DOCSLIB.ORG

Kartlegging Av Boligmassen I Groruddalen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Kartlegging Av Boligmassen I Groruddalen NIBR-rapport 2008:7 Jon Guttu, Eli Havnen og Gro Koppen Kartlegging av boligmassen i Groruddalen En GIS-basert oversikt Kartlegging av boligmassen i Groruddalen tjon-7.pdf2008-7.pd f 1 1 14.04.200814-04-08 13:54:0113:56:17 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2007:12 For tett? Fortetting, planprosess og bokvalitet i nye boligprosjekter NIBR-rapport 2006:13 Utvikling av drabantbyer Annotert bibliografi NIBR-rapport 2005:13 Byenes attraktivitet Byutvikling som grunnlag for profilering og markedsføring Rapportene koster kr 300,-, og kan bestilles fra NIBR: Postboks 44, Blindern, 0313 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjon-7.pdf2008-7.pd f 2 2 14.04.200814-04-08 13:54:1913:56:17 Jon Guttu, Eli Havnen og Gro Koppen Kartlegging av boligmassen i Groruddalen En GIS-basert oversikt NIBR-rapport 2008:7 tjon-7.pdf2008-7.pd f 3 3 14.04.200814-04-08 13:54:1913:56:17 Tittel: Kartlegging av boligmassen i Groruddalen En GIS-basert oversikt Forfatter: Jon Guttu, Eli Havnen og Gro Koppen NIBR-rapport: 2008:7 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-714-9 Prosjektnummer: 2580 Prosjektnavn: BoligGrorud Oppdragsgiver: Husbanken Prosjektleder: Jon Guttu Referat: Hensikten med arbeidet har vært å få en oversikt over sammensetningen av boligmassen, dernest å peke på noen mulige sammenhenger mellom boligstrukturen og befolkningssammensetningen i Groruddalen. Arbeidet er basert på tilgjengelige data fra offentlige registre og resultatene er presentert på kart ved hjelp av geografisk informasjonssystem (GIS). Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: April 2008 Antall sider: 110 Pris: Kr 350,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S tjon-7.pdf2008-7.pd f 4 4 14.04.200814-04-08 13:54:1913:56:17 1 Forord Denne rapporten gir informasjon om bolig- og befolkningsstrukturen i Groruddalen på kart. Arbeidet er en del av Groruddalssatsingen og er ment som kunnskaps- grunnlag for videre arbeid med boligspørsmål i Groruddalen i regi av bydelene, kommunen og statlige myndigheter. Arbeidet er finansiert gjennom Groruddalssatsingen av Husbanken og Oslo kommune og har vært fulgt opp av en referansegruppe med deltakere fra Husbanken og Plankontoret for Groruddalen. Vi takker for bistand fra Niels Henning Gundersen i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune som har forsynt oss grunnlagstall for kartanalysen. Vi tror kartfremstillingen vil gi en god oversikt over tema, og håper at rapporten vil bli mye brukt i arbeidet bydelene står foran. Oslo, april 2008 Berit Nordahl Forskningssjef NIBR-rapport: 2008:7 2008-7.pdf 5 14-04-08 13:56:17 2 Innhold Forord ....................................................................................................................................... 1 Figuroversikt ............................................................................................................................ 3 Sammendrag ............................................................................................................................ 5 Summary................................................................................................................................. 10 1 Innledning ...................................................................................................................... 15 1.1 Formål og problemstilling .............................................................................. 15 1.2 Rapportens oppbygging og bruk ................................................................... 15 1.3 Metode .............................................................................................................. 16 1.4 Groruddalens geografi og historie ................................................................ 19 1.5 Geografiske inndelinger .................................................................................. 21 2 Temakart ........................................................................................................................ 24 2.1 Hensikt med og bruk av temakartene........................................................... 24 2.2 Boligdata ........................................................................................................... 27 2.3 Befolkningsdata ............................................................................................... 40 3 Analyse av boligstruktur og befolkning ..................................................................... 52 3.1 Hovedtrekk ved boligstrukturen ................................................................... 52 3.2 Hovedtrekk ved befolkningsstrukturen ....................................................... 55 3.3 Er det samsvar mellom boligstruktur og befolkningsstruktur? ................ 58 3.4 Konklusjoner: tilfredsstillende og problematiske trekk ved situasjonen ........................................................................................................ 62 3.5 Områdesatsing ................................................................................................. 65 Vedlegg 1 Kart og tabeller ................................................................................................ 