ARBEIDERBLAD 24. august 2013 NR. 194 ÅRGANG 84 Du finner våre boligannonser LØSSALG KR. 25.- i dagens SA . God helg! lørdag Straffetap Tar ansvar MENER Logan Stephenson og Sparta Steffen Ernemann har alltid tatt De Grønne kunne gjort tapte på straffer for Stjernen ansvar. 08s nye midtbanesjef den lokale debatten i treningskampen i går. gleder seg til å møte Hønefoss. mer spennende SPORT side 20-21 SPORT side 23 LEDER side 2

Fordypet i tømmer Sigrid Helene Agnalt har skrevet masteropp- gave i historie om tøm- Annja Siggerud er en av mange merfløting. I dag deler foreldre som har tatt kontakt hun historie fra Glenn- med SA og er opprørt over at tangen lense. Barne- og familieteamet i Sarps- UKEPLUSS borg skal legges ned. side 8-12 NYHETER side 2-3

Foto: Jarl M. Andersen Hilste på statsråden Ansatte ble alvorlig syke Nattens Alkoholavgiften ble musikk debattert da nærings- minister Trond Giske gjestet Hansa Borg Bryggerier i går. VALG 2013 side 10

Valgdebatt Hanna Paulsberg er en av artistene som Det var mye folk i sen- har spilt på sen jam- trum, men de fleste pri- session denne uka. oriterte likevel gode Flere av de ansatte ved Barne- og arbeidsplassen. – Sterkt beklagelig, butikktilbud framfor KULTUR side 18-19 politisk debatt. ungdomspsykiatrien i Sarpsborg har fastslår avdelingsleder Bjørn Døn- pådratt seg alvorlige helseplager heim i Sykehuset Østfold. VALG 2013 side 11 etter at de ble utsatt for gift på NYHETER side 6 Lørdag 24. august 2013

Dødelig svensk idyll Fjällbacka er fylt av kontraster. Her er hvitmalte hus, Camilla Läckberg sitt rike. koselige gater og mange lik. Bli med til krimdronning UKEPLUSS side 6-7

Kamplysten sportssjef Ny by, ny start Lensehistorie For Sarpsborg 08s sportssjef Thomas Tommy Skjærvengen har flyttet og byt- Det er noen år siden tømmerfløting gikk Berntsen er nedrykk fra eliteserien et tet klubb, skole og by. over i historien. Les mer om arbeidsvirk- ikke-tema. somheten ved Glennetangen. EN AV 53.000 side 13 LØRDAGSGJESTEN side 4-5 HOVEDSAKEN side 8-12 Lørdag 24. august 2013 sa . UKEPLUSS 3

