DOCSLIB.ORG

Kvinnesaksnytt 2013-2

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kvinnesaksnytt 2013-2 Kvinnesaksnytt Nr. 2–2013 Innhold 64. årgang Leder • Audgunn Oltedal og Arnhild Skre: • 2013 – en oppsummering 2 Formødrenes stemmer 34 • Ingeborg W. Owesen, Eirinn Dagens fokus Larsen og Hilde Danielsen: Norsk • Forskjellslønn i Oslo kommune 3 likestillingshistorie 1814–2013 35 • Det ulønnede arbeidet 4 • Laila Fresjarå Foldvik: • Verdien av ulønnet husholdsarbeid 6 Det stille mammaopprøret 36 • Foreldrepermisjonen 8 • Elisabeth Aasen: • Nei til ny abortlov. Intervju med 1800-tallets kvinner 37 Ragnhild Halvorsen 10 • Arbeidernes Historielag, Rogaland: Organisasjon Kvinners stemmerett 100 år 38 • Stemmerettsjubileet – aktiviteter 12 • Aud Tønnesen: Ingrid Bjerkås 39 • Lokallagene: Oslo, Drammen Personalia og Bergen Kvinnesaksforening 13-15 • Gratulerer! Devaki Jain, 80 år 18 • Landsmøtet 2014 14 • Michelle Bachelet valgt til • Norges kvinnelobby 16 president i Chile igjen 18 • Sveriges kvinnelobby 17 • Til minne: • Nye medlemmer 23 Målfrid Grude Flekkøy 40 Internasjonalt Rønnaug Eliassen 41 • UN Women har fått ny leder 15 Uttalelser • Nordisk Forum i Malmö 19 • Reservasjonsretten for leger 42 • Nordisk IAW-møte 19 • Støtten til kvinneorganisasjonene 43 • IAW-kongress 2013, London 20 • Utkast til rapport til FN om • Møte om finanskrise og kvinner menneskerettighetene 44 (side-event IAW-møte 2014) 21 • Barnetrygden 46 Apropos historien • Skatteklasse 2 46 • NKF, OKF og Majorstuveien 39 22 • Fastsettelse av morskap 47 • Kollektivet på Hovseter, en suksess 24 Bokomtaler • Magnhild Folkvords biografi om Fredrikke Marie Qvam 26 • Mari Jonassens biografi om Fernanda Nissen 28 • Anne Hilde Bermingrud: Familieliv i likestillingsland 30 • Astrid Brekken: Kvinnebønder 32 129 år LEDER KVINNER OG ØKONOMI – DAGENS FOKUS 2013 – en oppsummering Forskjellslønn i Oslo kommune i 1972 Av Hilde Bojer Dette året har vært travelt, med en sjonene, noe vi ønsket velkommen, Dette er en historie fra syttitallet, men kunne vært Hilde Bojer, foto UiO rekke arrangementer i forbindelse med selv om økningen, kr 2 mill på i dag. Oslo kommune hadde formelt sett likelønn i stemmerettsjubileet. Samtidig som det deling, langt fra var tilstrekkelig. betydningen lik lønn for likt arbeid. ble et aktivt år med stor oppmerksom- Imidlertid ble denne beskjedne bussene, hadde nemlig ikke het om kvinnesak, ble stemmerettsåret økningen strøket. Ikke nok med dette. Da som nå var problemet at kvinner og menn tungarbeid, ble det hevdet. preget av en rekke likestillingspolitiske Til sammen ble 18 millioner kroner gjennomgående ikke hadde likt arbeid. I egenskap Disse damene mente det var tilbakeslag, herunder forslag til ny kuttet i ulike likestillingstilskudd. av å sitte i kommunenes lønnsutvalg inspiserte urettferdig at de hadde lavere likestillingslov, som svekket kvinners Den manglende støtten til kvinneor- jeg en natt bussvaskeriet i det som da het Oslo lønn enn spylemennene. vern mot diskriminering. Loven er nå Margunn Bjørnholt ganisasjonene og marginaliseringen Sporveier. Tre yrkesgrupper vasket bussene. Og hvorfor? Jo, det hendte bussene var så skitne trukket tilbake av den nye regjeringen, av kvinneorganisasjonene i politikk- Nummer én kjørte dem gjennom en maskin innvendig at de også måtte spyle. Damene hadde men vi frykter at den nye regjeringens alternativ, å utformingen er et alvorlig demokratiproblem. som spylte sidene. Nummer to spylte dem foran godtatt forestillingen om at spyling var tungar- gå tilbake til forslaget om en helhetlig diskrimine- og bak med vannslange. Nummer tre vasket dem beid, mens bæring av bøtter ikke var det!! ringslov, som NKF i sin tid bidro til å forhindre, vil Et levende sivilsamfunn er viktig i et demokrati, innvendig med