Guro Kleven Hagen Oslo Philharmonic Orchestra Bjarte Engeset Sergei Prokofiev Violin Concerto No

PROKOFIEV VIOLIN CONCERTO NO. 2 BRUCH VIOLIN CONCERTO NO. 1 GURO KLEVEN HAGEN OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA BJARTE ENGESET SERGEI PROKOFIEV VIOLIN CONCERTO NO. 2, G MINOR, OP. 63 – 26:18 – 1 ALLEGRO MODERATO 10:44 GURO 2 ANDANTE ASSAI 09:38 3 ALLEGRO, BEN MARCATO 05:56 KLEVEN MAX BRUCH VIOLIN CONCERTO NO. 1, HAGEN G MINOR, OP. 26 OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA – 22:44 – BJARTE ENGESET 4 ALLEGRO MODERATO 07:51 5 ADAGIO 07:42 6 FINALE. ALLEGRO ENERGICO 07:11

2 3 SERGEI PROKOFIEV VIOLIN CONCERTO NO. 2, G MINOR, OP. 63 – 26:18 – 1 ALLEGRO MODERATO 10:44 GURO 2 ANDANTE ASSAI 09:38 3 ALLEGRO, BEN MARCATO 05:56 KLEVEN MAX BRUCH VIOLIN CONCERTO NO. 1, HAGEN G MINOR, OP. 26 OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA – 22:44 – BJARTE ENGESET 4 ALLEGRO MODERATO 07:51 5 ADAGIO 07:42 6 FINALE. ALLEGRO ENERGICO 07:11

2 3 Symphony Orchestra conducted by Enrique and pizzicato strings. The central section is rather Arbós. Soëtens gave the British premiere a year more skittish, but it does not detract from the later, with Sir Henry Wood conducting the BBC dominant air of spontaneous lyricism. In fact this Orchestra, and in January 1938 he took part in the movement of the concerto most closely echoes British concert premiere, also with the BBC the style of the ballet Romeo and Juliet, which Orchestra, when Prokofiev himself conducted. Prokofiev had also started working on at the time. In the closing bars the pizzicato of the violin PROKOFIEV AND BRUCH The work is scored for an orchestra of modest accompanies a fragment of the main theme in the proportions: double woodwind, 2 horns, 2 orchestra. trumpets, a small body of percussion, and VIOLIN CONCERTOS strings. Whereas the First Concerto had pivoted The finale, with its strong rhythms and pawky two substantial but moderately-paced melodic ideas, has at times the character of a – BY MALCOLM MACDONALD – movements about a short, pithy scherzo, in the ballroom waltz, but more often flavour of a rough Second Prokofiev returned to the more orthodox peasant dance – though whether the peasants plan of three movements in the sequence are Russian or Spanish is sometimes difficult to fast-slow-fast. The Concerto opens with a tell, especially when the main theme of this rondo bittersweet, five-beat figure in the solo violin is accompanied by castanets. This movement has The two violin concertos on this recording have Indeed, it was the last major work he began which, from the first, suggests an element of greater dissonance and pungency than the remained well-loved concert standards since they before his return to live in the USSR in 1934, and metric imbalance from having to be aligned with others, which is put at the service of Prokofiev’s were first written and performed, never falling out his last commission from a non-Soviet source, the 4/4 metre. It grows into an expansive G typically sardonic wit: typical, too, are the of the repertoire. While Bruch’s First Concerto and it marks a deliberate simplification of his minor tune for unaccompanied solo violin, soon grotesque elements which appear from time to exemplifies the high Romanticism of its time of musical language. However, its many felicitous taken up and embellished by the orchestra. The time. The Concerto has no extended cadenza as composition, Prokofiev’s Second Concerto shows and ingenious touches mark it out as a fully long, meditative second theme, with its cunning such, but the coda of the finale seems to serve the incipient return to romanticism of a composer characteristic work of its composer. It was first tonal side-slips, is a splendid example of this function, with a brilliant closing display of solo originally regarded as a modernist enfant terrible. conceived as a ‘concertante sonata’ for the Prokofiev at his most lyrical and direct. The violin pyrotechnics to a mainly rhythmic French violinist Robert Soëtens, the term perhaps development makes resourceful use of both accompaniment in the rest of the orchestra, Sergei Prokofiev was already very experienced at denoting its extensive reliance on polyphony in subjects, with constant changes of pace and driving to an exciting conclusion. writing concertos – five piano concertos, for chamber-music style, but metamorphosed during focus that lend it something of the character of instance – before he composed the opening work composition into a full-blown Concerto. Prokofiev a set of variations, before a return of the Max Bruch was not quite thirty when he scored in this programme. His First Violin Concerto himself drew attention to the way the work opening theme on cellos and basses signals the his greatest public success with his First Violin (1916-17) had been a typical product of his reflected his ‘nomadic’ existence – the first theme recapitulation. Concerto, which remains his best-known work. It rebellious youth, spikily witty and naïvely was written in Paris, the slow movement in was in fact his first concerto for any instrument, emotional by turns. His Violin Concerto No. 2 in G Voronezh, and the Concerto was completed on 16 The slow movement is a romantic song for the but he wrote many concertos and concerto-like minor, op. 63, written over 20 years later, is an August 1935 at Baku, on the Caspian Sea. It was violin in the relative major (E flat major), based on works during the remainder (more than 50 years) example of his mature style, in which he no longer first performed by Soëtens in Madrid on 1 a wistful, beautifully flexible melody which is first of his long career, including two further violin sought to shock or scandalize his audience. December of the same year with the Madrid heard over delicate triplet figuration in woodwind concertos which failed to attain the popularity of

4 5

the first. Throughout his life, he remained faithful troubles of his own – for a long time he had been Third Violin Concertos, and later in life would The whole conception of this slow movement is to the ideals of lyrical, well-presented melody, director of music in Hannover, but due to the often claim that he could no longer bear to hear it! that of an almost operatic aria for the solo violin, clear-cut forms and romantic feeling of which the political fallout from the Austro-Prussian War and though again it is shaped in a kind of sonata Violin Concerto is such a shining example. Once the deposition of the Hanoverian King George he Despite the intricacies and travails of its design with two subjects – complementary ideas in the forefront of Romanticism, he became found himself without employment. He eventually evolution, the G minor Concerto as it was finally rather than competing ones. The solo writing deeply conservative in artistic outlook simply by wrote to Bruch with sage advice and resolved has an ease, naturalness and perfection grows increasingly intricate, leading to a remaining the same kind of composer he had encouragement (and a suggested cadenza), of form that gives the impression that the whole deeply-felt development that explores both always been. reassuring the composer that he had certainly thing emerged in a single happy inspiration. It is themes to the utmost. The recapitulation brings an produced a true concerto. essentially a lyric concerto, rather than a emotional relaxation, and Bruch then inserts a Bruch began composing his Violin Concerto No. 1 dramatic contest in the manner of Beethoven, and brief pause before the finale. in G minor, op. 26 in the summer of 1864, shortly Though Bruch did not adopt all Joachim’s was soon widely regarded as the natural after his first meeting with the great violinist suggestions (nor those of Levi and David), he did successor to the great concerto by Mendelssohn. The finale, after a quiet but excited orchestral Joseph Joachim and some months before he took undertake a thoroughgoing revision of the work. This lyric aspect is demonstrated by the fact that build-up, breaks out Allegro energico with a up his first successful appointment, as This Joachim played in a private performance in Bruch treats his first movement, not as a full-scale joyous, irresistible dance-tune. (The tune is Kapellmeister in Coblenz. Before this time he had Hannover in October 1866 conducted by Hans von sonata movement with cadenza, but more like an somewhat in the manner of a Hungarian dance, been making a name for himself primarily as a Bronsart; after further refinement of the score extended prelude to the other two movements, which may well be a salute on Bruch’s part to composer of choral works, and he regarded a public performances in Bremen, Hannover and which contain the main substance of the work. Joachim, who was himself Hungarian and whose concerto as a significant challenge. In fact, the Aachen followed, with resounding success. The (Antonín Dvořák would later do the same in his large-scale Concerto in the Hungarian Manner piece gave him a great deal of trouble: he actual premiere of the final definitive version, sole Violin Concerto, no doubt in emulation of struck many as a contemporary classic. afterwards wrote, perhaps with a measure of completed in Sondershausen – where Bruch had Bruch.) Bruch actually entitles his first movement Moreover, there are strong similarities in exaggeration, that “between 1864 and 1868 I moved after the terminatuion of his Coblenz “Vorspiel”. A soft timpani roll and some structure between Bruch’s tune and the main rewrote my concerto at least half a dozen times, appointment – on 22 October 1867, was given by melancholy woodwind phrases prepare for the finale subject of the Violin Concerto which and conferred with X violinists, before it took the Joachim in Bremen under the baton of Karl entrance of the violin with a thoughtful melody Brahms would write – also for Joachim – some form in which it is universally famous and played Reinthaler on 7 January 1868, and soon that slowly takes a more defined shape. This ten years later.) The dance theme is followed by everywhere”. Certainly the piece had a difficult afterwards Ferdinand David took it up and leads to a long, impassioned transitional theme some virtuosic display material for the soloist genesis. We do know that a preliminary version of performed it in Leipzig. The concerto was thus heard against timpani and string tremolandi, and before an expansively romantic melody crowns the concerto was drafted by the beginning of launched on a remarkable international career, then a proper second subject like a romantic the exposition in full-hearted style. What ensues 1866, and this was premiered in Coblenz on 24 and was swiftly printed by the publishers August song. The first theme returns, its passion is not so much a development, in terms of April, with Otto von Königslöw as soloist. Bruch, Cranz: it was a source of great bitterness to Bruch intensified by double-stopping, and this breaking-up and exploration of themes, as a however, was dissatisfied with the piece as it in later life that he sold the rights in the concerto introduces a stormy development section that restatement and emotional intensification of all stood, and was also unsure whether he had outright to Cranz for 250 thalers, so that Cranz takes place almost entirely in the orchestra, the that has gone before; and the dance-tune produced a real concerto rather than something reaped a small fortune from the marketing and violin being relegated to the sidelines. There is a eventually carries all before it to the exhilarating that would be better labeled ‘Fantasy for violin sub-publishing of the work, in which Bruch was brief return to the phrases of the opening bars, final bars. and orchestra’. During the summer he appealed to unable to share. He was also dismayed by the and a short orchestral coda proves to be the Hermann Levi, to Ferdinand David and then to way that the work came to overshadow all his transition that takes us, without a break, into the Joachim for advice. Joachim, however, had other compositions, including his Second and Adagio second movement. Symphony Orchestra conducted by Enrique and pizzicato strings. The central section is rather Arbós. Soëtens gave the British premiere a year more skittish, but it does not detract from the later, with Sir Henry Wood conducting the BBC dominant air of spontaneous lyricism. In fact this Orchestra, and in January 1938 he took part in the movement of the concerto most closely echoes British concert premiere, also with the BBC the style of the ballet Romeo and Juliet, which Orchestra, when Prokofiev himself conducted. Prokofiev had also started working on at the time. In the closing bars the pizzicato of the violin PROKOFIEV AND BRUCH The work is scored for an orchestra of modest accompanies a fragment of the main theme in the proportions: double woodwind, 2 horns, 2 orchestra. trumpets, a small body of percussion, and VIOLIN CONCERTOS strings. Whereas the First Concerto had pivoted The finale, with its strong rhythms and pawky two substantial but moderately-paced melodic ideas, has at times the character of a – BY MALCOLM MACDONALD – movements about a short, pithy scherzo, in the ballroom waltz, but more often flavour of a rough Second Prokofiev returned to the more orthodox peasant dance – though whether the peasants plan of three movements in the sequence are Russian or Spanish is sometimes difficult to fast-slow-fast. The Concerto opens with a tell, especially when the main theme of this rondo bittersweet, five-beat figure in the solo violin is accompanied by castanets. This movement has The two violin concertos on this recording have Indeed, it was the last major work he began which, from the first, suggests an element of greater dissonance and pungency than the remained well-loved concert standards since they before his return to live in the USSR in 1934, and metric imbalance from having to be aligned with others, which is put at the service of Prokofiev’s were first written and performed, never falling out his last commission from a non-Soviet source, the 4/4 metre. It grows into an expansive G typically sardonic wit: typical, too, are the of the repertoire. While Bruch’s First Concerto and it marks a deliberate simplification of his minor tune for unaccompanied solo violin, soon grotesque elements which appear from time to exemplifies the high Romanticism of its time of musical language. However, its many felicitous taken up and embellished by the orchestra. The time. The Concerto has no extended cadenza as composition, Prokofiev’s Second Concerto shows and ingenious touches mark it out as a fully long, meditative second theme, with its cunning such, but the coda of the finale seems to serve the incipient return to romanticism of a composer characteristic work of its composer. It was first tonal side-slips, is a splendid example of this function, with a brilliant closing display of solo originally regarded as a modernist enfant terrible. conceived as a ‘concertante sonata’ for the Prokofiev at his most lyrical and direct. The violin pyrotechnics to a mainly rhythmic French violinist Robert Soëtens, the term perhaps development makes resourceful use of both accompaniment in the rest of the orchestra, Sergei Prokofiev was already very experienced at denoting its extensive reliance on polyphony in subjects, with constant changes of pace and driving to an exciting conclusion. writing concertos – five piano concertos, for chamber-music style, but metamorphosed during focus that lend it something of the character of instance – before he composed the opening work composition into a full-blown Concerto. Prokofiev a set of variations, before a return of the Max Bruch was not quite thirty when he scored in this programme. His First Violin Concerto himself drew attention to the way the work opening theme on cellos and basses signals the his greatest public success with his First Violin (1916-17) had been a typical product of his reflected his ‘nomadic’ existence – the first theme recapitulation. Concerto, which remains his best-known work. It rebellious youth, spikily witty and naïvely was written in Paris, the slow movement in was in fact his first concerto for any instrument, emotional by turns. His Violin Concerto No. 2 in G Voronezh, and the Concerto was completed on 16 The slow movement is a romantic song for the but he wrote many concertos and concerto-like minor, op. 63, written over 20 years later, is an August 1935 at Baku, on the Caspian Sea. It was violin in the relative major (E flat major), based on works during the remainder (more than 50 years) example of his mature style, in which he no longer first performed by Soëtens in Madrid on 1 a wistful, beautifully flexible melody which is first of his long career, including two further violin sought to shock or scandalize his audience. December of the same year with the Madrid heard over delicate triplet figuration in woodwind concertos which failed to attain the popularity of

4 5

the first. Throughout his life, he remained faithful troubles of his own – for a long time he had been Third Violin Concertos, and later in life would The whole conception of this slow movement is to the ideals of lyrical, well-presented melody, director of music in Hannover, but due to the often claim that he could no longer bear to hear it! that of an almost operatic aria for the solo violin, clear-cut forms and romantic feeling of which the political fallout from the Austro-Prussian War and though again it is shaped in a kind of sonata Violin Concerto is such a shining example. Once the deposition of the Hanoverian King George he Despite the intricacies and travails of its design with two subjects – complementary ideas in the forefront of Romanticism, he became found himself without employment. He eventually evolution, the G minor Concerto as it was finally rather than competing ones. The solo writing deeply conservative in artistic outlook simply by wrote to Bruch with sage advice and resolved has an ease, naturalness and perfection grows increasingly intricate, leading to a remaining the same kind of composer he had encouragement (and a suggested cadenza), of form that gives the impression that the whole deeply-felt development that explores both always been. reassuring the composer that he had certainly thing emerged in a single happy inspiration. It is themes to the utmost. The recapitulation brings an produced a true concerto. essentially a lyric concerto, rather than a emotional relaxation, and Bruch then inserts a Bruch began composing his Violin Concerto No. 1 dramatic contest in the manner of Beethoven, and brief pause before the finale. in G minor, op. 26 in the summer of 1864, shortly Though Bruch did not adopt all Joachim’s was soon widely regarded as the natural after his first meeting with the great violinist suggestions (nor those of Levi and David), he did successor to the great concerto by Mendelssohn. The finale, after a quiet but excited orchestral Joseph Joachim and some months before he took undertake a thoroughgoing revision of the work. This lyric aspect is demonstrated by the fact that build-up, breaks out Allegro energico with a up his first successful appointment, as This Joachim played in a private performance in Bruch treats his first movement, not as a full-scale joyous, irresistible dance-tune. (The tune is Kapellmeister in Coblenz. Before this time he had Hannover in October 1866 conducted by Hans von sonata movement with cadenza, but more like an somewhat in the manner of a Hungarian dance, been making a name for himself primarily as a Bronsart; after further refinement of the score extended prelude to the other two movements, which may well be a salute on Bruch’s part to composer of choral works, and he regarded a public performances in Bremen, Hannover and which contain the main substance of the work. Joachim, who was himself Hungarian and whose concerto as a significant challenge. In fact, the Aachen followed, with resounding success. The (Antonín Dvořák would later do the same in his large-scale Concerto in the Hungarian Manner piece gave him a great deal of trouble: he actual premiere of the final definitive version, sole Violin Concerto, no doubt in emulation of struck many as a contemporary classic. afterwards wrote, perhaps with a measure of completed in Sondershausen – where Bruch had Bruch.) Bruch actually entitles his first movement Moreover, there are strong similarities in exaggeration, that “between 1864 and 1868 I moved after the terminatuion of his Coblenz “Vorspiel”. A soft timpani roll and some structure between Bruch’s tune and the main rewrote my concerto at least half a dozen times, appointment – on 22 October 1867, was given by melancholy woodwind phrases prepare for the finale subject of the Violin Concerto which and conferred with X violinists, before it took the Joachim in Bremen under the baton of Karl entrance of the violin with a thoughtful melody Brahms would write – also for Joachim – some form in which it is universally famous and played Reinthaler on 7 January 1868, and soon that slowly takes a more defined shape. This ten years later.) The dance theme is followed by everywhere”. Certainly the piece had a difficult afterwards Ferdinand David took it up and leads to a long, impassioned transitional theme some virtuosic display material for the soloist genesis. We do know that a preliminary version of performed it in Leipzig. The concerto was thus heard against timpani and string tremolandi, and before an expansively romantic melody crowns the concerto was drafted by the beginning of launched on a remarkable international career, then a proper second subject like a romantic the exposition in full-hearted style. What ensues 1866, and this was premiered in Coblenz on 24 and was swiftly printed by the publishers August song. The first theme returns, its passion is not so much a development, in terms of April, with Otto von Königslöw as soloist. Bruch, Cranz: it was a source of great bitterness to Bruch intensified by double-stopping, and this breaking-up and exploration of themes, as a however, was dissatisfied with the piece as it in later life that he sold the rights in the concerto introduces a stormy development section that restatement and emotional intensification of all stood, and was also unsure whether he had outright to Cranz for 250 thalers, so that Cranz takes place almost entirely in the orchestra, the that has gone before; and the dance-tune produced a real concerto rather than something reaped a small fortune from the marketing and violin being relegated to the sidelines. There is a eventually carries all before it to the exhilarating that would be better labeled ‘Fantasy for violin sub-publishing of the work, in which Bruch was brief return to the phrases of the opening bars, final bars. and orchestra’. During the summer he appealed to unable to share. He was also dismayed by the and a short orchestral coda proves to be the Hermann Levi, to Ferdinand David and then to way that the work came to overshadow all his transition that takes us, without a break, into the Joachim for advice. Joachim, however, had other compositions, including his Second and Adagio second movement. Symphony Orchestra conducted by Enrique and pizzicato strings. The central section is rather Arbós. Soëtens gave the British premiere a year more skittish, but it does not detract from the later, with Sir Henry Wood conducting the BBC dominant air of spontaneous lyricism. In fact this Orchestra, and in January 1938 he took part in the movement of the concerto most closely echoes British concert premiere, also with the BBC the style of the ballet Romeo and Juliet, which Orchestra, when Prokofiev himself conducted. Prokofiev had also started working on at the time. In the closing bars the pizzicato of the violin The work is scored for an orchestra of modest accompanies a fragment of the main theme in the proportions: double woodwind, 2 horns, 2 orchestra. trumpets, a small body of percussion, and strings. Whereas the First Concerto had pivoted The finale, with its strong rhythms and pawky two substantial but moderately-paced melodic ideas, has at times the character of a movements about a short, pithy scherzo, in the ballroom waltz, but more often flavour of a rough Second Prokofiev returned to the more orthodox peasant dance – though whether the peasants plan of three movements in the sequence are Russian or Spanish is sometimes difficult to fast-slow-fast. The Concerto opens with a tell, especially when the main theme of this rondo bittersweet, five-beat figure in the solo violin is accompanied by castanets. This movement has The two violin concertos on this recording have Indeed, it was the last major work he began which, from the first, suggests an element of greater dissonance and pungency than the remained well-loved concert standards since they before his return to live in the USSR in 1934, and metric imbalance from having to be aligned with others, which is put at the service of Prokofiev’s were first written and performed, never falling out his last commission from a non-Soviet source, the 4/4 metre. It grows into an expansive G typically sardonic wit: typical, too, are the of the repertoire. While Bruch’s First Concerto and it marks a deliberate simplification of his minor tune for unaccompanied solo violin, soon grotesque elements which appear from time to exemplifies the high Romanticism of its time of musical language. However, its many felicitous taken up and embellished by the orchestra. The time. The Concerto has no extended cadenza as composition, Prokofiev’s Second Concerto shows and ingenious touches mark it out as a fully long, meditative second theme, with its cunning such, but the coda of the finale seems to serve the incipient return to romanticism of a composer characteristic work of its composer. It was first tonal side-slips, is a splendid example of this function, with a brilliant closing display of solo originally regarded as a modernist enfant terrible. conceived as a ‘concertante sonata’ for the Prokofiev at his most lyrical and direct. The violin pyrotechnics to a mainly rhythmic French violinist Robert Soëtens, the term perhaps development makes resourceful use of both accompaniment in the rest of the orchestra, Sergei Prokofiev was already very experienced at denoting its extensive reliance on polyphony in subjects, with constant changes of pace and driving to an exciting conclusion. writing concertos – five piano concertos, for chamber-music style, but metamorphosed during focus that lend it something of the character of instance – before he composed the opening work composition into a full-blown Concerto. Prokofiev a set of variations, before a return of the Max Bruch was not quite thirty when he scored in this programme. His First Violin Concerto himself drew attention to the way the work opening theme on cellos and basses signals the his greatest public success with his First Violin (1916-17) had been a typical product of his reflected his ‘nomadic’ existence – the first theme recapitulation. Concerto, which remains his best-known work. It rebellious youth, spikily witty and naïvely was written in Paris, the slow movement in was in fact his first concerto for any instrument, emotional by turns. His Violin Concerto No. 2 in G Voronezh, and the Concerto was completed on 16 The slow movement is a romantic song for the but he wrote many concertos and concerto-like minor, op. 63, written over 20 years later, is an August 1935 at Baku, on the Caspian Sea. It was violin in the relative major (E flat major), based on works during the remainder (more than 50 years) example of his mature style, in which he no longer first performed by Soëtens in Madrid on 1 a wistful, beautifully flexible melody which is first of his long career, including two further violin sought to shock or scandalize his audience. December of the same year with the Madrid heard over delicate triplet figuration in woodwind concertos which failed to attain the popularity of

6 7 Symphony Orchestra conducted by Enrique and pizzicato strings. The central section is rather Arbós. Soëtens gave the British premiere a year more skittish, but it does not detract from the later, with Sir Henry Wood conducting the BBC dominant air of spontaneous lyricism. In fact this Orchestra, and in January 1938 he took part in the movement of the concerto most closely echoes British concert premiere, also with the BBC the style of the ballet Romeo and Juliet, which Orchestra, when Prokofiev himself conducted. Prokofiev had also started working on at the time. In the closing bars the pizzicato of the violin The work is scored for an orchestra of modest accompanies a fragment of the main theme in the proportions: double woodwind, 2 horns, 2 orchestra. trumpets, a small body of percussion, and strings. Whereas the First Concerto had pivoted The finale, with its strong rhythms and pawky two substantial but moderately-paced melodic ideas, has at times the character of a movements about a short, pithy scherzo, in the ballroom waltz, but more often flavour of a rough Second Prokofiev returned to the more orthodox peasant dance – though whether the peasants plan of three movements in the sequence are Russian or Spanish is sometimes difficult to fast-slow-fast. The Concerto opens with a tell, especially when the main theme of this rondo bittersweet, five-beat figure in the solo violin is accompanied by castanets. This movement has The two violin concertos on this recording have Indeed, it was the last major work he began which, from the first, suggests an element of greater dissonance and pungency than the remained well-loved concert standards since they before his return to live in the USSR in 1934, and metric imbalance from having to be aligned with others, which is put at the service of Prokofiev’s were first written and performed, never falling out his last commission from a non-Soviet source, the 4/4 metre. It grows into an expansive G typically sardonic wit: typical, too, are the of the repertoire. While Bruch’s First Concerto and it marks a deliberate simplification of his minor tune for unaccompanied solo violin, soon grotesque elements which appear from time to exemplifies the high Romanticism of its time of musical language. However, its many felicitous taken up and embellished by the orchestra. The time. The Concerto has no extended cadenza as composition, Prokofiev’s Second Concerto shows and ingenious touches mark it out as a fully long, meditative second theme, with its cunning such, but the coda of the finale seems to serve the incipient return to romanticism of a composer characteristic work of its composer. It was first tonal side-slips, is a splendid example of this function, with a brilliant closing display of solo originally regarded as a modernist enfant terrible. conceived as a ‘concertante sonata’ for the Prokofiev at his most lyrical and direct. The violin pyrotechnics to a mainly rhythmic French violinist Robert Soëtens, the term perhaps development makes resourceful use of both accompaniment in the rest of the orchestra, Sergei Prokofiev was already very experienced at denoting its extensive reliance on polyphony in subjects, with constant changes of pace and driving to an exciting conclusion. writing concertos – five piano concertos, for chamber-music style, but metamorphosed during focus that lend it something of the character of instance – before he composed the opening work composition into a full-blown Concerto. Prokofiev a set of variations, before a return of the Max Bruch was not quite thirty when he scored in this programme. His First Violin Concerto himself drew attention to the way the work opening theme on cellos and basses signals the his greatest public success with his First Violin (1916-17) had been a typical product of his reflected his ‘nomadic’ existence – the first theme recapitulation. Concerto, which remains his best-known work. It rebellious youth, spikily witty and naïvely was written in Paris, the slow movement in was in fact his first concerto for any instrument, emotional by turns. His Violin Concerto No. 2 in G Voronezh, and the Concerto was completed on 16 The slow movement is a romantic song for the but he wrote many concertos and concerto-like minor, op. 63, written over 20 years later, is an August 1935 at Baku, on the Caspian Sea. It was violin in the relative major (E flat major), based on works during the remainder (more than 50 years) example of his mature style, in which he no longer first performed by Soëtens in Madrid on 1 a wistful, beautifully flexible melody which is first of his long career, including two further violin sought to shock or scandalize his audience. December of the same year with the Madrid heard over delicate triplet figuration in woodwind concertos which failed to attain the popularity of

6 7 ble fremført første gang av Soëtens i Madrid 1. treblåsere og pizzicato strykere. Midtdelen er mer desember samme år, med Madrid uberegnelig, men den forstyrrer ikke det symfoniorkester dirigert av Enrique Arbós. overordnede spontane, lyriske preget i musikken. Soëtens spilte også verkets britiske premiere et Faktisk ligger stilen i denne delen av konserten år senere, da med Sir Henry Wood som dirigerte nær balletten Romeo og Julie, som Prokofiev BBC Orchestra. I januar 1938 stod samme fiolinist også hadde begynt å arbeide med på dette bak den britiske konsertpremieren, også med tidspunktet. I de avsluttende taktene spiller FIOLINKONSERTER AV BBC Orchestra, dirigert av Prokofiev selv. orkesteret fragmenter av hovedtemaet akkompagnert av pizzicato i fiolin. Verket er skrevet for et orkester av beskjeden PROKOFIEV OG BRUCH størrelse: dobbel treblåsbesetning, to horn, to Finalen, som er preget av tydelige rytmiske trompeter, noe slagverk og strykere. Mens figurer og underfundige melodiske ideer, kan til – AV MALCOLM MACDONALD – Prokofievs første konsert lar to solide satser med tider minne om en elegant vals, men minner lite bevegelse omslutte en kort, fyndig scherzo, oftere om en røff folkedans – selv om det kan vender den andre tilbake til en mer ortodoks være vanskelig å avgjøre om folket er russisk struktur: tre satser i rekkefølgen eller spansk. Hovedtemaet i rondoen blir for hurtig-langsom-hurtig. Konserten åpner med en eksempel akkompagnert av kastanjetter. Denne De to fiolinkonsertene på denne utgivelsen har skandale. Fiolinkonsert nr. 2 var det siste store bittersøt femslags figur i solo fiolin som satsen har sterkere dissonanser og er skarpere holdt seg i repertoaret helt siden de ble verket Prokofiev begynte på før han vendte umiddelbart skaper metrisk ubalanse når den enn de andre og tjener dermed Prokofievs komponert og fremført første gang. Der Bruchs tilbake til Sovjetunionen i 1934. Konserten var samkjøres med taktarten, 4/4. Ut av dette vokser typiske, bitre vidd: typiske er også de groteske første konsert vitner om den høyromantiske også hans siste bestilling fra en ikke-sovjetisk en melodi i g-moll for solo fiolin uten utsagnene som dukker opp her og der. Konserten perioden den er komponert i, er Prokofievs annen oppdragsgiver. Den er en tilsiktet forenkling av akkompagnement, som snart plukkes opp og har ingen egentlig utvidet kadens. Men finalens konsert en begynnende tilbakevending til et det musikalske språket Prokofiev hittil har utbroderes av orkesteret. Det lange, meditative coda fyller denne rollen, med en glitrende romantisk uttrykk hos en komponist som inntil da utviklet. Likevel inneholder konserten så mange sidetemaet har snedige tonale utsving og viser pyroteknikk i solo fiolin over et rytmisk var ansett som et modernistisk enfant terrible. velvalgte og oppfinnsomme grep at den framstår Prokofiev på sitt mest lyriske og direkte. akkompagnement i orkesteret som bringer oss som fullendt og særegen, verdig komponistens Gjennomføringen utnytter begge temaer frem til en spennende avslutning. Sergej Prokofiev var allerede en erfaren signatur. Verket var først tenkt som en ‘konsertant oppfinnsomt og utsetter dem for stadige konsertkomponist – blant annet med fem sonate’ til den franske fiolinisten Robert Soëtens. endringer i hastighet og fokus. Dette gir partiet Max Bruch hadde ennå ikke fylt 30 da pianokonserter – før han skrev konserten som Tittelen viser kanskje til polyfonien i karakter av variasjonssats, før åpningstemaet fiolinkonserten traff blink hos publikum. Fortsatt åpner denne innspillingen. Hans første kammerformat som finnes i stykket. I løpet av vender tilbake i dype strykere og signaliserer er den hans mest kjente verk, og faktisk var det fiolinkonsert (1916-17) var et typisk produkt av en komposisjonsprosessen utviklet dette seg altså til reprisen. første gang han komponerte en konsert opprørsk ungdomstid, skarpt vittig og naivt en fullblods konsert. Selv mente Prokofiev at overhodet. Riktignok skulle han skrive flere. Blant følelsesladet om hverandre. Fiolinkonsert nr. 2 i verket gjenspeilet hans ‘nomadiske’ tilværelse – Den langsomme satsen er en romantisk arie for annet kom det ytterligere to fiolinkonserter i løpet g-moll op. 63, skrevet mer enn 20 år senere, er første tema er skrevet i Paris, den langsomme fiolin i parallelltonearten (Ess-dur), bygget over av de mer enn femti årene han var aktiv etter at mer moden i stilen. Komponisten prøver ikke satsen i Voronezh og konserten ble sluttført 16. en vemodig, vakkert tøyelig melodi som vi første den første ble fullført. Men de to neste ble ikke lenger å sjokkere sitt publikum eller lage august 1935 i Baku, ved Det kaspiske hav. Stykket gang hører over delikate triolfigurasjoner i like godt mottatt. I alt han skapte holdt Bruch fast

8 9

på idealet om lyriske og tydelige melodier, klart Georg V av Hannover ble avsatt som følge av den g-moll-konserten i sin endelige versjon, noe lett, hvert av temaene til det ytterste. Reprisen gir en utskårne former og et romantisk preg som østerriksk-prøyssiske krigen, var han nå uten naturlig og perfekt over seg som kan gi inntrykk følelsesmessig avspenning, og Bruch setter fiolinkonserten er et glitrende eksempel på. Mens arbeid. Han skrev etter hvert til Bruch og gav ham av at hele forløpet sprang ut av én lykkelig deretter inn en kort pause før finalen. musikken han skrev som ung kunne sies å kloke råd og oppmuntring (og et forslag til inspirasjon. Konserten er lyrisk til beinet og ble foregripe romantikere som kom etter ham, kadens) og forsikret komponisten om at han av mange regnet som den naturlige Etter en stille, men ladet oppbygning i orkester, framstod Bruch etter hvert dypt konservativ, absolutt hadde skapt en ekte konsert. etterfølgeren til Mendelssohns fiolinkonsert. Det bryter finalen Allegro energico ut i en varm, ganske enkelt fordi han fortsatte å komponere på kommer blant annet til uttrykk i hvordan han uimotståelig dansemelodi. (Melodien kan minne samme måte som han alltid hadde gjort. Selv om Bruch ikke tok alle Joachims forslag til tenker første sats: I stedet for å være en om en ungarsk dans. Fra Bruchs side kan det følge (ei heller forslagene fra Levi og David), så fullstendig sonatesats med kadens, er den mer være tilegnet Joachim, som var ungarsk og hvis Bruch begynte å skrive fiolinkonsert nr. 1 i g-moll reviderte han verket grundig. Joachim spilte den som et utvidet forspill til de to neste satsene stort anlagte Konsert i ungarsk stil var en op. 26 sommeren 1864, kort etter sitt første møte reviderte konserten ved en privat anledning i som utgjør tyngdepunktet i verket. (Antonín klassiker i sin samtid. Dessuten ligner Bruchs med den store fiolinisten Joseph Joachim og Hannover i oktober 1866 dirigert av Hans von Dvořák gjorde senere det samme i sin eneste melodi på hovedtemaet i finalen i fiolinkonserten noen måneder før han begynte i stillingen som Bronsart. Etter ytterligere finpuss av partituret ble fiolinkonsert, utvilsomt inspirert av Bruch.) som Brahms skrev omkring ti år senere – også Kapellmeister i Koblenz. Frem til da hadde han verket deretter fremført offentlig i Bremen, Bruch kaller faktisk sin første sats for den til Joachim.) Dansetemaet blir etterfulgt av skapt seg et navn ved å skrive musikk for kor, og Hannover og Aachen med stor suksess. Den «Vorspiel». Myke paukevirvler og melankolske et virtuost materiale der solisten kan vise seg han betraktet det som en avgjørende utfordring å siste, endelige versjonen ble ferdigstilt 22. utsagn i treblåsere forbereder fiolinens fram, før en ekspansivt romantisk melodi komponere en konsert. Faktisk gav stykket ham oktober 1867 i Sondershausen – dit Bruch flyttet inntreden: en tenksom melodi som langsomt helhjertet får krone eksposisjonen. Det som en del trøbbel: Han skrev senere i et brev, kanskje etter at engasjementet hans i Koblenz tok slutt – antar en mer definert form. Den leder til et langt, følger, er ingen vanlig gjennomføring i den en smule overdrevet, at «mellom 1864 og 1868 og ble urfremført av Joachim i Bremen 7. januar lidenskapelig transitorisk tema over tremolandi i forstand at temaer blir brutt opp og utforsket. I skrev jeg om konserten minst et halvt dusin 1868 med Karl Reinthaler som dirigent. Like etter pauker og strykere, før et ekte sidetema trer inn stedet blir alt som har skjedd tidligere gjentatt ganger og konfererte med X antall fiolinister, før innstuderte Ferdinand David verket og spilte det i – syngende og med et romantisk preg. Når det og intensivert. Dansemelodien bærer alt som stykket fikk den formen det er blitt viden kjent for Leipzig. Slik ble konserten sendt på internasjonal første temaet vender tilbake, får det gløde enda ligger forut for den inn i de begeistrede taktene og spilt i over alt». Verket hadde utvilsomt en turné. Det ble lagt merke til, og snart ble den sterkere i dobbeltgrep og innlede en stormende som avslutter finalen. trang fødsel. Vi vet at en foreløpig versjon av utgitt av forleggerne hos August Cranz. Senere gjennomføringsdel som nesten utelukkende konserten var klar i begynnelsen av 1866. Denne angret Bruch bittert på at han solgte rettighetene finner sted i orkesteret, mens fiolinen er henvist ble urfremført i Koblenz 24. april med Otto von til konserten ubetinget til Cranz for 250 daler. til sidelinjen. Etter en liten tur innom Königslöw som solist. Bruch var imidlertid ikke Cranz tjente en liten formue på verket, en formue åpningstaktene viser en kort coda i orkesteret fornøyd med denne versjonen av verket. Han var Bruch aldri fikk del i. Det skuffet ham også seg å være en overgang som leder oss, uten også usikker på om han hadde skapt en virkelig hvordan den første fiolinkonserten endte med å avbrudd, inn i andresatsens Adagio. konsert eller om den heller fortjente betegnelsen overskygge alle de andre verkene han skrev, for ‘Fantasi for fiolin og orkester’. I løpet av eksempel de påfølgende fiolinkonsertene. Senere Denne langsomme satsen ligner en nesten sommeren henvendte han seg til fiolinistene i livet sa Bruch flere ganger at han ikke lenger operatisk arie for solo fiolin, som likevel har en Hermann Levi, Ferdinand David og til slutt kunne holde ut å høre den første konserten. slags sonateform med to temaer som er mer Joachim for å be om råd. Joachim hadde komplementære enn konkurrerende. imidlertid egne problemer – han hadde i lang tid Til tross for alle forviklinger, skuffelser og Solostemmen er tiltagende innviklet skrevet og vært musikksjef i Hannover, men i og med at kong verkets omstendelige tilblivelse, har fører ut i en dyptfølt gjennomføring som utforsker ble fremført første gang av Soëtens i Madrid 1. treblåsere og pizzicato strykere. Midtdelen er mer desember samme år, med Madrid uberegnelig, men den forstyrrer ikke det symfoniorkester dirigert av Enrique Arbós. overordnede spontane, lyriske preget i musikken. Soëtens spilte også verkets britiske premiere et Faktisk ligger stilen i denne delen av konserten år senere, da med Sir Henry Wood som dirigerte nær balletten Romeo og Julie, som Prokofiev BBC Orchestra. I januar 1938 stod samme fiolinist også hadde begynt å arbeide med på dette bak den britiske konsertpremieren, også med tidspunktet. I de avsluttende taktene spiller FIOLINKONSERTER AV BBC Orchestra, dirigert av Prokofiev selv. orkesteret fragmenter av hovedtemaet akkompagnert av pizzicato i fiolin. Verket er skrevet for et orkester av beskjeden PROKOFIEV OG BRUCH størrelse: dobbel treblåsbesetning, to horn, to Finalen, som er preget av tydelige rytmiske trompeter, noe slagverk og strykere. Mens figurer og underfundige melodiske ideer, kan til – AV MALCOLM MACDONALD – Prokofievs første konsert lar to solide satser med tider minne om en elegant vals, men minner lite bevegelse omslutte en kort, fyndig scherzo, oftere om en røff folkedans – selv om det kan vender den andre tilbake til en mer ortodoks være vanskelig å avgjøre om folket er russisk struktur: tre satser i rekkefølgen eller spansk. Hovedtemaet i rondoen blir for hurtig-langsom-hurtig. Konserten åpner med en eksempel akkompagnert av kastanjetter. Denne De to fiolinkonsertene på denne utgivelsen har skandale. Fiolinkonsert nr. 2 var det siste store bittersøt femslags figur i solo fiolin som satsen har sterkere dissonanser og er skarpere holdt seg i repertoaret helt siden de ble verket Prokofiev begynte på før han vendte umiddelbart skaper metrisk ubalanse når den enn de andre og tjener dermed Prokofievs komponert og fremført første gang. Der Bruchs tilbake til Sovjetunionen i 1934. Konserten var samkjøres med taktarten, 4/4. Ut av dette vokser typiske, bitre vidd: typiske er også de groteske første konsert vitner om den høyromantiske også hans siste bestilling fra en ikke-sovjetisk en melodi i g-moll for solo fiolin uten utsagnene som dukker opp her og der. Konserten perioden den er komponert i, er Prokofievs annen oppdragsgiver. Den er en tilsiktet forenkling av akkompagnement, som snart plukkes opp og har ingen egentlig utvidet kadens. Men finalens konsert en begynnende tilbakevending til et det musikalske språket Prokofiev hittil har utbroderes av orkesteret. Det lange, meditative coda fyller denne rollen, med en glitrende romantisk uttrykk hos en komponist som inntil da utviklet. Likevel inneholder konserten så mange sidetemaet har snedige tonale utsving og viser pyroteknikk i solo fiolin over et rytmisk var ansett som et modernistisk enfant terrible. velvalgte og oppfinnsomme grep at den framstår Prokofiev på sitt mest lyriske og direkte. akkompagnement i orkesteret som bringer oss som fullendt og særegen, verdig komponistens Gjennomføringen utnytter begge temaer frem til en spennende avslutning. Sergej Prokofiev var allerede en erfaren signatur. Verket var først tenkt som en ‘konsertant oppfinnsomt og utsetter dem for stadige konsertkomponist – blant annet med fem sonate’ til den franske fiolinisten Robert Soëtens. endringer i hastighet og fokus. Dette gir partiet Max Bruch hadde ennå ikke fylt 30 da pianokonserter – før han skrev konserten som Tittelen viser kanskje til polyfonien i karakter av variasjonssats, før åpningstemaet fiolinkonserten traff blink hos publikum. Fortsatt åpner denne innspillingen. Hans første kammerformat som finnes i stykket. I løpet av vender tilbake i dype strykere og signaliserer er den hans mest kjente verk, og faktisk var det fiolinkonsert (1916-17) var et typisk produkt av en komposisjonsprosessen utviklet dette seg altså til reprisen. første gang han komponerte en konsert opprørsk ungdomstid, skarpt vittig og naivt en fullblods konsert. Selv mente Prokofiev at overhodet. Riktignok skulle han skrive flere. Blant følelsesladet om hverandre. Fiolinkonsert nr. 2 i verket gjenspeilet hans ‘nomadiske’ tilværelse – Den langsomme satsen er en romantisk arie for annet kom det ytterligere to fiolinkonserter i løpet g-moll op. 63, skrevet mer enn 20 år senere, er første tema er skrevet i Paris, den langsomme fiolin i parallelltonearten (Ess-dur), bygget over av de mer enn femti årene han var aktiv etter at mer moden i stilen. Komponisten prøver ikke satsen i Voronezh og konserten ble sluttført 16. en vemodig, vakkert tøyelig melodi som vi første den første ble fullført. Men de to neste ble ikke lenger å sjokkere sitt publikum eller lage august 1935 i Baku, ved Det kaspiske hav. Stykket gang hører over delikate triolfigurasjoner i like godt mottatt. I alt han skapte holdt Bruch fast

8 9

på idealet om lyriske og tydelige melodier, klart Georg V av Hannover ble avsatt som følge av den g-moll-konserten i sin endelige versjon, noe lett, hvert av temaene til det ytterste. Reprisen gir en utskårne former og et romantisk preg som østerriksk-prøyssiske krigen, var han nå uten naturlig og perfekt over seg som kan gi inntrykk følelsesmessig avspenning, og Bruch setter fiolinkonserten er et glitrende eksempel på. Mens arbeid. Han skrev etter hvert til Bruch og gav ham av at hele forløpet sprang ut av én lykkelig deretter inn en kort pause før finalen. musikken han skrev som ung kunne sies å kloke råd og oppmuntring (og et forslag til inspirasjon. Konserten er lyrisk til beinet og ble foregripe romantikere som kom etter ham, kadens) og forsikret komponisten om at han av mange regnet som den naturlige Etter en stille, men ladet oppbygning i orkester, framstod Bruch etter hvert dypt konservativ, absolutt hadde skapt en ekte konsert. etterfølgeren til Mendelssohns fiolinkonsert. Det bryter finalen Allegro energico ut i en varm, ganske enkelt fordi han fortsatte å komponere på kommer blant annet til uttrykk i hvordan han uimotståelig dansemelodi. (Melodien kan minne samme måte som han alltid hadde gjort. Selv om Bruch ikke tok alle Joachims forslag til tenker første sats: I stedet for å være en om en ungarsk dans. Fra Bruchs side kan det følge (ei heller forslagene fra Levi og David), så fullstendig sonatesats med kadens, er den mer være tilegnet Joachim, som var ungarsk og hvis Bruch begynte å skrive fiolinkonsert nr. 1 i g-moll reviderte han verket grundig. Joachim spilte den som et utvidet forspill til de to neste satsene stort anlagte Konsert i ungarsk stil var en op. 26 sommeren 1864, kort etter sitt første møte reviderte konserten ved en privat anledning i som utgjør tyngdepunktet i verket. (Antonín klassiker i sin samtid. Dessuten ligner Bruchs med den store fiolinisten Joseph Joachim og Hannover i oktober 1866 dirigert av Hans von Dvořák gjorde senere det samme i sin eneste melodi på hovedtemaet i finalen i fiolinkonserten noen måneder før han begynte i stillingen som Bronsart. Etter ytterligere finpuss av partituret ble fiolinkonsert, utvilsomt inspirert av Bruch.) som Brahms skrev omkring ti år senere – også Kapellmeister i Koblenz. Frem til da hadde han verket deretter fremført offentlig i Bremen, Bruch kaller faktisk sin første sats for den til Joachim.) Dansetemaet blir etterfulgt av skapt seg et navn ved å skrive musikk for kor, og Hannover og Aachen med stor suksess. Den «Vorspiel». Myke paukevirvler og melankolske et virtuost materiale der solisten kan vise seg han betraktet det som en avgjørende utfordring å siste, endelige versjonen ble ferdigstilt 22. utsagn i treblåsere forbereder fiolinens fram, før en ekspansivt romantisk melodi komponere en konsert. Faktisk gav stykket ham oktober 1867 i Sondershausen – dit Bruch flyttet inntreden: en tenksom melodi som langsomt helhjertet får krone eksposisjonen. Det som en del trøbbel: Han skrev senere i et brev, kanskje etter at engasjementet hans i Koblenz tok slutt – antar en mer definert form. Den leder til et langt, følger, er ingen vanlig gjennomføring i den en smule overdrevet, at «mellom 1864 og 1868 og ble urfremført av Joachim i Bremen 7. januar lidenskapelig transitorisk tema over tremolandi i forstand at temaer blir brutt opp og utforsket. I skrev jeg om konserten minst et halvt dusin 1868 med Karl Reinthaler som dirigent. Like etter pauker og strykere, før et ekte sidetema trer inn stedet blir alt som har skjedd tidligere gjentatt ganger og konfererte med X antall fiolinister, før innstuderte Ferdinand David verket og spilte det i – syngende og med et romantisk preg. Når det og intensivert. Dansemelodien bærer alt som stykket fikk den formen det er blitt viden kjent for Leipzig. Slik ble konserten sendt på internasjonal første temaet vender tilbake, får det gløde enda ligger forut for den inn i de begeistrede taktene og spilt i over alt». Verket hadde utvilsomt en turné. Det ble lagt merke til, og snart ble den sterkere i dobbeltgrep og innlede en stormende som avslutter finalen. trang fødsel. Vi vet at en foreløpig versjon av utgitt av forleggerne hos August Cranz. Senere gjennomføringsdel som nesten utelukkende konserten var klar i begynnelsen av 1866. Denne angret Bruch bittert på at han solgte rettighetene finner sted i orkesteret, mens fiolinen er henvist ble urfremført i Koblenz 24. april med Otto von til konserten ubetinget til Cranz for 250 daler. til sidelinjen. Etter en liten tur innom Königslöw som solist. Bruch var imidlertid ikke Cranz tjente en liten formue på verket, en formue åpningstaktene viser en kort coda i orkesteret fornøyd med denne versjonen av verket. Han var Bruch aldri fikk del i. Det skuffet ham også seg å være en overgang som leder oss, uten også usikker på om han hadde skapt en virkelig hvordan den første fiolinkonserten endte med å avbrudd, inn i andresatsens Adagio. konsert eller om den heller fortjente betegnelsen overskygge alle de andre verkene han skrev, for ‘Fantasi for fiolin og orkester’. I løpet av eksempel de påfølgende fiolinkonsertene. Senere Denne langsomme satsen ligner en nesten sommeren henvendte han seg til fiolinistene i livet sa Bruch flere ganger at han ikke lenger operatisk arie for solo fiolin, som likevel har en Hermann Levi, Ferdinand David og til slutt kunne holde ut å høre den første konserten. slags sonateform med to temaer som er mer Joachim for å be om råd. Joachim hadde komplementære enn konkurrerende. imidlertid egne problemer – han hadde i lang tid Til tross for alle forviklinger, skuffelser og Solostemmen er tiltagende innviklet skrevet og vært musikksjef i Hannover, men i og med at kong verkets omstendelige tilblivelse, har fører ut i en dyptfølt gjennomføring som utforsker ble fremført første gang av Soëtens i Madrid 1. treblåsere og pizzicato strykere. Midtdelen er mer desember samme år, med Madrid uberegnelig, men den forstyrrer ikke det symfoniorkester dirigert av Enrique Arbós. overordnede spontane, lyriske preget i musikken. Soëtens spilte også verkets britiske premiere et Faktisk ligger stilen i denne delen av konserten år senere, da med Sir Henry Wood som dirigerte nær balletten Romeo og Julie, som Prokofiev BBC Orchestra. I januar 1938 stod samme fiolinist også hadde begynt å arbeide med på dette bak den britiske konsertpremieren, også med tidspunktet. I de avsluttende taktene spiller BBC Orchestra, dirigert av Prokofiev selv. orkesteret fragmenter av hovedtemaet akkompagnert av pizzicato i fiolin. Verket er skrevet for et orkester av beskjeden størrelse: dobbel treblåsbesetning, to horn, to Finalen, som er preget av tydelige rytmiske trompeter, noe slagverk og strykere. Mens figurer og underfundige melodiske ideer, kan til Prokofievs første konsert lar to solide satser med tider minne om en elegant vals, men minner lite bevegelse omslutte en kort, fyndig scherzo, oftere om en røff folkedans – selv om det kan vender den andre tilbake til en mer ortodoks være vanskelig å avgjøre om folket er russisk struktur: tre satser i rekkefølgen eller spansk. Hovedtemaet i rondoen blir for hurtig-langsom-hurtig. Konserten åpner med en eksempel akkompagnert av kastanjetter. Denne De to fiolinkonsertene på denne utgivelsen har skandale. Fiolinkonsert nr. 2 var det siste store bittersøt femslags figur i solo fiolin som satsen har sterkere dissonanser og er skarpere holdt seg i repertoaret helt siden de ble verket Prokofiev begynte på før han vendte umiddelbart skaper metrisk ubalanse når den enn de andre og tjener dermed Prokofievs komponert og fremført første gang. Der Bruchs tilbake til Sovjetunionen i 1934. Konserten var samkjøres med taktarten, 4/4. Ut av dette vokser typiske, bitre vidd: typiske er også de groteske første konsert vitner om den høyromantiske også hans siste bestilling fra en ikke-sovjetisk en melodi i g-moll for solo fiolin uten utsagnene som dukker opp her og der. Konserten perioden den er komponert i, er Prokofievs annen oppdragsgiver. Den er en tilsiktet forenkling av akkompagnement, som snart plukkes opp og har ingen egentlig utvidet kadens. Men finalens konsert en begynnende tilbakevending til et det musikalske språket Prokofiev hittil har utbroderes av orkesteret. Det lange, meditative coda fyller denne rollen, med en glitrende romantisk uttrykk hos en komponist som inntil da utviklet. Likevel inneholder konserten så mange sidetemaet har snedige tonale utsving og viser pyroteknikk i solo fiolin over et rytmisk var ansett som et modernistisk enfant terrible. velvalgte og oppfinnsomme grep at den framstår Prokofiev på sitt mest lyriske og direkte. akkompagnement i orkesteret som bringer oss som fullendt og særegen, verdig komponistens Gjennomføringen utnytter begge temaer frem til en spennende avslutning. Sergej Prokofiev var allerede en erfaren signatur. Verket var først tenkt som en ‘konsertant oppfinnsomt og utsetter dem for stadige konsertkomponist – blant annet med fem sonate’ til den franske fiolinisten Robert Soëtens. endringer i hastighet og fokus. Dette gir partiet Max Bruch hadde ennå ikke fylt 30 da pianokonserter – før han skrev konserten som Tittelen viser kanskje til polyfonien i karakter av variasjonssats, før åpningstemaet fiolinkonserten traff blink hos publikum. Fortsatt åpner denne innspillingen. Hans første kammerformat som finnes i stykket. I løpet av vender tilbake i dype strykere og signaliserer er den hans mest kjente verk, og faktisk var det fiolinkonsert (1916-17) var et typisk produkt av en komposisjonsprosessen utviklet dette seg altså til reprisen. første gang han komponerte en konsert opprørsk ungdomstid, skarpt vittig og naivt en fullblods konsert. Selv mente Prokofiev at overhodet. Riktignok skulle han skrive flere. Blant følelsesladet om hverandre. Fiolinkonsert nr. 2 i verket gjenspeilet hans ‘nomadiske’ tilværelse – Den langsomme satsen er en romantisk arie for annet kom det ytterligere to fiolinkonserter i løpet g-moll op. 63, skrevet mer enn 20 år senere, er første tema er skrevet i Paris, den langsomme fiolin i parallelltonearten (Ess-dur), bygget over av de mer enn femti årene han var aktiv etter at mer moden i stilen. Komponisten prøver ikke satsen i Voronezh og konserten ble sluttført 16. en vemodig, vakkert tøyelig melodi som vi første den første ble fullført. Men de to neste ble ikke lenger å sjokkere sitt publikum eller lage august 1935 i Baku, ved Det kaspiske hav. Stykket gang hører over delikate triolfigurasjoner i like godt mottatt. I alt han skapte holdt Bruch fast

10 11 ble fremført første gang av Soëtens i Madrid 1. treblåsere og pizzicato strykere. Midtdelen er mer desember samme år, med Madrid uberegnelig, men den forstyrrer ikke det symfoniorkester dirigert av Enrique Arbós. overordnede spontane, lyriske preget i musikken. Soëtens spilte også verkets britiske premiere et Faktisk ligger stilen i denne delen av konserten år senere, da med Sir Henry Wood som dirigerte nær balletten Romeo og Julie, som Prokofiev BBC Orchestra. I januar 1938 stod samme fiolinist også hadde begynt å arbeide med på dette bak den britiske konsertpremieren, også med tidspunktet. I de avsluttende taktene spiller BBC Orchestra, dirigert av Prokofiev selv. orkesteret fragmenter av hovedtemaet akkompagnert av pizzicato i fiolin. Verket er skrevet for et orkester av beskjeden størrelse: dobbel treblåsbesetning, to horn, to Finalen, som er preget av tydelige rytmiske trompeter, noe slagverk og strykere. Mens figurer og underfundige melodiske ideer, kan til Prokofievs første konsert lar to solide satser med tider minne om en elegant vals, men minner lite bevegelse omslutte en kort, fyndig scherzo, oftere om en røff folkedans – selv om det kan vender den andre tilbake til en mer ortodoks være vanskelig å avgjøre om folket er russisk struktur: tre satser i rekkefølgen eller spansk. Hovedtemaet i rondoen blir for hurtig-langsom-hurtig. Konserten åpner med en eksempel akkompagnert av kastanjetter. Denne De to fiolinkonsertene på denne utgivelsen har skandale. Fiolinkonsert nr. 2 var det siste store bittersøt femslags figur i solo fiolin som satsen har sterkere dissonanser og er skarpere holdt seg i repertoaret helt siden de ble verket Prokofiev begynte på før han vendte umiddelbart skaper metrisk ubalanse når den enn de andre og tjener dermed Prokofievs komponert og fremført første gang. Der Bruchs tilbake til Sovjetunionen i 1934. Konserten var samkjøres med taktarten, 4/4. Ut av dette vokser typiske, bitre vidd: typiske er også de groteske første konsert vitner om den høyromantiske også hans siste bestilling fra en ikke-sovjetisk en melodi i g-moll for solo fiolin uten utsagnene som dukker opp her og der. Konserten perioden den er komponert i, er Prokofievs annen oppdragsgiver. Den er en tilsiktet forenkling av akkompagnement, som snart plukkes opp og har ingen egentlig utvidet kadens. Men finalens konsert en begynnende tilbakevending til et det musikalske språket Prokofiev hittil har utbroderes av orkesteret. Det lange, meditative coda fyller denne rollen, med en glitrende romantisk uttrykk hos en komponist som inntil da utviklet. Likevel inneholder konserten så mange sidetemaet har snedige tonale utsving og viser pyroteknikk i solo fiolin over et rytmisk var ansett som et modernistisk enfant terrible. velvalgte og oppfinnsomme grep at den framstår Prokofiev på sitt mest lyriske og direkte. akkompagnement i orkesteret som bringer oss som fullendt og særegen, verdig komponistens Gjennomføringen utnytter begge temaer frem til en spennende avslutning. Sergej Prokofiev var allerede en erfaren signatur. Verket var først tenkt som en ‘konsertant oppfinnsomt og utsetter dem for stadige konsertkomponist – blant annet med fem sonate’ til den franske fiolinisten Robert Soëtens. endringer i hastighet og fokus. Dette gir partiet Max Bruch hadde ennå ikke fylt 30 da pianokonserter – før han skrev konserten som Tittelen viser kanskje til polyfonien i karakter av variasjonssats, før åpningstemaet fiolinkonserten traff blink hos publikum. Fortsatt åpner denne innspillingen. Hans første kammerformat som finnes i stykket. I løpet av vender tilbake i dype strykere og signaliserer er den hans mest kjente verk, og faktisk var det fiolinkonsert (1916-17) var et typisk produkt av en komposisjonsprosessen utviklet dette seg altså til reprisen. første gang han komponerte en konsert opprørsk ungdomstid, skarpt vittig og naivt en fullblods konsert. Selv mente Prokofiev at overhodet. Riktignok skulle han skrive flere. Blant følelsesladet om hverandre. Fiolinkonsert nr. 2 i verket gjenspeilet hans ‘nomadiske’ tilværelse – Den langsomme satsen er en romantisk arie for annet kom det ytterligere to fiolinkonserter i løpet g-moll op. 63, skrevet mer enn 20 år senere, er første tema er skrevet i Paris, den langsomme fiolin i parallelltonearten (Ess-dur), bygget over av de mer enn femti årene han var aktiv etter at mer moden i stilen. Komponisten prøver ikke satsen i Voronezh og konserten ble sluttført 16. en vemodig, vakkert tøyelig melodi som vi første den første ble fullført. Men de to neste ble ikke lenger å sjokkere sitt publikum eller lage august 1935 i Baku, ved Det kaspiske hav. Stykket gang hører over delikate triolfigurasjoner i like godt mottatt. I alt han skapte holdt Bruch fast

10 11 Guro Kleven Hagen (b. 1994) made a highly Guro Kleven Hagen (f. 1994) debuterte med Oslo successful debut playing Tchaikovsky violin Filharmoniske Orkester under ledelse av concerto with the Oslo Philharmonic Orchestra Jukka-Pekka Saraste i 2010/11-sesongen, og ble conducted by Jukka Pekka Saraste in the 2010/11 umiddelbart re-engasjert til dra på turné med season, and was immediately re-engaged to go orkesteret i 2011/12-sesongen. Guro har vunnet en on tour with the orchestra in the 2011/12 season. rekke priser i nasjonale og internasjonale She is a prizewinner of numerous international solistkonkurranser. I 2008 ble hun kåret til «Årets competitions, including EMCY’s Prize for Music in musiker» under Ungdommens Musikkmesterskap, the Menuhin Competition 2010 and 2nd Prize in og i 2010 fikk hun andrepris i Eurovisjonens the Eurovision Young Musician Competition in konkurranse for unge musikere i Wien. Hun har i Vienna 2010. She is also the winner of the Statoil tillegg vunnet Prinz-von-Hessen-Preis i Kronberg Award (2013), the Norwegian Soloist Award (Tyskland), NRKs solistkonkurranse «Virtuos», «Den (2010), the Prinz-von-Hessen-Preis in Kronberg, norske solistpris», Statoils klassiske musikkstipend, Germany (2009), and was celebrated as Norway’s og ble i 2010 tidenes første norske prisvinner i den Young Musician of the year (2008). internasjonale Menuhin-konkurransen.

Guro has been soloist with orchestras in Guro har vært solist med symfoniorkestre i Germany, Russia, Austria, Denmark, Sweden, Tyskland, Russland, Østerrike, Danmark, Sverige, Poland, Estonia, Israel, Jordan, and Norway, Polen, Estland, Israel, Jordan og Norge, med working with conductors including Christian dirigenter som Christian Vasques, Christian Arming, Vasques, Christian Arming, Cornelius Meister, Ari Cornelius Meister, Ari Rasilainen, Perry So, Jaime Rasilainen, Perry So, Jaime Martín, and Eivind Martín og Eivind Aadland. Som kammermusiker har Aadland. As a chamber musician, she has been hun samarbeidet med blant annet Leif Ove working with Leif Ove Andsnes, Maxim Rysanov, Andsnes, Henning Kraggerud, Lars Anders Tomter, Andreas Brantelid, Lise de la Salle, Shlomo Mintz, Maxim Rysanov, Andreas Brantelid, Lise de la Itamar Golan, and others. Guro has performed in Salle, Shlomo Mintz og Itamar Golan. several music festivals, including Verbier Festival and Bergen International Festival. She is Guro kommer fra Fagernes i Valdres, og har siden currently studying with Antje Weithaas at the 2001 vært elev ved Barratt Due musikkinstitutt, med Hochschule für Musik “Hanns Eisler” in Berlin, Alf Richard Kraggerud og Stephan Barratt-Due after several years studying with Stephan som lærere. Hun studerer for tiden på “Hanns Barratt-Due and Alf Richard Kraggerud at the Eisler Hochschule für Musik” i Berlin, med Antje Barratt Due Institute of Music in Oslo. Weithaas som hovedinstrumentlærer.

Guro plays on a C. Bergonzi, also known as the Hun spiller på en C. Bergonzi, også kjent som “Kreisler-Bergonzi” kindly on loan from Dextra “Kreisler-Bergonzi”. Instrumentet eies av Dextra Musica. Musica.

12 13 Guro Kleven Hagen (b. 1994) made a highly Guro Kleven Hagen (f. 1994) debuterte med Oslo successful debut playing Tchaikovsky violin Filharmoniske Orkester under ledelse av concerto with the Oslo Philharmonic Orchestra Jukka-Pekka Saraste i 2010/11-sesongen, og ble conducted by Jukka Pekka Saraste in the 2010/11 umiddelbart re-engasjert til dra på turné med season, and was immediately re-engaged to go orkesteret i 2011/12-sesongen. Guro har vunnet en on tour with the orchestra in the 2011/12 season. rekke priser i nasjonale og internasjonale She is a prizewinner of numerous international solistkonkurranser. I 2008 ble hun kåret til «Årets competitions, including EMCY’s Prize for Music in musiker» under Ungdommens Musikkmesterskap, the Menuhin Competition 2010 and 2nd Prize in og i 2010 fikk hun andrepris i Eurovisjonens the Eurovision Young Musician Competition in konkurranse for unge musikere i Wien. Hun har i Vienna 2010. She is also the winner of the Statoil tillegg vunnet Prinz-von-Hessen-Preis i Kronberg Award (2013), the Norwegian Soloist Award (Tyskland), NRKs solistkonkurranse «Virtuos», «Den (2010), the Prinz-von-Hessen-Preis in Kronberg, norske solistpris», Statoils klassiske musikkstipend, Germany (2009), and was celebrated as Norway’s og ble i 2010 tidenes første norske prisvinner i den Young Musician of the year (2008). internasjonale Menuhin-konkurransen.

12 13 The Oslo Philharmonic Orchestra can trace its Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) ble stiftet i Norwegian conductor Bjarte Engeset (1958) Bjarte Engeset (1958) er fra Ørsta og har studert roots back to the times of Edvard Grieg and 1919 og er i dag nasjonalorkester. I Oslo spiller gained his Diploma (with the highest possible direksjon med Jorma Panula ved Johan Svendsen, and was in 1919 established det årlig 60-70 symfoniske konserter, og i tillegg score) at the Sibelius Academy in Helsinki in Sibelius-akademiet. Ved hans diplomeksamen i under its present name. At its home venue, Oslo julekonserter, skolekonserter, kammerkonserter 1989, where he studied with professor Jorma 1989 som var en av de beste i Akademiets Concert Hall, the orchestra is annually giving og gratis friluftskonserter med titusener av Panula. In 1991 he was chosen as a member of historie, fikk han juryens høyest oppnåelige 60-70 concerts, most of which are broadcast by lyttere. Med Mariss Jansons, sjefdirigent the Tanglewood Music Center Seminar of poeng. I 1991 ble han innbudt til det berømte Norwegian National Radio. The concert 1979-2002, oppnådde orkesteret høy internasjonal conductors where the teachers included Seiji dirigentseminaret i Tanglewood i USA med lærere programme has a high international profile, as for anerkjennelse. Turneene fra 1982 og fremover Ozawa, Gustav Meier, Simon Rattle, Marek som Seiji Ozawa, Gustav Meier, Simon Rattle og the repertory as well as the performing artists. omfatter de fleste musikalske hovedarenaene i Janowski and others. Marek Janowski. The orchestra also has school- and outreach Europa, bl.a. residensperiode i Wiener programs, outdoor concerts in Oslo drawing up to Musikverein og en rekke festivaler som BBC Since 2007 Engeset is Chief Conductor and Engeset har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder 25 000 listeners, and nationwide touring Proms, Edinburgh, Salzburg og Luzern samt store Artistic Director of Sweden’s DalaSinfonietta. for Tromsø Symfoniorkester og for "Det Norske programs. musikkbyer i Nord- og Sør-Amerika og Øst-Asia. Engeset has considerably contributed to the Blåseensemble". I en årrekke var han kunstnerisk Jansons ble etterfulgt av André Previn, som også outstanding high level of the orchestra. leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og With Mariss Jansons, Music director 1979-2002, ledet turneer i Europa og USA. I perioden permanent gjestedirigent for det Flamske Radio the orchestra achieved great international fame. 2007-2013 med Jukka-Pekka Saraste, i dag Engeset has been in demand to perform Symfoniorkester. Siden 2007 har han som Touring programs in Europe and the US were æresdirigent, besøkte orkesteret bl.a. musikkens concerts, tours and CD recordings with leading sjefdirigent og kunstnerisk leder for Sveriges continued with André Previn, Chief conductor hovedarenaer i London (BBC Proms inkludert), orchestras like Baltimore Symphony, Bergen DalaSinfonietta bidradd betydelig til orkesterets 2002-2006. With Jukka-Pekka Saraste, chief Wien, Berlin, Köln, Frankfurt og Paris. Vasily Philharmonic, Bournemouth Symphony, Czech høye kvalitet. Han har dirigert konserter, conductor 2006-2013 and now Conductor Petrenko, sjefdirigent fra sesongen 2013-14, ledet Philharmonic, Moscow Radio Symphony turneproduksjoner og CD innspillinger med bl.a. Laureate, the orchestra has had highly nylig OFOs niende besøk på BBC Proms, og Orchestra, Malmø Symphony, National Baltimore Symphony, Bergen Filharmoniske successful concerts for instance at the BBC allerede i 2011 turnerte han med orkesteret til Philharmonic Orchestra of Russia along with Orkester, Bournemouth Symphony, Czech Proms (RAH) and Barbican Hall in London, Vienna bl.a. Berlin, Wien og Paris. I mars 2014 går turen several others. Philharmonic Orchestra, Flamsk Musikverein, Berlin and Cologne Philharmonie til Japan og Toshibas attraktive orkesterserie. Radiosymfoniorkester, Kristiansand and European festivals. In February 2011 Vasily Engesets extensive discography of more than 30 Symfoniorkester Malmø Symfoniorkester, Petrenko was introduced as Chief conductor Som innspillingsorkester slo OFO igjennom i CD releases contains a number of highly Moskva Radio Symfoniorkester med flere. from the season 2013-2014. internasjonalt 1980-årene med sin acclaimed best-selling albums. Tsjaikovskij-syklus for Chandos. I dag har Engeset har ledet innspillingen av Griegs' As a recording orchestra the Oslo Philharmonic orkesteret omkring 100 innspillinger innenfor et samlete musikk for orkester i reached international fame during the 1980s, with stort repertoar, hvorav mange er utgitt på Simax Naxos´komprehensive "Grieg Orchestra Edition" their Tchaikovsky cycle on Chandos. In 1986 they Classics. (tilsammen 7 album) innspilt med Royal Scottish signed the by then most extensive orchestra National Orchestra og Malmø Symfoniorkester. recording contract in the history of EMI. The Hittil utgitte 6 album har alle mottatt glimrende present discography includes more than 100 titles omtaler og internasjonale toppkarakterer. Det within a wide range of repertory, many of which samme gjelder Engesets innspilling for Naxos av are released on Simax, and also DVD- and Ludvig Irgens-Jensen: Symfoni i d Blu-ray releases. (originalversjon) med Bournemouth Symphony.

14 15 The Oslo Philharmonic Orchestra can trace its Oslo Filharmoniske Orkester (OFO) ble stiftet i Norwegian conductor Bjarte Engeset (1958) Bjarte Engeset (1958) er fra Ørsta og har studert roots back to the times of Edvard Grieg and 1919 og er i dag nasjonalorkester. I Oslo spiller gained his Diploma (with the highest possible direksjon med Jorma Panula ved Johan Svendsen, and was in 1919 established det årlig 60-70 symfoniske konserter, og i tillegg score) at the Sibelius Academy in Helsinki in Sibelius-akademiet. Ved hans diplomeksamen i under its present name. At its home venue, Oslo julekonserter, skolekonserter, kammerkonserter 1989, where he studied with professor Jorma 1989 som var en av de beste i Akademiets Concert Hall, the orchestra is annually giving og gratis friluftskonserter med titusener av Panula. In 1991 he was chosen as a member of historie, fikk han juryens høyest oppnåelige 60-70 concerts, most of which are broadcast by lyttere. Med Mariss Jansons, sjefdirigent the Tanglewood Music Center Seminar of poeng. I 1991 ble han innbudt til det berømte Norwegian National Radio. The concert 1979-2002, oppnådde orkesteret høy internasjonal conductors where the teachers included Seiji dirigentseminaret i Tanglewood i USA med lærere programme has a high international profile, as for anerkjennelse. Turneene fra 1982 og fremover Ozawa, Gustav Meier, Simon Rattle, Marek som Seiji Ozawa, Gustav Meier, Simon Rattle og the repertory as well as the performing artists. omfatter de fleste musikalske hovedarenaene i Janowski and others. Marek Janowski. The orchestra also has school- and outreach Europa, bl.a. residensperiode i Wiener programs, outdoor concerts in Oslo drawing up to Musikverein og en rekke festivaler som BBC Since 2007 Engeset is Chief Conductor and Engeset har vært sjefdirigent og kunstnerisk leder 25 000 listeners, and nationwide touring Proms, Edinburgh, Salzburg og Luzern samt store Artistic Director of Sweden’s DalaSinfonietta. for Tromsø Symfoniorkester og for "Det Norske programs. musikkbyer i Nord- og Sør-Amerika og Øst-Asia. Engeset has considerably contributed to the Blåseensemble". I en årrekke var han kunstnerisk Jansons ble etterfulgt av André Previn, som også outstanding high level of the orchestra. leder for Nordlysfestivalen og Opera Nord og With Mariss Jansons, Music director 1979-2002, ledet turneer i Europa og USA. I perioden permanent gjestedirigent for det Flamske Radio the orchestra achieved great international fame. 2007-2013 med Jukka-Pekka Saraste, i dag Engeset has been in demand to perform Symfoniorkester. Siden 2007 har han som Touring programs in Europe and the US were æresdirigent, besøkte orkesteret bl.a. musikkens concerts, tours and CD recordings with leading sjefdirigent og kunstnerisk leder for Sveriges continued with André Previn, Chief conductor hovedarenaer i London (BBC Proms inkludert), orchestras like Baltimore Symphony, Bergen DalaSinfonietta bidradd betydelig til orkesterets 2002-2006. With Jukka-Pekka Saraste, chief Wien, Berlin, Köln, Frankfurt og Paris. Vasily Philharmonic, Bournemouth Symphony, Czech høye kvalitet. Han har dirigert konserter, conductor 2006-2013 and now Conductor Petrenko, sjefdirigent fra sesongen 2013-14, ledet Philharmonic, Moscow Radio Symphony turneproduksjoner og CD innspillinger med bl.a. Laureate, the orchestra has had highly nylig OFOs niende besøk på BBC Proms, og Orchestra, Malmø Symphony, National Baltimore Symphony, Bergen Filharmoniske successful concerts for instance at the BBC allerede i 2011 turnerte han med orkesteret til Philharmonic Orchestra of Russia along with Orkester, Bournemouth Symphony, Czech Proms (RAH) and Barbican Hall in London, Vienna bl.a. Berlin, Wien og Paris. I mars 2014 går turen several others. Philharmonic Orchestra, Flamsk Musikverein, Berlin and Cologne Philharmonie til Japan og Toshibas attraktive orkesterserie. Radiosymfoniorkester, Kristiansand and European festivals. In February 2011 Vasily Engesets extensive discography of more than 30 Symfoniorkester Malmø Symfoniorkester, Petrenko was introduced as Chief conductor Som innspillingsorkester slo OFO igjennom i CD releases contains a number of highly Moskva Radio Symfoniorkester med flere. from the season 2013-2014. internasjonalt 1980-årene med sin acclaimed best-selling albums. Tsjaikovskij-syklus for Chandos. I dag har Engeset har ledet innspillingen av Griegs' As a recording orchestra the Oslo Philharmonic orkesteret omkring 100 innspillinger innenfor et samlete musikk for orkester i reached international fame during the 1980s, with stort repertoar, hvorav mange er utgitt på Simax Naxos´komprehensive "Grieg Orchestra Edition" their Tchaikovsky cycle on Chandos. In 1986 they Classics. (tilsammen 7 album) innspilt med Royal Scottish signed the by then most extensive orchestra National Orchestra og Malmø Symfoniorkester. recording contract in the history of EMI. The Hittil utgitte 6 album har alle mottatt glimrende present discography includes more than 100 titles omtaler og internasjonale toppkarakterer. Det within a wide range of repertory, many of which samme gjelder Engesets innspilling for Naxos av are released on Simax, and also DVD- and Ludvig Irgens-Jensen: Symfoni i d Blu-ray releases. (originalversjon) med Bournemouth Symphony.

14 15 1-3 SERGEI PROKOFIEV VIOLIN CONCERTO NO. 2, G MINOR, OP. 63 – 26:18 –

4-6 MAX BRUCH VIOLIN CONCERTO NO. 1, G MINOR, OP. 26 – 22:44 –

GURO KLEVEN HAGEN, VIOLIN OSLO PHILHARMONIC ORCHESTRA BJARTE ENGESET

ISRC: NOFZS1466010-060