Oslo kommune Friluftsetaten

Flerbruksplan For Oslo kommunes skoger 2007-2015

1

Bilder forside og bakside: Jegersborgdammen, foto Frank Thomassen. Konkurranseløpere, foto Friluftsetatens arkiv. Skogstorkenebb, foto Trude H. Olsen. Kyr på beite ved Sørli, foto Friluftsetatens arkiv. Kongle, foto Frank Thomassen. Skiløpere over Skjennungen, foto Trude H. Olsen (bakside).

2

Forord

”Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 2007 – 2015” ble behandlet av bystyret den 20. juni 2007.

Planen bygger på ”Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger”, som ble vedtatt av bystyret i juni 2005. Byrådets og bystyrets visjon er å overlevere kommunens skoger til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok dem. Kommuneskogene skal forvaltes i pakt med økologiske prinsipper, og hensynet til friluftsliv og vern går foran økonomiske hensyn.

Flerbruksplanen konkretiserer dette overordnede målet. Planen anviser hvordan kommunen skal forvalte og drive sine 167 000 dekar landsbruks-, natur- og friluftsområder de neste ti år. Områdene ligger i Oslo og i sju nabokommuner, og de forvaltes av Friluftsetaten.

Flerbruksplanen er kommet til i et nært samarbeid med berørte organisasjoner, offentlige virksomheter og forskningsinstitusjoner, og den har vært ute til bred høring. Vi takker alle som har bidratt i arbeidet med Flerbruksplanen.

Alle som bor i Oslo, kan komme seg ut i skogen i løpet av en halv time. Nettopp dette gjør kommuneskogene til landets mest brukte friluftsområde. De store natur- og kulturverdiene gjør dessuten kommunens skoger til en viktig undervisningsressurs.

Vi i Friluftsetaten skal gjøre vårt for at alle skal finne naturglede, ro og helse i kommunens skoger – både nå og i årene som kommer.

God lesning!

Anne R. Smedsrud Direktør

3 Innholdsfortegnelse

1. Innledning ...... 8 1.1 Bakgrunn...... 11

2. Flerbruksplanen 2007-2015 – grunnlaget for tiltak og prioriteringer ...... 12 2.1 Overordnede vedtak...... 12 2.2 Aktivitet og helse ...... 14 2.3 Holdnings- og brukerundersøkelsen 2004...... 14 2.4 Befolkningsutviklingen i Oslo fram mot 2015...... 15 2.5 Opplevelser i skog...... 16 2.6 Vern av truede og sårbare arter – artsmangfold ...... 16 2.7 Tilrettelegging for friluftsliv og idrett...... 17 2.8 Friluftslivets og idrettens utfordringer i forhold til biologisk mangfold ...... 17 2.9 Naturgrunnlaget ...... 17

3. Naturvern (mål og retningslinjer punkt 5.1) ...... 20 3.1 Naturreservater vernet i medhold av Naturvernloven ...... 20 3.1.1 Arealoversikt...... 20 3.1.2 Beskrivelse...... 20 3.1.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 21 3.2 Myr-, våtmark- og sumpskogsreservater...... 21 3.2.1 Arealoversikt...... 21 3.2.2 Beskrivelse...... 21 3.2.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 22 3.3 Geologiske og geografiske verneområder...... 22 3.4 Landskapsvernområder ...... 23 3.4.1 Arealoversikt...... 23 3.4.2 Beskrivelse...... 23 3.4.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 24 3.5 Edellauvskog...... 24 3.5.1 Arealoversikt...... 24 3.5.2 Beskrivelse...... 24 3.4.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 24 3.6 Bevaringsskog...... 25 3.6.1 Arealoversikt...... 25 3.6.2 Beskrivelse...... 26 3.6.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 29 3.7 Biotoper ...... 30 3.7.1 Beskrivelse...... 30 3.7.2 Retningslinjer for behandlingen ...... 30 3.8 Kalkfuruskog...... 30 3.8.1 Arealoversikt...... 30 3.8.2 Beskrivelse...... 30 3.8.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 31

4. Vern av områder for friluftsliv ...... 32 4.1 Verneområder for friluftsliv...... 32 4.1.1 Arealoversikt...... 32 4.1.2 Beskrivelse...... 33 4.1.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 34 4.2 Skogparker...... 35 4.2.1 Arealoversikt...... 35 4.2.2 Beskrivelse...... 35 4.2.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 36

4

5. Anlegg og tilrettelegging for friluftsliv og idrett ...... 37 5.1 Områdeplaner for idrett...... 38 5.1.1 Tryvann - Sørkedalen...... 40 5.1.2 Holmenkollen (5.14.1) ...... 43 5.1.3 Linderudkollen (6) ...... 43 5.1.4 Grefsenåsen (6) ...... 43 5.1.5 Skullerudhavna (7)...... 43 5.1.6 Grønmo (8)...... 43 5.1.7 Lillomarka idrettspark...... 43 5.2 Områder for friluftsliv...... 44 5.2.1 Friarealer/løkker...... 44 5.2.2 Utsiktsområder ...... 44 5.2.3 Rasteplasser, teltplasser, permanente ildsteder ...... 44 5.2.4 Offentlige badeplasser og skogsvann som badevann ...... 46 5.2.5 Permanente teltplasser...... 47 5.2.6 Fiskevann og fiskestell...... 47 5.3 Anlegg for friluftsliv og idrett...... 48 5.3.1 Utfartsparkeringsplasser...... 48 5.3.2 Stier ...... 49 5.3.3 Sykkeltraseer og trillestier...... 50 5.3.4 Terrengsykkeltraseer ...... 50 5.3.5 Ridning og ridestier...... 52 5.3.6 Skiløyper ...... 53 5.3.7 Permanente trenings- og konkurranseløyper...... 54 5.3.8 Lysløyper ...... 56 5.3.9 Hoppbakker (Kultur- og idrettsetaten) ...... 58 5.3.10 Alpinanlegg ...... 58 5.3.11 Skileikanlegg...... 59 5.3.12 Akebakker ...... 60 5.3.13 Golfbaner...... 60 5.3.14 Hytter...... 61 5.3.15 Sportsstuer...... 61 5.3.16 Varmestuer ...... 62 5.3.17 Anlegg for padling og roing ...... 62 5.3.18 Orientering...... 62 5.3.19 Klatreområder...... 63 5.3.20 Toaletter på utfartsparkeringsplasser, offentlige badeplasser, friarealer m.m...... 63

6. Anlegg for støyende aktiviteter (mål og retningslinjer punkt 5.9.17) ...... 65 6.1 Skytebaner ...... 65 6.1.1 Eksisterende baner...... 65 6.1.2 Forslag til nyanlegg ...... 65 6.1.3. Retningslinjer for behandlingen ...... 66 6.2 Motormodellflyplasser...... 66 6.2.1 Eksisterende anlegg...... 66 6.2.2 Forslag til nye anlegg ...... 66 6.3 Motorcross/motortrialanlegg...... 66 6.3.1 Eksisterende anlegg...... 66 6.3.2 Forslag til nye anlegg ...... 66 6.4 Anlegg for motorvannsport/motormodellbåter ...... 66 6.4.1 Eksisterende anlegg...... 66 6.4.2 Forslag til nye anlegg ...... 66

7. Anlegg for orienterings- og bevegelseshemmede...... 67 7.1 Eksisterende anlegg ...... 67 7.2 Forslag til nyanlegg...... 68 7.3 Retningslinjer for behandlingen...... 69

5

8. Naturstier, kulturstier, undervisningsbaser og besøksgårder ...... 70 8.1 Naturstier, kulturminnestier ...... 70 8.1.1 Eksisterende natur- og kulturminnestier...... 70 8.1.2 Forslag til nye natur- og kulturminnestier ...... 71 8.1.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 71 8.2 Undervisningsbaser...... 71 8.2.1 Eksisterende tilbud...... 71 8.2.2 Forslag til nye undervisningsbaser...... 71 8.2.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 71 8.3 Besøksgårder...... 72 8.3.1 Eksisterende besøksgårder ...... 72 8.3.2 Forslag til nye besøksgårder...... 72 8.3.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 72

9. Boliger, skogshusvær og gårdsbruk ...... 73 9.1 Boliger og skogshusvær...... 73 9.1.1 Eksisterende boliger og skogshusvær...... 73 9.1.2 Forslag til nyanlegg...... 73 9.1.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 73 9.2 Gårdsbruk...... 74 9.2.1 Eksisterende gårdsbruk ...... 74 9.2.2 Forslag til nyanlegg...... 74 9.2.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 74

10. Samfunnsanlegg...... 75 10.1 Gravplasser ...... 75 10.1.1 Eksisterende gravplasser ...... 75 10.1.2 Forslag til nyanlegg ...... 75 10.1.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 75 10.2 Kraftlinjer...... 75 10.2.1 Eksisterende høyspentoverføringslinjer...... 76 10.2.2 Forslag til nyanlegg ...... 76 10.2.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 76 10.3 Telefonlinjer...... 76 10.3.1 Eksisterende linjer ...... 76 10.3.2 Forslag til nyanlegg ...... 76 10.3.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 76 10.4 Grustak...... 76 10.4.1 Eksisterende grustak...... 76 10.4.2 Forslag til utvidelse ...... 77 10.4.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 77 10.5 Barnehager og barneparker ...... 77 10.5.1 Eksisterende barnehager og barneparker...... 77 10.5.2 Forslag til nyanlegg ...... 77 10.5.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 77 10.6 Militære øvelsesområder...... 77 10.6.1 Eksisterende områder ...... 77 10.6.2 Forslag til nye områder...... 78 10.6.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 78 10.7 Vann med restriksjoner ...... 78 10.7.1 Eksisterende drikkevann...... 78 10.7.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 79 10.8 Frie vann - damanlegg...... 79 10.8.1 Eksisterende dammer...... 79 10.8.2 Forslag til rehabilitering ...... 79 10.8.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 80 10.9 Trekkhundkenneler ...... 80 10.9.1 Eksisterende kenneler...... 80 10.9.2 Forslag til nye kenneler ...... 80 10.9.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 80 6 10.10 Campingplasser...... 80 10.10.1 Eksisterende campingplasser...... 80 10.10.2 Forslag til nye campingplasser ...... 80 10.10.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 80 10.11 Diverse anlegg ...... 81 10.11.1 Eksisterende anlegg...... 81 10.11.2 Forslag til nyanlegg ...... 81 10.11.3 Retningslinjer for behandlingen ...... 81

11. Skogoversikt , avvirkningsprognoser, hogstkvantum og driftsopplegg...... 82 11.1 Skogoversikt ...... 83 11.2 Avvirkningsprognoser...... 87 11.3 Hogstkvantum...... 87 11.3.1 Grunnlag...... 87 11.3.2 Flerbruksplanen 1995-2005...... 87 11.3.3 Flerbruksplanen 2007-2015...... 88 11.3.4 Konklusjon ...... 88 11.4 Driftsopplegg ...... 88 11.4.1 Hogstprogram...... 88 11.4.2 Planteprogram ...... 89 11.4.3 Ungskogpleieprogram ...... 89 11.4.4 Driftsprogram ...... 89 11.5 Skogsbilveier, snuplasser, velteplasser ...... 89 11.6 Driftsveier ...... 90 11.6.1 Eksisterende helårs driftsveier...... 90 11.6.2 Forslag til nye driftsveier...... 90

12. Jordbruk, kulturlandskap og kulturminner...... 92 12.1 Jordbruksområder – fulldyrket og beite ...... 92 12.2 Kulturlandskap...... 93 12.2.1 Målsetting...... 93 12.2.2 Definisjon...... 93 12.2.3 Menneskets bruk av landskapet...... 93 12.2.4 Kulturlandskap, friluftsliv og opplevelse ...... 94 12.2.4 Retningslinjer for skjøtsel av gammel kulturmark, åkerholmer og kantsoner m.m...... 94 12.2.5 Beite ...... 96 12.2.6 Fulldyrket mark ...... 96 12.3 Kulturminner...... 97 12.3.1 Kulturminner i kulturlandskapet...... 97 12.3.2 Automatisk fredete kulturminner...... 97 12.3.3 Verneverdige kulturminner på Byantikvarens gule liste ...... 98 12.3.4 Verneverdige kulturminner i jordbrukslandskapet ...... 99 12.3.5 Registrering og behandling av kulturlandskap og kulturminner i Oslo kommunes skoger ...... 99

13. Økonomi...... 101

14. Friluftsetatens forslag til vedtak ...... 102

15. Bystyrets vedtak ...... 103

16. Vedlegg ...... 105

7 1. Innledning

Oslo kommunes skoger er underlagt Lov om skogbruk og skogvern. I medhold av skoglovens § 17 b er det fastsatt spesielle forskrifter for Oslomarka. I medhold av plan- og bygningsloven er Marka regulert som landbruks-, natur- og friluftsområde.

I forbindelse med at Friluftsetaten våren 2003 startet arbeidet med mål og retningslinjer og flerbruksplanen for perioden 2007-2015, ble det oppnevnt et rådgivende målsettings- og flerbruksplanutvalg (MF-utvalget)

MF-utvalget har hatt følgende sammensetning: Leder: Anne R. Smedsrud - Friluftsetaten Sekretær: Jan M. Fredriksen – Friluftsetaten

Representanter og vararepresentanter: Oslo og omland friluftsråd – Asbjørn Olsen, Oddvar Rolstad Oslo idrettskrets – Wilhelm Mustad, Ivar Glomstein Naturvernforbundet i Oslo og Akershus – Gjermund Andersen, Jens Gram Skiforeningen – Oddvin Lund, Øyvind Amundsen Den norske turistforening , Oslo og omegn – Sverre A. Larssen, Eivind Andersen/ Kristin Fredheim Skogforsk – Vegard Gundersen, Bernt-Håvard Øyen Universitetet for miljø- og biovitenskap, Inst. for naturforvaltning – Lars H. Frivold, Mikael Ohlson Universitetet i Oslo – Gro Gulden, Tom Victor Segalstad Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavd. – Jon. K. Christiansen, Per Olav Granheim Byantikvaren – Anne Sætren Helse- og velferdsetaten – Dag Ytri, Tone Høyseter Oslo fylkeslag av Norges handikapforbund – Gunnar Wahl Friområdenes fagforening – Jan-Edvard Monsrud, Bjørn Bekken Byrådsavdeling for miljø og samferdsel – Tore Hauger

Følgende har vært representert i et eget kulturlandskapsutvalg: Jan M. Fredriksen, Inge G. Kristoffersen, Bård Ø. Bredesen – Friluftsetaten Tor Øystein Olsen – Maridalens Venner Johan Ellingsen – Selskapet for Norges vel Jens Gram – Naturvernforbundet i Oslo og Akershus Oddvar Rolstad – Oslo og omland friluftsråd

Friluftsetaten sendte den 07.07.2005 flerbruksplanen på høring til 53 interesserte parter. Friluftsetaten mottok 28 høringsuttalelser.

Friluftsetaten hadde den 15.02.2006 et møte med representanter fra Oslo og omland friluftsråd, Oslo idrettskrets, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Den norske turistforening – Oslo og omegn, Skiforeningen, Østmarkas venner og Lillomarkas venner, for å gjennomgå Friluftsetatens ajourførte flerbruksplanforslag og avklare behandlingen av følgende spesielle anleggssaker: 1. Sykkelsti Grønmo – Sandbakken. 8 2. Snøproduksjonsanlegg og trenings- og konkurranseløyper i Linderudkollen/Langsetløkkaområdet. 3. Ny nedfartstrase/omlegging av lysløypa i Tryvannsåsen. 4. Standardheving på skogsbilveier. 5. Nye driftsveier.

I høringsprosessen og i MF-utvalget ble det konstatert at partene har ulike oppfatninger i flere av disse sakene. Organisasjonene vil ta endelig stilling til Friluftsetatens forslag når de fremmes som enkeltsaker. Organisasjonene presiserer at de i den behandlingen står fritt og ubundet.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har gitt Friluftsetaten i oppdrag å innarbeide områder for idrett i flerbruksplanen. Friluftsetaten sendte den 08.07.2006 et høringsutkast til 22 interesserte parter. Etaten har mottatt 18 høringsuttalelser. Kartene med områder /anlegg følger som vedlegg til flerbruksplanen.

Ajourførte ”Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger” ble vedtatt av Oslo bystyre 22.06.2005. Flerbruksplanen bygger på bystyrets vedtatte mål og retningslinjer.

Mål og retningslinjer punkt 5.14 vedrørende flerbruksplaner lyder: • På grunnlag av vedtatte mål og retningslinjer for Oslo kommunes skoger, skal det utarbeides periodiske flerbruksplaner. Normalt skal flerbruksplanene ajourføres hvert 10. år • Flerbruksplanen skal bl.a. inneholde forslag til: o Årlig hogstkvantum i perioden o Program for hogst, naturlig foryngelse, planting, ungskogpleie og drift o Vern av områder o Nyanlegg og rehabiliteringstiltak • Før flerbruksplanen fremmes for politisk behandling, skal den fremlegges interesserte parter til uttalelse. • Flerbruksplanen skal godkjennes av bystyret. • Alle forslag om fredninger eller annet varig vern av områder og alle forslag om nyanlegg, utbygging og utvidelse av anlegg, forutsettes lagt fram for interesserte parter til uttalelse og behandlet som egne saker.

Mål og retningslinjer punkt 5.7.8 vedrørende hogstkvantum lyder: • Det årlige hogstkvantum fastsettes i flerbruksplanen i samsvar med mål og retningslinjer.

Skogfaglige registreringer og beregninger har vært gjennomføret som en områdetakst i regi av en egen styringsgruppe. Etter innhenting av tilbud, ble takstfirmaet Prevista AS valgt til å gjennomføre oppdraget.

I tillegg til vanlige skoglige registreringer, har Prevista gjennomført Miljøregistreringer i skog (MiS- registreringer) og spesielle kulturminneregistreringer. MiS-registreringer er en kartlegging av forskjellige livsmiljøer i skog. Kulturminneregistreringene er blitt gjennomført i samarbeide med Byantikvaren.

Prevista AS har levert skogoversikt og utført prognoseberegninger for hogstkvantum på grunnlag av Friluftsetatens forutsetninger.

9 Siste Sjanse har på grunnlag av Previstas MiS-registreringer, gjennomført egne artsregistreringer. Siste Sjanse og Prevista har på grunnlag av registreringene utarbeidet rapporten: ”Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data” Rapporten er grunnlaget for utvelgelsen av de områdene som foreslås vernet av hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv.

Oslo og omland friluftsråd og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus har registrert områder med spesielle opplevelseskvaliteter. Disse områdene som foreslås vernet av hensyn til friluftslivet, er gitt betegnelsen: Verneområder for friluftsliv.

Et eget kulturlandskapsutvalg har utarbeidet en rapport om kulturlandskap og kulturminner og retningslinjer for behandling av kulturlandskapsområder og kulturminner i Oslo kommunes skoger.

Flerbruksplanen er resultatet av en omfattende og bred prosess, der mange har medvirket. Det forslaget som her fremmes, står imidlertid Friluftsetaten alene ansvarlig for.

10 1.1 Bakgrunn Den første skogbruksplanen for Oslo kommunes skoger ble utarbeidet for perioden 1949 - 59 og videreført for perioden 1959 - 69. Det viktigste formålet med disse skogbruksplanene var å registrere skogtilstanden som grunnlag for å beregne hogstkvantumet.

Planen for perioden 1970 - 80 ble kalt flerbruksplan. Dette var en nyskapning i skoglig planlegging, ved at naturvern og friluftsliv ble trukket inn i en helhetsplan som omfattet alle brukerinteressene i kommuneskogene. Flerbruksplanen ble vedtatt av bystyret i 1974. Flerbruksplanforslaget for perioden 1980 - 90 ble fremmet for behandling i formannskapet.

Formannskapet vedtok i forbindelse med behandling av saken (29.01.1986) å nedsette et bredt sammensatt målsettingsutvalg, som skulle foreslå nye mål og retningslinjer for virksomheten i Oslo kommunes skoger.

På grunnlag av målsettingsutvalgets innstilling, vedtok bystyret den 18.01.1989 enstemmig nye mål og retningslinjer for kommuneskogene. Det ble slått fast at forvaltningen skal ha frilufts- og verneinteressene som det bærende grunnlag og at økonomiske hensyn skal underordnes dette.

Bystyret vedtok samtidig at flerbruksplanen for 1980 - 90 skulle gjelde fram til 1995, da den skulle avløses av en ny plan for perioden 1995 - 2005.

Til å bistå etaten med utarbeidelsen av den nye flerbruksplanen, ble det opprettet et bredt sammensatt, rådgivende flerbruksplanutvalg. Parallelt med flerbruksplanforslaget ble det fremmet forslag om enkelte endringer i retningslinjene.

Bystyret vedtok 27.11.1996 ajourførte ”Mål og retningslinjer for forvaltning av Oslo kommunes skoger” og ”Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 1995 – 2005”.

”Strategi for bærekraftig utvikling med byøkologisk program 2002-2014” (vedtatt av bystyret 11.06.2003) og ”By i bevegelse - om fysisk aktivitet og friluftsliv” (bystyremelding nr.4-2001, behandlet av bystyret 15.05.2002), er to overordnede dokumenter som legger viktige føringer for virksomheten i Oslo kommunes skoger.

I de vedtatte ajourførte mål og retningslinjer er disse dokumentene - sammen med skjerpet vekt på hensyn til biologisk mangfold, naturopplevelse og kulturlandskap – fulgt opp.

En ytterligere detaljering og spesifisering framgår av flerbruksplanen.

11 2. Flerbruksplanen 2007-2015 – grunnlaget for tiltak og prioriteringer

2.1 Overordnede vedtak Byøkologisk program har mål for områder og tilrettelegging for friluftsliv. Målene skal bidra til å oppfylle tre visjoner: 1. Oslo skal være en by i bærekraftig utvikling preget av økonomisk, sosial og kulturell vekst innenfor naturens økologiske bæreevne. 1. Vi skal overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den. 2. Oslo skal være en av verdens mest bærekraftige og miljøvennlige hovedsteder .

I ”By i bevegelse” er det stilt opp følgende hovedmål for friluftsliv og idrett i Oslo kommune: Alle Oslos innbyggere skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, med tanke på positive opplevelser og helsegevinst.

Det samme målet er lagt til grunn for Kommunedelplanen for friluftsliv (bystyresak 84, 16.03.2005) og Kommunedelplanen for idrett (bystyresak 85, 16.03.2005).

I Oslos kommuneplan 2004 heter det at mennesker med funksjonsnedsettelser skal kunne benytte alle tjenester og tilbud på lik linje med den øvrige befolkningen.

I Kommunedelplanen for friluftsliv er det lagt til grunn at ressursene prioriteres slik: 1. Oppnå tilfredsstillende standard på dagens anlegg og områder. 2. Sikre og opparbeide nye områder og anlegg.

Oslo bystyre vedtok 22.06.2005: ”Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger”: Mål: Kommuneskogene skal forvaltes og drives i pakt med økologiske og bærekraftige prinsipper. Det biologiske mangfoldet skal bevares og videreutvikles. Forvaltningen skal ha frilufts- og verneinteressene som det bærende grunnlag og økonomiske hensyn skal underordnes disse.

12 Ved forvaltningen og driften skal en: • bevare og utvikle områdene for allsidig friluftsliv, varierte naturopplevelser, ro og stillhet. • bevare og videreutvikle et stedegent og variert dyre- og planteliv. • bevare kulturminner og kulturmiljøer som grunnlag for opplevelse og kunnskap. • tilrettelegge for markatilknyttede idrettsaktiviteter. • forvalte frie vann og vassdrag med damanlegg for friluftsliv og biologisk mangfold. • bidra til et aktivt fiskestell og et godt og rimelig fisketilbud. • stimulere til størst mulig bruk av skogens trivsels- og helseoppbyggende tilbud. • gi skoler og barnehager undervisningsmessig bistand innenfor skog, jord, natur og friluftsliv. • tilfredsstille de krav som drikkevannsmyndighetene stiller for å beskytte drikkevannet. • samarbeide med frivillige organisasjoner om aktuelle planer og tiltak. • legge forholdene til rette for aktuelle forskningsprosjekter. • sikre viktige arealer for naturvern og friluftsliv, eventuelt ved erverv.

13 På ski over Elvågå. Foto Trude H. Olsen

Helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning og drift skal bidra til at kommuneskogene er et forbilde i flerbruk både nasjonalt og internasjonalt”. ”Mål og retningslinjer for forvaltning og drift av Oslo kommunes skoger ” kan fåes ved å kontakte etaten eller lastes ned fra nettsiden vår.

2.2 Aktivitet og helse Friluftsliv og fysisk aktivitet er av stor betydning for helse og trivsel. Helsegevinst og trivsel blant byens innbyggere er hovedformålet med kommunens engasjement i friluftsliv og fysisk aktivitet. Positive tiltak innen friluftsliv og idrett blant barn og unge, og et høyere aktivitetsnivå i befolkningen generelt, er investeringer som kan redusere reparasjonskostnader på fremtidige helsebudsjetter.

Den store utfordringen for kommunen er å tilrettelegge for, og stimulere til, at så mange av innbyggerne som mulig utfører så mye fysisk aktivitet at det bidrar til god helse og høy trivsel. For å tilrettelegge og stimulere riktig, er det sett på hvilke grupper som har stor grad av negative helsefaktorer kombinert med liten fysisk aktivitet i Oslo i dag. Kombinasjonen inaktivitet og negative helsefaktorer er størst i befolkningen i indre og ytre by øst, blant personer med minoritetsbakgrunn, personer med kort utdanning, enslige voksne, samt eldre.

Barn har i utgangspunktet gode forutsetninger for å tilegne seg en sunn livsstil, og det svært viktig å stimulere til en positiv utvikling fra de er små.

2.3 Holdnings- og brukerundersøkelsen 2004 I mars 2004 gjennomførte Markeds- og mediainstituttet AS (MMI) en undersøkelse for å kartlegge bruken av Oslo kommunes skoger og avdekke Oslo-innbyggernes holdninger til bruk og utnytting av skogområdene rundt byen. Undersøkelsene ble gjennomført på oppdrag fra Friluftsetaten.

Undersøkelsene ble gjennomført som en spesialundersøkelse på telefon blant et representativt befolkningsutvalg for Oslo kommune, 15 år og eldre. 1001 personer ble intervjuet. Hensikten med undersøkelsene var å kvalitetssikre arbeidet med mål og retningslinjer og framskaffe representative data som beslutningsgrunnlag i den politiske behandlingen av mål, retningslinjer og flerbruksplan for Oslo kommunes skoger.

MMI har trukket følgende hovedkonklusjoner: • Hele 81 % (345.000) av innbyggerne i Oslo (over 15 år) har brukt skogområdene siste 12 måneder. • Bruken fordeler seg på Nordmarka (71 %), Østmarka (42 %) og Lillomarka (26 %). • Nær 3/4 av Oslo-borgerne bruker kommuneskogene ukentlig eller månedlig i gjennomsnitt for året. 7 % bruker skogområdene daglig gjennom året. • De fleste benytter skogene sammen med andre (83 %), mens 39 % bruker skogområdene alene. • Gå tur og oppleve naturen, stillhet og ro er de dominerende formålene ved å oppsøke kommuneskogene. • Et klart flertall (78 %) av innbyggerne i Oslo ønsker at Friluftsetaten skal fortsette reguleringen av elg- og rådyrstammen. Det er svært små grupper som er for at det åpnes for regulering ved private jegere eller for jakt. Et klart flertall (65 %) ville ikke bruke kommuneskogene dersom de visste at det foregikk jakt der.

