Statistisk Sentralbyrå Virksomhet Og Planer 1991

Sttt ntrlbrå Virksomhet og planer 1991 - 1992

Sttt ntrlbrå Sttt ntrlbrå Virksomhet og pianer 1991 - 1992

Forord

Statistisk sentralbyrå har gjennom mange år utarbeidet "Melding om virksomheten" som har gitt oversikt over oppgavene som er utfOrt i lOpet av året. Det har også blitt utarbeidet årlige arbeidsprogrammer de par siste årene i form av virksomhetsplaner. I Statistisk sentralbyrå 1991-1992 er disse to oversiktene samordnet med sikte på å gi en oversikt over virksomheten i året som har gått og planer for inneværende år.

Virksomhetsplanen for 1992 bygger på Strategiplan 1991 - som ble oversendt Finansdepartementet hosten 1991. Dette er dessuten første gang virksomhetsplanen blir utarbeidet etter at SSB ble omorganisert.

Oslo, 16. januar 1992

Hermod Skånland Svein Longva Styreleder Adm. direktor

3 4 Innhold

Side

SSB - ansvarsomrade og mäl for virksomheten 7 SSB - organisasjon, medarbeidere og finansiering Prioriterte områder 10 Avdelingenes melding om virksomhet/virksomhetsplan 15

Vediegg 1. Statistisk sentralbyrås styre 67 2. Rådgivende utvalg oppnevnt av Statistisk sentralbyrå januar 1991 68 3. Oversikt over publikasjoner utgitt av Statistisk sentralbyrå i 1991, etter serie, sider og opplag 71 4. Publikasjoner utgitt i 1991 72 5. Årsverktabell pr. 1.1.92 pr. seksjon ...... 81

6. Statistisk sentralbyrå, regnskap for 1990 og 1991 og budsjett for 1992. Mill.kr 82

5 6 SSB - ansvarsområde og mål for og budsjetter som overordnede organer virksomheten fastlegger. 2) SSB fastsetter de statistiske metoder som Virksomhetsideen for SSB er i hovedtrekk skal legges til grunn ved utarbeidingen av nedfelt i statistikkloven som fastslär at SSB er en gitt statistikk. det sentrale organ for utarbeiding og spredning av offisiell statistikk. Loven pålegger SSB spesi- 3) SSB har ansvaret for de tall som publi- elt A: seres, og når de skal publiseres. Kartlegge og prioritere behov for offisiell statistikk Hovedmålene for statistikkvirksomheten i SSB Samordne omfattende statistikk som blir kan sammenfattes pd denne måten: utarbeidet av forvaltningsorganer Utvikle statistiske metoder og utnytte 1) Statistikkvirksomheten skal koordinere og statistikken til analyse og forskning i vesentlig grad dekke samfunnets behov Gi opplysninger til statistisk bruk for for kunnskap om samfunnsutviklingen. forskningsformål og offentlig planlegging Ha hovedansvaret (fra norsk side) for 2) Statistikkvirksomheten skal bidra til det internasjonalt statistisk samarbeid datamessige og begrepsmessige grunnlaget for samfunnsplanlegging og samfunns- Den offisielle statistikken skal, sammen med forskning, og sørge for at norsk offisiell annen informasjon, gi et tilstrekkelig grunnlag for statistikk danner en samordnet og dekken- overväke den Økonomiske og sosiale tilstand og de helhet. utvikling i samfunnet. Dette omfatter ogsä viktige sider ved natunniljOet. Kunnskap om disse 3) Statistikkvirksomheten skal omfatte utar- forholdene er nødvendig for at myndigheter skal beiding av statistikk for internasjonal bruk kunne planlegge samfunnsutviklingen. og bidra til utviklingen av et koordinert og velutviklet internasjonalt statistisk system. SSB har ansvar for at statistikk og analyseresultater blir spredt, slik at de blir kjent og tilgjen- gelige for brukere som har behov for slik infor- Hovedmålene for forskningsvirksomheten kan masjon i sin virksomhet eller for alminnelig formuleres slik: orientering. 1) Forskningsvirksomheten skal omfatte ut- For A få full nytte av statistikk, må den ofte vikling av analyseverktøy for samfunns- bearbeides videre i mer eller mindre kompliserte planiegging. analyser. SSB har derfor et ansvar for at forskere og samfunnsplanleggere får de data de trenger. 2) Forskningsvirksomheten skal omfatte ana- Uten â ha noen eksklusive rettigheter på dette lyse av SSBs statistikk. området, skal SSB selv drive forskning og analyse pa de data som er samlet inn. Forsknings- 3) Forskningsvirksomheten skal omfatte opp- virksomheten i SSB har økonomisk og sosial bygging av hØy vitenskapelig kompetanse samfunnsplanlegging og samfunnsforståelse som på de feltene der SSBs forskning foregår. siktepunkter.

Statistikkloven fastslår at SSB faglig sett er en Statsoppdrag og tilleggsstatistikk uavhengig institusjon, men underlagt de overordnede retningslinjer og finansielle rammer Ved utbygging og drift av offisiell statistikk står Regjering og Storting til enhver tid setter for SSB overfor store prioriteringsvansker. Innenfor virksomheten. Dette innebærer at: de tildelte ressursene legger vi vekt på A prioritere statistikk som er særlig viktig som underlag 1) SSB star for utformingen av det samlede for planlegging og vedtak, og som er sentralt statistikkprodukt innenfor de retningslinjer faktaunderlag for samfunnsdebatt og alminnelig informasjon om samfunnsutviklingen. Denne mer produktorientert og dermed brukerorientert delen av virksomheten faller innenfor det vi inndeling. SSB har nä fire avdelinger med ansvar kaller statsoppdraget. for hovedområder innenfor statistikk- og forsk- ningsvirksomhet. Personal- og budsjettansvar og

En stor del av statistikken som er finansiert over EDB - og publiseringsvirksomhet er i større grad statsoppdraget er overgripende, den er sammen- desentralisert til avdelingene. Avdelingen har satt, spenner over flere sektorstatistikker, og er dermed det samlede resultatansvar for sin virk- helt nødvendig som grunnlag for myndighetenes somhet innenfor de rammer og retningslinjer som styring. Slike statistikker ma prioriteres. Det etatens ledelse trekker opp. Sentrale stabs- og gjelder nasjonalregnskapet, statistikk over leve- støttefunksjoner er lagt til en avdeling for ad- kar, miljø- og ressursforhold, arbeidsmarked og ministrasjon og fellestjenester. Kartet på neste befolkning. side viser organisasjon pr. 31. desember 1991.

Statsoppdragsstatistikken dekker også en mengde enkeltstatistikker eller emner som er viktig äfa, Medarbeidere belyst bade for offentlige myndigheter og for allmennheten. Slik statistikk blir også prioritert. SSB er lokalisert både i Oslo og i Kongsvinger Eksempler pa slik statistikk er utdannings-, helse- og hadde ved årsskiftet 91/92 i alt 857 med- og sosialstatistikk. arbeidere. Av disse arbeider 347 ved SSB- Kongsvinger. I tillegg kommer intervjuorganisa- Utover dette skal SSB yte statistikktjenester til sjonen med ca. 300. I alt 63 prosent av medar- brukere som er villige til å betale merkostnadene beiderne er kvinner og vel 30 prosent har høyere ved dette. Slik tilleggsstatistikk skal i regelen bli utdanning, dvs. utover videregäende skole. gjort offentlig kjent. Oversikt over årsverk fordelt på avdeling, seksjon og gruppe og på statsoppdrag og tilleggsoppgaver SSB - organisasjon, medarbeidere for 1991 og 1992 står i. vedlegget. og finansiering

Organisasjon Budsjett og regnskap Det vises til tabell med hovedtall fra regnskap for I løpet av 1991 har det blitt gjennomført en 1990 og 1991 og budsjett for 1992 pa side 82. omfattende omorganisering av SSB. Dette er gjort for â sette SSB bedre i stand til å løse Oppdragsvirksomheten under post 21 økte fra samfunnets behov for statistikk og analyse. 27,4 mill.kr i 1990 til 33,8 mill.kr i 1991. I 1991 Samtidig er omorganiseringen et nødvendig ledd ble Landbrukstelling 1989 avsluttet, mens Folke- i en intern effektivisering av virksomheten og telling 1990 avsluttes i 1992. SSB regner med at tilrettelegging av styringsformen til de krav inntektene av oppdrag og salg vil Øke fra 41,7 målstyring og virksomhetsplanlegging setter. mill.kr i 1991 til 47,5 millicr i 1992. økningen Omorganiseringen innebærer en omlegging fra skyldes i hovedsak Økningen i oppdragsinntek- den tidligere funksjonsdelte inndelingen til en tene.

8 SAISISK SEAYÅS OGAISASO . . ESEME

SS SYE rd Sånlnd

0 Ad. drtør Svn n v 02 Srtrt jr Mn

AEIG: 20 0 40 0 60 Øn rn ærn rnn Adntrjn ttt ttt ttt vdln flltjntr

Gl Sn Gnvr Ivrn l åvrd nd Olv jrhlt l Snd

SEKSO: 20 0 40 0 60 jnl rf drft Offntl øn rnp lvår rtr prndllr E v bbltd Spn r Øtb r Ol rd Olv jn Stn rtørd

220 20 420 20 620 rrnp flnn, tdnnn Inntt r Infrjn ljø rnl frhld lønn ljønlr pblrn n Sbr l In Svrd f Crbl rnt rntn Ann Srnfjll

20 0 40 0 60 Indtr l, trd rær øn ln tnrhndl l frhld nærnr nl bdjtt jrn ltd rt Orn Srd n ddn Cppln hr S. hrldn

240 40 440 40 640 Knjntrr Intrvj Sfrdl, Mr rnl pnndr ndrølr b nl øntr frvltnn nr Andrn Enr nn n Er td hn v b Endj

20 0 40 Offntl fnnr Mtdr t rdttrd tndrdr rtrrn Ann n lb hn Ev Ottrdl Mllr

260 . Arbd r" .l bl ndbr rd tlln I tlln . l nh I n rth I Ol ntd I

GUE: 202 02 402 502 h Adntrjn f Adntrjn Adntrjn Adntrjn Annrtt Svnnt Gr lvrn Sndr r nn ntd

20 303 40 0

E E E E n Glørn rl Andrn Terje Stener Pellerud jrn l tn Prioriterte områder Arbeidsmarked-/sysselsettingsstatistikk, hvor verken den regionale sysselsettings- SSBs budsjettrammer over statsoppdraget har statistikken eller kvartalsstatistikken er blitt redusert med om lag 50 årsverk siden slutten godt nok utbygd eller av god nok kvalitet. av 1980-tallet. Budsjettrammene varierer ogsä over tid som en folge av at behovet for ärsverk Statistikk over tjenesteytende næringer og i ulike tellinger veksler. Reduksjonen i budsjettet offentlig forvaltning. Tjenestenæringenes over statsoppdraget har blitt kompensert ved Økt og offentlig forvaltnings vekst og tyngde i oppdragsvirksomhet og salg av publikasjoner. Økonomien gjenspeiles ikke i en til- Antall årsverk i oppdragsvirksomheten har Okt fra svarende utbygging av statistikken. I 1992 58 i 1985 til 95 i 1991. I 1992 er virksomheten vil det bli utarbeidet en plan for utbygging planlagt med 97 Arsverk til oppdrag. Dette dreier av statistikk for offentlig forvaltning. Dette seg dels om forsknings- og analyseprosjekter, arbeidet vil bli koordinert av et utvalg som dels at brukerne finansierer statistikkutarbeiding skal ligge direkte under administrerende og at stillinger finansieres ved abonnements- direktør. inntekter eller salg av statistikk.

Trass i at statsoppdraget også, har blitt redusert i Internasjonalt statistisk samarbeid 1991 og 1992 er det områder som SSB forsøker a tilføre ressurser. Ressursene framkommer Det internasjonale statistiske samordningsarbeidet gjennom intern effektivisering og rasjonalisering, er vesentlig utvidet i de siste Arene. Som en del effektivisering av datairmhentingen, redusert av samarbeidet mellom EF og EFilA knyttet til omfang av enkelte statistikker og avslutning av Luxembourg-prosessen, har EF-kommisjonens tidsbegrensede prosjekter. For 1992 regner vi statistiske kontor (EUROSTAT) tatt initiativ til med at vi pä denne maten har kunnet frigjøre ca. samarbeid med EFTA-landenes statistiske institu- 20 årsverk for nye prioriterte oppgaver. sjoner pd en rekke statistikkomrAder. Viktige statistikkomräder hvor det er innledet samarbeidsprosjekter er befolkningsstatistikk, miljøstatistikk, Prioriterte statistikkområder finansstatistikk, transportstatistikk, turiststati- stikk og annen tjenestestatistikk. I 1991 ble det foretatt en ressursmessig opptrapping pä noen statistikkomrader og denne opptrap- En EØS-avtale vil utvide og formalisere dette pingen er videreført i virksomhetsplanene for samarbeidet. Formälet med statistisk samarbeid 1992. Dette gjelder særlig: innenfor rammen av en EØS-avtale, er a skape et europeisk statistisk system som kan gi en sam- Nasjonalregnskapet, hvor hovedrevisjonen menliknbar beskrivelse av utviklingen på alle av regnskapets tallserier og tilpasning av områder som blir integrert ved EØS-avtalen. En regnskapssystemet til nye internasjonale EOS-avtale forplikter SSB til å bygge ut eller retningslinjer (Revidert SNA) ble startet i legge om de relevante statistikker som ikke fyller 1991 og vil bli videreført i 1992. Arbeidet EFs krav. Viktige =Mer er omlegging av EFs med de finansielle sektorbalansene vil bli nye standard for næringsgruppering (NACE) og styrket i 1992. EFs nasjonalregnskapssystem (ESA). Dessuten må enkelte næringsstatistikker utvides. Ellers vil Miljø- og ressursstatistikk med utbygging en tilpasning til EFs regelverk for Norge bety at bAde av vär egen innsamling og (særlig) statistikk på enkelte områder må utarbeides med utnytting av administrative datasystemer. større hyppighet og/eller detalj.

Helse-, sosial- og trygdestatistikk, hvor det i lang tid har vært foretatt en utbygging, Administrative datasystemer og registre men hvor malene langt fra er nådd. Det vil særlig bli lagt vekt pa A sette inn større Administrative registre med permanente iden- ressurser innenfor helsestatistikken. tifikasjonsnummer blir i Økende grad tatt i bruk

10 i administrative rutiner. Dette gjør det mulig arbeidsgivere, avgiftspliktige og etter- hente administrative data fra slike registre og skuddspliktige skattytere. I 1992 vil SSB rutiner bade til ajourhold av de statistiske regist- delta i planleggingen av det nye registeret. rene og til produksjon av statistikk. SSB har som ett av sine mal at datafangsten skal skje til sd I dag har vi et administrativt register over lave kostnader som mulig for oppgavegiveme og bygninger i GAB-registeret. Registeret for SSB. I det ligger at bruken av administrativt inneholder alle bygninger bygget etter materiale (sekundærstatistisk materiale) vil bli Økt 1983. I forbindelse med Skattedirektoratets dersom det er tjenlig som grunnlag for offisiell etablering av et skattetakstregister over statistikk. boliger og fritidseiendommer, vil SSB i 1992 arbeide for at bygningsregisteret i GAB utvides til å omfatte alle bebodde I personstatistikken er administrative registre den bygninger og registrering av hver enkelt dominerende datakilden i dag. Denne utviklingen bolig i tillegg til fritidseiendommer. Dette har sammenheng med bruk av fødselsnummer og vil ha stor betydning for statistikk over stadig Økende omfang av EDB-teknikk i ad- boligmassen. I registeret vil hver enkelt ministrative rutiner. Folke- og boligtellingen bolig bli tildelt en adresse. Ved å ta i bruk 1990 er et eksempel på kombinert bruk av regist- boligadresser i folkeregistrene, vil bolig- re og datainnhenting. Det førte til en reduksjon registeret få Økt betydning, blant armet ved av de totale utgiftene med ca. 30 prosent i for- at det vil bli mulig å beskrive befolknin- hold til om tellingen bare hadde brukt direkte gens boligforhold ut fra administrative data datainnhenting. fra folkeregister og boligregister. SSB vil derfor i 1992 ta opp sporsmalet om bolig- Innen deler av den Økonomiske statistikken har adresser i folkeregistreringen dersom det utviklingen også kommet langt i denne retningen, blir etablert et boligregister. mens utnyttingen av administrative data er blitt hengende etter i andre deler av denne statistik- Når det gjelder eksisterende datasystem, vil ken. I 1992 vil SSB Øke innsatsen på dette arbeidet med å Øke bruken av disse bli inten- området. sivert. Tidlig i 1992 skal det etableres en arbeidsgruppe i SSB med det formål d Øke bruken Den nye statistikkloven pålegger bl.a. SSB et av administrative data, og flere delprosjekter vil ansvar for â sikre at administrative datasystemer bli satt i gang. blir lagt opp på en mate som også ivaretar statis- tikkhensyn. Etter loven plikter forvaltningsor- PA miljaeltet har administrative registre til goner å sende melding til SSB om etablering av nå ikke hatt en dekning eller kvalitet som og endring i større administrative datasystemer. har gjort det aktuelt A lage nasjonal miljø- I 1991 har SSB arbeidet pa flere felter for â gjøre statistikk på basis av slike. Denne situa- loven til et viktig instrument i effektiviseringen sjonen er nå under endring, og SSB vil i for av statistikkproduksjonen. Dette arbeidet vil 1992 bl.a. se på muligheten d lage basert pd Statens forurensnings- fortsette i 1992. statistikk tilsyns register over industriutslipp til vann.

SSB arbeider med å etablere et register En utvidelse i 1992 av den registerbaserte over alle stOrre administrative datasystem- sysselsettingsstatistikken med selvstendig er. I løpet av 1992 regner vi med at ca. næringsdrivende, vil bli basert på data fra 200 administrative datasystemer fordelt på registre under skatteetaten. Arbeids- ca. 40 etater er registrert i registeret. takerstatistikken vil dessuten bli utvidet ved samkjOring med registre både fra En styringsgruppe under Finansdeparte- skatte- og arbeidsmarkedsetaten. mentet har lagt fram et forslag om et nytt register over alle juridiske enheter som det Det er gjort avtale med Kirke-, utdannings- er behov for i administrative rutiner og i og forskningsdepartementet (KUF) om statistikken. Registeret oppfattes som en utnyttelse av GSI-systemet (Grunnskolenes utvidelse av det eksisterende Foretaksregis- informasjonssystem) fra hOsten 1992. Dette teret i Bronnøysund. Det nye registeret vil vil gjøre det meste av vår datairmhenting bli hovedkilden for SSBs registre og vil fra grunnskolene overflødig, og dermed lette adgangen til administrative data om

11 redusere belastningen for disse opp- nisk datautveksling (EDI). I samarbeid med gavegiveme vesentlig. Nasjonal infrastruktur for EDB vil SSB i 1992 starte et pilotprosjekt som skal klar- Det er innledet samarbeid med Oljedirek- legge mulighetene for å etablere en platt- toratet om bruk av direktoratets data i form for framtidig bruk av EDI ved data- utarbeidingen av statistikk over oljevirk- fangsten pa flere områder. Pilotprosjektet somheten. tenkes gjennomført for konsum- og detaljomsetningsindeksen og investeringsstatis- tikken for oljevirksomheten. Direkte innhenting fra oppgavegiverne Innføringen av EDB i registrering av lov- Fortsatt skaffer SSB seg data til statistikkpro- brudd ved politikamrene ble påbegynt i duksjonene i stor grad direkte fra oppgave- 1978 og fullført i 1991. Papirbasert data- giverne. Dette gjøres enten postalt eller ved hjelp innhenting til kriminalstatistikken vil derfor av intervjuere som kontakter oppgavegiveme ved opphøre helt i løpet av 1992. En til- personlig besøk eller over telefon. Dette er svarende utvikling er i gang ved sosialkon- primærstatistisk materiale som hentes inn uteluk- torene, der 70 kommuner med nær halv- kende til statistisk bruk. Store undersøkelser og parten av klientene leverte data på EDB- tellinger vil bli gjennomgått med sikte pa d medium for 1990. vurdere muligheten for a redusere omfanget, både for d lette oppgavebyrden og for å redusere kost- Intervjuvirksomheten i SSB er stor. Det nadene. utføres undersøkelser over et vidt emne- spekter, som krever faglig kompetanse pa Omfanget av regnskapsstatistikken for en rekke områder.' 1992 vil hele intervju- industri og varehandel reduseres i 1992 virksomheten i SSB bli evaluert. Sikte- ved at størrelsesgrensene for de foretak målet er d oppnå større profesjonalitet, mer som omfattes av statistikken heves. For funksjonell organisering og teknologisk industrien heves grensen fra minst 50 til modernisering. minst 100 sysselsatte, slik at tallet på oppgavepliktige foretak reduseres med ca. 500. For detaljhandelen heves grensen fra Hensynet til datasikkerhet minst 10 til minst 20 sysselsatte. Tallet på oppgavepliktige foretak reduseres dermed SSB må i sin virksomhet ta viktige sidehensyn. med 900. Oppgaveplikten for industrien Særlig viktig er hensynet til oppgavegiverne. reduseres i 1992 også fordi den generelle Kvaliteten av de data som innhentes for bear- størrelsesgrensen for innhenting av varefor- beiding av statistikk, vil ofte avhenge av om delte produksjonsoppgaver heves fra minst oppgavegiverne er villige til d medvirke positivt. 10 til minst 20 sysselsatte. Denne reduk- Oppgavegiverne bør vite at den samfunns- sjonen i oppgavebyrden kommer i tillegg funksjonen som SSB utøver er viktig. De må til den reduksjon som er gjennomført fra videre kunne stole på at SSB ivaretar deres 1991 ved at råvareoppgaver bare innhentes personverninteresser og næringsinteresser ved d fra ca. en fjerdedel av industribedriftene behandle de innhentede oppgavene konfidensielt. hvert år.

SSB tar sikte pa å samle inn mer av data- Data skal utnyttes effektivt og beskyttes betryg- grunnlaget fra kommuneregnskapene gende. God dokumentasjon av data og god orden maskinlesbart medium. Skjemabasert inn- i dataarkivene er en felles forutsetning for en samling av kommunenes balansekonto vil effektiv statistikkproduksjon og godt datavern. i hovedsak bli erstattet av innsamling av Samtidig ma SSB ha betryggende ordninger for regnskapene fra de kommunale data- tilgang til data, lokaler og utstyr. Sikkerhetsut- sentraler. valget som er lagt direkte under administrerende direktør, har hovedansvaret for å utarbeide rutiner Den papirbaserte datainnsamlingen vil etter for dette arbeidet. hvert kunne reduseres ved hjelp av elektro-

12 Sikkerhetsutvalget arbeidet i 1991 med ä omar- Fra 1990 har SSB hatt mulighet for å ilegge beide instrukser og rundskriv. Dette var nødven- tvangsmulkt når oppgaveplikten er hjemlet dig som følge av den raske tekniske utviklingen, statistikkloven og oppgaven mangler ved fristens endringer i organisasjonen og for a følge opp utløp. Både i 1990 og 1991 ble tvangsmulkt Ønsker og pâlegg fra Datatilsynet. Arbeidet har brukt på enkelte områder. Dette har resultert fort til at en håndbok for sikkerhet i SSB er betydelig bedre svartilgang, noe som igjen har utarbeidet. I 1992 vil det bli gjennomført en Okt statistikkens pålitelighet og aktualitet. bredt anlagt sikkerhetsopplæring, og en rekke av de planlagte sikkerhetstiltakene vil bli satt i verk. SSBs korttidsstatistikker (måneds- eller kvar- talsstatistikker) har gjennomgående en aktualitet som brukerne kan være tilfredse med. Pro- Kvalitetsaning duksjonstiden er imidlertid for lang for enkelte av årsstatistikkene og statistikker med lengre perio- SSB vil fortsatt arbeide med A sikre at gode disitet, selv om aktualiteten er blitt noe bedre på utvalgs- og estimeringsmetoder blir brukt for noen områder, f. eks. for utdanningsstatistikken Øke presisjonen eller redusere kostnadene ved og kriminalstatistikken. Også for industristatistik- statistikkproduksjonen. Til nå har hovedvekten ken tar en sikte på forbedringer. vært lagt pa personstatistikken. I tiden framover vil det bli satset mer pã kvalitetsforbedringer i den Økonomiske statistikken. Forskningsvirksomheten

Et særlig viktig eksempel pa dette er detaljomset- De viktigste stikkord for forskningsvirksomheten ningsindeksen som i 1992 kommer ut med i SSB er makrookonomisk analyse, mikrookono- forbedret utvalgsplan og beregningsmetoder og metxi, petroleumsøkonomi, energi, rni1j001conomi, betydelig Okt utvalgsstOrrelse. I tillegg iverksettes skatteforskning, mikrosimuleringsmodeller, regio- tiltak som bør forbedre svarinngangen og effek- naløkonomi, arbeidsmarked, befolkningsanalyse tivisere bearbeidingen slik at aktualiteten kan og levekdr. Etter omorganiseringen foregår forsk- Øke. ningsvirksomheten i Forskningsavdelingen (fordelt på fire seksjoner) og i Seksjon-for demografi Det ble i 1991 satt i gang arbeid med d forbedre og levekår i Avdeling for personstatistikk. kvaliteten av prisindeksene (og dermed volumin- deksene) for utenrikshandelen ved â utnytte Forskningsvirksomheten i SSB har i stigende prismaterialet fra prisindeksen for fOrstegangsom- grad gått over til A bli ekstemt finansiert med en setning innenlands. Arbeidet blir viderefOrt og oppdragsandel i 1992 pd 40 - 45 prosent. De avsluttet i 1992. viktigste finansieringskildene utenom statsoppdraget er departementer og forskningsrad. Oppdrag For produksjonsindeksen for industri har omleg- for næringslivet har et meget beskjedent omfang. gingsarbeidet pågått i store deler av 1991 med En overveiende del av forskningsvirksomheten - sikte pa å oppdatere vektgrunnlaget og styrke også av statsoppdraget - er rettet mot A dekke of- representantvaregrunnlaget. Det legges videre opp fentlige myndigheters behov for analyseverktøy til at indeksen for framtiden vil bli beregnet som og empiriske analyser. en kjedeindeks der vektgrunnlaget revideres årlig. En ny utvalgsplan vil bli tatt i bruk fra 1992. I En hovedmålsetting for forskningsvirksomheten 1992 vil det pa dette området spesielt bli arbeidet i SSB har vært å bygge opp og opprettholde en med indikatorgrunnlaget. Alternative indikatorer solid kompetanse pd alle virksomhetsfeltene og vil bli identifisert og utprOvd og på sikt bli tatt utnytte denne ved å tilpasse innsatsen over tid i inn i de løpende beregninger. Videre vil arbeidet tråd med prioriteringer gitt av offentlige myn- med sesongjustering bli ført videre. digheter og forskningsrad og egne vurderinger av behovet for at samfunnsmessig innsikt. I 1991 På området energistatistikk ble det i 1991 for har det eksempelvis weft arbeidet mye med skat- fOrste gang utarbeidet kvartalsvise energibalanser. teanalyser i tilknytning til skattereformen, virk- Dette har også gitt grunnlag for utarbeiding av ninger av klimapolitikk i tilknytning til Klima- foreløpige årsbalan.ser som foreligger 3-4 mane- utredningen, og analyse av familie, bam og yrke der etter årets utlØP. gjennom Familie - og yrkesundersOkelsen.

13 Hovedlinjer nar det gjelder satsingsomrader har også etablert mer formell kontakt gjennom 25 vært (1) økt utnytting av mikroinformasjon, dvs. rådgivende utvalg hvor de viktigste brukere er statistiske data om personer, husholdninger og representert. I tillegg får SSB råd gjennom, bedrifter i SSBs datakilder, (2) utvikling av bedre budsjettforhandlinger og ved kontakt med depar- innsikt og analyseverktøy om forholdet mellom tementer, næringsorganisasjoner og forsknings- Økonomisk utvikling og miljø- og ressursforhold, institutter. (3) styrket overvåking av utviklingen av makro- Økonomien og arbeidsmarkedet og (4) utvikling SSBs informasjon og publisering skal tilfreds- av bedre innsikt i familiedannelse og i fordelin- stille en brukergruppe som er svært differensiert. gen av levekAr i befolkningen. Den omfatter myndighetene, stats- og kommuneforvaltningen, forskningsinstitusjoner, univer- Disse hovedlinjene vil bli ført videre i 1992. Et siteter og høyskoler, organisasjoner, næringsliv viktig trekk ved forskningsvirksomheten i SSB og skoler og den allminnelige offentlighet. Det er har vært A utnytte den samlede kompetansen på derfor viktig å spre informasjonen på flere måter de ulike virksomhetsfeltene i utformingen av og også bruke massemedia og biblioteker i denne analyseverktøy og konkrete analyser. spredningen.

Etablering og drift av felles statistikkdatabaser er Informasjons- og formidlingsvirksom- viktige strategiske hjelpemidler både som grunn- heten lag for intern effektivisering, ekstern tjenesteyting og elektronisk formidling. Arbeidet med slike SSB har blitt kritisert for mangelfull informa- databaser vil være et av de viktigste satsingsom- sjonsvirksomhet, for dårlig kontakt med brukere rådene i 1992. og oppgavegivere, og foreldede publiseringsform- er. SSB er enig i deler av denne kritikken og Elektronisk formidling kan anta ulike former, fra informasjon og publisering er nå et satsningsom- data på diskett/bånd/CD-ROM til online-forbin- råde i SSB. delse med mulighet for overføring av detaljerte filer og rask nyhetsformidling. SSB vil legge SSB får informasjon om brukernes statistikk- vekt på å finne fram til brukertilpassede løs- behov og prioriteringer gjennom direkte kontakt ninger. mellom brukere og saksbehandlere i SSB. Det er

14 Avdeling for Økonomisk statistikk

Ressurser gen vil for 1992 ha behov for A finansiere 5 1/4 årsverk over ekstrahjelpskontoen. Dette er to Avdelingen disponerer i 1992 135,0 ordinære Arsverk mer enn for 1991. Etter foreløpige over-- faste stillinger og en tidsbegrenset stilling. Dette sikter vil avdelingen ha behov for 16,5 oppdrags- er to stillinger mindre enn ved utgangen av 1991. hjemler, eller fire mer enn for 1991. Oppdrags- I tillegg er en tellingsstilling falt bort. Avdelin- inntektene anslås foreløpig til 6,4 mill.kr (1,2 mill.kr mer enn i 1991).

I planen for 1992 er det forutsatt at Seksjon for ressurser over statsoppdraget for 1992. EDB utfOrer vel 3 000 timeverk for avdelingen og i tillegg tar ansvar for vedlikehold av noen økningen ved Seksjon for ressursregnskap og systemer som EDB-gruppa ikke har kompetanse miljø skal komme avfallsstatistikken til gode. pa (Database for utenrikshandel, databasene for Seksjon for konjunkturer og prisindekser har fått regnskapsstatistikk og SIFON-registeret, i alt ressurser til et prOveprosjekt knyttet til elek- anslått til 300 tv. i 1992). EDB-gruppa vil på den tronisk datainnsamling av detaljpriser. Ressurs- annen side delta i fellesprosjekter med om lag Økningen ved Seksjon for offentlige finanser og 1 000 tv. kredittmarked skal brukes til d forsterke innsatsen på finansielle sektorbalanser og statistikker over Ved Seksjon for dataregistrering planlegges utført intemasjonaliseiing av nmingslivet/finanstel- 75 470 tv. for avdelingen (medregnet utenriks- lingen/SIFON-registeret. handel) og ved Seksjon for inntekt og Ion utføres fire årsverk for Seksjon for offentlige Innen seksjonens tildelte ressurser skal Seksjon finanser og kredittmarked. for konjunkturer og prisindekser starte en bedriftsbasert statistikk over timeverk, sysselsetting og samlet lOnn i næringer som er dekket av Mål og prioriteringer produksjonsindeksen. Ved Seksjon for industri og utenrikshandel reduseres innsatsen pd industri-, Innen avdelingen er seksjonene for ressursregn- regnskaps- og utenrikshandelsstatistikken med skap og miljø (1,0 årsverk), konjunkturer og alt fem årsverk. Det er satt av noe ressurser til prisindekser (0,5 arsverk) og for offentlige finan- arbeid som tar sikte på økt bruk av administrative ser og kredittmarked (1,5 ärsverk) tilfOrt økte registre. Det er videre satt av noe ressurser til

Avdeling for økonomisk statistikk 15 utarbeiding av en plan for statistikk for offentlig gene, og privat konsum sett i forhold til resul- forvaltning. tatene fra forbruksundersøkelsene.

Som en følge av bl.a. omorganisering, omlegging Stor turnover og flere permisjoner førte til at det til mer utstrakt EDB-bruk og mer metodisk i siste halvdel av 1991 oppstod forsinkelser både krevende statistikkproduksjon, vil det bli satset med det løpende arbeidet og med oppstarting av noe mer enn tidligere på kompetanseheving for beregningsarbeid knyttet til hovedrevisjonen. personalet.

Overføringer av arbeidsoppgaver mel- Virksomhetsplan for 1992 lom avdelinger/seksjoner Prioriteringer Stor turnover og mange nytilset- Arbeid i tilknytning til innsamling av prismate- tinger gjør at opplæring av nye medarbeidere må riale til konsumprisindeksen, tilsvarende ett gis høy prioritet. årsverk, overføres fra Seksjon for dataregistrering til Seksjon for konjunkturer og prisindekser. Seksjonens hovedoppgaver i 1992 er: Årsstatistikken over innenlands varehandel, unntatt regnskapsstatistikk, overføres fra Seksjon • Løpende drift av eksisterende regnskaps- for industri og utenrikshandel til Seksjon for versjoner med opprettholdelse av pålite- samferdsel, bygg og anlegg (en stilling). lighet og aktualitet som resultatmål.

• Opptrapping av arbeidet med hovedrevi- sjonsprosjektet med konkret beregnings- Seksjon for nasjonalregnskap arbeid. (210) • Delta i planlegging av framtidig statistikk Seksjon for nasjonalregnskap er ansvarlig for over offentlig forvaltning. ulike versjoner av årlig, kvartalsvis og fylkesfordelt nasjonalregnskap, utenriksregnskap, Kutt i arbeidsprogram Den årlige nasjonal- krysslOpstabeller og satellittregnskaper. regnskapspublikasjonen vil ikke bli utarbeidet i 1992.

