Årsmelding 2014 2

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Årsmelding 2014 2 Å leve av litteratur Å kunne «leve av publikum der ute, og at vi har mange gode sitt forfatterskap» formidlere som kan møte dem. Vi i Norsk er få forunt. De aller Forfattersentrum er overbevist om at litte- fleste norske forfat- raturen som skapes i Norge, er av svært høy tere kan ikke leve kvalitet, og at å spre den bidrar til å sikre av boksalg alene. De er nødt til å få spedd på det norske språkets stilling så vel som å øke Årsmelding 2014 inntektene sine. Mange har forfattermøter lesekunnskap, -glede og -lyst. Norge er et og forfatteroppdrag som en viktig sekundær lite språkområde som vi ønsker å bidra til 2 inntektskilde. Norsk Forfattersentrum arbei- å ivareta. For å få dette til må det finnes en der kontinuerlig for å sikre alle forfattere et jevn og sikker tilgang for alle til den gode rett honorar. Norske forfattere skal kunne norske litteraturen. være trygge på at de får honorar og ikke for eksempel et par nystrikkede ullsokker. Vår oppgave er å sørge for at forfatter- gjerningen hegnes om, og at formidlingen Vi ser honorarsituasjonen i Den kulturelle holder høy kvalitet. skolesekken (DKS) som dypt problematisk. Siden det kom en rammeavtale på bordet i Forfatteryrket er ensomt. I møter med publi- 2012, har honorarsatsene stått stille. Sam- kum og lesere får forfatterne ofte med seg tidig har flere fylker valgt å tolke ramme- erfaringer og opplevelser som kan hende avtalen forskjellig, og flere ser helt bort fra bidrar til enda rikere litteratur. Samtidig den, med unntak av størrelsen på honora- er slike møter også svært verdifulle for le- ret. Vi i Forfattersentrum vet at fylkesnett- seren/publikummeren, som gis unike inn- verket i DKS (DKS-nettverket) synes dette blikk i et forfatterskap. er minst like vanskelig som det vi gjør. Situ- asjonen har skapt store forskjeller for kunst- Vi er stolte av våre medlemmer, vi er stolte nerne som turnerer. Musikerne, som har en av det vi har gjort i 2014, og vi ønsker å ut- egen tariffavtale, har en bedre og sikrere rette enda mer i 2015 i arbeidet for gode, arbeidshverdag enn for eksempel forfattere rettferdige kår for forfatterne og god littera- og billedkunstnere. Det må være et mål for tur for leserne. alle kunstnerorganisasjoner og DKS-nett- verket for øvrig at utøverne i DKS skal ha Ingvild Christine Herzog like gode kår. Det er viktig å ha ordnete for- Daglig leder hold, oversiktlige satser og avtaler. Norsk Forfattersentrum Vi opplever, som beskrevet i denne årsmel- dingen, en øking av oppdrag og honorar- utbetalinger utenfor DKS. Dette ser vi som et tegn på at det er et stort og interessert Innhold Norsk Forfattersentrum Norsk Forfattersentrum skapar kontakt Norgga Girječálliidguovddáš ovddida mellom forfattarar og publikum og sik- gulahallama girječálliid ja lohkkiid gaskkas rar at forfattaren får riktig honorar. Vi er ja sihkkarastá ahte girječálli oažžu rivttes ein medlemsorganisasjon for forfattarar, honorára. Mii leat miellahttoorganisašuvdna med 1300 medlemmar i heile landet. čáppagirjjálašvuođa girječálliide, 1300 Organisasjonen vart etablert i 1968. miellahtuin miehta Norggas. Organisašuvdna ásahuvvui 1968. Norsk Forfattersentrum står for levande formidling av samtidslitteraturen. Vi for- Norgga Girječálliidguovddáš reide ealli arenaid midlar forfattarar til opplesingar, bok- dálá girjjálašvuhtii. Mii evttohit ja ovddidit 4 bad, foredrag, skrivekurs, skulebesøk og girječálliid lohkanbottaide, girjelávgumiidda, 5 mykje anna. Viktige oppdragsgjevarar logaldallamiidda, čállinkurssaide, STATUS 2014 ................................................7 LITTERATURBRUKET ...............................27 er bibliotek, skular, offentlege institu- skuvlaturneaide ja ollu eará. Deháleamos Oppdrag og omsetning................................7 sjonar, bokbransjen, organisasjonar og buvttadeaddjit leat