___ ~

FREMTID MED SAU OG REIN I INDRE SALTEN 2007-2009

- :~ —~ ~ ~• ••, _ . . ~• -.~ S~ItdaI, Beiarn og gamI~ Skjerstad kommune

• ~ • • -7. ‘.‘.

\•..

• • • •‘ .1

D~z • ~ •~4-.r ~7 ~. t

,•~ •.,1 -.

~.1

• ~ • • -,~ . ~. •• -

~ :, :~-~ -. —• ~• -. -‘-‘~ ~ ~ • - --.-~ -•

• ~•. ~_ ~ —.4 - • ._j_$ - •1 el I .• .

Dato: 17. desember 2009 Navn: “Fremtid med sau og rein i Indre Salten Periode: 2007-2009

Rovviltprosjektet har jobbet opp mot Fylkesmannen, kommunene og beitenæringene. Det er ventet at alle tre gruppene skal kunne bruke erfaringene fra prosjektet senere. Sluttrapporten er derfor delt opp i en sluttrapport, evaluering, hovederfaringene og en mer detaljert oversikt over tiltakene.

Cathrine Enoksen Prosjektleder 3

Sam mend rag

Visjon: “Fremtid med sau og rein i Indre Salten”. Hovedmål: å redusere tap av husdyr og tamrein i Indre Salten og skape samarbeid, åpenhet og dialog mellom forvaltningen og næringa.

Det har vært nedsatt en styringsgruppe med representanter fra Fylkesmannen, kommunene og beitenæringene. Prosjektet har også jobbet tett opp imot en arbeidsgruppe som utelukkende har bestatt av representanter fra næringa. På denne måten har man sikret at alle tiltak er gjennomført i samråd med næringa.

I løpet av prosjektperioden er en rekke ulike tiltak gjennomført med mål om økt kompetanse, økt dokumentasjon og reduksjon i tapene av husdyr og tamrein på beite.

Vi har ikke nådd målet i forhold til å redusere tapene av husdyr og tamrein på utmarksbeite. Vi har i større grad lykkes med målene om bedre samarbeid, åpenhet og dialog. I løpet av prosjektperioden har vi sett en markant økning i kompetansen, med stort oppmøte på kurs, seminarer og opplysningskvelder. Det er blitt et godt samarbeid mellom kommunene, innad i næringa og mellom fellingslagene. Trenden med nedgangen i sau sluppet på utmarksbeite er snudd, og flere nye saubønder har kommet til. Samarbeidet mellom reindrifts- og saunæringa har også blitt bedre. Vi har fått viktige erfaringer; tross stor aktivitet er det vanskelig å finne kadaver og det er vanskelig å finne gode tiltak som har en direkte tapsreduserende effekt. Det er ikke registrert noen effekt av de tapsforebyggende tiltakene, og vi kan ikke se at vi har hatt de nødvendige verktøyene for å redusere tapene av beitedyr på utmark. 4

I nnholdsfortegnelse

BAKGRUNN 5 ORGANISERING AV PROSJEKTET 6 PROSJEKTOM RÅDET 7 ØKONOMI 7 GJENNOMFØRTE AKTIVITETER 8 VEIEN VIDERE 9 Utfordring til kommunene 9 Utfordring tiljjdkesmannen og rovviltnemnda 9 Utfordring til næringa 9 Felles utfordringer 9 EVALUERING 10 INNLEDNING 10 Spørreundersøkelsen 10 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET 10 EVALUERING AV MÅLOPPNÅELSE 11 Redusere tap av husdyr og tamrein i Indre Salten 11 Ivareta næringas interesser i samarbeid medforvaltningen 12 Spre kunnskap og oppdatere allmennheten og næringa lokalt via egen nettside, som tarfor seg utviklingen i prosjektet, hendelser samt relevante nyheter 12 Skape enfelles arenafor bade næringa, reindr~flsnæringa ogforvaltningen som kan gi økt tillit og bedre samarbeid økt samarbeid mellom brukerne i Saltdal, Beiarn og gamle Skjerstad 13 Styrke økonomien til en presset næring 13 Dokumentere tapsarsaker dokumentasjon 14 RESULTAT 16 HOVEDERFARINGER FRA PROSJEKTET 17

OVERSIKT OVER GJENNOMFØRTE TILTAK 21 SLUTTRAPPORT

Bakgrunn

Malet om en bærekraftig forvaltning av rovvilt i kombinasjon med en fortsatt aktiv beitenæring, har gitt både forvaltningen og næringa i Indre Salten store utfordringer. Stadig økende rovviltbestander har gjort de beitebaserte næringene mer og mer presset med økende tap av beitedyr, nedlegging av bruk og lav rekruttering til næringa. Innenfor saueholdet er de gjenværende brukene blitt større. Dette har gjort bøndene mer økonomisk utsatt ved store tap av husdyr. Kommunene Beiam, Saltdal og gamle Skjerstad (fra januar 2008) ønsket å arbeide med disse utfordringene i fellesskap, og etablerte varen 2007 forprosjektet “Kartlegging og akuttforebygging av tapsårsaker innen småfe- og reindr~ftsnæringen i Salten området”. Forprosjektet fungerte etter intensjonen, og resulterte i et toårig hovedprosjekt som varte ut 2009.

Tap av sau og rein - Beiarn, Saltdal og Skjerstad 25% I i ~ooo

23% VI 8000

20% 7000

18% I 6000

15% — I 5000.~ = (V I 10% 4000~

8% 3000

5% 2000

3% 1000 Saltdal Beiam Skjerstad —Sluppet sau (gj.snitt) Omsøkt rein 0% I I I I I I I I I I I 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 1. Grafen viser svingningene i tapene hos sau i Saltdal, Beiarn og gamle Skjerstad fra 1994- 2009 (for Skjerstad kun fra 2006). Tapet av rein er basert på antallet som er omsøkt. Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe med representanter fra Fylkesmannen i Nordland, deltakerkommunene og beitenæringa, en arbeidsgruppe som utelukkende har bestatt av representanter fra næringa og prosjektleder i 100 % stilling

Styringsgruppa for prosjektet har bestått av Frigg Ottar Os (ordfører, Beiarn kommune), Hanne østerdal (landbruksdirektør, Fylkesmannens landbruksavdeling), Marianne Hoff (jordbruksjef Saltdal kommune), Yngve Fløttkjær (landbrukskonsulent, Bodø kommune), Ingvar Ramsvik (Nordland sau og geit), Geir Asle Haraldsen (Beiarn sau og geit), Per Ole Oskal (Saltfjellet reinbeitedistrikt), Håkon Høyås (rep. arbeidsgruppa) og Cathrine Enoksen. Sistnevnte har ogsa vært sekretær for gruppa og hatt prosjektiedelsen.

Arbeidsgruppa har bestått av: Ivan Johannessen, Arnfinn Aspmo, Håkon Høyas (Beiarn), Per Arne Knædal, Anne Olsen (Saltdal), Ulf Moland, Unn Inger Hagane, Fredrik Støvset (Skjerstad) og Per Ole Oskal.

Prioriteringer og fordeling av midlene er gjort av styringsgruppa etter innspill fra arbeidsgruppa. Det har vært nødvendig at prosjektet har blitt organisert på enkel mate med kort avstand mellom bruker og forvaltningsniva for å sikre nær kontakt i mellom forvaltning og næring.

