Innst. 7 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012–2013)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8) Innhold

Side 1. Innledning ...... 5

2. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks) ...... 5 2.1 Sammendrag ...... 8 2.1.1 Programområdene ...... 8 2.1.2 Omtale av spesielle tema ...... 9 2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 Svalbardbudsjettet ...... 9 2.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 4 ...... 9 2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 4 ...... 10 2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 4 (utenriks) ...... 24 Kap. 100–3100 Utenriksdepartementet ...... 24 Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon ...... 26 Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ...... 26 Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål...... 26 Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ...... 27 Kap. 117 EØS-finansieringsordningene ...... 30 Kap. 118 Nordområdetiltak mv...... 30 Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen ...... 32 Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ...... 35 Kap. 144 Fredskorpset ...... 37 Kap. 150 Bistand til Afrika ...... 37 Kap. 151 Bistand til Asia ...... 45 Kap. 152 Bistand til Midtøsten ...... 49 Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika ...... 54 Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 56 Kap. 161 Næringsutvikling ...... 60 Kap. 162 Overgangsbistand (gap) ...... 63 Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ...... 64 Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 65 Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ...... 67 Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv...... 69 Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ...... 78 Kap. 168 Kvinner og likestilling ...... 79 Kap. 169 Global helse- og vaksineinitiativ ...... 79 Kap. 170 FN-organisasjoner mv...... 82 Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner ...... 89 Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ...... 91 Kap. 480 Svalbardbudsjettet ...... 94

3. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar) ...... 94 3.1 Sammendrag ...... 96 3.1.1 Omtale av særlige tema ...... 97 3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8 ...... 97 3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8 ...... 97 3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (forsvar) ...... 106 Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet ...... 106 Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg ...... 107 Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 107 Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet ...... 108 Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommandoapparat ...... 109 Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ...... 110 Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben ...... 111 Kap. 1731–4731 Hæren ...... 112 Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret ...... 112 Kap. 1733–4733 Luftforsvaret ...... 113 Kap. 1734–4734 Heimevernet ...... 114 Kap. 1735 Etterretningstjenesten ...... 115 Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon ...... 115 Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg ...... 116 Kap. 1761–4761 Nye kampfly med baseløsning ...... 118 Kap. 1790–4790 Kystvakten ...... 119 Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten ...... 120 Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet ...... 121 Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forhold ...... 121 Kap. 4799 Militære bøter ...... 122

4. Forslag fra mindretall ...... 122 4.1 Mindretallsforslag – rammeområde 4 ...... 122

5. Komiteens tilråding ...... 128 Innst. 7 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra utenriks- og forsvarskomiteen

Prop. 1 S (2012–2013), Prop. 1 S Tillegg 3 (2012–2013)

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedkommende Utenriksdepartementet mv. (rammeområde 4) og Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8)

Til Stortinget

1. Innledning Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 under de kapit- ler som ble fordelt til komiteen på rammeområde 4 og 8 (utenriks og forsvar) ved Stortingets vedtak 16. oktober 2012, jf. Innst. 1 S (2012–2013). Ved vedtak i Stortinget 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 4 endelig fastsatt til kr 35 090 450 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41 tredje ledd.

2. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 4 (Utenriks) (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet) Prop. 1 S Kap. Post Formål (2012–2013)

Utgifter i hele kroner

Utenriksdepartementet 100 Utenriksdepartementet ...... 2 015 721 000 1 Driftsutgifter ...... 1 821 686 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 12 222 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 156 492 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ...... 907 000 71 Diverse tilskudd ...... 24 260 000 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ...... 154 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representansjon ...... 47 503 000 1 Driftsutgifter ...... 47 503 000 6 Innst. 7 S – 2012–2013

Prop. 1 S Kap. Post Formål (2012–2013) 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet ...... 8 981 000 1 Driftsutgifter ...... 8 981 000 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål ...... 96 694 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 27 363 000 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 69 331 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 000 117 EØS-finansieringsordningene ...... 1 897 000 000 75 EØS-finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres ...... 1 028 000 000 76 Den norske finansieringsordningen 2009–2014, kan overføres ...... 869 000 000 118 Nordområdetiltak mv...... 444 472 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 30 295 000 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 320 324 000 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres ...... 58 831 000 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres ...... 35 022 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen ...... 1 194 200 000 1 Driftsutgifter ...... 1 172 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 21 500 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ...... 216 500 000 1 Driftsutgifter ...... 216 500 000 144 Fredskorpset ...... 44 200 000 1 Driftsutgifter ...... 44 200 000 150 Bistand til Afrika ...... 2 158 300 000 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ...... 2 158 300 000 151 Bistand til Asia ...... 939 500 000 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres ...... 649 500 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ...... 290 000 000 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika ...... 540 000 000 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ...... 540 000 000 153 Bistand til Latin-Amerika ...... 200 500 000 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres ...... 200 500 000 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 2 004 000 000 1 Driftsutgifter ...... 33 500 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres ...... 1 423 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres ...... 91 000 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres ...... 8 000 000 73 Kultur, kan overføres ...... 106 000 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres ...... 182 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres ...... 160 000 000 Innst. 7 S – 2012–2013 7

Prop. 1 S Kap. Post Formål (2012–2013) 161 Næringsutvikling ...... 486 500 000 70 Næringsutvikling, kan overføres ...... 204 000 000 75 NORFUND - tapsavsetting ...... 282 500 000 162 Overgangsbistand (gap) ...... 420 000 000 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres ...... 420 000 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter ...... 3 150 700 000 70 Naturkatastrofer, kan overføres ...... 500 000 000 71 Humanitær bistand, kan overføres ...... 2 313 600 000 72 Menneskerettigheter, kan overføres ...... 337 100 000 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 1 558 200 000 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ...... 648 200 000 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres ...... 395 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ...... 175 000 000 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres ...... 340 000 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ...... 871 000 000 1 Driftsutgifter ...... 143 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 45 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ...... 333 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres ...... 350 000 000 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv ...... 4 597 942 000 1 Driftsutgifter ...... 51 700 000 70 Ymse tilskudd, kan overføres ...... 5 042 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ...... 33 000 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres ...... 168 400 000 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres ...... 2 932 500 000 74 Fornybar energi, kan overføres ...... 1 407 300 000 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) ...... 1 270 658 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 270 658 000 168 Kvinner og likestilling ...... 307 000 000 70 Kvinner og likestilling, kan overføres ...... 307 000 000 169 Globale helse- og vaksineinitiativ ...... 2 435 000 000 70 Vaksine og helse, kan overføres ...... 1 690 000 000 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres ...... 295 000 000 72 Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres ...... 450 000 000 170 FN-organisasjoner mv...... 4 478 500 000 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...... 760 000 000 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) ...... 402 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) ...... 1 020 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ...... 170 000 000 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ...... 300 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) ...... 150 000 000 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres ...... 860 500 000 8 Innst. 7 S – 2012–2013

Prop. 1 S Kap. Post Formål (2012–2013) 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ...... 185 000 000 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres ...... 311 000 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres ...... 75 000 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres ...... 150 000 000 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres ...... 95 000 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner ...... 2 146 000 000 70 Verdensbanken, kan overføres ...... 814 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres ...... 772 500 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres ...... 559 500 000 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak ...... 292 000 000 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres ...... 292 000 000

Justis- og beredskapsdepartementet 480 Svalbardbudsjettet ...... 145 738 000 50 Tilskudd ...... 145 738 000 Sum utgifter rammeområde 4 35 215 850 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene 3100 Utenriksdepartementet ...... 124 400 000 1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene ...... 14 899 000 2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene ...... 102 433 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv...... 7 068 000 Sum inntekter rammeområde 4 124 400 000 Netto rammeområde 4 35 091 450 000

2.1 Sammendrag EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet. Hovedlin- Regjeringen vil føre en utenrikspolitikk som jene for norsk utenrikspolitikk ligger i St.meld. nr. 15 fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, økonomi (2008–2009) om interesser, ansvar og muligheter. og velferd. Regjeringen har fokus på områder der Regjeringens beskrivelse av utenrikspolitikken er Norge har forutsetninger for å utgjøre en forskjell. ytterligere beskrevet i Prop. 1 S (2012–2013) fra Respekt for folkeretten, demokrati, grunnleggende utenriksdepartementet. menneskerettigheter, rettferdig fordeling, likestilling, bærekraftsutvikling, internasjonal solidaritet og 2.1.1 Programområdene fremme av en internasjonal rettsorden ligger til grunn I del I, pkt. 7 til Prop. 1 S (2012–2013) fra uten- for vår politikk. Ankerfester for regjeringens uten- riksdepartementet er det gitt en nærmere beskrivelse riks- og sikkerhetspolitikk er norsk støtte til FN, av programområde 02 som omfatter utenriksforvalt- NATO-medlemskapet og et nære forhold til våre nor- ningen og i del I, pkt. 8 er det redegjort for program- diske naboer, Europa og EU, blant annet gjennom området 03 som dekker internasjonal bistand. Innst. 7 S – 2012–2013 9

2.1.2 Omtale av spesielle tema det transatlantiske forholdet og et nært samarbeids- I proposisjonens del III gis det en omtale av føl- forhold med våre naboer i Norden, EU og det øvrige gende fire tema: Europa. K o m i t e e n vil understreke nordområdenes sta- – Nordområdepolitikken – Langsiktig satsing på tus som det viktigste strategiske satsingsområdet. kunnskap, aktivitet og nærvær – Rapport om samstemt politikk for utvikling 2012 Komiteens flertall, medlemmene fra – Likestilling Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig F o l k e p a r t i , viser til at dette har ligget fast gjen- – Klima- og miljøtiltak innenfor Utenriksdeparte- nom flere regjeringers arbeid. mentets ansvarsområde K o m i t e e n anser at et fast, avklart og konstruk- 2.1.3 Justis- og politidepartementet, kap. 480 tivt forhold til Russland er viktig. Svalbardbudsjettet Også i 2012 har økonomiske krisetider i store Justisdepartementet fremmer svalbardbudsjettet deler av verden satt sitt preg på internasjonal politikk. som en egen budsjettproposisjon samtidig med stats- K o m i t e e n ser med bekymring på den økonomiske budsjettet. Bakgrunnen for dette er artikkel 8 i Sval- krisens konsekvenser. Krisen rammer land både i bardtraktaten som begrenser adgangen til å oppkreve Europa og andre deler av verden hardt, og det får skatter og avgifter på Svalbard og hvordan disse mid- også konsekvenser for Norge. Størstedelen av vår lene kan anvendes. De skatter og avgifter som inn- eksport går til land i EU, og det rammer norsk indus- kreves på Svalbard skal i sin helhet komme Svalbard tri at etterspørselen fra disse landene synker. Enkelte til gode. Stortinget sluttet seg til regjeringens ønske land i Sør-Europa preges av sosial uro og politisk om å videreføre ordningen med et eget svalbardbud- usikkerhet. sjett under behandlingen av St.meld. nr. 22 (2008– Norge er et land med åpen økonomi og er tjent 2009) Svalbard. med et internasjonalt system bygget på forutsigbar- Budsjettrammen på svalbardbudsjettet for 2013 het, fri, rettferdig og åpen handel, en internasjonal er 317,3 mill. kroner. Dette er 23,8 mill. kroner eller rettsorden og respekt for demokrati og menneskeret- 8,1 pst. økning i forhold til vedtatt budsjett for 2012. tigheter. Norge skal være en engasjert samarbeids- Underskuddet på svalbardbudsjettet for 2013 er sti- partner og deltaker på internasjonale arenaer av pulert til 145,7 mill. kroner og blir inndekt gjennom betydning. K o m i t e e n mener at Norge fortsatt skal et tilskudd over Justis- og beredskapsdepartementets være en betydelig aktør og bidragsyter for å skape budsjett kap. 480 post 50 Tilskudd. varig utvikling og vekst i fattige deler av verden. Dette kan kun oppnås gjennom å benytte et bredt 2.2 Komiteens alminnelige merknader – spekter av virkemidler. rammeområde 4 Komiteen, medlemmene fra Arbei- Komiteens flertall, medlemmene fra derpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kris- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- tin Hansen, fungerende leder Svein parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore p a r t i , vil derfor advare mot de omfattende kuttene Nordtun og Helga Pedersen, fra Frem- noen partier foreslår i Norges internasjonale innsats. skrittspartiet, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre, Kari Storstrand Komiteens medlemmer fra Frem- og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til uttalelser fra Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim Afshan Rafiq, fra Sosialistisk Venstre- om at næringsliv og handel, og ikke bistand, vil bli parti, Snorre Serigstad Valen, fra Sen- Afrikas redning. D i s s e m e d l e m m e r vil i så måte terpartiet, Lars Peder Brekk, og fra advare mot konsekvensene av regjeringens protek- Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybrå- sjonistiske handelspolitikk som på en særlig usolida- t e n , viser til at regjeringen vil føre en utenrikspoli- risk og urettferdig måte hindrer en rekke u-land i å tikk som fremmer norske interesser, norsk sikkerhet, eksportere til og konkurrere på det norske landbruks- økonomi og velferd, konsentrert om områder der markedet. Norge har en forutsetning for å gjøre en forskjell. K o m i t e e n støtter en slik linje. K o m i t e e n vil understreke behovet for at Norge K o m i t e e n anser at hovedlinjene i norsk sikker- spiller en tydelig rolle som pådriver for universelle hets- og utenrikspolitikk ligger fast, basert på delta- menneskerettigheter. Grunnleggende menneskeret- gelse og betydelig støtte til FN, medlemskap i NATO, tigheter er fortsatt truet i store deler av verden. 10 Innst. 7 S – 2012–2013

2.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt S e n t e r p a r t i e t viser til regjeringens prioriteringer for de ulike fraksjonene – rammeområde 4 under rammeområde 4 i Prop. 1 S (2012–2013), samt Komiteens medlemmer fra Arbeider- endringer i forhold til budsjettforslaget til regjerin- partiet, Sosialistisk Venstreparti og gen på rammeområde 4 i Innst. 2 S (2012–2013).

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 1 821 686 1 820 686 (-1 000) Sum utgifter rammeområde 4 35 215 850 35 214 850 (-1 000)

Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 4 124 400 124 400 (0) Sum netto rammeområde 4 35 091 450 35 090 450 (-1 000)

D i s s e m e d l e m m e r har for øvrig ingen merk- D i s s e m e d l e m m e r viser til at et viktig fun- nader og slutter seg til forslaget. dament i Fremskrittspartiets utenrikspolitikk er nød- vendigheten og viktigheten av gode transatlantiske Komiteens medlemmer fra Frem- relasjoner. USA er Norges viktigste allierte, og det er s k r i t t s p a r t i e t mener at utenrikspolitikken skal ta viktig å innrette norsk utenrikspolitikk slik at den utgangspunkt i samspillet mellom Norges strategiske ikke svekker dette gode forholdet, men snarere utdy- og økonomiske interesser, respekt for de grunnleg- per det og styrker det for fremtiden. Derfor er d i s s e gende menneskerettigheter og ivaretakelse av norske m e d l e m m e r også klare på at NATO er et nødven- borgeres interesser, sikkerhet og trygghet innenlands dig og positivt grunnelement i Norges forsvars- og og utenlands. Det er disse medlemmers syn at sikkerhetspolitiske plattform. en av de viktigste pilarene i utenrikspolitikken er for- D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig å pliktende internasjonalt samarbeid – som tar sikte på innrette norsk utenrikspolitikk slik at den til enhver internasjonal avspenning, varig fred, en friest mulig tid tjener norske interesser på kort og lang sikt. Der- verdenshandel og respekt for grunnleggende men- for vil disse medlemmer understreke viktighe- neskerettigheter. ten av at de norske utenriksstasjonene får de ressurser som trengs for å ivareta norske borgeres interesser D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- ved uforutsette hendelser, og at de lokaliseres på partiet er av den oppfatning at Norge har en moralsk grunnlag av vurderinger basert på norske borgeres plikt til å heve stemmen for frihet, likeverd og retts- behov, og norske strategiske og økonomiske interes- sikkerhet – gjennom aktivt å påtale brudd på grunn- ser. leggende menneskerettigheter i de internasjonale D i s s e m e d l e m m e r ser betydningen av bila- fora der hvor Norge deltar. terale handelsavtaler – spesielt med land som ikke D i s s e m e d l e m m e r mener at Nordområdene omfattes av EØS-avtalen. Målet med slike avtaler må er viktig for Norge både av økonomiske, politiske og være tosidig – de skal både bidra til å styrke norske strategiske årsaker. Disse medlemmer vil derfor handelsinteresser og de skal bygge ned proteksjonis- arbeide for en betydelig mer aktiv politikk i forhold men i verdensøkonomien. D i s s e m e d l e m m e r er til Nordområdene – gjennom økt norsk tilstedeværel- kjent med at en betydelig akademisk tradisjon kon- se i nord i alle ledd, økt samarbeid og samhandling kluderer med at økonomisk liberalisering og frihan- med Russland og fremtidsrettet utnyttelse av områ- del samvarierer med bedre forhold for de grunnleg- dets naturressurser. I så måte er disse medlem- gende menneskerettighetene. m e r positive til at både Norge og Russland ratifi- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- serte delelinjeavtalen våren 2011, og at dette fordrer partiet baserer seg på en faktaorientert utenriks- og store muligheter for økt aktivitet i området fra norsk utviklingspolitikk. D i sse medlemmer mener det side dersom man er proaktiv. er viktig for Norge å foreta en mer kritisk vurdering Innst. 7 S – 2012–2013 11 av den rollen FN og FN-organisasjonene spiller og de nomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i verste fall oppgaver FN er satt til å ivareta – FN må både bli mer gjør befolkningen fattigere. relevant, mer effektivt, mer fokusert og mer åpent. D i s s e m e d l e m m e r viser til at fokus på intern Norge har bevilget over 15 mrd. kroner til FNs utvik- fordeling er regjeringens nyorientering i utviklings- lingsprogram (UNDP) de ti siste årene, men d i s s e politikken i 2013 og at man vil bruke bistand som et m e d l e m m e r registrerer at flere kilder slår fast at sentralt virkemiddel for å oppnå dette. Disse med- det ikke er tilstrekkelig innsyn i hva pengene er gått l e m m e r mener at fordeling er viktig, og at mange til, at resultatrapportene er svært overfladiske og uten enkeltpersoner og sosiale grupper i u-landene har problematisering og at kontrollen med pengestrøm- beriket seg på en urettmessig måte enten gjennom mene er for dårlig. korrupsjon, kapitalflukt eller andre metoder. D i s s e Det er disse medlemmers mening at FNs m e d l e m m e r stiller seg imidlertid tvilende til om Tusenårsmål adresserer symptomene og ikke årsake- hvorvidt bistand er et egnet virkemiddel for å oppnå ne til fattigdom og at de legger opp til en omfattende bedre fordeling, og viser til følgende forskningsma- ansvarspulverisering hvor alle og ingen er ansvarlige teriale: for at målene oppnås. D i s s e m e d l e m m e r er også kritiske til at handel og private investeringer har en – Forsker Christian Bjørnskov viser i en studie fra lite fremtredende posisjon i diskusjonen om målopp- 2010 at bistand som gis til demokratiske land nåelsen. bidrar til skjevere inntektsfordeling i befolknin- Disse medlemmer viser til at situasjonen i gen i disse landene. Midtøsten og Nord-Afrika har vært preget av store – En studie utført av forskerne Chao et. al. fra 2010 menneskemasser som har gjort opprør mot de respek- viser at bistand er negativt assosiert med vel- tive regimene i land som blant annet Tunisia, Egypt, ferdsøkning og jevnere inntektsdistribusjon. Libya, Jemen og Syria. D i s s e m e d l e m m e r hilser – Det er den rikeste delen av befolkningen i motta- velkommen en demokratisk utvikling i regionen, kerlandene som tjener mest på bistand, viser en men vil samtidig understreke at det fremdeles er studie utført av McGillvray et. al. fra 2011. uklart hvilken politikk som vil føres av de nye regi- – At bistand fører til økt ulikhet i forhold til inn- mene. Disse medlemmer viser til at Internett og tektsdistribusjon påvises i en studie i regi av Her- sosiale medier har stått sentralt i «Den arabiske zer et. al. 2012. våren», og at Fremskrittspartiet gjennom forslag i Stortinget har tatt til orde for at disse teknologiene D i s s e m e d l e m m e r tar til orde for en faktaba- ses i et menneskerettighetsperspektiv. sert utviklingspolitikk hvor Norge bidrar der hvor Disse medlemmer er bekymret over en Norge har de beste komparative fordelene for å utvikling hvor religionsfriheten i verdens land opple- kunne gjøre en forskjell. Disse medlemmer ver stadig dårligere vilkår, og at Organisasjonen av mener at økonomisk vekst er den ubestridt viktigste islamske land (OIC) og likesinnede land også i 2012 måten å få til velstandsutvikling og fattigdomsreduk- har brukt FN som et redskap for å begrense ytrings- sjon på også i u-landene. D i s s e m e d l e m m e r friheten. I denne sammenheng viser disse med- viser til konklusjonene i studien «Does reduced trade l e m m e r til en rapport utgitt av FNs særlige men- tax revenue affect government spending patterns» neskerettighetskomité våren 2011 om at ytringsfrihe- utført av forskerne Moore og Zanardi (2011) som ten er grunnlaget for alle andre menneskerettigheter understreker at handelsliberalisering og lavere skat- og at denne bør forsvares selv om den kan virke stø- ter ikke fører til kutt i velferdstjenester i u-landene. tende på religiøse grupper eller enkeltpersoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- Disse medlemmer viser til at regjeringen partiet er opptatt av at u-landene skal ha lokalt eier- legger en rettighetsbasert tilnærming til grunn i skap til egen utvikling. D i sse medlemmer utviklingspolitikken og at dette blant annet innebærer mener dette innebærer at disse landene skal selv få et sterkt fokus på å fremme økonomiske, sosiale og fastsette sitt skattenivå samt avgjøre velferdsordnin- kulturelle rettigheter i u-landene. D i sse medlem- ger. Det er disse medlemmers mening at dette m e r er skeptiske til en slik orientering og mener står i konflikt med regjeringens ønske om å ekspor- blant annet at den vil undergrave respekten for og tere de norske erfaringene med hensyn til fordeling til arbeidet med å fremme de grunnleggende politiske u-landene og at dette vil kunne oppfattes som «nyko- og sivile menneskerettighetene. D i sse medlem- lonialisme». m e r viser til at verdensbankforskeren Jean-Pierre D i s s e m e d l e m m e r registrerer at regjeringen Chauffour i en studie fra 2011 analyserer 100 land har tatt til orde for å innføre en avgift på internasjonal over en tredveårsperiode og kommer frem til at det er valutahandel, såkalt Tobinskatt oppkalt etter den vern av de politiske og sivile rettighetene som forkla- amerikanske økonomen James Tobin, for, ifølge rer økonomisk vekst og velstand, og at fokus på øko- regjeringen å begrense de negative virkningene av 12 Innst. 7 S – 2012–2013 globaliseringen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at at forbedrede levekår i disse i hovedsak ikke skyldes globaliseringen og økonomisk vekst i verdens frem- bistand. voksende markeder har løftet milliarder av mennes- D i s s e m e d l e m m e r viser til at den globale ker ut av fattigdom de siste tiårene og at befolkningen bistanden til u-landene i perioden 1960 og 2005 var i disse landene har fått arbeid, bedre tilgang på helse- på over 10500 mrd. kroner. Disse medlemmer tjenester, medisiner, forbedret matsikkerhet samt til- er kjent med at Norge ga bistand til u-landene tilsva- gang på varer og tjenester. Det er etter d i s s e m e d - rende om lag 346 mrd. kroner i samme periode, og at l e m m e r s mening interessant at regjeringen velger å regjeringen har hatt et uttalt mål om at Norge skal gi skattlegge det virkemiddelapparatet som mest av alt mer enn 1 pst. av BNI til bistand. Det er d i s s e har bidratt til fattigdomsreduksjon og spredning av m e d l e m m e r s mening at et slikt fokus tar søkelyset demokrati og menneskerettigheter på tvers av lande- bort fra de underliggende årsakene til fattigdom og grenser. Disse medlemmer mener det er flere hvordan kvalitet, mer enn kvantitet, er avgjørende for problematiske sider ved en slik skatt, bl.a. at den vil om bistanden når frem til dem som trenger den. kunne redusere investeringer i fremvoksende økono- D i s s e m e d l e m m e r kjenner til og støtter kon- mier, at den vil bidra til mer byråkrati, at den er van- klusjonene i studier som slår fast at bistand i det store skelig å kreve inn og kanskje mest av alt at den er til- og hele ikke har bidratt til økonomisk vekst i u-lan- nærmet umulig å koordinere ettersom det vil forut- dene. Videre mener d i s s e m e d l e m m e r at bistan- sette en global tilslutning. D i sse medlemmer den i flere tilfeller har bidratt til å svekke den sosiale merker seg konklusjonene i studien «The Tobin tax: kontrakten mellom politikerne og innbyggerne i mot- Reason or treason?» (august 2011) utarbeidet av bri- takerlandet, til å øke korrupsjonen, til å holde autori- tiske Adam Smith Institute, som viser at da Sverige tære og totalitære statsledere ved makten og sågar til forsøkte å innføre en slik skatt på 1980-tallet, så å forlenge krig og konflikt for på den måten å under- klarte man bare å inndrive 1/30 av hva tilhengerne av grave politisk utvikling og fattigdomsreduksjon. skatten argumenterte for, og skatten førte til massiv utflytting av finansmiljøet fra Sverige. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r har registrert at det ifølge m e d l e m m e r er således motstandere av en slik flere studier er flere donorer og bistandsorganisasjo- skatt på valutatransaksjoner. ner enn noensinne. Bistandsbyråkratiet er enormt og hvert år foretas det over 35 000 transaksjoner knyttet Fremskrittspartiet mener at Norge må føre en bærekraftig utviklingspolitikk hvor målet er at utvik- til bistand, 85 pst. av disse er på under 7 mill. kroner lingslandene skal kunne klare seg uten overføringer og de fleste bistandsavhengige afrikanske land leve- fra Vesten. Disse medlemmer viser til at Frem- rer hvert år inn over 10 000 donorrapporter. Norge skrittspartiets utviklingspolitikk tar sikte på å løfte som i 2011 ga bistand til 112 land med prosjekter ned mennesker ut av fattigdom og skape grunnlag for i marginal størrelsesorden bidrar, etter disse med- vekst og utvikling gjennom å bygge ned toll- og han- l e m m e r s mening, sterkt til dette byråkratiet. delsbarrierer, sletting av illegitim statsgjeld, sikring D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet av eiendomsrettigheter for det brede lag av befolk- vil stille strengere krav til alle organisasjoner som ningen, satsing på helse og utdanning, kanalisering mottar norske bistandsmidler. D i s s e m e d l e m - av bistand gjennom frivillige organisasjoner og glo- m e r vil også ta til orde for at det i statsbudsjettet for bale fond, forsterket nød- og katastrofehjelp, økt sat- 2013 opprettes en uavhengig database for rangering sing på handelsfasilitering og bistand til strukturelle av bistandsorganisasjonene i forhold til kostnadsef- tiltak som fremmer demokrati, rettsstat og markeds- fektivitet og resultatoppnåelse. økonomi. Alle tiltak som støttes skal bli gjenstand for D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovet grundig evaluering, resultatmåling og regnskapskon- for å få til en sluttføring av WTO-forhandlingene, troll. den såkalte Doha-runden, som vil kunne bidra til økt D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til konklusjo- handel ved at tollsatser og subsidier reduseres og at nene i årlige internasjonale undersøkelser som påvi- det blir vanskeligere for land å iverksette proteksjo- ser at mange u-land har høy grad av korrupsjon, lav nistiske tiltak. D i sse medlemmer har forvent- grad av økonomisk frihet, begrenset grad av demo- ninger til at regjeringen i denne sammenheng aktivt krati og svak beskyttelse av eiendomsrettighetene. bidrar til å få forhandlingene inn på sporet igjen, og Det er disse medlemmers syn at dette i hoved- at Norge tilbyr u-landene fordelaktige handelsbetin- sak ikke skyldes urettferdige internasjonale makt- gelser for import. Disse medlemmer viser til at strukturer eller utbytting, men mangel på politisk det er tre år siden Norge signerte en frihandelsavtale vilje til utvikling i den politiske ledelsen i disse lan- med Colombia, og at avtalen ennå ikke er kommet til dene. Disse medlemmer erkjenner at mange Stortinget for ratifisering. D i s s e m e d l e m m e r utviklingsland gjør betydelige fremskritt på en rekke ønsker en langt mer aktiv holdning fra regjeringen i områder, men det er disse medlemmers mening denne saken. Innst. 7 S – 2012–2013 13

Disse medlemmer viser til at regjeringen kjent med rapporten «Emerging markets, emerging har lagt frem en rapport om samstemt politikk for models» utgitt av Minitor Group (2009) om hvordan utvikling i forbindelse med statsbudsjettet for 2013. markedsbaserte løsninger på fattigdomsutfordringen Disse medlemmer er kjent med at en rekke bidrar til vannforsyning, telekommunikasjon og hel- andre land, deriblant Sverige og også EU, har lagt setjenester med mer i u-landene. frem tilsvarende rapporter tidligere. Etter d i s s e D i s s e m e d l e m m e r ser positivt på at landene m e d l e m m e r s mening er den norske rapporten i sør for Sahara og i MENA-regionen har innført flere hovedsak deskriptiv og problematiserer i liten grad reformer for å bidra til økt handel og vekst i privat politikkområder der hvor Norges interesser står i sektor, og registrerer blant annet at man i Rwanda har direkte kontrast til u-landenes interesser. Dette gjel- opprettet et «One Stop Center» hvor en gründer kan der, slik disse medlemmer ser det, spesielt i for- opprette en bedrift i løpet av 24 timer. Disse med- hold til handel, toll og subsidier. D i sse medlem- l e m m e r er kjent med at Rwanda var det første lan- m e r mener at en rapport om hvorvidt norsk utvik- det i Afrika som ble såkalt «top reformer» i Doing lingspolitikk er samstemt, burde utarbeides av en Business-rapporten i forfjor, og at myndighetene i ekstern og uavhengig organisasjon. landet i alt har implementert over 20 næringsvennlige Disse medlemmer mener at mens subsidier reformer de siste årene. og skyhøye tollsatser i Vesten er en viktig årsak til de For å stimulere til økt økonomisk samkvem på fattige landenes manglende deltakelse i globaliserin- tvers av landegrensene og mellom u-landene, vil gen, er det også avgjørende at u-landene selv iverk- disse medlemmer foreslå at det etableres en setter tiltak for å øke handelen. I så måte viser d i s s e ekspertgruppe for å bistå u-landene i spørsmål knyt- m e d l e m m e r til at opptil 70 pst. av verdens tollbar- tet til handelsfasilitering. rierer er innført av u-land for å ramme handelen med D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at andre u-land. vilkårene for privat næringsliv, handel og entrepre- Det er etter disse medlemmers mening en nørskap er særlig utfordrende i mange land på det voksende akademisk litteratur som kan vise til en afrikanske kontinentet. På denne bakgrunn foreslår sterk positiv sammenheng mellom handelsfasilite- disse medlemmer at det opprettes en handelsfa- ring, sysselsetting og økonomisk vekst. D i s s e siliteringsenhet for å stimulere til utvikling av privat m e d l e m m e r merker seg den positive samvariasjo- næringsliv i afrikanske land. nen mellom effektive registreringssystemer for det å D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i opprette en bedrift og antall nye bedrifter og bære- forslag til statsbudsjett for 2013 lanserer mange pla- kraftige næringsklynger. ner og prosjekter innenfor utenrikspolitikken, men Disse medlemmer viser til at små og mel- det er disse medlemmers mening at en budsjett- lomstore bedrifter sysselsetter mellom 60–80 pst. av proposisjon nødvendigvis også må inneholde en den arbeidsdyktige befolkningen i land som Chile, oversikt over tiltak, institusjoner og prosesser som Kina, Sør Afrika og Thailand. D i s s e m e d l e m - ikke prioriteres eller nedprioriteres og begrunnede m e r viser til Verdensbankens Doing Business årsaker til dette. D i s s e m e d l e m m e r kan i liten Report 2013 hvor det fremkommer at entreprenører i grad se at dette er tilfellet i det foreliggende forslag nye fremvoksende markeder står overfor store utfor- til budsjett. dringer knyttet til et tungvint byråkrati, omfattende reguleringer og lang saksbehandlingstid. DYNAMISKE EFFEKTER AV FRIHANDEL OG Disse medlemmer merker seg konklusjo- HANDELSFASILITERING nene i en rapport fra Verdensbanken/International Komiteens medlemmer fra Frem- Finance Corporation (juni 2010) som viser at det i s k r i t t s p a r t i e t viser til at frie, åpne markeder har over 40 land koster mer enn 50 pst. av bruttonasjonal- løftet milliarder av mennesker ut av fattigdom gjen- inntekten å skulle opprette en bedrift, og at det i over nom de siste tiårene, og at land som over lengre tid 20 land tar mer enn to måneder å få de nødvendige har valgt en proteksjonistisk løpebane har hatt lavere godkjenninger. økonomisk vekst enn land som har valgt å satse på Disse medlemmer vil understreke viktighe- frihandel. Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at ten av å slutte å se på fattige mennesker som hjelpe- frihandel har en rekke dynamiske effekter blant annet løse ofre, men som kreative entreprenører og verdi- når det gjelder økonomisk vekst, økt kjøpekraft og bevisste konsumenter. Slik disse medlemmer sysselsetting. Forsker William Cline viser i boken ser det, eksisterer det et nærmest utappet markedspo- Trade Policy and Global Poverty (2004) at global fri- tensial for små og mellomstore bedrifter til å tilby handel potensielt vil kunne løfte mer enn 500 millio- varer og tjenester til den fattige befolkningen i u-lan- ner mennesker ut av fattigdom i løpet av en periode dene, og at disse er villige til å betale for tjenestene. på 15 år, og d i s s e m e d l e m m e r registrerer at stu- I denne sammenheng er disse medlemmer også dien konkluderer med at fjerning av handelsbarrierer 14 Innst. 7 S – 2012–2013 globalt vil medføre langvarige økonomiske gevinster og Swaziland har toll- og kvotefri markedsadgang for for u-landene tilsvarende 200 mrd. USD per år. alle landbruksprodukter med unntak av enkelte pro- D i s s e m e d l e m m e r viser til den årlige rap- dukter, men at denne avtalen skal reforhandles i porten Economic Freedom of the World (EFW) ran- 2013. Disse medlemmer ser det som et stort gerer verdens land ut fra graden av økonomisk frihet. paradoks at Norge har bidratt til å bygge opp eksport- Rapporten måler økonomisk frihet etter fire dimen- rettet kapasitet i disse landene, for i neste omgang å sjoner: muligheten til å ta individuelle valg, frivillig møte import med indikativt tak og andre begrensnin- utveksling koordinert av markedet, frihet til å gå inn ger. Disse medlemmer viser til at regjeringens i og konkurrere i markeder og beskyttelse av indivi- foreslåtte endringer i GSP-ordningen for 2013 har en der og deres eiendom fra aggresjon, ekspropriasjon kostnad på rundt 9 mill. kroner, og at dette tilsvarer etc. D i s s e m e d l e m m e r deler rapportens konklu- kun om lag 0,39 pst. av den totale økningen i sjoner som viser til at økonomisk frie land har en bistandsbudsjettet for samme år. D i s s e m e d l e m - høyere økonomisk vekstrate enn økonomisk ufrie m e r er skuffet over at regjeringen viderefører sine land, selv om det ikke er grunnlag for å si at det er et usolidariske og urettferdige tollsatser overfor u-lan- kausalt forhold mellom de to variablene. dene, og at man fra 2013 vil innføre ytterligere for- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med en studie høyet toll på en rekke landbruksprodukter. utført av forskeren Andrew Warner, som analyserer D i s s e m e d l e m m e r merker seg bl.a. fors- handelspolitikken i 117 land over en tjueårsperiode kerne Klaus Mittenzwei ved Norsk Institutt for Land- og slår fast at tilveksten i land som har satset på fri- bruksøkonomisk Forskning og Ivar Gaasland ved handel har vært tre til seks ganger større enn i protek- Samfunns- og næringslivsforskning AS, som hevder sjonistiske land. Disse medlemmer viser videre at Norge kan redusere støtten til norsk landbruk med til at professor Sebastian Edwards har sammenlignet over 50 pst. uten at det vil gå ut over norsk kultur- 90 land i forhold til deres handelspolitikk, og konklu- landskap og matsikkerhet. Disse medlemmer er derer med at tilveksten i bruttonasjonalprodukt har også kjent med forskningsbaserte anslag om at en vært dobbelt så høy i u-land med åpen handelspoli- familie på fire personer vil kunne spare 6 400 kroner tikk enn i tilsvarende land med en lukket politikk. på årlig basis dersom Norge fjernet all toll på impor- Disse medlemmer viser også til at Verdensban- tert mat. ken har anslått at global frihandel vil kunne øke ver- Mens de dynamiske virkningene av frihandel er dens BNP med over 1 500 mrd. kroner i året, hvorav vanskelige å estimere, vil potensielle fordeler bl.a. halvparten vil tilfalle u-landene. slik d i s s e m e d l e m m e r vurderer det, kunne inne- D i s s e m e d l e m m e r viser til at ingen land i bære: verden har høyere tollsatser på importert mat enn – global frihandel vil kunne øke verdens BNP med Norge. At de skyhøye tollsatsene er usolidariske og 1 500 mrd. USD på årlig basis har store negative konsekvenser for u-land som for- – global frihandel vil kunne løfte 500 mill. men- søker å selge sine produkter på det norske markedet, nesker ut av fattigdom over en periode på 15 år gjenspeiles etter disse medlemmers oppfatning – frihandel vil kunne føre til høyere økonomisk til- i Norges rangering på Center for Global Develop- vekst og sysselsetting både i i-land og u-land ment sin årlige Commitment to Development Index – fjerning av all toll på importert mat vil medføre (CDI). Oversikten er en rangering av i-landenes poli- kostnadsbesparelser på 6 400 kroner for en fami- tikk overfor u-landene på en rekke områder, hvor lie på fire personer i Norge Norge hvert år er dårligst eller blant de dårligste lan- dene når det gjelder handel og tollsatser. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r viser til at den økonomis- medlemmer er svært skuffet over at Norge, til ke veksten i en rekke u-land har medført at disse lan- tross for regjeringens endringer i tollpreferansesyste- dene har fått endret sin status i GSP-ordningen og på met, kommer ut som et av de aller dårligste landene denne måten blitt straffet med dårligere handelsvilkår på CDI 2013, og registrerer at CDI-landene bruker ved eksport til Norge. D i s s e m e d l e m m e r viser nesten akkurat like mye på å subsidiere eget jordbruk til studien «The costs and benefits of duty-free, quota som de årlig bevilger til bistand (om lag 100 mrd. free market access for poor countries: Who and what dollar). matters» (mars 2010) utarbeidet av forskere ved Cen- Statistikk fra 2007 viser at Norge har en gjen- ter for Global Development om at Norge har lite å nomsnittstoll på alle landbruksvarer sett under ett på tape på å utvide ordningen med nulltoll for flere u- 137,6 pst., og d i s s e m e d l e m m e r registrerer at land. Disse medlemmer viser til at Fremskritts- andre rike, matvareimporterende land har en gjen- partiet i statsbudsjettet for 2013 foreslår å fjerne toll nomsnittstoll helt nede i 30 pst. 42,5 pst. av alle mat- på alle varer fra u-land (alle fire kategoriene på varer i Norge har en tollsats på over 100 pst. D i s s e OECDs DAC-liste). Dette medfører et provenytap på m e d l e m m e r er kjent med at Namibia, Botswana om lag 650–700 mill. kroner. Innst. 7 S – 2012–2013 15

Alle økninger og reduksjoner er i forhold til støtter regjeringens forslag til bevilgninger for kapit- regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer ler og poster som ikke er nevnt nedenfor.

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Prop. 1 S Kap. Post Formål med Tillegg 1-3 Frp 2013 100 Utenriksdepartementet ...... 2 015 721 1 843 562 (-172 159) 1 Driftsutgifter ...... 1 821 686 1 639 517 (-182 169) 71 Diverse tilskudd ...... 24 260 34 270 (+10 010) 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 1 216 895 (-32 146) 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 1 216 895 (-32 146) 118 Nordområdetiltak mv...... 444 472 463 965 (+19 493) 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland ... 320 324 350 324 (+30 000) 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak ...... 35 022 24 515 (-10 507) 140 Utenriksdepartementets administrasjon av 1 194 200 959 660 utviklingshjelpen ...... (-234 540) 1 Driftsutgifter 1 172 700 938 160 (-234 540) 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ...... 216 500 129 900 (-86 600) 1 Driftsutgifter ...... 216 500 129 900 (-86 600) 144 Fredskorpset ...... 44 200 35 360 (-8 840) 1 Driftsutgifter ...... 44 200 35 360 (-8 840) 150 Bistand til Afrika ...... 2 158 300 1 079 150 (-1 079 150) 78 Regionbevilgning for Afrika ...... 2 158 300 1 079 150 (-1 079 150) 151 Bistand til Asia ...... 939 500 794 500 (-145 000) 78 Regionbevilgning for Asia ...... 290 000 145 000 (-145 000) 152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika ...... 540 000 378 000 (-162 000) 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika ...... 540 000 378 000 (-162 000) 153 Bistand til Latin-Amerika ...... 200 500 80 200 (-120 300) 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika ...... 200 500 80 200 (-120 300) 16 Innst. 7 S – 2012–2013

Prop. 1 S Kap. Post Formål med Tillegg 1-3 Frp 2013 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 2 004 000 1 279 275 (-724 725) 1 Driftsutgifter ...... 33 500 26 800 (-6 700) 70 Sivilt samfunn ...... 1 423 000 853 800 (-569 200) 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid 91 000 72 800 (-18 200) 73 Kultur ...... 106 000 53 000 (-53 000) 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk ...... 182 500 136 875 (-45 625) 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset ...... 160 000 128 000 (-32 000) 161 Næringsutvikling ...... 486 500 566 500 (+80 000) 1 Ekspertgruppe handelsfasilitering u-land ...... 0 15 000 (+15 000) 71 Handelsfasilitering Afrika ...... 0 50 000 (+50 000) 76 Utvikling av regional matsikkerhet ...... 0 15 000 (+15 000) 162 Overgangsbistand (gap) ...... 420 000 252 000 (-168 000) 70 Overgangsbistand (gap) ...... 420 000 252 000 (-168 000) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 3 150 700 3 240 700 (+90 000) 70 Naturkatastrofer ...... 500 000 530 000 (+30 000) 71 Humanitær bistand ...... 2 313 600 2 343 600 (+30 000) 72 Menneskerettigheter ...... 337 100 367 100 (+30 000) 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 1 558 200 1 127 990 (-430 210) 70 Fred, forsoning og demokratitiltak ...... 648 200 453 740 (-194 460) 71 ODA-godkjente land på Balkan ...... 395 000 296 250 (-98 750) 72 Utvikling og nedrustning ...... 175 000 140 000 (-35 000) 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land ...... 340 000 238 000 (-102 000) 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering ...... 871 000 887 000 (+16 000) 70 Forskning og høyere utdanning ...... 333 000 339 000 (+6 000) Innst. 7 S – 2012–2013 17

Prop. 1 S Kap. Post Formål med Tillegg 1-3 Frp 2013 72 Rangering av bistandsorganisasjoner (Charity Navigator) 0 10 000 (+10 000) 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv...... 4 597 942 2 412 059 (-2 185 883) 1 Driftsutgifter ...... 51 700 31 020 (-20 680) 70 Ymse tilskudd ...... 5 042 3 529 (-1 513) 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv...... 33 000 23 100 (-9 900) 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling .... 168 400 67 360 (-101 040) 73 Klima- og skogsatsingen ...... 2 932 500 879 750 (-2 052 750) 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp 1 270 658 1 143 592 (ODA) ...... (-127 066) 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 270 658 1 143 592 (-127 066) 170 FN-organisasjoner mv...... 4 478 500 3 509 750 (-968 750) 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...... 760 000 456 000 (-304 000) 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) ...... 402 000 281 400 (-120 600) 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) 150 000 112 500 (-37 500) 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv...... 860 500 516 300 (-344 200) 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv...... 311 000 171 050 (-139 950) 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps ...... 75 000 52 500 (-22 500) 171 Multilaterale finansinstitusjoner ...... 2 146 000 1 073 000 (-1 073 000) 70 Verdensbanken ...... 814 000 407 000 (-407 000) 71 Regionale banker og fond ...... 772 500 386 250 (-386 250) 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner ...... 559 500 279 750 (-279 750) Sum utgifter rammeområde 4 35 215 850 27 702 974 (-7 512 876)

Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 4 124 400 124 400 (0) Sum netto rammeområde 4 35 091 450 27 578 574 (-7 512 876) 18 Innst. 7 S – 2012–2013

Komiteens medlemmer fra Høyre og neglisjerte tropiske sykdommer og en sterkere priori- Kristelig Folkeparti vil foreslå endringer tering av de fattigste landene i Afrika. D i sse med- innen rammen av bistandsbudsjettet for å sikre en l e m m e r fremmer følgende forslag til endringer av markant økning av innsatsen for utdanning for alle og rammeområde 4 i forhold til budsjettforslaget fra styrke bistanden til økt matproduksjon og matsikker- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter- het spesielt i Afrika sør for Sahara, bekjempelse av partiet:

Kap. Post Betegnelse Bevilgning for 2013 Endring ift Prop. 1 S 150 70 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres 2 258 300 000 +150 000 000 160 70 Sivilt samfunn ...... 1 523 000 000 +100 000 000 166 73 Klima- og skogsatsingen ...... 2 532 000 000 -400 000 000 170 72 FNs barnefond, UNICEF ...... 1 070 000 000 +50 000 000 170 76 Tilleggsmidler via FN-systemet ...... 905 500 000 +45 000 000 170 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning 155 000 000 +5 000 000 171 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner ...... 609 500 000 +50 000 000

D i s s e m e d l e m m e r viser til at erfaringene fra mill. kroner i forhold til regjeringens budsjettpropo- de siste årene er at man i praksis ikke har maktet å sisjon, slik at det samlede ambisjonsnivået for skog- overføre store deler av bevilgningen til skog- og kli- og klimasatsingen holdes på samme nivå som fore- masatsingen innenfor budsjettåret. Disse med- slått i Prop. 1 S (2012–2013). l e m m e r konstaterer at milliardbeløp dermed er blitt D i s s e m e d l e m m e r støtter regjeringens for- stående på konto i Norges Bank ved utgangen av året slag til tilsagnsfullmakter under rammeområde 4 med den følge at OECDs utviklingskomité ut fra sitt bortsett fra tilsagnsfullmakten for kap. 166 post 73: regelverk ikke har godtatt dette som faktisk gjennom- Klima- og skogsatsingen, som foreslås økt med 400 ført overføring til utviklingsland. Disse medlem- mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgen- m e r vil på denne bakgrunn redusere bevilgningen de forslag til endringer av tilsagnsfullmakten for for 2013 og foreslå en tilsvarende økning av tilsagns- 2013 i rammeområde 4 i forhold til regjeringens for- fullmakten for Norges skog- og klimasatsing på 400 slag:

Kap. Post Betegnelse Tilsagnsramme for 2013 Endring ift Prop. 1 S 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 73 Klima- og skogsatsingen ...... 1032,0 mill kr + 400 mill kr

Komiteens medlemmer fra Høyre grad påvirket og bestemt av prosesser og aktører ønsker en realistisk utenrikspolitikk tuftet på tydelige utenfor våre grenser. Vi er gjensidig avhengig av våre prioriteringer. Utenrikspolitikken skal oppnå faktiske naboland, allierte og handelspartnere, og er tjent med resultater for det norske folk og søke å skape interna- en forutsigbar og regelstyrt internasjonal rettsorden sjonalt handlingsrom for å fremme norske interesser basert på et forpliktende internasjonalt samarbeid i og verdier. Samtidig skal Norge være en sterk FN, NATO, EØS, WTO og på andre internasjonale bidragsyter til å bevare og styrke en internasjonal arenaer. Samtidig skal vi anstrenge oss for å bevare rettsorden gjennom forpliktende internasjonalt sam- en åpen og fri handel mellom land. En friere handel arbeid. Norge skal være en aktiv, engasjert og forut- og større tilgang til utviklede markeder, som Norge, sigbar samarbeidspartner og alliert. er et helt sentralt virkemiddel for å skape utvikling i D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyres forslag fattigere land. til alternativt statsbudsjett medfører en betydelig D i s s e m e d l e m m e r mener det er behov for økning av den norske støtten til menneskerettigheter, klarere prioriteringer og bedre koordinering av den demokrati, godt styresett og utdanning for jenter, samlede innsatsen utenfor Norges grenser. Budsjett- samt en mer målrettet geografisk og tematisk konsen- forslaget for 2013 viser at regjeringen fortsatt ikke i trasjon av norske bistandsmidler. Norske bidrag til tilstrekkelig grad er villig til å prioritere i tråd med de multilaterale organisasjoner skal vris i tråd med inter- prinsippene et samlet storting har lagt til grunn for nasjonale evalueringer for å sende klare signaler om norsk utenrikspolitisk engasjement: At norsk innsats behov for reform og effektivisering. målrettes hvor det er viktigst og mest relevant for det Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. norske samfunnet og hvor Norge har en reell mulig- Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk het og evne til å gjøre en forskjell. Det er behov for Innst. 7 S – 2012–2013 19 en større grad av realisme og et klart fokus på D i s s e m e d l e m m e r peker i den forbindelse måloppnåelse hva angår norske virkemidler, mulig- på at Høyre i sitt alternative budsjett vil styrke kapit- heter og målsettinger i utenrikspolitikken. lene for menneskerettigheter, sivilt samfunn med Disse medlemmer anser at dette særlig fokus på jenters rett til utdanning, og godt styresett kommer til syne i Norges forhold til våre nærmeste betydelig ut over regjeringens forslag. naboer og handelspartnere, og vil prioritere en mer D i s s e m e d l e m m e r mener at utvikling først aktiv europapolitikk, med større tilstedeværelse i og fremst skapes av sunn nasjonal politikk. Interna- EU-sammenhenger, tidligere involvering i regel- sjonale forhold har stor påvirkning, men det helt verksutformingen og en generell styrking av koordi- avgjørende er hvordan stater velger å møte globalise- neringen i arbeidet med EU- og EØS-saker. Den øko- ringen og egne innbyggeres ønske om en bedre hver- nomiske krisen i Europa kan bare løses gjennom for- dag. Politiske institusjoner og prosesser som sikrer pliktende samarbeid og bred medbestemmelse, og maktfordeling, rettsstat, demokrati og menneskeret- Høyre ønsker derfor fortsatt et norsk medlemskap i tigheter er helt sentrale. I tillegg kommer åpenhet EU. Den politiske og økonomiske integrasjonen i mot omverdenen som stimulerer handel og private Europa omfatter også Norge, og det er i Norges inter- investeringer. En åpen økonomi med stabile ramme- esse å bidra til denne prosessen ikke bare økonomisk, betingelser som fremmer nasjonale og utenlandske gjennom dagens finansieringsordninger, men også investeringer og økt handel er en forutsetning for å politisk og med full medbestemmelsesrett i Europa. skaffe fattige land inntekter til å vokse ut av fattig- Disse medlemmer anser menneskerettighe- dom. Disse medlemmer mener at utviklingsak- ter, demokrati, rettsstat og ytringsfrihet som deler av tører som Norge først og fremst kan bidra til å skape grunnmuren i vårt samfunn – som også skal prege vilkår for vekst. norsk utenrikspolitikk. Disse medlemmer for- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe- venter at Norge skal være en sterk og prinsipiell ten av reell samstemthet i utviklingspolitikken. Det stemme for universelle menneskerettigheter i det er fortsatt for langt igjen til all norsk politikk overfor internasjonale systemet, og vil følge opp dette med fattige land faktisk trekker i samme retning – mål og virkemidler innen handelspolitikk, landbrukspoli- en betydelig styrking av bevilgningene til menneske- tikk, energipolitikk, bistand, utdannings- eller helse- rettigheter. Sivile og politiske rettigheter er under politikk må alle koordineres i langt større grad der- særlig press i store deler av verden, og bør stå i fokus som resultatet skal bli reell og varig utvikling. for Norges innsats. Disse medlemmer ser Handel er, etter disse medlemmers oppfat- bekymringsfulle utviklingstrekk innen respekten for ning, et avgjørende virkemiddel for å oppnå økono- politisk frihet, ytrings- og pressefrihet, grunnleg- misk vekst og utvikling. Å stimulere til økt import fra gende rettsstatsprinsipper og respekten for sivilt sam- utviklingslandene må derfor være en sentral målset- funn og medbestemmelse også i Norges nærområder: ting. Norsk utviklingshjelp bør i større grad legge til Hviterussland forblir Europas siste diktatur, Ukraina rette for økt import til Norge fra utviklingsland. Dette glir gradvis i en stadig mer autoritær retning. Utvik- må balanseres med hensynet til beskyttelse av sær- lingen i Russland står i beste fall stille. Norge må skilte deler av norsk landbruk. GSP-ordningen, som være langt mer aktiv i å motarbeide disse tendensene. gir tollfritak, tollreduksjoner og/eller kvotefritak ved I Nord-Afrika og Midtøsten har den demokratiske import fra utviklingsland, er et sentralt virkemiddel utviklingen som den arabiske våren varslet møtt til- med tanke på å øke importen fra utviklingsland. bakeslag og motstand. Disse medlemmer vil Disse medlemmer støtter regjeringens forslag derfor styrke budsjettkapittelet for menneskerettig- om å bedre markedsadgangen for 29 nye land, men heter betydelig. Norge har vært medlem av FNs men- mener samtidig at Norge kan gå lenger. Parallelt med neskerettighetsråd til og med inneværende år, og det en betydelig bistandsinnsats, har Norge opprettholdt er behov for å evaluere Norges bidrag i dette organet. høye tollmurer og forsvart en handelspolitikk som Disse medlemmer mener at norsk utvik- skaper effektive barrierer mot utviklingslandenes lingspolitikk i langt større grad må vurderes ut fra eksportmuligheter. Dette er en påfallende selvmotsi- faktiske resultater. Målet for enhver utviklingspoli- gelse i norsk og andre rike lands politikk. D i s s e tikk må være mest mulig utvikling, ikke mest mulig m e d l e m m e r vil i den forbindelse påpeke at Norge penger til bistand. Over tid må all utviklingshjelp ha fortsetter å score blant de aller dårligste på den glo- som mål å overflødiggjøre seg selv. bale Commitment to Development Index, som viser I utviklingspolitikken vil derfor d i sse med- rike lands samlede innsats for utvikling hva gjelder l e m m e r legge to hovedmål til grunn: Å fremme handel. I 2012 er Norge nr. 25 av 27 rangerte land menneskerettigheter og demokratisering, og legge til innen handel med utviklingsland. rette for at mennesker kan arbeide seg varig ut av fat- D i s s e m e d l e m m e r vil åpne for mer handel tigdom. mellom Norge og flere utviklingsland, inkludert land 20 Innst. 7 S – 2012–2013 definert som mellominntektsland på OECDs DAC- som både leverer resultater og som prioriterer i tråd lister, og bidra til å øke landenes nasjonale kapasitet med norske politiske mål. Det er positivt at regjerin- for eksport – ikke minst for landbruksprodukter – gen uttaler at også den nå vil legge seg på en slik linje knyttet til veterinærtjenester, kvalitetskontroll mv. – som Høyre har etterspurt i flere år. Praktiseringen D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre støtter av prinsippet, slik det kommer til syne i årets bud- et høyt nivå på bevilgningen til utvikling og bistand. sjett, synes likevel noe underlig – særlig gjelder dette Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk som reduksjonen i støtten til UNICEF. fokuserer på resultater, fremfor regjeringens symbol- I tråd med en slik strategi vil disse medlem- ske målsettinger om prosentandel av bruttonasjonal- m e r øke støtten til FNs høykommissær for flyktnin- inntekt (BNI). Utviklingspolitikken bør ha langt kla- ger, UNHCR, som opplever en økonomisk krise i for- rere geografisk og tematisk konsentrasjon enn det bindelse med økende konflikter og humanitære nød- regjeringens forslag legger opp til. Dersom det ende- situasjoner i flere verdensdeler. UNHCR er en resul- lige målet for utviklingspolitikken – å overflødiggjø- tatorientert organisasjon som har gjennomgått en re seg selv – skal nås, må det i tillegg utvikles langt betydelig effektivisering og omstilling de senere åre- mer presise resultatmål, og kontroll og etterprøvbar- ne. het må styrkes. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyre i sitt D i s s e m e d l e m m e r vil i tråd med prioriterin- alternative budsjett vil opprettholde substansielle ger gjennom flere år avslutte norsk bilateral bistand norske bevilgninger til bevaring av regnskog i utvik- til land i Latin-Amerika og redusere den til land i lingsland. Disse medlemmer mener likevel at Asia utenom Afghanistan og Pakistan. D i s s e det er prinsipielt problematisk når regjeringen gjen- m e d l e m m e r mener at en slikt målrettet geografisk nom flere år har vridd oppmerksomhet og svært store konsentrasjon vil bidra til å redusere administra- ressurser over til klima- og miljøpolitikk innen sjonskostnader, øke kompetansen og ha større effekt bistandsrammen. En slik sammenblanding, kombi- for varig fattigdomsreduksjon der vi faktisk velger og nert med stadig mer utstrakt bruk av store «sekkepos- har forutsetninger for å bidra. ter» som benyttes bilateralt overfor enkeltland, risi- Disse medlemmer mener videre at Norge kerer å svekke både effekten og gjennomsiktigheten må sette strengere krav til mottakerland for norsk i disse prosjektene. Det er svært viktig at Norge går bistand. Spesielt må det stilles krav til politisk vilje til foran i arbeidet med å skape og benytte effektive og demokratiutvikling, godt styresett og korrupsjonsbe- gjennomsiktige multilaterale kanaler for å oppnå kjempelse hos mottakerne. En forutsetning for å motta norsk bistand må være klare tegn på demokra- størst mulig effekt og etterprøvbarhet – i tett samar- tisering og respekt for grunnleggende menneskeret- beid med andre bidragsytere. Disse medlemmer tigheter. I lys av dette er disse medlemmer sær- ser dessuten at omfanget av bevilgningene til klima- lig bekymret for utviklingen hos enkelte sentrale og skogbevaring nå er så stort at eksisterende meka- mottakerland, som Etiopia og Uganda, og vil ned- nismer for fordeling ikke er i stand til å absorbere prioritere støtte til disse landene til fordel for andre midlene på en tilstrekkelig god måte. Dette svekker mottakere. den nødvendige kontroll med og evnen til å etterprø- D i s s e m e d l e m m e r vil peke på behovet for å ve det som har blitt den største enkeltposten innen sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner utviklingsbudsjettet. Disse medlemmer vil der- brukes effektivt og støtter opp under norske priorite- for ikke støtte en ytterligere stor økning over dette ringer og mål for utviklingspolitikken. Det er etter kapittelet, slik regjeringen legger opp til. disse medlemmers mening behov for systema- D i s s e m e d l e m m e r vil prioritere reell effekt tisk oppfølging av evalueringer av FN-organisasjo- og varig fattigdomsreduksjon. Det betyr samtidig en nenes innsats med omprioriteringer og klare budsjett- reduksjon i bevilgningene til lavere prioriterte områ- messige konsekvenser for de organisasjonene som der, som opplysningsstøtte til norske organisasjoner vurderes som lite effektive og målbevisste. Slike eva- og kulturformål finansiert over bistandsbudsjettet. lueringer, med påfølgende budsjettkonsekvenser, bør Engasjementspolitikken skal målrettes og effektivi- gjøres i tett samarbeid med andre donorland. Regje- seres sammenlignet med i dag. ringens «profilark» for organisasjonene synes ikke å Disse medlemmer viser videre til at Høyres fylle dette behovet på en tilstrekkelig god måte i dag. samlede budsjettforslag innen ramme 4 vil innebære Høyre ønsker derfor å redusere norske overføringer en vekst på ca. 900 mill. kroner sammenlignet med til enkelte FN-organisasjoner og vri midler til kanaler saldert budsjett for 2012. Innst. 7 S – 2012–2013 21

Utgifter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 H 2013 100 Utenriksdepartementet ...... 2 015 721 2 005 721 (-10 000) 1 Driftsutgifter ...... 1 821 686 1 811 686 (-10 000) 140 Utenriksdepartementets administrasjon av 1 194 200 1 179 200 utviklingshjelpen ...... (-15 000) 1 Driftsutgifter ...... 1 172 700 1 157 700 (-15 000) 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) ...... 216 500 209 000 (-7 500) 1 Driftsutgifter ...... 216 500 209 000 (-7 500) 144 Fredskorpset ...... 44 200 39 200 (-5 000) 1 Driftsutgifter ...... 44 200 39 200 (-5 000) 151 Bistand til Asia ...... 939 500 739 500 (-200 000) 78 Regionbevilgning for Asia ...... 290 000 90 000 (-200 000) 153 Bistand til Latin-Amerika ...... 200 500 0 (-200 500) 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika ...... 200 500 0 (-200 500) 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling ...... 2 004 000 1 968 000 (-36 000) 1 Driftsutgifter ...... 33 500 23 500 (-10 000) 70 Sivilt samfunn ...... 1 423 000 1 543 000 (+120 000) 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid 91 000 50 000 (-41 000) 72 Demokratistøtte/partier ...... 8 000 4 000 (-4 000) 73 Kultur ...... 106 000 50 000 (-56 000) 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset ...... 160 000 115 000 (-45 000) 161 Næringsutvikling ...... 486 500 526 500 (+40 000) 70 Næringsutvikling ...... 204 000 244 000 (+40 000) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 3 150 700 3 250 700 (+100 000) 72 Menneskerettigheter ...... 337 100 437 100 (+100 000) 22 Innst. 7 S – 2012–2013

Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 H 2013 164 Fred, forsoning og demokrati ...... 1 558 200 1 525 200 (-33 000) 70 Fred, forsoning og demokratitiltak...... 648 200 615 200 (-33 000) 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv...... 4 597 942 3 642 942 (-955 000) 1 Driftsutgifter ...... 51 700 46 700 (-5 000) 73 Klima- og skogsatsingen ...... 2 932 500 2 182 500 (-750 000) 74 Fornybar energi ...... 1 407 300 1 207 300 (-200 000) 170 FN-organisasjoner mv...... 4 478 500 4 313 500 (-165 000) 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...... 760 000 685 000 (-75 000) 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ...... 300 000 370 000 (+70 000) 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv...... 860 500 700 500 (-160 000) Sum utgifter rammeområde 4 35 215 850 33 728 850 (-1 487 000)

Inntekter rammeområde 4 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 4 124 400 124 400 (0) Sum netto rammeområde 4 35 091 450 33 604 450 (-1 487 000)

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- gjennom turbulente tider. EØS-avtalen sikrer mar- k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alterna- kedsadgang til EØS-området, og gjennom støtteord- tive statsbudsjett for 2013, gjengitt i finansinnstillin- ningene i EØS gir Norge betydelige bidrag til de van- gen (jf. Innst. 2 S (2012–2013)), foreslo at skeligst stilte landene i EU. Utenriksdepartementets samlede budsjett (ramme 4) D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti skulle økes med 305 000 000 kroner utover regjerin- ønsker en bedre samstemt norsk utviklingspolitikk, gens budsjettforslag. hvor handel, investeringer og bistand samvirker. D e t t e m e d l e m mener Norge må føre en ver- Kristelig Folkeparti vil etablere et investeringspro- dibasert utenrikspolitikk som aktivt søker å sikre glo- gram på 10 mrd. kroner innenfor rammen av Statens bale fellesgoder, forbedre situasjonen for verdens fat- pensjonsfond utland (SPU) for å bidra til næringsut- tige og forfulgte, samt ivareta norske interesser i det vikling i de fattigste landene. internasjonale samkvem. D e t t e m e d l e m mener at Norge også kan gjøre D e t t e m e d l e m viser til at gjeldsproblemene i mer for å forbedre mulighetene for næringsutvikling internasjonal økonomi, ikke minst i eurosonen i EU og i utviklingslandene og deres markedsadgang i indus- i USA, skaper stor usikkerhet og fare for tilbakeslag triland. Eksportsubsidier på matvarer, f.eks. fra EU som også kan ramme norsk økonomi. Norges sterke og USA, skaper store problemer for matvareprodu- finansielle situasjon, og det faktum at vi ikke er del av senter i fattige land. Denne type proteksjonisme må EUs pengeunion, gir oss et fordelaktig utgangspunkt. begrenses slik at produsenter i utviklingsland får Situasjonen kan likevel bli utfordrende og viser betyd- bedre konkurransevilkår. ningen av at det føres en ansvarlig økonomisk politikk D e t t e m e d l e m har notert seg at regjeringen med sikte på å sikre norske bedrifter og arbeidsplasser siden 2010 har senket bistandsrammens andel av BNI Innst. 7 S – 2012–2013 23 og nå har lagt nivået til knapt 1,0 pst. av BNI. Samti- – Helsebistanden økes med 50 mill. kroner, som dig er økte bevilgninger til skog- og klimaprosjektet foreslås bevilget til økt innsats i arbeidet med ti lagt inn under bistandsrammen. D e t t e m e d l e m neglisjerte tropiske sykdommer. vil styrke Norges internasjonale solidaritet og viser til at Kristelig Folkeparti hvert år i stortingsperioden D e t t e m e d l e m mener frivillige organisasjo- har foreslått nye virkemidler og økte bevilgninger i ner spiller en viktig rolle i utviklingssamarbeidet, og forhold til regjeringens budsjettforslag for å oppnå i sitt alternative statsbudsjett foreslo Kristelig Folke- dette. parti derfor å øke bevilgningen til sivilt samfunn over D e t t e m e d l e m mener prinsipielt globale kli- kap. 160 post 70, med 100 mill. kroner. matiltak burde komme som et tillegg til bistanden til D e t t e m e d l e m ønsker en sterkere regional fattigdomsbekjempelse. Regnskapet for 2011 viser at konsentrasjon av Norges stat-til-stat-bistand og vil regjeringen ikke overførte de midlene som var bevil- prioritere Afrika sør for Sahara. Sentrale oppgaver er get til Amazonas-fondet innen skog- og klimapro- bedre styresett, kamp mot korrupsjon, og rettferdige sjektet. Utenriksdepartementet har overfor komiteen skattesystemer som finansierer offentlig sektor. Et bekreftet at over 1,9 mrd. kroner av bevilgede midler fritt og sterkt sivilt samfunn kan medvirke til nødven- til skog- og klimasatsingen stod på konto i Norges dige reformer og til å forhindre eller avsløre eliters Bank ved årets utløp, fordi forutsetningene ikke var maktmisbruk. Bedre infrastruktur, ren energi og til stede for å overføre bevilgningene til Brasil. ansvarlig naturforvaltning er viktige nøkler til varig På bakgrunn av at så store beløp er blitt stående og sunn økonomisk vekst. Men effektiv fattigdoms- bekjempelse krever også økt satsing på utdanning for ubrukt ved årets slutt, vil d e t t e m e d l e m erstatte alle, utvikling av et klimatilpasset landbruk, og et 400 mill. kroner av bevilgningsforslaget for 2013 helsevesen som sikrer folkehelsen og motvirker at med en tilsvarende økning av regjeringens forslag til millioner av barn dør på grunn av sykdommer det fin- tilsagnsfullmakt knyttet til kap. 166 post 73. Dermed nes effektive vaksiner mot. kan ambisjonsnivået holdes oppe, mens bevilgningen Det er etter d e t t e m e d l e m s syn viktig at for budsjettåret blir mer i samsvar med hva det ut ifra Norge er aktive bidragsytere til innovativ bistand erfaring anses realistisk å få overført til Amazonas- som gir mer effektiv resultatoppnåelse. Ut ifra et slikt fondet i løpet av budsjettåret. Det frigjorte bevilg- perspektiv støtter Kristelig Folkeparti bl.a. den ningsbeløpet på 400 mill. kroner ble i Kristelig Fol- avtalte økningen av norsk bistand til GAVIs arbeid kepartis alternative statsbudsjett i sin helhet foreslått for vaksinering fram mot 2015. Som ledd i kampen brukt til å styrke regionbevilgningen til Afrika, som for å lette sykdomsbyrden i de fattigste landene ytter- regjeringen i sitt budsjettforslag foreslo redusert med ligere, foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative vel en halv milliard. statsbudsjett også en økning av Norges bidrag til Omdisponeringen av 400 mill. kroner og ramme- WHOs spesialprogram for bekjempelse av ti negli- økningen på 305 mill. kroner som d e t t e m e d l e m sjerte tropiske sykdommer. Programmet gjennomfø- foreslo i finansinnstillingen, gjorde at Kristelig Fol- res i samarbeid med UNICEF, UNDP og Verdens- keparti i sitt alternative budsjettforslag kunne tilføre banken. i alt 705 mill. kroner til prioriterte bistandsformål i Kristelig Folkeparti anser støtte til et mer kli- 2013, og dermed styrke fattigdomsorienteringen marobust landbruk og økt matvaresikkerhet som et betydelig. Ved fordelingen av de 705 mill. kroner sterkt forsømt område innen norsk bistand. Stortinget foreslo Kristelig Folkeparti å gi følgende sektorer har lenge etterlyst en høyere prioritering av dette. prioritet: D e t t e m e d l e m viser til at risikoen for nye matva- rekriser er betydelig og at store folkegrupper har små – Bistand til utdanning styrkes med i alt 400 mill. marginer å gå på. Overgang til en mer robust og kli- kroner, slik at samlet norsk utdanningsbistand i matilpasset matproduksjon kan derfor gi både økono- 2013 når opp til vel 2 mrd. kroner. Den økte misk forbedring og større sikkerhet for utsatte utdanningsbistanden dekkes av økningene innen- befolkningsgrupper. for regionbevilgningen til Afrika, til sivilt sam- D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti funn, til UNICEF og til Global Partnership for i sitt alternative statsbudsjett foreslo bevilgningsøk- Education. ninger med hovedvekt på økt innsats for utdanning, – Bistand til landbruk og matsikkerhet økes med klimatilpasning gjennom et mer klimarobust land- om lag 200 mill. kroner, som finansieres over den bruk, økt matsikkerhet og bedret folkehelse. Storpar- økte regionbevilgningen til Afrika, økt støtte til ten av økningen går til Afrika sør for Sahara. Om lag sivilt samfunn, og økt støtte til internasjonal 400 mill. kroner av økningene gikk til styrket innsats landbruksforskning. for utdanning for alle. 24 Innst. 7 S – 2012–2013

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti utdanning, et mer klimarobust landbruk, og bedre ved de årlige budsjettbehandlingene har uttrykt matsikkerhet. Den økte innsatsen skal særlig ha uenighet i den nedtrapping av bistandens andel av fokus på kvinnenes viktige rolle. BNI som regjeringen har gjennomført siden 2010. – 50 mill. kroner mer bevilges til styrking av Bistandsrammen som regjeringen nå foreslår utgjør grunnutdanning for alle og tilgang til rent drikke- knapt 1 pst. av forventet BNI. Både utgifter til asyl- vann over kap. 170 post 72: UNICEF. søkere i Norge og klima- og skogsatsingen er dekket – 45 mill. kroner mer bevilges over kap. 170 post innenfor denne rammen. Bevilgningen til andre 76, Tilleggsmidler via FN-systemet til et spesial- bistandsformål enn skog- og klimasatsingen er i program for bekjempelse av ti neglisjerte tro- regjeringens forslag dermed senket ned mot 0,9 pst. piske sykdommer. av BNI. Bevilgningene til disse bistandsformål ble i – 5 mill. kroner ekstra bevilges til kap. 170 post 81, Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett fore- Tilskudd til internasjonal landbruksforskning. slått styrket med til sammen 705 mill. kroner. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti – 50 mill. kroner mer bevilges over kap. 171 post i sitt alternative statsbudsjett foreslo følgende påplus- 72, til utdanning gjennom samfinansieringspro- singer i bistandsbudsjettet i forhold til regjeringens grammet «Global Partnership for Education». budsjettforslag for 2013: D e t t e m e d l e m viser til merknader om disse – 400 mill. kroner mer bevilges til regionalbevilg- endringsforslag under de respektive budsjettkapitler. ningen til Afrika (kap. 150 post 78) med sikte på D e t t e m e d l e m vil foreslå inndekning ved en å sikre bedre utdanning og et mer klimarobust reduksjon av bevilgningen til klima- og skogprosjek- landbruk og større matsikkerhet på verdens fat- tet på 400 mill. kroner samtidig som ambisjonsnivået tigste kontinent. for klima- og skogprosjektet holdes uendret ved at – 100 mill. kroner mer bevilges til sivilt samfunn tilsagnsfullmakten knyttet til kap. 166 post 73, økes (kap. 160 post 70) med sikte på å styrke de frivil- med 400 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag lige organisasjoners langsiktige innsats for i Prop. 1 S. utdanning, et mer klimarobust landbruk og bedre matsikkerhet. Den økte innsatsen skal særlig ha 2.3 Komiteens merknader til de enkelte fokus på kvinnenes viktige rolle. budsjettkapitler innen rammeområde 4 – 50 mill. kroner mer bevilges til styrking av (utenriks) grunnutdanning for alle og tilgang til rent drikke- I del 2 til Prop. 1 S (2012–2013) fra Utenriksde- vann over kap. 170 post 72: UNICEF. partementet har regjeringen gitt detaljerte beskrivel- – 50 mill. kroner mer bevilges over kap. 170 post ser av kapitler og poster, samt forslag til utgifter og 76, Tilleggsmidler via FN-systemet til et spesial- inntekter for kapitlene innen programkategori 02 – program for bekjempelse av ti neglisjerte tro- piske sykdommer. utenriksforvaltning og programkategori 03 – interna- – 5 mill. kroner ekstra bevilges til kap. 170 post 81, sjonal bistand. Tilskudd til internasjonal landbruksforskning. Komiteens merknader til de enkelte kapitler – 100 mill. kroner mer bevilges over kap. 171 post innen rammeområde 4 er gitt nedenfor. 72, til utdanning gjennom samfinansieringspro- grammet «Global Partnership for Education». Kap. 100–3100 Utenriksdepartementet

