Kvinnesaksnytt

Nr. 2–2013 Innhold 64. årgang Leder • Audgunn Oltedal og Arnhild Skre: • 2013 – en oppsummering 2 Formødrenes stemmer 34 • Ingeborg W. Owesen, Eirinn Dagens fokus Larsen og Hilde Danielsen: Norsk • Forskjellslønn i Oslo kommune 3 likestillingshistorie 1814–2013 35 • Det ulønnede arbeidet 4 • Laila Fresjarå Foldvik: • Verdien av ulønnet husholdsarbeid 6 Det stille mammaopprøret 36 • Foreldrepermisjonen 8 • Elisabeth Aasen: • Nei til ny abortlov. Intervju med 1800-tallets kvinner 37 Ragnhild Halvorsen 10 • Arbeidernes Historielag, Rogaland: Organisasjon Kvinners stemmerett 100 år 38 • Stemmerettsjubileet – aktiviteter 12 • Aud Tønnesen: Ingrid Bjerkås 39 • Lokallagene: Oslo, Drammen Personalia og Bergen Kvinnesaksforening 13-15 • Gratulerer! Devaki Jain, 80 år 18 • Landsmøtet 2014 14 • Michelle Bachelet valgt til • Norges kvinnelobby 16 president i Chile igjen 18 • Sveriges kvinnelobby 17 • Til minne: • Nye medlemmer 23 Målfrid Grude Flekkøy 40 Internasjonalt Rønnaug Eliassen 41 • UN Women har fått ny leder 15 Uttalelser • Nordisk Forum i Malmö 19 • Reservasjonsretten for leger 42 • Nordisk IAW-møte 19 • Støtten til kvinneorganisasjonene 43 • IAW-kongress 2013, London 20 • Utkast til rapport til FN om • Møte om finanskrise og kvinner menneskerettighetene 44 (side-event IAW-møte 2014) 21 • Barnetrygden 46 Apropos historien • Skatteklasse 2 46 • NKF, OKF og Majorstuveien 39 22 • Fastsettelse av morskap 47 • Kollektivet på Hovseter, en suksess 24 Bokomtaler • Magnhild Folkvords biografi om Fredrikke Marie Qvam 26 • Mari Jonassens biografi om Fernanda Nissen 28 • Anne Hilde Bermingrud: Familieliv i likestillingsland 30 • Astrid Brekken: Kvinnebønder 32 129 år LEDER KVINNER OG ØKONOMI – DAGENS FOKUS 2013 – en oppsummering Forskjellslønn i Oslo kommune i 1972 Av Hilde Bojer

Dette året har vært travelt, med en sjonene, noe vi ønsket velkommen, Dette er en historie fra syttitallet, men kunne vært Hilde Bojer, foto UiO rekke arrangementer i forbindelse med selv om økningen, kr 2 mill på i dag. Oslo kommune hadde formelt sett likelønn i stemmerettsjubileet. Samtidig som det deling, langt fra var tilstrekkelig. betydningen lik lønn for likt arbeid. ble et aktivt år med stor oppmerksom- Imidlertid ble denne beskjedne bussene, hadde nemlig ikke het om kvinnesak, ble stemmerettsåret økningen strøket. Ikke nok med dette. Da som nå var problemet at kvinner og menn tungarbeid, ble det hevdet. preget av en rekke likestillingspolitiske Til sammen ble 18 millioner kroner gjennomgående ikke hadde likt arbeid. I egenskap Disse damene mente det var tilbakeslag, herunder forslag til ny kuttet i ulike likestillingstilskudd. av å sitte i kommunenes lønnsutvalg inspiserte urettferdig at de hadde lavere likestillingslov, som svekket kvinners Den manglende støtten til kvinneor- jeg en natt bussvaskeriet i det som da het Oslo lønn enn spylemennene. vern mot diskriminering. Loven er nå Margunn Bjørnholt ganisasjonene og marginaliseringen Sporveier. Tre yrkesgrupper vasket bussene. Og hvorfor? Jo, det hendte bussene var så skitne trukket tilbake av den nye regjeringen, av kvinneorganisasjonene i politikk- Nummer én kjørte dem gjennom en maskin innvendig at de også måtte spyle. Damene hadde men vi frykter at den nye regjeringens alternativ, å utformingen er et alvorlig demokratiproblem. som spylte sidene. Nummer to spylte dem foran godtatt forestillingen om at spyling var tungar- gå tilbake til forslaget om en helhetlig diskrimine- og bak med vannslange. Nummer tre vasket dem beid, mens bæring av bøtter ikke var det!! ringslov, som NKF i sin tid bidro til å forhindre, vil Et levende sivilsamfunn er viktig i et demokrati, innvendig med bøtte og klut. representere en enda sterkere svekkelse av kvinners og om kvinner både skal delta og ha reell inn- Nummer én var mann. Han måtte ha serti fikat Etter denne opplevelsen fremmet jeg forslag om vern mot diskriminering. Andre tilbakeslag i første flytelse på politikkutformingen, må kvinneorga- og ble derfor lønnet som spesialarbeider. Nummer at ingen i kommunen skulle lønnes lavere enn halvår var verneplikt for kvinner, diskriminerende nisasjonene tilføres ressurser, slik at vi kan være to, også en mann, var lønnet som ufaglært arbei- ufaglært arbeider. Forslaget ble i første omgang innvandringslover, manglende støtte til videre- reelle partnere og premissleverandører i en der. Nummer tre var ganske riktig en kvinne, og avvist fordi det innebar inngrep i den frie forhand- føring av Kvinneuniversitetet i Norden og redusert informert dialog med myndighetene. hadde lavest lønn. lingsretten. Men det vakte også en del oppstyr i støtte til NKF og andre kvinneorganisasjoner. Det var egne pressen, som ble klar over at samtlige manuelle I tiden fremover vil mange saker kreve vårt lønnsklasser kvinnejobber i kommunen ble lønnet lavere enn Med ny regjering kom flere likestillingspolitiske engasjement, herunder ny, helhetlig diskrimi- for vaskehjelp, de dårligst lønnede mennene. Det endte med at tilbakeslag, som innføring av reservasjonsrett for neringslov, evaluering av (og mulig omkamp lavere enn forslaget mitt ble vedtatt, og flere hundre kvinner leger og videreføring av misforholdet mellom om) sexkjøpsloven, samt kvinners rett til reelt for ufaglært fikk lønnsopprykk. sulte fôring av kvinnebevegelsen og fortsatt støtte selvbestemt abort. arbeider. Jeg til andre organisasjoner, som mannsorganisa- spurte hvor- Relevansen til dagens forhold er åpenbar. sjonen Reform. I forslaget til statsbudsjett var det Margunn Bjørnholt for vask med Likelønnskommisjonen, som avga innstilling i lagt opp til økning av støtten til kvinneorganisa- fungerende leder bøtte var 2008, slo fast at når kvinner i gjennomsnitt har lavere lønnet 80 pst av menns lønn, henger det sammen med enn spyling at typiske kvinneyrker er lavere lønnet enn typiske med slange. mannsyrker. De foreslo en likelønnspott på 3 mil- Jo, spyling med liarder kroner som skulle gå til lønnsopprykk for slange var tung- sykepleiere og andre kvinneyrker i det offentlige. arbeid. Damene Forslaget er aldri tatt opp, og begrunnelsen er som hentet vann i fortsatt hensynet til den frie forhandlingsrett. springen og bar fulle sinkbøtter bort til Plus ça change…. 2 3 DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI NØDVENDIG, VERDIFULLT, VERDISKAPENDE? Det ulønnede arbeidet i norsk økonomi

Møte arrangert av NKF den 19. november på kjønnsnøytralitet og for ikke å ta hensyn til at kl 1800-2100, Litteraturhuset i Oslo. kvinner fortsatt tar en større del av det ulønnede arbeidet innen familien. Dette slår negativt ut Norske kvinner har gått fra å være hjemme- for kvinner både ved samlivsbrudd og i forhold arbeidende for egen familie til å jobbe utenfor til pensjon. hjemmet og tjene penger. Store deler av den øko- nomiske veksten kommer fra denne omveltningen Med Charlotte Korens bok Kvinnenes rolle i i kvinners arbeidsliv. Men hva med det ulønnede norsk økonomi som utgangspunkt ble det uløn- arbeidet? Det krever fortsatt stor innsats som i alt nede arbeidet diskutert: Hva er det verd? Hvordan vesentlig utføres av kvinner, selv om menn deltar verdsettes det? Hvilken betydning bør det ha i den Fra møtet om Det ulønnede arbeidet i norsk økonomi, Litteraturhuset i Oslo 19. november 2013. hjemme mer enn før. Hva er betydningen av det økonomiske planleggingen? Hvordan bør det ulønnede arbeidet og hvordan skal det verdsettes? belønnes og verdsettes for å realisere likestilling PROGRAM Hvorfor er ulønnet arbeid viktig for å forstå mellom kvinner og menn? • Charlotte Koren: Kvinnenes rolle i norsk økonomi økonomi og velferdsstat i framtida? Hvordan kan Disse medvirket: Økonom og forsker Charlotte • Ann Lisbet Brathaug: Nasjonalregnskapet og satelittregnskapet – hvordan verdsetter SSB en unngå at kvinners økonomiske stilling blir Koren, økonom, journalist og og forfatter Maria det ulønnede arbeidet? svekket ved at de utfører dette arbeidet? Hva skal Reinertsen, Ann Lisbet Brathaug, ansvarlig for • Maria Berg Reinertsen: Verdien og verdsettingen av det ulønnede arbeidet. Fra Schønberg Erken kjennetegne et likestilt samfunn på dette området? nasjonalregnskap, og for satelittregnskapene, til Inga Marte Thorkildsen. I den siste høringen i FNs kvinnekonvensjons- Statistisk sentralbyrås beregning av verdien av • Om det ulønnede arbeidet fikk telle. Samtale moderert av Margunn Bjørnholt komite fikk Norge kritikk for å legge for stor vekt det ulønnede arbeidet. BOKAKTUELLE

Charlotte Maria Berg Reinertsen Margunn Koren kom med boken Henriette Bjørnholt og utga boken Schønberg Erken, En norges- Ailsa McKay Kvinnenes historie sett fra kjøkkenbenken, er redaktører rolle i norsk Cappelen/ av boken økonomi, Damm Counting on Universitetsforlaget 2012. 2013. Marilyn Waring – new advances in feminist economics, som utkommer på Demeter Press i januar 2014.

Charlotte Koren, Ann Lisbet Brathaug, Margunn Bjørnholt og Maria Berg Reinertsen 4 5 DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI Verdien av ulønnet husholdsarbeid Beregninger for 2010 viser at det ulønnede hus- Jeg kunne nok unnvært jula – av Ann Lisbet Brathaug, Statistisk sentralbyrå holdsarbeidet ville hatt en verdi på nesten 650 men jeg tror ikke den milliarder kroner, dvs. 26 prosent av BNP i 2010. kunne unnvært meg... Statistisk sentralbyrås første direktør, Anders tjenestene i markedet. Beregninger er Over halvparten av verdien knyttes til kategorien Nicolai Kiær, mente at ulønnet husholdsarbeid gjort for årene 1972, 1981, 1990, 2000 «husarbeid». Kvinnenes inntog i det formelle skulle inkluderes i landets nasjonalinntekt. Be- og 2010. Metoden for beregningene arbeidslivet medførte at verdien av det ulønnede regninger ble foretatt, men kun for kvinner, da det kan diskuteres. De bygger på flere husholdsarbeidet regnet som andel av BNP ble i hovedsak var de som utførte husholdsarbeidet. forenklende forutsetninger, blant halvert fra 1972 til 2010. Vi kan også konkludere Kiær anslo i en artikkel fra 1892-1893 at verdien annet at alle som utfører husarbeid er med at kvinnenes bidrag til husarholdsarbeidet av kvinners husholdsarbeid utgjorde 15 prosent av Ann Lisbet like produktive. De tar utgangspunkt i har falt fra 80 prosent til litt over 50 prosent på Brathaug Ill: Kari Rolfsen Norges nasjonalinntekt. ressursbruken og ikke resultatet. Men disse 40 årene. Bare de siste 10 årene, dvs. fra de er i tråd med det som gjøres i andre land, så 2000 til 2010, økte mennenes andel av husarbei- Stiglitz-Sen-Fitoussi-kommisjonen, som vurderte tallene kan sammenlignes over land. det med fra om lag 27 prosent til 36 prosent. Også ulike mål på økonomisk utvikling, satte ulønnet innenfor omsorgsarbeid er det et gradvis skifte, og har relativt lav kvinnelig yrkesdeltakelse, utfører husholdsarbeid tilbake på dagsorden i sin rapport I Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelser menn bidrar mer. For vedlikeholdsarbeid har ar- kvinnene en betydelig høyere andel av det uløn- fra 2009. Kommisjonen påpekte behov for et bre- rapporterer den enkelte hvor mye tid hun eller han beidsfordelingen vært mer eller mindre uendret. nede husholdsarbeidet. dere mål på husholdningens inntekt, hvor blant bruker på for eksempel pass og stell av barn hver Menn står for nesten 70 prosent av «verdien» på annet verdien av ulønnet husholdsarbeid inngår. dag, i timer og minutter. Et gjennomsnitt beregnes dette området. Stiglitzkommisjonen har også beregnet ulønnet Videre understreket de at vektlegging av markeds- separat for kvinner og menn. Tidsbruksundersøkel- husholdsarbeid som andel av BNP for en rekke produksjon i bruttonasjonalproduktet (BNP) kan sen skiller mellom fire hovedkategorier innenfor OECD-tall viser at norske kvinner (15-64 år) land, men da som et gjennomsnitt for perioden gi et skjevt bilde av levestandarden fordi deler husholdsarbeid: husarbeid, vedlikeholdsarbeid, utførte færre timer med ulønnet husholdsarbeid 1995-2006. Husholdningenes ulønnede husholds- av den økonomiske veksten reflekterer et skifte i omsorgsarbeid og kjøp av varer og tjenester. For å i 2010 enn kvinner i de øvrige OECD-landene. arbeid ble anslått til å utgjøre rundt 35 prosent produksjon fra husholdning til marked . komme med i våre beregninger har vi brukt som Videre gjorde norske menn mindre ulønnet i Frankrike, 32 prosent i Finland og 30 prosent kriterium at husholdsarbeidet kan utføres av en husholdsarbeid enn danske og svenske menn. i USA. Den relativt lavere andelen som vi har Det norske nasjonalregnskapet har flere ganger annen person og potensielt sett kan omsettes/ Det er en negativ sammenheng mellom kvinners beregnet for Norge (rundt 25 prosent), er påvirket foretatt beregninger av hvilken verdi det ulønnede kjøpes i et marked. Vi har ikke med tid brukt på yrkesdeltakelse og andelen av husholdsarbeid både av at Norge har et høyt BNP per innbygger husholdsarbeid hadde hatt om vi hadde kjøpt fritidsaktiviteter og frivillig organisasjonsarbeid. som utføres av kvinner. I Italia og Spania, som og høy yrkesdeltakelse for kvinner.