14 • 65 % støtter dagens ordning med anlegg for idrett og friluftsliv i randsonen av skogen. • Det er et klart flertall som er positive til beitedyr. • Et klart flertall er også for forbudet mot politiske og kommersielle arrangementer i kommuneskogene. • Vel 1/3-del av Oslos befolkning har aktivt søkt informasjon om forholdene og tilbudene i skogområdene rundt Oslo, mens 64 % ikke har søkt informasjonen. • 68 % av innbyggerne i Oslo mener at de kjenner kommuneskogene meget eller ganske godt, mens kun 8 % svarer at de kjenner skogene dårlig. • Gruppene over 40 år og de med høyere utdanning har en høyere bruk av kommuneskogene enn andre grupper. Det er flere ikke-brukere blant de aller yngste og de eldste. • Bydelenes nærhet og tilgjengelighet til kommuneskogene og bydelenes profil påvirker innbyggernes bruk og holdninger.

2.4 Befolkningsutviklingen i Oslo fram mot 2015 Befolkningsutviklingen vil ha betydning for hvor og hvilke tiltak en planlegger. Det forventes at innbyggertallet i Oslo vil stige med rundt 23 000 frem mot 2008, og med ytterligere 27 000 frem mot 2015. Alle disse menneskene vil ha ønsker og behov knyttet til friluftsliv og grøntstruktur.

Befolkningsøkningen vil spres over de flest bydeler, men størst økning forventes i Gamle Oslo, deretter følger Grünerløkka, Vestre Aker og Søndre Nordstrand. For Gamle Oslo forventes en sterk økning i antall barn, mens Søndre Nordstrand vil holde stand som bydelen med flest barn, både i antall og prosent av bydelens befolkning. Mange bydeler vil få en betydelig økning i antall eldre med begrenset mobilitet.

15 Befolkningstall 2003 og forventet utvikling mot 2015, gitt i absolutte tall og prosent (kursiv) av befolkningen. Økning i antall og ekstremverdier er markert med grått.:

Prosent 67 år og Prosent av byens Barn 0-19 år Prosent 0-19 år 67 år og eldre eldre Hele Oslos befolkning befolkning

1 2 t l ommuna friområde/person friområde/person meter (2003), K 2003 Endring fra 2003 2008 til Endring fra 2003 2015 til 2003 Middelprognose 2008 Middelprognose 2015 2003 Endring fra 2003 2008 til Endring fra 2003 2015 til 2003 Middelprognose 2008 Middelprognose 2015 2003 Endring fra 2003 2008 til Endring fra 2003 2015 til 2003 Middelprognose 2008 Middelprognose 2015 Kommunalt eid i dekar friareal Alle 22547 43,6110076 5 111 8 452 21,3 21,3 20,9 64247 -1 114 5 926 12,4 11,7 12,4 517401 23 192 50 524 100 100 100

1. Gamle Oslo 1621 47 6437 1 287 4 212 19 19 20 2612 237 1154 8 7 7 34140 5501 18146 6,6 7,3 9,2 2. Grünerløkka 730 20 5338 728 1 477 15 15 16 3177 47 207 9 8 8 36153 3392 6104 7,0 7,3 7,4 3. Sagene 619 22 3646 816 1 258 13 15 15 3230 -310 -11 11 10 10 28736 1763 3974 5,6 5,6 5,8 4. St. Hanshaugen 410 16 3032 845 1 284 11 14 15 2561 -89 378 10 9 10 26423 1522 2790 5,1 5,2 5,1 5. Frogner 587 13 5217 783 1 058 12 13 13 5758 192 1382 13 13 15 45169 1270 3916 8,7 8,6 8,6 6. Ullern 1264 47 6048 -35 -302 23 22 21 4062 -70 395 15 15 16 26694 312 321 5,2 5,0 4,8 7. Vestre Aker 1826 46 10275 230 280 26 24 23 5283 313 1389 13 13 15 40100 3002 4976 7,8 8,0 7,9 8. Nordre Aker 1431 36 9692 189 -157 24 24 23 5577 -273 36 14 13 13 39957 1506 2098 7,7 7,7 7,4 9. Bjerke 652 27 5464 186 514 23 23 23 3607 -82 26 15 14 14 23857 963 2493 4,6 4,6 4,6 10. Grorud 1033 42 6032 -221 -510 25 24 23 3243 18 140 13 13 14 24452 -178 -815 4,7 4,5 4,2 11. Stovner 1482 53 7300 -234 -742 26 26 25 2926 262 936 10 12 15 27885 -524 -1529 5,4 5,1 4,6 12. Alna 1775 41 10503 -291 -717 24 23 22 5090 502 1305 12 13 14 43322 1251 968 8,4 8,2 7,8 13. Østensjø 2513 54 9536 21 -288 23 22 22 8163 -547 -1118 19 18 17 42305 210 -212 8,2 7,9 7,4 14. Nordstrand 3675 87 9828 331 -122 23 24 23 7068 -601 -609 17 15 15 42204 741 712 8,2 7,9 7,6 15. Søndre Nordstrand 2659 81 11149 160 915 34 32 31 1658 174 984 5 5 7 32830 2190 6493 6,3 6,5 6,9 16. Sentrum 270 - 32 121 101 6 15 15 35 55 65 7 9 11 537 497 354 0,1 0,2 0,2 17. Marka - - 472 -49 -64 29 24 23 139 22 49 8 9 11 1636 112 126 0,3 0,3 0,3

2.5 Opplevelser i skog En er kommet til at følgende fem hovedaspekter ved opplevelse vil få økende betydning: Mangfold og variasjon, romopplevelse, naturlighet, historisk dybde og gjenkjennelse.

Videre er det klarlagt at veldig mange søker ut i skogen for å oppleve ro og stillhet (jf. brukerundersøkelsen). For å bevare opplevelseskvaliteten i et område er følgende forhold og elementer av betydning: • Forekomst av riktig gammel skog, forlengelse av omløpstiden. • Variasjon i skogens struktur, vertikalt og horisontalt. • Bevaring/framelsking av store og spesielle trær, fantasiskapende elementer. • Helt urørte partier, som forblir urørt. • Bevaring av stiene. • Opprettholdelse av kulturlandskapet og vern av kulturminner

2.6 Vern av truede og sårbare arter – artsmangfold For å sikre et stort artsmangfold er det en rekke tiltak som må gjennomføres, som f.eks. gjensetting av løvtrær, forlenget omløpstid, vern av spesielle enkelttrær, bevaring av spesielle områder, kontrollerte hogster m.v. Det er også viktig å unngå forstyrrelser i spill- og yngletiden og i viktige vinterbiotoper.

16 Truede og sårbare arter er spesialiserte for et liv i skogtyper som er sjeldne i dagens skoger. De aller fleste planter og dyr som kan være truet av skogbruket finner en innen gruppene kryptogamer (moser, sopp, lav) og evertebrater (insekter, edderkopper og andre virvelløse dyr).

Fordi det er forskjellige plante- og dyregrupper som skal tas vare på, vil kravene til biotopskjøtselen variere. Tiltakene kan variere fra urørthet til forskjellige former for hogstinngrep. Skogtypene som best ivaretar hensyn til truede arter og artsmangfold, er gjerne gammel virkesrik skog på den mest produktive marka.

2.7 Tilrettelegging for friluftsliv og idrett Anlegg og tiltak for friluftslivet skal inngå som en del av flerbruksplanen. Prinsippet skal være at det ikke foretas flere terrenginngrep og anlegg enn de som er strengt nødvendige, og at graden av tilrettelegging skal avta innover i skogen.

I kommuneskogene er det registrert mange områder som har spesiell verdi for friluftslivet, men som ikke er sikret et varig vern mot inngrep og virksomhet som vil gå ut over friluftsinteressene. Friluftsområder med spesielle verneverdier vil derfor bli vernet i medhold av plan- og bygningsloven eller administrativt.

2.8 Friluftslivets og idrettens utfordringer i forhold til biologisk mangfold Friluftsliv skaper naturglede og forståelse for å ta vare på naturverdier og økologiske prosesser. Biologisk mangfold og andre naturverdier gir økt naturopplevelse. Det er således et viktig samspill mellom friluftsliv og naturvern.

Bystyret har gitt sin tilslutning til at Oslo skal forvalte sitt biologiske mangfold på en bærekraftig måte og bevare, videreutvikle og forvalte naturområdene i samsvar med gode økologiske prinsipper. Det er i stor grad naturkvalitetene som gjør friluftsområder verdifulle. Å ta vare på naturkvalitetene er derfor svært viktig for at områdene fortsatt skal være attraktive for friluftslivet.

Biologisk viktige lokaliteter skal tas hensyn til i arealbasert saksbehandling, i planlegging av tiltak og ved drift og skjøtsel av natur. For å oppfylle bystyrets prioriteringer er det derfor nødvendig å innarbeide hensynet til det biologiske mangfoldet når kommunen skal tilrettelegge for friluftsliv og idrett.

2.9 Naturgrunnlaget Den faste fjellgrunnen i Oslo- området er usedvanlig variert når det gjelder sammensetning og dannelsesmåte. Det er få steder i verden hvor man innen et så lite område kan oppleve en slik mangfoldighet. Bergartenes alder er dels ca. 1 000 millioner år (fra grunnfjellstiden), dels ca. 250 millioner år (fra permtiden). De løse massene av grus, sand og leire er dannet under og etter istiden, altså i geologisk ”ny” tid, og gjenspeiler isavsmelting og landhevning gjennom mer enn 10 000 år.

Da isen for ca. 10 000 år siden trakk seg nordover, lå grensen mellom hav og land ca. 220 meter høyere enn nå. Landmassen var trykket ned av ismassen, som en formoder hadde en tykkelse på 2-3 km.

Isfronten møtte havet gjennom et lengre tidsrom ved ra-linjen i Østfold og Vestfold, senere ved Ski – Svelvik. Stadig ble det avsatt leire på havbunnen, og sand og grus de steder hvor isfronten ble stående lenge. Sandmassene foran Bogstadvannet og Sognsvannet og over mot Linderud markerer den neste stansen i tilbaketrekningen. Her ga isen slipp på materiale den hadde brakt fram, dels under seg og dels innefrosset i

17 seg, og dels på breoverflaten. Bre-elver under og på siden av isbreene brakte også fram store mengder materiale. Foran Maridalsvannet og Sognsvannet er det et dobbelt sett ”endemorener”. Bogstadvannet har en morene nordenfor og en morene sønnenfor seg.

Etter hvert som isen trakk seg tilbake, fulgte havet etter. Vi fikk det vi kaller Sørkedalsfjorden, Maridalsfjorden og Groruddalsfjorden. Havet oversvømte alt nåværende land fra dagens havnivå opp til ca. 220 meter-koten, kalt øvre marine grense.

Elvene førte store mengder materiale ut i disse fjordene: leire på dypere vann og sand nær strandlinjen, ofte i store deltaer. Disse deltaene ser vi nå restene av, f.eks. nord for Sognsvannet og nord for Maridalsvannet.

Følger vi 220 meter-koten rundt Oslogryta, vil vi ofte finne en markert hylle med rundet småstein. Her var strandlinjen ved siste istids slutt for ca. 10 000 år siden.

Under den øvre marine grense finner vi løsavsetningene. Her har våre forfedre dyrket jorda, bygd våningshus og driftsbygninger og skapt det kulturlandskapet som en i dag er opptatt av å verne. I Oslo er mesteparten av de tidligere jordbruksområdene fra sentrum og ut til markagrensen rundt byen blitt nedbygget. Det er nå bare i Maridalen og Sørkedalen at den dyrkbare jorda og kulturlandskapet er bevart.

Over den øvre marine grense er det mest forvitringsjord og bunnmorener fra isbreene. I slike morener finner vi steinblokker fra nordenforliggende områder, som isen har fraktet sydover på sin ferd mot lavlandet og havet.

I områdene ovenfor den øvre marine grensen er jordmonnet skrinnere. Her er det skogen som dominerer.

18

Naturvern

Orkideer i Lørensetertjern naturreservat. Foto Trude H. 19Olsen 3. Naturvern (mål og retningslinjer punkt 5.1)

• Områder med spesielle verneverdier skal fredes etter naturvernloven, plan- og bygningsloven eller administrativt. • Det skal etableres restaureringsområder for naturtyper som er svakt representert innenfor kommunens skoger og som naturlig hører hjemme der.

Dersom noe annet ikke er angitt, er det administrativt vern som gjelder. Beskrivelser og verneverdier for områder som er merket med 1-4 stjerner er hentet fra rapporten ”Naturregistrering i skogbestand i Oslo kommuneskoger 1993”. Høyeste verdi er 4.

3.1 Naturreservater vernet i medhold av Naturvernloven

3.1.1 Arealoversikt Prod. Skrap Myr Vann Sum M3 masse skog areal daa daa daa daa daa u.b Mellomkollen naturreservat 1.723 1.298 19 4 3.044 28.000 Østmarka naturreservat 7.111 331 130 792 8.364 150.000 Søndre Håøya naturreservat 1.613 755 2 1 2.371 22.000 Triungsvann naturreservat 24 7 - 131 162 100 Lørensetertjern naturreservat 65 24 8 97 900 Sum 10.536 2.391 175 936 14.038 201.000

3.1.2 Beskrivelse Mellomkollen naturreservat Mellomkollen naturreservat ble fredet ved kgl. res. 07.12.2001. Formålet med fredningen er å bevare et barskogområde med stor andel velutviklet lågurtgranskog, innslag av sørligere barskogsone og forbindelse til høyereliggende barskog. Formålet er videre å bevare en variert natur med et mangfold av vegetasjonstyper, interessant flora og et rikt dyreliv.

Østmarka naturreservat Østmarka naturreservat ble fredet ved kronprinsreg.res. 21.12.1990 og utvidet ved kgl. res. 13.12.2002. Formålet med fredningen er å bevare et større, relativt uberørt og variert barskogområde med tilhørende plante- og dyreliv, som er typisk for denne delen av Oslomarka, og som har særskilt vitenskaplig og pedagogisk betydning.

Søndre Håøya naturreservat Søndre Håøya naturreservat ble fredet ved kgl.res. av 13.12.2002. Formålet med fredningen er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Deler av området har urskognær karakter, området har stor variasjon og kontraster fra nøysomme til svært rike vegetasjonstyper, variert og rik flora med sjeldne eller plantegeografisk interessante arter og sjelden og interessant insektsfauna.

20 Triungsvann naturreservat Triungsvann våtmarksområde på 561 daa - hvorav 328 daa landareal - ble vernet under betegnelsen "Triungsvann naturreservat" ved kgl. res. av 02.10.1992. Av totalarealet ligger 162 daa i Oslo kommunes skoger. Formålet med vernet er å bevare et viktig våtmarksområde med vegetasjon, fugleliv og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området.

Lørensetertjern/Karrusputten naturreservat Ved kgl. res. av 04.09.1981 ble "Lørensetertjern/ Karusputten naturreservat" på ca. 300 daa (hvorav 97 daa i Oslo kommunes skoger) opprettet. Formålet med fredningen er å bevare områdets meget varierte vegetasjon, hvor flere sjeldne og kravfulle arter forekommer.

3.1.3 Retningslinjer for behandlingen Detaljerte vernebestemmelser for naturreservatene er fastsatt i verneforskriften.

3.2 Myr-, våtmark- og sumpskogsreservater

3.2.1 Arealoversikt Prod. Skrap Myr Vann Sum M3-masse skog skog Sted daa daa daa daa daa u. b,. Bogstad 10 - - - 10 79 Marimyr 13 - 23 - 36 180 Fuglemyra 37 - 44 3 84 210 Bånntjern 13 - - - 13 254 Lautabekken* - 27 20 - 47 22 Sørbråtenmyra* 39 21 67 - 127 422 Dausjøelva* 61 - - - 61 984 Sum Nordmarka 232 48 154 3 378 2.151 Sørlivika 23 - 108 - 131 306 Skogsmosen 34 - 188 - 222 254 Sum Østmarka 57 - 296 - 353 560 Sum 289 48 450 3 731 2.711 * Ligger innenfor Maridalen landskapsvernområde.

3.2.2 Beskrivelse Bogstad • Området er vurdert som verneverdig på grunn av den store andelen av eddellauvskog og svartorsumpskog. Verneverdi: **/*** • Formålet er å bevare edellauvskogen og svartorsumpskogen. Marimyr og Fuglemyr • Marimyr og Fuglemyr oppfylte ikke de vitenskapelige kriteriene som ble lagt til grunn i landsplanen for myrreservater. Botanisk museum har karakterisert myrene som verneverdige. • Formålet er å bevare områdenes botaniske og landskapsmessige verdier.

21

Båntjern • Området er i rapporten: "Edellauvskogen i Oslo. Botaniske undersøkelser av verneverdier". (Eddellauvskograpporten 1984) og i naturregistreringsrapporten vurdert som verneverdig som svartorsumpskog med innslag av høgstaude-, storbregne og lågurtvegetasjon. Verneverdi **/***. • Formålet er å bevare et rikt, karakteristisk og relativt sjeldent vegetasjonssamfunn. Lautabekken • Våtmarksområdet ved Lautabekkens utløp i Maridalsvannet er i rapporten "Maridalen Botaniske undersøkelser av verneverdier" (Maridalsrapporten 1984) registrert som regionalt verneverdig. Langs bekken nord for Maridalsveien, er det et interessant gråor/trollheggområde, som er føyd sammen med våtmarksområdet. • Formålet er å bevare områdets botaniske verdier. Sørbråtenmyra • Sørbråtenmyra med omgivelser er i edellauvskograpporten og Maridalsrapporten registrert som nasjonalt verneverdig. Innenfor området finnes det flere sjeldne og interessante plantearter. • Formålet er å bevare myra og dens nærmeste omgivelser av botaniske og landskapsmessige grunner. Dausjøelva • Området på begge sider av Dausjøelva mellom Dausjøen og Maridalsvannet er i naturregistreringsrapporten beskrevet som variert med rike utforminger av sumpskog, høgstaude-, lågurt- og bregnevegetasjon. Treslagsvariasjonen er stor og det er registrert relativt sjeldne planter. Området er også en viktig fuglebiotop. Verneverdi: *** • Formålet er å bevare områdets variasjon, landskapsmiljø, plante- og dyreliv. Sørlivika • Området er dominert av flytetorv etter oppdemningen av Nøklevann. Det er en viktig fuglebiotop. • Formålet er å bevare et spesielt landskapsmiljø og fuglebiotopen. Skogsmosen • Skogsmosen er den største myra i Oslo kommunes skoger. Foruten å være et variert og vakkert landskapsområde, er Skogsmosen verdifull for dyrelivet. • Formålet er å verne kommuneskogens største myr og sikre friluftslivets- og dyrelivets interesser.

3.2.3 Retningslinjer for behandlingen • Bogstad, Båntjern, Marimyr, Fuglemyr, Sørlivika og Skogsmosen skal ligge urørt i flerbruksplanperioden. • Lautabekken, Sørbråtenmyra og Dausjøelva behandles i henhold til forvaltningsplanen for Maridalen landskapsvernområde.

3.3 Geologiske og geografiske verneområder Universitetet i Oslo har registrert 48 verneverdige lokaliteter i Oslo kommunes skoger. Av disse lokalitetene ligger 43 innenfor Grefsenkollen/Alunsjøfeltet. Lokalitetene en inntegnet på kart som vedlegg til flerbruksplanen.

Grefsenkollen med steinbruddene ved Stig gir usedvanlig klare opplysninger om kjemiske og fysiske reaksjoner på grensen mellom smeltemasse (nordmarkitt) og lagene på siden og over (kambrosilurisk skifer

22 og kalk og permiske sedimenter og lavaer). Forskning som ble utført her for mer enn 100 år siden har gjort feltet klassisk i verdensmålestokk. Nyere undersøkelser har medført at feltet fortsatt har denne status.

Alnsjøfeltet inneholder bergarter som gir et usedvanlig nyansert bilde av hyppige skiftninger i vulkansk virksomhet for ca. 250 millioner år siden.

Universitetet ønsker at Grefsenkollen/Alnsjøfeltet skal få offisiell status som undervisnings- og forskningsfelt. Friluftsetaten vil inngå en avtale med Universitetet om området som undervisnings- og forskningsfelt etter mønster av en tilsvarende avtale som er inngått med Universitetet for Turteråsen skogbrannfelt.

Universitetet har også registrert områder i Oslo kommunes skoger som geografene ønsker bevart. Noen av disse stedene er naturforekomster, andre er elementer i et kulturlandskap og noen er utsiktspunkter eller markerte profiler.

Retningslinjer for behandlingen. Områdene behandles i samråd med universitets avdelinger for geologi og geografi.

3.4 Landskapsvernområder

3.4.1 Arealoversikt

Prod. Skrap Jordbr. Myr Vann Anl. Sum M3 skog skog omr. m.v. masse Sted daa daa daa daa daa daa daa u.b. Maridalen, Nordmarka 11 548 612 2 313 298 4 148 723 19 642 133 602 Blankvann, Nordmarka 200 30 230 3 100 Sum 11 748 612 2 343 298 4 148 723 19 872 136 702

3.4.2 Beskrivelse Maridalen landskapsvernområde • Maridalen landskapsvernområde ble vernet ved kgl.res. 31.08.2001, med hjemmel i Naturvernloven. • Formålet med vernet er å bevare det vakre og egenartede natur- og kulturlandskapet i Maridalen som en helhet, med særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap, og med de biologiske, geologiske og kulturhistoriske elementer som bidrar til å gi området dets verdifulle kvaliteter. Blankvann landskapsvernområde • Blankvann landskapsvernområde ble vernet ved kgl. res. 14.06.2002, med hjemmel i Naturvernloven. Landskapsvernområdet er ca. 3 300 dekar, men bare en liten del av arealet ligger i Oslo kommunes skoger. • Formålet er å bevare et vakkert skog- og kulturlandskap med instruktiv geologi, interessant vannsystem, spesielle naturlige vegetasjonstyper, urterike enger og en artsrik flora med sjeldne og plantegeografisk interessante arter. Innmarksarealet i Oslo kommunes skoger er plantelivsfredet som natureng.

23 3.4.3 Retningslinjer for behandlingen Området behandles i henhold til forskriften for landskapsvernområdet og Fylkesmannens forvaltningsplan.

3.5 Edellauvskog

3.5.1 Arealoversikt Areal Kvantum Sted daa M3 Vettakollen hotell 25 387 Vettali 15 266 Hammeren* 8 226 Hønefoten* 11 122 Skarselva* 75 499 Almedalen 35 174 Godthalfske gruver 14 289 Sum Nordmarka 209 2071 * Ligger innenfor Maridalen landskapsvernområde

3.5.2 Beskrivelse • Vettakollen hotell (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et bestand dominert av godt utviklede lågurtelementer, med innslag av høgstauder og edellauvskog, eik, lind, lønn, hassel, hegg, alm, ask og svartor. Verneverdi: **/*** • Vettali (2-bestand) er i edellauvskograpporten beskrevet som en alm/lindeskog. Lokaliteten er et godt eksempel på en edellauvskogutforming i en bratt, lun åsside. Verneverdi: ** • Hammeren (1 bestand) er i edellauvskograpporten beskrevetsom en gråor/heggskog. Døde, nedfalne trær gir området urskogpreg. Verneverdi: ** I Maridalsrapporten er området klassifisert som regionalt verneverdig. • Hønefoten (1 bestand) er i edellauvskograpporten beskrevet som svartorsumpskog med innslag av gråor/heggskog. Verneverdi: ** I Maridalsrapporten er området klassifisert som regionalt verneverdig.

3.4.3 Retningslinjer for behandlingen • Hvert enkelt område behandles slik at verneverdiene bevares. • Områdene som ligger innenfor Maridalen landskapsvernområde behandles i henhold til forvaltningsplanen for landskapsvernområdet.

24 3.6 Bevaringsskog

3.6.1 Arealoversikt Prod. Skrap Myr Vann Sum m3 Skog skog Sted daa daa daa daa daa u.b. Gml.Røykenvei V. 41 - - - 41 1.344 Styggedalen 25 - - - 25 281 Merraskallen 81 50 - - 131 1.273 Høgåsen 164 14 - - 178 3.035 Merradalen 26 - - - 26 584 Skådalen 20 - - - 20 499 Slagene 109 - - - 109 2.241 Skjennungsåsen 60 14 - - 74 875 Slagterndalen 89 - - - 89 1.812 Finnerudhøgda 100 25 4 - 129 1.111 Godbekkdalen 207 - 13 - 220 3.408 Skjervenmarka 11 - - - 11 442 Skarshaugen 146 - - - 146 727 Micheletmyra 10 - - - 10 343 Svartkulp 16 49 15 - 80 703 Huken 32 - - - 32 307 Angstkleiva 90 - - - 90 2.890 Slengfehøgda 611 68 35 - 714 17.569 N. Granbergputten - 65 - - 65 650 Turteråsen-brannfelt 310 - - - 310 1.296 Sum Nordmarka 1.970 463 67 - 2.500 41.390

Lutvann 182 9 - - 191 2.660 Haukåsen 204 36 - - 240 2.544 Sølvdoblabekken 49 - - - 49 926 Dølerud vest 34 - - - 34 1.057 Svartdalen 28 - - - 28 496 Eriksvannsbekken 60 - 3 - 63 1.233 Spinneren 728 10 14 - 752 9.267 Damkleivåsen 81 - - - 81 1.197 Svarthol 51 - - - 51 903 Kristenseteråsen 6 - - - 6 86 Nordbyåsen 9 - - - 9 184 Tårnsvingen øst 8 - - - 8 102 Kjerringlia 26 - - - 26 357 Mortås 281 14 - - 295 3.164 Liseterkollen 351 12 8 - 371 2.626 Sum Østmarka 2.098 81 25 - 2.204 26.802 Sum Nordmarka og Østmarka 4.068 544 92 - 4.704 68.192

25 3.6.2 Beskrivelse • Gamle Røykenveien V (1 bestand) er i naturregistrerings- rapporten beskrevet som et område med en del død ved, gran i alle nedbrytningsstadier og en spennende og rik lomme som kan funger som sprednings- og etableringssenter. Verneverdi: ***/**. • Styggedalen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som en trang bekkedal med en del død ved, hovedsaklig gran, i alle nedbrytningsstadier. Det er større innslag av høgstauder og storbregner. Orkideen grov nattfiol og den oseaniske bregnen bjønnkam er registrert. Verneverdi: *** Området er i lagt ut som bevaringsskog på grunn av topografi, vegetasjon og dyreliv. • Merraskallen (7 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område med lågurtelementer, innslag av storbregne- og høgstaudevegetasjon, varmekjære treslag, en del død ved og bl.a. gode hakkespettbiotoper. Området har potensiale som etableringsområde for sjeldne sopparter. Verneverdi: **/***. I flerbruksplanen er Merraskallen registrert som bevaringsskog. I tillegg til områdets varierte vegetasjon og dyreliv, finnes bl.a. to kølabonner og sporene etter Østernseter innenfor bevaringsskogens grenser. • Merradalen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et variert område med myr, bratte bergvegger og rasmark. En større svartorsumpskog dominerer deler av bestander. Verneverdi: **/*** • Skådalen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område som inneholder edellauvskog, høgstaude- og lågurtvegetasjon. Strylav ble funnet. Verneverdi: **/*** • Slagene (1 bestand) er lagt ut som bevaringsskog på grunn av grantrærnes store dimensjoner og det flersjiktede og interessante skogbildet. Området har ligget urørt i lang tid. • Skjennungsåsen (2 bestand) er lagt ut som bevaringsskog på grunn av områdets urskogpreg. • Slagterndalen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område dominert av høgstaude-, storbregne- og lågutvegetasjon med innslag av blåbærgranskog. Bestandet inneholder mye død ved i alle nedbrytningsstadier. Regionalt sjeldne insektarter er funnet. Verneverdi *** • Finnerudhøgda (3 bestand) er det øvre høydepartiet i Finnerudskogen. Området preges av lite påvirket, variert, gammel granskog. • Gobekkdalen/Lille Åklungen (11 bestand) er sammenføyd med en øst/vest korridor i nord. Gobekkdalen er i naturregistreringsrapporten beskrevet som frodig og rik med mye lauvinnslag og høgstauder. Verneverdi: ***/** Gobekkdalen er lagt ut som bevaringsskog på grunn av områdets spesielle topografi og særpreg. Lille Åklungen er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område dominert av blåbærgranskog, men med innslag av lågurt- og høgstaudevegetasjon. Funn av piggbroddsopp og strylav gjør området spesielt interessant. Verneverdi: **/***; */** • Skjervenmarka (1 bestand) er i flerbruksplanen lagt ut som bevaringsskog på grunn av sitt særpreg med stor, gammel granskog som gradvis forfaller. • Skarshaugen (1 bestand) er et høydeparti som er bevokst med lite påvirket, variert gammel granskog. Skogen i de tilgrensende områdene er sterkt kulturpåvirket. Området er viktig for dyrelivet.

