DOCSLIB.ORG

Varestrømsanalyse for Kristiansand Havn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Varestrømsanalyse for Kristiansand Havn Region sør Prosjektavdelingen 27.05.2015 E18/E39 Ytre ringveg Vige - Volleberg Kristiansand og Songdalen Fagrapport Transportanalyse Kjell Inge Søreide for statens vegvesen Foto: E18/E39 YTRE RING VIGE - VOLLEBERG TRANSPORTANALYSE Revisjon 10 Dato 2015/05/22 Utført av Øyvind L. Nilsen, Andre Uteng, Milan Sekulic og Chris- tian Trankjær, Rambøll Norge Kontrollert av Elisabeth Herstad, Rambøll Norge Godkjent av Beskrivelse Transportanalyse for E18/E39 Ytre Ring Vige-Volle- berg. Beskrivelse av transportmodell- og kapasitets- beregninger Ref. 1350006239 Rambøll Fjordgaten 15 Pb 2333 N-3103 Tønsberg T +47 33 30 17 00 F +47 33 30 17 01 www.ramboll.no TRANSPORTANALYSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING .............................................................................................................. 2 1.1 TRANSPORTANALYSE ........................................................................................................ 2 1.2 ALTERNATIV 0 – REFERANSEALTERNATIVET ............................................................................. 3 1.3 LILLA KORRIDOR ............................................................................................................ 3 1.4 SVART KORRIDOR ........................................................................................................... 3 1.5 RØD KORRIDOR ............................................................................................................. 3 1.6 BLÅ KORRIDOR .............................................................................................................. 4 1.7 GRØNN KORRIDOR 1 ........................................................................................................ 4 1.8 GRØNN KORRIDOR 2 ........................................................................................................ 4 2. METODIKK OG FORUTSETNINGER .............................................................................. 5 2.1 FØRINGER FRA OVERORDNEDE PLANER OG PROSJEKTS MÅLSETNINGER .............................................. 5 2.2 USIKKERHETER IFT. FREMTIDENS TRAFIKKSYSTEM ...................................................................... 6 2.3 VALG AV MODELLVERKTØY ................................................................................................. 7 2.4 GENERELT OM REGIONAL PERSONTRANSPORTMODELL .................................................................. 9 2.5 HVOR GODT STEMMER MODELLEN MED OBSERVERT TRAFIKK? ......................................................... 9 2.6 PROGNOSEÅR .............................................................................................................. 11 2.7 BEFOLKNINGSPROGNOSER ............................................................................................... 11 2.8 REFERANSEVEGNETT (0-ALTERNATIVET) ............................................................................... 11 2.9 BESKRIVELSE AV KORRIDORENE ......................................................................................... 13 2.10 ANALYSE AV DE ULIKE KORRIDORENE ................................................................................ 14 3. TRAFIKKMODELLBEREGNINGER ............................................................................... 15 3.1 0-ALTERNATIV ............................................................................................................. 16 3.2 YTRE RINGVEG ............................................................................................................. 18 4. TRAFIKKBELASTNING I HOVEDKORRIDORENE ......................................................... 22 4.1 LILLA KORRIDOR .......................................................................................................... 22 4.2 SORT KORRIDOR .......................................................................................................... 27 4.3 RØD KORRIDOR ........................................................................................................... 32 4.4 BLÅ KORRIDOR ............................................................................................................ 37 4.5 GRØNN 1 ................................................................................................................... 42 4.6 GRØNN 2 KORRIDOR ...................................................................................................... 47 5. TRAFIKKBELASTNING I KOMBINASJONSKORRIDORENE .......................................... 52 5.1 TRAFIKKBELASTNING I KOMBINASJONSKORRIDORENE ................................................................ 54 5.2 KOMBINASJON 3 .......................................................................................................... 55 6. KORRIDORSAMMENLIGNING .................................................................................... 