Styringsgruppe Fylkesmannen i Nordland Miljø Landbruk

Bioforsk Tjøtta / NJFF lokalt Prosjektieder Reindriftsforvaltninga Arbeidsgruppe Faglagene i landbruket I SNO Målgruppe. Prosjektet omhandler den beitebaserte næringa i Indre Salten m.h.t.: “Kartlegging og akuttforebygging av tapsårsaker innen småfe- og reindr~ftsnæringa i Salten omradet” Prosjektomradet Prosjektområdet omfatter kommunene Saltdal og Beiarn og gamle Skjerstad kommune. Totalt dekker de tre kommunene 3 902 km2. .‘ ~, Kommunene ligger innenfor forvaltningsregion 7, som skal ha gaupe, jerv, bjørn og kongeørn. Saltdal kommune har en 70 km lang grense mot Sverige i øst. Indre Salten er del av den nord skandinaviske £ jervebestandens utbredelsesområde. Gaupebestanden i området har vært under bestandsmålet, men har de siste arene vært økende (2007). Estimert bestand av kongeøm i Nordland var 90-149 hekkende par i 2002, og bestanden har vært stabil de siste 20 ar.

Det slippes i overkant av 12 000 sau og lam pa beite i kommunene Saltdal og Beiarn og gamle Skjerstad hvert ar. I tillegg beiter ca 3000 rein (i vårfiokk) i omradet hele året. Av disse dyrene forsvant 1626 sau og lam og omlag 1000 rein på beite i 2006. 140 kadaver ble funnet. Jerven har blitt sett pa som den største skadevolderen i fylket, Figur 2. Kart med kommunene Salidal, Beiarn og gamle men de siste arene har gaupa tatt like mye. Skjerstad uthevet

økonomi Finansieringen har lagt begrensinger på hvilken type tiltak vi har kunnet gjennomføre i noen grad. Men også mangel på forutsigbarheten i finansieringen har vært hemmende. Tildeling av FKT midler (forebyggende og konfliktdempende tiltak) blir først gjort pa vinter/våren. Uten a vite hvilke tiltak som blir finansiert er det vanskelig a starte planleggingen på et tidlig tidspunkt. Av tilskuddet som er tildelt har vi hatt frihet til og omfordele midlene innad i prosjektet. Drift av prosjektet har vært avhengig av tilskudd fra skjønnsmidler potten, som gis kun for et år av gangen.

BUDSJETT 2007 2008 2009

Lønn og personalkostnader. 325 000 470 000 522 000 Møter, kurs 15 000 20 000 50 000 Styringsgruppa arbeidsgruppa 30 000 37 000 50 000 Tiltakene 170000 675000 850000 Diverse 35 000 40 000 15 000 Tapsvarslerprosjektet Saltdal 482 000 155 000 SUM 325 000 i 724 000 1 642 000

FINANSIERiNG

FKT — Tapsvarslerprosjektet 40 000 600 000 0 Kommunene 0 40 000 92 000 Skjønnsmidler 830 000 700 000 500 000 Forebyggende og konfliktdempende midler 0 1 320 000 625 000 Nordland Jeger og fisk 0 0 15 000 SUM 870 000 2 660 000 i 232 000 ______GPSGjeterhundkursEgenRovviltkafeKveldsseminarUtprøvingJervebåserSeminarGaupejaktkursKursJaktbuTilskuddViltkameraTeleskopkikkerterAvføringsprøverGaupebåserOrganiseringDusørRadiobjellaTapsvarslerprosjektKadaverhundkursBeredskapsgjerderForsinketSkuddpremieSaltsteinleserIntensivkurs-hjemmesidevedEttersøkomsankingvedslippavfunngaupe,jaktavlamaveddødsårsakeravavfellingslagenegaupefamilieregistreringlamavuttakbjøm,kadaverpåjerv2007gaupeinnmarksbeiteavogNamsskoganogrevbjørn.ogjervhos2008i sauSaltdal,på utmarksbeiteBeiam og Skjerstad

8

Gjennomførte aktiviteter

Kompetanseheving

Kurs i riktig oppsett av strømgjerder

Økt effektivitet ordinær jakt/skadefelling ______

Økt dokumentasjonen ______

Annet ______

Tidlig lamming Veien videre

Utfordring til kommunene

- Ta initiativ til utarbeidelse av beredskapsplaner i samarbeid med beitelagene og reinbeitedistriktene.

- Utarbeide/oppdatere beitebruksplaner.

- Ha en tett og god dialog med beitelagene.

- veilede i forbindelse med tilskuddsordningen og gjennomføring av FKT (forebyggende og konfliktdempende tiltak).

- Ha gode rutiner i forbindelse med organisering av fellingstiltak

- Arbeide for å organisere åtej akt på jerv.

Utfordring til fylkesmannen og rovviltnemnda

- Kunnskapsbase: Hva er tidligere prøvd i område? Tidligere erfaringer?

- Finne gode arenaer for å komme i dialog med næringa.

- Gjøre informasjon om rovviltnemnda mer tilgjengelig for publikum

- Terskelen for å iverksette skadefelling av kongeørn bør bli lavere innenfor områder med sau og rein på beite og med dokumenterte skader forårsaket av kongeøm.

- Rutiner for infonnasjonsflyt ut til næringa, særlig i forbindelse med bestandsregistreringen.

Utfordring til næringa

- Arbeide for- og holde fokus på en fortsatt god dyrehelse.

- Holde seg oppdatert på relevant lovverk og forvaltningsplaner.

- Opprettholde og bedre samarbeidet mellom saunæringa og reindriftsnæringa på tvers av kommunegrensene

- Opprettholde og bedre samarbeidet med SNO

- Holde en konstruktiv dialog med forvaltningen og innad i næringa

- Utarbeide media-strategi

- Ha en tett dialog med kommunene

- Bli flinkere til å gjøre hverandre god.

- Ha tett kontakt med fellingslagene.

Felles utfordringer

- Sørge for god informasjonsflyt mellom næring og forvaltning.

- Arbeide for effektivisering av ordinær jakt/skadefelling av rovvilt.

- Etterstrebe et godt faglig miljø og økt kompetanse i næringa. EVALUERING

Innledning De store rovdyrene er en trussel for beitenæringa, men også en viktig del av vart biologiske mangfold. Rovviltforvaltningen foregår ikke i et sosialt tomrom; bade lokalt og nasjonalt er det et voksende antall aktører som ønsker et ord med i laget. Hvordan de ulike verdiene vektlegges i forvaltningssammenheng er ikke alltid forenelig med næringas interesser. I enkelte tilfeller kan verdiene stå i sa sterk konflikt med hverandre at en meningsfull dialog mellom ulike interessegrupper blir vanskelig.

Vi ma derfor erkjenne at uten samarbeid mellom de berørte partene vil vi ikke lykkes. Derfor har vi i dette prosjektet vært opptatt av dialog og samarbeid pa tvers av forvaltning, jegerstand og næring. Og det er dette som er et av vare beste resultater; a bidra til et godt samarbeid mellom aktørene. Vi har fått arenaer for dialog og et bedret samarbeid innad i næringa, mot kommunene og forvaltninga.

Spørreundersøkelsen I denne evalueringen vil vi se pa effekten av de gjennomførte tiltakene og om det vi har oppnadd er i trad med den faktiske intensjonen til prosjektet. For a vurdere effekten av tiltakene og kartlegge næringas inntrykk, har vi sendt ut spørreskjemaer til alle brukerne. Det er denne spørreundersøkelsen det refereres til i evalueringa. Evalueringen er også gjort i samarbeid med prosjektets arbeidsgruppe.

Gjennomføring av prosjektet For a sikre fremgang og utvikling ble det arrangert jevnlige møter i styringsgruppa og arbeidsgruppa. Møtene ble lagt i de forskjellige kommunene etter tur. Det tette samarbeidet har vært avgjørende for vinklingen pa prosjektet Oppbygningen av prosjektet har i stor grad vært påvirket av næringa. Med fokus på utmarka som ressurs, og med rein og sau som redskaper for å utnytte de verdier utmarka har, har inngjerding og a ha dyr på innmarksbeite ikke vært diskutert som et permantent tiltak. Næringa har hatt et bredt syn pa problematikken og har sett på løsninger både innen effektivisering av uttaket, dokumentasjon og kompetanseheving.

