Byggland I Morgedal – Smedgrav, Eller? Stylegar, Frans-Arne Fornvännen 2014(109):2 S
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? Stylegar, Frans-Arne http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2014_090 Fornvännen 2014(109):2 s. 90-100 Ingår i samla.raa.se Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 90 Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? Av Frans-Arne Stylegar Stylegar, F-A., 2014. Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? (Byggland in Morge- dal. A smith’s burial, or what?) Fornvännen 109. Stockholm. The Viking Period burial from Byggland in Morgedal, Telemark, is an archaeolo- gical classic. Until now, it has been interpreted as one single find combination from the mid-10th century. However, closer scrutiny of the available evidence indicates that there were a number of separate burials in the barrow at Byggland. The smith’s grave is a cremation burial dating from around 900 or somewhat before, but there were also four later, mid-10th century inhumations. Most of the weapons, includ- ing the four swords and the pattern-welded spearheads that Charlotte Blindheim believed to be the products of the deceased smith, were actually deposited with these later burials. Frans-Arne Stylegar, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, PB 517, N–4605 Kristiansand [email protected] Smedgraven fra Byggland i Morgedal er noe av Den første funnmeldingen en klassiker innenfor vikingtidsforskningen i Nor- Den vanlige skrivemåten for gårdsnavnet er Bygg- ge, og i stor grad også utenlands. Det store grav- land, mens finnerens slektsnavn skrives Bygland. funnet – katalogen består av hele 119 undernum- Her følger jeg vanlig skrivemåte, og ikke den som re (C27454a-ddddd) vakte raskt berettiget opp- Blindheim bruker i sin publisering av funnet 1963. merksomhet etter at det kom for dagen i 1944, og Det var altså høsten 1944 Universitetets Oldsak- særlig da Charlotte Blindheim publiserte funnet samling fikk tilsendt et stort antall vikingtids- 1963. Bygglandsfunnet fremstår gjerne som pro- gjenstander fra Eivind Bygland (1889–1978) på totypen ikke bare på graver der smedutstyr ut- Byggland Nigard i Morgedal, nåværende Kvite- gjør en vesentlig bestanddel av gravutstyret, men seid kommune i Telemark. Brevet fra Bygland er også på de generelt redskapsrike mannsgravene datert 2. september; det ankom museet fire dager fra yngre vikingtid som kjennetegner en del inn- senere, og umiddelbart kom den første responsen landsdistrikter på Østlandet. Som jeg vil forsøke fra museet: «Send gjenstandene». At den første å vise i det følgende, er det imidlertid på høy tid funnmeldingen vakte samlingens interesse er lett å se med friske øyne på det som etter hvert er et å forstå. Den knappe brevteksten lyder nemlig gammelt funn. Og da viser deg seg – som det ofte som følger: gjør – at vi må kaste flere «sannheter» om Bygg- landsgraven på båten. Det vi så sitter igjen med er Då underskrivne vilde fjerne ei større røys et funn som nok er betydelig mer komplekst enn på eigedomen min, visar det seg at der er ein det Blindheim regnet med, men som samtidig del olsaker i den, eg har funne 4 sverd og 4 står i klarere relieff mot vikingtidsgravskikken håndøksar, ei sjoldbule og ein del ana som eg slik vi kjenner den så vel fra Telemark som fra ikkje veit kva har vore til. Østlandet for øvrig. Den 10. september sender så Eivind Bygland inn en rekke gjenstander, sammen med en enkel skis- Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 91 Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 91 Fig. 1. Utsikt over funnstedet på Byggland i Morgedal i 1944. Foto: Charlotte Blindheim/Kulturhistorisk museum. —The site in 1944. Fig. 2. Funnstedet i dag. Foto: Torbjørn Landmark/Telemark fylkeskommune. —The site today. Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 92 92 Frans-Arne Stylegar se over funnstedet og en beretning som tydelig Blindheims innberetning nevner også enkelte viste at det var mer å hente der. Av de 119 under- andre gjenstander, som ikke kom inn til museet, numrene Bygglandsfunnet består av skriver så blant annet en ravperle. Sakene hadde ligget nokså mange som 58 seg fra denne sendingen. Men det spredt over det meste av den delen av haugen som var fremdeles krig, og Oldsaksamlingen var ikke nå var fjernet, men dog med en klar konsentrasjon fullt operativ. Det endte med at museet sendte av i et tykt kullag som var godt synlig i profilveggen gårde to av sine studenter for å sikre funnstedet da Blindheim og Hinsch ankom Morgedal. og gjenstandsmaterialet. Charlotte Blindheim Utfra informasjonen i Blindheims innberet- (1917–2005) og Erik Hinsch (1925–58) kom til ning og Eivind Byglands egne opplysninger, kom- Byggland om kvelden den 4. oktober og ble der i binert med en vurdering av gjenstandenes