Norges Sivile, Geistlige, Rettslige Og Militære Inndeling 1. Januar 1951

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Norges Sivile, Geistlige, Rettslige Og Militære Inndeling 1. Januar 1951 OGES OISIEE SAISIKK I. 4. OGES SIIE, GEISIGE, ESIGE OG MIIÆE IEIG . AUA 1951 dvn vl, lét, jdr t ltr d r d rvè UGI A SAISISK SEAYÅ OSO I KOMMISO OS . ASCEOUG & CO. 1951 Innhold. Side Forord 3 Oversikt 5 1. Bispedømmer og prostier 5 2. Tinglag og loddtrekningskretser 6 3. Forliksrådskretser 6 4. Skattedistrikter 6 5. Skolekommuner 7 6. Forsorgskommuner 7 7. Stortingsvalgkretser 8 8. Oversikt over rikets viktigste inndelinger 8 Tabeller : 1. Oversikt over rikets viktigste inndelinger 9 2. Rikets inndeling i bispedømmer 10 3. Rikets inndeling i fylker 10 4. Rikets inndeling i bykommuner, herredskommuner, prestegjeld, sogn og lensmannsdistrikter 12 5. Rikets inndeling i rettsdistrikter 47 6. Rikets inndeling i domssogn 48 7. Tinglag og loddtrekningskretser hvor disse ikke faller sammen med doms- sognene 52 8. Rikets inndeling i politidistrikter 58 9. Rikets inndeling i legedistrikter 60 10. Rikets inndeling i regimentsutskrivningsdistrikter, innrulleringskretser og krigskommissariater 71 Register 74 Table des matières. Page Préface 3 Aperçu général .................... 5 1. Diocèses et prévôtés 5 2. Jurisdiction et liste des numéros gagnants 6 3. Districts des commissions de conciliation 6 4. Ressorts de perception 6 5. Municipalités d'école 7 6. Municipalités de prévoyance sociale 7 7. Districts pour les élections pour le Stortings 8 8. Aperçu des divisions principales du Royaume 8 Tableaux: No. 1. Aperçu des divisions principales du Royaume 9 » 2. Division du Royaume en diocèses 10 s 3. Division du Royaume en préfectures 10 » 4. Division du Royaume en municipalités, communes rurales, cures, paroisses et bailliages 12 5. Division du Royaume en districts judiciaires 47 » 6. Division du Royaume en districts judiciaires de première instance . 48 » 7. Jurisdiction et liste des numéros gagnants, qui ne s'accordent pas avec les districts judiciaires de première instance 52 » 8. Division du Royaume en districts de police 58 » 9. Division du Royaume en divisions médicales 60 » 10. Division du Royaume en districts d'incorporation aux régiments, districts d'enrôlement et commissariats de guerre 71 Index 74 AIOAYKKEIE Forord. Denne oversikten over folkemengden og flateinnholdet i rikets viktigste inndelinger bygger på oppgaver fra Folketellingen pr. 3: desember 1946 og på de arealberegninger som er gjort av Norges geografiske oppmåling pr. samme datum. Grunnene til at oppgavene over arealet i mange tilfelle er betydelig endret siden forrige utgave av denne publikasjon (N. O. S. X. 20 Norges, sivile, geist- lige og rettslige inndeling 1. juli 1941), er vesentlig disse: 1. Store strok av landet er nymålt og en rekke kart med oppklarte og rik- tige herredsgrenser er kommet til. 2. Mange uklare herredsgrenser som det har hersket uenighet om, er nå oppklart og fastsatt av statsmakene. 