PEDER ÖSTLUND (07.05.1872 – 22.01.1939) Og Trondhjems Sköiteklub M.M

PEDER ÖSTLUND (07.05.1872 – 22.01.1939) og Trondhjems Sköiteklub m.m.

Utarbeidet av Ole C. Östlund, sist endret 2014-07-29

Bakgrunn: Peder Östlund ble født 07.05.1872 i Trondhjem, Norge, døpt Nils Peder Marko Östlund. Nils Peder etter morfaren Niels Pedersen Bjerke mens Marko henledes til Prins Marko på Balkan (litt 17), som kjempet mot urettferdighet og forsvarte de svake, Konge av Serbia 1371 til han døde i slaget ved Provins 17.mai 1395.

Peder’s far var skreddermester Johan Persson Östlund, som i 1871 utvandret fra Hackås i Jemtland til Trondhjem, og giftet seg i Vor Frue Kirke med Anne Mathea Nilsdatter (Alstad) fra Toten. Johan Persson Östlund (1835-1919), eller Johan Östlund som han brukte, var av den skandinaviske ”Skanke-slekten” (Schanke/Schancke) med direkte aner til Länsherre (1450-56) i Jemtland og Herjedalen, Örjan Karlsson Skanke, benevnt ”kongens beste mann”. Örjan Karlsson ble slått til ridder i Trondhjems domkirke 1449, i forbindelse med kroningen av Kong Karl VIII Knutsson Bonde som konge av Norge og Sverige. Far til ridder Örjan Karlsson Skanke var Karl Persson, herre på Hov i Hackås ca 1394-1423. Jemtland og Herjedalen tilhørte Norge frem til freden i Brömsebro 1645. Örjan Karlsson Skanke var onkel til sogneprest Karl Jensson på Toten, senere biskop i Hamar 1504. Av Karl Jensson’s etterkommere finner vi Berthe Christophersdatter Gaarder, oldemor til Peder på morslinjen. Moren, Anne Mathea Alstad (1835-1916) var datter av Niels Pedersen fra Bjerke, sønn av gårdbruker Peder Nielsen Bjerke og Berthe Christophersdatter Gaarder. På Gaarder har der vært bosetning tilbake til 300 e.kr. Bror til Berthe Christophersdtr Gaarder Bjerke var Ole Christophersen Gaarder Alfstad. Alfstad med ekserserplassen Sukkestadsletten og landhandleri hørte til de største gårdene på Toten. Her sto Alstadsteinen, en bauta fra vikingetiden, og det gamle retterstedet Alstadhaugen. På Sukkestadsletten øvet Kongens dragoner, i landhandleriet omsattes det ”militære varer”, og på kvarteret på Alfstad Nedre ble der i 1863 anlagt en bowlingbane, som enestående i Norden.

Peder hadde 4 søsken, den eldre halvsøsteren Gerda (Anne Dorthea Frederikke Johanna Gerhardine) f. 1868, de yngre brødrene Jon Ole f. 1874 og Erik Pontoppidan f. 1878, og yngst søsteren Brita Kristine f. 1881. Min farfar (Jon) Ole vokste opp sammen med Peder og var den som levde lengst, døde 1967. Den yngre broren Erik Pontoppidan med navn etter biskopen i Nidaros 1673-1678, døde 2,5 år gammel 4.nov.1880. Yngre søsteren Brita (Kristine) døde 17-mai 1924.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 1

Innledning: Under årene 1885 – 1892 ble Trondheim nesten årlig besøkt av Axel Paulsen, som i mars 1885 beseiret hollenderen van der Zee i et distanseløp på Frognerkilen og ervervet seg tittelen ”The Champion of the World”. Axel Paulsen var en stor inspirator for kommende utøvere av skøytesporten med sine oppvisningsløp innen både kunstløp og hurtigløp. Peder Östlunds æra som skøyteløper i eldre klasse faller sammen med tiden sköiteklubben hadde banen på Museumsplassen på Kalvskindet (1889 -1900). Om sommeren ble banen utleid til Trondhjems Velocipedklub (TVK) som anla velodrom. Her virket broren Ole Östlund som sammen med Wilhelm Henie (far til kunstløperen Sonja Henie) fra Christiania (Oslo), var blant verdens beste fremste banesyklister (bio; Ole Östlund 1874-1967).

Sköitebanen på Museumsplass 1896

Sentral for sköiteklubben i etableringen av banen på Museumsplassen var Nicolay Klinge sammen med Olaf Grilstad, og klubbens formann i påfølgende 25 år Arthur Motzfeldt. Etter at tomten på Museumsplassen i 1900 ble avhendet til særdeles gode penger for sköiteklubben deltok Peder Östlund som klubbens inventarforvalter 1900-01 og banemester 1901-02 i etablering av sköiteklubbens nye 400m bane på Öya, som fikk sin internasjonale anerkjennelse med tildeling av Europamesterskapet 1901, og bygging av gangbroen i tre fra Kalvskindet til Öya.

I kulissene til Östlund-brødrenes seiersgang på idrettsbanen var den tiltagende politiske strid i Norge om unionsoppløsning med Sverige. Med en far utflyttet fra gammelt norsk område i Jemtland, kan det ikke ha vært enkelt å unngå motarbeidelse, ”mobbing”, også i Trøndelag som dog hadde naturlig samkvem over Storlien og Verdal med Jemtland. I boken ”Idrætt for alle” av skøyteløper Lasse Efskind og roer Åke Fiskerstrand utgitt 1974, står å lese;

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 2

Det var naturlig at Peder og Ole Östlund tidlig kom i kontakt med sjølivet og seilsporten. Familien bodde like ved kanalen hvor lystseilerne og losene hadde sine båter. Som gutter og ungdommer må der påregnes at Peder og Ole begge var med som mannskaper om bord hos kondisjonerte Trondheimsfamilier som Hoff og Kvärnø. Trondhjems Seilforening ble stiftet 1895. At faren, skreddermester Johan Östlund også handlet med J.A.Klinge knyttet båndene både til sjøen og isen. Sjøfarer Jacob Klinge var far til Pauline Klinge som ektet sjøkaptein Carl August Hermanstad, og de fikk flere barn, hvorav datteren Johanne Hermanstad og Ole Östlund fant hverandre før århundreskiftet, og før Peder og Ole dro til Amerika i mai 1902. Nicolay Klinge utviste gjennom mange år en stor uegennyttig innsats for sköiteklubben.

Således når Peder og Ole Östlund kom tilbake til Trondheim fra Amerika i 1905 fulgte de opp sine tidligere engasjement i byens sportslige aktiviteter. Peder gikk igjen inn i sköiteklubbens styre som banemester 1906-1907 og 1907-1908. Klubben hadde fått seg tildelt verdensmesterskapet på sköiter 1907. Ole ble mangeårig viseformann i Seilforeningen, men også Peder tok del i seilforeningens indre liv som kasserer 1907, styremedlem 1908 og formann av regattakomiteen 1917. Det var dog sköiteklubben som var hans hjerte nærmest. Han var klubbens formann under femtiårsjubileet i 1926 med verdensmesterskap i Trondhjem med Ivar Ballangrud som mester første gang. Under verdensmesterskapet i Davos i 1938, førti år etter at han selv tok det første verdensmesterskapet i Davos 1898, var han å finne som gjest på Ærestribunen, da klubbens løper Ivar Ballangrud tok sitt fjerde verdensmesterskap.

- 1885-86; Under sköitesesongen 1885 -86 ble det avholdt to premieløp, det ene på sköiteklubbens bane ved Arbeiderboligen på Gassverkstomta 14. feb. 1886, og det andre på Jonsvandet (Kilevandet) 28. feb. 1886. Peder Östlund deltar i premieløpet på Gassverkstomta i klassen Hurtigløp for yngre under 17 år med 21 deltagere, og hvor han får en tredje plass etter S. Gregersen og H. Paasche. (ref, TSK 50 år s71). - 1886-87; Klubbens premieløp fant sted 6. feb. 1887 på klubbens sköitebane på Gassverkstomta som hadde en omkrets av ca 200m. ”Peder Östlund, som den gang var i yngre klasse (under 17 år), nådde opp til 2den premie” (litt. 1, TSK 50 år). - 1887-88; Klubbens premieløp 12 feb. 1888; ”Peder Östlund blev denne gang nr. 1 i yngre klasse.” (TSK 50 år s 74) - 1888-89; Klubbens årlige premieløp avholdt 24. feb. 1889 under svært gode forhold. Hurtigløp eldre klasse går over 1609m. 4 deltakere starter med vinner Lauritz Noodt på tiden 3.10; Sigurd Dahl 3.22 4/5. Peder deltar ikke. Han fyller 17 år 7. mai det året og uklarheter med hensyn til klasseinndelingen, yngre eller eldre klasse, kan være årsaken? - 1889-90; Klubbens årlige premieløp ble avholdt under dårlige forhold 24. feb. 1890 (TSK50 år s75). Løpet må ha vært det første løpet avholdt på den nye banen på Museumsplass, Kalvskindet sesongen 1889-1900. Banen var 270 m men ble i 1894

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 3

utvidet til 333m. Peder Östlund deltok i klassen for eldre løpere og ble nr. 2 på distansen 1 engelsk mil, 1609m, etter vinner Ingvald Ottesen fra Hamar som satte banerekord med tiden 3.4 1/5. Noodt, P. Östlund og Lefstad deltok i de nationale løp på Hamar 17. mars 1890 hvor Peder Östlund fikk 1ste premie på 5000m. - 1890-91; Til landstevnet på Hamar 11.feb 1991 ble Peder Östlund sendt, men nådde ikke opp (TSK 50 år s138). I klubbens hurtigløp over 1 engelsk mil yngre klasse (15- 17 år) deltok 18 løpere. I eldre klasse deltok 3 løpere hvorav 2 startet. Peder Östlund vant med ny banerekord 3.3 2/5 og fikk gullmedalje foran L.Noodt, som hadde 3.6 og fikk sølvmedalje (TSK 50år s75).