26 • Micheletmyra (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten (tillegg E. Bendiksen) beskrevet som et område med innslag av rik sumpskog og kalkfuruskog. Verdifull biotop. Verneverdi: *** • Svartkulp (4 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som meget variert med gamle, store graner, flere vindfall, forskjellige lauvtrær og blomsterplanter, mose- og vannplanter. Verneverdi: *** • Huken ( 1 bestand) er i naturregistreringene beskrevet som et meget brattlendt område bevokst med gammel naturskog av blåbærtypen. Dalbunnen har en rik mosevegetasjon. Verneverdi: ** • Angstkleiva (1 bestand) er i naturregistreringene beskrevet som et område med blåbærskog med overganger til høgstaude-, lågurt - og rik sumpskog. Svært rik og frodig vegetasjon. Mye død ved. Verneverdi: ** • Slengfehøgda (18 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som det største sammenhengende gammelskogområdet i Oslo kommunes skoger i Lillomarka. Det er gammelskogområdets størrelse, sammen med dets variasjon i topografi, treslag, skog i alle utviklingsfaser, varierte planteliv og verdifulle storfuglbiotoper, som gjør området så interessant. Det er mye død ved i alle nedbrytningsfaser i lia ned mot Revlitjern. Verneverdi: *** Bevaringsskogområdet er i flerbruksplanen utvidet med Grytebekkdalen og en korridor øst/vest lengst nord over Grisputten. Det vestre delområdet er i naturregistreringen beskrevet som gammel granskog av blåbærtypen med noe innslag av lågurt. Nedre del er rasmarkområde med bl.a. lind og hassel. Dette området er rikt på død ved. Verneverdi: ** Slengfehøgda ble i den nasjonale barskogplanen klassifisert som regionalt meget verneverdig, men ble ikke prioritert blant forslagene til barskogplan. • Nordre Granbergputten er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område som er preget av en uvanlig høy lauvtreandel. Det finnes både store bjørker, rogner og osper, samt en del grantrær med imponerende stammetykkelse. Lokaliteten er artsrik og det er betydelig med død ved. Området er bratt og vanskelig tilgjengelig. Verneverdi: **/*** • Turteråsen brannfelt (15 bestand) disponeres iflg. skogstyrevedtak 07.09.1992 av Universitetet i Oslo til forskning og undervisning så lenge Universitetet ønsker å benytte området. I avtale datert 03.03.1993 mellom Universitetet og Friluftsetaten er partenes rettigheter og plikter beskrevet. • Lutvann/Puttdalen (7 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et variert område som først og fremst er av interesse som sprednings- og etableringsområde for forskjellige arter. Verneverdi: **/*** Puttdalen er i flerbruksplanen lagt ut som bevaringsskog på grunn av områdets landskapsmessige særpreg. • Haukåsen (4 bestand) er i flerbruksplanen lagt ut som bevaringsskog på grunn av området spesielle topografi og særpreg. Området er utvidet noe mot nord og vest for å innlemme et område som i naturregistreringsrapporten er beskrevet som spennende med til dels gammelskogpreg. Verneverdi: ***/** • Sølvdoblabekken (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som en stedvis trang bekkedal med god fuktighet og en stor mengde av gran- og lauvtrær i alle nedbrytningsstadier.

27 Vegetasjonen er variert med høgstaude, sumpskog, lågurtgranskog og blåbærgranskog. Beverdam i bekken. Verneverdi: *** • Dølerud vest (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et meget variert bestand med myr og sumpskog, og en grandominert li med bergvegger og rasmark. Det vokser både høgstauder, lågurtvegetasjon og flere edle lauvtreslag i området. Skjegg- og strylav, årenever og store mengder knuskkjuke og raudrandkjuke er observert. Verneverdi: **/***. • Svartdalen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som en trang dal med mosegrodde, dominerende bergvegger på begge sider. Det er en stor andel død gran i alle nedbrytningsstadier. Den sjeldne laven kystkolve og store mengder brun korallav vokser her. Dette er et meget gunstig etableringsområde for sjeldnere kryptogamer. Verneverdi: **/*** • Eriksvannsbekken (4 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som variert med innslag av sumpskog, høgstaude- og lågurtvegetasjon. Det finnes død gran og lauvved i alle nedbrytningsfaser, forskjellige kjuker, skjegg- og strylav, kystjamnemose og kråkefotmose. Området synes å være attraktivt for hakkespetten. Verneverdi: ***/* • Spinneren (14 bestand) er i flerbruksplanen lagt ut som bevaringsskog på grunn av områdets variasjon og særpreg, med lite spor etter hogst. Området er utvidet med et bestand i nordøst som i naturregistreringsrapporten er beskrevet som dominert av blåbærgranskog, men med innslag av storbregne-, lågurt-, småbregne- og sumpgranskog. Det finnes store mengder skjegg- og strylav. Bestandet kan fungere som spredningssenter og etableringsområde for sjeldnere arter. Verneverdi: *** • Damkleivåsen (4 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som hovedsakelig blåbærgranskog med innslag av lågurtvegetasjon, sumpskog og edellauvtreslag. Det finnes både død gran- og lauvved i området. Verneverdi: **/*** • Svarthol (4 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som variert, stedvis med lågurtvegetasjon og sumpskog innimellom den dominerende blåbærgranskogen. Det finnes mye død ved - både gran og lauv i alle nedbrytningsfaser. Verneverdi: **/*** • Kristenseteråsen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område med småbregnegranskog og blåbærgranskog som dominerende vegetasjonstyper, men med innslag av sumpskog. Det finnes gran i alle nedbrytnings- stadier. Bestandet er interessant som etableringsområde. Verneverdi: **/*** • Nordbyåsen (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et bestand som inneholder en godt utviklet lågurtvegetasjon og element av høgstaudegranskog. En så variert vegetasjon som er registrert i dette bestandet, er relativt sjeldent i denne delen av Rausjømarka. Bestandet er spesielt interessant som etableringsområde for sjeldnere arter. Verneverdi: **/*** • Tårnsvingen øst (1 bestand) er i naturregisteringsrapporten beskrevet som variert med mye lågurt og innslag av høgstauder. Skjegg- og strylav samt mye årenever er registrert. Verneverdi: *** • Mortås (13 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et meget spennende og rikt område som hovedsakelig domineres av lågurtvegetasjon. Området har en variert vegetasjon og er en viktig biotop. Det finnes mye død ved i området. Det første funnet av svarterteknapp i Enebakk kommune er registrert i dette området. Verneverdi: ***/**

28 • Liseterkollen (18 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som dominert av rik lågurtvegetasjon. Det finnes også innslag av høgstaude- og storbregnevegetasjon samt blåbærgranskog. Liseterkollen er en viktig biotop. Verneverdi: **

Bevaringsskogene som er beskrevet ovenfor, er blitt avsatt i tidligere flerbruksplaner. Disse områdene har ligget urørt med sikte på at de etter hvert skal utvikle urskogpreg og en skogtilstand som er viktig for arter som er avhengig av gammel skog for å kunne etablere seg og danne livskraftige populasjoner. Samtidig er disse områdene viktige for friluftsliv og naturopplevelse.

Siste Sjanse har i samarbeide med Prevista utarbeidet rapporten: ”Biologi- og friluftsverdier innenfor Oslo kommunes skogeiendommer, sammenstilling av data”. (Siste Sjanse rapport 2005-9). Siste Sjanses registreringer er basert på Previstas miljøregistreringer (MiS-registreringer).

Verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper i Oslo kommunes skoger er basert på følgende kriterier: • Størrelse og velutviklethet • Arrondering • Grad av tekniske inngrep • Forekomst av rødlistearter • Kontinuitetspreg • Artsrike utforminger • Utforminger med viktig biologisk funksjon • Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) • Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt)

Følgende verdier for biologisk mangfold er benyttet: A – svært viktig B – viktig C – lokalt viktig

Resultater: Naturtyper i skog – 275 lokaliteter, 10-A, 117-B, 148-C Ferskvann – 75 lokaliteter, 26-A, 32-B, 17-C Myr – 36 lokaliteter, 4-A, 11-B, 21-C Kulturlandskap – 69 lokaliteter, 1-A, 27-B, 41-C Hensynsområder – 12 områder – 4 750 dekar Vilt – 82 lokaliteter – 6 538 dekar

Alle lokalitetene er lagt inn på Friluftsetatens bestandskart. Det er utarbeidet behandlingsforslag for hver lokalitet. Disse dataene benytter Friluftsetaten i sin hogst- og arbeidsplanlegging. Dataene er også registrert i kommunens database ”Natur 2000”. De naturtypene Siste Sjanse har registrert, er inntegnet på kartvedlegg.

3.6.3 Retningslinjer for behandlingen • Bevaringsskogene Skogbehandling eller andre inngrep skal ikke foretas i flerbruksplanperioden. Stier kan

29 ryddes. Skiløyper kan ryddes og prepareres. Eksisterende veier og driftsveier gjennom områdene kan vedlikeholde og benyttes. • Naturtyper (Siste Sjanse og Previstas rapport) Lokalitetene skal behandles som beskrevet i rapporten.

3.7 Biotoper

3.7.1 Beskrivelse • En biotop er et område der en art eller artsgrupper kan leve, d.v.s. finne næring, skjul og forplantningsmuligheter. • En nøkkelbiotop er et område som er viktig for at en art skal kunne overleve. • Betegnelsen biotop/nøkkelbiotop benyttes om et område som tilfredsstiller de generelle/spesielle krav en art eller artsgruppe stiller for å kunne leve/overleve. • Når arten/artsgruppen finnes i området, benyttes betegnelsen habitat. Bevaring av biologisk mangfold er en prioritert oppgave i Oslo kommunes skoger. Dette skal gjøres gjennom en skogskjøtsel som tar hensyn til artenes biotopkrav og ved å verne nøkkelbiotoper. Disse hensynene søkes ivaretatt i de avsatte reservatene og bevaringsskogområdene, ved å verne skrenter, kløfter, myr- og fuktområder, ved å spare lauvtrær, døende og døde trær og legge avgjørende vekt på biotophensyn i randsonene langs vann, elver, bekker og myrer. • Spillplasser, reirplasser, hi og beite-/oppholdsområder for høyerestående dyrearter er registrert spesielt. Disse registreringene er kun tilgjengelig for de som forvalter områdene.

3.7.2 Retningslinjer for behandlingen Behandling skal kunne gjennomføres dersom tiltakene ikke forringer biotopen.

3.8 Kalkfuruskog

3.8.1 Arealoversikt Prod. Skrap M3 skog skog Myr Vann Sum masse Sted daa daa daa daa daa, u.b. Kolås 116 - - - 116 694 Storhaug 11 - - - 11 86 Badstubråten 224 14 - - 238 1.536 Ravnkollen - 139 - - 139 883 Bamsetjern 36 14 - - 50 127 Sum Nordmarka 387 167 - - 554 3.326

3.8.2 Beskrivelse • Kolås (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som det siste "større" kalkfuruskogområde som ikke er berørt av flatehogst. Kolås er en botanisk svært verdifull, lokalitet, som resultat av den spesielle geologien i dette området. Verneverdi: *** • Storhaug (1 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et kalkfuruskogområde som på grunn av hogst har mistet sin opprinnelige form, men som på grunn av vegetasjonstypens sjeldenhet bør søkes tilbakeført til sin opprinnelige tilstand.

30 Verneverdi: **/*** • Badstubråten (7 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som ei sørøstvendt, slak li med kalkfuruskog i Alnsjøfeltet. Berggrunnen består av permisk leirstein. Over 60 forskjellige plantearter er registrert i området, som i dag er preget av flere hogster fra nyere tid. Fordi vegetasjonstypen er svært sjelden i Marka, bør skogen i den grad det er mulig søkes tilbakeført mot sin opprinnelige form. Verneverdi: *** • Ravnkollen (2 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område der de biologiske interessene først og fremst knytter seg til partiet fra Ravnkollbakken og nord/nordvestover. Området har en variert topografi og vegetasjon. verneverdi: *** • Bamsetjern (5 bestand) er i naturregistreringsrapporten beskrevet som et område der både kalkfuruskog og kalktørreng inngår. Vegetasjonen er mosaikkpreget og bl.a. den sjeldne blomsterplanten enghaukeskjegg er registrert. Det bør tas sikte på å føre den eksisterende frøtrestillingen over til et flersjiktet skogbilde. Verneverdi: ***

3.8.3 Retningslinjer for behandlingen • Kolås og Ravnkollen forutsettes å ligge urørt i flerbruksplanperioden. Dersom det blir aktuelt å foreta inngrep i områdene, skal dette skje i samråd med Universitetet. • Storhaug, Badstubråten og Bamsetjern skal søkes tilbakeført til sin opprinnelige form i samråd med Universitetet. Stier og løyper kan ryddes. Løypepreparering er tillatt.

31

Vern av områder

for friluftsliv

Utsikt fra Sarabråten. Foto Trude H. Olsen

4. Vern av områder for friluftsliv

Områder med stor verdi for friluftslivet kan vernes som spesialområde ”friluftsliv” etter plan- og bygningsloven eller administrativt (mål og retningslinjer punkt 5.6).

4.1 Verneområder for friluftsliv Områdene har høy opplevelsesverdi på grunn av spesielle landskaps- og friluftslivskvaliteter. Viktige kjennetegn er uberørthet/naturpreg, variasjon og mangfold, mye gammel skog, opplevelse av stillhet, særpreg og originalitet, opplevelse av kulturhistorie og historie, fantasieggende og spennende miljø og opplevelse av vann, bekker og myrer.

4.1.1 Arealoversikt

Sted Dekar • Strømsdammen/ Rødkleiva/Hytlikulpen 300 • Øvresetertjern/Nikulpmyrene/Tryvann/Slagene/Frognerseteren 1 500 • Bånntjern/Vettakollen/Fuglemyra 820 • Revlitjern sør 40 • Svartkulp/Alnsjøen 360 • Kjuul skog 680 • Angstkleiva/Bispedalen 500 • Breisjøen SØ/Huken N. 320 • Ravnkollen/Steinbruvann 360 Sum Nordmarka 4 200 32 Sted • Evensmosen/Grønlihytta 185 • Lutvann/Sarabråten 2 240 • Sølvdoblabekken/Spinneren/Svartdalen 2 750 • Grønliåsen 200 Sum Østmarka 5 375 Sum Nordmarka og Østmarka 9 575

4.1.2 Beskrivelse • Strømsdammen/Rødkleiva/Hytlikulpen (se 5.1.13) Dette er et fint landskapsrom med myrer og vann omkranset av ur-og variert skog. Lengst nord i området er det stor, gammel granskog. Dette platået er nærområde og ”100-meterskogen” til den store befolkningen i de tilgrensende boligområdene. Strømsdammen er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Oslo idrettskrets går i mot å opprette verneområdet. Kultur- idrettsetaten går inn for bare å verne Strømsdammen. • Nikulpmyrene/Tryvannstoppen (se 5.1.13) Dette er en sentral del av Frognerseterskogen, som Oslo kommune kjøpte i 1889, begrunnet med å sikre området for friluftslivet. Området er variert med store myrområder omkranset av gran- og bjørk. Området ligger nesten 500 m over havet og har et visst høyfjellspreg. Fordi områdene syd, vest og nord for Tryvannstårnet er så sterkt preget av tekniske inngrep, er det viktig å bevare noe av dette sentrale og historiske området. Tryvann skisenter AS, Oslo idrettskrets og Kultur- og idrettsetaten går i mot å verne området for friluftsliv. • Vettakollen Området er variert med Vettakollplatået og Fuglemyra som en spesiell og sentral del. Granskogen dominerer, men det en del karakteristiske furuer i området omkring Fuglemyra. Syd på Vettakollen er det flott utsikt over byen. • Revlitjern Dette er en utvidelse av den eksisterende bevaringsskogen, for å sikre at landskapsrommet omkring tjernet blir bevart. Revlitjern har et villmarkspreg der det ligger bortgjemt i et mindre dalføre. De er en naturlig rasteplass ved nordenden av tjernet. • Svartkulp – Alnsjøen. Svartkulp er et sagnomsust tjern. Med steile lisider med gammelskog mot sørøst og sørvest og myrlendt i nordvest har tjernet et visst villmarkspreg. I sør har tjernet bekkeløp gjennom en trang steinurdal mot idylliske Mjøsenvika i Alnsjøen. I området vest for bekkedalen og Mjøsenvika og fram mot Gamle Gruveveien finner man et åpent og lyst skogområde med fururabber, næringsfattige myrer og enkelte gruveskjerp. • Kjul skog. Lilloseter ligger som en innfallsport og et utgangspunktligger for flere stier og skiløyper gjennom området. Mot nordøst preges området av forholdsvis åpent lende med myrer og fururabber. Mot vest og nordvest grankledde lier opp mot Langvann. Ved Langvann finnes enkelte fine naturlige rasteplasser egnet for telting. Gamle Hadelandsveien passerer gjennom området og forbi Lilloseter. • Angstkleiva – Bispedalen. Nedre halvdel av Angstkleiva går over trebevokst myr før den side om side med bekken

33 går opp gjennom et trolsk dalsøkk med gammelskog. Ved Aurevann munner Angstkleiva ut i en sti som mot øst passerer mange fine rasteplasser langs vannet, og over flere små dammer bygget av stedegen Grorudgranitt, mens den mot nordvest passerer en bratt, litt trolsk li i retning Lilloseter. Gamle Lilloseterveien er i to av stigningene formet som en hulvei. Her finnes og en ”kastestein” for hell og lykke på turen. Øvre del av området er et småkupert platå med åpen, eldre barblandingsskog, mindre myrer og små stier i retning Aurevann. • Breisjøen øst Sørøst for Breisjøen er området preget av lyse rabber med yngre furuskog ispedd små myrflekker og med granskog i brattlia ned mot Huken pukkverk. I lia er det også en gammel gruvesjakt. Området nord for Huken gjennomskjæres i retning øst/vest av en blåmerket sti i kupert terreng. I vest og nordvest er det en bratt granli ned mot myrdrag og bekk. Forøvrig er det et kollet terreng med variert skog og flere små dalsøkk ispedd enkelte myrflekker. • Ravnkollen. Med sin stupbratte li danner Ravnkollen et naturlig skille mellom Romsåsbebyggelsen og øvre del av Grorud. Det er mange flotte rasteplasser i området, hvorav flere med panoramautsikt. I Nordre del av området er det et svært vekslende vegetasjonsbilde. Mot Ravnkollbakken på Romsås er landskapet platåpreget med åpen gammel furuskog, enkelte små dalsøkk med gran, og et tett stinett. Ravnkollen har svært mange spor av tidligere steinhoggervirksomhet. • Evensmosen Området ligger som en kile med gammel skog mellom to private eiendommer. • Lutvann/Sarabråten Området er meget variert i topografi, bonitet og treslagssammensetning. Innenfor området er det flere høyereliggende åsrygger med gammel furuskog og mindre partier med spesielle opplevelseskvaliteter. Landskapsrommet rundt Lutvann og Kroktjern inngår i området. Den spesielle Puttdalen med steinurer og grov gammel granskog ligger innenfor området. Området er lite preget av hogst. • Sølvdoblabekken/Spinneren Området rommer en rekke fine opplevelseskvaliteter. Det er flere nord/sydgående åsrygger og daldråg. I dalene vokser det hovedsakelig gammel gran, mens furua dominerer på åsryggene. Svartdalen, Spinneren, Dølerud og Sølvdoblabekken bevaringsskoger ligger innenfor området. • Grønliåsen Dette høydeplatået som strekker seg fra Oslo inn i Oppegård, er dominert av gammel furuskog. Oldtidsveien passerer gjennom området. Dette er nærskogområde for en stor del av Søndre Nordstrands befolkning.

4.1.3 Retningslinjer for behandlingen • Det skal legges avgjørende vekt på å bevare landskapsmiljøet og opplevelsesverdiene. • Eventuell skjøtsel skal ha som mål og bevare eller forbedre friluftsverdiene. • Eksisterende driftsveier gjennom områdene kan vedlikeholdes og benyttes. • Stiene kan vedlikeholdes. Skiløypene kan vedlikeholdes og prepareres. • Dersom det er aktuelt å gjennomføre skjøtsel eller vedlikeholdsarbeider, skal Friluftsetaten invitere Markaorganisasjonene til å delta i planleggingen.

34 4.2 Skogparker Skogparkene er varierte og lett tilgjengelige områder, som er spesielt godt egnet til korte spaserturer. På grunn av sin variasjonsrikdom og sentrale beliggenhet er skogparkene meget viktige nærturområder.

4.2.1 Arealoversikt Prod. Skrap Myr Vann Anl. Sum Sum m3 skog skog m.v. Nordmarka: daa daa daa daa daa daa u.b. Vardåsen 250 11 - 254 67 582 1.952 Oppsjø 183 - - 42 17 242 330 Bogstad 539 16 - - 108 663 8.169 Båntjern 214 - - 10 9 233 2.493 Sognsvann 774 2 - 69 86 931 7.572 Grefsenåsen 912 108 7 15 165 1.207 9.478 Vesletjern 148 - 21 - - 169 1.402 Nordmarka 3020 137 28 390 452 4.027 31.396

Østmarka: Sarabråten 407 17 - - - 424 6.475 Rustads./ Ulsrudv. 905 27 19 35 188 1.174 12.150 Askevann 566 - 9 29 - 604 5.481 Østmarka 1878 44 28 64 188 2.202 24.106 Sum Nordmarka og Østmarka 4898 181 56 454 640 6.229 55.502

4.2.2 Beskrivelse • Vardåsen skogpark ligger mellom Nordvannet og Vardåsen sykehus i Asker. Friluftsetaten har foreslått at området bør avsettes som friareal i kommuneplanen for Asker. • Oppsjø skogpark grenser inn til et større område som Asker kommune har kjøpt av Oslo kommune. Friluftsetaten har foreslått at området bør avsettes som friareal i kommuneplanen for Asker. • Bogstad skogpark er et spesielt naturskjønt og variert område. Området omkring Jegersborgdammen ble anlagt som skogpark allerede omkring 1800. • Båntjern skogpark er et idyllisk område som Ankerveien passerer gjennom. I rapporten "Edellauvskoger i Oslo" (Oslo helseråd 1984) er bestandet på sydvestsiden av Båntjern beskrevet som en relativt homogen svartorsumpskog, med flere relativt sjeldne plantearter. Verneverdi: *** • Sognsvann skogpark er variert og veldig mye brukt både av turgåere, mosjonister, trenende og idrettsutøvere. • Grefsenåsen skogpark er en videreføring av det området som i sin tid ble ervervet av Aker kommune som folkepark. • Vesletjern skogpark omkranser Vesletjern, som er et populært og mye besøkt badevann. • Sarabråten skogpark omfatter de idylliske områdene kring Sarabråten, der Thomas Heftye i sin tid anla en park. I rapporten "Naturregistreringer i skogbestand i Oslo kommune" er et område mellom veien og Nøklevann sør for Sarabråten beskrevet som dominert av lågurtvegetasjon og med en variert vegetasjon. Området er en fin og variert fuglebiotop. Verneverdi: **/*** I naturregistreringsrapporten er et område ved Sleppa sør for Sarabråten beskrevet som et

35 godt utviklet lågurtvegetasjonssamfunn med innslag av høgstauder. Området har et større innslag av edle lauvtrær. Verneverdi **/*** I naturregistreringsrapporten er et område nord for Svingenbrua beskrevet som rikt og variert med bl.a. innslag av edellauvskog. Verneverdi: **/*** Skogparken omfatter disse tre verneområdene. • Rustadsaga/Ulsrudvann skogpark er et vakkert, variert og vekslende område med meget stor turtrafikk. • Askevann skogpark er et variert og interessant område som vil få økende betydning og turtrafikk når boligbyggingen i Gjersrud/Stensrudområdet kommer i gang.

4.2.3 Retningslinjer for behandlingen • Skogparkene pleies detaljert og intensivt og den gamle skogen fornyes fortrinnsvis ved bledningspregede og lukkede hogster. Hovedvekten legges på å gjøre skogen så vakker, vekslende og lett tilgjengelig som mulig. Det tilstrebes god variasjon i bestandsoppbygging, alders- og treslagssammensetning. • Stier skal vedlikeholdes regelmessig • Skiløyper kan vedlikeholdes og prepareres.

36 5.

Tilrettelegging for friluftsliv og idrett

Syklist ved Sognsvann. Foto Carsten Müller.

37 5. Anlegg og tilrettelegging for friluftsliv og idrett

Friluftsliv og idrett (mål og retningslinjer punkt 5.6): Oslo kommunes skoger skal være et fristed, der menneskene skal kunne oppleve naturens ro og stillhet og drive friluftsliv og idrett. Naturen, det tradisjonelle friluftslivet og Markakulturen er de svake parter som trenger beskyttelse. • Bare aktiviteter som hører hjemme i Marka skal tillates. • De tradisjonelle frilufts- og idrettsaktivitetene skal prioriteres. • Ved vurdering av anlegg, tiltak og aktiviteter skal en søke fram mot helhetsløsninger der enkelttiltakene settes inn i en totalramme. Markas særpreg og miljø må bevares. • I områder som benyttes til friluftsliv, skal støyforholdene tilfredsstille retningslinjene for arealbruk i støyutsatte områder. • Frilufts og idrettsaktivitetene skal fortrinnsvis baseres på prinsippet om flerbruk. • Det tradisjonelle friluftslivet i nær kontakt med naturen skal søkes tilgodesett i det meste av nærområdene. • Større inngrep til fordel for idrett og friluftsliv skal søkes konsentrert i et mindre antall områder langs markagrensa. Tilretteleggingen skal avta innover i Marka. • For å bevare plante- og dyrelivet, naturforekomster eller spesielle naturkvaliteter, kan frilufts- og idrettsaktiviteter forbys eller begrenses i spesielle områder eller til bestemte tider. • Områder av stor verdi for friluftslivet kan vernes som spesialområde ”friluftsområde” etter PBL eller administrativt.

Anlegg og tilrettelegging for friluftsliv og idrett (mål og retningslinjer punkt 5.9) • Det enkle, naturvennlige friluftslivets behov og de markatilknyttede idrettsaktivitetene skal prioriteres. • Tilretteleggingen skal baseres på flerbruk i felles traseer. • Tyngre tilrettelegging for friluftsliv og idrett skal konsentreres i randsonen til Marka. • Konsekvensen av vinteranleggene for sommerbruken må tillegges stor vekt. • I så stor grad som mulig skal ”100-metersskogen” bevares. • Nye anlegg og tilretteleggingstilbud for friluftsliv og idrett skal baseres på at innbyggerne skal ha mest mulig likeverdige tilbud. • Eldre og orienterings- og bevegelseshemmede skal gis muligheter til å komme ut i kommuneskogene. • Ved nybygging og rehabilitering skal kravene til de bevegelseshemmedes tilgjengelighet ivaretas.

