Meld. St. 23 (2011–2012) Melding til Stortinget

Visuell kunst Meld. St. 23 (2011–2012) Melding til Stortinget

Visuell kunst Innhold

Del I Hovedmål ...... 9 6.3.4 Kunstnernes Informasjonskontor – KIK ...... 58 1 Det visuelle kunstfeltet 6.3.5 Kunstnerforbundet i Oslo ...... 58 i Norge ...... 11 6.3.6 Det frie feltet ...... 59 1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål 6.4 Kunsthøyskolene ...... 59 som behandles i meldingen ...... 11 6.5 Publikumsdrevet og privat 1.2 Strukturelle endringer ...... 13 kunstformidling ...... 59 1.2.1 Løkenutvalgets rapport av 2008 ... 13 6.5.1 Kunstforeningene ...... 59 1.2.2 Omorganiseringen av 6.5.2 Private gallerier og det ABM-utvikling ...... 14 kommersielle markedet ...... 61 6.6 Departementets vurdering 2Sammendrag ...... 17 og tiltak ...... 62

3 Kunstpolitiske mål ...... 21 7 Den internasjonale 3.1 Kunstpolitiske mål fram til i dag .. 21 kunstscenen ...... 65 3.2 Norsk kulturråds mål ...... 22 7.1 Norske kunstnere og den 3.2.1 Kulturrådets ansvar og oppgaver internasjonale kunstscenen ...... 65 innenfor det visuelle kunstfeltet ... 22 7.2 Dagens internasjonale 3.2.2 Kulturrådets ansvar og oppgaver kunstscene ...... 65 innenfor kulturvern ...... 22 7.2.1 Edvard Munch som internasjonal døråpner ...... 65 Del II Den visuelle kunstscenen 7.2.2 Office for Contemporary Art – status og videreutvikling ...... 25 Norway – OCA ...... 66 7.2.3 Departementets vurdering 4 Innledning ...... 27 og tiltak ...... 67 4.1 Den visuelle kunsten 7.2.4 Norsk kulturråd – Office for – avgrensning ...... 27 Contemporary Art Norway (OCA) 4.2 Utviklingstrekk ...... 28 – rollefordeling ...... 67 4.2.1 Endrede organisasjonsformer 7.2.5 Departementets vurdering på kunstfeltet ...... 29 og tiltak ...... 68 7.2.6 Utenlandsformidling av 5Bakgrunn ...... 33 kunsthåndverk ...... 68 7.2.7 Departementets vurdering 6 Et landsdekkende formidlings- og tiltak ...... 69 nettverk – aktørene ...... 37 7.2.8 Kunstfestivaler ...... 69 6.1 Offentlige kunstmuseer 7.2.9 Departementets vurdering ...... 70 og gallerier ...... 37 7.2.10 Gjestekunstnerordninger 6.1.1 Nasjonalmuseet for kunst, (Artist-in-residence) ...... 70 arkitektur og design ...... 37 7.2.11 Kunstinstitusjoner 6.1.2 Departementets vurdering ...... 43 og utstillinger...... 71 6.1.3 Museer med kunstsamlinger ...... 43 7.3 Statsgaranti for utstillinger 6.1.4 Departementets vurdering i Norge og utlandet ...... 72 og tiltak ...... 53 7.3.1 Departementets vurdering ...... 72 6.2 Kunsthaller ...... 55 6.3 Kunstnerstyrt formidlings- 8 Formidling og målgrupper ...... 75 virksomhet ...... 56 8.1 Studier av kunstpublikum ...... 75 6.3.1 Høstutstillingen og landsdels- 8.2 Besøk i museer som mottar utstillingene ...... 56 tilskudd fra 6.3.2 Landsomfattende formidlings- Kulturdepartementet ...... 76 institusjoner ...... 56 8.3 Publikumsutvikling ...... 76 6.3.3 Regionale kunstnersentre ...... 57 8.4 Tilbud til barn og unge ...... 77 8.4.1 Innledning ...... 77 11.1.1 Samisk kunst i institusjoner og 8.4.2 Institusjonenes arbeid med visuell gjennom ordninger med støtte kunst til barn og unge ...... 77 fra Kulturdepartementet ...... 105 8.4.3 Kunstløftet – et tiltak for 11.1.2 Sentrale tiltak i Sametingets anerkjennelse og styrking av engasjement for visuell kunst ...... 105 tilbudet til unge ...... 78 11.1.3 Annen støtte til samisk kunst ...... 107 8.4.4 Visuell kunst i skolen ...... 78 11.2 Departementets vurdering ...... 107 8.4.5 Den kulturelle skolesekken ...... 79 8.4.6 Kulturskolen ...... 82 12 Hele landet ...... 111 8.4.7 Videre utvikling ...... 82 12.1 Innledning ...... 111 8.4.8 Kunst i Skolen ...... 83 12.2 Det visuelle kunstfeltet ...... 111 8.4.9 Stiftelsen Barnas Historie, 12.3 Sentrum og periferi ...... 111 Kunst og Kultur ...... 83 12.4 Nordområdestrategien ...... 114 8.4.10 Trafo.no ...... 83 12.5 Departementets vurdering ...... 115 8.4.11 Frifond ...... 83 8.4.12 Own Art ...... 84 13 Tilskudd og andre 8.5 Tilbud til eldre ...... 84 virkemidler ...... 117 8.5.1 Den kulturelle spaserstokken ...... 84 13.1 Statstilskudd til visuell kunst ...... 117 8.5.2 Samarbeid mellom museene og 13.1.1 Norsk kulturfonds avsetning til demensomsorgen i Norge ...... 85 billedkunst og kunsthåndverk, 8.6 Tilbud gjennom hele livet ...... 85 kap. 322, post 55 ...... 120 8.7 Departementets vurdering 13.1.2 Kap. 320, post 74 ...... 122 og tiltak ...... 85 13.1.3 Statens utstillingsstipend ...... 123 13.1.4 Innkjøpsordning for 9 Kunst i offentlige rom ...... 87 tegneseriealbum ...... 123 9.1 Innledning ...... 87 13.1.5 Innkjøpsordning for fotobøker ...... 123 9.2 Kunst i offentlige rom (KORO) .... 87 13.1.6 Tre-årig pilotprosjekt: Arkiv og 9.2.1 Finansiering ...... 87 kompetansesenter/-nettverk for 9.2.2 Kunstproduksjon ...... 88 videokunst ...... 124 9.2.3 Kunstformidling ...... 90 13.2 Juridiske virkemidler ...... 125 9.2.4 Kunstforvaltning ...... 90 13.2.1 Lover og avtaler ...... 125 9.2.5 KORO og offentlig kunst i Europa 13.3 Departementets vurdering og USA ...... 91 og tiltak ...... 133 9.3 Departementets vurdering ...... 91 9.4 Kunst i offentlige rom 14 Kunst, kultur og næring ...... 135 – andre aktører ...... 93 14.1 Innledning ...... 135 9.4.1 Kunst i offentlige rom i 14.2 Omsetning av visuell kunst ...... 135 kommunene ...... 93 14.3 Kunstinnkjøp i næringslivet og 9.4.2 Visuell kunst i kirker ...... 93 kultursponsing ...... 136 9.4.3 Visuell kunst i livssynsnøytrale 14.3.1 Kunstinnkjøp i næringslivet ...... 136 seremonirom ...... 95 14.3.2 Private samlinger ...... 138 9.5 Departementets vurdering 14.3.3 Kort om kultursponsing og tiltak ...... 95 generelt ...... 139 14.3.4 Andre samarbeidsformer ...... 140 10 Kunnskap, kritikk og forskning 97 14.4 Kultur og næring ...... 140 10.1 Visuell kunst og kritikk ...... 97 14.4.1 Rapporter og kartlegginger 10.2 Visuell kunst og forskning ...... 98 de seneste år ...... 141 10.2.1 Kunnskapsproduksjon på det visuelle kunstfeltet ...... 98 15 Kunstnerpolitiske vilkår ...... 143 10.2.2 Departementets FoU-strategi ...... 101 15.1 Innledning ...... 143 15.2 Bakgrunn ...... 143 11 Samisk kunst ...... 105 15.3 Dagens ulike virkemidler ...... 145 11.1 Innledning ...... 105 15.3.1 Statsstipendordningen ...... 145 15.3.2 Stipend og garantiinntekter ...... 145 15.3.3 Diversestipend ...... 147 15.3.4 Stipend basert på gjennomført Del III Spesielle tema ...... 169 kunstutdanning ...... 148 15.3.5 Stipend for eldre fortjente 18 Ny teknologi: Nytt samspill kunstnere ...... 148 og nye muligheter ...... 171 15.3.6 Vederlagsordninger ...... 148 18.1 Innledning ...... 171 15.4 De visuelle kunstnernes økonomi 148 18.2 Internett: Teknologi og brukere 15.4.1 Fordeling av stipend i utvikling ...... 171 og garantiinntekter ...... 148 18.2.1 IKT-utviklingen skaper nye 15.4.2 Telemarksforskings levekårs- utfordringer for aktørene ...... 172 undersøkelse 2006 ...... 149 18.3 Føringer i digitaliseringsmeldingen 15.4.3 Telemarksforskings og museumsmeldingen ...... 174 kandidatundersøkelse 2011 ...... 149 18.4 Digitalisering og bevaring av 15.5 Departementets vurdering kunstsamlingene ...... 175 og tiltak ...... 150 18.4.1 Status for digitalisering ...... 176 18.4.2 Standarder ...... 177 16 Kulturbygg og andre arenaer 18.4.3 Langtidsbevaring ...... 178 for kunst ...... 153 18.5 Elektronisk kunst ...... 178 16.1 Innledning ...... 153 18.5.1 Bevaring og dokumentasjon av 16.2 Tilskudd ...... 153 elektronisk kunst ...... 180 16.2.1 Nasjonale kulturbygg ...... 153 18.6 Tilgjengeliggjøring ...... 180 16.2.2 Tilskudd til økt husleie ...... 154 18.6.1 Nasjonale fellesløsninger 16.2.3 Tilskudd fra Rom for kunst og verktøy ...... 180 – Norsk kulturfond ...... 154 18.6.2 Kunst fra Norge i Europeana ...... 183 16.2.4 Kunstarena for unge – midler 18.7 Digital tilgjengeliggjøring fra Norsk kulturfond ...... 155 og klarering av rettigheter ...... 183 16.2.5 Desentralisert tilskuddsordning 18.7.1 Avtaler på det visuelle kunstfeltet . 183 til kulturbygg via 18.7.2 Tilgjengeliggjøring av åndsverk fylkeskommunene ...... 155 som har falt i det fri ...... 184 16.2.6 Noen utfordringer ...... 155 18.8 Formidling og dialog ...... 184 16.3 Kulturbygg i kommunene ...... 156 18.8.1 Nye formidlingsgrep ...... 184 16.3.1 Eksisterende regional 18.8.2 Sosiale medier og og lokal infrastruktur kunstformidling ...... 184 – formidlingsarenaer ...... 156 18.8.3 Mobil formidling av kunst ...... 186 16.4 Departementets vurdering 18.8.4 Wikipedia – kunnskap og tiltak ...... 158 og kontekst ...... 187 18.9 Forskning og 17 Arkitektur, design kunnskapsutvikling ...... 187 og offentlig rom ...... 161 18.10 Departementets vurdering 17.1 Innledning ...... 161 og tiltak ...... 188 17.2 Nærmere om arkitektur ...... 161 17.3 Nærmere om design ...... 162 19 Kulturelt mangfold ...... 191 17.4 Aktører med støtte fra 19.1 Innledning ...... 191 Kulturdepartementet ...... 162 19.2 Mangfoldsåret 2008 ...... 191 17.4.1 Nasjonalmuseet for kunst, 19.3 Oppfølging av arkitektur og design ...... 162 Mangfoldsåret 2008 ...... 191 17.4.2 Norsk Form ...... 163 19.4 Det visuelle kunstfeltet 17.4.3 Kunstindustrimuseene ...... 164 – internasjonalisering, 17.4.4 Andre arenaer for arkitektur, globalisering og mangfold ...... 193 kunst og design ...... 164 19.4.1 Aktører ...... 194 17.5 Arkitekturpolitikk ...... 165 19.4.2 Publikum ...... 194 17.5.1 Oppfølging av arkitektur.nå ...... 165 19.5 Strategier for inkludering 17.6 Designpolitikk ...... 166 og mangfold på det visuelle feltet . 195 17.7 Departementets vurdering 19.5.1 Inkludering og nye stemmer og tiltak ...... 167 i kultursektoren ...... 195 19.5.2 Sikre tilgang ved å bygge ned 20.5 Departementets vurdering fysiske og økonomiske barrierer . 196 og tiltak ...... 203 19.5.3 Oppsøkende kulturformidling og formidlingsordninger ...... 196 21 Økonomiske og administrative 19.5.4 Inkludering gjennom samarbeid konsekvenser ...... 207 med og deltakelse i frivillig kultursektor ...... 196 Vedlegg 19.6 Departementets vurdering og tiltak ...... 196 1 Om illustrasjonene ...... 209 2 Vedlegg til kap. 6.1.3 20 Likestilling ...... 199 Museer med kunstsamlinger ...... 215

20.1 Innledning ...... 199 3 Vedlegg til kap. 18

20.2 Likestilling mellom kjønnene ...... 199 Ny teknologi: Nytt samspill og

20.2.1 Likestillingsloven ...... 199 nye muligheter ...... 217

20.3 Kjønnsfordeling i kulturlivet ...... 200 20.4 Kjønnsfordeling på det visuelle kunstfeltet ...... 200 Meld. St. 23 (2011–2012) Melding til Stortinget

Visuell kunst

Tilråding fra Kulturdepartementet 4. mai 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

Del I Hovedmål 10 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

MARIANNE HESKE Petrified Video, 1993 Installasjon med videomonitorer i en steinrøys i Tafjord Foto: Marianne Heske

Figur 1.1 2011–2012 Meld. St. 23 11 Visuell kunst

1 Det visuelle kunstfeltet i Norge

1.1 Bakgrunn for og hovedspørsmål Regjeringen legger med dette fram en stor- som behandles i meldingen tingsmelding om visuell kunst. Fordi begrepet visuell kunst ikke har et entydig innhold, er det Det visuelle kunstfeltet utgjør en viktig del av det nødvendig å presisere bruken av det. I denne mel- kulturelle landskapet og norske visuelle kunst- dingen anvendes begrepet hovedsakelig i betyd- nere blir viet stor oppmerksomhet internasjonalt. ningen billedkunst og kunsthåndverk. Visuell Men fortsatt finnes det et uutnyttet potensial. Kul- kunst inkluderer også til dels design og arkitek- turdepartementet ønsker gjennom denne meldin- tur. Men samtidig er design og arkitektur egne gen å gi kunstfeltet et nødvendig løft. fagfelt med andre formål, premisser og forutset- Visuell kunst springer ut av en tradisjon som ninger. Denne stortingsmeldingen inkluderer på ulikt vis har fulgt hele menneskehetens histo- Kulturdepartementets forvaltningsansvar innen- rie, og som alltid har stått sentralt i menneskenes for design og arkitektur. uttrykksbehov og meningsdannelse. På ulikt vis Norsk kulturråd definerer dagens visuelle og i ulike former og perioder har kunsten hatt vik- kunstfelt i sin strategiplan for 2011–2014, på føl- tige funksjoner i det offentlige liv, men også vært gende måte: kilde til erfaring og utfoldelse for individet. Kunst kan være estetiske objekter med dekorative for- «Dagens kunstfelt omfatter maleri, fotografi, mål, men også bærer av mening som styrker og kunsthåndverk, tegning, grafikk, skulptur, utfordrer erkjennelsen. Kunst har en spesiell evne video/film/dokumentar, installasjoner, steds- til å være plattform for kommunikasjon, kritikk, spesifikke- og relasjonelle uttrykk, lydkunst, utfordring og bevegelse. I dag utgjør samtids- performance, nettkunst, streetart, grafitti, teg- kunsten et bredt felt av aktiviteter som mer enn neserier, artists’ books, bruk av uterom og noe preges av en grenseløs nysgjerrighet overfor offentlige rom m.m. Kunsten kan være gjen- virkeligheten, ulike tankemodeller og livsformer. standsbasert, men like gjerne ta form av hand- Kunsten har selv et sterkt preg av forskning. linger, hendelser og situasjoner. Kunstfeltet I Norge kan vi spore kunst og håndverk til- karakteriseres også av den sentrale rollen dis- bake til de tidligste kulturminner. Både Oseberg- kusjon og kunnskapsproduksjon spiller, både skipet og Edvard Munch har sin selvfølgelige som egen kunstpraksis, men også i form av plass i verdens kunst- og kulturarv. Spesielt kan seminarer, og publikasjoner.» arven etter Munch være med på å løfte den norske samtidskunsten enda høyere internasjo- Denne definisjonen er lagt til grunn i meldingen. nalt. Her ligger det store muligheter for det nor- Meldingen omfatter både visuell kunstarv som ske kunstfeltet. finnes i kunstmuseene, støtte til dagens kunstpro- Vi lever i en billedkultur og nye generasjoner duksjon og kunstformidling, forskning og kunn- vokser opp med omgivelser og kommunikasjons- skapsdannelse. former som i stigende grad baserer seg på det Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store visuelle. Denne visuelle samfunnskulturen skaper endringer i de siste 10–20 årene. Disse forandrin- et sterkt behov for styrking av hele den visuelle gene gjelder både utviklingen av ny kunstnerisk kompetansen. En omfattende kulturforståelse praksis, nye uttrykk og produksjonsmåter, andre gjør barn og unge bedre rustet til å møte formidlingsformer, nye arenaer og en noe annen utfordringene i den nye billedkulturen og det nye organisering av det kunstneriske arbeidet. kunnskapssamfunnet. Kunstscenen består i dag av et stort mangfold av Samfunnet har et særskilt behov for kunstne- kunstuttrykk og en rekke institusjoner og formid- rens forskning og kritiske refleksjoner. Sammen lingsarenaer spredt over hele landet. Dette byr på med arkiver og biblioteker utgjør museene hoved- mange ulike innfallsvinkler både når det gjelder delen av vårt kollektive samfunnsminne. opplevelse av og verdsetting av kunst. 12 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Derfor er det nødvendig å se nærmere på det profesjonalisering og styrking av feltet. I tillegg er man i de siste 40 årene har kalt Kunstinstitusjonen. formålet å sikre et mangfoldig tilbud av visuell Med det menes det ikke de mange spesifikke og kunst av høy kvalitet til ulike brukergrupper. konkrete kunstinstitusjonene (Kunsthøgskolen i Målet er også å gi det visuelle feltet større opp- Oslo, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og merksomhet over hele landet, og legge vilkårene design, Kunstmuseene i Bergen, Tromsø Kunstfo- til rette for økt publikumsoppslutning. Departe- rening m.m.) som finnes i kunstfeltet, men den mentet vil bidra til at norske kunstnere får mer overordnede rammen de alle inngår i. For slik plass i det private og offentlige rom. kunstverden har fungert de siste 250 årene, har Regjeringen har en visjon om at Norge skal det vært skiftende regler og normer som har vir- være en ledende kulturnasjon som legger vekt på ket inn på og delvis bestemt den tenkemåte og kultur i alle deler av samfunnslivet. Samtidig har adferd som har preget feltet. Det er altså de over- satsing på kultur stor betydning for andre sam- ordnede regler og normer som er gjeldende på funnsområder som næringsutvikling og arbeids- kunstfeltet vi i dag kaller for Kunstinstitusjonen, plasser, integrering og inkludering, helse, læring fordi det er disse som bestemmer forholdet mel- og kreativitet. lom de forskjellige aktørene i feltet – fra kunstner- Gjennom Kulturløftet har regjeringen lagt til organisasjonene via galleriene og kunstmuseene rette for en satsing på billedkunst, kunsthåndverk til kunstkritikerne, kuratorene, kunstformidlerne og arkitektur. Det vil bli satset på billedkunst og og kunsthistorikerne. kunsthåndverk bl.a. gjennom å utvikle visningsa- Det har ikke tidligere blitt foretatt en samlet renaene. Stipendordningene skal styrkes ved at gjennomgang av det visuelle kunstfeltet i form av det særlig legges til rette for unge kunstnere. Det en egen melding til Stortinget. Det finnes heller vil også bli satset på kunst i offentlige rom. Norsk ingen aktuell NOU forut for denne stortingsmel- arkitektur og stedsutvikling skal styrkes ved en dingen. Det er nødvendig med forskning, statis- videre oppfølging av regjeringens handlingsplan tikk og annen litteratur som systematisk analyse- for arkitektur. rer hele det samtidige kunstfeltet. Det er ikke data Et viktig virkemiddel for å få tydeliggjort det på dette feltet som tilsvarer det som foreligger på offentliges ansvar for kultursektoren er også kul- for eksempel scenekunstfeltet, der data rapporte- turloven, som trådte i kraft 01.08.2007.1 Kulturlo- res til Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) ven lovfester statens, fylkeskommunens og kom- og for frie sceniske grupper som rapporterer til munens ansvar for kulturvirksomhet, og skal slik Danse- og teatersentrum og Danseinformasjonen. bidra til å sikre at flest mulig har tilgang til et Derfor er det et stort behov for et oppdatert bilde mangfoldig kulturtilbud. av hvordan dette feltet i dag kan beskrives, hvilke På oppdrag fra Kulturdepartementet framla endringer som har funnet sted de siste 20–30 Telemarksforsking i 2008 rapport nr. 241, Kunst- årene, og hvilke tendenser og problemstillinger nernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006. som nå gjør seg gjeldende. På grunn av mangelen Rapporten er en bredt anlagt undersøkelse om på eksisterende kunnskap er det viktig at det i kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold. meldingen gis rom for en grundig kartlegging og Her defineres «visuelle kunstnere» som billed- kunstfaglig beskrivelse av feltet som underlag for kunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske analyser. fotografer. Undersøkelsen viser at de visuelle I meldingen foretas det en gjennomgang av kunstnerne fortsatt er den kunstnergruppen med eksisterende kulturpolitiske virkemidler. Det blir lavest inntekter fra sitt kunstneriske arbeid. Det bl.a. foreslått en viss omlegging og utbygging av samme resultat kom fram i den forrige undersø- eksisterende tilskuddsstruktur for det visuelle kelsen i 1993. Undersøkelsen har vært en del av kunstfeltet; en ny ordning med arrangørstøtte for erfaringsgrunnlaget forut for denne stortingsmel- visuell kunst forvaltet av Norsk kulturråd og styr- dingen. I tillegg har departementet ved hjelp av king/utvidelse av enkelte andre ordninger innen- Telemarksforsking foretatt en kandidatundersø- for Kulturrådets forvaltning. Det foreslås videre kelse2 blant tidligere kunststudenter. en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å institusjoner og tiltak innenfor Kulturdepartemen- legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere tets budsjett. Det blir videre redegjort for behovet for å se nærmere på ordninger som utstillings- 1 Lov av 29.06.2007 nr. 89 om offentlege styresmakters vederlag og honorar. Formålet med meldingen er ansvar for kulturverksemd (kulturlova). å legge grunnlaget for en satsing som er framtids- 2 Telemarksforsking, TF-notat 18/2011 Veien videre. Kandi- rettet, og som av den grunn tar sikte på en økende datundersøkelse blant tidligere kunststudenter. 2011–2012 Meld. St. 23 13 Visuell kunst skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende og design løftes som et profilert museum av inter- kunstliv. Kunstnernes rammevilkår må være slik nasjonal betydning. Ved siden av det nye opera- utformet at et tilstrekkelig antall visuelle kunst- bygget, vil nybygget for Nasjonalmuseet være nere har mulighet til å skape et mangfold av visu- blant de største kulturbyggprosjektene i norsk elle kunstuttrykk. Denne meldingen vil derfor sammenheng noensinne. Nybygget vil innebære også vurdere hvordan dagens støtteordninger til en kraftfull satsing og vil bringe et mangfold av kunstnerne fungerer sett i lyset av utviklingen god visuell kunst ut til et stadig større publikum. innenfor kunstfeltet. Departementets mål er at denne satsningen vil Meldingen er et resultat av en bred dialog og løfte det visuelle kunstfeltet på samme måte som erfaringsinnsamling, med deltakelse fra sentrale det nye operahuset i Bjørvika har gjort for opera- institusjoner på feltet, kunstnerorganisasjonene, kunsten. andre relaterte fagmiljøer og ressurspersoner m.fl. Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta I forbindelse med meldingsarbeidet har Kulturde- del i Kulturløftet. Meldingen rommer en rekke partementet invitert til innspillskonferanser i forslag til tiltak for å styrke feltet i årene som kom- Tromsø, Bergen og Oslo, med ca. 100 representan- mer. Med Kulturløftet som det viktigste grunnla- ter for de forskjellige aktørene på kunstfeltet og get, arbeides det systematisk med å utvikle en offentlige myndigheter. Det er videre avholdt to politikk som bedrer kulturlivets totale rammevil- samrådsmøter og en rekke enkeltmøter. Kunstner- kår. Dette omfatter også tydeligere arbeidsdeling organisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK), mellom politiske myndigheter og kulturfaglige Norske Kunsthåndverkere (NK) og Forbundet organer. Ved å slå sammen Norsk kulturråd og Frie Fotografer (FFF) har deltatt både i inn- deler av tidligere ABM-utvikling til ett organ, er spillskonferanser og på flere enkeltmøter. Samiske siktemålet å få en sterkere samordning av kultur- Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehpiid Searvi) faglig forvaltningskompetanse i skjæringspunktet var med på møte i departementet sammen med de mellom politiske myndigheter og det skapende og tre nevnte kunstnerorganisasjonene. Alle fylkesrå- utøvende kulturlivet. Dette har også konsekven- dene for kultur ble invitert til et dialogmøte i depar- ser for det visuelle kunstfeltet. tementet og bedt om å komme med innspill. Depar- tementet har hatt et eget møte med de tre nordnor- ske fylkesrådene for kultur og representanter for 1.2.1 Løkenutvalgets rapport av 2008 Trondheim kommune. Gjennom hele prosessen er Et utvalg ledet av Lene Løken leverte sin sluttrap- det mottatt en rekke skriftlige innspill og synspunk- port «Forenklet, samordnet og uavhengig – Om ter på kunstpolitiske virkemidler og forslag til nye behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for tiltak for å styrke kunstfeltet. kunst- og kulturfeltet» i juni 2008. Etter en bred Det finnes i dag ingen instans på det visuelle høring har departementet arbeidet med oppføl- kunstfeltet som kan levere samlede årlige innspill ging av en rekke forslag. til Kulturdepartementets budsjettprosess, slik det I tråd med Løken-utvalgets rapport og Prop. 1 for eksempel gjøres på musikkfeltet. Det er mye å S (2009–2010) for Kultur- og kirkedepartementet tjene på å samle kreftene. Med det menes det ikke er det foretatt en gjennomgang av den budsjett- at alle innenfor feltet skal ha full enighet som mål. messige plasseringen av tiltak som mottar til- Det handler om å finne hovedmomentene og de skudd fra Norsk kulturfond, over statsbudsjettets felles verdiene som alle kan stille seg bak og kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd arbeide for. til tiltak under Norsk kulturråd, fra departementet I forbindelse med innhenting av innspill til under budsjettpost 78 Ymse faste tiltak, under flere meldingsarbeidet erfarte imidlertid Kulturdepar- kapitler, samt fra kap. 324 Scenekunstformål, post tementet at det på området visuell kunst er et rela- 75 Dans. Et viktig formål med gjennomgangen har tivt stort samsvar i synspunktene. Det ble generelt vært å få til en bedre arbeidsdeling mellom poli- påpekt at det er en hovedutfordring å styrke finan- tiske myndigheter og Norsk kulturråd, som tar sieringen gjennom eksisterende og nye innsatser beslutning på et kunst- og kulturfaglig grunnlag, samt å styrke feltets synlighet i offentligheten. samt å legge til rette for at likeartede tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte. Departementet har videre økt Rådets disposi- 1.2 Strukturelle endringer sjonsfrihet når det gjelder de midlene som bevil- ges til Norsk kulturfond ved at midlene ikke len- Gjennom det nye museumsanlegget på Vestbanen ger skal bindes til bestemte ordninger og andre i Oslo skal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur avsetninger på den enkelte post. Det er samtidig 14 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

åpnet for at Norsk kulturråd kan dekke nye satsin- Tilskudd til institusjoner, til priser og til tiltak ger innenfor de ulike fagområdene. Departemen- med annen særskilt begrunnelse gis under post tet og Stortinget kan fortsatt gi føringer på over- 78 Ymse faste tiltak. Stortinget fastsetter årlig til- ordnet nivå. skudd til hvert enkelt tiltak etter forslag fra depar- Tilskudd fra Norsk kulturfond bevilges fra tementet i budsjettproposisjonen. 2011 til prosjekter under post 55 Norsk kulturfond, Som ledd i oppfølgingen av Løken-utvalgets ettårig prosjekttilskudd og under ny post 56 Norsk rapport ble antall statlige styrerepresentanter til kulturfond, flerårig prosjekttilskudd. Tilskudd for- regionale museer med kunstsamlinger redusert. deles av Norsk kulturråd på grunnlag av kunst- og Når det gjelder kunstnerområdet, vil forsla- kulturfaglig skjønn. Tilskudd til tiltak som i 2011 gene fra Løkenutvalget bli vurdert, sammen med ble bevilget under post 56, forutsettes opprett- oppfølgingen av Telemarksforskings rapport nr. holdt til og med 2012 eller ut den perioden det er 241, Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsfor- gitt tilsagn for. hold, 2006, som er en undersøkelse av inntekts- Bevilgningen på kap. 320, post 74 kan nyttes til og arbeidsforhold for kunstnere. Rapporten har tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, her- vært på høring, og innspill fra høringsrunden vil under tilskudd til interesseorganisasjoner, regio- være et viktig grunnlag for departementets videre nale strukturer, mindre institusjoner og til til- arbeid med kunstnerpolitikken. I denne forbin- skuddsordninger som fordeles av landsomfat- delse vil det også bli vurdert om garantiinntekts- tende organisasjoner. Det legges opp til at tilskud- ordningen og de ulike stipendordningene er hen- dene ikke skal være tidsavgrenset og at de skal ha siktsmessige virkemidler for å nå målene for den en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men til- statlige kunstnerpolitikken. Se videre omtale skuddene kan bli redusert, gradvis utfaset eller under kap. 15. opphøre dersom Norsk kulturråds vurdering av oppnådd kvalitet tilsier det. Det forutsettes at Norsk kulturråd har dialog med tilskuddsmotta- 1.2.2 Omorganiseringen av ABM-utvikling kerne om faglig utvikling, samt med regionale I tråd med Meld. St. 20 (2009–2010) Omorganise- myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der det ring av ABM-utvikling er de fleste av de statlige er forutsatt en 60/40-fordeling av støtten mellom bibliotekoppgavene overført fra ABM-utvikling til staten og regionale myndigheter. Mottakere av til- Nasjonalbibliotektet. Videre er det foretatt en skudd under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kul- overføring og en samordning av den resterende turfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjek- delen av ABM-utvikling med administrasjonen i ter. Tilskudd under post 74 er planlagt videreført Norsk kulturråd fra 01.01.2011. på 2010-nivå fram til 2013. Som følge av dette er Norsk kulturråd har i 2011 utarbeidet en ny det statlige tilskuddet til en rekke tiltak, som tidli- strategiplan for virksomheten tilpasset sitt nye gere mottok statlig tilskudd fra Kulturdeparte- ansvarsområde. Norsk kulturråd vil bl.a. videre- mentet, flyttet til Norsk kulturråd. føre ABM-utviklings rolle som strategisk utvik- lingsaktør på arkiv- og museumsfeltet. 2011–2012 Meld. St. 23 15 Visuell kunst 16 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

KARI STEIHAUG Etter Markedet, 2009 Installasjon, variable dimensjoner Foto: Leif Riksheim / Aktiv I Oslo.no

Figur 2.1 2011–2012 Meld. St. 23 17 Visuell kunst

2 Sammendrag

Meldingen er bygget opp og strukturert i tre tet at det innenfor feltet visuell kunst er et relativt hoveddeler. stort samsvar i synspunktene. Det ble generelt påpekt at det er en hovedutfordring å styrke finan- Del I (kap.1–3) presenterer hovedmålene som sieringen gjennom eksisterende og nye innsatser gjelder for den statlige innsatsen innenfor områ- og å styrke feltets synlighet i offentligheten. det visuell kunst, og angir nærmere begrunnelse Det visuelle kunstfeltet har gjennomgått store og bakgrunn for de hovedspørsmål som behand- endringer, særlig i løpet av de siste 10–20 årene. les i meldingen. Disse forandringene gjelder både utviklingen av Det blir vist til Kulturløftet II, der regjeringen nye kunstneriske praksiser og uttrykk, nye pro- understreker at det skal satses på billedkunst, duksjonsmåter og andre formidlingsformer, nye kunsthåndverk og arkitektur. Det vil bli satset på arenaer og en noe annen organisering av det billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjennom å kunstneriske arbeidet. Kunstscenen består i dag utvikle visningsarenaene. Stipendordningene skal av et stort mangfold av kunstuttrykk, og en rekke styrkes ved at det særlig legges til rette for unge institusjoner og formidlingsarenaer spredt over kunstnere. Det vil også bli satset på kunst i offent- hele landet, som gir mange ulike innfallsvinkler til lige rom. Norsk arkitektur og stedsutvikling skal erfaring og opplevelse av kunst. styrkes ved en videre oppfølging av regjeringens I lys av disse momentene foretas det i meldin- handlingsplan for arkitektur. gen en gjennomgang av eksisterende kulturpoli- I meldingen anvendes begrepet visuell kunst tiske virkemidler og det fremmes forslag om nye hovedsakelig i betydningen billedkunst og kunst- tiltak i overensstemmelse med de reelle beho- håndverk. Visuell kunst inkluderer også kunstne- vene. Formålet med meldingen er å legge grunn- risk fotografi og til dels design og arkitektur. Men laget for en satsing som er framtidsrettet, og som samtidig er design og arkitektur egne fagfelt med av den grunn tar sikte på en økende profesjonali- andre formål, premisser og forutsetninger. Denne sering og styrking av feltet. I tillegg er formålet å stortingsmeldingen inkluderer Kulturdeparte- sikre et mangfoldig tilbud av visuell kunst av høy mentets forvaltningsansvar innenfor design og kvalitet til flest mulig. Målet er også å gi det visu- arkitektur. Meldingen omfatter både visuell kunst- elle feltet større oppmerksomhet over hele landet, arv som finnes i kunstmuseene, støtte til dagens og økt publikumsoppslutning. Departementet vil kunstproduksjon og kunstformidling, forskning bidra til at norske kunstnere får mer plass i det og kunnskapsdannelse. private og offentlige rom. Det blir påpekt at det tidligere ikke er blitt I kap. 1.2 omtales også strukturelle og organi- foretatt en helhetlig gjennomgåelse av det visuelle satoriske endringer i den statlige kulturforvalt- kunstfeltet i form av en egen melding til Stortin- ning som har funnet sted i den senere tid; oppføl- get. Det finnes heller ingen aktuell NOU forut for ging av Løkenutvalgets rapport av 2008 og omor- denne stortingsmeldingen. Det er nødvendig med ganiseringen av Norsk kulturråd. Kap. 2 er sam- mer forskning, statistikk og annen litteratur som mendraget. Kap. 3 omhandler kunstpolitiske mål. systematisk analyserer hele det samtidige kunst- feltet. Det er ikke tilgjengelige data på dette feltet Del II (kap. 4–17) i meldingen angir visse utdy- som tilsvarer det som finnes på for eksempel sce- pende definisjoner og utviklingstrekk – og inne- nekunst- og musikkfeltet. Derfor er det et stort holder videre en bred presentasjon av institusjo- behov for et oppdatert bilde av hvordan det visu- ner og organisasjoner innenfor feltet visuell kunst, elle feltet i dag kan beskrives, hvilke endringer under følgende hovedkapitler: som har funnet sted de siste 20–30 årene, og – Et landsdekkende formidlingsnettverk – aktø- hvilke tendenser og problemstillinger som nå gjør rene (kap. 6) seg gjeldende. I forbindelse med innhenting av Her vises det til bredden som finnes i form av innspill til meldingsarbeidet erfarte departemen- større museer og samlinger, kunstforeninger, 18 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

gallerier, kunsthaller, kunstnersentre, kunst- der i landet kan kunstverk i offentlige rom nerstyrte visningssteder, kunstfestivaler- og være den eneste kunsten som er allment til- biennaler, landsdelsutstillinger m.m. I tillegg gjengelig. formidles kunsten i offentlige rom, gjennom I kapitlet beskrives det ansvar og de oppgaver publikasjoner, tidsskrifter, nettsteder etc. I for- som ivaretas av den statlige virksomheten midlingen til skolen har fylkeskommunene de KORO (Kunst i offentlige rom), herunder de siste årene fått en stadig større rolle gjennom kunstordninger som virksomheten forvalter Den kulturelle skolesekken. Aktørene er på og som kunstprosjekter realiseres innenfor. I ulike måter deltakere i formidlingen av visuelle tillegg redegjøres det kort for andre aktører og kunstuttrykk. innsatser når det gjelder kunst i offentlige rom, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design herunder andre statlige aktører, kommuner, gis, som den tyngste aktøren på feltet, en bred kunst i kirkerom og kunst i livssynsnøytrale omtale under kapitlet om offentlige kunstmu- seremonirom. seer og gallerier, og det påpekes hvilke mulig- – Kunnskap, kritikk og forskning (kap. 10) heter et nybygg på Vestbanen representerer Kapitlet omhandler kunstkritikkens betydning for institusjonen og for kunstfeltet. Det blir og behovet for å styrke forskningsbasert kunn- understreket at kunstfeltet også er avhengig av skap på det visuelle kunstfeltet, og angir sterke regionale institusjoner. mulige virkemidler. Bl.a. omtales Kulturdepar- – Den internasjonale kunstscenen (kap. 7) tementets arbeid med å utvikle en FoU-strategi Her vises det til internasjonaliseringen som har på departementets ansvarsområder for å funnet sted siden 1990-årene, og hvilke konse- styrke kunnskapsproduksjon som grunnlag for kvenser den har hatt og har for det visuelle utvikling og fornyelse av både politikken og kunstfeltet. Så vel de store institusjonene som forvaltningen. Videre nevnes det departements- de mindre visningsstedene utvikler og gjen- nedsatte utvalget for Kulturutredningen 2014 nomfører programmer i samarbeid med viktige og gjennomgangen av hele kunst- og kulturpo- internasjonale partnere. Dette gjelder ikke litikken i perioden etter 2005. Arbeidet skal gi minst Nasjonalmuseet og Office for Contem- en vurdering av de viktigste utfordringene kul- porary Art Norway (OCA). Sistnevnte har et turpolitikken står foran i årene som kommer, særskilt oppdrag med å fremme internasjonal og vil ende ut i en NOU - Kulturutredningen utveksling innenfor billedkunstfeltet. Men 2014. også andre viktige institusjoner, som f.eks. – Samisk kunst (kap. 11) Henie Onstad Kunstsenter, Bergen Kunsthall Her beskrives hvordan samisk kultur gir seg og Kunstnernes Hus, har markert seg med uttrykk på det visuelle kunstfeltet og hvilke pri- satsninger og programmer med internasjonal oriteringer og tiltak som er sentrale for Same- orientering. tingets engasjement på feltet. Norske Kunsthåndverkere har ansvaret for – Hele landet (kap. 12) utenlandsformidlingen av kunsthåndverk. Det gis en skisse av det norske kunstfeltets – Formidling og målgrupper (kap. 8) geografi sammen med oversikter som bl.a. Kapitlet tar bl.a. opp publikumsgrupper og viser fordeling av yrkesaktive kunstnere/ publikumstall relatert til ulike formidlingstil- kunstnergrupper på regioner og en fylkesvis bud. Hvem som er publikum, besøk i museer fordeling av avgiften som genereres av kunst- og tilbud til barn og unge belyses. Den kultu- avgiftsloven. relle skolesekkens betydning blir beskrevet. – Tilskudd og andre virkemidler (kap. 13) Annen form for formidling til ulike målgrupper Dette kapitlet viser hvilke institusjoner, organi- blir omtalt under overskrifter som tilbud til sasjoner og tiltak innenfor området visuell eldre (herunder Den kulturelle spaserstokken) kunst som mottar statlig støtte og hvilke lover og tilbud gjennom hele livet. og avtaler som kommer til anvendelse. – Kunst i offentlige rom (kap. 9) – Kunst, kultur og næring (kap. 14) Kunst i offentlige rom er alternative arenaer for Kapitlet omhandler omsetning av visuell kunst, kunstformidling og utgjør i dag en stor kunst- kultursponsing og kunstinnkjøp i næringslivet samling utenfor museene. Kunsten når ut til et med henvisning til den kommende handlings- bredt sammensatt publikum og brukere i byer plan for kultur og næring. Det omhandler og distrikter over hele landet, også til mennes- videre private samlinger og kunst på arbeids- ker som ellers ikke oppsøker de tradisjonelle plassen. institusjonene for kunstformidling. Enkelte ste- 2011–2012 Meld. St. 23 19 Visuell kunst

– Kunstnerpolitiske vilkår (kap. 15) ning og forvaltning. I meldingen er dette syn- Et av hovedmålene i kunstnerpolitikken er å liggjort ved et eget kapittel. legge forholdene til rette for at enkeltkunst- – Kulturelt mangfold (kap. 19) nere kan bidra til et mangfoldig og skapende Kapitlet omhandler kulturelt mangfold i kultur- kunstliv. Kapitlet redegjør for grunnlaget for politikken og på det visuelle kunstfeltet. Mang- kunstnerpolitikken og beskriver de ulike ord- foldsbegrepet tolkes bredt og knyttes til inklu- ninger og virkemidler som er etablert og inn- dering i kulturlivet. rettet mot ulike målgrupper blant kunstnerne – Likestilling (kap. 20) (slik som statsstipend, arbeidsstipend, garanti- Kapitlet redegjør i hovedsak for sentrale inntekt, stipend for eldre/yngre osv.). bestemmelser i lov om likestilling mellom kjøn- – Kulturbygg og andre arenaer for kunst (kap. 16) nene og for likestillingssituasjonen mellom Kapitlet om kulturbygg angir de tiltak og ordnin- kvinner og menn på det visuelle kunstfeltet. ger som eksisterer når det gjelder å skape de – Økonomiske og administrative konsekvenser fysiske rammene som må til for å realisere blir omtalt i kap. 21. målene for institusjoner og prosjekter på feltet. – Arkitektur, design og offentlig rom (kap. 17) I meldingen gis det en bred beskrivelse av hvilke Kapitlet om arkitektur og design beskriver fag- elementer som inngår i og danner rammene for områdene og den økte oppmerksomheten som det visuelle kunstfeltet i Norge. Det blir påpekt disse har fått de siste 20 årene, bl.a. gjennom hvilke utfordringer, muligheter og behov som aktiviteter og innsatser fra Nasjonalmuseet for foreligger. Meldingen legger således et grunnlag kunst, arkitektur og design og Norsk Form, for den framtidige politikkutvikling og satsning på samt det som er igangsatt på grunnlag av regje- feltet. ringens plandokument for norsk arkitekturpo- Det blir presentert vurderinger og tiltak som litikk, arkitektur.nå. begrunner behovet for en vesentlig opptrapping av den økonomiske ressursinnsatsen på feltet. Del III i meldingen har overskriften «Spesielle Hvordan dette konkret skal følges opp, vil måtte tema» – og dreier seg om følgende: avklares og konkretiseres i forbindelse med utar- – Ny teknologi; Nytt samspill og nye muligheter beidelse av de kommende års budsjetter. De tiltak (kap. 18) og ordninger som i meldingen foreslås styrket, Utviklingen av digitale medier og av det vi kan skal dekkes innenfor Kulturdepartementets gjel- kalle et nytt informasjonssamfunn, har gitt nye dende budsjettramme, og det skal sørges for en muligheter og utfordringer. Kapitlet omhand- prioritering innenfor rammen som gjør dette ler hvordan dette virker inn på kulturlivet gene- mulig. relt og på det visuelle kunstfeltet spesielt – innenfor kunstproduksjon, formidling, forsk- 20 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

SIGURD BRONGER Carrying device for a goose egg, 1998 Brosje, gullbelagt messing, stål, gåseegg, 7 x 5 cm Foto: Sigurd Bronger

Figur 3.1 2011–2012 Meld. St. 23 21 Visuell kunst

3 Kunstpolitiske mål

3.1 Kunstpolitiske mål fram til i dag 3. formidling – museene skal nå publikum med kunnskap Blant kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å og opplevelse og være tilgjengelig for alle, legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av bl.a. gjennom målrettet tilrettelegging for ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk, og ulike grupper og aktuell formidling som delta i et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til fremmer kritisk refleksjon og skapende fornyelse og utvikling av samfunnet og enkeltmen- innsikt nesker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser 4. fornying og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og – museene skal være oppdaterte og aktuelle i kultur skal ikke være avhengig av geografi eller alle deler av sin virksomhet, være solide sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud institusjoner og ha en aktiv samfunnsrolle oppnås ikke gjennom markedet alene. Det er nød- gjennom faglig utvikling, nytenking og pro- vendig med et offensivt offentlig økonomisk enga- fesjonalisering og gjennom utvikling av sjement for å sikre bredde og mangfold. digital forvaltning og formidling Det er fastlagt følgende mål for tilskudd bevil- get over statsbudsjettets kap. 322 Billedkunst, For å operasjonalisere målene er det videre utvik- kunsthåndverk og offentlig rom: let delmål og resultatmål. 1. sikre at flest mulig får tilgang til, kunnskap om, Det er viktig å sørge for at midlene blir forval- forståelse og opplevelse av billedkunst, kunst- tet og at beslutningene fattes på en effektiv måte håndverk, design og arkitektur av god kvalitet slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kul- 2. sikre at det samles inn, forskes på og bevares et turlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet kvalitativt godt utvalg av objekter innenfor bil- være innrettet i henhold til sektorens behov, og ledkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur statlige tilskudd til samme formål bør i størst 3. styrke produksjon, kunstnerisk bredde og mulig grad komme fra én statlig kilde. Prinsippet nyskapning av kunst i offentlige rom om likebehandling av likeartede søknader/tiltak/ 4. bedre sikrings- og bevaringsforholdene av prosjekter/institusjoner må ivaretas. Krav til søk- kunstsamlingene i henhold til nødvendige opp- nader og rapporter om bruk av bevilgede midler daterte sikrings- og bevaringsplaner skal ikke gjøre søknads- og oppfølgingsarbeidet mer omfattende enn det som følger av økonomire- Under kap. 328 Museums- og andre kulturvern- gelverket for staten, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for formål legges det til grunn følgende mål: Kulturdepartementet, side 27–29. 1. forvaltning Departementet legger til grunn at institusjo- – museenes samlinger skal sikres og bevares ner og virksomheter som mottar fast årlig stats- best mulig for ettertiden og gjøres tilgjen- tilskudd, selv tar ansvar for å skape rom innenfor gelige for publikum og for forskning, bl.a. sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk gjennom gode sikrings- og bevaringsfor- og utvikling i egen virksomhet. Institusjoner hold samt prioritering og koordinering av med fast årlig driftstilskudd skal derfor som samlingene hovedregel ikke søke Norsk kulturråd om til- 2. forskning skudd. Det er gjort et unntak for tiltak som mot- – forskning og kunnskapsutvikling ved muse- tar fast tilskudd fra kap. 320 Allmenne kulturfor- ene er et nødvendig faglig grunnlag for inn- mål, post 74. Disse kan søke Norsk kulturfond samling, dokumentasjon og formidling og om prosjektmidler. skal sikres gjennom økt forskningssamar- Institusjonene må selv bidra til fornyelse og beid, både i museumsnettverket og mellom utvikling blant annet gjennom samarbeid med museene og forskningsmiljøer i kunnskaps- andre institusjoner. De etablerte institusjonene sektoren må kontinuerlig vurdere egen organisasjon og 22 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst kostnadsstruktur. Mange gjør en svært god inn- Rådet kan også selv ta initiativ til utviklings- sats på disse områdene også i dag, men det er vik- prosjekter og bestille kunnskapsproduksjon om tig å ha høy oppmerksomhet om dette for å fri- temaer som er relevante for kunstfeltet. gjøre midler til kunstnerisk virksomhet. Kulturrådet peker i sin strategiplan 2011–2014 Departementet ser det som viktig at kunstele- på følgende hovedsatsinger for feltet billedkunst mentet innarbeides i målstrukturen for museer og kunsthåndverk: med kunstsamlinger. – bidra til profesjonalisering av kunstfeltet gjen- Alle museer med kunstsamlinger, bortsett fra nom styrking av produsentrollen og kunstner- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, styrte visningssteder som er på kap. 322, mottar i dag samme tilskudds- – stimulere til samarbeidsprosjekter mellom brev som de kulturhistoriske museene. Her ligger institusjoner og det frie kunstfeltet, nasjonalt imidlertid målene for museumskapitlet til grunn og internasjonalt, og på tvers av faggrenser og alle museene rapporterer på disse. Kunstmuse- – styrke arbeidet med dokumentasjon, bevaring ene rapporterer dermed ikke på målene for kunst- og formidling av kunstuttrykk av «ikke-varig» kapitlet. Kulturrådet vil få i oppdrag fra departe- karakter (video, installasjoner, performance, mentet å videreutvikle målstrukturen for muse- nettkunst, lydkunst m.m.) umsnettverket slik at også kunstdimensjonen blir – bidra til kritisk refleksjon og dialog i offentlig- integrert. heten om kunst og om kunstens plass i samfun- net, gjennom å styrke vilkårene for kunstne- riske undersøkelser, formidling, og kunn- 3.2 Norsk kulturråds mål skapsproduksjon

Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har i dag tre hovedoppgaver: Andre av Kulturrådets støtteordninger som også – forvalte Norsk kulturfond og oppgaver dele- omfatter visuell kunst: gert fra Kulturdepartementet – barn og unge (Prosjektstøtte, Barne- og ung- – være et rådgivende organ for staten i kultur- domsblader, Kunstløftet) spørsmål – forsøksvirksomhet (Kunstløftet og Museale – ta initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet forstyrrelser) på kulturområdet der Rådet finner at det trengs – tverrfaglig virksomhet (Kulturelt mangfold, en særskilt innsats Kunst og ny teknologi, Andre formål) – Rom for kunst Hovedmålet for bevilgningen som gjelder Norsk – Kulturrådets forsknings- og evalueringspro- kulturråd er for 2012 følgende: sjekter 1. bidra til igangsetting av nyskapende og ekspe- rimentelle prosjekter 2. verne om kulturarven, herunder styrke arkiv 3.2.2 Kulturrådets ansvar og oppgaver og museum, fremme kunnskaps- og kulturfor- innenfor kulturvern midling, fremme utvikling av digitalt innhold Sammenslåingen av Norsk kulturråd og det tidli- og tjenester og sikring av samlinger gere ABM-utvikling gir det nye Kulturrådet et grunnlag for å styrke arbeidet som brobygger mellom kulturvernet og kunstfeltet i Norge. Dette 3.2.1 Kulturrådets ansvar og oppgaver er en stor fordel i lys av at kulturaktører i prinsip- innenfor det visuelle kunstfeltet pet opererer i den samme samfunnskonteksten. I Norsk kulturråd skal bidra til høy kvalitet og dag er denne preget av internasjonalisering, kultu- mangfold i samtidskunsten samt å styrke formid- rell kompleksitet og raske endringer. Parallelt lingen slik at den profesjonelle kunsten får en med disse utviklingstrekkene fremmer et stadig tydeligere plass i samfunnet. Det er en sentral mer sammensatt og kunnskapsrikt publikum nye oppgave å bidra til refleksjon omkring kunstne- krav til kvalitet, profesjonalitet og mangfold. riske og kulturelle endringsprosesser, samt utvik- Samorganiseringen vil slå positivt ut i viderefø- ling av nye kunstneriske produksjonsmåter, sam- ringen av arbeidet med bl.a. å synliggjøre museer arbeidsformer og formidlingsstrategier for et sam- som potensielle arenaer for samtidskunst, dvs. mensatt publikum. Kulturrådet skal gjennom sin også andre museer enn de som har kunstsamlin- tildelingspraksis ivareta mangfold og representati- ger (de kulturhistoriske museene). Videre vil det vitet i kunstfeltet. utvidede ansvarsområdet kunne være en fordel 2011–2012 Meld. St. 23 23 Visuell kunst når det gjelder dokumentasjon, bevaring og til- – styrke satsingen på videreføring av den gjengeliggjøring av kunstuttrykk. Samvirke mel- levende kulturarven lom kulturvernaktører og kunstnere er spesielt – synliggjøre kulturverninstitusjoner, særlig aktuelt og relevant fordi stadig flere museer og museer og arkiv, som mulige arenaer for vis- arkiv orienterer seg mot forståelse og formidling ning av kunst av fenomen og prosesser i samtiden. Musene og – styrke prosjektbasert arbeid med bevaring og arkivene er også interessante kompetansebaser i sikring av historisk materiale som er spesielt dokumentasjon av kunstdebatt og kultur- og utsatt for fysisk nedbrytning kunstliv i Norge. – styrke prosjektbasert arbeid med dokumenta- Kulturrådet peker i sin strategiplan 2011–2014 sjon og formidling av forsømte historiske på følgende satsingsområder: emner – stimulere til økt kunnskapsproduksjon/forsk- – stimulere til produksjon av flere historie- og ning, debatt og refleksjon rundt kulturvernet kulturvernfaglig forankrede fagbøker og doku- og vilkårene for verdigrunnlagene, ideologiene mentarfilmer av høy kvalitet og samfunnsrollen til kulturvernaktørene – styrke arbeidet med dokumentasjon og arkive- ring/bevaring av samtidens kunstuttrykk i nye medier og av ikke-varig karakter

Del II Den visuelle kunstscenen – status og videreutvikling 26 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

MARI SLAATTELID Re produksjon Hertervig, 1998 Olje på aluminium, 100 x 100 cm Foto: Øystein Thorvaldsen

Figur 4.1 2011–2012 Meld. St. 23 27 Visuell kunst

4 Innledning

4.1 Den visuelle kunsten – titet, men ofte en svak tilknytting til det overordne avgrensning begrepet kunsthåndverk. I Norge har kunsthånd- verkerne utdannelse fra de visuelle kunstutdan- Begrepet visuell kunst er ikke entydig. Det skyl- ningsstedene, mens disse utdanningene i mange des i stor grad utviklingen som har funnet sted i andre land faller inn under design. Til tross for at de siste femti årene innenfor kunsten. Mens man det i dag er mange likhetstrekk mellom billed- under modernismen var opptatt av å rendyrke de kunst og kunsthåndverk er det likevel klare ideo- egenskapene som var karakteristisk for hvert logiske skiller mellom kunstområdene. Det er medium – de maleriske for maleriet, de skulptu- videre flytende grenser mellom kunsthåndverk og rale for skulpturen, de keramiske for keramikken design. osv. – har man i tiden etter snarere vært interes- Fra 1990-tallet kom fotografiet til å få ny aksept sert i å løse opp en slik materialspesifikk og for- som kunst og stå stadig mer sentralt i den norske malistisk tilnærming. I stigende grad har gren- kunstinstitusjonen. Fra å komme fra en outsider- sene innenfor de ulike visuelle mediene (maleri, posisjon ble fotografiet en del av tidens hoved- skulptur, tegning, grafikk og fotografi) blitt fly- strøm, til dels som dominerende medium. Mens tende, og i tillegg har sjangrer som installasjon, fotografi tidligere hovedsakelig ble praktisert av happening, performance og lydkunst tatt opp i seg fotografer, fikk man nå i større grad kunstnere elementer fra arkitektur, teater og musikk. Det er med tradisjonell billedkunstutdannelse som arbei- denne utviklingen som har ført til at den visuelle det med fotografi. Det digitale fotografiets mulig- kunsten ikke lenger er entydig visuell eller har heter bidro til å løsne opp skiller mellom fotoba- klare og skarpe grenser. sert kunst og annen billedkunst. Fotografiets nye Dette gjelder ikke bare billedkunsten. Også posisjon bar også bud om at kunstbegrepet ikke kunsthåndverket har gjennomgått store endrin- lenger var knyttet til bestemte medier og teknik- ger etter bruddet med modernismen. Bruks- ker, men snarere til den kunstneriske styrken i kunstbevegelsens ideologi om å lage vakre hver- det uttrykte. dagsgjenstander er for lengst forlatt, sammen I denne stortingsmeldingen vil hovedvekten med håndverksfagenes tradisjonelle vektlegging ligge på billedkunst og kunsthåndverk. Innenfor av teknisk mesterskap som avgjørende for vurde- områdene arkitektur og design vil meldingen ring av kvalitet. Kunstnerisk uttrykk har siden stort sett forholde seg til aktører som mottar til- 1960-tallet vært det avgjørende, ikke praktisk skudd fra Kulturdepartementet. Arkitektur og nytte og funksjon. På samme vis som billed- design griper også inn i andre politikkområder. I kunsten har kunsthåndverket utvidet sine gren- tillegg blir det redegjort for regjeringens plan- ser mot andre kunstarter, og tatt opp i seg sjangre dokument for den norske arkitekturpolitikken, som installasjon og performance. kalt arkitektur.nå fra 2009. Det er første gang et Ny teknologi har også åpnet for nye produk- slikt dokument er fastlagt for arkitekturfeltet. sjonsmåter og kunstneriske uttrykk. Derfor er det Plandokumentet gir rammene og danner grunn- i dag mange overlappinger og stor visuell likhet laget for regjeringens videre oppfølging innenfor mellom billedkunst og kunsthåndverk, og ofte lar arkitekturområdet. det seg ikke gjøre å trekke klare skillelinjer mel- Grunnen til mangfoldet vi ser i dag, både når lom disse fagfeltene. Det er likevel fortsatt vanlig det gjelder kunstnerisk praksis og de mange ulike å ordne kunsthåndverket i kategorier som kera- måtene kunsten opptrer på i samfunnet, er at det mikk, smykke, tekstil, glass, med mer. Og i mot- ikke lenger er ett dominerende kunstbegrep som setning til billedkunst innbefatter kunsthåndver- styrer utviklingen, slik det i stor grad var under ket både produksjon av bruksgjenstander og fri modernismen. For å kaste lys over dette, skal vi kunst. Ser vi internasjonalt har de enkelte medi- kort se på begrepet kunst og det som karakterise- ene innenfor kunsthåndverket en sterk egeniden- rer dette begrepet. 28 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Kunst er et menneskeskapt fenomen og er av sjonsteknologien, forbrukernes rolle etc. preger den grunn under stadig forandring. Mens bilder verden vi lever i. Utviklingstendensene innenfor og objekter har fulgt menneskeheten fra svært kunstfeltet følger i stor grad de samme baner langt tilbake i historiens mørke, var det først som ellers i samfunnet: kunsten er global, inter- rundt 1750 at man begynte å omtale noe av dette nasjonal, mobil og teknologiorientert. som kunst, og fra midten av 1800-tallet også som Det kanskje mest markante trekket i utviklin- kunsthåndverk. Dette hang sammen med at det gen siden midten av 1990-årene er globaliserin- var på dette tidspunktet at Kunstinstitusjonen utvik- gen. Nyere innvandring til Norge kan sees som ett let seg. Kunsten har spesielt fra 1900-tallet paral- trekk ved internasjonaliseringen av samfunnet. lelle utviklingshistorier, men disse linjene har alle Det internasjonale kunstfeltet har blitt brukt i én ting til felles – de utfolder seg innenfor Kunst- Norge som referanse for både kunstproduksjo- institusjonen. For kunstbegrepene – og de strøm- nen, kunstformidlingen og for kunstdiskursen for ningene som oppstår av dem – finner vi innenfor øvrig. Likevel har det visuelle kunstfeltet i Norge i kunstfeltet et samspill av alle aktørene som utgjør mange år framstått som mer lukket enn tilfellet Kunstinstitusjonen. Når et nytt kunstfenomen har vært for de andre kunstfeltene. dukker opp, får det ikke status som kunst med Mangfoldsåret 2008 i Norge markerte starten mindre det profesjonelle kunstfeltet på en eller på departementets målsetting om å gjøre kulturelt annen måte forholder seg til det som kunst. mangfold til et selvfølgelig og gjennomgående Et eksempel på et slikt nytt kunstbegrep er trekk hos mottakerne av statlig kulturstøtte, jf. den relasjonelle estetikken som ble navngitt av kap. 19. De senere årene er det også blitt fokusert den franske kuratoren og kritikeren Nicolas Bour- på kultur som næring og som samfunnsutviklende riaud på midten av 1990-tallet. I den relasjonelle element, noe som blant annet har direkte betyd- estetikken er det de sosiale møtene som kunstak- ning for arkitektur, design og kunst som produse- tiviteten fører til, som betraktes som avgjørende. res for det offentlige rom. Et selskap, et måltid eller en dugnad kan under I det 20. århundre og begynnelsen av det neste visse betingelser fungere som en slik relasjonell årtusen er den kunstneriske praksis blitt radikalt kunstaktivitet. Her er samtalene og diskusjonene utvidet ved at det har blitt utviklet nye teknikker, som aktivitetene fremmer, vel så viktige som medier og kunstuttrykk, men også ved at flere betrakterens deltagelse. Slik er det aktivitetenes samfunnsområder er involvert. Mens et kunst- evne til å forestille, framkalle og produsere mel- verk tidligere var en gjenstand, et objekt med lommenneskelige forhold som er av betydning, visse estetiske egenskaper, kan det nå like gjerne også når vi skal vurdere deres kvalitet. Et kunst- være en hendelse, en aktivitet eller en prosess. begrep sier ikke bare noe om hvilke objekter eller Det innebærer at det man tidligere betraktet som aktiviteter som faller inn under det, men har også den sammenheng eller kontekst kunstverket inn- innebygget noen kriterier for vurdering av de kva- gikk i, nå er et sentralt kjennetegn ved selve liteter som er avgjørende. Derfor kan man ikke kunstverket. Dette nye kunstbegrepet – sammen løsrive kvalitetsbegrepet fra de kunstbegrep de er med en del andre faktorer – har ført til at de tradi- knyttet til. sjonelle forskjellene mellom kunst og hverdagsliv, Denne stortingsmeldingen vil ikke bare vanlige gjenstander og populærkultur, har blitt omfatte det som skjer innenfor dagens visuelle vanskeligere å trekke klart. kunst, men også ta opp visuell kunstarv som fin- Som nevnt har det visuelle kunstfeltet de siste nes i kunstmuseene. Det er nødvendig å se kunst- 20 årene opplevd en omfattende global ekspan- feltet i en helhet, både kunstutdanning, kunstpro- sjon. Dette vises gjennom et stort antall utstillin- duksjon, kunstformidling og senere kunst som en ger, biennaler, messer, seminarer, konferanser, del av kulturarv, forskning og kunnskapsdan- publikasjoner og andre kunstrelaterte begivenhe- nelse. ter som arrangeres i alle verdensdeler, og ikke minst i antall involverte aktører som spenner fra kunstnere via kuratorer, kunsthistorikere og teo- 4.2 Utviklingstrekk retikere til produsenter. Kunst basert på nye medier og ny teknologi, elektroniske eller digitale De viktigste prosesser og utviklingstrekk i sam- kunstuttrykk, utgjør en viktig del av samtidskun- funnet de siste 10–15 årene kan beskrives med sten. Bruken av teknologi er i dag blitt en selvføl- stikkord som globalisering, kommersialisering gelig komponent i kunsten som produseres og og individualisering. Medienes rolle, den raske formidles generelt, men «ny mediekunst» eller utviklingen av informasjons- og kommunika- 2011–2012 Meld. St. 23 29 Visuell kunst

«elektronisk kunst» kan likevel sies å utgjøre et blitt del av den globale kunsten. Dette kan merkes eget felt. på en rekke forskjellige felt. Forandringene i det kunstneriske landskapet Det var på 1990-tallet at den såkalte nye har nok mange årsaker, men det er naturlig å se kunstscenen ble etablert. Unge, nyutdannede dem i sammenheng med de store kulturelle, poli- kunstnere etablerte sine egne kunstnerstyrte gal- tiske og økonomiske endringsprosessene som har lerier hvor de kunne eksperimentere med uttrykk funnet sted i samme perioden i globalt perspektiv. som var hentet direkte fra England, Kontinentet Kunstneriske nyvinninger i USA eller Kina blir og USA, men ennå ikke akseptert på de store øyeblikkelig kjent gjennom Internett over hele institusjonene. Økonomisk støtte fikk disse galle- verden. riene dels fra kommunen og dels fra KAJA-ordnin- Slik samfunn og kultur har utviklet seg i den gen, et sysselsettingstiltak beregnet på å få lang- senere tid, har spørsmål om hva kunst er og hvil- tidsledige i arbeid. Da KAJA-ordningen ble avvik- ken rolle den skal spille, fått fornyet aktualitet. let i 1998, ble alle disse galleriene lukket. Men i Det finnes, som nevnt, ikke noe svar på hva kunst det siste tiåret har flere nye kunstnerstyrte galle- er, fordi den som menneskelaget fenomen stadig rier dukket opp. Disse kan sees i sammenheng endres. I dag opererer man med flere parallelle med scenen fra 90-tallet men, eksperimenteringen kunstverdener og et bredt mangfold av kunstut- av ulike sjangre og teknikker er bredere. Et sær- trykk og forståelsesrammer, både nye og gamle, kjenne ved disse galleriene er at lederne fungerer som eksisterer side om side. Flere alternative i mange roller, både som gallerister, kuratorer, kunsthistorier og fortolkningsparadigmer gir administratorer, kunstnere og formidlere. samlet et bredt spekter av ulike innfallsvinkler for Også den gamle kunstscenen – som de store å begrunne kunstens relevans og verdi i samfun- nasjonale institusjonene som Nasjonalmuseet for net i dag. kunst, arkitektur og design i Oslo og Kunstmuse- Forståelsen av kunstnerrollen har også gjen- ene i Bergen m.m. – har endret karakter i de siste nomgått store endringer. Mens man i romantik- 20 årene. I tråd med internasjonale tendenser har ken var opptatt av den karismatiske kunstneren, de faste samlingene, som er å betrakte som en vik- ser kunstneren seg i dag vel så mye som entrepre- tig del av vår nasjonale kulturarv, blitt skjøvet mer nør, administrator eller kunnskapsprodusent som i bakgrunnen, samtidig som temporære utstillin- undersøker og analyserer forskjellige fenomener ger har fått en stadig viktigere plass. ved hjelp av visuelle virkemidler og metoder. Forutsetningen for at temporære utstillinger av samtidskunst fikk større betydning på de store og tunge kunstinstitusjonene, var og er at de har 4.2.1 Endrede organisasjonsformer på en kunstfaglig ekspertise som både er godt orien- kunstfeltet tert i samtidskunsten og kan skaffe sponsormid- Fra J. C. Dahl, malerkunstens far i Norge, til tekstil- ler og/eller offentlige bevilgninger. Fra 1990- kunstneren Frida Hansens store suksess på ver- årene har dette ført til at museene selv – ikke en densutstillingen i Paris i 1900 og fram til i dag, har innkjøpskomité med kunstnerflertall – har vært det visuelle kunstfeltet vært internasjonalt. Impul- ansvarlig for innkjøp av samtidskunst. Det vil si at ser kjenner ikke landegrenser. Likevel var den institusjonene og de kunstfaglige ressursperso- dominerende holdningen lenge «at norsk kunst nene i disse institusjonene fikk større innflytelse, må være norsk», som Erik Werenskiold formu- mens interesseorganisasjonene mistet noe av lerte det i 19301. Kunstnere som i mellomkrigs- makten de tidligere hadde. I norsk sammenheng tiden var for internasjonale i form og innhold, som var dette en liten revolusjon fordi kunstnerne selv kubistene Ragnhild Keyser og Charlotte Wankel – som de eneste i Europa og USA – helt fra 1880- og de tyske flyktningene i Norge; Rolf Nesch og tallet, nærmest har hatt full kontroll med både Kurt Schwitters, var det ingen forståelse for. Etter hvem som skal betraktes som kunstnere og hvilke krigen har dette nasjonale programmet gradvis verk som skal kjøpes inn av de offentlige kunst- forsvunnet og den internasjonale orienteringen institusjonene. blitt tilsvarende sterkere. I de siste 20 årene kan vi Samtidig med dette ble det endring i studiefi- knapt tale om en norsk kunst i annen betydning nansieringen. Det ble lettere for kunstnere å enn at kunstnerne er norske statsborgere eller utdanne seg i utlandet. Dermed ble det en stor bor fast og har sitt virke i Norge. Slik sett er den økning i antallet kunstnere som utdannet seg utenlands. Flere av disse kunstnerne vendte seg bort fra organisasjonene og allierte seg heller 1 Tale ved åpningen av Kunstnernes Hus i Oslo 01.10.1930. med fagpersonene knyttet til kunstinstitusjonene. 30 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Det er i lys av denne situasjonen nyorganise- tidsskrifter. I tillegg har vi sett et mangfold av kri- ringen som har skjedd innenfor kunstutdannelsen tiske tilnærminger til kunsten, både en mer teore- i de siste 20 årene må forstås. For det første er tisk-analytisk og en impresjonistisk, «gonzo-inspi- selve kunstutdannelsen nå tilpasset universitets- rert» kritikk. Flere av kritikerne som debuterte i og høgskolesystemet. Som dette består utdannel- kunstkritikk.no, arbeider nå i pressen og i forskjel- sen i dag av et treårig bachelorstudium og et lige gallerier og museer. toårig masterstudium, med langt større vekt på Kunstnerundersøkelser viser at svært få undervisning, teori og eksamen enn tidligere. For kunstnere kan leve av kunstproduksjon alene. Det det andre har stadig flere av studentene gjennom- å arbeide med kunst kan bare i få tilfeller bli en ført videregående skole og ofte også noen univer- lønnsom virksomhet fordi en noenlunde normal sitetsfag før de begynner. Dette har bl.a. ført til at timelønn ville føre til priser som få kan betale. Det mange kunstnere er langt bedre teoretisk sko- er derfor nødvendig med støtteordninger, i tillegg lerte enn tidligere. Dette er også, i hvert fall for til subsidieringen som kunstnerne selv i stor grad noen av dem, en forutsetning for den kunstne- er ansvarlig for, slik at prisene holdes på et aksep- riske praksis som venter dem etter utdannelsen. tabelt nivå. Dette gjelder særlig for kunstnere som En viktig side ved dette er at en kunstner med lager verk som er varige og salgbare. Men i dag mastereksamen enten direkte eller gjennom søk- arbeider flere og flere kunstnere med ulike for- nad oppnår kunstnerstatus uten utstillingspoen- mer for kunstneriske aktiviteter som ikke uten gene som tidligere var obligatoriske. videre er lett å omsette, bl.a. kan installasjoner På 1990-tallet dukket det også opp en ny aktør være midlertidige, hendelser flyktige og mange på kunstfeltet, kuratoren. Med bakgrunn enten materialer forgjengelige. Til dette kan det være som kunstner eller kunsthistoriker, frilans eller behov for statlig støtte eller privat sponsing. Selv institusjonsansatt, er kuratoren en spesialist på å om det neppe kan sies å være enkelt å få tak i slike gi kunstneriske prosjekter, særlig utstillinger, en midler, er det mange større konsern som gjerne helhetlig karakter og et teoretisk fundament. vil forbindes med en avansert og fremadrettet Kuratoren velger et overordnet tema eller konsept kunstnerisk virksomhet i profileringen av seg som så bestemmer utvalget av kunstnere. Dette selv. Den moderne markedsføringen har da også kan skje gjennom produksjon av tekstmateriale til for lengst tatt i bruk strategier som er hentet nett- kataloger og andre publikasjoner og ved etable- opp fra den avantgardistiske kunsten. Her dreier ring av ulike plattformer for diskusjon og formid- det seg om et gi-og-ta-forhold som kan bli et pro- ling som bokhandel, forlag, tidsskrift, nettsider og blem for den autonomi kunsten er avhengig av for alternative visningsrom. Denne nye ekspertisen å kunne være fri og kritisk. har – i tillegg til de grunner som er angitt ovenfor Det meste av den samtidsorienterte kunsten – vært med på å bryte det kompetansemonopolet blir nå produsert innenfor relativt løse organisato- på samtidskunsten som kunstnerne tradisjonelt riske rammer. Fleksibel prosjektorganisering er har hatt, og bl.a. bidratt til et mer internasjonalt mer og mer vanlig. Etablering av nettverk nasjonalt perspektiv. I 2004 ble det ved Kunsthøgskolen i og internasjonalt inngår som en viktig del både i Bergen etablert et eget toårig utdanningstilbud, produksjonen og i formidlingen av verk og proses- Skapende kuratorpraksis, som tar opp studenter ser. Kunstfeltet er åpent over landegrensene, og med bakgrunn fra kunsthøgskoler og fra fag som det skjer omfattende utveksling av impulser både kunsthistorie, teatervitenskap og medievitenskap. gjennom kunstnerisk samarbeid og eksport og Kunstkritikken har fra slutten av 1700-tallet import av personer, organisasjoner og kunstverk. vært en viktig faktor i kunstlivet. Men dens betyd- Denne korte oversikten viser at regler og nor- ning har vært vekslende. Dels har den fått dårli- mer for samspillet mellom forskjellige elementer gere kår i pressen fordi den i mindre grad enn (gallerier, museer, kunstnerorganisasjoner, kunst- f.eks. bokanmeldelser genererer annonser, og utdannelse, kuratorer, kunstkritikere, støtteord- dels er det heller ikke enkelt i et lite miljø som det ninger m.m.) som utgjør Kunstinstitusjonen, har norske, å være uavhengig av både de store institu- endret seg på flere måter i de siste tiårene. Det sjonene og kunstnere. En avgjort fornyende kraft har blitt flere utstillingssteder som er av betyd- kom i 2003 med opprettelsen av nettstedet kunst- ning, kunstnerorganisasjonene har mistet litt av kritikk.no, som i tillegg til å være en plattform for sin makt og betydning til både kunstutdannelsen utvikling av nye kunstkritikere i Norge, også satte og kunstmuseene, både når det gjelder hvem som fokus på den unge samtidskunsten. Ikke minst skal tilkjennes kunstnerstatus, få stipend og hva har den gitt unge kritikere anledning til å skrive som skal kjøpes inn m.m. Kuratoren er kommet eksperimenterende på andre måter enn i aviser og inn som et viktig ledd mellom kunstner og 2011–2012 Meld. St. 23 31 Visuell kunst museer/gallerier, og kunstkritikken finnes ikke nettet hvor det anmeldes langt flere utstillinger lenger bare i aviser og tidsskrifter, men også på enn tidligere. 32 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

LARS HERTERVIG Gamle furutrær, 1865 Olje på lerret, 64 x 74,5 cm Foto: Stavanger kunstmuseum

Figur 5.1 2011–2012 Meld. St. 23 33 Visuell kunst

5 Bakgrunn

Det visuelle kunstfeltet har nasjonale kunstinstitu- mentet påpekte bl.a. behovet for å satse på plura- sjoner som er blant våre eldste, med opprettelsen lisme i kunstformidlingen, støttet prinsippet om av Tegneskolen i 1818. opprettelsen av et kunstmuseum i Nord-Norge, og Riksgalleriet, som ble opprettet som en statsin- gikk inn for å lokalisere et galleri for moderne stitusjon i 1953, fikk i likhet med de to andre riks- kunst i Norges Banks tidligere hovedbygning på institusjonene, Riksteateret og Rikskonsertene, i Bankplassen i Oslo, det senere Museet for samtids- oppgave å fremme god kunst ut over hele landet. kunst / Nasjonalmuseet. Norsk kulturråd ble opprettet i 1965. Stortinget vedtok i 1985 faste statlige bevilg- I St.meld. nr. 41 (1975–76) Kunstnerne og sam- ninger til de regionale kunstnersentrene, jf. St.prp. funnet påpekte departementet at man sto overfor nr. 1(1985–1986) for Kultur- og vitenskapsdeparte- flere uløste oppgaver når det gjaldt formidling av mentet. billedkunst og kunsthåndverk enn på de fleste I St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden andre kulturområdene. Det ble derfor i 1978 opp- påpekte departementet at billeddannelsen har en nevnt et utvalg, Formidlingsutvalget, som skulle tradisjonelt sett svak stilling i Norge og at billed- vurdere formidlingen av billedkunst og kunst- kunstområdet var det området hvor staten til da håndverk. Utvalget la fram to utredninger: NOU hadde engasjert seg minst i å skape landsdek- 1981: 45 Formidling av billedkunst og kunsthånd- kende tilbud. Det ble påpekt at formidling av bil- verk, og NOU 1982: 37 3-prosent avgift på omset- ledkunst og kunsthåndverk ikke var så systema- ning av billedkunst og kunsthåndverk. tisk utbygd som på teater- og musikkfeltet. Mens Som resultatet av drøftingene i Stortinget av det er en selvfølge at man skal besitte en betydelig St.meld. nr. 41 (1975–76) Kunstnerne og samfun- kunnskap om norsk litteratur, er det ikke en tilsva- net, kom mange av virkemidlene i dagens kunst- rende selvfølge at man skal ha kunnskap og inn- nerpolitikk. Disse spenner over et vidt spekter av sikt om billedkunst. ulike tiltak; regelverksavtalen fra 1978, garantiinn- Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 tektsordningen for kunstnere og flere vederlags- (1991–92) Kultur i tiden, ble det fra 1995 gitt årlig ordninger. Omfanget av kunstnerstyrt kunstfor- driftstilskudd over statsbusjettet (kap. 322) til åtte midling med statsstøtte ble også innført som et knutepunktinstitusjoner på billedkunstområdet særnorsk fenomen. Økt offentlig og gjerne også (hvorav seks kunstmuseer). Fram til da hadde privat bruk av kunst og offentlige kompensasjons- ingen av de regionale kunstmuseene, utenom systemer som skulle godtgjøre for direkte og indi- kunstindustrimuseene og Nordnorsk Kunstmu- rekte bruk, skulle sikre et inntektsgrunnlag for seum (fra 1988), fått statsstøtte på linje med de kul- kunstnere. Som følge av ønsket om både økt bruk turhistoriske museene. Ny funksjonsdeling i 1995 og styrket formidlingsvirksomhet ble bl.a. Utsmyk- innebar at tilskuddsordningene for landsdelsutstil- kingsfondet for nye statsbygg (det senere Kunst i lingene og kunstnersentrene (utenom Nordnorsk offentlige rom (KORO) etablert i 1976. KORO har Kunstnersenter) ble delegert til fylkeskommu- fått økt ansvarsområde siden opprettelsen og er i nene. Fra 2001 ble tilskuddene innlemmet i inn- dag den eneste statsinstitusjonen på det visuelle tektssystemet, jf. St.prp. nr. 62 (1999–2000) Om feltet. kommuneøkonomien 2001 m.v. og Innst. S. nr. 252 St.meld. nr. 27 (1983–1984) Nye oppgåver i kul- (1999–2000). Fra 1994 ble det for første gang gitt turpolitikken drøftet Formidlingsutvalgets vektleg- et tilskudd til utstillingsstipend i forbindelse med ging av de store manglene ved kunstformidlingen utstillingsvirksomhet i kommuner og fylker. og forslag til opprusting av formidling av billed- St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden kunst og kunsthåndverk. Departementet tok i omfattet også områdene arkitektur og design og stortingsmeldingen stilling til en rekke av Formid- arbeidet med kvaliteten på våre omgivelser ble lingsutvalgets forslag, men mente også at flere av erklært som et av departementets satsingsområ- dem måtte drøftes videre i fagmiljøene. Departe- der framover. Departementet påpekte behovet for 34 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

å styrke Norsk Arkitekturmuseum, og varslet eta- til kap. 328 museumskapitlet i 2006. Med St.meld. bleringen av det som skulle komme til å bli Norsk nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt ble billedkunstinsti- Form (etablert i 1993 etter initiativ fra Kulturde- tusjonene definert ut av knutepunktordningen. partementet). Departementets «Nasjonal plan for Det ble vist til at med unntak av Nordnorsk Kunst- formidling av billedkunst og kunsthåndverk» av nersentrum, er alle knutepunktene på dette feltet 1994 sammenfattet en rekke av de momenter som nå en del av museumsnettverket og er tilskudds- ble tatt opp i stortingsmeldingen og var slik sett mottakere under statsbudsjettets kap. 328, post 70 en oppfølging av denne. Det nasjonale museumsnettverket. I 1994 vedtok Stortinget å etablere det nasjo- Mange museer med oppgaver innenfor kunst- nale fotomuseet Norsk museum for fotografi – feltet har fått økte statlige tilskudd i forbindelse Preus fotomuseum, (i dag Preus museum) jf. med gjennomføringen av museumsreformen. St.prp. nr. 56 (1993–1994). Etableringen av et nytt Eksempelvis kan nevnes Henie Onstad Kunstsen- statsfinansiert fotomuseum i Horten i 1995 har ter som i 2001 fikk 3,8 mill. kroner fra staten; i oppgradert fotografiet som kunstform. I 2001 2012 er tilskuddet vokst til 10,1 mill. kroner. Nord- gjenåpnet det som Norsk museum for fotografi – norsk kunstmuseum fikk i 2001 et statlig driftstil- Preus fotomuseum. skudd på 6,2 mill. kroner, mens tilskuddet i 2012 I St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunn- er 17,2 mill. kroner. Kulturkvartalet i Ålesund fikk skap og oppleving, abm-meldingen, ble museums- første statlige driftstilskudd i 1999 med 2 mill. kro- reformen lansert, samt ideen om Nasjonalmuseet ner (til Jugendstilsenteret); i 2012 er tilskuddet 6,4 for kunst, arkitektur og design. Det var også en mill. kroner. Sogn og Fjordane kunstmuseum i forutsetning at museet måtte få helt andre byg- Førde fikk statstilskudd første gang i 2002 med ningsmessige rammevilkår enn det dagens loka- 1,2 mill. kroner; i 2009 var tilskuddet økt til 3 mill. ler kan gi, og at museet skulle samle aktivitetene kroner; museet er nå en del av den konsoliderte på ett sted. Signalene i abm-meldingen ble videre- enheten Musea i Sogn og Fjordane som ble tilført ført og utdypet i St.meld. nr 48 (2002–2003) Kul- en betydelig økning i driftstilskuddet ved oppret- turpolitikk fram mot 2014, kulturmeldingen. Kul- telsen; dessuten er det gitt tilsagn om statlig inves- turmeldingen omhandlet i korte trekk billed- teringstilskudd for nytt kunstmuseumsbygg på kunst, kunsthåndverk, arkitektur og design, og 20,8 mill. kroner. det ble påpekt at hovedprosjektet innenfor det I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kultur- og kirke- visuelle saksområdet i det kommende tiåret ville departementet opplyses det at Nordisk kunstnar- være å få utviklet det nye nasjonalmuseet som for- senter Dalsåsen, grunnet endringer i det nordiske midlingsarena. kultursamarbeidet, ikke lenger er tilknyttet Nor- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design disk Ministerråd. Stiftelsen beholder likevel sitt ble etablert med virkning fra 2003. Museet omfat- nordiske perspektiv, et nordisk styre og får i dag tet da oppgavene til det tidligere Nasjonalgalleriet, hele driftstilskuddet fra Kulturdepartementet. Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Office for Contemporary Art Norway (OCA) Oslo og Norsk Arkitekturmuseum, og fra 2005 ble etablert for en treårig prøveperiode i 2001 også Riksutstillinger. Nasjonalmuseets virksom- med det formål å skape en plattform for interna- het på arkitekturfeltet åpnet i rehabilitert bygg og sjonalt samarbeid og formidling på området sam- ny paviljong på Bankplassen 3 i Oslo i 2008. De tidskunst. OCA ble evaluert i 2004 og virksomhe- første årene ble det planlagt å bygge ut på Tullin- ten, som i dag får støtte fra både Kulturdeparte- løkka-området med utgangspunkt i de eksiste- mentet og Utenriksdepartementet, ble trappet rende bygningene Nasjonalgalleriet og Historisk opp. Både billedkunstmiljøet og kunsthåndverk- museum, men i 2008 kom en samlet løsning på miljøet var enige om at det ikke var grunnlag for Vestbanen opp som et alternativ. I løpet av 2012 vil noen felles institusjon for utenlandsformidling det foreligge et kvalitetssikret forprosjekt. På når det gjelder kunsthåndverk. Grunnen er at grunnlag av det vil Stortinget på sedvanlig vis få kunsthåndverkfeltet er mye mer spesialisert i seg forelagt et forslag til bindende kostnads- andre land, og de gallerier og biennaler som fin- ramme for prosjektet. nes, arbeider gjerne utelukkende med ett I St.prp. nr. 1 (2003–2004) for Kultur- og kirke- medium, som smykker, keramikk eller tekstil. departementet ble det forutsatt at alle kunstmuse- Det var derfor en forutsetning ved opprettelsen ene skulle inngå i det nasjonale museumsnettver- av OCA at Norske Kunsthåndverkere selv måtte ket på linje med alle øvrige museer som får stats- ta hånd om utenlandsformidlingen av kunsthånd- tilskudd over departementets budsjett. Kunst- verk, og at de trengte ekstra midler til formålet. museene ble flyttet fra kap. 322 billedkunstkapitlet Norske Kunsthåndverkere har siden 2003 også 2011–2012 Meld. St. 23 35 Visuell kunst fått midler til formidling av norsk kunsthåndverk virksomheter som mottar statlig støtte, om å rap- i utlandet som en del av sitt vanlige tilskudd over portere på kulturelt mangfold innenfor program- kap. 320, post 74. virksomhet, publikumsarbeid og personalprofil. Kulturrådets innkjøpsordning for samtidskunst, St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. etablert i 1968, ble avviklet i 2007, jf. St.prp. nr. 1 Forvaltning, forskning, formidling, fornying som (2006–2007) for Kultur- og kirkedepartementet. redegjorde for museumsreformens mål, gav en Midlene som inngikk i ordningen, til sammen 3 statusrapport for museumssektoren og fremmet mill. kroner, ble kanalisert direkte til 15 ulike forslag til tiltak. Målet var å legge til rette for å kunstmuseer. styrke den faglige dimensjonen i de enhetene som Ot.prp. nr. 50 (2006–2007) fremmet forslag om inngår i det nasjonale museumsnettverket. Muse- Kulturloven som trådte i kraft 01.08.2007. umsmeldingen redegjorde videre for Kultur- St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk momsutvalgets utredning og varslet at saken ville for framtida, jf. St.meld. nr. 38 (2002–2003) Den omtales i budsjettet for 2010. Endringsforslaget kulturelle skulesekken omhandler den store sats- ble fremmet i Finansdepartementets Prop. 119 LS ningen på formidling av kunst og kultur til barn (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven mv. og unge i Norge. og Stortingets vedtak om merverdiavgift (utvidet Regjeringen la i 2007 fram en handlingsplan avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet). for kultur og næring (Nærings- og handelsdepar- Momsplikten ble utvidet f.o.m. 01.07.2010 til å tementet, Kommunal- og regionaldepartementet omfatte bl.a. museer og gallerier. og Kultur- og kirkedepartementet). Handlingspla- Regjeringens plandokument arkitektur.nå fra nen følger opp St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur 2009 ble framlagt i 2009 som resultat av et samar- og næring. Meldingen om visuell kunst legger til beidsprosjekt der 13 departementer deltok. Doku- grunn samme perspektiv som handlingsplanen mentet, som bl.a. er omtalt i Kulturdepartemen- når det gjelder forholdet mellom kulturpolitikk og tets Prop. 1 S for hhv. 2010, 2011 og 2012, angir næringspolitikk. hovedutfordringer på arkitekturfeltet, skisserer I 2007 ble kunstavgiften ved kjøp av kunst økt visjoner og målsettinger med arkitekturpolitikken fra tre til fem pst. og avgiftsgrunnlaget utvidet til og formulerer tiltak som skal være med på å også å omfatte flere typer kunstverk, da særlig styrke feltet. kunsthåndverk og fotografiske verk. I tillegg ble I St.meld. nr. 24 (2008–2009) Nasjonal strategi det foreslått en ordning med følgerettsvederlag, jf. for digital bevaring og formidling av kulturarv var Ot.prp. nr. 101 (2005–2006) Om lov om endringer i formålet å skissere en strategi for å bevare kultur- lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. og arv og å realisere visjonen om best mulig tilgang Ot.prp. nr. 88 (2005–2006) Om lov om endringer i til kulturaven for flest mulig. Her ble det bl.a. åndsverkloven og lov om avgift på omsetning av bil- påpekt at kunsthistorie er et felt med stort utvi- ledkunst (gjennomføring av EU-direktiv om følge- klingspotensial for digital formidling. rett til fordel for opphavsmannen til et original- I Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering kunstverk m.m.) og deltaking fremmes en rekke tiltak som også får 2008 ble et markeringsår for kulturelt mang- konsekvenser for det visuelle kunstfeltet. fold, jf. St. meld. nr. 17 (2005–2006) 2008 som mar- I Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartemen- keringsår for kulturelt mangfold. Mangfoldssatsin- tet varslet departementet om igangsetting av gen er også en viktig del av Kulturløftet. Fra og arbeidet med en stortingsmelding om visuell med Mangfoldsåret 2008 har det vært stilt krav kunst. (gjennom tilskuddsbrev og tildelingsbrev) til alle 36 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

FELIKE VAN DER LEEST 01- The J. Russels, 2008–2010 Armbånd, tekstil, gull, plastdyr, cubic zirkonia, 7 x 19,7 x 2 cm Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Figur 6.1 2011–2012 Meld. St. 23 37 Visuell kunst

6 Et landsdekkende formidlingsnettverk – aktørene

Det landsdekkende formidlingsnettverket for I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk visuell kunst består av en rekke ulike formidlings- fram mot 2014 het det om Nasjonalmuseet bl.a.: og visningsarenaer. I tillegg til den private kunst- formidlingen har vi i Norge i dag ulike formid- «Hovudprosjektet innanfor dette saksområdet lings- og visningsarenaer som er offentlig styrt, det komande tiåret vil verta å få utvikla det nye kunstnerstyrt eller publikumsstyrt. Nasjonalmuseet for kunst som formidlingsa- Vi har større museer og samlinger (statlige, rena for heile nasjonen, som museumsinstitu- regionale, kommunale og private), kunstforenin- sjon med internasjonal slagkraft og som fagleg ger, fylkesgallerier, gallerier, kunsthaller, kunst- nav i eit mangslunge nettverk av store og små nersentre, kunstnerstyrte visningssteder, kultur- aktørar innanfor dette oppgåvefeltet. Gjennom hus, kunstfestivaler og biennaler, landsdelsutstil- Nasjonalmuseet for kunst skal det skapast ei linger, kunsthøgskolene, produksjonsnettverk for kunst- og museumsfagleg sterkare plattform elektronisk kunst m.m. I tillegg formidles kunsten for ei brei satsing på formidling av biletkunst, i offentlige rom, gjennom publikasjoner, tidsskrif- kunsthandverk, arkitektur og design. ter, nettsteder etc. I formidlingen til skolen har fyl- Eit stort tal aktørar er på ulik måte deltaka- keskommunene de siste årene fått en stadig rar i formidlinga av visuelle kunstuttrykk. Jam- større rolle gjennom Den kulturelle skolesekken. vel om målsetjingane og arbeidsmåtane er Aktørene er på ulike måter deltakere i formid- mangefasetterte, er det viktig å leggja til rette lingen av visuelle kunstuttrykk. Her finnes det til- for samspel og samarbeid, slik at dei ulike insti- bud til mange forskjellige målgrupper. tusjonane, organisasjonane og tiltaka kan inngå i eit nasjonalt nettverk til bate for alle par- tane.» 6.1 Offentlige kunstmuseer og gallerier og

