DOCSLIB.ORG

Min Tippoldemor Nr. 11 Gurianna Ågesdatter Bjørnerem Mor Til Min

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Min Tippoldemor Nr. 11 Gurianna Ågesdatter Bjørnerem Mor Til Min Min tippoldemor Nr. 11 Gurianna Ågesdatter Bjørnerem Mor til Min oldefar Nr. 2 Peder Andreas Pettersen Blø Røberg Revisjon 01.01.2020 1 Gurianna Ågesdatter Bjørnerem f.29.05.1833 Gnr. 53 Bjørnerem – Bnr. 4 «Pål-staua», den gang Akerø,Sør-Aukra, nå Midøya, Midsund MR og d.09.03.1915, 82 år gammel på Gnr. 51 Blø – Bnr. 1 «Oppigaren», Midøya. Et annet navn var Guri Anna Ågesdatter. «Pål-staua» er seinare nevnt som «Tor-stauå». Gurianna er mor til min oldefar ( Nr. 2 ) Peder Andreas Pettersen Blø Røberg. Gurianna var gift med min tippoldefar Petter Knudsen Blø f.13 ( 18 ).05.1826 i Veøy i Møre og Romsdal ( i dag Rauma kommune ) d.16.04.1904 i Blø, ( Akerø, Sør-Aukra ) Midøya, Midsund, MR. Guriannas fars-slekt kommer fra Ertesvåg, Vatne, i dag Haram kommune. Guriannas mors-slekt er der noe «uklarheter» om, se om Gurinanna under. 2 Innledning Jeg innleder litt om Guriannas fars-slekt fra Ertesvågen. Ertesvågen er navnet på den smale vågen som skjærer seg inn midt på vestsiden av Vatnefjorden i Haram Kommune. Ertesvåg 3 Om Gnr. 92 Ertesvåg Gården Ertesvåg, som har navnet sitt etter vågen, ligg på vestsiden og innover botnen av vågen. Nevner andre Bnr. under Gnr. 92: Bnr.1 Erikgarden ( før: Utigard ? ) Bnr. 2 Pettergarden Bnr. 3 Olagarden Bnr. 4 Pegarden Bnr. 5 Båsen Ertesvåg Båsestova frå 1910 4 Navnet I de eldste kildene er navnet skrevet uten s, som Erteuog o.lign. Dette må svare til dagligtalen på den tiden. KB som ofte ligg nær dagligtalen, har forma Ertevaag til lang ut på 1700 tallet. I MT 1667 finn en for første gang en form med s, som Ertiswoeg. Snart er slike former vanlige. MT 1838 og MT 1886 har således formen Ertesvaag. MT 1886 har merknaden; « Antagelig rettere skrive Ertevaag». I dag blir gården kalt Ertresvåg, med to r-er i navnet, lokalt Vågen, uttale «vå`jinn». MT 1964 har Ertesvåg. Betydningen Den vesle Vågselva som renner ut i bunnen, kan knapt ha gitt gården navn ( Oluf Rygh ). Det eldste tunet i Ertesvåg lå kanskje heller ikke her inne, men et sted nærmere innløpet til vågen, se nedenfor. Straks utenfor innløpet ligg et lite, rundt skjær som fra gammelt av har vært kalla Erta, som vågen på ha fått sitt navn etter. Navnet Ertesvåg skulle da bety; vågen ved Erta. Dette samsvarer også med den opprinnelige skrivemåten av navnet. Alderen Ertesvåg er ikke nevnt i skriftelige kilder før i 1602. På den tid hadde gården relativ høy skyld og stor folkesetnad. Gården har bra havn. En usikker tradisjon vil ha det til at skipreidebåten en gang var stasjonert i Ertesvåg. Midt i 1930 årene ble det gjort et oldtidsfunn i Ertesvåg. Det ble funnet en kvennastein, steinkrukker, diverse formede steiner, heinar, steinøks og brent kull o.a. som nå er i Bergens Museum. Museet har taksert funnet til å være 1000 - 2000 år gammelt, altså fra tidlig