D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkepar- Utgifter Kroner tis endringsforslag til utenriks- og bistandsbudsjettet Saldert budsjett 2012 ...... 1 797 790 000 ikke fikk flertall ved Stortingets behandling av Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 2 016 081 000 finansinnstillingen om statsbudsjettet for 2013. Innenfor den ramme som er vedtatt for 2013-budsjet- tet, vil d e t t e m e d l e m foreslå følgende endringer: Inntekter Saldert budsjett 2012 ...... 115 438 000 – 150 mill. kroner mer bevilges til regionalbevilg- ningen til Afrika (kap. 150 post 78) med sikte på Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 124 718 000 å sikre bedre utdanning og et mer klimarobust landbruk og større matsikkerhet på verdens fat- K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår et tigste kontinent. budsjett på 2 016 081 kroner for 2013, og at den bety- – 100 mill. kroner mer bevilges til sivilt samfunn delige økningen på 12,1 pst. er relatert til sikkerhets- (kap. 160 post 70) med sikte på å styrke de frivil- tiltak i departementet og ved utenriksstasjonene. lige organisasjoners langsiktige innsats for Størstedelen av bevilgningen dekker lønns- og drifts- Innst. 7 S – 2012–2013 25 utgifter for Utenriksdepartementet og utenriksstasjo- heter, og at dette gjelder alle avvik fra gjeldende nene. regelverk eller avtale, både forsettlig og ved uakt- K o m i t e e n viser til endringer i forhold til bud- somhet. K o m i t e e n er videre tilfreds med at hvis sjettforslaget til regjeringen på ramme område 4 i pengene brukes i strid med budsjettvedtak, lov, for- Innst. 2 S (2012–2013). Endringen medfører en skrift eller avtale, skal de søkes tilbakeført til felles- reduksjon i kap. 100, driftsutgifter på totalt 1 mill. skapet. kroner. K o m i t e e n har merket seg at utenriksstasjonene K o m i t e e n mener at utenrikstjenestens hoved- er en viktig kilde til varsling om mulige økonomiske anliggende er å ivareta norske interesser i utlandet på misligheter og at styrket oppfølging betyr at mislig- en best mulig måte til enhver tid. Utenrikstjenesten heter oppdages og forebygges. K o m i t e e n har skal også fremme grunnleggende menneskerettighe- videre merket seg at enkelte ambassader har god erfa- ter gjennom Norges medlemskap i multinasjonale ring med å bruke revisorer og/eller advokater til å organisasjoner og gjennom bilaterale avtaler og for- bistå dem i oppfølgingen. K o m i t e e n forutsetter at bindelser med andre stater. regjeringen vil implementere denne praksisen ved K o m i t e e n vil understreke at respekt for grunn- alle norske utenriksstasjoner i land som mottar norsk leggende menneskerettigheter skal være viktig i all bistand, der det er formålstjenlig. vår innsats. K o m i t e e n har merket seg at Norge ikke har mulighet til innsyn i hvordan internasjonale organisa- Komiteens flertall, medlemmene fra sjoner og programmer disponerer støtte gjennom sine Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig egne budsjetter, unntatt i de styrende organer der F o l k e p a r t i , mener at det i større grad bør settes Norge er representert. Regjeringen varsler at en vil vilkår til stater som mottar norske bistandsmidler om følge opp dette i nye ramme- og prosjektavtaler med at de skal følge opp og respektere grunnleggende multilaterale organisasjoner. K o m i t e e n vil under- menneskerettigheter. streke viktigheten av å kunne etterprøve at Norges betydelige bidrag går til det tiltenkte formålet. K o m i t e e n mener videre at utenrikstjenesten K o m i t e e n mener at innsynsmuligheten i en skal bistå norske borgere og norsk næringsliv i utlan- rekke FN-organisasjoner fortsatt er for liten, også det. Norsk næringsliv opplever stadig tøffere global sammenlignet med andre internasjonale organisasjo- konkurranse, og det er derfor viktig at utenrikstjenes- ner og institusjoner. Komiteen vil understreke den ten fremmer norsk næringslivs interesser, samt yter sentrale betydningen av innsyn og gjennomsiktighet. hjelp og assistanse. K o m i t e e n har merket seg at Norge skal legge til grunn et prinsipp om nulltole- departementet vurderer utenriksrepresentasjonen ranse for misbruk av midler i alle internasjonale insti- løpende og signaliserer behovet for fleksibilitet for å tusjoner, organisasjoner og programmer. Midler som ha et ressurseffektivt nærvær ute som er tilpasset misbrukes skal tilbakeføres. behovet. K o m i t e e n mener at tilstrekkelig innsynsmu- K o m i t e e n har merket seg at regjeringen har lighet, gjennomsiktighet og sporbarhet knyttet til fokus på å avdekke økonomiske mislighetssaker økonomiske forhold er en grunnleggende forutset- knyttet til bistandsmidler. Norge bruker årlig store ning for norske bidrag til internasjonale institusjoner, ressurser til bistand og det er avgjørende viktig at organisasjoner og programmer. pengene brukes som forutsatt. Dessverre er ikke dette K o m i t e e n har merket seg at regjeringen har alltid tilfellet. K o m i t e e n er tilfreds med at Uten- ambisjon om å ha en samordnet, effektiv og service- riksdepartementet ved sentral kontrollenhet har orientert utlendingsforvaltning med mål om kort avslørt mislighetssaker der bistandsmidler ikke har saksbehandlingstid. blitt brukt som forutsatt. K o m i t e e n vil understreke viktigheten av å eta- K o m i t e e n mener det er viktig at dette arbeidet blere flere returavtaler som regjeringen vil arbeide prioriteres videre. for å få på plass og vil be om en redegjørelse om sta- tus for dette arbeidet på egnet måte. Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n har merket seg at regjeringen har skrittspartiet og Høyre mener det er grunn til fokus på sikkerhetsarbeidet og at dette er en hoved- å tro at de nevnte sakene bare er toppen av isfjellet og prioritet i 2013 i lys av endret og utvidet trusselbilde. at regjeringen må intensivere arbeidet med å avdekke Det skal foretas en årlig kartlegging av risiko og sår- misligheter ytterligere. barhet ved utenriksstasjonene. Disse medlem- m e r er tilfredse med at dette arbeidet tas på alvor og K o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen følger forutsetter at sikkerheten ved norske utenriksstasjo- prinsippet om nulltoleranse for økonomiske mislig- ner blir reelt styrket. 26 Innst. 7 S – 2012–2013

Komiteens medlemmer fra Frem- milien gjør en fremragende jobb med å markedsføre skrittspartiet mener at det er et betydelig effekti- Norge og fremme norske interesser ved besøksvirk- viseringspotensial i Utenriksdepartementet, og redu- somhet til utlandet. serer på denne bakgrunn bevilgningen til dette formålet. Kap. 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjons- D i s s e m e d l e m m e r merker seg uttalelsene formål fra blant annet tidligere informasjonsdirektør i Norad, samt forhenværende USA-korrespondent, Utgifter Kroner Eva Bratholm, om at nordmenns syn på USA og ame- Saldert budsjett 2012 ...... 103 876 000 rikansk samfunnsliv er lite nyansert. Disse med- l e m m e r mener det er viktig og riktig at Norge har Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 96 694 000 et godt forhold til USA, uavhengig av hvilken presi- dent som styrer. På denne bakgrunn mener d i s s e K o m i t e e n viser til at Norge satser betydelige m e d l e m m e r at formålet «Fremme av transatlan- midler på å synliggjøre Norge / norsk kultur og skape tisk samarbeid», som dekker tilskudd til arbeid for kontakt mellom andre lands samfunns-, nærings- og opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom kulturliv. Å sikre Norge et godt omdømme i utlandet USA og Norge, bør økes og ligge på samme nivå som er et viktig mål for virksomheten. Utenriksstasjonene informasjon om europeisk samarbeid og tilskudd til spiller en sentral rolle i det arbeidet. EU-opplysning. K o m i t e e n viser til Refleksprosjektet, som har pågått over flere år. Gjennom prosjektet søker depar- Komiteens medlemmer fra Høyre viser tementet å stimulere til debatt og gjennomtenkning for øvrig til sin hovedmerknad og til Høyres alterna- av sentrale spørsmål for norske veivalg i utenrikspo- tive budsjett, hvor det foreslås en noe mindre vekst i litikken. budsjettkapittelet enn regjeringens forslag sammen- K o m i t e e n har merket seg satsingen på Norges- lignet med saldert budsjett for 2012. portalen og at portalen anslagsvis har 430 000 bru- kere per måned. Dette er et anselig antall som under- Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning for streker betydningen av aktiv informasjonsformidling representasjon via nettet. Kontakt og besøk av utenlandske journa- lister er et annet viktig tiltak for å bidra til å gjøre Utgifter Kroner Norge og norske synspunkter kjent i utlandet. Saldert budsjett 2012 ...... 45 805 000 K o m i t e e n vil understreke at det er viktig at Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 47 503 000 norske verdier gjenspeiles i Norges internasjonale kulturarbeid. Presentasjon av norsk kultur og støtte K o m i t e e n viser til at regjeringen i budsjettet til norske kunstneres internasjonale virksomhet er for 2013 foreslår å bevilge 47 503 000 kroner, noe både viktig for å fremme kunstens egenverdi, men som er en økning på 3,7 pst. Begrunnelsen for dette også for fremme av viktige verdier. er at det har vært en markant økning av besøksvirk- K o m i t e e n vil særlig fremheve kulturdimensjo- somheten og bruk av regjeringens representasjonsan- nen i nordområdesatsingen og satsingen på Kultur- legg etter terrorhandlingene 22. juli 2011. K o m i - fondet Barentskult. Likeledes utviklingen av folk-til- t e e n merker seg at bevilgningen dekker utgifter folk-samarbeidet og kulturnettverket i Barentsregio- knyttet til statsbesøk, besøk på stats- og regjeringsni- nen. Det norsk russiske kultursamarbeidet er en driv- vå og driften av regjeringens representasjonsanlegg. kraft i dette samarbeidet. K o m i t e e n viser til at kultursatsing i utlandet Kap. 104 Kongefamiliens offisielle reiser til dekkes over en rekke budsjettposter på statsbudsjet- utlandet tet. Utenriksdepartementets budsjett gir følgelig bare en del av bildet når den internasjonale satsingen skal Utgifter Kroner vurderes. Saldert budsjett 2012 ...... 8 779 000 K o m i t e e n er enig med regjeringen at fremme Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 8 981 000 av norske næringsinteresser i utlandet er en av uten- rikstjenestens viktigste oppgaver og er tilfreds med at K o m i t e e n viser til at regjeringen foreslår å utenriksstasjonene har fokus på dette arbeidet. bevilge 8 981 000 kroner for 2013, en økning på 2,3 K o m i t e e n viser til at ambassadenes hjemmesi- pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Bevilgningen der, Norgesportalen, er utenriksstasjonenes viktigste dekker utgifter forbundet med kongefamiliens offi- nettbaserte informasjonskanal og at målsettingen er sielle reiser til utlandet. K o m i t e e n mener kongefa- at denne skal være oppdatert og brukertilpasset. Innst. 7 S – 2012–2013 27

Komiteens medlemmer fra Frem- satsing og registrerer at den norske politiinnsatsen er s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e har ved flere tilfeller konsentrert om innsats i Haiti, Liberia og i Sør- avdekket at enkelte av sidene på Norgesportalen ikke Sudan, mens de største militære kontingentene har vært oppdatert på lang tid og at dette kan gi feil- befinner seg i Sør-Sudan og i Midtøsten. aktig eller ufullstendig informasjon om viktige poli- K o m i t e e n vil understreke det viktige arbeidet tiske, økonomiske og/eller sosiale utviklingstrekk i som utføres gjennom WHO og støtter innsatsen for å landene det gjelder. Disse medlemmer forutset- styrke organisasjonens budsjett og styringsmekanis- ter at Utenriksdepartementet etterstreber å leve opp mer. Arbeidet for å fremme global helseforskning, til sin målsetting om at Norgesportalen skal gi oppda- styrking av helsesystemer, arbeid mot smittsomme tert informasjon. sykdommer og det globale koordineringsansvaret for helse i humanitære kriser er av avgjørende betyd- Komiteens flertall, medlemmene fra ning. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig K o m i t e e n viser til at Den internasjonale F o l k e p a r t i , viser til den betydning det har for arbeidsorganisasjonens (ILO) overordnede mål er å Norge at det i Nord-Amerika finnes et stort antall fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og organisasjoner, institusjoner og foretak som baserer anstendige arbeidsforhold verden over. Likestilling sin virksomhet på de kulturelle, språklige og histo- og kamp mot ungdomsarbeidsløshet er viktige områ- riske bånd til Norge. F l e r t a l l e t vil særlig frem- der i den sammenheng. Likeledes må arbeidet for et heve de akademiske institusjonene som underviser i anstendig arbeidsliv være et gjennomgående hensyn nordiske språk, samfunnsforhold og historie. Det er i i handels- og utviklingspolitikken. Norges interesse å bidra til at dette tilbudet videreut- K o m i t e e n vil understreke det viktige arbeidet vikles og styrkes, bl.a. gjennom samarbeid med insti- som utføres av FNs organisasjon for ernæring og tusjoner i Norge og gjennom direkte støtte til prosjek- landbruk (FAO) for å nå FNs tusenårsmål om fattig- ter og undervisningsaktivitet. domsreduksjon og om en miljømessig bærekraftig utvikling. Kap. 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner K o m i t e e n viser til at Norge er en aktiv allian- separtner i NATO og deler målsettingen om å trygge Utgifter Kroner norsk sikkerhet og bidra til internasjonal stabilitet. Saldert budsjett 2012 ...... 1 261 698 000 K o m i t e e n en enig i behovet for å styrke den Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 1 249 041 000 politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfor- dringer så vel innad i alliansen som med Russland og K o m i t e e n vil understreke Norges interesse av andre partnerland og internasjonale organisasjoner, en internasjonal rettsorden der forholdet mellom sta- og har merket seg at russiske innsigelser mot utvik- ter reguleres gjennom et stadig tettere vev av interna- lingen av et missilforsvar i NATO har skapt utfor- sjonale forpliktelser, normer og konvensjoner. Inter- dringer. K o m i t e e n vil understreke betydningen av nasjonale organisasjoner spiller en viktig og et godt samarbeidsforhold mellom NATO og Russ- nødvendig rolle i arbeidet for å sikre en slik utvikling. land. K o m i t e e n deler regjeringens syn på nulltole- K o m i t e e n vil også peke på viktigheten av å ranse for økonomiske misligheter i internasjonale sikre det transatlantiske samarbeidet i NATO, utvik- organisasjoner som forvalter norske tilskudd og for- ling av det strategiske samarbeidet mellom NATO og utsetter at det legges opp til streng kontroll med EU og betydningen av økt nordisk samarbeid. anvendte midler. Det er viktig at bistandsmidler K o m i t e e n støtter regjeringens engasjement for benyttes på en målrettet og hensiktsmessig måte. de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- Dette forutsetter et gjennomarbeidet avtaleverk når og ikke-spredningsavtalene, som NPT, BTWC og det gis tilsagn om økonomisk støtte. CWC og vil understreke betydningen av at disse K o m i t e e n støtter aktiv deltakelse i internasjo- spørsmålene kommer høyere opp på den internasjo- nale organisasjoner. FN, NATO og det europeiske nale dagsordenen. K o m i t e e n støtter målet om en samarbeidet er i en særstilling i den sammenheng. verden fri for både atomvåpen og andre masseøde- K o m i t e e n støtter også regjeringens engasjement leggelsesvåpen gjennom forpliktende avtaler. for å reformere FN-systemet. K o m i t e e n viser til at Europarådet spiller en Verden står overfor store utfordringer knyttet til sentral rolle i arbeidet for å sikre rettsstatsutvikling fred, fattigdomsbekjempelse, klima og bærekraftig og demokrati. Respekt for menneskerettigheter og utvikling. Arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene må innsats mot korrupsjon er andre viktige satsingsom- gis høy prioritet. råder. K o m i t e e n viser til at støtte til FNs fredsbeva- K o m i t e e n viser til at både tidligere utenriks- rende operasjoner er et sentralt punkt i regjeringens minister Jonas Gahr Støre og nåværende utenriksmi- 28 Innst. 7 S – 2012–2013 nister Espen Barth Eide har pekt på at Europarådet av perioden 2012/2013 er representert i styrende får en stadig viktigere rolle i Europa. Dette kan skyl- organer i en rekke multilaterale organisasjoner som des at her er 47 land samlet under ett tak, i tillegg til GEF (Global Environment Facility), UN-REDD, 7 observatørstater, inkludert Israel, Canada og land WHO, UNAIDS, UNITAID, WFP, UNIDO, rundt det sørlige Middelhavet. K o m i t e e n vil påpe- UNWOMEN, UNHABITAT, Verdensbanken, Afri- ke at det å kunne være i dialog om menneskerettighe- kabanken, Asiabanken, IDB, IFAD, UNDP, UNI- ter, demokrati og rettsstat med så mange land samlet, CEF, UNFPA, UNHCR, OCHA, DPA, Organisa- er kanskje noe av det viktigste vi kan holde fokus på sjonskomiteen for FNs fredsbyggingskommisjon, i krisetider i Europa. CPCCJ, UNODC, FCPF, UNEP, FIP og Congo Basin K o m i t e e n viser til sine merknader til Prop. 1 S Trust Fund. Dette gir, slik disse medlemmer ser (2011–2012) og vil gjenta viktigheten av en koordi- det, betydelige påvirkningsmuligheter i forhold til å nering og samarbeid mellom Europarådet, OSSE og bidra til økt effektivitet og resultatoppnåelse i disse EU. organisasjonenes virke. D i sse medlemmer ber Det nordiske samarbeidet er styrket de siste åre- regjeringen fremme en enhetlig sak til Stortinget om ne, ikke minst på utenriks- og forsvarsområdet. hvordan man i 2013 vil prioritere dette arbeidet. K o m i t e e n viser til at det formelle nordiske Disse medlemmer mener at FN og FNs regjeringssamarbeidet forvaltes av Nordisk minister- underorganisasjoner har til dels store utfordringer råd. Under det norske formannskapet i 2012 har «en knyttet til arbeidet med effektivisering og reform, bærekraftig utvikling av velferdsstaten i nordisk per- resultatoppnåelse, transparens og antikorrupsjon. I spektiv» vært i fokus. Likeledes har det vært nedlagt denne sammenheng har d i s s e m e d l e m m e r mer- betydelig innsats for å fjerne grensehindre, på økt ket seg konklusjonene i blant annet Norads resultat- forskning, på kultur og språk og klima- og miljø- rapport for 2009, hvor det vises til at FN-organisasjo- spørsmål. nene er byråkratiske og har vanskeligheter med å K o m i t e e n vil peke på at kjernen i det nordiske levere bistand effektivt. D i s s e m e d l e m m e r viser samarbeidet er et politisk forpliktende samspill, for øvrig til Dokument 8:141 S (2009–2010), jf. basert på Helsingforsavtalen. Det er avgjørende at Innst. 84 S (2010–2011) fra representanter fra Frem- dagsordenen settes av politikere og at det nordiske skrittspartiet om en norsk budsjettstrategi for bistand samarbeidet brukes aktivt for å fremme livskvalitet til FN hvor Fremskrittspartiet fremmet en rekke for- og forenkle folks hverdag i Norden. slag. Disse medlemmer vil legge de samme for- slagene til grunn for bevilgningene til FN i 2013. K o m i t e e n viser til norsk deltakelse i en rekke viktige internasjonale organisasjoner som OECD, På denne bakgrunn fremmer disse medlem- WTO, og regionale organisasjoner som Barentssam- m e r følgende fem forslag: arbeidet og Østersjørådet og støtter regjeringens for- «Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen slag til bevilgninger til de enkelte organisasjoner. med flerårig indikativt tilsagn til FNs underorganisa- sjoner.» Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig «Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport F o l k e p a r t i , mener at det er viktig at Norge benyt- om fremdriften i reformarbeidet i FNs avdeling for ter styreplasser og representasjon i internasjonale fredsoperasjoner (DPKO).» organisasjoner til målrettet og systematisk fremme av norske politiske prioriteringer og posisjoner. F l e r - «Stortinget ber regjeringen om å gjøre Norges t a l l e t anser at det bør utarbeides en klarere strategi bidrag til FN avhengig av fremdriften og resultatene for dette arbeidet, noe som også bør innebære en mer av reformarbeidet i organisasjonen.» aktiv innsats og tilrettelegging for å øke antallet nordmenn i ledende posisjoner i internasjonale orga- «Stortinget ber regjeringen legge prinsippet om nisasjoner. Norge bør benytte den tyngden vi har i null nominell vekst i FNs budsjetter til grunn ved de kraft av å være en betydelig økonomisk bidragsyter, årlige/toårige budsjettbehandlingene i organisasjo- ikke minst til organisasjoner i FN-systemet, til å nen.» kreve større grad av innflytelse og medbestemmelse. Effektivitet, resultatorientering og gjennomsik- «Stortinget ber regjeringen bidra til at nye man- tighet skal være overordnede mål for Norges arbeid i dater og aktiviteter fortrinnsvis finansieres gjennom internasjonale organisasjoner, og norsk innsats vur- eliminering av utdaterte, irrelevante eller duplise- deres ut fra disse. rende mandater.»

Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Tip- s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norge i hele eller deler ping the scales» utarbeidet av organisasjonen Innst. 7 S – 2012–2013 29

Government Accountability Project i september universelle menneskerettighetene i UNHRC, deri- 2012 som vurderer hvorvidt FNs fredsbevarende blant spesielt forsvar av ytringsfriheten, og at ingen operasjoner forholder seg til lover og regler ute i felt. kompromisser som Norge inngår i forhandlinger må D i s s e m e d l e m m e r registrerer rapportens kon- innebære en svekkelse av disse rettighetene. klusjoner om at FN-ansatte i fredsbevarende opera- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har vært sjoner som er involvert i korrupsjon eller på annen blant de fem største bidragsyterne til UNRWA de måte vanskjøtter sin stilling ute i felt, blir frikjent i 2 siste årene sammen med USA, Europakommisjonen, av 3 tilfeller av FNs eget etterforskningstribunal. Storbritannia og Sverige. Disse medlemmer Rapporten hevder videre at situasjonen på dette registrerer samtidig at ingen arabiske land er blant de området er gått fra vondt til verre etter at FN fikk et 20 største giverne til organisasjonen, noe som gir nytt system for internetterforskning i 2009. D i s s e grunnlag til å stille spørsmål ved hvorvidt disse lan- m e d l e m m e r mener at regjeringen må ta dette opp dene ønsker en løsning på situasjonen for de palestin- i egnede kanaler i FN-systemet og holde Stortinget ske flyktningene under UNRWAs mandat. D i s s e orientert om utviklingen og om iverksatte tiltak har m e d l e m m e r ber regjeringen komme tilbake til positiv effekt. Stortinget med en strategi for å få de arabiske landene Disse medlemmer viser til at FNs verdens- til å bidra med en større budsjettandel til bevilgnin- konferanse mot rasisme (WCAR) ble avholdt i Dur- gene til UNRWA. ban i 2001. Den etterfølgende Tilsynskonferansen for D i s s e m e d l e m m e r viser til et lovforslag oppfølging av verdenskonferansen ble avholdt i H.R. 2829 «To Promote transparency, accountability, Genève i 2009, og den såkalte minnemarkeringen for and reform within the United Nations system, and for verdenskonferansen, i anledningen for konferansens other purposes» (august 2011) utarbeidet av en rekke 10-årsjubileum, ble avholdt i New York i september representanter i den amerikanske kongressen hvor 2011. Disse medlemmer er kjent med at konfe- det vises til at nesten alle av UNRWAs om lag 30 000 ransene og minnemarkeringen ble dekket over FNs ansatte er palestinere, noe som fører til interessekon- regulære budsjett. Disse medlemmer viser til at flikter i utførelsen av mandatet. Disse medlem- Durban-konferansene har hatt fokus på å innskrenke m e r merker seg at det i lovforslaget påstås at ytringsfriheten for å verne om religion, herunder spe- UNRWA ikke spør sine ansatte eller bistandsmotta- sielt islam, at de har synliggjort sterke anti-vestlige kere om eventuell tilknytning til terrororganisasjo- holdninger og at de har blitt brukt som et virkemiddel ner, og at tidligere generalkommissær i UNRWA, for Organisasjonen av islamske stater (OIC) og deres Peter Hansen, i 2004 svarte at han var sikker på at det støttespillere til å fremme hatske utspill og resolusjo- fantes medlemmer av Hamas på UNRWAs lønnings- ner mot Israel. Det er disse medlemmers liste og at han ikke anså dette som noe problem. mening at Durban-prosessen har sviktet i å ta opp det Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at borgere som var formålet med konferansene, nemlig rasisme av stater som er anerkjente burde fjernes fra UNR- og intoleranse. På denne bakgrunn mener d i s s e WAs mandat og at organisasjonens definisjon av m e d l e m m e r at regjeringen må motarbeide en «palestinsk flyktning» burde endres til definisjonen ytterligere videreføring av prosessen. som benyttes av FNs høykommissær for flyktninger. Disse medlemmer viser til at Norge i D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Nedrust- periode 2009 til 2012 har vært fast medlem av FNs ningskonferansen i Genève etter fjorten års stillstand menneskerettighetsråd, UNHRC. Disse med- ennå ikke har kommet til enighet om et arbeidspro- l e m m e r viser til at menneskerettighetsorganisasjo- gram, noe som bl.a. skyldes store samarbeidsproble- nen Freedom House i september 2010 lanserte rap- mer grunnet substansiell uenighet, rigide prosedyre- porten «The UN Human Rights Council Report Card: regler og liten grad av åpenhet overfor sivilsamfun- 2009–2010» som er en evaluering av i hvilken grad net. Disse medlemmer mener sammen med like- rådet har maktet å fremme de universelle menneske- sinnede land burde trekke seg ut av prosessen og rettighetene basert på 12 kriterier. D i s s e m e d - eventuelt å søke alternative fora for å skape fremdrift l e m m e r merker seg at UNHRC, ifølge rapporten, innen nedrustningsagendaen. står til strykkarakter på 4 kriterier, det vil si 33 pst. av D i s s e m e d l e m m e r mener det er et betydelig kriteriene, herunder blant annet hvordan NGOene effektiviseringspotensial i Nordisk ministerråds akkrediteres, de demokratiske statenes stemmegiv- sekretariat. D i s s e m e d l e m m e r er innforstått med ning og forsvaret av forsamlingsfrihet. På halvparten at samarbeidet i Nordisk ministerråd er bredt og av kriteriene er erfaringene blandet, mens rådet kun omfatter de fleste politikkområder, men mener det får bestått på 2 av kriteriene som er spesialrapportø- også er grunnlag for å foreta en bedre prioritering renes rapporter og USAs arbeid i rådet. D i s s e mellom de ulike prosjekter innenfor rammen av m e d l e m m e r mener Norge må etterstrebe et grunn- bevilgningen. På denne bakgrunn vil d i s s e m e d - leggende prinsipielt syn i forhold til forsvar av de l e m m e r redusere tilskuddet under denne posten. 30 Innst. 7 S – 2012–2013

Komiteens medlemmer fra Høyre viser være klar for inntreden i Schengen. Hva gjelder for øvrig til sin hovedmerknad og til Høyres alterna- Romania er det signaler om at et flertall av medlems- tive budsjett. statene vil kunne utsette inklusjonen. Disse med- l e m m e r viser til en rapport fra det franske senatet Kap. 117 EØS-finansieringsordningene høsten 2012 om hvordan EUs midler til Romania ikke har ført til ønskede endringer i form av mer Utgifter Kroner demokrati og markedsøkonomi. Rapporten identifi- Saldert budsjett 2012 ...... 1 125 597 000 serer en rekke problemer som manglende politisk Forslag Prop. 1 S (2011–2012) ...... 1 897 000 000 erfaring, utfordringer knyttet til rettssikkerhet, mang- lende effektivitet i statsadministrasjonen samt kor- K o m i t e e n viser til avtalene med EU om en rupsjon. EØS-finansieringsordning og en norsk finansierings- D i s s e m e d l e m m e r viser til at en betydelig ordning for 2009–2014. Formålet med de nye EØS- andel av de norske EØS-midlene går til å bedre for- finansieringsordningene er å bidra til en reduksjon av holdene for romfolk i blant annet Bulgaria og Roma- de økonomiske forskjellene i EØS-området. K o m i - nia. Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at det t e e n vil peke på at EØS-finansieringsordningene nå først og fremst påligger de respektive lands egne også er et bidrag til å overvinne den økonomiske kri- myndigheter et ansvar for å sørge for tilfredsstillende sen i de landene som mottar bidragene. levekår for egne innbyggere. Disse medlemmer K o m i t e e n viser til at det samlet er avtalt å for- mener at Norge må stille langt strengere resultatkrav dele støtten på 144 programmer hvor det i 78 av disse i forhold til denne støtten, og der hvor dette er mulig er én eller flere norske partnere, og er tilfreds med at vurdere å fryse bidragene dersom man ikke oppnår ordningen skal også bidra til å styrke forbindelsen resultater. mellom Norge og mottakerlandene og er således også D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at norske et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. midler skal brukes til å utvikle alternative soningsfor- K o m i t e e n støtter forslaget om en bevilgning mer i andre EØS-land. Disse medlemmer viser på hhv. 1 028 mill. kroner til EØS-finansieringsord- til at Fremskrittspartiet er sterkt imot den utviklingen ningen og 869 mill. kroner til den norske ordningen, hvor man bygger ned fengselsmurer i Norge og og er tilfreds med at den norske ordningen legger stor erstatter lukket soning med åpne fengsler og hjem- vekt på miljøvern og klimatiltak, samt fremme av et mesoning. EØS-midlene bør brukes til å klargjøre anstendig arbeidsliv. kapasitet i mottakerlandene slik at utenlandske kri- K o m i t e e n viser for øvrig til partienes respek- minelle i Norge kan sendes til soning i eget hjemland. tive merknader i Innst. X S (2011–2012), jf. Melding På den måten vil man få en bedre preventiv effekt av S (2011–2012) EØS-midlene. Solidaritet og samar- straffen man idømmes i Norge. Dersom man ser at beid i Europa soningsregimet er det samme dersom man gjør krimi- K o m i t e e n viser til den alvorlige krisen nelle handlinger i Norge som i hjemlandet, blir det Europa, EU og eurosamarbeidet er inne i og mener at mindre attraktivt å komme hit for å begå kriminalitet. prosjektene i finansieringsordningen så langt som D i s s e m e d l e m m e r viser til at utlendinger i flere mulig i 2013 og fremover bør fokusere på tiltak rettet sammenhenger har omtalt norske fengsler som hotel- mot økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i EØS- ler. Man ser da ikke noen nedside med å bli tatt for området. Alle prosjekter må være gjenstand for kon- troll, revisjon samt ha fokus på mål- og resultatopp- kriminalitet her. Dette gjør at vi i stadig større grad nåelse. tiltrekker oss kriminelle elementer fra andre EØS- land. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet mener at prosjektene i den norske Kap. 118 Nordområdetiltak mv. finansieringsordningen primært bør fokusere på til- tak rettet mot økonomisk vekst og fattigdomsreduk- Utgifter Kroner sjon i EØS-området. Det må etterstrebes å involvere Saldert budsjett 2012 ...... 454 469 000 norske partnere i prosjektene der dette er mulig. Alle prosjekter må være gjenstand for kontroll, revisjon Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 444 472 000 samt ha fokus på mål- og resultatoppnåelse. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Fremskrittspartiets K o m i t e e n vil i dette kapittelet innledningsvis merknader i forbindelse med behandlingen av Prop. vise til sine merknader i Innst. 236 S (2011–2012) til 160 S (2009–2010). St.meld. 7 (2011–2012). D i s s e m e d l e m m e r er kjent med uttalelser fra K o m i t e e n mener det er særlig viktig at det er president av Europakommisjonen, José Manuel Bar- en overordnet strategisk tilnærming til Nordområde- roso, tidligere i høst om at Bulgaria sannsynligvis vil ne og at man søker samarbeid med relevante land om Innst. 7 S – 2012–2013 31 utfordringer som klima og ressurssituasjonen, samti- samarbeid og utvikling av et levedyktig næringsliv i dig som man jobber aktivt med å posisjonere norske dette området. K o m i t e e n mener at det eksisterende interesser og muligheter i forhold til blant annet forsknings- og utdanningssamarbeidet i Arktis her transport og logistikk. Økt kunnskap gjennom mål- kan spille en viktig rolle. K o m i t e e n ser frem til at rettet forskning og aktivt utdanningssamarbeid er en oljevernavtale kan vedtas på det kommende avgjørende for å lykkes. ministermøtet i Arktisk Råd i Kiruna neste år. K o m i t e e n er tilfreds med at det samlet for alle K o m i t e e n mener arbeidet med andre bindende departement er en økning av midler til nordområde- avtaler innenfor rammen av Arktisk Råd må intensi- satsingen. For å nå de ambisiøse mål som er satt opp, veres. K o m i t e e n mener at alle stater som oppfyller vil det fortsatt være behov for mer midler innen de krav som er formulert av rådets faste medlemmer, mange områder de kommende år. K o m i t e e n vil må opptas som permanente observatører i 2013. For særlig peke på utfordringene innen transport og kom- øvrig støttes de satsingsområder som er listet opp for munikasjon. K o m i t e e n vil fremheve den foreslåtte det arktiske og antarktiske arbeidet for 2013. bevilgningen til nytt isgående forskningsfartøy som K o m i t e e n er opptatt av at Barentssamarbeidet viktig. Likeledes er k o m i t e e n tilfreds med at det nå skal være en pådriver for samarbeid om relevante blir en grunnbevilgning til Nordområdesenteret ved problemstillinger i Barentsregionen. I tillegg til et Universitetet i Nordland. bredt samarbeid for å fremme gode kontakter og rela- sjoner i regionen, er det avgjørende at nye utfordrin- POST 70 ger knyttet til særlig økt petroleumsaktivitet blir iva- retatt. Dette handler om tekniske utfordringer, mil- Samarbeidet med Russland er etter k o m i t e e n s jøstandarder og beredskapsutfordringer. K o m i t e e n syn en av de viktigste dimensjonene i norsk nordom- støtter det næringsfokus som er i regionen, og mener rådepolitikk. Utfordringen er hele tiden å sørge for at Barentssamarbeidet må brukes aktivt for å skape en dette samarbeidet er relevant og bringer resultater. robust region med moderne infrastruktur som kan K o m i t e e n slutter seg til de sektorer som prioriteres være attraktiv i forhold til satsing på petroleumsakti- i samarbeidet. K o m i t e e n har vært og er fortsatt vitet, gruvedrift, økt transport gjennom den nordlige opptatt av at folk-til-folk-samarbeidet og utvikling av sjørute og andre transportkorridorer, i tillegg til å næringssamarbeidet i grenseområdene må styrkes. være en region som vil tiltrekke seg bedrifter innen K o m i t e e n er opptatt av at de praktiske utfordringer mange øvrige næringer som ønsker å dra nytte av en knyttet til bl.a. visum, fysiske begrensninger ved dynamisk grenseregion. grensestasjon og infrastruktur håndteres slik at Norge fremstår som attraktivt og tilgjengelig. K o m i t e e n er bekymret for utslippene fra smelteverket i Nikel og POST 71 ber regjeringen følge opp dette spørsmålet på høyt K o m i t e e n er kjent med at denne posten omfat- politisk nivå. Utdanningssamarbeidet med Russland ter tiltak i Nord-Kaukasus, på Kypros, reformarbeid i er etter k o m i t e e n s mening viktig, og k o m i t e e n Europarådet og driftstilskudd til NORSAR på Kjel- registrerer at det er stor interesse fra russiske studen- ler. Når det gjelder Nord-Kaukasus, er arbeidet for ter for å studere i Norge. K o m i t e e n mener det fort- kvinners stilling særlig viktig. K o m i t e e n er satt må arbeides med å få flere norske studenter ved bekymret over en utvikling der æresdrap og vold mot russiske utdanningsinstitusjoner, for å fremme kunn- kvinner i liten grad straffeforfølges. K o m i t e e n skap om Russland og bygge gode og robuste nett- mener det er viktig å arbeide med menneskerettighe- verk. ter i regionen på bred basis, inkludert å løfte disse K o m i t e e n merker seg at innen arbeidet med spørsmål opp i bilaterale samtaler med Russland og atomsikkerhet vil tre områder prioriteres i 2013. inn i relevante organisasjoner som Europarådet og Disse er opprydding i Andrejevbukta, tiltak knyttet OSSE. til sikkerhet og beredskap og miljøovervåking. K o m i t e e n erkjenner at PRIO gjør et viktig K o m i t e e n støtter en slik prioritering. K o m i t e e n arbeid på Kypros for å skape kontakt og forståelse på vil også bemerke at det er avgjørende at russiske tvers av befolkningsgruppene. K o m i t e e n mener de myndigheter holder norske myndigheter informert muligheter som nå utforskes i form av mulige petro- om uforutsette hendelser og eventuelle ulykker nær leumsressurser må benyttes konstruktivt til å forsøke den norske grense som kan utgjøre en miljø og/eller å bilegge konflikten på Kypros. atomtrussel. Når det gjelder opplysningsarbeidet for fred er K o m i t e e n vil i forhold til det arktiske samar- det k o m i t e e n s mening at dette arbeidet er viktig, beidet peke på at det innenfor dette samarbeidet, i lik- men at man kan søke å finne frem til måter å arbeide het med Barentssamarbeidet, også må være en på som fremmer større initiativ med mer slagkraft næringsrettet dimensjon. Mens det utvikles nye enn å støtte en rekke små tiltak. K o m i t e e n erkjen- transportruter i Arktis, er det også viktig å fremme ner at et bredt folkelig engasjement for fred og ned- 32 Innst. 7 S – 2012–2013 rustning er positivt og en ressurs som må benyttes, budsjettkapittelet enn regjeringens forslag sammen- men det må også være avgjørende at det som støttes lignet med saldert budsjett for 2012. D i s s e m e d - fra Utenriksdepartementet underbygger f.eks. inter- l e m m e r anser at Høyres forslag til innretning på nasjonale prosesser eller bidrar til folkeopplysning norsk utviklings- og bistandspolitikk, med større på bred basis. grad av geografisk og tematisk konsentrasjon, vil for- K o m i t e e n støtter det arbeid Norge gjør innen enkle og redusere administrasjonen på området og nedrustning og antiterror og ikke minst gjennomfø- derigjennom bidra til økonomisk effektivisering. ringen av FNs globale antiterrorstrategi. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Arbeider- s k r i t t s p a r t i e t vil i tillegg redusere nivået på partiet, Sosialistisk Venstreparti, Sen- bistanden, både i forhold til antall mottakerland og i terpartiet og Kristelig Folkeparti støtter forhold til antall prioriterte sektorer. All bistand vil tilskuddsordningen til opplysningsarbeid for fred bli gjenstand for streng kontroll, oppfølging og revi- fordi et bredt folkelig engasjement for disse spørsmå- sjon. lene er viktig. Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at bruken av evalueringsrapporter er et sentralt virkemiddel for Komiteens medlemmer fra Høyre og å kanalisere bistanden dit hvor den er mest effektiv Kristelig Folkeparti finner det naturlig at opp- og gjør mest nytte for seg. OECDs utviklingskomité lysningsarbeid for fred fortsatt finansieres over dette offentliggjorde i fjor høst rapporten «Aid effective- budsjettkapittel og at Norge ikke forsøker å få ness 2005–2010: Progress in implementing the Paris OECDs utviklingskomité til å endre praksis for å få slike tilskudd dekket av midler som kan innrapporte- Declaration» om hvordan bistandsgiverne har fulgt res som offentlig utviklingshjelp. Disse medlem- forpliktelsene som ble inngått i 2005 knyttet til mer m e r viser til nærmere omtale av dette under komi- effektiv bistand. Disse medlemmer synes det er teens merknader til kap. 164: Fred, forsoning og særs nedslående at rapporten konkluderer med at demokrati. donorene, Norge inkludert, har oppfylt ett (1) av i alt 13 krav til mer effektiv bistand. På denne bakgrunn Kap. 140 Utenriksdepartementets administrasjon vil d i s s e m e d l e m m e r be regjeringen komme til- av utviklingshjelpen bake til Stortinget for å orientere om hvordan rappor- ten følges opp og hvilke tiltak som vil iverksettes for Utgifter Kroner å oppnå mer effektiv bistand. Saldert budsjett 2012 ...... 1 113 490 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til tilsvarende ned- slående resultater påvist i studien «Donor coordina- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 1 194 200 000 tion and specialization: Did the Paris Declaration make a difference?» utført av forskerne Nunnenkamp K o m i t e e n har merket seg at kapitlet dekker et.al (desember 2011) ved Kiel Institute for the World administrasjon av bistand i Utenriksdepartementet og Economy om hvordan fragmenteringen av bistanden ved utenriksstasjonene, og registrerer en moderat har økt selv etter Paris-deklarasjonen og at både økning i bevilgningen for 2013 sammenliknet med donorene og mottakerlandene har sviktet på dette 2012. området. Komiteens medlemmer fra Frem- D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjo- s k r i t t s p a r t i e t vil understreke viktigheten av at nene i rapporten «Can UNCAC address grand cor- bistandspolitikken blir mer fokusert på kvalitet enn ruption» utarbeidet av forskerne Heckler et. al. (okto- på symbolske, kvantitative indikatorer og merker seg ber 2011) tilknyttet antikorrupsjonssenteret U4 som at regjeringen gjennom sitt fokus på oppfyllelse av vurderer hvorvidt FNs konvensjon mot korrupsjon er målet om 1 prosent av BNI og bistand til langt over egnet for og i stand til å adressere korrupsjon i Ban- 100 land ikke går i denne retning. Disse medlem- gladesh, Indonesia og Kenya. Disse medlem- m e r viser til at store kostnader knyttet til administra- m e r registrerer at rapporten avdekker at konvensjo- sjon av utviklingshjelpen vil reduseres som en følge nen bare i begrenset grad er et egnet virkemiddel i av reduksjon og omlegging av den offentlige bistan- antikorrupsjonsarbeidet i disse landene, at selve kon- den til utviklingslandene gjennom iverksettelsen av vensjonen er svak på en rekke områder som politisk Fremskrittspartiets bistands- og utviklingspolitikk. korrupsjon og avdekking av skjulte formuer, at det i for stor grad er fokusert på formelle nettverk og at Komiteens medlemmer fra Høyre viser den ikke er i stand til å avsløre uformelle nettverk og for øvrig til sin hovedmerknad og til Høyres alterna- patrimonialisme. Disse medlemmer støtter der- tive budsjett, hvor det foreslås en noe mindre vekst i for rapportens oppfordring til å innføre mer uavhen- Innst. 7 S – 2012–2013 33 gige kontrollmekanismer for å følge opp dette arbei- at om lag 6,6 mill. kroner er tilbakebetalt i samme det i aktuelle land. periode. Disse medlemmer viser til svar på bud- Disse medlemmer viser til at Norge i 2011 sjettspørsmål 429 fra Fremskrittspartiet til statsbud- utbetalte 872,4 mill. kroner i budsjettstøtte til fem sjettet for 2013 om at det i 2011 ble brukt 77 mill. mottakerland som har til dels store utfordringer knyt- kroner til antikorrupsjonstiltak i bistanden. D i s s e tet til styresett og antikorrupsjon. Disse medlem- m e d l e m m e r viser til at dette utgjør omkring 0,28 m e r viser til at flere antikorrupsjonsorganisasjoner, pst. av de totale bevilgningene til bistand i samme deriblant U4 tilknyttet Christian Michelsen Institutt, periode. Disse medlemmer er kjent med utallige advarer mot å gi budsjettstøtte til land hvor en høy tilfeller av misbruk av bistandsmidler de siste årene, andel av inntektene i statsbudsjettet eller som pst. av og at en rekke korrupsjonssaker som involverer norsk bruttonasjonalinntekt kommer fra bistand og som bistand også er avdekket. D i s s e m e d l e m m e r samtidig har et høyt korrupsjonsnivå. Disse utfor- viser til at Fremskrittspartiet ønsker et betydelig dringene gjelder for samtlige av landene som mottok redusert norsk bistandsengasjement både i forhold til budsjettstøtte i 2011, og disse medlemmer er størrelse, omfang og antall land som støttes. Et langt derfor imot en videreføring av denne støtten. mindre bistandsbudsjett vil naturligvis også medføre Disse medlemmer viser til at Norge støtter kutt i bevilgningene til administrasjon av denne det internasjonale åpenhetsinitiativet i utvinningsin- bistanden, noe disse medlemmer understreker. dustrien, Extractive Industries Transparency Initia- Disse medlemmer stiller seg imidlertid tvilende tive (EITI) og at sekretariatet i organisasjonen siden til om regjeringens bevilgninger til antikorrupsjons- 2007 har vært i Oslo. Disse medlemmer mener tiltak og til oppfølging av bistanden er tilstrekkelig i at Norge må være like proaktiv i å kreve åpenhet og forhold til de siste års økning av bistandsbudsjettet, transparens i forhold til de store ressursstrømmene av og disse medlemmer registrerer at en tilsva- bistand som foretas hvert år. D i s s e m e d l e m m e r rende kritikk blant annet er fremsatt av forskere ved viser til åpenhetsinitiativet International Aid Trans- NUPI og Christian Michelsen Institutt høsten 2012. parency Initiative (IATI) som ble etablert under Høy- Disse medlemmer mener at man bør vurdere å nivåforumet for bistandseffektivitet i Accra i 2008. innføre en ekstern, uavhengig kontrollmekanisme for Initiativet skal bidra til å øke tilgjengeligheten av og avdekking av misligheter og korrupsjon innen bistan- åpenheten rundt informasjon knyttet til bistandstran- den. saksjoner både hos donorer og mottakerland. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r viser til at det under m e d l e m m e r viser i så måte til Fremskrittspartiet høringen om budsjettet for 2013 kom frem påstander merknader i forbindelse med behandlingen av Doku- om at norske sivilsamfunnsorganisasjoner behandles ment 8:140 S (2009–2010) Representantforslag om strengere enn multilaterale organisasjoner og FN i krav til antikorrupsjon og åpenhet i bistanden. forhold til sanksjoner ved avdekket korrupsjon. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at regjeringen Disse medlemmer er enig i strategien rundt null- ikke har videreført støtten til IATI, og ber om at Stor- toleranse for korrupsjon, og ber regjeringen iverk- tinget informeres om hvorfor dette er tilfellet. sette like strenge antikorrupsjonsregler for støtten til Disse medlemmer viser til rapporten «Aid de multilaterale kanalene som for norske NGOer. Transparency Index 2012» utgitt av kampanjen Pub- D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjo- lish What You Fund som rangerer bilaterale og mul- nene i studien «On the effect of foreign aid on corrup- tilaterale bistandsgivere i forhold til åpenhet og kon- tion» (2012) utført av forskeren Simplice A. Asongu troll av bistanden. Disse medlemmer merker seg tilknyttet universitetet i Liège som påviser en positiv, at indeksen omfatter 72 donorer og at nesten halvpar- signifikant sammenheng mellom bistand og økt grad ten av disse oppnådde verdien «dårlig» eller «veldig av korrupsjon i 52 afrikanske land. Disse med- dårlig» i forhold til de ovennevnte indikatorene. l e m m e r registrerer uttalelsene til statsråd Erik Sol- Norge oppnår verdien «moderat» på indeksen, noe heim i Aftenposten 14. april 2008 om at «Norge har disse medlemmer ikke er fornøyd med. Disse vært naive og vår bistand har vært med på å gjøre medlemmer merker seg at kritikken mot Norge korrupsjon mulig i Afrika». Disse medlemmer blant annet involverer dårlig åpenhet knyttet til pro- mener at naivitet ikke bør være en del av den norske sjekter ute i felt og på landnivå. D i s s e m e d l e m - bistanden, men er positive til daværende statsråds m e r forutsetter at regjeringen iverksetter tiltak for å erkjennelse som er identisk med hva Fremskrittspar- bedre åpenheten og kontroll i norsk bistand. tiet har påpekt gjennom flere tiår. Disse medlemmer viser til svar på budsjett- Disse medlemmer støtter bruken av Public spørsmål 741 fra Fremskrittspartiet til statsbudsjettet Expenditure Tracking Surveys (PETS) i den grad for 2013 om at Utenriksdepartementet har registrert disse kan bidra til mer informasjon om hvor bistan- 64 korrupsjonssaker hvor det er registrert økonomisk den kommer fra, samt hvor og hvordan bistanden mislighold i perioden januar 2011 til oktober 2012 og brukes. Slike undersøkelser må imidlertid kompli- 34 Innst. 7 S – 2012–2013 menteres med politisk handlekraft fra donor så vel de forklaringsfaktoren i forhold til manglende resul- som mottakerland. I så måte mener disse med- tater. l e m m e r at tilstrekkelig politisk vilje hos mottaker- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Con- landene til å treffe effektive tiltak for å bedre infor- textual Choices in Fighting Corruption: Lessons masjonen og åpenheten er avgjørende og at dette Learned» (2011) ledet av forskere ved det anerkjente dessverre ikke er tilfellet i mange av landene som tyske Hertie School of Good Governance på vegne av mottar norsk bistand. Norad. Rapportens hovedkonklusjon er slik d i s s e D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe- m e d l e m m e r ser det, nedslående ettersom den ten av et effektivt og rettferdig sanksjonssystem i understreker at bistand rettet mot antikorrupsjonstil- bistanden. Mottakerland som fører en progressiv tak i u-land ikke har hatt noen effekt, og at det som politikk og oppnår resultater innenfor områder som følge av tiltakene har utviklet seg en hel antikorrup- menneskerettigheter, korrupsjonsbekjempelse og sjonsindustri som profiterer på donorenes politiske demokrati, burde således belønnes, mens mottaker- intervensjoner. Disse medlemmer registrerer land som viser en nedadgående trend på de nevnte imidlertid med stor interesse at rapporten identifise- indikatorer, burde få tilført mindre bistand. D i s s e rer at tiltak som økonomisk liberalisering, privatise- m e d l e m m e r er imidlertid av den oppfatning at ring og forenkling i byråkrati og reguleringer kan ha bistandsavhengige regjeringer som ikke klarer å få en positiv effekt ved at de reduserer ressursbasen som ned forekomsten av korrupsjon, bare i svært sjeldne gjør korrupsjon mulig. I så måte vil d i s s e m e d - tilfeller påkaller kondisjonalitet fra donorlandenes l e m m e r vise til samvariasjonen mellom et lands side. Det er videre disse medlemmers oppfat- verdi på indeksen Economic Freedom of the World ning at donorer tenderer til å holde korrupsjonskon- som måler åpenhet i økonomien, Verdensbankens disjonalitet på et generelt nivå, istedenfor å koble Doing Business-rapport som rangerer landene i for- bistand til reell effekt. Foretrukne indikatorer vekt- hold til byråkrati og reguleringer knyttet til det å legger input og prosess heller enn output og effekt. drive næringsvirksomhet og landenes verdi på anti- Det sees ofte på antall nedsatte kommisjoner, antall korrupsjonsorganisasjonen Transparency Internatio- antikorrupsjonslover som er vedtatt og antall rappor- nal sitt barometer over forekomsten av korrupsjon. ter som er publisert, istedenfor antall påtaler og døm- D i s s e m e d l e m m e r viser til forskningsrap- te. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke behovet porter som slår fast at det innenfor enkelte bistands- for å sette søkelyset på reelle virkninger av antikor- miljøer eksisterer en motvilje mot å rapportere om rupsjonstiltak. mistanker om korrupsjon. På denne bakgrunn mener Disse medlemmer viser til at gradert disse medlemmer at regjeringen burde utar- respons er et utviklingspolitisk redskap hvor donorer beide en «svarteliste» for offentliggjøring av de kan gradere bistandsbevilgningene avhengig av mot- bistandsorganisasjoner som ikke tar korrupsjonspro- takerlandets resultater på utvalgte områder eller blematikken på alvor, og som unnlater å treffe egnede innenfor gitte sektorer. EU har utarbeidet en modell tiltak ved mistanke om korrupsjon i bistandsengasje- for gradert respons som er basert på både faste og fly- mentet. tende komponenter. De faste komponentene er knyt- Disse medlemmer er kjent med at Broo- tet opp til makroøkonomiske indikatorer, mens de kings Institution sammen med Center for Global flytende delene utbetales i forhold til måloppnåelse Development har utviklet en database for rangering av bestemte kriterier i utvalgte sektorer. D i s s e av donorer kalt Quality of Official Development m e d l e m m e r viser til at gradert respons blant annet Assistance (QuODA) Assessment. D i s s e m e d - har til hensikt å øke mottakerlandenes forutsigbarhet l e m m e r merker seg at årets QuODA vurderer 31 i budsjettplanleggingen, og hindrer at all bistand kut- donorer langs 31 indikatorer på variablene bistands- tes dersom man bare når deler av resultatmålsettinge- effektivitet, institusjonsbygging, koordinering og ne i prosjektene. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin- byrdefordeling samt åpenhet og kunnskapsakkumu- gen vurdere hvilke land og prosjekter som er egnet lering. Disse medlemmer merker seg at Norge for denne type finansiering. oppnår langt lavere verdier enn mange andre donorer D i s s e m e d l e m m e r har merket seg konklu- innenfor områdene bistandseffektivitet og koordine- sjonene i studien «Anti-corruption Approaches – A ring og ber regjeringen iverksette tiltak for å rette opp Literature Review» utgitt av Norads evalueringsav- dette. deling i januar 2009, som understreker at forskningen D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Rheto- på området er i stand til å spore få suksesser knyttet ric versus Reality: The Best and Worst of Aid Agency til virkningene av bistandsfinansierte antikorrup- Practices» utgitt av de to forskerne William Easterly sjonstiltak. Samtidig registrerer d i s s e m e d l e m - og Claudia R. Williamson i det akademiske tidsskrif- m e r at rapporten slår fast at mangelen på politisk tet World Development (Vol. 39, nr. 11, 2011) som vilje i mottakerlandets regjering ofte er den avgjøren- evaluerer hvordan donorene håndterer bistanden. Innst. 7 S – 2012–2013 35

Studien finner ingen tegn til forbedringer, og i flere l e m m e r er kjent med at SIDAs generaldirektør ble tilfeller tegn på forverring i forhold til indikatorene sagt opp i 2010 ettersom regjeringen ikke var for- spesialisering, fragmentering og valg av samarbeids- nøyd med progresjonen i reformarbeidet av svensk land til tross for at donorene viser til at det motsatte bistand. Disse medlemmer er kjent med at kon- er tilfellet. D i sse medlemmer merker seg stu- fliktene blant annet dreide seg om SIDAs: diens konklusjoner om at bistanden fortsatt er svært fragmentert, antallet donorer er fortsatt høyt, så vel – Bagatellisering av svinn og korrupsjon som som antall mottakerland og sektorer samt at donorene involverer svensk bistand, og forsøk på å diskre- fortsetter å gi bistand til korrupte, udemokratiske ditere den svenske riksrevisjonens arbeid. regimer hvor bistanden har liten, ingen eller negativ – Manglende reaksjoner på og oppfølging av en effekt. Disse medlemmer merker seg videre at rekke korrupsjonssaker. Gjentatte budsjettsprek- de skandinaviske landene oppnår middelmådige ker på en rekke områder. resultater i studien som helhet, og at alle fire landene havner under middels på evalueringsskalaen i for- D i s s e m e d l e m m e r mener at disse utfordrin- hold til spesialisering og åpenhet i bistanden. gene ikke er unike og at også NORAD må underleg- Disse medlemmer viser til studien «The ges strengere krav til effektivisering, evaluering og Money Trail: Ranking Donor Transparency in For- målkontroll. D i s s e m e d l e m m e r viser til Frem- eign Aid» utgitt av forskerne Anirban Ghosh og skrittspartiets målsetting om en utviklingspolitikk Homi Kharas i World Development (Vol. 39, nr. 11, som setter mer fokus på kvalitet, og mindre fokus på 2011) som rangerer donorene i forhold til åpenhet i kvantitet i bistanden. D i s s e m e d l e m m e r merker bistanden. Disse medlemmer er enig med artik- seg at det foreslås bevilget over 216 mill. kroner til kelforfatterne i at åpenhet innebærer at alle kan se kapitlet for 2013, mens forklaringen på hva bevilg- hvor mye som gis i bistand av den enkelte giver, til ningen innebærer kun er på en kvart side, noe som hvem, hvor mye, til hvilke prosjekter, når og med ikke engang gir en grunnleggende forståelse av hva hvilke resultater. Antallet nye bistandsprosjekter har midlene går til og om de gir resultater. vokst dramatisk de 10 siste årene, samtidig som stør- Disse medlemmer er kjent med at norsk relsen på hvert prosjekt har blitt mindre. Mens det bistand startet med den såkalte India-hjelpen i 1952. ifølge OECDs DAC-komité var 18 827 prosjekter i Disse medlemmer er også kjent med at Norad 1997, utførte de bilaterale donorene hele 79 875 pro- lanserte sin første resultatrapport om norsk bistand i sjekter i 2007. Disse medlemmer merker seg 2007, og registrerer at det skulle ta hele 55 år og milli- dette, og at studien konkluderer med at problemet arder i bevilgninger til u-landene før det ble tatt initia- med koordinering av bistanden er blitt verre, og ikke tiv til en evaluering av det norske bistandsengasjemen- bedre til tross for lovnader på store donorkonferan- tet. Disse medlemmer stiller seg imidlertid tvi- ser. lende til den forskningsmessige relevansen av konklu- sjonene i Norads resultatrapporter ettersom de etter Kap. 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid disse medlemmers mening ikke tilfredsstiller (Norad) grunnleggende krav til metode, datainnsamling og uavhengighet. Samtidig vil det med Norads tempo for Utgifter Kroner evaluering av bistanden ta over 30 år før samtlige av de landene Norge gir bistand til blir evaluert. Saldert budsjett 2012 ...... 202 360 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til Norads Resultat- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 216 500 000 rapport for 2009 «Bistand og økonomisk utvikling: Ringer i vannet eller dråper i havet?» hvor det vises K o m i t e e n viser til at bevilgningen dekker til at «en ledende utviklingsforsker har anslått at uten administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utvik- bistand ville den økonomiske veksten i utviklings- lingssamarbeid (NORAD). NORADs hovedoppgave land vært ett prosentpoeng lavere». D i s s e m e d - er å styrke kvaliteten på norsk bistand og å bistå hele l e m m e r er imidlertid av den oppfatning at de fleste utenrikstjenesten med bistandsfaglige råd. studier som ser på bistandens resultater i beste fall K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at har uklare konklusjoner. I så måte kan disse med- tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbe- l e m m e r blant annet trekke frem studier utført av kjempelse, miljø- og klimahensyn ivaretas i alle rele- Boone (1995), Jepma (1997), Easterly, Levine og vante sammenhenger. Roodman (2003) samt Rajan og Subramanian (2005) som ikke kan påvise at bistand bidrar til økonomisk Komiteens medlemmer fra Frem- vekst. Det er derfor disse medlemmers mening s k r i t t s p a r t i e t viser til at Sverige de siste årene at Norad driver selektiv bevisførsel når de bare viser har foretatt betydelige effektivitetsforbedringer i til forskere som understøtter synet om at bistand SIDA, som er Sveriges svar på Norad. Disse med- bidrar til vekst. 36 Innst. 7 S – 2012–2013

