Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000)

Innstilling fra samferdselskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 vedkom- mende rammeområde 18, Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet St.prp. nr. 1 (1999-2000) og St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 og 7 (1999-2000)

Til Stortinget

K o m it e e n fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2000 under de kapitler som er fordelt til komiteen på rammeområde 18 ved Stortingets vedtak av 19. oktober 1999, jf. Innst. S. nr. 2 (1999-2000).

1. OVERSIKT OVER BUDSJETTFORSLAGENE 1.1 Rammeområde 18. Kapitler og poster under Fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet Bevilgningsforslag i rammeområde 18 (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2

Utgifter i hele kroner Fiskeridepartementet 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) ...... 140 830 000 1 Driftsutgifter ...... 80 430 000 47 Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres ...... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ...... 58 000 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) ...... 202 000 000 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ...... 134 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 60 ...... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ...... 30 000 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) ...... 197 000 000 1 Driftsutgifter ...... 182 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 15 000 000 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) ...... 333 600 000 1 Driftsutgifter ...... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 13 200 000 1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) ...... 33 010 000 1 Driftsutgifter ...... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 560 000 8 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) ...... 33 900 000 1 Driftsutgifter ...... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ...... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 500 000

Samferdselsdepartementet 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) ...... 132 000 000 1 Driftsutgifter ...... 105 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v ...... 13 400 000 1301 Forskning og utvikling m.v ...... 103 800 000 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet m.v ...... 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ...... 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres ...... 28 900 000 1310 Flytransport ...... 355 300 000 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap 1311 post 60 355 300 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser ...... 118 400 000 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ...... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ...... 90 500 000 1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) ...... 108 800 000 1 Driftsutgifter ...... 108 800 000 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart ...... 8 500 000 1 Driftsutgifter ...... 8 500 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) ...... 9 993 400 000 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 5 496 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres ...... -110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 4 079 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ...... 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ...... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres ...... 225 900 000 1330 Særskilte transporttiltak ...... 725 200 000 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ...... 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres ...... 75 400 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) ...... 3 946 100 000 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 2 727 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 1 219 100 000 1351 Overføringer til NSB BA ...... 987 000 000 70 Betaling for persontransporttjenester ...... 987 000 000 1354 Statens jernbanetilsyn ...... 10 100 000 1 Driftsutgifter ...... 10 100 000 1360 Samferdselsberedskap ...... 53 320 000 1 Driftsutgifter ...... 4 410 000 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ...... 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ...... 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ...... 37 700 000 1370 Kjøp av posttjenester ...... 730 000 000 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester ...... 730 000 000 1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) ...... 162 400 000 1 Driftsutgifter ...... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 300 000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 9

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2 Statens forretningsdrift 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) ...... 605 000 000 24 Driftsresultat: ...... -94 000 000 1 Driftsinntekter ...... -2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... -209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ...... -2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 192 200 000 6 Avskrivninger ...... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ...... 37 300 000 8 Til investeringsformål ...... 360 400 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ...... 699 000 000 Sum utgifter rammeområde 18 ...... 18 979 660 000

Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) ...... 55 000 1 Salg av fyr- og merkelister ...... 45 000 7 Refusjoner ...... 10 000 4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) ...... 60 220 000 2 Alminnelig kystgebyr ...... 59 960 000 7 Refusjoner ...... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter ...... 250 000 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) ...... 342 870 000 1 Losgebyr ...... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) ...... 22 450 000 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ...... 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ...... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden ...... 11 400 000 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) ...... 2 860 000 7 Refusjoner ...... 2 860 000 4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) ...... 1 800 000 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...... 1 800 000 4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) ...... 33 900 000 1 Gebyrinntekter ...... 33 900 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) ...... 235 200 000 1 Salgsinntekter m.m ...... 15 300 000 2 Diverse gebyrer ...... 219 900 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) ...... 387 300 000 1 Kjørevegsavgift ...... 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v ...... 130 000 000 4 Leieinntekter ...... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ...... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ...... 29 000 000 4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) ...... 152 400 000 1 Diverse avgifter og gebyrer ...... 152 400 000 10 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) ...... 360 400 000 35 Til investeringsformål ...... 360 400 000

Renter og utbytte m.v. 5611 Renter av lån til NSB BA ...... 124 000 000 80 Renter ...... 124 000 000 5612 Renter av lån til Posten Norge BA ...... 26 000 000 81 Renter av ansvarlig lån ...... 26 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS ...... 500 000 000 80 Renter ...... 500 000 000 Sum inntekter rammeområde 18 ...... 2 249 465 000 Netto rammeområde 18 ...... 16 730 195 000

1.2 Stortingets vedtak om rammesum partiet, Christopher Stensaker og Thore Ved vedtak i Stortinget 26. november 1999 er netto Aksel Nistad, fra Kristelig Folkeparti, utgiftsramme for rammeområde 18 fastsatt til kr 16 Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra 804 195 000, jf. B udsjett-innst. S. I (1999-2000). Ram- Høyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen men er meddelt komiteen i brev fra Stortingets presi- Oddvard Nilsen, fra Senterpartiet, dentskap datert 26. november 1999. De framsatte Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Ven- bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne streparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19. M a y Br i tt V i h ov d e , fremmer i denne innstillin- gen forslag om budsjettvedtak vedkommende ramme- område 18. Rammeområde 18 omfatter inntekts- og utgiftskapit- 2. KOMITEENS HOVEDPRIORITERIN- ler under Samferdselsdepartementet og Kystforvalt- GER FOR RAMMEOMRÅDE 18 ningen i Fiskeridepartementet. 2.1 Innledning Komiteen, medlemmene fra Arbeider- 2.2 Oversikt over forslagene partiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over de Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl ulike fraksjoners forslag til vedtak under tildelt ramme Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskritts- for rammeområde 18.

Fraksjonenes forslag til disponering av rammeområde 18 (samferdsel), samt forslag fra Regjeringen. Avvik fra Regjeringens forslag i parentes. Tall i tusen kroner.

St.prp. nr. 1 med Tillegg Ap, KrF, Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Frp H SV

1060 Kystadministrasjon 140 830 134 830 132 830 134 830 140 830 (jf. kap. 4060) (-6 000) (-8 000) (-6 000) 1 Driftsutgifter 80 430 80 430 72 430 74 430 80 430 (-8 000) (-6 000) 47 Innkjøp av EDB-utstyr 2 400 2 400 2 400 2 400 2 400 70 Tilskudd Redningsselskapet 58 000 52 000 58 000 58 000 58 000 (-6 000) 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 202 000 207 000 205 000 222 000 207 000 4064) (+5 000) (+3 000) (+20 000) (+5 000) 30 Fiskerihavneanlegg 134 500 159 500 134 500 159 500 159 500 (+25 000) (+25 000) (+25 000) 33 Farleder 30 000 30 000 50 000 30 000 30 000 (+20 000) Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 11

St.prp. nr. 1 med Tillegg Ap, KrF, Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Frp H SV 45 Vedlikehold av fiskerihavne- 7 500 7 500 7 500 7 500 7 500 anlegg 60 Tilskudd til fiskerihavne- 30 000 10 000 1 13 000 25 000 10 000 anlegg (-20 000) (-17 000) (-5 000) (-20 000) 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 197 000 212 000 212 000 212 000 212 000 (+15 000) (+15 000) (+15 000) (+ 15 000) 1 Driftsutgifter 182 000 182 000 182 000 182 000 182 000 30 Nyanlegg 0 5 000 5 000 5 000 5 000 (+5 000) (+5 000) (+5 000) (+5 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og 15 000 25 000 25 000 25 000 25 000 vedlikehold (+10 000) (+10 000) (+10 000) (+10 000) 1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 333 600 333 600 333 600 333 600 333 600 1 Driftsutgifter 320 400 320 400 320 400 320 400 320 400 45 Større utstyrsanskaffelser og 13 200 13 200 13 200 13 200 13 200 vedlikehold 1067 Trafikksentraler 33 010 33 010 33 010 33 010 33 010 (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter 22 450 22 450 22 450 22 450 22 450 45 Større utstyrsanskaffelser og 10 560 10 560 10 560 10 560 10 560 vedlikehold 1070 Elektroniske navigasjons- 33 900 33 900 33 900 33 900 33 900 hjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter 25 000 25 000 25 000 25 000 25 000 70 Tilskudd til utbygging og drift 8 400 8 400 8 400 8 400 8 400 av Loran C 72 Radiodekning Barentshavet 500 500 500 500 500 1300 Samferdselsdepartementet 132 000 132 000 121 000 127 000 132 000 (jf. kap. 4300) (-11 000) (-5 000) 1 Driftsutgifter 105 700 105 700 94 700 100 700 105 700 (-11 000) (-5 000) 70 Tilskudd til internasjonale 12 900 12 900 12 900 12 900 12 900 organisasjoner 71 Tilskudd til trafikksikkerhets- 13 400 13 400 13 400 13 400 13 400 formål m.v. 1301 Forskning og utvikling m.v. 103 800 103 800 59 800 103 800 103 800 (-44 000) 21 Utredninger vedrørende miljø, 13 200 13 200 6 600 13 200 13 200 trafikksikkerhet m.v. (-6 600) 50 Samferdselsforskning 61 700 61 700 35 000 61 700 61 700 (-26 700) 70 Tilskudd til rasjonell og miljø- 28 900 28 900 18 200 28 900 28 900 vennlig transport (-10 700) 1310 Flytransport 355 300 355 300 355 300 355 300 355 300 70 Godtgjørelse for innenlandske 355 300 355 300 355 300 355 300 355 300 flyruter 1311 Tilskudd til regionale fly- 118 400 118 400 118 400 118 400 118 400 plasser 60 Tilskudd til ikke-statlige fly- 27 900 27 900 27 900 27 900 27 900 plasser 70 Overføring til Luftfartsverket 90 500 90 500 90 500 90 500 90 500 1313 Luftfartstilsynet 108 800 108 800 108 800 108 800 108 800 (jf. kap. 4313) 1 Driftsutgifter 108 800 108 800 108 800 108 800 108 800

1) Fiskeridepartementet får i tillegg fullmakt til å gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner utover bevilgningen til kap. 1064 post 60. 12 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Tillegg Ap, KrF, Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Frp H SV 1314 Havarikommisjonen for sivil 8 500 8 500 8 500 8 500 8 500 luftfart 1 Driftsutgifter 8 500 8 500 8 500 8 500 8 500 1320 Statens vegvesen 9 993 400 10 093 400 11 692 400 10 403 400 9 948 400 (jf. kap. 4320) (+100 000) (+1 699 000) (+ 410 000) (-45 000) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlike- 5 496 000 5 496 000 5 696 000 5 496 000 5 396 000 hold av riksveger m.m. (+200 000) (-100 000) 24 Statens vegvesens produksjon -110 000 -110 000 -110 000 -110 000 -110 000 30 R iksveginvesteringer 4 079 600 4 154 600 5 428 600 4 464 600 4 079 600 (+75 000) (+1 349 000) (+385 000) 31 Tilskudd til rassikring 101 900 101 900 101 900 101 900 131 900 (+30 000) 32 Legging av fast dekke på 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 riksveger 33 Kompensasjon for økt arbeids- 100 000 100 000 100 000 100 000 100 000 giveravgift 60 Tilskudd til fylkesvegformål 225 900 250 900 375 900 250 900 250 900 (+25 000) (+150 000) (+25 000) (+25 000) 1330 Særskilte transporttiltak 725 200 725 200 725 200 725 200 725 200 60 Avgiftskompensasjon rute- 464 000 464 000 464 000 464 000 464 000 biler 70 Tilskudd til Hurtigruten 185 800 185 800 185 800 185 800 185 800 71 Tilskudd til ekspressbusser 75 400 75 400 75 400 75 400 75 400 1350 Jernbaneverket 3 946 100 3 916 100 3 246 100 3 816 100 4 055 100 (jf. kap. 4350) (-30 000) (-700 000) (-130 000) (+109 000) 23 Drift og vedlikehold 2 727 000 2 727 000 2 327 000 2 677 000 2 727 000 (-400 000) (-50 000) 30 Investeringer i linjen 1 219 100 1 189 100 919 100 1 139 100 1 328 100 (-30 000) (-300 000) (-80 000) (+109 000) 1351 Overføringer til NSB BA 987 000 987 000 407 000 937 000 987 000 (-580 000) (-50 000) 70 Betaling for persontransport- 987 000 987 000 407 000 937 000 987 000 tjenester (-580 000) (-50 000) 1354 Statens jernbanetilsyn 10 100 10 100 10 100 10 100 10 100 1 Driftsutgifter 10 100 10 100 10 100 10 100 10 100 1360 Samferdselsberedskap 53 320 53 320 53 320 53 320 53 320 1 Driftsutgifter 4 410 4 410 4 410 4 410 4 410 30 Transport- og sambandsan- 9 360 9 360 9 360 9 360 9 360 legg, utstyr m.v. 70 B eredskapslagring 1 850 1 850 1 850 1 850 1 850 71 Tilskudd til samfunnspålagte 37 700 37 700 37 700 37 700 37 700 oppgaver vedrørende Totalfor- svaret 1370 Kjøp av posttjenester 730 000 730 000 430 000 570 000 730 000 (-300 000) (-160 000) 70 Betaling for ulønnsomme 730 000 730 000 430 000 570 000 730 000 posttjenester (-300 000) (-160 000) 1380 Post- og teletilsynet 162 400 162 400 162 400 162 400 162 400 (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter 140 100 140 100 140 100 140 100 140 100 45 Større utstyrsanskaffelser og 22 300 22 300 22 300 22 300 22 300 vedlikehold Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 13

St.prp. nr. 1 med Tillegg Ap, KrF, Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Frp H SV 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 605 000 585 000 605 000 605 000 585 000 5450, 5491 og 5603) (-20 000) (-20 000) 24 Driftsresultat: -94 000 -104 000 -94 000 -94 000 -104 000 (-10 000) (-10 000) 1 Driftsinntekter -2 346 300 -2 346 300 -2 346 300 -2 346 300 -2 346 300 2 Inntekter regionale fly- -209 900 -209 900 -209 900 -209 900 -209 900 plasser 3 Fra reguleringsfondet -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 -2 000 4 Driftsutgifter 1 535 700 1 535 700 1 535 700 1 535 700 1 535 700 5 Driftsutgifter regionale fly- 192 200 192 200 192 200 192 200 192 200 plasser 6 Avskrivninger 338 600 338 600 338 600 338 600 338 600 7 Renter av statens kapital 37 300 37 300 37 300 37 300 37 300 8 Til investeringsformål 360 400 350 400 360 400 360 400 350 400 (-10 000) (-10 000) 30 Flyplassanlegg 699 000 689 000 699 000 699 000 689 000 (-10 000) (-10 000) Sum utgifter 18 979 660 19 043 660 19 053 660 19 073 660 19 043 660 (+64 000) (+74 000) (+94 000) (+ 64 000)

4060 Kystadministrasjon 55 55 55 55 55 (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr- og merkelister 45 45 45 45 45 7Refusjoner 10 10 10 10 10 4064 Havnetjenesten 10 10 10 10 10 (jf. kap. 1064) 7Refusjoner 10 10 10 10 10 4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 60 220 60 220 60 220 60 220 60 220 2 Alminnelig kystgebyr 59 960 59 960 59 960 59 960 59 960 7Refusjoner 10 10 10 10 10 42 Salg av bygninger, inventar og 250 250 250 250 250 andre inntekter 4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 342 870 342 870 342 870 342 870 342 870 1 Losgebyr 342 850 342 850 342 850 342 850 342 850 4 Salg/avhendelse av losbåter 10 10 10 10 10 7Refusjoner 10 10 10 10 10 4067 Trafikksentraler (jf. kap. 22 450 22 450 22 450 22 450 22 450 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland 6 000 6 000 6 000 6 000 6 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og 5 050 5 050 5 050 5 050 5 050 Mongstad 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral 11 400 11 400 11 400 11 400 11 400 Oslofjorden 4070 Elektroniske navigasjons- 2 860 2 860 2 860 2 860 2 860 hjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner 2 860 2 860 2 860 2 860 2 860 4300 Samferdselsdepartementet 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdeparte- 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 mentet 4313 Luftfartstilsynet 33 900 33 900 33 900 33 900 33 900 (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter 33 900 33 900 33 900 33 900 33 900 14 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Tillegg Ap, KrF, Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Frp H SV 4320 Statens vegvesen 235 200 235 200 235 200 235 200 235 200 (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m. 15 300 15 300 15 300 15 300 15 300 2 Diverse gebyrer 219 900 219 900 219 900 219 900 219 900 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 387 300 387 300 387 300 407 300 387 300 1350) (+20 000) 1 Kjørevegsavgift 58 300 58 300 58 300 78 300 58 300 (+20 000) 2 Salg av utstyr og tjenester m.v. 130 000 130 000 130 000 130 000 130 000 4 Leieinntekter 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 6 Videresalg av elektrisitet til 150 000 150 000 150 000 150 000 150 000 togdrift 37 Anleggsbidrag 29 000 29 000 29 000 29 000 29 000 4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 152 400 152 400 152 400 152 400 152 400 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer 152 400 152 400 152 400 152 400 152 400 54 50 L uftfa rtsverket (jf. kap. 360 400 350 400 360 400 360 400 350 400 2450) (-10 000) (-10 000) 35 Til investeringsformål 360 400 350 400 360 400 360 400 350 400 (-10 000) (-10 000) 5611 Renter av lån til NSB BA 124 000 124 000 124 000 124 000 124 000 80 R enter 124 000 124 000 124 000 124 000 124 000 5612 Renter av lån til Posten 26 000 26 000 26 000 26 000 26 000 Norge BA 81 R enter av ansvarlig lån 26 000 26 000 26 000 26 000 26 000 5619 Renter av lån til Oslo Luft- 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 havn AS 80 R enter 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Sum inntekter 2 249 465 2 239 465 2 249 465 2 269 465 2 239 465 (-10 000) (+20 000) (-10 000) Sum netto 16 730 195 16 804 195 16 804 195 16 804 195 16 804 195 (+74 000) (+74 000) (+74 000) (+74 000)

K om i te e n viser til at forslaget fra komiteens fler- ner. Den viktigste årsaken til det store avviket mellom tall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folke- budsjettforslaget og henholdsvis vedtatt budsjett 1999 parti, Senterpartiet og Venstre, er komiteens tilråding og spesielt regnskap 1998, er at det i 1998 og 1999 er (k ap. 7 ). bevilget store beløp som har sammenheng med utbyg- gingen av flyplassen på Gardermoen. I tallene for regn- skap 1998 og vedtatt budsjett 1999 inngår samlet 3. GENERELT bevilgninger på om lag 4,1 mrd. kroner og 1,1 mrd. kroner i lån til Oslo Lufthavn AS og NSB Gardermo- 3.1 Sammendrag banen AS. I regnskap 1998 og vedtatt budsjett 1999 3.1.1 Samferdselsdepartementet inngår i tallene foran også bevilgninger på henholdsvis Fullføringen av byggearbeider knyttet til den nye 0,5 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner til Luftfartsverket flyplassen på Gardermoen, innebærer en betydelig som innskudd av ansvarlig lånekapital i Oslo Lufthavn demping av aktivitetsnivået i samferdselssektoren fra AS. Sistnevnte 2,3 mrd. kroner har sammenheng med årene 1998/99 til 2000. tidligere avtalt kompensasjon til Luftfartsverket for På utgiftsiden er budsjettforslaget for 2000, jf. salget av den tidligere flyplassen på Fornebu. St.prp. nr. 1 (1999-2000) Samferdselsdepartementet, I 1998 ble det dessuten engangsbevilget 2 mrd. kro- redusert med om lag 2,1 mrd. kroner eller 10,7 pst. ner til styrking av egenkapitalen i Telenor AS og om sammenlignet med vedtatt budsjett 1999. Målt mot lag 0,3 mrd. kroner til restrukturering i forbindelse regnskap 1998 er nedgangen på om lag 7,7 mrd. kro- med etableringen av NSB BA. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 15

Viktige oppfølgingsområder Styring av investeringsprosjekter St.prp. nr. 1 er i tillegg til å være et budsjett med for- Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket slag til bevilgninger på de ulike kapitler og poster, et gjennomfører en rekke store investeringsprosjekter. I dokument der departementet kan få orientert Stortinget de siste årene er det satt i verk en rekke tiltak både for og allmennheten om politikken innenfor dets samlede å bedre kostnadsoverslagene og kostnadsstyringen. ansvarsområde. Tradisjonelt har departementenes poli- Det arbeides med å bedre styringen av statlige inves- tikk i stor grad blitt uttrykt i tilknytning til omtalen av teringer, jf. nærmere omtale i Gul bok for 2000. Dette de årlige bevilgninger. I den siste femårsperioden har vil få betydning for planlegging, budsjettering og opp- det imidlertid skjedd en rekke organisatoriske og andre følging av investeringene på Samferdselsdepartemen- endringer i samferdselssektoren som gjør at det i dag er tets budsjett. mindre sammenheng mellom bevilgninger over Sam- ferdselsdepartementets budsjett og den samlede sam- Kollektivtransport ferdselspolitikken. Regjeringen ønsker å bruke buss og bane som virke- Konsekvensen av denne utviklingen er at en ikke midler for å avlaste vegnettet. lenger får et fullt ut dekkende bilde av helheten i sam- Kollektivtransporten er et ansvarsområde for mange ferdselspolitikken og Samferdselsdepartementets instanser, også på ulike forvaltningsnivå. Dette hem- ansvarsområde ved utelukkende å fokusere på bevilg- mer framdriften i utviklingen av kollektivtrafikken. ningene. Samferdselsdepartementet har derfor i propo- Samferdselsdepartementet har derfor startet et utvik- sisjonens innledningsdel valgt å gi en kortfattet omtale lingsarbeid for å bedre dette. I tillegg vil departementet av en del viktige oppfølgingsområder, uavhengig av i år etablere og lede Forum for kollektivtransport om disse har direkte sammenheng med forslag til bestående av de aktuelle forvaltningsorganer, bransjer bevilgninger i statsbudsjettet for 2000. m.v. Dette gjelder områder som: Utøvelse av eierskap i selskaper Utbygging av infrastruktur I løpet av 1990-årene er forvaltningsvirksomhetene Når det gjelder infrastrukturen for overføring av Televerket, Postverket og NSBs trafikkdel omgjort til kommunikasjonstjenester, har det skjedd store endrin- selvstendige selskaper, Telenor AS, Posten Norge BA ger de seneste årene og den består i dag av et omfat- og NSB BA (samferdselsbedriftene). tende sett av distribusjonskanaler. Hoveddelen av Eierens styring bør være slik at styret og ledelsen i investeringene i denne typen infrastruktur skjer i selv- selskapene får handlingsrom innenfor de overordnede stendige bedrifter, herunder i statlige selskaper. prinsipper og rammevilkår som er fastsatt for selska- Statens vegvesen, Jernbaneverket og Luftfartsverket pene. Det er lagt opp til at selskapene har både en sam- har ansvar for planlegging, utbygging, samt drift og funnsmessig og forretningsmessig målsetting, med vedlikehold av eksisterende infrastruktur innenfor sine lønnsom drift som et hovedkriterium. Eierens krav til respektive ansvarsområder. Luftfartsverkets aktivitet avkastning og fastsettelse av utbyttepolitikk vil være er selvfinansiert ved ulike luftfartsavgifter, men både vesentlig i den økonomiske styringen og er fastlagt ved driftsresultatet og investeringene fastsettes gjennom Stortingets behandling av meldingene om selskapenes bevilgningsvedtak i Stortinget. For Statens vegvesen virksomhet. og Jernbaneverket vedtas både bevilgninger til drift og vedlikehold og investeringer av Stortinget. Bevilgnin- Kjøp av samferdselstjenester gene til infrastrukturen er de mest sentrale virkemid- Kjøp av samferdselstjenester innebærer at det etable- lene for å utvikle et effektivt transportnett. res et mer forretningsmessig forhold mellom det offentlige som kjøper og den enkelte virksomhet. Alternativ finansiering av infrastruktur Kjøp av tjenester benyttes for å opprettholde et tilbud Samferdselsdepartementet vil vise til at det på lokalt som ikke nødvendigvis er bedriftsøkonomisk lønn- hold arbeides med en rekke prosjekter der det lokalt somt, men som er samfunnsøkonomisk ønskelig. legges opp til å bidra med bompenger. Departementet legger vekt på at alle prosjektene i størst mulig grad Regulering og tilsyn blir behandlet i henhold til gjeldende retningslinjer for Avvikling av statlige eneretter og åpning av marke- bompengeinnkreving. der for konkurranse har på flere områder ført til mer Samferdselsdepartementet tar sikte på å omtale effektiv produksjon og lavere priser. Statens rolle har mulige prøveprosjekter for privat finansiering, byg- endret seg fra styring av enerettsvirksomheter til regu- ging og drift av vegprosjekter, jf. Budsjett-innst. S. I. lering og styring av markedene. Utover den generelle Tillegg nr. 1 (1998-1999), i Nasjonal transportplan lovgivningen er de ulike samferdselsområdene regulert som legges fram våren 2000. i egne lover, og det er opprettet tilsynsorganer. Erfaringene fra andre land viser at innføring av De statlige samferdselsbedriftene driver sin virk- Offentlig Privat Samarbeid (OPS) er en omfattende og somhet, bl.a. på grunnlag av gitte konsesjoner. I konse- komplisert sak der bl.a. en rekke praktiske og juridiske sjonen er selskapene gitt rettigheter og plikter, her- spørsmål må avklares. under spesielle samfunnspålagte oppgaver. 16 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Trafikksikkerhet på veg nelt med 10 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett Trafikksikkerhetsarbeidet er høyt prioritert i Sam- 1999 til 202 mill. kroner. Med dette er det totalt bevil- ferdselsdepartem en tet. No rge skal være et fo regang s- get og foreslått 596 mil. kroner til havnetjenesten i land når det gjelder trafikksikkerhet. Nullvisjonen - perioden 1998-2000, noe som tilsvarer om lag 70 pst. ingen drepte eller livsvarig skadde i trafikken - skal av planrammen for perioden. ligge til grunn som langsiktig målsetting for dette arbeidet. 3.2 Generelle merknader Departementet vil i forbindelse med Nasjonal trans- 3.2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, portplan 2002-2011 utarbeide en Nasjonal trafikksik- Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre kerhetsplan. Komiteens flertall, medlemmene fra A rbeiderpartie t, Kr istelig Folkeparti, 3.1.2 Fiskeridepartementet – Kystforvaltning S e n te r p a r ti e t o g V e n st r e , viser til budsjettfor- I St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruk- liket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. tur for sjøtransport er det lagt opp til en satsing på fis- F le r ta l le t vil derfor foreslå følgende endringer i kerihavner og farleder. Det er lagt til grunn en økono- budsjettet, i tråd med finanskomiteens innstilling for misk ramme på om lag 854 mill. kroner for perioden rammeområde 18: 1998-2001. Dette følges opp i budsjettet for 2000 ved at rammen under kap. 1064 Havnetjenesten økes nomi-

Tabellen viser forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sammenliknet med Regjeringens forslag. Tall i tusen kroner.

St.prp. nr. 1 Nye med Tillegg Ap, KrF, tilsagns- Kap. Post Formål nr. 2 Sp og V Endring fullmakter

1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 140 830 134 830 -6 000 70 Tilskudd Redningsselskapet 58 000 52 000 -6 000 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 202 000 207 000 +5 000 30 Fiskerihavneanlegg 134 500 159 500 +25 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg 30 000 10 000 -20 000 +20 000 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 197 000 212 000 + 15 000 30 Nyanlegg 0 5 000 +5 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedli- kehold 15 000 25 000 +10 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 9 993 400 10 093 400 +100 000 30 R iksveginvesteringer 4 079 600 4 154 600 +75 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål 225 900 250 900 +25 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 3 946 100 3 916 100 -30 000 30 Investeringer i linjen 1 219 100 1 189 100 -30 000 2450 L uftfartsverket (jf. kap. 5450, 605 000 585 000 -20 000 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: -94 000 -104 000 -10 000 8 Til investeringsformål 360 400 350 400 -10 000 30 Flyplassanlegg 699 000 689 000 -10 000 Sum utgifter 18 979 660 19 043 660 + 64 000 5450 L uftfartsverket (jf. kap. 2450) 360 400 350 400 -10 000 35 Til investeringsformål 360 400 350 400 -10 000 Sum inntekter 2 249 465 2 239 465 -10 000 Sum netto 16 730 195 16 804 195 + 74 000

3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet havner som ble lagt fram av regjeringen Jagland våren Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 1997, og konstaterer at dette forutsetter en økt satsing ti e t vil framheve at gode samferdselsløsninger er vik- på samferdselssektoren i budsjettet for 2001. tig for økt verdiskapning, velfungerende lokalsamfunn D i ss e m e d le m m e r har som utgangspunkt at og bosetningen i distriktene. samferdselsinvesteringer i veg, jernbane, luftfart, hav- D is se m e d l e m me r legger til grunn de langtids- ner og kollektivtrafikk må samordnes og prioriteres i planer for veg- og vegtransport, jernbane, luftfart og forhold til hverandre. Det må derfor legges stor vekt på Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 17 arbeidet med en felles nasjonal transportplan som skal deler av landet. Samferdselspolitikken har store konse- legges fram for Stortinget i mars 1999, hvor prosjekter kvenser for bosetting og næringsliv, distriktenes kon- innenfor ulike sektorer kan veies mot hverandre og pri- kurranseevne og mulighet for fortsatt verdiskapning. oriteres. D is se m e d le m m e r forutsetter derfor at de Valgene i samferdselspolitikken har også store konse- viktige veivalg i transportpolitikken innenfor alle kvenser for luftkvaliteten og dermed livskvalitet og transportsektorer tas i forbindelse med denne planen. helsetilstanden i byene. D i ss e m e d le m m e r vil Di ss e m ed lem m er er opptatt av at transport skal derfor innenfor stramme budsjettrammer prioritere tra- foregå på en mest mulig miljøvennlig måte. Ett av fikksikkerhet og rassikring, vedlikehold på veg og målene i samferdselspolitikken må være å redusere jernbane, samferdselstiltak i distriktene, miljøvennlig

CO2-utslippene. Det er derfor nødvendig å få godstrans- samferdsel i byområdene, fortsatt satsing på krengetog port over lange avstander overført fra veg og over til og et postnettverk med godt utbygd servicetilbud til bane og sjø. Havnene må derfor i sterkere grad integre- hele landet. res i det øvrige transporttilbudet, og utbygging av hav- D is s e me dl e m m e r vil peke på at vi i Distrikts- ner må ses i sammenheng med utvikling av vei- og Norge finner grunnlaget for økonomien med basis i vår banesystemet. Kollektivtrafikk i byer og bynære områ- råvareøkonomi. For å forvalte disse verdiene på en der må bygges ut for å redusere nødvendigheten av bil- mest mulig samfunnsøkonomisk måte, og for å sikre bruk i disse områdene. videreutvikling av industrien som foredler råvarer, D i ss e m e d le m m e r ser på bilen som det best samt å styrke IKT-basert tjenesteproduksjon, er dis- egnede framkomstmiddel i distrikts-Norge. D i ss e triktene avhengig av en satsing på samferdsel over et me d le m m e r mener det er behov for videre utbyg- bredt spekter. Et godt vegnett er en forutsetning for ging av vegnettet både for å bedre kapasitet og kvalitet. effektiv transport fra distriktene og til markedene. Veginvesteringer må i stor grad gå til å oppruste og Vedlikehold av vegnettet er avgjørende for trafikk- vedlikeholde allerede eksisterende vegnett. D i ss e sikkerheten og for å opprettholde vegkapitalen. D is s e me d le m m e r mener det er særlig viktig å fullføre og m e d l e m me r ser derfor på vegvedlikehold som en sikre rasjonell framdrift i vegprosjekter som allerede er hovedprioritering innenfor trange budsjettrammer. For igangsatt. Utfra nærings- og bosettingshensyn er det dårlig vedlikehold fører til et etterslep som gir store viktig at fylkesvegstandarden bedres. kostnader på et senere tidspunkt. For jernbanen er d is s e me dl e m m e r opptatt av at D is s e m e d l e m me r prioriterer trafikksikkerhet investeringene tar sikte på å øke sikkerheten, punktlig- og rassikring. Ulykkene på norske veger, som hvert år heten, kapasiteten og redusere reisetiden. D i ss e krever over tre hundre menneskeliv, utgjør den største me d le m m e r er enige i forslaget om økte bevilgnin- daglige trussel mot liv og helse i Norge. Dette kan vi ger for å forbedre krengetogsatsingen. Særlig i de mest ikke akseptere, og er enige i regjeringens visjon om folkerike områder i landet har jernbanen potensial til å null drepte og hardt skadde i trafikken. være et miljøvennlig alternativ, og den må påta seg et D is s e me d le m m e r vil understreke behovet for vesentlig volum av transporten. D is se m e d le m - en videre satsing på kollektivløsninger for persontra- me r er opptatt av at det satses på nærtrafikk i tilknyt- fikken i byområdene. Den ventede veksten i persontra- ning til de større byer, for å få redusert belastning på fikken kan ikke realiseres gjennom privatbilisme uten vegnettet. store miljø- og samfunnskostnader. D i ss e m e d le mm e r vil videreføre et velfunge- D is s e m e d le mm e r registrerer med tilfredshet at rende nasjonalt flytilbud og et godt utbygd flyplassnett de første krengetogene er i trafikk på Sørlandsbanen, og rutenett. og at det for neste år er satt av 500 mill. kroner til å Disse me dlemmer mener at vi innen utgangen videreføre satsingen på Dovre- og Bergensbanen. Godt av 2001 må nå et nivå på havnesektoren som forutsatt vedlikehold på hele jernbanenettet er en forutsetning i havneplanen som ble fremlagt våren 1997, og vil der- for å opprettholde og føre videre den gode utviklingen for påpeke behovet for en ytterligere økning på dette jernbanetransporten er inne i, med kortere reisetid og området også i budsjettet for 2001. flere passasjerer. D i ss e m e d le mm e r er opptatt av å ha en post- og D is s e m e d l e m m e r viser til at Posten får økte teletjeneste med et godt og likeverdig tilbud til befolk- bevilgninger på 160 mill. kroner i forhold til vedtatt ningen i alle deler av landet. D is se m e d l e m me r er budsjett 1999, og ser det som viktig å opprettholde opptatt av å få etablert en landsomfattende infrastruk- landsdekkende posttjenester til rimelige priser og god tur med stor kapasitet for å sikre at alle kan nyttiggjøre kvalitet. seg de nye mulighetene innenfor informasjons- og D is s e m e d l e m me r viser til at det til neste år kjø- kommunikasjonsteknologi. pes ulønnsome flytjenester for om lag 85 mill. kroner mer enn i 1999, for å kunne tilby et bedre regionalt fly- 3.2.3 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti, tilbud. Senterpartiet og Venstre Dis s e m ed lem m er er videre opptatt av å ivareta Komiteens medlemmer fra Kristelig sikkerheten og framkommeligheten i norske farvann Folkepa rti, Senterpartiet og Ve nstre er og havner. Velfungerende havner og god infrastruktur opptatt av gode og trygge kommunikasjonsårer i alle for sjøtransport er av vesentlig betydning for effektivi- 18 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 teten i transportsystemet. I forbindelse med behandlin- D i ss e m e d le mm e r mener at gang- og sykkelve- gen med Nasjonal transportplan vil d is se m e d le m- ger gir god trafikksikkerhetsmessig gevinst, idet m e r være særlig opptatt av å skape gode gående og kjørende trafikk på den måten skilles. tilknytningspunkt mellom sjøtransport og de øvrige D i ss e me dl e m m e r mener at ferjer knytter det transportformer. offentlige vegnettet sammen på en naturlig måte. Fer- D is se m e d le m m e r har merket seg at utviklingen jene er en del av kommunikasjonssystemet og er der- innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien med et offentlig ansvar, men private ferjeselskaper bør åpner stadig nye muligheter. D is se m e d le mm e r stå for selve driften. I investeringssammenheng bør vil peke på viktigheten av god samordning mellom de kaianlegg for ferjeforbindelser i større grad ses i sam- forskjellige aktørene på utbyggersiden. Bare på den menheng med vegnettet for øvrig. måten kan en få en hurtig og tidsmessig utbygging, på D i ss e me dl e m m e r mener at norsk sjøtransport samme tid som prisene blir gunstige for brukerne. styrkes ved at næringen gjøres attraktiv for private interesser. D i ss e m e d le mm e r konstaterer at det 3.2.4 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet største hinder for en rasjonell drift av sjøtransporten er Komiteens medlemmer fra Fremskritts- at havnene ikke er tilpasset markedets behov. De p a r ti e t mener at det bør være fri konkurranse innen offentlige havnene må derfor gjøres mer brukervenn- transportnæringen. I praksis vil dette si at den enkelte lige, ved bl.a. bedre infrastruktur. transportgren kun skal belastes eventuelle utgifter den D i ss e m e d l e m me r mener at det er ikke en statlig påfører samfunnet. Dersom en transportform påfører oppgave å eie lufthavner. Statlig eierengasjement i de omgivelsene utgifter eller ulemper, bør miljøavgifter sivile lufthavnene kan avvikles. Kostnader til flykon- kunne tas i bruk. Samferdselsnettet må ses i en helhet, troll, navigasjonshjelpemidler og andre sikkerhetstje- der bil-, bane-, båt- og lufttransport utfyller hverandre. nester dekkes ved avgifter. Gjennom konkurranseutsetting av alle ledd og alle D i ss e me dl e m m e r viser til at Norge har et for deler av samferdselsnettet skapes et sunt og rettferdig dårlig utbygd veinett sammenlignet med andre euro- konkurranseforhold for all transportvirksomhet. Dette peiske land. En god veistandard er avhengig av at vil redusere de totale transportkostnadene i person- og investeringstakten økes. godstrafikken og øke lønnsomheten i næ ringslivet. D i ss e me dl e m m e r vil derfor sterkt forsere Staten, fylkeskommunene og kommunene bør avvikle utviklingen av riksvegnettet i Norge, og forbedre ved- sine eierskap i alle former for transportselskap. likeholdet. Videre foreslår d is se me d le m m e r en D is se m e d le m m e r går inn for at kollektivtrans- økning i tilskuddet til fylkesveger. D is s e m e d le m - port i størst mulig grad foregår i privat regi. Disse tje- m e r foreslår i statsbudsjettet for 2000 derfor en samlet nestene må i større grad utvikles i tråd med markedets økning på 1 699 mrd. kroner til vegsektoren. D i ss e etterspørsel etter transporttjenester. Fremskrittspartiet medlemmer viser til at bevilgningene til veiformål går derfor inn for å fjerne konsesjonsordninger basert har reelt sett gått ned de senere årene, samtidig som tra- på behovsprøving, og å redusere subsidier og tilskudd. fikkveksten har vært sterk og ulykkestendensen har D is se m ed le mm er ønsker private transportsel- vært negativ. Det er intet som indikerer lavere trafikk- skaper som driver etter markedsøkonomiske prinsip- vekst i nærmeste fremtid. Stamveinettet må derfor pri- per, med reelle priser og med sunn konkurranse mel- oriteres ved en kraftig forsert utbygging. Beregnet lom transportselskapene. etterslep for å bringe stamveinettet til ønsket standard, D is se m e d le m m e r mener at der det er viktig å er av Vegdirektoratet anslått til 8 mrd. kroner, mens opprettholde markedsøkonomisk ulønnsom virksom- forslaget i utkastet for Nasjonal transportplan tilsvarer het av samfunnsmessige årsaker, må oppgavene kon- 1,5 mrd. kroner pr. år i planperioden. Stamveinettet kurranseutsettes. utgjør 8 pst. av det samlede, offentlige veinett, men D isse me dlemmer går inn for å holde veier og avvikler halvparten av trafikkarbeidet målt i kjøretøy- gater mest mulig åpne for alminnelig trafikk. Stenging kilometer. På det øvrige riksveinett, som er tre ganger og innsnevring av gater løser sjelden problemer, men så langt, er investeringsbehovet minst like stort. forflytter og forsterker problemene. Kollektivfelt eta- D i ss e m e d l e m me r viser til Fremskrittspartiets bleres kun der dette øker den samlede transportkapasi- forslag i Budsjett-innst. S. I (1999-2000) om en netto- teten. ramme på 16 730 195 000 kroner. D isse me dlemmer mener fartsgrensen på de D i ss e me dl e m m e r vil vise til følgende statistikk beste motorvegstrekningene der det er fysisk skille over innenlands persontransport etter transportmåte mellom kjøreretningene, kan økes til 110 km/t, slik den 1998: er i f.eks. Sverige og Danmark. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 19

Innenlandsk persontransport etter transportmåte likehold ut over dagens nivå, for at etterslepet ikke skal 1998. Kilde: SSB øke ytterligere. Dersom dagens nivå på vedlikeholdet fortsetter, vil etterslepet i planperioden øke med ytter- Mill. ligere 8 mrd. kroner fordi manglende vedlikehold gir passasjer- en akselererende nedbryting av veien. Særlig er beho- kilometer Prosent vet for rehabilitering av kystbruer sterkt, med et etter- slep på 1,2 mrd. kroner. Bilferjeruter 295 0,52 For å forsere utbyggingen, vil Fremskrittspartiet Annen rutefart 536 0,94 også satse på privat utbygging og drift, finansiert ved Sum sjøtransport 831 bompenger. Det forutsettes imidlertid at avgiftene til NSB 2 540 4,44 staten reduseres slik at man ikke betaler flere ganger Bybaner 469 for den samme veien. Vegdirektoratet må stå for plan- Sum banetransport 3 064 legging av riksvegutbygging, men byggingen overlates Rutebiler 4 248 7,43 til private entreprenører. Vedlikehold av veier settes ut Drosjer 613 1,07 på anbud til private entreprenører. Nye veiprosjekter Utleiebiler 1 359 2,38 som betinger direkte eller indirekte offentlige investe- Personbiler 45 780 80,10 ringer, skal undergis en kost-/nyttevurdering før pro- Motorsykler 924 1,62 sjektene prioriteres. Sum vegtransport 52 924 D is s e m e d l e m me r er betenkt over at de ordi- Lufttransport 4 242 4 242 7,42 nære bevilgningene til veiformål over statsbudsjettet Sum 57 166 57 166 reduseres omtrent proporsjonalt med økning i bompen- geinnbetalinger. Disse medlemmer legger til grunn at vegtrafik- D is s e me dl e m m e r ser det samtidig som bekym- ken utfører 92,6 pst. av all persontransport i Norge, og ringsfullt at store summer må brukes til administrasjon at bilbruk alene står for 91,0 pst. Fremskrittspartiet og drift av bomselskapene istedenfor å bygge et effek- baserer seg på at bil- og vegtrafikk også i fremtiden vil tivt veinett. spille en dominerende rolle i norsk samferdsel. Frem- Fremskrittspartiet har i sitt budsjett foreslått å redu- skrittspartiet har vanskelig for å se hvordan Regjerin- sere bensinprisen med kr 2,50 pr. l og dieselprisen med gen har tenkt seg en omprioritering ved at bilbruk skal kr 1,72 pr. l i tillegg til å øke veginvestering, drift og reduseres og kollektivtrafikk skal prioriteres i dette vedlikehold med 1,650 mrd. kroner. budsjettet. Riktignok er investeringstakten i stamveg- D is s e m e d le m m e r vil også vise til sine forslag i nettet redusert, men noen alternative transporttilbud Dokument nr. 8:46 (1997-1998) om å skille økonomisk foreslås ikke etablert. Resultatet blir et rent nedskjæ- og organisatorisk mellom NSB BA, Jernbaneverket og ringsbudsjett under virkemidler for å løse problemene Jernbanetilsynet og Dokument nr. 8:70 (1998-1999) i norsk samferdsel. om å åpne Jernbaneverkets skinnegang for andre aktø- D i ss e m e d l e m m e r vil sterkt peke på at veikapi- rer. talen har blitt betydelig redusert de siste årene. Dette er D is s e m e d le mm e r viser til Fremskrittspartiets sterkt bekymringsfullt. Vedlikeholdet ligger 20-25 pst. budsjettalternativ, prinsipalt forslag i forhold til Regje- under behovet, og etterslepet er ca. 8 mrd. kroner. Det ringens forslag, St.prp. nr. 1 (1999-2000): må avsettes om lag 700 mill. kroner mer pr. år til ved-

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2 Frp

Utgifter rammeområde 18 (i hele tusen kroner) 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 140 830 132 830 (-8 000) 1 Driftsutgifter 80 430 72 430 (-8 000) 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 202 000 205 000 (+3 000) 33 Farleder 30 000 50 000 (+20 000) 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg 30 000 13 000 (-17 000) 20 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Kap. Post Formål Tillegg nr. 2 Frp 1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 197 000 212 000 (+15 000) 30 Nyanlegg 5 000 (+5 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 15 000 25 000 (+10 000) 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 132 000 121 000 (-11 000) 1 Driftsutgifter 105 700 94 700 (-11 000) 1301 Forskning og utvikling m.v. 103 800 59 800 (-44 000) 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet m.v. 13 200 6 600 (-6 600) 50 Samferdselsforskning 61 700 35 000 (-26 700) 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport 28 900 18 200 (-10 700) 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 9 993 400 11 692 400 (+1 699 000) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. 5 496 000 5 696 000 (+200 000) 30 R iksveginvesteringer 4 079 600 5 428 600 (+1 349 000) 60 Tilskudd til fylkesvegformål 225 900 375 900 (+150 000) 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 3 946 100 3 246 100 (-700 000) 23 Drift og vedlikehold 2 727 000 2 327 000 (-400 000) 30 Investeringer i linjen 1 219 100 919 100 (-300 000) 1351 Overføringer til NSB BA 987 000 407 000 (-580 000) 70 Betaling for persontransporttjenester 987 000 407 000 (-580 000) 1370 Kjøp av posttjenester 730 000 430 000 (-300 000) 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester 730 000 430 000 (-300 000) Sum utgifter rammeområde 18 18 979 660 19 053 660 (+74 000) Inntekter rammeområde 18 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 18 2 249 465 2 249 465 (0) Sum netto rammeområde 18 16 730 195 16 804 195 (+74 000) Sum rammeområde 18 – rammevedtak -74 000 0

3.2.5 Generelle merknader fra Høyre satsingsområde for Regjeringen. Det er Høyres sam- Komiteens medlemmer fra Høyre konsta- ferdselspolitiske målsetting at alle deler av landet skal terer at utbygging av landets infrastruktur ikke er et ha en moderne infrastruktur. En godt utbygget infra- Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 21 struktur innen samferdselssektoren har avgjørende sene. Regjeringen har valgt å videreføre et lavt inves- betydning for sysselsetting og bosetting. Gode kom- teringsnivå for vegsektoren og øke transportavgiftene. munikasjoner er en forutsetning for et verdiskapende Det er lite fremtidsrettet og en trussel mot den fremti- næringsliv. De store avstandene, så vel innenlands som dige verdiskapning. Høyre derimot har foreslått å redu- til de viktigste markedene utenlands, forutsetter at den sere bensinavgiften og dieselavgiften i sitt alternative norske transportsektoren er minst like effektiv som i de budsjett, i tillegg til å øke bevilgningene til veginves- land vi konkurrerer med. Uten en effektiv transportsek- teringer. Det er nødvendig for å sikre sysselsettingen tor vil næringslivets konkurranseevne svekkes, verdi- og velferden i årene som kommer. skapningen reduseres og dermed gjøre velferdsgoder De begrensede ressursene som stilles til disposisjon usikre. Det er nødvendig å minne om disse sammen- innen samferdselssektoren gjør det påkrevet at ressur- hengene i en tid hvor det politiske fokus som oftest er sene blir effektivt utnyttet. Det gjør det nødvendig å på transportens ulemper. foreta organisatoriske endringer både innefor utbyg- Logistikkostnadene i Norge er langt større enn i EU. ging og drift innen samferdselssektoren. I Norge utgjør de 15 pst., i EU er gjennomsnittet 10 pst. Manglende omstillingsevne og manglende vilje til å Dette skyldes flere årsaker, der avgifter spiller en vik- utnytte de fordeler en fri konkurranse byr på, fører til tig rolle. Dessverre foreslår Regjeringen å øke trans- en svekkelse av transportsektoren. Det offentlige bør portavgiftene og således forverre rammebetingelsene konsentrere sin rolle om å kjøpe infrastruktur og tje- for sysselsetting og bosetting. Små markeder, lange nester. Vi må systematisk og konsekvent bruke kon- avstander og spredt bosetning er andre årsaker til høye kurranseutsetting ved både utbygging og drift. Den transportkostnader. statlige infrastrukturforvaltningen har egne produk- Investeringer i infrastruktur i samferdselssektoren er sjonsavdelinger. Det kan reises spørsmål om det behov fo r Høy re et sv ært v iktig v irk em iddel, ikke b are fo r å for denne type produksjonsavdelinger eller om også opprettholde næringer og arbeidsplasser, men også for andre aktører besitter den samme kompetansen. Det å utvikle nye. Samferdselsinvesteringer er sammen må uansett være en forutsetning at produksjonsavde- med skatte- og avgiftspolitikken virkemidlene Høyre lingene skal være konkurransedyktige i forhold til pri- legger vekt på for å gi næringslivet konkurransedyk- vate entreprenører. Det krever utskillelse fra forvalt- tige rammevilkår. Investeringer innen samferdsel gir ningen slik at produksjonsavdeling blir omdannet til den fordelen at den ikke diskriminerer næringer, men eget aksjeselskap. Man må unngå at behov for å syssel- er nøytral. I så måte er dette et godt virkemiddel i dis- sette de ansatte i produksjonsavdelingene blir avgjø- triktspolitikken som kan benyttes i stedet for å drive rende ved ressurstildelingen for hvilke prosjekter som selektiv næringsstøtte. skal iverksettes. Det er en hovedoppgave å tilrettelegge de transport- Jernbanen må ha en mest mulig effektiv bruk av de politiske forutsetningene slik at ikke bare eksisterende ressurser som stilles til rådighet. Det fører til at ressur- næringsliv fortsatt skal drive sin virksomhet i Norge, sene rettes inn mot persontrafikk i de største men også å stimulere til nyetableringer rundt om i kon- befolkningssentrene. Innenfor jernbanevirksomheten geriket. er det behov for organisatoriske endringer. NSB BA Lokaliseringen av folk og bedrifter tilsier at hoved- bør omorganiseres til et aksjeselskap for å kunne gjen- tyngden av trafikken har gått og fortsatt vil gå på vei. nomgå den nødvendige omstilling. Jernbanenettet bør Transportanalyser viser at 70 pst. av all transport i åpnes for andre aktører enn NSB slik at det etableres en Norge er under 10 mil. Dette har konsekvenser for konkurransesituasjon. Der det ikke er kommersielt infrastrukturen. For så korte strekninger er det kun vei- grunnlag for togtrafikk, bør staten gå inn kjøpe tjenes- trafikk som kan gi den nødvendige fleksibilitet. ter av trafikkselskapene. Også Jernbaneverket bør i Høyre foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2000 størst mulig grad konkurranseutsette sine vedlike- å øke veginvesteringene med bort imot milliard kroner holds- og utbyggingsoppdrag for å bedre kostnadsef- ut over det Regjeringen Bondevik har foreslått. Høyre fektiviteten. Det er antydet at produksjonsavdelingen i legger opp til et bevilgningsnivå som er i samsvar med Jernbaneverket vil bli skilt ut som eget aksjeselskap. de løftene Høyre ga i Norsk veg- og vegtrafikkplan for En slik omorganisering vil få Høyres støtte. perioden 1998-2001. Da vegplanen ble behandlet i D is s e m e d l e m me r viser til sine prinsipale for- Stortinget våren 1997, dannet Høyre sammen med slag til bevilgninger under rammeområde 18 som bak- Kristelig Folkeparti og Senterpartiet flertall for en økt grunn for forslag til ramme i finansinnstillingen, jf. satsing på vegsektoren. Sentrumspartiene har dess- Budsjett-innst. S. I (1999-2000). Endringer i forhold til verre ikke fulgt opp løftene de ga i vegplanen, heller Regjeringens forslag (i parentes) går fram av tabellen ikke i statsbudsjettet for 2000. nedenfor. Bondevik-regjeringen har ikke forstått nødvendighe- ten av å bedre de transportpolitiske rammebetingel- 22 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

St.prp. nr. 1 med Kap Post Formål Tillegg 2 H

1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 140 830 000 135 830 000 (-5 000 000) 1 Driftsutgifter 80 430 000 75 430 000 (-5 000 000) 1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 202 000 000 222 000 000 (+20 000 000) 30 Fiskerihavneanlegg 134 500 000 154 500 000 (+20 000 000) 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 107 000 000 102 000 000 (-5 000 000) 1 Driftsutgifter 80 700 000 75 700 000 (-5 000 000) 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 9 993 400 000 10 913 500 000 (+920 100 000) 30 R iksveginvesteringer 4 079 600 000 4 902 500 000 (+822 900 000) 31 Tilskudd til rassikring 101 900 000 125 000 000 (+23 100 000) 60 Tilskudd til fylkesvegformål 225 900 000 300 000 000 (+74 100 000) 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 3 946 100 000 3 846 100 000 (-100 000 000) 23 Drift og vedlikehold 2 727 000 000 2 677 000 000 (-50 000 000) 30 Investeringer i linjen 1 219 100 000 1 169 100 000 (-50 000 000) 1351 Overføringer til NSB BA 987 000 000 937 000 000 (-50 000 000) 70 Betaling for persontransporttjenester 987 000 000 937 000 000 (-50 000 000) 1370 Kjøp av posttjenester 730 000 000 570 000 000 (-160 000 000)

3.2.6 Generelle merknader fra triktspolitikk i veginvesteringene og satsing på trafikk- Sosialistisk Venstreparti sikkerhet, med vekt på barns skoleveg. Komiteens medlem fra Sosialistisk Sosialistisk Venstreparti ønsker en økning av inves- Venstre pa rti vil peke på at det framlagte statsbud- tering i jernbanenettet med 700 mill. kroner, med sjett, og det endelige budsjett fremforhandlet mellom hovedvekt på forsering av dobbeltspor på Vestfold- og sentrumspartiene og Arbeiderpartiet, ikke foretar de Østfoldbanen, samt tilrettelegging av økt godstran- nødvendige prioriteringer for å styrke miljøet og heller sport på jernbane ved profilutvidelse av tunneler, byg- ikk e har en d istrikts pro fil som gir et lø ft for n ærin gsliv ging av flere kryssingsspor samt fjerning av kjøreveg- og bosetting. Heller ikke når det gjelder barns skoleveg savgift. og de løfter som er gitt av stortingsflertallet vedr. ras- Satsing på jernbane og kollektivtrafikk, for redusert sikring i Hardanger er det en tilstrekkelig prioritering. bil- og flytrafikk, samt miljøvennlig drivstoff må stå Ett av de problemer vi møter er bindinger til prosjek- sentralt i arbeidet. I Norge står samferdsel for 40 pst. av ter som ikke burde vært igangsatt eller betydelig redu- CO2-utslippet og 80 pst. av Nox-utslippet. Utslippene sert som Trekantsambandet, ny E18 i Vestfold og Oslo- av disse drivhusgassene er økende, og samferdselssek- fjordtunnelen som til sammen krever 8-900 mill. toren er en av de to raskest økende kilder. kroner av statlige midler. På vegsida foretar Sosialistisk Venstreparti kutt på en Sosialistisk Venstreparti øker i sitt primærbudsjett del vegprosjekter som eventuelt E18 i Vestfold samt i rammeområde 18 med 1156 mill. kroner, samt foretar drift og vedlikehold, samt øker investeringene med omdeling innafor budsjettet. Hovedprioriteringene er 570 mill. kroner. Omprioriteringene samt økningen økning av investeringer i jernbanenettet, en klarere dis- brukes til å øke storbytilskuddet for å styrke kollektiv- Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 23 trafikken, øke investeringene på gang- og sykkelveger, - fjerning av kjørevegsavgift 58,3 mill. kroner skoleveger, styrke rassikringsarbeidet samt øke inves- - reduksjon til drift/vedlikehold teringene i Nord-Norge. vegsida 100 mill. kroner Til tross for et lavt ambisjonsnivå for gang- og syk- - redusert bevilgning E18 kelveger i NVVP 1998-2001 er oppfyllelsesgraden Vestfold 200 mill. kroner bare 65 pst. med bare ett år igjen av planperioden. Miljøet i storbyene preges av økt biltrafikk. Luftfor- urensing skaper helseproblemer, trafikkulykker, D e t te m e d l e m viser til at vedtak for rammeom- enormt arealbruk til vegsystemer gjør byen utrivelig å råde 18 gir langt mindre spillerom for satsing på miljø bo i. I svar fra departementet pekes det på at i bygater og distriktsprofil enn vårt primære budsjett. Innafor de med lysregulering er kapasiteten i et kjørefelt om lag 2 vedtatte rammer foretar Sosialistisk Venstreparti en 080 personer pr. time, mens bybaner med egne traseer omprioritering fra veg til jernbane, samt at vi opprett- har en kapasitet på inntil 20 000 personer pr. time, og holder kuttet på drift/vedlikehold og på investeringer tunnelbane og jernbane har en kapasitet på over 30 000 på E18 Vestfold for å gi budsjettet en dreining til miljø pr. time og retning. og distrikt. Kuttet på til sammen 300 mill. kroner bru- Dette illustrerer at både miljømessig og arealmessig kes til å styrke Jernbaneverkets investeringer med 109 er det kun en offensiv kollektivsatsing på bane som kan mill. kroner og resten omprioriteres til storbysatsing, løse storbyenes problemer. En kollektivsatsing på bane gang- og sykkelveger, rassikring samt veger i Nord- vil også gi samfunnsøkonomiske gevinster da det vil Norge. minske bilkøene, og således bedre framkommelighe- ten både for de som går over til kollektive løsninger og for de som blir igjen på vegen. Sosialistisk Venstreparti vil øke innsaten for storbymidler og kollektivløsnin- 4. FISKERIDEPARTEMENTET - ger, deriblant bybaner, med 200 mill. kroner. UTDRAG FRA DE ENKELTE BUDSJETT- For Sosialistisk Venstreparti vil også en forsert KAPITLER, SAMT KOMITEENS utbygging av gang- og sykkeleveger være en viktig MERKNADER TIL DISSE målsetting. Sosialistisk Venstreparti vil øke innsatsen For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt med 100 mill. kroner. nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter Fylkesvegnettet er for dårlig og en forbedring vil ha seg til budsjettforslaget. distriktspolitisk effekt. Sosialistisk Venstreparti vil øke bevilgninger til fylkesveger med 120 mill. kroner. 4.1 Kap. 1060 og kap. 4060 Kystadministrasjon D e tt e m e dl e m ser det som meget beklagelig at 4.1.1 Samandrag stortingsflertallet ikke har fulgt opp løftene om rassik- ring i Hardanger og foreslår å øke rassikringsposten (i 1 000 kroner) med 30 mill. kroner. Vedtatt bud- St.p rp . nr. 1 Pst. endring Investeringene i Nord-Norge er kommet på historisk Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 lavmål, noe som illustrerer Regjeringas manglende distriktspolitisk satsing. Fra å ha 25 pst. av investe- 1060 139 300 140 830 1,1 ringsmidlene på begynnelsen av 90-tallet ligger forsla- 4060 50 55 10 get for 2000 på om lag 12 pst. Dette skjer til tross for store framkommelighetsproblemer med vegbredde, Kap. 1060 dekkjer m.a. kostnadene for administra- dårlig bæreevne, vinterstenging etc. Dersom det tivt personell i Kystdirektoratet og ved fem distrikts- ønskes å legge til rette for næringsliv og bosetting må kontor og staten sitt tilskot til Redningsselskapet. dette endres. Sosialistisk Venstreparti vil øke investe- På kapitlet er det i hovudsak berre gjort budsjettek- ringene for stam- og riksveger med 170 mill. kroner niske endringar, som pris- og lønnskompensasjon. (fordeling under stamvegruter og fylkesvis). M.a. vert tilskotet til Redningsselskapet (post 70) fore- D e tt e m e d le m viser til finansinnstillinga hvor slått løyvd med 58,0 mill. kroner som ei nominell vida- Sosialistisk Venstreparti har en økt ramme på 1 156 reføring i høve til vedtatt budsjett 1999. mill. kroner i forhold til framlegg fra Regjeringa. Sosi- NOU 1999:5 Det nye Kystverket har vore på høy- alistisk Venstrepartis hovedendringer er: ring. Fiskeridepartementet har no til vurdering Kyst- verket si verksemd og korleis den framtidige organise- - økning til kollektivformål ring og tilknytingsform bør vere og vil så snart som (storbyrettet) 200 mill. kroner mogleg komme tilbake til Stortinget med saka på ein - økning til gang og sykkelveger 100 mill. kroner eigna måte. - økning til fylkesveger 120 mill. kroner Kystdirektoratet skal i 2000 arbeide vidare med å - økning til vegformål i Nord- styrke økonomifunksjonen og økonomistyringa i Kyst- Norge 170 mill. kroner verket. - økning til investering i jernba- neinfrastruktur 700 mill. kroner 24 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

4.1.2 Komiteen sine merknader ringspost i budsjettforhandlinger, og di ss e m e d - K om i te e n viser til at det er et klart etterslep i fak- l e m m e r vil stå fast på Regjeringens forslag til tiske bevilgninger i forhold til plantallene i St.meld. nr. bevilgning til Redningsselskapet. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtrans- port, som ble lagt fram våren 1997. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r ti e t mener at tiltakene for å rasjonalisere virk- Komiteens flertall, medlemmene fra somheten innen Kystverket ikke ser ut til å ha gitt Arbeide rpartiet, Kriste lig Folkeparti, resultater så langt. Se nt e r p a r t ie t o g V e ns tr e , viser til budsjettavta- D i ss e m e d l e m m e r vil ikke være med på å øke len mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sen- bevilgningene til Kystverket i den nåværende situa- terpartiet og Venstre som øker innsatsen til havner, fyr sjon. D i ss e m e d l e m me r vil avvente innstillingen og merker med 40 mill. kroner utover Regjeringens fra utvalget som vurderer Kystverkets fremtidige orga- framlegg, inkl. en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner nisasjonsmodell, herunder spørsmålet om et skille mel- under kap. 1064 post 60. lom drift og forvaltningsmessige oppgaver. Ved å få til et slikt skille mener di ss e me dl e m m e r det vil være K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene lettere å evaluere virksomheten i Kystverket. Dette vil fra Fremskrittspartiet, viser til at økningen på 40 mill. også gjøre det mulig å kartlegge oppgaver som kan kroner gir en klart høyere oppfyllingsgrad. F le r t a l- konkurranseutsettes. le t forutsetter at Regjeringen gjennom statsbudsjettet Disse me dlemmer mener at utgiftene må holdes for 2001 legger opp til å nå de reelle plantallene som på et moderat nivå, for på den måten å stimulere til går fram av havnemeldingen. høyere effektivitet. Di ss e me d lem m er foreslår å redusere kap. 1060 Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke post 01 med 8 mill. kroner. på at forliket mellom Arbeiderpartiet og regjeringspar- tiene medførte en bevilgningsøkning under kap. 1064 Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise og 1065 med 20 mill. kroner og i tillegg en tilsagnsfull- til Høyres budsjettforslag der det ble foreslått å redu- makt på 20 mill. kroner. sere bevilgningen under kap. 1060 post 01 Driftsutgif- D i s s e m e d l e m m e r s fo rslag inn eb ærer en bu d- ter med 6 mill. kroner ut fra behovet for å effektivisere sjettøkning på 35 mill. kroner i forhold til Regjeringens etatens drift. forslag til bevilgning under kap. 1064 og 1065. I tillegg kommer en tilsagnsfullmakt på 20 mill. kroner. Totalt Komiteens medlem fra Sosialistisk gir Høyres budsjettforslag en økning på 55 mill. kroner V e n st r e p a r t i støtter Regjeringens forslag til under kap. 1064 og 1065. D i ss e m e d le mm e r bevilgning til Redningsselskapet og avviser forlikets mener en slik økt satsing ville gjøre det mulig å oppnå kutt på 6 mill. kroner. en betydelig bedre måloppnåelse hva angår havner, fyr og merker. K ystverkets organisasjonsstruktur K o m it e e n understreker betydningen av å få til en Komiteens flertall, medlemmene fra mer rasjonell og tidsmessig organisering av Kystver- Arbeide rpartiet, Kriste lig Folkeparti, ket. K o mi te e n ser NOU 1999:5 som et godt Se nt e r p a r t ie t o g V e ns tr e , viser til budsjettavta- utgangspunkt for en slik gjennomgang. K o m it e e n len mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sen- viser til en enstemmig merknad i fjorårets budsjettinn- terpartiet og Venstre, og foreslår å redusere kap. 1060 stilling hvor komiteen ba om at saken måtte legges post 70 Tilskudd til Redningsselskapet med 6 mill. fram for Stortinget senest høsten 1999. kroner. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre p a r ti e t o g H ø y r e stiller seg undrende til at regje- o g So si a list isk V e n st re p a r ti, ser det som viktig ringspartiene og Arbeiderpartiet i budsjettforliket har at organiseringen av Kystverket behandles så snart kuttet 6 mill. kroner i overføringene til Redningssel- som mulig, og ber om at det legges fram en egen sak i skapet. Redningsselskapet gjør en stor innsats ved vårsesjonen. uhell og ulykker til sjøs, og har bidratt til at mange har blitt berget i vanskelige situasjoner. Med økning i båt- Komiteen sine medlemer frå Kristeleg trafikken både når det gjelder næringsvirksomhet og Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser fritidsbruk, er det ingen ting som tilsier at bevilgnin- til at spørsmåla om organiseringa av Kystverket no er gene til sikkerhets- og redningsarbeid til sjøs skal redu- under utgreiing i Fiskeridepartementet. De s s e m e d - seres. l e m e n e innser at dette arbeidet truleg ikkje blir ferdig D is se m e d le mm e r kan ikke akseptere at sikker- i tide til å bli handsama i full breidde i Nasjonal trans- heten til de som ferdes på sjøen skal være en salde- portplan, men føreset at saka blir omtala i planen. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 25

Havnestrukturen i Oslofjorden å ferdigstille igangverande anlegg framfor å starte opp K o m it e e n viser til innstillingen fra det offentlige nye. utvalget som har vurdert havnestrukturen i Oslofjor- den. K om i te e n mener at avklaring av havnestruktu- 4.2.2 Komiteens merknader ren er helt sentral i forhold til transportplanleggingen i Komiteens flertall, medlemmene fra regio nen. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, K o m it e e n er kjent med at saken om havnestruktu- S e n te r pa r ti e t og V e n st r e , viser til budsjettavta- ren i Oslofjorden ikke blir klar til Nasjonal transport- len mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sen- plan blir lagt fram. Høringsfristen i saken går først ut terpartiet og Venstre og foreslår at bevilgningen under sent i desember 1999, og departementet skal deretter i kap. 1064 post 30 Fiskerihavneanlegg økes med 25 dialog med kommunene om disse spørsmålene. mill. kroner. K o mi te e n ser det som svært viktig at avklaring skjer Fl e r ta ll e t viser videre til at i samsvar med avtalen så snart som mulig. reduseres post 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg med 20 mill. kroner. Samtidig opprettes en tilsagnsramme 4.2 Kap. 1064 og kap. 4064 Havnetenesta for posten. Tilsagnsrammen foreslås satt til 20 mill. 4.2.1 Samandrag kroner utover budsjettert beløp. Aktiviteten knyttet til posten forutsettes derfor å være i samsvar med Regje- (i 1 000 kroner) ringens framlegg. Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring Fl erta ll et fremmer følgende forslag: Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 "Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 1064 192 000* 202 000 5,2 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 mill. kroner utover gitt 4064 10 10 - bevilgning under kap. 1064 post 60 Tilskudd til fiske- rihavneanlegg." *Det er gjort følgjande endring i vedtatt budsjett 1999: - kap. 1064 er auka med 20 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til forslagene fra komiteens flertall om økningen Kapitlet dekkjer utgiftene til planlegging, prosjekte- under post 30 med 25 mill. kroner og om tilsagnsram- ring og utbygging, og dessutan forvaltning, drift og men på 20 mill. kroner utover budsjettert beløp på pos- vedlikehald av fiskerihamner og farleier. Vidare vert ten. det løyvd tilskot til kommunale fiskerihamnetiltak D is s e m e d le m m e r foreslår imidlertid post 60 over dette kapitlet. bevilget med 25 mill. kroner, dvs. 15 mill. kroner over Med forslaget til løyving for 2000 er det totalt løyvd forslaget fra flertallet. 596 mill. kroner til hamnetenesta i perioden 1998- 2000, noko som tilsvarar om lag 70 pst. av planramma Komiteens medlemmer fra Sosialistisk for perioden. Investeringspostane for fiskerihamnean- V e n st r e p a r ti slutter seg til forslagene fra flertallet legg er prioriterte i 2000. til bevilgninger og tilsagnsrammen under kap. 1064. Post 24 Reiskapsforvaltninga skal som hovudprin- D e tt e m e d l e m ser det som positivt at bevilgnin- sipp vere sjølvfinansierande. gene til fiskerihavner økes. Post 30 Fiskerihamneanlegg vert foreslått løyvd med 134,5 mill. kroner for 2000. Vedtatt budsjett 1999 var K o m it e e n viser til at det er et stort behov for 130,0 mill. kroner. Budsjettforslaget er utforma i tråd utbygging og vedlikehold av havner, farleder, fyr og med merknader og vedtak i Stortinget om å foreta ei merker. Ko mi te e n viser også til at det er utarbeidet inndeling av post 30 i ein post for investeringar og ein en rekke lokale, kommunale og fylkeskommunale pla- post for drift og vedlikehald. Det er følgjeleg oppretta ner, og at det ofte er et sterkt lokalt engasjement. ein ny post 45 Vedlikehald av fiskerihamneanlegg, og K o m it e e n ser behov for å styrke plankompetansen som vert foreslått løyvd med 7,5 mill. kroner. i Kystverket for å kunne sikre en best mulig planleg- Post 33 Farleier vert foreslått løyvd med 30 mill. kro- ging, vurdering og gjennomføring av aktuelle prosjek- ner. Vedtatt budsjett 1998 var 37 mill. kroner. ter. Post 60 Tilskot til fiskerihamneanlegg vert foreslått K o m it e e n ser også behov for en mer planmessig løyvd med 30 mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 25 og konsekvent gjennomføring av aktiviteten på dette mill. kroner, seinare auka med 20 mill. kroner ved revi- området. dert budsjett 1999. Løyvinga går til delfinansiering og K o m it e e n vil peke på at det i dag er en svært planlegging av kommunale anlegg i fiskerihamner. begrenset klassifisering av ulike havner. Klassifiserin- Normalt vil det bli løyvd 35-50 pst. tilskot til anlegga, gen er i hovedsak avgrenset til utpeking av nasjonale men det kan i særlege tilfelle bli løyvd meir. og regionale havner. I tillegg ble det i St.meld nr. 46 For å sikre ei effektiv utnytting av Kystverkets (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport mannskap og materiell er det og for 2000 lagt vekt på uttalt: 26 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

"Regjeringen mener at kvaliteten på havner og infra- Fl e r t a ll e t viser til den særskilte utfordring i denne struktur for sjøtransport må være særlig velutviklet i sammenheng som ligger i at det igjen ligger til rette for havner av nasjonal og regional betydning og for havner fiske etter lodde. Staten har i flere år finansiert en ord- av særlig stor betydning for fiskerinæringen og annen næringsaktivitet. Fiskeridepartementets utpeking av ning for å holde en del anlegg i beredskap for et nytt EØS-havner gir en illustrasjon på havner som har stor fiske. En forutsetning for at kystflåten i nord skal fiskeripolitisk betydning." kunne delta i loddefisket er at Vadsø sildoljefabrikk K om i te e n vil peke på at den begrensede klassifi- kommer i gang igjen. F le r ta l le t er kjent med at seringen havner imellom gjør at store og små prosjek- grunnforholdene i Vadsø havn er slik at det vil være ter kommer til behandling om hverandre, og uten at det store problemer med å ta inn båter over en viss stør- er et ledd i utviklingen av en struktur. Dertil er det van- relse, og at Finnmark fylkeskommune derfor har uttalt skelig å vurdere viktigheten av prosjektene opp mot et "akutt" behov for mudring. andre prosjekter. K om i te e n ber derfor om at Regjeringen i Nasjonal Komiteens flertall, medlemmene fra transportplan vurderer om det kan være hensiktsmes- Arbeiderpartiet og Høyre, er enig i at det må sig med en klarere ansvarsdeling i havnesektoren. gjennomføres mudring i Vadsø havn tidligst mulig i K om i te e n understreker viktigheten av at alle pro- 2000. F l e r t a ll e t holder åpent for at det også kan sjekter som er aktuelle for statlig finansiering må vur- være aktuelt med en kommunal forskottering av deres i forhold til en samlet fylkesplan for fiskerihav- mudringsarbeidene. ner og i forhold til fylkeskommunens prioritering mellom aktuelle prosjekt. Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- vise til at det er etablert ein god dialog mellom fylkes- ti e t har for eksempel merket seg at det i Kystverkets kommunen, kommunen og Kystdirektoratet med sikte disponeringsplan for 2000 er inntatt et nytt havneut- på gjennomføring av mudring av Vadsø havn, og byggingsprosjekt i Nordland som ikke er gitt høyeste d e ss e m e d l e m e n e stiller seg positivt til dette. prioritet fra fylkeskommunen, mens de høyest priori- terte prosjektene Melbu og Laukvik ikke er inntatt. Komiteens flertall, medlemmene fra Di ss e m e dl em m er ber departementet vurdere en Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk oppfølging av de høyest prioriterte prosjektene. V e n st r e p a r t i, forutsetter at departementet i nær framtid tar et endelig standpunkt til en eventuell utbyg- Komiteens flertall, medlemmene fra ging av Stad skipstunnel. F le r ta l le t viser til de man- Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk glende kostnadsoverslag for dette prosjektet, og forut- V e n s tr e pa r ti , understreker viktigheten av et skille setter derfor at disse bringes fram for at prosjektet kan mellom bevilgning til investering og vedlikehold, og avgjøres i Nasjonal transportplan. konstaterer at det nå opprettes en ny post for vedlike- hold. Komiteen sine medlemer frå Kristeleg Folkeparti, Se nterpartie t og Venstre viser K om i te e n understreker betydningen av økt inn- til handsaminga av St.meld. nr. 34 (1997-1998) Om sats for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner, og gjennomføringen av et forprosjekt for skipstunnel viser i denne forbindelse til samferdselskomiteens gjennom Stadlandet, der Stortinget slutta seg til at det merknader til St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og skulle gjennomførast eit forprosjekt. D e s s e me dl e - infrastruktur for sjøtransport. m e ne er kjende med at det no er etablert eit samarbeid K om i te e n er kjent med det store behovet for mud- mellom Sogn og Fjordane og Møre og R omsdal fylkes- ring i mange havner. K o mi te e n viser til at den økte kommunar og Kystdirektoratet der det skal setjast ned bevilgningen gir rom for økt innsats bl.a. på dette ei gruppe som skal gjennomføre forprosjektet som området. omtalt i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Forprosjektet vil vare om lag 1 år. Komiteens flertall, medlemmene fra D e s s e m e d le me ne innser at det ikkje let seg Arbeide rpartiet, Kriste lig Folkeparti, gjere å legge fram totale kostnadsoverslag i Nasjonal H ø y r e , Se n te r p a r t ie t o g V e n st r e , er tilfreds transportplan. med at arbeidene i Svartnes havn startes opp, og viser til merknader i fjorårets budsjettinnstilling. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- F le r ta l le t legger til grunn at prioritering av pro- p a r ti e t viser til at arbeid med planer for utbygging av sjekter for utbygging og vedlikehold av fiskerihavner Stad skipstunnel har pågått siden 1985. Bakgrunnen og farleder skjer i nært samsvar med de prioriteringene for denne innsatsen og viljen til å investere betydelige som er omtalt i tidligere budsjettdokumenter og komi- midler i en fremtidig skipstunnel gjennom Stad-halv- téinnstillinger og de fylkeskommunale prioriteringene. øya er det faktum at man gjennom tidene har opplevd en mengde forlis på strekningen med tap av skip og menneskeliv. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 27

D i ss e m e d le m m e r viser til at farvannet utenfor hold i alle fiskerihavner. Dersom komiteen skal foreta Stad er noen av de mest utsatte kystområder i Norge, prioriteringer, må det innebære at komiteen forholder både som følge av at det er særlig værutsatt og at bunn- seg til investeringer i havner generelt. Det krever stor forholdene skaper særlige bølgeproblemer. lokalkunnskap, og vil bety at det må åpnes for at alle D i ss e m e d le mm e r viser til flere utredninger om kommuner kan komme på høring etc. for å presentere skipstunnel gjennom det smaleste partiet av Stadlan- sine prosjekt. det, mellom Moldefjorden og Kjødepollen i Sogn og Dette medlem har som utgangspunkt at det er Fjordane, ved grensen til Møre og Romsdal. fylkenes prioriteringer som skal legges til grunn. D i ss e m e d l e m me r ser den store samfunnsmes- sige betydning som en skipstunnel vil ha for å øke sik- 4.3 Kap. 1065 og 4065 Fyrtjenesten kerheten for småskipstrafikken, og som viktig for å ha 4.3.1 Sammendrag en gjennomgående hurtigbåtforbindelse forbi Stad. D i ss e m e d le m m e r ser også en skipstunnel som (i 1 000 kroner) et viktig bidrag for å styrke næringslivet, og en nød- Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring vendig forutsetning for å få til et tilfredsstillende sam- Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 band mellom sør og nord på Vestlandet. Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 34 1065 195 600 197 000 0,7 (1997-1998) der det ble bedt om å utrede forprosjektet 4065 59 790 60 220 0,7 ferdig, og komme tilbake til Stortinget med saken. D i ss e m e d le mm e r viser også til overslag fra Kap. 1065 dekker utgifter knyttet til drift, vedlike- Kystverket som mener kostnader til bygging av en hold og investeringer i fyr- og merketjenesten. Kapitlet skipstunnel vil ligge på ca. 300 mill. kroner. omfatter også isbrytertjenesten. Fiskeridepartementet D i ss e m e d le mm e r mener at videre utredning av planlegger å legge fram ei stortingsmelding om fyrtje- forprosjektet har ingen betydning for oppstart av en nesten, og som vil omhandle spørsmålsstillinger knyt- servicetunnel gjennom Stadlandet, som senere kan tet til bemanning, vedlikehold, utleie, forvaltningsan- erstatte deler av rv 618. Bygging av en slik tunnel vil svar og avhendelse av ulike fyr- og kunne analysere bergforholdene. merkeinstallasjoner. D i ss e m e d le mm e r viser til det utredningsarbeid På grunn av vedlikeholdssituasjonen i fyrtjenesten som er utført av L/L Stad Skipstunnel, tilbud fremsatt vil ekstraordinært vedlikehold bli prioritert framfor av Veidekke ASA og berørte fylker og kommuners til- investeringer også i 2000. Forslag til bevilgning for bud om "spleiselag". 2000 er fordelt på post 01 Driftsutgifter med 182 mill. D i ss e me d le m m e r vil bevilge 20 mill. kroner kroner, en økning med 1,4 mill. kroner i forhold til ved- over kap.1064 post 33 farleder, til oppstart av tunnel- tatt budsjett 1999, og post 45 Større utstyrsanskaffelser prosjektet gjennom Stadlandet, på bakgrunn av at og vedlikehold med 15 mill. kroner, som er en nomi- saken nå synes utredet og den lange tid som har gått. nell videreføring i forhold til vedtatt budsjett 1999. Di ss e m ed lem m er er enig i at forbedring av far- Kap. 4065 Inntekter post 02 Alminnelig kystgebyr leder og bygging av fiskerihavner er et offentlig ansvar foreslås bevilget med 59,960 mill. kroner. Vedtatt som en del av infrastrukturen for en lønnsom næring bevilgning 1999 var 59,79 mill. kroner. Alminnelig som er i vekst. kystgebyr dekker 30 pst. av utgiftene i fyr- og merke- D i ss e me d le m m e r vil imidlertid peke på at mid- tjenesten og hele kostnaden til istjenesten. lene som brukes under post 60 i stor grad brukes til ser- viceanlegg som ikke kan sies å være en del av infra- 4.3.2 Komiteens merknader strukturen. Midlene er foreslått overført til andre Komiteens flertall, medlemmene fra budsjettposter. D is s e m e d l e m m e r velger derfor å Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, se begge bevilgningene til fiskerihavner under ett. Senterpartiet og Venstre, har i samråd med D i ss e m e d le m m e r foreslår å redusere kap. 1064 departementet fordelt de økte midlene på kap. 1065 på post 60 med 17 mill. kroner. følgende måte: 10 mill. kroner disponeres under post D i ss e me dl e m m e r vil vise til at Ålesund havn er 45 og 5 mill. kroner på post 30. Det forutsettes at den viktigste havn i Norge hva gjelder fisk og fiskepro- bevilgningen under post 30 kan overføres og nyttes dukter. Disse medlemmer vil be Regjeringen om under post 45. at det legges til rette for å klassifisere Ålesund havn med nasjonalhavn-status. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet, Høyre og Sosialistisk Venstre- Komiteens medlem fra Sosialistisk p a r t i slutter seg til disponering av midlene. V e n s tr e p a r t i deler mange av de synspunkter som er inntatt vedr. Vadsø havn. D e t te m e d l e m ser det K o m it e e n har merket seg at departementet plan- imidlertid som uheldig dersom komiteen skal foreta legger å legge fram en stortingsmelding om fyrtjenes- prioriteringer om hvilke havner som skal tildeles mid- ten der spørsmål om bemanning, vedlikehold, utleie, ler, uten at komiteen har kunnskap om konkrete for- 28 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 forvaltningsansvar og avhendelse av ulike fyr- og K o m it e e n vil gi til kjenne at bemanningen på fyr merkeinstallasjoner vil bli behandlet. først og fremst må vedlikeholde fyrets installasjoner. K om i te e n viser til Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998- K o m it e e n ønsker en nærmere gjennomgang av 1999) hvor komiteen uttalte: verneplan for 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokkeanlegg. K o m it e e n ser ellers sikkerhetsoppgavene og ved- "Komiteen har merket seg at departementet i gjen- likehold av igangværende fyr som en prioritert opp- nomgangen av statusen for fyrtjenester sier: gave i budsjettet. "Det dårlige vedlikeholdet vil etter hvert også K o m it e e n har merket seg departementets begrun- kunne true påliteligheten til fyr, lykter og lanterner. nelse for å selge Filtvedt fyr til Hurum kommune. Tilsvarende er deler av merkesystemet langs kysten i K o mi te e n mener dette er en god løsning for å sikre s terkt fo rfall." den delen av vår kystkultur. Komiteen ser dette som alvorlig. Komiteen ber der- for om at departementet legger til rette for at det så 4.4 Kap. 1066 og 4066 Lostenesta snart som mulig blir foretatt en gjennomgang av kvali- 4.4.1 Samandrag teten i fyrtjenesten, gjerne ved bruk av eksterne fag- miljø, og at dette blir lagt fram for Stortinget senest i budsjettet for år 2000." (i 1 000 kroner) Vedtatt bud- St.p rp . nr. 1 Pst. endring Komiteens flertall, medlemmene fra Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, vil 1066 326 500 333 600 2,2 peke på at komiteen ba om at gjennomgangen av status 4066 345 330 342 870 0,7 for fyrtjenesten skulle forelegges Stortinget senest i budsjettframlegget for 2000. F le r t a l le t forventer Kap. 1066 omfattar lønns- og driftsutgifter i loste- derfor at Stortinget snarest får seg forelagt en slik gjen- nesta og investeringar og vedlikehald av losbåtar og nomgang med en vurdering av tilstand, utbedrings- og materiell. I 2000 vil Kystverket prioritere ferdigstilling utbyggingsbehov og aktuelle kostnader. av ein ny losbåt, bygging av ein ny losbåt og opplæring F le r ta l le t ber derfor om at Regjeringen i Nasjonal og etterutdanning av personell knytta til lostenesta. transportplan gir en grundig redegjørelse for behovene Kystverket skal fortsette arbeidet for å finne kostnads- når det gjelder fyr og merker, både når det gjelder ved- effektive transportopplegg for losar. likehold og nyanlegg. Under kap. 1066 vert post 01 Driftsutgifter foreslått F le r ta l le t forutsetter at Regjeringen i Nasjonal løyvd med 320,4 mill. kroner, ei auke på 6,9 mill. kro- transportplan fremmer forslag om nødvendige tiltak ner eller 2,2 pst. i høve til vedtatt budsjett 1999. Utgif- for å sikre en tilfredsstillende kvalitet på tjenestene ter til losformidlingsfunksjonen ved trafikksentralane langs hele kysten. skal frå og med 2000 budsjetterast på denne posten. F le r ta l le t forutsetter videre at Regjeringen i bud- Kap. 4066 post 01 Losgebyr omfattar losingsgebyr sjettframlegget for 2001 fremmer de nødvendige for- og losberedskapsgebyr og skal dekke alle utgiftene slag for å nå de måltall som var trukket opp i "havne- under kap. 1066 Lostenesta. Forslag til løyving for meldingen" våren 1997. F l e r t a ll e t ber om at 2000 er 342,85 mill. kroner, ein reduksjon på 0,7 pst. i Regjeringen også vurderer en oppfølging i revidert høve til vedtatt budsjett 1999. Posten skal i 2000 dekke budsjett for 2000. 9,25 mill. kroner meir enn utgiftssida (kap. 1066) som følgje av inndekking av underdekkinga i 1998. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har 4.4.2 Komiteen sine merknader merket seg at den gjennomgang av kvaliteten i fyrtje- K o m it e e n slutter seg til forslaget til løyving på nesten som Stortinget ba om i Budsjett-innst. S. nr. 13 kap. 1066 og kap. 4066. (1998-1999) er gjennomført. K o m it e e n er kjend med at utgifter til losing er D is se m ed l em me r er glad for at vedlikeholdssi- vanskeleg å føreseie nøyaktig. tuasjonen for de flytende merkene synes å være god, K o m it e e n vil be departementet vurdere å opprette men ser med uro på at det fortsatt er et stort udekket eit reguleringsfond for å ha forutsigbare og stabile los- vedlikeholdsbehov ved de faste anleggene. gebyr.

K om i te e n viser til departementets tanker om at K o m it e e n s it t f l e ir t a l, alle unnateke medle- mannskap på bemanna fyr i større grad skal ta seg av mene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg at vedlikehold av lykter og merker i rimelig nærhet. for 2000 har Regjeringa prioritert målsetjinga at loste- K o m it e e n vil peke på at med de knappe ressurser nesta skal ha høg kvalitet og at tryggleiksomsyna for som er til rådighet, må ikke midlene brukes til å bygge skipstrafikken så vel som dei tilsette skal vektleggjast. opp nye maskin- og båtparker mens annet utstyr blir Fl ei rtal et har óg merka seg at både før og etter at tatt ut av bruk. det nye systemet for losplikt, losgebyr og farleibevis Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 29 vart innført i 1995, har det vore vekst i talet på losingar. sjøtransporten økte kostnader. Det svekker denne Denne veksten er føresett å ha samanheng med veksten transportgrenens konkurranseevne. Losgebyrene skal i norsk økonomi og veksten i varer frakta på kjøl til og dekke lostjenestenes kostnader. Når en etat har mono- frå Noreg. Som følgje av denne veksten, er det no eit pol på å tilby tjenester samtidig som kostnadene ved aukande press på loskorpset for å dekke losoppdraga tjenesteproduksjonen belastes brukerne av tjenesten, er utan nemnande ventetid og utan at det går ut over det en fare for at fokus på effektivisering blir svekket omsynet til tryggleiken. F le i r ta le t viser i denne med den konsekvens at gebyrene stiger sterkt. samanhangen til at i 1999 vart det teke opp 25 losaspi- Et annet problem har vært mangel på kapasitet innen rantar og nye aspirantar vil bli tekne opp i 2001. Vidare losvesenet. For å motvirke kapasitetsproblemene har vil Kystverket prioritere ferdigstilling av ein losbåt og mindre fartøyer fått fritak for losplikt. Problemet med bygging av ein ny losbåt. Leveransane inngår i eit leve- slike unntak er at kostnadene for fartøy som fortsatt har ringsprogram på to båtar og opsjon på tre båtar i til- losplikt vil øke betydelig. Det rammer de større ski- legg, eit leveringsprogram som skal vere avslutta i pene som er de viktigste innen varetransport til sjøs og 2002. bidrar ytterligere til å svekke sjøtransportens konkur- ranseevne. F le i r ta l e t viser elles til St.meld. nr. 47 (1998- Det er derfor viktig at losetaten blir mer kostnadsef- 1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet fektiv slik at sjøtransportens konkurranseevne blir som er til handsaming i Stortinget. bedret. Det bør også vurderes om ordningen med far- ledsbevis kan utvides. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- D is s e m e d l e m me r vil for øvrig vise til behand- pa r ti e t mener at los og trafikksentraler må ses i sam- lingen av St.meld. nr. 47 (1998-1999). menheng, og også vurderes opp mot andre alternativer, og slutter seg derfor til forslaget om en samlet vurde- ring av sikkerhetstiltakene til sjøs hvor faktisk behov 4.5 Kap. 1067 og 4067 Trafikksentralar og gevinst ved de ulike tiltakene vurderes spesielt. 4.5.1 Samandrag Bedre merking og kartinformasjon er viktig og en revi- (i 1 000 kroner) dering av seilingsforskriftene slik at de er i samsvar med dagens krav. Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring D i ss e me dl e m m e r mener på bakgrunn av de Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 senere årenes utvikling innen forskning, teknisk utstyr 1067 58 150 33 010 -43,2 om bord og nye navigatørkrav, bør det innføres et nytt 4067 22 300* 22 450 0,7 lossystem som i hovedsak baseres på frivillig bruk på strekninger som er egnet for det. Losplikten bør * Det er gjort følgjande endringar i vedtatt budsjett 1999: begrenses til områder som av hensyn til sikkerhet for - kap. 4067 postane 1 og 2 redusert med hhv. 0675 og 0, 575 mill. , jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) skip, strandsoner og forsvar bør ha los. Lossystemet er i dag uforholdsmessig kostbart, og det er nødvendig Kap. 1067 dekkjer driftsutgiftene for trafikksen- med en betydelig reduksjon i bl.a. loskostnader for å tralane i Brevik, på Fedje og i Horten, i tillegg til inves- bedre lønnsomheten til sjøtransport, uten at sikkerhe- teringsutgifter for trafikksentralen på Kvitsøy. ten svekkes. Post 01 Driftsutgifter vert foreslått løyvd med 22,45 Disse medlemmer mener at losgebyrene må mill. kroner. Vedtatt budsjett 1999 var 26,15 mill. kro- innrettes slik at beredskapsgebyret blir begrenset til ner. behov, og bruk av los ikke overstiger de kostnader som Post 45 Større utstyrsanskaffelsar og vedlikehald er nødvendig for tjenesten. Losbetalingen må rettes vert foreslått løyvd med 10,56 mill. kroner. Vedtatt mot kostnader og trafikk i de enkelte områder og diffe- budsjett 1999 var 32 mill. kroner. Reduksjonen i for- rensiert etter beredskap og bruk. Det bør skilles mel- slaget for 2000 skyldast at Kvitsøy trafikksentral nær- lom fiskeri og skipsfart, som er to uavhengige og for- mar seg ferdigstilling. skjellige næringer. Det vert fremma forslag om å løyve til saman 22,45 Disse medlemme r mener at ordningen med far- mill. kroner på postane for sikkerheitsgebyr i 2000, ledsbevis må revideres. Det er bl.a. slik at de som har kap. 4067 postane 01, 02 og 04. farledsbevis og slipper los, betaler for en lostjeneste som de ikke benytter. Imidlertid aksepteres det også fra 4.5.2 Komiteen sine merknader rederienes side at de som har farledsbevis også bidrar K o m it e e n sluttar seg til forslaget til løyving på økonomisk til å forbedre merkingen av norske farvann. kap. 1067 og 4067. Disse medlemmer mener at lostjenesten er et K o m it e e n viser til at vi i dag har 3 trafikksentralar område som burde konkurranseutsettes, og at Kystver- i drift. Komite en er òg kjend med at ein ny sentral er ket blir omdannet til AS. under bygging på Kvitsøy. Komiteen ønskjer ei evaluering av drifta av desse Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sentralane før ein vurderer om fleire sentraler skal byg- at losgebyrene har steget sterkt de siste årene og påført gast langs kysten. 30 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

K om i te e n meiner at det på sikt bør utgreiast om MERKNADER TIL DISSE trafikksentralane som overvaker skipstrafikken langs For så vidt gjelder de kapitler som ikke er omtalt kysten kan drive fjernlosing. Med stadig meir avansert nedenfor, har kom i te e n ingen merknader og slutter teknologi bør det vere mogleg å drive fjernlosing frå seg til budsjettforslaget. desse trafikksentralane. 5.1 Kap. 1360 Samferdselsberedskap Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 5.1.1 Samandrag p a r ti e t viser ellers til sine merknader under kap. 1066 Lostjenesten. (i 1 000 kroner) St.p rp . nr. 1 4.6 Kap. 1070 og 4070 Elektroniske (1999-2000) navigasjonshjelpemidler Vedtatt bud- og Pst. endring 4.6.1 Sammendrag Kap. sjett 1999 Tillegg nr. 2 1999/2000 1360 37 140 53 320 +43,6 (i 1 000 kroner) Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring Løyvingane over kapitlet dekkjer utgifter til kurs og Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 øvingar, sårbarheitsreduserande infrastrukturtiltak, 1070 32 970* 33 900 2,8 utgifter knytt til beredskapslagring av reservedelar for viktige typar bussar, laste- og varebilar, samt kompen- 4070 3 800 2 860 - 24,7 sasjon for Telenor sine reelle meirkostnader knytt til * Det er gjort følgjende endringer i vedtatt budsjett 1999: samfunnspålagde oppgåver vedkomande Totalforsva- - kap. 1070 post 70 økt med 0, 5 mill. kroner og post 72 redusert ret (post 71). med 1,7 mill. kroner, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), og post 72 økt med 11,3 mill. kroner, jf. Innst. S. 181 (1998-1999). I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1999-2000) vert foreslått løyvd 37,7 mill. kroner på post 71 som kompensasjon Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssys- til Telenor AS for samfunnspålagde ytingar vedkom- temer og investeringsutgifter knyttet til Loran-C-syste- ande Totalforsvaret. Dette inneber ei auke i høve til met. løyvinga i 1999 på 17 mill. kroner, som heng saman Forslag til økning på kap. 1070, en samlet nominell med at to større prosjekt blei haldne utafor drøftingane økning på postene på 0,97 mill. kroner, knytter seg i for 1999 med føresetnad om særskild gjennomgang og hovedsak til Post 70 Tilskudd til utbygging og drift av vurdering i samband med 2000-drøftingane. Loran-C. Desse to prosjekta - framleis å oppretthalde Telenor I revidert budsjett 1999 bevilget Stortinget 0,5 mill. sitt datasenter i Bodø samt nødvendig beredskapssik- kroner for å utrede muligheten for å bygge om stasjo- ring av Telenor sitt datasenter i Oslo ved flytting av nen i Bø i Vesterålen til et permanent kontrollsenter for datadriftsutstyret frå daganlegg til fjellanlegg – utgjer Loran-C. Fiskeridepartementet har bedt Forsvarets samla ca. 16 mill. kroner. Utgiftene til datasenteret i tele- og datatjeneste utrede denne muligheten nær- Oslo, 8,3 mill. kroner, er ei eingangsutgift. mere. 5.1.2 Komiteen sine merknader 4.6.2 Komiteens merknader K o m it e e n sluttar seg til forslag til løyving under K om i te e n slutter seg til forslaget til bevilgninger k ap. 1 360 Samferds elsb eredsk ap . under kap. 1070 og kap. 4070. 5.2 Kap. 1300 og kap. 4300 Samferdsels- K om i te e n viser til at Norge har 12 korreksjons- departementet mottakere for GPS (Global Positioning System) loka- 5.2.1 Sammendrag lisert fra Færder fyr og opp til Vardø. Disse er under- lagt internasjonal standard (World wide standard) gitt (i 1 000 kroner) av US Coast Guard. K om i te e n er kjent med at disse ligger under Kyst- St.p rp . nr. 1 verket og at drift og vedlikehold går under kap. 1065 (1999-2000) og 4065 Fyrtjenesten. Vedtatt bud- og Pst. endring K om i te e n understreker viktigheten av at de ulike Kap. sjett 1999 Tillegg nr. 2 1999/2000 elektroniske navigasjonshjelpemidler fungerer til- 1300 109 800 132 000 20,2 fredsstillende. 4300 1 780 1 800 1,1

I St.prp. nr. 1 (1999-2000) er budsjettforslaget for 5. SAMFERDSELSDEPARTEMENTET - departementets driftsbudsjett redusert noe målt mot UTDRAG FRA DE ENKELTE BUDSJETT- vedtatt budsjett 1999, bl.a. som følge av at Havarikom- KAPITLER, SAMT KOMITEENS Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 31 misjonen for sivil luftfart (HSL) er etablert som et eget – Det er et løpende behov for å vurdere samferdsels- forvaltningsorgan under luftfartsformål. virksomhetenes egen organisering. Det ses imid- I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2 (1999-2000) foreslås post lertid ikke behov for fornyet vurdering av tilknyt- 01 Driftsutgifter bevilget med 105,7 mill. kroner, en ningsform. økning på 25 mill. kroner i forhold til St.prp. nr. 1 – Kompetansen i tilsynsorganene må styrkes. Det er (1999-2000), og som forutsettes knyttet til konsulent- imidlertid behov for å vurdere tilsynsorganenes bistand i forbindelse med børsintroduksjon av det sam- omfang og organisering, jf. merknader under kap. menslåtte selskapet "Telenor/Telia". 1380. Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål foreslås bevilget med 13,4 mill. kroner som tilskudd til Trygg Oppfølging av handlingsplan for funksjonshemmede Trafikk, 13,1 mill. kroner, og 0,3 mill. kroner til K o m it e e n vil understreke at hensynet til funk- Syklistenes Landsforening. Vedtatt budsjett for 1999 sjonshemmede må tillegges stor vekt både i planleg- var 13,0 mill. kroner. ging og gjennomføring av ulike kollektivtrafikktiltak. Etter opprettelse av en egen seksjon for kollektiv- K o m it e e n viser til høringer med de funksjons- transport i departementet i 1999, vil det i tiden fram- hemmedes organisasjoner i forbindelse med budsjett- over bli fokusert på politikkutvikling og virkemiddel- behandlingen. K o m ite e n vil henstille til at organisa- bruk, og på ansvarsfordelingen mellom forvaltnings- sjonene i planleggingsfasen må få en bedre mulighet nivåene. for å komme fram med sine synspunkt. K o m it e e n vil peke på at tilgjengeligheten trolig kunne blitt bedre 5.2.2 Komiteens merknader om det hadde blitt tatt hensyn til dette. Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteen ønsker at medvirkning i større grad enn Arbeider pa rtiet, K riste lig Folkeparti, i dag må vektlegges. Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og V e n st r e , slutter seg til forslaget til bevilgning Drosjenæringen under kap. 1300. K o m it e e n vil understreke den betydningen drosje- F le r t a ll e t har merket seg at det foruten tilskuddet næringen har som en del av et helhetlig kollektivtilbud til Trygg Trafikk på post 71 er foreslått 0,3 mill. kroner i fylkene. K o m it e e n vil således peke på den store i driftstilskudd til Syklistenes landsforening. Fl e r - betydning drosjenæringen har for framkommelighet og ta l le t ser gjennom dette en mulighet til å bygge opp kommunikasjon i distriktene. kompetanse knyttet til samferdsel, miljø og trafikksik- kerhet med fokus på sykkelen som transportmiddel, og SAS Norge ASA slutter seg til forslaget. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t ie t o g H ø yr e ser det ikke som en statlig opp- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- gave å være eier i flyselskap. pa r ti e t mener Samferdselsdepartementet er blitt for D is s e m e d le mm e r vil peke på at statens rolle stort og tungrodd. Derfor mener d i ss e m e d le m - innen luftfarten skal være trafikkontroll, sikkerhets- me r at gjennom forenkling og avbyråkratisering er det kontroll, kjøp av ulønnsomme transporttjenester og mulig å spare 10 pst. av departementets utgifter, og går bygging av infrastruktur. Gjennom sitt eierskap i SAS inn for reduksjon med 11 mill. kroner under kap. 1300 Norge har staten også innflytelse på Widerøe som har post 1 Driftsutgifter. sterk markedsmakt på kortbanenettet. Staten kommer slik i en uheldig dobbeltrolle som kjøper av ulønn- Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise somme tjenester samtidig som staten har eierinteresser til Høyres budsjettforslag der det ble foreslått å redu- i den største tilbyderen. En slik rollekonflikt kan så tvil sere bevilgningene under kap. 1300 post 1 med 5 mill. om statens habilitet og kan være en medvirkende årsak kroner ut fra behovet for å effektivisere ressursutnyt- til at så vidt få aktører la inn anbud på kortbanenettet. telsen. Dis s e m ed lem m er foreslår derfor at staten sel- Disse medlemme r ønsker å styrke arbeidet til g er sine aks jer i SAS No rge ASA og fremmer følg en de Trygg Trafikk og vil øke bevilgningen med 0,3 mill. forslag: kroner. "Staten selger sine aksjer i SAS Norge ASA." Strategier for samferdselspolitikken Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- 5.3 Kap. 1301 Forskning og utvikling ti e t o g S os i a li st is k V e n s tr e pa r ti vil i tilknyt- 5.3.1 Sammendrag ning til departementets omtale av strategiene for sam- (i 1 000 kroner) ferdselspolitikken også framheve: Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 – Ivaretakelse av ønsket tilbud kan også skje gjen- nom vilkår i konsesjoner 1301 101 400 103 800 2,4 32 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Via forskningskapitlet er det et mål å styrke kunn- selsetting. Det er derfor viktig at satsingen på IKT- skapsgrunnlaget innenfor transport og telekommuni- forskning styrkes. kasjonsforskning. Det er videre viktig å gi trafikksik- kerhetsarbeidet høy prioritet, og å støtte opp om Komiteens medlemmer fra Fremskritts- rasjonelle og miljøvennlige transportløsninger. p a r ti e t mener bevilgningene til utredninger og rap- Departementets forskningskapittel er noe styrket, porter er blitt altfor omfattende. Norsk samferdselspo- spesielt med tanke på økt innsats innenfor telekommu- litisk hverdag er ikke preget av manglende kunnskap, nikasjonsforskning. kompetanse og teknikk, men av mangel på ressurser til Samferdselsdepartementet har i sitt bevilgningsfor- å bygge ut moderne samferdselsanlegg. slag gitt økt prioritet til langsiktig forskning og kunn- D i ss e m e d le m m e r er skeptiske til mange av de skapsoppbygging. forsøkene som finansieres gjennom tilskuddsordnin- På post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksik- gen til miljøvennlig transport. Målene er uklart defi- kerhet m.v. foreslås det bevilget 13,2 mill. kroner. For nert, og virkningene av tiltakene har så langt uteblitt. 1999 ble det bevilget 12,8 mill. kroner. Midlene vil bli D is se m e d l e m me r foreslår derfor 44 mill. kroner brukt til generell forsknings- og utredningsvirksomhet. mindre enn forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det foreslås bevilget 61,7 mill. kroner over post 50 Samferdselsforskning for 2000, hvilket innebærer en økning på 8,5 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett 5.4 Kap. 1310 Flytransport 1999. Bevilgningen over posten vil i hovedsak bli 5.4.1 Sammendrag brukt til å videreføre støtte til ulike forskningspro- (i tusen kroner) grammer un der No rges fo rsk ning sråd , og dessu ten er det lagt opp til å øke basisfinansieringen av Transport- Vedtatt bud- St.p rp . nr. 1 Pst. endring økonomisk institutt. Bevilgningen vil fordeles mellom Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 transportforskning og telekommunikasjonsforskning, 1310 271 100 355 300 31,1 med henholdsvis 20,7 mill. kroner og 41 mill. kroner. Tilskudd til forsøk med alternative drivstoff m.v. og Budsjettforslaget for kjøp av ulønnsomme flyruter er tilskudd til utvikling av rasjonell og miljøvennlig økt med 84,2 mill. kroner eller 31,1 pst. målt mot ved- transport over post 70 vil bli videreført i 2000 med en tatt budsjett 1999. Dette har sammenheng med nye foreslått bevilgning på til sammen 28,9 mill. kroner. anbud fra 1. april 2000, som tilsier en kraftig kostnads- For 1999 ble det opprinnelig bevilget 35,4 mill. kroner økning for staten for å opprettholde tilbudet på ulønn- over denne posten, senere redusert til 25,4 mill. kroner, somme flyruter. jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999). Departementet vil i Stortingets pålegg i forbindelse med behandlingen 2000 prioritere prosjekter som kan bidra til ny kunn- av Revidert nasjonalbudsjett 1999 om å opprettholde skap om kollektivtiltak i storbyområder. statens tilskudd til flyruter på Fagernes lufthavn, Lei- Når det gjelder tiltak spesielt rettet mot å bedre for- rin, vil kunne kreve ekstra ressurser utover dagens om holdene for funksjonshemmede, skal samferdselseta- lag 8 mill. kroner årlig til opprettholdelse av ruten. tene ta hensyn til funksjonshemmedes behov både ved planlegging av investeringer i ny infrastruktur og i for- 5.4.2 Komiteens merknader bindelse med drift og vedlikehold av eksisterende K o m it e e n slutter seg til forslaget til bevilgning infrastruktur, der dette er relevant. under kap. 1310. Over Samferdselsdepartementets budsjett, kap. K o m it e e n viser til at Samferdselsdepartementet 1301, post 70, kan fylkeskommunene søke om midler våren 1999 utlyste anbud på ruteflyvinger på 26 luft- til tilrettelegging av kollektivtransport for funksjons- havner. hemmede. Denne satsningen vil fortsette i kommende K o m it e e n tar til etterretning anbudskontrakten for budsjettår. det regionale rutenettet. K o m it e e n registrerer at det nye anbudet er betydelig høyere enn det forrige, men at 5.3.2 Komiteens merknader dette til dels henger sammen med økt tilbud. K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilg- Komiteens flertall, medlemmene fra ning. F le r ta l le t har merket seg at det legges opp til Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk noe økning av midlene til forskning og utvikling. V e n st r e p a r t i, vil peke på at endringene i ruteopp- F le r ta l le t mener det er behov for en sterkere sat- legget skjedde uten at Stortinget hadde hatt anledning sing på forskning innen informasjons- og kommunika- til å drøfte endringer av et så vidt betydelig omfang. sjonteknologi (IKT) i årene framover. Dette er område Heller ikke de berørte fylkeskommunene hadde hatt som får en stadig større betydning for sysselsetting og anledning til å drøfte det. Fl e r ta ll e t mener at dette verdiskapning. Det krever en målrettet satsing på IKT- var uheldig. relatert fo rsk ning . Dette er en forutsetn in g fo r å kunn e F l e r t a ll e t understreker viktigheten av et mest tilby og ta i bruk nye teknologiske løsninger som mulig helhetlig regionalt flyrutenett, med god kommu- avgjørende for den fremtidige verdiskapning og sys- nikasjon også internt i regionene. F le r ta l le t vil Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 33 likeså understreke at alle de regionale flyplassene som sammenheng mellom størrelsen på et selskaps flypark staten har overtatt, er forutsatt å ha fullverdig drift. I og graden av ikke-oppfyllelse av kontrakten. den utstrekning departementet legger opp til endringer D is s e m e d le m m e r vil peke på viktigheten av å av strukturen i det regionale rutenettet forutsetter følge med i erfaringene som blir gjort etter 1. april komiteen at dette drøftes i Nasjonal transportplan. 2000, for å sikre at anbudsbetingelsene blir oppfylt. F le r t a ll e t ber departementet om nøye oppfølging av de strekninger som er satt ut av anbudet og som skal Komiteens medlem fra Sosialistisk drives på kommersielle vilkår. Dersom tilbudet stan- Ve nstreparti vil peke på de høge kostnadene for dardmessig og prismessig ikke blir tilfredsstillende, flyreise for de som må kombinere reise på det regio- må det vurderes å sette dem ut på anbud. nale rutenettet og stamrutenettet. For næringsliv, F le r t a ll e t stiller seg kritisk til at kvaliteten på offentlig virksomhet og privatreisende representerer helikoptertilbudet til Værøy er redusert til tross for økt dette en høg kostnad. D e t te m e d l e m viser også til anbudspris. Både for de som har oppdrag på Værøy og at i deler av landet, i særdeleshet i Nord-Norge, er lokalbefolkning som nytter helikopter til fylkeshoved- avstandene så store at det må brukes fly også i interne staden, Bodø, vil nå i mye større grad være avhengig av reiser innafor landsdel og fylke. D e tt e m e dl e m vil overnatting. vise til det forslag som ble fremmet ved budsjettbe- F le r t a ll e t viser til at trafikken til og fra Vardø luft- handlingen i fjor: havn er blitt særskilt svekket i det nye rutesystemet, og at Finnmark fylkeskommune har beklaget at kommu- "Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med ny anbudsperiode for kjøp av flytjenester at det skal ligge nen har fått dårligere internforbindelse. Fl e r ta ll e t som premiss for anbyder en prisreduksjon på 30 pst. i finner dette uheldig. F l e r t a ll e t vil derfor be departe- tillegg til tilstrekkelig frekvens, setekapasitet etc." mentet særskilt gjennomgå tiltak for å bedre tilbudet til og fra Vardø, og ber departementet komme tilbake til Dette forslag ble imidlertid nedstemt, noe som med- dette i budsjettframlegget for 2001. fører at de store kostnader for distriktene ved bruk av fly videreføres i den anbudsperiode vi går inn i fra 1. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- april 2000. tiet og Sosialistisk Venstreparti forutsetter at de flyselskap som gis konsesjon til å trafikkere det 5.5 Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasser regionale rutenettet, skal ha kompetanse i denne type 5.5.1 Sammendrag flyrutedrift og ha kapasitet og økonomisk grunnlag til (i tusen kroner) å sette inn annet fly og personell dersom fly og perso- nell som er forutsatt å trafikkere den aktuelle rute ikke Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring er tilgjengelig. Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 D i ss e m e d le m m e r stiller seg kritisk til at det for 1311 115 900 118 400 2,2 noen ruteområder er åpnet for en redusert standard, med mindre fly uten trykkabin. Kapitlet omfatter bl.a. tilskudd til ikke-statlige fly- plasser og utgifter i forbindelse med overtakelsen av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- regionale lufthavner, til sammen 27,9 mill. kroner på pa r ti e t o g H ø y r e har merket seg at det på flere post 60, og videre overføring til Luftfartsverket, 90,5 ruteområder bare var en aktør som la inn anbud. Det mill. kroner på post 70. vitner om et marked i ubalanse. Det gjenspeiler seg Overføringen til Luftfartsverket gjelder kompensa- også ved tildelingen av anbudskontraktene der et sel- sjon for drift og investeringer ved de regionale lufthav- skap vant de fleste kontraktene. En situasjon der et sel- nene som forvaltningsbedriften overtok i 1997 og skap langt på vei har monopol på kortbanenettet er 1998. uheldig. Det påfører publikum og staten høyere kost- nader enn om konkurransen hadde vært sterkere. 5.5.2 Komiteens merknader D i ss e m e dl e m m e r vil be Regjeringen i Nasjonal K o m it e e n slutter seg til forslaget til bevilgning transportplan komme tilbake med tiltak som kan sti- under kap. 1311. mulere til sterkere konkurranse på kortbanenettet. Det K o m it e e n vil peke på at Geilo Lufthavn Dagali bes også om en gjennomgang av rutestrukturen. har mottatt et tilskudd til trafikkutvikling for årene 1996-98 fra Samferdselsdepartementet. Etter til- Komiteens medlemmer fra Kristelig skuddsperioden ble det utarbeidet en analyse som syn- folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil liggjør hvilken betydning disse midlene har hatt for peke på at det har vært et samstemt krav fra fylkeskom- næringslivet og turismen i regionen. muner og vertskommuner om øket kapasitet og flere K o m it e e n er kjent med at Geilo Lufthavn Dagali i direkte ruter uten mellomlandinger. Det nye anbudet dag drives med midler fra reiselivsnæringen i regionen ble utarbeidet for å imøtekomme disse kravene. samt kommunene Hol, Nore og Uvdal og Buskerud D is s e m e d l e m m e r vil peke på at det ikke er påvist fylkeskommune. Dette er selvsagt et stort løft for to små kommuner. 34 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

K om i te e n ser at det er mulig å øke trafikken og 5.6.2 Komiteens merknader videreutvikle turismen på lufthavnen og ber departe- K o m it e e n slutter seg til forslaget til bevilgning mentet medvirke til et opplegg for markedsføringstil- under kap. 1313 og kap. 4313. tak for utenlandstrafikk for Geilo Lufthavn Dagali. K o m it e e n vil understreke at Luftfartstilsynet skal K omitee n vil peke på at Fagernes Lufthavn Leirin være et uavhengig tilsynsorgan og dermed få en klarere har stor betydning for turistnæringen i området, og rollefordeling. viser til Stortingets vedtak i juni 1999 om å videreføre K o m it e e n vil vise til Innst. S. nr. 226 (1998-1999) rutetilbudet ved Fagernes Lufthavn. der komiteen bl.a. uttalte følgende i forbindelse med K om i te e n viser til departementets redegjørelse av Luftfartstilsynet: 22. oktober 1999 om ruteopplegget for Fagernes luft- havn Leirin. "Komiteen forutsetter at det blir en effektiv ressurs- K om i te e n legger til grunn at intensjonen i merk- bruk i det nye tilsynet slik at man begrenser økning av nadene fra Revidert nasjonalbudsjett 1999 var at avgifter. Komiteen har merket seg at det nye tilsynet krever Fagernes lufthavn Leirin skulle få sjansen til å forsøke økt bemanning i forhold til dagens situasjon. For å et noenlunde likeverdig rutetilbud som de øvrige stat- holde kostnadene nede, forutsetter komiteen at det lige region ale fly plasser. utvises nøkternhet i dette arbeidet." K om i te e n viser til at Fagernes lufthavn Leirin fram til sommeren 1999 hadde to daglige avganger tur/ K o m it e e n mener det er nødvendig at Luftfartstil- retur Gardermoen og en daglig avgang tur/retur Ber- synet har bred kompetanse fra ulike faggrupper, men vil advare mot en økning av administrasjonen som vil gen. K om i te e n forutsetter at kapasiteten i flytilbudet resultere i en kraftig gebyrøkning. Dette vil påføre fly- skal være dekkende i forhold til etterspørselen. selskapene større utgifter og kan tvinge flyselskapene til å legge ned ulønnsomme ruter eller økning av bil- K om i te e n mener at dagens midlertidige opplegg med kun en daglig avgang Dash 8-fly tur/retur Garder- lettprisene for passasjerene. moen ikke er et godt nok tilbud. K o m ite e n forutset- Komiteens flertall, medlemmene fra ter at utformingen av ruteopplegget skjer etter forutgå- A rbeiderpartie t, Fremskrittspartiet, ende drøftinger med Oppland fylkeskommune. H øyre og Sosia listisk Venstrepa rti, har Komiteens medlemmer fra Fremskritts- store problemer med å se behovet for en økning av bemanningen fra 100 til 120 årsverk første driftsår. partiet ber departementet vurdere om Widerøe på ruten Gardermoen - Vestlandet kan ta med Fagernes Lufthavn Leirin i sitt ruteopplegg istedenfor å utlyse et Komiteens flertall, medlemmene fra A rbeiderpartie t, Kr istelig Folkeparti, helt nytt anbud. Sente rpartiet, Sosialistisk V enstreparti 5.6 Kap. 1313 og 4313 L uftfartstilsynet o g V e n s tr e , vil imidlertid understreke det økte kon- 5.6.1 Sammendrag trollbehovet som har oppstått etter dereguleringen, ved etablering av nye selskap samt at flere utenlandske sel- (i tusen kroner) skap flyr på Norge. Av sikkerhetsmessige grunner er Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring det viktig å holde et høgt inspeksjonsnivå. Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 5 .7 K ap. 1 314 H ava riko mmisjonen fo r sivil luftfa rt 1313 108 800 5.7.1 Sammendrag 4313 33 900 (i tusen kroner) Luftfartstilsynet vil med virkning fra 1. januar 2000 Vedtatt bud- St.p rp . nr. 1 Pst. endring være et ordinæ rt forvaltningsorgan under Samferdsels- Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 departementet. Tilnærmet alle tilsyns- og myndighets- 1314 8 5000 funksjonene innen sivil luftfart, som Luftfartsverket tidligere har ivaretatt, vil fra dette tidspunkt være dele- Havarikommisjonen for sivil luftfart ble med virk- gert til Luftfartstilsynet. ning fra 1. juli 1999 etablert som ordinært forvaltnings- Det legges til grunn at det opprettes et regulerings- organ under Samferdselsdepartementet. fond for Luftfartstilsynet, slik det er etablert for Post- og teletilsynet. 5.7.2 Komiteens merknader Etatens inntekter er i alt vesentlig gebyrer for tilsyn K o m it e e n slutter seg til forslag til bevilgning med luftfartøyer, luftfartsselskaper, verksteder, luft- under kap. 1314. havner m.v. i henhold til gebyrregulativ. K o m it e e n viser til at komiteens flertall i Innst. S. nr. 180 (1998-1999) sluttet seg til opprettelsen av Havarikommisjonen for sivil luftfart som eget forvalt- ningsorgan fra 1. juli 1999. K o m it e e n viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 35 at flertallet i den forbindelse også sluttet seg til oppret- og 156,6 mill. kroner på de regionale lufthavnene. telsen av et nytt kap. 1314 i budsjettet for drift av Totalt en økning på om lag 59 mill. kroner i forhold til Havarikommisjonen, for siste halvår 1999 med en vedtatt budsjett 1999. bevilget ramme på 3,0 mill. kroner, flyttet fra kap. De viktigste oppgavene innenfor ekspedisjonsområ- 1300 Samferdselsdepartementet. K o mi te e n har der/terminalbygg/øvrige bygg i 2000 vil bli byggestart videre merket seg at Havarikommisjonens nye organi- for utbygging av innsjekkingsområdet og bagasjehall sasjonsform innebærer eget ansvar for økonomi og ved Stavanger lufthavn, Sola, utvidelse av bagasjehall personalforvaltning, og slutter seg til opprettelsen av og bagasjetransportanlegg ved Bergen lufthavn, Fles- en ny administrativ stilling i Havarikommisjonen. land, samt ferdigstillelse av nytt driftsbygg ved K o m it e e n er kjent med at det i enkelte tilfeller har Tromsø lufthavn. tatt lang tid før Havarikommisjonen har kunnet presen- Luftfartsverket har siden den statlige overtakelsen av tere ulykkesrapporter. Dette er uheldig. Det er viktig at de regionale lufthavnene gjennomført et omfattende Havarikommisjonen arbeider effektivt og at ulykkes- arbeid med å klarlegge det totale investeringsbehovet i rapportene foreligger så tidlig som mulig og at ulyk- infrastruktur i årene som kommer. Det totale investe- kesårsakene blir kjent, slik at ulykkesrisikoer kan fore- ringsbehovet på de regionale lufthavnene vil kunne bli bygges og elimineres. på anslagsvis 2,5 mrd. kroner. Luftfartsverkets økonomiske rammevilkår framover 5.8 Kap. 2450 og 5450 Luftfartsverket vil i betydelig grad påvirke tidspunktet for når aktuelle 5.8.1 Sammendrag tiltak på de regionale lufthavnene eventuelt kan gjen- nomføres. (i tusen kroner) På bakgrunn av Stortingets behandling av St.prp. nr. Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring 66 (1998-1999), jf. Innst. S. nr. 226 (1998-1999), vil Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 Regjeringen i egen sak komme tilbake med forslag om 2450 2 905 320 605 000 -79,2 å omgjøre Luftfartsverket til statsforetak eller særlovs- selskap. 5450 353 720 360 400 1,9

Med tanke på den sterke veksten som har vært i 5.8.2 Komiteens merknader antall flybevegelser i 1999 sammenholdt med en rela- Komiteens flertall, medlemmene fra tivt beskjeden vekst i etterspørselen, er det foreløpig Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, lagt til grunn nullvekst i volum i trafikkinntektene for Senter pa rtiet, Sosialistisk Ve nstreparti 2000. Det foreslås å øke satsene for luftfartsavgiftene o g V e n s tr e , viser til budsjettavtalen mellom Arbei- med i gjennomsnitt 2,0 pst. derpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven- Basert på forutsetninger om inntekts- og utgiftsut- stre. I sams var m ed avtalen fo reslås b ev ilgning en viklingen, kan Luftfartsverkets bedriftsøkonomiske under kap. 2450 post 30 Flyplassanlegg redusert med overskudd anslås til om lag 452 mill. kroner i 2000. Av 10 mill. kroner. dette er det forutsatt at 94 mill. kroner innbetales til Fl erta ll et vil understreke at luftfartsavgiftene skal statskassen. avspeile de faktiske kostnader. Med dagens tilknytningsform for Luftfartsverket må Fl e r ta ll e t viser til at Luftfartsverkets drift skal Oslo Lufthavn AS' bidrag komme i form av avkastning være selvfinansierende. Det er avgjørende for å få til på den lånekapital som er skutt inn i selskapet. Det er dette at Luftfartsverket har inntekter fra kommersiell lagt til grunn at selskapet i 2000 vil kunne gi en avkast- virksomhet i tilknytning til flyplassanleggene. ning på 215 mill. kroner på den ansvarlige lånekapita- F l e r ta ll e t vil peke på Luftfartsverkets ansvar for len og andre fordringer Luftfartsverket har overfor sel- drift og utbygging av stamruteflyplassene og de regio- skapet. nale flyhavnene, samt at Luftfartsverket forvalter sta- Det er i forslaget lagt til grunn en vekst i antall års- tens aksjer ved Oslo Lufthavn Gardermoen AS som er verk på om lag 46. Av dette gjelder 21 årsverk nye fly- etablert som et statsaksjeselskap. geledere. F l e r ta ll e t har merket seg at det er et fåtall flyhav- Det blir i proposisjonen gitt en omfattende oriente- ner som sikrer finansieringen av de mindre ulønn- ring om bemanningssituasjonen vedrørende flygele- somme stamruteplasser for å sikre flypassasjerene dertjenesten. Samferdselsdepartementet peker på at effektive flytilbud over hele landet og bidra til å sikre hovedinnsatsen må settes inn for å utdanne tilstrekke- bosetting og utvikle næringsliv i distriktene. lig flygelederkapasitet i Norge. Departementet vil Fl e r ta ll e t ser det videre som viktig å presisere at følge utviklingen nøye i forhold til den bemannings- de flyplassene som isolert sett er lønnsomme, er de plan Luftfartsverket nå har lagt fram, også mht. til nye som er en del av et nasjonalt rutenett hvor flyginger til avtaler i forhold til arbeidstakerorganisasjonene, og såkalte ulønnsomme flyplasser bidrar til det økono- komme tilbake med framlegg til Stortinget etter hvert. miske resultatet. Det foreslås avsatt i alt 699,0 mill. kroner til investe- ringer, fordelt med 542,4 mill. kroner på stamrutenettet 36 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- t a l le t viser til at departementet våren 2000 skal legge ti e t ser det som viktig at Luftfartsverket kan utvikle fram for Stortinget en helhetlig nasjonal transportplan. næringsarealer i tilknytning til flyplasser. Denne transportplanen må selvfølgelig også inneholde D is se me dl e m m e r ber departementet legge til aktuelle planer for utvikling av infrastruktur ved luft- rette for en slik styrking av Luftfartsverkets inntekts- havnene. Fl e r ta l le t mener derfor at det vil være i grunnlag. strid med selve grunnprinsippene for transportplanar- beidet dersom det foregår et lufthavnplanarbeid uten- Komiteens medlem fra Sosialistisk for transportplanarbeidet. Fl e r t a ll e t forutsetter der- V e n s tr e pa r ti ser den omlegging av innkreving av for at departementet legger opp arbeidet slik at avgift pr. sete til passasjeravgift som uheldig ut fra at infrastrukturplanen for lufthavner innarbeides som en det innebærer en dreining fra å avgiftsbelegge flygin- naturlig del av Nasjonal transportplan. ger med lavt belegg til belagte seter. Ut fra et miljøper- spektiv er det et steg i feil retning. Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil Flygeledere peke på at Luftfartsverkets endelige infrastrukturplan K om i te e n vil peke på problemet med mangel på vil bygge på signaler som gis i stortingsmeldingen om flygeledere. Det har gjennom flere år vært utdannet for Nasjonal transportplan og Stortingets behandling av få flygeledere i Norge. denne. Endelig konkret infrastrukturplan, der banefor- K om i te e n ser det som viktig at det er en fullverdig lengelser vil inngå, vil således bli utarbeidet høsten skolebasert trening i norsk regi. I tillegg må det kart- 2000. legges i hvilken grad utenlandske institusjoner og leve- D i ss e m e d l e m me r vil i den forbindelse peke på randører kan bidra til økt kapasitet. utarbeiding av handlingsplan for investeringer i veg- K om i te e n slutter seg til hovedlinjene i det opp- sektoren når Nasjonal transportplan er behandlet. legg for rekruttering av flygeledere som skisseres i proposisjonen. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- K om i te e n mener imidlertid det må vurderes å øke p a r ti e t o g H ø y r e slutter seg til Regjeringens for- opptaket til flygeledere ytterligere. slag til bevilgning under kap. 2450 post 30 Flyplassan- legg. Regionale lufthavner D i ss e me dl e m m e r er kjent med at Sunnhord- K om i te e n har merket seg departementets gjen- land Lufthavn A/S har fremmet spørsmål til Luftfarts- nomgang av investeringsplaner på regionale lufthav- verket gjennom brev av 3. mars 1999 om medvirkning ner. K o mi te e n vil understreke at alle de regionale til finansiering av nytt terminalbygg ved Sunnhordland lufthavner som er overtatt av staten skal drives som Lufthamn Stord. fullverdige lufthavner. I den utstrekning departementet Sunnhordland Lufthavn hadde i 1998 ca. 50 000 pas- mener at det bør gjennomføres endringer i strukturen i sasjerer og har blitt utbygget som privat lufthavn i to det regionale lufthavnnettet, forutsettes dette drøftet i etapper. Nasjonal transportplan. D i ss e me dl e m m e r viser til at Luftfartsverket K om i te e n er enig med departementet i at en inntil har ansvaret for tårntjenestene også på denne flyplas- videre bør være varsom med å legge opp til baneforlen- sen. Når nytt bygg etableres, må også nytt tårn bygges. gelser ut fra en begrunnelse av å introdusere større fly- D is se me dl e m m e r viser til at det da vil være typer. naturlig at Luftfartsverket bidrar med deler av utgif- K om i te e n viser imidlertid til at forlengelse av rul- tene til nytt tårn og utstyr i tråd med søknaden av 3. lebaner også må ses i sammenheng med sikkerhet og mars 1999. regularitet til de flytyper som nå trafikkerer det regio- nale rutenettet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- K omitee n vil understreke viktigheten av å priori- p a r ti e t viser til at tilskudd til flyoperativt utstyr til tere den teknisk/operative standard på de regionale fly- Sunnhordland lufthavn er anslått til ca. 2,1 mill. kro- plasser ut fra den betydning dette har for sikkerhet og ner. Delfinansiering av nytt tårn ca. 3,2 mill. kroner. regularitet. D i ss e me dl e m m e r foreslår på denne bakgrunn at Luftfartsverket bidrar med ca. 5,3 mill. kroner til for- Komiteens flertall, medlemmene fra målet. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Luftfartsverkets tilknytningsform Luftfartsverket og departementet mener at spørsmålet Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- om eventuelle baneforlengelser i hovedsak bør utsettes tie t og Sosialistisk Venstrepa rti vil vise til inntil en totalgjennomgang av en infrastrukturplan for at spørsmålet om omgjøring av Luftfartsverket til perioden 2002-2005 er foretatt. Dette skal ifølge pro- aksjeselskap ble returnert til Regjeringen. I St.prp nr. 1 posisjonen foretas høsten 2000. F le r t a l le t finner (1999-2000) bebuder Regjeringen at den vil komme dette oppsiktsvekkende og utilfredsstillende. F le r - Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 37 tilbake til en eventuell omgjøring av Luftfartsverket til eller produserer varer og tjenester innen sektoren, et statsforetak eller et særlovsselskap. samt behandler konsesjons- og autorisasjonsord- D i ss e me dl e m m e r kan ikke se at det er grunnlag ninger og avgjør søknader om slike. Detaljer om for å endre tilknytningsform. avgiftsspørsmål og eventuelle regler og ordninger D i ss e m e d l e m me r mener at det er behov for for finansiering av virksomheten behandles også gjennomgang av organiseringen av Luftfartsverket, og av direktoratet. vil understreke at dette bør skje i nært samarbeid med – En etat eller et verk skal stå for utførelse av de ansattes organisasjoner. bestemte oppgaver, samt eventuell produksjon av Di ss e m ed l em me r ber Luftfartsverket utrede varer og tjenester, enten selv eller gjennom eier- muligheten for en sterkere samordning av ressursene skap av aksjeselskaper som står for den rent forret- av lufttrafikktjenestene mellom Oslo Lufthavn Garder- ningsmessige produksjon av varer eller tjenester. moen og Røyken. – Den kontrollerende virksomhet legges til et uav- hengig tilsyn som påser at alle aktører følger lover, Komiteens medlemmer fra Kristelig forskrifter og regler. Slike tilsyn gjøres selvfinan- Folkepa rti, Senterpar tie t og Venstre viser sierende ved avgifter pålagt den virksomhet som til sine merknader i Innst. S. nr. 226 (1998-1999) der utøves innen området. di s se m e d l e m me r uttalte at det er behov for ytter- ligere vurdering av hva som er den meste hensiktsmes- D is s e me dl e m m e r mener en slik modell vil for sige organisering av Luftfartsverket. luftfarten medføre at de deler av Luftfartsverket som er D i ss e me dl e m m e r foreslo i samme sak at ren myndighets- eller forvaltningsvirksomhet legges til Regjeringen eventuelt skulle komme tilbake til organi- et Luftfartsdirektorat, produksjon av tjenester som fly- sasjonsform og tilknytningsform for Luftfartsverket i geledertjenesten og andre statlige tjenester, samt utøv- samband med budsjettet for 2000. else av eierfunksjon for lufthavnselskaper og lignende Disse me dlemmer har merket seg at Regjerin- legges til Luftfartsverket som en etat, mens tilsynsopp- gen vil komme tilbake med forslag om å omgjøre Luft- gavene legges til det foreslåtte Luftfartstilsyn. Den for- fartsverket til statsforetak eller særlovsselskap i egen retningsmessige virksomhet som for eksempel drift av sak. lufthavnvirksomhet og andre luftfartstjenester som D i ss e me dl e m m e r har merket seg følgende egner seg for det bør organiseres som aksjeselskap. momenter som etter Regjeringens oppfatning tilsier Disse medlemmer mener at spørsmålet om de behovet for en gjennomgang av organisasjonsform og statlige eide lufthavner bør samles i et selskap (Statens tilkny tnings fo rm for Luftfartsv erket: lufthavner AS) eller om hver lufthavn bør bære et eget aksjeselskap eller datterselskap i et holdningsselskap, – evne til å tilpasse seg endringer i etterspørsel og må utredes og vurderes nærmere. rask omstilling D is s e m e d le m me r viser til at spørsmålet om – mer forretningsmessig styring omgjøring av Luftfartsverket til aksjeselskap ble retur- – økonomisk handlefrihet nert til Regjeringen. – personalmessige og bedriftskulturelle forhold D is s e me d le m m e r viser til at i St.prp. nr. 1 – samfunnsmessig styring (1999-2000) bebuder R egjeringen at den vil komme tilbake til en eventuell omgjøring av Luftfartsverket, D i ss e m e d le m m e r ber Regjeringen vurdere om og vil avvente forslag til ny organisering. Luftfartsverket kan imøtekomme disse krav innenfor D is s e m e d le m m e r forutsetter at i det videre dagens organisasjonsform, eller om andre høvelige arbeidet også blir lagt til grunn Fremskrittspartiets for- organisasjonsformer bør vurderes. slag til organisasjonsmodeller som går frem av Innst. S. nr. 226 (1998-1999), jf. merknader ovenfor. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pa r ti e t viser til St.prp. nr. 66(1998-1999) og behand- Komiteens medlemmer fra Høyre har mer- lingen av denne i Innst. S. nr. 226 (1998-1999) Om til- ket seg at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjen- syn og myndighet i luftfarten og om tilknytningsform nom budsjettforliket har kuttet investeringene til fly- fo r Luftfartsv erket. D i s s e m e d l e m m e r mener at plasser med 10 mill. kroner. Med forventet vekst i en fornuftig organisering av luftfarten i Norge vil være flytrafikken er dette et lite fremtidsrettet kutt som vil at: øke etterslepet for investeringer i flyplassene. D is s e m e d l e m m e r vil bemerke at de samme – Departementet bør stå for utformingen av lover, de partiene som kutter i Luftfartsverkets investeringsmid- viktigste forskrifter, de politiske avgjørelser og ler, også har stoppet Regjeringens forslag om å helhetsstyringen. omdanne Luftfartsverket til aksjeselskap. Hadde Luft- – Et direktorat står for den daglige gjennomføring, fartsverket vært et aksjeselskap, kunne det ha lånefi- oppfølging og iverksetting av den vedtatte poli- nansiert utbyggingsprosjekter i påvente av statlige tikk, samt utforme detaljforskrifter, regler og bevilgninger. bestemmelser for de som utfører en virksomhet, 38 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

D is se m e d le m m e r vil vise til St.prp. nr. 66 K o m it e e n viser til spørsmål til departementet ved- (1998-99) der Regjeringen skriver: komande parkeringsareal for funksjonshemma, og departementet sitt svar om at Luftfartsverket i dag "Når tilsyns- og myndighetsfunksjonene skilles fra ikkje stiller særskilde krav overfor operatørselskapa den forretningsmessige drift, vil Luftfartsverkets vedkomande parkering for funksjonshemma. hovedoppgave bli å bygge ut, eie og drive lufthavner og luftfartsanlegg, og på forretningsmessig grunnlag Komiteen er gjort merksam på at denne praksis er yte lufthavn- og flysikringstjenester til flyselskaper og til revidering i Luftfartsverket, og at der vert arbeidd andre brukere. Den nye situasjonen Luftfartsverket vil med løysing som kan tenkjast tatt inn ved kontraktsfor- komme i, har gjort det naturlig å vurdere om etaten skal nying med operatørselskapa. gis annen tilknytningsform til staten for best mulig å K o m it e e n viser til sin merknad vedkomande opp- ivareta sine forretnings- og samfunnsmessige oppga- ver." følging av handlingsplan for funksjonshemma med henstilling til at organisasjonane i planleggingsfasen Videre sier Regjeringen: må få ein betre moglegheit for å kome fram med sine synspunkt. "Samferdselsdepartementet mener at organisering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap er forenlig med 5.9 Kap. 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS bedriftens samfunnsmessig rolle og at eierstyring best 5.9.1 Sammendrag kan ivaretas ved denne tilknytningsform. Aksjesel- skapsformen er alment kjent både i Norge og i utlandet. (i tusen kroner) Departementet legger stor vekt på å gi mulighet til kon- sernsamordning i forhold til Oslo Lufthavn AS, og at Vedtatt bud- St.p rp . nr. 1 Pst. endring dette selskap dessuten skal inngå i helheten styrings- Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 messig og bedriftskulturelt. Statsforetak gir også rom for finansiell samordning, men statsaksjeselskap fore- 5619 500 000 500 000 0,0 trekkes fordi Luftfartsverket som eget rettssubjekt bør underlegges samme kredittvurderinger og markedstil- Renter på statens lån til Oslo Hovedflyplass (post 80) pasning som ordinære selskaper. Den forretningsmes- er foreløpig anslått til 500 mill. kroner i 2000. sige virksomhet med tjenestetilbud må tilpasses flysel- skapenes og andre brukeres etterspørsel, som igjen 5.9.2 Komiteens merknader gjenspeiler publikums trafikketterspørsel." K o m it e e n slutter seg til forslaget til bevilgning. D is se m e d l e m me r forutsetter at en i utrednin- gen av de ulike modeller vurderer disse opp mot de 5.10 Kap. 1320 og 4320 Statens vegvesen åpenbare fordeler som A/S-modellen vil medføre for 5.10.1 Sammendrag Lu ftfartsv erket. (i tusen kroner) Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring Flystøy ved Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL) Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 K om i tee n er kjent med at beboere i nærheten av Gardermoen som tidligere ikke er forespeilet flystøy 1320* 9 616 500 9 993 400 3,9 og dermed heller ikke har fått sine hus støyisolert, like- 4320 214 300 235 200 9,8 vel har til dels store problemer med flystøy. K o m i- *Det er senere gjort følgende endringer i vedtatt budsjett 1999 på te e n viser til brev fra Samferdselsdepartementet til kap. 1320: komiteen av 29. november 1999 hvor det fremgår at en - post 23 og post 31 er økt med hhv. 8 mill. kroner og 15 mill. kro- av grunnene til disse støyproblemene er at en større ner, jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999) andel av flytrafikken enn tidligere forutsatt går mot sør. K om i te e n viser videre til Innst. S. nr. 182 (1998- Budsjettforslaget innebærer en økning både på drift 1999) der en enstemmig komité uttalte: og vedlikehold og investeringer. Det gis innenfor drift og vedlikehold særlig prioritet "Komiteen er kjent med lokale reaksjoner som tyder til driftstiltak rettet mot trafikksikkerhet. Innenfor på at det forekommer avvik i forhold til fastsatte inn- investeringer legges det vekt på hensynet til rasjonell og utflyvingstraseer. Komiteen forutsetter at vedtatt framdrift på igangværende anlegg og tiltak for å bedre reglement for bruken av traseer følges …" vegstandarden i distriktene. Dette er bl.a. knyttet til en K om i te e n vil nok en gang understreke viktigheten forsering av legging av fast dekke. Rassikringstiltak av dette. prioriteres fortsatt høyt. Tiltak for å tilfredsstille krav i K om i te e n har dessuten merket seg at Oslo Luft- forskrift til forurensningsloven om lokal luftforurens- havn Gardermoen (OSL) vil gjennomføre en evalue- ning og støy prioriteres. ring av støysoner og støyisoleringsprosjektet og at Det blir fra 2000 opprettet to nye poster under veg- denne evalueringen forventes avsluttet i løpet av 2000. budsjettet; legging av fast dekke på riksveger og kom- K o m it e e n forventer at det i dette arbeidet blir vur- pensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Det foreslås 100 dert om flere skal få tilbud om støyisolering. mill. kroner på hver av postene. Tilskudd til rassikring og legging av fast dekke er i sin helhet investeringstil- Funksjonshemma og parkering tak. Også deler av bevilgningen til kompensasjon for full arbeidsgiveravgift vil gå til investeringer. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 39

Inkludert forslaget til bevilgning i 2000, vil etter mellom vegvesenets egen produksjon og tilsvarende dette graden av oppfylling av planrammen i Norsk privat virksomhet. veg- og vegtrafikkplan (NVVP) 1998-2001 være 72,6 pst. etter tre år av planperioden. Post 30 Riksveginvesteringer I tillegg til bevilgningen på post 30 Riksveginveste- Post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger ringer på 4 079,6 mill. kroner, foreslås investeringsbe- m.m. vilgninger på 101,9 mill. kroner på post 31 Tilskudd til Det foreslås en bevilgning på 5 496,0 mill. kroner på rassikring, og 100 mill. kroner til legging av fast dekke post 23 i 2000. Dette gir en nominell økning på 2,3 pst. på riksveger, jf. ny post 32. Også deler av den foreslåtte i forhold til budsjettet for 1999. Bevilgningen for 1998 bevilgningen som kompensasjon for økt arbeidsgiver- og 1999 og forslaget for 2000 for post 23 gir en oppføl- avgift, vil gå til investeringer på riksvegnettet, jf. ny gingsgrad på 73,7 pst. av rammen i St.meld. nr. 37 for post 33. Samlet sett gir dette en styrking av investe- perioden 1998-2001. ringssiden. Til tross for at bevilgningene om lag tilsvarer det Forslaget på post 30 på 4 079,6 mill. kroner gir en som var lagt til grunn i St.meld. nr. 37 (1996-1997), har nominell økning på 0,7 pst. i forhold til vedtatt budsjett det ikke vært mulig å unngå at standarden på vegnettet for 1999. Summen av bevilgningene i 1998 og 1999 er blitt redusert. Dette har bl.a. sammenheng med økte sammen med forslaget for 2000 utgjør 70,5 pst. av veglengder, trafikkvekst de senere årene, nye vegan- rammen i St.meld. nr. 37 for årene 1998-2001. legg med høyere drifts- og vedlikeholdsutgifter og Innenfor de foreslåtte rammer er det lagt vekt på å økning i tillatt aksellast. sikre størst mulig grad av rasjonell anleggsdrift for Innenfor den foreslåtte ramme på post 23 har depar- igangsatte anlegg. Det er videre lagt vekt på å skjerme tementet funnet det riktig å prioritere trafikksikker- mindre investeringstiltak som har positiv effekt for tra- hetsarbeidet høyt og har derfor øremerket midler til fikksikkerheten, samt tiltak for å tilfredsstille miljø- trafikant- og kjøretøyrettede trafikksikkerhetstiltak. krav i grenseverdiforskriften til forurensningsloven Utover dette er det innenfor post 23 lagt vekt på en spesielt knyttet til støyskjerming og fasadeisolering. nødvendig rehabilitering av kystbruer samt å opprett- Som følge av disse prioriteringene har departementet holde standarden på ferjetilbudet. bare lagt opp til oppstart av et fåtall nye anlegg i 2000. Ferjetilbudet i 1999 foreslås i hovedsak videreført i Til ulike kollektivtiltak foreslås avsatt 133,4 mill. 2000, men som en følge av nye ferjer og rokkering av kroner i statlige midler. I tillegg kommer annen finan- frigjorte ferjer ved nybygging og nedlegging av sam- siering, som utgjør 115 mill. kroner. Dette gir samlet band, vil en rekke samband få større ferjer som er sett en økning på 5,3 pst. fra 1999. Av midler forutsatt bedre tilpasset trafikken. stilt til disposisjon i perioden 1998-2001 i St.meld. nr. Vegvesenets utgifter til riksvegferjedriften i 2000 er 37, innebærer budsjettforslaget for 2000 at vel 50 pst. basert på at kjøretøy- og passasjertakstene økes med er bevilget for treårsperioden. gjennomsnittlig 3,5 pst. For 2000 er det anslått at om lag 1 388 mill. kroner Ferjerederiene får levert sju nybygg i 1999, hvorav vil bli stilt til disposisjon fra bompengeselskapene. fem nybygg i forbindelse med anbudsutlysninger. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 67 (1998-1999), Post 31 Tilskudd til rassikring jf. Innst. S. nr. 236 (1998-1999), fikk Vegdirektoratet Ekstrasatsingen på rassikring fra 1999 er videreført fullmakt til å stille statsgaranti for inntil 300 mill. kro- og foreslås økt med 26,3 mill. kroner til totalt vel 101,9 ner for 2. prioritetslån, en økning på 150 mill. kroner i mill. kroner for 2000. forhold til vedtatt budsjett 1999. Med denne fullmak- Samferdselsdepartementet la i august 1999 fram en ten og tidligere tilsagn vil det ventelig bli bygd om lag egen handlingsplan for rassikring av veger. De mest 10 nye ferjer for levering i 2000. rasutsatte fylkene er Rogaland, Hordaland, Sogn og For 2000 foreslås det at Vegdirektoratet blir gitt full- Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms. Det makt til å stille garanti for inntil 150 mill. kroner for 2. er i disse områdene at en vil prioritere de sentralt for- prioritetslån. Fullmakten er knyttet til investeringer i delte rassikringsmidlene. nybygg og eksisterende ferjer. Totalrammen for nytt og gammelt ansvar skal pr. 31. desember 2000 ikke over- Post 32 Legging av fast dekke på riksveger (ny) stige 940 mill. kroner. Regjeringen går inn for at det over en periode på fire Fra årsskiftet 1999/2000 vil ledsager til personer år skal bevilges 400 mill. kroner ekstra for å få lagt fast som innehar ledsagerbevis, reise gratis med riksvegfer- dekke på riksveger som i dag kun har grusdekke. Det jene. er satt av 100 mill. kroner til formålet i 2000.

Post 24 Statens vegvesens produksjon Post 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (ny) Avkastningen er for 2000 satt til 110 mill. kroner til- Regjeringen legger opp til at det over en 6-årsperiode svarende den forutsatte avkastning av verdien på byg- skal bevilges/tilbakeføres nærmere 1 mrd. kroner til ninger og maskiner. Samferdselsdepartementet vil distriktene for at enkelte næringer må betale full arbeide for en harmonisering av rammebetingelsene 40 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 arbeidsgiveravgift. Av dette foreslås at 100 mill. kro- Kristiansand og Trondheim. En forbedring av stam- ner årlig bevilges til vegformål. vegstandarden vil ha en rekke gunstige effekter. Tra- fikksikkerheten vil bli bedre, fremkommeligheten blir Post 60 Tilskudd til fylkesvegformål bedre når kødannelsene blir mindre hyppige, og mil- Det foreslås bevilget 225,9 mill. kroner i 2000. Sett i jøet blir bedre ved at støy og forurensing reduseres. En forhold til St.meld. nr. 37 for perioden 1998-2001, viktig side ved dette er at reisetiden kan reduseres ved innebærer bevilgningen for 1998 og 1999 og budsjett- at køene i Osloområdet blir mindre. forslaget for 2000 en oppfølgingsgrad på 67,7 pst. For Di ss e m ed lem m er har også merket seg at staten alle tilskuddsordningene under post 60 forutsettes en tar inn ca. 30 mrd. kroner i avgifter på vegtrafikk i egenandel fra fylkeskommunen på minimum 40 pst. 2000, mens vegbudsjettet for 2000 er på under 10 mrd. kroner. Det er ikke urimelig å kanalisere noe mer av Effektivisering og omstilling av Statens vegvesen dette til investeringer i nye veganlegg. D is se m e d - Statens vegvesen har startet et omfattende arbeid for l e m m e r foreslår prinsipalt å øke veginvesteringene å få en mer rasjonell utnyttelse av ressursene innen for- med 1,349 mrd. kroner i forhold til Regjeringen. valtnings-, myndighets- og produksjonsområdet. Der- Av disse 1,699 mrd. kroner ønsker Fremskrittspartiet som det skulle være nødvendig med et større omstil- å benytte 809 mill. kroner til en økt satsing på stamveg- lingsprogram for Statens vegvesen, vil Samferdsels- utbyggingen og 540 mill. kroner til øvrige riksveger departementet komme tilbake til Stortinget. (jf. tabell over fordeling i pkt. 5.10.5.2.1). Statens vegvesen har satt i gang et arbeid med å D i ss e m e d l e m me r vil videre øke drift og vedli- effektivisere egen produksjonsvirksomhet. Målet er å kehold av riksveger med 200 mill. kroner og fylkesve- redusere kostnadene med 20 pst. innen 2003. ger med 150 mill. kroner utover Regjeringen forslag.

5.10.2 Komiteens generelle merknader til vegformål Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise Komiteens medlemmer fra Fremskritts- til Høyres alternative budsjett der Høyre foreslår å øke p a r ti e t o g H ø yr e konstaterer at regjeringen Bon- bevilgningen til Statens vegvesen med 920 mill. kro- devik heller ikke for 2000 foreslår å følge opp bevilg- ner. Denne styrkingen ønsker Høyre å fordele med 400 ningsløftene regjeringspartiene ga i Norsk veg- og mill. kroner på stamveiene, og 520 mill. kroner til vegtrafikkplan 1998-2007. Det er uheldig at hensynet øvrige riksveier, rassikring og fylkesveier. Ut i fra til fremkommelighet, verdiskapning, distriktene og tra- ramme fordelt til komiteen, foreslår di ss e m e d - fikksikkerheten er så lavt prioritert av Regjeringen. l e m m e r å styrke kap. 1320 med 410 mill. kroner, for- Fremskrittspartiet og Høyre følger i sitt budsjettalter- delt med 385 mill. kroner til riksveginvesteringer og 25 nativ opp løftene som ble gitt i Norsk veg- og vegtra- mill. kroner til fylkesveger. fikkplan 1998-2007. D i ss e m e d l e m me r vil vise til andelen av alter- D is se m e d l e m m e r peker på at Regjeringen har nativ finansiering ligger langt over det nivået som fremstilt bevilgningene på de to nye postene under kap. Norsk veg- og vegtrafikkplan legger opp til på dette 1320 post 32 Fast dekke på riksveger og post 33 Kom- tidspunkt i planperioden. Det skyldes at bompengesel- pensasjon for økt arbeidsgiveravgift, som en satsing på skaper på flere veganlegg har forskuttert for staten for vegsektoren. D i ss e me dl e m m e r mener at dette å oppnå rasjonell fremdrift og ferdigstillelse. Med det ikke representerer en satsing, kun en øremerking lave investeringsnivået for vegsektoren stortingsfler- innenfor bevilgningene til veginvesteringer. Regjerin- tallet legger opp til binder det sterkt opp de statlige gens forslag til bevilgninger til veginvesteringer ligger investeringsmidlene i årene fremover. langt under det nivået sentrumspartiene ga løfter om i vegplanen. Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n st r e p a r t i viser til de generelle merknader under Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pkt. 3.2.6 som begrunner den økning som Sosialistisk p a r ti e t konstaterer at det norske vegnettet har en Venstreparti har på vegsida. I de følgende merknader standard som ligger langt tilbake i forhold til land vi under stam- og øvrige riksveger viser vi hvordan vi vil kan sammenligne oss med. Alle andre land på det euro- bruke pengene i vårt primærbudsjett. peiske fastland er i gang med å bygge ut landsdek- kende motorvegnett, enkelte land er langt på veg fer- Offentlig privat samarbeid (OPS) dige med dette. Det er ingen grunn til å tro at Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vegtrafikken vil spille noen mindre rolle i fremtiden, p a r ti e t o g H øy r e vil vise til at som et resultat av derfor er det viktig av hensyn til trafikksikkerhet, budsjettforliket for 1999 ble Høyres forslag om å prøve miljø, fremkommelighet og økonomi å forbedre veg- ut såkalt OPS-organisering av vegprosjekter vedtatt. nettet. D is se m e d le mm e r vil bemerke at Stortinget ennå D is se m e d le m m e r legger vekt på nyttefaktoren ikke har fått presentert forslag til prøveprosjekter for ved vegutbygging, og vil derfor prioritere stamvegene slik organisering og forventer at saken raskt kommer til og da spesielt E6 og E18 på Østlandet og videre til Stortinget for behandling. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 41

Trafikksikkerhet K o m it e e n understreker behovet for en gjennom- K o m it e e n vil understreke behovet for å sette søke- gang av føreropplæringa for å vurdere om kvaliteten lyset på trafikksikkerhet. De altfor mange trafikkulyk- kan forbedres. kene i de senere årene må føre til en sterkere fokuse- Komiteen er av den formening at dagens skole- ring på årsakene. barnkjøring med buss ikke sikrer barna godt nok. Komiteen mener at det i vegplanleggingen må ses K o m i te e n ber Samferdselsdepartementet foreta en på mulighetene for adskilte kjørebaner på bestemte sæ rskilt gjennomgang av skolebarns sikkerhet i buss ulykkespunkter og særskilt utsatte strekninger der under transporten til og fra skolen, og forutsetter at dette kan bidra til å redusere antall trafikkulykker. Stortinget blir orientert om departementets arbeid så K o m it e e n viser til at Trygg Trafikks informa- snart som mulig, og senest i budsjettet for 2001. sjonskampanjer som gir positive bidrag til samordnet innsats mot trafikkulykker. Det er viktig at Trygg Tra- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- fikk får økonomisk mulighet til å videreutvikle et nytt partiet og Høyre vil peke på det økende misfor- opplegg for foreldre og barn knyttet til skolestart. hold det er mellom utført trafikkarbeid på veg og de K o m it e e n vil også peke på "Bilist 2000", som ytes statlige bevilgningene. Det blir illustrert av den neden- støtte fordi den retter seg mot førere og førernes hold- forstående figur som er hentet fra St.prp. nr. 1 (1999- ninger. 2000).

Figur 6.1 Utvikling i statlige bevilgninger (faste priser) og trafikkarbeid på riksvegnettett

Kopier fig. 6 fra St.prp. nr. 1 - Samferdsellsdep. s. 71

D i ss e m e d l e m m e r vil understreke sammenhen- Dette vil få direkte innvirkning på ulykkestallene. En gen mellom ulykker og vegstandard. Det er i denne illustrasjon på hvor alvorlig situasjonen er, kommer sammenheng skuffende å registrere det lave nivået til frem av tabell side 75 i St.prp. nr. 1 (1999-2000), jf. veginvesteringer som stortingsflertallet legger opp til. nedenforstående utdrag av tabell.

Forventede virkninger 1998-2000 Forventet status NVVP i pst. Av 1.1.2000 1998-2001 2000 1998-2001 Antall skadde og drepte på hele vegnettet 12 470 - 820 - 129 33

D i ss e m e dl e m m e r vil be om at Regjeringen i gjelder tunnelsikkerhet og tiltak for å bedre sikkerhe- Nasjonal transportplan presenterer den tilgjengelige ten. erfaring om sammenheng mellom piggdekkbruk og ulykkesrisiko. Komiteens medlem fra Sosialistisk D i ss e m e dl e m m e r vil be om at Regjeringen i V e n st r e p a r ti ser det som riktig å vurdere reduserte Nasjonal transportplan presenterer situasjonen når det 42 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

fartsgrenser på enkelte vegstrekninger, samt i boligom- til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds- råder som et trafikksikkerhetsmessig tiltak. berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalram- men for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- 5.10.3 Komiteens merknader til post 23 Trafikktilsyn, stiger 1 090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et drift og vedlikehold av riksveger m.v. påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndri- K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene vingskostnader." fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslaget til bevilg- ning under post 23. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspa rtiet og K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medlemmet fra H ø y r e , vil vise til at Regjeringen varslet at evalue- Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at trafikkvekst ringsrapporten av konkurranseutsetting av riksvegfer- og økt riksveglengde medfører økt behov for midler til jer skulle foreligge høsten 1999. Rapporten er så langt drift og vedlikehold og at manglende bevilgninger har ikke fremlagt for Stortinget. Fl e r ta ll e t forventer at resultert i redusert kvalitet på vegdekkene. Ifølge rapporten senest fremlegges i forbindelse med Nasjo- departementets egne beregninger ville det vært nød- nal transportplan. vendig med ytterligere om lag 700 mill. kroner for å legge opp til et vedlikehold av vegkapitalen som hin- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- drer ytterligere forringelse. p a r t ie t o g H ø y r e vil vise til at ferjetilbudet på F l e r t a ll e t understreker at dette også vil ha betyd- flere ferjestrekninger er mangelfullt. Både med hensyn ning for trafikksikkerheten rundt om i landet. Fl e r - til kapasitet og frekvens er det behov for forbedringer. t a l le t legger til grunn at det er ulike behov for vedli- Et mangelfullt ferjetilbud er en trussel mot verdiskap- keholdsmidler rundt om i fylkene. Fl e r ta ll e t ber om ningen og bosettingen langs kysten. Med stramme at departementet kommer tilbake med en grundigere samferdselsbudsjett er det vanskelig å finne rom for å analyse av nødvendig behov for midler til drift og ved- øke tilskuddene til riksvegferjene. likehold av vegnettet i Nasjonal transportplan. Det er derfor nødvendig å finne andre måter å bedre ferjetilbudet på. I en forskningsrapport utarbeidet av Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Oeconomica på vegne av Norges Rederiforbund vises p a r tie t vil sterkt peke på at vegkapitalen har blitt det til at ved de fire første sambandene som ble lagt ut betydelig redusert de siste årene. Vedlikeholdet ligger på anbud i 1995 gikk driftskostnadene ned med 10-15 20-25 pst. under behovet og etterslepet er nå stadig pst. og tilskuddsbehovet ble redusert med 23 pst. I økende. D i ss e m e d le m m e r vil peke på at det bør 1996 utgjorde tilskuddet til tilskuddsberettigede riks- avsettes om lag 700 mill. kroner pr. år til vedlikehold vegferjer ca. 600 mill. kroner av en omsetning på 1,7 ut over dagens nivå for at etterslepet ikke skal øke mrd. kroner. ytterligere. I tillegg har trafikkveksten vært økende og Ved å tilbakeføre de innsparte midlene til riksvegfer- ulykkestendensen har vært negativ. jesambandene kan kvaliteten på riksvegferjetilbudet D i ss e m e d le m m e r foreslår at det bevilges 5 696 bli betydelig bedret. Kapasiteten kan økes og det kan mill. kroner til post 23, en økning på 200 mill. kroner i bli hyppigere avganger. forhold til Regjeringens forslag. Ved å sette riksvegferjesambandene ut på anbud vil fornyelsestakten innen ferjeflåten økes og kvaliteten Ferjer bedres. Det kan stilles økte krav til sikkerhet og mil- K o m it e e n viser til budsjettavtalen mellom Arbei- jøstandarder. Dette kan sammen med andre incitamen- derpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Ven- ter føre til betydelige teknologiske forbedringer innen stre hvor det foreslås en dobling av fornyelsestakten ferjedriften. Dette kan i neste omgang gi positive for ferjer i forhold til Regjeringens framlegg. Ko m i- industrielle ringvirkninger og legge grunnlag for ny t e e n foreslår i samsvar med dette at Statens vegvesen næringsvirksomhet. Det kan her vises til den nye gen- i 2000 kan gi tilsagn om statsgaranti for inntil 300 mill. rasjonen bilferjer som Kværner Fjellstrand har kroner for 2. prioritets lån til anskaffelse og ombyg- utviklet. ging av ferjer i tilskuddsberettiget riksvegferjedrift, Det er viktig at anbud medfører at konsesjonæren er men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvarlig både for anskaffelse av ferjemateriell og drift ansvar ikke overstiger 1 090 mill. kroner. Beløpene av sambandet. Kapasitet, standard og frekvens fastset- inkluderer et påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle tes av myndighetene som en del av konsesjonsvilkå- inndrivingskostnader. rene. Ved et slikt opplegg vil det etableres et annen- K o m it e e n legger til grunn at budsjettrammene håndsmarked for ferjemateriell, noe som vil bidra til at konsekvensjusteres fra 2001 slik at de økte leveransene det etableres en reell konkurranse. av ferjemateriell ikke går på bekostning av andre sam- Dis s e m ed lem m er fremmer derfor følgende for- ferdselstiltak. slag: Ko m it een foreslår derfor at VII pkt. 5, skal lyde: "Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette riks- "5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsga- vegferjedriften." ranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 43

Komiteens medlemmer fra Høyre og ning eller har urasjonell framdrift. Fl e r t a ll e t forut- So s ia l is ti sk V e ns tr e p a r ti vil i forbindelse med setter at det videre legges opp til kontinuerlig framdrift ferjefornyelsesprogrammet vektlegge miljøhensyn, av de prosjektene som ikke ferdigstilles i 2000. med utvidelse av bruk av gassferjer og videreføring av F l e r ta ll e t forutsetter at økningen fordeles slik: forsøket med batteridrevet ferje. E134 Edland - Haukeligrend, 5.10.4 Komiteens merknader til post 24 Telemark ...... 10 mill. kroner Statens vegvesens produksjon Rv 120 Erpestad - Gardermoen, K o m it e e n slutter seg til forslaget til bevilgning på Akershus ...... 15 mill. kroner post 24. Rv 757 Ørmelen - Garpa, Nord- Trøndelag ...... 10 mill. kroner Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Rv 848 Bygdesambandet, Troms … 10 mill. kroner pa r ti e t og H ø yr e vil peke på viktigheten av en Rv 616 Kolset - Klubben, Sogn og effektiv ressursutnyttelse med knappe vegbevilgninger Fjordane ...... 10 mill. kroner som stortingsflertallet legger opp til. Misforholdet Vegpakke Drammen, Buskerud ...... 10 mill. kroner mellom trafikkarbeidet og de statlige vegbevilgnin- Rv 551 Odda-Løvfallsstrand, gene øker. Det er derfor viktig med bruk anbud ved Folgefonntunnellen ...... 10 mill. kroner både utbygging og vedlikehold av veier for å oppnå en Sum ...... 75 mill. kroner best mulig ressursutnyttelse. Stortinget har tidligere vedtatt at Statens vegvesens produksjonsavdeling skal være konkurransedyktig uten at dette pålegget så langt Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r t ie t og H ø y r e vil vise til forslaget fra komite- har blitt effektuert. Det er dokumentert at produksjons- ens flertall om økte bevilgninger til seks vegprosjekter avdelingen ikke kan dokumentere konkurranseevne før avdelingen blir skilt ut fra forvaltningen og blir et eget på til sammen 75 mill. kroner. Disse medlemmer støtter dette forslaget. selskap. D is s e me d le m m e r vil foreslå, i den grad det er behov for mer midler til disse prosjektene for å oppnå Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pa r ti e t viser til forslag fra stortingsrepresentantene rasjonell fremdrift, at den merbevilgning Fremskritts- partiet og Høyre har på dette området, skal gå til disse Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å prosjektene. sette krav til effektiv, lønnsom og ikke konkurransevri- dende drift av Statens vegvesens egenproduksjon Komiteens flertall, medlemmene fra (Dokument nr. 8:89 (1997-1998)), Innst. S. nr. 213 Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre (1997-1998). D i ss e me dl e m m e r ber Regjeringen legge fram og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg sak om omdannelse av produksjonsavdelingen i Sta- den lave oppfyllingen av midler til mindre investe- ringstiltak i forhold til vegplanrammen, og at dette sær- tens vegvesen til aksjeselskap. lig går utover bygging av gang- og sykkelveger. Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise Komiteens medlemmer fra Kristelig til Innst. S. nr. 184 (1993-1994) der Høyre fremmet Folkeparti, Senterpartiet og Venstre forslag om å omdanne Statens vegvesens produksjons- avdeling til aksjeselskap. Forslaget fikk ikke flertall understreker at bygging av gang- og sykkelveger er et viktig trafikksikkerhetstiltak. Dis s e m e dl e m m e r da, men d i ss e m e d l e m me r mener behovet for har derfor med tilfredshet merket seg at det foreslås en omorganisering fortsatt er til stede. betydelig økning i midlene til gang- og sykkelveger for Komiteens medlemmer fra Fremskritts- 2000 i forhold til 1999, samt at avslutningen av mange store investeringstiltak i 2000 gir rom for flere gang- pa rti et og H øy re fremmer følgende forslag: og sykkelveger i 2001. "Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens vegve- K o m it e e n ber departementet vurdere muligheten sens produksjonsavdeling til aksjeselskap." for mer fleksible standardkrav til gang- og sykkelveger på linje med det som er lagt til grunn for standarden på 5.10.5 Komiteens merknader til post 30 Riksveginvesteringer stamvegene. K o m it e e n ber om at departementet kommer tilbake til dette i Nasjonal transportplan. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider pa rtiet, K riste lig Folkeparti, Oslo/Akershus Se n t e r p a r ti e t o g V e n s tr e , viser til budsjettavta- K o m it e e n viser til behandlingen av St.meld. nr. 32 len mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sen- (1995-1996), hvor Stortinget ba Regjeringen i samråd terpartiet og Venstre. I samsvar med avtalen foreslås med lokale myndigheter om å utarbeide en samlet plan riksveginvesteringene økt med 75 mill. kroner i for- for forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus hold til Regjeringens framlegg. (Oslopakke 2) F le r t a ll e t legger opp til at midlene skal brukes på prosjekt som har stoppet opp pga. manglende bevilg- 44 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

K om i te e n har merket seg at Regjeringen i budsjet- K o m it e e n s f l e r t a ll, alle unntatt medlemmet fra tet knytter usikkerhet til om det kan legges fram propo- Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er store sisjon om Oslopakke 2 høsten 1999. ulikheter i tildelte investeringsmidler mellom de ulike K om i te e n er av den oppfatning at denne pakken er stamvegrutene etter 3 år av vegplanperioden. F l e r - av stor betydning for Oslo-området, men også for store t a l le t mener det er viktig at Stortingets intensjoner deler av landet for øvrig. Det vises i denne sammenhen- ved behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikkplan blir gen særlig til at elementene i Oslopakke 2 er avgjørende ivaretatt. viktig for Jernbaneverkets aktivitet utover i landet. Fl ert all et vil derfor be departementet sørge for en best mulig utjevning av oppfyllingen for de ulike stam- Komiteens flertall, medlemmene fra vegrutene (særlig for E6) i budsjettet for 2001 under Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre forutsetning av at dette ikke fører til økt grad av urasjo- og Sosialistisk Venstreparti, ber departemen- nell anleggsdrift. tet bidra til at det finnes løsninger i samarbeid med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune som gjør K o m it e e n viser til det økende behovet for oppstil- at Oslopakke 2 kan behandles i Stortinget snarest. lingsplasser for tungtrafikken langs stamvegnettet og Fl e r t a ll e t forutsetter at dette kan gjøres ved en fel- ikke minst i tilknytning til bysentra. K o m it e e n ber les drøfting av statlige bevilgninger og lokale bidrag. departementet komme tilbake til dette i forbindelse F le r ta l le t forutsetter at endelig avklaring om de med Nasjonal transportplan. totale økonomiske rammene for Oslopakke 2 avklares gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan. Stamvegruter Rute 2. E6 Oslo-Trondheim Komiteens medlemmer fra Kristelig Komiteens flertall, medlemmene fra Folkeparti, Senterpartiet og Venstre forut- A rbeiderpartie t, Fre mskrittspartiet og setter at en egen proposisjon om Oslopakke 2 fremleg- H ø yr e , viser til tidligere flertallsmerknader i ulike ges senest samtidig med Nasjonal transportplan, og sammenhenger om prosjektet E6 Skjerdingstad-Jakt- slik at de totale økonomiske rammene for Oslopakken øyen. F le r ta l le t har merket seg at usikkerheten i avklares i sammenheng med Nasjonal transportplan. kostnadsoverslaget for det mest aktuelle traséalternati- vet er i størrelsesorden +/- 25 pst. F le r ta l le t har K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene videre merket seg at departementet vil komme tilbake fra Fremskrittspartiet, viser til at det i budsjettet fore- til en mulig anleggsstart i budsjettet for 2001. slås midler til oppstart av arbeidet med T-baneringen i Oslo, og legger til grunn at dette arbeidet kommer i Fl e r t a ll e t vil i denne sammenheng vise til den gang så raskt som mulig i 2000. F le r t a ll e t forutset- lave oppfyllingen denne stamvegruta har etter 3 år av ter at det i samarbeid med Oslo kommune finnes en vegplanperioden, og forutsetter derfor at det legges løsning på spørsmål om byggherreansvar som innebæ- opp til anleggsstart for dette prosjektet i 2001. Fl e r - rer at Statens vegvesens kompetanse og kapasitet kan t a l le t vil også i denne sammenheng, jf. omtale under utnyttes best mulig. rute 10, vise til den lange tiden det har tatt for å komme fram til en justering av traseen i forhold til Stortingets Komiteens flertall, medlemmene fra forutsetninger. Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk V e n s tr e pa r ti , er åpen for at en avtale mellom Oslo Rute 7 E6 Oslo-Kristiansand kommune og Statens vegvesen kan innebære risikode- Komiteens flertall, medlemmene fra ling mellom stat og kommune ved eventuell overskri- A rbeiderpartie t, Fre mskrittspartiet og delse av T-baneringen. S o si a l is ti sk V e n s tr e pa r ti, viser til flertalls- merknad i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-1999) der Komiteens flertall, medlemmene fra flertallet legger til grunn følgende: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- H ø y r e , viser til at Oslopakke 1 ikke er i rute i henhold tiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti til St.prp. nr. 96 (1987-1988). viser til Stortingets behandling av Norsk veg- og veg- F le r ta l le t ber departementet foreta en total gjen- trafikkplan for 1998-2007, der en enstemmig komite nomgang av oppfølgingen av Oslopakke 1 i Nasjonal har lagt til grunn at Bjørvikaprosjektet på Rute 7 (E18, Ekebergtunnellen - Oslotunnelen), startes opp i perio- transportplan. den 1998-2001 med fullføring i perioden 2002-2007. Det ble lagt til grunn at utbyggingen skal finansieres Komiteens medlem fra Sosialistisk med statlige midler, bompenger og lokale bidrag, med V e n s tr e pa r ti ser det videre som viktig å utvikle 100 mill. kroner i statlige midler i perioden 1998-2001. Flertallet legger fortsatt denne prioriteringen til transportplaner med vektlegging av kollektive løsnin- grunn og forutsetter at Oslo kommune skal medvirke ger for øvrige større byer. til finansieringen som forutsatt i Innst. S. nr. 225 (1997/98). 5.10.5.1 Komiteens merknader til stamvegnettet og til Flertallet viser til at Oslo kommune har prioritert enkelte stamvegruter bygging av Bjørvikatunnelen før Slottsparktunnelen, og at Oslo kommune i forbindelse med behandling av Stamvegnettet Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 45 sitt regnskapsoverskudd for 1997 har vist vilje til prio- jøverndepartementet, med sikte på å redusere saksbe- ritering ved å bevilge 150 mill. kroner som en del av handlertiden. kommunens bidrag." Fl e r ta ll e t viser til at reguleringsplaner for dette prosjektet er under utarbeidelse og forutsetter at det F le r t a ll e t legger fortsatt dette til grunn, og forut- setter at departementet følger opp dette prosjektet og blir stilt midler til disposisjon slik at planarbeidet kan finansieringsopplegget i Nasjonal transportplan. fortsette i 2000. Rute 15. Riksgrensen/Magnor-Kløfta Rute 8. E39 Kristiansand-Bergen Komiteens flertall, medlemmene fra K o m it e e n s f le r t a ll , alle unntatt medlemmet fra Ar be iderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at det ikke er H ø y r e , forutsetter at det stilles midler til rådighet for bevilget tilstrekkelig midler slik at utbyggingen av videre planlegging i 2000 av stamvegrute 15, rv 2 etter Stokkajuvet i Hordaland fullføres samtidig med Tre- Nybakk i Akershus - i Nes og Sør-Odal og Kongsvin- kantsambandet, jf. E39 og rv 542 Trekantsambandet, ger i Hedmark. inkl. arm til Bømlo. Dersom utbyggingen av Stokkaju- vet ikke er ferdig når Trekantsambandet åpner, vil det R ute 18. Rv 23 Lier-Drøbak-Vassum skape store problemer for fremkommeligheten gjen- K o m it e e n viser til at tilknytningsveger til fjord- nom Stokkajuvet. kryssingen (rv 23 Oslofjordforbindelsen) ikke vil være F le r t a ll e t er videre kjent med at det i Vegdirekto- dimensjonert for den trafikkøkningen som vil komme ratet ligger en søknad om å bompengefinansiere deler når prosjektet åpnes for trafikk. K o mi te e n vil spesi- av ny veg over Stokkajuvet på rv 542. F l e r t a ll e t vil elt peke på de strekningene som samtidig er skoleveg. på denne bakgrunn be Regjeringen komme tilbake til K o m i te e n ber departementet følge utviklingen og Stortinget med et opplegg for utbygging av Stokkaju- eventuelt sette inn midlertidige tiltak om nødvendig. vet i løpet av våren, med sikte på at dette prosjektet skal være ferdig samtidig med Trekantsambandet. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at prosjektet rv 23 Oslo- Rute 10. E39 Ålesund-Trondheim fjordforbindelsen åpner for trafikk i juli 2000. Fl e r - Komiteens flertall, medlemmene fra t a ll e t viser videre til det lokale engasjementet for Arbeider pa rtiet, Fremskrittspartiet og opprusting av vegsystemene på begge sider av fjord- H ø y r e , viser til at planleggingen av prosjektet E 39 kryssingen. Fle r ta l le t forutsetter at dette kan løses Øysand-Thamshamn har pågått siden 1995 på ulike ved at disse inngår i bompengeprosjektet og finansi- nivåer i plansystemet. F le r t a l le t viser til det langva- eres med bompenger uten statlig bidrag. rige arbeidet med konsekvensutredningen for prosjek- tet som ble godkjent våren 1998. Trasévedtak på kom- 5.10.5.2 Andre merknader til stamvegnettet og stam- muneplannivå for hele strekningen er gjort med unntak vegruter fra mindretall i komiteen av Buvika hvor avgjørelse fra Miljøverndepartementet Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ventes i løpet av 1999. Fle r ta l le t er lite tilfreds med p a r t ie t foreslår endringer i forslag til bevilgning i den lange tiden det tar før det foreligger en traséavkla- forhold til Regjeringens forslag. Endringene går fram ring for mange vegprosjekter rundt om i landet. av tabell nedenfor. F le r t a ll e t vil be Regjeringen følge opp dette i for- hold til berørte departement, først og fremst med Mil- Fremskrittspartiets prinsipale forslag til endringer av Regjeringens forslag til investeringer i Stamvegnettet for 2000

. Gul bok 2000 FrPs tillegg Rute nr. (mill. kroner) (mill. kroner) 1 E6 Svinesund-Oslo 175 140 2 E6 Oslo -Tro ndh eim 53 11 0 3 E6 Trondheim-Fauske 34 10 4 E6 Fauske-Nordkjosbotn 158 35 5 E6 Nordkjosbotn-Kirkenes 30 6 E18 Ørje-Oslo 3 20 7 E18 Oslo-Kristiansand 459 130 8 E39 Kristiansand-Bergen 237 40 9 E3 9 Berg en -Ålesund m/Lærdalsveien 1 00 4 0 10 E39 Ålesund-Trondheim 70 11 E134 Drammen-Haugesund 70 50 12 E16 Sandvika-Bergen 260 50 13 E15 Otta-Hjelle 0 20 14 E136 Dombås-Ålesund 40 46 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

15 Rv 2 Magnor-Kløfta 20 16 Rv 3 Kolåmoen-Ulsberg 20 17 Rv 35 Hønefoss-Jessheim 0 20 18 Rv 23 Lier-Drøbak-Vassum 260 Reserve til igangsatte eller prosjekter som ikke er påbegynte 344 Sum 1 907,6 1 159

D is se me d le m m e r viser til nærmere omtale av Rute 7. E18 Oslo-Kristiansand enkelte stamvegruter: D i ss e m e d le m m e r ser det som et mål å utvikle E18 som sammenhengende firefelts motorveg fra Rute 1. E6 Riksgrensen/Svinesund-Oslo Drammen til Grenlandsområdet i Telemark. Men også D is se m e d le m m e r er bekymret over trafikksik- strekningen mellom Porsgrunn og Kristiansand er vik- kerheten på E6 gjennom Østfold dersom deler av tig, fordi trafikken her er rundt 10 000 ÅDT. D i ss e vegen kun får 2+1 felter. D i ss e m e d le mm e r m e dl e m m e r vil gi hele veglenken fra Oslo til Kris- mener E6 bør baseres på firefelts motorveg (2+2 felter) tiansand høy prioritet, med forsert utbygging raskere hele vegen fra og med Svinesund til Minnesund. Unn- enn forutsatt i Norsk veg- og vegtrafikkplan 1998- tatt fra dette er strekningen mellom Vinterbro gjennom 2001. D is s e me dl e m m e r var imot ny bompenge- Oslo til Hvam, som bør ha seks gjennomgående felter. finansiering. D is s e m e d le m m e r foreslår 130 mill. Bygging av ny Svinesundbru må forseres. kroner utover Regjeringens forslag. For 2000 foreslår d i ss e m ed le mm e r at følgende arbeider påbegynnes: Rute 8. E39 Kristiansand-B ergen D i ss e m e d le mm e r ønsker fortgang i utbedrin- – Utvidelse til 4 felt gjennom hele Østfold. gen av viktige strekninger langs denne ruten. D i ss e – Utvidelse til seks felt på de strekningene som gjen- m e dl e m m e r vil prioritere Bergen/Os og Nord- står mellom Alnabru og Vinterbro. Jæren.

Rute 2. E6 Oslo-Trondheim Rute 9. E39 Bergen-Ålesund D is se m e d le mm e r mener en utvidelse av E6 til D i ss e m e d l e m m e r viser til at i forhold til NVVP fire felter nordover fra Jessheim og sørover fra Trond- står det mye igjen på denne ruten. D i s se m e d le m - heim er viktig både for miljø, trafikksikkerhet og frem- m e r foreslår 40 mill. kroner utover Regjeringens for- kommelighet. D i ss e me d le m m e r foreslår at slag. utbyggingen av klasse 2-motorvegen fra Øyer og nord- over i Gudbrandsdalen (strekningen Tretten-Tingberg) Rute 10. E39 Ålesund-Trondheim igangsettes i 2000. Di ss e m ed lem m er er kjent med at Skaun kom- D is se m e d le m m e r foreslår å øke med 110 mill. munes vedtak om trasévalg gjennom Buvika er anket kroner utover Regjeringens forslag. av Fylkesmannen inn til Miljøverndepartementet. D is se m e d le m m e r foreslår videre å bygge ny D isse me dlemmer støtter Skaun kommunes valg "Korporalens bro" i Snøan i Soknedal i Sør-Trøndelag. av tras é. Di ss e m ed l em me r foreslår en forsering av Rute 3. E6 Trondheim-Fauske arbeidet med deler av denne vegen, spesielt streknin- D is se m e dl e m m e r foreslår at ny E6 ved Stein- gen mellom Øysand og Orkanger. D i ss e m e d le m - kjer planlegges og bygges i tråd med alternativ "østre m e r foreslår 70 mill. kroner utover Regjeringens for- linje" utenom Steinkjer sentrum. slag.

R ute 4. E6 Fauske-Nordkjosbotn R ute 11. E134 Drammen-Haugesund D is se m e d le m m e r foreslår 35 mill. kroner i til- Di ss e m ed l em me r prioriterer denne streknin- legg til Regjeringens forslag til utbedringer av E6 i gen høyt, for å utbedre forbindelsen mellom Øst- og Nordland og Troms. Vestlandet. D i s se me d le m m e r foreslår 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag. Rute 6. E18 Riksgrensen/Ørje-Oslo Disse medlemmer ser E18 som en viktig forbin- Rute 12. E16 Sandvika-Bergen delse mellom Østlandet m/Oslo og det sentrale Sverige D i ss e me d le m m e r vil forsere utbyggingen av m/Stockholm. D i s se m e d le m m e r vil (som i E16, som viktig transportåre mellom landets to største NVVP 1998-2001) prioritere strekningen mellom Ørje byer. Dis s e m e d le mm e r vil prioritere de sterkest og Askim. D i ss e m e d le m m e r foreslår 20 mill. trafikkerte strekningene mellom Voss og Bergen og kroner i tillegg utover Regjeringens forslag på kun 3 mellom Sandvika og Hønefoss, samt ulykkesbelastede mill. kroner. strekninger mellom Lærdal og Fagernes. D i ss e Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 47 me d le m m e r foreslår 50 mill. kroner utover Regje- D is s e m e d le m m e r vil foreløpig bruke det reste- rin gens fo rslag. rende beløp på byggeklare parseller på E6, E18, E39 og E134. Rute 15 Rv 2 Riksgrensen/Magnor-Kløfta D i ss e m e d le mm e r mener denne hovedforbin- Rute 3. E6 Trondheim-Fauske delsen mellom Oslo-området og Kongsvinger/Odalen/ Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Solør må utbygges raskere, og foreslår å øke bevilgnin- partiet, Høyre og Sosialistisk Venstre- gen med 20 mill. kroner. D i ss e me dl e m m e r vil p a r t i viser til dårlig standard på en rekke strekninger her prioritere strekningen mellom Kløfta og Vorm- av E6. Ildhullia i Rana kommune er et svært kritisk sund. punkt. Det er mange ras samt at vegen siger og det kan v ære fare for ulyk ker, o g fo r at E6 kan bli sperret der- Rute 16. Rv 3 Kolåmoen-Ulsberg som den raser ut. Det er utarbeidet en tunnelløsning. D i ss e m e d l e m me r vil vise til at rv 3 er sterkt D i s se m e d le mm e r ser det som viktig med rask ulykkesbelastet og svært smal over store strekninger. oppstart av arbeidet og foreslår en startbevilgning på Disse medlemmer ønsker en rask forsering i 30 mill. kroner. bedringen av flere strekninger. D i ss e m e d l e m me r er betenkt over at Regjerin- Komiteens medlem fra Sosialistisk gen ikke har avsatt midler til denne strekningen og V e n st r e p a r ti viser til tidligere merknader om bin- foreslår 20 mill. kroner til denne strekningen i 2000. dinger til prosjekter som vi har vært imot, samt at Nord-Norge kommer svært dårlig ut i denne planperi- Rute 17. Rv 35 Hønefoss-Jessheim oden. I planperioden 1986-89 hadde Nord-Norge 25,2 D i ss e m e d le m m e r viser til at denne strekningen pst. av riksvegmidlene, i 1990-93 21,2 pst., i 1994-97 burde vært ferdigstilt i forbindelse med åpningen av 17,0 pst., og har så langt i planperioden vi er inne i nå hovedflyplassen. fått om lag 13 pst. D i ss e me d le m m e r viser også til at veien er en I forslaget for 2000 ligger Nord-Norge på 11,4 pst. viktig omkjøringsvei rundt Oslo (Ring 4) og ønsker eksklusive kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, oppstart på strekningen Roa-Gardermoen i 2000 og som fordi det er en direkte kompensasjon for økte foreslår 20 mill. kroner. utgifter ikke er rimelig å ta med. Selv med den og evt. uttelling på de ufordelte midlene fra forliket vil 2000 Komiteens medlemmer fra Høyre viser til bli et bunnår. Høyres alternative budsjett som hadde en bevilgning til veginvesteringer som lå 920 mill. kroner over Regje- Rute 2. E6 Oslo-Trondheim ringens forslag. 400 mill. kroner av disse midlene D e t te me dl e m viser til at Stortinget tidligere har ønsket Høyre å bruke på byggeklare parseller på E6, bedt om å få justert traseen for ny E6 gjennom Melhus E18, E39 og E134. av hensyn til det verna vassdraget Gaula for å unngå På bakgrunn av den lave tildelte ramme for ramme- miljøkonflikter i forhold til elva og elvebredden. område 18 vil Høyre foreslå at 240 mill. kroner benyt- D e tt e me dl e m viser til at arbeidet med alternative tes til stamveger utover de prosjekter som er nevnt i traseer er begrenset til området mellom jernbanen og St.prp. nr. 1 (1999-2000). elva og at alle alternativene blir svært konfliktfylte i Di ss e m ed le mm er vil foreslå følgende forde- forhold til elva, jordvern, næringsområder og sen- ling av midlene: trumsutvikling. D e t te m e d le m ser det også som for snevert å se parsellen Skjerdingstad-Jaktøen isolert Rute 7 E18 Oslo-Kristiansand sett, og med for eksempel en løsning med tunnel gjen- D i ss e me dl e m m e r vil foreslå at det bevilges 15 nom Vassfjellet, vil problemområdet Klettbakkene mill. kroner til fysisk skille av kjørebanene på streknin- også finne en løsning. Sett i et slikt perspektiv vil Vass- gen Ranneklev - Temse i Aust-Agder. fjellalternativet komme godt ut økonomisk. D e tt e m e d l e m ser det som viktig at det raskest mulig blir Rute 12 E16 Sandvika-Bergen sett på andre alternativer som tunnelløsning gjennom D i ss e m e d le m m e r vil vise til at når Lærdalstun- Vassfjellet, samtidig som det finnes lokale løsninger på nelen åpner, vil vegstandarden oppover i Lærdal ha en de trafikale problem ved Meegga bru og Gimse bru. slik standard at fremkommeligheten vil bli dårlig. Det te me dl em vil fremme følgende forslag: D i ss e m e d le m m e r ber om at utbedringen av E16 videre østover forseres. "Stortinget henstiller om at arbeidet med ny E6 gjen- D i ss e m e d le mm e r foreslår å bevilge 20 mill. nom Melhus utvides med å se på nye korridorer, som kroner til utbedring av traseen i 2000. alternativet gjennom Vassfjellet."

Andre ruter Rute 4. E6 Fauske-Nordkjosbotn D e t te m e d le m viser til at Djupfjord og Kåkern bruer på E10 i Lofoten har store vedlikeholdsmessige 48 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 problemer og har redusert akseltrykk. Dette medfører "Den sterkt økende trafikken som følger av etable- at nyttetransporten må kjøre med redusert last. D e t te ring i 1991 av helårs ferjefritt samband Bergen-Oslo m e d le m ser det som viktig å løse dette problemet over Aurland-Hol, har ført til behov for gang- og syk- kelstier der traseen går gjennom tettbygde strøk og raskt og foreslår ei startbevilgning på 50 mill. kroner. hvor vegene nyttes som skoleveg. Stortinget ber R egjeringen snarest bygge ut nødvendige trafikksi- Rute 7. E18 Oslo-Kristiansand krings- og miljøtiltak i de hardest belastede områder D e tt e me dl e m vil prioritere bruk av statlige mid- som Bogeparsellen, Trengereid, Aurland, Hovet og ler til å forsere utbygging av dobbeltspora Vesfoldbane Skattebøl og videre langs Rv 7 mot Hønefoss." i forhold til E18. D e t te m e d l e m vil i Sosialistisk K o m it e e n har merket seg at dette vedtaket er fulgt Venstrepartis budsjett foreta en reduksjon i statlige opp med bygging av gang- og sykkelveger med unntak bevilgninger til E18 Gutu-Helland- Kopstad med 200 av den trafikkfarlige strekningen Brattåker - Ruud i mill. kroner og viser til merknader under jernbanein- Hovet. Dette er en strekning som har, og fortsatt vil ha, vesteringer. en betydelig andel tungtrafikk. K o m it e e n ber departementet følge opp dette ved- 5.10.5.3 Komiteens merknader til øvrig riksvegnett taket slik at bygging av gang- og sykkelveg på denne K om i te e ns f le r ta l l, alle unntatt medlemmet fra strekningen gjennom Hovet finner sin løsning. Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at det er store ulikheter i tildelte investeringsmidler til det øvrige Telem ark riksvegnettet fylkene i mellom etter 3 år av vegplanpe- K o m it e e n viser til merknadene i Budsjett-innst. S. rioden. Fl e r t a ll e t vil særlig peke på at 5 fylker kom- nr. 13 (1998-1999) vedrørende oppfølging av protokol- mer dårlig ut i oppfyllingsprosent av vegplanrammen. len fra forhandlingsmøtet i Samferdselsdepartementet Dette gjelder særlig Østfold, Akershus, Vestfold, Sogn 3. april 1986 om kommunikasjonsforhold for Kragerø- og Fjordane og Sør-Trøndelag. distriktet. K o m it e e n vil be departementet i samar- F le r ta l le t mener det er viktig at Stortingets inten- beid med Kragerø kommune og Telemark fylkeskom- sjoner ved behandlingen av Norsk veg- og vegtrafikk- mune forhandle fram en løsning i forhold til plan blir ivaretatt. F le r ta l le t vil derfor be departe- protokollen og at dette legges fram i forbindelse med mentet sørge for en best mulig utjevning av Nasjonal transportplan. oppfyllingen av midlene til de øvrige riksveger for de enkelte fylkene i budsjettet for 2001, under forutset- Hordaland ning av at dette ikke fører til økt grad av urasjonell K o m it e e n er kjent med de betydelige fremkom- anleggsdrift. melighetsproblemene knyttet til Kokstad/Sandsli- området i Bergen. Oslo K o m it e e n er videre kjent med at det arbeides med K om i te e n vil be Regjeringen vurdere bygging av kollektivløsninger som vil bedre fremkommelighet i kulverttunnel under Ullevålssletta på rv 160, og det aktuelle området. komme tilbake med dette i Nasjonal transportplan. K o m it e e n ber departementet legge opp til at disse løsningene kan iverksettes. Buskerud K omitee n vil be om at det utarbeides en omforent Komiteens flertall, medlemmene fra og oppdatert framdriftsplan for gjennomføring av A r b e id e r p a r t ie t o g H ø y r e , viser til merknader hovedvegutbyggingen i Drammensområdet, og at i Innst. S. nr. 225 (1998-1999) hvor flertallet tilrådde at denne legges til grunn for den videre gjennomføring av kostnadene ved utlegging av overskuddsmassene fra Drammenspakka. E39 Trekantsambandet i fyllinger mellom Hundvågøy K om i te e n foreslår en økning av bevilgningen til og Huftarøy kan dekkes av bompenger. Fl e r ta l le t hovedvegutbyggingen i Drammensområdet med 10 legger fortsatt dette til grunn. mill. kroner. Finnmark Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg o g So si a lis tis k V e ns tr e pa r ti, viser til at komi- problemene med kryssing av jernbanen ved Grønland teen tidligere har understreket at det skal legges svært på parsellen Øvre Sund bru/Kreftingsgate, og legger til stor vekt på fylkeskommunenes syn på fordelingen av grunn at midlene også kan brukes til oppstart av dette den fylkesfordelte rammen. F ler tal let har merket prosjektet dersom det foreligger en planavklaring i seg at Finnmark fylkeskommune går inn for å omdis- løpet av året. ponere 7,0 mill. kroner fra mindre investeringstiltak til punktutbedringer på rv 888. F le r ta l le t slutter seg til K om i te e n viser til behandling av Innst. S. nr. 218 fylkeskommunens forslag til omdisponering. (1991-1992) om stamveg Bergen - Oslo, hvor Stortin- get fattet følgende vedtak: Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 49

Komiteens medlemmer fra Kristelig Oppland 64 40 Folkepa rti, Senterpartie t og Venstre har Buskerud 170 30 merket seg at Finnmark fylkeskommune ønsker å Vestfold 33 20 omdisponere 7 mill. kroner fra mindre investeringstil- Telemark 127 30 tak til punktutbedringer på rv 888. D is s e m e d le m - Aust-Agder 35 20 me r mener at det er viktig å prioritere trafikksikker- Vest-Agder 43 20 hetstiltak, og slutter seg til departementets vurdering Rogaland 116 30 av at det er uheldig med en så sterk nedprioritering av Hordaland 234 30 gang- og sykkelveg og trafikksikkerhetstiltak som Sogn og Fjordane 106 20 Finnmark fylkeskommune går inn for. D is se m e d - Møre og Romsdal 166 30 le m m e r viser til sine merknader under punkt 5.10.5 Sør-Trøndelag 207 30 der medlemmene gir uttrykk for tilfredshet over økte Nord-Trøndelag 87 30 bevilgninger til gang- og sykkelveger i 2000. D i ss e Nordland 96 20 me d le m m e r forutsetter at de midlene som er bevil- Troms 72 20 get til gang- og sykkelveger, brukes til dette formålet. Finnmark 49 10 Sum 2053 540 5.10.5.4 Andre merknader til øvrig riksvegnett fra min- dretall i komiteen D is s e m e d le m m e r er betenkt over den store Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- ulykkesbelastningen på rv 4 og da spesielt gjennom ti e t viser til at det i Norsk veg- og vegtrafikkplan Raufoss sentrum. D is se m e d l e m me r viser også til 1998-2007 er lagt opp til oppstart av prosjektet intern- den store viktighet som rv 4 har for tungtransporten til veg i Berg kommune på Senja i første fireårsperiode. viktige industrier som Raufoss ASA, Hydro Alumi- D is s e m e d le m m e r ber departementet om legge til nium AS, Mustad AS, med flere. rette for oppstart av dette prosjektet i budsjettet for D is s e m e d le mm e r ber Regjeringen legge inn 2001. midler til rv 4 og da spesielt omkjøringsveg rundet Raufoss sentrum, tidlig i perioden 2002-2011 i Nasjo- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- nal transportplan. partiet og Høyre er kjent med at Sør-Trøndelag fylkeskommune har bedt om en gjennomgang av vei- Komiteens medlemmer fra Høyre viser til prosjektet bru over Dolmsundet i Hitra kommune. Høyres alternative budsjett som hadde en bevilgning til D i ss e m e d le mm e r vil komme tilbake til en veginvesteringer som ligger 920 mill. kroner over eventuell omlegging av prosjektet når denne gjennom- Regjeringens forslag. 520 mill. kroner av disse mid- gangen er foretatt. lene ønsker Høyre fordele til fylkesvis til riksveger, rassikring og fylkesveier på følgende måte: Komiteens medlemmer fra Fremskritts- pa r ti e t er kjent med Hitra kommunes vedtak i saken Fylker Mill. kroner om bru over Dolmsundet og innsigelsene fra Kvern- Østfold 20 husvik Skipsverft over Statens vegvesens valg av trasé. Akershus 40 D i ss e m e d le m m e r støtter synspunktene fra Oslo 20 Hitra kommune og Kvernhusvik Skipsverft. Hedmark 15 D i s s e m e d l e m m e r fo reslår endring er i fo rslag Oppland 15 til bevilgninger i øvrig riksvegnett i forhold til Regje- Buskerud 15 ringens forslag. Det er tatt utgangspunkt i den gitte totalramme meddelt komiteen. Endringene går fram av Vestfold 20 tabell nedenfor. Telemark 40 Aust-Agder 20 Fremskrittspartiets prinsipale forslag til endringer av Vest-Agder 20 Regjeringens forslag til investeringer i det øvrige riks- Rogaland 30 vegnettet for 2000 Hordaland 35 Sogn og Fjordane 40 Gul bok Møre og Romsdal 40 2000 FrPs tillegg Sør-Trøndelag 55 (mill. (mill. Nord-Trøndelag 30 Fylke kroner) kroner) Nordland 30 Østfold 48 30 Troms 20 Akershus 181 50 Finnmark 15 Os lo 164 50 Sum 520 Hedmark 55 30 50 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Komiteens medlem fra Sosialistisk D e s s e me dl e m e n e ser det som ønskjeleg at når V e n s tr e pa r ti viser til at Nord-Norge er kommet midlane, spesielt avsette til rassikring, skal fordelast, svært dårlig ut i denne vegplanperioden og vil foreslå bør dei i størst mogleg grad nyttast på prioriterte strek- å øke bevilgningene til landsdelen for øvrige riksveger ningar med stor rasfare både på riks- og fylkesvegnet- med 70 mill. kroner, fordelt med 40 mill. kroner til tet. Nordland, 20 mill. kroner til Troms og 30 mill. kroner til Finnmark. Midlene forutsettes fordelt etter fylkenes Komiteens medlemmer fra Fremskritts- prioriteringer. partiet og Høyre vil be om at rassikringsprosjek- tene på rv 650 Dyrkorn-Viset i Stordal kommune og rv 5.10.6 Komiteens merknader til post 31 651 Greifneset - Løvikneset i Volda kommune blir vur- Tilskudd til rassikring dert oppstartet i 2000. K om i tee n s i tt fl ei rtal, alle unnateke medle- men frå Sosialistisk Venstreparti, sluttar seg til løy- Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise vinga på 101,9 mill. kroner til rassikringstiltak under til at Høyre i sitt budsjettalternativ hadde en bevilgning post 31 i år 2000 og den føreslegne fordelinga på fylka. til rassikring på 125 mill. kroner som er i samsvar med Høyres løfter i NVVP 1998-2007. Dette bevilgnings- Komiteens flertall, medlemmene fra forslaget rommer også midler til prosjekter i Hardan- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre ger. o g S os ia lis tis k V e ns tr e p a rt i, vil peke på at Regjeringens varslede rassikringsplan for perioden Komiteens medlem fra Sosialistisk 2002-2007 ikke innebærer at det skal satses 2 mrd. kro- V e n st r e p a r t i viser til Innst. S. nr. 273 (1996-1997) ner på rassikring. I planen inngår det vegprosjekter til hvor flertallet, komitémedlemmene fra Senterpartiet, 2 mrd. kroner som i varierende grad har rassikring som Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti en del av prosjektet. Det er derfor misvisende å frem- gikk inn for å "prioritere 250 mill. kroner av dei ekstra stille planen som at det skal brukes 2 mrd. kroner på rassikringsmidlane til nødvendige tiltak i Hardanger". rassikring. D e t te m e d le m viser til at Sosialistisk Venstre- F le r ta l le t vil peke på svakheten ved at rassikring parti i sitt primære budsjett øker posten til rassikrings- er utskilt som egen budsjettpost. En slik oppsplitting tiltak med 30 mill. kroner, som skal nyttes i Hardanger. kan føre til at rassikring blir utelatt ved utbyggingspro- For øvrig mener dette me dlem at rassikring bør inn sjekter i påvente av rassikringsbevilgning. En slik under de ordinære budsjettprioriteringer og viser til praksis vil være uheldig både ut fra hensynet til trafikk- merknader på dette tema i denne innstilling. sikkerhet og rasjonell anleggsdrift. F le r ta l le t vil be Regjeringen om å vurdere å inn- 5.10.7 Komiteens merknader til post 32 lemme rassikring som en del av ordinære riksvegmid- Legging av fast dekke på riksveger ler ved behandlingen av Nasjonal transportplan. Komiteens flertall, medlemmene fra F le r ta l le t vil peke på det urimelige i at midler ras- A rbeiderpartie t, Kr istelig Folkeparti, sikring knyttet til Trollstigen blir tatt fra rassikrings- Sente rpartiet, Sosialistisk V enstreparti midlene til Møre og Romsdal. Dette er en vei som har o g V e n st r e , slutter seg til forslaget til bevilgning. nasjonal interesse for landets turistnæring og bør følge- lig finansieres utenfor den rammen som tilfaller Møre Komiteens medlemmer fra Fremskritts- og Romsdal. p a r ti e t o g H ø y r e vil peke på at det er en svakhet at programmet for asfaltering av grusveier premierer Komiteen sine medlemer frå Kristeleg de som ikke har prioritert denne type tiltak innenfor Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har den fylkesvise tildelingen av riksvegmidler. merka seg at i handlingsplanen for rassikring, som vart lagd fram i august 1999, er det lagt opp til at den spe- 5.10.8 Komiteens merknader til post 33 sielle satsinga på rassikring gjennom post 31 skal vida- Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift reførast, og at dette i stor grad skal komme i tillegg til Komiteens flertall, medlemmene fra rassikringstiltaka som ligg inne i handlingsprogramma A rbeiderpartie t, Kr istelig Folkeparti, til Norsk veg- og vegtrafikkplan (1998-2007). Ei viktig Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjerin- målsetjing med handlingsplanen er at han skal vere ein gen foreslår en ekstra bevilgning på 100 mill. kroner til del av grunnlaget for arbeidet med Nasjonal transport- drift, vedlikehold og investeringer på både riks- og fyl- plan 2002-2011. kesveger som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift D e ss e m e d l e m e n e er positive til den føreslegne i distriktene. F le r t a ll e t vil understreke at disse mid- ekstrasatsinga på rassikring. D e s se m e d le m e n e lene er tenkt å skulle redusere transportutgiftene for vil likevel peike på at ut frå dei dokumenterte behova n ærin gsliv et i d e berø rte om råder. F l e r t a l l e t v il sær- for tiltak, er dette berre eit første steg mot målet, eit skilt peke på at det ikke kreves fylkeskommunal egen- vegnett der ein ferdast utan otte for ras og utan fare for andel ved bruk av disse midlene på fylkesveger, og gir liv og helse. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 51 sin støtte til at departementet ønsker å prioritere inves- ringen foreta en ny vurdering av hvilke kommuner som teringer og tungt vedlikehold med disse midlene. må få høyere sats og deretter notifisere eventuelle end- ringer til ESA. D i ss e m e d le mm e r er samtidig Komiteens medlemmer fra Fremskritts- opptatt av at det reviderte forslaget til ny soneinndeling pa r ti e t o g H ø y r e er uenige i Regjeringens forslag ikke fører til urettmessig konkurransevridende støtte til endringer i soneinndelingen for differensiert mellom næringslivet i forskjellige kommuner, og der- arbeidsgiveravgift. D i s se m e d le mm e r konstaterer for er tilstrekkelig robust mot klager og søksmål fra at det er utøvd et betydelig skjønn fra Regjeringens kommuner eller næringsdrivende som mener de utfra side i forslaget til endret soneinndeling. D is s e m e d - objektive kriterier burde vært tilkjent lavere avgifts- lemmer etterlyser objektive kriterier for hvilke kom- sats. muner som får hhv. høyere eller lavere avgift. D i ss e m e d l e m m e r mener Regjeringen med sin Komiteens medlem fra Sosialistisk håndtering av ny soneinndeling for differensiert V e n st r e p a r ti viser til den kompensasjon som skal arbeidsgiveravgift har satt Stortinget i en tvangssitua- gis for økt arbeidsgiveravgift fordelt mellom Samferd- sjon. Eventuelle justeringer i det foreslåtte opplegget selsdepartementet og Kommunal- og regionaldeparte- fra Stortingets side vil kreve notifisering til ESA før mentet. D e tte m e d le m ser det som viktig å målrette endelig vedtak kan fattes. Disse medle mmer kon- tiltakene slik at det siktes inn mot de bedrifter og lokal- staterer at det nye systemet i så fall ikke kan tre i kraft samfunn som rammes i den grad det er mulig. Enkelte fra 1. januar 2000. Ifølge Finansdepartementets brev til vegprosjekt er svært relevante og det forutsettes at for- Høyres stortingsgruppe 9. november deling av midler skjer i drøfting med fylkeskommune og berørte parter. Det vises også til at for Rana som "kan det ikke ventes at ESA vil ha noen toleranse rammes spesielt hardt er utbygging av industrikaia overfor et arbeidsgivervedtak for 2000 som ikke brin- ger den norske ordningen i overensstemmelse med meget relevant. Dette medlem vil også peke på at ESA vedtak." noen av disse bedriftene er store transportører på jern- bane og en fjerning av kjørevegsavgiften vil kunne gi Og videre: stor uttelling. "Sanksjonene fra ESAs side kan bestå i at det, enten på eget initiativ eller etter klage fra konkurrenter til 5.10.9 Komiteens merknader til post 60 dem som mottar ulovlig støtte, pålegger Norge å Tilskudd til fylkesvegformål etterkreve all støtte som da eventuelt gis. Det vil si å Komiteens flertall, medlemmene fra etterkreve avgift etter høyeste sats fra alle arbeidsgi- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, vere. Videre kan ESA bringe saken inn for EFTA-dom- stolen med anklage om traktatbrudd fra norsk side. Høyre, Senterpartiet og Venstre viser til Landet vårt bør ikke bringes i en slik situasjon." budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet, Kristelig Fol- keparti, Senterpartiet og Venstre. I samsvar med avta- D i ss e m e d le m m e r viser til at dette legger sterke len foreslås tilskudd til fylkesvegformål økt med 25 begrensninger på Stortingets behandling av saken og mill. kroner som disponeres til forsterkningsprogram- mener Regjeringen på et tidligere tidspunkt burde gitt met. F le r ta l le t legger til grunn at midlene brukes til Stortinget anledning til å vurdere det foreslåtte oppleg- utbedring av viktige fylkesvegruter. Dette er ruter som get. Med en slik fremgangsmåte kunne nødvendige gir tilknytning til riksvegnettet, større tettsteder og vedtak for å harmonisere soneinndelingen av den dif- industribedrifter. ferensierte arbeidsgiveravgiften med EØS-avtalens regelverk for regionstøtte blitt fattet på bakgrunn av en Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene reell vurdering i Stortinget. D i ss e m e d le m m e r fra Høyre, viser til at Nordland, Hedmark, Oppland og mener dette i utgangspunktet tilsier at saken sendes til- Sør-Trøndelag er de fylker som har flest kilometer med bake til Regjeringen. Etter en vurdering der det er lagt slike fylkesveger som preges av lange strekninger og vekt på mulige sanksjoner fra ESAs side som følge av dårlig standard. Fl e r ta lle t forutsetter at disse fyl- en forskyvning av tidspunktet for iverksettelse av den kene prioriteres i denne sammenheng. justerte soneinndelingen, vil d is s e m e d le m m e r likevel unnlate å fremme tilbakesendelsesforslag. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- D i ss e me d le m m e r viser til at bompenger og fer- p a r t ie t foreslår å øke post 60 med 150 mill. kroner jeutgifter utgjør betydelige transportkostnader for utover Regjeringens forslag. næringslivet, også i mange sentrumsnære kommuner. Det er derfor viktig at disse kostnadene inkluderes i Komiteens medlem fra Sosialistisk beregningen av næringslivets samlede transportkost- V e n st r e p a r ti vil prioritere fylkesvegene ut fra den nader som ligger til grunn for forslaget til ny soneinn- dårlige standard de har og foreslår å bevilge 100 mill. deling. D is s e m e d le mm e r forutsetter at Regjerin- kroner utover Regjeringas forslag. gen i det reviderte forslaget til ny soneinndeling har tatt hensyn til ferjeutgifter og bompenger. Dersom det ikke Trafikksikkerhetsarbeid skulle være tilfelle, ber d is s e m e d l e m m e r Regje- 52 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

K om i te e n slutter seg til en fortsatt prioritering av Til post 71 Tilskot til ekspressbussar, vert det fore- trafikksikkerhet, og er tilfreds med at oppfølgingspro- slått løyvd 75,4 mill. kroner for 2000, ei auke på 55,4 senten på dette området etter tre av fire år er 81,5 i for- mill. kroner i høve til vedtatt budsjett 1999. hold til NVVP 1998-2001. K o m i te e n slutter seg til Til post 70 Tilskot til Hurtigruta, vert det foreslått at kommunene fra 2001 må ha en kommunal trafikk- 185,6 mill. kroner for 2000, ein reduksjon på 14,8 mill. sikkerhetsplan å legge til grunn for søknader om tra- kroner i høve til vedtatt budsjett 1999. Tilskotet til fikksikkerhetsmidler. Hurtigruta er budsjettert i samsvar med den gjeldande avtalen med hurtigruteselskapa. Regjeringa vil legge Spesielt vedlikehold til rette for at hurtigruteselskapa kan kontrahere to nye K om i te e n viser til at det ikke lenger innføres skip i løpet av 1999 til erstatning for dei to eldste skipa begrensninger på aksellast i teleløsningen. K o m i- i ruta. te en er kjent med at dette krever ekstra vedlikehold, og slutter seg til forslaget om 65,0 mill. kroner til spe- Om kjøp av transporttenester frå Hurtigruta etter 2001 sielt vedlikehold. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) vert det gjort framlegg om at Samferdselsdepartementet kan inngå Store fylkesvegprosjekt ein rammeavtale med hurtigruteselskapa om kjøp av Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- transporttenester svarande til dagens produksjon frå og tiet og Sosialistisk Venstrepar ti viser til med 2002 i 5 år basert på ein tilskotssum på 170 mill. omtale av fv 67 Bru til Tautra i Nord-Trøndelag fylke. kroner pr. år. D is se m e d le m m e r har merket seg kostnadsøk- Regjeringa og hurtigruteselskapa er samde om å ningen i prosjektet, og at departementet vil komme til- inngå ein slik rammeavtale. bake med forslag til dekning av denne økningen etter På grunnlag av ønskje om å oppretthalde dagens nærmere drøftinger med Miljøverndepartementet og transportstandard på strekningen Bergen-Kirkenes óg Nord-Trøndelag fylkeskommune. etter at dagens avtale går ut, er det nødvendig at staten D is se me d le m m e r legger til grunn at prosjektet òg kjøper transporttenester frå Hurtigruta i ein periode utformes slik at det ivaretar hensynet til kulturlandska- etter 2001. Dette mot at hurtigruteselskapa forpliktar pet på Tautra. seg til heilårlege og daglege seglingar i den same peri- D is se m e d le mm e r forutsetter at forslag til full- oden. finansiering av prosjektet legges fram i forbindelse Regjeringa legg til grunn at EØS-reglane ikkje krev med budsjettet for 2001, og at midlene som ble bevil- at kjøp av slike transporttenester skal skje etter anbods- get i 1998 blir stilt til disposisjon for anleggsstart i konkurranse. 2000. 5.11.2 Komiteen sine merknader Komiteens medlemmer fra Kristelig Autodieselavgift Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mer- K o m it e e n ser det som viktig å utvikle en mest ker seg at det ikke foreslås nye midler til prosjektene mulig miljøvennlig kollektivtransport. Et sentralt ele- bru til Sundøya i Nordland og bru til Tautra i Nord- ment i dette er å sikre tilgjengelighet og bruk av den Trøndelag neste år. Di ss e m ed lem m er merker seg nye dieselkvaliteten med bare 0,005 pst. svovel i all at departementet på grunn av sterke økninger i kost- busstransport. Spesielt vil dette være et godt bidrag til nadsoverslagene vil komme tilbake til disse prosjek- bedre bymiljø. tene, og slutter seg på denne bakgrunn til forslagene. K o m it e e n forutsetter at denne dieselkvaliteten tid- lig i 2000 blir tilgjengelig hos de store oljeselskapene 5.11 Kap. 1330 Særskilte transporttiltak for levering til hele landet. 5.11.1 Samandrag K o m it e e n viser i så måte til Innst. S. nr. 236 (1998-1999) der finanskomiteens flertall bestående av (i 1 000 kroner) Arbeiderpartiet og Høyre uttalte: Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 "Disse medlemmer forutsetter at denne kompensa- sjonen utliknes, og utbetales for de kilometer det i dag 1330 600 600 725 200 20,7 er gitt konsesjon for. Denne kompensasjonen pr. km forutsettes justert i forhold til eventuelle senere juste- I kapitlet inngår løyvingar til kompensasjon for til- ringer av autodieselavgiften. Denne faste kompensa- sjonen utbetales for de km det til enhver tid er gitt kon- skotsberettiga og ikkje-tilskotsberettiga rutedrift etter s es jo n fo r." Stortingets vedtak om å oppheve fritaket for autodie- selavgift for bussar, samt tilskot til Hurtigruta. K o m it e e n viser til at dette også ble uttrykt i vedtak Til post 60 Avgiftskompensasjon bilruter, vert det i Stortinget hvor det bl.a. heter: foreslått løyvd 464 mill. kroner for 2000, ei auke på 84 mill. kroner i høve til vedtatt budsjett 1999. "Det framtidige kompensasjonssystemet ligger fast ved at det knyttes til kjørte kilometer som det er gitt lø yve fo r." Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 53

K o m it e e n legger til grunn Stortingets forutsetnin- D is s e m e d le mm e r hadde primært ønsket et opp- ger om kompensasjon etter antall kilometer det er gitt legg for kjøp av tjenester basert på at: løyve for, blir gjennomført. K o m it e e n ber Regjeringen redegjøre for oppføl- 1. Staten kjøper tjenester av Hurtigruten slik at den gingen i Revidert nasjonalbudsjett. kan videreføre daglige seilinger hele året på hele strekningen Bergen-Kirkenes også etter 2002. Det Komiteens flertall, medlemmene fra forutsettes at statlige myndigheter som i dag fast- Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre legger og godkjenner hurtigrutens seilings- og og Sosialistisk Venstreparti, er kjent med at anløpsmønster. Regjeringen for 1999 fordeler kompensasjonen til fyl- 2. Kjøpet avtales etter forhandlinger mellom staten keskommunene for utgifter til autodieselavgift ut i fra og selskapene. Siktemålet må være å sikre seilin- forbruk i 1997. F l e r ta ll e t anser denne praksis for ger som nevnt i punkt 1 i en periode på minst 20 år ikke å være i tråd med Stortingets tidligere forutsetnin- med rett og mulighet for staten til å videreføre en ger. En slik praksis medfører at fylkeskommunene begrenset kjøp- og styringsrett etter dette. Det for- "straffes" ved økning i ruteproduksjonen. F l e r ta ll e t utsettes at det gis rom for utskifting av de to eldste ser på dette som dårlig miljø- og transportpolitikk. skipene, slik at driften kan videreføres med minst 11 skip. Post 60 Avgiftskompensasjon bilruter Komiteen sitt fleirtal, medlemene frå K o m it e e n sluttar seg til forslaget til løyving under Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti, post 60. H ø g r e , Se n te r p a r t ie t o g V e n s tr e , viser til at det er eit allment ønskje at Hurtigruta held oppe dagens Komiteens medlemmer fra Fremskritts- transportstandard på strekninga Bergen-Kirkenes i pa r ti e t o g H ø y r e vil vise til at forliket mellom perioden etter 2001. Det er difor naudsynt at staten kjø- regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fører til økt per transporttenester frå Hurtigruta også etter 2001. avgift på autodieselavgift. Denne avgiftsøkningen Fl e ir t a l e t viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 fører til økte kostnader og forverrede driftsvilkår for (1999-2000) der Regjeringa ber om fullmakt til å inngå bussnæringen og kollektivtrafikken. Fremskrittspartiet ein framforhandla avtale om kjøp av transporttenester og Høyre har i sine alternative budsjett gått imot denne tilsvarande dagens produksjon for ein periode på 5 år. avgiftsøkningen. Fl e ir t a l e t sluttar seg til dette, mot at selskapa pliktar seg til daglege og heilårlege seglingar i same Post 70 Tilskot til Hurtigruta tidsrommet. Rammeavtale om kjøp av transporttenes- K o m it e e n sluttar seg til forslaget til løyving under ter tilsvarande dagens produksjon er basert på eit årleg post 70 Tilskot til Hurtigruta. tilskot på 170 mill. kroner. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- Fl e ir t a l e t meiner imidlertid at avtalen gir eit for tiet og Sosialistisk Venstre pa rti viser til at kort tidsperspektiv. Dette skaper utryggheit for hurtig- det har vært drevet helårs ruteseiling med statlig støtte rutedrift i kystsamfunna i framtida og det gir mang- mellom Trondheim og Hammerfest siden 1893. I dag lande langsiktigheit for utvikling av tilbodet. betjener Hurtigrutens 11 skip daglig 34 havner langs Fl e ir t a l e t vil peike på at Hurtigruta er ein viktig kysten mellom Bergen og Kirkenes. Stortinget vedtok del av transporttenestene våre. i 1990 en ytterligere satsing på Hurtigruten i en tidsbe- F l e ir t a l e t ber difor Regjeringa i Nasjonal trans- grenset periode fram til og med 2001. Ved utløpet av portplan å komme tilbake til Stortinget med eit opp- 2001 går den eksisterende avtaleperioden ut. legg for ei meir langsiktig utvikling av Hurtigruta. D i ss e m e d l e m me r mener at den omstilling som er gjennomført for Hurtigruta må anses som meget vel- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- lykket. Omstillingen kan imidlertid ikke ses som full- p a r t ie t mener at Hurtigruten kan drives etter "Alter- stendig fullført da to av de gamle fartøyene ennå ikke nativ 1-kommersiell modell", som innebærer at Hur- er utskiftet. En utskifting av disse er av avgjørende tigruten selv avgjør hvordan en fremtidig Hurtigrute betydning for å sikre videre trafikk helt fram til Kirke- skal fungere etter 2001. nes. Det synes å være gode muligheter for videre utvik- D is s e m e d le mm e r viser til St.prp. nr. 1. Tillegg ling av Hurtigruten som reiselivsprodukt. nr. 7 (1999-2000) der det blir gjort fremlegg om at D i ss e m e d le mm e r mener at Hurtigruten spiller Samferdselsdepartementet kan inngå en rammeavtale en stor rolle i transportilbudet langs kysten. med hurtigruteselskapene om kjøp av transporttjenes- Disse medlemmer mener at det er et klart behov ter tilsvarende dagens produksjon fra og med 2002 i 5 fo r å v idereføre d e tjen es ter Hurtigruten u tfører. år basert på en tilskuddssum på 170 mill. kroner pr. år. D is s e m e d le m m e r konstaterer at en videreføring D i s se m e d l e m m e r er ikke enig i dette, og mener av dagens seilingsmønster hele året forutsetter et stat- at Hurtigruten skal drives etter "Alternativ 1- kommer- lig kjøp av tjenester. siell modell" etter 2001. 54 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Komiteens medlem fra Sosialistisk 1350 3 548,0 3 946,1 11,2 V e n s tr e pa r ti mener at den avtale som er skissert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1999-2000) er svært util- 4350 106,7 387,3 263,0 fredsstillende for Kyst-Norge da den ikke legger til grunn langsiktighet i avtalen. D e t te m e d l e m viser Sett bort fra lån til NSB Gardermobanen AS i 1999, til den skisse som er trukket opp i vekstalternativet som er budsjettforslaget for jernbaneformål tilnærmet en har en 20-årig avtale til grunn, og som vil legge til rette videreføring av nivået fra vedtatt budsjett 1999. Den for langsiktighet så vel for kystsamfunnene som for betydelige prosentvise økningen som framstår på Jern- selskapene En slik avtale bør avklare nybygg, deriblant baneverkets budsjett målt mot vedtatt budsjett 1999, miljøkrav på de nybygde båter, samt muligheten til skyldes i hovedsak en parallell oppjustering av utgifts- utnyttelse av de gamle båtene. og inntektskapitlet for bedre å ivareta hensynet til rea- D e tt e m e d l e m erkjenner at det ikke blir flertall listisk budsjettering og innebærer ingen reell endring i for å forkaste den inngåtte avtale, og ut fra flertallets aktivitetsnivået. henstilling om å be Regjeringen komme tilbake med et Innenfor Jernbaneverkets budsjett er det gitt prioritet mer langsiktig opplegg ved behandlingen av Nasjonal til å fase inn den ekstra satsingen på krengetogtiltak transportplan til våren, vil d e tt e m e d le m kunne gi som Stortinget gikk inn for i forbindelse med behand- sin forbeholdne støtte til avtalen. lingen av Norsk jernbaneplan (NJP) 1998-2001. Medregnet forslag til bevilgning for 2000 utgjør Post 71 Tilskot til ekspressbussar oppfølgingen for drift, vedlikehold og investeringer K om i te e n viser til ordningen med kompensasjon 72,8 pst. i forhold til den totale jernbaneplanrammen for autodieselavgift til ikke-tilskuddsberettiget buss- for fireårsperioden 1998-2001. drift (ekspressbusser). K o m it e e n har merket seg Post 23 Drift og vedlikehold spørsmålet om slik kompensasjon til ekpressbussruten I proposisjonen foreslås til drift og vedlikehold i fra Honningsvåg til Oslo. Innføring av autodieselavgift Jernbaneverket avsatt totalt 2 727,0 mill. kroner. Kor- for busser har ført til kostnadsøkning for denne ruten rigert for endret budsjetteringsprinsipp viser post 23 en noenlunde på linje med bussruter som bare kjøres gjen- økning på 9,8 pst. fra vedtatt budsjett 1999 til forslag nom Norge. K o m it e e n vil peke på at for at en slik 2000. Økningen gjenspeiler en prioritering av å øke ekspressbussrute skal kunne ha raskest mulig kjøretid, innsatsen på vedlikehold for å sikre driftsstabiliteten i er kjøring gjennom Sverige og Finland en nødvendig- nettet. Bevilget 1998 og 1999 og forslag 2000 for post het. Forutsatt at en slik rute kan dokumentere at auto- 23 utgjør 70,1 pst. av Norsk jernbaneplan 1998-2001. dieselavgift fylles i Norge, mener k o m it e e n derfor Innenfor foreslått bevilgning er det budsjettert med 1 at det ikke kan væ re avgjørende at deler av ruten kjøres 770,0 mill. kroner til drift. utenom Norge. Komitee n legger her avgjørende Korrigert for den tekniske budsjettendringen er vekt på at kjøringens formål er å bringe passasjerer fra økningen 64 mill. kroner (4,5 pst.) fra vedtatt budsjett et sted i Norge til et annet sted i Norge på raskest mulig 1999. måte, og at ruten er påført den kostnadsøkning som til- Innenfor foreslått bevilgning er det videre budsjettert skuddsordningen er opprettet for å kompensere. med 957,0 mill. kroner til vedlikehold. Økningen fra K o m it e e n forutsetter derfor at det gis kompensasjon vedtatt budsjett 1999 til forslag 2000 på til sammen fo r autod ies elavg ift fo r hele streknin gen. 154 mill. kroner eller 19,2 pst. er nødvendig for å sikre driftsstabiliteten i nettet. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- For 2000 legges det opp til at prioriteringen av ved- p a r ti e t o g H ø y r e vil vise til sine merknader under likeholdsarbeidene videreføres, spesielt i Østlandsom- post 60. Ekspressbussene utgjør et billig, fleksibelt og rådet. Dette er nødvendig på grunn av det store trafikk- miljømessig godt kollektivtilbud. Særlig i distriktene volumet og den høye alderen på anleggene som store utgjør ekspressbussene et godt transporttilbud. deler av jernbanenettet i dette området har. Vedlikehol- Ekspressbussene har marginale konkurranseflater i det på fjerntogstrekningene Bergens-, Dovre- og Sør- forhold til jernbane. Det bør derfor innføres fri etable- landsbanen vil også bli høyt prioritert i 2000 med tanke ringsrett for ekspressbusser. på den planlagte tilretteleggingen for krengetog. D is se m ed lem m er fremmer følgende forslag: Post 30 Investeringer i linjen "Stortinget ber Regjeringen innføre fri etableringsrett For 2000 foreslås bevilget 1 219 mill. kroner til og oppheve kravet til konsesjon for ekspressbusser." investeringer. Dette er en nominell reduksjon på 99,9 mill. kroner (7,5 pst.) i forhold til vedtatt budsjett 1999. 5.12 Kap. 1350 og 4350 Jernbaneverket Av dette er 29 mill. kroner til dekking av kostnader i 5.12.1 Sammendrag 2000 til oppgraderingen av Ofotbanen til 30 tonn aksellast. (i 1000 kroner) Bevilget 1998 og 1999 og forslag 2000 for post 30 Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring utgjør 77,7 pst. av Norsk jernbaneplan 1998-2001. Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 55

Høyest prioriterte prosjekter i 2000 er videreføring standarden på andre mindre trafikkerte banestreknin- av dobbeltsporparsellene Såstad - Haug på Østfoldba- ger ikke forringes. nen, Skoger - Åshaugen og Åshaugen - Sande - Holm Fl e r ta ll e t er tilfreds med at det legges opp til å på Vestfoldbanen, samt videreføring av krengetogrela- bruke 500 mill. kroner til investeringer i forbindelse terte investeringstiltak på Sørlands-, Bergens- og Dov- med innsetting av krengetog. Fle r ta l le t vil under- rebanen. streke viktigheten av at det resterende av det beløpet Det foreslås avsatt 155,1 mill. kroner til videreføring som stortingsflertallet ved behandlingen av Norsk av detaljplanlegging i 2000 på en del sentrale prosjek- jernbaneplan i 1997 gikk inn for, 1 600 mill. kroner, ter som er aktuelle for utbygging de nærmeste år. blir bevilget i siste år av fireårsperioden, i 2001. Fl e r - Det foreslås at Jernbaneverket får fullmakt til å inngå t a ll e t vil understreke at satsingen på krengetog er en forskutteringsavtale med NSB BA om forskuttering helt nødvendig for at NSB BA skal lykkes i sitt viktige av 70 mill. kroner i 2000 til utbedring av Kongsvinger- arbeid med omstilling av bedriften. banen mot tilbakebetaling fra staten krone mot krone i to like store avdrag i perioden 2002-2003. K o m it e e n har merket seg at det legges opp til å Samferdselsdepartementet har i samarbeid med Jern- videreføre viktige arbeider med dobbeltsporparsellene baneverket utarbeidet forslag til retningslinjer for på Østfoldbanen og Vestfoldbanen. Komiteen er alternativ finansiering innenfor jernbaneområdet. enig i dette. K o m it e e n forutsetter videre at det i budsjettet er Kap. 4350 post 01 Kjørevegsavgift stilt til rådighet tilstrekkelig med midler til å videreføre Forslag til bevilgning for 2000 er 58,3 mill. kroner. planleggingsarbeidet for Eidangertunnelen (Farrisei- For 2000 legger Samferdselsdepartementet opp til at det-Porsgrunn). satsene for kjørevegsavgiften reelt holdes uendret i for- K o m it e e n viser til budsjettinnstillingen for inne- hold til 1999. værende års statsbudsjett der komiteens flertall ba departementet medvirke positivt i arbeidet for å kunne Andre saker sette inn krengetog på Kongsvingerbanen (Oslo-Stock- Samferdselsdepartementet vil om nødvendig komme holm). K om i te e n vil på denne bakgrunn slutte seg til tilbake til Stortinget vedrørende effektivitetsmåling forslaget om at Jernbaneverket får fullmakt til å inngå innen jernbanevirksomheten når det foreligger kon- forskutteringsavtale med NSB BA om forskuttering av krete forslag til effektivitetsmål for Jernbaneverket. 70 mill. kroner til Kongsvingerbanen i 2000. I samsvar med Stortingets forutsetninger er det fra 1. juli 1999 også opprettet et organ for samordning av Komiteens flertall, medlemmene fra jernbanens infrastruktur- og operatørinteresser. Sam- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, ordningsorganet består av Jernbaneverkets og NSB- Senter pa rtiet, Sosialistisk Ve nstreparti konsernets øverste ledelse. I tillegg har Statens jernba- o g V e n s tr e , viser til at Sør-Trøndelag fylkeskom- netilsyn plass i organet som observatør. mune og Nord-Trøndelag fylkeskommune har vedtatt å gå inn for forskuttering av oppstart av Gevingåsen tun- 5.12.2 Komiteens merknader nel på Nordlandsbanen. Komiteens flertall, medlemmene fra Fl e r ta ll e t legger til grunn at departementet kom- Arbeider pa rtiet, K riste lig Folkeparti, mer tilbake med saken på egnet måte. Se n t e r p a r ti e t o g V e n s tr e , viser til at som en følge av budsjettforliket mellom sentrumspartiene og Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Arbeiderpartiet, vil kap. 1350 Jernbaneverket post 30 p a r t ie t o g H ø y r e vil understreke viktigheten av at Investeringer i linjen bli redusert med 30 mill. kroner i Jernbaneverket prioriterer ressursene slik at utbyg- forhold til forslaget i St.prp. nr. 1 (1999-2000). Fl e r - gingsprosjekt blir ferdigstilt og trafikkantene kan få ta l le t ber departementet avgjøre hvordan denne nytte av de investerte midlene. reduksjonen i bevilgning skal foretas. D i s s e m e d l e m m e r støtter Jernb an everk ets fo r- slag om å skille ut BaneTele og Baneservice som egne K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene aksjeselskaper. Når omorganiseringen er gjennomført, fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det i bør selskapene privatiseres. budsjettforslaget legges opp til tilnærmet videreføring D is s e m e d l e m me r konstaterer med tilfredshet av nivået for vedtatt budsjett for inneværende år ved at at proposisjonen for 2000 inneholder langt mer fyllest- bevilgningen under post 23 Drift og vedlikehold økes gjørende opplysninger om Jernbaneverkets inntekter samtidig som bevilgningen under post 30 Investeringer enn tidligere års proposisjoner. i linjen går noe ned. F le r t a ll e t vil understreke viktigheten av å satse på Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vedlikehold av jernbanenettet på det sentrale Østlands- p a r t ie t viser til at ønsket om et konkurransedyktig og området og på de tre "krengetogstrekningene", Sør- attraktivt tilbud til trafikantene, samt hensynet til landsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen. Flertal- NSBs inntjenings- og finansieringsevne, tilsier en kla- le t vil imidlertid understreke viktigheten av at rere ansvarsdeling. 56 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

D is se m e d le mm e r mener en naturlig tredeling D i ss e m e dl e m m e r vil videre påpeke at de høye er infrastruktur, myndighetsutøvelse og forretnings- investeringskostnadene det opereres med, gir svæ rt drift. Jernbaneverket vil i fremtiden tilby sin infra- marginale virkninger på fremkommelighet, kapasitet struktur (skinnegangen) til flere konkurrerende selska- og miljø. Slike virkninger blir betydelig høyere ved per. investeringer i mer miljøvennlig tiltak på vegsiden, D is se m e d l e m me r mener at for å kunne operere b åde for b usstrafikk o g fo r bilb ruk . i et fremtidig marked uten at det kan stilles spørsmåls- På denne bakgrunn vil d is s e me d le m m e r trappe tegn ved kontaktpunkter eller kryssubsidiering til pengebruken innen jernbanevirksomheten noe ned, og enkelte selskaper, bør Jernbaneverket organisatorisk foreslår en samlet reduksjon på 1 280 mill. kroner i for- helt skilles fra drift selskapet NSB BA. hold til Regjeringens opplegg, derav 700 mill. kroner D is se m e d l e m m e r viser til forslag fra stortings- under kap. 1350. D i ss e m e d le m m e r foreslår der- representantene Thore Aksel Nistad og Christopher med å bevilge 3 246,1 mill. kroner under kap. 1350. Stensaker om å skille økonomisk og organisatorisk mellom NSB BA, Jernbaneverket og Jernbanetilsynet Komiteens medlemmer fra Høyre viser til (Dokument nr. 8:46 (1997-1998), Innst. S. nr. 136 at for å stimulere til en mer effektiv ressursutnyttelse, (1997-1998)). har Høyre i sitt alternative budsjett redusert bevilgnin- D is se m e d l e m m e r mener fremtiden vil bringe gen til Jernbaneverket med 100 mill. kroner. inn flere aktører, både nasjonale og internasjonale, som D i ss e m e d le mm e r vil vise til misforholdet mel- ønsker å benytte seg av denne infrastruktur. Grunnla- lom ressurstildelingen mellom vegsektoren og jernba- get for at denne konkurransen blir reell, legges ved å nesektoren i forholdet til utført transportarbeid. En sørge for at organiseringen er slik at ingen kan stille ansvarlig samferdselspolitikk tilsier derfor at den spørsmål ved de disposisjoner som foretas. sterke veksten i ressursbruken til jernbaneformål nå må D is se m e d le m m e r vil vise til fellesforslaget fra flate ut, og vekten legges på mest mulig effektiv bruk Fremskrittspartiet og Høyre om at NSB BA blir av de ressurser som stilles til rådighet. omgjort til et aksjeselskap for på den måten å mulig- D i ss e m e d le mm e r har merket seg den drama- gjøre for selskapet å øke effektiviteten, redusere kost- tiske inntektssvikten Regjeringen har varslet for Jern- nader og bedre servicen. Videre vil endret selskaps- baneverkets inntekter fra utleie av fiberkabelnettet. Det form gi NSB BA bedre muligheter til å påvirke sin synliggjør behovet for å omdanne BaneTele til aksje- inntjenings- og finansieringsevne. selskap og privatisere selskapet. D is se m e d le mm e r mener at tilliten til kontroll- Disse medlemmer foreslår å øke kjøreveisav- og tilsynsorganet Jernbanetilsynet er helt avhengig av giften, kap. 4350 post 01, med 20 mill. kroner. dets objektivitet og integritet. Dersom et departement fremstår som både markedsaktør og kontrollorgan, vil Komiteens medlem fra Sosialistisk dette svekke den tilliten et kontrollorgan er helt avhen- V e n st r e p a r t i konstaterer at dette er det tredje bud- gig av. Det bør være et mål å unngå en sammenblan- sjettet Sentrumsregjeringa fremmer og at det fortsatt ding av roller ved at samme organ er både eier og kon- ikke kommer noen satsning på jernbane som transport- trollorgan. form. Dette er et brudd med sentrumspartienes stand- D is se m e d l e m m e r viser til at Jernbanetilsynet punkter ved behandling av Norsk jernbaneplan våren også skal føre tilsyn med private aktører på markedet. 1996 hvor det i Innst. S. nr. 253 (1996-1997) heter: Ansvaret for Statens jernbanetilsyn bør således flyttes fra Samferdselsdepartementet til Arbeids- og adminis- "Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialis- trasjonsdepartementet. tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti konstaterer diverre at det framleis ikkje er vilje til å satse nok på D is se m e d l e m me r ønsker ikke dobbeltroller jernbanen som transportform. som kan tildekke ansvarsforhold og mulig konflikt om Desse medlemer viser til kap. 7 i meldinga der det hvem som har gjort hva. Derfor er det viktig å få en heiter: bedre klarhet i hvem som har ansvaret for de beslutnin- "Dagens kjøreveg i Norge er første generasjons ger som blir truffet. jernbane som med få unntak er bygget for 100-150 år D is se m e d le mm e r vil peke på at jernbanen spil- siden. Kravene til trasé, hastighet, bæreevne og pro- ler en bagatellmessig rolle når det gjelder befordring fil i tunneler m.v. var den gangen helt andre enn i av personer og gods i Norge. Utgiftene til jernbanedrift dag. Dagens banenett er ca. 4 000 km med ca. 130 og investeringer, i alt 3 946,1 mill. kroner, er svært km dobbeltspor. Banenettet har jevnt over relativt dårlig traséføring med mange knappe kurver. Under høye. 1/3 av banenettet tåler hastigheter på over 100 km/t På tross av det høye utgiftsnivået innebærer ikke og det er bare få delstrekninger hvor moderne mate- Regjeringens budsjettforslag noen satsing på jernbane riell fullt ut kan utnytte sitt hastighetspotensial." i Norge. Investeringsbudsjettet inneholder utelukkende poster for videreføring av prosjekter som ble igangsatt Desse medlemer vil vise til at jernbanen har eit særs stort potensial når det gjeld innspara kjøretid. Gjen- eller planlagt før regjeringsskiftet. nomsnittshastigheiten på norske jernbaner ligg i hovudsak på mellom 70-80 km/t, og med moderne infrastruktur inneber det ein hastigheitsfordobling. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 57

Desse medlemer vil peike på at medan andre trans- bedres ved at kjørevegsavgiften fjernes fra 1. januar portformer har fått investeringar, har jernbanen blitt 2000. forsømt eller som heiter i kap. 1 i meldinga: D e t te m e d le m viser til Innst. S. nr. 133 (1993- "I forhold til veg- og flyplassutbygging har det i 1994) vedrørende Nord-Norgebanen hvor sen- etterkrigstiden vært satset relativt lite på utbygging trumspartiene og Sosialistisk Venstreparti gikk inn for og modernisering av jernbanenettet i dag som for 40- en videreføring, mens Arbeiderpartiet i en merknad 50 år siden, mens veg- og flyplassnettet er blitt kraf- sier at det tig utbygget og oppgradert." "forutsetter at jernbaneforbindelsen Narvik-Tromsø Desse medlemene viser vidare til pkt. 7 i Solidari- blir vurdert på nytt dersom den framtidige utvikling i tetsalternativet som lova satsing på jernbane av miljø- Barentsregionen tilsier det og at et tilstrekkelig trafikk- grunnar og konstaterer at dette ikkje er blitt fulgt opp. grunnlag er til stede." Desse medlemene meiner at det no må takast eit stort løft for å gjere jernbanen til ei konkurransedyktig transportform. Det inneber ei betydelig auke av inves- D e t te me dl e m viser til den transportmessige suk- teringar i infrastruktur." sess som ARE-toget har vært og vil i den forbindelse gå inn for at det foretas en analyse av betydningen av Og videre: videreføring av Ofotbanen fra Narvik til Tromsø. "Komiteen sine medlemmer frå Senterpartiet og D e tt e m e d l e m viser her til det enstemmige vedtak Kristelig Folkeparti ser behovet for ei stor satsing på fra Troms fylkesting som henstiller om en slik gjen- utbygging i område der det er størst potensial for auka nomgang. trafikk på jernbane, men desse medlemene ønskjer D e t te m e d le m viser til planene om oppgradering framleis å bygge ut jernbanen sin infrastruktur i dis- av Ofotbanen til 30 tonns aksellast, som er knytta til trikspolitisk samanheng. Desse medlemene ser på jernbane som eit miljømes- også å forlenge malmtogene til 750 meter. I den forbin- sig godt transportalternativ, og meiner det er nødven- delse blir kryssingssporene for kort og det planlegges å dig med ei betydelig sterkare satsing enn det Regje- bygge et nytt ved Katterat. Dette skal da erstatte de fem ringa legg opp til i Norsk jernbaneplan 1998-2007." kryssingssporene som vi i dag har mellom Narvik og De tt e m ed l em har likeså merket seg at Arbeider- grensa mot Sverige. Det vil redusere mulighetene for partiet som sammen med Sosialistisk Venstreparti ifjor kryssinger av møtende tog samt forbipasseringsmulig- heter for tog som tar igjen malmtog. kritiserte sentrumsregjeringa for deres jernbanepoli- D e t te m e d le m vil påpeke viktigheten av at ARE- tikk og for de kutt som ble foretatt i budsjettet i forliket med Høyre og Fremskrittspartiet, i år har forhandlet togene samt persontrafikken har god framkommelig- het. Punktligheten må ikke forringes. Fra Narvik kom- fram et lite kutt i et fra før av beskjedent budsjettfor- mune er det påpekt at antall kryssingsspor mellom slag. D e tt e m e d le m konstaterer at uansett budsjettfor- Narvik og Kiruna er utilstrekkelig, og Narvik kom- lik sporer jernbanesatsningen av. mune ønsker tilrettelegging for to kryssingsspor på norsk side. D e tt e m e d le m ser det som en tilsnikelse når Dersom det blir inngått en avtale mellom Malmtra- departementet regner inn ekstrasatsningen for tilrette- legging for krengetog som en del av jernbaneplanen, fikk AB og Samferdselsdepartementet/Jernbaneverket, forutsetter d e t te me d le m at ARE-togene har høgste og viser til at Arbeiderpartiet sammen med Sosialistisk prioritet og at en slik avtale om prioritet har varighet. Venstreparti delte dette synspunkt i Innst. S. nr. 13 (1998-1999) hvor det heter: Det forutsettes videre at bygging av flere kryssingsspor realiseres dersom det viser seg utilstrekkelig med et "Disse medlemmene (Arbeiderpartiet og SV) har kryssingsspor på norsk side. merket seg at sentrumsregjeringen ikke følger opp det de lovte ved Stortingets behandling av Norsk 5.13 Kap. 1351 Overføringer til NSB BA jernbaneplan1998-2007 der de samme partiene gikk 5.13.1 Sammendrag inn for å bruke 600 mill. mer enn det regjeringen Jag- lan d fo reslo for de fø rste fire åren e." (i 1 000 kroner) Når Regjeringen nå i etterpåklokskapens lys fram- Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring stiller det slik at de 600 mill. kroner må ses innenfor Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 planrammene, er det en tvilsom historieskriving som mest egner seg for å rapporteres til Verdikommisjonen. 1351 980 000 987 000 0,7 Sosialistisk Venstreparti mener investeringer i kjøre- vegen må økes betydelig og foreslår en øking på 700 I samsvar med framforhandlet avtale mellom Sam- mill. kroner i det prinsipale budsjett. Hovedsatsningen ferdselsdepartementet og NSB BA er det ført opp 987 vil være byggingen av dobbeltspor på Østfold- og mill. kroner på kap. 1351, post 70, til kjøp av person- Vestfoldbanen. I tillegg bør det tilrettelegges bedre for transporttjenester i 2000. Dette innebærer en nominell godstransport på jernbane ved profilutvidelse av tun- økning på 0,7 pst. i forhold til 1999. neler og bygging av kryssingsspor på Nordlandsbanen. Forslaget er basert på en gjennomsnittlig takstøkning Videre bør jernbanens konkurranseevne på godssiden pr. 1. januar 2000 på 3,5 pst. for togtilbudet som er 58 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 omfattet av statlig kjøp, samt en effektivisering av bruken av reisetilbudet også avhenger av kvaliteten på driftskostnadene for produksjonen på ca. 2 pst. Selve tilbudet. F le r t a l le t mener derfor at det før en ned- takstutleggingen innenfor rammen av takstøkningen legging vurderes, bør en avklare om en bedret kvalitet forutsettes avtalt mellom NSB og Samferdselsdeparte- gir økt kundegrunnlag. F le r t a l le t ber om at det vur- mentet. deres å sette inn annet materiell som blir frigjort etter at nytt lokaltogmateriell og dieselkrengetogmateriell 5.13.2 K omiteens merknader settes inn på flere banestrekninger i 2000/2001. K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, har merket seg at det Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- etter forhandlinger mellom departementet og NSB BA t ie t o g S o si a li st is k V e n st r e p a r t i viser til det er foreslått å bevilge 987 mill. kroner til kjøp av per- sterke lokale engasjementet i Hallingdal for å bevare sontransporttjenester. F le r t a ll e t har videre merket togtilbudet "Vøgne" på Bergensbanen. D is se m e d - seg at det i forslaget er tatt høyde for økning i togtilbu- l e m m e r ber departementet medvirke til å vurdere det på Østlandsområdet som en følge av åpningen av løsninger slik at dette togtilbudet kan videreføres fram Romeriksporten. til krengetog settes inn på Bergensbanen i 2000. F le r ta l le t slutter seg til det framlagte opplegget. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- F le r ta l le t vil understreke viktigheten av at NSB p a r ti e t viser til at jernbanetransporten over lengre tid BA får fornyet materiellparken og ser det som særdeles har opplevd synkende markedsandeler, både for passa- positivt at NSB BA har bestilt 36 nye togsett til bruk i sjer- og godstransporten. Markedsandel for person- lokaltrafikken i tillegg til 11 dieselkrengetog som til transport i 1997 var på 87,4 pst. på veg, 6,8 pst. for fly neste år skal settes inn på Rørosbanen, Raumabanen og og 4,2 pst. for jernbane. For godstransport var 55,7 pst. Nordlandsbanen. Flerta lle t er dessuten kjent med at på veg, 35,1 pst. for skip og 9,2 pst. for jernbane. det er nødvendig med mer materiell i intercitytrafik- Disse medlemmer mener at det er et misforhold ken. mellom det som ytes i statlig støtte til jernbanen og det F le r ta l le t forutsetter at takstøkningen i 2000 ikke transportarbeid som utføres, sammenlignet med andre blir høyere enn 3,5 pst. og at denne økningen fordeles transportformer. noenlunde likt på de ulike toggruppene, slik at ingen D i ss e me dl e m m e r mener at konkurranse og geografiske områder får en vesentlig høyere takstøk- større privat engasjement på jernbaneområdet kan ning enn andre områder. gjøre det enklere å trekke privat kapital inn i sektoren. F le r ta l le t viser til at etter åpningen av Romeriks- Dette kan også gjøre mer investering på området porten 22. august 1999 kjører de fleste av NSB B A sine mulig, både i kjøreveg og i rullende materiell. tog også gjennom Romeriksporten, i tråd med tidligere D i ss e m e d le mm e r viser til at i Sverige har kon- forutsetninger. Samtidig som Romeriksporten ble tatt i kurranse på skinnegangen gjennom anbud ført til flere bruk, fikk reisende med NSB BA sine tog dyrere billet- avganger, flere åpne stasjoner og flere passasjerer uten ter fordi NSB BA sine tog også skal være med på å at statens kostnader har økt, og det har blitt flere aktø- nedbetale NSB Gardermobanen AS sin gjeld. rer. For de statlige anbudsrundene var kostnadsreduk- F le r ta l le t viser til tidligere forutsetninger om at sjonen 21 pst. for de to første årene (1992 og 1993), og de av NSB BA sine tog som skulle benytte Romeriks- stabile kostnader ved senere runder. porten skulle få vesentlig kortere reisetid. Fl e r t a ll e t D i ss e m e d le mm e r mener at et viktig motiv for reg is trerer at m an ge av togene ik ke h ar fått ko rtere rei- å åpne skinnetilgangen for andre aktører vil være å få setid, selv om togene nå benytter Romeriksporten. en bedre utnyttelse av den felles ressurs som skinnene Likevel er billettprisene økt betraktelig. er. En slik utnyttelse vil skape økt konkurranse i trans- F le r ta l le t ser det som uheldig at pendlere og portmarkedet og et bredere spekter av tjenester. andre togreisende får dyrere billetter uten at tilbudet D i ss e me d le m m e r ser det som viktig at ved bedres. Fl e r ta l le t minner om at økning i billettpris åpning av Jernbaneverkets skinnegang for andre aktø- hele tiden er blitt sett i sammenheng med bedring av rer må det legges vekt på like konkurranseforhold for reisetilbud/reduksjon av reisetid. de ulike operatørene som driver samme type jernbane- F le rtallet ber om at ordningen med påslag i bil- transport i de samme markedene. lettprisene etter åpningen av Romeriksporten for de D i ss e m e d l e m me r mener også at det må legges togene som ikke har fått vesentlig kortere reisetid, til rette for et ukomplisert system med en klar ansvars- eksempelvis på Kongsvingerbanen, endres slik at pris deling og oversiktlighet. Dette for å fremme best mulig står i forhold til tilbud. koordinering, slik at en oppnår en hensiktsmessig og F le r ta l le t ber videre om at dette legges til grunn i effektiv drift av skinnegangen. departementets arbeid med de økonomiske rammebe- D i ss e m e d le m m e r mener det kan være formåls- tingelsene for NSB Gardermobanen AS som Stortinget tjenlig å etablere et selskap eller en forvaltningsenhet skal fastsette neste år. med ansvar for de statlige anbudsprosessene med god F le rtal let har merket seg at NSB BA i samråd kunnskap om jernbanemarkedet. Når transporttjenes- med departementet vurderer å legge ned regiontogtil- ter kjøpes, bør tog vurderes i sammenheng med andre budet på Randsfjordbanen. F l e r ta l le t vil peke på at transportformer, for eksempel vogntog, buss eller fly. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 59

D i ss e m e d le mm e r mener også at der andre D is s e m e d le mm e r vil advare mot at Stortinget aktører enn NSB får benytte skinnegangen, er det vik- og Regjeringen overprøver NSB s forretningsmessige tig at togdriften ikke detaljreguleres utover det sikker- vurderinger. hetsmessige. D is s e me dl e m m e r vil vise til tilskuddsordnin- D i ss e m e d le mm e r mener at ved en ytterligere gen til kollektivtrafikken som er innført i Oslo. Der får åpning for konkurranse på sporet forsterkes en del transportørene tilskudd pr. passasjer som transporteres. uheldige forhold som skyldes at Samferdselsdeparte- En slik ordning innebærer sterke incitamenter for mentet har flere roller i jernbaneområdet. Ved konkur- transportørene til å øke antallet som reiser kollektivt. ranse må tildeling av jernbanelinje skje utenfor depar- D is s e m e d le mm e r ber Regjeringen om å vur- tementet i et eget selskap eller forvaltningsenhet. dere en lignende tilskuddsform for NSB i Nasjonal D i ss e m e d le mm e r viser for øvrig til TØI rap- transportplan. port 429/1999 som tar opp mange av de spørsmål som Disse me dlemmer har merket seg at Gardermo- reises ved å åpne Jernbaneverkets skinnegang for banens markedsandel for tilbringertjenesten ligger an dre aktører. langt under det nivå Stortinget var forespeilet da D i ss e m e dl e m m e r vil vise til Dokument nr. 8:70 utbyggingsvedtaket ble fattet. Det må likevel under- (1998-1999) Forslag fra Thore A. Nistad og Christop- strekes det gledelige i at så vidt mange benytter Gar- her Stensaker om å åpne Jernbaneverkets skinnegang dermobanen. På bakgrunn av at Stortinget fattet sitt for andre aktører, jf. Innst. S. nr. 26 (1999-2000). vedtak på at Gardermobanen skulle være bedriftsøko- D i ss e m e d l e m me r ønsker at det etableres kon- nomisk lønnsom, må prosjektet økonomisk sett betrak- kurranse innen jernbanetrafikken både innen gods- og tes mislykket. persontransport. Det ville kunne bedre service og kva- litet. Staten betaler NSB BA for utføring av ulønn- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- somme transporttjenester. Det knytter seg metodiske partiet og Høyre fremmer følgende forslag: problemer til beregning av denne godtgjørelsen etter- som tjenestene ikke er gjenstand for utsetting av "Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB BA til anbud. Ved å ta i bruk konkurranse innen jernbanetran- aksjeselskap." sport, effektivisere driften og omdanne NSB BA til aksjeselskap, vil det være mulig å ta en betydelig effek- 5.14 Kap. 1354 Statens jernbanetilsyn tiviseringsgevinst i NSB. Dette gjør det mulig å redu- 5.14.1 Sammendrag sere bevilgningene til post 70 Betaling av persontrans- porttjenester. (i 1 000 kroner) D i ss e m e d l e m me r viser til sine merknader Vedtatt bud- St.prp. nr. 1 Pst. endring under kap. 1350 og foreslår å redusere kap. 1351 med 580 mill. kroner. Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 1354 6 900 10 100 46,4 Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på de metodiske problemene det medfører å skulle Økningen forklares i hovedsak ved at tilsynet nå skal beregne størrelsen på statens kjøp av ulønnsomme betale for tjenester fra Jernbaneverket, som hittil har transporttjenester når tjenesten ikke er konkurranseut- vært levert gratis. satt. D i ss e me dl e m m e r vil vise til Stockholm der 5.14.2 Komiteens merknader lokaltogtrafikken ble satt ut på anbud. Samtidig som K o m it e e n slutter seg til forslag til bevilgning. kvaliteten på tjenestene økte, ble tilskuddsbehovet redusert med 250 mill. kroner pr. år. Dette viser at kon- 5.15 Kap. 5611 Renter av lån til NSB BA kurranse føre til bedre og billigere tjenester. Jernbane- 5.15.1 Sammendrag nettet b ør d erfor åpn es for andre aktø rer en n NSB B A slik at det etableres en konkurransesituasjon. Ved å (i 1 000 kroner) omorganisere og ta i bruk konkurranse kan bevilg- Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring ningsnivået til kjøp av ulønnsomme tjenester reduse- Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 res. Det har Høyre tatt konsekvensen av i sitt alterna- tive budsjett og redusert bevilgningen til dette formålet 5611 124 000 124 000 0,0 med 50 mill. kroner. D i ss e me dl e m m e r vil i forhold til å åpne jernba- NSB BA er etablert med et statslån som skal innfris nenettet for andre aktører vise til behandlingen av senest 2. desember 2001. Dokument nr. 8:70 (1998-1999). For å være i stand til å møte konkurransen og foreta de nødvendige omstil- 5.15.2 Komiteens merknader linger må NSB BA omdannes til et aksjeselskap. K o m it e e n har ingen merknader. D i ss e m e d l e m me r har ingen innvendinger mot at NSB vil legge ned regiontogtilbudet på Randsfjord- 5.16 Programkategori 13.70 Overføringer gjennom banen. 60 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 inntektssystemet til kommuner og fylkeskommuner evalueringsrapport om anbud innen rutetransporten har 5.16.1 Sammendrag ført Samferdselsdepartementet til den erkjennelse at Alle sektortilskuddene ble fra 1994 slått sammen til konkurranseutsetting fører til redusert støttebehov. to tilskudd på daværende Kommunal- og arbeidsdepar- Dette har Fremskrittspartiet og Høyre hevdet i mange tementets budsjett. år. Rapporten dokumenterer at kostnadsnivået har gått I tilknytning til oppheving av fritaket for autodiesel- sterkt ned der anbud har blitt benyttet. Dette betyr at avgift for busser fra 1. januar 1999, legges det opp til midler blir frigjort og kan benyttes til andre samfunns- at til at bussdrift med ruteløyve blir kompensert for nyttige formål. sine merkostnader. D i ss e me dl e m m e r mener dette bør danne Det foreslås at de sentralt fastsatte ordningene for grunnlag for å utvide bruken av konkurranseutsetting honnørrabatt og barnerabatt oppheves, og at dette på alle felt innen samferdselssektoren, både ved utbyg- ansvaret delegeres fylkeskommunene fra 1. januar ging av infrastruktur og kjøp av ulønnsomme tjenester. 2000. Dette vil gi fylkeskommunene større handlings- D i ss e m e d le m m e r vil peke på reglene som rom i utformingen av den lokale transportpolitikken, reduserer mulighetene til å benytte anbud innen rute- og vil kunne gi mer markedsrettet tilbud til passasje- transport og vil foreslå at bestemmelsene om det rene. Det foreslås at den landsomfattende ordningen offentliges kjøpeplikt av transportmateriell om anbud med rabatt for militære og sivile tjenestepliktige opp- benyttes utover et bestemt nivå skal oppheves. Dette er rettholdes. Av fordelingsmessige hensyn bør disse bestemmelser som bidrar til å øke kostnadene og redu- gruppene fortsatt væ re sikret gode rabattbetingelser. sere tilbudet innen kollektivtrafikken. D i s s e m e d l e m m e r frem mer fø lgende fo rslag: 5.16.2 K omiteens merknader K om i te e n viser til forslaget i budsjettet om at de "Stortinget ber Regjeringen om å endre de bestem- sentralt fastsatte ordningene for honnørrabatt og barne- melsene som pålegger fylkeskommunene å innløse rabatt oppheves, og at dette ansvaret delegeres til fyl- driftsmiddel for ruter som blir lagt ut på anbud." keskommunene fra 1. januar 2000. K om i te e n registrerer at Regjeringen fastslår at D i ss e me dl e m m e r vil be om at det legges frem disse gruppene bør være sikret gode rabattbetingelser sak om innføring av anbud i subsidiert rutetransport, av fordelingsmessige hensyn. K o m it e e n er usikker og fremmer derfor følgende forslag: på departementets framlegg om at en delegering til fyl- keskommunene vil sikre disse gruppene et like godt til- "Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn- bud. K o mi te e n er bekymret for at dette kan føre til føring av anbud i subsidiert rutebiltransport." forskjellsbehandling mellom fylkene. K om i te e n vil derfor be Regjeringen om at disse Komiteens medlem fra Sosialistisk ordningene opprettholdes som sentralt fastsatte ordnin- V e n st r e p a r t i viser til Budsjett-innst. S. I (1999- ger slik de er i dag. 2000) hvor Sosialistisk Venstreparti under rammeom- K om i te e n er tilfreds med at den landsomfattende råde 19 Rammetilskudd til kommunesektoren, har en ordningen med rabatt for militære og sivile tjeneste- økning på 2 951 mill. kroner i forhold til det fremfor- pliktige er foreslått opprettholdt. handlede forslag mellom Arbeiderpartiet og sen- trumspartiene. Dette vil gi fylker og kommuner langt Komiteens medlemmer fra Fremskritts- større mulighet til for eksempel å prioritere kollektiv- p a r ti e t o g H ø y r e konstaterer med tilfredshet at en trafikk, fylkesveger og lignende. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 61

5.17 Kap. 1370 Kjøp av posttjenester retisk beregning og egentlig aldri har vært mulig å 5.17.1 Sammendrag oppnå. Videre er det fastsatt krav om at Posten skal ha en ordning for behandling av klager fra sine kunder og (i 1 000 kroner) at en slik klageordning skal godkjennes av Post- og teletilsynet. Det er fastsatt nærmere regler for føring av Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring produktregnskap i Posten. Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 1370 570 000 730 000 28,1 5.17.2 Komiteens merknader Komiteens flertall, medlemmene fra Staten kjøper tjenester som Posten er pålagt å utføre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, men som er bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Budsjett- Senter pa rtiet, Sosialistisk Ve nstreparti forslaget for statens utgifter knyttet til Postens virk- o g V e n st r e , er enig i at det fortsatt er behov for å somhet er økt med 160 mill. kroner eller 28,1 pst. i for- arbeide videre med beregningsmodellen for kjøp av hold til vedtatt budsjett 1999. ulønnsomme tjenester, men er enig med departementet Det er forutsatt utdelt 300 mill. kroner fra Postban- i at de beregninger som foreligger, bør brukes som ken i forbindelse med den planlagte sammenslåingen grunnlag for bevilgninger til statlig kjøp av posttjenes- med Den norske Bank ASA, jf. St.prp. nr. 76 (1998- ter for 2000. 1999)/ Innst. S. nr. 216 (1998-1999). Det foreslås at Fl e r ta ll e t har også merket seg at 150 mill. kroner 150 mill. kroner av dette benyttes til statlig kjøp av av det totale beløpet, som er lagt inn til kjøp av ulønn- posttjenester for å styrke postnettet. Beløpet inkluderer somme tjenester, er utbetaling i forbindelse med sam- kjøp av Postens samfunnspålagte oppgaver på Sval- menslåing av Postbanken AS og Den norske Bank bard samt postfrakt til/fra øygruppen. ASA. F le r t a l le t har merket seg at beløpet som er Målinger gjennomført av PricewaterhouseCoopers forslått til kjøp av tjenester, også inkluderer kjøp av viste at 77,4 pst. av A-posten i 1998 forelå hos adres- ulønnsomme tjenester på Svalbard for 2000. saten senest dagen etter innlevering. I 1999 har målin- Fl e r ta ll e t er enig i dette. gene vist at 72,7 pst. av A-posten var framme over nat- ten i første kvartal, mens tallet for annet kvartal var Komiteen har merket at det i den framlagte Sval- 75,5 pst. bardmeldinga er et eget kapittel som omhandler post- Styret for Posten vil i 2000 vurdere behovet for por- tjenestene på Svalbard. toøkninger i løpet av året. Dersom portoøkning innen- K o m it e e n har registrert at Posten Norge BA vil for enerettsområdet blir aktuelt, vil Stortinget bli orien- vurdere portoøkninger i løpet av året, og har videre tert om dette. merket seg at dersom portoøkning blir aktuelt innenfor enerettsområdet, vil Stortinget bli orientert særskilt om Om revisjon av konsesjonen til Posten Norge BA dette. I St.prp. nr. 1 (1999-2000) gir Samferdselsdeparte- K o m it e e n har videre registrert at det vil bli foretatt mentet en orientering om revisjon av konsesjonen til en portoøkning på aviser fra 1. juni 2000. K o m it e e n Posten Norge BA. vil bemerke at en ytterligere portoøkning for aviser vil Som følge av EU-direktivet om posttjenester ble det få store økonomiske konsekvenser, særlig for de små tidligere i år foretatt endringer i postloven og i postfor- lokalavisene og aviser som er riksdekkende. skriften, jf. Ot.prp. nr. 18/Innst. O. nr. 45 (1998-99). I tillegg til nevnte endringer er det nødvendig å foreta Komiteens flertall, medlemmene fra endringer i Postens konsesjon for at kravene i postdi- Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, rektivet skal være fullstendig gjennomført i Norge. Senter pa rtiet, Sosialistisk Ve nstreparti Hovedpunktene som er foretatt ved revideringen går o g V e n s tr e , er av den oppfatning at fremføring av fram av proposisjonen. Blant annet er det fastsatt krav aviser er av stor samfunnsmessig verdi, og mener at om at det i hver kommune skal være minst ett postkon- nivået på kostnader ved distribusjon av aviser ute i dis- tor/kontraktspostkontor, og det er innarbeidet krav om triktene også må ta hensyn til dette. utlevering av brevpost, aviser og blad samt meldesed- ler for registrerte sendinger (brev og pakker) til alle K o m it e e n viser til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 2 fysiske og juridiske personers bosted eller fysiske (1999-2000) hvor ny konsesjon for Posten Norge BA adresse eller i særlige tilfeller til egnede innretninger. er omtalt, og har merket seg at post skal frambringes til Videre skal prioritert brevpost fortsatt utleveres man- mottakers bosted eller i særlige tilfeller til egnede inn- dag til og med lørdag. Det er for prioritert brevpost retninger, med mindre det foreligger ekstraordinæ re fastsatt objektivt krav til framsendingstid som innebæ- omstendigheter eller sæ rlige geografiske forhold. rer at minst 85 pst. av sendingene skal være framme K o m it e e n forutsetter at denne unntaksbestemmel- innen dagen etter innlevering. Bakgrunnen for å endre sen tolkes strengt, slik at det kun er i tilfeller hvor dette gjeldende konsesjonskrav på 93 pst. til krav om 85 pst., er absolutt påkrevet at postmottakere må hente brev- er blant annet at prosenttallet 93 er fastsatt ut fra en teo- post annet sted enn ved eget bosted. 62 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Komiteens medlemmer fra Fremskritts- vite om staten betaler riktig pris for de ulønnsomme p a r ti e t o g H ø y r e vil vise til at Posten Norge BA tjenestene så lenge tjenestene ikke er konkurranseut- ikke har klart å oppfylle konsesjonskravet om at 93 pst. satt. På denne bakgrunn har Høyre i sitt budsjettalter- av all A-post skal væ re adressat i hende dagen etter nativ foreslått å videreføre bevilgningsnivået i 1999 til postlegging. I første kvartal i 1999 var oppnåelsesgra- kjøp av ulønnsomme posttjenester i 2000. den kun 72,7 pst. Dette er kvalitetsnivå på posttjenester D i ss e m e d l e m m e r vil vise til at det foregår en som ikke kan aksepteres. Kvalitativt dårlige posttje- liberalisering og avregulering av posttjenestene og nester svekker næringslivets konkurranseevne og postmarkedene internasjonalt, på linje med den som undergraver bosettingen i distriktene. Etter Høyres har funnet sted innen telesektoren. Markeder og tjenes- oppfatning er konkurranse et viktig virkemiddel for å ter smelter sammen og videreutvikles, samtidig som oppnå kvalitativt gode posttjenester til en lavest mulig nasjonale aktører engasjerer seg utenfor de tradisjo- pris. Derfor bør det gjenværende monopol for Posten nelle hjemmemarkedene. I en slik situasjon er viktig at Norge BA oppheves. For å være i best mulig stand til å Posten Norge BA har en organisasjonsform som gjør konkurrere og foreta nødvendige omstillinger i et sta- selskapet best mulig i stand til gripe de utfordringene dig mer krevende marked må Posten Norge BA og muligheter som oppstår. Stortinget stiller seg posi- omdannes til aksjeselskap. tivt til selskapsdannelser som kan skape slagkraftige D is se m ed lem m er har merket seg at Regjerin- nordiske løsninger etter mønster av fusjonen mellom gen forslår å øke bevilgningen til kjøp av ulønnsomme Telia og Telenor. tjenester med 160 mill. kroner, en prosentvis økning på D i ss e m e d le mm e r er positive til at Posten inn- 28,1 pst. Samtidig forslår Regjeringen å redusere frem- går samarbeid med private og offentlige aktører for å føringskravet for A-post til 85 pst. kunne tilby et best mulig tjenestetilbud. Det er lite tro- Disse medlemmer har merket seg at Regjerin- lig at formidling av posttjenester via offentlige etater gen i all hovedsak finansierer bevilgningsøkningen vil påvirke disse etatenes kontorstruktur i distriktene. ved en engangsutbetaling av Postbankens egenkapital. For nedleggingstruede bensinstasjoner og dagligvare- D i ss e m e d l e m me r vil advare mot en budsjettprak- forretninger i distriktene kan formidling av posttjenes- sis der drift finansieres med denne type ekstraordinære ter styrke driftsgrunnlaget og bidra til opprettholde inntekter. viktige servicetilbud. Butikker og bensinstasjoner har i D is se m ed lem m er fremmer følgende forslag: de fleste sammenhenger lengre åpningstider enn offentlige kontorer og vil kunne tilby bedre tilgjenge- "Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge lighet. BA til aksjeselskap." Komiteens medlemmer fra Fremskritts- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a rti et o g Hø y re fremmer følgende forslag: p a r ti e t konstaterer at statens kjøp av ulønnsomme posttjenester nå har fått et betydelig omfang. Regjerin- "Stortinget ber Regjeringen oppheve Posten Norge gens forslag innebærer en økning på 160 mill. kroner B As gjenværende monopol." fra 1999 til 2000, fra 570 til 730 mill. kroner. Samtidig er det etter hvert etablert nyttige og rimelige alternati- Offentlige servicekontor ver til Posten. Dette gjelder både for transport av pak- K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene ker og annet gods, og for sending av elektroniske post- fra Fremskrittspartiet, viser til Innst. S. nr. 129 (1998- tjenester. 1999) Om virksomheten til Posten Norge BA, der D is se m e d le mm e r mener at omfanget av ulønn- offentlig servicekontor ble omtalt. Fl e r t a ll e t kon- somme posttjenester reduseres ved at filialstrukturen staterer at permanente samarbeidsformer for å etablere gjennomgås på nytt, og at flere posttjenester overtas av offentlig service kontor ikke er realisert. andre, for eksempel dagligvarebutikker, bensinstasjo- Dersom et slikt tverretatlig samarbeid mellom stats- ner og lignende. D i ss e m e d l e m me r mener at Pos- etatene skal etableres før det har skjedd ytterligere ten Norge BA skal stå fritt når det gjelder filialstruktur. omorganisering i etatene, bør det utarbeides sentrale D is se me dl e m m e r vil derfor redusere tilskud- retningslinjer for hvordan dette kan gjennomføres. dene til ulønnsomme posttjenester. Dette vil bety at Fl e r t a ll e t er av den oppfatning at en slik løsning noe av brev- og godstrafikken går over til andre trans- kan bidra til at postkontorene får utvidet aktivitet som portmidler. alternativ til den skrankevirksomheten som er inne i D i s s e m e d l e m m e r fo reslår d erfor å redusere sterk reduksjon. kap. 1370 med 300 mill. kroner. 5.18 Kap. 1371 Etablering av Posten Norge BA Komiteens medlemmer fra Høyre finner 5.18.1 Sammendrag det unaturlig å øke bevilgningen til Posten Norge BA Det blir ikke foreslått bevilgning under kapitlet for fra 1999-nivå så lenge kvaliteten på tjenester ikke opp- 2000. fyller målene i konsesjonen. Det er også vanskelig å Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 63

5.18.2 Komiteens merknader systemer (UMTS). Økningen finansieres ved en tilsva- K o m it e e n s f le r ta l l, alle unntatt medlemmene rende økning på inntektssiden. fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at det Inkludert i budsjettforslaget er budsjettmidler til Sta- innenfor Posten fortsatt vil skje store omstrukturerin- tens teleforvaltningsråd. Budsjettforslaget omfatter 10 ger også i tida framover. mill. kroner til Radiostøykontrollen som Post- og tele- F le r t a ll e t viser til merknader i Budsjett-innst. S. tilsynet 1. juni 1999 overtok ansvaret for. Dette beløpet nr. 13 (1997-1998) og Budsjett-innst. S. nr. 13. (1998- skal ikke dekkes av tilsvarende inntekter hos Post- og 1999) Om gjenstående tilskudd til restrukturering i teletilsynet. Posten Norge BA. F le r t a ll e t forutsetter at gjenstående beløp på 200 Om bruk av incentiver i forbindelse med børsintroduk- mill. kroner må tilføres selskapet senest i tilknytning til sjon av det sammenslåtte selskapet "Telenor/Telia" behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett våren 2000. Regjeringen finner at det vil være vanskelig å bruke incentiver i forbindelse med aksjesalget i Norge, gitt at Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise det ikke vil bli benyttet tilsvarende ordninger i Sverige. til Innst. S. nr. 31 (1996-1997) der Høyre gikk imot På denne bakgrunn mener R egjeringen at opplegget for omdannelsen av Posten til BA og den foreslåtte kapi- markedsføring og tilrettelegging av transaksjonen, her- taltilførselen til selskapet med følgende begrunnelse: under sammensetningen og rollefordelingen i tilrette- leggersyndikatet, blir desto viktigere for å oppnå høy "Disse medlemmer finner ikke å kunne støtte Regje- norsk privat aksjonærdeltakelse i det nye selskapet. ringens opplegg uten at det foreligger en vesentlig mer målrettet, handlingskraftig og realistisk plan for 5.20.2 Komiteens merknader omstilling." Komiteen har merket seg at bevilgningen til Post- 5.19 Kap. 5612 Renter av lån til Posten Norge BA og teletilsynet foreslås økt med 8,3 mill. kroner i for- 5.19.1 Sammendrag hold til vedtatt budsjett for 1999. K o m it e e n mener det er grunn til å stille spørsmål ved det stadig økte omfanget av de ulike tilsynsorganene på samferdsels- (i 1 000 kroner) området. K o m it e e n ber derfor departementet foreta Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring en særskilt gjennomgang av tilsynsorganenes oppga- Kap. sjett 1999 (1999-2000 1999/2000 ver, organisering og drift - med særlig vekt på grense- 5612 26 000 26 000 0,0 gangen mellom arbeidsoppgavene til departementet og tilsynene. Beløpet på post 81, 26 mill. kroner, gjelder renteinn- Ko m it een understreker betydningen av at Post- og tekter fra et ansvarlig statlig lån på 400 mill. kroner. teletilsynet har en kompetanse som ligger helt fremst i den informasjonskommunikasjons- og teleteknolo- 5.19.2 Komiteens merknader giske utviklingen. K o m it e e n har ingen merknader. K o m it e e n viser til Innst. S. nr. 198 (1998-1999) hvor det ble uttalt: 5.20 Kap. 1380 og 4380 Post- og teletilsynet 5.20.1 Sammendrag "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- tiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstre- parti, vil peke på at telemarked og teleteknologi er på (i 1 000 kroner) full fart inn i multimedia-alderen, mens teleregulerin- Vedtatt bud- St.p rp. nr. 1 Pst. endring gen i hovedsak er blitt hengende fast i forhold primært knyttet til fast og mobil telefoni. En slik regulering kan Kap. sjett 1999 (1999-2000) 1999/2000 bli til hinder for den teknologiske utviklingen. Flertal- 1380 154 100 162 400 5,4 let vil også framheve at slik regulering er hemmende for de land som søker å ligge lengst fremme når det 4380 144 100 152 400 5,7 gjelder å ta ny teknologi i bruk. Dette fratar aktørene i slike land incitament til å investere i slik utvikling. Flertallet har merket seg at myndighetene i Finland Forslaget til budsjett for Post- og teletilsynet innebæ- allerede har delt ut lisenser for neste generasjons høy- rer en parallell oppjustering av utgifts- og inntektska- hastighets mobilsystem, UMTS, slik at finske leveran- pitlet målt mot vedtatt budsjett 1999. Utgiftene for dører og operatører kan starte utvikling og innføring, 2000 foreslås økt med 8,3 mill. kroner i forhold til ved- samtidig som telemyndigheter i Norge signaliserer at slike lisenser neppe blir tildelt før i 2001. Flertallet er tatt budsjett for 1999. Utgiftsøkningen skyldes igang- bekymret for at dette vil hemme konkurransemulighe- setting av Totalforsvarsprosjektet, utførelse av sikker- tene til så vel teleindustri som teleoperatører i Norge. hetsklarering innen samferdselssektoren, administra- Det mest alvorlige vil imidlertid være at introduksjon sjon av 5-sifrede telefonnummer, utførelse av sekreta- av nye og fremtidsrettede teletjenester over hele landet riatetsfunksjoner i forbindelse med Norges formann- vil bli forsinket." skap i den europeiske post- og teleorganisasjonen, K o m it e e n vil også understreke viktigheten av at CEPT, og forsering av arbeidet med utlysning av kon- norske myndigheter bidrar aktivt i forhold til EU/EØS sesjoner for tredje generasjons mobilkommunikasjon- 64 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

1999-reguleringsrevisjon slik at reguleringene tilpas- holdenhet i Regjeringens bruk av oppsettende virkning ses forholdene i vårt land. K o m it e e n vil videre i forhold til vedtak fattet av Post- og Teletilsynet. understreke at tildeling av lisensen for innføring av Utsettelse eller overprøving av tilsynets vedtak ville tredjegenerasjonssystemer for mobilkommunikasjon undergrave tilliten til det norske markedet og redusere må skje så snart som mulig. konkurransen med de negative konsekvensene det vil K om i te e n har merket seg stortingsmeldingen ha for norske forbrukere og bedrifter, samt introduse- "Tilgang til mobilnett og om innføring av tredje gene- ringen av nye tjenester. rasjons system for mobilkommunikasjon" som er bebudet i desember 1999. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- p a r ti e t o g H ø y r e vil be Regjeringen vurdere om K om i te e ns f l e r ta ll, alle unntatt medlemmene Post- og teletilsynet gis beslutningsmyndighet på linje fra Fremskrittspartiet, vil understreke at regulering er med Post- og Telestyrelsen i Sverige slik at beslutnin- en viktig konkurransefaktor på teleområdet. F le r t a l- ger fattet av Post- og teletilsynet bare kan omstøtes av le t ser det derfor som et mål for norske myndigheter å domstolene. legge til rette for en fremtidsrettet teleregulering og derved stimulere teleoperatører til innovasjon og K o m it e e n viser til at Teletorgrådet ble etablert investering i Norge. F le r t a ll e t ber Regjeringen som et samarbeid mellom Televerket, Teletorgforum følge opp dette gjennom snarlig tilpasning av regule- og Forbrukerrådet i henhold til teletorgforskriftens § ringsregimet. 19. Teletorgrådet er klageinstans for brukere som ønsker Komiteens medlemmer fra Fremskritts- å klage på teletjenester. p a r ti e t o g H ø y r e vil understreke viktigheten av at Ko m it een har merket seg at Forbrukerrådet har Post- og Teletilsynet som regulatør og tilsynsmyndig- sagt opp avtalen "Regler for teletorg". het har en sterk og uavhengig stilling. I et marked der K o m it e e n ber departementet foreta en total gjen- statlige aktører har sterk markedsmakt er det viktig at nomgang av virksomheten til Teletorgrådet, og henstil- Regjeringen legger sterk vekt på Post- og Teletilsynets ler til også å vurdere nedleggelse av rådet. anbefalinger og vedtak. Det innebærer en sterk tilbake-

6. FORSLAG FRA MINDRETALL Rammeområde 18

Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 1 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter ...... 72 430 000 47 Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres ...... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ...... 58 000 000

1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ...... 134 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ...... 50 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, ka n overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ...... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ...... 13 000 000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 65

Kap. Post Formål Kroner Kroner

1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter ...... 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ...... 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 25 000 000

1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ...... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 13 200 000

1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ...... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 560 000

1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ...... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ...... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 500 000

1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ...... 94 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner . 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. .. 13 400 000

1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet m.v...... 6 600 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ...... 35 000 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres ...... 18 200 000

1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ...... 355 300 000

1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ...... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ...... 90 500 000

1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ...... 108 800 000

1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ...... 8 500 000

1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 66 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 5 696 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres -110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 5 428 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ...... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ...... 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 .... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres 375 900 000

1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ...... 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres 75 400 000

1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 2 327 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 919 100 000

1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ...... 407 000 000

1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ...... 10 100 000

1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ...... 4 410 000 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ...... 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ...... 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ...... 37 700 000

1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester ..... 430 000 000

1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ...... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 300 000

2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... -2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... -209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ...... -2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 1 535 700 000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 67

Kap. Post Formål Kroner Kroner 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 192 200 000 6 Avskrivninger ...... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ...... 37 300 000 8 Til investeringsformål ...... 360 400 000 -94 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ...... 699 000 000 Totale utgifter 19 053 660 000 Inntekter 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr- og merkelister ...... 45 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...... 10 000

4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ...... 59 960 000 7 Refusjoner ...... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter ...... 250 000

4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ...... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ...... 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ...... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden 11 400 000

4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...... 2 860 000

4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...... 1 800 000

4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ...... 33 900 000

4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m...... 15 300 000 2 Diverse gebyrer ...... 219 900 000

4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ...... 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v ...... 130 000 000 4 Leieinntekter ...... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ...... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ...... 29 000 000

4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ...... 152 400 000

5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 68 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 35 Til investeringsformål ...... 360 400 000

5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ...... 124 000 000

5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ...... 26 000 000

5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ...... 500 000 000 Totale inntekter 2 249 465 000

II ninger på post 30 Flyplassanlegg. Merinntektsfullmakt 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons- Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva- anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte rende merinntekter under de kapitler og poster som er bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. oppgitt i tabellen nedenfor: 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om forskuttering av flyplassanlegg som er prioritert i Fullmakt til å overskride mot tilsvarende mer- planperioden 1998-2007, likevel slik at samlet, bevilgninger under inntekter under løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tidspunkt for refusjon - uten renter - Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. Kap. 4064 post 07 og 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne Kap. 4065 post 07 tilskudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 løpende investeringsplaner, under forutsetning av Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøko- Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 nomisk lønnsomt med en realavkastning på minst 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg III alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes Bestillingsfullmakt utforming samt fremtidige inntekter. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro- get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under kap. 5450 Luftfartsverket post 36 Forskuttering av IV flyplassanlegg. Administrasjon m.m. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro- 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. utvikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø- vennlig transport. VI Vegformål V Stortinget samtykker i at: Luftfartsformål 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for Stortinget samtykker i at: 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortin- og post 30 Riksveginvesteringer tilsvarende mer- get, og såfremt det er dekning på reguleringsfon- inntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 det, kan: Salgsinntekter m.m. a) Avvike sitt driftsbudsjett. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- mill. kroner. fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. tilsvarende merinntektene på kap. 4320 Statens kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsver- vegvesen post 02 Diverse gebyrer. ket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinn- 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, skudd, i forbindelse med erverv eller tegning av materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 aksjer i andre selskaper enn Oslo Lufthavn AS. mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materi- på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens veg- ell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilg- vesens produksjon. Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 69

4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremti- av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av dige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner elektrisitet til togdrift. utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegve- 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, sen post 30 Riksveginvesteringer for investerings- begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilg- prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsover- ninger. slag overfor Stortinget. 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremti- 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsga- dige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner ranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Inves- til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds- teringer i linjen for investeringsprosjekter som berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalram- ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stor- men for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- tinget. stiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndri- eksterne aktører under forutsetning av at eventu- vingskostnader. elle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis forhold til infrastruktur og utforming av denne, anledning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til samt fremtidige inntekter. E39 Blindheim-Breivika. Forskuddet refunderes, 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor- uten kompensasjon for renter og prisstigning, i tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post 2003. 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinn- 7. Sunnhordland bru- og tunnelselskap AS, Horda- tekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. land fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner 120,0 mill. kroner til E39 Trekant-sambandet. For- fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvinger- skuddet refunderes, uten kompensasjon for renter banen mot tilbakebetaling - krone mot krone uten og prisstigning, i 2001. renter - med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør-Trøndelag 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved mill. kroner til rv 714 Hitra-Frøya. Forskuddet Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling refunderes, uten kompensasjon for renter og pris- - krone mot krone uten renter - i 2004. stigning, i 2001 og 2002. VIII VII Telekommunikasjoner Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: Stortinget samtykker i at: 1. Post- og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold 2. Post- og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskaps- mill. kroner til eller fra reguleringsfondet. førte merinntekter under kap. 4350 postene 02 Salg

Forslag fra Høyre: Forslag 2 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter ...... 74 430 000 47 Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres ..... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ...... 58 000 000

1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ...... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ...... 30 000 000 70 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, ka n overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ...... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overfø- res, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ...... 25 000 000

1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter ...... 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ...... 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 25 000 000

1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ...... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 13 200 000

1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ...... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 560 000

1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ...... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ...... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 500 000

1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ...... 100 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. 13 400 000

1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk- sikkerhet m.v...... 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ...... 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres ...... 28 900 000

1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ...... 355 300 000

1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ...... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ...... 90 500 000

1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ...... 108 800 000

1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 71

Kap. Post Formål Kroner Kroner 1 Driftsutgifter ...... 8 500 000

1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riks- veger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 5 496 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres -110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 4 464 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ...... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ...... 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres 250 900 000

1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ...... 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres 75 400 000

1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 2 677 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 1 139 100 000

1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ...... 937 000 000

1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ...... 10 100 000

1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ...... 4 410 000 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ...... 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ...... 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ...... 37 700 000

1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester .... 570 000 000

1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ...... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 300 000

2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... -2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... -209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ...... -2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 1 535 700 000 72 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 192 200 000 6 Avskrivninger ...... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ...... 37 300 000 8 Til investeringsformål ...... 360 400 000 -94 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ...... 699 000 000 Totale utgifter 19 073 660 000 Inntekter 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr- og merkelister ...... 45 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...... 10 000

4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ...... 59 960 000 7 Refusjoner ...... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre 250 000 inntekter ......

4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ...... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ...... 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ...... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden 11 400 000

4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...... 2 860 000

4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...... 1 800 000

4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ...... 33 900 000

4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m...... 15 300 000 2 Diverse gebyrer ...... 219 900 000

4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ...... 78 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v ...... 130 000 000 4 Leieinntekter ...... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ...... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ...... 29 000 000

4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ...... 152 400 000

5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 73

Kap. Post Formål Kroner Kroner 35 Til investeringsformål ...... 360 400 000

5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ...... 124 000 000

5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ...... 26 000 000

5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ...... 500 000 000 Totale inntekter 2 269 465 000

II kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsver- Merinntektsfullmakt ket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinn- Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i skudd, i forbindelse med erverv eller tegning av 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva- aksjer i andre selskaper enn Oslo Lufthavn AS. rende merinntekter under de kapitler og poster som er 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materi- oppgitt i tabellen nedenfor: ell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilg- ninger på post 30 Flyplassanlegg. Fullmakt til å overskride mot tilsvarende mer- 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons- bevilgninger under inntekter under anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte Kap. 4064 post 07 og bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. Kap. 4065 post 07 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 forskuttering av flyplassanlegg som er prioritert i Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 planperioden 1998-2007, likevel slik at samlet, Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 mill. kroner. Tidspunkt for refusjon - uten renter - III fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne Bestillingsfullmakt tilskudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i løpende investeringsplaner, under forutsetning av 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro- at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøko- ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. nomisk lønnsomt med en realavkastning på minst IV 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes Tilsagnsfullmakt utforming samt fremtidige inntekter. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner utover get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post gitt bevilgning under kap.1064 post 60 Tilskudd til fis- 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under kerihavneanlegg. kap. 5450 Luftfartsverket post 36 Forskuttering av V flyplassanlegg. 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- Administrasjon m.m. get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro- kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og utvikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø- VII vennlig transport. Vegformål Stortinget samtykker i at: VI 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for Luftfartsformål 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- Stortinget samtykker i at: fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortin- og post 30 Riksveginvesteringer tilsvarende mer- get, og såfremt det er dekning på reguleringsfon- inntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 det, kan: Salgsinntekter m.m. a) Avvike sitt driftsbudsjett. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- mill. kroner. fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. tilsvarende merinntektene på kap. 4320 Statens 74 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

vegvesen post 02 Diverse gebyrer. 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskaps- materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 førte merinntekter under kap. 4350 postene 02 Salg mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens veg- elektrisitet til togdrift. vesens produksjon. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremti- begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilg- dige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner ninger. utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegve- 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremti- sen post 30 Riksveginvesteringer for investerings- dige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsover- utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Inves- slag overfor Stortinget. teringer i linjen for investeringsprosjekter som 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsga- ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stor- ranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån tin ge t. til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds- 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalram- eksterne aktører under forutsetning av at eventu- men for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- elle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i stiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et forhold til infrastruktur og utforming av denne, påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndri- samt fremtidige inntekter. vingskostnader. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor- 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post anledning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinn- E39 Blindheim-Breivika. Forskuddet refunderes, tekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner 2003. fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvinger- 7. Sunnhordland bru- og tunnelselskap AS, Horda- banen mot tilbakebetaling - krone mot krone uten land fylke, gis anledning til å forskuttere inntil renter - med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. 120,0 mill. kroner til E39 Trekant-sambandet. For- 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner skuddet refunderes, uten kompensasjon for renter fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved og prisstigning, i 2001. Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør-Trøndelag - krone mot krone uten renter - i 2004. fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 mill. kroner til rv 714 Hitra-Frøya. Forskuddet IX refunderes, uten kompensasjon for renter og pris- Telekommunikasjoner stigning, i 2001 og 2002. Stortinget samtykker i at:

VIII 1. Post- og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell Jernbaneformål for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. Stortinget samtykker i at: 2. Post- og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for mill. kroner til eller fra reguleringsfondet.

Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 3 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter ...... 80 430 000 47 Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres ..... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ...... 58 000 000

1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 75

Kap. Post Formål Kroner Kroner 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ...... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ...... 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ...... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ...... 10 000 000

1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter ...... 182 000 000 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ...... 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 25 000 000

1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ...... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 13 200 000

1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ...... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 560 000

1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ...... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ...... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 500 000

1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ...... 105 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. . 13 400 000

1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk- sikkerhet m.v...... 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ...... 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres ...... 28 900 000

1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ...... 355 300 000

1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ...... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ...... 90 500 000 76 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner

1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ...... 108 800 000

1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ...... 8 500 000

1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 5 396 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres -110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 4 079 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ...... 131 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ...... 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres 250 900 000

1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ...... 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres 75 400 000

1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 2 727 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 1 328 100 000

1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ...... 987 000 000

1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ...... 10 100 000

1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ...... 4 410 000 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ...... 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ...... 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ...... 37 700 000

1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester .... 730 000 000

1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ...... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 300 000

2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 77

Kap. Post Formål Kroner Kroner 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... -2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... -209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ...... -2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 192 200 000 6 Avskrivninger ...... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ...... 37 300 000 8 Til investeringsformål ...... 350 400 000 -104 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ...... 689 000 000 Totale utgifter 19 043 660 000 Inntekter 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr- og merkelister ...... 45 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...... 10 000

4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ...... 59 960 000 7 Refusjoner ...... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter ...... 250 000

4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ...... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ...... 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ...... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden 11 400 000

4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...... 2 860 000

4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...... 1 800 000

4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ...... 33 900 000

4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m...... 15 300 000 2 Diverse gebyrer ...... 219 900 000

4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ...... 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v...... 130 000 000 4 Leieinntekter ...... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ...... 150 000 000 78 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 37 Anleggsbidrag ...... 29 000 000

4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ...... 152 400 000

5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ...... 350 400 000

5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ...... 124 000 000

5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ...... 26 000 000

5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ...... 500 000 000 Totale inntekter 2 239 465 000

II IV Merinntektsfullmakt Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva- 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner utover rende merinntekter under de kapitler og poster som er gitt bevilgning under kap.1064 post 60 Tilskudd til fis- oppgitt i tabellen nedenfor: kerihavneanlegg.

Fullmakt til å overskride mot tilsvarende mer- V bevilgninger under inntekter under Administrasjon m.m. Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i Kap. 4064 post 07 og 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro- Kap. 4065 post 07 ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 utvikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø- Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 vennlig transport. Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 VI Luftfartsformål III Stortinget samtykker i at: Bestillingsfullmakt 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortin- Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i get, og såfremt det er dekning på reguleringsfon- 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro- det, kan: ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. a) Avvike sitt driftsbudsjett. b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 mill. kroner. 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsver- ket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinn- skudd, i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper enn Oslo Lufthavn AS. 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materi- ell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilg- ninger på post 30 Flyplassanlegg. 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons- anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 79

forskuttering av flyplassanlegg som er prioritert i uten kompensasjon for renter og prisstigning, i planperioden 1998-2007, likevel slik at samlet, 2003. løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 7. Sunnhordland bru- og tunnelselskap AS, Horda- mill. kroner. Tidspunkt for refusjon - uten renter - land fylke, gis anledning til å forskuttere inntil fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 120,0 mill. kroner til E39 Trekant-sambandet. For- 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne skuddet refunderes, uten kompensasjon for renter tilskudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i og prisstigning, i 2001. løpende investeringsplaner, under forutsetning av 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør-Trøndelag at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøko- fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 nomisk lønnsomt med en realavkastning på minst mill. kroner til Rv 714 Hitra-Frøya. Forskuddet 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg refunderes, uten kompensasjon for renter og pris- alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes stigning, i 2001 og 2002. utforming samt fremtidige inntekter. 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- VIII get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post Jernbaneformål 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under Stortinget samtykker i at: kap. 5450 Luftfartsverket post 36 Forskuttering av 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for flyplassanlegg. 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskaps- get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post førte merinntekter under kap. 4350 postene 02 Salg 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. elektrisitet til togdrift. 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, VII begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilg- Vegformål ninger. Stortinget samtykker i at: 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremti- 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for dige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Inves- fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. teringer i linjen for investeringsprosjekter som og post 30 Riksveginvesteringer tilsvarende mer- ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stor- inntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post 01 tinget. Salgsinntekter m.m. 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for eksterne aktører under forutsetning av at eventu- 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- elle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. forhold til infrastruktur og utforming av denne, tilsvarende merinntektene på kap. 4320 Statens samt fremtidige inntekter. vegvesen post 02 Diverse gebyrer. 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor- 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinn- mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer tekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens veg- 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner vesens produksjon. fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvinger- 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremti- banen mot tilbakebetaling - krone mot krone uten dige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner renter - med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegve- 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner sen post 30 Riksveginvesteringer for investerings- fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsover- Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling slag overfor Stortinget. - krone mot krone uten renter - i 2004. 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsga- ranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån IX til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds- Telekommunikasjoner berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalram- Stortinget samtykker i at: men for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- 1. Post- og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell stiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndri- 2. Post- og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 vingskostnader. mill. kroner til eller fra reguleringsfondet. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til Rammeuavhengige forslag E39 Blindheim-Breivika. Forskuddet refunderes, 80 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Fo rs lag fra Fremskrittspartiet o g Høy re: Stortinget ber Regjeringen om å endre de bestem- melsene som pålegger fylkeskommunene å innløse Forslag 4 driftsmiddel for ruter som blir lagt ut på anbud. Staten selger sine aksjer i SAS Norge ASA. Forslag 10 Forslag 5 Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innfø- Stortinget ber Regjeringen konkurranseutsette riks- ring av anbud i subsidiert rutebiltransport. vegferjedriften. Forslag 11 Forslag 6 Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge Stortinget ber Regjeringen omdanne Statens vegve- BA til aksjeselskap. sens produksjonsavdeling til aksjeselskap. Forslag 12 Forslag 7 Stortinget ber R egjeringen oppheve Posten Norge Stortinget ber Regjeringen innføre fri etableringsrett B As gjenværende monopol. og oppheve kravet til konsesjon for ekspressbusser. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag 8 Forslag 13 Stortinget ber Regjeringen omdanne NSB B A til Stortinget henstiller om at arbeidet med ny E6 gjen- aksjeselskap. nom Melhus utvides med å se på nye korridorer, som alternativet gjennom Vassfjellet. Forslag 9

7. KOMITEENS TILRÅDING K om i te e n viser til proposisjonene og til det som er sagt foran, og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

A. Rammeområde 18 I På statsbudsjettet for 2000 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1060 Kystadministrasjon (jf. kap. 4060) 1 Driftsutgifter ...... 80 430 000 47 Innkjøp av EDB-utstyr, kan overføres ..... 2 400 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ...... 52 000 000

1064 Havnetjenesten (jf. kap. 4064) 30 Fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 33, 45 og 60 ...... 159 500 000 33 Farleder, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 45 og 60 ...... 30 000 000 45 Vedlikehold av fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33, og 60 ...... 7 500 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1064 postene 24, 30, 33 og 45 ...... 10 000 000

1065 Fyrtjenesten (jf. kap. 4065) 1 Driftsutgifter ...... 182 000 000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 81

Kap. Post Formål Kroner Kroner 30 Nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under post 45 ...... 5 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 25 000 000

1066 Lostjenesten (jf. kap. 4066) 1 Driftsutgifter ...... 320 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 13 200 000

1067 Trafikksentraler (jf. kap. 4067) 1 Driftsutgifter ...... 22 450 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 10 560 000

1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070) 1 Driftsutgifter ...... 25 000 000 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres ...... 8 400 000 72 Radiodekning Barentshavet ...... 500 000

1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter ...... 105 700 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 12 900 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål m.v. 13 400 000

1301 Forskning og utvikling m.v. 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikk- sikkerhet m.v...... 13 200 000 50 Samferdselsforskning, kan overføres ...... 61 700 000 70 Tilskudd til rasjonell og miljøvennlig transport, kan overføres ...... 28 900 000

1310 Flytransport 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 60 ...... 355 300 000

1311 Tilskudd til regionale flyplasser 60 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70 ...... 27 900 000 70 Overføring til Luftfartsverket ...... 90 500 000

1313 Luftfartstilsynet (jf. kap 4313) 1 Driftsutgifter ...... 108 800 000

1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart 1 Driftsutgifter ...... 8 500 000

1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 82 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 5 496 000 000 24 Statens vegvesens produksjon, kan overføres -110 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 4 154 600 000 31 Tilskudd til rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 60 ...... 101 900 000 32 Legging av fast dekke på riksveger, kan overføres ...... 100 000 000 33 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres, kan nyttes under post 60 ... 100 000 000 60 Tilskudd til fylkesvegformål, kan overføres 250 900 000

1330 Særskilte transporttiltak 60 Avgiftskompensasjon rutebiler ...... 464 000 000 70 Tilskudd til Hurtigruten ...... 185 800 000 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres 75 400 000

1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30 ...... 2 727 000 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23 ...... 1 189 100 000

1351 Overføringer til NSB BA 70 Betaling for persontransporttjenester ...... 987 000 000

1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ...... 10 100 000

1360 Samferdselsberedskap 1 Driftsutgifter ...... 4 410 000 30 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v., kan overføres ...... 9 360 000 70 Beredskapslagring, kan overføres ...... 1 850 000 71 Tilskudd til samfunnspålagte oppgaver vedrørende Totalforsvaret ...... 37 700 000

1370 Kjøp av posttjenester 70 Betaling for ulønnsomme posttjenester .... 730 000 000

1380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter ...... 140 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 22 300 000

2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... -2 346 300 000 2 Inntekter regionale flyplasser ...... -209 900 000 3 Fra reguleringsfondet ...... -2 000 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 1 535 700 000 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 192 200 000 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 83

Kap. Post Formål Kroner Kroner 6 Avskrivninger ...... 338 600 000 7 Renter av statens kapital ...... 37 300 000 8 Til investeringsformål ...... 350 400 000 -104 000 000 30 Flyplassanlegg, kan overføres ...... 689 000 000 Totale utgifter 19 043 660 000 Inntekter 4060 Kystadministrasjon (jf. kap. 1060) 1 Salg av fyr- og merkelister ...... 45 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4064 Havnetjenesten (jf. kap. 1064) 7 Refusjoner ...... 10 000

4065 Fyrtjenesten (jf. kap. 1065) 2 Alminnelig kystgebyr ...... 59 960 000 7 Refusjoner ...... 10 000 42 Salg av bygninger, inventar og andre inntekter ...... 250 000

4066 Lostjenesten (jf. kap. 1066) 1 Losgebyr ...... 342 850 000 4 Salg/avhendelse av losbåter ...... 10 000 7 Refusjoner ...... 10 000

4067 Trafikksentraler (jf. kap. 1067) 1 Sikkerhetsgebyr Grenland ...... 6 000 000 2 Sikkerhetsgebyr Sture og Mongstad ...... 5 050 000 4 Sikkerhetsgebyr trafikksentral Oslofjorden 11 400 000

4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 1070) 7 Refusjoner ...... 2 860 000

4300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 1300) 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet ...... 1 800 000

4313 Luftfartstilsynet (jf. kap. 1313) 1 Gebyrinntekter ...... 33 900 000

4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 1 Salgsinntekter m.m...... 15 300 000 2 Diverse gebyrer ...... 219 900 000

4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjørevegsavgift ...... 58 300 000 2 Salg av utstyr og tjenester m.v...... 130 000 000 4 Leieinntekter ...... 20 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift ...... 150 000 000 37 Anleggsbidrag ...... 29 000 000

4380 Post- og teletilsynet (jf. kap. 1380) 1 Diverse avgifter og gebyrer ...... 152 400 000 84 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Kap. Post Formål Kroner Kroner 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450) 35 Til investeringsformål ...... 350 400 000

5611 Renter av lån til NSB BA 80 Renter ...... 124 000 000

5612 Renter av lån til Posten Norge BA 81 Renter av ansvarlig lån ...... 26 000 000

5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ...... 500 000 000 Totale inntekter 2 239 465 000

II utvikling m.v. post 70 Tilskudd til rasjonell og miljø- Merinntektsfullmakt vennlig transport. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i VI 2000 kan overskride bevilgningen for 2000 mot tilsva- Luftfartsformål rende merinntekter under de kapitler og poster som er Stortinget samtykker i at: oppgitt i tabellen nedenfor: 1. Luftfartsverket i 2000, uten framlegg for Stortin- Fullmakt til å overskride mot tilsvarende mer- get, og såfremt det er dekning på reguleringsfon- bevilgninger under inntekter under det, kan: a) Avvike sitt driftsbudsjett. Kap. 1060 post 01 Kap. 4060 postene 01 og 07, b) Avvike sitt investeringsbudsjett med inntil 50 Kap. 4064 post 07 og mill. kroner. Kap. 4065 post 07 2. Luftfartsverket i 2000 kan overføre inntil 10 mill. Kap. 1064 Kap. 4064 post 07 kroner av bevilgningen på kap. 2450 Luftfartsver- Kap. 1065 post 01 Kap. 4065 post 07 ket post 30 Flyplassanlegg, til post 94 Aksjeinn- Kap. 1066 post 01 Kap. 4066 post 01 skudd, i forbindelse med erverv eller tegning av aksjer i andre selskaper enn Oslo Lufthavn AS. III 3. Luftfartsverket i 2000 kan bestille rullende materi- ell, begrenset til 50 mill. kroner utover gitte bevilg- Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i ninger på post 30 Flyplassanlegg. 2000 kan foreta bestillinger for inntil 27 000 000 kro- 4. Luftfartsverket i 2000 kan bestille flynavigasjons- anlegg og inngå forpliktelser vedrørende bygg og ner ut over gitt bevilgning under kap. 1066 post 45. anlegg, begrenset til 100 mill. kroner utover gitte IV bevilgninger på post 30 Flyplassanlegg. 5. Luftfartsverket gis fullmakt til å inngå avtaler om Tilsagnsfullmakt forskuttering av flyplassanlegg som er prioritert i Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i planperioden 1998-2007, likevel slik at samlet, 2000 kan gi tilsagn for inntil 20 millioner kroner utover løpende refusjonsforpliktelse ikke overstiger 50 gitt bevilgning under kap.1064 post 60 Tilskudd til fis- mill. kroner. Tidspunkt for refusjon - uten renter - kerihavneanlegg. fastsettes ved inngåelse av avtale om forskuttering. 6. Luftfartsverket kan motta anleggsbidrag/eksterne V tilskudd til flyplassanlegg som ikke er prioritert i Administrasjon m.m. løpende investeringsplaner, under forutsetning av Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i at tilskuddet fører til at prosjektet blir bedriftsøko- 2000 kan gi tilsagn om tilskudd for inntil 10 mill. kro- nomisk lønnsomt med en realavkastning på minst ner ut over bevilgningen på kap. 1301 Forskning og 7 pst. og på det vilkår at bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i forhold til infrastruktur og dennes Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000 85

utforming samt fremtidige inntekter. skuddet refunderes, uten kompensasjon for renter 7. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- og prisstigning, i 2001. get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 8. Hitra Frøya Fastlandssamband AS, Sør-Trøndelag 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under fylke, gis anledning til å forskuttere inntil 74,4 kap. 5450 Luftfartsverket post 36 Forskuttering av mill. kroner til rv 714 Hitra-Frøya. Forskuddet flyplassanlegg. refunderes, uten kompensasjon for renter og pris- 8. Luftfartsverket i 2000, uten fremlegg for Stortin- stigning, i 2001 og 2002. get, kan overskride kap. 2450 Luftfartsverket post 30 Flyplassanlegg mot tilsvarende inntekter under VIII kap. 5450 Luftfartsverket post 37 Anleggsbidrag. Jernbaneformål Stortinget samtykker i at: VII 1. Jernbaneverket kan overskride bevilgningene for Vegformål 2000 på kap. 1350 postene 23 Drift og vedlikehold Stortinget samtykker i at: og 30 Investeringer i linjen tilsvarende regnskaps- 1. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene førte merinntekter under kap. 4350 postene 02 Salg for 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 av utstyr og tjenester m.v. og 06 Videresalg av Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger elektrisitet til togdrift. m.m. og post 30 Riksveginvesteringer tilsvarende 2. Jernbaneverket kan i 2000 bestille materiell, merinntekter på kap. 4320 Statens vegvesen post begrenset til 200 mill. kroner utover gitte bevilg- 01 Salgsinntekter m.m. ninger. 2. Statens vegvesen kan overskride bevilgningene for 3. Jernbaneverket kan i 2000 forplikte seg for fremti- 2000 på kap. 1320 Statens vegvesen post 23 Tra- dige budsjetterminer for opp til 50 mill. kroner fikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. utover gitt bevilgning på kap. 1350 post 30 Inves- tilsvarende merinntektene på kap. 4320 Statens teringer i linjen for investeringsprosjekter som vegvesen post 02 Diverse gebyrer. ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stor- 3. Statens vegvesen kan i 2000 bestille maskiner, tinget. materiell og driftsbygninger m.v., begrenset til 100 4. Jernbaneverket kan i 2000 motta anleggsbidrag fra mill. kroner utover forutsatte brutto investeringer eksterne aktører under forutsetning av at eventu- på kap. 1320 Statens vegvesen post 24 Statens veg- elle bidragsytere fraskriver seg alle rettigheter i vesens produksjon. forhold til infrastruktur og utforming av denne, 4. Statens vegvesen kan i 2000 forplikte for fremti- samt fremtidige inntekter. dige budsjetterminer for opptil 650 mill. kroner 5. Jernbaneverket kan i 2000, uten fremlegg for Stor- utover gitte tildelinger på kap. 1320 Statens vegve- tinget, overskride bevilgningen på kap. 1350 post sen post 30 Riksveginvesteringer for investerings- 30 Investeringer i linjen mot tilsvarende merinn- prosjekter som ikke er omtalt med kostnadsover- tekt under kap. 4350 post 37 Anleggsbidrag. slag overfor Stortinget. 6. Jernbaneverket kan i 2000 motta 70 mill. kroner 5. Statens vegvesen i 2000 kan gi tilsagn om statsga- fra NSB BA til investeringstiltak på Kongsvinger- ranti for inntil 300 mill. kroner for 2. prioritets lån banen mot tilbakebetaling - krone mot krone uten til anskaffelse og ombygging av ferjer i tilskudds- renter - med 35 mill. kroner i hhv. 2002 og 2003. berettiget riksvegferjedrift, men slik at totalram- 7. Jernbaneverket kan i 2000 motta 20 mill. kroner men for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over- fra LKAB til utbygging av nytt kryssingsspor ved stiger 1090 mill. kroner. Beløpene inkluderer et Katterat stasjon på Ofotbanen mot tilbakebetaling påslag på 10 pst. til dekning av eventuelle inndri- - krone mot krone uten renter - i 2004. vingskostnader. 6. Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylke, gis IX anledning til å forskuttere inntil 55 mill. kroner til Telekommunikasjoner E39 Blindheim-Breivika. Forskuddet refunderes, Stortinget samtykker i at: uten kompensasjon for renter og prisstigning, i 1. Post- og teletilsynet i 2000 kan bestille materiell 2003. for inntil 4 mill. kroner utover gitte bevilgninger. 7. Sunnhordland bru- og tunnelselskap AS, Horda- 2. Post- og teletilsynet i 2000 kan overføre inntil 10 land fylke, gis anledning til å forskuttere inntil mill. kroner til eller fra reguleringsfondet. 120,0 mill. kroner til E39 Trekant-sambandet. For-

B. Rammeuavhengige forslag Særskilte transporttiltak Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet kan inngå en rammeavtale med hurtigruteselskapene om kjøp av transporttjenester tilsvarende dagens produksjon fra og med 2002 i 5 år basert på et tilskuddsbeløp på 170 mill. kroner pr. år. 86 Budsjett-innst. S. nr. 13 - 1999-2000

Oslo, i samferdselskomiteen, den 3. desember 1999

Oddvard Nilsen leder og ordf. for kap. 1300 post 70

Sigrun Eng Eirin Faldet Ellen Gjerpe Hansen ordf. for kap. 1060, 1064, 1067, 4060, ordf. for kap. 1313, 2450, 4313, 5450 ordf. for kap. 1311, 1354, 1380 4064 og 4067 og 5619 og 4380

Rigmor Kofoed-L arsen Sverre Myrli Inge Myrvoll ordf. for kap. 1300 (unntatt post 70), ordf. for kap. 1301, 1350, 1351, ordf. for kap. 1310 1314, 1320 post 60 og 4300 og 4350

Thore Aksel Nistad Gunn Olsen Jorunn Ringstad ordf. for kap. 1320 post 23 og 4320 ordf. for kap. 1370 ordf. for kap. 1066, 1320 post 31 og 4066

Ola Røtvei Jan Sahl Karl Eirik Schjøtt-Pedersen ordf. for kap. 1320 post 24, 30, 32 og 33 ordf. for kap. 1065, 4065 og 5611 ordf. for kap. 5612

Christopher Stensaker May Britt Vihovde ordf. for kap. 1070 og 4070 sekretær og ordf. for kap. 1330 og 1360