59 6.1 TRANSPORTARBEID ....................................................................................................... 59 6.2 TRAFIKANTNYTTE .......................................................................................................... 59 7. KAPASITETSBEREGNINGER ...................................................................................... 60 7.1 LILLA KORRIDOR .......................................................................................................... 60 7.2 SORT KORRIDOR .......................................................................................................... 64 7.3 RØD KORRIDOR ........................................................................................................... 66 8. KONKLUSJONER OG ANBEFALINGER ........................................................................ 68 9. DRØFTING AV MÅLOPPNÅELSE AV PROSJEKTSPESIFIKKE MÅL ................................ 70 VEDLEGG TRANSPORTANALYSE FIGUROVERSIKT Figur 1 Korridorene for de ulike scenariene .............................................................................................. 2 Figur 2 Strategiske, taktiske og operasjonelle modellverktøy (figur hentet fra Tørset et al. (2012) .................. 8 Figur 3 Sammenhengen mellom ulike modellverktøy for transportanalyse i by (fra Tørset et. al (2012) ........... 8 Figur 4 Samvariasjon mellom observert og beregnet trafikk (sum bomsnitt) [kjt/t] ..................................... 11 Figur 5 Referansevegnett 2045 ............................................................................................................. 12 Figur 6 De seks hovedkorridorer for Ytre ringveg .................................................................................... 13 Figur 7 Storsoner i Kristiansandsområdet benyttet i evalueringen av scenariene ......................................... 14 Figur 8 Snitt for analyse av trafikkbelastning (her vist med lilla korridor) ................................................... 15 Figur 9 Trafikkbelastning i 0-alterantivet for 2014, 2025 og 2045. 2025 og 2045 uten bompenger [kjt/døgn] 16 Figur 10 Trafikkavviklingskvalitet for 0-alternativet 2045 ......................................................................... 17 Figur 11 Trafikkavvikling med Ytre ringveg bygget uten bompenger i vegnettet. ......................................... 19 Figur 12 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet 2045 [reiser/døgn] ............................................... 21 Figur 13 Trafikkbelastning lilla korridor for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn] ................................ 22 Figur 14 Differanseplot for lilla korridor sammenliknet med 0-alternativet 2045, [kjt/døgn] ......................... 24 Figur 15 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med lilla korridor 2045 [reiser/døgn] ...................... 25 Figur 16 Trafikkbelastning sort korridor for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn]................................ 27 Figur 17 Differanseplot for sort korridor sammenliknet med 0-alternativet 2045, [kjt/døgn] ......................... 29 Figur 18 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med sort korridor 2045 [reiser/døgn] ..................... 30 Figur 19 Trafikkbelastning rød korridor for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn] ................................ 32 Figur 20 Differanseplot for rød korridor sammenliknet med 0-alternativet 2045, [kjt/døgn] .......................... 34 Figur 21 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med rød korridor 2045 [reiser/døgn] ...................... 35 Figur 22 Trafikkbelastning blå korridor for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn] ................................. 37 Figur 23 Differanseplot for blå korridor sammenliknet med 0-alternativet 2045, [kjt/døgn] .......................... 39 Figur 24 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med blå korridor 2045 [reiser/døgn] ...................... 40 Figur 25 Trafikkbelastning grønn 1 for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn] ...................................... 42 Figur 26 Differanseplot for grønn 1 sammenliknet med 0-alternativet 2045 [kjt/døgn] ................................ 44 Figur 27 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med grønn 1 korridor 2045 [reiser/døgn] ................ 45 Figur 28 Trafikkbelastning grønn 2 for 2025 og 2045, uten bompenger [kjt/døgn] ...................................... 47 Figur 29 Differanseplot for grønn 2 sammenliknet med 0-alternativet 2045 [kjt/døgn] ................................ 49 Figur 30 Endring i reisemiddelfordeling i modellområdet med grønn 2 korridor 2045 [reiser/døgn] ................ 50 Figur 31 Kombinasjonskorridorer som også er utredet ............................................................................
