Innst. O. nr. 63 (1999-2000) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene og om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., endringer i § 55 A slik at det blir forbud mot å diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse m.v. Dokument nr. 8:25 (1999-2000)

Til Odelstinget

1. SAMMENDRAG retten under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgi- I dokumentet fremmes følgende forslag: verens og den arbeidssøkendes forhold og omstendig- hetene for øvrig finner rimelig. «Vedtak til lov om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. II Denne lov trer i kraft straks.» I I dokumentet vises det til at Norge i dag ikke har I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og lovbestemmelser som spesielt beskytter funksjons- arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer: hemmede mot diskriminering ved ansettelse. I flere andre land, som for eksempel USA og Storbritannia, § 55 A andre ledd skal lyde: finnes slike antidiskrimineringsparagrafer i lovverket. Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjells- Etter at Amsterdamtraktaten trådte i kraft 1. mai 1999 behandle søkere på grunn av funksjonshemming, rase, har også EU en artikkel som oppfordrer medlemslan- hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller ho- dene til å kjempe imot diskriminering på grunnlag av mofil legning og homofil samlivsform. Med for- blant annet funksjonshemming. Politiske viljeserklæ- skjellsbehandling menes enhver handling som uten ringer finnes også i Norge, men aktuelt lovverk som saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer arbeidsmiljølovens § 55 A om ansettelser, følger ikke ulikt på grunn av funksjonshemming, rase, hudfarge opp. Loven setter forbud mot å diskriminere ut fra et- eller etnisk eller nasjonal opprinnelse, homofil leg- nisk bakgrunn, religion, kjønn og seksuell legning. ning og homofil samlivsform. Paragrafen sier ingenting om diskriminering av funk- sjonshemmede. § 55 A nytt fjerde ledd skal lyde: Funksjonshemmede er en gruppe med stor ar- beidsledighet. De siste årene har ledighetstallet ligget Arbeidssøker som mener seg forskjellsbehandlet stabilt på ca. 54 000 personer. Oppgangen på arbeids- kan kreve at arbeidsgiver skriftlig opplyser hvilken ut- markedet har ikke ført til lavere ledighet for funk- danning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifi- sjonshemmede. I statsbudsjett for 2000 viser Regje- kasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Dersom ringen at ledighetstallene for funksjonshemmede øker det kan påvises forskjellsbehandling av arbeidssøken- og at antall uføretrygdede øker. de, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette ikke I Ot.prp. nr. 67 (1996-1997) foreslo Regjeringen skyldes forhold som nevnt i annet ledd. forbud mot etnisk diskriminering ført inn i arbeidsmil- jølovens § 55 A. I proposisjonen påpeker departe- § 55 A nytt femte ledd skal lyde: mentet at hvis ikke myndighetene gir klare signaler Dersom arbeidsgiver har handlet i strid med be- om at diskriminering ikke tolereres, vil dette kunne stemmelsene i annet ledd, kan arbeidssøkeren kreve forstås som en stilltiende aksept av handlinger og erstatning. Erstatningen fastsettes til det beløp som holdninger. 2 Innst. O. nr. 63 – 1999-2000

Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om å ta Senterpartiet, Magnhild Meltveit Klep- inn forbud mot diskriminering av funksjonshemmede pa, og fra Sosialistisk Venstreparti, ved behandlingen av proposisjonen, men forslaget K a ri n A n d e rs en , viser til at spørsmålet om dis- oppnådde ikke flertall. kriminering av funksjonshemmede ved ansettelse skal Forslagsstillerne peker på at et forbud mot å dis- omfattes av arbeidsmiljøloven § 55 A har vært tatt kriminere funksjonshemmede ved ansettelse vil ikke opp tidligere. gripe inn i arbeidsgivers styringsrett. Arbeidsgiver vil K o m i t e e n viser til behandlingen av spørsmålet ha full rett til å ansette den som best fyller kravene om innlemmelse av funksjonshemming i arbeidsmil- som er satt til stillingen. Det forbudet retter seg mot er jølovens § 55 A i Innst. O. nr. 27 (1997-1998). Ved å usaklig velge bort en funksjonshemmet uten å ta denne behandlingen forutsatte alle partiene at det konkret stilling til vedkommendes reelle og faktiske skulle foretas en grundig vurdering av dette spørsmå- kvalifikasjoner. Lovforslaget gir ikke fortrinnsrett til let. K o m i t e e n konstaterer at en slik gjennomgang funksjonshemmede. Forslaget slår kun fast at bortvel- ikke er gjennomført, men at Manneråkerutvalget, som gelse uten saklig grunn ikke skal finne sted. For ek- skal se på funksjonshemmedes rettigheter i en større sempel vil det være det usaklig å begrunne avslag på sammenheng, er nedsatt. Utvalget skal avgi innstilling søknad om arbeid med funksjonshemmingen i seg 1. oktober 2000. sjøl, dersom den ikke influerer eller har noen vesentlig K o m i t e e n viser til at i Innst. S. nr. 114 (1997- betydning for muligheten til å utføre det utlyste arbei- 1998) og Innst. O. nr. 24 (1997-1998) ba henholdsvis det. Avslag må bygge på en saklig vurdering av de sosialkomiteen og kommunalkomiteens flertall (Ar- faktiske kvalifikasjoner søker har. Det finnes derfor beiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet) ingen god grunn til ikke å inkludere denne gruppen i om at det bør utredes nærmere om et forbud mot dis- antidiskrimineringsparagrafen. kriminering skal tas inn i § 55 A i arbeidsmiljøloven, Forslaget som fremmes i dokumentet innebærer at og om det var grunn til å vurdere andre tiltak for å lette det er arbeidsgiver som må godtgjøre at det ikke har funksjonshemmedes forhold på arbeidsmarkedet, funnet sted noen usaklig forskjellsbehandling ved den bl.a. om § 13 i loven bør endres og om ordningene aktuelle ansettelsen. Forslaget om å innføre omvendt med økonomisk støtte til bedrifter som tilpasser ar- bevisbyrde i § 55 A tredje ledd er en viktig forutset- beidsplasser til funksjonshemmede er gode nok. ning for at lovverket skal kunne virke etter sin hensikt. I St.meld. nr. 8 (1998-1999) kapittel 6 er det utar- I dokumentet vises det til at det er nødvendig at beidet en «handlingsplan for auka yrkesaktivitet blant det foreligger sanksjonsmuligheter ved overtredelser funksjonshemma». Planen omhandler en rekke tiltak av loven for at intensjonene med lovforslaget skal og forslag uten at forholdet til arbeidsmiljøloven kunne oppnås. Fastsettelsessøksmål for å få stadfestet §§ 13 og 55 A er tatt opp. at man har blitt diskriminert er viktig. Like viktig er K o m i t e e n viser til at det går for sakte når det det å kunne reise søksmål med erstatningskrav etter gjelder å få en positiv utvikling i økt yrkesdeltakelse bestemmelsen, slik at det ikke er uten omkostning for for funksjonshemmede. den som bryter loven. Det fremmes derfor forslag om K o m i t e e n mener at oppfølgingen av Innst. O. at arbeidssøker kan kreve erstatning dersom arbeids- nr. 27 (1997-1998) har tatt for lang tid, og at det nå er giver har overtrådt bestemmelsene i § 55 A andre grunnlag for å få fortgang i arbeidet for å integrere ledd. funksjonshemming i § 55 A. K o m i t e e n vil prinsi- Forslagsstillerne viser til at det må et mer målret- pielt slutte seg til at en innlemming skal skje, men me- tet og konkret arbeid til for å sikre gode og fleksible ner det må foretas en nærmere juridisk gjennomarbei- arbeidstilbud til funksjonshemmede både i offentlig ding av rammene for en slik innlemming, bl.a. i for- og privat sektor. Å starte med å lovfeste et forbud mot hold til på hvilket grunnlag lovlig forskjellsbehand- diskriminering av funksjonshemmede på arbeidsmar- ling ved ansettelse kan skje, ut fra at en funksjonshem- kedet, vil være et viktig og målrettet tiltak for å få flere ming i enkelte tilfeller kan påvirke muligheten til å funksjonshemmede i arbeid. fylle en jobb. K o m i t e e n mener det er av avgjørende betydning for å få et godt lovverk at det foreligger et lovmessig forarbeid som gir arbeidsgivere og arbeids- 2. KOMITEENS MERKNADER takere retningslinjer for praktiseringen av loven. Komiteen, medlemmene fra Arbei- K o m i t e e n går derfor prinsipielt inn for at derpartiet, lederen Berit Brørby, Odd § 55 A annet ledd utvides til også å gjelde funksjons- Eriksen, , Einar Johansen hemmede. K o m i t e e n vil foreslå at forslaget til end- og Leif Lund, fra Fremskrittspartiet, ring av § 55 A annet ledd oversendes Regjeringen for Torbjørn Andersen og , juridisk og annen faglig bearbeidelse, og at Regjerin- fra Kristelig Folkeparti, Anita Apel- gen bes fremlegge odelstingsproposisjon med forslag thun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljø- Sverre J. Hoddevik og , fra lovens § 55 A innen utgangen av år 2000. Innst. O. nr. 63 – 1999-2000 3

K o m i t e e n vil vise til at det framgår av doku- se, hudfarge eller nasjonal og etnisk opprinnelse eller mentet at arbeidsgivere må betale en egenandel på homofil legning og samlivsform. 1/2 G for tilskudd til hjelpemidler til tilrettelegging D i s s e m e d l e m m e r var godt fornøyde med at for utføring av arbeid av en funksjonshemmet. K o - dette ble avvist av et klart komitéflertall i Innst. O. nr. m i t e e n vil presisere at i tilfeller hvor hjelpemidler 27 (1997-1998). eller ombygging av maskiner er nødvendige for at ar- D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid av den klare beidstaker skal kunne begynne i arbeid eller et slikt mening at man ønsker å rangere hensynet til funk- behov påløper i løpet av de første seks månedene av et sjonshemmede meget høyt. Funksjonshemmede skal arbeidsforhold, dekkes utgiftene fullt ut av folketryg- ikke måtte oppleve den fornedrelse å bli diskriminert den. i arbeidslivet ut fra sin funksjonshemming. I mange K o m i t e e n viser til at det er enkelte uheldige ek- tilfeller kan en funksjonshemmet person yte vel så sempler på at det tar for lang tid å få hjelpemidler på god arbeidsinnsats som en hvilken som helst annen plass når den funksjonshemmede har fått arbeid. K o - person. På denne bakgrunn er det naturlig at også m i t e e n ber derfor om at det iverksettes tiltak for be- funksjonshemmede innrømmes minst det samme vern dre samhandling bl.a. mellom hjelpemiddelsentralene mot diskriminering ved ansettelse som enkelte andre og arbeidsgiverne, slik at en får en raskere behandling grupper har eller vil kunne få. av søknader om stønad til hjelpemidler for funksjons- D i s s e m e d l e m m e r ser det er derfor som helt hemmede arbeidstakere. kurant å være med i flertallets merknader i denne sak. K o m i t e e n viser til at ordningen med stønad til dekning av utgifter til hjelpemidler m.v. for funk- Komiteens medlemmer fra Høyre vil sjonshemmede er lite brukt. Høringer med næringsor- understreke at disse medlemmer i Innst. O. nr. 27 ganisasjonene tyder også på at bedriftene har lite in- (1997-1998) gikk imot omvendt bevisbyrde og erstat- formasjon om hvor omfangsrik den reelle støtten er. ningsansvar. Disse medlemmers tilslutning til at K o m i t e e n ber Regjeringen styrke informasjo- funksjonshemming skal innlemmes i § 55 A annet nen til arbeidsgivere og de funksjonshemmede, slik at ledd innebærer ikke at holdningen til omvendt bevis- ordningene blir bedre kjent. byrde er endret. K o m i t e e n viser til brev fra statsråd Odd Roger Komiteens medlem fra Sosialistisk Enoksen datert 8. mars 2000 og brev fra statsråd Syl- V e n s t r e p a r t i mener det er nødvendig å etablere et via Brustad datert 28. april 2000. (Brevene er inntatt system som setter etiske grenser og som innfører me- som vedlegg til innstillingen.) Her omtales både ar- kanismer som medfører plikt for arbeidsgiver å gi en beidet til Manneråkutvalget og EUs forslag til en sam- saklig begrunnelse for tilsettingen, og med et erstat- let pakke for gjennomføring av Amsterdamtraktatens ningsansvar om loven blir brutt. D e t t e m e d l e m vil artikkel 13, som fastsetter et generelt forbud mot dis- peke på at innføring av omvendt bevisbyrde og erstat- kriminering, herunder diskriminering av funksjons- ningsansvar i § 55 A, vil ha stor betydning for at loven hemmede ved ansettelse og senere i arbeidslivet. skal virke etter sin hensikt. Uten slike virkemiddel blir K o mi t e en viser til Innst. O. nr. 27 (1997-1998) lovforslaget kun en holdningskampanje. D e t t e og de ulike fraksjoners merknader når det gjelder om- m e d l e m vil derfor fremme forslag om omvendt be- vendt bevisbyrde og erstatning. visbyrde og innføring av adgang til erstatning når Re- gjeringen kommer tilbake med proposisjonen. Komiteens flertall, medlemmene fra D e t t e m e d l e m vil også peke på arbeidsgivers Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti 1 ekstrautgift på inntil /2 G, til hjelpemidler for å tilret- o g S e n t e r p a r t i e t , vil ta stilling til spørsmålet om telegge for utgifter til hjelpemiddel til funksjonshem- omvendt bevisbyrde og eventuell erstatning når Re- mede i arbeid. Dette følger av arbeidsmiljølovens gjeringens utredning om dette foreligger. § 13, og retningslinjer som følger av denne. Dette er en konkurransehindring funksjonshemmede er påført. Komiteens medlemmer fra Frem- D e t t e m e d l e m vil vise til at det i årene som kom- skrittspartiet viser til sine merknader i Innst. O. mer, vil være et økende behov for arbeidskraft, og det nr. 27 (1997-1998) vedrørende de foreslåtte endringer er derfor viktig at det blir gjort noe for å få flere i ar- i § 55 A som regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 16 beid. D e t t e m ed l em vil også vise til behandlingen (1997-1998), jf Ot.prp. nr, 67 (1996-1997). av Utjamningsmeldinga som pågår nå, der ulike tiltak D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- er nevnt for å få flere funksjonshemmede i arbeid, partiet i sine merknader i Innst. O. nr. 27 (1997-1998) men ikke dette konkrete tiltaket. Mange av høringsin- gikk bestemt imot at det skulle innføres såkalt om- stansene har vært opptatt av å få fjernet denne egenan- vendt bevisbyrde, opplysningsplikt og erstatnings- delen. D e t t e m e d l e m vil fremme forslag om dette plikt for arbeidsgiver i de tilfeller en arbeidssøkende i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmel- mente seg diskriminert ved ansettelse på grunn av ra- dinga. 4 Innst. O. nr. 63 – 1999-2000

