Det Gror Mellom Steinene

TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie nr 2 og 3 2006 Oslo byarkiv

Det gror mellom steinene

TOBIAS 2 og 3-2006 TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie OBA/Oslo A-20145/U/0005/099 parkvesen

Det gror mellom steinene

Ti elen på denne utgaven av TOBIAS refererer til fi lmen med samme navn. Det Forsidefoto: De ærverdige trærne i den delen gror mellom steinene ble laget i 1948 og var en av de første fi lmene i rekken av 160 av Frognerparken som hadde betegnelsen oslofi lmer som Oslo kinematografer fi nansierte i tråd med direktør Kristoff er ”Gamleparken”, ble plantet i slottsprest Bernt A. Aamots visjon om å dokumentere byen gjennom kameralinsen. Sverdrups tid på Frogner hovedgård fra 1774 til Filmen har underti elen Byens parker, en underti el som vi også kunne ha 1787. Alleene, som står der også i dag, er rester brukt på de e TOBIAS. For det er byens parker, disses historie, den endrede av den praktfulle barokkhagen i tilknytning bruk og funksjon, vi ønsker å formidle i de e nummeret. Noen vil kanskje savne til hovedbygningen. ”Gamleparken” er navnet Frognerparken eller Slo sparken, eller sin lokale park. Men vi har vært nødt til på området øst for hovedbygningen. Arealet å gjøre et utvalg blant de fl ere hundre hyllemeter med parkhistorie som ligger ble innkjøpt av kommunen i 1896, og skulle godt bevart i Byarkivets magasiner. opprinnelig bli kirkegård. 1929. Foto: Neupert. Foruten det skrevne ord, fi nnes det en stor samling fotografi er. Mange av bildene er så fl o e at vi har spandert ekstra plass på dem i de e nummeret. Her fi nnes også kart og tegninger som viser hvordan parkplanleggerne har tenkt, Oslo byarkiv og som er ny ig dokumentasjon når parker i vår tid skal føres tilbake til sin Besøksadresse: Maridalsveien 3 opprinnelige form. Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Ulf Greber (1912-1979) hadde manus og regi på Det gror mellom steinene. Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Foruten å være fi lmskaper, var han også psykolog. Han var klar over hvilken Telefon: 02 180 mentale funksjon parken hadde på byens befolkning. "Parken gror opp mellom Telefaks: 23 46 03 01 steinveggene, den gir frisk luV til lungene og fred i sinnet i dagens travelhet", E-post: [email protected] sier kommentatoren. Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Filmen er derfor et aldri så lite mentalhygienisk dokument: Det er høyt til Lesesal værs mellom murveggene, konstaterer den lille gu en i fi lmens åpningssekvens mandag-fredag 9-15 og ti er opp. Men den lille gu en vet hvor han skal, til parken, med seilbåten torsdag 12-18 i hånden. Før var parkene bare til pryd, nå er de "bli e rom til i leiligheten våre… slå på vidt gap for gamle og for unge". Redaksjon Det gror mellom steinene og 23 andre oslofi lmer fra perioden 1947 til 1966 kan Bård Alsvik (redaktør) du se på den nye DVD-utgivelsen som Oslo byarkiv gir ut sammen med Norsk Anne Marit Noraker (layout) Filminstitu . Lanseringen skjer under Kulturna a den 15. september, på Kuba Morten Brøten ved Akerselvas bredder. Inntil da, og i tiden e erpå, kan du kose deg med de e Øystein Eike nummeret av TOBIAS om byens parker. Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann

ISSN 0804-2454 Bård Alsvik Opplag: 3000 redaktør 15. årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS

2 TOBIAS 2 og 3-2006

INNHOLD

4 OSLOS BYPARKER Øystein Eike

10 DET BEGYNTE MED ST. HANSHAUGEN Anette Walmann

16 PARKEN PÅ BYENS TAK Bård Alsvik

20 FOLKEPARKENES HISTORIE Bård Alsvik

25 PARKMUSIKKEN PÅ 1920-TALLET Bård Alsvik

28 LA DE LEVENDE FÅ SOFIENBERG TIL PARK! Anne Marit Noraker

34 HERREGÅRDSHAGEN SOM BLE PARK Gro Røde

38 SLÅ PÅ RING I BYENS PARKER Bård Alsvik

42 BIRKELUNDEN - "DISTANCERER STUDENTERLUNDEN I TRIVSEL" Ellen Røsjø

48 MATAUK I PARK OG PARSELLER Anne Marit Noraker

54 KAMPEN PARK - "EN SJELDEN SMUK UDSIGT" Morten Brøten

3 TOBIAS 2 og 3-2006

Parkene utgjør sammen med hager, kirkegårder, veibeplantning og alleer byens grøntområder. I tillegg kommer friområdene utenfor bykjernen. Først var parkene en pryd og en luksus, et bilde man ønsket å gi av byen. Men etter som byen vokste og ble tettere, og industrialiseringen skjøt fart, ble parkene sett på som en nødvendighet. Oslos byparker

TEKST Øystein Eike

4 OBA/Oslo parkvesen A 20145/U/0007/143 TOBIAS 2 og 3-2006

Oslo har ingen Central Park, Hyde mellom daværende Mangelsgården Park eller Tiergarten. Men byens mer i Storgata (Prinds Christian Augusts beskjedne parker, blir høyt verdsa . De Minde) og botanisk hage var innram- brukes året rundt, og på varme som- met av en allé, og med et beplantet merdager strømmer tusenvis til parkene område rundt Krohgstø en. Ressursene for å grille, slikke sol, spille løkkefotball til selskapet var ikke tilstrekkelige til å og volleyball. Parkene rommer en hel råde bot på slitasjen og hærverket på verden av aktiviteter, organiserte eller beplantningen, slik at det forfalt utover uorganiserte. Forskjønnelse og rekre- på 1840-tallet. I 1853 tok kommunen

asjon har vært målet for utviklingen av området ved Krohgstø en tilbake, og OBA/Oslo A-20145/Uas/0010/020 parkvesen parkene, en smak av natur midt i betong fl y et byens sykehus dit. og murstein. Mer planmessige og varige var statens parkanlegg i Christiania. Slo s- Bruksplen. Da Parkvesenet ble opprettet som De tidligste parkene parken ble anlagt fra 1838, trolig som egen etat i 1916 var et nytt ideal på vei inn i et samarbeid mellom slo ets arkitekt parkplanleggingen. Parkene skulle ikke lenger I dag er en park først og fremst et grønt- Linstow, og slottsgartneren Martin område eid, opparbeidet og vedlikeholdt bare være en pryd for øyet, men også en fryd Mortensen. Sistnevnte hadde også for folk å bruke. Bruksplenene var det klareste av det off entlige. Da Christiania fi kk sine bidra til beplantningen ved Nybrua. uttrykket for dette. Ukjent fotograf. første parker, var imidlertid ikke park- Studenterlunden ble e er hvert navnet arbeid et off entlig anliggende. Utgangs- på området foran universitetet. Og like punktet for parkene var de private ved ble området foran Stortinget anlagt hagene; noen i velordnet renessansestil, som park. Sammen med bygningene noen i en mer pompøs barokkstil, og an- som huset hovedstadsinstitusjonene, ble dre igjen i en friere engelsk landskapsstil. parkene opparbeidet for å gi byen et snev Det var først og fremst byens velstående av monumentalt preg. Som hovedstad borgere som fi kk nyte godt av dem, men må e den være representativ. Det var noen hager var på slu en av 1700-tal- et motiv som også preget byens borgere let åpne for off entligheten. Ved Paleet, og politikere i økende grad, i tillegg til nede ved dagens sentralbane stasjon, lå et generelt ønske om å fremstå som en Bernt Ankers paléhage. Den var åpen for pen by. publikum. Det samme var en hage ved Munkedammen. På Akershus festning En svulmende by ble Kanonparken anlagt i 1770-årene, en park som er der fremdeles. Landet opplevde en rivende økonomisk, Først i 1805-06 fi kk byen sin første politisk og sosial utvikling på 1800-tallet. bypark. Det var Grønningen, også kalt Det var fremfor alt hovedstaden som Esplanaden. Den ligger der fremdeles, bar preg av forandringene. Byen vokste selv om Børsen ble bygget midt i parken voldsomt. I 1815 bodde det rundt ti i 1826. Vi kjenner den i dag som Børs- tusen mennesker i Christiania. Seksti år hagen. Det ble plantet over tre hundre senere bodde det ca 75 000, og i 1900 var lindetrær på det som da var en fylling befolkningstallet e er byutvidelser og over et tidligere basseng. Parken forfalt, tilfl y ing kommet opp i nesten 230 000. men i 1812 tok Selskabet for Chris- Byen var bli trang. Løkkene ble hurtig tiania Byes vel, senere Oslo bys vel, et oppspist av industri og boliger. Bygård- initiativ til istandse else. Det markerer ene ble høyere, og tåken og røyken lå innledningen på selskapets arbeid for tungt over byen i store deler av året. parkopparbeidelse og beplantning i Kommunen begynte å befa e seg byen. Samtidig er det også starten på et med beplantningen fra 1857, da den borgerlig engasjement for parksaken. bevilget mindre midler til formålet. Området rundt festningen ble et Etter hvert overtok kommunen selv populært promenadestrøk e er at det beplantningsarbeidet. Ansvaret lå under ble opparbeidet. Langs innfartsveiene veivesenet. Slo sgartneren, først Morten til byen ble det plantet trær. Selskapet Mortensen, og senere Carl Kaiser, ble anla blant annet i 1830-årene alleer på leid inn som faglig konsulent. Fra 1875 Forrige side: Torshovparken er et godt begge sider av Storgata, ved Nybrua, og var et beplantningsvesen etablert, under eksempel på nye park- og boidealer. Parken også videre opp i Trondheimsveien til ingeniørvesenet. Det ble ansa en gart- ble anlagt i sammenheng med utbyggingen botanisk hage. Det overtok ansvaret for ner, men han hadde bare praktiske opp- av boligområdet mellom første verdenskrig og midten av 1920-tallet. Den ble planlagt som en Krohgstø en, ved vestenden av Nybrua. gaver, mens det faglige ansvaret lå hos brukspark, med vekt på store, åpne fl ater til å Kommunen lot selskapet overta området stadsingeniøren med konsulentbistand oppholde seg på. Bildet er tatt i 1933, to år etter rundt Krohgstø en også, slik at området fra slo sgartneren. den offi sielle åpningen av parken. Foto: Neupert.

5 OBA/Oslo A-20145/U/0007/143 parkvesen TOBIAS 2 og 3-2006

I andre halvdel av 1800-tallet og begyn- Kommunens kjøp og opparbeidelse nelsen av 1900-tallet, ble det anlagt en av eiendommer i byen til parkformål, rekke parker. Noen av dem er av våre skyldtes et økende behov og en erkjen- mest brukte den dag i dag. Det var nelse av at bymiljøet var ubehagelig og Kampen park, Stensparken, Olaf Ryes alt annet enn helsefremmende. Byen var plass og Vålerenga park. Birkelunden ble bli trangbodd, luV en var forurenset anlagt midt i Thorvald Meyers Grüner- av fyring, kloakkhåndteringen var ikke løkka, som et pusterom i den folkerike kommet under ordnede forhold, og arbeiderbydelen. I 1882 ga Meyer Birke- tåken lå oV e som et lokk over byen. lunden til kommunen. Det største og Denne erkjennelsen kommer tyde- Akerselvas bredder. Ideen om å utnytte viktigste anlegget var St. Hanshaugen. lig til u rykk da bystyret beslu et å Akerelvas bredder som et parkbelte gjennom Beplantningen begynte for alvor i 1865, kjøpe Ek eberg området av konsul Ludvig byen, ble lansert av borgermester Jacob og det var Selskabet for Christiania Byes Meyer i 1881. Som naturpark og idre s- Høe i 1915. Tre år senere ble parkplanen for Vel som sto for den. Kommunen overtok plass faller saken utenfor et tema som strekningen Nybrua – Ankerbrua vedtatt. Parkutvalget, som både skulle behandle saker selv e er hvert, og anla bassenget på begrenser seg til byparker, men kom- før de gikk til formannskapet og som fungerte toppen i 1872-75. Parken ble utvidet munens motiver bak kjøpet forteller en som en slags estetisk tilsynskomité, er her på fl ere ganger, e er oppkjøp av deler av del om tankegangen bak parkpolitikken. befaring ved Ankerbrua. Bildene er antakeligvis eiendommene rundt, og i 1909 hadde Stadsinge niøren var ivrig tilhenger av å tatt omkring 1935. Ukjent fotograf. den få sin nåværende størrelse. kjøpe Ekeberg. Området var lite bebygd eller brukt til jordbruk, og folk øst i byen brukte det allerede som utfl uktssted, påpekte han. Om bymiljøet u alte Magistraten at "Her som i andre store Byer maa den talrigere Del af Befolkning en nøies med indskrænkede og o e usunde Boliger, hvor den ved en stor Bys Uddunstninger infi cerede Lu bliver end yderligere for værret paa Grund af Bebyg- gelsens Beskaff enhed og mange Menneskers

OBA/Oslo A-20145/U/0008/163 parkvesen Sammenstuvning i et trangt Rum, og kun de færreste have Anledning til at udføre sit daglige Arbeide i fri Lu ." Parksituasjonen ble beskrevet slik: "Christiania er ikke rigt udstyret i Henseende til off entlige Pladse eller Parkanlæg; inden den bebyggede By fi ndes ingen større aabne Pladse med Undtagelse af Slotsparken, som dog lidet søges af den ubemidlede Befolk- ning. Af større Anlæg udenfor byen eller i dens Udkanter eier Byen kun eet, nemlig St. Hanshougen, som endnu er ungt, ikke har stort Omfang og ifølge hele sin Plan mere er beregnet paa at tjene som et Maal for Spadsertur end som Udfl uktsted." Det kommunale virkeområdet var på denne tiden i ferd med å utvides voldsomt. Tilrettelegging av rekre- asjonsmuligheter, særlig for de mindre velstående, ble også en kommunal oppgave. Parksaken var bli kommunal, og parkpolitikken hadde et sosialt motiv.

OBA/Oslo A-20145/U/0007/154 parkvesen Magistraten erklærte at det var en "vigtig kommunal Opgave at tilveibringe oﬀ entlige Anlæg, hvor Byens Befolkning i den gunstige Aarstid kan søge hen for at nyde frisk Lu og ﬁ nde Adspredelse i en smuk Natur". Parkpolitikk som folkeoppdragelse

I 1916 ble parkvesenet oppre et som egen etat. Marius Røhne ble ansa som

6 TOBIAS 2 og 3-2006 bygartner, som etatens leder ble kalt. Han var utdannet landskapsarkitekt, den første i Norge. Røhne gikk i gang med arbeidet med ganske bestemte og u alte ideer. Hans dom over tidligere tiders parkpolitikk var ikke nådig. Kommunen hadde vært uinteressert og passiv. Den hadde la alle muligheter til å beholde vakre grøntområder i byen gå til spille. Når kommunen først hadde ta et ansvar OBA/Oslo A-20145/U/0006/104 parkvesen for parkene, hadde det bli for puslete. Til overmål ble arbeidet ledet av folk uten faglig kompetanse. Etableringen av parkvesenet med Røhne i spissen, markerte et gjennom- brudd for parksaken. Både fra USA og fra kontinentet kom det nye ideer om hvordan parker burde anlegges, og hvordan de kunne brukes som sosial- politiske og kulturpolitiske virkemidler. Det gjaldt for det første at parkene ble se i sammenheng med øvrig byutvikling. Det var i og for seg ikke noe ny , men grøntområdene ble en mer integrert og viktigere del av byplanleggingen og de nye boidealene. Erkjennelsen av den heldige virkningen grøntarealer hadde på kropp og sjel, var heller ikke noe ny . Men fra rundt første verdenskrig OBA/Oslo A-20145/U/0006/117 parkvesen ﬁ kk tanken en mer konkret utforming som sosialpolitisk program. Her bør Fernanda Nissen særlig nevnes. Hun var sosialdemokrat, og ble i 1917 første formann for parkutvalget. Nissen var en ivrig forkjemper for parksaken, og særlig for lekeplasser. Parkene ble planlagt og anlagt med tanke på funksjonen i nærmiljøet i en helt annen grad enn tidligere. Leke- og idre splasser ble i større grad innarbeidet i parkplanene, i tillegg til de mer klassiske parkelementene, som gangveier, bed og musikkpaviljonger. I de større parkene kom også det som fremfor alt kjennetegnet det nye park- idealet: bruksplenen. Åpne gressﬂ ater som bodde i alle mennesker. Det gjaldt Øverst: En sommerdag i Frognerparken i 1926. inviterte til bruk, i motsetning til pryd- å kultivere denne følelsen, og dermed Foto: Neupert. plenene omgi av gjerder, og som ikke dyrke frem en parkkultur hos den enk- skulle trås på. elte. Ustelte parker inviterte til hærverk. Nederst: Barn på Amaldus Nilsens plass ved I Røhnes og Nissens parktanke Gjennom intensivt stell og vedlikehold, Vestkanttorget i 1926. Parken ble opparbeidet i inngikk en omsorg for arbeiderklas- og noe vakthold, ville vandalismen 1919-21, med rennende vann og "rock-garden". Foto: Neupert. sens kulturelle fremgang. Tilsvarende forsvinne. Parkene skulle tilføre noe fremgangsrik var tanken om spredning vakkert og friskt til befolkningen i en av høyverdig kunst og kultur som mid- støvete by. Derfor må e gjerdene bort, ler for å trekke arbeiderklassen ut av og parkene må e anlegges i tilknytning den åndelige elendigheten. Parksaks for- til boligene. kjemperne gikk til kamp mot de lukkede Nye anlegg i mellomkrigstiden, var og innhegnede parkene, til tross for at Torshovparken, Uranienborgparken, man så at parkene ble vandalisert. Røhne Gråbeinsle a og Sagene kirke, og Grøn- pekte på en "kulturell naturkjensle", land park. Arbeidet fortsa e også med

7 TOBIAS 2 og 3-2006

"Byens Befolkning i den gunstige omlegging eller utvidelse av påbegynte bevisst politikk, fi kk Oslo-borgerne ut i eller eksisterende parker, som Stens- disse områdene i stadig større antall. Da Aars tid kan søge hen for at nyde parken og St. Hanshaugen. Aker og Oslo ble slå sammen, kom om- frisk Luft og fi nde Adspredelse i Ironisk nok er byens viktigste, mest rådene på se og vis enda nærmere. kjente og mest populære park anlagt Ideen om å la parkene bli utfartsveier en smuk Natur." nærmest på tvers av Røhnes idealer. til friområdene, ble lansert allerede i Diskusjonene om hvordan området parkvesenets første arbeidsplan. Det på Frogner skulle brukes, var mange. ble ikke fulgt opp umiddelbart, men Arbeidet med planleggingen begynte tanken om å bygge ut det som blant allerede før jubileumsutstillingen i 1914. annet har bli kalt "radiære parkårer", For Røhne gjorde variasjonen i terrenget "parkstråler", "sportsbelter", "grønne området ideelt for park, til tross for at fi ngre" eller "parkveier" ble tidlig mål for det var skjemmet av veiene og broen parkpolitikken. En plan for parkårene som ble bygget til utstillingen. Røhnes var ta med i generalplanen av 1934. plan om en park uten større inngrep, Tanken var å forsøke å binde sammen ble fullstendig overkjørt av Gustav parkene og grøntområdene til parkårer, Vigelands planer om en skulpturpark. og videre å la disse bindes sammen med E er en årelang strid, som e erlot seg Nordmarka og Østmarka med turveier. et anstrengt forhold mellom de to, var Av de viktigste parkårene var, og er, det Vigeland som fi kk det som han ville. Akerselva og Torshovdalen. Store deler av parken ble formet e er Befolkningste heten og industri- Vigelands strenge system av akser, og driV en langs Akerselva har vært be- med Monoli en stru ende på toppen tydelig. For hundre år siden var elva av Tørtberg. I e ertid må man kunne stink ende og grå, og det var nærmest fastslå at bruksparken på Frogner lever i umulig og utenkelig å ta seg frem langs beste velgående med Vigelandsanlegget bredden. Arbeidet med å rydde opp og i sin midte. forskjønne "Akerselvens bredder" tok til allerede i 1917, og har fortsa te opp til Parken – mellom kultur og natur vår tid, med realiseringen av Akerselva miljøpark. Parkenes funksjon i Oslo må sees i sam- E er sammenslåingen med Aker, menheng med de store friluV sområdene begynte også den omfa ende bolig- rundt byen. Kommunen gikk tidlig til byggingen i Groruddalen og rundt erhverv av betydelige områder langs Østensjøvannet. De nye drabantbyene sjøen. Rundt byen ligger Marka. Bedre ble liggende i naturrike områder, og kommunikasjoner, mer fritid og en det ble kjøpt opp store arealer til rekrea-