En svakhet i gjennomføringen er en noe ufullstendig gjennomføring av enkelte tiltak. Mange av tiltakene er kun gjennomført i en besetning i et ar. Man skulle hatt muligheten til a prøve ut tiltakene i flere besetninger over flere sesonger for a se de langsiktige resultatene. Evaluering av måloppnåelse

Redusere tap av husdyr og tamrein i Indre Salten

Hva er gjortfor a na dette malet:

Effektivisere uttak av rovvilt: Tiltak som begrenser beite: - Satt opp 5 jervebåser i tapsutsatte områder. - Forsinket slipp - Dannet og organisert Sør Salten fellingslag. - Intensiv sanking - Kompetanseheving i fellingslagene. - Tidlig sanking - Satt opp jaktbu i Tømmerdalen. - Tidlig lamming - Bygd gaupebåser. - Flytting av rein til rovviltfrie øyer. - Kjøpt inn viltkamera til overvåking av båsene og åteplassene.

- Aktivt deltatt og vært behjelpelig med søknad om skadefelling.

Diskusjon Våre tiltak kan deles i to hovedgrupper; tiltak som begrenser beitedyrenes tid på beite og uttak av rovvilt. Ved begrensning av beite har vi stor fare for en skadeforskyvende effekt. Uttak av rovvilt har en mer direkte forebyggende konsekvens, men er utfordrende, med kortvarig virkning og gir ufortsigbarhet for næringa. Uansett metode er den faktiske effekten vanskelige å måle. Uten en kontroligruppe kan vi ikke trekke konklusjoner om årsak og virkning, men vi kan se tendenser. Vi har sett en markant nedgang i tapene under smågnagerår og i de områdene hvor man skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom.

Konklusjon: Prosjektet har bidratt til bedre beredskap ved akutte rovviltskader. Blant annet med et godt organisert og motivert fellingslaget som samarbeider på tvers av kommunegrensene og flere beredskapsareal. Kommunikasjonen mellom fellingslag og næring er bedret. Jervebåser og gaupebåser er satt ut i terrenget. Men vi har ikke funnet tiltak som kan forebygge tap på en forutsigbar og tilfredsstillende måte. 12

Ivareta næringas interesser i samarbeid med forvaltningen

Hva er gjortfor a na dette malet:

- Både fylkesmannen og næringa er representert i styringsgruppa.

- Opprettelse av en arbeidsgruppe med representanter fra begge beitenæringene

Hva kunne vært gjort annerledes? Det er veldig vanskelig å nå ut med all informasjon til alle. Mye informasjon har blitt liggende i arbeidsgruppa. Fylkesmannen har vært representert med landbruksavdelingen, men vi skulle også hatt en tettere involvering med miljøvemavdelingen, som jo har den utøvende delen av rovviltforvaltningen. Reindriftsnæringa har i for liten grad vært involvert og vi har ikke i like stor grad greid å finne tiltak rettet mot reindrift.

Konklusjon Målet synes i stor grad å være nådd. Ved god bredde i styringsgruppa og gjennomgang av planlagte tiltak i felleskap, blir både Fylkesmannens og næringas interesser ivaretatt og gitt få konflikter omkring avgjørelser innad i prosjektet. Arbeidsgruppa har fungert som næringas talerør og gitt prosjektet bred støtte fra næringa rundt de tiltakene vi har gjennomført. Det har også vært gjennomgående god deltagelse på seminarer, kurs og møter som prosjektet har avholdt.

Spre kunnskap og oppdatere allmennheten og næringa lokalt via egen nettside, som tar for seg utviklingen i prosjektet, hendelser samt relevante nyheter.

Hva er gjortfor a na dette målet?

- Utarbeidet egen media-strategi

- Informasjon om prosjektet ved rådgivning på gårdene og på møter

- Informasjonsskriv fra prosjektet

- Bruk av media; LiN, Sau og geit og lokale aviser.

- Internett-side for prosjektet.

- Åpne møter i regi av prosjektet.

- Kursvirksomhet

- Involvering av NJFF og DNT for dusør ved kadaverfunn.

Hva kunne vært gjort annerledes Prosjektet har hatt sin egen nettside hvor det er lagt ut nyheter, informasjon om kurs og seminarer og annen allmenn informasjon. Hjemmesiden ble først driftet av en ekstern webmaster, men ble etter ønske fra styringsgruppa tatt over av prosjektleder.

Konklusjon Målet har vært å drifte en hjemmeside hvor man kunne samle informasjon omkring aktuelle tiltak, og på denne måten har den fungert bra. Vi har fått mange positive henvendelser ifra andre deler av fylket som har vært inne på hjemmesiden og ønsket å delta på kurs og samlinger. Skape en felles arena for både næringa, reindriftsnæringa og forvaltningen som kan gi økt tillit og bedre samarbeid, økt samarbeid mellom brukerne i • Saltdal, Beiarn og gamle Skjerstad.

Hva er gjortfor å na dette malet? Representanter fra alle kommunene, forvaltninga og næringa i styringsgruppa. Representanter fra hele næringa i arbeidsgruppa. Gjennomført alt av kurs, infomøter og seminarer interkommunalt.

Hva kunne vært gjort annerledes Skjerstad kommune, som kom inn i prosjektet på et senere tidspunkt, har ikke vært like godt integrert i prosjektet. De har hatt lavere deltagelse på kurs og møter og har generelt vært mindre opplyst om prosjektet. Det skulle vært jobbet mer tidligere i perioden for å få dem involvert og engasjert. Flere rovviltkafeer. Ved kurs merket vi en betydelig større respons ved å sende ut brev til hver enkelt sauebonde fremfor annonsering i avisen. Sammen med næringa lagt en felles strategi for hvordan man ønsker å møte utfordringene fremover. Ved å jobbe samlet har man flere tilgjengelige ressurser og mer tyngde. økning i antall sauer, gjennomgang av sankedato, beiteområde og tilsyn burde vært diskutert interkommunalt.

Konklusjon: Saunæringa i prosjektområdet ser positivt på et videre samarbeid. Det er et ønske om å videreføre samlingene i arbeidsgruppa etter avslutningen av prosjektet. Skapt en felles arena for diskusjon om felles utfordringer. Skapt en felles plattform for utveksling av erfaringer og ideer for saunæringa og reindriftsnæringa i de tre prosjektkommunene. Fokus på mulighetene har skapt en viss optimisme i næringa. Totalt er det arrangert 55 møter/samlinger hvor alle de tre kommunene har vært invitert. Fått i gang en del fellestiltak som gjeterhundlag og samarbeid mellom fellingslagene.

Styrke økonomien til en presset næring

Hva er gjortfor a na dette målet?

- Opplyse om tilskuddsordningen via; orientering på møter i sausankerlagene, sendt ut nyhetsbrev, brukt arbeidsgruppa og egne møter.

- Behjelpelig med å søke på forebyggende og konfliktdempende midler.

- Brukt næringa bevist ved behov for innkjøp av tjenester og varer.

- Midlene prosjektet har fått til tapsforebygging og konfliktdemping har i stor grad gått til tiltak og aktivitet hos beitenæringa. lildeling av midler FKT 400 000 Private søknader 2007- 2009

300 000 D Sau Rein

200 000

100 000

0 2007 2008 2009

Figur 3: Tildelte midler fra private søknader, fordelt på rein og sau.

Konklusjon Det er vanskelig a male i hvilken grad man har styrket økonomien til den enkelte bruker. Men om vi bruker fordelingen av midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak som parameter ser vi en klar økning i private søknader, spesielt fra saunæringa. Over femti prosent av de som svarte pa spørreundersøkelsen mente de hadde fått bedre kunnskap om tilskuddsordningen og forsinket slipp.