Rapporten fra 2009 hevder likevel at det er van- evaluering fra 2007 kom frem til tilnærmet de samme skelig å trekke konklusjoner om bistandens samlede konklusjonene, og d i s s e m e d l e m m e r mener på eller gjennomsnittlige effekt på økonomisk utvikling, denne bakgrunn at dette må følges opp av regjerin- samtidig som det slås fast at den direkte fattigdoms- gen. I så måte viser disse medlemmer til repre- relaterte bistanden er for liten til å løfte halvannen sentantforslag fra Fremskrittspartiets fremmet høsten milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom. Det er 2011 med forslag om at bruken av uavhengige evalu- for d i s s e m e d l e m m e r vanskelig å forstå hvordan eringer av bistanden trappes opp, samt tidligere for- man kan vite at bistanden er for liten for å løfte disse slag om at det etableres en uavhengig ekstern kon- menneskene ut av fattigdom ettersom Norad selv trollinstans for evaluering og kontroll av norsk argumenterer med at man ikke vet om bistand fører bistand. til økonomisk vekst. Slike kvasivitenskapelige argu- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det norske sel- menter er etter disse medlemmers mening med skapet Green Resources har mottatt norske bistands- på å videreføre en utviklingspolitikk hvor bistandens midler for prosjekter i Uganda og at støtten er evalu- størrelse blir viktigere enn faktiske resultater og kon- ert av Norad gjennom et uavhengig konsulentbyrå. sekvenser. D i s s e m e d l e m m e r registrerer kritikken som er Resultatrapporten fra 2009 slår fast at hvordan fremkommet fra blant annet Fremtiden i Våre Hender utviklingslandenes politiske myndigheter bruker om at den primære informasjonskilden i evaluerin- bistanden, ofte er mer avgjørende for bistandens gen var selskapet som utførte prosjektene. Det er bidrag til økonomisk utvikling enn bistanden størrel- disse medlemmers mening at både UD og se. I denne sammenheng er det for disse med- Norad må etterstrebe at evalueringer og rapporter l e m m e r et åpenbart misforhold mellom Norads kjennetegnes av et bredt og legitimt kildegrunnlag. påpekninger og regjeringens sterke vektlegging av det sinnelagsetiske 1-prosentmålet i bistanden, hvor D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i 2006 ble bistandens størrelse er blitt viktigere enn dens kvali- avdekket omfattende mislighold og korrupsjon i tet. norskfinansierte bistandsprosjekter i Tanzania og at D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Eva- revisor mente at 150 mill. kroner sannsynligvis var luation of Research on Norwegian Development gått bort i korrupsjon. Disse medlemmer er Assistance» (2011) utført av konsulentselskapet kjent med at Norge fikk tilbakebetalt midler fra Tan- SIPU International som tar for seg forskning på norsk zania i 2011 som følge av misligholdet, og at det er utviklingspolitikk og kommer med flere konklusjo- første gang at Norge får tilbakebetalt midler fra et ner: mottakerland av bistand. Disse medlemmer mener at UD og Norads håndtering av denne saken «The vast majority of those interviewed expres- og flere andre liknende saker vitner om en systema- sed their strong preference for the greatest degree of tisk kultur preget av hemmelighold, manipulering av independence possible. In contrast, the MFA staff uavhengige forskningsresultater og underkommuni- strongly preferred, and described themselves as rely- ing almost exclusively on, the least independent and sering av kritiske revisjonsrapporter i de to organene. least transparent form – directly commissioned D i s s e m e d l e m m e r registrerer riksrevisors research […] Even more problematic, we found con- bemerkninger i saken om at risikovurderingene og siderable evidence that existing research (whether kontrollen med norsk bistand ikke er god nok, og ber independent or commissioned) on development assistance is not being used effectively by its primary regjeringen komme tilbake til Stortinget med kon- audience […] The sense of frustration and disconnec- krete forslag om hvordan dette kan rettes på. tion between development researchers and develop- D i s s e m e d l e m m e r er bekymret over tilbake- ment actors which was described to us by both meldinger fra Norads egne ansatte, slik denne frem- groups in the course of this evaluation is a serious problem.» settes i Aftenposten 2. november 2011 om at det ikke er en kultur for selvkritikk i organisasjonen og at det D i s s e m e d l e m m e r mener at uavhengige er en frykt for å ta inn over seg kritikk av manglende evalueringer av bistanden er blant de viktigste forut- kontroll med bistand og kritikk av bistandens effekt. setningene for å undersøke om den har effekt og er D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere forskere som effektiv. Disse medlemmer ser svært alvorlig på arbeider med Etiopia fremsetter kritikk mot Uten- rapportens konklusjoner om at det finnes lite uavhen- riksdepartementet og Norad i Dagsavisen 24. mars i gig forskning på norsk bistand; at der hvor Norad år og hevder at bistandsforvaltningen ikke ønsker finansierer forskningen direkte fører dette til avhen- kunnskap som kan bidra til å underminere eksiste- gighet og økt risiko for mer positive konklusjoner rende politikk. enn det er grunnlag for, og at uavhengige forsknings- D i s s e m e d l e m m e r mener disse funnene er rapporter om effektene av norsk bistand i svært liten svært alvorlige ettersom Norad forvalter milliarder grad leses av ansatte i Norad og UD. En tilsvarende av norske bistandskroner, og ber på denne bakgrunn Innst. 7 S – 2012–2013 37 regjeringen om å komme tilbake med forslag til Stor- – Mangelen på operasjonelle målsettinger påvirker tinget om hvordan situasjonen kan bedres. også aktiviteten ute i felt. Selv om Fredskorpsets Disse medlemmer viser for øvrig til forslag aktiviteter knyttet til informasjon og kommuni- fra Fremskrittspartiet under kap. 140 og vil ut fra en kasjon er relevante, så eksisterer det ingen over- helhetsvurdering redusere bevilgningene til kapitlet. ordnet strategi som forbinder de to. – Det må etableres klare strategier for «utfasings- Komiteens medlemmer fra Høyre viser delen» av prosjektene. for øvrig til sin hovedmerknad og til Høyres alterna- tive budsjett, hvor det foreslås en noe mindre vekst i D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at konklusjo- budsjettkapittelet enn regjeringens forslag sammen- nene i rapporten er blitt fulgt opp av Norad, og at lignet med saldert budsjett for 2012. D i s s e m e d - Stortinget på egnet måte kan informeres om dette. l e m m e r anser at Høyres forslag til innretning på D i s s e m e d l e m m e r ønsker at bedriftene og norsk utviklings- og bistandspolitikk, med større selskapene selv i større grad er med på å finansiere grad av geografisk og tematisk konsentrasjon, vil for- utvekslingsordningene gjennom Fredskorpset. Sam- enkle og redusere administrasjonen på området og tidig mener d i s s e m e d l e m m e r at ordningene må derigjennom bidra til økonomisk effektivisering. fokusere på avtaler som har økonomisk vekst, offent- D i s s e m e d l e m m e r vil likevel påpeke viktighe- lig-privat samarbeid og fattigdomsreduksjon som ten av god kontroll med norske bistandsmidler, gjen- målsettinger. nomsiktige prosesser og et skarpt fokus på resultater D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskritts- og reell effekt fremfor økonomiske input-mål. partiet ønsker en reduksjon og omlegging av det nor- ske bistandsengasjementet, og reduserer følgelig Kap. 144 Fredskorpset bevilgningen til dette formålet og at dette også ses i sammenheng med bevilgningen under kap. 160 post Utgifter Kroner 77. Saldert budsjett 2012 ...... 52 650 000 Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 44 200 000 Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg de til dels kritiske evalueringer som er gjort av Fredskorpsets drift, og ønsker å styrke andre K o m i t e e n viser til at Fredskorpset gjennom 50 kanaler for norsk utviklingsengasjement. D i s s e år har lagt til rette for utveksling av unge mennesker m e d l e m m e r viser derfor til Høyres alternative og yrkesaktive mellom virksomheter i Norge og land budsjett, hvor det foreslås en ytterligere reduksjon av i sør, samt mellom land i sør. I tillegg til Fredskorp- støtten til administrasjon av Fredskorpset, noe utover sets fem hovedsatsingsområder: forvaltning og effek- regjeringens forslag. Dette må videre sees i sammen- tivitet; partnerskap og utveksling; kunnskap og heng med bevilgningen over kap. 160 post 77. læring; nettverk og samfunn; organisasjon og sam- handling, foretas det en systematisk vurdering av Kap. 150 Bistand til Afrika prosjekters bærekraft og hvorledes de forholder seg til menneskerettigheter. Utgifter Kroner K o m i t e e n registrerer at det er foretatt bud- sjettekniske justeringer som innebærer overføring av Saldert budsjett 2012 ...... 2 695 300 000 ca. 10 mill. kroner fra administrasjon til tilskudds- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 2 158 300 000 posten (kap. 160 post 77). K o m i t e e n har merket seg at utviklingen i Komiteens medlemmer fra Frem- Afrika fortsatt går i riktig retning, men at bildet er s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norads siste evaluering sammensatt. Den økonomiske utviklingen er positiv av Fredskorpset i 2006 påviste flere utfordringer i en rekke land sør for Sahara. IMF forventer en vekst knyttet til organisasjonens forvaltning og prosjekter i BNP på 5,4 pst. for denne regionen i 2012, noe som ute i felt, og at disse blant annet var relatert til at: er rundt 2 pst. høyere enn forventet global vekst. K o m i t e e n anser dette som positivt, men vil under- – Det må utvikles et kostnadseffektivt og transpa- streke at en stor del av befolkningen i regionen fort- rent forvaltningssystem ettersom organisasjonen satt lever i ekstrem fattigdom. Tross den vedvarende vokser. veksten må k o m i t e e n konstatere at Afrika trolig – Det må etableres et komplett overvåkings- og ikke vil nå målet om å halvere fattigdommen innen resultatrapporteringssystem som også involverer 2015. sekundære partnere i u-landene. K o m i t e e n har merket seg at barnedødeligheten – Strategidokumentene er formulert på en veldig er redusert og levealderen har økt svakt i de fleste av bred og generell måte. Norges samarbeidsland, men at sykdommer som 38 Innst. 7 S – 2012–2013 malaria, hiv og aids fortsatt gjør at levealderen forblir gen av styrket innsats for et klimarobust landbruk og lav sammenlignet med andre verdensdeler. K o m i - høyere matsikkerhet. t e e n vil derfor understreke at Afrika fortsatt må gis høyeste prioritet i norsk bistand og at det er sterke Komiteens flertall, alle unntatt medlem- grunner til fortsatt å konsentrere en stor del av Nor- mene fra Fremskrittspartiet, mener Norge må styrke ges bistandsinnsats nettopp om Afrika sør for satsingen på matsikkerhet og landbruk i Afrika bety- Sahara. delig de neste årene og har merket seg at regjeringen Etter en langvarig trend med nedgang i voldelige nå bekrefter at det vil følges opp. konflikter og styrking av demokratiet i Afrika, har F l e r t a l l e t har gjennom årene konsekvent støt- k o m i t e e n notert seg at det de siste årene har vært tet en fortsatt sterk norsk innsats på helse- og utdan- økende uro og politisk ustabilitet i flere land. ningsområdet. F l e r t a l l e t har merket seg at oppføl- Den militante islamistiske organisasjonen Al- gingen av FNs tusenårsmål har ført til at en høyere Shababs virksomhet i Somalia har lenge bidratt til andel av barn i skolealderen gis skoleplass, men er vedvarende væpnet konflikt og terrorisme i denne samtidig klar over at dette dels skjer ved økninger i delen av Øst-Afrika, men k o m i t e e n har notert seg klassestørrelsen og at økningen av antall kvalifiserte rapporter om at bevegelsen det siste året er svekket. lærere og godt undervisningsmateriell ofte henger Det er etter k o m i t e e n s syn et nytt bekymringsfullt langt etter det som er nødvendig for å fylle skoletiden trekk i Vest-Afrika at ekstreme islamister har tatt med god læring. Også den sterke økningen i vaksine- kontroll med den nordlige delen av Mali. dekningen er et meget positivt trekk ved utviklingen K o m i t e e n må dessverre konstatere at krig og i regionen. Samtidig ser f l e r t a l l e t den mangelfulle konflikt fortsatt er det største hinderet for utvikling i utvikling av robuste helsesystemer som kan levere Afrika. K o m i t e e n støtter derfor et fortsatt sterkt tjenestene til hele befolkningen på varig basis som en norsk engasjement for konfliktløsning og fredsbyg- stor utfordring hvor det trengs klare forbedringer og ging, ikke minst i land som Somalia, Sør-Sudan og økt innsats. Helse og utdanning er etter f l e r t a l l e t s Sudan. K o m i t e e n ser også positivt på Norges inn- syn blant de innsatsområder som mest direkte når de sats for gjenoppbygging og stabilisering av freden i brede fattige befolkningslag og forbedrer deres livs- post-konflikt-land som Burundi og Liberia. K o m i - situasjon. F l e r t a l l e t har derfor positivt notert seg t e e n har for øvrig merket seg at norsk støtte til at regjeringen i proposisjonen bekrefter at Norge regionalt samarbeid i Øst-Afrika for bekjempelse av fortsatt vil bidra til å styrke helse og utdanning gjen- sjørøveri er økt og at antall angrep fra pirater er blitt nom flere bistandsformer og bistandskanaler i redusert. K o m i t e e n støtter dette engasjementet, Afrika. som er viktig både for regionens utvikling og interna- Utfordringene for Afrika sør for Sahara er fortsatt sjonal skipsfart. mange og store. Nær 40 pst. av befolkningen lever K o m i t e e n mener det går i riktig retning når fortsatt i ekstrem fattigdom, og dette kontinentet vil innenlandske ressurser utgjør en voksende del av trolig bli hardest rammet av klimaendringer. F l e r - finansieringen av utvikling i Afrika, fordi bedre for- t a l l e t mener at effektiv innsats for å løfte befolknin- valtning av kontinentets naturressurser og varig vekst gen i Afrika sør for Sahara ut av fattigdom må være i egen økonomi er nødvendig for å redusere avhen- en hovedsak i utviklingssamarbeidet i årene fram- gigheten av internasjonal bistand, og for å sikre at over. inntekter fra utvinning av naturressurser kommer det brede lag av befolkningen til gode. K o m i t e e n K o m i t e e n vil understreke at ikke vekst alene, anser «Olje for utvikling» og «Ren energi for utvik- men også en mer rettferdig fordeling, er en forutset- ling» som viktige initiativ som hjelper afrikanske ning for å kunne avskaffe fattigdom. land til å utnytte sine fossile og fornybare energires- surser på en mer effektiv og bærekraftig måte. Satsin- Komiteens medlemmer fra Frem- gen på fornybar energi, ikke minst det norske initia- s k r i t t s p a r t i e t er av den oppfatning at Vestens for- tivet «Energy+», kan etter k o m i t e e n s syn bli et hold til de 54 landene på det afrikanske kontinentet i godt bidrag til å forbedre både energitilgang og ener- altfor mange år har vært preget av bistand og almisser gieffektivisering. K o m i t e e n har merket seg at som har skapt avhengighet og fratatt befolkningen i regjeringen heretter vil føre bistand til fornybar disse landene verdigheten. Internasjonal statistikk energi under kap. 166 og at nedgangen i regionbe- viser at u-landene mottok over 10 000 mrd. kroner i vilgningen har sammenheng med dette. bistand i perioden 1960 til 2005, og at en betydelig Blant de største utfordringene Afrika står overfor andel av disse midlene tilfalt afrikanske land. D i s s e det neste tiåret i arbeidet for økonomisk utvikling, er m e d l e m m e r er kjent med at Norge i perioden 1960 klimaendringer, miljøforringelse og dårligere mat- til 2011 ga om lag 370 mrd. kroner i bistand til u-lan- sikkerhet. K o m i t e e n vil derfor framheve betydnin- dene, og at seks av de ti største mottakerne av norsk Innst. 7 S – 2012–2013 39 bistand i perioden befinner seg i Afrika. Det er derfor lige Afrika (unntatt Sør Afrika) vokste fra 11,7 mrd. med stor interesse d i sse medlemmer merker seg dollar i 2000 til 37,5 mrd. dollar i 2006, og at dette den stadig voksende andel politikere, forskere og utgjorde 8,2 pst. av bruttonasjonalproduktet i regio- journalister i u-landene generelt, og i Afrika spesielt, nen. Det er imidlertid disse medlemmers som nå tar nå til orde for å frigjøre seg fra bistand. mening at bistandens andel av bruttonasjonalprodukt Disse medlemmer viser til at økonomisk i mange afrikanske land utgjør mer enn dette. D i s s e vekst er den viktigste, enkeltstående faktoren knyttet m e d l e m m e r merker seg rapportens konklusjon til utviklingen av et demokratisk styresett og at kon- om at bistanden til regionen i tidsperioden utgjorde klusjonene i forhold til om bistand bidrar til slik vekst mer enn to og en halv ganger summen av alle private i beste fall er uklare. I enkelte tilfeller er det også ressursstrømmer som tilfalt landene i sørlige Afrika i disse medlemmers mening at bistanden blant det samme tidsrommet. annet har: D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det fra ulikt hold i regjeringen ofte påpekes at bistand bare utgjør – bidratt til å undergrave og redusere kvaliteten på en svært liten andel av de totale ressursstrømmene til mottakerlandenes styresett afrikanske land. I så måte vil disse medlemmer – bidratt til utviklingen av en korrupsjonskultur og vise til Dokument nr. 15:1303 (2009–2010), hvor det fremveksten av korrupsjon i mottakerlandene fremkommer at bistanden utgjør 34 pst. av Tanzanias – bidratt til å holde diktatorer ved makten, og på statsbudsjett, og til Prop. 1 S (2010–2011) hvor det den måten underminere en demokratisk utvikling fremgår at statens egen finansiering av statsbudsjettet i mottakerlandene for første gang nådde over 50 pst. i Mosambik i 2010. – ført til større ulikhet i mottakerlandenes befolk- Disse medlemmer viser til svar på budsjett- ninger, og til fremveksten av lokale «bistandseli- spørsmål 439 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med ter» statsbudsjettet for 2013, om at bistandens prosentan- – ført til avhengighet og brudd på kontrakten mel- del av offentlige utgifter utgjorde 33 pst. i Zambia og lom politikere og velgere ved at politikerne har 61 pst. i Uganda. blitt mer ansvarlige overfor donorene Disse medlemmer er bekymret for konse- kvensene av langsiktig bistandsavhengighet i afrikan- Disse medlemmer er av den oppfatning at ske land, og at oppnåelse av Tusenårsmålene om det for hvert år blir klarere at økonomisk vekst og fat- bistand vil føre til at landene på kontinentet i ennå stør- tigdomsreduksjon på det afrikanske kontinentet ikke re grad vil bli avhengige av bistand. Disse med- skjer som følge av bistand, men i mange tilfeller på l e m m e r er kjent med konklusjonene i en studie som tross av bistand. Disse medlemmer har for slår fast at bistand til land som allerede mottar mye, får eksempel merket seg konklusjonene i studier som liten eller ingen effekt. Bistand opp til åtte prosent av hevder at fattigdommen i Afrika økte i perioden 1970 et lands bruttonasjonalprodukt tenderer til å ha ingen til 1998, da bistandsoverføringene til kontinentet var effekt, mens bistand over åtte prosent av BNP har en på sitt største. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke negativ effekt. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det finnes lyspunkter knyttet til utviklingen i studien «Measuring absorptive capacity constraints to Afrika de siste årene, og at det i flere land er positive foreign aid» utført av forskerne Feeny og De Silva tendenser, men må samtidig erkjenne at fremskrit- (2012) som analyserer terskelen for når u-landene er i tene tar tid og at de ikke kommer i samme størrelses- stand til å nyttiggjøre seg av bistand og hvorvidt orden som i andre deler av verden. Afrika er, slik bistand kan ha negative effekter på mottakerlandenes disse medlemmer ser det et kontinent preget av styresett. Forskerne har utarbeidet en indeks over mange udemokratiske regimer, høy grad av korrup- absorbsjonskapasitet, Index of absorptive capacity, sjon, lav innovasjonsrate og lite fokus på entrepre- som analyserer hvilke land som har svak evne til å nyt- nørskap, dårlig beskyttelse av eiendomsrettighetene, tiggjøre seg av bistanden, men som likevel mottar høy samt lite fokus på handelsfasilitering som er en med- andel bistand i forhold til bruttonasjonalprodukt. virkende årsak til en komparativt sett marginal intra- Indeksen fremhever at 24 land mottok bistand i 2008, regional og global handel og eksport. som overgikk terskelen for når bistanden ikke har noen Disse medlemmer er kjent med at bistands- effekt eller har negativ effekt, og at 17 av disse landene avhengighet blant annet kan måles ved å se på bistan- befinner seg i Afrika. D i s s e m e d l e m m e r merker dens andel av mottakerlandets bruttonasjonalpro- seg at bistanden til landene Sierra Leone, Liberia, Gui- dukt, bruttonasjonalinntekt eller bistandens andel av nea-Bissau og Burundi er mer enn dobbelt så stor i for- et lands offentlige utgifter. D i sse medlemmer hold til hva landene klarer å nyttiggjøre seg av i hen- viser til Verdensbankrapporten «Innovative finan- hold til studien. D i s s e m e d l e m m e r er enig i stu- cing for development» utgitt av forskerne Ketkar og diens konklusjoner om at den høye bistandsavhengig- Ratha et.al. (2009), som slår fast at bistanden til sør- heten og samtidig lave absorbsjonskapasiteten kan 40 Innst. 7 S – 2012–2013 innebære både kortsiktige og langsiktige negative kon- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at konklusjo- sekvenser på styresett, demokrati og velferdsutvikling. nene i rapporten fra Verdensbanken også støttes av D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «What FNs assisterende generalsekretær, Tegegnework determines exit from aid-dependence?» (februar Gettu, som i rapporten «Africa Human Development 2012) utført av forskerne Hailu og Shiferaw tilknyttet Report: Towards a food secure future» (2012) under- UNDP som ser på hvordan avhengigheten av bistand streker at kontinentet ikke kan fortsette å be om mat- har utviklet seg i u-landene de siste 60 årene. D i s s e varehjelp og at det er nok mat i Afrika til å fø befolk- m e d l e m m e r merker seg at mens en rekke land har ningen. redusert bistandsavhengigheten, så er denne økt i I så måte viser d i s s e m e d l e m m e r også til land som blant annet Benin, Madagaskar, Malawi, Fremskrittspartiets forslag i kap. 161 om at det eta- Uganda, Ghana, Sudan og Zambia. Disse med- bleres et prøveprosjekt for utvikling av regionale l e m m e r vil videre understreke viktigheten av stu- markeder for mat, etablering av infrastruktur for diens øvrige konklusjoner om at det er en sterk sam- såkornlagre samt et regionalt system for markedsin- menheng mellom økte investeringer i u-landene og formasjon i Afrika. muligheten for å frigjøre seg fra bistandsavhengig- D i s s e m e d l e m m e r ser alvorlig på konklusjo- het. Disse medlemmer registrerer at den Afri- nene i studien «Aiding conflict: The impact of US kanske Union på det Fjerde Høynivåforumet for food aid on civil war» (januar 2012) utført av fors- bistandseffektivitet i Busan, Sør-Korea i 2011, uttalte kerne Nathan Nunn og Nancy Qian tilknyttet hen- at afrikanske lands agenda etter forumet primært skal holdsvis Harvard og Yale University om hvordan være å redusere bistandsavhengigheten og etter hvert matvarehjelp påvirker konflikter og kriger i u-land. frigjøre seg helt fra bistanden. Disse medlem- Studien viser til at økt matvarehjelp øker sannsynlig- m e r registrerer i så måte at denne strategien står i heten for og varigheten av borgerkrig i mottakerlan- kontrast til regjeringens bistandspolitikk i Norge dene og at effekten er sterkest i land med høy grad av ettersom bistandsbudsjettet har økt til over 30 mrd. etnisk fragmentering. Disse medlemmer er kroner for 2013 og at man, jf. svar på budsjettspørs- kjent med studier utført ved Christian Michelsen Institutt som hevder at bistand kan øke korrupsjon og mål 518 fra Fremskrittspartiet i forbindelse med bud- konfliktnivået i land med mange konkurrerende sjettet, kun har planer om å utfase bistanden til Vest- sosiale grupper, og at budsjettstøtte ikke anbefales Balkan i kommende periode. gitt til slike land. Disse medlemmer viser til stu- Disse medlemmer merker seg med stor dien «Measuring ethnic, linguistic and religious frag- interesse rapporten «Africa can help feed Africa» mentation in the world» utført av forskerne Anckar, utarbeidet av Verdensbanken i forkant av minister- Eriksson og Leskinen ved Åbo Universitet (2002) møtet i den Afrikanske Union i Addis Abeba høsten som har utarbeidet en indeks over etnisk fragmente- 2012. Rapporten slår fast at Afrika kan bli selvfor- ring. Disse medlemmer viser til at tre av fire synt med mat og unngå fremtidige sultkatastrofer og afrikanske land som mottok budsjettstøtte fra Norge hungersnød dersom landene på kontinentet fjerner i 2011 har, ifølge forskerne en høy grad av etnisk hindringene knyttet til handel med mat. Rapporten fragmentering. Studien «Ethnic fractionalization and viser videre til at de samme landene kan tjene opp aid effectiveness» publisert av forskerne Hodler og mot 20 mrd. USD per år på denne handelen, og at et Knight i det akademiske tidsskriftet Journal of Afri- konkurransedyktig marked for handel med mat først can Economies (september 2011) bekrefter, slik og fremst vil hjelpe den fattige delen av befolkningen disse medlemmer ser det, de ovennevnte fun- på kontinentet. Det er disse medlemmers nene og viser til at bistand kan være ineffektiv og til mening at rapporten gir støtte til Fremskrittspartiets og med skadelig i mange land i sørlige Afrika og i syn om at handel og nedbygging av tollbarrierer også land med høy grad av etnisk fragmentering. er veien å gå for å skape vekst og velstand i afrikan- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at regjerin- ske land. Forskning som påviser at reduserte tollsat- gen i september 2012 undertegnet en avtale med Ver- ser vil kunne føre til flere tusen kroner i økt kjøpe- dens matvareprogram (WFP) om årlig støtte tilsva- kraft for norske familier, samtidig som global frihan- rende 245 mill. kroner i fire år. D i sse medlem- del vil kunne tilføre verdensøkonomien 1 500 mrd. m e r forutsetter at norsk matvarehjelp ikke på noen kroner i året, hvor halvparten av midlene vil tilfalle måte bidrar til å øke konfliktnivået i de land som mot- de fattige landene, viser etter d i sse medlem- tar slik hjelp. m e r s mening at frihandel er en vinn-vinn-situasjon. D i s s e m e d l e m m e r viser til at pengeoverfø- Disse medlemmer viser i denne sammenheng til ringer fra migranter utgjør en stadig større andel av forslag fra Fremskrittspartiet om å fjerne all toll på ressursbasen til befolkningen i u-land generelt og i varer fra u-land, noe som også vil komme befolknin- Afrika spesielt. Disse medlemmer mener at gen i afrikanske land til gode. slike pengeoverføringer kan føre til velstandsvekst Innst. 7 S – 2012–2013 41 og økt fattigdomsreduksjon, men kan også bidra til å var det tilsvarende tallet for sørlige Afrika kun 20 pst. hemme vekst og investeringer under gitte vilkår. I Disse medlemmer viser også til at det å redusere denne sammenheng registrerer d i s s e m e d l e m - tiden det tar å eksportere en vare med 10 dager vil ha m e r konklusjonene i studien «Remittances and the en større effekt på u-landenes økonomi enn ytterli- financing of terrorism in Sub-Saharan Africa: 1974– gere handelsliberalisering i Europa eller Nord-Ame- 2006» utført av forskerne Elu og Price (juli 2012) om rika. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det i Ver- at pengeoverføringer til sørlige Afrika er involvert i densbankens Doing Business Report 2011 fremkom- terrorisme og terroraktiviteter. Det er alvorlig dersom mer at det å starte en bedrift koster 18 ganger mer i slike midler er involvert i denne typen aktiviteter, og sørlige Afrika enn i OECD-høyinntektsland (justert slik d i s s e m e d l e m m e r vurderer det, burde regje- for inntekt per capita). Disse medlemmer viser ringen forsikre seg om at dette ikke er tilfellet for til Doing Business Report 2012 hvor det fremkom- midler kanalisert fra Norge. mer at innhenting av dokumentasjon for å starte opp Disse medlemmer viser til den positive en bedrift i de fleste landene i Afrika krever at man samvariasjonen mellom åpenhet i økonomien, vilkå- møter en representant fra myndighetene, noe som er rene for næringslivet og økonomisk vekst. Mens svært kostnadsdrivende og ofte øker risikoen for kor- mange afrikanske land har et høyt korrupsjonsnivå rupsjon. Hele 9 av de 10 landene med dårligst verdi slik dette måles på Transparency Internationals årlige på Doing Business Report 2013 befinner seg i Afrika, korrupsjonsindeks, så er disse medlemmers noe som disse medlemmer mener synliggjør at mening at færre reguleringer og mindre byråkrati ofte landene i Afrika til tross for fremskritt på enkelte betyr dårligere vilkår for korrupsjon. Dette er, slik områder har en lang vei å gå i forhold til å gjøre vil- disse medlemmer ser det, et viktig argument for kårene bedre for næringsliv og privat sektor. å forbedre vilkårene for næringslivet samt bidra til D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «The mer åpenhet i økonomiene i afrikanske land. impact of aid for trade facilitation on the costs of tra- Disse medlemmer viser til studien «Trading ding» utarbeidet av forskerne Königer et. al (2011) on Time» av forskerne Djankov et. al. (2010), hvor tilknyttet det tyske forskningssenteret ZBW om at det fremheves at for hver ekstra dag et produkt for- handelsbarrierer som reguleringer, restriksjoner og sinkes fra produksjonsstedet reduseres handelen med kommunikasjonsutfordringer spiller en stadig større 1 pst. og at de negative effektene er størst for råvarer rolle i arbeidet med økt handelsfasilitering. Studien og produkter med begrenset holdbarhet. Mange afri- anslår at å redusere såkalt «red tape» med 1,5 pst. kanske land har store utfordringer knyttet til utbyg- medfører økt handel tilsvarende mellom 3 og 8,75 ging og vedlikehold av infrastruktur som veier, hav- pst. Disse medlemmer merker seg i så måte også ner og jernbane, men disse medlemmer registre- konklusjonene i studien «Aid for trade facilitation» rer at studien anslår at bare om lag 25 pst. av forsin- utarbeidet av forskerne Helble et. al (2012) og publi- kelsene i de 98 utvalgte landene skyldtes dårlig infra- sert i den akademiske journalen Review of World struktur. 75 pst. av forsinkelsene kom som følge av Economics som påviser en positiv sammenheng mel- byråkrati, korrupsjon, tungvint tollklarering, kompli- lom bistand til handelsfasilitering og økt handel og at serte skatteregler, utallige inspeksjoner og så videre, denne sammenhengen er sterkere for eksport enn for og disse medlemmer merker seg at disse proble- import. Studien anslår at 1 pst. økning i bevilgnin- mene var spesielt presserende i land uten kyststripe. gene til handelsfasilitering (om lag 220 mill. USD i Det er disse medlemmers mening dårlig styre- 2008) tilsvarer om lag 290 mill. USD i økt eksport fra sett som bidrar til fattigdom, og ikke omvendt. mottakerlandet. Disse medlemmer viser til at Worldwide Governance Indicators Project 1996– Fremskrittspartiet ønsker å opprette en egen ekspert- 2010 viser også til at en rekke fattige land er mer vel- gruppe for å bistå u-landene generelt, og afrikanske styrte enn flere industrialiserte land i Vesten. land spesielt i å treffe egnede tiltak knyttet til forse- Utilfredsstillende handelsfasilitering påvirker ring av byråkrati og andre hindringer knyttet til han- handel, og hindrer råvarebaserte økonomier i å del, investeringer og fremveksten av et levedyktig, eksportere tidssensitive jordbruksprodukter og bear- privat næringsliv og at dette er redegjort for under beidede varer til det internasjonale markedet. Slike kap. 161. tidssensitive produkter har ofte høyere verdi, noe D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at som etter disse medlemmers mening medfører Afrika er et kontinent hvor vilkårene for privat at den totale eksportstrukturen i land preget av dårlig næringsliv og private bedrifter er særlig utfordrende. handelsfasilitering fortsetter å være preget av eksport Disse medlemmer viser til studien «Foreign aid av varer med lav verdi. for innovation: The missing ingredient in private sec- Disse medlemmer er samtidig kjent med tor development» (desember 2011) utført av forske- statistikk som viser at mens vestlige land reduserte ren Wim Naudé tilknyttet United Nations University sine tariffer med 84 pst. i perioden 1983 til 2003, så om hvordan bistand til innovasjon og entreprenør- 42 Innst. 7 S – 2012–2013 skap har utgjort en uforholdsmessig lav andel av slik støtte i Afrika. Disse medlemmer viser til vestlige lands bistandsbudsjetter. Disse medlem- Riksrevisjonens undersøkelse av resultatorienterin- m e r viser til «Global entrepreneurship and develop- gen i norsk bistand, jf. Dokument 3:4 (2010–2011) ment index» (GEDI) 2012, utarbeidet av amerikan- hvor det slås fast at det er vanskelig å spore effektene ske Heritage Foundation og George Mason Univer- av norsk budsjettstøtte i mottakerlandene. Riksrevi- sity som analyserer forutsetningene og vilkårene for sjonen har i flere rapporter påpekt at kontrollen med entreprenørskap og innovasjon i verdens land. sluttbruken av slik støtte er svak, og at risikoen for Disse medlemmer registrerer at ingen afrikan- misbruk av midler er høy. D i s s e m e d l e m m e r ske land er blant de beste hva gjelder disse varia- viser videre til at land som mottar norsk utviklings- blene. På denne bakgrunn viser disse medlem- hjelp, er rangert blant de mest korrupte på antikorrup- m e r til at Fremskrittspartiet under kap. 161 ønsker å sjonsorganisasjonen Transparency International sin opprette en handelsfasiliteringsenhet for å stimulere liste for 2011 og at mange av de verste landene til utvikling av privat næringsliv, innovasjon og befinner seg i Afrika. D i s s e m e d l e m m e r viser til entreprenørskap i Afrika, hvor resultatbaserte indika- at flere anerkjente korrupsjonsforskere har påvist at torer identifiserer reformvillige u-land som på kon- direkte budsjettstøtte øker insentivene for korrupsjon kurransemessig basis utløser midler til prosjekter. i bistanden. D i s s e m e d l e m m e r mener Norge og de vest- Pirattrusselen utenfor Afrikas Horn og i Indiaha- lige landene må ta initiativ til å gi u-landene langt vet utgjør, i tillegg til den menneskelige faktor en stor bedre vilkår for import utover hva som ligger i det utfordring for verdenshandelen. Disse medlem- eksisterende GSP-systemet og hvordan dette prakti- m e r mener at landene i Nord-Afrika, Midtøsten og seres. Disse medlemmer registrerer at Norge på Øst-Afrika nå må ta et langt større eierskap til proble- Center for Global Development sin «utviklingsin- met og bidra sammen med det internasjonale samfun- deks» for 2013 nok en gang havner blant de aller dår- net til å bekjempe denne trusselen. ligste landene i Vesten når det gjelder usolidariske D i s s e m e d l e m m e r viser til Rwanda, som de tollbarrierer overfor u-landene. D i s s e m e d l e m - siste årene har nedgradert sin avhengighet av bistand m e r merker seg regjeringens forslag til endringer i og gjort dyptgripende og næringsvennlige reformer i GSP-ordningen for 2013, og at endringene har en privat sektor samt økt skattefinansieringen av regje- provenyeffekt på om lag 9 mill. kroner. Dette utgjør, basert på disse medlemmers utregning, en kost- ringens budsjett. Disse medlemmer viser imid- nad tilsvarende 0,39 pst. av den totale økningen i lertid til konklusjonene i IMF-studien «Foreign aid bistandsbudsjettet for 2013. Dette grenser til et hån and revenue: Still a crowding out effect» utført av mot u-landene som ønsker å eksportere sine produk- forskerne Benedek et.al. (juli 2012) om at det er en ter til Norge, og d i s s e m e d l e m m e r viser til at negativ sammenheng mellom gavebistand og skatte- Fremskrittspartiet har lansert et forslag, jf. Dokument inntekter, og en positiv sammenheng mellom gave- 8:139 S (2011–2012) om endringer i den norske bistand og økt skatt på handel. De negative effektene praktiseringen av GSP-systemet for handel med av bistand er særlig store i lavinntektsland og land utviklingsland som gir langt bedre preferanser for u- med svakt utviklede institusjoner, og disse med- landene. l e m m e n e merker seg dette. Det er etter d i s s e D i s s e m e d l e m m e r er på prinsipielt grunnlag m e d l e m m e r s mening viktig at Norge kanaliserer skeptiske til bruken av indikative tilsagn til mottaker- bistanden slik at de negative effektene minimeres. landene ettersom det medfører ytterligere klientifise- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Sør- ring og bistandsavhengighet for disse landene. I til- Sudan ble en egen stat 9. juli 2011, og at Sudan har legg mener disse medlemmer at mottakerland vært en betydelig mottaker av norsk bistand gjennom som over lengre tidsrom kan budsjettere med forut- mange år. Disse medlemmer er av den oppfat- sigbare inntekter fra bistand, ikke vil ha insentiver til ning at det nye landet vil motta betydelige bistands- reform og omstilling. D i sse medlemmer er i så midler i løpet av de neste årene, men at det ikke så måte positive til signalene fra regjeringen om at slike langt er gjort studier av hvordan bistanden vil påvirke tilsagn vil begrenses i statsbudsjettet fra 2013 og landets politiske system og økonomi og hvilke nega- fremover. tive effekter bistanden vil kunne ha. D i s s e m e d - D i s s e m e d l e m m e r er også skeptiske til at l e m m e r mener regjeringen bør ta til orde for en slik regjeringen benytter direkte budsjettstøtte som evaluering og orientere Stortinget i saken. Samtidig utbredt virkemiddel i bistandspolitikken, noe som vil er disse medlemmer kjent med tall som viser at kunne føre til ytterligere bistandsavhengighet. offentlige tjenestemenn i Sør-Sudan har plyndret Disse medlemmer viser til at det i 2011 ble utbe- statskassen for om lag 4 mrd. USD i løpet av de siste talt 872,4 mill. kroner i budsjettstøtte, og at landene årene. Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at hen- Tanzania, Mosambik, Zambia og Burundi mottok synet til fred og stabilitet i Sør-Sudan og i forholdet Innst. 7 S – 2012–2013 43 til Sudan aldri må innebære at man kompromitterer i da SADCs valgobservatørkorps ved flere anlednin- forhold til nulltoleransen for korrupsjon. ger anerkjente de tidligere valgene i landet som frie Disse medlemmer viser til at Zimbabwe ble og rettferdige til tross for omfattende valgfusk, stem- omtalt som «Afrikas kornkammer» ved uavhengig- mekjøp, vold og trusler mot opposisjonens kandida- heten i 1980. Under diktator Robert Mugabe og hans ter og velgere. D i s s e m e d l e m m e r ber regjerin- parti Zanu-Pf har imidlertid landet utviklet seg til å gen inngå i dialog med Sør-Afrikas president Jacob bli, slik disse medlemmer vurderer det, en poli- Zuma, som leder SADCs avdeling for Zimbabwe, for tisk, økonomisk og humanitær katastrofe som er i å gjøre det klart at organisasjonens kredibilitet, legi- ferd med å destabilisere hele regionen. Mens timitet og dertil hørende bistand fra Norge vil bli stilt Mugabe, hans maktapparat og de land som har støttet spørsmål ved dersom man ikke setter de strengeste regimet må bære hovedansvaret for den tragiske standarder til åpenhet og demokrati i prosessen rundt utviklingen, har de internasjonale donorene som støt- folkeavstemningen og presidentvalget i Zimbabwe i tet Mugabe lenge etter at han hadde vist sine diktato- 2013. riske tendenser, også et betydelig ansvar. Norge er, D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Norge i etter d i s s e m e d l e m m e r s mening intet unntak, 2011 ga om lag 163 mill. kroner i bilateral bistand til selv om man fra norske myndigheters side stanset Etiopia og at landet siden 2005 har mottatt mer enn bistandssamarbeidet med myndighetene i Zimbabwe 1,5 mrd. kroner i bistand fra Norge. Tidligere presi- i 2002. Mens Norge var blant de siste landene til å dent Meles Zenawi var en av de viktigste støttespil- stanse det bilaterale bistandssamarbeidet med regje- lerne til den norske regjeringen i forhold til å oppnå ringen i Zimbabwe, registrerer disse medlem- en avtale om finansiering av klimagasskutt i u-lan- m e r at man fra norsk side uttrykte støtte til maktde- dene og Energi+-initiativet. D i sse medlemmer lingsavtalen mellom regjeringen og opposisjonen i har merket seg at påstander fremmet de siste årene landet i februar 2009. om at etiopiske myndigheter har benyttet bistand, Disse medlemmer viser til at EU tidligere i også fra Norge, til å slå hardt ned på opposisjonen og år ga uttrykk for at man ville gjenoppta den direkte kritikerne av regimet i landet, har blitt fremsatt av bistanden til Zimbabwe samt oppheve noen av reise- flere ulike organisasjoner de to siste årene. D i s s e restriksjonene for regimets støttespillere dersom fol- m e d l e m m e r registrerer at både etiopiske myndig- keavstemningen om ny grunnlov gikk som planlagt heter og internasjonale donorer har avvist disse høsten 2012. Disse medlemmer er kjent med at påstandene, og at man fra norsk side viser til at den folkeavstemningen, som skulle avholdes våren 2012, såkalte Development Assistance Group (DAG) fore- nå er utsatt til tidligst 2013 sammen med president- tok en evaluering i begynnelsen av 2010 uten å kunne valget i landet. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at finne belegg for en slik politisering av bistanden. Det også IMF per oktober 2012 opphevet noen av restrik- er derfor med stor interesse d i s s e m e d l e m m e r sjonene for bistand og teknisk assistanse til Zim- merker seg uttalelsene fra Verdensbankens direktør i babwe. D i s s e m e d l e m m e r er motstandere av Etiopia, Ken Ohashi, om at donorenes undersøkelser dette basert på tidligere erfaringer om at president i så henseende ikke var lagt opp for å kunne avdekke Mugabe ikke ønsker demokrati og frie valg i landet. eventuell politisering av bistanden slik flere kilder Til tross for klausuler i samlingsregjeringens platt- hevder er tilfellet. D i sse medlemmer forventer form om at volden skal opphøre, så fortsetter ZANU- at norske myndigheter umiddelbart foretar de nød- PFs overgrep mot opposisjonelle. Slik disse med- vendige, uavhengige undersøkelser av bistandsporte- l e m m e r ser det vil en oppmykning i sanksjonene på føljen til Etiopia for å avdekke eventuelt mislighold dette tidspunktet bidra til å legitimere president og politisering. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Mugabes strategi om å svekke opposisjonen i landet. Fremskrittspartiet hadde en delegasjon i Etiopia høs- D i s s e m e d l e m m e r er samtidig skuffet over at ten 2010, og at delegasjonen sågar hadde møte med sanksjonene mot regimet og ZANU-PFs ledelse ikke en organisasjon som menneskerettighetsorganisasjo- er overholdt av en rekke europeiske land ettersom nen Human Rights Watch mener er et virkemiddel for Mugabe og hans støttespillere har foretatt flere reiser regimet i å forfordele bistanden til sine støttespillere. til Europa. D i sse medlemmer mener Norge må D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten avstå fra ethvert forsøk på å gjenoppta bistanden til «Twenty years of collapse and counting: the cost of landet samt myke opp sanksjonene før Zimbabwe failure in Somalia» utgitt av Center for American gjennom frie, rettferdige valg velger ny konstitusjon Progress (september 2011), som slår fast at mens ver- og president. denssamfunnet har brukt over 306 mrd. kroner i Disse medlemmer mener at SADC og bistand til Somalia de siste 20 årene, så er situasjonen mange av nabolandene har spilt en lite konstruktiv i landet like ille eller sågar verre enn hva den var tid- rolle i forhold til Zimbabwe og Robert Mugabe. Spe- ligere. Disse medlemmer mener at det interna- sielt skadelig mener disse medlemmer det var sjonale samfunnet og også Norge har et betydelig 44 Innst. 7 S – 2012–2013 ansvar for denne situasjonen og at man må tenke nytt samfunnsbyggingen, noe som også har bidratt posi- i forhold til hva som kreves for at situasjonen i landet tivt til politisk forsoning. Videre har fraværet av skal bli bedre. Disse medlemmer viser til at bistand bidratt til en utpreget konsensuskultur og Norge har gitt betydelig bistand til Somalia de siste kooptering av opposisjonsgrupper. Disse med- årene og at landet mottok 415 mill. kroner i bilateral l e m m e r merker seg disse konklusjonene, og at fra- støtte fra Norge i 2011. været av bistand også har medført en sterkere sam- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med en rekke funnskontrakt mellom myndighetene og befolknin- avsløringer de siste årene om at også humanitær gen ved at førstnevnte har måttet stå til ansvar over- bistand og nødhjelp i Somalia misbrukes og forsvin- for sistnevnte og ikke i større grad overfor internasjo- ner i korrupsjon. Samtidig er det disse medlem- nale donorer. Disse medlemmer merker seg m e r s mening at kanalisering av midler gjennom fri- også at studien understreker at bistand ville utkon- villige organisasjoner og multilaterale kanaler ikke kurrert privat sektor i landet, samt risikert å forstyrre nødvendigvis medfører bedre kontroll med midlene. maktbalansen i området. Disse medlemmer Disse medlemmer viser til at FNs overvå- mener eksempelet Somaliland viser at u-land kan kingsgruppe for Somalia og Eritrea oversendte en klare seg uten bistand, og at bistand i mange tilfeller konfidensiell rapport til FNs Sikkerhetsråd i juni kan ha negative effekter på et lands styresett. 2012, og at rapporten på om lag 200 sider avdekker D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge startet å omfattende korrupsjon og mislighold knyttet til gi bistand til Tanzania på begynnelsen av 1960-tallet bistand gitt til Somalia de siste årene. D i s s e m e d - og at landet siden 1966 har vært en av de viktigste l e m m e r merker seg blant annet rapportens påstan- samarbeidspartnere for Norge i utviklingssamarbeid. der om at så mye som 70 pst. av bistanden gitt til lan- Tanzania er det landet som totalt har mottatt mest det i perioden 2009–2010 har «forsvunnet», og at så bistand fra Norge tilsvarende mer enn 15 mrd. kroner, vel presidentens kontor, statsministeren og parla- og mottok 3. mest bistand fra Norge i 2011 med om mentspresidenten har vært involvert i det omfattende lag 640 mill. kroner. Bistandens andel av bruttonasjo- misligholdet. Disse medlemmer er enig i kon- nalinntekten i landet har holdt seg relativt stabilt på klusjonene som trekkes opp i rapporten om at de rundt 13 pst. de siste 10 årene, og disse medlem- ansvarlige burde underlegges sanksjoner i regi av m e r er skuffet over at landets myndigheter ikke har FNs Sikkerhetsråd, og ber regjeringen ta initiativ til klart å skape en mer uavhengig ressursbase over disse dette gjennom relevante kanaler i FN. Disse med- årene. Disse medlemmer registrerer svaret på l e m m e r er også kjent med innholdet i en rapport fra budsjettspørsmål 529/530 fra Fremskrittspartiet i for- Verdensbanken offentliggjort i mai 2012 om at det er bindelse med utenriksbudsjettet for 2013 om at Tan- et stort misforhold mellom hva overgangsregjeringen zania i 2010 mottok over 320 bistandsdelegasjoner i Somalia (TFG) mottok i bistand og hva TFG rap- og at landet har innført såkalt «quiet time» hvor myn- porterte til befolkningen og donorene. I denne sam- dighetene begrenser antallet utenlandske delega- menhengen vil disse medlemmer understreke sjonsbesøk for å konsentrere seg om budsjettet. viktigheten av åpenhet knyttet til bistandstransaksjo- D i s s e m e d l e m m e r mener nå, etter å ha gitt ner slik dette problematiseres i rapporten «Aid Trans- bistand til landet i over 50 år, at det er på tid at Norge parency Index 2012» utarbeidet av Publish what you utfaser den tradisjonelle bistanden til Tanzania og fund-kampanjen. D i s s e m e d l e m m e r registrerer inngår gjensidig forpliktende nærings- og handels- at Norge oppnår «moderat» verdi på indeksen, og samarbeid med landet. mener det er behov for å gjøre forbedringer i hvordan D i s s e m e d l e m m e r viser til at det de siste regjeringen rapporterer om bistand samt stille tilsva- årene er avdekket omfattende korrupsjonssaker i lan- rende krav til mottakerlandene om åpenhet. det som også involverer norske midler, og at Tanza- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Somalias nye nia tilbakebetalte om lag 11,5 mill. kroner til Norge i nasjonalforsamling ble tatt i ed i august 2012, og at 2011 for avdekket mislighold av bistand. D i s s e landets nye president Hassan Sheikh Mohamud ble m e d l e m m e r vil videre vise til at det i begynnelsen innsatt i embetet i september i år. Disse medlem- av 2012 ble avdekket korrupsjon i et norskstøttet pro- m e r vil advare mot at Somalias økonomi på nytt blir sjekt for REDD+ i regi av World Wildlife Fund dominert av bistand og nødhjelp, med de negative (WWF) i landet og at saken resulterte i at mer enn 10 konsekvenser dette medfører. personer i WWFs ledelse i landet enten trakk seg D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Peace- eller ble sparket. Komiteen registrerer at kostgodt- building without external assistance: Lessons from gjørelse sto sentralt i etterforskningen av det avdek- Somaliland» (2010) utarbeidet av Nicholas Eubank kede misbruket. Disse medlemmer mener det tilknyttet amerikanske Center for Global Develop- eksisterer en systematisk og omfattende korrupsjons- ment. Studien fremhever at fraværet av ekstern kultur i landet, og at norske myndigheter ikke har til- bistand har økt privat sektor og næringslivets rolle i strekkelig kontroll med midlene som bevilges. Til Innst. 7 S – 2012–2013 45 tross for korrupsjonsrisikoen vil Norge gi flere mil- nen og utviklingen i enkelte land som mottar betyde- liarder i bistand til landet de neste årene, blant annet lig norsk utviklingshjelp, som Etiopia, Sudan og gjennom klima- og skogsatsingen. D i s s e m e d - Uganda, og mener at dette bør ha klare budsjettkon- l e m m e r viser til riksrevisjonens undersøkelse av sekvenser for disse landene gjennom redusert norsk resultatorienteringen i norsk bistand, jf. Dokument støtte. 3:4 (2010–2011) hvor det slås fast at det er vanskelig å dokumentere resultater av bistanden i landet. Komiteens medlem fra Kristelig Fol- D i s s e m e d l e m m e r merker seg riksrevisjonens k e p a r t i viser for øvrig til sin hovedmerknad og til kommentarer om at: Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor Kristelig Folkeparti innenfor rammen av et høyere «Både mindre alvorlig korrupsjon og korrupsjon bistandsbudsjett foreslo å øke kap. 150, Bistand til i storskala foregår i det tanzanianske politiske og Afrika, med 400 mill. kroner utover regjeringens for- administrative systemet. Ifølge et notat er det ambas- sadens inntrykk at det er etablert praksis å forsøke å slag i Prop. 1 S (2012–2013). D e t t e m e d l e m har tappe bistandsmidler, både hos myndighetene og hos merket seg at regjeringen over tid har redusert de frivillige organisasjonene. Det bekreftes i intervju regionbevilgningen til verdens fattigste kontinent og med Kirkens Nødhjelps landkontor i Tanzania, som svekket den relative satsing på Afrika i norsk bistand. peker på at det foregår organisert misbruk av bistandsmidler i Tanzania». Kap. 151 Bistand til Asia Basert på disse funnene mener disse med- Utgifter Kroner l e m m e r det er grunnlag for å stille spørsmål ved bistandens rolle i å bidra til en korrupsjonskultur i Saldert budsjett 2012 ...... 939 500 000 Tanzania. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 939 500 000 Disse medlemmer reduserer på denne bak- grunnen bevilgningene til dette kapitlet. K o m i t e e n viser til den betydelige økonomiske utvikling som har funnet sted i Asia gjennom de siste Komiteens medlemmer fra Høyre og tiårene, og merker seg at flere av verdens ledende K r i s t e l i g F o l k e p a r t i foreslår å øke bevilgnin- økonomier i dag befinner seg i verdensdelen. Veksten gen til kap. 150 post 78, Bistand til Afrika, med 150 har fortsatt gjennom en krevende periode for ver- mill. kroner utover regjeringens forslag. Tilleggs- densøkonomien, med 8,2 pst. i Øst-Asia og Stille- midlene skal primært brukes til å sikre bedre utdan- havsområdet og 6,6 pst. i Sør-Asia i 2011. ning og dessuten bidra til et mer klimarobust land- K o m i t e e n ser positivt på at tusenårsmålet om bruk og større matsikkerhet på verdens fattigste halvering av fattigdom innen 2015 er oppnådd i Øst- kontinent. Asia og Stillehavsområdet. K o m i t e e n har merket seg den positive utvik- Komiteens medlemmer fra Høyre viser lingen i Burma/Myanmar som har funnet sted de siste til Høyres alternative budsjett og sin hovedmerknad. to årene. K o m i t e e n støtter et norsk engasjement D i s s e m e d l e m m e r ønsker å effektivisere norsk for videre utvikling i landet, men vil peke på betyde- utviklingspolitikk gjennom en geografisk og tema- lige gjenstående utfordringer med tanke på håndhe- tisk konsentrasjon rundt helse og utdanning, særlig velse av menneskerettigheter, beskyttelse av minori- på det afrikanske kontinent, og bruk av virkemidler teter, demokratisering og utviklingen av en funge- knyttet til investeringer og næringsutvikling. Norsk rende rettsstat. Det er viktig at det internasjonale støtte til Afrika bør øke, men først og fremst gjennom samfunn, inkludert Norge, fortsetter å stille krav til andre virkemidler og over andre budsjettkapitler enn og arbeide med myndighetene i landet. bilateral stat-til-stat-bistand. Samtidig er d i s s e K o m i t e e n anser situasjonen i Afghanistan og m e d l e m m e r svært bevisst utfordringene knyttet til Pakistan som meget krevende – politisk, sikkerhets- bistandsavhengighet og perverterte insentiver på messig og med hensyn til økonomisk utvikling. mottakersiden, og har merket seg at hovedmottaker- Utviklingen i disse landene er av stor betydning for land av norsk bistand, som Tanzania, til tross for stabilitet både i regionen og globalt, og krever bety- massiv bistand gjennom årtier, fortsatt har store delig internasjonal oppmerksomhet med et bredt utfordringer med å omsette en massiv internasjonal spekter av virkemidler. Det norske engasjementet i støtte til reell utvikling for landets innbyggere. Afghanistan fortsetter, både sivilt og militært. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at nasjonal politisk vilje og evne til reform er avgjørende for å Komiteens medlemmer fra Frem- skape varig utvikling. s k r i t t s p a r t i e t viser til forskning som påviser at Disse medlemmer er videre sterkt bekymret bistand ikke har hatt noen signifikant positiv effekt for den demokratiske og menneskerettslige situasjo- på økonomisk utvikling i Asia. Millioner av mennes- 46 Innst. 7 S – 2012–2013 ker har arbeidet seg ut av fattigdom i land som Kina D i s s e m e d l e m m e r viser til en studie utført og India, til tross for at disse landene mottar minimalt av de to norske forskerne Eriksen og De Soysa med bistand. Disse medlemmer viser til at den (2009) ved NTNU/PRIO som fremhever at økono- økonomiske utviklingen som skjøt fart i Hong Kong misk frihet, slik som blant annet måles i den årlige og Singapore på 1950-tallet, i Sør-Korea og Taiwan indeksen Economic Freedom of the World, samvari- på 1960-tallet, Thailand og Malaysia på 1970-tallet, erer sterkt med bedre vern om menneskerettighetene. Kina på 80-tallet og India og Vietnam på 90-tallet, Forskerne slår fast at dette tilbakeviser påstandene, sammenfaller med perioder da disse landene begynte som for eksempel fra den amerikanske forfatteren å utvikle liberale og stabile økonomiske institusjoner Naomi Klein, om at nyliberale reformer fører til men- med frihandel som fundament. neskerettighetsbrudd. D i sse medlemmer merker D i s s e m e d l e m m e r mener at de senere års seg konklusjonene i en studie utført av de to ameri- økonomiske utvikling i en rekke land i Asia og i kanske professorene Carden og Lawson (2010) som BRICS-landene tilsier at Norge reduserer eller viser til at brudd på menneskerettighetene på sikt avslutter sitt bistandsengasjement i disse landene. reduserer graden av økonomisk liberalisering og fri- Disse medlemmer viser for eksempel til at India handel. de siste årene har tatt til orde for å etablere et eget D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at internasjo- bistandsbyrå kalt Indian Agency for Partnership in nale donorer ga om lag 240 mrd. kroner i bistand til Development som vil kanalisere bistand tilsvarende Afghanistan i perioden 2001 til 2009, og at Afghanis- om lag 11 mrd. USD til mottakerlandene over de tan mottak 777 mill. kroner fra Norge i 2011. Totalt har neste årene. Russland er i ferd med å opprette en egen Norge bevilget 5,4 mrd. kroner i bistand til Afghanis- bilateral bistandsorganisasjon, og Kina har over flere tan i perioden 2001 til 2011. D i sse medlemmer tiår bevilget bistand til utvalgte partnere. Det kan, er innforstått med at behovene innenfor områder som slik d i s s e m e d l e m m e r ser det, vanskelig forsva- infrastruktur, helse og næringsliv er enorme i landet, res at Norge for eksempel gir bistand til India når men registrerer samtidig uttalelsene fra Ashley Jack- India selv har betydelige midler til å drive slik virk- son i bistandsorganisasjonen Oxfam i Afghanistan om at fokuset ikke primært bør være på å øke bistanden somhet. Disse medlemmer mener at dette burde men heller øke kvaliteten på den bistanden som alle- være en god anledning til å få fart på forhandlingene rede gis. Disse medlemmer viser til en FN- om en frihandelsavtale mellom Norge/EFTA og undersøkelse fra januar 2010 som påviste at så mange India, som vil kunne gi betydelige fordeler for som 52 pst. av de spurte afghanerne mente at bistands- befolkning og næringsliv i begge land. organisasjonene i landet var korrupte og at de bare var D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjo- i landet for å tjene penger. Disse medlemmer nene i en studie presentert under det 41. finansminis- merker seg tidligere undersøkelser utført av blant termøtet i den Sørasiatiske Samarbeidsorganisasjo- annet UNODC hvor det fremkommer at lokalbefolk- nen (ASEAN) i Bangkok (august 2009) som viser at ningen i Afghanistan anser korrupsjon som den aller regional frihandel blant de ti medlemslandene vil største utfordringen i landet. kunne øke landenes bruttonasjonalprodukt med 3,83 D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Aid pst. D i s s e m e d l e m m e r viser til at frihandelsav- and Conflict in Afghanistan» (2011) utarbeidet av talen mellom Kina og ASEAN (CAFTA) som ble den anerkjente forskningsorganisasjonen Crisis iverksatt fra januar 2010, innebærer verdens største Group hvor det fremsettes påstander om at en rekke frihandelsområde som omfatter en befolkning på om sikkerhetsselskaper i Afghanistan bestikker kontrak- lag 1,8 mrd. mennesker, og samlet bruttonasjonalpro- tører for å sikre seg kontrakter, og at de i neste dukt og handel tilsvarende flere billioner dollar. omgang bestikker opprørere, politikere og represen- Disse medlemmer viser til at de ni landene tanter fra lokale myndigheter, noe som øker prisen på Australia, Brunei Darussalam, Chile, Malaysia, New gjenoppbyggingsprosjekter i landet. Rapporten Zealand, Peru, Singapore, Vietnam og USA ble enige «Commission for Wartime Contracting in Iraq and om de grove trekkene i Trans-Pacific Partnership Afghanistan» som ble oversendt den amerikanske 12. november 2011 og at dette vil kunne danne kongressen tidligere i år, slo fast at subkontraktører grunnlaget for verdens største frihandelsområde med betalte opp mot 20 pst. av prosjektenes budsjetter i en befolkning på nesten 3 milliarder mennesker på beskyttelsespenger til opprørere øst i landet. Crisis begge sider av Stillehavet. Det er d i s s e m e d l e m - Group viser til at opp mot 10 pst. av internasjonal m e r s mening at Norge, for å unngå konkurransevri- bistand til Afghanistan kan gå med til bestikkelser og dende effekter, må ha en særlig offensiv holdning i beskyttelsespenger til Taliban. D i sse medlem- forhold til sluttføring av eksisterende frihandelsavta- m e r viser til at amerikanske myndigheter har iverk- ler samt innlede forhandlinger med nye stater og part- satt undersøkelser som følge av påstander om at nerskap i dette området. lokale organisasjoner og subkontraktører i Afghanis- Innst. 7 S – 2012–2013 47 tan betaler bestikkelser og beskyttelsespenger til – Mens Norge er en av de største bidragsyterne til Taliban og andre opprørsgrupper for å kunne iverk- UN Women i Afghanistan, så strever organisa- sette og fullføre prosjekter i landet. sjonen med sikkerhetsrestriksjoner, rekruttering Disse medlemmer viser til tilsvarende utta- og mistillit i forhold til noen av de nasjonale lelser fra blant annet professor Andrew Wilder fra kvinneorganisasjonene. At UN Women er en av Tufts University som talte på et seminar hos Institutt Norges hovedsamarbeidspartnere, er mer et for fredsforskning (Prio) i fjor. Wilder uttalte at opp uttrykk for at regjeringen ønsker å styrke FN, enn mot 10 pst. av bistanden til Afghanistan kan gå til en vurdering av organisasjonens evne til å oppnå Taliban, og at bistanden på denne måten har vært med resultater. på å underminere utviklingen i landet. Disse med- l e m m e r merker seg at det i Danmark har foregått en D i s s e m e d l e m m e r merker seg studiens kon- debatt om hvorvidt dansk bistand går til Taliban etter klusjoner og tar disse alvorlig. De mange utfordrin- at avisen Jyllandsposten ved bruk av flere navngitte gene må få konsekvenser for hvordan Norge kanali- kilder hevdet dette i en serie artikler i 2010. D i s s e serer sin bistand til Afghanistan, og d isse med- m e d l e m m e r viser til det betydelige utviklingspo- l e m m e r ber regjeringen komme tilbake til Stortin- litiske engasjementet Norge innehar i Afghanistan get med informasjon og tiltak. både gjennom bilaterale og multilaterale kanaler. På D i s s e m e d l e m m e r viser til den uavhengige denne bakgrunn er det d i s s e m e d l e m m e r s rapporten «Evaluation of Norwegian development mening at regjeringen burde avkrefte hvorvidt også cooperation with Afghanistan 2001–2011» (2012) norsk bistand risikerer å finansiere Taliban og andre utarbeidet for Norads evalueringsavdeling om resul- opprørsgrupper i Afghanistan og Pakistan. D i s s e tatene av 10 år med norsk bistand til Afghanistan. m e d l e m m e r vil samtidig understreke viktigheten Disse medlemmer registrerer blant annet føl- av at all bistand og nødhjelp til Afghanistan, også den gende i rapporten: som kanaliseres gjennom multilaterale organisasjo- ner og FN, underlegges de samme strenge kriterier – Det er begrensede beviser for konkrete resultater knyttet til resultatmåling og antikorrupsjon som i av Norges bistand. bistandsporteføljen for øvrig. – Analysen av den politiske økonomien samt kon- Disse medlemmer viser til studien «Promo- fliktanalyse kunne vært brukt på en bedre måte i ting women’s rights in Afghanistan: a call for less aid å utvikle mer konfliktsensitive prosjekter i lan- and more politics» (oktober 2012) utført av forskeren det. Torunn Wimpelmann tilknyttet Christian Michelsens – Det lokale eierskapet til programmene som Institutt og NOREF om hvordan det internasjonale Norge støtter i regi av UN Women er begrenset. samfunnet finansierer tiltak for kvinners rettigheter i – Til tross for at Norge og øvrige donorer har iverk- Afghanistan. Disse medlemmer merker seg at satt omfattende tiltak for å redusere korrupsjon, blant studiens konklusjoner er en sterk kritikk mot så er denne iboende og omfattende i det afghan- regjeringens fokus på størrelsen på bistandsbevilg- ske samfunnet. ningene, noe som har gått på bekostning av analyser – Manglende resultatbasert forvaltning og det høye av bistandens negative konsekvenser og har medført presset på å distribuere midler og bistand har gått en donoravhengig, fragmentert og konkurransedrevet på bekostning av refleksjon og læring. kvinnebevegelse i Afghanistan. Disse medlemmer merker seg studiens øvri- Rapportens konklusjoner er nedslående, og anbe- ge konklusjoner om at: falingene er at Norge revurderer strategien hva gjel- der bistanden til Afghanistan. Disse medlem- – Rekordhøy deltakelse fra internasjonalt sivilt m e r er enig i dette, og ber regjeringen komme til- samfunn og enorme tilførsler av bistand og pen- bake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølgin- ger har bidratt til fremveksten av en «jetsett», ger og forbedringer. engelsktalende elite av kvinneaktivister som hel- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten ler kultiverer internasjonale relasjoner enn sørger «Second six month report» (juli 2012) fra den uav- for støtte lokalt. hengige organisasjonen Independent joint anti-cor- – Ikke alle som taler om kvinners rettigheter er ruption monitoring and evaluation committee (MEC) dedikert til å endre på situasjonen, og mindre som evaluerer afghanske myndigheters politikk i for- bistand vil kunne bidra til at kun de mest seriøse hold til antikorrupsjon. D i s s e m e d l e m m e r regis- og dedikerte personene og gruppene står igjen. trerer komiteens hovedkonklusjon om at til tross for – Aktivitetene har skapt en parallell, teknokratisk lovnader om å bekjempe korrupsjon både fra nasjo- struktur bestående av donorer, internasjonale nale myndigheter og donorer så er ikke tilstrekkelige eksperter og ikke-statlige organisasjoner. resultater oppnådd og hele utviklingsstrategien i 48 Innst. 7 S – 2012–2013

Afghanistan er i ferd med å rakne. Komiteen nevner skiller mellom utviklingsrettet bistand og bistand en rekke afghanske institusjoner som, til tross for at som ikke har utvikling som det primære formål. MECs mandat er nedfelt i et dekret fra presidenten, Mens de i det første tilfellet finner en positiv effekt på ikke anerkjenner MECs arbeid. Disse medlem- økonomisk vekst, er effekten av den andre typen m e r merker seg komiteens henvisning til at dette bistand lik null eller sågar negativ for mottakerlan- blant annet gjelder High Office of Oversight, justis- dets økonomisk vekst. D i s s e m e d l e m m e r viser departementet og innenriksdepartementet. Det er til at flere studier ikke finner noen samvariasjon mel- disse medlemmers mening at regjeringen må lom bistand og økonomisk vekst, slik som økonome- forsikre Stortinget om at de aktuelle institusjonene ne Rajan og Subramanian i en studie fra IMF i 2005. det gjelder tar korrupsjonsutfordringene på alvor og Det er disse medlemmers mening at regjerin- samarbeider med MEC. gens bistand til en rekke land som Sudan/Sør-Sudan, D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at de inter- det palestinske området og Sri Lanka ikke primært nasjonale donorene sommeren 2012 forpliktet seg til har vært utviklingsrettet, men hatt til hensikt å under- å bevilge opp mot 16 mrd. USD i bistand til Afgha- støtte engasjementspolitikken og fredsdiplomatiet. nistan de neste årene når de internasjonale styrkene er Dersom man legger forskerne Minoiu og Reddy sin i ferd med å trekke seg ut av landet. studie til grunn skulle dette tilsi at en betydelig andel D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Measur- av norsk bistand, herunder også bistand til Sri Lanka ing absorptive capacity constraints to foreign aid» dermed ikke har effekt eller sågar negativ effekt på utført av forskerne Feeny og De Silva (2012) som mottakerlandets økonomiske vekst. analyserer variasjoner i u-landenes absorpsjonskapa- D i s s e m e d l e m m e r viser til at tidligere stats- sitet i forhold til bistand og hvorvidt dagens bistands- råd Erik Solheim som den første vestlige politiker bevilgninger kan ha negative effekter på mottaker- fikk møte Myanmars president og tidligere general landenes styresett. Disse medlemmer registrerer Thein Sein i fjor høst. Disse medlemmer regis- at Afghanistan ifølge studien mottar seks ganger mer trerer at statsråden beskrev den demokratiske utvik- bistand enn hva landet er i stand til å absorbere på en lingen i landet som «egentlig ganske fantastisk». Det effektiv måte. I så måte er disse medlemmer eksisterer imidlertid, etter disse medlemmers bekymret for at den høye bistandsavhengigheten og mening, ingen fantastiske diktaturer. Til tross for samtidig lave absorbsjonskapasitet kan innebære symbolske endringer i retning reformer i regi av mili- både kortsiktige og langsiktige negative konsekven- tærjuntaen i landet, så er Myanmar fremdeles et av sene på styresett, demokrati og velferdsutvikling. verdens mest undertrykkende regimer ifølge en rekke D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge i 2010 menneskerettighetsorganisasjoners rapporter for ga 175,1 mill. kroner i bistand til Sri Lanka. Norads 2012. Myanmar har også tidligere gitt lovnader om evalueringsavdeling lanserte i november i år rappor- endringer og demokratiske reformer. Det er således ten «Pawns of Peace: Evaluation of Norwegian peace disse medlemmers mening at man må få i stand efforts in Sri Lanka, 1997–2009», og d i s s e m e d - mer enn symbolske endringer, og det må fra Norges l e m m e r merker seg at dette er en av de første uav- side ikke bli aktuelt med noen oppmykning før regi- hengige evalueringene av norsk fredsdiplomati i met i handling viser at man mener alvor og at endrin- utlandet. Disse medlemmer viser til rapportens gene vedvarer. Blant de mest presserende endringene mange konklusjoner som blant annet mener at Norge som må til for å bane vei for demokrati i Myanmar vil burde trukket seg ut av fredsforhandlingene i 2006 og disse medlemmer trekke frem reform av grunn- at norske myndigheter skulle hatt klarere betingelser loven som avgjørende. Det er etter disse med- og vilkår før man i det hele tatt gikk inn i forhandlin- l e m m e r s mening avgjørende at de internasjonale gene. Rapporten viser også til at distribusjonen av donorene, Norge inkludert, presser på for å få i stand humanitær bistand på lokalt nivå var med på å øke grunnlovsreformer og at dette ikke undergraves av et spenningene i konflikten, og at det var umulig å unn- fokus på å gi konsesjoner og bistand til de ulike opp- gå forskjellsbehandling i kanaliseringen av bistanden rørsgruppene for at disse skal tilslutte seg de nye og politisering av humanitære spørsmål. Norge politiske strukturene. brukte bistanden aktivt som et virkemiddel til å øke D i s s e m e d l e m m e r stiller seg således posi- oppslutningen om fredsprosessen, men d i s s e tive til at Myanmars regjering har løslatt flere fanger m e d l e m m e r ser alvorlig på det faktum at strate- i løpet av 2012, og at en rekke av disse var fengslet gien om «fred gjennom bistand» i det store og hele av politiske årsaker. Det sitter fremdeles personer i underminerte fredsprosessen. landets fengsler som er straffet på bakgrunn av sine D i s s e m e d l e m m e r viser i så måte til studien politiske preferanser, og d i s s e m e d l e m m e r vil «Development Aid and Economic Growth: A Posi- understreke viktigheten av at også disse løslates og at tive Long-Run Relation» av IMF-forskerne Camelia uavhengige observatører får tilgang til å overvåke Minoiu og Sanjay Reddy (2009) hvor forfatterne situasjonen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at blant Innst. 7 S – 2012–2013 49 annet Human Rights Watch har uttrykt bekymring dette kan, indirekte eller direkte, tolkes som om over at mange av de frigitte fangene, inkludert men- donorene har legitimert og støttet Irans brudd på neskerettighetsaktivister, advokater og journalister menneskerettighetene. D i sse medlemmer ber har blitt nektet pass og utreisetillatelser fra landet regjeringen utrede hvorvidt norske midler som bevil- etter at de er løslatt. ges bilateralt eller multilateralt på noen som helst Disse medlemmer viser til at Human Rights måte er involvert i prosjekter tilknyttet dette temaet i Watch dokumenterte massearrestasjoner, voldtekt og Iran eller i andre land hvor menneskerettighetene drap av rohingya-muslimer i regi av landets sikker- brytes og det praktiseres dødsstraff. Det er samtidig hetsstyrker etter sekteriske opptøyer i juni i år. disse medlemmer mening at midler til slike til- Disse medlemmer mener regjeringen i dialog tak burde fryses umiddelbart før situasjonen er med myndighetene i Myanmar må kreve at mennes- undersøkt, og Norge har vært i dialog med UNODC kerettighets- og nødhjelpsorganisasjoner gis full til- om saken. gang til områder som er preget av slike humanitære D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine utfordringer. generelle merknader i innledningen samt under kap. Disse medlemmer viser til at Myanmar 150 og vil på generelt grunnlag gjøre de samme prin- igjen kvalifiserte seg til støtte og lån gjennom Ver- sipper gjeldende for bistanden til Asia. D i s s e densbanken i 2012, og at 450 mill. kroner bevilges m e d l e m m e r ønsker derfor å redusere bevilgnin- som direkte pengestøtte i første omgang og at rundt gene som går via dette kapittel, men ønsker i sin hel- 950 mill. kroner gis som rentefrie lån. D i s s e m e d - het å skjerme bidragene som går til Afghanistan og l e m m e r merker seg signaler fra Verdensbanken, Pakistan, som en naturlig følge av det norske enga- Den asiatiske utviklingsbanken og Japan om at lan- sjementet for å sikre gjenoppbygging og fred i dets «gamle» gjeld sannsynligvis vil bli slettet i 2013. Afghanistan, og som er en viktig del av kampen mot Det er disse medlemmers mening at en strategi den globale terrorismen. Disse medlemmer vil som raskest mulig sletter Myanmars illegitime gjeld samtidig understreke behovet for og viktigheten av at ikke nødvendigvis er en strategi som vil medføre Norge koordinerer sin virksomhet i Afghanistan i økonomisk og politisk utvikling i landet. I så måte forhold til andre donorers engasjement i landet og at viser d i s s e m e d l e m m e r til uttalelser fra forsker arbeidet med anti-korrupsjonstiltak intensiveres. David Roodman (august 2012) tilknyttet den ameri- Komiteens medlemmer fra Høyre viser kanske forskningsorganisasjonen Center for Global til sin hovedmerknad og til Høyres alternative bud- Development om at Myanmars gjeld burde refinan- sjett. sieres og ikke slettes. Dette er en strategi som også støttes av fredsprisvinner og opposisjonsleder Aung Kap. 152 Bistand til Midtøsten San Suu Kyi, og som vil bidra til å gi regimet insen- Utgifter Kroner tiver til å fortsette arbeidet med politiske reformer, slik disse medlemmer vurderer det. Saldert budsjett 2012 ...... 500 000 000 Disse medlemmer er kjent med at Norge har Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 540 000 000 støttet kartlegging av Myanmars muligheter til å delta i REDD-initiativet for å redusere klimagassut- K o m i t e e n viser til at bakgrunnen for utvik- slipp fra avskoging. D i s s e m e d l e m m e r er skep- lingssamarbeidet med Midtøsten er Norges aktive tiske til dette ettersom Myanmar har til dels store støtte til en palestinsk statsdannelse som ledd i en to- utfordringer innenfor områder som bekjempelse av statsløsning mellom palestinerne og israelerne. korrupsjon, beskyttelse av eiendomsrettigheter og demokrati. Disse medlemmer viser for øvrig til Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Fremskrittspartiets omfattende merknader og forslag mene fra Fremskrittspartiet, mener Norge som leder om REDD+ i kap. 166. av giverlandsgruppen AHCL har en særlig forplik- Disse medlemmer viser til at en rekke land telse til å bidra til et høyt nivå på bistanden og til et har støttet FN og FNs kontor for narkotika og krimi- aktivt politisk engasjement i regionen. nalitet (UNODC) med midler for å bekjempe narko- tika og organisert kriminalitet. D i sse medlem- K o m i t e e n vil understreke at de store omvelt- m e r er kjent med påstander fra blant annet mennes- ningene som har funnet sted i Nord-Afrika og til dels kerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch om i Midtøsten, de siste par årene gjør det ønskelig å at flere mill. kroner av disse midlene har blitt bevilget opprettholde et sterkt engasjement. Den usikre situa- til Iran, og at landet samtidig har henrettet mennesker sjonen fordrer samtidig stor fleksibilitet for bruk av for narkotikaforbrytelser uten at rettsprosessen har bistandsmidler. Bidrag til en positiv utvikling i Egypt tilfredsstilt internasjonale standarder. D i sse med- fremstår som spesielt viktig på grunn av landets store l e m m e r er enig med Human Rights Watch om at regionale betydning. 50 Innst. 7 S – 2012–2013

K o m i t e e n har merket seg at de palestinske F l e r t a l l e t er sterkt bekymret for at den geogra- selvstyremyndighetene gjennom reformer og effekti- fiske og politiske splittelsen på palestinsk side vil visering har ført til at behovet for budsjettstøtte har gjøre det vanskelig å etablere en samlende og pålite- gått ned fra 22 pst. i 2008 til 13 pst. i 2011 og derved lig forhandlingspart på det palestinske området. redusert giveravhengigheten betydelig. Dette har F l e r t a l l e t konstaterer at Iran fortsetter å spille en skjedd på tross av de problemer den israelske okku- destabiliserende rolle i området, men at endringer i pasjonen har skapt for utviklingen i området. den arabiske verden kan gi nye muligheter for en K o m i t e e n støtter regjeringens mål for samar- reell fredsprosess. Slik f l e r t a l l e t ser det, vil det i beidet med land i Midtøsten og Nord-Afrika og vil tiden framover være særlig avgjørende om Egypt og understreke at utvikling av gode styresett, menneske- USA kan arbeide seg fram til felles strategier i arbei- rettigheter, rettsstatsutvikling, av likestilling, utdan- det for sikkerhet, større stabilitet og dermed bedre ning og energi er nødvendige forutsetninger for en klima for konstruktive forhandlinger om en folke- positiv utvikling i regionen. rettslig forpliktende to-statsløsning. K o m i t e e n har merket seg at regjeringen fore- Etter f l e r t a l l e t s syn blir det stadig mer tydelig slår en økning av bevilgningen til Nord-Afrika og at militære tiltak alene ikke vil gi befolkningen i Midtøsten på 40 mill. kroner for 2013. Israel varig sikkerhet og fred. F l e r t a l l e t understre- Komiteens flertall, medlemmene fra ker betydningen av at Israel og palestinske selvstyre- Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig myndigheter samarbeider godt om sikkerhetstiltak, Folkeparti, mener at arbeidet for fred, mellomfol- om å legge forholdene bedre til rette for økonomisk kelig forståelse og utvikling i Midtøsten vil tjene på utvikling i området, og at Israel avstår fra nye boset- at det er et bredt politisk, økonomisk, kulturelt og tinger som undergraver mulighetene for en funge- sosialt samkvem mellom omverdenen og Israel og rende to-statsløsning. det palestinske området. Folkelig samkvem er etter F l e r t a l l e t viser til at reell framgang i arbeidet f l e r t a l l e t syn viktig for å bygge ned hat og mistillit for en politisk løsning av konflikten vil kreve stor og i stedet skape felles interesser og gjensidig forstå- kompromissvilje fra alle parter og forutsetter at else. Norge fortsatt har et sterkt engasjement til støtte for F l e r t a l l e t har med bekymring notert seg at det dette. også i november 2012 brøt ut ny krig mellom Hamas F l e r t a l l e t har merket seg at de palestinske på Gaza-stripen og Israel. F l e r t a l l e t er tilfreds selvstyremyndighetene i senere år både har styrket med den klare holdning som regjeringen har inntatt sin administrative kapasitet og samarbeidet med ved at utenriksministeren gjentatte ganger har under- Israel på flere områder. Dette har i den senere tid streket Israels rett til å forsvare seg mot rakettangrep bidratt til en merkbar forbedring i den palestinske fra Gaza. F l e r t a l l e t vil understreke at dette i prak- økonomien – med unntak av den Hamas-styrte sis var en væpnet konflikt mellom Hamas og islamis- Gazastripen. F l e r t a l l e t vil likevel understreke vik- tiske terrorgrupper på den ene side og staten Israel på tigheten av å fortsette arbeidet mot korrupsjon og for den andre siden, ikke mellom Israel og de palestinske en mest mulig effektiv administrasjon i de palestin- selvstyremyndighetene og den palestinske befolknin- ske områdene. gen. F l e r t a l l e t er sterkt opptatt av at sivilbefolk- F l e r t a l l e t har merket seg rapporter om innslag ningen på begge sider må skånes fra ytterligere krigs- av propaganda mot Israel i palestinske skoler, og at og terrorhandlinger. Våpenhvilen som trådte i kraft palestinske fjernsynsprogrammer så vel som offent- 21. november har for en tid gitt stans i krigshandlin- lige ungdoms- og sportsarrangementer jevnlig inne- gene, men f l e r t a l l e t må ut fra de historiske erfa- ringer konstatere at en ny våpenhvile ikke er nok til å holder hatpropaganda og hyllest til personer som har skape en varig fred. Dette forutsetter etter f l e r t a l - utført terrorisme mot sivile israelere. F l e r t a l l e t l e t s syn en politisk løsning. forutsetter at regjeringen gjør det klart overfor pales- Mens Israel gjennom sine fredsavtaler med tinske partnere at det ikke kan gis norsk finansiell Egypt og Jordan har vist at landet vil og kan etterleve støtte til aktiviteter, lærebøker eller fjernsynsstasjo- fredsavtaler, kan Hamas etter flertallets syn ikke ner som bygger på hatpropaganda eller antisemittisk bli en partner for fred så lenge organisasjonen ikke innhold. tar avstand fra terror, ikke godtar inngåtte avtaler Etter f l e r t a l l e t s syn er det også avgjørende mellom Israel og palestinske myndigheter, og insiste- viktig – både for å sikre menneskerettighetene og en rer på at staten Israel ikke har rett til å eksistere. fredelig konfliktløsning – at minoritetenes vilkår sik- F l e r t a l l e t mener Norge konsekvent må forutsette res, ikke minst at regionens forskjellige religiøse at disse tre grunnleggende krav må innfris og at en grupper kan oppleve full trosfrihet og at både jøder, politisk fredsløsning må bygge på dette. muslimer og kristne får adgang til sine hellige steder. Innst. 7 S – 2012–2013 51

Komiteens medlemmer fra Frem- mening en sterk sammenheng mellom demokrati og s k r i t t s p a r t i e t viser til at regjeringens forslag til økonomisk vekst, og mangel på førstnevnte påvirker bevilgninger til bistand til Midtøsten og Nord-Afrika på ulikt vis sistnevnte. Disse medlemmer regis- for 2013 tilsvarer 540 mill. kroner, samtidig som trerer at til tross for at «den arabiske våren» har med- situasjonsbeskrivelsen og rapporten om resultatene ført at diktatorer og autoritære regimer har blitt fra året før kun utgjør 2 sider i budsjettproposisjonen. avsatt, så er det kun ett av i alt 19 land i MENA- D i s s e m e d l e m m e r mener dette gir en lite regionen som defineres som fritt på organisasjonen dekkende oversikt over de land, tiltak og prosjekter Freedom House sin indeks over pressefrihet for som støttes gjennom kapitlet og ber regjeringen gi en 2012. mer utfyllende beskrivelse av bevilgningene. D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Inter- Disse medlemmer viser til at temaet for national property rights index 2012» utarbeidet av Norfunds sommerkonferanse i 2012 var «Arbeid for organisasjonen Property Rights Alliance som er en utvikling», og problemstillingene som ble tatt opp årlig, internasjonal undersøkelse av vilkårene for og var relatert til hvordan Norge og norske selskaper kan beskyttelsen av eiendomsrettighetene i verdens land. bidra til å skape arbeidsplasser og økonomisk vekst i Disse medlemmer merker seg at mange av lan- u-landene. Verdensbanken og det Internasjonale dene i MENA-regionen kommer dårlig ut på indek- Finansieringsinstituttet (IFC) har publisert rapporten sen hva gjelder beskyttelse av eiendomsrettighetene «Doing business in the Arab world 2012» som er en generelt, og slike rettigheter for kvinner spesielt. Det oversikt over hvilke utfordringer privat sektor og er etter disse medlemmers mening, slik som det næringslivet står overfor i de arabiske landene. også fremkommer i undersøkelsen, at den «arabiske D i s s e m e d l e m m e r merker seg at rapportens våren» på mange måter hadde sitt utspring i økono- konklusjoner blant annet viser til at 13 av 20 arabiske miske forhold, herunder spesielt mangelen på juri- land iverksatte reformer det siste året med den hen- disk baserte rettigheter til eiendom og rettigheter til å sikt å bedre vilkårene for næringslivet og entreprenø- foreta økonomiske transaksjoner. Disse med- rer, og at Marokko var det mest aktive landet på dette l e m m e r registrerer rapportens henvisning til at opp området. Til tross for dette er disse medlemmer mot 99 pst. av entreprenører i Tunisia opererer uten- enig i rapportens henvisninger til at de arabiske lan- for loven på grunn av manglende eiendomsrettighe- dene fremdeles har store utfordringer i forhold til å ter, og at det kan ta opp til 10 år å få godkjennelse til legge bedre til rette for næringsliv og jobbskaping, og å bygge i ørkenen i Egypt. Uten at eiendomsrettighe- utfordringene er blant annet: tene beskyttes, så kan ikke entreprenører i området kapitalisere på nye investeringer eller skape verdier, – Entreprenører i MENA-regionen står ofte overfor noe som hindrer velferdsutvikling og fattigdomsre- komplekse og kostbare prosesser i forhold til å duksjon. etablere så vel som å drive en bedrift. – Beskyttelse av eiendomsrettighetene samt D i s s e m e d l e m m e r viser til en studie utført beskyttelse av investeringer står ofte svakere her av IMF-forskerne Bhattacharya og Wolde (2010) enn blant andre grupper land. som fremholder at Midtøsten til tross for regionens – Tilgang til informasjon generelt, og opplysninger naturressurser har opplevd den laveste økonomiske om hvordan tilfredsstille reguleringer og ret- veksten i de to siste tiårene, hvis man ser bort fra sør- ningslinjer er ofte en utfordring, noe som også lige Afrika. Forskerne finner, i likhet med en rekke hindrer konkurranse. andre tilsvarende studier en sterk positiv sammen- – Kostnadene ved å få etablert tilgang til elektrisi- heng mellom åpenhet til handel og økonomisk vekst, tet per innbygger er større i MENA-regionen enn og disse medlemmer registrerer at studien slår i noen andre regioner med unntak av sørlige fast at ineffektiv handelsfasilitering og forsinkelser i Afrika. tollklarering er blant hovedårsakene til den lave han- delen i og ut av regionen, som også påvirker den øko- Disse medlemmer mener at utfordringene nomiske veksten i negativ retning. ovenfor blant annet har bidratt til at tettheten av D i s s e m e d l e m m e r viser til konklusjonene i bedrifter i MENA-regionen er blant de laveste i ver- rapporten «The Global Gender Gap 2011» utgitt av den slik dette fremkommer i rapporten. D i s s e forskere tilknyttet Verdens Økonomiske Forum om at m e d l e m m e r deler videre rapportens understreking Midtøsten og Nord-Afrika (MENA) er den regionen av at mer effektive næringslivsreguleringer ofte går i verden hvor forskjellene mellom kjønnene er størst hand i hand med sterkere institusjoner og bedre og at dette har en negativ påvirkning på konkurranse- beskyttelse av eiendomsrettighetene, og at lavere dyktighet, økning i bruttonasjonalprodukt og men- kostnader for å etablere en bedrift fører til mer entre- neskelig utvikling. prenørskap og flere arbeidsplasser i den formelle sek- D i s s e m e d l e m m e r viser i så måte til konklu- toren. Samtidig er det etter disse medlemmers sjonene i UNDPs Arab Human Development Report 52 Innst. 7 S – 2012–2013

2009 om at fraværet av demokrati og respekt for fatning også lite realistisk å tro at de styrende elitene menneskerettighetene er hovedårsaken til mangelen frivillig vil inngå reformer dersom disse reduserer på utvikling i den arabiske verdenen. Rapporten slår sistnevntes eksisterende fordeler. Disse medlem- blant annet fast at omfattende kjønnsdiskriminering, m e r er kjent med at det palestinske lederskap og PA som bidrar til at jenter og kvinner i disse landene ikke har hatt og har problemer med uoversiktlige finanser, får tilgang på utdanning, fører til at 60 pst.av kvin- noe som blant annet fremkommer i antikorrupsjons- nene ikke er i stand til verken å lese eller skrive. Rap- byrået Transparency International sine årlige rappor- porten oppfordrer de arabiske landenes ledere til å ter hvor tall for de palestinske områdene ikke er foreta drastiske kursendringer i retning av demokra- offentliggjort de siste årene. tisk styresett, og det er disse medlemmers Disse medlemmer mener at mange palestin- mening at dette også bør være et av hovedfokusene ske ledere har brukt bistanden til å berike seg selv, og bak Norges bistandspolitiske engasjement i Midtøs- at det palestinske lederskap og PA nå må etterstrebe ten sett i lys av «den arabiske våren». godt styresett, tiltak mot korrupsjon og åpenhet om D i s s e m e d l e m m e r merker seg oversikten sin økonomi. Disse medlemmer forventer at som gis i menneskerettighetsorganisasjonen Free- regjeringen holder Stortinget løpende orientert om dom House sin rapport «Freedom on the net 2012» utviklingen i forhold til antikorrupsjonsarbeidet i det (september 2012) hvor verdens land rangeres i palestinske selvstyreområdet. D i s s e m e d l e m - forhold til hvordan de beskytter befolkningens til- m e r mener regjeringen også må ta initiativ overfor gang til internett og dertilhørende tjenester. Årets Stortinget til å legge frem en vurdering av korrup- rapport viser til at Bahrain, Iran, Saudi Arabia og sjonsrisiko i alle norskfinansierte prosjekter i det Syria var blant landene som i perioden 2011 til 2012 palestinske området. D i s s e m e d l e m m e r foreslår innførte tiltak rettet mot å begrense eller sensurere også at Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en internett. Disse medlemmer merker seg at de forvaltningsrevisjon av den norske bistanden til de iverksatte tiltakene blant annet har gitt de respektive palestinske selvstyremyndighetene landene økt anledning til å arrestere opposisjonelle, D i s s e m e d l e m m e r viser til forskning blant bloggere og meneskerettighetsaktivister. D i s s e annet utført av CMI som hevder at bistand kan øke m e d l e m m e r viser videre til Dokument 8:93 S korrupsjonsnivået i land med mange konkurrerende (2010–2011), jf. Innst. S 317 fra utenriks- og for- sosiale grupper. Budsjettstøtte anbefales dermed ikke svarskomiteen om representantforslag fra stortings- til land som har en høy grad av etnisk, lingvistisk representantene Morten Høglund, Karin S. Woldseth, eller religiøs heterogenitet. Det er derfor d i s s e Peter N. Myhre og Kari Storstrand om en strategi for m e d l e m m e r s inntrykk at regjeringens budsjett- Internett og sosiale medier i et menneskerettighets- støtte til PA er ideologisk heller enn forskningsmes- perspektiv. Disse medlemmer mener at Norge sig basert. må gjøre beskyttelse av tilgang til internett og sosiale D i s s e m e d l e m m e r mener at Norges uten- medier til en integrert del av arbeidet med menneske- rikspolitikk blant annet må ta utgangspunkt i respekt rettigheter internasjonalt. for grunnleggende menneskerettigheter. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge ga 628 m e d l e m m e r vil i så måte påpeke at den norske mill. kroner i bilateral bistand til Det palestinske regjeringens anerkjennelse av den Hamas-ledede området i 2011, hvorav 308 mill. kroner av disse mid- regjeringen, var et brudd på Norges forpliktelser lene ble kanalisert som budsjettstøtte gjennom Ver- overfor FNs folkemordkonvensjon av 12. januar densbankens flergiverfond til de palestinske selvsty- 1951. remyndighetene (PA). Disse medlemmer er Et uttalt mål ved regjeringens bistand til de pales- kjent med at Norge i perioden 1960 til 2011 har gitt tinske selvstyremyndighetene har vært å unngå frem- om lag 7,4 mrd. kroner i bistand til de palestinske veksten av ekstreme grupper, men disse med- områdene. Christian Michelsen Institutt (CMI) ana- l e m m e r er kjent med forskningsrapporter som kon- lyserer i en studie bruken av budsjettstøtte i bistan- kluderer med at internasjonal bistand og den massive den. Budsjettstøtte kan øke mottakerlandets eierskap korrupsjonen i Fatah var en medvirkende årsak til til egen utvikling, men kan samtidig øke myndighe- Hamas valgseier i 2006. Disse medlemmer viser tenes diskresjon i budsjettplanleggingen. I svake, til en artikkel av forsker Steven Stotsky i det akade- korrupte stater med statlig kontrollerte medier kan miske tidsskriftet Middle East Quarterly (2008) som dette være med på å bidra til mer korrupsjon. Bud- påviser en positiv sammenheng mellom bistand til de sjettstøtte øker også, etter disse medlemmers palestinske myndighetene og økningen i voldelige mening eierskapet til den sentrale regjeringen i lan- handlinger i de palestinske områdene og mot Israel. det, som ikke nødvendigvis er demokratisk valgt. I Det er disse medlemmers mening at Norge, land med manglende demokratisk styresett og høy gjennom regjeringens vedtak om oppgradering av det korrupsjon er det, etter d i s s e m e d l e m m e r s opp- palestinske Representasjonskontoret til ambassade i Innst. 7 S – 2012–2013 53

Oslo 18. juli i 2011, endelig har forlatt dialog og for- D i s s e m e d l e m m e r viser til at den amerikan- handlingssporet i konflikten til for del for unilatera- ske professoren Richard Falk ble valgt til FNs spe- lisme. Palestinerne har dermed den eneste ambassade sialrapportør for menneskerettigheter i det palestin- i Norge, hvis land norske myndigheter så langt ikke ske området i 2008. D i s s e m e d l e m m e r viser til anerkjenner. Disse medlemmer mener at regje- at Falk har blitt irettesatt av både FNs Generalsekre- ringen på denne måten aktivt har bidratt til å under- tær Ban Ki-moon og av FNs høykommissær for men- minere Oslo-avtalene ettersom disse klart uttrykker neskerettigheter, Navi Pillay, for konspirasjonsteo- at partene ikke skal gjøre noe for å endre statusen til rier om 9/11 og for sterkt antisemittiske holdninger de omstridte områdene før sluttstatusforhandlinger er og uttalelser. D i s s e m e d l e m m e r viser til ytterli- gjennomført. gere merknader om dette i kap. 116 og kap. 170. Disse medlemmer viser til at den sørafri- D i s s e m e d l e m m e r ber samtidig regjeringen kanske dommeren Richard Goldstone ledet FNs foreta en gjennomgang av samtlige spesialrapportø- Menneskerettighetsråds uavhengige undersøkelses- rer i FNs Menneskerettighetsråd samt medlemmer av kommisjon om påstander om brudd på menneskeret- den Rådgivende komité i menneskerettighetsrådet tighetene og humanitærretten i forbindelse med for å etterse at medlemmene overvåker og fremmer Gaza-konflikten, og at utfallet av prosessen ble kjent menneskerettighetene på en god og objektiv måte. som Goldstonerapporten. Disse medlemmer er D i s s e m e d l e m m e r viser til bordingen av ski- kjent med at blant kommisjonens mest alvorlige pet Mavi Marmara 31. mai 2010 som hadde til hen- anklager mot Israel var at israelske militære bevisst sikt å bryte Israels sjøblokade av Gaza, og at 9 men- angrep sivile under Operasjon Støpt Bly. Norge viste nesker ble drept da det kom til konfrontasjoner mel- under sitt innlegg om rapporten i FN 29. september lom israelske kommandosoldater og aktivister om 2009 til at den var grundig og godt forberedt, og at bord. D i s s e m e d l e m m e r har hele tiden beklaget den inneholdt en betydelig mengde dokumentasjon. tapet av menneskeliv som følge av aksjonen, men Norge avsto fra å stemme da rapporten kom til vote- mener ansvaret for det tragiske utfallet først og ring i FNs Menneskerettighetsråd 16. oktober 2009. fremst bør tillegges aktivistene og de som organiserte Disse medlemmer merker seg med interesse flotiljen. D i sse medlemmer er kjent med at isra- at Richard Goldstone i en artikkel i Washington Post elske myndigheter og militære ble fordømt av FNs 1. april i år dementerer en rekke av rapportens Sikkerhetsråd, så vel som av en rekke norske og påstander, deriblant anklagene om at Israel bevisst internasjonale organisasjoner. I denne sammenheng angrep sivile under operasjonen. Goldstone innrøm- registrerer d i s s e m e d l e m m e r at Palmer-kommi- mer at kildene som den 575-sider lange rapporten sjonen nedsatt av FNs generalsekretær leverte sin baserte seg på var ufullstendige og basert på feilak- innstilling om hendelsen om omstendighetene rundt i tige anklager mot Israel, og skriver blant annet: september i år. Rapporten konkluderer med at den israelske sjøblokaden er lovlig, og at Israel har rett til – at Goldstonerapporten sannsynligvis ville ha sett å håndheve blokaden. Rapporten slår også fast at de annerledes ut dersom undersøkelseskommisjo- israelske kommandosoldatene møtte betydelig orga- nen i 2009 visste hva man vet i dag. nisert og voldelig motstand da de bordet skipet. – at det opprinnelige mandatet fra FNs Menneske- Disse medlemmer registrerer uttalelser i løpet rettighetsråd var forutinntatt og diskriminerte av 2012 fra blant annet israelske myndigheter, Røde Israel, og at det ikke er noen tvil om at Israel for- Kors i Gaza og utenriksminister Espen Barth Eide skjellsbehandles i menneskerettighetsrådet. om at det ikke er noen humanitær krise eller nød i – at mens Israel per april 2011 hadde etterforsket Gaza. Disse medlemmer registrerer likevel at et over 400 tilfeller av israelske soldaters brudd på nytt skip til Gaza, Estelle, tidligere i høst forsøkte å retningslinjer under krigen, så har ikke Hamas bryte blokaden, at Norges utenriksminister advarte som de facto myndigheter i Gaza foretatt noen mot dette og at israelske myndigheter tilbød seg å undersøkelser om brudd på menneskerettighe- frakte varene fra skipet videre inn til befolkningen i tene og bevisste angrep på israelske sivile. Gaza. D i s s e m e d l e m m e r registrerer signaler fra Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at regje- palestinernes president Mahmoud Abbas om at PA ringen på denne bakgrunn burde revurdert sin opp- vil søke om anerkjennelse som «non-member state» i slutning til prosessen og den påfølgende rapporten. FNs generalforsamling høsten 2012. Disse med- Videre er disse m e d l e m m e r kjent med at siden l e m m e r mener dette er en avsporing fra fredspro- FNs Menneskerettighetsråd ble etablert i 2006 har sessen og bidrar til å undergrave en fremforhandlet det vært et uforholdsmessig stort og skjevt fokus på løsning på konflikten og mener således at Norge må Israel gjennom utallige kritiske resolusjoner i rådet. stemme imot et slikt initiativ. 54 Innst. 7 S – 2012–2013

D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjo- verd å nevne at kvinners reproduktive rettigheter og nene i rapporten «Humanitarian & Civilian Activities bekjempelse av vold mot kvinner er viktige områder towards the Gaza Strip – Monthly Report for Septem- for Norge å støtte. ber 2012» utarbeidet av Coordinator of Government K o m i t e e n har merket seg at budsjettposten har Activities in the Territories (COGAT). Rapporten økt med 10 mill. kroner fra saldert budsjett for 2012. viser til at israelske myndigheter i september blant K o m i t e e n ser med bekymring på hvordan annet leverte 4642 lastebiler fulle av utstyr til Gaza minoriteter mister sine rettigheter til fordel for andre og at 1 444 av disse inneholdt bygningsmateriale. interesser, hvordan politisk opposisjonelle blir Samme måned fikk 3 875 palestinere utreise fra behandlet i enkelte av disse landene og situasjonen Gaza, og det ble godkjent 1 308 utreisetillatelser for for politiske fanger. personer som trengte medisinsk behandling. D i s s e K o m i t e e n vil også peke på at korrupsjon og m e d l e m m e r mener Israel må etterstrebe et så libe- vold er andre elementer i regionen, som ikke ser ut til ralt grenseregime som mulig, uten at varer som slip- å bedre seg nevneverdig. Dette er sterkt beklagelig, pes inn kan brukes i terrorinfrastruktur av militante særlig fordi bærekraftig utvikling er avhengig av at grupper i Gaza. det ikke er parallelle økonomier i et land, være seg Disse medlemmer viser til at regjeringen grå eller svarte. foreslår å bevilge 150 mill. kroner i bistand til hjelpe- K o m i t e e n vil også understreke at samarbeidet organisasjonen for palestinske flyktninger, UNRWA mellom Norge og Brasil er svært viktig for ivareta- i 2013. Disse medlemmer viser til at UNRWA kelse av norske interesser. K o m i t e e n støtter regje- driver flere hundre skoler på Gaza-stripen, Vestbred- ringens Brasil-strategi fra 2011 med å videreutvikle den, Syria, Jordan og Libanon. Disse medlem- samarbeidet på flere viktige sektorer. m e r er kjent med at det er omfattende motstand blant K o m i t e e n ser det som positivt at Norge er til- forskjellige grupper i disse landene mot at holocaust rettelegger for fredsprosessen mellom Farc-geriljaen skal være en del av opplæringen i skolene, og at og regjeringen i Colombia. Det er kun gjennom fre- denne motstanden er spesielt sterk blant lærerer i Jor- delige forhandlinger man kan bedre forholdene i dan høsten 2012. Disse medlemmer ber regje- Colombia og for det colombianske folket. ringen gjøre bistanden til UNRWA avhengig av om K o m i t e e n er svært bekymret for utviklingen respektive myndigheter i mottakerlandene aksepterer på Haiti etter jordskjelvet i januar 2010. Lyskasterne at det undervises om folkemordet på jødene i de aktu- er slått av, krisekaravanene har reist til andre kriser, elle institusjonene. og fremdeles lever flere hundre tusen mennesker i UNRWA har blant annet har utført 729 145 tann- leire. K o m i t e e n er oppmerksom på at gjenoppbyg- legekonsultasjoner og 268 366 tannhelsekontroller i ning av et så fattig og ødelagt land tar tid, men når 2011. Disse medlemmer mener det er unaturlig sykdomsepidemier rammer store leire som på Haiti, at Norge er med på å finanisere slike tiltak for voksne er det de minste og de eldste som rammes hardest. mennesker ettersom slike utgifter må dekkes selv av K o m i t e e n er av den oppfatning at Norge må bidra myndige personer over 18 år i Norge. til å sikre at de svakeste gruppene får nødvendig D i s s e m e d l e m m e r er på generelt grunnlag hjelp. Samtidig som det er viktig å være sikker på at skeptiske til hvorvidt bistanden til regionen bidrar til den bistanden Norge gir blir brukt etter intensjonene. økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon i Midtøsten og Nord-Afrika og vil på denne bakgrunn redusere Komiteens medlemmer fra Frem- bevilgningene som går via dette kapittel. s k r i t t s p a r t i e t viser til at bistanden til Latin-Ame- rika ble nesten tredoblet av regjeringen på statsbud- Kap. 153 Bistand til Latin-Amerika sjettet for 2007, og at det høye nivået på Utgifter Kroner bevilgningene i det store og hele har vedvart og fore- slås ytterligere økt i 2013. Disse medlemmer Saldert budsjett 2012 ...... 190 500 000 ønsker imidlertid ikke en politisk styrt bistand til for- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 200 500 000 del for land der hvor myndighetene deler regjerin- gens politiske oppfatning og ønsker derfor å redusere K o m i t e e n er av den oppfatning at Latin-Ame- bevilgningene som går via dette kapittel. rika står langt bedre rustet i år enn for bare 20 år D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i siden. K o m i t e e n vil likevel peke på at det fremde- fjorårets budsjettproposisjon hevdet at diktaturtiden i les er store forskjeller mellom rik og fattig, og at Latin-Amerika var tilbakelagt. Dette skulle, slik levekår og livskvalitet fremdeles er dårlige for svært disse medlemmer ser det implisere at det ikke er mange mennesker, særlig blant urfolk og kvinner. Så flere diktaturer i regionen. I så måte registrerer mye som 17 pst. av befolkningen i Latin-Amerika disse medlemmer at Cuba på organisasjonen lever for mindre enn 2 USD per dag. Herunder er det Freedom House indeks over demokrati er på terske- Innst. 7 S – 2012–2013 55 len til å inngå i kategorien «verdens 10 verste regi- president Chavez. Disse medlemmer er kjent mer» både i 2011 og i 2012, og at menneskerettig- med at FN, samt Human Rights Watch, den Interame- hetssituasjonen på enkelte områder er forverret etter rikanske Menneskerettighetsdomstolen og en rekke at Norge normaliserte forholdet til landet i 2009. land har kritisert Venezuela for dette og krevd at Afi- Disse medlemmer merker seg at Freedom uni frigis. Disse medlemmer har ikke registrert House i sin rapport for 2012 advarer mot at en form at Norge har vært blant de landene som har fremsatt for kvasi-autoritær populisme er i ferd med å rotfeste slik kritikk, og er således skuffet over dette. seg i flere land i Latin Amerika og at dette rokker ved D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Vene- den politiske stabiliteten i regionen. Freedom House zuela stiller til valg til FNs Menneskerettighetsråd, beskriver situasjonen i Nicaragua som «den mest UNHRC høsten 2012. D i s s e m e d l e m m e r mener alvorlige i Latin Amerika» og landet falt kraftig på at landet ikke tilfredsstiller valgkriteriene til UNHRC ranking over politiske og sivile friheter etter omfat- ved at situasjonen for menneskerettigheter og demo- tende uregelmessigheter etter presidentvalget i krati i Venezuela er blitt forverret de siste årene. november 2011, hvor landets presidentkontrollerte D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten Inter- høyesterett hadde endret grunnloven slik at Daniel national Property Rights Index (IPRI) som er en årlig Ortega kunne stille for en tredje runde. D i s s e internasjonal eiendomsrettighetsindeks som måler m e d l e m m e r viser til at Ortega vant valget, og at hvordan verdens land verner om eiendomsrettighe- flere internasjonale organisasjoner har kritisert situa- tene langs tre dimensjoner. Det legale og politiske sjonen for menneskerettigheter og demokrati i Nica- klimaet vurderer rettsikkerhet, korrupsjon, domstole- ragua. nes uavhengighet og politisk stabilitet. De fysiske Disse medlemmer er kjent med at Norge de eiendomsrettighetene måler beskyttelse av disse, siste årene har lagt ned den norske ambassaden i registrering av eiendom og tilgang på lån, mens hovedstaden Managua, og at budsjettstøtten til landet dimensjonen intellektuelle eiendomsrettigheter er kuttet ut. Disse medlemmer er kjent med at måler beskyttelse av disse, patentregelverk og kopi- bilateral bistand fra Norge til Nicaragua i 2011 til- rettigheter. D i sse medlemmer deler IPRIs svarte 102 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r regis- påstand om at det er en sterk samvariasjon mellom trerer at en rekke donorer har kraftig redusert eller beskyttelse av eiendomsrettighetene og økonomisk avsluttet sitt bistandsengasjement i Nicaragua som vekst. følge av manglende respekt for menneskerettigheter D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere IPRI- og demokratiske prinsipper, og at dette blant annet rapporter som anslår at bare 2 pst.av kvinner i u-land gjelder landene Tyskland, Danmark og Finland. eier egen eiendom, og at mange av landene i Latin- Disse medlemmer er kjent med at Norge Amerika har et svakt vern av kvinners rettigheter på siden 1989 har hatt et samarbeid med Nicaragua i for- dette området. Disse medlemmer viser for øvrig hold til å bygge opp landets oljesektor, og at det de til Fremskrittspartiets merknader i kap. 168, Kvinner siste 5 årene er utbetalt om lag 4 mill. kroner gjen- og likestilling. nom olje for utvikling-programmet. Det er aldri fun- D i s s e m e d l e m m e r viser blant annet til Inter- net substansielle ressurser av olje og gass i landet, og national Property Rights Index fra 2010, som slår fast disse medlemmer mener at bistanden til Nicara- at Nicaragua, Paraguay, Bolivia og Venezuela er gua til dette formålet skulle ha vært stanset for lenge blant de ti landene i verden med svakest beskyttelse siden. av eiendomsrettighetene, og at halvparten av landene Disse medlemmer viser til at president med dårligst beskyttelse av de legale og politiske ret- Hugo Chavez i Venezuela ble gjenvalgt for en ny 6- tighetene befinner seg i Latin Amerika. årsperiode i oktober 2012 og at han har uttalt at han D i s s e m e d l e m m e r mener at det først og vil videreføre og utdype den bolivariske revolusjo- fremst er landene i regionen som må ta tak i dette nen i landet. Disse medlemmer uttrykker nedslående faktum, men mener samtidig det er viktig bekymring for situasjonen i Venezuela under presi- at norske myndigheter i sin utviklingspolitiske dialog dent Chavez’ lederskap og merker seg at en rekke bidrar til å styrke fokuset på beskyttelse av eien- menneskerettighetsorganisasjoner er kritiske til inn- domsrettigheter. skrenkninger i frie medier, politisering av byråkratiet D i s s e m e d l e m m e r viser til at EFTA og og statsadministrasjon, forfordeling av statens res- Colombia signerte en frihandelsavtale den surser til Chavez’ støttespillere, høy korrupsjon og 25. november 2008, og at avtalen blant annet vil organisert kriminalitet som er ute av kontroll. inkludere handel i varer og tjenester, investeringer, Disse medlemmer vil blant annet vise til intellektuelle eiendomsrettigheter og bilaterale avta- situasjonen for den avsatte dommeren Maria Lourdes ler mellom Colombia og EFTA-statene knyttet til Afiuni som satt fengslet i flere år før hun ble satt i jordbruksprodukter. Den totale, bilaterale handelen husarrest for å ha fulgt grunnloven og motsatt seg mellom EFTA og Colombia tilsvarte 720 mill. USD i 56 Innst. 7 S – 2012–2013

2007, og det er disse medlemmers mening at en lelser fra Norges Spesialrepresentant i Haiti, Espen frihandelsavtale mellom partene vil kunne bidra til Rikter-Svendsen om viktigheten av å få på plass en vekst og velstand både i Colombia og Norge. D i s s e god konkurranselovgivning for å bedre vilkårene for m e d l e m m e r viser til at den amerikanske kongres- næringslivet. sen ratifiserte frihandelsavtalen mellom USA og Disse medlemmer er kjent med at fire hai- Colombia 12. oktober i år, og at EUs arbeid med en tiske forskere i 2010 ba FN avstå fra gjenoppbyg- frihandelsavtale med landet har skutt fart. På denne gingsprosessen i landet på grunn av ineffektivitet, bakgrunnen er disse medlemmer skuffet over at korrupsjon og inkompetanse, og at den danske pro- Stortinget, fire år etter at avtalen er signert, ennå ikke fessoren og ekspert på Haiti, Gerard Lehmann viste har fått avtaleklausulene til ratifisering og ber om at til at 15 års massiv hjelp fra FN har vært en fiasko i regjeringen legger ratifiseringen frem for Stortinget landet. så snart som mulig for å unngå konkurransevridende D i s s e m e d l e m m e r viser til Humanitarian effekter for norske bedrifter og næringsliv. Response Index 2011, utgitt av organisasjonen D i s s e m e d l e m m e r viser til den tragiske DARA i 2012, som måler effektiviteten i de interna- jordskjelvkatastrofen i Haiti i januar 2010 som sjonale donorenes nød- og katastrofehjelp. D i s s e anslagsvis kostet mellom 90 000 og 230 000 men- m e d l e m m e r mener indeksen gir flere innspill i nesker livet. Disse medlemmer er av den opp- forhold til hvordan effektiviteten i slik støtte kan bli fatning at årsakene til katastrofens store omfang blant bedre, og viser for øvrig til Fremskrittspartiets merk- annet er knyttet til manglende varslingssystemer og nader om dette i kap. 163. fattigdom i form av dårlig konstruerte bygninger, dårlig infrastruktur og manglende tjenestetilbyding Komiteens medlemmer fra Høyre viser fra ansvarlige myndigheter. Det er viktig å involvere til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjett, lokalbefolkningen i oppryddingsarbeidet, bistand og hvor det foreslås å avvikle norsk bilateral bistand til nødhjelp må være drevet av etterspørsel i form av land i Latin-Amerika. Regjeringen har etter en mas- lokale behov, og må ikke utkonkurrere lokal nærings- siv økning av støtten til Latin-Amerika i 2007 opp- virksomhet. Dessverre registrerer disse medlem- rettholdt et høyt nivå på bistanden til landene i regio- m e r at også oppryddingsarbeidet etter jordskjelvet i nen og foreslått en ytterligere økning i Haiti har vært preget av manglende effektivitet og budsjettforslaget for 2013. Regjeringen har ført en koordinering blant de mange donorer og hjelpeorga- politikk som synes å belønne mottakere etter parti- nisasjoner som har vært til stede i katastrofeområdet, farge hos landets myndigheter fremfor reell utvik- og at reguleringer og restriksjoner, byråkrati og kor- lingseffekt. rupsjon knyttet til lokale myndigheter også har D i s s e m e d l e m m e r vil videre uttrykke sin bidratt til dette. bekymring for hvordan en politisk kultur bygget på D i s s e m e d l e m m e r viser til at IMF etterga venstrepopulisme med sterke autoritære og anti- Haitis gjeld i 2010 tilsvarende om lag 1,7 mrd. kroner demokratiske trekk gjennom flere år har vunnet fot- og at Norge var en pådriver i dette arbeidet. D i s s e feste i regionen og svekket grunnleggende politiske m e d l e m m e r er videre kjent med at Norges støtte og sivile rettigheter. Ikke minst gjelder dette Hugo til Haiti over en fireårsperiode er på 800 mill. kroner. Chavez’ Venezuela og Daniel Ortegas Nicaragua, D i s s e m e d l e m m e r viser til uttalelser fra men også land som Bolivia og Ecuador. Cuba forblir generalsekretær i Norges Røde Kors, Åsne Havnelid i en særstilling blant autoritære regime i på den vest- i Aftenposten 17. november i fjor om at man i øye- lige halvkule, og situasjonen i landet er ikke synlig blikket har nok penger, men at man behøver å få på forbedret de siste årene. Flere av disse landene mottar plass en gjenoppbyggingsplan for landet. Havnelid betydelige norske bistandsmidler. mener at FN-styrken i landet ikke er med på å bedre D i s s e m e d l e m m e r anser videre at en geo- situasjonen. Disse medlemmer er enig i kravet fra grafisk konsentrasjon av norsk bistand vil øke effek- Havnelid i Røde Kors om at Norge burde stanse ten av norsk innsats og forenkle administrasjon av og bistanden til Haiti og kreve at landet får på plass en kontroll med bistandsmidlene, og mener at avvikling helhetlig gjenoppbyggingsplan. av bilateral bistand til Latin-Amerika er det naturlige D i s s e m e d l e m m e r viser til statistikk fra sted å starte en slik prosess. Haiti som hevder at det etter jordskjelvet var 822 registrerte bistandsorganisasjoner til stede i landet. Kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling Det var blant annet lettere å opprette en NGO enn å starte en bedrift, og disse medlemmer mener Utgifter Kroner dette på lengre sikt er med på å undergrave mulighe- ten for at Haiti skal kunne takle tilsvarende katastro- Saldert budsjett 2012 ...... 1 874 000 000 fer i fremtiden. Disse medlemmer viser til utta- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 2 004 000 000 Innst. 7 S – 2012–2013 57

K o m i t e e n ser det sivile samfunn som en viktig på saksfeltet og den kontakt de har med partnerorga- arena for sosial og økonomisk utvikling og fattig- nisasjoner i det enkelte land. K o m i t e e n vil under- domsbekjempelse i utviklingsland. Aktørene innen streke at støtten som gis gjennom de frivillige organi- det sivile samfunn er mangfoldige. Når de får virke sasjonene må bidra til å øke partner-organisasjonenes fritt kan de spille en viktig rolle ved å målbære for- kapasitet til å ivareta sin rolle som pådrivere og tale- skjellige gruppers interesser og behov, samtidig som rør for befolkningen overfor sine egne myndigheter. de gir korrektiver til myndighetene. Etter k o m i - K o m i t e e n mener det bør legges vekt på at t e e n s syn er frie organisasjoner viktige redskaper i disse organisasjonene etter hvert skal kunne bli min- demokratiseringsarbeidet. dre avhengig av økonomisk bistand utenfra. K o m i t e e n er klar over at det sivile samfunns K o m i t e e n finner det ytterst uheldig at det rolle som endringsagent for utvikling i mange land sivile samfunn i stadig flere land hindres i sitt arbeid hviler på den kontaktflate og den tillit organisasjo- av administrative og juridiske restriksjoner, særlig nene har oppnådd gjennom praktisk tjenesteyting for rettet mot organisasjoner som legger vekt på arbeid befolkningen. Det har derfor k o m i t e e n s støtte når for sosial rettferdighet, demokrati og respekt for budsjettproposisjonen presiserer at bevilgningen menneskerettighetene. K o m i t e e n mener det er også brukes til å styrke det sivile samfunns evne til å viktig at norske myndigheter i dialog med mottaker- levere tjenester innen helse, utdanning og andre land trekker frem behovet for å sikre handlingsrom områder. for sivilsamfunnet og påtaler brudd på grunnleg- K o m i t e e n vil framheve verdien av mangfoldet gende menneskerettigheter som ytringsfrihet, trosfri- i frivillig sektor og betydningen av at organisasjo- het og organisasjonsfrihet. nene i utviklingssamarbeidet kan gjøre bruk av den K o m i t e e n har merket seg at det i k o m i t e e n s spesialkompetanse de har på hver sine felter. Når høringer om budsjettforslaget ble påpekt fra sentrale organisasjoner i utviklingsland leverer tjenester organisasjoner at tilskuddene til sivilt samfunns innen sentrale områder som helse, utdanning, sport, utviklingssamarbeid over post 70 over tid ikke har kultur, religion, arbeidsliv og miljø, utbrer de også fått sin del av veksten i bistandsbevilgningene. faglig kunnskap og organisasjonserfaring som gir en K o m i t e e n konstaterer at økningen i bistandsram- plattform for deltakelse i demokratiske prosesser men i senere år i hovedsak har gått til andre budsjett- både på sine respektive saksområder og mer generelt formål og at det også preger forslaget til 2013-bud- i samfunnet. sjett. K o m i t e e n vil imidlertid peke på at den K o m i t e e n viser til at frivillige organisasjoner, økningen som foreslås for kap. 160 i 2013 nominelt kirkesamfunn, fagforeninger og andre deler av det utgjør 6,9 pst., som er noe mer enn forventet pris- sivile samfunn har spilt en viktig rolle i den sosiale, vekst. K o m i t e e n har merket seg at noe av denne kulturelle og økonomiske utviklingen i Norge, ikke økningen skyldes en teknisk endring ved at deler av minst av vårt eget retts- og velferdssamfunn. Etter støtten til Fredskorpsets virksomhet i årets budsjett- k o m i t e e n s syn kan de – i samarbeid med partner- forslag flyttes fra kap. 144 til kap. 160 post 77, organisasjoner i sør – også gi verdifulle bidrag til Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset. samfunnsutviklingen og fattigdomsbekjempelsen i utviklingsland. Komiteens medlemmer fra Frem- K o m i t e e n mener de frivillige organisasjonene s k r i t t s p a r t i e t mener at den norske bistandspoli- utgjør en viktig bistandskanal som også kan nå mål- tikken og de involverte aktører er del av et nasjonalt grupper som myndighetsstrukturene vil kunne ha godhetsregime som blant annet har den konsekvens problemer med å nå fram til, for eksempel når det at fokuset på gode intensjoner ofte tillegges avgjø- gjelder levering av grunnleggende helse- og utdan- rende vekt i forhold til utviklingspolitiske prioriterin- ningstjenester. Ikke minst i land med svake eller øde- ger. Det er disse medlemmers syn at det eksis- lagte myndighetsstrukturer, såkalte «fragile states», terer tette bånd mellom Utenriksdepartementet, de mener k o m i t e e n at frivillige organisasjoner kan gi frivillige organisasjonene og de største forskningsin- unike bidrag til levering av slike tjenester. stitusjonene. Dette systemet preget av gjensidig K o m i t e e n viser til at norske frivillige organi- avhengighet har etter disse medlemmers opp- sasjoner gjennom sine kontakter og partnerorganisa- fatning vært delaktig i å hemme den grunnleggende sjoner i sør kan spille en annen rolle enn det som er debatten om norsk bistandspolitikk som Fremskritts- mulig for norske myndigheter og mellomstatlige partiet har tatt til orde for gjennom mange år. organisasjoner. Derfor kan organisasjonene etter D i s s e m e d l e m m e r vil advare mot en utvik- k o m i t e e n s syn yte en verdifull innsats også i andre ling hvor de norske sivilsamfunnsorganisasjonene land og på andre sektorer enn de som preger hoved- knyttes stadig tettere opp til de til enhver tid gjeldende tyngden av offentlig norsk stat-til-stat-bistand. Vik- politiske prioriteringer i Utenriksdepartementet. Det er tige suksessfaktorer er organisasjonens kompetanse disse medlemmers klare mening at dette på len- 58 Innst. 7 S – 2012–2013 gre sikt vil kunne undergrave organisasjonenes sær- års statsbudsjett. Disse medlemmer er kjent egenhet, integritet og uavhengighet. Disse med- med at enkelte bistandsorganisasjoner som britiske l e m m e r er også skeptiske til at Riksrevisjonen gjen- Oxfam har innført en øvre grense for hvor mye de nom Utenriksdepartementet skal bidra til kapasitets- kan motta i midler fra staten. Disse medlemmer bygging i finansforvaltningen i utviklingsland og nye viser i denne sammenheng til Dokument 8:125 S demokratier ettersom førstnevnte skal virke som den (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepre- utøvende makts kontrollapparat. sentantene Peter N. Myhre, Karin Woldseth og Tone D i s s e m e d l e m m e r viser til at forskerne Dre- Liljeroth om endringer i den offentlige finansieringen her et. al i to ulike studier fra 2009 og 2010, hen- av bistands- og nødhjelpsorganisasjoner, hvor for- holdsvis «Acting autonomously or mimicking the slagsstillerne vil stille strengere krav til organisasjo- state and peers? A panel tobit analysis of financial nenes egenfinansiering av virksomhet og prosjekter. dependence and aid allocation by Swiss NGOs» og D i s s e m e d l e m m e r viser til artikkelen «They «Aid allocation by German NGOs: Does the degree wanted journalists to say 'Wow': How NGOs affect of public refinancing matter?» ser på betydningen av U.S. Media Coverage of Africa» (2011) av forsker statlig finansiering av sivilsamfunnsorganisasjoner. Karen Rothmyer ved Harvard University som pro- Disse medlemmer merker seg at begge studiene blematiserer de internasjonale NGO-enes rolle i konkluderer med at NGO-er med høy statlig finansi- Afrika og hvordan disse i stadig større grad tar over ering er mer tilbøyelig til å imitere donorens alloke- rollen til media som nyhetsformidler i konfliktområ- ring av bistand, at økende avhengighet av statlige der. Ifølge artikkelforfatteren bidrar dette blant annet midler svekker NGO-enes fattigdomsorientering og til at fokuset på sensasjonelle nyheter og afrikanske at dette gjør det mindre sannsynlig at organisasjo- tragedier vedvarer, som på sikt undergraver handel, nene involverer seg i vanskelige områder. investeringer, økonomisk vekst og utvikling på kon- D i s s e m e d l e m m e r viser til at forskerne tinentet. Nunnenkamp et. al i to ulike studier fra 2010 og D i s s e m e d l e m m e r viser forskningsrapporter 2011, henholdsvis «Funding competition and the som slår fast at det innenfor enkelte bistandsmiljøer efficiency of NGOs: An empirical analysis of non- eksisterer en motvilje mot å rapportere om mistanker charitable expenditure of US NGOs engaged in for- om korrupsjon, enten som følge av karrieremessige eign aid» og «US based NGOs in international årsaker eller av frykt for å gå glipp av prosjekter. Disse medlemmer foreslår følgende: development cooperation: Survival of the fittest?» hvor forskerne ser på hvordan hardere konkurranse «Stortinget ber regjeringen utarbeide og offent- mellom organisasjonene påvirker bistanden. D i s s e liggjøre en 'svarteliste' av de bistandsorganisasjoner m e d l e m m e r registrerer at begge studiene konklu- som ikke tar korrupsjonsproblematikken på alvor, og derer med at hardere konkurranse fører til mer effek- som unnlater å treffe egnede tiltak ved mistanke om tiv bistand, og at høy andel offentlig finansiering ten- korrupsjon i bistandsengasjementet». derer til å øke administrasjonskostnadene i bistanden. Gjennom mer konkurranse om offentlige og private D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Riksrevi- midler vil også, ifølge studiene, mindre effektive sjonen både i år og i tidligere år har påpekt at Uten- NGO-er presses ut av markedet slik at donorene får riksdepartementet har utilstrekkelige rutiner for å føl- mest mulig bistand for midlene som bevilges. ge opp bruken av norske bistandskroner kanalisert D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Civil gjennom frivillige organisasjoner, og forutsetter at Society and the State – adverse effects of the govern- departementet treffer egnede tiltak for å bedre disse ment as main source of revenue for Norwegian rutinene. development NGOs» (2011) av forsker Asle Toje, D i s s e m e d l e m m e r viser til studien hvor det vises til at de tette båndene mellom staten og «Development assistance in the 21st century» av bistandsorganisasjonene har en rekke uheldige kon- forskeren Homi Karas ved Brookings Institute sekvenser. Organisasjonene blir på den måten, slik (2009) som hevder at bare et fåtall av de flere tusen disse medlemmer ser det, avhengige av staten ikke-statlige bistandsorganisasjonene som opererer og kan ikke være den motmakt og korrektiv de er internasjonalt er evaluert i forhold til ressursutnyt- ment å skulle være, noe som også påvirker bistandens telse, effektivitet og resultater, og at måloppnåelsen kvalitet og effektivitet. De tette båndene har også for de som har gjennomgått slik evaluering er av medført omfattende dreining av ressurser, det som blandet karakter. økonomer kaller «rent seeking» som innebærer at D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Fake organisasjonene har endret sine satsingsområder til å Aid: How foreign aid is being used to support the passe inn i det til enhver tid politiske flertallets prio- self-serving political activities of NGOs» (IPN riteringer, og kanalisert midler med den hensikt å 2009), som hevder at britisk bistand kanalisert gjen- oppnå synlighet eller fortsatt bevilgninger på neste nom ikke-statlige organisasjoner benyttes i organisa- Innst. 7 S – 2012–2013 59 sjonenes egne rekrutteringskampanjer og for å mening at det må stilles krav til de organisasjoner fremme ideologiske synspunkter for på den måten som mottar offentlig støtte om effektivitet i adminis- ikke å komme fattige mennesker i u-landene til gode. trasjon og effektivitet og måloppnåelse i den bistand Disse medlemmer viser til at det i 2010 ble og hjelp som gis. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å sti- benyttet 6 mill. kroner på kampanjen Reisen Tilbake, mulere til økt konkurranse mellom de ulike bistands- hvor vanlige folk konkurrerer om å få reise sammen organisasjonene om de samme prosjektene i u-land med bistandsveteraner til u-land for å se på resulta- og tror dette vil kunne føre til en effektivisering av tene av norsk bistand. Det ble bevilget 6 mill. kroner bistandsporteføljen. D i s s e m e d l e m m e r mener til kampanjen i 2012, men d i sse medlemmer er således at økt bruk av anbudsordninger i bistanden skeptiske til at norsk bistand går til å finansiere vil kunne føre til mer effektiv bistand og til større turisme på denne måten. mangfold i bistandssektoren. Disse medlemmer Disse medlemmer viser til at Norstat høsten forutsetter at departementet velger å samarbeide med 2012 utførte en undersøkelse om den norske befolk- de organisasjoner som til enhver tid er best og kan gi ningens kjennskap til og holdning til bistand, og at mest bistand for pengene. studien avdekket at kunnskapen om hva norsk D i s s e m e d l e m m e r viser til at den første bistand går til generelt er lav og kun 34 pst. av de Soria Moria-regjeringen i 2005 gikk til valg på å øke spurte er spesielt interessert i bistandsspørsmål. åpenheten i offentlig forvaltning, men registrerer til Disse medlemmer er kjent med at Utenriksde- tross for dette at det motsatte har skjedd og at antallet partementet og Norad høsten 2012 lanserte konkur- saker unntatt offentligheten har økt under regjerin- ransen «NM i bistand» som trekker frem resultater av gen, og spesielt i Utenriksdepartementet. D i s s e norsk bistand ute i verden. Det er disse medlem- m e d l e m m e r viser videre til svar på spørsmål 368 i m e r s mening at en slik konkurranse heller skulle forbindelse med statsbudsjettet for 2011, hvor det fokusert på utvikling, og at bistand i beste fall bare fremkommer at Utenriksdepartementet siden høsten kan spille en liten positiv rolle i utviklingspolitikken. 2005 har gitt 84 pressestipend på til sammen D i s s e m e d l e m m e r mener konkurransens mål- 1446000 kroner. Disse medlemmer er kjent setting bidrar til å øke oppslutningen om et høyt med Utenriksdepartementets ordning med reisesti- bistandsbudsjett, heller enn å problematisere hvilke pend for journalister, men mener ordningen reiser mekanismer som bidrar til fattigdomsbekjempelse. sentrale spørsmål i forhold til medias uavhengighet Samtidig reduseres spørsmålet om utvikling til et og god presseetikk. Disse medlemmer vil opp- spørsmål om tekniske oppskrifter og tall, slik d i s s e fordre Utenriksdepartementet og regjeringen til å medlemmer ser det. bidra til økt åpenhet og transparens i slike saker så vel Disse medlemmer har merket seg studien som i statsforvaltningen for øvrig. «Crushed aid: Fragmentation in sectoral aid» utgitt D i s s e m e d l e m m e r ønsker ut fra en helhets- av forskerne Frot og Santiso (2009) ved Stockholm vurdering å redusere bevilgningen til kapitlet og der- Institute of Transition Economics, som viser at det i ved fremtvinge en fornuftig prioritering av engasje- 2007 var 132 326 ODA-godkjente bistandsprosjekter ment. D i s s e m e d l e m m e r vil understreke betyd- på verdensbasis og at antallet prosjekter har økt dra- ningen av antikorrupsjonstiltak i bistanden og vil av matisk de siste årene. Det er spesielt prosjekter i den den grunn skjerme bevilgningene til dette formål. sosiale klyngen, herunder prosjekter til utdanning og sivilsamfunn som har økt de siste årene, og d i s s e Komiteens medlemmer fra Høyre og m e d l e m m e r forutsetter at regjeringen er innfor- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i vil foreslå at bevilgningen stått med dette ved tildeling av nye prosjekter gjen- til sivilt samfunn (kap. 160 post 70) økes med 100 nom norske og internasjonale organisasjoner. D i s s e mill. kroner utover regjeringens forslag for 2013. m e d l e m m e r viser til at Norge tidligere er blitt kri- Siktemålet er å styrke de frivillige organisasjoners tisert av OECDs DAC-komité for å spre bistandsen- langsiktige innsats særlig for utdanning, et mer kli- gasjementet på for mange land og sektorer. Det er marobust landbruk, og bedre matsikkerhet. Den økte videre disse medlemmers mening at både frag- innsatsen skal dessuten ha fokus på kvinnenes viktige mentering i bistanden, det vil si for stor spredning på rolle. land og sektorer, og monopolisering i bistanden ved at en donor dominerer bevilgningene til ett land eller Komiteens medlemmer fra Høyre viser en sektor, representerer utfordringer knyttet til koor- til sin hovedmerknad og til Høyres alternative bud- dinering, effektivitet og resultater. sjett. D i s s e m e d l e m m e r vil konsentrere norsk Disse medlemmer forutsetter at de norske støtte til sivilt samfunn til aktører som faktisk leverer bistandsorganisasjonene blir behandlet likt ut ifra reell utviklingseffekt i fattige land, og foreslår derfor bistandsfaglighet, folkelig forankring og kostnadsef- en betydelig omprioritering innenfor dette budsjett- fektivitet. Det er samtidig d i s s e m e d l e m m e r s kapittelet. 60 Innst. 7 S – 2012–2013

D i s s e m e d l e m m e r vil øke støtten over kap. vikling er en helt nødvendig forutsetning for at fat- 160 post 70, med 120 mill. kroner utover regjerin- tige land skal kunne skape varig utvikling. Økono- gens forslag. Denne økte støtten skal målrettes utdan- misk vekst og privat næringsliv er nødvendig for å ning for jenter og godt styresett – særlig konsentrert redusere fattigdom og skape demokrati og en leve- om det afrikanske kontinent. Gjennom å benytte dyktig statsmakt. Slik vekst kan i liten grad skapes aktører for det sivile samfunn, fremfor stat-til-stat- utenfra, men internasjonale aktører og bistandsytere bistand, ønsker disse medlemmer at norsk støtte kan bidra, ikke minst gjennom å legge til rette for skal bidra til å styrke maktfordelingen i mottakerlan- investeringer gjennom kapasitetsbygging. Det er dene. fortsatt for mange politiske institusjonelle, praktiske Samtidig vil disse medlemmer redusere de og logistiske hindringer i veien for at utviklingsland budsjettposter som i liten grad skaper reell utvik- får utnyttet sitt kommersielle potensial. Landbruk er lingseffekt, og som i stor grad utelukkende kommer en sektor hvor dette er særlig merkbart. til anvendelse innenfor Norges grenser. Dette gjelder F l e r t a l l e t viser til at det i tillegg til høye toll- poster som opplysningsstøtten til norske frivillige murer i rike land først og fremst er praktiske og logis- organisasjoner og reisestipender til norske journalis- tiske forhold som hindrer økt eksport av landbruks- ter. D i s s e m e d l e m m e r vil videre redusere bud- produkter fra de fattigste landene. F l e r t a l l e t sjettposten for kultursamarbeid med land i sør og ønsker derfor å styrke evnen til veterinær- og kvali- bevilgningene til Fredskorpsets utvekslingsordnin- tetskontroll i de minst utviklede landene, for å bidra ger, jf. kap. 144. til å øke deres evne til å eksportere.

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Komiteens medlemmer fra Frem- k e p a r t i viser til felles merknad og forslag fra Høy- s k r i t t s p a r t i e t viser til at økonomisk vekst er en re og Kristelig Folkeparti om å øke bevilgningen til av de viktigste forutsetningene for fattigdomsreduk- sivilt samfunns utviklingsbistand over kap. 160 post sjon og utviklingen av et demokratisk styresett. Det 70. For øvrig viser d e t t e m e d l e m til Kristelig Fol- er samtidig disse medlemmers mening at et kepartis hovedmerknad og Kristelig Folkepartis fritt, selvstendig næringsliv har bidratt til at milliar- alternative statsbudsjett. der av mennesker har arbeidet seg ut av fattigdom i løpet av de siste tiårene, synliggjort blant annet i rap- Kap. 161 Næringsutvikling porten Economic Freedom of the World 2012 (EFW) som måler i hvilken grad et lands politisk rammeverk Utgifter Kroner og institusjoner stimulerer til økonomisk frihet. Et Saldert budsjett 2012 ...... 1 339 000 000 flertall av de landene som oppnår lavest verdi på Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 1 384 000 000 EFW-indeksen er u-land, og en stor andel av disse befinner seg i Afrika sør for Sahara. Verdensbankens K o m i t e e n mener at næringsutvikling og han- Doing Business Report er en kvantitativ sammenstil- del er viktig for vekst i utviklingsland. I tillegg ling av byråkratiske reguleringer knyttet til det å opp- ønsker en gjennom ulike støttetiltak også å bidra til å rette et næringsforetak, herunder politisk og institu- styrke institusjonell og fysisk infrastruktur og utvikle sjonelt klima, beskyttelse av eiendomsrettigheter, kompetanse. K o m i t e e n understreker at det er fat- korrupsjon, rettsikkerhet med mer. Doing Business tigdomsbekjempelse og varig økonomisk vekst i Report 2013 viser at hele 9 av de 10 landene med dår- utviklingsland som er formålet med bevilgningene. ligst vilkår for næringslivet befinner seg i Afrika. K o m i t e e n sier seg enig i at det er sektorer hvor D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «The Glo- Norge har særlig kompetanse som gis prioritet, f. eks. bal Competitiveness Report 2012–2013» utarbeidet fornybar energi, miljørelatert teknologi, landbruk, for World Economic Forum i 2012, som måler ver- skogbruk og maritim og marin virksomhet. K o m i - dens land i forhold til deres konkurransedyktighet på t e e n vil videre peke på at det i strategiene for det internasjonale markedet. D i s s e m e d l e m m e r næringsutvikling må tas særlig hensyn til verdens merker seg rapportens konklusjoner om at 12 av de matkrise. Økt matsikkerhet bør være et av utviklings- 15 landene som kommer dårligst ut på indeksen politikkens viktigste mål. befinner seg i Afrika, noe som ikke bare skyldes K o m i t e e n viser til bevilgninger på kap. 166, naturgitte forhold men også krig, konflikt, dårlig sty- ny post 74 Fornybar energi, der 50 mill. kroner er resett og manglende fokus på å gjøre vilkårene for foreslått avsatt til næringsrettet innsats. næringslivet bedre. Disse medlemmer har merket seg at også Komiteens flertall, medlemmene fra 2012 har vært preget av matkriser, hungersnød og Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig sult flere steder i verden. Disse medlemmer F o l k e p a r t i , mener at investeringer og næringsut- merker seg i så måte konklusjonene i rapporten Innst. 7 S – 2012–2013 61

«Handel med mat, utvikling og potensiale» utarbei- mellom overskuddsregioner til regioner og land hvor det av Kirkens Nødhjelp (oktober 2012) om at det er det er underskudd på mat. Regionale organisasjoner nok mat i verden til å fø 12 milliarder mennesker. som ECOWAS, EAC og SADC burde også bidra til Rapporten viser til positive erfaringer knyttet til han- utviklingen av et system for regional markedsinfor- del med mat, og retter samtidig skarp kritikk mot masjon slik at regionen kan produsere mer mat. For Norge og andre vestlige land som beskytter sin jord- at denne informasjonen skal kunne komme befolk- bruksproduksjon med høye tollbarrierer og subsidier. ningen og bønder til nytte er det, slik d i s s e m e d - D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at denne l e m m e r ser det, avgjørende at afrikanske land eli- kritikken er legitim og riktig. minerer forbudene mot eksport av mat. Slike forbud I denne sammenheng vil d i s s e m e d l e m m e r gjør det svært vanskelig for bønder og land med over- understreke viktigheten av konklusjonene i rapporten skudd av mat å selge disse og på den måten komme «Africa can help feed Africa» utarbeidet av Verdens- seg ut av fattigdom. D i sse medlemmer ønsker å banken i forkant av ministermøtet i den Afrikanske sette av midler til et prøveprosjekt for utvikling av Union høsten 2012. Rapporten understreker at Afrika regionale markeder for mat, etablering av infrastruk- kan bli selvforsynt med mat og unngå fremtidige tur for såkornlagre samt et regionalt system for mar- sultkatastrofer og hungersnød dersom landene på kedsinformasjon i Afrika. kontinentet fjerner hindringene knyttet til handel I denne sammenhengen vil disse medlem- med mat. Videre vises det til at de samme landene m e r også vise til Dokument 8:139 S (2011–2012) kan tjene opp mot 20 mrd. USD per år på denne han- Representantforslag fra stortingsrepresentantene delen, og at et konkurransedyktig marked for handel Morten Høglund, Torgeir Trældal og Jørund Rytman med mat først og fremst vil hjelpe den fattige andelen om endringer i den norske praktiseringen av GSP- av befolkningen. Det er disse medlemmers systemet for handel med utviklingsland hvor for- mening at rapporten gir støtte til Fremskrittspartiets slagsstillerne fra Fremskrittspartiet foreslår omfat- syn om at handel og nedbygging av tollbarrierer også tende endringer i praktiseringen av norsk handelspo- er veien å gå for å skape vekst og velstand i afrikan- litikk som vil komme u-landene til gode. ske land. En rapport utgitt av Verdensbanken viser til at Disse medlemmer mener at også Norge kun 8 til 10 pst. av handelen i sørlige Afrika er intra- burde ta flere initiativer i forhold til å bedre vilkårene regional og at omfattende handelsrestriksjoner bidrar for næringslivet i u-landene, samt øke handelen med til å undergrave næringslivet i regionen. I så måte har disse landene. D i sse medlemmer merker seg disse medlemmer med interesse merket seg konklusjonene i rapporten «The Environmental food konklusjonene i en studie utført av forskerne crisis: the environment’s role in averting future food Djankov, McLiesh og Romalho (2006) som viser at crisis» (2009) utarbeidet av forskere i FNs Miljøpro- forbedret handelsfasilitering vil kunne øke verdens gram (UNEP) om at handel, markedsadgang og redu- BNP med 2,3 pst. på årlig basis. Disse medlem- serte tollsatser er viktig for å oppnå økt matsikkerhet m e r viser også til en studie utført av John Page i u-landene. (2008) ved Brookings Institute som slår fast at kost- Disse medlemmer vil understreke betydnin- nadene ved å gjøre forretninger i afrikanske land i gen av å legge en regional tilnærming til grunn når gjennomsnitt er mellom 20 til 40 pst. høyere enn i man evaluerer mulighetene for å oppnå matsikkerhet andre u-land. I Swaziland kreves det opp til 10 ulike i verden, og at matsikkerhet ikke er ensbetydende prosedyrer og totalt ventetid på 66 dager for å starte med matsuverenitet. En studie utført av forskerne en bedrift, i tillegg til det å betale skatter, eksportav- Kimenyi, Moyo og Smith (2011) ved Africa Growth gifter og registrere eiendom. Initiative slår fast at dårlig styresett og manglende På denne bakgrunn foreslår disse medlem- planlegging er en viktig årsak til manglende matsik- m e r at det opprettes en ekspertgruppe bestående av kerhet i Afrika. I ett og samme land kan det være personer fra både offentlig og privat sektor for å bistå områder som har overskudd på mat, mens det er hun- de fattigste landene (MUL-landene) og andre lavinn- gersnød i andre områder av landet. Til tross for en tektsland med å treffe tiltak for å redusere byråkratis- rekke initiativer knyttet til etablering av regionale ke hindringer for entreprenørskap, handel og innova- kornreserver gjennom SADC, ECOWAS og EAC, så sjon. Gruppen kan administreres gjennom Norfund har ineffektivitet og byråkrati sørget for at planene med et årlig driftsbudsjett tilsvarende om lag 15 mill. for økt regional matsikkerhet ikke har blitt iverksatt. kroner. Disse medlemmer mener at utviklingen av Afrika er det kontinentet som, etter d i s s e regionale mat- og kornreserver kan supplere nasjo- m e d l e m m e r s mening, står overfor de største nale lagre og redusere kostnadene ved at hvert land utfordringene knyttet til entreprenørskap, fremvek- har store slike lagre. Den Afrikanske Union (AU) sten av et levedyktig, eksportrettet privat næringsliv burde legge til rette for overføringer av mat og korn og vilkår for handel og investeringer. D i s s e m e d - 62 Innst. 7 S – 2012–2013 l e m m e r viser til studien «Effective development delsfasiliteringsenhet for Afrika tilsvarende budsjett assistance through competition» av Clifford Zinnes på om lag 50 mill. kroner. (Brookings Institute, 2009) som introduserer en D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Index insentivmekanisme kalt «prospective inter-jurisdicti- of Global Philantrophy and Remittances 2012» utar- onal competition» (PIJC) hvor angitte jurisdiksjoner, beidet av Hudson Institute hvor det fremgår at private fra land og nedover til landsbynivå, konkurrerer om investeringer, filantropi og pengeoverføringer å oppnå på forhånd fastsatte utviklingspolitiske mål- utgjorde 82 pst. av rike lands relasjoner med u-lan- settinger. Jurisdiksjonene kan være sammensatt av dene i 2010, og at bistand samtidig bare utgjorde 18 aktører både fra privat sektor, sivilsamfunn og offent- pst. av de vestlige landenes totale finansstrømmer til lige institusjoner, og hensikten er å bidra til innova- u-landene. sjon og økt eierskap i utviklingspolitikken gjennom å D i s s e m e d l e m m e r viser til Norads Resultat- stimulere til konkurranse. PIJC har blitt forsøkt med rapport for 2009, «Bistand og økonomisk utvikling: gode erfaringer i land som Indonesia, Russland og Ringer i vannet eller dråper i havet?» hvor det vises India, og det er disse medlemmers mening at til at det i norsk bistand tradisjonelt har vært «skepsis regjeringen burde prøve ut slike tiltak i norskfinan- til profittankegangen som ligger til grunn for private sierte prosjekter også. bedrifter». Dette er etter disse medlemmers D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om at mening en alvorlig nedvurdering av de prosesser og Stortinget ber regjeringen utrede ulike aspekter rundt mekanismer som har løftet milliarder av mennesker etablering av et fond for investeringer i det private ut av fattigdom gjennom de siste 50 årene. Rapporten næringsliv i utviklingsland og komme tilbake til fokuserer spesielt på de tre landene Uganda, Malawi saken i forbindelse med behandlingen av revidert og Vietnam. Det er etter disse medlemmers nasjonalbudsjett for 2013. oppfatning ett suksesskriterium som går igjen i å for- D i s s e m e d l e m m e r viser til forskningsrap- klare utviklingen i disse landene de siste årene, nem- porten «A Doing Business Facility: A proposal for lig handelsliberalisering og markedsøkonomi, syn- enhancing business climate reform assistance» utgitt liggjort gjennom formuleringer som «erstatte den av Todd Moss ved Center for Global Development sentralstyrte planøkonomien», «privatisering og ned- (2010) som foreslår å opprette en handelsfasilite- leggelse av ulønnsomme bedrifter», «friere handel ringsenhet for å stimulere til utvikling av privat med utlandet», «nedbygging av statlig drift» og næringsliv i Afrika. Rapporten skisserer klare ret- «handelsliberalisering». ningsgivende prinsipper for en slik modell, blant D i s s e m e d l e m m e r har merket seg beregnin- annet behovet for at donorer identifiserer klare insen- ger utført av Hoffmann (2008) i boken «Reinventing tiver for reform, at ressursallokeringsregimet baseres Foreign Aid» om at det private næringsliv har tiltruk- på iverksatte tiltak og resultater, at beslutninger tref- ket seg mindre enn 10 pst. av de totale offentlige og fes på uavhengig grunnlag og at suksesskriterier defi- private bistandsoverføringene det siste tiåret. D i s s e neres ut fra mer enn bare retorisk støtte i mottakerlan- m e d l e m m e r viser til Utenriksdepartementets dene. oversikt over den bilaterale bistanden og hvilke aktø- D i s s e m e d l e m m e r deler rapportens syn om rer som har ansvaret for gjennomføringen av de ulike at en slik enhet burde benytte resultatbaserte indika- prosjekter, og merker seg at norsk privat sektor og torer for å identifisere reformvillige u-land hvor pro- privat sektor som sådan kun benyttes som kanal i sjekter kunne iverksettes og videreutvikles. Dono- henholdsvis 1 og 5 pst. av prosjektene i 2009. D i s s e renes beslutningsgrunnlag for valg av kandidater til m e d l e m m e r mener dette er et uttrykk for at reformtiltak kunne etter d i s s e m e d l e m m e r s næringslivet i svært liten grad involveres som aktør i mening tatt utgangspunkt i Verdensbankens Doing utviklingspolitikken, og ber regjeringen bidra til å Business Report og Worldwide Governance Indica- øke privat sektors andel av disse prosjektene. tors Project, hvor land som enten har penetrert en D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen bør definert reformterskel, som er «best reformator» i sin stille som krav om at utvikling av et levedyktig kategori eller som har oppnådd en kombinasjon av næringsliv skal være en integrert del av alle utvik- disse kravene kvalifiserer seg for støtte. Det er lingspolitiske intervensjoner. disse medlemmers oppfatning at en slik han- D i s s e m e d l e m m e r fremmer forslag om at delsfasiliteringsenhet ikke nødvendigvis forutsetter Stortinget ber regjeringen utarbeide en oversikt over en ny institusjonell mekanisme, men at initiativet for hvordan norske tollbarrierer påvirker importmønste- eksempel kan underlegges Verdensbanken, den Afri- ret på varer fra u-land. kanske Utviklingsbanken eller eventuelt det Interna- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at tilgang sjonale Finansieringsinstituttet (IFC). på finansielle tjenester og kapital er avgjørende for På denne bakgrunn vil disse medlemmer økonomisk utvikling og fattigdomsreduksjon, og at foreslå at Stortinget ber regjeringen opprette en han- en stor andel av husholdningene i mange u-land ikke Innst. 7 S – 2012–2013 63 har slik tilgang. Det er d i sse medlemmers D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Eritrea i mening at mikrokreditt, blant annet gjennom Gra- et brev fra landets finansminister til UNDP i fjor ga meen Bank, Kiva og Globalgiving står sentralt i å uttrykk for at landet ønsker å avslutte samarbeidet utvide tilgangen på økonomiske ressurser for mange med FN som følge av at bistanden bare behandler fattige. I denne sammenheng viser disse medlemmer symptomene og ikke årsakene til fattigdom. D i s s e også til suksesshistorien bak den mobile betalingstje- m e d l e m m e r hilser velkommen uttalelser om at u- nesten M-PESA i Kenya, som fra etableringen i 2007 landene vil gjøre seg mer uavhengig av bistand. I frem til 2009 økte antall registrerte kunder til over 7,3 dette tilfellet kan det imidlertid, slik d i s s e m e d - millioner. Disse medlemmer viser i så måte til l e m m e r ser det, være slik at Eritreas myndigheter studien «Expanding the Financial Services Frontier: ønsker større diskresjon i den politiske beslutnings- Lessons from mobile phone banking in Kenya» prosessen og at tilstedeværelsen av FN og internasjo- (2009) av forskerne Kimenyi og Ndung’u ved Broo- nale organisasjoner risikerer at regimets totalitære kings Institute som fremhever at liberalisering av tendenser og overgrep mot egen befolkning avdek- mobiltelefonsektoren, fokus på å tiltrekke seg uten- kes. landske investeringer og sikre åpenhet og konkur- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg forsk- ranse mellom tilbydere er sentrale suksesskriterier i ningsrapporter som fremhever at bistand som gis i en utviklingen av slike betalingstjenester. post-konfliktsituasjon er spesielt utsatt for korrup- sjon og at donorene i mange tilfeller vektlegger Komiteens medlemmer fra Høyre viser ønsket om fred mer enn fokuset på antikorrupsjon for til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjett. på den måten å undergrave den langsiktige utviklin- gen i mottakerlandet. Det er d i s s e m e d l e m m e r s Kap. 162 Overgangsbistand (gap) mening at forvaltningen av bistanden i slike områder byr på særskilte utfordringer, og at kontrollmekanis- Utgifter Kroner mer knyttet til mislighold er særlig viktig ettersom Saldert budsjett 2012 ...... 380 000 000 risikoen for politisering av bistanden er stor. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 420 000 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til en rapport utgitt av FNs Monitoring Group for Somalia (mars 2010) K o m i t e e n viser til at overgangsbistanden bru- som hevder at det har vært utstrakt korrupsjon og kes der det oppstår behov som ikke dekkes av den mislighold i prosjekter gjennom Verdens Matvare- humanitære bistanden og hvor den langsiktige program (WFP) i landet, og at kontraktører leid inn bistanden ikke er tilstrekkelig etablert. K o m i t e e n av WFP har vært involvert i våpensmugling og unn- vil understreke betydningen av å ha midler til dispo- dratt matvarehjelp ment for lokalbefolkningen. sisjon som kan benyttes på kort varsel og som kan Disse medlemmer viser for øvrig til Frem- settes inn der behovet er størst. Støtte til tidlig gjen- skrittspartiets merknader om dette i kap.150. oppbygging etter krig eller naturkatastrofer samt D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Norge hjelp til å fremme kvinners rettigheter og til å bistå bevilget overgangsstøtte tilsvarende 45 mill. kroner ofre for seksualisert vold er viktige mål for satsingen. til Uganda i 2009 rettet mot gjennomføringen av en K o m i t e e n har merket seg at posten økes til 420 treårig plan for gjenoppbygging og utvikling av de mill. kroner for 2013 og at mesteparten av midlene borgerkrigsherjede, nordlige delene av landet. kanaliseres gjennom multinasjonale kanaler som FN Disse medlemmer er samtidig inneforstått med og Verdensbanken og norske frivillige organisasjo- at norske myndigheter gir budsjettstøtte til Uganda. ner. Tildelingen samordnes med støtte over kap. 163 President Yoweri Museveni gikk i 2009 til innkjøp av og 164. en Gulf Stream luksusjet tilsvarende fem års norsk budsjettstøtte. Den ugandiske regjeringen valgte Komiteens medlemmer fra Frem- samtidig å utsette en gjenoppbyggingsplan for områ- s k r i t t s p a r t i e t merker seg at flere av landene som dene herjet av borgerkrigen nord i landet på bakgrunn mottar overgangsbistand er sårbare eller feilslåtte sta- av mangel på penger. Norge har dermed etter d i s s e ter som blant annet Zimbabwe, Sudan og Eritrea. m e d l e m m e r s mening indirekte vært med på å D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjonene i finansiere luksusflyet til den ugandiske presidenten studien «When does more aid imply less democracy? og dermed undergrave fattigdomsbekjempelse og An empirical examination» utført av forskerne Kaly- utvikling i landet. vitis og Vlachhaki publisert i den akademiske journa- Disse medlemmer merker seg at Norge len European Journal of Political Economy (mars totalt per 2012 har bidratt med 60 av i alt 155 mill. 2012) som viser at høy bistandsandel i post-konflikt kroner til gjenoppbyggingsprosjektet i Nord- og skjøre stater reduserer sannsynlighetene for utvik- Uganda. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det høs- ling av demokrati. ten 2012 ble avdekket massiv korrupsjon i prosjektet 64 Innst. 7 S – 2012–2013 og at rundt halvparten av de norske midlene er mis- utfordringene som eksisterer i verden knyttet til krig, brukt eller svindlet bort. Dette er svært alvorlig, og konflikt, migrasjon og klimaendringer. D i s s e disse medlemmer registrerer at den svenske m e d l e m m e r viser til at 2012 har vært preget av regjeringen som følge av de omfattende uregelmes- store naturkatastrofer i en rekke land, og at opprøret sighetene vil stoppe all bistand til Uganda. Uganda i den arabiske verdenen har medført økt behov for har over lang tid hatt store problemer med korrupsjon nødhjelp og tiltak knyttet til vern av de grunnleg- og mislighold av bistandsmidler, slik dette blant gende menneskerettighetene. Store menneskemasser annet fremkommer i Fremskrittspartiets merknader i er på flukt og søker trygghet fra krig og undertryk- kap. 166, og disse medlemmer mener Norge kende regimer, og disse medlemmer mener det også umiddelbart etter at misbruket ble kjent burde er både riktig og viktig å sørge for rask og effektiv frosset bistanden til landet. Disse medlemmer hjelp slik at de land som er mottagere av store flykt- registrerer utviklingsminister Holmås’ uttalelser om ningstrømmer makter denne oppgaven. at penger det ikke kan gjøres rede for vil kreves til- D i s s e m e d l e m m e r ser med bekymring på bake. Disse medlemmer ser frem til dette og at konklusjonene i rapporten Freedom in the World Stortinget holdes orientert om fremdriften i antikor- 2012 utarbeidet av menneskerettighetsorganisasjo- rupsjonsarbeidet i Uganda. nen Freedom House, om at verdens land for sjette år D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at funda- på rad har opplevd en tilbakegang i vilkårene for de mentet i en bærekraftig utviklingspolitikk må være at sivile og politiske rettighetene for befolkningen og at mottakerlandene etter hvert skal kunne klare seg uten de siste års sammenhengende tilbakegang er den bistand. På denne bakgrunn vil disse medlem- lengste siden rapporteringen startet i 1972. D i s s e m e r at bevilgningene til overgangsbistand reduseres m e d l e m m e r ser spesielt alvorlig på tilbakegangen og begrenses til færre land og sektorer. i land i Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika og tidligere Sovjetunionen. Mens 2011 har vært preget av opprør Kap. 163 Nødhjelp, humanitær bistand og mot myndighetene i en rekke arabiske og muslimske menneskerettigheter land, så viser rapporten til at det kun er 2 muslimske land som kan regnes som demokratier og at det så Utgifter Kroner langt ikke kan spores noen fremskritt på dette områ- Saldert budsjett 2012 ...... 2 956 200 000 det i Midtøsten og Nord-Afrika. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 3 150 700 000 D i s s e m e d l e m m e r viser til at Freedom House-indeks for 2012 slår fast at mens man kan K o m i t e e n viser til at humanitær hjelp, freds- spore positive utviklingstrekk i noen av de tidligere bygging og menneskerettigheter står sentralt i regje- autoritære regimer i Midtøsten og Nord-Afrika ringens utenriks- og utviklingspolitikk. Kjernen i (MENA-regionen), så er utviklingen i Bahrain, humanitær innsats er å redde enkeltmenneskers liv, Jemen og spesielt Syria negativ. Rapporten slår fast lindre nød og sikre menneskelig verdighet uavhengig at mens gamle autoritære utviklingstrekk har forvit- av etnisk bakgrunn, kjønn, religion eller politisk til- ret i regionen, så har nye udemokratiske krefter enten hørighet. åpenbart seg eller konsolidert sin makt. K o m i t e e n har merket seg at bevilgningene D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten over kap. 163 skal bidra til at mennesker i nød får «Humanitarian Response Index 2010» utarbeidet av hjelp og beskyttelse, det være seg etter naturkatastro- den uavhengige organisasjonen DARA, som range- fer eller som følge av andre humanitære kriser. rer de største giverne av humanitær bistand og nød- K o m i t e e n vil understreke viktigheten av å styrke hjelp på en rekke indikatorer. Disse medlemmer den internasjonale beredskapen ved naturkatastrofer registrerer at fjorårets rapport rangerer Norge som og viser samtidig til forebygging som et effektivt fjerde best, men at nødhjelpen ikke alltid kanaliseres våpen mot ulike former for katastrofer. dit hvor behovene er store og at Norge kan forbedre K o m i t e e n viser videre til at et betydelig beløp sine intervensjoner i «glemte» konflikter og kriser. er satt av til innsats for å styrke menneskerettighe- Rapporten identifiserte generelt en økende tendens til tene. Støtte til aktive menneskerettighetsforkjem- politisering av bistand og nødhjelp, både i regi av pere, til kampen for ytringsfrihet, til innsats for barn donorene, men også i mottakerlandene. Videre kon- og unge, til styrking av rettsstaten, til kamp mot kluderte rapporten med svak fremgang i forhold til dødsstraff, forfølgelse av minoriteter, bedring av reformer i det humanitære systemet. urfolks situasjon og arbeidet mot diskriminering, er Rapporten «Humanitarian Response Index 2011» viktige satsingsområder. utarbeidet av DARA i 2012 rangerer Norge som best av samtlige donorer i forhold til nød- og katastrofe- Komiteens medlemmer fra Frem- hjelp samt humanitær bistand, noe disse med- s k r i t t s p a r t i e t vil peke på de store humanitære lemmer er fornøyd med. Disse medlemmer Innst. 7 S – 2012–2013 65 registrerer at årets indeks på generelt grunnlag iden- domsbekjempelse. Ekstra midler foreslås særlig tifiserer utfordringer på en rekke områder innenfor benyttet til styrking av FNs høykommissær for men- temaet. Bevilgningene til humanitær hjelp utnyttes neskerettigheter, OHCHR, samt til organisasjoner og ikke optimalt og kjønnsaspektet samt kvinners delta- sivilt samfunn i Norges nærområder, inkludert Hvite- kelse og involvering er mer et uttrykk for retorikk og russland, Ukraina og Russland og i land i Midt-Østen politiske agenda enn praktiske realiteter. Årets rap- og Nord-Afrika. Disse medlemmer vil under- port identifiserer også utfordringer knyttet til at man streke viktigheten av å jobbe gjennom de styrende har en reaktiv heller enn proaktiv tilnærming til kri- organer i internasjonale organisasjoner for å få opp ser, at reformarbeidet innen humanitær bistand går andelen av de regulære budsjetter som går til men- for sakte og at det er minimalt med åpenhet og trans- neskerettighets- og demokratiarbeid. parens innen denne formen for bistand. D i s s e m e d l e m m e r merker seg dette og at Norge, slik det Kap. 164 Fred, forsoning og demokrati identifiseres i rapporten, har et stort forbedringspo- tensial i forhold til forebyggende virksomhet, samt Utgifter Kroner læring og evaluering. Disse medlemmer mener Saldert budsjett 2012 ...... 1 613 000 000 HRI-indeksen og de årlige rapportene gir viktige inn- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 1 558 200 000 spill i arbeidet med å forbedre systemet for humani- tær bistand og nødhjelp, og ber regjeringen følge opp K o m i t e e n er enig i at norsk utenrikspolitikk rapportens konklusjoner. skal være med å bidra til internasjonal fred og sikker- Disse medlemmer registrerer at regjeringen het. K o m i t e e n merker seg at implementering av vil ha økt fokus på humanitær tilgang i konflikt og sikkerhetsresolusjon 1 325 om kvinner, fred og sik- katastrofeområder. Det er disse medlemmers kerhet prioriteres, slik at kjønns- og likestillingsper- mening at også politisk tilgang i større grad burde spektivet ivaretas som et tverrgående hensyn. problematiseres, herunder de retningslinjer og regu- K o m i t e e n støtter at man skal legge vekt på tiltak leringer mottakerlandet stiller som krav for at for å fremme kvinners deltakelse i freds- og forso- bistands- og nødhjelpsorganisasjonene skal få tilgang ningsprosesser og fredsbyggende arbeid, samt å til et område. I denne sammenheng har d i sse med- styrke barn og unges situasjon. l e m m e r merket seg konklusjonene i studier, blant K o m i t e e n peker på at spredning av masseøde- annet HRI som viser til at slike organisasjoner i flere leggelsesvåpen og faren for en atomopprustning er en tilfeller er blitt delaktige i konflikten eller aktør i den av vår tids største trusler. Norges mål er en verden fri politiske situasjonen de forsøker å avhjelpe. for kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Disse medlemmer støtter regjeringens vekt- Norge spiller derfor en pådriverrolle for ikke-spred- legging av nulltoleranse mot korrupsjon i den huma- ning, rustningskontroll og nedrustning. K o m i t e e n nitære bistanden og ser frem til videre oppfølging vil understreke viktigheten av å arbeide for nedrust- med oppnåelse av konkrete resultater på området. ning og ikke-spredning av både kjemiske våpen, bio- Slik disse medlemmer ser det er det et vel så logiske våpen og atomvåpen. K o m i t e e n peker på viktig spørsmål hvordan Norge reagerer når det at arbeidet for å avskaffe atomvåpen er viktig også avsløres korrupsjon i mislighold i norske midler i fordi det kan oppstå irreversible skader på miljøet utlandet. I denne sammenheng mener disse med- ved utvikling, testing, bruk og destruksjon av atom- l e m m e r at sanksjonene fra norske myndigheter i våpen. flere tilfeller viser at man er langt mindre kritiske enn K o m i t e e n peker på at frivillige organisasjoner en rekke andre store donorer. og forskningsnettverk over hele verden har en viktig Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning funksjon i å skape oppmerksomhet, engasjement og viktig og riktig at Norge bidrar til å spre de grunnleg- kunnskap om nedrustning og ikke-spredning. gende menneskerettighetene til flere land, og på dette K o m i t e e n peker på at det er viktig å styrke samar- grunnlag øker disse medlemmer bevilgningene beidet med frivillige organisasjoner, forskningsmil- til kapitlet i sin helhet. jøer og andre som arbeider med fred og konfliktløs- ning. Komiteens medlemmer fra Høyre viser K o m i t e e n har merket seg at det i Prop. 1 S ori- til Høyres alternative budsjettforslag og generelle enteres om at uklarheter i OECDs regelverk har gitt merknad i innledningen og vil under dette kapitlet motstridende tolkninger av hvorvidt ulike former for styrke post 72 Menneskerettigheter med 100 mill. bidrag til nedrustning, herunder spesielt nedrustning kroner. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på behovet av masseødeleggelsesvåpen, kan godkjennes innrap- for et enda sterkere fokus på menneskerettigheter portert som offentlig utviklingshjelp (ODA). generelt i norsk utviklingspolitikk og på viktigheten K o m i t e e n har merket seg at det fra regjeringens av demokratisering som drivkraft for vekst og fattig- side presiseres at tilskudd til nedrustningsformål ikke 66 Innst. 7 S – 2012–2013 vil bli rapportert inn som offisiell utviklingshjelp før D i s s e m e d l e m m e r mener det er av stor det foreligger en endelig avklaring av om dette kan betydning at Norges politikk knyttet til freds- og for- skje innenfor de regler som OECDs utviklingskomité soningsarbeidet baserer seg på forsvar av grunnleg- har gitt som ODA-godkjente budsjettformål. gende menneskerettigheter, og at man således ikke K o m i t e e n er enig med regjeringen i at man ikke støtter prosesser og/eller regimer som aktivt arbeider bør begynne å dekke dette over bistandsbudsjettet i mot disse prinsipper. Norge før det eventuelt er oppnådd konsensus om det D i s s e m e d l e m m e r viser til en forsknings- i OECD. rapport utarbeidet av Norsk Utenrikspolitisk Institutt K o m i t e e n viser til at FN er den viktigste inter- (2007) som fremholder at det i bistand og engasje- nasjonale organisasjonen i arbeidet for å skape en fre- mentspolitikken er blitt viktigere for Norges selvfor- deligere verden. K o m i t e e n støtter arbeidet for å ståelse at praksisene opprettholdes, enn at de gir styrke utviklingslandenes selvstendige kompetanse resultater. Det er således d i s s e m e d l e m m e r s på nedrustningsspørsmål, samt styrke kapasiteten i mening at Norges engasjement i fredsprosesser har FN-systemet for å fremme arbeidet for nedrustning gitt til dels svært ulike resultater gjennom de siste tiå- og ikkespredning som bidrag til utvikling. rene. K o m i t e e n er enig i at det overordnete målet for D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Where innsatsen på Balkan er varig stabilitet og demokratisk does the money go: best and worst practices in for- utvikling. K o m i t e e n har merket seg den relativt eign aid» utført av forskerne Easterly og Pfutze positive utviklingen i regionen, og at bistanden i (2008) som hevder at det er lite eller dårlig tilgang til 2013 kan reduseres noe som konsekvens av utviklin- data om hvordan bistandsorganisasjonene opererer, gen. K o m i t e e n er enig i at den økonomiske krisen og at organisasjonene selv er lite transparente og tilsier økt vektlegging av tiltak for økonomisk utvik- åpne i forhold til egne driftsbudsjetter og resultater. ling i norsk støtte. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør etableres bin- dende politiske og etiske kjøreregler/Code of Con- duct for ikke-statlige organisasjoner som opererer i Komiteens medlemmer fra Frem- krig og konfliktsoner, og ber regjeringen komme til- s k r i t t s p a r t i e t viser til konklusjonene i studien bake til Stortinget om dette i forbindelse med revide- «Aid under fire: development projects and civil con- ringen av statsbudsjettet for 2013. flict» (november 2010) utført av forskerne Crost og Disse medlemmer mener at arbeidet med Johnston ved Harvard Kennedy School som påviser fred og forsoning må gjøres på en mer kostnadseffek- at bistand til fred og forsoning kan ha en negativ tiv måte, samtidig som fokuset på resultater må bli effekt og øke konfliktnivået i de involverte statene. bedre. Disse medlemmer er samtidig av den Studien viser blant annet til at dersom opprørsgrup- oppfatning at det ikke er mangelen på nedrustnings- per vet at utviklingsprosjekter i området på noen som og ikkespredningsinitiativer som er skyld i mang- helst måte vil undergrave deres makt og posisjon, så lende progresjon på området, men heller mangelen vil de motsette seg disse prosjektene og dette vil føre på koordinering mellom de ulike grupper og organi- til forhøyet konfliktnivå. Disse medlemmer sasjoner samt mangelen på politisk vilje i involverte merker seg og ser alvorlig på disse konklusjonene staters politiske ledelse. D i sse medlemmer blant annet ettersom det foregår fredsforhandlinger reduserer derfor bevilgningene til kapitlet. mellom den colombianske regjeringen og geriljaor- ganisasjonen FARC hvor Norge også bistår høsten Komiteens medlemmer fra Høyre og 2012. Kristelig Folkeparti har merket seg at regje- Disse medlemmer viser til studien «Do ringen i budsjettproposisjonen varsler at den vil sette Scandinavians do it better? Assessing the effects of i gang en prosess i forhold til OECDs utviklingsko- aid on peace and human rights, 1960–2009» utarbei- mité med sikte på å få godkjent at en del bevilgninger det av forskerne de Soysa, Strømmen og Vadlaman- som nå går over kap. 118 Nordområdetiltak, post 71, nati ved NTNU (2012) som i artikkelen konkluderer i løpet av 2013 skal kunne godkjennes innrapportert med at norsk bistand til fred og forsoning ikke har som offentlig utviklingshjelp (ODA). Det vises i hatt noen positiv effekt på disse områdene i mottaker- regjeringens begrunnelse til at DAC-direktivene er landene. «vage» og at det til nå ikke er oppnådd enighet om at D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at for eksempel bidrag til nedrustning av masseødeleg- det ikke nødvendigvis er slik at budsjettmidler fri- gelsesvåpen skal godkjennes ført som ODA. gjort som følge av nedrustning blir benyttet til vel- D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det i en glo- ferdstiltak i u-landene, og at problemer knyttet til balisert verden kan sies at det finnes en sammenheng ombyttbarhet eller fungibilitet står sentralt i disse mellom mange ulike spørsmål og utfordringer i ver- prosessene. denssamfunnet, slik at det med en kjerne av sannhet Innst. 7 S – 2012–2013 67 kan sies at alt henger sammen med alt. Disse med- Komiteens flertall, medlemmene fra l e m m e r vil vise til at en slik innfallsvinkel som Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig regjeringen anfører som begrunnelse, kan føre til en F o l k e p a r t i , har merket seg at under post 1 Drifts- svært uheldig utglidning. Disse medlemmer utgifter har det under Norads ledelse blitt gjennom- mener at det ikke bør være tilstrekkelig at det kan sies ført 7 evalueringer og 3 studier i 2011. Det trekkes å finnes en kobling til utvikling for at rike lands utgif- frem 5 lærdommer; for det første ingen snarveier til ter til dette skal kunne tas fra utviklingsbistanden. bedre korrupsjonsbekjempelse, for det andre bedre D i s s e m e d l e m m e r vil for eksempel ikke finne forankring av menneskerettigheter i bistandsarbeidet, det riktig at Norges bidrag til atomnedrustning i for det tredje bedre oppfølging av øremerkede midler Nordvest-Russland skal kunne føres som utviklings- til multilaterale samarbeidspartnere, for det fjerde at hjelp, eller at ulike aktørers opplysningsarbeid og det er for lite kunnskap om hva som virker i sårbare konferanser om slike spørsmål heretter skal dekkes land og for det femte ny innsikt innen utdanning, av bistandsbudsjettet. klima og skoginitiativer. F l e r t a l l e t stiller seg noe Disse medlemmer vil vise til at Norge har undrende til at ikke dette var kjent kunnskap fra tid- hatt lang tradisjon for ikke å medvirke til å uthule ligere lærdommer og evalueringer. F l e r t a l l e t er av OECDs kriterier for hva som skal kunne føres som den oppfatning at man må være svært kritisk til utviklingshjelp. Hvis industrialiserte land i økende hvilke prosjekter man går inn i, at man i mye større grad begynner å dekke utgifter som ikke innebærer grad må følge og kontrollere pengestrømmen, at kor- bidrag til økonomisk og sosial utvikling i verdens fat- rupsjon er et stort problem, og at norske bistandsmid- tige land innen rammen av sine bistandsbudsjetter, ler også havner i gale hender. vil dette i realiteten svekke den samlede innsatsen for utviklingsbistand. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t viser til Norstats undersøkelse høs- Komiteens medlemmer fra Høyre viser ten 2012 om den norske befolkningens holdninger til til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjett. bistand som blant annet viser at nordmenn flest har D i s s e m e d l e m m e r anser at det er rom for å begrensede kunnskaper om bistanden og resultatene effektivisere og konsentrere Norges omfattende av denne, og disse medlemmer merker seg engasjement i diverse freds- og forsoningsprosesser, dette. D i s s e m e d l e m m e r viser også til studien og foreslår derfor en viss reduksjon av tildelingen «Donations to US based NGOs in international over kap. 164 post 70, sammenlignet med regjerin- development cooperation: How (Un-) informed are gens forslag. private donors» (februar 2011) utført av forskerne Nunnenkamp og Öhler tilknyttet Kiel Institute for the Kap. 165 Forskning, kompetanseheving og world economy som slår fast at amerikanske privat- evaluering personer som gir til veldedighet og bistand sjelden nyttiggjør seg tilgjengelig informasjon om bistands- Utgifter Kroner organisasjonenes effektivitet og resultatoppnåelse. Saldert budsjett 2012 ...... 872 000 000 Disse medlemmer er enig i studiens konklusjo- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 871 000 000 ner om at mer informasjon og bedre bruk av tilgjen- gelig opplysninger om bistandsorganisasjonene vil K o m i t e e n viser til at forskning og høyere kunne bidra til både mer effektiv bistand og bedre utdanning bidrar til bærekraftig utvikling og fattig- resultatoppnåelse. Disse medlemmer viser i så domsbekjempelse i utviklingsland. måte til at Charity Navigator i USA er en organisa- K o m i t e e n ser det som positivt at man nå går i sjon og database som bidrar med uavhengig, kvanti- gang med å bygge et nytt forskningsskip, særlig med tativ evaluering av over 5 000 ulike bistandsorgani- bakgrunn i det viktige arbeidet forskningsskipet sasjoner i landet. bidrar til på Afrikas kyst når det gjelder økobasert fis- D i s s e m e d l e m m e r viser til at antallet keriforvaltning. bistandsdonorer har økt de siste årene, og at det nå er K o m i t e e n viser til at bevilgningene til forsk- flere bistandsorganisasjoner enn noen gang før. Stu- ning skal støtte opp om satsingsområdene i utvik- dien «The Money Trail: Ranking Donor Transpa- lingssamarbeidet og bidra til faglig styrking og kva- rency in Foreign Aid» (2011) utgitt av forskerne litetssikring. Kapittelet støtter også samarbeid mel- Ghosh og Kharas ved Brookings Institution i USA lom utdanningsinstitusjoner i Norge og utviklings- påviser også at antallet nye bistandsprosjekter i regi land. K o m i t e e n viser til at norsk fagkompetanse er av DAC-godkjente bilaterale donorer har økt fra om etterspurt og at et faglig samarbeid er en viktig kom- lag 19 000 i 1997 til nesten 80 000 i 2007, og at pro- ponent i samarbeidet med mange utviklingsland. sjektene blir stadig mindre og mer fragmenterte. 68 Innst. 7 S – 2012–2013

D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «The end Development (CGDEV), hvor artikkelforfatterne of ODA: the birth of hypercollective action» (juni viser til at direkte kontantstøtte, såkalt cash on deli- 2010) utarbeidet av forskerne Severino og Ray til- very er en relativt ny bistandsform som innebærer knyttet amerikanske Center for Global Development resultatbaserte utbetalinger. D i s s e m e d l e m m e r som tar for seg den økende kompleksiteten på mener at slik støtte kan ha en rekke fordeler, blant bistand- og utviklingsfeltet. Forskerne viser til at det annet ved at det fokuseres på resultater og ikke hvor er få empiriske undersøkelser som evaluerer dono- mye som bevilges, at mottakerne ansvarliggjøres for rene basert på kvaliteten på den bistanden som gis, og prosjektene, men samtidig står fritt til å velge imple- at resultatet av dette er mange useriøse aktører som menteringsstruktur, at resultatene verifiseres gjen- utnytter folks giverglede. Det finnes samtidig få påli- nom uavhengige evalueringer og at disse offentlig- telige kilder til informasjon om hvilke organisasjoner gjøres og gjøres kjent for befolkningen i mottakerlan- som er seriøse og leverer effektive og gode resultater. det. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen Disse medlemmer merker seg dette og mener i burde ta initiativ til utprøving av resultatbasert støtte, likhet med studien at et system for troverdig og nøy- cash on delivery, i relevante land som mottar norsk tral informasjon om slike organisasjoner ville med- bistand. ført bedre bistand og mer effektiv ressursutnyttelse. D i s s e m e d l e m m e r viser i denne sammen- På denne bakgrunn vil disse medlemmer heng til at CGDEV de siste årene har forsket på bru- foreslå at det opprettes en ekstern, uavhengig data- ken av såkalte social impact bonds, eller develop- base for rangering av bistand- og nødhjelpsorganisa- ment impact bonds som er «aksjer» som private sjoner i forhold til kostnadseffektivitet og resultat- investorer satser på for å oppnå visse typer goder. oppnåelse etter modell fra amerikanske Charity Ofte investeres aksjene i sivilsamfunnsorganisasjo- Navigator. ner som da er ansvarlige for å oppnå det ønskede Det er disse medlemmers mening at bruken resultatet ved hjelp av virkemidler disse organisasjo- av uavhengige evalueringsrapporter er et sentralt vir- nen finner mest velegnet. Så snart resultatet kan veri- kemiddel for å kanalisere bistanden dit hvor den er fiseres av uavhengige kilder, kompenseres investo- mest effektiv og gjør mest nytte for seg. D i s s e rene med innsatsen pluss gevinst og eventuelle ren- m e d l e m m e r viser til rapporten «Evaluation of ter. Disse medlemmer viser til undersøkelser Research on Norwegian Development Assistance» ved CGDEV fra 2012 som fastslår at denne formen (2011) fra konsulentselskapet SIPU International for resultatbasert bistand nå prøves ut i land som som tar for seg forskning på norsk utviklingspolitikk. Storbritannia, USA og Australia. D i s s e m e d l e m - Rapportens konklusjoner understreker at det eksiste- rer svært lite uavhengig forskning på norsk bistand, m e r ønsker å sette av 1 mill. kroner i et norsk prø- at oppdragsforskning fører til økt avhengighet og økt veprosjekt for slik resultatbasert bistand. risiko for mer positive konklusjoner enn det er grunn- D i s s e m e d l e m m e r merker seg at det i Prop. lag for og at uavhengige forskningsrapporter om 1 S (2010–2011) fremgår at det ikke er gjort mange effektene av norsk bistand i svært liten grad leses av studier av FN som kanal for bistand. Disse med- ansatte i Norad og UD. Det er disse medlem- l e m m e r er kjent med at Norad fra og med 2007 har m e r s mening at dette er nedslående, og at regjerin- publisert årlige «evalueringsrapporter», og viser til gen burde iverksette tiltak for å øke bruken av uav- Fremskrittspartiets kommentarer til disse under kap. hengig forskning som beslutningsgrunnlag i departe- 141. Disse medlemmer har merket seg uttalel- mentet. sene fra blant annet professor Lise Rakner fra CMI/ D i s s e m e d l e m m e r viser til den innovative UiB om at bistandsevalueringer er blitt en global og omfattende rapporten «Quality of official industri med lite rom for kritikk. D i sse medlem- development assistance assessment» (CGD/Broo- m e r støtter dette synet, og mener mange evaluerin- kings Institute, 2010) som gir en oversikt over effek- ger er preget av lettvint og ukritisk arbeid med popu- tiviteten i internasjonale bistandsorganisasjoner listisk retorikk og fine bilder. Samtidig er d i s s e langs fire dimensjoner og over 30 separate indikato- m e d l e m m e r av den oppfatning at det er behov for rer. Disse medlemmer har merket seg at også mer kvantitativt rettet forskning på resultatene av norske bistandsorganisasjoner er en del av evaluerin- bistanden, og at randomisering og kontrollert, rando- gen, og det er disse medlemmers mening at misert dobbel-blind evaluering (RCT) historisk sett slike indikatorer kan bidra til større resultatfokus har utgjort en svært liten andel av bistandsevaluerin- også i norsk bistandspolitikk. ger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det utføres D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Cash on toneangivende arbeid på dette området ved Massa- Delivery: A new approach to foreign aid» (nov. chusetts Institute of Technology i USA. D i s s e 2010) utarbeidet av forskere tilknyttet den uavhen- m e d l e m m e r foreslår at det øremerkes 1 mill. kro- gige forskningsorganisasjonen Center for Global ner til forskning på randomisering i bistanden. Innst. 7 S – 2012–2013 69

Disse medlemmer viser til at ca. 1,6 milliar- K o m i t e e n vil også spesielt trekke frem støtten der mennesker ikke har tilgang til elektrisitet, og at til prosjekter som har til hensikt å øke u-landenes del- ytterligere over 2 milliarder mennesker har «kvist og takelse i det globale handelssystemet. K o m i t e e n grener» som primær energikilde. Disse medlem- viser til at bevilgningen blant annet ble benyttet til å m e r viser til at mange underutviklede land preges av støtte arbeidet for formalisering av fattiges bruks- og dårlig utbygd infrastruktur for produksjon og overfø- eiendomsrettigheter, samt til å videreføre WTOs ring av elektrisitet. I den sammenheng fremstår små- Trade Facilitation Trust Fund hvor u-landene evalue- skala, lokal elproduksjon som en nødvendig tilnær- rer egne muligheter for handelsfasilitering. K o m i - ming for å øke tilgangen til elektrisitet. D i s s e t e e n støtter dette arbeidet. m e d l e m m e r viser videre til norsk kompetanse rundt solenergi, og ønsker at norsk solcelleteknologi Komiteens medlemmer fra Frem- i større grad vurderes brukt i bistandsarbeidet for å skrittspartiet registrerer samtidig at det ble gitt spre tilgang til elektrisitet. D i sse medlemmer reisestøtte til representanter fra de minst utviklede foreslår derfor at det bevilges 1 mill. kroner til et landene til å delta på internasjonale møter om han- begrenset prøveprosjekt for bruk av norsk solcelle- delsfasilitering. D i sse medlemmer forutsetter at kunnskap i bistandssammenheng. bistand til konferanser, seminarer samt reisestøtte Disse medlemmer viser til Dokument 8:17 ikke er ombyttbar slik at norsk bistand medfører at S (2011–2012), hvor Fremskrittspartiet foreslår at det mottakerlandene kan frigi midler til å benytte til uin- stilles krav om uavhengige evalueringer av bistan- tenderte tiltak innenfor andre samfunnssektorer. den. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Frem- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Hun- skrittspartiets merknader i kap. 140 og 141 og vil gjø- ting per diem: The uses and abuses of travel compen- re de samme prinsippene gjeldende i dette kapitlet. sation in three developing countries» (Norad april 2012) som analyserer utfordringer knyttet til reisestøt- Kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. te og støtte til deltakere for å delta på seminarer og workshops i u-land. Rapporten slår fast at mens Utgifter Kroner omfanget av bistand til slike samlinger er stort, så er de Saldert budsjett 2012 ...... 2 854 700 000 reelle effektene og resultatene av disse samlingene Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 4 597 942 000 understudert og underrapportert. Disse medlem- m e r forutsetter at alle tiltak som støttes baseres på en K o m i t e e n merker seg at de totale bevilgnin- kost-nytte-effekt, at regelverket for kompensasjon til gene over kapitlet er 4 597 942 kroner, og at om lag deltakerne praktiseres strengt og at alle tiltak gjøres til 64 pst. av disse midlene går til å finansiere post 73 gjenstand for evaluering og resultatmåling. D i s s e Klima- og skogsatsingen tilsvarende 2 932 500 kro- medlemmer merker seg at Tanzania er ett av lan- ner. K o m i t e e n har registrert at miljø, klima og dene som i 2011 mottok midler for å avholde semina- bærekraftig utvikling er et viktig satsingsområde i rer under posten. D i s s e m e d l e m m e r merker seg regjeringens utviklingspolitikk. K o m i t e e n viser i at rapporten fra Norad (2012) fastslår at det i landet denne sammenheng til felles merknader i forbindelse eksisterer en institusjonalisert kultur for hemmelig- med behandlingen av Meld. St. nr. 14 (2010–2011) hold i statsadministrasjonen og at kostgodtgjørelse fra Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i internasjonale donorer ofte utgjør en betydelig andel miljø- og utviklingspolitikken. K o m i t e e n merker av de ansattes inntekter. Korrupsjonsrisikoen er størst seg videre at post 74 er ny under kapitlet og at tilta- ved budsjettstøtte, og når prosjektene ledes av myn- kene på dette området blant annet rettes inn mot for- dighetene selv er denne risikoen betydelig, i følge rap- nybar energi og resultatbasert støtte til Energi+- porten. Samtidig ser disse medlemmer med initiativet. K o m i t e e n støtter intensjonen om at en bekymring på rapportens konklusjoner om at slike felles budsjettpost for disse tiltakene vil bidra til saker svært sjelden er gjenstand for straffeforfølgelse. bedre koordinering og mer ryddighet, samt gi en Disse medlemmer forutsetter at regjeringen føl- samlet oversikt over bevilgningene til formålet. ger opp anbefalingene i rapporten fra 2012, og infor- merer Stortinget om dette på egnet måte. POST 71 INTERNASJONALE PROSESSER OG KONVENSJONER M.V. POST 72 INTERNASJONALE MILJØPROSESSER OG K o m i t e e n merker seg at bevilgningene til pos- BÆREKRAFTIG UTVIKLING ten i 2011 blant annet gikk til oppfølging av det inter- K o m i t e e n viser til at bevilgningene til posten nasjonale arbeidet mot korrupsjon, støtte til semina- blant annet går til tiltak for å redusere u-landenes sår- rer om inntektsgenerering og skatteadministrasjon, barhet overfor klimaendringer, til innsats for å redu- samt bidrag til u-land for å legge frem krav om sere klimagassutslipp, til tiltak som har til hensikt å avgrensing av kontinentalsokkelen. styrke kvinner og barns deltakelse i naturressursfor- 70 Innst. 7 S – 2012–2013 valtning og til u-lands deltakelse i internasjonale pro- – Tiltak for å etablere en mest mulig effektiv sesser og konvensjoner innen miljøområdet. REDD+ mekanisme under FNs klimakonven- K o m i t e e n merker seg at blant prosjektene som sjon. fikk støtte i 2011 var et samarbeid med Verdens – Utbetaling av støtte for verifiserte resultater i Meteorologiorganisasjon (WMO) om værvarsling sentrale skogland som Brasil, Indonesia, Guyana per tekstmelding for fiskere og bønder ved Victoria- og Etiopia. sjøen. K o m i t e e n er kjent med at mobiltelefontek- – Støtte til de multilaterale kanalene, spesielt UN nologi spiller en viktig rolle i u-land og brukes til REDD for utarbeidelse og videreutvikling av pengeoverføringer, mikrofinans og markedsinforma- mekanismer for overvåking og resultatmåling. sjon for selvstendig næringsdrivende. Erfaringene – Videreføring av støtte til sivilsamfunn og organi- med mobilsystemet M-Pesa i land som Kenya og sasjoner kanalisert gjennom Norad, samt infor- Tanzania, hvor lokalbefolkningen kan bruke mobilte- masjonskampanjer og tiltak for å øke bevissthe- lefonen for å få utført en rekke tjenester har vist seg ten rundt avskoging og REDD. svært gode, og k o m i t e e n støtter utviklingen av slik teknologi. K o m i t e e n merker seg videre at bevilgningene K o m i t e e n merker seg at Norge i 2011 gikk inn vil brukes til forberedende innsats og avgrensede i energipartnerskapet Energising Development og prosjekter i utvalgte enkeltland, deriblant: Verdensbankens fond for markedsbaserte klimavir- – Økning i støtten til tiltak i Kongobassenget, samt kemidler. K o m i t e e n er enig i at utvikling av energi videreføring av programmer i Tanzania. og energitilgang er av stor betydning for økonomisk – Økning i støtten til tiltak i Amazonasbassenget. vekst og fattigdomsreduksjon i u-landene. – Støtte til innledende og forberedende prosjekter i Myanmar, samt pilotprosjekter i Vietnam med Samtidig vil ko m i t e e n s f l e r t a l l , m e d - hensikt at landet skal kunne motta resultatbasert lemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre støtte i 2015. og Kristelig Folkeparti, understreke viktighe- – Videreføring av faglig samarbeid innen MRV i ten av at Norge prioriterer å støtte de kanaler og ini- Mexico. tiativer som gir høyest avkastning og best kostnads- effektivitet. K o m i t e e n vil understreke behovet for og vik- F l e r t a l l e t er kjent med at FNs konferanse for tigheten av uavhengige evalueringer av klima- og bærekraftig utvikling, Rio+20 fant sted i Rio de skogprosjektet og er således kjent med at dette blant Janeiro i juni 2012. Norge sendte en stor delegasjon annet er iverksatt i regi av Norads evalueringsenhet. til toppmøtet bestående av både representanter for K o m i t e e n ser frem til resultatene av dette arbeidet. myndigheter og sivilsamfunn. Det er f l e r t a l l e t s K o m i t e e n har merket seg at det er etablert en mening at det alltid ved deltakelse på slike møter og uavhengig følgeevaluering av satsingen. K o m i - konferanser burde utføres kostnadsanalyser både i t e e n er kjent med at det er publisert rapporter om forkant og i etterkant for å fastslå hvorvidt midlene initiativets foreløpige effekter i utvalgte samarbeids- som bevilges kunne vært brukt mer effektivt til andre land og i internasjonale klimaforhandlinger. K o m i - formål. F l e r t a l l e t registrerer at vedtakene og pro- t e e n merker seg at evalueringen i hovedsak gir posi- sessene som Norge skal følge opp etter toppmøtet tive vurderinger, men at det også pekes på områder bærer preg av en uforpliktende ordlyd som «bekrefte, som krever spesiell oppmerksomhet. K o m i t e e n fremme forslag, fastslå og anerkjenne», uten at det er forutsetter at evalueringsrapportene brukes som satt klare mål om hva man ønsker å oppnå innen hvil- grunnlag for fortløpende forbedringer av initiativet. ken tidsramme. K o m i t e e n er innforstått med at det gjennomfø- res kapasitetsbygging og tiltak knyttet til forbedret POST 73 KLIMA- OG SKOGSATSINGEN skogforvaltning og styresett før landene får tilgang til resultatbaserte utbetalinger og at risikoen for mislig- K o m i t e e n viser til at regjeringens initiativ for hold forsøkes redusert gjennom kanalisering av tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skog- bistanden gjennom multilaterale kanaler. forringelse i u-land ble introdusert under klimamøtet på Bali i 2007. K o m i t e e n registrerer at regjeringen Komiteens flertall, medlemmene fra gjennom satsingen ønsker at Norge skal være en Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig koordinerende aktør globalt, samt være en katalysa- F o l k e p a r t i , viser til at det de siste årene har opp- tor for andre giverland til å støtte tiltak mot avsko- stått om lag 50 ulike skoginitiativer med forskjellig ging og skogforringelse i u-landene. fokus, struktur og rapporteringsrutiner og at skogbe- K o m i t e e n merker seg at bevilgningen til pos- varingsinitiativene mangler koordinering. F l e r t a l - ten blant annet foreslås brukt til følgende i 2013: l e t mener Norge må etterstrebe ytterligere forbe- Innst. 7 S – 2012–2013 71 dringer i forhold til koordinering av klima og D i s s e m e d l e m m e r viser til at Marokko har skogsatsingen i dialog med samarbeidsland, multila- søkt om akkreditering i CDM for en rekke miljøpro- terale organisasjoner og partnere fra sivilsamfunnet. sjekter på politisk omstridt grunn i Vest-Sahara. F l e r t a l l e t ser som positivt at prosjektet samlokali- Disse medlemmer ber regjeringen avklare Nor- seres og integreres i Miljødepartementet og at Uten- ges holdning til dette for på den måten sørge for for- riksdepartementet holdes orientert der dette er nød- utsigbarhet for næringsliv og bedrifter som er enga- vendig dersom et slikt tiltak kan bidra til bedre sjert i området. koordinering og mer effektiv styring. F l e r t a l l e t viser til at Norge frem til oktober Komiteens medlemmer fra Frem- 2012 har utbetalt 6 281 780 660 kroner til REDD+ skrittspartiet er kjent med at Sverige høsten og der tilhørende prosjekter. F l e r t a l l e t viser til 2008 besluttet å bevilge 1 mrd. SEK årlig til klima- Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk Klimapolitikk hvor bistand og REDD+ over en fireårsperiode, men at regjeringen oppgir at man etter en evaluering vil vur- den svenske regjeringen har foreslått å halvere dere å styrke klima- og skogprosjektet utover 3 mrd. bevilgningene til dette formålet i statsbudsjettet for kroner årlig, som en del av en flernasjonal meka- 2013. D i s s e m e d l e m m e r registrerer også at flere nisme for betaling av godkjente utslippsreduksjoner, andre giverland har signalisert kutt i sine budsjetter dersom også andre land øker sine bidrag. Det er etter til REDD+. På denne bakgrunn stiller disse med- f l e r t a l l e t s mening grunn til å stille spørsmål ved l e m m e r seg tvilende til hvorvidt betingelsene for noen av disse forutsetningene og hvorvidt de vil fortsatt norsk økning i bevilgningene til REDD+ er kunne oppfylles. oppfylt. D i s s e m e d l e m m e r registrerer stortingsfler- Komiteens medlemmer fra Arbeider- tallets merknader i klimaforliket, jf. Innst. 390 S partiet, Sosialistisk Venstreparti og (2011–2012) om at «arbeidet mot avskoging i utvik- Senterpartiet anser det som svært positivt at lingsland er et av de viktigste og mest kostnadseffek- klima- og skogprosjektet har bidratt til betydelig tive globale klimatiltakene». Disse medlemmer framdrift i arbeidet for å få klimagassutslipp fra vil imidlertid stille spørsmål ved disse forutsetnin- avskoging og skogforringelsen inkludert i et nytt glo- gene, og mener innledningsvis at klima- og skogsat- balt klimaregime, og at det er etablert ambisiøse part- singen innebærer store utfordringer knyttet til mål- nerskapsavtaler med viktige skogland som Brasil og barhet, ombyttbarhet, lokalt eierskap, korrupsjon og Indonesia. kontrollaspekter som ikke i tilstrekkelig grad belyses fra regjeringens side. Disse medlemmer mener Komiteens medlemmer fra Frem- regjeringens begrunnelse for klima- og skogsatsin- skrittspartiet og Kristelig Folkeparti gen baserer seg på to motstridende hensyn om at inn- registrerer at Kirkens Nødhjelp i rapporten «Oppnår satsen er ment å gi raske og kostnadseffektive reduk- vi egentlig klimamålene med bruk av CDM?» fra sjoner i klimagassutslipp, samtidig som tålmodighet, desember 2011 stiller grunnleggende spørsmål ved langsiktighet og vilje til prøving og feiling er viktige effekten av grønne klimakvoter og hvorvidt den elementer i satsingen. Disse medlemmer vil grønne utviklingsmekanismen (CDM) er i stand til å videre understreke viktigheten av at politisk prestisje bidra til forventede utslippskutt innen 2020. D i s s e i forhold til REDD+ aldri må medføre at man kom- m e d l e m m e r er kjent med at FNs klimakonven- promitterer i forhold til grunnleggende krav som sjon, UNFCCC i møte i Thailand i september 2012 åpenhet, antikorrupsjon og resultater i satsingen. beskrev CDM og de globale karbonmarkedene som D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Global «rapidly collapsing», det vil si hurtig kollapsende. Forest Expert Panel (GFEP) utfører en analyse som D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Norge plan- koordineres av International Union of Forest Rese- legger å gjennomføre om lag 1/3 av utslippskuttene arch Organizations (IUFRO) og som ser på sammen- frem mot 2020 ved kjøp av karbonkreditter gjennom hengen mellom biodiversitet, skogforvaltning og CDM. Disse medlemmer vil også understreke at REDD+. Analysen vil resultere i en rapport som etter det kan medføre utfordringer at det utvikles et omfat- planen vil presenteres på møtet i FNs Klimakonven- tende internasjonalt karbonmarked før det er enighet sjon (UNFCCC) i Doha i slutten av 2012 og d i s s e om en global klimaavtale innenfor rammen av m e d l e m m e r ser frem til rapportens konklusjoner UNFCCC. om hvordan REDD+ kan forbedres. Disse medlemmer ber regjeringen legge I denne sammenhengen viser disse medlem- frem en vurdering av utviklingen i markedet med m e r til International Property Rights Index 2012 grønne klimakvoter fra CDM, og hva en kollaps i utarbeidet av Property Rights Alliance som ser på markedet vil ha å si for klima- og skogsatsingen og hvordan eiendomsrettighetene beskyttes i 130 av ver- prosjekter gjennom REDD+. dens land. Årets rapport viser at en rekke av skoglan- 72 Innst. 7 S – 2012–2013 dene hvor Norge bidrar med midler til REDD+ har til D i s s e m e d l e m m e r viser til artikkelen dels store utfordringer knyttet til manglende beskyt- «Limiting corrupt incentives in a Global REDD telse av eiendomsrettighetene generelt, og for kvin- Regime» av forskeren Michael L. Brown i det akade- ner spesielt. miske tidsskriftet Ecology Law Quarterly (Vol. 37, En artikkel av forskerne Larson et. al (2012) 2010) som konkluderer med at det er usikkert i hvor publisert i den omfattende studien «Analysing stor grad den grønne utviklingsmekanismen har REDD+: Challenges and choices» fra Center for bidratt til lavere utslippsreduksjoner. Brown viser til International Forestry Research (CIFOR) analyserer at en betydelig prosentandel av godkjente prosjekter landrettighetsregimene i Vietnam, Indonesia, Tanza- enten ikke har hatt addisjonalitet overhodet, eller at nia, Kamerun, Peru og Brasil og slår fast at med unn- addisjonaliteten har vært høyst uklar. Videre viser tak av Brasil har ingen av landene iverksatt struktu- artikkelforfatteren til at prosjektverter som ønsker å relle tiltak for å rette opp mangler og usikkerhet i for- kutte kostnader i verifikasjonsprosessen ofte velger valtningen knyttet til land. D i s s e m e d l e m m e r kanaler for godkjenning av prosjektene som har færre mener utarbeidelse av et nasjonalt eiendomsregister kritiske kommentarer og innvendinger til disse. er et viktig steg i retning av å gjøre REDD+ mer D i s s e m e d l e m m e r viser til at den amerikan- effektivt og rettferdig i skoglandene. ske Kongressens Government Accountability Office D i s s e m e d l e m m e r viser til den omfattende har uttalt at handelen med karbonkreditter ikke nød- rapporten «Can UNCAC address grand corruption» vendigvis er en kostnadseffektiv måte å redusere utarbeidet av forskerne Heckler et. al. (oktober 2011) utslippene av klimagasser på. I mange tilfeller er det tilknyttet antikorrupsjonssenteret U4 og Christian også interessekonflikter mellom de som verifiserer Michelsen Institutt som ser på hvorvidt FNs konven- prosjektene og prosjektsponsorene, slik at sistnevnte sjon mot korrupsjon er egnet for og i stand til å adres- kan ha finansielle insentiver til å godkjenne prosjek- ter som ikke burde vært godkjent. Disse med- sere korrupsjon i Bangladesh, Indonesia og Kenya. l e m m e r mener at det globale karbonmarkedet og Rapporten avdekker at konvensjonen bare i begren- karbonkredittene er særegne og ulik alle andre varer set grad er et egnet virkemiddel i antikorrupsjonsar- og tjenester ved at de kjennetegnes ved manglende beidet i disse landene, at selve konvensjonen er svak levering av en usynlig tjeneste til en mottaker som på en rekke områder som politisk korrupsjon og ikke er klart definert. Karbonkreditter er således avdekking av skjulte formuer og at fokuset i for stor «juridiske fiksjoner». Dette innebærer særskilte krav grad er fokusert på formelle nettverk og ikke i stand til kontroll og verifisering for å unngå såkalte kar- til å avsløre uformelle nettverk og patrimonialisme. bon-cowboyer som omsetter kreditter som er blitt Disse medlemmer ser det som et paradoks at ervervet gjennom ulovlige metoder. mens konvensjonen kan utfordre formelle maktrela- D i s s e m e d l e m m e r mener at en høyst reell sjoner og mekanismene som bidrar til korrupsjon på utfordring for REDD+ spesielt i forhold til karbon- myndighetsnivå, så er det nettopp dette nivået som er kreditter er risikoen for at reduksjonene i klimagass- ansvarlig for implementeringen av konvensjonen. utslipp ikke er permanent og at disse reverseres ved Disse medlemmer støtter derfor rapportens opp- avskoging eller degradering etter verifikasjonspro- fordring til å innføre mer uavhengige kontrollmeka- sessen. Dette kan skje som følge av at kredittene fra nismer for å følge opp dette arbeidet i aktuelle land. REDD+ blir ombyttbare med kreditter fra andre sek- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten torer når de kommer på markedet. Hvis kjøperne av «Making the Forest Sector Transparenct: Annual karbonkreditter under REDD+ ikke er sikre på at Transparency Report 2011» (2012) utarbeidet av disse vedvarer og er permanente så vil de kunne kjø- organisasjonen Global Witness og en koalisjon av pe ytterligere kreditter for å kompensere for dette. På sivilsamfunnsorganisasjoner i u-land. Rapporten er den andre siden vil selgerne kunne ha omvendte den tredje i rekken som vurderer i hvilken grad lokal- insentiver til å vedlikeholde prosjektene dersom de er befolkningen i skoglandene som inngår i REDD+ har sikre på at de gir langsiktig, positiv avkastning, noe tilstrekkelig tilgang til informasjon om prosjekter som etter disse medlemmers mening taler imot som påvirker deres hverdag. Disse medlemmer tidlige utbetalinger i REDD+. merker seg konklusjonene i rapporten om at myndig- D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Forest hetene i mange av REDD+ landene undergraver Carbon, cash and crime: the risk of criminal engage- denne informasjonsplikten, samtidig som informa- ment in REDD+» (2011) utgitt av Global Witness. sjon om hvordan skatteregimene påvirker naturres- Studien fremhever at over 80 pst. av landene som sursforvaltningen i de aktuelle landene er utilstrekke- mottok støtte for REDD+ via Verdensbankens Skog- lig. Disse medlemmer er enig med konklusjo- fasilitet (FCPF), FNs REDD programmer samt gjen- nene i rapporten om at donorene må kreve full åpen- nom bilaterale avtaler i 2010 befinner seg blant den het av mottakerlandene i alle faser av REDD+. dårligste halvdelen land på Verdensbankens indeks Innst. 7 S – 2012–2013 73 over korrupsjon. Disse medlemmer viser videre merte utslipp og utgjør en målestokk for utbetalinger til at også anti-korrupsjonsorganisasjonen Transpa- under REDD+ som følge av utslippsreduksjoner og rency International sin korrupsjonsmåling for 2011 økning i skogens karboninnhold. D i s s e m e d l e m - viser at en rekke av skoglandene som mottar støtte fra m e r erkjenner at det per 2012 ikke var etablert en Norge har store utfordringer på området og at mange felles metode for fastsetting av nasjonale referanseni- av landene ikke gjør fremskritt i bekjempelse av kor- våer og at disse er fremforhandlet politisk og ofte rupsjon. kontroversielle i det aktuelle landet. Hvis referanse- Disse medlemmer viser til rapporten «Glo- nivået fastsettes på bakgrunn av for høye historiske bal Corruption Report: Climate Change» (Transpa- utslippsanslag, så kan et land i teorien bli kompensert rency International, 2011) hvor over 50 ledende for mye i forhold til de faktiske utslippene eller i ver- eksperter diskuterer korrupsjonsutfordringer i klima- ste fall bli kompensert for å øke utslippene. Planlagte og miljøsektoren. Rapporten understreker risikoen prosjekter gjennomgår en godkjenningsprosess for å ved at opp mot 250 mrd. USD i årlige midler skal vurdere i hvilken grad de kvalifiserer til finansiering kanaliseres gjennom nyopprettede og relativt ukoor- gjennom REDD+. Denne prosessen har også til hen- dinerte organer, og midler i størrelsesorden mellom sikt å fastslå hvorvidt de estimerte utslippsreduksjo- 17 til 33 mrd. nene i prosjektet(ene) vil være større enn hvis pro- USD vil omsettes gjennom REDD+ program- sjektene ikke hadde blitt finansiert gjennom REDD+. mene alene så snart disse er operative. Et robust sys- Ifølge FNs Klimapanel, IPCC, skal godkjenningspro- tem for å måle, rapportere og verifisere (MRV) sessen måle endringer i arealet som avskoges og hvor utslipp og utslippsreduksjoner er essensielt for at skogen degraderes samt endringer i skogens karbon- strategiene skal kunne lykkes, så vel som for bekjem- innhold, hvor de to sistnevnte prosessene er betydelig pelse av korrupsjon. mer krevende enn den første. Disse medlemmer Organisasjonen Global Witness beskriver i artik- mener det er flere krevende utfordringer knyttet til kelen «Corruption: A root cause of deforestation and måling av karboninnhold i skog, slik disse utfordrin- forest degradation» (2011) utfordringer knyttet til gene reflekteres i en etter hvert omfattende og kritisk korrupsjon i skogsektoren og viser til estimater fra faglitteratur: Verdensbanken om at tømmer til en verdi av mellom 10 til 23 mrd. USD felles eller produseres ulovlig på – Mangel på enighet om definisjoner og klassifise- årlig basis. Disse medlemmer merker seg dette ring av skog og skogtyper. og mener erfaringer fra en rekke land viser at det – Mangel på historiske data som satellittfoto og internasjonale bistandssamfunnet har hatt en påfal- kart over vegetasjon og jordsmonn. lende tolerant holdning til ulovligheter i skogsekto- – Ufullstendig eller mangelfull informasjon om ren i u-land. Korrupsjon kan i teorien, slik d i s s e årsakene til lokale endringer i bruk av jordbruks- m e d l e m m e r vurderer det, dersom kontrollen med land. midlene ikke er god nok, gjennomsyre hele prosessen – Ofte spredt og inkompatibel informasjon og sta- knyttet til forvaltning av skogen fra anbudet på kon- tistikk. sesjoner til underrapportering av volum, overhøsting, – Inkonsistens i forholdet mellom målemetoder og hogst i ulovlige områder, kapitalflukt til straffrihet overvåkingsmetoder. for ulovligheter. Disse medlemmer viser til artikkelen D i s s e m e d l e m m e r viser til konklusjonene i «Governance risks for REDD+: how weak forest car- det delvis norskfinansierte prosjektet «An assess- bon accounting can create opportunities for corrup- ment of national forest monitoring capabilities in tro- tion and fraud» (2011) av forskeren Christopher Barr pical non-Annex É countries» (Friedrich Schiller tilknyttet Center for International Forestry Research, Universität, 2009) som evaluerer kapasiteten i 99 u- CIFOR. Disse medlemmer er kjent med at støt- land knyttet til overvåking av karboninnholdet i sko- ten til arbeid mot avskoging og skogforringelse skal gen. Prosjektet slår fast at de aller fleste landene har være resultatbasert og at utbetalinger skal skje på begrensede muligheter til å måle utslippene av klima- grunnlag av oppnådde reduksjoner i utslipp. For at et gasser, samt herunder degradering og avskoging, og slikt system skal kunne fungere etter intensjonene kun tre av i alt 99 land hadde utviklet veldig god forutsetter dette, slik disse medlemmer ser det, kapasitet i forhold til overvåking av slike endringer. at REDD+ programmene har effektive institusjoner Disse medlemmer merker seg at artikkelen av for å måle, rapportere og verifisere (MRV) utslipps- Christopher Barr tilknyttet CIFOR slår fast at det til reduksjonene og økningen i karboninnholdet i sko- tross for betydelig fokus blant donorer på å utvikle gen samt at utbetalinger gjennom REDD+ er basert tilfredsstillende MRV metoder vil en rekke av på empiriske vurderinger av MRV prosessen. Det REDD+ landene ikke ha dette tilgjengelig før om nasjonale referansenivået er en prognose for esti- minst 10 år. I mange land som ønsker å kvalifisere 74 Innst. 7 S – 2012–2013 seg for REDD+ er det også betydelig risiko knyttet til for myndighetene i partnerlandene må, slik d i s s e politisering av MRV-institusjonene og at mektige m e d l e m m e r ser det imidlertid aldri bli gyldige politiske og økonomiske grupper på den måten påvir- argumenter for lettvinte løsninger hvor man fraviker ker allokeringen og utbetalingen av midler. D i s s e på forhånd etablerte kontrollmekanismer og referan- m e d l e m m e r er innforstått med at donorene blant severdier. annet forsøker å minimere denne risikoen gjennom D i s s e m e d l e m m e r viser til at tankesmien og bruk av uavhengige revisjoner og evalueringer i regi forskningsorganisasjonen World Resources Institute av tredjepart. I denne sammenheng vil disse med- (WRI) foretar jevnlige og omfattende evalueringer l e m m e r vise til at sveitsiske SGS og Det Norske av innkomne Readiness Preparation Proposals (RPP) Veritas (DNV), de to største revisjonsselskapene som kandidatlandene til FCPF leverer til godkjen- under Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) ble nelse. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at konklu- midlertidig suspendert av FN i 2008/2009 på grunn sjonene i WRI sine siste evalueringer er kritiske til en av mangelfull revisjon av prosjekter samt utilstrekke- rekke momenter i partnerlandenes planlegging for lig kompetanse hos selskapenes revisorer. En rekke REDD+. Disse omfatter, men er ikke begrenset til sivilsamfunnsorganisasjoner har etterspurt større utfordringer som manglende erkjennelse av korrup- åpenhet og gjennomsiktighet i CDM og i revisjons- sjonsutfordringer, manglende implementering av selskapene, og d i s s e m e d l e m m e r mener at lovgivning knyttet til eiendomsrettigheter til land, Norge burde ta initiativ til å offentliggjøre slike revi- manglende problematisering av hvorvidt landets sjoner hvor norske prosjekter er involvert samt iverk- institusjoner er i stand til å forvalte de nye skogpro- sette strengere sanksjoner når det avdekkes uregel- sjektene, manglende konfliktløsningsmekanismer messigheter. samt involvering av sivilsamfunnet og lokalbefolk- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge og ning. Guyana inngikk en intensjonsavtale om samarbeid i D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at det tidli- november 2009, at sentrale elementer av avtalen gere er blitt avdekket korrupsjon i det norskstøttede innebærer opprettelsen av Guyana REDD+ Invest- prosjektet Management of Natural Resources Pro- ment Fund (GRIF) hvor landet potensielt kan motta gramme (MNRP) i Tanzania hvor også skogforvalt- 250 mill. USD fra Norge gjennom REDD+ frem mot ning inngikk, og at myndighetene i landet tilbakebe- 2015. Disse medlemmer er kjent med at det har talte om lag 11,75 mill. kroner til Norge i 2010 som vært betydelig usikkerhet knyttet til hva som er den følge av det avdekkede misligholdet. Dette til tross reelle avskogingsraten i landet. Konsulentselskapet for at revisor mente at så mye som 150 mill. kroner Pöyry Forest Industry gjennomførte en studie i 2010 var gått bort i korrupsjon. som anslo at avskogingen i Guyana var langt lavere D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det i enn først antatt, med 0,02 pst. årlig tap i løpet av de begynnelsen av 2012 ble avdekket korrupsjon i et to siste tiårene, noe som var fem ganger lavere enn norskstøttet prosjekt for REDD+ i regi av World det laveste estimatet fra tidligere på 0,1 pst. per år. Wildlife Fund (WWF) i Tanzania og at saken resul- Samtidig viste studien at avskogingen var tredoblet i terte i at mer enn 10 personer i WWFs ledelse i landet perioden oktober 2009 til september 2010, fra 0,02 enten trakk seg eller ble sparket. D i s s e m e d l e m - pst./år til 0,06 pst./år. I teorien er en tredobling i m e r registrerer at kostgodtgjørelse sto sentralt i avskogingen fra ett år til et annet et brudd på inten- etterforskningen av det avdekkede misbruket. sjonsavtalen og utelukker utbetaling av midler fra D i s s e m e d l e m m e r registrerer konklusjonene i Norge. Disse medlemmer registrerer at Det rapporten «Hunting per diem: The uses and abuses of Norske Veritas (DNV) tidligere har avlagt en verifi- travel compensation in three developing countries» kasjonsrapport om Guyanas rapporterte resultater (Norad april 2012) om hvordan kostgodtgjørelse, innen en serie indikatorer på avskoging og skogfor- seminar- og reisestøtte til mottakere i u-land kan mis- ringelse og at disse har bekreftet funnene i rapporten brukes. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Tanza- fra Pöyry. Disse medlemmer er kjent med at et nia er ett av landene som analyseres i rapporten og nytt referansenivå for avskoging i Guyana ble vedtatt hvor det slås fast at det i landet eksisterer en institu- i mars 2011 og at dette er på 0,056 pst. avskoging per sjonalisert kultur for hemmelighold i statsadministra- år som tilsvarer om lag 10 000 hektar. Samtidig er sjonen og at kostgodtgjørelse fra internasjonale vannkraftprosjektet Amaila Falls Hydro-Power Pro- donorer ofte utgjør en betydelig andel av de ansattes ject, som vil avskoge og forringe 4 500 hektar regn- inntekter. skog holdt utenfor den nye avtalen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at flere uavhen- Disse medlemmer er bekymret over et gige kilder bekrefter at de norskfinansierte prosjek- omfattende politisk press for utbetaling av REDD+ tene gjennom WWF i landet har vært preget av svak midler generelt og til Guyana spesielt. Politisk presti- planlegging og budsjettering samt forsinkelser. sje og legitimitet i Norge og økonomiske insentiver D i s s e m e d l e m m e r avventer den endelige etter- Innst. 7 S – 2012–2013 75 forskningen av misbruket, forutsetter at alle mis- i saken i regi av ugandiske påtalemyndigheter. Slik brukte midler kreves tilbakebetalt og at saken får disse medlemmer ser det stiller dette grunnleg- konsekvenser for lignende prosjekter i landet i frem- gende spørsmål ved om Uganda bør være berettiget tiden. til videre støtte for REDD+ prosjekter i regi av Disse medlemmer vil på generelt grunnlag Norge. Samtidig viser det at verken støtte til sivil- understreke viktigheten av at regjeringen treffer samfunn og kanalisering av midler gjennom multila- egnede tiltak både gjennom bilaterale og multilate- terale kanaler er garantier mot misbruk av midler. rale kanaler for å påse at bevilgningene til kapitlet Disse medlemmer er enig med studiens anbefa- brukes etter intensjonene, at ønsket om raske resulta- ling om at man også bør vurdere doble, uavhengige ter ikke medfører at man inngår kompromisser i for- overvåkingsmekanismer og oppfølging av slike pro- hold til dette og at egnede sanksjonstiltak iverksettes sjekter i regi av aktører som ikke har en egeninteresse ved avdekket mislighold. i saken. I Uganda har Norge støttet opp om arbeidet med D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Does å utvikle landets REDD+ plan, og disse medlem- REDD+ threaten to recentralize forest governance?» m e r er kjent med at denne nå er godkjent. D i s s e utgitt av forskerne Phelps et.al. i det akademiske tids- m e d l e m m e r viser til at Uganda leverte sin Readi- skriftet Science (Nr. 328, 16. april 2010), som hevder ness Preparation Proposal (R-PP) til FCPF i mai 2011, og at World Resources Institute i sin gjennom- at desentralisert skogforvaltning både er kostnadsef- gang av forslaget identifiserte en rekke utfordringer fektivt og bidrar til å øke lokalbefolkningens involve- knyttet til involvering av lokalsamfunnet i REDD+; ring i forvaltningen av felles ressurser. D i s s e mangel på uavhengige overvåkingsmekanismer for m e d l e m m e r merker seg studiens påpekning av at prosjektene; mangel på identifisering av konfliktløs- sentrale myndigheter ofte har reversert reformer for ningsmekanismer og behov for problematisering av desentralisering i skogforvaltningen, når myndighe- korrupsjonsrisikoen i prosjekter knyttet til REDD+. I tene er blitt introdusert for sterke insentiver til å gjøre så måte har d i s s e m e d l e m m e r med interesse dette. D i s s e m e d l e m m e r registrerer studiens merket seg studien «Unready for REDD+? Lessons konklusjoner om at finansieringen samt retningslin- from corruption in Ugandan conservation areas» jene for REDD+ kan underminere lokal skogforvalt- utarbeidet av forskeren Connor Cavanagh (juni ning, at et internasjonalt karbonmarked vil øke mar- 2012) tilknyttet antikorrupsjonssenteret U4 og Norsk kedsverdien til hittil uberørt skog og dermed øke Institutt for Naturforskning (NINA), hvor forfatteren sannsynligheten for økt kontroll og overvåking av viser til store utfordringer knyttet til korrupsjon i skogen, og at nasjonale aktører i dette markedet har naturressursforvaltningen i landet. Et prosjekt i regi få insentiver til å skape lokale partnerskap. av Verdensbanken/GEF støttet de to lokale partnerne D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten Handel, Turisme og Industridepartementet samt «Smoke and mirrors: a critical assessment of the Uganda Wildlife Authority med 37 mill. USD i perio- Forest Carbon Partnership Facility» (FCPF) utgitt av den 2002 til 2010. Ved prosjektets sluttføring var det FERN og Forest Peoples Programme (2011) hvor klart for giverne at mange av de fastsatte målsettinge- Verdensbanken og FCPF kritiseres for ikke å ivareta ne ikke var oppnådd. Innledende etterforskning sosiale, juridiske og miljømessige hensyn i de nasjo- avslørte svinn, korrupsjon og mislighold fra prosjekt- nale REDD-prosessene. Rapporten kritiserer også de nivå og helt opp til ministernivå i Uganda som også nasjonale REDD Readiness Preparation Proposals involverte ansatte i Verdensbanken. Særlig proble- (R-PP) for manglende politiske og juridiske reformer matisk var følgende: for å beskytte lokalbefolkningen i skogen, samt for ikke å bedre skogforvaltningen og dermed unnlate å – Manglende etterforskning i regi av revisorene for redusere avskoging. Basert på analyser av åtte av 15 prosjektet. – En generell taushet fra sivilsamfunnet om saken nasjonale R-PP innlevert per januar 2011 identifise- og forsøk på å «legge lokk» over det hele. rer rapporten følgende utfordringer, og disse med- – Forsøk fra ansvarlig minister på å stanse etter- l e m m e r merker seg disse: forskningen med begrunnelse at saken skadet landets turistindustri. – det er uklart hvorvidt FCPFs sikkerhetstiltak er – Manglende avdekking av misligholdet hos de obligatoriske eller frivillige i de ulike fasene av multilaterale donorene, til tross for at Verdens- REDD-prosessen. banken hadde to årlige inspeksjoner i prosjektfa- – R-PP inneholder ikke konkrete tiltak for å adres- sen. sere konflikter knyttet til land og eierskap til land. Disse medlemmer registrerer at det per juni – I alle landene som analyseres er det en urovek- 2012 ikke var tatt ut tiltale mot noen av de involverte kende trend om at REDD vil øke statens kontroll 76 Innst. 7 S – 2012–2013

over skogen og dens ressurser og ytterligere sen- kriminelle nettverkene blir stadig vanskeligere å tralisere skogforvaltningen. infiltrere. D i s s e m e d l e m m e r registrerer rappor- – Nasjonal konsultasjon knyttet til utkastet til R-PP tens antydning om at kostnadene ved å implementere har vært ikke-eksisterende eller utilstrekkelig et effektivt system for å oppnå substansiell reduksjon spesielt knyttet til perspektivene til befolkningen i utslippene knyttet til ulovlig hogst er anslagsvis som lever i og har sitt daglige virke i skogen. mellom 120 og 180 mill. kroner årlig. D i s s e m e d - – Selv om R-PP erkjenner behovet for reformer i l e m m e r ber regjeringen styrke arbeidet for å styresett og forvaltning, begrenser de fleste seg bekjempe ulovlig hogst i REDD+ land og vurdere å til etableringen av nye offentlige institusjoner for øremerke en større andel av postens bevilgninger til å overvåke REDD. dette formålet. – Fokus på måling, rapportering og verifisering D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Safe- (MRV) av karboninnholdet i skogen går ofte på guarding REDD+ finance: ensuring transparent and bekostning av detaljerte analyser av årsakene til accountable international financial flows» (februar feilslått offentlig forvaltning og avskoging. Rap- 2012) utarbeidet av organisasjonen Global Witness porten konkluderer med at man vanskelig kan se som evaluerer de ulike multilaterale kanalene som for seg hvordan de nasjonale planene for REDD benyttes for REDD+. Rapporten fremhever at sikker- som følge av R-PP skal redusere avskoging og hetsanordninger knyttet til forvaltningsrisiko og degradering av skogen og samtidig sikre respekt finansiell åpenhet i REDD+ er begrenset og det stil- for lokalbefolkningens grunnleggende mennes- les spørsmål ved om de multilaterale kanalene utbe- kerettigheter. taler og overvåker midlene etter beste revisjonsstan- darder. Disse medlemmer mener regjeringen må D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «New kreve full åpenhet rundt REDD+ bevilgninger til hope for the forests? REDD, biodiversity and poverty samtlige partnerland, og at disse landene offentlig- reduction» (2011) utarbeidet av den svenske Natur- gjør overfor sine innbyggere hvor mye man får i støt- skyddsforeningen som slår fast at det er både naivt og te for prosjektene. I evalueringen av de ulike multila- farlig å tro at REDD+ vil gi raske og enkle resultater. terale kanalene registrerer disse medlemmer Disse medlemmer registrerer også rapportens blant annet følgende innvendinger: anbefalinger om ikke å koble REDD+ til markedet for klimakvoter fordi dette blant annet vil bidra til å – Verdensbankens regnskogprogram, FCPF og der skape et misforhold mellom tilbud og etterspørsel i tilhørende sikkerhetsmekanismer for forvaltning markedet. er tilpasset store infrastrukturprosjekter og ikke D i s s e m e d l e m m e r viser til en artikkel av egnet til hyppige, små utbetalinger i en REDD+ forskerne Corbera et. al. (2011) i det akademiske kontekst. tidsskriftet Forests om at REDD+ strategier i skog- – Forest Investment Program (FIP), som støtter landene Mexico, Costa Rica og Brasil så langt ikke REDD+ land i reformer og investeringer er sår- har avklart konflikter knyttet til land og fordeling av bar for endringer i støtten til de multilaterale land, samt rettigheter og forpliktelser relatert til kar- utviklingsbankene, og FIPs overlapping med bonmarkedet. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at FCPF kan føre til koordineringsutfordringer. norskstøttede prosjekter i disse landene tar hensyn til – Congo Basin Forest Fund som støtter REDD+ dette. prosjekter i land rundt Kongobassenget er spesi- D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten elt utsatt for korrupsjon ettersom fondet støtter «Green carbon, black trade» (2012) som er et samar- prosjekter direkte i mottakerlandene. beidsprosjekt mellom FNs miljøorganisasjon UNEP – Amazonasfondet og den brasilianske utviklings- og Interpol om hvordan bekjempe skatteunndragelse banken BNDES, som forvalter fondet har utfor- og hvitvasking av penger som stammer fra ulovlig dringer knyttet til byråkrati og ineffektivitet, noe hogst av skog i u-land. Ulovlig hogst står for mellom som forsinker utbetalinger for prosjekter. 50 og 90 pst. av volumet skog som bearbeides i tro- piske skogland, og mellom 15 og 30 pst. globalt. D i s s e m e d l e m m e r registrerer rapportens Hoveddelen av den ulovlige virksomheten foregår i konklusjoner og forutsetter at regjeringen går i dialog Amazonas, Sentral-afrika og Sørøst-asia. D i s s e med de ulike relevante initiativene for å finne til- m e d l e m m e r ser med uro på rapportens henvisning fredsstillende løsninger på de nevnte utfordringer. til at metodene for ulovlig hogst blir mer sofistikerte D i s s e m e d l e m m e r viser til at Brasil var den og vanskeligere å oppdage. Samtidig er det heller største mottakeren av norsk bistand i 2011, og at årsa- ikke nødvendigvis sånn, slik disse medlemmer ken til dette i stor grad henger sammen med at landet ser det at en observert nedgang i ulovlig hogst skyl- er partner i REDD+ programmet. D i s s e m e d l e m - des mer avanserte etterforskningsmetoder, men at de m e r er kjent med at den brasilianske utviklingsban- Innst. 7 S – 2012–2013 77 ken BNDES administrerer midlene til REDD+ gjen- vil initiativet feile i land hvor korrupsjon er ende- nom Amazonasfondet i Brasil og at førstnevnte har misk. Disse medlemmer er kjent med denne blitt kritiserte for rigide retningslinjer, ineffektivitet utfordringen, men vil som studien understreke at og treghet i utbetaling av midler. Disse medlem- REDD+ også i seg selv kan skape ny grobunn for m e r ber regjeringen redegjøre overfor Stortinget korrupte praksiser. Mer omfattende landrov kan være hvorvidt forsinkelser i utbetalinger fra BNDES skyl- en av mange negative konsekvenser av REDD+ pro- des grundighet og hensyn til antikorrupsjon eller om sjekter i land med udefinerte eller uklare landrettig- utviklingsbanken har utfordringer knyttet til forvalt- heter. En annen utfordring, slik d i s s e m e d l e m - ningen av norske midler. Dersom sistnevnte er tilfel- m e r ser det er prosessen knyttet til MRV og insenti- let, mener disse medlemmer at Norge burde ver for lokale eliter til å overdrive graden av avsko- vurdere andre organisasjoner for kanalisering av støt- ging for å manipulere referansenivået og på den ten til Brasil. måten å tiltrekke seg mer støtte enn det som det er Disse medlemmer er videre kjent med at grunnlag for. Disse medlemmer merker seg OECD og Norge er i en dialog om bistanden til Brasil også studiens referanser til utfordringer knyttet til og hvorvidt denne kan inngå som en del av Norges fordeling av REDD+ midler, og at det i mange land ODA-rapportering og statistikk før midlene er utbe- er uklart hvorvidt disse fordeles av nasjonale myn- talt. Disse medlemmer viser til at OECDs hold- digheter, private selskaper, landeiere eller forvalt- ning er at midler som ikke er utbetalt mottaker ikke ningsenheter på lokalt plan. kan regnes som bistand. Slik disse medlemmer vurderer det later dette til å være et forsøk på mani- Komiteens medlemmer fra Høyre og pulering av systemet for rapportering av bistandssta- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til sine hovedmerk- tistikk fra regjeringens side og synliggjør at man er nader og til sine partiets alternative statsbudsjetter. mer fokusert på å nå 1-prosentmålet i bistanden enn Disse medlemmer viser til at erfaringen har vist å sørge for at bistanden som faktisk gis når frem og at det tar tid å få innfridd forutsetningene for overfø- gir resultater, uavhengig av størrelse. ringer av midler til skog- og klimaprosjekter. Uten- Disse medlemmer viser til studien «The riksdepartementet har i svar til komiteen bekreftet at political economy of deforestation in the tropics» det av bevilgningene til Amazonas-fondet stod igjen (januar 2011) utført av forskerne Burgess et. al. til- 1,9 mrd. kroner på konto i Norges Bank ved utgangen knyttet London School of Economics om hvordan av budsjettåret 2011. Dette utgjorde en meget høy den politiske økonomien på lokalt plan i Indonesia andel av årets bevilgning. påvirker forekomsten av ulovlig hogst og korrupsjon D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at det er et i skogsektoren. Studien finner ut at et økende antall mål at bevilgningene skal stå i et rimelig forhold til politiske jurisdiksjoner samvarierer med økt grad av det man anslår kan brukes til formålet i løpet av bud- ulovlig hogst og at denne hogsten øker dramatisk i sjettåret. forkant av lokale valg. Indonesia er den første og blant de aller største mottakerne av midler gjennom D i s s e m e d l e m m e r har samtidig notert seg at REDD+, og disse medlemmer sier seg enig i regjeringen forsøker å påvirke OECDs utviklingsko- studiens konklusjoner om at donorinitierte initiativer mité til å godta at midler som ikke er reelt overført til for å motvirke avskoging ikke vil være effektive der- mottakerlandet, men står på konto i giverlandet, skal som man ikke tar lokale politikere og byråkraters kunne bokføres som offentlig utviklingsbistand intensjoner i betraktning. (ODA) før faktisk overføring til utviklingslandet er En studie utført av forskeren André Standing ved skjedd. Disse medlemmer finner det uheldig at antikorrupsjonssenteret U4 og Christian Michelsens regjeringen på denne måten prøver å uthule de regler Institutt (mai 2012) oppfordrer donorene til spesielt å som OECD følger på dette området. Disse med- fokusere på tre områder hvor korrupsjonsrisikoen i l e m m e r er kjent med at dersom ikke regjeringen får REDD+ er særlig høy, og disse medlemmer OECDs utviklingskomité til å endre holdning her, vil merker seg dette: det avdekkes at de faktiske overføringer fra Norge ikke har nådd opp til målet om 1 pst. av BNI. D i s s e – Såkalt «land grabbing eller landrov og eiendoms- m e d l e m m e r mener at det vil være uheldig om rettigheter. giverland presser OECD til å lempe på godkjennings- – Svindel i prosessen rundt måling, rapportering og kravene, slik at statistikken i mindre grad avspeiler verifisering (MRV). det den skal, dvs. i faktiske overføringer av ODA til – Eliters monopolisering av inntektene fra utviklingsland i løpet av det år statistikken gjelder. REDD+. Disse medlemmer er forundret over og kritiske til den holdning regjeringen synes å innta i dette Studien understreker at dersom det ikke er spørsmålet, siden det har vært en mangeårig tradisjon enorme forbedringer i forvaltningen av REDD+ så og vel begrunnet holdning at Norge skal arbeide for 78 Innst. 7 S – 2012–2013 klare regler og mot uthuling av hva som kan innrap- substansielle norske bevilgninger til bevaring av porteres som offentlig utviklingsbistand. regnskog i utviklingsland. Disse medlemmer D i s s e m e d l e m m e r vil – på bakgrunn av de mener likevel at det er prinsipielt problematisk når siste års erfaringer – anta at det er mer realistisk å regjeringen gjennom flere år har vridd oppmerksom- sette den foreslåtte bevilgningen for 2013 til dette het og svært store ressurser over til klima- og miljø- kapittel ned med 400 mill. kroner i forhold til regje- politikk innen bistandsrammen. En slik sammenblan- ringens forslag. Samtidig vil disse medlemmer ding, kombinert med stadig mer utstrakt bruk av store opprettholde ambisjonsnivået for klima- og skogsats- «sekkeposter» som benyttes bilateralt overfor enkelt- ningen ved å øke tilsagnsfullmakten for kap. 166 post land risikerer å svekke både effekten og gjennomsik- 73 med 400 mill. kroner utover regjeringens forslag i tigheten i disse prosjektene. Det er svært viktig at Prop. 1 S (2012–2013). Norge går foran i arbeidet med å skape og benytte D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke den høye risi- effektive og gjennomsiktige multilaterale kanaler for koprofil som deler av skogsatsingen representerer og å oppnå størst mulig effekt og etterprøvbarhet – i tett ber regjeringen redegjøre nærmere for Stortinget om samarbeid med andre bidragsytere. D i s s e m e d - sine risikovurderinger, hvilke tiltak som settes inn for l e m m e r ser dessuten at omfanget av bevilgningene å møte disse og hvordan regjeringen følger opp skog- til klima- og skogbevaring nå er så stort at eksiste- satsingen for å sikre at de store overføringene reelt rende mekanismer for fordeling ikke er i stand til å gir de tilsiktede virkninger. absorbere midlene på en tilstrekkelig god måte. Dette D i s s e m e d l e m m e r viser til at regnskogssat- svekker den nødvendige kontroll med og evnen til å singen ikke lå inne i regjeringens klimamelding som etterprøve det som har blitt den største enkeltposten ble lagt fram i 2007, men at kravet om dette ble tatt innen utviklingsbudsjettet. D i s s e m e d l e m m e r opp av Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre da vil derfor ikke støtte en ytterligere stor økning over disse partier forhandlet med regjeringen om klima- dette kapittelet, slik regjeringen legger opp til, og forliket høsten 2007. Arbeidet med klimaforliket er viderefører derfor dette kapittelet omtrent på 2011- bakgrunnen for at den norske regnskogssatsingen nivå. helt fra starten av har hatt politisk støtte fra alle Stor- D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sin tingets partier med ett unntak. hovedmerknad og Høyres alternative budsjett. I FNs klimaforhandlinger inngår skogforhandlin- ger som ofte refereres til som forhandlinger om Kap. 167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som Reduced Emissions from Deforestation and Forest utviklingshjelp (ODA) Degradation (REDD). Det forhandles om å stanse både storskala avskogning og forringelse av skogen. Utgifter Kroner Forhandlingene er blitt utvidet til også å omfatte til- Saldert budsjett 2012 ...... 1 531 185 000 tak for å øke tilveksten av trær i skog som er forrin- get. De utvidede forhandlingene, ofte referert til som Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 1 270 658 000 REDD+, er etter disse medlemmers syn et vik- tig, men krevende satsingsfelt for Norge. Skal dette K o m i t e e n registrerer at etter OECD/DACs ret- viktige arbeidet for å redde de tropiske skogene gi de ningslinjer kan visse flyktningutgifter knyttet til opp- resultater som er tilsiktet, kreves det stor bevissthet hold i Norge og tilbakevending til hjemland klassifi- om risikoen for misbruk av de midlene som settes seres som utviklingshjelp (ODA). Beløpene omfatter inn. Disse medlemmer vil understreke betyd- blant annet enkelte utgifter knyttet til reintegrering i ningen av at prinsipper om reell addisjonalitet i opprinnelsesland. utslippsreduksjoner, resultatbaserte utbetalinger, K o m i t e e n viser for øvrig til at tiltakene admi- løpende overvåking og kontroll samt åpenhet og uav- nistrativt ligger inn under Justisdepartementet, hengig evaluering og verifisering av resultater. Kunnskapsdepartementet og Barne-, likestillings- og Disse medlemmer understreker betydningen av integreringsdepartementet. at disse prinsipper etterleves og ikke kompromitteres. D i s s e m e d l e m m e r understreker regjerin- Komiteens medlemmer fra Frem- gens ansvar for å holde den bevilgende myndighet, s k r i t t s p a r t i e t viser til at Fremskrittspartiet Stortinget, godt informert om den reelle resultatopp- ønsker en langt strengere praksis i forhold til asylinn- nåelsen og forhold som tilsier at enkelte utbetalinger vandring enn hva som er gjeldende i dag. D i s s e må utsettes eller kanselleres fordi forutsetningene m e d l e m m e r mener at praksisen med å gi opphold ikke oppfylles eller risikoen blir for stor. på humanitært grunnlag og familiegjenforening må strammes inn. Disse medlemmer vil derfor Komiteens medlemmer fra Høyre viser foreta en reduksjon i bevilgningene som går via dette til at Høyre i sitt alternative budsjett vil opprettholde kapitlet. Innst. 7 S – 2012–2013 79

Kap. 168 Kvinner og likestilling arabiske land hvor det slås fast at fraværet av demo- krati og respekt for menneskerettighetene er hoved- Utgifter Kroner årsaken til mangelen på utvikling i den arabiske ver- Saldert budsjett 2012 ...... 307 000 000 denen. Rapporten slår blant annet fast at omfattende kjønnsdiskriminering, som bidrar til at jenter og Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 307 000 000 kvinner i disse landene ikke får tilgang på utdanning, fører til at et flertall av kvinnene ikke er i stand til K o m i t e e n støtter regjeringens innsats for kvin- verken å lese eller skrive. Rapporten oppfordrer de ner og likestilling og registrerer at bevilgningen arabiske landenes ledere til å foreta drastiske kurs- under denne posten i hovedsak skal benyttes til tiltak endringer i retning av demokratisk styresett, og det er som ikke naturlig faller inn under andre bevilgninger. disse medlemmers mening at dette også bør K o m i t e e n har merket seg at Handlingsplanen være et av hovedfokusene bak Norges bistandspoli- for kvinners rettigheter og likestilling i utviklings- tiske engasjement i området. samarbeidet (2010–2013) videreføres med samme D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Inter- innsatsområder som tidligere, nemlig kvinners poli- national Property Rights Index 2012» (IPRI) som er tiske og økonomiske rettigheter, seksuell og repro- en årlig indeks som måler hvordan verdens land ver- duktiv helse, og arbeid for å forhindre vold mot kvin- ner om eiendomsrettighetene. IPRI viser til at det er ner. en sterk samvariasjon mellom beskyttelse av eien- K o m i t e e n har også merket seg at bevilgningen domsrettighetene og økonomisk vekst, noe d i s s e kan anvendes til tiltak rettet mot gutter og menn, for m e d l e m m e r er enige i. Indeksen har også inkorpo- å påvirke holdninger og handlingsmønstre. Likestil- rert en komponent som måler hvordan kvinners ret- lingshensynet skal vektlegges i arbeidet med miljø og tigheter, herunder tilgang til land, kreditt, arverettig- klima, energi og næringsliv, fred og forsoning og heter og sosiale rettigheter ivaretas i de samme lan- mødre- og barnehelse. dene. Samtlige av de 15 landene som oppnår dårligst verdi på indeksen i forhold til beskyttelse av eien- Komiteens medlemmer fra Frem- domsrettigheter for kvinner befinner seg i Afrika s k r i t t s p a r t i e t har merket seg konklusjonene i eller i Midtøsten, noe disse medlemmer mener rapporten «Humanitarian Response Index 2011» er en medvirkende årsak til disse regionenes mang- (DARA 2012) som rangerer donorer i forhold til nød- lende konkurransedyktighet og økonomiske vekst i og katastrofehjelp og hvor Norge, ifølge undersøkel- verdensøkonomien. sen er best av samtlige. D i sse medlemmer mer- ker seg samtidig rapportens understreking av at Kap. 169 Global helse- og vaksineinitiativ donorene har et betydelig forbedringspotensial i for- hold til å gjøre kjønnsperspektivet til en integrert del Utgifter Kroner av de praktiske løsningene på feltet. Saldert budsjett 2012 ...... 1 785 000 000 Disse medlemmer viser til studien «The Global Gender Gap 2012» utgitt av anerkjente for- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 2 435 000 000 skere tilknyttet Verdens Økonomiske Forum, samt Harvard og Berkeley.universitetene som opererer K o m i t e e n viser til at Norge har en internasjo- med en indeks som måler nasjonale kjønnsbaserte nal lederrolle i arbeidet for global helse og de hel- forskjeller innenfor områdene økonomi, politikk, serelaterte tusenårsmålene. Statsministerens kam- utdanning og helse og hvordan disse forskjellene panje for bedre barne- og mødrehelse er sentral i påvirker menneskelig utvikling og økonomisk vekst. dette arbeidet. K o m i t e e n vil understreke betydnin- Disse medlemmer merker seg videre at gen av at denne innsatsen fortsatt prioriteres og styr- muslimske eller arabiske land som har vært åsted for kes da tusenårsmålet om barne- og mødredødelighet «Den arabiske våren» de siste årene er blant de lan- er et av de målene vi er lengst fra å nå. dene som oppnår dårligst verdi på indeksen både i K o m i t e e n vil peke på betydningen av tilgang 2011 og i 2012. Samtidig er Midtøsten og Nord- på medisiner i utviklingsland og støtter satsingen på Afrika den regionen som i minst grad har lukket FNs kommisjon for livsviktige medisiner for kvinner gapet mellom kjønnene. Rapporten slår fast at det og barn. eksisterer en proporsjonal samvariasjon mellom lik- Den globale vaksinealliansen (GAVI) gjør en for- het mellom kjønnene og graden av konkurransedyk- midabel innsats og bidrar til å gi barn i fattige land et tighet, økning i bruttonasjonalprodukt og menneske- fullverdig vaksinetilbud. lig utvikling. K o m i t e e n er opptatt av at GAVI over tid legger Disse medlemmer mener at rapporten fra vekt på å utvide vaksinetilbudet slik at flest mulig Verdens Økonomiske Forum berører konklusjonene i barn kan nås, og at sykdommer dermed etter hvert UNDPs rapport fra 2009 om menneskelig utvikling i kan utryddes. 80 Innst. 7 S – 2012–2013