Load more

Recommended publications
  • Barnehagebehovsplan 2019-2028
    RÅDMANN Barnehagebehovsplan 2019-2028 FOTO: ANDERS MARTINSEN FOTOGRAFER VEDTATT BARNEHAGEBEHOVSPLAN 2019-2028 Sammendrag – situasjonen nå: Etter at antall barn i barnehagealder vokste raskt i en lang periode har kommunen nå vært inne i en periode med noe nedgang i antall barn i alderen 1-5 år. Det er av den grunn verken behov på kommunenivå eller økonomisk handlingsrom for å opprette mange nye barnehageplasser i handlingsprogramperioden. Kravet om full barnehagedekning innebærer at det skal være nok plasser innen kommunen. Barnehagebehovsplanen søker likevel å balansere utbygging på både bydel- og delområdenivå for å gjøre hverdagen best mulig for foresatte og å redusere transportbehovet. Hovedopptaket 2018 var krevende og tok lang tid. Årsaken til dette var knapphet på barnehageplasser i delområdene Justvik og Gimlekollen samt delvis også Mosby og Grim. Dette ble løst ved etablering av tidligere Oddernes barnehage som en avdeling til Bergtorasvei barnehage (16 barnehageplasser), i tillegg ble det etablert en småbarnsavdeling ved Blåmann Steinerbarnehage (12 barnehageplasser) på Lund. Rammebetingelser: Det er en vedvarende utfordring med gjeldende finansieringssystem og rammeverk for øvrig å sikre en balansert barnehagekapasitet i det enkelte lokalområde samtidig som det ikke bør være for mange barnehageplasser i kommunen totalt sett. De økonomiske forutsetningene for barnehagesektoren tilsier at antall barn uten rett til plass skal holdes på et visst nivå ettersom barn uten rett til plass pga. alder ikke finansieres av staten. Det betyr at det ikke bør overetableres barnehager. Overetablering vil også kunne føre til tomme plasser i kommunale barnehager som er kostbart, spesielt dersom ikke bemanningen umiddelbart blir tatt ned slik at den står i forhold til antall barn.
    [Show full text]
  • Årsrapport 2015 Kristiansand Kirkelige Fellesråd
    Årsrapport 2015 Kristiansand kirkelige fellesråd 1 Foto: Ragnhild Kragholm Innholdsfortegnelse Kristiansand kirkelige fellesråd s 3 Sammendrag s 4 Kirkebygg s 5 Gravferdsforvaltning s 6 Tjenester og aktiviteter s 6 Økonomiforvaltning s 10 Personalforvaltning s 12 Forsidebilde: Kirketårn Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad Baksidebilde: Prosesjonskors Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad 2 Kors Lund kirke. Foto: Torunn Haugen Jerstad Kristiansand kirkelige fellesråd Fellesrådet er sammensatt av representanter fra menighetsrådene, Kristiansand kommune samt biskopen i Agder og Telemark. Fellesrådet er valgt for perioden 01.12.2015-30.11.2018. Kommunens representanter er valgt for kommunens valgperiode 2015-2018. Fellesrådet har hatt 5 møter og hatt 28 saker til behandling. Av viktige saker kan nevnes høring «veivalg for fremtidig kirkeordning», handlingsprogram 2016-2019, årsregnskap 2014, budsjett 2015, handlingsplan for ny IA-avtale, retningslinjer for næringsvirksomhet på gravplassene og endring i festeavgift. Fellesrådet har følgende underutvalg: -Arbeidsutvalg -Administrasjonsutvalg -Arbeidsmiljøutvalg -Forhandlingsutvalg I tillegg kommer plankomiteer for bygge- og investeringsprosjektene. Fellesrådets medlemmer består av: I tillegg møter: Menighet Medlemmer Varamedlemmer Domkirken Håkon Kiledal Tor Aurebekk -Kirkeverge Hans Erik Ruud Flekkerøy Sverre Andås Leif Pedersen -Personalsjef Jannicke Greipsland Voie Trond Trælandshei Inge Grosås -Økonomisjef Bente Urdal Vågsbygd Solveig Løhaugen Jens Arnold Andersen Grim Odd Gaudestad Olav Rykkelid Hellemyr Wenche Bariås Hilde Johansen Ribe 5 Lund Eli Andås Bård Kalstad Oddernes Torbjørn Ravnaas Liv Irene Pedersen Sødal Torridal Jon Terje Johnsen Arne Greibesland Randesund Kirsten Leirdal Vegard Hansson Hånes Per Moseid Ragnhild Haanes Tveit Roald Pedersen Marit Jøssang Kommunen Dag Vige Helge Refsnes Biskopen Bjarne Sveinall Aud Sunde Smemo 3 Foto: Arkiv Sammendrag 2015 har vært et godt drifts- og aktivitets år for fellesrådet og soknene i Kristiansand.