77 NIBR-rapport: 2008:7 2008-7.pdf 6 14-04-08 13:56:17 3 Figuroversikt Figur 1.1 Groruddalen: Næringsarealer i bunnen, boligområder i dalsidene. Tre hovedveger og tre banetraséer i dalens lengderetning. Omgitt av markaområder. ............................................................................................ 19 Figur 1.2 Bydeler og delbydeler i Groruddalen (kilde UKE) ..................................... 22 Figur 2.1 Fargekode for kategorier med utgangspunkt i gjennomsnittet i Oslo ..... 24 Figur 2.2 Antall boliger innenfor hver grunnkrets (2006) .......................................... 25 Figur 2.3 Andel eneboliger per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ............ 27 Figur 2.4 Andel boliger i kjede-, rekke-, terrassehus, tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer, her betegnet tett småhus- bebyggelse (Folke- og boligtellingen 2001) .................................................. 28 Figur 2.5 Andel boliger i blokker over tre etasjer per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 29 Figur 2.6 Sammensetning av boligtyper innenfor delbydeler (Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 30 Figur 2.7 Andel ettroms boliger per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ... 31 Figur 2.8 Andel toroms boliger per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) .... 32 Figur 2.9 Andel treroms boliger per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ... 33 Figur 2.10 Andel boliger på fire rom eller mer per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) .................................................................................................................. 34 Figur 2.11 Fordeling av boligstørrelser innenfor delbydeler (Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 35 Figur 2.12 Andel leiligheter med heis i blokker over tre etasjer, per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ...................................................................... 36 Figur 2.13 Andel boliger som eies av dem som bor i dem per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 37 Figur 2.14 Andel av alle boliger med mer enn en person per rom. per grunnkrets Enpersonshusholdninger i ettroms boliger ikke medregnet. (Folke- og boligtellingen 2001) ................................................. 38 Figur 2.15 Fordeling av trangbodde etter boligstørrelse. Enpersonshus- holdninger i ettroms boliger ikke medregnet (Folke- og boligtellingen 2001) ............................ 39 Figur 2.16 Andel enpersonshusholdninger per grunnkrets (Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 40 Figur 2.17 Andel husholdninger med barn per grunnkrets(Folke- og boligtellingen 2001) ......................................................................................... 41 NIBR-rapport: 2008:7 2008-7.pdf 7 14-04-08 13:56:18 4 Figur 2.18 Fordeling av ulike typer husholdninger på delbydeler (Folke- og boligtellingen 2001) .................................................................................................................. 42 Figur 2.19 Andel barn fra 0-4 år (Statistisk årbok 2006) .............................................. 43 Figur 2.20 Andel barn 5 – 19 år (Statistisk årbok 2006) ............................................... 44 Figur 2.21 Andel av befolkningen som er 70 år og eldre (Statistisk årbok 2006) ..... 45 Figur 2.22 Andelen av befolkningen som kommer fra ikke-vestlige land, eller som har foreldre som er født i ikke-vestlige land (Statistisk årbok 2006) ....................................................................................................... 46 Figur 2.23 Andel av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning (Statistisk årbok 2006) ..................................................................................... 47 Figur 2.24 Andel av befolkningen med videregående skole som høyeste utdanning (Statistisk
Load more

Recommended publications
  • Ung I Bydel Grorud 2015
    RAPPORT NR 10/16 RAPPORT NR 10/16 Rapporten er en analyse av på skolen, har høyt velvære, utfordringer på tre områder: Grorud-ungdommenes en aktiv fritid, god helse og psykososialt miljø, helse og Ung i Bydel Grorud levekår. Den tar for seg er fornøyd med lokalmiljøet. utdanning. skole-, fritids- og familie- Rusmiddelbruken er lavere Datamaterialet baserer seg En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 situasjonen, med særlig enn i Oslo for øvrig. på spørreundersøkelsen Ung fokus på: 1) trivsel, fornøyd- Andelen med inn- i Oslo 2015. het og trygghet, 2) problem- vandrerbakgrunn er høy, og Rapporten er skrevet og risikoatferd, 3) rusmid- mange familier har færre av forskningsinstituttet delbruk og 4) helse. sosioøkonomiske ressurser NOVA ved HiOA på bestill- De fleste har en god ung- enn andre steder. Dette er ing av Oslo kommune, Bydel domstid. Flesteparten trives noe av grunnen til Grorud. PATRICK LIE ANDERSEN & MARIANNE DÆHLEN NO V A R APPORT NR 10/16 APPORT A V N 0808-5013 NO SS 978-82-7894-597-1 I N ISB www.hioa.no/nova Velferdsforskningsinstituttet Velferdsforskningsinstituttet Omslag-Rapport-10-16-A.indd 1 07.10.2016 12:17:21 Ung i Bydel Grorud En analyse av Grorud-ungdoms levekår i 2015 PATRICK LIE ANDERSEN MARIANNE DÆHLEN Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 10/2016 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) er fra 1. januar 2014 et forskningsinstitutt ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA) på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Instituttet har som formål å drive forskning og utviklingsarbeid som kan bidra til økt kunnskap om sosiale forhold og endringsprosesser.
    [Show full text]
  • "Vi Her På Ammerud" - Fellesskap Og Skillelinjer I Et Lokalsamfunn I Groruddalen
    NIBR-rapport 2010:29 Guri Mette Vestby og Katja Johannessen "Vi her på Ammerud" - fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen ”Vi her på Ammerud” - fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 10:14 Kulturarv og stedsidentitet Kulturarvens betydning for identitetsbygging profilering og næringsutvikling NIBR-rapport 2010: 21 Levekårsutvikling og flytting på Fjell i Drammen NIBR-rapport 2010:9 Med hjerte i bygda - stedsutvikling på Vik i Hole kommune NIBR-rapport 2010:6 Florø i fokus - sosiokulturell stedsanalyse for byutvikling og profilering NIBR-rapport 2009:22 Stedsutvikling i Eidfjord - sosiokulturell stedsanalyse Rapportene koster Fra kr 250,- til kr 350,- og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] Rapportene kan også skrives ut gratis fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene Guri Mette Vestby og Katja Johannessen ”Vi her på Ammerud” - fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen NIBR-rapport 2010:29 Tittel: ”Vi her på Ammerud” – fellesskap og skillelinjer i et lokalsamfunn i Groruddalen Forfattere: Guri Mette Vestby og Katja Johannessen NIBR-rapport: 2010:29 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-870-20 Prosjektnummer: O-2899 Prosjektnavn: Grunnlagsdokumentasjon for Ammerudområdet Oppdragsgiver: Bydel Grorud i Oslo kommune Prosjektleder: Guri Mette Vestby Referat: Gjennom kvalitative intervjuer, samt statistisk bakgrunnsmateriale, er det kartlagt ressurser og muligheter, svakheter og mangler innen tema som oppvekstvilkår og levekår, sosiale forhold og boligforhold, fritids- og kulturliv. Stedskvaliteteter, bo- og flyttemotiver og beboernes vurderinger av Ammeruds om- dømme belyses.
    [Show full text]
  • Midtveisevaluering Av Groruddalssatsingen
    Marit Ekne Ruud Jørn Holm-Hansen Vibeke Nenseth og An ers Tønnesen d Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Samarbeidsrapport NIBR/TØI 2011 Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Marit Ekne Ruud Jørn Holm-Hansen Vibeke Nenseth og Anders Tønnesen Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Samarbeidsrapport NIBR/TØI 2011 Tittel: Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Forfatter(e): Marit Ekne Ruud, Jørn Holm-Hansen, Vibeke Nenseth og Anders Tønnesen Samarbeidsrapport: NIBR/TØI ISBN: 978-82-7071-908-2 Prosjektnummer O-2942 og -navn (NIBR) Midtveisevaluering av Groruddalssatsingen Oppdragsgiver(e): Oslo kommune, Plankontoret for Groruddalen Prosjektleder(e): NIBR v. Marit Ekne Ruud (NIBR) Referat: Evalueringen setter fokus på foreløpige utfall og virkninger av de tiltakene som til nå er satt i gang i Groruddals-satsingen, samt vurderinger av strategier, innretning og organisering. Analysen bygger på interne rapporter og årsmeldinger samt intervjuer og feltarbeid. Sammendrag: Norsk og Engelsk Dato: November 2011 Antall sider: 235 Pris: 250 Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: 22 95 88 00 Telefaks: 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykkeri: Nordberg A.S. Org. nr. NO 970205284 © NIBR 2011 1 Forord Midtveisevalueringen av Groruddalssatsingen er gjennomført på oppdrag fra Oslo kommune ved Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling. Arbeidet er utført i samarbeid mellom Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og Transportøkonomisk institutt (TØI), med forskerne Marit Ekne Ruud (prosjektleder) og Jørn Holm- Hansen fra NIBR, og Vibeke Nenseth og Anders Tønnesen fra TØI. Nils Gaute Voll, TØI, har bidratt med kart og i GIS-analyser. Evalueringen er gjennomført i perioden februar til november 2011.