6.1.1 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur «Det er naturleg at Nasjonalmuseet for kunst og design vert ein motor i ein landsomfattande innsats for Ideen om Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og å styrkja formidling av biletkunst, kunsthand- design ble lansert i St.meld. nr. 22 (1999–2000) verk, arkitektur og design.» Kjelder til kunnskap og oppleving, abm-meldingen. Hensikten var å skape et vitalt, nasjonalt forsk- I kap. 6.1.3 blir det gjort rede for museumsrefor- nings- og kompetansesenter for de visuelle men og faglige museumsnettverk. Nasjonalmu- kunstartene. Nasjonalmuseet skulle være en seet leder nettverket for kunst. nyskapende møteplass for opplevelse og forstå- Nasjonalmuseets samfunnsfunksjoner kan else av de visuelle kunstartene. Stortinget sluttet konkretiseres gjennom begrepsparet samfunns- seg til dette, og Stiftelsen Nasjonalmuseet for minne og møtested. For Nasjonalmuseet er sam- kunst ble opprettet av staten ved Kultur- og kirke- funnsminnefunksjonen knyttet til innsamling, opp- departementet 01.07.2003. Virksomhetene ved de bevaring og dokumentasjon av billedkunst, kunst- tidligere institusjonene Nasjonalgalleriet, Museet håndverk, arkitektur og design. Videre omfatter for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og samfunnsminneoppgavene forskning på og om Norsk Arkitekturmuseum inngikk i det nye visuell kunst, samt forvaltning, sikring og beva- museet. Fra 01.07.2005 ble Riksutstillingers virk- ring av de samlingene som virksomheten over tid somhet innlemmet i Nasjonalmuseet.1 genererer. Minnefunksjonen omfatter også omfang av og kvalitet på bibliotek og dokumenta- sjonsarkiv. En god gjennomføring av samfunns- 1 www.nasjonalmuseet.no minneoppgavene skal sikre at Nasjonalmuseet 38 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst kan presentere et representativt bilde av visuell etasje i bygningen. Klimaproblemene har vært kunst, både i et nasjonalt og internasjonalt per- kjent i mange år. Statsbygg og deres rådgivere har spektiv. reist berettiget tvil om bygningen vil tåle at det Nasjonalmuseet viser en rekke utstillinger etableres klimaforhold som kan forhindre at sam- med presentasjon av norsk og utenlandsk kunst, lingene ikke tar skade av å være utstilt eller opp- arkitektur og design. Utstillingene finner sted i bevart i bygningen. museets visningssteder i Oslo, Nasjonalgalleriet, Da en samlet løsning på Vestbanen kom opp Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet – Arki- som et alternativ til Tullinløkka-prosjektet våren tektur og Kunstindustrimuseet. Museets utstil- 2008, ble det umiddelbart satt i gang en utredning lingsprogram omfatter også vandreutstillinger i der løsningsforslagene ble sammenlignet og ana- resten av landet gjennom et landsdekkende pro- lysert. Ekstern kvalitetssikrer støttet entydig opp gram og utstillinger i utlandet. om den anbefalte løsningen fra utredningsarbei- det; at en samlet løsning på Vestbanen er den klart beste løsningen, både museumsfaglig og økono- Nybygg på Vestbanen misk. Regjeringen besluttet på dette grunnlaget å Helt siden ideen om Nasjonalmuseet for kunst, utlyse en internasjonal, åpen arkitektkonkurranse arkitektur og design ble lansert i St.meld nr. 22 våren 2009 med tanke på å realisere et nybygg for (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving, Nasjonalmuseet på Vestbanen. Resultatet av kon- abm-meldingen, har Stortinget vært jevnlig infor- kurransen var klart i november 2010, og det ble mert om prosjektet, noen ganger i tilleggsnum- bestemt at prosjektet «Forum Artis» skal være mer til St.prp. nr. 1 for Kulturdepartementet. utgangspunkt for Nasjonalmuseets nybygg på Et sentralt punkt i omtalen av Nasjonalmuseet Vestbanen. I løpet av 2012 vil det foreligge et for- har vært museets utilfredsstillende bygningsfor- prosjekt. Når det har gjennomgått ekstern kvali- hold. Fra første stund var det en forutsetning at tetssikring, vil byggesaken bli behandlet i regje- museet måtte få helt andre bygningsmessige ram- ring og Storting på sedvanlig måte med tanke på mevilkår enn det dagens lokaler kan gi. Utstillings- bindende kostnadsramme for prosjektet. arealene er for små og uhensiktsmessige, publi- Vestbane-prosjektet vil gi Nasjonalmuseet helt kumsfasilitetene er utilfredsstillende, og ingen av nye muligheter til å formidle et bredt spekter av bygningene tilfredsstiller kravene til universell visuell kunst. Innenfor en brutto arealramme på utforming og tilgjengelighet for alle. Bevarings- og 54 000 kvm vil museet få disponere et utstillingsa- sikringsforholdene er langt fra tilfredsstillende. real som er nær dobbelt så stort som det dagens Ikke minst gjelder det ugunstige klimaforhold for lokaler gir. Publikumsfasilitetene med stor vekt på landets viktigste samlinger av visuell kunst. universell utforming skal kunne håndtere et Fra første stund har hovedkonseptet vært at økende publikum. Verksteder og magasiner vil få museet skulle samle aktivitetene på ett sted, bl.a. et omfang og en teknisk standard som er av stor for å få til mer rasjonelle driftsforhold og bedre viktighet for å kunne bevare de rike samlingene sikrings- og utstillingsforhold. Nødvendige pro- på en faglig tilfredsstillende måte. Nybygget på sesser ble satt i gang i 2004–2005 i samsvar med Vestbanen for Nasjonalmuseet innebærer en kraft- statens kvalitetssikringsordning for store, statlige full satsing for å bringe et mangfold av god visuell investeringsprosjekt, og det ble informert i bud- kunst ut til et stadig større publikum. sjettproposisjonene om framdriften i prosjektet. Det nye museumsbygget på Vestbanen vil De første årene ble det planlagt å bygge ut i romme nasjonens kunstskatter og skal komme Tullinløkka-området med utgangspunkt i de eksis- hele landet til gode. Det blir et nytt senter for den terende bygningene for Nasjonalgalleriet og His- visuelle kunsten i hovedstaden. Herfra vil Nasjo- torisk museum. Disse bygningene skulle oppgra- nalmuseet på en bedre måte enn hittil kunne orga- deres og suppleres med et stort nybygg som del- nisere, planlegge og styre museets deltagelse i vis skulle ligge på og under Tullinløkka og i Kris- nettverket av norske kunstmuseer, samt produk- tian Augusts gate. De utfordringene som ble sjon av museets landsdekkende kunstprogram avdekket i dette prosjektet, er beskrevet i St.prp. m.v. Nasjonalmuseet vil produsere og turnere en nr. 67 (2008–2009). Bl.a. har Riksrevisjonen i to utstilling som presenterer nybygget og dets rolle rapporter hatt anmerkninger til den tekniske stan- som nasjonal kulturbærer for hele Norge. darden i Nasjonalgalleriet. Takkonstruksjonens Departementets mål er at denne satsningen vil beskaffenhet når det gjelder brannsikkerhet, er løfte det visuelle kunstfeltet på samme måte som svært problematisk, og Nasjonalmuseet fant det det nye operabygget i Bjørvika har gjort det for derfor nødvendig i 2007 å flytte all kunst fra tredje operakunsten. 2011–2012 Meld. St. 23 39 Visuell kunst

Perioden 2003–2011 700000 Etter en tid med uro rundt vekslende organisa- sjonsformer og ledelse ble situasjonen ved Nasjo- 600000 nalmuseet stabilisert i 2009, organisasjonen omor- 500000 ganisert og ny ledelse kom på plass. F.o.m. 2010 ble det etablert fagavdelinger for hhv. samtids- 400000 kunst, eldre og moderne kunst, arkitektur og 300000 design/kunsthåndverk. Samtidig var det strate- gisk viktig å etablere en egen avdeling for å 200000 styrke, utvikle og effektivisere arbeidet med den 100000 landsdekkende kunstformidlingen. Omorganise- ringen har styrket det kunstfaglige arbeidet ved 0 2007 2008 2009 2010 2011 museet, noe som har gitt ro og ny vitalitet til insti- tusjonen. Kunsthallen på Tullinløkka Museet for samtidskunst Allerede tidlig i 2011 vises konkrete resultater Nasjonalmuseet - Arkitektur Nasjonalgalleriet Kunstindustrimuseet av styrkingen av museets kompetanse og av styr- kingen av utstillingsbudsjettene. I 2010 og i 2011 har Nasjonalmuseet produsert flere utstillinger av Figur 6.3 Nasjonalmuseets publikumstall i Oslo høy kvalitet som har fått god mottagelse både av 2007–2011 publikum og presse. I 2010 hadde museet et Kilde: Nasjonalmuseet større publikum enn noen gang med en økning på 5 pst. fra året før. Som følge av utvidet avgiftsplikt på kultur- og idrettsområdet fra 01.07.2010, inn- førte museet inngangspenger fra 01.05.2010. Nasjonalmuseets strategiplan 2011–2016 Museet mener dette har vært viktig tiltak for å kunne utvikle det nye museet på Vestbanetomten. Som en oppfølging av Vestbane-prosjektet har Som det framgår av figur 6.2 har besøkstallene for museets strategiplan for det videre arbeidet tids- 2011 økt fra 2010 totalt, men med en nedgang i rammen 2011–2016. Oslo, jf. tabell 6.3. Nasjonalmuseets hovedvisjon fram til 2016, Vi bygger en ny fremtid for kunsten, gjelder både i fak- 800000 tisk og overført betydning. Med utgangspunkt i 700000 denne visjonen skal museet bidra til et løft for hele det visuelle kunstfeltet i Norge gjennom den 600000 modernisering og virksomhetsutvidelse det nye 500000 bygget åpner for, og ved det arbeid som vil bli lagt 400000 ned i tiden fram til bygget står ferdig. 300000 200000 Nasjonalmuseets landsdekkende virksomhet 100000 Da Riksutstillinger ble integrert i Nasjonalmuseet 0 01.07.2005, overtok Nasjonalmuseet ansvaret for 2007 2008 2009 2010 2011 den landsdekkende formidlingen av kunst. Nasjonalmuseet totalt I perioden 2005–2009 ble det foretatt en del endringer av den landsdekkende formidlingen, Figur 6.2 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og men virksomheten ble nedprioritert og kritisert design, publikumstall totalt 2007–2011 for bl.a. å være for lite synlig. Den landsdek- (inkl. landsdekkende program) kende virksomheten er imidlertid nå gitt rollen Kilde: Nasjonalmuseet som det sentrale element den i utgangspunktet var tiltenkt, gjennom opprettelsen av en egen avdeling for landsdekkende program og med egen avdelingsdirektør. Nasjonalmuseets lands- dekkende oppdrag ble dermed forankret faglig og strategisk i museets toppledelse og kjerne- virksomhet. 40 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

800000 180000 700000 160000 600000 140000 500000 120000 100000 400000 80000 300000 60000 200000 40000 100000 20000 0 0 2007 2008 2009 2010 2011 2007 2008 2009 2010 2011

Oslo Landsdekkende program Nettverkgalleriet Den kulturelle skolesekken

Figur 6.4 Nasjonalmuseet, publikumstall i Oslo og Figur 6.5 Nasjonalmuseets publikumstall, lands- landsdekkende program, 2007–2011 dekkende program, 2007–2011 Kilde: Nasjonalmuseet Kilde: Nasjonalmuseet

I Nasjonalmuseets overordnede strategiplan – Tettere samarbeid med fylker og regioner for 2011–2016 synliggjøres det landsdekkende innenfor kompetanseutvikling programmet med sikte på museets landsomfat- tende oppdrag og byggeprosjektets nasjonale for- ankring. I tråd med delstrategien for det landsdek- Nettverk skole kende oppdraget legges grunnlaget for en hand- Vandreutstillinger turnerer til skoler gjennom Den lingsplan for hvordan museet skal nå målene som kulturelle skolesekken (DKS). Nasjonalmuseets nasjonalt ressurs- og kompetansesenter. produksjoner til Den kulturelle skolesekken er til- Nasjonalmuseets landsdekkende program er passet skole-/klasseromsformatet, og formidlingen organisert gjennom nettverkene: tilrettelegges i samarbeid med lokale formidlere. – Nettverk skole Nasjonalmuseet har som nasjonal aktør for – Nettverk galleri visuell kunst i Den kulturelle skolesekken, i til- – Nettverk museum legg i oppgave å samordne hele feltet, danne nett- verk, bidra til å stimulere til nyproduksjon, legge Nasjonalmuseet ser på generell basis viktigheten til rette for kompetanseutvikling og gi faglige råd av ytterligere å styrke og utvikle lokale arrangø- på feltet. Januar 2012 lanserte Nasjonalmuseet rers kompetanse på produksjons- og formidlings- den nye Nasjonal ressursbank DKS; Visuell kunst, siden, og vil øke innsatsen på kompetanseutvik- jf. kap. 8.4.5 Den kulturelle skolesekken. lingstiltak som opplæringstilbud og fag- og forsk- I 2011 hadde Nasjonalmuseet 17 utstillinger på ningsseminarer for alle nettverkene. Målet er en vandring med 429 turnéstopp på skoler, 22 opplæ- kontinuerlig økning i kompetansen i alle ledd og ringsdager til 48 formidlere, 2 102 omvisninger/ på alle nivåer. En tydeliggjøring av kompetansebe- workshops for totalt 56 027 barn og unge. Det ble hov hos museets nettverk og samarbeidspartnere i tillegg igangsatt fem nye produksjoner. bør danne grunnlaget for dette arbeidet. Målopp- nåelsen kan økes gjennom å få nettverkene til å samarbeide ytterligere. Strategiske grep for å Nettverk galleri møte disse utfordringene er bl.a.: Galleriutstillingene har et større format og vises – Utprøve samproduksjoner med andre nasjo- bl.a. i kunstforeninger, kunstsenter, kunsthaller, nale aktører kulturhus, mindre kulturhistoriske museer og – Utvikle utstillingsmediet universitet/høyskoler. Kunstformidlere tilrette- – Utvikle nye formidlingsmetoder legger for dialog med et bredt publikum. – Kompetanseutvikling gjennom fag- og forsk- Mange av fylkeskommunene benytter seg ningsseminarer og opplæring også av de større galleriutstillingene som et tilbud – Utvikle digitale plattformer for nettverksarbeid til skolene gjennom Den kulturelle skolesekken. 2011–2012 Meld. St. 23 41 Visuell kunst

Nasjonalmuseet utvikler digitale plattformer – Musea i Sogn og Fjordane: herunder Sogn og som skal ivareta museets rolle som bidragsyter Fjordane Kunstmuseum for å styrke samhandlingen mellom aktører i dette – RiddoDuottarMuseat2 nettverket. I 2011 hadde Nasjonalmuseet 10 utstillinger på Det har kommet til uttrykk et tydelig behov for vandring, med 61 turnéstopp, 19 opplæringsdager utvikling og koordinering av arbeid med felles til 65 formidlere i gallerinettverket, 1 255 omvis- utfordringer som de enkelte institusjonene selv ninger/workshops for totalt 99 210 besøkende. ikke har ressurser eller kompetanse til å arbeide Det ble i tillegg igangsatt fire nye produksjoner. med. Eksempel her er opphavsrettslige forhold knyttet til digitalisering av samlinger samt statsga- rantiordningen. Nettverket har også samarbeids- Nettverk museum prosjekter innenfor utvikling av basisutstillinger Nasjonalmuseet er ansvarsmuseum i det nasjo- og utvikling av norsk museumsvokabular og nale nettverket for kunst, arkitektur og design – utstillingsregister. Kunstnettverket. I St.meld. nr. 49 (2008–2009) Et direktørnettverk for kunstmuseer er også Framtidas museum. Forvaltning, forskning, for- under etablering. midling, fornying, het det om nettverkene bl.a.:

«Nettverkene skal forankres i museene og ta Andre samarbeidsnettverk utgangspunkt i temaer, funksjoner og/eller Nasjonalmuseet samarbeider i tillegg i en rekke metoder. Nettverkene er åpne for de som kan andre nettverk: og vil bidra aktivt, og baseres på samarbeid, – Nasjonalt museumsnettverk for minoriteter og samhandling og felles interesse. Et museum kulturelt mangfold. Museet er medlem i nett- kan inngå i flere nettverk, avhengig av ressur- verket Transnational Arts Production (TrAP, ser og profil. De hovedansvarlige museene skal tidligere Du store verden!) som arbeider med å være drivkraft og sikre kvalitet i utviklingen av fremme det kulturelle mangfoldet innenfor det faglige arbeidet.» kunst- og kulturlivet i Norge. – Nasjonalmuseet samarbeider med Høyskolen i For tiden er følgende museer med i kunstnettver- Telemark om kvalitetsløft i utdanningen av ket: kunstformidlere ved kuratorstudiet. – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design – Samarbeid med Universitetet i Oslo om muse- – Kunstmuseene i Bergen: herunder Bergen ologiutdanning (masternivå) Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustri- – Forskningssamarbeid med Universitet i Oslo, museum Intermediaavdelingen. – Museene i Sør-Trøndelag: herunder Trond- – Nasjonalmuseet har i samarbeid med Norsk heim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunst- kulturskoleråd og Senter for kunst og kultur i industrimuseum opplæringen kjørt et pilotprosjekt for visuell – Henie Onstad Kunstsenter kunst til kulturskolene. Dette arbeidet skjer – Vestfoldmuseene: herunder Haugar Vestfold også som en del av museets rolle i NNA, Nett- Kunstmuseum verk for nasjonale aktører. – Preus museum – Dialog med Kunsthøgskolen i Oslo vedrørende – Museum Stavanger: herunder Stavanger kunstnerens rolle i formidlingen til barn og kunstmuseum unge. – Punkt Ø: herunder Galleri F15 og Momentum – Gjennom gallerinettverket samarbeider Nasjo- – Nordnorsk Kunstmuseum nalmuseet med kunstforeninger enkeltvis og – Lillehammer Kunstmuseum gjennom Norske Kunstforeninger, fylkesgalle- – Haugalandmuseene: herunder Haugesund Bil- rier, kunstnersentre og kulturhusnettverket. I ledgalleri tillegg til utstillinger tilbys også seminarer og – Kulturkvartalet: herunder Kunstmuseet KUBE foredrag om kunstfaglige emner. og Jugendstilsenteret – Nasjonalmuseet samarbeider med SKINN (Se – Sørlandets Kunstmuseum kunst i Nord-Norge). – Drammens museum for kunst og kulturhistorie – Munch-museet 2 webadresser - se vedlegg 2. 42 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Figur 6.6 Nasjonalmuseet, innkjøp til samlingene (i 1 000 kr) Tallet for 2003 gjelder 2. halvår. Kilde: Nasjonalmuseet

Innkjøp av kunst ste omgang skulle gjelde innkjøpskomiteer i Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst. Samlingenes eier- og driftsforhold Departementet gikk også inn for at et sakkyndig Stiftelsen Nasjonalmuseet har inngått avtaler med flertall i innkjøpskomiteene for de foreslåtte knu- staten, Stiftelsen Kunstindustrimuseet i Oslo og tepunktinstitusjonene på billedkunstområdet. Det Stiftelsen Arkitekturmuseet om drifts- og forvalt- ble samtidig påpekt at innkjøpskomiteene må ningsansvar for museumssamlingene. Stiftelsen finne fram til arbeidsmåter som muliggjør innkjøp kan ikke avhende eller selge gjenstander i muse- av kunstnernes beste verk. umssamlingene. Nasjonalmuseets innkjøpskomité består av Ifølge inngått avtale mellom staten v/Kultur- direktøren, avdelingsdirektører for avdelingene departementet og Stiftelsen Nasjonalmuseet tilhø- eldre og moderne kunst, samtidskunst, kunst- rer de statlige samlingene fortsatt staten, en håndverk og design samt arkitektur. I tillegg kom- modell som tidligere ble brukt ved organiseringen mer to kuratorer/seniorkuratorer og en represen- av Norsk museum for fotografi – Preus fotomu- tant fra konservering som har som særlig opp- seum (i dag Preus museum). Likeledes tilhører gave å gi konserveringsfaglige råd. ervervede verk staten. Ervervelser omfatter så vel innkjøp som gaver. Det har i tillegg eksistert en egen innkjøpsord- Nasjonalmuseets forskningsbidrag innenfor feltet ning for kunsthåndverk siden 1990. Midlene går visuell kunst til Nasjonalmuseet og de to kunstindustrimuseene Kunstmuseenes oppgave er å gjøre den visuelle i Bergen og Trondheim. For nærmere omtale se kunstarven forståelig for dagens publikum. Dette kap. 6.1.3. krever inngående kunnskap om egne samlinger, men også kunnskap om formidling. Gjennom forskning gjøres samlingene rele- Sammensetning av innkjøpskomiteen vante for dagens publikum, blant annet ved å se Sammensetning av innkjøpskomiteene har endret samlingene ut fra gjeldende kunstsyn, samt å inn- seg over tid. hente kunnskap om gjenstandenes kontekst. I St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden ble Forskning er således en nødvendig utdypende det vist til det særegne norske fenomenet med et reaktualisering av samlingene og en begrunnelse kunstnerflertall i statlige museers innkjøpskomi- for ny innsamling. I tillegg kommer at forskning teer, og at det den gang fortsatt gjaldt for en del er en faglig begrunnet refleksjon over formidlin- komiteer. Departementet gikk inn for et generelt gens mål og midler i forbindelse med for eksem- prinsipp om sakkyndige flertall i alle statlig inn- pel utstillinger. kjøpskomiteer for kunstsamlinger, og at det i før- 2011–2012 Meld. St. 23 43 Visuell kunst

Museumsforskningen tar opp temaer som har for oppbyggingen av en kunstsamling der. Denne sitt utgangspunkt i samlingene, dvs. at forsknin- ble overtatt av kommunen i 1878 da Bergen Bil- gen er empirinær og at den gir en form for fortro- ledgalleri ble opprettet. I Trondheim kan røttene lighetskunnskap hos den utførende forskeren. til et kunstmuseum føres tilbake til 1860-tallet. Det er et viktig premiss for museumsforskningen. Når det gjelder kunstindustrimuseer, kom disse Nasjonalmuseet er Norges ledende museum samtidig i Norge som i andre land, dvs. på 1870- for kunst, arkitektur og design. Departementet og 1880-tallet. ser det derfor som maktpåliggende at museet En finansieringsordning for såkalte halvoffent- utfører faglig kunsthistorisk forskning på et høyt lige museer ble etablert i 1975, men kommunale nivå. Det samme gjelder forskning på moderne kunstsamlinger var ikke omfattet av denne ord- formidling. ningen. Det eksisterte flere kunstmuseer på Målsettingen for Nasjonalmuseets forskning denne tiden og de største kommunene var tungt må derfor være å generere ny kunnskap om: inne i finansieringen, som Bergen, Trondheim, – samlingene og ivareta hele det kunstfaglige fel- Stavanger og Lillehammer. tet innenfor museets virksomhet Etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 61 – norsk kunst, arkitektur og design og om nor- (1991–92) Kultur i tiden, ble det gitt årlig driftstil- ske kunstnere, arkitekter og designere skudd over statsbudsjettet (kap. 322) til seks – Nasjonalmuseets virksomhet, inkludert for- kunstmuseer fra 1995.5 Disse ble etablert som midling, historie – og sette den norske kunsten knutepunktinstitusjoner. I meldingen ble det vist inn i en internasjonal sammenheng. til at det fremdeles var uløste oppgaver når det gjaldt formidling av billedkunst og kunsthånd- verk. Et av virkemidlene for å bedre dette skulle 6.1.2 Departementets vurdering være en klarere ansvarsdeling og et sterkere stat- Etableringen av Nasjonalmuseet for kunst, arki- lig ansvar for en rekke institusjoner på området. tektur og design på Vestbanen vil gi museet helt Totalt 13 institusjoner fikk status som knutepunkt, nye muligheter til å formidle et bredt spekter av de fleste på billedkunstområdet.6 Knutepunktinsti- visuell kunst. Planprosessen for å reise et nybygg tusjonene skulle finansieres med 60 pst. statlig til- er et uttrykk for en offensiv statlig satsing på de skudd og 40 pst. regionalt tilskudd (fylkeskom- visuelle kunstartene. Departementet har igang- mune/kommune).7 Institusjonene var tiltenkt en satt et utviklingsprosjekt for driftssituasjonen ved rolle som bærere av et nasjonalt kulturansvar. Nasjonalmuseet fram til innflytting på Vestbanen. Samtidig skulle de ha en regional og lokal tilknyt- I dette ligger bl.a. at det i tiden fram til det nye ning. Knutepunktene skulle være i samspill med museumsbygget står ferdig, må vurderes i de nasjonale og regionale nettverk innenfor samme årlige budsjetter hvilken ressursmessig styrking kunstgren samt med offentlige myndigheter, jf. av institusjonen som er nødvendig for å håndtere «Nasjonal plan for formidling av billedkunst og et høyere drifts- og aktivitetsnivå i det nye bygget, kunsthåndverk» av 1994. Knutepunktordningen og for å forberede og gjennomføre den krevende er nå avviklet på museumsområdet, jf. omtale ned- flytteprosessen. enfor. Flere kunstmuseer er nå slått sammen med andre museer og inngår i konsoliderte museums- 6.1.3 Museer med kunstsamlinger enheter. Departementet bruker betegnelsen museer med kunstsamlinger som samlebetegnelse Historisk bakgrunn

Med opprettelsen av Tegneskolen i 1818 og Nasjo- 5 Nordnorsk Kunstmuseum, Trondhjems Kunstforening/ nalmuseet3 i 1836 (åpnet for publikum i 1842), Trøndelag Kunstgalleri, Bergen Kommunes Kunstsamlin- begge i Christiania, engasjerte staten seg i etable- ger, Lillehammer Kunstmuseum, Rogaland Kunstmuseum, Christianssands Billedgalleri/Sørlandets Kunstmuseum ringen av offentlige billedkunstinstitusjoner langt (først oppført i St.prp. nr. 1 for Kulturdepartementet 1994– tidligere enn på andre kunstområder, slik som 95). musikk- og scenekunstfeltet.4 Med opprettelsen 6 Foruten de seks kunstmuseene var det på billedkunstfeltet følgende knutepunktinstitusjoner: Nordnorsk Kunstner- av Bergens Museum i 1825 ble også kimen lagt sentrum/Nordnorsk Kunstnersenter (Svolvær), Galleri F15 (Moss), Kunstindustrimuseet i Oslo og Vestlandske Kunstin- dustrimuseum (Bergen). Nordenfjeldske Kunstindustrimu- 3 Navnet ble endret til Nasjonalgalleriet i 1851. seum i Trondheim fikk status som nasjonal institusjon, men 4 Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth, To knurrende løver, skulle ha oppgaver på linje med knutepunktinstitusjonene. Kulturpolitikkens historie 1814–2014, Universitetsforlaget, 7 100 pst. statsstøtte til Nordnorsk Kunstmuseum og 70 pst. 2006, s. 28. statsstøtte til Nordnorsk Kunstnersentrum. 44 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst på kunst- og kunstindustrimuseer og blandede mottok substansielle bidrag fra regionalt og lokalt kunst- og kulturhistoriske museer, jf. omtale nivå. Dette ble realisert ved å samle de fleste av under. museene på budsjettposten Det nasjonale muse- Selv om det i dette kapitlet først og fremst gjø- umsnettverket (kap. 328, post 70) fra 2004. res rede for de museene der staten har et økono- Meldingen la videre til grunn en opptrappings- misk medansvar for driften, må imidlertid det plan av driftstilskuddet til museene. St.meld. nr. kommunale Munch-museet også nevnes. Samlin- 49 (2008–2009) Framtidas museum. Forvaltning, gene tilhører og forvaltes av Oslo kommune, men forskning, formidling, fornying, museumsmeldin- de er åpenbart viktige i et nasjonalt perspektiv. gen, dokumenterte at planen var oppfylt. I perio- Både Nasjonalmuseet og flere regionale museer den 2005–2012 har det statlige driftstilskuddet til har verker av Edvard Munch, men et faglig samar- museene i det nasjonale museumsnettverket økt beid med utlån av verker fra Munch-museet er med nærmere 95 pst.8 Det foreligger ikke statis- avgjørende viktig for fullgod formidling av vår vik- tikk som viser hvor mye av denne økningen til tigste billedkunstner. museumsnettverket som har kommet kunstdelen i museer med kunstsamlinger til gode.

Museumsreformen For å forstå situasjonen for visuell kunst på muse- Faglige museumsnettverk umsfeltet, er museumsreformen et viktig bak- Nettverk er et sentralt element ved museumsre- teppe. Museumsreformen ble lansert i St.meld. formen. Et hovedargument for konsolideringene nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og opple- er at museene skal kunne inngå i nettverk på ving, abm-meldingen. Det primære målet med nasjonalt nivå. museumsreformen var å skape sterkere muse- Innenfor det nasjonale nettverket er det eta- umsfaglige institusjoner, med større fagmiljøer og blert en rekke faglige museumsnettverk. Disse mer administrativ og økonomisk kraft. Hvert fylke nettverkene skal legge til rette for rasjonell skulle ha et mindre antall museer med tilstrekke- arbeidsdeling og samordning, motvirke konkurre- lig styrke og størrelse til å kunne inngå i et nasjo- rende overlapping og dermed sikre faglig sam- nalt museumsnettverk. Dette skulle skje ved at menheng og god ressursutnyttelse, samt utvikling eksisterende mindre og mellomstore museer slo og utveksling av kompetanse og ny kunnskap. seg sammen i større enheter, såkalt konsolide- Nettverkene skal forankres i museene og ta ring. Meldingen gikk grundig inn på fordelene utgangspunkt i temaer, funksjoner eller metoder. med regional samordning og utvikling av faglig Det er nå etablert 24 slike nettverk (se nærmere sterke museumsenheter. Disse kan oppsummeres presentasjon i museumsmeldingen). Nasjonal- slik: museet for kunst, arkitektur og design leder det – En samordnet institusjon med samlet ansvar faglige museumsnettverket for kunst. for kulturvern innenfor en region vil kunne få en mer solid budsjettmessig basis og dermed være mindre sårbar, mer fleksibel og robust Konsolidering av kunsthistoriske og kulturhistoriske mot endringer. museer – En sterkere institusjon vil kunne bidra som Konsolidering av kunsthistoriske og kulturhisto- premissleverandør og være en kvalifisert sam- riske museer i samme enhet var ikke omtalt i handlingspart i regionen, for eksempel i sam- abm-meldingen, men ble signalisert i Kulturde- spill med reiselivet. partementets budsjettproposisjon for 2004, jf. – En samordnet institusjon vil kunne ha et større omtale under kap. 328 (museumskapitlet) i propo- og mer sammensatt fagmiljø med egne ansatte sisjonen: innenfor teknisk konservering, museumspeda- gogikk, håndverk og teknikk. «Det er en forutsetning at museer av alle typer – Slike institusjoner kan bidra til samordning av kan inngå i det nasjonale nettverket, også de museumssamlinger på nasjonalt nivå for å kunstmuseene som i budsjettforslaget for 2004 unngå overlapping og sikre god ressursutnyt- fremdeles er oppført under kap. 322 Billed- telse. kunst, kunsthåndverk og offentlig rom.»

Abm-meldingen la til grunn én forvaltningsord- og ning både for museer der staten hadde vært eneste tilskuddsyter, og for museer som i tillegg 8 Nasjonalmuseet er ikke tatt med i denne beregningen. 2011–2012 Meld. St. 23 45 Visuell kunst

«Videre prosesser kan føre til sammenslåing av Kunstmuseene i Bergen. Galleri F15 er en del av institusjoner som i 2004 er ført opp som egne Punkt Ø, der også biennalen Momentum inngår. konsoliderte enheter. Departementet vil se Sørlandets Kunstmuseum og Lillehammer Kunst- positivt på en ytterligere utvikling i den ret- museum har vært i drøftinger for mulige regio- ning. Det samme gjelder prosesser som kan nale konsolideringer, men disse prosessene har føre til at flere kunstmuseer kan inngå i konso- ikke resultert i endringer. lidert struktur med andre museer.» Det er for tidlig å kartlegge systematisk hvilke effekter konsolideringene har hatt. Svar fra kunst- Det ble vist til kap. 322 (billedkunstkapitlet), der museene inngikk imidlertid i kunnskapsgrunnla- det sto følgende: get for museumsmeldingen i 2009. Av alle muse- ene var da 60 pst. positive til effekten av sammen- «Det forutsettes at alle kunstmuseene vil inngå slåinger regionalt, 40 pst. var mer blandet, mens i det nasjonale museumsnettverket på linje ingen var ensidig negative. med alle øvrige museer som får statstilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett. Vi viser til nærmere omtale under kap. 328, Avvikling av knutepunkt post 70. Forutsetningen for deltakelse i et slikt Med St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt ble nettverk er en tilstrekkelig sterk institusjonell billedkunstinstitusjonene definert ut av knute- basis, og departementet vil se positivt på at punktordningen. Det ble vist til at med unntak av også kunstmuseene inngår i regionale konsoli- Nordnorsk Kunstnersenter, er alle knutepunktene deringer med andre typer museer der det kan på dette feltet nå en del av museumsnettverket og ligge til rette for en slik løsning.» er tilskuddsmottakere under statsbudsjettets kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket. I møter om konsolideringsprosesser har det Noen av de tidligere knutepunktene var på dette senere fra departementets side vært argumentert tidspunktet konsolidert med andre museer og for at det vil være formidlingsmessige fordeler eksisterte ikke lenger som selvstendige institusjo- ved en kobling av kunst- og kulturhistoriske ner. Etter opprettelsen av det nasjonale museums- museer. En større enhet vil ha flere formidlingsa- nettverket i 2004, har departementet lagt til grunn renaer å benytte seg av. Det vil også ligge til rette samme forvaltningsordning for alle museer på for felles formidlingsgrep med utgangspunkt i denne budsjettposten. De samme forutsetninger både kunst- og kulturhistoriske samlinger, der og faglige krav ble satt for alle tilskuddsmotta- kunst- og kulturhistorie kan sees i sammenheng. kerne i det nasjonale museumsnettverket. Depar- Konsolidering av kunstmuseer og andre tementet har dermed avviklet knutepunktavtalene museumstyper har skapt debatt. Enkelte kunst- for de institusjonene i museumsnettverket som museer har motsatt seg konsolidering. Mange har hadde slike. I det nasjonale museumsnettverket vært engstelig for at konsolidering vil føre til at vil forutsetningen normalt være at regionen skal nødvendig profil og egenart blir borte. Noen dekke minst 40 pst. av det samlede offentlige til- mener det er så store behov knyttet til de kultur- skuddet. historiske samlingene at kunstsamlingene lett vil bli nedprioritert i en konsolidert enhet med både kulturhistoriske og kunsthistoriske samlinger. Museumsmeldingen Det har også vært hevdet at kunstmuseer som blir St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. For- del av en større enhet, vil ha mindre tyngde og valtning, forskning, formidling, fornying, museums- troverdighet i internasjonale nettverk. meldingen, gir en statusrapport for museums- Følgende kunstmuseer har gått inn i regionale feltet. Meldingen viste at museumslandskapet har konsolideringer de siste årene: Sogn og Fjordane endret seg betydelig siden 2001. Strukturrefor- kunstmuseum (inn i Musea i Sogn og Fjordane i men hadde integrert nærmere 350 tidligere enhe- 2008), Trondheim Kunstmuseum (inn i Museene i ter i omkring 85 konsoliderte museer (senere er Sør-Trøndelag i 2009), Haugar Vestfold Kunstmu- flere museer slått sammen i større enheter og tal- seum (inn i Vestfoldmuseene i 2009), Rogaland let på museumsenheter med tilskudd fra Kultur- kunstmuseum (inn i Museum Stavanger i 2010). departementet er nå redusert til 70). Innenfor det Også Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum er nå nasjonale nettverket var det etablert 24 faglige konsolidert med Museene i Sør-Trøndelag. Tidli- nettverk der museene utvikler samarbeid og ny gere har Bergen kommunes kunstsamlinger og kunnskap. Meldingen viste videre at formidlings- Vestlandske Kunstindustrimuseum blitt en del av aktiviteten hadde økt betydelig og antall besø- 46 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst kende var økt med 30 pst. fra 2001. Antall årsverk seum og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og var økt med 20 pst. og et flertall meldte om profe- design. Museumsforbundet har uttrykt bekym- sjonalisering av de administrative funksjonene. ring for at regional oppnevning skal føre til at sty- De konsoliderte enhetene hadde med større rene ved kunstmuseene blir for opptatt av lokale faglig tyngde kunnet prioritere forskning og inngå forhold. i forskningssamarbeid med aktører utenfor muse- umsfeltet. Meldingen viste imidlertid at museene fortsatt står overfor store utfordringer. Det er Statistikk om visuell kunst på museumsfeltet stort etterslep innenfor samlingsforvaltningen der I det følgende beskrives museumsstatistikk som 55 pst. av gjenstandssamlingene var vurdert å gir informasjon om visuell kunst. Utgangspunktet være i «ikke tilfredsstillende» eller «dårlig» stand. er statistikk levert av de 78 museene som mottok Det ble vist til et stort behov for bedre magasiner tilskudd fra Kulturdepartementet i 2010. Dette er og utbygging av konserveringstjenester. 95 pst. av dermed en noe mindre populasjon enn den offisi- museene meldte om store behov for rehabilitering elle museumsstatistikken og tallene vil dermed og nye bygg. avvike noe fra denne statistikken. Museene er ikke behandlet etter type museum i museumsmeldingen, dermed er ikke kunstmu- seer behandlet som egen gruppe. Fokus i meldin- Museenes hovedarbeidsområde gens gjengivelse av statistikk er gjenstandskate- Museene som mottar tilskudd fra Kulturdeparte- gorier. mentet, oppgir hovedarbeidsområde for institusjo- I museumsmeldingen understrekes først og nen. Kategoriene for hovedarbeidsområde er: fremst behovet for videre faglig utvikling, men det «kulturhistorisk», «naturhistorisk», «blandet vil fortsatt bli lagt vekt på strukturreform: «Selv natur- og kulturhistorisk», «kunst og kunstindus- om det videre arbeidet vil ha hovedvekt på faglig tri» og «blandet kunst- og kulturhistorisk», jf. for- utvikling og kvalitet, ser departementet positivt på deling i figur 6.7. Museer med kunstsamlinger vil en ytterligere konsolidering i de regionene hvor finnes i de to kategoriene«kunst og kunstindustri» det er hensiktsmessig.» Stortinget understreket og «blandet kunst- og kulturhistorisk». dette i sin behandling av meldingen i 2010. Kategorien «blandet kunst- og kulturhistorisk» ble etablert på grunn av konsolideringer mellom kunstmuseer og kulturhistoriske museer. En slik Forvaltningsreform og styreoppnevninger konsolidert enhet rapporterer samlet for institu- Som del av forvaltingsreformen fra 2010 er det sjonen. Dette medfører at informasjon fra en avde- lagt opp til at fylkeskommunene skal ha større ling som tidligere var et selvstendig kunstmu- ansvar for oppnevning av styreledere og styre- seum, inngår i samlede tall for den konsoliderte medlemmer i institusjoner der staten tidligere enheten. hadde denne rollen. Blant målene for forvalt- Følgende museer oppga hovedarbeidsområde ningsreformen er desentralisering av makt, for- «kunst og kunstindustri» i 2010 (i parentes tas nyelse og styrking av det regionale forvaltnings- med avdelinger/tidligere selvstendig enheter som nivået og en mer samordnet forvaltning ved at er konsolidert inn i institusjonen): ulike sektorer ses i sammenheng innenfor den – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design enkelte region. Ved følgende institusjoner er der- (Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, med ansvar for oppnevning eller forslag til styre- Kunstindustrimuseet i Oslo, Arkitekturmuseet medlemmer overført til fylkeskommunene fra og Riksutstillinger) 2010: Punkt Ø (Østfold), Henie Onstad Kunst- – Henie Onstad Kunstsenter senter (Akershus), Sørlandets Kunstmuseum – Punkt Ø (Galleri F15, Momentum) (Agder-fylkene), Lillehammer Kunstmuseum – Emanuel Vigelands Museum (Oppland) og Kulturkvartalet (Møre og Roms- – Lillehammer Kunstmuseum dal). På grunn av regional konsolidering og ny – Blaafarveværket organisering oppnevner ikke staten lenger styre- – Sørlandets Kunstmuseum medlemmer til Vestlandske Kunstindustrimu- – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum seum eller Trondheim Kunstmuseum. Ved de (inngår nå i Museene i Sør-Trøndelag) institusjonene hvor staten yter hele det offentlige – Nordnorsk Kunstmuseum tilskuddet, bevares den statlige oppnevningen. – Følgende museer oppga hovedarbeidsområde På kunstfeltet gjelder dette Nordnorsk Kunstmu- «blandet kunst- og kulturhistorisk» i 2010 (i 2011–2012 Meld. St. 23 47 Visuell kunst

– Hardanger og Voss museum (Kunsthuset Kabuso) – Kunstmuseene i Bergen (Bergen Kunst- museum,Vestlandske Kunstindustrimuseum) – Musea i Sogn og Fjordane (Sogn og Fjordane Kunstmuseum: Anders Svor Museum, Astrup- tunet, Eikaasgalleriet, Sogn kunstsenter, Kunstsenteret) – Kulturkvartalet (Jugendstilsenteret, Kunstmuseet KUBE) – Museene i Sør-Trøndelag (Trondheim Kunst- museum, Nordenfjeldske Kunstindustri- museum) – Museet Midt (Nord-Trøndelag Fylkesgalleri) – Stiklestad Nasjonale Kultursenter (Nils Aas Kunstverksted) – Sør-Troms Museum

Kunst og kunstindustri Kunsthistoriske gjenstander i samlingene (9 museer/12 pst.) Gjenstandene i museenes samlinger er kategori- Blandet kunst- og kulturhistorisk sert i «kunsthistoriske», «kulturhistoriske», (16 museer/21 pst.) «arkeologiske», «naturhistoriske» gjenstander og «foto». Jf. tabell 6.1 med fordeling av antall gjen- Kulturhistorisk (37 museer/47 pst.) stander på hovedarbeidsområde (type museum). Naturhistorisk (1 museum/1 pst.) De ni museene som oppgir kunst og kunstindustri som hovedarbeidsområde, har 138 216 kunsthis- Blandet natur- og kulturhistorisk (15 museer/19 pst.) toriske gjenstander i samlingene, dette er 53,2 pst. av kunstgjenstandene. De 16 museene som oppgir blandet kunst- og kulturhistorisk arbeidsområde, Figur 6.7 Hovedarbeidsområde for museer som har 96 708 kunsthistoriske gjenstander, dette er mottok tilskudd fra Kulturdepartementet i 2010 37,2 pst. av kunstgjenstandene. Disse to muse- Kilde: Norsk kulturråd umskategoriene forvalter dermed 90 pst. av kunstgjenstandene blant museene som mottar til- parentes tas med avdelinger/tidligere museer skudd fra Kulturdepartementet. Hos de blandede som arbeider med visuell kunst)9: kunst- og kulturhistoriske museene er samlet sett – Drammens museum for kunst og kultur- én av 10 gjenstander en kunsthistorisk gjenstand. historie De kulturhistoriske museene har 8,2 pst. kunst- – Eiker og Lågendalen museum historiske gjenstander i samlingene. De kulturhis- – Preus museum toriske museene som har flest kunstgjenstander – Vestfoldmuseene (Haugar Vestfold er Oslo Museum (7 137), Østfoldmuseene (4 938), Kunstmuseum) Hedmark fylkesmuseum (3 228) og Hallingdal – Museum Stavanger (Stavanger kunstmuseum) museum (2 800). Kunst- og kunstindustrimuseene – Dalane folkemuseum (Egersund Fayance- har også kulturhistoriske gjenstander i samlin- museum) gene. Disse er i all hovedsak hos Nasjonalmuseet – Haugalandmuseene (Haugesund Billedgalleri) for kunst, arkitektur og design og hos Blaafarve- – Baroniet Rosendal værket.

9 webadresser - se vedlegg 2. 48 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 6.1 Antall og type gjenstander fordelt på hovedarbeidsområde (type museum) i 2010

Kunsthistoriske Kulturhistoriske Arkeologiske Naturhistoriske gjenstander gjenstander gjenstander gjentander Foto Kunst og kunstindustri 138 216 67 797 0 0 161 735 Blandet kunst- og kulturhistorisk 96 708 818 471 971 24 019 5 015 596 Kulturhistorisk 21 200 1 422 028 50 293 8 189 11 385 412 Naturhistorisk 0 300 0 100 043 10 300 Blandet kultur- og naturhistorisk 3 635 614 732 44 784 46 242 5 480 493 Sum 259 759 2 923 328 96 048 178 493 22 053 536

Kilde: Norsk kulturråd

kunstgjenstander som kategori når konservering Tilvekst og registrering av samlingene og oppbevaring vurderes. De samlede tallene for I tillegg til antall kunsthistoriske gjenstander i museumssamlingene (der både kunsthistoriske, samlingene, rapporterer museer med kunstsam- kulturhistoriske og naturhistoriske gjenstander, linger om tilvekst av samlingene i løpet av året, foto, arkivalia og video/lydbånd inngår) viser at hvor mye av tilveksten som er i henhold til plan, 55 pst. av samlingene er i «ikke tilfredsstillende» og om gjenstandene er tilfredsstillende registrert eller «dårlig» stand og 50 pst. av samlingene opp- i elektronisk form, jf. tabell 6.2. bevares i lokaler som ikke har tilfredsstillende for- Samlingene vokste mest hos de blandede hold. Disse lokalene utgjør 70 pst. av det totale kunst- og kulturhistoriske museene i 2010. Disse arealet. samlingene hadde en tilvekst på 1 933 gjenstander mens kunst- og kunstindustrimuseene hadde en samlet tilvekst på 492 gjenstander. Andelen av til- Antall utstillinger vekst i henhold til plan er størst blant kunst- og Museene rapporterer om antall basisutstillinger, kunstindustrimuseene der 87 pst. skjedde i hen- antall temporære utstillinger og hvor mange av hold til plan, mens hos de blandede kunst- og kul- disse som er nye av året. Det rapporteres også om turhistoriske museene skjedde 50 pst. av tilvek- antall egenproduserte vandreutstillinger, inter- sten i henhold til plan. nettutstillinger og besøk på egne nettsider, jf. Når det gjelder registrering av samlingene, er tabell 6.3. 10 pst. av gjenstandene tilfredsstillende registrert Kunst- og kunstindustrimuseene har vesentlig i elektronisk format hos kunst- og kunstindustri- færre basisutstillinger (fire pr. museum) enn de museene, mens 27 pst. er tilfredsstillende regis- blandede kunst- og kulturhistoriske (18 pr. trert hos de blandede kunst- og kulturhistoriske museum) og kulturhistoriske (16 pr. museum). museene. Samlet for disse museene er 3,3 pst. av Kunst- og kunstindustrimuseene har også færre de kunsthistoriske gjenstandene tilgjengelig med temporære utstillinger (ni pr. museum) enn de fotografi på Internett. Her er kunst- og kunstin- blandede kunst- og kulturhistoriske (16 pr. dustrimuseene kommet noe lenger ved at 3,9 pst. museum) og like mange som de kulturhistoriske av gjenstandene er på Internett, mens ved de blan- (ni pr. museum). dede kunst- og kulturhistoriske museene er 2,6 pst. av de kunsthistoriske gjenstandene på Inter- nett med fotografi. For mer informasjon se kap. Årsverk 18.4.1. Kunst- og kunstindustrimuseene har i gjennom- Når det gjelder tilstanden for de kunsthisto- snitt 28 årsverk pr. museum (av disse 23 fast riske samlingene, finnes det lite informasjon. Rap- ansatte), mens de blandede kunst- og kulturhisto- porten Vel bevart? Tilstandsvurdering av muse- riske museene har 36,5 årsverk (av disse 29 faste) umssamlinger (ABM-utvikling 2009) skiller ikke ut og de kulturhistoriske har 31,1 årsverk pr. 2011–2012 Meld. St. 23 49 Visuell kunst

Tabell 6.2 Antall kunsthistoriske gjenstander, tilvekst, registrering, tilgjengelighet på Internett med foto og antall kulturhistoriske gjenstander fordelt på museum med hovedarbeidsområdene kunst og kunstindustri og blandet kunst- og kulturhistorisk i 20101

Antall kunst- Tilvekst i Tilfreds- Tilgjengelig Antall kultur- historiske henhold stillende på Internett historiske Navn gjenstander Tilvekst til plan registrert med foto gjenstander Kunst og kunstindustri Punkt Ø 7 0 0 2 1 4 Henie Onstad Kunstsenter 4 004 4 4 0 0 0 Emanuel Vigelands museum 5 000 0 0 0 50 0 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 99 012 160 160 9 931 5 341 66 661 Lillehammer Kunstmuseum 1 302 17 17 1 095 0 0 Blaafarveværket 221 2 0 221 0 1 132 Sørlandets Kunstmuseum 1 367 10 10 1 347 0 0 Nordenfjeldske Kunstindustri- museum 25 697 238 238 61 0 0 Nordnorsk Kunstmuseum 1 606 61 0 1 606 0 0 Sum 138 216 492 429 14 263 5 392 67 797 Blandet kunst- og kulturhistorisk Drammens museum for kunst og kulturhistorie 931 5 5 98 49 919 Eiker og Lågendalen museum 675 110 110 0 0 25 553 Preus museum 0 7 084 Vestfoldmuseene 445 5 5 0 0 74 544 Museum Stavanger 2 334 59 58 19 87 751 Dalane folkemuseum 9 824 278 278 6 281 0 49 635 Haugalandmuseene 2 309 49 49 2 260 2 260 48 062 Baroniet Rosendal 500 0 0 0 14 12 200 Hardanger og Voss museum 2 612 0 0 210 0 47 064 Kunstmuseene i Bergen 38 379 992 219 15 702 0 1 092 Musea i Sogn og Fjordane 3 860 72 18 45 106 398 Kulturkvartalet 619 15 15 0 2 222 Museene i Sør-Trøndelag 4 812 201 201 0 0 184 276 Museet Midt 1 553 143 12 1 200 200 32 755 Stiklestad Nasjonale Kultursenter 1 355 4 600 71 375 Sør-Troms Museum 26 500 0 18 066 Sum 96 708 1 933 970 26 415 2 474 817 996

1 Oversikten er basert på egenrapportering fra museene. Museer kan ha klassifisert likeartede gjenstandsgrupper ulikt. Omfanget av samlingene i de to kategoriene kunsthistoriske og kulturhistoriske gjenstander må derfor betraktes som en indikasjon. Det er av samme grunn også sannsynlig at listen kunne ha omfattet flere museer med blandede kunst- og kulturhistoriske samlinger. Kilde: Norsk kulturråd 50 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 6.3 Utstillinger og besøk på nettsider fordelt på hovedarbeidsområde (type museum) i 2010

Basis- Av disse Temporære Av disse Egenproduserte Egne internett- Besøk utstillinger nye utstillinger nye vandreutstillinger utstillinger nettsider Kunst og kunst- industri 36 5 83 70 70 4 2 034 237 Blandet kunst- og kulturhistorisk 283 16 263 236 43 26 1 203 780 Kulturhistorisk 574 36 338 251 74 25 2 972 673 Naturhistorisk 11 0 5 1 2 4 9 096 Blandet kultur- og naturhistorisk 371 16 209 176 42 37 1 303 503 Sum 1 275 73 898 734 231 96 7 523 289

Kilde: Norsk kulturråd museum (av disse 24 faste). Det er færrest frivil- og gaver. Når det gjelder salg av varer og tjenes- lige årsverk ved kunst- og kunstindustrimuseene ter, har kunst- og kunstindustrimuseene noe (0,6 årsverk pr. museum), mens de blandede større andel inntekt av dette (8 pst.) enn de blan- kunst- og kulturhistoriske har 2,4 og de kulturhis- dede kunst- og kulturhistoriske (5,6 pst.), men toriske har 2,6 frivillige årsverk pr. museum. Jf. mindre enn de kulturhistoriske (11,4 pst.). tabell 6.4. Kostnadsprofilen (jf. figur 6.11–6.13) viser at kunst- og kunstindustrimuseene har vesentlig større utgifter til husleie (22,1 pst.) enn de blan- Inntekter og kostnader dede kunst- og kulturhistoriske (7,6 pst.) og de Inntektsprofilen for museene (se figur 6.8–6.10) kulturhistoriske (3,8 pst.). Dette har antagelig viser at kunst- og kunstindustrimuseene i større sammenheng med mindre utgifter til vedlike- grad enn andre typer museer er statlig finansiert. hold av lokaler (1,7 pst.) sammenlignet med de Statlig tilskudd utgjør 78 pst. av totale inntekter blandede (4,5 pst.) og de kulturhistoriske (7,9 hos disse museene. Hos de blandede kunst- og pst.). kulturhistoriske utgjør statlig driftstilskudd 36 Lønnskostnaden er den største kostnaden for pst. og hos de kulturhistoriske 40 pst. Kunst- og alle typer museer, men kunst- og kunstindustrimu- kunstindustrimuseene har jevnt over mindre av seene har en mindre andel lønnskostnader (31,9 andre inntektskilder enn andre typer museer. pst.) enn de blandede kunst- og kulturhistoriske Dette gjelder både billettinntekter, sponsormidler (43,1 pst.) og de kulturhistoriske (51,3 pst.).

Tabell 6.4 Antall og type årsverk etter hovedarbeidsområde (type museum) i 2010

Arbeidsmarkedstiltak/ Faste Midlertidige lærlinger/sivilarbeidere Frivillige Kunst og kunstindustri 204 51 3 5 Blandet kunst- og kulturhistorisk 461 106 17 38 Kulturhistorisk 860 192 68 94 Naturhistorisk 12 1 0 0 Blandet kultur- og naturhistorisk 356 106 26 40 Sum 1 893 456 114 177

Kilde: Norsk kulturråd 2011–2012 Meld. St. 23 51 Visuell kunst

Driftstilskudd stat (78,3 pst.) Drislskudd stat (36 pst.) Billettinntekter (2 pst.) Billenntekter (5,7 pst.) Varer/tjenester (8 pst.) Varer/tjenester (5,6 pst.) Sponsor/gaver (1,7 pst.) Sponsor/gaver (2,6 pst.) Andre egeninntekter (1,2 pst.) Andre egeninntekter (11,2 pst.) Driftstilskudd fylkeskommune (3,1 pst.) Drislskudd fylkeskommune (17,3 pst.) Driftstilskudd kommune (4,5 pst.) Drislskudd kommune (15,5 pst.) Ekstra tilskudd stat (1,2 pst.) Ekstra lskudd stat (3,4 pst.) Ekstra tilskudd fylkeskommune (0 pst.) Ekstra lskudd fylkeskommune (1,3 pst.) Ekstra tilskudd kommune (0,1 pst.) Ekstra lskudd kommune (1,3 pst.)

Figur 6.8 Inntekstprofil og hovedarbeidsområde: Figur 6.9 Inntekstprofil og hovedarbeidsområde: kunst og kunstindustri i 2010 blandet kunst- og kulturhistorisk i 2010 Kilde: Norsk kulturråd Kilde: Norsk kulturråd

Innkjøp av kunst ved de regionale museene med Ressursbruk knyttet til visuell kunst kunstsamlinger Departementet har kontaktet alle museene som Museenes formål og oppgave er å drive innsam- ikke inngår i kategorien «kunst og kunstindustri», ling, forvaltning, forskning og formidling av sam- for å få informasjon om hvor mye av ressursene lingene. Mens kulturhistoriske museer ofte kan få (av totale utgifter) som kan knyttes til visuell donert eller overta gjenstander eller samlinger kunst i 2010. Noen av museene har gjort bereg- rimelig eller kostnadsfritt for å ta på seg bevaring ninger for å finne ut dette, andre har ikke hatt og formidling, vil det for museer med kunstsam- mulighet for å identifisere det, og ett museum har linger ofte dreie seg om å kjøpe kunstgjenstander ikke ønsket å gjøre det da de mener dette er i strid for å bygge opp samlingen. Dette bidrar nok til at med prinsippene for konsolideringen. Departe- kunstsamlingene er mer planmessig utviklet enn mentet har derfor ikke grunnlag for å presentere de kulturhistoriske samlingene. Det krever imid- en oversikt over hvor store ressurser som benyt- lertid at museene med kunstsamlinger har økono- tes til visuell kunst ved disse museene. misk handlingsrom til innkjøp av kunst. 52 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Driftstilskudd stat (40,5 pst.) Varer/tjenester (5,4 pst.)

Billettinntekter (6,3 pst.) Lønn (31,9 pst.)

Varer/tjenester (11,4 pst.) Pensjon (0,8 pst.)

Sponsor/gaver (4,1 pst.) Avskrivning (4 pst.)

Andre egeninntekter (7,8 pst.) Drift lokaler (5,7 pst.)

Driftstilskudd fylkeskommune (11,5 pst.) Vedlikehold lokaler (1,7 pst.)

Driftstilskudd kommune (11 pst.) Husleiekostnader (22,1 pst.)

Ekstra tilskudd stat (6,1 pst.) Andre driftskostnader (28,3 pst.)

Ekstra tilskudd fylkeskommune (0,7 pst.) Figur 6.11 Kostnadsprofil og hovedarbeids- Ekstra tilskudd kommune (0,7 pst.) område: kunst og kunstindustri i 2010 Kilde: Norsk kulturråd Figur 6.10 Inntekstprofil og hovedarbeids- område: kulturhistorisk i 2010 Kilde: Norsk kulturråd videreført som en permanent økning av det ordi- nære driftstilskuddet til museene i det nasjonale museumsnettverket.10 Innkjøpsordningen for samtidskunst som ble Som en oppfølging av fordelingen av midlene forvaltet av Norsk kulturråd, ble avviklet i 2007. fra innkjøpsordningen, ble det i 2008 lagt inn ytter- Midlene som inngikk i ordningen, til sammen 3 ligere øremerkede midler til innkjøp av kunst til mill. kroner, ble kanalisert til 15 ulike kunstmu- 13 kunstmuseer i det nasjonale museumsnettver- seer med 0,2 mill. kroner til hvert museum. Det ket og De Samiske Samlinger. Midlene ble forut- ble forutsatt at midlene i sin helhet skulle gå til satt i sin helhet å gå til innkjøp av kunst, i tillegg til innkjøp av kunst, i tillegg til institusjonenes egne institusjonenes egne innkjøpsmidler.11 I forbin- innkjøpsmidler. Målet med omdisponeringen var delse med innspillskonferansen til denne meldin- å desentralisere ansvar og å redusere administra- gen har flere representanter for kunstnerne bekla- tive kostnader og byråkrati, samt å spre skjønnsut- get avviklingen av Kulturrådets innkjøpsordning. øvelsen ved innkjøp av kunst til offentlige samlin- ger. Videre ville de enkelte kunstinstitusjonene i 10 Jf. Kulturdepartementets budsjettforslag for 2007: St.prp. større grad kunne kjøpe kunst som passer inn i nr. 1 (2006–2007) s. 97. institusjonens overordnede kunstneriske og utstil- 11 Jf. Kulturdepartementets budsjettforslag for 2008: St.prp. lingsmessige strategier. De fordelte midlene ble nr. 1 (2007–2008) s. 124. 2011–2012 Meld. St. 23 53 Visuell kunst

Varer/tjenester (6,1 pst.) Varer/tjenester (6,8 pst.) Lønn (43,1 pst.) Lønn (51,3 pst.)

Pensjon (5,4 pst.) Pensjon (4,8 pst.)

Avskrivning 1,3 pst.) Avskrivning (2,5 pst.)

Drift lokaler (7,8 pst.) Drift lokaler (6,8 pst.)

Vedlikehold lokaler (4,5 pst.) Vedlikehold lokaler (7,9 pst.)

Husleiekostnader (7,6 pst.) Husleiekostnader (3,8 pst.)

Andre driftskostnader (24,2 pst.) Andre driftskostnader (16,1 pst.)

Figur 6.12 Kostnadsprofil og hovedarbeids- Figur 6.13 Kostnadsprofil og hovedarbeids- område: blandet kunst- og kulturhistorisk i 2010 område: kulturhistorisk i 2010 Kilde: Norsk kulturråd Kilde: Norsk kulturråd

Det påpekes at innkjøpsordningen bidro til å Norske Kunsthåndverkere. Det arbeides etter et støtte opp om kunstnere og visningssteder over prinsipp om lik representasjon mellom museene hele landet og at kunstnere også var med i inn- og kunsthåndverkerne. Bevilgningen utbetales til kjøpsprosessen. Det påpekes også at innkjøpsko- Museene i Sør-Trøndelag for videre fordeling og miteene klarte å fange opp kunst av uetablerte er på 3,4 mill. kroner i 2012. Innkjøpte verker er kunstnere som museene ikke fanget opp, men avbildet på innkjøpsfondets nettside.13 som senere skulle vise seg å bli verdifulle. 6.1.4 Departementets vurdering og tiltak Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk Det visuelle kunstfeltet i Norge er avhengig av For innkjøp av kunsthåndverk ble det i 1990 eta- sterke regionale museer. De regionale museene blert en årlig bevilgning fra Kulturdepartementet. med kunstsamlinger spiller en viktig rolle Ordningen betegnes Innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk og forvaltes i et samarbeid mellom 12 Disse tre museene er nå konsolidert inn i større museums- tre kunstindustrimuseer og den landsomfattende enheter: Kunstindustrimuseet i Oslo inngår i Nasjonalmu- kunstnerstyrte organisasjonen Norske Kunst- seet for kunst, arkitektur og design, Nordenfjeldske Kunst- 12 industrimuseum inngår i Museene i Sør-Trøndelag og Vest- håndverkere. Koordineringen av innkjøpsarbei- landske Kunstindustrimuseum inngår i Kunstmuseene i det skjer i en styringsgruppe bestående av en Bergen. representant fra hvert av de tre museene og fra 13 www.innkjopsfondet.no 54 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst sammen med Nasjonalmuseet for kunst, arkitek- tur og design i arbeidet med å bygge opp og for- Tiltak valte kunstsamlinger og formidle og gjøre disse – Norsk kulturråd vil få i oppdrag å utvikle mål- tilgjengelige for publikum i hele Norge. Det er struktur og rapportering i tilskuddsforvaltnin- ønskelig at det visuelle kunstfeltet i Norge skal gen av museene slik at departementet får kunn- holde et høyt internasjonalt nivå. skap om museenes måloppnåelse på kunstfel- Departementet ser det faglige nettverket for tet og grunnlag for vurdering av statlige kunst som en viktig arena for samarbeid og virkemidler. utveksling av erfaringer og kompetanse mellom – For å vurdere hvordan handlingsrommet for museene med kunstsamlinger. Det forventes at innkjøp ved de regionale museene med kunst- dette samarbeidet gir synlige resultater i form av samlinger kan styrkes på hensiktsmessige forbedret forvaltning og formidling av kunstsam- måter, vil departementet initiere en faglig ana- lingene. Det enkelte museum har ansvar for å utvi- kle sin egenart og faglige profil. Dette må sees i nasjonal sammenheng. Departementet ser behov for å styrke både Boks 6.1 Museale forstyrrelser innkjøpsmuligheter og kunstfaglig aktivitet i de Kunstprosjektet «Museale forstyrrelser» i regi regionale museene med kunstsamlinger. For å av Norsk kulturråd opererer i grenselandet kunne styrke arbeidet med visuell kunst på muse- mellom kunst og kulturvern. Prosjektet ble umsfeltet er det behov for mer kunnskap om sta- initiert av Norsk kulturråd i 2007. Målet var å tus og praksis. skape nye kunstverk og hendelser som invite- Departementet ba i 2010 og 2011 om rapporte- rer til refleksjon om historie, kulturarv og kul- ring fra museene som mottok øremerkede midler turarvinstitusjoner. Kulturrådet gikk i 2010 til innkjøp av kunst i 2007 og 2008. Departementet inn for å initiere en oppfølging av prosjektet. ønsket å få en oversikt over museenes innkjøps- For å utvide nedslagsfeltet i eksperimenterin- strategier og en redegjørelse for bruken av inn- gen rundt samtidskunst i kulturarvinstitusjo- kjøpsmidlene i perioden fra 2006. Rapporteringen nene, vil arenaen i neste fase bli arkivsekto- er foreløpig mangelfull, og departementet har der- ren. med lite kjennskap til museenes innkjøpspraksis. Kulturarv og kunst representerer to sekto- Departementet ser behovet for å initiere en faglig rer eller fagfelt som sjelden møtes eller inngår analyse av hvordan kunstsamlingene ved de regio- i samarbeid. Det er imidlertid stadig flere nale museene har utviklet seg de siste årene. kunstnere som arbeider med temaer av rele- Museene viser i dag oftere temporære utstil- vans for kulturarvinstitusjoner, gjerne i pro- linger av samtidskunstnere. Departementet ser sjekter av utforskende og reflekterende karak- positivt på museenes samtidsorientering som vil ter. Flere kunstnere arbeider også med pro- kunne stimulere til fruktbare koblinger mellom sjekter hvor de intervenerer eller går inn i kulturverninstitusjonene og samtidskunsten. De interaktivt overfor institusjoner og publikum. har utviklet seg fra å være avventende til hva som I prosjektet «Museale forstyrrelser» ble blir kulturarv, til å være aktivt medskapende i fem kunstnere koblet til de fire museene utvelgelsen av framtidens klassikere. Museene Varanger Samiske Museum/Várjjat Sámi har imidlertid begrensede midler til nye produk- Musea, Hedmarksmuseet, Valdres Folkemu- sjoner. seum og Gjenreisningsmuseet for Finnmark Departementet går inn for styrking av formid- og Nord-Troms. Kunstnerne fikk i oppdrag å lingsfeltet på flere områder som også vil få konse- skape et kunstverk eller en kunsthendelse kvenser for museer med kunstsamlinger. Depar- som for en avtalt periode skulle vises for publi- tementet går inn for etablering av en arrangørstøt- kum på de respektive kulturarvinstitusjonene. teordning, som bl.a. skal innebære økte midler til «Museale forstyrrelser» ble på denne måten særlig betydningsfulle utstillinger og større pro- også et bidrag til å gjøre disse institusjonene duksjonssamarbeid der både norsk og internasjo- og deres publikum bedre kjent med samtids- nal kunst kan inngå. Det vil være en forutsetning kunsten og de mange måter kunstnere arbei- for tilskudd fra ordningen at flere museer og even- der på i dag. tuelt andre større visningssteder samarbeider, jf. kap. 13.1.1. 2011–2012 Meld. St. 23 55 Visuell kunst

lyse av hvordan kunstsamlingene ved de regio- museene. Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal er nale museene har utviklet seg de siste årene. et eksempel på en regional institusjon for samtids- – Departementet vil i kommende års budsjetter kunst som har bidratt til å styrke og synliggjøre vurdere styrking av driftstilskuddet til regio- samtidskunsten i regionen. nale museer med kunstsamlinger. Styrkingen vil bli øremerket visuell kunst. Følgende kunsthaller får statsstøtte: Kap. 322, post 78 Ymse faste tiltak – Bergen Kunsthall, www.kunsthall.no 6.2 Kunsthaller – Bomuldsfabriken Kunsthall, Arendal, www.bomuldsfabriken.no En type visningsarena som har vært viktig inter- – Kunstnernes Hus, Oslo, nasjonalt en god stund, men som i liten grad har www.kunstnerneshus.no fått gjennomslag i Norge til nå, er kunsthallen. – Vestfossen Kunstlaboratorium, Kunsthaller er vanlige visningssteder i tyskspråk- www.vestfossen.com lige land. Termen finnes ikke i den engelskspråk- lige verden. Her kan gjerne et galleri eller et Art Kap. 328, post 70 Det nasjonale museumsnettverket Center fungere på samme måte som kunsthaller.14 – Galleri F15 (som del av Punkt Ø), Moss, En kunsthall kan karakteriseres som et profesjo- www.punkto.no nelt drevet og åpent visningssted som skiller seg fra museer ved at den ikke har egen samling.15 Flerårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd: Den kjennetegnes gjerne ved store lokaler og – Kunsthall Oslo, www.kunsthalloslo.no større fleksibilitet ved tilretteleggelse av prosjek- ter. Kunsthallene veksler mellom å produsere Mange kunstforeninger og kunstnersentre har egne utstillinger og å inngå samarbeid med andre ambisjoner om å utvikle seg til kunsthaller institusjoner eller grupper. De arbeider tett med (Tromsø Kunstforening, Oslo Kunstforening og kunstnerne og deres prosesser. Den kunstfaglige Porsgrunn kunstforening m.fl.). Det er også pla- kompetansen er høy, og utstillingene viser gjerne ner om å opprette en kunsthall i Trondheim (et hva som skjer på kunstscenen i øyeblikket. Selv prosjekt er igangsatt mellom Trondheim kom- om kunsthaller hovedsakelig viser samtidskunst, mune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Museene i kan de enkelte ganger også produsere utstillinger Sør-Trøndelag og NTNU). med historisk karakter, minneutstillinger og retro- spektive utstillinger. Kunsthallen kan sies å være en fleksibel arena Departementets vurdering som utfyller mellomrommet mellom de store Kunsthaller skiller seg fra kommeriselle gallerier museumsinstitusjonene og de små kunstnerstyrte ved at de ikke produserer utstillinger med tanke og private galleriene. Den kan også ses som en på fortjeneste. Det hender likevel at de selger kombinasjon av det kunstnerdrevne visningsste- arbeider fra sine utstillinger, men visningsstedene dets eksperimentelle vilje kombinert med musee- drives som non-profit institusjoner i betydningen nes stødige utstillingsprofil. Det er verdt å merke at fortjeneste ved eventuelle salg går direkte til- seg at flere museer, ved siden av sin museale pro- bake til utstillingsvirksomheten. fil, har visningsrom som fungerer som kunsthal- Kunsthallene har forskjellig eierskap, styrings- ler. Kunsthallen retter seg både mot det nasjonale form og finansiering. Flere av dem sliter med så vel som mot det internasjonale. Mange av dem anstrengt økonomi. Det er i dag bare enkelte har profesjonalisert sin formidlingsvirksomhet kunsthaller som er tilgodesett med offentlig ved at det blir laget spesialiserte formidlingsopp- støtte. Departementet ser behovet for en sterkere legg rettet mot bestemte grupper. For samtids- støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger og kunsten representerer kunsthallen et alternativ til kunstnersentra på et kvalitativt grunnlag, jf. kap. 6.6. 14 Slik er det også i Norge. Her finnes det få kunsthaller som I kap. 13.1.1 går departementet inn for oppret- har kunsthall i navnet sitt. Et godt eksempel på dette er telse av en arrangørstøtteordning under Norsk Kunstnernes Hus i Oslo som er en kunstnerdrevet kunst- hall, etablert i 1930. kulturråd. Denne vil rette seg mot alle typer insti- 15 Det finnes visse unntak som f.eks. Bomuldsfabriken Kunst- tusjoner. hall i Arendal. 56 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

6.3 Kunstnerstyrt Jurymedlemmene oppnevnes av Nordnorske formidlingsvirksomhet Billedkunstnere. www.dnnk.no

Visning av og informasjon om billedkunst og Den statlige tilskuddsordningen til landsdelsutstil- kunsthåndverk der kunstnerne selv tar hånd om lingene ble delegert til fylkeskommunene i forbin- alle ledd i presentasjonen, startet med den første delse med funksjonsdelingen fra 1995. Fra 2001 Høstutstillingen i 1882. Kunstnerforbundet, opp- ble tilskuddene innlemmet i inntektssystemet. rettet i 1910, var det første kunstnerdrevne galle- riet i landet. Kunstnerorganisasjonene har egne visningssteder, og de regionale kunstsentrene 6.3.2 Landsomfattende oppsto på 1970- og 80-tallet. På 90-tallet kom de formidlingsinstitusjoner uavhengige visningsrommene drevet av enkelt- De fleste av de landsdekkende fagorganisasjo- kunstnere eller kunstnere i fellesskap, uten at det nene i Norske Billedkunstnere (NBK) og fagorga- står noen organisasjon bak eller at de represente- nisasjonen Norske Kunsthåndverkere (NK) har rer interesser utover seg selv. I det siste tiåret har egne visningssteder i Oslo med støtte fra Kultur- flere nye kunstnerstyrte gallerier dukket opp. departementet. Forbundet Frie Fotografer (FFF) Disse kan sees i sammenheng med scenen fra 90- sto bak og er medstifter til Fotogalleriet. Det gis tallet, men eksperimenteringen med ulike sjangre støtte til formidlingsvirksomheten over kap. 320, og teknikker er bredere. post 74.

6.3.1 Høstutstillingen og Billedkunst landsdelsutstillingene NBK (Norske Billedkunstnere) er en paraplyorga- Høstutstillingen (Statens kunstutstilling) ble nisasjon for 14 regionale og seks landsomfattende avholdt første gang i 1882 og fikk statsstøtte fra billedkunstorganisasjoner. NBK gir ut medlems- 1884. Fagorganisasjonen Norske Billedkunstnere bladet Billedkunst.16 (NBK) er i dag ansvarlig for driften av utstillingen De landsomfattende fagorganisasjonene er: som hvert år vises i Kunstnernes Hus i Oslo. Sta- – Landsforeningen Norske Malere, tens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere får www.lnm.no statstilskudd over kap. 322, post 78. – Norsk Billedhoggerforening, Landsdelsutstillingene er årlige kunstnerjury- www.norskbilledhoggerforening.no erte kollektivutstillinger med fri innsendelsesrett i – Norske Grafikere, landsdelene, dvs. regionale svar på Høstutstillin- www.norske-grafikere.no gen. Landsdelsutstillingene vises vanligvis i flere – Norske Tekstilkunstnere, gallerier eller kunstforeninger hvert år og er vik- www.tekstilkunst.org tige formidlingstilbud utenfor de store byene. De – Tegnerforbundet, fleste landsdelsutstillingene arrangeres av Norske www.tegnerforbundet.no Billedkunstneres distriktsorganisasjoner: – Unge Kunstneres Samfund (UKS), – Trøndelagsutstillingen arrangeres av Norske www.uks.no Billedkunstnere, Trøndelag, www.trondelags- utstillingen.no – Sørlandsutstillingen arrangeres av Norske Bil- Kunsthåndverk ledkunstnere, Agder og Telemark med ekstern Norske Kunsthåndverkere (NK) er en landsom- administrasjon, www.sorlandsutstillingen.no fattende kunstnerstyrt organisasjon. NK ble opp- – Østlandsutstillingen arrangeres av Norske Bil- rettet i 1975 og er i dag inndelt i syv regioner. Fag- ledkunstnere, Oslo, Akershus, Buskerud, Opp- organisasjonen har også en omfattende formid- land, Hedmark, Østfold og Vestfold med lingsvirksomhet i inn- og utland og utgir tidsskrif- ekstern administrasjon. www.ostlandsutstillin- tet Kunsthåndverk.17 gen.no Galleriene Format i Oslo og Bergen er selv- – Vestlandsutstillingen arrangeres av kunstfore- stendige visningssteder initiert og støttet av Nor- ninger på Vestlandet, med egen administra- ske Kunsthåndverkere.18 Galleriene har tempo- sjon, www.vestlandsutstillingen.no – Den Nordnorske Kunstutstilling («Nordnor- 16 www.billedkunst.no sken») administreres av Bodø kunstforening. 17 www.kunsthandverk.no 18 www.format.no 2011–2012 Meld. St. 23 57 Visuell kunst rære utstillinger med norske og internasjonale kunstnere. Kunsthåndverkernes årsutstilling 6.3.3 Regionale kunstnersentre Kunsthåndverk formidler samtidens kunsthånd- Kunstnerstyrt kunstformidling har lange tradisjo- verk. Den bygger i likhet med Høstutstillingen på ner i Norge. Den fikk et nytt løft på 1970- og 80-tal- juryering etter fri innsendelse. Utstillingen er et let med et landsdekkende nettverk av kunstner- samarbeid med Nasjonalmuseet og vises i Kunst- sentre, drevet av billedkunstnernes og kunsthånd- industrimuseets lokaler i Oslo. Kunsthåndverkpri- verkernes distriktsorganisasjoner i fellesskap. Det sen fra Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH)19 finnes i dag 15 regionale kunstnersentre: tildeles kunstneren bak det mest markante kunst- – Agder Kunstnersenter, www.agderkunst.no verket på NKs årsutstilling. Kunstneren som tilde- – Akershus Kunstsenter, les prisen, får dessuten invitasjon til å stille ut www.akershuskunstsenter.no separat i RAM galleri i Oslo på et senere tids- – KunstnerSenteret i Buskerud, punkt. NKs regioner arrangerer temautstillinger i www.kibkunst.no samarbeid med ett eller flere kunstmuseer i regio- – Kunstbanken Hedmark Kunstsenter, nen. Det arrangeres kunsthåndverksmarkeder i www.kunstbanken.no Bergen20, Risør21 og Oslo.22 – Hordaland kunstsenter, www.kunstsenter.no – Kunstnersenteret i Møre og Romsdal, www.kunstnersenter.no/kmr/ Kunstnerisk fotografi – Nordnorsk Kunstnersenter, www.nnks.no Forbundet Frie Fotografer (FFF),23 opprettet i – Kunstnersenteret i Oppland, kunstopp.no 1974, er en landsdekkende kunstnerorganisasjon – Rogaland Kunstsenter, for fotografer og billedkunstnere som arbeider www.rogalandkunstsenter.no med kamerabasert kunst. – Kunstsenteret i Sogn og Fjordane, FFF står bak Stiftelsen Fotogalleriet i Oslo, www.sfk.museum.no/km.htm stiftet i 1977. Galleriet presenterer norske og – Samisk Kunstnersenter (Sámi internasjonale utstillinger med spesielt fokus på Dáiddaguovddáš), fotografi. I tillegg gir de ut publikasjoner, arrange- www.samiskkunstnersenter.no rer seminarer og foredrag og huser den årlige – Telemark Kunstnersenter, Vårutstillingen i samarbeid med fagorganisasjo- www.telemarkkunstnersenter.no nen FFF. Fotokunstprisen fra BKH tildeles det vik- – Trøndelag Senter for Samtidskunst, tigste verket på Vårutstillingen. www.samtidskunst.no Fotogalleriet er det eneste profesjonelle galle- – Vestfold Kunstsenter, riet i landet med fokus på kamerabasert kunst. www.vestfoldkunstsenter.no Visningsstedet er opptatt av å problematisere – Østfold Kunstnersenter, mediekultur og fotografisk kunst og diskursen www.kunstnersenter.no/oks/ rundt det fotografiske bildet. Kunstnersentrene spiller en viktig rolle når det gjelder formidling og produksjon av samtidskunst Departementets vurdering over hele landet. Sentrene sitter på verdifull kunn- Departementet konstaterer en vesentlig aktivitets- skap om og nærhet til kunstnerne i sin region og økning innenfor kamerabasert kunst og at dette i har tradisjonelt kunstnerpolitiske siktemål. De liten grad er fulgt opp med økonomiske midler. arbeider ut fra ulike forutsetninger, men samlet sett omfattes følgende arbeidsoppgaver: – Arrangere utstillinger i eget galleri, arrangere Tiltak vandreutstillinger og drive formidling Departementet vil vurdere å styrke driftsstøtten til – Kvalitetssikre og utvikle kunstprosjekter med Stiftelsen Fotogalleriet. pedagogisk formål, som for eksempel Den kul- turelle skolesekken og kunst i det offentlige rom – Formidle arbeidsoppdrag i kunst i offentlige 19 BKH / Bildende Kunstneres Hjelpefond, se nærmere omtale under kap. 13.2. rom, konsulentoppdrag etc. 20 www.bergenkunst.net – Informasjon og service for kunstnere og andre 21 www.villvin.no brukere av kunstsektoren 22 www.kunsthandverksmarkedet.no – Arrangere seminar og kurs, presse og informa- 23 www.fffotografer.no / www.fotogalleriet.no sjonsvirksomhet 58 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Offentlige driftstilskudd kommer i dag i hovedsak nersentra, kunsthaller og kunstforeninger på et fra fylkeskommunene, men er gjenstand for ulike kvalitativt grunnlag, jf. kap. 6.6. prioriteringer av regionale myndigheter. Stortin- Regjeringen arbeider aktivt for å sikre en god get vedtok faste statlige bevilgninger til de regio- regional fordeling av kulturmidlene. Som en opp- nale kunstnersentrene i 1985.24 Ny funksjonsde- følging av dette foreslås det i Meld. St. 10 (2011– ling i 1995 innebar imidlertid at tilskuddsordnin- 2012) Kultur, inkludering og deltaking at forvalt- gene til kunstnersentrene (utenom Nordnorsk ningen av midlene som er avsatt til Statens utstil- Kunstnersenter) og landsdelsutstillingene ble lingsstipend, blir flyttet til landets 15 kunstnersen- delegert til fylkeskommunene. Fra 2001 ble til- tra, inkludert Samisk kunstnersenter. Videre fore- skuddene innlemmet i inntekstssystemet. slås det at fordelingen blir koordinert av paraply- Kunstnersentrene er en viktig inntektskilde organisasjonen Foreningen Kunstnersentrene i for kunstnere over hele landet. Men sentrene har Norge, jf. også kap. 13.1.3 i denne meldingen. begrensede driftsmidler og opplever at deres rolle i kunstfeltet til dels er blitt marginalisert gjennom framveksten av et større kommersielt kunstmar- 6.3.4 Kunstnernes Informasjonskontor – KIK ked, utbygging av regionale kunstmuseer og alter- Stiftelsen Kunstnernes Informasjonskontor, KIK, native kunstnerdrevne arenaer. Det har i det siste ble opprettet av interesseorganisasjonene Norske vært initiativ til å endre fokus og satsningsområ- Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og der. Pågående endringsprosesser blant sentrene Forbundet Frie Fotografer i 1986. KIKs hovedopp- omfatter for eksempel sammenslåing med andre gave var å samle og formidle informasjon om institusjoner, navneskifte (til kunsthall, kunstsen- norsk samtidskunst, samt å bistå offentlige instan- ter, senter for samtidskunst, kunstbank etc.), flyt- ser, organisasjoner og private som søker etter teplaner/nye lokaler, utvikling av tverrfaglige kunst eller kunstnere til ulike oppdrag. KIK byg- samarbeidsrelasjoner, etablering av prosjektrom get opp et arkiv over norske samtidskunstnere og og produksjonslokaler for kunstnere. ga ut Norsk Kunstårbok, en årlig dokumentasjon Kulturdepartementet ga i 2010 kr 200 000 i til- over norsk billedkunst og kunsthåndverk – sam- skudd til opprettelsen av Kunstsentrene i Norge,25 tidskunstens «Hvem, Hva, Hvor». Stiftelsen sam- en paraplyorganisasjon som skal styrke og synlig- arbeidet med kulturnett.no i årene 2003–2010. gjøre kunstsentrenes posisjon i samfunnet. Foren- Samarbeidet fungerte etter hvert ikke tilfredsstil- ingen Kunstsentrene i Norge vil arbeide med å lende, og styret i KIK vedtok nedleggelse i 2010. profesjonalisere og synliggjøre kunstsentrene. Norsk kulturråd arbeider i dag med en elektro- Den vil bl.a. utarbeide en handlingsplan for synlig- nisk søkeportal, jf. kap.18.6.1. Årboken er i 2011 het, og en folder som distribueres til alle fylkes- gitt ut med støtte fra Norsk kulturråd. kommunene. Det skal utarbeides en felles årsrap- port som presenterer nøkkeltall for kunstsentrene i Norge. 6.3.5 Kunstnerforbundet i Oslo Kunstsentrene i Norge har i forbindelse med Kunstnerforbundet26 er et av landets eldste privat- stortingsmeldingen anmodet departementet om å eide gallerier for samtidskunst. Institusjonen, som gjeninnføre en finansieringsmodell der staten dek- er organisert som et aksjeselskap, eies av 150 ker 60 pst. av driftsmidlene og fylkeskommunen samtidskunstnere med hver sin aksje. Institusjo- 40 pst. for å sikre en videreføring av sentrene. nens uavhengige posisjon og nytenkning har resultert i et godt omdømme blant kunstnere, kunsthistorikere og i kunstoffentligheten gene- Departementets vurdering relt. Departementet mener det er viktig å videreføre Kunstnerforbundet tar imot søknader om regional offentlig støtte til kunstnersentrene. utstillingsplass fra hele landet. Gjennom sin hun- Departementet vil også oppfordre fylkeskommu- dreårige historie har galleriet vektlagt inklude- nene og kommunene til å benytte kunstsentrene rende og demokratiske verdier. I de siste tiårene som kompetansesentre. Departementet ser imid- viser institusjonen en tilnærmet 50/50 representa- lertid behovet for en sterkere støtte til flere kunst- sjon av mannlige og kvinnelige kunstnere. Samti- dig har institusjonen greid å bevare kontinuitet og 24 St.prp. nr. 1 (1985–1986) for Kultur- og vitenskapsdeparte- mangfold gjennom presentasjoner av billedkunst, mentet, kap. 380, post 71 Regionale kunstnarsenter, jf. Innst. S. nr. 132 for 1984–85, s. 58-59. 25 www.kunstsentrene.no 26 www.kunstnerforbundet.no 2011–2012 Meld. St. 23 59 Visuell kunst kunsthåndverk og design av både unge, lovende petansebaser for nye uttrykk. Flere kunstner- kunstnere og sentrale, etablerte kunstnere. drevne gallerier styres av kunstnere i etablerings- Kunstnerforbundet deler ikke ut utbytte på fasen og er en viktig rekrutteringsarena for unge aksjene, og ved eventuelt salg av bygningen som kunstnere. Kurateringen skjer ofte i forlengelsen institusjonen selv eier, er det nedfelt i statuttene at av kunstutøvelsen og rollene glir lett over i hver- overskudd skal kanaliseres til ideelle kunstne- andre. Dette er et klima som gjør det mulig å riske formål. utforske samspillet mellom kunstner, kurator og publikum på nye og gjennomgripende måter.

