Innst. 54 S (2015–2016) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Dokument 8:131 S (2014–2015)

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomi- brev av 1. oktober 2015 følger vedlagt. Komiteen teen om representantforslag fra stortingsrepre- avholdt åpen høring i saken 20. oktober 2015. Føl- sentantene , Arild Grande, Hege gende organisasjoner deltok i høringen: Landsrådet Haukeland Liadal, og Geir Jørgen for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Unge Bekkevold om lovfesting av ungdomsråd Funksjonshemmede, Barneombudet, Sentralt Ung- domsråd, UngOrg – barne- og ungdomsorganisasjo- nene i , Ungdommens fylkesting og fylkesutvalg Til Stortinget i Hordaland, Press og Mandal kommune.

Sammendrag Komiteens merknader I dokumentet fremmes følgende forslag: Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jan Bøhler, Stine Renate «1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Håheim, Stein Erik Lauvås, Helga lovfesting av ungdomsråd. Pedersen og Eirin Sund, fra Høyre, 2. Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale ret- Frank J. Jenssen, , ningslinjer for ungdomsråd.» Bjørn Lødemel og , fra Fremskrittspartiet, Peter N. Myhre og I dokumentet vises det til at ungdomsråd er et lederen Helge André Njåstad, fra Kris- viktig bidrag til både å øke medvirkning og gi økt telig Folkeparti, Marie Ljones Brekke, samfunnsengasjement. Sak om lovfesting av ung- fra Senterpartiet, , fra domsråd var sist på høring i 2013, og da kom det Vens tre, André N. Skjelstad, og fra positive tilbakemeldinger om lovfesting. Sosialistisk Venstreparti, Karin Ander- Det er etter forslagsstillernes mening ingen god s e n , avholdt høring i saken 20. oktober 2015. I løsning å la hver enkelt kommune avgjøre om de høringen deltok Landsrådet for Norges barne- og ønsker medvirkningsarena for ungdom eller ikke. ungdomsorganisasjoner, Unge Funksjonshemmede, Forslagsstillerne peker på at det likevel må leg- Barneombudet, Sentralt Ungdomsråd, UngOrg, Ung- ges til rette for lokale tilpasninger, også ved en lovpå- dommens fylkesting og fylkesutvalg i Hordaland, lagt ordning. Press og Mandal kommune. Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere K o m i t e e n viser til at alle høringsinstansene beskrivelse av forslaget. støttet hovedlinjene i forslaget om behovet for lov- festing av ungdomsråd og nasjonale retningslinjer for slike ungdomsråd. Komiteens behandling K o m i t e e n viser til at spørsmålet om lovfesting Komiteen sendte 17. juni 2015 forslaget til Kom- av lokale ungdomsråd er utredet i NOU 2011:20 munal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Ungdom, makt og medvirkning, og at Kommunal- og for vurdering. Statsrådens uttalelse i regionaldepartementet, i samarbeidet med Arbeids- 2 Innst. 54 S – 2015–2016 departementet og Barne-, likestillings- og inklude- eksempel peke på betydningen av at unge med erfa- ringsdepartementet høsten 2013 sendte ut et hørings- ring fra barnevern, minoritetsspråklige unge og unge notat om lovfesting av medvirkningsordning for ung- funksjonshemmede er representert. I dag er praksis dom. for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er K o m i t e e n mener det er viktig at barn og unge opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge gis mulighet til å medvirke, påvirke, reise egne saker hvem som skal sitte i rådet. og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet. Komiteens medlemmer fra Høyre, Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre understreker Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, videre viktigheten av at en i arbeidet med ungdoms- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- råd og annen ungdomsmedvirkning tilstreber repre- p a r t i , viser til at hvis det skal realiseres og innflytel- sentasjon av unge med ulik erfaring og