3. Det har vært mange grensereguleringer, slik at områder er fort over fra et herred til et annet eller fra herred til by, i to tilfelle også fra ladested til herred. Det er ikke foretatt noen omregning av areal og folkemengde der hvor det har weft grenseforandringer etter 3. desember 1946. Det er likevel tatt hensyn til sammenslutningen Oslo-Aker, som gjelder fra 1. januar 1948. Byer og herreder er fort opp i samme rekkefølge som i Folketellingen pr. 3. desember 1946. Denne rekkefølgen brukes nå i Byråets publikasjoner. I denne oppstillingen kommer alltid bykommunene foran herredskommunene under hvert fylke. Også ellers er rekkefølgen ulik den som ble brukt før, slik at for eksempel herredene innen et domssogn ikke alltid følger etter hverandre. En har derfor ikke kunnet ta med domssognene i tabell 4 sammen med bykom- muner, herredskommuner, prestegjeld, sogn og lensmannsdistrikter, men disse er satt opp i en særskilt tabell, tabell 6. Den nye rekkefølgen er også årsaken til at hovedsognet i et prestegjeld ikke lenger i alle tilfelle står oppført som det første av sognene i prestegjeldet. Av tabell 4 kan en finne sammenhengen mellom en bestemt inndeling og andre inndelinger som er tatt med i samme tabell. En vil for eksempel se at Idd sogn (nr. 16 i Østfold i kolonnen for sogn) ligger i Idd herred, i Idd lens- mannsdistrikt og i Idd prestegjeld som består av Idd og Enningdal sogn. I de tilfelle hvor et prestegjeld, et sogn og et lensmannsdistrikt består av både by- og landdistrikt, er det satt henvisning ved bynavnet (i kolonnene for preste- gjeld, sogn og lensmannsdistrikter). Et henvisningsnummer gjelder alltid samme kolonne som henvisningen står i. For eksempel framgår det at Kopervik lade- sted (nr. 5 i Rogland fylke) hører til Kopervik prestegjeld (nr. 28 i kolonnen for prestegjeld) som består av Kopervik hovedsogn og Åkra sogn (nr. 48 og 49 i kolonnen for sogn). Videre framgår det av kolonnen for lensmannsdistrikter at Kopervik ladested hører til Avaldsnes lensmannsdistrikt (nr. 27 i kolonnen for lensmannsdistrikter). I publikasjonen er brukt disse forkortelser: k. = kjøpstad, 1. = ladested, m. menighet i byene. Oslo i oktober 1950. Petter Jakob Bjerve. A. Mitsem. Oversikt. Nedenfor gis en oversikt over forskjellige inndelinger som det ikke er full- stendige opplysninger om i det etterfølgende tabellverk eller som i det hele tatt ikke er tatt med. 1. Bispedømmer og prostier. Riket er inndelt i 8 bispedommer og 91 prostier. 1. Oslo bispedømme, med 8 prostier, omfatter Oslo, Østfold og Akershus fylker. 2. Hamar bispedømme, med 12 prostier, omfatter Hedmark og Opp- land fylker. 3. Tunsberg bispedømme, med 7 prostier, omfatter Buskerud og Vest- fold fylker. 4. Agder bispedømme, med 13 prostier, omfatter Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder fylker. 5. Stavanger bispedømme, med 6 prostier, omfatter Rogaland fylke. 6. Bjørgvin bispedømme, med 15 prostier, omfatter Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker samt de 3 sørligste prostier i Møre og Romsdal fylke (tilsvarende Søre Sunnmøre domssogn, Nordre Sunn- more domssogn og Ålesund by). 7. Nidaros bispedømme, med 15 prostier, omfatter de 4 nordligste pro- stier i Møre og Romsdal fylke (tilsvarende Romsdal domssogn, Nordmøre domssogn og Kristiansund by) samt Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylker. 8. Hadogaland bispedomme, med 15 prostier, omfatter Nordland, Troms og Finnmark fylker. Prostier. Et bispedømme er inndelt i flere prostier som vanligvis ikke overskrider fylkesgrensene. En har disse to unntak: 1. Av Øvre Borgesyssel prosti ligger omtrent en tredjedel i Østfold fylke og omtrent to tredjedeler i Akershus fylke. Tilsammen har Østfold og Akershus fylker 7 prostier. 2. Av Otredal prosti ligger omtrent en halvdel i Aust-Agder fylke og om- trent en halvdel i Vest-Agder fylke. Tilsammen har Aust-Agder og Vest-Agder fylker 8 prostier. 6 2. Tinglag og loddtrekningskretser. Etter domstolloven av 13. august 1915 §§ 22 og 86 (jfr. kgl. res. av 11. februar 1927 og kgl. res. av 2. de- sember 1938) er riket inndelt i tinglag og loddtrekningskretser. Et tinglag omfatter som regel et helt domssogn, som i landdistriktene svarer til et tid- ligere sorenskriverdistrikt. En fortegnelse over de domssogn som utgjør mer enn ett tinglag finnes i tabell 7. Tinglagsinndelingen som gjelder både for tvistemål og straffesaker, har blant annet betydning for utstrekningen av vitners, sakkyndiges og parters møteplikt. Et domssogn kan deles i flere loddtrekningskretser for uttrekning av domsmenn i tvistemål og straffesaker. En loddtrekningskrets svarer som regel til et tinglag. Unntakene fra denne regel ser en av tabell 7. 3. Forliksrådskretser. Etter domstolloven av 13. august 1915 § 27 skal det i hver kommune være et forliksråd. En kommune kan imidlertid med fylkesmannens tillatelse opprette mer enn ett forliksråd. Dette er gjort i disse herreder: Herreder Forliksrådskretser Herreder Forliksrådskretser 5. Oppland fylke. 17. Nord-Trøndelag Bagn og Reinli fylke. Sør-Aurdal J Begndal og Hedal Inn-Vikna Vikna t Ut-Vikna 6. Buskerud fylke. Norderhov J Norderhov og Haug 18. Nordland fylke. Lunder f Vassås Sigdal Bindal Sigdal J 1 Solstad Eggedal 1 I Fauske Fauske 1 Sulitjelma 9. Aust-Agder fylke. Ytre Søndeled Søndeled Indre Søndeled 20. Finnmark fylke. Bygland f Kistrand Kistrand Sandnes 1_ Lakselv Bygland Austad f Lebesby Lebesby Årdal t Kjøllefjord 4. Skattedistrikter'. En by- eller herredskommune danner som regel skattedistrikt. En har følgende unntak: Vestfold fylke. Skoger herred er delt i tre skattedistrikter: Skoger, Strømsgodset og Konnerud. Rogaland fylke. Hetland herred er delt i to skattedistrikter: Hetland og Elska. Hordaland fylke. Austevoll herred er delt i to skattedistrikter: Auste- voll og Møkster. Laksevåg herred er delt i to skattedistrikter: Lakse- våg og Loddefjord. 14. sogn og Fjordane fylke. Herredene Lærdal og Borgund danner ett skatte- distrikt. 15. More og Romsdal fylke. Herøy herred er delt i to skattedistrikter: Herøy og Leikanger. Fra 1. juli 1951 oppheves disse særskilte skattedistrikter, skolekommuner og for- sorgskommuner. Bare for herredene Lærdal og Borgund, og for distriktet Jondalen er ordningen den samme som før. Se side 7. 5. Skolekommuner'. En by- eller herredskommune danner som regel én skolekommune. En har følgende unntak: 6. Buskerud fylke. Distriktet Jondalen danner en egen skolekommune. Den hestar av en del av Ovre Sandsvær og Flesberg herreder i Buskerud fylke og en del av Gransherad herred i Telemark fylke. 7. Vestfold fylke. Skoger herred er delt i tre skolekommuner: Skoger, Strømsgodset og Konnerud. 8. Telemark fylke. Se distriktet Jondalen, Buskerud fylke. 11. Rogaland fylke. Hetland herred er delt i to skolekommuner: Hetland og Riska. 12. Hordaland fylke. Kvam herred er delt i to skolekommuner: Vikay og Oystese. Austevoll herred er delt i to skolekommuner: Auste- voll og Møkster. 14. Sogn og Fjordane fylke. Herredene Lærdal og Borgund danner en skole- kommune. 15. More og Romsdal fylke. Herøy herred er delt i to skolekommuner: Herøy og I.eikanger. 6. Forsorgsko m m unerl. En by- eller herredskommune danner som regel én forsorgskommune. En har følgende unntak: Herreder Forsorgskomm. Herreder Forsorgskomm. 2. Akershus fylke. 11. Rogaland fylke. i Vestby (med f Hetland Hvitsten 1.) Hetland Vestby 1 Riska Garder f Finnøy Finnøy 1 Saner f Talgje 6. Buskerud fylke. 12. Hordaland fylke Al f Torpo ITysnes Sigdal Tysnes Uggdal Sigdal j 1 Eggedal Onarheim I Kvinnherad 7.