girjerádjosat, skuvllat, Arrangementer og besøkstall .....................9 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN ����������29 næringslivet. almmolaš institušuvnnat, girjjálašvuođasuorgi, Økonomi og administrasjon ........................9 Nasjonal aktør for litteraturformidling .....29 iešguđetlágan organisašuvnnat ja ealáhusat. Likestilling, inkludering og mangfold ������10 Nye produksjonsmidler .............................30 Dei største arrangementa våre er For- Litteraturhus ...............................................10 Nettverk for nasjonale aktører (NNA) �������31 fattersleppet, De Litterære Festspill, Min stuorimus doalut leat De Litterære DKS på Østlandet ���������������������������������������31 Æ Å Trondheim litteraturfestival, Forfat- Festspill, Forfattersleppet, Æ Å Tråante STYRET ..................................................... 11 DKS på det øvrige Østlandet ���������������������32 tarforelesinga, Forfattersentrumrekka, girjjálašvuođafestivála, Girječálliidlogaldallan, DKS på Sørlandet .......................................32 Fagdag for DKSkontaktar, Litteraten og Ordtak, Litteraten ja iešguđetlágan guovlluid MEDLEMMER OG MEDLEMSARBEID .....13 DKS på Vestlandet .....................................32 regionale bokdagar. Vi tilbyr òg skrive- girjebeaivvit. Mii fállat nai čállinkurssaid, Avdøde medlemmer .................................13 DKS i Midt-Norge ���������������������������������������33 kurs, formidlingskurs og ei rekkje andre ovdanbuktinkurssaid ja ollu eará doaluid. Nye medlemmer......................................... 14 DKS i Nord-Norge ......................................34 arrangement. Årsmøtet 2014 ��������������������������������������������15 Norgga Girječálliidguovddáš lea riikkalaš Uravstemningen 2014 �������������������������������� 17 LITTERÆRE ARRANGEMENTER ������������35 Norsk Forfattersentrum er nasjonal ak- girjjálašvuođaráđđeaddi Kultuvrralaš Medlemsmøter ........................................... 17 Egne arrangementer ����������������������������������35 tør for litteratur i Den kulturelle skole- skuvlalávkái. Danin mii ovttasbargat Debutanttreff ..............................................19 Arrangementer i samarbeid med andre ��45 sekken. Difor samarbeider vi med fylke filkkaiguin ja suohkaniiguin reidežit nu buori Arbeidsutvalg .............................................19 Festivaler ....................................................48 og kommunar om eit best mogleg litte- girjjálašvuođafálaldaga go vejolaš mánáide ja Informasjon og rundskriv ..........................19 raturtilbod til barn og unge. Forfatter- nuoraide. Norgga Girječálliidguovddáš oamasta Kurs for medlemmer ����������������������������������20 LESELYST OG LESELØFT ��������������������������50 sentrum eig Litteraturbruket, eit kompe- Litteraturbruket, gealboguovddáš girjjálašvuođa tansesenter for litterære produksjonar. buktagiidda. ADMINISTRASJONEN �������������������������������21 ANDRE SATSNINGSOMRÅDER ...............52 En helhetlig og synlig organisasjon ..........21 Organisasjonen har 16 tilsette og dek- Organisašuvnnas leat 16 bargi 5 kantuvrrain, Administrasjonskostnader ........................21 TILLEGG .....................................................56 kjer heile landet med kontor i Kristian- namalassii Kristiansandas, Bergenis, Oslos, Utvalg, komiteer og representasjon .........21 Årsregnskap ...............................................56 sand, Bergen, Oslo, Trondheim og Tråantes ja Romssas. Min bálvalusat gokčet olles Administrasjonen over ansatte .................22 Noter til regnskapet for 2014 ���������������������58 Tromsø. Hovudkontoret ligg i Litteratur- Norgga. Organisašuvnna váldokantuvra lea Lover for Norsk Forfattersentrum ������������61 huset i Oslo. Girjjálašvuođaviesus Oslos. ØKONOMI ���������������������������������������������������26 Årsmelding for Medlemsfondet 2014 .......63 Status 2014 Norsk Forfattersentrum er Norges største Det ble betalt ut 21,8 mill. kroner i honorar formidler av forfattere og litterære oppdrag. til forfattere i 2014, mot 21,3 millioner i 2013 Norsk Forfattersentrum formidler, arrange- og 20,3 millioner i 2012. Vi har en oppgang rer, registrerer og fakturerer oppdrag for i omsetning utenom DKS-oppdrag på 6,5 %. forfattere over hele landet til hele landet. Samtidig som den gjennom oss registrerte 2014 viser en økning på litt over to prosent litteraturformidlingen i DKS viser en svak 6 i honorarutbetaling målt i kroner. Dette be- nedgang, har vi totalt sett en økning i om- 7 tyr at forfattere i Norge fikk 450 000 kroner setningen på 2,2 %. mer utbetalt gjennom Norsk Forfattersen- trum enn året før. 2014 var et godt år for DKS - nye rapporteringsrutiner: litteraturformidlingen, og vi er fornøyde. DKS har siden sin «offisielle» oppstart i 2001 Vi ønsker likevel å se en sterkere økning av bidratt til å bringe litteratur og litteraturfor- antall oppdrag og mengde honorar i DKS og midlere ut til alle landets skoler og elever. skoler for øvrig. Norsk Forfattersentrum er nasjonal aktør for litteraturformidlingen i DKS. Tidligere Oppdragsgivere bruker oss i økende grad ble nesten alle forfatteroppdrag i DKS re- som samarbeidspartner og tjenesteyter. gistrert og fakturert gjennom Forfattersen- Også flere og flere medlemmer tar direkte trum. Disse tallene fanger ikke opp oppdrag kontakt med spørsmål, problemer, utfor- fakturert utenom oss (som for eksempel en dringer og av og til for å fortelle at ting er del sakprosaoppdrag), selv om det i mange bra. Vi forsøker alltid å gi gode råd og sen- tilfeller var vi som formidlet oppdraget. Anna Kleiva gjer der også gjerne spørsmål videre til dem seg klar til arrangementet som kan svare bedre enn oss. Vi bestreber I løpet av de siste årene har noen fylkes- Bli
Recommended publications
  • 1111111111111111111 • Lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 Øø 11101111 111101Iøø • 1111110
    II 11110111 1111111 111111111• 111Ull 1111111016111111 øøøøø • 1111111111111111111 ø ø#0111 ij øøøø 1~111 ø• • •øIIIIOWOIO 5 111111• 11101 • lbs • • 111111 1111 • 01,010111110• I • 111101110 øø 11101111 111101Iøø • 1111110 ••• I •• •101 øøø Ofi • øø ÅRSMELDING 01~10 I 10 NORSK KULTURRÅD INNLEIING ET KULTURELT KORTBANENETT - AV JON BING INNKJØPSORDNINGENE - AV OLE JACOB BULL LITTERATUR OG TIDSSKRIFT 10 BILETKUNST OG KUNSTHANDVERK 12 MUSIKK 14 SCENEKUNST 16 KULTURVERN 18 ARKITEKTUR 20 KULTURBYGG 22 BARNE- OG UNGDOMSKULTUR 24 KULTUR, MEDIUM OG NY TEKNOLOGI 26 KULTUR GIR HELSE 28 MOSAIKK 30 ANDRE FORMÅL 33 UTGREIING 34 DELEGERTE FORVALTNINGSOPPGÅVER 36 FRÅSEGNER 38 KONFERANSAR 39 PRISAR 40 KONTAKT MED ANDRE ORGAN 41 ADMINISTRASJONSUTGIFTER 42 RÅD, UTVAL OG ADMINISTRASJON 43 DISPONERING AV FONDET 46 LISTE OVER INNKJØP OG LØYVINGAR 47 PUBLIKASJONER 65 Norsk kulturråd har som hovudoppgåve å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrkje kul- turvernet og gjere kunst- og kulturverdiar tilgjengelege for så mange som mogleg. Kulturrådet forvaltar Norsk kulturfond, er eit rådgivande organ for staten i kulturspørsmål, og skal ta initiativ til nye kulturtiltak. Norsk kulturfond er ein del av statskassa og skal brukast til kunst og kulturvern. Kulturrådet fordeler midlane i Kulturfondet dels på grunnlag av dei nær 3 000 søknadene som kjem inn kvart år, dels på område der rådet sjølv meiner det er behov for innsats. Medlemmene av Kulturrådet er oppnemnde av regjeringa og Stortinget. Rådet består ho- vudsakleg av representantar for norsk kunst- og kulturliv og gir profesjonelle kunstnarar høve til å delta aktivt i kulturpolitikken. 1 perioden 1993-2000 er det professor Jon Bing som leier rådet. Rådet arbeider med litteratur og tidsskrift, musikk, biletkunst og kunsthandverk, scene- kunst, barne- og ungdomskultur, kulturvern, arkitektur og kulturbygg.