    [Show full text]
  • Kulturminneoversikt I Oslo Kommunes Skoger I Lillomarka, Samt Noen Nærliggende Kulturminner På Andre Eiendommer
    Kulturminneoversikt i Oslo kommunes skoger i Lillomarka, samt noen nærliggende kulturminner på andre eiendommer. Av Håvard Pedersen Femte utgave: Sist redigert 28. april 2020. Koordinater påført ved hjelp a Google Maps fra 2014. Unøyaktigheter forekommer. (K) = Kulturminnet er skiltet på stedet og med kommunens kulturminneinfoskilt dersom ikke annet er oppgitt. (F) = Automatisk fredet kulturminne (eldre enn reformasjonen 1537). Sikkerhetssone = minst 5 m fra kulturminnets ytterkanter. Straffeansvar ved ødeleggelse. (TF) = Trolig automatisk fredet kulturminne, og bør behandles som dette (G) = Står oppført på Oslo Kommune Byantikvarens gule liste pr april 2020. I tillegg til oppsummerte kulturminner nedenfor står flg. bygninger i Lillomarka oppført på gul liste: Grefsenkollen restaurant. Bolig med uthus nederst i Kallandveien, og hyttene Steinlia og Ringdalen på Solemskogen. Vannvokterboligen ved Steinbruvann. Steinbrudd for drift på ”grorudgranitt” (grefsensyenitt), hesteveier for uttransport av tømmer, grøftede myrer og ruiner på Solemskogen er så tallrike at her er bare gjort et utvalg av kulturminner som representanter for disse: - Steinbrudd: Disse er konsentrert i åsene sør i Lillomarka, spesielt nord for Isdammen, Årvollåsens vest- og østside, innenfor Tonsenhagen, innenfor Sandås og Apalløkka, Ravnkollen, Røverkollens sørside og Bånkallia. Ytterligere noen steinbrudd er beskrevet i Naturminner i Oslo kommunes skoger i Lillomarka. I tilknytning til flere av bruddene, er det og transportveier og hyttetufter. - Gruver: Alle de største gruvene med omliggende skjerp, samt isolerte skjerp er nevnt i teksten. - Hesteveier: En del hesteveier som ikke er omtalt i teksten, er i bruk som stier og mindre skiløyper, og er forholdsvis tallrike. - Myrgrøfting: Svært mange myrer ble grøftet for å gi økt skogproduksjon samt tørre ferdselsveier over myrer på tidlig 1900-tall.
    [Show full text]
  • The Rivers and Landscapes of Oslo
    THE MUNICIPALITY OF OSLO APPLICATION FOR CANDIDACY TO THE LANDSCAPE AWARD OF THE COUNCIL OF EUROPE 2016-2017 THE RIVERS AND LANDSCAPES OF OSLO Oslo's landscape is rich and varied – its topography, geology as well as biology. The fjord and water form the base of the landscape, which is surrounded by an amphitheatre and a valley (The Grorud Valley). Here, the city has grown and developed through a thousand years. A continuous belt of forested hills and ridges – the so-called “Marka” – encircles the city, providing a green and lush backdrop. Significant height differences between the forest and the fjord, combined with a climate that provides regular rainfall, has given rise to 10 rivers, which are considered the main waterways of Oslo. These urban waterways have largely defined, shaped and structured the development of the Norwegian capital, and has given the city its character and identity. However, the significance and valuation of the city’s rivers has varied through history. During the last century, several sections of the rivers were culverted, in an attempt to put a lid on and rise above the natural landscape. During the past 20-30 years, however, this attitude has changed dramatically, as the appreciation of the value and importance of the city’s rivers flowing openly and freely through the cityscape has grown. Today, when developing the city, Oslo has a clear ambition and a goal to emerge as the a blue and green city between the fjord and the forest, where living rivers form a city web, binding everything together into an organic, logical, functional and attractive whole.
