Vår felles fjordarv – vår grøne framtid Kven er vi?

Geirangerfjorden Verdsarv er ei ideell stifting oppretta av kommunane og saman med Møre og fylkeskommune.

Sentrale arbeidsområde: Engasjer deg • Formidling av naturarven Vestnorsk Fjordlandskap i verdsarven! • Samarbeid for ei berekraftig og • Gjer deg kjent i verdsarvområdet grøn utvikling • Vis omsorg for verdsarven • Bevaring, m.a. gjennom • Delta i prosjekta våre restaurering av kulturminne • Del kunnskapen din • Kompetansebygging kring • Bli med som grøn partnar i verdsarvverdiane verdsarven • Vere ein arena for vitskapleg forsking på området Kontakt oss om du vil støtte arbeidet vårt eller bli ein av våre sponsorpartnarar.

Grøn framtid handlar om å gå steg for steg mot ein grønare Grøn framtid handlar om kvardag samarbeid for ei berekraftig utvikling

F.v. Merete, Katrin, Peter, Malin, Monica Herdalssætra Foto: Frank Stenersen Foto: Merete Løvoll Rønneberg Foto: Katrin Blomvik Vestnorsk STRANDA Liabygda Valldal fjordlandskap

Fjør å Vestnorsk Fjordlandskap, representert ved Geirangerfjorden og Nærøyfjorden Tafjorden Eidsdal med omland, vart skrive inn på Verds­ Norddal arv­lista den 14. juli 2005. I UNESCO-

Tafjord vedtaket vart to kriterium lagt til grunn for statusen: Sjølve naturen; ­ Kallskaret landskapet med sine særmerkte naturreservat klimatiske og geologiske tilhøve, men Herdalssetra også den eineståande naturvenleiken. Nasjonen Noreg har forplikta seg til å ta vare på verdsarvområdet for framtida. Geirangerfjorden Geirangerfjordområdet omfattar Hyskjet -Herdalen landskapsvern­ naturreservat område, naturreservata Kallskaret og Hyskjet, bygda Geiranger og dei tre

Geiranger fjordane Geirangerfjorden, Sunnylvs­ fjorden og Tafjorden. Kjerne­området til Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv er sjølve verdsarvområdet med tilgrensande bygdelag.

Verdsarven tilhøyrer oss alle; vår felles fjordarv – vår framtid FJORD Geirangerfjordområdet – del av verdsarven Vestnorsk fjordlandskap Kunnskap er grunnlaget for Foto: Merete Løvoll Rønneberg å forstå

Naturlandskapet er i seg sjølv ein del av formidlinga vår, men stundom trengst det litt hjelp for at ein skal «sjå og forstå det ein ser»:

• Årleg arrangerer vi kompetanse­ hevande kurs • Vi vil tilby eigne opplegg for skular og barnehagar • Utstillinga vår fortel kvifor geologien spelar slik ei sentral rolle i verdsarven • Årleg arrangerer vi ein foto­ konkurranse; lær å sjå naturen • Vi er i startgropa på arbeidet med naturmøteplassar

Grøn framtid handlar om å vinne kunnskap for å forstå samanhengar

Kallskaret naturreservat Verdsarven Norsk Fjordsenter i unge hender – med hjarte for Vi vil medverke til å gje born og unge verdsarven eit best mogleg grunnlag for å skjøtte verdsarvverdiane i framtida – både ved Norsk Fjordsenter er eit formidlings­ å involvere dei i ulike prosjekt, og ved å senter for verdsarven. Dette er òg vår tilby barnehagane og skulane våre gode rset arena for å vise fram ulike sider ved verktykasser for å lære om naturen og arbeidet vårt. Vi held ope heile året, og kulturen vår. akob Å Torp ved sida av den faglege oppgåva med å

Foto: J formidle verdsarvverdiane, ynskjer vi å • I Barneprosjektet «FJORDHEIMEN» vere ein triveleg møteplass. Vi byr òg på: brukar vi humor, fantasi og fakta, og figurar med grunnlag i bergartar, elver, • Historisk utstilling om fjordfolket brear, planter og dyr fortel historiene sine • Informasjon om geologi og land- • I «Staurgale» kombinerer vi kunst, kultur­ skapsformer, plante og dyreliv m.m. historie og kreativ bygging. Ungdom set • Skiftande utstillingar opp installasjonar av hesjestaur • Biletreise gjennom verdsarvlandskapet • Vi deltek gjerne i eksterne skuleprosjekt for å gje ungdom innsikt i arbeidet vårt. Butikken og kaféen vår legg stor vekt på Innspela deira tek vi med oss vidare det norske, både i design og smak.

Grøn framtid handlar om å inkludere born og ungdom for å ta vare Grøn framtid handlar om på verdsarven å stå for ein grøn profil Foto: Merete Løvoll Rønneberg Alt heng saman Foto: Merete Løvoll Rønneberg med alt

Ulike artar har sine leveområde og sitt livsgrunnlag. Gjer vi endringar på eitt område, kan det få store konsekvensar oltan på andre. Difor er det viktig Foto: Dag H • Å vere ein pådrivar for å auke kunnskapen vår om det biologiske mangfaldet i verdsarvlandskapet • Å presentere kunnskap om planter, dyr, fuglar og fiskar/sjøpattedyr • Å støtte og samarbeide med andre aktørar som arbeider innafor same fagområde • Å utvikle eigne formidlingsopplegg retta mot born og unge slike at nye generasjonar vert medvitne om å ta vare på naturen vår Mnemosynesommarfuglen står på raudelista og er funnen i rasmarker i Tafjord og Geiranger.

