lyspunktet4_2012 BEDRIFTSBLAD FOR TRØNDERENERGI

Kraftig kost for unge sjeler side 4 Ytre vindkraftverk er åpnet side 6 Ærverdig historie i ny fase side 8 Økt fokus på kundene side 15

eid av trøndere 2 INNHOLD

s. 3 Konsernsjefens spalte 4/2012 s. 4 Kraftig kost for unge sjeler Desember 2012/25. årgang Organ for TrønderEnergi

s. 6 Ytre Vikna vindkraftverk er åpnet Postadresse Postboks 9480 Sluppen, s. 8 Ærverdig historie i ny fase 7496 Tlf. 07273 s. 9 Overtakelsen av kommunale energiverk Nett: 07250 Loqal: 07246 s. 10 Montasjen tar form Redaksjonsmedlemmer Tore Wuttudal (redaktør) s. 12 Elbrus juni 2012 Cathrine Berger Steen Steve Halsetrønning Charlotte Wulff Hanne Afseth Heidi Torp Kjell Dahle Eli Flakne

Bladet sendes til s. 14 Gode resultater for Loqal ansatte, eiere, pensjonister, styremedlemmer, media, sørtrønderske stortings- s. 15 Økt fokus på kundene i sluttmarkedet representanter, selskapets forbindelser s. 16 Portrettintervju Kjell Dahle samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving s. 18 Nettselskapets andre store samling HK Reklamebyrå s. 20 Energisamling med ny direktør Trykk TrykkPartner Grytting s. 22 Glimt fra ... Artikler signert av andre enn redaksjonens medlemmer står for artikkelforfatterens regning, og samsvarer ikke nødvendigvis med redaksjonens eller utgiverens syn.

Forsiden: 7. klasse fra Brekkåsen skole guides i Brattset kraftverk av energioperatør Erik Olav Skamfer. Foto: Tore Wuttudal KONSERNSJEFENS SPALTE 3

TrønderEnergi i vinden

Kjære kolleger Det pågår for tiden en debatt om vindkraftutbygging i Trøndelag. Debatten er krevende fordi det er vanskelig å formidle sammenhengene i et medielandskap som ønsker å forenkle realitetene og forsterke motsetningene. Kraftbransjen er offentlig eid - og myndighetenes vedtak må forstås som en del av en nasjonal energi- og klimapolitikk. Som bedrift skal vi drive bedriftsøkonomisk lønnsomt – men under et sentralpolitisk rammeverk som opererer etter samfunnets interesser og ikke nødvendigvis etter de offentlige eiernes interesser.

Landets miljøvernminister er i disse dager på klimatoppmøtet i Doha og forhandler med FN-landene om å redusere klimagassutslippene i verden. Norge ønsker å være et foregangsland i kampen mot global oppvarming – noe alle politiske partier og et bredt flertall i folket støtter opp om. Et av Norges viktigste bidrag til klima- kampen ble besluttet enstemmig av Stortinget ved årsskiftet, og konsekvensen av dette vedtaket er at Norge og Sverige skal øke sin samlede produksjon av fornybar energi med ti prosent.

Myndighetene har med dette vedtaket bidratt til at nasjonen oppfyller sine inter- nasjonale forpliktelser for å redusere den globale oppvarmingen. Om ikke regionale kraftselskaper bygger ut vindkraft vil internasjonale selskaper sannsynligvis realisere brorparten av nasjonens målsettinger. Vedtaket har vesentlige sam- funnsvirkninger uavhengig av om TrønderEnergi bygger ut vindkraft. Norge vil de nærmeste årene få et kraftoverskudd som medfører lavere strømpriser og reduserte overskudd for kraftselskapene. Det vil også gi kraftkrevende industri og næringsliv bedret konkurransekraft – dessverre på bekostning av redusert utbytte til kommunene.

En av hovedoppgavene for et regionalt kraftselskap er å produsere og bygge ut fornybar kraft – en vekst i kjernevirksomheten er isolert sett positiv. Med utgangspunkt i de nasjonale klimamålene og vårt samfunnsansvar har derfor TrønderEnergi en ambisjon om å bygge ut 1 TWh med fornybar kraft – en ambisiøs målsetting som vil være en pådriver for endringer og kostnadseffektivisering av selskapet. Selv om vi i dag ikke har et endelig beslutningsunderlag å legge frem for våre eiere, har myndighetene etablert virkemidler som skal gjøre vindkraft- utbyggingen forutsigbar og lønnsom – noe vi må basere våre strategier og planer på. Vårt resultatforbedringsprogram og fokuset på vår kjernevirksomhet er en direkte konsekvens av fornybarhetsdirektivet som Stortinget har vedtatt.

Det er en utfordring at sentrale myndigheter i sine utredninger ikke har forberedt samfunnet og lokale politikerne på alle effektene av klimaforliket. Faren er at samfunnsdebatten blir preget av en provinsiell innfallsvinkel hvor konfliktene blir forsterket og sammenhengene tåkelagt. Vår ”regionale mediemonopolist” har et ansvar for å bidra til en balansert debatt og kunnskapsformidling – for øyeblikket virker det som det er løssalgspressens virkemidler som er styrende for den redak- sjonelle linjen. Det interessante er at det er flest tapere hvis myndighetenes politikk mislykkes – og kraftselskapene er ikke nødvendigvis på den tapende siden. w

4

TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: TORE WUTTUDAL Kraftig kost for unge sjeler

Fem hender fyker i været. De har svaret fra elsikkerhetsingeniør Jon Olav Hafsmo på rede hånd. Jovisst vet de hvorfor det er så mange tuneller i kraftsystemet. Ikke for å komme fram med bil eller tog, men for å komme fram med vann til kraftverkene.