    [Show full text]
  • Bibliografi Over Norsk Fag- Og Forskningslitteratur Om Barnelitteratur 2002
    Anne Kristin Lande Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur 2002 Bibliografier, boklister Andresen, Wenche Elisabeth og Liv Ingrid Voldsdal Leech: Neseblomster, flaggerkatter og fabelsvanser. En bibliografi over Jon Bing, Tor Åge Bringsværd og Thore Hansens fabelprosa 1967-2001. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Barnebokguiden 2002. Den norske Bokhandlerforeningen og Den norske Forleggerforeningen 2002. Nøding, Silja: Ingvar Ambjørnsen. En bibliografi. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Refsland, Irene: Norsk science fiction- og fantasybibliografi. 1985-2000. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2001. Trondsen, Line Folkedal: Gabriel Scott. En bibliografi. Høgskolen i Oslo, Avd. for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag 2002. Veiledende liste 2001. Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur. Biblioteksentralen 2002. Årboka. Litteratur for barn og unge 2002. Red. av Per Olav Kaldestad og Karin Beate Vold. Samlaget 2002 Bøker, rapporter og småskrift Bjerke, Vilde: Du visste om et land. Om min far André Bjerke. Aschehoug 2002. Engeset, Jens Kåre: Anders Hovden. Diktarprest og folketalar. Samlaget 2002. Eriksen, Pauline Munch og Harald Eriksen: Forfattarskapslesing i skolen. Bjørn Sortland. Biblioteksentralen 2002. Graset er grønt for æille. Ei bok om Alf Prøysen. Red. av Knut Imerslund. Fagbokforlaget 2002. Hauge, Knut Ståle: En tiger i Tommys tanker.
    [Show full text]
  • Foreign Rights for Norwegian Books, Sold April and May 2020 (Information from Norwegian Literary Agents, Compiled by NORLA
    Foreign Rights for Norwegian books, sold April and May 2020 (Information from Norwegian literary agents, compiled by NORLA. NB: The list is not neccesarily complete) Author Original title Sold to language (Publisher) Genre Agency Presentation 1 Aleksander K Brown Edward Rubikons mysterier: Den siste Halloween Danish (Turbine) Children Cappelen Damm Agency https://www.cappelendammagency.no 2 Aleksander K Brown Edward Rubikons mysterier: Mørkets bok Danish (Turbine) Children Cappelen Damm Agency https://www.cappelendammagency.no 3 Alexander Kielland Krag Dette blir mellom oss Danish (Carlsen) Children-YA Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 4 Alf Kjetil Walgermo Mor og far i himmelen English - US (Church Publishing Incorporated) Children Cappelen Damm Agency https://www.cappelendammagency.no 5 Alf Prøysen Eventyret om teskjekjerringa Danish Children (Extended contract) Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 6 Alf Prøysen Her kommer jeg sa teskjekjerringa Danish Children (Extended contract) Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 7 Alf Prøysen Kjerringa som ble så liten som en teskjed Danish Children (Extended contract) Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 8 Alf Prøysen Mere om konen som blev så lille som en teske Danish Children (Extended contract) Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 9 Alf Prøysen Teskjekjerringas fødselsdag Danish Children (Extended contract) Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 10 Ane Barmen Draumar betyr ingenting Danish (Straarup) Children-YA Gyldendal Agency https://eng.gyldendal.no 11 Anna
    [Show full text]
  • Bibliografi Over Norsk Fag- Og Forskningslitteratur Om Barnelitteratur 1997