Grøn framtid handlar om å ta medvite ansvar for klimautfordringane

Flåna, Eidsdal I arbeid for kulturarven Når natur og kultur Handverkaren vår restaurerer viktige kultur­ går hand i hand minne og bygningar i bygdene våre i tråd med lokale og gamle handverkstradisjonar. Kulturlandskapet forsterkar Han deltek på synfaringar og kan gje råd om verneverdien av området vårt. istandsetjing. Attgroing er eit av dei største trugsmåla mot verdsarvområdet. Storfjordens Venner er ein viktig Å ta vare på og utvikle mangfaldet samarbeidspartnar. og opplevingskvalitetane i kulturlandskapet har vore den Storfjordens Venner vart stifta i 1975, og viktigaste fanesaka for Vestnorsk arbeider for å verne om kulturminne og Fjordlandskap. Landbruksnæringa, levande tradisjon. Interesseområdet for organisasjonar og einskildpersonar foreininga er dei nedlagde fjord- og i området får tilført særskilde fjellgardane kring på Sunnmøre. tiltaksmidlar til skjøtsel som slått, beiting og rydding. Men framleis Her bygg Storfjordens Venner oppatt og set i må det arbeidast for å styrke stand bygningar finansiert gjennom eigne landbruksnæringa. midlar, dugnad, offentlege og private tilskot. Storfjordens Venner har òg delteke i rydding Vi ynskjer å vere ein pådrivar for og vedlikehald av råser og stell av å ta vare på kulturlandskapet. kulturlandskapet.

Grøn framtid handlar om Grøn framtid handlar om å sikre ei berekraftig utvikling samarbeid og grønt partnarskap ilde Ljøen Melchior Foto: H Foto: Frank Stenersen Naturvennleg Vi viser veg i tilrettelegging verdsarven Verdsarvstiftinga hjelper til med søknadar Den beste formidlinga om verdsarven om tilskot, planarbeid, utforming og skjer ute i naturen. Fleire tiltak skal gjennomføring av ulike tiltak. Stiftinga sikre ei trygg friluftsoppleving: har brei kontakt med styresmakter på fleire nivå, og vi har ei viktig oppgåve • Ferdselsreglane gjev viktige råd som samordnar og tilretteleggjar i ulike • Turboka Opptur Geirangerfjorden prosjekt. gjev turtips • Mange turruter er rydda, merka og Godt samarbeid med frivillige organisa- skilta sjonar og grunneigarar gjev betre • Turane våre er graderte etter moglegheiter for å ta vare på råser og vanskegrad gamle ferdselsvegar. Vi prioriterer å bruke • Bygdenære kart med turruter teikna ressursar på fellestiltak som har verdi for inn på flyfoto mange. • Informasjonstavler gjev turtips og informasjon om området Istandsetjinga av råsa frå Skagehola opp • Turkart er utvikla av Stranda Turlag mot fjellgarden Skageflå står som eit godt og Norddal kommune døme på eitt av prosjekta våre.

Grøn framtid handlar om skjøtselstiltak som vernar om både Grøn framtid handlar om kulturminne og natur sporlaus ferdsel

Frå råsa til Skageflå Foto: Katrin Blomvik Foto: Merete Løvoll Rønneberg Samarbeid gjer oss Statens sterke naturoppsyn

Vi ynskjer å framstå som opne og Landskapsvernområdet og natur­ inklude­rande overfor lokalmiljøet vårt, reservata har lokal forvalting, og eit kommunane våre, og regionale og verneområdestyre skal fatte vedtak og statlege styresmakter. gjennomføre tiltak innafor rammene av verneforskrifta. I tillegg til eit godt samarbeid med Storfjordens Venner, støttar vi òg Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvar lokale stiftingar som Paktarstova, med å ta vare på dei verna områda slik Severinbrauta og Notanaustet. Desse at verneverdiane ikkje går tapt. gjer eit umåteleg viktig arbeid med å ta vare på kulturarven i området vårt. SNO sine oppgåver: • Førebyggje miljøkriminalitet Både landbruksnæringa og • Rapportere om naturtilstanden reiselivsnæringa er særs viktige • Statleg tilsyn av lovleg verksemd partnarar i arbeidet for verdsarven. • Ta i vare nasjonale miljøverdiar Mange andre medverkar òg til at vi • Rettleiing og informasjon oppnår resultat og får til ting som vi • Skjøtsel og tilrettelegging neppe ville lukkast like godt med åleine. • Registrering og dokumentasjon • Lakseoppsyn

Grøn framtid handlar om å bli utstillingsvindauge for ny, Grøn framtid handlar om grøn teknologi å skape forståing og medvit om miljøet ystad N . ngvill H Foto: I Foto: Merete Løvoll Rønneberg Foto: Merete Løvoll Rønneberg Grøn fjord 2020

Grøn fjord 2020 er ei nystarta samarbeids­rørsle som skal ta tak i store utfordringar som verdsarvområdet med omland står overfor. Målsetjinga er å snu sjukdomsteikn som blårøyk, eksos og kaotiske trafikkforhold til grøn idyll, verdiskaping og berekraftige bygdesamfunn.

Målet er eit klimavenleg fjordlandskap innan år 2020.

Vi nyttar grøn symbolikk medvite for å skape merksemd og få fokus på miljøutfordringane våre. Dei grøne figurane er ein del av dette.

Grøn framtid handlar om å vere ein spydspiss for berekraftig utvikling Kontakt Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv Norsk Fjordsenter www 6216 Geiranger .kar l sen

[email protected] s. no T: + 47 70 26 38 10

F: + 47 70 26 51 22 Blomvik Katrin Foto: papir miljøvenleg på Trykt www.verdsarvfjord.no Følg oss på Facebook støttA av Stiftinga Geirangerfjorden Verdsarv er støtta av Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren, Miljøverndepartementet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune.

www.verdensarv.com