerde på: email: [email protected] eller SMS; 922 13 366 Vikedal Elveigarlag v/ Leder Bjørn Ove Helgesen Medlemsliste for Vikedal Elveigarlag Rev. Årsmøte 01.03.2018 Medlem Andel Sone Eiendom Navn / Hjemmelshaver
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
    Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Søknad Frå Nortura Sandeid I Vindafjord Kommune Om Utsleppsløyve for Slakteri - Utlegging Av Søknaden Til Offentleg Ettersyn
    FYLKESMANNEN I ROGALAND Søknad frå Nortura Sandeid i Vindafjord kommune om utsleppsløyve for slakteri - Utlegging av søknaden til offentleg ettersyn Nortura Sandeid har søkt Fylkesmannen i Rogaland om utsleppsløyve etter forureiningslova for slakteriverksemd på eigedommen gnr. 13 og bnr.129, 132, 229, 255, 199 i Sandeid i Vindafjord kommune. Nortura Sandeid tar i mot og slaktar storfe, småfe og gris. Verksemda har allereie eit utsleppsløve, men søkjer nå om å auke produksjonen og utsleppet. Det er søkt om å slakte til saman 11 000 tonn/år og skjære 1500 tonn/år. I tillegg søkjer Nortura om produksjon av 1500 tonn plussprodukt årleg. Nortura Sandeid er knytta til offentleg nett og avløpet vert slept ut innerst i Sandeidfjorden. Søknaden og saksdokumenta er lagt ut til offentleg ettersyn i Vindafjord kommune og på Fylkesmannen i Rogaland sin nettside www.fylkesmannen.no/rogaland under ”miljø og klima” og ”høyringar”. Merknader til søknaden skal sendast til Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga, postboks 59, 4001 Stavanger, innan fem veker frå kunngjeringstidspunktet. Dykkar ref.: Vår dato: 05.04.2014 Vår ref.: 2012/11133 Arkivnr.: 461.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Vindafjord kommune 4001 Stavanger Rådhuset Besøksadresse: 5580 Ølen Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Offentleg ettersyn av søknad - Nortura Sandeid ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen ber kommunen leggje eitt eksemplar av søknaden ut til offentleg innsyn. Fylkesmannen vil leggje ut ei kunngjering i avisene og på www.fylkesmannen.no/rogaland ein av dei nærmaste dagane. Aktuelle råd, interesseorganisasjonar og andre som kan ha interesse i saka må uttale seg innan fire veker etter at brevet er motteke.
    [Show full text]
  • Handlingsplan Brannstasjoner I HBR Iks
    Haugaland brann og redning iks Handlingsplan Brannstasjoner i HBR iks Innhold 1 Bakgrunn .............................................................................................................................................. 3 1.1 Tilsyn av Arbeidstilsynet ............................................................................................................... 3 1.2 Eierstrategi .................................................................................................................................... 3 1.3 Selskapsavtale ............................................................................................................................... 4 1.4 Operasjonalisering ........................................................................................................................ 4 1.5 En standard stasjon ...................................................................................................................... 4 2 Nøkkeltall ............................................................................................................................................. 5 2.1 Dimensjonering ............................................................................................................................. 5 2.2 Kostnad ......................................................................................................................................... 5 3 Status brannstasjoner .........................................................................................................................
    [Show full text]