DOCSLIB.ORG

Naturtypekartlegging I Rindal Kommune (Møre Og Romsdal) 2015

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Naturtypekartlegging I Rindal Kommune (Møre Og Romsdal) 2015 1271 Naturtypekartlegging i Rindal kommune (Møre og Romsdal) 2015 Egil Bendiksen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Kortrapport Dette er en enklere og ofte kortere rapportform til oppdragsgiver, gjerne for prosjekt med mindre arbeidsomfang enn det som ligger til grunn for NINA Rapport. Det er ikke krav om sammendrag på engelsk. Rapportserien kan også benyttes til framdriftsrapporter eller foreløpige meldinger til opp- dragsgiver. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Naturtypekartlegging i Rindal kommune (Møre og Romsdal) 2015 Egil Bendiksen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1271 Bendiksen, E. 2016. Naturtypekartlegging i Rindal kommune (Møre og Romsdal) 2015. - NINA Rapport 1271. 96 s. Oslo, juni 2016 ISSN: 1504-3312 ISBN: 978-82-426-2929-6 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Egil Bendiksen KVALITETSSIKRET AV Erik Framstad ANSVARLIG SIGNATUR Forskningssjef Erik Framstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E)/BIDRAGSYTER(E) Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelingen KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER/BIDRAGSYTER Solveig Silset Berg FORSIDEBILDE Utsikt fra Kårlia over mot sørsida av hoveddalføret NØKKELORD Norge, Møre og Romsdal, Rindal, biologisk mangfold, naturtyper, flora, funga, kvalitetssikring KEY WORDS Norway, Møre og Romsdal County, biological diversity, nature types, flora, funga, quality assurance KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret Fakkelgården 7485 Trondheim 0349 Oslo 9296 Tromsø 2624 Lillehammer Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 73 80 14 00 Telefon: 77 75 04 00 Telefon: 73 80 14 00 www.nina.no 2 NINA Rapport 1271 Sammendrag Bendiksen, E. 2016. Naturtypekartlegging i Rindal kommune (Møre og Romsdal) 2015. - NINA Rapport 1271. 96 s. Tidligere naturtypekartlegging av Rindal kommune har blitt supplert med 23 nye lokaliteter, som er kartfestet, beskrevet og verdiklassifisert. I tillegg er 9 lokaliteter fra den første naturtypekart- leggingen undersøkt på nytt, oppdatert og eventuelt revurdert med hensyn til verdi. Til sammen er det i denne rapporten dermed beskrevet 32 naturtypelokaliteter. Skog var ønsket prioritert, og ca. tjue av lokalitetene er skog eller har skog som viktig element. De 32 lokalitetene som er beskrevet her, er fordelt på 3 med verdi A, 9 med verdi B og 20 med verdi C. Inkludert er to verdifulle og relativt store bekkekløfter, som ikke tidligere var beskrevet. Det ble registrert flere nye lokaliteter med rik edellauvskog og en ny A-lokalitet med gammel barskog. Det er nå kjent 150 naturtypelokaliteter i Rindal kommune. Det relativt høye tallet på nye verdi- fulle lokaliteter som er funnet innenfor begrenset tid, gir en klar indikasjon på at det fortsatt bør være mange lokaliteter som ennå ikke er kartlagt. Egil Bendiksen, Norsk institutt for naturforskning (NINA), Gaustadalleen 21, 0349 Oslo ([email protected]) 3 NINA Rapport 1271 Abstract Bendiksen, E. 2016. Mapping of nature types in the municipality of Rindal (Møre og Romsdal) 2015. – NINA Report 1271, 96 pp. Earlier mapping of nature types in the municipality of Rindal was in this study supplemented with 23 new localities, which have been mapped, described and classified with respect to nature value. In addition, 9 localities from the first mapping project were reinvestigated, updated and sometimes reevaluated concerning nature value. Consequently, 32 nature type localities have been described in total in this report. It was a wish to give priority to forest localities, and about 20 of the localities have forest as an important element. Of the localities which have been described here, 3 have nature value A, 9 value B, and 20 value C. Included are two valuable and rather large river gorges, which were not earlier described. Several new localities of broadleaved deciduous forest were recorded and one new A-locality with old coniferous forest. Now, 150 nature type localities have been identified in the municipality of Rindal. The rather high number of new valuable localities, which were recorded in this study within a rather limited time, gives a clear indication that many localities are still not mapped. Egil Bendiksen, Norwegian Institute for Nature Research (NINA), Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo ([email protected]) 4 NINA Rapport 1271 Innhold Sammendrag ............................................................................................................................... 3 Abstract ....................................................................................................................................... 4 Innhold ......................................................................................................................................... 5 Forord .......................................................................................................................................... 