I Nasjonen Si Ånd. Alfons Maria Mucha Sitt Slovanska Epopej Sett I Lys Av Kunstnaren Si Nasjonale Oppofring

I nasjonen si ånd. Alfons Maria Mucha sitt Slovanska Epopej sett i lys av kunstnaren si nasjonale oppofring Aud Marit Sofie Wigg Masteroppgåve i kunsthistorie Hausten 2006 Universitetet i Bergen; Seksjon for kunsthistorie Forord Først og fremst ei stor takk til professor Gunnar Danbolt. Denne avhandlinga hadde ikkje vorte den same utan dine mange gode idear og inspirerande samtalar. Takk til Geraldine Mucha for at eg fekk kome på besøk og at du tok deg tid til mine mange spørsmål. Takk til Ingvild og Torunn for dykkar hjelp, og eg vil også nytte høvet til å takke resten av gjengen i femte etasje. Det har vore ei fin tid! Til slutt ei takk til Erling, som har vore positiv og oppmuntrande dei dagane det ikkje har vore like enkelt å skrive ei masteroppgåve. Aud Marit Sofie Wigg Bergen, 30. november 2006 2 INNHALD Innleiing......................................................................................................................................5 Materiale.................................................................................................................................5 Problem og metode.................................................................................................................5 Forskingshistorie ....................................................................................................................7 Motivasjon..............................................................................................................................7 Del 1 PRESENTASJON AV KUNSTNAR OG VERK .........................................................9 KAP. 1 Den totale kunstnar........................................................................................................9 Innleiing..................................................................................................................................9 Plakatkunstnaren.....................................................................................................................9 Historiemålaren.....................................................................................................................11 Avantgardisten......................................................................................................................12 KAP. 2 Skildring av verket.......................................................................................................14 Innleiing................................................................................................................................14 Kronologisk gjennomgang....................................................................................................14 Formanalyse..........................................................................................................................28 Kunsthistorisk samanheng....................................................................................................30 DEL 2 KONTEKSTUALISERING ......................................................................................33 KAP. 3 Det tematiske innhaldet i Slovanska Epopej ...............................................................33 Innleiing................................................................................................................................33 Eit historisk tilbakeblikk.......................................................................................................34 Karl IV og husismen.........................................................................................................35 Bila hora, temno og obrozeni ...........................................................................................39 Tsjekkisk identitet.............................................................................................................41 Oppsummerande kommentar............................................................................................43 Slavisk bakgrunnsmateriale..................................................................................................44 Illustrasjonar frå den tyske historia ..................................................................................45 Verdsutstillinga i Paris......................................................................................................46 3 KAP. 4 Mottakinga av verket...................................................................................................49 Innleiing................................................................................................................................49 Den politiske sida .................................................................................................................49 Den kunstnarlege sida...........................................................................................................52 Dei tsjekkiske modernistane.................................................................................................56 Den allsidige målar...........................................................................................................57 Ein grunnleggjande oktett.................................................................................................60 Dei eigenrådige.................................................................................................................61 Josef Sima.........................................................................................................................63 KAP. 5 Herder sin humanismefilosofi som grunnlag for Tomas Masaryk sine tankar om Tsjekkoslovakia........................................................................................................................66 Innleiing................................................................................................................................66 Det humanistiske ideal..........................................................................................................67 Den historiske arven .............................................................................................................69 Johann Gottfried Herder .......................................................................................................71 KAP. 6 Verket sin vidare lagnad..............................................................................................75 Innleiing................................................................................................................................75 Tsjekkoslovakia 1938 ...........................................................................................................75 Ei turbulent tid; Tsjekkoslovakia under kommunismen.......................................................78 Reaktualisering av verket .....................................................................................................79 Avslutning ................................................................................................................................82 Litteraturliste ............................................................................................................................84 4 Innleiing Materiale Analysemateriale for denne oppgåva vil vere Alfons Maria Mucha sitt Slovanska Epopej , hans slaviske epos. Mucha kom frå landsbyen Ivancice i Mähren (sjå kart fig. 2), 1 den austlege delen av dagens Tsjekkia, men budde store delar av livet i Paris, der han jobba som plakatkunstnar. Gjennom heile livet hadde Mucha eit ønske om å måle eit epos som skulle skildre det slaviske folket si historie. I 1910 vart det endeleg mogleg for han å ta til med dette, og det totale verket på til saman tjue måleri stod ferdig i 1928. Det gjennomgåande temaet i eposet er historia til det slaviske folket generelt, og det tsjekkiske folket spesielt. Mucha ville lage eit verk som kunne virke samlande for det slaviske folket, samstundes som han ville gje sitt eige folk, tsjekkarane, noko å vere stolt over. Eposet skulle virke oppbyggjande for den nyoppretta staten Tsjekkoslovakia, det skulle vise folket kven dei var og kvar dei kom frå, og heile det slaviske epos vart gjeve som gåve til landet i 1928. Men mottakinga vart ikkje slik Mucha hadde tenkt seg. Reaksjonane frå folket var blanda, og kritikken frå media og medkunstnarar var nådelaus. Problem og metode Problemet eg vil prøve å finne svar på gjennom denne oppgåva er knytt til denne gåva som Mucha gav til heimlandet sitt; kva var årsaka til den dårlege mottakinga som Mucha sitt epos fekk? Og kva faktorar var det som førte til dette? Mucha brukte meir enn atten år på verket, og han var av den oppfatning at dette var noko det tsjekkiske folket trengte. Han såg for seg at 1 Både geografisk og historisk består dagens Tsjekkia av tre landområde: Cechy, tysk Böhmen, som er den største, vestlege delen med Praha som geografisk midtpunkt, Morava, tysk Mähren, i aust og søraust, og Slezko, tysk Schlesien, som er i det nordaustlege hjørnet. Eg har valt å nytte dei tyske namna på dei ulike områda. Dette vert gjort fordi desse namna er betre kjend enn dei tsjekkiske, det er fleire som har høyrt om Böhmen og Mähren enn Cechy og Morava. 5 folket ville ta imot denne gåva med glede, og at hans bidrag til nasjonen ville verke oppbyggjande og oppmuntrande på det tsjekkiske folk. Undervegs i arbeidet med eposet fekk han tilbakemeldingar der folk stilte seg svært kritiske til eposet hans. Korleis kunne han likevel gjennomføre arbeidet? På slutten av 1930-talet vart eposet rulla saman og gøymt vekk. Kva var årsaka til dette, og kvifor vart

Load more