- 1891-92; Klubbens gjennom tidene første nasjonale løp ble avholdt 24. jan 1892 over distansene 3 og 1 engelsk mil og kunstløp. I hurtigløp startet 10 deltakere hvorav 2 fra Hamar og 3 fra Christiania (Oslo). Peder Östlund vant begge løpene med to nye verdensrekorder; 3 engelsk mil (gullmedalje) på 8.56 1/5 og 1 engelsk mil (ærespris) på 2.49 3/5. Løp for gutter og juniors ble avholdt 21 feb. 1992. Ole Östlund som ennu ikke var 18 år fikk sølvmedalje over 1 eng. mil på tiden 2.57 2/5. Peder Östlund satte den 11. mars 1892 ny verdensrekord i et rekordløp over ½ eng. mil med tiden 1.18 4/5 og tildeltes rekordmedalje. På dette tidspunkt var Peder Östlund i en alder av 19 år (født 7.5.1872) allerede av verdens beste løpere med 3 verdensrekorder. Nasjonalt deltok Peder Östlund det året i Norgesmesterskapet sørpå. Ingen mesterskapsmedalje ble utdelt, da ingen seiret i 2 løp. Östlund vant ¾ mile løp, og ble nr 2, resp 3 i 3mile og 1 mile løpene. Sommeren 1892 ble det internasjonale skøyteforbundet etablert med offisielle verdensmesterskap over 500m, 1500m, 5000m og 10000m. - 1892-93;Ved Kristiania Sportsforenings mesterskapsløp 15. jan. 1893 vant Peder Östlund 5000m og Ole Östlund fikk to tredjepremier i 500m og 1500m løpene. Ingen Norgesmester ble utnevnt. Sköiteklubben arrangerte nasjonalt hurtigløp og kunstløp 28. og 29. jan. 1893. Hurtigløp fant sted over distansen 500m, 1500m og 5000m. Peder Östlund seiret i to løp 1500m og 5000m med tidene 2.37 1/5, 9.45 1/5 og ble nr 2 på 500m med tiden 0.50 1/5 etter Alfred Næss, Kristiania, som vant med tiden 0.50. Peder Östlund ble tildelt klubbens store gullmedalje, Alfred Næss den lille, og de øvrige fikk sølvmedaljer. Ole Östlund ble nr 3 på 1500m med tiden 2.43. I de nye mesterskapsløp i Kristiania 18de og 19de feb. fikk Peder Östlund gullmedalje på

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 4

1500m og sølvmedalje på 5000m. Ingen mester ble kåret. Begge brødrene Östlund deltok i de internasjonale løp på Hamar 25de og 26de feb. Peder Östlund satte ny verdensrekord på 1500m med 2.32 3/5 og markerte seg internasjonalt som løper med en 2ndre plass på 5000m etter Einar Halvorsen, Hamar, som satte verdensrekord med 9.07. Etter initiativ fra Trondhjems Sköiteklub gikk Kristiania, Hamar og Trondhjems Sköiteklubb sammen om dannelse av Norges Sköiteforbund. Forbundet skulle ledes av den klubb som arrangerte Norgesmesterskap kommende år, hvilket for 1994 ble Hamar. - 1893-94; Under mesterskapsløpene på Hamar 4. feb. 1894 ble sköiteforbundet, som etablert året før, konstituert. Det ble bestemt at Norgesmesterskap skulle gå over 3 løp 500m, 1500m og 5000m, hvorav mester ble den som hadde minst to seire. Ole Östlund deltar i 1894 sammen med Mauseth og Dahl, men ingen når opp. Norgesmester blir Einar Halvorsen, Hamar. Peder Östlund deltar i verdensmesterskapsløpene i Stockholm 10de og 11te feb. og vant en sølvmedalje på 1500m og en bronsemedalje på 500m. (TSK 50år s140). I Europamesterskapet på Hamar 24de og 25te feb. seiret Peder Östlund på 1500m og forbedret sin verdensrekord til 2.28 4/5. På 500m og 5000m ble han nr. 3 og 4. Sköiteklubbens præmieløp ble det året avholdt 26. februar med 20 løpere hvorav 3 fra Hamar. Utmerket vær, men kaldt og trå is. Peder Östlund vant 1500m og 500m med tidene 2.36 1/5 og 0.49. Han ble nr 3 på 5000m med tiden 9.30 2/5 som ble vunnet av Filip Petersen, Hamar, på 9.21 2/5. Ole Östlund ble nr 4 på 1500m med tiden 2.43 og nr. 2 på 5000m med tiden 9.29 3/5. (TSK 50 år s 79 og 80). Peder Östlund fikk klubbens store gullmedalje, Filip Petersen lille gullmedalje og de øvrige sølvmedalje. - 1894-95; Peder Östlund reiste sommeren 1894 til søsteren Gerda i Amerika. Gerda hadde reist over til Utah og Salt Lake sommeren 1892, men blitt syk om bord og mistet sine papirer. For å tjene penger til tilbakereisen virket Peder året 1895 som skredder i Minneapolis. I et vennskapsløp mot den Amerikanske mester John Johnson av svensk avstamning, vant de et løp hver. - (I Trondheim avholder sköiteklubben norsk mesterskap på egen bane 2den og 3dje februar 1995 med 14 hurtigløpere anmeldt, hvorav 5 av 6 fra Kristiania ikke møtte. Ole Östlund ble nr 3 på 500m, nr 4 på 1500m og delte 3dje plassen på 5000m med tidene 49.6, 2.39 og 9.13.4. Wilhelm Mauseth som var en venn av Östlund brødrene gjennom hele livet, vant to løp og ble Norgesmester. Hans tid på 500m, 46.8 var ny verdensrekord. Ole Östlund ble nr. 3. Under verdensmesterskapsløpene på Hamar 23de og 24de feb. ble Ole Östlund nr 5. Verdensmester det året ble Jaap Eden fra Holland som hadde ligget i trening på Hamar understøttet av sin egen klubb i Holland. Jaap Eden topper i 1995 adelskalenderen og det skulle enda ta noen tid før Peder Östlund som var i Amerika erobret den plassen. ) - Høsten/senvinteren 1895 er Peder Östlund igjen å finne i Trondhjem, i tide til å kvalifisere seg for deltakelse i internasjonale mesterskap sesongen 1895-96.

I boken ”Norges Flagg på Seiersmasten” utgitt av Gyldendal Norsk Forlag, 1947, står side 25, ”Hamartiden” kulminerer under de 4 besøk av Eden. Hans skarpeste konkurrenter var Einar Halvorsen samt trønderne Mauseth og Østlund. Østlund var ennå for ung, og

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 5

Eden sluttet før Østlund kom på toppen.De tilhører derfor som også Eden og Hagen, egentlig to forskjellige epoker. Vi forbinder ikke Østlund med Hamartiden. Vi husker ham best som den første norske rekordsetteren i Davos. Her innleder han en serie norske opphold, som knytter noen av Norges største idrettsbedrifter til den lille sveitsiske alpeby.

- 1895-96; Meget ugunstige værforhold tillot ikke eget premieløp i Trondhjem det året. Klubben avholdt et prøveløp hvorved W.Mauseth og Peder Östlund, som var kommet tilbake fra Amerika, blev uttatt til et uttakningsløp på Hamar 12. jan 1896 for deltakelse i Europamesterskapsløpene i Hamburg 28 og 29. jan 1896. Uttakningsløp over 3 distanser med to første og en tredje plass til Peder Östlund, som vinner.