Departementets vurdering I utstillingsprogrammet til Kunstnerforbundet Departementets vurdering vektlegges kunstnerisk kvalitet framfor kommer- Hvis man ser på kunstfeltet som et slags økosys- sielle hensyn. De siste årene har derfor økono- tem der de ulike aktørene står i et gjensidig misk sett, vært vanskelige. En årsak ligger i at avhengighetsforhold til hverandre, kan de kunst- kunsten og kunstuttrykket har endret seg. Kunst- nerstyrte visningsrommene betraktes som både nere produserer ikke nødvendigvis salgbare reelle alternativer til institusjonaliserte rom og objekter, og enkelte arbeider er kun egnet for inn- som en testgrunn. Norsk kulturråd igangsatte en kjøp til museer og større samlinger. Departemen- treårig prøveordning for fem kunstnerstyrte vis- tet registrerer at Kunstnerforbundet etter hundre ningssteder27 i 2010 basert på et forslag fra kunst- års drift har store økonomiske utfordringer. nerorganisasjonen Unge Kunstneres Samfund (UKS). For nærmere omtale, se kap. 13.1.1, hvor departementet går inn for å opprette en arrangør- Tiltak støtteordning under Norsk kulturråd. Denne vil – Departementet vil vurdere om det skal gis rette seg mot alle typer institusjoner, bl.a. det frie statsstøtte til Kunstnerforbundet. feltets visningssteders behov for virksomhets- støtte og langsiktig finansiering. Dette gjelder både de etablerte og de som er i etableringsfasen. 6.3.6 Det frie feltet Den såkalte nye kunstscenen ble etablert på 1990- tallet. Unge kunstnere begynte i mangel av vis- 6.4 Kunsthøyskolene nings- og profileringsmuligheter i de etablerte galleriene og museene, å slå seg sammen og fant Kunsthøyskolene har i de senere årene utviklet lokaler der de etablerte visningsrom for egen og seg til å bli viktige bidragsytere på den samtidige kollegaers kunst. Denne kunstscenen har mye til kunstscenen. Dette gjelder ikke bare den natur- felles med visningsstedene i det frie feltet man ser lige rollen disse har som utdanningsinstitusjoner, i dag. Men dagens kunstnerstyrte gallerier har men også som arenaer for kunstnerisk aktivitet og ikke så sterk kunstpolitisk brodd som den nye samarbeid. I tillegg har skolene vist seg å være kunstscenen fra 90-tallet, og andre mekanismer viktige regionalpolitiske kulturaktører ved at de og strukturer ligger til grunn for etablering av vis- motvirker en sentralisering av unge kunstnere og ningsrom. Større reisevirksomhet har gjort at bidrar til økt kunstnerisk aktivitet i distriktene. kunstnere i dag har et større internasjonalt kon- taktnett som de bringer inn i sin virksomhet. Det frie feltet representerer en viktig arena for den 6.5 Publikumsdrevet og privat helt unge og nye kunsten, for eksperimentering, kunstformidling tverrkunstnerisk samarbeid og for internasjonal utveksling. 6.5.1 Kunstforeningene De kunstnerdrevne galleriene kjennetegnes Kunstforeningene representerer den publikums- videre av en uformell, kollegial arbeidsform og styrte kunstformidlingen. De er frivillige organisa- nærhet til kunstutøvelsen. Mange kombinerer vis- sjoner som har til formål å skape interesse og for- ningsrom med egen ateliervirksomhet og/eller ståelse for billedkunst og kunsthåndverk hos verksteder. Arenaene det her er snakk om, fore- ner gjerne genreoverskridende produksjon, for- 27 Kurant Visningsrom, Tromsø, www.kurant.cc, The Small midling, alternativ forskning og kunnskapspro- Projects Gallery, Tromsø, www.smallprojects.no, Entrée, Bergen, entree-visningsrom.blogspot.com, Dortmund Bodega, duksjon. Ofte opererer de på alternative måter i Oslo, www.dortmundbodega.com og 1857, Oslo, 1857.no. offentligheten og de fungerer samtidig som kom- For nærmere omtale, se kap. 13.1.1. 60 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst medlemmene. Oslo Kunstforening, etablert i Det finnes kunstforeninger i alle landets fylker 1836, ble raskt etterfulgt av Bergens Kunstfore- og 14 av foreningene har tilsatt intendant eller ning (1838) og Trondhjems Kunstforening annet kunstfaglig personale, men flesteparten dri- (1845).28 Vi har i dag kunstforeninger spredt over ves på frivillig basis. Det har i de senere år funnet hele landet. I tillegg finnes en rekke kunstforenin- sted en gradvis profesjonalisering og modernise- ger ved bedrifter. Fram til i dag har mange av våre ring av norske kunstforeninger. Flere er endret anerkjente kunstnere debutert i en kunstforening. fra medlemsstyring til å ha kunstfaglig personale. Kunstforeningene har hatt en viktig posisjon og De har oppgraderte lokaler og initierer og produ- vært et godt redskap for å nå ut til folk flest. serer egne utstillinger. Paraplyorganisasjonen Norske Kunstforeninger har vært en pådriver i denne utviklingen og har som eksempel tatt initia- Norske Kunstforeninger tiv til og samarbeider med Høgskolen i Telemark, Norske Kunstforeninger29 er en paraplyorganisa- Bø om etablering av utdanningstilbud i kunstfor- sjon for landets 180 medlemsforeninger med over midling. 32 000 medlemmer. Organisasjonens formål er å Det er kun Bergen Kunsthall/Bergen Kunstfo- styrke kunstformidlingen i det nettverket kunstfo- rening av alle landets kunstforeninger som er på reningene representerer, og ivareta medlemme- statsbudsjettet. Finansieringen av drift foregår tra- nes interesser. Norske Kunstforeninger vektleg- disjonelt gjennom inntekter fra medlemskontin- ger informasjon, kvalitets- og kompetanseheving gent og salg av kunst. I noen tilfeller er det skapt gjennom regionale og landsdekkende kurs og allianser med næringslivet. En medlemskartleg- seminarer, kontakt med offentlige myndigheter ging for Norske Kunstforeninger foretatt av Per- og relevante samarbeidspartnere, samt utstillings- duco Kultur mai 2011, viser at kunstforeningene tilbud. De utgir medlemsbladet KUNST PLUSS mottar beskjeden kommunal eller fylkeskommu- og deler ut Norske Kunstforeningers Pris/Debu- nal støtte (8 pst. får fylkeskommunal og 57 pst. tantprisen på Høstutstillingen. kommunal støtte). Paraplyorganisasjonen Norske Kunstforenin- Ca. 50 kunstforeninger mottok til sammen ca. ger får årlig driftsstøtte fra kap. 320, post 74. Nor- 1,1 mill. kroner i 2011 fra den nye statlige ordnin- ske Kunstforeninger mottok i 2011 støtte fra Kul- gen for momskompensasjon til frivillige organisa- turrådet til en felles webløsning for kunstforenin- sjoner som trådte i kraft 01.01.2010. gene. Kunstforeningene har svært begrensede mid- Ca. 600 000 besøker medlemmenes over 1 000 ler og må prioritere utstillinger og formidlingen av utstillinger årlig, og det omsettes kunst for omlag disse. De har derfor så langt hatt liten mulighet til 44 mill. kroner. I snitt har hvert kunstlag 4,8 utstil- å vektlegge seminarer, tiltak i forbindelse med linger med samtidskunst, og én utstilling med Den kulturelle skolesekken og andre tilbud til amatørkunst per år. I tillegg til utstillinger er kurs- publikum. og informasjonsvirksomhet og kvalitets- og kom- petansehevning virksomhet som blir vektlagt. Kunstforeningene produserer både egne SKINN utstillinger, mottar vandreutstillinger og bidrar til Se Kunst i Nord-Norge, SKINN,31 består av et Den kulturelle skolesekken. Medlemskartleggin- medlemsnettverk av frivillige kunstforeninger og gen nevnt nedenfor viser at 39 pst. samarbeider offentlige instanser. Formålet er å organisere og med Den kulturelle skolesekken og at 31 pst. fremme kunstformidling i den nordligste landsde- benytter tilbud fra Nasjonalmuseet. På mindre ste- len. De produserer egne utstillinger for turnevirk- der arrangerer ofte kunstforeningene utstillinger somhet samtidig som de også organiserer og av kunstnere fra distriktet. koordinerer eksterne vandreutstillinger. SKINN De enkelte kunstforeningene er svært ulike i representerer et landsdelsdekkende formidlings- oppbygging, størrelse og utstillingsprofil, fra Ber- apparat i Nord-Norge og er en sentral regional gen Kunsthall som også er et av de viktigste vis- aktør. Utstillingsprofilen legger vekt på kvalitet og ningsstedene for samtidskunst i Norge, til den bredde. SKINN har utarbeidet en nettside som gir minste, Neadalen Kunstforening30 i Selbu. en god oversikt over visningslokaler i Nord- Norge, jf. kap. 16.3.1. 28 www.oslokunstforening.no, www.kunsthall.no, www.tkf.no 29 www.kunstforeninger.no 30 www.neadalen.kunstforening.net 31 www.skinn.org 2011–2012 Meld. St. 23 61 Visuell kunst

SKINN får statstilskudd fra kap. 320, post 74. I hvordan. På den måten er de med på å definere tillegg fikk SKINN som ledd i oppfølgingen av kunstnerisk kvalitet. Innenfor dette kommersielle regjeringens nordområdestrategi engangstil- markedet er galleriene en av de viktigste aktø- skudd på hhv. 0,5 mill kroner i 2009 og 0,25 mill i rene, og de innehar store kunnskaper om meka- 2010. nismene i kunstbransjen, både økonomisk, mar- kedsføringsmessig og kunstfaglig. Men som på andre felt, er det enkelte gallerier som har befes- Departementets vurdering tet seg som viktigere enn andre. Noen gallerier er I et nasjonalt perspektiv er kunstforeningene en så betydningsfulle at om en kunstner kommer inn viktig aktør og ressurs i den landsdekkende i «stallen» til et slikt galleri, er vedkommende nær- kunstformidlingen. Flere har en særlig viktig rolle mest sikret suksess. Disse har også et stort nasjo- i områder med stor avstand til nærmeste kunst- nalt så vel som et internasjonalt nettverk. Noen museum eller andre arenaer for formidling. samarbeider med andre utenlandske gallerier, del- Departementet ser behovet for en sterkere tar på kostbare utenlandske kunstmesser og støtte til flere kunstforeninger, kunsthaller og bistår visningssteder med informasjon om «sin» kunstnersentra på et kvalitativt grunnlag, jf. kap. kunstner når de stilles ut. På den måten er de med 6.6. på internasjonalisering og formidling av det nor- Vandreutstillinger er effektive når det gjelder å ske kunstmarkedet. nå ut til lokalsamfunn. Kunstformidling i Nord- Når det gjelder kunstmarkedet, befinner de Norge byr på helt spesielle utfordringer grunnet største kommersielle galleriene seg prismessig i avstander og kostnader forbundet med forflytting den øvre del av prissjiktet. Selv om prissetting kan av personer og kunstverk, få visningsrom og vis- være en indikator, er det langt fra den eneste og ningsarenaer for kunst m.m. viktigste komponenten for kvalitetsbedømmelse Det er nå utarbeidet en strategi for visuell av kunstverk. kunst i Nord-Norge der også SKINNs framtidige De kommersielle galleriene mottar ingen rolle er omtalt. Strategien er nærmere omtalt offentlig støtte, men de er med på, gjennom BKH- under kap. 12.4. avgiften,33 indirekte å styrke kunstnernes kår. Samtidig er de en svært viktig inntektskilde for mange kunstnere og således en viktig aktør for å Tiltak stimulere den kunstneriske virksomheten i lan- – Departementet ser behovet for å styrke de min- det. dre kunstforeningene som drives på frivillig Mange av de kommersielle galleriene har sin basis, og vil vurdere en ordning for dette. «stall» av kunstnere som de representerer. Denne formen skaper en større grad av gjensidig forplik- telse mellom kunstner og galleri. Eksempelvis om 6.5.2 Private gallerier og det kommersielle en kunde henvender seg direkte til en kunstner markedet for kjøp av verk, bør kunstneren henvise kunden Siden tidlig på 80-tallet har det vært en sterk vekst videre til galleristen, mens galleristen på sin side i antall gallerier. Det finnes mange ulike typer skal arbeide for å skape interesse og salg av med forskjellige eierskap. Noen drives som rene kunstnerens verker. De kunstnerne som ikke er kommersielle bedrifter. Det gjelder private galle- tilknyttet et bestemt galleri, selger gjerne sine ver- rier, auksjonshus og kunsthandlere. I tillegg har ker direkte fra sitt atelier. man interesseorganisasjoner med egne visnings- Et trekk ved det kommersielle markedet er at steder, kunstforeninger og kunstnerstyrte galle- det hovedsakelig omsettes «lettselgelig kunst», rier. herunder malerier og mindre objekter. Større Det er de private kommersielle galleriene som installasjoner, konseptuelle verk og videoverker utgjør hoveddelen av gallerivirksomheten i landet. er vanskeligere å omsette til private. Dermed kan Disse galleriene finansieres av inntekter fra salg det være slik at kunstnere som arbeider innenfor av kunstverker. I tillegg arbeider flere av galleris- tene som meglere. De reiser rundt og kjøper kunst på vegne av samlere på annenhåndsmarke- 32 Auksjonshus og kunsthandlere arbeider hovedsakelig det.32 innenfor annenhåndsmarkedet, dvs. at verkene kjøpes og selges etter førstegangskjøpet. De som kjøper kunsten Det kommersielle markedet har de siste tiå- direkte fra kunstner, opptrer innenfor førstehåndmarkedet. rene styrket seg som en viktig premissleverandør 33 Bildende Kunstneres Hjelpefond, se nærmere omtale i kap. for hvilke kunstnere som greier å slå igjennom og 13.2. 62 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst nyere media og konseptuelle verk, ikke så lett tas styrke statsstøtten til institusjonene for å imøte- opp i gallerier. komme behovet for produksjonsmidler. Vi har de siste førti årene sett en økende profesjonalisering av kunstformidlingen, men ikke i alle ledd. Det Departementets vurdering har ikke vært vanlig praksis blant billedkunstnere De største kommersielle galleriene er en viktig og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del formidler av norsk kunst i Norge og til utlandet. I av budsjettet i søknader til Norsk kulturråd eller i utlandet gjøres dette i stor grad gjennom deltagel- utstillingssammenheng i institusjoner med offent- ser i kunstmesser. Disse messene har høy delta- lig støtte. Det er behov for å synliggjøre at geravgift og har ofte en høy terskel for hvem som arbeidsinnsats og honorar er en sentral faktor i får være med. Det eksisterer i dag ingen støtte- kunstproduksjon. Det er viktig at dette framgår i ordning for kommersielle gallerier til å delta på budsjettene slik at de totale kostnadene i et kunst- kunstmesser i utlandet hvor de representerer én prosjekt blir synlige. Se nærmere omtale i eller flere norske kunstnere. kap.13.2. Departementet går inn for opprettelse av en arrangørstøtteordning under Norsk kulturråd. 6.6 Departementets vurdering og Denne vil rette seg mot alle typer institusjoner, jf. tiltak kap. 13.1.1. Det er nødvendig å styrke samspillet mellom Oversikten omtalt i kap. 6 viser aktørene i et ulike institusjoner og det frie feltet i regionene/ landsdekkende formidlingsnettverk, fra museer landsdelene for å bidra til å skape dynamikk og gallerier til det frie feltet spredt over hele lan- innenfor og mellom de forskjellige kunstformid- det. De representerer et mangfold som strekker lingsnettverkene. Her kan det bl.a. være nyttig å seg fra museale praksiser med ansvar for histo- etablere nettverk for visningsarenaer/arrangører. riske og nasjonale kunstsamlinger, til samtidskun- stens mange uttrykksformer og formidlingsare- naer. Oversikten forteller om mange ulike innfalls- Tiltak vinkler både når det gjelder erfaring og verdset- – Departementet vil i kommende års budsjett ting av kunst. I tillegg til å vise utstillinger i egne vurdere styrking av driftstilskuddene, som i sin lokaler produserer flere også vandreutstillinger tur kan styrke det kunstfaglige programmet til og bidrar til Den kulturelle skolesekken. de visuelle visningsinstitusjonene med stats- Det gjenstår imidlertid flere uløste oppgaver: støtte. Det visuelle kunstfeltet i Norge er avhengig av – Departementet ser behovet for å styrke kunst- sterke formidlingsinstitusjoner. I tillegg til depar- formidlingen i Nord-Norge spesielt. tementets vurdering og forslag til tiltak for – Departementet ser behovet for en sterkere museer, jf. kap. 6.1.4, skal det påpekes at mye av støtte til flere kunsthaller, kunstforeninger og dagens samtidskunst er kostbar å produsere, for- kunstnersentra på et kvalitativt grunnlag. midle m.m. Departementet ser behovet for å Departementet vil vurdere en styrking i kom- mende års budsjett. 2011–2012 Meld. St. 23 63 Visuell kunst 64 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

LARS RAMBERG Palast des Zweifels (Tvilens Palass), Berlin 2005 Installasjon på taket av Palast der Republik, DDRs parlament fra 1976 til 1990 Foto: Lars Ø. Ramberg

Figur 7.1 2011–2012 Meld. St. 23 65 Visuell kunst

7 Den internasjonale kunstscenen

7.1 Norske kunstnere og den besøkende i løpet av fire måneder, ca. 200 000 internasjonale kunstscenen over forventet besøk. Tallet er en indikasjon på Munchs enorme internasjonale betydning. Det Internasjonalisering er ikke noe nytt innenfor ligger et stort potensial i å formidle Munchs kunstfeltet. Norske kunstnere på 1800-tallet reiste kunstnerskap på nye måter og til større deler av blant annet til Paris, Dresden, Düsseldorf og verden. I sammenheng med denne utstillingen ble Karlsruhe for å få kunnskap om de enkelte «sko- tre norske samtidskunstnere presentert på Centre lene» som eksisterte i de forskjellige byene. Men Pompidou. Arrangementet «Munch and after – til forskjell fra 1800-tallet ser man to hundre år oktober» 2011 viste verker av A. K. Dolven, Per senere en helt annen interaksjon mellom den nor- Maning og Thomas Kvam. Fellesnevner for to av ske og den utenlandske kunstscenen, på linje med disse kunstnerne, A. K. Dolven og Per Maning, er globaliseringen på alle samfunnsområder, jf. ana- at de begge er inspirert av Munchs kunst. lysen i St.meld. nr. 15 (2008–2009) Interesser, ansvar og muligheter – Hovedlinjer i norsk uten- rikspolitikk. 7.2.1 Edvard Munch som internasjonal døråpner Det ligger også store muligheter i å bruke 7.2 Dagens internasjonale kunstscene Munchs kunst som en døråpner internasjonalt for norske samtidskunstnere, på linje med hvordan I dag arbeider kunstnere uavhengig av nasjonale Henrik Ibsen til en viss grad har fungert som dør- grenser. Økende grad av samhandling og påvirk- åpner for Jon Fosses dramatikk. ning mellom kunstnere på tvers av landegrenser Kulturdepartementet og Utenriksdepartemen- bidrar til å styrke utviklingen av norsk kunst. tet vil, i samarbeid med fagmiljøene, arbeide Utenlandske kunstnere kommer til Norge for å videre for å fremme interessen og kunnskapen etablere kunstprosjekter, bli inspirert eller for å gå om Munch og norsk samtidskunst. Det vil bli lagt på skole, og norske kunstnere studerer, bor og vekt på erfaringer med kulturelle rammeprogram har atelieropphold og utstillinger i utlandet. Et og profileringstiltak som norske utenriksstasjoner annet viktig aspekt er at mange kunstnere alle- har medvirket til ved store Munch-utstillinger i rede under utdannelsen opparbeider seg et inter- blant annet Frankrike, Tyskland, Storbritannia, nasjonalt nettverk som de kan dra nytte av etter Japan og USA de siste 20 årene. Kontaktnettet endt utdannelse. Norske kunstnere er også i bety- som er opparbeidet mellom institusjoner, Munch- delig grad representert på store internasjonale spesialister, de to departementene og utenrikssta- mønstringer. Eksempler på det er Ida Ekblad i sjonene, vil kunne utnyttes. hovedutstillingen «Illuminations» under Venezia- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og biennalen i 2011, Per Maning i Sidneybiennalen i design har på oppdrag fra Kulturdepartementet 1992, Beth Wyller som oppnådde juryens spesial- og i samarbeid med Munch-museet påtatt seg å pris på World Ceramic Biennale i Korea både i organisere en markering av 150-årsjubileet for 2003 og 2007, og Håvard Homstvedt, som deltok Edvard Munchs fødsel i 2013. Munchs originalar- på den kuraterte utstillingen «Art Unlimited» beider er skjøre og fysisk begrenset og kan ikke under Art Basel i 2009. I 2012 vil verdensutstillin- reproduseres på samme måte som litterære og gen Documenta i Kassel ha en sterk norsk repre- musikalske verker. Nasjonalmuseet ønsker derfor sentasjon med blant andre Matias Faldbakken og å sette i gang pionerprosjekter innenfor digital for- Hannah Ryggen. midling for å øke tilgjengeligheten globalt til Utstillingen «Edvard Munch, det moderne Munchs kunstverker. øyet, 1900–1944» på Centre Pompidou i Paris fra I 2010 fikk Nasjonalmuseet en øremerket september 2011 til januar 2012 hadde 487 000 bevilgning fra Kulturdepartementet på kr 750 000 66 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst i forbindelse med Munch-jubileet. Midlene ble bistå Utenriksdepartementet og utenrikssta- videreført i budsjettene for 2011 og 2012. Nasjo- sjonene når det gjelder internasjonal virksom- nalmuseet har anmodet om ytterligere midler for het på billedkunstfeltet.» inneværende år og for gjennomføringsåret 2013. Munch-museet er i tilsvarende dialog med Oslo OCA består i dag av et team som til sammen utgjør kommune. åtte årsverk, der direktøren har ansvaret for det kunstneriske så vel som de økonomiske sidene ved virksomheten. Ved siden av denne grunnstruktu- 7.2.2 Office for Contemporary Art Norway – ren har OCA en jury som bistår i fordeling av sti- OCA pend- og prosjektmidler. I tillegg har de et interna- Den økte globaliseringen av kunstfeltet krever at sjonalt råd bestående av aktører fra den internasjo- Norge i stadig større grad bør delta internasjonalt nale kunstscenen som gir råd når det gjelder inter- og motta impulser utenfra. Institusjonen Norwe- nasjonal profilering og bruk av nettverk. gian Office for Contemporary Art (NOCA) som OCA har gjennom årene utviklet seg til å bli en ble opprettet i 2001 av Kulturdepartementet og av de viktigste institusjonene i landet innenfor det Utenriksdepartementet, og som året etter skiftet visuelle feltet, med en tydelig definert stemme. navn til Office for Contemporary Art Norway OCAs aktiviteter blir først og fremst formidlet (OCA),1 har som oppgave nettopp å fremme inter- gjennom nettsider og nyhetsbrev som sendes via nasjonal utveksling innenfor billedkunstfeltet. e-post til et interessert publikum. Mottagere av Opprettelsen av denne stiftelsen var en følge av en støtte og tildelinger av atelier presenteres på holdningsendring innenfor kunstpolitikken på hjemmesidene. Her finner man også audiovisuelle slutten av 1990-tallet. Holdningen at norsk kunst lenker til et utvalg av seminarer, foredrag og var å oppfatte som en eksportvare, ble erstattet av paneldiskusjoner som har vært arrangert av OCA. et ønske om utveksling og samarbeid. Institusjo- OCA hadde sine første lokaler i Kunstnernes nen skulle være faglig frittstående og også bistå Hus i Oslo hvor de også administrerte to atelier- Utenriksdepartementet i billedkunstfeltet. programmer i huset. Organisasjonen ble relokali- OCA ble først opprettet som en prøveordning sert til nyoppussede lokaler i Nedre gate på Grü- for tre år. Ved prøveperiodens utløp ble det fore- nerløkka i Oslo i 2008. Denne flyttingen har resul- tatt en evaluering av institusjonen. Evaluerings- tert i økt bredde i kunstformidlingen og økt aktivi- rapporten konkluderte med at OCAs virksomhet tetsnivå i institusjonen. OCA har ansvaret for hadde hatt positive virkninger på billedkunstfeltet utveksling av nasjonale og internasjonale kunst- i Norge: nere og kuratorer gjennom atelier- og gjestepro- grammene. De har også ansvaret for norsk delta- «OCA representerer et tydelig brudd med tidli- gelse i Veneziabiennalen og generell nettverks- gere praksis når det gjelder internasjonalise- virksomhet. I tillegg har OCA også egenproduk- ringen av norsk kunst. (…) Gjennom sine ulike sjoner som symposier, seminarer, foredrag med programmer har de bidratt til en ny giv i det sentrale aktører i kunstfeltet – både nasjonale og internasjonale samarbeidet. Det er hevet over internasjonale, workshops og utstillinger samt tvil at OCA og deres internasjonale profil og produksjon av kataloger og annet trykkmateriale. stab bringer nye ideer og praksiser inn i det OCAs egenproduksjoner har vært godt besøkt. norske miljøet som vil ha positive ringvirknin- Dette samsvarer med Kulturdepartementets ger i årene som kommer.»2 ønske om bredde i formidlingen av den interna- Stiftelsens viktigste formål er å «bidra til å sjonale kunstscenen i landet. presentere norsk samtidskunst i utlandet og Gjennom blant annet egenprogrammeringen innhente impulser til det norske kunstmiljøet og den utadrettede kunstneriske virksomheten fra utlandet».3 Dette gjøres blant annet gjen- framstår OCA i dag som en vital og kompetent for- nom atelierprogrammer i utlandet og i Norge midlingsinstitusjon med internasjonal profil. De og stipendordninger. De skal også «informere, faglige seminarene, foredragene og institusjonens gi ut publikasjoner og holde seminarer samt diskursive program holder en høy profil. OCA har gjennom sin virksomhet og med sine to ledere til nå, som begge har et betydelig inter- 1 www.oca.no nasjonalt nettverk, maktet å løfte institusjonen og 2 Odd Are Berkaak, «Kunstnerens beste venn» – en evaluering av Office for Contemporary Art Norway, Kultur- og kirkede- deler av den nasjonale kunstscenen til et interna- partementet og Utenriksdepartementet, 2004, s. 50–51. sjonalt relevant nivå, der kunsten ikke lenger 3 Ibid, s. 51. betraktes som eksport- og merkevare for Norge. 2011–2012 Meld. St. 23 67 Visuell kunst

Tabell 7.1 OCAs budsjettutvikling de tre siste år:

(i 1 000 kr) Tilskudd 2009 2010 2011 Kulturdepartementet 10 500 10 900 11 200 Utenriksdepartementet 7 900 6 800 6 800 Sum 18 400 17 700 18 000

Kilde: Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet

Å definere kunstfeltet innenfor nasjonale grenser hadde OCA ansvaret for den norske deltagelsen har i dag blitt mindre relevant. Interaksjonen fore- under Veneziabiennalen. går mer på et intellektuelt nivå hvor nasjonale grenser blir usynlige og relasjonene mellom invol- verte parter forandres. 7.2.3 Departementets vurdering og tiltak Det er kommet kritikk av OCA der det blant OCA ble opprettet som et uavhengig fagorgan annet hevdes at kontoret har for smalt nedslags- med eget mandat til å vurdere hva som er fordel- felt, at det knytter seg til et bestemt miljø i sam- aktig i den internasjonale utvekslingsprosessen på tidskunsten og har for mange egenproduksjoner, det visuelle feltet. Med økt globalisering er det noe som det hevdes går ut over støtten til norske viktig å ha en organisasjon som OCA som ivaretar kunstnere i utlandet. I tillegg er det hevdet at og plasserer den norske kunstverdenen på den OCA har for lite samarbeid med andre norske internasjonale scenen. kunstinstitusjoner. Som det omtales nedenfor, registreres et sti- Kulturdepartementet er seg bevisst disse sig- gende antall søknader om internasjonal deltakelse nalene og ser at det kan være nødvendig for OCA hos Norsk kulturråd. Dette kan være et signal om med en utfyllende dialog med den norske at OCA har for knappe midler. Dette blir enda kunstscenen for å skape større legitimitet i mil- tydeligere om man ser på behovene for økono- jøet. Det er likevel viktig at OCA har den kunstfag- misk støtte til internasjonale presentasjoner på lige friheten til å gjøre valg og prioriteringer ut fra visningssteder, festivaler og biennaler i Norge. kvalitative vurderinger i samsvar med institusjo- nens oppdrag. Etter en nærmere gjennomgang av tildelingen under den øremerkede støtteordnin- Tiltak gen «International Support» (reisestøtteordnin- – Departementet vil vurdere styrking av OCAs gen), foretatt av OCA, er det bl.a. en god spred- internasjonale formidlingsvirksomhet i bud- ning i alder og hvilke typer prosjekter som er sjettsammenheng. gjennomført. OCA poengterer at øremerkede midler fra Utenriksdepartementet ikke finansierer OCAs egenproduksjoner. At OCA ikke har flere 7.2.4 Norsk kulturråd – Office for samarbeidsprosjekter med norske kunstinstitusjo- Contemporary Art Norway (OCA) – ner, eller deler ut mer midler til søknader fra rollefordeling kunstnere, er fra OCAs side en bevisst priorite- Globaliseringen innebærer at lokale og nasjonale ring ut fra de midlene de har til rådighet. vilkår for produksjon og visning av samtids- Av tallene i tabell 7.2 kommer det fram at kunsten har endret seg, og vi ser en overskridelse publikumstallet for 2011 gikk ned. Dette året av ideen om eksport og import på kunstfeltet.

Tabell 7.2 OCAs publikumsutvikling:

2008 2009 2010 2011 Besøkende på OCAs arrangementer og utstillinger* 1 845 3 534 3 044 1925 Treff på OCAs hjemmeside 323 492 423 389 469 080 362 894

* Besøkestall fra Veneziabiennalen i 2009 og 2011 er ikke medregnet. Kilde: Office for Contemporary Art Norway (OCA) 68 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Utvekslingen er basert på nettverkssamarbeid og det med en avsetning øremerket internasjonal dialog. Her har stiftelsen Office for Contemporary kunst i Norge. Art Norway (OCA) vært en viktig pådriver og gitt Det er også viktig å tydeliggjøre at alle de stør- en faglig tyngde til denne utviklingen. De har ste institusjonene; Nasjonalmuseet, Norsk kultur- gjennom sine programmer ikke bare sørget for råd, OCA og KORO, bl.a. som følge av globalise- utveksling av kunstnere, men også skapt samar- ringen, må vurdere på hvilke områder det kan beid knyttet til kunstfaglig produksjon der teore- være formålstjenlig å styrke samarbeidet mellom tikere, skribenter og kuratorer er med. institusjonene. En tettere kontakt mellom institu- I tillegg finnes det flere andre både offentlige sjonene vil stimulere til økt bevisstgjøring av insti- og private legater og studioprogrammer som aktø- tusjonenes egen rolle og vil igjen fremme en rer i kunstfeltet kan søke på. Både kunstinstitusjo- større kunstpolitisk forståelse. Dette vil tjene det nene og den kunstneriske virksomheten påvirkes visuelle kunstfeltet. Departementet vil tilrette- av at kunstscenen omdannes. En indikator på legge for dette. Utenriksdepartementet og uten- dette er søknadene til Norsk kulturråd. Her ser riksstasjonene vil også være en naturlig del av et man et merkbart stigende antall søknader der den slikt nettverk. internasjonale dimensjonen er tydelig til stede. Det dreier seg om en radikal økning av mengden søknader om støtte til utstillinger utenlands. Disse Tiltak utgjør ca. 25 pst. av alle søknadene om utstillings- Departementet vil: støtte og utstillingsrelaterte tiltak. Dessuten opp- – ta initiativ til en klargjøring av rollefordelingen lever Kulturrådet en jevn økning i antallet søkna- mellom Norsk kulturråd og OCA der om støtte til produksjon av internasjonale – prioritere støtte til internasjonale samarbeids- mønstringer av samtidskunst i Norge. prosjekter i Norge ved en egen avsetning Den internasjonale tendensen er også tydelig innenfor Kulturfondet når det gjelder festivaler og biennaler. Disse kan i – stimulere til tettere kontakt mellom alle de dag bare forstås som resultat av en grunnleg- største norske institusjonene om internasjonal gende ny virkelighet på dagens kunstscene der kunstformidlingsvirksomhet presentasjonene for lengst har overskredet – i samarbeid med Utenriksdepartementet nasjonsgrenser og tradisjonell tilhørighet. Etter- styrke formidlingen av Edvard Munchs kunst i som Kulturrådets viktigste oppgave er å finansi- utlandet og bedre utnytte Munchs kunstner- ere kunstprosjekter utenfor de etablerte institu- skap som døråpner for norske samtidskunst- sjonene, er det, i lys av globaliseringen, forståelig nere på den internasjonale kunstarena. at etterspørselen etter prosjektstøtte med interna- sjonalt tilsnitt har økt. Men innenfor avsetningen til billedkunst i Kulturfondet er dette problema- 7.2.6 Utenlandsformidling av tisk, særlig fordi mange av disse søknadene må kunsthåndverk sies å ligge utenfor Kulturrådets ansvarsområde i Ved opprettelsen av OCA var både billedkunstmil- dag. jøet og kunsthåndverkmiljøet enige om at det ikke var grunnlag for noen felles institusjon for uten- landsformidling av kunsthåndverk. Grunnen er at 7.2.5 Departementets vurdering og tiltak kunsthåndverkfeltet er mye mer spesialisert i Ettersom strømmen av henvendelser både til andre land, og de gallerier og biennaler som fin- Norsk kulturråd og OCA øker på dette området, nes, arbeider gjerne utelukkende med ett kan det synes som en presisering av ansvarsfor- medium, som smykker, keramikk eller tekstil. De hold og roller er påkrevd for at situasjonen skal geografiske tyngdepunktene for kunsthåndverk kunne håndteres til beste for kunstnerne. Den er heller ikke alltid sammenfallende med sentra- nasjonale delen av nettverksbyggingen har lenge ene for billedkunst. vært en viktig del av Kulturrådets ansvarsområde. I senere år er det særlig Asia som har markert Kulturrådet har i dag en avsetning som er forbe- seg med en rekke initiativer på keramikkfeltet, holdt kunstnere i etableringsfasen. Et tiltak som World Ceramic Biennale Korea (CEBIKO) har bør vurderes, er å la Kulturrådet konsentrere seg pågått i Gwangju siden 2001, og International om disse kunstnerne uavhengig av om støtten går Ceramics Biennale of Taiwan har vært arrangert til norske eller internasjonale prosjekter. I tillegg siden 2004. Særlig på førstnevnte har norske kera- vil departementet vurdere et forvaltningsmessig mikere markert seg. Torbjørn Kvasbø høstet bl.a. supplement til OCA gjennom å styrke Kulturfon- sølvmedaljen på den aller første biennalen i Korea. 2011–2012 Meld. St. 23 69 Visuell kunst

Øst-Europa med Polen i spissen, har siden 1960- høy grad av internasjonal orientering gjennom tallet stått sterkt når det gjelder tekstil som kunst- både valg av kunstnere, kuratorer og foredrags- nerisk medium. På den 13. International Triennial holdere. Fra 1990-tallet ser vi en økning og globa- of Tapestry i Lodz i 2010 gikk gull- og sølvmedal- lisering av festivalene. Dette gjenspeiles også i jen til norske Anne-Gry Løland og Kari Dyrdal. Norge. Festivalene har blitt viktige formidlingsa- Smykkekunstnere som Tone Vigeland, Liv Blå- renaer på det visuelle kunstområdet, der man i de varp og Sigurd Bonger er representert i prestisje- fleste mønstringene ved siden av utstillingene, har fylte museer og samlinger verden over. hatt parallelle programmer som konserter, perfor- Denne posisjonen er i stor grad resultat av mances, foredrag, seminarer og paneldebatter enkeltkunstneres innsats og kontakter. En mer samt utgivelser av publikasjoner. Flere av festiva- samordnet og målrettet innsats for formidling av lene har også spesialiserte formidlingstilbud til norsk kunsthåndverk internasjonalt, slik billed- barn og unge. Gjennom stadig å lage nye presen- kunsten har fått gjennom OCA, er også ønskelig tasjoner med stor spennvidde (både med hensyn for kunsthåndverket. Det var en forutsetning ved til sjanger og teknikk) viser mønstringene kom- opprettelsen av OCA at Norske Kunsthåndver- pleksiteten på kunstfeltet. Kuratorene knyttet til kere selv måtte ta hånd om utenlandsformidlin- festivalene skiftes ut jevnlig. Dette er med på å gen av kunsthåndverk, og at de trengte ekstra skape dynamikk og nye eksperimentelle prosjek- midler til formålet. Norske Kunsthåndverkere får ter og refleksjoner. tilskudd over kap. 320, post 74 til formidling av Flere av festivalene favner om store deler av kunsthåndverk i Norge og i utlandet. Norske kunstgrenen, som for eksempel Momentum i Kunsthåndverkere administrerer også Utenriks- Moss, Lofoten International Art Festival (LIAF), departementets reisestøtteordning for kunsthånd- Meta.Morf i Trondheim, Tempo Skien i Skien, verkere, som utgjorde 0,78 mill. kroner i 2010. Barents Spetakel i Kirkenes. I tillegg har mange av Organisasjonen har et eget nettsted for uten- festivalene konsentrert seg om en spesiell disiplin landsformidling.4 innenfor kunstfeltet, eksempelvis Norsk Skulptur- biennale i Oslo, Nordic Light – International Festi- val of Photography i Kristiansund, Tegnebiennalen i 7.2.7 Departementets vurdering og tiltak Oslo, Oslo Arkitekturtriennale og PIKSEL (festival Departementet ser behovet for en styrket støtte for kunst, fri teknologi og programvare) i Bergen. for å ivareta og plassere norsk kunsthåndverk på Disse er gjerne mindre i format. Av andre festiva- den internasjonale scenen. ler bør Festspillutstillingen i Bergen og Festspillut- Statlige tilskudd til kunsthåndverkernes inter- stillingen i Nord-Norge nevnes. Kunstfestivalene nasjonale formidlingsvirksomhet, som dispone- er varierende i format og dekker store deler av res og fordeles av Norske Kunsthåndverkere, har Norge. hovedsakelig blitt kanalisert til de utøvende Norge har i dag to større internasjonale sam- kunstnerne. tidskunstfestivaler; LIAF som startet som en lokal festival i 1991, men som fra 1999 utviklet seg til å bli en festival av internasjonalt format,5 og Tiltak Momentum i Moss, som første gang ble arrangert – Departementet vil vurdere styrking av Norske i 1998.6 Den sistnevnte er i hovedsak en nordisk Kunsthåndverkeres internasjonale formid- biennale. Festivalene bidrar til å synliggjøre sam- lingssvirksomhet i budsjettsammenheng. tidskunsten i det offentlige rom. De er med på å gi Departementet ser behovet for at kuratorer, særpreg og identitet lokalt og synliggjøre stedet skribenter og andre aktører, som er en viktig utad – både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. del av fagfeltet kunsthåndverk, også bør bli til- I dag er trolig Momentum den største kunst- godesett. festivalen i Norge. Festivalen hadde i 2009 samlet 14 000 publikummere i løpet av syv uker, av disse var det 3 000 skoleelever. I 2011 ble festivalen 7.2.8 Kunstfestivaler arrangert for sjette gang. Momentum hadde dette Kunstfestivaler, herunder større mønstringer av året en egen lansering i Venezia under Veneziabi- årlige utstillinger, biennaler og triennaler, er sen- ennalen, med 3 000 besøkende. Momentum har trale arenaer for internasjonalt samarbeid og pre- etablert seg til å bli en av de viktigste biennalene sentasjon av kunst. Mange av festivalene har en 5 www.liaf.no 4 www.norwegiancrafts.no 6 www.momentum.no 70 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst for samtidskunst i Norden og presenterer eta- blerte så vel som unge kunstnere. Etter at NIFCA 7.2.9 Departementets vurdering la ned sine aktiviteter i 2006, har det blitt desto Det visuelle kunstfeltet har i de siste 20 årene opp- viktigere med begivenheter som har nordisk sam- levd en omfattende ekspansjon. Biennaler og arbeid som sentral komponent.7 kunstfestivaler er en sentral plattform for interna- For blant annet å sikre et bedre driftsmessig sjonalt samarbeid. De øker i antall og er blitt viktige grunnlag for festivalene og for fortsatt å ha et påli- formidlingsarenaer på det visuelle kunstområdet. telig ankerfeste lokalt og regionalt, gikk Momen- De bidrar også til å synliggjøre samtidskunst i det tum i 2006 inn som en del av Punkt Ø – som funge- offentlige rom, nasjonalt, regionalt og lokalt. rer som en paraply for Momentum og Galleri F15, Departementet ser behovet for at viktige møn- mens LIAF ble en del av Nordnorsk kunstnersen- stringer av denne art må ha økonomiske ramme- ter. vilkår som trygger planmessige forberedelser og Kunstfestivaler anses fremdeles som en rele- gjennomføringer. Departementet er positiv til en vant måte å presentere kunst på. I Bergen har utvidelse av denne formidlingsformen til også å kommunen siden 2007 arbeidet for å opprette en omfatte Bergenstriennalen. internasjonal samtidskunstfestival – en triennale. Departementet vil stimulere til at kunstfestiva- Triennalen, som har fått navnet «Bergen Assem- lene får en driftsmessig kontinuitet. Departemen- bly» skal arrangeres for første gang i 2013. Foku- tet foreslår at det opprettes en arrangørstøtteord- set vil være både på kunstproduksjon og forsk- ning under Norsk kulturråd, jf. kap. 13.1.1. Denne ning innenfor samtidskunstfeltet. Festivalen var vil rette seg mot alle typer institusjoner, bl.a. først tenkt lansert i 2009, men etter anbefaling fra kunstfestivalene. Bergen Kunsthall ble det i stedet arrangert en internasjonal forskningsbasert konferanse – The

Bergen Biennial Conference (BBC), med kunstbi- 7.2.10 Gjestekunstnerordninger ennaler som tema, samt en etterfølgende publika- (Artist-in-residence) sjon, The Biennial Reader. Internasjonalt har det skjedd en eksplosiv opp- Hvis man ser bort fra de historiske spelene, er blomstring av den såkalte gjestekunstnerordnin- drøyt 4 av 10 festivaler i Norge musikkfestivaler, gen (Artist-in-residence). For utvikling av kunstfel- mens de resterende sjangrene fordeler seg nokså tet er det viktig å fremme norske kunstnere i jevnt på matfestivaler teater- og litteraturfestivaler utlandet, men det er også viktig å få flere uten- kunstfestivaler og filmfestivaler.8 landske kunstnere til Norge for kortere og lengre Festivaler og andre større arrangementer kan opphold, til å arbeide her og for å vise fram bidra til å bringe samtidskunsten nærmere folk kunsten på utstillinger. flest. Terskelen for å gå på tradisjonelle gallerier I Norge finnes det en rekke gjestekunstnerord- er ofte høy, og mange kan kjenne seg fremmed- ninger, lokalisert både i byene og i distriktene. Det gjort overfor samtidskunsten med dens mangefa- er mange gode initiativ, men de fleste har et svakt setterte uttrykk. økonomisk grunnlag, enten de er offentlig eller pri- I forbindelse med planlegging av samtids- vat finansiert. I all hovedsak er dette fasiliteter som kunstfestivalen i Bergen, ble det i 2009, med Ber- er lagt til rette og stilt til disposisjon av vedkom- gen kommune som oppdragsgiver, foretatt en mende kommune eller region. I den grad staten er utredning angående økonomi og organisasjons- involvert i finansiering av gjesteatelier, dreier dette modeller i tilknytning til biennaler.9 Utredningen seg i all hovedsak om internasjonal kunstnerut- konkluderte med at biennalene som allerede veksling. OCA har bl.a. ansvaret for utveksling av eksisterer i Norden og i Norge, tilsynelatende har nasjonale og internasjonale kunstnere og kuratorer et begrenset nedslagsfelt og at det derfor er rom gjennom atelier- og gjesteprogrammer. for å utvikle en kunstfestival i Bergen av interna- Siden 2006 har Flaggfabrikken – senter for foto- sjonalt format. grafi og billedkunst,10 på oppdrag fra Bergen kom- mune, drevet en internasjonal gjestekunstnerord- ning. Søkerantallet er stadig økende, og i dag tar 7 NIFCA – Nordic Institute for Contemporary Art. Dette var Flaggfabrikken imot velrenommerte kunstnere en institusjon under Nordisk Ministerråd i perioden 1997 – fra hele verden, kunstnere som bidrar til å sette 2006. Norge på kartet når de vender tilbake til den store 8 Oddveig Storstad, Kommunal kultursektor i endring, Norsk kulturråd, 2010, s. 90. kunstscenen. 9 Teknisk Industri AS, «Biennale for samtidskunst i Bergen», Bergen kommune, 2009. 10 www.flaggfabrikken.net 2011–2012 Meld. St. 23 71 Visuell kunst

med to utenlandske institusjoner. Enkelte utstillin- Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD) ger av norsk kunst eller fra museets samlinger er Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD) er et også vist i utlandet, for eksempel Matias Faldbak- Artist-in-Residence senter. Senteret ble etablert i ken «Shocked into Abstraction. Utvalgte arbeider 1998 i Dale (Fjaler kommune) som en nordisk 2005–2009» (2009) og «Stir Heart – Urolig hjerte. institusjon under Nordisk Ministerråd.11 Kvinner som beveger kunsten I» (2010). I St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Kultur- og kirke- Innenfor arkitektur har Nasjonalmuseet i departementet ble det opplyst at NKD, grunnet mange år hatt utstillinger på vandring internasjo- endringer i det nordiske kultursamarbeidet, ikke nalt. Noe av bakgrunnen for opprettelsen av Arki- lenger var tilknyttet Nordisk Ministerråd. Stiftel- tekturmuseet i 1975 var nettopp å ha en base for å sen har likevel beholdt sitt nordiske perspektiv, kunne vise norsk arkitektur i utlandet. Ved sam- det har fortsatt et nordisk styre og får hele sin menslåingen har Nasjonalmuseet videreført den driftsstøtte fra Kulturdepartementet. tidligere tradisjonen. Nasjonalmuseet har videre NKD har som hovedvirksomhet drift av et ansvaret for den nordiske utstillingen ved arkitek- gjesteatelierprogram for kunstnere fra områdene turbiennalen i Venezia, sammen med Arkitektur- visuell kunst, arkitektur og design. Hvert år invite- museet i Stockholm og Finlands Arkitekturmu- res ca. 20 kunstnere til opphold på senteret, seum, og har også deltatt med utstillinger på Arki- hovedsakelig etter søknad. Atelieropphold kan gis tekturbiennalen i São Paulo, Brasil, jf. kap. 17.4.1. til kunstnere både fra Norden og resten av ver- Det internasjonale samarbeidet skjer bl.a. ved den. NKD har økonomiske støtteordninger for de personlig kjennskap og samarbeid på direktør- inviterte gjestekunstnerne og bidrar slik til økt nivå. Møteplasser utover tosidige relasjoner er for mobilitet for kunstnere fra Norden og andre land. eksempel kunstmesser for ulike felter av virksom- NKD samarbeider også med andre institusjoner heten. Sentralt her står biennalen for samtids- innenfor billedkunst-, design- og arkitekturfeltet. kunst i Venezia og messen for eldre og moderne kunst i Maastricht. ICOM (International Council of Museums)12 7.2.11 Kunstinstitusjoner og utstillinger er et viktig forum for drøfting av mer prinsipielle Globaliseringen av den norske kunstscenen har i museumsfaglige spørsmål. Her etableres viktige stor grad også foregått i kunstinstitusjonene som kontakter for videre samarbeid, ikke minst på det gjennom sine utstillingsprogram har presentert et vitenskapelige plan. ICOMs virksomhet på det bredt spekter av internasjonale kunstnere. Flere kunstfaglige området omfatter både eldre og av disse institusjonene har laget utstillinger som moderne kunst, samtidskunst, konserveringsar- har vandret videre over landegrensene. Viktige beid og arkitektur. ICOM tar sikte på å utvide utstillinger i den forbindelse har for eksempel samarbeidet til også å gjelde designfeltet. For vært Kunstnernes Hus med «Oslo Contemporary museer med arkitektur- og designsamlinger er Art Exhibition: Composition for Two Wings» av ICOMs tilknyttede ICAM (International Confede- Akram Zaatari (2011/2012), Henie Onstad Kunst- ration of Architectural Museums) og MUSCON senters «Lære for Livet» (2012) og «Dubuffet as Sherp: available touring exhibitions, viktige. Architect» (2011), Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal med «ANNAN KONST» (2009) og ikke minst Bergen Kunsthalls utstilling med Michael Departementets vurdering Elmgreen & Ingar Dragset «The Welfare Show» Departementet ser det som en sentral oppgave for fra 2005. Nasjonalmuseet å videreføre og utvide det inter- nasjonale utstillingssamarbeidet og annen interna- sjonal virksomhet på et høyt nivå. Dette kan gjø- Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design res gjennom å utdype og forsterke samarbeidet Nasjonalmuseet har et utstrakt internasjonalt med ICOM, et arbeid som vil kunne komme utstillingssamarbeid. Dette gjelder særlig utstillin- kunstmuseer over hele landet til gode. Intensjo- ger med hovedvekt på utenlandsk materiale der nen må være både å hente inn viktige internasjo- prosjektene er så store og krevende at flere enn to nale utstillinger til Norge og vise Nasjonalmuseets parter er involvert. Eksempel på dette er utstillin- produksjoner i utlandet. gen «Rubens – Van Dyck – Jordaens. Barokk fra Med nye, store lokaler på Vestbanen og med Antwerpen» fra 2011, som ble laget i samarbeid internasjonal standard når det gjelder klima og

11 www.nkdale.no 12 www.icom.museum www.icom-norway.org 72 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst sikkerhet, vil Nasjonalmuseet stå vesentlig bedre ring som foretar de sikkerhetsmessige og faglige rustet til å videreutvikle det eksisterende samar- vurderingene i forbindelse med hver enkelt forsi- beidet med betydelige utenlandske museer. Sær- kringssøknad. På bakgrunn av sikringsutvalgets lig vil dette gjelde bytte av kunst der det stilles tilråding sender Norsk kulturråd søknaden videre spesielt høye fysiske krav. Med den styrking og til Kulturdepartementet, før det eventuelt vedtas konsolidering som har skjedd på det organisato- ved kongelig resolusjon å inngå avtale om statlig riske og ledelsesmessige plan, vil Nasjonalmuseet forsikring i hvert enkelt tilfelle. Forsikringer inntil også kunne bli mer tydelig som aktør både nor- et totalbeløp på 10 mill. kroner kan stilles av Kul- disk og internasjonalt. Med nybygget vil museet turdepartementet. generelt bli en mer naturlig og attraktiv samar- beidspartner for utenlandske museer. Spørsmål om eventuell utvidelse av statsgarantiordningen 7.3 Statsgaranti for utstillinger i Norge Tilbakemeldinger på ordningen fra ulike institu- og utlandet sjoner, bl.a. i forbindelse med revisjon av regelver- ket i 2007/2008, har aktualisert spørsmålet om For å muliggjøre visning av viktige utenlandske den statlige forsikringsordningen også bør utvi- kunstverk i forbindelse med kunstutstillinger i des til å gjelde lån av gjenstander mellom norske Norge, ble det fra 1985 innført en ordning med utstillingsinstitusjoner – dette med tanke på å statlig forsikring av kunstgjenstander som lånes gjøre viktige kunstverk mer tilgjengelige for publi- inn fra utlandet til utstillinger i Norge – den kum over i hele landet. En utvidelse av statsgaran- såkalte statsgarantiordningen.13 Rammen for ord- tiordningen har blitt spesielt aktuelt i forbindelse ningen i dag er at Kongen kan inngå avtaler om med det planlagte jubileumsåret for Edvard forsikringsansvar i forbindelse med større uten- Munch i 2013. landske utstillinger for samlet inntil 4 000 mill. kroner, jf. Prop. 1 S (2011–2012) for Kulturdepar- tementet, vedtak IV. Statsgaranti for norske utstillinger i utlandet I dag kan det søkes forsikring for innlån av gjen- Ordningen som gjelder statsgaranti for norske stander i offentlig eller privat eie som befinner seg i utstillinger i utlandet, administreres av Utenriks- utlandet. Ordningen gjelder uavhengig av eiers departementet. Norske museer og utstillingsinsti- nasjonalitet. En forutsetning for å søke statsgaranti tusjoner kan søke om statlig taps- og skadegaranti er at gjenstandene er av betydelig kunst-, kultur- for utstillinger som skal vises ved utstillingsinsti- eller naturhistorisk verdi og at de har en samlet for- tusjoner i utlandet. Utstillinger som gis slik sikringsverdi på minimum 5 mill. kroner. Intensjo- garanti, skal være av høy kunstnerisk verdi og nen med nåværende ordning er at norske museer kunne formidle vesentlige impulser. Forsikrings- og utstillingsinstitusjoner skal ha anledning til å verdien må normalt være minst 3 mill. kroner. I låne inn verk fra utlandet som formidler viktige budsjettet for 2012 er totalrammen for denne ord- impulser, uten at store forsikringspremier skal ningen inntil 3 500 mill. kroner.16 Forsikringsan- begrense mulighetene for det.14 svaret omfatter tap og skade under transport, lag- Det har så lenge statsgarantiordingen har ring og i visningsperioden. eksistert, ikke forekommet krav om forsikringsut- Retningslinjer, søknadsskjema og spørre- betalinger. skjema er tilgjengelig i norsk og engelsk utgave på Utenriksdepartementets nettsider på regjerin- gen.no. Administrasjon av statsgarantiordingen Siden januar 2011 administreres den statlige forsi- kringsordningen av Norsk kulturråd.15 Det er 7.3.1 Departementets vurdering oppnevnt et eget sikringsutvalg for statlig forsik- Departementet har vurdert et forslag om utvi- delse av garantiordningen som tilligger Kulturde- 13 Jf. St.prp. nr. 1 (1984–85) for Kultur- og vitenskapsdeparte- partementet til også å omfatte lån av gjenstander mentet, vedtak III nr. 8. mellom norske utstillingsinstitusjoner. Departe- 14 Regelverk for statlig forsikring har flere ganger vært gjen- stand for revisjon, bl.a. i 2001 og 2008. 15 I fbm. omorganiseringen av ABM-utvikling ble ansvaret for 16 Prop. 1 S (2011–2012) for Utenriksdepartementet. Forslag museumsområdet, inkludert statsgarantiordningen, flyttet til vedtak om bevilgning for budsjettåret 2012, Romer- til Norsk kulturråd fra 01.01.2011. tallsvedtak IX. 2011–2012 Meld. St. 23 73 Visuell kunst mentet har kommet fram til at dette ikke vil være som den er ment å dekke inn. En bedre løsning vil særlig hensiktsmessig, da opprettelse og forvalt- være å fremme særskilte forslag til håndtering av ning av en slik utvidet ordning vil innebære et de tilfellene som måtte oppstå mellom norske administrativt merarbeid som ikke vil kunne for- institusjoner (som for eksempel i forbindelse med svares ut fra de tilleggssøknader og enkelttilfeller markeringen av Munch 2013). 74 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Fotografi av dansende barn foran maleriet Livets dans (1899–1900) av Edvard Munch (utsnitt) i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Foto: Charlotte Bjørndalsæter

Figur 8.1 2011–2012 Meld. St. 23 75 Visuell kunst

8 Formidling og målgrupper

Det overordnede målet for regjeringens kulturpo- – Det er klar sammenheng mellom bosted og litikk er å legge til rette for at alle som ønsker det, besøk på utstilling. Mens 36 pst. i spredtbygde skal ha tilgang til et mangfold av kulturopplevel- strøk hadde vært på utstilling siste år, hadde 49 ser. Skapende kunst bidrar til fornyelse og utvik- pst. blant dem som bor i storbyene, vært på ling av samfunnet og enkeltmennesker. Tilgangen utstilling. til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å – Maleriutstilling er den typen utstilling de fleste uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke går på, 77 pst. gikk på maleriutstilling sist de være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. var på kunstutstilling. Dernest følger kunst- håndverk, grafikk, foto/video, alle med 14 pst. Det er liten forskjell mellom ulike befolknings- 8.1 Studier av kunstpublikum grupper i valg at type kunstutstilling.

Norsk kulturbarometer Norsk kulturbarometer beskriver nordmenns bruk Andre studier av forskjellige kulturtilbud, tilgang til og interesse I boken Behaget i kulturen, En studie av kunst- og for slike tilbud og egenaktivitet på feltet. kulturpublikum ser Arild Danielsen nærmere på «Kunstutstilling» er en egen kategori i kultur- bl.a. publikum og aldersforskjellen på dem som barometeret og følgende resultater gjengis her for går på kunstutstillinger. Publikum er godt voksne. 2008 og utviklingen de siste årene:1 Eksemplet er publikum ved en spesialutstilling på – 42 pst. av befolkningen i alderen 9–79 år går på Nasjonalgalleriet hvor gjennomsnittsalderen er 58 kunstutstilling i løpet av et år, både profesjo- år.2 Dette er i tråd med SSBs kulturbruksunder- nelle og amatørutstillinger medregnet. Dette søkelser. Ved nærmere undersøkelser framkom- tallet har vært stabilt siden 1991. I gjennom- mer imidlertid følgende: snitt går vi på utstilling 1,3 ganger i året. De som går på utstilling, går på 3,1 utstillinger i «Gjør vi en mer spesifikk sammenligning, for året. 18 pst. av befolkningen har ikke vært på eksempel mellom publikum på ulike typer utstilling de siste årene. kunstutstillinger, viser datamaterialet som ble – Kvinner går oftere på utstilling enn menn. 47 samlet inn til vår publikumsundersøkelse pst. av kvinnene mot 36 pst. av mennene hadde aldersforskjeller av en noe annen type: 50 % av vært på utstilling siste år i 2008. Denne kjønns- publikum på utstillingene med modernistisk/ forskjellen finnes i alle aldersgrupper. postmodernistisk kunst i Astrup Fearnley – Bruken av utstillinger henger tett sammen Museet for Samtidskunst var i alderen 20–34 med utdanning. 23 pst. av befolkningen med år, mens 50 % av publikum på utstillingen i utdanning på ungdomsskolenivå hadde vært Nasjonalgalleriet om innflytelse fra München på kunstutstilling siste år, mens 67 pst. av på norsk 1800-tallskunst var i alderen 55–66 år. befolkningen med lang høgskole- eller univer- Dette står i motsetning til forestillinger om at sitetsutdanning hadde vært på utstilling. personer i de yngre aldersgruppene på grunn – Hvor ofte man går på utstilling, henger også av mangel på erfaring og kulturell kompetanse, sammen med inntekt. Blant dem med inntekt foretrekker de formene som er «lettest tilgjen- under 300 000 hadde 32 pst. vært på utstilling gelig».3 siste år, mens blant dem med inntekt over 750 000 hadde 50 pst. vært på utstilling. 2 Arild Danielsen, Behaget i kulturen, En studie av kunst- og 1 Odd Frank Vaage, Norsk kulturbarometer 2008, Statistisk kulturpublikum, Kulturrådet, 2006, s. 50. Sentralbyrå, 2009. 3 Ibid, s. 63. 76 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Videre stilles det spørsmål ved om dagens «unge voksne» vil utvikle en sterkere interesse for billed- kunst når de er i 60-årene, dvs. om det er tale om variasjon i kunstinteresse mellom personer i ulike livsfaser eller om det er tale om generasjonseffekt. Foreløpig er det foretatt svært lite forskning og analyse av publikumstall for institusjoner på det visuelle kunstfeltet i Norge som kan gi svar på slike spørsmålsstillinger.

8.2 Besøk i museer som mottar tilskudd fra Kulturdepartementet

Museene som mottar tilskudd fra Kulturdeparte- mentet, hadde til sammen 5,8 mill. besøkende i 2010, vel 1 mill. av disse var besøkende til et kunst- eller kunstindustrimuseum, jf. fig. 8.2. Departementet har kontaktet alle museene som ikke inngår i kategorien kunst og kunstindustri, Kunst og kunstindustri (17,2 pst. – 1 mill.) for å få informasjon om hvor mye besøk som kan Blandet kunst- og kulturhistorisk knyttes til visuell kunst i 2010. Museene som har (25,9 pst. – 1,5 mill.) flere typer utstillinger, har i de fleste tilfeller ikke Kulturhistorisk (43,1 pst. – 2,5 mill.) oversikt over om publikum har besøkt kunstutstil- linger eller andre utstillinger i museet. Ett av Blandet kultur- og naturhistorisk museene har oppgitt alle besøkende som mulige (12,1 pst. – 0,7 mill.) besøkende til visuell kunst. Til sammen har muse- Naturhistorisk (1,7 pst. – 0,1 mill.) ene som ikke har kunst og kunstindustri som hovedarbeidsområde, oppgitt at 325 000 besø- kende kan knyttes til visuell kunst i 2010. Dette Figur 8.2 Besøk fordelt etter hovedarbeidsområde tallet må kun oppfattes som en indikasjon. Kilde: Norsk kulturråd Når det gjelder besøk på nettsidene, har kunst- og kunstindustri i særklasse størst besøk med 226 000 besøk pr. museum i 2010, mens kulturhis- I Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering toriske har 83 000 pr. museum og blandede kunst- og deltaking (Inkluderingsmeldingen) påpekes det og kulturhistoriske har 75 000 besøk pr. museum. at institusjonene må orientere seg i samtiden og samfunnet, kjenne faktiske og potensielle mål- grupper og vurdere hvordan de kan nå flere. Mel- 8.3 Publikumsutvikling dingen slår fast følgende:

Publikumsutvikling har vokst fram som et nytt og «Departementet stiller også som krav at institu- sentralt begrep i kulturpolitikken. Publikumsutvik- sjonar med statleg støtte skal arbeide aktivt for å ling handler om ulike aktiviteter institusjonene og utvikle publikumsgrunnlaget sitt og motverke kulturaktørene igangsetter for å møte behovene til barrierar som kan hindre auka deltaking. Sat- eksisterende og nye publikumsgrupper. Publi- singa på publikumsutvikling skal inngå i institu- kumsutvikling kan omfatte aspekter ved både mar- sjonane sine strategiske planar og omtalast i den kedsføring, programmering, utdanning, kunde-/ årlege rapporteringa til departementet.» publikumspleie og distribusjon/formidling.4 Fra og med 2012 er fokuset på publikumsutvikling også innarbeidet i tildelings- og tilskuddsbrevene til virksomheter som mottar statsstøtte fra Kultur- 4 Definisjonen er hentet fra Arts Council England, Norsk departementet. I brevene heter det: publikumsutvikling understreker i sin definisjon at publi- kumsutviklingsbegrepet favner vidt og omfatter både pro- grammering, produksjon, formidling, salg og kommunika- «De enkelte virksomheter skal kartlegge sine sjon. brukergrupper. Virksomhetene skal definere 2011–2012 Meld. St. 23 77 Visuell kunst

og arbeide for å nå nye målgrupper og rappor- tere om dette arbeidet og oppnådde resultater av det.» Boks 8.1 KunstLab i Bergen Kunstmuseum Departementet legger til grunn at disse oppga- Bergen Kunstmuseum åpnet i september 2011 vene i hovedsak løses innenfor virksomhetenes Norges første kunstmuseum spesielt tilrette- ordinære budsjettrammer. lagt for barn og unge – KunstLab. Kulturinstitusjoner, det frie kunstfeltet og fri- KunstLab inneholder kunstutstilling med villige kunst- og kulturorganisasjoner har et stort kjente kunstverk hengt i barnehøyde, verkste- potensial når det gjelder å tilby møtesteder og fel- der hvor man kan skape sine egne kunstverk, lesskapsarenaer som kan bidra til inkludering. I og et sanse- og begrepslaboratorium. Gjen- kraft av sine roller, sine kjerneoppgaver og sin nom aktiviteter og praktiske oppgaver kan kapasitet skal kulturinstitusjonene være sentrale barna utforske kunsten. drivkrefter på sine områder. Inkluderingsarbeidet skal være en integrert og synlig del av strategi- og programarbeid, personalpolitikk og publikumsar- beid i alle kulturvirksomheter som får statlig satt publikum og for å rekruttere kunstnere og støtte. annet fagpersonale. De viktigste tiltakene for å Et viktig tiltak i inkluderingsmeldingen er å sikre bred rekruttering er skoleverket, kultursko- videreføre tilskuddet til Norsk publikumsutvik- ler og utdanning. I inkluderingsmeldingen blir det ling. En sentral oppgave for Norsk publikumsut- påpekt at skoler og barnehager er en unik kanal vikling vil være å medvirke til at det utføres publi- for å nå bredt ut til barn og unge. Gjennom sko- kumsundersøkelser i kunst- og kultursektoren i et lene møter institusjonene elever uavhengig av kul- omfang og av en kvalitet som kan sette institusjo- turell, økonomisk og sosial bakgrunn, og en når nene bedre i stand til å vurdere hvordan de kan nå barn og unge som ellers ikke får oppleve kunst- fram til de delene av befolkningen som benytter og kulturtilbud. kulturtilbud i liten grad, jf. kap. 19. I inkluderingsmeldingen blir det også påpekt at det er gjennomført få publikumsanalyser på det 8.4.2 Institusjonenes arbeid med visuell visuelle feltet. Det er derfor behov for mer kunn- kunst til barn og unge skap om publikum og utvikling av nye kunstut- Kulturdepartementet bidrar i stor grad med mid- trykk, endringer i produksjon og i distribusjon av ler til det profesjonelle tilbudet til barn og unge på kunst. Nye formidlingsarenaer kan bidra til at det visuelle feltet. Barn og unge er en spesiell mål- flere publikumsgrupper opplever den visuelle gruppe for KORO og Nasjonalmuseet for kunst, kunsten som relevant. arkitektur og design. Alle tilskuddsinstitusjonene blir også bedt om å rapportere på tiltak rettet mot denne målgruppen. I tillegg er Den kulturelle sko- 8.4 Tilbud til barn og unge lesekken sentral i arbeidet med å formidle visuell kunst til barn og unge. 8.4.1 Innledning Alle museer skal rapportere på tiltak rettet Det er regjeringens målsetting at barn og unge mot barn og unge. Som et resultat av den statlige skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne har, jf. St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Boks 8.2 Kunstnernes Hus Møter med kunst og kultur gjennom oppveksten Kunstnernes Hus samarbeider med Oslo bidrar til opplevelser og kunnskap som kan danne musikk- og kulturskole om miniHuset, som er grunnlag for egen utfoldelse og utvikling av evnen et tilbud der barn kan være med og lage en til å vurdere ulike kunst- og kulturuttrykk. En utstilling. MiniHuset inkluderer spesialomvis- omfattende kulturforståelse gjør barna bedre rus- ning for barn med påfølgende verksted der tet til å møte utfordringene i kunnskapssamfun- barna lager kunst ut fra den aktuelle utstillin- net. Behovet for en styrking av den visuelle kom- gen. Verkstedet etterfølges av vernissasje der petansen må også sees i lys av dagens visuelle foreldre inviteres til å delta. Kunstnernes Hus samfunnskultur. har også eget opplegg for skoler. Barn og unge er en spesielt viktig målgruppe både i arbeidet for å rekruttere et mer sammen- 78 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst museumsreformen er mange av museene med trale faktorer som kan tilføre feltet relevans og sta- kunstsamlinger tatt inn i konsoliderte museer, jf. tus. kap. 6.1.3. Det er ikke mulig å trekke ut spesifikk Visuell kunst har i Kunstløftets første periode i statistikk for museene med kunstsamlinger i disse betydelig grad konsentrert seg om ulike verkmo- konsoliderte museene, og det finnes derfor ingen deller, medvirkningsprosesser og formidlings- fullstendig statistisk oversikt over antall barn og grep. Et rikt spekter av sjangerspesifikke prosjek- unge som besøker museene med kunstsamlinger. ter, fra kunsthåndverk til kunstfoto, street art og installasjonskunst, går i dialog med de unge og framstår som vitale uttrykk med relevans. Kunst- 8.4.3 Kunstløftet – et tiltak for anerkjennelse feltets rikholdige kompetanse på visuell kommu- og styrking av tilbudet til unge nikasjon, mediering, sosial intervensjon og bruk Norsk kulturråd vedtok høsten 2007 å sette i gang av teknologiske virkemidler synes å legge til rette det flerårige prosjektet Kunstløftet – et initiativ for for gode prosjekter og en interessant utvikling. å øke kvaliteten på kunst og kultur for barn og Kunstløftets nye åremål (2012–2015) vil særlig unge. Kunstløftets mål er å stimulere profesjo- vektlegge kunstprosjekter som fanger interesse i nelle kunstnere og kunstmiljøer til å utvikle are- unge menneskers miljøer, i kunstfeltet og den naer og nyskapende produksjoner for barn og kunstinteresserte offentligheten generelt, både unge. Det er også et mål å fremme kunnskap, kri- tematisk, i formuttrykk og formidlingsstrategi. tisk tenkning og debatt om kunst for målgruppen. Prosjektet har som ambisjon å heve prestisjen for kunst for barn og unge. Første prosjektperiode 8.4.4 Visuell kunst i skolen 2007–2011 er evaluert av Telemarksforsking5 med Kulturens plass i skolen er forankret i skolens hovedsakelig positive vurderinger av resultatopp- grunnlagsdokument Læreplanverket for Kunn- nåelsen. Kulturrådet vedtok på sitt møte i septem- skapsløftet som omfatter Læreplan for fag, generell ber 2011 et nytt åremål for Kunstløftet med en del, og Prinsipp for opplæringen. Læreplanen for årlig rammebevilgning på 8 mill. kroner. det enkelte faget gir mål for hvilken kompetanse Kunstløftets overordnede satsingsområder det forventes at eleven skal sitte igjen med på har vært tilskudd til kunstprosjekter, basert på ulike klassetrinn. I kompetansemålene er kultur søknader, egen nettside,6 konferanser og seminar, og kreativitet blant annet synliggjort i fag som og en idékonkurranse om kunstarenaer for unge. kunst og håndverk i grunnskolen og innenfor pro- Det har vært en positiv og økende søknadsutvik- gramområdet design og håndverk i videregående ling i ordningen, særlig fra kunstnere eller ulike opplæring. kunstnerkonstellasjoner. Nettsiden fungerer som Det vises til inkluderingsmeldingen for nær- en plattform for kommunikasjon om kunstprosjek- mere omtale av kulturens plass i skolen. ter som har fått tilskudd, og faglig refleksjon om kunst for barn og unge. Større anlagte konferan- ser (blant annet kongressen «Vi prøver å plan- Teaching Artists legge det helt perfekt», juni 2011), og seminarer Teaching Artists er en amerikansk modell for har drøftet faktorer som virker inn på feltets utvik- samarbeid mellom kunst og skole. Kunstnere og ling; hvilken rolle skolen, medieutviklingen og lærere samarbeider og kunstnere er ofte tilsatt i kunstfagenes status har, og hvordan kunstutdan- deltidsstillinger i skolen. I oppleggene inngår ningenes fagtilbud og tematisering av kunst for både kunstopplevelser og estetiske læringspro- unge kan påvirke en positiv utvikling. Idékonkur- sesser. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – ransen Kunstarena for unge (avviklet 2011) har fått Mestring – Muligheter vurderer Kunnskapsdepar- betydelig oppslutning i sentrale kunstnermiljøer. tementet «hvordan et utviklingsprosjekt i skolen På ulike måter har den anskueliggjort hvordan etter modell av Teaching Artists med deltagelse stedets plassering, visuelle utforming og tenkning av utøvende kunstnere kan forankres i kompetan- om unges medvirkning og programprofil er sen- semålene i Kunnskapsløftet og bidra til å gi elev- ene motiverende og variert opplæring.» Tiltaket 5 Ole Marius Hylland, Bård Kleppe og Heidi Stavrum, Gi sees i sammenheng med aktiviteten i Den kultu- meg en K, Norsk kulturråd, 2011. relle skolesekken. 6 www.kunstloftet.no 2011–2012 Meld. St. 23 79 Visuell kunst

8.4.5 Den kulturelle skolesekken kultur til elevene gjennom Den kulturelle skole- sekken. Fylkeskommunene har et hovedansvar Generelt om Den kulturelle skolesekken for å formidle et kunst- og kulturtilbud til elevene i Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing sin region. Av spillemidlene som gis til fylkeskom- som kultursektoren og opplæringssektoren sam- munene, skal minst 1/3 gis videre til kommunene, arbeider om. som har et særlig ansvar for å bygge opp en lokal Den kulturelle skolesekken har som sine kulturell skolesekk for sine elever. Noen kommu- fremste mål å: ner får hele sin relative del av spillemidlene. Da – medvirke til at elever i skolen får et profesjonelt må de ivareta alle de oppgavene som ellers ligger kunst- og kulturtilbud til fylkeskommunene. – legge til rette for at elever i grunnskolen lettere I løpet av de ti årene Den kulturelle skolesek- skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle ken har vært en nasjonal ordning, har fylkeskom- forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle munene og mange av kommunene bygd opp stor slag kompetanse i formidling av kunst og kultur til sko- – medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse lene, og mange har også avsatt midler til egne av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realise- kunst- og kulturproduksjoner. ringen av skolens læringsmål. I dag når Den kulturelle skolesekken så å si alle elevene i grunnskolen. I 2010/2011 hadde De opprinnelige målformuleringene for Den kul- grunnskolen et publikumstall på 2,8 mill. delta- turelle skolesekken ble noe endret i St.meld nr. 8 kere på til sammen 52 000 enkeltarrangement (2007–2008) Kulturell skulesekk for framtida. Mål- gjennom Den kulturelle skolesekken. Dette er til- formuleringene i den tidligere St.meld. nr. 38 tak både fra fylkeskommunalt hold og lokale tiltak (2002–2003) Den kulturelle skulesekken la bl.a. i regi av kommunene. Alle 19 fylker gir nå tilbud vekt på at elevene skulle få et positivt forhold til til elever i videregående opplæring. 212 000 elever kunst- og kulturuttrykk, mens dette senere ble har deltatt på i alt 2 600 arrangementer i regi av endret til at elvene skulle «utvikle forståelse for Den kulturelle skolesekken i skoleåret 2010/2011. kunst- og kulturuttrykk av alle slag» i St.meld. nr. 8, med følgende begrunnelse: «Det er ikkje alltid at møte med kunst og kultur gjer at ein vert posi- Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken tivt innstilt. Kunsten skal òg forarge og provosere, Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken hol- og den nye formuleringa vil ivareta dette aspektet der til i Oslo og er en del av Norsk kulturråd. På på ein betre måte.» deres nettside7 gis det nærmere informasjon om Alle kunst- og kulturuttrykk blir formidlet i Den kulturelle skolesekken, ressurser, aktører, Den kulturelle skolesekken: musikk, litteratur, arrangementer m.m. Årlig deles det ut en pris, film, kulturarv, visuell kunst og scenekunst, eller Gullsekken, knyttet til Den kulturelle skolesek- blandinger av disse. ken. Én skole og én produksjon vinner hver sin Den kulturelle skolesekken skal omfatte alle pris som kåres av en jury bestående av fagperso- elever i grunnopplæringen, det vil si i grunnsko- ner fra et bredt kunst- og kulturfelt. len og den videregående opplæringen. Den kultu- relle skolesekken er et enestående kulturtiltak ved at det når fram til så å si hele befolkningen i Visuell kunst i Den kulturelle skolesekken aldersgruppen 6–19 år. Det visuelle kunstfeltet omfatter billedkunst, Den kulturelle skolesekken er hovedsakelig kunsthåndverk, arkitektur og design, eller kombi- finansiert av overskuddet til Norsk Tipping, i de nasjoner og varianter av disse. Feltet omfatter siste årene med 167 mill. kroner årlig. Spillemid- både visuell kunstarv som finnes i kunstmuseene, lene skal i størst mulig grad brukes til mer kunst og møter med samtidskunstnere og samtidskunst. og kultur til den enkelte eleven. I tillegg til de stat- I tillegg til Nasjonalmuseet for kunst, arkitek- lige midlene genereres det betydelige midler fra tur og design, er det mange aktører som produse- fylkeskommuner, kommuner og kunst- og kultur- rer og formidler visuell kunst i Den kulturelle sko- institusjoner. lesekken. Den største gruppen er enkeltkunst- Den videre utviklingen av Den kulturelle sko- nere som blir engasjert av kommuner og fylkes- lesekken er grundig omtalt i St.meld. nr. 8 (2007– kommuner. Fylkeskommunene har også samar- 2008) Kulturell skulesekk for framtida. beid med de regionale kunstmuseene, kunstner- Det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å formidle kunst og 7 www.denkulturelleskolesekken.no 80 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

1200000 14000

1000000 12000

800000 10000

600000 8000

400000 6000

200000 4000

0 2000 Film

Musikk 0 Kulturarv Litteratur Scenekunst Visuell kunst Film Musikk Tverrkunstnerisk Kulturarv Antall deltakere fylkeskommunal regi Litteratur Scenekunst Visuell kunst Antall deltakere kommunal regi Antall deltakere fylkeskommunal regi Tverrkunstnerisk Figur 8.3 Antall deltakere i grunnskolen fordelt på Antall deltakere kommunal regi uttrykk 2010/2011 Kilde: Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken Figur 8.4 Antall hendelser i grunnskolen fordelt på kunsttuttrykk 2010/2011 Kilde: Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken sentra, kunstforeninger og andre institusjoner om produksjoner i det visuelle kunstfeltet. Formid- lingsmåten er i mange tilfeller verkstedbasert ved forestillinger og konserter i kulturinstitusjoner, at elevene blir trukket inn i den kunstneriske pro- kulturhus eller gymnastikksaler. sessen sammen med kunstnerne. I de større byene er besøk på kunstmuseer og kunstinstitu- sjoner også en viktig del av arbeidet med visuell Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design – kunst i Den kulturelle skolesekken. nasjonal aktør for det visuelle feltet Figur 8.3 fra skoleåret 2010/2011 viser at visu- Nasjonalmuseet er nasjonal aktør for visuell kunst ell kunst kommer som nummer tre, etter musikk i Den kulturelle skolesekken. Det innebærer at og scenekunst, når det gjelder antall deltakere. institusjonen har et hovedansvar for feltet ved å Figur 8.4 viser at i skoleåret 2010/2011 er visu- sikre tilstrekkelig nyproduksjon og videreutvikle, ell kunst det utrykket med flest enkeltarrange- koordinere og styrke arbeidet med formidling av menter. Figuren viser også at kommunene tilbyr visuell kunst i Den kulturelle skolesekken, både flere enkeltarrangementer innenfor kulturarv og historisk og samtidig kunst, arkitektur og design. visuell kunst enn innenfor de øvrige kunstuttryk- Nasjonalmuseet skal også bidra til at alle elevene kene. Dersom vi sammenligner antall deltakere gjennom Den kulturelle skolesekken får møte et med antall hendelser ser vi imidlertid at det er bredt spekter av hele det visuelle kunstfeltet i vari- stor forskjell på hvor mange deltakere som er med erte omgivelser. på arrangementer innenfor ulike kunstuttrykk. Innenfor skolenettverket hadde Nasjonalmu- Dette tyder på at kunstuttrykkene formidles på seet i 2011 avtaler med 16 fylkeskommuner og to forskjellig måte og i ulike rom. Arrangementer kommuner. Samarbeidet er regulert i fireårige innenfor visuell kunst og kulturarv har ofte et del- intensjonsavtaler og omfatter produksjoner og takerantall tilsvarende en skoleklasse. Det er kompetanseutvikling til Den kulturelle skolesek- sannsynlig at det er snakk om klassebesøk i utstil- ken. Nåværende funksjonsperiode er 2009–2012. linger eller prosjekter i klasserommet. Tilbud Nasjonalmuseet tilbyr spesialtilpassede utstillin- innenfor scenekunst- og musikkfeltet har et mye ger og opplæring av lokale formidlere kostnads- høyere deltakerantall per arrangement. Dette fritt. Fylkenes DKS-koordinator organiserer og kommer av at disse arrangementene ofte er større dekker turné og formidler i sitt fylke. 2011–2012 Meld. St. 23 81 Visuell kunst

Tabell 8.1 Utvikling av visuell kunst i Den kulturelle skolesekken

Skoleår 2009/2010 2008/2009 2007/2008 2006/2007 Fylke/ komm. fylkesk. komm. totalt fylkesk. komm. totalt fylkesk. komm. totalt fylkesk. komm. totalt Prod. 147 535 682 182 - 162 - 173 - Hen- delser 8 870 4 252 13 122 7 984 3 371 11 355 6 685 - 7 847 - Delta- kere 234 252 103 628 337 880 245 843 89 658 335 501 271 630 54 825 326 455 251 543 25 326 276 869

Visuell kunst i DKS (grunnskole): antall produksjoner, hendelser (enkeltarrangement) og antall deltakere Kilde: Sekretariatet for Den kulturelle skolesekken

I 2011 hadde Nasjonalmuseet 17 utstillinger på Nasjonalmuseets årlige evalueringssamtaler vandring med 429 turnéstopp på skoler, 22 opplæ- med fylkene vitner om en svært variert praksis ringsdager til 48 formidlere, 2 102 omvisninger/ mht. organisering, kunstfaglig kunnskap og utnyt- workshops for totalt 56 027 barn og unge. Det ble telse av tilbudene i Den kulturelle skolesekken. i tillegg igangsatt fem nye produksjoner. Barnetrinnet og ungdomstrinnet er godt innar- Nasjonalmuseets programråd kvalitetssikrer beidet i fylkenes opplegg med Den kulturelle sko- produksjonene som skal på turné. Nasjonalmu- lesekken, mens videregående skole er inkludert i seet samarbeider bl.a. med fylkeskommunene, fri- varierende grad. Etter ønske fra flere fylker utvi- lansere og regionale kunstmuseer om produksjon kler Nasjonalmuseet utstillinger og formidlings- og formidling av visuell kunst. opplegg som er tilpasset forholdene i videregå- Tabell 8.1 ovenfor viser utviklingen av det visu- ende skole. Et eksempel på dette er Ukens kunst- elle feltet i Den kulturelle skolesekken siden skole- verk.no.8 året 2006/2007. Deltakerantallet har ligget på I Nasjonalmuseets evalueringssamtaler med omtrent det samme, rundt 330 000 deltakere i året. fylkene avdekkes frustrasjon vedrørende skole- Statistikken viser en stor økning i antall deltakere sekkbevilgningene. Økende lønns- og transportut- på kommunale tiltak. Dette skyldes snarere at rap- gifter spiser av utstillingsmengden. De tre nord- porteringen er blitt bedre på kommunalt nivå, enn ligste fylkene, og noen vestlandsfylker, har spesi- at det kommunale tilbudet har økt i så stor grad. elt store utfordringer når det gjelder transport av Statistikken viser også at antall enkeltarrange- skoleutstillinger. Troms er en aktiv bruker av menter innenfor visuell kunst har hatt en svak, museets skolesekkutstillinger. I Finnmark har en men jevn økning. Tall for de kommunale tiltakene svært liten skolesekkadministrasjon benyttet seg de første rapporteringsårene mangler. av kompetanse fra Nordnorsk Kunstnersenter i Visuell kunst skiller seg vesentlig fra de andre Svolvær. kunstartene (scenekunst, musikk, film) ved at en Nasjonalmuseet ser en generell trend i fylke- visuell kunstproduksjon generelt ikke kan formid- nes arbeid med visuell kunst i skolesekken der fyl- les til en stor mengde elever på kort tid. Det er kene i større grad ønsker å styrke det lokale pro- den enkelte elevs fysiske møte med kunstverket duksjonsapparatet og benytte lokale kunstnere til som i første rekke gir den dialog og opplevelse skolesekkproduksjoner. Dette merker Nasjonal- som skaper refleksjon. Det er store utfordringer museet ved generelt færre bestillinger, og mindre når det gjelder å få nok tid og rom som er nødven- bruk (antall uker) av de utstillingene som bestil- dig for den fordypning som skal skje gjennom for- les. Samtidig er Nasjonalmuseet ønsket som en midlingen. Skolehverdagen er hektisk og skolene tydelig aktør, både som leverandør av produksjo- kan ofte være uforberedt til avtalte besøk av en ner fylkene selv ikke kan gjøre, og som samar- skoleutstilling. Pga. utstillingenes komprimerte beidspartner i arbeidet med å styrke og utvikle størrelse og den dialogbaserte formidlingen kan egen kompetanse. få elever (15–30) møte utstillingen samtidig. Nasjonalmuseet ser positivt på fylkenes Dette gjør det tidkrevende og dyrt for fylkene ønsker om en styrking av lokale formidlings- og å dekke opp for visuell kunst i Den kulturelle sko- lesekken. 8 www.ukenskunstverk.no 82 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst produksjonsmiljøer. Museet kan bidra på dette fel- sursene brukes på andre kunst- og kulturuttrykk tet med å veilede og bidra med kompetanse slik at enn musikk. Visuelle kunstfag utgjør ca. 6 pst. produksjoner kan gjennomføres lokalt og på et I desember 2009 oppnevnte Kunnskapsdepar- profesjonelt nivå. Intensjonsavtalene Nasjonalmu- tementet et utvalg (kulturskoleutvalget) som fikk i seet har med sine samarbeidsfylker/kommuner, oppgave å se nærmere på kvalitet, pris og tilgjen- beskriver dette tilbudet. Departementet ser svært gelighet ved kulturskoletilbudet. Utvalget skulle positivt på denne utviklingen, som er i tråd med også vurdere mulig samarbeid mellom kultursko- ønsket om en styrking av den regionale kunstfor- len, grunnskolen og SFO og komme med forslag midlingen i samarbeid og dialog med et sterkt til hvordan ulike kulturskoleaktiviteter og andre nasjonalt kompetansemiljø.9 kulturaktiviteter bedre kan knyttes til skoledagen. I januar 2012 lanserte Nasjonalmuseet den nye Utvalget leverte rapporten i september 2010. Nasjonal ressursbank DKS: Visuell kunst.10 Res- Kunnskapsdepartementet sendte rapporten på sursbanken er Nasjonalmuseets og fylkenes felles bred høring, men departementet har ikke konklu- synliggjøring av prosjekter innenfor visuell kunst dert ennå. til Den kulturelle skolesekken. Ressursbanken I Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering har et faglig fokus, men tydeliggjør også bredden og deltaking går regjeringen inn for igangsetting av visuell kunst i Den kulturelle skolesekken over- av en prøveordning med kulturskoletilbud på bar- for et allment publikum. Det skal være prosjekte- netrinnet. nes kunstfaglige og formidlingsfaglige kvaliteter som gjøres synlige gjennom denne plattformen. Tiltaket skal styrke og harmonisere kvalitetssik- 8.4.7 Videre utvikling ringen gjennom å bidra til en gjennomtenkt pre- Det er et mål for Den kulturelle skolesekken at sentasjon av produksjonenes innhold. Her kan fyl- alle skoleelever i landet får et profesjonelt kunst- kene få oversikt over og bestille DKS-produksjo- og kulturtilbud innenfor alle kulturuttrykk, her- ner både fra Nasjonalmuseet og fra andre fylker. under også visuell kunst. Det bør legges stor vekt Målet er å gi en nasjonal oversikt og stimulere til på nyskapende og aktuelle produksjoner av inter- økt bruk av gode produksjoner på tvers av fyl- nasjonal standard til barn og ungdom. kene. Ressursbanken er også et ledd i arbeidet Fordi skolene ofte ligger spredt er den vanlig- med å tydeliggjøre Nasjonalmuseets rolle i nett- ste formidlingsformen at kunstnerne kommer til verket og skal bidra til at museet fyller sin rolle skolen og møter elevene der. De produksjonene som nasjonal aktør. som skal vises for skoleelever i Den kulturelle skolesekken, er hovedsakelig turnévennlige pro- duksjoner som krever lite rigging og lite utstyr. 8.4.6 Kulturskolen En konsekvens av det er at de store kunstmuse- De kommunale kulturskolene er hjemlet i opplæ- ene og galleriene sjelden er med i Den kulturelle ringsloven § 13–6; Alle kommuner skal alene eller skolesekken, eller at de bare når et fåtall elever. i samarbeid med andre kommuner ha et musikk- Noen av de større institusjonene lager turnévenn- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i lige produksjoner, men langt fra alle. tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Det er viktig at elever møter profesjonell visu- Kulturskolens kjernevirksomhet omfatter ell kunst i gode utstillingslokaler og profesjonelle undervisning av barn og unge i kunstfag. Variasjo- omgivelser også utenfor skolen. Dette krever nene i tilbudene er store og omfatter musikkopp- både tid og penger. Det er dyrere å sende elevene læring, undervisning i dans, drama, teater, billed- til steder der institusjonene ligger, og det tar ofte kunst, litteratur, kulturminnevern og husflidstek- for lang tid i en travel skolehverdag. Det er likevel nikker m.m. Skolene er eid og drevet av kommu- ønskelig at alle elever i løpet av sin skoletid får nene som selv bestemmer både omfang og inn- oppleve minst ett besøk til et av de store kunstmu- hold. seene eller galleriene. Musikkundervisning dominerer, men i dag Nasjonalmuseet skal som nasjonal aktør på fel- har rundt 60 pst. av kulturskolene tilbud i flere fag tet bidra til å styrke kvaliteten på de produksjo- enn musikk. Om lag 15 pst. av undervisningsres- nene som formidles i Den kulturelle skolesekken. Nasjonalmuseet skal også bidra til at alle elevene gjennom Den kulturelle skolesekken får møte et 9 Jf. St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk for fram- variert spekter av hele det visuelle kunstfeltet i tida, s. 32. ulike omgivelser. Departementet legger vekt på at 10 dks.nasjonalmuseet.no Nasjonalmuseet skal gi et bredt formidlingstilbud 2011–2012 Meld. St. 23 83 Visuell kunst til barn og unge og videreføre arbeidet med å utvi- kle innholdet i Den kulturelle skolesekken. Dette 8.4.9 Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og innebærer å prøve ut nye formidlingsmetoder i Kultur samarbeid med skoleverket og etablere samar- Hovedmålsetningen til Stiftelsen Barnas Historie, beid med ulike aktører innenfor kulturvernet og Kunst og Kultur13 er å fremme «barnas rettighe- andre deler av kulturfeltet. ter » og i framtiden fungere som et forskningssen- ter for barnas kunst, historie og kultur. Stiftelsen, som har lokaler i Oslo, samler inn tegninger og Forskning gjenstander laget av barn fra hele verden. De I de ti årene som Den kulturelle skolesekken har arrangerer aktiviteter for besøkende barn og eksistert som et nasjonalt tiltak, har det vært gjen- voksne og lager vandreutstillinger med forskjel- nomført en rekke undersøkelser og evalueringer lige temaer både i inn- og utland. Vandreutstillin- av satsingen, både nasjonalt og regionalt. Flere gene sendes til skoler, kunstforeninger og bedrif- hovedoppgaver, masteroppgaver og doktorgrads- ter. Stiftelsen arrangerer også nasjonale og inter- arbeid har satt søkelys på ordningen.11 nasjonale konkurranser som avsluttes med utstil- I 2009 lyste Kulturdepartementet ut et treårig linger. Statsstøtte bevilges over kap. 320, post 74. forskningsoppdrag knyttet til Den kulturelle sko- lesekken. Uni Rokkansenteret i Bergen fikk opp- draget i samarbeid med Universitetet i Bergen og 8.4.10 Trafo.no Høgskolen i Bergen. Dette forskningsprosjektet Nettsamfunnet Trafo.no14 er et nasjonalt tilbud for skal gi innsikt i Den kulturelle skolesekkens funk- kunstaktiv ungdom mellom 16 og 22 år. På Trafo sjon og betydning for ulike aktører. Det skal også kan medlemmene søke tilskudd til kunstnerisk og utvikle nye perspektiver på og ny kunnskap om kreative prosjekter, få konsulenthjelp fra profesjo- Den kulturelle skolesekken som kultur- og utdan- nelle kunstnere, publisere egne verk på nettgalle- ningspolitisk prosjekt. Prosjektet består av tre riet for tekst, bilde, lyd og film og delta på arran- forskningsinnsatser. Forskningsinnsats 1 temati- gementer, konkurranser og verksteder. Trafo.no serer møtet mellom kunsten, elevene, læreren og har digitale arkiv av ungdomskunst med nesten skolen. Forskningsinnsats 2 undersøker forvalt- 17 000 publiserte verk og 8 000 medlemmer. Stats- ningen av Den kulturelle skolesekken. Fors- støtte bevilges over kap. 320, post 56. kningsinnsats 3 handler om kunst- og kulturlivets forhold til Den kulturelle skolesekken. Prosjektet avsluttes i 2013. 8.4.11 Frifond Formålet med Frifond15 er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse i lokalsamfunnet. 8.4.8 Kunst i Skolen Dette skjer gjennom frivillige organisasjoner samt Kunst i Skolen12 er en frittstående og landsdek- frittstående grupper og foreninger som ikke er kende organisasjon som tilbyr sine medlemmer et medlem av noen større organisasjon. Midlene for- bredt spekter av kunstpedagogiske tjenester. deles til de tre paraplyorganisasjonene Norsk Over 50 vandreutstillinger er til enhver tid på musikkråd, Norsk teaterråd og Landsrådet for reise mellom skoler i hele Norge. Med utstillin- Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). gene følger et pedagogisk materiell som skal Det er paraplyorganisasjonenes ansvar å fordele hjelpe læreren med å tilrettelegge utstillingen. midlene videre til organisasjoner, frittstående Kunst i Skolen arrangerer hvert år forskjellige grupper og foreninger med ulike formål og aktivi- kurs og studieturer for å gi et etterutdanningstil- tetsgrunnlag. bud til skolenes undervisningspersonale og for Støtteordningen Frifond ble opprettet i 2000 andre som har kunstformidling som arbeidsfelt. og finansieres i hovedsak med spillemidler, men Kunst i Skolen har også et galleri i Oslo med godt får også tilskudd over statsbudsjettet. Statstilskud- utvalg av norsk samtidsgrafikk. det til Frifond er i 2011 på 45,7 mill. kroner. Over- Statsstøtten til Kunst i Skolen er fra andre føringene fra overskuddet i Norsk Tipping AS halvdel av 2011 overført fra Kulturdepartementet utgjorde 125 mill. kroner i 2011. til Kunnskapsdepartementet.