bøtte og klut. representere en enda sterkere svekkelse av kvinners og om kvinner både skal delta og ha reell inn- Nummer én var mann. Han måtte ha serti fikat Etter denne opplevelsen fremmet jeg forslag om vern mot diskriminering. Andre tilbakeslag i første flytelse på politikkutformingen, må kvinneorga- og ble derfor lønnet som spesialarbeider. Nummer at ingen i kommunen skulle lønnes lavere enn halvår var verneplikt for kvinner, diskriminerende nisasjonene tilføres ressurser, slik at vi kan være to, også en mann, var lønnet som ufaglært arbei- ufaglært arbeider. Forslaget ble i første omgang innvandringslover, manglende støtte til videre- reelle partnere og premissleverandører i en der. Nummer tre var ganske riktig en kvinne, og avvist fordi det innebar inngrep i den frie forhand- føring av Kvinneuniversitetet i Norden og redusert informert dialog med myndighetene. hadde lavest lønn. lingsretten. Men det vakte også en del oppstyr i støtte til NKF og andre kvinneorganisasjoner. Det var egne pressen, som ble klar over at samtlige manuelle I tiden fremover vil mange saker kreve vårt lønnsklasser kvinnejobber i kommunen ble lønnet lavere enn Med ny regjering kom flere likestillingspolitiske engasjement, herunder ny, helhetlig diskrimi- for vaskehjelp, de dårligst lønnede mennene. Det endte med at tilbakeslag, som innføring av reservasjonsrett for neringslov, evaluering av (og mulig omkamp lavere enn forslaget mitt ble vedtatt, og flere hundre kvinner leger og videreføring av misforholdet mellom om) sexkjøpsloven, samt kvinners rett til reelt for ufaglært fikk lønnsopprykk. sulte fôring av kvinnebevegelsen og fortsatt støtte selvbestemt abort. arbeider. Jeg til andre organisasjoner, som mannsorganisa- spurte hvor- Relevansen til dagens forhold er åpenbar. sjonen Reform. I forslaget til statsbudsjett var det Margunn Bjørnholt for vask med Likelønnskommisjonen, som avga innstilling i lagt opp til økning av støtten til kvinneorganisa- fungerende leder bøtte var 2008, slo fast at når kvinner i gjennomsnitt har lavere lønnet 80 pst av menns lønn, henger det sammen med enn spyling at typiske kvinneyrker er lavere lønnet enn typiske med slange. mannsyrker. De foreslo en likelønnspott på 3 mil- Jo, spyling med liarder kroner som skulle gå til lønnsopprykk for slange var tung- sykepleiere og andre kvinneyrker i det offentlige. arbeid. Damene Forslaget er aldri tatt opp, og begrunnelsen er som hentet vann i fortsatt hensynet til den frie forhandlingsrett. springen og bar fulle sinkbøtter bort til Plus ça change…. 2 3 DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI NØDVENDIG, VERDIFULLT, VERDISKAPENDE? Det ulønnede arbeidet i norsk økonomi Møte arrangert av NKF den 19. november på kjønnsnøytralitet og for ikke å ta hensyn til at kl 1800-2100, Litteraturhuset i Oslo. kvinner fortsatt tar en større del av det ulønnede arbeidet innen familien. Dette slår negativt ut Norske kvinner har gått fra å være hjemme- for kvinner både ved samlivsbrudd og i forhold arbeidende for egen familie til å jobbe utenfor til pensjon. hjemmet og tjene penger. Store deler av den øko- nomiske veksten kommer fra denne omveltningen Med Charlotte Korens bok Kvinnenes rolle i i kvinners arbeidsliv. Men hva med det ulønnede norsk økonomi som utgangspunkt ble det uløn- arbeidet? Det krever fortsatt stor innsats som i alt nede arbeidet diskutert: Hva er det verd? Hvordan vesentlig utføres av kvinner, selv om menn deltar verdsettes det? Hvilken betydning bør det ha i den Fra møtet om Det ulønnede arbeidet i norsk økonomi, Litteraturhuset i Oslo 19. november 2013. hjemme mer enn før. Hva er betydningen av det økonomiske planleggingen? Hvordan bør det ulønnede arbeidet og hvordan skal det verdsettes? belønnes og verdsettes for å realisere likestilling PROGRAM Hvorfor