Med mangel på trening ble Peder Östlund nr 2 på 1500m og nr 2 på 10.000m under Europamesterskapet 1896 hvor han og Wilhelm Henie var uttatt til å representere Norge. Han startet ikke i løpene om ettermiddagen grunnet den bløte isen. Den lettere Wilhelm Henie, Kristiania, ble nr 2 i Europamesterskapet med fire 3djeplasser. Mesterskapet ble vunnet av Julius Seyler fra Tyskland. Under Norgesmesterskapsløpene i Kristiania 1ste og 2ndre februar 1896 ble Peder Östlund nr 2 på 500m bare slått av Alfred Næss, Tjalve med 2/10. 1500m ble vunnet av Wilhelm Mauseth fra sköiteklubben (TSK) med Peder Östlund på andre plass. For å bli mester måtte 2 av 3 løp vinnes. Det står mellom Næss og Mauseth. Peder velger å ikke starte på 5000m. Wilhelm Mauseth vinner og sikrer med to seire Norgesmesterskapet til Trondhjem. Verdensmesterskapet 1896 går i St Petersburg 7. og 8. feb. Ingen nordmenn starter. Jaap Eden fra Nederland blir mester for tredje gang med Gustaf Estlander fra Finland på andre. Europamester Seyler når ikke opp. - 1896-97; Peder Östlund er valgt inn som suppleant til sköiteklubbens styre med formann A. Motzfeldt. Et verv han har frem til han for sesongen 1900-1901 blir valgt til fullverdig styremedlem. Den milde vinteren tilsa ingen representasjon fra Norge i Europamesterskapet i Amsterdam 12. og 13. jan. 1897. Klubbens premieløp som i 1897 skulle vært Norgesmesterskap, ble avholdt 6te og 7nde feb. uten deltakelse sørfra. Kristianialøperen Alfred Næss var reist til verdensmesterskapet i Montreal. Peder Östlund vant klart alle løp foran klubbkameraten Wilhelm Mauseth, og som seierherre på alle 3 distanser fikk han klubbens store gullmedalje, og rekordmedalje for sin nye verdensrekord på 500m med 46 3/5. Ingen norgesmestertittel ble imidlertid utdelt det året, ettersom deltakerne sørfra uteble, selv om resultatene tilsa det. - 1897-98; Peder Östlund blir verdensmester i Davos under internasjonalt stevne 6te og 7de feb. 1898. Östlund reiste ned til Davos i begynnelsen av jan. 1898 for å forberede

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 6

seg til løpene. Med fall (”historien om jernstangen”) på 500m vant han de 3 øvrige løp med klar margin. Han satte ny verdensrekord på 1500m med 2.23 3/5 (TSK 50 år s143). Tidligere hadde bare kanadieren Mc. Cullock (1897), nederlenderen Jaap Eden (1893, 1895, 1896) og irskamerikaneren Donoghue (1891) innehatt denne tittel. Ingen verdensmester ble utnevnt 1894 (uavgjort). Til Europamesterskapet i Helsingfors 19. og 20. feb.1898 var Norge representert ved Alfred Næss, Kristiania, som ikke nådde opp. Gustaf Estlander fra Finland ble Europamester på hjemmebane. Estlander er kjent som en stor seilbåtkonstruktør, og ble på 1920-tallet svensk statsborger. Sköiteklubben hadde 1898 fått seg tildelt Norgesmesterskap i hurtigløp og Europamesterskap i kunstløp. Norgesmesterskapet i hurtigløp ble avholdt 26de og 27de feb. i Trondheim under ugunstige forhold. Peder Östlund var overlegen i alle tre løp og ble Norgesmester foran sköiteklubbens Edvard Engelsaas med stor margin. Alfred Næss fra Kristiania startet ikke. - 1898-99; Peder Östlund vinner Europamesterskapet i Davos 16de og 17de jan. 1899. Mesteren fra 1897 Gustaf Estlander blir nr. 2. I et internasjonalt løp over 1000m setter Östlund ny verdensrekord med 1.38. Estlander nr 2 med 1.42.0. På den her tiden er Östlund og Estlander av verdens beste sköiteløpere. Peder Östlund forsvarer verdensmesterskapstittelen under internasjonal løp i Berlin 4de og 5te feb.1899. På 10.000m får Peder Östlund ødelagt begge sine sköitejern grunnet fall på den løse isen, men fullfører løpet. Foruten Verdensmesterskapsmedaljen og tre Gullmedaljer som 1ste premier mottar han en Keisermedalje i gull med Keiserens portrett og navneskrift. Dette året avholder sköiteklubben kun premieløp for gutter og juniors. Norgesmesterskapet ble avholdt i Kristiania 26 feb. 1899. Europa og Verdensmester Peder Östlund går oppvisningsløp over 1000m begge dager, og starter ikke i selve norgesmesterskapet. Alfred Næss fra Kristiania ble mester.

- 1899-1900; Sköiteklubben avholdt norsk mesterskapsløp 11te feb. 1900 med Edv. Engelsaas som mester. Peder Östlund deltok ikke, han representerte klubben i Europa . Ole Östlund starter, men når ikke opp. Dette var siste mesterskapsløp på klubbens bane på Museumsplassen, før banen på Öya overtok sesongen 1900-1901. Peder Östlund var i Davos for forberedelser til Europamesterskapet i Budapest 4. og 5. feb. 1900. Løpene ble grunnet det milde været flyttet til Czorba 15 mil fra Budapest, hvor Peder Östlund seiret i alle løp. Foruten 4 Guldmedaljer og Europamesterskapsmedalje mottar Östlund en praktfull Ærespremie til 1000kr’s verdi. Nr 2 i mesterskapet blir

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 7

Estlanders etterfølger Franz Wathén fra Finland. Uken etter 10. og 11. feb. 1900 (samme helg som Norgesmesterskapet avholdes i Trondhjem) deltok Peder Östlund i Internationale løp i Davos som også er det årets reelle verdensmesterskap, og vinner alle 5 oppsatte distanser. Han setter verdensrekorder på 4 distanser, 500m 45 1/5, 1000m 1.34, 1500m 2.22 4/5, 10.000m 17.50 3/5 og personlig rekord på 5.000m med 8.51,8. Med personlige rekorder på alle de fire klassiske distansene inntok Peder Östlund en suveren topplassering på adelskalenderen, og var den første som brøt sköitesportens lydmur, 200 poengsbarrieren med sine 199.443 (litt. 6). Premiehøsten besto av 5 Gullmedaljer, 4 Rekordmedaljer i Gull, og 1 for stevnets hurtigste Løper samt 5 Ærespræmier. - Etter en meget spesiell togreise hjem til Kristiania (les historien om Keiserlig kurerekspress gjennom Tyskland) starter Peder Östlund i det offisielle verdensmesterskapet i Kristiania 24. og 25. feb. 1900 med bare deltagere fra Norge.

Bidrag til boken ”Idrætsminder” utgitt av Oslo Distriktslag for Idræt 1924.

- Under mesterskapets første dag vinner Peder Östlund 500m og blir nr 2 på 5000m, 9s etter sköiteklubbens Edv. Engelsaas. Mesterskapet er mest at regne som et norsk mesterskap, da utlendingene uteblir. I så måte var de internationale løpene i Davos uken før mere å regne som verdensmesterskap, hvor Östlund har vist sin styrke gjennom 4 nye verdensrekorder, topp på Adelskalenderen, og førstemann i verden under 200 poeng. Engelsaas blir nr 3 på 500m etter Östlund og Alfred Næss, Kristiania. Vinner Engelsaas, eller Östlund begge søndagens løp vil

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 8

verdensmesterskapet forbli i Trondhjem. Engelsaas slår Næss på 1500m og vil med seier på 10.000m bli mester om ikke Peder Östlund slår ham på sin spesialdistanse 1500m. Peder Östlund bryter sitt 1500m løp og velger ikke å stille til start på 10.000m. Dermed vinner Engelsaas begge søndagens løp med tidene 2.38,4 og personlig rekord på 10 000m med 20.09,4. Med 3 seire blir Engelsaas mester, og verdensmesterskapet forblir i Trondhjem for tredje år på rad. Det skal enda gå flere år før Kristiania får sin første verdensmester, Oscar Mathisen som ble mester i Davos 1908 med ny verdensrekord på 1500m, Peder Östlunds spesialdistanse. Øverst på Adeskalenderen troner i 1908 fortsatt Peder Östlund. - - 1900-1901; Peder Östlund er valgt inn i klubbens bestyrelse som innventarforvalter. Styret av 1900 består av 10 medlemmer og 3 suppleanter mot tidligere 5 + 3. Ole Östlund er valgt inn blant styrets suppleanter. Klubbens 25 års jubileum feires 1901 med Europmesterskapsløp på den nye banen på Öien (Øya).

Fra Sköiteklubbens 50 års jubileumsbok. Peder Östlund i midten, bak klubbens mangeårige formand Arthur Motzfeldt. De övrige styrelsesmedlemmer er; Olaf Grilstad, Nicolay Klinge, T. Hoff, L.Noodt (1ste sekretær), Johan Kunig, O.Rendal (2nden sekretær), Oscar Holthe (banemester), H.N.Stabell (næstformand).

- Sköitebanetomten på Museumsplassen er i 1900 avhendet til særdeles gode penger for sköiteklubben og ny 400m bane på Øya anlagt til bruk sesongen 1900- 1901. Peder Östlund er igjen i Davos for deltakelse i de Internasjonale løpene 12. og 13. jan 1901 hvor han vinner alle de tre gjennomførte distanser 500m 47.2, 1500m 2.50.0 og 5000m andre dag på 9.50.0. Tidene tyder på at forholdene har vært ugunstige sammenlignet med året før, med bløt is hvormed kun 3 løp ble avholdt. Peder hadde klok av erfaring

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 9

fra 10.000 m løpet under VM i Berlin 1899, hvor sköitejernene ble ødelagt på den bløte isen, fått laget bredere sköitejern til bruk på bløt is -mildværssköiter.

- Forfatteren med Peder Östlunds bredere sköitejern for bløt is. Bilde tatt av Byavisa Trondheim på Leangen kunstisbane i forbindelse med sköiteklubbens 130 årsjubileum i 2006.

