Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? Stylegar, Frans-Arne http://kulturarvsdata.se/raa/fornvannen/html/2014_090 Fornvännen 2014(109):2 s. 90-100 Ingår i samla.raa.se Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 90

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller?

Av Frans-Arne Stylegar

Stylegar, F-A., 2014. Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? (Byggland in Morge- dal. A smith’s burial, or what?) Fornvännen 109. Stockholm.

The Viking Period burial from Byggland in Morgedal, Telemark, is an archaeolo- gical classic. Until now, it has been interpreted as one single find combination from the mid-10th century. However, closer scrutiny of the available evidence indicates that there were a number of separate burials in the barrow at Byggland. The smith’s grave is a cremation burial dating from around 900 or somewhat before, but there were also four later, mid-10th century inhumations. Most of the weapons, includ- ing the four swords and the pattern-welded spearheads that Charlotte Blindheim believed to be the products of the deceased smith, were actually deposited with these later burials.

Frans-Arne Stylegar, Fylkeskonservatoren i Vest-Agder, PB 517, N–4605 Kristiansand [email protected]

Smedgraven fra Byggland i Morgedal er noe av Den første funnmeldingen en klassiker innenfor vikingtidsforskningen i Nor- Den vanlige skrivemåten for gårdsnavnet er Bygg- ge, og i stor grad også utenlands. Det store grav- land, mens finnerens slektsnavn skrives Bygland. funnet – katalogen består av hele 119 undernum- Her følger jeg vanlig skrivemåte, og ikke den som re (C27454a-ddddd) vakte raskt berettiget opp- Blindheim bruker i sin publisering av funnet 1963. merksomhet etter at det kom for dagen i 1944, og Det var altså høsten 1944 Universitetets Oldsak- særlig da Charlotte Blindheim publiserte funnet samling fikk tilsendt et stort antall vikingtids- 1963. Bygglandsfunnet fremstår gjerne som pro- gjenstander fra Eivind Bygland (1889–1978) på totypen ikke bare på graver der smedutstyr ut- Byggland Nigard i Morgedal, nåværende Kvite- gjør en vesentlig bestanddel av gravutstyret, men seid kommune i Telemark. Brevet fra Bygland er også på de generelt redskapsrike mannsgravene datert 2. september; det ankom museet fire dager fra yngre vikingtid som kjennetegner en del inn- senere, og umiddelbart kom den første responsen landsdistrikter på Østlandet. Som jeg vil forsøke fra museet: «Send gjenstandene». At den første å vise i det følgende, er det imidlertid på høy tid funnmeldingen vakte samlingens interesse er lett å se med friske øyne på det som etter hvert er et å forstå. Den knappe brevteksten lyder nemlig gammelt funn. Og da viser deg seg – som det ofte som følger: gjør – at vi må kaste flere «sannheter» om Bygg- landsgraven på båten. Det vi så sitter igjen med er Då underskrivne vilde fjerne ei større røys et funn som nok er betydelig mer komplekst enn på eigedomen min, visar det seg at der er ein det Blindheim regnet med, men som samtidig del olsaker i den, eg har funne 4 sverd og 4 står i klarere relieff mot vikingtidsgravskikken håndøksar, ei sjoldbule og ein del ana som eg slik vi kjenner den så vel fra Telemark som fra ikkje veit kva har vore til. Østlandet for øvrig. Den 10. september sender så Eivind Bygland inn en rekke gjenstander, sammen med en enkel skis-

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 91

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 91

Fig. 1. Utsikt over funnstedet på Byggland i Morgedal i 1944. Foto: Charlotte Blindheim/Kulturhistorisk museum. —The site in 1944.

Fig. 2. Funnstedet i dag. Foto: Torbjørn Landmark/Telemark fylkeskommune. —The site today.