5.1 Områdeplaner for idrett

I Kommunedelplanen for idrett uttalte byrådet følgende ( punkt 8.9): ”Det er behov for å se på reguleringsformålet for idrettsanlegg, og da spesielt konkurranseanlegg i Marka. I dag må man søke regulering til idrettsformål for hver enkelt anleggsenhet, noe som ofte er en tidkrevende og vanskelig prosess. For å unngå dette er det ønskelig å få regulert hele, eller avgrensede områder til idrettsformål. Eksempelvis kan det i forbindelse med utvikling av Tryvann skisenter for alpine grener, være ønskelig å få regulert et avgrenset område her til idrettsformål. På 38 denne måten vil det senere være mulig å utvikle idrettsanleggene uten flere omreguleringer. I et slikt område regulert til idrett og rekreasjon, skal hensynet til biologisk mangfold, skogbruk og allment friluftsliv vektlegges mindre enn idrett og rekreasjon.”

Bystyret sluttet seg ved behandlingen av Kommunedelplanen (16.03.2006) til følgende merknad fra Samferdsels- og miljøkomiteen: ”Komiteen har merket seg byrådets forslag om at hele, avgrensede områder i marka kan reguleres til idrettsformål. I notat av 04.03.2005 fra byråden for næring og kultur presiseres det at dette kun vil være aktuelt i markas randsone og at alle tiltak vil måtte vurderes nøye før de igangsettes. Byrådet skriver også at det pr. i dag kun er Holmenkollen – Tryvannsområdet som er aktuelt for en slik regulering.

Komiteen ønsker at hovedprinsippet for bruk av marka fortsatt skal være biologisk mangfold og tilgjengelighet for allmennheten. Marka skal fortsatt primært være et landbruks-, natur- og friluftsområde. Det vises til gjeldende Kommunedelplan for Marka fra 1992. Eventuell regulering til idrettsformål vil måtte behandles i hvert enkelt tilfelle. Komiteen ønsker at det legges fram områdeplaner for områdene Tryvann-Holmenkollen-Sørkedalen, Skullerud og Linderudkollen”

Byråden for næring og kultur uttalte i notat til komiteen datert 29.03.2006, at de aktuelle områdene ville bli behandlet i ”Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 2007-2015”, og at planen vil inneholde en grundig beskrivelse og forslag til bruk, disponering og forvaltning av de ulike områdene i Oslo kommunes skoger. Byråden påpekte at …”områdeplaner ikke er hjemlet i Plan- og bygningsloven eller i annet lovverk. Områdeplanene er kun retningsgivende for kommunens forvaltning og disponering av nærmere definerte områder”.

Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har gitt Friluftsetaten i oppdrag å innarbeide områder for idrett i flerbruksplanen. Oppdraget er begrenset til anlegg/områder i Oslo kommunes skoger.

Friluftsetaten sendte den 08.07.2006 et høringsutkast om områdeplaner for idrett til 22 høringsparter. Etaten har mottatt 18 høringsuttalelser.

Følgende områder er vurdert: 1. Tryvann – Holmenkollen – Sørkedalen 2. Linderudkollen 3. Grefsenkollen 4. Skullerudhavna 5. Grønmo.

Grefsenkollen (Grefsen/Trollvann skisenter AS) er tatt med fordi alpinanlegget der er så stort at det bør inngå i totalvurderingen av idrettsområder. Grønmo er tatt med fordi det i forbindelse med nedleggingen av avfallsdeponiet og det forestående arbeidet med en reguleringsplan, er ønskelig å få klarlagt interesserte parters syn på etterbruken.

I høringssaken er dagens områder/anlegg og forslag om nye områder/anlegg kartfestet og beskrevet. Friluftsetaten konkluderte med sitt foreløpige syn på hvert enkelt område/anlegg. Innenfor området Tryvann/Holmenkollen/Sørkedalen foreslo Friluftsetaten både områder for idrett og verneområder for friluftsliv.

39

Høringssaken følger vedlagt som trykt vedlegg 5. Partenes høringsuttalelser er gjengitt under de forskjellige temaene. Friluftsetaten har kommentert høringsuttalelsene og konkludert for hvert tema.

Friluftsetatens forslag til avgrensninger av idrettsområdene er ment å gi sterke føringer om hvor det har noen hensikt å fremme forslag om markarelaterte idrettsanlegg. Uansett må anleggsforslagene avklares med Friluftsetaten som forvalter av grunnen i henhold til de vedtatte retningslinjer for Oslo kommunes skoger (Oslo bystyre 22.06.2005 - 5.14 punkt 3)

Kommunedelplan for Marka krever i planbestemmelsene reguleringsplaner for følgende anlegg/bygg i Oslo kommunes skoger: a. Utbygging eller vesentlig utvidelse av anlegg for friluftsliv som alpinanlegg, større hoppbakker, større lysløypeanlegg og større turveianlegg. b. Utbygging av eller vesentlig utvidelse av anlegg for idrett og idrettsplasser, golfbaner, skytebaner og lignende. c. Underjordiske haller, kraftlinjer, varige konstruksjoner, anlegg m.v.

Dersom Oslo kommune som grunneier vedtar at et område kan disponeres til idretts-/friluftsanlegg, gir Friluftsetaten melding til tiltakshaver om at reguleringsplan eller dispensasjonssøknad kan utarbeides.

Nedenfor følger Friluftsetatens endelige konklusjoner. Tallet i parentes angir hvor anlegget/området er behandlet i trykt vedlegg 5. Høringsparter som har et annet syn enn Friluftsetaten, er omtalt under de aktuelle punktene. Når høringspartene i sine uttalelser ikke har gitt uttrykk for et annet syn enn Friluftsetaten, er dette tolket som tilslutning til etatens vurderinger og konklusjon i høringssaken. Områdene er tegnet inn på kartvedlegg.

5.1.1 Tryvann - Sørkedalen 1. Ny Tårnbakke II (5.1.1) Tryvann skisenter AS har fremmet planinitiativ til Plan- og bygningsetaten for en ny nedfartstrase (Tårnbakke II) øst for eksisterende Tårnbakke I. Den nye nedfartstraseen er begrunnet med å tilrettelegge bedre for barn og nybegynnere. I dag går det en regulert skiløype/lysløype (Norges første lysløype, bygget av Skiforeningen i 1946) gjennom alpinanlegget. Fordi krysningspunktet for skiløypa/lysløypa og den nye nedfartstraseen vil representere en fare for kollisjoner mellom alpinister og vanlige skiløpere, foreslår Tryvann skisenter AS at skiløypa/lysløypa nedlegges og at det bygges en ny lysløype over Nikulpmyrene øst for Tryvannstårnet og fram til Øvresetertjern. Planinitiativet er stilt i bero i påvente av at saken blir behandlet og avklaret i flerbruksplanen.

Friluftsetaten mener at den omlegging av lysløypa som Tryvann skisenter AS foreslår, ikke ivaretar de funksjoner nåværende skiløype/lysløype har. Den foreslåtte lysløypa vil også medføre uønskede og uakseptable terrenginngrep i et område som er foreslått som verneområde for friluftsliv.

Både i høringssaken om flerbruksplanen og i den etterfølgende høringssaken om idrettsområder, er det avdekket store meningsforskjeller.

40 Oslo og omland friluftsråd, Den norske turistforening – Oslo og omegn og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (28.10.2005) går i mot Tårnbakke II og inn for at eksisterende lysløype opprettholdes. Plan- og bygningsetaten (19.09.2005) er svært skeptisk til den nye nedfartstraseen. Oslo idrettskrets, Skiforeningen, Vestre Aker bydelsutvalg og Kultur- og idrettsetaten går inn for å bygge Tårnbakke II og for at skiløypa/lysløypa nedlegges/omlegges.

Friluftsetaten kan etter en helhetsvurdering av Tryvann skisenters planer i området, støtte forslaget om å bygge Tårnbakke II. Dette er betinget av at dagens skiløype/lysløype opprettholdes og at det bygges skiløperbro over den nye nedfartstraseen.

På grunn av at det er så delte meninger i denne saken, foreslår Friluftsetaten: • Tryvann skisenter AS fremmer et reguleringsplanforslag for Tårnbakke II med opprettholdelse av dagens skiløype/lysløype med skiløperbro over den nye nedfartstraseen (Friluftsetatens forslag). • Tryvann skisenter AS fremmer et alternativt reguleringsplanforslag for Tårnbakke II med nedlegging/omlegging av dagens skiløype/lysløype (Tryvann skisenters forslag).

En forutsetning for utbygging av Tårnbakke II, er at Tryvann skisenter AS bærer alle kostnader med planfri kryssing (skiløperbro), alternativt alle kostnadene med nedlegging/omlegging av lysløypa. Dette forutsettes sikret ved rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen.

2. Nytt entreområde med servicebygg og rullebrett nord for Tryvann stadion (5.2.1) • Friluftsetaten har støttet planene. Anlegget er ferdig til skisesongen 2006/2007

3. Tryvannstoppen Barnebakker med skitrekk, akebakke, ny parkeringsplass for ca. 500 biler og omlegging av adkomstveien til Tryvannstårnet (5.3.1) Tryvann skisenter AS oversendte i februar 2006 et planinitiativ til Plan- og bygningsetaten om å regulere ca. 60 dekar på Tryvannstoppen til barne- og skolebakker med skitrekk, akebakke og parkeringsplass for ca. 500 biler. Forslaget innebærer at det må anlegges ny adkomstvei til Tryvannstårnet. Planens videre behandling forutsettes avklart i forbindelse med bystyrets behandling av flerbruksplanen.

Målgruppene for det nye anlegget (barn, barnefamilier, nybegynnere) er de samme som for Tårnbakke II og de som i dag har tilsvarende tilbud i Øvreseterområdet (Tommkleiva). I forbindelse med utbyggingen på Tryvannstoppen, vil Tryvann skisenter AS avvikle aktivitetstilbudene i Tommkleiva og flytte disse til det nye anlegget på toppen.

Tryvannstoppen ligger 500 meter over havet. Området er historisk ved at det i 1886 ble gitt til kommunen som friareal og var medvirkende til at kommunen kjøpte Frognerseterskogen i 1889. Området og vegetasjonen er sterkt utsatt for vær og vind. Vegetasjonen er sårbar og vokser sent. Tekniske installasjoner vil bli liggende dominerende i landskapet. Det er viktig å skjerme toppområdet og den grønne profilen mot inngrep ut over de som er der i dag. De planer som foreligger, vil kreve så omfattende inngrep og medføre så store negative konsekvenser for landskap, friluftsliv og miljø, at Friluftsetaten ikke kan støtte dem.

41 Oslo idrettskrets støtter planene. Vestre Aker bydelsutvalg støtter planene med mindre parkeringsareal enn foreslått. Kultur og idrettsetaten støtter planene med mindre omfang og uten ny parkeringsplass. Oslo og omland friluftsråd, Den norske turistforening-Oslo og omegn, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus og Skiforeningen har ikke hatt merknader til Friluftsetatens vurderinger og konklusjon. Plan- og bygningsetaten er på generelt grunnlag enig med Friluftsetaten.

Friluftsetaten kan ikke anbefale at det anlegges noen nye parkeringsplasser i området før veinettet er utbygd til å ta i mot økt trafikk.

Konklusjon: • Friluftsetaten kan ikke anbefale at Oslo kommune stiller grunn til disposisjon for dette anlegget og at reguleringsplan derfor ikke bør utarbeides. Behovene bør være dekket ved anleggelse av Tårnbakke 2, videreføring av aktivitetstilbudene ved Øvresetertjern og ved et eventuelt nytt barneområde i bunnen av Wyllerløypa (se punkt 11 nedenfor).

4. Frognerseteren – Friluftslivets hus (5.4.1) • Friluftsetaten støtter planene.

5. Øvreseter allaktivitetsområde (5.5.1) Tryvann skisenter AS foreslår å flytte dagens nybegynnerområde fra dagens område ved Øvreseter (Tommkleiva) til Tryvannstoppen. • Friluftsetaten går inn for at dagens vinteraktivitetene opprettholdes og foreslår at nye aktivitetstilbud etableres i området.

6. Rødkleiva (5.6.1) • Rødkleiva er vurdert og forkastet som OL- anlegg. Området ovenfor henget er bevokst med bjørk. Området vil bli pleiet som bjørkebestand.

7. Tryvannstårnet (5.7.1) • Friluftsetaten foreslo i høringssaken å nedlegge utsiktstilbudet i Tryvannstårnet. Bystyret vedtok 27.09.2006 å ta stenging av Tryvannstårnet for publikum til etterretning.

8. Wyllerløypa Regulerte nye nedfartstraseer syd for eksisterende Wyllerløype, ny 6-seters stolheis og ny entrebygning i alpinanlegget (5.8.1) • Friluftsetaten mener at det er viktig at planene gjennomføres snarest mulig.

9. Ny restaurant nord for Tryvann stadion (5.9.1) • Friluftsetaten støtter planen.

10. Ny stolheis fra Voksenkollen stasjon til Tryvannstoppen (5.10.1) • Friluftsetaten kan ikke støtte dette prosjektet.

42 11. Wyllerløypa Barnebakke syd for parkeringsplassen i Wyllerløypa (5.11.1) Nye nedfartstraseer og en 6-seters stolheis nord for Wyllerløypa (6.11) • Anleggene ligger på privat eiendom og vil bli vurdert i verneplanen for Sørkedalen.

12. Tryvann vinterpark Downhill mountain bike og terrengpark (5.12.1) • Friluftsetaten er positiv til de planene det arbeides med.

5.1.2 Holmenkollen (5.14.1) • Friluftsetaten går inn for at nødvendige anlegg og installasjoner som kreves i forbindelse med Holmenkollen som nasjonalanlegg, VM-arena og arena for andre nasjonale og internasjonale konkurranser, godkjennes.

5.1.3 Linderudkollen (6) • Friluftsetaten foreslår at det opprettes et idrettsområde som omfatter Linderudkollbakkene og tilgrensende arealer.

5.1.4 Grefsenåsen (6) • Friluftsetaten foreslår at det opprettes et idrettsområde som omfatter Grefsenkleiva og Trollvannskleiva.

5.1.5 Skullerudhavna (7) • Friluftsetaten foreslår at området i tilknytning til Skullerudstua avsettes som idrettsområde.

5.1.6 Grønmo (8) Bydelsutvalg Søndre Nordstrand ønsker ikke at det skal være komposteringsanlegg og gjenbruksstasjon på området. • Friluftsetaten foreslår at området der avfallsvirksomheten skal avvikles, reguleres til idrett og kommunalteknisk miljøanlegg - herunder golf og skiaktiviteter - samt utfartsparkeringsplass.

5.1.7 Lillomarka idrettspark Kultur- og idrettsetaten la i høringsutkast datert 09.10.2006, fram planer for Lillomarka idrettspark. Planområdet er ca. 75 dekar og omfatter arealene til nedlagte Grorud pukkverk og Oslo pukkverk og tilliggende område. Det er forutsetningen at det skal utarbeides en reguleringsplan for idrettsparken og det tilgrensende adkomst- og parkeringsområdet syd for Badedammen.

I forbindelse med forberedelsen av Oslos søknad om vinter - OL i 2018, er det i det samme området planlagt et skiskytteranlegg.

Friluftsetaten har uttalt seg positivt om begge planene, under forutsetning av at en holder seg innenfor de grenser som er er angitt, at inngrepene i skogområdet blir begrenset til det strengt nødvendige og at det blir lagt avgjørende vekt på å avdempe de landskapsmessige virkningene best mulig. Videre er det meget viktig at det videre planarbeidet samkjøres.

Området må reguleres. Når reguleringsplanen er ferdigbehandlet, vil det regulerte området bli innarbeidet i flerbruksplanen som område for idrett. 43 5.2 Områder for friluftsliv

5.2.1 Friarealer/løkker 5.2.1.1 Oversikt over stedene Nordmarka: • Zinobersletta • Styggedalen • Øvreseter • Frognerseteren • Grinda • Linderudseter. Østmarka: • Munkebekken • Mariholtet • Kusletta.

5.2.1.2 Beskrivelse • Friarealene og løkkene egner seg for opphold, lek og andre friluftsaktiviteter.

5.2.1.3 Retningslinjer for behandlingen • Områdene holdes åpne og vegetasjonen stelles etter behov. Stenger for ballspill kan settes opp. Regelmessig opprydding gjennomføres.

5.2.2 Utsiktsområder 5.2.2.1 Arealoversikt Antall Areal daa • Nordmarka og Østmarka 169 193

5.2.2.2 Beskrivelse • Steder med spesielt fin utsikt er registrert.

5.2.2.3 Retningslinjer for behandlingen • Utsiktsområdene behandles slik at utsikten opprettholdes og forholdene for atkomst og opphold blir lagt best mulig til rette, tilpasset forholdene på hvert enkelt sted.

5.2.3 Rasteplasser, teltplasser, permanente ildsteder

5.2.3.1 Oversikt over stedene • Rasteplasser Antall Areal i daa Nordmarka og Østmarka 166 182 • Teltplasser Antall Areal i daa Nordmarka og Østmarka 42 205

44

• Permanente ildsteder: Nordmarka 1. Øvresetertjern 10. Sognsvann øst 2. Finnerud 11. Store Åklungen 3. Lille Tryvann 12. Styggedalen 4. Abbortjern 13. Søndre Aurevann,.syd 5. Skjennungen 14. Øyungen, syvest 6. Jegersborgdammen 15. Øyungen, sydøst 7. Nedre Blanksjø 16. Vesletjern 8. Lille Åklungen sydøst 17. Trollvann 9. Sognsvann,sydvest 18. Steinbruvann, nordvest 19. Steinbruvann, sydvest Østmarka 1. Lut 7. Katissa 2. Ulsrudvann 8. Bråten 3. Nord Elvåga 9. Rundvann 4. Askevann øst 10. Skjelbreivann 5. Bremsrud 11. Setertjern 6. Mosjøen

5.2.3.2 Beskrivelse • Rasteplasser. Rasteplassene er egnede oppholdsområder inntil utfartsparkeringsplasser, langs veier og ved vann. På mange steder er det plassert bord/benker og søppelstativer. • Teltplasser. Teltplassene er registrert ved vann i de minst beferdede områdene i Østmarka. Disse er også fine raste- og oppholdsområder. Mange av rasteplassene i Nordmarka er også egnet for telting, men på grunn av den store turtrafikken er telting uønsket, fordi dette stenger vanlige turgåere ute fra disse fine oppholdsområdene. Telting henvises derfor til de minst beferdede områdene. • Permanente ildsteder. Brannloven setter forbud mot å tenne bål i skog og utmark i tiden 15. april - 15. september. Brann- og redningsetaten har på nærmere spesifiserte betingelser godkjent at det bygges permanente ildsteder på egnede steder i Oslo kommunes skoger. På disse stedene - som er skiltet ”Godkjent ildsted”, undertegnet Brann- og redningsetaten og Friluftsetaten - gjelder ikke bålforbudet. Ved ildstedene er det plassert sittebenker og søppelstativ.

5.2.3.3 Retningslinjer for behandlingen • Rasteplasser. Regelmessig pleie og opprydding gjennomføres. • Teltplasser. Regelmessig pleie og opprydding gjennomføres.

45 • Permanente ildsteder. Regelmessig tilsyn, opprydding og tømming av søppelstativer gjennomføres.

5.2.4 Offentlige badeplasser og skogsvann som badevann

5.2.4.1 Oversikt over offentlige badeplasser

Nordmarka: Vannareal i daa. Bogstadvannet* 600 Strømsdammen 29 Sognsvann 272 Svartkulp (naturistbadeplass) 65 Trollvann 15 Vesletjern 28 Steinbruvann 144 Badedammen (Grorud) 9 Sum Nordmarka 1162

Østmarka: Lut (Lutvann) 411 Ulsrudvann 55 Bråten (Nøklevann) 647 Skraperudtjern 35 Sum Østmarka 1148 Sum Nordmarka og Østmarka 2310 * Den del av vannarealet som eies av Oslo kommune.

5.2.4.2 Oversikt over skogsvann som badevann

Skogsvann med gode, middels eller dårlige bademuligheter i dekar:

Gode Areal Middels Areal Dårlige Areal Nordmarka 9 438 11 267 30 258 Østmarka 4 1.814 31 1.849 40 345 Sum 13 2.252 42 2.116 70 603

5.2.4.3 Beskrivelse av offentlige badeplasser • Friluftsetaten har forvaltnings- og driftsansvaret for de offentlige badeplassene i Oslo kommunes skoger. • De offentlige badeplassene ligger i randsonen til Marka og er tilrettelagt for opphold og bading med toalett. Områdene er enhetlig skiltet. Søppelstativer er utplassert. På noen badeplasser er det kiosker. • Bystyret har i forbindelse med behandlingen av KDP for friluftsliv 16.03.2005 vedtatt: ”Bystyret ber byrådet legge fram en plan for prosjektering, rehabilitering og driftsjustering av alle badeplassanleggene.” Denne planen vil bli utarbeidet som egen sak for alle de kommunale badeplassene, der de offentlige badeplassene i kommuneskogene vil inngå.

46 5.2.4.4 Beskrivelse av skogsvann som badevann • Bademulighetene ved skogsvann er registrert. Ved mange vann er det odder og flaberg, der det er gode muligheter for bading og opphold i rolige og naturskjønne omgivelser.

5.2.4.5 Retningslinjer for behandlingen • Offentlige badeplasser. Tilsyn, stell av plener/oppholdsområder, opprydding/renhold og vedlikehold av skilter/informasjonstavler/badeanlegg/strender utføres regelmessig. Søppelrydding og søppeltømming gjennomføres alle ukens dager i badesesongen. • Det tas regelmessige vannprøver i badesesongen. Analyseresultatet sendes kommunehelsetjenesten i den ansvarlige bydel. • Toalettene rengjøres regelmessig i badesesongen, slik at hygienekravene oppfylles. • Kiosksalg kan tillates.

• Skogsvann som badevann. Pleie, vedlikehold og opprydding utføres etter behov. I enkelte vann nær byggesonen og bebyggelse inne i marka, kan det legges ut enkle, naturtilpassede badebrygger.

5.2.5 Permanente teltplasser 5.2.5.1 Oversikt over teltplasser

Østmarka Areal i daa Hanoajordet v/Setertjern 14 Vangenjordet v/Mosjøen 10 Sum 24

5.2.5.2 Beskrivelse • Det er behov for noen enkle, permanente teltplasser, som grupper som skal på overnattingstur kan benytte. Hanoajordet og Vangenjordet egner seg for dette formålet. Begge steder har godkjent ildsted.

5.2.5.3 Retningslinjer for behandlingen • Pleie, vedlikehold, opprydding og søppeltømming utføres etter behov.

5.2.6 Fiskevann og fiskestell • Forholdene skal legges til rette for et godt fiske i elver og vann (mål og retningslinjer punkt 5.4) 5.2.6.1 Oversikt over fiskevann Antall Areal i daa Nordmarka 36 2.054 Østmarka 59 5.104 Sum 95 7.158

5.2.6.2 Beskrivelse Forvaltningen av fisket, ansvaret for fiskestellet, tillatelse til fiskekortsalg og ansvaret for fiskeoppsynet i Oslo kommunes vann og vassdrag uten drikkevannsrestriksjoner, er overlatt til Oslomarkas fiskeadministrasjon (OFA) i henhold til kontrakt mellom Friluftsetaten og OFA.

47 Oslo kommune er medlem av OFA. Friluftsetaten ivaretar kommunens og brukernes interesser gjennom sine representanter i OFAs styre og årsmøte.

5.2.6.3 Retningslinjer for behandlingen • OFA tilrettelegger forholdene slik at folk flest blir kjent med mulighetene for å fiske i Oslomarka. OFA har utarbeidet driftsplaner for alle markavann. OFA-lag utfører fiskestell og oppsyn på dugnadsbasis. OFA har eget settefiskanlegg i Sørkedalen og setter ut stor ørret i utvalgte nærvann og vanlig settefisk (ørret) i øvrige vann. • Friluftsetaten skal i skogbehandlingen legge stor vekt på hensyn som ivaretar fisken og fiskernes interesser. Fiskens frie vandring må ikke hindres. Hogst- og ryddeavfall i vann, elver og bekker skal fjernes. • Bruk av kjemiske midler i fiskestellet er ikke tillatt. Kalking for å motvirke forsuring som truer fiskebestanden, kan tillates.

5.2.6.4 Viltforvaltning • Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. • Dyrelivet har stor opplevelsesverdi for brukerne av skog og mark. Skogsturen får en egen verdi når en kommer i kontakt med fugler og dyr.

5.2.6.5 Retningslinjer for behandlingen • Ved skogbehandling og andre tiltak skal det bevisst arbeides for å skape gode forhold for et rikt og allsidig dyreliv. • Forvaltning av elgstammen gjennomføres på grunnlag av bestandsplaner. • Regulering av elg-, rådyr- og småviltbestanden i Oslo kommunes skoger i Oslo og jakt på hjortevilt og småvilt i Oslo kommunes skoger i omegnskommunene, gjennomføres i henhold til mål og retningslinjer. • Friluftsetaten kontrollerer at båndtvangsbestemmelsene overholdes i Oslo kommunes skoger. • Friluftsetaten kan som viltmyndighet foreslå ekstraordinær båndtvang når snøforholdene tilsier dette.

5.3 Anlegg for friluftsliv og idrett

5.3.1 Utfartsparkeringsplasser De registrerte utfartsparkeringsplassene har helårsstandard og ligger i Oslo kommunes skoger. I arealoversikten er de arealer som utgjør en naturlig ramme omkring p-plassene tatt med. Søppeldunker er utplassert på samtlige p-plasser i barmarksperioden. Disse tømmes regelmessig av Friluftsetaten. I vinterhalvåret er det utplassert søppelstativer på en del utvalgte steder, bl.a. for at hundeeiere skal få lagt fra seg sine hundeposer. Friluftsetaten tømmer disse etter behov.

5.3.1.1 Eksisterende utfartsparkeringsplasser Ant. steder Ant. P-plasser Areal i daa Nordmarka 29 6.265 280 Østmarka 10 1.600 68 Sum 39 7.865 348

48 5.3.1.2 Forslag til nyanlegg , utvidelse og HC-merking av utfartsparkeringsplasser

• Oslo pukkverk – Grorud I tilknytning til en idrettsarena som planlegges i nedlagte Oslo pukkverk, vil det bli anlagt en ny parkeringsplass. Denne vil være et tilbud både til brukerne av idrettsanlegget og de som skal på tur i Marka. Det arbeides med en reguleringsplan også vil omfatte adkomstveien og eksisterende utfartsparkeringsplass ved Badedammen. • Rustad I forbindelse med at det er bygget barnehage og skateboardrampe på parkeringsplassen, er parkeringsarealet blitt redusert. Dette er et viktig utgangspunkt for turer i Østmarka. Parkeringsplassen bør derfor utvides mot øst. • Bysetermosen Parkeringskapasiteten på stedet er for liten. Parkeringsplassene er planlagt utvidet maksimalt innenfor områdets naturlige, topografiske grenser.

5.3.1.3 Retningslinjer for behandlingen • Utfartsparkeringsplassene skal være godt drenert og ha et solid og naturvennlig toppdekke - fortrinnsvis naturgrus - som vedlikeholdes regelmessig. Virkningen av store, åpne parkeringsarealer skal søkes dempet ved beplantning. Overgangsonen mellom parkeringsplassen og skogen skal pleies, både med hensyn til å skape en naturlig ramme og gi muligheter for opphold/rasting på egnede steder. • Regelmessig opprydding og tømming av søppeldunker skal gjennomføres. • Friluftsetaten skal i samarbeide med Oslo fylkeslag av Norges handikapforbund merke og skilte aktuelle HC-parkeringsplasser.

5.3.2 Stier Stier som inngår i Den Norske Turistforenings nett i Oslomarka er blåmerket.

5.3.2.1 Eksisterende stier Alle blåmerkede stier er kartmålt og tatt med. Lengde i km Nordmarka 84 Østmarka 100 Sum 184

5.3.2.2 Forslag til nyanlegg

Nordmarka • Aurtjern - Ullevålseter - 1,0 km • Hammeren - Taraldrudåsen - Ullevålseter - 2,5 km Østmarka • Ellingsrud - Bråten – Mariholtet - 3,5 km • Fri- Elvågademningen - Toresplassen - 0,2 km

49 5.3.2.3 Retningslinjer for behandlingen

Den Norske Turistforening-Oslo og omegn er ansvarlig for å merke og skilte de blåmerkede stiene. Merking og skilting utføres i henhold til gjeldende standard for Oslo kommunes skoger. Friluftsetaten er i henhold til avtale og i samarbeide med DNT-OO, ansvarlig for å rydde og vedlikeholde stiene.

5.3.3 Sykkeltraseer og trillestier

5.3.3.1 Eksisterende sykkeltraseer Alle traseer med grus toppdekke er bygget for flerbruk. Syklistene er en stor og økende brukergruppe. Mellom Svartholen og Skjelbreia i Rausjø skog er det bygget en trillesti. Denne knytter sykkeltraseen Sandbakken – Krokhol sammen med veinettet i Rausjømarka.

5.3.3.2 Forslag til nyanlegg Antall syklister i Marka har økt voldsomt de senere årene. Dette gjelder både de som sykler på tur og de som sykler for å trene og konkurrere.

Det er behov for å opparbeide følgende nye traseer: • Strømsdammen – Bogstad/Tryvannsveien (trillesti). • Brekkekrysset – Låkeberget parkeringsplass (planlagt gjennomført 2007) • Grønmo – Sandbakken I flerbruksplanen for perioden 1995-2005 lå det inne et forslag om å bygge en sykkeltrase fra Grønmo via Trollvann - Smørhullet og Klokkerud til Sandbakken sportsstue. Begrunnelsen var å åpne muligheten for å kunne sykle gjennom Østmarka fra Ellingsrud i nord til Vangen, Rausjøgrenda og Krokhol i sør. Markaorganisasjonene var i mot dette prosjektet. Friluftsetaten har derfor ikke fremmet saken. I forbindelse med behandlingen av flerbruksplanen for perioden 2007-2015, har Markaorganisasjonene fremmet forslag om å opparbeide en sykkelsti fra Grønmo via Dølerud og Askvann til Sandbakken. Friluftsetaten støtter dette forslaget og trekker tilbake forslaget om å opparbeide traseen Trollvann-Smørhullet-Klokkerud. • Skyttenbrua – Deledalsveien (trillesti) • Skiforeningen mener at det bør utredes en trillestiforbindelse mellom Losby-området og de sørlige deler av Østmarka. En slik trase vil bare delvis ligge innenfor Oslo kommunes skoger. Dersom Skiforeningen fremmer forslag, vil Friluftsetaten behandle det i henhold til retningslinjene.

5.3.3.3 Retningslinjer for behandlingen Sykkeltraséene vedlikeholdes regelmessig. Aktuelle traseer skiltes.

5.3.4 Terrengsykkeltraseer I mål og retningslinjer er problemene omkring sykling på rullestolstier, i skiløyper, akebakker og stier beskrevet. Det er pekt på forskjellige tiltak som kan være aktuelle for å minske problemene (3.11.1): • Flere særskilte traseer for utforsykling • Flere særskilte traseer for terrengsykling. • Et forbud mot sykling i skiløyper, akebakker, rullestolstier og øvrige stier i Oslo kommune, eventuelt i begrensede områder eller traseer eller årstider i Oslo kommune eller Oslo kommuneskoger. Et forbud må vedtas som forskrift med hjemmel i friluftslovens §2 eller § 15, og skal i henhold til loven stadfestes av fylkesmannen. 50 • Informasjon om særskilte traseer, sykkelvettregler, forbud. • Kontroll og oppfølging.

I forbindelse med behandlingen av mål og retningslinjer ønsket ikke Bystyret å forby sykling med hjemmel i friluftsloven. I samarbeide med politiet, markaorganisasjonene og sykkelorganisasjonene har Friluftsetaten gjennomført holdningsaksjonen ”Tråkk med hue”.

”Permanente terrengsykkeltraseer og retningslinjer for organisert trening og konkurranser med terrengsykkel i Oslo kommunes skoger”, ble vedtatt 29.04.1998.

5.3.4.1 Eksisterende terrengsykkelbaner

Nordmarka • Grinda • Linderudkollen • Grefsenkleiva (utforsykling) • Langsetløkka Østmarka • Skullerud Langdistansetraseer • Langdistansetraseene ”Holmenkollen rundt”, ”Nordmarka tur”, ”Elgtråkk”, ”Grustråkken” og ”Østmarkarittet” er godkjent for konkurranser.

5.3.4.2 Forslag til nye terrengsykkelbaner

Nordmarka Fra Frognerseteren stasjon gjennom skogområdene til Skådalen stasjon og Midtstuen stasjon, har frikjørere tatt i bruk en rekke terrengtraseer og bygget flere hopp og stillaser. Dette er gjort uten søknad eller godkjenning fra Friluftsetaten. Det er muligheten til å sykle fra Frognerseteren stasjon til Skådalen eller Midtstuen stasjon og ta trikken opp igjen, som gjør at disse traseene er så populære og mye brukt.

Denne sykkelaktiviteten medfører terrengslitasje, skjemmende byggverk og stor fare for andre brukere av området. Dette gjelder spesielt der det sykles på stier og der syklistene krysser trafikkerte veier og stier. Disse syklistene er ikke organisert. Ved at en ikke har noen ansvarlig part å forhandle med, er det vanskelig å få til en forpliktende avtale. Friluftsetaten og Kultur- og idrettsetaten samarbeider med Norsk organisasjon for terrengsykling og Frognerseteren Freeride Forening med sikte på å finne fram til en trase, som både gir terrengsyklistene ønskede utfordringer og ivaretar andre brukeres sikkerhet.

Det arbeides med planer om å ta i bruk Tryvann vinterpark til terrengsykling. Dette er et positivt initiativ, som kan gi ekstremsyklistene et godt tilbud og bidra til å begrense aktiviteten og konfliktene andre steder. Planene er omtalt under punkt 6.12 i vedlegg 5 om idrettsområder.

51 5.3.4.3 Retningslinjer for behandlingen Terrengsykkelbanen vedlikeholdes regelmessig. Terrengsykkelkonkurranser tillates i henhold til vedtatte retningslinjer. Permanente terrengsykkeltraseer skiltes.

5.3.5 Ridning og ridestier I medhold av Friluftsloven er det tillatt å ri på vei eller sti i utmark hele året, såfremt ikke kommunen har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger.

Oslo bystyre vedtok i 1973 at det i Oslo kommunes skoger bare skulle være tillatt å ri på grusede veier i sommertiden (barmarkstiden) og på brøytede veier i vintertiden. På søn- og helligdager var det ikke tillatt å ri etter kl.1200. I 1996 vedtok bystyret å opprettholde bestemmelsen om kun å tillate ridning på grusede veier om sommeren og brøytede veier om vinteren, mens forbudet mot å ri i helgene ble utvidet til også å gjelde mellom kl. 11 og 15 på lørdager.

I forbindelse med bystyrets behandling av mål og retningslinjer i 1996, fikk Friluftsetaten i oppdrag å utrede en utvikling og utvidelse av ridetilbudet i Oslo kommunes skoger. Saken ”Ridetraseer og retningslinjer for ridning i Oslo kommunesskoger” ble i 1998 utredet og forelagt alle interesserte parter til uttalelse, men kom ikke til politisk behandling.

I forbindelse med behandlingen av Kommunedelplanen for friluftsliv (16.03.2005), vedtok Bystyret: ”Byrådet bes utarbeide en handlingsplan for etablering av et nettverk av ridestier i marka, med det formål å bedre ride- og friluftstilbudet ved Oslos mange ridesentre”.

Friluftsetaten er i henhold til bystyrets vedtak ved behandlingen av mål og retningslinjer (22.06.2005), delegert myndighet til å gi tillatelse til opparbeidelse av spesielle ridetraseer (retningslinjene 5.6).

I høringssaken i 1998 foreslo Friluftsetaten at forbudet mot å ri på lørdager skulle oppheves. Dette ble akseptert av høringspartene.

Friluftsetaten foreslår derfor følgende tidsbegrensning: ”Ridning i Oslo kommunes skoger er ikke tillatt mellom kl 11 og kl. 15 på søn- og helligdager.”

5.3.5.1 Eksisterende ridestier Det er ikke anlagt egne ridestier i kommuneskogen.

5.3.5.2 Forslag til nye ridestier Som en oppfølging av bystyrets vedtak av 16.03.2005 om å bedre ridetilbudet i kommuneskogene, og for å oppfylle Friluftslovens krav om å angi hvor det er tillatt/ikke tillatt å ri, har Friluftsetaten kartfestet de traseene der det er tillatt å ri sommer og vinter. Disse traseene er i samsvar med det forslaget som de interesserte parter støttet i 1998. Kart med sommer- og vintertraseene inntegnet følger som trykt vedlegg.

På barmark blir det – i tillegg til grusede traseer - tillatt å ri på følgende traseer: Nordmarka • Tangenveien – Stormyrveien • Grinda – Låkeberget

52 • Hønefoten – Fagervann • Bergerud – Burmaveien • Laulundveien – Stormyrveien • Dausjøveien – Sandermosenveien • Sander gård – Slåttebråten • Monsetangen – Grytebekken Østmarka • Brenna – Liåsen • Langbråten – Godlia – Hanoaveien • Vangenveien – Torkildsmosveien – Skjelbreia

Om vinteren blir det - i tillegg til brøytede traseer - tillatt å ri på følgende traseer: Nordmarka • Grinda – Låkeberget • Hønefoten – Fagervann • Bergerud – Tømteveien – Burmaveien – Mobekken p-plass • Tonsenhagen – Årvollåsen – Isdammen Østmarka • Lindeberg – Evensmyra – Ellingsrud • Haugerud • Brenna – Liåsen • Langbråten – Godlia – Hanoaveien • Grønliåsen

Det er blitt stilt spørsmål ved om Oslo kommunes vedtak om å begrense ridningen i kommuneskogene er juridisk holdbart. For at det ikke skal herske noen tvil om dette, foreslås derfor bestemmelsene om ridning i Oslo kommunes skoger i Oslo gitt som forskrift med hjemmel i friluftslovens § 2. Forskriften må stadfestes av fylkesmannen. Friluftsetaten vil sammen med Markaorganisasjonene og rytternes organisasjoner evaluere opplegget ved utgangen av 2009.

5.3.5.3 Retningslinjer for behandlingen Regelmessig vedlikehold av ridetraseene gjennomføres. Ridetraseene utenom de grusede og brøytede traseene, skiltes.

5.3.6 Skiløyper Skiløypene er inndelt i følgende grupper: • Upreparerte løyper • En-spors preparerte løyper (snøscooter) • To-spors preparerte løyper (løypeprepareringsmaskin) • Utvalgte løyper prepareres både for klassisk stil og fristil. Alle skiløyper og lysløyper som inngår i Skiforeningens nett i Oslomarka, er rødmerket.

53

5.3.6.1 Eksisterende skiløyper

Uprep. km En-spors km To-spors km Sum Nordmarka. 57 9 116 182 Østmarka 103 23 50 181 Sum 160 37 166 363

5.3.6.2 Forslag til nye løyper og rehabilitering av eksisterende løyper Nordmarka • Lillevann - Rødkleiva - Nedre Skomakerløype - utbedring til to-sporsløype - 0,5 km. • Skådalsløypa – Vettalveien – Ankerveien – utbedring av eksisterende løype – 1,0 km. • Monsetangen – Sandermosen – utbedring av eksisterende trase – 1,0 km. • Setertjern – Store Gryta – utbedring av eksisterende løype – 1,0 km. • Nedre Blanksjø – Taraldrudåsen – Ullevålseter – utbedring av eksisterende løype – 2,5 km. Østmarka • Lindeberg – Trosterud, - nyanlegg av to-sporsløype - 0,5 km. • Eriksvann vest - utbedring og planering - 0,4 km. • Morttjern – Vangen- utbedring og planering - 1,5 km. • Lindeberg - Lut Omlegging og istandsetting - 0,8 km. • Sandbakken – Hanoaveien – Stensrudtjern - Myrer –Grønliåsen (helårstrase). Traséen er opparbeidet med helårsstandard fra Sandbakken fram til Stensrudtjern. Herfra vil traseen gå gjennom det framtidige utbyggingsområdet Stensrud/Gjersrud fram til Grønliåsen. Dette vil bli en meget viktig forbindelsesløype fra Grønliåsen gjennom det nye boligområdet til Østmarka. Friluftsetaten har fremmet forslaget overfor Plan- og bygningsetaten. Det er meget viktig at dette blir fulgt opp i utbyggingsplanen for området.

Fra Enebakkveien er det aktuelt å opparbeide en skiløype parallelt med Hanoaveien fram til den nye traseen som er anlagt fra Hanoaveien fram til Sandbakkveien. Hanoaveien fra Enebakkveien til Hanoa gård er belyst. Ved å belyse traseen gjennom Stensrud/Gjerdsrudområdet fram til Hanoaveien og den nye traseen fra Hanoaveien fram til Sandbakken sportsstue, vil den store og etter hvert økende befolkningen som sokner til denne delen av Østmarka, få et meget godt helårstilbud (belyst helårstrase).

5.3.6.3 Retningslinjer for behandlingen Skiforeningen er ansvarlig for merking og skilting i henhold til gjeldende retningslinjer for Oslo kommunes skoger. Friluftsetaten har etter egen avtale med Skiforeningen, ansvaret for rydding, vedlikehold og preparering av skiløypene i Oslo kommunes skoger.

5.3.7 Permanente trenings- og konkurranseløyper De permanente trenings- og konkurranseløypene har start og innkomst på sentrale arrangementssteder og er et tilbud til langrennsarrangører. Løypelengden er normalt 3 og 5 km. Løypene er skiltet og merket med gult. Under dette punktet er også en treningstrase for rulleskiløpere omtalt.

54 5.3.7.1 Eksisterende trenings- og konkurranseløyper Nordmarka • Holmenkollen nasjonalanlegg. • Seterbakken • Grinda. • Langsetløkka • Linderudkollen • Liastua Østmarka • Skullerud

5.3.7.2 Forslag til nyanlegg og utbedring av løyper og utvikling av kunstsnøanlegg I de senere årene har milde vintre skapt problemer for langrennssporten. For å bøte på dette er Holmenkollen, Langsetløkka, Liastua og Skullerud blitt prioritert som kunstsnøanlegg.

I området Kjelsås/Linderudkollen/Solemskogen er det under behandlingen av flerbruksplanen kommet opp flere forslag vedrørende løyper, lysløyper og kunstsnøproduksjonsanlegg. Etter befaring og møter er partene blitt enige om å opprette en prosjektgruppe, som skal utrede saken. Kultur- og idrettsetaten er ansvarlig for utredningsarbeidet. Følgende er representert i prosjektgruppa: Friluftsetaten, Oslo idrettskrets, Oslo skikrets, Kjelsås IL, Oslo og omland friluftsråd, Bydel Nordre Aker, Solemskogen vel.

Prosjektgruppas mandat: • Langsetløkka Utrede snøproduksjonsanlegg for snølegging av skistadion, 1 og 2 km. trenings- og konkurranseløyper og skileik. • Linderudkollen Utrede snøproduksjonsanlegg for snølegging i hoppbakker, langrennsløyper og andre skiløyper i området. Utrede belyst trase - bærekraftig for hjulredskap med grus toppdekke - på strekningen Kapteinsputten - Almedalen. Utrede belysning av traseen Linderudkollen - Solemskogen og traseen Solemskogen - Greveveien. Når utredningen er ferdig, vil saken bli behandlet i henhold til retningslinjene for anleggssaker i Oslo kommunes skoger.

Nordmarka • Holmenkollen nasjonalanlegg Det foregår en kontinuerlig oppgradering av løypenettet i nasjonalanlegget. Det arbeides med forskjellige planer i forbindelse søknad om VM på ski (Kultur- og idrettsetaten). • Linderudkollen – planering av eksisterende traseer (Kultur- og idrettsetaten) • Linderudkollen – Kapteinsputten – Almedalen (inngår i Linderudkollutredningen) • Lillomarka idrettspark (tidligere Oslo pukkverk, Grorud pukkverk) (Kultur- og idrettsetaten) • Oset – Brekke – Maridalsveien (rulleskøytetrase) I forbindelse med utbyggingen av fullrenseanlegget i Oset, er traseen fra Oset via Brekke til Maridalsveien bygget ut til 5 meters bredde og asfaltert. Traseen er bygget som transportvei for anleggsbilene. Det er i saken forutsatt at asfalten skal fjernes og traseen tilbakeføres til opprinnelig

55 standard (grus toppdekke), når anleggsarbeidene er ferdige i 2007. I Oslo har rulleskiløperne få trafikksikre traseer å trene på. Dersom en beholder dagens asfalterte trase, vil denne kunne bli en trafikksikker treningsbane for rulleskiløpere. Friluftsetaten vil fremme forslag om å beholde den asfaltert anleggsveien som rulleskitrase.

5.3.7.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten utfører merking, skilting, vedlikehold og preparering av de permanente trenings- og konkurranseløypene i Holmenkollen, Seterbakken, Langsetløkka, Liastua (samarbeide med Høybråten og Stovner idrettslag) og Skullerud, på bestilling fra Kultur- og idrettsetaten.

Prepareringen av trenings- og konkurranseløypene er prioritert.

5.3.8 Lysløyper Lysløypene bygges etter en av følgende standarder: A. Montering av lys langs eksisterende skogsbilvei eller annen trase som ikke krever inngrep i naturen. B. Grovplanert og delvis tørrlagt og barklagt trasé med ca 3 m. bredde i områder med stabile snøforhold, og der bruken vesentlig er basert på skiløping. C. Planert trasé med ca. 3 m bredde og grus toppdekke, bæredyktig for hjulredskap i områder der helårsbruken er viktig.

Helårsbruken av lysløypene er blitt stadig viktigere, samtidig som snøforholdene har utviklet seg i negativ retning. Dette har ført til at det i dag bare bygges lysløyper med standard A eller C.

5.3.8.1 Eksisterende lysløyper

Lysløyper i km. Handikaplysløyper i km Sum Nordmarka 61,0 3,5 64,5 Østmarka 40,0 2,0 42,0 Sum 101,0 5,5 106,5

5.3.8.2 Forslag til nyanlegg og rehabilitering I Kommunedelplanen for friluftsliv er tilfredsstillende standard på dagens områder og anlegg prioritert foran nye områder og anlegg. I henhold til de vedtatte retningslinjene skal nye anlegg og tilretteleggingstilbud for friluftsliv og idrett baseres på at innbyggerne skal ha mest mulig likeverdige tilbud.

For en del år siden ble deler av lysløypenettet i kommuneskogene rehabilitert. Dette prosjektet ble finansiert ved en egen bevilgning. Det er nå kommet pålegg om at armatur som inneholder PCB må skiftes ut innen 2007. I flere av de eldste lysløypene er det også behov for å skifte stolper og ledninger og behov for vegetasjonsrydding. Friluftsetaten har utarbeidet en rehabiliteringsplan, der kostnadene summerer seg til 22,5 mill. kroner. Midlene er bevilget i budsjettet for 2007.

Det er i Komunedelplanen for friluftsliv prioritert å sette i stand eksisterende anlegg før en bygger nye anlegg. I flerbruksplanen fremmes det derfor bare forslag om nye lysløyper der det i dag ikke er et tilfredsstillende tilbud i rimelig nærhet, samt forslag om grunnpreparering av eksisterende traseer spesielle steder.

56 Nordmarka Lysløypetilbudet til befolkningen som naturlig sokner til Nordmarka og Lillomarka er tilfredsstillende. Friluftsetaten har derfor ikke funnet grunnlag for å prioritere nye lysløyper for friluftslivet i Nordmarka i flerbruksplanperioden. Kultur- og idrettsetaten planlegger å belyse 16,7 km. løypa (50 km.traseen) og 12 km.løypa i Holmenkollen nasjonalanlegg. I Linderudkollen er det forslag om å oppgradere og belyse traseen fra Kapteinsputten til Almedalen, slik at en kan få en rundløype med kunstsnø for bl.a. kombinertutøverne. Dette forslaget inngår i Linderudkollutredningen. Flere høringsparter har foreslått å belyse traseen fra Linderudkollen til Solemskogen og fra Solemskogen til Gruveveien. Den sistnevnte traseen er også foreslått som kunstsnøløype. Disse forslagene inngår i mandatet til Linderudkollprosjektet.

Gjelleråsmarka. I Gjelleråsmarka er det forslag om å forlenge eksisterende lysløype fra Skillebekk til det nye boligområdet på Tangerud. Trasevalget er omdiskutert og prosjektet er avhengig av to private grunneieres tillatelse. Prosjektet fremmes i flerbruksplanen, med forbehold om at grunneierne gir tillatelse.

Østmarka I inneværende flerbruksplanperiode er det bygget lysløyper som har knyttet nye boligområder i de søndre deler av Oslo til eksisterende lysløypenett. Lysløypetilbudet til befolkningen i de boligområdene som i dag naturlig sokner til Østmarka, er derfor tilfredsstillende. I forbindelse med utbyggingen av Stensrud/Gjersrud, vil det bli behov for en ny belyst helårstrase fra Grønliåsen gjennom utbyggingsområdet inn i Østmarka via Hanoaveien. Friluftsetaten har fremmet dette forslaget overfor Plan- og bygningsetaten. Prosjektet er omtalt under løyper (5.3.6.2)

Nordmarka • Holmenkollen – Ullevålseter - Skjennungsåsen – 12 og 16,7 km (KIE). • Grinda - standardhevning - 2,0 km. • Ammerud - Lilloseter – standardheving – 4,0 km. Grunnarbeider på strekningen Breisjøkrysset – Steinbruvannlysløypa er planlagt gjennomført 2007. • Ammerudveien – Dynamittlageret (Breisjøen) – belysning av eksisterende trase. Planlagt gjennomført i 2008. • Stovnerbakken – Tangerud – ny lysløype – 0,5 km. Avventer tillatelse fra grunneiere.

Østmarka • Hvileberget – Fjelstadbakken – Ødegårdskrysset – standardhevning av eksisterende trase fram til lysløypa Fjelstadbakken – Ødegården. Alternativet er å belyse eksisterende vei fra Rustadsaga fram til lysløypa ved Ødegårdskrysset – 0,6 km. • Grønliåsen – standardheving med grus toppdekke. • Bjørndal idrettspark – Sommero – Grønliåsen – ny lysløpe med helårsstandard – 2 km. Påbegynt – ferdig 2007 • Sandbakken p-plass – Sandbakken sportsstue – belysning langs veien – 0,5 km.

5.3.8.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten har ansvaret for drift, vedlikehold og preparering av lysløypene. For de lysløypene som er definert som idrettsanlegg, utfører Friluftsetaten drift, vedlikehold og preparering etter bestilling fra Kultur- 57 og idrettsetaten. Prepareringen av lysløypene er prioritert. Skiforeningen utfører merking og skilting i henhold til gjeldende retningslinjer for Oslo kommunes skoger. Der preparerte lysløyper i kommuneskogene er forlenget inn i boligområdene i byen, inngår disse i Friluftsetatens prepareringsprogram.

5.3.9 Hoppbakker (Kultur- og idrettsetaten)

5.3.9.1 Eksisterende hoppbakken Nordmarka • Bogstadbakkene • Holmenkollbakken • Schrøderbakken. • Lille Hytli • Trollbakkene • Linderudkollbakkene Østmarka • Haugerudbakken

5.3.9.2 Forslag til nyanlegg/ombygging/nedlegging Nordmarka • Bogstadbakkene Rives fordi behovet for bakkene er bortfalt • Holmenkollen nasjonalanlegg Storbakke og normalbakke planlegges i forbindelse med søknad om VM på ski • Linderudkollbakkene Det arbeides med ombyggings- og utviklingsplanerplaner for anlegget Østmarka • Haugerudbakken

5.3.9.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten utfører drifts- og vedlikeholdsarbeider i hoppanleggene etter bestilling fra Kultur- og idrettsetaten. Ved skogbehandling i nærheten av hoppbakkene skal det legges vekt på å skape stabile og avdempede vindforhold.

5.3.10 Alpinanlegg

5.3.10.1 Eksisterende anlegg Nordmarka • Tryvann vinterpark (Tryvannskleiva og Wyllerløypa med sammenbindingstraseer) • Tommkleiva. • Trollvannskleiva/Grefsenkleiva Østmarka • Jeriko

Tryvannskleiva og Wyllerløypas tekniske anlegg og utstyr er solgt til Tryvann skisenter AS.

58 Trollvannskleiva og Grefsenkleivas tekniske anlegg og utstyr er solgt til Grefsen/Trollvann skisenter AS. Friluftsetaten har langsiktige grunnleieavtaler med selskapene. Selskapene har et selvstendig ansvar for all virksomhet og sikkerhet innenfor områdene som leies av Oslo kommune.

Skiforeningen har avtale med Friluftsetaten om vederlagsfri leie av området vest for Øvresetertjern (Tommkleiva) til 2020. I området drives barnehage, skiskole- og alpinvirksomhet. Jeriko drives av Lindeberg IL etter driftsavtale med Kultur- og idrettsetaten.

5.3.10.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka Tryvann vinterpark • I den vedtatte reguleringsplanen for alpinanlegget, gjenstår byggingen av ny nedfartstrase i Wyllerløypa. Det vesentligste av dette bakkearealet ligger på privat grunn (Tryvann skisenter AS) • Tryvann skisenter AS har fremmet reguleringsplan for entreområde nord for Tryvann stadion. Reguleringsplanen er vedtatt og utvidelse av parkeringsplassen, nytt sevicebygg og rullebrett fra servicebygget til toppen av alpinbakken er ferdig til sesongen 2006/2007. • Tryvann skisenter AS har fremmet planinitiativ til Plan- og bygningsetaten for ny nedfartstrase (Tårnbakke II) øst for Tårnbakke I. Saken er behandlet under kap. 5.1.1 Idrettsområder (5.1.1). • Tryvann skisenter AS har fremmet planinitiativ til Plan- og bygningsetaten for barne- og skolebakker, akebakke, ny parkeringsplass for 500 biler og ny adkomstvei til Tryvannstårnet, i området på Tryvannstoppen. Området som det søkes om å regulere er ca. 60 dekar. Saken er behandlet under kap. 5.1.1 Idrettsområder (5.3.1) • Voksenkollen vel/Friluftsetaten har utarbeidet planer for å utvikle Øvreseter til et helårs allaktivitetsområde. Saken er behandlet under kap. 5.1.1 (5.5.1) Østmarka • Ingen

5.3.10.3 Retningslinjer for behandlingen • Tryvann skisenter AS er ansvarlig for drift, vedlikehold og sikkerhet i Wyllerløypa/Tryvannskleiva. • Grefsen/Trollvann skisenter AS er ansvarlig for drift, vedlikehold og sikkerhet i Grefsenkleiva/Trollvannskleiva. • Selskapene forholder seg til Friluftsetaten i spørsmål som gjelder grunnleieavtalen. • Selskapene forholder seg til Kultur- og idrettsetaten i spørsmål som gjelder idrettslige forhold og brukerutvalg med representanter fra Kultur- og idrettsetaten og Oslo skikrets/alpinklubbene. • Ved skogbehandling inntil alpinanlegg skal det legges vekt på å skape stabile randsoner.

