Beregnet til og kommuner - revisjon kommuneplan

Dokument type Rapport: Kartlegging sjøarealer

Dato 06.02.2018

RAPPORT – KARTLEGGING AV SJØAREALER

HAMMERFEST OG KVALSUND KOMMUNER

RAPPORT – KARTLEGGING AV SJØAREALER HAMMERFEST OG KVALSUND KOMMUNER

Revisjon 01 Dato 06.02.2018 Utført av Geir Tevasvold Kontrollert av Maria Wirkola Godkjent av Eskil Forås Beskrivelse Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner.

Rambøll i Norge AS Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Rapport – Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING 1 2. KARTLEGGINGEN 1 2.1 Mål 1 2.2 Avgrensning 1 2.3 Gjennomføring 1 2.4 Innhold 2 3. KARTINFORMASJON 2 3.1 Avsetning av areal 2 3.2 Kartgrunnlag 2 4. AKVAKULTUR 4 4.1 Generelt 4 4.1.1 Havbruksfondet 5 4.1.2 Nasjonale laksefjorder 5 4.1.3 Sykdom i akvakulturnæringen 5 4.1.4 Offshore akvakultur – utviklingstillatelser 6 4.1.5 Bruk av arealene utenfor grunnlinjen 6 4.1.6 Nytt vekstregime 6 4.2 Dagens situasjon i planområdet 6 4.2.1 Godkjente lokaliteter 6 4.2.2 Arealavsetning i gjeldende plan 7 4.2.3 Landanlegg knyttet til akvakultur, smoltanlegg og slakterier 8 4.3 Innspill fra oppdrettsnæringen 8 4.3.1 Grieg seafood 8 4.3.2 Royal Salmon, NRS 9 4.3.3 Salmar Nord 9 4.3.4 Cermaq 10 4.3.5 Polar Algae, dyrking/høsting av makroalger 11 5. FISKERI 11 5.1 Fiskarlaget Nord 11 5.2 Levendelagring av torsk – Hammerfest torskehotell 12 6. INNSPILL FRA SEKTORMYNDIGHETER 13 6.1 Fiskeridirektoratet region Nord 13 6.1.1 Hammerfest kommune 13 6.1.2 Kvalsund kommune 13 6.2 Fylkeskommune 14 6.3 Fylkesmannen i Finnmark 14 6.3.1 Hammerfest kommune 14 6.3.2 Kvalsund kommune 14 6.4 Kystverket 14 6.4.1 Hammerfest kommune 14 6.4.2 Kvalsund kommune 15 6.5 Sametinget/reindrift 16 7. LOKALE FORHOLD 16

Rapport – Kartlegging av sjøarealer Hammerfest og Kvalsund kommuner

7.1 Hammerfest kommune 16 7.1.1 Dispensasjoner akvakultur 16 7.1.2 Midlertidig forbud Veggvika 16 7.1.3 Kalking i sjø/kunstige rev 17 7.1.4 Verneplan for Lopphavet 17 7.1.5 Offshore vindpark 18 7.2 Kvalsund Kommune 18 7.2.1 Gruvedrift i Repparfjorden, Nussir ASA 19 7.2.2 Dispensasjoner akvakultur 18 7.2.3 Krabbefiske 18 7.2.4 Tidevannskraftverk 19 7.2.5 Svømmeleie for rein 19 7.3 Begge kommuner 19 7.3.1 Avstandskrav arter og lokaliteter 19 7.3.2 Massedeponi i sjø 19 7.3.3 Verneområder koraller 19 7.3.4 Israndavsetninger 19

FIGUROVERSIKT

Figur 1 Fiskeridirektoratets anbefalinger for avsetning av areal til akvakultur. . 2 Figur 2 Eksempel på 3D marint grunnkart Vest-Finnmark (NGU)...... 4 Figur 3 Eksempel på perspektiv i Astafjorden fra i (Astafjordprosjektet)...... 4 Figur 4 Eksempler på tema knyttet til marine grunnkart. (Astafjordprosjektet) 4 Figur 5 Oppsummering av utbetalinger fra Havbruksfondet 2017, fordelt på fylker i Nord-Norge og relevante kommuner i Vest-Finnmark...... 5 Figur 6 Soneinndeling trafikklyssystem (Fiskeridepartementet) ...... 6 Figur 7 Oppdrett Vest-Finnmark – eierforhold (Kilde Fiskeridirektoratet/Rambøll) ...... 7 Figur 8 Akvakulturområder i gjeldende plan, Hammerfest og Kvalsund ...... 7 Figur 9 Kartutsnitt for områder Grieg Seafood ...... 8 Figur 10 NRS sine lokaliteter i Kvalsund kommune ...... 9 Figur 12 Eksempel på plassering av anlegg ...... 9 Figur 11 Forslag til områder ved Sandøy ...... 9 Figur 13 Innspill til produksjonsområder, Salmar Nord (markert med stjerne). Fargeskala angir strømhastighet cm/sek...... 10 Figur 14 Nytt område ved Sandøy, Sandøyfjorden, Sørøya ...... 11 Figur 15 Nytt område Ytre Torskefjord, vest på Kvaløya ...... 11 Figur 16 Levendelagring av torsk, Hammerfest Torskehotell, Kvalfjorden ..... 13 Figur 17 Områder for prosjekt Tare, status januar 2018. (kilde Hammerfest kommune) ...... 17 Figur 18 Merkede områder for aktivt krabbefiske, Kvalsund kommune...... 18

S i d e | 1

1. INNLEDNING

Det oppfordres fra myndighetshold om at planlegging i sjøområdene skal gjennomføres i et regionalt perspektiv. Dette for å kunne ivareta en helhetlig og økosystembasert forvaltning av kystsonen. I dette ligger en oppfordring om en økt grad av samarbeid på tvers av både kommune- og fylkesgrenser.

Hammerfest og Kvalsund har planer om å slå seg sammen. Som et ledd i denne prosessen revideres nå arealdelene i begge kommunene parallelt for å se arealbruk i sammenheng. Denne kartleggingen omfatter sjøarealer i begge kommunene for å gi et mer helhetlig perspektiv på de ulike interessene og bruken av kystsonen enn man ville oppnå ved å se på kommunene hver for seg.