6 1 Innledning ............................................................................................................................... 7 1.1 Generelt ................................................................................................................................. 7 1.2 Naturgrunnlag ....................................................................................................................... 7 1.3 Tidligere undersøkelser ....................................................................................................... 8 2 Metode ...................................................................................................................................... 9 2.1 Generelt ................................................................................................................................. 9 2.2 Verdisetting ........................................................................................................................... 9 3 Resultater ............................................................................................................................... 10 4 Oppsummering og oppfølgende arbeid .............................................................................. 13 5 Lokalitetsbeskrivelser ........................................................................................................... 14 6 Referanser .............................................................................................................................. 92 Vedlegg ...................................................................................................................................... 93 5 NINA Rapport 1271 Forord Norsk institutt for naturforskning har utført en tredje runde med kartlegging av naturty- per i Rindal kommune, Møre og Romsdal fylke. Utredningen er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal og har vært koordinert med tilsvarende kartlegging av resten av fylket, men hvor Rindal kommune var skilt ut som et eget prosjekt. Kjell Lyse var kontaktperson fram til han gikk av med pensjon sommeren 2015, deretter Solveig Silset Berg. I Rindal kommune har skog- bruksrådgiver Erik Halvorsen i runde 2 vært behjelpelig med å framskaffe skogbruks- data og nyttige tips. Ellers rettes en takk til Gunnar Bureid for verdifulle opplysninger og en fellesbefaring. Oslo, juni 2016 Egil Bendiksen 6 NINA Rapport 1271 1 Innledning 1.1 Generelt Dette er tredje runde med naturtypekartlegging i Rindal kommune. Den første var i regi av Nor- ges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU, Vitenskapsmuseet, Trondheim og er rappor- tert av Aune (2005) etter feltarbeid 2002-2003. Neste undersøkelse var i regi av NINA og pågikk 2007-2009 (Bendiksen 2013), der formålet primært var å registrere nye lokaliteter som ikke var kommet med i første runde. Blant annet hadde østlige deler av kommunen, som Romundstad- bygda og dessuten områder mer fjerntliggende fra bygda, mangelfull dekning. I noen tilfeller ble det likevel gjort justeringer og tillegg for første rundes lokaliteter. Tredje runde med feltarbeid 2015 har hatt en todelt målsetting. For det første var det ønsket en oppdatering av første rundes
Load more

Recommended publications
  • Et Forslag for Å Redde Laksen I Surna
    Fiskeraksjonen for Surna Dokumenttyp / Document type Klassificering / Classification Forfatter / Author Oversatt og gransket av Dok nr / Doc no Rev Sundqvist Jan Lund Kjell U, Tellesbø Ola 07 0 Bifalt av / Approved by Dato / Date Projektnr / Project no Systemnr / System no Grimsmo Ingebrigt AA 181011 200803886 Trollheim Kraftverk Bakgrunn for revisjon av Trollheimen kraftverks konsesjon og nye vilkår for 2012. Et forslag for å redde laksen i Surna Sammendrag. Vi har tidligere i 2008 levert inn krav til NVE om revisjon for konsesjonsvilkårene for Trollheim kraftverk (deres saksnummer 200803886). Senere har Rindal og Surnadal kommuner søkt det samme. I forbindelse med dette ber NVE Statkraft om å gi en oversikt om hva som finnes av relevant dokumentasjon. Videre vil NVE ha innspill på ytterlige undersøkelser som behøvs og de eventuelle opprustings og utvidelsesmuligheter som kan være relevante for revisjonskravene. Vi tillater oss her i korte trekk å gjøre rede for vårt syn på hva som kan være relevant i forbindelse med en revisjon av konsesjonsvilkårene for Trollheimen kraftverk. Det viktigste er at laksen kan vandre opp til sine gyte og oppvekstplasser ovenfor Trollheimen kraftverk. For å få til dette kreves det at laksen er i god kondisjon – noe som den er når den ankommer elva om sommeren. Dessverre er Surna ofte for tørr ovenfor kraftverket om sommeren og laksen er henvist til å vandre oppover i elva om høsten når regnet kommer. Da er den stinn av rogn og melke og klarer derfor ikke å vandere oppover i elva. Dette fører igjen til såkalt ”desperasjonsgyting” nedenfor kraftverket. En må ha i tankene at laksen ikke tar til seg næring etter at den har kommet opp i elva og er derfor i veldig dårlig kondisjon om høsten.
