Hvorfor Nevnes Ikke Wilhelm Rasmussen?

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 FELLESNYTTEN FORAN Nr.1 1982 EGENNYTTEN 31. Argang Løssalg kr. 5,- QUISLING og Staten støtter anarkistiske ARBEIDERNE skoler og gjør norsk ungdom Idag slår kommunismens knokkelneve ned over Polen. Arsaken er polske arbeideres krav om frihet. til narkotikaslaver Tidligere har vi sett nasjon etter nasjon voldtatt av samme grunn, av de samme utslettende hender. Nå må Kirke- og Undervis testkampanje mot Tvindskoiene går berserkergang i utenlandske Er det ikke forunderlig at de krefter som fØr og ningsdepartementet stoppe lån• og norske samarbeidsskoler. byer og forØver tyverier hvor de under siste verdenskrig reiste seg mot denne og stipendytelser fra Statens lå• Flere ambassader, bl.a. am slipper til. Hver elev ombord på undergangens flodbØlge, og fortsatt sloss mot den, nekasse til norske elever som bassaden i New Dehli, har hatt «Den Store BjØrn» koster nor bærer navnet «landssvikere». søker seg inn ved de beryktede et stort arbeide med hjemsendel ske skattebetalere tolv tusen kro er det ikke selsomt her i livet hvorledes det atter og atter Tvindskoiene i Danmark, eller se av elever på flukt, hvilket har ner i måneden, men også her bekrefter seg at de bevarende krefter alltid må kjempe også til folkehØgskoler her i landet kostet den norske stat mange kommer i tillegg store erstat mot dem som representerer det som skal bevares. som samarbeider med disse. pt(nger, i tillegg til låne- og sti ningssummer etter pØbelstrekene Ved sine ytelser blir departe pendytelsene. i utlandet, og kostnader ved I Polen kjempet arbeidervennen Lech Walesa for arbeidernes Ennå er det ikke slutt på hjemsendelse av elever, som frihet. mentet medansvarlige for at norsk ungdom gjøres til narkoti skandalene ved skolene, som nå skjer med fly fra Det karibiske Uten omsvØp avslØrte han de kommunistiske arbeiderlederes svik kaslaver. fØlges opp med den tragiske hav til Norge. mot arbeidermassene. Forræderiet mot eget folk. virksomhet ombord på «Den I forbindelse med skoleskipets Han sa sannheten. I de senere år har det vært Store BjØrn», som er et skole studietur heter det i en brosjyre Derfor er hans skjebne uviss. masseflukt av elever fra skolene, noe som skyldes de gruoppvek skip, drevet av De små skoler, som De små skoler (norsk) utga I Norge hadde vi arbeidervennen Vidkun Quisling. kende forhold. Hasj rØkes åpen• som også arbeider i nært samar fØr avreisen: «Vi blir kjent med Også han beviste sviket. lyst på de såkalte studiereiser, og beide med Den reisende folke indianere som bor der». Sviket fra Det Norske Arbeiderparti. urenslighet har påført ungdom høgskole og de danske Tvind Nå er det fastslått at den kon Sviket fra norske arbeideres ledere. mene skabb og hodelus. FOLK skoiene. takten elevene har fått med lo Derfor sto han øverst på regjeringen Gerhardsens likvidasjonsliste. OG LAND har gjentatte ganger I følge en rapport som er ut kalbefolkningen, har vært på Og derfor måtte han dØ. advart foreldre mot å sende bar arbeidet om dette prosjekt, for barer og puber i havneområ• na til skolene, som har et hel telles om et fullstendig anarki dene. ARBEIDERVENNEN, Vidkun Quisling? vil noen spørre. kommunistisk undervisningsopp ombord i skuta, der elevene rØ• Hvordan rekrutteres elever til Ja, nettopp ham! legg, og i disse dager samler ker marihuana, drikker seg san de danske Tvindskoiene og til Les dette kommentar til et møte i 1933, som «Arbeiderbladet» elevers foreldre seg til en pro- selØst beruset, sloss med lærerne, (Forts. side 6) - .omtaler slik: «MØtet på GriinerlØkken», hvor Quisling talte for 6000 mennesker, var Oslos eiendommeligste valgmØte.» Den mann som talte til Oslos arbeidere er den ene ste nu levende nordmann som har hatt anledning til v i r keI i g å stu dere revolusjonens Sovjet-Russland. Hvorfor nevnes ikke I det veldige, ja næsten overmenneskelige, redningsarbeide som Fri d tjo f N ans e n utfØrte i Russland for 10 år siden var Q u i s l ing hans nærmeste medhjelper og hØire hånd. Det var 5 år efter revolusjonen at den uhyre hungerkatastrofe rammet Sovjet-Russland på grunn aven dilettantisk og forfeilet jordbruks Wilhelm Rasmussen? politikk. (Iår har situasjonen gjentatt sig.) APENT BREV I «TELEMARK ARBEIDERBLAD» TIL REDAKTØRENE AV DEN NYE Da nyttet det ikke lenger å skjule for verden at der var fare på ferde, og N ans e n blev mottatt som redningsmannen av de «NORGES KUNSTHISTORIE» russiske makthavere. Siden den gang har N ans ens navn vært noe aven helligdom i Russland, og selv vår hjemlige revolusjo Av Berner Hansen, Skien nære presse har måttet bØie sig