Planteskole på Vestre Sogn. Etter som parkanleggingen akselererte i takt med det økonomiske Marius Røhne var landets første utdannede oppsvinget de første par tiårene på 1900-tallet, økte behovet for beplantning. I 1916 ble det anlagt landskapsarkitekt, og Oslos første bygartner da planteskole på Ila og i 1920 på Vestre Sogn i Aker. Ukjent fotograf. Parkvesenet ble opprettet i 1916. Original: Oslo Bymuseum©. Ukjent fotograf. OBA/Oslo A-20145/Uau/0001/015 parkvesen

8 TOBIAS 2 og 3-2006 sjonsformål. Den klassiske byparken ble kvalitetene som får byens innbyggere "Tanken om å bygge ut det som værende igjen i indre by. Man ønsket lys til i tusentall å oppsøke byens parker. I og luV til beboerne, og anla svære gress- trygg forvissning om at byparkene sle blant annet har blitt kalt sle er rundt blokkene. Den nærliggende ikke har utspilt sin rolle, kan vi legge et "radiære parkårer", "parkstråler", skogen ble tynnet ut, og man foretrakk par pølser til på grillen. enten naturlig vegetasjon eller trær og "sportsbelter", "grønne fi ngre" planter som krevde minst mulig stell. Kilder eller "parkveier" ble tidlig mål for De sparsomt beplantede områdene ble Beretning om Kristiania kommune for aarene parkpolitikken." oppfa et som goldt og menneskefi endt- 1887-1911, 1914 lig landskap, og e er hvert kom det en Beretning om Oslo kommune for årene 1912- reaksjon. En viss parkopparbeidelse fant 1947, bind 1, 1952 sted også i drabantbyene, da man e er Bystyresak nr. 42/1881. Ang. Indkjøb af konsul L. hvert valgte å bryte opp gressørkenene Meyers Eiendomme paa Egeberg med mer konsentrert beplantning. Stor-Oslo. Forlag til generalplan, 1934 Den klassiske byparken er under Litteratur press. Som parktype hører den først og Bruun, Magne. Visjon og virkelighet i Fossum fremst hjemme i en tid med en annen Tønnessen, Ida og Tveito, Dagfi nn (red.). Den og te ere bystruktur enn drabantbyenes grønne by. Oslo park- og idrettsvesen gjennom tidsalder. I tillegg konkurrerer den med 75 år. 1916-1991, Oslo 1991 mange interesser under byplanlegg- Fossum Tønnessen, Ida. Kampen mellom ingen. Samtidig har det de siste ti-femten Vigeland og bygartneren i Byminner nr. 1/2-1996 årene bli fokusert mer på byparkenes Kjeldstadli, Knut. Fernanda Nissens parkteori i ulike kvaliteter, som nå er retnings- Byminner nr. 2/3-1991 givende for parkpolitikken. Parkene Røhne, Marius. Oslo kommunale parker og ligger oV e som vern om kulturminner, grøntanlegg 1810-1948, Oslo 1967 og oV e er parkene selv kulturminner. Thorén, Kine Halvorsen. Utearealene i Drabantbyen. Fortid for fremtiden nr 2/3-2002, Byøkologien har få større oppmerk- utgitt av Fortidsminneforeningen Oslo og somhet. Naturen lever også i byer, og Akershus og Byarkivet, 2002 byen har sin særegne fl ora og fauna. Wikborg, Tone. Gustav Vigeland erobrer Kartlegging og bevisstgjøring av det Frognerparken i Byminner nr. 1/2-1996 biologiske mangfoldet i byens grøntom- Nettverk for miljølære. Urban natur har stor råder, legges i større grad til grunn for verdi, http://www.miljolare.no/fagstoff /by/ parkpolitikken. Parkenes estetiske verdi, urban_natur.php og de rekreasjonsmulighetene de gir, har Direktoratet for naturforvaltning. Grønnstruktur, vært verdsa gjennom hele byparkenes http://www.naturforvaltning.no//wbch3.exe, historie. Det er nok ikke minst disse 2006

Parkkvelder. Parkkveldene - eller Kulturkveldene som de også ble kalt - ble for første gang arrangert i 1946. Parkkveldene hadde sin forløper i parkkonsertene fra begynnelsen av 1900-tallet. Foruten konserter og musikalske innslag , sto barneforestillinger, teater, kabaretkvelder og egen ungdomsunderholdning på programmet. Mest populære var nok sangkveldene. Ved avslutningen av parkkveldene i 1947 møtte mer enn tjue tusen publikummere opp og deltok i allsangen. Begge fotograﬁ ene er fra 1947. Ukjent fotograf. OBA/Oslo A-20145/Uak/0010/004 parkvesen OBA/Oslo parkvesenA-20145/Uak/0010/020 OBA/OBA/Oslo A-20145/Uak/0010/006 parkvesen

9 TOBIAS 2 og 3-2006

Parker og beplantning var lenge ansett som en ikke-kommunal oppgave. St. Hanshaugen endret på det. Med opparbeidelsen av dette parkanlegget, som tok til i slutten av 1850-årene, gikk kommunen for første gang inn med betydelige midler. Resultatet ser vi i dag: frodig og vakker kneiser den over byens sentrum.

Det begynte med St. Hanshaugen

TEKST Anette Walmann

Det var ikke nødvendigvis tomtas poten- gere slippe sine husdyr på beite, hente Heinrich Frølich skildret feiringene på sial som park som inspirerte kommunens ved og gjerdefang. Bymarka var ment følgende måte:"Hver sankthansa en huset menn til å åpne pengesekken. Haugen å være borgernes felles eiendom, men Haugen nemlig ligefrem historiske a ner. var den goldeste og mest ufruktbare ble gradvis stykket opp i løkker, tildelt Til denne "helg" blev der dagene forud slebt plassen i byens nærhet. I lang tid ble bygårder ut fra gårdens størrelse og e er sammen kvist, gamle baade og tjæretønder området beny et som lagerplass for hvert annektert av privatpersoner. Bare til Sankthansbaalet som dannet indledningen alskens avfall. Gjødsel fra bygårdene ble St. Hanshaugen og Na mannshaugen til en skrækindjagende orgie na en gjennem. transportert til haugen av Akerbønder ble igjen. Mangelen på dyrkbar jord Det vilde leven kunde høres langveis fra. Drik som lagret den her før de solgte den gjorde disse områdene lite a raktive som og svir med blodige pander hørte til. Det videre, - eller beny et den selv. En noe løkkeeiendommer. Det må snarere kalles kunde gjelde livet at gaa did op den nat." makaber stemning må det ha vært ved fl aks enn god byplanlegging at vi har få Om minnet om feiringene har endret den bra e skråningen på nordsiden den St. Hanshaugen vi kjenner i dag. seg i tidens løp, vites ikke sikkert. Feirin- av haugen. Her var det nemlig tilla å Kommunens kart over Christiania gene skal e er hvert ha gå over i mer droppe hestekadavre og skråningen fi kk by og dens marker fra 1794/95 viser høy- kultiverte former da også byens såkalte funksjon som massegrav. Kanskje er det dedraget vi i dag kaller St. Hanshaugen gode borgerskap begynte å trekke til de e som har gi opphav til haugens omgi av løkker på alle kanter. Det of- haugen på årets lyseste na . Frølich var kallenavn; "Mærrabakken" eller "Mær- fi sielle navnet på den tiden var Aggers av de som tidlig så hvilket potensial St. rahaugen". Navnet kan også komme Bakken. Det skulle gå enda noen år før Hanshaugen hadde. av at haugen i noen år ble brukt som byen spiste seg oppover Akerdalen mot beitemark for Christiania Vognmands- det som skulle bli St. Hanshaugen. Et- Kommunen engasjerer seg laugslaugs hester og sannsynligvis også tersom byen bredte seg og bebyggelsen En la ersalve var hva F. H. Frølich ble har en historie som havnehage for hester ble te ere, våknet tanken om å bevare mø med da han for formannskapet også før den tid. stykker av den "frie natur" til avkobling omkring midten av 1800-tallet hevdet og rekreasjon for byens befolkning. Tomta ingen ville ha at "den herlige plet maa e bevares som et Skrækindjagende orgier rundt bålet! felleseie for byen i sin helhed og i de e øiemed En viktig grunn til at ne opp denne beplantes". Det forteller Torbjørn Frølich tomta ble valgt til å huse byens første På Christian Heinrich Groschs kart fra i boka om Frølich og hans samtid. F. H. kommunale park, var re og sle at det 1837 har haugen by et navn fra Aggers Frølich argumenterte for at stedet på var den eneste som var tilgjengelig i Bakken til St. Hans Høien. Navnet ble ta denne måten kunne bli et fristed og et nærheten av byen. i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, da hvilested blant annet for byens arbeids- St. Hanshaugen var fra 1629 en del byens borgere begynte å feire St. Hans folk "som her kunde have anledning til at av bymarka. Her kunne byens innbyg- der. Banksjef og bystyremedlem Fritz tilbringe nogle stille timer i naturen".

10 TOBIAS 2 og 3-2006

Anleggelse av kunstig bekk på St. Hanshaugen i 1889. Jordstykket mellom Geitemyrsveien og Ullevålsveien, som tidligere hadde vært en del av løkken Frydenlund, ble opparbeidet til park og lagt til St. Hanshaugen i årene 1888-90. Det nye parkstykket ble anlagt i engelsk landskapsstil. Fra øvre del av parken ble det anlagt en kunstig bekk. Den begynte rett syd for vannreservoaret som endte i svanedammen nede ved St. Hans plass. Ukjent fotograf. OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/049 OBA/Stadsingeniøren

Fotografering ved svanedammen juni 1889. På St. Hanshaugen skulle byens befolkning få en smak av ”den frie natur”. Et nettverk av stier som beveget seg blant kaskader, vannkulper og blomsterarrangement, gjorde haugen til et yndet utfartssted for spaserturer. Bildet er tatt rett etter at svanedammen var ferdigstilt. Ukjent fotograf. OBA/Stadsingeniøren A-20189/U/001/038 OBA/Stadsingeniøren

Det første kommunale veksthus ble oppført i sydskråningen på St. Hanshaugen i 1870. Tilgangen på planter og prydvekster hadde vært et problem like lenge som interessen for parker og beplantning hadde eksistert i byen. Veksthuset på St. Hanshaugen skulle sikre forsyningen av plantemateriale til byens parker. Bildet er tatt i 1890-årene. Ukjent fotograf. OBA/Oslo A-20145/U/0004/080 parkvesen

11 TOBIAS 2 og 3-2006

av eiendommen, enten under e eller i parseller. Salg under e ble det ingen ting av, derimot ble det i 1854 solgt en parsell til byskriver Rye. Den første komiteen ble oppløst og en ny, bestående av Frølich, kjøpmann O. M. Hauge og kaptein Georg Ræder, ble nedsa . I innstillingen fra denne komiteen var tonen en annen. Parken blir til

Komiteen la fram sin innstilling på formannskapsmøte 25. november 1854. Den gikk inn for at "Den Del af St. Hans-hougen, der ligger paa vestre side af Gedemyrsveien, besørges indhegnet og beplantet med Trær m.m." Til de e formål "ansöges aller underdanigst om at (...600 Spd...) blive naadigst bevilget udbetalt(?) Af Byens Auktionsfond". Forslaget vakte blandede reaksjoner i formannskapet. Parktilhengerne argumenterte blant annet med at inntektene de ville få ved å selge området neppe ville bli store. Med en by som vokste i raskt tempo til alle sider, ville det dessuten snart være bruk for "disponible reserver". E er lange diskusjoner ble forslaget om å inngjerde og beplante St. Hanshaugen vedta med å e mot ﬁ re stemmer. Med de e vedtaket startet St. Hanshaugens historie som park. 600 spesiedaler ble bevilget i kongelig resolusjon av 26. mai 1855, men ble ikke utbetalt før i 1861. Å forvandle et goldt og nakent berg til en frodig park, var ikke gjort i en håndvending. Tross vedtaket om at St. Hanshaugen skulle beplantes, trakk det Oppsynsmannsboligen ved vannreservoaret. Kommunen hadde på den tid begynt å ut før noe skjedde. Frølich var en utål- Spiret i tårnet forkynte i mange år værmeldingen fa e interesse for tomta, og det pågikk modig herre, og tok e er hvert spaden for befolkningen i omegnen. Fasadetegning lange diskusjoner om hva man skulle i egen hånd. For egen regning plantet hentet fra arkivet etter Byantikvaren. foreta seg med den. Gjødselopplaget ble han, sammen med sin sønn gartner forbudt, i alle fall inntil det var ordnet Fritz Frølich, en rekke trær på haugen. med en fast avgiV til bykassa. Forskjel- Trærne hentet han fra utlandet. Fra og lige planer verserte, og det var ﬂ ere enn med 1857 og utover gikk også kom- kommunen som hadde kastet si blikk munen inn med midler. For første gang på tomta. Et forslag gikk ut på å etablere var beplantningsarbeider en egen post en arbeiderkoloni med tomter på ½ mål på Bykassens budsje er. Mesteparten hvor det skulle oppføres hus med stue, av disse midlene gikk til arbeider på kammer og kjøkken. Byens håndverkere St. Hanshaugen. Også Selskabet for så området som en mulighet til å få større Christiania Byes Vel spy et inn betyde- plass til sine bedriV er og tilbød å kjøpe lige midler. I 1865 tok selskapet på seg haugen for 7000 spesiedaler. I følge ansvar for å parklegge St. Hanshaugen Neste side: Den ene av to musikkpaviljonger Torbjørn Frølich skal også en privat byg- og plantet 1275 trær der. Kommunens på St. Hanshaugen på begynnelsen av 1900- gespekulant ha tilbudt å kjøpe haugen nye satsing på beplantningsarbeider ga tallet. Denne var plassert i tilknytning til for 14 000 spesiedaler. seg utslag i at det i 1870 ble oppført et restauranten. Gjestene på uteserveringen kunne Det ble nedsa først én komité, så kommunalt veksthus der. Tilgangen på nyte maten fra Bentzens kjøkken, mens de lot seg én til. Den første, bestående av Frølich, plantemateriale hadde lenge vært et til- underholde av et lite strykeorkester som spilte populærmusikk. Håndkolorert tegning hentet fra garver Schou, grosserer Tostrup og kjøp- bakevennende problem, og de e bedret arkivet etter Byantikvaren. mann Thor Olsen, gikk i 1851 inn for salg seg nå betraktelig.

12 TOBIAS 2 og 3-2006

Konturene av en park begynte nå å tegne eiendommer. E er hvert som anlednin- seg, men det var allikevel en lang vei å gå gen bød seg kjøpte kommunen de tillig- før haugen kunne kalles en representativ gende eiendommene. I bystyresak 20 i park. Det må e et vannreservoar til før 1884 vedrørende kjøp av A. Christensens man kunne gå i gang med parklegging løkke ved Ullevålsveien, går det fram i stor stil. at det ikke først og fremst var parkens behov for utvidelse som fi kk kommunen Byens beste utsikt til å gå til det skri et. Hovedargumentet var et ønske om å bevare parken "mod Oppføringen av vannreservoaret tok til en Bebyggelse af mindre ønskelig Natur i 1872. Tre år e er, i 1875, sto reservoaret i dens umiddelbare Naboskap". Det ble ferdig. Med sine 83 meter over havet, se på som en velferdssak for kommu- var det et såkalt høydereservoar, bygget nen å skjerme "den af Almenheden i det e er mønster fra hva man hadde se i Hele taget og ikke mindst af den fa igere utlandet. Vannreserervoaret ble bygget Befolkning mer og mere yndede, vakre Park, for å løse et vannforsyningsproblem som er anlagt paa St. Hanshaugen", mot som hadde utviklet seg på vestkanten. skjemmende bebyggelse. Høyt vannforbruk og begrenset lednings- Ikke før i 1909 var arronderingen av kapasitet hadde ført til at enkelte hus på St. Hanshaugen som park brakt i havn. denne kanten av byen bare kunne tappe Parkanlegget omfa et fra da av hele vann om na en. arealet mellom Ullevålsveien, Colle s For å holde tilsyn med reservoaret, gate og Geitmyrsveien. Det hadde da gå ble det utnevnt en oppsynsmann. Det 45 år siden vedtaket i formannskapet om ble bygget en to etasjes bygning over å beplante haugen. bassenget, hvor annen etasje var innredet På de nyervervede områdene på syd- til leilighet for oppsynsmannen. Herfra og østsiden ble parken anlagt i engelsk må han ha ha et fantastisk overblikk landskapsstil som skulle skape stor oppover ^ orden, byen, jordene og åsene som merksomhet både i inn- og utland. omga den. De kommunale beretninger forteller at bygningen "Paa Grund af den St. Hanshaugen: en attraksjon! Smukke Udsigt, som fra de e Sted haves over hele Christianiadalen ( ble) forsynet med Utsikten var lenge St. Hanshaugens Altaner og et 14 m høit Taarn". største attraksjon. Før trebestanden Tårnets spir var godt synlig fra store vokste seg te og høy, og mens byens te - deler av byen og omlandet. Ved hjelp av bebyggelse enda holdt seg på avstand, et enkelt system med en svart trekant hadde man et "herlig rundskue" også fra og fi rkant, ble værvarselet brakt ut til de lavereliggende områder av parken. befolkningen i omegnen. Trekant alene I skråningen mot Ullevålsveien og varslet pent vær, trekant over fi rkant Colletts gate ble restaurantanlegget utrykt vær, fi rkant alene regnvær, og Hasselbakken oppført 1890. Anlegget fi rkant over trekant oppklarnende vær. viste seg snart å være for lite og ble ut- Med oppre elsen av vannreservoaret videt allerede i 1896. Arkitekten bak de ble det også anlagt et vannledningsne to trebygningene i dragestil var Holm over haugen. Ledningsne et gjorde van- Munthe. Restauratør Bentzens kjøkken ning av plenene og beplantningene til en var, sammen med utsikten, et eff ektivt enkel operasjon, og forutsetningene var trekkplaster, både på byens befolkning nå tilstede for en planmessig og omfat- og utenbysboende. tende opparbeidelse av parken. Store Besøksprotokollen, som er bevart i mengder matjord ble tilført for å gjøre Stadsingeniørens arkiv, viser at parken beplantning mulig, haugen ble planert, allerede på 1870-tallet trakk til seg besøk- det ble anlagt veier og plasser, det ble ende fra inn- og utland. Bare i dagene sådd og plantet. 25. og 26. juni 1878 kom det besøkende fra Kristiania, Holmestrand, Larvik, Parken utvides Bergen, Romsdalen og Tromsø, samt fra Gøteborg, Hull, Sheffi eld, Sko land Det tidlige parkanlegget på St. Hans- og Amerika. haugen omfa et et langt mer begrenset Carl Just har i St. Hallvard fra 1974 område enn dagens parkanlegg. Langs skrevet ned sine minner om Kristiania da østsiden og sørsiden av høyden lå han var gu . Han beskriver St. Hanshau- det i 1880-årene fortsa private løkke- gen på begynnelsen av 1900-tallet som

13 TOBIAS 2 og 3-2006 Til venstre: Restauranten "Hasselbakken" var i mange år en av St. Hanshaugens attraksjoner. Arkitekten bak de to bygningene i dragestil var Holm Hansen Munthe (1848-98). I 1936 ble den ene bygningen totalskadet i brann. En kopi av restauranten ble senere oppført i Potsdam i Tyskland etter keiser Wilhelms ønske. Ukjent fotograf.