    Anne Kristin Lande Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur 1997 Det alt vesentlige i denne bibiografien kan skaffes i kopi eller ved lån fra samlingene i Norsk barnebokinstitutt. Bibliografien inneholder i hovedsak nasjonale referanser fra bokutgivelser, skrifter, rapporter, akademiske avhandlinger og tidsskrifter. Enkelte internasjonale referanser som dekker norsk barnelitteratur er også inkludert. Denne bibliografien inneholder referanser tilbake til 1995 fordi NBI har utarbeidet den som en oppdatering, når det gjelder den nasjonale fag- og forskningslitteraturen, av instituttets tidligere bibliografier som går fram til 1995 (NBIs skrifter nr 2,3 og 6). Bibliografier. Statistikk 6-årstilbudet. Litteratur for barna og læreren. Biblioteksentralen 1995. Barne- og ungdomslitteratur som internasjonalt forskningsfelt. En bibliografi over fag- og forskningslitteratur i NBIs samling. Supplementsbind 1990-1995. NBI 1996. Barnebøker i serie. Fortsettelsesbøker for barn og unge. 7. utg. Biblioteksentralen 1996. Bok til alle! Katalog over norsk tilrettelagt og lettlest litteratur. Statens bibliotektilsyn og Norsk kulturråd 1996. Bransjestatistikken 1996. Den norske forleggerforening 1997. Ingrid Brett: Eventyrindeks. 1992-1996. Biblioteksentralen 1997. Fint at ikke alle er like… Bøker for barn og ungdom - en litteraturliste. Biblioteksentralen 1995. Fra Grønland til Burkina Faso. Bøker for barn og ungdom om fremmede land og kulturer. Biblioteksentralen 1996. Hans Henrik Jensen og Liv Helene Willumsen: Regine Normann. En bibliografi. Universitetsbiblioteket i Tromsø 1995. Krig og fred. Bøker for barn og ungdom. En litteraturliste. Biblioteksentralen 1995. Norsk mediebarometer 1996. Red. av Odd Frank Vaage. Statistisk sentralbyrå 1997. Nynorsk barnebokliste 1996. Busk-Mål 1997. Nina Askvig Reidarson: Outstanding books for young people with disabilities. IBBY- dokumentasjonstjeneste 1997. Vibeke Saltveit: Bibliografi over Tor Åge Bringsværds forfatterskap.
    [Show full text]
  • Historisk Roman
    Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier Av Helge Ridderstrøm (førsteamanuensis ved OsloMet – storbyuniversitetet) Sist oppdatert 09.12.20 Historisk roman (_sjanger) En roman basert på sanne, historiske hendelser som har foregått langt tilbake i tid. En del av hendelsene i romanen har faktisk funnet sted, og noen av personene har levd, men forfatteren har diktet opp andre personer og hendelser. Fortelleren kan være allvitende og dermed fortelle oss hva f.eks. Olav den hellige tenkte. Den “virkelige” historien skal belyses gjennom fiksjonen. En tidsperiodes kjennetegn, problemer og mentaliteter blir belyst gjennom teksten. Tidstypiske trekk er vevd inn i handlingen. Det er ikke en historisk roman hvis den er skrevet i 2007 og foregår på 1960-tallet. Det må være større avstand i tid (før 2. verdenskrig?). Selv om mye i fortellingen er oppdiktet, prøver altså romanen å vise sosiale forhold, faktiske hendelser og tidsånden i en historisk periode. Beskrivelsene i romanen inneholder ofte detaljer som er historisk korrekte. Ofte foregår det minst én viktig historisk begivenhet i løpet av romanens handling. Denne eller disse begivenhetene kan fortelles fra et perspektiv som hittil ikke har forekommet hos profesjonelle historikere. Historiske hendelser er med på å skape en kunstnerisk opplevelse (fortelleren sier ikke bare “tenk deg at dette skjedde”, men “dette som du leser her, skjedde”). Fortelleren prøver å få personer og hendelser til å være både i den sanne historien og i den fiktive fortellingen samtidig. Romanpersonene kan være “halvfiktige, halvhistoriske figurer” (Osterkamp 2008 s. 341). Fortiden vises gjennom øynene til en fiktiv person. Dessuten prøver forfatteren å overvinne den historiske avstanden, og skape en “ny” tidsdimensjon for leseren mens teksten leses.