Stedet er det store møterommet hos Høydepunktet forteller Nadine Krause-Kamphaug og Kraftverkene i Orkla (KVO) på Berkåk. Etter informasjonsrunden hos KVO var Mikael Åmot Olsen, begge tolv år. Salen er fylt med 40 ivrige sjuende- tiden kommet for turens høydepunkt, klassinger fra Brekkåsen skole på besøk ved Brattset kraftverk, 300 -Fikk dere høre og se ting dere ikke visste Gimse i sammen med sine meter inne i fjellet vel sju kilometer fra på forhånd? tre lærere. Ved «kateteret» Jon Olav Berkåk sentrum. Iført gule vester og -Vi var ikke klar over at det var nød- Hafsmo som engasjert forteller og hvite hjelmer lignet skoleelevene på vendig med så mange ting for å lage spør. På den hvite duken ruller en film en stor skokk, kortvokste anleggs- strøm. Vi visste også lite om hva skjer over lerretet, og Åge Aleksandersens arbeidere. Med minibuss ble de kjørt inne i et slikt kraftverk, forklarer de røst runger over forsamlingen, mens inn til selve kraftverket. Den store to. Besøket var likevel ikke nok til at den ikke helt ukjente langrennsløper gruppen ble delt inn i mindre lag som de allerede hadde begynt å tenke på og TrønderEnergis frontfigur Marit ble vist rundt i de store fjellhallene, og fremtidens yrkesvalg. Bjørgen avslutter det hele med å forklart hvordan vann fra Orkla blir til fortelle hvor fornøyd hun er med å elektrisk strøm hjemme hos noen og Ballettdanser eller lege er Nadines kunne representere det sørtrønderske enhver. Enten strømmen skal brukes førstevalg pr i dag, mens Mikael har kraftselskapet. til å lade batteriene på mobiltelefonen, som gutter flest mest lyst til å bli eller sørge for nok varmtvann til fotballspiller i Liverpool! Klassen er en av mange som denne dusjen etter fotballtreningen. høsten så vel som de ni foregående Nyttig dag årene er invitert av TrønderEnergi til å -Kjempeinteressant, er kommentaren Ingen av de elevene vi snakket med, bli bedre informert om en bransje som fra to av elevene vi snakket med da syntes kraftverkbesøket var en bort- hele samfunnet i dag er fullstendig hele besøket var over. kastet dag. Ved siden av en kjær- avhengig av. Svikter strømmen, bryter kommen avveksling fra vanlig klasse- samfunnet sammen på kort tid, som -Dette var mer spennende enn det undervisning, fikk de litt innsikt i en Hafsmo formulerte det. vi hadde forventet oss på forhånd, del av det virkelige liv som berører w

SKOLEPROSJEKTET 5

hver og en av oss. Lærer Andreas trasjonen utarbeidet et undervisnings- -Hva slags erfaringer har dere med ti Landrø var med som en av tre kontakt- opplegg. Tanken bak var å øke års skolebesøk? lærere, og med ansvar for blant annet kunnskapen og interessen for kraft- -De er ubetinget gode, og vi blir ofte undervisningen i naturfag ved Brekk- bransjen og produksjonen av elektrisk imponert over hvor mye sjuendeklas- åsen skole. For Landrø var dette hans strøm, og samtidig bidra til økt rekrut- singene vet om det vi driver med. andre besøk i Brattset. tering til bransjen. Målgruppen var alle de kommuner i Sør-Trøndelag der Skoleinformasjonsarbeidet kom i TrønderEnergi har ansvaret for distri- stand lenge før TrønderEnergi overtok busjonsnettet. strømnettet i sentrale sørtrønderkom- muner som Trondheim, , Klæbu -Er dette et forsøk fra kraftbransjen for og Tydal. Skal de være med, betyr det å imøtekomme mye av den kritikken en mangedobling av antall sjuende- mot bransjen som fra tid til annen dukker klassinger som har vært målgruppen opp i massemedia, Tore Wuttudal? til nå. Dermed har TrønderEnergi fått -Selvsagt ønsker vi å skape et best en betydelig utfordring i fanget hvis mulig bilde av bransjen, men likevel er også elever i de nye kommunene skal det ikke det som er hovedhensikten. bli invitert til å delta. Vi ønsker å gi en nøktern informasjon -Dette er et kjempeflott tilbud som vi om hvordan en så livsnødvendig del -Hvordan takler dere dette? gjerne anbefaler til andre skoleklasser, av samfunnet som produksjonen og -Vi ønsker selvsagt ikke å diskriminere er Landrøs oppfatning av TrønderEnergis bruken av elektrisk strøm foregår. noen, men med de nye kommunene skoleopplegg. Det gjelder både den tradisjonelle blir omfanget av en helt annen karakter strømproduksjonen og produksjon av enn det vi har hatt hittil. Derfor disku- -Kraftbransjen blir av enkelte kraftig ny, fornybar energi som for eksempel terer vi et helt nytt opplegg sammen kritisert for det meste. Dere frykter ikke vindkraft der TrønderEnergi for lengst med Vitensentret i Trondheim. Hva det at et slikt tilbud smaker for mye av er engasjert. Vårt inntrykk er at hold- blir til, vet vi ennå ikke. Fram til dette propaganda? ningen til kraftbransjen langt fra er så er avklart fortsetter vi neste år med -Langt ifra. Hadde vi følt at dette var negativ som man av og til får inntrykk det skoleopplegget som vi har i dag, noen form for propaganda, hadde av. De fleste forstår hvor viktig denne sier informasjonsrådgiver Wuttudal. vi selvsagt takket nei. Vi får av og til bransjen er. tilbud fra næringslivet om å være med på forskjellige opplegg. Vi vurderer hvert enkelt tilbud nøye, og dette fra TrønderEnergi er det lett å si ja til, KRAFTVERK SOM SKOLESTUE forklarer han. TrønderEnergi startet i 2003 med å årstrinn der miljø, energi- og strøm- Sjuendetrinnet ved Brekkåsen skole invitere skoleklasser i de kommuner produksjonen står på læreplanen. hadde vært gjennom pensumet om der selskapet hadde nettansvar til energi og strøm tidligere på høsten, besøk i tre kraftverk. TrønderEnergi har laget en informa- og benyttet noe av det informasjons- sjonsmappe som følger opplegget, materialet de hadde fått tilsendt. Kraftverkene er Brattset ved Berkåk og som man forventer at skole- Derfor var det heller ikke vanskelig for skoler i Melhus, , klassene går igjennom før kraft- for flere av elevene å rekke hendene i og . Søa kraftverk i for verksbesøkene. været på Jon Olav Hafsmos spørsmål. skolene på og Frøya, og Mørre Landrø regner også med at Brekkåsen kraftverk i Åfjord for , Roan, Åfjord. Klassene blir også invitert til å kon- vil delta i konkurransen om Trønder- kurrere om TrønderEnergiprisen på Energiprisen. I tillegg blir skoleklasser i umiddelbar 12.000 kroner som går til den seirende nærhet av de tre kraftstasjonene klassen i en energikonkurranse. Vil bidra til økt kunnskap også invitert selv om det ligger Det er informasjonsrådgiver Tore utenfor dekningsområdet for nettet. Hvert år har rundt 600 sjuende- Wuttudal som har ansvaret for skole- Tilbudet går til elever på sjuende klassinger vært på kraftverkbesøk opplegget etter at styret i kraft- etter at tilbudet kom i stand. selskapet i sin tid ønsket at adminis- 6 YTRE VIKNA VINDKRAFTVERK

Ytre Vikna vind- kraftverk er åpnet

Sju hundre skolelever, folk fra lokalsamfunnet og inviterte gjester overvar at olje- og energiminister Ola Borten Moe dro i spaken, og offisielt åpnet Ytre Vikna vindkraftverk i Nord-Trøndelag.