Arealvurderingene i sjø er utpekt som en spesielt viktig del av planarbeidet for begge kommunene. Det startes derfor med kartlegging av interesser, utfordringer og arealbehov i sjø. Kartleggingen skal primært gjelde Hammerfest og Kvalsund, men det er naturlig å inkludere også tilliggende kommuner (overordnet nivå) for å se på mulige synergier og evt. involvere aktører som har aktivitet i et større område. Berørte næringer må selvsagt også involveres i prosessen. Denne kartleggingen skal danne grunnlag for vurdering av arealbehov i sjø i Hammerfest og Kvalsund.

Innspill til planen er viktige som grunnlag for vurdering av ulike valg for bruk av områder og ressurser i sjø/kystnære havområder. I tillegg skal den gi en forutsigbar utvikling for et godt samfunn for alle aktørene.

2. KARTLEGGINGEN

2.1 Mål Ny vurdering av arealer i sjø er et viktig mål med revisjonen av arealdelen både for Hammerfest og Kvalsund. Dette i hovedsak med bakgrunn i endringene i oppdrettsnæringen, både i forhold til teknologi, arealkrav og størrelse på biomasse. Man har den senere tiden sett mange dispensasjonssaker, og dette kan være uheldig i et helhetlig og mer langsiktig perspektiv.

Målet med kartleggingen er å få oversikt over arealbruk i sjø i dag og å få innspill fra relevante aktører om ønsket arealbruk for fremtiden. Det er også viktig å få oversikt over premisser/rammebetingelser for utvikling av akvakultur.

Kartleggingen skal danne grunnlag for vurdering av arealbruk i sjø i revisjon av kommuneplanens arealdeler for Hammerfest og Kvalsund.

2.2 Avgrensning Kartleggingen tar for seg kun arealer i sjø. Det har vært spesielt fokus på akvakultur og fiskeri inkl. levendelagring av torsk, men også andre relevante næringer/interesser har blitt beskrevet.

Bruk av arealer på land i samspill med sjøarealer er ikke vurdert i dette dokumentet. Dette er viktige interessenter, og ofte de som er opinion til annen næringsvirksomhet. Slike interesser forutsettes vurdert i videre planarbeid, herunder fritidsinteresser/friluftsliv (hytter, fritidsfiske båt, ferdsel med vannscootere, ferdsel til fots i kystsonen, kajakk, dykking mm) og turistnæring (fiske, hvalsafari, båtturer, mat mm).

2.3 Gjennomføring Arbeidet er gjennomført gjennom kartlegging av interessenter knyttet til bruk av sjøarealene. Interessentene er informert om planprosessen og revisjon av kommuneplanen med spesielt fokus på sjøarealene.

Interessentene er videre blitt kontaktet på epost og telefon for uttalelse, og det er bedt om skriftlig tilbakemelding. Innkomne innspill er gjengitt i denne rapporten. BIVDI (Sjøsamisk Fangst- og fiskeriorganisasjon) har blitt kontaktet, men har ikke kommet med innspill til kartleggingen.

S i d e | 2

Rambøll har ansvar for praktisk gjennomføring av kartleggingen gjennom sitt team med Ulla Sennesvik, Maria Wirkola og Geir Tevasvold.

2.4 Innhold I tillegg til denne rapporten er det utarbeidet en elektronisk database som inneholder mange relevante opplysninger. Denne gir god visuell oversikt over for eksempel fiskeriinteresser, godkjente oppdrettslokaliteter, kystverkets ansvarsområder med mer. Arealmessige ønsker fra oppdrettsaktørene er også lagt inn i databasen. Databasen er et dynamisk verktøy som er nyttig ved arealvurderinger. De forskjellige kartlagene kan vises hver for seg eller lag på lag for å avdekke konfliktområder. Databasen i kombinasjon med denne rapporten, danner grunnlaget for arealvurderinger knyttet til sjøarealer i revisjonsarbeidet.

3. KARTINFORMASJON

3.1 Avsetning av areal Fiskeridirektoratets anbefalinger for hvordan areal kan settes av i kystsoneplanen.

Figur 1 Fiskeridirektoratets anbefalinger for avsetning av areal til akvakultur.

3.2 Kartgrunnlag Det er flere store nasjonale prosjekter som har vært gjennomført med fokus på bedre kartgrunnlag og med spesielt fokus på marine grunnkart. Det finnes etter hvert mer kunnskap om store deler av kystsonen, men kvaliteten på dataene varierer og sjøområdene i Vest- Finnmark er ikke fullstendig kartlagt.

Vi ser nå flere eksempler på nye marine grunnkart med en mye bedre detaljgrad enn det som har vært før, men det går trolig enda 5-10 år før hele den norske kystsonen har like god kvalitet som pilotområdene. (mareano.no/kart). Det finnes en terrengmodell i 50 m oppløsning for store deler av Finnmark.

Dybdedata forvaltes av Kartverket. NGU jobber med å få på plass større prosjekter for detaljert kartlegging av en større del av kystlinjen. Ulik teknologi må brukes for å sette sammen detaljerte kart i åpent vann og i strandsonen og grunnområder.

S i d e | 3

Det vil fortsatt være behov for revidering av planene i takt med endring i behov, næringsstruktur og tilgang til bedre marine grunnkart. Det er behov for fleksibilitet knyttet til planene, men samtidig blir planene mer detaljerte og kan på den måten bli mer begrensende.

NIVA jobber med naturtypekart av sjøbunnen. Miljøvariablene som brukes i modellering av ulike naturtyper er foreløpig ikke tilgjengelig, men kan bli det etter hvert. Noe informasjon ligger på naturbase.no og hos NGU.

Gode data om dybdeforhold og andre havbunnsegenskaper er viktige for fiskerne, og en rekke andre brukere av kystsonen. Derfor gjøres nå dybdedata, backscatterdata og etterhvert sedimentdata tilgjengelig gjennom Olex, som er en kjent leverandør til fiske og havbruk og har teknologi som er installert på mange båter. Dataene kommer delvis fra MAREANO-programmet (www.mareano.no), delvis fra kartlegging utført av Forsvarets Forskningsinstitutt, og delvis fra Astafjordprosjektet (www.astafjordprosjektet.com). Tilgjengeliggjøringen skjer i prosjektet "Nye marine grunnkart i fiskeri- og havbruksnæringen - Fase 2", som er finansiert av Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF).

S i d e | 4

Figur 2 Eksempel på 3D marint Figur 3 Eksempel på perspektiv i Astafjorden fra Salangen i grunnkart Vest-Finnmark (NGU) Troms (Astafjordprosjektet)

Figur 4 Eksempler på tema knyttet til marine grunnkart. (Astafjordprosjektet)

4. AKVAKULTUR

4.1 Generelt Generelt for alle akvakulturselskapene er at framtidig vekst og videre utvikling krever større arealer. Dette er ikke bare fordi det trengs mer plass ved at lokalitetene blir større, men også at større dyp gjør at fotavtrykket inkludert fortøyninger blir større. Det er også ønskelig at det gis fleksibilitet til å snu på anleggene etter hvert som man blir kjent med vind- og strømforhold på nye lokaliteter.

I store deler av regionen er det til tider svært tøffe værforhold. Dette i tillegg til sterk strøm gjør drift i enkelte områder svært krevende. Dette begrenser til en viss grad de områdene som man med dagens teknologi og utstyr kan drive i. Fiskes velferd og helse, samt en bærekraftig bruk av lokalitetene, er det som må vurderes tyngst med hensyn på optimale områder for drift.

S i d e | 5

Norsk oppdrettsnæring har endret betydelig struktur de siste årene. Det har blitt større og færre lokaliteter. Den største lokaliteten i dag er på 8580 Maksimal tillatt biomasse (MTB), (Salmars lokalitet Solværet sør for Smøla). Ellers er det på landsbasis 15 lokaliteter over 7000 MTB, og ca. 130 lokaliteter over 5000 MTB.

4.1.1 Havbruksfondet I 2015 besluttet Stortinget at Havbruksfondet skulle opprettes. Inntekter til havbruksfondet kommer av nye eller utvidede konsesjoner (5% vekst) og Variabel Total Biomasse (VTB).

Fra 2016 skulle 80 % av inntektene fra den framtidige veksten i oppdrettsnæringen fordeles gjennom fondet, til den kommunale sektoren, det vil si kommuner og fylkeskommuner. Første utbetaling var i desember 2017.

Figur 5 Oppsummering av utbetalinger fra Havbruksfondet 2017, fordelt på fylker i Nord-Norge og relevante kommuner i Vest-Finnmark.

VTB-modellen (Bremnesmodellen) er en prøveordning som skal gå over tre år, og gir oppdretterne fleksibilitet til å ha ulike biomassegrenser hver måned. Ordningen koster NOK 1,5 mill. pr. konsesjon, og er laget for å gi foredlingsindustrien en jevnere tilgang til råvarer og økt fleksibilitet for oppdretterne til å kunne styre uttak av fisk. Erfaring tilsier at den passer best for mindre oppdrettere som ikke har full kapasitetsutnyttelse av MTB. Søknadsfrist var satt til 1.9.16. Hverken Marine Harvest, Salmar, Grieg Seafood, NRS, Cermaq eller Nordlaks har søkt om å ta del i ordningen.

4.1.2 Nasjonale laksefjorder I regionen for denne kartleggingen, er Altafjorden og Repparfjorden nasjonale laksefjorder. Stortinget har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder for å gi våre viktigste laksebestander en særskilt beskyttelse. Ordningen, som ble vedtatt i 2007 er under evaluering og rapport skal etter planen foreligge 31.1.18. Det blir utarbeidet 4 delrapporter og det er trolig at FoU institusjonene som har produsert faggrunnlaget publiserer sine rapporter i kort tid etter fristen. Målet med ordningen har vært at laksebestandene som inngår i ordningen skal beskyttes mot inngrep og aktiviteter i vassdragene og i de nærliggende fjord- og kystområdene.

4.1.3 Sykdom i akvakulturnæringen Sykdomssituasjonen i et område er et øyeblikksbilde og har i og for seg ingen spesiell betydning for vurderinger av arealer i planen. Likevel kan det være greit å være klar over mulige begrensninger og endringer knyttet til sykdom på laks eller andre arter. Pr januar 2018 er det opprettet en ILA bekjempelsessone i Rognsundet (Alta kommune) og en overvåkingssone i Altafjorden, Stjernsundet, sørlige Sørøysundet og i Strømmen og Vargsundet øst for . (Ref. Yggdrasil og Mattilsynet)

S i d e | 6

4.1.4 Offshore akvakultur – utviklingstillatelser Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, for eksempel ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon. Ordningen ble åpnet for søknader 20. november 2015 og stengt for søknader 17. november 2017. Vi er ikke blitt gjort oppmerksom på spesielle lokaliteter for utviklingstillatelser i området.

Tillatelsen kan konverteres til en ordinær tillatelse etter endt prosjektperiode, men dette kan bare skje dersom kriteriene som er fastsatt for prosjektet er oppfylt. Ved konvertering skal det betales et vederlag på kr. 10 mill. pr. tillatelse til staten. Ordinære oppdrettstillatelser i sjø i Norge idag er på 780 MTB, men for er ordinær størrelse 980 MTB.

4.1.5 Bruk av arealene utenfor grunnlinjen Plan og Bygningslovens virkeområde avgrenses til 1 nautisk mil (1852 m) utenfor grunnlinjen. Kommunene kan ha en oppfatning om hva disse kystområdene kan og bør brukes til, selv om man ikke har råderett her. Det kan vurderes om forhold knyttet til dette skal være med i denne planen.

4.1.6 Nytt vekstregime I 2017 er det innført et nytt vekstregime for akvakulturnæringen i Norge. Dette innebærer blant annet at kysten er delt inn i 13 produksjonsområder, hvorav Vest-Finnmark er område 12. Anledning til vekst vil avgjøres av miljø- og sykdomsstatus gjennom tilhørende trafikklysregime. I dialog med oppdrettsselskapene og vurdering av arealbehov, har nytt regime og kvalitet på lokalitetene vært tatt opp.

Enkelte selskaper har opplyst at de allerede har fått godkjent interregionalt biomassetak (IRBT) mellom produksjonsområdene 10, 11, 12 og 13.

Det er ulike forhold og meninger/påstander om Figur 6 Soneinndeling trafikklyssystem praksisen for å flytte kapasitet mellom områder, og (Fiskeridepartementet) disse kan være nyttig å diskutere i videre arbeid:

- Flytting av kapasitet gjør at produksjonen kan fordeles mellom alle produksjonsområdene og at selskapene kan utnytte sin produksjonskapasitet mer effektivt. - Selskapene forplikter seg til å foredle minst 25 % av selskapets produksjon i Norge (økt foredling, industriutvikling, arbeidsplasser på land) - Kan bety større lokaliteter og økt behov/press for større/nye arealer. - Viktigste dimensjonerende forhold for økt produksjon på ulike lokaliteter må være miljøforhold, fiskehelse/-velferd (svinn/dødelighet) og lusenivå.

