NETTVERK UTSATTE BARN OG UNGE Eli Haugen, Barn, familie og helse NETTVERK FOR UTSATTE BARN OG UNGE

• deltok første gang i 2013/2014 – Familiesenteret og gjennomgikk møtearenaer • 2017 - 2019 – utviklingsprosjekt i KS i samarbeid med Møreforskning/NIBR og Nordisk ministerråd • 10 kommuner valgt ut (Halden, Gjøvik, Lunner, Råde, Sørum, Averøy, , ) • 3 år • koblet på et FoU-prosjekt med aksjonsforskning som skal utvikle kvalitetsindikatorer • Dette Effektiviseringsnettverket er valgt inn som Norges case inn i Nordisk Ministerråds utviklingsprosjekt 3 PLAN FOR UTSATTE BARN OG UNGE Utarbeidet i 2014 og vedtatt 19.06.14 INTENSJONEN MED NETTVERKET

Bedre tjenester for utsatte barn og unge Bli dyktigere i møtet med hverandre og barn/unge/ Skape bedre familier sammenheng og forståelse i organisasjonen 6 ANDEL BARN UNDER 17 ÅR

7 8 9 10 11 12 UNGDATA 2018

2013 2016 2018 De fleste er svært 80% 84% 88% godt fornøyde med foreldrene sine

De aller fleste har 90 95 venner de kan stole på Fornøyd med skolen 70% g / 53% jenter 9. trinn Minst 1 t / dag på 61% 30% lekser 13 FAKTATALL

Skaun Kostragr Landet //Klæbu 07 uten Arb.ledige 15-74 år 1,1% 1,3 1,5 1,2 / 1,3 / 1,3 Netto driftsutg. Bvt 3 231 7 519 5 584 / 7 610 / 3 725 per innbygger 0-22 Prosentdelen barn med 2,7% 5,1 3,2 / 3,0 / 3,8 undersøking bvt Elever med 7,1% 7,1 7,9 9,9 / 7,8 /10,2 spesialundervisning

KOSTRA 15.03.2019 14 UNGDATA 2018

En god del ungdom sliter daglig med fysiske helseplager, flere jenter enn gutter. Mange rapporterer om plager som hodepine, magesmerter, nakke/skuldersmerter, kvalme, ledd/muskelplager og hjertebank både noen ganger, mange ganger og daglig. Flest jenter på 8. trinn. Mange jenter bruker reseptfrie medikamenter daglig eller ukentlig. Mange ungdommer sliter med psykiske plager i hverdagen. En økende trend blant elevene på depressive symtomer og ensomhet, flest jenter, men også gutter(særlig på 8. trinn). Få av ungdomsskoleelevene har vært fulle. Flest jenter har vært beruset siste år. Nedgang fra 2013 18% til 13% i 2018. Noen få har prøvd cannabis – nedgang fra 4% til 2%. Mange ungdommer blir utsatt for mobbing. 18% av guttene på 8. trinn rapporterer at de blir mobbet minst hver 14. dag. En del av dette skjer via nett eller mobil. Stabilt tall fra 2016 (9% mot 8% i 2018). Gutter er langt mer utsatt for vold enn jenter. 15% av guttene på 8. trinn rapporterer at de har blitt utsatt for trusler om vold minst 1 gang siste året. Nedgang. I 2016 13%, mot 6% i 2018.

15 SAMSKAPING

Det er noe som tyder på at vi ikke kan løse alle oppgaver og utfordringer på den samme måten og med de samme grepene som vi har tydd til i lang tid nå. Folk vil bestemme og påvirke og bli tatt på alvor – det skaper et press til å finne nye løsninger på våre gamle problemer – og det vokser frem en tro på at det er i samarbeidet med andre – sektorer, kompetansemiljøer og innbyggere at vi skal finne ressurser og nye løsninger. Istedenfor å utvikle tjenester og løsninger hver for oss skal vi nå utvikle dem i samspill med andre og tett på. Det betyr at kommunen med BFH, skolen, barnehage, barneverntjenesten, NAV må inn i nye adferdsmønstre BEDRE TJENESTER FOR UTSATTE BARN OG UNGE

Tydeliggjort hva som skal til i egen kommunen for å øke kvaliteten i det tverrfaglige møtet

Bli enige om indikatorer/kjennetegn som vi kan følge med på for å si noe om kvalitetsutviklingen i eget arbeid

17 •EPDS •Avvik tidlig hjemmebesøk Svangerskap •Avsluttet ekstraoppfølging

•Barnehage – registrere fravær •Ekstra konsultasjoner på helsestasjonen som er avsluttet 0 – 5 år •Andel barn med spesialpedagog som når avklarte mål

•UngData (mobbing, skoletrivsel, skulk) •Gutteundersøkelsen •Elevundersøkelsen 5 – 16 år •Fraværsregistrering

•Fraværskartlegging •Oppfølging Psykisk helse og rus 17 - 19 år •Oppfølging fra Hj.tj

•Dropouts fra Folkehelseprofilen 20 – 25 år BLI DYKTIGERE I MØTET MED HVERANDRE OG BARN/UNGE/ FAMILIER

Vi øver på samhandling, både struktur(laget nye rutiner) og språk/atferd (kursdager). Vi har fått rapporteringer om gode resultater!

Videreutvikle Familiesenteret med kompetanseteam innen fravær og overvekt, samt flyktningehelseteam.

19 Det store spørsmålet? LEDELSE OG KVALITETSUTVIKLING Hva er kvalitet, på hvilke deler Lage av tjenesten – kvalitets for hvem? indikator er

Hvordan ser det ut når tjenestene er samordnet og preget Og hva skal til for å av kontinuitet? komme dit? Hvordan ser det ut når Bruker tjenestene involverer brukere perspektiv og gir dem innflytelse? TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN Vi må ha økt bevissthet om hvordan tverrsektorielt/ tverrfaglig samarbeid foregår på ulike nivåer i pyramiden. Derfor gjelder dette alle barn, ikke bare de utsatte. Men vi har større mulighet til å lykkes med de utsatte barna om det gjelder alle barn. Vi må ha mer fokus på forebygging og livsmestring i barnehage og skole, ikke bare det tverrfaglige møtet når problemene har vokst seg store. Hva gjøres for å unngå stigmatisering? Hvilke faktorer kan man gjøre noe med? Systemarbeid er nødvendig for å styrke psykisk helse for alle. Gutter 10 – 14 er i flertall i henvisning til PPT for atferdsproblematikk, men alle har sett dem i mange år. Hvordan fange opp dem tidligere? Hvordan skape god sammenheng i hele utdanningsløpet; barnehage, grunnskole og videregående opplæring

22 1) Hva mener dere at dere særlig har lykkes med i prosjektperioden? Bidratt til større oppmerksomhet om selve det tverrfaglige møtet mellom de ulike profesjonene og familie/ barn. Dette møtet krever forberedelse, trening og bevissthet om de ulike rollene og at alle må ta ansvar for sin egen rolle, ikke noen andres. Det tverrsektorielle samarbeidet må systematiseres, forankres i ledelsen i kommunene og på tjenestene og må inngå i tjenestenes og kommunenes kvalitetsarbeid. Derfor jobbes det med å utlede indikatorer fra øvelsene med tverrfaglige møter som kan brukes i kvalitetsarbeidet.

2) Hva ser dere (ut fra deres prosjekter) som de største hindringene for å få til et effektivt tverrsektorielt samarbeid rettet mot utsatte barn og unge? Tverrsektorielt samarbeid står ikke helt øverst på den politiske agendaen hos statsrådene i de ulike departementene – der er det sektorinteressene som rår. Dette kan gi ringvirkninger i kommunene. Vi trenger en sterkere og tydeligere forankring og vilje helt på toppen, slik at de relevante statsrådene setter dette på en felles agenda. Det er økende forståelse i hele systemet om utfordringene og behovet for bedre samordning, men det er så sterke strukturelle og kulturelle motkrefter i systemet. Det nasjonale 0 – 24 samarbeidet er et skritt på veien, men vi kan trenge drahjelp fra stortinget også.

3) Hva vurderer dere som den viktigste merverdien ved det nordiske samarbeidet? Gjenkjennelse av felles utfordringer, felles forståelse, nye ideer til hvordan løse utfordringene. Ikke minst at Nordisk ministerråd kan bidra til en felles nordisk agenda og forankring. TEMA INPUT/STRUKTURINDIKATORER Kompetanse Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data* KOSTRA KV AU BU Kompetanse i tjenestene X X X Kompetanse på samhandling X X X Kunnskap om hverandres tjenester og lovgrunnlag X X Tilrettelegging for utnyttelse av kompetanse på tvers X X X Tilrettelegging for felles kompetanseheving og spesialisering X X Ressurser Ressurser og kapasitet til deltakelse i tverrfaglige samarbeid og møter X X X

TEMA PROSESSINDIKATORER Organisering og ledelse Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data KOSTRA KV AU BU Overgripende mål for samhandling i strategi- og plandokument X Ledelsens syn på samhandling X X Ledelsens krav og forventninger til samhandling og samarbeid X X Organisering som legger til rette for samhandling X X Tydelige beslutningslinjer X X X Insentiver for samhandling X X Innovasjonsorientering X Arbeidsmetoder, Rutiner og retningslinjer for tidlig innhenting av foresattes samtykke X X verktøy og rutiner Rutiner og retningslinjer for informasjonsflyt mellom tjenestene X X X Tverretatlige og tverrfaglige møtearenaer på alle nivå X X Bruk av samordningsmodeller/verktøy for samhandling X X TEMA RESULTATINDIKATORER Måloppnåelse Indikatorområder Kvantitative data Kvalitative data samhandling KOSTRA KV AU BU Brukernes vurdering av samordning av tjenestene X Utfall av tverretatlige og tverrfaglige møtearenaer X X X Måloppnåelse på overgripende mål om samhandling X X X Vold i oppveksten: Varige spor? En longitudinell undersøkelse av reviktimisering, helse, rus og sosiale relasjoner hos unge utsatt for vold i barndommen. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 1/2019)Aakvaag H.F. og Strøm I.F Studien fant at voldsutsatte barn går inn i voksenlivet med en økt sårbarhet, og at de ikke er godt nok beskyttet mot ny vold (reviktimisering). En av tre voldsutsatte opplevde reviktimisering i løpet av den korte oppfølgingstiden. (4 år)

25 Økonomiske konsekvenser Sjekk Stavanger – Humankapital Alternativ til vold -

26