Til høyre: Parkplan for St. Hanshaugen 1876. Vannreservoaret og vannledningsnettet la forholdene til rette for omfattende beplantning OBA/Oslo A-20145/Uas/0002/007 parkvesen på haugen. Denne håndkolorerte tegningen fra arkivet etter Parkvesenet er signert Carl Kaiser, og viser vannledningen som skulle forsyne bassenget med vann.

et virkelig eldorado for byens borgere. Byens kjæledegger ten til at udbedre forskjellige beklædnings- Foran den nederste restaurantbygningen gjenstande, strikke strømper eller foretage var det en rotunde for friluV sservering Til forlystelse for barna ble det anlagt et sig lignende ny ig". "hvor et fortrinlig lite strykeorkester si er i hus til dyr ved siden av det nå nedlagte Utsikten fra St. Hanshaugen er en paviljong og spiller populær musikk. På gartneriet. Her fantes apeka er, ørner, kanskje ikke like betagende som før, og hvert bord ligger en trykt fortegnelse over påfugler og rever. I en gro e i skråningen dyrelivet heller ikke fullt så eksotisk. orkesterets repertoar. Gjestene kan bestille på nordsiden fantes i tillegg noe så ekso- Men fortsa føles det som et pusterom hva de ønsker å høre. Gang på gang henger tisk som to bjørnunger. Her kunne, som fra byens travelhet å komme opp på kapellmesteren ut skiltet hvor det står: På det er beskrevet i AV enposten i august høyden og ta en pause i skyggen av Opfordring." I tillegg til musikkpaviljon- 1918 "den tilreisende ferieskare af nysgjer- de vakre løvtrærne. St. Hanshaugens gen i tilknytning til restauranten, lå det rige skolebarn (…) faa dyreillustrationerne ry som en yndet og vakker park lever i fra 1883, en stor musikkpaviljong på St. fra naturhistorien omby et med levende beste velgående. Hanshaugens festplass. billeder". De to bjørnene var i mange år Den øvre restaurantbygningen, Has- en populær severdighet, og vemodet var selbakken, brant ned i 1936. Allerede stort da det, e er protester fra dyrever- Kilder før de e forelå det imidlertid forslag nere, ble bestemt å skyte dyrene. Christiania formannskap, forhandlingsprotokoll fra parkvesenet om å ^ erne de gamle 5. desember 1918 hadde Morgen- 17/10 1848-22/12 1852 (nr. 12) restaurantbygningene. E ersom te be- posten følgende å melde: "Et vemodig Christiania formannskap, forhandlingsprotokoll byggelsen langs parken og trærne spiste Budskap. Bjørnene på St. Hanshaugen er 4/1 1853-22/12 1856 (nr. 13) Avisutklipp fra arkivet etter Parkvesenet stadig mer av den vakre utsikten, be- ikke mere. Og ikke Rævene heller. Klokken 7 Christiania kommunale Aktstykker 1884, 1, gynte besøkstallet å svikte. I følge Marius igaarmorges indfandt der sig nemlig et Par Representantskabs-Forhandlinger Sky ere, som med velre ede Skud sendte Røhne førte de e beklagelige forhold til Parkvesenet, serie Da stk 1-3 at "parken og dermed også restauranten fra å saavel Bjørnene som Rævene over i de evige være et sentrum for byfolkets og tilreisendes Jagtmarker. Aperne har allerede forlængst Litteratur frilu sliv gikk over til – utenom konsert- vandret samme Vei. Dyrebesky elsesforenin- Ernst Bjerknes: Med ski, velosiped og skissebok dagene – alene å bli en park for strøkets gen tok sig av dem og gav dem en smertefri (1943) beboere". Den gjenværende restaurant- Avløsning." Alf Collett: Gamle Christiania-billeder bygningen ble solgt ved auksjon og fl yt- Etter at bjørnene ble avlivet ble (Christiania 1893) tet til Fåberg ved Lillehammer. Dagens bjørneburet omdannet til lysthus. AV en- Grethe Flood: St. Hanshaugen: Ingenmannsland friluV srestaurant ble oppført i 1938 og posten beskrev i 1920 lysthuset som et som ble folkepark, fra Tobias 2/94 Torbjørn Frölich: F. H. Frölich og hans samtid II var ment å være av midlertidig karakter sted hvor mødre "kunne sidde i skygge (1915) inntil man fi kk oppført en restaurant på og have overblik over sine paa solplænerne Tor Are Johansen: Under byens gater, Oslos udenfor legende barn." Det ble i gro en høyden over vannreservoaret. Slik skulle vann- og avløpshistorie (2001) besøkende ved restauranten igjen kunne også anbragt "smaaborde for at gjøre det Carl Just: Kristiania da jeg var gutt, fra St. nyte et bedre måltid i kombinasjon med riktig bekvemt for mødrene, ifald de vil tage Hallvard 1. hefte, 52. årgang, Oslo 1974 vakker utsikt. sysager med sig og ny e opholdet i grot- Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948 (1967) Kristianias historie bd. V (Oslo 1928) Oslo bys historie bd. 4 (1990) Det ble i grotten også anbragt "smaaborde for at gjøre det riktig Oslo byleksikon, Oslo 2000 bekvemt for mødrene, ifald de vil tage sysager med sig og nytte Norsk biografi sk leksikon bd. IV (1916) Femtiaars-Beretning om Christiania Kommune opholdet i grotten til at udbedre forskjellige beklædnings gjenstande, 1837-1886, 1892 Beretning om Kristiania Kommune 1887-1911, strikke strømper eller foretage sig lignende nyttig." 1914

14 TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Parkvesenet A-20145/Uas0002/007 OBA/Parkvesenet

15 TOBIAS 2 og 3-2006

Stensparken er en sjelden levning etter Christianias gamle bymark. Den er ikke blitt regulert til gater og kvartaler, slik som resten av bymarka. Dette kan vi først og fremst takke områdets beboere for. Sammen med byens parkutvalg reiste opinionen seg mannsterke hver gang planer som truet parkens eksistens ble presentert. Parken på byens tak

TEKST Bård Alsvik

To fotografi er! Nei tre: Vi har ta med et Hva er det så fotografen har villet vise? er forlenget og snirkler seg ut av bildet tredje, fra juni 2006, for å vise hvordan Vi kan enkelt se at det har skjedd en bak der skuret en gang sto. Midt i bildet, området ser ut i dag. Mer som en kurio- utvikling. Som i dagens dameblader en fontene, fl ankert av hvitmalte benker sitet. De to første derimot, er bærende for er "før-bildet" mer gustent enn "e er- og inngjerdede gressplener. Skråningen denne artikkelen. To typiske fotografi er bildet". Oslo-tåka driver over knausen bak virker også mer kultivert, og det lille fra kommunens enorme fotosamling, i bakgrunnen på 1931-utgaven, og vi treet, nærmest i bildet, kaster en spinkel ta for å dokumentere, og kanskje li gje er på at det er høst, ut fra den gående skygge over nylagt asfalt. for å skryte, for å vise at kommunen damas tjukke kåpe og vegetasjonens glis- fi kk det til. senhet. Kanskje har det regnet? Gjørma "Blåsen" – byens tak Fotografi ene fra Oslo Parkvesen må ligger i hvert fall våt og tjukk foran den sees i sammenheng, det gir mest mening. lille gangveien der også to barn befi nner Hvor er vi så? Begge bildene befi nner "Før- og e erbilder"gjør det. Det første seg på noe som likner en avlang benk. seg i e og samme album og er merket bildet er ta i 1931, det andre i 1935. "E er-bildet" fra 1935 er imidler- Stensparken. Bygningen til høyre er Fotografen har ha nøyaktig samme per- tid et sommerbilde. Sola skinner, trær Stensgata 24 og den vi ser til venstre er spektiv og muligens også brukt samme og busker bærer blader og fasaden til nr. 22b. Knausen bak er byens høyeste apparat, med samme objektiv, på begge høyre i bildet virker nymalt. Det gamle punkt, "Blåsen" – 81 meter over havet. to. treskuret er revet, og den lille gangveien Midt på høyden ser vi noe stikke opp. OBA/Oslo A-20145/Uas/0007/001 parkvesen

16 TOBIAS 2 og 3-2006

Det er en fi rkantet grani søyle, og tar Andre kilder forteller at barn ikke hadde vi turen dit opp i dag står den der ennå lov å gå alene på "Blåsen". Man hadde med inskripsjonen: "KRISTIANIA BYS/ eksempler på at uvørne gu epjokker TRIANGUL…/STAT. STENSPARKEN". hadde falt ned skrenten, men vel så Steinen markerer en av byens triangule- fryktet var det tvilsomme klientellet som ringpunkter –"Station Stensparken" – fra brukte området som si friområde. Vit- den gang byen ble festet til kartet en gang nesbyrd om disse fi nner vi fra avisene på mot slu en av 1890-åra. 1920-tallet: "… et yndet tilhold for lumske "Blåsen", hvis navn stammer fra den eksistenser. Ingen dame av nogensomhelst Parkplan for Stensparken 1939. Til venstre tiden Kristianiafolk var her oppe og nøt alder tør legge hjemveien forbi Fagerborg Fagerborg kirke. Arkivet etter Parkvesenet, Oslo kirke, e erat det er bli mørkt … (der) lever utsikten på den da ganske så nakne og byarkiv. forblåste topp, er ikke bare interessant lassisene og tilfeldige elskende par et herlig som trigonometrisk målingspunkt. Det tøileløst liv blant buskene; pene små barn med har vært hevdet at "Blåsen" er det eneste gule krøller, som troskyldig leker gjemsel der sted i byen hvor ^ ellgrunnen trer fram i om dagen, skjærer sig på fl askeskår og søler dagen uten inngrep fra menneskehånd sig til i urensligheten (…)". – en aldri så liten sensasjon i en by som vår. Assosiasjoner til høy^ ellet har den Korpehaugen og Nattmannshaugen også gi , med tilnavn som "By^ ellet" og et stykke "Jotunheimen". Sigrid Undset, "Blåsen" er den nordligste toppen på den som tråkket sine barnsben i området, om- vel fem hundre meter lange høyderyg- taler det som "det lille ^ eldet" barna var gen som utgjør Stensparken. Det skal så glad i, særlig om våren, ”for da kunde ikke mye fantasi til for å forestille seg de plukke harelabb og bleke bakkevioler i det opphavet til et enda eldre navn på stedet, snaue vissne græs, og de røde sprækkefærdige nemlig "Korpehaugen", som vi blant an- knopperne paa nypetornbuskene spiste de”. net fi nner på Næsers kart fra 1868. Det er Undset forteller også om graven på ”Blå- som om vi kan høre ravnenes hese skrik sen”. Hele den runde haugen på toppen fra tåka der oppe, når vi ser på bildet fra har vært en gravhaug, og på 1870-tallet 1931. Men "korpa", eller ravnen som vi ble det funnet både skjele og forskjellige sier i dag, var fl øyet lenge før 1930-tallet. gjenstander av jern i den. Fuglenes tilstedeværelse må nok Li eraturkritikeren og forfa eren sees i sammenheng med den sydligste Kristian Elster beskrev "Blåsen" som et haugen i Stensparken, nemlig Natt- sted for idre og barnlig glede i AV en- mannshaugen. I femti år ble avfallet fra posten i 1928: "Ingen som ikke bor der oppe, byens priveter (utedoer) lagret her. Na - forstår hvor de e lille stykke friskt bevarte mannen, eller det enda skumlere navnet natur er elsket av alle og først og fremst barn "rakkeren", tok seg av innholdet i byenes i alle aldre. Det er en sjelden og henrivende doer, og solgte det videre som gjødsel tumleplass, sommer som vinter. Mangen til større og mindre jorddyrkere e er skiløper, som senere har bragt det vidt, er tørking på Na mannshaugen. En gan- Blåsen fotografert i 1931, 1935 og 2006. begynt her, i den ypperlige bakken med hop- ske lukrativ bedriV rent økonomisk, og Bildene fra 1930-tallet av ukjent fotograf. Bildet pet over Ridderstien." en forløper til dagens renovasjonsvesen. under er tatt av Bård Alsvik, Oslo byarkiv. OBA(/Oslo A-20145/Uas/0007/002 parkvesen

17 TOBIAS 2 og 3-2006

Men na mannen ga også assosiasjoner Det var byens "brændevinssamlag" som å bringe tilveie en parkplan. Arkitekt til andre tvilsomme og uverdige opp- øste av si overskudd for å fi nansiere Oscar Hoff vant både første og andre gaver, som ingen andre enn de uverdige arbeidet med Stensparken. Fram til 1901 premie. Vinnerutkastet skulle imidlertid selv kunne ta seg av. Fra gammelt av ble det gi 44 700 kroner fra samlaget vise seg å harmonere så dårlig med hva var rakkeren svimerket i ordets re e til arbeidet. Brennevinssamlagets moti- strøkets beboere hadde av forventninger forstand. Han hadde en tvilsom fortid vasjon for sin giverglede hadde vært å til parken, at saken ble forskjøvet ut i det og var utstø av samfunnet. Blant annet forskjønne området rundt strøkets nye blå. I korte trekk foreslo Hoff en "bo- hadde han den nedverdigende jobben kirke – Fagerborg. Da de e arbeidet var lig- og promenadegate" tvers gjennom med å ^ erne lik e er selvmordere og unnagjort for samlagets penger, bremset parken. "Blåsen" skulle bekles med et henre ede, og han avlivet hester, noe arbeidet med resten av parken opp. monumentalt byggverk. Som løsning det var kny et sterk overtro til. Langs Theresesgate og Stensgata på hovedspørsmålet, å skjule de stygge Ravnene brydde seg ikke om slike hadde det nå bli reist leiegårdsbebyg- bakgårdene, foreslo han en rad lave hus ting, og nøt godt av et måltid eller to på gelse. I følge Røhne ble en for sent klar som skulle fungere som en randbebyg- byens avfallsplass. I 1859 ble Na manns- over "det misgrep det var å bygge langs gelse. haugen og Korpehaugen innlemmet i disse gater". Husene ødela re og sle byen. En e er en ble tidligere løkker be- utsikten for dem som søkte til parken. En Grønn motstand bygget og det bymessige krøp nordover innsender beskrev det slik i AV enposten: mot haugen. I 1868 var det imidlertid "Huse grodde op paa fl ere kanter omkring Befolkningen protesterte, det samme slu . Gjødsla må e fra da av plasseres denne oase, huse som vendte ansigtet høfl ig gjorde parkutvalget. Første verdenskrig utenfor bygrensa av helsemessige år- mot gaten, men mot Stensparken vendte de sa e dessuten en foreløpig stopper for saker, og na mannen, som renovasjons- en annen side, fuld av matosende kjøkken- videre opparbeidelse. I mellomtiden lå vesen, gikk inn i historien. vinduer og triste gaardsrum." den nordre delen av parken som et lite Ved inngangen til 1900-tallet lå hele Spørsmålet om hvordan man skulle tiltalende skue: "Stensparken er en skam den lange ryggen med de to haugene i kvi e seg med den stygge utsikten mot for byen vår", skrev en forarget innsen- hver sin ende, fortsa ubeny et. Områ- bakgårdene i Stensgata og Theresesgate der i AV enposten så sent som 1930. "De det rundt var bli by, med leiegårder i de skulle bli førende for parkens videre stygghetsinntrykk, som vi mo ar hver dag regulerte gatene i øst, og villabebyggelse skjebne. På en eller annen måte ønsket vi som bor te innpå den, går oss på nervene langs Pilestredet i vest. Na mannen man å føre opp noe ny som var penere og gir oss onde drømmer (…)". hadde vært borte fra stedet i tre tiår, enn leiegårdene slik at opplevelsen av Strøkets beboere og den øvrige men minnene om ham levde videre i å være i parken ikke ble ødelagt. I 1911 opinionen viste påny muskler da nye stedsnavnet og i folks bevissthet, og sa e utlyste man derfor en konkurranse for planer for parkens skjebne ble lansert nok preg på stedets omdømme. I Marius Røhnes bok om byens parker fra 1967, fi nner vi en fornuV ig forklaring på hvorfor Stensparken, i tillegg til St. Hanshaugen, er det eneste arealet igjen av betydning fra den gamle bymarka som Kristian 4. hadde skjenket til byens borgere. Det kuperte terrenget og den skrinne og tynne matjorda, gjorde disse områdene uskikket for løkkedriV og annen erobring. Arealene forble i off entlig eie og ble ikke et privat speku- leringsobjekt som annen løkkemark. Stensparken

Som følge av urbaniseringen i andre halvpart av 1800-tallet, vokste behovet for parker. Allerede fra midten av 1860- årene begynte beplantningen av St. Hanshaugen, og lenge var de e det mest populære utfartsstedet for byens borgere. Først i 1890 fulgte Stensparken e er. Na mannshaugen og Korpehaugen ble gjerdet inn, det ble gjort planerings- arbeid, og trær og busker ble plantet. Parken ﬁ kk året e er det oﬃ sielle navnet Stensparken e er Sten gård som hadde ligget i området.

TOBIAS 2 og 3-2006 av rådmann P. Bassøe og styret i Norges plassene bebygges. En skulde virkelig tro, at Ut av tåka varemesse i 1928: ”Et permanent utstil- det forårsaket våre byggende og regulerende lingsareal for byens næringsliv i parken, autoriteter veritable smerter å se en ledig Tilbake til utgangspunktet – de to fo- restaurant, og en boulevard på utstillingster- fl ekk uten hus." tografi ene. Året er 1931. Tjue år med renget med samme bredde som Karl Johan. Flere hundre mø e fram til protest- kamp både fra beboere i strøket og fra Tivoli, og over det hele skal en slank Mer- møte i Fagerborg menighetshus under parkutvalget hadde reddet Stensparken kursøyle kneise som vil ta opp konkurransen ledelse av sogneprest Diesen den 22. fra omfa ende og ødeleggende inngrep. med Blåsen der det en gang kan komme et januar 1928, og en underskriV saksjon ble En ny tid for parken så ut til å være i planetarium." igangsa . Sognepresten selv overleverte emning. I 1931 lå planene ennå i tåka, Protestene haglet: "Vi som hører protesten og underskriV ene til kommu- men parkvesenets fotograf visste nok hjemme i denne bydel vil protestere mot, at neadministrasjonen noen dager senere. at noe snart må e skje. Kanskje hadde også denne oase i byens stenørken skal tas i I kulissene jobbet også parkutvalget han leserinnlegg som de e i tankene da fra oss", skrev direktør Johan Hvidsten aktivt mot planen. De e arbeidet, og han tok bildet: "Styggheten må vekk, der i Dagbladet i januar 1928 da planene den massive protesten fra folket, gjorde må plantes trær og blomster og fremfor alt var bli kjent. "Skal vår hovedstad gjøres at planene ble henlagt. sørges for ordentlig renhold og et eff ektivt ennå styggere", spurte Arne Giverholdt i Det store spørsmålet om hva man vakthold. Så vil rampen fordu e, og parken et leserinnlegg AV enposten 17. januar: skulle gjøre med utsikten mot de uryddi- kan bli et behagelig oppholdssted for skik- "Alle utlendinger som kommer til Oslo synes ge bakgårdene, var imidlertid ikke løst. I kelige folk." å være enige om at vår by er en av Europas 1929 børstet reguleringssjef Harald Hals 10. juli 1933 vedtok formannskapet å styggeste. (…) En av byens meget få grønne støv av Hoff s plan fra 1912. Han foreslo istandse e parkens nordre del. Mellom lunger skal tilintetgjøres. Barna fra utallige å bygge en rekke fri liggende lave hus Stensgata 22b og 24, under "Blåsen", ble arbeider- og middelstandshjem skal miste helt inntil parken, samt opparbeidelse det beslu et å anlegge en fontene med sin eneste lekeplass og de eldre den lille park, av en ny smal gate. Protestene haglet på elektrisk pumpe og belysning for midler som de er så glad i." 20. januar 1928 spør ny , og parkvesenet, med parkutvalget gi av Tobias Larsen og hustrus legat til AV enposten i en redaksjonell kommen- i spissen, parerte utspillet med å foreslå byens forskjønnelse. Blåsen skulle beva- tar, om byens reguleringsmyndigheter at hele senkningen ned mot Stensgata res som naturpark, men for å besky e har ”Redsel for det tomme rom" under skulle beplantes. Igjen førte protestene barn og andre mot "lyssky eksistenser", overskriV en "Horror vacui": "(…) her i fram. I møte 4. november 1930 opphevet ble det ryddet opp i de te este kra ene, byen er det nærmest som om trær, ^ ellknat- reguleringsrådet enhver gateregulering det ble plantet alpine stauder og busker, ter og åpne plasser er lagt for hat. Trær skal over Stensparken med en indre bygge- og atkomsten til toppen ble forbedret. hugges, ^ ellkna ene mineres vekk og de åpne linje som forhindret boligbygging. I 1935 var parkvesenet igjen på plass med fotografi apparatet. Fontenen og "det nye" Blåsen skulle dokumenteres. Vannet pumpes friskt fra fontenen og sola skinner. Det er sommer i Oslo, under byens tak!