Virksomheten i 1991 Rasjonalisering og effektivisering Seksjonen vil i 1992 foreta en kritisk gjennomgang av både I 1991 er det løpende publiseringsprogrammet administrative rutiner, EDB- og publiserings- gjennomført etter planen. Den årlige publika- rutiner med sikte på d oppnå en effektivisering. sjonen som gir detaljerte tidsserier for en 10- Dette omfatter vurdering av EDB-rutiner og årsperiode, ble framskyndet med fire mäneder i bedre utnytting og opplæring i bruk av PCer. forhold til tidligere Ar. Nye publikasjoner med tilbakegående tidsserier for kvartalsvise nasjonal- Brukerkontakt Opprettelse av et rådgivende regnskapstall og krysslopsdata, er under utar- utvalg for nasjonalregnskapet eller en referanse- beidelse og vil bli gitt ut i første halvår 1992. gruppe knyttet til arbeidet med hovedrevisjon av nasjonalregnskapet, vil bli vurdert. Knyttet til kvartalsvis nasjonalregnskap er det utarbeidet ny metode for beregning av bade Eksternt finansierte prosjekter Seksjonen vil lønns- og sysselsettingstall. satse på flere eksternt finansierte prosjekter. Seksjonen vil i 1992 foreta en utbygging av Planlegging av hovedrevisjonen av nasjonal- arbeidskraftregnskapet med kjennetegn for utdan- regnskapet har startet med utarbeiding av forslag ning. Denne utbygging er i tråd med de generelle til ny kontoplan for regnskapet. Det er også målsettinger om utvidelse av arbeidskraftregn- planlagt studier av sammenhengen mellom skapet. Seksjonen kan få ekstern finansiering av inntektsundersøkelser for forskuddspliktige og dette arbeidet med ca. kr 100 000. Seksjonen er nasjonalregnskapets inntektstall for husholdnin- innstilt på å arbeide noe med dette i 1992 i

16 Avdeling for Økonomisk statistikk samarbeid med seksjonen for arbeidsmarked og Seksjon for ressursregnskap seksjonen for inntekt og lønn. og miljø (220) Innenfor forskningsprogrammet økonomi/Økologi er det mulighet for finansiering av inntil ett Seksjon for ressursregnskap og miljø utarbeider årsverk allerede fra 1992. Seksjonen finner at det og formidler informasjon i form av statistikk om ikke er mulig A avsette en av de mest kvalifiserte naturessurser og miljø. Prioriterte arbeidsopp- medarbeidere til dette arbeidet fOr tidligst i 1993, gaver er utarbeiding av ressursregnskap for men Ønsker A delta i et mindre delprosjekt. energi, beregning av utslipp til luft og vann samt oppbygging av avfallsstatistikk. Seksjonen vil forsøke d skaffe ekstern finansiering til utarbeiding av Fylkesvis nasjonalregnskap. Både systemopplegg og metoder må gjen- Virksomheten i 1991 nomtenkes med tanke på effektivisering og utnytting av endret datagrunnlag. Malet er at Arbeidet i seksjonen har j 1991 vært preget av utarbeiding av et nytt opplegg skal starte i siste nyrekruttering og oppbygging/utvikling av nye halvdel av 1992. felt innen miljostatistikken. Det er utarbeidet en strategi for arbeidet i seksjonen i de nærmeste Hovedrevisjon av nasjonalregnskapet Prosjektet fire årene. Denne inneholder overordnede målset- omfatter en gjennomgang og omlegging av det tinger, prioriteringer og konkrete planer. Det er løpende produksjonsopplegg, revisjoner av til- ogsa, utarbeidet et forslag til samarbeid med bakegaende tallserier, oppfølging av nye ret- Statens forurensningstilsyn. Arbeidet med res- ningslinjer fra FN (Revidert SNA, vedtas i 1993) sursregnskap for energi og beregning av utslipp og tilpasning til internasjonale klassifikasjoner. til luft fortsatte i 1991. Pd omradet utslipp til Arbeidet vil strekke seg over store deler av 1990- vann har arbeidet blitt trappet opp. Et register tallet. over avløpsrenseanlegg er blitt oppdatert, og data fra alle kommunale renseanlegg er blitt samlet Fra 1992 skal det utføres konkret beregnings- inn gjennom et EDB-basert opplegg på diskett. arbeid for blant annet tjenesteaktiviteter og privat Materialet vil danne grunnlag for regelmessig konsum. statistikkproduksjon pd dette feltet. Et annet hovedomräde for seksjonens arbeid med vann- I høringsuttalelser fra Finansdepartementet gis det forurensninger er avrenning fra jordbruket. En uttrykk for en prioritering av inntekts- og kapital- modell som beregner slik avrenning av fosfor er regnskapet framfor realregnskapet. Videre uttryk- blitt utviklet og utprøvd i et testomräde. Model- kes skepsis til den blokkvise strategien som er len vil bli vurdert i samband med prosjektet valgt for prosjektet, som Finansdepartementet er "Resultatkontroll for miljøarbeidet i jordbruket" redd vil føre til en uryddig datasituasjon for som er satt i gang av Miljøvern- og Landbruks- brukerne. Vi vil klargjøre vare holdninger til departementet. disse spørsmålene i et planlagt møte med Finans- departementet. Arbeidet med utvikling av statistikk for avfall og gjenvinning startet i 1991. Seksjonen har arbeidet På, bakgrunn av diskusjoner med Finansdepar- med klassifisering og metode for datainnsamling tementet og andre viktige brukere, vil det tidlig på dette området. Et forslag til et prøveprosjekt i 1992 foreligge en detaljert ressurs- og tidsplan i et utvalg av kommuner er utarbeidet. for de delprosjekter innenfor hovedrevisjons- prosjektet som skal gjennomføres i 1992. Seksjonen har sammen med Forskningsavdelin- gen i SSB utgitt ärspublikasjonen "Naturressurser Seksjon for nasjonalregnskap og Seksjon for og miljø", som gir en bred oversikt over status offentlige finanser og kredittmarked har et felles og utvikling for de viktigste norske naturressur- prosjektskriv for planlegging av datastruktur, valg sene og de miljøproblemene som belyses av vår av systemopplegg, utstyr og programpakker for statistikk. Arbeidet med neste miljOstatistikk- utarbeiding og overføring av data mellom finans- publikasjon er startet. Denne vil bli utarbeidet i statistikk, rente- og aksjematriser, finansielle samarbeid med Statens forurensningstilsyn og sektorbalanser og inntekts- og kapitalregnskapet. Direktoratet for naturforvaltning.

Avdeling for Økonomisk statistikk 17 Seksjonen har deltatt aktivt i programmet "Sam- På området utslipp til vann vil seksjonen særlig ordning av miljøinformasjon i Norge (MISAM)". arbeide med forurensning fra jordbruket og kommunale avlOP. Internasjonalt deltar seksjonen i standardiserings- og koordineringsarbeid i OECD, ECE og EURO- Arbeidet med statistikk for jordbruksforurensning STAT. har som mål A etablere en fast rutine for estimering av jorderosjon og avrenning til vann rhtpln fr 2 av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene, en. avrenning som gir et betydelig bidrag til tilfør- Stikkord for seksjonens arbeid framover er selen av disse stoffene til Nordsjøen. Norge har utvikling og oppbygging av ny statistikk om forpliktet seg til å halvere disse tilførslene fram miljøpåvirkninger, Økt brukerorientering - og til 1995, og det er nødvendig A overvåke dem og brukersamarbeid, samt vekt på, formidling og beregne effekten av tiltak. Resultatkontroll er et presentasjon av statistikken. stikkord for denne typen overvåking med sammenlikning av faktisk utvikling og mål. SSB har Prioriterte arbeidsområder for seksjonen vil i fått rollen som datakoordinator for Miljøvern- og 1992 være: Landbruksdepartementets arbeid med resultatkontroll av miljøarbeidet i landbruket. • Ressursregnskap for energi. Kommunale avløp er også en viktig kilde til • Utslipp til luft. forurensning av vassdragene og tilførsler til Nordsjøen. Dette prosjektet bør utvides til å, • Utslipp til vann. omfatte ledningsnettet i tillegg til avI.Opsrense- anleggene. • Avfall og gjenvinning. På området avfall vil vi gjennomføre et prø- Oppbygging av statistikk over avfall og gjenvin- veprosjekt med innsamling av data i 15 kommu- ning er et nytt °made. Det samme gjelder deler ner. Det vises for øvrig til prosjektskrivet. av statistikken over utslipp til vann. Arbeidet med neste miljOstatistikkpublikasjon vil komme En stor del av statistikken om naturressurser og i gang for fullt i 1992 i samarbeid med Statens miljøforhold er basert på annen statistikk fra forurensningstilsyn og Direktoratet for naturfor- SSB, og seksjonen legger opp til et nært sam- valtning. arbeid med seksjoner som er ansvarlige for statistikk over naturressurser og miljøpåvirkende Administrative registre på miljaeltet har til nå faktorer som industri, jordbruk og samferdsel. ikke hatt en dekning eller kvalitet som har gjort det aktuelt å lage nasjonal miljøstatistikk på basis av slike. Denne situasjonen endres, og seksjonen vil i 1992 f.eks. se på muligheten for å lage statistikk basert på SFTs register over industriutslippp til vann. Seksjon for industri og utenrikshandel (230)

Seksjon for industri og utenrikshandel er an- Rutinene for både utarbeiding av energiregnskap svarlig for statistikk over import og eksport av og beregning av utslipp til luft vil bli revidert i varer etter vareslag og land. For industrien 1992. Seksjonen tar sikte på å heve kvaliteten, utarbeides en &Hg produksjonsstatistikk. forbedre aktualiteten, og på sikt rasjonalisere området olje og energi utarbeides bl.a. statistikk dette arbeidet. over investeringskostnader for utvinning av olje og gass, og over produksjon og priser mv., Det vil bli utarbeidet et enkelt ressursregnskap statistikk over produksjon og forbruk av elek- for skog i 1992, med hovedvekt på bestands- og trisk kraft og energibalanser. Seksjonen utar- miljøsiden (skogskader). Ressursregnskapet for bekler også regnskapsstatistikk for foretak. fisk vil bli videreført i sin nåværende form.

18 Avdeling for økonomisk statistikk Virksomheten i 1991 Den økende bruk av elektroniske meldinger ved import og eksport (TVLNN) som grunnlag for Pa området energistatistikk ble det for første utenrikshandelsstatistikken, medfører redusert gang utarbeidet kvartaisvise energibalanser. ressursbruk til revisjon. Målet for 1992 er å Høsten 1991 ble det nedsatt et utvalg også med redusere ressursbruken med 1-2 årsverk. For å eksterne representanter, som skal vurdere behovet oppnå dette, vil seksjonen i 1992 legge vekt på for energistatistikk, og vurdere tiltak for å dekke samarbeidet med Toll- og avgiftsdirektoratet for dette. Rapporten fra utvalget forela ved arsskiftet bedring i datakvaliteten i TVINN-systemet. 91/92. Elektrisitetsstatistikken må tilpasses den nye Hovedtallene fra den ärlige industristatistikken energiloven som trådte i kraft fra 1. januar 1991, publiseres i en NOS-publikasjon som ble og bestemmelsen om at energiverkene skal folge vesentlig omlagt i 1991 (statistikken for 1989). I regnskaps- og aksjelovens spesifikasjoner fra publikasjonen blir det nä lagt mer vekt på presen- 1993. Seksjonen vil etablere nytt opplegg for tasjon av hovedtall og tidsserier, og på, kommen- statistikken for 1993, med planlegging i 1992. tarer til de viktigste utviklingstrekk. Arbeidet Arbeidet vil bli lagt opp i samarbeid med NYE med omleggingen, sammen med andre forhold, og Nordenergi (Norges Energiverkforbund). var ärsakene til dårlig aktualitet for statistikken. For tidsseriebasen for industristatistikk, som nå Det er et prioritert mål for seksjonen å bedre omfatter mikrodata fra 1966, ble en dokumenta- aktualiteten pa industristatistikken. For produk- sjonsrapport ferdig sommeren 1991. Databasen sjons- og regnskapsstatistikken for 1990, er målet dekker bl.a. behovet for mikrodata til forsk- at endelige tall skal foreligge i februar 1992. For ningsformål. statistikken for 1991, er målet publisering i Statistisk ukehefte i desember 1992. I industri- SSB har i 1991 inngått en avtale om d overta statistikken ble det tidligere gitt tabeller over statistikken over næringslivets utgifter til forsk- tilgang og avgang av bedrifter etter tilgangs- og fling og utvikling (FoU) fra NTNF. Resultatene avgangskategori, storrelse og næringsområde mv. fra en undersokelse om immaterielle investeringer Seksjonen vil i 1992 ta opp med sentrale brukere i industrien i 1988-90 ble publisert i slutten av spørsmålet om fortsatt drift av slik statistikk, året. basert pa oppdragsfinansiering.

Det ble i 1991 arbeidet med a forbedre kvaliteten Seksjonen ser statistikken over næringslivets av prisindeksene for utenrikshandelen ved også d FoU-utgifter, immaterielle investeringer og utnytte prismaterialet fra prisindeksen for første- innovasjoner som viktige satsingsområder der det gangsomsetning innenlands. Arbeidet vil bli er gode muligheter for en videre oppdragsfinan- viderefOrt i 1992. Etablering og dokumentasjon siert utbygging og drift. Hovedtall for statistikken av nytt opplegg for behandling av import og over næringslivets utgifter til forskning og utvik- eksport av skip i statistikken, ble avsluttet i 1991. ling i 1991, vil bid publisert i desember 1992 med en mer omfattende publisering i 1. halvår Virksomhetsplan for 1992 1993. Undersokelsen vil senere bli gjennomført annethvert dr. Rasjonalisering og effektivisering. Utnytting av administrative registre Seksjonen vil i 1992 For vurdering av virkningen av skattereformen, etablere et samarbeid med Oljedirektoratet om skal det på oppdrag fra Finansdepartementet bl.a. bruk av direktoratets administrative data. Sik- gjennomføres regnskapsundersOkelser for private tepunktet er en innsparing i arbeidet med den ikke-personlige foretak for årene 1991 og 1992. årlige produksjonsstatistikken. Innhenting av data Denne seksjonen skal ha hovedansvaret for denne over linje (EDI) til den kvartalsvise oljestatistik- regnskapsstatistikken. ken, vil gi en mindre effektiviseringsgevinst. Formalet med et samarbeid med NYE og ener- Innenfor uternikshandelsstatistikken er opplegg giverkene om innrapportering til elektrisitets- for en mer omfattende publisering av sesong- statistikken er også a oppnå en slik gevinst, men justerte tall ett av utviklingsprosjektene i 1992. her ligger effektiviseringsgevinsten noe fram i Arbeid med et forprosjekt om kobling fra moms- tid. nummer i utenrikshandelsmaterialet, kan gi

Avdeling for Økonomisk statistikk 19 grunnlag for fordeling av eksporten etter næring Virksomheten i 1991 og region. Slike data er etterspurt i ulike sammenhenger, og vil ogsd, gi grunnlag for kvalitets- Driftsarbeidene har vært gjennomført i samsvar forbedring i fylkesvis nasjonalregnskap. Gjen- med de satte framdriftsplaner, og resultatmål for nomføring av et slikt prosjekt i 1992-93 forut- Øvrig er nådd. setter delvis ekstern finansiering. Arbeidet med forbedring av indeksberegningene i statistikken På to områder ved seksjonen har det vært ar- vil bli avsluttet i løpet av äret. beidet med større utviklingsoppgaver:

Omprioriteringer og kutt i statistikkprogrammet Konsumprisindeksen Seksjonen har arbeidet Omfanget av produksjonsstatistikken for med å bedre svarprosenten for prisundersøkelsen. industrien, vil bli redusert fra og med statistikken Det er arbeidet med å bedre informasjonen. for 1991 ved at den generelle grensen for innhen- overfor bedriftene. Det er også innledet et samar- ting av varefordelte produksjonsoppgaver heves held med Seksjon for intervjuundersøkelser om fra 10 til 20 sysselsatte. Publikasjonen NOS en sterkere oppfolging og motivering av Industristatistikk Hefte II Varetall, foreslås kuttet intervjuerstaben. Det er videre vedtatt at tvangs- ut fra og med statistikken for 1990. Hovedtall vil mulkt om nødvendig skal tas i bruk fra 1992. bli publisert i SU. Det er i 1991 publisert en ny dokumentasjons- For regnskapsstatistikken for industri og varehan- rapport for konsumprisindeksen (Rapporter 91/8). del, vil størrelsesgrensen for de foretak som tas Seksjonen har dessuten i et samarbeid med med i statistikken heves fra minst 50 til minst Seksjon for intervjuundersøkelser - på oppdrag 100 sysselsatte for industrien, og fra 10 til 20 fra Justisdepartementet - kartlagt prisnivdfor- sysselsatte for foretak i detaljhandelen. Dette vil skjeller mellom Svalbard og fastlandet. Arbeidet redusere tallet på, foretak som dekkes av statistik- er dokumentert og resultater presentert i Rap- ken fra ca. I 000 til ca. 500 for industrien, og fra porter 91/15. ca. 1 500 til ca. 600 for detaljhandelen. Pa utviklingssiden arbeides det med nye metoder Opplegg for den organiserte brukerkontakten for behandlingen av selveiergruppen i boligdelen. Innenfor seksjonens ansvarsområde vil det i 1992 Det er utarbeidet et grundig problemnotat der være tre radgivende utvalg, henholdsvis for olje, alternative metoder er drøftet. Det gjenstår fort- energi- og industristatistikk. Tiltak for A øke satt en del arbeider. Et nytt opplegg skal etter aktiviteten i utvalgene vil bli gjennomfort. Uten- planen tas i bruk i august /september 1992. rikshandelsstatistikken drOftes i ra,dgivende utvalg for utenriksregnskapet. Det er imidlertid ogsä Produksjonsindeksen Omleggingsarbeidet har behov for A drOfte denne statistikken med brukere pågått i hele 1991. Det har vært foretatt en full som nytter den som primærstatistikk. Det vil skjemarevisjon og varespesifikasjonene er, i derfor bli holdt et brukerseminar høsten 1992. samsvar med avdelingens tidligere vedtak, fOrt For arbeidet med FoU-statistikken vil det bli ned på HS-6 (Harmonized System - en vare-. etablert en referansegruppe. nomenklatur). Det er foretatt en grundig gjennomgang av de større og viktigste sektorene inklusive en oppdatering av vareutvalg. Det er også utarbeidet en ny bearbeidingsstandard for Seksjon for konjunkturer og pris- omradet tilpasset nasjonalregnskapets nye sektor- indekser (240) gruppering og hensynet til internasjonale rap- porteringer. Seksjon for konjunkturer og prisindekser har ansvaret for utarbeidingen av konjunkturstatis- Det er arbeidet med klargjoring for en overgang tikk for industrinæringene. Det utarbeides en til bruk av X11-ARIMA (program for sesong- produksjonsindeks, en investeringsstatistikk, en justering) i sesongjusteringen. Historiske serier ordrestatistikk og et konjunkturbarometer. basert på nye prinsipper og metoder, som vil bli Seksjonen har ogsd ansvaret for arbeidet med tatt i bruk i nytt opplegg, er utarbeidet. konsumprisindeksen og internasjonale prissam- menlikninger. Det har vært arbeidet med en ny utvalgsplan for

20 Avdeling for Økonomisk statistikk området. Arbeidet innebærer en Økning i brutto- arbeidet videre med en gjennomgang av rutiner utvalget for 1992 opp til om lag 2 500 bedrifter. og metoder for behandlingen av sesongvarer Ny utvalgsplan vil i hovedsak bygge på full konsumprisindeksen. telling blant de større bedriftene i kombinasjon med utvalg blant de mindre bedriftene. Seksjonen vil i 1992 starte et prosjekt med sikte på å etablere en ny statistikk over timeverk, Arbeidet med utviklingen av et nytt maskinelt sysselsatte og samlet lønnssum for bedrifter i opplegg er begynt, men fortsatt gjenstår en god industrien. Undersøkelsen vil dekke næringene del arbeider. Arbeidet vil pa grunn av forsinkel- oljeutvinning, bergverksdrift og industri. Det tas ser i starten føres inn i 1992. sikte på en kvartalsvis publisering på 3-sifret næring. Denne statistikken vil baseres på produk- Virksomhetsplan for 1992 sjonsindeksens utvalg. I datafangsten vil en vurdere bruk av dataassistert telefonintervjuing. Seksjonen vil i 1992 legge spesiell vekt pa Undersøkelsen vil ha et bruttoutvalg på 2 000 arbeidet med a bedre kvaliteten av statistikkene. bedrifter med en utvalgsplan basert på en kom- Utviklingen internasjonalt krever at seksjonen. binasjon av full telling og utvalg i hver sektor. Øker sin innsats i oppfOlgingen i EF/EFTA- For beregningene vil en anvendelse av admini- sammenheng. strative registre vurderes. Lønns- og trekk- registeret kan ha relevans for dette arbeidet. Den Det er ikke planlagt stOrre effektiviserings- eller årlige industriundersøkelsen med sin dekning av rasjonaliseringsarbeider som vil ha effekt i 1992. de samme kjennetegn kan også anvendes. Seksjonen vil imidlertid i 1992 arbeide med vurdere en rasjonalisering av arbeidet med data- Seksjonen vil delta i et arbeid der bruk av EDI i fangsten i konsumvaredelen på PPP-området datafangsten på konsumprisindeksområdet skal (Purchasing Power Parity-prosjektet - et OECD- vurderes. Prosjektarbeidet vil bidra til A etablere prosjekt). En framtidig bruk av EDI (elektronisk en generell plattform for bruk av EDI ved data- dataformidling) eller annen elektronisk formidling fangsten i SSB. Pilotprosjektet på konsumprisin- datafangsten pa konsumprisindeksområdet, deksen vil spesielt arbeide med A avklare mulig- åpner visse muligheter også på PPP-området. hetene for å nytte EAN-kodede (European Article Andre samordningsformer med konsumprisunder- Number) prisdata fra forretningene for statistikk- sØkelsen vil også bli vurdert. formål.

Seksjonen vil i drene framover arbeide for å Øke Brukerkontakten er ikke tilfredsstillende. Hoved- oppdragsinntektene. En økning i oppdragsinntek- tyngen av kontakten skjer gjennom de årlige tene vil kreve en satsing der resultatene kan ligge mOter i de rådgivende utvalg. Erfaringene fra noe fram i tid. møtene med rådgivende utvalg viser at vi må arbeide mer med form og innhold. Seksjonen vil Bortsett fra inntektene fra abonnementsordningen ta et initiativ overfor utvalgsmedlemmene med for konsumprisindeksområ,det, har seksjonen ikke sikte på A utvikle og tilrettelegge møtene med de oppdragsprosjekter av vesentlig omfang for 1992. rådgivende utvalg på en mer formålstjenlig måte. Det arbeides med et konsept for utarbeiding av Et hovedinntrykk er imidlertid at brukerkontakten spesialtabeller over bamehagetakster, basert på for ensidig er blitt koblet til møtene med de data fra konsumprisindeksens delundersøkelse i rådgivende utvalg. Seksjonen vil derfor også samarbeid med Bame- og familiedepartementet. arbeide med andre kontaktformer vis-à-vis brukerne. Arbeidet med omleggingen av produksjonsindeksen vil fortsette også i 1992 med utvikling av Det vil også i 1992 bli lagt vekt på arbeidet med indikatorgrunnlaget. En overgang til nytt opplegg kompetanseheving ved seksjonen. Det er et klart vil også kreve en del etterarbeider. behov for å Øke innsatsen på opplæring. Sek- sjonen legger spesielt vekt på å fa en skikkelig Arbeidet med omleggingen av boligrutinen på opplæring i forbindelse med overtakelse av nye konsumprisindeksomradet ventes avsluttet i 1992. maskinelle opplegg. Det er videre behov for en. Det vil bli arbeidet spesielt med en vurdering av sterkere generell satsing på integrert EDB-opp- kildematerialer for en slik rutine. Det vil bli læring både for PC og stormaskin.

Avdeling for Økonomisk statistikk 21 Seksjonen legger videre spesielt stor vekt på å få kredittforetak og finansieringsselskaper og fra juli til en opplæring i statistiske metoder både for 1991 for bankene. Løpende publisering av tertial- nyansatte og mer erfarne akademikere. resultatregnskap for de private banker kom i gang i løpet av sommeren 1991. Ny balansestatistikk for aksje- og obligasjonsfond ble publisert høsten 1991. Vanskelige ressursforhold og vansker med Seksjon for offentlige finanser grunnlagsdataene, medførte framdriftsproblemer for finansielle sektorbalanser. Arbeidet med og kredittmarked (250) 1989-tallene ble imidlertid påbegynt.

Seksjon for offentlige finanser og kredittmarked Virksomhetsplan for 1992 har ansvar for den offisielle kredittmarkedstatistikk og statistikk over offentlige finanser. Mål for virksomheten Statistikkene er sentrale som informasjons- grunnlag for tilsyn, overvåking, analyse, kon- Prioriteringer: troll og ufforming av penge- og finans- politikken, og utarbeides dels på måneds-, Å styrke innsatsen og å bedre aktualiteten på kvartals- og årsbasis. fmansielle sektorbalanser. Statistikken for offentlige finanser omfatter ■ Å frbdr dtrnnlt fr r p regnskapsstatistikk, dvs. statistikk for utgifter, tltrnjnr d tlndt. inntekter og finansielle balanser for de offentlige forvaltningssektorene (stats-, trygde- Å fortsette omleggingen av databasen for og kommuneforvaltningen), og månedsstatistikk kommunaløkonomi i forbindelse med nye over innbetalt og fordelt skatt. Kredittmarked- regnskapsforskrifter og utarbeide NOS De statistikken omfatter foruten regnskapsstatistikk offentlige sektorers finanser 1986-1991. for ulike grupper av finansinstitusjoner også virksomheten i obligasjons-, aksje- og sert(fikat- Delta i planleggingen av framtidig statistikk markedene, samt Norges fordringer og gjeld for offentlig forvaltning. overfor utlandet, finansielle sektorbalanser og statistikk over dpnede konkurser. Videre er det behov for A foreta en totaltelling av 500 pensjonsfond og -kasser, for å sikre et godt Virksomheten i 1991 grunnlag for senere utvalgsundersøkelser.

Offentlig forvaltning Som følge av stor avgang Retningslinjene for virksomhetsplanen gir sterke av nøkkelpersonell ved seksjonen ble arbeidet signaler om økt satsning på statistikk for offentlig med en rapport med hovedvekt på analyse av forvaltning i 1992. Seksjonen har avsatt ressurser offentlig forvaltning i 1980-årene forsinket, og til utvalget som skal gjennomgå statistikk-. blir planlagt utgitt i første kvartal 1992. Det ble behovene for offentlig forvaltning, men er avhen- ikke utarbeidet korttidsstatistikk for kommunefor- gig av tilførsel av flere ressurser dersom det blir valtningen i 1991, på grunn av nødvendige oppstart av prosjekter i 1992. omlegginger i samband med innføring av nye budsjett- og regnskapsforskrifter. Seksjonen har fått forholdsvis arbeidskrevende oppgaver i forbindelse med internasjonalt statis- Finansinstitusjoner, penger og kreditt Norges tisk samarbeid (bl.a. Joint EC-EFTA-meeting). Bank, Kredittilsynet og SSB gikk i fellesskap gjennom rapporteringen fra finansinstitusjonene I 1992 er det ikke ventet avslutning av pågående med sikte på å få rensket ut poster som hadde prosjekter eller større rasjonaliseringer som vil sammenheng med reguleringene av kreditt- frigjøre ressurser. Arbeidet med revisjon og markedet og som ikke lenger var aktuelle. Dette publisering av fylkesfordelt kredittmarkedstatis- gjaldt f.eks. "utlån etter lisens" og "kronelån til tikk vil bli nedlagt. Videre vil det bli arbeidet for oljevirksomheten". Den nye rapporteringen ble overgang til høyere "cut-off"-grense for skadefor- gjort gjeldende fra og med januar 1991 for sikringsselskaper på kvartalsbasis.

22 Avdeling for Økonomisk statistikk Seksjonen ble i 1991 tappet for betydelige ressur- Penger og kreditt I 1991 ble det utarbeidet ser og kompetanse (sju personer sluttet i 1991). finansielle sektorbalanser for årgangene 1985 til Virkningene av den store avgangen vil forplante 1988 før saksbehandler innen området gikk over seg langt inn i 1992, siden mye av ressursene må i ny stilling i Norges Bank. De sprikende statis- brukes til opplæring. For å dekke satsingsom- tikkene for husholdningenes finansielle stilling rådene, fOrer denne situasjonen til at det i 1992 har ført til sterkt kritiske kommentarer. Å bedre ikke er ressurser til å etablere en over- konsistensen mellom nasjonalregnskapets inn- siktspublikasjon (tidsseriepublikasjon) innen tektsregnskap og finansielle sektorbalanser er kredittmarkedet eller iverksette omleggingen av tidkrevende, og er et problem Norge har felles statsforvaltningens regnskaps- og budsjett- med alle andre land som utarbeider inntekts- og kjøringer (i samband med nedfasingen av SSBs kapitalregnskap. Det vil bli satt i gang et arbeid NORD-maskiner). for d få samordnet datauttak til finansielle sektorbalanser og inntektsregnskapet, som en overbyg- Administrative dataregistre og oppfOlging av ning til seksjonens databaseløsninger (maskinell statistikkloven Seksjonen arbeider med en rekke trekking av regnskapstall fra de andre basene). administrative dataregistre i den lOpende stati- Seksjonen tar sikte pd å kontrollere konsistensen stikkproduksjonen, bl.a. statsregnskapet, losore- i datamaterialet der de to regnskapene bygger pd registeret i Bronnøysund og skatteregistre i Skat- samme bakgrunnsmaterialet. tedirektoratet. Det er avsatt 150 timeverk til oppfølging av statistilddoven og til arbeidsgruppa Avviklingen av valutareguleringene sommeren som skal vurdere bruken av administrative regi- 1990 gav bortfall eller svekkelse av datagrunn- stre. laget til utenriksregnskapets kapitalregnskap. Finanstellingsregisteret og SIFON-registeret Markedsforing, ekstern finansiering og bruker- (registeret over utenlandske eierinteresser kontakt Det er budsjettert med en stilling pd Norge) spiller en viktig rolle for å kompensere oppdragsbudsjettet, finansiert pd basis av oppdrag for dette. I 1992 er det avsatt ressurser til en ved datauttak fra databasen for kommunal øko- gjennomgang av administrative dataregistre som nomi og betaling fra Norges Bank og Kredittil- kan bidra til d sikre at omfanget av interna- synet for bruk av SSBs databaser for bank- og sjonaliseringen av næringslivet faktisk fanges opp annen kredittmarkedstatistikk. For d styrke innsat- av SSBs statistikker. sen på kommuneregnskapsstatistikken, er det avsatt om lag 1 000 timeverk til kortere engasje- Seksjon for arbeidsmarked (260) menter. Oppdragsinntektene ventes A bli av samme storrelse som for 1991 (om lag 900 000 Seksjonen har ansvar for sysselsettings- og kroner). Det vil imidlertid bli arbeidet for å øke arbeidsledighetsstatistikk. Som Økonomisk salget av tabeller pd diskett fra Bank og kredittstatistikk skal den gi informasjon om kapa- heftet. sitetsutnylling og ressursallokering i Økonomien. Som sosialstatistikk skal den gi informasjon om Det er et rådgivende utvalg for kredittmarked- folks levekdr i form av sysselsetting, arbeidstid, statistikk. Seksjonen foreslår at det ikke tas arbeidsmilf0 og arbeidslOshet initiativ til d opprette et Rådgivende utvalg for offentlige finanser i 1992. Dette har sammenheng med at vi får tilstrekkelig tilbakemelding på, Virksomheten i 1991 statistikken ved deltakelse i Det tekniske bereg- ningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal Aktualitet og kvalitet på korttidsstatistikken Økonomi. (AKU) ble holdt. Et opplegg for produksjon av sesongkorrigerte og glattede månedstall fra AKU Offentlige finanser Nye forskrifter for kom- var klart i løpet av høsten 1991. Publisering munenes budsjett- og regnskapsforskrifter ble tatt starter i 1992. bruk fra regnskapsåret 1991. Det første tall- materialet etter ny kontoplan (3. tertial 1991) vil Den registerbaserte statistikken som særlig skal foreligge 15. januar 1992. For Øvrig gjenstar dekke behovet for regionale tall, er blitt bygd ut omfattende arbeid med databaseomleggingen. i tråd med planene. Den næringsfordelte arbeids-

Avdeling for Økonomisk statistikk 23 takerstatistikken mangler nå bare "Offentlig kan tenkes knyttet opp til den registerbaserte tjenesteyting" og primærnæringene før den er sysselsettingsstatistikken. fullstendig. Videre ble produksjonstiden på den registerbaserte arbeidstakerstatistikken som gir Denne satsingen, om lag ett årsverk, vil være en fordeling etter bosted og demografiske kjenne- del av SSBs satsing på utnytting av data fra merker, redusert med seks uker. Publisering av administrative registre. Seksjonen setter dessuten registerbasert arbeidstakerstatistikk over av to månedsverk som ikke er bundet opp i innvandrere og arbeidsmarkedet ble startet. konkrete prosjekt ved seksjonen, men som kan. Trygdemyndighetenes arbeidstaker-/arbeidsgiver- nyttes til arbeid generelt i SSB vedrørende utnyt- register (A/A-registeret) er hovedkilden for disse ting av administrative registre. statistikkene. Forsinkelsene i meldingsgangen til dette registeret gjør at det bare gir brukbart Kvalitetsforbedringer og rasjonalisering/effek utgangspunkt for mer strukturpreget statistikk. tivisering Det vil bli laget et opplegg for over- Manglene ved registeret skaper problemer for den føring av data fra arbeidstakerregisteret til SSB. administrative bruken av registeret i trygde- og Videre vil kontrollmaterialet for arbeidet med skatteetaten. Dette betyr at registerets framtid kan registerstatistikken ved seksjonen bli grundig være noe usikker. revidert i forbindelse med at vi nå går over fra etableringsfase til driftsfase. Dette skal gi bedre Omfanget av betalte oppdrag har okt. Fra både kvalitet og effektivisering av arbeidet. Effek- AKU og den registerbaserte statistikken har tiviseringen sammen med betalte oppdrag mulig- brukerne i loet av året fått et mer variert tilbud gjør den videre utbygging av registerstatistikken. av standardtabeller som de kan bestille. Seksjonen startet høsten 1991 med fylkesvise Et framlagt prosjektskriv tar for seg arbeidet med brukerseminar. innføring av dataassistert intervjuing i AKU. Dette skal gi bedre kvalitet og øke muligheter til fleksibilitet i datainnhold. Virksomhetsplan for 1992 Omprioriteringer og kutt Den nåværende syssel- Prioriteringer: settingsstatistikken for statsansatte og skoleverket vil bli kuttet ut. Den registerbaserte arbeidstaker- ■ Holde aktualiteten og påliteligheten på statistikken vil inkludere disse gruppene fra og korttidsstatistikken og bedre aktualiteten noe med 1992. på strukturstatistikken. Brukerkontakt Rådgivende utvalg har uttalt seg • Fortsette utbyggingen av registerstatistikken. om sine prioriteringer og har fått gjennomslag i virksomhetsplanen på alle områder der utvalget • Øke markedsføringen av statistikkene. var samstemt. Seksjonen fortsetter med de fylkesvise brukerseminar som ble innledet i 1991. Den Satsingen på økt bruk av administrative registre Økte oppdragsmengden gir ellers i seg selv også fortsetter. Den registerbaserte arbeidstakerstatis- Okt innsikt i brukernes ønsker. tikken som gir næringsfordeling vil bli bygd ut med tall for "Offentlig tjenesteyting". Det vil bli Eksternt finansierte oppdrag Den totale opp- laget et opplegg for d kunne utvide denne statis- dragsmengden vil ikke øke fra 1991 til 1992. Det tikken med tall for selvstendig næringsdrivende. at en del større, generelle bidrag til Dette vil gi en fullstendig registerbasert sysselset- skyldes utbyggingen av den registerbaserte statistikken tingsstatistikk. ikke videreføres. En utvidelse av den registerbaserte statistikken Seksjonen skal ellers sluttføre arbeidet med d med selvstendig næringsdrivende vil baseres på tilrettelegge data til prosjektet "Framtidens ar- data fra registre under skatteetaten. Arbeidet vil beidsmarked". Dette er et prosjekt for Arbeids- også gi kunnskap om registre som vil kunne være direktoratet hvor Forskningsavdelingen står for alternative datakilder til arbeidstakerregisteret. Utnyttelsen av disse registrene vil ellers gi til- analysedelen. gang til et bredere sett av variable som kan Alternative måter for å få fram en månedlig knyttes til de sysselsatte. Det gjelder f.eks. ulike sysselsettingsstatistikk vil bli drøftet med Ar- inntektsdata. Også andre administrative registre beids- og administrasjonsdepartementet. En slik statistikk må finansieres eksternt.