vikingtid. Funnet indikerer fast bosetning. Det er ikke mulig å bygge «bru» over de mange hundre år da det ikke er gjort funn, eller annet som kan hjelpe oss i dateringen frem til historisk tid. En må helst regne med at gården har hatt en heller lang «øydetid» uten fast bosetning. Lensmannstiden Fra ca. 1646 til ca. 1658 var hele Ertesvåg, med sine 5 bruk, bygslet bort til lensmannen i Skoravik. En kan nok undre seg litt på hva som lå i den ordningen? Men gården er nesten ikke nevnt i skriftlige kilder i denne tiden, og der står jeg med spørsmålene våre. Det var Anders Ulvestad som eide det meste i gården i denne tiden, og som også holdt bygselsretten. Ordningen må derfor ha hatt sin bakgrunn i avtale mellom Anders og lensmann, og en avtale som begge parter mente å ha nytte av. Dessverre er ikke denne avtalen kjent. Lensmann bygslet i denne tiden ikke bare brukene i Ertesvåg, men også to mellag i Skor, foruten gården sin i Skoravik. Anders Ulvestad var på sin side eier av 5 nye bruk i utmarka i Ertesvåg. 5 13. Generasjon 9 x tippoldeforeldre Ingebrikt Olsen f. før 1602 g.m. Anne Olsdatter Var eier av Gnr. 92 Ertesvåg – Bnr. 5 Båsen i 1602, og var vel også bruker på den tid. Ingebrikt var i slekt med skipper Laurits Fjørtoft ( se min slekt under Nr. 8 Ole E. ) og med Anders Ulvestad, og solgte bruket i Båsen til Anders, se Bnr 1 Ulvestad. Denne Ulvestad familien eide så Båsen i lang tid fremover. Selve navnet på bruket, Båsen, er nevnt alt i 1602, og kommer vel av at navnet har sitt navn etter en innfelling i bakken, som var slik at den kunne stengest av og brukes til oksebås. Når det gjelder slekten etter denne Ingebrikt, så er det tydelig, ut fra navneskikken, at det er samme slekten som sitter på bruket lenger nedover. Bruket omfatter også i dag den samme oksebåsen som i Ingebrikts tid, så grensene har ikke endret seg så mye i Ertesvåg. Der er noe usikkert mht navnet til kona og deres barn, men det er sannsynlig at en datter av Ingebrikt og ektefelle giftet seg med neste bruker, deres svigersønn. Deres barn: a. «datter» NN f. g.m. Aage Nilsen 6 12. Generasjon 8 x tippoldeforeldre Aage Nilsen f. ca 1570 – 80 ( datoen er noe usikker ) g.m. «datter» NN til forrige bruker Ingebrikt Olsen Aage Nilsen var bruker i Gnr. 92 Ertesvåg – Bnr. 5 Båsen. Han er trolig svigersønn til Ingebrikt Olsen, gift med datteren til Ingebrikt. Deres barn: a. Ingebrikt f.ca.1605 d. Neste bruker b. Guttorm f.ca.1641 d. Gift til Bnr. 6 Helland c. Nils f. d. Dømt for leiermål, kanskje også fra Bnr. 5 Båsen 7 11. Generasjon 7 x tippoldeforeldre Ingebrikt Aagesen f.ca.1605 ( muligens datoen er senere. ) og d. g.m. Berethe Olufsdatter Ingebrikt var bruker 1639 - 1664. Han er i 1665 kalt husmann, som her forstås kårmann. Deres barn: a. Elli f.ca.1609 d.1705 g.m. neste bruker Aage Olsen Ertesvåg Her kommer «Åge / Aage navnene inn», og med eksakt stadfesting av min ætt fra Aage Olsen Ertesvåg. 