    [Show full text]
  • Sfs – Samarbeidsorganet for Surna
    SFS – SAMARBEIDSORGANET FOR SURNA Norges vassdrag og energidirektorat, postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttale vedrørende vilkårsrevisjon av Folla-Vindølareguleringen, Surnadal kommune. Samarbeidsorganet for Surna (SFS) har i sin formålsparagraf: ”Å styrke og bevare lakse- og sjøørretbestanden i Surnavassdraget og Surnadalsfjorden”. Samarbeidsorganet er en organisasjon som blant annet arbeider kontinuerlig for at Surna skal bli en bedre lakse og sjøørret elv slik at allmennheten også i fremtiden kan få tilgang på store opplevelser som dette fisket kan være. Samarbeidsorganet for Surna, Surnadal Elveeigarlag og Rindal Elvelag har felles interesse for å bevare og styrke laks og sjøørretbestanden i Surnavassdraget. Vi har derfor tillatt oss å komme med en felles høringsuttalelse på vilkårsrevisjonen. Revisjonsdokumentet fra Statkraft Energi AS, mars 2014 inneholder etter vår mening for uklare forslag i forhold til vilkårsrevisjonen av anlegget. Dokumentet fokuserer i alt for stor grad på ny konsesjon i forhold til aggregat II. Vi er av den oppfattning at vilkårsrevisjonen er en alt for viktig sak til at aggregat II argumentasjonen tar fokuset vekk fra den opprinnelige saken. Folla- Vindølareguleringen har en betydelig negativ påvirkning både i Rindal og i Surnadal. Revisjonsdokumentet til Statkraft legger opp til ytterligere forringelse av elveareal ved fraføring av mer vann fra øvre deler av vsassdraget. Det mener vi er meget betenkelig. Revisjonen må medføre at det tilbakeføres mer vann til de øvre deler av vassdraget. Slik det skisseres av Statkraft i revisjonsdokumentet legges det opp til at enda mer vann fra Rinna og Bulu blir overført til Foldsjøen. Dette er ikke akseptabelt og ikke i henhold til intensjonen med vilkårsrevisjonen. Surna er et Nasjonalt Laksevassdrag og har 1.
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Surna
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Surna Turid-Anne Drageset 10 2004 DOKUMENT Flomberegning for Surna (112.Z) Flomsonekartprosjektet Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr. 10 - 2004 Flomberegning for Surna (112.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Isgang og flom i Surna ved Sande 15. januar 2003 (Foto: Ingebrigt Bævre, NVE Region Midt-Norge) Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for flomutsatt elvestrekning i Surna i Møre og Romsdal. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for 13 steder i vassdraget, mellom Rindal meieri og utløpet i Surnadalsfjorden. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Surna Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no September 2004 Innhold Forord.................................................................................................... 4 Sammendrag......................................................................................... 5 1. Beskrivelse av oppgaven.............................................................. 6 2. Beskrivelse av vassdraget...........................................................
    [Show full text]
  • 21Kjønn Trollheimen Kraftverk. Undersøkelser Av Laks Og Ørret I Surna 11984
    21KJØNN TROLLHEIMEN KRAFTVERK. UNDERSØKELSER AV LAKS OG ØRRET I SURNA 11984. S.J. SALTVELT OG K. OFSTAD. FORORD I forbindelse med overskjØnn etter reguleringen av Surna i MØre og Romsdal var det Ønskelig å få gjennomfØrt nye undersØkelser på fisk. Fra retten var det et Ønske om å få undersØkt: 1. Tetthet av laks- og Ørretunger nedenfor og ovenfor kraft- verket og sammenholde dette med tidligere registreringer og andre fra vassdrag. 2. Næringsdyr. 3. Virkning av dØgnregulering. 4. Fangststatistikk. 5. Gytegroper og om disse tØrrlegges. 6. Klekketidspunkt for laks. 7. Virkning av begroing. Denne rapporten innholder resultater av undersØkelser eller vurderinger av de fire fØrste punktene. I tillegg til K. Ofstad ble S.J. Saltveit oppnevnt som sakkyndig våren 1984. Feltarbeidet er ut.fØrt i juli, august og oktober 1984. Oslo/ Trondheim 20. august 1985 Svein Jakob Saltveit Kjell Ofstad INNHOLD SAMMENDRAG .............................................. 4 INNLEDNING .............................................. 6 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE ......................... 7 MATERIALE OG METODE ..................................... 9 Bunndyr .............................................. 9 Fisk ................................................. 9 RESULTATER .............................................. 12 Bunndyr .............................................. 12 Fisk ......... ................................. .. .... 14 Lengdefordeling ..................................... I 14 Laks .................................. 14 Ørret .........................
    [Show full text]
  • Et Forslag for Å Redde Laksen I Surna
    Fiskeraksjonen for Surna Dokumenttyp / Document type Klassificering / Classification Forfatter / Author Oversatt og gransket av Dok nr / Doc no Rev Sundqvist Jan Lund Kjell U, Tellesbø Ola 07 0 Bifalt av / Approved by Dato / Date Projektnr / Project no Systemnr / System no Grimsmo Ingebrigt AA 181011 200803886 Trollheim Kraftverk Bakgrunn for revisjon av Trollheimen kraftverks konsesjon og nye vilkår for 2012. Et forslag for å redde laksen i Surna Sammendrag. Vi har tidligere i 2008 levert inn krav til NVE om revisjon for konsesjonsvilkårene for Trollheim kraftverk (deres saksnummer 200803886). Senere har Rindal og Surnadal kommuner søkt det samme. I forbindelse med dette ber NVE Statkraft om å gi en oversikt om hva som finnes av relevant dokumentasjon. Videre vil NVE ha innspill på ytterlige undersøkelser som behøvs og de eventuelle opprustings og utvidelsesmuligheter som kan være relevante for revisjonskravene. Vi tillater oss her i korte trekk å gjøre rede for vårt syn på hva som kan være relevant i forbindelse med en revisjon av konsesjonsvilkårene for Trollheimen kraftverk. Det viktigste er at laksen kan vandre opp til sine gyte og oppvekstplasser ovenfor Trollheimen kraftverk. For å få til dette kreves det at laksen er i god kondisjon – noe som den er når den ankommer elva om sommeren. Dessverre er Surna ofte for tørr ovenfor kraftverket om sommeren og laksen er henvist til å vandre oppover i elva om høsten når regnet kommer. Da er den stinn av rogn og melke og klarer derfor ikke å vandere oppover i elva. Dette fører igjen til såkalt ”desperasjonsgyting” nedenfor kraftverket. En må ha i tankene at laksen ikke tar til seg næring etter at den har kommet opp i elva og er derfor i veldig dårlig kondisjon om høsten.
    [Show full text]
  • HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for RINDAL KOMMUNE
    HELHETLIG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for RINDAL KOMMUNE Vedtatt av Rindal kommunestyre den 07.02.17 KS-006/17 Overordnet ROS analyse, Rindal kommune 2016 INNHOLD 1 Introduksjon .................................................................................................................................... 4 1.1 Bakgrunn ................................................................................................................................. 4 1.2 Formål ...................................................................................................................................... 4 1.3 Forutsetninger ......................................................................................................................... 4 1.4 Avgrensninger .......................................................................................................................... 4 2 Mandat for arbeidet ........................................................................................................................ 6 2.1 Politisk vedtak ......................................................................................................................... 6 2.2 Kommunal beredskapsplikt ..................................................................................................... 6 2.3 Krav til helhetlig ROS-analyse .................................................................................................. 6 3 Kommunebeskrivelse .....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Hydromorfologi I Norske Elver – Erfaringer Med Ulike