5.3.11 Skileikanlegg 5.3.11.1 Eksisterende anlegg Nordmarka • Holmenkollen • Grindasletta • Langsetløkka • Trollvann • Liabakken (Høybråten og Stovner IL) 59 Østmarka • Skullerud • Bjørndal

5.3.11.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka • Maridalen skole Østmarka • Munkebekken (Ellingsrud)

5.3.11.3 Retningslinjer for behandlingen Anleggene prepareres regelmessig av Friluftsetaten.

5.3.12 Akebakker 5.3.12.1 Eksisterende anlegg Nordmarka • Korketrekkeren - 1,2 km • Midtstulia - 0,7 km. • Linderudkollen – 0,1 km • Liabakken – 0,3 km Østmarka • Skullerud – 0,2 km Korketrekkeren, Linderudkollen, Liabakken og Skullerud er åpne for allmenn bruk. Midtstulia er konkurranseanlegg for naturbaneakerne. Friluftsetaten vedlikeholder og preparerer Midtstulia på bestilling fra Kultur- og idrettsetaten.

5.3.12.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka • Korketrekkeren - rehabilitering av lysanlegg og trasé. • Midtstulia – lysanlegg. • Trollvannskleiva - akebakke ved siden av alpinbakken Østmarka • Munkebekken - akebakke ved siden av skileikanlegget.

5.3.12.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten har ansvaret for skilting, vedlikehold, sikkerhet og preparering. Korketrekkeren prepareres hver dag i sesongen fra kl. 0400. De øvrige akebakkene prepareres ved behov.

5.3.13 Golfbaner 5.3.13.1 Eksisterende golfbaner

Nordmarka: Areal i daa Bogstad golfbane 500 Østmarka: Grønmo golfbane 350 Sum 850

60 5.3.13.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka • I reguleringsplanen for golfbane i området Ødegården/Ringerike i Sørkedalen, er et område på ca. 40 dekar av Oslo kommunes eiendom på vestsiden av Sørkedalselva (Bakkjordet) regulert til golfformål. Østmarka • Nåværende golfbane på Kullebunnmyr har 9 hull. Golfklubben ønsker å utvide banen til 18 hull. I forbindelse med at området Sørlimosen /Langbråten blir frigitt når avfallsdeponiet nedlegges, mener Friluftsetaten og Kultur- og idrettsetaten at fristilte arealer bør benyttes til utvidelse av nåværende golfbane til 18 hull. Saken er behandlet under kap.5.1.6 (9)

5.3.13.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten har langsiktige grunnleieavtaler med Oslo golfklubb og Grønmo golfklubb. Golfklubbene har ansvaret for stell av baner, sikkerhetstiltak, vedlikehold av bygninger og tekniske anlegg og for opprydding og renhold innenfor leiearealet.

5.3.14 Hytter 5.3.14.1 Eksisterende hytter OK-hytter på Priv.hytter OK-grunn på OK-grunn Nordmarka 31 20 Østmarka 10 11 Sum 41 31

Hyttene som Friluftsetaten forvalter, leies ut til frivillige organisasjoner, skoler, bydeler m.fl. til allmennyttige formål (Bystyrevedtak 22.06.2005, pkt. 5.9.12)

5.3.14.2 Forslag til nye hytter • Ingen.

5.3.14.3 Retningslinjer for behandlingen Den som leier hytte har alt ansvar for ytre og indre vedlikehold og for å holde det ryddig rundt hytta. Hyttene tillates ikke gjerdet inn og det er fri ferdsel omkring hyttene. Privat hytteeier med grunnleieavtale med Friluftsetaten, er ansvarlig for å holde området rundt hytta ryddig.

5.3.15 Sportsstuer 5.3.15.1 Eksisterende sportsstuer

Nordmarka • Finnerud • Tryvannsstua • Ullevålseter • Trollvannsstua • Linderudkollen • Lilloseter • Sinober

61 Østmarka • Mariholtet • Rustadsaga • Skullerudstua • Sandbakken

5.3.15.2 Forslag til nybygging • Nytt kjøkken, HC-rampe, HC-toalett og utvidet peisestue på Finnerud (2007) • Innlegging av vann fra offentlig nett på Tryvannsstua.

5.3.15.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten behandler området omkring sportsstua slik at bygninger og omgivelser danner en harmonisk, landskapsmessig enhet. Friluftsetaten er ansvarlig for bygningenes ytre vedlikehold. Sportsstuebestyreren er ansvarlig for vedlikehold, opprydding og renhold innenfor et nærmere definert og kartfestet område.

5.3.16 Varmestuer 5.3.16.1 Eksisterende varmestuer • Ingen

5.3.16.2 Forslag til nybygg Nordmarka • Ingen Østmarka • Munkebekken - nybygg i forbindelse med skileikanlegget

5.3.16.3 Retningslinjer for behandlingen Dersom Friluftsetaten bygger og leier ut varmestua, vil etaten ha ansvaret for ytre vedlikehold, mens leieren vil ha ansvaret for indre vedlikehold, driftsutgifter og området omkring bygningen.

5.3.17 Anlegg for padling og roing 5.3.17.1 Eksisterende anlegg Nordmarka • Bogstadvannet - Christiania roklub. Østmarka • Nøklevann - Nøklevann ro- og padleklubb.

5.3.17.2 Forslag til nye anlegg • Ingen.

5.3.17.3 Retningslinjer for behandlingen Klubbene er ansvarlig for vedlikehold av bygninger og tekniske anlegg, for at det er ryddig og rent på og omkring anleggene og for at betingelsene som er stilt i avtalen med Friluftsetaten overholdes.

5.3.18 Orientering Oslo kommunes skoger er en viktig og mye brukt arena til turorientering, orienteringstrening og orienteringskonkurranser. Friluftsetaten behandler skogen med sikte på å skape og opprettholde et mest mulig stabilt og variert skogbilde, samt sikre god framkommelighet. Dette er av stor betydning for 62 orienteringsutøverne. Orienteringsklubbene har utarbeidet detaljerte orienteringskart over store deler av kommuneskogene. Orienteringsarrangører må søke Friluftsetaten om tillatelse til å opprette samlingsplass. Søknader om orienteringskonkurranser i dyrenes yngleperiode innvilges på de betingelser Friluftsetaten fastsetter med utgangspunkt i retningslinjene for o-idrettens forhold til natur, miljø og dyreliv.

5.3.19 Klatreområder I Oslo kommunes skoger er Skådalen i Nordmarka og Lille Haukåsen i Østmarka etablert som offisielle klatreområder, etter avtale mellom Norges klatrerforbund og Friluftsetaten. Det er ikke ønskelig at det monteres permanente festebolter andre steder som benyttes til klatring i kommuneskogene.

5.3.20 Toaletter på utfartsparkeringsplasser, offentlige badeplasser, friarealer, permanente teltplasser og mye brukte oppholdsområder

5.3.20.1 Eksisterende toaletter

Nordmarka Vakumanl. Vannklosett Kummer Handikap. • Årnes p-plass x x • Zinobersletta x • Styggedalen x • Strømsdammen x x • Bogstad badeplass x x x • Grisehuset (Frognerseteren) x x • Tryvann stadion x • Øvresetertjern x x • Sognsvann syd x x • Sognsvann p-plass x • Sognsvann midt x • Sognsvann nordøst x • Sognsvann nord x x • Grinda x • Låkeberget p-plass (2006) x x • Øyungen (2006) x x • Skar x • Trollvann x x • Grefsenkleiva x x • Steinbruvann nordvest x • Vesletjern x x • Badedammen Grorud (2006) x x Østmarka • Lut x x • Ulsrudvann (2007) x x • Bråten (2007) x x • Nøklevannsdemningen x x • Fjelstadbakken x • Sandbakken p-plass x x • Bysetermosen – Enebakk x • Skjelbreia – Enebakk x Sum 1 2 26 18

63 5.3.20.2 Forslag til nye toaletter

Nordmarka: Kummer Handikap • Skansebakken p-plass x x • Åmot p-plass x x • Øvresetertjern x x • Movannsbekken p-plass x x Østmarka: • Kattisa x x • Skraperudtjern badeplass x x • Setertjern teltplass x x • Vangenjordene teltplass x x

5.3.20.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten er ansvarlig for vedlikehold og drift av toalettene. Oslomarka trekkhundklubb har driftsansvaret for toalettet på Skjelbreia. Toalettene rengjøres regelmessig, slik at de tilfredsstiller hygienekravene.

64 6. Anlegg for støyende aktiviteter (mål og retningslinjer punkt 5.9.17)

Støyforurensende anlegg bør søkes nedlagt og aktiviteten flyttet til steder der støyen kan aksepteres. Dersom dette ikke er mulig, må det gjennomføres støydempende tiltak. Nye motorsportsanlegg eller støyforurensende anlegg tillates ikke.

6.1 Skytebaner

6.1.1 Eksisterende baner

Nordmarka: Areal Driftsansvarlig: Solberghavna pistolbane 5 Pistolkameratene Tåsenbekken kortholdsbane 14 Oslo kommunale tjenestemenns skytterlag Sum 19 Østmarka: Prinsdal skytebane 44 Nordstrand skytterlag Sum 44 Sum total 63

• Pistolbanen i Solberghavna (Sørkedalen) er nedslitt og aktiviteten liten. Friluftsetaten vil vurdere å si opp leieavtalen og nedlegge anlegget.

• På skytebanen ved Tåsenbekken (Maridalen) er det gjennomført støydempingstiltak og sikkerhetskontroll. Det er ikke kommet klager på virksomheten etter at dette ble gjennomført. Friluftsetaten mener at det på det nåværende tidspunkt ikke er behov for å foreslå at skytevirksomheten nedlegges.

• Prinsdal skytebanes framtidige skjebne er blitt utredet i flere år.

Bystyret fattet 01.02.2006 følgende vedtak: 1. Prinsdal skytebane avvikles innen 31.12.2007 2. Byrådet bes om å finne en tilfredsstillende løsning for Nordstrand Skytterlag, enten ved å utnytte eksisterende skytebaner i rimelig avstand fra dagens anlegg, eller ved å foreslå ny lokalisering av skytebane. Sak om ny lokalisering må eventuelt legges fram slik at bystyret kan fatte vedtak senest i juni 2006.

Friluftsetaten har leieavtalen med Nordstrand skytterlag. Avtalen vil bli midlertidig forlenget ut 2007. Prinsdal skytebane ligger i Marka. Friluftsetaten vil ta initiativ til å utarbeide en plan for etterbruk av skytebaneområdet.

6.1.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

65 6.1.3. Retningslinjer for behandlingen De driftsansvarlige er i henhold til leieavtalen med Friluftsetaten, ansvarlige for vedlikehold av bygninger og anlegg, for sikkerhetstiltak og for opprydding og renhold innenfor skytebanenes grenser. Skytetidene er begrenset, for å redusere støyproblemene mest mulig.

6.2 Motormodellflyplasser

6.2.1 Eksisterende anlegg • Ingen.

6.2.2 Forslag til nye anlegg • Ingen.

6.3 Motorcross/motortrialanlegg

6.3.1 Eksisterende anlegg • Ingen

6.3.2 Forslag til nye anlegg • Ingen.

6.4 Anlegg for motorvannsport/motormodellbåter

6.4.1 Eksisterende anlegg • Ingen

6.4.2 Forslag til nye anlegg • Ingen.

66

Anlegg for bevegelseshemmede

Baderampe ved Sognsvann. Foto Lasse Henriksen.

7. Anlegg for orienterings- og bevegelseshemmede

Ved rehabilitering og nybygging skal kravene til de bevegelseshemmedes tilgjengelighet ivaretas (mål og retningslinjer pkt.5.9)

7.1 Eksisterende anlegg Nordmarka • Finnerudplassen – dagutfartssenter for eldre og bevegelseshemmedes, med rullestoltrase og natursti (Oslo Røde Kors) • Bogstad - lysløype • Bogstad badeplass – HC-toalett og rullestolrampe • Styggedalen friareal - HC-brygge • Strømsdammen - HC-trase, HC-toalett og rullestolrampe • Sognsvann - rullestoltrase, HC-toalett, fiskebrygge, HC bord/benker og HC-badeanlegg • Sportsstuer med HC-tilgjengelighet og HC-toalett: - Tryvannsstua - Ullevålseter - Trollvannsstua - Linderudkollen - Lilloseter - Sinober • Grisehuset Frognerseteren – HC-toalett • Elektriske hevebommer 67 - Bomveien (Dalebu) - Sognsvann - Ullevålseterveien (Nordseter) - Linderudkollen - Trollvannsstua Østmarka • Lutvann – HC-toalett og rullestolrampe • Ulsrudvann – HC-toalett (2007) • Haraløkka - lysløype • Haraløkka/Bråten badeplass – rullestoltrase, rullestolrampe og HC-toalett (2007) • Nøklevannsdemningen – ro- og padlesenter med HC-brygge, heis og HC-toalett. Bevegelseshemmede kan kjøre inn til senteret alle ukedager. • Frambu – Sandbakkveien – Hanoajordet - rullestoltrase • Sportsstuer med HC-tilgjengelighet og HC-toalett: - Mariholtet - Rustadsaga - Skullerudstua - Sandbakken • Elektriske hevebommer - Nuggerud - Rustadsaga - Skullerudstua.

7.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka • Finnerud sportsstue – rullestolrampe og HC-toalett i forbindelse med nytt tilbygg (2007) • HC-adkomst til fjøset på Bogstad besøksgård. • Bogstad badeplass – bygge trase til toalett. • Øvresetertjern - rullestoltrase, badeplass, rullestolrampe, fiskebrygge og HC-toalett. • Akebakkeskogen - Grefsenkleiva - rullestoltrase. • Vesletjern – baderampe, fiskebrygge og adkomsttrase. • Badedammen Grorud - adkomsttrase med godkjent stigning, rullestolrampe og HC-toalett • Lilloseterveien - elektrisk hevebom • Liastua – Stovnerlia – universell utforming av traseen. Østmarka • Ulsrudvann – HC-tilgjengelighet med adgang til å kjøre og parkere 300 m. innenfor bommen, HC- trase og rullestolrampe. • Skraperudtjern – HC-toalett • Sandbakkveien - elektrisk hevebom. • Østmarksetra – elektrisk hevebom

Friluftsetaten samarbeider med forvaltningsavdelingen for de sentrale HC-midlene i kommunen om en 3- årsplan for HC-tiltak. Denne planen vil omfatte flere anlegg enn de som er foreslått foran.

68 7.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten er ansvarlig for drift og vedlikehold av alle anleggene, med unntak av bygningene på Finnerudplassen (Oslo Røde Kors).

69 8.

Skogdag i Lillomarka. Foto Friluftsetatens arkiv.

Kunnskapsformidling

8. Naturstier, kulturstier, undervisningsbaser og besøksgårder

8.1 Naturstier, kulturminnestier

8.1.1 Eksisterende natur- og kulturminnestier. Nordmarka • Finnerud – natursti • Bogstad – Norges første natursti, anlagt av Det norske Skogselskap i 1975 • Sognsvann - natursti • Brekke – Skar – kulturlandskapssti • Hammeren – Skjærsjøen – kulturminnesti • Hammeren – Maridalen bygdetun – Hammeren – kulturminnesti • Ammerud – Badedammen Grorud – natursti Østmarka • Ulsrudvann – natursti • Askvann – natursti • Rausjø skole – natursti

70 8.1.2 Forslag til nye natur- og kulturminnestier Nordmarka • Bogstad - kulturminnesti • Vesletjern – natursti Østmarka • Ellingsrud - natursti • Grønliåsen – natursti

8.1.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten vedlikeholder traseene, informasjonstavlene og informasjonsplakatene etter behov.

8.2 Undervisningsbaser Friluftsetaten kan gi skoler og barnehager tillatelse til å etablere baser for undervisning og arbeidstrening, når dette ikke kommer i konflikt med allmenne frilufts- eller naturverninteresser (mål og retningslinjer pkt. 5.11)

8.2.1 Eksisterende tilbud Nordmarka • Bogstadskolen Den gamle skolebygningen er restaurert for storbymidler for bruk til ungdomsklubbformål bydeler i Oslo vest. Friluftsetaten disponerer stedet på hverdager til prosjektet ”Indico inn på tunet” i regi av Kirkens bymisjon. • Undervisningslavvoer. 35 skoler har på nærmere definerte betingelser fått tillatelse til å sette opp permanente lavvoer, som benyttes til uteskole.13 barnehager har på tilsvarende betingelser fått sette opp lavvoer for bruk til friluftsformål. Østmarka 25 skoler har fått tillatelse til å sette opp lavvoer. 7 barnehager har fått tillatelse til å sette opp lavvoer

8.2.2 Forslag til nye undervisningsbaser Nordmarka og Østmarka I planen ”Naturen som klasserom”, som Skoleetaten og Friluftsetaten utarbeidet i 1997, fikk skolene tilbud om å etablere baser for friluftsskoler. Friluftsetaten har derfor prioritert søknader fra skolene. I forbindelse med den forserte utbyggingen av barnehager, har søknader fra de som arbeider med opprettelsen av nye barnehager økt kraftig i den senere tiden. Friluftsetaten forsøker å finne plass til alle som henvender seg, men etaten må hele tiden påse at en ikke overskrider naturens tålegrense.

8.2.3 Retningslinjer for behandlingen Alle som får tilvist undervisningsbase, får tilsendt en tillatelse med spesifiserte betingelser for bruken av stedet. Tillatelsen returneres Friluftetaten med erklæring fra ansvarlig person på skolen eller barnehagen om at retningslinjene vil bli overholdt. Friluftsetaten kontrollerer at bruken er i samsvar med tillatelsen.

71 8.3 Besøksgårder

8.3.1 Eksisterende besøksgårder Nordmarka • Bogstad besøksgård. Besøksgården med husdyr og redskapssamling ble offisielt åpnet i 2004. • Sørbråten besøksgård. Besøksgården drives av forpakteren av gården med kommunalt tilskudd. Østmarka • Ingen

8.3.2 Forslag til nye besøksgårder Nordmarka • Ingen Østmarka • Sørli besøksgård. En prosjektgruppe med representanter fra Friluftsetaten, Østensjø bydel, Fylkesmannen og Oslo og omland friluftsråd/Østmarkas venner arbeider med planer for en besøksgård for Oslo øst på den gamle plassen Sørli. Det tas sikte på at Sørli også skal bli et samlingssted, der skoler og barnehager skal få opplæring, der publikum skal få oppleve dyr og kulturlandskap, der det kan avholdes kurser og møter og der bydelen kan innpasse arbeidstreningsopplegg m.v.

8.3.3 Retningslinjer for behandlingen Friluftsetaten har drifts- og vedlikeholdsansvaret for Bogstad besøksgård. Det er forutsatt at Friluftsetaten også skal ha drifts- og vedlikeholdsansvaret for Sørli besøksgård. Ved at det blir samdrift mellom de to besøksgårdene, kan ressursene utnyttes optimalt. Sørbråten besøksgård drives av forpakteren. Friluftsetaten har ansvaret for bygninger i henhold til forpaktningskontrakten

72

Boliger, skogshusvær

og gårdsbruk

Øvre Kirkeby. Foto Lasse Henriksen.

9. Boliger, skogshusvær og gårdsbruk Boligene i Oslo kommunes skoger skal leies ut til ansatte som arbeider i kommuneskogene. Unntaksvis kan boligene leies ut til andre som har tilknytning til kommuneskogene (mål og retningslinjer punkt 5.9.11).

9.1 Boliger og skogshusvær

9.1.1 Eksisterende boliger og skogshusvær

Boliger Leiligheter Skogshusvær Nordmarka 57 66 2 Østmarka 19 2 Sum 76 85 4

9.1.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

9.1.3 Retningslinjer for behandlingen • Ved nybygging, restaurering og vedlikehold skal det legges avgjørende vekt på lokal byggeskikk og fargesetting • Bebyggelsen med avløpstekniske installasjoner skal vedlikeholdes regelmessig. • Området omkring bygningene skal alltid være ryddig og velstelt.

73 9.2 Gårdsbruk

9.2.1 Eksisterende gårdsbruk Nordmarka • Dikemark - jordleie • Bogstad – drives av Friluftsetaten • Lille Brennenga - forpaktningsbruk • Store Brennenga - forpaktningsbruk • Skjerven - forpaktningsbruk • Nordseter - hestebruk • Øvre Kirkeby - forpaktningsbruk • Ødegården - forpaktningsbruk • Nes - forpaktningsbruk • Sander - forpaktningsbruk • Sørbråten - forpaktningsbruk • Øvre Vaggestein – forpaktningsbruk Østmarka • Nuggerud – forproduksjon

9.2.2 Forslag til nyanlegg • Fjøs for beitedyr på Bogstad. For pleie av kulturlandskapet og omlegging til økologisk drift er det behov for flere husdyr.

9.2.3 Retningslinjer for behandlingen • Friluftsetaten forvalter forpaktningsbrukene. I 2005 ble det inngått nye forpaktningskontrakter for perioden 14.04.2005 - 14.04.2015. I de nye forpaktningskontraktene er drikkevannsrestriksjonene innarbeidet. • Ved nybygging, restaurering og vedlikehold skal det legges avgjørende vekt på lokal byggeskikk og fargesetting. • Bebyggelsen med avløpstekniske installasjoner skal vedlikeholdes regelmessig. • Området omkring bygningene skal alltid være ryddig og velstelt.

74

9.

Samfunnsanlegg Maridalsvannet. Foto Trude H. Olsen.

10. Samfunnsanlegg

10.1 Gravplasser

10.1.1 Eksisterende gravplasser • Ingen.

10.1.2 Forslag til nyanlegg Nordmarka • Maridalen kapell - urnelund. Areal i daa = 23. Østmarka • Ingen.

10.1.3 Retningslinjer for behandlingen Arealet inngår i forpaktningskontrakten for Ødegården, inntil det blir tatt i bruk til urnelund. Kirkevergen er ansvarlig for opparbeiding, drift og vedlikehold.

10.2 Kraftlinjer Lavspentlinjene er ikke kartfestet og registrert i flerbruksplanen. Høyspentlinjer med 11 kv og høyere spenning er registrert.

75

10.2.1 Eksisterende høyspentoverføringslinjer

Lengde i km. Areal i daa. 11 - 14 - 22 kv 47-132-300-420 kv Sum Lengde Areal Lengde Areal Km Dekar Nordmarka 28,4 198 9,3 304 37,7 502 Østmarka 35,6 250 17,5 645 53,1 895 Sum 64,0 448 26,8 949 90,8 1397

10.2.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

10.2.3 Retningslinjer for behandlingen Lavspentlinjer Skogpleie, rydding og drift gjennomføres i henhold til i gjeldende avtaler mellom Friluftsetaten og linjeeierne. Høyspentlinjer Skogpleie, rydding og drift gjennomføres i henhold til gjeldende avtaler mellom Friluftsetaten og linjeeierne. Friluftsetaten behandler skogen inntil ledningstraséene med vekt på å avdempe høyspentlinjenes landskapsmessige virkninger best mulig. Overføringslinjer Skogpleie, rydding og drift gjennomføres i henhold til gjeldende avtaler mellom Friluftsetaten og linjeeierne. Friluftsetaten behandler skogen inntil ledningstraséene med sikte på å avdempe høyspentlinjenes landskapsmessige virkningen best mulig. I linjetraséene avtaler Friluftsetaten og linjeeierne en rydding og skogpleie som på best mulig måte forener hensynene til sikkerhet, landskapspleie, dyreliv og framkommelighet.

10.3 Telefonlinjer

10.3.1 Eksisterende linjer Telefonlinjene er ikke kartfestet i flerbruksplanen.

10.3.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

10.3.3 Retningslinjer for behandlingen Skogpleie, rydding og drift gjennomføres i henhold til gjeldende avtale mellom Friluftsetaten og linjeeieren.

10.4 Grustak Veigrus produsert av morenemasse skal brukes som toppdekke på skogsbilveier, utfartsparkeringsplasser og øvrige traseer med grusdekke (mål og retningslinjer punkt 5.9.1).

10.4.1 Eksisterende grustak Nordmarka • Strømsbråten.

76 Moreneforekomsten på Bogstad er den eneste som kan utnyttes i Oslo kommunes skoger. Friluftsetaten knuser årlig ca. 5 000 m3 toppmasse til veier og parkeringsplasser. Dette dekker behovet i kommuneskogene. Området er registrert som geologisk verneverdig. Universitetet har godkjent at det tas ut masse, under forutsetning av at overflateformen er den samme etter at området er tilbakefylt. I byggetillatelsen er det forutsatt at uttaksområdet skal fylles opp med rene overskuddsmasser og tilbakeføres til jordbruksproduksjon. Østmarka • Ingen.

10.4.2 Forslag til utvidelse Strømsbråten grustak vil bli utvidet i henhold til plan for uttak/gjenfylling og tilbakeføring til jordbruksområde. Grustaket vil dekke Friluftsetatens behov for naturgrus i overskuelig framtid.

10.4.3 Retningslinjer for behandlingen Uttak/gjenfylling/tilbakeføring til jordbruksområde forutsettes gjennomført slik at de landskapsmessige virkningene blir minst mulig, de undervisningsmessige-, vitenskapelige- og vernemessige kravene blir oppfylt og slik at virksomheten ikke medfører forurensning.

10.5 Barnehager og barneparker

10.5.1 Eksisterende barnehager og barneparker Nordmarka • Tryvann stadion • Tommleplassen (Øvreseter) • Øvreseterhytta • Lyng-hytta • Skistua • Midtstuen • Blåbærskogen (Midtstuen) • Maridalen. • Sinober Østmarka • Ingen

10.5.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

10.5.3 Retningslinjer for behandlingen De driftsansvarlige har ansvaret for vedlikehold av bygninger, gjerder og uteområder og for at det er ryddig, rent og velstelt i og omkring anlegget. Det gis ikke kjøretillatelser til ansatte eller foresatte, med unntak for transport av bevegelseshemmede.

10.6 Militære øvelsesområder

10.6.1 Eksisterende områder Nordmarka

77 • Bogstadmarka - HMKG Østmarka • Ingen.

10.6.2 Forslag til nye områder • Ingen.

10.6.3 Retningslinjer for behandlingen Øvelsene gjennomføres i henhold til avtale mellom Friluftsetaten og Hans Majestet Kongens Garde.

10.7 Vann med restriksjoner Det skal ikke legges til rette for opphold innen en 50-meterssone fra vann og vassdrag med drikkevannsrestriksjoner – eller på tvers av andre bestemmelser fra drikkevannsmyndighetene (mål og retningslinjer punkt 10.7.3).

10.7.1 Eksisterende drikkevann A. Inntaksvann: Oslo kommunes eiendom Nordmarka: Areal i daa Heleid Deleid Maridalsvannet 3938 X Alnsjøen 406 X Sum 4344 Østmarka: Elvåga 1343 X Nordbysjøen (Rælingen) 48 X Sum 1391 Sum inntaksvann 5735

B. Tilførselsvann/elver: Nordmarka: Dausjøelva 20 x Dausjøen 150 x Øyungselva 60 x Skjærsjøelva 30 x Skjærsjøen 123 x Gryta 50 x Kringla 29 x Langvann 25 x Småvanna 8 x Puttene 7 x Setertjern 20 x Svartkulp 20 x Breisjøen 205 x Sum 747 Østmarka 0 Sum totalt 6482

78 10.7.3 Retningslinjer for behandlingen Kantsonene til vann og vassdrag behandles med sikte på å ivareta drikkevannshensynene på best mulig måte.

