Innst. 273 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen

Dokument 8:83 S (2010–2011)

Innstilling fra transport- og kommunikasjonsko- Komiteens merknader miteen om representantforslag fra stortingsrepre- sentantene og Komiteen, medlemmene fra Arbei- om intercitytog på Østlandet derpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, , , og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspar- Til Stortinget tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sor- tevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Sammendrag og , fra I representantforslaget fremmes følgende for- Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. slag: Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folke- «I parti, lederen , viser til Stortinget ber regjeringen etablere en egen pro- vedlagte uttalelse, datert 9. mars 2011, fra Samferd- sjektorganisasjon for gjennomføring av intercitypro- selsdepartementet v/statsråden i saken. sjektet på Østlandet, som inkluderer strekningene K o m i t e e n vil peke på at det er viktig at rei- Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer, sende får et togtilbud som er preget av sikkerhet, samt en ny forbindelse til Hønefoss og oppgradering regularitet og kvalitet for sine daglige reiser og slik av jernbanen mot Stockholm. sett fortsetter å benytte toget som fremkomstmiddel. K o m i t e e n mener det er nødvendig å planlegge II mer helhetlig og med bedre planleggingsverktøy. Stortinget ber regjeringen sørge for at intercity- Modeller som viser lønnsomhet og ringvirkninger for prosjektet gjennomføres på basis av en statlig regule- hele samfunnet må synliggjøres, ikke bare innenfor ringsplan. isolerte enkeltprosjekt. K o m i t e e n vil peke på at InterCity-triangelet III utgjør hovednavet i utbygging og utvikling av norsk jernbane. Hindringer i dette området forplanter seg til Stortinget ber regjeringen sørge for at intercity- andre deler av landet. prosjektet får anledning til å legge ut statsgaranterte obligasjoner i markedet.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk For nærmere redegjørelse for forslaget vises til Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig dokumentet. F o l k e p a r t i , vil understreke viktigheten av at utredningsarbeidet i IC-triangelet er tett koordinert med den pågående høyhastighetsutredningen, og peker på at Stortinget har gitt føringer om økt hastig- 2 Innst. 273 S – 2010–2011 hetsstandard til minst 250 km/t på utbyggingene i tri- Komiteens medlemmer fra Arbeider- angelet. partiet, Sosialistisk Venstreparti og Flertallet vil foreslå: S e n t e r p a r t i e t er enig med forslagsstillerne i at det er behov for ytterligere utbygging i IC-triangelet «Dokument 8:83 S (2010–2011) – representant- og viser til at det allerede er satt i gang en konsept- forslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden valgutredning (KVU) med etterfølgende kvalitetssik- og Trine Skei Grande om intercitytog på Østlandet – ring. Disse medlemmer mener dette må resul- vedlegges protokollen.» tere i en utbyggingsplan som tidfester utbyggingen av IC-triangelet, og imøteser dette i forbindelse med Et annet flertall, medlemmene fra rulleringen av Nasjonal transportplan 2014–2023. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Disse medlemmer viser for øvrig til at det F o l k e p a r t i , peker på at InterCity-triangelet er innenfor gjeldende IC-strategi og inneværende nasjo- ryggraden i jernbanetilbudet på Østlandet. D e t t e nal transportplan foregår utbygging av dobbeltspor f l e r t a l l e t vil peke på at Jernbaneverkets stam- på IC-strekningene Barkåker–Tønsberg, Holm–Hol- nettutredning i forbindelse med Nasjonal transport- mestrand–Nykirke og det nye dobbeltsporet Oslo– plan for perioden 2010–2019 klart og tydelig pekte Ski. I tillegg foreligger det planer for Eidangerforbin- på det store forfallet som er på det meste av jernbane- delsen, og fra Eidsvoll mot Hamar. nettet i Norge. D e t t e f l e r t a l l e t vil peke på at Disse medlemmer viser også til at Jernbane- utredningen den gangen pekte på et behov for inves- verket allerede har fått i oppgave av Samferdselsde- teringer på mellom 80–100 mrd. kroner for å komme partementet å belyse og utrede behovet for og tidfes- opp på en akseptabel standard. D e t t e f l e r t a l l e t ting av en eventuell ny forbindelse gjennom Oslo. I vil peke på at man er fornøyd med de økte bevilgnin- tillegg er det i gang KVU for Ringeriksbanen og for gene som er gjort på jernbanesiden de siste årene, ny teknologisk plattform for signalanlegg. men at dette er småtteri i forhold til de store behovene Disse medlemmer er glade for at