    FAGFELLEVURDERTE ARTIKLER Kartlegging av hydromorfologi i norske elver – erfaringer med ulike metoder i Surna og Gudbrandsdalslågen Av Peggy Zinke, Markus Lindholm, Børre Dervo, Marie-Pierre Gosselin, Atle Harby, Maia R. Kile, Johan Kling og Håkon Sundt Peggy Zinke er postdoktor og Håkon Sundt er PhD-stipendiat ved institutt for bygg og miljø på NTNU og forskere på Sintef Energi i Trondheim. Markus Lindholm er forskningsleder og Maia Kile er forsker ved NIVA i Oslo. Børre Dervo er forsker ved NINA på Lillehammer. Marie-Pierre Gosselin var seniorforsker ved UNI Research Miljø Bergen og er nå frilans- forsker og konsulent innen hydroøkologi. Atle Harby er seniorforsker ved Sintef Energi i Trondheim. Johan Kling er konsulent ved DHI i Gøteborg (Sverige). Summary Five different methods for hydromorphological the effects of regulation and human disturban- characterization and classification of rivers were ces. The results cannot be generalized as such applied to selected reaches of the rivers Surna and further testing of the methods is needed in (35 km) and Gudbrandsdalslågen (15 km) to additional rivers of different characters. The use test their suitability for the development of a of high-resolution data from remote sending is Norwegian method for hydromorphological recommended, as is the development of automa- classification complying with the requirements tized routines for hydromorphological classifi- of the European Water Framework Directive cation. (WFD). Three of the methods (River Habitat Survey, Morphological Quality Index and Sammendrag Swedish River Classification) have been used or Fem ulike metoder for hydromorfologisk kara- developed in connection with the WFD. The kterisering og klassifisering av elver ble testet ut Environmental Design Method and the system for utvalgte vannforekomster i Surna (35 km) og Nature in Norway 2.0 are Norwegian methods Gudbrandsdalslågen (15 km), for å teste hvor- designed for other purposes.
    [Show full text]
  • Sport&EU 2017 Conference Molde, Norway (29Th-30Th of June)
    Sport&EU 2017 conference Molde, Norway (29th-30th of June) Conference venue: Molde University College – Specialized University in Logistics Molde University College Founded in 1994, Molde University College - Specialized University in Logistics is among the leading institutions in Scandinavia within the field of logistics. It offer education on bachelor's, master's and PhD-level in logistics, as well as bachelor's and master's programs in economics and business administration, management, sports management, social sciences and health sciences. Our mission is provide knowledge to the local, regional and national society, through research and development and education based on our research. Out of a student body of 2700, about 250 are international students representing about 65 nationalities. The Sport & EU 2017 Conference The Sport & EU 2017 Conference Scientific Committee Organizing Committee Dr Oskar Solenes, Molde University College Birnir Egilsson, Molde University College Dr Christos Anagnostopoulos, Molde Berit Svendsvik, Molde University College University College Geir Arne Svenning, Molde University Odd Anders Bøyum-Folkeseth, Molde College University College Recommended accommodation, Scandic Seilet Hotel Scandic Seilet Hotel is a high rise building in Molde centrum. The building is a 16-story hotel that opened on 11 October 2002. The sail-shaped building has become a major landmark in Molde. The hotel contains 224 rooms, 15 meeting rooms, two bars and a restaurant. Next door to the hotel, with entrance through its lobby, is the cultural center Bjørnsonhuset. Large parts of the hotel stands on stilts in the sea. Kjell Kosberg in KOSBERG Arkitektkontor AS is the architect. August 5, 2001, Princess Märtha Louise laid the foundation stone for the hotel and the associated Bjørnsonhuset.