Recommended publications
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Miljøovervåkning I Sørfjorden Ved Osterøy
    RAPPORT L.NR. 7330-2019 Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy Foto: NIVA Foto: Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Danmark Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Njalsgade 76, 4. sal 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 2300 København S, Danmark Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (45) 39 17 97 33 Internett: www.niva.no Tittel Løpenummer Dato Miljøovervåkning i Sørfjorden ved Osterøy 7330-2019 10.01.19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Trine Dale,Gjermund Bahr, Astrid Harendza, Roger Velvin, Rune Overvåking Åpen Palerud & Witold Szczuciński* Geografisk område Sider Hordaland 42 (uten vedlegg) *Institute of Geology, Adam Mickiewicz University in Poznan Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Lerøy Vest/Sjøtroll Havbruk AS og Fjord Drift AS Tombre. Sigfrid Tangen/Anette Midttveit/Håkon Tombre Utgitt av NIVA Prosjektnummer 16124 Sammendrag Det har vært drevet oppdretts i fjordene rundt Osterøy siden 1970 tallet. Det ble i 2016 startet opp et program for å overvåke miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Det ble i programmets første år tatt prøver fra tre stasjoner i Sørfjordens ytre, midtre og indre del. Det ble også tatt prøver på en referansestasjon i en del av fjordsystemet hvor det aldri har vært oppdrettsaktivitet. Det var lave oksygennivåer i bunnvannet på samtlige stasjoner, men nivåene var lavest i midtre og indre deler av fjorden. Med unntak av referansestasjonen var sedimentene noe belastet med organisk karbon i 2016.
    [Show full text]
  • Flate Series, Vaksdal Marine Shells from +40 to 45M in Flate, Trengereid, Vaksdal (60° 26' N, 5° 35' E)
    Trondheim Natural Radiocarbon Measurements VII Item Type Article; text Authors Gulliksen, Steinar; Nydal, Reidar; Lövseth, Knut Citation Gulliksen, S., Nydal, R., & Loevseth, K. (1975). Trondheim natural radiocarbon measurements VII. Radiocarbon, 17(3), 364-395. DOI 10.1017/S0033822200059865 Publisher American Journal of Science Journal Radiocarbon Rights Copyright © The American Journal of Science Download date 02/10/2021 11:44:52 Item License http://rightsstatements.org/vocab/InC/1.0/ Version Final published version Link to Item http://hdl.handle.net/10150/652509 [RADIOCARBON, VOL. 17, No. 3, 1975, P. 364-395] TRONDHEIM NATURAL RADIOCARBON MEASUREMENTS VII STEINAR GULLIKSEN, REIDAR NYDAL, and KNUT LOVSETH Radiological Dating Laboratory, The Norwegian Institute of Technology, The University of Trondhelm, Norway INTRODUCTION Most dates in this list were obtained in the period 1970 to 1972. Treatment of samples and counting equipment have remained essentially the same as described previously (R, 1972, v 14, p 418-419). Counting equipment and improvements are described in more detail by Gulliksen (1972). Our counters 2, 5 and 6 now have backgrounds/re- cent standard net counts of respectively .8cpm/ 19.3cpm, l.lcpm/ 11.7cpm, and .55cpm/7.6cpm. Guard Counter GM3 (Nydal, 1965) shielding our Counter 2, has been continuously working for 3 years without refilling or purification of the propane counting gas (1.2atm). Gyttja samples are now dated by using the NaOH-soluble fraction whenever the quantity of sample material is sufficient. Ages are calculated by applying the Libby value 5570 ± 30 years, for the 14C half life, and using 95% of NBS oxalic acid activity as contem- standard referring to AD 1950.