24 Avdeling for Økonomisk statistikk Avdeling for personstatistikk

Ressurser sede stillingshjemler, sju tellingshjemler og 28 oppdragshjemler. I tillegg vil avdelingen ha Virksomhetsplanen for 1992 er basert pa at behov for to ekstrahjelpshjemler. Årsverkene i avdelingen skal utføre 160,5 Arsverk. Dette gruppene for administrasjon og EDB er regnet fordeler seg med 107,5 faste og fem tidsbegren- med i de totale ärsverkstallene.

Folketellingen har budsjettert med en utgifts- pd stone grad av sammenstilling av ulike typer ramme på 9,6 millioner i 1992. Det er planlagt av data og mer bruk av visuelle framstillings- med 21 stillinger, hvorav 12 pd Folketellingsen- former. I de mer bearbeidede publikasjonene vil heten, sju på, Avdeling for personstatistikk ellers det bli lagt Okt vekt pa den tekstlige framstillin- og to pd Avdeling for administrasjon og felles- gen. tjenester. Folketellingen skal videre dekke lønns- utgifter for ytterligere to årsverk. I tillegg kom- Avdelingen har i tile' med retningslinjene for mer to oppdragsstillinger for betalt brukertjeneste årets virksomhetsplan lagt opp til a prioritere: i 1992. • Statistikk om offentlig forvaltning. Mål og prioriteringer • Okt bruk av registre i statistikkproduksjonen. • Satsing pa formidling/publisering. Det er et hovedmål ä gjøre statistikken mer anvendelig for brukerne, særlig brukere i of- Helse- og sosialstatistikk er også, et prioritert fentlig forvaltning både pä sentralt og kommunalt omrade. Sammen med Sosialdepartementet legges nivå. For å oppnå dette blir det lagt vekt pa det derfor opp til en Okt ressursbruk til disse skille mellom ulike typer av produkter, og særlig statistikkomradene. Denne satsingen er nærmere mellom rask presentasjon av rädata og mer omtalt i programnotatet til Seksjon for helse, bearbeidede publikasjoner. Det blir også lagt vekt trygd og sosiale forhold.

Avdeling for personstatistikk 25 Tidsnyttingsundersøkelsen 1991 er na klargjort. EDB og administrasjon Sammen med de to tidligere tidsnyttingsunder- søkelsene har vi nå en unik mulighet for å stu- Avdelingen vil satse på A effektivisere arbeidet dere endringer i tidsbruk fra 1970 og fram til i ved de enkelte seksjoner/grupper ved opplæring dag. Analyse av disse dataene er derfor prioritert. i grunnleggende tekstbehandling/PC-bruk for saksbehandlere / PC-brukere, utvikling av spiss- Seksjon for intervjuundersøkelser vil bli evaluert kompetanse i enkelte programmer, rådgivning og i løpet av første halvär 1992. veiledning til saksbehandlere ved planlegging av publikasjoner, produksjonsoppgaver i forbindelse Sosialt utsyn er en storsatsing fra avdelingens med disse (sluttredigering) og opplæring og side i 1992. I tillegg til at redaksjonsansvaret kompetanseutvikling (behovskartlegging, planleg- ligger i avdelingen, bidrar de fleste seksjonene ging, tilrettelegging, gjennomføring). også i betydelig grad. Når det gjelder EDB vil avdelingen spesielt Også i 1992 vil avdelingen bidra aktivt både i arbeide for A oppnå en mer kostnadseffektiv redaksjonen og med artikler til Samfunnsspeilet. utnyttelse av SSBs EDB-ressurser. I samarbeid med de øvrige EDB-grupper og EDB-seksjonen Avdelingen har også satt av ressurser til d ar- vil mulighetene for å flytte produksjon ut av beide med historisk statistikk. stormaskinen bli kartlagt. SAS-applikasjoner, f.eks. ved Seksjon for metoder og standarder, og Kompetanseoppbygging, et virkemiddel i effek- Seksjon for demografi og levekår kan være egnet tiviseringsøyemed. I tillegg er det nødvendig med for flytting, da de ofte er regnetunge, men ikke en faglig opprustning på ulike områder. Det er håndterer særlig store datamengder. viktig å heve den faglige kompetansen innenfor de områder den enkelte arbeider. Det vil være Ellers vil de ulike seksjoner effektivisere stati- ønskelig med opplæring innen livsløpsanalyse og stikkproduksjonen, bl.a. med endringer av rutiner. demografi generelt. Videre vil det være behov for Dette er omtalt i de enkelte seksjoners arbeids- mer innsikt i utdanningssystemet og offentlig program. sektor generelt. Avdelingen legger opp til en seminarserie om offentlig sektor som seksjonen vil delta i. Det tas ellers sikte på d arrangere noen interne dags-seminarer, gjerne med eksterne Seksjon for demografi og levekår innledere, for å heve vår faglige kompetanse. I tillegg vil avdelingen, sammen med Avdeling for (310) næringsstatistikk og Forskningsav delingen, arrangere et internasjonalt forskningsseminar om Seksjonen skal analysere utviklingen i demo- Fattigdom og fordeling høsten 1992. grafi og levekår i Norge. For å forstil slik utvikling, er det nødvendig å se på hvordan de Det har vært avholdt møter i de rådgivende enkelte komponentene forandres, og analysere utvalg for avdelingens statistikkområder i forkant utviklingen over tid mellom enkelte grupper, og av arbeidet med årets virksomhetsplan. Bruker- ved d følge individers livsløp. Seksjonens vik- synspunktene er forsøkt innarbeidet sd langt tigste oppgaver er knyttet til Sosialt utsyn, og til mulig i de enkelte seksjoners arbeidsprogram. analyser av levekårsundersOkelser og Familie- og yrkesundersOkelsen. Utover denne møteserien har det vært avholdt separate mOter med sentrale brukere som f.eks. Sosialdepartementet, Kommunaldepartementet og Virksomheten i 1991 Barne- og familiedepartementet. Tidlig i 1991 ble det gjennomført datainnsamling Avdelingen deltok aktivt på årets Barnemesse og til en ny levekårsundersøkelse. Utvalget er endret hadde en meget vellykket stand. slik at det nå omfatter alle personer over 15 ar. Undersøkelsen er samordnet med Inntekts- og Brukerkontakt for øvrig er omtalt i de enkelte formuesundersøkelsen 1990. I tilknytning til seksjonenes programnotater. levekårsundersøkelsen ble det gjennomført under-

26 Avdeling for personstatistikk søkelser av enslige forsørgeres levekär og av De befolkningsframskrivinger som SSB har laget levekär for langtidsledige i alderen 20-59 Ar. etter 1969 har vært evaluert i 1991. For obser- Disse undersøkelsene er eksternt finansiert. verte avvik både i fruktbarhet og dødelighet har vi klart å separere varighetseffekter (bidrag til Det ble satt i gang arbeid med omorganisere usikkerheten fra lengden av framskrivings- levekårsundersOkelsene 1973-1991, slik at de blir perioden) fra periodeeffekter (tidspunkt da avvik bedre egnet til å belyse barns levekdr og utviklin- ble observert) og prognoseeffekter (bidrag fra gen i disse. En slik datafli vil kunne gi bäde selve prognoseopplegget). Resultater vil bli direkte og indirekte opplysninger om levekkene publisert i 1992. for ulike grupper av barn. I arbeidet med familie- og husholdningsanalyser Arbeidet med Sosialt utsyn 1993 startet i 1991. ble det laget utkast til strukturen av en framskriv- Sosialt utsyn 1993 vil inneholde to nye kapitler: ingsmodell for husholdninger og familier. om omsorg og om nærmilj0 og fysisk miljø. Modellen består av to deler. En makrodel med Oversiktskapitlene om boforhold og kriminalitet output som består av overgangssannsynligheter går ut, men temaene behandles likevel i ulike mellom husholdningstyper. Disse overgangssann- sammenhenger. Hvert levekårsområde vil bli synlighetene brukes som input i mikrodelen av behandlet både i en oversiktsartikkel og i et Mall modellen. Modellstrukturen er blitt programmert, temaartikler. men testing gjenstar. Landsutvalget i FoB 1990 ble bearbeidet slik at det blir i bedre overens- Tidsskriftet Samfunnsspeilet kom ut med tre stemmelse med den faktiske husholdningssitua- nummer i 1991. Omfanget har okt noe siden sjon. 1990 (20 prosent). Abonnementssalget ligger fortsatt pa i 600-1 700 eksemplarer. Det har vært Arbeidet med tilrettelegging av en fil for livs- gjennomfort markedsføringstiltak overfor et par losanalyse av innenlandske flyttinger i et 25-årig utvalgte gruppen perspektiv ble sluttfOrt i 1991. Samtlige flyt- temeldinger er tilkoblet individopplysninger om I 1991 ble arbeidet med tre levekärsanalyser fodested, utdanning, yrke og familietilknytning avsluttet. Det er en analyse av familiesituasjon og fra folketellingene i 1960, 1970 og 1980. Økonomi som sammenlikner materiell levestan- dard i ulike typer husholdninger. Det er videre en Den deskriptive fasen av prosjektet Familie- og analyse av barns og eldres Økonomiske velferd. yrkesundersøkelsen ble sluttført i inneværende år. Den tredje analysen belyser hvordan miljøbelast- En NOS ble publisert. Manus til en mer populær ninger som støy og forurensninger er fordelt rapportering foreligger. Publikasjonen vil fore- befolkningen og hvordan ulikheter i slike belast- ligge tidlig i 1992. Publiseringsform er ikke ninger har endret seg på 1980-tallet. Analysene er endelig avklart. En dokumentasjonsrapport fra ekstemt finansiert. prosjektet forelå i 1991.

To analyser ble påbegynt i 1991. En analyse av Det ble i 1991 ferdigstilt ytterligere åtte mindre Økonomisk likestilling, finansiert av Barne- og publikasjoner fra prosjektet. De fleste av disse er familiedepartementet og Arbeids- og administra- innledende artikler til mer omfattende analyse- sjonsdepartementet er planlagt publisert i 1992. arbeider. Noen er populære versjoner til Sam- Arbeid med en oversiktspublikasjon om familie- funnsspeilet, andre er beregnet på fagtidsskrift. Økonomi startet i 1991. Arbeidet som planlegges Underprosjektet om infertilitet, er avsluttet innen- avsluttet i første halvår 1993, er finansiert av for de rammer som var satt opp i den samlede Barrie- og familiedepartementet og Arbeids- og analyseplanen. Det rapporteres i form av en administrasjonsdepartementet. artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening.

Arbeidet med å publisere en NOS fra befolk- Den utadrettede virksomhet når det gjelder ningsfrarnskrivingen i 1990 ble avsluttet i 1991. Familie- og yrkesundersOkelsen har bestått i en Framskrivingen ble også presentert i en artikkel pressemelding, deltakelse i to radioinnslag, i Samfunnsspeilet. Pd oppdrag fra Kommunal- presentasjon på tre konferanser, samt noe møte- departementet ble det laget et upublisert notat til og forelesningsvirksomhet. I regi av BCE ar- kommuneirmdelingsutvalget. beides det nå med et opplegg for europeiske

Avdeling for personstatistikk 27 fruktbarhetsundersøkelser. Vi har deltatt aktivt i annen seksjon. Dette gir rom for a prioritere opp dette arbeidet samt vært representert pa räd- arbeidet med sosiale indikatorer. givende moter for den nye svenske fruktbarhets- undersøkelsen. Kvalitetsforbedringer Arbeidet med evaluering av befolkningsframskrivingene venter vi vil føre til forbedrede framskrivinger. Analysen av innen- Virksomhetsplan for 1992 landske flyttinger vil også bidra til a nyansere flyttingene i den regionale befolkningsmodellen. Prioriteringer Aktiviteten ved seksjonen vil i stor grad bli preget av viderefOringen av Sosialt I Familie- og yrkesundersøkelsen har det vært utsyn 1993 og Familie- og yrkesundersøkelsen, investert en del i opplæring i forløpsanalyse som som begge er prioriterte aktiviteter. Det eneste vil være viktig for kvaliteten av analysene i nye prosjektet er prosjektet sosiale indikatorer, perioden. Professor Jan Hoem vil fortsatt fungere der siktemålet er A systematisere og samordne som veiledningskontakt for undersOkelsen. tidsserier om levekar bade for befolkningen og for befolkningsgrupper. Disse vil bade kunne Brukerkontakt To rådgivende utvalg er særlig fungere som database og som en aktuell og relevante for seksjonens arbeid, det er rådgivende konsentrert form for sosial rapportering. utvalg for undersøkelser av levekar og radgivende utvalg for regionalstatistikk (herunder PA de tre tverrgående satsingsområdene: økt befolkningsstatistikk). I tillegg har vi kontakt bruk av administrative registre, offentlig virksom- med brukere gjennom referanse- og styringsgrup- het og informasjon og publisering yter seksjonen per for en rekke prosjekter. Brukerstyringen er bidrag særlig til fOrste og siste satsingsområde. ellers betydelig, fordi en ganske stor del av prosjektene ved seksjonen er helt eller delvis Prosjektene skilsmisseanalyse, husholdningsfram- ekstemt finansiert. skrivinger, analyser av innenlandske flyttinger og kreftepidemiologi, representerer alle viktige analytiske utnyttinger av administrative registre De viktigste resultatmålene og koblinger mellom disse og andre registre. Vi skal publisere resultatene fra Levekårsunder- Seksjonen bidrar forholdsvis lite til satsingsom- sokelsen 1991. De første tallene skal frigis rå,det offentlig virksomhet. Bruk av offentlige pressekonferanse tidlig pa aret, knyttet til tjenester og offentlige tjenesters Økonomi har fatt publiseringen av en serie artikler noe større vekt i Sosialt utsyn 1993 enn i tid- Samfunnsspeilet. Denne undersøkelsen blir ogsä ligere utgaver. Vi vil også forsøke a legge stOrre et viktig grunnlag for Sosialt utsyn 1993, hvor vekt pa artikler om offentlig virksomhet i Sam- manus skal være ferdig innen utgangen av 1992. funnsspeilet. I Levekårsundersøkelsen 1991 har I 1992 skal det utgis tre nummer av Samfunns- det vært en utdypning med spørsmål om bruk av speilet, hvert pa om lag 40 sider. offentlige tjenester. Dette gir mulighet for a gjenta en analyse av fordelingsvirkninger av I levekårsanalysene arbeides det for tiden med en offentlige tjenester basert pa data fra 1982. del Økonomiske problemstillinger. En rapport om Økonomisk likestilling utgis varen 1992, og Bade Samfunnsspeilet og Sosialt utsyn 1993 er storste del av en oversiktspublikasjon om familie- viktige bidrag til satsingsomrädet informasjon og Økonomi skal utarbeides. publisering. Også arbeidet med sosiale indikatorer er det viktig a se i denne sammenheng. Arbeidet med sosiale indikatorer skal prioriteres opp, og i første omgang fOres fram til et Internt Omprioriteringer Som en forskningsseksjon er notat, hvor retningslinjene for det videre arbeid det naturlig at ressursene konsentreres om arbeid trekkes opp. av mer analytisk karakter, og seksjonen planlegger a redusere omfanget av redaksjonelt arbeid. Skilsmisseanalysene avsluttes tidlig i 1992, og Dette vil fa konsekvenser for bl.a. det redaksjo- resultatene blir publisert som SOS eller pa eks- nelle opplegg for Samfunnsspeilet. I 1992 vil temt forlag. hovedredaksjonen for Samfunnsspeilet ligge i en

28 Avdeling for personstatistikk Familie- og yrkesundersøkelsen analyseres av det i løpet av året etablert en "barnefil" som gjør flere medarbeidere, og alle skal presentere sine det mulig d studere omskiftinger i barns sosiale arbeider på Nordisk Demografisk Symposium i og fysiske miljø, samt å se på forskjeller i barns august. Disse arbeidene legges også fram i oppvekstvilkår over tid. Prosjektet er i hovedsak avdelingens nye Arbeidsnotatserie. Den videre eksternt finansiert. publisering vil bli avgjort etter hvert. Tidlig i 1992 publiseres et arbeid om tapte yrkesaktive år Seksjonen har arbeidet med prosjekter knyttet til som folge av fødsler, og ett om yrkesaktivitet og FoB90, bl.a. d etablere en mest mulig korrekt tredjefødsler. Deretter gjøres en analyse av grunnkrets- og tettstedsstatistikk for alle kom- yrkesaktivitet og arbeidstid ett år etter første muner og å foreta fortløpende digitalisering av fødsel for ett- og tobamsmOdre. Analysen av kommunegrenser som grunnlag for kart i Fob9Os flytting fra foreldrehjemmet skal føres videre. kommunehefter. Menns familiedanningsmOnster skal tas opp, og det skal gjøres en spesialanalyse av valget mel- Virksomheten har ellers vært preget av stor lom samliv uten vigsel og ekteskap. Det gjøres pågang av skriftlige og muntlige henvendelser fra også analyser av samlivsformenes betydning for brukerne. fruktbarheten. Utdanningsstatistikk Gjennomfmingen av I slutten av 1. halvår legges fram en framskriving prosjektet "Utdanning fullført i utlandet" var en av hushold, i flere alternativer. Sluttrapport skal hovedoppgave i 1991. Prosjektet var vellykket og foreligge ved årets utgang. Resultater fra evalue- har bidratt til at kvaliteten på registeret over ringen av befolkningsframskrivingene legges befolkningens høyeste utdanning er blitt vesentlig fram på NDFs symposium. I loet av året må vi hevet. forberede grunnlaget for å bestemme når neste ordinære framskriving skal skje. Aktualiteten på utdanningsstatistikken er blitt forbedret.

Seksjonen har bidratt til en hensiktsmessig Seksjon for befolkning, utdanning samordning mellom SSBs utdanningsstatistikk og informasjonssystemene som er under oppbygging og regionale forhold (320) i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Seksjonen er representert i arbeidsgrupper/ Seksjonens hovedoppgave er utarbeiding og styringsgrupper knyttet til prosjektene. spredning av statistikk over befolkning, utdanning, barnehager og kultur. Befolkning og Seksjonen har i løpet av året gjennomført to utdanning er de største statistikkområdene ved prosjekter som har vært særlig etterspurt av seksjonen. Befolkningsstatistikken beskriver brukerne: befolkningens størrelse og sammensetning, demografiske endringsfaktorer og lokalisering. • Statistikk om innvandreres bruk av det norske Utdanningsstatistikken gir informasjon om hvor utdanningssystemet. Dette er gjort mulig ved mange som er under utdanning fordelt pd ulike at fødeland og statsborgerskap er knyttet til skoleslag ved ulike tellingstidspunkt, samt individfilene på utdanningsstatistikken. informasjon om utdanningsnivå i befolkningen. • Det er etablert en rutine for kartlegging av nye studenter på universiteter og høgskoler. Virksomheten i 1991 Det er arbeidet en del med d bedre dokumen- Befolkningsstatistikk Seksjonen har arbeidet for tasjonen for de ulike statistikkområdene. Det er d sikre den løpende driften og kvaliteten av foreløpig utarbeidet egne dokumentasjonsnotater befolkningsstatistikken. Tall for befolkningsstruk- for de største områdene. turen ble publisert om lag en måned tidligere enn før. Barnehager Barnehagestatistikken ble overført til denne seksjonen 1. januar 1990. Hovedopp- På grunnlag av data fra ulike registre i SSB, er gaven i 1990 og 1991 har primært vært å sikre den kvalitet og aktualitet statistikken hadde da

Avdeling for personstatistikk 29 den ble overført. Dette er oppnådd. Dataene for Denne satsingen vil dels finansieres gjennom 1990 ble ferdigstilt om lag 6 md. etter tellings- overføring av en ny stilling til seksjonen og dels tidspunktet. gjennom omprioriteringer ved seksjonen.

I løpet av 1990 er det gjennom endringer i lov Seksjonen vil videre styrke befolkningsstatis- om barnehager gitt adgang til å etablere tilbud tikken generelt og oppfølgingen overfor DSP for 6-åringer i skolens lokaler. Seksjonen har i spesielt ved d frigjøre en stilling gjennom opp- samarbeid med Barne- og familiedepartementet dragsfinansiering. (BFD) utarbeidet et opplegg for rapportering av denne virksomheten fra og med 1992. Befolkningsstatistikk Hovedmål er d sikre en effektiv utnyttelse og tilrettelegging av data- Kultur Det er knyttet i underkant av et ärsverk grunnlaget fra Det sentrale personregister, sam- til kulturstatistikken. tidig som kvaliteten må sikres bedre enn i dag. Dette kan gjøres både vha. en større "overvåking" Det er utgitt en AS/SU over fag- og av DSP og en mer effektiv oppfølging fra sys-. forskningsbibliotek og en over trossamfunn temsiden mht. nødvendige oppdateringer, omleg- utenfor Den norske kirke. Ellers er det i samar- ginger og tilpasninger. beid med Norsk kulturräd, arbeidet en del med d lage et temahefte om bøker. Arbeidet vil slutt- Store vekt vil bli lagt på analyse- og utviklings- føres i begynnelsen av 1992. arbeid, særlig innen områdene innvandrere/utenlandske statsborgere/fødeland, barn/familier og Det er brukt noe tid pa a planlegge arbeidet med regionale inndelinger. Innsatsen øker når det samlepublikasjonen "Kulturstatistikk 1991" som gjelder statistikk om innvandrere/utenlandske skal publiseres neste år. statsborgere. Kommunaldepartementet vil finansiere en stilling i minimum tre år framover for å utvikle dette området. Virksomhetsplan for 1992 Utdanningsstatistikk Statistikken gir informasjon Seksjonen vil prioritere følgende områder i 1992: om utdanningsmassen og dens fordeling ved ulike tellingstidspunkt. Statistikken over elever i • Arbeidet med registrene. Vi vil utvide kon- grunnskolen bygger på summariske oppgaver, takten med Sentralkontoret for folke- mens vi fra og med utskriving fra grunnskolen registrering/Det sentrale personregister (DSP), baserer statistikken på individregistrering. for å sikre datakvaliteten overfor interne og eksterne brukere. Etter at DSP ble overført til Statistikk om utdanning framstilles i dag gjennom Skattedirektoratet 1. januar 1991, er en tett tre årlige publikasjoner; grunnskoler, videre- oppfølging blitt helt avgjørende. En viktig gående skoler og universiteter/høgskoler. oppgave knyttet til dette arbeidet blir å sikre bedre samsvar mellom DSP- og GAB-regist- Hovedmålene er d videreutvikle individstatistik- rene. Dette er avgjørende for kvaliteten på vår ken ved A etablere en bedre databeredskap for grunnkrets- og tettstedsstatistikk, og det vil eksterne og interne brukere, samt å utnytte være av stor betydning for det pågående dataene bedre i egen statistikkproduksjon, bygge Botaprosjektet. ut data om ressursbruk, herunder økonomi, i utdanningssektoren (jf. satsingen på bedre statis- • Statistikken over offentlig virksomhet. Skoler tikk over offentlig virksomhet), og bedre aktuali- og barnehager er sentrale institusjoner innen- teten for den løpende statistikken. for offentlig sektor. Gjennom dette arbeidet vil vi etter hvert knytte Økonomidata til bar- Barnehagestatistikk Statistikken omfattet t.o.m. nehage- og utdanningsstatistikken. 1989 både barnehager og fritidshjem. For 1990 ble det ikke utarbeidet statistikk for fritidshjem. ■ Videreutvikling av den individrelaterte utdan- Fritidshjemmene omfattes nå av skolefritids- ningsstatistikken ved d bedre databeredskapen ordningene som det foreløpig ikke er laget for interne og eksterne brukere. statistikk over.

30 Avdeling for personstatistikk I løpet av dette året er det gjennom endringer i Gjennom en omfattende oppdragsvirksomhet lov om barnehager gitt adgang til A etablere mottar vi jevnlig signaler fra brukerne. Gjennom tilbud for 6-Aringene i skolens lokaler. Opplegget deltakelse på møter, seminarer, konferanser og skal drives innenfor rammen av barnehageloven. messer, der aktuelle temaer tas opp, forsøker vi å knytte kontakter med brukerne. Bame- og familiedepartementet og seksjonen har sammen utarbeidet et årsmeldingsskjema for rapportering av de nye tiltakene for 6-dringene. Rapporteringen vil bli satt i gang f.o.m. 1991 og Folke- og boligtelling 1990 (321) vil følge samme innsamlingsrutiner som barnehagestatistikken. Folke- og boligtelling 1990 (FoB90) ble holdt 3. november 1990. Tellingen ble gjennomført som Målet er â presentere statistikk om tilbud til 6- en fullstendig telling for kommuner med mindre åringer og ferdigstille dataene maksimum sju md. enn 6 000 innbyggere. For større kommuner etter tellingstidspunktet. ble opplysninger fra ulike administrative registre kombinert med opplysninger fra et utvalg av Kulturstatistikk Statistikkområdet er lite utviklet kommunens innbyggere. UtvalgsstOrrelsen og dekkes hovedsakelig av en samlepublikasjon varierte fra om lag 8 prosent i de største kom- utgitt hvert tredje dr med data innsamlet av munene, til 20 prosent i kommuner med like andre. Det utgis også årlige AS/SU-er over fag over 6 000 innbyggere. UtvalgsstØrrelsen for og forskningsbibliotek, museer og trossamfunn boliger og husholdninger var nær det dobbelte. utenfor Den norske kirke. Det er innhentet blankettinformasjon fra nær i Eksternt finansierte produkter Seksjonen har tre million bosatte i landet. produkter som i sin helhet vil bli finansiert eksternt i 1992. Dette er utbygging av inn- Hovedformålet med FoB90 er d gi et bilde av vandrerstatistikken som finansieres av Kom- befolkningen og levekårene i det norske samfun- munaldepartementet, voksenopplæringsstatistik- net. Et annet viktig formål er d gi statistikk for ken som finansieres av Kirke-, utdannings- og mindre geografiske områder som kommuner og forskningsdepartementet, og kommimestyrevalget deler av kommuner. 1991 og utenlandske statsborgere.

Effektiviseringstiltak Seksjonen vil i plan- Virksomheten i 1991 perioden arbeide med flere effektiviseringstiltak parallelt. Andelen av data som kommer inn på Svarinngangen var innledningsvis noe dårligere maskinlesbart medium vil bli Okt. En bedre enn forventet. Etter hovedutsendingen i novem- utnyttelse av administrative registre vil kunne ber manglet det svar fra vel 200 000 personer, lede til en mer effektiv og rasjonell datainnhen- eller ca. 20 prosent av de oppgavepliktige. Det ting. Fra høsten 1992 tas det sikte på d innhente ble derfor lagt ned betydelig arbeid i d få opp- grunnskoledata fra GSI-systemet. (Grunnskolenes merksomhet omkring oppfølgingen, og d få fram informasjonssystem.) konsekvensene for statistikken av den dårlige skjemainngangen. Brukerkontakt Seksjonen har en bred og god kontakt med brukerne. Seksjonen har to råd- Et opplegg som ble gjennomført med bred og givende utvalg, ett for regionalstatistikk og ett for positiv omtale i aviser, TV og radio. utdanning. I løpet av de to siste årene er det blitt avholdt brukerseminar både innenfor befolknings- Oppfølgingsarbeidet har gitt meget gode resul- og utdanningsstatistikken. I 1989 oppnevnte tater ved at 98,7 prosent av de oppgavepliktige for kul- Norsk kulturråd "Samarbeidsutvalget har returnert skjemaet. Det statistiske grunnlaget turstatistikk". SSB deltar i utvalget og dette for resultatene fra tellingen er derfor sikret. holder på den måten god kontakt med brukermil- jøene.

Avdeling for personstatistikk 31 Resultatformidling Det omfattende opp- hvert som alle kommunene i ett fylke er fØlgingsarbeidet av manglende skjema har imid- klargjort. Siden det er utvalgskommuner i lertid ført til forsinkelser i resultatformidlingen. alle fylkene, vil sammendragene fOrst fore- De første resultatene ble presentert i april måned ligge pd våren 1992. Et tilsvarende lands- og omfattet foreløpige hovedtall for landet som sammendrag vil foreligge når fylkene er helhet, samt utvalgte oppgaver for fylkene. klare. Tallene er gitt i eget statistikkhefte. De første trykte kommuneresultatene ble presentert i juni • En NOS-publikasjon med endelige folketel- måned og omfattet utvalgte kommuner i Hed- lingsresultater vil bli utarbeidet i 1992. mark, Finnmark og Troms. I løpet av 1991 vil nær 200 kommuner ha fått sine statistikkresul- • Et hefte som gir hovedresultater fra tellingen, tater i hefteform. Videre er det utarbeidet en i form av grafiske framstillinger vil bli utar- statistikkpakke som omfatter oppgaver over beidet i løpet av 1992. befolkningen, boliger og husholdninger for samtlige av landets kommuner. • Ett eller flere hefter som dokumenterer folke- tellingsprosjektet, vil bli utarbeidet i løpet av I tillegg til formidlingen i form av trykte hefter, 1992. leveres resultatene også på elektronisk form, bl.a. disketter i ulik formatering. • Et mer analysepreget arbeid skal utgis i bokform i samarbeid med Universitetsforla- get. Dette vil bli startet i 1992 og vil ven- Virksomhetsplan for 1992 telig være sluttført tidlig i 1993.

Hovedmålet i 1992 vil være å sluttføre arbeidet I tillegg til spredningen gjennom egne publika- med d presentere resultatene fra folketellingen. sjoner, vil resultatene være tilgjengelig bl.a. i Siden prosjektet avsluttes i 1992, skal statistikk- SSB-DATA. materialet også være dokumentert og tilrettelagt for videre bruk. Svartjeneste og brukerservice er i hovedsak organisert innenfor folketellingen med noe bi- Folketellingen er et omfattende prosjekt. stand fra Seksjon for befolkning, utdanning og Metoden tellingen gjennomføres etter har redusert regionale forhold. Det er forutsatt at brukerser- kostnadene med vel 40 millioner kroner, i for- vicen fra folketellingen i 1993 skal videreføres hold til en telling etter samme mønster som den innenfor Seksjon for befolkning, utdanning og i 1980. FoB9Os totale kostnadsramme er pd 63,0 regionale forhold. millioner 1991-kroner, fordelt med 34,6 millioner på lønn mv. og 28,4 millioner på varer og tjenes- Dersom det er interesse og behov for det, samt ter. betalingsvillighet, vil resultatene bli gjort tilgjengelig pd tabellnivå i eksteme databaser. I 1992 er det budsjettert med en utgiftsramme på 9,6 millioner 1992-kroner, fordelt med 5,1 mil- Informasjonsarbeidet om at resultatene fra lioner pd lønn mv. og 4,5 millioner pd varer og folketellingen foreligger vil ytterligere bli fulgt tjenester. opp i 1992. Blant annet vil en brosjyre, som beskriver statistikkgrunnlaget og de produkter og Resultatene fra folketellingen blir i 1992 presen- tjenester vi kan tilby, bli distribuert i stort antall. ten slik: Videre vil vi stille opp i ulike sammenhenger for • Heftene for resterende fulltellingskommuner sikre kontakten med brukerne, og for direkte d blir publisert i løpet av januar/februar 1992. medvirke i utformingen av brukeroppdrag. Spesielt synes dette viktig innenfor de områder • Utvalgskommunene - som er avhengig av der utvalgsdelen av tellingen skal nyttes. ulike registerdata - vil foreligge fra måneds- skiftet januar/februar og fram til mai/juni. Problemstillinger knyttet til arbeidet med utvalg og den kombinerte metoden, vil bli fOrt videre i • Fylkessammendrag vil bli presentert etter 1992.

32 Avdeling for personstatistikk Hovedpunktene vil være: sykehus og personell i helse- og sosialsektoren, i alt fem prosjekter. Viktige siktemål har vært d 1›. Produksjonsprosessen i samband med tabell- framstillingen, bl.a. i samband med spesial- • sette sammen opplysninger om ressursbruk og oppdrag og brukerservice. mottakere av pleie- og omsorgssektorens • Formidling og dokumentasjon av usikkerhet. tjenester, dessuten å samordne og standar- disere statistikkoppgavene om disse tjenestene • Dokumentasjon av metodeopplegget som er og finne en publiseringsform som muliggjør brukt i tellingen. sammenlikning mellom kommuner.

Videre skal arbeidet med kvalitetsundersøkelsen • etablere en individbasert pasientstatistikk i til FoB90 fullføres. Hovedmâlet er A fa en, tillegg til den eksisterende summariske statis- vurdering av kvaliteten i og eventuelle konse- tikken. kvenser av bruke Det sentrale personregister i statistikkproduksjonen. For folketellingen star i • rasjonalisere produksjonen av helseinstitu- tillegg en vurdering av husholdningsetableringen sjonsstatistikken, ved A gjennomføre en bedre sentralt. samordning av dataregistrering, datakontroll, tabellproduksjon og publisering av resultatene.