    [Show full text]
  • Grorud Valley Park (Bike)
    GRORUD VALLEY PARK (BIKE) IFLA 2019 Common Ground / Walks + Talks #1b A river bikeride along the reopened Alna River in Grorud valley, through waterfalls, wetlands, a water cathedral and more. Time: 08:45 – 12:00 Please make sure to be on time, as the tour begins at 08:45 NB: biking experience is required for this tour Meeting point: Narvesen Grorud, Bergensveien, Oslo Remember to bring: • a bottle of water • an umbrella/raincoat (if the weather is unreliable) • a return ticket for local transportation “Ruter Impuls”, distributed upon registration in Oslo Congress Centre If you have any tour related questions, please contact: Maja Kozak Dehlin Taran Anderaa Saji Ahi t: +45 60605279 t: +47 45671221 t: +47 46161230 m: [email protected] Grorud initiative / Ammerud Outdoor Gym (breakfast) 1 Narvesen Grorud (START) 2 Ammerud Tunnel 3 Urban Nature + Ecology Activism + Volunteer Work 5 4 Svartdal Park This bike-ride will take you on a journey through the Grorud-Valley along Oslo’s longest river, the wild and green Alna. It is a journey making a cross-section through the history of Oslo. Starting in modernist housing suburbs, we will follow Alna as it is meandering between industrial areas, highways and car-based retail, through a primeval forest and ending up in the Old Town, where Oslo was founded a 1000 years ago. STOP 1: GRORUD INITIATIVE / AMMERUD OUTDOOR GYM + BREAKFAST Time: 08.50 - 09.30 Theme: Groruddal initiative and the participation project Speaker: Grorud initiative, District of Grorud, Oslo municipality - Cecilie Kjølnes Skar The Outdoor Gym at Ammerud – Iwan Thomson, Lala.
    [Show full text]
  • Alna Environmental Park – a Blue Green Corridor of Biodiversity, Recreational Opportunities and Sustainable Urban Water Management
    EUROPEAN LANDSCAPE CONVENTION LANDSCAPE AWARD OF THE COUNCIL OF EUROPE 5th Session – 2016-2017 APPLICATION FORM Council of Europe – European Landscape Convention Presentation The European Landscape Convention aims to promote the protection, management and planning of landscapes and to bring together European co-operation in this field. It is the first international treaty exclusively devoted to all dimensions of European landscape. Taking into account the landscape, natural and cultural values of the territory, it contributes to promoting the quality of life and well-being of Europeans. The Resolution on the Rules governing the Landscape Award of the Council of Europe, adopted by the Committee of Ministers on 20 February 2008 at the 1018th meeting of the Ministers’ Deputies, draws attention to the fact that Article 11 of the Convention institutes the Landscape Award of the Council of Europe and that it is in keeping with the work carried out by the Council of Europe concerning human rights, democracy and sustainable development. It effectively promotes the territorial dimension of human rights and democracy by acknowledging the importance of measures taken to improve the landscape for people’s living conditions. Opened to the Parties to the Convention, the Award is intended to raise civil society’s awareness of the value of landscapes, of their role and of changes to them. Its objective is to reward exemplary practical initiatives aimed at successful landscape quality objectives on the territories of the Parties to the Convention. The Award is conferred every two years and the files presenting applications must reach the Secretariat General of the Council of Europe.
    [Show full text]
  • Oslo. Rethinking City Fringe Highways Hovinbyen and Østre Aker Vei Projects
    OSLO. RETHINKING CITY FRINGE HIGHWAYS HOVINBYEN AND ØSTRE AKER VEI PROJECTS DECEMBER 2020 6.20.03 978 2 7371 2227 9 institutparisregion.fr OSLO RETHINKING CITY FRINGE HIGHWAYS HOVINBYEN & ØTRE AKER VEI PROJECTS Case Study Report for the METREX From Roads to Streets Expert Group December 2020 L’INSTITUT PARIS REGION 15, rue Falguière 75740 Paris cedex 15 Tél. : + 33 (1) 77 49 77 49 - Fax : + 33 (1) 77 49 76 02 www.en.institutparisregion.fr Chief Executive Officer: Fouad Awada Head of Urban Planning, Development and Territories Department: Cécile Diguet Research by Paul Lecroart, Senior Urbanist (Project Leader) and Tanya Sam Ming, Architect-Urbanist Mapping by Théo Bendahan and Tanya Sam Ming Research reference: 6.20.003 Front Page Image: © Institut Paris Region. When quoting from the document, please mention the source: Paul Lecroart and Tanya Sam Ming / Oslo. Rebuilding the Highway-City. Hovinbyen & Øtre Aker Vei Projects / L'Institut Paris Region, December 2020. Acknowledgments Special thanks for their contribution to this report to: Pernille Grimeland Røsvik, Project and Quality Coordinator, Agency for Planning & Building, City of Oslo Jørn Roar Moe, Urban Planner, Head of Urban Planning, Agency for Planning & Building, City of Oslo Elin Hoff Johansen, Project Leader Hovinbyen, Agency for Planning & Building, City of Oslo Eli Nakken Lundquist, Senior Advisor, Urban planning, Viken County Council Contents FOREWORD CONVERTING HIGHWAYS, RETHINKING CITIES ……………………3 OSLO. REDESIGNING FRINGE HIGHWAYS HOVINBYEN & ØTRE AKER VEI PROJECTS ......................................................... 9 INTRODUCTION .................................................................................................... 11 1. Background: a fast-growing city-region ......................................................... 12 1.1 Oslo’s highway network: 1925 - 2015................................................................ 12 1.2 Impact of growth on mobility ............................................................................