8 10. Generasjon 6 x tippoldeforeldre Aage Olsen Ertesvåg f.ca.1661 d.1748 g. 1 gang i 1699 med Elli Aagesdatter f.ca.1669 og d.1705 g. 2 gang 1705 m. Anne Paulsdatter Midstrand f.ca.1678 d.1740. Aage kan være fra Gnr. 92 Ertesvåg - Bnr. 2 Pettergarden. Aage var bruker ca. 1697 – 1734. Deres barn: a. Ole f.ca.1699 d.1711 Kalt Ole Aagesen Ringstad ( se Gnr. 83 Ringstad ). c. Kari f.1703 d. Tvilling d. Elli f.1704 d.1705 e. Ole f.1706 d. f. Ellen f.1708 d. Gift til Fanneløp, bruk A g. Paul f.1709 d.1764 Neste bruker h. Brithe f.ca.1710 d. Gift til Bnr 1 Hofset i. Størcher f.1714 d. rolig død tidlig j. Anne f.ca.1729 (?) d.1816 på legd 9 9. Generasjon 5 x tippoldeforeldre Paul Aagesen f.1709 og d.1764 g. i 1737 m. Eli Jetmundsdatter Hofset, Bnr. 1 f.1715 d.1769 Paul var bygslemann 1734 – 1764. Bosatt på Bjørnerem på Gnr. 53 Bjørnerem – Bnr. 4 «Pål-stauå» ( «Tor-stauå» ) Paul og Elis barn: a. Birthe f.1737 d. g. til Bjørnegotten b. Anne f.1741 d. g. til Ulvestadbakken, brukerrekke B c. Ole f.1743 d. g. til Ytrestrand d. Inger f.1746 d.1776 Ugift e. Else f.1748 d. g. 1777 m. Ole Pålsen Mørsund f. Åge f.1750 ( 1759 ) d.14.05.1810 g. 1785 m. Berte ( Birthe ) Ellingsdatter Tennøy De hadde bl. fl. barnet Pål. De var bosatt på Bjørnerem, Midøy i Midsund. g. Birthe f.1753 d. g. til Midtstrand h. Elen f.1756 d. g. 1797 m. enkemann Siur Siursen Stokke i. Jetmund f.1758 d. g.m. Lisbeth Pedersdatter Gangstad - Bnr. 2. De hadde i 1782, samme året de giftet seg, barnet Pål. I 1810 bodde de på Bjørnsund, og hadde da en datter på 18 år som alt var kommet på legd. De hadde barna; a. Pål f.1782 i Ertesvåg b. Peder f.1786 c. Anne f.1792. Lisbeth hadde i 1776 barnet Knut, med Lars Knutsen Midtstrand. NB. Ætta ser ut til å forlate gården etter ca. 1764. Vi finner Aage Paulsen f.1750 igjen på Gnr. 53 Bjørnerem - Bnr. 4 «Pål-staua» på Bjørnerem, Midøy i dagens Midsund kommune. 10 Om Gnr. 53 Bjørnerem Garden ligg på nordsida av Midøya med grense i sørvest til Drynjesund ( Drønnesund ) og i sørøst til Bløfeten. Sør for garden ligg Høgfjellet 231 m.o.h. Fra garden er det utsikt vestover til Harøya og Fjørtofta, dessuten østover sundet til Akselvoll, Ugelvik, Hamnen og nord til Magerøy. Kartutsnitt fra Midsund Gard og slekt III - Gnr. 53 Bjørnerem se nr 53. ( Se også nr. 51 Blø og nr. 56 Røberg ) 11 Bjørnerem fra 2003 12 13 «Pål-staua» seinere nevnt som «Tor-staua». Kart Bjørnerem 14 Jordskiftekart frå 1874 Navnet Blir uttalt bjø`nnaremm. Eldre skrivemåter: 1520 Biønerym, 1610 Biørnøen, 1632 Biørnerumb, 1669 Biørne Rem, 1723 Bjørrnerem Navnet kjem trulig av Bjarnareimr som her er et samansatt gardsnamn. Sistelekken – em kjem truleg av det gamalnorske heimr som kan tyde liggjestad eller opphaldstad. Førstelekken bjørnar kjem truleg ikkje av manssnavnet Bjørn som enkelte vil ha det til. Det er nesten aldri brukt mannsnamn i gardsnamn samansatt med -heim. Mest vanleg var å bruke namn på dyr, fuglar eller plantar ( t.d. Musem, Fuglem, Askeim osv. ). Eller ord som sikta til omgivnaden ( t.d. Hoem som tyder høg heim, Seim som tyder sjø heim osv ).