Seksjon for helse, trygd og sosiale • gi en samlet oversikt over personellressursene forhold (330) i helse- og sosialsektoren, og lage modeller over framtidig tilgang og etterspørsel etter Seksjonens hovedoppgave er lt utarbeide stads- personell. tikk om helseforhold, helse- og omsorggje- nester, trygd, soskiltjeneste og sosiale forhold, Tre av disse prosjektene er finansiert eksternt. To kriminalitet og rettsforhold. Statistikken skal prosjekter utføres i samarbeid med andre institu- bidra til d dekke brukernes behov for informa- sjoner. sjon på disse områdene. I tillegg til utvikling og drift av statistikk utfører seksjonen ogsd ana- Trygd Den periodiske statistikken for alderspen- lysearbeid, !eks. om yrke og dødelighet og sjonister er ført videre, og manus til ny publika- eldres inntekter. sjon for 1989-1990 foreligger. For første gang vil vi i 1991 ha ferdig manus til en publikasjon om enslige forsørgere. Virksomheten i 1991 Det er også utarbeidet manus til en over- Helseforhold og dØdsdrsaker I løpet av aret er siktspublikasjon om sammensetning og endring i et nytt system for integrert dataklargjøring tatt i pensjonistbestanden fra 1967 til i dag. bruk i dødsksaksstatistikken. Sosialtjeneste og sosiale forhold I 1991 ble det En arbeidsgruppe nedsatt av Skadeforebyggende lagt ned et betydelig arbeid i omlegging av forum har levert en innstilling der en foreslår at klientstatistikken over økonomisk sosialhjelps- det utarbeides en nasjonal løpende oversiktsstatis- mottakere og barnevern. Begge prosjektene er tikk for ulykker med personskade, og at ansvaret støttet av de respektive fagdepartementene, for dette arbeidet legges til SSI3. henholdsvis Sosialdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Dette omleggingsarbeidet Vi har i 1991 utarbeidet den første pasientstatis- fOrer til ny klientstatistikk fra statistikkäret 1992. tikken siden 1982 på grunnlag av sykehusdata. Det er første gang dataene er landsomfattende. Kriminalitet og rettsforhold 1991 er en milepæl for kriminalstatistikken ved at politiets registre- Helse- og omsorgs(/enester Virksomheten har ringssystem STRASAK har blitt landsomfattende. vært preget av relativt store utviklingsprosjekter Dermed kan alle data til statistikken hentes fra om pleie- og omsorgstjenestene, pasienter i administrative registre.

Avdeling for personstatistikk 33 For første gang er det utarbeidet statistikk over helsetjenester (vurdert i forhold til aldersstruk- anmeldte lovbrudd. Dette gir et bedre uttrykk for turen i kommunene), kommunenes økonomiske svingninger i kriminaliteten enn ferdig etter- kapasitet, deres faktiske omfang av helsetjenester forskede lovbrudd. For første gang siden 1977 er og sammensetningen av disse tjenestene. Et annet det utarbeidet individbasert statistikk over tar sikte på d forbedre kvaliteten på statistikken fengslinger. over helseinstitusjoners regnskaper, ved å sam- menstille denne statistikken med andre datakilder.

Virksomhetsplan for 1992 Seksjonen vil påbegynne et analyseprosjekt som skal ta for seg sambruk mellom sosialhjelp og Ved hjelp av effektiviseringer, avslutning av trygd. Det er søkt om forskningsmidler fra utviklingsoppgaver og Okt ekstern finansiering, Sosialdepartementet til en delfinansiering av dette vil seksjonen kunne ha 4,5 Arsverk til disposisjon prosjektet. På området trygd vil vi starte planleg- for nye områder. gingen av en ny type oversiktspublikasjon, og utarbeide en oversikt over folketrygdens regel- Flere av prosjektene på arbeidsprogrammet har verk. Endelig vil det bli satt i gang et prosjekt tilknytning til Sosialdepartementets arbeid med å for å utvikle statistikk over tilbakefall for straff- utvikle et informasjons- og styringssystem for bare. helse- og sosialtjenesten i kommunene (Hjulet). Vi vil bidra til d tilrettelegge data og finne Kvalitetsforbedringer Et nytt prosjekt har som egnede presentasjonsformer for informasjonssy- en viktig målsetting d forbedre kvaliteten på stemet, og delta i et prøveprosjekt for et datasy- statistikken over regnskap for helseinstitusjoner. stem som skal gi statistikk som beslutningsstøtte Også kriminalstatistikkprosjektene har til formål for pleie- og omsorgstjenesten. Sosialdeparte- d forbedre kvaliteten på data fra de sentrale mentet vil (med forbehold om Stortingets god- politiregistrene (STRASAK og SSP). kjenning) stille et årsverk pr. dr i en periode på et ikke nærmere spesifisert antall dr til disposi- Rasjonalisering, effektivisering og kompetan- sjon for utviklingsarbeid i SSB på dette området. seoppbygging Som nevnt over er det oppnådd en Fordi det er snakk om store utviklingsoppgaver betydelig effektivisering ved overgang til in- og fordi resultatet av dem ventes å bli nytt og tegrert dataklargjØring på stormaskin og på PC. bedre statistikkgrunnlag, vil seksjonen også sette inn ressurser over eget budsjett til disse opp- Det brukes mye tid til sortering og ordning av gavene. Det vil også bli utviklet bedre mål for skjemaer og andre dokumenter på dodsärsaks- aktiviteten i deler av kommunehelsetjenesten, og statistikken. Dette arbeidet kan rasjonaliseres ved utvikle statistikk over tiltak for psykisk utvik- mikrofotografere clOdsmeldingene. Seksjonen, vil arbeide for å få i stand slik mikrofoto- lingshemmede som er tilpasset forholdene etter at grafering. HVPU-reformen er gjennomført. Avhengig av ekstern finansiering vil det dessuten bli utviklet Seksjonen vil legge stor vekt på kompetanseopp- en hurtigstatistikk for sosialhjelp, basert på et bygging, både teknisk (EDB) og statistikkfaglig, utvalg av kommuner. både for nyansatte og andre medarbeidere.

For å vurdere resultatene av innsatsen på hel- Omprioriteringer og kutt Det vil bli foretatt en, sesektoren, er det viktig å ha mål for helsetilstand viss forenkling av statistikkene over helseinstitu- og risikofaktorer. Det vil bli utviklet mål for sjoner, hjemmetjenester for eldre og funksjons- forventet levealder uten sykdom eller funksjons- hemmede og årsmeldingen for sosialkontorene. hemming og, forutsatt ekstern finansiering, vil seksjonen gjennomføre et forprosjekt for d vur- Brukerkontakt Noen kommuner, fylkeskom- dere mulighetene for d få til et sentralt register muner og fylkeslegeembeter deltar i arbeidet med over ulykker. d utvikle informasjons- og styringssystem for kommunene og Gerix (et informasjons- og Et annet viktig område er statistikk om offentlig beslutningsstOttesystem for pleie- og om- forvaltning som setter resultatmål, behovsmål og sorgstjenesten). Spørsmål som angår lokalforvalt- ressurser i sammenheng. Et prosjekt vil analysere ningen blir drøftet med representanter for disse forholdet mellom ulike kommuners behov for etatene på lokalt nivå.

34 Avdeling for personstatistikk Årlige møter med et rådgivende utvalg, bestäende fang og trygdens betydning for sosiale og øko- av representanter fra forvaltningen, organisasjoner nomiske kår for alle grupper av pensjonister. og forskningsinstitutter er innarbeidet i arbeids- Administrative registre er sentrale datakilder for programmet. Brukerne er også, representert i trygdestatistikken, men i planperioden vil også styringsgrupper for utviklingen av nye, eksternt opplysninger fra utvalgsundersOkelser bli anvendt finansierte prosjekter. i større grad enn tidligere.

Det er ikke mulig A imøtekomme alle ønsker fra Datakvaliteten i STRASAK-registeret svarer ikke brukerne innenfor de ressursrammene vi har. til forventningene, og Kriminalpolitisentralens Seksjonen har prioritert områdene helsetilstand SSP-register (strafferegisteret) er beheftet med og helse- og omsorgstjenester, mens ressursinn- sen innrapportering. Mye av gevinsten ved å satsen på markiene dødelighet, sosial-, trygde- nytte administrative data går derved tapt. Det er og kriminalstatistikk er uendret. planlagt tiltak for å få til en forbedring.

Særlig på omradet trygdestatistikk er mange av Ønskene som ble uttrykt av rådgivende utvalg ikke blitt oppfyllt. Dette gjelder pensjons- Seksjon for intervjuunder- ordninger utenfor folketrygden, analyse av Ar- sakene til økningen i antall uførepensjonister, og søkelser (340) statistikk som viser regionale forskjeller mellom pensjonister. Seksjon for intervjuundersøkelser star for planlegging og gjennomføring av utvalgsunder- Eksternt finansierte produkt/prosjekt For 1992 sOkelser, klargjøring og bearbeiding av mate- har vi sat eller forhandler om ekstern finan- riakt og utarbeiding av tabell- og analysepub- siering for prosjekter tilsvarende ca. 2,5 årsverk. likasjoner fra slike undersøkelser. Seksjonen Det gjelder prosjektene: Synaps (ulykkesregister), skal også bidra til metodeutvikling i tilknytning "Hjulet"- informasjons- og styringssystem, Sosial- til utvalgsundersØkelser. Foruten en del av SSBs hjelp, utvikling av hurtigstatistikk, og Sambruk egne undersøkelser, utføres en rekke eksternt sosialhjelptrygd. Vi har ikke fått til den over- finansierte undersøkelser. føring fra statsoppdrag til tilleggsoppgaver som vi ønsket for statistikken over steriliseringer. Virksomheten i 1991

Seksjonen har følgende resultatmål for 1992: Statsoppdragsprosjekter

Det skal leveres nøkkeltall til Sosialdepartemen- Seksjonens arbeid med arbeidskraftundersøkelse, tets informasjons- og styringssystem fra de fleste forbruksundersøkelse, husleieundersØkelse og av seksjonens arbeidsområder - samt andre innhenting av oppgaver over priser og detaljom- hovedtall ("Snarstatistikk") - innen første halvår setning er gjennomført i samsvar med tids- 1992. Det vil bli skrevet et formålsnotat til planene. Sammenliknet med foregående år, har prosjektet om behov og ressursbruk i kommune- det i 1991 vært noe Økning i frafallet ved pris- helsetjenesten, i. tillegg vil det komme en artikkel innsamlingen, omtrent uendret frafall når det i Samfunnsspeilet med foreløpige resultater. gjelder detaljomsetningsoppgaver og en viss Utviklingsprosjektene om helsestasjoner, skole- reduksjon av frafallet i arbeidskraftundersøkelsen helsetjenesten og psykisk utviklingshemmede og forbruksundersøkelsen. Frafallet i forbruks- fullføres i løpet av året. Notat om kvaliteten på undersøkelsen er imidlertid fortsatt meget høyt. statistikken over helseinstitusjonenes regnskaper vil bli levert innen utgangen av året. Levekårsundersøkelse Datainnsamlingen tok til i slutten av januar og ble stort sett gjennomført Innen trygdestatistikken videreføres arbeidet med som planlagt innen utgangen av mars. Dataregi- periodisk statistikk og analyser. I tillegg tas det strering, kontroll og feilretting ble avsluttet i sikte på å utarbeide statistikk som gir en bredere august, og tabellutarbeiding til en NOS-publika- og mer samlet framstilling av folketrygdens om- sjon blir fullført i begynnelsen av 1992.

Avdeling for personstatistikk 35 ArbeidslivsundersOkelse, arbeidstakere Manu- Inntektsforhold blant pensjonister Undersøkel- skript til en NOS-publikasjon med resultater fra sen utføres på oppdrag fra Sosialdepartementet, arbeidstakerdelen i Arbeidslivsundersøkelse 1989 og datainnsamlingen ble foretatt i slutten av er blitt forsinket. Det vil være klart for trykking 1991. i begynnelsen av 1992. Sosialhjelp til flyktninger mv. Kommunaldepar- TidsnyttingsundersØkelse Datainnsamlingen ble tementet var oppdragsgiver. Undersøkelsen, som foretatt over ett dr og fullført i februar 1991. ble gjennomført i første halvår, hadde som. Arbeidet med dataregistrering, kontroll og feilret- formål d kartlegge sosialhjelps- og bamevems- ting er avsluttet, men var langt mer ressurskre- utgifter til flyktninger og personer med opphold vende enn forutsatt. Dette medførte at denne på humanitært grunnlag. SSB var engasjert i delen av arbeidet ble forsinket. Forarbeid til den undersøkelsen fram til og med utarbeiding av videre databearbeiding ble imidlertid forsert, slik resultater. at publiseringsprogrammet stort sett blir fulgt. Arbeidet er i gang med en tabellpublikasjon og Valgdeltakelse blant utenlandske statsborgere tre tematiske analyser av datamaterialet. Undersøkelsen knytter seg til årets kommune- og fylkestingsvalg og fmansieres av Kommunal- EDB-assistert intervjuing Planlegging av bruken departementet. Ferdig databånd forelå i novem- av denne intervjumetoden fortsatte i 1991. Nar ber. det gjelder EDB-system, er valget falt på pro- grampakken Blaise, som b1.a. brukes av det Kommune- og fylkestingsvalg 1991 Undersøkel- nederlandske statistikkbyrået. sen er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for samfunnsforskning og SSB. Utvalget er et panel fra Stortingsvalgsundersøkelse 1989. Resultater Eksternt finansierte prosjekter fra de to undersøkelsene er koblet sammen og viser bl.a. velgeroverganger. De første tall ble Seksjonen har i 1991 arbeidet med en rekke publisert i begynnelsen av november. Datainn- oppdragsprosjekter. Oppdragsinntektene utgjorde samlingen til dette prosjektet var postal. Som et i overkant av 6 millioner kroner. Her omtales et forsøk ble det utarbeidet et spørreskjema for utvalg av slike prosjekter. optisk lesing av intervjuobjektenes avkryssinger. Forsøket var meget vellykket. Svarprosenten var Kvinner, livsstil og helse Oppdragsgiver er 77. Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø. Formålet med undersøkelsen er A studere Levekår blant enslige forsørgere og blant ar- mulige sammenhenger mellom kvinners livsstil beidsledige Dette er tillegg til den generelle og helse (og spesielt forekomsten av kreft). SSB levekårsundersøkelsen, med henholdsvis Barne- har deltatt i utformingen av et postalt spørre- og familiedepartementet og Arbeids- og admini- skjema og foretatt trekking av et utvalg pa strasjonsdepartementet som oppdragsgivere. 60 000 kvinner som ble tilsendt spørreskjemaet Intervjuingen ble foretatt etter at datainnsamlin- i begynnelsen av året. Datainnsamling blant et gen til den generelle undersøkelsen var avsluttet. tilleggsutvalg på 25 000 kvinner vil bli foretatt i Dataregistrering, kontroll og feilretting av mate- begynnelsen av 1992. Det videre arbeid med rialet er fullført. materialet foretas av oppdragsgiver. Sosialhjelpsmottakeres kvekdr Datainnsamlin- Reisevaner I Oslo og Akershus Hovedformålet gen ble gjennomført ved intervjuing og i løpet av med undersøkelsen er d belyse virkninger av siste kvartal. NORAS finansierer prosjektet. innføringen av bompengering i Oslo. Første del av undersøkelsen ble gjennomført i 1989 før Kultur- og mediebruksundersØkelse Prosjektet bompengeringen ble etablert og andre og siste del består av fire delundersOkelser, med intervjuing etter etableringen. Datainnsamlingen ble foretatt henholdsvis i mars, juni, september og desember postalt. SSB har stått for arbeidet fram til utar- 1991. SSB utarbeider en enkel oversiktsrapport beiding av databånd med kodede og feilrettede fra hver av delundersøkelsene og skal utgi en oppgaver. Prosjektet ble sluttført i begynnelsen samlerapport for alle fire undersøkelsene. Kultur- av året. Vegdirektoratet var oppdragsgiver. departementet, Norsk kulturråd og Norges all-

36 Avdeling for personstatistikk mennvitenskapelige forskningsråd finansierer nåværende tidspunkt å anslå oppdragsinntektene. prosjektet. For A kunne finansiere oppdragsstillingene, antar vi imidlertid at inntektene må bli på omkring 7 millioner kroner, og det vil bli arbeidet for å Virksomhetsplan for 1992 Øke oppdragsmengden i forhold til 1991.

Datainnsamling til pris- og detaljom- Prosjektet "Sosialhjelp til flyktninger m.v." vil bli setningsindeksen, husleieundersøkelse, arbeids- gjentatt i 1992, men med et noe endret opplegg kraftundersøkelse og forbruksundersøkelse forut- og utvidet omfang. Fra Sosialstatistikken 1991 vil settes A fä samme omfang i 1992 som i 1991. det på et tidlig tidspunkt i 1992 bli utarbeidet Det er imidlertid mulig at det blir en utvidelse av foreløpige tall over sosialhjelp, basert på opp- arbeidskraftundersøkelsen, men med ekstern gaver for et utvalg av kommuner. Videre skal det finansiering. fra et utvalg av kommuner hentes inn oppgaver over administrasjonsutgifter og utgifter til vok- Det foreligger et meget omfattende grunn- senopplæring. materiale fra tidsnyttingsundersOkelser, og datafangsten har krevd store ressurser. En satsing pa tidsnyttingsanalyser vil gi god avkastning i forhold til investeringene. Da det i 1992 ikke Seksjon for metoder og stan- skal gjennomføres periodiske undersøkelser som darder (350) faller inn under statsoppdraget, er ressurser tilgjengelig for en ekstra innsats pa området. Seksjonen arbeider med metoder for innsamling og analyse av utvalgsdata generelt. Spesielt Evaluering av intervjuorganisasjonen vil bli arbeides det med d rasjonalisere statistikkpro- gjennomført i løpet av første halvår i 1992. duksjonen gjennom Okt bruk av administrative Spørsmålet om å opprette en gruppe av sentrale registre. Seksjonen har dessuten ansvaret for å telefonintervjuere i Kongsvingerbyrået vil inngå koordinere standardarbeidet og oppfølging av i evalueringen. Evalueringen forventes A føre til statistikkloven. Seksjonen er sekretariat for innsparinger og rasjonaliseringer av driften ved seksjonen. Koordineringsutvalget for statistikk.

Til nylig har det vært regnet med å komme i gang med intervjuing fra Kongsvinger i begyn- Virksomheten i 1991 nelsen av 1992 og etter hvert trappe opp til å utføre åtte årsverk. Det var forutsatt at Kong- Individstatistikk svingerintervjueme for en vesentlig del skulle foreta EDB-basert AKU-intervjuing. På grunn av I løpet av 1991 er det utviklet tre nye eksempler evalueringen vil eventuell intervjuing fra på vellykket bruk av data fra utvalg og registre i Kongsvinger ikke kunne settes i verk før i slutten kombinasjon. I folketellingen er det utviklet en av 1992. Dessuten er EDB-basert AKU-inter- ny metode for oppblåsing av husholdningskjen- vjuing utsatt. Selv om intervjuing ved hjelp av nemerker. Metoden er så god at den vil bli tatt i EDB ikke vil bli tatt i bruk i AKU med det bruk i forbindelse med andre husholdningsunder- første, vil intervjumetoden likevel bli anvendt, og søkelser, hvor trekkeenheten er person. De første da i forbindelse med oppdrag i første omgang. undersøkelser dette skal forsøkes på er forbruks- undersøkelsene. Etablering av en omnibusundersøkelse i SSB-regi har lenge stått på arbeidsprogrammet, men det I samarbeid med Seksjon for offentlig økonomi har hittil vært umulig å frigjøre ressurser til og personmodeller, er det utviklet nye vekter til planlegging og oppstarting av prosjektet. Vi har inntektsundersOkelsene. Disse sikrer konsistens godt håp om å lykkes i første halvår 1992. mellom inntektsundersøkelsene og skattestatistikken, og vil i første omgang bli brukt i skat- Oppdrag som helt eller delvis skal gjennomføres temodellen LOTTE. i 1992, vil kunne bli avtalt fram til og med årets tredje kvartal. Det er derfor ikke mulig på det Det tredje eksempel på bruk av kombinerte kilder

Avdeling for personstatistikk 37 er et prosjekt utført i samarbeid med Seksjon for Virksomhetsplan for 1992 intervjuundersøkelser, om beregning av sosialhjelp til flyktninger. Her ser det ut til at bereg- Individstatistikk ningene i framtiden vil bli gjort på grunnlag av den løpende sosialstatistikk, kombinert med (i) Folke- og boligtellingen. beregning av foreløpige tall. Hvis metoden kan Arbeidet med oppbläsing av person- og brukes i forbindelse med sosialhjelp til flykt- husholdningstabeller er avsluttet, men må, ninger, kan den antakeligvis også brukes for dokumenteres. Det viktigste prosjektet her beregning av foreløpige tall for hele sosialstatis- blir analyse og presentasjon av kvalitets- tikken. undersøkelsen.

Seksjonen har ogsa arbeidet med et prosjekt om (ii) Analyse av helseundersOkelsen. framskriving av antall siktede personer og samlet Et doktorarbeid vil bli fulgt opp med an- utmålt straffevolum. Dette prosjekt ble utfOrt i vendelser på den siste helseundersøkelsen. samarbeid med fagseksjonen pa oppdrag for Variasjoner i ulike helseplager vil bli stu- Justis- og politidepartementet. dert og relatert til ulike påvirkninger som personene blir utsatt for i sitt miljø, i hjem- met og på arbeidsplassen, samt til hvordan Økonomisk statistikk personene pleier sin egen helse. Målet er å identifisere kanoniske strukturer i sammen- Arbeidet med omlegging av beregningene av hengen mellom helseplager og deres år- detaljomsetningsindeksen er nä nesten avsluttet. saker. Prosjektet vil bli gjennomført i sam- I samarbeid med fagseksjonen skal det skrives en arbeid med fagseksjonen. rapport. (iii) Utnyttelse av paneldata. I 1991 har seksjonen arbeidet en del med presen- Til nå er det gjort lite for d utnytte panel- tasjonsmetoder for korttidsstatistikk, først og data. I samarbeid med Seksjon for demo- fremst sesongjustering. Disse metoder implemen- grafi og levekär planlegges det prosjekter teres nä i AKU og produksjonsindeksen. Det er som tar sikte på å utnytte slike data. imidlertid fortsatt en del uavklarte spørsmål, som det må arbeides videre med. Relevante problemstillinger er: Av mindre prosjekter nevnes et om jordavrerming i jordbruket, vurdering av bruk av utvalg i • Stabilitet i levekårsvariable på individnivd. fmanstellingen, samt et kurs i utvalgsteori for ■ Bruk av indekser. Seksjon for konjunkturer og prisindekser. • Framskriving av levekar.

Koordinering og samordning Parallelt med d drive mindre prosjekter bor kompetansen heves. Innen dette feltet har seksjonen gjort mer arbeid enn planlagt. Møtene i koordineringsutvalget har vist seg A kreve betydelig innsats for A sikre god Økonomisk statistikk kvalitet pd notater som legges fram for utvalget. Seksjon for metoder og standarder disponerer fire Arbeidet med koordinering og samordning har årsverk til metodearbeid i økonomisk statistikk. vært preget av en del prOving og feiling i forsOlc Disse fire årsverkene inkluderer også det lOpende på å gjøre bl.a. statistikkloven til et viktig instill- behovet avdelingene har for brannslokking når ment for koordinering av registerarbeidet i og metodeproblemer oppstår. utenfor SSB. Fagseksjonene er i gang med A. gjennomføre moter med relevante etater, der Planen for 1992 innbefatter seks prosjekter som avtalen om de praktiske rutiner med oppfølging er beskrevet nedenfor. av loven blir tatt opp. Prosjektene er i stor grad konsentrert om register- statistikk. De tre første prosjektene er delprosjek-

38 Avdeling for personstatistikk ter innenfor prosjektet om Økt bruk av i Statistiska centralbyrån. Prosjektet vil også være administrative registre. Disse tre prosjektene vil en oppfølging av sesongjusteringsprosjektet som bli gjennomført i samarbeid med Seksjon for har hatt som mal å utvikle bruk av X11-ARIMA. samferdsel, bygg og anlegg og Seksjon for I forste omgang vil vi ta for oss de tidsserier bedriftsregister. De tre siste prosjektene er knyttet hvor Xll-ARIMA er tatt i bruk eller vil bli tatt til statistikkproduksjonen pa Avdeling for okono- i bruk etter hvert. Det er også et mål med pro- misk statistikk. sjektet d gjennomføre en gjennomgang av SSBs publisering og presentasjon av korttidsstatistikken Okt bruk av momsregisteret For ä utvikle en som tidsserier. mer systematisk bruk av momsregisteret, vil vi gjennomføre en kvalitetsundersøkelse av moms- Månedstall i AKU Dette prosjektet er en fortset- registeret mot data som SSB henter inn selv. telse av det arbeidet som allerede er gjort ved Prosjektet vil omfatte næringene detaljhandel, ta i bruk Xll-ARIMA for sesongkorrigering og engroshandel og tjenesteyting. publisering av månedstall.

Kvaliteten av administrative data Prosjektets mål er å utvikle metoder for å måle kvaliteten av Samordning og koordinering administrative data, og foreslå rutiner for hvordan denne informasjonen kan nyttes til en mer effek- Her må arbeidet med statistikkloven og koor- tiv statistikkproduksjon. dinering av standardarbeidet fortsette. Oversikten både over administrative registre og standarder Rutiner i årsstatistikk og korttidsstatistikk bør bedres og gjøres tilgjengelig på nettverket. I Prosjektets mål er d samordne datagrunnlaget for god tid fOr arbeidet med virksomhetsplanen for årsstatistikk og korttidsstatistikk. 1993 starter skal det utarbeides en årsrapport om standardarbeidet. Bedriftsbasert AKU Muligheten for å produsere en bedriftsbasert AKU skal utredes, bl.a. ved å undersøke om metoden for å lage boligstatistikk Okt bruk av administrative data i FoB90 lar seg overfOre til en bedriftsbasert AKU. Prosjektet skal gjennomføres uten ekstra Det store prosjektet innen dette feltet blir økt innhenting av data, men utnytte blant annet bruk av administrative registre. I løpet av 1992 FoB9Os sysselsettingsfil. skal det etableres en arbeidsgruppe med et klart mandat. Dessuten vil det bli utarbeidet et strategi- Publisering av korttidsstatistikk-tidsserier notat og noen detaljerte prosjektskriv. Prosjektet er motivert utfra et tilsvarende prosjekt

Avdeling for personstatistikk 39 Avdeling for næringsstatistikk

Ressurser budsjettet. I tillegg regner avdelingen med d disponere en stilling grunnet pågående Lønnstel- Avdelingen vil i 1992 disponere 191 faste stilling, tre stillinger finansiert med overførte, linger. Dette er fem færre enn i 1991 og skyldes ubenyttede midler fra Landbrukstellingen og to i hovedsak redusert arbeidsmengde ved Seksjon ordinære ekstrahjelpsstillinger. Alt i. alt vil av- for dataregistrering pä grunn av forventet utvik- delingen på denne måten ha 204 årsverk til ling i TVINN. Til delvis finansiering av særskilte disposisjon finansiert innenfor budsjettet. I tillegg tiltak i denne forbindelse er det imidlertid ført til dette kommer 16,5 stillinger finansiert med opp øremerkede sysselsettingsmidler tilsvarende eksterne midler. Dette er 6,5 flere enn i 1991. 1,65 mill. kr (sju stillinger som ekstrahjelp) pa Stillingene fordeler seg slik på avdelingens organisatoriske enheter:

8edrift sregister

Mål og prioriteringer som kan finansieres ved hjelp av inntekter fra dette salget. Skal dette vare ved er det imidlertid Avdelingen viderefører som grunnforslag arbeids- helt essensielt d hindre at registerets kvalitet programmet for 1991. Det legges ikke opp til faller ytterligere. Dette er en av årsakene til å kutt eller reduksjoner utover prosjekter som nytte midler tilsvarende to årsverk av "syssel- avsluttes på naturlig måte. settingsmidlene" til arbeid med ajourhold av Bedriftsregisteret i 1992. I tillegg gjennomføres overføringen av Bedrifts- registeret i sin helhet i 1992 samtidig som en Avdelingen stiller ressurser til disposisjon i 1992 starter forberedelsene til overføring av lønns- for d følge opp strategiplanens intensjoner om Okt statistikken. Det har vært en gledelig Økning i bruk av administrative datasystemer. Både Inntekt etterspørselen etter registerets produkter (formid- og lønn, Bedriftsregisteret og Samferdsel, bygg ling av grunndata) og det ser ut til at det i 1992 og anlegg, vil bidra med personer eller prosjekter skal være mulig å Øke ytterligere antall stillinger innen dette satsingsområdet med en samlet ressursinnsats i størrelsesorden 2-3 årsverk.

40 Avdeling for næringsstatistikk I 1991 ble den tre-årlige inntekts- og formues- en betydelig innsats både på metode- og fagsida undersøkelsen for selskaper med data for 1988 for A bedre indeksen. Dessverre unngikk SSB (IFS-88) og den tilsvarende for husholdninger heller ikke i 1991 negativ presseomtale, men med data for 1989 (IF-89) avsluttet som planlagt. denne gangen dreide det seg bare om en av Pa grunn av arbeidet med skattereformen var delindeksene. Kritikken er likevel tatt på ytterste etterspørselen etter data fra undersøkelsene alvor og brukerne er holdt lOpende orientert om uvanlig stor. I 1992 vil det etter alt å dømme våre bestrebelser både på å finne mulige feil- være behov bade for regnskapsstatistikk for kilder og andre tiltak som kan bedre kvaliteten. selskaper, husholdninger og selvstendig nærings- I 1992 vil SSB publisere en indeks basert på drivende. Sistnevnte gruppe har tidligere ikke forbedret utvalgsplan og beregningsmetode og vært dekket med statistikk, og SSB venter at betydelig økt utvalgsstørrelse. Indeksens produk- Finansdepartementet dekker kostnadene bade med sjonsmetode legges også om for å klare utbyggin- denne undersøkelsen og med nødvendige utvidel- gen innenfor eksisterende ressursramme. Omleg- ser i omfang og kvalitet på de to andre. Med gingen kan på sikt fOre til redusert bearbeidings- tanke på de store mulighetene denne seksjonen tid og dermed Økt aktualitet. har for å Øke sine oppdragsinntekter, nyttes "sysselsettingsmidler" tilsvarende en stilling - sammen med en ny oppdragsstilling seksjonen Avdelingen er tillagt hovedansvaret for arbeidet satser selv - for å tilrettelegge datamateriale, med optisk lesing i 1992. Arbeidet legges til kontrollere registre osv. og drive effektiv mar- Seksjon for dataregistrering som har avsatt ett kedsfOring av seksjonens produkter. årsverk til prosjektet. Arbeidet vil skje i nært samarbeid både med avdelingens EDB-gruppe og Lønnsstatistikken har hatt et vanskelig dr både på berørte fagseksjoner. grunn av planene om overfOring til Kongsvinger og på grunn av de store kuttene i ressursmengde og produktomfang som ble gjennomfOrt fra 1990 EDB og administrasjon til 1991. På tross av dette har personalet holdt skansene på en beundringsverdig god måte. Avdelingen ble formelt opprettet 1. februar, men Oppbyggingen av et mottakerapparat i den faktiske etableringen ble fOrst iverksatt 1. Kongsvinger starter i 1992, dels som beredskap mai. Avdelingen er nå selvhjulpen innenfor sitt for tidligere enn forventet personellavgang i Oslo, ansvarsområde inklusive det som gjelder avdelin- dels for A være best mulig forberedt på selve gens personell i Oslo. Det gjenstar likevel noe overfOringen som skal finne sted i 1993. grensedragning mellom avdelingen og sentrale enheter før den nye organisasjonen vil fungere I regi av Seksjon for primzemæringer har SSB etter hensikten. kommet godt i gang med en eiendomsomsetningsstatistikk basert på data fra GAB i 1991. I Avdelingen er selvhjulpen med den type tekst- dette arbeidet forventes ytterligere framskritt i behandlingstjenester som tidligere ble utført ved 1992. Seksjon for primæmæringer skal samar- Tekstbehandlings- eller Trykningskontoret. Dette beide med Seksjon for samferdsel, bygg og bildet kan muligens endre seg etter hvert. Samar- anlegg med tanke på at denne statistikken både beidet med sentrale enheter på dette området er omfatter G-data (Grunneiendommer) og B-data god. (Bygninger) og seksjonene har spisskompetanse på hvert sitt område. Det er fra midten av februar holdt regelmessige møter i avdelingens lederteam. Dette har bidratt Landbrukstellingen 1989 vii bli avsluttet i løpet til å fremme følelsen av avdelingstilhørighet, av 1992. Publiseringen er blitt forsinket på grunn gjøre lederne bedre kjent med hverandre og av avgang av personale. etablere et godt og naturlig forum for informa- sjonsutveksling og drOfting av saker med innhold Detaljomsetningsindeksen, den viktigste indikator av felles interesse. Avdelingen har på denne for A følge utviklingen i privat konsum, har i en måten kommet godt i gang med å fungere som årrekke vært et smertens bam for SSB med en enhet. Dette har bl.a. resultert i et par omor- gjentatte negative presseoppslag fordi kvaliteten ganiseringer som ellers ikke ville kommet og har vært for dårlig. Siden 1988 er det derfor gjort prosjektsamarbeid/ressursutveksling på tvers av

Avdeling for næringsstatistikk 41 seksjonsgrensene. Avdelingen har kommet be- I dag er seksjonen tre kvart år på etterskudd med tydelig kortere med A få fil "ny giv" innad i den registrering av nye næringsdrivende på bakgrunn enkelte seksjon, og dette arbeidet vil bli viet av meldinger fra andre, administrative registre betydelig oppmerksomhet i 1992. (fOrst og fremst moms- og arbeidsgiverregister). Det gir en kvalitet som nok er til â leve med for Kompetansetyngden i EDB-gruppa ligger pa de ärsstatistikkene, men det er ytterst uheldig for tradisjonelle stormaskinverktøyene. PA PC/lokal- oppdragsvirksomheten og for bruken av registeret nettsiden er det derfor i 1991 startet en prosess i korttidsstatistikk. for A fa til en kraftig kompetanseheving. I gren- selandet mellom stormaskinen og PC-nettet vil Seksjonen har igjennom året hatt god kontakt SAS bli et sentralt kompetanseområde. Kom- med den generelle registersamordningen som petansen vil bli bygget opp i takt med forventet ledes av Finansdepartementet. (Oppfølging av behov. EDB-gruppa vil dessuten bygge opp sin NOU 1988:15 Samspill om grunndata.) kompetanse innen Adabas/Natural. Avgivelse av såkalte "grunndata" fra eget register til andres er blitt en viktig del av oppdragsvirksomheten ved seksjonen. I 1991 er det også lagt Seksjon for bedriftsregister (410) mye arbeid i teknisk bistand til andre register- eiere så de kan knytte nytt foretaksnummer til Seksjon for bedriftsregister har ansvaret for Det egne, eksisterende registre. Begge disse faktorene sentrale bedrifts- og foretaksregister i SSB. bidrar til å Øke interessen for det nye, felles Registeret er et viktig hjelpemiddel ved data- nummersystemet som er foreslatt i oppfølgingen innsamling pa de fleste statistikkområder. av samspillutredningen. For SSB vil dette i neste Seksjonen händhever viktige prinsipper og runde lette tilgangen til samordnet registerinfor- definisjoner i offisiell statistikk, ved ti knytte masjon for statistisk bruk gjennom 90-årene. næringskoder og andre statistiske kjennetegn til "bedrifter" og "foretak" i registeret. Seksjonen har ytt vesentlige bidrag til EDB-1 metodeutvikling i forbindelse med omlegging av detaljomsetningsindeksen. Man er også godt i Virksomheten i 1991 gang med å legge om rutiner fra stormaskin til PC. OverfOringen av oppgaver fra Oslo til er Kongsvinger er kommet godt i gang. Arbeid Arbeidet med ny norsk næringsstandard seg tilsvarende 11 hele stillinger ble overfOrt i 1991, kommet så langt det er mulig. Norge befinner ha og personalet er langt pa vei ferdig opplært i det nå i forkant i det internasjonale arbeidet og vil mest grunnleggende registerarbeidet. utviklet en EF-tilpasset bransjeklassifikasjon rett etter at endelig utgave av NACE blir vedtatt. Det er gjennomfOrt en næringsundersOkelse av normalt omfang, men bearbeidingen av skje- maene er svært forsinket. To omganger med Virksomhetsplan for 1992 tvangsmulkt virker urimelig tidkrevende i forhold til effekten pa inndriving av manglende opp- Ordinært registerajourhold i 1992 gayer, i hvert fall for de minste bedriftene. Skjemainngangen er bedret, men det ser ut til at Næringsundersøkelsen 1991 gjennomføres med nesten all effekt inntreffer ved varsel og vedtak samme omfang som undersøkelsen for 1990. Vi om første gangs tvangsmulkt. forutsetter da noe redusert saksbehandling ved gå ned til dn tvangsmulktrunde for næringsunder- Som vanlig etter at tvangsmulktordningen ble søkelsen. innført, har seksjonen tilrettelagt innkrevings- rutine og kommunikasjon med Gebyrsentralen i På litt lengre sikt bor det være mulig å redusere Bronnøysund på, vegne av alle Arsstatistikker som undersOkelsen noe ved Økt bruk av administrative bygger på Bedriftsregisterets enheter. registre og få en viss nytte av optisk lesing og automatisert skjemabestilling.