    [Show full text]
  • Lund Menighetsblad NR
    Lund menighetsblad NR. 3, 2018 Bjartes side side 4 Ungdomsarbeider-vikar side 5 Vi skal sette giverrekord side 6 Bildet på veggen side 8 Menighetspleien kvinneforening side 10 Langveisfarende korsangere siste side Lund menighet Redaktøren har ordet Marviksveien 5, 4631 Kristiansand [email protected] Menighetens virksomhet er startet opp igjen etter sommeren. I bladet ser www.lundmenighet.no dere presentert kortilbud, formiddagstreff, konserter og gudstjenesteliste. Hver onsdag utenom skoleferiene er det Superonsdag med middagsservering kl. 16.00 Åpningstid: menighetskontoret før barna fortsetter på Småbarnstrall og kor. Ungdommene samles lørdag kveld. Tirsdag – fredag kl. 10 – 14. Mandag stengt Semesterstart vil bli markert på gudstjeneste 2. september. Samme dag kl. 19.00 Telefon: 38 19 68 70 Telefaks: 38 19 68 57 vil det nye flygelet bli offisielt innvia. Vi kom nesten i mål med innsamlingen, og håper at de siste tusenlappene vil dryppe inn nå når det står der. Kontaktpersoner 2. september vil det også markeres start av en aksjon for å øke givertjenesten. Daglig leder Torunn Haugen Jerstad: Fast givertjeneste er et veldig godt grunnlag for trygg økonomi. Det er behov for tlf. 38 19 68 70 (privat: 37 27 06 57) torunn.haugen.jerstad@ å øke denne for å drive virksomheten videre som den er i dag, for nå tærer vi for kristiansand.kommune.no mye på fond som ikke er ubegrensa. Å være med på givertjeneste bidrar også til tilhørighet til menigheten. Sokneprest Helge Smemo: 38 19 68 73 Kirka er til stede. På Lund og ellers rundt på alle steder i landet. En visjon bør Helge.smemo@ gjentas så den blir en del av bevisstheten.
    [Show full text]
  • The Norwegian Crofter: the Emergence, Living Conditions, and Disappearance of a Rural Underclass 1800-1930
    Iowa State University Capstones, Theses and Retrospective Theses and Dissertations Dissertations 1-1-2005 The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 Kari Margrethe Holth Iowa State University Follow this and additional works at: https://lib.dr.iastate.edu/rtd Recommended Citation Holth, Kari Margrethe, "The orN wegian crofter : the emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930" (2005). Retrospective Theses and Dissertations. 18808. https://lib.dr.iastate.edu/rtd/18808 This Thesis is brought to you for free and open access by the Iowa State University Capstones, Theses and Dissertations at Iowa State University Digital Repository. It has been accepted for inclusion in Retrospective Theses and Dissertations by an authorized administrator of Iowa State University Digital Repository. For more information, please contact [email protected]. The Norwegian crofter: The emergence, living conditions, and disappearance of a rural underclass 1800-1930 by Kari Margrethe Holth A thesis submitted to the graduate faculty in partial fulfillment of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS Major: History Program of Study Committee: Andrejs Plakans, Major Professor Kenneth Madison Pamela Riney-Kehrberg Paul Lasley Iowa State University Ames, Iowa 2005 II Graduate College Iowa State University This is to certify that the master's thesis of Kari Margrethe Holth has met the thesis requirements of Iowa State University Signatures have been redacted
    [Show full text]
  • «Et Boligområde Blir Aldri Helt Ferdig» Fortetting Med Strøksanalyser Som Verktøy
    «Et boligområde blir aldri helt ferdig» Fortetting med strøksanalyser som verktøy Justvik Fagerholt Hånes Sødal Gimlekollen Kongsgård Vige Eg Strømme Lund Søm Grim Kuholmen Korsvik Odderhei Dvergnes Flekkerøya Andøya Forord Rapporten bygger på et arbeid som har vært utført ved Plan- og bygningsetaten i Kristiansand kommune. Prosjektet har gått over mange år, hele tiden på siden av og underordnet de ordinære oppgavene. Samtidig har det gitt innsikt og kunnskap som har kommet til nytte i det løpende arbeidet med planer og byggesaker. Vest-Agder fylkeskommune har støttet prosjektet. Kristiansand 21. januar 2013 Gunnar Stavrum, Plan- og bygningssjef FORTETTING I BOLIGOMRÅDER MED STRØKSANALYSER SOM VERKTØY RAPPORT Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................................ 