Ernst Bjerke Uavhengighet gjennom vitenskap Naturhistorien som økonomisk og politisk redskap i opplysningstidens Danmark og Norge Mastergradsavhandling i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie Våren 2008 Innholdsfortegnelse Forord 3 I. Innledning a. «Nationens sande Tarv og selvstendige Kraft!» 5 b. Disposisjon og avgrensning 9 c. Kilder og forkortelser 11 d. Forskningshistorie 12 e. Et vitenskapshistorisk perspektiv 15 II. Naturhistorie og økonomi a. Vitenskapssyn og natursyn 19 b. Kameralismen og naturvitenskapene 23 III. Naturhistorieselskabet a. Staten og naturvitenskapene 27 b. «det Selskab kunde skaffe herligt Gavn» 29 c. Reisene 32 d. «det store prægtige Norge» 35 e. Linnés apodemikk. Ars peregrandi 37 f. Naturhistorie, etnografi og økonomi 40 IV. Kretsen rundt Den kgl. norske regjeringskommisjon a. Bakgrunn og virkekrets 45 b. «Surrogatfelttoget» 46 c. Folkelig kunnskap 48 d. Folkeopplysningsprosjekter 50 e. Mot en erstatningsøkonomi 53 f. Tvang og trang 57 g. Svakhetene i økonomien blir synlige 61 V. Det kongelige selskap for Norges vel a. «en Stat i Staten» 65 b. Den naturvitenskapelige klassen 67 c. Forholdet til de andre klassene 71 d. «nyttige og nødvendige Forbedringer» 72 e. Reisevirksomhet 77 f. «for menig Mand og Haandværkere» 82 g. De praktiske vitenskapene og det norske universitetet 86 VI. Uavhengighet gjennom vitenskap? a. «Men have vi imidlertid ... intet Vundet?» 95 b. Den gamle økonomien – og den nye 98 c. En rasjonell forvaltning 100 VII. Kilder og litteratur a. Utrykte kilder 105 b. Trykte kilder 106 c. Litteratur og oppslagsverker 109 Tillegg I 115 Tillegg II 117 1 2 Forord Takk i første rekke til min veileder prof. John Peter Collett, som har støttet og oppmuntret prosjektet siden idéen ble unnfanget. Takk også til forsker Elin Strøm, uten hvis omfattende kildekunnskaper, kildesamlinger og stadige oppmuntring avhandlingen ikke kunne vært skrevet. Takk til førstemanuensis Brita Brenna som har lest og kommentert manuskriptet og til prof. Robert Friedman, som tidlig i arbeidet hjalp meg med å få orden i mine ennå noe ustrukturerte tanker. Videre takk til mine medarbeidere i Fortid-redaksjonen, medstudenter fra Middelaldersenteret og ved historie, og spesielt Kristian Reinfjord, master i klassisk arke- ologi, som har ofret mange kvelder for diskusjon de siste årene. Dessuten har prof. Per Magnus Jørgensen – likesom dr. Peter Wagner og prof. Per Sunding – vært til uvurderlig hjelp i forskjellige spørsmål. Deltagerne i prosjektet Naturen og naturlighetens kulturhistorie ved IKOS har latt meg erfare at jeg ikke er alene i å interessere meg for spørsmål om natur, kultur og vitenskap. Inspirasjon og oppmuntring har jeg også funnet blant studenter og ansatte i miljøene rundt prosjektet Demokratisk teori og historisk praksis og 1814-prosjektet. Takk derfor spesielt til forsker Bård Frydenlund, som blant annet har gitt meg anledning til å fremlegge mine tanker for et interessert publikum. Ved å ansette meg som vitenskapelig assistent gav Forum for universitetshistorie meg i 2007 anledning til å arbeide med relevante arbeidsoppgaver i et spennende miljø. Prof. Govindan Parayil ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur har iår vist meg samme tillit. Takk sist, men ikke minst, til mine foreldre prof. Svein Bjerke og prof. Nora Ahlberg som har lest og kommentert manuskriptet, og bidratt med perspektiver fra sine fagområder. Andrea Butenschøns legat har støttet prosjektet finansielt. Roma, den 25. februar 2008 3 4 I. Innledning a. «Nationens sande Tarv og selvstændige Kraft!» I en artikkel i Selskapet for Norges vels organ Budstikken (1810) oppsummerer bladets redak- tør, selskapets sekretær Ludvig Stoud Patou målet for dets virksomhet. Det var «kraftfuldere at fremskynde og virke til Statens og Nationens sande Tarv og selvstændige Kraft!». 1 Men hvorlunde skulle vi vel rettere kunne nærme os dette store Formaal, end [...] ved efter muligste Evne selv at forædle Moderlandets, vort Norges, mangehaande natur- lige Rigdomme og runde Gaver; ved efterhaanden at indføre flere nyttige og nødvendige Forbedringer i Jordbrug, Skov- og Bjergvæsen, Fiskerie og Fædrift; ved at forøge og flere Gange fordobble vor Huus- Konst- Fabrik- og Manufactur-Flid; kort ved at op- hiælpe hver gavnrig Daad, hver nyttig Vindskibeligheds Gjenstand! Dette skee! da skal Norge stedse være utvingelig som utvunget !2 Platou skisserer her, slik denne avhandlingen vil forsøke å vise, konturene av et økonomisk prosjekt, hvis endelige mål var å grunnlegge en selvforsynt norsk nasjonalhusholdning innen- for rammene gitt av den engelske handelsblokaden. I de første årene etter at det ble opprettet arbeidet Selskapet for Norges vel aktivt for å etablere Norge som en selvforsynt økonomisk enhet, mest mulig uavhengig av den overordnede danske statsøkonomien. Bakgrunnen for prosjektet er dels å finne i tidens vitenskapssyn, dels i tidens økonomiske tenkning, og dels i tidens realpolitiske virkelighet. Blant selskapets medlemmer hersket det en eksplisitt og uttalt forventning om stadig økonomisk vekst i takt med den naturvitenskapelige utforskningen av landet. Denne veksten skulle styrke nasjonen både økonomisk og politisk, og dermed fikk naturvitenskapene en tydelig politisk-økonomisk dimensjon: de kunne lede nasjonen til en ny og lysere fremtid. Det økonomisk-naturvitenskapelige universitetet selskapet arbeidet for å opprette ville samtidig sikre nasjonen en egen elite med den nødvendige kompetansen for å videreføre arbeidet og ytterligere styrke den nye nasjonalhusholdningen. Vitenskap – mer pre- sist naturhistorie – kunne med andre ord brukes ikke bare som et redskap for å forbedre be- folkningens materielle levevilkår, men også som et politisk pressmiddel mot det danske øko- nomiske og kulturelle hegemoniet, mot konge og regjering i København. Vitenskap var en til- synelatende ufarlig virksomhet som en opplyst enevoldshersker vanskelig kunne motsette seg, men som anvendt på riktig måte kunne bidra til å forstyrre maktforholdene i helstaten. Den direkte foranledningen for selskapets bestrebelser var det omfattende nødarbeidet patriotiske menn i kretsen rundt Regjeringskommisjonen nedla i løpet av de første årene etter krigsutbruddet i 1807. Etter etableringen av handelsblokaden fryktet regjeringen hungersnød i 1 At staten nevnes er åpenbart en nødvendig formalitet. Det etterfølgende viser med all tydelighet at det er Norges selvstendige kraft det er tale om. Engelhardt ([uå.]:404) går enda lenger: «med staten mentes Norge og med nationen den norske befolkning». 2 Budstikken II, 1. Min uthvn. 5 de norske bygdene. Statsmaktens virke i Norge ble derfor i stor grad knyttet til provideringen av et land avhengig av en betydelig, men uteblivende kornimport. Løsningen fant man i å spre opplysning om næringsrike, viltvoksende planter. Denne virksomheten vakte raskt stor inter- esse for å finne innenlandske erstatninger også for andre importvarer. Derfra var skrittet ikke langt til å forsøke å bygge ut en fullstendigere erstatningsøkonomi. I løpet av krigens første år merker man et tydelig skifte i den norske elitens syn på helstatsøkonomien. All økonomisk og vitenskapelig virksomhet skulle komme fellesskapet tilgode, men definisjonen av fellesskapet forandret seg, fra det danske imperium til den norske nasjonen. Den ensidige norske eksport- økonomien skulle nå erstattes av en mangfoldig og mest mulig fullstendig nasjonalhus- holdning bygget på i norske råvarer og norske næringer. Fundamentet for denne nye norske økonomien skulle være de naturhistoriske disiplin- ene. Mer presist var det tale om en bestemt naturvitenskapelig praksis nært knyttet til kamer- alismen, tidens herskende økonomiske teori i Norden. Denne praksisen var sterkt påvirket av den svenske naturforskeren Carl von Linnés forståelse av naturhistorien som et redskap for nasjonal økonomisk uavhengighet, slik han og hans mange disipler hadde praktisert faget siden midten av det attende århundret. Den generasjonen menn som gjorde seg gjeldende som strateger i blokadens Norge var imidlertid ikke selv Linnéelever. De var menn formet av sin studietid i det sene 1700-tallets København. Flere av dem hadde der på forskjellige måter kommet i kontakt med det private Naturhistorieselskabet; uten tvil helstatens mest innflyt- elsesrike naturvitenskapelige institusjon. Det er derfor grunn til å tro at Naturhistoriesel- skabet har vært av stor betydning som formidler av den vitenskapstradisjonen som ble lagt til grunn for det økonomiske arbeidet i kretsen rundt Regjeringskommisjonen og i Selskapet for Norges vel. I det minste bør dets direktører og lærere kunne betraktes som representative for hovedstadens naturvitenskapelige elite og vitenskapelig interesserte offentlighet. For dem, som for Linné, kunne naturhistorien brukes som et økonomisk verktøy for å utnytte innen- landske ressurser mest mulig uttømmende og effektivt, og som dermed kunne befri staten fra det man betraktet som skadelige avhengighetsbånd til andre makter. Denne avhandlingen har til hensikt å undersøke tilsammen tre institusjoner eller miljøer der naturvitenskap og økonomi ble knyttet sammen; der man forsøkte å legge natur- historisk forskning til grunn for økonomisk praksis. Forestillingene om naturhistorien som politisk-økonomisk redskap og nødvendig grunnlag for en velfungerende økonomi følges fra Naturhistorieselskabet i København til Norge, der de fikk uventet aktualitet og politisk sprengkraft etter krigsutbruddet. De blusset opp med ny kraft i den patriotiske kretsen rundt Regjeringskommisjonen, og ble siden