42 Avdeling for næringsstatistikk Arbeidet med meldinger fra andre registre vil behandler). Kodesystemet vil sannsynligvis få de forhåpentligvis komme à jour i 1992, bl.a. ved siste endringene etter årsskiftet. Utarbeiding av noe mer automatisering av tilgangsrutinen i lOpet publikasjonen må ledes av bedriftsregister- av forste halvår. PA, dette feltet bOr det være mye seksjonen. Intern opplæring må gjennomføres i hente i årene framover hvis oppfølgingen av 1992. Det samme gjelder forberedelser til mas- samspillutredningen nä tar fart og vi far det nye kinell ornkoding og planlegging av manuelt Enhetsregisteret i Brønnøysund. kodearbeid. Implementering av ny standard registeret ma i hovedsak vente til 1993. Rutinene for behandling av endringsmeldinger pä grunnlag av andres årsstatistikkskjemaer m.m. bor Det er ønskelig atflyuingert av Bedriftsregisteret ikke endres mye i 1992, men det må arbeides gjennomføres i sin helhet i 1992. Det står likevel mer med kommunikasjon mellom registergruppen fortsatt fast at det skal tas hensyn til mulighetene og de aktuelle fagseksjonene. for omplassering i Oslo og at planen i det hele tatt må kunne justeres for å ivareta så vel men- neskelige som faglige hensyn best mulig. Oppdragsvirksomheten

I 1992 ma prispolitikken for betalte oppdrag avklares. Det samme gjelder forholdet til Datatil- Seksjon for inntekt og lønn (420) synet i forbindelse med avgivelse til adresserings- og distribusjonsformål. Produktspekteret ma ogsd Seksjonens hovedoppgaver er: lOnnsstatistikk utvikles, særlig for A tilby lettere adgang til som primært er rettet inn mot â gi datagrunnlag framtidas nummersystemer (det nye foretaksnum- ved tarifforhandlinger, inntekts- og formues- meret og SSBs eget bedriftsnummer). statistak for personer og husholdninger, hovedsakelig basert pd selvangivelsesdata, skattestati- Den ekstra oppdragshjemmelen fra 1992 mA stikk som lages på basis av likningsregisteret, særlig brukes til A tilrettelegge "bedrifter og inntekts- og formuesstatistikk for selskaper og foretak" innenfor offentlig forvaltning. Det er stor for selvstendig næringsdrivende basert på selv- etterspørsel etter en god forvaltningsoversikt. angivelser, saldoskjema og regnskapsoppgaver, Samtidig er det en forutsetning for bedre statis- og aksjestatistikk. tikk over offentlig sektor.

ForelOpig har ikke overfOring av registeret til en Virksomheten i 1991 fagavdeling gitt stor bedring i kommunikasjonen mellom registeret og de interne brukerne. Sek- LOnnsstatistikken fikk ressursene drastisk skåret sjonen skal sette av mer tid i 1992 til presenta- ned i 1990 og 1991. Statistikken er i 1991 sjon og veiledning overfor interne "kunder". gjennomført på et minimumsnivå, og det har ikke vært mulig med satsing på nye felter. Likevel ble all lønnsstatistikk ferdig i tide til de forskjellige Prosjektdeltakelse i 1992 tariffoppgjørene. Seksjonen setter av 1 000 timeverk til innsats på Inntekts- og formuesundersØkelsen for hushokl- det planlagte prosjektet for samordning og utbyg- ninger (IF) 1989 ble avsluttet til normal tid, og ging av SSBs bruk av administrative registre. gjennomføring av IF-90 går etter planen. Publi- Oppgavene vil bli konkretisert i begynnelsen av kasjonen NOS Lønninger og inntekter er imidler- 1992, og arbeidet vil være mest intenst i annet tid utsatt. Det skyldes at det vil bli lagt mer vekt halvår. på tidsserier, noe som lettere kan gjennomføres etter at dataene er blitt organisert i en database, Arbeidet med overfOring av registerinnhold og der layout for hver årgang blir lik. Arbeidet med -oppgaver til PC-basert teknologi intensiveres det er satt i gang. gradvis fra slutten av 1992.

Avslutning av arbeidet med ny næringsstandard Det har blitt lite tid til utviklingsarbeid, doku- (norsk NACE) vil kreve en ekstraarbeider (saks- mentasjon og analysearbeid i 1991 pga. mange

Avdeling for næringsstatistikk 43 uforutsette oppdrag, både betalte og ikke betalte i gang, mens overforingen i sin helhet vil bli (særlig for Finansdepartementet). gjennomført i 1993. Omplassering til andre enheter i Oslo for dem som ikke fOlger med til Registerbasert inntektsstatistikk hostet betydelige Kongsvinger, blir en mer og mer kritisk faktor tidsgevinster i 1991 etter at en maskinell rutine etter hvert som flyttetidspunktet nærmer seg. I for kontroll og oppretting av datagrunnlaget ble 1992 vil seksjonen delta i en arbeidsgruppe innen lagt om. For øvrig er produksjonen effektivisert EF/EFTA-samarbeidet, som skal utarbeide opp- ved å etablere standardiserte produksjonsfiler. legg for en ny europeisk arbeidskraftskostnads- Dette arbeidet ble fullfOrt i 1991. Foruten publi- indeks. sering i Statistisk ukehefte vil et utsnitt av informasjon fra og analyser av den registerbaserte Inntekts- og formuesundersØkelsen for hushokl- skattestatistikken for personer bli publisert i en finger 1990 er større enn vanlig pga. samordning rapport. Den vil foreligge tidlig i fOrste kvartal med levekårsundersøkelsen og flere særutvalg. 1992. For en del av utvalget innleveres selvangivelsesdata pd diskett. Opplegget vil fOrst føre til en noe RegnskapsundersØkelsen for etterskuddspliktige storre gevinst for oss i 1993. For ä få, full effekt selskaper ble avsluttet i 1991 og publisert og tidsbesparing vil intervjutidspunkt bli endret Statistisk ukehefte. I løpet av 1991 er det laget til hosten fra og med 1992. En analyse av dokumentasjonsnotater for samtlige statistikkpro- intervjudataene i IF-89 vil bli publisert i første dukter på, omrädet. Et analyseprosjekt, hvor kvartal 1992. målsettingen har vært â presentere selskapsstatis- tikken i sammenheng, samt d gi en kvalitetsvur- I 1992 planlegges en større satsing pä panelutval- dering av undersOkelsen, er gjennomført. Resul- get til inntekts- og formuesundersøkelsene. tatet publiseres i første kvartal 1992 i Rapport- Arbeidet vil både bli å finne en hensiktsmessig serien. måte d organisere dataene på, og å videreutvikle intervjudelen som en integrert del av undersøkel- Seksjonen er i gang med en kvalitets- og konsis- sen. Om nødvendig vil opplegget bli modifisert tensvurdering av LOnns- og trekkoppgaveregis- for d få til en samordning med ECHP (European teret (LTO). LTO-registeret er innhentet siden Community Household Panel), et pilotprosjekt i 1986. Det er vesentlig forandret og forbedret fra regi av EUROSTAT. og med inntektsåret 1990. Data fra Verdipapir- sentralen er innhentet og tilrettelagt for en ana- Registerbasert inntekts- og skattestatistikk for lyse av sammenhengen mellom kapitalinntekter, personlige skattytere etterspOrres stadig oftere. skatt og inntektsfordeling. For å bli bedre rustet både til å ta ad-hoc-oppdrag og for aktiv markedsfOring, blir det gjort en PlistandsundersØkelsen, som omfatter statistikk betydelig satsing på dette området i 1992. Større over skattyters pastand og resultatet etter be- utnyttelse av administrative registre vil stå sen- handlingen av selvangivelsen ved likningskon- tralt i dette arbeidet. toret, samt statistikk over sendt varsel til skattyter for foretatte endringer på selvangivelsen, ble Adige statistikker for etterskuddspliktige skatt- avsluttet. ytere (skattestatistikk, aksjestatistikk, inntekts- og formuesundersøkelse for petroleumsvirksom- Inntektsstatistikk for Svalbard er gjennomført og heten) vil kreve noe mindre ressursbruk i 1992, publisert i Statistisk ukehefte i 1991. siden kontroll- og produksjonsrutiner er godt innkjørt. Undersøkelsene vil bli gjennomfOrt etter samme mønster som tidligere. Virksomhetsplan for 1992 Ny inntekts- og formuesundersØkelse for et- Lonnsstatistikken vil i 1992 bli forsøkt gjennom- terskuddspliktige selskaper (IFS) planlegges for fOrt med näværende nivå pa aktualitet, kvalitet og inntektsåret 1991. Seksjonen vil samle inn selv- omfang. I 1992 og 1993 vil overforingen til angivelses-, regnskaps- og saldoskjema. Seksjon Kongsvinger stå i fokus. I 1992 vil oppbyggin- for industri og utenrikshandel vil bearbeide gen av gruppa på Kongsvinger så smått komme regnskapsdataene. Dette prosjektet vil gi viktige

44 Avdeling for næringsstatistikk data for analyse av skattereformen. Innsats utover Virksomheten i 1991 det som normalt ville ha blitt gjort forutsettes finansiert av Finansdepartementet. I 1991 har den viktigste arbeidsoppgaven vært å utarbeide NOS-publikasjoner med endelige Inntekts- og formuesundersØkelse for seivsten- tellingsresultater fra Landbrukstellingen 1989. dig næringsdrivende (IFN) vil på oppdrag fra Planen gikk ut på å utarbeide sju temahefter i Finansdepartementet bli startet opp i 1992. Wet av året, etter mønster fra tellingen i 1979. Datagrunnlag vil være selvangivelse, saldoskjema Det har ellers blitt utfOrt en del kontroll- og og næringsoppgaver/regnskapsskjema. Resul- opprettingsarbeid pd dataene og ytt brukerservice. tatene fra prosjektet, som forventes å bli gjentatt Etterspørselen etter større oppdrag har vært i 1993, vil bli brukt til evaluering av skatterefor- mindre enn forventet. men. På grunn av avgang av personale har vi ikke Registerprogrammet, en tverrfaglig koordinert klart å holde den oppsatte publiseringsplanen. Pr. satsing på registerbasert statistikk, vil seksjonen dato er to av heftene til godkjenning. De andre delta i og bruke inntil ett ärsverk på. Ressursene fem heftene er under arbeid. Som en følge av vil hovedsakelig bli brukt på delprosjekter knyttet dette vil en overfore midler fra 1991 til 1992 for til registre som seksjonen er ansvarlig for. å kunne fullføre arbeidet.

Store betalte oppdrag, som ikke er nevnt over: Innsamling av data til utvalgstellingene i 1990 (arbeidskraft) og 1991 (gjeld) ble en del mer I tilknytning til IF-90 er det innhentet inntekts- arbeidskrevende enn forutsatt, noe som medførte data for tre særutvalg. På, oppdrag fra Arbeids- forsinkelser. og administrasjonsdepartementet er det tatt med et utvalg av arbeidsledige, på oppdrag av Bame- Arbeidet med forbedringer av avlingsstatistikken og familiedepartementet er det tatt med et utvalg har fortsatt i 1991. av enslige forsOrgere, og på oppdrag fra Sosial- departementet er det tatt med et utvalg av ufOre- Jaktstatistikken består av storviltstatistikk, små- pensjonister. Arbeidet med å etablere disse viltstatistikk og jegerstatistikk. Utarbeidelsen av datafilene vil bli avsluttet i 1992. de to sistnevnte statistikkene samt NOS Jakt- statistikk finansieres fra 1991 av Direktoratet for I samarbeid mellom Seksjon for demografi og naturforvaltning. Aktualiteten er tilfredsstillende. levekär og Seksjon for inntekt og lOnn skal det lages en oversiktspublikasjon omfamilieNconomi. I 1991 har seksjonen arbeidet noe med tanke Det er et analyseprosjekt som finansieres av å få til en prisstatistikk for fast eiendom. AAD. Prosjektet er ikke planlagt avsluttet fOr i 1993. I 1991 gav seksjonen ut følgende NOS-publikasjoner i tillegg til en rekke meldinger i seriene Pd oppdrag fra AAD og henholdsvis Psykolog- Aktuell statistikk, Statistisk ukehefte og Regio- foreningen og Lægeforeningen, skal det i løpet nalstatistikk: Jordbruksstatistikk, Skogstatistikk, av første halvår 1992 utarbeides inntekts- og Skogavvirkning, Jaktstatistikk, Fiskeristatistikk, kostnadsundersOkelser for privatpraktiserende Fiske og oppdrett av laks mv. I tillegg ble total- psykologer og leger. regnskap for fiske- og fangstnæringen utgitt serien Rapporter.

Seksjon for primærnæringer (430) Virksomhetsplan for 1992

Seksjonens hovedoppgaver er Landbrukstelling Et landsdekkende landbruksregister (under Land- 1989, jordbruks-, skogbruks-, jakt- og fiskeri- bruksdepartementet) ble etablert i 1991. Regis- statistikk, samt bOndenes inntekt og formue og teret medfOrer en entydig identifikasjon av alle eiendomsomsetningsstatistikk. enheter knyttet til landbruket, og vil gi oss muligheter til å utnytte data på en enklere og

Avdeling for næringsstatistikk 45 mindre ressurskrevende mate. I 1992 vil vi dårlig, men forbedringer er avhengig av nye arbeide med d legge planer for d nytte landbruks- rutiner for oppgaveinnhenting fra dataleveran- registeret i statistikkproduksjonen. dørene. For fangststatistikken er dette i hovedsak fiskernes organisasjoner. Data knyttet til generelt utvalg av eiendomsen- heter (både jord- og skogbrukseiendommer) skal NOS Fiskeristatistikk 1989-1990 og RAPP brukes til videre utbygging av databank pa Totalregnskap for fiske- og fangstnæringen får utvalgsbasis. Både tellingsdata og administrative dårligere aktualitet enn forventet. Fangsttall fra data inngår i databanken. Fiskeridirektoratet ble i 1991 mottatt seks måne- der senere enn forutsatt. Det er et mål for seksjonen å, tilrettelegge mil- jødata med tilknytning til landbruket og delta i arbeider der seksjonens miljødata nyttes. Landbrukstellingen 1989 Fullføring av NOS- publikasjonene blir den viktigste arbeidsoppgaven Nye standardblanketter til bruk ved eierskifte og i 1992. Tellingsstaben skal trappes ytterligere ned feste er innført fra juli 1990. Dette vil gi flere fra og med januar 1992, og den videre framdrif- opplysninger og forhåpentligvis en mindre andel ten av heftene vil avhenge av hvordan denne uoppgitt, men vil ikke være fullstendig før EDB nedtrappingen forløper. Får vi en gunstig neder innført ved alle sorenskriverembeter (1.1. trapping, kan det siste heftet trolig leveres til 1993). "Nye GAB" kom pa lufta fra oktober godkjenning i midten av april. En ugunstig 1991 og det gir muligheter for utnyttelse av de nedtrapping vil innebære at siste heftet ikke vil nye blankettene. foreligge før 3-4 måneder senere.

Arbeidet med prisstatistikk vil fortsette i 1992. Vi Vi må også i 1992 bruke noe ressurser til bruker- vil i 1992 vurdere mulighetene for mer publi- service. Seksjonen har ikke inngått avtale om sering pd området, f.eks. kvartalsstatistikk og større oppdrag i 1992. regionalstatistikk. Det er i 1992 satt av tid til nødvendig fordypning Utvalgstelling for landbruk og skogbruk i 1992 i tellingsdataene. Dette har det hittil ikke vært tid vil følge tidsskjemaet. til. En nærmere fordypning vil heve kompetansen ved seksjonen og gjøre den generelt bedre rustet Arbeidet med "Ny avlingsstatistikk" vil fortsette til arbeidsoppgaver innenfor landbruksstatistik- i 1992. Det gjenstar en del avklaringer mht. ken. statistikk over hagebruks-, potet- og grovfbrav- linger. Skogstatistikken bestär av avviricnings-, skogkul- Seksjon for samferdsel, bygg og tur- og skogsveistatislikk. For skogavvirkning er aktualiteten bra, og vi forsøker å bedre anlegg (440) aktualiteten for de andre områdene. Seksjonen har ansvaret for statistikken over Landbruksdepartementet har fra i dr tatt i bruk et utenriks sjøfart, innenlands samferdsel og nytt rapporteringssystem for skogavgift. Regis- reiseliv. Videre faller statistikken over bygge- og teret dekker alle fylker bortsett fra Hedmark og anleggsvirksomhet, varehandel og tjenesteyting Oppland. SSB kan derved få avvirkningsopp- inn under seksjonens ansvarsområde. gaver (kvantum og bruttoverdi) og skogkultur- oppgaver på individniva mot tidligere på aggregert nivå. SSB vil i 1992 arbeide for â kunne Virksomheten i 1991 nytte registeret i datainnsamlingen. Det er bl.a. mulig d koble skogavgiftsregnskapet mot land- På området utenriks sjøfart ble mye av arbeidet bruksregisteret. i 1991 konsentrert om d tilpasse statistikksy- stemet bedre til dagens driftsformer innen nærin- Fangststatistikk (saltvann) og fiskeoppdrett gen. Det ble etablert et register over norskeide samles inn av Fiskeridirektoratet. Aktualiteten er utenlandsregistrerte skip. På oppdrag fra Uten-

46 Avdeling for næringsstatistikk riksdepartementet og Norges Rederiforbund ble Virksomhetsplan for 1992 det ogsä gjennomført en undersøkelse av norske skips anløp av utenlandske havner. Planene om Utenriks Wart I 1992 vil registeret over norsk- en regnskapsstatistikk for rederier ble imidlertid eide utenlandsregistrerte skip bli utnyttet i statis- skrinlagt, fordi det viste seg at interessen for tikken over handelsflåten og i driftsundersøkelsen denne statistikken ikke var sterk nok til å skaffe for skip i norsk utenriksfart. Opplegg for videre- ekstern finansiering av det videre arbeidet. utvikling og gjentak av undersøkelsen av norske skips anløp av utenlandske havner vil bli avklart For innenlands samferdsel ble mye av ressursene i 1992. Sammen med Sjøfartsdirektoratet tas det i 1991 brukt di vedlikehold og forenklinger av 1992 sikte på å utnytte det maritime arbeids- eksisterende rutiner. Publikasjonen NOS Sam- giver-/arbeidstakerregisteret til statistikk over ferdselsstatistikk ble utvidet med et mer kom- handelsflätens bemanning. menterende resultatavsnitt. Innenlands samferdsel Arbeidet med å forbedre I 1991 ble det pa oppdrag fra Næringsdeparte- statistikkens relevans vil stå sentralt på dette mentet utarbeidet en analyse av sammenhengen området i 1992. Det vil bli opprettet to ar- mellom ovemattingsvirksomheten ved hotellene beidsgrupper med eksterne brukerinteresser. Den og hotellenes Økonomi, og en historisk analyse ene skal vurdere behovene og mulige statistikk- av utviklingen i hotellnæringen for perioden opplegg for kollektiv og privat persontransport. 1950-90. Resultatene fra begge disse prosjektene Den andre skal vurdere behov og forbedringer i er presentert i egne publikasjoner. I 1991 ble statistikken over innenlands godstransport med hotellene også typologisert etter servicegrad mv. skip og lastebil. I denne sammenheng skal også og nye kommunekjennemerker ble bygget inn mulighetene for en nasjonal havnestatistikk hotellstatistikken. vurderes.

Den årlige statistikken over forretningsmessig Undersokelsene av lastebilenes transportytelser tjenesteyting ble i 1991 samlet i en egen NOS- må legges om som et ledd i tilpasningen til EFs publikasjon. Som ledd i det internasjonale ar- statistikksystem. Dette innebærer at en går over beidet med å utvikle statistikk for tjenesteytende fra femårlige til årlige undersokelser og at det næringer, ble det i 1991 gjort en detaljert under- legges større vekt på kartleggingen av de inter- sokelse av næringsgruppen Databehandling. nasjonale transportene. Vi tar sikte på at årlige Undersøkelsen avdekket mange feil og mye undersOkelser gjennomfOres fra 1993. Planieg- uklarhet knyttet til næringsgrupperingen av denne gingen av det nye opplegget vil bli gjort i 1992. virksomheten. Dette har gitt utgangspunkt for bedre opplegg av statistikken i 1992. Mulighetene for å bygge opp bedre miljOstatis- tikk for samferdselssektoren vil bli klarlagt Det er i 1991 gjennomført en omfattende kontroll 1992. Bl.a. tas det sikte på d utnytte transport- og vurdering av detaljomsetningsindeksen. Dette statistikken til disaggregert beskrivelse av sek- har resultert i et justert opplegg som tas i bruk torens bruk av energi og utslipp til luft. Mulig- fra januar 1992. Opplegget er tilrettelagt for hetene for ekstern finansiering vil bli klarlagt. brukes også for omsetningsindeksene over engroshandel og tjenesteyting. Reiseliv I 1992 vil typologien for overnattings- stedene bli utnyttet både i overnattingsstatistikken Sammen med de viktigste brukerne er det utar- og i den Økonomiske statistikken for hotellene. beidet et forslag til konjunkturbarometer for bygge- og anleggsnæringen. På oppdrag fra Et forprosjekt med sikte på å utnytte Bedrifts- og Norske Privatpraktiserende Arkitekter er det i foretaksregisteret til økonomisk statistikk for 1991 laget et opplegg for timestatistikk for reisebyråene vil bli avsluttet. Målsettingen for arkitektvirksomhet. Vektgrunnlaget til byggekost- 1992 er A bygge opp også en mer fullstendig nadsindeksene for veianlegg ble revidert i 1991. statistikk over reisebyråenes virksomhet. Dette

Avdeling for næringsstatisfikk 47 prosjektet finansieres av Næringsdepartementet lom faktisk byggestart og meldingstidspunkt. I og Den Norske Reisebransjeforening. I 1992 vii 1992 vil vi publisere byggearealstatistikk for det bli etablert en kvartalsvis omsetningsindeks landbruksbygg dersom registerkvaliteten viser seg for restaurantnæringen. For hotellene vil opp- være god nok. gayer over inntekt av romutleie bli tatt inn i den månedlige ovemattingsstatistildcen. Arbeidet med et bedre opplegg for statistikk over eiendomsomsetning vil bli høyt prioritert i 1992. Tjenesteyting På grunnlag av et vurderingsarbeid Målsettingen er å utvikle en prisstatistikk for gjennomfort i 1991 vil årsstatistikken i 1992 blir omsetning av brukte boliger. Timestatistikk for utvidet til a omfatte ogsa frisering, fotografvirk- arkitekter vil bli gjennomført løpende fra 1992 på somhet og personlig tjenesteyting ellers. Bedrifts- grunnlag av finansiering fra Norske Privatprak- og foretaksregisteret vil bli brukt som datagrunn- tiserende Arkitekter. lag. Det samme statistikkopplegget vil dessuten dekke enkelte næringsgrupper innenfor transport. Arbeidet med â etablere en kvartalsvis omset- Seksjon for dataregistrering (450) ningsindeks for tjenesteyting vil bli avsluttet og en tar sikte på å ha statistikken i drift fra første Seksjonen arbeider som tjenesteytende enhet kvartal 1992. I 1992 tas det dessuten sikte på overfor andre seksjoner i SSB. Den stOrste utarbeide en plan for den videre utbyggingen av oppgaven er registrering av data om utenriks- statistikken for de tjenesteytende næringene som handel, ogsd som underlag for Toll- og av- seksjonen har ansvar for. giftsdirektoratets innskriving av avgifter. Blant de stØrste prosjektene pd seksjonen utenom Varehandel Seksjonen tar fra januar 1992 over utenrikshandelen er dataregistrering på Ar- ansvaret for den årlige statistikken over varehan- beidskraftundersOkelsen, Inntekts- og for- del. I første omgang vil målsettingen i 1992 være muesundersOkelsen, sosialstatistikk og konsum- a opprettholde framdrift og kvalitet på dette prisindeks. produktet. Seksjonen vil imidlertid i 1992 ta aktivt del i prosjektarbeidet med bedre å utnytte Seksjonen har i samråd med sine brukerseksjoner bl.a. momsregisteret i statistikken. Dette vil bli satt opp forslag til ressursfordeling på produkter knyttet til arbeidet med å lage foreløpig årsstati- innenfor sin stillingsramme på 78 faste hjemler. stikk for varehandelen. Det reviderte opplegget Seksjonen har laget et detaljert pro- av omsetningsindeksene for detaljhandel, engros- gram/prosjektskriv for arbeidet med prosjektet handel og tjenesteyting vil bli dokumentert i en "Optisk lesing". Dette skrivet er også distribuert egen rapport. til berørte seksjoner. Seksjonen har også satt i gang et helt nødvendig prosjekt med formal A Bygg og anlegg Revisjonene i vektgrunnlaget omorganisere seksjonen for d gjøre den bedre for byggekostnadsindeksen for veianlegg vil bli tilpasset intensjonene bak "det nye" SSB (effek- dokumentert i 1992. For vannkraftanlegg har vi tivisering, resultatrettet målstyring, desentrali- kommet fram til at det ennå ikke er behov for sering, brukertilpasning osv.). Prosjektet, som er revisjon, men det eksisterende opplegget blir beskrevet i et notat distribuert til av- dokumentert i 1992. delingsledeme, vil gå til et stykke ut i 1993 og har som formål også å evaluere tjenestene fra Arbeidet med å finne fram til et nytt og bedre Seksjon for dataregistrering ved å trekke bruker- opplegg for rehabiliteringsstatistikk vil bli gjen- seksjonene inn i prosjektet. opptatt i 1992. Bl.a. tar vi sikte på a ta inn spørsmål om rehabilitering i årsstatistikken over Det er mye usikkerhet knyttet til virksomheten bygge- og anleggsvirksomhet, i ordrestatistikken ved denne seksjonen i 1992. Ressursanslagene for og i konjunkturbarometeret. Det er fortsatt en utenrikshandelen forutsetter at TVINN går som målsetting å følge opp og kontrollere kvaliteten planlagt, dvs. en gjennomsnittlig TVINN-prosent på byggearealstatistikken. I 1992 vil det bli tatt i 1992 på 40. Det er imidlertid ingen som i dag i bruk en ny rutine for registrering av faktisk med sikkerhet kan si at dette slår til. Det skal byggestart i GAB-registeret. Dette gir bedre ikke mye til for seksjonen får problemer med å grunnlag for å kartlegge tidsforskyvningen mel- holde tempoet i registreringen. På den annen side

48 Avdeling for næringsstatistikk vil en raskere TVINN-utvikling enn forutsatt tillegg vil registeret ta over enda flere utover året frigjøre ressurser. I arbeidsprogrammet har vi (vesentlig i løpet av andre halvår). foretatt nedtrappingen av årsgjennomsnittet på sju fra 1. januar. Ytterligere utnytting av sysselsettingsmidlene gir muligheter for å lose noe mer av overtalligheten I alt 11 personer vil bli overfOrt til Seksjon for påvente av at overføringene av arbeidsoppgaver dataregistrering når FoB90 starter nedtrappingen fra Oslo får full effekt. Avdeling for nærings- 3. februar. I tillegg har vi permisjoner eller statistikk vil nå ta kontakt med andre avdelinger engasjementer med ekstern finansiering som for å finne fiere egnede prosjekter. avsluttes, og som kan fore til at ytterligere 10 medarbeidere på heltid kommer tilbake til sek- Overforing av lønnsstatistikken vil antakelig ikke sjonen tidlig i 1992. gi noen sysselsettingseffekt i 1992.

Seksjonen har derfor et betydelig overtallighets- På møte om virksomhetsplanen ved Avdeling for problem i 1992. Dette er forsOkt løst ved avvik- næringsstatistikk 27. november 1991 ble det ling av gle engasjementer der personer har enighet om et utgangspunkt i en ramme på 78 utvidet arbeidstid i forhold til sin faste stilling. faste stillinger og at problemer som oppstår tas Dette berører i alt 16 medarbeidere som hovedopp lOpende underveis. Avdelingen tar på denne sakelig direkte eller indirekte hører til Seksjon måten på seg ansvaret for å gjennomføre nedtrap- for dataregistrering. Utover dette er 11 personer pingen som følger av utbygging av TVINN. SSB forberedt på å redusere sin arbeidstid ved Siden nedtrappingen er et SSB-ansvar og vil avslutning av ulike prosjekter. berøre de fleste avdelinger, er det ingen tvil om at Avdeling for næringsstatistikk trenger be- OverfOring av Bedriftsregisteret gir, med de tydelig støtte fra de andre avdelingene for å klare forslag om å utnytte sysselsettingsmidler som er dette på en ordentlig måte. Vi forutsetter at fremmet ovenfor (s. 40), et betydelig bidrag til å Seksjon for personal og forvaltning deltar aktivt avhjelpe overtalligheten allerede fra 1. januar. I som juridisk rådgiver og som koordinator i forholdet til de andre avdelingene.

Avdeling for næringsstatistikk 49 Forskningsavdelingen

Ressurser at den eksterne oppdragsvirksomheten Øker svakt.

Virksomheten i 1992 er basert på at inntektene Avdelingen har 93,5 stillinger hvorav 40 er pa statsoppdraget holder seg pa 1991-nil/d, og på, finansiert av eksterne oppdragsmidler.

.inikroøkonoinetri

ono

persorimodeller

Mål og prioriteringer nomfort. Mot slutten av 1992 vil det skje en tilpasning av modellene til den nye TROLL-ver- Hoveddelen av avdelingens statsoppdragsmidler sjonen. Uttesting og evaluering av modellene er er bundet opp i virksomheter som skal føres prioritert, i den forbindelse vil det bli lagt vekt videre i trad med foreliggende planer. Nye større på bruk av moderne Økonometriske metoder. Det oppdrag og videreføring av store forsknings- er ikke planer om d endre pa arbeidsoppgavene kontrakter skal være tilpasset avdelingens mål, av mer produksjonsmessig art på Økonomisk dvs. at det skal gis prioritet til virksomhet som analyseområdet. Arbeidet med konjunkturtenden- kan forventes å gi resultater av stor betydning for sene vil fortsette som i 1991. Arbeidet med d samfunnsplanlegging og god utnytting av av- lette tilgjengeligheten av konjunkturinformasjon delingens kompetanse og analyseberedskap, eller og andre data er prioritert, bl.a. ved å finne som kan styrke kompetansenivået og bidra til system for overføring av data fra database på utvikling av avdelingens analysekapasitet. stormaskin til PC. Vedlikehold, utvidelser og oppdatering av databaser, samt oppdatering og Det må legges stor vekt på A opprettholde omfan- vedlikehold av modeller (MSG, MODAG, get og høyne kvaliteten på tjenesteyting og KVARTS) vil stå sentralt, likeledes deltaking i analyseberedskap på avdelingens arbeidsområde. offentlige utredninger og generell rådgiving og informasjon til forvaltningen (og andre). De makroøkonomiske modellene har en sentral stilling som planleggingsverktøy. Deler av Det vil fortsatt bli prioritert utvikling og drift av modellarbeidet er blitt vesentlig rasjonalisert i modell- og analyseapparat som gjør det mulig d 1991 ved at modellhovedbokprosjektet er gjen- se viktige naturressurs- og miljøspørsmål i sam-

50 For sknin gsavdelin gen menheng med den Økonomiske samfunnsutviklin- en videre leserkrets bør gis større omfang. Det gen. Analysene vil i 1992 bli konsentrert om olje, bør vurderes framstøt for større distribusjon av gass og vannkraft, samt høyt prioriterte luftfor- analyseresultater, analytisk verktøy og modeller urensningsproblemer. Det blir en viktig oppgave utviklet i avdelingen. d formidle forsknings- og analyseresultater av naturressurs- og miljøspørsmål til allmennheten Koordinering av innsats i internasjonale enga- direkte, og gjennom massemedia. Arbeidet er sjementer og samarbeidsprosjekter, bl.a. av bi- organisert rundt tre store prosjekt: Internasjonale standskarakter, styrkes. I valg mellom prosjekter energi- og miljømodeller, økonomi og økologi og skal det legges vekt på utnyttingen av avdelin- energi, miljø og samfunn. gens kompetanse, forskningsmessig kvalitet og norske myndigheters prioriteringer. Arbeidet med skatteanslag og skattemodeller er en viktig del av våre tjenester utad. Modellene Kompetanseoppbygging gjennom planmessig har blitt modernisert og vært et effektivt hjel- utnytting av forsknings- og studieopphold, inter- pemiddel i arbeidet med skattereformene i 1991. nasjonal utveksling og forskningssamarbeid bør styrkes. Det bør tilrettelegges bedre gjennom- Arbeidet knyttet til modeller og analyser på fOringsplaner for doktorgradstudier. mikrodata og mikrosimulering vil bli fort videre med vekt på samfunnsøkonomiske analyser av virkninger av offentlig politikk. Det vil bli lagt EDB og administrasjon vekt på utvikling av mikrosimuleringsmodeller basert på modellbefolkninger, slik at det kan De store investeringene i EDB-utstyr må følges gjøres simultane analyser av virkningen på inn- opp gjennom bedre samordning og utnytting av tektsfordeling og proveny/utgifter av endringer i ressursene og opplæringstiltak. Utnyttingen og avgifter, direkte skatter og trygder. Offentlig integreringen av EDB-gruppa (GEM) i avdelin- Økonomi er et vidtfavnende arbeidsområde. I gen står her sentralt. Forholdet til de sentrale 1992 vil en konsentrere arbeidet om offentlig EDB-ressursene må avklares. Hovedarbeids- politikk begrenset til skatter, overføringer og området for EDB-gruppa i 1992 vil bli innføring tjenesteproduksjon. Analysene vil bli satt inn i og tilrettelegging for den nye TROLL-versjonen makroøkonomisk sammenheng, og vil bygge på på UNIX-plattform. Prosjektet vil kreve stor videreutvikling av de allerede eksisterende innsats på teknologisiden og innenfor konverte- modellene i avdelingen. Løpende forpliktelser ring av eksisterende modeller. Det forutsettes et knyttet til skatteanslag i nasjonalregnskapet, samarbeid med den sentrale EDB-enheten og skatteberegninger og skatteoversikter videreføres, med fagfolk i de seksjonene som har de aktuelle likeledes løpende oppgaver knyttet til arbeids- modellene. I 1992 vil avdelingen starte arbeidet styrke- og utdanningsframskrivinger og regionale med å utvikle et system for interne data (fra analyser. TROLL og eksterne kilder) som kan slås opp i og overføres til andre systemer. I samarbeid med Det skal fortsatt legges vekt på å øke utn.yttingen SSB-DATA-prosjektet vil vi søke å muliggjøre av SSBs mikrodata for avdelingens forskningsfor- spredning av data og modeller til eksterne mål. økningen bOr i 1992 særlig gjelde bedrifts- brukere over Televerkets tjenester. På metode- data. Samarbeidet med fagavdelingene for å siden blir arbeidet konsentrert om stokastisk utvikle bedre datakilder bør fortsette. Utflyttingen simulering, rasjonelle forventninger og diskrete av resultater fra mikrostudier i modeller og valg. analyser må styrkes. Effektivisering av tjenesteytingen og Okt utnyt- Innsatsen for å styrke utflyttingen av Økonometri ting av avdelingens samlede ressurser bør til- og statistiske metoder videreføres. Større vekt bør strebes. legges på å integrere usikkerhetsanalyser i modeller og framskrivinger. De administrative tjenester i avdelingene bygges videre ut med sikte på å opprettholde hOy kvalitet Det skal fortsatt legges større vekt på publisering, og yteevne. Forholdet til sentrale tjenesteytende spesielt internasjonalt, av resultater av forsk- enheter avklares. ningsvirksomheten. Også publikasjoner rettet mot

For skningsavdelingen modellen LOTTE ble den i løpet av 1991 lagt Seksjon for offentlig Økonomi og over til arbeidsstasjon. LOTTE brukes nå som mikromodell når en skal lage de skattefunksjo- personmodeller (SPA) nene som brukes i makromodellen MODAG.

Mål for virksomheten LOTTE bruker som modellbefolkning et utvalg av personer (inntekts- og formuesundersOkelsene) SPA utfOrer analyser og utvikler samfunns- noe som medfører utvalgsusikkerhet. Det er Økonomiske modeller innenfor feltene: skatter utviklet en lovende metode som gjØr det mulig og stOnadsoversikter, skattemodeller og analyser, utnytte informasjon for enkelte kjennetegn hentet regional analyse, kommunal Økonomi og per- fra totalregistre til A. justere utvalgsvektene slik at sonmodeller, arbeidsmarked, utdanning og vi får at presisjon i utvalgsestimatene. Metoden. trygd. er planlagt tatt i bruk også i det lOpende beregningsarbeid fra 1992. Målet er â utvikle modeller og analyser med solid empirisk forankring i Byråets data. Model- Skattemodellen LOTTE gir tall for inntektskom- ler og analyser vil i stor utstrekning bygge på ponenter som svarer til inntektsundersøkelsens mikrodata og mikrosimulering, men også med inntektsregnskap. Dette avviker fra nasjonal- tilknytningen til makromodeller. Analyser og regnskapets inntektsregnskap for husholdnings- modeller vil ofte bygge på befolknings- og sektoren. Det har weft arbeidet med å bygge en individdata med tilknytning til demografisk bro mellom de to typer av inntektsbegreper, noe analyse. som vil forbedre inntektsregnskapet i nasjonalregnskapet og øke anvendelsesmuligheten for modellen LOTTTE. Modellen har også blitt for- Skatte- og stOnadsoversikter bedret på andre punkter, bl.a. har det vært en gjennomgang av beregningsrutinene for de Publikasjonen Skatter og overfOringer til private selvstendig næringsdrivende i modellen. Det er gir oversikter over skatteregler og satser, mens også behov for at modellen kan ivareta analyser publikasjonen Aktuelle skattetall gir statistiske av fordelingsvirkninger av indirekte skatter. beskrivelser av norskt og utenlandske skattesy- Basert på en økonometrisk modell for privat stemer. En bredere oversikt, samlet i en publika- forbruk er det startet utviklingsarbeid av en sjon - Det norske skattesystemet - er under utar- modell som basert på de disponible inntekter beidelse. Når den vil foreligge i 1992 vil den LOTTE simulerer forbruk av i alt 13 vare- også omfatte en beskrivelse av den reformen som grupper. Dette gjør det mulig simulere virknin- er vedtatt i 1991. ger av endringer i indirekte skatter. Modellen foreligger i en første midlertidig utgave.

Skattemodeller og analyser Ved siden av A fullføre og implementere igang- satte utviklingsprosjekter, vil vi med basis I forbindelse med behandling av skattereformen modellen LOTTE arbeide med å videreutvikle har det vært utført et omfattende beregnings- modellbefolkning og regelmodul, slik at ulike arbeid, både for Finansdepartementet og Stor- former for overforinger kan inkluderes i for- tinget. I dette beregningsarbeidet har både type- delings- og provenysimuleringer. Det er allerede husmodellen ODIN og mikrosimuleringsmodellen satt i gang arbeid med et prosjekt rettet mot LOTIE blitt nyttet. Reformen har vært omfat- overforinger til barnefamiliene. tende og stilt store krav til modellene. HOsten 1991 ble i prinsippet beregningstjenestene til Arbeidet med skatteanalysene under Skatteforsk- Stortinget utvidet til også A omfatte makro- ningsprogrammet (NORAS) har fortsatt. Det Økonomiske beregninger av ulike budsjettforslag. arbeides med en Økonometrisk modell for hus- Dette vil skje ved en felles bruk av skattemodel- holdningenes tilpasning på kredittmarkedet, noe len LOTIE og makromodellen MODAG i samar- som vil forbedre vår innsikt i hva som bestem- beid med Seksjon for økonomisk analyse. mer renteutgifter og renteinntekter i skattemodel- lene. I et annet prosjekt arbeides det med en For å få til en ytterligere effektivisering av Økonometrisk modell for bedriftsbeskatning. Her

52 Forskningsavdelingen har det vært lagt ned mye arbeid i A, tilrettelegge brukt til ulike analyser. Arbeidet med A videreut- et hensiktsmessig datamateriale. Et utgangspunkt vikle modellen, slik at den kan inneholde infor disse analyser er å finne mer ut av hva som vesteringsrelasjoner og relasjoner for kommunal bestemmer tilpasningen til bedriftene da det ser atferd, har blitt fOrt videre. ut som bedriftene ikke fullt ut har utnyttet alle mulighetene til fradrag og dermed betaler mer Etter at klientmodulen i MAKKO er ferdig og skatt enn de formelle skatteregler kunne tilsi. blitt brukt, gjenstår det noe arbeid med å imple- LOTTE-modellen vil bli brukt til oppfolgings- mentere en investeringsrelasjon. Erfaringene viser analyser av virkningen av skattereformen. Vi vil at det er problemer med skiftende sektorinndeling i forste omgang satse pä en rapport som doku- og oppdatering. Modellsystemet har også andre menterer skattereformen pa, personskattesiden, og begrensninger som gjør det naturlig med en som samtidig vil gi en presentasjon av virke- videreutvikling hvor en i større grad utnytter data maten til skattemodellen LOTTE. Det er viktig for hvordan de ulike kommuner har tilpasset seg. neste dr A sikre en bedre presentasjon og doku- Det er også nødvendig å se nærmere på rutinene mentasjon av modellen, erfaringer og virkemåte. for oppdatering av modellen slik at dette kan skje enklere og brukervennligheten kan øke. Arbeidet under skatteforskningsprogrammet planlegges viderefOrt med analyser av spareat- ferd og analyser av bedriftsskatter. Dette arbeid Personmodeller, arbeidsmarked, utdanning og vil bli søkt tilrettelagt slik at det kan nyttes til trygd en evaluering av virkningene av reformen. Arbeidet med mikrosimuleringsmodellen MOSART har blitt ført fram til publiserte fram- Regional analyse skrivinger av tilgangen på arbeidskraft og befolkningen etter utdanningskjennetegn. Resultatene Arbeidet med å utvikle en regional modell for sier også noe om forholdet mellom den arbeids- arbeidsmarked og flytting har fortsatt. Arbeidet aktive del av befolkningen og den delen som skal består blant annet i en analyse av regional forsOrges. Arbeidet med å videreutvikle modell- ettersporsel etter arbeidskraft basert på etterspor- systemet MOSART til en framskrivingsmodell selsfunksjonen i MODAG. ModellverktOyet er for trygd og husholdningskjennetegn har fortsatt. ogsä brukt til analyser av regionale virkninger av Et økonometrisk prosjekt om ulikevekt på ar- klimapolitikk. Det er også gjennomfort en ana- beidsmarkedet innenfor en modellramme med lyse av ringvirkninger og omstillingsproblemer flere delmarkeder, nærmer seg nå sin avslutning. ved sterk framtidig nedbygging av landbruket. Vi har ogsa medvirket med bidrag i en analyse av Arbeidet med å videreutvikle modellen. de regionale konsekvenser av tilpasninger til EFs MOSART-T som skal gi oss en mikrosimuler- indre marked - de säkalte fOlsomme næringer. ingsmodell for trygd - både uføre- og alderstrygd - vil fortsette, slik at vi etter planene kan ha en Arbeidet med den regionale modell vil fortsette fOrste versjon av modellen ferdig mot slutten av i 1992. Vi vil som en delrapport presentere en 1992. Arbeidet med husholdningsmodellen analyse av flytting og utdanning som viser fortsetter også. hvordan flyttestrOmmene påvirker arbeidskraftens sammensetning i de ulike regioner. Grunnmodellen for utdanning og arbeidsstyrke vil bli oppdatert. Erfaringen viser at det er behov for en videreutvikling og forbedring av denne model- Kommunal Økonomi len. Vi vil se nærmere på hvordan ungdomskul- lenes valg av utdanning påvirkes av kapasitet og Modellsystemet for kommunal Økonomi MAK- adgangsbegrensning i ulike deler av skolesy- KO, som inneholder en budsjettmodul og en stemet, samtidig som erfaringene de siste år tyder klientmodul, har vært brukt til analyser av på at andelen som velger utdanning påvirkes av hvordan utviklingen i kommunale utgifter på- situasjonen pd arbeidsmarkedet. Analyseprosjektet virkes av den forventede befolkningsutvikling. vil forhåpentligvis kunne gi Okt innsikt i overgan- Framskrivingsresultatene er satt inn i de makro- gene fra skole til arbeidsliv og inngå i et prosjekt Økonomiske modellene (MODAG og MSG) og

Forskningsavdelingen 53 "Fremtidens arbeidsmarked" som utføres av &rene, og denne virksomheten blir ført videre i avdelingen for arbeidsmarkedsetaten. 1992. KVARTS-beregninger har i de siste rapportene utgjort et sentralt element i en analyse av den framtidige prisutviklingen. I tillegg har seksjonen det siste året påtatt seg å foreta makro- Seksjon for Økonomisk analyse Økonomiske beregninger for de ulike fraksjonene i Stortingets Finanskomité. Utover disse "faste (ØKA) oppdragene", bruker seksjonen mye ressurser på henvendelser, foredrag og utføring av mindre ØKA har som hovedmdl li utvikle og spre kontraktsoppdrag. kunnskap om norsk Økonomis virkemdte ved utvikling og bruk av Økonometriske modeller i egne analyser og for forvaltningen. MODAG

MODAG-modellen er videreutviklet og respesifi- Økonomiske analyser og konjunkturrapporter sert på en del punkter:

ØKA har det redaksjonelle ansvaret for økono- • Delmodellen for importpriser er ferdig og vil miske analyser (0A). I 1991 ble det startet opp bli vurdert implementert i modellen. Doku- en engelsk utgave av 0A, Economic Survey mentasjonen av dette arbeidet foreligger og (ES), som utkommer fire ganger Arlig i kjølvan- vil bli publisert i serien Rapporter. net av Konjunkturtendensene/Økonomisk utsyn. • Delmodellen for stønader er også under Arbeidet med Konjunkturtendensene vil i hoved- fullføring og dokumentasjon. sak fortsette som i 1991. KVARTS-modellen er ■ Arbeidet med lOnnsrelasjoner ble avsluttet i blitt nyttet i alle konjunkturanalysene hittil i dr. 1991 og doktorgradsavhandling leveres før Parallelt med dette har en søkt å vektlegge påske 1992. framskrivingene noe sterkere enn tidligere, blant annet ved â innarbeide disse i sammenfatningen. I 1992 starter vi opp arbeid med å respesifisere Erfaringene med en slik vri er gode, og linjen faktoretterspørselsblokken i MODAG. Et hoved- med å kommentere den aktuelle økonomiske poeng i dette arbeidet er å se faktortilpasningen situasjonen i sammenheng med utsiktene vil bli i sammenheng med prissettingen. Med et slikt videreført neste år. I forbindelse med Økonomisk analyseopplegg håper vi blant annet å få et bedre utsyn vil vi søke å ta i bruk NIESRs GEM- grep på skalaegenskapene til de implisitte pro- modell for analyse av internasjonal Økonomi. duktfunksjonene. Langtids- og korttidstilpasnin- gen vil bli beskrevet på en konsistent måte. Vi I løpet av høsten 1991 ble det arbeidet en del vil starte med noen skjermede sektorer hvor vi med å lage et system for d overføre utvalgte kan se bort fra eksporttilpasningen, da det simul- serier fra NORMAP-databasen pa TROLL til tane systemet blir stort nok selv uten dette aspek- PC-format (regneark). Formålet med dette er d tet. lette tilgjengeligheten til denne konjunkturinfor- masjonen. I 1992 tas det sikte på å gjennomføre Et annet sentralt prosjekt, med tilknytning til tilsvarende prosjekter for andre typer av data. MODAG, som starter opp 1992, sikter mot d analysere tilpasningen på arbeidsmarkedet for Som et tillegg til de kvartalsvise konjunktur- ulike typer arbeidskraft. Initiativet til prosjektet rapportene, vil vi våren 1992 starte et forsøk med kommer fra Arbeidsdirektoratet som også del- å lage en månedlig "Konjunkturkommentar" og finansierer prosjektet. Første del av 1992 vil gå inkludere denne i numrene av "Økonomiske med til å lage en enkel modell for Arbeidsdirek- analyser" som utgis mellom publiseringen av toratet som skal være en ettermodell knyttet til "Konjunkturtendensene". MODAG og MOSART. Modellen skal sore informasjon fra disse modellene ut på en rekke Annen utadrettet virksomhet ulike typer arbeidskraft for å kunne lage gap- analyser for delmarkeder. Økonometrisk arbeid Seksjonen har som vanlig bidratt til arbeidet i på etterspørselen etter ulike typer arbeidskraft er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsopp- planlagt startet opp hosten 1992.

54 Forskningsavdelingen I tillegg til den ordinære bruken i Finansdepar- MSGIlikevektsmodeller tementet, er MODAG i 1991 brukt til beregninger innenfor KLOKT-prosjektet, Velferdsstats- Pd basis av flere års utviklingsarbeid er det nä prosjektet og i et prosjekt for Arbeids- og ad- etablert en ny "offisiell" versjon av MSG, MSG5. ministrasjonsdepartementet. I 1992 vil modellen Det er utviklet en egen konsumblokk med kon- også bli brukt intensivt i forbindelse med arbeidet sumsystemer for 14 husholdningsgrupper og et Sysselsettingsutvalget. For samtlige makro- system som fordeler inntekter til husholdningene. Økonomiske modeller gjelder at arbeidet har blitt PA produsentatferdsiden har utviklingen av vesentlig rasjonalisert i 1991 ved at modellhoved- brukerprisformler og implementering av disse i bokprosjektet er gjennomført. Mot slutten av modellen stätt sentralt. 1992 vil det ogsä skje en tilpasning av modellene til den nye TROLL-versjonen. I 1991 ble det i tillegg brukt mye ressurser på å generere en alternativ MSG-modell i forbindelse En generell dokumentasjon av MODAG er under med "Energi og samfunn", prosjektet som na er publisering i et konferansevolum som utgis av på det nærmeste avsluttet. Vi ser heller ikke for North Holland og foreligger også, som Discussion oss noen vesentlige endringer i MSG 5 i 1992, Paper. men modellen vil i Wet av året bli dokumentert. I tillegg vil det bli skrevet en artikkel til Econo- mic Modelling som i større grad vektlegger KVARTS modellens empiriske egenskaper.

Det er ikke foretatt vesentlige endringer i model- Det tunge utviklingsprosjektet innenfor arbeidet strukturen i KVARTS det siste Ara. I 1991 har vi med likevekstmodeller er oppbyggingen av en lykkes bedre i å integrere KVARTS i KT- intertemporal modell basert på perfekte for- arbeidet enn noen gang før. I tillegg er modellen ventninger. Målet er å lage en disaggregert brukt i forbindelse med arbeidet i Beregningsut- versjon av en slik modell etter mønster av et valget. I 1992 tas det sikte pä A gjennomføre arbeid av Jorgenson og Wilcoxen (Harvard fOlgende prosjekter: University), men med en annen behandling av kapitalmarkedene (eksogent gitt rente, endogen • Utvikle en arbeidstilbudsblokk pa kvartals- finansformue). Prosjektet er nærmere beskrevet dimensjon. I hovedsak vil dette folge oppleg- prosjektsøknaden til NORAS-prosjektet SAM- get i MODAG. MEN, og modellen er i første omgang tenkt anvendt til en analyse av CO2-avgifter og andre • Evaluering av lOnnsrelasjoner ut fra de erfaringer som er hostet gjennom foreliggende arbeider i SSB og Norges Bank. Arbeidet med å dokumentere arbeidet innenfor • Innføring av stønadsrelasjoner som i feltet kapitalbeskatning er blitt forsinket, vesent- MODAG. lig som følge av at det er brukt mer tid enn planlagt på utviklingen av den intertemporale • Endogenisering av bruttoinvesteringer og modellen. Planen er na å gjennomføre denne lagerendringer. dokumentasjonen i løpet av fOrste halvår 1992. • Innarbeiding av relasjoner for rentedannelse.

Kompetanseoppbygging - internasjonale kon- Konjunkturhistorieprosjektet takter

Konjunkturhistorieprosjektet er omtalt i pro- I løpet av 1991 er det avsluttet et doktorgradspro- sjektskriv fra hOsten 1989. Framdriften på dette sjekt knyttet til utvikling og ulike anvendelser av prosjektet har vært liten, fOrst og fremst som en generelle likevektsmodeller. Det tas sikte på fOlge av seksjonens engasjement og bidrag til internasjonal publisering av deler av avhandlin- KLØKT. Også for 1992 betraktes dette som et gen. En annen leverer sin doktorgradsavhandling marginalt prosjekt. Arbeidet er splittet opp i om analyser av arbeidsmarked og lønnsdannelse delprosjekter som langt pa, vei kan gjennomfOres leveres inn i januar 1992. Ytterligere tre av- uavhengig av hverandre. handlinger er under fullføring i seksjonen. En av

Forskningsavdelingen 55 disse søker A utnytte mikrodata i analyse av be- mi og Økologi og Energi, miljø og samfunn. De driftens strategiske posisjon på eksport- og to første er direkte videreføringer av årets pro- hjemmemarkedet. En amen gjelder analyse av sjekter. "Energi og samfunn"-prosjektet ble forventningsdannelse, mens den tredje behandler avsluttet i 1991. Dette prosjektet er erstattet av et intertemporal modellering. nytt prosjekt Energi, miljO og samfunn.

Nar det gjelder internasjonale kontakter er kontakten med miljøet rundt D. Jorgenson ved Metodeprosjektet innen økonomi og økologi Harvard meget god og dekker godt det behov som finnes i tilknytning til likevektsmodellering. Oppgavene for Metodeprosjektet i programmet For makromodellene ellers er kontaktene noe mer Økonomi og Økologi kan deles i tre: spredt (LINK-miljøet, miljøer i andre nordiske land, Warwick-universitetet). På økonometrisiden i) Ansvar for å drive selvstendig forsknings-/ har vi flere dr deltatt i et nordisk samarbeidspro- metodestudier på spørsmål av relevans for sjekt om estimering i multiple tidsrekker der Økonomi og økologi-programmet. kointegrasjonsideen er sentral. Prosjektet er tenkt ii) Ansvar for initiering og koordinering av avsluttet i 1992 og det vil derfor bli lagt særlig tverrprosjekter - på tvers av de ulike delpro- vekt på å få ferdigskrevet notatene fra arbeidene grammene under økonomi og økologi. i kommende år. iii) Ansvar for sekretariatsfunksjonen til pro- I 1991 har seksjonen deltatt aktivt i avdelingens gramstyret for forskningsprogrammet Oko- arbeid med bistand til modellutvikling i andre nomi og økologi. land (Kina, Ungarn, Indonesia). Disse sam- arbeidsprosjektene er tenkt viderefOrt neste dr. Den selvstendige metodeforskningen, punkt i) ovenfor, kan deles inn i tre hovedarbeidsfelt:

a) Indikatorer for bærekraftig utvikling Seksjon for ressurs- og miljøana- b) Integrerte modeller c) Prinsipper for forvaltning av nasjonalformuen lyser (SRM) i utvidet betydning.

Det overordnede mdlet for SRM er it utvikle og Programmet startet opp i 1991. Hittil har en drive et modell- og analyseapparat som giOr det konsentrert virksomheten om kompetanseopp- mulig for forvaltningen â se viktige naturres- bygging innenfor de relevante temaene, utvikling surs- og miljOspOrsmdl i sammenheng med den av et miljOindikatorsett for Norge, og tiltak av Økonomiske samfunnsutviklingen. Arbeidet har koordinerende art rettet mot hele forskningspro- til nd wen konsentrert om analyser av Okono- grommet (arrangementer av arbeidsmøter, semi- misk viktige naturressurser som olje, gass og narserier, o.1.). I dr vil indikatorarbeidet bli vannkraft og om hAyt prioriterte luftforurens- viderefOrt med vekt på datainnhenting og utvik- ningsproblemer. ling av indikatorsett for naturressurer. Det vil bli arbeidet med velferdsindikatorer og med å kon- Målgrupper i forvaltningen er først og fremst struere en integrert miljookonomimodell. Det vil Miljøverndepartementet, Finansdepartementet og bli arrangert flere seminarer for hele forsknings- Olje- og energidepartementet, men også andre programmet i løpet av året. departementer som Næringsdepartementet og Samferdselsdepartementet er sporadiske brukere av seksjonens tjenester. Det legges også vekt på Energi, miljø og samfunn å formidle forsknings- og analyseresultater av naturressurs- og miljøspørsmål til allmennheten SRM har hatt et treårsprosjekt med å etablere en direkte og gjennom massemedia. ny langsiktig likevektsmodell (ny MSG-modell), der hovedvekten har vært lagt på bedre spesifise- Seksjonens arbeid vil i 1992 være organisert ring av viktige faktorer med tanke på en rimelig rundt tre store prosjekter. Internasjonale energi- beskrivelse av forurensninger til luft og til- og miljOmodeller, , Metodeprosjektet innen Økono- bakekoblinger til økonomien. Av spesielle ele-

56 Forskningsavdelingen menter kan nevnes bedre modellering av tran- Internasjonale energi- og miljømodeller sport, kraftproduksjon, faktoretterspOrsel i pro- duksjonssektorer og sammensetning av ener- Seksjonen har en rekke prosjekter som berører giforbruk i husholdninger. En har også spesifisert internasjonale forhold. De viktigste er utvikling skadefunksjoner mellom utslipp til luft og helse av en og korrosjon. Tilbakekoblingsmuligheter til Økonomien er spesifisert. Beregninger på den 1. europeisk etterspØrselmodell for energi og nye modellen er under arbeid. Prosjektet ble k* en disaggregert versjon som dekker de nor- avsluttet i 1991. Dokumentasjon har pagatt et par diske energimarkedene. mäneder ut i 1992. Begge modellene var operative ved utløpet av I 1992 vil SRM ta opp et nytt program Energi, 1991. I 1992 vil modellene få etterberegnings- miljø og samfunn som dels er en videreføring av rutiner som vil gi anslag over utslipp til luft av Energi og samfunn dels en utviding av dette. en rekke luftforurensningskomponenter som følge Noen sentrale stikkord for hvilke delprosjekter av energibruk. I 1992 vil det videre bli foretatt som vil tas opp er: analyser på modellene og modellene og analysene vil bli dokumentert. • Forsøk på, å etablere en klimakostnadsfunk- sjon, dvs. se pa sammenhengen mellom ulike Målsettingen med arbeidet er å bedre kunnskaper), restriksjoner for klimaavgifter og makro- om utenlandske energimarkeder, slik at virknin- Økonomiske konsekvenser. ger på norske energimarkeder og norsk Økonomi av endringer i internasjonal energi- og miljø- • Norsk og nordisk energi og utslippsmarked. politikk bedre kan analyseres. Analyse av hvordan Norden kan tjene pa d opptre samlet overfor internasjonale klima- restriksjoner. Annet arbeid ■ Studier av substitusjonsmulighetene innen transport. Seksjonen er engasjert i prosjekter rettet mot utviklingsland, først og fremst land i Mellom- P• Evaluering av ulike baner i en makromodell. Amerika og Indonesia. Arbeidet drives i nær Hva skal en bruke for mål? BNP, NNP, NNI, kontakt med UD/NORAD, Verdensbanken og konsument- og produsentoverskudd. Den asiatiske utviklingsbanken. Prosjektene tar •- Kompenserte energi- og miljøskatter. Hvor- sikte på d utvikle integrerte makromodeller med dan skal en kompensere? Inntektsskatter, sikte på d bedre mulighetene for d utføre analyser kapitalskatter, bedriftsskatter etc. av sammenhengene mellom makroøkonomiske forhold, bruk av naturressurser og enkelte sider • Intertemporeer optimalisering. Hvilken betyd- ved miljøforholdene. ning har dette innen studier av konsekvenser av klimaavgifter? • Produksjonsteknologi. Hvordan kan vi finne denne pa beste måte? Relevansen for fram- Seksjon for mikrookonometri skrivinger. Historiske tidsserier, tverrsnitt, frontteknologi. (GOK) ■■ Enrbr hhldnnr. r v drt Det sentrale arbeidsområdet for GOK er Okono- ntnrl vl på rdt. metrisk analyse av SSBs mikrodata og bruk av ■ Transport i husholdningssektoren. Bruk av estimerte atferdsrelasjoner og fordelingsrela- diskret kontinuerlig valg på mikrodata. sjoner i Forskningsavdelingens modeller. GOK har et spesielt ansvar for â tilpasse og videreut- ■ Potensiell etterspørsel etter transportmidler i vikle teori og metoder i denne sammenheng. husholdninger knyttet til attributter ved ny teknologi. For at arbeidet med teori og metoder skal bli mest mulig relevant anses det som viktig at seksjonen selv står for empiriske studier og deltar

Forskningsavdelingen 57 i implementeringer av empiriske resultater i I 1992 vil det først og fremst bli arbeidet med operasjonelle modeller. Et viktig formål med valghandlingsmodeller med flere typer aktører og opprettelse av en egen økonometrienhet, er med intertemporale valgsituasjoner med og uten styrke hele økonometrimiljøet i Forskningsav- usikkerhet når valgmengden er diskret/kontinuer- delingen. Siden kompetansenivå, og aktivitet lig. innen økonometrifeltet er et forsOmt omrade ved de norske universitetene, har GOK også et na- sjonalt ansvar for â holde et forsvarlig faglig Arbeidstilbudsstudier nivå. Under dette prosjektet er det estimert arbeidstil- Seksjonen har som langsiktig mål å etablere budsmodeller pd grunnlag av mange lands data,. mikrobaserte strukturelle modellrelasjoner for Ved å sammenlikne disse analysene har vi kon- husholdningers tilpasning over livsløpet mhp. kludert med at det er svakheter i den norske konsumgoder, arbeidsmarked, familietilpasning modellen som skyldes målefeil (målinger av og utdanning. timelonn) i datamaterialet. I 1992 vil vi for første gang få tilgang til et datamateriale av bedre GOK ser det som en viktig oppgave å bidra til en kvalitet med hensyn pd arbeidsinnsats og bolig. langsiktig strategi for innsamling og organisering Dette vil gjøre oss i stand til å forbedre de em- av mikrodata med relevans for våre prosjekter. piriske arbeidstilbudsmodellene, samt å utvide disse til d omfatte simultan tilpasning som lønns- taker og selvstendig. Konsumentatferd

Avhandlingen "Consumer econometrics and Velferd og inntektsulikhet Engel functions" blir tilrettelagt for publisering som bok i North-Holland-serien "Contributions to Prosjekter under dette området er nært knyttet til economic analysis". Arbeidet med Økonometriske arbeidstilbudsstudiene. Hovedvekten har hittil analyser av forbruksundersøkelsene vil fortsette, vært lagt pd å gi en tilfredsstillende deskriptivit spesielt i form av dokumentasjon av analysene statistisk begrunnelse for valg av ulikhetsmål, med 28 varegrupper. Resultater herfra har vært siden dette er spesielt viktig for alle typer anven- grunnlag for kalibrering av konsummodellen i delser. Et arbeid som omhandler både deskrip- MSG og LOTTE, og arbeid med dokumentasjon tive/statistiske og det normative grunnlaget for og videreutvikling av disse modellene vil fort- måling av ulikhet er planlagt fullfOrt i 1992. sette. Arbeidet med kobling av GOKs arbeidstil- budsmodeller og konsummodeller vil ta utgangspunkt i den nyetablerte konsummodellen for Bedrifters vekst og produktivitetsutvikling LOTTE. Det vil bli arbeidet med d bearbeide oppnådde I 1992 vil det i tilknytning til doktorgradsstudier empiriske resultater for publisering. Sommeren også bli arbeidet med d utvikle dynamiske et- og høsten 1991 ble det arbeidet med A tilret- terspOrselsfunksjoner som omfatter relasjoner for telegge data for analyse av faktorer som påvirker sparing og gjeld, samt etterspørsel etter varige nedlegging av bedrifter. Analyse av disse data vil konsumgoder slik som bolig og bil. foregå i 1992.

Probabilistiske modeller for diskrete/ Mikro og makro i samspill kontinuerlige valg Et samarbeid med Seksjon for Økonomisk analyse om å koble arbeidstilbudsmodellen til MSG ble Dette området dekker et teoretisk/Økonometrisk startet høsten 1990. En aggregert versjon av forskningsprogram som har pågått i flere dr. arbeidstilbudsmodellen er nå implementert i Hovedmålsettingen i dette programmet er å MSG: Arbeidet med d teste egenskapene pågår generere stokastiske valghandlingsmodeller. fortsatt. En viktig test går ut på d studere hvor

58 Forskningsavdelingen fOlsomme resultatene er overfor de approksima- Samarbeid med andre seksjoner og med sjonene som er nyttet under aggregeringen. Dette fagseksjonene gjøres ved A utfOre simuleringer i et samspill mellom mikromodellen og MSG. Seksjonens kontakt med statistikkavdelingene er bl.a. knyttet til vår bruk av mikrodata fra inn- Kompetanseoppbygging og internasjonale tektsundersøkelsene, levekårsundersOkelsene og kontakter forbruksundersøkelsene. Det er etablert nære kontakter som etter hvert har gjort det noe lettere Seksjonen forsOker å holde kontakten med rele- A få gjennomslag for ideer/ønsker om endringer vante innenlandske og utenlandske institusjoner. i disse undersøkelsene. Vi har i denne sammen- Det er løpende kontakt med University of Wis- heng sett det som viktig tilby faglig assistanse consin og Harvard University. For tiden opp- både i forbindelse med planlegging av under- holder en medarbeider seg ved Harvard Univer- søkeiser og med statistiske beskrivelser av inn- sity. Vi har ogsä. regelmessig kontakt med univer- samlede data. En versjon av ulikhetsprogrammet siteter i Torino/Milano og New York University som er utviklet i seksjonen, er overfOrt til Sek- og planlegger A trappe opp kontakten med mil- sjon for inntekt og lønn i Kongsvinger. En jøer i Nederland. medarbeider i seksjonen har ledet arbeidet med en større utredning om nytte og kostnader ved I 1991 har seksjonen samarbeidet med SSB i alternative opplegg for SSBs forbruksunder- Beijing om A analysere inntektsulikhet og for- søkelser. Prosjektet "Utvikling og bruk av SSB's bruksdata, spesielt med hensyn på fordelings- forbruksundersøkelser", skal fOlge opp forslagene mOnstre, for utvalgte kinesiske provinser. En fra utredningen. Spesielt vil det bli utviklet viderefOring som ogsd vil omfatte estimering av metoder som kombinerer data fra ulike kilder ettersporselsfunksjoner, avhenger av ytterligere med tilfeldig og systematisk målestøy, for kvali- finansiering og avklaring av ressursinnsats i tetskontroll av de enkelte datakildene og for forhold til GOKs øvrige prosjektportefølje. optimal kombinasjon av ulike datakilder til bruk i f. eks. nasjonalregnskap.

Forskningsavdelingen 59 Avdeling for administrasjon og fellestjenester

Ressurser elektronisk formidling og forbedring av SSBs publikasjoner. Videre reduseres Seksjon for EDB Avdelingens virksomhet videreføres i 1992 med med to årsverk. Arbeidsoppgavene for Seksjon en reduksjon på to årsverk. Satsingsområdene for for personal og forvaltning og Seksjon for plan 1992 innebærer at Seksjon for informasjon og og budsjett videreføres med uendret ressursinn- publisering tilføres ett årsverk til arbeidet med sats.

Avdelingsledelse

Seksjon for 1,114$ publisering

Avdeling for ftasion O! fellestjenester

Mål og prioriteringer Hopet av desentraliseringsprosessen i 1991 er det i hovedsak avklart hvilke funksjoner innen disse Avdelingen er tillagt arbeidsoppgavene med områdene som skal utføres desentralt og hvilke som skal ivaretas sentralt av Avdeling for ad- 0. overordnet EDB-planlegging, ministrasjon og fellestjenester.

0. drift og utvikling knyttet til stormaskin, En hovedmålsetting for avdelingen er A yte god lokalnett og kommunikasjon, service og gi støtte til statistikk- og forsknings- avdelingene, slik at SSB markerer seg med sterk ✓ informasjon og publisering, bibliotek og brukerorientering og høy kostnadseffektivitet. opplysningstjeneste, tekstbehandling, slutt- Avdelingen vil derfor legge vesentlig vekt pä at redigering og trykking, salg- og abonnement- administrative systemer, infrastruktur og andre service, fellesløsninger og -tjenester fungerer pa en hensiktsmessig mate for brukerne. Innenfor de til- • budsjett, regnskap, fakturering, kasse og lønn, delte ressursrammer er det videre en hovedmål- 0. overordnet personalplanlegging, setting A disponere ressursene effektivt og foreta omprioriteringer for A støtte utviklingen av SSBs • forvaltning, teletjenester, helse og miljø, tjenester. opplæring og juridiske fellessaker, • administrative datasystemer og fellesrutiner. Den tredje hovedmålsettingen knytter seg til utvikling og presentasjon av beslutningsgrunnlag

60 Avdeling for administrasjon og fellestjenester for ledelsen og til koordinering av virksomheten databaseverter, inngår som en del av programmet mellom avdelingene når det gjelder EDB, infor- for å sikre bred spredning. masjon og publisering og administrative opp- gayer. En forutsetning for virksomheten er at Videre prioriteringer skal fastlegge når basen SSB har kvalifiserte og godt samarbeidende med nasjonale serier er etablert. Aktuelle baser medarbeidere, og det er en hovedmalsetting A, utvikle i 1992 er base for internasjonal statistikk sikre best mulig samarbeidsforhold, godt arbeids- og base for historisk statistikk. miljø og gode muligheter for egenutvikling og medvirkning. En historisk base vil også bidra til effektivisering av publikasjonsframstilling og bedre grunnlag for Avdelingens arbeidsoppgaver og medarbeidernes tjenesteyting innen de enkelte statistikkområder. kompetanse spenner over et stort områ,de. Etter at Basen vil også være grunnlaget for produksjon av avdelingen ble etablert har betydelige ressurser Historisk statistikk. Arbeidet med Historisk gått med til â gjennomføre desentraliseringen av statistikk vil kreve betydelige ressurser i 1992. oppgaver og personale og etablere den nye organisasjonen. I 1992 vil arbeidet med t få Arbeidet med SSB-DOK (datadokumen- avdelingen til å fungere godt som en felles tasjonssystem) i 1992 vii i hovedsak konsentrere avdeling bli prioritert. seg om bedre bruk av SSB-DOK i publisering av publikasjonsoversikter og knytte eksterne brukere til SSB-DOK. Viktige satsingsområder Økt informasjon og opplæring internt og ekstemt SSB-DATA-programmet blir svært viktig for å få bedre oppdatering og Økt utnytting av basene. Okt basebruk internt vil Etablering og drift av statistiske databaser og Okt gi innsparinger, samtidig som det kan ytes bedre formidling av statistikk i elektronisk form er tjenester og gi en bedre Økonomi. Brukerkontak- utpekt som et satsingsomräde for SSB. Som ten danner også et viktig grunnlag for en stadig grunnlag for satsingen er det utarbeidet et eget forbedring av baseinnholdet og distribusjonsfor- programnotat: "SSB-DATA-programmet. Forut- mene. Det er forutsatt at SSB-DATA-program- setninger og forslag. 3.10.91". met i stor grad skal finansieres av oppdragsmidler. Følgende hovedpunkter er vedtatt som sentrale for SSBs strategi på dette området: Gjennomforingen av SSB-DATA-programmet er avhengig av betydelig innsats fra seksjonene for • Det er en sentral oppgave for SSB å utvikle informasjon og publisering og EDB og av innsats statistiske databaser og formidle data elektro- og aktiv medvirkning fra de enkelte fag- og nisk til samfunnet. forskningsseksjonene. • Elektronisk formidling og "tradisjonell" publisering sidestilles. ADB-prosjektet (administrativ databehandling) Innenfor SSB-DATA-programmet prioriteres i fOrste fase arbeidet med å etablere en base med ADB-prosjektet organiserer en rekke aktiviteter nasjonale serier, samt utvikle et opplegg for on- og delprosjekter. Det overordnede målet med line distribusjon av aktuell statistikk og nasjonale ADB-prosjektet er å skape bedre og mer lett noldceltall. tilgjengelig ledelsesinformasjon, samt å effektivisere de administrative rutinene i SSB. Det er Basen skal tidlig i 1992 minst inneholde data videre et mal d bedre arbeidsmiljOet bl.a. gjen- som svarer til Statistisk månedshefte og data- nom effektivisering av rutineoppgaver. Disse arkivet NORMAP. Et opplegg for EDB-basert målene skal en oppnå gjennom bruk av flere spredning av aktuell statistikk (tekstsider) skal virkemidler. De viktigste er: også være operativt tidlig i 1992. Formidlingen av tall og tekst fra basene via Teledata og andre

Avdeling for administrasjon og fellestjenester 61 • Dagens ADB-systemer vil bli skiftet ut eller Disse prosjektene skal avsluttes i løpet av første videreutviklet. ADB-prosjektet satser primært kvartal 1992, og systemene skal være i operativ på standard systemløsninger. drift i alle ledd av organisasjonen. • Neste generasjon ADB-systemer skal for- beredes for en situasjon der SSB Mr et endret Avdelingens koordineringsansvar fmansielt grunnlag for sin virksomhet. • Det skal utvikles nye standarder for organi- Avdelingen er tillagt et hovedansvar i arbeidet sering, systemansvar, brukeropplæring og med A drive fram virksomheten i Koordiner- dokumentasjon. ingsutvalgene for EDB/informasjon og publisering, herunder i de respektive arbeidsutvalg og i Administrasjonsutvalget. ADB-prosjektet vil ha følgende hovedsatsinger i 1992: Det vil bli lagt stor vekt på A utvikle gode ar- beidsrutiner og samarbeidsforhold i de etablerte • Nytt Økonomisystem Prosjektet skal etablere koordinerings- og arbeidsutvalg. En hovedopp- og implementere systemet Formula økonomi gave vil være A avklare ansvars- og myndighets- fra ND-Partner/ Siemens Nixdorf. Alle del- forhold mellom sentrale og desentrale organisa- systemer skal være i drift i lOpet av 1992, og sjonsenheter, klargjOre administrative rutiner og prosjektet skal avsluttes høsten 92. effektivisere den løpende virksomheten. • Vurdering og ev. utvikling av nye systemer for abonnementshåndtering og distribusjon Det er prosjektets mål A integrere hen- siktsmessige framtidige løsninger med det nye Seksjon for EDB (610) økonomisystemet, og bidra til A skape integrerte, enhetlige og effektive rutiner om- EDB-seksjonen er tillagt oppgaver innen feltene kring abonnementshandtering og distribusjon. koordinering, infrastruktur og felleslØsninger, og skal dessuten yte spesialistbistand og bruker- • Videreutvikling av Plan Rapporteringssys- stOtte til andre avdelinger. En stor del av sek- tem Systemprosjektet skal avsluttes i løpet sjonens utviklingsarbeid er knyttet til EDB- av fOrste kvartal 1992. En ev. viderefOring vil utviklingsplanen. konsentrere arbeidet omkring kvalitetsorien- tert tilbakemelding om de resultater som skapes i SSB. Virksomheten i 1991 • System for ledelsesinformasjon (LIS) For- prosjektet med utarbeiding av et opplegg for De største prosjektene i EDB-utviklingsplanen i LIS i SSB skal avsluttes og SSB skal eva- 1991 har vært videreutvikling av kommunika- luere alternative lOsninger for realisering av sjonsløsningene, datadokumentasjonssystem og LIS. elektronisk spredning fra statistiske databaser (SSB-DATA) i samarbeid med Nasjonal Infra- • Vurdering av lønnssystemet SLP skal vur- struktur for EDB. I egen avdeling har utvikling deres i forhold til integrasjon mot personal- av nye lokalnettbaserte plan- og rapporteringssystemet og i forhold til samspill med det nye systemer vært et prioritert omräde. Seksjonen har økonomisystemet. SLP skal ev. skiftes ut med dessuten deltatt i en rekke prosjekter i andre av- et mer fleksibelt lønnssystem. delinger. PA driftssiden har mye av innsatsen vært • Ferdigstilling av systemer for konsentrert omkring innføring av nytt operativ- - Personaladministrasjon system (MVS/ESA) og overgangen til dn star- - Tids-/frammøteregistrering maskin, som nå er fullfOrt.

62 Avdeling for administrasjon og fellestjenester EDB-seksjonen skal i 1992 videreføre arbeidet tes. Siktemålet er bl.a. å bedre tilgjengeligheten med SSBs sentrale funksjoner innenfor utvikling til SSBs produkter for eksterne brukere. og drift knyttet til stormaskin, lokalnett og kommunikasjon. I tillegg skal seksjonen stille sin • Stormaskinbruken effektiviseres og Com- kompetanse til rådighet gjennom deltakelse i parex-maskinen utnyttes bedre også på kveld/ andre avdelingers utviklingsprosjekter, og ved a natt. Intemprising tas gradvis i bruk som yte støtte og tjenester pa felles utstyr og pro- støtte i kapasitetsplanleggingen og for d gramvare. EDB-seksjonen har et særskilt ansvar oppmuntre til kostnadseffektive løsninger. for koordinering av SSBs EDB-virksomhet, og Sluttbrukerfunksjoner, bl.a. dataregistrering utvikler EDB-strategi og EDB-utviklingsplan i og tabelluttak, skal gradvis flyttes til PC/ samarbeid med avdelingenes EDB-grupper. server/arbeidsstasjon. Vi satser dessuten mot en mer enhetlig maskinpark: Innleie av mas- kinkraft fra SDS og Norges Bank trappes Virksomhetsplan for 1992 ned. Administrative støttesystemer flyttes gradvis til lokalnettservere og ND-utstyr fases EDB-seksjonen vil i 1992 prioritere prosjektene ut. SSB-DATA og ADB-prosjektet pa Avdeling for administrasjon og fellestjenester, koordinering • Utarbeide kompetanseutviklingsplan for EDB mellom avdelingene og utvikling og vedlikehold i SSB og starte gjennomføringen i samarbeid av infrastruktur og fellestjenester. I tillegg skal med Byråskolen. Videre skal Driftskontoret EDB-seksjonen videreføre satsingsområder i øke sin kompetanse på PC/lokalnett og ar- EDB-utviklingsplanen. beidsstasjoner, og Plan- og utviklingsgrup- pene skal i løpet av året bygge opp kom- • Lokalnettets funksjonalitet og kapasitet petanse på UNIX, PC-applikasjonsutvikling videreutvikles for ä sikre tilfredsstillende og lokalnettdatabaser. kommunikasjon/samspill mellom de ulike maskintyper. For A sikre tilstrekkelig kapasitet • Nasjonal Infrastruktur-samarbeidet fullføres i i infrastrukturen utvides denne med flere 1992. SSBs deltakelse er konsentrert om servere, Økt arbeidsstasjonskapasitet, mer delprosjektene for standardiserte formid- lagerplass og nye tjenestetilbud. Client/server- lingskanaler, EDI og standardisering gjennom løsninger skal tas i bruk for a redusere stor- åpne løsninger. maskinbelastningen. Det må opprettes tilfredsstillende kommunikasjon til UNIX-mas- • Utredning av framtidig databasestrategi gjen- kinen og mellom UNIX-maskiner basert på nomføres, og vil legge en del av premissene Token Ring. for avveiningen mellom sentralidesentral datalagring. Et felles databasesystem for • Videreutvikling av programvaretilbudet for lokalnettet vil bli etablert i 1992 og det skal PC, lokalnett og arbeidsstasjoner med sikte på legges til rette for at PC-applikasjoner kan en bedre oppgavefordeling mellom de ulike nytte databaser på stormaskin/lokalnettserver. maskintyper. SAS star sentralt i dette bildet, Ny navnestandard og nytt datadokumenta- likeså innføringen av Windows og et Win- sjonssystem på stormaskinene (SSB-DOK) er dows-basert utviklingsverktøy som kan under innføring, og utvides i 1992 til å om- kommunisere både mot servere og stormas- fatte standardkataloger og dokumentasjon av kin. Det er et mål at programvare for stads- variable. De påbegynte forbedringene i kryp- tikkproduksjon skal gjøres tilgjengelig i teringsrutinen prioriteres ikke i 1992. lokalnettet og pa arbeidsstasjoner i løpet av året. • Seksjonen vil også i 1992 være ansvarlig for å følge med i den teknologiske utviklingen. • En felles systemutviklingsmetode for SSB Aktuelle oppgaver i 1992 vil være vurdering skal utvikles og tas i bruk i minst ett prosjekt. og introduksjon av nye PC-typer og arbeidsstasjoner, ny programvare og optiske lag- • Arbeidet med å etablere åpen kommunikasjon ringsmedia. mot omverdenen basert på NOSIP igangset-

Avdeling for administrasjon og fellestjenester 63 Seksjon for informasjon og Dagens publikasjonsportefølje skal gjennomgås, vurderes og forbedres. Det vil bli trukket et publisering (620) skarpere skille mellom formidling av aktuell statistikk (dagens pressemeldinger, Statistisk Seksjon for informasjon og publisering har ukehefte og særtrykkene) og formidling av de følgende oppgaver: publisering, markedsføring mer komplette oversiktene. Ukeheftet vil bli og informasjon, tekstbehandling, trykking og erstattet med emnebaserte enkle publikasjoner, distribusjon, biblioteket og SSB-DATA (data- som vil bli vesentlig forbedret med hensyn til baser og elektronisk publisering). innhold, bruk av illustrasjoner og layout i forhold til dagens Statistisk ukehefte. Seriepublikasjonene som Norges offisielle statistikk (NOS), Sosiale og Virksomheten i 1991 Økonomiske studier (SOS) og Rapporter (RAPP) vil deretter bli gjennomgått med tanke på vesent- Seksjon for informasjon og publisering i 1991 i lige omlegginger og endringer fra dagens serie- forbindelse med omorganiseringen. Alle sentrale oppbygging. oppgaver knyttet til formidling er lagt til seksjonen, mens en rekke arbeidsoppgaver som Det ble i 1991 igangsatt arbeid for å klargjøre og tidligere lå til ulike deler av seksjonen, nå er bedre SSBs forhold og samarbeid med pressen. overført til avdelingenes administrasjonsgrupper. Dette arbeidet vil bli videreført i 1992.

I 1991 er utvikling av felles databaser og data- Det vil bli gjennomført opplæring av studenter på basebasert publisering definert som et satsings- ulike høyskoler i Oslo-regionen i bruk av statis- °milde for SSB. Dette arbeidet gjøres i hovedsak tikk og gjenfinning av statistisk informasjon. av Seksjon for informasjon og publisering (SSB- DATA-programmet). På publiseringsområdet har Innen tekstbehandling vil det bli bygget opp en det i 1991 foregått endringer i framstillingen av rådgivningsgruppe innen grafisk design. Målet er mams. Omleggingen av publikasjonsarbeidet til d kunne gi rad og veiledning om typografi og PC-basert framstilling er på det nærmeste fullført, layout, lage og vedlikeholde grafiske standarder slik at hele SSBs publikasjonsframstilling na med tilhørende dokumentmaler, utføre enklere foregår på samme type utstyr og program. Når designoppdrag og samarbeide innad i seksjonen det gjelder brukernes nytte av publikasjonene og om design og utforming av SSBs fellespublika- den enkelte publikasjons innhold, er dette defi- sjoner. nert som et helt sentralt arbeidsområde for seksjonen. I 1992 vil SSBs ulike arkivopplegg gjennomgås med tanke på forbedringer og teknologiske SSBs forhold til pressen og bruk av pressen i løsninger. formidlingen av norsk statistikk, er et tredje viktig område for Seksjon for informasjon og Det vil bli tilbudt en scarmertjeneste for elek- publisering. I 1991 ble pressen satt på dagsorden tronisk registrering av tekst, tegninger og logoer ved en gjennomdrøfting av dagens forhold til i standardformater. pressen og mulige forbedringsområder. I 1992 vil både distribusjon av og innhold i pressemeldin- Håndbok for framstilling av publikasjoner (SSH gene bli endret, samtidig som andre tiltak overfor 40) må ajourføres etter hvert som publikasjons- pressen vil bli iverksatt. seriene bli lagt om. Økt bruk av databaser til publiseringsformål vil medføre behov for enklere maler for tabellkonstruksjon. Virksomhetsplan for 1992 Det vil i løpet av første kvartal 1992 bli opprettet I tillegg til avdelingens hovedsatsningsområde, en bibliotekfilial i SSB på Kongsvinger. SSB-DATA-programmet, vil Seksjon for informasjon og publisering i 1992 gjennomgå hele virksomheten knyttet til tryknings-, distribusjons- og abonnementsområdet.

64 Avdeling for administrasjon og fellestjenester Seksjon for plan og budsjett (630) sentrale og desentrale funksjoner. En god del av dette arbeidet vil foregå innenfor ADB-prosjektet Seksjonen har et overordnet koordinerende som er omtak ovenfor. ansvar for SSBs budsjett og regnskap. Den har øvrig utviklingsarbeid i seksjonen vil være videre et hovedansvar for (2 koordinere utar-, beidingen av retningslinjer for virksomhets- knyttet til de ulike områder innen ADB-pro- planen og utvikling av nødvendige ad- sjektet, bl.a. utvikling og gjennomfOring av ministrative systemer for en effektiv ledelse av Økonomistyringssystemet, videreutvikling av Plan institusjonen. Hovedansvaret for rapportering til rapporteringssystemet på grunnlag av erfarin- Finansdepartementet og Riksrevisjonen og gene fra 1991, igangsetting (1.1.92) og oppfol- kontroll med at regelverket for innkjøp blir ging av tidsregistreringssystemet. overholdt, ligger ogsd her.

Virksomheten i 1991 Seksjon for personal og forvaltning (640) Når det gjelder løpende oppgaver har omorganiseringen medfort mye ekstra innsats både innen- Hovedoppgavene for seksjonen er personal- for budsjett- og regnskapsarbeidet, spesielt i utvikling og opplæring, juridiske fellessaker og forbindelse med fordelingen av avdelingsbudsjet- rådgivning, forvaltning og sikkerhet, helse- tene. tjeneste og arbeidsmiljø samt telematikkItele- tjenester. LOpende personalforvaltning for Avd. Innenfor ADB-prosjektet har arbeidet med det for adm. og fellestjenester ivaretas også av nye Plan- og rapporteringssystemet (og time- seksjonen. verksregistrering) krevd en stor innsats for seksjonen. Den delen av systemet som gjelder selve timeverksregistreringen ble tatt i bruk fra mars. Virksomheten i 1991 Resten av P&R-systemet er tatt i bruk for planleggingen for 1992. Seksjonens ressurser har i 1991 i vesentlig grad vært brukt til oppgaver knyttet til omorganiserin- I forbindelse med nytt økonomisystem i SSB har gen av SSB, overfOring av arbeidsoppgaver fra seksjonen deltatt i prosessen med kravspesifi- Oslo til Kongsvinger og omplassering av medar- kasjon og valg av nytt system. beidere, desentralisering av administrative opp- gayer, samt avklaring av seksjonens egen rolle og Seksjonen har arbeidet med innfOringen av det interne ansvars- og oppgavefordeling. For øvrig nye personaldatasystemet. Systemet er nå på har innfOring av nytt lønnssystem, arbeid med plass og ferdig utviklet, men det gjenstår en del personalpolitikk (målsettinger og handlingspro- arbeid i forbindelse med brukerdokumentasjon gram) samt vurdering og innforing av nytt tids- mv. registreringssystem og omlegging av SSBs interne opplæring (Byråskolen) vært prioriterte oppgaver. Virksomhetsplan for 1992

En betydelig del av seksjonens kapasitet er Virksomhetsplan for 1992 knyttet til den daglige utfOringen av SSBs sentrale arbeidsoppgaver innenfor budsjett, regnskap, Seksjonen har ved inngangen til 1992 etablert og fakturering, kasse og lønn. formidlet ryddige rutiner for forvaltning av avdelingens egne medarbeidere. Samtidig vil For 1992 planlegges det d få fastsatt de av- seksjonen ivareta et sentralt ansvar for overordnet delingsvise budsjettene ved årets begynnelse. På koordinering av den Øvrige personalforvaltningen den annen side vil det i 1992 fortsatt være nod- SSB, ved bl.a. å sikre løpende kontakt mellom vendig d legge betydelig innsats i d klargjøre avdelingenes personalkonsulenter. Seksjonen vil rutiner, ansvars- og myndighetsforhold mellom også bidra til d iverksette statens nye lønnssystem

Avdeling for administrasjon og fellestjenester 65 på en forsvarlig måte. I 1992 vii seksjonen deres i 1992, på bakgrunn av store endringer i de utarbeide og sette i verk handlingsplan for per- ordninger vi nå er tilknyttet. SSB er pålagt d sonalpolitiske tiltak, medarbeidersamtaler og innføre internkontroll innen helse, miljø og personal-/bemanningsplaner. sikkerhet fra 1.1.92. Det vil medgå betydelige ressurser til d etablere rutiner og systemer som For 1992 vil det blir utarbeidet en felles opp- ivaretar de lovgitte krav, samtidig som nødvendig læringsplan for SSB, på grunnlag av opplærings- opplæring må gis. SSBs bedriftshelsetjeneste i behov signalisert gjennom virksomhetsplanene. Oslo vil prioritere følgende områder i 1992: Løpende samarbeid mellom sentral opplærings- funksjon og avdelingene bidrar samtidig til at Sykefravær (årsaker og tiltak), fysisk og psyko- behovskartlegging blir en rutine i personalar- sosialt arbeidsmiljø, løpende kontakt med ledere beidet. Dette vil bl.a. sikre at opplæringstilbudet i SSB, nyansattes situasjon, samt Okt faglig tilpasses behovet i SSB. Opplæringsfunksjonen kompetanse for helsetjenestens medarbeidere. vil bli integrert i det øvrige arbeidet med per- sonalpolitisk utvikling i SSB. Viktige innspill til Det vil være en sentral oppgave å bidra til d opplæringsplanleggingen vil kunne gis gjennom forbedre service- og svartjenesten i SSB. I den bl.a. medarbeidersamtaler og karriereplaner, sam- forbindelse vil seksjonen gjennomgå rutiner, sette tidig som opplæringsaspektet vil spille en sentral i gang opplæring av medarbeidere og bidra til rolle ved utforming og iverksetting av disse optimal utnyttelse av det tekniske utstyret. Nye sentrale personalpolitiske virkemidlene. tekniske løsninger vil bli vurdert, herunder oppgradering av hussentralene, bedrede konferan- Forholdet til tjenestemannsorganisasjonene i SSB seløsninger Oslo - Kongsvinger, kø- og for- vil bli ivaretatt på en ryddig måte, hvor hensynet delingsutstyr mot sentralbordene og sterkt trafikk- til reell medbestemmelse iht. Hovedavtalen og belastede seksjoner, samt bedre samkjøring effektive samarbeidsforhold vil være avgjørende. sentralbordene imellom. Prosjektet Teledatas Samarbeidsformene må løpende vurderes for telefonkatalog er igangsatt. sikre at disse to kravene oppfylles. Seksjonen vil også i 1992 bidra til gjennomføring Seksjonen vil ogsä i 1992 videreføre arbeidet av arbeidet med overføring av arbeidsoppgaver til med â redusere sykefraværet. Den samlede Kongsvinger og omplassering av medarbeidere. bedriftshelsetjenesten i Kongsvinger må revur-

66 Avdeling for administrasjon og fellestjenester Vedlegg 1 Statistisk sentralbyrås styre

Styret skal behandle og fastsette SSBs strategiplan, budsjettforslag, Arlig virksomhetsplan og årsmelding, etter forslag fra administrerende direktØr. Styret skal legge disse sakene fram for departementet. Videre skal styret fOre tilsyn med utviklingen av norsk statistikk og med virksomheten i SSB. Administrerende direktør skal legge fram for styret alle saker av større betydning for norsk statistikk og for SSEIs virksomhet.

Styret hadde følgende sammensetning pr. 31.12.91

Sentralbanksjef Hermod Skinland, leder Styreformann Thorleif Borge Trygdedirektør Eva Birkeland SivilOkonom Kristin Krohn Devold Forsteamanuensis Arild Hervik Professor Kari Wmness Forstekonsulent Reidar Waaler

Varamedlemmer:

Ekspedisjonssjef Sigurd Tveitereid Gruppesekretær Ellen Fjeldstad Forsker Hege Torp Forsteamanuensis Linda Sang°lt Hjortland Kontorsjef Rune Gloersen

Professor Arne Jon Isachsen og generalsekretær Svein Grønnem var henholdsvis medlem og varamedlem styret en del av året.

Vedlegg 67 Vedlegg 2

RÅDGIVENDE UTVALG OPPNEVNT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ JANUAR 1991

1. Rådgivende utvalg for arbeidsmarkedstatistikk NORTRA: Håvard Saunes Miljøverndepartementet Harald Noreik Næringsdepartementet (Reiselivsseksjonen): Næringslivets Hovedorganisasjon: Fabio Manzetti Tore Bjerke, Lars Bringager Landsorganisasjonen i Norge: Ellen Homeland Norsk Hotell- og Restaurantforbund: Bjørn Ketilsson Norsk institutt for by-. og regionforskning (NIBR): Den Norske Reisebransjeforening: Rolf Forsdahl Kjetil SOrlie Arbeids- og administrasjonsdepartementet Ola Ribe 6. Rådgivende utvalg for statistikk over Institutt for samfunnsforskning: Hege Torp utenriks sjøfart Kommunaldepartementet: Kirsten Agerup Norges Rederiforbund: Finn-Arne Johansen Arbeidsdirektoratet Hans Kure Norges Handelshøyskole, Bergen Finansdepartementet: Inge Skeie (Skipsfartsøkonomisk Institutt): Siri Pettersen Akershus fylkeskommune: Ketil Kristiansen Strandenes Utenriksdepartementet: Rikke Eeg-Henriksen, 2. Rådgivende utvalg for lønnsstatistikk Sigrid Eide Arbeids- og administrasjonsdepartementet Fearnleys NS Forskningsavdeling: Erik Orbeck Tormod Belgum Norsk Sjømannsforbund: Erik Bratvold Handelens Hovedorganisasjon: Thorstein Larsen Norges Bank: Yngvar Holm Institutt for samfunnsforskning: Geir Høgsnes Handelshøyskolen BI: Helge W. Nordvik Kommunenes Sentralforbund: Eirik Solberg Norges Skipsmeglerforbund: Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Næringslivets Hovedorganisasjon: Bjarne Thuv 7. Rådgivende utvalg for statistikk over oljevirksomheten 3. Rådgivende utvalg for inntekts- og Stiftelsen for samfunns- og næringsforskning: formuesstatistikk Tom Eldegard Arbeids- og administrasjonsdepartementet: Oljeindustriens Landsforening: Frode Bohm Marit Wärum Statoil: Terje Tengesdal Finansdepartementet: Håvard Røyne Oljedirektoratet Øystein Kristiansen Institutt for samfunnsforskning: Arne IVIastekaasa Finansdepartementet: Finn Einar Hvistendahl Landsorganisasjonen i Norge: Stein Regård Norges Bank: Marit Hoel Næringslivets Hovedorganisasjon: Oddbjørn Eidem Olje- og energidepartementet: Egil Meisingset Senter for anvendt forskning: Emil Steffensen Skattedirektoratet: Reidar Nybø 8. Rådgivende utvalg for varehandelsstatistikk Sosialøkonomisk Institutt: Hilde Bojer Handelens Forsknings- og Utredningsinstitutt: Børre Berg-Hansen 4. Rådgivende utvalg for samferdselsstatistikk Finansdepartementet Eric Bruce Norges Statsbaner. Egil Strand Næringsdepartementet: Ase Transportøkonomisk institutt Arne Rideng Handelens Hovedorganisasjon: Tore Kvarud Postdirektoratet Klaus Johnsen Norges Kooperative Landsforening. Geir Myklebust Samferdselsdepartementet Per-Andre Torper Agder distriktshøyskole: Arild Sæther Norske Transportbedrifters Landsforening: Tor 01 Norsk Institutt for Markedsføring: Fred Selnes Norges Automobil-Forbund: Øystein Langgåt Luftfartsverket: Terje Hansen 9. Rådgivende utvalg for konjunkturstatistikk Teledirektoratet: Terje Haufmann Næringsdepartementet Roy Skulbru Kommunenes Sentralforbund: Kari Guttormsen Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Vegdirektoratet: Robert Hofstad Næringslivets Hovedorganisasjon: Torill Lødemel Norges Rederiforbund: Finn-Arne Johansen Finansdepartementet: Inge Skeie Fraktefartøyenes Rederiforening: Karl A. Olsen Norges Bank: Arent Skjæveland, Hans Petter Wilse Norges Lastebileier-Forbund: Finn Halling Handelens Hovedorganisasjon: Thomas Angell Kystdimktoratet: Ole P. Ingvaldsen Handelens Forsknings- og Utredningsinstitutt: Per Polden 5. Rådgivende utvalg for reiselivsstatistikk østlandsforskning: Peter Von Lanthen 10. Rådgivende utvalg for prisindekser Transportøkonomisk institutt: Wiggo Jean-Hansen Prisdirektoratet Per Matti Torgersen Forbundet for Ovematting- og Serveringsnæringen: Arbeids- og administrasjonsdepartementet Jostein Hansen Mikal Johansen

68 Vedlegg RÅDGIVENDE UTVALG OPPNEVNT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ JANUAR 1991 (forts.) Næringslivets Hovedorganisasjon: Oddbjørn Eidem Kommunenes Sentralforbund: Kari Rolst.ad Landsorganisasjonen i Norge: Stein Gunnes Norsk gerontologisk institutt: Odd H. Guntvedt Forbrukerrådet Lasse Rosing Universitetet i Oslo (Medisinsk fakultet): Finansdepartementet: Lars Loe Tor Bjerkedal Statens institutt for folkehelse: Arild Bjørndal 11. Rådgivende utvalg for energistatistikk Norsk institutt for by- og regionforskning (ND3R): Miljøverndepartementet Petter Koren Lars B. ICristofersen Energiforsyningens Forskningsinstitutt Bjørn Grinden Norsk institutt for sykehusforskning: Ola Kindseth Norsk Petroleumsinstitutt: Inger Lise Melbye Institutt for sosialforskning (INAS): Jon Ivar Elstad Norges vassdrags- og energiverk (NVE): Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Lisbeth Myhre Kjell Thorsen Olje- og energidepartementet: Bjorn Strugstad 16. Rådgivende utvalg for utdanningsstatistikk Finansdepartementet: Sigrid Russwurm Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet: Norges Energiverkforbund Tor Martin Stendal Toril Johansson, Fred-Arne Odegaard Finans- og tolldepartementet: Johan Raaum 12. Rådgivende utvalg for industristatistikk Rådet for videregående opplæring: Inger Iversen Næringsdepartementet: Roy Skelbre Rådet for fagopplæring i arbeidslivet Synnova Aga Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning: NAVFs utredningsinstitutt: Per O. Aamodt Rolf Golombek (Oslo) Universitetet i Trondheim (Inst.for sosiologi og Arne Eidsheim (Bergen) samf.kunnskap): Tore Lindbekk Næringslivets Hovedorganisasjon: Einar Jakobsen Institutt for sosialforskning: Natalie Rogoff Ramsøy Byggeindustriens landsforening: Holm Chr. Matheson Næringslivets Hovedorganisasjon: Sven Erik Skønberg Teknologibedriftenes landsforening: Geir Pedersen Forskningsavdelingen i SSB: Leif Andreassen Finansdepartementet: Sigrid Russwurm Andre fra SSB: Gunvor Iversen, Paul Inge Severeide More og Romsdal distriktshøgskole: Anders Dedekam jr. 17. Rådgivende utvalg for sosialstatistikk Statens rusmiddeldirektorat: Knut T. Reinås 13. Rådgivende utvalg for kredittmarkedstatistikk Norsk Sosionomforbund: Sverre Nesheim Den norske Bankforening: Knut H. Jellum Institutt for sosialforskning (INAS): Lars Inge Terum Finansdepartementet: Annegrete Bruvoll Norsk gerontologisk institutt: Svein Olav Daatiand Finansieringsselskapenes Forening: Frank Myhre Kommunenes Sentralforbund: Magne Hustad Kredittforetakenes forening: Torstein Olsen Norsk helse- og sosialsjeflag: Johan Hagerup Kredittilsynet: Erik Lind Iversen Sosialdepartementet Ellen Seip Norges Bant Jan Tore Larsen Barnevernets Utviklingssenter: Sturla Falck Norges Forsikringsforbund: Olav Vannebo Barne- og familiedepartementet: Michel /viidré Postsparebanken: Nils Kårstad Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Sparebankforeningen i Norge: Jan Digranes Guri Dyrendahl Verdipapirsentralen: Ole Kristian Kleppe 18. Rådgivende utvalg for trygdestatistikk 14. Rådgivende utvalg for levekårsundersøkelser Barne- og familiedepartementet: Einar Bye Rådet for samfunnsvitenskapelig forskning: Institutt for sosialforskning (INAS): Bjorn Hvinden Me Alvheim Norsk gerontologisk institutt: Per Erik Solem Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Rikstrygdeverket Grete Michaelsen Anne Margrete Brandt Finansdepartementet: Einar Skancke Institutt for sosialforskning (INAS): Lars Gulbrandsen Sosialdepartementet Odd Helge Askevold Miljøverndepartementet Hilde Hansteen Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Sosialdepartementet Jorunn Fryjordet Per Eivind Hem Norges rid for anvendt samfunnsforskning (NORAS): Stein Kuhnle 19. Rådgivende utvalg for rettsstatistikk Finansdepartementet: Kjell Slyngstad Riksadvokatembetet: Tor-Geir Myhrer Barne- og familiedepartementet: Gerd Vollset Kriminalpolitisentralen: Kai Erik Tørdal Albeids- og administrasjonsdepartementet: Universitetet i Oslo (Institutt for kriminologi og Marit Wårum strafferett): Ragnar Hauge Politiets datatjeneste: Jan Arne Gundersen 15. Rådgivende utvalg for helsestatistikk Justisdepartementet Vidar Halvorsen Sosialdepartementet Ellen Amundsen Politiet (Jus.dep. politiavd.): Ellen Ahnfelt Helsedirektoratet Elin Sæther Domstolene (Jus.dep. sivilavd.): Odd Storm Paulsen

Vedlegg 69 RÅDGIVENDE UTVALG OPPNEVNT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ JANUAR 1991 (forts.) 20. Rådgivende utvalg for skogstatistikk 24. Rådgivende utvalg for byggekostnadsindekser Norsk Skogbruksforening: Jens Kolstad Norges Byggforskningsinstitutt: Hans Petter Sundh Norsk institutt for skogforskning: Bjorn Tveite Prisdirektoratet Per Matti Torgersen Institutt for skogfag: Birger Solberg Statens bygge- og eiendomsdirektorat Gunnar Torsnes Landbruksdepartementet: Landsforeningen for bygg og anlegg: Bjørn SuHand Sentraladministrasjonen, Rune Nordrum, Norges Byggmesterforbund: Ingjald Schjøtt Iversen Fylkesetaten: Kjell Olav Hoelsæter Byggherreforeningen: Arnulf Melbye Kommuneetaten: Hans Olav Bergan Block Watne AIS: Bjarne Watne Norges Skogeierforbund: Erik Bjorå Brødrene Hetland A/S: Hans Olav Kjølstad Miljøverndepartementet Lars Løfaldli 25. Rådgivende utvalg for jaktstatistikk

21. Rådgivende utvalg for jordbruksstatistikk Norges Jeger - og fiskerforbund: Siri Parrnann Statens fagtjeneste for landbruket Even Bratberg Direktoratet for naturforvaltning: Peik Bendixen Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Fylkesmannen i Hedmark: Hans Haagenrud (NILF) Avdeling for driftsøkonomi: Norsk institutt for naturforskning: Rolf Langvatn Agnar Hegrenes Norges Skogeierforbund: Vidar Holthe Avdeling for Budsjettnemnda: Olaf Godli Norges Landbrukshøgskole: Normann Aanesland 26. Rådgivende utvalg for bygge- og Landbruksdepartementet: anleggsstatistikk Sentraladministrasjonen: Heidi Garberg, Næringsdepartementet: Harald Garstad Fylkesetaten: Nils Hesthagen Kommunaldepartementet: Tore Kiøsterud Kommuneetaten: Inger Teigstad Landsforeningen for bygg og anlegg: Kjell Senneset Statens Forurensningstilsyn: Janne Rønning Tekniske Entreprenørers Samarbeidsorgan: Tor Backe Norges Bondelag: Finn Edland Byggehändverksfagenes Landsforening: Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Anne Lise Aas Finn Kaare Østdahl Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS): Byggeindustriens Landsforening: Ragnar Emmerhoff Holm Christian Matheson Norges byggforskningsinstitutt Rolf Barlindhaug 22. Rådgivende utvalg for fiskeristatistikk AL Norske Boligbyggelags Landsforbund: Norges Fiskarlag: Erling Holmeset jr. Bjørg Ofstad Garantikassen for fiskere: Leif Harald Hanssen Norges Råfisklag: Alf Eirik Veipe 27. Rådgivende utvalg for forretningsmessig Fiskeoppdretternes Salgslag AL: Olav JamtØy tjenesteyting Fiskeridepartementet Dag Ove Barmen Statsautoriserte Revisorers Forening: Farstad Fiskeridirektoratet Grethe Kuhnle Kontor og Datateknisk Forening: Per Morten Hoff Norges Sildesalgslag: Sverre Viddal Den Norske Advokatforening: Norges Eiendomsmeglerforbund: Hildur Høyland 23. Rådgivende utvalg for regionalstatistikk Norges Praktiserende Arkitekter: Carl Wilhelm Tyrèn Agderforskning. Arne Isaksen Servicebedriftenes Landsforening: Petter Furulund Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR): Reldarnebyråforeningen: Svein Erik Andersen Olaf Foss Rådgivende Ingeniørers Forening: Dag Mortensen Kommunaldepartementet: Kirsten Agerup Miljøverndepartementet Erik Pedersen Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste: Atle Alvheim Norsk Informasjonsteknologi (NIT): Ole Petter Finess Statens kartverk: Erik Lund Forbruker-Kontakt AIS: Bjørn Lundiin Akershus fylkeskommune: Arne Bruknapp Kommunenes Sentralforbund: Trond Hjelmervik Hansen Fra SSB: Gunvor Iversen, Lars østby, Paul Inge Severeide, Halyard Skiri

70 Vedlegg

Vedlegg 3

Oversikt over publikasjoner utgitt l av Statistisk sentralbyrå i 1991, etter serie, sider og opplag

Sider F'ublika- Opplag sjoner Antall Prosent I alt 582 28 475 100,0 429 645 Statistikkpublikasjoner 209 13 860 48,5 142 530 Norges offisielle statistikk (NOS) . . • • 52 6 864 24,1 102 230 Folke- og boligtelling 1990 Kommunehefter 157 6 996 24,4 40 300 Analysepublikasjoner* 69 3 503 12,3 28 730 Rapporter fra Statistisk sentralbyra (RAPP) 21 1 691 5,9 18 400 Interne notater (INO) 22 1 021 3,6 3 655 Reprints (REPR) 13 318 1 1 2 855 Discussion Paper (DP) 13 473 1,7 3 820 Måneds- og ukespublikasjoner mv. 304 11 112 39,0 258 385 Statistisk manedshefte (SM) 12 1 680 5,9 44 100 Statistisk ukehefte (SU) 49 2 411 8,5 87 500 Økonomiske analyser (OA) 9 683 2,4 23 000 Månedsstatistikk over utenrikshandelen (MU) 13 959 3,4 15 200 Bank- og kredittstatistikk, aktuelle tall (BK) 34 806 2,8 18 205 Samfunnsspeilet (SSP) 3 117 0,4 9 000 Regionalstatistikk (RS) 180 4 247 14,9 56 440 Economic Survey (ES) 4 209 0,7 4 940 Publikasjoner som er utsendt i 1991. * En publikasjon gitt ut på Universitetsforlaget i samarbeid med SSB er ikke medregnet.