13 www.barnekunst.no 11 Se oversikt på www.denkulturelleskolesekken.no 14 www.trafo.no 12 www.kunstiskolen.no 15 www.frifond.no 84 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Grupper med barn og unge under 26 år kan Kulturdepartementet har bedt Arts & Busi- søke LNU om støtte til aktiviteter innenfor områ- ness Norway (tidligere Forum for Kultur & det visuell kunst gjennom ordningen «Frifond Næringsliv) i samarbeid med Kunstnerforbundets barn og unge». I 2010 ble det fordelt over 15 mill. galleri i Oslo om å stå for prøveordningen. kroner til nærmere 900 forskjellige lokale grup- Blir ordningen vellykket og prosjektet lar seg per. LNU rapporterer at det har vært en økning i gjennomføre i større skala, vil det bli vurdert å antall prosjekter som har fått støtte innenfor dette utvide satsningen og gi ordningen et norsk navn. området i 2010 og 2011. Eksempel på tiltak som har mottatt tilskudd i størrelsesorden 20 000 – 25 000 er: 8.5 Tilbud til eldre – Gratis kunstverksted for barn og unge i Orkdal – Kunstutstilling «Nåtidskunst» i Oslo: unge kunst- 8.5.1 Den kulturelle spaserstokken nere fikk støtte til lerret, maling, pensler osv. Den kulturelle spaserstokken ble etablert som – Kunstprosjekt i Oppland: tre unge kunstnere ordning i 2007 i samarbeid mellom Kulturdeparte- fikk støtte til leie av utstillingslokale mentet og Helse- og omsorgsdepartementet med – Sprayboks gatekunstfestival i Kristiansand et tilskudd på 10 mill. kroner. Det har vært en til- – Streetart-workshop i Harstad nærmet lik fordeling av bidraget fra de to departe- – Kunstutstilling i Bodø: leie av lokale og materi- mentene. Kulturdepartementet forvalter ordnin- ale gen. Gjennom den kulturelle spaserstokken skal eldre få et kulturtilbud som holder høy, profesjo- 8.4.12 Own Art nell kulturfaglig kvalitet. Ved økt samarbeid mel- Inspirert av støtteordningen Own Art i Storbritan- lom kultursektoren og omsorgssektoren skal det nia lanserte Kulturdepartementet i desember utvikles gode kunst- og kulturprosjekter for eldre 2011 et pilotprosjekt som gir rentefritt lån til unge innenfor et mangfold av sjangre og uttrykk. Mid- kunstkjøpere – Own Art i Norge. lene skal nyttes etter modell fra Den kulturelle Own Art startet opp i Storbritannia i 2004 og er skolesekken. en ordning som tilbyr rentefrie lån til personer Det er kommunene som har anledning til å mellom 18 og 35 år for kjøp av kunst. Formålet søke. Tilskuddet for 2011 var på 28 mill. kroner med ordningen er blant annet å fremme interes- totalt, mens søknadsbeløpet var på ca. 64 mill. kro- sen for visuell kunst blant nye og unge kjøpere ner. I 2012 utgjør tilskuddet til Den kulturelle spa- samt å bedre de visuelle kunstnernes levekår ved serstokken i alt 29,7 mill. kroner, med hhv. 14,4 å oppmuntre til økt salg av samtidskunst. Statis- mill. kroner fra Helse- og omsorgsdepartementet tikk fra Storbritannia for perioden 2004–2009 viser og 15,3 mill. kroner fra Kulturdepartementet. Av at i overkant av 1/4 av kundene er førstegangskjø- Kulturdepartementets tilskudd skal 1 mill. kroner pere av samtidskunst, og at ca. 1/4 av kundene gå til Norsk Pensjonistforbunds arbeid med kul- har inntekter som tilsvarer eller er lavere enn den turtiltak for å bidra til økt livskvalitet og bedre nasjonale gjennomsnittsinntekten. I overkant av helse for eldre. 80 pst. av brukerne av ordningen mener at de ikke Typiske tiltak innenfor det visuelle feltet er kunne tatt seg råd til kunstkjøpene hvis det ikke besøk og omvisning i en kunstutstilling i et hadde vært for de rentefrie lånene. museum eller galleri. Noen kommuner har produ- I perioden 2004–2009 har ordningen generert sert vandreutstillinger ved hjelp av lokal kompe- mer enn 7,8 mill. pund i inntekter til gallerier og tanse. Andre har arrangert verksted for eldre eller kunstnere. Mer enn 16 000 lån har blitt tatt opp. sykehjemsbeboere under ledelse av en kunstner Det norske pilotprosjektet går ut på at unge eller kunstkyndig person. I 2010 og 2011 ble det kjøpere mellom 18 og 35 år, får dekket sine rente- arrangert grafikkverksted for seniorer ved kostnader ved kjøp av kunst. Det er satt en øvre Munch-museet der deltakerne kunne produsere kredittgrense på kr 20 000 for lånet. Departemen- egne fargetresnitt. Sykehjemmet Førde Helsetun tet bidrar kun til dekning av rentene og inngår har et prosjekt der de katalogiserer kunsten som ikke som noen part i selve ordningen. I denne før- eies av institusjonen. Ved hjelp av lokal billed- ste fasen er Kunstnerforbundet det galleriet som kunstkompetanse skal kunsten gjøres tilgjengelig prøver ut ordningen, og Nordea Bank leverer gjennom elektronisk register og omvisninger. banktjenestene. Presentasjon og utvalg, finansier- Noen kommuner har også gjennomført besøk til ing og kjøp av kunst er et forhold mellom kjøpe- utvalgte bygninger og lagt vekt på arkitekturhisto- ren, galleriet og banken. rien. 2011–2012 Meld. St. 23 85 Visuell kunst

névirksomhet, særskilte formidlingsordninger og 8.5.2 Samarbeid mellom museene og nye formidlingsmåter, for eksempel ved hjelp av demensomsorgen i Norge digital formidling. Målet med Den kulturelle niste- Landets demensrammede (ca. 70 000) har proble- pakka er å legge til rette for at flere får et profesjo- mer med å benytte seg av eksisterende kulturtil- nelt kunst- og kulturtilbud gjennom arbeidsplas- bud. Demensrammede trenger gode kulturopple- sen, å bidra til at personer uten en fast arbeids- velser i trygge sosiale omgivelser utenfor institu- plass får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud og å sjon, men disse finnes nesten ikke. For å gjøre stimulere til at kunst- og kultur i større grad blir noe med dette har Oslo Museum, avdeling Bymu- innlemmet i realisering av mål knyttet til et inklu- seet, Norsk Telemuseum, Norsk Teknisk derende arbeidsliv. Museum og GERIA (Oslo kommunes ressurssen- ter for demens/alderspsykiatri) sammen utviklet et nyskapende tilrettelagt tilbud for personer med 8.7 Departementets vurdering og demens, med overføringsverdi på nasjonal basis. tiltak Sammen med Nasjonalmuseet inviterte de i mai 2011 til en konferanse for ansatte i museene, hel- Departementet ønsker å tilrettelegge for at alle sesektoren, politikere og interesseorganisasjo- målgrupper kan oppleve kunst av høy kvalitet. For ner. Nasjonalmuseet har bygget opp intern kom- å kunne målrette tiltakene på dette feltet, er det petanse på feltet og har opplegg for demensram- nødvendig med mer kunnskap om de ulike mede som fast tilbud. publikumsgruppene, jf. inkluderingsmeldingens påpekning av behovet for publikumsanalyser. Økt kunnskapsproduksjon er en forutsetning for mål- 8.6 Tilbud gjennom hele livet rettet styrking av formidlingen også på det visu- elle kunstfeltet. I Kulturløftet II er et av satsingsområdene Kultur hele livet. I tillegg til en satsing på kulturtilbud til barn og unge og eldre, satses det også på flere til- Tiltak bud om kultur på arbeidsplassen. I Meld. St. 10 – Departementet vil aktivt bruke funnene i det (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking, går pågående forskningsprosjektet om Den kultu- regjeringen inn for å etablere en ordning for kul- relle skolesekken til å utvikle ordningen turformidling på arbeidsplassen: Den kulturelle videre. nistepakka. For å nå målet om størst mulig delta- – I tråd med Kulturløftet II vil regjeringen fram til kelse i kulturlivet, vil regjeringen at det faste tilbu- 2014 arbeide for å styrke satsningen på den kul- det i kunst- og kulturinstitusjonene i større grad turelle spaserstokken og gjøre ordningen per- skal suppleres med oppsøkende virksomhet, tur- manent. 86 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

PER INGE BJØRLO Membran (U.d.1), 2007 Rustfritt stål, 450 x 350 x 340 cm Forsvarets nye ledelsesbygg, Akershus festning Foto: Anneli Torgersen / KORO

Figur 9.1 2011–2012 Meld. St. 23 87 Visuell kunst

9 Kunst i offentlige rom

9.1 Innledning (KOM-ordningen/1992), kunst i offentlige ute- rom (URO-ordningen/2001) og i kunstprosjekter Kunst i offentlige rom er alternative arenaer for i leiebygg og eldre statsbygg (Innkjøpsordnin- kunstformidling og utgjør i dag en stor kunstsam- gen/1998). Institusjonen fikk ved utvidelsen i ling utenfor museene. Kunsten når ut til et bredt 1992 navnet Utsmykkingsfondet for offentlige bygg sammensatt publikum og brukere i byer og dis- og endret i 2007 navnet til Kunst i offentlige rom trikter over hele landet, også til mennesker som (KORO). ellers ikke oppsøker de tradisjonelle institusjo- KOROs oppdrag er i dag knyttet til kunstpro- nene for kunstformidling. Enkelte steder i landet duksjon, kunstforvaltning og kunstformidling. kan kunstverk i offentlige rom være den eneste Virksomhetens posisjon som kompetansesenter kunsten som er allment tilgjengelig. for kunst i offentlige rom er styrket. Norge har en godt etablert kunstpolitikk for Som kompetansesenter for utvikling av kunst- offentlig byggevirksomhet og for det offentlige prosjekter i fellesskapets rom, medvirker KORO rom. Politikken iverksettes gjennom ordningene til at stat, kommune og fylkeskommune tar kunst- som statsinstitusjonen Kunst i offentlige rom neriske prosjekter med i byggevirksomhet og (KORO) forvalter. Interessen for kunst i offentlige utforming av uterom. rom er økende. I de senere årene har bl.a. flere KOROs betydning som kompetansesenter for statlige eiendomsbesittere bestilt kunst i offent- kunst i offentlige rom kom tydelig til uttrykk i for- lige rom, og en rekke kommuner har ordninger bindelse med terrorangrepet 22. juli 2011. I over- med en fast, prosentbasert del av byggeprosjek- kant av 1 000 kunstverk er fordelt i bygg i regje- tene til kunst. ringskvartalet. KORO har det overordnede for- Det er viktig at staten i egen byggeaktivitet og valtningsansvaret for en stor del av verkene, og i forbindelse med steds- og regionutvikling fast- KORO bisto i rednings-/rehabiliteringsarbeidet holder felles ambisjoner for kunst i offentlige rom. av kunst KORO har produsert og kunstverk inn- Statens kunstpolitikk virker dessuten inspire- kjøpt av departementene. Øvrige verk på utlån fra rende på andre – offentlige som private – aktører. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Å satse på kunst i offentlige rom er ett av satsings- tok Nasjonalmuseet ansvar for å redde/rehabili- området i Kulturløftet II, jf. punktet Satse på arki- tere. tektur, billedkunst og kunsthåndverk. 9.2.1 Finansiering 9.2 Kunst i offentlige rom (KORO) KORO får midler over statsbudsjettets kap. 322, post 01 til driftsutgifter og post 50 til tilskuddsord- Institusjonen Kunst i offentlige rom (KORO)1 er ningene for produksjon av kunst i kommunale og statens fagorgan for kunst i offentlige rom og fylkeskommunale bygg, herunder offentlige ute- landets største produsent av visuell kunst. Bak rom samt til innkjøpsordningen for leiebygg og opprettelsen av KORO (tidligere Utsmykkings- eldre statsbygg. I tillegg samtykker Stortinget i at fondet for nye statsbygg) i 1976, lå både ønsket Kulturdepartementet gir KORO en fullmakt til å gi om å formidle kunstimpulser til et bredt publi- tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger på kum, samt å sikre norske billedkunstnere og post 50 det enkelte år. kunsthåndverkere flere arbeidsoppgaver og Midler til kunstproduksjon i statlige bygg til- bedre inntektsmuligheter. KOROs ansvarsom- deles KORO hovedsakelig av Fornyings-, admi- råde er senere utvidet til å omfatte tilskudd til nistrasjons- og kirkedepartementet gjennom kunstprosjekter i kommuner/fylkeskommuner Statsbygg. I tillegg kommer bl.a. byggeprosjekter som finansieres over Kulturdepartementets bud- 1 www.koro.no sjett kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg, der 88 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst midler til kunstproduksjon blir avsatt som en del og spesielt den bygningsintegrerte kunsten, av kostnadsrammen. KORO har mottatt midler fra strekker seg normalt fra tre–fire år. Forsvarsdepartementet via Forsvarsbyggs inves- Ved Stortingets vedtak om oppretting av teringsprosjekter og Samferdselsdepartementet Utsmykkingsfondet for nye statsbygg i 1976 var via Jernbaneverket. KORO påtar seg også å gjen- målsettingen at utsmykkingskostnadene skulle nomføre kunstprosjekter og rådgivningsoppdrag utgjøre 1 pst. av byggesummen for den enkelte mot vederlag for statlig eide selskap, foretak og statlige byggesak. Som følge av St.meld. nr. 61 stiftelser. (1991–1992) Kultur i tiden, der forbedring av kva- KORO mottok over Kulturdepartementets liteten i utformingen av våre omgivelser ble satt budsjett, kap. 322, postene 01 og 50 til sammen på dagsorden, ble det også rettet økt oppmerk- 32,8 mill. kroner i 2011 og 33,7 mill. kroner i 2012. somhet mot betydningen av kunstnerisk medvirk- ning som en berikelse av våre omgivelser. Det ble i den forbindelse påpekt at de samlede utsmyk- 9.2.2 Kunstproduksjon kingskostnadenes andel av byggesummen for statlige bygg var synkende,3 samt at man innså at Kunstprosjekter i statlige bygg utsmykking er viktigere i noen byggesaker enn KORO organiserer, planlegger og gjennomfører andre. Ved Kongelig resolusjon av 5. september kunstprosjekter i statlig eide bygg på vegne av sta- 19974 ble det foreslått en styrking av den statlige ten. Dette har siden opprettelsen vært institusjo- ordningen som ble iverksatt f.o.m. 1998 og omfat- nens hovedoppgave. tet bygg som fikk startbevilgning i forbindelse KOROs kunstprosjekter i statlige bygg varie- med statsbudsjettet for 1998. rer fra 1 til 100 kunstverk og med økonomiske Omleggingen innebar at midler til kunst i stat- rammer fra 85 000 kroner til 40 mill. kroner pr. lige bygg fra da av automatisk ble innarbeidet i prosjekt.2 Størrelsen på de enkelte kunstverkene kostnadsrammen til det enkelte byggeprosjekt. og variasjonen i kunstneriske uttrykk og teknik- Det ble innført trinnvis skala fra 0,5–1,5 pst.: Pro- ker spenner over en stor skala og medfører, i tråd sentandelen avhenger av faktorer som type bygg, med utvikling av samtidskunsten, ofte større kom- byggets tilgjengelighet, antall brukere og grad av pleksitet enn tidligere. Produksjonen av kunsten, offentlighet. Byggets betydning og symbolverdi spiller også inn. Det samme gjelder for bygg som får tilskudd fra det enkelte departements budsjett, Boks 9.1 KOROs kunstordninger som for eksempel kap. 320, post 70 Nasjonale kul- KOROs kunstprosjekter gjennomføres i dag turbygg. innenfor rammen av følgende ordninger: 1. Ordningen for kunstprosjekter i statlige Kunstprosjekter i statlige leiebygg og eldre statsbygg bygg 2. Ordningen for kunstprosjekter i statlige Kunstprosjekter i statlige leiebygg og eldre stats- leiebygg og eldre statsbygg («Innkjøpsord- bygg, «Innkjøpsordningen», ble opprettet i 1998 ningen») som en egen ordning for et økende antall statlige 3. Tilskuddsordning for kunstprosjekter i institusjoner i private leiebygg samt for eldre stat- kommunale og fylkeskommunale bygg lige bygg. Innkjøpsordningen baserer seg på søk- (KOM) inklusive tilskuddsordning for nader til KORO. Søknadene kommer fra ulike sek- offentlige uterom (URO) torer. Den største søkergruppen de siste årene har vært domstolsadministrasjonen og politieta- I 2011 hadde KORO i alt 269 prosjekter i ten. Andre søkergrupper har vært utdannelsesin- arbeid fordelt slik: stitusjoner, først og fremst høyere læreanstalter, – 85 prosjekter i statlige bygg (KORO-prosjekt) 2 Det største antall kunstverk til nå er nytt rikshospital fra 1999 med over 100 kunstverk. Den største avsetningen til – 16 prosjekter i statlige leiebygg og eldre nå er nytt operahus med 40,5 mill. kroner (inkludert statsbygg (Innkjøpsordningen) indeksregulering). Regnes sponsormidlene med, dispo- (KORO-prosjekt) nerte KORO 53,5 mill. kroner til nytt operahus. 3 – 168 kommunale / fylkeskommunale pro- Prosentsatsen av byggekostnadene utgjorde nærmere 0,5 pst., jf. Estetikk i statlige bygg og anlegg, en veileder utgitt av sjekter – herav 43 uteromssaker Kulturdepartementet, Samferdselsdepartementet og Plan- (KORO-støttede prosjekt) leggings- og samordningsdepartementet i 1996. 4 Kongelig resolusjon av 5. september 1997 Ordningen for utsmykking av statlige bygg. 2011–2012 Meld. St. 23 89 Visuell kunst

Tabell 9.1 Tilskudd til produksjon av kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg

(i 1 000 kr) 2009 2010 2011 Tilsagn fra KORO 8 227 9 500 9 480 Kommuner og fylkeskommuners egenandel til kunst 26 130 36 192 28 207 Sum kunstbudsjett Inkl. utg. til kunstkonsulent 34 357 45 692 37 687 Antall søknader til KORO 64 62 50 Antall tilsagn fra KORO 30 26 25

Kilde: KORO og norske utenriksstasjoner. KOROs innkjøpsord- sjett.6 KORO er ikke involvert i selve gjennomfø- ning skiller seg ut fra virksomhetens øvrige kunst- ringsprosessen i samme grad som ved statlige ordninger med hensyn til organisasjon, praksis og kunstprosjekt og har ikke eierskap og forvaltnings- rammen KORO har til rådighet. ansvar for kunsten. KORO er likevel ikke et rent til- NIFU STEP 5 foretok på oppdrag fra KORO en skuddsorgan, men dekker normalt utgiftene til og evaluering av innkjøpsordningen for statlige leie- har arbeidsgiveransvar for en kunstkonsulent. bygg og eldre statsbygg i perioden 1997–2007. Kunstprosjekt som får tilsagn fra KORO, må gjen- Oppdraget var å evaluere organiseringen av ord- nomføres i samsvar med KOROs retningslinjer. ningen samt å se på hvordan pengene ble brukt, Saksgangen i de kommunale og fylkeskommu- hvordan kunsten fungerer i sine respektive bygg nale kunstprosjektene som får støtte fra KORO, samt å analysere samspillet mellom KORO, kunst- følger i det store og hele mønsteret i de statlige konsulenter i komiteene, kunstnere som har fått kunstprosjektene. Godkjenningsmyndigheten er kunstoppdrag og brukere. Evalueringsrapporten imidlertid lagt til lokalt nivå,7 og det er kommu- konkluderer med at ordningen utgjør et viktig nen/fylkeskommunen som er kunstnerens opp- supplement til KOROs øvrige virksomhet og bør dragsgiver og dermed kontraktansvarlig. Kunst- videreføres. konsulent velges også lokalt. Dersom beløpet til Snittsummen til de enkelte kunstprosjekter kunst overstiger 1 mill. kroner, oppnevnes to under denne ordningen er på ca. 1/10 av tildelin- kunstkonsulenter, hvorav en lokalt og en av ger til kunstprosjekter under ordningen for stat- KORO. lige bygg. Hovedgruppen av bygg det søkes om støtte til, er barne- og ungdomskoler og videregående sko- ler. Dernest kommer kulturbygg, rådhus, bygg Tilskuddsordningen for kommunale og innenfor helse og omsorg samt idrettshaller. De fylkeskommunale bygg (KOM) siste årene har også barnehager kommet til. Ord- Kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg ningen er med på å skape et faglig nettverk for finansieres primært av kommunesektoren selv. kunst i offentlig rom på landsbasis. Også der Gjennom tilskuddsordningen skal KOROs virk- KORO ikke gir støtte, benyttes i stor grad virk- somhet gi grunnlag for og stimulere til at kunst blir somhetens regelverk og gjennomføringspraksis. et vesentlig element i offentlige bygg og deres nær- De statlige tilskuddene er viktige for å moti- meste omgivelser i kommunene. Kunstproduksjo- vere til satsing på kunst i kommunene. KOM-ord- nen er knyttet til kommunale og fylkeskommunale ningen genererer betydelige lokale og regionale bygg, men det er også anledning til å søke tilskudd beløp til kunstproduksjon samt arbeid for kunst- til bygg med langsiktig leiekontrakt. For å få til- nere; både kunstkonsulenter i kunstutvalgene og skudd fra KORO forutsettes det at søkeren selv har utøvende kunstnere. satt av midler til kunst i offentlige rom. KORO bidrar med opp til 1/3 av totalt kunstprosjekt/bud- 6 Tilsagnet er disponibelt i tre år fra tilsagnsdato. 7 Regionalt samarbeidsutvalg (RSU) består av tre medlem- 5 Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og mer; en billedkunstner, en kunsthåndverker og en arkitekt utdanning. oppnevnt regionalt. 90 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Søknadsmengden er mangedoblet på få år og pro- Boks 9.2 Still life sjektene viser en forholdsvis god geografisk spredning. Alle fylker med unntak av Aust-Agder, Still life – en installasjon av Kjell-Erik Ruud og Østfold og Oppland har i perioden 2008–2011 mot- Peder Istad, er en frysning av et fraflyttet gjen- tatt midler fra ordningen. Hovedvekten på søk- reisningshus som ligger langs riksvei 94 mel- nadene kommer fra Trondheim, Bergen og Oslo, lom Hammerfest og Alta i Hanselv, Kvalsund men man ser en positiv dreining mot at flere kvali- kommune. Prosjektet ble gjennomført i perio- tetsprosjekter skapes i de mindre kommunene. den januar – mars 2011. Huset ble frosset inn i Det registreres bl.a. en økning av søknader fra is og smeltet i løpet av våren. Still life vitner kommuner som benytter kunstprosjekter som om levd liv, om folks bosetting og fraflytting. ledd i steds- og byutvikling. Gjennom URO-ord- Still life berører også forhold mellom norske ningen fullproduseres ett til tre prosjekter i året. og samiske befolkningsgrupper, og den over KORO samarbeider normalt med andre offentlige hundre år gamle fornorskningspolitikken med institusjoner i slike prosjekter. tvungen integrering og internering hånd i hånd med utfrysning av mennesker og språk. Begrepet «Still life» innehar på engelsk en 9.2.3 Kunstformidling dobbel betydning, «stille liv», men også «fort- Siden etableringen i 1976 har KORO produsert ca. satt liv». Installasjonen ble streamet og gjort 7 000 kunstverk i statlige bygg over hele landet og tilgjengelig for publikum over KOROs web- i tillegg gitt tilskudd til kunst i ca. 700 fylkeskom- side. Prosjektet Still life er fullfinansiert gjen- munale og kommunale bygg og uterom. Virksom- nom URO-ordningen. hetens tilgjengelighet over hele landet represente- rer en enestående mulighet for publikum til å møte kunst i sitt nærområde. Å formidle kunn- skap og informasjon om kunsten i offentlige rom Tilskuddsordning for offentlige uterom (URO) bidrar til å synliggjøre kunsten og øke forståelsen Tilskuddsordning for kunstprosjekter i kommu- og interessen for KOROs produksjon. Dette gjø- nale og fylkeskommunale bygg ble i 2001 utvidet res på flere måter, bl.a. ved informasjon ved fer- til også å omfatte offentlige uterom. Midlene digstillelse, utgivelse av en rekke publikasjoner under denne tilskuddsordningen (URO) er øre- og KOROs nettside. Her finnes også KOROs merket tilskudd til kunstprosjekt, faglig veiled- nystartede Kunst på kartet, en fylkesvis presenta- ning eller tilskudd til forprosjekt m.m. i forbin- sjon som i dag viser verk av ca. 200 kunstnere delse med prosjekter knyttet til offentlige uterom, med over 1 000 bilder. kunst i allmenninger, fellesområder og offentlig De digitale mulighetene som gis i dag og som infrastruktur som bidrag til stedsutvikling. 8 hele tiden utvikles videre, gir KORO stadig nye Gjennomføringen av kunstprosjekter knyttet muligheter til å informere om sine kunstprosjek- til offentlige uterom følger normalt retningslin- ter. jene for kunst i kommunale og fylkeskommunale bygg. For å få tilskudd fra KORO forutsettes det også her at søkeren selv har satt av midler til 9.2.4 Kunstforvaltning kunst. Kommuner og fylkeskommuner kan søke KORO har et overordnet forvaltningsansvar for om tilskudd, men også andre aktører kan søke kunsten institusjonen har produsert for statlige dersom kommuner eller fylkeskommuner deltar i bygg og eiendommer. Det daglige, praktiske og prosjektet og bidrar med en andel av finansierin- økonomiske ansvaret for forvaltning, drift og ved- gen. Prosjekter der flere offentlige og/eller andre likehold i de statlige kunstprosjektene, ligger hos aktører deltar, blir prioritert. Uteromsordningen de ulike brukeretatene hvor kunsten befinner seg. har fokus på innovasjon og nyskapning, og pro- Dette reguleres gjennom en brukeravtale. Ved sjektene som faller innenfor ordningen, produse- flyttinger, endringer og inngrep i kunstverket skal res og organiseres ulikt KOROs øvrige ordninger. bruker kontakte KORO og aktuell kunstner i god Fra høsten 2001 og fram til i dag har URO-ord- tid. KORO har i 2011 satt i gang et stort toårig ningen under KORO hatt en betydelig utvikling. registreringsprosjekt som skal kartlegge tilstan- den på verkene over tid og finne egnede måter å ivareta denne kunsten på. 8 Retningslinjene for tilskuddsordning for offentlige uterom (URO) er et vedlegg til retningslinjene for kunstprosjekt i I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk kommunale og fylkeskommunale bygg (KOM). fram mot 2014 ble det foreslått å vurdere om de 2011–2012 Meld. St. 23 91 Visuell kunst regionale kunstmuseene og Nasjonalmuseet også ger uten betydelig grad av brukermedvirkning og bør trekkes inn i denne forvaltningen. Kunstmu- gjennomfører kunstprosjekter som i hovedsak er seum med konserveringsteknisk kompetanse vil temporære. Alle tre institusjonene er fullprodu- ha gode faglige forutsetninger for å fylle en slik senter og utfører kunstverket uten betydelig pro- rolle. Denne problemstillingen er fortsatt aktuell. duksjonsinnsats fra kunstner. Til sammenligning På regionalt nivå har bl.a. Troms fylkeskommune er kunstnere tilknyttet KORO selv entreprenører inngått et samarbeide med Nordnorsk Kunstmu- og har fullt ansvar for sin produksjon. seum om kunstfaglig oppfølging av fylkeskommu- nens kunstsamling og bl.a. utarbeidet en registre- ringsdatabase over hele fylkeskommunens kunst- 9.3 Departementets vurdering samling og produsert en katalog. Som oppfølging av St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt har Kulturdepartementet i 2011 star- 9.2.5 KORO og offentlig kunst i Europa og tet gjennomføringen av den første systematiske USA evalueringen av knutepunktinstitusjonene. Erfa- KORO har opparbeidet en tydelig posisjon som ringer fra denne type evalueringer danner et vik- faginstitusjon både innenfor og utenfor Norge. I tig kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvik- internasjonal sammenheng representerer KORO ling og er verdifull som grunnlag for evaluering av en særegen organisasjonsmodell for kunst i offent- andre kunstinstitusjoner. Systematisk evaluering lige rom. Sverige er det eneste av de nordiske lan- med noen års mellomrom vil bidra til å styrke dene som har en ordning som nærmer seg den departementets oppfølging av resultatene til insti- norske ved å være landsdekkende, har et større tusjonene, både når det gjelder produksjon og økonomisk volum og ivaretar brukermedvirkning i andre deler av driften. prosjektene. Men prinsippet om 1 pst. avsetning i Departementet finner at det nå er naturlig å statlige bygg i Sverige forsvant på 1990-tallet til for- foreta en evaluering av hele KOROs virksomhet del for en fast bevilgning. Bevilgningen har variert som består i kunstproduksjon, kunstformidling og mellom å stå stille eller være synkende på 2000-tal- kunstforvaltning. Sentralt i KOROs virksomhet er let. KOROs svenske søsterorganisasjon, Statens kunstordningene. Det vil derfor være behov for å Konstråd, går inn med kunstprosjekt i alle statlige se nærmere på disse. nybygg, men vurderer selv hvor store de enkelte bevilgningene til kunst skal være. KORO har i flere år deltatt i erfarings- og infor- Kunstprosjekter i statlige bygg masjonsutveksling på fagområdet i de nordiske Ordningen med kunstprosjekter i statlige bygg fra land. 1998 ble evaluert av departementet i nært samar- KORO har nylig gått sammen med tilsvarende beid med eksterne aktører i 2002. Rapporten ble faginstitusjoner i Mellom-Europa for å utvikle en sendt på bred høring. På bakgrunn av de inn- europeisk ressursgruppe. Gjennomgående for de komne høringsuttalelsene og etter en nærmere europeiske institusjonene er at de er mindre og vurdering i departementet ble det besluttet at ord- gjerne knyttet til en by eller en region. De fær- ningen skulle videreføres, jf. St.prp. nr. 1 (2002– reste er landsdekkende eller har formulerte stat- 2003) for Kultur- og kirkedepartementet. lige mandater. Flere av de europeiske institusjo- Omleggingen av ordningen for kunstprosjek- nene er basert på en prosentavsetning varierende ter i statlige bygg i 1998 førte til en styrket avset- mellom 1–2 pst., ofte med et øvre tak på avsetnin- ning til kunst i de statlige bygg ordningen omfat- gen. Avsetningen er deretter normalt ikke knyttet ter, men på grunn av privatisering av statlig virk- til bygget, men brukes etter kunstfaglig skjønn til somhet har en rekke institusjoner9 falt ut av ord- produksjon av varierende former for offentlige ningen. Mens enkelte av de fristilte statlige virk- kunstprosjekter. Kunstprosjektene besluttes nor- somhetene har satset på kunst i offentlige rom, er malt i kunstfaglige fora. det pr. i dag ikke utarbeidet en samlet oversikt Av andre institusjoner internasjonalt som over hvilke ordninger eller regelsett de fristilte KORO har kontakt med, nevnes ArtAngel i Eng- statsforetakene følger mht. kunst i offentlige land, Public Art Fund og Creative Time i New bygg. Som ledd i evalueringen ser departementet York. Mens ArtAngels prosjekter i prinsippet behovet for en gjennomgang av deres kunstpro- utplasseres over hele England, er de amerikanske knyttet til sin by. Alle tre er i hovedsak finansiert 9 Som for eksempel sykehusene, Posten, NRK, Telenor, NSB av private midler, tar sine kunstfaglige beslutnin- og Entra m.fl. 92 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst duksjon, både for å sikre en oversikt over kunst- råde, er Norsk Form og Kunst i offentlige rom produksjon i byggene til statseide institusjoner, (KORO). men også for å belyse hvilken praksis for kunst i offentlig rom som føres av aktører utenfor KOROs virksomhet m.m. Inkludering og deltaking I veilederen Estetikk i statlige bygg og anlegg fra KOROs kunstprosjekter befinner seg i offentlige 1996 ble det også foreslått å vurdere kunst knyttet rom der folk ferdes. Ifølge Meld. St. 10 (2011– til samferdselsanlegg. I forbindelse med mel- 2012) Kultur, inkludering og deltaking er KOROs dingsarbeidet har departementet bl.a. mottatt inn- ordninger et eksempel på hvordan statlige midler spill fra Hordaland fylkeskommune om å vurdere er med på å stimulere til utstrakt bruk av uterom en utvidelse av kongelig resolusjon av 1997 til og offentlige rom i kunstformidlingen. Regjerin- også å omfatte tiltak innenfor energi- og samferd- gen framhever slik KOROs tilskuddsordninger selssektoren, som for eksempel krafttraseer, vei-, som viktige for å øke medvirkning og tilgang til bro- og skinneanlegg. Dette vil på en helt ny måte visuell kunst. kunne medvirke til å bringe kunsten ut til det Departementet ser derfor svært positivt på offentlige rom og i landskap, og legge til rette for KOROs satsing på digitaliseringsprosjektet. Digi- at en større del av befolkningen får tilgang til talisering av KOROs kunstprosjekter vil bidra kunst. Prosjektet Nasjonale Turistveger under ytterligere til at KOROs virksomhet gjøres tilgjen- Samferdselsdepartementet har lykkes med å gelig for enda flere med interesse for kunst i gjøre kunst tilgjengelig i det offentlige rom over offentlige rom. hele landet. Prosjektet er slik sett unikt i interna- sjonal sammenheng. Departementet mener det bør vurderes å bygge videre på de erfaringene Kompetanseheving som dette prosjektet fører med seg. Da det alle- Virksomhet rundt kunst i offentlige rom er til rede finnes enkelte andre statlige aktører på feltet, enhver tid avhengig av en underskog av kunstkon- ser departementet også behov for å få en kartleg- sulenter som er i stand til å håndtere komplekse ging av kunst i samferdselsanlegg. Bl.a. er Statens oppgaver i utøvelse av konsulentvirksomheten, vegvesen og Jernbaneverket under Samferdsels- både det kunstfaglige feltet og de mer spesielle departementet i gang med å utvikle egne arkitek- utfordringene, jf. byggeprosjektenes kompleksi- turplaner i tråd med regjeringens plandokument tet. Våren 2009 introduserte KORO en ny ordning arkitektur.nå. for rekruttering og oppnevning av kunstkonsulen- ter. Bakgrunnen for dette var et stadig økende krav til kunstfaglig kompetanse og prosjektle- Tilskuddsordning for kunstprosjekter i kommunale og delse, samt ønsket om åpne og etterprøvbare pro- fylkeskommunale bygg (KOM) inklusive sedyrer ved oppnevning av kunstkonsulenter. tilskuddsordning for offentlige uterom (URO) Konsulentregisteret omfatter pr. i dag i overkant Departementet merker seg at flere aktører på fel- av 300 kunstkonsulenter som på faglig grunnlag tet tar til orde for å vurdere alternativ bruk og ny er prekvalifisert gjennom KORO. utforming av våre offentlige rom. Riksantikvaren Utfordringen ligger i stadig oppfølging og fag- og Statens vegvesen foreslår10 en nasjonal dugnad lig utvikling av både kunstkonsulenter og rådgi- i forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014 for å vere for at oppgavene til enhver tid skal mestres sette gater og plasser i våre byer i stand til å fylle på profesjonelt vis. I dag tilbyr KORO kunstkonsu- rollen som helt sentrale arenaer for utvikling av lentene kurs. I tillegg tilbyr Kunsthøgskolen i Ber- det norske samfunn og demokrati. gen et kurs som omhandler kunst i offentlige rom. Mål om en styrket byutvikling over hele Norge Trondheim kommune, som er den kommunen er vesentlig i regjeringens plandokument, arkitek- som i dag har den best utbygde kommunale tur.nå. Departementet mener at flere sentrale kunstordningen, vurderer å igangsette et pilotpro- aktører i feltet bør komme sammen og se på sjekt i samarbeid med NTNU med tilbud om muligheter for samarbeid om planer for byutvik- undervisning i konsulentens spesialiserte arbeids- ling, hvordan offentlige rom skal utformes og til felt. Departementet er informert om at Kunsthøg- hvilket bruk. Sentrale aktører for et slikt samar- skolen i Oslo planlegger å etablere en mastergrad beid innenfor Kulturdepartementets ansvarsom- i kunst i offentlige rom, hvor KORO er tiltenkt en rolle. Som statens fagorgan for kunst i offentlige 10 Aftenposten, 11.01.2012 rom er KORO ansvarlig for å sikre den videre 2011–2012 Meld. St. 23 93 Visuell kunst kompetansen i, forståelsen for, og utviklingen av Trondheim S og Stavanger S. Kulturbyrået feltet. Ingen andre etater eller institusjoner i Meséns virksomhet er inspirert av KOROs virk- Norge besitter en slik kompleks kompetanse om somhet, men Meséns virksomhet gjelder bare kunstneriske prosesser, prosjektledelse og kunn- temporære kunstprosjekter. skap om prosjektenes tekniske, økonomiske og juridiske sider. Det er viktig å legge til rette for god og effektiv overføring av denne kompetansen 9.4.1 Kunst i offentlige rom i kommunene til nye kunstprosjekter. Departementet ser Mange kommuner og fylkeskommuner har ord- KOROs behov for kontorer med visningsmulighe- ninger for kunst i offentlige rom med fast, pro- ter på gateplan. Dette er nødvendig for å synlig- sentbasert del av byggeprosjektene til kunst. Pro- gjøre virksomheten og for å bedre formidlingen til sentandelen av byggesummen ligger på mellom publikum, kunstkonsulenter, kunstnere m.fl. 1/2 og 2 pst. Enkelte kommuner og fylkeskommuner satser spesielt på kunst i offentlige rom: Trondheim 9.4 Kunst i offentlige rom – andre kommunes ordning for kunst i offentlige rom står aktører i en særstilling med sin andel på 1,25 pst. av Trondheim kommunes totale investeringsbudsjett Ansvaret for gjennomføring av kunst i statlige rom og har i løpet av de ti siste årene bygd opp en av ligger først og fremst hos KORO. Men i tillegg fin- Norges største samlinger av samtidskunst i det nes det en rekke andre statlige aktører på dette offentlige rom. Drammen kommune gjør en sær- feltet. Bl.a. har Forsvarsbyggs Nasjonale Fest- lig innsats for kunst i uterom og byutvikling. Oslo ningsverk i den senere tid fått nye kunstarenaer. kommune er i ferd med å endre sitt regelverk i 14 festninger samarbeider om å utvikle festnin- tråd med Trondheimsmodellen. gene til sentrale kunstformidlingsarenaer. Fest- Det er prosjekter i gang over hele landet, sær- ningene i Halden og Oscarsborg har fått scener lig i forbindelse ved utvikling av skolebygg. En del for opera, og Akershus festning er scene for kon- fylkeskommuner bygger større videregående sko- serter. Bergenhus brukes både under Festspil- ler med sammenslåing av en rekke mindre. lene og har fått en av landets mest attraktive uten- Kunstavsetningen i disse prosjektene kan ligge på dørsscener for pop og rock på Koengen. Profesjo- mellom 2 og 6 mill. kroner. Nordland fylkeskom- nelle kuratorer har i perioden 2009–2011 utviklet mune skiller seg ut når det gjelder satsing på visuelle kunstprosjekter til sju av festningene som kunst i det offentlige rom, bl.a. gjennom Skulptur- del av prosjektet «Lyd- og lyskunst på festnin- landskap Nordland og Kunstneriske forstyrrelser. gene» finansiert av Sparebankstiftelsen DnBNor. I tillegg til disse er det er rekke større og mindre kulturarrangementer på festningene.11 9.4.2 Visuell kunst i kirker Endringer i eier- og finansieringsstrukturer i Kunsthistorien forteller om et nært forhold mel- statlige virksomheter har bl.a. medført at en lom kirken og kunsten. Gjennom århundrer og rekke tidligere statlige virksomheter har falt uten- over hele Europa har kirken vært blant kunstens for KOROs kunstordning. Dette gjelder bl.a. syke- fremste oppdragsgivere. Slik har det også vært i husene, posten, NRK, Telenor, NSB og Entra. Norge. Dette gjelder ikke minst på den visuelle Flere av disse har likevel gjennomført store kunst- kunstens område. Det er derfor nærliggende å prosjekter og brukt en noe annen modell en hevde at norske kirkebygg samlet sett utgjør lan- KOROs. Bl.a. har Telenor en kunstsamling som dets største kunstgalleri. består av mer enn 700 verk, og det ble gjennom- Med et tidsspenn på nærmere tusen år finner ført store kunstprosjekter i forbindelse med vi her vegg- og takmalerier, utskjæringer, skulptu- utbyggingen av Akershus universitetssykehus og rer, tekstiler og glassmalerier, som i tillegg til det St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trond- budskapet de er ment å skulle formidle, gir en heim. Andre eksempler er Rom for kunst, en del levende innføring i kunstens plass i det norske av NSB-systemet, som har i oppdrag å aktivisere samfunn gjennom tidene. Kirkebyggene, med sitt og utvikle eiendommer i Rom Eiendom med interiør, finnes i ethvert lokalsamfunn. Kirken kunstprosjekter. Kulturbyrået Mesén er siden representerer derfor et stort potensial for formid- 2001 hyret inn som kurator for programmering og ling av visuell kunst både ved alt det som allerede gjennomføring av kunstprosjekter på Oslo S, er der, og gjennom nybygg, renovering, ny kunst- nerisk utsmykking og bruk av kirkerommet som 11 www.forsvarsbygg.no/festningene/Festningskunst/ utstillingsarena. Dette er uførlig omtalt i kirkens 94 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst egen kulturmelding fra 2005, Kunsten å være Nye kirkebygg er eksempler på hvordan arki- kirke,12 utarbeidet av Norske kirkeakademier på tektur, design og moderne bygningsteknikk lar oppdrag fra Kirkerådet. Kulturdepartementet seg forene i et nyskapende hele. I dette ligger det viser til denne og vil i sitt arbeid med å gjøre visu- også et stort potensial for oppdrag til dagens ell kunst tilgjengelig for et bredest mulig lag av kunstnere. befolkningen ha denne meldingen som en viktig Flere av samtidskunstens uttrykksformer er til referanse. dels av svært kort varighet. Selv om kirkekunst Kirkebyggene er i første rekke til for å imøte- tradisjonelt har et langt tidsperspektiv, skulle like- komme den enkelte menighets behov for kirkelig vel ikke dette være til hinder for at dagens virksomhet. At bygningene i dag i større grad enn uttrykksformer blir brukt også i kirkelig sammen- tidligere, er ønsket som arenaer for kulturelle heng. Kunst som endres med kirkeåret har lange aktiviteter, utgjør derfor en utfordring som krever tradisjoner i kirken, for eksempel alterskap som en varsom balansegang. Dette betyr bl.a. spesielle kan lukkes og åpnes, varierende tekstiler og tep- utfordringer for kunstnerne når det gjelder per som skiftes. Det skulle derfor være mulig utsmykking av kirkerommet. Utfordringen har også å tenke seg bruk av kunst som vises i kirke- også en arkitektonisk side ved at ønsket om å rommet for en begrenset periode. Med vilje til å bygge nye kirker som kulturkirker og flerbruks- se ut over opptrukne sektorgrenser vil det være bygg, må veies mot behovet for en funksjonell mulig å inkorporere samtidskunstens uttrykksfor- menighetskirke. mer i den helheten som utgjør et kirkebygg. Av våre vel 1 600 kirker er ca. 60 pst. regnet som så kulturhistorisk verdifulle at de enten er fredet eller underlagt kulturminnevern. Virknin- Departementets vurdering gen av dette er at kirkene er pålagt særlige Kirkerommet og kirkekunsten representerer en restriksjoner ved bygningsmessige eller interiør- nasjonal ressurs som formidler vår kultur og våre messige forandringer. Dette kan by på utfordrin- tradisjoner på en måte som bør bli befolkningen til ger for den kunstneriske friheten ved nye kultu- del i langt større grad enn tilfellet er i dag. Dette ruttrykk, men også åpne for økt bevissthet om kan bl.a. bety mer bruk av kirkerommet til omvis- bevaring av kirkenes gamle kunst- og kulturskat- ninger, foredrag, konserter m.m. ter. En må også veie vernehensyn mot behovet for Kirken er allerede tungt inne når det gjelder universell utforming og bruk av kirkene, både Den kulturelle skolesekken, selv om dette ikke er bruk som menighetskirker og som arenaer for tilfelle i samme grad over hele landet. Utfordrin- visuell kunst og arkitektonisk nyskapning. Dette gen ligger i å la de stedene der samarbeidet er en krever god dialog med Riksantikvaren om balan- suksess, bli foregangsområder for andre lokal- sepunktet mellom bevaring og bruk av kirkene i samfunn. disse sakene. Departementet vil i sitt arbeid med å åpne det Med de endrede strukturer som vi finner i visuelle kunstfeltet for en så stor del av befolknin- samfunnet i dag, er forutsetningene til stede for et gen som mulig, også se på de vurderinger og for- bredt samspill mellom kirken på den ene siden og slag som inngår i kirkens egen kulturmelding fra det utøvende kulturlivet på den andre siden. Her 2005, Kunsten å være kirke, med sikte på større er det mange berøringspunkter og mye som tilsier bruk av kirkerommet som kunstarena. Det vil bli at utbyttet vil være gjensidig. lagt vekt på et kunstspekter som spenner over Etter en periode da det syntes å være mindre hele feltet fra arkitektur, tradisjonell billedkunst interesse for å opprettholde samarbeidet mellom og nye visuelle uttrykksformer. kunstens verdslige arena og kirkens religiøse, har Blant hensyn som må tas i denne sammen- det de siste tiårene på nytt oppstått forbindelser heng, er å balansere ønsket om i større grad å som har gitt positive impulser til begge parter. bruke kirkene som kulturhus og -arena, med det Kristen tematikk blir videreført og fornyet i et at kirkene først og fremst er menighetskirker i samfunn som krever et nytt og moderne form- daglig bruk. Dette gir bl.a. spesielle utfordringer språk. Dette har gitt en dimensjon til kunsten som til kunstnere i forbindelse med utsmykning av kir- tidligere ikke var til stede i samme grad, samtidig kerommet. som det bidrar til å aktualisere sentrale deler av Ønsket om nye kulturuttrykk må også ses i lys vår kulturarv. av at flere kirker er fredede eller verneverdige. Kulturdepartementet mener at det bør legges til rette for et tettere samarbeid mellom relevante 12 www.kirken.no/kulturmelding/ aktører innenfor kunstområdet og kirken. Depar- 2011–2012 Meld. St. 23 95 Visuell kunst tementet vil derfor ta initiativ overfor Kunst i 9.5 Departementets vurdering og offentlige rom – KORO og Kirkerådet, med opp- tiltak fordring om et slikt samarbeid. Tiltak 9.4.3 Visuell kunst i livssynsnøytrale – Departementet vil foreta en evaluering av hele seremonirom KOROs virksomhet. I St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske Som ledd i evalueringen foretas: kirke ble det varslet at det skulle igangsettes en – en kartlegging av kunstproduksjonen i byg- utredning med sikte på lovfesting av et kommu- gene til statseide institusjoner (omfang og nalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom praksis) blir tilgjengelige for gravferd og ved ekteskapsinn- – en kartlegging av kunst i samferdsels- gåelse. Videre het det at departementet ville anlegg komme tilbake til de budsjettmessige konsekven- – Departementet vil vurdere kontorer med vis- sene i budsjettsammenheng. I henhold til stat– ningsrom for KORO på gateplan i budsjettsam- kirke forliket fra 2008 (jf. Innst. S. nr. 287 (2007– menheng. 2008)) skal det legges til rette for livssynsnøytrale – Departementet vil i budsjettsammenheng søke seremonirom til bruk ved gravferd og ekteskaps- å styrke ordningene KOM og URO, som inngåelse. I Prop. 1 S (2011–2012) for Kulturde- KORO-forvalter. partementet, kap. 314 Kultur og samfunn, post 79 – Departementet vil ta initiativ overfor KORO og Ymse kultur og samfunnsformål er det foreslått Kirkerådet om økt bruk av visuell kunst i kirke- reservert midler til dette. Departementet vil i den rommet og i kirkelig virksomhet for øvrig. forbindelse vurdere hvordan tilskudd til kunst i – Departementet vil vurdere hvordan tilskudd til livssynsnøytrale seremonirom kan organiseres. kunst i livvsynsnøytrale seremionirom kan organiseres. 96 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

KURT JOHANNESSEN Lumen 2, 2007 Performance, tid: 25 minutter Foto: Torill Nøst

Figur 10.1 2011–2012 Meld. St. 23 97 Visuell kunst

10 Kunnskap, kritikk og forskning

3 10.1 Visuell kunst og kritikk ring av Sigrid Røyseng fra 2008 har redaksjonen lykkes i å få fram nye og flere stemmer, og nettste- Kunstkritikken spiller en viktig rolle for den visu- det har bidratt til et økt mangfold av kunstkritiske elle kunstens synlighet i en allmenn offentlighet tekster. Kunstkritikk.no publiserer kritikker, kom- og er et viktig bindeledd mellom kunsten og publi- mentarer og nyheter hovedsakelig fra billedkunst- kum. Tradisjonelt har det visuelle kunstfeltet på feltet og har opparbeidet seg en posisjon som Nor- linje med bl.a. dansefeltet stått i skyggen av andre ges ledende nettsted for samtidskunst. Fra 2009 kunstområder når det gjelder dekning i media. har Kunstkritikk.no mottatt fast tilskudd over Med økende aktivitet på kunstfeltet, flere kunst- statsbudsjettet kap. 320 post 74. nere og visningssteder og en stadig større og mer Etter at det nordiske tidsskriftet NU: la ned sin velutdannet publikumsgruppe, har det forplantet redaksjon på begynnelsen av 2000-tallet, har det seg et voksende misforhold mellom aktiviteten på ikke vært noen felles nordisk plattform for kunst- kunstscenen og kunstkritikkens omfang og kunst- kritikken. Fra 2005 og fram til i dag har Kunstkri- omtaler i media. At aktivitetsmengden ikke gjen- tikk.no samarbeidet med sine tilsvarende speiles i media, understrekes også i Norsk kultur- Kunsten.nu i Danmark og Konsten.net i Sverige. råds rapport «Selviakttakelse – en tendens i kunst Kunstkritikk.no arbeider nå i et nordisk treårig og litteratur» av Eivind Røssaak fra 2005. Her samarbeidsprosjekt som skal dekke den nordiske pekes det på det paradoksale at en kultur som så kunstscenen. Siktemålet er å sette norsk kritikk radikalt og grunnleggende er gjennomstyret av og samtidskunst inn i en internasjonal ramme og bilder, ikke vier kunstkritikken større oppmerk- reetablere en nordisk/internasjonal dialog og somhet.1 debatt på samtidskunstfeltet. Parallelt med utvik- Opprettelsen av nettstedet Kunstkritikk.no og lingsprosjektet skal Kunstkritikk.no opprettholde kunstmagasinet Kunstforum har bl.a. bidratt til å et hovedfokus på det norske kunstlivet. gjøre visuell kunst mer synlig i media gjennom Ved siden av Kunstkritikk.no har blant annet faglig omtale og kritikk. I tillegg eksisterer studiet kunstmagasinet Kunstforum4 fått en viktig plass Skapende kuratorpraksis på Kunst- og designhøg- innenfor billedkunstfeltet med kritikker, reporta- skolen i Bergen og studiet Kunstkritikk og kultur- sjer, kommentarer og intervjuer. Den årlige formidling ved NTNU i Trondheim.2 Utdanningen Kunstårboken (utgitt av tidligere KIK – Kunstner- ved NTNU har en tverrestetisk orientering der nes Informasjonskontor, som la ned driften i 2011 begrepet «kunstkritikk» er en samlebetegnelse og ble videreført med støtte fra Norsk kulturråd i for kritikk innenfor kulturelle sjangre som littera- 2011) har også vært et viktig innslag for å få over- tur, film, teater, musikk og billedkunst. sikt over utstillinger og tendenser innenfor kunst- Kunstkritikk.no som i dag har etablert seg feltet. Årboken inneholder blant annet intervjuer, som en dynamisk og faglig offentlig kunstplatt- artikler og anmeldelser. form for kritikker og diskusjoner, ble opprettet Kunstkritikk.no hadde i løpet av 2010 ca. høsten 2003 etter initiativ fra Norsk kritikerlag og 261 000 besøk, en økning på ca. 23 pst. sammen- med treårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd. lignet med 2009. I løpet av 2010 ble det publisert Intensjonen var blant annet å stimulere og utvikle 404 artikler, en økning på nesten 50 pst. fra året norsk kunstkritikk og kritisk refleksjon i norsk før. Noe av årsaken til dette er overgangen til dag- kunstliv ved blant annet å rekruttere nye skriben- lig publisering. Til tross for at nettstedet har økt ter. Ifølge rapporten Kunstkritikk.no – en evalue- sin leserskare, er det fremdeles et stort misfor-

1 Eivind Røssaak, Selviakttakelse – en tendens i kunst og litte- ratur, Norsk kulturråd, 2005, s. 59. 3 Sigrid Røyseng, Kunstkritikk.no – en evaluering, Norsk kul- 2 Dette programmet er lagt på is inntil videre fra høsten turråd, 2008. 2012. 4 www.kunstforum.as 98 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst hold mellom mengden pressedekning i forhold til arbeider direkte med utstillingsvirksomhet), dvs. aktivitetsnivået på den norske kunstscenen. at aktørene som skal si og mene noe om kunstfel- I Røysengs evalueringsrapport «Kunstkri- tet, innehar en dobbel posisjon. På den annen side tikk.no – en evaluering» refereres det til Cecilie er det generelt lite kunnskap om visuell kunst i W. Lunds gjennomgang av kulturstoffet i dags- avisredaksjonene. Kunstfeltet erfarer også at til- pressen fra 2000.5 I denne rapporten kommer det gjengelig forhåndsomtale av utstillinger blir kuttet fram at billedkunst har 8 pst. av artiklene. Til sam- ned til fordel for andre kulturelle tilbud. menligning har musikk 34 pst. og film 18 pst. Rap- En bredere formidling og kunnskap om det porten karakteriserer det som symptomatisk at visuelle kunstfeltet vil bidra til en større forståelse pressen gir mer spalteplass til «sensasjonelle» og balanse mellom de ulike kultursjangrene. oppslag omkring personer enn det kunstneriske Dette vil også bevisstgjøre et bredere publikum uttrykket. Utfordringen er derfor å få pressen til å for det billedlige uttrykkets relevans i et samfunn finne vinklinger som går inn i tematiske problem- der de visuelle effektene finnes overalt. stillinger eller kunstneriske prosesser innenfor Departementet mener at det er behov for å sti- det visuelle kunstfeltet. I samme rapport vises det mulere til kunstdebatt i offentligheten gjennom til at av rene anmeldelser har musikk 38 pst., litte- bevilgninger til opprettelse og videreutvikling av ratur og film 23 pst. hver og scenekunst 7 pst., uavhengige magasiner. Større bevissthet og mens billedkunst har 3 pst. Av rapporten kommer spredning av stoff om visuell kunst kan igjen sti- det fram at årsaken til det lave antallet anmeldel- mulere til mer redaksjonell oppmerksomhet om ser av visuell kunst i pressen kan være at mye av visuell kunst i dagspressen og på nettet. kunstkritikken som produseres, forholder seg til et selvreferende eller «lukket» miljø og bruker en terminologi som skyver folk fra seg. Samtidig Tiltak kommer det fram i rapporten at kunstfeltet relativt – Departementet vil opprette flere stipend til kri- sett har den største andelen nyanserte og analy- tikere, eventuelt øremerket det visuelle kunst- tiske anmeldelser. feltet. Den enorme kunstproduksjonen gjenspeiles – Departementet vil i samarbeid med Norsk kul- relativt lite på den offentlige scenen gjennom turråd vurdere å opprette en egen støtteord- mediene. I tillegg formidler riksavisene lite om ning for uavhengige kunstmagasiner underlagt den mangfoldige og positive utviklingen i kunst- Kulturrådets forvaltning. verdenen utenfor Oslo og Bergen, noe som hem- mer vekst og dynamikk i feltet på landsbasis. Den manglende synligheten forsterker maktsentrene i 10.2 Visuell kunst og forskning storbyene. Så lenge media kun synliggjør det som skjer der, dras kunstnerne fortsatt til de største 10.2.1 Kunnskapsproduksjon på det visuelle byene – selv om vi nå har fått mer tydelige kunst- kunstfeltet institusjoner rundt om i landet. Kunsthistorie som akademisk disiplin har over tid vært den mest sentrale leverandøren av forsk- ningsbasert kunnskap om visuell kunst. Norsk Departementets vurdering og tiltak kunstvitenskapelig forskning spenner i dag over Det bør være en prioritert oppgave å legge til rette et bredt spekter av historiske perioder og temaer, for diskusjon og kunnskapsproduksjon i og om fra den greske og romerske antikken til den inter- det visuelle kunstfeltet i form av seminarer, konfe- nasjonale samtidskunsten. De tyngste nedslagsfel- ranser, tidsskrifter og publikasjoner. Kunstkritik- tene i den norske forskningen, både når det gjel- ken spiller en viktig rolle for den visuelle kunstens der antall aktive forskere og publikasjoner, er mid- synlighet og plass i den offentlige samtalen. delalderstudier, arkitektur- og designstudier og Departementet ser at det er viktig å styrke vilkå- den moderne kunsten fra 1800-tallet og fram til rene for denne. Det har for 2012 blitt opprettet et vår tid. Det leveres også solide bidrag innenfor ekstra stipend til kritikere. Karakteristiske trekk antikkforskningen og forskning på renessansens ved kunstkritikken i dag er at en stor del av kriti- og barokkens kunst. kerne fungerer som frilansaktører på kunstsce- I løpet av de siste årene har den norske kunst- nen (kunstnere, kuratorer og andre fagfolk som vitenskapen i relativt stor grad beveget seg bort fra de mer tradisjonelle biografiske, ikonografiske 5 Cecilie W. Lunds forskningsrapport Kritikkens rom — rom og stilhistoriske metodene som dominerte faget i for kritikk? Kulturstoffets rolle i dagspressen fra 2000. mange år, selv om oppdaterte varianter av ikono- 2011–2012 Meld. St. 23 99 Visuell kunst grafiske problemstillinger fremdeles er sentrale i for eksempel middelalderforskningen. Forskning ved universitetene Nyere innfallsvinkler i den norske forskningen Ved Universitetet i Bergen er en rekke forskere inkluderer fokus på visuell kultur hvor kunstverk organisert i et tverrfaglig nettverk for studier av sees i sammenheng med bl.a. hele spekteret av visuell kultur, der medievitere og kunsthistorikere visuelle uttrykk i en gitt historisk eller sosial kon- bl.a. har arbeidet med fotografiets teori og histo- tekst, kunst og kjønn, forholdet mellom kunst, rie. Universitetet i Oslo har hatt (og har) flere teknologi og medier, postkoloniale problemstillin- store prosjekter i samarbeid med Norges Fors- ger (kunstproduksjonen utenfor den klassiske kningsråd, der medievitere og kunsthistorikere vestlige tradisjonen) samt estetisk-kritiske inn- samarbeider om medieestetiske og medieteknolo- fallsvinkler til spørsmålet om kunstverkets status giske problemstillinger. Universitetet i Tromsø og rolle. konsentrerer seg om studier av samisk kunst, Det visuelle kunstfeltet har de siste tiårene mens både Trondheim og Oslo har spesialsatsnin- også vært gjenstand for samfunnsvitenskapelige ger innenfor det 19. og 20. århundres arkitektur, analyser med relevans for politikkutvikling. Blant design og kunst. Innenfor dette feltet er det verdt annet har Norsk kulturråd initiert flere forsk- å nevne et nyetablert nettverk for forskning på ningsprosjekter som belyser vesentlige problem- Edvard Munch og det moderne – et samarbeid stillinger i tilknytning til det visuelle kunstfeltet.6 mellom Universitetet i Oslo og Munch-museet Disse samfunnsvitenskapelige bidragene gir stort som også inkluderer internasjonale forskere på sett kunnskap om prosesser og mekanismer i det feltet. Kuratorer ved Nasjonalmuseet vil sannsyn- norske billedkunstfeltet. Den samfunnsvitenskap- ligvis også inngå i dette nettverket. lige forskningen har blant annet lagt vekt på de Forskningen på antikken, renessansen og strukturelle rammebetingelsene kunstnerne vir- barokkens kunst er i særlig grad knyttet til Det ker innenfor, og kunstideologiske tendenser.7 Norske Institutt i Roma. Norske kunsthistorikere I tilknytning til Kulturrådets evalueringsprak- publiserer fremdeles hovedsakelig på norsk, men sis har det framkommet ny kunnskap av relevans det er også klare tendenser til internasjonalisering for feltet som diskuterer endrede produksjonsvil- og økende grad av bidrag til internasjonale viten- kår og visningsmuligheter for den visuelle skapelige tidsskrifter og forlag. Museenes utstil- kunsten. Analyser av utfordringer og problemstil- lingskataloger (nasjonalt og internasjonalt) er en linger innenfor mer spesifikke deler av det visu- viktig publikasjonsarena for norske kunsthistori- elle feltet er også gjennomført.8 kere og et typisk utgangspunkt for samarbeid mel- lom universitetene og museene.

Kunstmuseene som forskningsressurs Forskning er blant museenes kjerneoppgaver. Den skal generere ny kunnskap om og bidra til 6 Eksempler er Per Mangset, Kunstnerne i sentrum – Om nye perspektiver på samlingene, på nye ervervel- sentraliseringsprosesser og desentraliseringspolitikk innen ser og på utøverne innenfor hele det visuelle kunstfeltet, rapport nr. 11, Norsk kulturråd, 1998. Ellen Aslaksen, Ung og lovende, 90-tallets unge kunstner - erfarin- kunstfeltet. Forskningen ved kunstmuseene for- ger og arbeidsvilkår, rapport nr. 8, Norsk kulturråd, 1997. midles hovedsakelig gjennom utstillinger, utstil- Sigrid Røyseng, Kunstneren i kulturnæringenes tidsalder, lingskataloger, ulike samlingskataloger, bøker og En kunnskapsgjennomgang, Norsk kulturråd, 2011. 7 artikler i tidsskrifter som Kunst og Kultur, antolo- Dag Sveen, Om kunstinstitusjonen, kunstformidling og 9 kunstforståelse, Pax, 1995. Dag Solhjell Kunst-Norge: En gier og årbøker. sosiologisk studie av den norske kunstinstitusjonen. Universi- De nye konsoliderte museene har skapt rela- tetsforlaget, 1995. Dag Solhjell, Formidler og formidlet. En tivt store kunst- og kulturfaglige miljøer, sett i for- teori om kunstformidlingens praksis, Universitetsforlaget, 2001. Dag Solhjell Norsk kulturpolitikk 1814–2014 (bind 1 – hold til det kunsthistoriske fagmiljøet som helhet. 4),bind 4: Kuratorene kommer, 2006. Dag Solhjell og Jon Som kunnskapsinstitusjoner har kunstmuseene Øien, Det norske kunstfeltet. Universitetsforlaget, 2012. behov for at eksisterende fagfelt vedlikeholdes og 8 Knut Ove Arntzen, Rom for en situasjonistisk kunst, rapport nr. 32, Norsk kulturråd, 2004. Simonsen, Paasche og Kro- kann Berg, Å bevare det flyktige. En utredning om nasjonalt 9 Sidsel Helliesen, og Bodil Sørensen, Rolf Nesch. The Com- arkiv for videokunst, Norsk kulturråd, 2007. Mariann plete Graphic Works, Skira Milano / Nasjonalmuseet,Oslo Komissar, Forstyrrelser i nord - en evaluering av Nordland 2009. Ingebjørg Ydstie, og Mai Britt Guleng, (red.) Munch fylkeskommunes prosjekt Kunstneriske forstyrrelser, Norsk blir «Munch» – Kunstneriske strategier 1880–1892, Munch- kulturråd, 2007 og Sigrid Røyseng, Kunstkritikk.no. En eva- museet, Oslo, 2008. Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst etter luering, Norsk kulturråd, 2008. 1990, Fagbokforlaget, 2011. 100 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Boks 10.1 Aktuelle forskningsprosjekter og -program Forskningsprosjektet Museum, arkiv og forsk- beid med Universitetet i Bergen og Høgskolen i ning har ambisjon om blant annet å styrke forsk- Bergen et treårig forskningsoppdrag knyttet til ningskompetansen og virksomheten ved muse- Den kulturelle skolesekken. Prosjektet temati- ene. Det er tre prosjekter innenfor denne ram- serer bl.a. møtet mellom kunsten, elevene, lære- men som retter særskilt oppmerksomhet mot ren og skolen, og vil kunne bidra til innsikt om kunstfaglige problemstillinger og museale prak- Den kulturelle skolesekkens funksjon og betyd- siser. Det ene drøfter museale utfordringer i til- ning for aktører innenfor det visuelle kunstfeltet. knytning til Kinasamlingen ved Bergen Kunst- En styrket forskningsinnsats på arkitektur- museum (Jorunn Haakestad – under publise- feltet er sentral i regjeringens arkitekturpolitikk ring). Det andre er en analyse av innkjøpssitua- jf. kap. 17 Arkitektur, design og offentlig rom. sjonen da Museet for samtidskunst ervervet sitt Departementet arbeider nå for at tiltak for å første videoverk (Eva Klerck Gange - under styrke forskningen følges opp, og da i samarbeid publisering). Det siste prosjektet, som gjennom- med involverte departementer. Videre er depar- føres av Caroline Ugelstad ved Henie Onstad tementet i dialog med bl.a. Norges forsknings- Kunstsenter, er helt i oppstartsfasen og har råd om det videre arbeidet. fokus på Fluxus-samlingen ved Henie Onstad Det treårige forskningsprosjektet Kunstne- Kunstsenter. Prosjektene er eksempler på hvor- risk verdiskaping. Et prosjekt om søppel og ready- dan museene også kan representere en aktuell made kunst og keramikk (2008–2011) er et sam- kunnskapsposisjon innenfor samtidens visuelle arbeid mellom Kunsthøgskolen i Bergen og kunstfelt. Vestlandske Kunstindustrimuseum under Nor- Forskningsprosjektet Kunst! Makt! Selek- ges forskningsråds KULVER-program. KULVER sjon og forhandlinger i norsk kunstliv er finansi- mottok midler under Kulturdepartementets kap. ert gjennom et samarbeid mellom Norsk kultur- 320 Allmenne kulturformål, post 52 Norges For- råd, Norges forskningsråd og Fritt Ord. Målet kningsråd. Programmet er nå avsluttet. med prosjektet er å framskaffe ny kunnskap om Norges forskningsråd har igangsatt et nytt hvordan makt i kunstfeltet oppstår og hvilke forskningsprogram SAMKUL (2011–2020). Pro- prosesser som gjør at makten styrkes og svek- grammet vil ha som mål å bidra til ny kunnskap kes. Forskerne skal dessuten belyse hvordan om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle sosiale, politiske, økonomiske og kunstneriske samfunnsutfordringer. Dette vil bli gjort ved å prosesser virker i samspill med hverandre. Pro- koordinere humanistisk og samfunnsvitenskap- sjektet er en treårig satsning og ledes av Tore lig innsats rettet mot samfunnsutviklingens kul- Slaatta ved Universitet i Oslo / Kulturforskning i turelle forutsetninger. Kulturdepartementet Bø. bidrar ikke med midler til SAMKUL-program- Uni Rokkansenteret i Bergen gjennomfører met i 2012. Det skal vurderes om midler skal gis på oppdrag fra Kulturdepartementet og i samar- for 2013.

utvikles, samt at kompetanse etableres på rele- kunne bli en fruktbar arena for en tverrvitenska- vante fagfelt. Kunstmuseenes vitenskapelig pelig forskningsdialog med utgangspunkt i muse- ansatte er i hovedsak kunsthistorikere, men også enes samlinger og aktiviteter. andre fag innenfor humaniora er representert. Andelen førstestillinger med kompetanse på dok- torgradsnivå har de senere år vært relativt stor, Kunnskapsproduksjon innenfor kunstfeltet men generasjonsskiftet som en del kunstmuseer Kunstnere og andre aktører med forankring i står foran, vil kunne endre dette forholdet. kunstnerisk arbeid og feltet selv, bidrar i økende Kunstmuseene har alltid og på ulike måter til- grad til kunnskapsproduksjon innenfor samtids- ført viktige perspektiver på og innsikter i forsknin- kunstfeltet. I denne meldingens kap. 7.2.8 om gen om visuell kunst. I den nåværende situasjo- kunstinstitusjonene og den internasjonale nen med blant annet større oppmerksomhet rettet kunstscenen, refereres det bl.a. til den internasjo- mot materialitet og gjenstander, vil museene nale forskningsbaserte konferansen «The Bergen 2011–2012 Meld. St. 23 101 Visuell kunst

Biennial Conference» (BBC). Biennalen ble gjen- Det er interessante paralleller mellom trekk nomført i 2009 med kunstbiennaler som tema, på ved kunstfeltet selv og kunnskapssituasjonen på anbefaling fra Bergen Kunsthall.10 Triennalen det visuelle kunstfeltet. Kunnskapsproduksjonen «Bergen Assembly» som arrangeres i Bergen for er fragmentert og bærer preg av gode enkeltbi- første gang i 2013, vil bl.a. ha forskning som tema. drag om problemstillinger og lite systematisert Kunstinstitusjonen OCA og kunstnerorganisa- dialog mellom de ulike forskningsmiljøene. Et sjonen UKS er andre eksponenter for den forsk- bedre utviklet samarbeid og mer dialog i f.eks. ningsbaserte litteraturen kunstfeltet produserer. nasjonale og internasjonale nettverk og prosjekter Det som kjennetegner denne litteraturen, er at vil, slik departementet vurderer det, kunne bidra den er internasjonal både i sin orientering og med til at kunnskapsproduksjonen på det visuelle hensyn til bidragsytere. Disse tekstene tar i kunstfeltet styrkes. hovedsak utgangspunkt i kunstneriske praksiser Økt samarbeid mellom forskningsmiljøer og og refleksjoner og teoretiseringer omkring disse. selve kunstfeltet vil kunne føre til en mer åpen og De senere årene og i takt med utviklingen utadrettet kunstfaglig forskning, som igjen kan innenfor forskningen på det visuelle kunstfeltet bidra til en utvidet kunstdebatt i det offentlige internasjonalt, har forskning og utvikling (FoU) rom. Det er grunn til å understreke at aktører blitt en viktig del av kunsthøgskolenes aktivitet. innenfor visuell kunst med støtte fra Kulturdepar- Utfordringen i dag er at forskningen innenfor høy- tementet har et ansvar når det gjelder å gjennom- ere utdanning i liten grad kommer kunstfeltet til føre relevante FoU-prosjekter som bidrar til å gode. utvide og utvikle kunnskapsgrunnlaget for hele det visuelle kunstfeltet, inkl. samtidens kunstfelt. Flere stortingsmeldinger som har kommet i Departementets vurdering løpet av de siste årene og som berører kulturfel- Endringer i det visuelle kunstfeltet de siste 10–15 tet, legger vekt på behovet for en kunnskapsba- årene når det gjelder utvikling av nye uttrykk, pro- sert strategi- og politikkutforming. I Meld. St. 10 duksjons- og formidlingsformer og nye kunstner- (2011–2012) Kultur, inkludering og deltaking roller, har skapt et behov for styrket systematisk understrekes bl.a. behovet for mer kunnskap om kunnskapsproduksjon på og om feltet. I tillegg publikum, utvikling av nye kunstuttrykk, endrin- inngår kunsten nye forbindelser med samfunnet ger i produksjon og distribusjon av kunst. Dette for øvrig, som utfordrer etablerte oppfatninger om gjelder i høy grad innenfor det visuelle kunstfeltet kunstens vesen og kjennetegn. hvor det er gjennomført få publikumsanalyser. Denne situasjonen er utfordrende for de aka- Den departementsnedsatte ressursgruppen for demiske fagområdene som tradisjonelt sett har større mangfold som avsluttet sin gjennomgang befattet seg med den visuelle kunsten. Utviklin- av mangfold ved ulike kunst- og kulturinstitusjo- gen innenfor kunstfeltet utfordrer de teoretiske ner i Norge våren 2011, påpeker behov for egne begrepene og de analytiske perspektivene som forskningsprogrammer for å styrke kulturelt tradisjonelt har vært anlagt på den visuelle mangfold i kunst- og kultursektoren. 11 kunsten. Forskning er nødvendig for å sikre en oppda- Å forske på det visuelle kunstfeltet forutsetter tert forståelse av kulturens samfunnsrolle og for å både en humanistisk og en samfunnsvitenskaplig synliggjøre selve kunnskapsfeltet. Forskningsba- tilnærming, da kunstproduksjon inkluderer både sert kunnskap gir et bedre grunnlag for utvikling verkspesifikke og sosiale aspekter ved estetisk og fornyelse av både politikken og forvaltningen. produksjon. Departementet er kjent med at Kul- Departementet har nå satt i gang arbeidet med en turrådet erfarer at det er vanskelig å skaffe tilveie FoU-strategi som vil kunne berøre nevnte utfor- denne bredden i forskningsfaglig kompetanse til dringer for kunnskapsproduksjon i det visuelle forsknings- og evalueringsoppdrag knyttet til det kunstfeltet. visuelle kunstfeltet. Rekruttering på forskernivå vil derfor være av stor betydning for kunnskaps- produksjon i det visuelle feltet. Det skal også 10.2.2 Departementets FoU-strategi understrekes at IKT-kompetanse i kunstutdannin- Kulturlivet og frivillig sektor gjennomgår store gen og på forskernivå vil være viktig for kvaliteten endringer knyttet til generelle samfunnsproses- av den teknologibaserte kunsten.

11 (Red.) «Mangfold i kunst og kultur, SYVPUNKTSSTRA- TEGI MOT 2020. Rapport fra ressursgruppa for større 10 Bergen Kunsthall: The Biennal Reader (2010) mangfold», 2011. 102 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst ser, og kompleksiteten på disse områdene er relevans i forskningen på Kulturdepartemen- økende. Eksempler på dette er endringer knyttet tets ansvarsområder? til teknologisk utvikling (digitalisering), nye – Formidling: Hvordan kan det legges til rette for organisasjonsmodeller (sammenslåing og nye en målrettet forskningsformidling på kulturpo- styringsprinsipper), økonomiske forhold (nye litikkens virkeområder og for god kommunika- finansieringsmodeller), demografiske forhold sjon mellom kunnskapsprodusenter og forvalt- (innvandring, regionalpolitikk), endringer i ning? publikums bruk av kulturtilbudene, internasjo- – FoU som strategisk ressurs: På hvilke måter kan nalisering og globalisering. Behovet for kunn- FoU brukes som en strategisk ressurs for skap som er handlingsveiledende er derfor stort, utvikling av kulturpolitikk? både for departementet som utformer og forval- ter av kulturpolitikk, og for andre aktører som Utvalgets rapport vil danne grunnlag for det bidrar til å realisere politikken på Kulturdeparte- videre arbeidet med Kulturdepartementets FoU- mentets delområder. strategi. Det vil være av stor betydning for politikkut- viklingen på det visuelle kunstfeltet at det legges til rette for kunnskapsproduksjon og at det rettes Kulturutredningen 2014 oppmerksomhet mot å finne virkemidler for å Sentralt i kulturpolitikken etter 2005 står Kultur- styrke utviklingen av kunnskap på og om feltet. løftet I og Kulturløftet II. Det er gitt store øknin- ger i de økonomiske rammevilkårene for kunst- og kulturlivet, og det er lagt fram en lang rekke Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg stortingsmeldinger innenfor ulike delsektorer av I tråd med sektorprinsippet i norsk forskningspoli- kulturlivet. Regjeringen er i rute med å oppfylle tikk er Kulturdepartementet ansvarlig for fors- Kulturløftet II, og mener det samtidig er viktig å kning og utvikling (FoU) på departementets se framover ved å foreta mer overgripende analy- ansvarsområder. Kulturdepartementets FoU-stra- ser av politiske mål, virkemidler og tiltak på kul- tegi vil beskrive hvordan dette ansvaret skal ivare- turfeltet. tas på en god måte. Strategien skal omfatte hele Utvalget for Kulturutredningen 2014 som ble departementets virkeområde, dvs. kunst, kultur- nedsatt i juni 2011, har fått et vidt mandat og er vern, frivillighet, tros- og livssynspolitikk, idrett satt sammen av personer med bred kompetanse og media. Ett av hovedsiktemålene med strate- og innsikt i norsk kultur- og samfunnsliv. Utvalget gien er å legge til rette for at utforming av kultur- skal foreta en overordnet gjennomgang av hele politikken i størst mulig grad skal baseres på kunst- og kulturpolitikken og vurdere kunst- og kunnskap om kunst- og kulturlivets og frivillig kulturpolitiske mål, virkemidler og tiltak i perio- sektors karakteristika og utfordringer, og om den etter 2005. Videre ligger det i mandatet at hvordan ulike kulturpolitiske ordninger og tiltak utvalget skal gi en vurdering av de viktigste utfor- virker. Som ledd i dette arbeidet er det oppnevnt dringene kulturpolitikken står foran i årene som et eksternt FoU-utvalg som skal arbeide i perio- kommer. Arbeidet skal ende ut i en NOU - Kultu- den august 2011 til april 2012. Utvalget skal gi råd rutredningen 2014. Den vil ha en bred og prinsipi- om hvordan departementet kan håndtere ansvaret ell tilnærming til hele kunst- og kulturfeltet og for FoU som grunnlag for politikkutforming og komme med innspill til en helhetlig og overordnet forvaltning på en god måte. politikk etter Kulturløftet I og II. Innenfor utval- På et overordnet nivå skal det eksterne FoU- gets mandat skal følgende aspekter vurderes spe- utvalget se nærmere på: sielt: – Forskningsområder: Hvilke forskningsområder – Relevansen av de nasjonale kulturpolitiske peker seg ut som særlig viktige for utvikling av målene sett i lys av samfunnsutviklingen sektoren? Hvilke forskningsområder peker seg – Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyn- ut som særlig viktige for forståelsen av kulturli- dighet, herunder samspillet mellom de tre for- vets og frivillig sektors rolle i samfunnsutviklin- valtningsnivåene stat, fylkeskommune og kom- gen generelt? mune – Kunnskapsbehov: Hva vil være de viktigste – Rolle- og funksjonsdeling mellom kunst- og kunnskapsbehovene for aktører som utformer kulturfaglige og politiske beslutningstakere og forvalter kulturpolitikk i tiden framover? – Forholdet mellom kunst- og kulturuttrykk med – Virkemidler: Hvilke forskningspolitiske virke- smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktivite- midler bør prioriteres for å sikre kvalitet og ten 2011–2012 Meld. St. 23 103 Visuell kunst

– Kulturpolitikk i en digital tid legge fram sin utredning i form av en NOU innen – Kulturpolitikkens mangfoldsdimensjoner desember 2012. – Samspillet mellom kulturpolitikken og andre Kulturutredningens gjennomgang av kunst- samfunnsområder, herunder helse og omsorg, og kulturfeltet og forslag til endringer i politiske utdanning, arbeidsliv, integrering og regional mål, virkemidler og tiltak vil kunne berøre utfor- utvikling og næringsliv. dringer og problemstillinger innenfor det visuelle kunstfeltet og være et viktig bidrag i den videre På bakgrunn av vurderinger som blir gjort, kan politikkutviklingen på feltet. det i kulturutredningen fremmes forslag om end- På linje med FoU-utvalgets forslag til departe- ringer i mål, virkemidler og tiltak. Utgangspunk- mentets FoU-strategi vil Kulturutredningen 2014 tet for slike endringsforslag er at de skal kunne være retningsgivende for nærmere konkretise- gjennomføres innenfor gjeldende ressursrammer ring av hvordan Kulturdepartementet som sektor- til kulturformål. departement, skal imøtekomme forskningsbeho- Utredningsarbeidet gjennomføres i åpen dia- vet, også på det visuelle kunstfeltet. log med aktørene i kulturfeltet. Utvalget skal 104 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

ASLAUG JULIUSSEN Hornild, 2005 Seagáš mediat / blandede teknikker, reinhorn, reinhår og styrofoam, 80 x 75 x 75 cm Foto: Marvin Pope

Figur 11.1 2011–2012 Meld. St. 23 105 Visuell kunst

11 Samisk kunst

11.1 Innledning rate og kollektive utstillinger med samiske kunst- nere. For å ivareta det statlige ansvaret for samisk kul- Som en del av den ordinære virksomheten tur arbeider regjeringen etter to hovedlinjer, jf. med kunst i offentlige bygg og rom, arbeider St.meld. nr. 28 (2007–2008) Samepolitikken. På Kunst i offentlige rom (KORO)3 også med bygg den ene siden innebærer samisk kulturpolitikk at som skal formidle samisk kultur, historie og iden- myndighetene, med utgangspunkt i internasjo- titet. KORO har blant annet bidratt til utsmykking nale forpliktelser overfor urfolks rettigheter, i Sametingsbygningen i Karasjok, Østsamisk søker å styrke samisk identitet og samisk kultu- museum i Neiden, Senter for nordlige folk i relt mangfold gjennom Sametinget. Regjeringen Kåfjord og Samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. vil legge til rette for at Sametinget kan føre en Samiske institusjoner, kunstnere og kulturutø- selvstendig og aktiv kulturpolitikk og bedre ram- vere som søker støtte fra Sametinget, kan også mebetingelsene for samiske kunstnere og kultu- søke og motta støtte fra nasjonale ordninger, for rutøvere. På den andre siden har myndighetene eksempel prosjektstøtte fra Norsk kulturfond og ansvar for å ivareta samisk språk og kultur som kunstnerstipend. del av mangfoldet i den nasjonale kulturpolitik- ken. Nedenfor følger eksempler på hvordan samisk 11.1.2 Sentrale tiltak i Sametingets visuell kunst blir ivaretatt i ordninger som Kultur- engasjement for visuell kunst departementet og Sametinget har ansvar for. Regjeringen er opptatt av å sikre Sametinget4 reell innflytelse på områder som er viktige for utviklin- gen av samisk kultur. I tråd med utviklingen av 11.1.1 Samisk kunst i institusjoner og Sametingets myndighet ble midler til en rekke gjennom ordninger med støtte fra samiske kulturtiltak samlet på én post fra 2002, og Kulturdepartementet ansvaret for forvaltning av midlene overført til I den nasjonale kulturpolitikken blir ansvaret for Sametinget. I 2012 er bevilgningen til Sametinget samisk kunst blant annet ivaretatt gjennom til- til kulturformål på 70,4 mill. kroner. Innenfor det skudd til kunst- og kulturinstitusjoner. visuelle feltet fordeler Sametinget midler til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og samiske museer, samiske kunstnerstipend, sti- design1 har ikke egne satsinger som gjelder pendkomitévederlag og utstillingsvederlag til samisk kultur, men samiske kunstnere er repre- samiske kunstinstitusjoner. sentert i samlinger og utstillinger. De samiske Hovedmålet for Sametingets kulturpolitikk er kunstnerne Iver Jåks og John Savio har til å sikre et levende og allsidig samisk kunst- og kul- sammen 74 verk i museets samlinger. I samlin- turliv og at et mangfold av samiske kunstneriske gene fins i tillegg en rekke verk med motiv knyttet og kulturelle uttrykk formidles i samfunnet. til samisk kultur av kunstnere som Kaare Espolin Samisk kunst blir ivaretatt både gjennom muse- Johnson, Frederik Collett, Rolf Nesch og Thor ene og, særlig når det gjelder samtidskunst, i kul- Erdahl. turhusene. To museer under Sametingets forvalt- Nordnorsk Kunstmuseum2 i Tromsø har ning har ansvar for samisk kunst spesielt. Dette er ansvar for å skape interesse for og øke kunnska- RiddoDuottarMuseat – De Samiske Samlinger i pen om billedkunst og kunsthåndverk i hele den Karasjok og Saviomuseet i Sør-Varanger. nordnorske landsdelen. Museet har samiske Sametingsbygningen5 som ble åpnet kunstnere i sin samling og arrangerer både sepa- 02.11.2000, har mottatt flere arkitekturpriser, bl.a.

1 www.nasjonalmuseet.no 3 www.koro.no 2 www.nnkm.no 4 www.sametinget.no 106 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

I 2007 ble et romfunksjonsprogram for Samisk kunstmuseum lagt fram, og Sametinget ga i 2009 Boks 11.1 Kunstneren Iver Jåks Statsbygg i oppdrag å forestå planlegging av et Iver Jåks (1932–2007) arbeidet som tegner, Samisk kunstmuseum samlokalisert med Riddo- maler, kunsthåndverker og skulptør og la vekt DuottarMuseat i Karasjok. Statsbygg har lagt på å ta vare på samiske røtter og tradisjoner. fram et rom- og funksjonsprogram for kunstmu- Jåks hadde mange illustrasjons- og seet, og dette vil danne grunnlaget for realiserin- utsmykkingsoppdrag. Han utformet sølv til gen av Samisk kunstmuseum. Finnmarksbunaden, designet kirketekstiler, I sitt innspill til denne meldingen peker Same- laget betongrelieff og monumentalskulpturer i tinget på at et Samisk kunstmuseum vil kunne tre og illustrerte en rekke bøker. Han arbeidet bidra til å synliggjøre Norges urbefolkning og den med tre, horn, ben, skinn, akvareller, grafikk, flerkulturelle kompetansen. Det grenseoverskri- kull- og tusjtegninger, hadde en allsidig pro- dende perspektivet et Samisk kunstmuseum vil duksjon og holdt mer enn 30 separatutstillin- representere, vil også være en betydelig styrke for ger over hele Norden. Jåks er innkjøpt av utvikling av det visuelle kunstmiljøet i Norge. Nasjonalmuseet. Iver Jåks fikk Kulturdepartementets illus- trasjonspris i 1977, var statsstipendiat fra 1988 Saviomuseet og ble tildelt Norsk kulturråds ærespris i 1992. Saviomuseet er et nasjonalt museum over den I 2002 ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av samiske kunstneren John Savios kunst og liv. John St. Olavs Orden. Han mottok også ærespriser Savio (1902–1938) regnes for den første norske fra Polarsirkelfestivalen, Norske Samers Riks- same som ble billedkunstner på heltid og har vært forbund og Samerådet. en stor inspirasjon for senere generasjoner samiske kunstnere.8 Museet legger videre vekt på forskning på eldre samisk kunst og visuelle uttrykk, samt referanseverk av urfolks kunst og Statens Byggeskikkpris i 2001 og Nordnorsk Arki- kunsthåndverk. Saviomuseet ble etablert i 1994 og tekturpris for 2002. skal inngå i Tana og Varanger museumssiida, som tilhører Sametingets forvaltning. Museet er fysisk lokalisert ved Grenselandsmuseet i Kirkenes og Sámi dáiddamusea/Samisk kunstmuseum har én fast ansatt. Saviomuseet har en samling med Det har siden 1970-tallet foregått en systematisk over 300 verk, og viser en fast utstilling med et innsamling av samisk kunst, hovedsakelig gjen- representativt utvalg av grafikk, akvareller, maleri nom en egen innkjøpsordning. Ordningen ble og skisser. Sametinget har gjort departementet først administrert av Norsk kulturråd, senere av kjent med at det er behov for større lokaler med kli- Samisk kulturråd/Sametinget. Samlingen består i matilpassede magasiner og utstillingslokaler for dag av nærmere 900 verk. De fleste verkene er Saviomuseet i Sør-Varanger. samisk samtidskunst, men samlingen inneholder også referanseverk og kunst fra andre urfolk. Kunstsamlingen er magasinert på RiddoDuottar- Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk kunstnersenter Museat – De Samiske Samlinger i Karasjok. Siden Sámi Dáiddaguovddáš/Samisk kunstnersenter 2003 har det vært ansatt en konservator i fast stil- (SDG)9 i Karasjok er en stiftelse eid av Samiske ling ved kunstavdelingen ved museet. Riddo- Kunstneres Forbund (Sámi Dáiddačehpiid DuottarMuseat – De Samiske Samlinger6 og Searvi). Samisk kunstnersenters visjon er å være SKINN har samarbeidet om utstillingsprosjektet en ledende formidler av samisk samtidskunst og GIERDU - bevegelser i samisk kunstverden.7 Utstil- være en synlig aktør på samtidskunstarenaen. lingen er tilrettelagt for turné med kunstverk fra Sametinget gir kunstnersentret et driftstilskudd RiddoDuottarMuseat – De Samiske Samlinger. Se på 2,7 mill. kroner i 2012. I tillegg mottar sentret også gjengivelse av Aslaug Juliussens verk i fig. fast driftsstøtte fra Finnmark fylkeskommune. 11.1 i meldingen og webutstillingen.

5 Sametingsbygningen er tegnet av arkitektene Stein Halvor- sen og Christian Sundby. 6 www.riddoduottarmuseat.no 8 www.savio.no/john/ 7 www.gierdu.no 9 www.samiskkunstnersenter.no 2011–2012 Meld. St. 23 107 Visuell kunst

Boks 11.2 Duodji og design Boks 11.3 Kunstskolen i Karasjok I tradisjonell samisk kultur står duodji, samisk Kunnskapsdepartementet godkjente i 2010 brukskunst/kunsthåndverk, sentralt. I den Kunstskolen i Karasjok1 etter privatskole- nyere tid har denne tradisjonen utviklet seg loven. Kunstskolen i Karasjok tilbyr ett- og fra å være et brukshåndverk til også å bli et toårige innføringer i kunstfag, både teoretisk fundament for nye kunstneriske sjangre, blant og praktisk. Skolebygningen inneholder ateli- annet innenfor design. Sametinget er opptatt erer, verkstedlokaler, arbeidsrom, foreles- av at duodji både som tradisjonell virksomhet, ningsrom, elevrom og andre spesialrom. og som ny kunstnerisk sjanger, skal få ramme- Kunstskolen i Karasjok åpnet høsten 2011. vilkår til å kunne utvikle seg videre. I den for- Samiske kunstnere har arbeidet med å få opp- bindelse har Sametinget særskilte støtteord- rettet en egen kunstnerutdanning i over 20 år.

ninger for utvikling av duodji som næring, i til- 1 legg til at kunst med duodji som basis er inn- www.kunstskolenikarasjok.no lemmet i de ordningene som inngår under kunstneravtalen, for eksempel innkjøpsord- ning og kunstnerstipendordninger.

11.1.3 Annen støtte til samisk kunst Visningsvederlaget for billedkunst, kunsthånd- verk og kunstnerisk fotografi ble etablert i 1986 og lovfestet i 1993. I den forbindelse ble det utvi- Kunstneravtale det til også å omfatte samisk kunst. Visnings- Sametinget forvalter en kunstneravtale med de vederlaget bevilges fra Kulturdepartementets samiske kunstnerorganisasjonene innenfor ram- budsjett kap. 321, post 75 Vederlagsordninger. I men av bevilgningen på kap. 320, post 53 Sametin- 2011 gikk 1 pst. av vederlaget, ca. 4,2 mill. kroner, get. Sametinget inngikk i 2004 en samarbeidsav- til Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlags- tale med fem samiske kunstnerorganisasjoner, fond, jf. kap. 13.2. representert gjennom deres paraplyorganisasjon Bildende Kunstneres Hjelpefond10 utdeler et Samisk kunstnerråd. Formålet med kunstneravta- årlig John Savio stipend. Stipendet tildeles kunst- len er at Sametinget i samarbeid med de samiske nere med samisk bakgrunn og identitet, og formå- kunstnerorganisasjonene kan utvikle et godt og let er å støtte utviklingsmulighetene for kunst mangfoldig samisk kulturliv, og at forholdene leg- med rot i samisk kultur. Stipendet var i 2011 på ges til rette for skaping og formidling av samisk kr 90 000. litteratur, musikk, dans og teater, film, bildende kunst og kunsthåndverk. Avtalen innebærer at Sametinget og Samisk 11.2 Departementets vurdering kunstnerråd gjennom forhandlinger skal komme fram til årlige kunstneravtaler. Den økonomiske Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet ligger til rammen for kunstneravtalen for 2012 er på nær grunn for regjeringens samepolitikk på kunst- og 6,3 mill. kroner. I dette beløpet inngår driftsstøtte kulturområdet. Kulturløftet slår blant annet fast at til de samiske kunstnerorganisasjonene, faglig samisk språk og kultur skal bevares og videreutvi- veiledning, kunstnerstipend, innkjøpsordninger kles. for både billedkunst og dáiddaduodji /kunsthånd- Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivare- verk, litteratur, musikk og joik og visningsveder- tas ved å legge til rette for at Sametinget kan føre lag (vederlag for kunst innkjøpt over innkjøpsord- en aktiv kulturpolitikk, og ved at samisk kultur ningen billedkunst og duodji). I tillegg er det inngår som en del av den helhetlige nasjonale kul- avsatt midler til et kunstfond. turpolitikken. Som nevnt ovenfor kan samiske kunstnere og I samsvar med dette har regjeringen økt kulturutøvere søke om og bli tildelt alle typer sti- bevilgningen til Sametinget til kulturformål fra pend samt garantiinntekter som bevilges under 32,1 mill. kroner i 2005 til 70,4 mill. kroner i 2012. statsbudsjettets kap. 321 Kunstnerformål. 10 www.bkhkunstavgift.com 108 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Dette har vært et vesentlig bidrag til å styrke Sametinget får alt ansvar for å prioritere mel- Sametinget som kulturpolitisk aktør og å legge til lom aktuelle byggeprosjekter. Ordningen innebæ- rette for utvikling av kunst og kultur i det samiske rer at med mindre husleien og driftsutgiftene i sin samfunnet. helhet kan finansieres av Sametinget ved omprio- I sitt budsjettframlegg for 2013 peker Sametin- ritering innenfor uendret budsjettramme, må get blant annet på at det er behov for budsjettøk- Sametinget ta opp spørsmål om økt tilskudd til ninger for å sikre samiske kulturinstitusjoner og delfinansiering av husleie og økte driftsutgifter museer tilfredsstillende rammebetingelser og med Kulturdepartementet. Før Sametinget igang- utviklingsmuligheter. Institusjonsoppbygging er setter nye prosjekter som vil kreve økt statstil- grunnleggende for ivaretakelse og utvikling av skudd, må rammer for innhold, omfang og øko- det samiske samfunnet, og Sametinget gir til- nomi for det enkelte prosjekt og finansiering av skudd til en rekke kulturinstitusjoner og -organi- framtidig husleie og drift avklares med Kulturde- sasjoner. Dette gjelder forholdsvis nye institusjo- partementet i henhold til avtalte prosedyrer for ner som fortsatt befinner seg i en utviklingsfase. ordningen. Eventuelt økt tilskudd må bevilges av I budsjettframlegget for 2013 vises det videre Stortinget innenfor de årlige bevilgninger på stats- til behov for å styrke rammevilkårene for samiske budsjettets kap. 320, post 53 Sametinget. Dersom kunstnere, gjennom stipendordninger og støtte av prosjektet gjennomføres som et statlig byggepro- kunstneres organisasjoner. sjekt i Statsbyggs regi, vil i tillegg utgifter til pro- I forbindelse med arbeidet med de årlige stats- sjektering og bygging bli bevilget på kap. 2445 budsjettene vurderer regjeringen de budsjettbe- Statsbygg. hov som Sametinget melder inn. Samtidig er det De sentrale myndighetene skal ivareta det Sametingets ansvar å prioritere mellom ulike samiske perspektiv i den helhetlige kulturpolitik- behov på kunst- og kulturfeltet innenfor den ram- ken som skal gjenspeile det kulturelle mangfoldet men som til en hver tid står til disposisjon. i Norge. Alle som bor i landet, skal få anledning til Når det gjelder det videre arbeidet for å reali- å bli kjent med og få en forståelse av samisk kunst sere et nytt bygg for Samisk kunstmuseum og og kultur. En styrking og utvidelse av feltet vil andre samiske kulturbygg, vil det følge de prose- også ha positive effekter for samiske kunstnere dyrer og forutsetninger som Sametinget og Kul- og samiske institusjoner. turdepartementet gjennom konsultasjon er blitt Dialog og informasjonsutveksling mellom enige om skal ligge til grunn for husleiefinan- regjeringen og Sametinget er viktig for utvikling siering av samiske kulturhus. av kulturpolitiske virkemidler, og for utvikling av Som oppfølging av St.meld. nr. 28 (2007–2008) forståelse om forvaltning av samiske forhold. Samepolitikken legges det opp til at nye samiske Sametinget og Kulturdepartementet gjennomfø- kulturbygg som prioriteres av Sametinget, som rer administrative dialogmøter halvårlig hvor hovedregel skal realiseres gjennom ordningen for blant annet budsjettspørsmål og aktuelle saker husleiefinansiering i staten. diskuteres. 2011–2012 Meld. St. 23 109 Visuell kunst 110 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

DAN GRAHAM Uten tittel, 1996 Installasjon i glass og rustfritt stål, 250 x 300 cm Foto: Vegar Moen / Skulpturlandskap Nordland

Figur 12.1 2011–2012 Meld. St. 23 111 Visuell kunst

12 Hele landet

12.1 Innledning på billedkunstområdet, etablert i 1995. Ny funk- sjonsdeling i 1995 innebar at den statlige til- En av kulturpolitikkens viktigste oppgaver er å skuddsordningene for landsdelsutstillingene og legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold kunstnersentrene (utenom Nordnorsk Kunstner- av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk og delta i senter) ble delegert til fylkeskommunene og inn- et aktivt kulturliv. Skapende kunst bidrar til forny- lemmet i inntektssystemet fra 2001. Fra 1994 ble else og utvikling av samfunnet og enkeltmennes- det for første gang gitt tilskudd til utstillingssti- ker. Tilgangen til kunst- og kulturopplevelser og pend i forbindelse med utstillingsvirksomhet i muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kommuner og fylker. Mange museer med oppga- kultur skal heller ikke være avhengig av geografi. ver innenfor kunstfeltet har fått økte statlige til- skudd i forbindelse med gjennomføringen av museumsreformen. Vi fikk kulturskolene og 12.2 Det visuelle kunstfeltet landsomfattende kulturtilbud – inklusiv visuell kunst – til bestemte målgrupper gjennom satsnin- Dag Solhjell påpeker i sin bok Kuratorene kom- ger og økonomiske ressurser innenfor rammene mer. Kunstpolitikk 1980–20061 at Christiania/ av Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle Kristiania ikke var et opplagt sentrum i det norske spaserstokken. kunstfeltets geografi før 1880-tallet. Fram til da dannet byenes kunstforeninger i de største byene et nettverk. Men da kunstnerne vendte «hjem» på 12.3 Sentrum og periferi 1880-tallet, var det Kristiania og byens institusjo- ner de knyttet seg til. Samfunnsutviklingen de siste 10–15 årene har Siden etterkrigstiden har mye av den norske endret det gamle skillet mellom sentrum og peri- kulturpolitikken tatt sikte på å skape kunstformid- feri og skapt nye forutsetninger for organisering ling over hele landet og styrke de økonomiske av lokal og regional virksomhet. Nye strømninger levekårene og de faglige miljøene for kunstnere i og impulser fra utlandet når i dag like raskt fram distriktene. I 1953 ble Riksgalleriet etablert som til lokale som til sentrale mottakere. Motsetnin- én av tre riksinstitusjoner. I dag har Nasjonalmu- gene mellom det globale og det lokale er i ferd seets avdeling for landsdekkende program denne med å viskes ut. Isteden utgjør i dag globalisering oppgaven. Norsk kulturråd ble opprettet i 1965. og lokalisering langt på vei to parallelle og sam- Arbeidsstipend ble innført i 1963, stipend og menvevde prosesser. garantiinntekter i 1977. Utsmykkingsfondet for Globaliseringen har på flere måter bidratt til å nye statsbygg (dagens KORO) ble opprettet i vekke ny interesse for det lokale og særegne. I 1976. Norske Kunstforeninger (tidligere Norske tråd med en internasjonal tendens har dette ført Kunstforeningers Landsforbund) ble etablert i til en vitalisering av kulturlivet i regionene. Vi har 1978 og fikk egen post på statsbudsjettet i 1985. fått flere nye virksomheter utviklet på lokale pre- Samme år kom de regionale kunstnersentrene inn misser og med et sterkt lokalt engasjement. på statsbudsjettet. Nordnorsk Kunstmuseum ble Mange av de nye initiativene har dukket opp og etablert i 1988. Stortinget vedtok i 1994 å etablere blitt dyrket fram ved siden av den nasjonale insti- et nasjonalt fotomuseum i Horten, i dag Preus tusjonelle infrastrukturen som ble etablert etter museum. For å styrke en landsdekkende formid- 1970-årene. ling av billedkunst og kunsthåndverk ble ordnin- Innenfor kulturfeltet kommer det internasjo- gen med såkalte knutepunktinstitusjoner, de fleste nalt influerte regionale engasjementet bl.a. til uttrykk gjennom de mange kunstfestivalene som 1 Dag Solhjell, Norsk kulturpolitikk 1814–2014 (bind 1–4), har vokst fram over hele landet de siste par tiå- bind 4: Kuratorene kommer, 2006,s. 185. rene. Festivalene er ofte resultat av et fruktbart 112 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 12.1 Yrkesaktive kunstnere fordelt i regioner etter bosted. Prosent.

