Det Gror Mellom Steinene
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie nr 2 og 3 2006 Oslo byarkiv Det gror mellom steinene TOBIAS 2 og 3-2006 TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0005/099 Det gror mellom steinene Ti elen på denne utgaven av TOBIAS refererer til fi lmen med samme navn. Det Forsidefoto: De ærverdige trærne i den delen gror mellom steinene ble laget i 1948 og var en av de første fi lmene i rekken av 160 av Frognerparken som hadde betegnelsen oslofi lmer som Oslo kinematografer fi nansierte i tråd med direktør Kristoff er ”Gamleparken”, ble plantet i slottsprest Bernt A. Aamots visjon om å dokumentere byen gjennom kameralinsen. Sverdrups tid på Frogner hovedgård fra 1774 til Filmen har underti elen Byens parker, en underti el som vi også kunne ha 1787. Alleene, som står der også i dag, er rester brukt på de e TOBIAS. For det er byens parker, disses historie, den endrede av den praktfulle barokkhagen i tilknytning bruk og funksjon, vi ønsker å formidle i de e nummeret. Noen vil kanskje savne til hovedbygningen. ”Gamleparken” er navnet Frognerparken eller Slo sparken, eller sin lokale park. Men vi har vært nødt til på området øst for hovedbygningen. Arealet å gjøre et utvalg blant de fl ere hundre hyllemeter med parkhistorie som ligger ble innkjøpt av kommunen i 1896, og skulle godt bevart i Byarkivets magasiner. opprinnelig bli kirkegård. 1929. Foto: Neupert. Foruten det skrevne ord, fi nnes det en stor samling fotografi er. Mange av bildene er så fl o e at vi har spandert ekstra plass på dem i de e nummeret. Her fi nnes også kart og tegninger som viser hvordan parkplanleggerne har tenkt, Oslo byarkiv og som er ny ig dokumentasjon når parker i vår tid skal føres tilbake til sin Besøksadresse: Maridalsveien 3 opprinnelige form. Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Ulf Greber (1912-1979) hadde manus og regi på Det gror mellom steinene. Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Foruten å være fi lmskaper, var han også psykolog. Han var klar over hvilken Telefon: 02 180 mentale funksjon parken hadde på byens befolkning. "Parken gror opp mellom Telefaks: 23 46 03 01 steinveggene, den gir frisk luV til lungene og fred i sinnet i dagens travelhet", E-post: [email protected] sier kommentatoren. Internett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Filmen er derfor et aldri så lite mentalhygienisk dokument: Det er høyt til Lesesal værs mellom murveggene, konstaterer den lille gu en i fi lmens åpningssekvens mandag-fredag 9-15 og ti er opp. Men den lille gu en vet hvor han skal, til parken, med seilbåten torsdag 12-18 i hånden. Før var parkene bare til pryd, nå er de "bli e rom til i leiligheten våre… slå på vidt gap for gamle og for unge". Redaksjon Det gror mellom steinene og 23 andre oslofi lmer fra perioden 1947 til 1966 kan Bård Alsvik (redaktør) du se på den nye DVD-utgivelsen som Oslo byarkiv gir ut sammen med Norsk Anne Marit Noraker (layout) Filminstitu . Lanseringen skjer under Kulturna a den 15. september, på Kuba Morten Brøten ved Akerselvas bredder. Inntil da, og i tiden e erpå, kan du kose deg med de e Øystein Eike nummeret av TOBIAS om byens parker. Torgrim Hegdal Gro Røde Anette Walmann ISSN 0804-2454 Bård Alsvik Opplag: 3000 redaktør 15. årgang Trykk: Grimshei trykkeri AS 2 TOBIAS 2 og 3-2006 INNHOLD 4 OSLOS BYPARKER Øystein Eike 10 DET BEGYNTE MED ST. HANSHAUGEN Anette Walmann 16 PARKEN PÅ BYENS TAK Bård Alsvik 20 FOLKEPARKENES HISTORIE Bård Alsvik 25 PARKMUSIKKEN PÅ 1920-TALLET Bård Alsvik 28 LA DE LEVENDE FÅ SOFIENBERG TIL PARK! Anne Marit Noraker 34 HERREGÅRDSHAGEN SOM BLE PARK Gro Røde 38 SLÅ PÅ RING I BYENS PARKER Bård Alsvik 42 BIRKELUNDEN - "DISTANCERER STUDENTERLUNDEN I TRIVSEL" Ellen Røsjø 48 MATAUK I PARK OG PARSELLER Anne Marit Noraker 54 KAMPEN PARK - "EN SJELDEN SMUK UDSIGT" Morten Brøten 3 TOBIAS 2 og 3-2006 Parkene utgjør sammen med hager, kirkegårder, veibeplantning og alleer byens grøntområder. I tillegg kommer friområdene utenfor bykjernen. Først var parkene en pryd og en luksus, et bilde man ønsket å gi av byen. Men etter som byen vokste og ble tettere, og industrialiseringen skjøt fart, ble parkene sett på som en nødvendighet. Oslos byparker TEKST Øystein Eike 4 OBA/Oslo parkvesen A 20145/U/0007/143 TOBIAS 2 og 3-2006 Oslo har ingen Central Park, Hyde mellom daværende Mangelsgården Park eller Tiergarten. Men byens mer i Storgata (Prinds Christian Augusts beskjedne parker, blir høyt verdsa . De Minde) og botanisk hage var innram- brukes året rundt, og på varme som- met av en allé, og med et beplantet merdager strømmer tusenvis til parkene område rundt Krohgstø en. Ressursene for å grille, slikke sol, spille løkkefotball til selskapet var ikke tilstrekkelige til å og volleyball. Parkene