- Ledelse av Norges Sköiteforbund tilligger i 1901 Kristiania som avholder Norgesmesterskap på den nye 400m banen på Frogner 26-27 januar 1901 med Rudolf Gundersen, Kristiania som mester. Fra sköiteklubben blir Asbjörn Bye best med en 3dje plass. Mesteren fra året før Edvard Engelsaas når ikke opp, han blir nr. 7 på 500 og 12 på 5000m. Peder Östlund deltar ikke. - Europamesterskapet avvikles helgen etter på banen på Öya 2-3. feb. 1901. 10 løpere stiller til start hvorav kun 1 utenlandsk, David Jahrl fra Sverige. Fra sköiteklubben deltar hverken tittelforsvarer Peder Östlund, eller verdensmester Edvard Engelsaas. Sköiteklubbens Asbjørn Bye vinner 500m og 1500m og Rudolf Gundersen fra Kristiania 500m og 10.000m. Med to seire til to løpere blir ingen mester utropt (uavgjort). - Verdensmesterskapet i Stockholm avholdes uken etter 9. og 10. feb.1901 med 13 deltakere, hvorav 2 fra Norge, Rudolf Gundersen og Martinus Lørdahl, begge fra Kristiania. Mesterskapet vinnes av F. Wathén fra Finland med Gundersen som nr. 2. (Wathen reiste i togkupeen sammen med Peder Östlund fra de Internasjonale løpene i Davos 1900 hvor Peder vant alle distanser.) - Oscar Holthe er den som i 1901 ivaretar Trondhjems-klubbens ry innen kunstløp, og vinner Norgesmesterskapet i Kristiania og tilkommer 1ste premie i internasjonalt løp i Stockholm. (Oscar Holthe virker rundt 1920 som trener for Norges berømte kunstløperske Sonja Henie, som sammen med sin far Wilhelm Henie ofte besøker Trondheim og har oppvisningsløp under klubbens 50 års jubileum i 1926, med Peder Östlund som formann.) - 1901-1902; Peder Östlund sitter i styret for sköiteklubben som banemester, og Ole Östlund er 1ste suppleant til styret. Europamesterskap avholdes i Davos 18-19 jan 1902, og Verdensmesterskap 22-23 feb. i Helsingfors. Ledelsen av Norges Sköiteforbund tilligger i 1902 Hamar og der holdes ikke uttakningsløp. Verdensrekordholder Peder Östlund som ikke deltok i mesterskap sesongen 1900- 1901, blir ikke tatt ut for Norge. Norgesmesterskapet avholdes først 8-9 mars 1902,

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 10

etter de internasjonale mesterskap. Oluf Steen fra sköiteklubben blir nr. 3. Edv. Engelsaas som heller ikke deltar, dør i august 1902 etter hjertetrøbbel, nesten 30 år gammel. - Skøitebanen som denne sesongen åpnet 15 des, stenges etter å ha vært åpen i 44 dager, den 22. mars1902. Ansvaret som banemester er utført for sesongen, og Peder med broren Ole reiser til Amerika for å tilegne seg internasjonal erfaring som skreddere (Anglo-American Style). De reiser ut fra Kristiania med Atlanterhavsbåten ”Oscar II” og ankommer Ellis Island 6. mai 1902. I Minneapolis får Peder post hos sin arbeidsgiver fra 1895, mens Ole må finne seg annen skreddermester å virke for.

- 1902-1906: Brødrene virker som skreddere i Minneapolis. At Peder ikke har lagt sköitene på hylla, fremgår av brev fra Ole hjem til familien i Trondhjem. Sommeren 1902 søker Peder å få til sköiteløp i Montreal og da det ikke blir av retter han blikket mot Budapest? Noe løp blir der ikke, men Peder holder treningen. Der er ingen som finner å ville møte til dyst mot Mesteren som fortsatt har sine verdensrekorder, som nr 1 i verden. Med konjunkturene rettes blikket østover mot Boston hvor behovet for ”hatmakers” er stort. Kontakten med familien i Trondhjem holdes vedlike. Mot årskiftet 1904-1905 er det klart at unionen med Sverige går mot oppløsning. Yngstesøsteren Brita Kristina skal gifte seg med kystlos Carl Johan Sevrin Svendsen (Karl Svendsen) i april 1905. Peder er anmodet om å være forlover, og brødrene med eldstesøsteren Gerda reiser til Trondhjem. - 1906 – 08; Stortinget godkjenner oppløsning av unionen 9. okt. 1905 med valg av Haakon VII som ny konge i Norge. Trondhjem opplever i 1906 signing av Kong Haakon VII i Nidaroskatedralen. Det avholdes ”signingsregatta” på Trondhjemsfjorden i regi av Trondhjems Seilforening - og i 1907 skal sköiteklubben arrangere det første verdensmesterskap i Norge etter Unionsoppløsningen, med Kong Haakon VII tilstede på tribunen. - Etter hjemkomst til Trondhjem i 1906 har Peder Östlund tatt opp sitt virke i sköiteklubben. Hans posisjon som verdens fremste sköiteløper er fortsatt ikke truet, og

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 11

det kan synes som han ikke helt har sluppet tanken om å vende tilbake til konkurransebanen. Peder Östlund trer igjen inn i klubbens styrelse som banemester, et verv han hadde 1901-1902 før brødrene dro til Amerika. Som banemester har han mulighet til å trene på isen selv om banen offisielt ikke er åpen. Peder Östlund virker som klubbens banemester 1906-1907 og 1907-1908, før han trer ut av sköiteklubbens styrelse, og ikke er å finne tilbake i oversikten over styremedlemmer før sesongen 1914-1915. - Norgesmesterskapet i 1907 på Hamar skal avholdes etter de internasjonale mesterskap. Noe uttakningsløp forut for de internasjonale mesterskap avholdes ikke. Europamesterskapet avvikles 2-3 feb 1907 i Davos hvor Sköiteklubbens Oluf Steen blir nr 2 etter Möye Öholm fra Sverige som blir mester.

Skøitebanen på Öya under VM 1907, banemester Peder Östlund.

- Oluf Steen fra sköiteklubben vinner 500m under verdensmesterskapet i Trondhjem 21 og 22 feb 1907. De andre distanseirene deles mellom deltagerne fra Finland, og ingen mester kåres. Fra sköiteklubben deltar foruten Oluf Steen, Martin Sæterhaug og John Röst. Der ble dekket til festlighet i Frimurerlosjens lokaler med Kongen tilstede. - Skulle Peder Östlund fortsatt ha et ”come back” i tankene må det være sesongen 1907- 1908, og han fortsetter som banemester. Verdensmesterskapet skal igjen avholdes i Davos 10 år etter hans første internasjonale mesterskap i 1898. Han holder fortsatt posisjonen på toppen av Adelskalenderen, men årene går også for den gamle mester. Norgesmesterskapet 1907 ble avviklet etter de internasjonale mesterskap, hvilket avskar muligheten for kvalifisering til deltakelse i EM og VM 1907. Nå på tampen av sesongen og etter selskapelighetene under og rundt VM på hjemmebane føler den gamle mester seg trolig ikke i form til å hamle opp med årets løpere under Norgesmesterskapsløpene på Hamar 9. og 10. mars 1907, og avstår fra deltakelse. Sköiteklubbens Martin Sæterhaug, Oluf Steen og John Røst blir nr 2, 3 og 5. Vinner er Oscar Mathisen, Kristiania, uten distanseseier og bare 2 plasspoeng foran Sæterhaug og Steen.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 12

- Skal Peder Östlund på nytt kvalifisere seg til deltakelse i internasjonale løp må det skje under norgesmesterskapet 1908 som skal finne sted på Frogner 18-19. jan 1908. Dette år forut for Europamesterskapsløpene i Klagenfurst 2-3. Feb. 1908 og Verdensmesterskapsløpene i Davos uken etter. Å finne tilbake til gammel form krever sitt. I sköiteklubben har han flere nye gode løpere å måle seg mot herunder fjorårets toer fra norgesmesterskapet 1907, Martin Sæterhaug. Skøitebanen åpner 13 des. 1907, og der er gode muligheter for å måle krefter dem mellom. Steen, Røst og Östlund reiser ikke til start under norgesmesterskapet på Frogner 18-19. jan 1908. Noen kvalifisering til internasjonale løp blir det ikke. Derimot blir Trondhjemsklubbens Martin Sæterhaug norgesmester med plasspoeng 5 foran Kristiania’s Oscar Mathisen og Sigurd Mathisen med plasspoeng 7. - Europamesterskapet 2-3 feb. i Klagenfurst vinnes av tittelforsvarer Möye Øholm fra Sverige med Oscar Mathisen som nr 2 og Martin Sæterhaug nr. 4. - Verdensmesterskapet 8-9 feb.1908 i Davos blir vunnet av Oscar Mathisen, som med tiden 2.20,8 på 1500 m er den første som sletter en av Peder Östlunds verdensrekorder fra Davos 1900. Martin Sæterhaug blir no 2. i mesterskapet. - En ny tidsepoke har begynt. Det skal enda ta noen år før Peder Östlund fravristes sin plass på toppen av adelskalenderen, og andre av hans verdensrekorder vil enda stå i mange år, men den gamle mester parkerer konkurransekøytene på hylla. Som banemester har han vært til inspirator og hjelp for mange på isen.