Trøndelag og Kunstnergruppe Oslo og Akershus Østlandet ellers Sør- og Vestlandet Nord-Norge Billedkunstnere 48 18 26 8 Kunsthåndverkere 35 23 29 14 Kunstneriske fotografer 50 17 24 10 Kunstkritikere* 63 9 19 9

* Gjelder alle kunstarter. Se også kap. 10.1. Kilde: Telemarksforskings levekårsundersøkelse, rapport nr. 241, revidert utgave 2008, s. 90, utdrag fra tabell 4–5 samarbeid mellom internasjonale og lokale kref- storbyer. I denne sammenheng utgjør Norden og ter, og internasjonal deltakelse er i dag nærmest norske distrikter fremdeles en utkant. en selvfølge enten det gjelder musikk, billedkunst, I Norge er fortsatt et flertall av kunstnerbe- dans, folklore, o.a. Arrangørene har fordel av at de folkningen bosatt i Oslo og de omkringliggende kan operere i et stort register av artister, kunst- kommunene. Tall fra 2006 viser at andelen av nere og verk. Dette gir også en langt større mulig- kunstnerne som er bosatt i Oslo/Akershus- regio- het til å overskride grensene mellom ulike kunst- nen, var 51 pst., mot 22 pst. av den totale befolk- uttrykk, jf. kap. 7.2.8. Norge har en rekke kunst- ningen (SSB 2006). Innenfor det visuelle feltet festivaler på det visuelle feltet som favner om synes skjevheten særlig å gjelde billedkunstnere store deler av den visuelle kunstgrenen. og kunstneriske fotografer, mens utslagene er Sentrum- og periferiproblematikken var sen- mindre for kunsthåndverkere, jf. tabell 12.1. tral i det internasjonale kunstprosjektet Skulptur- Forklaringen på tallene ligger mye i forhold landskap Nordland som ble realisert i 1992–1998,2 knyttet til mulighetene for arbeid, synlighet og og som utgjorde en satsing uten sidestykke på urbanisering. Per Mangset sier i Kunstnerne i sen- internasjonal samtidskunst på regionalt og lokalt trum – Om sentraliseringsprosesser og desentralise- nivå i Norge. Utfordringen var å få en utkant uten ringspolitikk innen kunstfeltet, 1998, at: «De mest offentlige kunstsamlinger til å gi rom for kunst anerkjente kunstnerne, de viktigste arenaene og som skulle gi allmenn oppmerksomhet og bidra til de tyngste kunstsakkyndige portvokterne har en å synliggjøre en landsdel. Skulpturer av noen av tendens til å bli konsentrert til sentrum.»4 Videre Nordens og verdens ledende kunstnere ble pro- at «Flere kultursosiologer har også beskrevet dusert og plassert i landskapet i 33 kommuner. kunstfeltet som strukturert i et nokså ubønnhør- Skulpturlandskap Nordland utvides fortsatt. lig kvalitetshierarki av kunstinstitusjoner, kunst- Et annet eksempel er Statens vegvesens unike neriske kvalitetsdommere og (mer eller mindre og særegne prosjekt Nasjonale Turistveger som er anerkjente) kunstnere (jf. Bourdieu 1987, Moulin en kombinasjonen av arkitektur, kunst og norsk 1992).»5 Men samtidig påpeker Mangset at det er natur.3 Kunst i offentlige rom, arkitektur og lett å finne enkelteksempler som peker i motsatt design av god kvalitet anses som stadig viktigere retning (mange høyt anerkjente kunstnere i dis- bidrag til stedsutvikling og for å oppnå attraktive triktene). Det er også i sentrum man finner det lokalsamfunn, tettsteder og byer. største kunstpublikummet, både fastboende og til- Men selv om en del av den kunstneriske virk- reisende, og omsetningen av den visuelle kunsten somheten synes å være mindre bundet til tunge er fortsatt sterkt konsentrert i Oslo. I årsmeldin- sentrale institusjoner enn tidligere, er det andre gen til Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH) faktorer som bidrar til at den tradisjonelle sen- 2010 framkommer en fylkesvis fordeling av trum-periferi-dimensjonen fortsatt gjør seg gjel- avgiftstallene i 2009 og 2010. Dette gir en god indi- dende i kulturlivet, både internasjonalt og nasjo- kasjon på hvor den offentlige kunstomsetningen nalt. Internasjonale undersøkelser viser at de foregår. mest prestisjetunge internasjonale kunstarenaer i den vestlige verden stort sett er konsentrert til 4 Per Mangset, Kunstnerne i sentrum – Om sentraliserings- prosesser og desentraliseringspolitikk innen kunstfeltet, rap- 2 www.skulpturlandskap.no port nr. 11, Norsk kulturråd, 1998, s. 253. 3 www.nasjonaleturistveger.no 5 Ibid, s. 71. 2011–2012 Meld. St. 23 113 Visuell kunst

Tabell 12.2 Fylkesvis fordeling av kunstavgiften i 2009 og 2010

2010 2010 2009 2009 (5 pst. over kr 2 000) pst. (5 pst. over kr 2 000) pst. Østfold 512 145 1,9 469 633 1,9 Akershus 1 275 101 4,8 1 144 172 4,7 Oslo 14 824 572 55,4 13 374 007 54,8 Hedmark 997 776 3,7 551 660 2,3 Oppland 292 626 1,1 309 498 1,3 Buskerud 875 811 3,3 689 995 2,8 Vestfold 712 221 2,7 373 242 1,5 Telemark 570 378 2,1 675 294 2,8 Aust-Agder 264 881 1,0 203 325 0,8 Vest-Agder 850 445 3,2 851 825 3,5 Rogaland 1 724 353 6,4 1 944 834 8,0 Hordaland 1 061 952 4,0 1 201 798 4,9 Sogn og Fjordane 87 201 0,3 187 465 0,8 Møre og Romsdal 639 768 2,4 698 422 2,9 Sør-Trøndelag 1 182 203 4,4 869 378 3,6 Nord-Trøndelag 115 622 0,4 163 136 0,7 Nordland 388 313 1,5 382 263 1,6 Troms 339 427 1,3 299 146 1,2 Finnmark 45 123 0,2 32 065 0,1 Sum 26 759 917 100,0 24 421 156 100,0

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond, årsmelding 2010

For nærmere omtale av Bildende Kunstneres I Oslo finner man også flesteparten av kriti- Hjelpefond (BKH), se kap. 13.2.1. kerne, jf. tabell 12.1. For enhver kunstner er BKH påpeker i sin årsmelding for 2010 at objektiv kritikk på et faglig solid nivå viktig for å hovedtyngden av kunstomsetningen foregår i utvikle seg videre som kunstner. Oslo hvor de fleste store foretakene holder til. Det er en betydelig kunstproduksjon rundt om Videre framkommer det at Oslos andel av omset- i landet. Vi har i dag bl.a. flere regionale kunstin- ningen har økt litt og at avgiftsinngangen i første stitusjoner som markerer seg med sterke, egen- rekke er knyttet til den kommersielle, private og produserte utstillinger og med en selvstendig den profesjonaliserte del av markedet. Omset- kunstnerisk profil. Dette gjenspeiles i liten grad ningstallene for distriktene utenfor Oslo er til en på den offentlige scenen gjennom riksmediene. I viss grad preget av resultatene for distriktets tillegg formidler de landsdekkende avisene lite ledende foretak. Dette er med få unntak private om den mangfoldige og positive utviklingen i gallerier og kunsthandlere. Omsetningen for kunstverdenen utenfor Oslo og Bergen. Dette øvrig i distriktene utgjøres av et mer idealistisk og hemmer vekst og dynamikk i feltet på landsbasis. frivillighetsbasert kunstmarked. Enkelte år kan Denne manglende synligheten forsterker makt- også utsmykkinger forskyve balansen noe. Det sentrene i storbyene. Så lenge media kun synlig- opplyses for øvrig at fordelingen mellom fylkene gjør det som skjer der, er dette en viktig årsak til er svært stabil. at kunstnerne fortsatt dras til de største byene. 114 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Dette er nærmere omtalt i et eget kapittel i mel- nordområdestrategi blir nådd. Dette skjer gjen- dingen, jf. kap. 10.1. nom en rekke bidrag til kulturliv og kultursamar- Den relativt nye regionaliseringen av kunstut- beid i de tre nordligste fylkene, gjennom en styr- danningen har bidratt til en styrking av de profe- king av det norsk-russiske kultursamarbeidet og sjonelle kunstnermiljøene i regionene utenfor gjennom økt vektlegging av kultursamarbeidet i Oslo. I boka Det norske kunstfeltet fra 2012 av Dag andre internasjonale fora med nedslagsfelt i Nord- Solhjell og Jon Øien6 påpekes det at vi i dag finner områdene. Her heter det bl.a. at: et miljø rundt «den unge kunsten», eller det vi i denne meldingen betegner som det frie feltet, «Kultur- og kirkedepartementet vil gjennom særlig rundt akademiutdanningene i Bergen, kulturløftet arbeide for å videreutvikle og Trondheim og Tromsø, men også i Stavanger. styrke eksisterende kulturinstitusjoner og kul- Det er imidlertid en utfordring å holde på turaktiviterer i Nord-Norge ved å: (…) legge kunstnerne etter ferdig utdanning, noe man bl.a. forholdene bedre til rette for kunstnere og så i Bergen tidlig på 90-tallet. Der er denne ten- kunstformidling slik at landsdelen får vitale og densen nå snudd. Stadig flere nyutdannede kunst- profesjonelle fagmiljøer og institusjoner for nere velger å bli værende, og Bergen opplever en visuell kunst på internasjonalt nivå.» vekst i ulike arenaer for visning av kunst. Det er et samspill mellom det frie feltet (kunstnerstyrte gal- lerier, prosjektrom og studiofellesskap) og de Pikene på Broen ulike institusjonene og museene. Det er en dyna- Pikene på Broen i Kirkenes er et kunst- og kultur- mikk mellom det lokale og det globale med gode utviklingsselskap som gjennomfører en rekke internasjonale nettverk. Bergen kommunes ulike prosjekter og aktiviteter knyttet til folk-til- «kunstplan» 1994–1996, etterfulgt av «Kunstbyen folk-samarbeid og innenfor ulike deler av kunstfel- Bergen 2008–2017», er viktige strategiske virke- tet, bl.a. den årlige festivalen Barents Spektakel i midler som også har virket inspirerende for andre Kirkenes, samtidskunstprosjektet Barentstrienna- regioner. len og stipendiatprogrammet BAR International.7 Samarbeid med Russland står sentralt i virksom- heten, og Pikene på Broen spiller en sentral rolle 12.4 Nordområdestrategien som kunst- og kulturformidler over den norsk- russiske grensen. Selskapet samarbeider med en Den overordnede målsettingen for regjeringens rekke ulike aktører innenfor kunst, politikk og nordområdestrategi fra 2006 er å skape bærekraf- næringsliv. tig vekst og utvikling i nord: «Regjeringens poli- Pikene på Broen får statstilskudd fra kap. 314, tikk er en bred nasjonal satsing på bosetting, post 72 Kultursamarbeid i nordområdene. I tillegg arbeid, verdiskaping, utdanning, kultur og kon- har de mottatt prosjektmidler bl.a. fra Norsk kul- takt over grensene i nord.» turråd og Utenriksdepartementet. Nordområdestrategien handler også om å delta i samarbeid over grensene i regionen. Også her spiller kulturområdet en viktig rolle. Folk-til- Kulturprogrammet Barentskult folk-samarbeid, særlig med Russland, står sentralt Kulturprogrammet Barentskult er et kulturpro- i nordområdepolitikken. Kultur, utdanning, idrett, gram som har som mål å stimulere til samarbeid barne- og ungdomsarbeid og frivillighet, samt eta- mellom profesjonelle kunstnere og kulturaktører i blering av møteplasser og nettverk er viktige ele- Barentsregionen, og skape internasjonale møte- menter. plasser for utvikling av ny kunst.8 Målgrupper er Som del av oppfølgingen av nordområdestrate- utøvende norske og russiske kunstnere, samt pro- gien la Kulturdepartementet høsten 2009 fram fesjonelle kulturinstitusjoner og -aktører. Satsings- Mulighetenes landsdel – handlingsplan for kultur- områder er internasjonale samarbeidsprosjekter samarbeid i Nordområdene. Denne har som mål å innenfor kunst og kultur med fokus på nordområ- synliggjøre, sikre og styrke kulturlivet og kultur- dene, arenautvikling, kulturell næringsutvikling feltets bidrag til utvikling i Nordområdene. Den og festivaler med potensial for utvikling av skal videre bidra til at Kulturløftet også understøt- arbeidsplasser. Programmet er også åpent for pro- ter og medvirker til at målene for regjeringens sjekter innenfor det visuelle kunstfeltet.

7 6 Dag Sohjell og Jon Øien, Det norske kunstfeltet, s. 315, Uni- www.pikene.no versitetsforlaget, 2012. 8 www.barents.no 2011–2012 Meld. St. 23 115 Visuell kunst

Pan-Barentz som ble gjennomført i perioden forholdene bedre til rette for kunstnere og kunst- 2008–2010, mottok midler fra programmet. Kunst- formidling. Målet er at det skal være attraktivt å nere, arkitekter og byplanleggere satte søkelys på være skapende kunstner i Nord-Norge. Landsde- nye identiteter i private og offentlige rom i nord- len skal ha vitale og profesjonelle fagmiljøer og områdene. Prosjektet ble ledet av Pikene på institusjoner for visuell kunst slik at det skapes og Broen i Kirkenes i nært samarbeid med 0047 i vises visuell kunst på internasjonalt nivå i landsde- Oslo, Lapplands Universitet i Rovaniemi, Koncen- len. Under arbeidet med strategien er det avdek- trat i Sverige og Anadolu Kultur i Tyrkia. ket en rekke behov for det visuelle kunstfeltet. Et annet prosjekt som mottar støtte fra Mange av disse behovene gjelder også på et nasjo- Barentskult, er A NEW NON-ALIGNED ART, nalt plan. som gjennomføres i regi av Tromsø Kunstforening. Departementet ser det som svært positivt at Dette skal lede fram til en stor utstilling i Tromsø det nordnorske samarbeidet har utviklet seg til å Kunstforening og kunstverk i Tromsøs offentlige omfatte strategier for det visuelle kunstfeltet. rom høsten 2013.9 Utstillingen setter fokus på 14 Regjeringen legger gjennom sin nordområdestra- yngre russiske kunstnere. Fram mot utstillingen tegi stor vekt på å bidra til å skape bærekraftig vil det arrangeres rundbordssamtaler, workshops, vekst og utvikling i nord i en bred satsning der gjesteatelieropphold og seminarer med både rus- også kultur og kontakt over grensene inngår. siske og norske kunstnere, akademikere og kul- Visuell kunst er en del av denne satsningen. turarbeidere.

Nordnorsk kulturavtale og strategi for visuell kunst i 12.5 Departementets vurdering Nord-Norge Regjeringen er opptatt av at hele landet skal ta del Det visuelle kunstfeltet inngår som en naturlig del i Kulturløftet. I Meld. St. 10 2011–2012 Kultur, av Nordområdesatsningen og er omtalt under inkludering og deltaking blir det påpekt at det i til- flere punkter i ovennevnte handlingsplan. Nord- legg til de faste driftstilskuddene som blir bevilget land, Troms og Finnmark fylkeskommuner inn- til kulturinstitusjoner og tiltak over hele landet, går kulturavtaler som revideres hvert fjerde år i også finnes en rekke statlige tiltak som er spesielt forbindelse med rullering av fylkesplanene. Ifølge innrettet for å sikre en god geografisk fordeling av nordnorsk kulturavtale for perioden 2010–2013 kulturtilbud. satses det spesielt på områdene profesjonell Denne meldingen rommer en rekke forslag til musikk, film og visuell kunst. tiltak for å styrke feltet i årene som kommer. Fylkene utarbeidet i 2010/2011 «Strategi for Mange av disse vil medføre et styrket visuelt visuell kunst i Nord-Norge – Nordnorsk kunstliv kunstfelt rundt om i landet. mot 2020».10 Fylkeskommunene ønsker å legge I kap. 6.6 heter det at departementet ser beho- vet for å styrke kunstformidlingen i Nord-Norge 9 www.tromsokunstforening.no spesielt. 10 Tillegg til Den nordnorske kulturavtalen 2010–2013. 116 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

RUNE JOHANSEN ET HUS?, 2002 C-print, opplag 6, 90 x 93 cm

Figur 13.1 2011–2012 Meld. St. 23 117 Visuell kunst

13 Tilskudd og andre virkemidler

Nedenfor følger en oversikt over økonomiske og – Kultur hele livet juridiske virkemidler på det visuelle kunstfeltet. – Bedre kunstnernes levekår Statlige ordninger med stipend og garantiinntekt – Gi frivilligheten et løft m.m. er imidlertid omtalt under kap. 15. Denne meldingen rommer en rekke forslag til til- tak for å styrke det visuelle feltet i årene som kom- 13.1 Statstilskudd til visuell kunst mer. På bakgrunn av utviklingen, både historisk og i lys av kulturbudsjettet 2005–2012, ser depar- Statstilskudd til visuell kunst er lavere enn tilskud- tementet behov for å prioritere dette feltet i årene dene til kunstområdene musikk og scenekunst. I som kommer. forbindelse med innhenting av innspill til denne Størsteparten av bevilgningene til det visuelle stortingsmeldingen ble det generelt påpekt at det feltet er å finne på kap. 322 Billedkunst, kunst- er en hovedutfordring for det visuelle kunstfeltet å håndverk og offentlig rom og på kap. 328 Muse- styrke finansieringen og feltets synlighet i offent- ums- og andre kulturvernformål (alle museene ligheten. med kunstsamlinger bortsett fra Nasjonalmuseet Gjennom Kulturløftet II har regjeringen lagt til for kunst, arkitektur og design, som er på kap. rette for en rekke punkter som berører det visu- 322). Dessuten mottar dette saksområdet støtte elle kunstfeltet: fra bl.a. Utenriksdepartementet (OCA m.fl.) og – Satse på arkitektur, billedkunst og kunsthånd- Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartemen- verk tet.1 Visuelle kunstnere mottar tilskudd over kap. – Ta vare på norsk kulturarv 321 Kunstnerformål. Kunstinstitusjoner og kunst- – Øke den lokale kulturinnsatsen nere kan dessuten søke om prosjektmidler fra – Internasjonal kulturinnsats Nordisk Kulturfond, EU-programmet og EØS- – Satse på næringsutvikling og kultureksport midler m.m. – Sikre mangfold, likeverd og likestilling – Samisk kultur – Kulturskole for alle barn som ønsker det 1 Se spesielt omtale under KORO kap. 9.2.1. 118 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 13.1 Visuell kunst 2005–2012

(i 1 000 kr) Kap. / Saldert Saldert Økning post Tiltak budsjett 2005 budsjett 2012 2005–2011 322/01 Kunst i offentlige rom – KORO: Drift 8 742 14 791 6 049 322/50 Kunst i offentlige rom – KORO 7 675 18 860 11 185 Sum Kunst i offentlige rom – KORO 16 417 33 651 17 234 Forvaltes av Kunst i offentlige rom – KORO: RAM galleri 1 096 1 385 289 Forvaltes av departementet: 0 Statens Kunstutstilling, Norske Billedkunstnere 2 951 4 684 1 733 Kunstnernes Hus 5 524 6 979 1 455 Bergen Kunsthall 300 8 206 7 906 Bomuldsfabriken Kunsthall 963 2 260 1 297 Vestfossen Kunstlaboratorium 2 147 2 147 Momentum1 2 992 -2 992 Office for Contemporary Art Norway (OCA) 5 482 11 563 6 081 Nordisk kunstnarsenter Dalsåsen (NKD) 859 2 884 2 025 Kunst i Skolen2 930 -930 Kunstnernes Informasjonskontor – KIK3 940 -940 322/78 Sum tiltak som forvaltes av departementet og KORO 22 037 40 108 18 071 322/72 Nordnorsk Kunstnersenter 1 691 5 525 3 834 Norsk Form 18 580 28 476 9 896 Videreutvikling av DogA 1 031 1 031 European 722 722 Wildcard-ordningen 722 722 BeyondRisør 230 230 ROM for kunst og arkitektur 732 1 474 742 Diverse tiltak – arkitektur og design 229 484 255 322/75 Offentlig rom, arkitektur og design 19 541 33 139 13 598 322/55 Norsk kulturfond 14 571 29 220 14 649 Landsforeningen Norske Malere 819 1 584 765 Norsk Billedhoggerforenings Skulpturkontor 1 029 1 559 530 Norske Grafikere 1 047 1 708 661 Norske Tekstilkunstnere 679 1 310 631 Tegnerforbundet 889 1 584 695 Unge Kunstneres Samfund (UKS) 1 611 2 994 1 383 2011–2012 Meld. St. 23 119 Visuell kunst

Tabell 13.1 Visuell kunst 2005–2012

(i 1 000 kr) Kap. / Saldert Saldert Økning post Tiltak budsjett 2005 budsjett 2012 2005–2011 Norske Kunsthåndverkere 6 015 8 961 2 946 Stiftelsen Fotogalleriet 811 1 190 379 Norske Kunstforeninger 3 076 5 118 2 042 Se Kunst i Nord-Norge - SKINN 764 1 999 1 235 Lofoten Internasjonale Kunstfestival (LIAF)4 600 -600 Nordic Light – International Festival of Photography 516 516 Birka – Nasjonalt senter for kunst og håndverk 1 860 1 860 Stiftelsen Barnas Historie, Kunst og Kultur 3 008 3 796 788 Kunst på Arbeidsplassen 663 837 174 Norsk kritikerlag (kunstkritikk.no)5 1 222 1 222 320/74 Sum tiltak som forvaltes av Norsk kulturråd 21 011 36 238 15 227 Atelier Nord 2 193 2 786 593 Produksjonsnettverk for elektronisk kunst (PNEK) 1 097 1 097 Bergen Senter for Elektronisk Kunst (BEK) 1 216 1 545 329 Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS) 1 499 1 499 Stiftelsen 3,14 – Hordaland internasjonale fylkes- galleri 180 362 182 Nettsted for unge kunstnere, Trafo.no 1 880 1 880 320/56 N o r s k k u l t u r f o n d - f l e r å r i g p r o s j e k t t i l s k u d d 3 589 9 1696 5 580 SUM ekskl. Nasjonalmuseet 98 857 187 050 88 193 322/73 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design 169 280 260 239 90 959 321/75 Statens utstillingsstipend 3 800 3 800 0 Sum totalt 271 937 451 089 179 152 322/72 Knutepunktinstitusjoner – kunstmuseer7 31 325 322/78 Henie Onstad Kunstsenter7 5 880

1 Momentum inngikk i den konsoliderte enheten Punkt Ø og ble fra 2006 sammen med Galleri F 15 overført til 328/70 Det Nasjo- nale museumsnettverket. 2 Overført til Kunnskapsdepartementet fra 2011. 3 Tilskuddet ble avviklet fra 2011. 4 Tilskuddet er fra 2008 bevilget under 322/72 Knutepunktinstitusjoner - Nordnorsk kunstnersenter. 5 Kunstkritikk ble en egen stiftelse 01.01.2012, Stiftelsen Kunstkritikk. 6 Saldert beløp i 2012 på kap. 320, post 56 er kr 22 854 000. Her har vi ført opp tilskudd til institusjoner på det visuelle feltet, behandlet i rådsmøte i Norsk kulturråd 27.09.2011. De øvrige tallene i tabell 13.1 er resultat av Stortingets behandling av Kultur- departementets årlige budsjettproposisjoner. 7 Seks kunstmuseer (fra 2006) og Henie Onstad Kunstsenter (fra 2008) er overført til 328/70. Etter museumsreformen der flere av kunstmuseene inngår i konsoliderte museer, er det vanskelig å spesifisere statstilskuddet til museer med kunstsamlinger. Det er i tillegg kommet til flere museer med kunstsamlinger, jf. kap. 6.1.3.

Visningsvederlag bevilges fra kap. 321, post 75 laget ca. 41,8 mill. kroner. Endelig tall foreligger Vederlagsordninger. I 2011 utgjorde visningsveder- ikke for 2012 pr. d.d. 120 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 13.2 Norsk kulturfond (i 1 000 kr) Saldert Saldert Saldert Norsk kulturfond budsjett 2010 budsjett 2011 budsjett 2012 Kap. 320 Allmenne kulturformål post 55 – ettårig prosjekttilskudd 43 187 44 526 45 906 post 56 – flerårig prosjekttilskudd 22 167 22 854 Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom post 55 – ettårig prosjekttilskudd 24 579 28 341 29 220 Ingen post 56 Kap. 323 Musikkformål post 55 – ettårig prosjekttilskudd 126 277 133 192 144 490 post 56 – flerårig prosjekttilskudd 19 652 20 261 Kap. 324 Scenekunstformål post 55 – ettårig prosjekttilskudd 77 419 83 819 90 417 post 56 – flerårig prosjekttilskudd 15 532 16 013 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål post 55 – ettårig prosjekttilskudd 149 826 154 871 160 672 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål post 55 – ettårig prosjekttilskudd 9 522 9 817 10 121

13.1.1 Norsk kulturfonds avsetning til Midlene på kap. 322 Billedkunst, kunsthånd- billedkunst og kunsthåndverk, verk og offentlig rom, post 55 Norsk kulturfond er kap. 322, post 55 fordelt som vist i tabell 13.3. Antall søknader som behandles på området Oversikten i tabell 13.2 viser en stor forskjell på til- visuell kunst, har økt de siste årene, noe som skuddsnivåene mellom kunstartene. medfører en høy avslagsprosent, jf. tabell 13.4. Det kommer også fram at det ikke er en egen 56-post for visuell kunst.

Tabell 13.3 Norsk kulturfonds avsetning til billekunst og kunsthåndverk, kap. 322, post 55

( i 1 000 kr) Avsetning Avsetning 2010 Avsetning 2011 Avsetning 2012 Prosjektstøtte billedkunst og kunsthåndverk 15 621 21 541 22 211 Kunst og ny teknologi 2 683 2 600 2 680 Utstyrsstøtte til fellesverksteder 1 321 1 300 1 340 Kulturelle endringsprosesser og samtidskunsten 2 477 0 0 Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen 1 445 1 400 1 443 Kunstfestivaler 1 032 1 500 1 546 Sum 24 579 28 341 29 220

Kilde: Norsk kulturråd 2011–2012 Meld. St. 23 121 Visuell kunst

Tabell 13.4 Kulturrådets avsetning, søknader og tildelinger til billedkunst og kunsthåndverk 2009–2011

Prosentdel Samlet av samlet Avsetning Antall Antall søknadssum søknadssum som År (i 1 000 kr) søknader tildelinger (i 1 000 kr) ble gitt tilskudd 2009 19 829 754 269 103 620 19,1 pst. 2010 24 579 1 044 304 179 370 13,7 pst. 2011 28 341 1 152 332 163 537 17,3 pst.

Kilde: Norsk kulturråd

Fra 2010 har Kulturrådet igangsatt en treårig Nærmere om støtteordningene under billedkunst og prøveordning for fem kunstnerstyrte visnings- kunsthåndverk steder basert på et forslag fra kunstnerorgani- Det gis tilskudd til ulike tiltak innenfor produk- sasjonen Unge Kunstneres Samfund (UKS). sjon og formidling av samtidskunst. Det gis ikke Formålet med ordningen er å styrke og profe- tilskudd til ordinær drift av organisasjoner og sjonalisere kunstnerstyrte visningssteder i eta- institusjoner, dekking av underskudd, reisevirk- bleringsfasen gjennom tilskudd til driftsutgif- somhet, undervisningsmateriell eller student- og ter som lønn, honorar, husleie og vederlag til utdanningstiltak. utstillende kunstnere.

Prosjektstøtte Kunst og ny teknologi Den generelle prosjektstøtten omfatter flere typer Støtteordningen for kunst og ny teknologi er en søknader: egen avsetning og har som formål å styrke kunst- – Hovedkategorien består av utstillinger ved produksjon basert på nye medier og ny teknologi. ulike typer visningssteder og prosjekter i til- Ordningen er tverrkunstnerisk og gjelder billed- knytning til utstillinger/utstillingsrettede tiltak kunst, musikk, litteratur og scenekunst. Kunst og (f.eks. workshops). ny teknologi skal stimulere til videreutvikling av – Det gis videre støtte til ulike typer publikasjo- teknologisk spisskompetanse innenfor kunstfel- ner: kataloger, artists’ books, biografier, mono- tene og bidra til å spre slik kompetanse ut til grafier og faglitteratur beregnet på et allment kunstmiljøene på tvers av de ulike kunstområ- publikum. Det gis støtte til manusutvikling av dene. Ordningen skal videre stimulere til samar- kunstfaglig litteratur som presenterer og analy- beid mellom kunstnere og andre typer fag- og serer nyere kunstuttrykk og kunstteoretiske forskningsmiljøer. Prosjektene som mottar til- emner som angår samtidskunsten. skudd, er ofte av tverrfaglig karakter og med for- – Prosjektstøtten omfatter også diverse tiltak greninger også til forskning og teknologiutvikling som blant annet større søknader om utvikling på andre samfunnsområder. og etablering av visningssteder, verksteder, biennaler/festivaler og andre flerårige tiltak, Utstyrsstøtte til fellesverksteder installasjoner og kunsthendelser i landskap eller offentlige rom, prosjekter uten fastsatt vis- Formålet er å gi fellesverksteder for billedkunst- ningssted, kunstfilm og videoproduksjoner, nere, kunsthåndverkere og fotografer tilskudd til seminarer og konferanser. Søknader om til- anskaffelse av felles produksjonsutstyr. Med fel- skudd til kunstner- og kuratorinitierte produk- lesverksteder forstås et verksted som er en orga- sjons- og visningssteder utgjør en viktig del av nisert enhet med et kollektivt styrende organ og søknadsmassen. På grunn av endringer i en ansvarlig daglig ledelse som kan gi virksomhe- kunstnerisk praksis de siste årene, har det ten kontinuitet, med minst tre faste brukere og vært en økning av antallet søknader som arbeidsmuligheter for eksterne brukere. Med fel- behandles i diversekategorien. les produksjonsutstyr forstås verktøy og utstyr – Prøveordning for kunstnerstyrte visningsste- som skal nyttes til produksjon av kunst og som der. skal kunne brukes av eksterne og faste brukere 122 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst av fellesverkstedet. Kulturrådet prioriterer søkna- dessuten sammenheng med mangelen på produk- der fra fellesverksteder som driver en virksomhet sjonsmidler i institusjonene, både de regionale som tar sikte på å opparbeide eller videreutvikle et (større kunstforeninger, kunstnersentrene, kunst- faglig felleskap, også som møtesteder for faglig haller o.l.) og de nasjonale institusjonene. utvikling. For å imøtekomme dette behovet bør det, i til- legg til eksisterende avsetning på kap. 322, post 55, opprettes en ny ordning rettet mot arrangø- Utstillingsstøtte til kunstnere i etableringsfasen rene i det visuelle kunstfeltet. En arrangørstøtte- Formålet er å styrke vilkårene for kunstnere som ordning for det visuelle kunstfeltet bør rette seg er i startfasen av sin kunstnerkarriere etter endt mot alle typer institusjoner/virksomheter i det utdanning. visuelle kunstfeltet. En slik ordning vil kunne imøtekomme de kunstnerstyrte visningsstede- nes behov for virksomhetsstøtte og langsiktig Kunstfestivalene finansiering (både de etablerte og de som er i Kunstfestivalene øker i antall og er blitt viktige etableringsfasen), det samme gjelder kunstfesti- formidlingsarenaer på det visuelle kunstområdet. valene. Videre vil det styrke institusjonene over De bidrar også til å synliggjøre samtidskunsten i hele landet som i dag i økende grad søker Norsk det offentlige rom, nasjonalt, regionalt og lokalt. kulturråd om støtte til program og større formid- Fra 2009 har Kulturrådet hatt en egen avsetning lings- og samarbeidsprosjekter. Til sist vil en slik til formålet. Avsetningen til kunstfestivaler har ordning kunne imøtekomme behovet for en styr- som prioritet å sikre kontinuitet og forutsigbarhet king av visning av internasjonal samtidskunst i for etablerte festivaler og biennaler. Norge, både i form av samarbeidsprosjekter mel- lom norske og internasjonale institusjoner, og gjennom utstillingsturneer slik at produksjonene Departementets vurdering kan vises flere steder og dermed nå et større Som det framgår av ovenstående, er det en stor for- publikum. skjell på tilskuddsnivået på visuell kunst sammen- Midlene i en arrangørstøtteordning på det lignet med de andre kunstartene i Norsk kultur- visuelle feltet bør gå til: fond. Det er pr. i dag heller ikke innført en post 56 – det frie feltet/de kunstnerstyrte arenaenes flerårig prosjekttilskudd for visuell kunst på kap. 322. (formidling og produksjon) behov for virksom- I 2010 ble det søkt om 179 mill. kroner fra hetsstøtte og langsiktig finansiering (både de avsetningen for visuell kunst, mens tildelingen var etablerte og de som er i etableringsfasen) på 24,6 mill. kroner, noe som innebærer en tilde- – kunstfestivalene lingsprosent på 13,7 pst. For musikk var tildelin- – styrke institusjonene over hele landet, som i gen 126 mill. kroner, med en tildelingsprosent på dag i økende grad søker Norsk kulturråd om 27,4 pst. støtte til program og større formidlings- og Den totale avsetning til visuell kunst er videre samarbeidsprosjekter inndelt i tilskuddsposter som hver for seg utgjør – internasjonal samarbeidsprosjekter av ekstra- relativt beskjedne beløp, jf. tabell 13.3. ordinær karakter i Norge (samarbeidsprosjek- På bakgrunn av Løkenutvalgets delutredning ter mellom norske og internasjonale institusjo- om det rytmiske musikkområdet har man på ner, og gjennom utstillingsturneer slik at pro- musikkfeltet gått inn for tre brede, sjangeruavhen- duksjonene kan vises flere steder og dermed gige støtteordninger for rytmisk musikk. Løken- nå et større publikum). utvalget foreslo i sin delutredning at dette også skulle kunne legge føringer for andre deler av Kriterier må utarbeides. musikk- og kulturfeltet (jf. St.meld. nr. 21 2007– 2008 Samspill, s.79). Det er en viktig oppgave å utvikle en struktur som ivaretar dagens behov og 13.1.2 Kap. 320, post 74 utfordringer. Bevilgningen på kap. 320, post 74 kan nyttes til til- Presset på eksisterende midler på det visuelle tak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder feltet i Norsk kulturråd skyldes i stor grad profe- til tilskudd til interesseorganisasjoner, regionale sjonaliseringen av feltet og framveksten av kunst- strukturer, mindre institusjoner og til tilskudds- festivaler, kunstner- og kuratorinitierte visnings- ordninger som fordeles av landsomfattende orga- steder og produksjonsfelleskap med behov for nisasjoner. Det legges opp til at tilskuddene ikke langsiktig og forutsigbar finansiering. Det har skal være tidsavgrenset, og de skal ha en viss 2011–2012 Meld. St. 23 123 Visuell kunst beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskud- dene kan bli redusert, gradvis utfaset eller opp- Departementets vurdering høre dersom Norsk kulturråds kvalitetsmessige I Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og vurdering tilsier det. Det forutsettes at Norsk kul- deltaking foreslår regjeringen at forvaltningen av turråd har dialog med tilskuddsmottakerne om midlene som er avsatt til Statens utstillingssti- faglig utvikling, samt med regionale myndigheter pend, blir flyttet til landets 15 kunstnersentre, som gir tilskudd i de tilfeller der det er forutsatt inkludert Samisk kunstnersenter, og at fordelin- en 60/40-fordeling av støtten mellom staten og gen blir koordinert av Foreningen kunstnersen- regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd trene i Norge. under kap. 320, post 74 kan søke Norsk kultur- Da produksjonskostnadene har steget betrak- fond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter. telig etter at ordningen ble igangsatt, ser departe- Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på mentet også behovet for å øke taket for det 2010-nivå fram til 2013. enkelte prosjekt, samt å øke avsetningen på pos- Kulturrådet fordeler tilskudd til virksomheter ten betydelig. på post 74 på bakgrunn av kunst- og kulturfaglig skjønn. I 2012 blir det gitt tilskudd til 15 institusjo- ner og organisasjoner innenfor det visuelle kunst- 13.1.4 Innkjøpsordning for tegneseriealbum området. I Prop. 1 S (2011–2012) for Kulturdepartementet ble Norsk kulturfonds avsetning for litteraturfor- mål på kap. 326, post 55 i 2012 økt med 5,8 mill. 13.1.3 Statens utstillingsstipend kroner til 160,7 mill. kroner. 2 mill. kroner av Ordning med utstillingsstipend for billedkunst- denne økningen har Kulturrådet avsatt til oppret- nere, kunsthåndverkere og frie fotografer ble inn- telsen av en ordning for innkjøp av tegneserieal- ført i 1994. Hensikten var å styrke kvalitet og pro- bum for alle aldersgrupper. fesjonalitet i utstillingsarbeidet, og dessuten prio- Det vil bli kjøpt inn inntil 15 tegneseriebøker i ritere utstillinger i områder som manglet utstil- året. Ordningen skal blant annet sørge for å spre lingstilbud. Statens utstillingsstipend forvaltes av norske kvalitetstegneserier til flere lesere via fol- Norsk kulturråd på vegne av Kulturdepartemen- kebibliotekene, og har også som mål å gi serieut- tet med bevilgninger over kap. 321, post 75 Veder- givere og serieskapere rammebetingelser mer i lagsordninger. tråd med det annen skjønnlitteratur har. Søknad om støtte behandles i dag på to nivåer: Målsettingen med den nye innkjøpsordningen Midlene fordeles av en sentral tildelingskomité er å løfte fram tegneserier som selvstendig kunst- etter innstilling fra regionale innstillingskomiteer. form og stimulere til videre vekst i det norske teg- De regionale kunstnersentrene fungerer som neseriemiljøet. sekretariat for de regionale innstillingskomiteene. Kulturrådet har hatt en prosjektstøtteordning Kulturrådets administrasjon fungerer som sekre- for tegneserier siden 1990, som opprinnelig var tariat for tildelingskomiteen. tenkt som en innkjøpsordning. Da det viste seg at det ikke fantes tilstrekkelig med norske kvalitets- Tabell 13.5 Statens utstillingsstipend utgivelser som kunne kjøpes inn, ble ordningen omgjort til en prosjektstøtteordning. Prosjektstøt- (i 1 000 kr) teordningen har gitt et økonomisk grunnlag for Beløp norske tegneserieutgivelser i et omfang som ellers ikke hadde vært mulig i et lite språkmarked Utstillingsstipend 2011 kap. 321, som Norge. post 75 3 800 Det har aldri blitt gitt ut så mange norske teg- Forvaltning* kap. 320, post 01 339 neserier og i så bredt omfang som det gjøres i dag. De siste årene har også vist at feltets kunst- Totale utgifter inkl. forvaltning av neriske ambisjoner har økt, og det har kommet en ordningen 4 139 rekke utgivelser som viser at tegneserier kan * Sekretariatsutgifter ved Norsk kulturråd, honorarer, reise- være et kunstmedium. regninger og administrative utgifter til kunstnersentrene og den sentrale tildelingskomiteen som er dekket over kap. 320, post 01 pr. 07.02.2012. 13.1.5 Innkjøpsordning for fotobøker Kilde: Norsk kulturråd Fotoboka representerer et mangfold av ulike visu- elle uttrykk og formater og er en viktig kanal for 124 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst formidling og dokumentasjon av et sentralt nalbiblioteket ett år etter utgivelse og når salgspo- uttrykk innenfor samtidskunsten – fotografiet. tensialet er redusert. Formålet er å øke kunnska- Det produseres i Norge i dag i gjennomsnitt mel- pen om og spredningen av norsk fotografi og lom 15 og 30 fotobøker i året. Fotogalleriet i Oslo bidra til å holde oppe en bred produksjon av kvali- har en oversikt på 135 boktitler som viser foto- tetsutgivelser. kunst utgitt i perioden 2000–2009. Nasjonalbiblio- teket operer med ca. 249 titler på fotobøker for perioden 2003–2009. 13.1.6 Tre-årig pilotprosjekt: Arkiv og Sammenlignet med Sverige er det i Norge kompetansesenter/-nettverk for liten oppmerksomhet rundt fotobøker, og et fåtall videokunst av fotobøkene som produseres, når ut til et bredt Kulturrådet har igangsatt et treårig pilotprosjekt publikum. Manglende tilgjengelighet og påføl- med formål å utvikle en konkret organisasjons-/ gende manglende interesse gir seg utslag i at foto- driftsmodell for et landsdekkende arkiv og kom- bøker sjelden anmeldes og omtales i norske dags- petansesenter/-nettverk for videokunst. Det er aviser. bevilget 3 mill. kroner pr. år til pilotprosjektet i en Fotoboka har et unikt formidlingspotensial når treårsperiode, og prosjektet ble lyst ut til rele- det gjelder å nå et større publikum innenfor vante fagmiljøer i 2011. Det kom inn tre søknader dagens visuelle kultur. Vi lever i en kultur sterkt fra fagmiljøer som ønsket å ta på seg oppgaven. preget av billedbruk, visuell kommunikasjon og PNEK (Produksjonsnettverk for elektronisk virkemidler. Omtrent halvparten av dagspressens kunst) fikk oppdraget med å lede prosjektet . Det trykkflate er forbeholdt fotografi. igangsettes i begynnelsen av 2012. Norsk kulturråd behandler i dag søknader om Bakgrunnen for prosjektet: I dag eksisterer tilskudd til fotobøker under ordningen for produk- det ingen plan, infrastruktur eller ansvarlig institu- sjonsstøtte til publikasjoner innenfor billedkunst sjon som sikrer en systematisk innsamling, beva- og kunsthåndverk. Ordningen er ikke tilstrekke- ring, arkivering og formidling av videokunst i lig til å imøtekomme den årlige produksjonen av Norge. Dette innebærer et problem både når det fotobøker. gjelder tilgjengelighet og bevaring for ettertiden. Store deler av den norske videokunsten gjennom førti år står i fare for å gå tapt. Kulturrådet gjen- Departementets vurdering nomførte i 2007 utredningen Å bevare det flyktige – Det er et behov å styrke synligheten av det visu- en utredning om et nasjonalt arkiv for videokunst, elle kunstområdet i en større offentlighet. Etable- av Mie Berg Simonsen, sosiolog, i samarbeid med ring av en innkjøpsordning for fotobøker som dis- Marit Paasche, kunsthistoriker, og Åslaug Kro- tribuerer fotobøker til bibliotekene, vil øke synlig- kann Berg, billedkunstner. Utredningen ble sendt heten av norske fotobøker, styrke produksjon og på høring til 92 institusjoner og enkeltpersoner. kvalitet, skape økt oppmerksomhet om fotografiet Som kunnskapsgrunnlag skal pilotprosjektet ta som uttrykksmiddel og bidra til at fotoboken får utgangspunkt i denne utredningen og de syns- et større nedslagsfelt. punkter og problemstillinger som er kommet Økt bevissthet om fotografi og billedbruk kan fram gjennom høringen. Videre skal Digitalise- bidra til blant annet å styrke barns og ungdoms ringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008–2009) visuelle fortolkningsevne. Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling En eventuell egen innkjøpsordning for fotobø- av kulturarv) legges til grunn for arbeidet. ker bør romme ti titler, og i en prøveperiode er det Tre kriterer er viktige for prosjektet: ønskelig å sikre tidligere utgivelser av særskilt – Digitalisering, arkivering og formidling av kunstfaglig verdi. Antall innkjøpte bøker bør ligge videokunst skal baseres på samarbeid mellom på linje med innkjøpsordningene for barne- og ulike faginstitusjoner, miljøer og organisasjo- ungdomslitteratur på litteraturfeltet (ny norsk ner som har relevant materiale eller kompe- skjønnlitteratur for barn og unge og ny norsk fag- tanse. litteratur for barn og unge) som opererer med 1 – Nettverksarbeid skal stå sentralt. 550 innkjøpte eksemplarer. – Arkivering og tilgjengeliggjøring skal baseres Alternativt kan det vurderes en ordning tilsva- på åpne standarder som gjør det mulig med rende innkjøpsordningen for musikk, som er samkjøring med andre systemer og mellom under omlegging til en tilskuddsordning for pro- fagmiljøer. Stortingets forutsetninger for arkiv- duksjon og publisering av musikk. En forutset- utvikling og -systemer skal ligge til grunn og ning må være at bøkene er tilgjengelige i Nasjo- følges opp av pilotprosjektet. 2011–2012 Meld. St. 23 125 Visuell kunst

Formålet med et arkiv og kompetansesenter/- bestemmelser i slike lover omtales i den grad de nettverk for videokunst er for det første å sikre at uttrykkelig berører aktører, institusjoner eller videokunst bevares for ettertiden, det vil si at opp- sektorer innenfor kunstfeltet. Utstillingsvederla- rinnelig lagringsmedium (mastertape e.l.) sikres, get omtales for øvrig også nedenfor, selv om dette restaureres, konserveres og oppdateres teknisk. vederlaget ikke er regulert i lov. For det andre skal det sørge for at de verk og det materialet som blir bevart, blir gjort tilgjengelig Lov av 04.11.1948 nr. 1 om avgift på omsetning av og formidlet på ulike måter. Organisasjonsmodel- 2 len skal være basert på samarbeidsrelasjoner og billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven) oppgavedeling mellom relevante kompetansemil- Ved omsetning av kunst skal det innbetales en jøer/institusjoner, slik at materialet kan tilgjenge- avgift på inntil 5 pst. i tillegg til salgsprisen når liggjøres og formidles i aktuelle faglige og kunst- denne er over kr 2 000, jf. lov av 04.11.1948 nr. 1 neriske kontekster, og i samsvar med etablerte om avgift på omsetning av billedkunst m.m. standarder og strukturer. (kunstavgiftsloven). Det er et mål å utvikle standardiserte og Inntektene fra kunstavgiften beløper seg til 20- varige løsninger/strukturer for teknisk bevaring, 30 mill. kroner pr. år. Etter lovens § 2 skal avgiften arkivering, tilgjengeliggjøring og rettighets- og innebetales til et særskilt hjelpefond. lisensspørsmål. Det er også ønskelig at pilotpro- Åndsverksloven har en egen avgiftsbestem- sjektet skal ha overføringsverdi til andre elektro- melse knyttet til følgerett for kunstverk jf. lov av niske uttrykk/«nye medier», jf. også Digitalise- 12.05.1961, nr. 2 om opphavsrett til åndsverk m.v ringsmeldingen. § 38 c. Innkreving av denne avgiften er samordnet Arkivet skal i første omgang gjøres tilgjengelig med kunstavgiften. for profesjonelle aktører, i neste omgang for et all- ment publikum. Norsk kulturråd er eier av prosjektet. Ved Bildende Kunstneres Hjelpefond pilotprosjektets avslutning vil Kulturrådet vur- Bildende Kunstneres Hjelpefond (BKH)3 skal dere/behandle videre forvaltning av materialet og brukes «til støtte for kunstnere som hovedsakelig forslaget til permanent organisering. har eller har hatt sitt virke i Norge, deres etter- Se også kap. 18.5.1 Bevaring og dokumentasjon latte og andre formål til fremme av norsk kunst». av elektronisk kunst. Opprinnelsen til fondet kan spores tilbake til ideen om at billedkunstnere burde få en andel av senere salg (en «droit de suite» eller følgerett). 13.2 Juridiske virkemidler Dette var en idé som oppsto på slutten av 1800-tal- let, og som i Frankrike ble realisert ved en lov om 13.2.1 Lover og avtaler avgift på salg av kunst på auksjoner i 1920. Mange Innenfor det saksfeltet som denne meldingen var opptatt av den uheldige stilling billedkunst- omfatter, har Kulturdepartementet helt eller del- nere ofte kom i som følge av at den viktigste form vis forvaltningsansvar for flere lover: for bruk av deres verker var førstegangsomset- – Lov av 04.11.1948 nr. 1 om avgift på omsetning ning av originaleksemplarene. Dette medførte at av billedkunst m.m. billedkunstnerne ikke fikk del i verkenes verdis- – Lov av 09.06.1978 nr. 50 om kulturminner, § 23 tigning. Bilder som en kunstner selger for en lav (utførselsforbud) og §§ 23 a – 23 f (tilbakeleve- pris når vedkommende er ung og ukjent, kan ring av kulturgjenstander) senere bli omsatt for store summer. – Lov av 28.05.1993 nr. 52 om vederlag for vis- Selv om den norske kunstavgiften var basert ning av billedkunst og kunsthåndverk m.v. på den samme rettspolitiske begrunnelsen som – Lov av 12.05.1961 nr. 2 om opphavsrett til ånds- følgerettsprinsippet, ble avgiften i 1948 etablert verk m.v. som en kollektiv avgiftsordning, i motsetning til – Lov av 29.05.1987 nr. 23 om bibliotekvederlag en individuell vederlagsordning. Avgiften har nå eksistert i over 60 år og har veletablerte rutiner I tillegg er det bestemmelser i lover av mer gene- og regler for innkreving og utdeling av pengene. rell karakter som spiller, eller som kan spille, en viktig rolle som kulturpolitisk virkemiddel, for 2 Etter endringene i 2006 er kunstavgiftsloven i dag både kul- eksempel lov om skatt på formue og inntekt (skat- turpolitisk og opphavsrettslig begrunnet. Se www.kunstav- teloven), lov om merverdiavgift (merverdiavgifts- giften.no loven). I gjennomgangen nedenfor vil også 3 www.bkhkunstavgift.com 126 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 13.6 Beregnet offentlig kunstomsetning og innbetalt avgift til Bildende Kunstneres Hjelpefond 2007–2010

Beregnet kunstomsetning 5 pst. År Brutto innbetalt Kunstavgift Følgerett avgift på salg over kr 2 000 2007 36 480 995 29 792 733 6 688 262 658 331 603 2008 32 067 095 27 810 593 4 256 502 641 341 898 2009 23 982 561 21 000 833 2 981 728 479 651 219 2010 29 873 398 26 782 136 3 091 262 597 467 965

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond

Det ble gjennom årene ofte reist spørsmål om sannsynligvis som følge av finanskrisen, men ned- ikke avgiften burde utvides til å omfatte flere gangen stoppet opp i 2010. kunstarter enn billedkunst. I prosessen med gjen- Tabell 13.6 gir en oversikt over innbetalt avgift nomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv4 spesifisert i hhv. kunstavgift og følgerett. fra 2001 om følgerett til fordel for opphavsmannen Regnskapstallene for 2010 viser samlet innbe- til et originalkunstverk, ble det derfor også gjort taling av avgift på kr 29 873 398. Av dette utgjorde endringer i kunstavgiftsloven.5 følgerettsvederlaget, som er overført BONO, Endringene, som trådte i kraft 01.01.2007, kr 3 091 262 eller 10 pst. av innbetalingene. innebar bl.a. at: Fondet registrerer de avgiftspliktige i ulike – Kunstavgiften ble satt til 5 pst. grupper: Offentlige institusjoner på ulike forvalt- – Kunstavgiften ble tilpasset følgeretten slik at ningsnivå, kunstnerstyrt/brukerstyrt formidling også salg av kunsthåndverk og fotografiske og ulike ledd i den kommersielle kunstomsetnin- verk ble tatt inn i ordningen gen. – Salg som ikke er høyere enn kr 2 000, ble fritatt Midlene i fondet blir forvaltet av et eget styre fra kunstavgiften som er oppnevnt av Kulturdepartementet for fire – Følgeretten gjelder bare for salg over € 3 000 år om gangen. Forskriften til kunstavgiftsloven er – Følgerett ble innført med gradvis fallende ved- nylig endret slik at Norske Kunsthåndverkere erlagssatser fra 5 pst. (NK) og Forbundet Frie Fotografer (FFF) har fått – Salg som er omfattet av følgeretten, blir fritatt forslagsrett til oppnevnelsen av medlemmer i sty- fra avgiften ret for Bildende Kunstneres Hjelpefond. Tidligere var forslagsretten overfor departementet kun for- Innkrevingen av kunstavgiften ble samordnet beholdt Norske Billedkunstnere (NBK). med innkreving av følgerettsvederlaget som ble Departementet fastsetter på overordnet nivå regulert ved en særskilt bestemmelse i åndsverks- hvordan midlene fra hjelpefondet skal benyttes. loven § 38c. Følgerettsvederlaget overføres til Tabell 13.7 viser forholdet mellom hovedgrup- BONO som utbetaler vederlaget til rettighetsha- per av mottakere av støtte for årene 2008–2010. verne, jf nedenfor. Endringene av kunstavgiftsloven fra og med Endringene i kunstavgiftsloven, som bl.a. inne- 2007 medførte at kunsthåndverk og kunstnerisk bar en økning av avgiften fra 3 til 5 pst., førte til en fotografi nå omfattes av kunstavgiftsloven. Samti- kraftig økning i innbetalinger i 2007. Det ble regis- dig er omsetning av kunsthåndverk, i motsetning trert en nedgang i avgiftsinngangen i 2008–2009, til omsetning av billedkunst, fortsatt pålagt mer- verdiavgift, se avsnittet om merverdiavgift. I NOU 2008: 7 Kulturmomsutvalget, Utvidelse av merver- 4 Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/84/EF av diavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet het 27.09.2001. det bl.a.: «Tolltariffens definisjoner er dessuten i 5 Jf. Ot.prp. nr. 101 (2005–2006) Om lov om endringer i lov om avgift på omsetning av billedkunst m.m. og Ot.prp. nr. liten grad gjenstand for endringer, slik at kunstbe- 88 (2005–2006) Om lov om endringer i åndsverkloven og grepet i merverdiavgiftsloven framstår som sta- lov om avgift på omsetning av billedkunst (gjennomføring tisk og vil ikke fange opp nye framtidige kunstar- av EU-direktiv om følgerett til fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk m.m.). ter. En endring av innholdet av kunstbegrepet i 2011–2012 Meld. St. 23 127 Visuell kunst

Tabell 13.7 Hovedgrupper av mottakere av støtte fra Bildende Kunstneres Hjelpefond 2008–2010

( i 1 000 kr) 2010 pst. 2009 pst. 2008 pst. Eldre 11 626 53 11 197 52 10 879 48 Uavh. av alder 8 290 37 8 190 38 10 050 45 Andre tildelinger 2 212 10 2 102 10 1 493 7 Sum støtte 22 128 100 21 489 100 22 422 100

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond

merverdiavgiftsloven synes derfor å være aktu- Aktuelle eksempler på viktige kunstverk som elt.» (s. 176.) er stjålet fra norske eiere, er Odd Nerdrum-male- Ved kunstkjøp med tilknytning til utlandet har riet Pike med rødt hår, som forsvant i Frankrike det i praksis oppstått avgrensningsspørsmål mht. under transport på vei til utstilling på Blaafarve- avgiftsplikt etter kunstavgiftsloven. Departemen- værket i mai 2011, de 39 gjenstandene fra Kina- tet vil se nærmere på i hvilken utstrekning kunst- samlingen ved Kunstmuseene i Bergen, som ble avgiften skal gjelde for omsetning med tilknytning stjålet fra Permanenten i desember 2010, samt til utlandet eller Svalbard, og vurdere eventuelle maleriet La de små barn komme til meg av Lucas regler i den sammenheng. Cranach den eldre, som ble stjålet fra Larvik kirke i 2009. Noen tyverier blir oppklart raskt og kunstgjen- Lov av 09.06.1978 nr. 50 om kulturminner, § 23 standene gjenfunnet, mens andre kan være borte i (utførselsforbud) og §§ 23a – 23f (tilbakelevering av flere tiår. Internasjonalt samarbeid om registre- kulturgjenstander) ring av stjålne kunst- og kulturgjenstander, blant Ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander annet i Art Loss Register og i Interpols databaser, er generelt et økende problem. Særlig gjelder har bidratt til at kunst har kommet til rette.7 At dette i de områder av verden som preges av krig enkelte norske kunst- og antikvitetshandlere har og krise, men også i Norge er det registrert en opplevd å få stjålne kunstverk inn for salg, har økning i kunst- og kulturkriminalitet. Utfordrin- bidratt til at flere nå abonnerer på informasjon fra gene knytter seg bl.a. til at markedet er verdens- Arts Loss Register og aktivt sjekker mottatte omspennende, at det i dag er større mobilitet enn kunstverk mot basen. tidligere, samt at det forekommer lukkede omset- De senere årene er det gjort flere endringer i ningssystemer. Mange av de ulovlig omsatte gjen- lovverket som følge av at Norge har tiltrådt inter- standene av mindre verdi antas å forbli i landet, nasjonale avtaler for å hindre ulovlig handel med mens de mest verdifulle er attraktive på det inter- kunst- og kulturgjenstander. Ratifikasjon av UNI- nasjonale markedet. Ikke sjelden gjenfinnes DROIT-konvensjonen av 1995 om stjålne eller stjålne kunstgjenstander gjennom forsøk på ulovlig utførte kulturgjenstander i 2001 førte til omsetning via Internett. endret praksis knyttet til søknader om utførsel av Internasjonalt forsvinner det jevnlig kunst- kunst- og kulturgjenstander, i tillegg til nødven- verk fra både museer og private samlinger. Det dige endringer i kulturminneloven.8 I 2007 sluttet knytter seg mange spørsmål både av etisk og juri- Norge seg også til UNESCO-konvensjonen av disk art til problematikken rundt utførsel, innfør- 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import sel og handel med kulturgjenstander. Både og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overfø- museer og privatpersoner kan lett komme i skade for å kjøpe stjålet kunst uten å være klar over det, 7 Avisen The Art Newspaper, som spesielt retter seg mot noe som kan føre til omfattende prosesser rundt visuell kunst, har jevnlig meldinger om gjenfunne og krav om tilbakelevering.6 stjålne kunstverk. Se www.theartnewspaper.com 8 Lov av 09.06.1978 om kulturminner nr. 50 (kulturminnelo- ven), Lov om endringar i lov av 09.06.1978 nr. 50 om kultur- 6 Forskrift nr. 1179 av 04.10.2001 om tilbakelevering av minner og lov av 15.06.2001 nr. 79 om miljøvern på Sval- stjålne og ulovlig utførte kulturgjenstander: bard. 128 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst ring av eiendomsrett til kulturgjenstander.9 forpliktelsene til å sette seg inn i hvilke regler som Utover nye endringer i kulturminnelovens § 23 gjelder i det landet hvor en ønsker å kjøpe kunst som omhandler utførsel av kunst- og kulturgjen- eller andre kulturgjenstander. Erfaring viser at stander, medførte tilslutningen til konvensjonen dette er komplisert og at UNESCOs database over også forskriftsendringer med virkning fra 2007 og nasjonale lover ofte er vanskelig tilgjengelig. 2009, samt til justeringer/endringer i brukthan- Mange kjenner heller ikke til at den som forsette- delloven og godtroervervsloven. lig eller uaktsomt overtrer regelverket for utfør- Forskriften om utførsel og innførsel av kultur- sel, eller eventuelt medvirker til dette, risikerer å gjenstander, som er hjemlet i Kulturminnelovens straffes med bøter eller fengsel i inntil to år. § 21f, har til formål å hindre ulovlig eksport og import, ulovlig handel med kunst- og kulturgjen- stander, samt i tillegg sikre dokumentasjon om de Departementets vurdering kulturgjenstander som tillates ført ut av landet. En viktig utfordring framover er å spre kunnskap Dette gjør det mulig å bevare viktig kunnskap om gjennom brosjyrer, internett og andre informa- utførte kulturgjenstander for bl.a. forskningsfor- sjonstiltak, for slik å skape økt bevissthet rundt mål. problemstillingene knyttet til internasjonal handel Bestemmelsene om utførselstillatelse fra med kunst og kultur. Dette arbeidet koordineres Norge omfatter ulike typer visuell kunst som av Norsk kulturråd i tett samarbeid med politi-, malerier, skulpturer og annen bildende kunst, tollmyndigheter og museumssektoren. På Norsk kunsthåndverk og prototyper for designproduk- kulturråds nettsider finnes dessuten skjema for ter. Det må søkes utførselstillatelse for alt materi- søknad om utførsel.12 ale som er eldre enn 1950. Normalt tillates utfør- sel med mindre gjenstanden er av stor betydning for forskning, bevaring og formidling av Norges Lov av 29.05.1987 nr. 23 om bibliotekvederlag kulturarv.10 Bibliotekvederlag er kulturpolitisk begrunnet og Med ratifiseringen av UNESCOs såkalte 1970- skal stimulere forfattere, komponister, fotografer konvensjon har Norge forpliktet seg til å forholde og billedkunstnere til skapende arbeid. Bibliotek- seg til kulturlovgivningen i de andre landene som vederlaget berører visuelle kunstnere som får har ratifisert konvensjonen. Det innebærer at den vederlag for illustrasjoner til bøker. Staten betaler som bringer en kulturgjenstand hit til landet, har et årlig kollektivt vederlag for bruken av verk som plikt til å sørge for gyldig eksportsertifikat fra er utgitt i Norge og som blir benyttet til utlån i utførselslandet, om dette er påkrevd. offentlige bibliotek. Av det samlede vederlaget i Norges første periodiske rapport om status for 2011 på 90,4 mill. kroner gikk ca. 7,3 mill. kroner arbeidet med oppfølging av 1970-konvensjonen til visuelle kunstnere.13 Jf. også Prop. 1 S (2011– ble overlevert UNESCO i mars 2011.11 Hensikten 2012) for Kulturdepartementet, kap. 321 Kunst- med slik rapportering er først og fremst å vise nerformål, post 75 Vederlagsordninger. hvilke tiltak som iverksettes i de enkelte land, hvilke framskritt som gjøres, identifisere hindrin- ger for gjennomføring samt utveksle erfaringer og Lov av 28.05.1993 nr. 52 om vederlag for visning av «best practices». Målet er at landene kan lære av billedkunst og kunsthåndverk m.v. (visningsvederlag) hverandres erfaringer på området. Denne loven hadde ved opprettelsen bibliotekve- Praktiske erfaringer fra arbeidet med å hindre derlaget som modell. Visningsvederlaget er også ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander kulturpolitisk begrunnet. Staten betaler årlig et hos toll, politi og kulturmyndigheter viser at kollektivt vederlag for offentlig visning av norsk mange fortsatt ikke er klar over regelverket for og samisk billedkunst, fotografisk kunst og kunst- utførsel og innførsel. Det er få som er klar over håndverk i offentlige eller offentlig støttede insti- tusjoners eie. Ordningen er regulert i lov av 28.05.1993 nr. 52 om vederlag for visning av billed- 9 UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander og ulovlig overføring av eiendomsrett til kulturgjenstander. 12 Søknadsskjema på norsk og engelsk, samt søknadsveiled- 10 I 2010 registrerte Norsk kulturråd 505 søknader om utfør- ning finnes på følgende link under nettsidene til Norsk kul- sel av kunst og kulturgjenstander fra Norge. turråd: http://www.abm-utvikling.no/tverrsektorielt/utfor- 11 Rapporten er publisert på Kulturdepartementets nettsider sel-av-kulturminner på regjeringen.no: http://www.regjeringen.no/nb/dep/ 13 Grafills bibliotekvederlagsfond, Norsk Illustrasjonsfond, kud/tema/kultur/ Norske Grafikeres Fond og Norske kunsthåndverkeres internasjonalt_kultursamarbeid.html?id=1167 vederlagsfond 2011–2012 Meld. St. 23 129 Visuell kunst

Tabell 13.8 Fordeling av visningsvederlaget mel- plar (lage en kopi) og enerett til å gjøre kunstver- lom organisasjonene ket tilgjengelig for allmennheten (f.eks. ved å legge det ut på Internett). Eneretten innebærer at Fordeling: pst. kunstneren skal gi sitt samtykke før andre kan gjøre bruk av hans kunstverk, og kunstneren kan Norske Billedkunstneres også kreve økonomisk vederlag for bruken. Vederlagsfond 84,30 Denne retten varer i 70 år etter utløpet av opp- Norske Kunsthåndverkeres havsmannens dødsår. Etter lovens § 3 har opp- Vederlagsfond 12,47 havsmannen krav på å bli navngitt når verket bru- kes, og han har krav på at verket behandles med Norsk Fotografisk Fond 2,23 respekt. Disse rettighetene er ikke tidsbegrenset. Samiske Kunstneres og Åndsverklovens bestemmelser skal utgjøre en Forfatteres Vederlagsfond 1,00 balanse mellom kunstnerens rett til å råde over sine verk og samfunnets behov for å kunne bruke Sum 100,00 kunst i bl.a. undervisning, bibliotek og museum. Eneretten er derfor ikke uten grenser. En viktig avgrensning av kunstnerens enerett er bl.a. rett til kunst og kunsthåndverk m.v. Størrelsen på veder- kopiering av åndsverk til privat bruk jf. åndsverko- laget bygger på statistikk over antall kunstverk ven § 12. På arkiv, bibliotek og museumsområdet som disponeres til offentlig visning, jf. Lov om vis- hjemler loven forskrifter om eksemplarfremstil- ningsvederlag § 2. Endringer i det antall kunst- ling av åndsverk til bl.a. konserverings- og sik- verk som finnes i offentlige eller offentlig støttede ringsformål. Åndsverk kan tilgjengeliggjøres digi- institusjoner, skal i tråd med ordningen gjenspei- talt på terminaler i institusjonenes egne lokaler. les i størrelsen på vederlaget fra staten. Åndsverkloven inneholder også enkelte særregler Visningsvederlaget for billedkunst, kunst- om rett til gjengivelse av kunstverk og fotografisk håndverk og kunstnerisk fotografi ble etablert i verk i §§ 23 og 24. 1986, selv om ordningen ble lovfestet først i 1993. Åndsverkloven sikrer kunstnere inntekter fra I den forbindelse ble den utvidet til også å omfatte det de har skapt eller frembragt. Rettighetshavere samisk kunst og dessuten den kunst som er i eie fra EØS-land har som hovedregel de samme ret- hos offentlige eller offentlig støttede institusjoner, tigheter som norske rettighetshavere. Følgelig er dvs. ikke bare statlige institusjoner. det bare deler av de vederlagsmidlene som tilfly- Vederlaget fordeles til godkjente fond, se ter de norske forvaltningsorganisasjonene, som tabell 13.8. Avtalen om visningsvederlag gjelder kommer norske rettighetshavere til gode. Avreg- for perioden 2008–2010 og fornyes automatisk for ning og utbetaling refererer seg i hovedsak til ett år av gangen inntil den sies opp skriftlig. virksomhet som fant sted året før. Visningsvederlag bevilges fra kap. 321 post 75 Åndsverkloven er under revisjon. Loven skal Vederlagsordninger. I 2011 utgjorde visningsveder- gjøres enklere tilgjengelig for brukerne. I tillegg laget ca. 41,8 mill. kroner. skal det vurderes om det er behov for oppdaterin- Spørsmål om fordeling av vederlag avgjøres ger siden siste større lovrevisjon i 2005, da EØS- mellom organisasjonene selv. Fordelingen fram- avtalens opphavsrettsdirektiv ble gjennomført i går av tabell 13.8. norsk rett. Departementet konstaterer at kunstnerisk Første del av revisjonen ble sendt på høring i aktivitet basert på bruk av kamera har hatt en mai 2011 og inneholder forslag til nye tiltak mot sterk utvikling. Det er viktig at fordelingen mel- ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavs- lom fondene reflekterer denne aktiviteten på best rett m.m. på Internett. mulig måte.

Lov av 14.03.2003 nr. 15 om beskyttelse av design Lov av 12.05.1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (designloven) m.v. (åndsverkloven) Designloven gjelder muligheten til å få enerett til Åndsverkloven gir opphavsmannen – den som har ny design i en avgrenset periode. Den som har skapt et kunstverk – enerett til å råde over kunst- frambragt en design (designeren) eller den desig- verket. Loven gir opphavsmannen både økono- nerens rett har gått over til, kan ved registrering miske og ideelle rettigheter. Lovens § 2 gjelder oppnå enerett til å utnytte designen etter bestem- opphavsmannens enerett til å fremstille eksem- melsene i loven. Patentstyret skal påse at søkna- 130 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst den oppfyller vilkårene for registrering, jf. design- pst. Av det totale vederlaget BONO har fakturert i lovens § 17. 2010, utgjorde andelen til nålevende kunstnere 34 pst., og andelen til avdøde kunstnere 66 pst. Av Åndsverkloven og designloven gir rettighetsha- det totale fakturerte vederlaget utgjorde ca. 6 mill. verne en kontroll med bruken av det de har skapt. kroner lisensiering og vel 3 mill. kroner følgeretts- På opphavsrettsområdet har det imidlertid vært vederlaget, jf. omtale ovenfor om Bildende Kunst- en rask teknologisk utvikling som har muliggjort neres Hjelpefond. 15 en sterkt økende sekundærbruk av verk og pre- stasjoner der bruken ikke er falt i det fri. Ånds- verkloven gis også en nærmere omtale under kap. KOPINOR 18.7 Digital tilgjengeliggjøring og klarering av ret- Kopinor16 forvalter rettigheter i tilknyting til kopi- tigheter. ering og annen bruk av åndsverk på vegne av opp- havsmenn og utgivere i 22 medlemsorganisasjo- ner. Vederlaget blir fordelt til rettighetshavere i BONO – Billedkunst Opphavsrett i Norge inn- og utland. Av innenlandsk utbetaling i 2011 på BONO14 er den norske opphavsrettsorganisasjo- ca. 155 mill. kroner gikk ca. 15 mill. kroner til visu- nen for billedkunstnere og andre opphavsmenn på elle kunstnere.17 billedområdet. BONO ble etablert i 1992 etter ini- tiativ fra organisasjonene Norske Billedkunstnere (NBK) og Norske Kunsthåndverkere (NK). Da NORWACO følgeretten ble innført i 2007 ved en tilføyelse i Norwaco18 inngår avtaler om sekundær utnyttelse åndsverkloven § 38 c, ble BONO godkjent av Kul- av lyd og levende bilder, krever inn vederlag for turdepartementet som eneste innkrevings- og for- bruken samt fordeler kompensasjon for lovlig pri- delingsorganisasjon for følgeretten. BONO utfø- vatkopiering. Opptjente vederlag og kompensa- rer dette arbeidet på vegne av alle norske og uten- sjon fordeles videre til rettighetshavere. 34 organi- landske kunstnere som er omfattet av følgeretten. sasjoner er medlemmer i Norwaco. Av utbetalin- BONO har samordnet innkreving av følgeretts- gen til medlemsorganisasjonene i 2011 på ca. 87 vederlaget med innkreving av 5 pst.-avgiften på mill. kroner gikk ca. 0,4 mill. kroner til visuelle offentlig omsetning av kunst som administreres kunstnere.19 av Bildende Kunstneres Hjelpefond. BONO bidrar i dag med følgende tjenester: – Lisensiering Utstillingsvederlag og honorar BONO representerer over 50 000 norske og Det ble i 1982 inngått en avtale mellom staten og utenlandske kunstnere i Norge og tilretteleg- organisasjonene for billedkunstnere om utstil- ger for enkel lisensiering av rettigheter lingsvederlag. Utstillingsvederlagsavtalen er en –Følgerett kompensasjonsordning til kunstnerne for lån av BONO administrerer følgeretten i Norge på kunstverk. Ifølge denne avtalen ytes det utstillings- vegne av alle norske og utenlandske kunstnere vederlag til opphavsmannen (individuelt veder- og sikrer kunstnere vederlag når deres verk lag) for kunstverk som utlånes til utstillinger som blir brukt eller videresolgt staten konkret eller gjennom generell driftsstøtte – Rådgiving har gitt tilskudd til. Vederlaget følger satser som BONO bistår kunstnerne og brukere i opp- reguleres i tråd med lønnsøkningen i staten. Det havsrettslige spørsmål. er ikke mulig å gi sikre tall på den totale verdien på vederlaget som går til kunstnere i form av BONO har utviklet en standardavtale som gjør det utstillingsvederlag, men i St.meld. nr. 48 (2002– mulig for norske museer å publisere sine samlin- 2003) Kulturpolitikken fram mot 2014 ble den ger. Flere museer er i ferd med å inngå avtale. anslått å være 5,5 mill. kroner pr. år. Det er en for- Avtalen sikrer også kunstnerne vederlag når deres verk blir gjengitt. 15 I 2010 er det fakturert vederlag på totalt 9,3 Kilde: BONOs årsmelding 2010 16 mill. kroner. Av dette vederlaget utgjorde andelen www.kopinor.no 17 Grafill, Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere til norske rettighetshavere 86 pst. Andel av veder- og Forbundet Frie Fotografer lag til utenlandske rettighetshavere utgjorde 14 18 www.norwaco.no 19 Grafill, Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndver- 14 www.bono.no kere 2011–2012 Meld. St. 23 131 Visuell kunst utsetning at utstiller dekker utstillingsvederlaget ønsker de at Nord-Norge skal være et område for innenfor rammen av det statstilskuddet den aktu- et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning med elle utstillingsarrangøren får. Det blir ikke gitt utstillingshonorar. I prosjektperioden skal det egne, øremerkede bevilgninger til utstiller til være en forutsetning at alle utstillingsprodusenter dette formålet. som mottar offentlig tilskudd, inngår avtaler med I forbindelse med meldingsarbeidet har depar- kunstnerne om honorar. tementet fått et felles innspill fra kunstnerorgani- sasjonene på det visuelle feltet20 vedrørende behovet for å videreføre og forbedre utstillings- Departementets vurdering vederlaget, samt utvide ordningen til å gjelde alle Departementet ser behovet for en gjennomgang fylkeskommunalt støttede visningssteder. Organi- av dagens avtale om utstillingsvederlag. Departe- sasjonene ønsker også at utstillingsvederlaget mentet er videre enig i behovet for å synliggjøre skal sees i sammenheng med behovet for honorar de reelle produksjonskostnadene ved utstillinger. til billedkunstnere og kunsthåndverkere i utstil- Vi har de siste førti årene sett en økende profesjo- lingssammenheng. nalisering av kunstformidlingen, men ikke i alle Kunstnerorganisasjonene ønsker at staten ledd. Det har ikke vært vanlig praksis blant billed- skal ta ansvaret for finansiering av utstillingspro- kunstnere og kunsthåndverkere å legge inn hono- duksjonen gjennom øremerkede bevilgninger til rar som del av budsjettet i søknader til Norsk kul- offentlige institusjoner, og at kunstinstitusjonene turråd eller i utstillingssammenheng i institusjo- skal synliggjøre og ta ansvaret for kostnadene i ner med offentlig støtte. Det er behov for å synlig- forbindelse med utstillingsproduksjonen. Det gjøre at kunstnerens arbeidsinnsats er en sentral vises til den såkalte MU-avtalen (avtalen om med- faktor i kunstproduksjonen. Det er viktig at hono- verkans- och utställningsersättning), en statlig rar framgår i budsjettene slik at de totale kostna- rammeavtale mellom den svenske staten og dene i et kunstprosjekt blir synlige. kunstnerorgansiasjoner som ble innført i Sverige i Det er nødvendig å synliggjøre de reelle pro- 2009. MU-avtalen består av en del som kan minne duksjonskostnadene også i formidlingsinstitusjo- om vårt utstillingsvederlag («utställningsersätt- ner med statsstøtte. Det er viktig å sette en pris på ning», men med en annen satsstruktur) og en del det kunstneriske arbeidet, noe som er helt selvføl- som regulerer den statlige arrangørens plikt til å gelig når det gjelder musikk og scenekunst. inngå skriftlig normavtaler om kunstnerens Departementet vil på bakgrunn av en gjennom- arbeidsinnsats og kostnader. Arrangørens andel gang av dagens utstillingsvederlagsavtale drøfte av disse kostnadene benevnes som «medverkan- en mulig revisjon og utvidelse av avtalen om utstil- sersättning». MU-avtalen bidrar til å ansvarlig- lingsvederlag med de berørte kunstnerorganisa- gjøre institusjonene og ikke minst synliggjøre sjonene. Departementet vil, parallelt med gjen- kostnadene og arbeidet som kreves ved en utstil- nomgangen, vurdere et pilotprosjekt for å prøve ut ling, blir det hevdet. Kunstnerorganisasjonene i en ordning med utstillingshonorar i statsstøttede Norge ønsker en evaluering av det nåværende institusjoner. utstillingsvederlaget og en utvidelse av avtalen til Avtalen om utstillingsvederlag gjelder i dag også å omfatte honorar for kunstnernes arbeid i kun for statsstøttede institusjoner. Utstillings- forbindelse med utstillinger. vederlag ved utstillinger arrangert med støtte fra I strategi for visuell kunst for Nord-Norge, fylkeskommuner og kommuner må etter en even- som er et tillegg til Den nordnorske kulturavtalen tuell endring og ifølge den vanlige ansvarsdelin- for 2010–2013, er det gitt uttrykk for en positiv gen mellom forvaltningsnivåene, være en oppgave holdning til kunstnerorganisasjonenes ønsker i for regionale og lokale myndigheter. denne sammenheng. De tre nordnorske fylkes- kommunene går i strategiplanen bl.a. inn for et bedre system enn dagens utstillingsvederlag. De Skatteloven går også inn for innføring av utstillingshonorar for Skatteloven har også bestemmelser som er særlig kunstnere som stiller ut i offentlig støttede institu- relevant for kunstnere: sjoner eller utstillinger i Nord-Norge (statlig, fyl- – § 4–2 (1) e slår fast at rett til åndsverk ikke skal keskommunal og kommunalt støttet). Videre regnes med i skattepliktig formue så lenge ret- ten tilhører opphavspersonen. 20 Norske Billedkunstnere (NBK), Norske Kunsthåndver- – § 5–15 (1) j nr. 1 og 2, kunstnerlønn bevilget av kere (NK), Forbundet Frie Fotografer (FFF) og Sámi Stortinget og kultur- og ærespriser utdelt av Dáiddačehpiid Searvi (Samisk kunstnerforbund - SDS) 132 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

stat, fylkeskommune eller kommune skal ikke verk i merverdiavgiftsforskriften. Billedkunst og regnes som inntekt. kunstnerisk fotografi omfattes derimot. – § 14–3 (2) slår fast at kontantprinsippet skal gjelde for inntekt ved salg av egenproduserte – Et kunstverk er en vare i henhold til merverdi- kunstverk. avgiftsloven § 1–3(1) b og som sådan i prinsip- – § 14–5 andre ledd bokstav d nr. 2 gir hjemmel pet avgiftspliktig etter § 3–29 når kunstverket for å fastsette i forskrift særskilte regler for vur- innføres til Norge. Kjøpes kunstverk direkte dering av varelager for kunstnere som tilvirker fra utlandet, selv om kjøpet skjer direkte fra kunstverk uten fysisk bruksformål, jf. § 14–5–2 den utenlandske kunstner, er dette avgiftsplik- i skatteforskrift 19. 11.1999 nr. 1158. tig. Nålevende kunstnere kan imidlertid i med- – § 14–80 gir opphavsmann til åndsverk rett til å hold av § 7–1, jf. § 3–7 fjerde ledd, innføre egne kreve en utjevning av inntektene over de siste originale kunstverk avgiftsfritt. Fritaket er uav- tre årene når personinntekten siste året i hengig av formålet med innførselen. Fritaket vesentlig grad overstiger inntekten i de to for- gjelder også dersom innførselen skjer ved mel- utgående årene. lommann i kunstnerens (opphavsmannens) navn. Som mellommann ansees enhver person, institusjon eller næringsdrivende kunst- eller Merverdiavgift antikvitetshandler, som på vegne av og i kunst- Videre finnes det særregler i lov av 19.06.2009 nerens navn, innfører et originalt kunstverk. nr. 58 om merverdiavgift Påbegynte kunstverk er også fritatt for – Loven bestemmer at omsetning av originale avgift dersom nevnte vilkår for øvrig er oppfylt. kunstverk fra kunstneren selv er unntatt fra Derimot er utenlandske materialer som skal merverdiavgift, § 3–7 (4). Det samme gjelder brukes til framstillingen av et kunstverk her i slik omsetning ved mellommann i opphavs- landet, ikke fritatt for avgiftsplikt ved innførse- mannens navn, som kunstgallerier og lig- len. nende. Ved omsetning av eldre kunstverk gjel- Dersom importøren av kunstverk ikke til- der merverdiavgiftslovens regler om videre- fredsstiller betingelsene for fullt avgiftsfritak, salg av brukte varer, jf. lovens § 4–5 (1), som vil han likevel kunne nyte godt av bestemmel- innebærer at det kun skal ilegges avgift på sen i merverdiavgiftsloven § 4–11 andre ledd avansen eller formidlingsgebyret. Det er imid- som uttaler at avgiftsgrunnlaget kan fastsettes lertid et vilkår at varen er kjøpt fra en selger til 20 pst. av beregnet tollverdi. Det vises for som ikke skal beregne merverdiavgift av sal- øvrig generelt til kommentarene i Merverdiav- get. Innføring av regelen om at merverdiavgift giftshåndboken. bare skal beregnes av auksjonsfirmaets salær, – Fra 01.07.2010 ble museer, kunstgallerier og har antakelig bidratt til at en større andel av lignende innlemmet i merverdiavgiftssyste- kunstomsetningen skjer offentlig, og at Bil- met. Dette innebar at billettinntekter (over en dende Kunstners Hjelpefonds inntekter har økt viss størrelse) ble pålagt en avgiftssats på 8 pst. vesentlig etter 1996. («kulturmoms»), mens det ble adgang til å – Bytte av kunstverk mellom offentlige museer trekke fra merverdiavgift på innkjøpte varer og og kunstsamlinger er unntatt fra loven jf. § 3– tjenester. I sum innebærer dette en betydelig 7(6). Unntaket omfatter også tilfeller der avgiftslettelse for museene. Blant museene offentlige museer og kunstsamlinger mottar som får tilskudd fra Kulturdepartementet, har kunstverk fra private i bytte med kopier eller følgende innført adgangspenger i 2010 fra å ha reproduksjoner. Unntaket omfatter ikke bytte gratis adgang i 2009: Nasjonalmuseet for kunst, som skjer med eller gjennom en som driver arkitektur og design, Kulturkvartalet i Åle- omsetning av kunst som næring. sund, Nord-Troms museum og Akershusmu- seet. De tre første er kunst- og kunstindustri- Forskrift om merverdiavgift av 15.12.2009 nr. museer, det siste er kulturhistorisk museum. 1540, (merverdiavgiftsforskriften), inneholder be- Etter momsreformen er antallet museer med stemmelser til utfylling og gjennomføring mv. av gratis adgang redusert fra åtte til fire museer. merverdiavgiftsloven. Definisjonen av kunstverk De tre første er kunst- og kunstindustrimuseer, er inntatt i merverdiavgiftsforskriften § 1-3-2 hvor det siste er kulturhistorisk museum. Blant det er foretatt en direkte henvisning til tolltariffens museene som ikke mottar tilskudd fra Kultur- posisjoner 97.01, 97.02, 97.03 og 58.05. Som nevnt departementet, er det Astrup Fearnley Museet omfattes ikke kunsthåndverk av begrepet kunst- for Moderne Kunst og Stenersenmuseet som 2011–2012 Meld. St. 23 133 Visuell kunst

har endret praksis og innført adgangspenger i delse med tilvirkning og salg av egenproduserte 2010. kunstverk. – Den overordnede målsettingen med politikken på frivillig sektor er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. Formå- 13.3 Departementets vurdering og let med ordningen med merverdiavgiftskom- tiltak pensasjon til frivillige organisasjoner er å kom- pensere for kostnader som frivillige organisa- – Departementet går inn for å opprette en arran- sjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer gørstøtteordning på det visuelle feltet under og tjenester. Norsk kulturfond. I 2012 er det bevilget 627,5 mill. kroner til – Departementet vil ta sikte på å øke avsetningen momskompensasjonsordningen. I 2011 mottok til Statens utstillingsstipend i budsjettsammen- flere enn 13 000 organisasjoner kompensasjon heng. over ordningen, flertallet av disse var lokallag. – Departementet vil i samråd med Norsk kultur- Om lag 50 kunstforeninger mottok til sammen råd vurder å etablere en permanent innkjøps- i overkant av 1 mill. kroner. ordning for fotobøker i budsjettsammenheng. Regjeringens satsning på momskompensa- sjon for frivillige organisasjoner er den største Departementet ser videre behovet for å se nær- satsningen på frivillig sektor over statsbudsjet- mere på følgende: tet noensinne. I Prop. 1 S (2009–2010) for Kul- – Lov av 04.11.1948 nr. 1 om avgift på omsetning tur- og kirkedepartementet, s. 22 heter det: av billedkunst m.m. (kunstavgiftsloven). Departementet ser behovet for å se nærmere «Regjeringen har besluttet å innføre en ny ord- på avgiftsplikt på kunstkjøp med tilknytning til ning for momskompensasjon til frivillige orga- utlandet. nisasjoner. Ordningen trer i kraft 1. januar 2010 – Departementet vil styrke informasjonsvirk- og skal trappes opp med en milliard kroner somheten med sikte på å øke kunnskapen fram til 2014.» omkring problemstillinger knyttet til interna- sjonal handel med kunst – Avtalen om utstillingsvederlag Lov om likningsforvaltning Departementet vil med basis i en gjennomgang Med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lik- av dagens utstillingsvederlagsavtale drøfte en ningsforvaltning § 5–2 og kgl. res. 03.02.1989 nr. mulig revisjon og utvidelse av denne med de 74 er det fastsatt en egen forskrift om regnskaps- berørte kunstnerorganisasjonene. Departe- føring for billedkunstnere, Forskrift om regn- mentet vil, parallelt med gjennomgangen, vur- skapsføring for billedkunstnere av 21.02.1995 nr. dere et pilotprosjekt for å prøve ut en ordning 180. Etter denne forskriften skal kontantprinsip- med ustillingshonorar. pet følges for inntekts- og utgiftsføring i forbin- 134 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

INA OTZKO N E W S, 2010 Installasjon, Nordnorsk kunstnersenter Foto: Kjell Ove Storvik

Figur 14.1 2011–2012 Meld. St. 23 135 Visuell kunst

14 Kunst, kultur og næring

14.1 Innledning I tabell 14.1 framgår utviklingen av innbetalt kunstavgift fordelt mellom grupper innbetalere til Mie Berg Simonsen påpeker i sin bok Kunstnere i BKH. Norge. En oversikt over politikk, økonomi, juss og Her framkommer det at avgiftsinngangen har organisering at kunst har en «dobbel karakter». sunket, både nominelt og prosentvis for den Videre heter det: «Samtidig som kunst har kon- kunstnerstyrte og ideelle kunstformidlingen. For krete uttrykk og er «varer», fysiske gjenstander i kategorien foreninger/enkeltpersoner er det en forskjellige former (bøker, bilder, billetter til fore- stor økning, noe fondet påpeker skyldes at ideelle stillinger m.v.), representerer kunst også noe stiftelser etter hvert markerer seg sterkt i kunst- immaterielt: ideer, tanker, meninger og tolknin- markedet med avgiftspliktig virksomhet. Videre ger, av tilværelsen, av hendelser, av naturen, av påpeker fondet i sin årsmelding 2010 at gallerier samtiden. Kunst er personlige uttrykk, unik for et og kunsthandlere har hatt en viss økning i avgifts- bestemt menneske. Kunst er derfor på samme tid inngangen, men at det er denne delen av marke- noe meget konkret og noe meget abstrakt.»1 det som i størst grad har merket svikten i kunst- omsetningen i forlengelsen av finanskrisen. En sammenlikning av tallene for 2010 med 14.2 Omsetning av visuell kunst 2009, hvor kategorien er delt, viser at auksjonsmar- kedets andel minket noe mens gallerier og kunst- Da nesten all offentlig omsetning av kunst i Norge handlere hadde en liten oppgang, jf. tabell 14.2. er pålagt en kunstavgift (3 pst. fra 1948 og 5 pst. Auksjonsmarkedet er i alt vesentlig grad fra 2007), kan Bildende Kunstneres Hjelpefond annenhåndsmarked og sammen med de store (BKH)2 gi en god oversikt over offentlig omset- kunsthandlerne er det disse foretakene som ning av kunst. Dette gjelder for kunst med en omsetter følgerettspliktig kunst.4 Dette vederla- verdi på over kr 2 000. BKH beregner den offent- get innkreves gjennom BKH og videreformidles lige kunstomsetningen i Norge til å ha vært ca. til BONO for utbetaling til individuelle rettighets- 597 mill. kroner i 2010. I toppåret 2007, før finans- havere. krisen, var den på hele ca. 658 mill. kroner.3

1 Mie Berg Simonsen, Kunstnere i Norge. En oversikt over 3 BKH årsmelding 2010. politikk, økonomi, juss og organisering, Ad Notam Gylden- 4 Følgerett er den vederlagsrett som tilkommer opphavs- dal, 1999, s. 29. mannen til et originalkunstverk ved videresalg av hans 2 For nærmere omtale av Bildende Kunstneres Hjelpefond kunstverk, foretatt av andre enn kunstneren selv eller hans (BKH), se kap. 13.2.1. arvinger.