Inger Marie Malvik jubler over åpningen av Sareptas første vindkraftverk. YTRE VIKNA VINDKRAFTVERK 7

I forgrunn barnas egne vindmøller. Som vi ser var det et folkehav som møtte opp under åpningen.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

– Dette er en festdag. Vindkraftverket – Det er en ære for meg å få lov å åpne I forbindelse med åpningen av Ytre er bygd innenfor budsjettet og til Ytre Vikna vindkraftverk. Vindkraftut- Vikna vindkraftverk utnevnte olje- og planlagt tidspunkt, sier daglig leder i byggingen i Norge skyter fart. Jeg kon- energiminister Ola Borten Moe fem Sarepta Energi, Inger Marie Malvik. Inger staterer at fornybarnæringen er i vekst, kvinner til fornybarambassadører, på Marie ble for øvrig utnevnt til fornybar- noe som bidrar til næringsutvikling og vegne av Energi Norge. ambassadør av olje- og energiministeren. arbeidsplasser over hele landet, og Ytre Hun sier de har bygd for framtida, og for Vikna er et godt eksempel i så måte, sa – Det er gledelig at vi ser stadig flere økt produksjon av fornybar energi. olje- og energiminister Ola Borten Moe. kvinner i fornybarbransjen. Vi skal bygge mye fornybarkraft fremover, og Mandag 15. oktober 2012 Dette er første byggetrinn, og de 17 trenger flere kloke hoder, sa olje- og Åpningen ble markert oppe på fjellet vindturbinene har en pris på 450 millioner energiminister Ola Borten Moe. med et stort arrangement. Skole- kroner. Hver mølle er på 2,3 MW, og har elevene hadde for anledningen laget en årsproduksjon på 120 GWh per år. De fem utnevnte er: flere hundre små vindmøller, som Det tilsvarer forbruket til rundt 7000 – Linda Leithe, overingeniør i NTE roterte friskt i vinden ytterst på Ytre husstander. Kraftverket har fått 228 – Trine Riseth, fagsjef i NTE Vikna. Ny visningshytte i stål og glass millioner kroner i støtte fra ENOVA, og vil – Trine Svendsen, overingeniør NTE er også reist her, lik utsiktshytta på derfor ikke ha krav på tilskudd gjennom – Vår egen Inger-Marie Malvik, Bessaker. Den vil nok bli en attraksjon, ordninga med elsertifikater. Sarepta daglig leder i Sarepta lik det vi opplever i Roan. En fantastisk Energi AS ble etablert i august 2004 – Karin Søraunet, tidligere ordfører og havutsikt og lett tilgjengelighet er nok og eies av NTE og TrønderEnergi, med pådriver for prosjektet forklaringen på suksessen. 50 % hver. 8 TYDAL EVERK

TYDAL/TRONDHEIM: Med oppkjøpet av Tydal Kommunale Energiverk kom også Tydal kommune inn på eiersiden i TrønderEnergi, som den 23. eierkommunen. I slutten av november kom også inn slik at det nå bare er Røros av de sør-trønderske kommunene som ikke er eierkommune. Tydals energihistorie strekker langt tilbake i tid. Kistafossen kraftstasjon TEKST: KJELL DAHLE Ærverdig historie i ny fase

Vi skal ikke ta med hele Tydals energi- skjedde det historiske lokale øyeblikket ut Nea-vassdraget i stor stil og da ble historie her, til det er Nea-utbyggingen der tydalingene fikk strøm. Kistafossen overflødig. Statusen til for omfattende. Tydal Kommunale det lokale kraftverket ble endret til Energiverk (TKE) feiret 50 årsjubileum i Andre byggetrinn gjaldt linjen til Græsli, museum. 1999. I den forbindelse ble det laget en Hilmo og fra Ås til Løvøya. Her ble jubileumsberetning som er hovedkilden spenningen satt på 26. mars 1950. Et interessant poeng her er som ellers til denne artikkelen. i norsk energiforsyning: Forbruket har Tredje og siste byggetrinn var linje- hatt en vedvarende tendens til å ta Gamle planer nettet til Moen og Stugudal. Like før jul igjen produksjonen. Allerede i 1912 forelå det planer om et i 1951 kom alt på plass også i dette kraftverk i Tydal. Herredstyret som det byggetrinnet. I Kistafossen var det tegnet abonne- da het, kastet sine øyne på Kista- ment for 72 kiloweatt, mens aggregatet fossen. Ingeniør R. F. Ræder la fram Overflødig kunne levere hele 250 kW. De regnet en plan om å bygge kraftverk med en Kistafossen kraftverk er et kjært minne med at det skulle holde i lange tider… brutto fallhøyde på 23 meter. Dette om både lokal historie og infrastruktur skulle sikre en maskinkapasitet på 100 i Tydals historie. Daværende Trondheim Vi følger opp med mer lokal historie om hestekrefter. Kostnadene var på smått Elektrisitetsverk (TEV) bygde som kjent Tydal i neste nummer. svimlende 50.000 kroner. Kommunen stoppet prosjektet på grunn av penge- mangel, og Kistafossen ble midlertidig skrinlagt. Denne midlertidigheten skulle vare til krigsårene, og da var det ikke første, men andre verdenskrig som gjaldt.

Tre trinn Prosjektet kom etter hvert på skinner Kraftverkets styre etter å ha blitt gjenstand for en ut- i 1948. Fra venstre vikling i tre trinn. Første byggetrinn Ola Gullbrekken, Per Kirkvold, Iver omfattet selve kraftstasjonen og linje- D. Unsgård, Iver J. nettet for Aune, Ås og Østby. 7. august Unsgård, Olav Svelmoe 1949, nærmere bestemt klokken 18.20 og K.J. Gullikstad. TYDAL EVERK 9

Ærverdig historie i ny fase ENDELIG AVTALE: Finansdirektør Olav Sem Austmo, TKSs styreleder Helge Mjøen, og Tydals ordfører John Paulsby signerte den endelig avtalen om overtakelsen av TKE tirsdag 4. desember 2012.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL Overtakelsen av Tydal kommunale energiverk

TRONDHEIM/TYDAL: Etter at forhandlingene mellom TKE (Tydal kommunale energiverk) og TrønderEnergi ble avsluttet ble det klart at TrønderEnergi kjøper TKE for 10 millioner kroner, skrev ordfører John Paulsby i en orientering til kommunestyret om saken i oktober.

Planen var at saken skulle opp til kroner for hele Tydal. Videre vil Trønder- politisk behandling den 1. oktober i Energi foreta investeringer i nettet i formannskapet og den 4. oktober i størrelsesorden på cirka 55 millioner, kommunestyret, men dette ble utsatt innbefattet en ny høyspentlinje til til 25. oktober der det endelige ved- Stugudal, som forventes ferdigstilt taket ble fattet. i 2016. I forhold til krav om drift og vedlikehold, vil nettavdelingen bli I tillegg til selve kjøpesummen på bemannet med fire montører. 10 millioner, vil salget av TKE gi en redusert nettleie på cirka 3000 kroner Den endelige avtalen ble signert i (14 øre/kWt) per husstand, noe som TrønderEnergis nye hovedkontor på til sammen utgjør cirka en halv million Lerkendal tirsdag 4. desember. 10 MONTASJEN

Steve Halsetrønning, Knut Erik Larsen, Rolf Bakken, Steinar Hybertsen, Petter Burmann, Kent Ivan Kjøsen og Ole Tronhus.