10.8 Frie vann - damanlegg Bystyret vedtok 11.12.1997 å overføre forvaltningsansvaret for 23 dammer i vann og vassdrag uten drikkevannsrestriksjoner i Oslo kommunes skoger, fra Vann- og avløpsetaten til Friluftsetaten.

10.8.1 Eksisterende dammer • Strømsdammen • Jegersborgdammen • Mindedammen • Trollvann • Grytebekken • Vesletjern • Badedammen (Grorud) • Store Åklungen • Lille Åklungen • Svartkulp • Sognsvann • Øvresetertjern • Soria Moria • Holmenkollen • Voksenkollen øvre • Voksenkollen nedre • Hospitsveien • Oppsjødammen (Asker) • Tonevann • Mosjøen • Rausjø • Bindingsvann • Svartoren

Etter at Friluftsetaten overtok forvaltningsansvaret er følgene dammer rehabilitert: Mindedammen, Svartoren, Bindingsvann, Svartkulp, Mosjøen.

10.8.2 Forslag til rehabilitering • Rausjø (2007) • Lille Åklungen • Sognsvann • Badedammen, Grorud

79 10.8.3 Retningslinjer for behandlingen Det er utarbeidet tilstandsbeskrivelse for alle dammene. Friluftsetatens damansvarlige rapporterer til vassdragstilsynsansvarlige (VTA) hos Vann- og avløpsetaten. Det er søkt NVE om at den damansvarlige i Friluftsetaten blir godkjent som VTA for etatens dammer. Pålegg fra damtilsynet avgjør rehabiliteringsprioriteringen. Rehabiliteringen utføres i samråd med antikvariske myndigheter. Friluftsetaten fører løpende tilsyn med dammene og utfører mindre vedlikeholdsarbeider.

10.9 Trekkhundkenneler

10.9.1 Eksisterende kenneler Nordmarka • Ingen Østmarka • Skjelbreia (Oslomarka Trekkhundkltubb). Areal: 5 dekar.

10.9.2 Forslag til nye kenneler • Ingen

10.9.3 Retningslinjer for behandlingen Trekkhundklubben er ansvarlig for vedlikehold av bygninger, hundehus, tekniske anlegg og installasjoner og for at uteområdene er ryddige, rene og velstelte. Videre er klubben ansvarlige for at helsemyndighetenes krav oppfylles og for at driften gjennomføres slik at ulempene for naboer og friluftslivet blir minst mulig.

10.10 Campingplasser

10.10.1 Eksisterende campingplasser Nordmarka • Bogstad camp og turistsenter, Norges Automobil-Forbund (NAF). Areal = 161dekar Østmarka • Ingen

10.10.2 Forslag til nye campingplasser • Ingen

10.10.3 Retningslinjer for behandlingen NAF eier alle bygninger, gjerder, tekniske anlegg og installasjoner, og er ansvarlig for drift og vedlikehold. Videre er NAF ansvarlig for vedlikehold og stell av campingområdet og for at det til enhver tid er ryddig og rent.

Planer om nybygg og nyanlegg skal godkjennes av Friluftsetaten, før de fremmes for bygningsmyndighetene. Driften skal gjennomføres i henhold til gjeldende avtale og slik at ulempene for omgivelsene blir minst mulig.

80

10.11 Diverse anlegg

10.11.1 Eksisterende anlegg Nordmarka: Bruker Areal i daa Dikemark sag Friluftsetaten 9,0 Himstad lager Friluftsetaten 24,5 Voksenskogen lekeplass Friluftsetaten 2,0 Tryvannstårnet Telenor/Norkring 31,0 Tryvann radio Telenor/Norkring 8,0 Voksenåsen radio Telenor 5,5 Frognerseteren hovedrestaurant Privat 5,0 Heftyevillaen Bystyrets sekretariat 2,0 Skistua, Frognerseteren Skiforeningen 2,0 Holmenkollen nasjonalanlegg Skiforeningen 154,0 Holmenkollen bunker Oslo kommune 25,0 Skjennungstua Hanne og Bjørn Stenen 8,5 Oset vannrenseanlegg Vann- og avløpsetaten 49,0 Grefsenåsen teletårn Telenor 1,0 Huken pukkverk Oslo vei AS 257,0 Oslo pukkverk - nedlagt (delvis privat grunn) Kultur og idrettsetaten (idrettsanl.) 51,0 Steinbruvann bunker Friluftsetaten 1,0 Sum 635,5 Østmarka: Haukåstårnet radaranlegg Luftfartsverket 15,0 Haugerud vannbasseng Vann- og avløpsetaten 2,5 Østmarksetra restaurant Privat 2,0 Haraløkka idrettsanlegg Kultur- og idrettsetaten 66,0 Skullerud vannrenseanl Vann- og avløpsetaten 36,0 Kullebunnmyr (Grønmo) Grønmo golfklubb 162,0 Grønmo fyllplass Renovasjonsetaten 438,0 Østmarkkapellet Menighetsstiftelse i Oslo øst 4,0 Store Li gård Eiendoms og byfornyelsesetaten 58,0 Frambu helsesenter Frambu stiftelse 40,0 FOD-gården – Sand Bydel Søndre Nordstrand 4,0 Sørmarka studie- og konferansesenter Privat 150,0 Andersrudåsen militærstasjon Forsvaret 3,0 Sum 845,5 Sum totalt 1481,0

10.11.2 Forslag til nyanlegg • Ingen.

10.11.3 Retningslinjer for behandlingen Anleggene og deres omgivelser behandles i henhold til gjeldene avtaler. De driftsansvarlige er ansvarlige for vedlikehold av anleggene og for opprydding og renhold omkring anleggene.

81 10.

Rekreasjons- skogbruk

Gammelskog. Foto Frank Thomassen. 82 11. Skogoversikt , avvirkningsprognoser, hogstkvantum og driftsopplegg

11.1 Skogoversikt (tallene fra flerbruksplanen 1995-2005 i parentes).

Skogoversikten viser at Oslo kommunes skogers totalareal er 166 784 dekar (166.212). Av dette arealet er 11 408 dekar naturreservater. Naturreservatene er trukket ut i arealoversikten, som viser 155 376 dekar:

Oslo kommunes skogers totalareal

200000 166784 166212

150000 Totalareal 100000 Naturreservater Dekar 50000 11408 0 2005 1995 År

Det produktive skogarealet er 119 504 dekar (113 2639 ):

Produktivt skogareal

140000 119504 113263 120000 100000 90000 2005 80000 1995 60000 Dekar 40000 1900 20000 0 2005 1995 1900 År

83

Hogstklassefordeling: Uforynget mark (h.kl. 1) – 1% (1), ungskog (h.kl. 2) – 15% (33), yngre produksjonsskog (h.kl. 3) – 33% (32), eldre produksjonsskog (h.kl. 4) - 26% (10), gammel skog (h.kl. 5) – 26% ( 24):

Hogstklassefordeling

35 33 33 32 30 26 26 24 25 20 2005 15 15 1995 10

Prosent (%) 10

5 1 1 0 h.kl. 1 h.kl. 2 h.kl. 3 h.kl. 4 h.kl. 5 Hogstklasse

Bonitetsfordeling: Høy bonitet – 34% ( 23) Middels bonitet – 37% ( 35) Lav bonitet – 28% ( 42)

Bonitetsfordeling

45 42 40 37 34 35 35 30 28 25 23 2005 20 1995

Prosent (%) 15 10 5 0 Høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet

84

Treslagsfordeling: Gran – 58% (60) Furu - 32% (32) Lauv – 10% (8):

Treslagsfordeling

70 58 60 60

50

40 32 32 2005 30 1995

Prosent (%) 20 10 8 10 0 Gran Furu Lauv

Stående kubikkmasse = 1 460 171 m3 (1.068.524 ). Kubikkmassen som inngår i prognoseberegningen = 1 358 830 m3:

Stående kubikkmasse

1600000 1460171 1400000 1200000 1068524 1000000 2005 800000 m3 600000 1995 400000 200000 0 2005 1995 Kubik k massen (2005) som inngår i prognoseberegningen = 1 358 830 m3

85

Årlig tilvekst = 53 825 m3 ( 41.386 ) Tilveksten fordeler seg med 26 000 m3 i ungskog (h.kl.2 og 3), 17 000 m3 i eldre produksjonsskog ( h.kl.4) og 11 000 m3 i gammel skog (h.kl.5).

Årlig tilvekst

60000 53825 50000 41386 40000 2005 30000 m3 1995 20000

10000

0 2005 1995 Til

• I perioden 1980 - 93 ble det gjennomsnittlig avvirket 25.361 m3 pr. år, årlig plantetall var 143.000 og årlig skogpleiet areal var 2.393 dekar. • I perioden 1994 – 2004 er det gjennomsnittlig avvirket 8 500 m3 pr. år, årlig plantetall har vært 15 000 og årlig skogpleiet areal har vært 700 dekar.

160000 143000 140000 120000 100000 1994-2004 80000 1980-93 60000 40000 25361 15000 20000 8500 700 2393 0 Gj.snittlig Årlig plantetall Årlig skogpleiet avvirket pr. år areal (dekar) (m3)

Registreringene av skogens sunnhetstilstand viser at 97 % (96) av den eldre produksjonsskogen og den gamle skogen kan overholdes ut over første 10-årsperiode.

86

11.2 Avvirkningsprognoser (tallene fra flerbruksplanen 1995 – 2005 i parantes) • Avvirkningskvantumet (balansekvantumet) er beregnet 100 år fram i tiden med alternative forutsetninger. • Med vanlige skogøkonomiske forutsetninger viser prognosen et årlig hogstkvantum på ca. 32 000 m3 salgsvirke (ca. 25 000) i de første 10- årsperiodene. • De hogstmodenhetsaldre bystyret har vedtatt, gir en gjennomsnittlig omløpstid på 136 år, mot 93 år i en skog drevet etter vanlige skogøkonomiske prinsipper. Med bystyrets forutsetninger viser prognosen et årlig hogstkvantum på ca. 20 000 m3 salgsvirke (ca. 18 000) i de to første 10 årsperiodene.

11.3 Hogstkvantum

11.3.1 Grunnlag Størrelsen på det årlig hogstkvantumet i flerbruksplanperioden vil være helt avgjørende for om en skal klare å oppfylle de krav og forventninger som stilles til skogbehandlig og skogsdrift i vedtatte mål og retningslinjer. Fortsatt bevaring av den gamle skogen på de midlere og bedre bonitetene, vil være avgjørende for å ivareta opplevelsesverdiene som er knyttet til disse gammelskogmiljøene.

I kommuneskogene skal 5 % av det produktive arealet (6 000 dekar) vernes administrativt (mål og retningslinjer 5.7.1) Her holdes statlig vernede områder utenom. Dette innebærer en økning på ca. 50 % i forhold til dagens situasjon. Det alt vesentligste av dette arealet vil bestå av gammel granskog.

11.3.2 Flerbruksplanen 1995-2005 På grunnlag av bystyrets vedtak om forlenget omløpstid, ble det ved utarbeidelsen av flerbruksplanen 1995 - 2005 satt som forutsetning at en i kommuneskogene skal ha 20 % av det produktive arealet i hkl. 4 (eldre produksjonsskog ) og 35 % i hkl. 5 (gammel skog) På det tidspunktet hadde en 10 % i hkl. 4 og 24 % i hkl. 5

Den daværende prognoseberegningen viste at en med et årlig hogstkvantum på 10 000 m3, ville ha 10 % i hkl. 4 og 24 % i hkl.5 i 2005 og 21 % i hkl.4 og 32 % i hkl.5 i 2015.

På grunnlag av det foreliggende beregningsmateriale, ble det i flerbruksplanen uttalt følgende: ”Beregningene bekrefter at det er riktig å rasjonere sterkt på hogstene de første 10 år og ca. 5 år inn i neste periode. På denne måten vil en relativt raskt nå hovedmålet om større andel gammel skog. Om 15 – 20 år vil det ikke være betenkeligheter med et et årlig hogstkvantum på ca. 20 000 m3. Selv med dette kvantum vil andel gammel skog fortsette å øke.

Sunnhetssituasjonen er tilfredsstillende, men kan ut fra ytre påvirkning bli labil når en ser mer enn 5 – 10 år framover i tiden. Skulle en slik ugunstig utvikling resultere i svakere skoghelse, særlig i gammelskogen, vil det straks bli tatt initiativ til større avvirkning.

Konklusjonen er at med den store mangel på gammelskog, i forhold til Oslo kommunes målsetting, må det vises sterkt måtehold i foryngelseshogst. Ut over hva prognosen forteller, ligger det i målsettingen og 87 retningslinjene så mange ikke beregnede reduksjonsfaktorer, at det for perioden 1995 – 2005, ut fra en helhetsvurdering, anbefales et maksimalt hogstkvantum på 8 500 m3 salgsvirke pr. år.”

11.3.3 Flerbruksplanen 2007-2015 Nåværende skogoversikt viser at andelen i hkl. 4 er 26 % og andelen i hkl.5 er 26 %. I forhold til 1995-prognosen er andelen i hkl. 4 – 16 % høyere og andelen i hkl. 5 – 2 % høyere enn forutsatt. En større andel av hkl. 3 har rykket opp i hkl. 4 enn det den forrige prognosen forutsatte.

Det er denne gangen registrert høyere bonitet enn ved forrige takst. Dette kan forklare noe av den store økningen i hkl.4. På høyere boniteter er kravet til totalalder mindre for å bli klassifisert i hkl. 4 enn på lavere boniteter. Uansett er mye av hkl. 4 ung. Det vil ennå gå mange år før denne skogen får gammelskogens preg, med tilhørende opplevelsesverdier.

Det vil ennå gå noen år før en når målet om 32 % av det produktive arealet i hkl. 5. Etter hvert vil også hkl. 4 få større dimensjoner, mer storskogpreg og større verdi for biologisk mangfold og naturopplevelse.

I flerbruksplanperioden har hogsklasseutviklingen stort sett vært slik som beregnet, med unntak av hkl 4, der økningen har vært større enn antatt.

Taksten viser at sunnhetstilstanden i kommuneskogene er god. Etter mange gunstige somre, er skogen stort sett grønn og frodig. Dette betyr at det ikke er registrert noen fare for at skogen skal bryte sammen på grunn av sykdom eller skade. I den nye flerbruksplanen bør det imidlertid - i likhet med forrige gang - tas forbehold om at hogstkvatumet kan økes dersom utviklingen i skogens sunnhetstilstand eller andre forhold tilsier det.

Et av målene i miljøboka som ligger til grunn for miljøsertifiseringen av skogbruksvirksomheten i Oslo kommunes skoger, er at det innen utgangen av 2007 skal utføres en landskapsanalyse av skogen for å innarbeide viktige landskapsøkologiske prinsipper i forvaltning og drift.

I 2007 vil det bli utarbeidet landskapsøkologiske planer for kommuneskogene i Nordmarka og Østmarka. Resultatet av dette arbeidet vil kunne påvirke hogstplanleggingen.

11.3.4 Konklusjon Med henvisning til de forutsetninger og vurderinger som ble lagt til grunn ved valg av hogstkvantum i flerbruksplanen 1995 - 2005, den oversikten over hogstklassefordeling og sunnhetstilstand en nå har og den økningen i administrativt vernet areal som er forutsatt i flerbruksplanen for perioden 2007 – 2015, anbefales det at nåværende hogstkvantum på 8 500 m3 salgsvirke pr.år videreføres fram til og med 2010. Fra 2011 og ut siste 5-årsperiode anbefales det at hogstkvantumet økes til 13 500 m3 salgsvirke pr.år.

11.4 Driftsopplegg Mål og retningslinjer punkt 5.7 anviser hvorledes skogskjøtselen skal gjennomføres.

11.4.1 Hogstprogram Størstedelen av kvantumet forutsettes tatt ut med lukkede hogster, hvorav tynning i produksjonsskogen vil være dominerende. Det vil bli lagt stor vekt på å behandle skogen slik at en legger grunnlaget for å skape en variert skog i framtiden. 88

I første periode videreføres hogstprogrammet fra inneværende planperiode, med en økning av tynning og bledningspregede hogster og med et årlig uttak på 2 000 m3 tynning i yngre produksjonsskog, 4 500 m3 tynning i eldre skog og 2 000 m3 i hovedhogst.

Fra 2011 og ut flerbruksplanperioden økes hovedhogstene til 6 000 m3, mens 7 500 m3 tas ut som tynning i yngre og eldre produksjonsskog.

11.4.2 Planteprogram På grunn av at naturlig foryngelse vil bli benyttet alle steder der forholdene ligger til rette for det, vil behovet for planting bli lite. I perioden anslås årlig plantetall til å bli ca. 10 000 i gjennomsnitt

11.4.3 Ungskogpleieprogram Etter at hogstkvantumet er blitt redusert og hogstene er lagt om fra flatehogst med etterfølgende planting til mer lukkede hogster og naturlig foryngelse, er behovet for ungskogpleie blitt kraftig redusert. I perioden anslås det årlige behovet for ungskogpleie til å bli maksimalt ca. 200 dekar. Ungskogpleien vil bli utført motormanuelt.

11.4.4 Driftsprogram På grunn av bl.a. den store tynningsandelen, vil det bli behov for å benytte hogstmaskiner i større omfang enn i dag. Motormanuell hogst vil fortsatt være aktuelt på steder der det må tas spesielle hensyn og der kravet til detaljert og nyansert skogbehandling er stort.

Framkjøringen av virke fra stubbe til skogsbilvei vil fortsatt bli basert på mindre, miljøvennlige lassbærende skogsmaskiner. Hesten vil fortsatt ha sin plass i spesielle drifter og i undervisnings- og publikumsopplegg.

11.5 Skogsbilveier, snuplasser, velteplasser

Eksisterende skogsbilveier i km. Off.veier Skogsbilveier Sum Nordmarka 27,6 85,6 113,2 Østmarka 3,0 62,6 65,6 Sum 30,6 148,2 178,8

Mange av skogsbilveiene i Oslo kommunes skoger er ikke bygget for dagens tømmerbiler. Friluftsetaten har derfor gjennomgått skogsbilveinettet og valgt ut de skogsbilveiene som en vil utvide og forsterke, slik at en er garantert å få levert virke langs disse. Nødvendige snuplasser og velteplasser må anlegges, slik at de tilfredsstiller leveringsbetingelsene. Dette opplegget innebærer at en må transportere virket lengre på lassbærende skogsmaskin enn tidligere.

Forslag til standardheving på skogsbilveier: Nordmarka • Midtstuen stasjon • Tryvann - Ullevålseter • Sognsvann – Ullevålseter Østmarka • Munkebekken - Evensmosen 89 • Bassengveien - Rundtjern – Solbergliveien • Burud - Grønliåsen • Ødegården - Høiås • Langbråten - Trollvann • Sandveien - Godliaveien • Syverudveien

Det presiseres at det ikke dreier seg om å bygge nye veier, men en stedvis utbedring av eksisterende skogsbilveier. For at Friluftsetaten skal få levert virket inne på skogen, er en avhengig av å kunne gjennomføre nødvendige utbedringstiltak.

Friluftsetaten har anmodet frilufts- og naturvernorganisasjonene om å aksepterer at forslagene medtas i flerbruksplanen og fremmes som enkeltsaker i henhold til de vedtatte retningslinjene for nyanleggssaker. På denne måten vil alle sider av hvert enkelt prosjekt være belyst og vurdert før konklusjonen trekkes.

Retningslinjer for behandlingen Som toppdekke skal det benyttes naturgrus. Det skal gjennomføres et godt og regelmessig vedlikehold. Kantklipping gjennomføres regelmessig, på en slik måte at estetiske og andre hensyn ivaretas. Der ferdsel og bruk tillater det, skal det legges til rette for etablering av grasvegetasjon i veibanen.

Dersom det av hensyn til skogsdriften er nødvendig å brøyte skogsbilvei som benyttes som skiløype, skal alternativ løype anvises der dette er mulig. Veien skal settes i stand igjen som skiløype umiddelbart etter at driften er avsluttet. Virke og hogstavfall som kan hindre ferdselen eller representere en fare for brukerne skal fjernes øyeblikkelig. Det settes opp skilt med informasjon om at drift pågår.

11.6 Driftsveier 11.6.1 Eksisterende helårs driftsveier Lengde i km Nordmarka 23,8 Østmarka 6,2 Sum 30,0

11.6.2 Forslag til nye driftsveier Driftsforholdene i store deler av Oslo kommunes skoger er vanskelige, spesielt i Østmarka. Områdene som kan benyttes til å transportere virket ut av skogen på barmark, er begrensede. Milde vintre gjør det vanskelig å få fram virket til vei fra områder uten barmarkstraseer.

Økt hogstkvantum og mer tynningsdrift, vil medføre at en stor del av året må nyttes til hogst og framkjøring. Tynningsbestandene er spredt over hele skogarealet. For å kunne behandle områdene til riktig tid, er det derfor viktig med driftsveier som kan benyttes hele året. Det er særlig Østmarka som er dårlig dekket med driftsveier.

Nordmarka • Ingen

90

Østmarka • Vangenveien (Gråbeinsvingen) – Kløfttjernshøgdene • Torsmosveien – Skogsmosen øst • Torsmosveien – Skogsmosen vest • Slåttebråten – Eriksvannshøgdene • Sandbakken P-plass – Askevann vest • Pettersbråten – Fingerbølmyrene • Grønmo – Skullerudåsen • Ødegården – Langvann • Karlsrud Ø – Dalsåsen • Nuggerud – Lauvtjern

Behovet for terrenginngrep vil være forskjellig fra trasé til trasé. Omfanget av inngrepene og konsekvensene av disse for andre interesser, må vurderes ved befaring av hver enkelt trase. De foreslåtte traseene har ikke vært befart med representanter for interesserte parter.

For at Friluftsetaten skal kunne gjennomføre den detaljerte og nyanserte skogbehandlingen som det er bred enighet om, er etaten helt avhengig av å kunne transportere virket fra stubbe til vei i andre perioder enn når det er tele. Med milde vintre forsterkes driftsproblemene.

Friluftsetaten har anmodet frilufts- og naturvernorganisasjonene om å aksepterer at forslagene medtas i flerbruksplanen og fremmes som enkeltsaker i henhold til de vedtatte retningslinjene for nyanleggssaker. På denne måten vil alle sider av hvert enkelt prosjekt være belyst og vurdert før konklusjonen trekkes.

Retningslinjer for behandlingen Driftsveiene vedlikeholdes etter behov. Alle arbeider utføres så skånsomt som mulig. Dersom en trase som brukes som skiløype må benyttes til framkjøring, skal skiløypa legges om og skiltes. Dersom dette ikke er mulig, skal driftsveien prepareres slik at den også kan benyttes som skiløype.

Det skal settes opp skilt med informasjon om at drift pågår.

91 11.

Jordbruk, kulturlandskap og kulturminner Kyr på beite ved Sørli. Foto Friluftsetatens arkiv.

12. Jordbruk, kulturlandskap og kulturminner

Det åpne kulturlandskapet med åker, eng og beitemark skal bevares gjennom aktiv skjøtsel (mål og retningslinjer punkt 5.8).

12.1 Jordbruksområder – fulldyrket og beite Totalareal i dekar Nordmarka *) 4 143 Østmarka 412 Sum 4 555 *) Forpaktningsbruk i Maridalen 2 000

• Friluftsetaten driver Bogstad besøksgård i egen regi. • De ni forpaktningsbrukene i Maridalen drives av forpaktere i henhold til 10-årskontrakt gjeldende fra 14.04.2005. • Dikemark gård i Asker drives av lokale gårdbrukere med jordleiekontrakt. • Friluftsetaten leier ut beiteområdene til private dyreholdere. • Mål og retningslinjer punkt 5.8 anviser hvorledes jordbruksområdene skal drives.

92 12.2 Kulturlandskap De kommunale jord- og skogarealene danner en landskapsmessig helhet som må behandles slik at kulturlandskapet med sin naturlige variasjonsrikdom opprettholdes.

12.2.1 Målsetting Ved skjøtsel av kulturlandskapet i Oslo kommunes skoger skal en opprettholde verdifulle kulturmarkstyper og restaurere slike landskapstyper som er forringet.

12.2.2 Definisjon Kulturlandskap kan defineres som det landskap som er formet eller påvirket av menneskets utnytting av naturgrunnlaget, eller landskap der mennesket har satt sine spor. All natur i Norge blir derfor i praksis ulike former for kulturlandskap. Begrepet brukes ofte snevert om landskap formet av tradisjonell jordbruksdrift (jordbrukets kulturlandskap), og kulturlandskapsbegrepet er derfor ikke entydig definert.

Ulike fagmiljøer tolker begrepet ulikt ut fra interesser og fagtradisjoner, og det kan derfor være mer hensiktsmessig å snakke om ulike typer landskap: jordbrukslandskap (med ulike typer), skogbrukslandskap, lyngheilandskap med mer, som vil vise ulike former for menneskelig påvirkning på landskapet.

12.2.3 Menneskets bruk av landskapet Landskapet i og rundt byen har alltid endret seg, men særlig raskt har dette gått etter 50-årene. Byen vokser og bruken av landskapet rundt øker. Store arealer omformes til urbane arealer. Trafikk, industri/handel og boligbygging preger landskapet. Men dagens markagrense setter et skille mellom byen og jord- og skogbrukslandskapet som omgir oss.

Områdene innenfor markagrensen har også gjennomgått store endringer, som er preget av ulike strømninger i samfunnsutviklingen. De ulike landskapene inne i Marka har vært og er påvirket av ulike bruker grupper og det kan være naturlig å dele landskapene opp etter hvilke grupper som har preget landskapsendringene mest.

En grov oppdeling kan gi følgende kulturlandskapstyper: • Jordbrukets landskap • Skogbrukets landskap, • Idrettens landskap • Friluftslivets landskap, • Industri- og næringslivets landskap • Samferdselens landskap.

Friluftslivets landskap kan som for mange landskapstyper deles i to: • De eksisterende løyper, stier, serveringssteder, overnattingssteder og hytter, samt rester etter eldre anlegg. • Den påvirkning folks ønsker om et stabilt og innholdsrikt landskap har innvirket på driften skoglandskapet.

Å ”lese et landskap” innebærer at en beskriver det en ser, og tolker det i lyset av den kunnskap og erfaring vi har. For å kunne tolke landskapet må en sammenlikne forskjellige områder, kunne se hva som er 93 særegent for de ulike landskapene. Når en leser landskapet med kulturhistoriske briller, søker en etter forhold mellom det sosiale og det fysiske. Alle steder kan leses i lys av to relasjoner: • Forholdet mellom natur og kultur, • Forholdet mellom fortid og samtid.

Sammen med sorteringen i ulike kulturmarksbegreper, bør områdene også vurderes med kulturhistoriske briller og settes i sammenheng med det vide begrepet markakulturen.

12.2.4 Kulturlandskap, friluftsliv og opplevelse Mennesket har fra tidenes morgen vært nært knyttet til naturen. Vi er en del av den. Med økende urbanisering, teknifisering og mer fritid, vil behovet for friluftsliv tilta.