Tabell 14.1 Grupper innbetalere til Bildende Kunstneres Hjelpefond 2009 og 2010

2010 2009 (5 pst. over kr 2 000) 2010 i pst. (5 pst. over kr 2 000) 2009 i pst. Offentlige inst. 2 577 282 9,63 2 074 480 8,49 Kunstfor./senter 1 374 957 5,14 1 506 686 6,17 Galleri/Kunsthandel/antikk 20 721 272 77,43 19 598 145 80,25 Foreninger/enkeltpers. 2 086 406 7,80 1 241 845 5,09 Sum 26 759 917 100 24 421 156 100,00

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond 136 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 14.2 Nærmere inndeling av gruppen galleri/kunsthandel/antikk

2010 2010 2009 2009 (5 pst. over kr 2 000) i pst. (5 pst. over kr 2 000) i pst. Galleri/kunsthandel 15 534 520 58 14 313 775 59 Galleri/rammebutikk 861 198 3 758 427 3 Auksjon/antikk 4 325 554 16 4 525 943 19

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond, årsmelding 2010

Tabell 14.3 Fordelingen av typer omsetning

2010 2009 2010 i pst. 2009 i pst. Førstehånd 17 967 021 68 16 333 307 67 Annenhånd 7 333 936 27 6 296 560 26 Utsmykking 1 458 960 5 1 791 289 7 Sum 26 759 917 100 24 421 156 100

Kilde: Bildende Kunstneres Hjelpefond, årsmelding 2010

Kunst i offentlige rom/utsmykking er en del av løpet av de siste ti årene og av disse var hotell- og førstehåndsmarkedet, og utgjør hoveddelen av det restaurantvirksomhetene høyest representert offentliges andel av avgiftsinngangen. Innbetalin- med 44 pst. Å skape trivsel på arbeidsplassen var ger registrert på omsetning og oppdragskunst for- den viktigste årsaken til innkjøpet etterfulgt av deler seg som følger, se tabell 14.3. ønsket om å vise samfunnsansvar. 33 pst. anskaf- Den kunstnerstyrte (kunstnersentrene m.m.) fet kunsten for å styrke bedriftens image og rykte, og publikumsstyrte (kunstforeningene) omsetnin- mens 15 pst. brukte kunsten som investeringsob- gen utgjør en kunstpolitisk viktig del av kunstfel- jekt. Rogaland var det fylket hvor flest bedrifter tet. Fondet påpeker imidlertid i sin årsmelding at svarte positivt på om de hadde anskaffet seg de økonomisk sett har en begrenset betydning – kunstobjekter de siste ti årene, tett etterfulgt av til sammen ble det innbetalt litt under 1,4 mill. Møre og Romsdal. Så fulgte Østfold, Vest-Agder, kroner fra disse aktørene. Dette er noe mindre Akershus, Nordland, Hordaland og Oslo. Rappor- enn i 2009 og andelen i markedet er redusert fra 6 ten «Status 2010»7 ble lagt fram desember 2010. pst. til 5 pst. Kunst under kr 2000 som nå ikke len- Her svarte 19 pst. av bedriftene at de i løpet av de ger er avgiftsbelagt,5 utgjør også en viktig del av siste tre årene hadde kjøpt inn kunst på arbeids- annenhåndsmarkedet. plassen. Tallene holder seg med andre ord stabile. Det er kvinnelige ledere som i størst grad kjøper inn kunstverk til bedriftene. Bedrifter i Sør-Norge 14.3 Kunstinnkjøp i næringslivet og og Midt-Norge er overrepresentert og tjenesteyt- kultursponsing ende næringer kjøper inn mer kunst enn det som er vanlig for industri og varehandel. 14.3.1 Kunstinnkjøp i næringslivet Det er flere viktige aspekter som ligger til I en spørreundersøkelse fra våren 2009 om kunst- grunn for at bedrifter investerer i kunst og velger kjøp i næringslivet deltok 2 000 store og små 6 bedrifter over hele landet. 21,5 pst. av bedriftene 6 Perduco Kultur, «Kunstkjøpundersøkelsen», Forum for svarte at de hadde anskaffet seg kunstobjekter i Kultur og Næringsliv (i dag Arts & Business Norway), 2009. 7 Perduco Kultur og Agderforskning, «Kultur og nærings- 5 Som følge av endringene i loven pr. 01.01.2007 er salg på livsundersøkelsen 2010, Status 2010», Forum for Kultur og kunstverk under kr 2 000 fritatt fra kunstavgiften. Næringsliv, 2010. 2011–2012 Meld. St. 23 137 Visuell kunst

å la kunstnerisk utsmykking være en del av gang en kunststafett i Ukeavisen ledelse, det er arbeidsmiljøet. Kunst brukt strategisk kan være arrangert seminar for kunstansvarlige og det er god markedsføring eksternt, både overfor nye delt ut kultur- og næringspris. Tilbakemeldingene kundegrupper og for å pleie eksisterende kunde- fra næringslivet har vært meget positive og det forhold, kunst på jobb kan gi godt omdømme, blir anbefalt at stimuleringsarbeidet fortsetter. internt og eksternt, og kunst bidrar til å bedre Som en oppfølging av tilbakemeldingene gjen- bedriftens arbeidsmiljø ved å skape aktivitet, dia- nomførte Kulturdepartementet våren 2010 et log og positivt engasjement. møte med næringslivsrepresentanter som investe- Kultur- og næringslivssamarbeid vil bli nær- rer i kunst, samt en representant fra et galleri for å mere omtalt i den kommende handlingsplanen for få innspill til hvordan det kan arbeides videre med kultur og næring som legges fram i 2012. å stimulere næringslivet til å investere i kunst på arbeidsplassen. Høsten 2011 inviterte kulturministeren og Prosjektet kunst i næringslivet: Kunst på jobb nærings- og handelsministeren en rekke nærings- Som en del av regjeringens handlingsplan for kul- livsledere til arrangementet «Hva er kunst for tur og næring ble det i 2007 etablert en arbeids- næringslivet?». De to ministrene ledet en panel- gruppe som presenterte forslag til tiltak for å sti- samtale mellom kunstinteresserte næringslivsle- mulere til økt innkjøp av samtidskunst i næringsli- dere og en kunstner for å høre om hvordan vet. Det overordnede målet var å stimulere næringslivet kan løfte fram flere norske kunstnere næringslivet til å kjøpe inn flere arbeider av sam- og hvilken glede og nytte dette kan gi bedriften, tidskunstnere og med dette bidra til å bedre samt hvordan kunstnere kan spille bedre på lag kunstnernes arbeids- og levekår. Gruppen hadde med næringslivet. flere delmål med arbeidet: – stimulere små og mellomstore bedrifter til kunstinnkjøp Kunst på Arbeidsplassen og andre artotekordninger – gjøre bedrifter bevisste på kunstens potensial Den første varianten av artotek – utlån av kunst – øke bruken av kunstneres/kunsthistorikeres gjennom bibliotek, kunstforeninger, galleri eller fagkompetanse i næringslivet frittstående sentraler i Norge, var Kunst på – oppmuntre bedrifter til å gi kunstnerstipend og Arbeidsplassen,9 etablert i 1950. Dette selskapet vise fram sin kunst får også i dag statlig støtte for å leie ut original- kunst til offentlige og private bedrifter. Kunst på Gruppen la fram en rapport høsten 2008. Hovedtil- Arbeidsplassen har en variert samling på 5 000 takene som ble foreslått var å: verk og 300 utstillinger som vandrer blant kunder – utvikle en kommunikasjonsstrategi for bedre over hele landet. Kunst på Arbeidsplassen får mediedekning av kunstens immaterielle verdi statstilskudd over kap. 320, post 74. på arbeidsplassen I perioden før 1980 ble det gjort flere forsøk på – utarbeide en mediekampanje «Næringslivets å etablere artotekrelatert virksomhet ved biblio- kunststafett» tek i Norge. Artoteksentralen ble etablert som en – øke kompetansen ved kjøp av kunst og i den forsøksordning med støtte fra Norsk kulturråd og sammenhengen utvikle et nettgalleri Norske grafikere i 1984 og formalisert som stiftel- – fremme kunstnere og kunsthistorikere som en sen Artoteksentralen i 1985. Fra 1985 ble det opp- viktig og vesentlig ressurs i næringslivet rinnelige gratisutlånet av kunstverk til bibliote- – arrangere seminar for kunstansvarlige i bedrif- kene erstattet med utleie. Sluttbrukeren fikk låne ten og andre aktiviteter, happenings og arran- kunstverkene gratis. Intensjonene var at utleie- gementer virksomheten skulle være selvfinansierende, noe en ikke lyktes med. Artoteksentralen ble nedlagt i Kulturdepartementet tildelte i 2009 1 mill. kroner 1996 og en del kunstverk ble overførte til Rikshos- til Arts & Business Norway (tidligere Forum for pitalet gjennom KOROs kunstprosjekt der de frem- Kunst og Næringsliv)8 for at de skulle gjennom- deles er i bruk som artotek i organisert form.10 føre tiltak som arbeidsgruppen foreslo. Arts & Business Norway har iverksatt flere av forslagene 9 www.kpa.no fra gruppens rapport, blant annet er det utarbeidet 10 KOROs kunst til Rikshospitalet i Oslo, Rikets kunst repre- et hefte med tittelen «Kunst på jobb», det er satt i senterte KOROs største kunstprosjekt da det ble overle- vert i 1999. I tillegg til de mange og store oppdrag og inn- kjøp av samtidskunst kjøpte KORO inn over 200 grafiske 8 www.artsbusiness.no blad til artotekordningen knyttet til pasientbiblioteket. 138 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Ullevål sykehus driver også artotek. Det finnes mest markante samlerne med på å sette agendaen enkelte bibliotek med artotekvirksomhet i Norge i på samtidskunstfeltet. For mange kunstnere kan dag der målgruppene for utlån er privatpersoner det synes som om det å bli kjøpt inn i betydnings- og/eller offentlige kontorer. fulle private samlinger er vel så viktig som å bli I St.meld. nr. 23 (2008–2009) Bibliotek ble kjøpt inn av de store offentlige museene. spørsmålet om artotek – utlån av kunst gjennom En tydelig kunstsamling i en bedrift kan bidra bibliotek, igjen omtalt. Etter en høringsrunde på til å bygge en merkevare, til å skape identitet og ABM-utviklings utredning om saken, var konklu- den kan være med på å etablere nye relasjoner. En sjonen at det var liten interesse og lite grunnlag kunstsamling engasjerer og stimulerer til samta- for å innføre en fysisk artotekordning med kunst- ler om kunst hos ansatte, og den skaper trivsel. Til lån, men at departementet burde vurdere å opp- tross for at det har kommet til betydelig flere sam- rette en nettportal for formidling av kunst som lere de siste ti årene, viser det seg at kunstinveste- også burde inneholde informasjon om kunst og ringer fremdeles har et beskjedent omfang i lan- kunstnere. Som det framgår av kap. 18.6.1, er det. Nettversjon av Norsk kunstnerleksikon nå under Mange større bedrifter har gjerne en bevisst utarbeidelse. Videre er det i dag mange kunstnere refleksjon omkring sin egen rolle som kunstsam- som benytter Facebook og Twitter til å markeds- ler og føler gjerne et samfunnsansvar knyttet til føre sine arbeider. Departementet har videre kunstengasjementet sitt. Dette vises gjennom opp- fremmet flere tiltak for å stimulere til innkjøp av rettelser av stipendier og priser som for eksempel kunst på arbeidsplassen og for å få unge til selv å fra Statoil, Royal Carribean Cruise og Carnegie. eie kunst. Internasjonalt er det kommersielle markedet som kunstmesser representerer, blitt et sted der samlere, kunstnere og gallerister møtes. Denne 14.3.2 Private samlinger scenen har blitt et viktig utstillingsrom for kunst- Det har over hele landet kommet til flere og flere nere og det er vel ansett å være representert. På private aktører på den kommersielle arenaen som messene spores de nyeste tendensene på samtids- knytter seg til kunstfeltet. Av disse har de store kunstscenen. Indirekte skjer dette gjennom hvilke samlerne fått en tydelig rolle. Selv om hele kunst- kunstnere galleriene representerer, men også historien viser til samlere og mesener som har hvilke kunstnere som kurateres inn i utstillinger hjulpet kunstneriske karrierer, har dette først og som enkelte messer har. fremst vært i utlandet. I Norge kan historien om Det hender at betydelige verk havner i private norske kunstsamlere bare føres tilbake til han- samlinger som et resultat av at offentlige institu- dels- og godseieraristokratiet fra andre halvdel av sjoner ikke alltid har de samme forutsetningene 1700-tallet.11 Men mer enn to hundre år senere, for å kunne gi prisen markedet krever. Men ofte og spesielt på 1990–2000-tallet har det blitt en stor inngås det samarbeid gjennom innlån, presenta- økning av kunstsamlere i landet. sjoner og utstillinger i offentlige institusjoner av Private samlere er både enkeltpersoner og private samlinger.14 I forbindelse med utstillin- store bedrifter som DNB, Nordea og Storebrand. gene produseres det også bøker og kataloger med Enkelte av disse samlerne har gjort sine samlin- tekst, katalogisering og bilder av verkene. ger tilgjengelig for publikum. Dette gjelder bl.a. Det er i visse kretser ikke vel ansett å blande Sonja Henie og Niels Onstad gjennom etablerin- kunst og kapital i betydningen å se på kunst som gen av Henie Onstad Kunstsenter12 i 1968 og investeringsobjekt jf. historikeren Bodil Stenseth, Hans Rasmus Astrup med Astrup Fearnley som skriver: «Det er en norsk tradisjon at rike for- Museet for Moderne Kunst.13 Museet åpnet sine retningsmenn som blir kunstsamlere, skjuler sine dører for publikum i 1993. økonomiske motiver. Kunst og private penger er Bak de store samlingene ligger det ofte et ikke god norsk tone. Å betrakte kunst som lønn- klart formål gjennom oppbygging av samlingen som investering, er både suspekt og spekula- med egne innkjøpskomiteer med kunstfaglig tivt.»15 I følge Stenseth var kunstsamleren Rolf kompetanse. Overfor kunstoffentligheten er de Stenersen trolig den første som turde å være åpen om motivene bak samlervirksomheten. Tilliten til 11 Bodil Stenseth, Rikdom forplikter: Norske mesener og kunst- samleres donasjoner 1770 – 1970, Høgskolen i Lillehammer 14 For eksempel har både DNB og Hydro vist sine samlinger og Universitetet i Oslo, 2005, s. 3. på Henie Onstad Kunstsenter og kunstsamlingen til Rolf 12 www.hok.no Hoff har blitt vist på Stenersenmuseet. 13 www.afmuseet.no 15 Stenseth, 2005, s. 39. 2011–2012 Meld. St. 23 139 Visuell kunst samtidskunst som investeringsobjekt viser seg rene i kulturlivet om at pengene kunne komme fra blant annet i høye priser på annenhåndsmarke- private sponsorer var en av bakgrunnene for det.16 Men på samme måte som på aksjemarkedet dette. I tillegg ble deler av næringslivet oppmerk- finner man svingninger innenfor kunstsektoren. I somme på mulighetene for å benytte kulturlivet til 2007 viser tall fra BKH som nevnt ovenfor, en sam- egne formål.19 let registrert offentlig kunstomsetning på over Kultursponsing defineres av Linda Cecilie 658 mill. kroner. Men med finanskrisen som bak- Rønningen som «sponsing av kultur, der kulturak- teppe sank omsetningen i 2009 ned til ca. 480 mill. tørene og næringslivet inngår et bytteforhold som kroner, men allerede i 2010 er tendensen oppad- består av ytelser og motytelser. En bindende stigende, hvor man finner en omsetning på over avtale blir inngått ut fra begge aktørenes motiv om 597 mill. kroner. I kunsthandlerbransjen har man utbytte.»20 Det er som et forretningsmessig, gjen- merket at omløpshastigheten for samtidskunst sidig avtaleforhold i begge parters interesse, der har blitt dramatisk høyere de siste fem år. Det vil den ene parten er en kultur- eller kunstaktør og si at auksjonshusene får inn flere verker. Tall fra den andre er en næringslivsaktør. For næringsak- BKH viser at rundt 80 pst. av registrert omsetning tøren er oftest motivasjonen den merverdi som skjer gjennom det private markedet. Det betyr at bedriften kan tilegne seg gjennom å bli assosiert det private markedet utgjør en vesentlig støtte for eller forbundet med en bestemt kulturaktør, kunstnere gjennom salg og BKH-avgift. omdømmemessig og i et markedsføringsperspek- tiv. For kulturaktøren gjelder i prinsippet det samme, men den viktigste motivasjonskilden er 14.3.3 Kort om kultursponsing generelt nok likevel mulighetene som tilgang på penger I Norge kan sponsing sies å ha sin grobunn i 1800- eller andre ytelser21 eller tjenester gir kulturpart- tallets mesener. I Europa var det tette relasjoner neren. mellom billedkunstneren og oppdragsgiver/ I velutviklet og raffinert form er kulturspon- kunstkjøper, mesenen. Begrepet «å sponse» duk- sing integrerte samarbeidsavtaler, der bedrifter ket opp i det engelske språket på slutten av 1800- og kulturaktører ikke lenger bare utveksler tje- tallet, og ble da betegnet som privat støtte til idret- nester og økonomi mot et kulturprodukt, men der ten. partene har som målsetting å skape noe sammen I Norge har landets sparebanker historisk sett basert på den ulike, men ofte komplementære, vært viktige bidragsytere til kulturlivet. Normalt kompetansen partene har sett under ett. Dette ble det gitt mindre beløp til en mengde lokale lag «co-creation»-perspektivet på samarbeid mellom og foreninger. I tillegg ble det gitt omfattende nærings- og kulturaktører er relativt lite utviklet i bevilgninger til lokale museer, bibliotek, monu- Norge ennå, men innebærer spennende mulighe- menter, utstillinger m.v. Det finnes også eksem- ter for nyskaping og innovasjon. pler på store bevilgninger til enkelttiltak, hvor Ifølge Sponsor Insight22 utgjorde sponsing av bankens innsats var helt avgjørende for realiserin- kultur 10,9 pst. av det totale sponsormarkedet i gen av prosjektet. Her finner vi eksempler bl.a. fra 2009. De har her skilt festivaler fra kultur. Festi- hovedstaden, der Christiania Sparebank fungerte valsponsingen ligger på 8,8 pst. Med andre ord er som en viktig mesen for byens kulturliv. Den stør- det totale kultursponsingmarkedet på 19,7 pst. ste enkeltgaven her var bevilgningen på 35 000 Byrået definerer sponsing som en mediekanal og spd. til Skulpturmuseet i Christiania i 1871.17 opplyser at etter dagspressen er sponsing den Begrepet kultursponsing dukket opp i Norge største mediekanalen, foran TV/radio-reklame. for første gang i 1980-årene, men slo først igjen- Sponsormarkedet var på 3,284 mrd. kroner, nom på 90-tallet.18 En voksende aksept blant aktø- hvorav sponsing til kultur (inklusive festivaler) utgjorde 647 mill. kroner. For 2010 økte sponsor- 16 Noen eksempler: Et verk av Bjarne Melgaard ble solgt for markedet til 3,8 mrd. kroner. kr 825 000 i 2007, samme år gikk et maleri av Inger Sitter for kr 360 000. I 2010 ble et maleri av Kenneth Blom erver- vet for kr 170 000 og et bilde av Steinar Jacobsen for kr 18 Anne-Britt Gran og Sophie Hofplass, Kultursponsing, Gyl- 160 000. Dette er eksempler på kunstnere som omsettes for dendal Norsk Forlag AS, 2007 høyere pris på annenhåndsmarkedet enn ved førstehånds- 19 ibid salg hos gallerist. Tallene er levert av Blomqvist Kunsthan- 20 del AS. ibid, s. 35 21 17 Hans Fredrik Dahl og Tore Helseth, To knurrende løver: Betaling in natura, betaling i varer i stedet for i penger Kulturpolitikkens historie 1814–2014, Universitetsforlaget, (Store norske leksikon) 2006, s. 80–81 22 www.sponsorinsight.no 140 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

sponset eller samarbeidet med aktører i denne kunstformen i løpet av de siste tolv månedene. 24 Boks 14.1 Noen ulike pst. foretrakk teater, 19 pst. foretrakk billedkunst, samarbeidsformer mellom 15 pst. kulturminner, 12 pst. mat/drikke, 10 pst. næringsliv og kultur dans/ballet, 6 pst. film og 4 pst. opera.24 Infrastruktur og nettverk Eksempel: Hydrogenfabrikken, Fredrikstad. 14.3.4 Andre samarbeidsformer Samarbeid mellom Øra Industrier AS og Øst- I tillegg til kultursponsingsavtaler, samarbeider fold Kunstnersenter for å utnytte gammel kulturaktører og næringsaktører også på andre industriell infrastruktur som ramme for ny måter. Samarbeid kan ha ulik grad av involvering, kunstbasert virksomhet. integrering og forpliktelse. Likeverdig partner- skap kan stå som et kjennetegn i den ene enden Kulturbaserte kreative prosesser i bedrift («Arts av skalaen med høy grad av involvering, integre- Based Training») ring og forpliktelse. Støttegaver uten bindinger kan anses som den minst forpliktende og involve- Eksempel: Kultlab, Steinkjer. Samarbeid mellom rende samarbeidsformen i den andre enden av næringslivsaktører og kulturkompetansemil- skalaen, der næringslivet har minst bevisst for- jøer om å etablere en konsulentbedrift som skal hold til kulturaktøren. Den tradisjonelle kultur- tilby bedrifter kulturbaserte prosessverktøy. sponsingen befinner seg i så fall et sted på midten Eksempel: Teknotherm, Halden, en indus- av denne skalaen. tribedrift innen kjøleteknikk og maritim tekno- logi som arbeidet sammen med en danser over en lengre periode for å utvikle arbeids- miljø, organisasjon og produktivitet. 14.4 Kultur og næring Kultur og næringsliv har tradisjonelt blitt oppfattet som to atskilte sektorer både i samfunnet og i poli- tikken. Som vist i kapitlet ovenfor, er dette synet i I 2004 mottok Kultur- og kirkedepartementet endring. Både i Norge og andre land har man i en rapport om kultursponsing og samarbeid utar- flere år sett en økende interesse for ulike sam- beidet av Perduco/Cultura Capital.23 Rapporten menhenger mellom kulturfeltet, økonomi, viste at i perioden 1999–2004 økte sponsormidlene næringsliv og økonomisk utvikling. til kultur fra 11 pst. til 14,3 pst. Kulturpolitikken skal fremme målsetninger For to år siden var 36 pst. av norske bedrifter som kulturelt og estetisk mangfold, stimulere til engasjert i kultursponsorsamarbeid. I 2011 har 40 kunstnerisk kvalitet og nyskaping, bevare og pst. av norske bedrifter sponset eller samarbeidet sikre kulturarven og legge til rette for at hele fol- med aktører på kulturområdet, og 42 pst. av ket har tilgang til et rikt og mangfoldig kulturtil- bedriftene svarer at de planlegger å gjøre det i bud. Samtidig vil de kulturpolitiske virkemidlene 2012. Blant dem som ikke samarbeider med kul- også ha innvirkning på utviklingen av næringspo- turlivet, planlegger 9 pst. å gjøre det kommende tensialet i kulturlivet. Innenfor kulturfeltet er det år. Dette viser en undersøkelse gjennomført av tilbud som kan anses som produkter og som Perduco Kultur for Arts & Business Norway om omsettes i markeder på linje med andre tjenester/ kultursponsing i 2000 bedrifter i fjerde kvartal produkter. Kulturnæringenes bidrag til norsk øko- 2011. I «Status 2010» kommer det fram at rene nomi øker. Kultursektoren gir også opplevelser og pengegaver uten gjenytelse er mest utbredt med innhold til produkter som tradisjonelle næringer en andel på 29 pst. Deretter følger kjøp av kunst- baserer sin virksomhet på, for eksempel reiselivs- verk til bedriften med 19 pst. næringene. I Kultur og næringslivsundersøkelsen 2010 ble Kulturen blir i økende grad også sett i et bre- det kartlagt hvilke kunstformer bedriftene fore- dere lokalt og regionalt utviklingsperspektiv, bl.a. trekker å sponse eller samarbeide med. Musikk gjennom ulike programmer under Kommunal- og var mest populært, og 62 pst. av bedriftene hadde regionaldepartementet. Kultur har fått en stadig mer framtredende posisjon i by- og stedsutvikling. Dette gjelder for eksempel der arkitektur og 23 Perduco AS og Cultura Capital AS, «Kultur og næring. En næringslivsundersøkelse om kultursponsing og kultursam- arbeid», Kultur- og kirkedepartementet, 2004. 24 Perduco Kultur og Agderforskning, 2010 2011–2012 Meld. St. 23 141 Visuell kunst kunst og design i offentlige rom har fått en sentral rolle. Samtidig sees kultursektoren i økende grad 14.4.1 Rapporter og kartlegginger de som en «grunnlagsinvestering», som en viktig seneste år bidragsyter til steders attraktivitet, ikke bare este- Det er de siste ti år kommet en rekke rapporter tisk når man oppholder seg på stedet, men også som kartlegger og analyserer kultur og nærings- som sted å investere og etablere næringsvirksom- feltet. Den første kartleggingen av kulturnærin- het. gene i Norge kom i 2004 med Østlandsforsknings Kultur og næringsfeltet ble bredt behandlet i Kartlegging av kulturnæringene i Norge – økono- St.meld. nr. 22 (2004–2005) Kultur og næring. Mel- misk betydning, vekst- og utviklingspotensial, 10/ dingen ble fulgt opp med en handlingsplan i 2007, 2004. Andre kartlegginger er Østlandsforsknings utarbeidet av Kulturdepartementet, Nærings- og Kulturnæringene i Norge, muligheter og utfordrin- handelsdepartementet og Kommunal- og regio- ger, 4/2008 og Menons publikasjon nr. 9/2011, naldepartementet i samarbeid. Kulturnæringenes betydning for norsk økonomi, sta- Flere av punktene i handlingsplanen for kultur tus og utvikling 2000–2009. Den siste kartleggin- og næring var spesifikt rettet inn mot det visuelle gen viser at kulturnæringene sysselsatte 4 pst. av feltet: de ansatte i norsk næringsliv i 2009 og at antall – Innkjøp av kunst i næringslivet ansatte har økt med 50 pst. siden 2000. – Regional designsatsing «Status 2010» viser at 61 pst. av kunstnerne i – Stimulere interessen for norsk kunst i utlandet stor grad eller i svært stor grad tenker på sin virk- – Styrke norsk design somhet som kulturnæring, mens 15 pst. oppgir at – Norsk Designråd og Norsk Form – vurdering de i svært liten eller liten grad gjør det. Kunst- av framtidig samarbeid håndverkere og billedkunstnere oppfatter sin virk- somhet i noe mindre grad som kulturnæring, I Kulturløftet II er det gitt mål for satsinger på sammenlignet med skuespillere og musikere. næringsutvikling og kultureksport: Resultatene viser også at når kunstnere skal oppgi – Det skal stimuleres til kultur- og næringspro- hvilken betegnelse de synes er mest dekkende for sjekter med økte private bidrag til kultur. sin virksomhet, oppgir åtte av ti «kunstner», mens – Potensialet i koblingen mellom kultur, næring kun to pst. oppfatter seg selv som kulturentrepre- og reiseliv skal utvikles. nør. – Det skal legges til rette for at flere kunstnere Norsk kulturråds publikasjon fra 2011, Kunst- skal kunne leve av sin kunst. nere i kulturnæringenes tidsalder av Sigrid Røy- – Det skal legges til rette for at mer av norsk kul- seng, er en kunnskapsrapport om kunstnernes tur kan eksporteres til utlandet. endrede rolle og arbeidsvilkår i en tid hvor det legges økt vekt på kulturnæringer og opplevelses- Kulturdepartementet vil sammen med Nærings- økonomi. Den tar for seg hva oppmerksomheten og handelsdepartementet og Kommunal- og rundt disse temaene gjør for forståelsen av kunst- regionaldepartementet legge fram en ny hand- nere som yrkesgruppe. lingsplan for kultur og næring i 2012. 142 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

KJARTAN SLETTEMARK Self Portrait as Marilyn, 2002–2003 (utsnitt) Digitaltrykk, 50 x 50 cm Foto: Hans Esselius

Figur 15.1 2011–2012 Meld. St. 23 143 Visuell kunst

15 Kunstnerpolitiske vilkår

15.1 Innledning kunstnermeldingen, at vi fikk en mer samlet og systematisk kunstnerpolitikk. I forbindelse med Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å denne kunstnermeldingen organiserte kunstner- legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere miljøet Kunstneraksjonen 1974 og framsatte det skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende såkalte tre-punktskravet: kunstliv. Kunstnernes rammevilkår må være slik – reelt vederlag for bruken av skapende kunstne- utformet at et tilstrekkelig antall visuelle kunst- res arbeid nere har mulighet til å skape et mangfold av visu- – økt samfunnsmessig bruk av kunst elle kunstuttrykk. Næringspotensialet som finnes – garantert minsteinntekt til de yrkesaktive innenfor det visuelle kunstfeltet, må i større grad kunstnere som av ulike grunner ikke får sine utløses, og det er viktig å sikre opphavspersoners inntektsbehov dekket gjennom omsetting av rettigheter på kulturfeltet. den kunst de produserer Som det framgår av denne meldingen har en rekke institusjoner, støtteordninger og tiltak De kunstnerpolitiske prinsippene som ble fastsatt under Kulturdepartementets budsjett innvirkning i kunstnermeldingen av 1975, er fremdeles gyl- på kunstnernes arbeidsvilkår. I dette kapitlet blir dige. Statens virkemiddelapparat kan deles inn i to det sett nærmere på de direkte kunstnerpolitiske hovedretninger: virkemidlene og hvordan de fungerer i feltet. – vektlegging av skapingsprosessen, ved å sikre en best mulig arbeids- og skapingsprosess (garantiinntekt og stipend) 15.2 Bakgrunn – vektlegging av bruk av kunstverk (innkjøp, kunst i offentlige rom, utstillingsvederlag, vis- Den norske kunstnerpolitikken går helt tilbake til ningsvederlag, m.v.) 1818 da Tegneskolen ble etablert i Christiania.1 Som følge av manglende tilbud om høyere kunst- De ulike kunstnerpolitiske tiltakene som ble inn- utdanning måtte kunstnerne likevel reise til utlan- ført på slutten av 1970-tallet, bygget på inntektsun- det for å studere fram til opprettelsen av Statens dersøkelser blant kunstnerne. Den første lands- Kunstakademi i 1909. omfattende kunstnerundersøkelsen ble gjennom- Stortinget bevilget de første stipendene til ført i 1979–80, som en del av offentlig utredning, kunstnere i 1836, da malere og billedhoggere NOU 1981: 28 Inntektsforhold for kunstnarar. I kunne få reisestipend. Det ble bevilget varige etterkant har det kommet flere kunstnerundersøk- kunstnerlønner fra 1858, mens arbeidsstipend elser og forskningsbaserte utredninger, senest først ble innført i 1963. Håpet var da at stadig flere Telemarksforskings rapport nr. 241 Kunstnernes kunstnere skulle kunne leve av sin kunstneriske aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006, (leve- virksomhet, ved at flere, både private og offentlige kårsundersøkelsen 2006). Flere av undersøkel- instanser, ville få økt sans for verdien av kunstne- sene viser at det er store forskjeller i inntektsni- riske uttrykk i samfunnet. vået mellom de ulike kunstnergruppene. Billed- Selv om staten lenge hadde spilt en viktig rolle kunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske som tilrettelegger av rammevilkårene for kunstne- fotografer er de tre kunstnergruppene som har risk aktivitet, var det først med St.meld. nr. 41 lavest gjennomsnittlig inntekt av kunstnerisk (1975–76) Kunstnerne og samfunnet, den første arbeid, ifølge levekårsundersøkelsen fra 2006 og levekårsundersøkelsen fra 1993. Billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunst- 1 Den Kongelige Kunst- og Tegneskole, opprinnelsen til Sta- neriske fotografer tilhører en skapende kunstner- tens håndverks- og kunstindustriskole som, sammen med bl.a. det tidligere Statens kunstakademi, i dag er en del av gruppe som i all hovedsak arbeider som selvsten- Kunsthøgskolen i Oslo, jf. www.khio.no dig næringsdrivende. Inntektsmulighetene til bil- 144 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst ledkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske Utgangspunktet for vederlagskravet er fotografer er ofte begrenset til salg av et bestemt altså en annen bruksdefinisjon enn den som antall eksemplarer, mens inntektene for andre har vært vanlig for kunsthåndverk og billed- kunstnergrupper i større grad gir muligheter for kunst: å kjøpe, eie, samle. Bruken gjelder i vir- inntekter fra en ubegrenset eksemplarfremstilling keligheten alle situasjoner, begivenheter og (royaltyinntekter mv.). miljøer der billedkunst og kunsthåndverk på Et annet forhold er at det fram til i dag ikke har en eller annen måte gjør seg gjeldende.«2 vært vanlig praksis blant billedkunstnere og kunsthåndverkere å legge inn honorar som del av Denne beskrivelsen er fortsatt gyldig for billed- budsjettet i søknader til Norsk kulturråd eller i kunst, kunsthåndverk og kunstnerisk fotografi. I utstillingssammenheng i institusjoner med offent- tillegg kan det legges til at en stor andel kunstpro- lig støtte. Det er behov for å synliggjøre at sjekter er blitt betydelig mer kostnadskrevende å arbeidsinnsats og honorar er en sentral faktor i produsere de siste årene. kunstproduksjon. Det er viktig at dette framgår i Ordningen med arbeidsstipend var det viktig- budsjettene slik at de totale kostnadene i et kunst- ste statlige stipendpolitiske virkemiddelet fram til prosjekt blir synlige, jf. kap. 6.6 og kap. 13.1.2. ordningen med garantiinntekter ble innført i I NOU 1981: 45 Kunst og kunsthåndverk. For- 1977.3 Stipend og garantiinntekter skulle for en midling av billedkunst og kunsthåndverk het det periode kompensere for individuelle utfordringer bl.a. følgende om utstillingsvederlag: med å bygge opp en økonomisk bærekraftig mar- kedsposisjon basert på salg, oppdrag, royalty osv. «De fleste mennesker som gjør et arbeid det er Fordi billedkunstnere, kunsthåndverkere og et klart behov for, finner det rimelig at de skal kunstneriske fotografer generelt har mindre inn- ha betaling for dette. Det er derfor paradoksalt tekt av kunstnerisk arbeid, spiller ordningen med at de som gjør et offentlig kulturtilbud mulig, i stipend og garantiinntekter en spesielt stor rolle så liten grad hittil har fått inntekter av sitt for disse gruppene. Helt fra begynnelsen har der- arbeid. Den største hindringen for forståelse av for den statlige stipend- og garantiinntektsordnin- vederlagskravet er sannsynligvis oppfatningen gen prioritert de skapende kunstnerne, fortrinns- av billedkunst og kunsthåndverk primært som vis billedkunstnere og kunsthåndverkere. For- salgsvare, samt overdrevne forestillinger om handlingsretten gjennom regelverksavtalen av hvilke innekter slikt salg kan gi produsentene. 1978 gav kunstnerorganisasjonene innvirkning på Stort salg med høye priser hos enkelte regelverket for statens stipend og garantiinntek- kunstnere vekker gjerne større oppmerksom- ter. Regelverksavtalen ble sagt opp av kunstneror- het enn det faktum at meget lave inntekter er ganisasjonene i begynnelsen av 1980-årene. Til det vanlige blant kunstnerne. Dermed oppstår tross for dette har avtalen blitt lagt til grunn også i lett den oppfatning at formidlingen primært er senere forhandlinger. en salgsfremmende virksomhet. I St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden, het Det synes også som mange har liten kunn- det at stipend- og vederlagsordningene bygget på skap om de reelle utgifter ved produksjon og følgende prinsipper: formidling av billedkunst og kunsthåndverk. – Samfunnet erkjenner behovet for en fri og mangfoldig kunstproduksjon. Ny bruksdefinisjon – Staten har et ansvar for å tilby kunstnere almin- Fremfor alt må det slås fast at verdien av en nelige trygge arbeidsforhold og levekår og utstilling eller annen fremvisning av billed- muligheter for fordypning og utvikling. kunst og kunsthåndverk i offentlig miljø går – Når samfunnet bruker kunstneriske verk og langt ut over verkenes salgsappell. Salgsaspek- prestasjoner i ulike sammenhenger, har opp- tet er ikke nødvendigvis uvesentlig, men det er havsmennene et rettmessig krav på vederlag. underordnet. At kunstopplevelsen er det – Markedet alene vil ikke kunne gi alle kunst- vesentligste er lettere å oppfatte når det gjelder nere tilstrekkelige arbeids- og inntektsmulig- andre kunstarter som opera, musikk, ballett, heter, og det offentlige må derfor gjennom men kan illustreres også når det gjelder billed- ulike tiltak bidra til en viss utjevning, basert på kunst, hvis man tenker etter hvor få blant de aktivitets- og kvalitetskriterier. titusener besøkende på Høstutstillingen som kommer dit med det primære formål å kjøpe 2 NOU 1981: 45 Kunst og kunsthåndverk. Formidling av bil- kunst. ledkunst og kunsthåndverk, s. 110. 3 St.meld. nr. 47 (1996–1997) Kunstnarane, pkt. 4.4.1.1 2011–2012 Meld. St. 23 145 Visuell kunst

I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram Styrke norsk arkitektur og stedsutvikling ved å mot 2014 blir det imidlertid påpekt at de kunstner- følge opp den nasjonale handlingsplanen for politiske ordningene har hatt en kraftig vekst arkitektur. Satse på billedkunst og kunsthånd- siden 1970- og 1980-tallet, men at konkurransen verk bl.a. gjennom å utvikle visningsarenaene. om ressursene har blitt hardere grunnet den kraf- Styrke stipendordningene og legge særlig til tige veksten i kunstnerstanden: rette for unge kunstnere. Det skal satses på kunst i offentlige rom. «Det kan ikkje lenger vera eit mål at den stat- lege innsatsen på feltet skal kunna innehalda ein automatisk økonomisk vokster etter kor 15.3 Dagens ulike virkemidler stor tilvoksteren av kunstnarar er. Det er det heller ingen andre yrkesgrupper i samfunnet I dag finnes det en rekke kunstnerpolitiske virke- som har garantiar om. Av di dei økonomiske midler under Kulturdepartementet. To viktige rammene er stramme, er det særleg viktig at kategorier er juridiske og økonomiske virkemid- dei ordningane som finst, er effektive og føre- ler. I tillegg finnes det en rekke lover av generell målstenlege. Det er behov for meir fleksible karakter som også får konsekvens for kunstnerne. ordningar som er betre tilpassa arbeidsfor- De juridiske virkemidlene er tatt med i kap. 13.2. mene på dagens kunstfelt. Det er viktig at ord- Vi vil i det følgende hovedsakelig konsentrere oss ningane treffer der behovet er størst, og at det om de økonomiske virkemidlene. er rom for sirkulasjon slik at ordningane kjem De ulike avgiftene, vederlagsordningene og flest mogeleg kunstnarar til gode. Med den stipendordningene konstituerer en del av den aukande konkurransen bør det vera prinsipiell økonomiske rammen for arbeidet til visuelle lik sjanse blant kunstnarane når det gjeld til- kunstnere. Åndsverklovgivningen gir opphavs- gang til kunstnarpolitiske ressursar. Samstun- rettshaverne en viss kontroll med bruken av det des bør det vera eit grunnprinsipp at ordnin- de har skapt. gane fremjar kunstnarleg produksjon med høg kvalitet. I eit samfunn prega av kulturelt mang- fald må det likevel vera rom for fleire måtar å 15.3.1 Statsstipendordningen vurdera estetiske verdiar og kunstnarleg prak- Statsstipend kan tildeles som støtte til personer sis på. Dette vil krevja at ulike typar kompe- innenfor tverrfaglige eller uvanlige arbeidsfelt av tanse er representert i fordelingsprosessane.» samfunnsmessig betydning, spesielt personer som på grunn av arbeidsområdet eller manglende Løkenutvalgets rapport Forenklet, samordnet og formell kompetanse har begrensede muligheter uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsfor- til å få stillinger ved vitenskapelige institusjoner valtningen for kunst- og kulturfeltet fra 2008 forelå eller kulturinstitusjoner. Stipend tildeles i form av omtrent samtidig som Telemarksforskings rap- et årlig beløp for at mottakeren skal kunne stå fritt port nr. 241 Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inn- i å utøve sitt virke. Stipendene tildeles formelt for tektsforhold, 2006, (levekårsundersøkelsen 2006). ett år av gangen, men i praksis vil en stipendiat Begge rapportene ble sendt på bred høring og kunne forbli i ordningen fram til oppnådd pen- arbeidet med oppfølgingen har blant annet vært et sjonsalder. viktig grunnlag for utformingen av Kulturløftet II. I Kulturløftet II er visuelle kunstnere omtalt under 15.3.2 Stipend og garantiinntekter – Punkt 14 Bedre kunstneres levekår Statens stipend og garantiinntekter skal bidra til at Vi vil bedre kunstneres levekår, med hovedvekt målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å på inntektsvilkår og velferdsordninger. Forbe- legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, dre stipendsystemet og støtte etableringen av gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal en danse- og teaterallianse. Sikre kunstnernes kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende rettigheter til egne åndsverk. På basis av dette kunstliv. Statens stipend og garantiinntekter er bruke mulighetene som ny teknologi gir. fastsatt ved forskrift.4 og 4 Forskrift av 16.09.1998 nr. 936 om statens stipend og – Punkt 9 Satse på arkitektur, billedkunst og kunst- garantiinntekter for kunstnere. Se også www.kunstnersti- håndverk pend.no 146 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Garantiinntekt (GI) kan gis til kunstnere som mens det i 2009 og 2010 ble utbetalt hhv. 120,9 og over tid har gjort en kvalitetsmessig verdifull inn- 125,7 mill. kroner. sats på sitt kunstfaglige felt. Kunstnere som mot- Tabellen 15.1. viser utviklingen av antall garan- tar garantiinntekt, beholder retten til inntekten tiinntekter og arbeidsstipend samt beløp avsatt til fram til folketrygdens pensjonsalder så sant ved- diversestipend til visuelle kunstnere i perioden kommende er yrkesaktiv som kunstner. Maksimal 2008–2011. Som det kommer fram av tabellen, har garantiinntekt tilsvarer lønnstrinn 1 i statens antall arbeidsstipend økt med 29, mens antall GI lønnsregulativ og utbetales til dem som ikke har har blitt redusert med fem. egeninntekt som overstiger fribeløpet (etter at minstefradrag og fradrag for utgift i næring er trukket fra). For kunstnere som har hatt høyere Garantiinntekt versus arbeidsstipend egeninntekt, blir utbetalingen av garantiinntekten Ett av forslagene i Løken-utvalgets rapport var å avkortet med 65 pst. av den delen av egeninntek- avvikle garantiinntekten (radikal utfasing) og ten som overstiger fribeløpet. Arbeidsstipend og samtidig styrke arbeidsstipendordningen. arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere Utvalget mener at GI-ordningen er utdatert og kan tildeles i en periode fra henholdsvis 1–5 år og viser bl.a. til at dagens kunstnersamfunn er 1–3 år. Stipendbeløpet er i dag på kr 196 000 pr. år. vesentlig endret siden ordningen ble opprettet på Det settes årlig av midler til kunstnerstipend 70-tallet. Kunstnerbefolkningen har vokst, og og garantiinntekter. Billedkunstnere, kunsthånd- garantiinntekten har blitt en ordning som kun et verkere m.m. mottar til sammen ca. 70 pst. av fåtall av kunstnerne får ta del i. Utvalget påpeker garantiinntektene og ca. 44 pst. av arbeidsstipen- at mange av dagens kunstnere har flere ben å stå dene. Stipendfordelingen foretas av Utvalget for på rent økonomisk, slik at arbeidsstipend kan statens stipend og garantiinntekter for kunstnere være mer hensiktsmessig enn garantiinntekt. etter innstilling fra sakkyndige stipendkomiteer Videre bygger avkortningsregelen i forbindelse som oppnevnes av kunstnerorganisasjoner. med egeninntekt på kompliserte beregninger som For 2011 blir det utbetalt om lag 129 mill. kro- gjør det lite forutsigbart for kunstnere hva de vil ner til visuelle kunstnere i form av garantiinntek- motta i garantiinntekt hvert år. Avkortingsregelen ter, arbeidsstipend og diversestipend. Dette utgjør stimulerer ikke i tilstrekkelig grad til å skaffe en økning sammenlignet med foregående år. I egeninntekter og kan derfor oppfattes som en fat- 2008 ble det utbetalt om lag 113,7 mill. kroner, tigdomsfelle.

Tabell 15.1 Arbeidsstipend, garantiinntekter og diversestipend til visuelle kunstnere i 2008–2011

Yrkesgruppe Antall garantiinntekter Antall arbeidsstipend Diversestipend (i 1 000 kr) 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 2008 2009 2010 2011 Billedkunstnere 267 267 267 265 103 105 110 114 2 521 3 017 3 517 3 517 Kunsthåndver- kere 98 96 96 95 49 52 54 56 1 620 1 620 1 620 1 620 Kunstneriske fotografer 9 9 9 9 12 14 17 18 344 417,6 517,6 517,6 Div. andre kunstnergrup- per (Tverrfaglig/ visuell) 1 1 3 6 Totalt 374 372 372 369 165 172 184 194 4 485 5 054,6 5 654,6 5 654,6 Alle kunstner- grupper 507 503 503 499 388 403 423 434 13 092 13 801 14 412 14 577

Kilde: Statens kunstnerstipend 2011–2012 Meld. St. 23 147 Visuell kunst

Løken-utvalget argumenterer for at arbeidssti- ganisasjoner, har kommet med et forslag til to nye pend er en bedre stipendordning enn garantiinn- stipendordninger som kan erstatte dagens garanti- tektsordningen. I motsetning til garantiinntekten inntekt; et stipend for etablerte kunstnere og et sti- er arbeidsstipend tidsavgrenset og kan gis med pend for seniorkunstnere. Stipendene skal være ulik tidsdimensjon. Arbeidsstipend gir dermed vesentlig mer langvarige enn dagens arbeids- større fleksibilitet og kommer flere kunstnere til stipender. Stipend for etablerte kunstnere skal gis gode. Arbeidsstipend avkortes ikke, hvilket gjør for en periode på 10 år med mulighet for fornyelse. det enklere å administrere. Sammenlignet med Tidligere søkere vil ha anledning til å søke igjen og f.eks. prosjektstøtte, som er knyttet opp til et kon- behandles på lik linje med andre. Seniorstipendet kret prosjekt, synes arbeidsstipend å være et mer skal forbeholdes kunstnere over 57 år, og skal gis hensiktsmessig verktøy for å utvikle kunstner- fram til pensjonsalder på 67 år, under forutsetning skap over en noe lengre periode. av kunstnerisk aktivitet. Begge stipendtypene skal Konklusjonen i Løken-utvalgets rapport repre- ligge på samme økonomiske nivå som garantiinn- senterer et annet syn på kunstnerpolitikken enn det tekten. Stipendene bortfaller ved pensjonsalder, enkelte kunstnerorganisasjoner målbærer. Norske 67 år, men gir opptjening av pensjonspoeng i folke- Billedkunstnere har kommet med innspill til depar- trygden. For å sikre mottakerne forutsigbarhet tas tementet om å beholde garantiinntekt som kunst- det sikte på at vedtak om fornyelse av stipend skal nerisk ordning, med den begrunnelse at ordningen skje 10–12 måneder før stipendperioden utløper, sikrer forutsigbarhet og langsiktighet for kunst- med forbehold om at mottakeren fortsatt er kunst- nerne. Andre kunstnerorganisasjoner ser fordeler nerisk aktiv, samt med forbehold om Stortingets med en omlegging fra garantiinntekt til langvarige budsjettvedtak. Det skal for øvrig stilles samme stipender. Løken-utvalget og Norske Billedkunst- kunstneriske krav til mottakerne som det i dag stil- nere representerer to ulike kunstnerpolitiske alter- les til mottakere av garantiinntekt. Avkortings- nativer. Den politikken som har blitt ført de siste reglene som gjelder for garantiinntektsordningen, årene i Norge, representerer et tredje alternativ skal ikke gjelde for de nye stipendene, men det ved gradvis nedbygging av GI-ordningen. Det vil si skal vurderes om det bør innføres et inntektstak en omdisponering av midler fra garantiinntekter til som kan medføre bortfall av stipend ved vurdering arbeidsstipend. I perioden 2001–2011 har det blitt etter 5 år dersom stipendmottakeren har svært opprettet 91 nye arbeidsstipender. I samme periode høye inntekter. De nye stipendordningene må er antall GI-hjemler redusert med 30. Reduksjonen reguleres og presiseres i forskrift. i antall garantiinntekter og økningen i antall Forslaget om nye, langsiktige stipender uten arbeidsstipend er en videreføring av en kunstner- avkorting ivaretar både behovet for fleksibilitet, politisk linje som ble introdusert i St. meld. nr. 48 god fordeling og langsiktighet, og er dermed et (2002–2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. innspill fra kunstnerorganisasjonene som kombi- En omlegging av stipendordningene må ha nerer ulike behov i en ny løsning. Alle organisasjo- som mål å tilrettelegge best mulig for kunstnerisk nene i nettverket med unntak av Norske Billed- produksjon under dagens forhold. Ordinære kunstnere og Forbundet Frie Fotografer stiller seg arbeidsstipender er en fleksibel ordning, men den bak forslaget. Departementet vil derfor opprette ivaretar ikke behovet for langsiktighet på samme to nye stipendordninger i henhold til den fore- måte som garantiinntekt. Departementet har der- slåtte modellen. for hatt dialog med kunstnerorganisasjonene om utformingen av en stipendstruktur som ivaretar behovet både for fleksibilitet og langsiktighet. 15.3.3 Diversestipend Kunstnernettverket,5 som ble stiftet i januar Fra og med tildelingsåret 2008 ble de tidligere 2011 og består av 20 landsomfattende kunstneror- småstipendene – reise- eller studiestipend, etable- ringsstipend, vikarstipend og materialstipend – 5 Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere, Den erstattet av et diversestipend. Søkeren kan selv norske Forfatterforening, Norske Barne- og Ungdomsbok- definere formålet for stipendet innenfor visse ram- forfattere, Norske Dramatikeres Forbund, Norsk Overset- terforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterfore- mer. Diversestipend skal være et bidrag til den ning, Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Komponistfo- kunsteriske virksomheten til den enkelte søkeren. rening, NOPA – Norsk forening for komponister og Det kan bl.a. gis støtte til etablering, kurs, reiser, tekstforfattere, Norsk Skuespillerforbund, Norsk Scenein- struktørforening, Norske Scenografer, Norske Danse- studium, fordypning, materialer, utstyr, markeds- kunstnere, Forbundet Frie Fotografer, Grafill, Gramart, føring, konsulentbistand osv. Maksimalt søknads- Norsk Filmforbund, Norske filmregissører og Norske Arki- beløp var i 2011 kr 60 000. tekters Landsforbund 148 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

kunstnerorganisasjonene. Utvalget for Statens sti- 15.3.4 Stipend basert på gjennomført pend og garantiinntekter for kunstnere vedtar for- kunstutdanning delingen av stipendene på bakgrunn av en innstil- Ordningen med stipend basert på gjennomført ling fra Stipendkomiteen for diverse andre kunst- kunstutdanning ble opprettet i 2002. Forskrift om nergrupper. Stipendet varer livet ut med mindre stipend basert på gjennomført kunstutdanning kunstneren selv sier fra seg stipendet. Stipendet omfatter kandidater fra norske utdanningsinstitu- er på kr 20 000 i året, og antall hjemler i 2012 er sjoner, fortrinnsvis innenfor billedkunst, kunst- 280. håndverk, fotografi og dans. Forskriften gir avgangsstudenter ved særskilt oppregnede utdan- ningsinstitusjoner automatisk rett til stipend. 15.3.6 Vederlagsordninger Det er en rekke utfordringer og problemer Det er i kap. 13.2. gjort rede for en rekke lovfes- knyttet til ordningen med stipend basert på gjen- tede rettigheter for kunstnere (åndsverkloven, nomført kunstutdanning, noe som gjør at ordnin- kunstavgiftsloven, lov om bibliotekvederlag, lov gen er besluttet lagt om. Departementet arbeider om visningsvederlag m.m.) nå med å erstatte dagens ordning med en søk- Vederlagsmidlene er i hovedsak forvaltet av nadsbasert ordning som innebærer at stipendmid- kollektive fond eller av organisasjoner. Det er bare lene forbeholdes kandidater som etablerer seg i en mindre del av midlene som blir utbetalt til den kunstneryrket etter endt utdanning. Saken er enkelte kunstner eller rettighetshaver med grunn- omtalt i Prop. 1 S (2011–2012) for Kulturdeparte- lag i dokumentert bruk av den enkeltes verk eller mentet. prestasjoner. Vi vet at mange som tar kunstutdanning i dag, Det skilles mellom de opphavsrettslige og de velger å gå inn i ulike typer arbeidstakerforhold kulturpolitiske begrunnede vederlagsordnin- etter endt utdanning, enten fordi de ønsker det gene. De opphavsrettslige vederlagsordningene selv eller fordi de kunstneriske markedene ikke er begrunnet i kunstnernes rettigheter etter ånds- kan absorbere alle de som ønsker å etablere seg verkloven. På opphavsrettsområdet har bl.a. den som kunstnere. I en situasjon hvor antallet studie- raske teknologiske utviklingen muliggjort en plasser til kunstutdanning har økt betydelig og sterkt økende sekundærbruk av verk og presta- hvor stadig flere ønsker å bli kunstnere, er det sjoner der bruken ikke er fri. Vi viser til omtalen enda viktigere enn før at de stipendordningene vi av åndsverkloven i kap. 13.2 og 18.7. har, treffer der behovet er størst. Dette hensynet Det er også inngått avtaler om vederlag på føl- sikres best gjennom en søknadsbasert ordning gende områder: med en faglig vurdering og prioritering av – Visning av billedkunst og kunsthåndverk m.m. søkerne. Departementet er også opptatt av at (visningsvederlag) kunstnere som har utdannelse fra utlandet, skal – Utlån i offentlige bibliotek (bibliotekvederlag) likestilles med norske kunstnere når de etablerer seg i Norge etter endt utdanning. Inkludering av Disse kulturpolitisk begrunnede vederlagsordnin- kunstutdanninger i utlandet i gjeldende ordning gene er ikke hjemlet i åndsverkloven, men i egne på lik linje med norske kunstutdanningsinstitusjo- særlover, dvs. lov om visningsvederlag og lov om ner vil imidlertid bli svært kostbart. Det legges i bibliotekvederlag. stedet opp til at utenlandsstudentene kan søke på Vederlag fra Bildende Kunstneres Hjelpefond den nye ordningen på lik linje med de norske stu- er i dag både kulturpolitisk og opphavsrettslig dentene. begrunnet. Ny ordning implementeres i dagens søknads- system for statens stipend og garantiinntekter, som allerede er vel utprøvd. Det tas sikte på at 15.4 De visuelle kunstnernes økonomi søknadsbehandling til en ny ordning vil kunne starte høsten 2012 med første tildeling våren 15.4.1 Fordeling av stipend og 2013. garantiinntekter I Telemarksforskings rapport nr. 241 Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006, vises 15.3.5 Stipend for eldre fortjente kunstnere det til at «et særskilt påtakelig trekk ved de nor- Stipend for eldre fortjente kunstnere er et stipend diske systemene for kunstnerstøtte (sammenlig- som gis som påskjønnelse for mangeårig og verdi- net med kunstpolitikken i andre land) at kunstner- full innsats. Kandidater til stipendet fremmes av organisasjonene har ganske stor innflytelse på for- 2011–2012 Meld. St. 23 149 Visuell kunst delingen. Det er således rimelig å snakke om en neriske fotografer og kunsthåndverkere. I under- korporativ tradisjon i alle de nordiske land».6 Sam- søkelsen anslås antall organiserte, visuelle kunst- tidig påpekes det at det er mange kunstnere som nere i 2006 til å være 2 763 kunstnere, hvorav ikke er organiserte. I 1994-undersøkelsen ble det 1 952 billedkunstnere, 663 kunsthåndverkere og ikke forsøkt å anslå antall uorganiserte kunstnere. 148 kunstneriske fotografer. I tillegg kommer de I 2006-undersøkelsen ble antall uorganiserte, uorganiserte visuelle kunstnerne, som Tele- aktive kunstnere anslått til å være ca. 4 800 av det marksforsking ikke tallfester. På generelt grunn- samlet antall kunstnere i Norge på ca. 19 000. lag må det understrekes at det er vanskelig å esti- Kulturdepartementet ønsker en bred disku- mere størrelsen på de ulike kunstnergruppene, sjon med kunstnerorganisasjonene om dagens og at tallene derfor må anses som anslag som det ordning der kunstnerorganisasjonene står for for- knytter seg usikkerhet til. delingen av garantiinntekter og stipend. Det må Telemarksforskings undersøkelse fra 2006 tas opp til vurdering om dette er den beste ordnin- sammenlignet resultater fra tidligere norske gen i en tid der stadig flere utdanner seg og bor undersøkelser, særlig Elstad og Pedersens under- og virker i utlandet. Det er også nødvendig å stille søkelse av kunstnernes økonomiske vilkår i 1993– spørsmål om målsettingen for tildelingen; om vi 1994. Det var Forskningsinstituttet INAS (nå primært ønsker en demokratisk fordeling og NOVA) som var ansvarlig for 1994-undersøkelsen, bredde eller en mer rendyrket kvalitativ tilnær- også den gjennomført på oppdrag av Kulturdepar- ming. Det bør også vurderes om Norsk kulturråd tementet. kan være et alternativ som fordelingsinstans. Telemarksforsking påpekte ved presentasjon av undersøkelsen i 2008 at den bekreftet mange av de kjennetegnene ved kunstnernes arbeids- og 15.4.2 Telemarksforskings inntektsforhold som vi allerede kjenner fra tidli- levekårsundersøkelse 2006 gere undersøkelser. Mye viser seg nokså stabilt Det er gjennomført en rekke undersøkelser av over tid, som f.eks.: kunstnerøkonomi i Norge. Den siste undersøkel- – Kunstnernes kunstneriske inntekter er stadig sen, Telemarksforskings rapport nr. 241 Kunstner- betydelig lavere enn inntektene til yrkesaktive nes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 20067 ellers. (levekårsundersøkelsen 2006), ble utført på opp- – Inntektsforskjellene mellom kunstnergrupper drag av Kulturdepartementet. og innenfor kunstnergrupper er fortsatt store. I undersøkelsen fra 2006 inkluderer utvalget Inntektsskjevhetene mellom noen få som tje- både organiserte og uorganiserte kunstnere. ner svært mye, og mange som tjener nokså lite Utvalget er trukket fra tre ulike informasjonskil- vedvarer. der: 1) medlemsregistrene til 33 kunstnerorgani- – Hierarkiet mellom kunstnergrupper med lave sasjoner, 2) registeret for tildeling av Statens og høye gjennomsnitts- og medianinntekter er kunstnerstipend i 2006 og 3) personer registrert relativt stabilt, og de visuelle kunstnerne under koden for selvstendig kunstnerisk virksom- befinner seg nå som før i nederste del av hierar- het i Bedrifts- og foretaksregisteret. Telemarks- kiet. forsking anslo det samlede antall kunstnere i – Kunstnerpolitisk støtte bidrar i noen grad til å Norge til å være ca. 19 000 i 2006, hvorav 14 200 er kompensere for lave kunstneriske inntekter fra medlemmer i kunstnerorganisasjoner. Den reelle markedet. Men det løser langt fra lavinntekts- veksten i antallet organiserte kunstnere siden problemet for kunstnere flest. 1994 ble beregnet til å være i overkant av 30 pst. – Andre inntekter, enten kunstnerisk tilknyttede Til sammen anslo Telemarksforsking at det er ca. eller ikke-kunstneriske inntekter, har langt 4 800 aktive, uorganiserte kunstnere, hvorav ca. mer å si for å kompensere for lave kunstneriske 300 i Statens kunstnerstipends register og ca. inntekter. Men også når vi ser på samlede inn- 4 500 i Bedrifts- og foretaksregisteret. tekter, befinner de visuelle kunstnerne seg på Telemarksforskings undersøkelse definerer bunnen av hierarkiet. «visuelle kunstnere» som billedkunstnere, kunst- 15.4.3 Telemarksforskings 6 Heian, Løyland og Mangset, Kunstnernes aktivitet, arbeids- kandidatundersøkelse 2011 og inntektsforhold, 2006, Telemarksforsking, 2008, s. 33. Telemarksforsking har i 2011 på oppdrag fra Kul- 7 Heian, Løyland og Mangset, 2008. Rapporten kan lastes ned her: www.tmforsk.no/publikasjoner/ turdepartementet gjennomført en kandidatunder- detalj.asp?r_ID=1312&merket=5 søkelse blant kunststudenter som ble uteksami- 150 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst nert fra norske kunstutdanningsinstitusjoner i Departementet vil vurdere rammevilkårene 2005.8 Undersøkelsens hovedmål er å vise hva de for profesjonelle, visuelle kunstnere, jf. også kap. tidligere kunststudentene er beskjeftiget med i 13.2. med omtale av utstillingsvederlag og hono- dag, og spesielt i hvilken grad de arbeider med rar. kunst. Undersøkelsen viser at de fleste av kandi- datene som driver med kunstnerisk virksomhet, gjør dette i kombinasjon med annet og mer inn- Tiltak tektsinnbringende arbeid. 39 pst. av arbeidstiden Departementet går inn for å: brukes på kunstnerisk virksomhet. Undersøkel- – videreføre politikken med en utfasing av GI- sen viser at ca. 20 pst. arbeider som kunstnere på hjemler (garantiinntekt) og en styrking av sti- heltid, mens 56 pst. har en kombinasjon av kunst- pendordningene. Arbeidsstipend er tidsav- nerisk og kunstnerisk relatert arbeid som sin grenset og kan gis med ulik tidsdimensjon. hovedgeskjeft. Videre viser undersøkelsen at kan- Arbeidsstipendene gir dermed større fleksibili- didatene bruker mer tid på kunstnerisk arbeid tet og kommer flere kunstnere til gode. Depar- enn inntekten av dette skulle tilsi. Det vil si at inn- tementet anser arbeidsstipend for kunstnere tekten av det kunstneriske arbeidet er lavere enn som et svært viktig kulturpolitisk virkemiddel arbeidsinnsatsen. 65 pst. av dem som ikke driver som fortsatt bør styrkes i årene framover. med kunst på heltid, svarer at de gjerne skulle – opprette nye stipendtyper med lengre varighet gjort dette dersom det hadde vært økonomisk enn ordinære arbeidsstipender. Departemen- mulig. tet er klar over at en utfasing av GI-hjemler Kandidatundersøkelsen gir videre et bilde av først og fremst berører etablerte og eldre hvor mange av kandidatene som er engasjert med kunstnere. Departementet vil derfor opprette undervisning. Med undervisning menes alle for- to nye, langsiktige stipendtyper forbeholdt mer for lærervirksomhet, både i grunnskole, vide- disse gruppene. Endringer i stipendstrukturen regående skole og høgskole. Undersøkelsen viser vil bli foretatt i dialog med kunstnerorganisa- at 21 pst. av kandidatene bruker noe av sin sjonene. arbeidstid på undervisning, mens 7 pst. har under- – se nærmere på dagens fordelingsordning for visning som hovedgeskjeft. I gjennomsnitt bruker stipend og GI. Det er ønskelig å vurdere mål- kandidatene 11 pst. av arbeidstiden på undervis- settingen, dvs. om fordelingen skal baseres på ning. Dette utgjør 14 pst. av samlet inntekt. demokratiske eller kvalitative prinsipper, og om kunstnerorganisasjonene fortsatt skal stå for fordelingen. Dagens fordeling bør videre 15.5 Departementets vurdering og vurderes i lys av utviklingen de siste 10–20 tiltak årene, særlig med tanke på at flere kunstnere utdanner seg, bor og virker i utlandet. Departe- Et av hovedmålene for kunstnerpolitikken er å mentet ønsker å gå i dialog med kunstnerorga- legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere nisasjonene om disse spørsmålene. skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende – gå i dialog med kunstnerorganisasjonene og kunstliv. Kunstnernes rammevilkår må være slik Kunnskapsdepartementet for om mulig å utformet at et tilstrekkelig antall visuelle kunst- styrke pedagogikk som fag i kunstutdannin- nere har mulighet til å skape et mangfold av visu- gen, slik at flere kunstnere kan kombinere elle kunstuttrykk. undervisning med kunstneryrket.9

8 Se hele undersøkelsen på Telemarksforskings hjemme- side: www.telemarksforsking.no 9 Jf. omtale av Teaching Artists i kap. 8.4.4 2011–2012 Meld. St. 23 151 Visuell kunst 152 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

TORI WRÅNES Loose Cannon, 2010 Performance Foto: Kjell Ove Storvik

Figur 16.1 2011–2012 Meld. St. 23 153 Visuell kunst

16 Kulturbygg og andre arenaer for kunst

16.1 Innledning Statlige kulturbygg blir finansiert over Forny- ings-, administrasjons- og kirkedepartementets Den visuelle kunsten trenger fysiske rammer som budsjett. Statsbygg er som regel byggherre og gjør det mulig å realisere målene for de respektive organiserer, planlegger og gjennomfører bygge- institusjonene og prosjektene. prosjekter på vegne av staten. Det legges vekt på å I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk sikre god arkitektur og teknisk kvalitet med tanke fram mot 2014 ble det påpekt at museumsrefor- på funksjonelle, estetiske og miljømessige verdier. men har synliggjort en rekke investeringsbehov. På det visuelle feltet ble det spesielt vist til Nasjo- nalmuseet for kunst, arkitektur og design og 16.2 Tilskudd museets utilfredsstillende bygningsforhold. For at Nasjonalmuseet skal bli en nasjonal og internasjo- 16.2.1 Nasjonale kulturbygg nal framstående formidlingsarena og kvalifisert Kategorien nasjonale kulturbygg er bygg som helt kunstvitenskaplig institusjon, kreves fullgode fasi- eller delvis blir finansiert med tilskudd fra Kultur- liteter både for publikum og for de mange faglige departementet over kap. 320 Allmenne kulturfor- funksjonene. Nasjonalmuseets nybygg på Vestba- mål post 73 Nasjonale kulturbygg. Det gis tilskudd nen er under planlegging, jf. kap. 6.1.1. Samtidig til bygninger og tiltak som har en nasjonal opp- utreder Oslo kommune et nytt Munch-museum, gave, en landsomfattende funksjon eller en viktig og det private Astrup Fearnley Museet for landsdelsfunksjon. Moderne Kunst i Oslo åpner nybygg høsten 2012. Fra budsjettposten gis det tilskudd til ombyg- I Sogn og Fjordane bygges det et nytt kunstmu- ging og nybygg, men ikke til vedlikehold av eksis- seum i Førde som skal stå ferdig i 2012. Sametin- terende bygg. Det er et mål at bygningene skal ha get vil gi Statsbygg i oppdrag å utarbeide et for- høy arkitektonisk kvalitet. Byggeprosjektene skal prosjekt for Samisk kunstmuseum i Karasjok. dekke behov for forsvarlig areal, økt funksjonalitet Hensikten er å styrke den samiske visuelle og/eller økt sikkerhet. Tilskuddene varierer med kunsten. Kostnadsrammen er ikke fastsatt. prosjektenes størrelse og type. Hovedregelen er Det er en viktig kulturpolitisk oppgave å legge at den maksimale tilskuddsandelen er 1/3 av den til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kul- delen av prosjektet som er i samsvar med målene turtilbud, inkludert visuelle kunstneriske uttrykk. for posten. Ansvaret for utvikling av visningsarenaene kan De årlige bevilgningene på posten har de siste ligge på statlig, fylkeskommunalt eller kommunalt ti årene variert fra 8,3 til 168,5 mill. kroner. Mid- nivå. I Kulturløftet heter det at regjeringen vil lene er imidlertid bundet opp i vedtatte prosjekter satse på billedkunst og kunsthåndverk bl.a. gjen- i flere år framover.1 Det er derfor lite rom for nye nom å utvikle visningsarenaene. prosjekter på post 73 Nasjonale kulturbygg. De Kulturdepartementet har to hovedtyper øko- siste årene har også noen større kulturhus fått til- nomiske virkemidler for realisering av byggepla- ner: enten investeringstilskudd eller driftstil- 1 Det er vedtatt tilskudd til prosjekter for 955,3 mill. kroner skudd. Driftstilskudd kan bidra til finansiering av fra 2005, til store prosjekter som Kilden Teater- og konsert- hus for Sørlandet, nytt konserthus i Stavanger og Konsert- husleie eller betjening av lån. Investeringstilskudd og teaterhus i Bodø, INSPIRIA science center og to gis over statsbudsjettets kapittel 320 Allmenne museer. Hittil er det bevilget 503 mill. kroner til disse pro- kulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg, post 55 sjektene og det gjenstår å bevilge 470,3 mill. til og med 2015 for å innfri forpliktelsene. Her inngår det kunstpro- Rom for kunst som forvaltes av Norsk kulturråd sjekter planlagt og administrert av Kunst i offentlige rom og gjennom overskuddet fra statlige spill i Desen- (KORO) i samarbeid med prosjekteierne. Til sammen tralisert ordning for tilskudd til kulturbygg som for- utgjør disse kunstprosjektene 25,5 mill. kroner: Kilden 10 mill. kroner, Stavanger konserthus 10 mill. kroner, Bodø valtes av fylkeskommunene. I tillegg finnes rene konserthus 5,5 mill. kroner. Se for øvrig omtale av KORO, statlige investeringer. kap. 9.2. 154 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst skudd. Kulturhusene som har fått tilskudd, har i skudd til forprosjekter, arkitektkonkurranser, stor grad vært formidlingsareaer for de sceniske nybygg, tilbygg, ombygging og oppgradering av kunstartene og i liten grad inkludert visningsrom eksisterende lokaler, utvikling av nye driftsmodel- for visuell kunst. ler og samarbeidsnettverk. For særlig prioriterte Det er store utfordringer knyttet til utvikling områder kan det også gis flerårig etablerings-, av eksisterende utstillingsrom for visuell kunst. utviklings- og virksomhetsstøtte, som kan omfatte Samtidskunstens mange uttrykksformer stiller faglig og organisatorisk infrastruktur. Avsetnin- andre krav til eksisterende bygningsmasse enn gen i 2011 var i underkant av 19 mill. kroner, i det vanligvis er tilrettelagt for. For å ivareta sam- 2010 rundt 18 mill. kroner. tidskunsten på kunstens premisser ved et kunst- Dagens kunstneriske praksis innenfor visuell museum, noe som er pålagt statlige tilskuddsmot- kunst, scenekunst, musikk og litteratur beveger takere ifølge tilskuddsbrev og statutter, er det seg mot det tverrkunstneriske, stedsspesifikke, behov for tiltak som å bedre klima, sikkerhet og med relasjonelle og digitale prosjekter. Skillene tilrettelegging for visning av digital kunst og logis- mellom produksjon og formidling, eller mellom tikk. kunst og arena, mellom visuell kunst og andre fag- Utfordringen er hvordan slike større utbe- områder bygges ned og spredning og kommuni- dringsprosjekter skal finansieres. Investeringtil- kasjon foregår på nye steder og gjennom nye skudd fra kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg kanaler. skal gå til ombygging og nybygg, men ikke vedli- Om lag halvparten av søknadene til Rom for kehold. kunst er relatert til visuell kunst. Søknadene viser det store behovet for oppgradering av eksiste- rende utstillingsrom, etablering av nye produk- 16.2.2 Tilskudd til økt husleie sjons- og visningsrom, og tilrettelegging for pre- I driftstilskuddet fra Kulturdepartementet til sentasjon av visuell kunst på andre arenaer. Nye kunstinstitusjoner som ikke eier egne bygninger, sjangre som lydkunst, performance og kunstfilm, er det inkludert midler til husleie. Dersom slike samt tverrfaglig virksomhet har sprunget ut av institusjoner har planer om utvidelse eller ombyg- det visuelle kunstfeltet og ført til nye behov på ging av lokalene, og dette krever økt driftstil- arenaområdet. skudd fra departementet, er dokumentasjonskra- Norsk kulturråds midler fra avsetningen til bil- vene til søknader de samme som for tilskudd fra ledkunst og kunsthåndverk går i første rekke til posten Nasjonale kulturbygg. enkeltkunstneres prosjekter, mens det innenfor Som eksempler innenfor det visuelle feltet på de andre fagområdene finnes satsninger eller ord- bygninger som leies ut av Statsbygg kan nevnes: ninger som styrker faglige «kollektiver» - arrangø- Nordnorsk Kunstmuseum som tok i bruk en rer, ensembler, festivaler, kompanier og produsen- ombygd telegrafbygning i 2002. Nasjonalmuseet – ter. Arkitektur flyttet inn i ombygde lokaler med til- Rom for kunst har støttet ulike typer prosjekter bygg på Bankplassen i Oslo i 2008. Lokalene bru- på det visuelle kunstområdet: kes til formidling av arkitektur og bevaring av – etablering og utvikling av nye fagbaserte vis- arkitektursamlingen. Tilbygget, som brukes til ningsarenaer (med egenprodusert program, utstillinger, ble finansiert med private midler. Byg- egen kunstfaglig kompetanse og faglig ned- ningen er en sammenstilling av klassisistisk og slagsfelt ut over det lokale) modernistisk arkitektur, et møte mellom Christian – oppgradering av eksisterende gallerier og vis- Heinrich Grosch og Sverre Fehn, blant de viktig- ningsrom ste arkitektene fra 1800-tallet og vår tid. – tilrettelegging av formidlings-, utstillings- og prosjektrom i tilknytning til verkstedslokaler, kulturklynger eller andre tverrfaglige arenaer 16.2.3 Tilskudd fra Rom for kunst – Norsk – mindre tilrettelegging av selvorganiserte vis- kulturfond ningsrom og andre arenaer av mer temporær Under kap. 320, post 55 Norsk kulturfond ligger til- karakter skuddsordningen Rom for kunst som forvaltes av – utprøving av nye arenaer og nye måter å orga- Norsk kulturråd. Formålet er å styrke og videreut- nisere produksjons- og formidlingsarbeidet på vikle infrastruktur og arenaer for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksom- Rom for kunst har bl.a. støttet opp om prøveord- het, innenfor billedkunst, scenekunst, musikk, lit- ningen Kunstnerstyrte visningssteder (utlyst og for- teratur og tverrkunstneriske uttrykk. Det gis til- delt fra billedkunstområdet) ved å bidra med 0,5 2011–2012 Meld. St. 23 155 Visuell kunst mill. kroner til ordningen. I tillegg er det gitt fortrinn – regional framtid, fikk fylkeskommunene direkte tilskudd til tilrettelegging av lokalene for utvidet ansvar for forvaltningen av spillemidler til flere slike nye og selvorganiserte visningssteder kulturbygg. Dette innebærer at tilskuddsordnin- fra Rom for kunst. Kulturrådet har i 2010 bidratt gen for regionale møteplasser og formidlingsare- med betydelig etableringsstøtte over tre år til naer fases ut. Departementet har etter 01.01.2010 Kunsthall Oslo som åpnet i Bjørvika høsten 2010. fortsatt ansvaret for forvaltningen av spillemidler Med kunstfeltets endringer oppstår behov for til byggeprosjekter som fikk tilsagn om tilskudd å tilpasse eksisterende visningssteder slik at de før denne datoen. Etter hvert som midlene som er kan imøtekomme nye krav og dermed fortsette knyttet opp til tilskuddsordningen regionale møte- med å være relevante og faglig gode arenaer for plasser og formidlingsarenaer for kultur, fristilles kunsten. I 2010 er det gitt tilskudd til faglig fra pågående prosjekter, vil midlene bli kanalisert baserte oppgraderinger av lokaler og teknisk inn i den desentraliserte ordningen for kultur- infrastruktur for arenaer som Fotogalleriet og bygg. Fylkeskommunene får dermed det samlede Skulpturarena öst2 i Oslo og Landmark i Bergen. forvaltningsansvaret for spillemidler til kultur- bygg. I Kulturdepartementets retningslinjer for den 16.2.4 Kunstarena for unge – midler fra desentraliserte ordningen står det at formålet er å Norsk kulturfond bidra til egnede lokaler, bygninger og utearenaer I samarbeid med Kunstløftet (Kulturrådets for- som gir rom for kulturell virksomhet. Midlene søksprosjekt på barne- og ungdomsfeltet) og fag- kan benyttes til nybygg, ombygging og moderni- området Rom for kunst ble det i 2011 avholdt idé- sering, men ikke til vedlikehold og drift.4 konkurransen Kunstarena for unge. Kunstnere, Det synes som om den desentraliserte ordnin- kuratorer, arkitekter og formgivere ble utfordret gen har gitt mindre tilskudd til flere kulturbygg til å utforske hva kunstarena for formidling av pro- for visuell kunst. Dette er imidlertid vanskelig å fesjonell kunst for barn og/eller ungdommer kan fastslå da det tidligere ikke ble rapportert på bygg være. Juryen valgte fem prosjekter som viser en for de ulike kunstfeltene. Eksempler på tilskudds- gjennomtenkt sammenheng mellom arena og inn- mottakere innenfor visuell kunst er Bergen Kunst- hold og som har perspektiver som er interessante hall, Kunstnerbanken Telemark, Indre Sogn i en overordnet diskusjon omkring møte mellom Kunstsenter, Bomuldsfabriken Kunsthall i Aren- kunst, arena og barn/unge. Tre av prosjektene dal, Tjøme Kunst og Kultursenter/Gml. Ormelet, var knyttet til billedkunst og arkitektur/visuell Stiftelsen Tromsø Kunstsenter, Bogen Kunstner- kunst, to til dans. Fire av prosjektene var knyttet verksteder og Kunsthuset Breistrand. til fysiske omgivelser, mens ett var et nettverk Et annet eksempel på et prosjekt innenfor visu- som danner en mobil arena. De fem tiltakene fikk ell kunst er Sogn og Fjordane kunstmuseum som midler til å utvikle prosjektene videre og de ble av Kulturdepartementet fikk tilsagn om 20,8 mill. presentert i ulike fora høsten 2011. kroner fra ordningen regionale møteplasser og formidlingsarenaer. Fylkene utarbeider sine egne retningslinjer for 16.2.5 Desentralisert tilskuddsordning til den desentraliserte ordningen og gjør den kjent kulturbygg via fylkeskommunene for mulige søkere på fylkets hjemmesider. I Hed- Spillemiddeloverskuddet til kulturformål blir mark fylkeskommune sidestilles lokaler til pro- hvert år fastsatt på generalforsamlingen til Norsk duksjon med visningslokaler for kunst. Tipping.3 Kulturbygg ble i 2011 tildelt 124,7 mill. kroner. Spillemidler til kulturbygg forvaltes gjennom 16.2.6 Noen utfordringer fylkeskommunene. Som en del av forvaltningsre- Ved tildelingen av spillemidler til kulturbygg kan formen, jf. St.meld. nr. 12 (2006–2007) Regionale spillemidlene utgjøre inntil 1/3 av den totale kost- nadsrammen, resten må finansieres gjennom regi- 2 Skulpturarena öst er Norsk Billedhoggerforenings nysats- onale og lokale bidrag. Norsk kulturråd ser at det ning på eksperimentell tredimensjonal kunst i det offent- er behov for å kunne medvirke med mer enn 1/3 lige rom, www.skulpturarena.no av kostnadene til enkelte faglig viktige prosjekter, 3 Fordelingen fastsettes ved kongelig resolusjon. De siste årene har overskuddet til kulturformål vært på 416,7 mill. kroner som har blitt fordelt med 40 pst. til realisering av 4 Her kan man søke KORO (Kunst i offentlige rom) om til- Den kulturelle skolesekken, omkring 30 pst. til kulturbygg skudd til kunstprosjekter knyttet til fylkeskommunale og og 30 pst. til Frifond. kommunale bygg og offentlige uterom. 156 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst fordi søkerne elles ikke makter å finansiere tilta- produsert andre steder. Visningsforholdene kan ket. ofte være utdaterte og teknisk lite tilrettelagt. Det er en utfordring at prosjekter som mottar Blant de største kunstforeningene har det fore- spillemidler, må dokumentere at driften er lagt gått en utvikling og modernisering med ansettelse opp forsvarlig og at bygget er til disposisjon for av profesjonell kunstnerisk leder, oppgradering av kulturformål i minst 20 år. Prosjektene det søkes lokalene og større vekt på produksjon av egne om tilskudd til hos Norsk kulturråd har kortere utstillinger. tidshorisont og mer uklar driftssituasjon. I dag har mange mindre visningsarenaer store Fylkeskommunenes tildelinger av spillemid- mangler når det gjelder sikkerhet, lysforhold, kli- ler til kulturbygg går ofte til nokså små prosjekter. makontroll og monteringstekniske forhold. Dette var ikke i samme grad tilfelle under ordnin- Mange visningssteder drives på frivillig basis, ofte gen regionale møteplasser og formidling. Endrin- på fritid, og de økonomiske ressursene er mini- gen kan føre til at det blir vanskeligere å realisere male. større prosjekter og utvikling av arenaer for visu- Interesseorganisasjonen Norsk kulturhusnett- ell kunst. Det synes således å være store utfor- verk ønsker å legge til rette for at kulturhusene dringer for det visuelle kunstfeltet når det gjelder også kan tilby visuell kunst til sitt publikum. å få tilskudd til større ombygninger og nybygg. Norsk kulturhusnettverk har samarbeidet med Avsetningene til Rom for kunst er relativt Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design beskjedne i forhold til det behovet som blir doku- om formidling av vandreutstillinger tilpasset kul- mentert gjennom søknadene. I 2011 var avsetnin- turhusenes vestibyler (vrimlerom) eller kulturhuse- gen på rundt 19 mill. kroner, samlet søknadsom- nes gallerirom. Flere kulturhus har gallerirom fang var på 70 mill. kroner. som drives av en lokal kunstforening. 43 av de 79 kulturhusene som deltok i Kulturhusundersøkel- sen 2011 til Norsk kulturhusnettverk, har et galle- 5 16.3 Kulturbygg i kommunene ritilbud. Den samlede utstillingsaktiviteten i 2010 var 800 utstillinger og et besøkstall på 100 000. I Norsk kulturråds rapport Kommunal kultursek- Ifølge undersøkelsen inngår galleridrift i de kul- tor i endring (Oddveig Storstad 2010) påpekes det turhusene som drives best. Aktørene i Norsk kul- at egne kulturhus, dvs. bygg som er reist ene og turhusnettverk samarbeider om turneer og infor- alene som bygg for kultur, relativt sett er noe nytt i masjon og er profesjonelle arrangører. det lokale kulturlivet. Begrepet «kulturhus» bru- Skolen er en viktig visningsarena for visuell kes om alt fra kommunalt eide bygg som huser kunst. Skolene har etter hvert gode saler for sce- scenefasiliteter, øvingslokaler, kino, bibliotek og nisk kunst/konserter med store auditorier som svømmebasseng, til privat eide bygg som huser brukes for elevenes egne prosjekter og produksjo- ulike kunstnere og/eller galleri osv. ner i Den kulturelle skolesekken (DKS). Det fin- Framveksten av kulturhus kan ses som et til- nes sjelden tilsvarende lokaler på skolen for visu- tak for å møte profesjonaliseringen av lokalt kul- ell kunst. Vågen videregående skole i Sandnes er turliv. 17 pst. av kommunene oppgir at de helt imidlertid et positivt unntak, med skole og kultur- eller delvis eier et kunstgalleri. Andelen som dri- skole som samarbeider, og gode produksjons og ver kunstgalleri, er på ni pst. formidlingsarenaer også for visuell kunst.

16.3.1 Eksisterende regional og lokal Kvalitetssikring av kulturbygg – profesjonell infrastruktur – formidlingsarenaer kompetanse og rådgivende funksjon Blant de regionale kunstnersentrene har det i det I forbindelse med den desentraliserte ordningen siste vært tatt initiativ til å endre fokus og sats- med økonomisk støtte til kulturbygg via fylkes- ningsområde, noe som gir seg utslag i sammen- kommunene settes det krav til kvalitetssikring av slåing av enkelte kunstnersentre med andre insti- søknadene når det gjelder funksjonalitet og plan- tusjoner, flytting til nye lokaler og etablering av lagt bruk. produksjonslokaler for kunstnere. De fleste kunst- De fleste fylkeskommunene har utpekt egne foreningene og kunstlagene er drevet av frivillige konsulenter for saksbehandling av søknader om aktører med begrensede faglige og administrative midler til kulturbygg. Utfordringen er å sikre et ressurser. Mange av dem har en lang historie og noen har også tilhold i flotte bygg. En del forvalter 5 «Kulturhusundersøkelsen 2011». Norsk kulturhusnettverk kunstsamlinger, egne verk og også utstillinger (NKM) i samarbeid med Bedriftskompetanse. 2011–2012 Meld. St. 23 157 Visuell kunst godt samspill mellom kulturbyggkonsulentene og klet lokale kulturhus tilrettelagt for ulike aktivite- den kunstfaglige kompetansen i fylket, både når ter: Lura bydelshus er for teater og dans, KINO- det gjelder kvalitetssikring av søknadene og utvik- KINO for visuell kunst. ling av kulturplaner for visuell kunst og arenaer. Skolene i Sandnes utvikles til å bli vesentlige Fylkene utarbeider retningslinjer for den desen- kulturarenaer. Et eksempel er Vågen videregå- traliserte ordningen og har anledning til å priori- ende skole som også inneholder kulturskolen og tere tildelingen av midlene til ett eller flere pro- en stor kultursal. Investeringstilskudd og drifts- sjekter, til produksjons- og eller formidlingsare- midler kommer fra kommune og fylkeskommune, naer. inklusiv spillemidler fra desentralisert ordning til Den kulturelle skolesekken har ført til styr- kulturbygg. Et eksempel fra Oslo er Rommen king av kunstformidlingskompetansen i fylkene, skole som inneholder kulturskole samt idrettsan- med egne ansatte/avdelinger for produksjon og legg slik at tiltaket har fått spillemidler både fra organisering av tilbudene innenfor visuell og sce- desentralisert ordning for kulturbygg og spille- nisk kunst, med tett kontakt med kunstnere og midler til idrettsanlegg. Det er behov for kompe- kunstinstitusjonene. Et eksempel er Østfold fyl- tanseoverføring fra kulturbygg til skolebygg slik keskommune som har 15 ansatte i Østfold kunst- at skolebyggene også blir tilrettelagt som gode produksjon som produserer og formidler kunst og arenaer for ulike kunstarter, inkludert visuell kultur. Hovedoppgaven er Den kulturelle skole- kunst. sekken i grunnskolen og videregående skole, Fyl- Over hele landet arbeides det med kulturpla- kesmønstringen UKM og utvikling av kulturhus- ner. Nord-Norge er et eksempel: I Strategi for nettverk. visuell kunst i Nord-Norge – et tillegg til Den Norges musikkråd og de lokale musikkrådene nordnorske kulturavtalen 2010–2013, blir arenaut- kan bistå med kvalitetssikring av kulturbygg som vikling bl.a. foreslått styrket ved at hvert av de tre har øvings- eller formidlingsareal for musikk. nordnorske fylkene i samarbeid med kommunene Riksteatret kan kontaktes for kvalitetssikring av skal lage en oversikt over eksisterende visnings- planer om scenekunstlokaler. De som gir rådgiv- rom og kunstarenaer og deretter utvikle en stra- ningen om rom for visuell kunst, er ikke så godt tegi når det gjelder nyetablering og oppgradering kjent og organisert. Departementet legger imid- av rom for visuell kunst. Kulturhus, biblioteker og lertid til grunn at Nasjonalmuseet, i samråd med museer kan lokalt utvikles til gode arenaer for lokale og regionale institusjoner, tar et ansvar for visuell kunst. I Strategi for visuell kunst i Nord- rådgivning i forbindelse med utvikling av visnings- Norge blir det bl. a. foreslått at Nordnorsk Kunst- rom for visuell kunst. Dette kan skje i samarbeid museum bør ha en rolle som faglig rådgiver for med Den kulturelle skolesekken, gallerinettver- bygging og oppgradering av visningsrom for visu- ket og museumsnettverket. ell kunst og være samarbeidspartner for fylkes- Når det gjelder kravene de ulike kunstartene kommunene. Det er den enkelte fylkeskommu- stiller til klima og belysning, har konservatorer nens ansvar å utvikle visningsrom. organisert i Nordisk konservatorforbund, Den nor- Slike planer legger grunnlaget for at aktører ske seksjon6, en oversikt over internasjonale stan- innenfor kunstformidlingen får tilgang til gode vis- darder og anbefalte løsninger. Forbundet arbeider ningsarenaer. En aktør som SKINN (Se Kunst i for å få etablert regionale konserveringsverkste- Nord-Norge) har utviklet en nettportal for utstil- der for ulike materialtyper ved nøkkelmuseer over lingsrom og utstillingsprodusenter i Nordland, hele landet. I tillegg bør de landsdekkende fagor- Troms og Finnmark.7 SKINN produserer vandre- ganisasjonene under Norske Billedkunstnere utstillinger for kunstforeningene og andre arenaer (NBK), Norske kunsthåndverkere (NK) og For- i de tre nordnorske fylkene og er avhengig av bundet frie fotografer (FFF) kunne bidra med oversikt over mulige visningrom. Nettsiden er en krav knyttet til ulike kunstarter. Norsk kulturråd ressurs for blant andre utstillingsarrangører og er også en viktig ressurs for kunstmuseene og kunstnere som ønsker å gjennomføre utstillinger i andre arenaeiere i faglige spørsmål. landsdelen, men også for publikum generelt som Fylkenes og kommunenes kulturplaner sikrer ønsker å gjøre seg kjent med hvor kunst best kan en helhetlig tenkning når det gjelder behov for oppleves i Nord-Norge. Oversikten omfatter både produksjons- og visningslokaler for de ulike visningslokaler til kunstforeninger og museer i de kunstfeltene i fylket og kommunene. For eksem- tre nordligste fylkene. Kartleggingen har avdek- pel har Sandnes kommune gjennom sin plan utvi- ket at det er store kvalitetsforskjeller på bygg og

6 Se www.nkf-n.no 7 www.gallerinettverk.no 158 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst nivå på arrangørkompetansen. SKINN ser mulig- formidlingsarena for visuell kunst gjennom opp- heten for å videreutvikle nettbasen med en rådgiv- gradering og utvikling av profesjonelle visnings- ningstjeneste. rom for kunst. Nasjonalmuseet for kunst, arkitek- Norske kunstforeninger, som er en sammen- tur og design har ansvaret for det faglige nasjo- slutning av 180 kunstforeninger over hele landet, nale museumsnettverket innenfor kunstformid- er også innstilt på å gjøre en innsats på dette feltet, ling og skal bidra til kompetanseoverføring mel- med rådgivningstjeneste for utforming av gode lom nettverksdeltakerne. visningsrom for sine medlemsforeninger.

Tiltak 16.4 Departementets vurdering og – Departementet vil i kontakten med fylkeskom- tiltak munene om den desentraliserte ordningen for spillemidler til kulturbygg legge til rette for at Utfordringen er å skape gode visningsrom og vis- gode eksempler på arenaer for formidling av ningsarenaer for kunst i hele landet – på museer, visuell kunst i kulturbygg blir gjort kjent for gallerier, utstillinger i kulturhus, skoler, bibliotek, flest mulig av de aktørene som er involvert i vrimlerom etc. og at dette gjøres etter profesjonell planlegging av kulturbygg. rådgivning på nasjonalt og regionalt nivå. – Departementet vil gjennom Den kulturelle sko- Departementet mener det vil være hensikts- lesekken arbeide for å utvikle skolene som messig ressursbruk og i tråd med feltets utvikling arena for formidling av visuell kunst, jf. å bygge på eksisterende infrastruktur og gi res- St.meld. nr. 8 (2007–2008) Kulturell skulesekk surser til slike endringsprosesser. for framtida. Departementet ser det som ønskelig at museer med kunstsamlinger styrker sin rolle som 2011–2012 Meld. St. 23 159 Visuell kunst 160 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Kilden teater- og konserthus, 2012 Arkitekter: ALA architects Ltd (Helsinki) i samarbeid med SMS arkitekter AS (Kristiansand) Foto: Kilden by night1, Kjartan Bjelland

Figur 17.1 2011–2012 Meld. St. 23 161 Visuell kunst

17 Arkitektur, design og offentlig rom

17.1 Innledning

Arkitektur og design har fått en synligere plass i Boks 17.1 Nasjonale Turistveger det norske samfunnet de siste 20 årene. Noen av Gjennom prosjektet Nasjonale Turistveger1 grunnene til dette er opprettelsen av stiftelsen utvikler Statens vegvesen 18 nasjonale turist- Norsk Form i 1993, styrkingen av Arkitekturmu- veger til en internasjonal turistattraksjon. seet (som inngikk i Nasjonalmuseet i 2003), Målet er å gjøre Norge til et mer attraktivt rei- Norsk Designråds formidlingsvirksomhet gjen- semål og styrke næringslivet og bosettingen i nom nesten 50 år og endringer i utdannelsen av distriktene. Prosjektet markedsføres som en designere. samlet turistattraksjon fra 2012, men byggin- I St.meld. nr. 61 (1991–92) Kultur i tiden ble gen langs strekningene vil fortsette fram til arkitektur, design og omgivelsesestetikk for første 2020. Det unike og særegne med Nasjonale gang introdusert på en helhetlig måte som en vik- Turistveger er kombinasjonen av arkitektur, tig del av norsk kulturpolitikk. Meldingen varslet kunst og norsk natur. Ambisjonen er at det en sterk satsing på å heve kvaliteten på de fysiske skal finnes kunstverk med internasjonal kvali- omgivelsene og arkitektur og design ble tilgode- tet langs alle strekningene. sett med et eget kapittel. St.meld. nr. 48 (2002– Norsk Form har samarbeidet med Statens 2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 omhandlet i vegvesen og Utenriksdepartementet om å pre- korte trekk feltene arkitektur og design som sentere Nasjonale Turistveger for et interna- vesentlige felt innen kulturpolitikken. Kulturløftet sjonalt publikum gjennom vandreutstillingen II omfatter bl.a. økt satsing på kvalitet i arkitektur «Detour» i Europa, USA og Kina, bl.a. på Expo og design og en satsing på utsmykking av offent- 2010 i Shanghai.2 lige rom fram til 2014. I 2009 lanserte regjeringen 1 den første statlige arkitekturplanen, arkitektur.nå. www.nasjonaleturistveger.no 2 www.norskform.no/kalender/utstillinger/2011/ Norsk arkitekturpolitikk. Detour-2 Feltene arkitektur og design involverer en lang rekke offentlige og private aktører. Denne stortingsmeldingen vil hovedsakelig forholde seg til aktører der Kulturdepartementet disponerer rom og landskap. Det handler om enkeltbygg og virkemidler i form av tilskudd og andre virkemid- bygninger i samspill, om helheten i byer, tettste- ler innenfor områdene arkitektur og design. der og landskap. Arkitektur er et kulturelt uttrykk og et redskap som griper inn i flere politikkområ- der. 17.2 Nærmere om arkitektur De sentrale institusjonene innenfor Kulturde- partementets ansvarsområde er Norsk Form og Begrepet arkitektur brukes på mange måter; som Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. I en generell betegnelse for våre omgivelser sett tillegg opererer virksomhetene ROM for kunst og som fysisk form, som en fagdisiplin og en akade- arkitektur, RAM galleri og 0047 i skjæringsfeltet misk disiplin, og som en del av byggenæringen. mellom arkitektur og kunst. Arkitektur kan også betegne en kunstart og et Departementet gir i tillegg tilskudd til kultur- kunstverk. I regjeringens plandokument arkitek- bygg og idrettsanlegg, garantiinntekt og stipend tur.nå er begrepet arkitektur definert i bred for- til arkitekter og støtter informasjon om arkitektur stand og omfatter alle våre menneskeskapte omgi- i utlandet via Nasjonalmuseet og Norsk Form. velser. De favner både bygninger og anlegg, ute- 162 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

17.3 Nærmere om design og designtenkning. Med disse disiplinene utvides det tradisjonelle designbegrepet til også å handle Norsk design er revitalisert de siste ti årene. Nor- om løsninger vi ikke lenger bare kan se, ta og føle ske designmiljøer har vunnet internasjonal opp- på, men i større grad oppleve. Dette er sentrale merksomhet og anerkjennelse for sine arbeider tema som bør inngå i en styrket innsats på design- på utstillinger, i magasiner og i fagpressen. I det feltet. samme tiåret har vi sett en globalisering av både industri og forbruk. Dette fører til at ulike nasjo- nale og kulturelle uttrykk blir mer like, og markø- rer av lokal identitet og opphav synes å tape posi- 17.4 Aktører med støtte fra sjon i forhold til et nærmest universelt visuelt Kulturdepartementet språk. Felles for norske designere er at de ofte 17.4.1 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur uttrykker seg gjennom verdier som demokrati, og design likestilling og kollektiv innsats for samfunnet. De er i like stor grad mulighetsskapere, som formgi- Arkitekturmuseet og Kunstindustrimuseet i Oslo vere. Disse holdningene og verdiene blir uttrykt i ble en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur 1 prosesser, materialer og formgivning. Den norske og design i 2003. tradisjonen for sosialt ansvarlig design er et I 2008 åpnet Nasjonalmuseet en ny utstillingsa- uttrykk for lokal identitet og vies stadig større rena for arkitektur på Bankplassen i Oslo. Hoved- oppmerksomhet internasjonalt. bygningen ble tegnet av Christian Heinrich Parallelt med utviklingen i samfunnet blir Grosch (1801–1865) og sto ferdig i 1830 som avde- designfeltet stadig mer sammensatt og mangear- lingskontor for Norges Bank. Den er ombygget tet. Teknologisk utvikling og forskning har drevet og bygget til av Sverre Fehn (1924–2009), som i fram mer spesialiserte designdisipliner: tjeneste- design, interaksjonsdesign og strategisk design 1 www.nasjonalmuseet.no

Boks 17.2 Designbegrepet Kunstindustri – avledet av det engelske ordet keramikk, metall, glass, tre og lær. Dagens «art-industry» – skulle forbinde kunst og indus- kunsthåndverkere har utvidet fagets nedslags- tri under industrialismens framvekst. «Kunst- felt både når det gjelder valg av materialer og nere til industrien» var parolen, og mange av de teknikker, og lager gjenstander som spenner fra tidlige formgiverne var kunstnere eller arkitek- billedkunst til bruksgjenstander. ter. Kunstindustrien omfattet på 1800-tallet både Industridesign – av det engelske uttrykket design, kunsthåndverk og husflid, men kom «industrially produced design» – har som formål etter hvert til å begrense seg til de såkalte å høyne kvaliteten på industriframstilte produk- mykere industrigrener hvor håndverket har en ter og systemer. Et samspill mellom estetikk, viss betydning, som for eksempel innen glass- ergonomi, teknologi, økologi og økonomi skal verkene, gullsmedverkstedene, porselensfabrik- utgjøre en helhet til beste for bruker og produ- kene, møbel- og tekstilindustrien. sent. I industridesign vektlegges praktiske og Brukskunst var «brukbare og kunstnerisk funksjonelle egenskaper ved produktet. Relasjo- vakre gjenstander». Betegnelsen kom delvis til å nen mellom form, produksjonsprosesser, øko- erstatte kunstindustribegrepet utover i 1900- nomi, materiale og bruk er også viktig. årene, særlig etter at Foreningen Brukskunst Design – et engelsk ord som betyr formgiv- ble startet i 1918. Brukskunst ble raskt et mote- ning i bred forstand. Det kan derfor omfatte alle ord, på samme måte som design er i dag. Begre- de aktuelle begrepene kunsthåndverk, kunstin- pet omfattet både industriframstilte gjenstander dustri, brukskunst og industridesign. Design og kunsthåndverk. Fra 1970-årene fikk ordet en blir definert som utformingen av produkter og negativ klang i kunsthåndverkskretser. tjenester som har en god form i samsvar med Kunsthåndverk er tradisjonelt kunstobjekter funksjon, men handler også om kommunika- med en klar materialforankring og historiske sjon, egenart og identitet.1 røtter i håndverket. Kunsthåndverkerne har 1 hovedsakelig benyttet materialer som tekstil, Kilde: Nasjonalmuseets hjemmeside, www.nasjonalmu- seet.no 2011–2012 Meld. St. 23 163 Visuell kunst

1997 vant Pritzker Architecture Prize. Bygningen grunnen for opprettelsen av Arkitekturmuseet i er en sammenstilling av klassisistisk og modernis- 1975 var nettopp å ha en base for å kunne vise tisk arkitektur, et møte mellom Grosch og Fehn, norsk arkitektur i utlandet. Ved at Arkitekturmu- de viktigste arkitektene fra 1800-tallet og vår tid. seet ble lagt inn i Nasjonalmuseet har denne Det vises skiftende utstillinger som spenner fra basen blitt forsterket og Nasjonalmuseet har vide- samtidsarkitektur til historiske emner. reført den tidligere tradisjonen. Nasjonalmuseet – Arkitektur har Norges stør- Nasjonalmuseet har i dag ansvaret for den nor- ste og viktigste samling av arkitekttegninger (mer diske utstillingen ved arkitekturbiennalen i Vene- enn 350 000 tegninger) samt modeller og annen zia sammen med Moderna Museet i Stockholm dokumentasjon av hvordan byggekunsten har og Finlands Arkitekturmuseum, og har også del- utviklet seg i Norge. For forskere som skal forstå tatt med utstillinger på Arkitekturbiennalen i São norsk byggekunst, er denne samlingen den viktig- Paulo, Brasil. Museet deltar med sin avdeling for ste kilden, i tillegg til bygningene i seg selv. Dess- design og kunsthåndverk i Nordisk Forum for uten er materialet nyttig når hus skal endres eller Formgivningsstudier. For øvrig er det inngått restaureres tilbake til sitt opprinnelige utseende. ulike former for avtaler mellom Nasjonalmuseets Nasjonalmuseet skal være en hovedaktør for kunstavdelinger og utenlandske museer med norsk arkitektur, ivareta nasjonens hukommelse tanke på utstillingssamarbeid. og representere en av de viktigste kunnskaps- og I perioden 2011–2012 planlegges og vises to formidlingsarenaer for arkitekturfeltet i Norge. vandrende arkitekturutstillinger, «Contemporary Nasjonalmuseet skal videreutvikles som en nasjo- Norwegian Architecture Volum 7» og «Snøhetta, nal arena for dokumentasjon og formidling av architecture – landscape – interior», med en tids- arkitekturfeltet. horisont på to til fem år. Gjennom det nye museumsanlegget for Nasjo- Det vil bli prioritert å etablere en ny formali- nalmuseet på Vestbanen i Oslo skal Nasjonalmu- sert samarbeidsmodell for den nordiske paviljon- seet løftes som et profilert museum av internasjo- gen for deltagelse ved Arkitekturbiennalen i nal betydning. Det nye bygget skal ha et arkitekto- Venezia. Nasjonalmuseet – Arkitektur vil inngå i nisk uttrykk som markerer museets posisjon som Oslo Arkitekturtriennale2 fra og med 2013, som samfunnsinstitusjon. Ved siden av det nye opera- også har internasjonale forbindelser, blant annet bygget vil nybygget for Nasjonalmuseet være til Lisboatriennalen. blant de største kulturbyggprosjektene i norsk Nordiske designmuseer og kunstindustriorga- sammenheng noensinne, og noe som også vil nisasjoner planlegger en nordisk smykkeutstilling representere et betydelig løft på arkitekturfeltet. i 2013, som skal turnere i Norden, Tyskland og Nasjonalmuseets utstillingsarena for arkitektur på USA. Bankplassen i Oslo vil bli benyttet også etter at nybygget på Vestbanen er realisert. Per i dag er norsk arkitektur i liten grad 17.4.2 Norsk Form beskrevet og dokumentert, og det mangler et Norsk Form3 er Kulturdepartementets faglige større verk om hvordan arkitekturen har utviklet rådgiver og utøvende organ innenfor områdene seg i Norge. Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur arkitektur og design. Institusjonen forvalter Uten- og design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo riksdepartementets reisestøtteordning for arki- og Riksantikvaren har innledet et arbeid for å få tektur og design, som utgjorde 1,3 mill. kroner i utgitt en forskningsbasert norsk arkitekturhisto- 2010. rie. Dette arbeidet vil bidra til å skape en helhetlig Norsk Form ble etablert som en stiftelse i forståelse av arkitekturutviklingen i Norge. 1992 etter initiativ fra Kulturdepartementet, og Som del av det visuelle kunstfeltet og kultur- åpnet som et senter i 1993. Norsk Form mottar historien, er arkitektur og design gjort relevant statstilskudd over kap. 322, post 75 Offentlig rom, for målgruppen barn og unge gjennom Den kultu- arkitektur og design. Tilskuddet til Norsk Form er relle skolesekken (DKS). styrket de siste årene i forbindelse med oppføl- ging av plandokumentet arkitektur.nå og med videreutvikling av DogA – Norsk Design- og Arki- Nasjonalmuseet – utstillinger i utlandet tektursenter. Norsk Form mottar også prosjekt- Nasjonalmuseet har i samarbeid med Utenriksde- midler fra andre departementer, eksempelvis har partementet i løpet av de siste årene hatt flere ulike utstillinger på vandring internasjonalt. Dette 2 www.oslotriennale.no gjelder spesielt arkitekturutstillinger. Noe av bak- 3 www.norskform.no 164 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Helse- og omsorgsdepartementet i 2011 bevilget – Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen midler til et prosjekt om utfordringer i forbindelse ble stiftet i 1887 og åpnet sin første utstilling i med morgendagens eldreboliger. 1889. Aksjeselskapet DogA – Norsk Design- og Arki- – Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trond- tektursenter har som mål å være en sentral arena heim ble grunnlagt 1893. for framvisning av det beste av norsk design og arkitektur samt arena for skapende bedrifter og Se nærmere omtale under kap. 6.1.3 Museer og mer kommersielle aktører knyttet til fagfeltene. kunstsamlinger. Som ledd i et utvidet samspill mellom kultur og næring, ble Norsk Form og Norsk Designråd samlokalisert i DogA Norsk Design- og Arkitek- 17.4.4 Andre arenaer for arkitektur, kunst og tursenter i 2005.4 Senteret holder til i et tidligere design industrilokale ved Akerselva i Oslo. Norsk Form I samtidskunsten der det opereres på tvers av fag- overfører driftsstøtte til DogA, i 2010 utgjorde grenser, medier og uttrykksform, er det flere i dette 2,7 mill. kroner. Norge som i dag arbeider med arkitektur og Norsk Form utvikler brukerorienterte design- design i en kunstsammenheng. Her skal nevnes: prosesser til beste for fellesskapet, bl.a. ved å – ROM for kunst og arkitektur5 er et uavhengig arrangere Statens designkonkurranse. Konkurran- senter for arkitektur og kunst. Sentret vil sti- sen er delt inn i kategoriene «Design og helse», mulere til debatt og utveksling av ideer mellom «Design og demokrati», «Design og miljø» og faggruppene arkitekter, billedkunstnere, «Design og undervisning». Målet for konkurran- kunsthåndverkere, landskapsarkitekter og sen er at designløsninger i det offentlige rom, som møbeldesignere og andre samfunnsgrupper. vi alle må bruke, skal være utformet slik at ingen Det legges til rette for erfaringsutveksling, skal bli ekskludert. Statens designkonkurranse i undersøkelser og eksperimentering innenfor 2008 hadde design og demokrati som tema og formgiving av rom, inklusive utsmykkingspro- førte til et nytt og tilgjengelig konsept for utfor- blematikk og studier av offentlige rom. Rom ming av valglokaler, der løsningen ble testet ut i for kunst og arkitektur får statsstøtte over kap. pilotkommuner ved Stortingsvalget i 2009. Ved 322, post 75. valget i 2011 ble alle landets 430 kommuner til- – RAM galleri6 er et visningssted for grenseover- budt løsningen. Norsk Form deler også ut årlige skridende kunsthåndverk, billedkunst og arki- priser til designere og arkitekter som Jacob-prisen, tektur. Galleriet holder til i Oslo og får støtte Hedersprisen, Norsk Forms pris til unge arkitekter over kap. 322, post 78. og Norsk Forms pris til unge designere. Norske – 00477 er en organisasjon for prosjekter i og Arkitekter Landsforbund (NAL) har ansvaret for innenfor områdene kunst og arkitektur. 0047 Houens Fonds diplom, som regnes som en av Nor- ble først etablert i Berlin i 2004 og var opprin- ges fremste utmerkelser innen arkitektur og byg- nelig et utstillingsrom for norsk kunst og arki- geskikk. Siste utdeling fant sted i 2008. Diplomet tektur, men ble snart et internasjonalt prosjekt deles igjen ut i 2012. Norsk Forms utstillingsvirk- som involverer kunstnere, arkitekter og kura- somhet og foredragsarrangementer setter design torer fra hele verden. 0047 danner en interdisi- og arkitektur i en samfunnsmessig og kulturell plinær og internasjonal arena som genererer kontekst og stimulerer til diskusjoner og debatt nye konstellasjoner og prosjekter innen kunst om fagområdene. og arkitektur. 0047 får flerårig prosjektstøtte fra Norsk kulturråd. – Designtreffet BeyondRisør8 arrangeres av Risør 17.4.3 Kunstindustrimuseene kommune annet hvert år og er en møteplass Kunstindustrimuseene i Oslo, Bergen og Trond- for designere og næringsliv. Risør inngår på heim ble alle opprettet i siste del av 1880-tallet: linje med Singapore, Helsinki og København i – Kunstindustrimuseet i Oslo ble stiftet i 1876. et globalt designnettverk initiert av den danske Det er et av de eldste museene i Norge og blant organisasjonen INDEX. BeyondRisør mottar Europas eldste kunstindustrimuseer. statsstøtte over kap. 322, post 75.