er ulønnet arbeid viktig for å forstå mellom kvinner og menn? • Charlotte Koren: Kvinnenes rolle i norsk økonomi økonomi og velferdsstat i framtida? Hvordan kan Disse medvirket: Økonom og forsker Charlotte • Ann Lisbet Brathaug: Nasjonalregnskapet og satelittregnskapet – hvordan verdsetter SSB en unngå at kvinners økonomiske stilling blir Koren, økonom, journalist og og forfatter Maria det ulønnede arbeidet? svekket ved at de utfører dette arbeidet? Hva skal Reinertsen, Ann Lisbet Brathaug, ansvarlig for • Maria Berg Reinertsen: Verdien og verdsettingen av det ulønnede arbeidet. Fra Schønberg Erken kjennetegne et likestilt samfunn på dette området? nasjonalregnskap, og for satelittregnskapene, til Inga Marte Thorkildsen. I den siste høringen i FNs kvinnekonvensjons- Statistisk sentralbyrås beregning av verdien av • Om det ulønnede arbeidet fikk telle. Samtale moderert av Margunn Bjørnholt komite fikk Norge kritikk for å legge for stor vekt det ulønnede arbeidet. BOKAKTUELLE Charlotte Maria Berg Reinertsen Margunn Koren kom med boken Henriette Bjørnholt og utga boken Schønberg Erken, En norges- Ailsa McKay Kvinnenes historie sett fra kjøkkenbenken, er redaktører rolle i norsk Cappelen/ av boken økonomi, Damm Counting on Universitetsforlaget 2012. 2013. Marilyn Waring – new advances in feminist economics, som utkommer på Demeter Press i januar 2014. Charlotte Koren, Ann Lisbet Brathaug, Margunn Bjørnholt og Maria Berg Reinertsen 4 5 DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI DAGENS FOKUS – KVINNER OG ØKONOMI Verdien av ulønnet husholdsarbeid Beregninger for 2010 viser at det ulønnede hus- Jeg kunne nok unnvært jula – av Ann Lisbet Brathaug, Statistisk sentralbyrå holdsarbeidet ville hatt en verdi på nesten 650 men jeg tror ikke den milliarder kroner, dvs. 26 prosent av BNP i 2010. kunne unnvært meg... Statistisk sentralbyrås første direktør, Anders tjenestene i markedet. Beregninger er Over halvparten av verdien knyttes til kategorien Nicolai Kiær, mente at ulønnet husholdsarbeid gjort for årene 1972, 1981, 1990, 2000 «husarbeid». Kvinnenes inntog i det formelle skulle inkluderes i landets nasjonalinntekt.
Load more

Recommended publications
  • Enfranchised Are the Norwegian Citizens
    § Enfranchised are the Norwegian Citizens 11th June 2013 marks the hundred year anniversary of Norwegian women being granted the vote on equal terms with men. To celebrate this milestone, the Storting is staging an exhibition in the Historical Hall. The exhibition displays documents from the Archives of the Storting and photographs about the battle for the vote. 1 1814–1886 NORWEGIAN CITIZENS OF THE MALE SEX The Constitution of 17th May 1814 gave Norwegian citizens the right to vote on certain conditions. In practice, the vote was limited to a small section of the population. For one thing, the term «Norwegian citizens» did not include women. In 1818 the Storting debated whether the Article on the Right to Vote should be clarified by the words «Norwegian Citizens of the Male Sex». However, it was concluded that the meaning of the term was unequivocal. It was not until the end of the 1880s that the demand for women’s suffrage really gathered pace. Changes in the law had paved the way for greater freedom and independence for women, the women’s movement grew, and several women’s associations were established. The Women’s Suffrage Association was established in 1885, and the first women’s suffrage proposal was put forward in the Storting the following year. The Constitution of the Kingdom of Norway of 17th May 1814. Photo: Stortingsarkivet 2 1886–1890 THE FIRST DEBATE The first draft constitutional amendment on women’s suffrage was put forward in 1886 by, among others, Viggo Ullmann, a Member of Parliament from the Liberal Party.