Ansvarlig redaktør ● BERNT LYNGSTAD damene har ordet [email protected] mobil: 906 26 652 En fiske- historie Min aller første fis- ketur ble fornøyelig og uforglemmelig. Litt sent vil kanskje noen si, men i sommer var jeg på min aller første fisketur! Riktignok var det litt fis- king med snøre fra brygga og noen båtturer i barn- dommen, men fiskestang har jeg aldri brukt. Med lånt fiskestang fra mamma bar det i vei på tur med en gjeng kollegaer. Det var vel det sosiale med god mat og drikke som fristet meg mest til å benytte en kveld i ferien med arbeids- kolleger ved Oppsjø. Men, ater? Som far, så sønn - og litt til det skulle fort vise seg at det i stor grad også handlet om sære standpunktene til valgkometen Onsdag kunne vi lese at asfalten forbi Sten- på sprint i Oberstdorf i 2005. Forvirringen å fiske, og både det å få først ikke er med. Da har vi mer dans for den bekk misjonssenter har hatt storfint besøk skyldes trolig at pappa Rotsjev, også han og størst fisk var viktig. digitale hjelpen sarpingen Hans Petter denne uka. Et russisk langrennsteam med med fornavnet Vassilij, ble OL-mester i Mitt første (forsøk på) Løkkebakken presenterte i SA tirsdag . verdensmester Vassilij Rotsjev i spissen har 1980. Men det er ikke bare to Rotsjev-kar- kast gikk absolutt ingen vei. Med appen «Valg2013». Der kan du pigget seg fram på rulleski, som oppladning rierer å holde styr på. Mamma Nina Rot- Et par forsøk etterpå, svisj, faktisk få med deg at partiet ønsker å til kommende skisesong. En del av dem sjeva har også skuffen full av gullmedaljer i så føk snøret og kroken i fase ut all norsk oljeutvinning og stoppe som drar kjensel på navnet får det kanskje langrenn. vei. Fornøyd sto jeg der, nøt salg av nye bensin- og dieselbiler. Er det ikke til å stemme at han ble verdensmester den fine sommerkvelden, da fortsatt et parti for deg? og registrerte etter hvert at de andre bare dro snøret inn igjen med en gang. Jeg undret meg over hvorfor. Var det fordi de ikke var fornøyd med hvor kroken landet? Hm. men jeg lot som ingenting, hermet og dro i land jeg også. Kastet igjen, og dro inn på samme vis som de andre. – Men kast gjerne en annen vei, lød anbefalingen fra en smule skremt og duk- kende kollega. Det gikk bedre etter hvert, brått ble det tungt også, og jeg var rimelig sik- ker på at det var en diger fisk på kroken! Det var bare bunn. Og sjefen sjøl sørget for en ny krok på det tomme snøret. Heldigvis var jeg ikke den eneste med ymse fangstopplevelser, for Mange spor etter forsvunnet yrke andre halte i land både mer, men hvor fort det blir utsolgt. For gress, en diger trerot og Det er ikke bare statuen «Tømmerfløteren» 1985 fløt den siste tømmerstokken ikke minst en glinsende en- når Gleng setter ut bord og stoler blir som er forsvunnet fra sin sentrale plass på gjennom lenseanleggene. I Sarpsborg er det det aldri plass til mer enn 100 publi- gangsgrill. torget, også yrket tømmerfløter er nå histo- ennå mange spor etter det gamle yrket, og De få fiskene vi fikk ville kummere. Det er med andre ord en eks- rie. Men minnene lever fortsatt sterkt hos etter å ha lest Agnalts artikkel dukker klusiv greie Gleng serverer sitt vel knapt fylt en gullfisk- mange sarpinger. I Ukepluss lørdag deler uunngåelig spørsmålet om Sarpsborg har bolle. Mest imponerende publikum. Konserten med Kvitnes og Sigrid Helene Agnalt kunnskap om tøm- gjort nok for å bevare sin rike historie fra Krebs nærmer seg allerede utsolgt. Det var kanskje kollegaen som merfløtingen i Glennetangen. Kunnskapen tømmerfløtingen. Sporene i våre kommune både fikk sjefen (les skjor- ser ut til å bli en flott jubileumshøst for har hun brukt i sin masteroppgave om ar- er mange. Gleng. tearmen hans) på kroken, beidet og miljøet ved lensene i . I og toppet det hele med å fiske opp kroken jeg mistet! Snakk om fangst! Hjemturen i solnedgang gikk greit inntil vi var tilba- ke på parkeringsplassen. Da fikk jeg nemlig napp igjen – i blondekanten på tightsen til en kollega!

e-post: [email protected]

FLOMKATASTROFE: I Manila omkom flere personer i forbindelse med flom. FELLESTRIM: Arabiahavet er den nordvestlige del av Det indiske hav. Her har Kommentér på Her henger en husmor tøy til tørk, mens hun vasser i vann. (Foto: REUTERS) noen menn samlet seg for å trene ved vannkanten. (Foto: REUTERS) sa.no/dameneharordet 8 sa . UKEPLUSS Lørdag 24. august 2013

PÅ HUNDRELAPPEN: At «Lensekara» fra 1938 ble brukt på 100- kroneseddelen etter andre verdenskrig, viser en offentlig hyl- lest av det mannlige ar- beidet med tømmeret. Det var altså en stolt- het eller nasjonal be- tydning forbundet med dette arbeidet også i samtiden.