TEKST OG FOTO: ANNE LISE AAKERVIK Montasjen tar form

Signaturfargen er på plass, møterommene har fått navn og snart er det klart for innflyttingsfest. Til sammen skal 70-80 mann ha base på Heimdal når energimontørene fra Sluppen og Melhus flytter sammen.

Det er en munter gjeng som sitter rundt – Vi har et sted å forholde oss til, men – Det er selvsagt både store fordeler bordet denne morgenen. vi skulle gjerne hatt de som styrer res- og noen ulemper med dette, sier Steve sursene også sittende blant oss. Det har Halsetrønning. Fordelen er at administra- – Her samles nå alle energimontørene sannsynligvis vært enda mer effektivt, sjonen, som skal sitte her, jobber mest fra Sluppen, (gamle Trondheim Energi) er gjengen enige om – men de har fått mulig likt. Det skal også bli mer effektivt og Melhus og Skaun (TrønderEnergi), plass i nybygget på Lerkendal. å ha felles lager, utstyr, verksted og sier Steve Halsetrønning, seksjonsleder muligheter for å vaske bil samt andre område sør. – Og på nyåret kommer Kulturforskjeller nødvendige ting samlet på en plass. Men montørene fra Malvik også hit. Det er på mange måter to kulturer som en sentralisering betyr for mange lengre nå samler seg på Heimdal. – Det er flere avstand for å bytte arbeidstøy, vaske bil Gjennom høsten har de jobbet tett med oppmøteplasser for montørene utenfor og fylle opp utstyr. Og med direkte opp- huseier og meldt inn behov slik at loka- Trondheim, sier Rolf Bakken, seksjons- møte faller mye av det sosiale aspektet lene skal bli så funksjonelle som mulig for leder Trondheim. I byen får de arbeids- bort. Vi håper på å få mer arbeid som de som jobber her. Byggegeneral fra TEN ordrer på PC som de har i bilen og kjører krever at man er to, og gjerne fra hver sin avd. montasje har vært Petter Burmann. rett ut på jobb. Til basen kommer de for kant. Slik blir man kjent med hverandre å hente utstyr hvis det er nødvendig. Nå og kan bygge en felles kultur. – Vi har vært heldige. Nå bygges det skal dette systemet også gjelde for de etter våre anvisninger og vi får skredder- som kommer fra Melhus. Lokomotiv for lærlinger sydde lokaler. I tillegg er alle lettet over – Vi har lagt stor vekt på at vi er en at det er slutt på usikkerheten om hvem – Men det vanskeligste blir å lære seg bedrift med ansvar for lærlinger, sier som skal hvor. dialekten, humres det fra hjørnet. Burmann. Et eget undervisningsrom er MONTASJEN 11

snart klart. Det blir fint å kunne samle – Vi jobber med strømforsyningen for – Det var selvsagt mange følelser i sving alle lærlingene her, men også de ansatte hele Sør-Trøndelag og hele det regionale da dette ble bestemt, derfor ser vi det vil ha et sted til kursing og faglig opp- nettet i fylket. Det er viktig for oss å som en stor fordel at seksjonslederne datering. Vi er nå i realiteten det største opprettholde kompetansen på den fra indre (Trondheim) og ytre distrikt, miljøet når det gjelder energimontasje operative biten også. Det får vi anled- Melhus og Sluppen, sitter sammen her, i regionen og vi skal, og må, være loko- ning til å gjøre her. sier Halsetrønning. motivet for lærlingene, sier Burmann. De innrømmer at rekruttering er en Et gode – Karer – vi må bestemme navn på møte- utfordring, og at gjennomsnittsalderen Både Burmann, Halsetrønning og Rolf rommene i dag, kommer det høyt og begynner å bli høy. – Det er mye kompe- Bakken understreker at det er veldig tydelig fra Petter Burmann. På sekunder tanseoverføring som skal gjøres, før godt miljø blant montørene. – Noen hagler det inn med mer eller mindre folk slutter hos oss, sier Ole Tronhus, kulturforskjeller var det selvsagt, men gode forslag – kreosot er ett. Til slutt hovedverneombud i TEN. tonen er god, og vi jobber oss stadig lander de på fortiden: altså Sluppen og mer sammen. Og meningsutvekslinger Melhus, der de kom fra, mens selve Logistikk med flyt er jo bare bra, sier Bakken. bygningen blir døpt Montasjen! – Vi gleder oss til å flytte inn, sier karene som blir med på en omvisning. Det er litt kaos akkurat nå, men til jul er vi inne. Turen starter i rommet som skal kunne huse alle sammen. Her vil det også bli mulighet for å dele av til møterom. Det er kjøkkenkrok med spiseplass og møterom. Samt kontorer til de fire som skal sitte her: Steve Halsetrønning, Rolf Bakken, Knut Erik Larsen og Per Olav Johansen. I motsatt ende ligger storhallen, som er verktøylager og varetunell. Her er det lagt til rette for at bilene kan kjøre inn og plukke med seg det de trenger og kjøre rett ut igjen. Det skal være flyt i logistikken, Signaturfargen er på plass i kjøkkenkroken. sier Knut Erik Larsen, som er utstyrs- ansvarlig/personalrådgiver.

– Vi har Elektroskandia (ES), som har det egentlige lageret. Når varer/materiell kommer inn til prosjekt fra ES til Montasjen, kjører montørene inn og tar med seg materiellet ut. ES frakter også materiell direkte ut på prosjektstedene.

– Her vil vi også ha klatrestolper med linjer slik at det skal være mulig å trene seg på dette for både lærlinger og montører. Og vi kan arrangere årlige kurs som montørene må gå gjennom, sier Tronhus. Forventningsfulle og sikre på at dette blir et bra bygg: Fv: Kent Ivan Kjøsen, Steinar Hybertsen, Ole Tronhus, Knut Erik Larsen og Steve Halsetrønning inspirerer storhallen. 12 ELBRUS

Elbrus juni 2012

Fredrik Bøe (Loqal), Christian Tørriseng (TEK) og Erlend Ness (TEK) bestemmer seg etter en velykket bestigning av Kilimanjaro i desember 2011 for å bestige Europas høyeste fjell Elbrus (5.642 moh) i Russland.

TEKST: ERLEND NESS I FOTO: CHRISTIAN TØRRISENG OG ERLEND NESS

vekkes vi tidlig. Ute regner det kraftig, og alle klær er våte. Det er en trykket stemning i teltet, og vi er nå usikker på om vi klarer å nå toppen. Vi gjør oss klar til avgang til camp 2. På med våte sokker, våte sko, våt jakke, på med sekken og begynne å gå. Etter en time fryser vi ikke på beina lenger, og optimismen er på vei tilbake. 11 timers gange dagen før merkes heldigvis ikke. Vi bruker knapt 5 timer opp denne gangen. Vi går raskere pga det dårlige været, vi vil fortest mulig opp. Vel oppe finner vi teltet fullt av snø, og vannet som vi hadde depo- Christian Tørriseng, Erlend Ness og Fredrik Bøe på toppen av Elbrus. nert var frosset.

Vi må tegne spesialforsikring gjennom en militærbil, hvor også 2. guide Anna Dag 6: Vi blir vekket klokka sju og er i trackingselskapet 5642.ru. Vanlig reise- er med, og kjører til Elbrus BaseCamp ferd med å snu døgnet. Vi skal ha en forsikring gjelder verken i høyder over (BC). Bilturen er forferdelig på en vei akklimatiseringstur opp til 4.600 moh. 4.000 m eller der hvor UD fraråder nord- uten rekkverk, med stupbratte sider. Vi bruker 4 timer opp. Her oppdager vi menn å reise. Etter lang planlegging og Etter 4 timer er vi framme i BC på 2.500 at vi skal på øst-toppen og ikke vest- problemer med visumsøknadene er vi moh. Der møter vi sjefsguiden Roman. toppen. Ingen av oss er noen racere klare for Elbrus 14. juni 2012. Vi drar etter hvert på en tre timers tur i i russisk, og vi innser vi har gjort en flott natur. tabbe når vi signerte kontraktene. Dag 1: Vi reiser via Moskva til Mineralnye Vi krever å få endret planene. De sier Vody i Nord-Kaukasus. Dag 4: Det er skyfri himmel og sola skin- imidlertid at det er for høy risiko pga en ner på snødekte Elbrus. Etter frokosten stupbratt isbre på 5.300 moh., og at Dag 2: Vi blir møtt av 5.642 på flyplassen blir det avgang mot camp 2 på 3.800 4-5 timer ekstra utgjør en fare ved i Mineralnye Vody. Turen går derfra til moh. Vi bruker 7,5 timer i vakker og kryssing av isbreen på returen. Kislovodsk nord for Elbrus. Der møter vi variert natur. På tur ned får vi både russeren Michael som er 4. mann i vårt snøstorm, lyn og torden. Snart fosser Dag 7: Sikkerhetstrening siste dagen team. regnet ned. før toppstøtet med stopp av fall i bratt terreng med isøks, klatre opp fra bre- Dag 3: Etter frokosten blir vi hentet med Dag 5: Etter nok en natt med lite søvn, sprekker i tau og festing av isplugger. ELBRUS 13

Roman får kl 12 telefon fra sjefen i 45 min. Etter 40 timer og forsering av Roman forteller at vi er Elbrus juni 2012 Kislovodsk. Under fire forutsetninger får 6.000 høydemeter står vi på toppen av de første nordmenn vi klatre vest-toppen. 1. Det må være Europa i sol, 4-5 grader og vindstille. som klatrer denne ok for Michael at han kun får med seg Formen er fin, uten høydesykesympto- vanskeligste ruten Anna til øst-toppen. 2. Vi får max bruke mer. Vi filmer og tar bilder og nyter den i Elbrus med 12 timer på toppstøtet. 3. Hvis én får fantastiske utsikten helt til Georgia. Vi selskapet 5642.ru. problemer må alle snu. 4. Vi må betale ser adkomstveien fra sør langt nede i Anna forteller oss 10.000 rubler ekstra (ca 2.500 NOK). Alle avgrunnen. Vel tilbake i camp 2 kryper i en mail noen uker forutsetninger blir akseptert. vi inn i teltet vårt litt før kl 18, etter 16 senere at av 19 timer og forsering av 1900 høydemeter klatrere de hadde Dag 8: Vi står opp kl 01. Vanskelig nok denne dagen. i Elbrus sesongen å få i seg frokost til vanlig i denne høy- 2012 var det kun den, enda verre midt på natta. Det er Dag 9: Etter 3 timer er vi nede i BC. Der tre som nådde mørkt og 15 kuldegrader når vi starter nede blir vi gratulert av alle og vi får toppen - oss!! kl 02 med hodelykter, sko med steg- mørkt russisk øl. jern, magebelte med kabinkrok, tau og ryggsekk. Snøen er hard og østryggen Fra trening på klatring opp fra fra bresprekk. bratt. Vi går opp til 4.600 m over 1 time raskere enn sist. Vi fortsetter mot 5.000 moh. hvor vi skal skilles fra Michael og Anna. Kryssingen av isbreen går greit, men med full konsentrasjon for hvert skritt. Et fall for en av oss vil bety pro- blemer for alle fordi vi er festet i samme tau. Etter en pause i sadelen starter vi på det bratte partiet opp vestveggen. Flere som har kommet opp fra sørsiden gir opp her. Vi fortsetter mot toppen. Vi når toppen kl 12:45 etter 10 timer og

På vei ned etter å ha vært på toppen. 14 LOQAL

TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK Gode resultater for Loqal

2012 blir et nytt godt år for Loqal AS. Gode økonomiske resultater, fornøyde kunder, stabil drift og et velfungerende kundesenter sørger for det.

– Jeg må få lov til å skryte litt, sier snittlig ventetid ved telefonhenven- – Vi er opptatt av at det skal være daglig leder Alf Egil Husby. – Vi ser at delser til vårt kundesenter er nå under godt å være kunde hos oss, sier Alf fokuset på kontinuerlig forbedringer to minutter, mens bransjenormen Egil Husby. Selskapet har i dag 26 000 på både leveranser og drift gir resul- ligger på fem, påpeker Husby. husstander som kunder og rundt 1000 tater. Vi hadde ambisiøse planer for bedriftskunder. Et tall som øker jevnt. 2012 og vi er godt i rute for å nå de. At En kundeundersøkelse som selskapet vi avslutter året med å flytte inn i nye gjennomførte i mai bekreftet dette. – Vi har flere boligsammenslutninger og tidsriktige lokaler i Klæbuveien – Kundene våre er svært fornøyde som kunder i Trondheim og vi bygger ut i bidrar positivt i hele organisasjonen med å være kunde hos oss, og de flere villastrøk. I tillegg bygger vi for tiden og skaper god trivsel. Trivsel som vi opplever servicen som god. ut på , Lundamo og Melhus. tror er viktig for fortsatt god utvikling både for effektiv drift og god kunde- Fortsatt vekst – Visjonene for 2013 er fortsatt fokus service. Å ha fokus på kvalitet i leveranse og på vekst og god drift, der skal vi ikke stabil drift gjennom hele året gir fire en tomme, sier Husby. Videreutvik- Loqal AS er blant de beste i klassen resultater i form av fornøyde kunder, ling av virksomheten samtidig som vi på servicetjenester. – Vi har høy til- mindre henvendelser til kundesenter, fokuserer på å levere gode tjenester til gjengelighet og rask responstid på økt kundemasse og bedre økono- kundene våre, er en selvfølge for oss. alle våre kundehenvendelser. Gjennom- miske resultater. Og vi skal tjene penger!