Load more

Recommended publications
  • Markane Skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap Klasse
    Markane skyttarlag Olsokstemne 2008, 17-20.07.2008 Meisterskap klasse 3-5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Elisabeth Skudalsnes, Gaular 390, 5. Bjarne Muri, Fana 388, 6. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 7. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 8. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 9. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 10. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 11. Terje Grøterud, Sigdal 385, 12. Mona Isene, Førde 385, 13. Torstein Tafjord, Sunnylven 385, 14. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 15. Erling Melvær, Florø 384, 16. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 17. Ole Magnus Klokset, Engesetdal/Skodje 383, 18. Leiv Reksten, Nordbygda 383, 19. Andreas Solvik, Markane 383, 20. Trond Petter Lystad, Hovdebygda og Ørsta 382, 21. Bård Aarseth, Syvde 382, 22. Arve Halsteinslid, Haugen 381, 23. Geir Kjetil Aa Hope, Hyen 380, 24. Mads Stalheim Bergli, Fana 379, 25. Stian Tafjord, Sykkylven 379, 26. Atle Lotsberg, Nordbygda 379, 27. Runar Haugland, Løiten 379, 28. Rolf Holsen, Holsen 378, 29. Anders Nydal, Holsen 378, 30. Johan Sverre Aurdal, Sykkylven 378 Klasse 5: 1. Ole Arild Aa, Hyen 397, 2. Ole Magnus Bakken, Løiten 393, 3. Dick Brevik, Engesetdal/Skodje 390, 4. Bjarne Muri, Fana 388, 5. Knut Jørgen Brodahl, Fana 386, 6. Janne Kornbrekke, Topdal 386, 7. Bertel Oddne Mjellem, Hyen 386, 8. Ivar Fivelstad, Sunnylven 386, 9. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk 385, 10. Terje Grøterud, Sigdal 385, 11. Mona Isene, Førde 385, 12. Roger Nesheim, Eidsbygda 384, 13. Erling Melvær, Florø 384, 14. Jarle Tvinnereim, Markane 384, 15.
    [Show full text]
  • Nytt Om Namn Nr. 61-62
    NYTT OM NAMN Meldingsblad for Redaksjon: Botolv Helleland (ansv.) ([email protected]) Gudmund Harildstad ([email protected]) Vidar Haslum ([email protected]) Redaksjonssekretær: Klaus Johan Myrvoll ([email protected]) Utgjevar: Institutt for lingvistiske og nordiske studium / Namnegransking Universitetet i Oslo Nr. 61/62 – 2015 Redaksjonen vart sluttførd 27. november 2015 Adresser m.m. Nettstaden til Norsk namnelag er www.norsknamnelag.no. Norsk namnelag, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Bankgiro: 6501.41.08704. Kontingenten er 200 kroner for året og inkluderer Namn og Nemne og Nytt om namn. Om medlemskap vend deg til Signe Nilssen på e- post: [email protected]. Tidsskriftet Namn og Nemne, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium, Universitetet i Bergen, Postboks 7805, 5020 Bergen. Tlf. 55 58 24 06. Meldingsbladet Nytt om namn, Institutt for lingvistiske og nordiske studium, Universitetet i Oslo, Postboks 1102 Blindern, 0317 Oslo. Tlf. 22 85 43 78. Artiklane i Nytt om namn kan etter ei bindingstid på to år leggjast ut på heimesida til Norsk namnelag. Eventuell reservasjon må meldast til redaksjonen. INNHALD LEIAR Frode Myrheim: Endring av stadnamnlova – kva skal vernast? ............... 5 Botolv Helleland: Namnegransking truleg til Bergen. Sekretariatet for stadnamntenesta til Språkrådet .............................................................. 6 NORSK NAMNELAG Anne Svanevik: Styremøte i Norsk namnelag 8. januar 2015 .................. 8 Frode Myrheim: Utsett landsmøte ............................................................ 9 STODA FOR NORSK NAMNEGRANSKING Bent Jørgensen: Norsk navneforskning i frit fald ................................... 10 Thorsten Andersson: Norge tar ner tacklingen? ..................................... 11 Botolv Helleland: Namnegransking må førast vidare ............................. 12 STADNAMNTENESTA Line Lysaker Heinesen: Klagenemnda for stedsnavnsaker 2014 ..........