Dokumentere tapsårsaker I dokumentasjon

Hva er gjortfor a nå dette malet?

- Dusør ved funn av kadaver.

- Fokus ut mot allmennheten av viktigheten av å melde i fra ved funn av kadaver; oppslag i media og opplysningsplakater ved utfartspunkter.

- Kadaverhundkurs.

- Utprøving av saltsteinleser.

- Utprøving av radiobjella.

- Tapsvarslerprosjektet i Saltdal 2007 og 2008. ___ 5,0%

Dokumentasjon kadaver av rein og sau 140 Saltdal, Beiam og Skjerstad 5,4 %

5,2 % 130 Antall funnet kada~er

120 ______-~ __ Dokumeterte % 4,8% I. ~ 110 4,6% ‘2 100 4,4% ~

90 4,2 %

80 4,0 % 2007 2008 2009

Figur 4: Oversikt over dokumentasjonsprosenten og antallfunnet kadaver. Tallene er basert pa ressursregnskapetfor reindrift ogfra organisert beitebruk, sau. Ser en liten oppgangfra 4,700 til 5,1 0~ økningfra 20081112009.

Hva kunne vært gjort annerledes? Mer annonsering omkring dusør-ordningen. Raskere utbetaling av dusør. Mer krav til kadaverhundekvipasjene og mer informasjon omkring radiobjella.

Konklusjon: Prosjektet har prøvd gjennom flere tiltak a skape økt fokus rundt viktigheten av dokumentasjon. Dokumentasjonsgraden har også økt, på tross av en økning i antall sau og rein som gar tapt pa beite. Prosjektet har utdannet 6 kadaverhundekvipasjer i Salten, hvorav en av dem fant 37 kadaver av sau siste beitesesong. Dusørordningen har kanskje ikke blitt brukt så mye som hapet, men dette kan ha en sammenheng med at den kanskje er blitt gjort for lite kjent blant folk flest. Over tid vil nok effekten av flere av disse tiltakene øke. Samtidig vet man at det er vanskelig å finne kadaver. Blant annet viser resultater fra prosjektet “Gaupa i reinbeiteland” med gps-merkede gauper i Troms og Finnmark at det er svært vanskelig a dokumentere tap av rein på sommerstid. Resultat Det er en økning i antall sau sluppet på utmarksbeite (fig 5). Gode erfaringer og mye ny kunnskap innenfor utprøvingen av en rekke forebyggende og konfliktdempende tiltak. Se evalueringen for en mer detaljert gjennomgang. På bakgrunn av spørreundersøkelsen mente samtlige at prosjektet var av nytte for næringa. Deltakerne i prosjektet signaliserte også ønske om å videreføre prosjektet. På bakgrunn av dette kan vi anse prosjektet som vellykket. Selv om vi ikke har nådd målet om nedgang i tapene.

13000 c

12000 Lii

11000

4: 10000 D

~9000 I— Lii 8000 D

7000

6000 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Figur 5: Sau sluppet på utmarksbeite i Saltdal, Beiarn og gamle Skjerstad kommune. 1994 - 2009. Figuren viser en nedadgående trend frem til 2006. Fra 2007 har tallene steget. HOVEDERFARINGER FRA PROSJEKTET

EFFEKTIVISERE UTTAKET AV ROVVILT Det er kjøp inn fem jervebåser fra Nord-Trøndelag. Bàsene var bygd av Svein Helge Hammer på Høylandet. De innkjøpte båsene var godkjent av Fylkesmannen i Nord — Trøndelag, samt tatt i bruk i Troms og Sogn og Fjordane. Ved godkjenning via SNO kunne de ikke se at båsene var bygd etter standarden til DN. I standarden står det” Ved bruk av rundstokk skal dimensjonen på trestokkene være minst 15 cm i diameter ved bruk av bjørk, mens den ved bruk av gran eller furu skal være minst 20 cm i diameter.” Båsene ble ikke godkjent og matte utbedres. Fylkesmannen i Nordland tok saken med båsene videre med DN og fikk endret instruksen slik at båsene ble godkjent i sin opprinnelige form. Instruksen ble endret til: “Ved bruk av plank skal dimensjonen være minst 7,5 x 20 cm (3’x 8’). En av basene ble utbygd før endringen av instruksen. De resterende står ute i terrenget i sin opprinnelige form.

:~, •~ .

‘4 r

* ,(~r.~rv.j i ~ ~. ~E.. i ,4~(*~ •r, - .~ .. .~. ~ I

• . -

-~* ~ *4.. ~ Jervebasen i sin opprinneligeform. Denne står i Samme bàsen etter påbyggingen. Skjeviffellet i Saltdal kommune.

DET INTERKOMMUNALE FELLINGSLAGET Bestar av tre fellingslag, da vi har beholdt fellingslagene i alle tre kommunene, men vi har ran et godt sammarbeid mellom alle fellingslederene. Dette holdes i hevd ved evalueringmøter og felles kursing. I praksis rar vi tre ganger så mye folk å hente inn ved fellingsforsøk, god erfaringsutveksling og godt samarbeid. Det er svært krevende å felle rovvilt på barmark. På fellingslagene har de vært flinke til —

å delta på kurs. De har deltatt på gaupejaktkurs, kurs i ettersøk ~ .. ~ ~‘ ~ av bjørn og skyttertrening med Stein Halvorsen. Det er viktig : ~ ~ med motiverte og kunnskapsrike jegere og det har vært en stor ~ ~. ~..ç (~ innsats fra fellingslaget. Det er innarbeidet gode rutiner ved ~ g’:’ fellingsforsøk. Fellingsleder rar beskjed ved funn av kadaver • slik at de er oppmerksomme pä dette. Når SNO har vært og obdusert kadaveret har de ringt inn og varslet FM slik at vi kan .~ ~‘ “.. ringe og fa øyeblikkelig fellingstillatelse. Dette har gjort at vi kan postere på kadaveret mens det er under et døgn gammelt, takket være stor innsatsvilje fra SNO og Fylkesmannens miljøvernavdeling. Det gjør det lettere og være fellingsleder og sauebonde når søknadsprosessen går så smidig. Det er også verdt å merke seg at de som er 18 med på fellingslaget ogsa er de som er utøvere ved den lokale kvote og lisensjakta. De setter stor pris pa kursing og informasjon.

FORSINKET SLIPP Et tiltak som har vært mye diskutert innad i næringa er forsinket slipp på beite og følgene av dette. Forsinket slipp gir økt press på innmarka med økt smittepress og fare for utbrudd av koksidiose, men også bedre oversikt over besetningen før beiteslipp, større lam og færre døgn pa utmarksbeite. For å fa bedre kunnskap om konsekvensene av tiltaket valgte vi å følge et bruk ekstra godt. Dette bruket holdt igjen lammene tjue dager lenger og ble testet og behandlet for koksidiose. Resultatet var ikke som forventet. Tapene i denne besetningen var ikke lavere enn andre besetninger i samme beiteomrade. Om dette kommer av tilfeldigheter, tapsutjevning i løpet av sesongen eller generelt lite lammetap tidlig i sesongen, kan vi ikke svare pa. Men vi vet at forsinket slipp kan gi økt belastning på andre besetninger som ikke - gjennomfører forsinket slipp. Samme problematikken finner vi ved tidlig sanking Ved a ta sauene tidlig ned fra fjellet kan man fa økt belastning pa tilstøtende beiteomrader og

~ ~ ‘~k’~ n’ . • ~ reindrifta. ,~ -~: • ~ ~ ~ rr~~:~

GJETERHUND Et viktig verktøy for næringa for å finne, samle og styre sauene. Bruk av gjeterhunder er med pa a sikre at sauene kommer hjem i rett tid og minimerer faren for at dyrene blir gaende i utmarka etter frost og snøfall. Siden 2007 har vi gjennomført fire gjeterhundkurs. To i regi av John Lillemo fra Bleikvasslia og to kurs med Jo Agnar Hansen fra Alvdal. Når -. - kursene var over var det en liten kjerne som var ekstra - ~• ~‘ interessert som fortsatte og trene på egen hånd. De var -~ sa interesserte at de til og med har stilt opp i I • konkurranser. I 2009 dannet de “Saltdal gjeterhundlag”. Det arrangeres to fellestreninger i uka som er apne for alle. Gjeterhundlaget star for brøyting og lys til treningsbanen samt sau som er vant med hunder. De vil ta videre ansvaret for å opprettholde og videreutvikle gjeterhundmiljøet i området.