3. KOMITEENS TILRÅDING beidervern og arbeidsmiljø m.v. endringer i § 55 A K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser slik at det blir forbud mot å diskriminere funksjons- til dokumentet og rår Odelstinget til å gjøre slikt hemmede ved ansettelse m.v. - vedlegges protokollen.

vedtak: II. Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år I. 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av Dokument nr. 8:25 (1999-2000) - Forslag fra stor- funksjonshemming i arbeidsmiljølovens § 55 A andre tingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar ledd. Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om ar-

Oslo, i kommunalkomiteen, den 11. mai 2000

Berit Brørby Aud Gaundal Erna Solberg leder ordfører sekretær Innst. O. nr. 63 – 1999-2000 5

Vedlegg 1

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Stortingets kommunalkomité, datert 8. mars 2000

Dokument nr. 8:25 (1999-2000) forslag fra eksempel vil kreve betydelig tilrettelegging av det fy- stortingsrepresentantene Karin Andersen og Olav siske arbeidsmiljøet, om arbeidsgiver må regne med Gunnar Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 høyere sykefravær enn normalt eller periodevis redu- nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., sert arbeidsinnsats. Det kan ofte være vanskelig å be- endringer i § 55 A slik at det blir forbud mot å regne hvilke tiltak som vil være nødvendige for å til- diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse rettelegge en arbeidsplass for ulike funksjonshemnin- m.v. ger. Det kan f.eks. være lettere å planlegge og forutse Det vises til Dokument 8:25 (1999-2000) som ble nødvendig tilrettelegging for en rullestolbruker, enn oversendt Kommunal- og regionaldepartementet for for arbeidstakere med mer sammensatte funksjons- vurdering i forsendelse av 27. januar 2000. hemninger som f.eks. ulike psykiske funksjonshem- Det er en overordna målsetting i samfunnet at flest ninger, allergier m.v. mulig funksjonshemmede skal ha muligheter for å Slik jeg forstår lovforslaget vil det være saklig å delta i arbeidslivet på lik linje med andre arbeidstake- diskriminere på grunnlag av funksjonshemming i vis- re. Arbeid gir tilhørighet i et fellesskap og sosialt mil- se tilfelle, men lovforslaget drøfter ikke nærmere hvor jø, og har stor innvirkning på inntekt og levekår for langt arbeidsgivers ansvar skal gå med hensyn til til- den enkelte. For funksjonshemmede som lettere kan rettelegging og hvilke økonomiske følger en arbeids- bli isolerte i samfunnet enn andre, har deltaking i ar- giver må påregne. beidslivet en særlig viktig egenverdi. I tillegg utgjør funksjonshemmede en viktig arbeidskraftressurs. I forslaget pålegges arbeidsgiver bevisbyrden for Dokument 8:25-forslaget fra Stortingsrepresen- å vurdere om diskriminering på grunnlag av funk- tantene Andersen og Ballo innebærer at en arbeidsgi- sjonshemmingen er saklig eller ikke. For å kunne imø- ver ikke må forskjellsbehandle på grunn av funksjons- tekomme en funksjonshemmet arbeidssøkers krav på hemming når han eller hun skal ansette en