    [Show full text]
  • Strømmen.Pdf (8.870Mb)
    MASTEROPPGÅVE Å finne seg sjølv i læreboka. Mangfald i fire norskverk for barneskulen. Finding Oneself in the Textbook. Diversity in Four Norwegian Subject Textbooks for Primary School. Andrea Helle Strømmen Master i barne- og ungdomslitteratur Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking Rettleiar : Kristel Zilmer Innleveringsdato: 15.05.19 Eg stadfestar at arbeidet er sjølvstendig utarbeida, og at referansar/kjeldetilvisingar til alle kjelder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10. Å FINNE SEG SJØLV I LÆREBOKA Forord To fantastiske år på masterstudiet i barne- og ungdomslitteratur er snart omme. Eit studie som, i likheit med litteraturen det omhandlar, har opna dører til nye verder, utfordra fantasien og gitt inntrykk for livet. Arbeidet med masteroppgåva har vore både utfordrande og utruleg givande, og eg har mange å takke for hjelp og støtte dette året. Først og fremst vil eg rette ei stor takk til min rettleiar Kristel Zilmer, for konstruktive og støttande rettleiingar, engasjement, tiltru og gode samtalar. Eg vil også takke seminargruppa med lærarar og medstudentar for gode innspel og støtte i prosessen. Takk til den fantastiske gjengen på lesesalen, som gjennom lange dagar, kveldar og ikkje minst pausar har bidrege med gode råd og endå betre humør. Ein spesiell takk til Linda for alle telefonsamtalar, gode avbrekk og moralsk støtte. Tusen takk til mamma og pappa, for at de alltid har trua på meg og mine evner og alltid stiller opp. Ei stor takk også til dei dyktige korrekturlesarane mormor og Aina. Til slutt vil eg takke Reni Eddo-Lodge og dei skamlause jentene for innblikk i erfaringar og situasjonar som har gjort både meg og denne oppgåva betre.
    [Show full text]
  • The English -Ing Participial Free Adjunct in Original and Translated Fiction
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives The English -ing Participial Free Adjunct in Original and Translated Fiction: an English-Norwegian Parallel Corpus Study by Petter Fuhre A Thesis Presented to The Department of Literature, Area Studies and European Languages The University of Oslo in Partial Fulfilment of the Requirements For the Master of Arts Degree Autumn Semester 2010 Supervisor: Professor Johan Elsness UNIVERSITY OF OSLO November 2010 Acknowledgements I would like to express my gratitude to Professor Johan Elsness, Associate Professor Per Lysvåg, Professor Michael Benskin and the late Professor Stig Johansson for their inspirational insight and enlightening instruction in various seminars on English linguistics. They contributed greatly to moulding the linguist in me. Above all I am for ever indebted to my supervisor, Professor Johan Elsness. Without his constructive criticism, never-waning patience and enduring flexibility this paper may never have seen its completion. His recurrent and enthusiastic “Simply press ahead!” was impossible not heed. My dear Silje, Thank you for your love, patience and support! Amanda and Kasper, Thank you for putting up with Daddy constantly glued to the keyboard! In loving memory of my father, Erik i Contents Contents ............................................................................................................. ii Tables and Figures ............................................................................................