Kilder Parkvesenets arkiv, bokser merket ”Stensparken” Kommunale beretninger, 1837-1886 og 1887- 1911 Parkvesenets klipparkiv, utklippsbok for perioden 1926-1931 OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0003/023 OBA/Plan- og bygningsetaten Litteratur Ferdinand Aars, ”Fagerborg for femti år siden” i Byminner nr. 1 1960 ”Fra Korpehaugen til Blåsen” i Byminner nr. 1 1960 (forfatter oppgitt med initialene ”I.S.”) Johannes A. Dons, Stensparken og sten i parken” i Byminner nr. 2 1979 Marius Røhne, Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810 -1948, Oslo 1967

Fra spiret på Fagerborg kirke mot Stensparken. 1903. Foto: A. B. Wilse.

19 TOBIAS 2 og 3-2006

Folkeparkenes TEKST Bård Alsvik

I 1963 hadde en svensk turist Den unge mannen visste godt hva en fol- de det de trodde var en folkepark, men kepark var. Her luktet det tivoli og dans, som bare var en øy. funnet veien ned til Rådhus- høye smørbrød og skummende øl, og For å forstå bakgrunnen for denne brygga. Vigelandsparken og store, rosa teddybjørner som de norske misforståelsen, må vi gå tilbake i tid og pikene ville falle pladask for e er at han se på hva intensjonene hadde vært for museene på Bygdøy var hadde nedlagt by et i luV geværboden. "Folkeparken Hovedøya". unnagjort. Hva annet kunne Køen ut til de e eldorado var liten, og snart sa han på dekket i den lille båten, Hovedøya og byen han da gjøre enn å søke ned til på vei til stedet som skulle gi ham et ny sjøen. "Mysigt, men tråkigt", inntrykk av nordmennenes hovedstad. "Byens innbyggere ser alt for lite til sjøen", Allerede e er en time returnerte han skrev Dagbladet på lederplass i juli 1952, tenkte turisten da han tittet opp til brygga ved Vestbanen. Han hadde en problemstilling som noen kanskje vil på Akershus. Men, der! Rett kommet til en øy, både vakker og trive- hevde er gyldig også i dag: Vi murer oss lig. Men tivoli og liv, slik han hadde inne i oslogryta, vi ^ erner oss fra sjøen! foran ham, på brygga nærmest forestilt seg det, hadde han ikke se . Vår Men det har ikke alltid vært slik. Det Vestbanen, sto et avlangt buet svenske venn var ikke alene om å gå i første Folkebadet lå på Tjuvholmen, og "folkepark-fella" på denne tiden. Flere da kunne man promenere langs sjøkan- skilt med teksten: svenske turister fulgte e er den unge ten. Men så ble vannet så forurenset at FOLKEPARKEN HOVEDØYA. mannen i årene som fulgte. Alle søkte folkebadet ble ﬂ y et til Hovedøya i 1914.

20 TOBIAS 2 og 3-2006

s historie i Oslo

Samtidig este byen utover. I Pipervika som tilhørte båtforeningene, var lukket Planer for Hovedøya. Slik tenkte planleggerne for eksempel, der Rådhuset ligger i dag, for allmennheten. Hovedøya var statlig seg Hovedøya som folkepark på 1950-tallet. lå slitne leiekaserner som en "kinesisk eiendom og huset militær virksomhet: Klosterruinene i vest skulle ligge uberørt, men mur" og sperret for utsikten. Man så Den var en forbudt øy! på østsiden av øya skulle det reises et gedigent anlegg som skulle kombinere det beste fra det ikke sjøen før "muren" var forsert, og Samtidig som Folkebadet ble åpnet, københavnske tivoli og de svenke folkeparkene. hvilket vakkert skue så man ikke da? hadde det versert planer om å kny e Blinkende hav og øyer som lå grønne Hovedøya nærmere til byen. Bakgrun- og innbydende, i skarp kontrast til den nen var diskusjonen om hvor utstillingen trange og lukkede byen. i forbindelse med grunnlovsjubileet i Det gikk "vaskebaljer" ut til Folke- 1914 skulle avholdes. Striden sto mellom badet på Hovedøya den gang: Små båter Hovedøya og Frogner. At valget til slu som fraktet folk gratis ut til dame- og falt på Frogner, skyltes for det første at herre badene. Og selv om vannet ikke all- det kom til å bli svært vanske lig å få sta- tid var like innbydende, så elsket Kristia- ten med på en kommunal overtakelse av nia-folk badeøya si. Men det var en hake Hovedøya. For det andre hvilte planen ved det hele. Den alminnelige kvinne og på en bruforbindelse mellom Vippetan- mann hadde kun de langstrakte bade- gen og Hovedøya, en løsning som ville husene og en grunn fellesstrand å boltre bli dyr og som ville se e en fysisk sperre seg på. Resten av øya, med unntak av det for havnetraﬁ kken.

21 TOBIAS 2 og 3-2006

"Hvor ofte har jeg ikke gledet Den forbudte øy faktisk som et fa igstempel på byen". Hvis- tendahl, som Gerhardsen, hadde Tivoli i meg over å se mann, kone og Tanken om å åpne Hovedøya for byens København og Liseberg i tankene: "Hvor barn, kledd i sin fi n este stas, gå befolkning, å gjøre den til en folkepark, o e har jeg ikke gledet meg over å se mann, var nå likevel bragt til torgs. Landets kone og barn, kledd i sin fi neste stas, gå rundt rundt på disse vakre steder, høre første og nylig utnevnte riksantikvar på disse vakre steder, høre musikk, spise og musikk, spise og drikke litt til Harry Fe (1913), som gikk sterkt inn for drikke li til overkommelige priser, kort sagt Hovedøya i stedet for Frogner, så i sin nyte livet under hyggelige og oppmuntrende overkommelige priser, kort sagt betenkning hvilken unik mulighet byen forhold". nyte livet under hyggelige hadde ved å velge Hovedøya. Det kunne Ordføreren sendte saken videre i bli en "(…) folkepark av stor virkning som det kommunale apparatet, og samtlige og oppmuntrende forhold." ikke mange byer kan fremvise maken til (...) involverte administrasjoner og utvalg et møtested for sport og frilu sliv og for slu et seg til saken. I møte 8. februar "sommerglæder" 1946 beslu et Parkutvalget å sende saken Men det ble med tanken. Øya ble til formannskapet med henstilling om snarere mer lukket enn åpnet i årene som nedse else av en komité til utredning av fulgte. Forsvaret var stadig til stede på folkepark i Oslo. 7. mars 1947 ble komi- øya, og da krigen kom, reiste tyskerne teen oppnevnt, med den nyvalgte orden hel liten brakkeby med plass til e fører Arnfi nn Vik og varaordfører Rolf tusen mann. Tyskerne lagret dessuten Stranger i spissen. Komiteen fi kk ikke sine eksplosiver på ø ya, noe som gjorde noe bestemt utformet mandat, men den stedet til en bevoktet øy. ble betegnet som en folkeparkkomité, Et enda mørkere kapi el i øyas og allerede fra dag én ble det slå fast historie begynte e er krigen, riktignok at utgangspunktet var kombinasjonen av bare med e års varighet. Statens inter- svensk folkepark og dansk tivoli. neringsleir for kvinner, det vil si leir for "tyskertøser" – kvinner som hadde ha Brua over kai seksuell omgang med tyskere under krigen – holdt til på Hovedøya. Stedet, Spørsmålet om plassering av folkepar- som for de internerte må ha fortonet seg ken var en selvfølgelig ting å ta fa på. St. som den reneste konsentrasjonsleir, bar Hanshaugen, Bogstadvannet, Ekeberg, ikke mye preg av folkelighet. I 1951 var Akershus, Bygdøy, Sognsvann, Marien- det også slu for folkebadet. Fjordens lystjordet, Tøyen og Hovedøya var alle "kondisjon" var historisk se på det aller områder som ble diskutert. Men ganske dårligste. Forurensingen av ^ orden var raskt klarte folkeparkkomiteen å enes om nådd så langt at folkebadet ble stengt. Hovedøya. I tillegg til at øya ble betegnet Ved inngangen til 1950-tallet var derfor som "sjeldent vakker" og "den mest sentrale Hovedøya et "forbudt område for hovedsta- som kan tenkes", var e hinder for ikke å dens befolkning", slik Arnfi nn Vik u rykte velge Hovedøya nå ^ ernet. I 1949 hadde det i Arbeiderbladet i august 1951. kommunen nemlig endelig bli enig om kjøp av Hovedøya for fi re millioner Frigjøring og fornøyelsessug kroner. Sammenliknet med Bygdøy, som var det andre alternativet som Seks år tidligere, om høsten i frigjørings- folke parkkomiteen seriøst drøV et, så var året, hadde imidlertid igjen bli vekket de e tungen på vektskålen. Bygdøy var til live i den gamle folkeparkdrømmen. krongods og statlig. Karl Johan hadde Ordføreren, Einar Gerhardsen, hadde en gang kjøpt store deler av Bygdøy for holdt et foredrag i Foreningen Oslo der å åpne den for folket, men det var liten han reiste spørsmålet om en folkepark grunn til å tro at staten ville gå med på for byen. Kanskje var det behovet for en eiendomsoverdragelse til fordel for forlystelse e er fem lange år med krig, en fornøyelsespark. som beveget Gerhardsen i en tid hvor Innvendingen mot Hovedøya som kommunen hadde nok av andre pres- utstillingsareal i 1914 så nå også ut til å serende oppgaver å ta fa på. Foreningen være overvunnet. I dokumentene som Oslo likte i hvert fall tanken, og oppfor- følger innstilling til bystyret i 1954, er det dret i et brev ordføreren at det snarest ikke snakk om hvis brua anlegges, men mulig ble oppnevnt en "Tivoli-komité". "når bruforbindelse er etablert". Komiteen For, som foreningens representant Axel hadde allerede få utredet seks alterna- Hvistendahl u rykte det: "Vi mangler jo tiver for landfast forbindelse: Bjelkebru totalt noe slikt i Stor-Oslo og jeg føler det med betongdekke som skulle bæres av

22 TOBIAS 2 og 3-2006 jernpilarer på ^ ell, en potongbru på nes- Man må gå ut fra at ordførere snakker "Som alltid når vi hører noe ten fem hundre meter med platespenn på med fi nansrådmenn, for i et intervju i endene for småbå rafi kk, en hengebru VG i november 1958, u alte ordfører gledelig, viser det seg ved og en høybru samt kombinasjonen av en Rolf Stranger, som også var medlem nærmere studium at det kleber Jeté (en fylling) og en bru. I tillegg ble en av folkeparkkomiteen, seg i samme tunnel på sjøbunnen drøV et, men de e retning, og brakte samtidig spørsmålet visse forbehold og restrik sjoner i var det klart dyreste alternativet. om å legge tivolidelen av folkeparken til saken. Det viser seg for eksempel Konsulenten som utredet saken Kontraskjæret. gikk inn for potongbru. Den skulle ha Saken hadde få en uventet vending. at den folkepark som nu leker så en eff ektiv bredde på 19 meter, 13 meter Den var "en ska i kommunens pultér- sommerlig i komité formannens kjørebane, to trikkespor og et tre meter kammer", skrev Richard Holmesland i bredt fortau på hver side. De e var det en artikkel i Morgenbladet i juli 1960. I sinn, er en folkepark eksklusive billigste alternativet, brua krevde lite realiteten ble saken lagt på is allerede da tivoli." vedlikehold og eksempler fra utlandet bystyret gikk inn for Hovedøya, mente viste at de e var en fornuV ig løsning. han, fordi valget krevde bruforbindelse, Medlemmene i komiteen hadde noe som neppe lot seg gjennomføre "i imidlertid mest sans for det nesten ti de e århundre (…) med de store oppgaver millioner dyrere alternativet, høybru. Oslo er dynget ned i". Denne så de for seg kunne gå fra Fest- ningsplassen over kaianlegget på Vip- En ganske alminnelig park petangen og landfestes på odden ved Revierhavna. Komiteen understreket Våren 1963 gikk det i mot en åpning av hvilken økonomisk betydning en bru- Folkeparken Hovedøya. Men som Car- forbindelse hadde, også med tanke på sten Middelthon i AV enposten så tref- hvordan de andre øyene i ^ orden kunne fende u rykte det i slu en av mars 1963: utny es. En høybru fra Festningsplas- "Som alltid når vi hører noe gledelig, viser sen til Hovedøya ville dessuten trekke det seg ved nærmere studium at det kleber Akershus festning inn i den nye folke- visse forbehold og restrik sjoner i saken. Det parken og gjøre den enda mer unik og viser seg for eksempel at den folkepark som tiltrekkende. nu leker så sommerlig i komité formannens sinn, er en folkepark eksklusive tivoli". En skatt i kommunens pultérkammer Det var denne "folkeparken" vår svenske venn mø e sommeren 1963. Den 25. februar 1954 ble bystyret invi- Lørdag den 29. juni hadde ordfører Rolf tert til å fa e vedtak i saken. Bystyret Stranger åpnet en ny båtforbindelse fra var enstemmige i at byen burde ha en Pipervika til Hovedøya, og med det ble folkepark, det samme om plasseringen Hovedøya åpnet som folkepark, kunne på Hovedøya. Bare fem representanter plansjef Eyvind Strøm melde til NTB. stemte i mot at folkeparken skulle kom- Altså ingen åpning med brask og bram, Bildet i bakgrunnen: Bildets originale tittel bineres med tivoli og eventuelt dyrepark. ingen festivitas, ingen store oppslag i er "Fra Hovedøya". Fotograf A.B. Wilse Komiteen fi kk dessuten mandat til å avisen, bare en stille markering i stil med fotograferte på oppdrag for Kristiania kommune fortse e utredningen om folkepark på folkeparkens innhold. øyene i Oslofj orden i 1911. I bakgrunnen ses Hovedøya. Hadde den unge svensken lest Gressholmen og bak der igjen Nesoddlandet. Det var ingen tvil om at bruspørs- norske aviser, ville han ha se at også målet må e løses først. Formannskapet nordmenn stusset over bruken av ordet nedsa e derfor en egen komité som i juni "folkepark" på et sted hvor det ikke fan- 1958 la fram sin innstilling til folkepark- tes et tivoli. Den allerede siterte Carsten komiteen. Havnevesenets representanter Middelthon ropte om hjelp til å få for- i brukomiteen var i det store og hele klart hva en folkepark var for noe: "Oss imot en bru fordi den ville stenge for forekommer det at det så langt fra å bli noen bå rafi kken. Flertallet i bru komiteen folkepark, tvertimot synes å være tale om gikk likevel inn for en høybru fra fest- en park. En ganske alminnelig park i likhet ningen til Hovedøya, men da saken kom med andre deilige parker hvor det heller ikke opp i folkeparkkomiteen høsten 1958, er noen karuseller, men blomster og trær og var enkelte medlemmer begynt å tvile. plener og stier." Finansrådmann Egil Storstein, som sa Tivolitanken var likevel ikke forla . på pengesekken, hadde nemlig sa foten Tivoliet skulle bare ikke ligge på Hoved- ned ved å antyde at en bruforbindelse til øya. Kontraskjæret var som nevnt lansert Hovedøya var av en sånn størrelsesorden av Stranger, en tanke han nok hadde fra at den må e skyves ut i framtiden. planer så gamle som fra 1948. Da hadde

23 OBA/Plan og bygningsetaten A-10002/Ua/0001/034 OBA/Plan og bygningsetaten TOBIAS 2 og 3-2006

arkitektene Bernt Heiberg og Ola Mørch nær den rake motsetning: sykehus og Sandvik foreslå stedet som folkepark legevakt. Kontraskjæret ble på sin side og gjenskaping av gammelt Christiania- avskrevet fordi staten sa e seg i mot ved miljø. Andre gamle forslag ble hentet å vise til klausuler i kontrakten fra den fram, blant annet forslaget om Tøyen, gangen kommunen overtok arealet. sør for Ola Narr. Vakthold og fredning Tivoli og sanering Hva så med Hovedøya? Utover 1960- Det mest oppsiktsvekkende, se med tallet ble det bevilget noen småsummer dagens øyne, og det mest u rykksfulle til å rydde opp på øya og legge til re e for datidens saneringsiver, var forslaget for det som fortsa ble kalt en folkepark. om tivoli på den gamle gassverkstomta. Tyskerbrakkene, som hadde huset mili- Gassverket skulle nedlegges og det som tære familier, ble revet, og klosterruinene var igjen av virksomheten skulle ﬂ y es restaurert. Det ble dessuten etablert et til Sjursøya. Idéskissen for tivoliet var fast vakthold på øya. Det betydde dårlig- Gassverktomta var som skapt for tivoli lagt fram av plansjef Eyvind Strøm. ere tider for byens løse fugler som hadde og folkepark, mente plansjef Eyvind Strøm, Tivoliet skulle strekke seg utover beny et øya som si friområde. Den 17. forutsatt at Vaterland og Grünerløkka ble sanert. tre arealer: Gassverktomta mellom juli må e "et selskap på 7 berusede perso- Planskisse fra Strøms forslag i 1964. Storgata og Christian Krohgs gate in- ner – bl.a. "Gråbeinsilda" – forlate øya på kludert Mangels gården, Gassverktomta anmoding. Det var 3 kvinner i laget. Blant mellom Storgata og Torggata inkludert dem var en kalt "Knivstikker-Jenny", kunne Ankertorget, samt et areal nord for Arbeiderbladet melde. Akerselva begrenset av Thorvald Mey- Planer om faste underholdnings- ers gate, Korsgata og parkarealene aktiviteter, lekeplasser, tilre elegging langs Akerselva. Selv tivoliet skulle for båtsport og dyrehold i beskjedent heves én etasje over gatenivå, og i tre omfang, svirret i kommuneadministra- etasjer under tivoli skulle det bygges sjonen, uten at det skjedde så mye mer. parkeringshus for 6400 biler. De tre Tilstrømningen til øya var heller ikke så arealene skulle bindes sammen med stor som forventet, så saken om å fort- bruer over Hausmanns gate, Storgata se e arbeidet med folkepark på Hoved- og Akerselva. Mangelsgården skulle øya for å gjøre den enda mer a raktiv for bevares i sin helhet og beny es som et byens befolkning ble ta opp i bystyret i

Lokalhistorisk dugnad bydel 4 (Sagene) A-10088/A002/006 dugnad bydel Lokalhistorisk "rolig serveringssted av høy standard" 1973. Et resultat av de e var blant annet der den opprinnelige renessanse hagen bedre båtforbindelser til øya. skulle rekonstrueres og gi innslag av I 1981 ble Stadsfysikus i Oslo bedt av "historiens sus fra 1700-tallets Chris- Miljøverndepartementet om å utarbeide Badeliv på Høvedøya. "Tante Harda, Odd tiania". Men alt annet som var sli og et forslag til bruks- og verneplan for og Bjarne fotografert på Hovedøya i 1944". gammelt og virket skjemmende og lite Hovedøya. Et forslag om vern ble avvist Fotografen var mor, Mary Enger. fornøyelig, skulle vekk: ”Slik som arealene av Bystyret i 1986, men fem år senere ligger i bysituasjonen i dag, kan det neppe ble et ny verneforslag tiltrådt. Siden sies å være noen heldig plass for tivoli (…) har verneforslaget vært justert, og er nå (men) med et sanert Vaterland og strøket fra i 2006 vedta av regjeringen. sentrum fram til nåværende Hausmannsgate Til alle svensker må vi si: Skal du på sanert, så vil situasjonen bli en helt annen. Tivoli, så dra til Tusenfryd. Men vil du Et sanert Grünerløkka vil y erligere styrke på en øy, der bakkekløver har blomstret alternativet”. siden munkenes tid, der trær og busker For le ere å ﬁ nansiere prosjektet, gror fri , der kroppen kan dyppes i en så plansjefen for seg en randbebyggelse frisk oslo^ ord og der historien følger langs Thorvald Meyers gate og Kors- med deg hvor du snur og vender deg, gata, blant annet en høyblokk nærmest så reis til Hovedøya. Nybrua. Randbebyggelse langs Storgata på syv etasjer ble også foreslå , men da Kilder først og fremst for å eliminere ulempen Parkvesenets arkiv, serie 273A, alle merket med naboskapet med Legevakta og ”Hovedøya” og eller ”Folkepark på Hovedøya” Krohgstø en. Bystyresak nr. 42, 1954, Folkepark i Oslo Bystyresak nr. 263, 1973, ”Utbygging av Det var til slu sykehusets umiddel- folkepark på Hovedøya” bare nærhet som styrtet planene. Man fant det ikke forsvarlig å ha et støyende Litteratur og fornøyelig konsept som et tivoli så Oslo byleksikon, Oslo 2000

TOBIAS 2 og 3-2006

Fra 1907 ﬁ nansierte Kristiania kommune gratiskonserter i byens parker til glede for et bredt publikum. Under depresjonsårene på 1920-tallet var det imidlertid kamp om hvem som skulle få bestige podiet – en kamp mellom profesjonelle og amatører på den ene siden og mellom nordmenn og utlendinger på den andre.