    [Show full text]
  • Gh028 Cumulus
    CUMULUS GH028 OSLO - NORWAY 1.0 Interpretations of the existing 1.1 Enclaves and/or a network of ecologies Grorud 1 3 LOCATION within Oslo MOSAIC OF ENCLAVES EXISTING ENCLAVES PROMOTED ECOLOGIES Grorud Senter is located in the north-eastern part of the Grorud Valley. Grorud Senter potentially linking the surrounding neigborhoods Grorud, Ammerud, Romsas and Grorud Senter defining and connecting the enclave trough adjacencies Cumulus – Grorud densified SITE MODEL Grorud, Oslo Oslo’s population is expected to double within the next ten years. The subcentre Grorud is part of Oslo’s densification strategy and therefore aims at bringing in new inhabitants while consolidating the existing. Diversifying social structure comes along with the sustainability imperative – what is the public space to project from these demands? Cumulus is a proposal for Grorud that believes in the latent potentials of the site: its latent ecologies and orders, the environmental presence of outer city low density urbanism, the mix and publicness of the blunt peripheral pro- grammes and the underlying ideas of modern light and lit dwelling manifest in the existing housing slabs of Grorud senter. Cumulus is thus a strategy to re-cycle, de-sectorise and confront these latencies and interweave them through a con- cept of (water) flow: The project conceives social spaces as related to environmental dynamics and develops a close - but not too close- public sphere inherent to the loose aggregate at hand. Cloud! The white and heavy cumulus congestus cloud serves as performative model to develop an architectural Pedestrian and Bicycle Connection to Ammerud T-Bane Terminal typology for this synthesising approach: undetermined and open on the ground, heavy and stable on first floor, a Bus Terminal spongy heap in the sky.
    [Show full text]
  • Grorud Valley Park (Walk)
    GRORUD VALLEY PARK (WALK) IFLA 2019 Common Ground / Walks + Talks #1a A river walk along the reopened Alna River in Grorud valley, through waterfalls, wetlands, a water cathedral and more. Meeting point: Narvesen Grorud, Bergensveien, Oslo Time: 08:45 – 12:00 Please make sure to be on time, as the tour begins at 08:45 Remember to bring: • a good pair of walking shoes • a bottle of water • an umbrella/raincoat (if the weather is unreliable) • a return ticket for local transportation “Ruter Impuls”, distributed upon registration in Oslo Congress Centre If you have any tour related questions, please contact: Maja Kozak Dehlin Taran Anderaa Saji Ahi t: +45 60605279 t: +47 45671221 t: +47 46161230 m: [email protected] Grorud initiative / Ammerud Outdoor Gym (breakfast) 1 Narvesen Grorud (START) 2 Ammerud Tunnel 3 River dam / Storm Water Treatment 4 Grorud Park / Pond / Amphi Theatre 5 Urban Nature + Ecology 6 Bleikedammen Leirfossen 7 Hølaløkka 8 9 Grorud Station (END) The city of Oslo takes pride in its rivers and the reopening of several rivers and streams in the city have been given high priority. The opening of the Alna river through the parkland in Grorud is one of the pioneering projects that has influenced this development, from the early ideas and visions were introduced in 2002, until today with the gradual opening and restoration of waterfalls, wetlands, dams and flowing river. Along the recreational route from Ammerud to Hølaløkka, this walk follows the river and visits landscape projects that interact with the natural and urban systems, a gym inside a metro underpass, a water cathedral under the highway, a stage at the water edge, viewing platforms, steps and bridges allowing access to and across the river.