Peders sorti som aktiv skøyteløper Årene etter at brødrene ble nasjonalt profilert fra 1892 kan ikke ha vært enkle for familien Östlund i et Norge preget av unionsstrid. Unionskonflikten var ikke usannsynlig medvirkende til at søsteren Gerda reiste til Amerika og Salt Lake i 1892 og Peders første reise til Amerika høsten 1894. Da Peder var tilbake på banen i januar 1896 kvalifiserte han seg gjennom uttakningsløp i Hamar (1,1,3) til deltakelse i Europamesterskapet i Hamburg 28-29 jan. 1896, sammen med Wilhelm Henie. Under Norgesmesterskapet det året trakk han i ridderlighet seg fra det siste løpet, og klubbkameraten Wilhelm Mauseth , kunne med to seire ta mesterskapet hjem til Trondhjem. Under Norgesmesterskapet i Trondhjem 1897 vant Peder Östlund alle 3 løp foran fjorårets mester W. Mauseth, men Mesterskapstittel ble ikke utdelt det året, da ingen løpere møtte sørfra. Ingen nordmenn startet i EM i Amsterdam 1897. VM 1897 gikk i Montreal hvor Alfred Næss fra Kristiania deltok uten å nå opp, Oskar Fredriksen ble nr 7. EM 1898 ble avviklet i Helsingfors med Gustaf Estlander som mester. Alfred Næss fra Kristiania og Norge nådde ikke opp. Under VM 1898 i Davos, representerte Peder Östlund sammen med Oskar Fredriksen fra Tjalve, Norge, og hvor Peder Östlund ble mester med fall på 500m og 3 seire. Norgesmesterskapet i Trondheim 1898 vant Peder Östlund med stor margin foran klubbens Edvard Engelsaas. I 1899 er Peder Östlund eneste representant fra Norge under EM i Davos (1,1,1,1) og VM i Berlin (1,1,1,ff), og han mottar Keisermedaljen av Keiser Wilhelm personlig. Mesteren Peder Östlund går på anmodning, oppvisningsløp over 1000m begge dager under NM i Kristiania 1899, og deltar ikke i selve mesterskapet. Norgesmester blir Alfred Næss fra Kristiania foran skøiteklubbens Edvard Engelsaas. Peder Östlund forsvarer sitt Europamesterskap i Budapest 1900, og uken etter vinner han det internasjonelle stevne i Davos hvor han setter 4 nye verdensrekorder. Samme helg går norgesmesterskapet i

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 13

Trondheim hvor Edv. Engelsaas blir mester foran Carl Frantzen. Alfred Næss, Kristiania starter ikke. Verdensmesterskapet går i Kristiania helgen etter. Ingen fra utlandet starter under verdensmesterskapet hvor Peder Östlund vinner 500m (46,4) foran Alfred Næss (47,2) og Edv. Engelsaas (47,4). Engelsaas vinner 5000m (9.34,2) foran Östlund (9.43,0) og Rudolf Gundersen, Kristiania (9.49,0). På 1500m får Engelsaas tiden (2.38,4) og slår Alfred Næss (2.42.0). Ved at Östlund bryter sin spesialdistanse 1500 m blir Engelsaas vinner av distansen. Som under NM i 1896, da klubbkameraten Mauseth ble mester, velger Östlund ikke å stille til start på 10.000 meter, hvormed Engelsaas vinner 3 distanser og verdensmesterskapet forblir i Trondhjem. Peder uttrykte selv at han ikke var indisponert etter turen hjem fra Davos, men at Engelsaas gjorde fremragende løp på de lange distanser. Alternativet kunne blitt 2 seire til hver og ingen mester det året.

Sesongen etter var Peder Östlund igjen i Davos hvor han vant 3 distanser i et internasjonalt stevne 12 og 13 jan. 1901. Engelsaas klarte ikke å forsvare sitt NM i Kristiania 26 og 27 jan. 1901 – hvor han ble nr 7 på 500m og 12 på 5000m første dag, og startet ikke andre dag. Mesterskapet ble vunnet Av Rudolf Gundersen, Kristiania foran Carl Frantzen, Kristiania. Peder Östlund startet ikke. Under EM i Trondheim startet verken Peder Östlund eller Edv. Engelsaas. Ingen mester ble kåret (uavgjort) men Asbjørn Bye fra sköiteklubben ble nr. 3. Gundersen og Frantzen fra Kristiania representerte Norge under VM i Stockholm med en andre og en 4. plass. Under EM i Davos 1902 er Norge representert med løperne Schwartz og Gundersen fra Kristiania. Schwartz blir Europamester. Under VM i Helsingfors er Norge representert med 3 løpere, Gundersen, Schwartz og S. Mathisen samtlige fra Kristiania. Mesterskapet blir uavgjort. Der avholdes ingen uttagningsløp før løpene. Norgesmesterskapet blir først avholdt 8 og 9. mars (etter EM og VM) på Hamar hvor Gundersen vinner foran Schwartz og S. Mathisen med sköiteklubbens Oluf Steen på 5te. Östlund og Engelsaas starter ikke.

Unionsstriden i Norge tilspisser seg, og etter sesongens slutt 1901-1902 reiser Peder Östlund og broren Ole til Amerika, og ankommer Ellis Island 6. mai 1902. I Minneapolis får Peder arbeide hos sin skreddermester fra 1894/95 mens Ole må finne egen mester å gå i tjeneste hos. Søsteren Brita f. 1881 ser ut til å svare for ”Brødrene Östlunds” interesser i Trondhjem mens de er i Amerika. Brødrene hadde agentur på sykkelmerket ”Mercuri” med sykkelforretning først i Munkegaten så i Nordre gt, under firma ”Brødrene Östlund”, etablert 1898.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 14

Med utreisen til Amerika mai 1902 ser det ut til at Peder Östlund legger sköitene på hylla. Men av brev hjem til familien i Trondhjem fra broren Ole fremgår at Peder forsøker å få til løp i så vel i Montreal som i Budapest.

Unionsoppløsningen endrer situasjonen i Norge. Alle 3 søsknene i Amerika, Gerda, Peder og Ole reiser hjem til yngstesøsterens bryllup 5. april 1905. Ole Östlund savner seilsporten på Trondhjemsfjorden , og hans forlovede Johanne Hermanstad trives i bydelen Ila i Trondhjem, og ønsker ikke å reise til Amerika. 1906 skal den nye Kong Haakon VII signes i Nidaroskatedralen . Seilforeningen skal avholde signingsregatta på Byfjorden med utenbys deltakelse, og i 1907 skal sköiteklubben avholde verdensmesterskap med Kongen tilstede. Tiden for å reise tilbake til Amerika er ikke inne.

Men 7. mars 1905 ankommer båten ”Oscar II”, Ellis Island fra København. Om bord er Johan V. Jonsson (Jöns Jonsson) fra Hackås, farbrorsønn til Peder og Ole Östlund. Korrespondanse mellom Trondhjem og Hackås viser at familiene har kontakt, og martnan i Trondhjem trakk gjennom mange år folk til Trondhjem også fra andre siden av grensen. Familien etter Jöns (Johan) Jonsson bærer i dag etternavnet Johnson og har vokst seg stor i Oak Brookes utebfor Chicago i staten Illinois.

I Trondhjem vurderer Peder muligheten til å gjøre come-back til VM på hjemmebane i 1907, og går igjen inn i klubbens styre som banemester. Der blir ikke arrangert uttakningsløp, og det blir ingen deltakelse på Peder for Norge i 1907. (Alle tidligere motsetninger var nok ikke blitt borte med unionsoppløsningen. Peder hadde vært borte i flere år, og norgesmesterskapet gikk igjen på Hamar etter mesterskapsløpene.)

Deltakelse i VM i Davos 1908 – 10 år etter verdensmesterskapet 1898 krever kvalifisering under NM i Kristiania, januar 1908. I Trondhjem har flere gode løpere kommet til hvorav Martin Sæterhaug viser seg å være den fremste. Sæterhaug deltar i mesterskapsløpene året 1908 med gode resultater - han var nok da den beste av trønderne - det ville kreve mere å komme tilbake enn den gamle mester, etter år i utlandet, i klubbens styre og på tribunen, og i en alder av 35 år med større ansvar for familie og skredderiet - fant anledning og motivasjon til å gjøre. Forsakelser som igjen måtte til med å oppsøke dammene i Bymarka for istrening om høsten når isen ikke lå på stadion – deri ligger sortien – som en følge av livsutviklingen.

Hverken Peder, broren Ole, eller faren Johan Persson Östlund hadde noen høy personlig politisk profil, men de ble stigmatisert av andre som fant det ønskelig med "motstandere". Der satt nok en del opponenter i de radikale miljøene i Hamar og Kristiania (Tjalve). Det var vel en grunn til at "halv-svensken" ikke skulle vinne verdensmesterskapet i Kristiania 1900, etter suksessen ute Europa.

Peder Östlund har i perioden etter at brødrene kom hjem fra Amerika også virket som tillitsvalgt i Trondhjems Seilforening, stiftet 1895, hvor broren Ole Östlund er valgt til viseformann siden hjemkomsten i 1906. Peder Östlund er kasserer i Seilforeningen i 1907 og i 1908 er han også innvalgt i foreningens styre. Bymarka med gode muligheter for adspredelse så vel sommer som vinter er begge brødrene kjent med. Nå er det fotturer og skiturer om vinteren som tar over fra skøytegåing på de mange mindre dammene om høsten. Fjellseter Sanatorium og Turisthotell har i denne perioden sine beste tider med bl.a. besøk av Keiser Wilhelm. Om Peder Östlund igjen møtte Keiseren under dennes besøk i Trondhjem vites ikke, men det sies at Peder bisto med å få Keiseren til byen og Fjellseter, hvilket var til stor publikumsverdi for turisthotellet.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 15

Keiser Wilhelm på vei opp bakkene mot Fjellseter en gang rundt 1906-1910. (foto fra Trondhjems Skiklubs årbok)

Utenom skreddervirket ble det nå mere tid til andre aktiviteter som turer til fots og på sykkel også i fjell og utmark. Begge brødrene var siden før århundreskiftet, og livet ut medlemmer av Trondhjems Skiklub, og støttet opp om skiklubbens aktiviteter som funksjonærer ved de årlige Gråkallrenn. Peder virket året 1917-18 som leder av skiklubbens festkomite.