Kampen om podiet Parkmusikken på 1920-tallet TEKST Bård Alsvik

Janitsjarmusikk skulle det være! Tre Det hersket en rolig og god sommerstem- Problemene i arbeidslivet forplantet seg måneder til ende, fra juni til september. ning i parkene når toner av Oscar Borg videre til andre samfunnsgrener. Flere Det var ikke snakk om noe annet. Blank- blandet seg med fuglesang og trekrone- kommuner gikk konkurs, og de kom- pussede korne er, jamrende basuner, sus fra parkenes mange trær. munene som klarte å holde seg oppe, smekre klarine er og dundrende slag- mø e de dårlige tidene med harde ra- verk: Ompappa, ompappa … trill, trill… Depresjon også for musikere sjonaliseringstiltak. boommm, boommm! Antrekket var mørk Hovedstaden var intet unntak. Bud- dress, hvit snipp og sort ha , men på Men ute i den store verden var det uro- sje ene ble strammet inn, lønningene varme dager, enkelte år, tillot man at ligheter i musikernes rekker, noe som sank parallelt med at pilene pekte ned- svartha en ble by et ut med stråha . kunne tilskrives de vanskelige økono- over, og man var stadig på jakt e er felter Kristiania Musikerforening opptrådte miske tider som var i emning. Det som der man kunne spare inn på utgiV ene. som en slags impressario på vegne av hadde begynt som et krakk i New York, Depresjonen kunne også merkes ute i ga- kommunen, og sa e selv sammen de vel forplantet seg raskt til Europa og til lille tene og inne på kafeene og restaurantene tjue musikerne som trengtes til jobben. Norge. Et kraV ig prisfall på eksportpro- der musikerne hadde sine arbeidsplas- AV enkonserter i sju forskjellige parker, dukter fi kk katastrofale følger for norske ser. Orkestrene stilnet i mangel av løV ede samt to middagskonserter i Studenter- bedriV er. Oppsig elser og permi er inger champagneglass, og fl ere musikere gikk lunden, den tiden divisjonsmusikken ble dagligdagse. Konkurser og nedlegg- inn i de arbeidsløses rekker. – det faste orkesteret – var på "moen" elser likeså, og de som sa igjen med ar- Kinoforestillingene ble en trøst for for å eksersere. beid, må e fi nne seg i kraV ige lønnsku . mange i en dyster og vanskelig hverdag,

25 TOBIAS 2 og 3-2006

tære musikere, men heller ikke musikere slipper unna ^ orten dagers våpenøvelse på "moen", så midt på sommeren var Mu- sikerforeningens parkorkester prisgi innhoppere. Av det spinkle kildemate- rialet som fi nnes om ne opp de e, kan vi slu e at de e gikk utover kvaliteten. I formannskapssaken som behandler nettopp spørsmålet om parkmusikk sommeren 1923, går det fram at det hadde kommet inn klager på musikken året før. Det nevnes ikke hva klagene gikk ut på, men andre kilder stø er opp om at det var selve musiseringen som var problemet. Det var den nevnte Musikerfore- ningen som sto for utplukking av så vel dirigent som musikere. I 1923 dukket imidlertid ideen om å overlate de e til byens fi lharmoniske orkester opp. Kom- munen stø et orkesteret økonomisk, og fl ere politikere mente at det både var re og rimelig at orkesterets blåsere skulle ta på seg jobben som parkmusikere. Man ville da både sikre at det musikalske ni- vået holdt seg høyt, og ved å få de e inn som en del av musikernes anse elses- kontrakt, ville det kunne spares penger i en ellers stram økonomisk hverdag. Musikerforeningen protesterte mot en slik ordning. I et brev fra Musiker- foreningen til formannskapet, allerede i Prøvespilling for autoriteter. "Herr Gubberuds og så lenge det var besøk på kinoene, slu en av februar 1923, heter det: ”At sel- orkester gjorde sine saker godt", konstaterte var det arbeid til musikerne. Men også skapet [Filharmonien] skulde trænge ind paa Aftenposten og illustrerte prøvespillingen med kinoene må e snu på skillingen for å andre musikomraader vil vi paa det bestem- denne tegningen 2. juni 1923. Byens musikalske drive lønnsomt, noe musikerne fi kk teste protestere mot og henstiller til den ærede autoriteter ser også ganske fornøyde ut. merke. I Trondheim ble avlønningen musikkomité at holde sig til Norske musikere av kino musikerne så kraV ig redusert, og ska eborgere i likhet med foregaaende år”. at konfl ikt var uunngåelig. Den lengste Situasjonen virket fastlåst, og i pressen musikerstreiken i Norge noen sinne ble ble det meldt at Musikerforeningen innledet i 1924 og fant først sin ende i spolerte mulighetene for parkmusikk til 1925. sommeren. Foreningen ville på sin side Ute i Europa var det samme tilstan- ikke ha det på seg at den var skyldig i at der. Østerrike, Tyskland og Frankrike parkmusikken uteble sommeren 1923. I var totalrammet av musikerstreik. I Ol- et leserinnlegg som foreningen rykket mütz i Tjekkoslovakia var det full streik inn i AV enposten 23. april 1923, forklarte blant musikere på grunn av lønnsku , foreningen hvorfor et samarbeid med det samme i operaen i Budapest i Filharmonien var umulig: ”Den væsent- Ungarn. Direksjonen i teatrene, opera- lige grund for musikerforeningens ulyst ene og orkestrene truet med å anse e til samarbeid med Filharmoniske er (…) uten landske musikere, men Den inter- den utvikling Filharmoniske orkester i de nasjonale musikerunion mante til soli- forløpne 4 aar har gjennemgaat. Den er saa daritet og advarte sine medlemmer over lite tilfredsstillende for norske musikere, at hele Europa mot streikebryteri. Slike det maa fi ndes forstaaelig, at vi ikke frivillig advarsler nådde også opp til Musiker- overlater dets styre nok et orkester.” Utlen- "Undertiden blaaste foreningen i Kristiania. dingene lot seg verve med lønninger hr. Gubberud selv med Ingen parkmusikk som var langt lavere enn det de norske musikerne krevde, og på helt andre vil- mens han slo takten Grunnstammen av musikere i det sam- kår enn det som var akseptabelt for Mu- ved aa bevege ørene.” mensa parkorkesteret i byen var mili- sikerforeningens medlemmer. Det var

TOBIAS 2 og 3-2006 med stor grad av bi erhet at foreningen dem (…) Undertiden blaaste hr. Gubberud ter i Studenterlunden. Femten minu ers viste til at tre en utlendinger var ansa selv med mens han slo takten ved aa bevege pause e er en time. Det ble skrevet ut i orkesteret ved oppre elsen i 1919, og ørene”. AV enposten meddelte at den mulkter for forsentkomming; to kroner bare fi re år senere var tallet steget til 25. "store skare lønnet præstationene med for første fem minu er, tre kroner for ”At parkmusikken under samme ledelse vil kraV ige haandklap" og at Winter Hjelm påfølgende ti minu er, dessuten femti gjennemgaa en lignende utvikling, er meget u alte at Herr Gubberuds folk gjorde kroner for å ikke utføre "god orden og at befrykte”. sine saker godt. tone" på scenen. Røyking på paviljongen Når alt kom til alt så hadde heller Hvorvidt publikum klappet over- var for øvrig forbudt. Om programmet ikke Filharmonien lyst på jobben. De strømmende fordi det var et være el- het det at det "bør være letfatlig for det store skylte på praktiske årsaker, men vi kan ler ikke være for parkmusikken den publikum. Sidst udkomne nyheder anskaff es vel le tenke oss at Filharmonien nødig sommeren, vites ikke. Heller ikke om og spilles i den udstrækning tiden tillader. ville legge seg ut med Musikerforenin- musikerne overgikk seg selv fordi det I hvert program er et norsk musikknummer gen mer enn den allerede hadde gjort. gjaldt å få jobben. Orkesteret ble i hvert ønskelig (…) Som kapelmester ansæ es en Det kommer også klart fram at jobben fall engasjert. dygtig musiker (norsk) (...)" som parkmusiker ikke var noe man Men det ble med de e ene året for 28 000 kostet parkmusikken i 1924, traktet e er. Mange musikere bandt seg Gubberuds glade amatører. Året e er, i men de dårlige økonomiske tidene til andre og mer lukrative spilleoppdrag 1924, ble Musikkforeningens orkester, tvang fram reduksjoner i honorarene. om sommeren. Det å være parkmusikant som nå opptrådte under navnet Kristia- I 1927 gikk Musikerforeningen med på var ensbetydende med jobbing hver nia Janitsjarorkester, leid inn igjen. Selv en reduksjon i ukelønna per mann på kveld, og betalingen var ikke den beste. om Gubberud hadde sendt inn et anbud fem kroner. På tampen av 1920-tallet ble Parkmusikken ble derfor le preget av som var lavere enn Musikerforbundet, det bevilget et mindre beløp til solo- og musikere som ikke var så e ertraktet til ble det bestemt å hyre det profesjonelle korsang, noe som gjorde parkkonsertene andre jobber. orkesteret for å unngå at amatører kon- lengre og mer varierte. Parallelt med de kurrerte mot dem som hadde musikk faste parkkonsertene, som var gratis for En merkelig prøve i Birkelunden som levebrød. Av uviss grunn ble disipli- publikum, ble det på St. Hanshaugen nen i orkesteret innskjerpet, ved at det ble avholdt en rekke betalingskonserter. I det øyeblikk avisene fortalte sine lesere skrevet enkeltkontrakter med hver enkelt Kommunens parkutvalg godkjente eller at det ikke ville bli parkmusikk somme- musiker, og det var ikke små eri musi- forkastet søknadene om slike betalings- ren 1923, dukket det opp en Herr Gub- kerne bandt seg til: ni konserter ukent- konserter, og en tid var søknadene fl ere berud, som skrev brev til kommunen og lig. To timer daglige e ermiddags- eller enn hva det var sommerkvelder til. meddelte at han og hans seksten manns kveldskonserter rundt omkring i byens E er krigen, i 1946, ble parkkon- hornorkester gjerne tok jobben, og det for parker, og to ukentlige middagskonser- sertene til kulturkvelder med innhold en billig penge. – Amatører! Ja vel, men som "Oslo i dikt og toner", sangkvelder, her kan det likevel bli parkmusikk, og musikkvelder og orkestermusikk. Al- det til nesten halve prisen i forhold til lerede året e er ble programmet kraV ig tidligere år, resonerte musikkomiteen. utvidet, både med barneforestillinger, – Men først en prøvespilling! teater, kabaretkvelder og eget ungdoms- Fredag aV en den 1. juni skulle det program. De rene parkkonsertenes tid hele fi nne sted. Det hele må ha fortont var utvilsomt forbi. seg som nokså merkelig, ikke minst for de stakkars hornblåserne som ifølge avisreferatene viste tegn til nervøsitet. Flere av byens musikkautoriteter var til stede under seansen. Dessuten var formannskapets medlemmer invitert til selv å danne seg en oppfatning av amatør- orkesterets kvaliteter. Vi lar avisene stå Kilder for referatet fra det som hendte, som Kristiania Formandskap sak nr. 1854/23, "Pueblo" i Dagbladet: ”Allerede da jeg bevilgning til parkmusikk steg av trikken mø es mi øre av behagelige Parkvesenets klipparkiv, perm merket Avisutklipp klangkombinasjoner (…) Det var mange 1922-26 folk fremmø for aa høre paa, blant de sak- Norsk Musikerblad nr. 11 1924 og nr. 2 1925 kyndige maa regnes Kristiania-operaens chef Parkmusikken, musikkomiteens protokoll 1907- hr. Meinich, Filharmoniens intendant h. 1928 i arkivserien ”Komiteer og utvalg”. Winter Hjelm og en musikksersjant i inge- Beretning for Oslo kommune 1912-1947, bind 1 niørvaabnet i full uniform (...) de mørkeste Litteratur instrumenter spilte best, især det som alltid Knut Kjeldstadli, Et splittet samfunn 1905-35 i i valsen sier ompapa ompapa (…) det var Aschehougs Norges historie, Oslo 1994 under tiden falske toner, men de blev dog Knut Kjeldstadli (red.) Del III 1901-1940 s. 362- alltid rene før musikanten var ferdig med 365 i Norsk Innvandringshistorie b.2, Oslo 2003

27 TOBIAS 2 og 3-2006

28 TOBIAS 2 og 3-2006

At søpla ﬂ yter i Soﬁ enbergparken, er stadig et gjennomgangstema i Oslos aviser. Befolkningen på Grünerløkka og omkringliggende områder trekker i hopetall ut og under de frodige løvtrærne. Det blir spist og grillet, spilt og danset. Slik har det slett ikke alltid vært.

La de levende få Soﬁ enberg til park! TEKST Anne Marit Noraker

For rundt to hundre år siden ble deler av noen somre på sin landeiendom med Sofi enberg kirkegård ble anlagt i 1858, og lå i bymarka rundt Christiania privatisert, tilhørende løkkehus. begynnelsen landlig til mellom Torshovbekken og Sofi enbergbekken. Det gamle løkkehuset sees e er lenge å ha vært felles beiteområde Jakten på ny gravlund for dyrene til byens borgere. De nye inntil almueskolen i Trondheimsveien 46. I 1864 ble det etablert et gatenett rundt den gamle eierne oppførte e er hvert noen hus og Antall innbyggere i hovedstaden økte år løkkeeiendommen. I 1877 ble det bygget kirke drev li jordbruk på løkkeeiendommene. for år, og i takt med befolkningsveksten på knausen i midten. Gravlunden ble lagt ned i Noen av dem var privateide, andre var vokste behovet for plass på kirkegår- mellomkrigstiden og gradvis gjort om til park. eid av universitetet og ble lånt ut til dene. Av hygieniske årsaker var det bli N.S. Krums kart over Kristiania 1:4000, fra 1888. professorene som del av lønnen. forbudt å anlegge nye kirke gårder innen- Murhus er markert med rødt, trehus med oransje. En av løkkene mellom Torshovbek- for bygrensen. I 1857 vedtok dessuten ken og Trondheimsveien fi kk navnet Bystyret å legge ned den eksisterende Sofi enberg. Den lå på den øverste delen kirkegården på Anker løkken ved Haus- av Nedre Dælenenga, opp mot Rodes manns gate. Den ble nemlig anse som løkke, og var fra 1799 til 1830 eid av agent Jacob Nielsen. Grosserer Niels Rosenberg sto som eier fra 1830 til 1857. Begge hadde koner som het Sophie. Løkkehuset på Sofi enberg rett før det ble fl yttet Den første het Sophie Berg, så man må til Vår Frelsers gravlund i 1910. Låve, stall og derfor anta at løkken er oppkalt e er bryggerhus var dessuten bygd inntil. Tegnet av henne. Vi kan vel ellers regne med at Fritz Holland, som var arkitekt, initiativtaker og både mennene og deres koner tilbragte leder ved Oslo Bymuseum inntil 1912. Original i Byarkivet, i arkivet etter Byantikvaren.

29 TOBIAS 2 og 3-2006

Forbudt område. Kirkegården på Soﬁ enberg var ikke til for guttene i gata. Mange falt likevel for fristelsen og gikk på oppdagelsesferd mellom gravene. Men turen ble sjelden lang før vakta kom og jaget barna ut i gata igjen. I midten av bildet, med hvit krave, står Nils E. Nilsson. Faren hans har stått i leiligheten i

30 TOBIAS 2 og 3-2006

Soﬁ enberggata 29 og fotograferte guttegjengen foran den vestre delen av kirkegården omkring 1920. Fotograf: Elof Nilsson. Kopi hos Byantikvaren, Oslo kommune.

31 TOBIAS 2 og 3-2006

sers kart fra 1860, se Byarkivets ne sider, kan det se ut som det også tidligere lå en sti eller ridevei der. I samme periode ble bekkene overhvelvet. I løpet av 1870-tallet ble området mellom Torshovbekken og ToV es gate innlemmet i kirkegården. I de påfølgende årene ble det bygget stadig fl ere hus og bygårder i området. I 1877 ble Sofi enberg kirke oppført på en liten ^ ellknaus midt på den gamle løk- keeiendommen. Først var det planlagt at kirken skulle hete Nazareth, men da den sto ferdig fi kk den navnet Paulus. Noen år senere ble den døpt om til Petrus, og i 1962 endret den navn til Sofi enberg kirke. Sofi enberg skole ble bygget i 1883, inntil det gamle løkkehuset i østenden mot Trondheimsveien. Løkkehuset ble benyttet som bolig for kirkegårdsforstanderen ved Sofi enberg kirkegård fra 1857 til 1909. Året e er ble det revet i forbindelse med en utvidelse av Sofi enberg skole. En del av huset ble i følge Alfred Storaas fl y et til Vestre gravlund, for å bli bolig for gravlundsforstanderen der. I 1913 og 1914 ble det i ekstra ordinært budsje bevilget penger til likkapell og Begravelsesprotokoll fra Sofi enberg ubrukelig på grunn av stadige over- likbrenningsovn som skulle bygges like kirkegård (utdrag), 1877. Fra arkivet etter svømmelser og manglende drenering. vest for kirkebygningen. Byggearbei- Kirkevergen, Oslo byarkiv. Flere skrev brev til myndighetene og dene kom imidlertid aldri i gang. I første klaget over den utålelige stanken. omgang skyldtes de e vanskelige og I jakten på ny gravlund, var det sær- uberegnelige byggeforhold under første lig Sofi enberg løkke som tilfredsstilte verdenskrig. E er hvert ble spørsmålet kravene. Jorden var god, eiendommen lå om å legge ned kirkegården så dagsak- utenfor bygrensen, som var ved Nybrua tuelt at formannskapet ikke fant å kunne på den tiden. Samtidig var den ikke len- bevilge penger til bygging før denne ger unna enn at det lot seg gjøre å frakte saken var avklart. både lik og gravfølger dit. I 1858 vedtok derfor formannskapet å kjøpe Sofi enberg Vederstyggelig eller fredelig plett? løkke og legge den ut som gravlund. Den vestre delen av dagens park Kritikken mot å ha en gravplass så sen- ble raskt lagt ut som "Sophienberg tralt i byens mest folkerike strøk ble reist kirkegaard" eller "Hjælpe-kirkegaard allerede mot slu en av 1800-tallet, og i for Christiania By" til begravelser av løpet av første verdenskrig var det stadig de fa igste. De første årene ble øvrige fl ere som slu et seg til de e synspunktet. byborgere gravlagt på Vår Frelsers grav- Avisdeba en gikk he for seg i 1915 og lund, men e er noen år ble Sofi enberg 1916, og fl ere skrev at det var et folkekrav kirkegård beny et som byens alminne- å "la de levende få Sofi enberg til park!". lige gravplass. For eksempel skrev en person med I begynnelsen lå kirkegården land- signaturen "M. Tj." i Social-Demokraten lig til mellom Torshovbekken og Sofi en- 3. desember 1915 at "Av alle våre kirke- bergbekken, uten verken gater eller gårder er "Sofi enberg" den verste, fordi den annen bebyggelse rundt. De e endret er av de største og mest beny ede og ligger "Av alle våre kirkegårder er seg imidlertid raskt. I 1864 ble det midt inne i byens folkerikeste strøk. Tusener og a er tusener av lik ligger og råtner midt "Sofi enberg" den verste, fordi den anlagt et gatene for hele området, og kirkegården ble dermed omkranset av inne i byen. Legg hele kirkegården ned. Den er av de største og mest Sofi enberggata, Helgesens gate, ToV es er både sanitært og etisk en vederstyggelighet. Legg den ned – og la det skje straks – så benyttede og ligger midt inne i gate og Trondheimsveien. Rathkes gate ble anlagt tvers over kirkegården, og den har vi om noen år en stor og vakker park på byens folkerikeste strøk." deler fortsa parken i to. På J.W.G. Næ- stedet."