Vedlegg 71 Vedlegg 4 Publikasjoner utgitt i 1991 Norges offisielle statistikk Olje- og gassvirksomhet 3. kvartal 1991 Statistikk og analyse (NOS) (NOS; C 3). Sidetall 73, 60 kr ISBN 82-537-3619-3 ISSN 0802-0477

Statistisk årbok Regnskapsstatistikk 1989 Industri og varehandel Statistisk ärbok 1991 110. årgang (NOS; B 967). Sidetall 147, 70 kr (NOS; B 980). Sidetall 496, 90 kr ISBN 82-537-3049-7 ISSN 0802-684X ISBN 82-537-3564-2 ISSN 0377-8908 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen Nasjonalregnskap 1991 Tillegg til Månedsstatistikk over utenrikshandelen 1991 og Utenrikshandel 1991 Nasjonalregn.skapsstatistikk 1989 (NOS; B 951). Sidetall 169, 0 kr (NOS; B 981). Sidetall 345, 100 kr ISBN 82-537-3005-5 ISSN 0800-904X ISBN 82-537-3565-0 ISSN 0550-0494 Statistisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1992 Tillegg til Månedsstatistikk over uten- Industri og utenrikshandel rikshandelen 1992 og Utenrikshandel 1992 (NOS; C 7). Sidetall 172, 0 kr Elektrisitetsstatistikk 1989 ISBN 82-537-3625-8 ISSN 0800-904X (NOS; B 969). Sidetall 93, 60 kr ISBN 82-537-3051-9 ISSN 0333-3799 Commodity List Edition in English of Stalls- tisk varefortegnelse for Utenrikshandelen Energistatistikk 1990 1991 Supplement to Monthly Bulletin of (NOS; B 995). Sidetall 85, 60 kr External Trade 1991 and External Trade 1991 ISBN 82-537-3593-6 ISSN 0333-371X (NOS; B 952). Sidetall 138, 0 kr ISBN 82-537-3006-3 ISSN 0333-2896 Industristatistikk 1989 Hefte I Næringstall (NOS; B 989). Sidetall 125, 70 kr Commodity List Edition in English of Stalls- ISBN 82-537-3583-9 ISSN 0800-580X tisk varefortegnelse for utenrikshandelen 1992 Supplement to Monthly Bulletin of External Industristatistikk 1989 Hefte II Varetall Trade 1992 and External Trade 1992 (NOS; B 998). Sidetall 161, 80 kr (NOS; C 8). Sidetall 141, 0 kr ISBN 82-537-3599-5 ISSN 0800-5818 ISBN 82-537-3626-6 ISSN 0333-2896

Olje- og gassvirksomhet 4. kvartal 1990 Utenrikshandel 1990 Statistikk og analyse (NOS; B 973). Sidetall 370, 100 kr (NOS; B 958). Sidetall 84, 60 kr ISBN 82-537-3061-6 ISSN 0802-9571 ISBN 82-537-3028-4 ISSN 0802-0477 Varehandelsstatistikk 1989 Olje- og gassvirksomhet 1. kvartal 1991 (NOS; B 982). Sidetall 74, 60 kr Statistikk og analyse ISBN 82-537-3566-9 ISSN 0078-1959 (NOS; B 979). Sidetall 122, 50 kr ISBN 82-537-3563-4 ISSN 0802-0477 Offentlige finanser og kredittmarked

Olje- og gassvirksomhet 2. kvartal 1991 Kredittmarkedstatistikk Fordringer og gjeld Statistikk og analyse overfor utlandet 1988 og 1989 (NOS; B 987). Sidetall 62, 60 kr (NOS; B 990). Sidetall 94, 60 kr ISBN 82-537-3581-2 ISSN 0802-0477 ISBN 82-537-3584-7 ISSN 0333-3736

72 Vedlegg Strukturtall for kommunenes Økonomi 1990 Utdanningsstatistikk Videregående skoler 1. (NOS; C 11). Sidetall 160, 80 kr oktober 1989 ISBN 82-537-3630-4 ISSN 0333-3809 (NOS; B 984). Sidetall 95, 60 kr ISBN 82-537-3572-3 ISSN 0332-8031 Arbeidsmarked Utdanningsstatistikk Grunnskolar 1. septem- Arbeidsmarkedstatistikk 1990 ber 1990 (NOS; B 965). Sidetall 192, 80 kr (NOS; B 972). Sidetall 106, 60 kr ISBN 82-537-3052-7 ISSN 0078-1878 ISBN 82-537-3060-8 ISSN 0332-804X Demografi og levekår Helse, trygd og sosiale forhold

BoforholdsundersOkelsen 1988 Dødsårsaker 1989 Hovedtabeller (NOS; B 892). Sidetall 207, 80 kr (NOS; B 955). Sidetall 175, 80 kr ISBN 82-537-3019-5 ISSN 0803-1827 ISBN 82-537-3012-8 ISSN 0550-032X

Familie- og yrkesundersøkelsen 1988 Dødsårsaker 1990 Hovedtabeller (NOS; B 959). Sidetall 187, 80 kr (NOS; C 15). Sidetall 172, 85 kr ISBN 82-537-3040-3 ISSN 0803-2947 ISBN 82-537-3642-8 ISSN 0550-032X

Framskriving av folkemengden 1990-2050 Helseinstitusjoner 1989 Nasjonale og regionale tall (NOS; B 949). Sidetall 98, 60 kr (NOS; B 983). Sidetall 181, 80 kr ISBN 82-537-3002-0 ISSN 0333-3701 ISBN 82-537-3571-5 ISSN 0332-8015 Helseinstitusjoner 1990 Befolkning, utdanning og regionale (NOS; C 13). Sidetall 106, 75 kr forhold ISBN 82-537-3632-0 ISSN 0333-3701

Bamehager 1990 Helsestatistikk 1989 (NOS; B 975). Sidetall 58, 50 kr (NOS; B 966). Sidetall 107, 70 kr ISBN 82-537-3580-4 ISSN 0803-4664 ISBN 82-537-3058-6 ISSN 0332-7906

Befolkningsstatistikk 1990 Hefte III Oversikt Kriminalstatistikk 1990 Lovbrudd anmeldt (NOS; B 950). Sidetall 136, 70 kr Forbrytelser etterforsket Reaksjoner Fengs- ISBN 82-537-3003-9 ISSN 0801-6704 linger (NOS; C 2). Sidetall 151, 80 kr Befolkningsstatistikk 1991 Hefte I Endringstal ISBN 82-537-3605-3 ISSN 0333-3914 for kommunar 1989-1991 (NOS; B 963). Sidetall 55, 60 kr Kriminalstatistikk Forbrytelser etterforsket ISBN 82-537-3046-2 ISSN 0801-6682 Reaksjoner Fengslinger 1989 (NOS; B 943). Sidetall 151, 55 kr Befolkningsstatistikk 1991 Hefte II Folke- ISBN 82-537-2994-4 ISSN 0333-3914 mengd 1. januar (NOS; B 978). Sidetall 149, 70 kr Sosialstatistikk 1989 ISBN 82-537-3059-4 ISSN 0801-6690 (NOS; B 956). Sidetall 127, 70 kr ISBN 82-537-3022-5 ISSN 0333-2055 Befolkningsstatistikk 1991 Hefte III Oversikt (NOS; B 988). Sidetall 143, 70 kr Sosialstatistikk 1990 ISBN 82-537-3582-0 ISSN 0801-6704 (NOS; C 16). Sidetall 91, 65 kr ISBN 82-537-3643-6 ISSN 0333-2055 Utdanningsstatistikk Universiteter og høgsko- ler 1.1. oktober 1989 (NOS; B 994). Sidetall 115, 80 kr ISBN 82-537-3592-8 ISSN 0300-5631

Vedlegg 73 Inntekt og lønn Byggearealstatistikk 4. kvartal 1990 (NOS; B 960). Sidetall 55, 50 kr Inntekts- og formuesstatistikk 1988 ISBN 82-537-3043-8 ISSN 0550-7162 (NOS; B 948). Sidetall 202, 65 kr ISBN 82-537-3001-2 ISSN 0802-5738 Byggearealstatistikk 1. kvartal 1991 (NOS; B 976). Sidetall 55, 50 kr Lønnsstatistikk 1990 ISBN 82-537-3562-6 ISSN 0550-7162 (NOS; B 999). Sidetall 143, 70 kr ISBN 82-537-3601-0 ISSN 0078-1916 Byggearealstatistikk 2. kvartal 1991 (NOS; B 991). Sidetall 55, 50 kr Lønnstelling for arbeidere i oljeutvinning, ISBN 82-537-3586-3 ISSN 0550-7162 berverksdrift og industri 3. kvartal 1990 (NOS; C 6). Sidetall 145, 80 kr Byggearealstatistikk, 3. kvartal 1991 ISBN 82-537-3623-1 ISSN 0803-6012 (NOS; C 14). Sidetall 55, 50 kr ISBN 82-537-3634-7 ISSN 0550-7162 Primærnæringer Lastebiltransport Utvalgsundersokelse 1988 Fiske og oppdrett av laks mv. 1989 (NOS; B 974). Sidetall 141, 70 kr (NOS; B 985). Sidetall 76, 60 kr ISBN 82-537-3555-3 ISSN 0800-9961 ISBN 82-537-3577-4 ISSN 0801-8197 Reiselivsstatistikk 1989 Fiskeristatistikk 1988-1989 (NOS; B 953). Sidetall 122, 70 kr (NOS; B 957). Sidetall 140, 70 kr ISBN 82-537-3007-1 ISSN 0333-208x ISBN 82-537-3023-3 ISSN 0333-3728 Reiselivsstatistikk 1990 Jordbruksstatistikk 1990 (NOS; B 992). Sidetall 119, 70 kr (NOS; C 1). Sidetall 135, 80 kr ISBN 82-537-3589-8 ISSN 0333-208x ISBN 82-537-3602-9 ISSN 0078-1894 Samferdselsstatistikk 1989 Jordbruksstatistikk 1989 (NOS; B 945). Sidetall 192, 60 kr (NOS; B 954). Sidetall 143, 70 kr ISBN 82-537-2996-0 ISSN 0468-8147 ISBN 82-537-3009-8 ISSN 0078-1894 SjOfart 1990 Skogavvirkning til salg og industriell produk- (NOS; B 986). Sidetall 132, 70 kr sjon 1989190 ISBN 82-537-3578-2 ISSN 0800-9848 (NOS; B 968). Sidetall 64, 60 kr ISBN 82-537-3050-0 ISSN 0800-3637 Tjenesteyting 1989 Forretningsmessig tjenesteyting og utleie av maskiner og utstyr (NOS; B 964). Sidetall 76, 60 kr Skogstatistikk 1989 ISBN 82-537-3570-7 ISSN 0800-4056 (NOS; B 970). Sidetall 121, 70 kr ISBN 82-537-3055-1 ISSN 0468-8155 Veitrafikkulykker 1990 (NOS; B 996). Sidetall 105, 70 kr Samferdsel, bygg og anlegg ISBN 82-537-3594-4 ISSN 0468-8198

Bygge- og anleggsstatistikk 1989 Folketellingspublikasjoner (NOS; B 971). Sidetall 78, 60 kr ISBN 82-537-3057-8 ISSN 0550-029X Det ble utgitt en NOS (nr. B 961) fra Folke- og boligtellingen og 157 kommunehefter i Byggearealstatistikk 1990 1991. (NOS; B 962). Sidetall 58, 60 kr ISBN 82-537-3045-4 ISSN 0550-7162

74 Vedlegg Landbrukstellingspublikasjoner Statistisk ukehefte gir foruten korttidsstatistikk en lOpende presentasjon av hovedresultater fra all Landbruksteljing 1. juni 1989 Hefte VII ny statistikk etter hvert som den utkommer. 49 Skogbruk - utmarksressursar hefter ble gitt ut i 1991 (NOS; C 5). Sidetall 130, 70 kr ISBN 82-537-3622-3 Månedsstatistikk over utenrikshandelen gir i et fast tabelloppsett hovedtall for utenrikshandelen og i mer detaljerte tabeller innførselen og Sosiale og økonomiske studier utførselen av varer. 12 hefter og 1 årssammen- (SOS) drag ble gitt ut i 1991

Det ble ikke gitt ut noen publikasjon i denne Bank - og kredittstatistikk. Aktuelle tall serien i 1991. Her publiseres løpende regnskapsstatistikk for banker, kredittforetak, finansieringsselskaper mv. Uke- og månedspublikasjoner mv. så snart tallene foreligger. 34 hefter ble gitt ut i 1991 Statistisk månedshefte gir i ett sett av faste tabeller oversikt over det meste SSB lager av Regionalstatistikk (RS) er gitt ut med 9 nr. for konjunkturstatistikk og annen måneds- og kvar- hvert fylke. De inneholder statistikk fra de fleste talsstatistikk. 12 hefter er gitt ut i 1991 emneområder pt kommune- og fylkesnivA

Vedlegg 75 Rapporter fra Statistisk sen- 91/10 Per Sevaldson: Tallet pa innvandrere og deres etter- tralbyrå (RAPP) kommere fram mot dr 2050 74s. 60 kr ISSN 0332-8422 ISBN 82-537-3567-7

91/1 Naturressurser og miljø 1990 91/11 Knut A. Magnussen og Jens Stolten- 160s. 90 kr berg: ISBN 82-537-3024-1 En disaggregert ettermodell for offentlig transport i MODAG/MSG 42s. 70 kr 91/1A Natural Resources and the Environment ISBN 82-537-3568-5 1990 150s. 100 kr ISBN 82-537-3558-8 91/12 Tor Amt Johnsen: Modell for kraftsektoren 42s. 70 kr 91/2 Yngvar Dyvi, Herbert Kristoffersen og ISBN 82-537-3573-1 Nils Øyvind Mæhle: Modis V En modell for makroOkono- 91/13 Torstein Bye og Tor Amt Johnsen: miske analyser 218s. 125 kr Effektivisering av kraftmarkedet 39s. ISBN 82-537-3021-7 70 kr ISBN 82-537-3575-8 91/3 Peder Næs: Byggekostnadsindeks for boliger Vekter 91/14 Skatter og overforinger til private og representantvarer 1990 70s. 80 kr Historisk oversikt over satser mv. årene ISBN 82-537-3026-8 1975-1991 69s. 80 kr ISBN 82-537-3576-6 91/4 Pasientstatistikk 1989 72s. 80 kr ISBN 82-537-3047-0 91/15 Prisnivå på Svalbard 1990 75s. 60 kr ISBN 82-537-3556-1 91/5 Even Flaatten: Personellstatistikk Helsevesen og sosiale 91/16 Knut Mourn (red): tjenester 71s. 80 kr Husholdningenes sparing 75s. 80 kr ISBN 82-537-3048-9 ISBN 82-537-3585-5

91/6 Torbjøm Eika og Per Richard Johansen: 91/17 Aktuelle skattetall 1991 46s. 70 kr Virkninger av irmtektsreguleringslovene ISBN 82-537-3596-0 1988 - 1990 50s. 80 kr ISBN 82-537-3053-5 91/18 BOrge Strand: Personlig inntekt, formue og skatt 91/7 Hans Terje Mysen: 1980 - 1989 50s. 60 kr Substitusjon mellom olje og elektrisitet ISBN 82-537-3618-5 i produksjonssektorene i en makromodell 43s. 80 kr 91/19 Arne S. Andersen: ISBN 82-537-3054-3 Familiesituasjon og økonomi ISBN 82-537-3627-4 (under utgivelse) 91/8 Konsumprisindeksen 82s. 80 kr ISBN 82-537-3072-1

91/9 Totalregnskap for fiske- og fangst- næringen 1985-1988 37s. 70 kr ISBN 82-537-3559-6

76 Vedlegg Discussion Papers - DP 62 Haakon Vennemo: An Applied General Equilibrium Assess- 56 Nils Martin Stolen: ment of the Marginal Cost of Public Is there a NAIRU in Norway? 55s. Funds in Norway 20s.

57 Adne Cappelen: 63 Haakon Vennemo: Macroeconomic Modelling: The Norwe- The Marginal Cost of Public Funds; gian Experience 19s. A Comment on the Literature 52s.

58 John Dagsvik og Rolf Aaberge 64 Anne Brendemoen and Haakon Household Production, Consumption and Vennemo: Time Allocation in Peru 54s. A Climate Convention and the Nor- wegian Economy: A CGE Assessment 59 Rolf Aaberge og John Dagsvik: 23s. Inequality in Distribution of Hours of Work and Consumption in Peru 41s. 65 K.A. Brekke: Net National Product as a Welfare Indi- 60 Tor Jakob Klette: cator 21s. On the Importance of R&D and Owner- ship for Productivity Growth 33s. 66 Einar Bowitz and Erik Storm: Will Restrictive Demand Policy Improve 61 Knut H. Alfsen: Public Sector Balances? 40s. Use of Macroeconomic Models in Ana- lysis of Environmental Problems in 67 Adne Cappelen: Norway and Consequences for Environ- MODAG A Medium Term Macroecono- mental Statistics 24s. metric Model of the Norwegian Eco- nomy 49s.

Andre publikasjoner

Øystein Kravdal Hvor mange bam? 111s. 160 kr Universitetsforlaget ISBN 82-00-21221-1

Vedlegg 77 Reprint series - REPR 50 Adne Cappelen og Eystein Gjelsvik: Oil and Gas Revenues and the Norwe- ISSN 0800-7500 gian Economy in Retrospect: Alternative Macroeconomic Policies 28s. Reprint I denne serien blir det trykt opp artikler og from O. Bjerkholt, Ø. Olsen and Jon bokkapitler som ansatte i Statistisk sentralbyrå Vislie (eds): Recent Modelling Approa- har fått publisert i bOker og tidsskrifter som ikke ches in Applied Energy Economies, blir utgitt av SSB. Chapman and Hall, Great Britain, 1990 44 Petter Jakob Bjerve: 51 T. Ø. Kobila: International Cooperation on Statistics The Choice between Hydro and Thermal 14s. Reprint from: Proceedings from Power Generation under Uncertainty Workshop on Sadce Industry and Trade 19s. Reprint from O. Bjerkholt, Ø. Information Exchange. Tanzania, Sep- Olsen and Jon Vislie (eds): Recent Mo- tember 1990 delling Approaches in Applied Energy Economies, Chapman and Hall, Great 45 Olav Bjerkholt, Eystein Gjelsvik og Britain, 1990 Øystein Olsen: The Western European Gas Market: 52 Kjell Berger, Olav Bjerkholt og Øystein Deregulation and Supply Competition Olsen: 26s. Reprint from O. Bjerkholt, Ø. Ol- The Options for Independent Oilexpor- sen and Jon Vislie (eds): Recent Mo- ting Countries in the 1990s 18s. Re- deling Approaches in Applied Energy print from O. Bjerkholt, Ø. Olsen and Economies, Chapman and Hall, Great Jon Vislie (eds): Recent Modelling Ap- Britain, 1990 proaches in Applied Energy Economies, Chapman and Hall, Great Britain, 1990 46 Santa Bartlett, Steinar SUM og Øystein Olsen: 53 Knut Anton Mork, Hans Terje Mysen og Residential Energy Demand - the Evolu- Øystein Olsen: tion and Future Potential of Natural Gas Business Cycles and Oil Price Fluctua- in Western Europe 19s. Reprint from tions: Some Evidence for Six OECD O. Bjerkholt, O. Olsen and Jon Vislie Countries 22s. Reprint from O. Bjerk- (eds): Recent Modelling Approaches in holt, Ø. Olsen and Jon Vislie (eds): Applied Energy Economies, Chapman Recent Modelling Approaches in Applied and Hall, Great Britain, 1990 Energy Economies, Chapman and Hall, Great Britain, 1990 47 Michael Hoel, Bjart Holtsmark og Jon Vislie: 54 T. Ø. Kobila: The European Gas Market as a Partial Investment Under Uncertainty Bargaining Game 70s. Reprint from O. 20s. Reprint from Diderik Lund and Bjerkholt, Ø. Olsen and Jon Vislie Bernt Øksendal (Editors) Stochastic (eds): Recent Modelling Approaches in Models and Option Values North- Applied Energy Economies, Chapman Holland: Elsevier Science Publishers and Hall, Great Britain, 1990 B.V., 1991 48 Knut H. Alfsen, Lorents Lorentsen og 55 Kjell Arne Brekke og Bernt Øksendal: Kanne Nyborg: The High Contact Principle as a Suf- Environmental Effects of a Transition ficiency Condition for Optimal Stop- from Oil and Coal to Natural Gas in ping 22s. Reprint from Diderik Lund Europe 14s. Reprint from O. Bjerkholt, and Bernt Øksendal (Editors) Stochastic Ø. Olsen and Jon Vislie (eds): Recent Models and Option Values North- Modelling Approaches in Applied Ener- Holland: Elsevier Science Publishers gy Economies, Chapman and Hall, Great B.V., 1991 Britain, 1990 56 Petter Jakob Bjerve: 49 Iulie Aslaksen, Kjell Arne Brekke, Tor Korfor fekk vi nasjonalbudsjettet? 25s. Amt Johnsen og Asbjørn Aaheim: Særtrykk frå Norsk Økonomisk tidsskrift Petroleum Resources and the Manage- (NOT), 105 (1991), 77-96 ment of National Wealth 21s. Reprint from O. Bjerkholt, Ø. Olsen and Jon Vislie (eds): Recent Modelling Approa- ches in Applied Energy Economies, Chapman and HD, Great Britain, 1990

78 Vedlegg Tidsskrifter Anders Barstad og Odd Frank Vaage: Norske miljøvemholdninger: FornOyd SSB gir ut to tidsskrifter; Samfunnsspeilet og lokalt, bekymret globalt Økonomiske analyser. Tor Petter BO: ArbeidslOshet: Nå rammes også de høyt Samfunnsspeilet kommer ut med tre utdannede nummer i året. I 1991 inneholdt Sam- funnsspeilet disse artiklene: Tor JOrgensen: ArbeidslOshet fører til Okt press pa uni- Nr. 1. Ulla Haslund: versitetene Kriminaliteten i 1980-Arene: Fortsatt sterk Økning, mest for volds- og narko- Jan Byfuglien: tikaforbrytelser Bosettingsmønsteret: Fortsatt sterkest vekst i sentrale regioner Liv Hilde Birkelund: 1980-årene: Straffesakene Økte mindre Nils Asbjørnsen*: enn forbrytelsene Velferdspolitikk: Konflikt mellom menns og kvinners interesser? Turid Noack: Samboerskap, men ikke ekteskap? Jan Erik Kristiansen og Ingunn Monsen: Barnehageutbygging i motbakke - regio- Sissel Vest nal utjevning Ny bamestatistikk: Familien sett med barns Øyne Finn Gjertsen: Dødsulykker: Synkende ulykkesciodelig- Jan Erik Kristiansen: het, men flere hjemmeulykker? Økende aborthyppighet? Nr. 3. Kirsti Huserbraten: Jon M. Hippe* og Einar Øverbye*: Sykehuspasientene: Hvem er de og hvor- Familien stadig viktigere som Økonomisk for ligger de pa sykehus? ressurs Jon Erik Finnvold: Arne Mastekaasa*: Kommunehelsetjenesten: økende varia- Sykefravær og bedriftstilhmighet: Noen sjon mellom kommunene sammenheng? Jorunn Lajord: Hilde H. Holte: 100 000 enslige forsOrgere Kvinners og menns uførepensjon: Uføre- pensjonen gjenspeiler inntektsforskjeller Randi Kjeldstad: på arbeidsmarkedet 1980-drene: Kvinnenes tiar pâ arbeidsmarkedet Inger Texmon: Synkende folketall og eldre befolkning - Turid Noack og Lars østby: ennä et stykke fram Mer effektiv prevensjonsbruk

Nr. 2. Anders Barstad: Jan Lyngstad: Miljøbelastninger: Ingen aning, men Lønnsutjevning mellom kvinner og menn store variasjoner pä 1980-tallet?

Turid Nondal*: Ole Rognstad: Trafikken gir helseplager Landbruket: Stadig flere balder arbeider utenom bruket * Forfatter ikke ansatt i SSB.

Vedlegg 79 Økonomiske analyser kom ut med ni Nr. 5. Konjunkturtendensene i Norge og utlan- nummer det

Nr. 1. økonomiske utsyn over året 1990 Nr. 6. Konjunkturtendensene i Norge og utlandet Nr. 2. Adne Cappelen: Om noen tiltak mot arbeidsledighet Nr. 7. Lasse Sandberg og Tom Andersen: Konsumprisindeksen Leif Andreassen og Dennis Fredriksen: MOSART - En mikrosimuleringsmodell Erling Joar Fløttum: for utdanning og arbeidsstyrke Nasjonalregnskapet inn i 1990-årene: Hovedrevisjon og nytt nasjonalregnskaps- Nils Ø. Mæhle og Kanne Nyborg: system Utslipp til luft og Økonomisk utvikling i Norge 1985-88 Kjell Arne Brekke: Bruken av oljeinntektene Nr. 3. Revidert nasjonalregnskapsstatistikk for 1988 og 1989 Nr. 8. Erik Storm: Konjunkturimpulser fra kommunefor- Knut Moum, Anne Brendemoen, Einar valtningen på 1980-tallet Bowitz, Erik Storm og Haakon Vennemo: Trine Ellekjær Stavang: Klimapolitikk og norsk økonomi Sysselsettingsutviklingen på 1970- og 1980-tallet belyst med sysselsettingsdata Erling Holmøy og Haakon Vennemo: fra nasjonalregnskapet Kapitalkostnader før og etter forslaget til reform av bedrifts- og kapitalbeskatnin- Knut Ø. Sørensen: gen Regionale produktivitetsforskjeller

Nr. 4. Adne Cappelen: Nr. 9. Halyard Hansen og Knut Mourn: MODAG - modellens prognoseegen- Konjunkturtendensene i Norge og utlan- skaper 1988-1990 det: Husholdningenes nettofinansinvesteringer Revidert nasjonalregnskapsstatistikk - kvartalsregnskap for 1990 og inntekts- Halyard Hansen og Knut Mourn: regnskap for 1988-1990 Husholdningenes nettofinansinvesteringer

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter etter art og formal for 1986-1990 Økonomiske analyser utgis også i en engelsk kortutgave, Economic Survey. Det kom ut fire Asbjørn Torvanger: nummer i denne serien i 1991 Utslepp av karbondioksid frå industrien ni OECD-land 1973-87: Ei Divisia- indeks-dekomponering

80 Vedlegg

ASEKAE 2 . ..2 . SEKSO Vedlegg 5 OG2.S 2 t. ttn db. Etrl Opp, ttnnr tlln hjtr rnd hjtp dr It hjtr t.hjtr hjt

Adntrrnd drtør (0 ,0

Srtrt (02 2,0

. ........ bnttf ttt (200 ‘: •

Avdlnldl (20 2,0 ,0

Grpp fr dntrjn (202 6,0 6,0 Grpp fr E (20 0,0 0,0 ,0

Sjn f. njnrnp (20 , 27,3 Sjn f. rrrnp ljø 24,0 2,0 4,0 Sjn f. ndtr tnrhndl(220 (20 46, 40, 4, Sjn f. njntrr prndr (240 , , Sjn f. ffntt fnnr rdttrd (20 20,0 22, ,0 Sjn f. rbdrd (260 6,0 ,0 2,0

tn or .:rnttIt 6 6 A . III 13 Avdlntdl (0 2,0 ,0 Grpp fr dntrjn (02 , Grpp fr E (0 0

Sjn f. drf lvår (0 , 4, 4, Sjn f. bflnn, tdnnn frhld (20 26, 28,0 ,0 ltllnntr (2 r. , 4,0 • 2,0 Sjn f. h, trd l frhd (0 4, 6, ,0 Sjn f. ntrvjndrølr (40 ,0 , 4,0 Sjn f. tdr tndrdr (0 0, 0,0

t 4 :,.. r. ttt . •••••••••::• .::.:::..::.::::..:: 28,( 22.4 IIIIIIIIII . 2, Avdnldl (40 ,0 Grpp fr dntrjn (402 Grpp fr E (40 ,0 Sjn f. bdrftrtr (40 2,0 Sjn f. nntt (420 26,0 ,0 Sjn f. prrnrnrln (40 ,0 , ndbrtllnntr (4 , Sjn f. frdl, b nl (440 , 4,0 Sjn f. dtrtrrn (40 88, ,0 0 rn ,,vdtn n 00 . . . . . 4:III Avdtnldl (0 ,0 Grpp fr dntrjn (02 , Grpp fr E tt prrrn (0 8,0 Sjn f. ffntl øn prndllr (0 8,0 Sjn f. rr tjntr (20 2,0 Sjn f. øn (0 2,0 Sjn f. røntrnl (40 8,0

n :. r . .o . . : t eLtest'enester .. . 0 . 0 Avdtntdl (60 4,0 II Sjn f. E (60 4, ,0 Sjn f. nfrjn pblrn (620 6,0 , Sjn f. pln bdjtt (60 ,0 ,0 Sjn f. prnl frvttnn (640 24, ,0 S ORDE1T' • 8,0 64,8 40. ,,0 22,0 0, OUS 80 0 2 0 60 0 220 0 0

Vedlegg 81 Vedlegg 6

Statistisk sentralbyri, regnskap for 1990 og 1991 og budsjett for 1992. Mill.kr Regnskap Budsjett' Regnskapsposter 1992 1990 1991

1. Utgifter i alt 281,7 285,7 283,5

1.1. Lønn og godtgjørelser 149,7 150,6 148,9 1.2. Varer og tjenester 72,3 76,1 74,4 1.3. Spesielle driftsutgifter 49,2 55,7 52,9 1.4. Nybygg 0,9 0,1 - 1.5. Store nyanskaffelser 9,6 3,2 7,3 1.6. Inventar, nybygg -

2. Inntekter i alt 281,7 285,7 283,5

2.1. Nettobelastning på statsbudsjettet . . 240,0 238,2 234,5 2.2. Inntekter av spesialoppdrag og salg av publikasjoner 41,7 47,5 49,0 Budsjettet inkluderer merinntekter fra oppdrag og salgsvirksomheten.

82 Vedlegg Statistisk sentralbyrå:

OSLO: Postboks 8131 Dep. 0033 Oslo Tlf. (02)*86 45 00 Telefax (02) 86 49 73 Besøksadresse: Skippergata 15

KONGSVINGER: Postuttak 2201 Kongsvinger Tlf. (066)*85 000 Telefax (066)85 030 Besøksadresse: Otervegen 23