LES MER HER:

Ann Lisbet Brathaug og Nina Bruvik Westberg (2012): Oppvask, oppussing og barnepass – hva hvis noen andre hadde gjort det i stedet? Samfunnsspeilet 4, 2012, Statistisk sentralbyrå.

Charlotte Koren (2006): Husholdsarbeid, RØST: Kvinner og Cash nr. 1, Radikalt økonominettverk.

Janne Reiakvam og Tor Skoglund (2009): Nasjonalregnskap og ulønnet arbeid i husholdningene – Ulønnet arbeid skaper store verdier, Samfunnsspeilet 2, 2009, Statistisk sentralbyrå.

6 7 DAGENS FOKUS – FORELDREPERMISJON DAGENS FOKUS – FORELDREPERMISJON

Foreldrepermisjonen Permisjonen med foreldrepenger var fra 1. juli og lønnet arbeid for de voksne. Mor må få permi- 2011 totalt 47 uker med full sats (eller 57 uker sjon som gjør at hun kan komme seg etter fød- med 80 prosents sats). 3 uker av permisjonen selen og har tilstrekkelig anledning til å amme før fødselen og de første 6 ukene etterpå er for- slik helsemyndighetene anbefaler. Etter NKFs syn Den blå regjeringen har redusert fedrekvoten i be holdt mor, til sammen 9 uker. Når 12 uker er må den delen av foreldrepermisjonen som mor for bindelse med barnefødsler fra 14 til 10 uker. for beholdt far, er det 26 uker igjen til ”fri for- kan få, ikke reduseres ytterligere. Tvert om, bør For Norsk Kvinnesaks forening er det viktig med en deling”. Dersom hele denne tida går til mor, den økes i lys av behovene til mor og barn. Og skikkelig fedre kvote, men det blir fort meningsløst kan hun totalt få 35 uker. det er uakseptabelt at vi har en mødrekvote som å drøfte trekk ved denne kvoten isolert, uten i sam- er mindre enn fedrekvoten. Etter fødselen er mor menheng med mødrenes permisjonsrettigheter Norsk Kvinnesaksforening har arbeidet aktivt for bare øremerket halvparten så lang tid som far. Vi og barnas behov. Det er helt nødvendig å se de tre å få en fedrekvote som bidrar til at menn i større krever derfor en vesentlig forlengelse av mødre- partene i sammenheng, og NKF har vært bekymret grad er hjemme i barnets første leveår. Men vi har kvoten. de seinere år, fordi barnas behov og mors situasjon ment at dette ikke måtte skje på bekostning av er blitt neglisjert i debatten om permisjon. mor og barn. Vi har derfor krevd at en større per- Hvor lang tid mødre trenger, vil variere. Permi- misjonsdel forbeholdt far skulle skje ved at den sjonsordningen må gi rom for at ikke alle er klar Siste gang besluttende organer i NKF drøftet videre utvidelse av fedrekvoten ble gjort avhengig totale permisjonstida ble forlenget. Dette har bare til å gå tilbake på jobb et halvt eller trekvart år forel dre permisjonen i sin helhet var i landsstyret av økt samlet permisjonstid, og at uttalelsen skjedd delvis. NKF vil derfor understreke at even- etter fødselen. Heller ikke er alle barn klare til å 21. mai 2011. Uttalelsen nedenfor ble vedtatt med kunne oppfattes som om utvidelse av fars permi- tuell videre økning av fedrekvoten må baseres på begynne i barnehage ved 1 års alder. NKF mener stort flertall. Reservasjonene fra enkelte gjaldt at sjon var et tilbakeskritt. en utvidelse av den totale permisjonstida. det er vesentlig at tilstrekkelig lang foreldrepermi- sjon er til fri fordeling slik at familier i ulike Formålet med foreldrepermi- situasjoner og med ulike ønsker kan ha sjonen er ikke bare å sikre den nødvendige fleksibilitet. Økt kvote for mor, ikke bare for far fars nærvær i familien. Den skal først og fremst sikre barnet NKF vil be om økt forsknings- Under Brundtland-regjeringene ble det tatt et Tidligere kunne foreldrene dele permisjonen slik en god start i livet med tilfreds- innsats på spedbarns- og kraft tak for barneomsorgen. Fra 1987 til 1993 de ville etter sjette uke etter fødselen. Men i 1993 stillende omsorg og kontakt småbarnstida for å få bedre ble fødselspermisjonen for mor og barn utvidet ble det innført fedrekvote. Det betydde at 4 uker med foreldrene og bidra til en innsikt i virkningene av fra 18 til 42 uker, inkludert 3 uker før fødselen. av fødselspermisjonen ble forbeholdt far og falt god kombinasjon av foreldreskap foreldrepermisjonen. bort dersom han ikke benyttet den. Fra 2005 er fedrekvoten økt betydelig, dels ved å forlenge den samlete permisjonstida, dels ved å ta fra den tida som tidligere kunne deles eller gå til mor. Den rødgrønne regjeringen vedtok forlengelse av den totale permisjonen Fra 1. juli 2011 ble 12 uker forbeholdt far. med foreldrepenger til 49 uker med full sats fra 1. juli 2013 (eller 59 uker med 80 prosent sats). Sammenliknet med andre europeiske land har Det ble fastsatt en mødrekvote på totalt 14 uker og fedrekvote Norge en romslig foreldrepermisjon. Dette bidrar også på 14 uker. Det ble da 18 uker til "fri fordeling", blant annet til at vi har større fødselstall og flere når mors tre uker før fødselen ble trukket fra. kvinner i yrkesarbeid enn andre land. Dersom mor fikk hele denne tida, kunne hun totalt få 32 uker etter fødselen.

8 9 DAGENS FOKUS – NEI TIL NY ABORTLOV DAGENS FOKUS – NEI TIL NY ABORTLOV

Tilbakeslaget RAGNHILD HALVORSEN

Med den blå-blå regjeringen kom også en rekke kontroversielle lovendringer. • Født 28.08 1941 Ragnhild Halvorsen er en av mange som ikke hadde trodde at hun noen gang • Utdannet lege fra universitetet i Zurich 1968. ville få se en uthuling av retten til selvbestemt abort. • Doktorgrad Universitetet i Oslo 1988. • Med i Nyfeministene fra 1969-70 og spesielt aktiv som aksjonist i abortkampen – Jeg er mildest talt sjokkert, sier Ragnhild frem til loven i 1978. Halvorsen, tidligere overlege ved Voksentoppen • Skrevet aviskronikker og andre avisinnlegg senter for astma og allergi. – Dette hadde jeg i forbindelse med kravet om selvbestemt faktisk ikke ventet meg. abort. Som ung lege i 1978 var hun blant dem som • Redigerte spalten Mitt besværlige underliv lenge hadde kjempet hardt for kvinners rett til i Sirene. selvbestemt abort, en rett vi siden den gang har • Satt i abortnemnd frem til loven ga kvinner tatt som en selvfølge her i landet. Hun mener rett til selvbestemt abort. at lovendringen er et gufs fra en fortid der den • Var med på å tilrettelegge Kvinne, kjenn din såkalte abortnemda tok avgjørelsen om hvorvidt kropp for norske forhold og skrev forord i kvinner skulle innvilges abort eller ikke. Halvorsen mener at dette vil bli katastrofalt den norske utgaven. – Den gangen fulgte det som regel en psykiatrisk for fedrenes deltakelse og involvering når det • Styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening diagnose med et terminert svangerskap, gjerne gjelder å ta hånd om små barn. 2010 – 2012. pakket inn i det anvendelige begrepet depresjon, – All erfaring og forskning viser at forandringer forteller hun. – Er det slik at vi nå gjør retrett som er så dyptgående som endringer i kjønns- I dag mest opptatt av kamp mot reservasjons- når det gjelder å ha tillit til at kvinner er i stand rollemønstre, til en viss grad må fremtvinges. rett for fastleger i abortspørsmål og for å til å ta egne avgjørelser? Er det slik at retten til å Dette gjøres best ved lovregulering, hevder hun. beholde fedrekvoten på 14 uker (den kampen være fastlege står juridisk sterkere enn kvinnens – Vi er nødt til å bruke en kombinasjon av synes å være tapt!), mot kontantstøtte og rett til å ta denne avgjørelsen uten å bli moralsk pisk og gulrot. I tilfellet pappaperm, er pisken skatteklasse 2 vurdert? Som lege finner Halvorsen det absurd loven som sier at du må, mens gulrota er den at denne problemstillingen overhode er oppe til – Leger forholder seg til valg mennesker tar i økte nærheten du som far får til barnet ditt diskusjon. forhold til liv og død hver eneste dag. Skal man dersom du tar din del av fødselspermisjonen. Halvorsen er også oppgitt over dagens 40-åringer. – Jeg har forståelse for at helsepersonell som kunne reservere seg mot å behandle kreftpasienter Når begrensningen av lovfestet pappaperm – Det virker som om feminisme og kvinnekamp skal utføre selve utskrapningen kan ha behov dersom de røyker? Skal vi dele samfunnet inn i kommer i tillegg til en utvidet kontanstøtte- er noe man tar for gitt og noe man velger å heve for å reservere seg. Men det å skulle sitte på ditt verdige og uverdige pasienter, basert på hver enkelt ordning, kan dette ikke kalles annet enn et seg over i vårt velfødde og progressive Norge. Det er lokale legekontor og henvise til din samvittighet leges moralske overbevisning? tilbakeslag for kvinnekampen, i tillegg til at det som om kampen for likeverd er noe som er gjort, istedenfor å henvise til rette instans, blir for meg også rammer innvandrerkvinners muligheter som er ferdig og at alt nå er på plass. Dette finner ubegripelig. Dessuten er vi helt nødt til å stille oss Gucci-feminismen for integrering. Vi vet at valgene familier tar, jeg svært provoserende. Istedenfor å følge med på spørsmålet om hvor grensen for hva man kan Halvorsen er også forundret over flere av de andre oftest er økonomisk motivert. Når vi også vet hva som egentlig skjer, har man kastet seg inn en velge å reservere seg mot neste gang, blir satt. lovendringene den nye regjeringen har lagt frem. at menn i svært mange tilfeller tjener mer enn bruk og kast kultur jeg mener er skammelig. Da Ved angrepillen? Ved generell prevensjon? – Det å begrense den lovpålagte pappapermisjo- kvinner, betyr dette i praksis en reversering av er det faktisk ikke overraskende at tilbakeslag som Og det holder ikke å vise til at dette er spørsmål nen er et skritt i feil retning, selv om det pakkes den formidable jobben som til nå er gjort for å det vi nå opplever skjer før eller siden, avslutter om liv og død, sier Halvorsen. fiffig inn i familienes ”rett til å bestemme selv”. sikre kvinners rettigheter. Ragnhild Halvorsen. 10 11 STEMMERETTSJUBILEET – AKTIVITETER LOKALLAGENE – ORGANISASJONSARBEID Stemmerettsjubileet 2013 OSLO KVINNESAKSFORENING: Jubileet som var – jubileet som kommer Stemmerettsjubileet ble et skikkelig grasrot- Det ble gitt ut en rekke bøker knyttet til jubileum. Av de største nyhetssakene i 2013 Stemme rettsjubileet. Kvinnesaksnytt har ikke 100-års-jubileet for kvinners stemmerett ble en Hvordan kjempet kvinnene fram stemmeretten? var jubileet nummer 9 med 11 144 oppslag maktet å omtale bl.a.: suksess. Først hadde ikke Stortinget tenkt å markere De fikk den jo ikke givende slik i all elskverdighet. – etter OL, Syria, transportplan, terror i Algerie, • Siri J. Bjarnar, Marit Heiene og Ove Bjarnar: det. All oppmerksomhet hadde vært konsentrert om Hva ville kvinnene med stemmeretten? Det var boligpriser, sjakk-VM, Snowden og valget. Jubileet ”Qvam og kvinnene”, utgitt ved stemmerettsju- planene for markeringen av 200 års-jubileet for nemlig ikke bare slik at de ville stemme, de ønsket var en av de tre sakene som gjorde flest glade bileet i Molde • Mona Høvring: ”Camillas lange 1814, grunnlov og demokrati. (Det med demokrati å endre samfunnet. Hvorfor var det entusiasme (sammen med sjakk-VM og VM på ski). Det store netter”, Oktober forlag • Siri Senje: ”Biografien var jo riktignok en sannhet med modifikasjoner og glød fram til 1913, og hvorfor dabbet den av flertallet av oppslagene om stemmerettsjubileet om Camilla Collett”, Gyldendal • Torild Stein- ettersom bare 40 prosent av mannfolkene fikk utover 1920-30-årene. Det løsnet jo egentlig først var i lokalpressen og bare en liten del i rikspressen. feldt: ”Camilla Collett – ungdom og ekteskap”, stemmerett – ingen kvinner.) Men en stor og tung med Gro. Kilde: Erland Fossbakken, www.kampanje.com Gyldendal 1814-komité var allerede nedsatt av Stortinget. Hvorfor? Debattene rundt i sanitetsforeninger, Kvinnehistorie fikk stor oppmerksomhet med en Mange steder ble det organisert aksjoner og Så var det at Ottar og Kvinnesaksforeningen slo i seniorsentre, soroptimister, lærerlag osv. var aktive. rekke datainnsamlinger og bøker – bl.a. ble det kampanjer. F.eks. i byer som Moss og Oslo ble bordet: Skulle virkelig ikke 100-årsjubileet for den laget liste over de 100 første kvinnene i kom- mannsdominansen i gatenavn, statuer og byster egentlige innføring av demokrati i Norge markeres? Selv holdt jeg tilsammen 49 foredrag i løpet av munestyrene i 1901 (lokalhistoriewiki.no) og tatt opp. I Oslo er 100 veier og gater oppkalt etter året. Fra Arendal i syd til Kirkenes i nord. Veldig underskriftslistene fra kampanjen i forbindelse kvinner og 750 etter menn. Riktignok har Oslo Stortinget sendte saka til Regjeringen, som sendte mange kvinneforeninger ønsket innlegg om med unionsoppløsningen i 1905 ble kopiert opp fått en park med kvinnestatuer, men de kvinnene den videre til Barne- og Likestillingsdepartementet, jubileet og bakgrunnen for det som skjedde. Mitt ([email protected]). som hedres med gatenavn eller byste må være som så nedsatte en stemmerettskomite. Så begynte inntrykk er at jubileet rørte ved en nerve. Det navngitte kvinner som har markert seg. ting å skje. Plutselig ville mange være med: Det skapte entusiasme og interesse i løpet av året. Over hele landet ble gedigent TV-show i Kristiansand, festmøte på laget biblioteker og Kvinnenavn på gater og veier! Kartverket Stortinget og stor ståhei utenfor på selve jubileums- Spørsmålet er om 2014-jubileet vil virke på museer utstillinger. har satt i gang et vegadresseprosjekt. Innen ut- dagen den. 11 juni. Opptog, store hatter, flagg, samme måte. Det er nesten så jeg tviler, selv om F.eks. hedret Helgeland gangen av 2014 må alle kommuner sette navn på plakater, taler. alle er enige i at det var en moderne, fremtidsrettet museum og Tromsø de utallige gatene og veiene som fortsatt er navn- og liberal grunnlov de ga oss, fedrene på Eidsvold. museum foregangs- løse. Nå har kommunene en sjanse til å oppkalle Men det skjedde mer – også utenfor medienes Et viktig utgangspunkt. kvinnen og forbilde gater og veier etter kvinner med tilknytning til blitz- og flomlys: Rundt i hele landet ble det arran- i samenes historie: stedet og unngå at kvinnene og deres innsats går i gert møter i løpet av 2013. Temaene var gjerne: Gunhild Ramm Reistad Elsa Laula Renberg Elsa Laula Renberg. glømmeboka. Det er om å gjøre å fremme forslag! Samefolket har etter Likestillingsombudet har hundrevis av kandidater hvert fått sin feiringsdag. Æren for dette tilskrives å tilby, sier Sunniva Ørstavik. i stor grad ei lita men markant kvinne, kjent for Moss by- og industrimuseum, Foto: Trine Gjøsund sin utrettelige kamp for samiske rettigheter og samisk organisasjon. Fra en posisjon langt inne i de norsk-svenske fjelltraktene klarte hun å påvirke samfunnsdebatt og same politikk på en bemerkel- sesverdig måte. Ordfører Fabian Stang hilser kvinnetoget i Oslo Rådhus 11. juni 2013 12 13 ORGANISASJONSARBEID LOKALLAGENE – ORGANISASJONSARBEID