32 TOBIAS 2 og 3-2006

En person med signaturen "Odd" skrev monumenter" fra familiens gravsteder. "Legg hele kirkegården ned. Den fl ere leserinnlegg, blant annet i Social- Steinene ble transportert til byens øvrige demokraten den 26. januar 1916: "Kris- kirkegårder, hvor de ble beny et som er både sanitært og etisk en tiania er ikke parkenes by. De kremmere som fundamenter for nye gravplasser. vederstyggelighet. Legg den ned i gamle dager stelte med byens aff ærer, hadde På den vestre delen av gravlunden, ingen sans for å avse noget til fellesskapet hvor det var planlagt å bygge et kapell, – og la det skje straks – så har vi i form av store parker, hvor man skulde ble det på tre i-tallet anlagt en lekeplass om noen år en stor og vakker vandre under skyggefulle trær og hvile seg for barn. De e området var aldri bli på grønne marker. De hogget løkkene opp beny et til gravplass. park på stedet." til hustomter og makadamiserte de grønne I 1961 ble den vestre delen av kirke- sle er til gategrunn." gården gjort om til park og delvis til Andre var imidlertid mot nedleg- lekeplass. I 1972 ble også den østre delen gelsen av kirkegården. I et protestskriv av kirkegården lagt ut til park. til formannskapet av 21. mars 1916, En liten del av kirkegården eksi sterer påpekte en gruppe "Grünerløkboere" at fremdeles. Nord for kirken ligger grav- de var imot nedleggelse av kirkegården. plassen for Det Mosaiske Tros samfund De mente årsakene til ulempene ved gjerdet inn. Den ble anlagt i 1869, og ble kirkegården var det skammelig dårlige beny et frem til 1917. Da fi kk den jødiske gravkapellet, og at et ny kapell var det menigheten en ny gravplass på Østre som skulle til for å ^ erne stanken i om- gravlund. Parkvesenet ønsket opprin- rådet. De ga u rykk for pietetsfølelse for nelig også å ^ erne disse gravene, men de døde og deres minne. En nedleggelse det viste seg problematisk med hensyn av kirkegården ville, i følge grünerløkka- til jødisk lov. beboerne, "saare og krænke de helligste følel- Da kirkegården var ny, ble det fore- ser hos det overveiende fl ertal av beboerne i de ta en betydelig beplantning. De gamle nævnte distrikter". Naboene u rykte også og frodige løvtrærne i alleer og grupper bekymring for at området skulle gjøres som preger parken i dag er fra denne til lekeplass for barn og unge, med det tiden. Gjerdene er imidlertid borte, støyproblemet det ville føre med seg. De og stillhet fi nnes der sjelden på lumre påpekte at området allerede hadde fl ere sommerkvelder. parker, åpne plasser og løkker hvor barn I dag er det plassert store lekestativ, og unge kunne boltre seg, og at de voksne barnehage, miljøstasjon, off entlige toa- også burde kunne ha et sted å søke seg le er og container for engangsgriller i til: "(…) kirkegården er også nu en park, parken. I sommerhalvåret er parken et Kirkebakken på Sofi enberg benyttes til soling hvor gamle og træ e kan søke hen for at faa yndet sted for sosiale treff med piknik, og grilling sommeren gjennom. 2006. hvile og en fredelig stund". grilling, solbading og atpåtil tagging. Foto: Morten Brøten, Oslo byarkiv. Det ble argumentene til parkfor- Mange eldre forteller at de synes det kjemperne som vant frem. Den 12. desem- er rart å betrakte bruken av den gamle ber 1918 vedtok bystyret enstemmig kirkegården, de døde ligger jo tross alt å legge ned den delen av kirkegården re under gressma en. som lå vest for Rathkes gate, mens den Gjennom årenes løp ble omkring østre delen skulle oppre holdes. I en seksti tusen Oslo-borgere gravlagt på overgangsperiode på ti år skulle det østre kirkegården på Sofi enberg. området beny es til jordbegravelser, og dere er som urnelund. Gravene hadde Kilder en fredningstid på førti år. Saksarkiv etter Parkvesenet, Boks Da 0023 Allerede i 1920 ble gjerdet fl y et Næsers kart fra 1860 inn og en parkstripe gjort i stand langs Aktstykker Kristiania kommune, 1918-1919, ToV es gate, som en første begynnelse. referater I 1931 vedtok bystyret å legge ned re- Aktstykker Kristiania kommune, 1918-1919, sten av kirkegården. Da var da også all forelæg gravplassen oppta . Monumentene ble Aktstykker Kristiania kommune, 1961, Bystyrets ta bort e erhvert som pårørende ville forhandlinger Byantikvarens fotoarkiv at graven skulle sle es. Maks tid for å ha dem stående var fredningstiden på Litteratur førti år. Pårørende ble informert per brev Marius Røhne: Oslo kommunale parker og om at gravstø ene ville bli ^ ernet, og i grøntanlegg 1810-1948 arkivet e er Kirkevergen fi nnes en del Alfred Storaas ”Midt i Stor-Oslo – Rodeløkka med underskrevne skjema hvor pårørende ga grenseområder” St. Hallvard 1973 tillatelse til å ^ erne "rammer, plater og Oslo byleksikon, Oslo 2000

TOBIAS 2 og 3-2006

I nordvestre hjørne av bydel Sagene ligger Bjølsenparken Lindealleen i Bjølsenparken står oppført på Byantikvarens Gule liste. De ﬂ este trærne ble som en vakker grønn lunge. Den var opprinnelig en plantet på 1800-tallet, men en del av trærne er herregårdshage som tilhørte hovedgården Søndre Bjølsen. atskillig eldre. Alleen endte i sin tid opp på tunet A-20145/U/0002/021 OBA/Parkvesenet på Søndre Bjølsen gård som Aker kommune Spaserveiene, gressgangene og alleene i den skyggefulle hagen overtok i 1899. Foto fra 1920. Ukjent fotograf. var anlagt for at gårdens gjester fra det øvre sosiale sjikt kunne få promenere. Men byens vekst presset fram at herregårdshagen for de få, ble lagt ut som park for de mange. Herregårdshagen som ble park

TEKST Gro Røde

I år 1900 ble Bjølsenparken en off entlig behovene meldte seg; enten det var å det, omtales som Ormehaugen i et skriv park. Parken hadde vært i privat eie og lage lekeplass ved Bjølsen skole, fl y e fra overretssagfører Chr. Hansson til var en pryd og en fryd for en av de eld- hvilebu fra Stortorvet til parken, se e Magistraten 14. juni 1896. Den markante ste storgårdene i Aker, Søndre Bjølsen. opp en musikkpaviljong eller rydde i haugen ligger i nedre del av parken den Et naturlig kupert terreng med en svak plantebestand og omlegge plener. dag i dag. Et yndet sted for dem som vil helling egnet seg ypperlig for det som stikke seg bort – og likevel beholde all kalles et engelsk parkanlegg. Øverst på En vakker herregård i en skjønn park oversikt… området lå en stor hovedbygning og tro- Fra 1901 ble parkområdet inngjerdet, net, samt mange gårdsbygninger. Største "En vakker herregård i en skjønn park vil og sammen med det faktum at parken delen av Søndre Bjølsen ble innlemmet alltid forlenes med en viss mystikk", skrev først fi kk elektrisk belysning i 1937/38, i byen i 1878. Innlemmelsen i Kristiania AV enposten i 1931. Avisen omtaler også var den et strengt bevoktet område som kommune medførte at eieren av gården, Bjølsen gård med sin "berømte park" og var stengt vinterstid og lukket om som- brukseier, bankdirektør og ordfører i skriver: "Midt i denne eiendom lå et eventyr meren e er mørkets frambrudd. Aker, J. H. Meinich (1820-1911), må e gå av en kjempehave, om hvis linde-allé by- av som ordfører. I 1899 var det den nye gartner Røhne har sagt at den stammer fra en Fager kveldssol eieren, aksjeselskapet Søndre Bjølsen, tid da folk ennu kunde plante trær." Avisen som bød kommunen området for en beskriver begeistret parkens fortid som Marius Røhne skryter av et enstemmig pris på ti kroner per kvadratmeter, noe herregårdshave med epletrær, pæretrær formannskap som raskt og beslu somt kommunen defi nitivt avviste som en alt og plommetrær dryssende fulle av blom- ervervet seg "et heldig beliggende parkfor høy pris. Argumentet for den høye ster, midt mellom lyse bjerkestammer, areal som det var li størrelse på, og som prisen var at det allerede var en ferdig "hvor må det ikke ha været et vakkert syn i dermed sørget for at et vakkert areal ble opparbeidet park. E er mange skriv og sommertiden. I parkens sydligste del, hvor reddet fra ødeleggelse". Han sikter da til forhandlinger endte det opp med at kom- familiens yngste hadde et særlig tilholds- reguleringsplanene for området, fra ti- munen ble eier av området for kroner fi re sted, skaptes en idyll som ennu o e omtales den før det kom tilbud om at kommunen per kvadratmeter. Da hadde kommunen og leves op igjen av eierens barnebarn. Der kunne få kjøpe. Reguleringskartet viste i lengre tid vært ute e er å få anlagt en fantes nemlig en gressbevokset haug, hvor at man tenkte å dele området i tre ved at park i de e området av byen. tumleplassen var fri; der var benker og bord to eksisterende gater; Mossegata (borte Arealet var ferdig til å bli ta i bruk. med chokoladeslabberas, og lek med dukker nå, deler av denne heter Tønsberggata i Bygartner Røhne skriver i sin bok fra for småpikene med veninder." dag) og Kongsvingergata, ble forlenget 1967 at det ikke ble utført store omleg- Det er kanskje denne haugen som, gjennom anlegget. I tillegg skulle en helt ginger, men at arbeid ble gjort e er som i forbindelse med ervervelsen av områ- ny gate føres på tvers gjennom parken.

TOBIAS 2 og 3-2006 A-20145/U/0002/021

OBA/Parkvesenet

35 TOBIAS 2 og 3-2006

36 TOBIAS 2 og 3-2006

Til venstre: Planlagt badeanlegg. hagekoloni kunne de få på Solvang ko- Situasjonsplan for Bjølsen friluftsbad, datert lonihage på Sogn. De som ikke beny et 21.12.1923. Arkitektene Eide og Morgenstierne seg av tilbudet hadde ingen re til å var av de mest markante og produktive klage når kommunen startet parkopp- arkitekter i Norge i første halvdel av 1900-tallet. arbeidelsen av vestre del til ”et naturlig En plantegning med deres signatur var nok en uformelt frilu sbad i parkens sydvestre del.” fj ær i hatten for dem som ivret for friluftsbad på Bjølsen. Park og idrettsvesenet, T-0004, Bjølsen Hans poeng var at da ville parken vokse friluftsbad. fra 28 mål til 60 mål, og en slik størrelse på parken mente Røhne at folketallet i de e strøket av byen krevde. I dag lever Til høyre: Kartutsnitt over Bjølsenparken og kolonistene i trygghet for at de får ha sin Hjemmets kolonihage, år 1934. grønne ple i fred for badeglade kommunale prosjekter.

Parken, på 34 ½ mål, ville bli redusert at et sådant anlegg passer i vår by hvor de Grønn park på gul liste til 19-20 mål. Én alvorlig skade ble klimatiske forhold og likeså vanntemperatu- På andre siden av kolonihavegjerdet står imidlertid gjennomført. Hovedhuset til ren er annerledes enn i Wien." Søndre Bjølsen ble avskåret fra sin egen alleen fremdeles. De høye lindetrærne hage ved at Sarpsborggata ble forlenget Svømmestadion seiler opp strekker seg høyt mot himmelen som et vestover. Igjen, på høyderyggen i parken, vakkert og monumentalt kulturminne. stod den vakre alleen som før hadde Rådmann for 6. avdeling ville også vite Røhne omtaler lindealleen som den ønsket gjester og gårdens egne velkom- om et anlegg med en vanndybde på ca vakre og "for sin tid mest tidsbetonte og men! Men hovedhuset fi kk ganske raskt seksti centimeter ville være heldig som karakteristiske allé Oslodalen har". Den beboere som ikke lengtet e er sin gamle badeplass for byens barn. De e må e overlevde annen verdenskrig da de allé. Meinich døde i 1911, og allerede fra være avklart før bygartneren og driV s- tyske okkupantene brukte alleen som 1912 disponerte Frelsesarmeen huset. De bestyreren fi kk i oppgave å utrede ny oppstallingsplass for barkegnagende fi kk kjøpt det for en sum av førti tusen anlegg. Konklusjonen hans var at stads- hester og muldyr. I stedet for å føre fram kroner, omtalt som "det rene røverkjøp" fysikus, sjefen for Helserådet, må e ut- til hovedhuset, ender nå alleen i ei lita av AV enposten. Frelsesarmeen brukte tale seg om saken før videre behandling. tretrinns steintrapp, og ned på et fortau i det som gamlehjem under det talende Han må ha få stø e fra stadsfysikus, og Sarpsborggata. I 2002 ble alleen ført opp navnet Kveldssol. Hovedbygningene på slu en av året ble det endelig avklart på Gul liste hos Byantikvaren, noe som fi kk stå fram til 1960-tallet. Da fi kk Ul- at det ikke ble noe friluV sbad i Bjølsen- indikerer stor bevaringsverdi. I følge levål sykehus sa opp tre blokker for parken. Rådmannen for 6. avdeling stilte fagfolk skal de eldste trærne være hele sine ansa e på tomta. nå spørsmålstegn ved om et slikt anlegg tre-fi rehundre år! Men hovedparten er egentlig var av større interesse. Han ville visstnok plantet på 1800-tallet. Gamle Våte drømmer i alle fall heller prioritere"et anlegg av et kart og dokumenter bekreV er at parken, svømmestadion og eventuell fornyelse av alleen og spaserveiene har en sjelden I Finansrådmannens arkiv framkommer ferjemateriellet vedrørende Hovedøens bad". lang historie. Slikt se skulle kanskje hele det at det fantes planer for et friluV sbad Siste dag av året 1931 vedtok formann- den grønne Bjølsenparken bli innrullert i Bjølsenparken. På budsje et for årene skapet å overføre restbeløpet til bygingen på Gul liste. Og heldigvis hersker den 1921/22 og 1922/23 ble det sa av hundre av et ny svømmestadion, saken om kloke regel: Vern gjennom bruk, noe tusen kroner for å realisere planene. Ar- friluV sbadet var dermed bortfalt. Men lokalbefolkningen vet å gjøre! kitektene Morgenstierne og Eide tegnet det var fremdeles noen som trodde på et nydelig forslag til badeanlegg. Ikke friluV sbad, og plass var det nok av. Kilder før i 1931 ble restbeløpet på kr 87 405,07 Kommunale aktstykker, bystyresak nr. 28/1900 overført. I 1931 ble saken aktuell igjen Hjemmets kolonihage Finansrådmannen, Db 0001/08 ved at borgermesteren engasjerte seg. Park og idrettsvesenet – T-0004, Bjølsen friluftsbad Han ville stoppe planene, først og fremst Området fra alleen og vestover til av budsje messige grunner, og inndra Stavangergata utgjør ca halvparten av Litteratur restbeløpet, riktig nok ikke før både par- parkområdet og huser i dag Hjemmets Røhne, Marius: Oslo kommunale parker og kutvalg og badeutvalg hadde få u alt kolonihage. Den ble grunnlagt i 1912 og grøntanlegg, 1810-1948. Oslo 1967 seg. Saken sorterte inn under Rådmann har i dag 108 parseller. Av beskrivelser Oslo byleksikon, Oslo 2000 for 6. avdeling, den senere Boligrådman- fra bygartner og av kart og tegninger, Norsk biografi sk leksikon, årgangene 1916 og nen. I september 1931 anbefalte han at forstår man at planen var å opparbeide 2003 saken burde tas opp til ny behandling. også denne delen til park. Så seint som i Artikkelen ”Bjølsen – en Akersgård som Oslo nu Han henviste da til det "fremsa e forslag 1967 skriver Røhne som om planer om et helt har annektert”, Aftenposten, 5.12.1931 om et badeanlegg overensstemmende med badeanlegg sle ikke var gravlagt. Han Kolonihagen, 70. årgang, nr 1, år 2000 den nye type som anvendes bl.a. i Wien". skriver at kolonistene var på leid grunn Med stor interesse hadde han se på og var gjort oppmerksom på at de hadde saken, men han var ikke "overbevist om sin grønne glede der på nåde. Permanent

37 TOBIAS 2 og 3-2006

Torshovbarn poserer for fotograf Neupert i 1926.

Bildet i bakgrunnen: Glade barn i OBA/Oslo A-20145/U/0005/093 parkvesen Tåsenparken. Foto: Haug (OBA/Oslo parkvesen A-20145/Ual/0006/012)

"Slå på ring, slå på ring, slå på hvem du vil, slå på kjæresten din, om du vil! Den du slår den slår du så hardt, så hardt, så hardt..."

38 TOBIAS 2 og 3-2006

Et gjennomgangstema i det rikholdige fotoarkivet etter Parkvesenet, er bilder av barn. Barn på tur med mor, badende i springvannet, dinglende på en dumphuske eller aller helst i ﬂ okk og følge.

Slå på ring i byens parker

TEKST Bård Alsvik

Parkene var barnas alternativ til den spankulerte ikke rundt i fi ne kjoler, på må e til for å dekke disse barnas behov, trange bakgården, så sant de ikke la veien søndagstur, under hvite parasoller, som og de e fordelt på 21 forskjellige steder ut til løkkene i byens utkant, der kriger dannede kvinner gjorde, arm i arm med i byen. Man var fullstendig klar over ble utkjempet, fotballkamper avgjort like fi ne og velkledde herrer. De var hvilken helsebringende eff ekt sola hadde og cowboyer ta til fange av indianere. høyt og lavt, de hadde hull i buksa og på smårollingene, så ingen park må e Løkkene var likevel de større barnas ski i ^ eset. plasseres i skyggen, men ligge åpent og tumleplass, og for mange et forbudt om- Når ikke foreldrene klarte å oppdra fi nt til. Utover de e var sandkassa et råde. Her holdt nemlig også dagdrivere barna, må e det off entlige gjøre jobben. minimumskriterium for en god lekepark. og andre "tvilsomme eksistenser" til, og Hva kunne man så gjøre? Jo, skaff e barna Senere også lekeapparater, vannbasseng, ingen visste hva disse kunne stelle i stand egne områder, egne parker eller deler av drikkefontene, uværstak og urinaler. når de drakk "ildvann" på ekte vis. større parker, der de kunne utfolde seg, Et fond ble nedsa i 1917/1918 på Mer sivilisert var det i byens parker, uten at voksne trengte å blande seg for hele 250 000 kroner til opparbeidelse av men det var ikke alltid at barna som mye inn i hva de gjorde. Frihet under lekeplasser. Fondet ble styrket i årene vanket der var like siviliserte. Mot slut- ansvar, var mo oet. Barn og unge skulle som fulgte, og fram til 1923 ble det be- ten av første verdenskrig ble det snakket vennes til "orden og selvtugt". I 1917 ble vilget 750 000 kroner til formålet. Leke- om hvor skjødesløst små og store barn første steg ta : En komité, selvfølgelig, parkene ble i stor grad anlagt i gamle behandlet blomster og trær i parkene. Så med oppdrag om å utarbeide "planer parker som var under omlegging eller i ille var det visst at representanter fra den for og forslag til istandbringelse av leke- , nye parker som ble anlagt. besteborgerlige del av befolkningen ut- øvelses- og idrætspladser". Lekeparkene var imidlertid tilpasset trykte bekymring for hvordan det skulle Bygartner Marius Røhne skriver i de mindre barna. Større barn søkte også gå med den oppvoksende slekt. sin bok om parkene i Oslo at komiteens til lekeplassene, og konfl ikten mellom Årsaken var naturligvis den at fl ertall beregnet at byen hadde 16 000 de små og store kom raskt til overfl a- parkene ikke var anlagt for barn. Barn barn i alderen 3-7 år. Førti mål lekeplass ten. Byens idre skrets engasjerte seg i

39 TOBIAS 2 og 3-2006

"Abel spandabel, saken og så si sni til å kreve friom- drabantbyene i de ytre byområdene råder og idre splasser for større barn trakk barnefamiliene vekk fra sentrum. hva koster din sabel? og ungdom. Idioten, St. Hanshaugen Lekeapparater og sandkasser sto tomme To mark og to. og Torshov parken var såpass kupert at og lekeparkene forsvant en e er en. Men det kunne legges til re e for vinterlig på Lambertseter, Årvoll og Kalbakken Da er den god. idre sglede. lekte barna som før, på store grønt arealer To mark og ﬁ re, I perioden 1916 til 1948 ble det anlagt og lekeplasser som mor kunne se fra 33 barnelekeplasser fordelt på 53 mål vinduet. I dag forvalter FriluV setaten da spiller den på lire." over hele byen, og 16 av disse hadde 27 kommunale lekeplasser, men bare skøytebane som særlig de li større bar- en håndfull av disse ligger i sentrum. na sa e pris på. Bildene fra parkvesenets arkiv viser likevel at behovet for leke- og tumleplasser var større enn tilbudet. Kilder I parkene myldret det av barn i alle Kommunale beretninger 1911-1947 aldre, det var kø ved lekeapparatene og kamp om plassen i sandkassene. Litteratur Utover 1950- og 1960-tallet stilnet det Røhne, Marius: Oslo kommunale parker og imidlertid av i lekeparkene. De nye grøntanlegg, 1810-1948. Oslo 1967 OBA/Oslo A-20145/U/0003/052 parkvesen

40 TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo A-20145/Uab/0001/020 parkvesen

Øverst og nederst til høyre: Tøyen. 1937. Ukjent fotograf.

I midten: Tåsenparken. Foto: Haug.

Under: Uranienborg lekeplass. 1923. Ukjent fotograf. OBA/Oslo A-20145/Ual/0007/018 parkvesen OBA/Oslo A-20145/Ual/0003/020 parkvesen

41 TOBIAS 2 og 3-2006 setaten A-10002/Ua/0005/013 g nin yg b g OBA/Plan- o

42 TOBIAS 2 og 3-2006

Parken Birkelunden (tradisjonell uttale: Birkelund) har vært og er et viktig samlingssted for Grünerløkka-folk. Den er på en måte storstua vår med et yrende folkeliv omkranset av Paulus kirke og Grünerløkka skole. Her har det blitt lekt, kysset, tatt en hvil og en prat, sunget så vel salmer som Internasjonalen, hørt appeller og taler og lyttet til konserter i snart 150 år.

Birkelunden "distancerer Studenterlunden i Trivsel!"

TEKST Ellen Røsjø

Birkelunden ble fredet 28. april 2006 I perioden 1916-1920 ble beplantningen ”Ingen ordentlig gut eller pike vil som en del av det som av vernemyndig- lagt om og fornyet. Hensikten den gang hetene har fått navnet Birkelunden var å få en praktisk lekeplass for barn betræde plænerne. Det kan de kulturmiljø. Formålet med fredningen med lekeapparater og mulighet for overlate til den pøbel som ikke er å sikre bevaring av dette unike skøytebane. Arrangementet skulle bli kultur historiske området som er et godt morsomt og idyllisk og parken ble åpnet har mer agtelse for sig selv og det eksempel på 1800-tallets byplanleg- opp mer enn tidligere og organisert med som er vakkert end at den er i ging og murgårdsarkitektur. Området fi re diagonaler. På disse ble det bygd fi re rundt Birkelunden er spesielt ved at et hvitmalte pergola-lysthus med villvin, stand til at ødelægge den helhetlig boligområde fra 1800-tallet og diagonalene tillot praktiske veier nyoppussede og deilige fortsa er intakt. Fredningen omfa er ved kryssing av parken. De fi re radene 15 kvartaler med til sammen 139 bygår- med bjørketrær ble stående, men fl ere Birkelunden, trods alle plakater.” der, parken Birkelunden, samt Paulus trær må e til, og de ble komple ert med kirke og Grüner løkka skole. Birkelunden rognetrær. Bygartner Røhne forklarte kulturmiljø er det første store bymiljøet også at det ble lagd en åpning mot kirken i Norge som fredes. og skolen for å fl e e disse inn i parken. Området ble bygd ut som bolig- Da må e den gamle musikkpaviljongen område for arbeiderklassen under vekk fordi den var for liten og le , "Grü- industrialiseringen og den store by- nerløkken bør nu endelig engang faa en park, veksten i andre halvdel av 1800-tallet. hvori kun det beste er godt nok", sa Røhne Forretningsmann, godseier og ri mester i intervju med Social-Demokraten 20. Thorvald Meyer kjøpte opp 380 mål av september 1917. Og han forsa e: "Og det ubebygde Grünerløkka i 1860. Han parken skal bli like vakker om a enen som om utparsellerte tomter og fi kk i toppåret dagen. En række store buelamper skal ovenfra Sitatet over: Pøbel i parken? Sitatet er et utdrag fra et leserinnlegg i Social- 1874 omkring førti ganger så mye for og i alleernes retninger gi det re e lys og Demokraten, signert ”Grünerløkbeboer”, etter tomtene som han sjøl hadde gi i 1860. den beste lysvirkning. Buskads og blomster, opprustingen av parken i 1919. E kvartal la han ut til park, Birkelunden. fontæner og lekende barn skal fuldstændig- Det var byens største park den gang, og gjøre det hele billede." Parkens side mot Morgenbladet kommenterte at "trærne Thv. Meyers gate skulle bli Grünerløkkas Forrige side: En selger med kurven sin. Bak ganske distancerer Studenterlundens i Karl Johan: "Vi rykker fortauet dypt ind og ham ser vi nysgjerrige barn foran den gamle Trivsel". Meyer overdro parken gratis til sæ er ut en lang og tæt benkerad akkurat paviljongen, og Paulus kirke aller bakerst. 1903.

OBA/Plan- og bygningsetaten A-10002/Ua/0005/013 OBA/Plan- og bygningsetaten byens beplantningsvesen i 1882. som i Studenterlunden." Foto: A. B. Wilse.

43 TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo A-20145/Uab/0004/002 parkvesen

"Bjerkelunden 5/7 1927". Den nye paviljongen er på plass. Barn vasser i bassenget foran den. Antakelig er Parkutvalget på befaring siden så mange hattekledde menn er samlet her. I bakgrunnen ses det opprinnelige hvite stakittgjerdet rundt Grünerløkka skole. Ukjent fotograf.

Den nåværende paviljongen ble oppført ville bekjempe Francos fascisme. Rundt Kilder i 1926 e er arkitektkonkurranse med 98 tre hundre av disse frivillige kom fra Arkitektkonkurransen om musikkpaviljong i bidrag. Første premie på tusen kroner Norge, mange av dem oppvokst i Oslos Birkelunden, Juryens bedømmelse (uordnet arkiv gikk til nr. 37, mo o "Fanfare" ved arki- østlige bydeler. Hver 1. mai markerer i Oslo byarkiv) Parkvesenets avisklippsamling, Social- tekt O o Hald som ble anbefalt og lagt foreningen "Grünerløkka solidaritet" Demokraten 20.09.1917 til grunn for utførelsen. Oppførelsen ble Spania kjempernes innsats her. fi nansiert av Oslo kinematografers over- Bak de e igjen står en byste av Jack Litteratur skudd. Den gamle paviljongen som sto Johnsen som stiV et landets eldste pensjo- Edvard Bull: ”Grünerløkka, beste østkant”, St. midt i parken ble revet, og det ble plass nistforening, "Venner i Birkelund" i 1937. Hallvard 1961, s. 201-301 til et vannbasseng som ble anlagt i 1927- Han var foreningens formann i 23 år, til Herbert Svenkerud: Grünerløkka i trettiåra, St. 28. Siden har paviljongen vært åsted for han døde 76 år gammel. Han var i fl ere Hallvard 2/1994 mange politiske og religiøse møter og år nestformann i Pensjonistforbundet. Miljøverndepartementet, pm. 280406: her har vært konserter, parkkvelder, – og Bysten er påført innskriV en "Reist av Birkelunden på Grünerløkka fredes som første underholdning. pensjonister 1984". kulturmiljø i by, http://odin.dep.no/md/norsk/ Statuen av et føll i bronse utført av Storstua er bli mindre morsom og tema/kulturminner/nyheter/022001-070230/ dok-bn.html Ørnulf Bast ble reist i 1953. E er lengre idyllisk med åra. Pergolaer og lekeap- Bente Bolstad: ”Du må ikke sove” i Fri tids forfall fi kk Birkelunden nye anlegg, parater har må et vike plassen for gress Fagbevegelse 1. mai 2006, http://www. blant annet basseng og beplantninger i og grus. Thv. Meyers gate har få så mye frifagbevegelse.no/fagbevegelsen/ 1984-86. gjennomfartstrafi kk at ingen kan tenke article2070237.ece Nord i parken står Spaniamonu- seg å si e på en benk og iak a den. Som mentet til minne om de nordmenn i alle byens parker er forsøpling et pro- som kjempet som frivillige i Den inter- blem om sommeren. Men Birkelunden nasjonale brigade i Spania i 1936-39, en står seg og overgår defi nitivt Studenter- skulptur lagd av Nils Aas. Den ble reist lunden i trivsel. Kan vi få håpe på en viss i 1989, femti år e er at borgerkrigen i tilbakeføring til fordums glans likevel, ”Paulus plass” i 1926. En hvil under den rose- Spania ble avslu et. De internasjonale når parken nå er del av vårt første store overgrodde pergolaen med utsikt mot Birkelunden. Pergolaen er nå revet. Foto: Neupert. brigadene, frivillige fra Europa og USA, fredede bymiljø?

TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo A-20145/Uab/0004/001 parkvesen OBA/Oslo A-20145/U/0004/064 parkvesen

Paviljong og lekestativ. Birkelunden slik den var Gress til pryd. Birkelunden slik den var i 1925 med massevis av bjørketrær, hvitmalte i 1920-25 med folkeliv, den gamle paviljongen og trebenker og pergolaer og fremdeles med gjerde rundt gresset for å hindre slitasje. - Og lekeapparater for barna. Foto: J. H. Küenholdt A.S. barn på benkene! Foto: Ingimundur Ejolfson. OBA/Oslo A-20145/U/0006/110 parkvesen

45 TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo Parkvesen A-20145/U0004/062 OBA/Oslo Parkvesen

46 TOBIAS 2 og 3-2006

Her kryr det av barn, så køen til huska er laaang! En drikkefontene har også fått sin plass. 1920. Ukjent fotograf.

47 TOBIAS 2 og 3-2006

Da krigen startet i 1940 var Parkvesenet raske til å legge om virksomheten. Parker, forhager, idrettsplasser og andre grønne lapper ble på kort tid gjort om til parseller og gigantiske kålrot- og potet åkre. Prydvekster vek for nyttevekster og byens borgere la ned stor innsats i grønnsaksdyrkingen.

TEKST Anne Marit Noraker

Under krigen var tilgangen på mat bru ut i Norge, skriver Guri Hjeltnes i knapp, selv om myndighetene regulerte boken "Hverdagsliv i krig". og rasjonerte varetilgangen og vi e er hvert ﬁ kk hjelp fra nabolandene. Våronn i hovedstaden E av de nye ordene som hørte okku- De første krigsårene var det Parkvese- pasjonstiden til, var "matauk". Det gjaldt net som tok ansvar for å forberede og å sørge for middagen selv. Slik var det gjennomføre oppdyrkingen "på alle de også i hovedstaden. Aldri har det vel bli områder som kommunen eier, som er ledige plukket mer bær og sopp i marka, og og som egner seg for det". aldri var det vel ﬂ ere villagriser og kani- Parkvesenet kom raskt på banen ner i Oslos bakgårder, hager, balkonger, e er Oslos kapitulasjon i april 1940, kjellere, uthus og badekar. og oppre et et utvalg med daværende Men det var kålrot og poteter som varaordfører Rolf Stranger som formann Poteter og kålrot. Uten egeninnsats i mer enn noe annet drøyde de knappe ra- og plansjef Eyvind Strøm som praktisk potetåkeren, hadde Oslos befolkning klart seg sjonene av brød og andre varer. De e var leder. Man fryktet hungersnød, og langt dårligere under krigen. mat som fylte opp i magene, selv til fro- det hastet med å få se epoteter og frø 1940. Ukjent fotograf. kost. Uten poteten, hadde hungersnøden i jorden. På rekordtid organiserte og OBA/Oslo A-20145/Uan/0004/012 parkvesen OBA/Oslo A-20145/Uan/0004/017 parkvesen

48 TOBIAS 2 og 3-2006

Matauk i park og parseller

iverksa e Kriseutvalget et veldig ap- var små og store enheter spredt over et Det var også en del private som tilbød parat. Blant oppgavene var å bestemme større område helt fra Ingierstrand til kommunen å leie grunn til dyrking. De hvilke områder som egnet seg og skulle Fornebu, og mye av jorden hadde behov fl este tilbød gratis leie, og slik var det at beny es til jordbruk, klargjøre jorden for drenering. Tøyenparken og golX anen på Bogstad til dyrking, få tak i enorme mengder At mange av parkene ble gjort om ble potetland for Oslo kommune. I tillegg av se epoteter og gjødsel og skaff e nok til grønnsaksåkre, skjedde på tross av kom alle kommunens jordeiendommer arbeidsfolk, redskap og maskiner. Gart- at Parkvesenet tidlig ytret ønske om som ble dyrket av kommunale forpakt- neriet og planteskolen på Sogn la om ikke "å skade parkene y erligere" med ere. Kommunen hadde forkjøpsre til all produksjonen fra pryd- til ny evekster, ny evekstproduksjon, jf. brev til teknisk avling derfra, og bestemte også prisen. og e er hvert tok også Parkvesenet over rådmann våren 1940. De e ble begrun- I 1943 ble ansvaret for den kommu- ansvaret for store deler av kommunens net med at parkene allerede var bli nale matauken overta av Teknisk råd- frøproduksjon. betydelig redusert i størrelse fordi det Kommunale parker, idre splasser, var gravd ut besky elsesgraver der. Man Torshovparken ble de første krigsårene skolegårder, barnehjems-, gamlehjems- argumenterte også med at parkene ikke benyttet som potetland for Oslo kommune. Fra og sykehushager og forhager til kom- egnet seg særlig godt til jordbruk, med 1942 ble parken delt opp i parseller for private. munens boligkomplekser, ble pløyd opp unntak av de største parkene som hadde Parkvesenet og senere Jordbrukskontoret til såkalt "matny ig produksjon". Det større åpne fl ater. administrerte arbeidet. 1940. Ukjent fotograf.

49 TOBIAS 2 og 3-2006

"Det tjener ikke byens menn til manns nyoppre ede jordbrukskontor. særlig kvinner og "tilårskomne menn". De e ble ledet av Steen Berner. Idre s- Skoleklasser gjorde også en god innsats. ære at det fortinsvis er kvinnene vesenet, som visstnok hadde mindre å Man hadde også håpet at ungdom fra som hittil har meldt sig til den gjøre enn før, fi kk i oppgave å bistå det foreninger og idre slag ville strømme til, nye kontoret. men derfra kom det færre enn ventet. kommunale potetsetting." Avisene gir også menn generelt "Samkjensle" i dyrkingsfeltet på pukkelen for manglende innsats. I mai 1940 kunne man for eksempel lese Forsyningsmyndighetene påla Oslo og følgende i AV enposten: "Det tjener ikke Aker å skaff e 25 000 tonn poteter og 2000 byens menn til ære at det fortinsvis er kvin- tonn kålrot hver sesong. Det var ikke munene som hi il har meldt sig til den kom- lig å få tak i så store kvanta, uten å se e munale potetse ing. Det tjener dem heller i gang med egen jordbruksproduksjon ikke til ære at det stod fl okkevis av menn i på de største og best egnede områdene. alle aldre langs rekkverker og på gatehjørner I tillegg til poteter, kålrot og frø, dyrket og politiserte i formiddag, mens bestyrer kommunen i perioder grønnkål og ro- Larsen i Ny evekstkontoret sa og ventet senkål som skulle "tjene til å avhjelpe på at de skulde la sig registrere til en dags vitaminknappheten", kan vi lese i et jordarbeide eller to." brev fra 30. januar 1941 fra Parkvesenet Tilstrømningen var stor i begyn- til Teknisk rådmann. nelsen, men den fortok seg raskt. Fellesdyrkingen var ment å skulle Parkvesenet fant i en rapport til Teknisk komme alle byens borgere "likt til ny e", rådmann av 5. juli 1940 derfor grunn til og ble i begynnelsen organisert som et å nevne "Vålerenga idre sforening og gedigent dugnadsarbeid. I et brev fra Kvinnelig Roklubb som gode eksempler Ny evekstutvalget (det senere Potetut- på god vilje og godt frammøte". Og valget) til byens innbyggere i mai 1940, de sa e opp plakater hvor de oppfor- leser vi at byens innbyggere ble oppfordret til å vise "samkjensle og vern om dret til å delta som frivillig arbeidshjelp i Bildet under: Skolebarn og frivillige (dyrkings)feltet". arbeidet med se ing av poteter. Avisene ble oppfordret til å være med i potetåkeren i Mangelen på arbeidsfolk førte til at var med å ildne opp til dugnadsånd og 1940. Slik skulle byens innbyggere i fellesskap de forsorgsunderstø ede – sommeren være med å avhjelpe vitaminknappheten. fremtidsoptimisme. og høsten 1940 – ble beordret til arbeid i Ukjent fotograf. Alle som ville være med ble oppfor- potetparsellene. Lot de være å møte uten dret til å være kledd i beksømstøvler og god grunn, risikerte de å miste stø en arbeidsklær som passet til landbruks- til mat. I arkivet e er Parkvesenet ligger arbeid. Potetse erne ble også bedt om lange oversikter over hvem som mø e Bildet til høyre: Alle mann i arbeid? å ta med hver sin bø e til bruk under av disse datidens sosialklienter. Navn og Tilstrømningen av dugnadsarbeidere var stor i arbeidet, nistepakke, samt håndkle og antall arbeidstimer er ført opp. Var det begynnelsen, men fortok seg raskt. såpe i tilfelle muligheten til en håndvask noe å anmerke, er også dét ta med. Til 1940. Ukjent fotograf. bød seg. Frivillige meldte seg på – og en del navn er det notert at denne var OBA/Oslo A-20145/Uan/0004/015 parkvesen