● TØMMERFLØTING

■ Tømmerfløting er transport av tømmer nedover vassdrag eller over sjøer. Tømmeret JOBBET PÅ kunne fløtes som «løstøm- LENSA: Terje mer» (enkeltstokker) eller i Berby ved gamle «tømmerflåter» (flåter av Trøsken bru med sammenbundet tømmer). ■ Siden tømmerfløting var i avhengig av store vannmeng- bakgrunnen. Her der, har den med få unntak ble tømmersle- vært gjennomført i sammen- pene lagt på vent heng med vårflommen. I side- mens båtene elver og andre steder med fraktet en og en liten vannføring, ble det byg- remse tømmer- get fløtingsdammer for å stokker under samle opp vannet slik at man brua. Dette var et bedre kunne kontrollere tøm- tidkrevende ar- mertransporten. For å vedli- beid, husker han. keholde og betjene (Foto: Privat) dammene hadde man fløtere, som også førte tømmeret fram og løsnet stokker som satt fast, en ikke ufarlig be- skjeftigelse. ■ Allerede før 1350 ble det drevet tømmerfløting i Dram- mensvassdraget. Vanndreven sag gjorde tømmerdriften let- tere og eksporten økte. I løpet av 1600-tallet ble hele Glommavassdraget brukt til tømmerfløting. ● ■ Den siste løstømmerflø- hovedsaken tinga i Norge ble avviklet i Try- silelva i 1992. Inntil 2005 ble det fremdeles fløtt sopptøm- mer i Skiensvassdraget med ømmer og arbeidere er for lengst Union papirfabrikk i Skien som mottaker. I 2006 var det borte fra Glennetangen. Men slutt på all kommersiell tøm- merfløting i Norge. minnene fra tiden på lensa, lever (Kilde: Wikipedia) T LENSEKRÆBBER PÅ GLENNETANGEN: Det var en fordel om lensekræbbene kunne b i beste velgående. Svartedal) Tømmerfløting - et yrk

Den siste tømmerstokken fløt alt der det var mulig, fra de minste teringslensa var plassert her fra tømmeret under brua. Terje tingsdirektør Wilhelm Blakstad, gjennom lenseanleggene i Glom- bekker til de største elver. 1938 til 1985, og her ble tømme- Berby arbeidet på Glennetangen er ingeniørkunst av de sjeldne. mavassdraget høsten 1985. Aller- Lenge var fløtingen konkur- ret sortert etter forskjellige tøm- noen sesonger på begynnelsen av På nedsiden av tømmertunne- ede på 1960-tallet begynte ransedyktig overfor de teknolo- mermerker. Tømmerstokkene ble 1960-tallet, og forteller hvordan len lå Eidet lense, hvor det på det ryktene å gå rundt en eventuell giske nyvinningene som etter buntet sammen med vaiere til slepebåtene fikk tømmeret meste jobbet rundt 90 menn. nedleggelse av tømmerfløtingen. hvert kom. Jernbanen ble for ek- moser og etter hvert slept med båt gjennom Trøsken. Siden tømmeret ble sortert på Men selv om fløtingens framtids- sempel aldri noen alvorlig kon- videre nedover Glomma. – Under Trøskenbrua var det Glennetangen, og hvert merke utsikter ble sett på som usikre, kurrent til fløtingen. Det var først Glennetangen lense lå like så grunt at de måtte løse opp ble sammen sluppet gjennom trodde man at fløtingen fortsatt med traktoren og særlig lastebi- nord for Furuholmen i Varteig, slepa og slepe én og én remse tømmertunnelen, var det ikke ville være viktig for transport av len at det kom et reelt alternativ hvor Glomma deler seg i to løp. gjennom. Det var tidkrevende ar- behov for sortering på Eidet. På tømmer i mange år framover. for transporteringen av tømmer Omtrent halvparten av tømmeret beid, og ble av arbeiderne kalt å denne lensa ble tømmeret igjen over lengre strekninger. Denne som gikk gjennom sorteringsan- trøske, forklarer han. buntet sammen av stålvaiere, og Tømmerfløting i Norge. Fløting- overgangen kom likevel ikke for legget skulle til Borregaard. Dette Tømmerstokkene ble deretter deretter transportert videre til be- en av tømmer i Norge henger fullt i Norge før 1960-tallet. tømmeret ble slept videre ned- sluppet gjennom en tre kilometer driftene som skulle ha tømmeret. sammen med skogdrift og behov over østløpet, til Opsund. Resten lang tømmertunnel fra Svartedal i for trevirke, og gjennom mange av tømmeret ble slept nedover til Eidet i Visterflo. Arbeiderne på lensa. Arbeider- hundre år var fløting den eneste Tømmerets vei i Nedre Glomma. Mingevannet, Vestvannet og Denne tunnelen var blitt bygd i ne på Glennetangen lense ble kalt måten å frakte tømmer over leng- Glennetangen lense mellom Ågårdselva. løpet av tre år, og var klar for bruk for lensekræbber, et kallenavn re avstander. Vi kan derfor regne Skiptvet og Varteig kommune var Ved Trøsken bru var det grunt fra fløtingssesongen 1908. Tun- som ble brukt både av arbeiderne med at det ble fløtt tømmer over- Nordens største lenseanlegg. Sor- vann, og det var vanskelig å slepe nelen, som var et forslag av flø- selv og av lokalmiljøet rundt Lørdag 24. august 2013 sa . UKEPLUSS 9

bruke fløterhaken med begge hendene. Til høyre står Arnt Svartedal ved siden av Ingrid Skovli, datteren til Kaffe-Inga. Kaffe-Inga jobbet som kaffekjærring på Glennetangen i mange år. (Bildet tilhører Arnt

Under Trøskenbrua var det ❜så grunt at de måtte løse ke som forsvant opp slepa og slepe én og én remse gjennom Terje Berby

lensa. Den største andelen arbei- ferdig 16.30. Lensekræbbene gården. Etter endt arbeidsdag naturlig arbeidsplass. Fra de var guttenes vegne. dere kom fra Skiptvet og Varteig, hadde faste pauser fra 09.00 til måtte likevel også mennene hjel- små hadde de fått kjennskap til På grunn av varierende tøm- men det kom mange også fra 09.30 og 12.30 til 13.30. Arbeidet pe til hjemme, og de hadde ofte elva og lensa. Noen ganger fikk mermengde i Glomma var det Rakkestad, Eidsberg og Tune. Ar- ble kontrollert av en sirene på arbeidsdag helt til klokken ti om de være med faren sin på lensa og vanskelig for ledelsen å vite hvor beidere fra områder i lengre av- land ved Glennetangen, som kvelden. kunne leke tømmerfløter med mange arbeidere de ville trenge stander fra Glennetangen valgte varslet når arbeidet skulle begyn- I månedene mellom to fløtings- egen matpakke og hjemmelaget på lensa hvert år. I sesonger med ofte å ukependle til lensa, og ne igjen. sesonger måtte arbeiderne finne fløterhake. Dette skal ikke ha mye tømmer kunne det bli behov bodde i arbeidsbrakker ved Furu- For å rekke å være på lensa til seg annet arbeid. Mange, også skjedd før guttene hadde lært seg for ekstra arbeidskraft i perioder, holmen, Glennetangen eller 06.30, måtte mange av arbeider- småbrukere, valgte å kombinere å svømme. og bestyreren kunne da gå direk- Finnskutt i Eidsberg. ne stå opp klokken 04.00 hver arbeidet på lensa med tømmer- te til arbeidere for å høre om det Fram til begynnelsen av 1960- dag. Derfor var det mange, særlig hogging i skogen på vinteren. Rekruttering. De unge guttene fantes en sønn eller bror hjemme tallet kunne det jobbe nærmere av de eldre kræbbene, som valgte Noen skal også ha valgt å bli med ble altså tidlig introdusert til flø- som kunne begynne å jobbe på 400 arbeidere på lensa. Tømmer- å bruke den lange pausen midt på på hvalfangst vinterstid, men det tingsarbeidet. Og rekrutteringen lensa. fløting har alltid vært sesongar- dagen til å hvile seg. skal ha vært mange i lokalsam- til lensa skjedde for en stor del Reportasjen fortsetter på de beid, og de fleste arbeiderne på Mange av tømmerfløterne som funnet rundt Glennetangen som ved at sønn fulgte far og ble lense- neste tre sidene! Glennetangen var sesongansatte. bodde i nærheten av Glomma gikk på ledighetstrygd mellom se- arbeider. Den vanligste måten å Arbeidsukene på lensa varte eide et lite småbruk, som de drev songene. rekruttere arbeidere var gjennom fra mandag til lørdag klokken i tillegg til lensearbeidet. Mens Mange av lensearbeiderne samtaler mellom arbeidere og le- 12.30. I ukedagene startet ar- mannen var på lensa, var det hadde vokst opp i nærheten av delse, og for det meste spurte fa- beidsdagen klokken 06.30 og var kona og barna som arbeidet på Glomma, og for dem var lensa en milie eller naboer ledelsen på 10 sa . UKEPLUSS Lørdag 24. august 2013