K o m i t e e n har merket seg at regjeringen fore- nium Development Goals Report 2012» om at ver- slår en betydelig økning til vaksine og helse på post denssamfunnet har gjort minst fremskritt i forhold til 70 Helse og Vaksine, fra kr 1 190 000 000 i 2012 til tusenårsmål 5 om mødrehelse, og at dette i hovedsak, kr 1 690 000 000 i 2013 og støtter forslaget. i følge rapporten, skyldes manglende bevilgninger til K o m i t e e n viser til at forskning og produktut- slike helsetiltak. vikling er viktig for å utvikle trygge og effektive vak- Det er imidlertid disse medlemmers mening siner. Likeledes er tiltak for seksuell og reproduktiv at manglende tilgang til essensielle medisiner i utvik- helse og rettigheter og familieplanlegging viktige lingsland i mange tilfeller ikke skyldes manglende satsingsområder i arbeidet for å bedre den globale bevilgninger, men ofte byråkrati, korrupsjon samt helse. høye tariffer, avgifter og tollsatser knyttet til medisi- Det globale fondet for aids, tuberkulose og mala- ner og vaksiner i disse landene. I denne sammenheng ria (GFATM) arbeider for å behandle og hindre har d i s s e m e d l e m m e r merket seg rapporten spredning av fatale sykdommer. K o m i t e e n har «Death and Taxes – Government mark-ups on the spesielt merket seg en økning i antall tuberkulose- price of drugs» (IPN 2010), som viser til at tariffene rammede og viser til GFATMs mål om å gi 7,3 på import av ferdigstilte farmasøytiske produkter er millioner mennesker hivbehandling, 21 millioner høyest i gruppen av middelinntektsland, og at et fler- tuberkulosebehandling og om å distribuere 360 mil- tall av u-landene fremdeles har tariffer på slike varer. lioner malarianett frem mot 2016. K o m i t e e n vil D i s s e m e d l e m m e r mener det er betimelig at for understreke betydningen av at Norge støtter opp om eksempel Zimbabwe, som har store utfordringer og bidrar i dette arbeidet. innenfor helsesektoren og knapt noen innlands pro- duksjon av slike produkter, har blant de høyeste tarif- Komiteens medlemmer fra Frem- fene av landene sør for Sahara. D i s s e m e d l e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til rapporten «The world m e r registrerer også at det i rapporten viser til at 40 medicines situation 2011: Good governance for the land, blant disse mange av de fattigste landene pharmaceutical sector» utgitt av Verdens Helseorga- (MUL), som fremdeles opprettholder tariffer for nisasjon som ser på viktigheten av godt styresett og import av vaksiner. Mange land innfører også andre antikorrupsjon i helse- og vaksinesektoren. D i s s e skatter og avgifter på medisin, som merverdiavgift, m e d l e m m e r merker seg følgende sitater fra rap- salgsskatt og inntektsskatt for lokale produsenter, og porten: disse medlemmer viser i denne sammenheng til «Each year, an estimated US$ 5.3 trillion is spent at rapporten identifiserer Sudan som ett av eksem- worldwide on providing health services. It is estima- plene hvor medisin ilegges 10 pst. importavgift, 1 ted that 25% of total health expenditure is spent on pst. avgift til forsvarsdepartementet, 1 pst. avgift til pharmaceuticals […] Regrettably, and for a variety of karriereutvikling i farmasøytindustrien, 2 pst. avgift reasons, a significant proportion of these resources til tollklarering i tillegg til andre avgifter. are wasted – one example being corruption in the sys- tem – resulting in significant losses, in terms of both D i s s e m e d l e m m e r viser til konklusjonene i health and economics Corruption within the pharma- studien «Pharmaceutical tariffs: what is their effect ceutical sector is of increasing concern. It is estima- on prices, protection of local industry and revenue ted that anywhere between 10% and 25% of global genereation» utgitt av forskerne Laing og Olcay spending on public procurement is lost to corrup- tion». (2005) i Verdens Helseorganisasjon som påviser at tariffer på medisiner utgjorde mindre enn 0,1 pst. av Fremskrittspartiet har gjennom flere år har satt den totale skatteinngangen i 92 pst. av landene i søkelys på utfordringene knyttet til korrupsjon i helse- undersøkelsen. Det er således disse medlem- og vaksinesektoren, og disse medlemmer er for- m e r s mening at en fjerning av tariffene for farma- nøyd med at WHO nå også erkjenner problemet. søytiske produkter, antibiotika og vaksiner i u-lan- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at til tross dene er mulig uten at det i særlig grad vil påvirke for nedgang i antall mennesker uten tilgang til essen- nasjonal skatteinngang, ei heller påvirke lokal lege- sielle medisiner så er mellom 1,3 og 2,1 milliarder middelindustri i de fleste u-land. En liberalisering av mennesker uten et slikt behandlingstilbud. De fleste markedet på dette området vil, slik disse med- av disse menneskene befinner seg i Afrika og Asia. l e m m e r ser det, dermed kunne føre til større dek- Det er disse medlemmers mening at massiv ningsgrad for medisiner og vaksiner i u-landene, korrupsjon og dårlig styresett i mange av disse lan- samt føre til at befolkningen ikke mindre grad benyt- dene er hovedårsaken til helseutfordringene. ter seg av falske medisiner eller tradisjonelle behand- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge har tatt lingsmåter som har dysfunksjonelle konsekvenser. et særskilt ansvar for å oppfylle tusenårsmål 4 og 5 D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Public om barne- og mødredødelighet. Disse medlem- financing of health in developing countries: a cross- m e r merker seg konklusjonene i rapporten «Milen- national systematic analysis» publisert av forskerne Innst. 7 S – 2012–2013 81

Lu m. fl. (2010) i det anerkjente medisinske tidsskrif- utgjorde om lag 3,6 mrd. USD. Disse medlem- tet the Lancet, som påviser at mens andelen av nasjo- m e r er kjent med at fondets generalinspektør (OIG) nale myndigheters budsjett som gikk til helse økte i i fjor identifiserte misbruk av GFATMs midler i blant mange land i perioden 1995 til 2006, så falt denne annet Kamerun, Zambia, Mali og Mauritania, og at andelen i mange land sør for Sahara. Studien konklu- en rekke donorer som følge av dette har holdt tilbake derer med at helsebistand til nasjonale myndigheter midler for kommende perioder. Disse medlem- hadde en negativ påvirkning på disse myndighetenes m e r viser til studien «Partners in Crime: National bevilgninger til egne helsetiltak, slik at for hver USD Theft of Global Fund Medicines» (april 2011) utar- i bistand ble bevilgningene til helse fra landenes egne beidet av forsker Roger Bate i organisasjonen Africa budsjetter redusert fra mellom 0,43 til 1,14 USD. Fighting Malaria, som påviser at korrupsjon og svinn Konklusjonene i studien er, etter disse medlem- med midler i det Globale Fondet er omfattende og m e r s mening svært alvorlig, og synliggjør at systemiske i en rekke land. Disse medlemmer er ombyttbarhet, eller fungibilitet er et stort problem i enig med studiens konklusjoner om at fondets inter- bistanden generelt. På denne bakgrunn mener d i s s e vensjoner sannsynligvis vil være i stand til å redde m e d l e m m e r at regjeringen bør legge frem en flere liv, og i større grad bekjempe korrupsjon der- oversikt over de tilfeller hvor denne problemstillin- som støtten kanaliseres til land hvor det er politisk gen berører norsk bistand. vilje til korrupsjonsbekjempelse og hvor myndighe- Disse medlemmer viser til rapporten tene setter av midler i sine egne helsebudsjetter. «Tariffs, corruption and other impediments to medi- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det Globale cinal access in developing countries» (AEI 2006) Fondet nedsatte et eget høynivåpanel i mars 2011 som påviser en sammenheng mellom tariffer på med hensikt å undersøke mislighold og korrupsjon medisin og forekomsten av bestikkelser og korrup- tilknyttet fondets prosjekter i en rekke land. D i s s e sjon knyttet til import og distribusjon av slike pro- m e d l e m m e r er kjent med at høynivåpanelet dukter i mange u-land. Disse medlemmer viser undersøkte et utvalg av bevilgninger til 40 land og til studien «Antimalarial medicine diversion: stock- leverte sin rapport, «Turning the Page from Emer- out and other public health problems» i det medisin- gency to Sustainability» i september i år. Rapporten ske tidsskriftet Research and Report in Tropical kom med en rekke anbefalinger og konklusjoner, og Medicine (2010) av forskerne Bate m. fl. som påviser disse medlemmer merker seg følgende: at medisin ment for gratis eller sterkt subsidiert dis- tribusjon ble funnet til salgs på markeder i nabolan- – grunnleggende reformer i fondet er nødvendig dene. Studien identifiserer at problemet er betydelig for at det fremdeles skal være relevant blant annet i Uganda, Kenya og Tanzania, og bidrar – mens panelet ikke er i stand til å tallfeste hvor til å underminere bistanden til formålet, til at nasjo- stor andel av midlene som har gått bort i mislig- nale lagre for medisin går tomme samt til distribusjon av medisiner utgått på dato. hold, understrekes det at anskaffelsesprosessen og innkjøpsordningene er mest utsatt for korrup- Disse medlemmer viser videre til at studien sjon påviser illegalt salg av artemisininbasert kombina- sjonsterapi (ACT) for malaria i land som Nigeria, – mens Generalinspektøren undersøker 17 korrup- Senegal, Zambia og Tanzania, som igjen har medført sjonssaker som involverer 13 land i Afrika så manglende tilgang til slik medisin i nasjonale helse- indikeres det at problemet også har oppstått i Sør- vesen. ACT er tilnærmet utelukkende finansiert av øst-Asia donorer, og det Globale fond for bekjempelse av aids, – panelet trekker frem at det eksisterer konflikter tuberkulose og malaria (GFATM) er den største mellom Generalinspektørens Kontor (OIG) og finansieringsmekanismen for slik behandlingsterapi. fondets sekretariat, at sistnevnte har vært sen GFATMs Generalinspektør identifiserte i revisjonen med å implementere anbefalinger fra OIG, men av fondets virksomhet i Tanzania i 2007 at ACT til- også at OIG er sen med å offentliggjøre revi- svarende en verdi på USD 819 000 var forsvunnet. sjonsrapportene. Panelet oppfordrer til bedre Tilsvarende tall fra Angola viser at USAID-finansiert samarbeid mellom de to organene antimalariamedisin med pålydende verdi på over – en økning i sekretariatets virksomhet utenfor 642 000 USD har forsvunnet siden 2008, delvis på kjerneområdene har blant annet ført til at det ikke grunn av korrupsjon og logistikkutfordringer. Medi- kanaliseres ansatte dit hvor behovene for kontroll sinen var ment å behandle over 534 000 pasienter for er størst malaria. – UNDP ivaretar 13 pst. av fondets bevilgninger i Disse medlemmer viser til at det Globale land med høy risiko for korrupsjon. Panelet viser Fondets budsjetter har vokst betydelig i perioden til at UNDP bare gir begrenset tilgang til organi- 2008 til 2010, og at tilgjengelige midler i fjor sasjonens interne revisjonsrapporter, at dette kun 82 Innst. 7 S – 2012–2013

gis til medlemmene i fondet og at det ikke er dien konkluderer med at det sterke fokuset på aids anledning til å referere til disse har gått på bekostning av andre sykdommer som tar like mange eller flere liv. Disse medlemmer D i s s e m e d l e m m e r forventer at regjeringen viser i så måte også til konklusjonene i studien følger opp panelets konklusjoner, spesielt i forhold til «Throwing foreign aid at HIV/Aids in developing at det Globale Fondet fokuserer mer på sine kjerne- countries: Missing the target?» utført av forskerne områder og at man bidrar til økt åpenhet i de interne Nunnenkamp og Öhler (august 2010) som påviser at revisjonsrapportene til FNs utviklingsprogram, bistanden til formålet ikke har vært vellykket i å fore- UNDP, og holder Stortinget orientert om utviklingen. bygge sykdommen og hindre at nye individer smit- D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at regjerin- tes. gens forslag til bevilgninger til GFATM for 2013 er på 450 mill. kroner, og at de foreslåtte totale bevilg- Kap. 170 FN-organisasjoner mv. ningene frem til og med 2013 vil innebære 1,4 mrd. kroner i støtte. Det er d i s s e m e d l e m m e r s Utgifter Kroner mening at de ovennevnte rapportene identifiserer Saldert budsjett 2012 4 363 000 000 alvorlige utfordringer knyttet til korrupsjon, ombytt- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 4 478 500 000 barhet og manglende kontroll i en rekke bistandsfi- nansierte helsetiltak i u-landene. D i sse medlem- K o m i t e e n viser til forslaget til bevilgning til m e r er av den oppfatning at dette fordrer grunnleg- FN-organisasjonene for 2013, og merker seg at gende endringer i anskaffelses- og distribusjonssys- Norge forblir en av de største økonomiske bidrags- temet for medisiner og vaksiner, så vel som større yterne til FN, både absolutt og relativt. FNs organisa- åpenhet om disse problemene i u-landene, blant sjoner står overfor betydelig utfordringer. annet gjennom rapporteringsplikt i forhold til lager- føring og logistikk. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at evalue- mene fra Fremskrittspartiet, er bekymret for finansie- ringsresultatene er uklare i forhold til effekt av de ringen av verdensorganisasjonen, i en tid hvor flere pengebaserte programmene under GAVI, at dette stater som følge av den økonomiske situasjonen ser skyldes programmene er vanskeligere å evaluere enn seg nødt til å redusere sine bidrag. GAVIs innkjøp av vaksiner og at utfordringene er F l e r t a l l e t deler bekymringen for finansierin- knyttet til metode, svake statistikk- og målesystemer gen av FN, og er spesielt bekymret for at kjernebidra- på landnivå og vanskeligheter med å skille effekten genes andel av organisasjonens totale budsjett viser av vaksinealliansens bidrag fra andre tiltak. en nedadgående tendens. Likevel øker den samlede D i s s e m e d l e m m e r viser til at 15 land ikke finansiering av FNs utviklingsaktiviteter, men f l e r - vil kunne motta støtte fra GAVI i 2011 fordi deres t a l l e t understreker at en solid kjernefinansiering av bruttonasjonalinntekt per capita er større enn grensen FN er en forutsetning for at organisasjonen kan dri- som er satt til 1 500 USD. D i sse medlemmer er ves effektivt og planmessig. F l e r t a l l e t understre- kjent med at dette blant annet gjelder landene ker at en robust kjernefinansiering er en forutsetning Angola, Bolivia, Sri Lanka og Øst-Timor, at disse for at FN kan være operativ i de mange tilfeller som landene også har betydelige utfordringer innen krever handling i krise- og nødstilfeller. bekjempelse av sykdommer i de nasjonale helsepro- F l e r t a l l e t er fornøyd med at den norske støtten grammene, noe som etter disse medlemmers til FN nå i stor grad er konsentrert om de største orga- mening burde føre til debatt om terskelen for støtte nisasjonene og fondene. F l e r t a l l e t viser til at i fra GAVI. 2010 fikk de åtte største avtalepartnerne vel 75 pst. av D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at Frem- midlene som kanaliseres til FN-systemet, hvorav skrittspartiet vil prioritere arbeidet under kapitlet UNDP og Unicef alene fikk nær 50 pst. F l e r t a l l e t høyt, men mener samtidig det er uheldig dersom nor- er bekymret for at det synes å utvikle seg en fragmen- ske skattebetalere indirekte er med på å finansiere tering i den internasjonalefinansieringen av FNs svinn, høye avgifter og høye tariffer på medisin i ulike organisasjoner og fond, noe som kan bidra til flere u-land. økte administrasjonskostnader og redusert effekt. D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «Aids is money: How donor preferences reconfigure local K o m i t e e n støtter arbeidet for å forenkle og realities» (2011) utført av forskeren N. Simon Morfit forbedre forvaltningen av de norske bidrag til FN, ved Berkeley University om hvordan donorer og gjennom å begrense antall enkeltaktører og motta- sivilsamfunnsorganisasjoner i Malawi de siste 20 kere. K o m i t e e n slutter seg til målet om å unngå og årene har bidratt til å bygge opp en helsesektor som å motvirke for stor spredning av antallet mottakeror- har prioritert aids over alle andre sykdommer. Stu- ganisasjoner. Innst. 7 S – 2012–2013 83

K o m i t e e n understreker viktigheten av at FNs FN-organisasjoner på grunn av at man ikke er for- ulike organisasjoner samlet og hver for seg ivaretar nøyd med organisasjonenes effektivitet eller at de på sine kjernemandat og utfører sine oppgaver på en annen måte ikke holder mål. Disse medlemmer effektiv, velkoordinert og kompetent måte. K o m i - etterlyser en mer realistisk tilnærming til FN hos t e e n viser til at det i organisasjonen er store ulikhe- regjeringen i Norge. ter knyttet til resultat og effektivitet. Derfor er det D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge er blant k o m i t e e n s oppfatning at FNs evne til kontinuerlig de største donorene til FN, både i forhold til folketall effektivitet og resultater må styrkes. K o m i t e e n og i absolutte tall. D i s s e m e d l e m m e r viser til forutsetter derfor at Norge er pådriver i arbeidet med FN-rapporten «Delivering as One: Report of the å utvikle FN i effektivitetssammenheng. Secretary-General’s High-Level Panel» hvor det slås K o m i t e e n ser positivt på at de tunge FN-orga- fast at FN ikke vil være i stand til å leve opp til sine nisasjonene UNDP, UNFPA og Unicef arbeider for å målsettinger uten ambisiøse og vidtrekkende refor- harmonisere budsjettene i 2014, og anser at dette kan mer. Disse medlemmer er enig med regjeringen bidra til å skape bedre effekt av organisasjonenes i at FN og FN-organisasjonene står overfor store samlede innsats. utfordringer, slik dette blant annet beskrives i bud- K o m i t e e n viser for øvrig til sin kommende sjettet for 2013. Disse medlemmer er klar over behandling av Meld. St. 33 (2011–2012), Norge og at riksrevisjonen i tidligere rapporter har stilt spørs- FN: Felles framtid, felles løsninger, og vil behandle mål ved om iverksatte tiltak for å bedre resultatopp- den videre utviklingen av FN, samt Norges politikk i nåelse i FN-prosjekter på landnivå er tilstrekkelige, og overfor organisasjonen i større detalj i arbeidet at koordineringen mellom programmene, FN-organi- med denne meldingen. sasjonene og myndighetene i flere land til dels er mangelfull og at FN generelt og UNDP spesielt bare Komiteens medlemmer fra Frem- i noen grad har klart å spille en koordinerende rolle s k r i t t s p a r t i e t viser til at en rekke av verdens land på den generelle bistandsagendaen. Disse med- og spesielt en rekke av FNs største bidragsytere også l e m m e r er kjent med konklusjonene i blant annet i 2012 står overfor en økonomisk krise og må kutte i Norads resultatrapport for 2009, hvor det vises til at sine offentlige budsjetter. Det er d i s s e m e d l e m - FN-organisasjonene er byråkratiske og har vanske- m e r s mening at dette også må medføre strengere ligheter med å levere bistand effektivt. Det er d i s s e prioriteringer innad i FN-systemet, og at man må m e d l e m m e r s mening at dette burde ha konse- kutte i byråkrati samt ineffektive deler av organisa- kvenser for hvordan regjeringen velger å kanalisere sjonen. Samtidig registrerer disse medlemmer bistandsmidlene. at FNs internasjonale tjenestemannskommisjon D i s s e m e d l e m m e r viser til uttalelser fra FNs (ICSC), til tross for dette de siste årene har foreslått generalsekretær Ban Ki-moon tidligere i 2012 om at lønnsøkning i organisasjonen. På bakgrunn av situa- 30 pst. av bistanden som ble gitt i 2011 ikke nådde sjonen i verdensøkonomien bør FN gå foran som et mottaker, men forsvant i korrupsjon og mislighold. godt eksempel og fryse lønnen til sine ansatte, og Dersom man skal legge generalsekretærens påstand disse medlemmer mener at regjeringen bør mål- til grunn mener disse medlemmer det er svært bære denne holdningen i FNs 67. generalforsamling alvorlig dersom 9 mrd. norske bistandskroner ikke høsten 2012. når frem til mottaker. D i sse medlemmer merker Disse medlemmer er kjent med at også seg rapporter som viser til at bistandsinitierte antikor- Norge evaluerer en rekke multilaterale organisasjo- rupsjonstiltak har hatt svært begrenset effekt, at ner gjennom Multilateral Organisations Performance bistanden ofte er involvert i tilfeller med korrupsjon Assessment Network (MOPAN) og at dette gir vik- og mislighold og at bistand i seg selv ofte bidrar til tige signaler om de respektive organisasjonenes korrupsjon i mottakerlandene. utfordringer. Disse medlemmer registrerer at D i s s e m e d l e m m e r er innforstått med at Pari- både MOPAN og en rekke andre uavhengige evalue- serklæringen og Accra Agenda for Action om ringer av FN-organisasjonene i 2011 og 2012 så vel bistandseffektivitet er de styrende mekanismene for å som tidligere alle viser til at store deler av FN-syste- bidra til større effektivitet og bedre resultatoppnåelse met og underorganisasjonene står overfor store utfor- i bistanden. Koordinering gjennom FN er samtidig dringer knyttet til effektivitet, resultatoppnåelse, ment å skulle gi lavere transaksjonskostnader, stor- antikorrupsjon med mer. skalafordeler og bedre effektivitet. I denne sammen- Disse medlemmer er av den oppfatning at heng registrerer disse medlemmer med stor «FN-reform» har blitt et retorisk mantra og utvik- skuffelse konklusjonene i rapporten «Aid effective- lingspolitisk moteord uten reelt politisk innhold. ness 2005–2010: Progress in implementing the Paris D i s s e m e d l e m m e r har registrert at den svenske Declaration» fra OECDs utviklingskomité om hvor- regjeringen har tatt til orde for å kutte i støtten til flere dan bistandsgiverne har fulgt forpliktelsene som ble 84 Innst. 7 S – 2012–2013 inngått i 2005 knyttet til mer effektiv bistand. Rap- merknader, ble ni andre organisasjoner ansett som porten konkluderer med at donorene, Norge inklu- dårlige i forhold til de angitte resultatindikatorene. dert, har oppfylt ett (1) av i alt 13 krav til mer effektiv FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur bistand. Det er d i s s e m e d l e m m e r s mening at de (UNESCO) fikk kritikk for langvarig, historisk betydelige ressursene som har blitt bevilget til tiltak underlevering av resultater, mens FNs organisasjon med hensikt å bidra til bistandseffektivitet på denne for ernæring og landbruk (FAO) ble kritisert for måten ikke har ført frem. manglende resultatrapportering, manglende åpenhet D i s s e m e d l e m m e r viser til statsminister Stol- og behov for forbedret kostnadseffektivitet. Basert på tenbergs uttalelser i forbindelse med FN-toppmøtet rapportens resultater avslutter Storbritannia støtten til om tusenårsmålene høsten 2010, om at u-landene må fire FN-organisasjoner basert på manglende rele- ta mer ansvar for å komme seg ut av fattigdommen og vans, effektivitet og eller resultater. Disse er FNs at skattebetalerne nå må begynne å se resultater. organisasjon for industriell utvikling (UNIDO), UN Disse medlemmer registrerer også statsministe- Habitat, FNs særorganisasjon for arbeidslivet (ILO) rens krav om at u-landene må omfordele veksten, og UN Strategy for Distaster Reduction (UNISDR). legge om skattesystemene slik at det ikke oppstår bare D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norad har kom- en rik elite og legge mer vekt på korrupsjon. mentert rapporten fra DFID og ifølge Fox News Det er etter d i s s e m e d l e m m e r s mening posi- 3. mars 2011 uttaler følgende: «we are inspired by tivt at regjeringen nå vil stille strengere krav til u-lan- the new British review, and will look closely to see dene gjennom FN, men disse medlemmer regis- what lessons can be learned from it». Disse med- trerer samtidig at bistandsbudsjettet har økt drama- l e m m e r registrerer at den britiske regjeringen har tisk fra om lag 20 mrd. kroner i 2006 til over 30 mrd. intensjoner om i større grad å benytte seg av resultat- kroner i 2013, og d i s s e m e d l e m m e r har vanske- baserte utbetalinger til de multilaterale organisasjo- lig for å se for seg hvordan dette harmonerer med nene, tilsvarende noe av det Norge gjør i klima- og statsministerens krav om at u-landene må ta større skogsatsingen. DFID har også nedsatt en uavhengig ansvar for egen utvikling. kommisjon for å sikre at bistanden gir resultater og D i s s e m e d l e m m e r har registrert uttalelsene verdi for pengene, og disse medlemmer merker til tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Sol- seg at dette er nærmest identisk i forhold til hva heim til Aftenposten 7. november 2011 om at «Norge Fremskrittspartiet har foreslått at opprettes. D i s s e har vært for naive og vår bistand har vært med på å m e d l e m m e r registrerer at det i regjeringens poli- gjøre korrupsjon mulig i Afrika». Sett i lys av stats- tiske plattform for 2009–2013 slås fast at volum av ministerens uttalelser på FN-toppmøtet 2010 er det norsk bistand til Verdensbanken skal gjøres avhengig disse medlemmers mening at å legge mer vekt av bankens resultat i reform- og demokratiserings- på korrupsjon nødvendigvis må innebære en reduk- prosesser. Det er disse medlemmers mening, sjon i bistanden. Videre er disse medlemmer spesielt sett i lys av signalene fra den britiske regje- kjent med at FNs Generalforsamling har erklært ringen, at det kan stilles tilsvarende betingelser i for- 9. desember som den Internasjonale antikorrupsjons- hold til norsk bistand til FN-organisasjoner, og dagen for promotering av FN-konvensjonen mot kor- disse medlemmer ber regjeringen komme til- rupsjon, UNCAC. Det er imidlertid disse med- bake til Stortinget med forslag om konkret kondisjo- l e m m e r s mening at UNCAC er et utilstrekkelig nalitetsstruktur. virkemiddel for å bekjempe korrupsjon ettersom D i s s e m e d l e m m e r viser til at DFIDs evalu- nasjonale myndigheter har anledning til å utelukke ering av FNs Befolkningsfond (UNFPA) viser at sist- sivilsamfunnet fra prosessen, rapportering om pro- nevnte har utfordringer knyttet til kostnadseffektivi- gresjon er frivillig og landene kan tilbakeholde full tet, resultatrapportering og resultatoppnåelse på land- publisering av landrapportene. nivå. Disse medlemmer viser også til rapporten D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i «Focus UNFPA: Four Recommendations for Action» Storbritannia og landets fagetat for bistand og utvik- utgitt av Center for Global Development (mars 2011) ling, Department for International Development som identifiserer tilsvarende utfordringer i organisa- (DFID) i mars 2011 lanserte rapporten «Multilateral sjonen, og at hele 11 ulike organisasjoner arbeider Aid Review: Taking forward the findings of the UK med befolkningsspørsmål og helsestatistikk i FN- Multilateral Aid Review» som evaluerer 43 multila- systemet. Disse medlemmer vil på denne bak- terale bistandsorganisasjoner i forhold til deres grunn understreke viktigheten av at Norge er en bidrag til utvikling. Disse medlemmer merker pådriver i arbeidet med å effektivisere og strømlinje- seg dette, og at en rekke FN-organisasjoner kom til forme FNs organisasjoner og bidra til at dupliserende dels svært dårlig ut på evalueringen utført av DFID. virksomheter reduseres og på sikt opphører. Mens ni organisasjoner fikk karakteren bestått og ble D i s s e m e d l e m m e r viser til at FN-organisa- ansett som relevante, dog med en rekke kritiske sjonene Office of the Special Adviser on Gender Innst. 7 S – 2012–2013 85

Issues and Advancement of Women, Division for the rapportens konklusjoner etter eget forgodtbefin- Advancement of Women, United Nations Develop- nende, og i verste fall holde kritiske bevis skjult ment Fund for Women og International Research and for allmennheten. Training Institute for the Advancement of Women ble slått sammen til en ny organisasjon kalt UN D i s s e m e d l e m m e r merker seg rapportens Women, eller United Nations Entity for Gender anbefalinger om at generalsekretær Ban Ki-moon Equality and the Empowerment of Women som ble burde opprette en internetterforskningsgruppe bestå- operativ fra januar 2011. Norge ble valgt inn i styret ende av lederne i 29 FN-organisasjoner for å forsøke i UN Women i november 2010 sammen med 40 andre å komme frem til løsninger på utfordringene. D i s s e land. Disse medlemmer viser til rapporten m e d l e m m e r ser frem til konklusjonene av dette «Thematic evaluation of gender mainstreaming in arbeidet, og ber regjeringen holde Stortinget orientert the United Nations Secretariat» utarbeidet av FNs om saken. eget interne tilsynsorgan Office of Internal Oversight D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at FN har en Services, OIOS høsten 2010. Disse medlemmer egen komité, Committee on Information som arbei- merker seg konklusjonene i rapporten som understre- der med offentlig informasjon og politikkutforming ker at over 15 års arbeid med likestilling i FN-syste- på dette området. Blant medlemmene i komiteen er met i det store og hele har slått feil. Rapporten viser Hviterussland, Kina, Cuba, Nord Korea og Zim- til en grunnleggende mangel på kunnskap blant FNs babwe. Disse medlemmer viser til at en rekke egne ansatte om organisasjonens arbeid med likestil- menneskerettighetsorganisasjoner som Freedom ling, en grunnleggende mangel på forståelse for hva House, Reporters without Borders, Amnesty og Raf- likestillingsarbeidet hadde til hensikt å oppnå, svak- tostiftelsen beskriver i detalj hvordan disse statene heter i lederskap og ansvarlighet samt til mangel på innskrenker ytringsfriheten, hindrer tilgang til infor- systematiske og detaljerte kunnskaper om resultater masjon og straffer de som ikke støtter regimets poli- av arbeidet. Rapporten viser også til at arbeidet var tikk. Iran ble valgt til rapportør i komiteen tidligere i preget av en rekke initiativer, men en grunnleggende år, noe som etter disse medlemmers mening mangel på koordinering, og disse medlemmer stiller grunnleggende spørsmål ved hvorvidt en merker seg dette. Disse medlemmer registrerer komite for dette formålet i FN har noe som helst posi- samtidig uttalelser fra administrerende direktør i UN tivt å tilføre verden. På denne bakgrunn mener Women Michelle Bachelet om at det skal skapes stør- disse medlemmer at regjeringen burde arbeide re klarhet i hvor mye FN-systemet samlet bruker på med likestilte land for å legge ned komiteen. likestillingsarbeidet gjennom etablering av et felles Disse medlemmer er kjent med at World system for sporing av ressurser innen organisasjonen. Intellectual Property Rights Organization (WIPO), D i s s e m e d l e m m e r ser frem til resultatene av Verdens Opphavsrettsorganisasjon, tidligere i år god- dette arbeidet. kjente overføring av datamaskiner og annen tekno- Disse medlemmer viser til rapporten «The logi til Iran og Nord-Korea uten å informere øvrige investigation function in the United Nations system» medlemmer i WIPO eller FNs Sanksjonskomite, til (2011) utført av Joint Inspection Unit ved FN i tross for at disse to landene er omfattet av sanksjoner Genève. Rapporten analyserer internetterforskningen både i regi av FN og USA. Disse medlemmer og rutinene i FN-systemet, og d i s s e m e d l e m m e r viser til at det er iverksatt etterforskning i saken, og merker seg følgende kritiske momenter: at den også har vært gjenstand for omfattende debatt i den amerikanske Kongressen. D i sse medlem- – Personene som er ansatte av FN for å drive m e r mener det er svært alvorlig dersom en FN-orga- internkontroll, samt bekjempe korrupsjon og nisasjon er involvert i overføring av slik teknologi til mislighold, er ofte ikke kvalifiserte for den job- regimer som er underlagt internasjonale sanksjoner ben de er ansatt for å gjøre. på området. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen – De fleste av FNs programmer, fond og strukturer informere Stortinget på egnet måte om den videre mangler mekanismer for oppfølging av saker når oppfølging av saken. mislighold er avdekket. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Norge er – Etterforskning rammes ofte av interessekonflik- en av de aller største bidragsyterne til FNs Utvik- ter ettersom de som etterforskes kontrollerer lingsprogram (UNDP) både i forhold til folketall og i både budsjett og karriere for etterforskerne. absolutte tall, og at Norge i 2011/2012 har vært repre- – I noen FN-organisasjoner kan ikke etterforskning sentert i styrende organer i organisasjonen. D i s s e igangsettes uten at direktør eller leder gir sin m e d l e m m e r viser til at UNDPs nåværende hold- eksplisitte tilslutning eller instruksjon. Selv i de ning er at organisasjonens revisjonsrapporter fra den tilfeller hvor etterforskning igangsettes så kan verdensomspennende virksomheten er interne for- leder for organisasjonen bruke etterforsknings- valtningsredskaper og at disse bare skal frigis etter 86 Innst. 7 S – 2012–2013 forespørsel fra medlemslandenes regjeringer, og da mer i Syria burde fryses, og at landet nå kun mottar kun etter tillatelse fra det aktuelle landet hvor revisjo- humanitær bistand og nødhjelp til sivile. nen finner sted. Disse medlemmer er kjent med D i s s e m e d l e m m e r vil vise til rapporten uttalelsene fra USAs FN-ambassadør for forvaltning «Evaluation of the integrated global management ini- og reform, Joseph M Torsella på UNDPs styremøte i tiative (IGMI) of the Department for General Assem- New York 6. september 2011 om at FNs fond og bly and Conference Management» utarbeidet på organisasjoner, herunder spesielt UNDP så snart som vegne av FNs Generalforsamling i forkant av åpnin- mulig må iverksette full åpenhet om revisjon og gen av sesjonen høsten 2009. Ifølge rapporten hadde finansielle transaksjoner i organenes virke. Samtidig IGMI til hensikt å reformere byråkratiet knyttet til er det avgjørende at UNDP etablerer et system for FNs møte- og konferansevirksomhet, men dette meningsfull resultatrapportering til organisasjonens arbeidet førte ikke frem og verdensorganisasjonen styre og til publikum. D i sse medlemmer er enig måtte erkjenne at ingen endring eller fremskritt i den amerikanske ambassadørens krav til åpenhet i hadde funnet sted på området i perioden siden initia- FN og UNDP, og ber regjeringen stille tilsvarende tivet ble implementert. krav gjennom sine styreverv i FN-organisasjonene. Disse medlemmer har merket seg de mange Disse medlemmer registrerer signalene fra leder rapportene fra diverse FN-organisasjoner som viser i FNs interne tilsynsorgan (OIOS), Carman LaPointe til at verden står overfor en matkrise, og at løsningen om at organet vil starte publiseringen av FNs revi- på krisen ifølge disse organisasjonene er mer land- sjonsrapporter på hjemmesidene fra januar 2012. bruksbistand og statlig styring av matvareproduk- Disse medlemmer registrerer at det ikke er gjort sjon. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at nevneverdige tiltak på dette området per november FNs generalsekretær Ban Ki-moon tidligere har 2012, og ber regjeringen ta dette opp med FN og advart at matvarekrisen ikke må bli en unnskyldning holde Stortinget orientert i saken. for mer proteksjonisme i verdenshandelen. Dessverre D i s s e m e d l e m m e r viser til svar på budsjett- er det etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning flere spørsmål 507 fra Fremskrittspartiets fraksjon til land, deriblant Norge, som fortsetter å føre en poli- statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer tikk med skyhøye tollbarrierer for import på mat og registrerer at til tross for at Norge kanaliserer en bety- matvareprodukter fra u-land. Mens disse med- delig andel av vår bistand til FN gjennom UNDP, så er det ikke mulig å fremheve hvilke prosjekter som l e m m e r mener at Norge kan redusere disse usolida- har svakest eller best resultatoppnåelse. D i s s e riske satsene, viser forskning at over 70 pst. av ver- m e d l e m m e r mener dette er bemerkelsesverdig og dens handelsbarrierer er innført av regjeringer i u- ber regjeringen sørge for at UNDP rapporterer ned på land for å ramme handelen med andre u-land. I prosjektnivå om resultatene av norsk bistand til orga- mange u-land, slik disse medlemmer vurderer nisasjonen. det, ser man dessverre eksempler på at proteksjo- D i s s e m e d l e m m e r registrerer at gjennom- nisme bidrar til at man sulter egen befolkning og gangen av UNDPs prosjekter slik disse fremkommer befolkningen over grensen i nabolandet. D i s s e i Prop. 1 S (2012–2013) viser at resultatene ikke kan m e d l e m m e r mener at Norge gjennom FN må karakteriseres som tilfredsstillende når under 50 pst. arbeide for og støtte systemer for «name and shame» av programmene på enkelte områder har gitt positive av proteksjonisme i verdenshandelen. Disse med- resultater. l e m m e r viser til at Europakommisjonen har imple- D i s s e m e d l e m m e r viser til den kritiske mentert et overvåkingssystem for proteksjonisme i situasjonen i Syria hvor demonstranter tortureres til verdenshandelen og at Kommisjonen leverte sin døde og flere tusen sivile er drept av president Bashar niende rapport om dette i juni i år gjeldende for perio- al-Assads sikkerhetsstyrker de siste månedene. den september 2011 til mai 2012. Dessverre registre- Norge støttet innføringen av de EU-initierte sanksjo- rer disse medlemmer at til tross for uttalelsene nene mot Syria som innebærer frys av midler, reise- fra FNs generalsekretær så har proteksjonismen i ver- restriksjoner samt forbud mot eksport av våpen og denshandelen økt det siste året. annet utstyr som kan brukes til undertrykking av D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporter som sivilbefolkningen. Disse medlemmer viser til at hevder at Afrika sør for Sahara er spesielt hardt ram- det syriske regimets brutalitet har blitt fordømt av met av matkrisen. Samtidig er disse medlemmer vestlige land, av naboland i Midtøsten så vel som av kjent med at det i løpet av de siste årene har blitt den Arabiske Liga. D i s s e m e d l e m m e r viser til at avdekket flere tilfeller av korrupsjon knyttet til mat FN og en rekke FN-organisasjoner har planer om å som involverer personer på høyt politisk nivå i land videreføre tilnærmet normal aktivitet i Syria ut året som Kamerun, Uganda og Kenya. Det er d i s s e og i 2013, til tross for den kritiske situasjonen. Det er m e d l e m m e r s mening at FN som en uavhengig, disse medlemmers mening at alle FN-program- global aktør har et særskilt ansvar for å påtale tilfeller Innst. 7 S – 2012–2013 87 hvor nasjonale forhold undergraver langsiktig mat- bidragsyter og nest største bidragsyter målt i bidrag og vannsikkerhet for befolkningen i disse landene. per innbygger. Disse medlemmer viser til revi- Disse medlemmer registrerer med interesse sjonsrapporten «Voluntary funds administered by the uttalelsene til FNs assisterende generalsekretær og United Nations High Commissioner for Refugees: leder av UNDP i Afrika, Tegegnework Gettu som i Financial report and audited financial statements» rapporten «Africa Human Development Report: utarbeidet til FNs 66. generalforsamling høsten 2011. Towards a food secure future» (2012) understreker at Revisjonsrapporten avdekker at UNHCR har til dels Afrika ikke kan fortsette å be om matvarehjelp og at store, alvorlige utfordringer på en rekke områder det er nok mat på kontinentet til å fø befolkningen. knyttet til finansforvaltning, kostnadskontroll, resul- D i s s e m e d l e m m e r er enig i konklusjonene i rap- tatmåling og åpenhet. Rapporten avdekket blant porten og ber regjeringen vurdere hvordan man skal annet: følge opp anbefalingene fra norsk side. Disse medlemmer er enig i konklusjonene i – Hele organisasjonen var uforberedt på revisjonen rapporten «Africa can help feed Africa» (2012) utgitt og revisjonsprosessen, noe som avdekker man- av Verdensbanken om hvordan handelsliberalisering, gelfulle og svake retningslinjer på dette området. deregulering og regional handel med mat kan – Grunnleggende svakheter i finansforvaltningen, avhjelpe matkrisen i en rekke afrikanske land. som manglende oversikt over balanse i regnska- D i s s e m e d l e m m e r er fornøyd med at rapporten pet. UNHCR opererer med 80–90 forskjellige foreslår tiltak som alltid har vært Fremskrittspartiets bankkontoer, noe som øker faren for korrupsjon politikk på området. og mislighold samtidig som administrasjonskost- Disse medlemmer er kjent med at det i FN nadene er høye. eksisterer tre særorganisasjoner for fremme av pales- – Store uklarheter knyttet til prosessen rundt valg tinernes sak; Committee on the Exercise of the Inali- av implementerende partnerorganisasjoner ute i enable Rights of the Palestinian People, the Special felt, hvor selve prosessen mangler åpenhet og Committee to Investigate Israeli Practices Affecting transparen, noe som øker risikoen for mislighe- the Human Rights of the Palestinian People, samt ter, korrupsjon, ineffektivitet og manglende Division for Palestinian Rights i FNs Avdelig for resultatoppnåelse. Politiske Forhold. D i s s e m e d l e m m e r viser til at – Manglende konkurranse og åpenhet i anbudspro- FN har to organisasjoner som arbeider med flyktnin- sessen rundt valg av partnere i felt, hvor 57 pst. ger og flyktningspørsmål; herunder FNs høykommis- av partnerne har arbeidet for UNHCR kontinuer- sær for flyktninger (UNHCR) og Hjelpeorganisasjo- lig for mer enn fem år og 28 pst. av organisasjo- nen for palestinske flyktninger i Midtøsten nene har hatt avtale med UNHCR hvert år i mer (UNRWA). Disse medlemmer understreker at enn 10 år. UNHCR har et globalt mandat i forhold til å omplas- sere flyktninger, og finner det unaturlig at enkelte På bakgrunn av at Norge er en betydelig bidrags- flyktninggrupper har en egen FN-organisasjon. yter til UNHCR, så forutsetter disse medlem- UNRWA bidro i 2011 til 729 145 tannlegekonsulta- m e r at regjeringen holder Stortinget orientert om sjoner og 268 366 tannhelsekontroller, noe d i s s e hvordan de avdekkede problemene forsøkes løst. m e d l e m m e r mener er en underlig ressurspriorite- D i s s e m e d l e m m e r viser til at FN og mange ring ettersom tannhelse og tannlegekonsultasjoner av FNs underorganisasjoner kom dårlig ut i Norads betales av pasienten selv i Norge dersom vedkom- evalueringsavdelings årsrapport for 2009, at det stil- mende er over 18 år. 80 pst. av UNRWAs budsjett i les spørsmål ved hvorvidt UNDP er i stand til å levere 2011 dekket lønnskostnader for om lag 30 000 effektiv bistand og om FNs miljøorganisasjon UNEP ansatte, men disse medlemmer mener at en i det hele tatt har noen tilleggsverdi i forhold til andre uforholdsmessig stor andel av midlene til organisa- kanaler for slik bistand. Disse medlemmer sjonen går til dette formålet. D i s s e m e d l e m m e r registrerer rapportens anbefalinger om at Norge bru- viser til at en rekke av verdens land har måttet kutte ker andre kanaler for den bistanden som kanaliseres betydelig i sine offentlige tjenester og at det av den gjennom UNESCO. Disse medlemmer er kjent grunn ikke er unaturlig at dette ikke også påvirker med at Norge finansierer UNESCO gjennom både UNRWAs prosjekter. Disse medlemmer viser pliktige og frivillige bidrag og at sistnevnte tilsvarte samtidig til at det ikke er noen humanitær krise i bevilgninger på 113 mill. kroner for perioden 2010– Gaza. 2011. Til tross for at Norads egen evaluering anbefa- Disse medlemmer viser til at de samlede ler ikke å bruke UNESCO som kanal for bistand, så norske bidragene til FNs høykommissær for flyktnin- registrerer disse medlemmer at regjeringen har ger, UNHCR var på 441 mill. kroner i 2011 og at økt bevilgningene til organisasjonen. På denne bak- dette gjorde Norge til organisasjonens sjuende største grunn mener disse medlemmer at regjeringen 88 Innst. 7 S – 2012–2013 må informere Stortinget om hvilke forbedringer som – Manglende kontroll av eksterne partnerorganisa- er gjennomført i UNESCO som forsvarer fortsatt høy sjoner, spesielt i privat sektor, samt mangelfull støtte fra Norge. resultatevaluering av samarbeidet med disse D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at styret i organisasjonene. UNESCO valgte Syria inn i to paneler i november 2011 og at ett av disse behandler saker knyttet til D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen redegjøre menneskerettigheter. D i sse medlemmer mener overfor Stortinget for hva som er gjort for å rette opp at dette undergraver arbeidet for menneskerettigheter i utfordringene i UNEP, og hvorvidt positive endrin- og demokrati i Syria og gir legitimitet til president ger er tilstrekkelige for at Norge fortsatt bør kanali- Assads angrep på egen befolkning. sere sin støtte til formålet gjennom organisasjonen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at UNEP i mai D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at USAs 2010 ga ut en rapport om overfiske som hevdet at kutt i støtten til UNESCO som følge av organisasjo- verdenshavene ville være tømt for fisk i løpet av bare nens beslutning om å gi medlemskap til de palestin- 40 år dersom dagens trender fortsetter. D i s s e ske selvstyremyndighetene (PA) har ført til store m e d l e m m e r registrerer at rapportens konklusjo- utfordringer for organisasjonen. D i s s e m e d l e m - ner ble ansett som lite troverdig og tilbakevist blant m e r mener dette understreker behovet for klarere annet av forskningssjef Åsmund Bjordal ved det nor- prioriteringer i organisasjonen samt kansellering av ske Havforskningsinstituttet, og at instituttet også prosjekter som ikke leverer resultater. Disse med- ved tidligere anledninger har avvist rapporter om ver- l e m m e r registrerer konklusjonene i en rapport utar- dens ressurssituasjon som fulle av feil og mangler. beidet ved Heritage Foundation i USA (2012) som Det er disse medlemmers oppfatning at FNs hevder at opp mot 87 pst. av UNESCOs budsjett for organisasjoner i mange tilfaller later til å overdrive perioden 2010–2011 gikk til personellkostnader og at situasjonen i verdens ressurstilgang, for i neste andelen operative prosjekter ute i felt var tilsvarende omgang å be om mer bistand og statlig styring. få. D i s s e m e d l e m m e r viser til FNs omfattende D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at UNES- prosjekt «Umoja» som har til hensikt å skape en COs styre tidligere i år vedtok, under et nytt navn, en enhetlig forvaltning av organisasjonens finansielle, pris donert til organisasjonen av diktatoren Teodoro menneskelige og fysiske ressurser samt redusere Obiang Nguema Mbasogo som har sittet ved makten byråkrati. D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten i Ekvatorial Guinea siden 1979. Disse medlem- «Information and communications technology Sec- m e r mener at prisen undergraver UNESCO som ond report of the Advisory Committee on Adminis- institusjon, bidrar til å svekke organisasjonens legiti- trative and Budgetary Questions on the proposed pro- mitet og indirekte bidrar til å legitimere ett av Afrikas gramme budget for the biennium 2012–2013» utar- verste regimer. beidet til FNs 66. generalforsamling høsten 2011. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at UNES- Rapporten avdekker omfattende problemer og mang- COs generaldirektør Irina Bokova tidligere i år til- ler i prosjektet, som blant annet: delte en pris til Saudi-Arabias kong Abdullah Al- Saud for å promotere dialog og fred. Disse med- – Prosjektet er forsinket med flere år, noe som er en l e m m e r viser til rapporter fra en rekke menneske- indikasjon på feilslått styring fra FN og general- sekretærens side. rettighetsorganisasjoner som slår fast at Saudi-Ara- – Manglende og forsinket informasjon fra FNs bia er blant de verste landene i verden når det gjelder generalsekretær til generalforsamlingen om for- behandling av etniske og religiøse minoriteter, sinkelsen. homofile og kvinner. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at Norge er D i s s e m e d l e m m e r registrerer at kritikken av en betydelig bidragsyter til FNs miljøprogram, FNs generalsekretær i forbindelse med prosjektet er UNEP og at regjeringen tidligere i år økte bistanden hard og omfattende. Disse medlemmer ber til UNEP med 200 mill. kroner for perioden 2012 til regjeringen holde Stortinget orientert om prosessen 2013. Disse medlemmer viser til revisjonsrap- rundt utviklingen av «Umoja» og hvorvidt man fra porten «UNEP project delivery arrangements via norsk side tar noen initiativ for å bidra til fortgang i partnerships» utgitt av FNs kontrollorgan OIOS prosjektet samt rette opp de respektive problemer. 30. desember 2010 som avdekker store problemer i D i s s e m e d l e m m e r viser til Innst. S. nr. 276 forvaltningen av midler i UNEP. Rapporten viser (2007–2008) fra næringskomiteen om samtykke til blant annet til: norsk innmelding i FNs turistorganisasjon, United Nations World Tourism Organization (UNWTO). – Manglende oversikt over hvordan ressursene D i s s e m e d l e m m e r viser til at Fremskrittspartiet brukes i organisasjonen. var kritiske til Norges tilslutning til organisasjonen Innst. 7 S – 2012–2013 89 blant annet basert på at den primært skulle arbeide for nene fyller ikke dette behovet på en tilstrekkelig god å fremme og koordinere turisme i u-land, og at dette måte i dag. kunne gjøres uten opprettelsen av en egen organisa- D i s s e m e d l e m m e r vil videre øke støtten til sjon som måtte koordineres gjennom FN. D i s s e FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, som m e d l e m m e r er kjent med at Zambia og Zimbabwe opplever en økonomisk krise i forbindelse med øken- er vertskap for den 20. generalforsamling i UNWTO de konflikter og humanitære nødsituasjoner i flere i 2013, og at Zimbabwes president Robert Mugabe verdensdeler, og nå har måttet tømme sine krisereser- tidligere er utnevnt til FNs æresambassadør for ver. UNHCR utfører et særdeles viktig oppdrag på turisme. Disse medlemmer vil stille spørsmål vegne av det internasjonale samfunnet og er en resul- ved hvorvidt verden har noe å lære av hvordan presi- tatorientert organisasjon som har gjennomgått en dent Robert Mugabe har forvaltet Zimbabwes natur- betydelig effektivisering og omstilling de senere åre- ressurser og turistindustri ettersom landet er i en dyp ne. politisk og økonomisk krise. D i sse medlemmer mener Norge må avstå fra å delta på UNWTOs gene- Komiteens medlemmer fra Høyre og ralforsamling i 2013. Kristelig Folkeparti mener det er en viktig Disse medlemmer viser til at Den interna- utviklingsoppgave å styrke tilgangen til et skoletil- bud for alle og at elevene gis et forsvarlig undervis- sjonale teleunionen, ITU, avholder sin verdenskon- ningstilbud med adekvat læremateriell slik at skole- gress i Dubai i desember 2012. D i s s e m e d l e m - hverdagen blir meningsfull. Disse medlemmer m e r er kjent med at flere menneskerettighetsorgani- konstaterer at selv om flere barn nå registreres som sasjoner er kritiske til at en rekke udemokratiske land elever også i Afrika, gjør mangel på kvalifiserte lære- som Russland og Kina har tatt til orde for å refor- re, mangel på klasserom, lærebøker og pedagogisk handle avtalen fra 1988 som sikrer frihet på Internett utstyr at læringsmiljøet har grunnleggende svakheter og innføre politiske og økonomiske restriksjoner i i en rekke land. forvaltningen av nettet samt underlegge det økt kon- D i s s e m e d l e m m e r foreslår at bevilgningen troll i regi av FN. Disse medlemmer mener disse til kap. 170 post 72: UNICEF, økes med 50 mill. kro- bekymringene bør tas på alvor og ber regjeringen ner utover regjeringens forslag for å styrke arbeidet holde Stortinget orientert om utviklingen. for grunnutdanning for alle. Disse medlemmer vil redusere bevilgnin- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det trengs stør- gene til dette kapitlet, men vil skjerme bevilgningene re innsats i arbeidet for å bekjempe utbredelsen av til utdanning, helse, olje og ren energi samt nærings- neglisjerte tropiske sykdommer som rammer befolk- utvikling. Disse medlemmer viser for øvrig til ningen hardt i en rekke utviklingsland. D i s s e Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med m e d l e m m e r foreslår derfor at bevilgningen til behandlingen av Dokument 8:141 S (2009–2010) dette formål styrkes ved at kap. 170 post 76, Tilleggs- Representantforslag om norsk budsjettstrategi for midler via FN-systemet, økes med 45 mill. kroner bistand til FN, samt til merknader i kap. 116, Delta- utover regjeringens forslag. king i internasjonale organisasjoner. Disse med- D i s s e m e d l e m m e r vil styrke innsatsen for l e m m e r vil også komme med omfattende merkna- internasjonal landbruksforskning som kan bidra til en der og forslag i forbindelse med Meld. St. 33 «Norge mer robust og klimatilpasset landbruksproduksjon og og FN: felles fremtid, felles løsninger» som er til økt matsikkerhet i en rekke av de minst utviklede lan- behandling i Stortinget vinteren 2012/2013. dene. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at bevilgnin- gen til kap. 170 post 81, Tilskudd til internasjonal Komiteens medlemmer fra Høyre viser landbruksforskning, økes med 5 mill. kroner utover til sin hovedmerknad og Høyres alternative budsjett regjeringens forslag. og peker på at det er et sterkt behov for å sikre at norsk støtte til multilaterale organisasjoner blir brukt Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjoner effektivt og til støtte for viktige norske mål for utvik- lingspolitikken. Utgifter Kroner Det er etter disse medlemmers mening Saldert budsjett 2012 ...... 2 001 000 000 behov for systematisk oppfølging av evalueringer av Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 2 146 000 000 FN-organisasjonenes innsats med omprioriteringer og klare budsjettmessige konsekvenser for de organi- K o m i t e e n viser til at utviklingsbankene er vik- sasjonene som vurderes som lite effektive og målbe- tige finansieringskilder og rådgivere så vel som sen- visste. Slike evalueringer, med påfølgende budsjett- trale aktører i utviklingsdebatten. K o m i t e e n har konsekvenser, bør gjøres i tett samarbeid med andre merket seg at den norske samfinansieringsstøtten til donorland. Regjeringens «profilark» for organisasjo- Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene 90 Innst. 7 S – 2012–2013 brukes strategisk for å påvirke og utvikle bankenes tet (IFC) og Verdensbankgruppens Multilaterale politikk og operasjoner i tråd med norske utviklings- garanti-institutt for investeringer (MIGA) for perio- politiske prioriteringer. den 2008 til 2010. Rapporten trekker frem områder K o m i t e e n vil spesielt understreke Verdens- hvor de tre organisasjonene har god resultatoppnåel- banken og de regionale utviklingsbankenes innsats se, og sektorer hvor resultatoppnåelsen er mindre for å bekjempe fattigdom og peker blant annet på at god. Disse medlemmer merker seg at resultat- Verdensbankens fond for de fattigste landene (IDA) oppnåelsen i Verdensbanken og IFCs prosjekter det siste tiåret har bidratt til å gi 105 millioner barn innen blant annet utdanning, helse og reform av muligheten til å gå på skole. offentlig sektor samt jordbruksprosjekter i sørlige Afrika hadde begrenset suksess. Rundt halvparten av Komiteens medlemmer fra Frem- prosjektene innen utdanning ble evaluert som til- s k r i t t s p a r t i e t viser til at Norge i hele eller deler fredsstillende, mens kun 38 pst. av prosjektene som av perioden 2011–2012 har vært i styrende organer i hadde til hensikt å øke kvaliteten på utdanning nådde en rekke organisasjoner, deriblant Verdensbanken, sine målsettinger. Disse medlemmer registrerer Asiabanken, Afrikabanken og IFAD. Det er di s s e at blant årsakene til den svake resultatoppnåelsen er m e d l e m m e r s mening at dette innebærer en unik komplisert prosjektdesign som ikke er tilpasset mulighet til innflytelse i forhold til organisasjonenes lokale forhold, manglende eller svake resultatram- arbeid, og regjeringen må bruke denne muligheten meverk, manglende oppfølging og overvåking samt aktivt i forhold til å sørge for mer fokus på effektivi- korrupsjon. Ifølge rapporten var iverksatte antikor- sering, antikorrupsjon og resultatoppnåelse i organi- rupsjonstiltak utilfredsstillende i syv av 10 land hvor sasjonene. de ble implementert i evalueringsperioden, noe D i s s e m e d l e m m e r mener at Verdensbanken, disse medlemmer mener er særdeles nedslåen- de regionale utviklingsbankene og de internasjonale de. D i s s e m e d l e m m e r vil i så måte vise til stu- finansinstitusjonene baserer sine politiske interven- dien «Anti-corruption Approaches – A Literature sjoner på en feilaktig forståelse av årsakene til fattig- Review» utgitt av Norads evalueringsavdeling dom og hva som må til for å skape utvikling i de fat- (januar 2009), som understreker at forskningen på tige landene. Professor William Easterly ved New området er i stand til å spore få suksesser knyttet til York University har tilbakevist påstandene om at u- virkningene av bistandsfinansierte antikorrupsjons- landene er fanget i en fattigdomsfelle, at bistand ska- tiltak. D i s s e m e d l e m m e r er enig i rapportens per økonomisk vekst og at utviklingslandene trenger konklusjoner om at manglende politisk vilje til å en massiv tilførsel av kapital, et såkalt «Big Push», bekjempe korrupsjon i mottakerlandene ofte er den for å kunne ta del i verdensøkonomien. avgjørende forklaringsfaktoren i forhold til mang- D i s s e m e d l e m m e r viser til at gavebistand lende resultatoppnåelse. som andel av totale utbetalinger fra Verdensbanken, Asiabanken, Den latinamerikanske utviklingsbanken D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til rappor- (IDB) og Afrikabanken har økt betydelig siden 2002. ten «Contextual Choices in Fighting Corruption: Samtidig har økonomisk vekst bidratt til at millioner Lessons Learned» (2011) ledet av forskere ved det av mennesker har kommet seg ut av fattigdom på alle anerkjente tyske Hertie School of Good Governance kontinenter de siste tiårene. Det er derfor d i s s e på vegne av Norad. Rapportens hovedkonklusjon er, m e d l e m m e r s mening at utviklingsbankenes por- slik disse medlemmer ser det, nedslående etter- tefølje burde avspeile dette og at andelen gavebistand som den understreker at bistand rettet mot antikor- av totale utbetalinger burde gå ned. rupsjonstiltak i u-land ikke har hatt noen effekt, og at D i s s e m e d l e m m e r viser til at Verdensban- det som følge av tiltakene har utviklet seg en hel anti- ken og de øvrige utviklingsbankenes historie er spek- korrupsjonsindustri som profitterer på donorenes ket med tilfeller hvor land ikke burde blitt innvilget politiske intervensjoner. D i sse medlemmer lån på grunn av dårlig styresett, dårlig makroøkono- registrerer imidlertid med stor interesse at rapporten misk styring og omfattende korrupsjon. I denne sam- identifiserer at tiltak som økonomisk liberalisering, menheng mener disse medlemmer at bevilgnin- privatisering og forenkling i byråkrati og regulerin- gene til kapitlet må ses i sammenheng med Frem- ger kan ha en positiv effekt ved at de reduserer res- skrittspartiets merknader i kap. 172 Gjeldsslette og sursbasen som gjør korrupsjon mulig. gjeldsrelaterte tiltak og dertil hørende krav til utlåns- D i s s e m e d l e m m e r er på denne bakgrunn av praksis. den oppfatning at Verdensbankgruppen burde unngå D i s s e m e d l e m m e r viser til rapporten «Inde- å kanalisere gavebistand samt gi lån til land som ved pendent Evaluation Group Annual report 2011» som gjentatte anledninger har vist at de ikke tar korrup- vurderer måloppnåelsen i programmer under Ver- sjonsproblematikken på alvor, og heller prioritere de densbanken, Det internasjonale finansieringsinstitut- land som fører en progressiv økonomisk politikk med Innst. 7 S – 2012–2013 91 tiltak knyttet til økonomisk liberalisering, privatise- kanaliseringen av kjernebidragene gjennom Verdens- ring og forenkling i byråkrati og reguleringer. banken slik at en andel også tilfaller MIGA og IFC. Disse medlemmer viser til at regjeringen i D i s s e m e d l e m m e r merker seg konklusjo- budsjettproposisjonen foreslår å bevilge 111 mill. nene i den britiske riksrevisjonens evaluering av de kroner til Det internasjonale jordbruksfondet (IFAD). multilaterale utviklingsorganisasjonene i september D i s s e m e d l e m m e r har således merket seg at det 2012, og at en rekke av organisasjonene som Norge i Norads resultatrapport for 2009 fremkommer at også er med på å finansiere er lite effektive og har Norge støttet fondet med 326 mill. kroner i perioden problemer med å levere resultater innenfor sine 2005 til 2008, og at den årlige evalueringen av IFAD respektive områder. Disse medlemmer registrerer at i 2007 konkluderte med at organisasjonen hadde opp- dette blant annet gjelder UNESCO, FAO, ILO, nådd lite når det gjaldt markedstilgang ved at det ikke UNIDO og UNIFEM. D i s s e m e d l e m m e r regis- hadde vært tilstrekkelig fokus på markedsmulighe- trerer samtidig at Private Infrastructure Development tene. Disse medlemmer er også kjent med at en Group (PIDG) får karakteren «veldig god» i evalue- tredjedel av evalueringene av IFAD viste at de fattige ringen, det vil si høyst relevant for å oppnå Storbri- gruppene hadde hatt mindre nytte av prosjektene enn tannias målsettinger i utviklingspolitikken så vel som rikere grupper av befolkningen, til tross for at IFADs en god organisasjonsstruktur. PIDG er en multido- uttalte formål er å hjelpe de fattigste befolknings- nor-organisasjon etablert i 2002 for å bøte på mar- gruppene på landsbygda med å oppnå matsikkerhet. kedssvikt eller institusjonelle svakheter som hindrer Disse medlemmer registrerer at Storbritan- privat sektors involvering i infrastrukturprosjekter i nias fagetat for bistand, DFID, evaluerte IFAD i u-land. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at PIDG februar 2011 og at sistnevnte ble ansett for å ha svak så langt har 11 medlemmer, deriblant Tyskland, Stor- finansforvaltning og manglende kostnadseffektivitet. britannia, Sverige og Australia. Aller svakest er IFAD i forhold til effektivitet i pro- D i s s e m e d l e m m e r viser til at den australske sjektene, ifølge evalueringen. Disse medlem- regjeringen i en evaluering av PIDG fra mars 2012 m e r forutsetter at regjeringen bruker Norges innfly- kommer til meget positive konklusjoner og trekker telse i styrende organer i IFAD til å effektivisere frem som spesielt positivt PIDGs kostnadseffektivi- organisasjonen og benytter andre kanaler for bistand tet og resultatoppnåelse. Disse medlemmer til formålet dersom krav til effektivitet og resultat- mener Norge bør bli medlem av PIDG, og ber regje- oppnåelse ikke oppnås. ringen vurdere dette. Disse medlemmer viser til at Nordisk utvik- Disse medlemmer ønsker å redusere bevilg- lingsfond har omstilt seg fra å drive utlån for utvik- ningene til dette kapitlet ut fra en samlet vurdering av lingsformål, til å finansiere klimatiltak på gavevilkår virkemiddeleffektiviteten gjennom de gjeldende til- til fattige land. D i sse medlemmer er uenige i tak og institusjoner. denne omstillingen, og ber regjeringen arbeide for at man går tilbake på ordningen med utlån på mer eller Komiteens medlemmer fra Høyre og mindre kommersiell basis. K r i s t e l i g F o l k e p a r t i konstaterer at det lenge Disse medlemmer er kjent med at regjerin- har vært bred politisk enighet om å styrke Norges gen har gjort bistanden til Verdensbanken avhengig innsats for at alle skal få tilgang til utdanning. D i s s e av bankens resultat i reform- og demokratiserings- m e d l e m m e r vil imidlertid påpeke at Norges sam- prosesser. Bevilgningene som foreslås i budsjettpro- lede innsats til dette viktige innsatsområdet over tid posisjonen for 2013 er identiske med saldert budsjett har stagnert og at utdanningsbistanden nå faktisk lig- ger under nivået i 2005. D i s s e m e d l e m m e r fore- for 2012, og disse medlemmer ber regjeringen slår at bevilgningen over kap. 171 post 72, til utdan- redegjøre for om dette er et uttrykk for manglende ning gjennom samfinansieringsprogrammet «Global progresjon i reformprosesser i Verdensbanken. Partnership for Education», styrkes med 50 mill. kro- International Development Assistance (IDA) gir ner utover regjeringens forslag for 2013. rentefrie, langsiktige lån og gavebistand til de 79 fat- tigste landene, mens Multilateral Investment Guaran- Kap. 172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak tee Agency (MIGA) og International Finance Corpo- ration (IFC) fokuserer på utvikling av privat sektor. Utgifter Kroner D i s s e m e d l e m m e r er innforstått med at det nor- ske kjernebidraget til Verdensbanken går uteluk- Saldert budsjett 2012 ...... 265 000 000 kende til IDA. D i sse medlemmer er kjent med Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 292 000 000 tidligere uttalelser fra miljø- og utviklingsministeren om at privat sektor er viktig for utvikling og fattig- K o m i t e e n viser til at handlingsplanen om domsbekjempelse i u-landene. På denne bakgrunn gjeldsslette for utvikling (Gjeldsplanen) er retnings- ber d i s s e m e d l e m m e r regjeringen om å endre givende for norsk gjeldspolitikk og at planen legger 92 Innst. 7 S – 2012–2013 opp til at Norge skal lede an i arbeidet for å lette de studier som påviser en negativ sammenheng mellom fattigste landenes gjeld. gjeldsslette, fattigdomsreduksjon og økonomisk K o m i t e e n støtter målsettingene for virksom- vekst (Easterly 2002, 2008) samt studier som viser at heten og vil spesielt understreke viktigheten av å sletting av gjeld ikke øker u-landenes bevilgninger til prioritere gjeldsslette for land etter krig, konflikt og helse og utdanning (Allen og Weinhold 2000, katastrofer. Johansson 2007, Lancet 2010). K o m i t e e n har merket seg at norsk bilateral D i s s e m e d l e m m e r viser til artikkelen «Are gjeldssletting holdes utenfor bistandsbudsjettet og debt repayment incentives undermined by foreign følgelig kommer i tillegg til annen bistand. K o m i - aid» (november 2010) utført av forskerne Bjørnskov t e e n er enig i en slik fremgangsmåte. og Schröder ved Aarhus Universitet som gjennom K o m i t e e n registrerer at det ved utgangen av studier av 93 u-land påviser en sterk negativ sam- 2011 gjensto 1,224 mrd. kroner som kan slettes uten menheng mellom bistand og insentiver for tilbakebe- bevilgning taling av utestående gjeldsfordringer. D i s s e m e d - l e m m e r mener det er alvorlig dersom bistandsover- Komiteens medlemmer fra Frem- føringer bidrar til å undergrave langsiktig positiv skrittspartiet mener det er viktig å bidra til å makroøkonomisk utvikling på denne måten, og slik bringe u-landenes lånebyrde ned på et håndterbart disse medlemmer ser det er det viktig at dono- nivå. Disse medlemmer vil understreke viktig- rene implementerer en sterkere kobling mellom heten av at landenes prosedyrer knyttet til lånepro- bistand og gjeldsslette slik at de nevnte negative virk- sessen er transparente og at befolkningen gjennom ningene minimeres. ulike demokratiske kanaler fritt kan gi uttrykk for D i s s e m e d l e m m e r viser til studien «The sine synspunkter i forhold til denne. Denne formen dynamic implications of debt relief for low-income for «bottom-up»-kondisjonalitet forutsetter legitimi- countries» (IMF juli 2011) utført av forskerne tet ved belåning, som i sin tur kan redusere mulighe- Romero-Barrutieta, Bulíř og Rodríguez-Delgado tene for uansvarlig låneopptak, minske risikoen for som ser på effektene av gjeldssletting i lavinntekts- korrupsjon samt bidra til at fremtidige lån benyttes på land. Studien viser til at forventninger om fremtidig en rettferdig måte. I så måte vil disse medlem- gjeldsslette motiverer gjeldtyngede land til å ta opp m e r også fremheve det ansvaret som påligger de sta- mer gjeld, til å konsumere mer og spare mindre. Dår- ter som villig har belånt regimer som har hatt mang- lig styresett har ikke bare bidratt til høy gjeldsbyrde i lende legitimitet i befolkningen, og som således er mange land, men også bidratt til å nøytralisere tidli- medskyldige i at enkelte stater har havnet i et slikt gere gjeldssletteinitiativer. Det er d isse medlem- gjeldsuføre. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfat- m e r s mening at opparbeidelse av høy gjeldsbyrde ning at EURODADs Charter om ansvarlig långiv- skjer i ikke-demokratiske stater så vel som i demo- ning kan være et utgangspunkt for å etablere bin- kratier, noe som understreker viktigheten av å få en dende standarder på dette området. En betydelig autoritativ avklaring av forholdet mellom illegitim andel av landene som mottar bistand fra Norge er og legitim gjeld. ikke demokratier, dersom man skal legge organisa- Disse medlemmer erkjenner at Heavily sjonen Freedom House sin årlige indeks til grunn. Indebted Poor Country (HIPC) initiativet har bidratt Disse medlemmer viser til at det ikke er noen til å få ned gjeldsbyrden i mange u-land. Det er imid- offisiell definisjon av hva som er legitime eller illegi- lertid disse medlemmers mening at initiativet time fordringer, noe som kan skape utfordringer skulle være midlertidig og at underliggende gjelds- knyttet til om det sittende regimet er anerkjent og slette skulle være begrenset. På denne bakgrunn legitimt og om man på denne måte innfrir krav til mener d i s s e m e d l e m m e r at Norge burde eta- gjeldsslette. Disse medlemmer ber om at regje- blere bindende kontrakter med landene som mottar ringen bidrar med en problematisering av grense- gjeldsslette om klare resultatindikatorer for fattig- dragningene mellom legitim og illegitim gjeld og domsreduksjon, samt betingelser om at gjeldsslette orienterer Stortinget i saken. kun gis en gang. D i s s e m e d l e m m e r registrerer regjeringens D i s s e m e d l e m m e r viser til at USAs presi- påstand om at redusert gjeldsbetjening øker u-lande- dent Barack Obama har tatt opp problemstillingen nes fattigdomsreduserende investeringer. D i s s e rundt odiøs gjeld, det vil si gjeld som på grunn av m e d l e m m e r vil imidlertid understreke at selv i de dens bakgrunn ikke burde være lovlig eller forplik- tilfeller hvor man finner en samvariasjon (korrela- tende for etterfølgende regjeringer. Disse med- sjon) mellom gjeldsslette og fattigdomsreduksjon, så l e m m e r viser til studien «Preventing Odious Obli- er ikke dette et bevis for at de aktuelle tiltakene var gations: A New Tool for Protecting Citizens from det som førte til nedgang i fattigdommen (kausalitet). Illegitimate Regimes» (november 2010) utgitt av for- Videre vil d i s s e m e d l e m m e r vise til en rekke skere ved Center for Global Development i USA som Innst. 7 S – 2012–2013 93 foreslår å innføre en ny mekanisme for å unngå at nye gjeld til Myanmar, men heller bidra til å refinansiere regimer pådrar seg odiøs gjeld. Forskerne foreslår at den utestående gjelden for å stimulere til reformer. en erklæring eller deklarasjon som medfører at et legitimt regime som etterfølger et illegitimt regime Komiteens medlemmer fra Frem- skal gjøre at førstnevnte ikke er bundet av kontrakter skrittspartiet og Høyre fremmer følgende 15 inngått av det illegitime regimet etter signeringen av forslag: erklæringen. Ved å vite at nye demokratiske regjerin- ger ville ha insentiver til å tilbakestille disse illegi- «Stortinget ber regjeringen foreta en ekstern eva- time kontraktene, kan dette virke avskrekkende på luering av alle norske freds- og forsoningsinitiativer utenlandske selskapers vilje til å signere slike kon- de siste 30 årene.» trakter i første omgang. Domstolene i de deltakende statene vil på den måten ikke håndheve kontraktene, «Stortinget ber regjeringen legge frem en evalue- og det nye demokratiske regimet vil ikke lenger ring av Norges deltakelse i FNs menneskerettighets- frykte tap av kredittverdighet som følge av mang- råd, UNHRC.» lende betaling. Disse medlemmer viser til at studien under- «Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet streker at gruppen land eller organisasjoner som oversikt over prosjekter og prosjektpartnere som beslutter at kontraktene ikke er overførbare bør ha støttes gjennom EØS-midlene.» høy internasjonal legitimitet og ha betydelig oppslut- ning i landet hvor gjelden har påløpt. En rekke inter- «Stortinget ber regjeringen etablere praksis med nasjonale konvensjoner og avtaler kan danne grunn- uavhengige evalueringer av all norsk bistand og nor- laget for å avgjøre hvorvidt et regimes gjeld skal bli ske bistandsprosjekter.» erklært odiøs. Disse medlemmer mener at stu- dien gir interessante innspill om hvordan man kan «Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for unngå at nye regimer arver illegitim gjeld. utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor dette er aktuelt.» Disse medlemmer viser til at landene Myan- mar, Zimbabwe og Sudan har misligholdte fordringer «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det til Norge og at disse midlene per 31. desember 2011 opprettes en uavhengig database for rangering av utgjorde til sammen 692,5 mill. kroner ekskl. forsin- bistands- og nødhjelpsorganisasjoner med hensyn til kelsesrenter. Disse medlemmer er kjent med at resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet.» inndrivelse av fordringer på generelt grunnlag skjer gjennom bilateral kontakt og gjennom Parisklubben. «Stortinget ber regjeringen utarbeide en ‘svarte- Samtidig er disse medlemmer kjent med at nor- liste’ over de bistandsorganisasjoner som ikke tar ske myndigheter de siste årene har pleiet omfattende korrupsjonsproblematikken på alvor og treffer kontakt med myndighetene i disse landene, herunder egnede tiltak for å motvirke korrupsjon i bistandsen- at tidligere statsråd Solheim var den første vestlige gasjementet.» politiker som møtte Myanmars nye president, at Norge har vært nært involvert i fredsforhandlingene «Stortinget ber regjeringen inkludere utviklingen mellom Sudan og Sør-Sudan som ledet opp til sist- av et levedyktig næringsliv som en integrert del av nevntes uavhengighet 9. juli 2011 og at regjeringen i alle utviklingspolitiske intervensjoner.» Norge hele tiden har forsvart samlingsregjeringen i Zimbabwe under Robert Mugabe og Morgan Tsvan- «Stortinget ber regjeringen etablere en ekspert- girai. Det er disse medlemmers mening at gruppe for å bistå utviklingslandene i å forsere byrå- Norge nå må intensivere arbeidet med å inndrive krati og hindringer knyttet til handel.» gjelden fra disse landene og utnytte den etablerte kontakten med de respektive politiske regimene. «Stortinget ber regjeringen opprette en handels- D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at norsk gjelds- fasiliteringsenhet for å stimulere til vekst i det private slette gir økt fattigdomsreduksjon og utvikling i de næringsliv i Afrika.» landene det gjelder, og at regjeringen holder Stortin- get løpende orientert om hvorvidt dette er tilfellet i de «Stortinget ber regjeringen igangsette et forpro- aktuelle landene. sjekt for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel Disse medlemmer registrerer at blant annet med mat og korn.» Japan har lovet å ettergi store deler av Myanmars gjeld til landet forutsatt implementering av reformer «Stortinget ber regjeringen legge frihandelsavta- for demokrati og menneskerettigheter. D i s s e len mellom EFTA/Norge og Colombia frem til ratifi- medlemmer mener at Norge ikke burde ettergi sering i Stortinget.» 94 Innst. 7 S – 2012–2013

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en for- Kap. 480 Svalbardbudsjettet valtningsrevisjon av den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene.» Utgifter Kroner Saldert budsjett 2012 «Stortinget ber regjeringen stanse all bistand til Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 145 738 000 de palestinske selvstyremyndigheter som direkte eller indirekte støtter undervisning med et anti-isra- K o m i t e e n viser til sine merknader til Prop. 1 S elsk eller antisemittisk budskap.» (2012–2013) Svalbardbudsjettet for budsjettåret 2013. «Stortinget ber regjeringen om aktivt å motar- beide forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og organisasjoner.»

3. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 8 (Forsvar) (90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet) Kap. Post Formål Prop. 1 S

Utgifter i hele kroner

Forsvarsdepartementet

1700 Forsvarsdepartementet ...... 403 856 000 1 Driftsutgifter ...... 378 016 000 73 Forskning og utvikling, kan overføres ...... 25 840 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg ...... 4 903 763 000 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 3 060 316 000 46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres ...... 62 980 000 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ...... 1 780 467 000 1716 Forsvarets forskningsinstitutt ...... 174 445 000 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ...... 174 445 000 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet .... 561 866 000 1 Driftsutgifter ...... 237 931 000 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres ...... 18 000 000 71 Overføringer til andre, kan overføres ...... 65 935 000 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ...... 240 000 000 1720 Felles ledelse og kommandoapparat ...... 3 112 185 000 1 Driftsutgifter ...... 3 112 185 000 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ...... 176 772 000 1 Driftsutgifter ...... 176 772 000 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben ...... 2 161 390 000 1 Driftsutgifter ...... 2 022 720 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 133 000 000 70 Renter låneordning, kan overføres ...... 5 670 000 1731 Hæren ...... 5 607 269 000 1 Driftsutgifter ...... 5 607 269 000 1732 Sjøforsvaret ...... 3 610 045 000 1 Driftsutgifter ...... 3 610 045 000 Innst. 7 S – 2012–2013 95

Kap. Post Formål Prop. 1 S 1733 Luftforsvaret ...... 4 298 998 000 1 Driftsutgifter ...... 4 298 998 000 1734 Heimevernet ...... 1 093 503 000 1 Driftsutgifter ...... 1 093 503 000 1735 Etterretningstjenesten ...... 1 115 214 000 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 115 214 000 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon ...... 2 044 686 000 1 Driftsutgifter ...... 2 044 686 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg ...... 8 066 955 000 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 ...... 881 538 000 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres ...... 31 923 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45 ...... 6 998 359 000 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres ...... 67 000 000 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 ...... 88 135 000 1761 Nye kampfly med baseløsning ...... 1 892 000 000 1 Driftsutgifter ...... 70 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 781 000 000 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ...... 41 000 000 1790 Kystvakten ...... 1 001 965 000 1 Driftsutgifter ...... 1 001 965 000 1791 Redningshelikoptertjenesten ...... 573 382 000 1 Driftsutgifter ...... 573 382 000 1792 Norske styrker i utlandet ...... 1 162 524 000 1 Driftsutgifter ...... 1 162 524 000 1795 Kulturelle og allmennyttige formål ...... 262 981 000 1 Driftsutgifter ...... 260 651 000 72 Overføringer til andre ...... 2 330 000 Sum utgifter rammeområde 8 42 223 799 000

Inntekter i hele kroner

Inntekter under departementene

4700 Forsvarsdepartementet ...... 238 000 1 Driftsinntekter ...... 238 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg ...... 4 073 026 000 1 Driftsinntekter ...... 3 909 425 000 47 Salg av eiendom ...... 163 601 000 96 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap. Post Formål Prop. 1 S 4720 Felles ledelse og kommandoapparat ...... 54 343 000 1 Driftsinntekter ...... 54 343 000 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ...... 2 771 000 1 Driftsinntekter ...... 2 771 000 4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben ...... 60 192 000 1 Driftsinntekter ...... 60 192 000 4731 Hæren ...... 61 642 000 1 Driftsinntekter ...... 61 642 000 4732 Sjøforsvaret ...... 50 787 000 1 Driftsinntekter ...... 50 787 000 4733 Luftforsvaret ...... 171 363 000 1 Driftsinntekter ...... 171 363 000 4734 Heimevernet ...... 5 623 000 1 Driftsinntekter ...... 5 623 000 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon ...... 127 577 000 1 Driftsinntekter ...... 127 577 000 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg ...... 68 000 000 1 Driftsinntekter ...... 1 000 000 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter ...... 67 000 000 4790 Kystvakten ...... 1 009 000 1 Driftsinntekter ...... 1 009 000 4791 Redningshelikoptertjenesten ...... 511 148 000 1 Driftsinntekter ...... 511 148 000 4792 Norske styrker i utlandet ...... 10 368 000 1 Driftsinntekter ...... 10 368 000 4795 Kulturelle og allmennyttige formål ...... 9 057 000 1 Driftsinntekter ...... 9 057 000 4799 Militære bøter ...... 500 000 86 Militære bøter ...... 500 000 Sum inntekter rammeområde 8 5 207 644 000 Netto rammeområde 8 37 016 155 000

3.1 Sammendrag gang med realisering av målsettingene i langtidspla- Ved vedtak i Stortinget 27. november 2012 er nen for 2013–2016. netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fast- Det sikkerhetspolitiske bakteppet i Prop. 73 S satt til kr 37 016 655 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013). (2011–2012) beskriver en kompleks verden hvor De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen byg- norsk sikkerhet er nær tilknyttet utfordringer nasjo- ger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsor- nalt og internasjonalt. Regjeringa vil særlig prioritere den § 41 tredje ledd. å styrke Forsvarets operative evne, gjennom å videre- Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011– utvikle Forsvarets samlede kapasiteter og se den 2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viser at det er bred militære evnen i et helhetlig perspektiv, både nasjo- enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og for- nalt og i en internasjonal kontekst. Se Prop. 1 S svarspolitikk. 2013 er det første året i den nye lang- (2012–2013) fra forsvarsdepartement for ytterligere tidsplanen for Forsvaret (Innst. 388 S (2011–2012)). beskrivelse av regjerings forsvars- og sikkerhetspoli- I 2013 vil regjeringen særlig prioritere å komme i tikk. Innst. 7 S – 2012–2013 97

3.1.1 Omtale av særlige tema K o m i t e e n viser til Stortingets nylige behand- I proposisjonens del III er det under pkt. 5 listet ling av Prop. S 73 (2011–2012) og Innst. S 388 tre informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den (2011–2012) vedrørende Forsvarets utvikling frem sektorovergripende miljøpolitikk og i pkt. 7 om For- til 2016. K o m i t e e n anser budsjettåret 2013 som svarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven. viktig med tanke på å legge et godt operativt og øko- De tre informasjonssakene det orienteres om er nomisk grunnlag for den videre utviklingen av For- følgende: svaret. Nye krevende omstillinger er vedtatt, særlig innen Luftforsvaret, og k o m i t e e n vil følge gjen- – NATOs toppmøte i Chicago - forsvarspakken nomføringen av disse nøye. – Styrking av informasjonssikkerheten K o m i t e e n viser til at Forsvaret også i 2012 er – Forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhet engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan, samt i og beredskap andre internasjonale operasjoner. Vårt engasjement i Afghanistan vil fortsette også i 2013, selv om innret- Det vises også til proposisjonens fem vedlegg ningen endres. K o m i t e e n vil understreke betyd- angående: ningen av å opprettholde tilstrekkelig oppmerksom- het rundt vårt engasjement i Afghanistan også i året – Ordninger tilknyttet til verneplikten som kommer. – Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer K o m i t e e n støtter at Norge bidrar med en fre- med særskilte fullmakter – Forsvarets forsk- gatt til NATOs maritime operasjon utenfor Afrikas ningsinstitutt (FFI) Horn i 2013. – Budsjettstatistikk for perioden 2010–2013 Terrorangrepet 22. juli 2011 preger fortsatt det – Nøkkeltall for perioden 2010–2013. norske samfunnet. Gjørv-kommisjonens rapport har – Forsvarets operative struktur i henhold til St.prp. vist behovet for å se samlet på de ressursene og kapa- 78 S (2011–2012) sitetene samtlige beredskapsetater har til rådighet. Forsvaret skal og må spille en sentral rolle i samfun- 3.2 Komiteens alminnelige merknader – nets samlede beredskap og evne til å håndtere kriser. rammeområde 8 K o m i t e e n har merket seg at regjeringen vil K o m i t e e n mener at forsvar av borgerne, sam- legge frem en melding om forsvarssektorens perso- funnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar. nell- og kompetansestyring, og imøteser denne. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel Reform på personell- og kompetanseområdet er og ivareta et bredt spekter av oppgaver, både nasjo- svært viktig for Forsvarets og sektorens videre utvik- nalt og internasjonalt, sammen med allierte og om ling. Arbeidet med meldingen vil stå sentralt for nødvendig alene. K o m i t e e n vil anerkjenne den k o m i t e e n i 2013. store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste K o m i t e e n mener videre det er svært viktig at både hjemme og ute. arbeidet for Forsvarets skadde veteraner fortsetter. K o m i t e e n viser til at Norges alliansetilknyt- Mye positivt har skjedd, men oppfølgingen må ning gjennom NATO er avgjørende for vårt forsvar. forbedres ytterligere. Særlig gjelder dette bedre koor- Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig dinering mellom Forsvaret og sivile etater. alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sik- 3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt kerheten og stabiliteten i våre nærområder. Allian- for de ulike fraksjonene – rammeområde 8 sens sikkerhet er udelelig. Den globale finanskrisen påvirker også NATO. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter, partiet, Sosialistisk Venstreparti og og byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvri- S e n t e r p a r t i e t viser til regjeringens prioriteringer ge medlemmer må forbedres. K o m i t e e n vil særlig under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2012–2013), samt peke på behovet for å samarbeide om nødvendige endringer i forhold til budsjettforslaget til regjerin- kapasiteter som hele alliansen kan dra nytte av. gen på rammeområde 8 i Innst. 2 S (2012–2013). 98 Innst. 7 S – 2012–2013

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Kap. Post Formål Prop. 1 S A, SV, Sp 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 43 Til disposisjon Forsvarsdepartementet 18 000 15 000 (-3 000) 71 Overføringer til andre 65 935 69 435 (+3 500) Sum utgifter rammeområde 8 42 223 799 42 224 299 (+500)

Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 8 5 207 644 5 207 644 (0) Sum netto rammeområde 8 37 016 155 37 016 655 (+500)

D i s s e m e d l e m m e r har for øvrig ingen merk- ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er for- nader og slutter seg til forslaget. svarlig med tanke på våre mannskaps- og materiell- ressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale Komiteens medlemmer fra Frem- forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en s k r i t t s p a r t i e t er opptatt av å sikre nasjonal suve- viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein. renitet og en bred alliansebygging i NATO. D i s s e NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og m e d l e m m e r ønsker en forsvarspolitikk og et for- samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter svar som bygger på de utfordringer vi står overfor i disse medlemmers oppfatning mye å lære fra dagens og morgendagens samfunn. Disse med- andre alliertes erfaringer og på den måten sikre en l e m m e r er opptatt av at Forsvaret må være av en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene. slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trussel- NATO-skolene og Centres of Excellence er arenaer bilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunn- hvor norske offiserer og andre aktuelle i større grad leggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, bør søke å delta. Norge må være aktivt inne i NATO med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk del- steder i verden. Disse medlemmer er opptatt av takelse på aktiviteter ellers i organisasjonen. D i s s e å bedre beredskapskapasiteten i Forsvaret, erfarin- m e d l e m m e r ser det som en fordel at Norge blir gene etter 22. juli 2011viser dessverre at det også i mer aktive også innenfor materiellsamarbeidspro- Forsvaret er behov for forbedringer. sjekter i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av De store og meget verdifulle forekomstene av ulike våpenplattformer mener disse medlemmer olje, gass og protein i våre store havområder er ver- det vil være gode muligheter for samarbeid og sam- dier det vil være utfordrende å forvalte og beskytte bruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Utviklingen i sjø- NATO-land resulterer i reduserte forsvarsbudsjetter transporten i våre farvann krever en sterkere overvå- og krav om innsparinger og effektivisering. D i s s e king og kontroll for å sikre at norske interesser og m e d l e m m e r anser det for å være fornuftig å se på regler blir ivaretatt, dette fordrer mer tilstedeværelse en bredere bruk av materiell eller utlån av materiell både i luften og på havet. Dersom det skulle oppstå mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette vil kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i til- andre nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er legg sikre at mannskapene får det erfaringsgrunnla- det ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med get de trenger for å opprettholde operativiteten både egne ressurser. nasjonalt og i NATO generelt. Dette samsvarer godt D i s s e m e d l e m m e r tar innover seg at helt med NATOs nye strategi om smart-defence og bedre siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært utnyttelse av ressursene innad i alliansen. forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Forsvarets utvikling de senere år har vært preget Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til av en omorganisering som har gått for langt, for også å gjelde dette, økte også Norges forpliktelser på raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisa- dette området tilsvarende. D i s s e m e d l e m m e r ser sjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne nødvendigheten av denne type engasjement, men driftes på normal forutsigbar måte. Disse med- Innst. 7 S – 2012–2013 99 l e m m e r ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets skaper valgte å forlate HV. Di s s e m e d l e m m e r organisasjon og utvikling. Den nye langtidsplanen er, mener regjeringen snarest må tilføre HV ressurser for slik disse medlemmer ser det, en videreføring å bygge opp relevant kompetanse til erstatning for av den nedbyggingen av Forsvaret som har vedvart det nedlagte 0-16 som er tilpasset de trusselutfordrin- de senere år. Forsvaret skal i løpet av 2013 avslutte ger vi kan forvente å stå overfor i årene som kommer. det engasjement som nå er i Afghanistan, men dette Videre har disse medlemmer merket seg at inn- medfører ikke at Forsvaret vil være uten utenlands- satsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannska- oppdrag. Disse medlemmer mener derfor at det per disse styrkene skal ha, noe som går utover HVs fortsatt må være et fokus på utvikling av styrker som operative evne. Dette viser at rekrutteringen ikke har kan operere både ute og hjemme. fungert som forventet. D i s s e m e d l e m m e r Disse medlemmer er opptatt av å se lang- ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse, slik tidseffektene av de investeringer og organisasjons- at HV kan være en reell ressurs i krise, krig og ved endringer det legges opp til i den nye langtidsplanen. andre samfunnsbehov. Disse medlemmer mener Disse medlemmer ser store sprik mellom den HV må få tilført midler som sikrer øving og trening organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine i den vedtatte langtidsplanen. Disse medlemmer oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte er bekymret over den manglende forståelsen for For- til sivile oppgaver. svarets underfinansiering og nedbygging og mener at D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at Kystvak- det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne ten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i utviklingen. Disse medlemmer har merket seg våre havområder blir styrket. Kystvakten har de at det under hele omstillingen av Forsvaret, også i senere år hatt en nedadgående utvikling i antall langtidsplanen, snakkes om at Forsvaret må gjøres selingsdøgn, dette er noe disse medlemmer vil mer effektivt og gripbart. Disse medlemmer er reversere. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til enig i disse målene, men ser store utfordringer i det å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordom- ambisjonsnivå som legges for Forsvarets struktur. rådene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske D i s s e m e d l e m m e r mener Forsvaret som organi- interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstede- sasjon blir marginalisert og på den måten ikke vil værelse er òg viktig i forhold til fiskere og andres sik- være robust nok til å kunne opptre selvstendig selv kerhet i havområdene. Disse medlemmer er under mindre konflikter. D i s s e m e d l e m m e r ser opptatt av at Kystvaktens kapasiteter er fremtidsrettet store utfordringer fremover vedrørende Forsvarets og tilpasset den aktivitetsøkning som kommer i våre kapasiteter og mangler på ressurser. havområder. Disse medlemmer ser nødvendig- Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de heten av helikoptertilgang for at Kystvakten skal oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på kunne utføre tilsyns- og beredskapsoppgavene på en et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner tilfredsstillende måte. Disse medlemmer forut- samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge setter at regjeringen iverksetter tiltak som sikrer til- opprettholdes. Disse medlemmer merker seg at fredsstillende operativitet for Kystvaktens helikop- langtidsplanens organisasjonsutvikling for Hæren er terressurser og at helikoptertilgangen ikke på noe positiv, men det må legges opp til mer trening og tidspunkt blir svekket utover dagens nivå. øving for å sikre et tilfredsstillende operativt nivå. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av Luftforsva- Disse medlemmer oppfatter at Sjøforsvarets rets evne til å løse sine oppdrag og oppgaver i tiden mange utfordringer knyttet til innfasing av nye far- som kommer. D i s s e m e d l e m m e r ser utfordrin- tøyer må løses både økonomisk og organisasjons- ger knyttet til innfasingen av nye kampfly i de kom- messig. D i sse medlemmer mener utfordringene mende år. Disse medlemmer oppfatter at regje- knyttet til den aldrende ubåtflåten må aktualiseres og ringen ligger fast på sin tidslinje når det gjelder inn- at det snarest må iverksettes et prosjekt som ser på det fasing av nye kampfly. Dette forutsetter at leveran- fremtidige ubåtvåpenet og de økonomiske og organi- sene av nye kampfly er i henhold til nedfelt anskaf- satoriske utfordringer dette medfører. Sjøforsvarets felsesplan. Disse medlemmer forutsetter at organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning regjeringen, uavhengig av tidsutvikling i F-35 pro- av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøfor- sjektet, sikrer at Luftforsvarets operative evne og svarets aktivitet i norske havområder må økes, for å kapasitet ikke på noe tidspunkt vil være lavere enn sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre dagens nivå. havområder. D i s s e m e d l e m m e r er genuint opptatt av at HV har i flere år vært nedprioritert av regjerin- Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar gen. Regjeringen har lagt ned HV-016-avdelingene, med en bredest mulig forankring i befolkningen, noe som resulterte i at svært mange godt trente mann- dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. 100 Innst. 7 S – 2012–2013

Disse medlemmer er derfor opptatt av at de ver- tjenesten i større grad enn i dag. Disse medlem- nepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimu- m e r ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjøren- lere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må de. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell for- stimuleres til større grad av verving av personell til skjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. D i s s e i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. m e d l e m m e r er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, D i s s e m e d l e m m e r ønsker de samme rettigheter både militære og sivile, må sikres forutsigbare og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsopp- arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største drag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse med- enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne l e m m e r mener Forsvaret har et stort ansvar for å gruppen må i større grad ivaretas. Disse med- vise vilje til oppfølging av veteranene også etter l e m m e r ønsker en styrking av tjenestetillegget og avsluttet tjeneste. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt dimisjonsgodtgjørelsen, slik at det økonomiske tapet av at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte ved å gjennomføre førstegangstjeneste minsker. de fortjener og mener teoretiske tidsfrister ikke Disse medlemmer ser òg de enorme utfor- reflekterer de faktiske behov veteranene måtte ha. dringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser D i s s e m e d l e m m e r mener veteranorganisasjo- av materiell som ikke har en driftsmessig finansie- nene er gode ressurser for Forsvaret i arbeidet med å ring Disse medlemmer frykter at dette vil med- forberede tjenestegjørende før utenlandsoppdrag føre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og samt ivaretakelse og oppfølging etter gjennomført at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som utenlandsoppdrag. følge av disse underfinansierte prosjektene. Generelt er disse medlemmer opptatt av at Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før mulig effektiv måte. Beredskapsarbeidet er svært utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det viktig og Forsvarets rolle må avklares og defineres som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn på på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. D i s s e m e d l e m m e r mener det en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å mellom politi og forsvar bør utvikles videre både bringe veteraner og andre med relevant erfaringsbak- innenfor beredskap, informasjonsbehandling og ope- grunn inn i undervisningen slik at soldatene kan få et rative oppgaver. Disse medlemmer ser dette best mulig inntrykk av andres erfaringer. Det er vik- som særlig aktuelt med bakgrunn i erfaringene etter tig at soldatene forstår hva som kan vente dem under terrorangrepet 22. juli. utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt Cyber-beredskap er òg et svært viktig område av at soldatene tilføres kunnskap og erfaring slik at hvor disse medlemmer mener det må satses mer. de på et reelt grunnlag kan vurdere om de er egnet en Norge må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelinge- sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep og sabo- nes mulighet til å foreta en best mulig selektering av tasje. Det må være en robust organisasjon med døgn- mannskapene. D i s s e m e d l e m m e r vil i denne bemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuer- sammenheng videre understreke behovet for å forbe- lig kapasitet mot oppståtte trusler. Disse med- rede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne l e m m e r merker seg også at dette er et område sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god til- NATO ser på som viktig. nærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt en ressurs for denne gruppen både før, under og etter alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 FrP 1700 Forsvarsdepartementet 403 856 000 393 856 000 (-10 000 000) 1 Driftsutgifter 378 016 000 368 016 000 (-10 000 000) 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under 561 866 000 585 866 000 Forsvarsdepartementet (+24 000 000) 1 Driftsutgifter 237 931 000 253 931 000 (+16 000 000) Innst. 7 S – 2012–2013 101

Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 FrP 71 Overføringer til andre 65 935 000 73 935 000 (+8 000 000) 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 3 112 185 000 3 172 185 000 (+60 000 000) 1 Driftsutgifter 3 112 185 000 3 172 185 000 (+60 000 000) 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 176 772 000 186 772 000 (+10 000 000) 1 Driftsutgifter 176 772 000 186 772 000 (+10 000 000) 1731 Hæren 5 607 269 000 5 697 269 000 (+90 000 000) 1 Driftsutgifter 5 607 269 000 5 697 269 000 (+90 000 000) 1732 Sjøforsvaret 3 610 045 000 3 700 045 000 (+90 000 000) 1 Driftsutgifter 3 610 045 000 3 700 045 000 (+90 000 000) 1733 Luftforsvaret 4 298 998 000 4 368 998 000 (+70 000 000) 1 Driftsutgifter 4 298 998 000 4 368 998 000 (+70 000 000) 1734 Heimevernet 1 093 503 000 1 163 503 000 (+70 000 000) 1 Driftsutgifter 1 093 503 000 1 163 503 000 (+70 000 000) 1735 Etterretningstjenesten 1 115 214 000 1 145 214 000 (+30 000 000) 21 Spesielle driftsutgifter 1 115 214 000 1 145 214 000 (+30 000 000) 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 2 044 686 000 2 116 686 000 (+72 000 000) 1 Driftsutgifter 2 044 686 000 2 116 686 000 (+72 000 000) 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 8 066 955 000 8 166 955 000 (+100 000 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 6 998 359 000 7 098 359 000 (+100 000 000) 1761 Nye kampfly med baseløsning 1 892 000 000 2 192 000 000 (+300 000 000) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 1 781 000 000 2 081 000 000 (+300 000 000) 1790 Kystvakten 1 001 965 000 1 101 965 000 (+100 000 000) 1 Driftsutgifter 1 001 965 000 1 101 965 000 (+100 000 000) 102 Innst. 7 S – 2012–2013

Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 FrP 1791 Redningshelikoptertjenesten 573 382 000 598 382 000 (+25 000 000) 1 Driftsutgifter 573 382 000 598 382 000 (+25 000 000) 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 262 981 000 267 981 000 (+5 000 000) 1 Driftsutgifter 260 651 000 265 651 000 (+5 000 000) Sum utgifter rammeområde 8 42 223 799 000 43 259 799 000 (+1 036 000 000)

Inntekter rammeområde 8 Sum inntekter rammeområde 8 5 207 644 000 5 207 644 000 (0) Sum netto rammeområde 8 37 016 155 000 38 052 155 000 (+1 036 000 000)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser D i s s e m e d l e m m e r vil gi sin fulle støtte og til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås at anerkjennelse til våre soldater i tjeneste hjemme og ramme 8 settes til 42 839 999 000 kroner, som er en ute. Norske soldater utfører en meget god jobb, ofte økning på 616 200 000 kroner sammenlignet med under svært vanskelige omstendigheter. D i s s e regjeringens forslag. m e d l e m m e r understreker at det er mange positive Disse medlemmer vil understreke at Norges trekk i utviklingen av Forsvaret: Profesjonelle og alliansetilhørighet i NATO og det transatlantiske for- vernepliktige soldater opprettholder høy motivasjon holdet representerer hjørnesteinene i vår sikkerhets- og kompetanse. Norge har betydelige moderne kapa- og forsvarspolitikk. Samarbeid med EU, europeiske siteter og materiell som er under innfasing i alle for- allierte og de nordiske land er stadig viktigere tillegg. svarsgrenene. Den konseptuelle omstillingen til et Norge skal være en pålitelig og engasjert alliert – fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse, også på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. selv om gjennomføringen fortsatt vil ta tid. Norge De geopolitiske endringene som nå skjer i verden får yter omfattende bidrag til krevende internasjonale sikkerhetspolitiske konsekvenser. I tillegg gjør øko- operasjoner. I 2012 særlig i Afghanistan, hvor Norge nomiske nedgangstider at USA har varslet store kutt også skal videreføre et betydelig bidrag i årene som i sine forsvarsbudsjetter de neste ti årene. Summen av kommer. Disse medlemmer vil understreke vik- dette er at europeiske land må ta større ansvar for og tigheten av at oppmerksomheten rundt det militære i alliansen, og at medlemslandene samtidig må ta et bidraget til Afghanistan opprettholdes i en vanskelig større ansvar for egne nærområder. En rekke sentrale fase. Regjeringen og forsvarsledelsen har et særlig allierte er likevel presset til å redusere sine forsvars- budsjetter, med påfølgende svekkelse av alliansens ansvar i denne sammenheng. samlede kapasiteter som resultat. For Norge, med D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen omfattende interesser til havs og i nordområdene, er uttaler at den har styrt forsvarspolitikken i full over- det derfor særlig viktig å opprettholde et sterkt, ensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret moderne og alliansetilpasset forsvar og være en aktiv som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot bidragsyter til NATO. stemmene til en samlet opposisjon i 2008, ref. St.prp. D i s s e m e d l e m m e r viser til at 2013 er et nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008), svært viktig år for den videre utviklingen av Forsva- og at man ved utgangen av 2012 derfor har et forsvar ret. Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011– i full balanse. Dette underkjenner etter d i s s e m e d - 2012) til Prop. 73 S (2011–2012) er det vedtatt ytter- l e m m e r s oppfatning sentrale gjenstående problem- ligere krevende omstillinger i Forsvarets organisa- stillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens sjon og støttestruktur som vil påvirke organisasjonen reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsi- i årene fremover. Disse omstillingene vil kunne ha tuasjonen og slitasje knyttet til krevende utenlands- betydelige konsekvenser allerede fra 2013. oppdrag. Innst. 7 S – 2012–2013 103

Til tross for positive utviklingstrekk vil d i s s e ben til å øke operativ evne i Forsvarets militære orga- m e d l e m m e r derfor uttrykke sin fortsatte bekym- nisasjon. ring for situasjonen i Forsvaret, og mener at regjerin- Høyres budsjettforslag vil tilføre Hæren betyde- gen ikke viser tilstrekkelig evne og vilje til å aner- lige midler til å øke oppfyllingsgraden i manøverav- kjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og pro- delingene og å bringe grenens reelle organisasjon blemer som både på kort og lang sikt kan få store opp på nivå med vedtatt struktur, samt øke øvelse og konsekvenser for operativ evne og økonomisk bære- trening. 2013 vil i stor grad være et omstillingsår for kraft over tid. Dette er en tendens som har preget hele Hæren etter endringene i bidraget til Afghanistan. denne regjeringsperioden. Manglende åpenhet og D i s s e m e d l e m m e r viser til at Høyres forslag informasjon om den reelle situasjonen preger fortsatt videre vil tilføre Sjøforsvaret, Luftforsvaret og FLO regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også bud- midler til tiltak for å rekruttere og beholde kompetent sjettproposisjonen for 2013. Disse medlemmer teknisk personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftfor- vil nok en gang understreke behovet for at Stortinget svaret og Sjøforsvaret. Omfanget av Forsvarets får seg forelagt mer lesbare, konkrete og etterprøv- investeringsportefølje og investeringsandelen i det bare beslutningsdokumenter enn det regjeringen har samlede budsjettet tilsier også at FLO bør tilføres for vane å legge frem innen forsvarssektoren. D i s s e styrket merkantil kapasitet. m e d l e m m e r anser dette som helt avgjørende for Disse medlemmer er særlig bekymret for Forsvarets fremtidige legitimitet og politiske gjen- personellsituasjonen i Sjøforsvaret, som av fag- nomslagskraft. miljøet anses som kritisk. Det forutsettes at regjerin- Forsvarets største utfordring er at de underlig- gen iverksetter umiddelbare tiltak for å avhjelpe situ- gende ubalansene mellom ressurser, oppdrag og asjonen både på kort og lang sikt. Disse medlem- struktur videreføres i det skjulte, med den konse- m e r støtter fullt ut den norske deltagelsen i NATOs kvens at den reelle operative effekten forblir for liten, operasjon «Ocean Shield» fra høsten 2013, men vil sammenlignet med samfunnets betydelige investe- tilføre Sjøforsvaret midler til å fullfinansiere delta- ringer i sektoren. En ytterligere bekymring er knyttet gelsen for å opprettholde sentrale økonomiske forut- til Forsvarets evne til å beholde personell i viktige setninger i Prop. 73 S (2011–2012) om tilbakeføring stillingsklasser over tid, noe som i dag særlig kom- av midler fra utenlandsoperasjoner. mer til syne i Sjøforsvaret – dette svekker den opera- For Luftforsvaret er det viktig å kunne opprett- tive evnen ytterligere på viktige områder. holde et tilstrekkelig høyt aktivitetsnivå i en tid med Disse medlemmer mener derfor at det er nye krevende omstillinger i forsvarsgrenen som følge behov for en ytterligere rebalansering av forholdet av Stortingets vedtak basert på Prop. 73 S (2011– mellom faktorene ressurser, oppdrag og struktur, og 2012). Disse medlemmer vil også særlig peke at dersom dagens vedtatte oppgaveportefølje og på behovet for å øke antallet flytimer på maritime struktur skal kunne opprettholdes, må bevilgningsni- patruljefly og å styrke kapasiteten innen luftvern. vået øke. D i s s e m e d l e m m e r viser i den forbin- Disse medlemmer er fortsatt svært bekym- delse til at Høyre i sine alternative budsjetter fra 2008 ret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, til og med budsjettåret 2013 vil ha foreslått en samlet hvor vedtatt struktur ikke er bærekraftig innen økning i bevilgningene over forsvarsbudsjettet på dagens budsjettramme. Den innretning regjeringen 3,26 mrd. kroner. Regjeringen ønsker derimot å vide- valgte på videreutviklingen av Heimevernet i Prop. reføre flate budsjettrammer for Forsvaret. At realvek- 73 S (2011–2012), vil øke belastningen ytterligere. sten i forsvarsbudsjettet over tid har vært langt lavere Høyres budsjettforslag vil øke Heimevernets militæ- enn realveksten i det samlede statsbudsjettet, og i tre re evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene. D i s s e av fem foregående år reelt negativ, viser med tydelig- m e d l e m m e r ser et klart behov for å øke Heime- het regjeringens manglende prioritering av sektoren. vernets innsats- og beredskapsevne for skarpe opp- Disse medlemmer anser at den omfattende drag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har styrkingen av Forsvaret som Høyre i sine alternative kommet frem etter terrorangrepet 22. juli 2011. budsjetter har foreslått gjennom mange år, også i Overføringen av Reine-klassen fartøyer fra Sjøhei- budsjettet for 2013 ville medført økt forsvarsevne og mevernet til Kystvakten er fornuftig, men utløser være et viktig skritt i retning av et forsvar i reell behov for EBA, infrastruktur og materiell for utdan- balanse. ning, trening og oppdragsløsning som ikke synes Disse medlemmer har merket seg at For- adressert. svarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen D i s s e m e d l e m m e r viser til at Forsvarets ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for kapasiteter utgjør en helt sentral del av samfunnets sin egen drift som man har for Forsvarets militære samlede ressurser for beredskap og krisehåndtering. organisasjon, og anser at det bør omprioriteres midler Forsvaret skal primært løse militære oppdrag, men fra administrasjon i departementet og i Forsvarssta- relevante kapasiteter må raskt stilles tilgjengelig også 104 Innst. 7 S – 2012–2013 ved sivile kriser i form av villede angrep, større ulyk- 1. januar 2010 kan økes fra 35 G til 65 G med samme ker, naturkatastrofer mv. Disse medlemmer forenklede beviskrav. Disse medlemmer vil viser til at Høyre i sitt alternative budsjett derfor vil videre øke støtten til Veteranforbundet SIOPS og til øremerke betydelige midler til å styrke Forsvarets samarbeidsprosjektet mellom RVTS, Forsvarets bidrag til samlet beredskap. Dette gjelder midler til sanitet, Forsvarets veterantjeneste, Nav og SIOPS Heimevernet, for samtrening med sivile nødetater og knyttet til kompetanseheving i det sivile hjelpeappa- politi, og økt trening på objektsikring for område- ratet, og innføre en ordning for refusjon av reisereg- strukturen; for videre styrking av helikopterbered- ninger for skadde veteraner som oppsøker Nasjonal skapen utover regjeringens forslag; og til Marineje- Militær Poliklinikk (NMP). gerkommandoen for utredning og konseptutvikling D i s s e m e d l e m m e r viser til regjeringens for- for en fremtidig dedikert beredskapsrolle, samt øvel- slag om å redusere støtten til Det frivillige skytterve- se og trening for nye beredskapsoppgaver og samar- sen (DFS) fra 31,2 mill. kroner i 2012 til 25 mill. kro- beid med politi og andre relevante aktører. ner i 2013. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfat- En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd ning at DFS, med over 800 skytterlag og 140 000 med Høyres forslag vil øke evnen til suverenitetshev- medlemmer utfører en samfunnsviktig oppgave, som delse og myndighetsutøvelse. I lys av slitasjen på også innebærer bidrag til Forsvaret, ikke minst gjen- eksisterende KV-helikoptre og de massive forsinkel- nom forsvarlig våpenopplæring og bistand til sene på innfasingen av nye maritime helikopter, er instruksjon og trening i deler av Forsvarets organisa- disse medlemmer opptatt av at det finnes inte- sjon. Disse medlemmer vil derfor beholde sam- rimløsninger som opprettholder beredskap og evnen let støtte til DFS på samme nivå som i 2012. Bak- til å løse oppdrag. Disse medlemmer mener grunnen for dette er DFS’ behov for forutsigbare videre at Indre Kystvakt (IKV) må settes i stand til å seile alle sine fartøyer i langt større grad enn i foregå- rammer, og at regjeringens oppfølging av gitte signa- ende år. IKV utgjør etter disse medlemmers ler om endringer i tildelingene synes å ha vært man- oppfatning en svært rimelig og fleksibel kapasitet og gelfull. Disse medlemmer vil derfor, i dialog må settes i stand til å kunne operere løpende langs med DFS, vurdere hvordan organisasjonens struktur hele kysten. Tilførselen av Reine-klassen må forut- og aktivitet kan effektiviseres og forbedres, også med settes å styrke IKVs evne til dette. tanke på å finne nye inntektskilder og tilpasse driften Regjeringen har med full støtte fra Stortinget til et nytt tildelingsregime. D i sse medlemmer over flere år gjennomført en rekke positive tiltak vil likevel understreke at tilsvarende økonomisk støt- knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. te fra Forsvarsdepartementet, og mer indirekte støtte Disse medlemmer vil likevel påpeke at dette fra Forsvaret i form av varer og tjenester, ikke kan arbeidet svekkes av at dagens grunnlag og ordninger forventes fremover. Endringer må likevel skje over for erstatning til skadde veteraner oppleves som noe tid, og i tettere dialog med organisasjonen. uoversiktlig og uryddig og fortsatt ikke legger et D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til Stortin- prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. I gets behandling av Prop. 73 S. (2011–2012) og Høy- tråd med tidligere prioriteringer foreslår derfor Høy- res merknader og vedtaksforslag i Innst. 388 S. re også i år å tilføre midler slik at erstatning etter den (2012–2013) vedrørende Forsvarets videre utvikling særskilte kompensasjonsordningen for skader før i perioden 2013–2016.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 H 2013 1700 Forsvarsdepartementet 403 856 382 856 (-21 000) 1 Driftsutgifter 378 016 357 016 (-21 000) 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under 561 866 569 066 Forsvarsdepartementet (+7 200) 71 Overføringer til andre 65 935 73 135 (+7 200) Innst. 7 S – 2012–2013 105

Prop. 1 S med Kap. Post Formål Tillegg 1-3 H 2013 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben 2 161 390 2 191 390 (+30 000) 1 Driftsutgifter 2 022 720 2 002 720 (-20 000) 21 Spesielle driftsutgifter 133 000 183 000 (+50 000) 1731 Hæren 5 607 269 5 727 269 (+120 000) 1 Driftsutgifter 5 607 269 5 727 269 (+120 000) 1732 Sjøforsvaret 3 610 045 3 755 045 (+145 000) 1 Driftsutgifter 3 610 045 3 755 045 (+145 000) 1733 Luftforsvaret 4 298 998 4 403 998 (+105 000) 1 Driftsutgifter 4 298 998 4 403 998 (+105 000) 1734 Heimevernet 1 093 503 1 243 503 (+150 000) 1 Driftsutgifter 1 093 503 1 243 503 (+150 000) 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 2 044 686 2 074 686 (+30 000) 1 Driftsutgifter 2 044 686 2 074 686 (+30 000) 1790 Kystvakten 1 001 965 1 051 965 (+50 000) 1 Driftsutgifter 1 001 965 1 051 965 (+50 000) Sum utgifter rammeområde 8 42 223 799 42 839 999 (+616 200)

Inntekter rammeområde 8 (i hele tusen kroner) Sum inntekter rammeområde 8 5 207 644 5 207 644 (0) Sum netto rammeområde 8 37 016 155 37 632 355 (+616 200)

Komiteens medlem fra Kristelig Fol- Når det gjelder de mer overordnede spørsmål k e p a r t i mener at et troverdig nasjonalt forsvar, knyttet til den pågående omstilling og modernisering kombinert med allianseforankringen i NATO, er av Norges forsvar, viser d e t t e m e d l e m til Kriste- hovedfundamentet for norsk sikkerhets- og forsvars- lig Folkepartis utfyllende merknader i Innst. 388 S politikk. I et bredere perspektiv er også oppslutning (2012–2013) om Forsvarets videre utvikling i perio- om folkeretten og FN, en aktiv innsats for konflikt- den 2013–2016. D e t t e m e d l e m viser til at regje- løsning og fred i det internasjonale samfunn, og sam- ringen i budsjettproposisjonen bekrefter at det fore- arbeid med nordiske naboland og andre nærstående liggende forslaget til forsvarsbudsjett for 2013 følger europeiske stater viktige bærebjelker i sikkerhetspo- opp den vedtatte langtidsplanen for perioden 2013– litikken. 2016. 106 Innst. 7 S – 2012–2013

D e t t e m e d l e m mener at Norges forsvar har – 50 mill. kroner mer til samtrening mellom for- betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne i svar og politi for objektsikring. Bevilgningsøk- en langsiktig og krevende omorganisering av struktu- ningen går til Heimevernets budsjett (kap. 1734) ren og fornyelse av kapasitetene. D e t t e m e d l e m og øremerkes øving i objektsikring i et samarbeid vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og mellom Heimevernets områdestruktur og poli- at Forsvarets situasjon fortsatt preges av en spenning tiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsbe- mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. redskapen og for å kunne håndtere krisesituasjo- Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går ner. utover trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som – 6 mill. kroner mer bevilges til å styrke bevilgnin- belastningene på mannskaper i internasjonale opera- gen for Det frivillige Skyttervesen. Dermed fjer- sjoner har vært betydelige. nes regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til D e t t e m e d l e m mener norske soldater gjør en dette viktige frivillige arbeidet. god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes til- – 1 mill. kroner mer bevilges til hjelp for veteraner tak for å redusere belastningen de påføres, både av fra Forsvaret. Midlene øremerkes veteranforbun- hensyn til de ansatte, deres familier, og i et mer lang- det SIOPS og skal brukes til samarbeidsprosjekt siktig perspektiv for å begrense risikoen for seinska- med Regionale ressurssentre om vold, traumatisk der. D e t t e m e d l e m anser at situasjonen for Hei- stress og selvmordsforebygging (RVTS). Formå- mevernet krever spesiell oppmerksomhet. let er å styrke forebyggende arbeid og redusere D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti risikoen for selvmord blant veteraner som sliter i sitt alternative statsbudsjett (jf. Innst. 2 S (2012– med senskader etter krevende tjenesteoppdrag. 2013)) foreslo at bevilgningen til rammeområde 8, Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative stats- Forsvar, ble økt med 57 mill. kroner utover regjerin- budsjett for 2013 dessuten en tilleggsbevilgning gens forslag for å styrke tre utvalgte punkter i for- innenfor Helse- og omsorgsdepartementets bud- svarsbudsjettet. sjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) D e t t e m e d l e m mener for det første at bered- midler til å bidra aktivt i et slikt samarbeid. skapen mot terror må styrkes. Terroraksjonene som D e t t e m e d l e m viser for øvrig til sine merkna- rammet Norge 22. juli 2011 viser tydelig behovet for der under de respektive budsjettkapitler. det. D e t t e m e d l e m er av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter som vil være ver- 3.3 Komiteens merknader til de enkelte difulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære sam- budsjettkapitler innen rammeområde 8 arbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne (Forsvar) utnytte de samlede kapasiteter Norge har. Det er sam- tidig viktig at dette skjer på en måte som ikke skaper Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling. D e t t e Utgifter Kroner m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti ved behandlingen av finansinnstillingen for 2013 foreslo Saldert budsjett 2012 ...... 355 836 000 ekstra bevilgninger til samtrening mellom Forsvar og Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 403 856 000 politi, spesielt for å styrke lokal objektsikring. D e t t e m e d l e m anser Det frivillige Skytterve- sen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Inntekter Kristelig Folkeparti gikk ved behandlingen av Saldert budsjett 2012 ...... 230 000 finansinnstillingen derfor imot regjeringens forslag Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 238 000 om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med ca. 6 mill. kroner. I Kristelig Folkepartis alterna- K o m i t e e n registrerer at Forsvarsdepartemen- tive statsbudsjett ble dette bevilgningskuttet fjernet. tets driftsbudsjett for 2013 økes nominelt med 47,2 D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. at den faktiske økningen er på 38, 7 mill. kroner. D e t t e m e d l e m anser det nødvendig å styrke hele K o m i t e e n merker seg at økningen knytter seg til Forsvarets apparat til å ivareta veteranene basert på merutgifter til drift som følge av at Statsministerens konseptet «én dør inn». kontor har flyttet inn i Forsvarsdepartementets loka- D e t t e m e d l e m vil for øvrig vise til at Kriste- ler, samt programfunksjonen i departementet for å lig Folkeparti støtter hovedtrekkene i regjeringens lede og koordinere arbeidet med den kommende forslag til forsvarsbudsjett for 2013. De påplussinger kompetansereformen. som Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbud- K o m i t e e n merker seg videre at tildelingen sjett (jf. Innst. 2 S (2012–2013)) har foreslått for dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgif- 2013 kan oppsummeres i følgende punkter: ter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, Innst. 7 S – 2012–2013 107 representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til K o m i t e e n viser til at Forsvarsbygg er et for- husleie, vedlikehold og drift av bygningsmassen. I valtningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delega- med bruttobudsjettering av driften, og er totalleve- sjon til NATO, departementets spesialutsending til randør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og den norske ambassaden i Washington og en stilling forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter K o m i t e e n registrerer også at kostnader til nytt gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte etisk råd og dekorasjonsrådet er innarbeidet i forsla- oppdrag og bevilgninger. K o m i t e e n merker seg at get, og at det er avsatt 19,9 mill. kroner i 2013 til for- post 1 driftsutgifter reelt reduseres med 23,2 mill. valtningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt kroner som følge av utsatt oppstart av planlagte pro- (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet. sjekter. Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling K o m i t e e n er enig i det skal være fokus på gode merker k o m i t e e n seg at posten er foreslått videre- kostnadseffektive leveranser, og at man prioriterer ført på samme reelle nivå som saldert budsjett for arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens byg- 2012. K o m i t e e n merker seg særlig at arbeidet med ningsmasse, i tillegg til avhending av utrangert EBA. den omfattende levekårsundersøkelsen for å gi inn- Når det gjelder avhending av EBA, forutsetter sikt i forhold knyttet til veteranenes livssituasjon, k o m i t e e n at dette innebærer utrangert EBA, og videreføres. K o m i t e e n støtter dette viktige arbei- ikke sanering av funksjonell EBA som forsvarssekto- det som vil gi grunnlag både for tiltak og videre ren eller kommunen eventuelt senere vil kunne ha forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og bruk for. deres nærmeste. K o m i t e e n merker seg at det er foreslått fire nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. Komiteens medlemmer fra Frem- kroner i 2013, og at ellers vil bevilgningene til EBA skrittspartiet og Høyre ser det som nødven- for kommende år bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte og nye prosjekter i henhold til Stortingets dig at Forsvarsdepartementet og Forsvaret effektivi- behandling av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. serer og reduserer sin administrasjon, slik at den nr. 318 (2007–2008); samt behandling av Prop. 73 S operative delen av Forsvaret kan styrkes. D i s s e (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012). K o m i - m e d l e m m e r mener regjeringen i større grad må t e e n merker seg ellers at EBA-prosjekter knyttet til gjennomføre og hente ut effekten av de effektivise- etablering av baseløsning for nye kampfly dekkes ringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom under kap. 1761 post 47. omorganiseringer og innføring av nye administra- sjonsverktøy. Disse medlemmer vil for øvrig Komiteens medlemmer fra Frem- vise til sine alternative budsjetter fremlagt i budsjett- s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser for øvrig til sine innstillingen. merknader i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S. (2012–2013) vedrørende Forsvarsbygg. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t oppfordrer regjeringen til å vur- Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt dere om det vil være mulig å gjennomføre internef- fektiviseringstiltakene raskere og mer samlet, slik at Utgifter Kroner organisasjonen får omstilt seg og hentet ut gevinsten Saldert budsjett 2012 ...... 168 872 000 så raskt som mulig. Dette vil gi organisasjonen mer forutsigbarhet både økonomisk og organisatorisk. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 174 445 000

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og K o m i t e e n merker seg at regjeringens forslag nyanlegg til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er videreført på samme nivå som for året 2012. Utgifter Kroner K o m i t e e n merker seg at det legges opp til en effektiviseringseffekt som vil gi en økning på posten Saldert budsjett 2012 ...... 4 638 384 000 med 0,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 4 903 763 000 2012. K o m i t e e n oppfatter at en vesentlig del av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og Inntekter at dette er en viktig forutsetning for instituttets lang- siktige kompetanseoppbygging. Videre vil k o m i - Saldert budsjett 2012 ...... 3 824 026 000 t e e n understreke viktigheten av instituttets selvsten- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 4 073 026 000 dige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet. 108 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til fore- K o m i t e e n merker seg at regjeringen har som tak under Forsvarsdepartementet ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs freds- operasjoner og legger til grunn at Forsvaret har til- Utgifter Kroner strekkelig kapasitet til dette. Saldert budsjett 2012 ...... 559 067 000 K o m i t e e n mener det videre er positivt at tilde- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 561 866 000 lingene vektlegger prioriterte områder som oppføl- ging og ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste. K o m i t e e n vil understreke statens ansvar for å iva- Inntekter reta dem som er ute og representerer Norge i militære Saldert budsjett 2012 0 operasjoner på en god måte. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 0 Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig K o m i t e e n merker seg at driftsbudsjettet økes F o l k e p a r t i , viser til sine hovedmerknader og med 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å øke K o m i t e e n viser til endringer i forhold til budsjett- støtten til Veteranforbundet SIOPS innenfor dette forslaget til regjeringen på rammeområde 8 i Innst. 2 budsjettkapittelet med 1 mill. kroner, øremerket for- S (2012–2013). Endringen medfører at kap. 1719 bundets samarbeid med Regionale ressurssentre om post 71 øker med totalt 3,5 mill. kroner, som skal gå vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging til aktivitetsstøtte til Det frivillige Skyttervesen. (RVTS) om kompetansehevende tiltak for det sivile Økningen finansieres ved en omdisponering av 3 hjelpeapparatet knyttet til skadede veteraner. Øknin- mill. kroner fra kap. 1719 post 43, og ved en styrking gen må sees i sammenheng med ytterligere foreslått av rammeområde 8 på 0,5 mill. kroner. økning til RVTS over helsebudsjettet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Komiteens medlemmer fra Frem- Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig s k r i t t s p a r t i e t mener Norge må styrke sin tilste- Folkeparti konstaterer at endringen i Innst. S. 2 deværelse i form av militærattacheer og annet rele- (2012–2013) innebærer en delvis reversering av det vant personell i regioner hvor det skjer ting av kutt kr i tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen som strategisk betydning for norsk sikkerhets- og for- regjeringen foreslo for 2013. F l e r t a l l e t anser dette svarspolitikk. som en forbedring i forhold til regjeringens enda større kuttforslag, men viser samtidig til at Frem- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S mene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med den 2 (2012–2013) gikk inn for å fjerne hele kuttet og omleggingen som har vært gjort når det gjelder støtte videreføre tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen til frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner der på samme nivå som i 2012. driftsstøttens betydning reduseres og tildelingen av støtten er mer aktivitetsbasert. K o m i t e e n merker seg at den norske militære innsatsen i Afghanistan i stadig større grad legger Komiteens flertall, medlemmene fra vekt på opplæring og rådgivning forut for at ansvaret Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig for sikkerheten skal overføres til afghanske myndig- F o l k e p a r t i , viser til regjeringens forslag om kutt i heter. bevilgningene til Det frivillige Skyttervesen (DFS). F l e r t a l l e t støtter ikke et slikt kutt i kommende års Komiteens flertall, alle unntatt medlem- budsjett, og vil videreføre støtten til DFS med 31,2 mene fra Fremskrittspartiet, viser også til at støtte til mill. kroner i 2013. Bakgrunnen for dette er DFS’ opplærings- og treningstiltak bevilges over denne betydelige samfunnsnyttige aktivitet og behov for posten, både til Afghanistan og til andre konfliktom- forutsigbare rammer. F l e r t a l l e t har fått klare sig- råder eller tidligere konfliktområder av viktighet for naler om at regjeringens oppfølging av organisasjo- Norge, blant annet på Balkan. F l e r t a l l e t støtter nen med tanke på endrede tildelingskriterier har vært dette. mangelfull.

Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlemmer fra Arbeider- s k r i t t s p a r t i e t mener arbeidet bør konsentreres og partiet, Sosialistisk Venstreparti og styrkes i Afghanistan heller enn å støtte opplærings- S e n t e r p a r t i e t viser til Innst. 2 S (2012–2013) der og treningstiltak i andre konfliktområder som regje- flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk ringen skisserer i budsjettforslaget. Venstreparti og Senterpartiet øker kap. 1719 post 71 Innst. 7 S – 2012–2013 109 med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag, til også med tanke på å finne nye inntektskilder og til- aktivitetsstøtte til Det frivillige Skyttervesen (DFS). passe driften til et nytt tildelingsregime – i enda stør- Disse medlemmer er kjent med at DFS har gjen- re grad aktivitetsrettet enn i dag. Disse medlem- nomført flere tiltak i tråd med komiteens merknad fra m e r vil likevel understreke at tilsvarende budsjettinnstillingen for 2012 for å imøtekomme økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet, og indi- Forsvarsdepartementets nye retningslinjer for drifts- rekte støtte fra Forsvaret i form av varer og tjenester, og aktivitetsstøtte. Disse medlemmer er derfor ikke kan forventes fremover. Endringer må likevel tilfreds med at DFS skal tilføres kr 3,5 mill. kroner på skje over noe tid, og i tettere dialog med organisasjo- kap. 1719 post 71, ut over forslaget i Prop. 1 S, i økt nen. aktivitetsstøtte i henhold til omsøkte aktiviteter og arrangement. Komiteens medlemmer fra Frem- Disse medlemmer mener videre det bør skrittspartiet ønsker å styrke de vernepliktiges igangsettes et arbeid for å se nærmere på DFS sin status og økonomiske kompensasjon. Disse med- rolle og tilknytning til Forsvaret og samfunnet for l e m m e r mener det er nødvendig å trappe opp godt- øvrig, samt hvordan offentlig økonomisk bidrag til gjørelsen, slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G DFS kan organiseres og finansieres for fremtiden. samt 1/2 G i dimisjonsgodtgjørelse, så snart som Disse medlemmer ber regjeringen om å følge mulig. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorga- opp dette og forutsetter at DFS blir godt involvert i nisasjonen for vernepliktige ønsker. D i s s e m e d - arbeidet. l e m m e r er opptatt av at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap ved å gjennom- Komiteens medlemmer fra Frem- føre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til at s k r i t t s p a r t i e t ønsker at Forsvaret styrker sin støt- flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenes- te til frivillige organisasjoner som bl.a. satser på vete- ten uten at de ser store økonomiske negative konse- ranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikker- kvenser av en slik gjennomføring. hetspolitikk. D i sse medlemmer har merket seg D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt at en rekke organisasjoner, som for eksempel Det fri- alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. villige Skyttervesen, primært er organisert slik at det er faste aktiviteter som er gjennomgående for deres Kap. 1720–4720 Felles ledelse og driftsform. Det er derfor lite hensiktsmessig med pro- kommandoapparat sjektbasert støtte. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at også organisasjoner med denne form for aktivi- Utgifter Kroner tetsstyring skal ha forutsigbare rammer for aktivitets- Saldert budsjett 2012 ...... 2 914 228 000 planlegging. Disse medlemmer vil derfor sikre disse organisasjonene en høyere andel faste tilskudd. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 3 112 185 000 Videre ønsker disse medlemmer å øke midlene til prosjektstøtte, slik at organisasjonene kan ha flek- Inntekter sibilitet i forhold til prosjekter de ønsker å gjennom- føre utenom ordinær organisasjonsaktivitet. Den Saldert budsjett 2012 ...... 71 465 000 aktivitet som de frivillige organisasjonene gjennom- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 54 343 000 fører skal være et supplement til Forsvarets målopp- nåelse. Denne type aktiviteter er etter disse med- K o m i t e e n vil understreke viktigheten av en l e m m e r s oppfatning viktige for å sikre en bred sterk og tydelig militær ledelse hvor fokus på oppga- folkelig forankring for Forsvaret og den allmenne veløsning samtidig som mannskapene ivaretas fullt verneplikt. Disse medlemmer ønsker å styrke ut, er grunnleggende. For k o m i t e e n er det avgjø- bl.a. organisasjonene Det frivillige Skyttervesen, rende å få innsyn i hvordan de forskjellige elemen- Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, tene virker, hvilke endringer som foreslås og hva Norske Reserveoffiserers Forbund, Kvinners Frivil- målet med tiltaket er. lige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veterane- K o m i t e e n er tidligere gjort kjent med at Troms nes Landsforbund, NVIO, SIOPS, Norges Forsvars- Militære Sykehus (TMS) skal nedlegges som mili- forening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets tært sykehus, og at Forsvaret i stedet skal bidra med Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kris- sine ulike helsetjenester inn i et samarbeid med kom- tiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen. munene i Indre Troms, koordinert av Bardu kom- mune. Samarbeidet mellom Forsvaret og kommu- Komiteens medlemmer fra Høyre vil, i nene gjennom Indre Troms Medisinske Samhand- dialog med DFS, vurdere hvordan organisasjonens lingssenter (ITMS) vil komme til erstatning for sam- struktur og aktivitet kan effektiviseres og forbedres, arbeidet som i dag eksisterer ved TMS. 110 Innst. 7 S – 2012–2013

K o m i t e e n er kjent med at en prosjektrapport pende tilpasse seg utviklingen av fagfeltet, og at det om etableringen av ITMS nå er lagt fram, og at denne etableres sterke og robuste fagmiljøer. skal følges opp gjennom et forprosjekt om organise- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Stortinget ring av helsetjenestene ved ITMS. gjennom Innst. S. nr. 234 (2003–2004) tok initiativ til K o m i t e e n forutsetter at Forsvaret vil følge opp å samle deler av Forsvarets IKT-virksomhet på Jør- sin deltakelse i ITMS og finansieringen av dette, i stadmoen, og i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) uttalte tråd med forutsetningene som lå til grunn ved at IKT-virksomheten i Forsvaret i størst mulig grad behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren skal samles på Jørstadmoen. Disse medlemmer tidligere i år, jf. Innst. 388 S. (2011–2012). viser videre til at dette også er tatt inn i regjeringens K o m i t e e n ser fram til at IKT-relaterte investe- tiltredelseserklæring. Stortinget presiserte videre i ringer nå går over i driftsfasen. Cyberforsvaret er en Innst. S. nr. 388 (2011–2012) at de delene av IKT- svært viktig del av vår totale forsvarsevne og det er virksomheten i Forsvaret som på en naturlig måte stor sannsynlighet for at et cyberangrep mot Forsva- kan lokaliseres i et sentralt senter, skal samles geo- grafisk på Jørstadmoen, og vektla at dette må skje rets systemer kan skje. K o m i t e e n støtter derfor til- uten unødig forsinkelse. tak som reduserer sårbarheten i samfunnet vårt og ser Disse medlemmer merker seg at Cyberfor- at utskifting av gamle systemer til fordel for nye, mer svaret (tidligere INI) i tillegg til den distribuerte optimale løsninger, vil bidra positivt. driftsorganisasjonen har sentraliserte funksjoner på Som operativ ledelsesenhet må FOH sørge for at to hovedbaser – på Kolsås og på Jørstadmoen. oppgaveporteføljen man har, fra Afghanistan til våre D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at sentraliserte nordområder, løses på en forsvarlig måte. At det IKT-funksjoner på Kolsås i størst mulig grad flyttes planlegges med at FOH skal få en alliert rolle vises til Jørstadmoen i løpet av langtidsplanperioden. En også ved at man nå skal knytte FOH til NATOs nye slik samling vil måtte gå over store deler av perioden, kommandostruktur. og disse medlemmer er derfor opptatt av at den påbegynnes raskt. Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet er opptatt av at Forsvaret får til- Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet strekkelig med øving og trening. Disse medlem- m e r merker seg at regjeringen ikke legger opp til Utgifter Kroner noen felles storøvelse for grenene i 2013. D i s s e Saldert budsjett 2012 ...... 129 617 000 m e d l e m m e r mener det er av stor betydning for Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 176 772 000 den operative evnen i Forsvaret at det årlig gjennom- føres større felles øvelser, da også med allierte. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt Inntekter alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. Saldert budsjett 2012 ...... 2 682 000 Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 2 771 000 Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre merker seg at Forsva- K o m i t e e n viser til at Nasjonal sikkerhetsmyn- rets informasjonsinfrastruktur har skiftet navn til dighet (NSM) i sammen med Etterretningstjenesten Cyberforsvaret, og at dette er et ledd i etableringen av og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale en robust IKT-organisasjon. Organisasjonen skal i etterretnings- og sikkerhetstjenestene. 2013 videreutvikle evnen til å drifte Forsvarets sam- K o m i t e e n er enig i at det må legges stor vekt band, understøtte operasjoner både hjemme og ute, på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digi- ivareta defensive tiltak mot digitale angrep mot For- tale rom, og støtter derfor videreutviklingen av NSM svarets IKT-systemer, samt operasjoner i det digitale som det sentrale direktorat for beskyttelse av infor- rom. Disse medlemmer merker seg videre at masjon og infrastruktur av betydning for samfunns- samlokalisering av sjef INI (nå sjef Cyberforsvaret) kritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner. med Forsvarets kompetansesenter for kommando- og K o m i t e e n merker seg at posten har en reell kontrollinformasjonssystemer (FK KKIS) har lagt til bevilgningsøkning på 42,9 mill. kroner i forhold til rette for en mer effektiv og formålstjenlig innretting saldert budsjett 2012. K o m i t e e n registrerer at av sjef INIs virksomhet. Disse medlemmer vur- denne økningen går blant annet til døgnkontinuerlig derer at Cyberforsvaret har et stort og viktig ansvars- drift av Norwegian Computer Emergency Respons område som samtidig er i rask utvikling, og at det vil Team (NorCERT), noe som bedrer evnen til å fore- være avgjørende for Forsvarets evne til å håndtere bygge trusler og sårbarheter, samt å oppdage og fremtidige utfordringer at IKT-organisasjonen både håndtere alvorlige dataangrep. K o m i t e e n er til- er tilstrekkelig integrert, at den lykkes med å fortlø- freds med at dette vil øke den nasjonale evnen til Innst. 7 S – 2012–2013 111 effektivt å håndtere alvorlige IKT-hendelser, gi økt mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, kapasitet til analyse av skadevare og strategisk ana- Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lyse IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets samarbeidet innenfor cybersikkerhet. I tillegg videre- personelltjenester, NATO-stillinger i Norge og i føres styrkingen av NSMs funksjon som rådgiver for utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttel- Regional støttefunksjon i Oslo. sesverdige objekter som ble bevilget ifm. Stortingets K o m i t e e n merker seg at post 1 har en nominell behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. økning på 37,7 mill. kroner i forhold til saldert bud- Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011– sjett 2012. K o m i t e e n merker seg at det er enkelte 2012). NSMs arbeid med forebyggende sikkerhet større tekniske endringer, herunder overføring av styrkes i tråd med langtidsplanen for forsvarssekto- budsjettet for den særskilte kompensasjonsordningen ren. for psykiske belastningsskader som følge av delta- K o m i t e e n merker seg også at prosjektet «Eva- kelse i utenlandsoperasjoner til post 21 under kap. luering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhets- 1725. myndighet» ble etablert i mars 2012, og at endelig Videre registrerer k o m i t e e n at det er reelle rapport vil foreligge våren 2013. K o m i t e e n ser frem til å bli orientert om resultatene og anbefalin- endringer i form av reduserte utgifter til personell gene i dette arbeidet på egnet måte. utenfor stilling, samt økte utgifter til bonusordningen for avdelingsbefal. Endelig merker k o m i t e e n seg Komiteens medlemmer fra Frem- at den faktiske økningen på posten vil være på 11 s k r i t t s p a r t i e t er av den oppfatning at Norge må mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og som følge av effekten av effektivisering. myke mål. Videre mener d i s s e m e d l e m m e r det K o m i t e e n registrerer at Forsvarsstaben i 2013 er nødvendig å heve den generelle kompetanse og vil starte iverksettelsen av vedtatt langtidsplan, og at forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde øvrige fokusområder vil være videre effektivisering, innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlem- forbedring av Forsvarets styrings- og kontrollmeka- m e r har merket seg at det i den senere tid er et stadig nismer, forsvarlig forvaltning, samt utvikling av For- større fokus på de utfordringer som ligger innenfor svarets felles integrerte forvaltningssystem. K o m i - NSMs ansvarsområde. NATO og andre kompetanse- t e e n er tilfreds med en slik prioritering på bakgrunn organisasjoner har vært klare på at cyber-terror og av de gjentatte anmerkningene fra Riksrevisjonen de andre angrep på kritisk infrastruktur er en voksende siste år. trussel, noe som understrekes i NATOs nye strategi. K o m i t e e n merker seg for øvrig at todelt Disse signaler må tas på alvor. Disse medlem- sesjonsordning skal evalueres i 2013 i den hensikt å m e r ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, vurdere effekten sett opp mot målene om økt rekrut- slik at kapasiteten hele døgnet blir styrket. D i s s e tering av kvinner og betydelig redusert frafall. m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt alternative K o m i t e e n merker seg også at Forsvarets vete- budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. rantjeneste som ble styrket i 2011, både vil bli eva- luert og videreført i en permanent ny organisasjon Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter med et godt apparat for ivaretakelse og anerkjennelse under Forsvarsstaben i tråd med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Utgifter Kroner Norge», og St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra verne- pliktig til veteran», jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009). Saldert budsjett 2012 ...... 2 010 670 000 K o m i t e e n vil understreke viktigheten av å ha en Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 2 161 390 000 god veteranpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Frem- Inntekter skrittspartiet og Høyre viser til at antallet Saldert budsjett 2012 ...... 53 067 000 ansatte i Forsvarsstaben har vokst betydelig over Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og flere år, og vil peke på viktigheten av at størrelsen på Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 60 192 000 sentrale stabsledd ikke overstiger hva som er effek- tivt eller går på bekostning av operativ aktivitet på K o m i t e e n viser til at kapitlet omfatter For- lavere nivå i organisasjonen. D i sse medlemmer svarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsva- vil derfor omprioritere noen midler fra Forsvarssta- rets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i ben til prioritert operativ virksomhet i forsvarsgre- etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Forsvarets nene. 112 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap. 1731–4731 Hæren for 2013 økes nominelt med 66,7 mill. kroner i for- hold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske Utgifter Kroner økningen er på 97,1 mill. kroner. Saldert budsjett 2012 ...... 5 540 610 000 Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og Komiteens medlemmer fra Frem- Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013).... 5 607 269 000 skrittspartiet og Høyre ser et betydelig behov for å styrke Hæren utover dagens nivå og regjerin- gens forslag. Disse medlemmer viser til sine Inntekter merknader i Innst. 388 S. (2012–2013) jf. Prop. 73 S. (2012–2013) om Hærens videre utvikling. D i s s e Saldert budsjett 2012 ...... 49 651 000 m e d l e m m e r mener at den vedtatte innretningen på Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 61 642 000 hærstrukturen er en forbedring sammenlignet med dagens organisasjon, men ser behov for ytterligere K o m i t e e n merker seg at 2013 vil innebære forbedringer på sikt. starten på den justeringen av Hærens konseptuelle Disse medlemmer er særlig bekymret over innretning som Stortinget sluttet seg til gjennom den lave oppfyllingsgraden i Hærens avdelinger, som behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. gjør at operativ evne er lavere enn vedtatt struktur 73 S (2011–2012), hvor to av brigadens manøverba- skulle tilsi. Det er videre behov for å styrke materiell- taljoner skal endre innretning. Panserbataljonen vil få parken og øke øvelse og trening, ikke minst i større et større innslag av vervede og derigjennom operativ forband. Disse medlemmer vil i den forbindelse evne på lik linje med Telemark bataljon. Dette skal vise til Dok. 1 (2012–2013), hvor Riksrevisjonen muliggjøre to selvstendige mekaniserte bataljons- skriver at manglende midler til materielldrift påvir- stridsgrupper i fremtiden, mens 2. bataljon omstilles ker Hærens operative status gjennom at nytt materiell til en «lett infanteribataljon». Logistikk- og støtteor- ikke tas i bruk, men settes på lager grunnet økte ganisasjonen skal omorganiseres og videreutvikles. driftskostnader. Riksrevisjonen peker videre på at K o m i t e e n merker seg videre at Hæren skal begrenset verkstedskapasitet og mangel på reserve- videreføre trenings- og øvingsnivået fra 2012 og inn- deler medfører at en uforholdsmessig stor del av fase nytt materiell. Hærens hovedmateriell ikke er tilgjengelig for øving K o m i t e e n støtter at Hæren videreutvikles med og trening av operative avdelinger. Disse med- en økt evne til gjennomføring av brigadeoperasjoner. l e m m e r ser på dette som alvorlig. K o m i t e e n mener at endringen i innretning på Disse medlemmer er opptatt av at Hæren må Norges bidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan, få forutsigbarhet i sine budsjetter, for å settes i stand hvor Hæren har ytt omfattende og krevende bidrag til til å løse sine oppdrag. De senere års budsjetter har den samlede norske innsatsen, muliggjør en fornying undergravet Hærens mulighet til å løse pålagte opp- og forsterkning av Hærens struktur og operative evne. gaver. K o m i t e e n ser videre hvordan personellmes- Videre ser disse medlemmer at det er nød- sige utfordringer, særlig knyttet til ståtid for vervede vendig å styrke Hærens evne til å operere i hele lan- og avdelingsbefal, reduserer Hærens samlede kapasi- det. Samtidig er det en klar dreining mot ivaretakelse tet. K o m i t e e n har merket seg en rekke tiltak som av norske interesser i nordområdene i den generelle Generalinspektøren for Hæren har skissert for å løse sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret disse utfordringene og imøteser at regjeringen vurde- har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklu- rer disse i den kommende personell- og kompetanse- siv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave. meldingen. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine K o m i t e e n viser for øvrig til sin Innst. 388 S hovedmerknader og alternative budsjetter. (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedrørende den videre utvikling av Hæren. Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret

Komiteens flertall, medlemmene fra Utgifter Kroner Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Saldert budsjett 2012 ...... 3 417 958 000 F o l k e p a r t i , er likevel bekymret for manglende Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og 3 610 045 000 oppfyllingsgrad i avdelingene i den vedtatte struktu- Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... ren og de konsekvenser dette vil ha for den operative evnen, og forutsetter at dette rettes opp snarest. Inntekter Komiteens medlemmer fra Arbeider- Saldert budsjett 2012 ...... 38 031 000 partiet, Sosialistisk Venstreparti og S e n t e r p a r t i e t viser til at Hærens driftsbudsjett Forslag Prop. 1 S (2012–2012) ...... 50 787 000 Innst. 7 S – 2012–2013 113

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av at som følge av en anstrengt ressurssituasjon i Forsva- Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold rets logistikkorganisasjon og er preget av omfattende av oppgaver. Dette fordrer igjen at nødvendig mate- kompetanseflukt og uønsket personellavgang. Dette riell forefinnes og at man evner å ha det nødvendige er utfordringer som etter d i s s e m e d l e m m e r s volum av kvalifiserte mannskaper. oppfatning må adresseres umiddelbart, og vil kreve omfattende tiltak på kort og lang sikt. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Disse medlemmer mener det er viktig at partiet, Sosialistisk Venstreparti og Norge, som en betydelig sjøfartsnasjon, tar sin del av S e n t e r p a r t i e t viser til at Sjøforsvarets driftsbud- det kollektive ansvaret for å bekjempe piratvirksom- sjett for 2013 økes nominelt med 192,1 mill. kroner i het og sikre de maritime transportledene. D i s s e forhold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske m e d l e m m e r støtter fullt ut at Norge deltar med en økningen er på 87,2 mill. kroner. fregatt i NATOs operasjon Ocean Shield i 2013, og forutsetter samtidig at dette ikke reduserer Sjøforsva- K o m i t e e n er positiv til at Sjøforsvaret skal rets evne til å operere i hjemlige farvann og nordom- bidra med et fartøy til NATOs Responce Force gjen- rådene på en uakseptabel måte. nom 2013 samt delta i Standing NATO Mine Counter D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine Measures Group 1 med to fartøy i fire måneder. hovedmerknader og alternative budsjettforslag. K o m i t e e n registrerer at samtlige korvetter skal være levert tidligst i 2013 og at et nytt logistikk- og Kap. 1733–4733 Luftforsvaret støttefartøy snart vil bli bestilt. Utgifter Kroner K o m i t e e n forholder seg til at fartøy i Reine- klassen overføres fra Sjøheimevernet til Sjøforsvaret. Saldert budsjett 2012 ...... 4 133 922 000 K o m i t e e n er også innforstått med at det er et Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og nødvendig fokus på rekruttering til Sjøforsvaret og Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 4 298 998 000 ivaretagelse av eksisterende kompetanse. Dette er helt nødvendig for at Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Inntekter Saldert budsjett 2012 ...... 165 030 000 Komiteens medlemmer fra Frem- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 171 363 000 s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ser positivt på at Sjø- forsvaret i løpet av 2013 vil overta den siste Skjold- K o m i t e e n viser til Luftforsvarets hovedoppga- korvetten og at strukturen på fartøysiden da vil være ver, som er å styrkeprodusere luftmilitære kapasite- tilnærmet komplett. Integreringen av NSM på fregat- ter, og stille styrker på beredskap for luftovervåking, tene og Skjold-klassen vil være helt avgjørende for å myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjo- gi fartøyene reell operativ evne, og disse med- nalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet l e m m e r forutsetter at denne prosessen fortsetter så konflikt. K o m i t e e n støtter at Luftforsvarets fly- raskt som mulig. Forsinkelsen av maritime helikoptre operative virksomhet har nordområdene som hoved- er en annen mangel i strukturen, som svekker Sjøfor- fokus. svarets operative evne og som raskest mulig må ret- tes opp. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Disse medlemmer vil påpeke at den nye far- partiet, Sosialistisk Venstreparti og tøystrukturen vil være langt dyrere i drift, og at regje- S e n t e r p a r t i e t merker seg at Luftforsvarets drifts- ringens forslag til driftsbudsjett for Sjøforsvaret i for budsjett for 2013 økes nominelt med 165,1 mill. kro- liten grad tar konsekvensene av dette. D i s s e m e d - ner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at den l e m m e r ser derfor behov for å styrke Sjøforsvarets faktiske økningen er på 83,8 mill. kroner. driftsbudsjett betraktelig. Disse medlemmer viser til sine merknader i K o m i t e e n er positiv til at Luftforsvaret også i Innst. 388 S (2012–2013) jf. Prop. 73 S. (2012–2013) 2013 viderefører oppdrag mht. ressurs- og miljøopp- om Sjøforsvarets videre utvikling. syn over havområdene, samt søke- og redningsopera- Disse medlemmer mener Sjøforsvaret står sjoner. overfor kritiske utfordringer knyttet til personellsi- K o m i t e e n merker seg at Luftforsvarets heli- tuasjonen, og mottar stadige bekymringsmeldinger kopterbidrag med Bell-helikoptre i Afghanistan ble om den reelle tilstanden. D i sse medlemmer trukket tilbake til Norge i 2012, og at disse i 2013 vil viser i den forbindelse til Dokument 1 (2012–2013), rettes inn mot nasjonale oppgaver. hvor Riksrevisjonen skriver at deler av Sjøforsvarets K o m i t e e n viser til Stortingets behandling av nye fartøystruktur mangler nødvendig kampkraft Innst. 388 S (2011–2012), og merker seg at denne 114 Innst. 7 S – 2012–2013 følges opp i 2013 ved å forberede en rekke struktur- m e r s oppfatning en uakseptabel svekkelse av For- og organisasjonsendringer som er vedtatt med virk- svarets operative evne, som har vedvart over tid. ning i de kommende to langtidsperioder i Luftforsva- D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til sine ret. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med tilhø- hovedmerknader og alternative budsjettforslag. rende baseløsning på Ørland, etableringen av en fremskutt operasjonsbase for F-35 på Evenes, ned- Kap. 1734–4734 Heimevernet leggelse av flystasjoner og omstruktureringen av luftkommando- og kontrollstrukturen i Luftforsvaret. Utgifter Kroner Saldert budsjett 2011 ...... 1 109 252 000 K o m i t e e n merker seg at budsjettforslaget leg- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og ger til rette for videreført innfasing og driftssetting av Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 1 093 503 000 maritime helikoptre iht. oppdatert fremdriftsplan. K o m i t e e n er positiv til at opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbæ- Inntekter rende fartøyene i Kystvakten. Saldert budsjett 2012 ...... 5 497 000 Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 5 623 000 Komiteens medlemmer fra Frem- skrittspartiet og Høyre vil peke på at Luftfor- svaret står overfor nye krevende omstillinger, flyttin- K o m i t e e n vil framheve Heimevernets betyd- ger og nedleggelser med bakgrunn i vedtak i Innst. 388 ning for målsettingen om et forsvar med tilstedevæ- S (2012–2013), og at det vil bli en utfordring for orga- relse i hele landet. nisasjonen å opprettholde aktivitet på ønsket nivå Budsjettforslaget innebærer en nominell reduk- parallelt med dette. D i s s e m e d l e m m e r viser der- sjon på 15,7 mill. kroner, sammenlignet med saldert for til sine alternative budsjettforslag, hvor det foreslås budsjett 2012. å styrke Luftforsvarets driftsbudsjett betydelig. Komiteens medlemmer fra Arbeider- D i s s e m e d l e m m e r er i denne forbindelse partiet, Sosialistisk Venstreparti og opptatt av at Luftforsvaret utgjør en ressurs som er S e n t e r p a r t i e t merker seg at budsjettforslaget like avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og over- fullt innebærer en styrking av HVs budsjett på 20 våking av våre land- og havområder så vel som luft- mill. kroner da den nominelle reduksjonen i hoved- rom. Behovet for et høykompetent og operativt luft- sak skyldes at to fartøyer i Reine-klassen overføres til forsvar har de senere år også økt som følge av en Sjøforsvaret. Disse medlemmer legger særlig betydelig økning i russisk luftaktivitet nær vårt luft- vekt på at det høye øvingsnivået til innsatsstyrkene rom. på 90 pst. videreføres, og at det i tråd med den nye D i s s e m e d l e m m e r viser videre til sine merk- langtidsplanen legges opp til mer utstyr og økt tre- nader i Innst. 388 S. (2012–2013) jf. Prop. 73 S. ning av områdestrukturen i 2013. Det er viktig at (2012–2013) om Luftforsvarets videre utvikling. ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening Anskaffelsen av F-35 kampfly og oppbygging av til- av områdestrukturen ligger fast, og at innsatsstruktu- hørende infrastruktur blir den dimensjonerende fak- ren holder et godt treningsnivå og er operativt tilgjen- toren i Luftforsvaret i overskuelig fremtid. gelig. Disse medlemmer har merket seg at gjen- D i s s e m e d l e m m e r mener at Forsvarets sam- nom dette vil Heimevernet videreutvikles og øke sin lede helikopterkapasitet er for liten. Dette har vært operative evne. særlig tydelig ved deployeringen av betydelige kapa- siteter til Afghanistan som en del av ISAF-operasjo- Komiteens medlemmer fra Frem- nen, og den samlede kapasiteten svekkes ytterligere s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til flertallets av forsinket innfasing av nytt materiell. D i s s e merknader knyttet til Heimevernets videre utvikling m e d l e m m e r ønsker en styrking av evnen til å utfø- i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012– re oppdrag i Norge, da spesielt for Bell-helikoptrene 2013) og sine gjentatte bekymringsmeldinger knyttet som skal støtte politiet. Disse medlemmer til Heimevernets utvikling og operative evne gjen- mener aktivitetsnivået må styrkes og utvikles videre nom mange år. Manglende øvelser og trening, med et i samarbeid med relevante etater. absolutt bunnivå i 2009, har redusert den reelle ope- D i s s e m e d l e m m e r er meget bekymret over rative evnen i store deler av Heimevernets struktur i forsinkelsene i innføringen av nye maritime helikop- uakseptabel grad. Med en videreføring av dagens tre, og forutsetter at regjeringen snarest kommer til antall og innretning på strukturen tilnærmet uforan- en konklusjon vedrørende mulige erstatninger eller dret, tilsier all erfaring at denne regjeringen ikke vil interimløsninger for NH-90. Mangelen på maritim prioritere ressurser til øvelser og trening i tilstrekke- helikopterkapasitet utgjør etter disse medlem- lig grad, samtidig som det er store mangler og etter- Innst. 7 S – 2012–2013 115 slep i materiellstrukturen og i grunnleggende utrust- faktiske økningen på 67,9 mill. kroner i forhold til ning på enkeltmanns- og avdelingsnivå. saldert budsjett for 2012. Disse medlemmer vil understreke Heime- K o m i t e e n viser til at oppgavene til E-tjenesten vernets viktige rolle knyttet til å løse militære opp- omfatter innsamling av relevant og oppdatert etter- drag, og som en sentral del av samfunnets samlede retningsinformasjon og gjennomføring av analyser til beredskapsorganisasjon. HV utgjør en viktig ressurs støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- i krig, krise og uforutsette hendelser, og må styrkes og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situa- og settes i stand til å løse pålagte oppgaver. Dette kre- sjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters ver betydelig større midler til øvelse og trening, samt beslutninger. K o m i t e e n vil derfor understreke vik- materiell, enn det regjeringens forslag legger opp til, tigheten av E-tjenestens arbeid og oppgaver. og disse medlemmer vil derfor styrke Heime- K o m i t e e n viser til at det sammensatte og til vernets driftsbudsjett betydelig. Samtrening med dels uklare trusselbildet, sammen med en rask tekno- politi og nødetater er en viktig del av denne aktivite- logisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, ten. Den foreslåtte økningen i øvelsesaktivitet er vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfreds- positiv, men ikke tilstrekkelig for å sikre Heimever- stille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. nets evne til oppdragsløsning. K o m i t e e n er derfor enig i at det kontinuerlig er Disse medlemmer forventer at HVs organi- nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å sasjon så raskt som mulig kompletteres og at reelt modernisere E-tjenesten. styrkenivå reflekterer den vedtatte struktur. K o m i t e e n merker seg at det er et behov for økt Disse medlemmer viser for øvrig til sine operativt samarbeid mellom E-tjenesten og PST hovedmerknader og alternative budsjetter. innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt at det i lys av blant annet 22. juli-kommisjonens rapport og Komiteens medlem fra Kristelig Fol- evalueringen av felles analyseenhet, legges opp til k e p a r t i viser til sin hovedmerknad og til Kristelig utredning om samarbeidet innenfor kontraterror bør Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor styrkes ytterligere og eventuelt organiseres på en det uttrykkes bekymring for at det ikke gis nok res- annen måte. K o m i t e e n imøteser resultatet av dette surser til øving og trening i Heimevernet. I Kristelig arbeidet. Folkepartis alternative statsbudsjett ble det foreslått å øke bevilgningen til Heimevernet med 50 mill. kro- Komiteens medlemmer fra Frem- ner for å styrke terrorberedskapen. De økte midlene skrittspartiet viser til at dagens trusselsituasjon, vil Kristelig Folkeparti bruke til å styrke samtrening med store og komplekse sikkerhetsutfordringer, mellom Forsvar og politi, spesielt øving i objektsik- medfører store utfordringer for Etterretningstjenes- ring i et samarbeid mellom Heimevernets område- ten. Disse medlemmer er derfor opptatt av at struktur og politiet. Økt øvingsomfang er viktig for Etterretningstjenesten skal videreutvikles og styrkes. samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krise- Den senere tids erfaringer både i inn- og utland viser situasjoner. omfanget av trusler Norge står overfor. D i s s e m e d l e m m e r mener man må være i forkant med Kap. 1735 Etterretningstjenesten ressurser, slik at norske styrker i utlandet og Forsva- Utgifter Kroner ret generelt får den etterretningsstøtte de trenger. Disse medlemmer mener derfor at man i dagens Saldert budsjett 2012 ...... 998 104 000 situasjon bør styrke denne type tjenester og operasjo- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 1 115 214 000 ner. D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. K o m i t e e n viser til at det i samsvar med lang- tidsplanen er lagt opp til å prioritere Etterretningstje- Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon nesten (E-tjenesten). K o m i t e e n merker seg at det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative Utgifter Kroner og personellmessige kompetanse, blant annet for å Saldert budsjett 2012 ...... 2 317 090 000 møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. K o m i t e e n merker seg også at i tillegg Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og til i større grad å følge utviklingen av internasjonale Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 2 044 686 000 islamistiske nettverk, vil E-tjenesten i større grad føl- ge utviklingen av høyreekstreme miljøer i et Europa Inntekter preget av stadig mer sosial og økonomisk uro. K o m i t e e n registrerer seg at korrigert for bud- Saldert budsjett 2012 ...... 90 277 000 sjettekniske endringer er posten reelt økt med 59,4 Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og mill. kroner, og korrigert for effektivisering er den Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 127 577 000 116 Innst. 7 S – 2012–2013

Komiteens flertall, medlemmene fra funksjoner og operativ aktivitet, ettersom feildimen- Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- sjonering kan ha betydelige konsekvenser for opera- parti, Senterpartiet og Kristelig Folke- tiv evne. Disse medlemmer har særlig merket p a r t i , merker seg at den reelle budsjettmessige seg bekymringsmeldingene knyttet til FLOs evne til reduksjonen på kapitlet er 3,7 mill. kroner og viser til å håndtere mengden av store anskaffelser, samt utfor- at som følge av effekten av effektivisering vil den dringene knyttet til tyngre tekniske oppgaver i Luft- faktiske økningen på kapitlet være 13,3 mill. kroner i og Sjøforsvaret. Disse medlemmer ber om at det forhold til saldert budsjett for 2012. iverksettes umiddelbare tiltak for å styrke FLOs evne og kompetanse på disse områdene. K o m i t e e n viser til at Forsvarets Logistikkor- I en periode hvor andelen av forsvarsbudsjettet ganisasjons (FLO) hovedoppgave er å ivareta eier- som skal benyttes til investering skal øke ytterligere skapsforvaltningen av Forsvarets materiell, og levere fra et allerede høyt nivå, er det av avgjørende viktig- vedlikeholds-, forsynings- og rådgivingstjenester. het at FLO har tilstrekkelig merkantil kompetanse og Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter kapasitet til å omsette tildelte investeringsmidler på gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760, og en forsvarlig og effektiv måte. ivareta logistikkberedskap og ha ansvar for avhen- D i s s e m e d l e m m e r viser til sine hovedmerk- ding av materiell. nader og alternative budsjettforlag, hvor det foreslås K o m i t e e n merker seg at FLO i 2013 skal fort- å tilføre FLO økte midler for å styrke teknisk og mer- sette arbeidet med effektivisering slik at organisasjo- kantil kompetanse i organisasjonen. nens kvalitet og leveringsevne ytterligere forbedres, samt at det skal vektlegges å øke egen produktivitet Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og for å være konkurransedyktig logistikkleverandør for nybygg og nyanlegg Forsvaret. K o m i t e e n merker seg at FLO i 2013 vil vektlegge å styrke rekruttering og evne til å beholde Utgifter Kroner den nødvendige kompetansen for å oppnå bedre Saldert budsjett 2012 9 230 522 000 balanse på personellområdet. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og 8 066 955 000 K o m i t e e n vil i den anledning vise til Budsjett- Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) innst. S. nr. 7 (2008–2009), Innst. 7 S (2009–2010), Innst. 7 S (2010–2011) og Innst. 7 S (2011–2012), hvor k o m i t e e n understreker at innleiet personell Inntekter primært skal benyttes ved topper eller i andre spe- Saldert budsjett 2012 81 000 000 sielle situasjoner, og at årsverksrammer er et verktøy- som ikke må stå i veien for å etablere løsninger som Forslag Prop. 1 S (2012–2013) 68 000 000 er totaløkonomisk mer gunstige for Forsvaret. K o m i t e e n forstår det slik at det fortsatt er utfor- K o m i t e e n merker seg at nye kampfly med dringer med høy andel av innleid personell fremfor baseløsning er flyttet til et eget kap. 1761. K o m i - fast ansatte innenfor tungt vedlikehold FLO. t e e n vil videre påpeke at det for mange av materiell- anskaffelsene er snakk om forsinkelser som i hoved- Komiteens medlemmer fra Frem- sak skyldes forhold hos leverandørene, i noen tilfelle skrittspartiet og Høyre understreker viktighe- betydelige forsinkelser. Komiteen mener dette på ten av at Forsvarets operative avdelinger har den generelt grunnlag er uheldig. Likevel må en sikre logistikk som er nødvendig for å sikre operativitet på best mulig balanse mellom kvalitet, ytelse og leve- det vedtatte nivå. Disse medlemmer har merket ringstidspunkt. seg at situasjonen for mange avdelinger ikke er til- K o m i t e e n merker seg at det ikke er noen nye fredsstillende på dette området, noe som også påpe- kategori 1 prosjekter som skal godkjennes eller der kes av Riksrevisjonen i Dokument 1 (2012–2013). det bes om godkjenning av endring av omfang og Riksrevisjonens påpeker også i år at det er betydelig kostnadsrammer. avvik mellom styrkestrukturens logistikkbehov og Når det gjelder logistikk og støttefartøy merker støtteapparatets evne til å dekke dette, og at dette i k o m i t e e n seg at nytt fartøy er planlagt i 2016 og vil stor grad skyldes mangel på personell og kompe- være operativt i 2017. Med dette vil dagens to logis- tanse. Riksrevisjonen har hatt tilsvarende merknader tikkfartøyer, KNM Tyr og KNM Valkyrien, fases ut. gjennom flere år. K o m i t e e n registrerer at Accenture AS som har D i s s e m e d l e m m e r ser derfor nødvendighe- kontrakt med Forsvaret om levering av logistikkpro- ten av å styrke FLOs organisasjon, slik at den er rus- sjektet i LOS-programmet er blitt forsinket og at det tet til å betjene sine brukere, og vil understreke betyd- er stor risiko i prosjektet. K o m i t e e n merker seg at ningen av å ha en best mulig balanse mellom støtte- Forsvaret her får en merkostnad. Innst. 7 S – 2012–2013 117

Når det gjelder brukte pansrede spesialkjøretøy Videre merker k o m i t e e n seg at fregattprosjek- skulle disse vært levert innen 2007. K o m i t e e n tet som skulle termineres i 2013, først vil bli termi- registrerer at vognleveransene er planlagt avsluttet i nert i 2014. K o m i t e e n registrerer at prosjektet fer- 2013. digstilles om lag 1 mrd. kroner under kostnadsram- men på 18 230 mill. kroner. Men k o m i t e e n merker Komiteens medlemmer fra Frem- seg videre at gjennomføringskostnadene økes med s k r i t t s p a r t i e t er svært kritisk til LOS-program- 120 mill. kroner på grunn av forsinket levering og mets fremdrift. Disse medlemmer har merket behovet for mer tid til å rette opp feil og mangler. seg at det i en årrekke har vært forsinkelser og end- ringer i prosjektene knyttet til administrasjonsverk- Komiteens medlemmer fra Frem- tøy i Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter at skrittspartiet merker seg at forsinkelser knyttet regjeringen har kvalitetssikret både behovsanalysen til fregattprosjektet medfører forsinkelser som utset- for programvare og systemoppbygging, så vel som ter operasjonell drift av fartøyene. Disse med- leverandørens evne til å imøtekomme de spesifiserte l e m m e r finner dette lite tilfredsstillende og mener krav. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen denne type feil og mangler burde vært korrigert tidli- til å vurdere systemer som kan beskrives som hylle- gere i prosessen. D i sse medlemmer mener dette vare, heller enn å tilpasse systemer slik vi har sett en får uheldige konsekvenser for Sjøforsvarets opera- rekke mindre heldige eksempler på hittil. D i s s e tive kapasitet. m e d l e m m e r forventer at de økonomiske konse- kvensene av disse forsinkelsene blir belastet der K o m i t e e n er bekymret for levering av nye ansvaret ligger. helikopter til Forsvaret. NH90-helikopteret er svært Disse medlemmer er kritiske til de mange forsinket og det skaper store problemer. K o m i t e e n forsinkelser i materiellanskaffelsene til Forsvaret. merker seg at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at Forsvaret skal om leveransene av NH90 kan bli ytterligere forsinket ha best mulig materiell tilpasset sine behov. D i s s e eller i verste fall bortfalle. K o m i t e e n registrerer at m e d l e m m e r oppfatter at det fra NATOs side settes alternativer til NH90 undersøkes. K o m i t e e n ytterligere fokus på enhetlig materiell. D i s s e mener det nå haster med en avklaring på dette spørs- m e d l e m m e r ser klare fordeler ved at Norge målet og at det er ikke er holdbart å fortsette å leve i anskaffer materiell som er standard også i andre usikkerhet med hensyn til endelig leveringstidspunkt NATO-land, det vil gjøre vedlikehold og felles bruk av nytt helikopter. av materiell enklere. D i s s e m e d l e m m e r mener det er kostnadsmessige positive sider ved å anskaffe Komiteens medlemmer fra Frem- hyllevare i stedet for spesialtilpasset materiell. s k r i t t s p a r t i e t er svært kritisk til utviklingen i D i s s e m e d l e m m e r oppfatter at det i enkelte til- anskaffelsesprosessen for NH90-helikoptrene. feller vil være behov for materiell spesielt tilpasset Disse medlemmer forventer at regjeringen så norske behov og forhold. Disse medlemmer har snart en avklaring om leveransen av helikoptrene er merket seg at det til stadighet er forsinkelser i mate- klar, sørger for en plan for å ivareta den operative riellleveranser. D i sse medlemmer vil under- kapasiteten, slik at den ikke kommer under dagens streke at det er viktig å foreta grundige undersøkelser nivå. Videre mener disse medlemmer at det er av leverandørers evne til å levere og etterkomme de naturlig å se på erstatningsansvaret hos leverandøren spesifikasjoner som er gitt i prosjektene. D i s s e for manglende og utsatt levering av NH90-helikop- m e d l e m m e r mener regjeringen må se på de rutiner trene. som gjelder for anskaffelser av materiell og påse at det er tilstrekkelig gode rammeverk for å sikre at kva- K o m i t e e n vil med hensyn til fremtidige pro- liteten i anskaffelsesprosessen og innfasing av mate- sjekter særlig peke på behovet for utskifting av de tre riell er på plass. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp- at anskaffelser til Forsvaret skjer i et langsiktig per- klassen. spektiv og at fremtidige behov ses i sammenheng med Forsvarets innretning og strukturelle tilpassing i Komiteens flertall, medlemmene fra de kommende langtidsproposisjoner. D i s s e m e d - Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig l e m m e r ser med bekymring på at de pansrede spe- F o l k e p a r t i , ber om at det vurderes om det kan sialkjøretøyene som skulle vært levert innen 2007 være fornuftig med en overordnet langsiktig plan for først er planlagt avsluttet i 2013. Denne type forsin- fremtidens kystvakt, hvor det vil inngå en plan for kelser går utover den operative evnen og svekker hvilke fartøytyper det er behov for og når disse må Forsvarets operasjonskapasitet. være på plass. 118 Innst. 7 S – 2012–2013

Komiteens medlemmer fra Arbeider- baseløsning. K o m i t e e n mener at dette vil kunne partiet, Sosialistisk Venstreparti og bidra til å gi bedre oversikt over aktiviteter innen S e n t e r p a r t i e t ber om at komiteen holdes infor- dette området. mert om de langsiktige planene for fremtidens kyst- K o m i t e e n viser videre til at det holdes tilbake vakt og dens fartøystruktur. midler på kap. 1760 post 45, som vil bli omdisponert til kampflyutbetalinger etterfølgende år, for å bedre Komiteens medlemmer fra Frem- kunne balanserer betalingsprofilene på begge kapit- s k r i t t s p a r t i e t er opptatt av at Forsvaret skal ha ler. K o m i t e e n merker seg at regjeringen har kom- adekvat materiell for å løse sine oppdrag. Materiell- met tilbake med konkrete disponeringsendringer i situasjonen er kritisk på flere områder og d i s s e forbindelse med Forsvarsdepartementets omgruppe- m e d l e m m e r ser store behov for nyanskaffelser og ringsproposisjon for 2012. komplettering av materiell. D i s s e m e d l e m m e r ser klare forbindelser mellom avdelingers operative Komiteens flertall, medlemmene fra evne og materiellets tilstand. D i sse medlemmer Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk mener det er nødvendig å styrke innkjøpet av nød- Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig vendig materiell. Disse medlemmer vil for F o l k e p a r t i , vil vise til Stortingets tidligere øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i bud- behandling av ambisjon for kampflyvåpenet og de sjettinnstillingen. tidligere fasene av anskaffelsen gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), Komiteens medlemmer fra Høyre viser Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 til at Forsvarets prosjektportefølje på ca. 190 fremti- (2008–2009), Innst. S. nr. 441 (2010–2011), jf. dige prosjekter er gjennomgått for å finne nødvendig St.prp. nr. 100 S (2010–2011) og Innst. 388 S (2011– rom for den delen av kampflyanskaffelsen som skal 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). dekkes innenfor et videreført budsjettnivå for for- F l e r t a l l e t vil videre vise til at regjeringen i svarssektoren, og at denne gjennomgangen skal ha Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012) medført en frigjøring av 11 mrd. kroner fra en total la opp til at en kontinuerlig vurderer anskaffelsens portefølje på 60 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r endelige omfang og realiseringstempo. F l e r t a l l e t har merket seg svaret på budsjettspørsmål 502 til viser til at det derfor planlegges for at den endelige Finansdepartementet om at 11 prosjekter er tatt ut av kampflyanskaffelsen kan ligge i et intervall på 42 til porteføljen, 19 prosjekter har fått redusert omfang og 48 kampfly, i tillegg til treningsflyene, og at en ende- 16 prosjekter er utsatt. Disse medlemmer mer- lig beslutning om anskaffelse av de siste seks kamp- ker seg videre at det ikke er besvart hvilke konkrete flyene skal tas etter at de første 42 kampflyene er prosjekter det er snakk om, noe som etter d i s s e bestilt. m e d l e m m e r s vurdering svekker Stortingets evne til selvstendig å vurdere konsekvensene av disse end- K o m i t e e n er videre innforstått med at F-35 til ringene. Disse medlemmer må derfor forutsette levering i 2017 må bestilles i 2013 og forventer at at regjeringens vurdering av at endringene i liten grad regjeringen kommer til Stortinget med sak om dette i vil påvirke den samlede operative evnen medfører riktighet. D i s s e m e d l e m m e r forventer at Stor- løpet av våren 2013. tinget holdes informert om saken på egnet vis. Komiteens flertall, medlemmene fra Kap. 1761–4761 Nye kampfly med baseløsning Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Utgifter Kroner F o l k e p a r t i , viser i denne forbindelse også til merknad i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S Saldert budsjett 2012 (2011–2012), om at det er avgjørende viktig at Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og anskaffelsen, med tilhørende utfasing av dagens Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 1 892 000 000 F-16-flåte, gjennomføres på en måte som sørger for at Norge ikke på noe tidspunkt er uten nasjonal Inntekter kampflyevne, og legger til grunn at operative hensyn tillegges avgjørende vekt i den konkrete tidsfasingen Saldert budsjett 2012 av anskaffelsen. Forslag Prop. 1 S (2012–2013) K o m i t e e n er opptatt av at det holdes fokus på K o m i t e e n er positiv til at det ble opprettet et mulighetene for norsk industri gjennom mulige eget kapittel i budsjettet som viser fremdrift og kost- industriavtaler. K o m i t e e n merker seg særlig den nader forbundet til innkjøp av nye kampfly med positive utviklingen av JSM, og forutsetter at frem- Innst. 7 S – 2012–2013 119 driften overholdes når det gjelder integrering av native budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen og våpenet i F-35. K o m i t e e n ser også fram til at det merknader knyttet til kampflyanskaffelsen i Innst. kommer på plass en løsning med integrasjon av 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012–2013). bremsefallskjerm for de F-35 fly Norge skal kjøpe og at en slik løsning er forberedt på de to første flyene Komiteens medlemmer fra Høyre viser som skal leveres i 2015. til sine merknader knyttet til kampflyanskaffelsen i K o m i t e e n vil peke på at det er svært viktig at Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012–2013). regjeringen jobber aktivt for å sørge for at norsk D i s s e m e d l e m m e r vil igjen vise til Forsvars- industri gis mulighet til å konkurrere om bidrag til sjefens uttalelse til Prop. 73 S. (2012–2013) om vik- produksjon og vedlikehold. K o m i t e e n er klar over tigheten av å anskaffe minst 52 kampfly, og at et at man har akseptert prinsippet med «best value», lavere antall vil svekke Forsvarets evne til å løse men målet må være at man i størst mulig grad inngår pålagte oppdrag. Disse medlemmer mener at avtaler tilsvarende norske anskaffelseskostnader. dette legger en klar føring for det endelige omfanget K o m i t e e n vil derfor understreke at flest mulige av anskaffelsen. kontrakter mellom norsk næringsliv og Lockheed D i s s e m e d l e m m e r vil igjen påpeke det bety- Martin må være på plass, bindende, før juridisk for- delige avviket mellom Forsvarssjefens identifiserte pliktende avtaler inngås. merbehov for tilleggsmidler knyttet til kampflyan- K o m i t e e n vil i den sammenheng også vise til skaffelsen og regjeringens varslede tilleggsbevilg- komiteens enstemmige merknad om kampflyanskaf- ning. Konsekvensene for den øvrige forsvarsstruktu- felsen og industriprogram i Innst. 388 S (2011– ren, når tilleggsbevilgningene for anskaffelsene kan 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). bli fra 9,5 til 15,5 mrd. kroner lavere enn de 37,5 mrd. kroner som forsvarssjefen forutsatte i Fagmilitært Komiteens medlemmer fra Frem- råd, fremstår som meget usikre og bekymringsfulle. Regjeringen har fortsatt ikke på en tilstrekkelig god s k r i t t s p a r t i e t merker seg at regjeringen i det måte synliggjort konsekvensene av at et høyere beløp fremlagte budsjettforslag ikke har hensyntatt det fak- må dekkes innen Forsvarets ordinære investerings- tum at det skal være en utstrakt bruk av Bodø flybase ramme og hvordan denne inndekningen skal finne frem til 2016–2020. D i s s e m e d l e m m e r oppfat- sted. ter at det er store akutte behov for vedlikehold av rul- lebanen i Bodø. Disse medlemmer er opptatt av Kap. 1790–4790 Kystvakten at Forsvaret skal kunne operere sine kampfly i tiden fremover og ser derfor med bekymring på at regjerin- Utgifter Kroner gen ikke bevilger midler til rullebanen i Bodø. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig å til- Saldert budsjett 2012 ...... 993 385 000 føre midler for å sikre operativitet for Luftforsvaret i Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og nord. Disse medlemmer ser store usikkerheter Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) 1 001 965 000 knyttet til anskaffelses- og driftskostnadene for de nye kampflyene. D i s s e m e d l e m m e r merker seg Inntekter at land som Italia og Nederland er mer skeptiske til kostnadsveksten i F-35-prosjektet enn den norske Saldert budsjett 2012 ...... 409 000 regjeringen. Disse medlemmer oppfatter at Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 1 009 000 regjeringen har avklart kostnadsnivået knyttet til drift og anskaffelse av F-35-flyene. Dette forutsetter K o m i t e e n viser til at Kystvakten (KV) har en disse medlemmer er sammenfallende med de helt sentral funksjon i forbindelse med norsk suvere- budsjetter som er blitt fremlagt for Stortinget. D i s s e nitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre nordom- m e d l e m m e r forventer at regjeringen holder Stor- råder. Kystvakten har gjennomgått en betydelig tinget løpende orientert om fremdriften i prosjektet modernisering gjennom flere år, og vil ved tilførsel både når det gjelder leveransetidspunkter og kostna- av et nytt fartøy i Reine-klassen bestå av 15 fartøyer der forbundet med drift og anskaffelse. D i s s e i løpet av 2013. Det er k o m i t e e n s oppfatning at m e d l e m m e r er opptatt av at industripotensialet i KV på en god og effektiv måte bidrar til en meget god prosjektet skal resultere i betydelige kontrakter til ressursforvaltning og kontroll i norske havområder. norsk industri. D i s s e m e d l e m m e r er skeptiske K o m i t e e n er enig i at KVs aktivitet i våre til å foreta en anskaffelse av nye kampfly uten at nordlige farvann skal prioriteres, slik at jevnlig og norsk industri er garantert vesentlige oppdrag. målrettede inspeksjoner for å forhindre overfiske, D i s s e m e d l e m m e r ser det som regjeringens opp- bifangstproblematikk, uregistrerte landinger og dum- gave å sikre norske bedrifters interesser i prosjektet. ping av fisk kan forhindres. K o m i t e e n vil likevel D i s s e m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt alter- understreke viktigheten av at Kystvaktens fartøyer er 120 Innst. 7 S – 2012–2013 til stede gjennom tilstrekkelig aktivitet langs hele forhold til hva den har vært tidligere, og at regjerin- kysten. Fartøyene i Indre Kystvakt (IKV) spiller en gens nordområdesatsing ikke har gitt noen uttelling i viktig rolle i denne sammenheng, og k o m i t e e n for- forhold til tilstedeværelse i våre havområder. Med utsetter at IKV også tilføres ressurser til å løse sitt det fremlagte budsjettforslag oppfatter disse med- oppdrag på en god måte. K o m i t e e n ser også nød- l e m m e r at aktivitetsnivået og antall seilingsdøgn vendigheten av at KV deltar i øvelser med resten av vil bli ytterligere redusert. Disse medlemmer er Forsvaret og at KV er en sentral aktør i den nasjonale opptatt av at oljevernberedskapen og redningsbered- kystberedskap. skapen i våre havområder skal være god. D i s s e K o m i t e e n merker seg at arbeidet med å få på m e d l e m m e r mener Kystvakten har viktige oppga- plass felles KV-ledelse på Sortland videreføres og ver innenfor disse områdene, samt ressursforvaltning søkes sluttført. K o m i t e e n er tilfreds med at KV i et havområde med stor og kompleks aktivitet. ikke opplever personellavgang og rekrutteringsvan- D i s s e m e d l e m m e r ønsker å styrke Kystvaktens sker i samme grad som resten av Sjøforsvaret, og for- tilstedeværelse i våre havområder. D i s s e m e d - utsetter at relevante erfaringer fra Kystvaktens drift l e m m e r ser Kystvakten som den viktigste myndig- overføres til resten av organisasjonen. hetsutøver til havs, som fiskerioppsyn er tjenesten K o m i t e e n viser til at fire av ni havgående far- avgjørende for å sikre en ansvarlig forvaltningsprak- tøyer skal være helikopterbærende. Imidlertid sis. Kystvaktens tilstedeværelse er en trygghet for bekymrer det k o m i t e e n sterkt at denne kapasiteten dem som ferdes til havs og det er derfor avgjørende i dag er for lav, grunnet kraftige forsinkelser i leve- at helikopterutfordringene blir løst snarest. D i s s e ranser av nye maritime helikoptre og stor slitasje på m e d l e m m e r vil for øvrig vise til sitt alternative eksisterende Lynx-helikoptre. K o m i t e e n mener at budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. det må legges til rette for erstatningsløsninger inntil de nye helikoptrene er innfaset og operative, og for- Komiteens medlemmer fra Høyre viser utsetter at situasjonen avhjelpes så snart som praktisk til sin hovedmerknad og til Høyres alternative bud- mulig. sjett, hvor det foreslås en betydelig økning av drifts- K o m i t e e n merker seg at kap. 1790 foreslås midlene til Kystvakten. reelt redusert med 53 mill. kroner. Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten

Selv om det i proposisjonen anføres at den fak- Utgifter Kroner tiske endringen er 15,4 mill. kroner, er k o m i t e e n s flertall, medlemmene fra Fremskritts- Saldert budsjett 2012 ...... 524 137 000 partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og bekymret for at budsjettreduksjonen kan medføre Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 573 382 000 færre seilingsdøgn og dårligere forutsetninger for oppdragsløsning. Inntekter Komiteens medlemmer fra Arbeider- Saldert budsjett 2012 ...... 480 071 000 partiet, Sosialistisk Venstreparti og Forslag Prop. 1 S (2012–2013) og S e n t e r p a r t i e t viser til at den faktiske endringen Prop. 1 S Tillegg 1 (2012–2013) ... 511 148 000 på 15,4 mill. kroner skyldes reversering av engangs- bevilgning ifm. klassifisering av KV Senja og at K o m i t e e n merker seg at posten er reelt økt bevilgningen til operativ aktivitet derfor er videreført med 17 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for på om lag samme nivå som i 2012. Disse med- 2012, og at økningen er en følge av økt støtte fra For- l e m m e r er opptatt av at Kystvakten opprettholder svaret til Justis- og beredskapsdepartementets pro- antall seilingsdøgn og evne til oppdragsløsning. sjekt om anskaffelse av nye redningshelikoptre. K o m i t e e n viser til at kostnadene til drift av Komiteens medlemmer fra Frem- Redningshelikoptertjenesten fordeles etter fastlagt skrittspartiet merker seg at budsjettet har en reell fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsde- budsjettmessig reduksjon på 53 mill. kroner i forhold partementet og Forsvarsdepartementet, og er forma- til saldert budsjett 2012. Disse medlemmer fin- lisert i en driftsavtale mellom de to departementene. ner det derfor interessant at regjeringen i proposisjo- K o m i t e e n merker seg at dette innebærer at Justis- nen fremholder at bevilgningene til Kystvakten er og beredskapsdepartementet dekker i underkant av vesentlig styrket gjennom flere år. Disse med- 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og tek- l e m m e r oppfatter ikke situasjonen slik som regje- nisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i ringen har beskrevet den. Derimot oppfatter d i s s e tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personel- m e d l e m m e r at antallet seilingsdøgn har gått ned i let. Innst. 7 S – 2012–2013 121

K o m i t e e n vil blant annet i lys av 22. juli-kom- ustabil region i Europa, hvor internasjonal tilstede- misjonens rapport understreke viktigheten av å værelse er påkrevd. utnytte Norges totale helikopterressurser, herunder redningshelikoptrene, i totalberedskapen. Komiteens medlemmer fra Frem- s k r i t t s p a r t i e t ønsker at Norge skal bidra med Komiteens medlemmer fra Frem- minimum en fregatt i operasjonen mot piratvirksom- s k r i t t s p a r t i e t ønsker en operativt god og hen- het. Disse medlemmer er opptatt av at Norge siktsmessig redningstjeneste. Disse medlemmer skal gi klare signaler om sitt engasjement i de opera- er opptatt av at redningshelikoptertjenesten holder sjoner hvor Norge deltar og derigjennom bli sett på sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje som en stabil og forutsigbar alliert. D isse med- og store havområder er helt avhengig av å ha en l e m m e r ønsker et større fokus på langsiktighet og robust redningstjeneste, der redningshelikopter ofte målstyring i utenlandsoppdragene. Disse med- er hovedverktøyet. Dagens redningshelikoptre lider l e m m e r mener det vil være hensiktsmessig å plan- av manglende moderne kapasiteter og tilårskommet legge Forsvarets bidrag i internasjonale oppdrag i et utstyr. D i s s e m e d l e m m e r ønsker derfor å opp- lengre perspektiv enn ett år, slik disse medlem- gradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på mer oppfatter at det planlegges i dag. Disse med- dagens redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og l e m m e r ser at det oppdrag som i dag løses i Kabul utstyr med termiske egenskaper er i denne sammen- i forbindelse med opplæring av afghansk politi med heng avgjørende for å få en effektiv søk- og rednings- fordel kunne vært avklart i varighet før oppdraget tjeneste. Disse medlemmer er bekymret over de startet, slik at det var forutsigbarhet både for delta- stadige forsinkelsene av innfasing av nye rednings- kende avdelinger og mottakerlandet. D i s s e m e d - helikoptre. Disse medlemmer mener regjerin- l e m m e r mener de norske bidragene til CRU er gen snarest må se på alternative løsninger for å løse gode eksempler på hvorledes spesialavdelingene, utfordringene knyttet til dagens helikopterflåte. FSK/HJK og MJK kan benyttes til å hjelpe Afghanis- Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt tan til å sikre sine innbyggere. D i s s e m e d l e m - alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen. m e r har merket seg at den norske innsatsen gjennom flere år har vært svært vellykket og det er høstet stor anerkjennelse blant de andre allierte i Afghanistan. Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet Disse medlemmer ser svært positivt på avdelin- Utgifter Kroner genes evne til å løse sine oppdrag og mener FSK/ HJK og MJK er av stor betydning for den norske inn- Saldert budsjett 2012 ...... 1 234 320 000 satsen i Afghanistan, også med henblikk på andre Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 1 162 524 000 allierte. D i s s e m e d l e m m e r mener det må knyttes målbare kriterier opp mot den innsats som Forsvaret skal bidra med. Dette være seg antall politifolk som Inntekter skal utdannes eller stabilitetstilstanden i et område. Saldert budsjett 2012 ...... 10 368 000 Disse medlemmer er opptatt av at det må være Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ..... 10 368 000 sterk bevissthet rundt de oppdrag og engasjement som blir pålagt Forsvaret. Disse medlemmer mener det må være klare kriterier for tidsdeltakelse K o m i t e e n har merket seg at posten nominelt er og engasjementsform før oppdrag påbegynnes. redusert med 71,8 mill. kroner, som en følge av endrede behov i forbindelse med tilbaketrekningen Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige av norske styrker i Faryab-provinsen i Afghanistan. forhold K o m i t e e n er kjent med at også i 2013 vil Afgha- nistan være Norges viktigste oppdrag i utlandet. Utgifter Kroner K o m i t e e n er orientert om at en norsk fregatt Saldert budsjett 2012 ...... 250 086 000 skal være kommandofartøy for NATOs stående mari- time styrke andre halvår 2013, og forventer at mer- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 262 981 000 kostnadene til dette fartøyet går fra denne budsjett- posten. K o m i t e e n støtter bidraget som i hovedsak Inntekter skal operere i Det indiske hav, og forutsetter samtidig at dette ikke reduserer Sjøforsvarets evne til å operere Saldert budsjett 2012 ...... 2 465 000 i hjemlige farvann og nordområdene på en uaksepta- Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 9 057 000 bel måte. K o m i t e e n ser positivt på at Norge fortsatt skal K o m i t e e n viser til at kapitlet omfatter Forsva- bidra til NATO på Balkan. Balkan er fremdeles en rets avdeling for kultur og tradisjon, herunder For- 122 Innst. 7 S – 2012–2013 svarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets sjef FAKT. K o m i t e e n imøteser resultatet av den kommandantskap. varslede evalueringen av FAKT, samt fremtidige K o m i t e e n merker seg at post 1 styrkes reelt anbefalinger for styring av kultursektoren i Forsva- med 4,5 mill. kroner i 2015, og at når det tas hensyn ret, jf. k o m i t e e n s merknad i Innst. 388 S (2011– til effektivisering er den faktiske økningen på 6,5 2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012). mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. K o m i t e e n merker seg også at posten styrkes ved å Komiteens medlemmer fra Frem- øke inntektskravet på 6,5 mill. kroner, i hovedsak fra s k r i t t s p a r t i e t er opptatt av at Forsvarets rolle i inntekter fra konserter fra Forsvarets musikk og samfunnet blir oppfattet av flest mulig. I denne for- arrangementer i regi av Forsvarets museer. bindelse er det viktig at Forsvarets museer, festnings- K o m i t e e n vil vise til at Forsvarets avdeling for verk og annet blir holdt ved like og videreutviklet. kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke D i s s e m e d l e m m e r ønsker velkommen nye are- kulturvirksomheten under forsvarssjefen og er et av naer, som Kaldkrigsmuseet i Bodø, og engasjement forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og som bedrer folks forståelse for Forsvarets rolle histo- synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære risk og i dag. Disse medlemmer vil for øvrig profesjonsidentiteten. K o m i t e e n er tilfreds med at vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinn- FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktivite- stillingen. ter gjennom kommandantskapene, museene og musikken, men imøteser også resultatet av den vars- Kap. 4799 Militære bøter lede evalueringen av FAKT jf. k o m i t e e n s merk- nad i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011– Utgifter Kroner 2012). K o m i t e e n merker seg at i 2013 videreføres sat- Saldert budsjett 2012 ...... 500 000 singen på Forsvarets musikk, hvor de seremonielle Forslag Prop. 1 S (2012–2013) ...... 500 000 kapasitetene fortsatt skal styrkes, og at det legges opp til en videreføring av denne i tråd med Prop. 73 S K o m i t e e n merker seg at inntektene gjelder (2011–2012). K o m i t e e n vil for øvrig vise til at det militære bøter og er basert på erfaringstall fra de under høringen om Forsvarsbudsjettet ble påpekt et senere årene. manglende samsvar mellom budsjettene for Forsva- rets musikk de siste år, i forhold til målsettingene i St. meld. nr. 33 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 295 (2008– 4. Forslag fra mindretall 2009). K o m i t e e n er opptatt av at det satses på For- svarets musikk i tråd med St. meld. nr. 33 (2008– 4.1 Mindretallsforslag – rammeområde 4 2009), jf. Innst. S. nr. 295 (2008–2009), samt Prop. Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012). Forslag 1 K o m i t e e n viser til at de nasjonale festnings- verkene er viktige kulturminner og formidlere av for- Stortinget ber regjeringen foreta en ekstern eva- svarshistorie, samtidig som de har en viktig militær luering av alle norske freds- og forsoningsinitiativer symbolverdi. K o m i t e e n merker seg at Forsvars- de siste 30 årene. bygg som har forvaltningsansvaret og det koordine- rende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og Forslag 2 næringsvirksomhet på festningene, i samarbeid med Stortinget ber regjeringen legge frem en evalue- kommandantene som Forsvarssjefens stedlige repre- ring av Norges deltakelse i FNs menneskerettighets- sentant, bidrar til å holde festningene i militærhisto- råd, UNHRC. risk hevd. K o m i t e e n er enig i at Forsvarets museums- Forslag 3 virksomhet har en viktig rolle som formidler av mili- tærhistorien og i å synliggjøre Forsvarets betydning i Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet samfunnet. K o m i t e e n merker seg at museene i oversikt over prosjekter og prosjektpartnere som 2013 vil fokusere på å modernisere formidlings- og støttes gjennom EØS-midlene. publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer, her- under videreutvikling av utstillingen om personell i Forslag 4 utenlandstjeneste som åpnet i 2012. Endelig merker Stortinget ber regjeringen etablere praksis med k o m i t e e n seg at Forsvarssjefen har anbefalt at For- uavhengige evalueringer av all norsk bistand og nor- svarsmuseet videreføres som en avdeling underlagt ske bistandsprosjekter. Innst. 7 S – 2012–2013 123

Forslag 5 Forslag13 Stortinget ber regjeringen utarbeide planer for Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en for- utfasing av norsk bistand i mottakerland der hvor valtningsrevisjon av den norske bistanden til de dette er aktuelt. palestinske selvstyremyndighetene.

Forslag 6 Forslag 14 Stortinget ber regjeringen ta initiativ til at det Stortinget ber regjeringen stanse all bistand til de opprettes en uavhengig database for rangering av palestinske selvstyremyndigheter som direkte eller bistands- og nødhjelpsorganisasjoner med hensyn til indirekte støtter undervisning med et anti-israelsk resultatoppnåelse og kostnadseffektivitet. eller antisemittisk budskap.

Forslag 7 Forslag 15 Stortinget ber regjeringen om aktivt å motarbeide Stortinget ber regjeringen utarbeide en «svarte- forskjellsbehandling av Israel i internasjonale fora og liste» over de bistandsorganisasjoner som ikke tar organisasjoner. korrupsjonsproblematikken på alvor og treffer egnede tiltak for å motvirke korrupsjon i bistandsen- Forslag fra Fremskrittspartiet: gasjementet. Forslag 16 Forslag 8 Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med Stortinget ber regjeringen inkludere utviklingen flerårig indikativt tilsagn til FNs underorganisasjo- av et levedyktig næringsliv som en integrert del av ner. alle utviklingspolitiske intervensjoner. Forslag 17 Forslag 9 Stortinget ber regjeringen legge frem en rapport Stortinget ber regjeringen etablere en ekspert- om fremdriften i reformarbeidet i FNs avdeling for gruppe for å bistå utviklingslandene i å forsere byrå- fredsoperasjoner (DPKO). krati og hindringer knyttet til handel. Forslag 18 Forslag 10 Stortinget ber regjeringen om å gjøre Norges bidrag til FN avhengig av fremdriften og resultatene Stortinget ber regjeringen opprette en handelsfa- av reformarbeidet i organisasjonen. siliteringsenhet for å stimulere til vekst i det private næringsliv i Afrika. Forslag 19 Forslag 11 Stortinget ber regjeringen legge prinsippet om null nominell vekst i FNs budsjetter til grunn ved de Stortinget ber regjeringen igangsette et forpro- årlige/toårige budsjettbehandlingene i organisasjo- sjekt for økt matsikkerhet i u-land gjennom handel nen. med mat og korn. Forslag 20 Forslag 12 Stortinget ber regjeringen bidra til at nye manda- Stortinget ber regjeringen legge frihandelsavta- ter og aktiviteter fortrinnsvis finansieres gjennom eli- len mellom EFTA/Norge og Colombia frem til ratifi- minering av utdaterte, irrelevante eller dupliserende sering i Stortinget. mandater. 124 Innst. 7 S – 2012–2013

Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti: Forslag 21 Rammeområde 4 (Utenriks) I På statsbudsjettet for 2013 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 1 820 686 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 12 222 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 156 492 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ...... 907 000 71 Diverse tilskudd ...... 24 260 000 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ..... 154 000

103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter ...... 47 503 000

104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter ...... 8 981 000

115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 27 363 000 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 69 331 000

116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 000

117 EØS-finansieringsordningene 75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres ..... 1 028 000 000 76 Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres ...... 869 000 000

118 Nordområdetiltak m.v. 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 30 295 000 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 320 324 000 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres ...... 58 831 000 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres ...... 35 022 000 Innst. 7 S – 2012–2013 125

Kap. Post Formål Kroner Kroner 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter ...... 1 172 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 21 500 000

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 1 Driftsutgifter ...... 216 500 000

144 Fredskorpset 1 Driftsutgifter ...... 44 200 000

150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ...... 2 308 300 000

151 Bistand til Asia 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres ...... 649 500 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ...... 290 000 000

152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ...... 540 000 000

153 Bistand til Latin-Amerika 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres ...... 200 500 000

160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter ...... 33 500 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres ...... 1 523 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres ...... 91 000 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres ...... 8 000 000 73 Kultur, kan overføres ...... 106 000 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres ... 182 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres 160 000 000

161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling, kan overføres ...... 204 000 000 75 NORFUND - tapsavsetting ...... 282 500 000

162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres ...... 420 000 000

163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Naturkatastrofer, kan overføres ...... 500 000 000 71 Humanitær bistand, kan overføres ...... 2 313 600 000 126 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap. Post Formål Kroner Kroner 72 Menneskerettigheter, kan overføres ...... 337 100 000

164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ...... 648 200 000 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres ...... 395 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ...... 175 000 000 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres ...... 340 000 000

165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter ...... 143 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 45 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ...... 333 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres ...... 350 000 000

166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 1 Driftsutgifter ...... 51 700 000 70 Ymse tilskudd, kan overføres ...... 5 042 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ...... 33 000 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres ...... 168 400 000 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres ...... 2 532 500 000 74 Fornybar energi, kan overføres ...... 1 407 300 000

167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 270 658 000

168 Kvinner og likestilling 70 Kvinner og likestilling, kan overføres ...... 307 000 000

169 Globale helse- og vaksineinitiativ 70 Vaksine og helse, kan overføres ...... 1 690 000 000 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres ...... 295 000 000 72 Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres ...... 450 000 000

170 FN-organisasjoner mv. 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...... 760 000 000 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) ...... 402 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) ...... 1 070 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ...... 170 000 000 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ...... 300 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) .... 150 000 000 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres ...... 905 500 000 Innst. 7 S – 2012–2013 127

Kap. Post Formål Kroner Kroner 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ...... 185 000 000 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres ...... 311 000 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres ...... 75 000 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres ...... 155 000 000 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres ...... 95 000 000

171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres ...... 814 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres ...... 772 500 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres ...... 609 500 000

172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres ...... 292 000 000

480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ...... 145 738 000 Totale utgifter 35 214 850 000

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Inntekter 3100 Utenriksdepartementet 1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene ...... 14 899 000 2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene ...... 102 433 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv...... 7 068 000 Totale inntekter 124 400 000

Forslag 22 Disse medlemmer vil endre tilsagnsfullmakten for 2013 i forhold til regjeringens forslag på rammeområde 4 (utenriks) kap. 166 post 73 med 400 mill. kroner, fra 632 mill. kroner til 1 032 mill. kroner. 128 Innst. 7 S – 2012–2013

5. Komiteens tilråding Komiteens tilråding til rammeområde 4, I fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Vens- treparti og Senterpartiet, og komiteens tilråding til rammeområde 4, II til V, og VII til XIII fremmes av en samlet komité. Komiteens tilråding til rammeområde 4, VI fremmes av komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider- partiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteens tilråding til rammeområde 8, I fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialis- tisk Venstreparti og Senterpartiet, og komiteens tilrådning til rammeområde 8, II-IX fremmes av en samlet komité.

K o m i t e e n har ingen øvrige merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Rammeområde 4 (Utenriks)

I På statsbudsjettet for 2013 bevilges under: Kap Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 100 Utenriksdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 1 820 686 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 12 222 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres . 156 492 000 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader ...... 907 000 71 Diverse tilskudd ...... 24 260 000 72 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn .. 154 000

103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 1 Driftsutgifter ...... 47 503 000

104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 1 Driftsutgifter ...... 8 981 000

115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 27 363 000 70 Tilskudd til kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 69 331 000

116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ...... 1 249 041 000

117 EØS-finansieringsordningene 75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres ... 1 028 000 000 76 Den norske finansieringsordningen 2009-2014, kan overføres ...... 869 000 000 Innst. 7 S – 2012–2013 129

Kap Post Formål Kroner Kroner 118 Nordområdetiltak mv. 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ...... 30 295 000 70 Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland, kan overføres, kan nyttes under post 1 ...... 320 324 000 71 Støtte til utvikling av samfunn, demokrati og menneskerettigheter mv., kan overføres ...... 58 831 000 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres ...... 35 022 000

140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter ...... 1 172 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres . 21 500 000

141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) 1 Driftsutgifter ...... 216 500 000

144 Fredskorpset 1 Driftsutgifter ...... 44 200 000

150 Bistand til Afrika 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres ...... 2 158 300 000

151 Bistand til Asia 72 Bistand til Afghanistan og Pakistan, kan overføres ...... 649 500 000 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres ...... 290 000 000

152 Bistand til Midtøsten og Nord-Afrika 78 Regionbevilgning for Midtøsten og Nord-Afrika, kan overføres ...... 540 000 000

153 Bistand til Latin-Amerika 78 Regionbevilgning for Latin-Amerika, kan overføres ...... 200 500 000

160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 1 Driftsutgifter ...... 33 500 000 70 Sivilt samfunn, kan overføres ...... 1 423 000 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid, kan overføres ...... 91 000 000 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres ...... 8 000 000 73 Kultur, kan overføres ...... 106 000 000 75 Internasjonale organisasjoner og nettverk, kan overføres . 182 500 000 77 Utvekslingsordninger gjennom Fredskorpset, kan overføres ...... 160 000 000 130 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap Post Formål Kroner Kroner 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling, kan overføres ...... 204 000 000 75 NORFUND – tapsavsetting ...... 282 500 000

162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres ...... 420 000 000

163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 70 Naturkatastrofer, kan overføres ...... 500 000 000 71 Humanitær bistand, kan overføres ...... 2 313 600 000 72 Menneskerettigheter, kan overføres ...... 337 100 000

164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres ...... 648 200 000 71 ODA-godkjente land på Balkan, kan overføres ...... 395 000 000 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres ...... 175 000 000 73 Andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres ...... 340 000 000

165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter ...... 143 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres . 45 000 000 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres ...... 333 000 000 71 Faglig samarbeid, kan overføres ...... 350 000 000

166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 1 Driftsutgifter ...... 51 700 000 70 Ymse tilskudd, kan overføres ...... 5 042 000 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres ...... 33 000 000 72 Internasjonale miljøprosesser og bærekraftig utvikling, kan overføres ...... 168 400 000 73 Klima- og skogsatsingen, kan overføres ...... 2 932 500 000 74 Fornybar energi, kan overføres ...... 1 407 300 000

167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 270 658 000

168 Kvinner og likestilling 70 Kvinner og likestilling, kan overføres ...... 307 000 000

169 Globale helse- og vaksineinitiativ 70 Vaksine og helse, kan overføres ...... 1 690 000 000 71 Andre helse- og aidstiltak, kan overføres ...... 295 000 000 Innst. 7 S – 2012–2013 131

Kap Post Formål Kroner Kroner 72 Det globale fond for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), kan overføres ...... 450 000 000

170 FN-organisasjoner mv. 70 FNs utviklingsprogram (UNDP) ...... 760 000 000 71 FNs befolkningsfond (UNFPA) ...... 402 000 000 72 FNs barnefond (UNICEF) ...... 1 020 000 000 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres ...... 170 000 000 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ...... 300 000 000 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) .. 150 000 000 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres ...... 860 500 000 77 FNs aidsprogram (UNAIDS), kan overføres ...... 185 000 000 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv., kan overføres ...... 311 000 000 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres ...... 75 000 000 81 Tilskudd til internasjonal landbruksforskning, kan overføres ...... 150 000 000 82 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), kan overføres ...... 95 000 000

171 Multilaterale finansinstitusjoner 70 Verdensbanken, kan overføres ...... 814 000 000 71 Regionale banker og fond, kan overføres ...... 772 500 000 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres .... 559 500 000

172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak 70 Gjeldsslette, betalingsbalansestøtte og kapasitetsbygging, kan overføres ...... 292 000 000

480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd ...... 145 738 000 Totale utgifter 35 214 850 000

Inntekter 3100 Utenriksdepartementet 1 Diverse gebyrer ved utenriksstasjonene ...... 14 899 000 2 Gebyrer for utlendingssaker ved utenriksstasjonene ...... 102 433 000 5 Refusjon spesialutsendinger mv...... 7 068 000 Totale inntekter 124 400 000 132 Innst. 7 S – 2012–2013

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2013 kan: 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 100 post 1 kap. 3100 postene 2 og 5 kap. 118 post 71 kap. 3118 post 6 kap. 140 post 1 kap. 3140 post 5

2. overskride bevilgningen under kap. 166 Miljø og IV bærekraftig utvikling mv., post 70 Ymse tilskudd Agio/Disagio mot tilsvarende inntekter under kap. 3166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post 1 Salgsinntek- Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i ter fra salg av bistandseiendommer som er finan- 2013 gis fullmakt til å utgiftsføre/inntektsføre uten siert over bistandsbudsjettet, og som ikke er av- bevilgning kursgevinst og -tap som følge av justering skrevet i forhold til innlemmelse i husleieordnin- av midlene ved utenriksstasjonene under kap. 100/ gen. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas 3100 Utenriksdepartementet og kap. 140/3140 Uten- med ved beregning av overførbart beløp under riksdepartementets administrasjon av utviklingshjel- kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post pen, post 89 Agio/Disagio. 70 Ymse tilskudd. V III Bruk av opptjente rentemidler Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at opptjente renter på til- Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i skudd som er utbetalt fra Norge til tematisk støtte, 2013 kan omdisponere inntil 2 mill. kroner per tiltak multi-bi-prosjekter, samarbeidsprosjekter, stat-til- fra kap. 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv., post stat-bistand, støtte til internasjonale og lokale ikke- 70 Ymse tilskudd til øvrige ODA-godkjente bevilg- statlige aktører, kan benyttes til tiltak som avtales ninger. Beslutning om bruk av midler utover dette og mellom Utenriksdepartementet og den enkelte motta- inntil 6 mill. kroner treffes av Kongen. ker.

VI Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om: 1. støtte utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 117 EØS-finansieringsordningene 75 EØS-finansieringsordningen 2009-2014 5 237,3 mill. kroner 76 Den norske finansieringsordningen 2009-2014 4 432,2 mill. kroner 161 Næringsutvikling 70 Næringsutvikling 350,0 mill. kroner 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 392,0 mill. kroner 166 Miljø og bærekraftig utvikling mv. 73 Klima- og skogsatsingen 632,0 mill. kroner

2. tilskudd til utvikling av en vaksine mot pneumo- 3. tilskudd til International Finance Facility for kokkbakterien innenfor initiativet Advance Mar- Immunisation II (IFFlm II) med inntil 1 500 mill. ket Commitments for Vaccines (AMC) med inn- kroner i perioden 2010–2020 over kap. 169 Glo- til USD 57 mill. i perioden 2009–2017 over kap. bale helse- og vaksineinitiativ, samt fravike stor- 169 Globale helse- og vaksineinitiativ. tingsvedtak av 8. november 1984 om utbetaling Innst. 7 S – 2012–2013 133

av tilskudd før det er behov for å dekke de 1. Utbetalinger av norske medlemskapskontingen- aktuelle utgiftene og bruke tilskudd som sikker- ter, pliktige bidrag og andre bidrag til internasjo- het for lån. nale organisasjoner Norge er medlem av, kan 4. tilskudd til den globale vaksinealliansen GAVI foretas i henhold til regelverket til den enkelte med inntil 2 689,9 mill. kroner i perioden 2013– organisasjon. 2015 over kap. 169 Globale helse- og vaksineini- 2. Utbetalinger av tilskudd til utviklingsformål kan tiativ. foretas en gang i året dersom avtaler om samfi- nansiering med andre givere innenfor utviklings- VII samarbeidet tilsier det.

Garantifullmakter XII Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på gjeldsbrev 2013 kan gi garantier innenfor en ramme for nye til- sagn og gammelt ansvar for inntil 50 mill. kroner for Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i å minske norske importørers risiko ved direkte im- 2013 kan: port fra utviklingsland, jf. kap. 161 Næringsutvik- 1. fravike bevilgningsreglementet § 3 annet ledd ling. ved utstedelse av gjeldsbrev i forbindelse med kapitalpåfyllinger under Det internasjonale VIII utviklingsfondet, Det asiatiske utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfondet, Den globale Dekning av forsikringstilfelle miljøfasiliteten og Felles fond for råvarer, samt Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan inn- ved overføring av midler til Den brasilianske gå avtaler om forsikringsansvar for utstillinger ved utviklingsbanken vedrørende klima- og skogsat- visningsinstitusjoner i utlandet innenfor en totalram- singen i Brasil. me på inntil 3 000 mill. kroner. Forsikringsansvaret 2. fravike stortingsvedtak av 8. november 1984 for omfatter tap og skade under transport, lagring og i å inngå avtale med mottakere om raskere trekk på visningsperioden. gjeldsbrev enn utbetalingsbehovet tilsier ved kapitalpåfyllinger under Det internasjonale IX utviklingsfondet, Det afrikanske utviklingsfon- Toårige budsjettvedtak det og Det asiatiske utviklingsfondet. Stortinget samtykker i at Norge kan slutte seg til XIII toårige budsjettvedtak i FAO, WHO, ILO, UNIDO, Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale OECD, WTO, IAEA, IEA, Havbunnsmyndigheten, utviklingsbanker og fond Den internasjonale havrettsdomstolen, Rwandadom- stolen, Jugoslaviadomstolen og for regulært bidrag til Stortinget samtykker i at: FN. 1. Norge i forbindelse med den femte kapitaløknin- gen i Den asiatiske utviklingsbanken bidrar med X en innbetalt andel tilsvarende motverdien i nor- ske kroner på innbetalingstidspunktet av til Ettergivelse av fordringer sammen USD 11 617 150. Innbetalingen foretas Stortinget samtykker i at Kongen i 2013 kan et- i løpet av årene 2010–2014, og belastes kap. 171 tergi statlige fordringer på utviklingsland i samsvar Multilaterale finansinstitusjoner, post 71 Regio- med kriteriene i handlingsplanen av 2004 Om gjelds- nale banker og fond. lette for utvikling for inntil 500 mill. kroner under 2. Norge deltar i den sjette generelle kapitaløknin- Garantiinstituttet for Eksportkreditts gamle porteføl- gen i Den afrikanske utviklingsbanken med en je (gammel alminnelig ordning og den gamle særord- innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske ningen for utviklingsland). Fordringene verdsettes til kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen faktisk utestående beløp på ettergivelsestidspunktet. SDR 30 340 000. Innbetalingen foretas i løpet av årene 2011–2018, og belastes kap. 171 Multilate- XI rale finansinstitusjoner, post 71 Regionale ban- ker og fond. Utbetaling av tilskudd 3. Norge deltar i den niende kapitaløkningen i Den Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i interamerikanske utviklingsbanken med en inn- 2013 gis unntak fra bestemmelsene i stortingsvedtak betalt andel tilsvarende motverdien i norske kro- av 8. november 1984 om utbetaling av gitte bevilg- ner på innbetalingstidspunktet av til sammen ninger på følgende måte: USD 2 907 287. Innbetalingen foretas i løpet av 134 Innst. 7 S – 2012–2013

årene 2011–2015, og belastes kap. 171 Multilate- selektiv kapitaløkning. Norge deltar i den åttende rale finansinstitusjoner, post 71 Regionale ban- selektive kapitaløkningen i forbindelse med end- ker og fond. ring av stemmevekten i Den internasjonale bank 4. Norge deltar i den fjerde kapitaløkningen i Den for rekonstruksjon og utvikling (IBRD) med en internasjonale bank for rekonstruksjon og utvik- innbetalt andel tilsvarende motverdien i norske ling (IBRD) med en innbetalt andel tilsvarende kroner på innbetalingstidspunktet av til sammen motverdien i norske kroner på innbetalingstids- USD 4 393 527. Innbetalingen foretas i løpet av punktet av til sammen USD 20 476 585. Innbeta- årene 2011–2014, og belastes kap. 171 Multilate- lingen foretas i løpet av årene 2011–2015, og rale finansinstitusjoner, post 70 Verdensbanken. belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjo- 6. Norge deltar i den 12. kapitalpåfyllingen av Det ner, post 70 Verdensbanken. afrikanske utviklingsfondet (AfDF) med en andel 5. I forbindelse med endring av stemmefordelingen på 1 500 mill. kroner for perioden 2011–2013, i Den internasjonale bank for rekonstruksjon og innbetalt i tre like årlige bidrag. Innbetalingene utvikling (IBRD) foretas det en justering av belastes kap. 171 Multilaterale finansinstitusjo- aksjeandelene til medlemslandene gjennom en ner, post 71 Regionale banker og fond.

Rammeområde 8 (Forsvar) I På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Kap. Post Formål Kroner Kroner

Utgifter 1700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 378 016 000 73 Forskning og utvikling, kan overføres ...... 25 840 000

1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan overføres ...... 3 060 316 000 46 Ekstraordinært vedlikehold, kan overføres ...... 62 980 000 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ...... 1 780 467 000

1716 Forsvarets forskningsinstitutt 51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ...... 174 445 000

1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet 1 Driftsutgifter ...... 237 931 000 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, kan overføres 15 000 000 71 Overføringer til andre, kan overføres ...... 69 435 000 78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres .. 240 000 000

1720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 Driftsutgifter ...... 3 112 185 000 Innst. 7 S – 2012–2013 135

Kap. Post Formål Kroner Kroner

1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 Driftsutgifter ...... 176 772 000

1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben 1 Driftsutgifter ...... 2 022 720 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ...... 133 000 000 70 Renter låneordning, kan overføres ...... 5 670 000

1731 Hæren 1 Driftsutgifter ...... 5 607 269 000

1732 Sjøforsvaret 1 Driftsutgifter ...... 3 610 045 000

1733 Luftforsvaret 1 Driftsutgifter ...... 4 298 998 000

1734 Heimevernet 1 Driftsutgifter ...... 1 093 503 000

1735 Etterretningstjenesten 21 Spesielle driftsutgifter ...... 1 115 214 000

1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1 Driftsutgifter ...... 2 044 686 000

1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760, post 45 ...... 881 538 000 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan overføres ...... 31 923 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under kap. 1761, post 45 ...... 6 998 359 000 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan overføres ...... 67 000 000 75 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760, post 44 ...... 88 135 000

1761 Nye kampfly med baseløsning 1 Driftsutgifter ...... 70 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres . 1 781 000 000 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ...... 41 000 000 136 Innst. 7 S – 2012–2013

Kap. Post Formål Kroner Kroner

1790 Kystvakten 1 Driftsutgifter ...... 1 001 965 000

1791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsutgifter ...... 573 382 000

1792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsutgifter ...... 1 162 524 000

1795 Kulturelle og allmennyttige formål 1 Driftsutgifter ...... 260 651 000 72 Overføringer til andre ...... 2 330 000 Totale utgifter 42 224 299 000

Inntekter 4700 Forsvarsdepartementet 1 Driftsinntekter ...... 238 000

4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 1 Driftsinntekter ...... 3 909 425 000 47 Salg av eiendom ...... 163 601 000

4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 Driftsinntekter ...... 54 343 000

4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1 Driftsinntekter ...... 2 771 000

4725 Fellesinstitusjoner og -inntekter under Forsvarsstaben 1 Driftsinntekter ...... 60 192 000

4731 Hæren 1 Driftsinntekter ...... 61 642 000

4732 Sjøforsvaret 1 Driftsinntekter ...... 50 787 000

4733 Luftforsvaret 1 Driftsinntekter ...... 171 363 000 Innst. 7 S – 2012–2013 137

Kap. Post Formål Kroner Kroner

4734 Heimevernet 1 Driftsinntekter ...... 5 623 000

4740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1 Driftsinntekter ...... 127 577 000

4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsinntekter ...... 1 000 000 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsinntekter ...... 67 000 000

4790 Kystvakten 1 Driftsinntekter ...... 1 009 000

4791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsinntekter ...... 511 148 000

4792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsinntekter ...... 10 368 000

4795 Kulturelle og allmennyttige formål 1 Driftsinntekter ...... 9 057 000

4799 Militære bøter 86 Militære bøter ...... 500 000 Totale inntekter 5 207 644 000

II b) inntekter ved salg av større materiell kan Merinntektsfullmakter benyttes med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen under kap. 1760 Nyanskaf- Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i felser av materiell og nybygg og nyanlegg, 2013 kan: post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike- 1. benytte alle merinntekter til å overskride enhver hold. utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet, 2. ta med ubrukte merinntekter ved utregning av med følgende unntak: overførbart beløp. a) inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som grunnlag for overskridelse. 138 Innst. 7 S – 2012–2013

III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2013 kan: 1. foreta bestillinger ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 1 Driftsutgifter 30 mill. kroner 1725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben 1 Driftsutgifter 80 mill. kroner 1731 Hæren 1 Driftsutgifter 600 mill. kroner 1732 Sjøforsvaret 1 Driftsutgifter 100 mill. kroner 1733 Luftforsvaret 1 Driftsutgifter 600 mill. kroner 1734 Heimevernet 1 Driftsutgifter 825 mill. kroner 1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 1 Driftsutgifter 300 mill. kroner 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1 Driftsutgifter 125 mill. kroner 44 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel 115 mill. kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 17 000 mill. kroner 48 Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel 165 mill. kroner 1761 Nye kampfly med baseløsning 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 3 500 mill. kroner 1790 Kystvakten 1 Driftsutgifter 2 900 mill. kroner 1791 Redningshelikoptertjenesten 1 Driftsutgifter 75 mill. kroner 1792 Norske styrker i utlandet 1 Driftsutgifter 55 mill. kroner 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 1 Driftsutgifter 2 mill. kroner

2. gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha økonomiske forpliktelser på inntil 60 mill. kroner ut over det som dekkes av egne avsetninger.

IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2013 kan gi tilsagn om økonomisk støtte ut over bevilg- ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1700 Forsvarsdepartementet 73 Forskning og utvikling 40 mill. kroner Innst. 7 S – 2012–2013 139

V 3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringer Nettobudsjettering av salgsomkostninger og byggeprosjekter av lavere kategori. 4. nytte bevilgningen på den enkelte investerings- Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i post, hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom for- 2013 kan trekke salgsomkostninger ved salg av mate- mål, bygg- og eiendomskategorier, anskaffelser riell og fast eiendom fra salgsinntekter før det over- og prosjekter som presentert i Prop. 1 S (2012– skytende inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffel- 2013). ser av materiell og nybygg og nyanlegg, post 45 Store 5. gjennomføre konsept- og definisjonsfasen av nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 4710 For- planlagte materiellanskaffelser. svarsbygg og nybygg og nyanlegg, post 47 Salg av 6. Igangsette planlegging og prosjektering av eiendom. bygge-, anleggs- og innredningsprosjekter innen- for rammen av bevilgningen på de respektive VI poster. Personell 7. inkludere gjennomføringskostnader i investe- Stortinget samtykker i at: ringsprosjektene for eiendom, bygg og anlegg på post 46 og post 47. 1. Forsvarsdepartementet i 2013 kan fastsette leng- den på førstegangstjenesten, repetisjonstjenesten VIII og heimevernstjenesten slik det går frem av Prop. 1 S (2012–2013). Fullmakter vedrørende fast eiendom 2. enheter oppsatt med frivillig heimevernsperso- Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i nell kan overføres til forsvarsgrener og fellesin- 2013 kan: stitusjoner, og benyttes i operasjoner i utlandet. 1. avhende fast eiendom uansett verdi til markeds- pris når det ikke foreligger annet statlig behov for VII eiendommen. Eiendommene skal normalt legges Investeringsfullmakter ut for salg i markedet, men kan selges direkte til Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i fylkeskommuner eller kommuner til markeds- 2013 kan: pris, innenfor EØS-avtalens bestemmelser. Der- som eiendommene er aktuelle for frilufts- eller 1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kulturformål, kan de selges på samme vilkår til større bygg- og eiendomsprosjekter, som er pre- Statskog SF hvis ikke fylkeskommuner eller sentert som nye prosjekter i Prop. 1 S (2012– kommuner ønsker å kjøpe eiendommene. 2013), innenfor de kostnadsrammer som der er 2. avhende fast eiendom til en verdi av inntil omtalt. 100 000 kroner vederlagsfritt eller til underpris 2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i når særlige grunner foreligger. Prop. 1 S (2012–2013), herunder endrede kost- nadsrammer.

140 Innst. 7 S – 2012–2013

IX internasjonale organisasjoner eller andre lands myn- Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger digheter fra det tidspunkt materiell blir bestilt, selv om levering først skjer senere i budsjettåret eller i et Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i etterfølgende budsjettår. 2013 kan belaste utgiftsbevilgninger for bestillinger gjennom NSPA (NATO Support Agency), andre

Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 28. november 2012

Svein Roald Hansen fung. leder og ordf. for kap. 116, 117, 1700 og 4700

Lars Peder Brekk Peter Skovholt Gitmark Laila Gustavsen ordf. for kap. 161, 1734 og 4734 ordf. for kap. 151, 1731 og 4731 ordf. for kap. 162, 163, 167, 168, 1735, 1791 og 4791

Eva Kristin Hansen Morten Høglund Dagfinn Høybråten ordf. for kap. 140, 141, 144, 169, 1725, ordf. for kap. 118, 1760, 1761 og 4760 ordf. for kap. 150 og 160 1795, 4725 og 4795

Siv Jensen Ivar Kristiansen Peter N. Myhre ordf. for kap. 166 og 1716 ordf. for kap. 170, 1790 og 4790 ordf. for kap. 100, 103, 104, 1719 og 3100

Sverre Myrli Tore Nordtun Helga Pedersen ordf. for kap. 171, 172, 1740 og 4740 ordf. for kap. 152, 480, 1710 og 4710 ordf. for kap. 115, 1723 og 4723

Kari Storstrand Afshan Rafiq Snorre Serigstad Valen ordf. for kap. 1720, 1732, 4720, 4732 og ordf. for kap. 164, 1733 og 4733 4799

Karin S. Woldseth ordf. for kap. 153, 165, 1792 og 4792