4.2 Dagens situasjon i planområdet 4.2.1 Godkjente lokaliteter Vi har sett på akvakulturaktivitet i regionen Vest-Finnmark og i arbeidet sett på kommunene (fra Nord til sør), , Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, og . Det er de samme selskapene som driver i hele denne regionen, og det kan være behov for interne flyttinger mellom kommuner, og derfor dette som perspektiv.

Fiskeridirektoratets database for lokaliteter i området viser at det er 4 store selskaper som driver aktivitet i regionen. (Grieg Seafood, Norway Royal Salmon, Salmar, Cermaq.)

S i d e | 7

Figur 7 Oppdrett Vest-Finnmark – eierforhold (Kilde Fiskeridirektoratet/Rambøll)

I Finnmark ble det i 2016 slaktet 92 702 tonn laks til en førstehåndsverdi på ca. 4,7 mrd. (kilde https://www.ssb.no/fiskeoppdrett).

Den største lokaliteten i vårt område er Griegs lokalitet Vinnalandet i Vinnasundet (Hammerfest) på 6180 MTB.

De fleste lokalitetene i Vest-Finnmark er vurdert som MEGET GOD eller GOD iht. fiskeridirektoratets oppfølging (B-undersøkelser). For lokaliteter i Hammerfest og Kvalsund har alle lokaliteter denne vurderingen.

4.2.2 Arealavsetning i gjeldende plan Dagens plan med avsetning av arealer for akvakuitur skal revideres. Figuren viser gjeldende plan med markerte områder.

Figur 8 Akvakulturområder i gjeldende plan, Hammerfest og Kvalsund

S i d e | 8

4.2.3 Landanlegg knyttet til akvakultur, smoltanlegg og slakterier Landanlegg for akvakultur (slakterier eller smoltanlegg) kan gi begrensninger, eller ha betydning for etablering av annen virksomhet i et område. Ferdsel med båter/utstyr osv. kan være en smittekilde, og man ønsker om mulig kontroll på slike faktorer.

Utslipp fra slakterier eller smoltanlegg kan potensielt være en smittekilde og etablering av virksomhet i sjø i umiddelbar nærhet til utslipp kan være begrensende.

Inntak av sjø til bruk for akvakulturanlegg på land bør legges i områder der det er renest mulig vann.

Mulige begrensninger i arealbruk og ferdsel, kan gjelde selv om utslipp renses som forutsatt i utslippstillatelse, båter og utstyr vaskes/desinfiseres og inntaksvann som oftest er behandlet og desinfisert.

I Hammerfest og Kvalsund er det kun registrert ett lakseslakteri, F430 Cermaq Rypefjord. Vi har ikke kartlagt akvakulturselskapenes landbaser (som brukes til lager, personell og båter), og selskapene selv har ikke nevnt disse spesielt i innspillene. Vi kan anta at disse ikke har spesielle behov for arealer i sjø annet en adkomst for båt og normal ferdsel.

Det er ingen smoltanlegg registrert i de to kommunene. Nærmeste anlegg er Nordnorsk Smolt AS i Hasvik kommune. Vi har ikke gjort spesielle undersøkelser knyttet til mulige planer for andre landbaserte anlegg eller smoltanlegg.

4.3 Innspill fra oppdrettsnæringen

4.3.1 Grieg seafood Grieg har idag produksjon på 3-4 større områder i regionen (Figur 8). Innspill fra Grieg er skissert inn på kartet under. Grieg har idag kun lokaliteter nord på Seiland i Hammerfest kommune.

Figur 9 Kartutsnitt for områder Grieg Seafood Eksisterende områder (Hammerfest kommune) - Vinnalandet (6180 MTB) - Tinnlandet, Jøfjorden (5280 MTB)

Nye (alle i Hammerfest kommune) - Borvika

S i d e | 9

- Grøtnes nord, Mollstranda - Skreifjorden - Kargeneset, sør om Grøtnes (omsøkt lokalitet, ikke med på kartet over)

4.3.2 Norway Royal Salmon, NRS NRS produserer i 6 områder i regionen (Figur 8), men har i dag bare to lokaliteter i Kvalsund kommune, Danielsvika (3600 MTB) og (3600 MTB).

Figur 10 NRS sine lokaliteter i Kvalsund kommune

De har gitt innspill om at det bør settes av områder ved Sandøy på Yttersiden av Sørøya i Hammerfest kommune (se utsnitt under). For øvrig ingen andre tilbakemeldinger.

Figur 12 Forslag til områder ved Sandøy Figur 11 Eksempel på plassering av anlegg

4.3.3 Salmar Nord

S i d e | 10

Figur 13 Innspill til produksjonsområder, Salmar Nord (markert med stjerne). Fargeskala angir strømhastighet cm/sek. Salmar er lite tilstede i området (Figur 8), men har ambisjoner om å utvikle seg. De har èn lokalitet idag, Borvika sør for Akkarfjorden i Hammerfest kommune. Det er ikke drift der p.t.

Selskapet foreslår 5 nye områder for oppdrett. Det er gjort detaljerte undersøkelser for alle de foreslåtte lokaliteter (ikke vedlagt dette notatet)

Eksisterende: Borvika (3600 MTB) i Hammerfest kommune, (godkjent 2016, og kommer i tillegg til Bismarvika)

Nye (alle i Hammerfest kommune, bortsett fra Kargenes i Kvalsund Kommune): - Skogvika - Virru - Skippernes - Bismarvika (nord for Borvika) - Kargenes

4.3.4 Cermaq Selskapet er en av de største aktørene i regionen med 6-7 områder for produksjon (Figur 8), og har produksjon både i Hammerfest og Kvalsund kommuner.