På gården til John Storli i Storlidalen i Trollheimen rundt 1908. Peder sittende på rekkverket til høyre i bildet.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 16

Mot ”Geithetta” 1908

Påsketider med vinter i fjellet.

Søndagstur med sykkel?

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 17

Søndagstur på beina - Peder nr 2 fra venstre i bildet.

I 1910 opprettes ”Norges Rigsforbund for Idræt” med Centralforeningen som forbund innenfor Riksforbundet. Riksforbundet satser på en sterkere utbygging av særforbundene som det etter 1900 hadde blitt stadig flere av, med styrking av spesialidretter. Oppslutningen om idretten økte, og tiden var moden for å legge gamle motsetninger bak seg.

- 1911;Verdensmesterskapet ble igjen avviklet i Trondhjem 25. og 26. feb. 1911 i forbindelse med klubbens 35 års jubileum. Æresdiplom ble da overrakt Arthur Motzfeldt som klubbens formann i 25 år, dessuten til herrene kjøbmand N. Klinge, kjøbmand H.N.Stabell, arkitekt Johan Kunig, kaptein Th. Hoff, kjøbmand Olaf Grilstad, urmaker Lauritz Noodt og kjøbmand W.B.Bøgh, for sine fortjenester som mangeårige medlemmer av klubbens bestyrelse, og til hr. Peder Östlund for fremragende deltagelse som hurtigløper.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 18

Peder har forbindelse med noen av sine venner i Amerika. Her et kort han fikk i september 1912 fra Paul Ytterdal i Seeatle, Washington.

Seattle Wash. 12-9/1912. Gode ven Peter;Vil overraske deg med et kort fra mig. Til forsiden. Jeg er lengst til venstre, det var photografert i fjor. Oklahoma City, Okla US Convention. Vordan staar det til med deg. Send meg et kort og la meg forstaa. Vennlig hilsen Paul Ytterdal.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 19

- 1914-1926; Det står skrevet i Store Norske Leksikon at brødrene Peder og Ole i 1914 overtar farens skredderi i Trondhjem. Dette er trolig en formalitet ettersom faren Johan Östlund f. 1835 nå er 80 år. - Fra sesongen 1914-1915 er Peder Östlund igjen å finne på listen over bestyrelsesmedlemmer i sköiteklubben . - Året 1916 går moren Anne Mathea bort i en alder av 81 år. - Faren Johan begynner også å skrante, som fremgår av brev 14 mars 1917 fra Peder til kusine Emma Olsson i Åre, Jemtland.

- -

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 20

- Sommeren 1917 virker Peder som regattasjef i seilforeningen .

- - Peder klar med ”startkanon” på Skansen - - Han er 1917-18 leder av festkomiteen i Trondhjems Skiklub. - Sesongen 1918-1919 virker Peder Östlund som nestformann i sköiteklubben.

- Sommeren 1919 (den 21.juni) går faren Johan Östlund bort. Peder Östlund er nå ikke å finne i sköiteklubbens styre på noen år. Han er nå å finne som aktiv innen skredderlauget. Skredderfirmaet er et av de fremste i Norge på denne tid.

1919 sammenfaller med etableringen av ”Norges Landsforbund for Idræt” som avløser til Riksforbundet og Centralforeningen. I 1920 blir med økende nedgangstider de klassepolitiske motsetninger mere fremtredende og det stiftes egne idrettslag for arbeidere. Idrettslaget Spartacus som ble dannet 1920 og Arbeidernes Idrettskomite som ble dannet i 1921var grunnlaget for Arbeidernes Idrettsopposisjon, som ble dannet i 1922 og ble til Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) som eget forbund i 1924. I Trondhjem ble Sportsklubben Falken stiftet 9. februar 1925 tilsluttet AIF, i motsetning til Trondhjems Sköiteklub som i 1893 tok initiativet til Norsk Sköiteforbund organisert under Centralforeningen.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 21

- I 1922 blir Peder Östlund valgt til sköiteklubbens formann. Han er nå 50 år og virker som sköiteklubbens formann i flere år til etter sköiteklubbens 50-års jubileum 26. feb. 1926, da klubben igjen avholder verdensmesterskap.

- Formand Peder Östlund (foran i midten), øvrige styremedlemmer – næstformann Kapt. Eriksen, sekretær N. Wefring, inventarforv. T. Hagerup, banemester K. Eggan - - Grosserer Wilhelm Henie er ønsket oppover av klubben med sin datter Sonja til oppvisning i kunstløp under mesterskapet. Den da 14 årige Sonja i sin blåe drakt tok banen og publikum med storm. Etter løpenes slutt utdeltes premier av klubbens formann Peder Östlund som spesielt takket hr. Wilhelm Henie for at han kom oppover med sin datter Sonja.

- Wilhelm Henie med datteren Sonja

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 22

- Det siteres fra TSK 50 år s133; ”En morsom og næsten rørende liten episode var det, da den gamle verdensmester Peder Østlund efter kunstløp oppvisningen lørdag gikk ut på isen og overrakte Sonja Henie en blomsterbukett. Den gamle og den nye tid møttes.” Verdensmestertittelen ble i 1926 vunnet av Ivar Ballangrud som også ble tildelt Sköiteklubbens vandrepokal og klubbens store gullmedalje. Dette var begynnelsen på en ekstraordinær karriere for Ballangrud som ble medlem av skøiteklubben, og bidro til gull og heder gjennom mange år, med seire i vinterolympiaden i Berlin 1936.

- Wilhelm Henie født 07.09.1972, samme år som Peder, dør brått 10.05.1937 mens han og hustruen Selma er i Amerika med datteren Sonja, som etter olympiaden 1936, satser på en internasjonal filmkarriære. Med det er en av Östlund-brødrenes gamle venner og konkurrenter fra isen og sykkelbanen gått bort i en alder av 64 år.

Sonja Henie og faren Wilhelm Henie i Amerika 1937

Konkurrenten fra Verdensmesterskapet 1898 og Europamesterskapet 1899 i Davos - seilervennen Gustaf Estlander hadde gått bort i 1930 bare 54 år gammel.

- I år 1938 vinner Ballangrud verdensmesterskapsløpene i Davos med den gamle mester fra 1898, Peder Östlund på ærestribunen. Etter seiersbanketten venter hjemreisen til Trondheim. Panserkameratene skriver (litt. 5) at Peder Östlund er svært ydmyk av natur. Peder Östlund velger å ta toget over Stockholm og Storlien til Trondheim for å inkognito unngå alt oppstyret og hyllesten, som han mente utelukkende skulle komme den nye mester Ballangrud til del. Sköiteklubbens formann plukker dog Östlund av toget i Hommelvik og kjører ham til Støren hvor han blir plassert i mesterskapskupeen sammen med Ballangrud. Ved ankomst Trondheim var gatene fylt med 20.000 mennesker som med heiarop hyllet både den nye og gamle mester.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 23

Davos 1938 Davos-banens første verdensmester 1898 Peder Östlund, TSK og verdensmester av 1938 Ivar Ballangrud, TSK

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 24

Året etter, i januar 1939 døde den gamle mester i en alder av nesten 67 år.

Johanne og Ole Østlund er svigerinne og bror. Gerda er halvsøsteren som bodde sammen med Peder i foreldrehjemmet i Sandgaten 41. Ole (Østlund) Svendsen er Peders nevø, sønn av søsteren Brita og kystlos Karl Johan Sevrin Svendsen. Hilda Hansen er Peders livsledsager (ugift) gjennom mange år.

Under krigen stilnet sköiteklubbens virksomhet hen. En rekke av klubbens medlemmer var dog med på avdukning av minnesteinen på Peder Östlunds grav på Tilfredshet kirkegård en høstdag i 1942, tre år etter at den gamle Peder døde, en vakker, høy gravstøtte med den gamle skøytemesters portrett innhugget. (TSK 100år s47).

Östlunds familiegravsted slik det fremsto rundt 1950. Tilfredshet kirkegård i Trondheim.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 25

Hvor gode var så Peder Östlunds prestasjoner som sköyteløper? Panserkameratene skriver i 2000; ”La oss se litt nærmere på hva Peder Östlund presterte 10. og 11te feb. i Davos for 100 år siden. Det ligger så mye mere i det enn at han toppet samtlige tabeller bortsett da fra 5000 meter hvor han av ren höflighet lot Jaap Eden få beholde sin siste rekord.” 500 meter rekorden sto seg i 6 år inntil Rudolf Gundersen gikk på 44.8 på samme bane i Davos. Under verdensmesterskapet i Davos 1908 lyktes det Oscar Mathiesen kun å slå Östlunds verdensrekord på 1500m. Den nye til Mathiesen lød på 2.20,8. Først i 1909 lyktes det Oscar Mathiesen å slå Peder Östlunds sammenlagt poengsum 199.433, og ta over Östlunds plass på toppen av Adelskalenderen. Östlunds 10.000 meter rekord sto seg til 1912, da Oscar Mathiesen gikk på 17.46,3 i Christiania 18. februar. Hvor langt Peder Östlund var forut for sin tid, illustreres kanskje best av at han beholdt sin posisjon blant de 10 beste i verden på Adelskalenderen frem til 1923 (litt. 5).