3 Strøksanalyser ......................................................................................................................................... 7 Bevaring og Vern ................................................................................................................................... 16 Fortetting................................................................................................................................................ 23 Konklusjon ............................................................................................................................................. 34 Litteraturliste .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • 200 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    200 buss rutetabell & linjekart 200 Kristiansand-Mandal-Farsund Vis I Nettsidemodus 200 buss Linjen Kristiansand-Mandal-Farsund har 8 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kristiansand 05:35 - 22:35 2 Kristiansand - Sykehuset 06:20 - 07:40 3 Kristiansand - Uia 05:40 - 07:35 4 Lyngdal - Farsund 06:30 5 Mandal 06:55 - 23:30 6 Mandal - Byremo 14:00 7 Mandal - Farsund 06:30 - 20:15 8 Mandal - Vigeland 14:15 - 15:15 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 200 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 200 buss ankommer. Retning: Kristiansand 200 buss Rutetabell 102 stopp Kristiansand Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 05:35 - 22:35 tirsdag 05:35 - 22:35 Farsund Sentrum Vestersiden 1, Norway onsdag 05:35 - 22:35 Farøy torsdag 05:35 - 22:35 Farøyveien 1, Farsund fredag 05:35 - 22:35 Spindsodden lørdag 06:50 - 22:35 Spindsodden 8, Norway søndag 10:50 - 22:35 Havik Havikmyra Prestbrygga 200 buss Info Retning: Kristiansand Sævik Stopp: 102 Reisevarighet: 87 min Udestad Linjeoppsummering: Farsund Sentrum, Farøy, Spindsodden, Havik, Havikmyra, Prestbrygga, Sævik, Årikstad Udestad, Årikstad, Vassenden, Farbrot, Djupvik, Kollevoll, Aunevik, Omdalsstrand, Kongsbrygga, Vassenden Kvavik Camping, Kvavik, Alleen, Lyngdal Rutebilstasjon, Refsvollen, Lunden, Bergsaker, Farbrot Oftebro, Presthølen, Rom, Rom Terminal, Rom Øst, Romskogen, Herdal, Oftedal, Flaten, Lene, Sandnes, Osestad, Fardal E39, Brandsnes, Livoll Vest, Livoll, Djupvik Vigeland Sentrum, Valle Kirke, Tjømskrysset, Trædalslia, Trædal, Torland, Fasselandsneset, Kollevoll
    [Show full text]
  • PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN Kristiansand
    PLANAVDELINGEN PLAN- OG BYGNINGSETATEN Kristiansand Eiendom Postboks 417 Lund 4604 KRISTIANSAND S Vår ref.: 201001506-9/JOA Deres ref.: Kristiansand, 25.03.2010 (Bes oppgitt ved henvendelse) Mindre endring av reguleringsplan for Idda vedtatt 18.03.2009. Vedtak. Jeg viser til deres e-post av 9. februar 2010 hvor det søkes om en mindre endring av reguleringsplan for Idda. Foreslått endring er vist på plankart datert 23.03.2010 og i reguleringsbestemmelsene datert 04.02.2010. Varsel Varsel om en mindre endring av reguleringsplanen ble sendt ut i brev av 12.02.2010. Det kom inn 5 merknader. Merknadene Rådet for funksjonshemmede har ingen bemerkninger til foreliggende plan, så lenge universell utforming bli bærende. Statens vegvesen skriver at bygg på sørvestre side av kysset må vurderes i forhold til stoppsikt i kurve. Vegkanter og høyder bør fremgå av plankartet. Bispedømmerådet skriver i brev av 19. februar 2010 og e-post av 24. mars 2010 at de ikke har noen innvendinger mot foreslåtte endringer. Fylkesmannen i vest-Agder, miljøvernavdelingen har ingen merknader til planendringen. Nedre Møllevannsveien Vel v/Jørn Kjetil Jacobsen skriver i brev av 09.03.2010 at endringen fører til at arealet Fe 1 forsvinner og må kompenseres. Jacobsen skriver at området rundt Idda har ikke en parkeringsplass for mye. Utvidelsen av barnehagen gir økt trafikk og økt behov for biloppstilling. Det er ikke akseptabelt at gangveien tar deler av parkeringsarealet. Plan- og bygningsetatens merknader Krysset er lagt noe om for å øke trafikksikkerheten. Dette medfører at fellesarealet (Fe1) reduseres fra 395 m2 til 236 m2. Parkeringskravet til bolig og næringsbebyggelsen er ikke endret.