ny arbeids- begrunnelse for hvorfor han eller hun ikke ble ansatt, taker. I tillegg pålegges arbeidsgiver bevisbyrden for skal derfor en arbeidsgiver som ikke ansetter en funk- å sannsynliggjøre at det ikke er lagt vekt på funksjons- sjonshemmet søker, til enhver tid kunne begrunne val- hemming dersom en funksjonshemmet ikke får en get i forhold til denne diskrimineringsbestemmelsen. stilling han eller hun har søkt på. Forslaget såkalt omvendt bevisbyrde (dvs. at det er Intensjonen bak forslaget er god, men slik det er saksøkte/arbeidsgiver og ikke saksøker/arbeidssøker formulert reiser det en rekke problemstillinger. som har bevisbyrden) og erstatning slik det er formu- På side 2 i Dokument 8:25-forslaget framgår det lert, er også foreslått gjort gjeldende for resten av dis- at det er usaklig forskjellsbehandling bestemmelsen er krimineringsbestemmelsen i § 55 A. Et tilsvarende ment å ramme. Det innebærer at forslagsstillerne for- forslag ble behandlet i Stortinget i forbindelse med utsetter at forskjellsbehandling på grunn av funk- behandlingen av Ot.prp. 67 (1996-97), men ble ned- sjonshemming kan være saklig. I enkelte typer stillin- stemt. ger vil det kunne stilles spesielle krav til eksempelvis Regjeringen nedsatte i april 1999 et eget utvalg syn, hørsel, fysikk, psykisk balanse mv. I disse tilfelle som skal se på funksjonshemmedes rettigheter i en vil det neppe være vanskelig å dokumentere nødven- større sammenheng, Manneråkutvalget. Ulike strate- digheten av en bestemt kvalifikasjon. gier og virkemidler skal vurderes for å fremme målet På den annen side vil det i mange andre tilfelle om full deltakelse og likestilling for funksjonshem- være vanskelig å fastslå om det foreligger en funk- mede. Utvalget skal blant annet gjennomgå norsk lov- sjonshemming som det kan være saklig å legge vekt givning og internasjonale forpliktelser for å skaffe på ved ansettelse. Mennesker med funksjonshemming oversikt over i hvilken utstrekning og på hvilken måte er ingen ensartet gruppe, idet både arten og graden av det er tatt hensyn til funksjonshemmedes situasjon og funksjonshemming kan variere betydelig. Noen er behov. Utvalget skal også vurdere om funksjonshem- rammet av flere funksjonshemninger av både fysisk medes rettigheter er tilstrekkelig ivaretatt. Utvalgets og psykisk art. Ettersom funksjonshemming ikke er mandat er generelt, men omfatter også forholdene i ar- entydig og klart avgrenset, framstår begrepet som beidslivet. Utvalget skal avgi sin innstilling 1. oktober langt mer uklart enn rase, hudfarge, nasjonal eller et- 2000. nisk opprinnelse, homofil legning eller homofil sam- Nettopp fordi det foreliggende forslag reiser en livsform, som bestemmelsen omfatter i dag. rekke problemstillinger som må avklares samt at det En annen viktig problemstilling som forslaget rei- pågår et arbeid med å se på de funksjonshemmedes ser er om det skal være saklig for arbeidsgiver å ikke rettigheter vil jeg foreslå at dokument 8:25-forslaget ansette en funksjonshemmet dersom ansettelsen for ikke vedtas. 6 Innst. O. nr. 63 – 1999-2000