Guttene som ikke hadde for- bindelser til lensa måtte selv dra til bestyreren og spørre etter arbeid. På 1930-tallet var det ikke like mye tømmer i Glommavassdra- get, og det var mindre behov for arbeidskraft på lensa. Arnt Svarte- dal arbeidet i fløtingen i nærmere femti år, men da han søkte arbeid hos bestyreren i 1938 fikk han straks avslag. – Men etter tre dager kom faren min hjem fra lensa og sa at jeg kunne ordne meg fløterhake og komme på jobb i morra, husker Svartedal. Selv om han var sønn av en ar- beider på lensa, fikk ikke Arnt ar- beid med en gang. Det understreker hvordan mindre tømmermengde førte til lite behov for nyrekruttering. At sønn fulgte far og ble lense- arbeider førte til en stabil arbeids- stokk på flere måter. For det første var fløtingen nærmest sikret en jevn strøm av nye arbeidere, etter hvert som arbeidernes sønner vokste opp og ble gamle nok til å begynne på lensa.

Faren min kom ❜hjem fra lensa og sa at jeg kunne ordne meg fløterhake og komme på jobb i morra Arnt Svartedal

For det andre kom disse arbei- derne også tilbake sesong etter se- song, og utgjorde en fast kjerne av arbeidere på Glennetangen. De kan ha hatt en sterkere tilknytning til arbeidsplassen enn løsarbei- derne, som arbeidet på lensa i en kort periode.

Arbeidsstokken mindre stabil etter 1960. Rundt 1960 førte flere endringer i lokalsamfunnet til et skifte i fløtingen. Guttene som var ferdige på folkeskolen rundt 1960, hadde flere muligheter for høyere utdanning enn generasjonen før. Dette, sammen med større tilgang på helårsyrker og bedre tilgang på biltransport, bidro til at tømmer- fløtingen ikke ble et like klart yr- kesvalg som det hadde vært tidligere. Lensa ble i økende grad en midlertidig arbeidsplass for ungguttene, før de valgte å løfte blikket bort fra lokalmiljøet. Dermed ble det på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tal- let en mer ustabil arbeidsstokk på lensa. Arbeiderne jobbet gjerne bare et par sesonger, og det ble LOKAL LENSE: Glennetangen lense i Varteig ved Sarpsborg, fotografert fra luften i 1951. Glomma er fotografert fra sør, på høyre side av elva ligger Varteig derfor større innslag av løsarbei- og Rakkestad, på venstre side skimtes Skiptvet. Lensa var sorteringsanlegg for tømmeret og var tre kilometer lang. (Foto: Widerøe’s Flyveselskap A/S / Øst- dere enn det hadde vært tidligere. fold fylkes billedarkiv) Rundt 1970 var det også mange fra den faste arbeidsstokken som bidro nok også til at flere arbei- for avhengig av å ha tilpassede ar- arbeidsplass, noe som gjorde at de husker Berby, som skjønte at det nådde pensjonsalder. Vi kan der- dere sluttet i fløtingen. beidsoppgaver. kunne fortsette å arbeide. Dette var arbeidere på en av båtene som for se et klart skille i arbeidsstok- skal ha vært i orden for resten av hadde spilt ham et puss, og de ken på denne tiden. Fram til Arbeidsmiljø. På lensa var det et Døm hadde skrivi lensearbeiderne og for ledelsen på pleide å hvile uti båten. Da de hvil- nedleggingen av tømmerfløtingen åpent arbeidsmiljø, hvor arbeider- lensa. te seg gikk Terje bort å løsna på i 1985, var arbeidsstokken på ne visste det meste om hverandre. navnet sitt på Arbeidsmiljøet på lensa var tauet. Det fantes mennesker i alle støp- ❜ også preget av narrestreker og – Da de våkna opp var de jo Glennetangen lense hovedsakelig fylt av skoleungdom og menn som ninger, og det var flere som i da- egget serru morsomheter. En god mulighet nesten nede ved Furuholmen, vet nærmet seg pensjonsalder. gens samfunn ikke ville fungert på Arnt Svartedal for rampestreker var i den time- du. Det var jo morsomt! I tillegg minnes Aage Tangen, en vanlig arbeidsplass. Det fortel- lange pausen midt på dagen, da Flere minnes også at de eldre som på denne tiden fungerte som les om to arbeidere på 1940-tal- mange lensekræbber valgte å karene kunne spøke med de nye fløtingsfullmektig på Glennetang- let, som var så dårlig til beins at de hvile seg i spisebrakka. Terje og uvitende guttene. Arnt Svarte- en, at det ble bevilget lite penger til knapt kunne stå. Disse måtte ha Samtidig viser dette et viktig so- Berby var en av de yngre arbeider- dal forteller om sin første dag i sor- vedlikehold av lensa de siste årene hjelp for å komme seg til lensa, og sialt aspekt ved lensa som ar- ne, og brydde seg ikke om å sove teringen, hvor en flink før nedleggingen. ble båret til arbeidsstasjonen sin. beidsplass. På lensa var det flere midt på dagen. Døra til spisebrak- lensekræbbe skulle lære han –Den siste tida gikk det på I dag ville det vært vanskelig for arbeidsstasjoner hvor arbeidet ble kene var vendt innover, og en hvordan man brukte fløterhaken: stumpene løs. Da var det så vidt vi disse mennene å holde seg i ar- gjort best sittende. Disse stasjone- gang han gikk ut av brakka var det – Når du sku stikke stokken i fikk tømmeret gjennom anlegget, beid, og de hadde kanskje vært be- ne var populære blant lensekræb- noen som hadde satt tunge stok- båsen så kjører du haka’n hardt i minnes han. rettiget til uføretrygd. Disse bene, for ifølge Arnt Svartedal ker foran døra. stokken. Også kjører du te’n alt Dermed fikk færre arbeidere arbeiderne hadde på 40-tallet «kunne man da hvile seg litt». Tømmerstokkene datt inn i spi- det du orkær, sa’n. Og detta gjorde jobb med vedlikehold på lensa ikke annet valg enn å arbeide for å Arbeiderne med dårlige bein sebrakka. jeg vettu. Og jæ mista balansen og mellom fløtingssesongene. Dette tjene til livets opphold, og var der- fikk ha disse stasjonene som fast – De eldre spratt opp, vettu, stupa uti. Da ble jæ lissom litt irri- Lørdag 24. august 2013 sa . UKEPLUSS 11

OPPLEVDE NEDLEGGINGEN: Aage Tangen arbeidet på Glennetangen fra 1947 til nedleggingen av tømmerfløtingen i 1985. Han er fortsatt bosatt ved Furuholmen i Varteig, her ved slepebåten Opsund. (Bildet tilhører Varteig Historielag)

SOMMERJOBB: Ragnhild Mathiesen arbeidet som kaffekjærring en som- mer på slutten av 1940-tallet, og minnes lensa som en hyggelig arbeidsplass. Her står Ragnhild sammen med fire lensekræbber, på baksiden av bildet står det: Håkon, Ingolf, Ragnhild, Jens og Asbjørn. (Bildet tilhører Ragnhild Mat- hiesen.)

GÆRNINGER: Fire lensekræbber kontrollerer de sorterte tømmerstokkene. Feilsorterte stokker, som ble kalt «gærninger», ble dratt ut herfra og sortert tert da vettu. Men de knegga og lo ringer. Dette henger sammen med haken skulle benyttes til ulike for- på nytt. (Bildet tilhører Ragnhild Mathiesen.) veldig vettu, disse gamle gubbene. at de også kokte kaffe og egg til fro- mer for fløting. Det ble den ene gangen det! kost- og middagspausene. Eggene Lenger opp i vassdraget, med hadde arbeiderne med seg hjem- mange fosser og stryk, måtte tøm- mefra. Arnt Svartedal husker godt meret fløtes løst. Stokkene ble slått Den siste tida at kræbbene hadde med seg egg på elva enkeltvis og fløt fritt ned- gikk det på hjemmefra. over vassdraget. Til løsfløtingen ❜ – Og det nøttante å gå bort å ta var haken i Glommavassdraget stumpene løs. Da hvemses egg! Døm hadde skrivi kort med tjukt skaft som tålte både navnet sitt på egget serru. bending og bryting. I de roligere var det så vidt vi At det på Glennetangen lense delene av vassdraget ble det brukt var ansatt flere damer for å gjøre haker med langt og smidig skaft. fikk tømmeret rent brakkene, koke kaffe og egg, Det fantes også geografiske for- gjennom var ren luksus i forhold til på andre skjeller på fløterhakene, og det var lenseanlegg. På Fetsund lense lett å skille de ulike hakene fra anlegget måtte alle lensearbeiderne ha med hverandre. Disse forskjellene Aage Tangen seg kaffe og matpakke selv, og de skyldtes oftest lokale smitradisjo- stod selv for rengjøring av spise- ner enn hensiktsmessig utforming brakkene. med tanke på bestemte arbeids- operasjoner. Men arbeiderne på de Fløterhaken. Fløterhaken utviklet forskjellige lensene mente deres Kaffekjærringer. På Glennetang- seg til å bli et universalredskap for fløterhake var best, og kunne anse en lense var det ansatt tre-fire tømmerfløterne i hele Glomma- de andre hakene nærmest som PAUSE: damer som stod for rengjøringen vassdraget, men den fikk ulik ut- ubrukelige. To lensekræbber tar seg en pust i bakken. Mannen som sitter heter av brakkene på land og på lensa. forming alt etter hvor i vassdraget Reportasjen fortsetter Otto Skrikerud, stående er Hans Dal. Hytta til høyre er en spisebrakke, hvor Disse damene ble kalt kaffekjær- de ble brukt. Grunnen til dette er at på neste side! lensekræbbene spiste måltidene sine. (Bildet tilhører Ragnhild Mathiesen.) 12 sa . UKEPLUSS Lørdag 24. august 2013

TØMMERFLØTEREN: Skulpturen av Tømmerfløteren, som står i Glengshølen, viser tydelig at arbeidet med tømmerstokkene var et tungt kroppsarbeid. (Foto: Jarl M. Andersen)

Dette var også tilfellet på Glen- med én hånd, ble derfor noen i verden ble fløtere portrettert i «Tømmerfløteren» som kjent flyt- Werenskjolds maleri fra 1938 av netangen, hvor fløterhaken var ganger stående med ryggen til skulpturer som skal markere sko- tet til Glengshølen. «Lensekara», fikk pryde hundre- ganske lik fløterhaken fra Dram- tømmeret, og arbeidet også sak- gens, skogsarbeidets og tømme- Lensearbeidet hadde en spesi- kroner-seddelen til Norges Bank men. I motsetning til Fetsund- tere. rets betydning, både nasjonalt og ell aura rundt seg. I tillegg til å fra 1949. På 100-lappen ser vi fire haken, hadde fløterhaken på kulturelt. Slik er det også i Norge, være nært knyttet til Borregaard, lensekræbber som jobber kollek- Glennetangen en utforming som hvor skulpturer i flere byer viser var lensearbeiderne menn som tivt, og står sammen. De er ute i gjorde den nyttig i arbeidet med å Lensearbeidet tømmerfløtingens betydning. arbeidet ute i naturen. Dette ga naturen, og har et tydelig tungt bunte tømmerstokkene sammen. hadde en spesiell Sarpsborg var lenge en av Nor- god næring til å føle en stolthet muskelarbeid. Et innsøkk i stålet gjorde at arbei- ❜ ges største industribyer, og Bor- hos arbeiderne og i samfunnet Hvorfor har menn som arbei- derne kunne dra vaieren, som lå i aura rundt seg regaard var et av landets største rundt. det med tømmer og skog blitt så vannet under tømmerstokkene, fabrikkanlegg. Treforedling var populære offentlige mytetemaer? opp med fløterhaken. Ifølge len- byens viktigste næring, og vann- En forklaring kan være at disse sekræbbene var dette en veldig veien var lenge helt avgjørende Lensekræbbene arbeiderne stod i et skjærings- fordel i forhold til den fløterha- Lensekræbbene hadde sine for å transportere tømmeret til hadde sine punkt på flere måter. De står ken som ble brukt på Fetsund personlige fløterhaker, og måtte byen. ❜ mellom det kjente og det ukjente, lense. selv ordne seg denne før de be- Tømmerets betydning for personlige fortid og nåtid, jordbruk og det in- På sorteringslensene var det en gynte å arbeide på lensa. Arbei- Sarpsborg er synlig gjennom dustrielle, det ville og det sivili- fordel å kunne håndtere fløterha- derne lagde skaftet selv, gjerne av skulpturen «Tømmerfløteren», fløterhaker serte. Denne sammensatte ken med begge hendene. På den tørr gran, og skaffet selve haken i laget av billedhuggeren Anne statusen arbeiderne har kan ha måten kunne lensekræbbene smia. Arbeiderne var stolte over Grimdalen. Skulpturen, som ble gjort dem så interessante for det jobbe med tømmerstokkene uav- sine fløterhaker, og det var ingen avduket i 1958, viser en tømmer- offentlige liv. hengig om de stod på en lense- som byttelånte eller tok hveran- fløter med sin fløterhake, og ble Et tydelig tegn på dette ligger i gang til høyre eller venstre for der dres fløterhaker. plassert midt på torget i byens at lensearbeiderne ble portrettert 69 11 11 11 SIGRID HELENE AGNALT tømmeret fløt. De som bare sentrum. I forbindelse med byg- på den første norske hundrelap- [email protected] kunne arbeide med fløterhaken Nasjonalt symbol. Mange steder gingen av nye Sarpsborg torg ble pen etter andre verdenskrig. Erik

Skrev masteroppgave om Glennetangen Romjulen 2012 skrev Sarpsborg som ønsket å bidra, og dette var gasjement i lokalmiljøet», sier Ag- Arbeiderblad en artikkel om Si- til stor hjelp i skrivingen av av- nalt. grid Helene Agnalt og hennes ar- handlingen. Denne reportasjen er basert på beid med masteroppgave i historie – Artikkelen førte meg i kontakt Agnalts avhandling om tømmer- ved NTNU i Trondheim. Arbeid med flere informanter, men også fløtingen ved Glennetangen lense og miljø ved Glennetangen lense andre som har ønsket å vise sin fra 1938 til nedleggingen av tøm- var sentralt i oppgaven. interesse for temaet. Det er hygge- merfløtingen i 1985. Etter at artikkelen sto på trykk lig å registrere at tømmerfløting Sigrid Helene Agnalt ble Agnalt kontaktet av mange fortsatt er et tema som vekker en-