Eksisterende lokaliteter - Kirkeneset, Kvalfjord v/Forsøl (2700 MTB) – Hammerfest kommune - Toknebugt (3600 MTB) – Kvalsund kummune - Enkeneset (3120 MTB) – Kvalsund kummune - Hamnefjord (3600 MTB), Sørøysundet – Hammerfest kommune - Husfjord (4500 MTB), Sørøysundet – Hammerfest kommune - Kuvika v/Kraken (2700 MTB), Sørøysundet) - Slettnesfjord (5400 MTB), Sørøysundet - Jernvelva (2700 MTB) – Kvalsund kummune - Komagnes (5400 MTB) – Kvalsund kummune - Segelnes (2700 MTB) – Kvalsund kummune - Olderfjord (3480 MTB) – Kvalsund kummune

S i d e | 11

Nye - Ytre Torskefjord (Kvalsund kommune, men på grensa til Hammerfest) - Store og Lille Sandøy (Sandøyfjorden Sørøya), Hammerfest kommune

Figur 15 Nytt område Ytre Torskefjord, vest Figur 14 Nytt område ved Sandøy, Sandøyfjorden, på Kvaløya Sørøya

4.3.5 Polar Algae, dyrking/høsting av makroalger Det er kommet innspill fra Polar Algae med følgende hovedpunkter: - Legge til rette for nødvendige arealer for akvakultur i flytende og / eller landbaserte anlegg. - Ønske om egnede flerbruksområder for biomarine industri sammen med natur, ferdsel, friluftsliv, fiske og akvakultur (NFFFA)

Selskapet kjører et testprosjekt med prøvetaking på bestemte lokaliteter og analyse av ulike arter for vurdering av kvalitet opp mot videre bruk, foredling og marked.

5. FISKERI

5.1 Fiskarlaget Nord Det er kommet innspill fra Fiskarlaget Nord med følgende hovedpunkter: - Viktig med god og kunnskapsbasert sameksistens som ikke går på bekostning av hav- og fjordmiljø, ville bestander eller driftsgrunnlag og lønnsomhet for fiskerne. - Fiskeri og akvakultur må behandles som likeverdige næringer i planprosessen. - Det må i planarbeidet legges stor vekt på best mulig sameksistens mellom fiskeri og oppdrett (arealer, fortøyninger, påvirkning marint miljø og fiskernes ressursgrunnlag). - Man må i planprosessen spesielt se på akvakulturnæringens bruk av legemidler/utslipp, avstander/områder for reker/krepsdyr og evt. negative effekter i denne sammenheng. - Bruk av Yggdrasil som base for fiskeridata og aktiv bruk av denne informasjonen ved vurderinger av arealbruk. Det kan være behov for endringer/oppdatering av tidligere kartlagte fiskeområder. - Bruk av AIS data og fiskeriaktivitet ("real-time") over tid som grunnlag for vurderinger av arealbruk og fiskeplasser. - Gode fiskerihavner og godt nettverk av mottaksstasjoner er en forutsetning for fiskerinæringen i området. Dette bør inn som prioritert del av planarbeidet. - Viktige fiskeriområder avsettes som enbruksområder for fiske, alternativt som flerbruksområder uten akvakultur. - Forventer at viktige fiskeområder blir prioritert i revidert plan. Hvilke områder som er viktigst, kan komme fram på AIS kart, eller med nærmere dialogmøter med næringen. - Gjennomgang av utslippstillatelse av gruveslam til Repparfjorden, Kvalsund kommune. Forventer at forutsetninger for tillatelsen tas inn i planarbeidet.

S i d e | 12

5.2 Levendelagring av torsk – Hammerfest torskehotell Hammerfest Torskehotell er kartlagt som den eneste aktøren for levendelagring av torsk i særlig skala. Aktiviteten er nært knyttet til enkelte fiskere som leverer deler av sin fangst på denne måten. Leveransene/lagringen varer i gjennomsnitt i om lag 11 uker og skjer normal i perioden april/mai-juni/juli. Hensikten er å oppnå en bedre pris for fangst sammenlignet med ordinære leveranser til konsum/industri.

NOFIMA har nettopp kommet med en rapport knyttet til denne aktiviteten (Rapport 27/nov 2017, Evaluering av ferskfiskordningen og kvotebonus for levendefangst.).

Rapporten evaluerer to ulike alternative insentivordninger i torskefisket; Ferskfiskordningen og levendefangstbonus. Ordningene benytter kvotemessige stimuli for å endre næringsaktørenes fangstadferd. Konklusjonen er at begge ordningene bidrar til at ordningenes primære mål nås, men at økonomisk nettoeffekt av levendefangst og -lagring er usikker.

Levendefiskordningen er en midlertidig ordning, og usikkerhet i virkemidlets levetid er et problem for næringsaktørene. Næringen er ikke tilstrekkelig utviklet til å kunne være økonomisk bærekraftig uten ordningen. Størrelsen på kvotebonus bør være 30-50% for å være attraktiv for fiskefartøy og lageranlegg.

Økt utnyttelse av langtidslagring vil være viktig. Man har idag liten kunnskap om effekten av lengre lagring fram til september og videre. Videre arbeid og investeringer krever nødvendige tillatelser og lokaliteter.

Det er spesielt knyttet krav til avstand fra andre akvakultur- og fiskeforedlingsanlegg. Denne avstanden er i dag satt til 2,5 km. Virkelig avstand mellom merder for levendelagring og Cermaq sitt anlegg på lokalitet Kirkeneset er kun ca. 1 km. Så lenge lokaliteten ligger der og har dagens tillatelse, er det Cermaqs virksomhet som i stor grad er styreend for om det kan lagres levende torsk ved Hammerfest torskehotell. Vi har vært i kontakt med Mattilsynet i denne forbindelse, og det er Cermaq sin driftsplan for utsett som avgjør om torsk kan settes i anlegget. Mattilsynet har tilsyn på Hammerfest torskehotell.

Lokalitet Kirkeneset er godkjent for 2700 MTB. Det er lite trolig at lokaliteten kan utvides ettersom Kvalfjorden er en terskelfjord og lokaliteten har begrenset bæreevne til en større produksjon.

Ved en vurdering av en større satsing på levendefangst og – lagring, anbefales det at dette er samkjørt med fiskerlaget/fiskerne. Hammerfest Torskehotell har også ytret ønske om en tydeliggjøring av arealer slik at krav til avstand mot akvakulturanlegg blir overholdt. En videre utvikling av denne næringen vil kreve arealer som er uavhengige av andre aktører og deres drift.

S i d e | 13

Figur 16 Levendelagring av torsk, Hammerfest Torskehotell, Kvalfjorden

6. INNSPILL FRA SEKTORMYNDIGHETER

Under angis sammendrag av innkomne innspill ifm. oppstart av revisjonsarbeidet som er relevante for kartlegging av arealbruk i sjø.