    [Show full text]
  • Informasjonsfolder Cup 2011
    INFORMASJONSFOLDER CUP 2011 AK28 VELKOMMEN TIL ÅRETS TURNERING I KRISTIANSAND! www.ak28.no Innholdsfortegnelse VELKOMMEN TIL UMBRO CUP 2011! ........................................................................................ 3 TURNERINGSREGLEMENT .......................................................................................................... 4 1. Ankomst .................................................................................................................................... 4 2. Kampreglement ......................................................................................................................... 4 3. Spillesystem .............................................................................................................................. 4 4. Spilletider/Avkast ...................................................................................................................... 4 5. Kampstart .................................................................................................................................. 4 6. Diskvalifikasjon ......................................................................................................................... 4 7. Ikke møtt ................................................................................................................................... 4 8. Baller ......................................................................................................................................... 5 9. Drakter .....................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment
    Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Working Paper 17-054 Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert Harvard Business School Working Paper 17-054 Copyright © 2016 by Sophus A. Reinert Working papers are in draft form. This working paper is distributed for purposes of comment and discussion only. It may not be reproduced without permission of the copyright holder. Copies of working papers are available from the author. Northern Lights: Even Hammer and the Norwegian Enlightenment Sophus A. Reinert1 Harvard Business School On 27 May 1776, the Scottish immigrant John Robertson Brand, sometimes known as John Brandt, was awarded a silver medal by the Royal Norwegian Scientific Society in the church of the fishing village of Hustad, south of the Trondheim Fjord in central Norway. Though below the Arctic Circle, Hustad lays slightly off the 63rd parallel north, which otherwise runs through Canada’s Nunavut and Yukon Territories, the Davis Strait, and the deep Russian tundra, far, far north of the traditional latitudes of Enlightenment. And yet, stepping into the small wooden church’s aisle on that spring day to deliver a speech marking the occasion, District Governor Even Hammer of Romsdal (1732-1800) summoned a language of reform, improvement, industriousness, civic virtue, public happiness, jealousy of trade, and political economy, that would have resonated deeply and widely across the European world, a language indebted to wider international currents but resolutely inflected by local conditions in what he appropriately called ‘our cold North’.2 Few cases better justify the great Turinese historian Franco Venturi’s admonition, a few 1 Rolv Petter Amdam first introduced me to Even Hammer, and I would like to express my gratitude to him, to Mads Langnes at Romsdalsmuseet in Molde for going well beyond the call of duty in facilitating my work on this intriguing figure, and, particularly, to Marit Sjelmo for jovial research assistance and Robert Fredona for invaluable suggestions.
    [Show full text]
  • 40 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    40 buss rutetabell & linjekart 40 Kristiansand - Årosskogen Vis I Nettsidemodus 40 buss Linjen Kristiansand - Årosskogen har 5 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kristiansand 05:47 - 23:47 2 Kristiansand - Uia 06:32 - 08:17 3 Tangvall-Årossk. Nodel./Langenes 00:08 - 23:08 4 Tangvall-Årosskogen 42 Langenes 08:08 - 20:08 5 Tangvall-Årosskogen O/Høllen 06:08 - 23:38 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 40 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 40 buss ankommer. Retning: Kristiansand 40 buss Rutetabell 31 stopp Kristiansand Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 05:47 - 23:47 tirsdag 05:47 - 23:47 Årosskogen Tjønnelia 2, Norway onsdag 05:47 - 23:47 Tjønneveien torsdag 05:47 - 23:47 Tjønnebakken 