Før øvrig ønsker jeg å peke på at det pågår en rek- altjeneste og helsetjeneste, arbeidsplass og den syke- ke tiltak for integrering av funksjonshemmede i ar- meldte m.v. beidslivet. For å avhjelpe et behov for informasjon om plikter Arbeidsmarkedsetaten har et stort og landsdek- og rettigheter til bedriftsintern attføring har Direktora- kende apparat for å bidra til at flest mulig kommer i tet for arbeidstilsynet i samarbeid med arbeidsmar- lønnet arbeid. Innsatsen for funksjonshemmende er en kedsetaten utarbeidet en veiledning til arbeidsmiljølo- integrert del av arbeidsmarkedspolitikken. Arbeidsle- ven § 13. Veiledningen ble utgitt i 1997 og omhandler dige funksjonshemmede har tilgang til alle arbeids- krav til tilrettelegging for yrkeshemmede arbeidstake- markedsetatens tjenester på linje med andre arbeidsle- re, blant annet arbeidsgivers ansvar og plikter, samt et dige. Funksjonshemmede som også er yrkeshemme- minimum av prosedyrer og framgangsmåter som skal de, er i tillegg prioriterte arbeidssøkere ved at de har følges i forbindelse med yrkeshemmedes behov for tilgang til flere tiltak og tjenester enn ordinære ar- særlig tilrettelegging. beidssøkere. Tiltakene og tjenestene skal bidra til å Med bakgrunn i blant annet St.meld. nr. 50 (1998- kvalifisere for det ordinære arbeidsmarkedet. 99) Utjamningsmeldinga og St.prp. nr. 63 om opp- trappingsplan for psykisk helse (Innst. nr. 222 (1997- Funksjonshemmede i arbeid er også en utsatt 98) har Arbeids- og administrasjonsdepartementet gruppe i forhold til utstøting fra arbeidslivet. lagt fram forslag til forskrift om å gjennomføre et nytt I Innst. S. nr. 105 (1999-2000) fra kontroll- og arbeidsmarkedstiltak for funksjonshemmede. Forsla- konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersø- get innebærer at det gis tilskudd til arbeidsgivere for kelse av trygdeetatens oppfølging av sykemeldte er tidvis redusert yteevne hos yrkeshemmede arbeidssø- det påpekt at trygdekontorenes saksbehandling ikke kere. Tiltaket gjelder arbeidssøkere som har lidelser synes å være innrettet mot å fange opp sykemeldte med svingende forløp, uten utsikt til snarlig forbe- som har behov for oppfølging tidlig nok. dring. De må ha gjennomført attføring, uten å kommet Jeg har merket meg at komiteen har foreslått at det i arbeid, og ikke motta uførepensjon. Det er tatt ut- fremmes en Stortingsmelding om sykefravær og ufø- gangspunkt i at dette fortrinnsvis dreier seg om perso- repensjonering, herunder vurdering av virkemidler, ner med muskel-sjelettsmerter og psykiske lidelser. kunnskap, kompetanse og ressurser, samarbeid mel- Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 1. mars lom etater, som trygdeetat, arbeidsmarkedsetat, sosi- 2000. Innst. O. nr. 63 – 1999-2000 7