    [Show full text]
  • Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway
    PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway Pilot study: "Nordhordland Biosphere Reserve - Coastal Landscape of Western Norway» Published by: Nordhordland IKS Knarvik, January 2015 Steering committee: Knut Moe (Leader) Modalen municipality Gudrun Mathiesen, Hordaland County Dirk Kohlmann, Office of the County Governor of Hordaland Andreas Steigen, University of Bergen Jan Nordø, Naturvernforbundet in Nordhordland Wenche Teigland, BKK Karstein Totland, Masfjorden municipality Rune Heradsveit, Nordhordland Utviklingsselskap IKS Working group: Kari Evensen Natland (project leader) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (adviser), Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (academic coordinator), University of Bergen Arne Abrahamsen (communications adviser), Nor.PR Front page illustration: In a Biosphere Reserve it is important to preserve local heritage, as part of developing a sustainable local community. Photo from Keipane Kystlag, their STREIF event in Kvalvika, Sæbø, 2012. Photo: Hans Kristian Dolmen. The project is supported by: 2 PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway ______________________________ ___________________________ Knut Moe Jon Askeland Chairman of the Biosphere Project Chairman, Regional Counsel Major, Modalen municipality Major, Øygarden municipality ______________________________ ___________________________ Per Lerøy
    [Show full text]
  • Last Ned Fil Hovudutfordringar Hordaland 2022
    Saman for vatnet Oppdatering av regional vassforvaltingsplan med tilhøyrande tiltaksprogram Høyringsdokument 2: Hovudutfordringar i vassregion Hordaland Høyring 1.april-30.juni. 2019 Figur 1. Mostraumen i Modalen Foto: Sveinung Klyve Framlegg til Planprogram og Hovedutfordringer og handlingsprogram i vannregion Hordaland vert sendt på høyring i perioden 1. april – 30. juni 2019. Høyringa hovudutfordringar for Hordaland vassregion omfattar også vedlegg med hovedutfordringar for kvart av vassområda: 1. Hovudutforringar – vassområde Vest 2. hovudutfordringar – vassområde Sunnhordland 3. hovudutfordringar – vassområde Hardanger 4. hovudutfordringar – vassområde Nordhordland 5. hovudutfordringar – vassområde Voss - Osterfjorden Alle høyringsdokumenta er tilgjengelige her. Dokumenta er godkjent i møte i Vassregionutvalet i Hordaland 15.2.2019. Med vedtak i MISA, KIRU Og i fylkesutvalet i Hordaland i mars 2019. Fylkesordførar Anne Gine Hestetun Frist for høyringsinnspel: 1.april- 30. juni 2019 Kontaktinformasjon: Hordaland fylkeskommune, https://www.hordaland.no/ Hordaland fylkeskommune, [email protected] [email protected] Heimeside: www.vannportalen.no/hordaland Facebook: www.facebook.com/vassregion.hordaland Alle foto i rapporten er teke av Sveinung Klyve der anna ikkje er nemnt. 2 Føreord Hovedmålet i vannforvaltinga er å forbetra vassmiljøet der det er dårleg, og å beskytte vannmiljøet mot forringing der det er godt. Vi har mykje reint vatn i vår vassregion, men i mange område er det påvirknadar på vatnet som gjev dårlege tilhøve for plantar og dyr som lever i vatnet. Dette er det viktig å gjere noko med. Men det er også viktig å sørgje for at vatnet vårt er så godt at det kan brukast til nyttige føremål. Eit godt vassmiljø bidrar f.eks. til å fremme friluftsliv, opplevingskvalitet, bulyst, reiselivsutvikling, næringsutvikling, folkehelse og samfunnstryggleik.
    [Show full text]
  • Høyring Planprogram Interkommunal Plan for Sjøareal I Nordhordland
    Høyring Planprogram Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal Høyring planprogram 26.02.2021 Innhald 1. Bakgrunn ............................................................................................................................................................. 3 1.1 Planområde .................................................................................................................................................. 4 1.2 Dagens situasjon (Arealplan, KPA) .......................................................................................................... 4 2. Målsetting og føremål med arbeidet ............................................................................................................... 5 2.1 Føremål ......................................................................................................................................................... 5 2.2 Resultatmål ................................................................................................................................................... 5 2.3 Effekten av felles plan ................................................................................................................................. 5 3. Utfordringar og problemstillingar ..................................................................................................................... 6 3.1 Berekraft ......................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kulturplan for Vaksdal Kommune 2016 - 2026 1 4.6
    Kulturplan for Vaksdal kommune 2016 – 2026 Kulturformidling og kunstproduksjon, bibliotek, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv KULTUR FOR ALLE MANGFALD – SAMHALD – TRIVSEL – UTVIKLING Eg er fantasien som må til for å finna ut noko om det verkelege. Tekst frå boka Eg er, Kurt Johannessen 2009 Innholdsfortegnelse FØREORD ................................................................................................................................................. 3 1 INNLEIING ...................................................................................................................................... 4 1.1. Bakgrunn .......................................................................................................................... 4 1.2. Lovverk og rammevilkår ................................................................................................... 4 1.3. Visjon og målsetting ......................................................................................................... 4 1.4. Iverksetjing og rullering .................................................................................................... 5 2 OM VAKSDAL KOMMUNE ............................................................................................................. 6 2.1. Geografi og infrastruktur.................................................................................................. 6 2.2. Kommuneplanen for Vaksdal. .......................................................................................... 6 2.3. Næring
    [Show full text]
  • Visitbergen.Com Fjords and Glaciers
    Krokane Florø Skei JOSTEDALSBREEN NIGARDS- Stavang t e BREEN Naustdal tn Jølsterva Askrova Svanøybukt Førde Dale Moskog Norwegian 1 Glacier Museum Gaupne Eikenes Fjærland en d Askvoll r Gaularfjellet o j Dale f Gjervik Viken a r Værlandet n t e s d u r Hafslo L jo f Bulandet s Fure d Solvorn Ornes m la Buy your tickets at the Tourist Information r jæ Salbu F Sogndal 2018 Get ready to EXPLORE the adventure Høyanger Dragsvik Details and online booking: Vadheim Hella Gåsvær Leikanger Nordeide Balestrand Mann- Kaupanger heller Sula Krakhella Måren www.norwayactive.no Booking and more information: Vangsnes Fodnes Information and bookings: Ytrøy Rysjedalsvika DEN Lavik FJOR GNE Norwegian Wild SO Ortnevik Salmon Centre Daløy Frønningen Lærdal www.hoytlavt.no/bergen (+47) 55 10 20 00, of fjords and mountains Rutledal Vik Please contact us at info@fl oyen.no or by phone (+47) 55 30 68 00 Hardbakke Håbakken Finden Oppedal Utvær Bjordal Nåra [email protected] en Bergen rd jo Fløibanen yf Myrdal rø æ Bergen Gudvangen N Nesttun Flåm Myrdal Fedje Sævrøy Stalheim Flåm Myrdal 13 Nærøyfjord Information & Booking: Hellesøy Voss Gudvangen Bergen Tourist Information or stord1.ticket.no Tjeldstø Øygarden Blomvåg Gudvangen FJORDS Fjord tours & Excursions in the Bergen region Bergen Voss Garnes V o s s Garnes © Rune Tokvam / Flåm Guide service BERGEN Bergen Midtun Glesvær 20 Hatvik Kafe Klokkarvik Krokeide Midtun 13 Venjaneset 21 Os Bjørnefjorden Panorama Gjestetun Hotel 11 12 Mundheim 3a HARDANGERVIDDA Solstrand Hotel & Bad 17 13 The Lysøen Bergen Nestunet
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetting Av Naturtypar I Vaksdal Kommune
    Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Vaksdal Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 4/2005 Kartlegging og verdisetting av Naturtypar i Vaksdal Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2005 MVA-rapport 4/2005 Foto på framsida, frå toppen (foto Bjørn Moe): 1) Veafjorden og Sørfjorden, sett sørover, Stamnes inn til venstre, 2) Bolstadstraumen, utanfor Skipshelleren, 3) Kulturlandska- pet på Veo, 4) Frodig li med strutsveng, Bergo, 5) Revebjølle ved Nedre Fokstad, Sørfjorden, 6) Våtmarksområdet på Nesheim Ansvarlege institusjonar og finansiering Rapport nr: Vaksdal kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 4/2005 Tittel: ISBN: 82-8060-043-4 Kartlegging og verdisetting av naturtypar i Vaksdal ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 64 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Sveinung Klyve 30.01.2005 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Vaksdal kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN-handbok 13 ”Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direktoratet for naturforvalt- ning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet, som i hovudsak er basert på eige feltarbeid i 2002 og 2003. I Vaksdal kommune er det registrert 20 av dei 56 naturtypane som er skildra i DN-handboka. Alle dei sju hovudnaturtypane er registrert. 39 lokalitetar er kartlagde med totalt 53 naturtypeeiningar (nokre lokalitetar inneheld meir enn ein naturtype). Skog er hovudnaturtypen med flest registrerte lokalitetar. I samsvar med DN-handboka er lokalitetane verdisette etter ein tredelt skala: A - svært viktige område (1 lokalitet), B - viktige område (16 lokalitetar) og C - område med lokal verdi (22 lokalitetar). Korleis lokalitetane fordeler seg på dei ulike naturtypane er presentert i tabellform.
    [Show full text]
  • Plan for Kulturminne Vaksdal Kommune 2015-2018
    1 Plan for kulturminne Vaksdal kommune 2015-2018 Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 2 Innhald: Føreord………………………… side 3 1.Om plan og prosess………………… side 5 2.Kommunen i eit historisk perspektiv… side 9 3. Utfordring med kulturminne og kulturmiljø .. side 16 4.Handlingsplan……………………… side 28 Vedlegg med Kart over registerte kulturminne….. side 32 5. Kjelder/litteratur/dokumentasjon.. side 40 Bilda under viser nevertak på gamalt kvernhus på Stamnes under reparasjon, okt-2014. Her er 7 lag med never under torva. For å dekka ein kvadratmeter med tak treng ein ca 10 kg med never. Prisen på never er kr 125 pr kg. Det er i tillegg mykje arbeid å leggja never og torva på taket. –Men det er vakkert. Då skjønar me kvifor folk tek i bruk bølgeblekk på taket i staden. Foto:S.klyve Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 3 Føreord: Viktige kulturminne i Vaksdal kommune er no registrert. Arbeidet sålangt har munne ut i eit høyringsutkast til kulturminneplan for Vaksdal kommune. Me har komme med framlegg til tiltak i planperioden fram til og med 2018. Her har me tenkt både bruk og vern av kulturminna. Folk må verta kjende med kulturminna i sitt nærområde. Det må merkast fram til kulturminna og lagast info om kulturminna. Lokale kulturminneløyper er ein god tanke også sett inn mot eit folkehelse perspektiv. Registreringa av kulturminne fekk i 2011 kr 100 000 frå Riksantikvaren. Arbeidet gjekk føre seg etter ein mal frå Riksantikvaren og resulterte i to rapportar. Nr 1 tek for seg kulturminne knytt til gards- og jordbruk (hus, andre bygg og spor i landskapet).
    [Show full text]
  • Plan for Kulturminne Vaksdal Kommune 2015-2018 Høyringsdokument, November-2014
    1 Plan for kulturminne Vaksdal kommune 2015-2018 Høyringsdokument, november-2014 Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 2 Innhald: Føreord………………………… side 3 1.Om plan og prosess………………… side 5 2.Kommunen i eit historisk perspektiv… side 9 3. Utfordring med kulturminne og kulturmiljø .. side 16 4.Handlingsplan……………………… side 22 Vedlegg med Kart over registerte kulturminne….. side 26-33 5. Kjelder/litteratur/dokumentasjon.. side 34 Bilda under viser nevertak på gamalt kvernhus under reparasjon, okt-2014. Her er 7 lag med never under torva. For å dekka ein kvadratmeter med tak treng ein ca 10 kg med never. Prisen på never er kr 125 pr kg. Det er i tillegg mykje arbeid å leggja never og tova på taket. –Men det er vakkert. Då skjønar me kvifor folk tek i bruk bølgeblekk på taket i staden. Foto:S.klyve Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 3 Føreord: Dei viktigaste kulturminna i Vaksdal kommune er no registrert. Arbeidet har munne ut i eit høyringsutkast til kulturminneplan for Vaksdal kommune. Me har komme med framlegg til tiltak i planperioden fram til og med 2018. Her har me tenkt både bruk og vern av kulturminna. Folk må verta kjende med kulturminna i sitt nærområde. Det må merkast fram til kulturminna og lagast info om kulturminna. Lokale kulturminneløyper er ein god tanke også sett inn mot eit folkehelse perspektiv. Registreringa av kulturminne fekk i 2011 kr 100 000 frå Riksantikvaren. Arbeidet gjekk føre seg etter ein mal frå Riksantikvaren og resulterte i to rapportar. Nr 1 tek for seg kulturminne knytt til gards- og jordbruk (hus, andre bygg og spor i landskapet).
    [Show full text]
  • Du Kan Lese Temaplan for Trafikksikring I
    TEMAPLAN FOR TRAFIKKSIKRING I OSTERØY KOMMUNE OSTERØY KOMMUNE 2020 – 2024 13.09.2020 1 Forord Temaplan for trafikksikring i Osterøy kommune 2020 – 2024 er ei revisjon av Temaplan for trafikksikring i Osterøy kommune 2016-2020. Trafikktryggleik gjeld oss alle på tvers av alder og funksjon. Me har alle eit ansvar i trafikken ved å vise gode haldningar når me ferdast langs vegen. Kommunen har eit særskilt ansvar ved at den er arbeidsgjevar, vegeigar, barnehageeigar, skuleeigar og kjøpar av transporttenester. Kommunen sine målsetjingar er å førebyggja ulukker og gjera det meir attraktivt å gå/sykle langs veg. Planen er revidert med innstillinga frå politisk arbeidsgruppe som vart nedsett i 2019 for å revidere handlingsdelen i Temaplan for trafikksikring i Osterøy kommune 2016-2020. Arbeidsgruppa, som kalla seg for trafikksikringsnemda i arbeidsperioden, hadde i løpet av våren 2019 gruppemøter og møter med grendaråd der dei samla kom fram til ønska prioriterte trafikksikringstiltak. Dei prioriterte trafikksikringstiltaka utgjer handlingsdelen i trafikksikringsplanen for perioden 2020-2024. I tillegg til innstillinga frå trafikksikringsnemda legg rådmannen inn nokon tiltak som er naudsynt for realisering av pågåande prosjekt. Handlingsdelen bør rullerast annan kvart år slik at tiltaka speglar behova. Ein godkjend trafikksikringsplan er eit krav ved tildeling av midlar til trafikksikringstiltak frå stat og fylkeskommune. Handlingsdelen til planen har vore utarbeidd av ei politisk arbeidsgruppe: Hjalti Gislason (H) Annbjørg Herland (KrF) Robert Eikeland (Ap) Sigmund Faugstad (Frp) Turid B. Njåstad (Sp) Politisk handsaming: Heradsstyret vedtok samrøystes 17.juni 2020 (Sak 046/20) å leggje oppdatert handlingsdel til Temaplan for trafikksikring ut på høyring og offentleg ettersyn i minimum 6 veker.
    [Show full text]