DRAMMEN: BERGEN: Kvinnekamp i fortid, nåtid og fremtid Jubileumsfinale i Bergen kvinnesaksforening

Drammen Kvinnesaksforening arrangerte stort Temamøte 13. november Suksessen med «Lørdagsuniversitet» på Den del igjen før kvinner har oppnådd full likestilling. stemmerettsjubileumsfestmøte 5. juni 2013, med på Drammensbiblioteket: Nationale Scene fortsatte i høst. Høydepunktet var Finale for jubelåret 2013 ble satt med et medlems- fullt hus (over 80 fremmøtte) og stormende jubel. Sosiolog, skribent og for- utvilsomt septembermøtet hvor vi gikk "ned i det møte i Bergen Byarkiv, også en god samarbeids- Programmet: Innledning ved Janicke Karin fatter Linn Stalsberg holdt bergenske" med "Bergenske kvinner og stemme- partner. Tilhørerne viste stor interesse for Byarki- Solheim, Unni Hellands elever fremførte "Peer foredrag om tidsklemme- retts-kampen". vet. Her har vi funnet et godt hjem for alle våre Gynts kvinner", Kåseri av Gunhild Ramm Reistad problematikken og presen- Ordfører Trude Drevland var hjertelig tilstede dokumenter og utklippsbøker. For de historietunge og Eva Stabæk: "Om kvinner i Drammen – et terte boken sin "Er jeg fri da hun hilste Kvinnestemmerettsjubileet. Histo- blant oss ble møtet en stor inspirasjon. tilbakeblikk", 8.mars-teateret med tablå om 1905. nå?". Stalsberg holdt et riker dr. philos Ingeborg Fløystad tok for seg de Styret inviterte medlemmene til samtale og Kåseri av Kristin Ørmen Johnsen: "Om fremtidens spennende foredrag, etterfulgt av engasjert debatt første kvinnene i Bergen bystyre, mens Kari Hop innspill til videre arbeid. Underveis bød styret på et kvinnekamp". blant de 26 fremmøtte. Skiftes vik levendegjorde kvinnene bak tall og bugnende aftensmåltid. statistikker – de bergenske pionerkvinnene. Det I løpet av året har Bergen Kvinnesaksforening Lørdagskafe 19. oktober: Forfatter Mona Høvring 18. november holdt vi vår tradisjonelle og hyg- første norske kvinnesaksmøte i Norge, som fant høstet nyttige erfaringer, og kan slå fast at samar- presenterte sin aktuelle roman i stemmeretts- gelige torskeaften. 24 glade mennesker deltok sted i Bergen i 1898, ble også omtalt. beid med tunge institusjoner som Den Nationale jubileumsåret; om Camilla Collett: Camillas på festen, med nydelig torskemiddag, sanger og I oktober satte vi strek for foredragsserien med Scene og Bergen off. bibliotek bærer frukter. Det lange netter. Lørdagskafeen samlet 23 mennesker, sosialt lag. "Kvinnestemmeretten – hva nå?". Statsviter Nina har resultert i stor publikumsoppslutning og flott og var både veldig hyggelig og interessant. Raaum tok for seg utviklingen av forholdene for mediedekning, og ikke minst synliggjøring av kvinner i det offentlige og private rom etter 1913 Bergen Kvinnesaksforening. Alt skulle ligge godt og frem til i dag. Hovedkonklusjonen var at selv til rette for nye fremstøt i 2014. om kvinners kår har bedret seg stort på de fleste områder i denne hundreårsperioden, står det en Kari Hop Skiftesvik.

Landsmøtet 2014 INTERNASJONALT

Landsmøtet blir den 10. mai. I 2014 vil Norsk kvinnesaksforening sette søkelys Landsmøtet skal i tillegg til valg behandle et på den internasjonale kvinnebevegelsen og be- UN Women har fått ny leder forslag til vedtektsendring om Majorstuveien 39, tydningen av internasjonalt samarbeid for å drive 10. juli 2013 kunngjorde FNs generalsekretær Ban Ki-moon at Phumzile etter anbefaling fra revisor. På programmet står arbeidet for kvinners rettigheter Mlambo-Ngcuka fra Sør-Afrika var den nye lederen for FNs organisasjon for også veien videre etter årtusenmålene: videre fremover. Vi vil videre kvinners rettigheter og likestilling. Phumzile Mlambo-Ngcuka tar med seg videreføre og styrke vårt et vell av erfaring som leder og rådgiver i kvinnepolitiske saker, så vel som • I 2014 er det ett år til årtusenmålene utløper engasjement i økonomi forhandlingssituasjoner og prosjektstyring. Hun har hatt flere ministerposter i 2015. Hvor skal veien gå videre? og økonomisk rettferdig- i Sør-Afrika, og hun var landets første kvinnelige visepresident (2005-2008). • Hva er de viktigste sakene fremover for het som en viktig del av Hele sitt voksne liv har hun jobbet aktivt for å forbedre kvinners utdannelses- kvinner i Norden og i verden? kvinnesaken. muligheter og økonomiske situasjon. En imponerende kvinne – vi ønsker henne lykke til!

14 15 ORGANISASJONSARBEID – KVINNELOBBY KVINNELOBBY – ORGANISASJONSARBEID Kvinneorganisasjoner går sammen Sveriges Kvinnolobby i Norges kvinnelobby www.sverigeskvinnolobby.se

Norges kvinnelobby ble stiftet mandag 27. Sveriges Kvinnolobby er en økonomiske og sosiale sam- januar 2014 av en rekke kvinneorganisa- partipolitisk uavhengig og menhenger, såvel lokalt og sjoner i Norge. ideell paraplyorganisasjon nasjonalt, som europeisk og for svensk kvinne bevegelse. internasjonalt. Blant våre med- Norges kvinnelobby er et samarbeidsforum Under paraplyen fins 41 lemmer fins nasjonale kvinne- for organisasjoner som har som formål å medlemsorga nisasjoner som organisasjoner, foreninger, ivareta kvinners interesser. Lobbyen skal arbeider for å styrke kvinners nettverk og andre grupper. arbeide for å fremme kvinners menneske- stilling i samfunnet. Sveriges Kvinnelobby deltar rettigheter i Norge, på grunnlag av FNs Medlemskap gis ideelle for tida i 50/50 kampanjen for kvinnekonvensjon og andre grunnleggen- kvinneorganisasjoner som kjønnsbalanse i styrende orga- de dokumenter, og samler organisasjoner bygger på demokratisk grunn og er parti politisk ner, aksjon mot kjønnsdiskriminerende reklame som arbeider for kvinners rettigheter i Norge. Stifterne av Norges kvinnelobby foran portrettet av uavhengige. De skal akseptere og arbeide for og mot legalisering av prostitusjon. Den nye organisasjonen har lignende organisa- Gina Krog (fra venstre mot høyre i bildet) Karin Sveriges Kvinnolobbys formål. 80 prosent av Sveriges Kvinnolobby er den svenske seksjo- sjoner i andre land, blant dem Sveriges Kvinno- Beate Theodorsen (Norsk Kvinnesaksforening), organisasjonens medlemmer må være kvinner. nen innen The European Women’s Lobby (EWL, lobby og European Women’s Lobby på EU-nivå, Madeleine Schultz (Kvinnefronten), Daisy Eliza- Andre som støtter lobbyens formål er velkomne www.womenlobby.org), den europeiske paraply- beth Sjursjø (Kvinnefronten), Marta Trzcinska som forbilder. som støttemedlemmer. organisasjonen for nasjonale og europeiske (JURK), Fahkra Salimi (MiRA-Senteret), Margaret Eide Hillestad (Kvinneuniversitetet i Norden), Sveriges Kvinnolobbys arbeid hviler på kvinneorganisasjoner med ca. 2500 medlems- I styret sitter Fakhra Salimi (MiRA-Senteret), Margunn Bjørnholt (Norsk Kvinnesaksforening), feministisk grunn. Vi arbeider for kvinners fulle organisasjoner i 30 europeiske land. Lone Alice Johansen (Krisesentersekretariatet), Tove Smaadahl (Krisesentersekretariatet), May menneskelige rettigheter i et likestilt samfunn. All EWL er EUs største paraplyorganisasjon for Marta Trzcinska (Juridisk rådgivning for kvinner), Johanne Bakkland Ness (SNF-Sámi NissonForum/ vår aktivitet baserer seg på FNs Kvinnekonvensjon kvinne bevegelsen og har som oppgave å arbeide Madeleine Schultz (Kvinnefronten) og styreleder Samisk KvinneForum), Ane Stø (Ottar) og Lone (CEDAW) og Beijing Platform for Action, samt for likestilling og kvinners rettigheter i europa- Margunn Bjørnholt (Norsk Kvinnesaksforening). Alice Johansen (Krisesentersekretariatet). EUs aktivitet vedrørende kvinners rettigheter og politikken og tjene som kontaktledd mellom likestilling mellom kvinner og menn. de politiske beslutningsprosessene og kvinne- Sveriges Kvinnolobby arbeider for kontinuerlig organisasjonene i Europa. integrering av et kjønnsperspektiv i alle politiske, www.sverigeskvinnolobby.se Kvinnerepresentasjon i styrende organer i europeiske foretak Medlemmer av Sveriges Kvinnelobby

Fra European Women’s Lobby Bosnien och Hercegovinas Kvinnoriksförbund, Business and Professional Women, Dea-föreningen før kvinnohistoriskt museum, rapport: Women on Boards Doris Film, Female Integrity, Forum – Kvinnor och Funktionshinder, Fredrika Bremer Förbundet, Tealogerna, Gröna kvinnor, Internationella Kvinnoförbundet, Internationella Kvinnoförbundet för fred och frihet, Kristen & Kvinna, Kvinnorganisationernas – From a Snail’s Pace samarbetsråd i alkohol- og narkotikafrågor, Kurdistans Kvinnoförbund, Föreningen Kvinna Skaraborg, Kvinnofronten, to a Giant Leap? KvinnorKan, Kvinnor i Svenska Kyrkan, Malmö Jämställdhetsbyrå, Mälardalens Kvinnolobby, Riksförbundet Internationaella Föreningen för Invandrarkvinnor, Riksföreningen Stödcentrum mot Incest och andre Sexuella Övergrepp, Riksorganisationen för kvinnojourer och tjejjourer i Sverige, Svenska Kvinnors Europanätverk, Svenska Kvinnors Vänsterförbund, Svenska Riksföreningen av Delta Kappa Gamma, Sverigefinskt Kvinnoforum, Sveriges Ekumeniska Kvinnoråd, Sveriges Kvinnliga EUROPEAN WOMEN’S Läkares Förening, Sveriges Kvinno- och Tjejjourers Riksförbund, Soroptomisterna, Sveriges Quinnoråd, UN Women Sweden, LOBBY EUROPEEN DES FEMMES Varken Hora eller Kuvad, Västsvenska Quinnors Lobby, WINNET Sverige, Örebro läns Kvinnolobby, 1,6 Miljonerklubben 16 17 Gratulerer! INTERNASJONALT MALMÖ 12.-15. JUNI 2014: Devaki Jain fyller 80 år Nordisk Forum: "New Action on Women’s Rights"

For de som har vært med i og et institutt for samfunns- Likestillingen kommer ikke av seg selv. Det er nordiske landene har spilt en viktig pådriverrolle internasjonalt kvinnearbeid er forskning i Delhi, der hun heller ikke gitt hva likestilling skal bety og hvilke internasjonalt. Vi ønsker å styrke vårt intra-nordis- Devaki Jain i Bangalore, India, var direktør til 1994. saker som er viktigst for å fremme likestilling. ke engasjement og skaffe oss oppdatert kunnskap, et kjent navn. Hun er indisk På internasjonalt plan For å kunne ivareta vår rolle som pådrivere kontakter og nettverk om og i de andre nordiske utviklingsøkonom og aktivist var Devaki Jain blant annet og vaktbikkje trenger vi kapasitetsbygging og landene. preget av Mahatma Gandhis med i Sør-kommisjonen som skolering av våre medlemmer. tenkning. Hun har i mange år ble ledet av Julius Nyerere fra Videre vil vi dele og drøfte erfaringene fra Norge. stått sentralt i utformingen av 1987, komiteen som utarbei- I år byr det seg en unik mulighet med Nordisk NKF vil derfor sende ti medlemmer til Nordisk sør-perspektiv på kvinner og det fattigdomsrapporten til Forum i Malmö juni 2014. Forrige forum, som Forum i Malmö i juni 2014. NKF vil bidra med utvikling og vært en drivende FNs utviklingsorganisasjon var for ti år siden, samlet 15 000 innledninger og kraft i kvinnebevegelsen i (UNDP) i 1997 og Graça deltakere. Det nordiske samar- deltakelsen vil munne Sør. Hun har særlig arbeidet Machel gruppa som studerte beidet har vært helt sentralt i ut i artikler og utspill med feministisk økonomi virkningene av væpnet kon- kvinnekampen og i utformin- basert på de erfaringer med fokus på rettferdighet, flikt på barn. Hun var også gen av likestillingspoli tikken og den kunnskap vi demokratisk desentralisering, menneske-orientert med i den indiske forberedelseskomiteen for de i de nordiske landene, og de erverver her. utvikling og kvinners rettigheter. internasjonale kvinnekonferansene i Nairobi i Devaki har tatt initiativ til en rekke viktige 1985 og Beijing 1995 og for befolkningskonfe- insti tusjoner. En av de viktigste er DAWN – ransen i Kairo. Det lønner seg å melde seg på til Forum tidlig på nettsida deres. Develop ment Alternatives for Women in a new Av bøkene hun har skrevet, er en av de nyeste Era: et nettverk for kvinnelige samfunnsforskere om «Women, Development and the UN – A Sixty- som har utformet alternative måter å tenke på Year Quest for Equality and Justice» som kom i IAW Norden: Regionalt samrådsmøte når det gjelder å bedre situasjonen for fattige 2005 i FNs intellektuelle historie-prosjekt. Det er kvinner i Sør. Hun startet også den indiske en grunnleggende bok for alle som er opptatt av Som medlem i International Alliance of Women (IAW) har vi generell konsultativ status i FN. NKF er også foreningen for kvinnestudier, et feministisk forlag kvinner og FN. representert i IAWs styre. I tråd med at IAW ønsker å legge sterkere vekt på regionalt samarbeid mellom sine medlemsorganisasjoner fremover, vil vi arrangere et regionalt nordisk møte for våre søsterorganisa- sjoner, de nordiske medlemsorganisasjonene i International Alliance of Women (IAW). Møtet vil finne Michelle Bachelet sted i tilknytning til Nordisk Forum i Malmö. valgt til president i Chile for andre gang Møtet vil ta opp tema som: • Hvor står kvinnesaken i våre respektive hjemland? Første gang var i 2006. Hun virket da i fire år og fikk etter hvert rekordhøy • Hva er de viktigste utfordringene framover hjemme og ute? oppslutning, men kunne ikke gjenvelges for en periode nummer to, i følge • Hvordan kan våre organisasjoner, hver for oss og samlet og som del av IAW bidra til full implementering grunnlova. Hun ble da utnevnt til første leder av FNs nye kvinneorgani- av menneskerettighetene, herunder kvinnekonvensjonen, hjemme og ute? sasjon, UN Women. Her gjorde hun en utmerket innsats. Men hun trakk • Hvilke krav bør vi stille til våre myndigheter, i nordisk sammenheng og gjennom FN-systemet? seg etter en periode for å reise tilbake til Chile og stilte som president på nytt. I desember 2013 ble hun gjenvalgt med klar margin. Møtet vil munne ut i felles utspill overfor myndigheter og i forhold til media i samtlige nordiske land. 18 19 INTERNASJONALT INTERNASJONALT Møte (side-event) i regi av IAW i tilknytning til CSW 2014, New York

NKFs nestleder Margunn Bjørnholt sitter i det • FNs spesialrapportør for utenlandssgjeld og internasjonale styret for IAW. Hun leder også menneskerettigheter, Cephas Lumina, om en arbeidsgruppe i IAW om finanskrisen, den krisen i Hellas. IAW-kongress i London september 2013 økonomiske krisen og kvinner. I samarbeid med IAWs president, Joanna Manganara, vil • IAWs president Joanna Manganara om krisen arbeidsgruppen arrangere et møte (side-event) og kvinner i Europa. om dette temaet i forbindelse med møtet i FNs International Alliance of Women (IAW) avholdt for kvinners menneskeret- kvinnekommisjon (CSW) 2014 i New York, der • Inga Jónsdóttir, advokat, bankstyremedlem, 9.–14. september sin 36. kongress i London. Litt tigheter. Norsk stemme- NKF vil ha et spesielt ansvar. tidligere leder av Kvenréttindafélag Íslands om hva som skjedde der; talere, resolusjoner. rettsforening var med ved (Islands kvinnesaksforening) og tidligere stiftelsen og NKF ble med- PROGRAM: styremedlem i IAW, om Islands håndtering av Joanna Manganara fra Hellas ble valgt til ny lem i 1937 og tidligere har Den økonomiske krisen og kvinner krisen og konsekvenser for kvinner. president, Mmbatho Ramagoshi fra Sør-Afrika bl.a. Eva Kolstad, Karin M. ble ny generalsekretær. Bruzelius, Siri Hangeland • Rhadika Balakrishnan, adm. dir. for • Margunn Bjørnholt, sosiolog, forsker, nestleder NKFs nestleder Margunn Bjørnholt ble valgt til og Janicke Solheim Center for Women's Global Leadership, i Norsk kvinnesaksforening og styremedlem styremedlem i IAW og leder av en kommisjon fra NKF sittet i styret. Rutgers University og forfatter, sammen med i IAW, om det norske oljefondet, kreditorenes om finanskrise, økonomi og likestilling, mens IAW deltar aktivt i utvik- Diane Elson, av boken Economic Policy and ansvar for krisen(e) og gjeldshåndteringen Janicke Solheim gikk ut av IAW-styret. ling av kvinnepolitikk gjennom bl.a. FN-systemet Human Rights, Holding Governments to utfra menneskerettighetene. og var en av de første organi sasjonene som fikk Account, om effektene av den økonomiske IAW ble grunnlagt i 1904 og består av 50 generell konsultativ status i FNs økonomiske og krisen på kvinner, finansinstitusjonene og Følg med IAW på nettsida womenalliance.org organisasjoner på verdensbasis som jobber sosiale råd i 1947. menneskerettighetene.

x y z x Margunn Bjørnholt med Bettina Corke, IAWs koordinator for Middelhavsregionen.

y Janicke Solheim med vårt vertskap i London.

z IAWstyre, foran NKFs Margunn Bjørnholt sammen med Signe Vahlun fra Dansk kvindesamfund og Anne Wegge fra vår finske søsterorganisasjon.

20 21 Apropos !is"#$%Majorstuveiene& 39, Gnr. 215 Bnr. 207 Snr 2, Oslo Kommune

Etter at Kvinnesaksforeningen måtte flytte ut av At NKF ble valgt som hjemmelshaver ble også be- Vi lovte henne at vi skulle ta vare på leiligheten og paragraf 9 burde inneholde en presisering av Kvinnehuset i Rådhusgaten, ble våre møter i årevis grunnet med at leiligheten ikke bare skulle brukes at den skulle være en varig verdi for Kvinnesaks- hvilke formål og hvem midlene skal gå til ved lagt til forskjellige kontorer rundt i Oslo, samt til kontor for OKF, noe som ville kreve en vanskelig foreningen og basis for foreningens fremtidige oppløsning. Det kan også være spørsmål om hjemme hos hverandre. Det var stort behov for å om ikke umulig omregulering, men at den skulle arbeid for kvinnefrigjøring. skatte plikt som følge av vag oppløsningsparagraf. få egne lokaler og ved det en mer profesjonell og kunne benyttes av Arbeidsutvalget i NKF, landsmøter rasjonell drift. etc. og mulige overnattinger for denne ideelle orga- For å sikre eiendommens verdi for fremtiden, har Oslo, 17/12-2013 nisasjonen med landsomfattende virksomhet. revisor kommet med innspill om at vedtektenes Turid Loewe Bente Onsager Lund, mangeårig medlem og tidli- gere leder, var fast bestemt på å gi Oslo Kvinnesaks- Bente Onsager Lund var særdeles knyttet til Oslo- N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N N forening eget kontor som gave. Jeg var sammen foreningen og det var til OKF hun ville gi gaven, med henne på leting etter lokaler. Den gangen, på men hun så klart at NKF også måtte involveres. NYE MEDLEMMER 1990-tallet, var det få tilbud på kontorer på Major- Samtidig med kjøpekontrakten, ble derfor en stua, der hun ville at vi skulle holde til. avtale på 7 punkter inngått mellom Oslo Kvinne- Tilslutt fant vi en leilighet som kunne passe, saksforening og Norsk Kvinnesaksforening om Mitt navn er Märtha Munch, jeg er litteraturen som finnes om kvinne saker. Majorstuveien 39, og i mai 1994 ble kjøpekontrak- felles eierskap, rettigheter og plikter. Dette er blitt halvt norsk og halvt svensk, men født Jeg er veldig opptatt av kvinnens bilde i ten undertegnet og skjøtet tinglyst. Verken OKF tatt hensyn til og respektert i alle regnskapsår i og oppvokst i Paris, Frankrike. Akkurat samfunnet og tror at det er det som er eller NKF hadde den gang organisasjonsnr., det var begge organisasjoner. nå studerer jeg Internasjo nale rela- viktigest for kvinnens fremtid. våre personnr. som ble benyttet og vi signerte på I tillegg til leiligheten ga hun også et større sjoner i London. Jeg er veldig opptatt Samfunnet vårt, spesielt i Vesten, har vegne av NKF. NKF ble derfor av praktiske grunner kontantbeløp til oppussing, møbler og utstyr, etter av feminisme og har bestemt meg for å skrive min skapt et bilde som alle kvinner må leve opp til. valgt som hjemmelshaver til leiligheten. (Norsk budsjett og nøyaktig regnskap. Hun var til stede University Thesis om kvinner i Norge og Frankrike. Det er mye på grunn av media og underholdning Kvinnesaksforening fikk i 1996 org.nr. 975 659 720 ved innvielsen av leiligheten som stolt giver. Jeg meldte meg inn i Norsk Kvinnesaksforening på TV. Det er mitt store håp at vi kan begynne å i Brønnøysundregistrene.) Året etter døde hun. fordi jeg synes at Norge har kommet langt når det forandre det bildet av den perfekte kvinnen. gjelder likestilling, og det blir ofte nevnt i mye av Jeg er stolt å være en feminist. Bente Onsager Lund var veldig engasjert i Kvinne- saksforeningen, og hun var så glad for at hun kunne gi foreningen denne gaven, og at Randi Reese, politiske aktivitet. Norsk kvinnesaks- vi satte pris på den. Hun følte at sosialarbeider, politiker forening er en seriøs orga nisasjon som hun nærmest reddet foreningen og tidligere fagforeningsleder. gjør et viktig arbeid for å belyse fra å gå i oppløsning. og forbedre kvinners situasjon i og Kvinners livssituasjon, nasjonalt utenfor arbeidslivet. Nå var det på tide og inter nasjonalt, har opptatt meg for meg å melde meg inn og aktivt gjennom et langt arbeidsliv og i min støtte foreningen.

22 23 Kari Husabø stortrives i sin leilighet i kollektivet på Hovseter AproposKollektivet !is"#$% påe &Hovseter – pioner med suksess

Samfunnet består av familier, og hver familie har sin husmor, og hver husmor vil ha sitt private lille kjøkken, der hun kan koke og brase for sin lille familie.

Omtrent slik tenkte de i OBOS i 1960-årene. sin mat i dypeste ensomhet? La oss gå sammen Følgelig ville ikke OBOS støtte det mystiske om felles kjøkken, felles vaskeri, felles barnehage, kollektive prosjektet tre organisasjoner ønsket å felles selskapslokaler, felles hybler til utleie for realisere på Hovseter. overnattingsgjester, felles… Så ble det heller samarbeid med Ungdommens Selvbyggerlag. De tre kreative foreningene var Og slik ble det. Kollektivhuset på Hovseter ble Ensliges Forening, Oslo Kvinnesaksforening og åpnet i 1976. Det rommet omkring 60 leiligheter Kvinnelige Akademikere. og hybler. De største leilighetene var på hele fem Hva hadde de funnet på? Jo, de mente at av rom. Hver leilighet hadde eget kjøkken, men i husstander finnes det store og det finnes små – tillegg rommet huset alt som skal til for at felles- helt ned til ett menneske! Hvorfor skal de alle lage middager kunne lages og spises i fellesskap.

Bygget står der den dag i dag. Noe er endret. er igjen og er i dag godt voksne. Hver annen aldersgrupper som gjør miljøet så trivelig. Flere Men ideen er den samme: Tre dager i uken arran- mandag arrangeres hyggemøte for de eldre. De av dagens voksne, familiefedre og mødre, har hun geres fellesmiddager, 6 ulike grupper alternerer er meget populære. Miljøet er tett og trivselen sett vokse opp i Camilla. om å stå for innkjøp og matlaging. Alle lager hva stor. Ved middagsserveringen sitter gjerne de eldre de mener er sunt og godt. Noen ganger blir det få- sammen – de er kjente og venner fra årtier. Husabø forteller ellers at ingen er tvunget til å rikål, noen ganger grøt. Mye fisk. Det er vanskelig Men i Camilla er det også barnefamilier. Det være med i kollektiv-tiltakene. Alt skjer på frivillig å beregne akkurat hvor mange som kommer til myldrer av liv under fellesmiddagene. Dette basis. Leilighetene blir også solgt på det åpne mar- hvert måltid, gjennomsnittet ligger på omkring gjør miljøet helt spesielt. ked. Det kreves ikke lenger medlemskap i noen av 30. Blir det for mye mat, fryses restene eller noen de opprinnelige foreningene. kjøper med seg et par porsjoner hjem. Kari Husabø, som har bodd her siden starten, er ikke i tvil: Det er nettopp blandingen av Kollektivet har vært vellykket. Det var ikke alltid Driften av barnehagen er overtatt av andre. Det lett å administrere noe som virket nytt og uhørt. ble for krevende å administrere den. Vaskeriet i Det har vært en fordel, nærmest en nødvendighet, kjelleren drives etter kollektivets regler. å ha en erfaren boligkooperasjon å støtte seg til. Spisesalen – Camilla – leies ut til beboere til Ungdommens Selvbyggerlag har gjort en veldig fester, brylluper, konfirmasjoner osv. Andre orga- god jobb, sier Kari Husabø som har vært med helt nisasjoner og lag på Hovseter kan også leie den. fra starten. Hun og Karen Sofie Brynnildsen – begge med bakgrunn i Oslo Kvinnesaksforening Hyblene er det rift om. Noen er solgt, andre – var med blant pionerene. leies ut til kortere eller lengre besøk. Noen av Med fra starten; Kari Husabø og Karen Sofie de opprinnelige beboerne har flyttet ut, mange Brynnildsen (1905-2011) Gunhild Ramm Reistad 24 25 BOKOMTALER BOKOMTALER Magnhild Folkvord: Fredrikke Marie Qvam, Magnhild Folkvord forteller om biografien hun Rabaldermenneske og Strateg, Samlaget, 2013 har skrevet om Fredrikke Marie Qvam

Stemmerettsjubileet 2013 har ført til oppløst. Kvinner hadde da siden Magnhild Folkevord har gitt oss et fascinerende fornyet interesse for kvinnene som 1901 hatt en begrenset kommunal portrett av arbeidet til en usedvanlig sterk kvinne. kjempet frem stemmerett også for stemmerett, men ikke stemmerett Boken beskriver strategen Fredrikke Marie Qvam, kvinner. Flere av disse har dessverre til Stortinget. Da det i slutten av juli men gir oss også opplysninger om hennes privat- vært glemt, kanskje fordi de arbeidet 1905 ble kjent at det ville bli holdt liv, selv om jeg nok her hadde ønsket meg en mer for kvinners rettigheter. En av disse folkeavstemning, sendte Fredrikke korte tid man hadde på seg, ble det samlet inn omfattende beskrivelse. er Fredrikke Marie Qvam som må Marie Qvam, som leder av LKSF, underskrifter fra nærmere 300 000 personer. ha vært en usedvanlig stor strateg et telegram til stortingspresident Dette er et imponerende tall, særlig sammenlig- Qvam vokste opp på en storgård i Nord-Trøndelag med et organisasjonstalent som vi Magnhild Folkvord Berner med spørsmål om ikke net med tallet på menn som deltok i folkeav- og forelsket seg som 14 åring i den da 23 år gam- sjelden har sett likheten til. Fra siste kvinner måtte anses som en del av stemningen, om lag 368 500. Disse listene gir le huslæreren Ole Anton Qvam. I hennes hjem halvpart av 1890-tallet ledet hun tre landsomfat- folket ved en folkeavstemning, særlig for at slik oss dessuten i dag mulighet til kunnskap om var det en selvfølge at jenter skulle ha samme tende kvinneorganisjoner – Norske Kvinners avstemning ikke fastsettes av forfatningen. Til- kvinners organisering og nettverk rundt forrige skolegang som gutter. Fredrikke og Ole Anton ble Sanitetsforening (NKS), Landskvinnestemme- svarende telegram ble sendt av andre. sekelskifte. gift i 1865 og de fikk fem barn. Fire av disse døde rettsforeningen (LKSF) og Norsk Kvinnesaksfore- tidlig. Hennes egen helse var ikke den sterkeste. ning. Dessuten hadde hun fra 1904 verv i Norsk Da kvinnene ikke ble gitt anledning til å delta i Underskriftsinnsamlingen banet vei for vedtakel- Samtidig sto hun i en rekke år for den daglige Kvinners Nasjonalraad. I tillegg var hun leder av folkeavstemningen, satte LKSF i gang innsam- sen i 1913 av allmenn stemmerett også for kvin- driften av gården Gjævran mens ektefellen satt på Nationalkomiteen til bekjæmpelse av den hvide ling av underskrifter fra kvinner, og en snau uke ner, noe Fredrikke Marie Qvam hadde kjempet Stortinget. Selv om hun etter datidens regler ikke slavehandel. Fredrikke Marie Qvam var utvilsomt senere var det tatt inn et opprop fra LKSF i avisene for i alle år, og som var begrunnelsen for at hun var myndig måtte hun likevel ta en rekke nokså en meget sentral person i alle de kvinnenettverken og lister med følgende tekst ble satt i sirkulasjon: i 1898 mindre enn ett år etter at hun var blitt viktige avgjørelser i forbindelse med gårdsdriften, som vokste frem etter stiftelsen av NKF i 1884. ”Norske kvinder ønsker herved å føie sitt Ja til valgt inn i Kvindestemmeretsforeningens styre ettersom avstanden til Oslo ikke gjorde det mulig Som det fremgår av bokens de mænd der har ret til at deltage i sammen med Gina Krog, brøt med denne og å innhente ektefellenes avgjørelse. undertittel var hun så desidert en folkeavstemningen den 13de stiftet LKSF. Qvam ble valgt som leder av den nye strateg og kanskje også, iallfall august, i det de med dyb organisasjonen, et verv hun hadde også etter Magnhild Folkvord har gitt oss et svært interes- sett med datidens øyne, et overbevisning er med at at stemmeretten var et faktum. Arbeidet i LKSF sant portrett av en av norsk kvinnesaks store rabaldermenneske slik hun slaa ring om 7de juni- forsatte også etter 1913 for å sørge for kvinners gestalter, og, slik jeg ser det, en av de større selv omtalte seg som. beslutningen”. politisk oppdragelse og samling. organisasjonstalenter i nyere norsk historie. Det er å håpe at hun nå får sin rettmessige plass Fredrikke Marie Qvams orga- Fredrikke Marie Qvam og Fredrikke Marie Qvam stiftet NKS og utviklet i norsk historie. nisasjonstalent viste seg blant datteren Louise Qvam, sendte organisasjonen fra å ha vært et krigsforbere- annet i 1905 da kvinnene ikke selv lister til alt som fantes av dende tiltak til en organisasjon som arbeidet for Karin M. Bruzelius fikk anledning til å delta i organisasjonsnettverk – stemme- folkehelsen. Arbeidet mot tuberkulosen ble tidlig folkeavstemningen etter at rettsforening eller sanitetsforening, svært viktig. Typisk for Fredrikke Marie Qvam var Stortinget hadde erklært prester, lensmenn, ordførere eller hvorledes hun hegnet om NKS som en organisa- unionen med Sverige deres ektefeller. Til tross for den sjon hvor kvinner skulle ha de sentrale rollene.

26 27 BOKOMTALER BOKOMTALER Mari Jonassen: Fernanda Nissen Fernanda Nissen Kjærlighet og arbeid, Aschehoug 2013 1862 – 1920

Stemmerettsjubileet har resultert i at Familiebakgrunn, skolegang i Gjennom daglige besøk når og fødeavdelinger, og hun gikk Fernanda Nissen (FN), en av kvinne- Kragerø og utdanning i Kristiania Holst var på jobb i Dagbladet inn for biblioteksaken – folkets sakens frontfigurer, har fått sitt liv bygget opp om hennes virke som som redaktør, gjorde hun det universiteter. Samtidig var hun satt under lupen av historikeren Mari journalist i Social-Demokraten; i hun kunne for å opprettholde klar på at kvinner måtte kunne Jonassen. Det er en imponerende dag Dagsavisen. Lite ærekjær på kontakten med dem. søke en hvilken som helst stil- skikkelse som trer fram med sitt virke egne vegne, anså hun ikke seg selv ling, og de burde beholde sitt eget som kulturjournalist, folkeopplyser, som profesjonell teaterkritiker, men Etter at FN var blitt kjent med navn når de giftet seg. kommunepolitiker og samfunnsre- som en folkeopplysende anmelder. fyrstikkarbeidernes kår, sluttet hun formator. Boken gir en kronologisk Hun ville nå ut med litteraturens seg til sosialdemokratene og ledet en FN knyttet nære vennskap med Hulda fremstilling av Nissens liv. Forfatteren budskap til alle dem som ikke hadde periode kvinnenes fagforening. Med tiden Garborg, Cecile Thoresen, Gustav Vigeland tegner et bilde av en privilegert opp- Mari Jonassen råd til å gå i teater eller kjøpe bøker. vant hun stor anerkjennelse. Hun ble valgt inn og Gustav Fröding. Brev til venner benyttes som vekst i vakker natur i skjærgården ved Hun arbeidet i mange år ulønnet og i Kristiania bystyre i 1910, og ved kommune- kilder i boken, men brev hun mottok ble brent. Kragerø med frisinnede foreldre som stimulerte slet uopphørlig med trang økonomi. valget i 1916 fikk hun flest stemmer av alle som Brevutdragene formidler en varm, tillitsfull barneflokken med musikk, høytlesning og drama- stilte. Hun ble ansatt som en av landets første to og medfølende stemme. Som samfunnsdebat- tisering med hjemmelagde kostymer. Fernanda Nissens navn er uløselig knyttet til fyrstikkarbei- filmsensorer. tant kunne stemmen bli krass og ironiserende. hadde 8 eldre søsken. Som toåring ble hun syk derskenes streik, deres elendige arbeidsforhold, Rettferdighetstrang og lidenskap går igjen som antakelig rammet av poliomyelitt med lammelse og til ekteskapet med legen Oscar Nissen som FN støttet kravet om allmenn stemmerett, og hun en undertekst. De siste ni år som enke kjente FN i høyre arm. Da hun var 13, døde moren og noen påpekte helseskadene arbeiderne pådro seg. meldte seg inn i Landsstemmerettforeningen. Da seg sorgfull og trett, men likevel sto hun på det år senere gikk faren konkurs. Forholdet til Nissen førte til at hun ble skilt fra kvinnene fikk stemmerett ved kommunevalg, hun maktet. Hun skrev ikke dagbøker, men slettet Lars Holst og mistet foreldreretten til barna på 9 oppfordret hun kvinnene til å bruke den i bladet sine spor der hun kunne og mente at de døde Som ung må det ha vært sårt og 6 år. Separasjonen fra Holst, utro- til Arbeiderpartiets kvindeforening som hun burde få fred. Jonassens biografi er likevel med for Fernanda ikke å få danse på skap og samboerskap med redigerte. Jonassen fremstiller FN som tvisynt i sin folkeopplysende kvaliteter i Fernandas ånd. grunn av lammelsen, men funk- Oscar Nissen, skandaliserte spørsmålet om forskjells-versus likestilingsfemi- Foruten innsyn i hennes liv gir den innblikk i sjonshemningen synes likevel Fernanda i borgerlige kretser. nisme. I motsetning til den borgerlige kvinne- sosialismens fremvekst og modernitetens gjen- ikke å ha dempet arbeidskapa- bevegelsen forsvarte hun særvern for kvinner i nombrudd i Norge. siteten som hun bevarte til hun Til tross for en ukonvensjonell arbeidslivet. Kvinners tradisjonelle virkeområde døde i 1920. Hun var da 59 år innstilling led hun under skulle verdsettes med opprettelse av husmorskoler Tone Schou Wetlesen og oppholdt seg i etterkrigsti- for dømmelsen. Hun var plaget dens Tyskland der hun pådro av skyldfølelse og angst for seg lungebetennelse. fremtiden. I en periode var hun på nervesanatorium med alvorlig FERNANDA NISSEN depresjon. Tapet av barna smertet. KJÆRLIGHET OG ARBEID Av Mari Jonassen Aschehoug 2013 28 29 BOKOMTALER BOKOMTALER

Anne Hilde Bermingrud: Familieliv i FAMILIELIV I LIKESTILLINGSLAND. Hvem vet best for familien? Av Anne Hilde Bermingrud likestillingsland. Hvem vet best for familien? Kolofon Forlag 2013

Skal forsørgermannens livsform Boken kan leses som et innlegg til har satt sine spor. Boken har flere gode og tanke- legge lista for likestilte familier med debatten som gikk i mediene i fjor vekkende formuleringer, men også uklarheter, og to utearbeidene foreldre på full tid og foranlediget av at ledende kvinner den kunne vært strammere redigert med færre barn i barnehage før de fyller året? etterlyste større yrkesaktivitet fra gjentakelser. Vekslingen mellom kursiv og vanlig Det er dette dagens familiepolitikk kvinner på deltid. AHB stiller spørs- skrift gjøres ganske usystematisk og blir heller legger opp til og som forventes for at målet om kvinners rett til lønnet ikke nærmere forklart. vi skal sikre oss en velfungerende vel- arbeid er i ferd med å bli en plikt og ferdsstat. Men hva om modellen ikke om neste skritt er å gjøre barnehage- Boken er et betimelig bidrag til debatten om fungerer til barnas eller foreldrenes deltakelse obligatorisk. likestilling, familiepolitikk og arbeidsliv. Med beste og heller ikke til samfunnets eksempler fra besteforeldres arbeidsdeling minner beste når fødselstallene synker? Anne Hilde Bermingrud I så fall hevder hun at myndig- Til støtte for Bermingruds resonnement kan det AHB om arbeidsfellesskapet mellom kjønnene før Er det slik at velferden i familien hetene har misforstått sin oppgave. vises til Danmark som tidlig satset på fulltid for kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet ble utbredt. svekkes når den stilles overfor uforenelige krav I stedet for å styre familiene etter én mal bør det yrkesaktive kvinner. I Danmark synker fødsels- Vesentlige bestanddeler av bestemødrenes oppgaver ute og hjemme? offentliges oppgave være å legge til rette for at tallene, og barnehagene får stadig færre barn å bør verken glemmes eller utelates, men regnes inn foreldre kan treffe egne valg. Det må tas høyde ta vare på. i det likestilte foreldreskapets totale arbeidsinnsats. Anne Hilde Bermingrud (AHB) konfronterer for hva som kreves for at omsorgen for de minste Først da kan vi nærmes oss et samfunn som like- dagens likestillings-og familiepolitikk med skal bli god nok, og det skal mye til for at kollek- Boken er blitt til gjennom støtte fra Fritt Ord stiller kvinners og menns innsats og livsform. hverdagslivets realiteter slik hun og flere med tiv barneomsorg blir god nok som erstatning for og med Kolofon som forlegger. Forfatteren har henne har erfart det. I likhet med Kristin Briseid i foreldrenes omsorg. Arbeidslinjen i familie-og måttet klare seg uten redaktørbistand noe som Tone Schou Wetlesen boka Likestillingslykke (2012) og Linn Stalsberg likestillingspolitikken tar heller ikke høyde for at i Er jeg fri nå?(2013) tar hun utgangspunkt i det fortsatt kreves en betydelig innsats for å sørge egne erfaringer som småbarnsmor og krav til seg for nødvendig matlaging, klesvask og renhold i selv om samtidig å fylle oppgavene som lærer i en husholdning. Familiepolitikken bør utformes ungdomsskolen. Hun prøvde etter beste evne med slik at familien får tid til å ivareta de nødvendige Fra barnemunn barn nummer to i barnehage fra 10 måneders oppgavene uten å tappes for krefter og overskudd. alderen, men det ble en erfaring som kostet mye AHB fremholder redusert arbeidstid eller deltid "I gamle dager var det ikke lov for faren å føde barn. slit og vonde følelser. Med tredje barnet visste hun for foreldre i småbarnsfasen som en vei å gå. Her De syntes det var umusikalsk. Men i dag er det vanlig at bedre. AHB unte seg og barnet et år hjemme etter viser hun til en modell for ektefelledelt arbeidstid moren og faren føder barnet sammen." Eva, 6 år at permisjonstiden var utløpt. Da året hjemme som ble utformet på 1970-tallet av legen Ola var over, erfarte hun en toåring som var klar for Rokkones og sosiolog Erik Grønseth. Senere opp- "Forskjellen på damekropper og mannekropper, er at damekroppene barnehagen i motsetning til barnet som begynte følgingsstudier av dette eksperimentet foretatt av har flere hemmelig rom i begge ender." Even, 6 år. før fylte ett år, som gråt mye og som nølte lenge Margunn Bjørnholt viser til interessante resultater med å lære seg å gå. av en slik ordning over tid. "Damer har kurver mens menn har stresskoffert." Arild, 7år

30 31 BOKOMTALER BOKOMTALER Astrid Brekken: KVINNEBØNDER av Astrid Brekken KVINNEBØNDER Norsk Bonde- og Småbrukarlag

I stemmerettsåret 1913 ble Norsk sag, ysting, pølser, frukt, bær, domene. Det er 6000 mål moltemyrer på eiendom- Bonde- og Småbrukarlag stiftet. korn og potet. De har utformet men. I gode år kan produksjonen nå opp i 3 tonn. Da fantest det knapt et kvinne- sine yrkesroller på ulike måter, Fortsatt driver de på ”gamlemåten” med selvplukk lig medlem. Landbruk ble sett og er stadig underveis på leting mot betaling for de som måtte ønske det, og det på som mannsyrker. Kvinnene i etter nye og bedre løsninger. er mange! Men hun plukker også for salg i større næringen som bondekoner, selv Helse og ernæring, kosthold, målestokk. Moltedronninga har Astrid Brekken om de ofte hadde hovedansvaret kortreist mat og nye grønne kalt henne. Og de finnes det ikke mange av i lan- for driften på en stor del av norske og miljøvennlige produkter er det. Min mor, aktiv bondekvinne, født i 1913, og gårdsbruk. viktige element i de nye yrkes- et helt liv i aktivt arbeid for kvinnenes rettigheter i Astrid Brekken rollene, likeledes satsingen på landbruket, ville vært svært så fornøyd med å lese I dag er kvinnene i landbruket gårdssalg og turisme. Det er fascinerende å lære om disse om alt den flinke svigerdatteren har fått til. Og ikke lenger usynlige. De har i stor grad tatt steget Samarbeid, med mann/samboer, på tvers av kvinnenes hverdagsliv. Kvinner som takler ikke minst hva den nye generasjonen av kvinner fra å være bondekoner/kvinner til å bli kvinne- generasjoner, med søsken eller i samdrift er også utfordringer, og som har tro på å skape sin i norsk landbruk står for når det gjelder verdier, bønder. På 50-tallet var det ca 6 prosent kvinner verdier som fremheves. Nybrottsarbeid i land- egen arbeidsplass i norsk landbruk. Selv har nytenking, og spennende yrkesvalg. som drev som selvstendige bønder. I dag har bruket i dag er et økonomisk sjansespill. Da er jeg vært så heldig å møte en av disse i sitt tallet vokst til 14 prosent. Det har vokst frem nye, samarbeid og nytenking helt nødvendig. rette element. Svigerinnen min, storbyjente fra Det er slike kvinner som får fart på bygde Norge. utradisjonelle yrkesroller for kvinnebønder, basert Gøteborg, utdannet innen språk og reiseliv, er Her har vi møtt et knippe av dem. Heldigvis finnes på selvstendig økonomi. Fortsatt er næringsinn- Spennende kvinneliv i dag bonde på Andøya i Nordland. Nå driver det mange flere. Sølvi Listhaug må ikke stikke tekten lavere enn for menn, men det skjer mye På Stjernøya i Altafjorden møter vi ei ung hun og mannen allsidig landbruk på den gamle kjepper i hjulene for det viktige og nyskapende positivt i bygde Norge også på dette området. kvinne som driver med sjarkfiske og villsau. prestegårdseiendommen, som de kjøpte i voksen arbeidet de utfører, og de verdiene de står for! Hun er miljøbevisst og med mye pågangsmot alder. Hun er aktiv i organisasjonsliv og politikk. I anledning Stemmerettsjubileet har Kvinneut- og humør. Familien er tallrik. Dette er et nytt I sitt daglige yrkesliv er molteproduksjon hennes Karin Beate Theodorsen valget i organisasjonen tatt initiativ til å få utgitt yrkesliv for henne, et liv som hun takler på en bok om den rollen kvinnebøndene i dag spiller i beundringsverdig måte. norsk landbruk. Astrid Brekken har redigert det I Tana møter vi ei kvinne som driver med rein og interessante verket, som består av intervjuer med samisk handverk, duodji. Helt i sør, i Skjeggedal 21 flotte kvinner i landbruk og reindrift, i tillegg i Froland kommune har ei innflytterkvinne fra til fagartikler om kvinnebønder nasjonalt og i et Trøndelag funnet seg til rette med motorsaga, globalt perspektiv. Boka er nydelig illustrert med skogsdrift og hjortejakt, i tillegg til at det drives bilder fra disse sterke kvinnenes hverdag. aktiv gårdsmatproduksjon. I Telemark møter vi ungjenta som driver med melkeproduksjon og Felles for de kvinnebøndene vi møter er at de elgjakt. Hun har tatt over hele gårdsdrifta, med driver så allsidig og nytenkende. De arbeider med faren som avløser. I 2011 ble hun nominert til kyr, sau, geiter, hjort, rein, melkeroboter, motor- ”Årets unge bonde”.

32 33 BOKOMTALER BOKOMTALER

FORMØDRENES STEMMER. dels av deres ektemenn og annen familie. om hygiene. Spyttebakken skulle stå ute, og helst Når en leser om disse livene, virker alt nåtidig litt vekk fra huset! At de var noe for seg selv kan Kvinneliv rundt stemmeretten snakk om tidsklemme og strev nærmest litt sytete. vi også se av at samtlige har velutdannede og Våre formødre hadde verken innlagt vann, kjøle- velskrivende kvinnelige ætlinger. Likevel har de skap, dypfryser, støvsuger, eller vaskemaskin til å mye å lære oss om kvinners levekår. Dette er en av de to mest hele sitt liv. Og alle fødte hjelpe seg med hjemmearbeidet. Men symaskin Denne boka bør bli lest av alle som har inter- spennende bøkene jeg barn: 6 barn, 7 barn, skaffet de seg, og den ble flittig brukt. esse for kvinners liv og arbeid før og nå. Les ett og har lest i år. Ti skriveføre 8 barn; det er nesten en Nå tror jeg ikke disse ti damene uten videre er ett kapittel, ikke alle i et strekk, for riktig å kunne kvinner forteller om en lettelse å finne at tre av typiske for kvinnelivet i sin tid. De var alle sterke, smake på dem. Passende åndelig føde mellom formor: bestemor eller dem slapp med å føde energiske og engasjert i folkeopplysning, sosialt julemåltidene: inn under juletreet med den. oldemor som levde i to hver. Men da vet vi jo arbeid eller politikk. Sosialt arbeid var særlig 1913, da kvinner som ikke hvor mange aborter kamp mot den hvite pesten tæring og opplysning Hilde Bojer kjent fikk stemmerett og dødfødsler de hadde her i landet. Fortel- innimellom. I tillegg lingene er rammet inn hadde de gjerne omsorg Audgunn Oltedal og Arnhild Skre av en innledning som for mindre søsken mens NORSK LIKESTILLINGSHISTORIE 1814 – 2013. beskriver kvinners liv og levekår rundt århundre- de vokste opp, og ansvar for gamle foreldre seinere skiftet 1900 og en oppsummerende avslutning om i livet. For en ting hadde alle disse formødrene Kvinneliv rundt stemmeretten utviklingen fra 1913 til i dag. til felles: de arbeidet og slet livet gjennom. Fritid hadde de mens de lå i barselseng. Husarbeid og I anledning 100-årsjubileet for innførelsen av kvinnenes stemmerett Gro Hagemanns innledning er rett og slett fasci- stell for mann og barn kom i tillegg til gårdsar- i Norge nedsatte Barne- og Likestillingsdepartementet en komite nerende, og jeg lærte mye som jeg ikke visste. beid og/eller lønnet arbeid for dem som hadde som skulle ha ansvaret for jubileumsfeiringen. Komiteen bestemte Oversikten til Hanne Marte Narud og Anne Krog- det. De vakre bildene av dem som gamle viser at markeringen skulle omfatte utgivelsen av en bok som tok for seg stad om "100 år med stemmerett" er også opp- slitet deres i hver fure i ansiktet. Boka har en rekke likestillingens historie i Norge. lysende, men etter mitt skjønn litt for akademisk flotte fotografier, dels portretter av formødrene, Nå foreligger boken – som er blitt et omfangsrikt verk, rikt i formen i forhold til boka ellers. illustrert. Den gir et godt bilde av den utvikling kampen for De to redaktørene har en tankevekkende slutt- kvinne nes likestilling har gått igjennom i Norge, både av seire og artikkel: ”Er vi der nå?” nederlag. Illustrasjonene er flotte og understreker teksten. Til slutt De ti kvinnene vi leser om hadde temmelig summeres det opp hvor står vi i dag – og at veien videre fram mot ulike livsløp: en lærerinne i husstell, en misjonær, fullstendig likestilling fremdeles må kjempes for å nås. en koldjomfru, en jordmor, noen gardkjerringer. Vi får innsikt både i livet på bygda, og utvandrin- NORSK LIKESTILLINGSHISTORIE 1814 -2013. Hilde Danielsen, Elrinn Larsen, gen til byene. Et par av dem skilte seg fra mannen Ingeborg W. Owesen. sin, noe som ikke nettopp var vanlig på den tid. Fagbokforlaget, 2013. 407 s. ill. Alle var av bondeslekt, og flere arbeidet på gard

FORMØDRENES STEMMER. Ingeborg W. Owesen, KVINNELIV RUNDT STEMMERETTEN. Eirinn Larsen og Redaktører: Audgunn Oltedal og Arnhild Skre Hilde Danielsen. Pax forlag 2013. Foto: Rune Johansen, ba.no 34 35 BOKOMTALER BOKOMTALER "Det stille mammaopprøret" En gullgruve for interesserte i kvinnesak og historie

Det stille mammaopprøret har Laila Fresjarå Vi fokuserte på kvinnepionerene om- Hvordan en forsker og forfatter har Foldvik kalt debattboka si om barnets første kring 1900 under stemmerettsjubileet kunnet spenne over alt dette og formidle leveår. Hun sier: i 2013. Formødrene før dem igjen ble det videre på en slik fengslende måte, er – Norske mødre er blant verdens heldigste med bare representert med Camilla Collett. for meg ubegripelig, men det er bare å si foreldrepermisjon og stadig økende kvote for far. Hun er en milepæl i kvinnekampen, takk og pris og kaste seg over stoffet. Alt er tilrettelagt for at kvinner fortest mulig skal men det var mange andre som gjorde ut i fulltidsjobb etter fødselen. Ettåringen har banebrytende innsats av ulike slag på 1800-tallets kvinner omfatter tre deler. en lovfestet, subsidiert daginstitusjonsplass som 1800-tallet for å få fram nye tanker Først tar Aasen for seg norske kvinner venter. Man kan med andre ord håndtere både og fremme kvinners rettigheter. Dette Elisabeth Aasen 1800 – 1850 med by og bygd, union og kar riere og familieliv. Men hva med barna og skapte grunnlag for seirene som kom etterpå. Nå grunnlov, borgerskapets kvinner og Camilla Collett. deres behov? Hvordan takler de måten vi organi- fyller cand.philol. og forfatter Elisabeth Aasen ut I andre del av boka går Aasen utenlands og tar serer vårt familie- og yrkesliv på? Laila Fresjarå Foldvik bildet med boka "1800-tallets kvinner – På vei for seg litteratur skrevet av kvinner i Frankrike og til stemmeretten". Og det er bare å si det med en England og lest av norske kvinner. Her er George Laila Foldvik skriver ut fra sine egne erfarin ger Foldvik grep til pennen, fordi hun syntes det var gang: dette er en gullgruve som alle historie – og Sand og Flora Tristan, Jane Austen og Harriet som ergoterapøyt, fembarnsmor og bonusmam- skremmende når det ble sett på som forkastelig kvinnesaksinteresserte burde unne seg! Her er Martineau, Elizabeth Gaskell, søstrene Brontë og ma til fire. Hun har vært både hjemmearbeidende å trekke inn amming i debatten om pappaperm masse stoff – levende og konkret, men også med George Eliot. I bokas tredje del kommer Aasen og skilt alenemamma i jobb. Hun har sittet i og likestilling. Puppen er hovednæring, sier perspek tiver. Teksten er velskrevet og rikt utstyr med tilbake til Norge og følger norsk kvinnebevegelse kommunestyret i Larvik, er andre nestleder i Krf hun, og den viktigste kilden til trøst for babyer illustrasjoner. En imponerende dokumentasjon. fra Amtmandens Døttre til 1913. Hun beveger seg Kvinner og har vært med å etablere morsrolle- i mer enn seks måneder. Far har ikke dårligere fra Erklæringen om kvinnens rettigheter og John organisasjonen Tid for barn. Foldvik ble opptatt omsorgsevner enn mor, men det er en biologisk For Elisabeth Aasen er denne boka den siste i serien Stuart Mills til Aasta Hansteen, kampen for utdan- av barnets tidlige behov da hun bodde i Frankrike og hormonell forskjell mellom kjønnene når det om kvinner i europeisk litteratur-og kulturhistorie ning, foreningen Skuld og Kvinne saks foreningen, og ble frarådet å amme av gynekologen der. gjelder svangerskap og fødsel. fra middelalderen til norske kvinners stemmerett fyrstikkarbeiderskene og stemmerettskampen. Til I boka si skriver hun nå om i 1913. Serien er et ruvende pionerarbeid for å slutt spør Elisabeth Aasen: Hvor gikk den interna- «French parenting» – Er man i Norge i dag i ferd med å klarlegge kvinners ofte fortiete liv og sjonale stemmerettskampen? Og – kan vi bare velge overse småbarns dokumenterte behov virke opp gjennom hundreårene. slutter med de nordiske land og vrake i nye, trendy fordi disse hensynene ikke synes foren- Serien begynte med Driftige damer med svenskenes Fredrika oppdragerstiler? Min lige med vårt felles mål om likestilling? – Lærde og ledende kvinner opp Bremer og danskenes Mat- egen mammareise, spør Laila Foldvik og vil med boka si få gjennom tidene (1993) og fortsatte hilde Fibiger. med tre små barn i fram hvor viktig barns behov for trygg med Det skjønnes hage – Middel- Det er bare én konklusjon: Frankrike, om å følge tilknytning er. alderens skrivende kvinner løp og kjøp! morsinstinktet, tilknyt- (1996), Renessansens kvinner ning, å gråte seg i søvn, (2002), Barokke damer – Dron- Torild Skard hva med far? Et godt liv ning Christinas europeiske reise med små barn – også når Laila Fresjarå Foldvik: (2005) og Opplysningstiden Elisabeth Aasen: de er mange og verdens Det stille mammaopprøret, kvinner (2010). Boka om 1800- 1800-tallets kvinner – beste mammaland. Vigmostad & Bjørke, 2013 tallets kvinner er sist i rekka. På vei til stemmerett (Pax ) 36 37 BOKOMTALER BOKOMTALER Kvinnestemmeretten i Rogaland

I tillegg til de nasjonale tiltakene i forbindelse med I 1948 ble hun "bestyrer" av Sosialdepartementet I tillegg til artikkelen om Aaslaug Aasland av stemmerettsjubileet har lokale krefter i mange av og først i 1951 ble hun "statsråd" på linje med Arne Hove skriver Audgunn Oltedal i årboka om fylkene gravd fram sin egen historie og presentert sine mannlige kolleger i andre departementer. Da "Kva valde formødrene våre?" og Lars A. Myhre til dels ukjente kvinnepionerer. fungerte hun sogar som statsminister når han var om "Likestilling – en global utfordring". Et fylke som gjort dette er Rogaland, og Arbeidernes fraværende. Hun gikk av i 1953. historielag i Rogaland har gitt ut en årbok for 2013 som handler om "Kvinners stemmerett 100 år". Nærmere 2 500 kvinnelige elever og førstegangs- velgere i videregående skoler i Stavanger-området Foto: arkiv Arbeiderbevegelsens og bibliotek Vår første kvinnelige prest: har fått boka i gave fra LO i Stavanger og omegn. Aaslaug Aasland Ingrid Bjerkås På forsida av boka er et stort bilde av Anna Gjø- stein. Hun var den mest markante skikkelsen både 1906 ledet hun Stavanger Ledd av Landskvinne- Noe av det mest spennende ved jubileet for enn lenger sørpå. Og i den lokale stemmerettshistorien og historien om stemmerettsforeningen og i 1912 fikk hun etablert kvinnestemmeretten, er flommen av bøker som Ingrid Bjerkås lot seg arbeiderkvinnenes organisering. 24 år gammel kommunal husmorskole som første by i Norge. kommer om fortida for å få fram kvinnepionerene ikke avskrekke av barske

stiftet hun Stavanger Kvinnesaksforening i 1893. og avdekke den glømte kvinnehistorien. levekår. Aud Valborg Foto: Mathias Eidberg To år seinere var hun med å skrive avisa 1. mai Tidligere Stortingsrepresentant Kari Natvig Tønnesen understreker at og i 1901 tok hun initiativet til å stifte Stavanger Helliesen i dagens Kvinnesaksforening skriver Aud Valborg Tønnesen, professor i teologi ved det ikke var «husmoren» Kvinnelige Arbeiderforening. Her var hun leder i fengslende om Anna Gjøstein i årboka, og hun har Universitetet i Oslo, har nå skrevet om vår første Ingrid Bjerkås som ble 10 år. Hun var uhyre aktiv og kom inn i bystyret i tillegg en egen artikkel om stemmerettskampen. kvinnelige prest, Ingrid Bjerkås. Det vakte oppsikt prest, men motstands- Aud Valborg Tønnesen i 1905. Samme år gikk hun fra dør til dør i den Også "fylkeskona" i Rogaland, Tora Aasland, da Bjerkås ble oppnevnt som prest i 1961. Kirken kvinnen. Under krigen store underskriftsinnsamlingen kvinnene satte i skriver om kvinnekamp og stemmerett. hørte jo til de bastante motstanderne av kvinne- fikk Bjerkås kall fra Gud, markerte frykt- gang i forbindelse med unions oppløsningen. Fra frigjøring, og Ingrid Bjerkås løst sin avsky mot nazistene, ble arrestert Rogaland markerte seg ganske spesielt med Norges måtte trosse både kristne flere ganger og til slutt ført på Grini. første kvinnelige ordfører, Aasta Helgesen, som ble «mørkemenn», sverte- valgt på Utsira i 1925, og Norges første kvinnelige kampanjer og ryktespred- Ingrid Bjerkås ble en populær prest på statsråd, Aaslaug Aasland, som var fra Sandnes. ning. Det var flere kvinner Senja og sto fram som et forbilde for Hun kom med i Gerhardsens regjering høsten enn henne som studerte teo- andre kvinner. Det er fint at det nå 1945 som "konsultativ statsråd" for sosiale saker, logi i årene like etter andre kommer bok om henne på Pax forlag slik Kirsten Hansteen var noen måneder før henne. verdenskrig, men hun skilte i mars 2014. seg ut, fordi hun ville tvinge gjennom en ordinasjon. "Kvinners stemmerett 100 år" Årbok 2013 Aud Valborg Tønnesen: Utgitt av: Arbeidernes Historielag i Rogaland, Og hun ble vår første kvinne- Ingrid Bjerkås – Jens Zetlitz gate 21, 4008 Stavanger lige prest på Senja i Troms. Der Motstands kvinnen som ble [email protected] nord var folk ofte mer tole rante vår første kvinnelige prest 38 39 Til minne Til minne Målfrid Grude Flekkøy er død, 76 år gammel Rønnaug Eliassen er gått bort, 102 år gammel

Det går noen tydelig fotavtrykk Målfrid la aldri skjul på hvor Hun var en viktig kvinne- I tillegg til å være overretts- gjennom barnas Norge. Målfrid takknemlig hun var for sin sakspioner. Hun sto fram sakfører ble Rønnaug med i Grude Flekkøy er gått ut av familie og sin bakgrunn. I 1991, for likestilling i en tid da Sosialistisk Folkeparti fra tiden og inn i historien. Verdens to år etter at hun hadde avsluttet dette ikke var akseptert, krevde starten, var medlem av første barneombud. Verdens sine 8 år som barneombud, kvinners rettigheter i skrift og Porsgrunn bystyre i 1964-71 første offentlige forkjemper for leverte hun sin doktorgrad A tale, deltok i kvinneorgani- som en av meget få kvinner, barns rettigheter. Utnevnt av Voice for Children – Speaking sasjoner og politisk arbeid og og deltok i SFs komite for Kongen i Gro Harlem Brundt- Out as Their Ombudsman. Den- ga praktisk juridisk hjelp til familie spørsmål. Hun arbei- lands regjeringstid i 1981. ne dediserte hun til sin mor og kvinner som trengte det. det med lønn og sysselsetting, Det som begynte med to beste profesjonelle rådgiver gjen- skatt og trygd, bolig- og ansatte og en brukt skrive- nom alle år, Åse Gruda Skard. Rønnaug ble født i 1911 og sosialpolitikk, ekteskap og maskin i Oslo, har nå spredt seg til mer enn Målfrid var pioneren som fikk satt barns tok juridisk embetseksamen tenåringers oppvekst. Hun 80 barneombud rundt om i verden, inspirert av rettig heter på verdenskartet. Vi er stolte over dette i 1937. Hun var en av få gjorde en avgjørende innsats den norske modellen. arbeidet hun startet når vi nå ser alle ombudene kvinner og de ville ikke ha en for bladet til mannen sin, Målfrid forsto fra starten av at barneombudet rundt om i verden, barneombudene som kjemper kvinne som dommerfullmektig for Midthordland. Fossegrimen, og var med i Norsk kvinneforbund, måtte forankres både i politikken og hos barna. for en tryggere og bedre oppvekst for barn. Hun måtte klage til Justisdepartementet før det Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Hun ble synlig for barna gjennom barne-TV, og ble akseptert. Siden holdt hun fast på yrket sitt, Norsk kvinnesaksforening. politikerne fikk aldri hvile fra hennes utallige, Anne Lindboe, barneombud; selv om det var vanskelig, fordi ektemannen grundige og krevende innspill. Reidar Hjermann, tidl. barneombud; stadig måtte flytte. Hun giftet seg med Torolv En sak som lå Rønnaug spesielt på hjertet, var De som er barn i dag, nyter godt av Målfrids ar- Trond Waage, tidl. barneombud; Solheim i 1940 og fikk dattera Jorun. kollektivhus. Boligene skulle ikke bygges slik at beid. Hun førte an arbeidet for et totalforbud mot Trond-Viggo Torgersen, tidl. barneombud; de forutsatte et menneske til å stelle hjemme, fysisk avstraffelse av barn, og i 1987 kunne hennes Marianne Borgen, tidl. ansatt hos barneom- Rønnaug ble privatpraktiserende advokat og enten det var husmor eller hushjelp. I stedet kamp krones med seier. Siden den gang har land budet under Målfrid; Magne Raundalen, hjalp kvinner med skilsmissesaker og omsorgs- skulle leieboerne ha rett til kollektiv service som etter land fulgt opp med forbud mot fysisk avstraf- barnepsykolog og rådgiver for alle spørsmål. Faktisk var hun en forløper for Juridisk felleskjøkken med restaurant og matutlevering, felse inspirert av de nordiske landene. Selv om det barneombudene. rådgivning for kvinner (JURK). Etter andre vaskeri, rengjøringssentral, portnerservice og dag- gjenstår mye, er vi på vei mot en verden der det verdenskrig var Rønnaug med å gi ut bladet institusjoner for barn. Boligkooperasjon i andre ikke er lov å slå barn. Trykt i Aftenposten 8. november 2013. "Kvinnen og Tiden" og skrev også i ukeavisa nordiske land tok opp ideen, men ikke i Norge. "Orientring". Klart og kvasst proesterte hun mot Her fortsatte kvinner å være dobbeltarbeidende Målfrid Skard ble født i Oslo i 1936 og utdannet seg som barnehagelærer og klinisk psykolog. Hun hadde en frigjøring av kvinnene som bare var tilsyne- til Rønnaugs ergrelse. en rekke stillinger innen barnepsykiatrien og helsevernet for psykisk utviklingshemmete. Hun var general- latende. Teorien var likestilling, men praksis var sekretær i Verdensorganisasjonen for Småbarnoppfostring (OMEP), som seinere gjorde henne til æres- diskriminering. Kvinner levde på siden av sam- Vi takker for innsatsen som har betydd mye for medlem. Hun var europeisk visepresident i Defence Children International og leder for Children’s Rights funnet uten den plassen og innflytelsen de skulle mange. Publications Foundation (i Nederland). I Vest-Afrika ble hun utnevnt til «cheftaine» (anfører) og UNICEF hatt. De skulle få frihet til yrke, men fikk plikt til beskrev henne som et forbilde for hele verden og en pådriver for barns rettigheter internasjonalt. I tillegg dobbeltarbeid. Det ble drevet rovdrift på kvinner Torild Skard, hadde Målfrid en rekke kommunale verv for Arbeiderpartiet i Oslo og Bærum og var mor for tre barn. som søkte å forene ekteskap og yrke, hevdet hun. Norsk Kvinnesaksforening

40 41 UTTALELSER UTTALELSER Reservasjonsrett for leger Støtten til kvinneorganisasjonene til statsråd Bent Høie, Helse- og omsorgsdepartementet til statsråd Solveig Horne, Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er uenig i at det innføres regler som gir fastleger rett til å reservere seg Norsk Kvinnesaksforening er en tverrpolitisk organisasjon som siden 1884 har jobbet og fått gjennomslag mot å henvise til abort, prevensjon og assistert befruktning. Etter NKFs syn er en slik reservasjonsrett en for kvinners rett til utdanning, kvinners stemmerett, retten til arbeid, likestillingsloven, opprettelsen av det begrensning av kvinners frihet og lovfestede rettigheter. Kvinnesaksforeningen har imidlertid merket seg som nå er Likestillings- og diskrimineringsombudet (vår mangeårige leder Eva Kolstad var første ombud), at innføringen av regel om dette er en del av avtalen som er inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre og og mye mer. Vi er også høringsinstans i saker som vedrører kvinner og likestilling. Vi fortsetter å gjøre antar at reservasjonsadgang derfor vil bli regulert. en viktig jobb i Norge og internasjonale fora for å sørge for at arbeidet for full likestilling fortsetter og at Norge og andre land overholder FNs kvinnekonvensjon, bl.a. gjennom vår internasjonale paraplyorgani- For å minke de problemer som reservasjonsretten kan medføre for mange, kanskje særlig yngre, kvinner, sasjon International Alliance of Women, som var den fjerde organisasjonen som fikk generell konsultativ krever NKF imidlertid at det samtidig fastsettes regler om at status i FNs økonomiske og sosiale råd. I 2014 arrangerer vi bl.a. et møte (en ”side event”) i forbindelse med kvinnekommisjonsmøtet i New York. - det skal fremgå av HELFOs register over fastleger om vedkommende lege har reservert seg, - leger som reserverer seg, skal opplyse om dette ved oppslag på venteværelsene, Vi får i år en offentlig grunnstøtte på 148 000 til vårt arbeid. I motsetning til mange andre organisasjoner - kommunene skal sørge for at det alltid er mulig for kvinner å få nødvendig helsebistand i kommunen, er vi ikke oppført med noen egen post, men må søke om driftsmidler hvert år. Vi fikk til og med redusert og at støtte i stemmeretts-jubileumsåret 2013 i forhold til tidligere. NKF har ingen ansatte; alt arbeidet gjøres på - kvinner som ønsker å benytte sine rettigheter etter abortloven, kan henvende seg direkte til nærmeste frivillig, ulønnet basis og tillitsvalgte må tildels betale for reiser med egne midler. Til sammenligning får sykehus hvor slike inngrep utføres, dvs. at det ikke kreves henvisning. Reform ressurssenter for menn 4 millioner i grunnbevilgning og et like stort beløp i prosjektmidler, og har derfor råd til å ha en stor betalt stab. Oslo, 24. oktober 2013 For Norsk Kvinnesaksforening I foreliggende forslag til statsbudsjett er det lagt opp til å øke støtten til frivillige organisasjoner med i alt 2 millioner. Dette er et skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. En aktiv kvinnebevegelse er en viktig Karin M. Bruzelius forutsetning for et levende demokrati og for full realisering av kvinners rettigheter. 2 millioner på deling medlem av arbeidsutvalget til de mange frivillige organisasjonene som kan søke på disse midlene er på langt nær tilstrekkelig til å rette opp dagens skjevhet.