KOMPETANSEHEVING Det har vært avgjørende for a lykkes at vi har hatt god lokal medvirkning og utnytting av den kunnskap og erfaring som finnes innenfor næringa. Ved informasjonsmøter, rovviltkvelder osv, har det vært et generelt godt oppmøte. Det er viktig med samlingspunkt hvor både reindrift og saunæringa kan møtes, fa informasjon og komme i dialog med forvaltninga. Men det er viktig a definere formalet med møtene på forhånd, sa man slipper store 19 debatter pa hvert eneste møte utenfor tema. Det er holdt en rekke kurs og seminarer og vi har hatt besøk av Eik senteret fra Bodø som har lært oss a sette opp beredskapsgjerdene riktig. Dyrevelferdskurs for sau i samarbeid med Bygdefolkets Studieforbund er ogsa arrangert.

LAMA PÅ INNMARKSBEITE Tiltak som er litt mer spennende har vært utprøving av lama. Det er lite informasjon om effekten av lama og rovvilt. Vi har hatt den til utprøving hos en bruker. Her gikk den i fjøset sammen med sauene vinterstid. Lamaene ble gående sammen med sauene helt til beiteslipp, da ble han gaende i ett inngjerdet utmarksbeite sammen med noen gimmere. Erfaringene har vist oss at lamaen gikk problemfritt sammen med sau, og lot seg greit gjete pa med gjeterhund. Den holdt seg ogsa sammen med sauene. Lamaen vi kjøpte inn var en ung hanne og vi sa fort behovet for å kastrere den, da den hadde en tendens til a ri pa høygravide søyer med darlig motorikk. Etter kastrermgen forsvant dette problemet.

DOKUMENTASJON Lite dokumentasjon av rovviltskader er en av hovedarsakene til konflikt. Prosjektet har derfor tatt på seg å gjennomføre aksjoner for å spore gaupefamilier i prosj ektområdet. Omradene hvor det er lett etter gaupespor er utarbeidet i samrad med næringa, lokale jegere og SNO. Det har vært en god innsats fra de involverte som har stilt opp pa kort varsel og vi har hatt over 70 linjer som er gått. Utfordringer har vært været. Prosjektområdet er stort geografisk, med tre fjelloverganger og med januar og februar som er preget av mye vind og ustabilt vær. Den største utfordringen var derfor å finne en dag med tre dager gammel snø og uten for mye vind i alle tre kommuner. Det er kjøpt inn tre viltkamera og to 45 F 09:26 09 04:00 A~.l 5555555565 kikkerter som er til utlan til næringa. Viltkamera er bl.a. er brukt ved skadefelling for å utelukke at det var hunngaupe med unger som var skadevolder. Andre tiltak for â finne kadaver er en dusør pa kr 200 ved funn av kadaver. Både for å ra fokus på viktigheten av å rapportere om kadaver, samt gi en liten paskjønnelse til de som meldte i fra. Hvordan har dette fungert? Det vi har merket oss er at det samme kadaveret sjelden blir meldt inn mer enn en gang. 20

Et rimelig nytt redskap for tilsyn og dokumentasjon på beite er saltsteinleser. Saltsteinleser er en elektronisk øremerkeseanner som monteres opp ved saltsteinautomater i utmarka. Dette gjøres ved & sette opp flere “saltsteinsluser” omkring i beiteområdet. For at dyret skal komme seg til saltsteinen må den gjennom en sluse hvor en skanner leser av det elektroniske øremerket. Sauen blir registrert og beskjed blir sendt dyreeier via sms. Den opprinnelige hensikten er å ra oversikt over hvilken dyr som er hvor når. Pa denne måten vil man kunne raskt oppdage om og når lam forsvinner. Dessverre er det ikke alltid teori og praksis er det samme. Problemer med leseren og lam som ikke gikk gjennom slusen var noen av problemene Ingvar Ramsvik opplevde med saltsteinleseren i sommer. Men han ønsker a prøve ut leseren videre for å se hvilke muligheter den kan gi når den funker.

TAPSVARSLERUNDERSØKELSEN I SALTDAL 2007 ble det arrangert en tapsvarslerundersøkelse i

Saltdal. Den var fmansiert av Fylkesmannen i - Nordland og Bioforsk Tjøtta hadde ansvar for gjennomføring og faglig kvalitet. Grunnet skjevfordeling i resultatet og lite tallmateriell ble prosjektet gjentatt i 2008. De e gang med rovviltprosjektet med ansvar for gjennomføringen, ~11 men med Bioforsk med ansvar for den faglige kvalitetssikringen. Menneskelige og tekniske forhold medførte at sluttresultatet ikke ble anvendelig. Vi har derfor valgt å ikke referere til resultatene. Under andre forhold er tapsvarslerprosjekt et godt tiltak for å få overblikk over tapene i tid, rom og årsaksforhold. Men man er avhengig av samarbeid og velvilje fra alle involverte brukere. Næringa har i ettertid gitt sterkt uttrykk for at de følte at tapsvarslerprosjektet ble tvunget på dem, og at de ønsket en mer involverende rolle i planleggingen av slike prosjekter.

KADAVERIIUNDKTJRS ~..

Vi fikk oppover Kjell Smestad som jobber med V tilsyn med kadaverhund og kjører samme type kurs i Oppland. Vi ville prøve ett opplegg med å trene opp egne instruktører. Så seks stykker sa - seg frivillige til • la seg kurse, og det gikk over all forventning. Det ble først holdt en teorikveld, som var åpen for alle, hovedpoenget var “med ~ -~ eller uten hund”. Kjell delte sine erfaringer som gjeter og kadaver-leter for å vise hvor vesentlig hund er for â finne kadaver. Resten av kurset gikk ut p å trene opp ekvipasjer. En ekvipasje om gangen. Hund og fører ble tatt med ut i feltet og der ble hunden introdusert for drapsplassen. Dette er stedet hvor kadaveret er blitt punktert og et øremerke legges ved. Deretter bar det ut i terrenget hvor Kjell hadde gjemt flere kadaver. Hundene fikk gå og snuse og surre helt til de fikk vinden riktig og kadaverlukt i nesen. Deretter var det bare å henge på hunden mens den dro føreren til kadaveret. Hundefører sin jobb var a rose, så mye som mulig, når hunden markerte ved kadaveret. Noen stoppet så vidt opp ved kadaveret, mens andre hunder beit og gravde på det. Men det mest grunnleggende var på plass, hundefører fant lammet. Kursene gikk kjempebra og hundene fant alt av kadaver som ble lagt ut. Men det å lære og det å lære bort er ikke det samme. Sa selv om ekvipasjene lærte seg å finne kadaver, var det ikke like lett å lære dette bort videre. •VERSIKT OVER GJENNOMFØRTE TILTAK

Tiltak 1. DUSØR VED FUNN AV KADAVER AV SAU/REIN Hvordan Ved å melde fra om kadaver blir man gitt en dusør pa kr 200,-. Ordningen er markedsført via nettsiden, funker det Den Norske Turistforening, kommunene, eigjaktiag og plakater ved utfartsstedene. Hensikt øke dokumentasjonen av sau/reinkadaver ved å øke fokus på viktigheten av å melde ifra om kadaverfunn. øke tilliten mellom forvaltning og næringa ved økt dokumentasjon.