    [Show full text]
  • ÅRSSKRIFT 1978 Byggingar Av Fiskebåtar, Trålarar, Ferger, Laste Og Tankskip Opp Til 6000 Ton
    SKODJE SOGELAG - ÅRSSKRIFT 1978 Byggingar av fiskebåtar, trålarar, ferger, laste og tankskip opp til 6000 ton. d.w. Reprasjoner og ombyggingar UER •KIPtVIMFT •• MIK. V IIIK tni 6280 Syvikgrend Telefon 071/13000-809 Telex 42319 ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1978 5. årgang I dette året hev styret for Skodje Sogelag granska dei mykje vikti­ ge næringsgreinene i bygdene, td. skogbruk og sagbruk, som frå eldre tider og fram til midten av dette hundraåret hev vore eit av dei viktige næringsdrifter i Skodje. Så hev vi tekje med noko frå heime- og småindustri i Skodje. Det viser at folk hev vore flinke til å nytta tida. Så er medtekje noko om «notlag» og notbruk som ei tid var mykje nytta av oppsitjarar som budde nær sjøen, og hadde bra attåt-næring av dette. Skodje Sogelag vil takke alle som hev vore med og gjeve økono­ misk stønad i 1978, og det er mange. Spesiell takk til Skodje kom­ mune og til Skodje og Vatne Sparebank, som og føre rekneskapen for laget. O g takk til alle som hev gjeve oss verdfulle opplysningar av historisk art, om fortid og notid. O g takk til alle som tek an- nonser i våre årsskrift, og til Olgar Stenseth som hev vore vår med­ arbeidar. Elias Fylling Ludvik Beite Louis Giske (form.) Amund Midtlid Olav S. Svorte Utgjevar Skodje Sogelag Red. Elias Fylling Innhald: Side Skogen i Skodje, og korleis den har vore nytta ......................................... 3 Av E. Fylling Om sagbruksdrift, og korleis den utvikla se g ................................................ 21 Av E. Fylling «...sognets fornemste herlighet...» .................................................................... 29 Av Louis Giske Ferdslevegar i Skodje i frå eldre tid ...................................................................
    [Show full text]
  • I Århundrer Har Ulike Grenser Delt Midøya I To. Øyfolket Har Levd Side Om Side I Sunnmøre Og Romsdal - Og Norge Og Sverige
    LØRDAG 25. AUGUST 2018 SUNNMØRSPOSTEN HELG 21 Tips: 95 400 400 [email protected] lørdag sentralbord 70 12 00 00 STAALE WATTØ STAALE FOTO: I århundrer har ulike grenser delt Midøya i to. Øyfolket har levd side om side i Sunnmøre og Romsdal - og Norge og Sverige. Nå blir «øya i midten» del av nye Molde, med grense mot nye Ålesund. 22 HELG SUNNMØRSPOSTEN LØRDAG 25. AUGUST 2018 RIKSGRENSA: Hallkjell Lervik (t.v.) og Nils Edvin Sanden har i alle år bodd på hver sin side av den gamle riksgrensa på Midøya i Midsund, her markert med en stor steingard på vestsida på øya. Her gikk også fogderigrensa mellom Sunnmøre og Romsdal. Selv om det var to ganske så atskilte samfunn, henholdsvis på den sunnmørske og romsdalske delen av øya, så har naboskapet vært godt. – Fogderistrid er et byfenomen. Her må vi leve med hverandre, sier de. GODE GRANNER I GRENSELAND I hundrevis av år har folk på Midøya levd med grenser som har delt øya i to. Nå blir de en del av Molde, med grense mot nye Ålesund. åren 1658 samles Gustav er Sverige blitt den domi- Øya i midten og fjell på opp til 522 meters førti edsvorne nerende makten i Norden. Plut- Midøya er en del av Midsund høyde. Rundt fjellet er det dels menn på Vestnes. selig er kongeriket Norge delt i kommune i Romsdal, men samti- myrlendt, men også gode jord- De skal trekke opp to, med svenskegrense til de yt- dig så nært inntil Sunnmøre du bruksområder for gardsdrift med grensa mellom terste fjæresteinene på Sunnmø- kan komme.
    [Show full text]
  • Semifinale NORD
    Semifinale NORD 60m 6klasse gutter SKOLE 1 Birk Holten Bolme Øye 2 Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna 3 Noah Ljøen Bye Nordbyen 4 Vebjørn Folland Utheim 5 Martin Bjerke Nerland Nordbyen 6 Tim Eidsæter Svenøy Eide 7 Ruben Kjøll Nordbyen 8 Isak Storm Meland Eide res Henrik Øverland Hoem Nordbyen res Åsmund Humberset Øye Lengde 6klasse gutter SKOLE 1 Tim Eidsæter Svenøy Eide 2 Birk Holten Bolme Øye 2 Åsmund Humberset Øye 4 Amro Almoudi Tingvoll 4 Isak Storm Meland Eide 6 Bjørgmundur Steinar Vignisson Hustad 7 Leon August Myrstad Hustad 8 Jonatan Huanca Husveg Eide res Olai Romundset Aure res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna Kule 6klasse gutter SKOLE 1 Åsmund Humberset Øye 2 Ola Magnar Husby Tellesbø Øye 3 Martin Romundset Nilsen Aure 4 Sigve Holten Øye 5 Leon Bolli Lyngstad og Vevang 6 Håkon Heimgård Asper Hustad 7 Øyvind Gammelsæter Hustad 8 Joakim Bråttvik Tingvoll res Anders Magnus Flatø Folmen Sør-Tustna res Ole Nøsen Bolli Lyngstad og Vevang 60m 6klasse jenter 3 heat SKOLE 1 Victoria Haukås Sevaldsen Hustad 2 Yazmin Ceesay Nordbyen 3 Hannah Bjørbekk Nordbyen 4 Hanne Smisethjell Nordbyen 5 Ingrid Kvisvik Straumsnes 6 Noomi Breivik Stakvik Eide 7 Bunnisa Khamsup Øye 8 Thea Aasen Straumsnes 9 Kristin Uran Utheim 10 Anna Helene Nødtvedt Sletten Nordbyen 11 Tanida Promwang Straumsnes res Kaja Kindsbekken Tingvoll res Eline Stølen Tingvoll res Kine Birgitte Ellingvåg Utheim res Nora Fladseth Folland Utheim Lengde 6klasse jenter SKOLE 1 Thea Aasen Straumsnes 2 Ingrid Kvisvik Straumsnes 3 Tanida Promwang Straumsnes 4 Vilde Marie Hodnemyr
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Søren Kristian Jakobsen Rovde Far Til Min Oldefar Nr. 6
    Min tippoldefar Nr. 4: Søren Kristian Jakobsen Rovde Far til Min oldefar Nr. 6; Jakob Kristian Sørensen Rovde Revidert 01.01.2020 1 Søren Kristian Jakobsen Rovde f.26.11.1819 på Rovde og d.30.12.1902 på Rovde, 83 år gammel. Søren Kristian er min tippoldefar, far til min oldefar; Jakob Kristian Sørensen Rovde f. 21.08.1863 d.13.11.1942. Søren Kristian var sønn av Jakob Sjurson Syvdsnes og Karen Marie Clemetsdatter Ulvedal. Et annet navn for Søren var Soren Jakobsen Rovde. Søren Kristian kom fra Gnr. 98 Rovde – Bnr. 4. Søren giftet seg 01.07.1849 med Synnøve Petrine Paulsdatter. Søren Kristian 2 Rovde, Vanylven kommune i Møre og Romsdal Gammelt kart 3 4 11. Generasjon 7 x Tippoldeforeldre Laurits Ytre Skår f.ca. 1625 Gift med NN. Laurits og NNs barn: a. Paul f.1648 5 10. Generasjon 6 x Tippoldeforeldre Paul Lauritsson Ytre Skår f.1648 Gift med NN. Paul og NNs barn: a. Sjur f. 6 9. Generasjon 5 x Tippoldeforeldre Sjur Paulsson Ytre Skår f. Gift med NN. Sjur og NNs barn: a. Anne f.1707 i Syvde d.1781 i Syvde b. Rasmus f.1720 d.1781 7 8. Generasjon 4 x Tippoldeforeldre Rasmus Sjursson Skår f.1720 i Syvde og d.1781 i Syvde, 61 år gammel. Gift i 1757 i Syvde med Alet Nilsdatter Skår, født i Myklebust. Rasmus var sønn av: Sjur Paulsson Ytre Skår Alet var datter av: ukjent Rasmus og Alets barn: a. Sjur f.1794 8 7. Generasjon 3 x Tippoldeforeldre Sjur Rasmusson Syvdsnes f.1764 i Ytre Skår, Syvdsnes og d.20.04.1841 Ytre Skår, 66 år gammel.