    [Show full text]
  • Foreign Rights for Norwegian Books, Sold April and May 2020 (Information from Norwegian Literary Agents, Compiled by NORLA
    Foreign Rights for Norwegian books, sold April and May 2020 (Information from Norwegian literary agents, compiled by NORLA. NB: The list is not neccesarily complete) Agency Genre Author Original title Sold to language (Publisher) Presentation 1 Cappelen Damm Agency Children Aleksander K Brown Edward Rubikons mysterier: Den siste Halloween Danish (Turbine) https://www.cappelendammagency.no 2 Cappelen Damm Agency Children Aleksander K Brown Edward Rubikons mysterier: Mørkets bok Danish (Turbine) https://www.cappelendammagency.no 3 Cappelen Damm Agency Children Alf Kjetil Walgermo Mor og far i himmelen English - US (Church Publishing Incorporated) https://www.cappelendammagency.no 4 Cappelen Damm Agency Children Anna Fiske Alle har en bakside Swedish (Natur & Kultur) https://www.cappelendammagency.no 5 Cappelen Damm Agency Children Anna Fiske Hvordan begynner man på skolen Danish (Gyldendal) https://www.cappelendammagency.no 6 Cappelen Damm Agency Children Anna Fiske Hvordan begynner man på skolen Swedish (Natur & Kultur) https://www.cappelendammagency.no 7 Cappelen Damm Agency Children Anna Fiske Hvordan begynner man på skolen German (Hanser) https://www.cappelendammagency.no 8 Cappelen Damm Agency Children Anne Østgaard 123 for Barske Barn Danish (Straarup & Co.) https://www.cappelendammagency.no 9 Cappelen Damm Agency Fiction Annicken R. Day Fly, sommerfugl German (Suhrkamp/Insel Verlag) https://www.cappelendammagency.no 10 Cappelen Damm Agency Children Arne Svingen Verdens farligste gjeng: Gravplyndrere Faroese (Bókadeildin) https://www.cappelendammagency.no
    [Show full text]
  • Profesjonsfaget Norsk I En Endringstid. Norsk På Ungdomstrinnet: Å Konstruere Mening, Selvforståelse Og Identitet Gjennom Språk Og Tekster
    Sylvi Penne Profesjonsfaget norsk i en endringstid Norsk på ungdomstrinnet. Å konstruere mening, selvforståelse og identitet gjennom språk og tekster. Fagets rolle i et identitetsperspektiv, i et likhet- og et ulikhetsperspektiv Avhandling for graden dr. polit. Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo 2006 1 © Sylvi Penne, 2006 Doktoravhandlinger forsvart ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet,Universitetet i Oslo. Nr. 63 ISSN 1501-8962 Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Inger Sandved Anfinsen. Trykk og innbinding: AiT e-dit AS, Oslo, 2006. Produsert i samarbeid med Unipub AS, Oslo. Avhandlingen blir kun produsert av Unipub AS i forbindelse med disputas. Alle henvendelser vedrørende avhandlingen skal rettes til rettighetshaver eller enheten der doktorgrad er forsvart. Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademika AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo. Det ukjent mogelege i ditt liv det kviler i deg som ein positiv balanse du alltid kan ta opp, og utanfor stormaktene det du snakkar mot, vil du likevel bli med men på ein omvendt måte og all bevegelse kan bli din eigen om du går inn i den Eldrid Lunden fra Gjenkjennelsen (1982) Denne avhandlingen er tilegnet de tre lærerne ”Liv”, ”Eva” og ”Gro”. 3 Innhold Kap. 1: Metodisk del ....................................................................................................................11 Forskningsspørsmål....................................................................................................................11
    [Show full text]
  • De Gyldne Laurbær
    ”Tak for bogen” En sammenligning af Bokhandlerprisen og De Gyldne Laurbær Stine Liberty Svenningsen Masteroppgave i litteraturformidling Institutt for lingvistiske og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 © Stine Liberty Svenningsen 2018 ”Tak for bogen”. En sammenligning af Bokhandlerprisen og De Gyldne Laurbær Stine Liberty Svenningsen http://www.duo.uio.no/ Tryk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Sammendrag Denne masteroppgave er en kvantitativ, empirisk undersøgelse af vinderne af den norske Bokhandlerprisen og den danske De Gyldne Laurbær, fra prisernes indstiftelse i henholdsvis 1948 og 1949 frem til 2017. Begge priser er nogle af landets største, og årets vinder bestemmes i begge tilfælde udelukkende af landets boghandleransatte. Den primære kvantitative undersøgelse er baseret på otte variabler angående forfatteren, bogen og forlaget. I opgaven anvendes den amerikanske litteraturprofessor James English’ bog The Economy of Prestige (2008) som teoretisk fundament. English’ bog beskæftiger sig med kulturelle prisers prestige og anvender Pierre Bourdieus teorier om felt og kapital. English fremhæver desuden, hvordan der ikke er udført meget ”reel forskning” om kulturelle priser, hvilket denne opgave har forsøgt at ændre på, da den kvantitative metode kan anvendes på andre priser som en baseline, hvor variabler kan tilføjes eller justeres. Målet med opgaven er at karakterisere den typiske vinder af Bokhandlerprisen og De Gyldne Laurbær. På langt de fleste variabler var vinderne af de to boghandlerpriser ens: Det er hovedsageligt voksenromaner af midaldrende, mandlige forfattere, udgivet på store forlag, som har vundet priserne. Vinderne har i løbet af deres forfatterskab desuden oftest modtaget mellem én og fem andre priser, hvoraf de hyppigste også er nogle af de største priser i Norge og Danmark, såsom kritikerpriserne.
    [Show full text]
  • Bare Prosaskrivende Menn?
    Eva Frisk Bare prosaskrivende menn? En studie av kanoniseringstendenser i framstillingen av samtidslitteraturen i skolens norsklæreverk 30 studiepoengs masteroppgave i nordiskdidaktikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Våren 2005 2 Forord........................................................................................................................................ 5 Kapittel 1 Innledning ............................................................................................................... 6 1.1 Bakgrunn og formål med oppgaven ................................................................................. 6 1.2 Utvalg og metode ............................................................................................................. 9 1.3 Tidligere forskning......................................................................................................... 11 Kapittel 2 Noen betraktninger .............................................................................................. 12 2.1 Læreboka som analyseobjekt ......................................................................................... 12 2.2 Litteraturhistorie i Norge i et historisk perspektiv ......................................................... 13 2.3 Litteraturhistorie i den høyere skolen............................................................................. 16 Kapittel 3 Kanon .................................................................................................................... 19
    [Show full text]
  • Og Forskningslitteratur Om Barnelitteratur 2001
    Anne Kristin Lande Bibliografi over norsk fag- og forskningslitteratur om barnelitteratur 2001 Bibliografiar Barnebøker i serie. Fortsettelsesbøker for barn og ungdom. Red. av Heidi Romsaas. 8. utg. Biblioteksentralen 2001. Reidarson, Nina Askvig: Outstanding book for young people with disabilities 2001. IBBY 2001. Veiledende liste 2000. Statens bibliotektilsyns rådgivende utvalg for barne- og ungdomslitteratur. Biblioteksentralen 2001. Bøker og småskrift Thorbjørn Egner - Et selvportrett. Red. av Bjørn Egner. Cappelen 2001. (Tidligere utgitt i Norsk årbok for barne- og ungdomslitteratur 1984. Lunde forlag 1984) Elmenhorst, Constance: Skrinet med det rare i. Bruk av eventyr i barnehage og småskole. Yrkeslitteratur 2000. Giæver, Anders: Jakten på Onkel Walt. Fire nær-Disney-opplevelser. Cappelen 2001. Gjefsen, Truls: Peter Christen Asbjørnsen – digter og folkesæl. Andresen & Butenschøn 2001. Hebæk, Marit: Temahefte om…Vikingtida – en hjelp til prosjektplanlegging. Biblioteksentralen 2001. Hovden, Anders: Per Sivle. Ei livssoge. Ny utgåve med tillegg og merknader. Utgjeven av Anders Hovden-fondet. Samlaget 2000. Haaheim, Hilde: Forfatterskapslesning i skolen. Maria Gripe. Biblioteksentralen 2001. Kverndokken, Kåre: Lars Saabye Christensen – et forfatterskap. Gyldendals temabibliotek. Gyldendal 2001. Møte mellom ord og bilde. Ein antologi om bildebøker. Red. av Nina Goga og Ingeborg Mjør. Landslaget for norskundervisning (LNU) / Cappelen Akademisk Forlag 2001. Norsk biografisk leksikon. 3: Escholt-Halvdan. Hovedred. Jon Gunnar Arntzen. Kunnskapsforlaget 2001. Forfattere og illustratører på barnebokfeltet: Håkon Evjenth, Halvor Floden, Jon Fosse, Gunvor Fossum, Tor Fretheim, J.A. Friis, Babbis Friis-Baastad, Paul René Gauguin, Christian Gierløff, Henriette Gislesen, Bolette Gjør, Finn Graff, Tryggve Gran, Bernt Grønvold, Olaf Gulbransson, Jostein Gaarder, Sonja Hagemann, Ingeborg Refling Hagen, Inger Hagerup, Klaus Hagerup, Dagny Hald. © AKL, Norsk barnebokinstitutt Penne, Sylvi: Norsk som identitetsfag – norsklæreren i det moderne.
    [Show full text]