6, Norway fredag 05:47 - 23:47 Åros Feriesenter lørdag 06:47 - 23:47 Ytre Åros søndag 08:47 - 23:47 Giskedalen Giskedalen 13, Søgne Årosveien/Grønngjelet 40 buss Info Prestvollen 8, Søgne Retning: Kristiansand Stopp: 31 Hølleveien/Årosveien Reisevarighet: 44 min Hølleveien 153, Søgne Linjeoppsummering: Årosskogen, Tjønneveien, Åros Feriesenter, Ytre Åros, Giskedalen, Hølleheia Årosveien/Grønngjelet, Hølleveien/Årosveien, Hølleveien 182, Søgne Hølleheia, Høllen Brygge, Hølleheia, Hølleveien/ Årosveien, Dr. Rohdes Vei, Nygård Skole, Tangvall, Høllen Brygge Klepland, Monan, Volleberg Vest, Volleberg, Høllesanden 3, Søgne Rosseland E39, Farvannet, Farvannet Terrasse, Mjåvann E39, Bukksteinsdalen, Fidjemoen E39, Hølleheia Fidjetoppen E39, Rige E39, Kartheia E39, Hannevika, Hølleveien 181, Søgne Kolsdalen, Bellevue, Kristiansand
    [Show full text]
  • UNGDOM OG KRIMINALITET I Kristiansand
    UNGDOM OG KRIMINALITET i Kristiansand Trendrapport 2018 TRENDRAPPORT2018 1 Formål Trendrapporten utgis årlig og omhand- dinator ved By- og samfunnsenheten, tralt poeng er å registrere utviklinger og ler kriminalitet begått i Kristiansand av og Kriminalitetsforebyggende team i trender for å være i forkant av problem- ungdom under 18 år. Den beskriver tall barneverntjenesten. områder. Arbeidet med trendrapporten og funn i 2018. vil også sikre en bredere og mer syste- Formålet med rapporten er å fremskaffe matisk kontakt med mange av de som Vurderingene som er gjengitt i trend- gyldig og oppdatert kunnskap om ung- til daglig jobber med ungdom. I tillegg rapporten er gjort i samarbeid mellom dom som begår lovbrudd i Kristiansand. vil rapporten kunne bidra til kunnskap forebyggende seksjon ved Kristiansand Ønsket er at denne kunnskapen skal om valg av innsatsområder for barn og politistasjonsdistrikt, Kristiansand kom- bidra til en god målretting av det krimi- unge. munes kriminalitetsforebyggende koor- nalitetsforebyggende arbeidet. Et sen- Metodikk og oppbygging Rapporten inneholder både kvantitativ nesten, fritidsetaten, helse- og sosial- Dette er et sammendrag av de mest og kvalitativ informasjon. Den kvanti- arbeidere, konfliktrådet, natteravnene sentrale punktene rapporten peker på. tative informasjonen kommer i sin hel- og frivillige aktører. I tillegg til sin jevn- Deretter følger fire hoved- overskrifter het fra politiets statistikk og gjelder lige kontakt med instansene, gjennom- som vil gå igjen i trendrapporten: for lovbrudd som er gjort i Kristiansand fører kriminalitetsforebyggende team kommune. Statistikken baserer seg på en årlig registrering hvor kontaktperso- • Lovbrudd blant unge anmeldte saker som er hentet ut fra nene gir sine inntrykk om ungdom og • Bosted, alder, kjønn og etnisitet * politiets straffesaksregister.
    [Show full text]
  • Kristiansand – a Creative City with Ambitions Photo: Tor Erik Schrøder
    Kristiansand – A creative city with ambitions Photo: Tor Erik Schrøder 2 | A CREATIVE CITY WITH AMBITIONS An attractive, innovative region Kristiansand is considered the capital of Southern Norway Kristiansand is brimming with opportunities not only and the heart of the region. It is the fifth largest city in when it comes to professional life but also in terms of Norway, with 92,000 inhabitants. While it can offer the variety leisure activities. It is an attractive place to live, with of any big city, Kristiansand has also successfully preserved a vibrant cultural scene, a pleasant climate, some of the many of the special qualities of smaller towns. The city has country’s best recreational activities in close proximity, been a driving force in promoting positive city and town and the European continent easily reachable by just development, and was awarded Statens pris for attraktiv a short ferry ride. by (the Government’s Attractive City Award) in 2018. Southern Norway is quite a tourist magnet, and due Its proximity to the neighbouring municipalities of Søgne, to Kristiansand’s idyllic location among the skerries, Songdalen, Iveland, Vennesla, Birkenes and Lillesand has it has become Norway’s most popular tourist city. contributed to Kristiansand’s combined residential and job market with a total population of 141,000. The city is home to global leaders in the oil and gas service industry, which has helped put Kristiansand on the world Kristiansand is number map and make Vest-Agder Norway’s largest export county one in exports per capita. Through innovation, this industry has successfully maintained its position in the global market.
    [Show full text]