Kartlegging Av Sjøarealer Hammerfest Og Kvalsund Kommuner
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Beregnet til Hammerfest og Kvalsund kommuner - revisjon kommuneplan Dokument type Rapport: Kartlegging sjøarealer Dato 06.02.2018 RAPPORT – KARTLEGGING AV SJØAREALER HAMMERFEST OG KVALSUND KOMMUNER RAPPORT – KARTLEGGING AV SJØAREALER HAMMERFEST OG KVALSUND KOMMUNER Revisjon 01 Dato 06.02.2018 Utført av Geir Tevasvold Kontrollert av Maria Wirkola Godkjent av Eskil Forås Beskrivelse Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner. Rambøll i Norge AS Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Rapport – Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. KARTLEGGINGEN 1 2.1 Mål 1 2.2 Avgrensning 1 2.3 Gjennomføring 1 2.4 Innhold 2 3. KARTINFORMASJON 2 3.1 Avsetning av areal 2 3.2 Kartgrunnlag 2 4. AKVAKULTUR 4 4.1 Generelt 4 4.1.1 Havbruksfondet 5 4.1.2 Nasjonale laksefjorder 5 4.1.3 Sykdom i akvakulturnæringen 5 4.1.4 Offshore akvakultur – utviklingstillatelser 6 4.1.5 Bruk av arealene utenfor grunnlinjen 6 4.1.6 Nytt vekstregime 6 4.2 Dagens situasjon i planområdet 6 4.2.1 Godkjente lokaliteter 6 4.2.2 Arealavsetning i gjeldende plan 7 4.2.3 Landanlegg knyttet til akvakultur, smoltanlegg og slakterier 8 4.3 Innspill fra oppdrettsnæringen 8 4.3.1 Grieg seafood 8 4.3.2 Norway Royal Salmon, NRS 9 4.3.3 Salmar Nord 9 4.3.4 Cermaq 10 4.3.5 Polar Algae, dyrking/høsting av makroalger 11 5. FISKERI 11 5.1 Fiskarlaget Nord 11 5.2 Levendelagring av torsk – Hammerfest torskehotell 12 6. INNSPILL FRA SEKTORMYNDIGHETER 13 6.1 Fiskeridirektoratet region Nord 13 6.1.1 Hammerfest kommune 13 6.1.2 Kvalsund kommune 13 6.2 Finnmark Fylkeskommune 14 6.3 Fylkesmannen i Finnmark 14 6.3.1 Hammerfest kommune 14 6.3.2 Kvalsund kommune 14 6.4 Kystverket 14 6.4.1 Hammerfest kommune 14 6.4.2 Kvalsund kommune 15 6.5 Sametinget/reindrift 16 7. LOKALE FORHOLD 16 Rapport – Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner 7.1 Hammerfest kommune 16 7.1.1 Dispensasjoner akvakultur 16 7.1.2 Midlertidig forbud Veggvika 16 7.1.3 Kalking i sjø/kunstige rev 17 7.1.4 Verneplan for Lopphavet 17 7.1.5 Offshore vindpark 18 7.2 Kvalsund Kommune 18 7.2.1 Gruvedrift i Repparfjorden, Nussir ASA 19 7.2.2 Dispensasjoner akvakultur 18 7.2.3 Krabbefiske 18 7.2.4 Tidevannskraftverk 19 7.2.5 Svømmeleie for rein 19 7.3 Begge kommuner 19 7.3.1 Avstandskrav arter og lokaliteter 19 7.3.2 Massedeponi i sjø 19 7.3.3 Verneområder koraller 19 7.3.4 Israndavsetninger 19 FIGUROVERSIKT Figur 1 Fiskeridirektoratets anbefalinger for avsetning av areal til akvakultur. 2 Figur 2 Eksempel på 3D marint grunnkart Vest-Finnmark (NGU)................... 4 Figur 3 Eksempel på perspektiv i Astafjorden fra Salangen i Troms (Astafjordprosjektet)............................................................................. 4 Figur 4 Eksempler på tema knyttet til marine grunnkart. (Astafjordprosjektet) 4 Figur 5 Oppsummering av utbetalinger fra Havbruksfondet 2017, fordelt på fylker i Nord-Norge og relevante kommuner i Vest-Finnmark. ...................... 5 Figur 6 Soneinndeling trafikklyssystem (Fiskeridepartementet) .................... 6 Figur 7 Oppdrett Vest-Finnmark – eierforhold (Kilde Fiskeridirektoratet/Rambøll) ................................................................... 7 Figur 8 Akvakulturområder i gjeldende plan, Hammerfest og Kvalsund .......... 7 Figur 9 Kartutsnitt for områder Grieg Seafood ........................................... 8 Figur 10 NRS sine lokaliteter i Kvalsund kommune ..................................... 9 Figur 12 Eksempel på plassering av anlegg ............................................... 9 Figur 11 Forslag til områder ved Sandøy .................................................. 9 Figur 13 Innspill til produksjonsområder, Salmar Nord (markert med stjerne). Fargeskala angir strømhastighet cm/sek................................................. 10 Figur 14 Nytt område ved Sandøy, Sandøyfjorden, Sørøya ........................ 11 Figur 15 Nytt område Ytre Torskefjord, vest på Kvaløya ............................ 11 Figur 16 Levendelagring av torsk, Hammerfest Torskehotell, Kvalfjorden ..... 13 Figur 17 Områder for prosjekt Tare, status januar 2018. (kilde Hammerfest kommune) ........................................................................................ 17 Figur 18 Merkede områder for aktivt krabbefiske, Kvalsund kommune. ........ 