    [Show full text]
  • Søknad Om Konsesjon for Trollheim-Viklandet
    Vedlegg 6 Konsekvensutredning Søknad om konsesjon for Trollheim-Viklandet Ny 420 kV kraftledning og riving av eksisterende 300 kV kraftledning Desember 2014 420 kV Trollheim – Viklandet. Vedlegg 6: Sammendrag av konsekvensutredning Sammendrag I henhold til utredningsprogram fastsatt av NVE 12.6.2014 er det utført konsekvensutredning for ny 420 kV Trollheim-Viklandet. Følgende tema er utredet: Landskap og visualisering. Samiske og norske kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv. Naturmangfold. Arealbruk. Nærings og samfunnsinteresser. Elektromagnetiske felt. Forurensning. De seks første tema inngår i utarbeidede fagrapporter. Elektromagnetiske felt og forurensing er vurdert ut fra Statnetts egne beregninger. Tiltaket omfatter bygging av ny 420 kV kraft- ledning og påfølgende riving av eksisterende 300kV kraftledning. Tabell 1 oppsummerer konsekvensene. Tabell 1: Oppsummering av konsekvensvurderingene på utvalgte fagområder. Øvrige tema innunder arealbruk, nærings- og samfunnsinteresser, samt elektromagnetiske felt og forurensning er gitt en kvalitativ vurdering i vedlagte konsekvensutredning. Tema Anleggsfasen Driftsfasen Landskap og visuelle virkninger Liten negativ (-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Kulturminner og kulturmiljø Liten negativ (-) Liten negativ (-) Friluftsliv Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig/ingen (0) Naturmiljø og naturvern Liten negativ (-) Ubetydelig/ingen (0) INON Ubetydelig til liten negativ (0/-) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Reiseliv/turisme Ubetydelig/ingen (0) Ubetydelig/ingen (0) Jord-,
    [Show full text]
  • The Surna, Rinna and Orkla Nappes of the Surnadal-Orkdal District, Southwestern Trondheim Region
    The Surna, Rinna and Orkla Nappes of the Surnadal-Orkdal district, southwestern Trondheim Region. SIGBJ0RN KOLLUNG Kollung, S. 1990: The Surna, Rinna and Orkla Nappes of the Surnadal-Orkdal district, south­ western Trondheim Region. Nor. geol. unoers. Bull. 418. 9- 17. In the district between Surnadal and Orkdal within the 'Gula', the rock sequence between the Late Precambrian metasandstones of the Tingvoll Nappe and assumed Lower Ordovician rnetavol­ canites of the Steren Nappe, three major nappes have been distinguished. These tectonic units are here termed the Surna Nappe, the Rinna Nappe and the Orkla Nappe and are correlated with the Essandsje (Seve), 0 yfjell (Koli) and Gula Nappes, respectively. Metapelites represent the most widely distributed lithology, with basic metavolcanites occurring in the Surna and Orkla Nappes. Metamorphi c grade generally decreases upwards: amphibolite facies in the Surna Nap­ pe, garnet grade in the Rinna Nappe, and garnet to biotite grade in the Orkla Nappe. The lithologies of the Orkla Nappe are divided into two formations; the Hoston Formation below, composed mainly of greenschists and phyllites and the overlying Svorkmo Formation which consists mainly of phyllites. S. Kollung. Hertug Skules qt. 10. 0652 Oslo 6 Introduction In the district between Surnadal and Orkda l, bohm (1 896) divided the western schists into in the western part of the Trondheim Region 3 units. The lowest unit is the Are schist, in­ (Fig.1, Plate 1), a sequence of metapelites and terpreted as crystal line 'sparagmite' , forming basic metavolcanites, the socalled 'Gula', has the Seve Nappe, with its type locality at Aresku­ been studied .
    [Show full text]
  • The Surnadal Syncline Revisited
    The Surnadal syncline revisited SIGBJØRN KOLLUNG Kollung, S.: The Surnadal syncline revisited. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 64, pp. 257-262. Oslo 1984. ISSN 0029-196X. New, detailed rnapping near Rindal confirrns the old view that the Støren volcanics continue in to the Surnadal syncline. Therefore, the syncline is Caledonian and not Precarnbrian, as considered by Råheim 1979. The prevailing view that the rocks above Late Precarnbrian metasandstones only form two rnain nappes, the 'Gula' Nappe and the Støren Nappe, should be rnodified. Between the lower part of 'Gula'­ arnphibolitefacies rocks, terrned the Surna Nappe - and the low-grade Støren grecnstone, there are rnetasedirnents and volcanics of an intermediate rnetarnorphic grade tcrmed the Rinna schist and greenschist, white the Upper schist has an uncertain tectonostratigraphic position. In the Rornundstad area east of Rindal a distinct thrust is present at the contact between greenschist and greenstone. S. Kollung, Hertug Skules gt. JO, 0652 Oslo 6, Norway. The Surnadal syncline in western Norway was could not be conclusively determined, but as Rå­ first recognized by Kjerulf in 1871 to be an exten­ heim found no structural or metamorphic break sion from the Trondheim depression. Later it has with the underlying rocks, he concluded that also been studied by several geologists. From investi­ the Surna Group, the Surnadal syncline itself and gations in the western part of the syncline, the associated metamorphism were Precambrian. Strand (1953) stressed the Jack of discordance The only possible break could be at the base of between Precambrian basement gneisses and the Støren Group. overlying metasediments. Hernes (1956) divided According to Rickard (1981), however, the the rocks above the homogeneous gneisses into Tingvoll 'Group' is a tectonolithic complex rat­ the following three groups: l.
    [Show full text]