livssituasjon, sen skal bli reell, må myndighetene sikre arenaer og og at en må være særlig oppmerksom på grupper som organer for å ivareta barn og unges rett til å bli hørt, verken er organisert eller gjør seg gjeldende i elevråd både i individuelle saker og på systemnivå. eller aktivisme. D i s s e m e d l e m m e r kan som eksempel peke på betydningen av at unge med erfa- K o m i t e e n viser til at barn og unges rett til å bli ring fra barnevern, minoritetsspråklige unge og unge hørt er tydelig i barneloven §§ 31-33, i Grunnloven funksjonshemmede er representert. I dag er praksis § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs for rekruttering svært varierende der ungdomsråd er barnekomité i Genève skriver også om viktigheten av opprettet. Unge må selv kunne påvirke og velge at barn og unge blir hørt i ungdomsråd i sin generelle hvem som skal sitte i rådet. kommentar om artikkel 12 i barnekonvensjonen. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, V e n s t r e p a r t i mener det er viktig at rådene gis rett Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- til å ta politiske initiativ som kommunen må besvare, p a r t i , mener disse forpliktelsene og den åpenbare og mulighet til møte-, tale- og forslagsrett i kommu- fordelen det er for samfunnet at barn og unge enga- nestyret. sjerer seg, tar ansvar, deltar og blir hørt, gjør at det derfor ikke kan være opp til den enkelte kommune Komiteens flertall, medlemmene fra om en vil sikre dette eller ikke. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, F l e r t a l l e t mener derfor at det er riktig å lov- Senterpartiet og Sosialistisk Venstre- feste ordningen med ungdomsråd i kommunene, og p a r t i , viser til at det vil være behov for nasjonale f l e r t a l l e t støtter forslagene som foreligger. retningslinjer som sikrer viktige overordnede hensyn som: F l e r t a l l e t mener det er helt avgjørende at ung- domsrådene gis reell innflytelse og arbeidsvilkår som må til for å gjøre en god jobb på vegne av kommune- – Minimumsbestemmelser som skal gjelde alle nes barne- og ungdomsbefolkning. Dette vil forut- kommuner og for eventuelle interkommunale sette at ungdomsrådene sikres økonomiske ressurser samarbeid om ungdomsråd. til sitt arbeid og at kommunene tar ansvar for at de – Rett til informasjon til riktig tid, og tilgang på unge får informasjon om hvilke saker og hvilke pro- sakspapirer og struktur på hvordan rådets syn sesser som er i gang i kommunene, og at kommunene skal framkomme og følge med i sakspapirer. legger til rette for aktiv medvirkning i saker på et – Regler for bred og mangfoldig representasjon. tidspunkt i behandlingen som gjør påvirkning mulig. – Krav til ressurser avsatt til ungdomsrådene. F l e r t a l l e t påpeker at det vil være behov for opplæ- ring, både i ungdomsrådet, i kommunestyret og den Innenfor disse nasjonale minimums retningslin- kommunale administrasjonen, om barnekonvensjo- jer er det viktig at barn og unge lokalt kan påvirke nen og barns rettigheter. F l e r t a l l e t understreker arbeidsform, hvordan rådet skal fungere og hvilke behovet for at det avsettes personalressurser og at det saker de skal engasjere seg i. tas et politisk ansvar for å gi arbeidet høy legitimitet. F l e r t a l l e t støtter på denne bakgrunn og med F l e r t a l l e t understreker videre viktigheten av premissene i denne innstillingen representantforsla- at en i arbeidet med lovfesting av ungdomsråd tilstre- get, og fremmer følgende forslag: ber representasjon av unge med ulik erfaring og livs- situasjon, og at en må være særlig oppmerksom på «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om grupper som verken er organisert eller gjør seg gjel- lovfesting av ungdomsråd.» dende i elevråd eller aktivisme. F l e r t a l l e t kan som Innst. 54 S – 2015–2016 3

«Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale omfattende utbredelsen av ungdomsråd, uten forut- retningslinjer for ungdomsråd.» gående lovfesting, faktisk viser. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at kom- F l e r t a l l e t viser også til at det under komiteens munal- og moderniseringsministeren i sitt brev til høring ble tatt opp at i noen kommuner slås eldreråd komiteen varsler et forslag om å samle regler om og råd for mennesker med funksjonsnedsettelser kommunal organisering i kommuneloven gjennom sammen. F l e r t a l l e t mener dette bryter med formå- en generell bestemmelse om særlige medvirknings- let rådene har og ber regjeringen klargjøre at dette er ordninger i kommunene, og at detaljerte regler for de to ulike grupper som begge har krav på egne råd, og enkelte ordningene fastsettes i forskrift. D i s s e eventuelt endre lov- og regelverk, slik at dette blir m e d l e m m e r viser til at kommuner og fylker som sikret. har eller etablerer ungdomsråd, etter dette vil måtte følge regelverket, som også vil inneholde bestem- melser om valg av medlemmer, valgperiode, myn- Komiteens medlemmer fra Høyre, dighet og funksjon for organet mv. Fremskrittspartiet og Venstre mener barn D i s s e m e d l e m m e r mener denne tilnærmin- og ungdoms medvirkning er viktig for demokratiut- gen gir gode rammer for medvirkning samtidig som vikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken handlingsrom for lokaldemokratiet ikke innsnevres. i kommuner og fylkeskommuner. D i s s e m e d - Disse medlemmer mener av samme grunner, og l e m m e r viser til kommunal- og moderniseringsmi- for øvrig med henvisning til brevet fra kommunal- og nisterens brev av 1. oktober 2015 hvor det fremgår at moderniseringsministeren, at representantforslaget de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsord- ikke bør vedtas. ninger, som for eksempel barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har medvirkningsor- Komiteens tilråding gan for ungdom i en eller annen form, riktignok ofte med ulik organisering, ulike mandat og varierende K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser møtehyppighet. Situasjonen i fylkeskommunene er i til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre slikt hovedsak som for kommunene, og kun én fylkes- kommune oppgir å ikke ha et medvirkningsorgan for vedtak: ungdom. Disse medlemmer mener det betydelige I omfanget av lokale medvirkningsordninger for ung- dom viser at norske kommuner og fylker ønsker ung- Stortinget ber regjeringen fremme forslag om doms innspill og engasjement velkommen. Det at et lovfesting av ungdomsråd. mindretall ikke har formaliserte ordninger kan ha ulike årsaker, og trenger heller ikke nødvendigvis II bety at ungdom i disse lokalsamfunnene ikke blir Stortinget ber regjeringen utforme nasjonale ret- hørt. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning er det ningslinjer for ungdomsråd. uansett lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en lovfestet etablering av ungdomsråd, III uavhengig av de vurderingene både ungdom og andre Dokument 8:131 S (2014–2015) – representant- gjør lokalt. Disse medlemmer har tillit til at hvis forslag fra stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, ungdommen selv og/eller de «voksne» i en kommune Arild Grande, , Sonja Mandt eller et fylke ser behov for å formalisere ungdoms og Geir Jørgen Bekkevold om lovfesting av ung- medvirkning, så vil dette komme på plass, noe den domsråd – vedlegges protokollen.

Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 17. november 2015

Helge André Njåstad leder ordfører 4 Innst. 54 S – 2015–2016

Vedlegg

Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 1. oktober 2015

Dokument 8:131 S (2014–2015) Representantfor- medvirkningsordninger i kommunene med følgende slag om lovfesting av ungdomsråd hovedelementer: Kommuneloven får en generell Jeg viser til brev av 17. juni 2015 fra Kommunal- bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i og forvaltningskomiteen med representantforslag fra kommunene, og detaljerte regler for de enkelte ord- stortingsrepresentantene Rigmor Aasrud, Arild ningene fastsettes i forskrift. Grande, Hege Haukeland Liadal, Sonja Mandt og Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne Jørgen Bekkevold om lovfesting av ungdomsråd. skal etter det kommende forslaget fortsatt ha en lov- Svaret til komiteen er utarbeidet i samråd med barne-, festet rett til medvirkning, mens en tilsvarende lov- likestillings- og inkluderingsministeren. festet ordning for ungdom skal være frivillig for kommunene. Dersom en kommune ønsker å ha en Ad forslag 1. Stortinget ber regjeringen fremme for- slik medvirkningsordning, må den etter det kom- slag om lovfesting av ungdomsråd mende forslaget følge det regelverket som skal lages for denne medvirkningsordningen. De fleste kommu- Medvirkning av barn og ungdom lokalt og regio- nene har et medvirkningsorgan for ungdom. Vi nalt er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle mener derfor at denne tilnærmingen gir gode rammer barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkes- for medvirkning samtidig som vi sikrer et handlings- kommuner. rom for lokaldemokratiet. De aller fleste kommuner har i dag medvirk- Det tas sikte på å sende ut et høringsnotat om ningsordninger, som for eksempel barne- og ung- medvirkningsordningene i løpet av høsten 2015. domsråd. En undersøkelse blant alle kommuner i 2009 viste at om lag 80 prosent av kommunene har Ad forslag 2. Stortinget ber regjeringen utforme medvirkningsorgan for ungdom i en eller annen nasjonale retningslinjer for ungdomsråd form. Vi vet at disse er svært ulikt organisert og har ulike mandat. Også møtehyppigheten varierer mye I NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning fra kommune til kommune. Situasjonen i fylkeskom- gikk utvalgets flertall inn for å utarbeide lovfestede, munene er i hovedsak som for kommunene. Organi- nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd. sering og mandat varierer. Det er kun én fylkeskom- Kommunene skulle ikke pålegges å ha et ungdoms- mune som i 2015 oppgir å ikke ha et medvirknings- råd, men dersom de hadde et slikt organ, måtte de føl- organ for ungdom. ge retningslinjene om institusjonell forankring, Vi har i dag to lovregulerte medvirkningsordnin- administrativ støtte, aldersavgrensing, valgordning ger, for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. og mandat. Utvalgets mindretall foreslo å lovfeste Vi vet at det er mye usikkerhet og ulik praktisering av ordningen med ungdomsråd, på lik linje med eldre- ordningene med ungdomsmedvirkning, noe som til- råd. I høringen gikk et flertall av høringsinstansene sier at vi bør få et regelverk på plass også for ung- inn for en lovfesting av et lokalt medvirkningsorgan, domsmedvirkning. men det var delt oppfatning om hvordan dette skulle Det er hensiktsmessig å samle regler om kommu- utformes. Flertallet gikk inn for å lovfeste at kommu- nal organisering i kommuneloven, i stedet for at ulike nene skulle ha et medvirkningsorgan, mens mindre- medvirkningsordninger reguleres i særskilte lover, tallet ønsket å lovfeste retningslinjer for ungdomsrå- administrert av forskjellige departementer. De grunn- dene. leggende reglene for organisering av medvirknings- Som nevnt under pkt. 1 ønsker Regjeringen å organ bør være like, men slik at den enkelte ordning lage et regelverk for en medvirkningsordning for blir tilpasset de ulike gruppene. Dette er særlig viktig ungdom. Vi vil foreslå en løsning hvor det er frivillig

07 Media.– 07.no ved lovfesting av en medvirkningsordning for ung- for kommunene om de ønsker å ha en slik ordning, dom. Her er mangfoldet stort og regelverket må ikke men hvis de velger å ha det, må de følge lovens sys- være til hinder for gode lokale løsninger. tem. I forskriftene for en slik ordning vil det være Kommunal- og moderniseringsdepartementet, i bestemmelser om valg av medlemmer, valgperiode, samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet og myndighet og funksjon for organet osv. Det vil derfor Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, være overflødig å ha nasjonale retningslinjer for ung- www.stortinget.no www.stortinget.no forbereder nå et høringsnotat med forslag om særlige domsmedvirkning.