bevar- tre dager. ingsgrad, kan man danne seg et bilde av hvordan Funnstedet ligger ikke i kulturminnebasen de oldsakene som var funnet tidligere på høsten Askeladden. Byggland Nigard ligger høyt og fritt fordelte seg på anlegget. Like innenfor haugens på en bakkekam omkring 500 m vest for sentrum sørlige avgrensning, og i flere mindre konsen- i fjellbygda Morgedal i Kviteseid kommune. Den trasjoner mer eller mindre langs en tenkt øst-vest- dyrkbare jorden på gården er brattlendte, men akse, var våpnene og hesteutstyret funnet. Sver- sørvendte, og fra gammelt av har Byggland vært dene lå to og to med to, tre meters mellomrom. regnet som en god gård. Sommeren 1944 var eie- Med unntak av et stekespidd (?) (C27454hh) og ren av Byggland Nigard, Eivind Bygland, syssel- et bissel, som lå lengst øst i haugen og meget satt med å grøfte og legge nytt land under plogen grunt, ble samtlige gjenstander funnet innenfor i skråningen ca. 50 m sørøst for husene, der jor- de ca fire første meterne regnet fra vest. Men den fremdeles var noe myrlendt og heller lite langt de fleste oldsakene ble altså påtruffet i det oppdyrket (fig. 1–2). I den forbindelse hadde han omtalte kullaget. Det gjelder alle smedredskaper fjernet en rydningsrøys som lå opp til et bergs- (fig. 3), og det gjelder kisterestene, men av andre kjær i øst-nordøst. Røysa lå på toppen av en lav saker trolig utelukkende pilspissene og den nevn- haug som viste seg å bestå av sandjord og en del te ravperlen. Det er verdt å merke seg at mens stein. Haugen var tydelig påvirket av eldre pløy- flertallet av de gjenstandene som ble funnet i kul- ing på østsiden. Det hele var dekket av torv, og laget har glødeskall, er det kun én av gjenstan- det vokste store trær på haugen. Trærnes rotsys- dene (et sverd) fra området utenfor kullaget, som temer nådde helt ned i undergrunnen og vanske- har det. Det peker for så vidt i retning av at det liggjorde den påfølgende undersøkelsen. Før Ei- kan dreie seg om flere enn én grav, og vi skal snart vind Bygland satte i gang med stubbebryteren, vende tilbake til nettopp dette spørsmålet. strakte den nærmest trekantede haugen seg ca. 20 m langs bergskjæret, mens lengden nord-sør Blindheims utgravning var ca. 17 m og øst-vest ca. 16 m. I øst-nordøst var Da utgravningen i regi av arkeologene kom i gang, det kun én fot jord over berget, som imidlertid viste det seg snart at funntettheten i det nevnte skrådde nokså kraftig mot vest. kullaget var meget stor. Hinsch og Blindheim valg- te derfor å konsentrere seg om undersøkelsen av Før utgravningen dette laget, mens Eivind Bygland og to andre byg- Eivind Bygland hadde begynt gravningen fra sør defolk, Knut Bjåland og Eilif Haugland, fikk an- og var kommet inntil 2 m inn i haugen før han svaret for å grave ut den delen av anlegget som lå kontaktet museet. Samlingen av gjenstander han utenfor kullaget. hadde funnet i løpet av dette arbeidet var som Vanskelige gravningsforhold gjorde at det var nevnt omfattende: 4 sverd, 3 spydspisser, 5 økser, besværlig for utgraverne å få full oversikt over 1 bule, 2 pilspisser, 1 foldekniv og 2 andre kniver, situasjonen, og betydelige deler av haugen var 3 smietenger, 1 saks, 4 rangler, 4 bisler, 2 slegger, fjernet av Eivind Bygland. Vårt arbeid – når vi 1 hammer, 1 kile, 1 trådjern, 1 fil, 2 blåsebelgbe- skal forsøke å klarlegge funnkomplekset – blir skyttere, 1 ambolt, 1 stekespidd, 1 krok, 2 sigder ikke noe enklere av at den maskinskrevne rappor- samt diverse beslag fra en kiste (C27454a-ååå). ten er datert tre år etter at utgravningen var avslut- Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 93 Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 93 Fig. 3. Smedredskaperne. Foto: Louis Smedstad/ Kulturhistorisk museum. —The smith's tools. tet, og at publiseringen lot vente på seg i ytter- strekning, mens det altså ble tynnere og gikk ligere 15 år (Blindheim 1947; 1963). Det som over i brannpletter i en bredde av ca 1 m vest for foreligger av dokumentasjon (fig. 4) er en over- dette. Brannlaget lå delvis på et dekke av sand og siktplan, en detaljplan for deler av kullaget, et helt nederst i haugen, like over auren og inntil upublisert og dels uferdig snitt lang Ø-V-aksen omkr. 0,75 m dypt, men fulgte terrenget slik at ca. 3 m innenfor haugens sørlige avgrensning og det lengst i nord stakk helt opp i torven. Selve enhåndfulls/h-fotografier.LengdesnittN-Smang- laget var inntil 25 cm tykt. I dette laget gjorde ler. Det forekommer dessuten unøyaktigheter og Blindheim og Hinsch de fleste gjenstandsfunne- enkelte faktiske feil så vel i den maskinskrevne ne, først og fremst smedutstyr og beslag o.s.v. fra rapporten som i Blindheims artikkel og i den minst to kister til. Utgravningen av området uten- medfølgende oversiktsplanen. for brannlaget gav bare få og spredte funn av bl.a.