    [Show full text]
  • Naturarven I Møre Og Romsdal
    Fylkesmannen Forvaltning i Møre og Romsdal Verneformål Nasjonalparkar og Framtidig verneplanarbeid i Møre og Romsdal Desse har forvaltningsansvaret på plass for alle dei fire store verneområda (Troll- Den eine av kolonnane i tabellen gir informasjon om mune) og Remman (Smøla kommune). Etter ei forskrift heimen, Geiranger-Herdalen, Dovrefjell-Sunndalsfjella landskapsvernområde Marint vern Forvaltning av eit verneområde inneber utøving av det viktigaste formålet med kvart einskild naturreser- om fiske i sjøen, er eit korallrev i Breisunddjupet utafor og Reinheimen) i løpet av 2012. Tabellen på kartsida Marine verneområde vert oppretta for å ta vare på mynde i form av sakshandsaming etter verneforskrif- vat. Dei tidlegare vedtekne verneplanane har sikra eit Ålesund verna mot reiskap som kan skade revet. informerer om kven som har ansvaret for kvart einskild Trollheimen landskapsvernområde ligg i fleire kom- marine verneverdiar. Verneformålet kan gjelde anten ter, forvaltnings-/skjøtselsplanlegging og rapporte- mangfald av verneverdige naturtypar i fylket. Verne- verneområde. munar, medan Innerdalen landskapsvernområde som sjøbotnen, vassøyla eller havoverflata eller ein kombi- formåla spenner frå varmekjær og artsrik edellauvskog . ring. Ansvaret inneber også praktiske oppgåver som grenser inn til Trollheimen ligg i Sunndal kommune. nasjon av desse. Det er eit nasjonalt politisk mål å sikre Skogvern til havstrender og skjer i havgapet. I fleire av verne- informasjon, overvaking, registreringar og eventuelt Dei er viktige som friluftsområde og har mange ulike ørset nokre av sjøområda i fylket ein eller annan form for vern På både nasjonalt- og fylkespolitisk hald er det eit Forvaltningsplanar områda er det behov for ulike skjøtselstiltak for å sikre fysiske tiltak som er naudsynt for å fremme føremålet plante- og dyreartar.
    [Show full text]
  • Aukra Kommune
    Kommunebilde Aukra kommune Eit grunnlagsdokument for dialog mellom Aukra kommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 22.05.2014 Utgitt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal Dokument ferdigstilt 27.05.2014 Ansvarleg redaktør : Assisterande fylkesmann Rigmor Brøste, Redaksjon/Kontaktpersonar: Sveinung Dimmen, samordnar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal tlf: 71 25 84 20 / 48 14 90 56 epost: [email protected] Vidar Myklebust, kommunikasjonsrådgivar, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 19 / 918 28 322 epost: [email protected] Rigmor Brøste, assisterande fylkesmann i Møre og Romsdal, tlf 71 25 84 14 / 926 59 401, epost: [email protected] For meir informasjon sjå: http://fylkesmannen.no/More-og-Romsdal/ 2 Innhald Forord ved fylkesmann Lodve Solholm 1. Innleiing 1.1 Om innhald/struktur i dokumentet 1.2 Kort om Fylkesmannens rolle og funksjon 1.3 Forankring i strategiplanen og i embetsoppdraget 1.4 Fylkesmannen sine satsingar på tvers av fagavdelingane 1.5 Kort om Aukra kommune 2. Lokal samfunnsutvikling og kommunesamordning 2.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 2.2 Kommuneplanlegging som politisk og administrativt styringsverktøy 2.3 Folkehelse 2.4 Betre oppvekst – felles innsats for barn og unge 2.5 Kommuneøkonomi og økonomistyring 2.6 Interkommunalt samarbeid 3. Justis og beredskap 3.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 3.2 Samfunnstryggleik og beredskap 3.3 Klagesaker etter plan- og bygningslova 3.4 Vergemål 4. Miljøvern og arealforvaltning 4.1 Generelt om status, utviklingstrekk og utfordringar på fagområdet 4.2 Forvaltning av arealressursane gjennom kommunal arealplanlegging 4.3 Miljøvern 4.4 Forureining 5.
    [Show full text]
  • Organisasjonskart for Møre Og Romsdal Fylkeskommune
    Organisasjonskart for Møre og Romsdal fylkeskommune Kontrollsjef Fylkeskommunedirektør • Kontrollutvalssekretariat • Ombodsordningane Ass. fylkeskommunedirektør Stab Stab for strategi og styring Stab for organisasjon Stab for juridiske og Bygg- og eigedomstenester Ass. fylkeskommunedirektør og tenesteutvikling administrative tenester Bygg- og eigedomssjef Organisasjonssjef Juridisk sjef Prosjektarena • Porteføljeansvarleg + matrise Kompetanse- og Samferdselsområdet • Porteføljestyring og Kulturområdet Tannhelsetenesta næringsområdet Samferdselsdirektør prosjektfag Kulturdirektør Fylkestannlege/ • Større prosjekt/satsingar på Kompetanse- og • Fylkesvegavdeling • Kulturavdeling tannhelsedirektør tvers av fag og nivå næringsdirektør • Fram kollektiv- • Tannhelsedirektørens • Kompetanse- og avdeling stab Fag- og tenesteområder næringsavdeling 23 vidaregåande skolar 4 kompetanse- Fagskolen i regionar med Møre og Romsdal 33 tannklinikkar Stab for strategi og styring Ass. fylkeskommunedirektør Seksjon for berekraftig Seksjon for plan Seksjon for økonomi og samfunnsutvikling verksemdsstyring Team for regional Team for øk.planlegging planlegging og verksemdsstyring Team for statistikk, Team for rekneskap analyse og kart Team for kommunal Team for lønn planlegging Stab for organisasjon og tenesteutvikling Organisasjonssjef HR-seksjon IT-seksjon Kommunikasjonsseksjon Seksjon tenesteutvikling og HR-sjef IT-sjef Kommunikasjonssjef digitalisering Seksjonsleiar Team brukaroppleving Teamleiar Team infrastruktur Teamleiar Stab for juridiske og administrative
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • ÅRSSKRIFT 1979 Byggingar Av Fiskebåtar, Trålarar, Ferger, Laste Og Tankskip Opp Til 6000 Ton
    SKODJE SOGELAG - ÅRSSKRIFT 1979 Byggingar av fiskebåtar, trålarar, ferger, laste og tankskip opp til 6000 ton. d.w. Reprasjoner og ombyggingar 6280 Syvikgrend Telefon 071/12 300 Telex 42319 ÅRSSKRIFT for Skodje Sogelag 1979 6. årgong. Skodje Sogelag hev dette år skrive om ymse driftsmåtar i nokre grender, ogom attåt-næringar som dei fann brukande. Det er og med- tekje noko om gardsbruket si utvikling i siste halvdel av 1800 talet. So er det skrive «Om husmora sit yrkje på ein gard i siste halvdel av 1900 åra,» av Petra Utvik Glomset. Det er og skrive om dei fyrste Landhandlarar i Skodje. Eit uts- kiftningskart frå 1862 over Skodje indre, og Skodje nedre er med- tekje, der dei gamle tuna er påteikna. Eit folkesagn om kong Knut er medtekje. Skodje Sogelag vil takke alle som hev vore med og gjeve økono­ misk stønad dette år. Spesiell takk til Skodje kommune, og til Skodje og Vatne Sparebank for den store hjelp vi hev tekje imot. Takk til dei som hev hjelpt oss med avskriving og anna arbeid, og til Olgar Stein­ set for det han hev hjelpt laget. Elias Fylling, Ludvik Beite, Louis Giske, (form.) Amund Midtlid. Olav S. Svorte. Utgjevar Skodje Sogelag. Red. Elias Fylling. 1 Avskrift av Norske Regnskaber og Jordebøger Avskrift av aktuar Ivar Myklebust, Ørsta, sine avskrifter: D.N. II 72? Giske 14. april 1494. To lagrettesmænd i Sundmør 1) Iwer Ellefson og 2) Peder Ivarson kundgjør at Gyda Thorkilsdotter selde til hr. Alf Knutson det ho eigde i garden Surten i Skodin sogn. D.N. II 776 Molnes 18.
    [Show full text]