6.1 Fiskeridirektoratet region Nord

6.1.1 Hammerfest kommune - Direktoratet presiserer nødvendigheten av dialog med akvakulturnæringen som viktig bruker av sjøarealene. - Nytt trafikklysregime må være en del av vurderingen. - Hensynta fiskerihavner og fiskemottak. Det er registert 56 fiskefartøy i Hammerfest pr. utgangen av 2016 og 14 fiskefartøy i Kvalsund. - Forutsetter vurdering av marint biologisk mangfold i sammenheng med fiskeri, høsting i sjøarealene og utvikling i akvakulturnæringen. - Viktige fiskeområder bør være enbruksområder. - Låssettingsplasser bør avsettes til enbruksområder. - Unngå akvakulturområder i gytefelt for torsk. Gytefelt avsettes som enbruk fiskeområder. - Deponering av overskuddsmasser: Direktoratet ser at det er et ønske fra mange aktører om å deponere overskuddsmasser fra tiltak i sjø (f. eks. mudring, veibygging, sprengning osv.). Dersom dette skal foregå, er det ønskelig at man avsetter eget areal til dette.

6.1.2 Kvalsund kommune - Direktoratet ber om at lokale fiskarlag, samt de samiske fiskeriinteressene blir involvert i - arbeidet. - Konsekvensutredning: Det er viktig at kommunen utarbeider en god konsekvensutredning. Fiskeri og akvakultur er ikke nevnt som eget tema, men det er forutsatt at virkningene av et tiltak på disse blir vurdert om de blir berørt. Under punktet om «naturmangfold» skal det også vurderes marint biologisk mangfold der det er relevant. - Fiskerihavner: Kokelv, Klubbukt og Kvalsund er statlige fiskerihavner. Dette må kommunen ta hensyn til i sin planlegging. - Akvakultur: Direktoratet ber om at områder for akvakultur ikke legges i nasjonalt og regionalt viktige fiskefelt. Områder som egner seg for akvakultur burde avsettes til akvakulturformål. Kommunen må avsette tilstrekkelige store nok arealer til akvakultur. Kommunen må vurdere om arealer til fortøyninger skal inngå i områder for akvakultur, eller om disse deles opp i akvakultur overflate og akvakultur vannsøyle. Dette kan det settes bestemmelser til.

S i d e | 14

- Viktige fiskeområder: Viktige fiskeområder bør være enbruks fiskeområder. Eventuelt kan de kombineres med andre formål utenom akvakultur. - Låssettingsplasser: Det er ønskelig at kommunen avsetter låssettingsplasser til enbruks fiskeområder for å ekskludere bruk av arealet for andre. - Deponering av overskuddsmasser: Direktoratet ser at det er et ønske fra mange aktører om å deponere overskuddsmasser fra tiltak i sjø (f. eks. mudring, veibygging, sprengning osv.). Dersom dette skal foregå, er det ønskelig at man avsetter eget areal til dette.

6.2 Finnmark Fylkeskommune Dette innspillet ble gitt ifm. oppstart av revisjonsarbeidet for kommuneplanens arealdel for Hammerfest. Det er ikke registrert innspill fra fylkeskommunen til revisjon av kommuneplanens arealdel for Kvaløsund.

Fylkeskommunen anbefaler å bruke bruksområder for akvakultur i arealplanen, dvs. rene akvakulturområder (A-områder). Områdene bør inkludere areal til fortøyninger.

Det anbefales å invitere til et møte med næringsaktører og aktuelle sektormynigheter for å sikre at områder som avsettes til oppdrett er egnet og bidrar til mest mulig bærekraftig og effektiv utnyttelse av avsatte arealer. Planen bør tilpasses næringens nåværende og framtidige behov. Det anbefales videre at det tas høyde for nye områder og nye arter innen akvakultur.

6.3 Fylkesmannen i Finnmark 6.3.1 Hammerfest kommune Det forventes at det legges til rette for å opprettholde og videreutvikle fiskeri- og havbruksnæringen innenfor en miljømessig bærekraftig ramme. Det bes spesielt om å vurdere størrelse og plassering av områder for akvakultur. I tillegg ber man om at det settes av arealer til levelagring av torsk og fangstbasert akvakultur i kommuneplanens arealdel.

6.3.2 Kvalsund kommune Akvakultur: Mange av de eksisterende områdene kan være for små allerede i dag. Det vil være fornuftig å gjennomgå alle områder avsatt til akvakultur i gjeldende plan, og vurdere omdisponering av de arealene som ikke lenger er attraktive for oppdrettsnæring. Områdene bør konkretiseres og avmerkes i plankartet som spesifikke områder for akvakultur.

Konsekvensutredning for akvakultur: Det er viktig at konsekvenser for andre bruksinteresser og naturverdier i kystsonen blir bredt utredet og belyst når et område blir foreslått avsatt til akvakultur.

Levendelagring: Levendelagring av torsk og fangstbasert akvakultur har vært en næring i vekst de siste årene. Etablering av anlegg for fangstbasert akvakultur forutsetter at det er satt av egnet areal i kommuneplanens arealdel.

6.4 Kystverket

6.4.1 Hammerfest kommune Det bes om forvaltning som ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner (hvit lyktesektor) eller farleder og ankerplasser.

Alle tiltak og planer på arealer hvor staten har foretatt investeringer i havneanlegg (herunder bl.a. moloer, fiskerihavner, flytebrygger mm) skal godkjennes av Kystverket. Det bemerkes at det må tas hensyn til at mye av framtidig transport vil skje ved bruk av containere.

Kystverket Troms og Finnmark ser det som viktig at alle tidligere vedtatte planer/plandokumenter blir samordnet slik at arealbruken blir entydig og sammenfallende.

S i d e | 15

Kystverket ber om at informasjon på sjøkart nr. 97-102 blir benyttet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Videre anbefaler vi å benytte Den norske LOS, bind 6. Kystverket viser til at det i Loppa kommune er navigasjonsinstallasjoner (lykter, blinker, merker, bøyer, staker m.m.), farleder, molo, ankerområder, sjøkabler, sjøledninger m.m. Denne informasjonen fremkommer på sjøkartene og Den norske LOS. Kystverket henviser forøvrig til ny havne- og farvannslov som trådte i kraft 1.1.2010 som gjør at kommunen har fått endret sitt forvaltningsansvar og myndighet.

Farledforskriften regulerer myndighet og ansvar til Kystverket innenfor hoved- og biled. I tillegg skal Kystverket behandle søknader i kommunalt sjøområde ihht. Tiltaksforskriften.

Vannforskriften er den norske gjennomføringen av EUs direktiv for vann. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand i vann, vassdrag, grunnvann og kystvann. Det skal utarbeides helhetlige forvaltningsplaner med miljømål og tiltaksprogrammer med miljøforberedende tiltak der hvor miljøtilstanden ikke er god.

Det foreligger nødhavner i Hammerfest (Kvalfjord, Fagervika, Akkarfjordbotn, Fjordbotn, Langstrandfjord, Gåsvika) som har vært på høring og er vedtatt av Kystverkets beredskapsavdeling. Nødhavner båndlegges ikke i arealplaner/reg. planer, men kan kartfestes som informasjon. Kystverket ber om at olje/petroleumsbaser, dumpeplasser for fartøy og ammunisjon skal merkes i kart.

Planer for kraftproduserende anlegg i sjø krever alltid tillatelse fra Kystverket, og evt. informasjon om slike skal framgå av planen.

Det skal utarbeides sikringsplan for havn (havnesikringsmyndighets ansvar) og havneterminal (terminaleiers ansvar) ihht Forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger.

Kystverket er i samråd med Fiskeridirektoratet spesielt oppmerksom på arealdisponeringen til akvakultur. Det tillates ikke at noen deler av anlegget skal komme utenfor områdene som er avsatt til formålet (heller ikke opphalerblåser mv.)

6.4.2 Kvalsund kommune Kystverket forutsetter at sjøarealene i kommunen blir en integrert del av kommuneplanens arealdel. I den forbindelse er det viktig at dette blir en plan som er fremtidsrettet, avklarer arealbruken og gir en forutsigbar arealforvaltning.

Det bør være en forutsigbar arealforvaltning av kommunes sjøarealer, slik at disse områdene ikke kommer i konflikt med navigasjonsinstallasjoner eller farleder.

Karttjeneste: Kystverket ber om at den informasjonen som finnes på sjøkartene for kommunes sjøareal blir benyttet i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen.

Ny havne- og farvannslov: trådte i kraft 1.1 2010 - Kommunen har plikt til å sørge for sikkerhet og fremkommelighet i egne sjøområder.

Vannforskriften og EUs vanndirektiv: For å sikre god miljøtilstand i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Dette skal gjøres gjennom å forebygge ytterligere forringelse, forbedre tilstand og fremme bærekraftig bruk av vannressurser.

Nødhavner: Olderfjord-Seiland, Sjåholmen, Repparfjord og Revsneshavn er nødhavner som er vedtatt av Kystverkets beredskapsavdeling.

Fiskerihavner: I Kvalsund kommune er det tre statlige fiskerihavner: Kokelv, Klubbukt og Kvalsund. Ved eventuelle interessekonflikter vil fiskeriinteressene prioriteres.

S i d e | 16

Sikkerhet og sårbarhet langs kysten: En ROS analyse vil være viktig mht. transport langs kysten og ivaretakelse av sikkerheten på kysten og sårbarhet ovenfor næringsinteresser. I tråd med forskrift om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv. skal det utarbeides en sikringsplan for hver havn/havneterminal.

Bruk av containere: I området relatert til større fiskeri- og/eller skipsvirksomhet er det viktig at det i forbindelse med etablering av fremtidige industriområder relatert til sjø/havnene tas hensyn til at mye av den fremtidige transporten vil skje ved bruk av containere. Det kan derfor være nødvendig å få avsatt fellesområde nær sjø for plassering av containere eller lager. Ved bruk av containere vil det være behov for åpne og tilgjengelige arealer for omlastning/lossing og behov for nærhet til kai med gode dybdeforhold. KK signaliserer i planforslaget at de ønsker bedre havneinfrastruktur og mindre tungtransport på veg. I den sammenheng bør NTP-godsanalysen nevnes.

Kommunen har plikt å legge til rette for sikkerhet og fremkommelighet innenfor sin havneavgrensning.

6.5 Sametinget/reindrift Dette innspillet gjelder både Hammerfest og Kvalsund kommune.

Sametinget formidler i hovedsak følgende i sin tilbakemelding knyttet til sjøarealene: - Planleggingen må sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. - Planen skal sikre arealene til tradisjonelle fiskeplasser og gyteområder av vesentlig betydning for fiske i samiske kyst- og fjordområder. - Planen skal sikre at endret arealbruk i samiske kyst- og fjordområder ikke medfører irreversibel skade eller ødeleggelse av lokalt fiske av vesentlig betydning for befolkningen i et bestemt område. - Det forutsettes at etablering av akvakultur i tradisjonelle samiske kyst- og fjordområder, alene eller samlet med andre tiltak i området, ikke går ut over muligheten til å utøve samisk tradisjonell næring og kultur i området. - Sikre arealer for reindrift som også inkluderer trekkveier, svømmeleder mm. - Det påpekes at medvirkning fra ulike samiske interesser er viktig, spesielt laksefisklag, eller andre lag knyttet til fiskeri. - Reinbeitedistrikt D22, Fiettar har ingen kommentarer til sjøarealene i Kvalsund.

7. LOKALE FORHOLD

7.1 Hammerfest kommune

7.1.1 Dispensasjoner akvakultur Molstrand: Grieg har tidligere søkt på en lokalitet utenfor Molstrand i Hammerfest kommune, men trakk søknaden etter oppfordring fra kommunen. Grieg ser etter alternative arealer.

Ytre Torskefjord: Søknad fra Cermaq om etablering i Ytre Torske-fjord. En liten del av området ligger i Hammerfest kommune. Mesteparten ligger i Kvalsund kommune.

7.1.2 Midlertidig forbud Veggvika Hammerfest kommune vedtok 29.11.11, sak nr. 2011/1035-10 midlertidig forbud mot tiltak ved Veggvika i Hønsebyfjorden på Seiland. Vedtaket gjelder iflg. PB i 4 år, dvs. formelt til november 2015. Så langt vi vet er ikke vedtaket forlenget, og det bør bli tatt opp i vurderingene i planen. Kommunen ønsker at vedtaket skal gjelde til planspørsmålet og bruken av arealene er endelig avgjort.

Kommunen foreslår å ikke gi Grieg Seafood AS tillatelse til oppdrett på lokalitet Veggvika. Veggvika er beskrevet som en fiskeplass som har betydning for kystfiskeri i området.

S i d e | 17

Området er også et feriested med fritidseiendommer som ser på oppdrettsaktivitet som negativt for området.