5 www.r-o-m.no 6 www.ramgalleri.no 7 www.0047.org 4 www.doga.no 8 www.beyondrisor.no 2011–2012 Meld. St. 23 165 Visuell kunst

17.5 Arkitekturpolitikk Plandokumentet presenterer en helhetlig og sektorovergripende arkitekturpolitikk som synlig- Målet med arkitekturpolitikken er å heve kvalite- gjør et samlet statlig arkitekturfelt og bidrar til at ten på planlegging og bygging i Norge. Staten det offentlige går foran som et godt eksempel på påvirker våre fysiske omgivelser på flere måter: arkitekturfeltet. arkitektur.nå er et verktøy for å som utførende part ved statlige bygge- og sikre god koordinering og samarbeid om arkitek- anleggsprosjekter eller på en mer indirekte måte tur på tvers av forvaltningsgrenser. via rammebetingelser som regelverk, veiledning, finansieringsordninger og andre virkemidler. Rammebetingelsene er av avgjørende betydning 17.5.1 Oppfølging av arkitektur.nå for hvilke muligheter fylkeskommuner, kommu- Oppfølgingen av arkitektur.nå skjer i dialog mel- ner, næringsliv, organisasjoner og innbyggerne lom offentlige myndigheter, sentrale institusjoner har for å realisere målsettingen om å forbedre og det øvrige fagfeltet og forutsetter at arkitektur kvaliteten i våre omgivelser. som fag, aktivitet og fysiske omgivelser gis plass i I St.meld. nr. 61 (1991–1992) Kultur i tiden ble all statlig politikk og politiske dokumenter, der det argumentert for en sterkere samordning av dette er riktig. Det er etablert et interdepartemen- den statlige arkitekturpolitikken, og Kulturdepar- talt samarbeid som skal sikre kontinuitet i oppføl- tementet fikk ansvaret for å formulere en samlet gingen og at tverrfagligheten innenfor arkitektur- strategi for statens engasjement på feltet. Forbere- feltet ivaretas. Arbeidet koordineres av Kulturde- delsene hadde imidlertid startet tidligere. En mer partementet og pågår i dialog mellom involverte spesifikk politikk for arkitektonisk kvalitet i våre departementer, nøkkelinstitusjoner, fagfeltet og bygningsmiljøer ble allerede introdusert i forbin- andre, deriblant kommunene. Norsk Form har en delse med Arkitekturvernåret i 1975 og Bymiljø- sentral rolle i oppfølgingsarbeidet og arrangerer kampanjen i 1981/82. Samtidig ble Statens Bygge- jevnlig oppfølgningskonferanser med påfølgende skikkutvalg opprettet for å øke bevisstheten om utforming av et statusdokument. Den første opp- god arkitektonisk kvalitet i hverdagsbyggeriet. Da følgingskonferansen ble avholdt høsten 2010 og utvalget ble nedlagt i 2000, fikk Husbanken ansva- den neste planlegges høsten 2012. Kulturdeparte- ret for å følge opp innsatsen for god arkitektur og mentet er godt i gang med oppfølgingen av rele- byggeskikk med utgangspunkt i hele det bygde vante tiltak i samarbeid med bl.a. Norsk Form. miljøet, og ikke avgrenset til hverdagsbyggeriet Et sentralt område i oppfølgingen av arkitek- eller til boliger. Fra 60-tallet og framover ble det turpolitikken er universell utforming. Universell en større bevissthet og forståelse for formgivning utforming er en strategi for å gjøre samfunnet mer og reparasjon ved større landskapsinngrep knyt- tilgjengelig, likestilt og inkluderende for alle og tet til vannkraftanlegg. Vakre vegers pris9 ble opp- skal sikre at arkitektur og design inneholder et rettet i 1988 som følge av økt prioritering av god sterkt likestillingskrav for personer med nedsatt veiarkitektur. Videre engasjerte staten seg sterkt i funksjonsevne. I tråd med Norge universelt utfor- forbindelse med planleggingen av OL på Lilleham- met 2025 – Regjeringens handlingsplan for univer- mer i 1994. Dette førte til en utvidet diskusjon om sell utforming og økt tigjengelighet 2009–2013 er arkitektur i sentralforvaltningen og de eksterne målet at Norge skal være universelt utformet fagmiljøene. innen 2025. Barne-, likestillings- og inkluderings- I dag møter utviklingen av bygninger, byer og departementet har ansvaret for å koordinere tettsteder nye utfordringer knyttet til klimaendrin- regjeringens innsats på området. Barne-, likestil- ger, vekst og transformasjon. Dette har medført lings- og inkluderingsdepartementet støtter utvi- behov for ny kunnskap og kompetanse både klingsprogrammet Innovasjon for alle i Norsk lokalt, nasjonalt og internasjonalt. designråd, som skal inspirere og støtte bruken av Regjeringens plandokument arkitektur.nå10 universell utforming innenfor norsk design. ble utgitt i 2009 som den første arkitekturplan fra statens side. Kulturdepartementet ledet og koor- dinerte arbeidet med plandokumentet som 13 11 departementer11 står bak. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Forny- ings-, administrasjons- og kirkedepartementet, Forsvars- departementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommu- nal- og regionaldepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartemen- 9 www.vegvesen.no/Fag/fokusomrader/Miljo+og+omgivel- tet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdeparte- ser/Vakre+vegers+pris mentet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepar- 10 www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/rapporter_planer tementet og Utenriksdepartementet 166 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

styrke nyetablerte arkitektfirmaers innpass i mar- kedet og bidra til en mer mangfoldig og nyska- Boks 17.3 arkitektur.nå pende arkitekturproduksjon ved å bedre vilkårene Visjonen i arkitektur.nå er at god arkitektur for underskogen av arkitektvirksomheter, synlig- skal bidra til høy livskvalitet og gi attraktive, gjøre ung kompetanse og gi flere unge og mindre funksjonelle og universelt utformede bygg- etablerte arkitektfirmaer mulighet til å konkur- verk og omgivelser. God arkitektur skal rere om oppdrag. uttrykke felles kultur og identitet. Arkitektu- Den nye generasjonen av arkitekter vil være ren skal bidra til velferd, bærekraft og verdi- viktige aktører når det gjelder å bidra til å løse skaping, og inspirere til å bevare og berike vesentlige samfunnsutfordringer knyttet til bl.a. våre omgivelser. Arkitekturpolitikken skal inn- klimaendringer, miljøvern, urbanisering, endret rettes mot helhet og sammenheng i våre befolkningssammensetning og ressursknapphet. fysiske omgivelser. Wildcard-ordningen gir unge arkitekter mulighet Dokumentet beskriver tre hovedutfordrin- til å utvikle og vise fram nyskapende arkitektur og ger for arkitekturfeltet: å komme i posisjon hos utbyggere. – Bærekraft- og klima – Endrings- og transformasjon – Kunnskaps- og innovasjon 17.6 Designpolitikk

På bakgrunn av disse utfordringene er det Arbeidet med god design er både næringspolitikk avledet følgende seks innsatsområder for og kulturpolitikk. I St.meld. nr. 61 (1991–92) Kul- regjeringens arkitekturpolitikk: tur i tiden der design for første gang ble en del av – Miljø- og energivennlige løsninger skal norsk kulturpolitikk, het det bl.a. at: prege arkitekturen – Byer og tettsteder skal utvikles med arki- «Man må formidle kunnskap om omgivelsenes tektur av god kvalitet betydning for folks dagligliv, om innvirkning på – Staten skal ivareta kulturmiljø og bygnings- barns oppvekstmiljø og sammenhengen mel- arv lom fysiske miljø og den kulturvirksomhet som – Kunnskap, kompetanse og formidling skal er ønsket. Og man må vinne bredt gjennomslag løfte arkitekturen for betydningen av designkvalitet i de gjenstan- – Staten skal være et forbilde der som setter preg på folks hverdag og som – Norsk arkitektur skal være synlig interna- setter viktige premisser for våre deltakelse i sjonalt internasjonal varehandel.»

arkitektur.nå er et dynamisk dokument som I St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk fram inkluderer videreutvikling av definerte inn- mot 2014 ble det bl.a. påpekt at formidlings- og satsområder og allerede igangsatte tiltak, og informasjonsstrategier og kultur- og næringspoli- åpner for nye tiltak der det er nødvendig. tiske tiltak er viktige for å fremme design. Videre ble det påpekt at utviklingen av samtidsrelevante produkter forutsetter et samarbeid mellom den utøvende kompetansen, formgiveren, og de fak- Blant tiltakene for å oppnå universell utfor- tiske og potensielle oppdragsgiverne, bedrifts- og ming innenfor Kulturdepartementets områder er industrilederne. Det ble videre påpekt at bruken eksempelvis satsingen for by- og stedsutvikling, av design er økende både i offentlig og privat sek- prosjektet ByLab under Norsk Form. tor, og at mye tydet på at denne tendensen vil fort- Universell utforming er også framhevet i sette. I denne meldingen ble planene om et norsk Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og designsenter – det som senere ble Norsk Design- deltaking der Kulturdepartementet bl.a. legger til og Arkitektursenter (DogA) – lansert. grunn at eksisterende kulturtilbud skal være til- I regjeringens handlingsplan for kultur og gjengelig for flest mulig. næring fra 200713 ble både kulturpolitiske og Wildcard-ordningen er blant de sentrale nye arkitekturtiltakene som er igangsatt under Kultur- 12 www.arkitektur.no departementet. Norske Arkitekters Landsfor- 13 12 Handlingsplan Kultur og næring, Nærings- og handelsde- bund fikk i 2011 ansvar for et treårig prøvepro- partementet, Kommunal- og regionaldepartementet og det sjekt for Wildcard-ordningen. Ordningen skal daværende Kultur- og kirkedepartementet 2011–2012 Meld. St. 23 167 Visuell kunst næringspolitiske aspekter ivaretatt. Det ble tatt Oslo Arkitekturtriennale og Norges deltakelse i hensyn til kunst- og kulturfaglige kvaliteter og til Europan14, en internasjonal konkurranse for næringspolitiske krav om verdiskapning. Design- yngre arkitekter. Departementet har ellers notert feltet, både innenlands og på eksportsiden, var et seg at Norsk Form følger opp arbeidet med eta- av feltene som ble prioritert i handlingsplanen. blering av lokale arkitekturpolitiske handlingspla- Handlingsplanen omtaler bl.a. designfeltet som en ner, som Norske arkitekters landsforbund, Norske kulturbasert næring som er blitt viktig for deler av landskapsarkitekters forening, Norske interiør- økonomien, både i Norge og internasjonalt. arkitekters og møbeldesigneres landsforening og Med St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende Norsk Form m.fl. kan samarbeide om. og bærekraftig Norge, om innovasjon, ble regjerin- Det eksisterer flere veiledere om regelverk og gens designsatsing styrket ved etablering av retningslinjer på arkitekturfeltet. Formålet er å Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Norsk sikre høy arkitektonisk kvalitet i statlige bygge- Designråd har ansvaret for drift og utvikling av prosjekter og formidle god informasjon til utbyg- programmet. gere – både offentlige og private. Kravet om høy Kulturdepartementet legger sammen med arkitektonisk kvalitet skal omfatte både estetiske, Nærings- og handelsdepartementet og Kommu- funksjonelle og tekniske aspekter samt bærekraft nal- og regionaldepartementet, fram en ny felles og universell utforming. Veiledningen Estetikk i handlingsplan for kultur og næring i 2012. statlige bygg og anlegg (Estetikkveilederen) fra Typiske bransjer som beveger seg i grenselandet 1996, utgitt av Kulturdepartementet, Samferdsels- mellom kunst og design, er mote, møbel, interiør departementet og Planleggings- og samordnings- og illustrasjon. I 2007 fikk Kulturdepartementet departementet, gir føringer for sterkere vektleg- nedsatt en gruppe som gjorde en gjennomgang av ging av estetikk i plan- og byggesaksbehandling. motedesignfeltet. Rapporten Motepilot – en under- Departementet ser behovet for å revidere og vide- søkelse av det norske motedesignfeltet ble lagt fram i reutvikle estetikkveilederen, jf. arkitektur.nå. 2008 og belyste feltet med fokus på struktur, Departementet ser det som viktig at Nasjonal- behov og virkemidler. museet – Arkitektur i årene som kommer utvider Opprettelsen av Norsk Form bidro til å opp- sin utenlandske kontaktflate. Intensjonen bør gradere norsk design som fagfelt. På designområ- være både å hente inn viktige internasjonale utstil- det arbeider Norsk Form for økt kunnskap om linger til Norge og vise Nasjonalmuseets produk- faget i et samfunnsmessig perspektiv og bidrar til sjoner i utlandet. Museet bør ha samme høye fag- å sikre at design har en sentral rolle i samfunnet lige ambisjoner for sine vandreutstillinger og gjennom bevisstgjøring om design og stimulering andre utstillinger i utlandet som for basisutstillin- til nyskaping, tilgjengelighet og kvalitet. Norsk ger og temporære egenproduserte utstillinger i Form arbeider med brukerorienterte designpro- Norge. Utstillinger av høy kvalitet kan bidra til å sesser til beste for fellesskapet. Det legges vekt på skape positiv oppmerksomhet omkring så vel prosjekter der strategisk bruk av design øker kva- kunstscenen som andre kultur- og samfunnsfor- liteten på ulike samfunnsområder og i offentlige hold i Norge. tjenester, og dermed påvirker vår livskvalitet. Det I Handlingsplanen Kultur og næring fra 2007 er et mål at designløsningene i det offentlige rom ble spørsmålet om et framtidig samarbeid mellom som vi alle bruker, er utformet slik at ingen blir Norsk Designråd og Norsk Form reist. Som en ekskludert. del av oppfølgingen av handlingsplanen, ble Prosjektet «Design uten grenser», som Norsk Norsk Designråd og Norsk Form evaluert av kon- Form administrerer, synliggjør hvordan design sulentfirmaet Rambøll Management i 2008. De kan brukes som metode og verktøy for å bedre vurderte bl.a oppnådde økonomiske og faglige langsiktig bistand og nødhjelp. resultater av samarbeidet mellom institusjonene. I tillegg ble potensialet for framtidig samarbeid, herunder spørsmålet om sammenslåing av de to 17.7 Departementets vurdering og institusjonene, vurdert. Nærings- og handelsde- tiltak partementet og Kulturdepartementet mener det foreligger et potensial for samarbeid mellom Kulturdepartementet følger opp arbeidet med til- Norsk Designråd og Norsk Form på flere områ- tak og som gjelder eget departement som ble der, og har startet en prosess med sikte på ytterli- introdusert med eller styrket gjennom plandoku- gere konkretisering av samarbeidet mellom insti- mentet arkitektur.nå. Eksempler er satsingen for by- og stedsutvikling Bylab, Wildcard-ordningen, 14 www.europan.no 168 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst tusjonene. Prosessen vil avklare en eventuell sam- lagt til Norsk Form i 2000. Det må vurderes om menslåing av institusjonene. Design er et viktig og Villa Stenersen fortsatt skal fungere som et senter voksende fagfelt som inngår i diskusjoner for arkitektur, design og estetikk, eller om forvalt- omkring sentrale samfunnsspørsmål som bære- ningen av driften skal overføres til andre aktører, kraft og miljø, helse, tilgjengelighet og samfunns- eventuelt om boligen skal gis en annen funksjon. deltakelse for alle. Utviklingen på designfeltet de senere årene og designfagets økende betydning, kan tilsi at det er på tide å gi designfeltet, som Tiltak medspiller innenfor kulturpolitikken, et løft. – Departementet vil initiere arbeidet med å revi- I lys av den prosessen som departementet nå dere og videreutvikle veilederen Estetikk i stat- har igangsatt sammen med Nærings- og handels- lige bygg og anlegg (Estetikkveilederen) fra 1996. departementet vedrørende Norsk Form og Norsk – Kulturdepartementet vil i samarbeid med Designråd, vil Kulturdepartementet også vurdere Nærings- og handelsdepartementet fremme et om Norsk Form skal fortsette å koordinere og forslag om styrket samarbeid mellom Norsk administrere bruken av Villa Stenersen i Oslo. Form og Norsk Designråd. Villa Stenersen er en av de viktigste norske funk- – Kulturdepartementet vil følge opp arbeidet sjonalistiske villaene i Norge og ansvaret for å med å avklare framtidig funksjon og formål for koordinere og administrere bruken av bygget ble Villa Stenersen. Del III Spesielle tema 170 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

TONE KRISTIN BJORDAM Coral, 2009 Video, stillbilde, opplag 7, 38,1 x 67,7 cm

Figur 18.1 2011–2012 Meld. St .23 171 Visuell kunst

18 Ny teknologi: Nytt samspill og nye muligheter

18.1 Innledning Siden 1990-tallet har utviklingen av digital tek- nologi hatt innvirkning på kultursektorens arbeid Utviklingen av digitale medier og av det vi kan med samlingsforvaltning, publikum og formid- kalle et nytt informasjonssamfunn, har gitt oss nye ling. Digitalisering innebærer en forenkling av muligheter og utfordringer. Kapitlet omhandler produksjon og distribusjon av kulturelt innhold hvordan ny teknologi virker inn på kulturlivet ved at samme type innhold kan overføres via ulike generelt og på det visuelle kunstfeltet spesielt. distribusjonsnett og til ulike plattformer (konver- Konsekvensene gjør seg gjeldende på hele det gens). Verdensveven på Internett har vokst fram visuelle kunstfeltet, kunstproduksjon, formidling, som en ny plattform for distribusjon og konsum av forskning og forvaltning av kunstsamlingene, og innhold. bør utnyttes på best mulig måte. I kapitlet gis det Den elektroniske informasjons- og kommuni- en kort omtale av elektronisk kunst, dvs. kunst kasjonsteknologien utvikles i et mangfoldig sam- basert på nye medier og ny teknologi, samt elek- spill med hele samfunnet. Vi er omgitt av en kon- troniske eller digitale kunstuttrykk. Videre gjøres vergent medieverden på mange nivåer der alle det rede for to tidligere stortingsmeldinger; Digi- kommunikasjons- og informasjonsformer kontinu- taliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24 (2008– erlig omformes for å tilpasse seg de vedvarende 2009), Nasjonal strategi for digital bevaring og for- teknologiske kravene. Dette forandrer måten vi midling av kulturarv) og Museumsmeldingen skaper, bruker, lærer og omgås hverandre på. (St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. Den gjensidige utviklingen av tekniske apparater Forvaltning, forskning, formidling, fornying. Som og programvare sammen med våre skiftende vedlegg 3 til meldingen følger en del referanser til ønsker og behov, vil fortsette å endre samfunnet aktuelle prosjekter som peker framover. på måter det er vanskelig å forutse. Den teknologiske utviklingen har ført til mer brukerorientering og brukermedvirkning. Multi- 18.2 Internett: Teknologi og brukere mediale teknologier gir brukerne mulighet til å i utvikling anvende materialet på nye og utforskende måter ved å legge inn egne kommentarer, bidra med inn- Internett omfatter en rekke teknologier som i tilta- hold og kommunisere med institusjoner eller gende grad gir oss mulighet til å dele kunnskap, andre brukere. Utviklingen inviterer til å skape meninger, opplevelser, forskningsresultater eller nye uttrykk og opplevelser, gi utvidet tilgang til kunst og kunstopplevelser. Kommunikasjonen kunst og kultur, legge til rette for dialog med skjer flermedialt, i form av tekst, bilder, lyd, video publikum og etablere nye møteplasser. eller dataprogrammer. For det første deler vi Den sterke økningen i bruk av sosiale medier kunnskap og informasjon direkte med hverandre, de siste årene har ført til at informasjon og kommu- for eksempel per e-post, med forskningskolleger i nikasjon blir demokratisert på en måte som utfor- møterom, på nettet, med venner via forskjellige drer tradisjonelle roller og maktstrukturer. Geogra- nettsamfunn osv. Mangfoldet er stort, og én fisk, institusjonell eller sosial tilhørighet spiller en hovedlinje spenner fra diskusjonsgrupper for spe- mindre rolle enn tidligere. På Internett er det ikke sielle interesser til dugnad om felles kunnskaps- noe klart skille mellom avsendere og mottakere, baser, som f.eks. Wikipedia. I tillegg omfatter formidlere og publikum, fagfolk og legfolk. Dette utviklingen delingsteknologier i form av spesiali- gjelder også for feltet visuell kunst hvor vi i hoved- serte programmer som utveksler data. Ikke minst sak kan si at samspillet foregår mellom: på området visuell kunst vil dette bidra til å gjøre – brukere, publikum samlingene mer tilgjengelige og bedre formidlin- – kunstverk gen av dem. – de profesjonelle aktørene (kunstnere, kurato- rer, kritikere og forskere) 172 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

– institusjonene (museer, gallerier og andre Institusjonene gir fra seg den tradisjonelle kon- kunstinstitusjoner) trollen med materialet, men de og samfunnet – kommersielle aktører ellers får tilbake en kreativ merverdi institusjo- nene neppe kunne laget på egenhånd. Regjerin- De aller fleste kulturinstitusjoner har de siste gens overordnede politikk for tilgang til offentlige årene i ulik grad tatt i bruk digital teknologi for å data underbygger en slik utvikling. formidle innhold og tilbud på nye måter, og for å Dette stiller også nye IKT-krav til institusjo- øke kontakten med publikum. De nye kommuni- nene. Utviklingen innebærer kommunikasjon mel- kasjonsverktøyene skaper arenaer for bred, folke- lom datakilder og medfører behov for åpne, entydig lig deltakelse. Brukernes behov er et sentralt per- identifiserbare, lenkede data, inkludert standardi- spektiv i regjeringens politikk for den digitale serte metadata2 i åpent tilgjengelig programvare. IKT-utviklingen. Ved at institusjonene legger til Ved å åpne tilgangen til strukturerte data, blir det rette for innhold på Internett, kan publikum selv også åpnet for at andre enn institusjonene kan utvi- ta i bruk kulturtilbudet etter ønske. kle innhold og innholdsfunksjoner (blant annet applikasjoner). Dette vil bidra til å berike, tilgjenge- liggjøre og formidle det kulturelle innholdet på nye 18.2.1 IKT-utviklingen skaper nye måter også ut over institusjonsgrensene. utfordringer for aktørene I tråd med regjeringens politikk for tilgjengelig- Informasjon og tjenester som ikke finnes på Inter- gjøring av offentlige data har Kulturdepartementet nett, blir lett mindre synlige og mindre brukt. fra 2011 formulert utfordringen blant annet i til- Kunstsamlingene, kunstnerne, verkene, institusjo- skudds- og tildelingsbrev til kulturinstitusjonene. nene og de profesjonelle aktørene må være til stede Her legger departementet til grunn at offentlige der publikum forventer å finne dem. Publikum for- virksomheter gjør data tilgjengelig i samsvar med venter institusjoner som er inviterende, uformelle, etablerte standarder slik at maskiner kan lese dem. sosiale, åpne, informative og kommuniserende i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har sine tilbud og tjenester på nettet. Nettet er på mange ansvaret for oppfølging av arbeidet med datastan- måter blitt institusjonenes nye resepsjonsdisk. dardisering på vegne av regjeringen. I rapporten Ny teknologi utfordrer og forandrer også forhol- Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor3 fore- det mellom de ulike aktørene. Når samlingene blir slår Difi en strategi for elektronisk samhandling i tilgjengelige på nettet, settes de i spill på nye måter. offentlig sektor. Her blir det blant annet foreslått å Grenser og relasjonene mellom publikum, institu- etablere en nasjonal koordinator for metadata og sjonene og de profesjonelle aktørene endres. Publi- etablere forvaltningsstandarder for metadata. kum i én sammenheng kan være skapende aktører i andre sammenhenger. Det oppstår et dynamisk samspill mellom aktører i ulike roller som bruker Semantisk vev og åpne data og dermed bidrar til den teknologiske utviklingen. Første generasjon av verdensveven på Internett Tilgjengeliggjøring av kulturarvmaterialet på kalles gjerne dokumentveven. Digitale dokumen- nett innebærer også at institusjonene involverer ter (tekst, bilder, lyd) ble publiseret på nettet som seg i utviklingen i en annen retning enn den som enkeltstående objekter, uten at objekter eller len- tradisjonelt finner sted i bygningsorientert forvalt- ker er strukturert beskrevet i et felles rammeverk ning og bruk av samlingene. Tidligere måtte folk for kobling mellom objektene. Institusjonene gå inn i museumsbygningene for å se samlingene. benyttet dokumentvevens muligheter til å gjøre Første generasjons elektronisk tilgjengeliggjøring av samlingene gjennom verdensveven bidrar rik- 1 Kildemyldring tilsvarer det engelskspråklige uttrykket tignok til oppheving av geografisk tilknytning, crowdsourcing. Uttrykket spiller på outsourcing, og beteg- ner nettbrukeres dugnadsbaserte informasjonsoppbyg- men publikum må fortsatt oppsøke spesifikke ning. Ifølge Wikipedia er kildemyldring den underliggende nettsteder som de må kjenne adressene til. mekanismen som driver prosjekter som Wikipedia. Den videre utvikling av vev-teknologien gir 2 Uttrykket «metadata» betegner data om data. I kunstsam- nye muligheter. Ved å åpne tilgang til de digitale menheng vil kunstverket være det primære datum, mens katalogopplysninger om verket er metadata. Ved å bruke samlingene i allmenne format, kan institusjonene en felles mal for innskriving av metadata, kan opplysninger åpne for sammenkobling av data fra ulike innholds- om samme objekt fra ulike kilder kobles sammen. Se også eiere. Dette bidrar til at materialet deles og kan boks 18.2. 3 berikes gjennom kildemyldring1 i ulike sosiale Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. Forslag til hvordan nasjonale felleskomponenter bør styres, forvaltes, fora, og ved at kommersielle og andre internettak- finansieres og utvikles. Difi-rapport 2010:17. Se ellers Stan- tører kan sammenstille materialet til nye tjenester. dardiseringsportalen, standard.difi.no 2011–2012 Meld. St .23 173 Visuell kunst deler av samlingene elektronisk tilgjengelig for Ved å identifisere alle ressursene på en entydig publikum. I noen grad er også innholdet i interne måte og bygge semantiske relasjoner mellom dem, databaser gjort tilgjengelig som digitale katalog- oppnår en både at nettsøk konsentreres om det en kort med tekst og gjerne med bilde. ønsker, og at det blir lettere å samle informasjon Internett er fortsatt i stor grad en dokument- etter den retning en selv har i tankene. Forenklet vev, men har de siste årene fått en sterkere sosial sagt dreier Web 2.0 seg om mennesker og sosial dimensjon. Vi snakker om den sosiale veven eller utvikling av veven mens Web 3.0 dreier seg som «Web 2.0». Den andre generasjonen av Internett informasjons- og kommunikasjonsteknologisk sam- preges av kommunikasjon, interaksjon og delta- spill og utvikling for å gi maskinene menneskelig- kelse, arbeidsdeling og fellesskapsprosjekter. nende informasjonshåndtering. Mange tror at nettet Facebook, Wikipedia, Flickr, YouTube og Twitter vil utvikle seg i retning av én, stor database der både er gode eksempler. Flere institusjoner har tatt i dokumentveven og den sosiale veven vil inngå. bruk funksjoner og tjenester i den sosiale veven. En visjon slik Berners-Lee skisserer, er Noen inviterer brukerne til å bidra med egen lovende for formidling av kulturelt og kunstnerisk kunnskap i form av kommentarer, tilleggsopplys- innhold på nettet. Semantiske teknologier tas i til- ninger og egne emneord (brukertagging). Dette tagende grad i bruk i kultursektoren for å forvalte kan institusjonene nyttiggjøre seg ved å invitere til og dele informasjon om kunstobjekter. For å bidra nettdugnad for at folk med interesse og kunnskap, til den semantiske veven må institusjoner og kan gjøre oppgaver som blir for omfattende for andre vev-aktører overholde noen få, grunnleg- institusjonene selv, for eksempel i arbeidet med gende konvensjoner og standarder. Kildedata må dokumentasjon av samlingene. gjøres åpent tilgjengelig, de bør struktureres etter I dag snakkes det stadig mer om det en tror vil omforent måte («ontologi») ved bruk av ikke-pro- bli tredje generasjons Internett, den semantiske prietær programvare, alle objekter må få en unik veven eller «Web 3.0». I 2001 publiserte Tim Ber- identifikasjon og dataene må koples til andre data ners-Lee og kolleger en artikkel med tittelen «The for å bidra til en sammenheng. Til sammen beteg- Semantic Web».4 Her presenterte de ideen om nes dette som Linked Open Data (LOD).5 «en ny form for vev-innhold som gir mening til Unik identifikasjon av nettressurser oppnår en datamaskiner, og som vil slippe løs en revolusjon ved såkalte Uniform Resource Identifiers (URI). av nye muligheter». Poenget her er ikke om mas- LOD handler om å knytte sammen åpne data ved kiner noen gang vil forstå mening (semantikk), hjelp av URIer. Når datakilder er åpne, lenkede og men visjonen foreskriver en teknologi hvor det godt strukturerte, gir det grunnlag for program- legges inn strukturert informasjon og koblinger i sammenkopling av data fra ulike kilder i nye informasjons- og kommunikasjonsteknologien, anvendelser. Et slikt programmeringsgrensesnitt slik at dataprogrammer som er virksomme på net- for applikasjoner kalles Application Programming tet, kan binde sammen ulike datakilder til et Interface (API) og tjener som kontaktflate (gren- meningsfylt hele for brukeren. sesnitt) for samvirke mellom ulike dataprogram- Over de senere år har ideen fått fotfeste, og tek- mer, dokumentbibliotek, operativsystemer osv. nologier som kan virkeliggjøre deler av visjonen, er Et API kan utgjøre en vev-tjeneste. For eksem- blitt tilgjengelige. Ennå beskriver uttrykket «seman- pel kan et nettsted som lar brukerne legge digitale tisk vev» en broket samling begreper og teknolo- fortellinger til geografiske steder og gjøre fortellin- gier og ikke en enhetlig teknologi. Internasjonalt gene til et pekbart lag på en generell karttjeneste arbeides det med å utvikle felles rammeverk for en levert av en annen institusjon. Senere kan kameraet semantisk teknologi. Blant resultatene er spesifika- på den mobile enheten brukes til å vise informasjo- sjonen av Resource Description Framework (RDF) nen på interessante steder i nærheten. Eksempler og Web Ontology Language (OWL). Det er forventet på en lignende tjeneste er KOROs Kunst på kartet6 at Internett, ved siden av å være bibliotek og opp- hvor man kan finne nærmere informasjon om slagstavle, på denne måten også kanskje blir en glo- kunstprosjekter KORO har gjennomført og støttet, bal kunnskapsbase der innholdet fra mange ressur- ved å klikke på et kart med fylkesoversikt. Et annet ser, også kunstdatabaser, knyttes sammen. eksempel er fra Statens Kunstfond7 i Danmark. De

5 Jf. for øvrig The Open Government Partnership, et interna- sjonalt initiativ Norge har vært med å starte, hvor med- 4 Tim Berners-Lee, James Hendler and Ora Lassila: The lemslandene forplikter seg til å utvikle godt styresett ved å Semantic Web. A new form of Web content that is meaningful styrke transparens, demokrati, deltakelse og samarbeid. Se to computers will unleash a revolution of new possibilities. www.opengovpartnership.org. Scientific American Magazine, 17. mai, 2001. 6 www.koro.no 174 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst har laget en gratis applikasjon til mobiltelefon og taliseringsmeldingen (St.meld. nr. 24, (2008– andre plattformer som gjør det lett å besøke 2009), Nasjonal strategi for digital bevaring og for- kunsten i det offentlige rom. Et siste eksempel på midling av kulturarv) og Museumsmeldingen sammenkopling av data fra ulike kilder er Kultur- og (St.meld. nr. 49 (2008–2009) Framtidas museum. naturreise, omtalt i boks 18.7. Forvaltning, forskning, formidling, fornying). Styr- Så langt det er mulig bør informasjonen til- king av formidling og tilgjengelighet av kulturinn- gjengeliggjøres under åpne viderebrukslisenser hold ved bruk av IKT er også et tema i Inklude- sammen med vilkårene for videre bruk. Når lan- ringsmeldingen (Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, dets kulturinstitusjoner med sitt digitaliserte og inkludering og deltaking). digitalt skapte materiale, åpner og tilrettelegger Digitaliseringsmeldingen legger til grunn at sine datakilder i tråd med prinsippene beskrevet digitalisering er godt egnet når det gjelder å for- over, vil det vokse fram applikasjoner som i volum valte og tilgjengeliggjøre informasjonsmengdene og metoder formidler kunst- og kulturarven langt som finnes i kulturarvinstitusjoner. Etter hvert utover det institusjonene selv har kapasitet til. som materialet kan gjøres tilgjengelig på digitale Institusjonenes oppgave blir å formulere sine data plattformer, øker det samfunnets og enkeltindivi- åpent og sikre dem gjennom gode systemer for ders muligheter til å få tilgang til relevant og kvali- langtidslagring, samt videreutvikling av sine for- tativt godt materiale innenfor de opphavsrettslige midlingsløsninger. Tilgjengeliggjøringen av data- og andre begrensninger som til enhver tid vil ressursene for publikum og tredjeparts utviklere gjelde for bruk av kildemateriale i kulturarvinsti- vil berike samlingene og gi befolkningen del i et tusjoner. Ved å legge til rette for bruk av sosiale meningsbærende materiale som de selv er med på og semantiske nettverksteknologier og for at å skape. Utviklingen av informasjons- og kommu- publikum kan bidra, vil materialet også kunne nikasjonsteknologien er en del av denne utviklin- berikes og få ny betydning i takt med samfunnsut- gen i et gjensidig, dynamisk vekselspill. viklingen. Digitaliseringsmeldingen peker på at Dette påvirker også de ulike aktørene på det framover vil være en spesiell utfordring for kunstfeltet. Institusjoner, kunstnere, gallerier, kri- institusjonene å se og ta i bruk mulighetene som tikere, forskere og andre profesjonelle aktører ligger i formidling med bruk av ny teknologi. I til- mister litt av kontrollen med sitt materiale eller legg til faglig kompetanseheving vil institusjone- sitt felt. Kunsten og kunnskapen får et eget liv på nes utfordringer dreie seg om å få god kunnskap nettet der interesserte brukere av alle slag kan gå om nye målgrupper for å kunne utvikle gode for- inn i de samtalene som er interessante for dem, midlingstilbud, også for brukere med særskilte bidra der de kan bidra, konsumere og viderefor- behov. midle det de er interessert i, og se bort fra det de I digitaliseringsmeldingen gir departementet ikke har nytte eller interesse av. Publikum blir følgende mål for digitaliseringsstrategien: både produsenter og konsumenter (prosumen- – å ta vare på kulturarv for kommende generasjo- ter). Opphavsretten skal uansett respekteres. ner EUs store prosjekt for å få den europeiske kul- – å fremme demokrati og identitet ved å gi flest turarven på nett, Europeana, arbeider med denne mulig tilgang til et bredt spekter av kilder til typen teknologi for framtidige tjenester. Data fra kunst, kultur og kunnskap norske arkiv og museer er med i et pilotprosjekt. – å fremme opplevelse, læring og kunnskap ved Norsk kulturråd prøver ut teknologien på Norsk å legge til rette for aktiv formidling av informa- kunstnerleksikon i nært samarbeid med Nasjonal- sjon tilpasset ulike målgrupper. museet. Museumsmeldingen peker på utfordringer og muligheter når det gjelder digital samlingsforvalt- 18.3 Føringer i ning, tilgjengeliggjøring og formidling av samlin- digitaliseringsmeldingen og gene. Meldingen viser generelt til digitaliserings- museumsmeldingen meldingen. Meldingen peker på at en lav andel av museenes samlinger er tilfredsstillende registrert To stortingsmeldinger de siste årene har lagt og tilgjengelig på Internett, jf. kap. 6.1.3. Det leg- føringer for digitalisering, tilgjengeliggjøring og ges vekt på utvikling av standarder og gode meta- formidling av kulturarv, herunder museer med data. Databasen DigitaltMuseum ble betegnet som kunstsamlinger som mottar statlig tilskudd: Digi- et stort skritt i riktig retning for museenes sam- lingsforvaltning og tilgjengeliggjøring. Meldingen 7 www.kunstpaastedet.dk peker også på muligheter og trender innenfor 2011–2012 Meld. St .23 175 Visuell kunst digital formidling og brukermedvirkning og opp- fordrer museene til å styrke arbeidet med dialog- Boks 18.1 basert formidling. Digitalisering ved The British Museum Når det gjelder samlingsforvaltning (jf. muse- 1 umsmeldingen kap. 11.3) sier meldingen at Norsk The British Museum startet med digitalise- kulturråd skal etablere standarder for metadata i ring i 1979. Motivet var bedre kommunikasjon samarbeid med museene, at museene skal ha pla- og dialog mellom institusjonen og den akade- ner for prioritering, digitalisering og digital for- miske verden. Senere er publikum i bred for- midling, samt strategier og retningslinjer for sik- stand blitt en like viktig målgruppe. Museet ring og langtidslagring. Kulturrådet skal delta i registrerer at besøket har tatt seg opp. Folk er dette arbeidet sammen med museene. blitt interessert i å se verkene i institusjonen Når det gjelder digital formidling (jf. kap. som de får kunnskap om på nettet. De bruker 13.3), sier meldingen at den digitale forteller- og også nettet som et slags etterarbeid til fordyp- formidlingskompetansen i abm-institusjonene ning etter museumsbesøket. På denne måten skal styrkes og utvikles. Gjennom prosjektet Digi- forlenger og utdyper tilbudet på nettet besøket talt fortalt8 skal det arbeides med blant annet digi- på museet. Museet har også registrert økning tal formidling, dramaturgi, skriving for nett, nye i bruken av samlingene i tidsskrift, aviser, for- metoder i nettbasert formidling og samhandling lag, TV og filmselskaper og reklamebyråer med brukerne. Kulturrådet skal utvikle og gjen- etter at museets samlinger ble lettere tilgjen- nomføre denne satsingen i samarbeid med ulike gelige. Her ligger det også mulige inntekter fagmiljøer. for institusjonene. British Museum har vel 7 De overordnede målene og tiltakene i digitali- mill. objekter, vel 2 mill. av dem kan man stu- seringsmeldingen og museumsmeldingen inne- dere på hjemmesidene til museet. Databasen bærer at institusjonene skal gjøre bruk av mulig- ble besluttet lagt ut på nettet i 2006. Det vil ta hetene i ny teknologi for å forvalte samlinger og minst ti år til før hele samlingen er digitalisert gjøre dem tilgjengelig for et størst mulig publi- og gjort tilgjengelig. kum. Dette krever samarbeid om felles løsninger 1 www.britishmuseum.org og bruk av felles standarder. Kulturdepartementet legger vekt på at kunst- og kulturinstitusjonene følger med i utviklingen av IKT for å styrke tilgjen- geliggjøring og formidling av samlingene. Tilsvarende forventninger er også uttrykt i innhold som skaper grunnlag for nye aktiviteter departementets inkluderingsmelding. Det heter og tjenester på kunstfeltet. Museer over hele ver- (jf. kap. 7.8 om tilgjengeliggjøring, formidling og den digitaliserer kunsten. brukermedvirkning) at de etablerte kunst- og kul- Vi har i dag en mulighet til å gjøre kunstsam- turmiljøene må sørge for å styrke sin samfunnsre- linger lettere tilgjengelig for folk flest. Samlinger levans ved å møte nye generasjoner publikum på som i stor grad har vært død kapital for brukerne, deres egne premisser. Dette krever at institusjo- kan med ny teknologi nå et stort publikum. Digi- nene og virksomhetene som ledd i sitt ordinære talt materiale skaper nye muligheter for sammen- arbeid, utnytter mulighetene som vokser fram stilling av materiale og for utvikling av tjenester, med den teknologiske utviklingen for å nå flere også på tvers av institusjons- og sektorgrenser. publikumsgrupper. Dette er samtidig et svar på de forventninger som innbyggerne har om enkel tilgang til offentlige tje- nester og kulturtilbud. 18.4 Digitalisering og bevaring av Digitaliseringsmeldingen peker på to hoved- kunstsamlingene mål med digitaliseringsarbeidet. Kulturarven skal bevares og formidles. I museumsmeldingen for- For å kunne ta i bruk de nye teknologiske mulig- binder man selve digitaliseringen med to kon- hetene i arbeidet med visuell kunst, er første opp- krete oppgaver: Katalogposter (metadata) skal gave å få mer digitalt innhold om visuell kunst på overføres fra konvensjonelle medier til digital nettet. Det er nettopp tilgjengelighet av digitalt form og det skal lages digitale kopier eller repre- sentasjoner av de fysiske samlingene (foto, film, 8 www.digitaltfortalt.no lyd, dokumenter, gjenstander). 176 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

500000 Boks 18.2 En tilfredsstillende 400000 registrering i elektronisk format av en museumsgjenstand 300000 En tilfredsstillende registrering i elektronisk 200000 format av en museumsgjenstand er, i henhold 100000 til den norske museumsstatistikken, at den skal bestå av alle relevante metadata og digital 0 Kunsthistoriske Tilfredsstillende Registrert Tilgjengelig representasjon. Metadata er definert som føl- gjenstander registrert i med digitalt på Internett totalt elektronisk format foto med foto gende sett av opplysninger: et unikt identifika- sjonsnummer, opplysninger om objektets 2009 2010 betegnelse med eventuell tittel, beskrivelse, datering, aksesjonsmåte med tilgjengelige Figur 18.2 Landsoversikt for samlinger, registre- opplysninger om tidligere eierskap, bruk, plas- ring, digitalisering og nettpublisering i 2009 og sering, beskrivelse av tilstand. Metadatasettet 2010 skal følges av en eller flere digitale representa- Kilde: Norsk kulturråd: Statistikk for arkiv og museum 2010 sjoner av objektet. Digital representasjon omfatter i dag i første rekke bilder, video, ulike former for elektronisk dokumentvisning 18.4.1 Status for digitalisering og lyd. Tallene i dette avsnittet gjelder alle museer som leverer statistikk til den norske museumsstatistik- ken. Beskrivelsen i kap. 6.1.3 gjelder situasjonen for de museene som mottar tilskudd fra Kulturde- ettertiden. Statistikken forteller derfor lite om det partementet. digitaliserte materialet i et bevaringsperspektiv Museumsstatistikken for 2010 forteller at av eller hvorvidt det egner seg for effektiv framfin- de totalt 452 000 kunsthistoriske gjenstandene er ning, deling, gjenbruk eller sammenstilling. I til- 59 000 (om lag 13 pst.) tilfredsstillende registrert, legg gir manglende krav til opplysninger om opp- mens 72 000 (om lag 16 pst.) er digitalt fotogra- havsmann og rettigheter utfordringer ved tilgjenge- fert. Antall kunsthistoriske gjenstander publisert liggjøring av kunst som ikke er falt i det fri. på nett med bilde har gått opp fra 2 800 i 2009 til For å gjennomføre en digitaliseringssatsing i nærmere 9 000 i 2010. Prosentvis er dette en stor museene over hele landet, vil det være behov for økning, som henger sammen med Nasjonalmuse- kompetanse, kapasitet og gode verktøy i form av ets tilgjengeliggjøring av mer enn 5 000 verk på standarder, rutiner og programvare. Museene må DigitaltMuseum i 2010. Men i forhold til den på enkelte områder søke samarbeid med andre totale bestanden av kunsthistoriske gjenstander institusjoner. Når man planlegger å digitalisere er fortsatt lite tilgjengelig på nett (mindre enn 2 film, mikrofilm eller bøker, vil det være naturlig å pst.). Flere museer har ikke publisert sine kunst- undersøke om Nasjonalbiblioteket eller Riksarkivet samlinger i påvente av at DigitaltMuseum skulle kan utføre enkelte tjenester. I den grad kapasiteten tilpasses kunst. Det ble gjort i februar 2011, og det finnes, vil disse kunne bidra med praktisk hjelp og er grunn til å tro at tallet på digitale objekter vil råd. For å oppnå gode fellesløsninger må man vur- stige framover for de museene som bruker Pri- dere om de ulike utfordringene kan inngå i regio- mus og har tilgang til å publisere samlingene på nale planer. Her bør man tenke stordrift og produk- DigitaltMuseum. sjonsløyper der det er mulig (jf. også museumsmel- Med så lite digitalt innhold tilgjengelig blir til- dingen). budet på nettet begrenset. Kunstmuseene har På kunstfeltet må man regne med at de fleste bare så vidt begynt å ta disse mulighetene i bruk. praktiske oppgavene med digitalisering må løses i Begrepet om tilfredsstillende registreringer (jf. den enkelte institusjon. Kostnadene forbundet boks 18.2) og digitale avbildninger sier foreløpig med pakking, frakt og håndtering av kunstgjen- ikke noe om hvordan informasjonen skal formes, stander er høye. Selve digitaliseringen er avhen- om bruk av standardiserte digitale formater og gig av tett kunstfaglig oppfølging med tanke på metadata, eller om materialet er godt nok sikret for fargegjengivelser, vinkler etc. 2011–2012 Meld. St .23 177 Visuell kunst

Boks 18.3 Kompetansemiljøer for digitalisering Selv om lite av samlingene er digitalisert og til- Tjenesten audiomunch.no kan også nås på gjengelig i 2012, er det en del institusjoner og Internett. miljøer som har viktig erfaring og kompetanse. Munch-museet har produsert en rekke digi- Nasjonalmuseet har både utstyr, kompetanse tale fortellinger om Munch, om utvalgte verker, og ressurser til å produsere gode digitale gjengi- om kunsten med mer. Disse fortellingene er velser, særlig av flatebasert kunst. Det samme også lagt ut på Digitaltfortalt.no, som er en gjelder registreringen av samlingene. Museet nasjonal fellestjeneste for digitale fortellinger. har arbeidet med både systemutvikling, praktisk Munch-museet innlemmes i the Google Art registreringsarbeid og utvikling av egen kompe- Project fra april 2012. tanse. Også andre museer klargjør samlingene Andre eksempler er Stavanger kunstmu- for publisering på nett og høster viktig kompe- seum som har laget en ny podcast om Lars Her- tanse gjennom dette arbeidet. Publisering bidrar tervig. Museet låner ut mobile avspillere til til diskusjon og bevissthet rundt digitalisering publikum til bruk i utstillingen. Bergen Kunst- og produksjon av digitale kataloger. Så fremt ret- museum har laget en egen applikasjon for mobil- tighetene er klarert, bør Nasjonalmuseets digi- telefoner i forbindelse med en utstilling om tale gjengivelser gjøres åpent tilgjengelig i tråd Nikolai Astrups kunstverk. Med denne applika- med regjeringens politikk om tilgjengeliggjø- sjonen får man også tilgang til alle Astrups bil- ring av offentlige data. der i museets samling, ikke bare de som for Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og tiden er utstilt i museet. De som ikke har mobil- klassiske språk ved Universitetet i Oslo har eta- telefon med mulighet for å lese av QR-koder, får blert en intern, kunsthistorisk bildebase med låne nettbrett av museet. metadata. Ressursen er ikke tilgjengelig utenfor Den kanskje fremste kompetansen på digi- universitetet. Univsersitetet i Oslo har også sam- tale data om museumssamlinger i Europa er eta- arbeidet med Munch-museet om digitalisering blert gjennom prosjektet Athena, under EUs og tilgjengeliggjøring av Munchs brev og tek- eContentPlus-program. Athena er et nettverk for ster i prosjektet eMunch. Munch-museet har best practice med deltakere fra hele Europa. etablert tjenesten audiomunch.no. De som besø- Digitising Contemporary Art er et annet interes- ker museet, kan kople seg til et trådløst nett og sant prosjekt med støtte fra EU. Det er et samar- få tilgang til tilrettelagte tekster og fortellinger beid mellom 21 kunstinstitusjoner. Ambisjonen om et utvalg verker. Informasjon hentes ved å er å digitalisere samtidskunst fra 12 europeiske skanne QR-koder som er plassert ved de land og gjøre den tilgjengelig for publikum via utvalgte verkene. En kan benytte egen smartte- Europeana. Prosjektet tar opp en rekke pro- lefon eller nettbrett og få fortellingene som lydfi- blemstillinger knyttet til metadata, rettigheter, ler samtidig som man studerer verket i utstillin- langtidslagring etc. Ingen norske museer deltar gen. i disse europeiske prosjektene.

bar sammen med informasjon fra andre kilder, er 18.4.2 Standarder at institusjonene bruker omforente standarder for Institusjonene som forvalter kunstverk, skal på registrering, katalogisering og digitalisering. Det den ene siden bevare og forvalte verkene og på finnes en rekke standarder på museumsfeltet og den andre siden produsere og formidle kunnskap arkivfeltet. Standarder er felles kvalitetskrav, tek- om dem. niske krav, felles metoder for å beskrive innhold Informasjon og kunnskap knyttet til den og ressurser og et felles fagspråk. interne forvaltningen danner grunnlaget for til- Kunstmuseene har tradisjon for å publisere gjengeliggjøring og videre formidling av kunsten sine samlingskataloger i leservennlig form og sit- på nett. Hva publikum får tilgang til og hvordan de ter med et informasjonsgrunnlag som er godt til- kan bruke det, avhenger av hvilke metoder insti- passet et generelt publikum. Utfordringen med å tusjonene bruker i digitaliseringsarbeidet. En for- digitalisere samlingskatalogene går i første rekke utsetning for at digitalisert informasjon skal ut på å sikre høy nok kvalitet og presis struktur på kunne benyttes som kildemateriale og være søk- 178 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst metadata. Det siste er en forutsetning for søkbar- 18.5 Elektronisk kunst. Her er det viktig å velge het og gjenbruk av data. riktige strategier og løsninger. Begrepsapparatet, dvs. det fagspråket som er Kulturdepartementet ga i digitaliseringsmel- knyttet til standardene, er ikke dekkende og tren- dingen Arkivverket og Nasjonalbiblioteket et sær- ger utvidelse og oppdatering. Dette gjelder særlig lig ansvar for å utvikle løsninger for langtidslag- samtidskunsten. ring av både digitalisert og digitalt skapt materi- Det er behov for en bedre standard for regis- ale. Målsetningen er å etablere digitale fjernarkiv trering av kunst, som tar hensyn til leservennlig- som skal fungere som en ekstra sikring i tillegg til het og søkbarhet, og som følger opp utviklingen institusjonenes egne lagringsløsninger. Departe- av samtidskunstens begrepsapparat. I tillegg bør mentet legger til grunn at fellesløsningen for lang- man allerede i basisregistreringen når dataene tidslagring også omfatter museumssektoren. Ord- publiseres på nett, legge til rette for at brukere ningen er ennå ikke etablert. kan bidra med informasjon og tilføre datasettene Det må utvikles felles IKT-verktøy for sam- merverdi. Dette gjøres ved å benytte åpen kilde- lingsforvaltning (skapt digitalt, digitale represen- kode, tilgjengeliggjøre for bruk, brukertagging, tasjoner og digitale metadata) med funksjoner for lenking osv., som skissert i innledningen til dette å klargjøre og avlevere data for langtidslagring kapitlet (jf. rammeverk for beskrivelse av digitale hos Riksarkivet/Nasjonalbiblioteket etter interna- ressurser, RDF). sjonale standarder. I tillegg må institusjonene På denne bakgrunn bør de eksisterende felles gjøre avtaler som klargjør ansvar, rettigheter og IKT-verktøyene Primus og DigitaltMuseum vide- plikter i tilknytning til materialet. reutvikles for registrering og tilgjengeliggjøring Rutinemessig sikringskopiering av Primusba- av digital og digitalisert kunst på måter som åpner sene er museenes ansvar. Oppgaven settes ofte ut for utvidet bruk og brukermedvirkning. til KulturIT eller andre kommersielle aktører. Sik- ringskopiering av DigitaltMuseum er KulturITs ansvar. I dag inneholder ikke DigitaltMuseum 18.4.3 Langtidsbevaring høyoppløselige (originale) digitale filer, bare Sikker oppbevaring av samlingene er en av kjer- kopier tilpasset formidling på nett. De originale neoppgavene for enhver kunst- og kulturinstitu- filene med beste kvalitet oppbevares som oftest av sjon. Digitalt materiale skaper nye bevaringsbe- institusjonene selv eller av tjenesteleverandører. hov som det kreves klare strategier og planer for å Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å kunne håndtere. Det representerer en ny type kil- tilby langtidslagring som funksjon knyttet til data- demateriale som gir nye tekniske og organisato- basen i DigitaltMuseum, særlig hvis den etter riske utfordringer, spesielt knyttet til langtidslag- hvert vil inneholde mer høyoppløselige bilder. ring av det digitale materialet. De raske endrin- Dersom institusjonene får tilbud om automatisk gene av teknologiske plattformer skaper utfor- langtidslagring av det materialet de publiserer, dringer når det gjelder å kunne bevare og bruke kan det også bidra til å øke publiseringen av mate- også det materialet som ble skapt med tidligere og rialet. Det forutsetter som nevnt ovenfor, at insti- nå utdaterte tekniske løsninger. tusjonene kan laste ned filer med høyest mulige Museumsmeldingen peker på utfordringen kvalitet. knyttet til sikring av digitalt materiale og har som tiltak at det skal utarbeides gode strategier for sik- ring og langtidslagring av digitale samlinger fra 18.5 Elektronisk kunst museene. Det er to hovedtyper av digitalt materiale som Kunst basert på nye medier og ny teknologi, elek- det vil være aktuelt å langtidslagre. Den ene troniske eller digitale kunstuttrykk, utgjør en vik- hovedtypen er digitalisert materiale, dvs. digitale tig del av samtidskunsten. Bruken av teknologi er representasjoner av eksisterende fysiske origina- i dag blitt en selvfølgelig komponent i den kunsten ler. Digitalisert materiale bør behandles i et lang- som produseres og formidles generelt, men «ny tidsperspektiv og sikres i alle faser fra digitalise- mediekunst» eller «elektronisk kunst» kan likevel ring til aktive tjenester. sies å utgjøre et eget felt. Den andre hovedtypen digitalt materiale er det Det elektroniske kunstfeltet karakteriseres digitalt skapte materialet. Dersom digitalt skapt ved at denne kunsten gjerne utforsker eller pro- materiale går tapt, er det borte for alltid. Derfor er blematiserer teknologien som medium, samtidig det spesielt viktig å sikre dette materialet, jf. kap. som den innholdsmessig kan omhandle et bredt spekter av temaer og kunstneriske undersøkelser. 2011–2012 Meld. St .23 179 Visuell kunst

Boks 18.4 PNEK – produksjonsnettverk for elektronisk kunst Etter å ha eksistert som prosjekt fra 2000, ble PNEK, Atelier Nord, BEK, NOTAM og PNEK1 etablert som stiftelse i 2007. Stiftelsen TEKS mottar fast støtte over statsbudsjettet for- har som formål å være en samlende og koordi- valtet av Norsk kulturråd, kap. 320, post 56. nerende ressurs for nettverksenhetene Både PNEK og nodene i nettverket har de («nodene») og produksjonsmiljøene når det gjel- siste årene stått bak flere større seminarer og der produksjon og formidling av det som i vid formidlingsprosjekter i offentlige rom og i sam- forstand kan kalle mediekunst i Norge. Virk- arbeid med andre institusjoner og visningsste- somheten består i å være en kulturpolitisk pådri- der. Noen eksempler er Digitale fortellinger, om ver for elektronisk og interdisiplinær samtids- ulike fortellerteknikker innenfor nettbasert kunst, arbeide for økt offentlighet om denne kunst (PNEK i samarbeid med NRK Ulyd 2005– kunstens innhold og utvikling, samt å koordi- 2006), Interface and Society (2006) og Urban nere og utveksle tekniske og sosiale ressurser Interface – elektronisk kunst i offentlige rom (Ate- og kompetanse på tvers av fagfelt og geografi. lier Nord 2007), Soft technology – utforskning av Stifterne er Atelier Nord (Oslo), BEK (Bergen smarte materialer, elektroniske tekstiler og tekstil senter for elektronisk kunst), i/o Lab (Stavan- elektronikk (Atelier Nord 2010), Soundscape – ger), NOTAM (Norsk nettverk for teknologi, om lydlandskap i kunsten (NOTAM 2010), Urban akustikk og musikk) (Oslo) og TEKS (Trond- Images: Re-imagining the City Through Moving heim Elektroniske Kunstsenter). Høsten 2008 Images, utstillinger og seminar (Atelier Nord ble seks nye enheter del av nettverket: Piksel 2009–2010), Retrospektiv. Film- og videokunst i (Bergen), Atopia (Oslo), Utsikten Kunstsenter Norge, 1960–90 – utstilling på Stenersenmuseet (Kvinesdal), Rom3 (Grenland), Dans for Voksne (Atopia 2011) og Sonic Interaction Design – (Oslo) og Lydgalleriet (Bergen). PNEK-nettver- utstilling ved Norsk Teknisk Museum, som ket har et utstrakt samarbeid med tilsvarende viser tendenser innenfor lydbasert interaktivitet aktører internasjonalt. (BEK 2011).

1 www.pnek.no

Eksempler kan være nettkunst, databasegenerert ben og mediekunstens historie, utvikling, funk- kunst, kunst som tar i bruk mobiltelefon, smartte- sjon, rolle, muligheter og økonomiske og kultur- lefon, dataspill, roboter, overvåkningsteknologi, politiske rammebetingelser i dag. Begrepsbruk, GPS teknologi, nanoteknologi eller bioteknologi. formidlings- og kuratorstrategier blir drøftet, sam- Teknologibaserte kunstuttrykk innebærer ofte tidig som forholdet mellom mediekunstfeltet og interaktivitet, bruk av stedsspesifikke data av det visuelle kunstfeltet generelt diskuteres. ulike typer og sanntidsoverføring («live») av Festivaler er en viktig formidlingsplattform for audiovisuelt materiale. Et karakteristisk trekk er elektronisk kunst. I dag eksisterer det i Norge tre tverrfaglighet og interdisiplinært samarbeid med etablerte festivaler; Piksel i Bergen, Article i Sta- forgreninger til forskning og teknologiutvikling på vanger, arrangert av i/o Lab og Meta.Morf, en andre samfunnsområder, samt et utstrakt interna- biennale for kunst, teknologi og vitenskap i sjonalt samarbeid. Trondheim arrangert av TEKS (Trondheim Elek- Det eksisterer i Norge en rekke kunstlaborato- troniske Kunstsenter). rier innenfor elektronisk kunst. I 2000 ble det star- tet et produksjonsnettverk for disse virksomhe- tene, PNEK (produksjonsnettverk for elektronisk Tilskuddsordningen for kunst og ny teknologi kunst), jf. boks 18.4. Norsk kulturråd har siden 1998 hatt en egen Sett i et internasjonalt perspektiv har medie- avsetning for kunst og ny teknologi med formål å kunstlaboratorier og festivaler en omfattende his- styrke kunstproduksjon basert på nye medier og torie som går tilbake til midten av 80-tallet. Det er ny teknologi. Ordningen er tverrkunstnerisk og nylig gitt ut flere publikasjoner om emnet, og det gjelder billedkunst, musikk, litteratur og scene- pågår utredninger og forskningsprosjekter i flere kunst. Kunst og ny teknologi skal stimulere til land. Disse tar for seg den elektroniske kunstla- videreutvikling av teknologisk spisskompetanse 180 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst innenfor kunstfeltene og bidra til å spre slik kom- muliggjør åpenhet, videreutvikling og samkjøring petanse ut til kunstmiljøene på tvers av de ulike mellom relevante fagmiljøer og -systemer. kunstområdene. Ordningen skal videre stimulere For å løse disse problemene må det tenkes til samarbeid mellom kunstnere og andre typer langsiktig. Dette krever samarbeid og arbeidsde- fag- og forskningsmiljøer. Avsetningen er i 2012 på ling mellom flere ulike fag-, forsknings- og kompe- nær 2,7 mill. kroner. Årlig behandles i gjennom- tansemiljøer, både kunstfaglige og tekniske, snitt ca. 75 søknader og det gis bevilgninger til innenfor billedkunst, det elektroniske kunstfeltet, 30–40 prosjekter. Tilskuddsordningen har vist seg film og arkiv. Norsk kulturråd har igangsatt et tre- å være en viktig satsing som fanger opp, styrker årig pilotprosjekt for bevaring og dokumentasjon og videreutvikler tverrkunstneriske prosjekter og av videokunst, jf. kap. 13.1.6. Her er det imidlertid fagmiljøer i skjæringspunktet kunst/teknologi/ behov for en større nasjonal satsing og koordine- forskning. Departementet går i kap. 13.1.1 inn for ring av relevante fagmiljøer og institusjoner når å opprette en arrangørstøtteordning for visuell det gjelder bevaring og dokumentasjon av sam- kunst under Norsk kulturråd. Ordningen vil også tidskunsten generelt. omfatte elektronisk kunst.

18.5.1 Bevaring og dokumentasjon av 18.6 Tilgjengeliggjøring elektronisk kunst Det skilles kunstfaglig mellom tilgjengeliggjøring Som det framgår av ovennenvte, eksisterer det og formidling av visuell kunst. Med digital tilgjen- nettverk og tilskudd til produksjon og formidling geliggjøring menes at et digitalt kunstobjekt er til- av elektronisk kunst, men bevaringsutfordringen gjengelig på nettet og kan søkes fram. Objektet har i liten grad vært gjenstand for kunstfaglig og kan være tilgjengelig selv om det ikke er tilrette- kunstpolitisk oppmerksomhet. lagt, bearbeidet eller rettet mot definerte mål- Bevaring av elektronisk kunst innebærer en grupper. Med digital formidling menes at innhol- rekke problemstillinger. Et eksempel er verksdefi- det er bearbeidet, tilpasset definerte målgrupper nisjon: Hva skal bevares og kjøpes inn til samlin- og at institusjonen eller en annen innholdsleveran- ger, er det software, hardware, dokumentasjon dør aktivt vender seg til målgruppene som tilbu- eller ideer og konsepter? En annen problemstil- det er tenkt rettet mot. Det er en forutsetning at ling er knyttet til hvordan mediekunst skal kon- verket er klarert med rettighetshaverne eller er serveres rent teknisk med tanke på restaurering, falt i det fri. lagringsformater og systemer for oppdatering. At et objekt er digitalt tilgjengelig forutsetter Andre sentrale spørsmål gjelder arkivering og at: krav til systemer, kategorisering, metadata og til- – gjenstanden, verket, bildet eller dokumentet er gjengeliggjøring. registrert med et sett av kjerneopplysninger Kunstmuseene har i liten grad inkludert elek- som identifiserer det tronisk kunst i sine samlinger og det eksisterer i – objektet er registrert i en database, at det fin- dag ingen plan, infrastruktur eller ansvarlig insti- nes en digital kopi eller representasjon av det tusjon som sikrer en systematisk innsamling, – data om objektet og representasjonen eller bevaring, dokumentasjon, arkivering og distribu- kopien er tilgjengelig for søking eller gjenfin- sjon av elektroniske kunstuttrykk som for eksem- ning på Internett. pel videokunst, lydkunst, datakunst og nettkunst. Problemstillingen gjelder også andre sentrale Dersom materialet i tillegg er gjort tilgjengelig deler av samtidskunsten, ulike temporære med åpen lisens, strukturert ved bruk av ikke-pro- uttrykk, performance og installasjoner. prietære formater, utstyrt med unik ressursidenti- Mangelen på strategi og infrastruktur for beva- fisering (URI) og koblet med andre i en sammen- ring innebærer et problem med store konsekven- heng, vil materialet være åpent tilgjengelig for ser for forskning og historieskrivning på området. anvendelse i semantisk vev som beskrevet innled- Både tidlig elektronisk kunst og store deler av ningsvis. samtidskunsten står i fare for å gå tapt for etterti- den. Videre utgjør dette et problem for tilgjenge- liggjøring, distribusjon og formidling. 18.6.1 Nasjonale fellesløsninger og verktøy Det er viktig at systemene for arkivering og til- Kildene som kan belyse den historiske kunsten, gjengeliggjøring baseres på standarder som er gjerne oppbevart av flere ulike institusjoner. Selve verket finnes kanskje i et kunstmuseum 2011–2012 Meld. St .23 181 Visuell kunst eller i et kulturhistorisk museum. For å finne opp- være en forutsetning for åpen tilgang til materialet lysninger om kunstneren, tilblivelsen av verket, på tvers av institusjonene og muliggjøre utvikling om tidsepoken, utstillinger, rammebetingelser, av tjenester fra tredjeparts innholdstilbydere. politiske føringer med mer må man kanskje opp- søke arkiv, biblioteker o.a. Både privatarkiver, fyl- keskommunale arkiver og statlige arkiver innehol- DigitaltMuseum der ofte viktig materiale. Flere kunstnere og De kulturhistoriske museene har lang tradisjon kunstorganisasjoner avleverer også sine arkiver for å samarbeide om dataløsninger og standarder. til regionale eller sentrale arkivinstitusjoner. Helt siden 1980-talet har det eksistert fellesløsnin- ABM-utvikling, nå Norsk kulturråd, har i nært ger for gjenstander og foto. I dag benytter de samarbeid med Riksarkivet, Stiftelsen Asta og fleste kulturhistoriske museene programmet Pri- Kultur-IT utviklet og etablert nasjonale fellesløs- mus for å registrere sine samlinger av foto eller ninger som Arkivportalen, DigitaltMuseum og gjenstander. Flere institusjoner har registrert sine Digitalt fortalt. Disse er videre integrert med ny kunstsamlinger i Primus. versjon av Kulturnett.no og regionale kulturnett I 2011 åpnet kunstinngangen til DigitaltMu- og med Europeana for å formidle kunst og kultur seum.10 Der ble viktige deler av samlingene i fra alle europeiske land i et teknisk og faglig felles Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design rammeverk. Også her vil semantisk teknologi gjort tilgjengelig med 700 objekter fra arkitektur- kunne bidra til en mer samlet tilgang til kunsten i samlingene, 4 100 objekter fra billedkunstsamlin- kontekst. gene og ca. 1 000 objekter fra designsamlingene. I motsetning til hva som er tilfellet når det gjel- der foto og gjenstander, skiller DigitaltMuseum Arkivportalen for kunst mellom informasjon for søk og for Gjennom et nært samarbeid mellom Riksarkiva- lesing. Et utvalg opplysninger presenteres som en ren og Landslaget for lokal- og privatarkiv har det leservennlig kortversjon, nærmest som en etikett vært mulig å etablere standarder for registrering i tilknytning til den digitale kopien av verket. Løs- av opplysninger om arkiv i norske institusjoner. ningen bør vurderes også for andre typer materi- Standardene er integrerte i det felles arkivsyste- ale. Opplysninger om opphavsrett var i utgangs- met Asta, som benyttes av alle arkivinstitusjoner. punktet ikke inkludert i datagrunnlaget eller verk- Standarden definerer likevel ikke obligatoriske og tøyene. Mangelen er i dag utbedret, og opplysnin- valgfrie felter, bare hvordan benyttede felter bør gene er plassert sammen med informasjon om ret- utfylles. tighetene til den digitale filen som en del av Arkivportalen9 er en felles kanal for informa- basisopplysningene. sjon om arkivmateriale som befinner seg i museer, DigitaltMuseum viser digitale stillbilder av kommunale arkiver, interkommunale arkiver, fyl- kunstverkene. Det betyr at en del av samtidskun- kesarkiv eller i det statlige arkivverket. Arkivpor- sten ikke lar seg presentere på en god måte. Det talen henter data fra institusjoner som benytter finnes heller ikke noen god løsning for å legge ut systemet Asta. Nasjonalbiblioteket benytter et høyoppløselige bilder. Det er en forutsetning for annet system og deres materiale finnes ikke i at publikum skal kunne studere detaljer. Høyopp- Arkivportalen. løselige bilder er interessante både for forskere Arkivportalen inneholder mye informasjon om og publikum. kunstfeltet. Her finner vi dokumentasjon om poli- Foreløpig er det bare Nasjonalmuseet og tiske rammevilkår, støtteordninger, stipender, KORO som har publisert innenfor den nye kunst- institusjonsarkiver, privatarkiver til kunstnere, løsningen (museet har publisert kunst tidligere, utstillinger med mer. Selv om arbeidet med digita- da som gjenstander), men flere museer står for lisering av materialet har startet, er det fremdeles tur. Publikum kan søke, se på kunsten og dele lite av dette som er digitalt tilgjengelig. Det er interessante treff med andre via Facebook, Twit- også vanskelig å finne fram til det som er kunstre- ter og andre sosiale medier. Alle kan dessuten latert om en ikke kjenner materialet. bidra med informasjon i form av brukerkommen- Etableringen av Arkivportalen legger grunn- tarer, feilmeldinger, tilleggsinformasjon og såkalte lag for videre samarbeid mellom arkiv og museum brukertagger. når det gjelder standarder, fellestjenester og sam- DigitaltMuseum består stort sett av enkeltstå- menkopling av informasjon. Et slikt samarbeid vil ende, digitale katalogkort med tekst og bilde. Det

9 www.arkivportalen.no 10 www.digitaltmuseum.no 182 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst er mulig å navigere mellom dem ved hjelp av benytter åpne API-er som er lagt til rette for felles- interne lenker basert på felles begrepsbruk, per- løsningene og for Europeana. De står dermed sonnavn og stedstilknytning. Utfordringen blir å svært fritt i hvordan de vil utvikle regionale og knytte dette sammen på mer stabile måter og lokale tjenester. sørge for mer og bedre kontekstuell informasjon i Den nye løsningen for regionale kulturnett form av begrepsforklaringer og presentasjoner av fungerer slik at innhold i nasjonale fellesløsninger personer og steder. Igjen byr samtidskunsten på innlemmes i Europeana.eu, men slik at innholdet de største utfordringene. DigitaltMuseum bør vise på samme tid blir gjort tilgjengelig på regionale til, eller inneholde kontekstuell informasjon som kulturnett, gjerne sammen med regionalt og/eller kan gjøre begreper, teknikker og retninger i sam- lokalt innhold. På denne måten blir informasjonen tidskunsten forståelig for publikum. Det vil kreve tilpasset ulike kontekster og blir relevant for bru- bred, koordinert innsats fra relevante fagmiljøer. kere med ulike behov. Nasjonale fellesløsninger utgjør, sammen med Europeana.eu og regionale kulturnett, en viktig infrastruktur for å gjøre Kulturnett.no og regionale kulturnett kunstsamlingene i institusjonene tilgjengelige. Kulturnett.no11 ble opprettet på initiativ fra Kul- En bruker kan i dag søke etter Edvard Munch turdepartementet i 1998 for å tilgjengeliggjøre og i den nye løsningen for regionale kulturnett og få formidle digitalt kulturinnhold. Samme året ble opp verk som ligger i utenlandske museer og gal- også de første regionale kulturnettene etablert. I lerier, gjennom Europeana.eu, i norske institusjo- dag finnes det 14 regionale kulturnett. Fylkes- ner som Munch-museet, Nasjonalmuseet, eller kommunene finansierer alle de regionale kultur- Norsk Folkemuseum eller få opp utfyllende opp- nettene. Samlet får de årlig tilført omkring 10 mill. lysninger om Munch i Wikipedia. Løsningen er i kroner til drift. Midler til ulike prosjekter kommer dag utviklet for Hordaland, Sogn og Fjordane, i tillegg. Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøn- Formidling av opplysninger om nålevende delag. Aust-Agder har også bygd sitt regionale kunstnere var i mange år en viktig del av innhol- kulturnett i en lignende retning. det i kulturnett.no og de regionale kulturnettene. Dette ble avviklet i 2010. Som erstatning blir det vurdert andre og bedre løsninger for hvordan Norsk kunstnerleksikon og nasjonalt kunstnerregister slike opplysninger kan etableres og ikke minst Norsk kunstnerleksikon er et vitenskapelig leksi- holdes oppdatert. kon om norske kunstnere, arkitekter og kunst- De to siste årene har Kulturnett.no og regio- håndverkere utgitt i fire bind i perioden 1982– nale kulturnett gjennomgått store endringer når 1986. Nasjonalgalleriet hadde redaksjonelt ansvar det gjelder innhold og tjenester. En viktig grunn og leksikonet ble utgitt av Universitetsforlaget. er framveksten av flere nye nasjonale tjenester på Teksten har etter utgivelsen vært igjennom en kulturområdet. Eksempler er Digitalt fortalt, Digi- rekke bearbeidelser etter utgivelsen med tanke på taltMuseum, Arkivportalen, Bokhylla.no, nye nett- å etablere en søkbar database. Nasjonalmuseet tjenester fra universitetsmuseene, Kulturminne- har ansvar for prosjektet og skal publisere sen- søk fra Riksantikvaren12 – og etableringen av trale deler av leksikonet på nett. Europeana.eu i EØS-området. Samlet inneholder Norsk kulturråd har inngått et samarbeid med disse svært mye kunstrelatert innhold og omfan- Nasjonalmuseet for å tilgjengeliggjøre opplysnin- get vokser for hver dag. gene ved hjelp av Linked Open Data (LOD). Målet Fra å være et sted der kulturinnhold ble regi- er ved hjelp av stabile koblinger å knytte det rike strert og vedlikeholdt, er det nå bruk, gjenbruk, materialet i leksikonet til opplysninger i andre kil- sammenstilling og videreformidling av data fra de der, fra museer, biblioteker, arkiver eller utdan- nasjonale fellesløsningene som er den sentrale ningssektoren. Forholdet mellom Norsk kunst- funksjonen. Bak disse endringene ligger også nerleksikon og Wikipedia må avklares. I dag fin- ønsket om å tilpasse utviklingen til det som skjer nes det omtale i Wikipedia av mange av de kunst- når det gjelder den semantiske veven og åpne nerne som er omtalt i Norsk kunstnerleksikon. datakilder (API-er) samt bruk av sosiale medier Denne utviklingen vil fortsette og må bli tatt hen- og kunstformidling. De regionale kulturnettene syn til i de videre planene. Norsk kulturråd og samarbeider om å utvikle felles løsninger og Nasjonalmuseet samarbeider om dette. Oppdate- ring og videreføring av leksikonet vil kreve en 11 www.kulturnett.no samlet innsats fra ulike fagmiljøer og publikum for 12 www.riksantikvaren.no å kunne skape en felles, oppdatert kilde til kunn- 2011–2012 Meld. St .23 183 Visuell kunst skap om norske kunstnere, kunsthåndverkere, sjonalitet, blant annet for brukergenerert innhold, designere og arkitekter. semantisk sammenkopling av innhold, integre- Kulturnett.no hadde i flere år samarbeid med ring av innhold med Wikipedia, og det vil bli utvi- KIK (Kunstnernes Informasjonskontor) om å ved- klet nye typer grensesnitt for kartløsninger, likeholde et register over nålevende kunstnere. mobile tjenester med mer. Et annet viktig punkt Dette samarbeidet ble avviklet i 2010, jf. kap. 10.1. blir forholdet til sentrale brukergrupper som Hovedproblemet var å holde opplysningene opp- skole og reiseliv. Digitale fortellinger blir også et datert. viktig satsingsområde. Norsk kulturråd arbeider i dag med en elek- Norge deltar aktivt i dette arbeidet gjennom tronisk søkeportal. Her vil etter hvert mange Norsk kulturråd og det er viktig at visuell kunst kunstnere opprette sin profil og sin konto i forbin- nasjonalt drar nytte av det. Norge er et av de land delse med at de søker om tilskudd eller støtte. Et som har levert mest innhold til Europeana.eu med slikt register kan være en mulig vei å gå for å eta- ca. 1,56 mill. digitale objekter pr. mars 2012. Det blere et nytt kunstnerregister der kunstnerne meste av dette kommer fra norske museer og oppdaterer og vedlikeholder opplysningene om arkiv (1,35 mill. objekter) og Nasjonalbiblioteket seg selv. Wikipedia blir også en stadig viktigere (0,2 mill. objekter). Norsk kulturråd koordinerer ressurs for å finne opplysninger om avdøde og dataoverføring fra norske museer og arkiv. nålevende kunstnere. Med utvikling av standardiserte, digitale kata- loger vil det i framtiden kunne være mulig å få en 18.7 Digital tilgjengeliggjøring og samlet oversikt over kunstnerne og deres verker. klarering av rettigheter En slik koblet datatilgang kan også omfatte utstil- linger og institusjoner. Norsk kunstårbok ble i Bred tilgjengeliggjøring av kulturarv i digitale for- 2011 lansert på eget nettsted.13 Kunstårboken mer og kanaler er høyt prioritert i både digitalise- inneholder aktuell informasjon om norsk kunstliv. ringsmeldingen og museumsmeldingen. Mest mulig materiale skal gjøres tilgjengelig for flest mulig gjennom framtidsrettede IKT-baserte løs- 18.6.2 Kunst fra Norge i Europeana ninger. Europeana14 er EUs store satsing på tilgang til Åndsverk er etter åndsverkloven vernet i 70 år kunst- og kultursamlinger fra alle EU-land og etter utløpet av opphavsmannens dødsår. Dersom Norge. Knyttet til denne satsingen forgår det et den digitale kulturallmenningen også skal inne- omfattende arbeid med utvikling, forskning, holde vernede verk, altså verk som ikke er falt i utredninger og anbefalinger. Sentrale fagmiljøer det fri, må det innhentes samtykke fra rettighets- er involvert i landene som gjør sine samlinger til- haverne. gjengelig i Europeana. Det kan være krevende for hver enkelt eierin- I tjenesten European.eu kan publikum i dag stitusjon, for eksempel kunstmuseer, å framfor- utforske 18 mill. digitale objekter fra museer, biblio- handle individuelle avtaler med enkeltkunstnere tek, arkiv, gallerier og audiovisuelle samlinger i og etterkommere. Åndsverkloven § 16a gir hjem- Europa. I databasen finnes opplysninger om mel for at offentlige museer og museer som mot- kunstverk, malerier, skisser og tegninger, lydopp- tar offentlige tilskudd, kan inngå avtaler med avta- tak, videoer, brev, dagbøker med mer. Her finnes lelisensvirkning med godkjent rettighetsorgani- også mange berømte verk. Innholdet i Europe- sasjon, jf. åndsverkloven § 38a. Avtalelisens er ana.eu viser tilbake til institusjonene som oppbe- særlig aktuelt i de tilfeller individuell klarering varer verkene eller informasjonen. Slik er Europe- ikke er praktisk mulig. Et godt samarbeid med ana.eu også en viktig kanal for å synliggjøre nor- rettighetshaverne er en forutsetning for regjerin- ske kunstinstitusjoner og deres samlinger. gens arbeid med å formidle åndsverk som er ver- I Europeana kan publikum opprette egne sam- net etter åndsverkloven. linger, dele innhold og opplevelser på sosiale medier, eller søke etter informasjon i andre kilder for å utdype og sammenstille det de finner i Euro- 18.7.1 Avtaler på det visuelle kunstfeltet peana. Brukeren kan også benytte oversettertje- Nasjonalmuseet har framforhandlet en individuell nester. Europeana.eu vil i 2012 utvikle mer funk- avtale med Billedkunst Opphavsrett i Norge (BONO) om digital tilgjengeliggjøring av deres 13 www.norwegianartyearbook.no samling av nyere kunst. Kulturdepartementet vil i 14 www.europeana.eu 184 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

18.8 Formidling og dialog Boks 18.5 Bokhylla.no Med «digital formidling» menes at det digitale inn- Med hjemmel i åndsverkloven § 16 a har holdet er bearbeidet, tilpasset definerte målgrup- Nasjonalbiblioteket gjennom sitt prosjekt Bok- per og at institusjonen aktivt henvender seg til 1 hylla.no utviklet en nettbasert digital portal ulike målgrupper. for tilgjengeliggjøring av samtidslitteratur fra Som nevnt innledningsvis, gir utviklingen av bl.a. 1990-tallet. informasjons- og kommunikasjonsteknologien Der det foreligger en avtale om bruk av nye muligheter for formidling av kunst- og kultu- åndsverk mellom en godkjent rettighetshaver- ruttrykk. Teknologien gir mulighet for at institu- organisasjon og en brukergruppe, vil denne sjonene kan utnytte kommunikasjonsaspektet i avtalen binde også rettighetshavere som ikke IKT. Dette kommer både institusjonene og publi- er medlemmer i organisasjonen (avtalelisens- kum til gode. virkning), jf. åndsverkloven § 36. Bokhylla.no er en tjeneste i NBdigital. Pr. mars 2012 inneholdt bokhylla over 48 000 ret- 18.8.1 Nye formidlingsgrep tighetsbelagte bøker i fulltekst, i tillegg til Nasjonalt og internasjonalt er det etablert flere bøker som er falt i det fri. Bøkene er verk som prosjekter som bruker ny teknologi til å utvikle ble utgitt i 1690-, 1790-, 1890- og 1990-årene. nye formidlingsgrep. Mulighetene som ligger i Bokhylla gjør på den måten tilgjengelig det den nye teknologien, gjør det mulig å tilrettelegge meste av norsk bokproduksjon fra det siste og formidle kunst, samt å involvere publikum på tiår i hvert av de fire siste hundreår. Når alle nye måter. Ut fra initiativer som Google Art Pro- hyller i Bokhylla er fylt, vil det finnes ject, The Smithsonian Commons, tematiske utstil- 10 000 000 søkbare boksider i tjenesten. linger i Europeana, The Web Gallery of Art og ikke minst Digitalt fortalt, kan vi se følgende tren- 1 www.bokhylla.no der: – publikum kan via Internett bevege seg inne i bygninger og museer – verker digitaliseres med høy oppløsning og samarbeid med kunstnernes organisasjoner kvalitet slik at de kan studeres i detalj utrede om det er mulig å få til lignende modeller – publikum involveres og deres bidrag kobles til av nasjonal karakter. museenes egen ekspertise for å utvikle kunn- skap om kunstverkene – publikum bidrar med fortellinger, opplevelser 18.7.2 Tilgjengeliggjøring av åndsverk som og kunnskap knyttet til objekter i samlingene har falt i det fri – det lages tematiske utstillinger ved bruk av Når vernetiden er utløpt og et åndsverk er falt i kunnskap fra flere kilder. det fri, er det i utgangspunktet fritt for enhver å bruke det, så fremt kilde oppgis. Departementet oppfordrer kulturinstitusjonene til å gjøre eget, 18.8.2 Sosiale medier og kunstformidling digitalt innhold åpent tilgjengelig gjennom muse- Et kunstverk som blir tilgjengelig som digital kopi ets egne digitale publikumsløsninger og gjennom på nettet, blir stilt til disposisjon for publikum. nasjonale fellesløsninger, med henblikk på videre- Kunstverk og samlinger kan på denne måten set- bruk som skissert i begynnelsen av dette kapitlet. tes i nye og uventede relasjoner.15 Nye bruksom- Oppfordringen gjelder elektronisk innhold råder kan utforskes. Gjennom publikums bruk av museet selv har rettighetene til eller som har falt i sosiale medier kan kunstverket begynne på et liv det fri, og bare materiale som ikke er taushetsbe- utenfor institusjonen. Institusjonen har, gjennom lagt eller hvor personvernrettslige hensyn ikke sitt faglige arbeid og ved å digitalisere verket, gitt begrenser bruken. fødselshjelp, men er ikke nødvendigvis involvert i resten av ferden. Publikum kan dele verket med andre gjennom sosiale medier, de kan dele informasjon eller opp-

15 Se vedlegg 2 med referanser til noen aktuelle prosjekter som peker framover 2011–2012 Meld. St .23 185 Visuell kunst levelser med museet eller med andre brukere, de kan anbefale og de kan bruke det i nye sammen- Boks 18.6 Eksempler på digital henger. De kan opprette egne samlinger som bry- formidling og bruk av sosiale ter med institusjonsgrenser. Brukere kan for medier eksempel sette sammen alle Munch-bilder fra mange museer og gallerier på nettet, vurdere og Prosjektet Digitalt fortalt i regi av Norsk kul- kommentere og se hva brukere i andre land har turråd har en vennegruppe på Facebook med ment om for eksempel verket Skrik eller om ca. 1 800 medlemmer. Det er en viktig kanal Munch generelt. Mye tyder på at publikums enga- for brukerne. Etter hvert vil det være mulig å sjement er avhengig av kvaliteten på de digitale opprette temagrupper for digitale fortellinger objektene. Den må være så bra at objektene fen- om visuell kunst. ger, engasjerer og kan gjenbrukes. Nasjonalmuseet har vært lenge på Face- Institusjonene kan også ta initiativ til å involvere book og hadde ved utgangen av 2011 om lag publikum i arbeidet med metadata og opplysninger. 4 500 venner. Mer enn 2 600 følger museet på Street Museum i London har på denne måten fått Twitter. Museet bruker Facebook til å infor- merket sine bilder med geografisk informasjon ved mere om utstillinger. To personer arbeider hjelp av «geo-tagging» fra publikum. med sosiale medier som vil bli en stadig vikti- Gjenbruk og deling av digital kunst har ført til gere kanal for museet. Museet har ikke pre- nye trender i sosiale nettverk. Mennesker arbeider sise mål på effekten, men merker forskjell på sammen og viser hverandre digitale kunstverk der utstillinger og arrangementer om det ikke har de selv har endret og lagt til informasjon. På denne vært godt presentert gjennom sosiale medier. måten oppstår det nye uttrykk. Man får også bedre Kunst i offentlige rom (KORO) har i sin og dypere innsikt i eksisterende kunst og hvordan kommunikasjonsplan for 2011 satt seg det mål den er blitt til. Det er blitt mulig å imitere kjente å være en spydspiss for digital formidling kunstnere og deres spesielle ferdigheter. Man kan innenfor det visuelle kunstfeltet. selv lage malerier à la Picasso eller Malevich og Astrup Fearnley Museet for Moderne dele disse med venner på Facebook. Barn og Kunst bruker sosiale medier til å formidle hva voksne kan leke seg med kjente kunstverk og prøve som skjer i institusjonen. Det benytter Face- å sette dem sammen på nye måter eller finne ut hva book, men også Gowalla, Vimeo, YouTube, som gjør et verk til noe spesielt, til et kunstverk. Picasa og Flickr for å dele bilder og filmer og Kunst finnes i dag på mange konvensjonelle for å kommunisere med den som besøker nettsteder, men i mindre grad på sosiale medier. museet. Museet opplever responsen som god Kritiske røster mener at kunstaktørene ikke er til og har 6 500 venner på facebook og 2 400 som stede der det skjer og forsømmer seg på dette følger dem på Twitter. området. Skal visuell kunst være til stede på de Private gallerier benytter seg også av sosi- arenaene som sosiale medier representerer, må ale medier for informasjon og markedsføring den inkluderes i informasjonsstrømmene og nett- samt for dialog med publikum. Et eksempel er verkene som sosiale medier representerer. Galleri Ramfjord i Oslo. Hvis institusjoner som kunstmuseer skal gjøre bruk av sosiale medier, må de ha kompetanse. Bru- ken av sosiale medier må skje etter en plan, og insti- tusjonen må ha innsikt i hvordan mediene virker, med kollegaer. Flere museer arbeider bevisst med vite hvorfor en ønsker å benytte dem og hva som digital formidling og sosiale medier, jf. eksempler kan oppnås. Institusjonen må sette av ressurser og i boks 18.6. En del kunstnere, kunstorganisasjo- personale, og inkludere arbeidet i de daglige gjøre- ner og kunstinstitusjoner har opprettet blogger. mål. Dette er en ny utfordring for institusjonene. De har ulik bruk, alt etter hva avsender vil og Det er fremdeles slik at det i første rekke er ønsker seg. En kunstner kan bruke bloggen til å yngre mennesker som bruker sosiale medier formidle opplysninger om seg selv, eller til å for- mest. Den digitale utviklingen har skapt kommu- midle og markedsføre sine verker. nikasjonskløfter mellom aldersgruppene, men Mange kunstnere benytter også etter hvert etter hvert som stadig større deler av befolknin- Facebook til å markedsføre sine arbeider. Noen gen kan kalles «digitalt innfødte», vil det digitale benytter også Twitter til å formidle informasjon skillet gradvis utviskes. om egne samlinger, hva som skjer, peke til inn- Mange museer både i Norge og i utlandet hold i blogger o.l. benytter Facebook til dialog med publikum og 186 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