Kommentar: Panserkameratene opererer med sammenlagt poengsum 199.443, ref. (litt5.) utgitt i år 2000, mens der i boken ”Norges Flagg på Seiersmasten” utgitt av Gyldendahl Norsk Forlag i 1947 er angitt poengsummen 198.443. Forskjellen ligger i personlig rekord på 5000m 8.41,8 eller 8.51,8. Løpet det refereres til ble gjennomført i Davos 10-11 feb. 1900 samtidig som Peder Östlund satte 4 andre personlige rekorder med verdensrekorder på 500m, 1000m, 1500m og 10000m. Jaap Edens verdensrekord på 5000meter, som overlevde Peder Östlunds angrep 10-11 feb. 1900 var 8.37,6 satt på Hamar i 1895.

Norges Flagg på Seiersmasten, Norsk Gyldendahl Forlag 1947. Det er å anta at Peder Östlund,s tid på 5000m under løpene i Davos 10/11 februar 1900 var banerekord, som de fire verdensrekordene han satte på andre distanser.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 26

At brødrene Östlund også var aktivt med i samfunnsbyggingen, understøttes av forordet til Sköiteklubbens 50 års jubileumsberetning, skrevet av formannen Peder Östlund;

”Naar vi sender ut vort festskrift i anledning klubbens femtiaarsjubilæum, saa er det med forvisningen om at vor klub i disse aar alltid har hævdet sig i norsk sköitesports historie, og tillike har forsøkt utenfor vort lands grænser at gjøre vor by og vort land agtet og æret. Dette tilskrives i første række de mænd, som ved sin fremsynthed har skaffet vor klub en førsterangs bane, der ikke alene har været benyttet til sköitesport, men om sommeren har været benyttet til fri idræt, fotball, lawntennis og cyklesport. Trondhjems kommune kan takke disse mænd at den har sluppet saa letvindt fra at skaffe byen gode idrætsplasser, i likhet med 27va Oslo, Drammen og andre byer har gjort. Ti hadde ikke Trondhjem hat Sköiteklubbens bane at ty til, hadde det nok set skralt ut med al sommeridræt, og da hadde nok vor kommune maattet ofre ganske andre summer for at skaffe vor ungdom tilholdsted for utøvelse av sporten. Vi haaber kommunen vil paaskjønne vor klubb ved femtiaarsjubileet, ved at innrømme den skattefrihet, det er det mindste disse mænd kan se som løn for sit uegennyttige stræv.”

Det hører med til historien at i forbindelse med 50 års jubileet ble to nye æresmedlemmer innvotert av klubbens ældre råd og styre, herrrene Olaf Grilstad og Nicolay Klinge. Takket være disse mænd ble innkjøpet av tomten på Museumsplassen på Kalvskindet et faktum, som den gang ansås som en hasardiøs forretning, men som klubben i ettertid har all grunn å være tilfreds med. Derfor vil generalforsamlingen den 9de mai 1889 alltid stå som en av de mest betydningsfulle i Sköiteklubbens historie. Tomten på Museumsplassen la ved avhendelse i 1899 det økonomiske grunnlag for anleggelse av en moderne 400m bane på Öya, som ble tatt i bruk fra 1900.

Peder Östlund forble Sköiteklubbens formann ut sesongen 1926-1927. Som styremedlem var han i 1907 også styremedlem i Norges skøyteforbund (NSF). Fra og med 1911 ble hele styret i NSF valgt av skøytetinget. Peder Östlund ble innvalgt i NSF styre 1925-26 og 1926-27.

Der er fortalt og skrevet flere historier fra Peder Östlunds virke som skøyteløper. En av de mest kjente er historien om jernstolpen som holdt på å ødelegge verdensmesterskapet i 1898, men som uttrykket sier; ”Det skal en kule til en trønder”. Peder Östlunds spesielle skøytejern med kjølehull for bløt is, er inntatt i artikkelen i Byavisa; ”Kongen på isen”, skrevet i forbindelse med sköiteklubbens 130 års jubileum 26.02.2006, (litt.7).

Etterord: Sitat; ”Peder Östlunds karriere som aktiv løper, vil for alltid være knyttet til Sköiteklubbens bane på Museumsplassen 1890 – 1900. Men også til den første Davos-tiden hvor han regjerte fra starten i 1898 og frem til han og broren reiste til Amerika 1902.”

Boken: ”Norges Flagg på Seiersmasten” kom ut på Gyldendal Norsk Forlag i 1947, samme år som forfatteren av denne summariske biografien ble født. Som Peder Östlund ble et ”Ikon og spøkelse” for Panserkameratene, var han også det for forfatteren under oppveksten. Som guttunge, fikk han hilse på ”Hjallis” i sportsbutikken i Trondheim, da han hørte sin mor si; ”Vi kunne jo ikke kalle ham Peder – tenk om han blir en liten pist”.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 27

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 28

Rudolf Gundersen fra Kristiania tok over mens Peder Östlund var i Amerika 1902-1906. Men først under Europamesterskapet i Davos 1906 klarer Gundersen å fravriste Peder Östlund verdensrekorden på 500 meter. Fremdeles hadde Peder verdensrekordene på 1000m, 1500m og 10.000m, og han tronet øverst på Adelskalenderen enda i flere år.

For den oppvoksende generasjon innen trøndersk skøyteidrett forble Peder Östlund i mange år et av de store forbildene. Sköiteklubbens ledelse med sportsjournalist Tore Jacobsen i Adresseavisen holdt fast på minnet etter den gamle mester.

Trondheim kommune fant å ære byens første verdensmester på med ett gatenavn: ”Peder Østlunds vei” på Lerkendal, hvor ”brakka” til byens kjente fotballklubb Rosenborg ballklubb (RBK) i dag holder til.

Medaljene og premiene til Peder Östlund ble ved hans bortgang, etter hans ønske, gitt til Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, hvor de skal være oppbevart frem til i dag, for å kunne stilles ut til publikums beskuelse ved passende anledninger.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 29

Det var nok de som ved sammenslåingen av de to idrettsforbundene i 1939 kunne tenkt seg Peder Östlund som en første samlende leder av det nye Norges Idrettsforbund. Hyllesten ved hjemkomsten sammen med Ballangrud fra verdensmesterskapet i Davos 1938 vitnet også om den gamle mesterens popularitet – men ved hans bortgang i februar 1939 i en alder av vel 66 år, var den gamle mester og idrettshøvding ikke lengre til stede på arenaen. Så kom krigen til Norge 9. april 1940 med idrettstreik og utsettelse av et felles Idrettsforbund til etter fredslutning 1945.

Peder Østlund ble i 1941 kalt den «største høvdingskikkelse i trøndersk idrett». Med hans død var også en ära innen tröndersk idrett over.

De historisk-idrettspolitiske hendelser i Norge fra midten av 1800-tallet og gjennom 100 år er sammenfattet av forfatteren i skrivet: ”Fra Idrettens Organisasjonshistorie” (jan. 2012).

Fra omslag til boken ”Idrett for alle” utgitt av Gyldendal Norsk forlag A/S, 1974.

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 30

Note 1: SKANKE-SLEKTEN: HACKÅS OG ÖSTNÅR-GRENENS FORBINDELSE TIL PEDER ÖSTLUND (1874 – 1939) Roger de Robelin har skrevet bok om Skanke-ätten. Boken omfatter en kortfattet oversikt over slektens historie baketter i tid med over 1300 familietabeller. Slektens hovedsete var gården Hov i Hackås i Jemtland. Robelin har inndelt sitt slektsregister i flere linjer og grener hvorav Hackås-linjen med Östnår grenen leder til Johan Persson Östlund som utvandret fra Nygården Östnår i Hackås til Trondheim 1871, og giftet seg med Anne Mathea Nielsdatter fra Alstad på Toten. Navnet Östlund kommer fra stedsnavnet Östnår i Hackås, Jemtland. Tabell nr. refererer seg der annet ikke er oppgitt til Birgit Linderstrøm, Oldberg, Hackaas, sine nedtegnelser fra før 1992.