    [Show full text]
  • Utvidet Stikkordregister
    Utvidet stikkordregister Artikkeloversikt i Årboka fra 1993 til 2018 –ASBJØRN NORDGÅRD – ... mye om stort og smått fra Egge og resten av verden I løpet av de 24 årene Egge historielag har utgitt Årbok har det blitt skrevet et hundretalls artikler om små og store begivenheter som på en eller annen måte omhandler Egge. Her er en kortfattet oversikt over alle artiklene som har blitt publisert i Egge historielags årbok: Årbok 1993 (1. årgang): • Egge kirke, nedrevet og gjenoppbygd i 1870. (Charles Karlsen): Først i 1588 nevnes Egge kirke, og under besiktigelsen i 1664 går det fram at det er ei stavkirke. Den ble revet i 1675. En ny korskirke av tre ble bygd umiddelbart, To år senere I 1768 slo lynet ned i kika og den brant ned. I 1769/70 fikk Rasmus Lyng på Gjævran satt opp en ny kirke. Denne sto til 1870 da den ble revet. Ny kirke sto klar til bruk i november samme år • Gjævranbrannen i 1929. (Charles Karlsen): En sen høstkveld i 1929 brant det på Gjævran. I ukene etter ble det et uhyggelig etter - spill hvor kvenen Anders Pedersen ble beskylt for å ha startet brannen. Forfatteren har også snakket med hans kone Andrea Pedersen (Finn-Andrea) som bodde i Eggebogen. Se også årbok for 2016. • «Hu Andrea»- en artikkel om Andrea Pedersen. (Charles Karlsen): Kort artikkel om «hu Andrea», vaskekona som var gift med Anders Pedersen. • Kjempen Jakob Lund. (Charles Karlsen): I det norsk-amerikanske bladet «Skandinaven» ble Jakob Lund fra Lund presentert som en av Innherreds sterkeste menn. En forfatter som skrev under med NCL hev - det å ha vært gjeter på gården og gir en god beskrivelse av Jakob i en artikkel.
    [Show full text]
  • Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region
    1 ‘The gender-progressive Nordics’ A matter of history Eirinn Larsen The Nordic countries have worked together for over four decades to improve gender equality in all aspects of society. Gender equality between the sexes is a condition for the success of the Nordic Model and a pillar of the modern Nordic welfare states. (Nordic Co-operation, n.d.) History is an important resource in the current attempt to brand the Nor- dics as pioneers of gender equality. The Nordic Council of Ministers, for instance, explains the success of the ‘Nordic Model’ and the ‘Nordic welfare states’ as the result of enduring Nordic collaboration on gender equality over decades. Yet evoking history to make the region shine in this way, as champions of gender equality and progressive social models, is not simply a reflection of historical developments but also involves contemporary con- structions of the past. In fact, the geographical area known as Norden has no common historical meaning to those who inhabit it today. Since the nine- teenth century, five distinct nations have belonged to the Nordic area. Each has its own national language, culture and historical identity, its own set of myths and heroes, stars of independence and national events to commemo- rate. Surely this makes it difficult to claim pan-Nordic ownership of a value such as gender equality in the way that the Nordic Council of Ministers does, on this occasion to enhance the reputation of the region as a knowl- edge hub. Besides, for individual Nordic countries, the historical experience of be- ing Nordic is not necessarily a unified memory.1 Until the mid-twentieth century, the Nordics were more rivals than friends.
    [Show full text]
  • Det Farligste for Likestillingen Er Myten Om at Vi Har Likestilling!»