Å ta i bruk denne type formidling krever hen- Digital formidling – Nasjonalmuseet syn som for eksempel nettilgang samt tiltak mot I Nasjonalmuseets forskningspolicy heter det at generende varme, lyd og eventuelle lysinnfall. En forskning er en aktivitet som skal være forankret i konsekvens av dette kan være høye investerings- museets praksis, og at den bør ses som handlings- kostnader. Departementet ser det like fullt som veiledende. Med bakgrunn i utkastet til hand- svært viktig at det i formidlingen av kunst blir tatt lingsplan for forskning på formidling og delområ- i bruk ny teknologi, for på den måten å nå ut til et det «elektronisk formidling» inngikk Nasjonalmu- bredt publikum, ikke minst ungdom. seet en samarbeidsavtale med InterMedia ved Et annet prosjekt som kan tjene som eksempel Universitetet i Oslo om det femårige samarbeids- på digital formidling, er «Ukens kunstverk».16 prosjektet «Exhibnet»,«Contact». Prosjektet er Dette er et utviklingsprosjekt i Den kulturelle sko- finansiert av Norges forskningsråd. Museet deltar lesekken i samarbeid med Persbråten videregå- med to prosjekter: «Snøkult» og «Munch og multi- ende skole i Oslo. Prosjektidéen er ved hjelp av modalitet». elektroniske medier å integrere kunst i skolens «Snøkult» omhandler digital og analog arkitek- undervisning, nærmere bestemt å formidle et vik- turformidling til elever i skole- og nærmiljøet. tig kunstverk, primært fra Nasjonalmuseets sam- Arkitekturverkstedet «Snøkult», en kombinasjon ling, hver uke i skoleåret. Målet er å gi varierte av digital og analog formidling basert på forsk- kunstopplevelser i skolemiljøet og samtidig la ning på læring og digitale medier, er utviklet for kunsten berike undervisningen i ulike fag og på Den kulturelle skolesekken. Partnerne i prosjek- alle trinn, både i allmennfag og i kunst- og form- tet er arkitektfirmaet Snøhetta, InterMedia ved givningsfag. På skolen vises kunstverkene på stor- Universitetet i Oslo og Nasjonalmuseet. Prosjek- skjerm i skolens fellesområde eller ved projektor, tets hovedmål er å fremme innsikt og forståelse i tillegg til at de ligger ute på prosjektets nettsted. hos elevene for ulike prosesser i arkitektenes fag- Fra 2008 til og med 2010 er ca. 80 verk med teks- utøvelse. Snøhettas arbeidsmetoder ligger til ter formidlet. I tillegg er det utarbeidet oppgaver grunn for verkstedet der anvendelsen av multi- til hvert av kunstverkene. touchteknologi står sentralt. Det digitale interak- Prosjektet ble utviklet med henblikk på overfø- sjonsdesignet er utviklet i laboratoriet til InterMe- ringsmuligheter til andre videregående skoler i dia i samarbeid med Nasjonalmuseet og Snøhetta, landet og er pr. i dag implementert på tre andre mens det analoge arkitekturverkstedet og hele videregående skoler (Gjøvik, Eiketun og Olsvikå- formidlingsopplegget er utviklet av Nasjonalmu- sen). seet i samarbeid med partnerne. «Munch og multimodalitet» er et forsknings- prosjekt på kunstformidling som gjennom obser- 18.8.3 Mobil formidling av kunst vasjonsstudier, intervjuer og tilbud i et digitalt Smarttelefoner, lesebrett, nettbrett (som for verksted vil utforske hva publikum bruker av for- eksempel iPad), kan gi oss tilgang til kunst og midlingsressurser og hva de kunne ønske å kunstopplevelser over alt og når som helst. Insti- bruke. Observasjoner av publikum i dagens tusjon, tid og sted er ikke lenger avgjørende. Man Munch-sal i Nasjonalgalleriet ble gjennomført vin- kan se på reproduksjonen av Vinternatt i Rondane teren 2011. Som en oppfølging vil det bli opprettet på nettbrettet mens man sitter på fjellet og ser ut et temporært digitalt prosjektrom i nærheten av over stedet der maleren Harald Sohlberg gikk. Munch-salen. InterMedia ved Universitetet i Oslo Digitaliseringen av kunst har ført til at man kan ta vil bidra med digitale hjelpemidler til prosjektrom- med kunsten ut i det offentlige rom eller inn i met og vil, i samarbeid med Nasjonalmuseet, utvi- egne, private rom. Dette åpner for nye muligheter kle ulike formidlingsopplegg knyttet til disse res- slik f.eks. Museum of London viser med sitt sursene. «street museum app». Museet har knyttet sine Nevnes bør også Nasjonalmuseets nettutstil- historiske bilder fra London sammen med stedet ling som ble laget etter 22. juli 2011, om Erling slik det framstår i dag. Ved å gjøre materialet til- Viksjø og Høyblokka i Regjeringskvartalet. gjengelig på smarttelefoner, er det mulig å opp- Forskningsfunn gir grunnlag for utvikling og leve byen slik den en gang var, gjennom gamle anvendelse av ulike digitale ressurser i framtiden. fotografier eller ble oppfattet av en maler, mens Videre vil resultatene gi grunnlag for planleggin- man selv vandrer rundt i byen. Et klikk på kame- gen av det nye museet på Vestbanen, eventuelt raet gjør at man får blendet inn kunstverket i bil- også i andre temporære utstillinger innen den tid. 16 www.ukenskunstverk.no 2011–2012 Meld. St .23 187 Visuell kunst

Norsk kulturråd ser på Wikipedia som et Boks 18.7 Kultur- og naturreise naturlig sted for faktakunnskap og overordnet kontekst for samlingene. Samlingen med billed- Kultur – og naturreise er et felles prosjekt mel- kunst på DigitaltMuseum vokser, men det er pr. i lom Riksantikvaren, Norsk kulturråd, Statens dag lite utdypende informasjon om samlingene, kartverk og Direktoratet for naturforvaltning. verkene, kunstnerne og ikke minst ord og uttrykk Målet med prosjektet er å finne ut hvordan fra kunsthistorien. Dette er et savn. Det er behov data i nasjonale fellestjenester og i statlige for artikler om f.eks. motivbegrep, stilbegrep, institusjoner kan legges til rette slik at de kan kunsthistoriske fagord, artikler om utstillinger formidles gjennom mobile og stedsbaserte tje- der verkene har vært med, informasjon om kunst- nester. Målgruppene er reisende med tog, artene, om samlingene og om verkenes resep- buss, båt, ferje, egen bil, turgåere i natur og sjonshistorie, tolkninger og veivisere til videre les- utmark eller de som rusler i byer eller tettste- ning/forskning. Wikipedia rommer stadig mer der. Målgruppene er med andre ord så store slik informasjon, og det kan være et naturlig valg å og mangslungne at det er snakk om flere ulike prioritere arbeidet med å utvikle og styrke innhol- målgrupper. Folk vil ha ulike behov fordi de er det i Wikipedia. Det vil også åpne for bidrag fra fri- forskjellige, de flytter seg med ulik fart og har villige, noe som vil gi økt styrke til satsingen. Se ulike muligheter til å ta avstikkere eller gjøre avsnitt 18.6.1 for en vurdering av kobling mellom impulsive valg. En viktig del av prosjektet er å Wikipedia og Norsk kunstnerleksikon. kartlegge målgruppenes behov og ulike beve- gelsesmønstre samt å prøve ut ulike typer inn- hold i ulike kanaler som smarttelefoner, nett- brett, gps-er, bilnavigatorer med mer. Kunst- 18.9 Forskning og kunnskapsutvikling formidling til de ulike målgruppene blir en vik- Som nevnt i kap. 10.2.3 vil Kulturdepartementet tig del av prosjektet. En teknisk detalj er utvikle en FoU-strategi som skal bidra til at utfor- utplassering av såkalte Quick respons-kode- mingen av kulturpolitikken i størst mulig grad brikker (QR-koder) til avlesning med kame- baseres på kunnskap om hvordan kulturpolitiske raet på mobilenheten, som umiddelbart åpner tiltak virker. Utvalget skal arbeide fram til utgan- nettleser med relevant informasjon på stedet. gen av april 2012. På området visuell kunst og bruk av ny teknologi er det særlig relevant med en FOU-strategi. Det finnes lite forskning som kan gi godt grunnlag for videre politikkutforming. det til kameraet som passer til stedet der man Også i FoU-arbeid initiert av Norsk kulturråd er befinner seg og ser på. disse problemstillingene lite berørt. IKT-kompe- Et annet eksempel er Brooklyn Museum of tanse i kunstutdanningen og på forskernivå vil Art, som har utviklet en liten applikasjon, Share være viktig for kvaliteten av den teknologibaserte Art. Denne gjør det enkelt å hente verker fra kunsten. Dette er derfor et mulig tema i departe- museets samlinger og dele dem med Facebook- mentets FoU-strategi. venner. Visuell kunst vil framover bli skapt og distribu- Det har også oppstått nye digitale kunstformer ert i nye former og gjennom nye kanaler. Dette som «digital fingermaling», hvor man med appli- krever nye løsninger, ny kompetanse, nye samar- kasjoner for mobile plattformer som iPhone og beidsformer, nye metoder og kanskje nye typer Android kan lage digital kunst hvor som helst. Det institusjoner eller institusjoner som samhandler finnes stadig flere kunstnere som gjenbruker digi- internt og eksternt på nye måter. taliserte verker (egne og andres) for å lage nye Forholdet mellom institusjoner og brukere kunstverk og kunstformer. Denne kunstformen har endret seg og vil endre seg mye i tiden fram- åpner også for interaksjon med andre bruker- over. Nye brukergrupper vil stille nye krav og ha grupper. andre behov. Faggrenser og sektorgrenser kom- mer under press. Dette utfordrer institusjonene når det gjelder samfunnsoppdrag og samfunns- 18.8.4 Wikipedia – kunnskap og kontekst rolle. Wikipedia inneholder etter hvert svært mye infor- Det er behov for økt forskningsbasert kunn- masjon om visuell kunst. Særlig gjelder dette den skap på flere sentrale områder, men to hovedom- engelske versjonen, men også i norsk Wikipedia råder peker seg ut: vokser omfanget. 188 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

1. Nye teknologiske løsninger som kan gi best turrådet koordinerer fellessatsninger for museer mulig retning til utviklingen: Ny teknologi, nye med kunstsamlinger og vil være rådgivende organ tjenester som f.eks. semantisk integrering av for andre tilskuddsinstitusjoner på kunstfeltet data fra ulike institusjoner. som ikke er kunstinstitusjoner. 2. Hvordan påvirker utviklingen institusjonene og De overordnede målene og tiltakene i digitali- fagmiljøene, innhold og tjenester, brukere og seringsmeldingen, museumsmeldingen og inklu- brukergrupper. deringsmeldingen innebærer at institusjonene skal gjøre bruk av mulighetene i ny teknologi i Når det gjelder punkt 1 har det i flere år pågått et forvaltningen av samlinger og gjøre dem tilgjen- omfattende forsknings- og utviklingsarbeid, sær- gelig for et størst mulig publikum. Dette krever lig i regi av EU og finansiert gjennom ulike EU- samarbeid om felles løsninger og bruk av felles programmer. Under det andre punktet har det standarder. Opphavsretten skal respekteres. skjedd mindre, selv om dette er avgjørende for å Regjeringen legger vekt på at kunst- og kulturin- forstå utviklingen og konsekvensene av det som stitusjonene følger med i utviklingen av IKT for å skjer. Som for andre områder i samfunnet er slik styrke tilgjengeliggjøring og formidling av samlin- kunnskap viktig for å utforme en god politikk for gene og annen formidlingsaktivitet. framtidig satsing. Slik kunnskap mangler i stor Departementet forutsetter at institusjonene grad i dag. (statlige/nasjonale), som ledd i sin ordinære virk- En del land har begynt å formulere forsknings- somhet, prøver ut nye løsninger for å nå publikum programmer omkring problemstillinger knyttet til i samsvar med behov og muligheter som vokser punkt 2. Det er særlig viktig å skaffe kunnskap om fram med den teknologiske utviklingen. Dette de store endringsprosessene som skjer som følge betyr blant annet å gjøre egnede og eksisterende av ny teknologi, og hvordan de påvirker aktører, data tilgjengelig i åpne, maskinlesbare formater, tjenester og publikum. Dette gjelder også i arbei- med sikte på deling og viderebruk. Departemen- det med visuell kunst. tet vil følge opp dette i styringsdialogen med underliggende virksomheter og tilskuddsmotta- kere. 18.10 Departementets vurdering og tiltak Tiltak Utviklingen av den digitale informasjons- og kom- – Et sentralt og omfattende tema er rettighets- og munikasjonsteknologien skaper endringer for lisensspørsmålet. Departementet vil ta initiativ kunsten, kunstnerne, kulturinstitusjonene og til et utredningsarbeid som kan se de kunstspe- deres publikum. Dette gjelder utviklingen av sifikke behovene for økt digital kunstformid- kunstfeltet og måten institusjonene løser sine ling og tilgjengeliggjøring i en større sammen- kjerneoppgaver på. Videre gjelder det publikums heng når det gjelder andre kunstområder og bruk av og forventninger til institusjonenes tilbud. digitalisering generelt. Blant annet vil departe- Den digitale teknologien er egnet til deling og mentet, i samarbeid med kunstnernes organi- viderebruk av informasjon. Det forutsetter felles sasjoner, utrede om det er mulig å etablere standarder for data. Difi utfører arbeidet med avtaler om digital tilgjengeliggjøring på det datastandardisering på vegne av regjeringen. Kul- visuelle kunstfeltet. 2011–2012 Meld. St .23 189 Visuell kunst 190 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

GUTTORM GUTTORMSGAARD Taterarbeider, 2010 Installasjon / arkivprosjekt, utvalg Foto: Walter A. Grønli

Figur 19.1 2011–2012 Meld. St .23 191 Visuell kunst

19 Kulturelt mangfold

19.1 Innledning en inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltakelse og til å utvikle Kulturelt mangfold er et sentralt begrep i kulturpoli- sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer tikken. Offentlig støtte til kultursektoren generelt som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bak- blir som regel sett på som en forutsetning for mang- grunn eller funksjonsevne. Inkludering handler fold. Den legger til rette for demokratisk fordeling om å bygge ned barrierer som hindrer kultur- av kulturuttrykk, nyskaping og en blanding av sjan- bruk. Samtidig er det kjent at formelle rettigheter ger og uttrykksformer som ikke kan konkurrere i og muligheter ikke alltid fører til at folk oppsøker et kommersielt marked. Mangfold kan også bety at kulturtilbud. Derfor legger inkluderingsmeldin- publikum over hele landet får et relevant og variert gen til grunn at kulturlivet skal gå aktivt ut for å kulturtilbud av høy kvalitet som de kan velge fra på trekke med nye deltakere, både på publikums- og tvers av sosial og kulturell bakgrunn. utøversiden. Inkludering skal være en selvsagt del I Kulturløftet I var Norge som flerkulturelt av strategier og arbeidsmåter i kultursektoren og land et av satsingsområdene. I Mangfoldsåret skal inngå som et sentralt perspektiv i kulturpoli- 2008 valgte regjeringen å konsentrere seg om det tikken på alle forvaltningsnivåer. etniske mangfoldet, om samspillet mellom nasjo- Også i denne meldingen legges denne brede nale minoriteter, urbefolkning, innvandrerkultu- tolkningen av mangfold til grunn. rer og resten av befolkningen. I Kulturløftet II er et av satsingsområdene å sikre mangfold, likeverd og likestilling: 19.2 Mangfoldsåret 2008

«Legge til rette for at kunst og kulturlivet gjen- 2008 var et markeringsår for kulturelt mangfold i speiler mangfoldet i det norske samfunnet og Norge, jf. St.meld. nr. 17 (2005–2006) 2008 som følge opp erfaringer og tiltak fra Mangfoldsåret. markeringsår for kulturelt mangfold. Mangfoldså- Arbeide for likestilling på alle områder i kulturli- ret har, sammen med UNESCOs og andre interna- vet. Motarbeide sjangersjåvinisme og sørge for sjonale foras arbeid med kulturell diversitet, kom- likeverd mellom kunstformer og sjangre.» met i stand både som følge av økt immigrasjon og som følge av økt oppmerksomhet om urbefolk- I dagligtalen er begrepet kulturelt mangfold ofte ningsgrupper og nasjonale minoriteter. blitt brukt i betydningen etnisk mangfold. I Mangfoldsåret markerte en større bevisstgjø- Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, inkludering og ring om hvilke muligheter og utfordringer som deltaking (Inkluderingsmeldingen), blir begrepet ligger i å utvikle en kulturpolitikk der etnisk definert bredere. Det kulturelle mangfoldet mangfold inngår som perspektiv. Det overord- omfatter alle uttrykk, ideer, kompetanse og kul- nede målet med Mangfoldsåret var langsiktig og turarv som finnes hos enkeltmennesket og i prosessorientert: starte prosesser som kan bidra ulike fellesskaper i samfunnet. Kulturelt mang- til at kulturelt mangfold blir et gjennomgående fold i kulturlivet handler dermed om å fremme trekk i norsk kulturpolitikk. mangfold i ideer, tanker og holdninger, om å fremme et estetisk mangfold, og om å fremme deltakelse på tvers av sosiale og kulturelle skil- 19.3 Oppfølging av Mangfoldsåret 2008 ler. Av dette følger det også at kulturelt mangfold ikke bare er et kjennetegn ved andre etniske Kulturdepartementet stiller krav (gjennom til- grupper og innvandrerbefolkningen, men er en skudds- og tildelingsbrev) til alle virksomheter egenskap ved ethvert samfunn. som mottar statlig støtte, om å utvikle nye måter å I tråd med den brede definisjonen av mang- arbeide på for å ivareta hensynet til inkludering og foldsbegrepet legger departementet til grunn at kulturelt mangfold gjennom sin ordinære virk- 192 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst somhet. Inkludering og kulturelt mangfold skal Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og inngå som en naturlig del av programmering, design var blant de utvalgte institusjonene på organisasjonsutvikling, rekruttering og publi- kunstfeltet som samarbeidet med ressursgruppa. kumsarbeid og i institusjonenes strategier på kort Museet ser ingen hindringer i å gjøre kulturelt og lengre sikt. De enkelte institusjonene skal kart- mangfold til en naturlig del av virksomheten, men legge sine brukergrupper. Institusjonene skal understreker at det er nødvendig å ta utgangs- definere og arbeide for å nå nye målgrupper og punkt i forskningsbasert kunnskap om kulturelt rapportere om dette arbeidet og oppnådde resul- mangfold og registrerer at det i dag er lite som tater av det. kan benyttes som grunnlag for en økt satsing. Rapportene viser at de fleste institusjoner og Museet ønsker å styrke sin kompetanse og dra virksomheter innenfor det visuelle kunstfeltet har nytte av erfaringer andre institusjoner har på bevissthet om betydningen av å sikre kulturelt området, og fra internasjonale satsinger, bl.a. i mangfold, men at fortolkningen av hvordan dette Storbritannia. Museet vil arbeide for å integrere skal gjøres, varierer. kulturelt mangfold innenfor bl.a. personalpolitikk Som oppfølging av Mangfoldsåret 2008 ned- og rekruttering. satte kulturministeren i juni 2010 et utvalg, Res- Nasjonalmuseet er deltakermuseum i Nasjo- sursgruppa for større mangfold, som skulle se nalt museumsnettverk for minoriteter og kulturelt nærmere på hvordan noen store institusjoner mangfold. Nettverket skal styrke arbeidet med arbeidet for å fremme kulturelt mangfold gjennom minoriteter og kulturelt mangfold gjennom å strategi og praksis. Ressursgruppa så særlig på skape møteplasser, utveksle erfaringer og gjen- forholdet mellom kulturelt mangfold og nyere inn- nomføre prosjekter. vandring til Norge. I sin rapport fra juni 2011 Norsk kulturråd har bidratt til å styrke kunn- anbefalte ressursgruppa en nasjonal strategi for skaps- og forskningsgrunnlaget knyttet til kultu- mangfold i kunst og kultur fram mot 2020 med til- relt mangfold de siste årene. Det ble i 2009 gjen- hørende øremerking av midler for å styrke mang- nomført en studie av arbeidsvilkår blant kunst- foldet.1 Målet er at innen 2020 skal kulturelt nere med innvandrerbakgrunn.2 Som en viderefø- mangfold bli en naturlig og synlig del av offentlig ring av denne studien ga Kulturrådet høsten 2011 kulturforvaltning og i kunst- og kulturvirksomhe- ut boken Et skritt tilbake? En sosiologisk studie av ter med offentlig støtte. I strategien anbefales det unge norske kunstnere med innvandrerbakgrunn.3 bl.a. å sette i gang med langsiktige pionerprosjek- Forskningsstudien er utført av International Rese- ter samt å videreføre store nasjonale satsinger arch Institute of Stavanger (IRIS). I studien er 20 som kulturskolene, Den kulturelle skolesekken, personer som er født i Norge av innvandrede for- tilbud til barn og unge i institusjoner etc. Marke- eldre, eller som flyttet hit som barn, blitt inter- ringsår som for eksempel Grunnlovsjubileet i vjuet. De representerer ulike kunstneryrker som 2014, bør brukes som milepæler i politikken for skuespillere, dansere, forfattere, billedkunstnere utvikling av kulturelt mangfold. Resursgruppas eller musikere. Boka går nærmere inn på årsa- rapport peker på et stort kunnskapsbehov på kul- kene til at relativt få nordmenn med innvandrer- turfeltet når det gjelder konkret og praktisk inn- bakgrunn er synlige i det norske kulturlivet. rettet arbeid med mangfold. Videre påpekes det et Betydningen av sosial klasse og synlig innvan- behov for forskning som skal analysere de forand- drerbakgrunn drøftes. Det søkes forklaringer i ringene det nye kulturelle mangfoldet betyr for og både kunstnernes sosiale og kulturelle bakgrunn krever av kunst- og kulturlivet. Det anbefales i den og i kulturlivet selv. Også forskjellene mellom det forbindelse igangsetting av programmer på områ- kommersielle og det institusjonelle kulturfeltet dene forskning, organisasjonsutvikling og utdan- trekkes fram, og det vises til at portvokterne har ning med samfinansiering med relevante forsk- stor betydning for inngangen til kunstfeltet eller nings- og høgskolemiljøer. Ressursgruppa mener ekskludering fra feltet. at strategien mot 2020 må tydeliggjøres gjennom Gruppen kunstnere med minoritets- eller inn- en handlingsplan fra Kulturdepartementet slik at vandrerbakgrunn er ikke homogen og det er der- gjennomføring sikres, samt at det bør settes opp for vanskelig å trekke entydige konklusjoner eller et system for evaluering av resultatene. 2 Helene Egeland, «Arbeidsvilkår blant kunstnere med inn- vandrerbakgrunn. En forstudie», Norsk kulturråd, 2009. 1 (Red.) «Mangfold i kunst og kultur, SYVPUNKTSSTRA- 3 Anders Vassenden og Nils Asle Bergsgard, Et skritt til- TEGI MOT 2020. Rapport fra ressursgruppa for større bake? En sosiologisk studie av unge norske kunstnere med mangfold», 2011. innvandrerbakgrunn, Norsk kulturråd, 2011. 2011–2012 Meld. St .23 193 Visuell kunst

Det internasjonale kunstfeltet har blitt brukt i Norge som referanse for både kunstproduksjonen Boks 19.1 Europarådet og kunstformidlingen og for kunstdiskursen for Interkulturell dialog og konfliktforebygging øvrig. Likevel mener mange at det visuelle kunst- har i flere år vært et tema i Europarådets feltet i mange år har framstått som mer lukket arbeid for å fremme menneskerettigheter. I sammenlignet med de andre kunstfeltene. Det 2008 ble det vedtatt en hvitbok om interkultu- visuelle feltet er sterkt hierarkisk og har sine egne rell dialog som trekker fram behovet for å verdiskalaer og en vestlig forståelse av profesjona- styrke demokratisk medborgerskap og inter- litet. Kvalitetsbegrepet er knyttet tett sammen kulturell forståelse i Europa. Hvitboka er et med det vestlige kunstsynet, og kunstnerisk kvali- rettledende verktøy nasjonalt, regionalt og tet blir silt og vurdert gjennom majoritetskultu- lokalt. Det blir særlig lagt vekt på verdien av rens blikk. Kunstinstitusjoner kan derfor på tverrkulturell dialog som grunnlag for fred og mange måter representere ulike former for passiv, bærekraftig utvikling i Europa og naboregio- institusjonalisert utestengning. Nyere innvand- nene, i tillegg til i internasjonale sammenhen- ring til Norge kan sees som ett trekk ved globali- ger. seringen av samfunnet. Men kunstnere med Hvitboka trekker også fram opplæring i minoritetsbakgrunn synes ikke i stor nok grad å interkulturell kompetanse som avgjørende for ha sluppet til på den offisielle kunstscenen. en demokratisk kultur og sosial samhørighet. Kunst produsert innenfor andre estetiske tra- Norge bidrar gjennom Wergelandsenteret i disjoner enn den vestlige, har ikke fått tilstrekke- 1 Oslo, som ble åpnet i 2009 som et europeisk lig plass og oppmerksomhet. Som videreføring av ressurssenter for opplæring i interkulturell Mosaikk-programmet gjennomførte Norsk kultur- forståelse, menneskerettigheter og demokra- råd i perioden 2002–2010 satsingen «Kulturelle tisk medborgerskap. Senteret samarbeider endringsprosesser og samtidskunsten». Målet med Europarådet om å heve kompetansen med satsingen var å styrke den kritiske refleksjo- blant lærere og utdanningsinstitusjoner innen- nen omkring de endringsprosessene i den visuelle for disse feltene og er et knutepunkt for rele- samtidskunsten som lot seg knytte til temaene vante aktører. globalisering og internasjonalisering, og hvordan Det har blitt satt i gang flere prosjekter på disse endringene påvirker og utfordrer samtids- tvers av landegrensene, blant annet et pro- kunstens estetiske verdier og praksiser. Samtidig gram for interkulturelle byer der Oslo kom- var det et mål å synliggjøre og styrke deltakelse av mune deltar. I dette programmet, som er et personer med minoritetsbakgrunn i kunstlivet, samarbeid med EU, brukes kulturelt mang- som skapende kunstnere, formidlere, publikum fold som strategisk ressurs for å stimulere til og ressurspersoner. Ordningen ble evaluert i kreativitet og innovasjon i framtidens byer. 2007–2009.4 På bakgrunn av vurdering av rappor- ten og tallet på søknader de siste årene, ble pro- 1 The European Wergeland Centre, se www.theewc.org grammet avsluttet i 2010. Tematikken er i dag en så integrert del av det generelle kunstfeltet at det ikke lenger er hen- siktsmessig med en egen avsetning til formålet. skissere klare tendenser. Det må sies at visuell Fra 2011 er avsetningen derfor integrert i den kunst er noe underrepresentert i studien, og generelle prosjektstøtten fra Norsk kulturråd. utvalget intervjuobjekter er relativt begrenset. Kunstneriske og kulturelle endringsprosesser, Men boka er utvilsomt et bidrag til økt kunnskap mangfold og representativitet i kunstfeltet blir nå på feltet. ivaretatt som en generell prioritering for avsetnin- gen til visuell kunst i sin helhet. Utenriksdepartementet bidrar over utviklings- 19.4 Det visuelle kunstfeltet – budsjettet med midler til kultursamarbeid med internasjonalisering, globalisering land i sør, som blant annet OCA benytter til kunst- og mangfold nerutveksling og prosjekter i samarbeid med sen- trale kunstmiljøer i utviklingsland. Kontakt med Det kanskje mest markante trekket i utviklingen av kunstfeltet siden midten av 1990-årene er glo- 4 Power Ekroth «Something is rotten in the state of Denmark baliseringen. om politiske (endrings)prosesser- og samtidskunsten», Norsk kulturråd, 2009. 194 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

Boks 19.2 Stiftelsen 3,14 / Boks 19.3 Kunstnernes Hus Hordaland Internasjonale Høsten 2011 lanserte Kunstnernes Hus en Fylkesgalleri nysatsing, den årlige Oslo Contemporary Art Stiftelsen 3,14 har siden 1987 formildet kunst Exhibition. Utstillingsprogrammet har en tyde- fra utenom-europeiske områder og utenfor lig satsing på ikke-vestlige kunstnerskap. den vestlige konteksten. Stiftelsens mål er, i Kunstnersens Hus har et bevisst ønske om å tillegg til å sikre bredde i det samlede kultur- bryte ned den konvensjonen som ofte er til- og utstillingstilbudet, å anskueliggjøre alterna- felle på kunstscenen i dag hva gjelder utvalg tive kulturelle posisjoner, bidra til økt forstå- av kunstnere, verk og samarbeidspartnere. else av andre kulturer i vår globaliserte ver- Videre ønsker de å løfte samtalen om kunst ut den, og fremme aspekter ved den kompleksi- av den lokale konteksten, samt å formidle tet og dynamikk som preger dagens kultursi- samtidskunstens unike rolle som observatør tuasjon og samfunn. Stiftelsen arbeider innen- og kommentator av sosiale og politiske hen- for visuell kunst, men har i den siste tiden delser i verden. Den første utstillingen i 2011 også arbeidet med et mer tverrfaglig fokus. var ved en libanesisk kunstner. De kommende år planlegges det utstillinger med kunstnere fra Argentina, Israel, Asia og Baskerland. Pro- grammet vil bestå av bl.a. seminarer, foredrag, de mange viktige kunstbiennalene som har blitt debatt og kunstnersamtaler knyttet til utstillin- etablert i utviklingsland, har blitt stadig viktigere i gene. Kunstnernes Hus har som ambisjon å mange kunstinstitusjoners internasjonale nett- utvide publikumsgrunnlaget med bl.a. ulike verksarbeid. Utenriksdepartementet gir også til- aldersgrupper og borgere av ikke-vestlig bak- skudd til kulturfestivaler i Norge som formidler grunn. kunstuttrykk fra land i sør. Dette bidrar til å endre de vestlig dominerte verdiskalaer og forståelsen av kunstnerisk kvalitet og profesjonalitet. andelen på 28 pst.11 Kulturstatistikken fra SSB viser noen tendenser av interesse når det gjelder ulike befolkningsgruppers bruk av kulturtilbud i 19.4.1 Aktører Norge, herunder personer med innvandrerbak- På det visuelle kunstfeltet startet enkelte aktører grunn og deres besøk på kunstutstillinger. Tall for tidlig med formidling av kulturelt mangfold. Som 200812 viser at 40 pst. av befolkningen i Norge eksempler kan nevnes Stiftelsen 3,14 /Horda- (alder 9–59 år) har besøkt minst én kunstutstilling 5 land Internasjonale Fylkesgalleri, Interkulturelt de siste 12 månedene. Prosentandelen for innvan- 6 Museum, Nasjonalmuseets landsomfattende drere fra EU/EØS, USA, Canada og Australia for virksomhet, det tidligere Riksutstillinger, Henie samme periode er på 45 pst. Mens prosentandelen 7 8 Onstad Kunstsenter, Stenersenmuseet og for besøkende med innvandrerbakgrunn fra Asia, 9 TrAP (Transnational Arts Production, tidligere Afrika, Latin-Amerika og Europa utenom EU/EØS Du store verden!). er på 28 pst. Den brede deltakelsen til førstnevnte Andre institusjoner som for eksempel Kunst- innvandrergruppe kan både skyldes relativt høy 10 nernes Hus i Oslo, har i den senere tid satt yrkes- og utdanningsmessig status blant mange av fokus på mangfold. dem og liten kulturell avstand fra utstillingstil- budet i Norge. En aktiv og mangfoldsorientert kulturpolitikk bør legge forholdene til rette for de 19.4.2 Publikum grupper som er underrepresentert eller faller Ifølge SSB har 12,2 pst. av befolkningen i Norge utenfor. Programvirksomhet og publikumsarbeid innvandrerbakgrunn pr. 01.01.2011. I Oslo er bør sees i sammenheng for å forankre mangfolds- dimensjonen. 5 www.stiftelsen314.com 11 6 I dag en del av Oslo Museum, se www.oslomuseum.no SSB avgrenser seg til innvandrere som har bodd i Norge i minst tre år. Termen «innvandrer» favner mennesker med 7 www.hok.no svært ulik sosial status og referanserammer. For definisjo- 8 www.stenersen.museum.no ner og avgrensninger se Meld. St. 10 (2011–2012) Kultur, 9 www.trap.no inkludering og deltaking eller www.ssb.no/innvandring 10 www.kunstnerneshus.no 12 Kilde: SSB/Vaage 2009/29 2011–2012 Meld. St .23 195 Visuell kunst

Regjeringen arbeider for at innvandrere og – Sikre tilgang ved å bygge ned fysiske og økono- deres barn på lik linje med alle andre innbyggere miske barrierer kan delta og bidra med sine ressurser i samfun- – Oppsøkende kulturformidling og formidlings- net. For å hindre at det utvikler seg et klassedelt ordninger samfunn der innvandrere og barna deres har dår- – Inkludering gjennom samarbeid med og delta- ligere levekår enn andre, vil regjeringen kjempe kelse i frivillig kultursektor mot forskjellsbehandling og bygge ned barrierer mot deltakelse. Dette prinsippet er nedfelt i inklu- deringsmeldingen og gjelder også for kulturfeltet 19.5.1 Inkludering og nye stemmer i og statlig politikk innenfor området visuell kunst. kultursektoren Det prosjektbaserte kunstfeltet benytter seg til Tidligere i dette kapitlet blir det vist til omtale av dels av tradisjonelle formidlingsarenaer som gal- etnisk mangfold og oppfølging av Mangfoldsåret. leri, konsertlokale og teatersaler som i stor grad Ett element i denne oppfølgingen er å gi unge forutsetter et oppsøkende publikum. Samtidig talenter mulighet til å utvikle seg. I inkluderings- utforsker og utvikler kunstnere stadig andre are- meldingen foreslår regjeringen å etablere en aspi- naer for produksjon og formidling som på forskjel- rantordning i kunstinstitusjoner. Målet med ord- lige måter kan bidra til å nå og involvere nye publi- ningen er å gi unge talenter mulighet til å utvikle kumsgrupper. seg og lære hvordan kunstinstitusjoner arbeider, samt gi gjensidig adgang til nettverk og kompe- tanse. Videre er målet å sikre en bredere sosial 19.5 Strategier for inkludering og rekruttering til kunst- og kulturyrker. Målgrup- mangfold på det visuelle feltet pen er nyutdannete kunstnere, kulturarbeidere med kunstfaglig grunnutdanning eller personer I tråd med Kulturløftet II skal departementet med tilsvarende kompetanse. Blant søkere med arbeide videre med å sikre mangfold, likeverd og like kvalifikasjoner bør personer med minoritets- likestilling i kulturlivet. Arbeidet med kulturelt bakgrunn og/eller mangfoldskompetanse priori- mangfold på det visuelle feltet vil involvere alle teres. sentrale institusjoner og tiltak. Dette vil bl.a. inne- Kulturdepartementet foreslår at aspirantord- bære utarbeidelse av langsiktige strategier ved ningen skal administreres av Norsk kulturråd. institusjonene med statstilskudd. Det vil bli lagt Aspirantperioden vil normalt ha ett års varighet og vekt på løpende rapportering, utvikling av sterke være fleksibel slik at flere institusjoner – også insti- faglige programmer, styreoppnevninger, rekrutte- tusjoner for visuell kunst – kan dele på perioden, ring og kompetanseheving samt arbeid med nye for derved å kunne gi aspirantene bredere kompe- publikumsgrupper. tanse og et større nettverk. Ordningen vil bli eta- Samfunnsbevisste kunstinstitusjoner har blert med et avgrenset antall aspiranter og med ansvar for å være åpne, relevante og tilgjengelige gradvis utvikling på bakgrunn av erfaring. Ord- for ulike publikumsgrupper. Institusjoner med ningen vil bli evaluert etter tre år. I tillegg mener statstilskudd forvalter fellesskapets ressurser og departementet at det er viktig å få fram brobyg- har derfor et særlig ansvar når det gjelder å legge gingsarbeid på tvers av miljøer der mangfoldsak- til rette for og utvikle nye måter å arbeide på for å tører er involvert. ivareta hensynet til inkludering og kulturelt mang- I inkluderingsmeldingen går departementet fold gjennom sin ordinære virksomhet. videre inn for å stimulere til langsiktig og forplik- Det er en viktig kulturpolitisk oppgave på det tende samarbeid mellom kunst- og kulturinstitu- visuelle feltet å sikre at flest mulig får tilgang til, sjoner, kunstneriske virksomheter og mangfold- kunnskap om og forståelse for billedkunst, kunst- saktører om konkrete produksjoner og formid- håndverk, design og arkitektur av god kvalitet. lingstiltak. Dette vil være kulturell brobygging der I inkluderingsmeldingen går regjeringen inn det samarbeides i skjæringsfeltet mellom ulike for å bedre tilgjengeligheten av kulturtilbud for miljøer. Tilskudd til formålet kan ytes gjennom mennesker og grupper som opplever vesentlige Norsk kulturfond til prosjektbaserte organisasjo- barrierer ved kulturbruk. Regjeringen går inn for ner for å bidra til et likeverdig og profesjonelt fire satsingsområder i meldingen: samarbeid med institusjonene. Dette vil også – Inkludering og nye stemmer i kultursektoren være et tiltak som omfatter visuelle kunstinstitu- sjoner. 196 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

som publikum skal trykke på for å kunne ta del 19.5.2 Sikre tilgang ved å bygge ned fysiske i den kunstneriske opplevelsen, også gjøres til- og økonomiske barrierer gjengelige for folk som sitter i rullestol der Plan- og bygningsloven,13 likestillingsloven14 og dette er mulig.» diskriminerings- og tilgjengelighetsloven15 utgjør rammebetingelsene på feltet kulturelt mangfold og bidrar til å bygge ned barrierer, jf. omtale i kap. 19.5.3 Oppsøkende kulturformidling og 17 Arkitektur, design og offentlig rom og kap. 20 formidlingsordninger Likestilling. Regjeringen har en visjon om at Det må legges til rette for at kulturtilbudet i større Norge skal bli universelt utformet innen 2025. grad når flere ved å treffe publikum utenfor insti- Det må legges vekt på universell utforming og tusjonene, for eksempel på arenaer der folk ferdes tilrettelegging i styringsdialogen med institusjo- til daglig. Nasjonalmuseets landsdekkende for- ner på området visuell kunst. Et systematisk midlingsprogram bidrar til et større mangfold av arbeid med universell utforming og tilrettelegging uttrykk og bredere inkludering av ulike publi- av kulturtilbud vil minimere barrierene for kultur- kumsgrupper over hele landet. Det bør stimuleres bruk. Sentrale tiltak for å ivareta universell utfor- til mer samarbeid med de regionale kunstinstitu- ming innenfor Kulturdepartementets områder er sjonene om det landsdekkende programmet. mer utførlig beskrevet i arkitektur.nå – regjerin- KORO bidrar til at folk opplever samtidskunst gens plandokument om arkitekturpolitikken. i offentlige bygg og uterom over hele landet. Til- Gjennom satsingen ByLab har Norsk Form gitt skuddsordningene for offentlige uterom og for rådgivning og faglig hjelp til kommuner som kommunale og fylkeskommunale bygg bidrar til arbeider med by- og stedsutvikling. Satsingen har inkludering av nye publikumsgrupper og til kunst- lagt vekt på å ivareta alle grupper brukere. opplevelse i det daglige. KORO ønsker videre å Ny teknologi skaper store muligheter for pro- øke antall konsulenter med minoritetsbakgrunn duksjon og formidling av visuell kunst. Dette blir gjennom igangsettelse av et traineeprogram. omtalt i kap. 18 Ny teknologi: Nytt samspill og nye muligheter. Noen institusjoner har prøvd ut for- midlingstilbud tilpasset publikum med funksjons- 19.5.4 Inkludering gjennom samarbeid med hemninger eller spesielle behov. Det vises i den og deltakelse i frivillig kultursektor forbindelse også til Fornyings-, administrasjons- I tråd med inkluderingsmeldingen må det legges og kirkedepartementets pågående arbeid med for- til rette for økt samarbeid og kulturell brobygging skrift til § 11 om universell utforming av IKT i Dis- mellom større kunstinstitusjoner og frivillig kul- kriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008, jf. tursektor på det visuelle feltet. Norske Kunstfore- Ot.prp. nr. 44 (2007–2008), kap. 10.5.6.3, side 169: ninger har et nettverk på 180 kunstforeninger over hele landet. Kunstforeningene medvirker til «Elektronisk kunst eller digital kunst er i dag at visuell kunst formidles til og oppleves av nye vanlige uttrykksformer. Lovforslaget har ikke publikumsgrupper. til formål å regulere selve det kunstneriske utrykket, og § 11 om tidsfrister for krav om uni- versell utforming av IKT regulerer derfor ikke 19.6 Departementets vurdering og slike forhold. Samtidig er det slik at interaktive tiltak utstillinger basert på IKT ofte er en del av museers formidlingsvirksomhet. Brukerløs- Regjeringen legger til grunn at en inkluderende ninger rettet mot publikum vil derfor kunne kultursektor er en sektor der alle har like mulig- omfattes dersom de er løsrevet fra kunstne- heter til deltakelse og til å utvikle sine skapende riske formål. Et eksempel kan være at knapper ressurser, uavhengig av faktorer som sosioøkono- misk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funk- 13 Lov av 27.06.2008 nr. 71 om planlegging og byggesaks- sjonsevne. Inkludering handler om å bygge ned behandling barrierer som hindrer kulturbruk. I inkluderings- 14 Lov av 09.06.1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene meldingen går regjeringen inn for en rekke tiltak 15 Lov av 20.06. 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne som omfatter hele kunst- og kulturtilbudet. 2011–2012 Meld. St .23 197 Visuell kunst

– Departementet vil vurdere tiltak som kan tilret- Tiltak telegge visuelle kunstopplevelser for personer – Departementet vil opprette en aspirantordning med nedsatt funksjonsevne. i kunstinstitusjonene, jf. inkluderingsmeldin- – Det skal legges til rette for økt samarbeid og gen. Ordningen vil omfatte alle kunstarter, kulturell brobygging mellom større kunstinsti- inklusive visuelle kunstinstitusjoner. tusjoner og frivillig kultursektor. – Departementet vil stimulere til kulturell bro- – Regjeringen vil legge til rette for mer systema- bygging mellom kunst- og kulturinstitusjoner, tisk satsing på publikumsutvikling. kunstneriske virksomheter og mangfoldsaktø- rer om konkrete produksjoner og formidlings- tiltak, jf. inkluderingsmeldingen. Dette vil gjelde alle kunstarter, inklusive visuelle kunst- institusjoner. 198 Meld. St .23 2011–2012 Visuell kunst

ELINA BROTHERUS Artist at Work 4, 2009 Fotografi, 70 x 86 cm Foto: Vegard Kleven

Figur 20.1 2011–2012 Meld. St. 23 199 Visuell kunst

20 Likestilling

20.1 Innledning Barne- likestillings- og inkluderingsdeparte- mentet utarbeidet i 2011 en handlingsplan for like- Det er et politisk mål å fremme likebehandling og stilling Likestilling 2014 – regjeringens handlings- bekjempe diskriminering av alle som bor i Norge. plan for likestilling mellom kjønnene,5 samt en ny Regjeringen har således som et overordnet mål utredningsinstruks Konsekvenser for likestilling. for kulturpolitikken å legge til rette for at alle har Utredning i forhold til kjønn, nedsatt funksjonsevne, like muligheter til deltakelse i kulturlivet og til å etnisk opprinnelse, religion mv. som veiledning for utvikle sine skapende ressurser. å vurdere konsekvenser for likestilling innenfor Offentlige myndigheter har som arbeidsgiver, ulike politikkområder.6 myndighetsutøver og tjenesteyter en lovpålagt plikt For å bøte på skjevheter er det etter diskrimi- til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å neringslovgivningen tillatt med positiv særbe- fremme likestilling mht. kjønn, funksjonsnedset- handling som fremmer likestilling. Moderat kvo- telse, etnisitet, religion mv. Gjennom tilslutning til tering av kvinner eller menn, personer med etnisk internasjonale konvensjoner, traktater og avtaler er minoritetsbakgrunn eller personer med nedsatt Norge forpliktet til å fremme likestilling og hindre funksjonsevne kan være eksempel på slik positiv diskriminering. Disse forpliktelsene er fulgt opp særbehandling. Såkalt radikal kvotering er i rege- gjennom en rekke nasjonale rettsregler. For kunst- len ulovlig, men i staten er det likevel tillatt med og kulturområdet vil likestillingsloven (kjønn),1 radikal kvotering av kvalifiserte søkere som opp- diskriminerings- og tilgjengelighetsloven2 og plan- gir å ha nedsatt funksjonsevne/være yrkeshem- og bygningsloven3 (funksjonsnedsettelse), samt met (jf. forskrift til tjenestemannsloven § 9). diskrimineringsloven4 (etnisitet, religion, m.v.) På bakgrunn av dagens situasjon vurderes for- være særlig relevante. slag til tiltak som kan bidra til å styrke likestilling Dette kapitlet redegjør i hovedsak for sentrale innenfor det visuelle kunstfeltet. bestemmelser i lov om likestilling mellom kjøn- nene og for likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn på det visuelle kunstfeltet. Likestillings- 20.2.1 Likestillingsloven spørsmål knyttet til etnisitet, religion, funksjons- Lov om likestilling mellom kjønnene (likestillings- evne, mv. er omtalt i kap. 19 Kulturelt mangfold. loven) skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Lovens § 1 sier om lovens formål: «Kvinner og 20.2 Likestilling mellom kjønnene menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling.» I hht. § 2 i Norge regnes som et av verdens fremste land når loven gjelder den på alle områder, med unntak av det gjelder likestilling mellom kjønnene. Likevel indre forhold i trossamfunn. finnes det fremdeles en rekke utfordringer i like- Lovens § 1a presiserer plikten til å arbeide for stillingsarbeidet, og nye problemstillinger dukker likestilling: «Offentlige myndigheter skal arbeide stadig opp. aktivt, målrettet og planmessig for å fremme like- stilling mellom kjønnene på alle samfunnsområ- der.» Videre sies det: «Arbeidsgiver skal arbeide 1 Lov av 09.06.1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene (likestillingsloven). 2 Lov av 20.06. 2008 nr. 42 om forbud mot diskriminering på 5 Jf. Barne, likestilling og inkluderingsdepartementet: Like- grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og til- stilling 2014 – regjeringens handlingsplan for likestilling gjengelighetsloven) mellom kjønnene, november 2011, publisert på departe- 3 Lov av 27.06.2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbe- mentets nettsider, regjeringen.no handling (plan- og bygningsloven) 6 Jf. Barne-, likestilling og inkluderingsdepartementet: 4 Lov av 03.06.2005 nr. 33 om forbud mot diskriminering på Utredning av konsekvenser for likestilling, 2011, publisert grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven). på departementets nettsider på regjeringen.no. 200 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst aktivt, målrettet og planmessig for likestilling mel- Likestillingsperspektivet forutsettes ivaretatt lom kjønnene innenfor sin virksomhet.» Lovens av alle kulturinstitusjoner. Dette innebærer å sikre § 1 a, tredje ledd, stiller også krav om en redegjø- jevn rekruttering av kvinner og menn til ledende, relse for den faktiske tilstanden i virksomheten: kunstneriske, faglige, administrative og tekniske «Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide års- stillinger. Også ved sammensetning av styrer, råd beretning, skal i årsberetningen redegjøre for den og utvalg skal likestillingsperspektivet ivaretas. faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i Kulturdepartementet har siden 2006 endret virksomheten. Det skal også redegjøres for tiltak rapporteringsrutinene for å få bedre oversikt over som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt likestillingsdimensjonen bl.a. i kunstinstitusjo- for å fremme likestilling og for å forhindre for- nene. Nedenfor følger oversikt over hovedtallene skjellsbehandling i strid med denne loven.» på det visuelle feltet. Loven stiller også krav til representasjon av begge kjønn når offentlige organ oppnevner eller velger utvalg, styrer, råd, nemnder, jf. § 21: 20.4 Kjønnsfordeling på det visuelle «1. Har utvalget to eller tre medlemmer, skal kunstfeltet begge kjønn være representert. 2. Har utvalget fire eller fem medlemmer, skal Kjønnsbalanse i faste stillinger og hvert kjønn være representert med minst to. styresammensetning 3. Har utvalget seks til åtte medlemmer, skal De museene med kunstsamlinger som får til- hvert kjønn være representert med minst tre. skudd over kap. 328, post 70 samt Nasjonalmuseet 4. Har utvalget ni medlemmer, skal hvert kjønn for kunst, arkitektur og design, rapporterer om være representert med minst fire, og har kjønnsfordeling av årsverk innenfor ulike stillings- utvalget flere medlemmer, skal hvert kjønn kategorier. være representert med minst 40 pst. Statistikken for 2010 (jf. tabell 20.1) viser at 5. Reglene i nr. 1 til 4 gjelder tilsvarende ved kunst- og kunstindustrimuseene har størst kvin- valg av varamedlemmer.» nedominans blant fast ansatte (66 pst. er kvinner), men har størst mannsdominans i funksjonen daglig leder (71 pst. er menn). De faste årsverkene deles 20.3 Kjønnsfordeling i kulturlivet opp i vitenskapelige, administrative og tekniske årsverk. Kvinneandelen forsterkes i vitenskapelige Likestillingsloven pålegger offentlige myndighe- stillinger på begge typer museer (kunst og kunstin- ter en målrettet og planmessig pådriverrolle for dustri: 68 pst. kvinner og blandet kunst- og kultur- likestilling på alle samfunnsområder. Alle departe- historisk: 63 pst. kvinner). Kvinner dominerer også menter har et selvstendig ansvar for å fremme de administrative stillingene, mens menn domine- likestilling som en integrert del av politikken på rer i enda høyere grad de tekniske stillingene. sine fagområder. Ved utgangen av 2010 hadde Nasjonalmuseet I Kulturløftet II går regjeringen inn for å fremme for kunst, arkitektur og design 155 ansatte, hvorav likestilling på alle områder i kulturlivet. Kjønn og 133 fast ansatte og 22 personer i engasjements- og kultur er et viktig likestillingspolitisk tema. Ulike vikarstillinger. Fordelingen mellom kjønnene i kulturuttrykk har generell innflytelse på vår forstå- 2010 var 67,1 pst. kvinner og 32,9 pst. menn.7 else av kjønn og oppfatning av kjønnsroller. Museet har ni lederstillinger (direktøren og åtte

Tabell 20.1 Kjønnsbalanse i faste stillinger i museer i 2009 og 2010

Hovedarbeidsområde Årsverk faste stillinger Årsverk daglig leder 2009 2010 2009 2010 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kunst og kunstindustri 134 63 135 70 2,4 6,6 2 7 (68 pst.) (32 pst.) (66 pst.) (34 pst.) (27 pst) (73 pst.) (22 pst.) (78 pst.) Blandet kunst- og 197 159 246 220 13 13 15 13 kulturhistorisk (55 pst.) (45 pst.) (53 pst.) (47 pst.) (50 pst.) (50 pst.) (54 pst.) (46 pst.)

Kilde: Norsk kulturråd 2011–2012 Meld. St. 23 201 Visuell kunst

Tabell 20.2 Kjønnsbalanse i styresammensetning i museene i 2010

Hovedarbeidsområde Styremedlemmer Styreledere Kvinner Menn Kvinner Menn Kunst og kunstindustri 22 (48 pst.) 24 (52 pst.) 3 (33 pst.) 6 (67 pst.) Blandet kunst- og kulturhistorisk 52 (50 pst.) 52 (50 pst.) 5 (29 pst.) 12 (71 pst.)

Kilde: Norsk kulturråd avdelingsledere) hvorav fem er menn og fire er Tabell 20.3 Kjønnsfordeling blant kunstnerisk kvinner. yrkesaktive i 2006. Prosent. Når det gjelder styresammensetning, har begge kategoriene museer med kunstsamlinger Kunstnergruppe Menn Kvinner ganske god kjønnsbalanse blant styremedlemmer, Billedkunstnere 36 64 jf. tabell 20.2. Det store flertall har imidlertid mannlig styreleder. Kunsthåndverkere 19 81 Likestillingsloven er overholdt ved oppnevnin- Kunstneriske fotografer 48 52 gen av de enkelte styrene ved at kjønnsbalansen er ivaretatt i styrets totale antall medlemmer. Når Kilde: Telemarksforskings levekårsundersøkelse, rapport nr. vi ser museumsfeltet under ett, er det imidlertid 241, revidert utgave 2008, s. 87, utdrag fra tabell 4-3 en klar overvekt av menn i styreledervervene. Departementet vil legge vekt på at det oppnevnes litikken som preger andre samfunnsområder, kvinnelige styreledere for å bidra til bedre kjønns- som næringsliv, arbeidsliv og familieliv. Idealer balanse i denne gruppen. og forestillinger om kunstens egenart, kvalitet Som det går fram av kap. 6.1.3, har fylkeskom- og uavhengighet fører til at det er vanskelig å få munene nå fått større ansvar for oppnevning av gjennomslag for argumenter om at sosiale styreledere og styremedlemmer i institusjoner strukturer gjør seg gjeldende på kunstfeltet der staten tidligere hadde denne rollen. Det er slik som på andre samfunnsområder.» kun der staten yter hele det offentlige tilskuddet, at den statlige oppnevningen er beholdt. Levekårsundersøkelsen 2006 blant kunstnere gir bl.a. informasjon om kjønnsfordeling og inntekts- forhold. Kjønnsfordelingen blant de visuelle Telemarksforskings levekårsundersøkelse 2006 kunstnerne viser at kvinner utgjør en betydelig I Telemarksforskings rapport nr. 241 Kunstnernes majoritet av kunstnerisk yrkesaktive innenfor det aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006, (leve- visuelle feltet, jf. tabell 20.3. kårsundersøkelsen 2006)8, heter det bl.a. om I levekårsundersøkelsen fra 2006 går det fram kjønnsfordeling på kunstfeltet: at kunstnergruppene med lavest inntekter fra kunstnerisk arbeid i 2006, som i 1994, er billed- «Fordelingen av kvinner og menn er altså skjev kunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske innenfor de fleste kunstnergruppene. Lorent- fotografer. De har også lavest totalinntekter. Av zen og Stavrum (2007) peker på at kjønnsas- pektet hittil i liten grad har stått på den kultur- Tabell 20.4 Kunstneriske inntekter 2006 etter politiske dagsordenen i Norge, på samme måte kjønn og kunstnergruppe. Gjennomsnitt. som det har vært lite belyst i norsk forskning (i 1 000 kr) om kunst og kultur.9 Videre peker de på at dette står i sterk kontrast til den likestillingspo- Kunstnergruppe Menn Kvinner Billedkunstnere 107,9 73,7 7 Jf. Nasjonalmuseet årsmelding 2010. 8 Heian m.fl., revidert utgave 2008, s. 88–90 Kunsthåndverkere 126,4 105,4 9 Et unntak er filmområdet, der kjønnsaspektet de siste årene har fått større oppmerksomhet. Det har medført Kunstneriske fotografer 93,2 34,8 utredninger og debatter knyttet til ordninger som kan styrke kvinners deltakelse på filmområdet (Enehaug, Hetle Kilde: Telemarksforskings levekårsundersøkelse rapport nr. m.fl. 2004). 241, revidert utgave 2008, s. 148, utdrag fra tabell 6-5. 202 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tabell 20.5 Kjønnsbalanse i utstillinger og innkjøp i 2009 og 2010* (tall i parentes er prosent)

Faste utstillinger Temporære utstillinger Innkjøp Hoved- 2009 2010 2009 2010 2009 2010 arbeids- område Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kunst og kunst- 314 989 516 1 692 267 398 494 695 108 175 96 166 industri (24) (76) (23) (67) (40) (60) (42) (58) (38) (62) (37) (63) Blandet kunst- og kul- turhisto- 103 516 58 468 305 448 345 493 48 116 24 49 risk (17) (83) (11) (89) (41) (59) (41) (59) (29) (71) (33) (67)

* Blant annet på grunn av konsolideringer er tallene for 2009 og 2010 ikke helt sammenlignbare. Kilde: Norsk kulturråd

tabell 20.4 går det fram at kvinnelige kunstnere kunst innkjøpt av institusjonen i rapporterings- tjener mindre på kunstnerisk arbeid enn sine året. Jf. tabell 20.5. Museene rapporterer ikke på mannlige kollegaer. Jf. også kap. 15. kjønnsbalansen i samlingene som helhet. Av levekårsundersøkelsen blant kunstnere fra Statistikken viser at kjønnsbalansen er best i 2006 framgikk det at anslagsvis 31 pst. av visuelle temporære utstillinger, her er kvinneandelen over kunstnere var menn, mens 69 pst. var kvinner. 40 pst. i begge kategorier museer med kunstsam- Blant kunststudentene som deltok i Telemarksfor- linger. I de faste utstillingene er kvinneandelen lav skings kandidatundersøkelse blant tidligere og betydelig lavere hos de blandede kunst- og kul- kunststudenter i 2011, var 30 pst. menn og 70 pst. turhistoriske museene (ned mot 11 pst. i 2010) kvinner. Tallene samsvarer med kjønnsfordelin- enn hos kunst- og kunstindustrimuseene (over 20 gen blant visuelle kunstnere i sin helhet, noe som pst.). Mannlige kunstnere dominerer også i den kan tyde på at fordelingen de siste årene har vært innkjøpte kunsten ved at kunstverk av mannlige relativt stabil.10 kunstnere utgjør mellom 60 og 70 pst. av den inn- kjøpte kunsten. Tallene for arbeidsstipendene omfatter nytil- Kjønnsbalanse i utstillinger og innkjøp i museer med delte og videreførte stipend i 2011, jf. tabell 20.6. kunstsamlinger Kjønnsstatistikken over garantiinntektsinneha- Museer med kunstsamlinger oppgir hvor mange vere er basert på dem som er inne. kvinnelige og mannlige kunstnere som er repre- sentert i faste og temporære utstillinger, samt antall kvinner og menn blant opphavspersoner for Kunst i offentlige rom – KORO Kjernen i KOROs virksomhet er å skape og gjen- 10 Telemarksforskings TF-notat nr. 18/2011 Veien videre – nomføre kunstprosjekter i statlige bygg og virk- Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter, s.13 somheter. KORO gir også tilskudd til og kvalitets-

Tabell 20.6 Kjønnsbalanse i statens arbeidsstipend og garantiinntekt i 2011

Stipend Antall totalt Kvinner Menn Pst. kvinner Pst. menn Arbeidsstipend 104 67 37 64 36 Arbeidsstipend yngre 84 47 37 56 44 Garantiinntekt 369 212 157 57 43 Sum 557 326 231 59 41

Kilde: Statens kunstnerstipend. 2011–2012 Meld. St. 23 203 Visuell kunst

Tabell 20.7 KORO – engasjerte kunstkonsulenter en kvinnedominert arbeidsplass med hhv. tre 2009–2011 menn og 12 kvinner i fast stilling ved inngangen til 2012, jf. tabell 20.9. Tar en med alle 19 som har År Antall Kvinner (i pst.) Menn (i pst.) arbeidet i KORO i 2011, er fordelingen fem menn og 14 kvinner. I 2011 har et vært en mann og to 2009 145 72 28 kvinner i lederstillinger. 2010 147 69 31

2011 134 68 32 Publikum Kilde: KOROs årsrapporter 2009–2011 Norsk kulturbarometer beskriver nordmenns bruk av forskjellige kulturtilbud, tilgang til og interesse for slike tilbud, samt egenaktivitet på feltet. sikrer kunstprosjekter hvor kommune eller fylkes- «Kunstutstilling» er en egen kategori i kulturbaro- kommune er tilskuddspart. KORO hadde i 2011 meteret. Norsk kulturbarometer 2008 presenterer 269 aktive prosjekter (264 i 2010). I KOROs virk- resultater for 2008 og de siste foregående årene. somhet kan likestillingsperspektivet belyses ved å Kvinner går oftere på utstilling enn menn. 47 pst. se på kjønnsfordelingen blant kunstkonsulenter og av kvinnene mot 36 pst. av mennene hadde vært kunstnere. Kjønnsfordelingen blant kunstkonsu- på utstilling i 2008. Denne kjønnsforskjellen finnes lenter i perioden 2009–2011 viser at det er en klar i alle aldersgrupper.11 overvekt av kvinnelige kunstkonsulenter som brukes i KOROs kunstprosjekter, jf. tabell 20.7. Dette skyldes at det tradisjonelt har vært en 20.5 Departementets vurdering større interesse blant kvinner for dette fagfeltet. og tiltak KORO opplever imidlertid en generell økende interesse for fagfeltet både blant kvinner og menn. Likestilling mellom kvinner og menn, dvs. like Tabell 20.8 viser at fordelingen mellom kvinne- muligheter til å oppnå ulike posisjoner og arbeids- lige og mannlige kunstnere som i 2009–2011 mot- oppgaver, er et viktig mål også innenfor det visu- tok utbetaling i statlige prosjekter i regi av KORO, elle kunstfeltet. Generelt preges feltet av en bety- varierer. Dette skyldes at de kunstneriske prosjek- delig overvekt av kvinner i de fleste funksjoner, tene som KORO gjennomfører, varierer i omfang med unntak av topplederstillinger og styreleder- og størrelse, noe som kan gi utslag på fordelingen av utbetalt beløp. 11 Kilde: Norsk kulturbarometer 2008, Odd Frank Vaage/Sta- Når det gjelder kjønnsbalanse blant ansatte i tistisk Sentralbyrå 2009. Neste utgave av Norsk Kulturbaro- administrasjonen, viser fordelingen at KORO er meter er planlagt utgitt våren 2013.

Tabell 20.8 KORO – engasjerte kunstnere 2009–2011

Antall Kvinner Menn Beløp Kvinner Menn År (i pst.) (i pst.) (i 1 000 kr) (i pst.) (i pst.) 2009 118 50 50 11 182 45 55 2010 113 56 44 13 900 54 46 2011 112 58 42 21 100 62 38

Kilde: KOROs årsrapporter 2009–2011

Tabell 20.9 Prosentvis fordeling av administrative stillinger i KORO i 2011 og 2010 (tall i parentes gjelder 2010)

Totalt Lederstillinger Øvrige stillinger Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn 76 (73) 24 (27) 67 (50) 33 (50) 78 (77) 22 (23)

Kilde: KOROs årsrapport 2011 204 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst verv. Kvinnelige kunstnere er også underrepre- får like muligheter til å utvikle talenter og ferdig- sentert i utstillinger og i innkjøp til offentlige sam- heter gjennom utfordrende oppgaver. Dette er linger. ikke bare et spørsmål om rettferdighet, men også Kapitlet viser at det fortsatt er et stykke igjen om kunstnerisk utvikling og om tilbudet til publi- før de høyeste posisjonene innenfor visuell kunst kum. Departementet vil følge opp dette temaet er likt fordelt mellom kvinner og menn. I Makt- og som en del av styringsdialogen med institusjo- demokratiutredningen ble forholdet mellom nene. kjønn og makt drøftet. I sluttrapporten til utred- Prinsippet «armlengdes avstand» innebærer at ningen slo forskergruppen fast at: «Likestilling det skal være avstand mellom politikk og kunst- fremstår i dag som en diffus verdi som «alle» er faglig skjønn. Museer med kunstsamlinger skal for og som det er politisk ukorrekt å være i ha en faglig fri stilling som gir handlingsrom og mot.»12 Undersøkelser som lå til grunn for utred- forutsetter armlengdes avstand til eiere og offent- ningen, viste imidlertid forskjell i hvorvidt kvin- lige myndigheter. Departementet kan imidlertid ner og menn trodde diskriminering på grunnlag foreslå tiltak som fremmer likestillingen på feltet. av kjønn finner sted. Mens om lag halvparten av kvinnene trodde at kvinner diskrimineres «ofte» eller «svært ofte», var det bare litt over en firedel Lederutviklingsprogram av mennene som trodde det samme. Kun 15 pst. Som ledd i å bedre likestillingen mellom kjønnene av menn under 30 år trodde diskriminering er et innenfor noen kulturområder, har departementet utbredt problem. Mange menn mente det var tatt initiativ til et forsøk med et program for å kvinnenes egen skyld at de ikke var bedre repre- bidra til at flere kvinner rekrutteres til stillinger sentert som ledere i privat sektor og skyldte på som øverste leder for institusjoner innenfor områ- manglende interesse. En annen forklaringsmodell det scenekunst, musikk, film og tv. Forsøks- var at kvinnenes omsorgsoppgaver begrenset programmet Kunstens kvinner ble gjennomført i deres innsats i yrkeslivet. Det er ingen grunn til å 2008–2009 og er videreført med et nytt forsøks- tro annet enn at de strukturer og fenomener som program i 2012. Departementet vil vurdere beho- ble beskrevet i maktutredningen, også finnes i vet for tilsvarende tiltak innenfor det visuelle kultursektoren. Strukturelle hindringer som ska- kunstfeltet, eventuelt i samarbeid med Kunstens per kjønnsurettferdighet, finner vi på de fleste kvinner. områder i det norske samfunnet – også i kultur- livet. Dette kommer også fram i Kvinnepanelets rap- Tiltak port 2010 som påpeker at kulturbransjen og kul- – Departementet vil prioritere oppnevning av turinstitusjonene må bli mye strengere når det kvinnelige styreledere for å bidra til bedre gjelder likestilling og kjønnsbalanse.13 Kvinnepa- kjønnsbalanse innenfor ledelsen på det visuelle nelet har valgt å se på tre bransjer: Film, teater og kunstfeltet festivalbransjen, der kjønnsdiskrimineringen er – Departementet vil vurdere tiltak som kan bidra tydelig. Oversiktene ovenfor viser at det fortsatt til at flere kvinner på det visuelle feltet rekrut- er et stykke igjen før man har oppnådd målsettin- teres til stillinger som øverste leder for institu- gen om likestilling på det visuelle kunstfeltet. sjoner, eventuelt i samarbeid med Kunstens Kunstinstitusjonene må ta likestillingsutfor- kvinner. dringene på alvor og sørge for at kvinner og menn – Departementet vil kreve, som en forutsetning for statstilskudd, at institusjonene utarbeider 12 St.meld. nr. 17 (2004–2005) Makt og demokrati, kap. 5 strategier for å sikre en god kjønnsbalanse Kjønn og makt. samt at også andre likestillingsaspekter ivare- 13 Kvinnepanelet 2010 etablert av Barne-, likestillings- og tas. inkluderingsminister Audun Lysbakken, pkt. 1.7 Arbeidsliv og kultur 2011–2012 Meld. St. 23 205 Visuell kunst 206 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

SNORRE YTTERSTAD NOR anvendt Dollar, 2004 Metall, 2 x 1,2 cm Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Figur 21.1 2011–2012 Meld. St. 23 207 Visuell kunst

21 Økonomiske og administrative konsekvenser

I meldingen foreslår departementet en viss omleg- Bevilgningsforslag knyttet til enkelttiltak og styr- ging og utbygging av eksisterende tilskuddsstruk- king og innfasing av nye ordninger vil departe- tur for det visuelle kunstfeltet: en ny ordning med mentet komme tilbake til i kommende budsjett- arrangørstøtte forvaltet av Norsk kulturråd og framlegg og innenfor Kulturdepartementets gitte styrking/utvidelse av enkelte andre ordninger budsjettrammer. innenfor Kulturrådets forvaltning. Det foreslås videre en styrking av feltet gjennom økte tilskudd til institusjoner og tiltak innenfor Kulturdeparte- Kulturdepartementet mentets budsjett. tilrår: Det legges til grunn at dette skal dekkes opp innenfor Kulturdepartementets budsjettrammer, Tilråding fra Kulturdepartementet 4. mai 2012 og det skal sørges for en prioritering av det visu- om visuell kunst, blir sendt Stortinget. elle feltet innenfor rammen som gjør dette mulig. 208 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

PER BARCLAY The Chinese Room, Palazzo Barolo, Torino, 1990 Fotografi, opplag 5, 200 x 195 cm

Figur 1.1 2011–2012 Meld. St. 23 209 Visuell kunst

Vedlegg 1

Om illustrasjonene

www.karisteihaug.no Forside www.kunstnerneshus.no/site/ Edvard Munch index.php?option=com_content&view=cate- Hode ved hode, 1905 gory&layout=blog&id=110&Itemid=70&lang=no Tresnitt, 45 x 59,5 cm Privat eie Figur 3.1 © Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / Sigurd Bronger BONO 2012 Foto: Sidsel de Jong / Lillehammer Kunstmuseum Carrying device for a goose egg, 1998 Brosje, gullbelagt messing, stål, gåseegg, 7 x 5 cm Verket ble blant annet vist i utstillingen Eier: Middelsborough Institute of Modern Art «Edvard Munch. Ekspresjonisme. Tresnitt», Foto: Sigurd Bronger Lillehammer Kunstmuseum, 2008. Sigurd Bronger / Bono 2012 www.sigurdbronger.no Figur 1.1 Figur 4.1 Marianne Heske Mari Slaattelid Petrified video, 1993 Installasjon med videomonitorer i en steinrøys i Re produksjon Hertervig, 1998 Tafjord Olje på aluminium, 100 x 100 cm Foto: Marianne Heske Privat eie Marianne Heske / Bono 2012 Foto: Øystein Thorvaldsen Mari Slaattelid / Bono 2012 «Videoinstallasjon i en steinrøys i Tafjord. På alle skjermer høres og sees kjente kunstteoretikere «Maleriet er en pastisj av et lite bilde Lars Herter- som diskuterer Marianne Heskes kunst. Stem- vig malte på en skapdør i 1866. Eg har gjort fleire mene skaper ekko i steinene som utgjør en kako- versjonar av dette og andre av dei 6 dørspegel- foni av lyd. 1 monitor viser kunstneren «live», – maleria på samme skåp, utstilt i Rogaland Kunst- stille, lyttende.» museum. Denne versjonen er sjablongaktig flat, (tekst: Marianne Heske) med forenkla former og fargar. Likevel er Herter- www.marianneheske.no vigs karakteristiske landskap gjenkjenneleg.» (tekst: Mari Slaattelid) www.marislaattelid.com Figur 2.1 Kari Steihaug Figur 5.1 Etter Markedet, 2009 Lars Hertervig Installasjon, variable dimensjoner Foto: Leif Riksheim / Aktiv I Oslo.no Gamle furutrær, 1865 Kari Steihaug / Bono 2012 Olje på lerret, 64 x 74,5 cm I samlingen: Stavanger kunstmuseum Kunstverket består av opprekte ullklær. Av trå- Foto: Stavanger kunstmuseum dene fra ullklærne har kunstneren strikket et www.museumstavanger.no/museene/stavanger- bilde etter Jean-Francois Millet Aksplukkerne fra kunstmuseum/samlingene/lars-hertervig/ 1857. Foto fra Høstutstillingen 2011. Statens 124. Kunstutstilling. 210 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Figur 6.1 FELS ble lest som en hyllest til det tenkende kom- plekse Tyskland, som monument over samtidens Felieke Van Der Leest transparens og demokrati, i motsetning til Tysk- 01- The J. Russels, 2008–2010 lands totalitære historie. I 2008 ble bygget omsi- Armbånd, tekstil, gull, plastdyr, cubic zirkonia, 7 x der revet, men debatten lever videre. Tysk presse 19,7 x 2 cm skriver; «Bygget er borte men TVILEN er der I samlingen: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur ennå». og design (tekst: Lars Ramberg) Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet for kunst, www.larsramberg.de arkitektur og design www.palastdeszweifels.de

Gave fra Innkjøpsfondet for kunsthåndverk erver- vet fra Kunsthåndverk 2010. Norske Kunsthånd- Figur 8.1 verkeres årsutstilling. Fotografi av dansende barn foran maleriet Livets www.kunsthandverk.no/2010.cfm dans (1899–1900) av Edvard Munch (utsnitt) i www.feliekevanderleest.com/ Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design Foto: Charlotte Bjørndalsæter Figur 7.1 Edvard Munch, Livets dans, 1899-1900 © Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / Lars Ramberg, BONO 2012 Palast des Zweifels (Tvilens Palass), Berlin 2005 Installasjon på taket av Palast der Republik, DDRs Figur 9.1 parlament, fra 1976 til 1990 Foto: Lars Ø Ramberg Per Inge Bjørlo Med tillatelse fra kunstneren Membran (U.d.1), 2007 Rustfritt stål, 450 x 350 x 340 cm «Palast des Zweifels tok utgangspunkt i debatten Forsvarets nye ledelsesbygg, Akershus festning om skjebnen til det tidligere DDR-parlamentet Foto: Anneli Torgersen / KORO Palast der Republik. Skulle det bevares som histo- Per Inge Bjørlo / Bono 2012 risk bygg eller rives for å gjenoppbygge Kaiser KOROs kunstkonsulenter: Laila Haugan og Wilhelms Slott som ble revet i 1959? Debatten George Morgenstern raste i over 17 år og utviklet seg til å bli en av de viktigste identitetsdebattene i forbindelse med «Per Inge Bjørlos skulptur Membran (U.d.1) rom- gjenforeningen i 1990. Etter seks års forberedel- mer i følge kunstneren selv flere symbolske lag: ser fikk Ramberg i 2005 tillatelse til å overta hele Membranen er skallet som kjenner etter den bygget og transformerte Parlamentet til et enkeltes tåleevne av påtrykk, «sonden/radaren» «gesamt kunstwerk» med gigantiske neonboksta- som skulpturen er utstyrt med avleser alle tanker ver på taket. ZWEIFEL. Kunstverket traff den og hemmeligheter forsvaret vil skjule, mens tyske identitetsdebatten og utløste nye debatter i betegnelsen (U.d.1) refererer til kunstnerens ver- blant annet der Spiegel, Frankfurter Allgemeine nepliktsbok fra 1972 med betegnelsen Udyktig 1.» Zeitung, Süddeutsche Zeitung, Berliner Zeitung, (tekst: KORO) New York Times, etc. Prosjektet Palast des Zwei- www.koro.no fels var også dagens tema i parlamentet, Deutscher Bundestag ved to anledninger. ZWEI- Figur 10.1 FEL på tysk betyr mer enn tvil på norsk. Ordet referer til tenkning og demokrati. Humanisten Kurt Johannessen Humboldt var opptatt av tvilens betydning for Lumen 2, 2007 demokratiet. Descartes utviklet der Methodischer Performance, tid: 25 minutter Zweifel i Berlin, metodikken som i dag er grunnla- Foto: Torill Nøst get for akademia; tese / antitese. Goethe påsto «Jo Kurt Johannessen / Bono 2012 mer viten desto mer tviler man». Palast des ZWEI- www.zeth.no/performance2.shtml#lumen2 2011–2012 Meld. St. 23 211 Visuell kunst

Figur 11.1 «Bokstavene N E W S er fremtredende på fasaden til Nordnorsk kunstnersenter (NNKS) foran Lofo- Aslaug Juliussen ten kulturhus / Thon Hotel Lofoten i Svolvær. Hornild, 2005 Dette er et kunstverk av Ina Otzko, som var Nord- Seagáš mediat / blandede teknikker, reinhorn, norsk kunstnersenters bidrag under Barents reinhår og styrofoan, 80 x 75 x 75 cm Spektakel i 2010 i Kirkenes. Bokstavene symboli- I samlingen: RiddoDuottarMuseat – De Samiske serer møte mellom North, South, East and West Samlinger og gir mange assosiasjoner til både menneskelige Foto: Marvin Pope møter, kunsten som grenseløs og også til det mer Aslaug Juliussen / Bono 2012 opplagte når bokstavene danner ordet «news». (tekst: Nordnorsk kunstnersenter) Fra utstillingen «GIERDU – Sirdimat sámi duodje- www.nnks.no ja dáiddamáilmmis / GIERDU – Bevegelser i www.inaotzko.com samisk kunstverden». En vandreutstilling produ- http://2011.barentsspektakel.no/nor/articles/97 sert av SKINN – Se Kunst i Nord-Norge og Riddo- DuottarMuseat / De Samiske Samlinger. Figur 15.1 www.gierdu.no/verk.htm Kjartan Slettemark Figur 12.1 Self Portrait as Marilyn, 2002–2003 (utsnitt) Digitaltrykk, 50 x 50 cm Dan Graham, Privat eie Uten tittel, 1996 Foto: Hans Esselius Installasjon i glass og rustfritt stål, Vågan kom- Kjartan Slettemark / Bono 2012 mune, 250 x 300 cm www.belart.se Foto: Vegar Moen / Skulpturlandskap Nordland Med tillatelse fra Skulpturlandskap Nordland Figur 16.1 «Skulpturlandskap Nordland er en internasjonal Tori Wrånes kunstsamling bygget i perioden 1992–98. Arbeidet Loose Cannon, 2010 tok til under ledelse av Nordland fylkeskommune Performance i samarbeid med de deltagende kommunene. Foto: Kjell Ove Storvik Kunstverkene er plassert i landskapet i 32 kom- Med tillatelse fra kunstneren muner i Nordland, i tillegg til en skulptur i Troms. Bak kunstverkene står det like mange kunstnere «Fra Lofoten International Art Festival (LIAF) fra 18 forskjellige land.» 2010 som hadde tittelen «Invasjon Kuba» og som (tekst: Skulpturlandskap Nordland) fant sted på en liten øy i Svolvær. Hengende i en www.skulpturlandskap.no/Skulpturlandskap/ wire spilte Tori Wrånes på flygelet som var naglet Kunst/uvag fast til tyskerbunkersveggen. Gjennom mikrofon og forsterkere fremførte hun en stemningsfull Figur 13.1 sang, akkompagnert av sitt eget spill og vakker og vill Lofotnatur. Neste dag ønsket og forventet Rune Johansen publikum en reprise. Tori dukket opp på bunker- ET HUS?, 2002 staket over flygelet for så å kaste en brennende C-print, opplag 6, 90 x 93 cm fakkel ned på flygelet. Flygelet eksploderte i flam- Rune Johansen / Bono 2012 mer og røyk og falt som glødende kull i avgrun- www.runejohansen.com nen.» (tekst: Nordnorsk kunstnersenter) Figur 14.1 www.kunstkritikk.no/nyheter/liaf-2010-invasjon- kuba/?d=no Ina Otzko www.toriwraanes.com N E W S, 2010 Installasjon, Nordnorsk kunstnersenter Foto: Kjell Ove Storvik Ina Otzko / Bono 2012 212 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Figur 17.1 Figur 20.1 Kilden teater- og konserthus, 2012 Elina Brotherus Arkitekter: ALA architects Ltd (Helsinki) i samar- Artist at Work 4, 2009 beid med SMS arkitekter AS (Kristiansand) Fotografi, 70 x 86 cm Foto: Kilden by night1, Kjartan Bjelland Foto: Vegard Kleven http://kilden.com/arkitekturen Elina Brotherus / Bono 2012 www.ala.fi/ Fra Momentum. Nordisk biennale for samtids- Figur 18.1 kunst 2011. Det er kunstneren som er modellen og som tar fotografiet med fjernutløser. «Brothe- Tone Kristin Bjordam rus lager portretter hvor hun bruker seg selv som Coral, 2009 modell for å tilføre en personlig og følelsesmessig Video, stillbilde, opplag 7, 38,1 x 67, 7 cm opplevelse. Hun har beveget seg videre fra selv- Tone Kristin Bjordam / Bono 2012 portrettet og representasjon av selvet ved å plas- sere menneskekroppen i rom i konfrontasjon med «Bjordam er inspirert av vitenskap og former i andre. Artists at Work er et resultat av hennes naturen. I kunstvideoen Coral blir vi som tilskuere interesse for de ulike metoder for å konstruere betatt av noe som best kan beskrives som et todimensjonalitet i bilde. Serien inneholder foto- abstrakt maleri i bevegelse med allusjoner til både grafier og en video som representerer kunstneren tradisjonelle romantiske, atmosfæriske malerier og hans/hennes forhold til en modell, og reflekte- og kjemiske prosesser. Med forførende bilder i et rer kunstnerens observante, undersøkende meditativt tempo, står vi overfor kaskader av far- blikk.» ger som sakte synes å anta organiske former som (tekst: Momentum) planter, røyk, skyer, eksplosjoner eller, som titte- www.momentum.no/2011.196698.no len antyder, koraller.» www.elinabrotherus.com (tekst: Tone Kristin Bjordam) www.tonebjordam.com Figur 21.1 Snorre Ytterstad Figur 19.1 NOR anvendt Dollar, 2004 Guttorm Guttormsgaard Metall, 2 x 1,2 cm Taterarbeider, 2010 I samlingen: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur Installasjon / arkivprosjekt, utvalg og design Foto: Walter A. Grønli Foto: Andreas Harvik / Nasjonalmuseet for kunst, Guttorm Guttormsgaard / Bono 2012 arkitektur og design www.kunstkritikk.no/kritikk/gode-ideer Foto fra utstillingen «Guttormsgaard og hans arkiv (et utvalg)», i Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. «Her oppstod det møter med kunst som Vedlegg ikke har tradisjon for å bli sett som akkurat det. Figur 1.1 Ikke minst gjelder det den verdigheten Guttorm Per Barclay, Guttormsgaard ga bruksgjenstandene laget av rei- sende folk …Han evnet å sette hverdagsgjenstan- The Chinese Room, Palazzo Barolo, Torino. 1990 der og -uttrykk inn i en sammenheng som åpnet Fotografi, opplag 5, 200 x 195 cm publikums øyne for kvaliteter vi ellers kanskje Med tillatelse fra Per Barclay og OSL contem- ikke hadde villet oppdage.» porary (tekst: Lars Elton i numer nr 83, februar 2010) www.obs-osv.com/utstillingene/katalogtekst.html «Barclay installerte sitt første «oljerom» i 1989. De http://bomuldsfabriken.no/ nyere arbeidene er en videreføring av hans foto- utstillinger_more.php?id=146_0_21_0_M8 grafiske prosjekt der han har forsket i det optiske potensiale av arkitektoniske speilbilde i vann, vin, blod, melk og olje. I disse arbeidene har han benyttet olje, som ifølge kunstneren gir optimal refleksjon og skaper volum i stedet for overflate. 2011–2012 Meld. St. 23 213 Visuell kunst

Ett tilleggsmoment for kunstneren er de tvetydige Sceneteppe ved Den Norske Opera & Ballett, tek- signalene materialet sender. Oljen er på samme stil, 23 x 11 m tid foruroligende og vakker i sine perfekte avspei- Foto: Trond Isaksen / KORO linger av former og volum. Fotografiene preges av KOROs kunstkonsulenter: Anne Knutsen, Sonja kontrasten mellom skjønnhet og uhygge, og Wiik og Oddvar I.N. Daren maner frem det vakre i det ekstreme. Dette er ett gjennomgående trekk i Per Barclays produksjon.» «Ideen til sceneteppet sprang ut av en dagligdags (tekst: OSL contemperary) situasjon på kunstnerens kjøkken: Idet hun åpnet http://perbarclay.com/ en av kjøkkenskuffene, kom et stykke krøllet folie tilsyne, inneklemt mellom kjøkkenredskapene. Figur 2.1 Ideen gikk ut på å forsøke å overføre lyset fra denne flaten til en annen. Teppets utgangspunkt Elmgreen & Dragseth er digitale fotografier av sammenkrøllet og lysøm- Catch Me Should I Fall, 2008 fintlig folie, og denne informasjonen er overført til Installasjon, metall, gummimatte, aluminium, en digital vev. Teppet måler 23 x 11 meter, er vevd vann, fiberforsterket plastikk, variable dimensjo- i Belgia og sydd sammen i Frankrike. Det er over- ner. gangene i valørene – fra hvitt – som skaper illusjo- Foto: Sakurai, Suzuki Shin nen av lys. Elmgreen & Dragseth / Bono 2012 METAFOIL spiller på forholdet mellom illusjon og virkelighet, og kommenterer dermed sin egen «Installasjon med figur av en ung gutt, stående på funksjon idet et sceneteppe nettopp er inngangs- et stupebrett i 10 meters høyde over et sirkulært porten til illusjonens verden. Når vi sitter i salen svømmebasseng, fra «Yokohama Triennale 2008», ser det ut som om sceneteppet er av metall, men Japan. Svømmebasseng Ø 550 cm, dybde 45 cm, går vi det nærmere i sømmene trer den vevde stupetårn 900 x 110 x 72 cm, stupebrett 350 x 50 bomullstekstilen fram. Det er først og fremst sce- cm, base 340 x 281 cm. Det foreligger tre unike nearbeiderne og de som opptrer, de som produse- versjoner.» rer illusjonen, som vil se teppet på nært hold. Tek- (tekst: Studio Elmgreen & Dragset) stilen ligner et enormt landskap med snedekte fjell sett ovenfra.» Figur 3.1 (tekst: Operautsmykkingen.no) www.operautsmykking.no/utsmykk/ Pae Whites utsm_utsm_teppe.html Metafoil, 2008 (utsnitt) www.artnet.com/artists/pae-white 214 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

ELMGREEN & DRAGSETH Catch Me Should I Fall, 2008 Installasjon, metall, gummimatte, aluminium, vann, fiberforsterket plastikk, variable dimensjoner Foto: Sakurai, Suzuki Shin

Figur 2.1 2011–2012 Meld. St. 23 215 Visuell kunst

Vedlegg 2

Vedlegg til kap. 6.1.3 Museer med kunstsamlinger

– Musea i Sogn og Fjordane (Sogn og Fjordane Webadresser Kunstmuseum: Anders Svor Museum, Astrup- – Baroniet Rosendal: www.baroniet.no tunet, Eikaasgalleriet, Sogn kunstsenter, – Blaafarveværket: www.blaa.no Kunstsenteret): www.sfk.museum.no – Dalane folkemuseum (Egersund Fayancemu- – Museene i Sør-Trøndelag: herunder Trond- seum): www.dalanefolke.museum.no heim Kunstmuseum og Nordenfjeldske Kunst- – Drammens museum for kunst og kulturhisto- industrimuseum: www.mist.museum.no rie: www.drammens.museum.no – Museet Midt (Nord-Trøndelag Fylkesgalleri): – Eiker og Lågendalen museum: www.mumidt.no www.laagdalsmuseet.no – Museum Stavanger: herunder Stavanger – Emanuel Vigelands Museum: kunstmuseum: www.museumstavanger.no www.emanuelvigeland.museum.no – Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og – Hardanger og Voss museum (Kunsthuset design: www.nasjonalmuseet.no Kabuso): www.hardangerogvossmuseum.no – Nordnorsk Kunstmuseum: www.nnkm.no – Haugalandmuseene: herunder Haugesund – Preus museum: www.preusmuseum.no Billedgalleri: www.haugalandmuseene.no – Punkt Ø: herunder Galleri F15 og Momentum: – Henie Onstad Kunstsenter: www.hok.no www.punkto.no – Kulturkvartalet: herunder Kunstmuseet KUBE – RiddoDuottarMuseat: og Jugendstilsenteret: www.kulturkvartalet.net www.riddoduottarmuseat.no – Kunstmuseene i Bergen, herunder Bergen – Stiklestad Nasjonale Kultursenter Kunstmuseum og Vestlandske Kunstindustri- (Nils Aas Kunstverksted): www.stiklestad.no museum: www.kunstmuseene.no www.nils-aas-kunstverksted.no – Lillehammer Kunstmuseum: – Sørlandets Kunstmuseum: www.skmu.no www.lillehammerartmuseum.com – Sør-Troms Museum: www.stmu.no – Munch-museet: www.munch.museum.no – Vestfoldmuseene: herunder Haugar Vestfold – Musea i Sogn og Fjordane: herunder Sogn og Kunstmuseum: www.vemu.no Fjordane Kunstmuseum: www.sfj.museum.no 216 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

PAE WHITES Metafoil, 2008 (utsnitt) Sceneteppe Den Norske Opera & Ballett, tekstil, 23 x 11 m Foto: Trond Isaksen

Figur 3.1 2011–2012 Meld. St. 23 217 Visuell kunst

Vedlegg 3

Vedlegg til kap. 18 Ny teknologi: Nytt samspill og nye muligheter

3.1 Noen aktuelle prosjekter som 9/11 Memorial Museum: peker framover – referanser http://makehistory.national911memorial.org/ Louvre: http://musee.louvre.fr/zoom/index.html?culture- Brukeres bilde av 9/11 på Google Streetview name=en-US 3.3 Interessante applikasjoner Art Prosjekt – Google: («app’er») www.googleartproject.com MOMA høyoppløslig, zoomfunksjon www.moma.org/explore/mobile

MoMA: Museum of London www.moma.org/explore/collection/index (Alle har etterliknet deres grensesnitt og funksjo- www.museumoflondon.org.uk/Resources/app/ nalitet etter at de lanserte denne. ) you-are-here-app/index.html

Victoria & Albert: 3.4 Europeana http://collections.vam.ac.uk Virtuell utstilling om Art Nouveau (Fordi de har en åpen API, crowdsource-basert bilderedigering og eksperimenterer med for http://exhibitions.europeana.eu/exhibits/show/ eksempel fargebasert sortering osv.) art-nouveau/introduction

National Gallery: 3.5 Andre prosjekter http://nationalgallery.org.uk/artists (Veldig godt integrert med resten av nettstedet/ Bruk av radiofrekvensidentifikasjon (RFID) til museet/utstillinger osv. Formidlingstekster! sporing av publikumsaktivitet i museet som Kunstnerbiografi og zoom-funksjon som fungerer grunnlag for innholdsanbefaling og persontilpas- godt.) set interaktivitet. www.ismll.uni-hildesheim.de/projekte/ remix_en.html 3.2 Utvidet virkelighet – eksempler Sosial teknologi for merking av kultursamlinger Stedelijk Museum: ARtours: Det utvidede http://tagger.steve.museum/ virkelighetsprosjektet til Stedelijk Museum, Publikum kan merke («tagge») objekter i samlin- Amsterdam ger med stikkord og navn. Sosial merkeaktivitet www.artours.nl øker samlingenes verdi uten kostnad for institu- sjonen. 218 Meld. St. 23 2011–2012 Visuell kunst

Tidsmaskin: 3.7 For utviklere og beslutningstakere GigaPan Time Machine (sammen med Google) Bauer, Florian og Kaltenböck, Martin: Linked http://timemachine.gigapan.org/wiki/ Open Data: The Essentials. A Quick Start Guide Main_Page for Decision Makers. Tilgjengelig hos The Seman- Wiki: http://timemachine.gigapan.org/wiki/ tic Web, Main_Page http://semanticweb.com/swc-releases-linked- open-data-the-essentials_b26133

3.6 Weblogger og diverse http://topics.nytimes.com/top/reference/timesto- pics/organizations/m/museum_of_modern_art/ index.html?inline=nyt-org http://futureofmuseums.blogspot.com/2010/02/ playing-with-shiny-objects-tech-trends.html http://conference.archimuse.com/mw2011/ papers/ art_app_reciation_fostering_engagement_and_ref http://www.museumnext.org/2010/blog/augmen- ted-reality-in-the-museum

Paul Marty -Utvidet virkelighet, mobil databehand- ling, og framtidsmuseet http://www.youtube.com/watch?v=hfzgRwm0yFg Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Faks: 55 38 66 01 www.fagbokforlaget.no/offpub

Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no

Forsidebilde: Edvard Munch Hode ved hode, 1905 Tresnitt, 45 x 59,5 cm Privat eie © Munch-museet / Munch-Ellingsen-gruppen / BONO 2012 Foto: Sidsel de Jong / Lillehammer Kunstmuseum

Verket ble blant annet vist i utstillingen «Edvard Munch. Ekspresjonisme. Tresnitt», Lillehammer Kunstmuseum, 2008.

Design helsider m/illustrasjon: Gjerholm design

Trykk: 07 Oslo AS 05/2012