7.1.3 Kalking i sjø/kunstige rev Forskningsprosjekt for bekjempelse av kråkeboller Prosjektet er et samarbeid mellom Hammerfest kommune (prosjekteier), NIVA/Norsk institutt for vannforskning (faglig leder/ansvarlig), Havforskningsinstituttet, Cermaq Norway AS i Hammerfest, Miljøkalk AS. Prosjektet er godkjent av Miljødirektoratet for utslipp av 200 tonn brent kalk for bekjempelse av kråkeboller i utvalgte sjøområder ved Sørøya (Slettnesfjorden) og Seiland (Store Fagervika) i Hammerfest kommune. (markert på vedlagte kartutsnitt).

Kalkingen ble gjennomført i Slettnesfjorden (hele fjorden) og deler av St. Fagervika i november - 2017.

Formålet med prosjektet er å oppnå økt kunnskap om metoder for storskala og varig restaurering av tareskog som økosystem i Finnmark, hvor kystsonen har vært preget av overbeiting fra kråkeboller. Tapet av tareskog har hatt negative økologiske og økonomiske konsekvenser, fordi denne naturtypen har et svært høyt biologisk mangfold, har stor binding av CO2 og er et viktig leve- oppvekstområde for kommersielt viktige arter som kysttorsk, sei og steinbit.

Cermaq har lokalitet for oppdrett av laks både i Slettnesfjorden og Hamnefjorden og er også en aktør i prosjektet.

Figur 17 Områder for prosjekt Tare, status januar 2018. (kilde Hammerfest kommune)

Kunstige rev Sommeren 2006 ble det satt ut 24. enheter kunstige rev utenfor kysten av Hammerfest, hvorav 12. rev i Slettnesfjorden og 12. rev i St. Fagervika. (Revene eies av Hammerfest kommune). Revene går inn som en del av prosjekt Tare og er nå flyttet/fordelt med 3 rev pr. lokalitet i Slettnesfjorden og Hamnefjorden på Sørøya, Hønsebyfjorden og St. Fagervik på Seiland.

7.1.4 Verneplan for Lopphavet Fylkesmannen i Finnmark har, på oppdrag fra Miljødirektoratet, utarbeidet et forslag til verneplan for deler av sjøområdene i og utenfor Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest kommuner, kalt Lopphavet marine verneområde.

Formålet med vernet er blant annet:

S i d e | 18

- Beskytte sjøbunnen mot store inngrep, restriksjoner mot inngrep - Beskyttelse i spesielle områder mot særlig bruk av redskap for fiskeriene - Ikke tillatt aktivitet innen akvakultur i referanseområdene, ellers kan trolig vern og aktivitet kombineres (endringer kan gjøre at akvakultur begrenses i større grad)

Rådmannen foreslår enkelte endringer i høringsforslaget som er framlagt for kommunestyret. Endelig plan og begrensninger er ennå ikke klart, men høringsforslaget med ulike alternativer/status bør med i vurderingen av bruk av sjøarealene i berørte områder.

7.1.5 Offshore vindpark I 2013 svarte Hammerfest kommune på en høringsuttalelse til OED knyttet til Havvind, ved Sandskallen, Sørøya nord. Området er utenfor kommunens ansvarsområde.

Kommunen påpeker mulige konfliktområder med verneområder, friluftsliv/turisme og fiskeriene. Regjeringen vedtok tidligere i år å starte utredingen av egnede områder for vindkraft og deriblant offshore vindparker. NVE har fått i oppdrag å lede dette arbeidet.

Det bør avklares om dette arbeidet går videre og om det evt. er konflikter med fiskeri eller akvakultur. Så langt har vi ikke registrert konflikt med akvakultur.

7.2 Kvalsund Kommune 7.2.1 Dispensasjoner akvakultur Stangnes: Søknad fra Grieg Seafood om utvidelse av akvakultur-området ved Stangnes (Kargeneset). Kommunen skal behandle søknaden i mars. (angitt i innspill fra Grieg)

Ytre Torskefjord: Søknad fra Cermaq om etablering i Ytre Torske-fjord. Området er avsatt til låssetting av fisk i gjeldende arealdel (angitt i innspill fra Cermaq).

Kokelv: NRS, Dispensasjon behandlet og innvilget. Utvidelse for fem lokaliteter for Cermaq – alle fem innvilget gjennom dispensasjon.

7.2.2 Krabbefiske Krabbefiske: Det er meldt inn at det foregår et betydelig fiske av krabbe i Kvalsundet, antatt omsetning 1-2 mill.

Figur 18 Merkede områder for aktivt krabbefiske, Kvalsund kommune.

S i d e | 19

7.2.3 Gruvedrift i Repparfjorden, Nussir ASA Nussir ASA fikk den 15.1.16 utslippstillatelse fra gruvedrift i Repparfjorden. Miljødirektoratet har vurdert at aktivitet og utslipp fra gruvedrift i området ikke vil være negativ for fiskeri og oppdrettsaktivitet i området. Mattilsynet har bekreftet det samme.

7.2.4 Tidevannskraftverk Status for drift er uklar, men arealet til tidevannskraftverk bør videreføres i kommende plan.

7.2.5 Svømmeleie for rein Svømmeleie for reinflytting over Kvalsundet bør videreføres i kommende plan.

7.3 Begge kommuner

7.3.1 Avstandskrav arter og lokaliteter Konkret tilfelle mellom Hammerfest Torskehotell (5.2, levendelagring) og Cermaq lokalitet Kirkeneset i Kvalfjorden. Dagens avstand er 1 km og krav ifølge mattilsynet er 2,5km. I dag får ikke torskehotellet tillatelse etter Akvakulturloven pga. for liten avstand.

Det er i dag ikke avklarte krav til avstand mellom f. eks algedyrking og lakselokalitet. Forholdet er til diskusjon, men ikke konkludert (Mattilsynet 24.1.18).

7.3.2 Massedeponi i sjø Det må vurderes om det skal avsettes egne områder i sjø for deponering av overskuddsmasser (jf. innspillet fra Fiskeridirektoratet).

7.3.3 Verneområder koraller Det finnes en viss oversikt over koraller (naturbase.no), men dette er ikke vesentlig utredet i kartleggingen.

7.3.4 Israndavsetninger Det finnes oversikter over israndavsetninger i området (NGU, GeoNorge). Dette kan være en ressurs som evt. bør være med i vurderinger i framtidig arbeid, men er ikke vesentlig utredet i kartleggingen.