Teori

Hvem, hva, Dusørordningen har vært gjeldende for kadaver av sau og rein funnet i beiteområdene i Saltdal, Beiarn hvor og bydelen Skjerstad i Bodø kommune.

Forventet - økt bevissthet omkring viktigheten av dokumentasjon av kadaver

resultat - økende antall meldinger om kadaver

- Positiv innvirking på erstatningene med økt dokumentasjon

Resultat - økning i dokumentasjonsprosenten i Indre Salten

Veien videre - økt markedsføring av ordningen.

— Burde gjennomføres av kommunene i samarbeid med sankerlagene og reindrifta.

- Over 70 0o ønsker å videreføre ordningen med dusør ved funn av kadaver. Tiltak 2. SALTSTEINLESER

Beskrivelse Saltsteinleseren er en elektronisk øremerkescanner som monteres opp ved saltsteinautomater i utmarka. Dette av tiltaket gjøres ved å sette opp flere “saltsteinsluser” omkring i beiteområdet. For at dyret skal komme seg til saltsteinen må den gjennom en sluse hvor en skanner leser av det elektroniske øremerket. Dette gjør at man kan gå inn i område, finne kadaver, og sette i gang tiltak flytte sauene, intensivt tilsyn eller skadefelling. Denne saltsteinleseren vil ogsa effektivisere sankingen. Kort fortalt benyttes det stasjonære antenner med tilhørende elektronikk som er plassert ved inngang til et avgrenset omrade der saltstein er plassert. Antenne drives av 12V batteri vedlikeholdt av solcellepanel. Fotocelle registrerer dyr i antennefelt og aktiverer antenne for avlesing. Dyre-ID transpondernummer registreres og overføres til en installert GPRS enhet som gir tilgang til internett. GPRS enheten overfører transpondernummer til en definert server. Brukeren gis tilgang til serveren og kan avleses logger

Soioeflepanel

flB~DCantraI øremerke ID scanner

Teori Få oversikt over hvilken dyr som er hvor når. På denne maten vil man raskt kunne oppdage om og når lam forsvinner.

- Effektivisere tilsynet.

Hvem, hva, En besetning i Saltdal kommune satt ut tre saltsteinlesere i sitt beiteområde. De er prøvd i tiden mai - oktober hvor 2009. Saltsteinleserene må tas ned om vinteren.

Forventet - Alle tre saltsteinleserene ville fungere uten for store tekniske problemer gjennom beitesesongen. resultat - God service og dialog med BioControl.

— Stor andel av besetningene ville bli registrert.

- Fange opp lammene som passerte med søyene.

Resultat — To av leserne sluttet å virke i løpet av sesongen Kveet virket ikke som planlagt. Flere av lammene gikk ikke inn i saltsteinkveet og ble dermed ikke registrert av leseren. Dermed ble flere søyer registrert uten lam. Men under sanking kom allikevel lammene ned.

Hva kunne Forbedret utforming av saltsteinkveet. vært gjort - Burde videreføres og utvide antall brukere. Settes ut i flere beiteområder og se litt på utformingen av beder kveet, evt. ledegjerder.

- Koble sankefeller til kveet.

- Signaler til Biocontrol om ønskede utbedringer av saltsteinleseren. Bl.a. utforming av leseren slik at man slipper samlekveet. Veien Brukeren er i dialog med produsenten for å finne endringer som kan forbedre resultatet. videre Tiltak 3. RADIOBJELLA - TELESPOR

Beskrivelse av Radiobjella gjør det mulig for bonden å se nøyaktig posisjon til hvert enkelt dyr på et digitalt kart på sin tiltaket PC. Radiobjella!ldaven er en satelittmottaker/datamaskin som bruker GPS navigasjonssystem og bestemmer dyrets posisjon. Ved hjelp av radiosamband (VHF) sendes signalene til en mottaker (basestasjon). Hver mottaker dekker mange kvadratkilometer. Mottakeren sender signalene videre i meldingssystemet til Telenors mobiltelefoni (GMS) til en datamaskin. All informasjon er kryptert og kun autoriserte personer, som dyreeier, far tilgang til data via Intemett

Teori — Lettere å føre tilsyn

- Oppdage unormal adferd

— Bedre dokumentasjon av hvor dyrene beiter og eventuelle tapsårsaker

Hvem, hva, hvor Det ble kjøpt inn 6 radiobjeller som ble satt på søyene til en besetning i Beiarn kommune. De ble testet ut beitesesongen 2009.

Forventet resultat - At alle 6 radiobjeller ville virke hele sesongen.

— Mer kunnskap om beitemønsteret til dyrene

— Eventuelle forandringer i bevegelse -mønsteret som kunne tyde på forstyrrelser

— Effektivisere sankinga.

Resultat så langt — Alle radiobjellene virket hele beitesesongen

— Dyrene brukte andre beiteområder enn det dyreeler hadde forventet.

— Ikke mulig å oppfatte “forstyrrelser”

- En mer effektiv sanking.

- Fant en død søye via radiobjella.

Hva kunne vært gjort - Flere individer bedrer?

Veien videre Radiobjella er et tiltak som er ønsket fra næringa. Over 50% ønsker å prøve radiobjella i sin besetning. Radiobjeller vil være til stor nytte for næringsutøveren i det regelmessige tilsynet av beitedyrene og gi mulighet til å redusere tap på beite og bedre dyrehelsen. Systemet vil dessuten være svært nyttig og tidsbesparende i sankingen av dyra. Lettere å føre tilsyn Brukeren som testet ut radiobjella skal kjøpe inn flere nye radiobjeller til neste sesong. 24 Tiltak 4. TILBUD OM AVFØRINGSPRØVE HOS LAM PÅ VÅRBEITE

Beskrivelse av Koksidiose hos lam ved en besetning i Saltdal, som følge av tapsvarslerundersøkelsen, førte til tiltaket avkortning i erstatningen til en rekke besetninger i Saltdal. Koksidiose kan forbygges med behandling ved beiteslipp. Ved mistanke om koksidiose eller behov for eventuell avkreftelse kan man få avføringen fra lammene analysert og måle tettheten av parasittegg i avføringen.

Hensikt Konfliktdempende: øker kunnskapen til forvaltninga. økt tilliten mellom næring og forvaltning. Muligheten for økt uttelling ved søknad om rovvilterstatning. Tapsreduserende: Ved høye verdier av koksidiose vil brukeren gjøres oppmerksom på dette og behandle lammene.

Teori øke tiliten forvaltning og næring. Dokumentere bondens egen vurdering om en frisk besetning.

Hvem, hva, hvor Alle med sau og Saltdal, Beiam om Misvær fikk tilbud om avføringsprøver våren 2009.

Forventet resultat Minske konflikten i forbindelse med avkorting ved mistanke om koksidiose.

Resultat 41 prøver ble sendt inn.

Hva kunne vært Mer informasjon ut til næringa om tiltaket. gjort bedre Veien videre Oppfordring til kommunene eventuell sankerlaget å tilby støtte til dette videre. Tiltak vil være med å styrke bondens bevisbyrde om en frisk besetning. 41% kunne tenkt seg å ta avføringsprøver av lam.

Tiltak 5. SKUDDPREMIE PÅ REV I VIKTIG BEITEOMRÅDE FOR SAU

Beskrivelse av TAPSREDUSERENDE tiltaket Rødrev er en predator som også tar lam. Tidligere tapsundersøkelser viser at i enkelte områder kan rødreven stå for et stor andel av tapene. Saltdal 1FF gjennomførte et stort uttak av rev vinteren 2008/2009. Saltdal kommune bidro med finansiering av skuddpremie. Uttaket dette året gjorde at skuddpremiene oversteg budsjettet, derfor gikk rovviltprosjektet inn og betalte skuddpremiene på rev skutt innenfor beiteområde til sau. Hensikt/Teori Uttak av rev vil redusere tap av lam på våren og forsommeren når lammene er et lett bytte for reven. ønsket å fokusere på rødreven som skadevolder.