rommer en hel råde bot på slitasjen og hærverket på verden av aktiviteter, organiserte eller beplantningen, slik at det forfalt utover uorganiserte. Forskjønnelse og rekre- på 1840-tallet. I 1853 tok kommunen asjon har vært målet for utviklingen av området ved Krohgstø en tilbake, og OBA/Oslo A-20145/Uas/0010/020 parkvesen parkene, en smak av natur midt i betong fl y et byens sykehus dit. og murstein. Mer planmessige og varige var statens parkanlegg i Christiania. Slo s- Bruksplen. Da Parkvesenet ble opprettet som De tidligste parkene parken ble anlagt fra 1838, trolig som egen etat i 1916 var et nytt ideal på vei inn i et samarbeid mellom slo ets arkitekt parkplanleggingen. Parkene skulle ikke lenger I dag er en park først og fremst et grønt- Linstow, og slottsgartneren Martin område eid, opparbeidet og vedlikeholdt bare være en pryd for øyet, men også en fryd Mortensen. Sistnevnte hadde også for folk å bruke. Bruksplenene var det klareste av det off entlige. Da Christiania fi kk sine bidra til beplantningen ved Nybrua. uttrykket for dette. Ukjent fotograf. første parker, var imidlertid ikke park- Studenterlunden ble e er hvert navnet arbeid et off entlig anliggende. Utgangs- på området foran universitetet. Og like punktet for parkene var de private ved ble området foran Stortinget anlagt hagene; noen i velordnet renessansestil, som park. Sammen med bygningene noen i en mer pompøs barokkstil, og an- som huset hovedstadsinstitusjonene, ble dre igjen i en friere engelsk landskapsstil. parkene opparbeidet for å gi byen et snev Det var først og fremst byens velstående av monumentalt preg. Som hovedstad borgere som fi kk nyte godt av dem, men må e den være representativ. Det var noen hager var på slu en av 1700-tal- et motiv som også preget byens borgere let åpne for off entligheten. Ved Paleet, og politikere i økende grad, i tillegg til nede ved dagens sentralbane stasjon, lå et generelt ønske om å fremstå som en Bernt Ankers paléhage. Den var åpen for pen by. publikum. Det samme var en hage ved Munkedammen. På Akershus festning En svulmende by ble Kanonparken anlagt i 1770-årene, en park som er der fremdeles. Landet opplevde en rivende økonomisk, Først i 1805-06 fi kk byen sin første politisk og sosial utvikling på 1800-tallet. bypark. Det var Grønningen, også kalt Det var fremfor alt hovedstaden som Esplanaden. Den ligger der fremdeles, bar preg av forandringene. Byen vokste selv om Børsen ble bygget midt i parken voldsomt. I 1815 bodde det rundt ti i 1826. Vi kjenner den i dag som Børs- tusen mennesker i Christiania. Seksti år hagen. Det ble plantet over tre hundre senere bodde det ca 75 000, og i 1900 var lindetrær på det som da var en fylling befolkningstallet e er byutvidelser og over et tidligere basseng. Parken forfalt, tilfl y ing kommet opp i nesten 230 000. men i 1812 tok Selskabet for Chris- Byen var bli trang. Løkkene ble hurtig tiania Byes vel, senere Oslo bys vel, et oppspist av industri og boliger. Bygård- initiativ til istandse else. Det markerer ene ble høyere, og tåken og røyken lå innledningen på selskapets arbeid for tungt over byen i store deler av året. parkopparbeidelse og beplantning i Kommunen begynte å befa e seg byen. Samtidig er det også starten på et med beplantningen fra 1857, da den borgerlig engasjement for parksaken. bevilget mindre midler til formålet. Området rundt festningen ble et Etter hvert overtok kommunen selv populært promenadestrøk e er at det beplantningsarbeidet. Ansvaret lå under ble opparbeidet. Langs innfartsveiene veivesenet. Slo sgartneren, først Morten til byen ble det plantet trær. Selskapet Mortensen, og senere Carl Kaiser, ble anla blant annet i 1830-årene alleer på leid inn som faglig konsulent. Fra 1875 Forrige side: Torshovparken er et godt begge sider av Storgata, ved Nybrua, og var et beplantningsvesen etablert, under eksempel på nye park- og boidealer. Parken også videre opp i Trondheimsveien til ingeniørvesenet. Det ble ansa en gart- ble anlagt i sammenheng med utbyggingen botanisk hage. Det overtok ansvaret for ner, men han hadde bare praktiske opp- av boligområdet mellom første verdenskrig og midten av 1920-tallet. Den ble planlagt som en Krohgstø en, ved vestenden av Nybrua. gaver, mens det faglige ansvaret lå hos brukspark, med vekt på store, åpne fl ater til å Kommunen lot selskapet overta området stadsingeniøren med konsulentbistand oppholde seg på. Bildet er tatt i 1933, to år etter rundt Krohgstø en også, slik at området fra slo sgartneren. den offi sielle åpningen av parken. Foto: Neupert. 5 OBA/Oslo parkvesen A-20145/U/0007/143 TOBIAS 2 og 3-2006 I andre halvdel av 1800-tallet og begyn- Kommunens kjøp og opparbeidelse nelsen av 1900-tallet, ble det anlagt en av eiendommer i byen til parkformål, rekke parker.