18 S i d e | 1 1. INNLEDNING Det oppfordres fra myndighetshold om at planlegging i sjøområdene skal gjennomføres i et regionalt perspektiv. Dette for å kunne ivareta en helhetlig og økosystembasert forvaltning av kystsonen. I dette ligger en oppfordring om en økt grad av samarbeid på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. Hammerfest og Kvalsund har planer om å slå seg sammen. Som et ledd i denne prosessen revideres nå arealdelene i begge kommunene parallelt for å se arealbruk i sammenheng. Denne kartleggingen omfatter sjøarealer i begge kommunene for å gi et mer helhetlig perspektiv på de ulike interessene og bruken av kystsonen enn man ville oppnå ved å se på kommunene hver for seg. Arealvurderingene i sjø er utpekt som en spesielt viktig del av planarbeidet for begge kommunene. Det startes derfor med kartlegging av interesser, utfordringer og arealbehov i sjø. Kartleggingen skal primært gjelde Hammerfest og Kvalsund, men det er naturlig å inkludere også tilliggende kommuner (overordnet nivå) for å se på mulige synergier og evt. involvere aktører som har aktivitet i et større område. Berørte næringer må selvsagt også involveres i prosessen. Denne kartleggingen skal danne grunnlag for vurdering av arealbehov i sjø i Hammerfest og Kvalsund. Innspill til planen er viktige som grunnlag for vurdering av ulike valg for bruk av områder og ressurser i sjø/kystnære havområder. I tillegg skal den gi en forutsigbar utvikling for et godt samfunn for alle aktørene. 2. KARTLEGGINGEN 2.1 Mål Ny vurdering av arealer i sjø er et viktig mål med revisjonen av arealdelen både for Hammerfest og Kvalsund. Dette i hovedsak med bakgrunn i endringene i oppdrettsnæringen, både i forhold til teknologi, arealkrav og størrelse på biomasse. Man har den senere tiden sett mange dispensasjonssaker, og dette kan være uheldig i et helhetlig og mer langsiktig perspektiv. Målet med kartleggingen er å få oversikt over arealbruk i sjø i dag og å få innspill fra relevante aktører om ønsket arealbruk for fremtiden. Det er også viktig å få oversikt over premisser/rammebetingelser for utvikling av akvakultur. Kartleggingen skal danne grunnlag for vurdering av arealbruk i sjø i revisjon av kommuneplanens arealdeler for Hammerfest og Kvalsund. 2.2 Avgrensning Kartleggingen tar for seg kun arealer i sjø. Det har vært spesielt fokus på akvakultur og fiskeri inkl. levendelagring av torsk, men også andre relevante næringer/interesser har blitt beskrevet. Bruk av arealer på land i samspill med sjøarealer er ikke vurdert i dette dokumentet. Dette er viktige interessenter, og ofte de som er opinion til annen næringsvirksomhet. Slike interesser forutsettes vurdert i videre planarbeid, herunder fritidsinteresser/friluftsliv (hytter, fritidsfiske båt, ferdsel med vannscootere, ferdsel til fots i kystsonen, kajakk, dykking mm) og turistnæring (fiske, hvalsafari, båtturer, mat mm). 2.3 Gjennomføring Arbeidet er gjennomført gjennom kartlegging av interessenter knyttet til bruk av sjøarealene. Interessentene er informert om planprosessen og revisjon av kommuneplanen med spesielt fokus på sjøarealene. Interessentene er videre blitt kontaktet på epost og telefon for uttalelse, og det er bedt om skriftlig tilbakemelding. Innkomne innspill er gjengitt i denne rapporten. BIVDI (Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon) har blitt kontaktet, men har ikke kommet med innspill til kartleggingen. S i d e | 2 Rambøll Alta har ansvar for praktisk gjennomføring av kartleggingen gjennom sitt team med Ulla Sennesvik, Maria Wirkola og Geir Tevasvold. 2.4 Innhold I tillegg til denne rapporten er det utarbeidet en elektronisk database som inneholder mange relevante opplysninger. Denne gir god visuell oversikt over for eksempel fiskeriinteresser, godkjente oppdrettslokaliteter, kystverkets ansvarsområder med mer. Arealmessige ønsker fra oppdrettsaktørene er også lagt inn i databasen. Databasen er et dynamisk verktøy som er nyttig ved arealvurderinger. De forskjellige kartlagene kan vises hver for seg eller lag på lag for å avdekke konfliktområder. Databasen i kombinasjon med denne rapporten, danner grunnlaget for arealvurderinger knyttet til sjøarealer i revisjonsarbeidet. 3. KARTINFORMASJON 3.1 Avsetning av areal Fiskeridirektoratets anbefalinger for hvordan areal kan settes av i kystsoneplanen. Figur 1 Fiskeridirektoratets anbefalinger for avsetning av areal til akvakultur. 3.2 Kartgrunnlag Det er flere store nasjonale prosjekter som har vært gjennomført med fokus på bedre kartgrunnlag og med spesielt fokus på marine grunnkart. Det finnes etter hvert mer kunnskap om store deler av kystsonen, men kvaliteten på dataene varierer og sjøområdene i Vest- Finnmark er ikke fullstendig kartlagt. Vi ser nå flere eksempler på nye marine grunnkart med en mye bedre detaljgrad enn det som har vært før, men det går trolig enda 5-10 år før hele den norske kystsonen har like god kvalitet som pilotområdene. (mareano.no/kart). Det finnes en terrengmodell i 50 m oppløsning for store deler av Finnmark. Dybdedata forvaltes av Kartverket. NGU jobber med å få på plass større prosjekter for detaljert kartlegging av en større del av kystlinjen. Ulik teknologi må brukes for å sette sammen detaljerte kart