    Skriv inn teksten her «Det farligste for likestillingen er myten om at vi har likestilling!» En analyse av Sametingets handlingsplan for likestilling 2009-2013 PO 310 S Politikk og samfunnsendring Fakultet for samfunnsvitenskap Universitetet i Nordland Linda K. Storjord Høsten 2013 Forord Masteroppgaven markerer slutten som student på Statsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Nordland – for denne gang. Etter å ha arbeidet mange tiår i offentlig forvaltning er nå målet, og drømmen oppfylt; en høyere utdanning innenfor politikk og samfunnsendring. Tematikk om samiske forhold har hele tiden engasjert meg, og det ble derfor et naturlig utgangspunkt når valg av problemstilling skulle gjøres. Økt kunnskap og diskurser er nødvendig for at Norges urfolk skal bevare sin kultur og identitet. Masteroppgaven har uten tvil vært den mest krevende delen av studiet. Venner, familie og kollegaer har gitt meg oppmuntring og støtte underveis og dermed bidratt til at jeg har kommet i mål. Aller først tusen takk for god faglig veiledning til Ann Therese Lotherington! Ingen selvfølge å få veileder som følger opp og prioriterer studenten. Takk til mine sønner Ole Kristian og Martin Bernar, som jeg har studert samtidig med, og som har gitt meg følelsen av at det er litt kult å ha en mamma som fortsatt studerer. Takk til medstudent Hanne Sofie for god drahjelp, faglige refleksjoner og fellesskap på mange godværsdager på «masterrommet». Vårt samarbeid er ikke over! Sist, men ikke minst, takk til Geir Helge for at du skjønte at dette har vært viktig for meg og at tiden måtte prioriteres deretter. Bodø, 15. november 2013 Linda K. Storjord Universitetet i Nordland Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord .................................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Særtrykk Om Anna Rogstad
    Særtrykk100-års om Anna dag for Rogstad FØRSTE KVINNE PÅ STORTINGET Men to herrer nektet å reise seg. 17. mars 2011 markeres et viktig jubileum. Da er det hundre år siden en kvinne møtte for aller første gang i Norges Storting. Stolthet og glede? Javisst, blant kvinnesakskvinner på galleriet. Men, og det skal ikke forties, da Anne Rogstad for første gang tok sete i Stortinget i 1911, og presidenten holdt tale om det merkverdige som var skjedd, og representantene reiste seg i begeistring – eller høflig het – var det to som demonstrativt ble sittende. Som Aftenposten skriver 18. mars, ”Det vakte en del omtale, at representantene Rinde og Sæbø demonstrerte ved å bli sittende under talen.” Men årsaken til at to ble sittende, var ikke en pro­ test mot den kvinnelige representanten. Tvert om, de ble sittende i protest, fordi de ville ha alminne­ lig stemmerett for kvinner, ikke en rett som var begrenset til kvinner med en viss inntekt. Eyolf Soot: Anna Rogstad, 1914. Maleriet henger på Stortinget. Foto: Teigens Fotoatelier Anna Rogstad, kjent og respektert lærer, kom på tinget før alminnelig stemmerett ble innført. Det hadde seg slik: Ved Stortingsvalget i 1909 hadde kvinner for første gang stemmerett og valgbarhet etter reformen i 1907. Reformen ga ikke kvinner allmenn stem­ merett. Retten ble begrenset til de som betalte skatt av en viss inntekt eller hadde ektefelle som gjorde det. Og striden var heftig. Anna Rogstad ble valgt som Norges første Tegning i Aftenposten 18. mars 1911 kvinnelige vararepresentant til Stortinget. Hun av Brynjulf Larsson representerte Frisinnede Venstre (Fr.V.) og stilte Anna Rogstad – første kvinne på Stortinget Stortingets bildearkiv.
    [Show full text]
  • Fred Og Frihet Nr. 2 / 2014
    fred og frihet Tidsskrift for Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF) 75. årgang Nr. 2/2014 Hvordan startet det hele? Mari Holmboe Ruge Ypres, 100 år etter Eva Fidjestøl Skandinaviska kvinnors protestaktion 1915 Irene Andersson Krig, fred og kvinnekamp i Noreg i 1915 Magnhild Folkvord WILPF-kongressen i 1919 og reaksjonen på Versaillestraktaten Edel Havin Beukes «La oss snakke om krig», bokanmeldelse Ingrid Eide Side 1 Fred og frihet nr. 2 / 2014 Fred og frihet nr. 2 - 2014.indd 1 26/05/14 11:56 fred og frihet utgis av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet, I N N H O L D Storgaten 11, 0155 Oslo, Norge. 3 Leder - Kristen Margrethe Kvam Tingstad Tlf 93089644 epost: [email protected] 4 Hvordan startet det hele? - Mari Holmboe Ruge www.iff.no 6 Skap fred - få slutt på krig - Ingeborg Breines Org.no 983 794 815 Banknr. 0531.50.27057 8 Ypres, slagen mark - Eva Fidjestøl Redaksjonsgruppe 11 Brev til Jens Stoltenberg angående NATO for 2 / 2014 12 Att stoppa första världskriget – Skandinaviska kvinnors protestaktion 1915 - Irene Andersson Eva Fidjestøl - redaktør Barbara Gentikow 14 Krig, fred og kvinnekamp i Noreg i 1915 - Magnhild Folkvord Elisabeth Kristiansen 16 WILPF-kongressen i 1919 og reaksjonen på Versaillestraktaten - Edel Havin Beukes Bidragsytere Margrethe K. Tingstad 17 Ingeborg Aas biografi - Mari Holmboe Ruge Mari Holmboe Ruge 18 Folkeforbundet i den norske kvinnekampen - Edel Havin Beukes Ingeborg Breines Eva Fidjestøl 20 WILPF Manifest, kort presentasjon - Barbara Gentikow Irene Andersson Magnhild Folkvord 22 «La oss snakke om krig» bokanmeldelse - Ingrid Eide Edel Havin Beukes 23 Hvem kan fylle plassen til Barbara Gentikow? Barbara Gentikow Ingrid Eide 24 Ikkesprednings avtalens arbeidsplan og tillstandsrapport 2014 - Eva Fidjestøl Kari Hartveit 25 «Etter atomulykken» bokomtale - Kari Hartveit Gro Rørstadbotten Torild Skard 26 En glemt stemme for fred - Gro Rørstadbotten Susanne Urban 28 Intervju med Margrethe K.Tingstad om WILPF Ad Hoc Committee Report - E.
    [Show full text]
  • WEEKLY Formerly
    This week on PURENorway Ni vise kan ikke stoppe munnen på en dåre. norway.com delighting your - Samisk Ordtak - Live taste buds Webcams Taste of Norway > Page 8 TIME DATED MATERIAL — DO NOT DELAY (Periodicals postage paid at Seattle, WA) Norwegian American Formerly WEEKLY Formerly Vol. 120, No. 12 March 27, 2009 7301 Fifth Avenue NE Suite A, Seattle, WA 98115 Tel (800) 305-0217 • www.norway.com $1.50 per copy Online News Dateline Oslo Sticky situation for Telenor Norwegian Red Cross Norwegian government officials step in and head to Moscow to help donates water treatment plant to Holguin resolve a legal battle between Telenor and the Alfa Group The Norwegian Red Cross has recently dontated a water treatment plant to the SPE C IAL RELEA S E eastern Cuban province of Norwegian American Weekly Holguin, to be used in cases of natural disasters caused by In an attempt to help settle the earthquakes and hurricanes. legal battle between Telenor and the Alfa Group, Norway’s foreign Polar bears’ plight subject minister, Jonas Gahr Støre traveled to Moscow, March 24 to meet with of closed-door talks Russia’s foreign minister, Sergei Northern nations trying Lavrov. to find ways to protect the Norway’s industry minister has world’s polar bears in a said the Telenor matter has become warming climate resolved the top bilateral issue between Oslo Tuesday to hold their talks and Moscow. “It’s an important issue. behind closed doors—despite Minister Støre brought it up in talks Norway’s objections. with Lavrov,” a foreign ministry spokesman said.
    [Show full text]
  • Folkevæpningssamlagene I Nytt Lys En Studie Av De Venstreradikale Skytterlagenes Politiske Betydning
    Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap – Mastergradsavhandling Studieprogram: Lektorutdanning i historie Vår 2021 Sondre Solbakken Folkevæpningssamlagene i nytt lys En studie av de venstreradikale skytterlagenes politiske betydning Universitetet i Sørøst-Norge Fakultet for USN handelshøyskolen Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap Postboks 235 3603 Kongsberg http://www.usn.no © 2021 Sondre Solbakken Denne avhandlingen representerer 60 studiepoeng Sammendrag Året 1884 markerer et viktig vannskille i Norges historie. Selv om parlamentarismen først gjorde sitt endelige inntog i 1895, er det legitimt å hevde at omveltningen ni år tidligere var en demokratisk milepæl. Johan Sverdrups venstreregjering som kom til taburettene i juni 1884, representerte på mange måter en ny og mer progressiv retning, hvor nasjonalforsamlingen ble en mer toneangivende faktor. Et demokratisk grunnlag ble lagt, og i tiden som fulgte gikk Norge hen og ble et foregangsland i demokratisk henseende. Det var imidlertid ikke kun valgseiere og opinionens oppslutning som muliggjorde dette retningsskiftet innen norsk politikk. Som et ledd i sin indignerte kamp mot kongemaktens prerogativer, opprettet Venstre de såkalte folkevæpningslagene. Organisasjonen, som i 1880 brøt ut av den alt eksisterende Centralforeningen, gikk raskt hen og ble skytterbevegelse med klare politiske funksjoner og målsetninger. I løpet av 1880-årene fungerte denne bevegelsen av politisk engasjerte skyttere som et pressmiddel mot kongemakten. De ble i samtiden fremstilt som et pålitelig maktmiddel, hvis hensikt var å sikre at riksrettsdommen over ministeriet Selmer ble tatt til følge. Ble ikke dette gjort, ville den såkalte parlamentets hær etter sigende stå parate, og om nødvendig forsvare deres syn på 1814-grunnloven med våpenmakt.
    [Show full text]
  • Strindheim Kirke - Bydelens Hjerte Nr 4 13 Jesus Sier: «Hva Gagner Det Et Menneske Om Det Vinner Hele Verden, Men Taper Sin Sjel?» Mark.8,36
    STRINDHEIM KIRKE - BYDELENS HJERTE NR 4_13 JESUS SIER: «HVA GAGNER DET ET MENNESKE OM DET VINNER HELE VERDEN, MEN TAPER SIN SJEL?» MARK.8,36 , ANSATTE: 100 ÅR SOKNEPREST DE vaRIGE VERDIENE JAN ØYVIND GRØM Tlf 469 35 631 Jeg har ofte forundret meg over hvordan Jesus kunne stille så harde krav jan.oyvind.grom@ til etterfølgerne sine, samtidig som han åpnet Guds rike for de svake, kirken.trondheim.no SIDEN KVINNER forkomne og mislykkede. Ville ikke krav bare gjøre det enda vanskeligere VIKARPREST MORTEN ANDREAS for de som hadde det vanskelig fra før? CARLMARK Jeg tenker på den rike unge mann som kom løpende til Jesus og spurte: Tlf. 469 35 553 FIKK STEMMERETT morten.andreas. Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv – og Jesus svarte: «Gå bort og selg alt carlmark@kirken. du eier og gi det til de fattige. Kom så og følg meg!» For et umulig krav!! I BEGYNNELSEN AV ÅRET 2013 Ble 100 – årS JUBILEET FOR KVINNERS STEMMERETT I NORGE trondheim.no Eller når Jesus sier: «Den som elsker far eller mor, sønn eller datter mer MYE OMTALT I MEDIA. VI ER FORTSATT I ÅRET 2013, SÅ DET ER RELEVANT Å MINNE OM SOKNEDIAKON enn meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv skal miste det. Men den BEGIVENHETEN. VI HAR OGSÅ GRUNN TIL Å VÆRE STOLTE OVER AT NORGE VAR SØLVI RISE Tlf 469 18 327 som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!» Hva skal man si til det?! DET TREDJE LANDET I VERDEN SOM FIKK STEMMERETT FOR KVINNER, solvi.rise@kirken.
    [Show full text]
  • En Leder Som Kan Si F-Ordet Forbrytelser På Ordentlig De
    Medlemsblad for Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening – 28. årgang 2/2014 En leder som kan si F-ordet Intervju med ny NFF-leder Marta Breen Side 4-5 Forbrytelser på ordentlig Sjangeren «true crime» er i vekst Side 6-7 De akademiske forlagene vinner i NFFs store forlagsundersøkelse! Side 3 2 LEDER Frilansing – en ekstremsport? «Å være frilanser kan være en risikosport, som gir et adrenalinkick de fleste helst skulle vært foruten». Dette skrev oversetter og NFF-medlem Merete kan betale for det. Dermed blir det desto vikti- Nilssen i et innlegg i avisa Varden tidligere i år. gere å sikre en plass til frie stemmer, som ikke Oversettere flest er enten selvstendig nærings- er tilknyttet institusjoner eller konserner. For drivende eller frilansere, og det gjelder også eksempel forfatterne. De uavhengige stemmene Merete, som skrev: er essensielle i litteraturen, i journalistikken og «Når barna mine blir syke, må jeg ta natten i demokratiet for øvrig. Så det å bedre ram- til hjelp for å ta igjen det tapte. Blir jeg syk selv, mevilkårene for frilansere bør være en viktig jobber jeg likevel. En sengeliggende oversetter, politisk sak, og et spørsmål også NFF må jobbe Marta Breen. Foto: Hilde Østby er en død oversetter, er det sagt.» videre med framover. Det siste året har vi fått en del oppmerk- Jeg er selv frilanser og skiller meg dermed Det tok ikke lang tid før lærebokforfatteren somhet rundt frilansernes situasjon, blant ut fra de fleste av mine forgjengere i den etter hoppet igjen – hun ville ikke at ulykken skulle annet gjennom den norsk-syriske forfatteren hvert så lange rekken av NFF-ledere.
    [Show full text]
  • Venstre 125År
    Venstres Hovedorganisasjon Venstre 125 år Møllergt. 16 0179 Oslo Jubileum i Gamle Logen i Oslo Tlf.: 22 40 43 50 28. januar 2009 Faks: 22 40 43 51 Internett: www.venstre.no E-post: [email protected] Venstre 125 år Etter oppdrag fra Venstres sentralstyre har ju- Det er mange tema som representerer de lange bileumskomiteen forberedt markeringen av linjene i Venstres arbeid. Det er kampen for 125-årsdagen for stiftelsen av Venstre. folkestyre, mot ekspertstyre og arbeidet for maktspredning altså beslutninger utenfor de Komiteen har bestått av Odd Einar Dørum, leder, lukkede rom. Venstre står i spissen for at kunn- og medlemmene Helge Hveem, Eldbjørg Løwer, skap er nøkkelen til et levende demokrati og et Audun Heskestad og Helge Solum Larsen. Olav framtidsrettet næringsliv, og vi vil sikre og byg- A. Røssaak har tiltrådt komiteens arbeid, og Rita ge felleskapsløsninger som forplikter alle til å ta Sletner har vært komiteens sekretær. et sosialt ansvar. De siste 40 årene har vi vært en sterk forkjemper for et bærekraftig miljø. Hovedmarkeringen skjer ved møtet i Gamle Lo- gen onsdag 28. januar. I denne sammenheng Venstre er et mindre parti enn i 1884. Men det er utgis dette heftet som presenterer viktige his- viljen til å løfte disse grunnleggende samfunns- toriske data om Venstre og en oversikt over lit- spørsmålene som gir styrke og retning også for teratur om Venstre. dagens parti, som nå står sterkere enn på over 20 år. For jubileumskomiteen er jubileumsmarkeringen også starten på den spennende valgkampen i 2009. Odd Einar Dørum Helge Hveem Eldbjørg Løwer Audun Heskestad Helge Solum Larsen Olav A.
    [Show full text]
  • Master-2019-Betina-Slagnes.Pdf (1.047Mb)
    Parlamentarismens effekt på regjerings- og statsrådsstabiliteten En analyse av norsk og svensk parlamentarisme i et 200-årig perspektiv Betina Slagnes Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO Vår 2019 Antall ord: 22 464 I II Parlamentarismens effekt på regjerings- og statsrådsstabiliteten En analyse av norsk og svensk parlamentarisme i et 200-årig perspektiv Betina Slagnes III Copyright Betina Slagnes 2019 Parlamentarismens effekt på regjerings- og statsrådsstabiliteten Betina Slagnes http://www.duo.uio.no Antall ord: 22 464 Trykk: CopyCat Sentrum IV Sammendrag I denne oppgaven studeres forholdet mellom parlamentarisme og regjerings- og statsrådsstabilitet. Hovedspørsmålet er: På hvilken måte har overgangen til et parlamentarisk system påvirket regjerings- og statsrådsstabiliteten i Norge og Sverige? Utgangspunktet for hovedspørsmålet er at eksisterende studier av demokratier og deres regjeringsforhold kun er knyttet til stabile parlamentariske forhold fra 1945 og utover. Det er derfor behov for et lengre perspektiv for å se hvordan den konstitusjonelle utviklingen – spesielt overgangen til parlamentarismen – har betydning for regjeringers og statsråders tid ved makten. Hovedspørsmålet besvares ved hjelp av historiske og juridiske kilder, samt data fra et omfattende datasett. Datasettet inneholder detaljert informasjon om norske og svenske regjeringer og statsråd tilbake til 1800-tallet, og blir analysert gjennom beskrivende statistikk. Oppgaven drar nytte av et teoretisk rammeverk bygget på studier av flere forfattere innenfor parlamentarisme og regjeringsstabilitet. Studien har flere hovedfunn. Norske og svenske regjeringer har i langt større grad blitt følsomme overfor valg i overgangen til et parlamentarisk system. Den første regjeringen som utgikk fra flertallet på Stortinget i Norge førte til en umiddelbar overgang fra individuelle statsrådsskifter til kollektive regjeringsskifter.
    [Show full text]