Hvem, hva, hvor Prøveområde: Saltdal kommune.

Forventet økt fokus på rødrev som lammepredator. Uttak av så mange rev ville ha effekt på lammetapet i resultat enkelte områder.

Resultat I Saltdal kommune ble det totalt dokumentert 71 rødrev. 50 stykker ble skutt innenfor beiteområde til sau. Vanskelig å måle eventuelle endringer i lammetap.

Hva kunne vært Bedre kartlegging av revens rolle som predator på beitedyr. Vanskelig å få dokumentert eventuell gjort bedre? effekt.

Veien videre Oppfordring til beitelagene om å bygge videre på den kommunale skuddpremien på rødrev innenfor beiteområdene. 6. KADAVERJIUND Tiltak Beskrivelse av Kursing av fører med hund til å finne kadaver i terrenget. tiltaket Hensikt Bedre dokumentasion: Trene opp fremtidige instruktører og effektivisere tilsynet med dyrene på utmarksbeite.

Teori Ha kadaverhundekvipasjer i beredskap ved akutte skadeepisoder og ved eventuell mistanke om akutt skade. Mer effektivt tilsyn hos den enkelte bruker. Muligheten til å bruke kadaverhunder ved organisert tilsyn

Hvem, hva, hvor Det ble arrangert en teorikveld som var åpen for alle. Seks ekvipasjer ble lært opp. Det ble trent opp ekvipasjer fra Rødøy, Fauske, Misvær og Saltdal. Det var forskjellig bakgrunn på ekvipasjene, de var fra brukshundmiljøet, gjetere, peilepersonell for Bioforsk og saubønder. Vi ønsket ekvipasjer som hadde interesse og mulighet for videre trening av kadaversøk.

Forventet resultat Internt hadde vi et mål om minimum to fremtidige instruktører som kunne videreføre kursingen av kadaverekvipasj er. Forventet å kunne kjøre egne kurs allerede sommeren 2009.

Resultat - Alle ekvipasjer gjennomførte kadaverhundtreningen.

— Kartlagt stor interesse for kadaverhunder.

- Sett mulighetene en god kadaverhund gir.

- En av ekvipasjene fant over 37 kadaver beitesesongen 2009.

- Gjennomførte ikke kadaverhundkurs med egne instruktører

- Ingen av ekvipasj ene følte seg trygg nok til a lære opp andre.

Hva kunne vært - Bedre oppfølging av deltakerne. gjort bedre?

Veien videre - Nytt kurs med Kjell Smestad til våren: En “kadaverhundtrener” som har ansvaret med å gjennomføre en vist antall kadaverhundtreninger i løpet av beitesesongen. Med ansvaret for å holde kadaver, utlegging av kadaver, osv. Lønning via kommunen. Finansiering: FKT midler. 54% ønsker å gjennomføre organisert tilsyn med kadaverhund, 33°o ønsker å gå pa kurs å trene opp egen kadaverhund.

~•.& ~. ~

~ ~ ,. .-;L~~• ~ ~1 ~

I. Tiltak 7. GAUPETAKSERING Beskrivelse av Organisert søk etter spor av gaupefamilier i Inndra Salten. Områdene og søkene tiltaket gjennomføres av næringa ogjegere. Næringa far komme med innspill på hvor det burde det letes etter spor

Teori/Hensikt Bedre dokumentasjonen Hos gaupe er overvåkingen basert på registrering av familiegrupper. Dette er i stor grad

basert på oppfølging og kvalitetssjekk av tilfeldige innmeldinger av spor- og syns - observasjoner pa sporsnø. I tillegg overvåkes også gaupe ved at det i utvalgte fylker gås faste registreringshnjer hvert år Konfliktdempende øker sjansen for at spor av gaupefamiliene i områder blir funnet under aksjonen. Kunnskapsutveksling mellom næringa, jegerne og forvaltninga. økt medvirkning hos næringa.

Hvem, hva, hvor Gaupesporingen ble gjennomført i Saltdal, Beiam og Skjerstad pa samme dag. Både reindrifisnæringa, saunæringa og fellingslagene har deltatt i planleggingen og gjennomføringen. Gaupesporinga ble gjennomført ved brukbare forhold jan/feb. Forventet resultat Fange opp gaupefamiliene i området. Minske gapet i næringas oppfatning av gaupebestanden og forvaltningas oppfatning av bestanden. Resultat Vellykket sporing på tross av vanskelige

forhold. Dokumenterte gaupefamilier ble ~, ,. gjenfunnet.

Hva kunne vært Snøforholdene har ikke vært optimale noen gjort bedre? av årene. Vanskelig å gjøre noe med.

.li~ Veien videre NJFF vil organisere dette fra 2010.

INNSPILL I Troms har man ved merking av gauper fatt dokumentert flere gaupefamilier som, i følge avstandsregelen, ville blitt slått sammen til en gaupefamilie. Man kan ikke se bort fra at det samme kan være tilfelle andre steder. Riktig antall ynglinger er viktig i forhold til kvote, tilsyn og erstatningsutbetalingene. Tiltak 8. SØR SALTEN FELLINGSLAG Beskrivelse av Organisering av fellingslagene. tiltaket Hensikt/Teori Konfliktdempende: Det er et mål at skadedyr skal tas ut så raskt og effektivt som mulig. Det er derfor etablert lokale fellingslag som samarbeider regionalt, som skal delta aktivt i forsøket på felling. Tapsforebyggende: Ved vellykket skadefelling kan man oppnå en kortvarig nedgang i tapene i det berørte område. Hvem, hva, hvor Det er gjennomført 8 fellingsforsøk siden oppstart. Ingen fellinger.

Forventet resultat Et godt organisert fellingslag. Rask utrykning ved tildeling av skadefelling

Resultat Veldig rask igangsetting av fellingsforsøkene. God kommunikasjon mellom næringa og fellingslederne. Godt samarbeid mellom lagene og utveksling avjegere ved fellingsforsøk. Felles evaluering og kursing. Evaluering av lagene og ledere etter hver sesong.

Hva kunne vært Stor interesse ved kurs. Kunne vært organisert flere kurs o. 1 gjort bedre?

Veien videre Videre tett oppfølging av kommunen. Årlig evaluering med fellings -lederne. Felles kursing, samlinger med fellingslagene i alle tre kommunene.

•~> c~1ç. i. -~‘-. ~

-- .,r ~ ‘~.

tJ~ ‘~

• .‘Li .“ Tiltak 9. BEREDSKAPSGJERDER Beskrivelse av Oppsett av beredskapsgjerder ved pålegg om tidlig nedsanking. tiltaket Hensikt/Teori Ved behov for tidlig nedsanking skal brukeren ha et område disponibelt for besetningen.

Hvem, hva, hvor Det er satt opp beredskapsgjerder i alle tre kommunene.

Forventet resultat Tilgjengelig områder ved behov for tidlig nedsanking.

Resultat så langt

Hva kunne vært gjort bedre?

Veien videre 25% ønsker forsinket slipp og/eller tidlig nedsanking. Dette stiller krav til innmarksareal. Flere bruksområder for beredskapsareal.

Tiltak 10. KOMPETANSEHEVING Beskrivelse av To dagers seminar om gaupe, jerv og bjøm, GPS kurs, kurs i oppsett av permanente tiltaket strømgjerder, seminar om “dødsårsaker på utmarksbeite, infomøte om erstatningsordninga og rovviltkafeer.

Hensikt/Teori Større forutsetning for forståelse med økt kunnskap.