for faktum. N ans ens uttalelser om Russland i de dager var ikke for Fordelen ved digre bokverk er av dette. Nettopp der kunne jeg Trondheim domkirke fra 1897 dØmmende. De rØbet tvertimot en viss forhåpning om at det fra at de gjerne har et godt register vente å finne Wilhelm Rasmus og til årene etter århundreskiftet. tzarveldet frigjorte folk måtte formå å reise sig socialt, økonomisk slik at man lett og greit kan finne fen. Men hvem overtok etter ham? og kulturelt. Det var en stor manns dype forståelse av og kjærlig• fram til det man i Øyeb].ikket er Det ble en fullstendig skuffel Jo, det gjorde Wilhelm Rasmus het til et ulykkelig folk, som preget Nansen i ord og handling den interessert i og studere det. Den se. Jeg så ikke navnet hans i det sen, men det er ikke nevnt. Men gang. ne metoden brukte jeg da jeg hele tatt. Somme tider våknet jeg så kom det noe! På side 368 er Hans nærmeste medarbeider V i d kun Q u i s l ing rØbet kom i kontakt med den nye digre opp og var på vakt og tenkte: det snakk om Ingebrigt Vik den samme grepethet av det veldige russiske problem. Så intenst Norges Kunsthistorie. Nå kommer det! Det var i av (1867-1927) som hadde et slit gikk han inn for studiet av dette folk, av revolusjonen og dens J eg ville så gjerne se hva de snittet i boka f.eks. snakk om somt liv som billedhogger. Om ulykkelige fØlger, som han sØkte å se i sammenheng med en stor skrev til avsnittet «Norsk skulp Statens Kunstakademi. ham heter det at han etter hvert nasjons utvikling mot hØiere mål, at det blev brukt motSNO ham tur i en brytningstid». Det var på Der hadde Rasmussen vært ble avhengig av inntektene fra herhjemme både av arbeiderpartiene og av de borgerlige. 60-70 sider og handlet om bil professor. Men nei. Videre var salg, og han fulgte derfor opp Ingen vilde se den store menneskevenn i Q u i s l ing såsnart ledhoggere i siste halvdel av for det i alt stoffet om Gustav Vige fordringen om å levere utkast til han gikk inn i politikken, og det på tross av hans innsats ved rige århundre og fØrste halvdel land nevnt at han arbeidet ved Eidsvollsmonumentet. Det gikk Nansens side, da utallige mennesker blev reddet fra hungersnØd imidlertid ikke så bra for Vik. ved deres hjelp. Etter å ha fordypet seg i oppga Efter N ans e n har ingen nordmann i vår tid utretet så meget ven, gjort inngående modellstu godt for det russiske folk som V i d kun Q u i s l ing. Benekte l ing for de russiske arbeidere? Er der noen sund sans i at dier og utfØrt utkast i flere ver det hvem som kan! Q u i s l ing skulde Ønske ondt over norske arbeidere mer enn sjoner og stØrrelser, falt neder Denne mann er det som nu roper sitt varsko til sine landsmenn, over russiske? laget i 1911 tungt, står det i til de norske arbeidere, hvis brødre i Russland han har lært å kjenne Arbeidere! Tenk dere om. Hvem skulde bedre kunne dØmme Kunsthistorien. e f ter revolusjonen, og hvis lidelser som fØlge av revolusjonen om den russiske revolusjon enn den mann som har vært med på Men her var det altså snakk han har vært med på å lindre. å redde det russiske proletariat fra fØlgene av deres egen «fri om EidsvollSØylen, og den saken Denne mann er det «Arbeiderbladet» stempler som provokatØr, gjørelse»? ble tatt opp igjen senere. 11920 fordi han Ønsker å si de norske arbeidere sannheten. Vi vil stille Det er hånende sagt at Q u i s l ing «utgir» sig for arbeider ble Vigeland bedt om å komme de tusener av arbeidere som hørte Q u i s l ing s foredrag fØl• venn. Q u i s l ing e r arbeidervenn, fordi han er menneskevenn med et forslag. Det var han villig gende spØrsmål: Hvilken av de norske arbeidsledere har tilnær• og har bevist det. Det er mer enn noen hØitgasjert arbeiderleder til hvis han fikk 10000 kroner melsesvis utført noe lignende for sine klassefeller som Q u i s - kan si, og det er mer enn noen annen norsk politiker kan si idag. (Forts. side 6) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND Nr. 1 -1982 Kostholdet i fengsler og leirer . VAR LANDSSVIK· Av John Sand OPPGJØRET RETTFERDIG? En kort sammenligning mellom forholdene i tyske og bri til Grini forteller han (side 106): Av Vera Grønlund, Oslo tiske fengsler og fangeleire i «nazitiden», med matforsynin «Jeg fikk gå ned på kjØkkenet, gene i <dandssvikleirene». hvor vi fikk utmerket flyndre til Tim Greve mener at han vet lig ikke Tim Greve forestille seg middag». mere om bakgrunnen for front at innsatsen var for Norge? I bind Il av Norges Krig (side varer, alt utenom de ordinære Den kjente polarforsker John søstrenes innsats enn de vet selv. Jeg vil ikke på noen måte 445-446) gir Dagfinn Hauge en fengselsrasjoner.

Load more