Vedlegg 2

Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen, datert 28. april 2000

Dokument nr. 8:25 (1999-2000) - Forslag fra – et direktiv om implementeringen av prinsippet om stortingsrepresentantene Karin Andersen og Olav likebehandling mellom personer uavhengig av Gunnar Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 rase eller etnisk opprinnelse (com (1999) 566 fi- nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. nal) endringer i § 55 A slik at det blir forbud mot å – et direktiv om likebehandling i arbeidslivet (com diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse (1999) 565 final) m.v. – Fellesskapets handlingsprogram for å bekjempe Det vises til brev av 23. mars 2000 hvor departe- diskriminering 2001 - 2006 (com (1999) 567 fi- mentet, på bakgrunn av regjeringsskiftet, er gitt anled- nal) ning til å vurdere Dokument 8:25 (1999-2000) på nytt. Jeg er enig i formålet med forslaget, nemlig at Så langt jeg har forstått, legges det opp til at direk- funksjonshemmede ikke skal diskrimineres i arbeids- tivforslagene og forslaget til handlingsplan skal ved- livet. Jeg ser imidlertid også at forslaget, slik det fore- tas som en «pakke» på EUs rådsmøte allerede 6. juni ligger, innebærer en rekke uklarheter. Flere av disse i år. Det er lagt opp til at «pakken» skal implementeres ble også påpekt av den forrige Kommunal- og regio- i medlemslandene innen utgangen av 2002. nalministeren i brev av 9. mars til komiteen. «EU-pakken» berører flere departementers myn- dighetsområder nasjonalt, og det er derfor satt i gang Ikke-diskrimineringsarbeid i EU et samarbeid for å få vurdert konsekvensene av en Det pågår for tiden et omfattende arbeid i EU i eventuell implementering i norsk rett. forhold til ikke-diskriminering/likebehandling. Dette Jeg er positiv til at funksjonshemmede gis et bedre arbeidet omfatter også forbud mot å diskriminere vern i arbeidslivet. Jeg synes imidlertid det er naturlig funksjonshemmede ved ansettelse og senere i arbeids- å se Dokument 8:25-forslaget i sammenheng med det livet. arbeid som nå er satt i gang i tilknytning til de nevnte forslagene i EU. Dette arbeidet vil gi en grundig vur- EU-kommisjonen har lagt fram forslag om en dering av konsekvensene både av det foreliggende do- samlet pakke for gjennomføringen av Amsterdam- kument 8:25-forslaget og av et mer omfattende lovbe- traktatens artikkel 13 som fastsetter et generelt forbud stemt ikke-diskrimineringsprinsipp i norsk arbeidsliv. mot diskriminering. Pakken består av: