DOCSLIB.ORG

Det Hanseatiske Kontor I Bergen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Det Hanseatiske Kontor I Bergen View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Handelskontoret i Bergen av 1754 Fellesskap under forvitring? Anders Nilsen Masteroppgave i historie Institutt for arkeologi, historie, kultur - og religionsvitenskap UNIVERSITETET I BERGEN Høsten 2010 II © Forfatter År: 2010 Tittel: Handelskontoret i Bergen av 1754 – Fellesskap under forvitring? Forfatter: Anders Nilsen https://bora.uib.no/ III IV Forord Først og fremst vil jeg takke min veileder, Arne Solli, som gjennom denne prosessen har vært oppmuntrende, vist interesse for mitt prosjekt og gitt konstruktive tilbakemeldinger. Jeg vil også takke Geir Atle Ersland for å ha lest deler av oppgaven min, og gitt konstruktive tilbakemeldinger i sluttfasen. Takk også til alle deltakerne på masterseminaret i tidlig moderne tid for gode innspill på mine brokete innleveringer på seminaret. Jeg vil også rette en takk til de ansatte på Universitets biblioteket i Bergen, Bergen byarkiv og Statsarkivet i Bergen for hjelp med fremfinning av litteratur og arkivsaker. Sist men ikke minst vil jeg takke min far for å ha korrektur lest oppgaven min. Alle transkripsjoner fra gotisk er mine egne, og det er også eventuelle feil. Bergen, november 2010. V VI "Det Norske Kontor eller handelssocietetet, stiftet i året 1754, danner ett av de viktigste og interessanteste kapitler i Bergens handelshistorie" Johan Koren Wiberg (Det Norske Kontor – En orientering, 1934:13) VII Innholdsfortegnelse 1 Innledning ........................................................................................................................... 1 1.1 Tema ............................................................................................................................ 1 1.2 Forskningshistorikk ..................................................................................................... 1 1.3 Bakgrunn – Det hanseatiske kontor i Bergen .............................................................. 3 1.4 Det norske kontor?....................................................................................................... 8 1.5 Problemstillinger ....................................................................................................... 10 1.6 Avgrensing i tid ......................................................................................................... 11 1.7 Kilder ......................................................................................................................... 12 1.7.1 Kilder fra offentlige arkiver ............................................................................... 13 1.7.2 Handelskontorets arkiv ....................................................................................... 13 1.7.3 Andre arkiver ...................................................................................................... 15 1.7.4 Trykte og digitaliserte kilder .............................................................................. 15 2 Handelskontorets etablering og aktivitet .......................................................................... 17 2.1 Anordningen for de kontorske i Bergen .................................................................... 17 2.2 Danske og tyske termer ............................................................................................. 19 2.3 Handelskontorets aktivitet 1755-1815 ....................................................................... 21 2.4 Oppsummering .......................................................................................................... 24 3 Stueeierskap: norsk eller tysk? ......................................................................................... 26 3.1 Antall hanseatiske stuer ............................................................................................. 26 3.2 Stueeierne i 1755 ....................................................................................................... 28 3.3 Stueeierne i 1778 ....................................................................................................... 29 3.4 Handelskontorets medlemmer i 1807 ........................................................................ 31 3.5 Hvem tegnet borgerskap i 1755? ............................................................................... 32 3.6 Oppsummering .......................................................................................................... 34 4 Det sosiale fellesskapet .................................................................................................... 36 4.1 Rekruttering: drenger og geseller .............................................................................. 36 4.2 Geografisk opphav ..................................................................................................... 39 4.2.1 Uteksaminerte geseller i perioden 1730-1739 .................................................... 39 4.2.2 Uteksaminerte geseller i perioden 1755-1764 .................................................... 40 4.2.3 Uteksaminerte geseller i perioden 1795-1804 .................................................... 41 4.3 Geografisk plassering: stueeiere, handelsforvaltere og geseller ................................ 42 VIII 4.3.1 Stueeiernes geografiske plassering i 1801 ......................................................... 44 4.3.2 Stueeiernes geografiske plassering i 1815 ......................................................... 46 4.3.3 Handelsforvalternes geografiske plassering i 1801 ............................................ 48 4.3.4 Gesellenes geografiske plassering i 1801 ........................................................... 50 4.4 Oppsummering og konklusjon................................................................................... 52 5 Handelskontoret i Bergen som en politisk aktør .............................................................. 54 5.1 Handelskontoret, staten og byen ................................................................................ 55 5.2 1766: Et klageskrift fra to ”Trondhiemske Nordlands Handlende” .......................... 55 5.2.1 Gievers og Maaursunds søknad .......................................................................... 56 5.2.2 Handelskontorets svar ........................................................................................ 56 5.2.3 Stiftets svar til visestattholder Benzon ............................................................... 58 5.2.4 Oppsumering ...................................................................................................... 58 5.3 1786: Forslag om opprettelsen av en kjøpstad i Tromsø og Senjas fogderi .............. 59 5.3.1 Kommisjonens forslag ........................................................................................ 62 5.3.2 Handelskontorets svar ........................................................................................ 63 5.3.3 De deputerte borgere .......................................................................................... 67 5.3.4 Magistraten og stiftamtmannen .......................................................................... 69 5.3.5 Kongens beslutning og svar ............................................................................... 70 5.3.6 Oppsummering ................................................................................................... 71 5.4 Oppsummering og konklusjon................................................................................... 71 6 Avslutning ........................................................................................................................ 73 Utrykte kilder ........................................................................................................................... 77 Trykte kilder ............................................................................................................................. 79 Digitale kilder ........................................................................................................................... 80 Litteraturliste ............................................................................................................................ 81 Vedlegg .................................................................................................................................... 83 Vedlegg 1. Handelskontorets Deliberasjons- og Voteringsprotokoll, saker og sider per år 1755-1879. ............................................................................................................... 83 Vedlegg 2. Handelskontorets kopibøker, antall sider per år 1755-1899 ...................... 84 Vedlegg 3. Handelskontorets Justisprotokoll, antall sider per år 1755-1813 ............... 86 Vedlegg 4. Handelskontorets medlemmer i 1755 ........................................................ 87 Vedlegg 5. ”Passive stueeiere” og handelsforvaltere på Handelskontoret i 1755 ....... 91 Vedlegg 6. Stueeierne på Handelskontoret i 1778 ....................................................... 92 IX Vedlegg 7. Handelskontorets medlemmer i 1807 ........................................................ 94 Vedlegg 8. Uteksaminerte geseller på Det hanseatiske kontor 1730-1739 ................ 100 Vedlegg 9. Uteksaminerte geseller på Handelskontoret 1755-1764 .......................... 101 Vedlegg 10. Uteksaminerte geseller på Handelskontoret 1795-1804 ........................ 104 Vedlegg 11. Stueeierne på Handelskontoret, bosted 1801 ........................................
Load more

Recommended publications
  • Innblikk I Christiania-Elitens Makthegemoni 1750-1814
    Tittelblad ”Stor af Stand, Større af Velstand” – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo. Høsten 2002 av Bård Frydenlund Trykket ved Reprosentralen, Universitetet i Oslo, oktober 2002. Opplag: 50 Illustrasjonene på forsiden er trykket med velsignelse fra Bogstad gårds stiftelse. Tittelforklaring: Tittelen er en del av gravskriften til Christian Ancher (†1765), far til Peder og Bernt Anker, som henger i Fluberg kirke. Den fulle setning fra gravskriften lyder: ”Stor af Stand Større af Velstand men Allerstørst hos Gud som Kronede Ham med Yndighed, Ydmyghed, Ædelmodighed, Sagtmodighed, Ærlighed og Kiærlighed til Hans Døds Dag.” Bildeforklaringer: Portrett 1: Morten Leuch den yngre i en rokokko jaktuniform. I høyre hånd viser han frem passeren og vinkelstaven, to av Frimurerordenens fremste symboler. (Maleriet henger i hallen på Bogstad, maler ukjent.) Portrett 2: Familien Anker på Bogstad. I dette bildet vises Peder Anker, hans kone Anna Elisabeth (født Cold) og datteren Karen (den senere grevinne Wedel Jarslberg). I fanget til Peder Anker ligger en skisse over Bogstad som viser hans administrasjonssentrum for både private og statlige anliggender. Den statlige virksomheten understrekes gjennom generalveiintendantuniformen som han fikk spesialdesignet til sitt embete. (Maleriet henger i havesalen på Bogstad, og er malt av Jens Juel i 1792.) Forord Å skrive hovedfagsoppgave i historie er ingen enkel affære. Til den oppgavesjanger som er den mest forskningsnære og som er nærmest en doktoravhandling i form og omfang, skal det stilles store krav. Med en tidvis svært springende studietilværelse med mange avbrekk og varierende lav studieprogresjon, er det rart jeg kom i mål.
    [Show full text]
  • Danske Herregaardes Ejere
    DANSKE HERREGAARDES EJERE III. HOVEDSÆDERNE I STAMHUSENE OG EIDEIKOMMISGODSERNE EN KORTFATTET OVERSIGT AF H. H. BERNER SCHILDEN HOLSTEN ODENSE TRYKT I DET MILO’SKE BOGTRYKKERI I KOMMISSION HOS VILHELM TRYDE 1916 OM vejledende Bemærkning anføres, at ved hver enkelt Herregaard er dens Ejeres Navne trykte med federe Typer, uden anden Angivelse af SEjerforholdet. løvrigt henvises til Fortalen i I. Hovedsæderne i Grevskaberne. Den i de to tidligere Hæfter fulgte Praxis at udhæve Panthaveres Navne er i dette 3die Hæfte som oftest fraveget. For den beredvillige Hjælpsomhed, jeg under Udarbejdelsen af denne Oversigt har mødt fra Arkivembedsmænd, Stamhusbesiddere og mange andre, bringer jeg min bedste Tak. Særlig har Hr. Arkivregistrator Grandjean været utrættelig i sine Efterforskninger, der har fremskaffet mangfoldige Navne og Data, som uden hans erfarne Hjælp vilde have manglet. Jeg retter en særlig Tak til ham, fordi han har ladet denne Bog nyde godt af hans store Kendskab til Personalhistorie og Arkivstudier. Langesø, December 1916. H. H. Berner Schilden Holsten. DANSKE HERREGAAKDES EJERE Ausumgaard Ringkøbing Amt, Hjerm Herred, Vejrum Sogn. Nævnes 1475. Tilhører 1502 Niels Clementsen til Avnsbjerg, t 1518, g. Anne Mikkelsdatter, lever 1545. Tilhører senere Mogens Munk (Lange), t 1558, g. Karen Ludvigsd. Rosenkrantz til Palsgaard, f 1535. M. M. skænker 1554 ined kgl. Stadfæstelse A. og 2 andre Gaarde i Sognet til sin Frille, Maren Jensdatter. og hans 2 Døtre med hende------------------------------------------------------------------------------------- for deres Livstid. Karen Mogensdatter. Ide Mogensdatter. 1607 tilhører a. Christen Olufsen, g. Maren Mogensdatter. De skøder 1624 A. til Iver Juul til Villestrup, Kvistrup, Volstrup, Gjessinggaard og Lundbæk, f. 1563, f 1627, A.
    [Show full text]
  • Personregister 1910 - 2010
    Personregister 1910 - 2010 á Møinichen, Christian (d.1748), obersekretær, stiftamtmand, Bergen, Norge 1918 91 á Møinicken, Margaretha (-1724-), g. m. Søren Dolmer 1916 25 á Møinicken,? (-1724-), præst, Kirke Hyllinge 1916 24 Abel (1218-52), konge 1250 1929 409, 420, 435 Abel (-1802-), skibskaptajn 1922 42 Abel (ca.1218-52), hertug af Holsten, konge af Danmark 1250 2009 225 1979 110 Abel, Bjørn Aa. (-1945-), sekondløjtnant 1990 66 Abel, Kirstine (o.1760), g. m. Peder Kornerup, Roskilde 1925 4 Abelard, (1079-1142), kendt underviser, Frankrig 2005 29 Abele Casp(ersdatter) (1633-1711) 1917 74f Abild, Niels (f. 1938), jazzmusiker 1996-97 70 Abildgaard, Ane Margrethe (o.1775), g. m. Hans von Holten 1925 62f Abildgaard, Niclai Abraham (1743-1809), maler, 1925 63, 66, 76 Abildgaard, Nicolai Abraham (1743-1809), professor, kunstakademiet, maler 1978 27 2001 75 Abildgaard, Søren (1718-91), arkivtegner, geolog 1925 62, 69, 104 1934 364, 369* 1978 81, 84 Abildgaard, Søren (1718-91), 1984-85 79* 2001 75 2008 130f *, 140 Abitz, Oluf (1909-94), stadsbibliotekar, Roskilde 1962 92 1979 130, 134 2010 27 Abraham, bibelsk skikkelse 1983 88 Abraham, Jacob (o.1700), postfører, Jenslev, Lejre kommune 1914 137 Abrahamsen, Jens (o.1650), skipper, Køge 1922 74 Abrahamsen, Lars (1716-79), gårdmand, Højmarksgård, Karlslunde, Greve kommune 1938-39 392 Abrahamsen,? (o.1880), lærer, Mosede, Greve kommune 1938-39 439 Abrahamson, Samuel Isaac (o.1810), fabrikant, København 2005 131 Abretsen, Clas (d.1812), Maglebyllille, Dragør kommune 1917 76 Absalon (c.1128-1201),
    [Show full text]
  • Aagaard Research
    Aaagaard - Story On West-Seeland, southwest of the lake Tissø, at the mouth of the river Halleby and slightly north of Gørlev, you find the estate Aagaard (Ågård). It is surrounded by large forests and beautiful gardens. The town of Gørlev was owned by the Sparre family during most of the 14th century. In those days, there were two Aagaard but were united in 1605 into a one single floor, three-WINGED main building. The middle part was re-built in 1907. The entire main building is made of bricks which the typical for this part of Denmark. Aagard became a proper estate (manor) as late as 1660 when Henrik Müller (pictured) converted large sums of funds which he had earned during the war with the Sweden 1657-1660. At the same time, he established another estate in Roskilde county - Camp Gaard, later to become Ledreborg. Both estates were given to his daughter Drude. Henrik Müller was a very wealthy and important person in the society who owned several buildings and houses in Copenhagen. However, he died in 1692, broken down by debts and money speculation. Drude His daughter married Thomas Fincke (1632-1677), a capable man of a noble family from South Jutland. The family was very rich and could send their sons abroad to study. Thomas Fincke and his brother John both traveled to Venice where they studied together with Peder Schumacher. In 1676, Thomas returned home and became administrative officer Amtmand on the island of Bornholm. He died of a fall in the Hammershus courtyard in 1677.
    [Show full text]
  • And the Ends of Jesuit Science in Enlightenment Europe
    Maximilian Hell (1720–92) and the Ends of Jesuit Science in Enlightenment Europe <UN> Jesuit Studies Modernity through the Prism of Jesuit History Editor Robert A. Maryks (Independent Scholar) Editorial Board James Bernauer, S.J. (Boston College) Louis Caruana, S.J. (Pontificia Università Gregoriana, Rome) Emanuele Colombo (DePaul University) Paul Grendler (University of Toronto, emeritus) Yasmin Haskell (University of Western Australia) Ronnie Po-chia Hsia (Pennsylvania State University) Thomas M. McCoog, S.J. (Loyola University Maryland) Mia Mochizuki (Independent Scholar) Sabina Pavone (Università degli Studi di Macerata) Moshe Sluhovsky (The Hebrew University of Jerusalem) Jeffrey Chipps Smith (The University of Texas at Austin) volume 27 The titles published in this series are listed at brill.com/js <UN> Maximilian Hell (1720–92) and the Ends of Jesuit Science in Enlightenment Europe By Per Pippin Aspaas László Kontler leiden | boston <UN> This is an open access title distributed under the terms of the CC-BY-NC-Nd 4.0 License, which permits any non-commercial use, distribution, and reproduction in any medium, provided the original author(s) and source are credited. The publication of this book in Open Access has been made possible with the support of the Central European University and the publication fund of UiT The Arctic University of Norway. Cover illustration: Silhouette of Maximilian Hell by unknown artist, probably dating from the early 1780s. (In a letter to Johann III Bernoulli in Berlin, dated Vienna March 25, 1780, Hell states that he is trying to have his silhouette made by “a person who is proficient in this.” The silhouette reproduced here is probably the outcome.) © Österreichische Nationalbibliothek.
    [Show full text]
  • Breaking Even : Political Economy and Private Enterprise in the Norwegian Glass Industry, 1739-1803
    This is a repository copy of Breaking Even : Political Economy and Private Enterprise in the Norwegian Glass Industry, 1739-1803. White Rose Research Online URL for this paper: http://eprints.whiterose.ac.uk/146965/ Version: Accepted Version Article: Amdam, Rolv Petter, Fredona, Robert Anthony and Reinert, Sophus A. (2019) Breaking Even : Political Economy and Private Enterprise in the Norwegian Glass Industry, 1739- 1803. Business history review. pp. 275-317. ISSN 0007-6805 https://doi.org/10.1017/S0007680519000631 Reuse Items deposited in White Rose Research Online are protected by copyright, with all rights reserved unless indicated otherwise. They may be downloaded and/or printed for private study, or other acts as permitted by national copyright laws. The publisher or other rights holders may allow further reproduction and re-use of the full text version. This is indicated by the licence information on the White Rose Research Online record for the item. Takedown If you consider content in White Rose Research Online to be in breach of UK law, please notify us by emailing [email protected] including the URL of the record and the reason for the withdrawal request. [email protected] https://eprints.whiterose.ac.uk/ Breaking Even: Political Economy and Private Enterprise in the Norwegian Glass Industry, 1739-1803 Rolv Petter Amdam, Robert Fredona, and Sophus A. Reinert1 With the notable exception of the company until very recently known as Statoil, now Equinor, there have been few businesses more iconic in Norwegian history than Christiania Glasmagasin, which today produces fine glass from Hadeland and porcelain from Porsgrund.
    [Show full text]
  • Privat Arkiver Fra Tidsrummet 1660-1800 I Rigsarkivet
    VEJLEDENDE ARKIVREGISTRATURER IX PRIVAT ARKIVER FRA TIDSRUMMET 1660-1800 I RIGSARKIVET VED HENNY GLARBO UDGIVET AF RIGSARKIVET KØBENHAVN I KOMMISSION HOS EJNAR MUNKSGAARDS FORLAG 1952 FORORD I 1923 udsendte daværende rigsarkivar Kr. Erslev en over­ sigt over det væsentligste indhold i de i Rigsarkivet be­ roende privatarkiver fra det 19. århundrede (Vejledende Ar­ kivregistraturer IV). Antallet af disse arkiver er dog siden da blevet i høj grad forøget. 1948 ful gte som bind VIII i samme række en fuldst ændig fortegnelse over breve og pa­ pirer i tilsvarende samlinger fra den danske adels storhedstid i det 16. og 17. århundrede (ved arkivar, dr.phil. Erik Kro­ man). Med det nu foreliggende bind IX, der meddeler en ligeledes fuldst ændig fortegnelse over Rigsarkivets samling af privatarkiver fra sidst e halvdel ' af det 17. og hele det 18. århundrede, foreligger udgivelsen af en enkelt gruppe arkivregistraturer således afsluttet. Dette binds fortegnelser over de mange større og mindre privatarkiver er i tidens løb udarbejdet af forskellige arkiv­ embedsmænd, men alle påny blevet gennemgået og revideret af udgiveren, arkivar frk. H enny Glarbo. Som det vil ses, stammer de fl este og største samlinger enten fra den første menneskealder efter enevældens grundlæggelse i 1660 eller fra sidste halvdel af det 18. århundrede, to tidsaldre da en række betydelige statsmænd, delvis danske, delvis hol­ stenere eller indvandrere fra Nordtyskl and øvede en så overordentlig indflydelse på det danske monarkis politiske historie. og åndsudvikling. For Rigsarkivet er afslutningen af den nu foreliggende trebinds-registratur så meget mere tilfredsstillende, som den er vidnesbyrdet om mange tiders ufortrødne anstrengelser for at indsamle vore statsmænds, fremragende politikeres og embedsmænds private skriftlige efterladenskaber.
    [Show full text]
  • Amtmannsuniform 1801, Variant B, Befalt Av Kongen. Kilde: Arkivverket.No
    Amtmannsuniform 1801, variant B, befalt av Kongen. Kilde: Arkivverket.no Fylkesmenn i Sør-Trøndelag Liste over fylkesmenn i Sør-Trøndelag fylke omfatter ogsa stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662- 1918), amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804) og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918). Embetet som stiftamtmann ble ivaretatt av amtmannen. Begrepene fylke og fylkesmann ble innført i 1918. Startet Sluttet Navn 1662 1665 Claus von Ahlefeldt 1665 1674 Ove Bjelke 1674 1687 Joachim Frederik Wind 1687 1700 Hans Kaas 1700 1722 Iver von Ahnen 1723 1726 Christian Reitzer 1726 1735 Jacob Benzon 1736 1744 Ulrik Christian von Nissen 1744 1747 Christian de Stockfleth d.y. 1747 1766 Frederik Rantzau 1766 1772 Diderik Otto von Granbow 1772 1772 Georg Christian Oeder 1772 1783 Johan Vibe von der Osten 1783 1786 Wilhelm Frimann Koren 1786 1796 Thorkel Jonsen Fjeldstad 1796 1802 Gebhard Molkte 1802 1804 Frederik Adeler 1804 1810 Erik Must Angell 1810 1832 Frederik Christopher Trampe 1832 1840 Fredrik Riis 1840 1857 Karelius August Arntzen 1857 1894 Carl Fredrik Motzfeldt 1894 1907 Lars Otto Roll Grundt 1907 1921 Harald Bothner 1921 1940 Odd Klingenberg 1940 1947 Johan Cappelen 1948 1958 Ivar Skjanes 1958 1963 Thor Skrindo 1963 1974 Nils Lysø 1974 1986 Einar Moxnes 1989 1992 Reidar Due 1997 1998 Roald Eriksen (kst.) 1998 2000 Aage Rundberget (kst.) 1993 2011 Kåre Gjønnes 2011 Jørn Aksel Krog Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1½ aarhundrede, by Chr. Thaulow. Hosted by Trondheim public library. LEHNSHERRER,senere benævnte S t i f t s b e f a l i n g s m æ n d og endelig S t i f t s a m t m æ n d, siden Reformationen, efter en Fortegnelse i Adresseavisen No.
    [Show full text]
  • Downloaded 4.0 License
    Chapter 4 The North Beckons: “A desperate voyage by desperate persons” In September 1767, Maximilian Hell was invited by the court of Copenhagen to lead an expedition for the observation of the 1769 transit of Venus to the Island of Vardø, the site of a fortress and a small garrison in the remote northeastern corner of the Danish–Norwegian realm. He set forth in April 1768 along with his assistant Sajnovics, the servant Sebastian Kohl, and a dog1—not to speak of a massive array of scientific equipment that was to be substantially supple- mented in Copenhagen, Christiania (Oslo), and Nidaros (Trondheim) as the group progressed northward. The resources offered to Hell for his expedition indicate the prestige of the project: he was given the best wagons and ships available; he got all the personnel and material he needed to construct his ob- servatory in Vardø; he was provided with his own cook and sufficient supplies for a whole year for his period north of Trondheim; and he got natural histori- an Jens Finne Borchgrevink (1737–1819) attached to the expedition as a scien- tific assistant, translator, and “guide” in northernmost Norway.2 A hibernation in Vardø in 1768–69 was followed by another long rest in Copenhagen in 1769–70. Not until August 1770 did the group return to Vienna. In the mean- time, Hell and Sajnovics had successfully observed the transit of Venus from Vardøhus (as the fortress at Vardø was called), carried out a significant amount of field ­research in other areas of knowledge, and been elected full members of the Royal Societies of Sciences in both Copenhagen and Trondheim.
    [Show full text]