    [Show full text]
  • Forslag Til Lillomarka Landskapsvernområde
    Forslag til Lillomarka landskapsvernområde Lillomarkas venner Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 1 Forord Lillomarkas Venner (LV) og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) legger med dette fram et forslag til vern av store deler av Lillomarka som landskapsvernområde etter naturmangfoldloven. Forslagets hovedtanke er å sikre Lillomarka for friluftslivet og mot ytterligere industriskogbruk. Lillomarka er liten, men har en enorm bruk til friluftsliv. Hit sokner store deler av befolkningen i bydelene Nordre Aker, Bjerke, Grorud og Stovner, i tillegg til alle de som kommer fra de indre bydelene samt Nittedal. Bruken er stor og mangfoldig. På grunn av størrelsen er Lillomarka og friluftslivet i denne delen av Marka sårbar. Markaloven fra 2009 har satt en Markagrense som sikrer mot utbygging, men den beskytter ikke mot industrielt skogbruk. Det er også framkommet planer om å ta hundremetersskoger til ulike tilretteleggings- og anleggsformål, gjennom såkalte «aktivitetsssoner». Inntil revisjonen av naturmangfoldloven i 2009 ble landskapsvernområder sett på som lite anvendelig for skogsområder, da det ikke fantes erstatningsordninger for restriksjoner på skogbruket. Dette er forandret i loven av 2009, slik at det også kan betales erstatning for restriksjonene som følger av vern som landskapsvernområde. Det gir nye muligheter i bymarkene. Verneforslaget omfatter de bynære og sentrale delene av Lillomarka, og er avgrenset slik at det meste av gammel, variert og opplevelsesrik skog faller innenfor, mens områder regulert til, eller planlagt regulert til idrett er holdt utenfor. Forslaget innebærer at fortsatt industri- skogbruk, med flatehogst og planting av tette granåkre forbys. Friluftsliv og idrett tillates som ved vernetidspunktet, dog slik at bruk av el-sykler begrenses til skogsbilveiene.
    [Show full text]
  • Oslo Klatrepark – En Arena for Økt Friluftsaktivitet I Groruddalen
    Masteroppgave 2019 30 stp Fakultet for Miljøvitenskap og Naturforvaltning (MINA) Oslo Klatrepark – en arena for økt friluftsaktivitet i Groruddalen Marit Grøvdal Naturbasert reiseliv Forord Da jeg flyttet til Romsås i 2017 ble jeg raskt glad i denne drabantbyen med umiddelbar nærhet til Lillomarka. Etter kort tid fikk jeg høre om Groruddalssatsingen og ble interessert i hva den innebar. Et ønske om å kunne bidra med forskning i forbindelse med denne satsingen gjorde det naturlig for meg å velge Oslo Klatrepark som utgangspunkt for denne masteroppgaven. Parken ligger i Grorud bydel, som er bydel med mangfoldig sosiodemografisk sammensetning. Tidligere forskning viser at andelen av den norske befolkning med innvandrerbakgrunn utøver mindre friluftsliv enn den etnisk norske andelen. Jeg ønsket å undersøke om dette samsvarer med besøkende i Oslo Klatrepark, og om de med innvandrerbakgrunn har en annen oppfatning av selve opplevelsen enn de etnisk norske. Jeg ønsker å takke min veileder Knut Fossgard for god støtte, veiledning og positiv innstilling. Takk til daglig leder i Oslo Klatrepark og de unge og lovende ansatte, som alltid møtte meg med et smil. Videre takk til Kathrin Jathe, Rita Tromm og Wolfgang Bahlk for hjelp med oversetting. Takk til Maria for alle tilbragte stunder på biblioteket, og til Benedicte og Mette for korrekturlesing, samt gode tilbakemeldinger. Til slutt en stor takk til kona for tålmodigheten de to siste årene. Nå er min tid ferdig ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, og et nytt kapittel kan begynne. _________________________________________________________ Marit Grøvdal Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ås, 15. mai 2019 I Sammendrag Det foregår en urbanisering på globalt nivå, og vi blir mer distansert fra naturen.
    [Show full text]