Tabell 1 (fra Roger de Robelins bok tabell 335) Olof Persson f. 29.05.1767 i Hackås, d. 25.03.1837, bonde i Östnår nr.2 (Nygården), 6te barn av Per Eriksson (1713-1787) [Skanke], gift med Karin Perssdtr (1725-1810) Hackås (Oviken), datter av Michel Jonsson i Billsta og Lisbeth Eriksdtr [Skanke-Hackåslinjen] Gift 1:o 25.06.1797 i Hackås med Karin Mickelsdtr, f. 03.12.1772 i Hackås, d. 08.04.1822 i Östnår, Hackås. Begravd 21.04.1822 i Hackås. Barn: Jonas Östlund (1787-1869) kyrkoh. i Hammersdal 1848-1869 (fra Roger de. Robelin tab. 335), Karin Olofsdtr, f. 11.04.1798 i Östnår, Hackås, d. 19.11.1885 i Rogsta, Hackås ( tab. 2) Per Olofsson, f. 02.08.1801 i Östnår, Hackås, d. 07.10 1866 i Östnår, Hackås (tab. 9) Gift 2:o 02.11 1823 med Lisbet Mårtensdtr, f. 16.04.1794 i Våle, d. 22.10.1884 i Östnår, Hackås. Begravd 29.10.1884 i Hackås. Barn: Mårten Olofsson f. 23.05.1825 i Östnår, Hackås, d.10.01.1894 i Dødre, Hackås (tab.139)

Tabell 9 (fra Birgit Linderstrøms opptegnelser tabell 1 ovenfor) Per Olofsson f. 02.08.1801 i Östnår, Hackås i Jämtland, d. 07.10.1866. Gift 05.06. 1831 i Hackås med Brita Johansdotter f. 06.10.1807 i Vattviken, Berg, døpt 07.10.1807 i Berg, d. 05.07.1856 i Östnår, Hackås. Barn: Olof Persson f. 17.02.1832 i Östnår, Hackås, d. 21.09.1915, Johan Persson Östlund f. 24.07.1835 i Östnår, Hackås, utflyttet til Trondheim 1871, d. 21.06.1919 i Trondheim, gift, 4 barn (tab.10), Karin Persdotter f. 05.02 1838 i Östnår, Hackås, d. 29.04.1908, gift, 6 barn (tab. 22), Per Persson f. 08.11.1840 i Nygården Östnår, Hackås, d.12.08.1921, bonde, gift, 8 barn (tab. 25), Eric Persson Nygren f. 23.10.1843 i Nygården Östnår, Hackås, d. 18.11.1923, gift, 7 barn (tab. 61), Kersti Persdotter f.16.02.1846 i Nygården Östnår, Hackås, d. 25.11.1933 i Oldberg, Näs, gift, 8 barn (tab. 68), Jon Persson f. 04.12.1848 i Östnår, Hackås, d. 29.03.1951, møller, gift 2, 6 barn, sønnen Jøns Jonsson f. 06.07.1983 utvandret i 1905 til USA (tabell 106).

Tabell 10 (fra tabell 9) Johan Persson Östlund f. 24.07.1835 i Östnår, Hackås, flyttet til Trondheim 1871, skreddermester, d.21.06.1919 i Trondheim. Gift 24.09.1871 med Anne Mathea Nilsdatter (Alstad), født 09.10.1835 på Toten, d. 05.08.1916 i Trondheim. (Alfstad også skrevet Alstad) Faren var Niels Pedersen Bjerke (1784-1840) gift 1830 i Kolbu med Marthe Larsdtr Hoelsoedegaard (1807-1773). Farfaren var gårdbruker Peder Nielsen Bjerke (1757- 1805) (Bjerke Vestre på Totetn) og farmoren Berthe Christoffersdtatter Gaarder Bjerke (1760-1833), søster til Ole Christoffersen Gaarder Alfstad (1748-1837). Etter at faren døde 1840, giftet moren seg noen år senere på nytt og Anne Mathea kom etter konfirmasjonen 1851 til familien på Alstad. Stefaren og halvbroren utvandret 1867 til Amerika.

Barn: Gerda Östlund døpt Anne Dorthea Frederikke Johanna Gerhardine, f.22.06.1868, dp. 03.07.1868 i St Petri, Stavanger, d. 26.10.1955 i Trondheim, adoptivdatter (mor Anne Mathea Alstad), ugift, ingen barn. Peder Östlund døpt Nils Peder Marko f. 07.05.1872 i Trondheim, d. 22.01.1939 samme sted, skreddermester og verdensmester på skøiter 1898 og 1899, ugift, ingen barn. Ole Östlund døpt Jon Ole f. 14.09.1874 i Trondheim, d. 16.03.1967, skreddermester, gift 4 barn (tabell 11) Erik Pontoppidan Östlund f. 29.03.1878 i Trondheim, d. 4.11.1880 i Trondheim, navngitt etter biskopen i Nidaros 1673-1678. Biskop Erik Pontoppidans ettermæle er helt entydig i alle bevarte kilder - “en ret Hyrde og Biskop, et godt Exempel og klartskinnende Lys ”, sa Domkirkens sogneprest i sin gravtale. Brita (Kristine) Östlund f. 17.07.1881 i Trondheim, døpt 1906, d. 17.05.1924, gift, 3 barn (tabell 18)

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 31

Note 2: Wilhelm Henies datter Sonja var født i 1912. Elsa Östlund Svendsen, yngst i søskenflokken til Peders søster Brita Kristine Östlund, gift med kystlos Karl Johan Sevrin Svendsen, ble født 1911. De to pikene var jevngamle. Som formann i skøyteklubben under Verdensmesterskapet på Stadion i 1926 kom Wilhelm Henie oppover med datteren Sonja som hadde oppvisningsløp. De to pikene må ha truffet hverandre i Trondheim 1926 om ikke før, Sonja var da 14 år og Elsa 15 år. Elsa dro på 1930-tallet til England, som au-pair, og giftet seg noe senere med offiser George Chatham. De fikk i 1935 en datter som ble døpt Sonja. Sonja Henie fikk en strålende karriære som kunstløperske. Etter Olympiaden i Berlin ble hun i 1937 profesjonell med flere filminnspillinger i Hollywood og eget isshow. Da faren brått døde i Amerika 1937 reiste hun hjem til Norge med urnen. Alf R. Bjercke (1921-2011) skriver i sin bok ”Back-up fra et rikt liv” at han under innspilling av propagandafilmen ”Norway in Revolt” møtte Sonja Henie i New York før Amerikanerne kom med i krigen. De kjente hverandre fra Oslo Skøiteklub. Alf R. Bjercke hadde store ambisjoner på isen med Oscar Mathiesen som sitt forbilde og mentor. Oscar Mathiesen som den neste store etter Peder Östlund før Ballangrud. I boken skriver Alf R. Bjercke at Sonja Henie ikke ville snakke med ham og ”frøs ham ut”. Peder Östlund, som søsteren Gerda, hadde fått vite at moren Anne Mathea Östlund under besøk på Alfstad, der hun vokste opp, var blitt fortalt at de var i slekt med ”Maler’n til Bjercke” – noe som mange år senere skulle vise seg ikke å stemme. Men flere må ha visst bedre i omgangskretsen til familien Bjercke, se biografien om ”Anne Mathea og Gerda”.

Kilder og litteratur:

1. Trondhjems Skøiteklub 1876 – 24. februar – 1926.En oversigt over foreningens virksomhet utarbeidet av N.Wefring i forbindelse med klubbens 50 års jubileum. Aktietrykkeriet i Trondhjem 1926. 2. Norges Sköiteforbund 1893 – 1918 Festskrift, Norsk Sköiteidræts Saga, Emil Moestue A/S Boktrykkeri 1920. 3. På Sköiter i 100 år, Trondhjems Sköiteklub 1876 – 1976. En historisk oversikt utarbeidet av Tore Jacobsen, Adresseavisens boktrykkeri 1976. 4. Idrætsminder Fortalt av Idrætsmænd. Utgitt av Oslo Distriktslag for Idræt 1924. Trykt i Forlagstrykkeriet. 5. Panserkameratene, skrift Nr.7: Per Gunnar Stensvaag: Peder Östlund – Ikon & Spøkelse. 199.443, 1900-2000. Trysilfjellet 2000 6. P.Chr.Andersen og Harry Haraldsen; Norges Flagg på Seiersmasten, Gyldendal Norsk Forlag 1947 7. Avisartikler: Uke-Adressa – 23. desember 1982 ”Kjekt sportsliv i gamle Trondhjem fortalt av Oscar Holthe. Adresseavisen 11. mars 2000 ”Prospects på panser” av Agnethe Weisser. Adresseavisen 29. desember 2001: ”Skøytehelt på feil arena” av Per Christiansen Byavisa, Trondheim 28.feb.2006 ”Kongen på isen” av Per Morten Kjøll. http://byavisa.no/2006/03/01/kongen-pa-isen/ http://www.trondheim.no/content/92598396/Peder-Ostlund http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/byens_gater/article1277182.ece 8. Lasse Efskind, Åke Fiskerstrand m.fl. ”Idrett for alle.” Gyldendal Norsk Forlag 1974 9. Birgit Linderstrøm, Oldberg, Hackås. 10. http://sv.wikipedia.org/wiki/Skancke 11. Wikipedia, Wilhelm Henie, Sonja Henie 12. Alf R. Bjercke; ”Back-up fra et rikt liv”, utgitt 2001 13. Roger de Robelin; ”Skanke-ätten” 1995 14. Birgit Linderstrøm; Slektsregister Östnårgrenen 15. Skankeforeningen i Norge http://www.skankeforeningen.no/ 16. Skankeföreningen Sverige http://www.skanke.se/ 17. Prins Marko http://en.wikipedia.org/wiki/Prince_Marko 18. Biskop Erik Pontoppidan http://snl.no/.nbl_biografi/Erik_Pontoppidan/utdypning_%E2%80%93_1

(sist oppdatert av Ole C. Östlund 2014-07-29)

Bio; Peder Östlund skrevet av Ole C. Östlund 2012 korr. 2014-07-29 Side 32