Møtet med kulturlandskapet gir turen i Marka en ekstra dimensjon. Alle brukerundersøkelser fra Marka viser at det å komme fram til en plass eller lysning med rester etter bosetting verdsettes høyt av markabrukerne. Kulturlandskap forklarer mer av Markas fortid. Det som er igjen av tidligere tiders bosetting, var i bruk da det tradisjonelle friluftslivet i Marka tok form, og var ofte målet for turen.

Fortidens bruk la grunnlaget for mange av dagens stier og løyper, og preger dem den dag i dag. Kulturlandskapet er derfor et sted hvor kulturarv og naturarv møtes på en meget tydelig måte. Kulturlandskap har også en viktig verdi som en variasjon i opplevelsen, ofte med en rikere flora.

Flere av kulturlandskapene ligger nær byen og kan brukes som nærområder for småbarnsfamilier og pensjonister, barnehager og skoleklasser. I kulturlandskapet kan vi oppleve møtet med et rikt dyre- og fugleliv, en mangfoldig flora med tilhørende insektliv, bekker og dammer. Vi ser også kulturminner i form av steingjerder, rydningsrøyser, rester av grunnmurer, sommerfjøs osv. Områdene innbyr også til rast og aktiviteter for barn, sommer som vinter. Det er godt for både barn og voksne å komme fram til et sted hvor ro og gjenkjennelse hersker.

Ved at kulturlandskapet nå er innarbeidet i flerbruksplanen,vil det bli en framtidig skjøtsel som sikrer og utvikler nye mål for friluftslivet i Marka. Kulturlandskapsvandringer kan bli en ny turform. Det finnes også mange minner fra tidligere bergverk, industri, fløtningsanlegg, gamle ferdselsårer, nedlagte markaplasser og setrer, som kan bli interessante tilbud til markabrukerne. Det er viktig at god adkomst til stier og løyper opprettholdes.

Oslo har bygget opp en sterk, lokal markakultur gjennom de siste 100 år. Den er en viktig del av det å være Osloborger. Aktiv, men skånsom bruk av kulturlandskapet rundt byen vil ytterligere styrke Markas store plass i osloborgernes hjerter.

12.2.4 Retningslinjer for skjøtsel av gammel kulturmark, åkerholmer og kantsoner, trær, våtmarker og veikanter

12.2.4.1 Gammel kulturmark I Marka og i kulturlandskapet rundt byen finnes områder med gammel kulturmark som ikke har vært dyrket opp (gammel slåttemark, naturbeitemark). Disse områdene har store biologiske kvaliteter, bl.a. med en

94 sjelden og interessant flora av arter knyttet til ugjødslet eng. Her opptrer bl.a. enkelte rødlistearter og andre svært uvanlige arter.

Siden de biologiske kartleggingene i Marka er svært ufullstendige, finnes det sannsynligvis verdifulle områder med gammel slåttemark og naturbeitemark som ikke er kartlagt enda. Flere av områdene med gammel kulturmark som vi kjenner til er sterkt truet av naturlig gjengroing. I enkelte områder, spesielt nær byggesonen, er introduserte arter i spredning.

På grunn av gjengroing vil de biologiske kvalitetene til mange områder med gammel kulturmark forsvinne eller bli redusert i løpet av relativt få år, hvis det ikke gjennomføres restaureringstiltak. • Restaurering bør innledningsvis gjennomføres for gammel kulturmark med omfattende oppslag av busker og trær. • Gammel slåttemark (seminaturlig vegetasjon som er tilpasset slått) bør slås. • Uønskede planter (spesielt introduserte arter) bør bekjempes i tillegg til tradisjonell slått. • Naturbeitemark (seminaturlig vegetasjon som er tilpasset beite) bør beites størstedelen av vekstessongen. 12.2.4.2 Åkerholmer og kantsoner • Kantsoner bør ha en gradvis overgang fra dyrket mark til skogsmark. Kantsoner nærmest dyrket mark bør slås og ryddes for uønsket vegetasjon. Åkerholmer bør ryddes for unge busker og trær og slås etter behov. 12.2.4.3 Trær • Alleer, styvingstrær, hageanlegg og andre skjøtselsbetingede miljøer skal bevares og skjøttes. 12.2.4.4 Våtmarker • Gjengroende småvann og dammer bør restaureres. • Våtmarker i kulturlandskapet bør i størst mulig grad holdes i hevd ved beiting eller slått, spesielt fuktenger, strandenger, bekke-, elve- og grøftekanter. • Oppslag av trær og busker som skygger over småvann og dammer bør hogges, spesielt mot syd. • Fuktenger, strandenger, bekker og elver som holdes i hevd med beite eller slått, ryddes slik at disse får spredt eller halvåpen tresetting/busksetting. 12.2.4.5 Veikanter En del av veikantene i kommuneskogene har overveiende artsrik engvegetasjon. Det er funnet en rekke biologisk spesielt verdifulle veikanter langs disse skogsbilveiene, inklusiv sjeldne og rødlistede arter som solblom og stavklokke. Graden av introduserte arter og burot er økende.

• En av målsetningene ved skjøtsel av veikantene i Marka er å opprettholde en rik flora og begrense spredningen av introduserte problemarter. • Veikanter med velutviklet engvegetasjon bør slås. • Grøfterensk må utføres særlig skånsomt der det er biologisk verdifulle veikanter, ved at bare deler av vegetasjonen fjernes ved hvert tiltak. • Veikanter bør slås etter at de ønskede engplantene har frødd seg og før sentblomstrende problemplanter som burot og kanadagullris frør seg.

95 12.2.5 Beite Beiting med husdyr vil være et aktuelt skjøtselstiltak på mange arealkategorier, først og fremst fordi det er et rimelig tiltak som betyr mye for opplevelse og trivsel i bynære områder. Områder som bør prioriteres for beiting med husdyr er: • strandenger • gamle beitemarker • utmarksbeiter

Dette er kulturmarkstyper som over lengre tid har utviklet sitt særpreg takket være husdyra og hvor bare fortsatt beiting vil bevare kvalitetene. I bynære områder vil det imidlertid også være aktuelt å velge skjøtsel med beitedyr på mer næringsrike og gjengroingstruede arealer, fordi husdyr på beite betyr mye for trivsel og opplevelse for befolkningen i området. Beitende husdyr med avkom er et kjærkomment innslag i lokalmiljøet og øker forståelsen for matvareproduksjon og natur.

Beitetrykket eller beiteintensiteten som velges, vil være avhengig av arealets forhistorie og vil påvirkes av type husdyr som slippes på beitet, antall husdyr pr. arealenhet, slippetidspunkt, beitelengde og arealets problemvegetasjon. Generelt kan det sies at det ikke er mulig å angi en presis mal for tiltakene, men at det er de stedlige forholdene og erfaringene som vinnes som vil være avgjørende. Effekten av beitet bør imidlertid overvåkes nøye, for å unngå tråkkskader og mangelfull effekt av tiltaket.

Følgende husdyr er aktuelle å bruke: • Hest - lett å gjerde inne med enkel strømtråd. Gjerdene må være rømningssikre. • Sau - må gjerdes inne med nettinggjerde eller rovdyrsikkert gjerde. Sauen representerer ingen fare for allmennheten, men løshunder kan være et problem. • Storfe - krever solide, rømmingssikre gjerder. Ferdsel med barn og hunder i bånd inne på små beiter bør unngås. • Geit - er svært krevende å holde inngjerdet, men er effektiv også til å beite på trær og busker.

Beite i bynære strøk skal gjennomføres uten risiko for husdyrenes liv og helse.

12.2.6 Fulldyrket mark Fulldyrket mark er drenert, pløyes og har vekstskifte. Vekstskifte mellom kornslag, oljefrø, gras, poteter og eventuelt radkulturer/bærfelt. • Innmarksarealene som driftes av Friluftsetaten legges om til økologisk drift i henhold til nasjonale målsettinger og byøkologisk program. • Godkjente plantevernmidler kan inntil videre benyttes på fulldyrkede arealer, men ikke på beitemark og i kantsoner. • Fulldyrket mark skal holdes i hevd ved forsvarlig drift, vedlikehold av åpne grøfter og drenering. • Bruken av fulldyrket mark skal skje på en slik måte at en unngår avrenning av jordpartikler og avdrift av plantevernmidler til vann. • Vann skal ikke tilføres forurensning/avrenning gjennom bekker, kanaler og åpne grøfter eller på annen måte. • Mot vassdrag skal det etableres grasdekte kantsoner, som kan redusere avrenning av næringsstoffer og bidra til biologisk mangfold.

96 • De graskledde kantsonene skal være 10 meter mot sjøer, bekker, kanaler og åpne grøfter og skal ligge i varig eng uten bruk av plantevernmidler eller gjødsling. • Høstpløying skal unngås. Fulldyrket areal skal fortrinnsvis overvintre grasdekt, i stubb eller som høstkorn. • I kantsonen mellom fulldyrket mark og skog skal hensynet til biologisk mangfold og landskapsvern prioriteres. • For å ivareta hensynene til både jordbruksproduksjon, biologisk mangfold og landskapsvern, skal det bevares og utvikles flersjiktede og funksjonelle kantsoner til dyrket mark.

12.3 Kulturminner Alle kulturminner skal bevares som en viktig del av miljøet og for forståelsen av den historiske utviklingen (mål og retningslinjer punkt 5.2).

12.3.1 Kulturminner i kulturlandskapet Kulturminner defineres som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, samt lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.

Mennesker har påvirket landskapet gjennom husdyrhold og åkerbruk i vel 4000 år. I de fleste av dagens sentrale jordbruksområder er det påvist kontinuitet tilbake til bronsealder/eldre jernalderen. Fortidens mennesker har satt få spor som er synlig i dagens landskap.

På midten av 1800-tallet startet mekaniseringen av jordbruket. Dette innebar vesentlige endringer i driftsformene og desimering av antallet kulturminner i jordbrukslandskapet. Kulturlandskap med mange spor etter før-industrielt jordbruk er derfor blitt sjeldent.Vi finner slike landskap oftest i mer marginale områder, som for eksempel på mindre plasser i Marka.

I det fulldyrkede jordbrukslandskapet er kulturminnene oftest bevart på arealer som av ulike grunner ikke har vært berørt av omleggingen, som eksempel åkerholmer og kantsoner. Dessuten kan det finnes kulturminner under markoverflaten.

En kan også snakke om biologiske kulturminner. Det kan for eksempel være styvingstrær eller slåtteenger som aldri har vært fulldyrket og som i dag ofte er i en gjengroingsfase.

Mange jordbrukslandskap kan karakteriseres som kulturmiljøer fordi de ulike typene kulturminner danner en landskapsmessig sammenheng. Det er viktig å ivareta alle elementene i slike landskap, fordi de er med på å gi en historisk lesbar og opplevelsesmessig verdifull helhet.

12.3.2 Automatisk fredete kulturminner Alle kulturminner fra før reformasjonen (år 1537) er automatisk fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 – 1649 (§4), samiske kulturminner eldre enn 100 år (§4), samt skipsfunn eldre enn 100 år enten de befinner seg på land, i sjøbunnen eller i vassdrag (§14).

97 De før-reformatorisk (1536) kulturminnene omfatter et svært vidt spekter hvor følgende er nevnt i kulturminnelovens § 4: a) Boplasser, huler, hellere med spor etter folk som har holdt til eller arbeidet der, hus- eller kirketufter, kirker, hus og byggverk av alle slag, og rester eller deler av dem, gårdshauger, gårds- og tunanlegg og andre bebyggelseskonsentrasjoner som stapelplasser og markedsplasser, byanlegg og liknende eller rester av dem. b. Arbeids- og verkstedsplasser av alle slag som steinbrudd og annen bergverksdrift, jernvinneplasser, trekull- og tjæremiler og andre spor etter håndverk og industri. c. Spor etter åkerbruk av alle slag, som rydningsrøyser, veiter og pløyespor, gjerder og innhegninger og jakt-, fiske- og fangstinnretninger. d. Vegfar av alle slag med eller uten brolegging av stein, tre eller annet materiale, demninger, broer, vadested, havneanlegg og åreskifter, båtstøer og båtopptrekk, fergeleier og båtdrag eller rester av slike, seilsperringer, vegmerker og seilmerker. e. Forsvarsverk av alle slag som bygdeborger, skanser, voller, vollgraver, festningsanlegg og rester av dem og dessuten varder, veter o.l. f. Tingsteder, kultplasser, varp, brønner, kilder og andre steder som arkeologiske funn, tradisjon, tro, sagn eller skikk knytter seg til. g. Steiner og fast fjell med innskrifter eller bilder som runeinnskrifter, helleristninger og hellemalinger, skålgroper, sliperenner og annen bergskurd. h. Bautasteiner, kors og andre slike minnesmerker. i. Steinsetninger, steinlegninger o.l. j. Gravminner av ethvert slag, enkeltvis eller samlede felt, som gravhauger, gravrøyser, gravkammer, brannflakgraver, urnegraver, kistegraver, kirkegårder og deres innhengninger og gravmæler av alle slag.

Alle kulturminner ovenfor kan finnes i jordbrukets landskap med nærområder. Eiere og brukere har ansvar for både kjente og ukjente, automatisk fredete kulturminner på sin eiendom. Byantikvaren i Oslo har delegert myndighet til å behandle saker som omfattes av kulturminneloven.

Retningslinjer for behandlingen • Automatisk fredete kulturminner skal i hvert enkelt tilfelle skjøttes etter nærmere retningslinjer fra Byantikvaren.

12.3.3 Verneverdige kulturminner på Byantikvarens gule liste Byantikvarens gule liste er en oversikt over bevaringsverdige bygninger og anlegg i Oslo. Listen omfatter også en del av de kjente automatisk fredete kulturminnene og til en viss grad andre typer kulturminner. Listen er under kontinuerlig revisjon og oppdateres jevnlig ettersom nye kulturminner registreres eller formelt vernes. Den gule listen foreligger elektronisk og er tilgjengelig for alle brukere.

Retningslinjer for behandlingen • Bevaringsverdige kulturminner skal vernes og vedlikeholdes som en del av daglig drift og forvaltning av Oslo kommunes eiendommer. • Restaurering og vedlikehold skal skje i samsvar med retningslinjer utarbeidet i samarbeid med antikvarisk myndighet. • Omgivelsene rundt kulturminnene skal sikres, slik at de bevares i et helhetlig miljø.

98 12.3.4 Verneverdige kulturminner i jordbrukslandskapet De fleste kulturminner i jordbrukslandskapet er yngre enn reformasjonen, og er ikke ført inn på gul liste. Dette kan likevel omfatte kulturminneverdier som bør bevares. Eksempler på dette kan være steingjerder, rydningsrøyser, hustufter og ruiner, styvingstrær og eldre veifar. Det kan også være steder som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjon til.

Det er en utfordring å bevare sporene fra fortiden slik at de kan inngå i det helhetlige og opplevelsesrike jordbrukslandskapet, til glede for både nåtidens og framtidens mennesker. Utfordringen i dag er i større grad å unngå gjengroing og sørge for et kontinuerlig vedlikehold, enn det er å hindre at sporene fjernes.

Det finner sted en omfattende forskning og oppdatering over emnet kulturmark/landskap, både nasjonalt og internasjonalt, som bør følges opp.

Retningslinjer for behandlingen Følgende retningslinjer er rådgivende og ikke uttømmende, men intensjonen er å sørge for at kulturminner i jordbrukslandskapet vedlikeholdes og at landskapet kan hindres fra en uheldig gjengroings- og forfallsprosess: • Steingjerder, hustufter og ruiner skal vedlikeholdes og være synlige i landskapet • Rydningsrøyser skal ikke fjernes eller tildekkes • Slåttemark som ikke har vært fulldyrka i nyere tid skal holdes åpne ved bruk av eldre driftsformer • Beitemark som ikke har vært fulldyrka i nyere tid skal holdes åpne ved bruk av beitedyr • Eldre bruer, klopper m.v. vedlikeholdes • Eldre veifar, løyper, stier m.v. vedlikeholdes.

12.3.5 Registrering og behandling av kulturlandskap og kulturminner i Oslo kommunes skoger Friluftsetaten har registrert og kartfestet en rekke kulturminner i Oslo kommunes skoger. Ved mange kulturminner er det satt opp kulturhistoriske skilt. Byantikvaren fører kulturminneregisteret i Oslo.

I forbindelse med de skoglige markregistreringene, ble det i samarbeid med Byantikvaren gjennomført en egen registrering av fangstgroper, slaggforekomster, kullgroper, kullmiler og tjæremiler. Byantikvaren har kvalitetssikret registreringene og lagt dem inn i kulturminneregisteret.

Friluftsetaten samarbeider med Byantikvaren om en registrering av alle kulturminner i Oslo kommunes skoger i Oslo. Friluftsetaten vil også registrere alle kulturminner i Oslo kommunes skoger i de øvrige kommunene. Friluftsetaten arbeider også med å samle lokale navn. Disse vil bli lagt inn på egne temakart.

Et kulturlandskapsutvalg har utarbeidet en kulturlandskapsrapport. Beskrivelser og behandlingsforslag under kap.12.2 og 12.3 er hentet fra denne rapporten.

I Nordmarka er det registrert 58 kulturlandskapsområder og i Østmarka 51, tilsammen 109 områder. Kart med områdene inntegnet følger som vedlegg.

Friluftsetaten har i 2006 engasjert Selskapet for Norges Vel til å registrere biologiske, kulturhistoriske og friluftsmessige verdier innenfor hvert kulturlandskapsområde. Registreringene vil bli fullført i 2007. På 99 grunnlag av registreringene blir det utarbeidet behandlingsforslag for hvert enkelt område. Dette materialet vil være grunnlag for en prioritert gjennomføringsplan.

I Sørkedalen er det gjennomført en registrering av naturverdier og kulturminner. Arbeidet med å utarbeide en kommunedelplan for Lysaker-/Sørkedalsvassdraget er startet opp. Det arbeides med å avklare om det skal utarbeides en verneplan for Sørkedalen. Oslo kommunes eiendom i Bogstadområdet vil være sentral i dette planarbeidet.

100 13. Økonomi

De fleste forslagene til anlegg og tiltak for friluftsliv og idrett er innarbeidet i Kommunedelplanen for friluftsliv (Friluftsetaten) og Kommunedelplanen for idrett (Kultur- og idrettsetaten). Mange anlegg ligger inne i økonomiplanen 2005-2008. De øvrige anleggene må prioriteres og innarbeides i de årlige budsjettforslagene. Rehabilitering av lysløyper, utskifting av PCB-holdig armatur, rehabilitering av renseanlegg i Maridalen og rehabilitering av Rausjødammen er med i Friluftsetatens budsjett for 2007.

Planen om å utvikle den gamle Østmarkaplassen Sørli til besøksgård for de østlige bydeler, vil bli fremmet som egen sak. Dette prosjektet er ikke finansiert og vil kreve både investeringsmidler og driftsmidler.

Bygging av nytt husdyrfjøs på Bogstad vil være et viktig tiltak i arbeidet med å få flere beitedyr til pleien av kulturlandskapet. Fjøset er finansiert av erstatningsmidler fra statlige reservatfredninger. Driften vil bli en integrert del av den øvrige gårdsdriften på Bogstad.

Forslagene til utbedring av skogsbilveier og opparbeidelse av driftsveier vil bli finansiert med skogavgiftsmidler.

Forsvarlig drift og vedlikehold av Friluftsetatens bygningsmasse og friluftsanlegg vil kreve noe økte ressurser.

Dersom den utbyggingen av idrettsanlegg som Kultur- og idrettsetaten planlegger blir gjennomført, må Friluftsetaten øke prepareringsinnsatsen.

Ved å videreføre dagens hogstkvantum og skogkulturprogram, vil ressursbehovet øke lite i første del av perioden. Økt vekt på hensyn til biologisk mangfold, kulturlandskap og friluftsliv vil kreve økt ressursinnsats.

Når hogstkvantumet i 2011 økes, vil det bli økt behov både for manuell og maskinell innsats. Den økte ressursinnsatsen vil bli dekket opp gjennom økte inntekter fra tømmersalg, basert på dagens virkespriser. På grunn av den store tynningsandelen i yngre og eldre produksjonsskog, vil det på grunn av mindre dimensjoner enn ved hogst av gammel og stor skog, bli en begrenset økning i virkesinntektene, samtidig som driftsutgiftene vil bli relativt høye. Utgiftene til skogkulturarbeider vil øke lite.

I flerbruksplanen legges det opp til en økt innsats for å restaurere og vedlikeholde kulturlandskapsområdene og kulturminnene. Dette vil medføre økte utgifter til restaurering, rydding, gjerdehold og beitedyr.

Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene i flerbruksplanen, vil kostnadene øke noe i forhold til dagens situasjon. Disse økte kostnadene må imidlertid veies opp mot de reduserte kostnader på andre sektorer i samfunnet, som den planlagte virksomheten i kommuneskogene vil føre til.

Friluftsetaten vil planlegge og gjennomføre sine omfattende og mangesidige forvaltnings- og driftsoppgaver i kommuneskogene så effektivt og rasjonelt som mulig. 101 14. Friluftsetatens forslag til vedtak

Direktøren for Friluftsetaten fremmer følgende forslag til vedtak: 1. Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger for perioden 2007 – 2015 tas til orientering. 2. Hogstkvantumet for perioden 2007 – 2010 fastsettes til 8 500 m3 salgsvirke pr.år. Hogstkvantumet for perioden 2011 – 2015 fastsettes til 13 500 m3 salgsvirke pr.år. 3. Ridning i Oslo kommunes skoger tillates på grusede og spesielt anviste terrengtraseer i barmarksperioden og på brøytede og spesielt anviste terrengtraseer i vinterperioden. Ridning tillates ikke mellom kl.11 og 15 på søn- og helligdager. Ridebestemmelsene utformes som forskrift med hjemmel i friluftslovens § 2. Forskriften stadfestes av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. De anviste terrengtraseene evalueres ved utgangen av 2009.

Anne R. Smedsrud Jan M.Fredriksen direktør avd. sjef

102 15. Bystyrets vedtak

Sak 225 Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger 2007-2015 - Byrådsak 14 av 08.02.2007.

Bystyret behandlet saken i møte 20/06/2007 sak 225.

Bystyret fattet følgende vedtak:

1. Flerbruksplanen for Oslo kommunes skoger for perioden 2007 - 2015 tas til orientering.

2. Hogstkvantumet for perioden 2007 - 2010 fastsettes til 8 500 m3 salgsvirke pr. år. Hogstkvantumet for perioden 2011 - 2015 fastsettes til 13 500 m3 salgsvirke pr. år. Det økte hogstkvantumet evalueres halvveis i perioden i forhold til målsettingen for kommuneskogene. Den foreslåtte økningen av hogstkvantum må gjennomføres på måter som sikrer mulighetene for fleralderskogbruk (plukkhogst) i framtida.

3. Oslo kommune, som grunneier, aksepterer forslaget fra Tryvann skisenter AS om bygging av Tårnbakke II. Tryvann Skisenter AS utarbeider et forslag der lysløypa legges fra Tryvann stadion og ned til Nedre Skomakerløype, med en avstikker til Voksenkollen stasjon, og videre langs Nedre Skomakerløype til eksisterende lysløype på sydsiden av Store Tryvann. Det forutsettes at Tryvann skisenter AS bærer alle kostnadene ved omlegging av lysløypa, og at dette sikres ved rekkefølgebestemmelser i reguleringsplanen.

4. Forskrift om ridning i Oslo kommunes skoger.

Fastsatt av Oslo bystyre 20.06.2007 med hjemmel i lov av 28. juni 1957 nr 16 om friluftslivet, § 2, og Oslo kommunes grunneierkompetanse. Stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus xx.xx.2007 med hjemmel i lov av 28. juni 1957 nr 16 om friluftslivet, § 2.

§ 1 Virkeområde

Forskriften gjelder ridning i Oslo kommunes skoger i Oslo kommune. Oslo kommunes skoger i Oslo kommune er vist på kartet som er vedlegg til forskriften.

§ 2 Formål Formålet med forskriften er å begrense konfliktene og sjenansen som ridning kan medføre for andre brukergrupper. Formålet er også å konsentrere slitasjen på naturgrunnlaget som ridning medfører til spesielt anviste traséer.

§ 3 Forbud mot ridning Ridning er forbudt med følgende unntak: 103 a. I spesielt anviste traséer i barmarksperioden. b. I spesielt anviste traséer i vinterperioden. c. På grusede skogsbilveier i barmarksperioden og på brøytede skogsbilveier i vinterperioden.

Ridning tillates uansett ikke mellom kl. 1100 og 1500 på søn- og helligdager.

§ 4 Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Fra samme tidspunkt oppheves "Bestemmelser om ridning, kanefart m.v. i Oslo kommunes skoger", vedtatt av Oslo bystyre 30.08.1973.

5. De anviste (terreng)traseene evalueres ved utgangen av 2009.

6. Det administrativt vernede arealet økes til 5% for å ta vare på det biologiske mangfoldet og opplevelsesverdiene for friluftslivet.

7. Øvreseter/Frognerseteren/Tryvannstoppen/Tryvann/Slagene/Nikulpmyrområdet vernes for friluftsliv.

8. De 169 utsiktsområdene som er definert i planen behandles slik at utsikten opprettholdes i planperioden.

9.1 Det opparbeides en sykkelsti fra Grønmo via Dølerud og Askvann til Sandbakken, og en trillesti fra Skyttenbrua til Delevannsveien.

9.2 Det utredes en trillestiforbindelse mellom Losby-området og de sørlige deler av Østmarka.

10. Grønmo avsettes til område for idrett og friluftsliv. Det må settes av nødvendig parkeringareal ved Lauvdalen.

11. Det etableres en tilfredsstillende atkomst til Wyller-løypa.

12. Den asfalterte anleggsveien inn til det nye Oset renseanlegg beholdes som et tilbud til rulleski- og skøytegåere.

13. Det utredes en etablering av snøproduksjon, kunstsnøløyper og lysløyper i Lillomarka, der anlegget, planene og forslagene på Langsetløkka ses i sammenheng med anlegget, planene og forslagene for Linderudkollen/Solemskogen.

104 14. Arbeidet med å ta vare på det åpne kulturlandskapet styrkes gjennom økt bruk av beitedyr. Det bygges et nytt husdyrfjøs på Bogstad, og det opprettes en besøksgård på Sørli.

15. Rehabilitering av eksisterende anlegg prioriteres foran nye anlegg.

16. Det anlegges en asfaltert sykkelvei på veiskulderen langs Maridalsveien.

17. Byrådet bes legge fram sak om en mulig sykkelvei fra Snippen til Sinober.

18. Det settes opp belysning langs den nye turveien fra Brekkekrysset til Låkeberget for å gjøre den mest mulig tilgjengelig.

19. Strømsdammen og Hytlikulpen vernes for friluftsliv.

20. Rødkleiva vernes for friluftsliv.

21. I Maridalen legges forvaltningsplanen for Maridalen landskapsverneområde til grunn for kommunens arbeid med kulturlandskapet.

22. Byrådet bes arbeide for å etablere flere ridestier i Marka.

16. Vedlegg

Kart med oversikt over: • Naturreservater. Landskapsvernområder. Bevaringsskoger. Verneverdige naturtyper. Verneområder for friluftsliv. Områder for idrettsformål. • Kulturlandskapsområder. Kulturminner. Verneverdige geologiske forekomster. • Veikart med forslag til standardheving av skogsbilveier, nye driftsveier og ny sykkelsti. • Kart med ridetraseer sommer og vinter. • Kart med idrettsområder. • Lysløyper Tryvannsåsen. • Reguleringsgrense for Grønmo idretts- og miljøpark.

105

Friluftsetaten, Postboks 1443 Vika, 0115 Oslo Telefon: 02 180 E-post: [email protected] Internett: www.friluftsetaten.oslo.kommune.no

106