Fakta: Loqal AS leverer i dag digital-TV, internettaksess, bredbånds- telefoni, datakommunikasjonstjenester og nærliggende produkter/tjenester til kommuner, næringsliv og privat- markedet i Midt-Norge. Loqal startet byggingen av et frem- tidsrettet fiberbasert stamnett i Midt-Norge allerede i 2002. ØKT FOKUS PÅ KUNDENE 15

Små marginer på kraftpris og flere aktører gir TrønderEnergi Marked konkurranse om å kapre nye kraftkunder. Men optimismen råder.

Daglig leder Leif Lihaug.

TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK Økt fokus på kundene i sluttbrukermarkedet

Leif Lihaug overtok som daglig leder – Men du kan kjøpe strøm fra hvem drive, sier han. Potensialet for Trønder- for TrønderEnergi Marked i midten av som helst, sier Lihaug. Vi ønsker selv- Energi er på rundt 100 000 kunder. Ser september. – Vi har stort fokus på sagt at du kjøper fra oss. Det er det vi lengre frem, mot 2020 kan man se kostnader. I denne bransjen er margi- stadig flere som gjør, både på privat for seg både oppkjøp og fusjoner, som nene så små slik at vi må hele tiden se og bedriftsmarkedet. bringer tallet opp i 180 000 – 200 000 dette i forhold til våre utgifter, sier han. kunder. Og siden 2009 har kraftvolumet I jakten på stabile og nye kunder er det I løpet av de siste tre årene har Trønder- økt kraftig. Da solgte vi 300 GWh, i dag viktig å få frem at TrønderEnergi er et Energi doblet antall kraftkunder fra er vi oppe i 1,3 TWh, sier han. Han under- selskap som eies av sørtrønderske 20 000 til 40 000. – I løpet av et par streker at lojaliteten kraftkundene har kommuner. måneder kommer ytterligere 5000 nye til selskapet er relativt stor. – Det er for kunder som et resultat av Trønder- tiden heller ingen grunn til noe annet. – Vi har et lokalt eierskap og overskuddet Energis oppkjøp av Tydal og Malvik De forskjellige kraftleverandørene ligger går tilbake til kommunene, våre eiere. e-verk, sier Lihaug. Det vi nå ønsker på samme prisnivå, det er først når – Overskuddet forsvinner ikke til Oslo å gjøre er å binde kundene tettere prisene går opp at mange begynner eller Bergen der våre konkurrenter har til oss, med blant annet nye strøm- å se seg om etter andre tilbydere. sine hovedkontor, sier Lihaug. Dette kan produkter som gir stor fleksibilitet. være viktig for noen kunder, sier han. Lihaug trives godt i jobben. – Jeg har Sunt med konkurranse alltid vært en konkurransemann, og Hva er hva? Leif Lihaug tror det er sunt for Trønder- har jobbet med salg før jeg kom hit. – En annen utfordring vi har er at Energi å ha selskap som Marked og Vi er nødt til å svare på det som skjer mange ikke ser forskjell på Trønder- Loqal som er konkurranseutsatt. – Det med å se mulighetene og det positive, Energi Nett og TrønderEnergi Marked. betyr at vi må tenke annerledes med et fremfor å dyrke problemene. I fortset- Kjøper du strøm består regninga av annet mål. Jeg tror at det også tvinger telsen kan det være mulig å gå inn i to deler, sier Lihaug. Den ene delen andre deler av TrønderEnergi til å tenke allianser med andre selskaper som er nettleie. Her har kraftselskapene mer marked og forretning. inneholder mer enn bare kraft. Energi- monopol i sine områder. Bor du Trond- økonomisering og energirådgivning heim, Klæbu og omkringliggende – Fremover er det viktig å tenke stør- er noe mange er opptatt av og er kommuner, er det TrønderEnergi Nett relse. Det er små marginer, man må ha områder der vi kan samarbeide med som frakter strømmen frem til deg. volum hvis det skal være lønnsomt å andre, avslutter han. 16 PORTRETTINTERVJU

Selvsagt måtte det en kraftkar til for å representere TrønderEnergis ansikt utad. Kommunikasjonssjef Kjell Dahle, oppvokst bare et passende langt spydkast fra Svartelva kraftverk i Skaugdalen. At faren Ole var linjemontør i daværende Sør-Trøndelag kraft- selskap og borte det meste av uken, skremte ham ikke.

TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: TORE WUTTUDAL

Portrettintervju Kjell Dahle, TrønderEnergi Kraftkaren

Kjell Dahle Det siste trekvart året har Kjell Dahle lenge på før de løste koden, men fort- Født på Løkken i 1953, men flyttet til hatt ansvaret for TrønderEnergis satt kan jeg bli hemmet i uønskede familiens hjemsted, gården Dahletrøa eksterne kommunikasjonsvirksomhet. situasjoner. Det kan være direkte i Skaugdalen i Rissa alt tre år senere. Det er han som svarer på alle intrikate pinlig når jeg er sammen med folk, og Flyttet fra Skaugdalen til Hommelvik så sent som i 2009. Ansatt som plan- spørsmål fra media, og som skal for- må bruke begge hendene for å få fylt legger hos Siemens i Trondheim i fem klare hvorfor strømprisen går opp. Det et vannglass, forteller han. år. Ansatt i Sør-Trøndelag Kraftselskap, blir færre telefoner og sinte avisinn- i dag TrønderEnergi, fra og med 1979. legg når strømprisen er så lav som Han er dypt takknemlig for at den Først som energitekniker. Fra 2007 den har vært det siste året. daværende ledelsen i TrønderEnergi som prosjektingeniør og fra 2009 kommunikasjonsrådgiver, og som ga han muligheter for en ny og mer kommunikasjonssjef med ansvar for Neste høst dukker dagens stortings- tilpasset jobb da sykdommen rammet. all ekstern kommunikasjon i selskapet representant for Fremskrittspartiet Samtidig førte det nye oppdraget til at fra og med april 2012. og Sør-Trøndelag, Tord Lien opp som han forlot sitt kjære Skaugdalen etter kommunikasjonsdirektør i Trønder- vel 50 år og flyttet til Hommelvik der Kjell Dahle har hatt en rekke frem- Energi. Han skal ha hovedoppgave han bor i dag. tredende verv i trøndersk og norsk idrett, både lokalt i Rissa og på Fosen, med holde kontakten med eiere og og i Sør-Trøndelag der han gikk av som myndigheter og sammen med Dahle Lang fartstid leder for Sør-Trøndelag idrettskrets i også ha ansvaret for den eksterne Selv med en særs lang fartstid i kraft- 2008. Da hadde han hatt tillitsverv kommunikasjon. bransjen, er det likevel ikke strøm og innen idretten, hovedsakelig innen kraft vi først og fremst forbinder med fotball og håndball, i 37 år sammen- hengende. - Jeg ser ikke på dette som noen Kjell Dahle. Det er i idretten og i journa- devaluering selv om Lien får en direktør- listikken han har satt sine dypeste Alle tillitsvervene har ført til at Kjell tittel. Jeg regner med et godt og kon- spor. Når han nå har blitt nærmeste Dahle er æresmedlem både i Rissa i.l. struktivt samarbeid med ham, under- nabo til Midt-Norges uten sammenlig- og Sør-Trøndelag fotballkrets i tillegg til streker Dahle. ning fremste sportsarena, Lerkendal, mange andre hedersbevisninger, som kan en kanskje si at ringen er sluttet. Rissa kommunes kulturpris. Etter over 30 år som energitekniker på Selv om konkurrent og samarbeids- Han har også skrevet flere bøker, hoved- Fosen åpnet det seg en ny mulighet partner NTE (Nord-Trøndelag Elektrisi- sakelig idretts- og bedriftshistorier for Dahle i kraftselskapet i 2007: tetsverk) er det kraftselskapet som fra Fosen. Den siste boken er 25- - Jeg fikk to livsvarige leddsykdom- har fått logoen klistret på Rosenborg- årsboken om kraftverkene i Orkla. mer. På St. Olavs hospital holdt de spillernes bryst, lover Dahle at også PORTRETTINTERVJU 17

TrønderEnergi på ett eller annet vis håndball i Trøndelag, eller som øverste i Rissa. Han ville ha Dahle som fast med tiden vil markere sitt nære nabo- leder for sør-trøndersk fotball i sportsreferent, og etter hvert endte skap til fotballarenaen. mange år: det med at han ble ansatt som sportsredaktør samtidig med at han For fotball er det som alltid har stått - I ettertid vil jeg si at jeg har hatt både var idrettsadministrator og Kjell Dahles hjerte nærmest selv om størst glede og nytte av i seks år å ha energitekniker. I tillegg begynte han han har hatt en viktig finger både med ansvaret for lederopplæringen i Norges å skrive bøker på oppdrag, alt fra store håndballturneringer i Trøndelag, Fotballforbund. Der lærte jeg mye historiene til Rissa Travlag og Rissa og Trondheims mislykte forsøk på å bli både om lederskap, og ikke minst hvor- Sanitetsforening til historien om OL-by. I Skaugdalen var det smått med dan man utdanner nye ledere. En av Sparebank og Leksviks fotballag de årene Kjell Dahle vokste elevene mine het Hans-Tore Bjerkaas, industrihistore for å nevne noe. opp. Allerede som 18-åring debuterte og er i dag kringkastingssjef og leder han i sitt første tillitsverv da han var for over 3000 ansatte. Det hadde han -Hvordan fikk du tid til alt dette? med og fikk på banen det første fot- nok blitt uansett, smiler han. - Det var ikke annen råd enn å ta ballaget i bygda. Selv tok han ikke natten til hjelp mang en gang. Arbeids- bare de ballene som havnet i styret, lysten var stor, og interessefeltet vidt. men også de som ikke skulle havne i mål. Senere ble det avansement som - Det var ikke annen råd enn Fremtiden keeper for Hasselvika IL som på Informasjon om strøm og kraftmarked å ta natten til hjelp mang en 1970-tallet var storlaget på Fosen, og ” er ikke det enkleste. Folk har vanskelig spilte i det som den gang het lands- gang. Arbeidslysten var stor, å forstå at strømprisene til tider kan delsserien – dagens tredjedivisjon. og interessefeltet vidt. være høye når de med egne øyne ser at kraftmagasinene er fylt til randen. Idrettsadministratoren Ikke er det heller så lett å forklare at Det er likevel som idrettsadministrator det kan være stans i kjernekraftverk i at Kjell Dahle vil bli husket lengst. En Dobbeltmenneske Sverige som til tider påvirker strøm- rekke æresbevisninger for den jobben Når ikke Kjell Dahle fløy land og strand prisene her hjemme. I tillegg har det i han har gjort for idretten på ulike plan rundt og administrerte viktige deler av mange år, særlig i Trøndelagsfylkene, vitner om en mann som har bidratt norsk idrett, livnærte han seg som vært en tøff politisk diskusjon om med sitt, og mer enn det. For fire år best han kunne hos ikke mindre enn struktur og eierskap til kraftselskaper siden mente han det var nok. to arbeidsgivere. I kraftselskapet og kraftnett. hadde han jobb som energitekniker, - Jeg hadde etter hvert fått idretten og var blant de som hadde ansvar for Kjell Dahle er fullt klar over at langt fra helt opp i halsen. Ikke fordi jeg mis- de mange kraftverkene på Fosenhalv- alle journalister og lokalpolitikere for- likte idretten selv om jeg fikk mye øya som Sør-Trøndelag kraftselskap står det som foregår. Selv er han over- kritikk for min sterke motstand mot eide. At de gikk som de skulle, og at bevist om at vi langt fra har hørt siste høydehus i norsk idrett, men fordi det kraftnettet var i skikkelig stand til ord sagt om hvordan vi organiserer rett og slett ble for krevende med all enhver tid. kraftbransjen i Midt-Norge. den reisingen som tillitsvervene krevde. Heldigvis hadde jeg i alle år en Det var ikke nok for Dahle å stå i mål -Jeg føler meg rimelig sikker på at særs forståelsesfull arbeidsgiver i og administrere idretten. Han ville om ti år er det større nettstrukturer i Sør-Trøndelag kraftselskap/Trønder- også skrive om den. Først var det da- Norge. Vi vil også få kommunikasjons- Energi. De ga meg alltid fri når jeg værende sportsredaktør Frank Jensen utfordringer med utrulleringen av AMS spurte om det. i Arbeider-Avisa som ville ha Dahle til og økt nettleie som følge av kostnader dekke sport på Fosen. Så oppdaget i overliggende nett. Vi går trolig inn i Hans beste minner fra et langt, admi- redaktør Morten Nordmeland i Fosna- en tid med overskudd på strøm og nistrativt idrettsliv, var likevel ikke EM i Folket at det bodde en journalistspire lave kraftpriser. 18 TEN SAMLING

ÅRE: I mars i fjor ble de fusjonerte nettselskapene skikkelig sammensveiset gjennom en større samling i Stjørdal. Da ble Trondheim Energi Nett og det gamle TrønderEnergi Nett en enhet. I begynnelsen av november var tiden kommet for en oppfølger, og med en klar tilleggsagenda.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE Nettselskapets andre store samling TEN SAMLING 19

Nå skulle også Malvik og Tydal ønskes mest! Gjørv, som er gift på Inderøy, har Når vi først var i Sverige, for øvrig på velkommen i TrønderEnergi-familien. blitt en av landets store kjendiser etter Petter Stordalens hotell Copperhill, Begge oppkjøpene kom på plass at hun ledet kommisjonen som på var det på sin plass å få besøk av en høsten 2012. regjeringens vegne ledet utredningen av Sveriges for tiden største under- som skulle ettergå alle handlingene holdere, nemlig Bjørn Kjellman. Han Vi skal ikke dvele for mye ved det den grusomme fredagen i fjor sommer er forholdsvis ukjent i Norge, men faglige her, men nevner at konsernsjef som kostet 77 mennesker livet. som sagt en av de største i Sverige. Ståle Gjersvold gikk grundig gjennom de utfordringer konsernet som sådan står overfor i kommende år. Nettdirektør Knut Ivar Nyhaug tok utfordringene ned på selskapsnivå og dette var i det hele en flott arena for kunnskaps- formidling og kommunikasjon.

Hilde Stangelands gjennomgang av planene for utrulleringen av AMS- systemet ga også en god pekepinn på hvilke utfordringer som venter på dette området.

Et høydepunkt i samlingen var så absolutt Alexandra Bech Gjørvs fore- drag om 22. juli-kommisjonen. Spesielt sterkt var det å høre om alle bered- skapsplanene landet hadde, men som ikke ble tatt i bruk da det gjaldt som Den svenske skuespilleren Bjørn Kjellman imponerte med gamle Grand Prix-melodier.

Alexandra Bech Gjørv fanget alles interesse. Alexander B. Rakbjørg og Morten Danielsen Rausand er klar for hotellets badeland. Avtroppende energidirektør Leidulv Gagnat gratulerer sin etterfølger Tormod Eggan. 20 TEK SAMLING

TV-kjendisen Helén Vikstvedt brukte blant annet Elena Akhtari og Tommy Olsen i sitt foredrag. TEK SAMLING 21

BÅRDSHAUG/: TrønderEnergi Kraft (TEK) hadde sin årlige samling på Bårdshaug i midten av november. Fagsamlingen med hele energiselskapet var det tredje i rekken i løpet av de siste tre årene. Nyheten om at Tormod Eggan blir ny energidirektør ble kanskje den største enkelthendelsen i den gode samlingen.

TEKST OG FOTO: KJELL DAHLE

Energisamling med Tormod Eggan overtar 1. januar 2013. ny direktør

Tormod Eggan (40) blir nå ny direktør TEK har i 2012 som kjent gjennomgått Sosialt fikk de TEK-ansatte prøve seg for TrønderEnergi Kraft AS. Han overtar en organisasjonsendring, og denne på både uhøytidelig bowlingkonkur- etter Leidulv Gagnat (63), som etter samlingen ble en fin arena å presen- ranse, quiz og ikke minst en historisk eget ønske går over i en rådgiver- tere resultatet på. Noe energidirektør reise gjennom hotellets og dalførets stilling i selskapet. Gagnat har vært Leidulv Gagnat sikkert sørget for. historie, noe for øvrig ordfører Gunnar energidirektør siden 1992. Helén Vikstvedt fulgte opp dette med Lysholm innledet flott til da han ønsket å belyse holdningene til positivisme velkommen til Orkdal kommune i Eggan er produksjonssjef i Trønder- og arbeidsglede. starten på seminaret. Energi Kraft AS i dag, han fikk denne stillingen i fjor. Da kom han fra stillingen som seksjonssjef fra konsesjons- avdelingen i NVE. Han hadde da vært ansatt i NVE siden 1997.

Tormod Eggan er fra Berkåk og vil i sin nye jobb ha kontor både i Trønder- Energis nye hovedkontor på Lerkendal i Trondheim, og på Berkåk.

Direktørskiftet skjer 1. januar 2013 Det eksterne innslaget i TEK-samlingen sto artisten, TV-kjendisen og fore- dragsholderen Helén Vikstvedt for. Munter passiar på TEK-samlinga. 22 GLIMT FRA ...

Egenkapitalprosjektet fase II

Som en del av egenkapitalprosessen, endring av vedtekter og endret utbyttepolitikk har samtlige av TrønderEnergis eierkommuner hatt besøk av konsernsjef Ståle Gjersvold eller finansdirektør Olav Sem Austmo denne høsten. På bildet ser vi formannskapet i Holtålen, som var siste kommune ut. Prosessen følges opp med nytt eiermøte på 7.-8. februar 2013. På bildet ser vi fra foran fra venstre: Olav Sem Austmo, Ingrid Moan, Kristin Bendos, Hanne Døhl og ordfører Jan Håvard Refsethås. Bak fra venstre: Torbjørn Volden, varaordfører Gudbrand Rognes, John Arne Aasen og rådmann Marius Jermstad. Innflytting i Energibygget på Lerkendal

Mandag 29. oktober var det innflytting i vårt nye hovedkontor på Lerkendal. Dagen ble markert med en rekke aktiviteter, med blant annet Åge Aleksandersen som holdt en mini-konsert på huset. Det var trangt, hyggelig og underholdene – mandags mårra rock. På bildet til venstre, ser vi konsernsjef Ståle Gjersvold under åpningstalen, hvor han takker prosjektleder for Energibygget, Roar Aune for vel utført arbeid. Offisiell åpning av Energibygget vil bli 13. februar neste år. GLIMT FRA ... 23

Med Team Kraftkameratene til Riga

Siden 2011 har TrønderEnergi Krafts ansatte deltatt i TC Trening, og sanket trimpoeng. Dette er et treningsopp- legg som stimulerer til innsats, både individuelt og som del av et lag. Som belønning for iherdig innsats gjennom året, og vel gjennomført laginnsats, ble premien brukt på helgetur til Riga.

– Å være trener for en engasjert gruppe som dette har vært en grei oppgave, sier Rune Olaisen.

– Jeg vil samtidig på vegne av laget takke bedriften for å ha dratt i gang et slikt positivt tiltak til sine ansatte.

– For vår del har det største målet vært å lykkes med å oppnå lagpremien.

– Vi var enige om at den felles inspira- sjonsturen vi brukte premien til, var noe av det mest sosiale og artige vi har deltatt på i TrønderEnergis regi.

– Laget gleder seg allerede til et nytt mål (muligens Krakow) og stå på viljen er stor.

– Samtidig må jeg nevne at viljen for å delta i TC Trening er stor i hele TEK og vi kan notere et meget lavt syke- fravær. I hele TEK premieres over 2/3 hver gang, noe som tyder på aktive og engasjerte medarbeidere. På bildet til venstre er vi på flyplassen i Riga. Her stod en drosjesjåfør med en plakat og ventet på oss, en bekref- telse på at her var alt godt planlagt og tilrettelagt. Selv så langt på høsten blomstret det i de mange parkene. Når man trener så hardt som kraft- kameratene er det viktig å kunne slappe av imellom øktene. Det siste bildet er et godt eksempel på kunsten. I tillegg er det viktig å ha det artig sammen med arbeidskollegene.

Rune Olaisen for Team Kraftkameratene B

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim 1638 . t n r a tifi k asjonalt se r tner Lade AS N pa r yk k r T a ykksak f r et t r k Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Vestre Rosten 77, Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no iljøme r M