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 92

92 Frans-Arne Stylegar se over funnstedet og en beretning som tydelig Blindheims innberetning nevner også enkelte viste at det var mer å hente der. Av de 119 under- andre gjenstander, som ikke kom inn til museet, numrene Bygglandsfunnet består av skriver så blant annet en ravperle. Sakene hadde ligget nokså mange som 58 seg fra denne sendingen. Men det spredt over det meste av den delen av haugen som var fremdeles krig, og Oldsaksamlingen var ikke nå var fjernet, men dog med en klar konsentrasjon fullt operativ. Det endte med at museet sendte av i et tykt kullag som var godt synlig i profilveggen gårde to av sine studenter for å sikre funnstedet da Blindheim og Hinsch ankom Morgedal. og gjenstandsmaterialet. Charlotte Blindheim Utfra informasjonen i Blindheims innberet- (1917–2005) og Erik Hinsch (1925–58) kom til ning og Eivind Byglands egne opplysninger, kom- Byggland om kvelden den 4. oktober og ble der i binert med en vurdering av gjenstandenes bevar- tre dager. ingsgrad, kan man danne seg et bilde av hvordan Funnstedet ligger ikke i kulturminnebasen de oldsakene som var funnet tidligere på høsten Askeladden. Byggland Nigard ligger høyt og fritt fordelte seg på anlegget. Like innenfor haugens på en bakkekam omkring 500 m vest for sentrum sørlige avgrensning, og i flere mindre konsen- i fjellbygda Morgedal i Kviteseid kommune. Den trasjoner mer eller mindre langs en tenkt øst-vest- dyrkbare jorden på gården er brattlendte, men akse, var våpnene og hesteutstyret funnet. Sver- sørvendte, og fra gammelt av har Byggland vært dene lå to og to med to, tre meters mellomrom. regnet som en god gård. Sommeren 1944 var eie- Med unntak av et stekespidd (?) (C27454hh) og ren av Byggland Nigard, Eivind Bygland, syssel- et bissel, som lå lengst øst i haugen og meget satt med å grøfte og legge nytt land under plogen grunt, ble samtlige gjenstander funnet innenfor i skråningen ca. 50 m sørøst for husene, der jor- de ca fire første meterne regnet fra vest. Men den fremdeles var noe myrlendt og heller lite langt de fleste oldsakene ble altså påtruffet i det oppdyrket (fig. 1–2). I den forbindelse hadde han omtalte kullaget. Det gjelder alle smedredskaper fjernet en rydningsrøys som lå opp til et bergs- (fig. 3), og det gjelder kisterestene, men av andre kjær i øst-nordøst. Røysa lå på toppen av en lav saker trolig utelukkende pilspissene og den nevn- haug som viste seg å bestå av sandjord og en del te ravperlen. Det er verdt å merke seg at mens stein. Haugen var tydelig påvirket av eldre pløy- flertallet av de gjenstandene som ble funnet i kul- ing på østsiden. Det hele var dekket av torv, og laget har glødeskall, er det kun én av gjenstan- det vokste store trær på haugen. Trærnes rotsys- dene (et sverd) fra området utenfor kullaget, som temer nådde helt ned i undergrunnen og vanske- har det. Det peker for så vidt i retning av at det liggjorde den påfølgende undersøkelsen. Før Ei- kan dreie seg om flere enn én grav, og vi skal snart vind Bygland satte i gang med stubbebryteren, vende tilbake til nettopp dette spørsmålet. strakte den nærmest trekantede haugen seg ca. 20 m langs bergskjæret, mens lengden nord-sør Blindheims utgravning var ca. 17 m og øst-vest ca. 16 m. I øst-nordøst var Da utgravningen i regi av arkeologene kom i gang, det kun én fot jord over berget, som imidlertid viste det seg snart at funntettheten i det nevnte skrådde nokså kraftig mot vest. kullaget var meget stor. Hinsch og Blindheim valg- te derfor å konsentrere seg om undersøkelsen av Før utgravningen dette laget, mens Eivind Bygland og to andre byg- Eivind Bygland hadde begynt gravningen fra sør defolk, Knut Bjåland og Eilif Haugland, fikk an- og var kommet inntil 2 m inn i haugen før han svaret for å grave ut den delen av anlegget som lå kontaktet museet. Samlingen av gjenstander han utenfor kullaget. hadde funnet i løpet av dette arbeidet var som Vanskelige gravningsforhold gjorde at det var nevnt omfattende: 4 sverd, 3 spydspisser, 5 økser, besværlig for utgraverne å få full oversikt over 1 bule, 2 pilspisser, 1 foldekniv og 2 andre kniver, situasjonen, og betydelige deler av haugen var 3 smietenger, 1 saks, 4 rangler, 4 bisler, 2 slegger, fjernet av Eivind Bygland. Vårt arbeid – når vi 1 hammer, 1 kile, 1 trådjern, 1 fil, 2 blåsebelgbe- skal forsøke å klarlegge funnkomplekset – blir skyttere, 1 ambolt, 1 stekespidd, 1 krok, 2 sigder ikke noe enklere av at den maskinskrevne rappor- samt diverse beslag fra en kiste (C27454a-ååå). ten er datert tre år etter at utgravningen var avslut-

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 93

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 93

Fig. 3. Smedredskaperne. Foto: Louis Smedstad/ Kulturhistorisk museum. —The smith's tools.

tet, og at publiseringen lot vente på seg i ytter- strekning, mens det altså ble tynnere og gikk ligere 15 år (Blindheim 1947; 1963). Det som over i brannpletter i en bredde av ca 1 m vest for foreligger av dokumentasjon (fig. 4) er en over- dette. Brannlaget lå delvis på et dekke av sand og siktplan, en detaljplan for deler av kullaget, et helt nederst i haugen, like over auren og inntil upublisert og dels uferdig snitt lang Ø-V-aksen omkr. 0,75 m dypt, men fulgte terrenget slik at ca. 3 m innenfor haugens sørlige avgrensning og det lengst i nord stakk helt opp i torven. Selve enhåndfulls/h-fotografier.LengdesnittN-Smang- laget var inntil 25 cm tykt. I dette laget gjorde ler. Det forekommer dessuten unøyaktigheter og Blindheim og Hinsch de fleste gjenstandsfunne- enkelte faktiske feil så vel i den maskinskrevne ne, først og fremst smedutstyr og beslag o.s.v. fra rapporten som i Blindheims artikkel og i den minst to kister til. Utgravningen av området uten- medfølgende oversiktsplanen. for brannlaget gav bare få og spredte funn av bl.a. Utgravningen bekreftet og forsterket det bil- bisler; ingen av gjenstandene som ble funnet det av funnfordelingen som Eivind Byglands grav- utenfor brannlaget hadde glødeskall. Da det ikke ning hadde gitt. Kullkonsentrasjonen viste seg å lenger kom flere funn for dagen, avsluttet man være et nord-sør-orientert brannlag, nokså regel- gravningen med å legge en sjakt øst-vest ca 4,5 m messig avsluttet i nord og øst, der det var av- nord for haugens avgrensning mot sør. Denne grenset av en enkel rekke med stein, men utfly- viste seg å være funntom. tende mot vest, der det gradvis ble erstattet av Dokumentasjonen av de funnene som ble mindre brannpletter. Det klart definerte brann- gjort utenfor brannlaget er ikke spesielt god. Det laget var temmelig rektangulært, ca 3 x 1,5 m i ut- påpekes også i innberetningen at flere gjenstan-

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 94

94 Frans-Arne Stylegar

Fig. 4. Utgravningsområdet på Byggland 1944: plan, detalj og snitt . Bearbeidet av forf. etter originaler av Charlotte Blindheim og Erik Hinsch. —Plans and section of the 1944 excavation at Byggland.

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 95

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 95 der ble tatt opp før de kunne dokumenteres i forholdene må ha fremstått som temmelig forvir- kontekst. Videre savnes gode beskrivelser av de rende for utgraverne. Er det i det hele tatt en grav enkelte lag. Det ble dog foretatt innmålinger av vi har for oss? Blindheim og Hinsch var ikke en hel del punkter i løpet av utgravningen, slik at sikre, og i forbindelse med publiseringen nevner det i det minste er et visst grunnlag for å fastslå førstnevnte at de en stund spurte seg om det var enkelte hovedpunkter om de stratigrafiske for- en nedbrent smie de hadde å gjøre med (Blind- holdene og haugens oppbygning. Lengst i sør- heim 1963, s. 29). Senere har andre foreslått at vest lå det langs anleggets bevarte ytterkant 4-5 det rent faktisk var en grav i en smie (Østigård flataktige steiner plassert på høykant. I rappor- 2007, s. 148). Det siste kan avvises, i det minste i ten diskuteres det om hvorvidt det er tale om en den grad tanken er begrunnet med at de to paral- fotkjede, men det er nok en noe tvilsom tolkning, lelle steinrekkene utgjør underlag for syllstokker alldenstund«fotkjeden»ikkeblegjenfunnetand- e.l. i en bygning. Rekkene med stein ligger, som re steder i haugen. Umiddelbart innenfor dette nevnt, i ulik høyde og kan vanskelig ha utgjort fantes en røys som strakte seg fra haugbunnen og noen form for veggkonstruksjon i en bygning. opp til like under torven. Denne røysa så ut til å Man har videre diskutert om det i virkeligheten smalne av mot nordvest, og i den nevnte sjakten kan ha vært et depotfunn med redskaper og ikke nord for brannlaget ble den ikke gjenfunnet. På et gravfunn (Lund 2009, s. 165 ff). Representer- snittegningen (Ø-V) er røysa synlig i en lengde av er da Morgedalsfunnet en grav, slik Blindheim bortimot 2 m. I bunnen av røysa fantes et bissel, tvilte seg frem til? en hestebjelle og et par pilspisser, som jeg i fort- settelsen vil benevne funnkompleks A. Under den En grav? Én grav? østlige delen av røysa begynte det nevnte brann- Det som er kjent om de stratigrafiske forholdene laget, som her fremsto som brannpletter og først brakte oss ikke særlig mye nærmere enn tolkning ytterligere 1 m mot øst tok form av et lag med en av anlegget, utover at vi trolig har å gjøre med så viss mektighet. Brannlaget var tydelig avgrenset mange som seks tilsynelatende adskilte funnkon- i øst mot en nord-sør-orientert steinrekke i sam- sentrasjoner. Men kanskje kan det hele bli litt me dybde som laget. Det inneholdt en rekke gjen- klarere dersom vi forsøker å datere disse funn- stander, herunder alle smedredskapene (funn- konsentrasjonene med utgangspunkt i gjenstan- kompleks B). Ca 2 m videre mot øst påviste man dene de inneholdt? For selv om mange av gjen- en ny rekke med stein. Den østlige rekken med standene er av typer som har en til dels meget stein lå en god del dypere i haugen enn den ved vidt dateringsspenn, inneholder funnet fra Bygg- brannlaget, og det er ingenting som tyder på at land også saker som kan dateres med større pre- de to står i noen innbyrdes sammenheng. Rundt sisjon. steinrekken, men spredt, fantes et par bisler, en Blindheim problematiserer til en viss grad kniv, en pilspiss, et bryne og en polykrom glass- gjenstandsdateringene, ettersom flere av tingene perle (funnkompleks C). Ytterligere anleggsspor åpenbart må være vesentlig eldre enn den date- eller funn lot seg ikke påvise øst for dette. ringen hun kommer frem til for funnet som hel- Vi har dessverre ikke noen informasjon om het, d.v.s. tiden omkring 950. Spesifikt nevner hvor dypt i haugen de gjenstandene Eivind Byg- hun én av spydspissene (ccc) og én av øksene (aaa), land tok opp før den egentlige utgravningen be- som peker seg ut som tidlige typer (1963, s. 31 f). fant seg. Unntaket er et bissel og et stekespidd Blindheim konkluderer dog med at samtlige gjen- som fantes like under overflaten lengst mot øst, stander i funnet representerer én samlet nedleg- der jord- og torvdekket hadde en mektighet på gelse, «et gravanlegg fra vikingetiden av en høyst kun én fot (funnkompleks D). Med hensyn til de usedvanlig karakter» (1963, s. 31). øvrige funnene som ble funnet like innenfor hau- Om vi betrakter det hele som et samlet grav- gens sørlige ytterkant kan det se ut til at de grup- funn er det flere forhold ved gjenstandsmateria- perer seg i to ulike konsentrasjoner (funnkom- let som fremstår som ekstraordinært. Det gjelder pleks E og F). først og fremst det store antallet gjenstander, som Det er ikke vanskelig å forstå at disse funn- man må til skipsgravenes miljø ved Oslofjorden

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 96

96 Frans-Arne Stylegar for finne paralleller til. Men det gjelder også våpensammensetningen og mengden våpen. Pil- spisser i varierende antall er vanlig i mannsgra- vene i denne delen av landet i vikingtiden, og så også i Morgedalsfunnet, men for øvrig er sam- mensetningen av våpen høyst ekstraordinær: hele fire sverd, fire spydspisser og fem økser. Sverdpar er ikke vanlig, og slett ikke to sverdpar – endatil med fire sverd av samme type. Fire rang- ler og syv eller åtte bisler er heller ikke vanlig kost. Felles for mange av de mest omfangsrike funnene fra vikingtiden på Østlandet er at de er tilfeldig innkommet til museet, og at de ved nærmere ettersyn viser seg å bestå av flere dis- tinkte gjenstandskombinasjoner. Dersom gjen- standene fra Morgedal hadde kommet inn til museet uten at man hadde foretatt en etterun- dersøkelse, er det liten tvil om at antagelsen ville være at sakene stammet fra fire ulike begravelser. Deterbeklagelig,ommankanbrukeetsliktbe- grep, at Bygglandsfunnet ikke inneholdt smykke- saker som kunne ha latt seg datere med større presisjon; de tre perlene som er nevnt i rapporten og vist på plantegningen er dessverre ikke blitt tilvekstført.Slikdetnåer,erviførstogfremsthen- vist til de mer grovmaskede våpenkronologiene. Blindheim konkluderer altså med at funnet som helhet tilhører 900-årene, og helst midten av århundret. Det bygger hun i første rekke på dateringen av sverdene og spydspissene, og i noen grad også øksene. De fire sverdene er alle av Q-typen (Petersen 1919, fig. 110–111), som er en klar 900-tallstype med tidsmessig hovedvekt omkring 950. Tre av de fire spydene (fig. 5) er velgjorte og fint dekorerte eksemplarer av Peter- sens typer I og K (1919, fig. 20–22) fra første halvdel av 900-årene (jf. Solberg 1984, s. 95–99); øksene (3 stk type H; Petersen 1919, fig. 39) tilhører også denne perioden. Ranglene (R460 og 461) er også utpregede 900-tallstyper. Men to av øksene er av E-typen (Petersen 1919, fig. 34). Den ene er en variant som anta- gelig må henføres til annen halvdel av 800-årene, Fig. 5. De dekorerte spydspissene i Bygglandsfunnet mens den andre nok er en del yngre. Den ene er 900-tallstyper og skriver seg fra sekundære jord- spydspissen er Petersens type C (1919, fig. 12– festegraver i haugen. Tegning: Charlotte Blind- 13), som likeledes er en 800-tallstype, endog fra heim/Kulturhistorisk museum. —The decorated spearheads from the Byggland find date from the århundrets første halvdel. 10th century and were deposited with secondary Dette spriket i dateringer faller imidlertid i et interments in the barrow. forklarende lys dersom vi relaterer de daterte

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 97

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 97 gjenstandene til deres plassering i haugen. De to Espelund 2004; Barndon 2005; Østigård 2007; 800-tallsgjenstandene har glødeskall og skriver Bøckman 2009 for eksempler på fagdiskusjonen seg fra brannlaget, mens de yngre gjenstandene hittil). Og slik funnet her blir tolket, er inntryk- med ett unntak mangler glødeskall og er funnet ket av smedgrav i betydningen en smeds grav enda utenfor brannlaget. Alle de sikre 900-tallssakene tydeligere enn om vi følger Blindheims tolkning. ble funnet av Eivind Bygland før arkeologene Brorparten av det tallrike våpenutstyret til- kom til stedet. Ingen av de mindre funnkomplek- hører jo de yngre begravelsene, og det samme gjør sene fra utgravningen (A og C–F) kan ut fra de det meste av hesteutstyret. De gjenstandene som foreliggende opplysningene dateres nærmere Blindheim oppfattet som eksempler på «hele innenfor vikingtiden. serier» av den gravlagte smedens produkter, slik Ut fra dette må vi regne det for meget sann- som type I- og type K-spydspissene, bortfaller synlig at brannlaget representerer en kremasjons- derfor. Tilbake står den primære (?) branngra- begravelse fra tiden omkring 900 eller noe tid- ven, der det riktignok inngår en øks og en spyd- ligere, mens de gjenstandene Eivind Bygland spiss, samt et bissel og et par sigder, men der plukket opp forut for den arkeologiske under- gjenstandsmaterialet for øvrig i all hovedsak søkelsen skriver seg fra flere, trolig fire, 900-talls- består av smedverktøy som for en stor del må ha graver. Ettersom det ene sverdet har glødeskall, vært samlet i to eller tre kister (Kaland 1972, s. mens de andre gjenstandene som ble funnet i den 129 f). Ut fra funnplasseringen er det sannsynlig sørlige delen av haugen ikke har det, er det trolig at likbålet har stått på stedet, og at den døde har at vi i disse yngre begravelsene har å gjøre med én ligget nord-sør og på det nærmeste omgitt av branngrav og tre jordfestegraver. Den nevnte verktøyskister. Farbregd (1993) viser for Vang- røysa i den sørvestre delen av anlegget har vel vært feltet i Oppdals del at bålrestene ikke er blitt flyt- lagt opp over én av disse gravene. Videre er det tet, og at funnplasseringen i et brannflak er mulig at enkelte av de småsakene som ble funnet avhengig av hvordan gjenstandene faller ned av spredt utenfor brannlaget i forbindelse med den det brennende likbålet, og således indikerer plas- arkeologiske undersøkelsen kan skrive seg fra én seringen av gravgodset før brenningen. eller flere eldre graver som er blitt forstyrret ved Flere har villet problematisere betegnelsen anleggelsen av brannlaget. De tre perlene tyder »smedgrav», og det kan det være god grunn til kan hende på at det har vært en kvinnegrav blant (Bøckman 2009). Men når det gjelder den delen disse. av Telemark som vi her diskuterer har det også Det er ikke enestående i Telemarks vikingtid vært pekt på at konsentrasjonen av graver med at ett og samme gravanlegg inneholder flere smedutstyr nettopp her, i nærområdet til de rike begravelser. Bare en mils vei sør for Byggland har jernutvinningsområdene ved Møsstrond, tyder vi et slikt eksempel på Midsund i Kviteseid, der på at det i dette tilfellet er faktiske smeder vi har en stor gravhaug har gitt funn av fem, seks graver å gjøre med, og ikke alene en symbolsk status- fra vikingtid (C14651–72, C17032–36). Antage- markering (Hines 2003, s. 170 f; Bäck 2007, s. 24; lig har vi for oss det samme i et annet funn fra Stylegar 2009). I Bygglands nærområde er det nærområdet, nemlig det usakkyndig fremgravde gjort tre smedgravfunn, med C26637 fra Skred- C24793 fra Berge i Brunkeberg, med hele åtte tveit i Mo som den rikeste etter Bygglandsfun- økser, tre sverd, tre bisler osv. Videre kan nevnes net. Sistnevnte har et sverd som eneste våpen, og C21210 fra Såheim i Tinn, med tre spyd, to økser hesteutstyr mangler. Avstanden fra Morgedal til og fem bisler. Noe tilsvarende gjenfinnes i Møsstrond er ellers ikke mer enn 30 km. enkelte andre innlandsdistrikter, bl.a. i Setesdal. Tilsvarende konsentrasjoner av graver med smedutstyr finnes blant annet på Voss og i indre Smedgraven deler av Ryfylke, og i disse områdene er det nok- Smedgraven, slik den ble publisert av Blindheim så typisk å finne «rene» smedgraver, altså graver og siden referert til i nær sagt enhver diskusjon der smedens utstyr utgjør den dominerende om smedgraver, må derfor revurderes noe (se delen av gravgodset, og ikke forekommer sam- Müller-Wille 1977; Martens 2002; Hines 2003; men med snekkerverktøy, jordbruksredskaper

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 98

98 Frans-Arne Stylegar m.v. Hva slags miljøer kan det være vi har for oss et mulig unntak for den ene bjellen, har intet av i disse tilfellene? Er det ikke en nærliggende tan- det glødeskall. Det er uvanlig med flere enn ett ke at det dreier seg om »smedbygder» – områder bissel pr. grav, enten det er i Telemark eller andre med særlig sterk smedtradisjon, med mange og steder, og man kan ikke se bort fra at bislene fak- dyktige smeder, og der spesialisert metallbear- tisk viser oss det reelle antallet begravelser som er beiding, ikke minst våpenproduksjon, fant sted? blitt foretatt i haugen. Lokaliseringsfaktorer kan ha vært tilgangen til Bisselet fra brannlaget er av typen R571. Fire markedsplasser eller andre avsetningsområder i av de bislene som ble funnet utenfor brannlaget form av stormannsmiljøer, men helt sikkert også er av typen R567. Denne typen er svært vanlig i nærheten til råvaren, den ettertraktede myrmal- Telemark, der den utgjør 2/3 av de gravfunne men. bisler fra vikingtid (Petersen 1951, s. 11 f). Typen Blindheim (1963) og Martens (2002) har truk- forekommer fra merovingertid og inn på 1000- ket frem smedgravsmiljøene i henholdsvis Mor- tallet, men bisler av vikingtidstype lever også gedal og Løten på Hedmarken i denne sammen- videre ned i middelalderen (Grieg 1933, s. 330). heng. Begge steder forekommer også dekorerte Eksemplarene fra Byggland er til dels store og sverd- og spydtyper fra 900-årene. Martens me- grove, slik det ikke er uvanlig i Telemark (Peter- ner at de metallbearbeidingsteknikkene som disse sen 1951, s. 12), men som også generelt er et trekk funnene vitner om ble innført til Skandinavia i som kan peke mot middelalder. løpet av vikingtiden. Flere typer av overdådige Innenfor vikingtidsgravskikken er det flere sverd og spydspisser ble etter hennes oppfatning eksempler på at gjenstander er blitt deponert fremstilt flere steder i Norden, og av et begrenset ubrent etter den primære bålbrenningen eller (i antall smeder. Ryfylke peker seg ut som et annet, forbindelse med jordfestegraver) i gravfyllen (Far- like distinkt miljø. Der opptrer sverd med inn- bregd 1993; Ulriksen 2011, s. 197 ff). Det samme lagte striper av sølv eller bronse på hjaltet og av kan være tilfellet på Byggland, men i så tilfelle har og til med mønstersmidde klinger. Spydspissene vi å gjøre med en skikk som er vanskelig å påvise har metallinnlegg på falen. i Telemarksmaterialet for øvrig. Mangelen på and- Nærheten til jernressursene må ha vært av re gjenstandstyper enn bisler og bjeller i de fem stor betydning for hvor vi finner disse smedbyg- omtalte funnkonsentrasjonene i haugen gjør at dene i vikingtiden. Det er ikke vanskelig å fore- det er relevant å spørre om det kan finnes alter- stille seg at det er jern fra den omfattende jern- native tolkninger. Grieg (1928, s. 122) nevner at vinna i Setesdal Austhei som har funnet veien til hodet av en hest i en del tilfeller er lagt i viking- Morgedal og blitt videreforedlet i smier i dette tidsgraver, slik det blant annet er flere eksempler området. Like nærliggende er det at råjern fra på i Rogaland (Børsheim & Soltvedt 2002). Åmot, Valdres og Gausdal har havnet i Mjøsbyg- Dette er en skikk som også forekommer på angel- dene hos spesialistene der. Og sannsynligvis har saksisk område. mestersmedene i Ryfylke fått jernet sitt fra de Det er grunn til å nevne ytterligere én mu- rike forekomstene på Hovden i Bykle og andre lighet. Fra senere norsk folketradisjon kjenner steder i øvre Setesdal, der det inntreffer et opp- man praksisen med hestebegravelse. Fra Ullens- sving for jernvinna nettopp på 900-tallet (Rund- vang heter det: «Hestekjøt var ureint. Hesten berget & Larsen 2009). var bruksdyr. Forsynet skapte hesten te å brukast ikkje te å etast. Hadde dei havt ein gardshest, Hesteutstyret skulde han slaoast (avlives) på garden og gravast Mengden av bisler i haugen på Byggland er used- ned på garden der han hadde slite. Eg veit dei vanlig stor. Selv om funnet som helhet altså bør grov hestane ned heile med beitlet (bisselet) på» «dekonstrueres» og deles opp i en håndfull sepa- (Lid 1924, s. 146). Etter at hesten var begravet, rate begravelser, er syv, kanskje åtte bisler i holdt man gravøl, som når et menneske var dødt overkant av det man kunne forvente. Hesteut- (ibid.). Fra Voss heter det at hesten skulle be- styret (bissel eller bissel og bjelle) fantes i fem graves med bissel, bjeller og sko, og slik var det distinkte samlinger utenfor brannlaget, og med også i Setesdal. Det samme fortelles fra Tele-

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 99

Byggland i Morgedal – smedgrav, eller? 99 mark, men da spesifikt knyttet til skeidet (Lid Archaeology. Ross, M.C. (red.). Old Norse Myths, 1924, s. 181). Literature and Society. København. Funnopplysningene fra Byggland tillater oss Kaland, S., 1972. Studier i Øvre Telemarks vikingtid. Universitetets Oldsakssamlings årbok 1969. Oslo. ikke å skifte sol og vind mellom disse ulike tolk- Lid, N., 1924. Norske slakteskikkar. Oslo. ningene av forekomsten av store mengder heste- Lund, J., 2009. Åsted og vadested. Deponeringer, genstands- utstyr i haugen. biografier og rumlig strukturering som kilde til vikinge- tidens kognitive landskaber. Dr.-avhandling, Univer- Referenser sitetet i Oslo. Barndon, R., 2005. Metall og myter – magi og transfor- Martens, I., 2002. Smeden og hans produkter i norsk masjon. Refleksjoner omkring den norrøne sme- vikingtid. UKM–enmangfoldigforskningsinstitusjon. dens kunnskap og identitet i et komparativt per- Universitetets kulturhistoriske museums skrifter spektiv. Primitive tider 8. Oslo. 1. Oslo. Blindheim, C., 1947. Innberetning om undersøkelse på Müller-Wille,M.,1977.DerFrühmittelalterlicheSchmied Bygland (gnr. 64, bnr. 1), Brunkeberg s., Kviteseid pgd. im Spiegel skandinavischer Grabfunde. Frühmittel- Telemark. Top. Ark., Kulturhistorisk Museum, Oslo. alterliche Studien 11. Münster. – 1963. Smedgraven fra Bygland i Morgedal. Viking Petersen, J., 1951. Vikingetidens redskaper. Oslo. 26. Oslo. Rundberget, B. & Larsen, J.H., 2009. Raw materials, Bäck, M., 2007. Mötets dynamik – tröghets- och mot- iron extraction and settlement in South-eastern ståndsfaktorer i mellansvensk vikingatid. Anund, Norway 200BC–AD1150. Acta archaeologica Nidro- J. (red.). Gården, tingen, graven. Arkeologiska perspek- siensia 7. Trondheim. tiv på Mälardalen. Stockholm Skjølsvold, A., 1951. Et eiendommelig smedgravfunn Bøckman, J., 2007. »Smedverktøy» fra norske jernalder- fra Mysen. Universitetets Oldsaksamlings årbok 1949– graver. En bruksanalyse av redskapene i Jan Petersens 1950. Oslo. oversiktoversmedgraver. Hovedfagsoppgave i arkeo- Solberg, B., 1984. Norwegian spear-heads from the Mero- logi, Universitetet i Oslo. vingian and Viking periods. Upublisert magistergrads- Børsheim, R. & Soltvedt, E-C., 2002. Gausel-utgrav- avhandling, Universitetet i Bergen. ningene 1997–2000. Stavanger. Stylegar, F-A., 2009. Kaupangs omland og urbaniser- Espelund, A., 2004. Jernet i Vest-Telemark. Der tussane ingstendenser i norsk vikingtid. Den urbane under- rådde grunnen. Trondheim. skog. Oslo. Farbregd, O., 1993. Menn, kvinner, graver og status. Ulriksen, J., 2011. Vikingetidens gravskik i Danmark. Bøgda vår 1993. Oppdal. Spor af begravelsesritualer i jordfæstegrave. Kuml Grieg, S., 1928. Vikingetiden i Norge. Oslo. 2011. Højbjerg. – 1933. Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo. Oslo. Østigård, T., 2007. Transformatøren – ildens mester i jern- Hines, J., 2003. Myth and Reality: the Contribution of alderen. Göteborg.

Fornvännen 109 (2014) Art. Stylegar 90-100 :Layout 1 14-06-04 11.25 Sida 100

100 Frans-Arne Stylegar Summary

The Viking Period burial from Byggland in Mor- pons: four swords, five axes and four spear heads, gedal, Telemark, is an archaeological classic. A including three pattern-welded ones that Blind- large number of Viking Period artefacts were heim suggested were products of the deceased found when a farmer removed what he believed smith. Others have interpreted the Byggland find to be a recent clearance cairn in the autumn of differently, either as a burnt-down smithy or as a 1944. The find spot was later excavated by archaeo- deposit of tools and weapons, similar to other logists Charlotte Blindheim and Erik Hinsch finds of this type known from Viking Period con- from the museum in Oslo under difficult condi- texts. tions. This was during WW2, and Norway was However, closer scrutiny of the available evi- under German occupation. The results were not dence indicates that we are in fact dealing with published until 1963. The original documenta- burials, but that the situation was more complex tion is rather sparse: some monochrome photo- than Blindheim perceived. The dating of the dif- graphs, a sketch by the farmer of the placement of ferent objects, the stratigraphy, the fact that some the artefacts he removed, a typed report by of the artefacts show signs of burning while others Blindheim, dated three years after the excavation do not, all support the idea that we are dealing took place, and several half-finished plans and with several burials in one barrow. There is indeed sections. a smith’s burial, a cremation from around 900 or Following Blindheim, the well over 100 arte- somewhat before, but in addition there may have facts (C27454a-ddddd) are usually interpreted as been as many as four later, mid-10th century inhu- a single find combination from the mid-10th cen- mations. Most of the weapons, including the four tury. According to her, this was a smith’s burial. swords and the pattern-welded spearheads, were The dead man had been interred not only with probably deposited with these later burials. his tools, but also with a surprising number of wea-

Fornvännen 109 (2014)