50 TOBIAS 2 og 3-2006

"villig og dyktig", "fl ink og grei" eller ingen y erligere redusert, og mot slu en "Vålerenga idrettsforening og tilsvarende. Andre er bli karakterisert av krigen var det bare sy i mål som ble som misfornøyde, vanskelige eller som dyrket av kommunen. Kvinnelig Roklubb (nevnes) som bråkmakere som ødelegger for andre. En del av avlingene fra den kommu- gode eksempler på god vilje og Drakk noen øl i arbeidstiden, ble også nale fellesdyrkingen gikk til Ullevål syke- det bemerket. hus. Mye ble brukt som se epoteter til godt frammøte." Også de neste krigsårene hjalp parsellene. Alt fra ny evekstdyrkingen skole barn og frivillige til med dyrkings- som ikke egnet seg som menneskeføde, arbeidet. Fanger fra Botsfengselet gjorde ble solgt som grisefôr. Også gresset e er også en betydelig innsats. I tillegg ble det plenklippingen ble brukt til dyremat. beny et en del innleid hjelp. Ansa e i Idre svesenet og Parkvesenet ble også Parsellenes tid beordret til å delta i innhøstingen og i arbeidet med å lagre grønnsakene. Byens innbyggere dyrket også ny e- I 1940 var det til sammen rundt tusen vekster selv. Hadde man ikke egen hage, mål fordelt på 35 dyrkingsfelt som ble var det mange som lånte eller leide beny et i Oslo kommunes fellesdyr- grunn av kommunen, av staten eller av king. I tillegg kom y erligere tusen mål privatpersoner. som kommunen forpaktet bort. Felles- Med unntak av områdene kom- dyrkingen foregikk ved Ankerbrua, ved munen beny et til fellesdyrking, ble all Tøyen, ved Hedemarksgata, i Vålerenga jord som ble disponert av Parkvesenet park, på E erstad, på Nordre Åsen, på og senere Jordbrukskontoret delt ut begge sider av Christian Michelsens til parseller. Parsellene kunne leies av gate, i Torshovdalen, i Sannergaten 14, i "hjemstavnsbere igede barnerike fa- Torshovparken, på Bjølsen og i Bjølsen- milier", leieboergrupper eller bedriV er, parken, på Tåsen og ved Bogstad. Det i begynnelsen gratis. Parsellstørrelsen første krigsåret gikk det med 240 tonn var i 1940 på 250 kvadratmeter, og ble se epoteter til kommunens fellesdyr- utover krigsårene redusert til først 200 king og forpaktere. og senere 150 kvadratmeter. Dårlige værforhold og mangel på ar- Slik var det at potetrendene overtok beidskraV var med å medvirke til at deler for plener og prydvekster i Frogner- av 1940-avlingen ble ødelagt fordi av- parken, Skarpsnoparken, Stensparken, lingen ikke kom i hus i tide. Blant annet Gråbeinsle a, på fl ere gressbaner og som følge av de e reduserte kommunen idrettsplasser, jorder og friområder fellesdyrkingen til i underkant av 350 på E erstad, Nordre Åsen, Iladalen, mål det påfølgende året, fordelt på fi re Sandaker og Ekeberg. Grønne lapper De forsorgsunderstøttede, som var datidens større områder på Smestad, Geitmyra, og skråninger langs trikkeskinner, ved sosialklienter, ble i 1940 beordret ut i åkeren. Lot Sannerud ved Grorud og golX anen på stasjonsområder, daghjem, kirker og de være å møte uten god grunn, risikerte de å miste støtten til mat. Ukjent fotograf. Bogstad. De neste årene ble fellesdyrk- skoler, ble også beny et. Områder som OBA/Oslo A-20145/Uan/0004/009 parkvesen OBA/Oslo A-20145/Uan/0004/014 parkvesen

51 TOBIAS 2 og 3-2006

det første krigsåret ble brukt til kom- var det fi re tusen Oslo-familier som "på munens fellesdyrking, ble fra 1941 lagt denne billige og lærerike måte (…) skaff et seg ut til parseller. poteter og grønnsaker til vinterforsyningen", Parkvesenet fordelte parseller, i følge Jordbukskontorets driV sberetning gjødslet og gjorde jorden klar for se ing, for 1942. og de delte ut eller solgte se epoteter, Ansa e ved Ullevål sykehus gjorde planter og frø. Fra 1941 fi kk arbeids- om femti mål plen utenfor sykehuset til ledige familieforsørgere fortrinnsre til potet- og kålrotåker. Matauk i hovedstaden: Under annen parsellene og de fi kk også se epoteter I tillegg til poteter og kålrot, dyrket

OBA/Oslo A-20145/Uan(0004/008 parkvesen verdenskrig ble alle egnede grønne pletter og opparbeiding av jorda gratis. Andre folk også gulrø er, tomater, blomkål, benyttet til å dyrke nyttevekster. Her settes må e betale leie for de e, iallfall der agurker, spisskål, purre, vinterkål, sni e- poteter på Grefsen våren 1940. Ukjent fotograf. det var mulig å beny e maskiner. I 1942 og aspargesbønner. - Og tobakk. Dét var

52 TOBIAS 2 og 3-2006 en annen nødvendighetsvare som det var Parselleierne gikk na evakt når potetene Kilder populært å dyrke, riktignok ikke fullt så ble modne ut på høsten, for at ikke åkre- Saksarkivet etter Teknisk rådmann, 1941-45, matny ig se med dagens øyne. Regnet ne skulle bli plyndret av grønnsakstyver. boks 651 og 652 e er antall voksne menn i familien, fast- Og kommunens menn førte kontroll med Saksarkivet etter Park- og idrettsvesenet, 1940- 42, boks Da0020 og Da0021 sa e forsyningsmyndighetene regler for at parsellene ble godt skjø et. Ble de ikke Parkvesenets samling av avisutklipp fra 1940 hvor stort område familiene kunne be- det, ﬁ kk andre overta bruksre en til det ny e til tobakksdyrking. Tobakk var en dyrebare jordstykket. Litteratur godt betalt vare på svartebørs markedet, Da krigen tok slu , ﬁ kk prydvek- Guri Hjeltnes Hverdagsliv i krig, Oslo 1986 og uten en slik lovregulering, var myn- stene en ny vår. Det var ingen liten jobb Marius Røhne: Oslo kommunale parker og dighetene redd at knappheten på mat Parkvesenet utførte da de gjorde om alt grøntanlegg 1810-1948 ville bli enda større. potetlandet til park igjen.

53 TOBIAS 2 og 3-2006

Kampen park er den lille, rolige, litt skyggefulle parken på østkantens tak. Mindre kjent kanskje enn storebror Soﬁ enbergparken, men minst like koselig, og for de aller minste et badeeldorado. Parken ble påbegynt i 1880-årene. Kritiske røster hevdet imidlertid den gang at området var uegnet som park.

TEKST Morten Brøten

"Man tager da ikke i en Bydel det Kampen park ligger i dag på det som haugen, dog med noe mindre kapasitet. tidligere var eiendommen "Udsikten" Initiativet til et vannreservoar og en høiest beliggende Punkt og der under Bergsløkken gård. Navnet "Kam- park kom fra stadsingeniør Oluf Martin gjør en aaben Plads." pen" stammer trolig fra det faktum at Andersen. I tilknytning til vannreservoa- området ligger på et lite ^ ellparti eller ret ble det samtidig bygget en oppsyns- en "kamp". Andre igjen har hevdet at mannsbolig i sveitserstil. Oppføringen navnet er en lokal kortform av ordet av vannreservoaret tok bare e år og sto "Campementet", en militær eksersis- og ferdig høsten 1886. Den ﬂ o e damvokter- øvingsplass som lå her på siste halvdel boligen, også kalt "alpehy a", ble ferdig av 1700-tallet. i 1890. Den ligger majestetisk til og yp- per seg med trafostasjonen på motsa Vannreservoar og damvokterbolig side av Ensjøveien. Boligen har fra 1992 Opparbeidelse av lekeplass. fungert som barnehage. Byggingen av "Dette blir bra!" Parkvesenets inspektører til Forstaden Kampen ble i 1878 innlemmet vannbassenget og damvokterboligen venstre i bildet er på inspeksjon i 1936. i Kristiania by. I 1885 vedtok Bystyret skulle bli en direkte årsak til gradvis Guttene på trappa er oppslukt i lek og lar seg å oppre e et vannreservoar her i 1885, opparbeidelse av en grønn lunge og til ikke aﬃ sere av arbeidet. Ukjent fotograf. tilsvarende det man hadde på St. Hans- det vi i dag kjenner som Kampen park. OBA/Oslo A-20145/Uak/0001/011 parkvesen

54 TOBIAS 2 og 3-2006

Kampen park "En sjelden smuk Udsigt"

Parker – en "kommunal Fornødenhed" hvor konsentrasjonen av arbeidere var te est, og behovet for off entlige parker Allerede i mai 1884 vedtok Christiania var størst, hadde man ingen park. Om- Reguleringskommission regulering rådet på Kampen egnet seg spesielt godt av en åpen plass på Kampen, totalt 24 som park fordi "Den har en ualmindelig mål innbefa et vannreservoaret. Saken høi og fri Beliggenhed, frembyder en sjelden ble behandlet i Formannskapet 13. mai smuk Udsigt over Byen, Fjorden og det 1885 hvor det ble påpekt at "Bortseet fra omgivende Landdistrikt, støder lige ind til Vassedam med barn. Trolig 1937. Ukjent fotograf. St. Halvards Plads, der knapt udgjør et Par Bebyggelsen paa Kampen og Grueløkken og maal, eier Kommunen ingen off entlig Plads kan ved faa Minu ers Gang naaes fra de inden de østlige Bydele". Videre slo man øvrige østlige Forsteder". Under til høyre: Kunst med makt. Kunsten skulle fast at man betraktet "off entlige Pladse I representantskapet ble saken om ha en oppdragende eff ekt og gjøre befolkningen og Parkanlæg ikke længer blot som en en park på Kampen diskutert, men repre- på østkanten mer dannet. Statuen "Svømmeren" Luxus eller en Prydelse", men snarere sentantene generalkirurg Thaulow og representerte dessuten en fi gurativ og lettfattelig som en "kommunal Fornødenhed". Man ritmester HeV ye var uenig i innstillingen kunstform som selv de middels kunstinteresserte hadde park på St. Hanshaugen og på fra Magistraten: "Man tager da ikke i en kunne forstå. Utsnitt av foto fra 1920. Ukjent Grünerløkka, mens i de østlige bydeler Bydel det høiest beliggende Punkt og der gjør fotograf. /0001/011 k vesen A-20145/Ua vesen k o par l OBA/Os OBA/Oslo A-20145/U/0002/020 parkvesen OBA/Oslo A-20145/Uak/0001/018 parkvesen

55 TOBIAS 2 og 3-2006

en aaben Plads", mente Thaulow. De e ville ha negative sanitære konsekvenser, dessuten var det alt for bra der. Skulle den beny es som park, må e den anlegges i terrasser for at folk skulle komme seg opp dit. En stor del av de potensielle brukerne av parken var nemlig "Børn og Barnepiger, og det er meget ny ig, at disse kommer ud, men de vil søge til Steder, som OBA/Oslo A-20145/U/0004/067 parkvesen er mere tilgjængelige (...)". Dessuten hadde man jo allerede St. Hanshaugen, og to slike utsiktspunkter trengte man ikke, i følge Thaulow. HeV ye var hjertens enig og la til at parken ville ligge svært utsa til for "Vind og Veir". Ordføreren og de andre i representantskapet var imidlertid positivt innstilt til å anlegge en park her på grunn av tomtens "smukke og sunde beliggenhed" og at den lå sentralt til på østkanten. Dessuten kunne tomten er- hverves for en forholdsvis billig penge, anslå til et sted mellom førti og femti tusen kroner, og det var ingen ulempe for en slunken kommunekasse. Under voteringen ble det klart at formannskapets innstilling ble bifalt mot Thaulow og HeV yes stemmer. Folkeoppdragende kunst

Selve beplantningen og opparbeidelsen av parken tok til i 1888 med økonomisk bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. Se bort fra selve oppkjøpet av grunnen, OBA/Oslo Parkvesen A-20145/Uab/0001/011 OBA/Oslo Parkvesen bidro kommunen med penger først i 1899, da det ble bygget en trapp fra Brinken og opp til parken. Bevilgningen til et trappeanlegg ble gi fordi parken hadde bli et "yndet sommertilﬂ uktssted for en stor del av østkantens befolkning". De e erfølgende år ble parken gradvis beplantet, nye veier anlagt og i 1913 ble statuen "Svømmeren" oppført på sør- siden av vannreservoaret. Statuen var laget av billedhuggeren Anders Svor og ble skjenket byen av å e fremstående borgere. Formannskapet vedtok i 1912 å plassere bronsestatuen i Frognerparken,

OBA/Oslo A-20145/Uak/0001/004 parkvesen men botanikkprofessor Nordal Wille fra Høyre ville det annerledes. I bystyrede- ba en 21. november 1912 argumenterte

Bildene øverst: Grotten på vestsiden av parken var en populær vassedam for ungene på Kampen.1925. Ukjent fotograf.

Nederst: Kjær gate har mange navn. Vassedam med Sons gate i bakgrunnen. Gaten endret navn fra Udsigtsgaden til Vestbygaden i 1879, og til Sons gate på midten av 1950-tallet. Trolig 1937. Ukjent fotograf.

56 TOBIAS 2 og 3-2006 han for å plassere Svors statue i Kampen Kilder "Det er klart, at hvor man kan park, og la vekt på kunstens folkeopp- Aktstykker Kristiania kommune, 1885, dragende eff ekt: "Det er klart, at hvor man forhandlinger skaff e god kunst, der vil folk ved kan skaff e god kunst, der vil folk ved at se paa Forhandlinger i Christiania kommunes at se paa den selv faa sin repræsentantskap, 1885 den selv faa sin skjønnhetssans paavirket; de Aktstykker Kristiania kommune, 1912-1913, vilde bli mere civiliserede, mere dannede (...) skjønnhetssans paavirket; de referater Vi har paa østkanten av vor by svært lite at se Aktstykker Kristiania kommune, 1912-1913, vilde bli mere civiliserede, mere paa av det, som frembringes ved menneskenes forelæg dannede." arbeide." Svors statue ville passe inn på Park- og idrettsvesenet, kart og tegninger, boks Kampen, fordi "(...) en frisk pen gu , er T 0016 noget, som vi forstaar, ogsaa vi, som ikke har mere end en middelmaadig kunstforstand". Litteratur Representant Iversen mente at "der knapt Oslo byleksikon, 2000 fi ndes et parkanlæg i Kristiania, hvor der er Røhne, Marius: Oslo kommunale parker og saa faa og smaa beskadigelser (...) [parken] grønnanlegg 1810 -1948 Vigerust, Tore Hermundsson: Kampens historie er udmerket godt vedlikeholdt (...)" og sta- 1200-1865 (2002) http://www.vigerust.net/oslo/ tuen burde derfor stå trygt ne opp her. kampen_historie.html Til tross for at kunstneren selv og fl ere av bystyrerepresentantene, deriblant borgermester Arctander, ønsket statuen plassert i Frognerparken, fi kk Wille med seg tilstrekkelig mange for si forslag. Tegningen "Kampens park". Vannreservoaret ligger på parkens høyeste punkt, 77 m.o.h. Oslo Mot vest ble det i skrenten anlagt Parkvesen, 1938. en gro e med vannkaskade med et lite basseng i front. Foran gro en og bassenget ble det laget en forholdsvis stor leke- og forsamlingsplass med en egen musikkpaviljong hvor blant annet kulturkveldene på 1940-tallet og fremover ble arrangert. Vannbassengenes park

På 1930-tallet skjedde det mye ny i parken. Parken ble utvidet med 3400 kvadratmeter østover slik at Gjøvikbanen dannet grensen mot øst og Vestbygata mot sør (som skiV et navn til Sons gate på 1950-tallet). Bøgata, som tidligere gikk re linjet forbi reservoaret og ut i Ensjøveien, ble ﬂ y et li lenger øst, slik at den nå gikk i en bue. I denne utvidede delen av parken ble det anlagt lekeplass og en plaskedam for barn, hvilebod og drikkefontene. Det ble e er hvert oppført urinaler og et uværstak på lekeplassen som det første i si slag i Oslo. Gro en i vestskråningen ble utvidet og omdannet med et større vassebasseng for barna. Vannreservoaret ble etter hvert tørrlagt og ble beny et som bunker av tyskerne under krigen. Anlegget ble sa i stand på 1990-tallet og inneholder nå vassebasseng og benker, og beny es som rekreasjonsområde. Den ﬂ o e utsikten man hadde tidligere er i dag kraV ig redusert på grunn av vegetasjonen og de store trærne. Kanskje er tiden inne for å gi utsikten tilbake til den 120 år gamle parken?

57 TOBIAS 2 og 3-2006 OBA/Oslo A-20145/Uak/0010/019 parkvesen

58 TOBIAS 2 og 3-2006

Stolte og glade kan Norsk Filminstitutt og Oslo byarkiv i samarbeid med Oslo kinematografer lansere nok en DVD med Oslo-ﬁ lmer. "By og park – fjord og mark"

Høsten 2005 ble DVD-en By og gate, buss og fi lmene. Til sammen ble det produsert ca trikk lansert i Birkelunden under åpen him- 160 Oslo-fi lmer. mel. Oslo-fi lmene fra 1950-tallet ble relansert På årets DVD har vi samlet fl ere fi lmer til stor glede for Oslos historieinteresserte med fellesnevner "Den grønne hovedstaden". befolkning. Både mo akelse og salg sporet til Filmene dokumenterer den friske byen, fri- fl ere utgivelser, og allerede nå, høsten 2006, luV sliv og turglede, men også utfordringene kommer oppfølgeren! Nok en gang er det 24 en moderne storby har, enten det gjelder fi lmer fra kulturska ekista. Hovedsakelig er Renholdsverket eller Fra lek til hærverk. det fi lmer fra 1950-tallet – gullalderen for Oslo- Oslo-fi lmene har hvilt i noen tiår nå, fi lmproduksjonen – men også fi re fi lmer fra men selve relanseringen og interessen for 1960-tallet har få plass. Ny med årets DVD fi lmene nå femti år e erpå, viser at Aamot er også at fl ere av fi lmene viser byen i farger. tenkte klokt og framtidsre et: Det er ikke Oslo-fi lmene var ideen til Oslo kinemato- nødvendigvis kor enkt å lansere ville ideer grafers markante og mangeårige direktør, - og realisere store prosjekter. Framtida vil Kristoff er Aamot (1889 – 1955). Han ønsket fortelle hva som se er spor… å forevige Oslos dagligliv og historie via DVD-en vil være i salg fra midten av kamera linsen. Filmene ble vist som forfi lmer september 2006. Les mer på Byarkivets hjem- på kinoene, men var hovedsakelig tenkt meside www.byarkivet.oslo.kommune.no som et "levende arkiv" for kommende gene- Gro Røde rasjoner. En rekke unge fremadstormende regissører fi kk sine første oppdrag via Oslo-

Innhold Regi Glade gutter på fj orden. Coverbildet på den Oslo - et vinterturistsentrum 1947 Bjarne Stokland/Nils R. Müller nye DVD-en med Oslo-fi lmer er hentet fra Obos- Oslo - sommerbyen mellom fj ord og fj ell 1948 Einar Førberg bladet nr 2 1959. Det gror mellom steinene 1948 Ulf Greber Oslo - 24 timer av byens liv 1950 P.G. Jonson Byens styre 1951 Erik Løchen Kranselag 1951 Knut Vidnes Renholdsverket 1952 Erik Borge Viking - Oslos eget hotell 1953 Toni E. Toneff Oslo - byen med de grønne grenser 1953 Per Hohle Vann og kloakk 1953 Edith Carlmar Jordal Amfi 1953 Sigvald Maartmann Moe Bygdøy - en idyll i storbyen 1953 Sigval Maartmann-Moe Oslo sentrum 1954 Norsk Film AS Sommer på idrettsplassene 1954 Sigval Maartmann-Moe Sommerparadiset 1954 Ulf Balle Røyem Velkommen til Oslo 1955 Albert W. Owesen Studenter og folkeopplysning 1957 Ulf Balle Røyem Oslo-fj orden vår badeplass? 1958 Titus Vibe-Müller Fra lek til hærverk 1958 Helge M. Strand Ski-konkurransens hovedstad 1958 Thorleif Schjelderup Oslofj orden og småbåtene 1961 Sigurd Agnell Hallo vikings! 1964 Per Gunvall Oslo 1964 Jørgen Roos Sommer-Oslo fra morgen til kveld 1966 Kaarlo Nuorvala + ekstramateriell

Parkkveld i Frognerparken i 1947. Mer om parkkvelder på side 9. Ukjent fotograf. 59 Returadresse: Oslo byarkiv B Maridalsveien 3 0178 Oslo