Hvem, hva, hvor Alle tre kommunene, begge næringene, 2007-2009

Forventet resultat

Resultat Rundt 70% har deltatt på en eller flere samlinger. 50% mener at de har fått bedre kunnskap/forståelse omkring tapsreduserende tiltak, Tilskuddsordninger og skadefelling. 80% mener prosjektet har styrket fagmiljøet. Hva kunne vært gjort Merket ett merkbart større oppmøte når man sendte personlig invitasjon i posten til hver enkelt bedre? bruker fremfor annonsering.

Veien videre Faglagene, kommunene og Fylkesmannen må se behovet for å skape arenaer for kompetanseheving og dialog. Tiltak 11. GJETERIIUNDTRENING Beskrivelse av tiltaket Organisert gjeterhundkurs, teorikvelder og treninger.

Hensikt/Teori Rovvilt i utmarka setter sitt preg på bruken. Sauene kan ha blitt jaget til andre områder, mer sky, skadd. Behov for mer effektiv sanking. Verktøy for å finne, samle og styre sauene. Teori Skal kunne gå inn og gi hjelpe til med sankinga i hele kommunen.

Hvem, hva, hvor Det er gjennomført fire gjeterhundkurs og en teorikveld. Det er brukt både lokale instruktører, Olav Lillemo og profesjonelle Jo Agnar Hansen.

Forventet resultat økt kompetanse og engasjement.

Resultat I 2009 ble Saltdal gjeterhundlag stiftet. Samarbeid med Beiarn og Skjerstad.

.- ~ . ~‘ ~

-1 -f

, I,

Veien videre Gjeterhund er et viktig redskap for saunæringa. Er et verktøy i den ordinære drifta, men kan også brukes til hurtigere nedsanking, i kombinasjon med kadaversøk os Gjeterhundlaget har planlagt videre kursing i 2010 og ønsker å videreføre kadaverhundtreningen kommende sesong. Tiltak 12. JERVEBÅSER 30 Beskrivelse av tiltaket Ved bruk av jervefelle skal det benyttes bås med toppluke som faller ned. Luka i båsen skal være konstruert pa en slik måte at den låses tilstrekkelig etter atjerven er gått inn i båsen. Jervebåser i tapsutsattområder. Røktes av næringa. Krav om to ganger daglig sjekk (se vedlegg 2. Hovederfaringer for flere detaljer).

Hensikt/ Teori Tapsreduserende Under lisensfelling avjerv er det tillat å fange jerv i bås. Det er et mål at lisensfelling avjerv skal bli mer effektiv, men allikevel ivareta etiske og dyrevemmessige forhold. Hvem, hva, hvor

I ~ Rognan

r

0

4 E6 bmf~prd

0

Forventet resultat Få båsene ut i terrenget våren 2008. Være i drift under kvotejakte 2008 2009.

Resultat Alle båsene er ute i terrenget og klare for drift til lisensjakta 2010.

Hva kunne vært Merarbeid i forbindelse med godkjenning og utsettelse da FM ikke ble kontaktet på forhånd. gjort bedre? Veien videre Videre røkting av båsene. 31

Tiltak 13. FORSINKET SLIPP

Beskrivelse av Holder igjen lammene utover normal slippdato for økt alder og vekt tiltaket på lammene. 4

Hensikt øke slippvekten på lammene før beiteslipp. Redusere antall døgn pa utmarksbeite. Bedre oversikt over svake lam

Teori Tap av små og unge lam til gaupe reduseres ved å holde dem borte fra områdene der tapa skjer -: Hvem, hva, hvor 2008: En besetning i Karbøl 2009: Fire besetninger, Saltdal og Karbøl

Forventet Reduksjon i tapstallene. økt fokus på lammedød tidlig i sesongen. resultat

Resultat Sprik i resultatet. Hos en bruker i Misvær kunne man se en tydelig nedgang i tapene etter oppstart av forsinket lamming. Hos en annen bruker fikk vi økning i tapene. Forsinket slipp gir større og mer robuste lam ved beiteslipp. Lammene f~r mindre tid på utmarksbeite.

Hva kunne vært Med mange variabler som påvirker tapene, er det vanskelig å se om slike tiltak har en effekt. Burde gjort bedre? gjort en grundigere vurdering på hvordan man kan måle effekten av slike tiltak. Eventuelt forsinket slipp hos bare halvparten av lammene i en og samme besetning?

Veien videre Spørreundersøkelsen har vist at flere brukere praktiserer forsinket slipp uten å søke tilskudd. Det må bli opp til hver enkelt bruker om de ønsker forsinket slipp. Burde være oppmerksom på en tapsforskyvende effekt til nabobruk eller andre beitedyr i utmark. Tiltak 14. TIDLIG SANKING/INTENSIV SANKING Beskrivelse Sanking av dyrene fra utmarksbeite før normal sankedato. av tiltaket Definis~onss ørsmål hva som er normal sankedato?

Hensikt/Teori - Ta ned sauene fra utmarksbeite i slutten av sesongen.

- Reduserer antall døgn på beite. Reduserer &ansen for at sau blir stående i ~en å fellet ved tidli snøfall. Hvem, hva, En besetning i Saltdal, en beitesesong. hvor

Forventet Mindre tap i besetningen. Større lammetap hos søyene som ble tatt ned under siste del av resultat sankingen.

Resultat Ingen forskjell i lammetapet hos søyene som ble tatt ned i siste del av sankingen

Hva kunne Også i dette tiltaket er det for mange variabler som kan ha hatt påvirkning på resultatet. Burde vært gjort gjort en grundigere vurdering på hvordan man kan male effekten av slike tiltak, samt bedre? gjennomført det i flere besetninger. Veien videre Ved mindre antall døgn på utmarksbeite hos sau, kan man gi økt predasjonstrykk hos rein. Man må være klar over muligheten for en skadeforskyvende effekt. Allikevel har intensiv nedsanking/tidlig nedsanking en stor dyrevelferdsmessig fordel hos sau.

- Dårlige kvalitet på beite utover sesongen

- Mindre dyr i utmarka når det erfaringsmessig er økt sjanse for jerveskader

- .~~-•••

4 ,

4. ‘I. •~ - ,- .1 .— .,_,I_, Tiltak 15. LAMA PÅ INNMARKSBEITE Beskrivelse av Innkjøp av voksen lama som går sammen med sauene og rar en tilhørlighet til dyrene. tiltaket

Hensikt/Teori Redusere tap til rovvilt på innmarksbeite

Hvem, hva, En besetning i Saltdal. hvor En besetning i Misvær.

Forventet Få et innblikk i flokkmentaliteten mellom sau resultat og lama. Se lamaen adferd sammen med sauene. Eventuelle problemer / konflikt i å ha lama sammen med sau Resultat økt kunnskap om sau og lama. Lamaen fungerte fint sammen med sauene, og gikk i flokk med dem på innmarksbeite.

Veien videre En besetning i Saltdal som gjennom flere år har hatt sauene på innmarksbeite fikk tap på over 20% i 2009 grunnet gaupe. Han ønsker å ha lama med sin besetning på prøve.

Tiltak 16. TIDLIG LAMMING Beskrivelse av økt størrelse på lammene ved beiteslipp. Muligheten for tidlig sanking pga. størrelsen på tiltaket lammene. Hensikt Reduksjon i tap tidlig på sesongen. Minke antall beitedager på slutten av sesongen.

Teori 2009

Hvem, hva, En besetning prøvde ut tiltaket i 2009. hvor resultat Brukeren mente tiltak ga mer robuste lam ved beiteslipp men kunne ikke se hvilken tapsreduserende effekt det har ovenfor rovvilt.

Resultat Et lammetap på 7%.

Hva kunne Prøvd over flere sesongen for å se effekten over tid. Utprøving i flere besetninger. vært gjort bedre?