Med vennlig hilsen

Margunn Bjørnholt Fungerende leder, Norsk Kvinnesaksforening

Oslo, den 27.10.2013

Da den blå regjeringen tiltrådte, ble selv denne beskjedne økningen av støtten med 2 millioner kr, strøket.

42 43 UTTALELSER UTTALELSER

Utkast til Norges andre nasjonale rapport til forståelsen av tilsvarende bestemmelser i de tre andre diskrimineringslovene. Vi viser også til at det fremgår av regjeringens politiske plattform at man tar sikte på å utarbeide en universell likestillings- og antidiskri- FNs menneskerettighetsråd under ordningen mineringslov. Dette reiser spørsmål om ikraftsettelsestidspunktet for de fire diskrimineringslovene av 21. ”Universal Periodic Review” (UPR) juni 2013. Men en slik felles lov vil også etter vårt syn aktualisere på nytt spørsmålet om en slik felles lov er i samsvar med Norges forpliktelser etter CEDAW. Dette var gjenstand for en omfattende debatt på grunnlag til Utenriksdepartementet av forslaget om en slik felles lov i NOU 2009: 14.

Norsk Kvinnesaksforening (NKF) viser til brev 26. september 2013 vedlagt utkast til rapporten og til opp- I punkt 3.1.2 Kjønnslikestilling, omtales Meld St. 44 (2012-2013). En slik omtale forutsetter at den nye fordringen om å kommentere dette. regjeringen akter å opprettholde denne eller om den ville fremme endringsforslag til den. Under samme punkt heter det videre at regjeringen har gjennomført tiltak for å reduser lønnsforskjeller Etter det NKF kan se bygger det tilsendte utkastet i ikke liten grad på den nå avgåtte Stoltenberg II regje- mellom kvinner og menn. NKF er i tvil om hvilke tiltak dette tar sikte på og antar at det i tilfelle gjelder ringens politikk og vi antar at det generelt må revideres for å tilpasses Solberg regjeringens standpunkter den tidligere regjeringen. Det viktigste er likevel at det her blir gitt noen eksempler på hvilke tiltak som skal på en rekke av de politikkområder som er omtalt i utkastet. NKF har derfor vært i tvil om hensiktsmessig- være gjennomført. heten av å kommentere utkastet slik det nå foreligger. Etter vårt syn hadde det vært hensiktsmessig at den nye regjeringens holdning først hadde blitt klarlagt og høringsinstansene deretter fikk anledning NKF er ikke uenig i beskrivelsen av foreldrepengeperioden, men også her er det som sies klart i strid med til å kommentere disse, særlig ettersom rapporten, slik det heter i departementets oversendelsesbrev skal det som fremgår av den sittende regjerings politiske plattform. Noe annet er at NKF mener at den innførte redegjøre for nasjonale prioriteringer. Vi er klar over at rapporten skal leveres 20. januar 2014, men mener tredelingen i for liten grad tar hensyn til at kvinners behov for tid til å komme seg etter en fødsel. fremdeles at en slik fremgangsmåte ville ha vært mer hensiktsmessig. Når det gjelder reduksjon av ufrivillig deltid, mener vi det må bringes på det rene om regjeringen mener at NKF mener videre at det fremstår som uavklart hvilken rolle det sivile samfunn er tiltenkt i forbindelse dette også skal gjelde i privat sektor. med rapporten. Slik den nå fremstår, bygger den på det som har vært den tidligere regjeringens politikk. Utenriksdepartementet må antas kjent med at det sivile samfunn kan ha et annet syn på flere av de for- I punkt 3.3 Arbeidet med å bekjempe vold og seksuelle overgrep, omtales innledningsvis vold og drap hold som omtales i rapporten. Vi vil imidlertid anta at dette neppe vil bli reflektert i den offisielle rapporten i nære relasjoner. Tallene er skremmende høye og NKF håper at også den nye regjeringen vil følge opp og at det sivile samfunn i stedet vil måtte henvende seg direkte til FN-organet med sine synspunkter. Gitt arbeidet med å forhindre slike overgrep. situasjonen med regjeringsskifte og antatt endring av politikken på flere områder, er det svært vanskelig for NKF nå å utarbeide et slikt dokument. Dersom menneskerettighetsrådets høring av Norge skal ha en Til slutt under denne overskriften omtales straffeloven av 2005 og den endring som vil skje i strafferammen hensikt denne gangen, mener vi at man fra norsk side bør anmode om en utsettelse pga. regjeringsskiftet når denne trer i kraft. Loven er imidlertid foreløpig ikke i kraft og ettersom det fremstår som usikkert når og usikkerhet om den nye regjeringens standpunkter i en rekke forhold som ikke er dekket av dens poli- dette kan skje, mener vi det er grunn til å dempe omtalen. Det vesentlige i en rapport i 2014 må være de tiske plattform av 7. oktober 2013 og av tiltredelseserklæringen. endringer som man i påvente av ikraftsettelsen har vedtatt i straffeloven 1902.

Kvinnesaksforeningen har særlig sett på det som sies i rapportutkastet om tiltak for å hindre diskrimine- I avsnittet om Krisesentertilbudet omtales den endring som er gjennomført i ansvaret for disse, men det ring av kvinner, dvs. tiltak for å oppfylle Norges forpliktelser etter CEDAW. Vi har følgende kommentarer til fremgår ikke at dette har gjort det vanskeligere for mange hjelpetrengende kvinner å få den nødvendige det utkast til rapport som vi har mottatt. hjelpen. Dette skyldes finansieringsproblemer, at noen kommunale sentre tar imot både kvinner og menn og at sentrene har problemer med å holde åpent til de tider av døgnet når de trengs (kvelds- og nattestid). Punkt 3 behandler gjennomføring av menneskerettighetene i Norge m.v. og i punkt 3.1.1 Ny lovgivning redegjøres det for de fire diskrimineringslovene av 21. juni 2013, herunder den nye likestillingsloven (lov For Norsk Kvinnesaksforening Oslo, 31. oktober 2013 nr. 59/3013). Kvinnesaksforeningen er uenig i utsagnet om at den nye likestillingsloven i all hovedsak Karin M. Bruzelius, medlem av arbeidsutvalget viderefører gjeldende likestillingslov. Etter det vi kan se, er de fire diskrimineringslovene i det alt vesentlige sydd over samme lest og det er fare for at ny ordlyd av flere av fremdeles gjeldende likestillingslovs bestem- Meld.St.44 (2012-2013) Likestilling kommer ikke av seg selv melser vil medføre at disse ikke vil bli tolket på grunnlag av dagens likestillingslov, men i samsvar med ble trukket tilbake av den blå regjeringen i desember 2013 44 45 UTTALELSER UTTALELSER Uttalelse fra Norsk Kvinnesaksforening om barnetrygden Høring: Forslag til forskrift til barneloven om til Stortingets familie- og kulturkomite klargjøring av morskap til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barnetrygden har vært uendret i nominelle kroner siden 2001. Det innebærer at realverdien har sunket. Fordelingsutvalget som avga innstiling i 2009, påviste at en øking i barnetrygden vil utjevne inntektsulik- het mellom husholdninger uten at reglene blir endret. Siden over 90 pst av trygden blir utbetalt til kvinner, Norsk Kvinnesaksforening (NKF) er klar over at høringsfristen for utkastet er ute, men ønsker likevel å utjevner den også inntektsforskjeller mellom kvinner og menn. På denne bakgrunn mener Norsk Kvinne- gjøre departementet oppmerksom på enkelte spørsmål som utkastet reiser. saksforening at det er på høy tid at den blir økt. Samtidig vil vi advare mot å inntektsprøve den. Inntekts- prøving av barnetrygden vil ha samme virkning som en særskilt progressiv inntektsskatt for mødre, og kan Hensikten med forskriften er å sørge for at det blir klart hvem som er barnets mor. NKF går ut fra at dette bidra til å gjøre det ulønnsomt for dem å ta lønnet arbeid, eller øke den lønnede arbeidstiden. gjelder hvem som har født barnet. Som departementet kjenner til, reiser surrogati helt spesielle spørsmål i den forbindelse. Vi er klar over at surrogati ikke er lovlig i Norge i dag, men peker likevel på at det vokser Et enkelt og forholdsvis billig tiltak for å avhjelpe barnefattigdom ved hjelp av trygden, ville være å gjeninn- opp flere barn her i Norge som er resultat av surrogati i utlandet. Når det er tilfellet, kan det være hensikts- føre søskentillegget slik fordelingsutvalget pekte på. Søskentillegget innebar høyere beløp fra og med barn nr messig å klargjøre i forskriften at det er navnet på kvinnen som har født barnet man ønsker å få opplyst. tre. Det er få familier som har tre eller flere barn, samtidig som det er overhyppighet av mange barn blant fattige barnefamilier. Det er derfor søskentillegget er et rimelig og effektivt tiltak mot barnefattigdom. Forskriften pålegger myndighetene å ta kontakt med barnets far for å få opplyst hvem barnets mor er. NKF antar at departementet med dette mener barnets biologiske far. Dette kan imidlertid reise spesielle proble- Oslo 22. oktober 2013 mer i de tilfellene hvor barnet er resultat av bruk av sæd fra ukjent donor. Dette er heller ikke en situasjon For Norsk Kvinnesaksforening som forskriftsutkastet later til å ta høyde for. I den forbindelse minner vi om at barneloven nå også operer Hilde Bojer (s) med medmorskap. Tar utkastet sikte på å regulere forholdet til en eventuell kjent medmor?

For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at henvisningen til loven i ingressen savner årstall (1981). Uttalelse om skatteklasse 2 NKF har for øvrig merket seg at departementet sender en rekke saker på høring uten å inkludere kvinneor- til Stortingets finanskomite ganisasjonene på sine høringslister, mens de sendes til Reform. Etter vår mening kan det reises spørsmål om departementet diskriminerer kvinneorganisasjonene. Norsk Kvinnesaksforening støtter forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Ordningen med skat- teklasse 2 fører til særskilt høy marginalskatt for hjemmeværende som ønsker å ta lønnet arbeid, og er derfor en sperre mot det lønnede arbeidsliv. Siden ordningen bare gjelder formelt gifte, diskriminerer den Oslo, den 16.desember 2013 mot samboende. Videre er den uttrykk for det foreldede syn at hjemmeværende husmødre er en økonomisk for Norsk Kvinnesaksforening byrde, mens de i virkeligheten bidrar med sitt ulønnede arbeid til å styrke familiens økonomi. Karin Bruzelius Fjerningen av skatteklasse 2 kan likevel tenkes å føre til uønsket tap for fattige familier med mange barn. Margunn Bjørnholt, fungerende leder Tapet kan lett og rimelig kompenseres ved å gjeninnføre søskentillegget i barnetrygden, med høyere satser for 3. og etterfølgende barn. Utredningen fra regjeringens fordelingsutvalg viste at søskentillegget er et billig og målrettet tiltak for å bedre økonomien til fattige barnefamilier.

Oslo 22. oktober 2013 For Norsk Kvinnesaksforening Hilde Bojer (s) 46 47 Avsender: Norsk Kvinnesaksforening Postb. 8901 Youngstorget 0028 Oslo

Bli medlem Norsk Kvinnesaksforening er Norges eldste kvinne- organisasjon og har solid erfaring med politisk påvirkningsarbeid. Du er velkommen som medlem, enten du vil engasjere deg aktivt eller ønsker å støtte oss gjennom ditt medlemskap. Meld deg inn gjennom nettsida, kvinnesak.no eller skriv til oss: Norsk Kvinnesaksforening, Postboks 8901 Youngstorget, 0028 Oslo

Bli aktiv i foreningen Norsk Kvinnesaksforening har alltid behov for med- lemmer som vil være aktivt med i foreningen. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har lyst til dette. Vi trenger medlemmer som vil delta aktivt i lokallagene eller engasjere seg på andre måter i foreningen. Dersom det ikke finnes et lokallag der du bor hjelper vi gjerne med å etablere et.

Støtt oss Norsk Kvinnesaksforening får bare et minimum av offentlig støtte. Vi tar gjerne imot støtte til vårt arbeid for kvinners rettigheter. Kontonummer: 05304082293

Nettsida og sosiale medier Besøk oss på nettsida kvinnesak.no, Twitter og Facebook.

129 år

Redaksjonen avsluttet 30. desember 2013. Redaktør for dette nummeret av Kvinnesaksnytt: Margunn Bjørnholt og Torild Skard i samarbeide med NKFs arbeidsutvalg. Lay-out: identidé – www.identide.no. Trykk: Akriv Trykk – www.aktivtrykk.no