en har sett på jernbanenettet i Norge, og spesielt også på Inter- et markant temposkifte i jernbaneutbygging, forny- City-triangelet mellom Skien–Halden og Lilleham- ing og vedlikehold de siste årene under den rød- mer. grønne regjeringen. Jernbanebevilgningene har økt D e t t e f l e r t a l l e t vil også peke på at dersom med nesten 70 pst. siden 2005, og det foregår mer jernbanen skal ha en fremtid, er det viktig at man i bygging og planlegging av jernbane enn på mange år. jernbanesektoren åpner horisonten og tar i bruk nye Disse medlemmer imøteser en videre realise- måter å organisere og finansiere jernbaneinvesterin- ring av en storstilt utbygging av jernbanen. ger på. D e t t e f l e r t a l l e t har merket seg at tilstanden Komiteens medlemmer fra Frem- på dagens jernbane i Østlandsområdet ikke er god s k r i t t s p a r t i e t påpeker at Fremskrittspartiet har nok til å levere et tilfredsstillende reisetilbud. foreslått å bevilge 60 mrd. kroner ut over regjerin- D e t t e f l e r t a l l e t mener det må tenkes grunn- gens rammer i Nasjonal transportplan for perioden leggende nytt om jernbanesektoren mht. finansiering 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Dette av store utbyggingsprosjekter; som dobbeltspor i er også fulgt opp gjennom Fremskrittspartiets forslag InterCity-triangelet (Skien–Oslo–Lillehammer, Oslo– til alternativt statsbudsjett både for 2010 og 2011, jf. Halden/Kornsjø/svenskegrensa), med blant annet Innst. S13 (2010–2011). Disse medlemmer vil samarbeid mellom offentlige og private instanser, pro- her blant annet peke på at Fremskrittspartiet har fore- sjektorganisering og andre finansieringsformer. slått å konkurranseutsette flere jernbanestrekninger Dette flertallet mener videre at det må utar- for å bedre tilbudet til kundene, noe som også er gjort beides en egen plan for utbygging av dobbeltspor i med svært stort hell på Gjøvikbanen, hvor konkur- hele InterCity-triangelet. ransen førte til 40 pst. flere avganger, mer fornøyde Dette flertallet mener det må utarbeides kunder og det til en lavere pris enn det man betalte egne forpliktende handlings- og utbyggingsplaner for tidligere. D i s s e m e d l e m m e r vil videre peke på hovedkorridorene for jernbane i Østlandsområdet. at Fremskrittspartiets forslag til økte bevilgninger Som en del av planverket må både rassikring, trafikk- ville medført en langt raskere utbygging av viktige sikkerhet og universell utforming fremgå. jernbanestrekninger som for eksempel Eidangerpar- D e t t e f l e r t a l l e t understreker at befolknings- sellen, Oslo–Ski, Gjøvikbanen, Sørlandsbanen og tettheten og -veksten i Østlandsområdet tilsier en Bergensbanen hvor det nå står en rekke prosjekter egen handlings- og tidsplan for realisering av utbyg- klare til å startes opp så fort det stilles midler til ging av dobbeltspor m.m. for intercitytog. Dette må rådighet. være en plan som sikrer forutsigbar finansiering og Disse medlemmer viser til at Fremskritts- organisering. partiet var det eneste partiet som i Innst. S. nr. 300 Innst. 273 S – 2010–2011 3

(2008–2009) til Nasjonal transportplan 2010–2019 regjeringen. Dette krever store nok økonomiske ram- gikk inn for utbygging av dobbeltspor på strekningen mer, forutsigbar finansiering og moderne organise- Haug–Halden (62 km), og at de andre partiene kun ring. ønsket en utbygging på strekningen Oslo–Ski. Disse medlemmer viser til Samferdselsdeparte- mentets svar på spørsmål 225 fra finanskomiteen/ Forslag fra mindretall Fremskrittspartiets fraksjon av 6. oktober 2010, der det kommer frem at Fremskrittspartiets forslag for Forslag fra Fremskrittspartiet dobbeltspor helt frem til Halden er under utredning, Forslag 1 og at utredningen skal gi grunnlag for omtale og prio- Stortinget ber regjeringen ta i bruk livsløpsentre- ritering i forbindelse med NTP 2014–2023. D i s s e priser ved bygging av store jernbaneprosjekter innen- m e d l e m m e r er godt fornøyd med at også Venstre for InterCity-triangelet. nå ser ut til å støtte en slik utbygging i sitt represen- tantforslag Dokument 8:83 S (2010–2011). Forslag 2 Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at intercity- prosjektet gjennomføres på basis av en statlig regule- «Stortinget ber regjeringen ta i bruk livsløpsen- ringsplan. trepriser ved bygging av store jernbaneprosjekter innenfor InterCity-triangelet.» Forslag 3 Stortinget ber regjeringen utrede en statlig låne- «Stortinget ber regjeringen sørge for at intercity- ordning for infrastruktur, og legge dette frem for prosjektet gjennomføres på basis av en statlig regule- Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2012. ringsplan.»

«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig låne- Komiteens tilråding ordning for infrastruktur, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, 2012.» Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Komiteens medlemmer fra Høyre og K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til sine merknader i K o m i t e e n viser ellers til representantforslaget behandlingen av Dokument 8:54 S (2009–2010), jf. og rår Stortinget til å gjøre slikt Innst. 198 S (2010–2011), hvor disse medlemmer stadfester sitt ønske om en realisering av dobbeltspor vedtak: i hele InterCity-triangelet ved å ta i bruk nye organi- serings- og finansieringsformer. Disse medlem- Dokument 8:83 S (2010–2011) – representant- m e r vil igjen understreke at en viktig forutsetning forslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden for at togsektoren skal fungere optimalt, er et betyde- og Trine Skei Grande om intercitytog på Østlandet – lig engasjement og forpliktelse fra Stortinget og vedlegges protokollen.

Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 29. mars 2011

Knut Arild Hareide Ingjerd Schou leder ordfører 4 Innst. 273 S – 2010–2011

Vedlegg

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 9. mars 2011

Representantforslag - Dok. 8:83 S (2010-2011) fra strekningene. I lys av blant annet utviklingen av ny stortingsrepresentantene Borghild Tenden og teknologi innenfor sektoren, forventninger om ster- Trine Skei Grande om Intercitytog på Østlandet kere befolkningsvekst i IC-om-rådet og føringer om Det vises til brev fra Stortinget v/ Transport- og bl.a. økt hastighetsstandard til minst 250 km/t gitt av kommunikasjonskomiteen av 17. februar 2011 hvor regjering og i forbindelse med behandlingen jeg blir bedt om å avgi uttalelse til forslag fra stor- av NTP 2010-2019 og i behandlingen av 2010-bud- tingsrepresentantene Tenden og Grande om ulike for- sjettet for Samferdsels- departementet, jf. Innst. 13 S hold knyttet til utbygging av jernbanen på Østlandet. (2009-2010), er det nød vendig at Jernbaneverket Å satse på jernbanen er en ambisjon som regje- foretar en ny gjennomgang av målsettinger og forut- ringen deler og som kommer tydelig fram i St.meld. setninger i gjeldende IC-strategi. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010- Jernbaneverket skal i konseptvalgutredningen 2019. I planperioden legger regjeringen opp til en blant annet gjennomføre analyser av hvilke sam- forsterket innsats for å bygge ut et kapasitetssterkt funnsmessige transportbehov som kan forventes i jernbanenett på IC-strekningene. Eksempelvis vil det dette området, samt vurdere ulike konsepter for å når dobbeltsporparsellene Barkåker – Tønsberg (fer- håndtere disse behovene. For konsepter som digstilles høsten 2011) og Holm – Holmestrand – omhandler jernbanen, skal etaten utrede alternative Nykirke (planlagt ferdig ved årsskiftet 2015-16), kun målsettinger for IC-strekningenes standard med hen- stå igjen om lag 15 kilometer mellom Nykirke og syn til blant annet framføringskapasitet, kjøretider og Barkåker samt Kobbervikdalen sør for Drammen, før dimensjonerende hastighet. En IC-strategi basert på det vil være sammen- hengende dobbeltspor mellom en hastighet på 250 km/t eller høyere, i tråd med Oslo og Tønsberg. De planlagte utbyggingsprosjek- Innst. 13 S (2009-2010) referert til ovenfor, vil inngå tene vil bidra til redusert reisetid og økt kapasitet, noe som ett av flere alternativ. som legger til rette for et utvidet persontogtilbud. I Jernbaneverket er videre bedt om å identifisere tillegg vil dobbeltsporutbyggingene bidra til høyere ulike handlingsalternativer og vurderer disse, blant driftsstabilitet på strekningene. annet med hensyn til utbyggingstempo, kostnader, Jeg er enig med forslagsstillerne om at det er samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ferdigstillelses- behov for ytterligere utbygging og modernisering av tidspunkt med mer. Jernbaneverket skal i denne jernbanen. Samferdselsdepartementet har derfor gitt sammen- heng vurdere sammenhengende utbygging Jernbaneverket i oppdrag å utarbeide en konseptval- av enkeltkorridorer opp mot parsellvis utbygging i gutredning (KVU) med etterfølgende ekstern kvali- flere korridorer parallelt. Jernbaneverket har fått i tetssikring (KS1) for IC-strekningene. For å få bedre oppgave å tidfeste utbyggingsalternativer. styring med store prosjekter, har Stortinget bestemt at Jernbaneverkets arbeid med konseptvalgutred- investeringsprosjekter over en viss størrelse skal ningen for videre utbygging av dobbeltspor på IC- gjennomgå en ekstern kvalitetssikring i tidlig fase i strekningene vil være et viktig innspill til etatenes og planleggingen. For at investeringsprosjekter som Avinor sitt planforslag til NTP 2014-2023. Konsep- ikke er prioritert med oppstart i første planperiode i tvalgutredningen vil deretter bli gjenstand for ekstern NTP (2010-2013), skal være aktuelle å prioritere i kvalitetssikring (KS1), og vil gi grunnlag for omtale forbindelse med neste rullering av NTP (2014-2023) og prioriteringer i stortingsmeldingen om Nasjonal i 2013, må det for disse først omgang gjennomføres transportplan 2014-2023 som skal legges fram for en konseptvalgutredning med en etterfølgende Stortinget våren 2013. ekstern kvalitetssikring (KS1). Denne tilnærmingen Jeg har merket meg at forslagsstillerne også er vil samtidig gi grunnlag for å vurdere helheten i opptatt av kapasitetsutforingene i Oslo-området, og utbyggingsstrategien og vurdere behovet for å revi- at de mener det er utenkelig at det kan etableres en dere gjeldende IC-strategi som er lagt til grunn i inne- langsiktig løsning uten at det bygges en ny tunnel værende NTP. under og gjennom Oslo. Denne problemstillingen har Gjeldende strategi for utvikling av jernbaneinfra- Samferdselsdepartementet tatt opp med etatene strukturen på IC-strekningene er blant annet basert på (Jernbaneverket, Statens vegvesen og Avinor) og 200 km/t som dimensjonerende hastighetsstandard bedt dem foreta en utredning som grunnlag for arbei- og innebærer at jernbanen skal gå gjennom de store det med Nasjonal transportplan 2014-2023. Jeg viser byene og befolkningskonsentrasjonene langs IC- til at etatene og Avinor i utredningsrapporten som ble Innst. 273 S – 2010–2011 5 overlevert meg 1. februar i år, påpeker at det må gen. Disse utredningene vil gi innspill til hvordan de arbeides videre med å se kollektiv- tilbudet i Oslo- to nevnte strekningene skal håndteres. Høyhastig- området i sammenheng, og at man bør se nærmere på hetsutredningen skal vurdere seks korridorer, her- den framtidige rollefordelingen mellom ulike kollek- under Oslo – Bergen og Oslo – Stockholm, og skal tivtilbud. I den videre planfasen for rulleringen av blant annet utrede hvilke handlingsalternativer som NTP er det derfor lagt opp til at det settes ned en pro- er best egnet for å nå målene i transportpolitikken i de sjektgruppe, med representanter fra Jernbaneverket, ulike korridorene. Konseptvalgutredningen for Rin- Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fyl- geriksbanen vil gi innspill til konseptuelle løsninger keskommune, som skal se nærmere på arbeidsdelin- for relasjonen Oslo – Hønefoss. gen mellom de ulike kollektivtransportformene, Forslagsstillerne legger fram forslag om organi- behov for kapasitetsøkende tiltak og langsiktige sering og finansiering av sitt forslag om videre jern- utfordringer i Oslo-området. baneutbygging i IC-området. Det framgår at de Jeg er enig i at arbeidet med å løse kapasitetsut- ønsker en egen prosjekt- organisasjon for gjennomfø- fordringene i Oslo-området må skje i nært samarbeid ring av intercityprosjektet, statlig reguleringsplan og mellom forvaltningsnivåene med ansvar for de ulike å legge ut statsgaranterte obligasjoner i markedet. Jeg kollektivtransport- formene, og støtter etatenes til- viser til at også Kristelig Folkeparti, Høyre og Frem- nærming til det videre arbeidet med denne saken. Det skrittspartiet fremmet lignende forslag som tidligere er viktig at behovet for jernbanekapasitet ses i en hel- har vært drøftet i Stortinget. hetlig sammenheng og vurderes opp mot kapasiteten Regjeringens prioriteringer av investeringstiltak i øvrig kollektivtransport og vegsystemet samlet sett og vurderinger knyttet til organisering og finansier- i forbindelse med arbeidet med rulleringen av Nasjo- ing, er omtalt i Nasjonal transportplan 2010-2019 og nal transportplan. I etatenes og Avinor sitt innspill til i etterfølgende budsjett- framlegg, og ligger fast fram planprogram skal det også klarlegges og nærmere til neste rullering av Nasjonal transportplan. Jeg vil tidsfestes når det er behov for å starte opp en planleg- av naturlige grunner ikke nå kunne forskuttere hvilke gings- og byggeprosess for en eventuell tunnelløs- prioriteringer og valg regjeringen vil gjøre i forbin- ning, med oppstart av konseptvalgutredning (KVU/ KS1) som første skritt. Videre skal det lages en plan delse med rulleringen av NTP 2014-2023 som skal for å utvide kapasiteten på jernbanesystemet i Oslo- fremmes for Stortinget i 2013. Som redegjort oven- området frem til eventuelle nye tunnelløsninger kan for, pågår det nå viktige utredningsoppgaver som være ferdig. skal danne grunnlag for regjeringens forslag i NTP På samme måte som med KVU for IC-streknin- 2014-2023 om videre utbygging av det norske jern- gene vil vurderingene og anbefalingene knyttet til banenettet. kapasiteten i Oslo-området være viktige innspill til Forslagsstillerne er opptatt av at den foreslåtte departementets arbeid med stortingsmeldingen om prosjektorganisasjonen, som skal ha et eget styre, Nasjonal transportplan 2014-2023. Departementet skal være fristilt fra Jernbaneverket, selv om det også har videre bedt Jernbaneverket om å utarbeide flere pekes på at prosjekt- organisasjon bør rapportere til andre utredninger som samlet vil legge viktige pre- jernbanedirektøren. Større utbyggingsprosjekter i misser for utviklingen av jernbanen de kommende Jernbaneverket blir også i dag organisert som egne årene. Dette gjelder blant annet KVU for ny teknolo- prosjekter med egen ledelse. Denne prosjektledelsen gisk plattform for signalanlegg på det norske jernba- rapporterer imidlertid til utbyggingsdirektøren som nenettet, KVU for Ringeriksbanen og høyhastighets- er en del av jernbanedirektørens ledergruppe. Jernba- utredningen. Jeg er opptatt av at disse utredningene nen er et integrert system, og det er derfor gode grun- sammen med de pågående planprosessene for dob- ner for at utbyggingsprosjektene holdes innenfor beltsporutbygginger, blir godt koordinert. Dette har samme organisasjon som Jernbaneverkets øvrige Jernbaneverket et viktig ansvar for. virksomhet. Dette hensynet kan tenkes å være mindre Forslagsstillerne er i tillegg til utbygging av sentralt hvis det er snakk om utbygginger som har få dagens definerte IC-strekninger, dvs. Lillehammer – koblingspunkter mot eksisterende infrastruktur. Om Oslo – Skien og Oslo – Halden, opptatt av realisere det er hensiktsmessig å etablere en egen, mer eller en intercityløsning til Hønefoss og oppgradering av mindre fristilt prosjektorganisering av den videre strekningen Oslo – Stockholm. For det førstnevnte utbyggingen av IC-strekningene, må blant annet vur- prosjektet trekkes det fram at dette vil legge til rette deres i forhold hvordan den enkelte IC-strekning er for et nytt utbyggingstyngdepunkt nord-vest for tenkt bygget ut. Dette er vurderinger som jeg ikke ser Oslo, samt redusere reisetiden mellom Oslo og Ber- noen grunn til å ta stilling til nå. Mitt utgangspunkt er gen med en time. at det er Jernbaneverket som fortsatt skal ha ansvaret Jeg har ovenfor trukket fram konseptvalgutred- for planleggingen og utbyggingen av det norske jern- ning for Ringeriksbanen og høyhastighetsutrednin- banenettet. 6 Innst. 273 S – 2010–2011

Når det gjelder forslaget om bruk av statlig regu- investorer inn i utbyggingen vil det kunne ha enkelte leringsplaner i stedet for ordinære kommunale regu- andre fordeler. Det foreslås derfor at intercityprosjek- leringsplanprosesser i henhold til Plan- og bygnings- tet skal få anledning til å legge ut statsgaranterte obli- loven, vil dette måtte være en konkret vurdering for gasjoner i markedet, noe som i følge forslagsstillerne det enkelte utbyggingsprosjekt og vil, som i dag, vil kunne trekke inn privat kapital og dermed, i noen eventuelt kunne være aktuelt å vurdere ved større grad, begrense den økte etterspørselen i økonomien sammenhengende utbyggings- prosjekter som strek- som en rask utbygging av intercitystrekning vil ker seg over flere kommuner og/eller fylkesgrenser. kunne føre med seg. Som nevnt ovenfor, har Samferdselsdepartementet i Jeg viser til at regjeringen har gjort rede for sine forbindelse med konseptvalgutredningen for IC- vurderinger av spørsmålet om prosjektfinansiering i strekningene blant annet bedt Jernbaneverket om å Gul Bok 2007. Jeg er enig med forslagsstillerne i at vurdere sammenhengende utbygging av enkeltkorri- staten ut fra et finansielt perspektiv ikke har behov dorer opp mot parsellvis utbygging i flere korridorer for og lånefinansiere større infrastruktur- utbyggin- parallelt. ger. Dagens budsjettsystem og bevilgningsreglement Jeg vil i denne sammenheng peke på at i planar- er heller ikke til hinder for rasjonell framdrift av beidet med Follobaneprosjektet, som går gjennom tre utbyggingsprosjekter. Jeg viser blant annet til at kommuner, bestemte Miljøverndepartementet at regjeringen har valgt å prioritere utbyggingen av planprogrammet skulle fastsettes sentralt av Sam- ferdselsdepartementet. I forbindelse med at Samferd- Follobanen, det mest kostbare prosjektet i NTP 2010- selsdepartementet fastsatte planprogrammet ble det 2019, med egen post på statsbudsjettet for å sikre videre bestemt at departementet skal fastsette trasé- mest mulig optimal framdrift av prosjektet. valg på grunnlag av konsekvensutredningen. Dette Jeg har merket meg innspillet om å trekke inn pri- vil ventelig skje i løpet av våren 2011. Deretter vil vat kapital i form av statsgaranterte obligasjoner for hver enkelt kommune utarbeide reguleringsplaner blant annet å redusere presstendenser i økonomien som høres og vedtas lokalt. Denne framgangsmåten som følge av en rask utbygging av intercitystreknin- sikrer god framdrift samtidig som kommunene med gene. Slike lån må nødvendigvis betales tilbake, og sin viktige lokalkunnskap involveres. vil blant annet gi betydelige faste bindinger på de Forslagsstillerne er videre opptatt av at intercity- årlige budsjettene i lang tid, noe som vil kunne skape utbyggingen bør finansieres på annen måte enn ved andre former for utfordringer. Regjeringen vil årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Det vises komme tilbake til eventuelle endringer av dagens samtidig til at staten isolert sett ikke har behov for å finansieringsregime i forbindelse med rulleringen av låne penger, men ved å trekke private eller finansielle NTP 2014-2023. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen