Gruppebilete Fr Vegafesten P Flatekval I Eksingedalen R 1897

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Gruppebilete Fr Vegafesten P Flatekval I Eksingedalen R 1897

Gruppebilete frå vegafesten på Flatekval i Eksingedalen år 1897 Bilete viser born og ungdommar i Eksingedalen sokn, frå gardane Høvik – Yksendalen. Biletet er å finna i ungdomshuset Ljosheim på Flatekval, og i nokre heimar i Eksingedalen. Ut i frå påteikning av namn på eit par av desse bileta, har Oddvar Eikefet utarbeid namneliste med namn, årstal for fødsel / død, og evt. seinare bustad. Kjelda som er brukt er Modalen bygdebok I og Vaksdal bygdebok III. Eigar av det utlånte og avfotograferte biletet er Anne Margrethe Eikefet. Fyrste rekkje: Kari N. Øksendal 1877-1948, Anna J. Høvik 1872-1948 Eide, Andri J. Fjellanger 1895- USA, Gjertrud O. Steinsland 1865-1941, Aagot M. Vetlejord 1884-1954 Canada, Hans J. Høvik 1888-1951 Aker, Lars H. Øksendal 1888- USA, Ivar O. Eikemo 1886- Odda, Johs N. Høvik 1887-1962 Høyanger, Jakob J. Nese 1886- 1962 Lindås, Nils (Johs.) H. Øksendal 1886- USA, Johs. J. Fjellanger 1886-, Anna N. Øksendal 1886-1958, Aagot A. Lavik 1884– USA, Brita J. Høvik 1887-1900, Gunnbjørg J. Høvik 1885-1868 Arna, Anna J. Høvik 1891-1968 Farestveit, Ivar J. Høvik 1891- Lillehammar. Andre rekkje: Aagot N. Høvik 1880-1929 Hatlestad Bergsdalen, Anna J. Fjellanger 1875- Evanger, Brita J. Haugen 1873-1928, Inga I. Haugen 1882-1970, Helga I. Haugen 1880-1908 Vik i Sogn, Maria J. Høvik 1874- Bergen, Gjertrud A. Lavik 1881-1924, Anna I. Haugen 1874-1971, Sigrid O. Elvik 1880- Bergen, Berta J. Nese1883-1928 68 Vetlejord, Kristina N. Nese1876-1945, Anna A. Lavik 1875-1906?, Olina N. Flatekval 1882-1957 Mellesdal, Olina J. Flatekval 1873-1943, Guri J. Flatekval 1882-1970. Tredje rekkje: Helga M. Vetlejord 1881-1973 Myster, Anna M. Vetlejord 1879-1963 Grønhaug, Maria K. Høvik 1879-1970 Salhus, Kari N. Høvik 1882-1959 Nesheim, Anna K. Høvik 1883-1964, (Torbjørg) Martina J( M). Fjellanger 1879- Finnebotten, Olina J. Fjellanger 1882- USA, Ingebjørg H. Øksendal 1880- USA, Durdei Revsdal (frå Sogn), Synneva K. Bergo 1872-1957 Bergo, Ragnhild L. Refsdal (frå Sogn), Garnes, Ytre Arna, Aagot Lavik 1872 el.1884?, Borghild N. Øksendal 1882- USA g.m. Anders J. Eide, Kari O. Øvre Helland 1873-1963 Høvik, Brita K. Vetlejord 1871-1952 Langedal, Maria N. Nese 1884-, Gjertrud N. Flatekval 1884-1946 Framfjoden, Maria N. Flatekval 1871-, Rasmus N. Øksendal 1884-1969 USA, Hans N. Høvik 1884-1961, Gudmund K. Høvik 1886-1975, Johs. H. Øksendal 1890- 1901, Gjert M. Vetlejord 1892-1981 Raknes, Andrias N. Høvik 1885-1964. Bergen. Fjerde rekkje: Olav J. Nese 1884-1953, Andreas J. Haugen 1877-1966 USA-Voss, Olav J. Haugen 1879-1928, Johs A. Lavik 1881-1966, Johan J. Flatekval 1878-1900 i USA, Andreas N. Flatekval 1878-1960 (Nilsandreas), Johs. J. Fjellanger 1878- USA, Jakob J. Fjellanger 1870-1940 Garnes Ytre Arna, Anders M. Myster 1877- 1945, Rasmus J. Høvik 1880- USA, Karl J. Høvik 1883-1958 Arendal, Olav J. Lavik 1874-1945 (Bakkjen), Andeas J. Fjellanger 1874-1942 Bergo, (Vetlejakob), Johs. A. Nese 1878-Nordheim-Teinleet Myster, Knut M. Vetlejord 1873-1957 Hosanger, Einar N. Nese 1873-1961, Olai H. Høvik (son av Hans O. Høvik 1850-1880 Vaksdal), Knut N. Nese 1879-1959. 69 .

Copy Link

Recommended publications

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi Og Innlandsfiske
LFI Uni Miljø Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske Rapport nr. 190 Nygard pumpekraftverk Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye Arne Fjellheim Gunnar G. Raddum LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNI MILJØ THORMØHLENSGATE 49b TELEFON: 55 582228 5006 BERGEN E-POST: [email protected] TITTEL: Fiskeribiologiske undersøkelser i DATO: 15.11. 2011 reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye FORFATTERE: GEOGRAFISK OMRÅDE: Arne Fjellheim og Gunnar G. Raddum Modalen og Vaksdal kommune, Hordaland LFI-RAPPORT NR. 190 OPPDRAGSGIVER: Bergenshalvøens Kommunale ISSN-1892-889 Kraftselskap Antall sider: 54 Sammendrag: Rapporten gir resultater, oppsummering og konklusjoner etter overvåking av fire vatn: Stølsvarnet og Steinslandsvatnet i Modalen og Skjerjevatnet og Askjelldalsvatnet i Eksingedalen. Bakgrunnen var at overføring av Skjerjevatnet til Nygard pumpekraftverk i Modalen kunne medføre uønsket spredning av røye. Under prøvefiske i 2005, noen måneder etter at pumpekraftverket startet, ble det tatt en røye i Stølsvatnet. Videre overvåking av de to vatna i Modalen viser at spredningen gjennom kraftverket går relativt sakte. I 2008 ble det fanget en røye i Steinslandsvatnet. Vi forventer at bestandsutviklingen av røye i Stølsvatnet vil skje relativt sakte på grunn av stor reguleringshøyde. I Steinslandsvatnet vil røya, når den først begynner å gyte, utvikle seg raskere. Røyebestanden i Skjerjevatnet er blitt svært småfallen og dette vatnet må i dag karakteriseres overbefolket. I Askjelldalsvatnet har det gjennom de siste ti-årene skjedde en gradvis utvikling av røyebestanden fra lav tetthet til full dominans. Den fremtidige utviklingen av fiskebestandene i de fire vatna blir diskutert. Referanse: Fjellheim, A. og Raddum, G. G. 2011. Fiskeribiologiske undersøkelser i reguleringsmagasiner med spesiell vekt på spredning av røye.
[Show full text]
Overføringer Fra Tverrelva
Beinhelleren pumpe. R Overføringar til Evanger kraftverk Vaksdal kommune i Hordaland A P P O R Konsekvensutgreiing for T fisk og ferskvassbiologi Rådgivende Biologer AS 1680 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Beinhelleren pumpe. Overføringar til Evanger kraftverk. Vaksdal kommune i Hordaland. KU for fisk og ferskvassbiologi FORFATTERE: Geir Helge Johnsen, Bjart Are Hellen, Kurt Urdal & Steinar Kålås OPPDRAGSGIVER: Multiconsult AS OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: 2001 og 2011 2001 - 2012 25. februar 2013 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1680 92 EMNEORD: Vasskraftutbygging Ål Minstevassføring Botndyr Vasskvalitet RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-mva Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 Forsidefoto: Beinhellervatnet 29. september 2011. Foto: Bjart Are Hellen FØREORD BKK Produksjon AS ønskjer å etablere Beinhelleren pumpestasjon og overføre ei rekke delfelt i Eksingedalsvassdraget til eksisterande driftstunnel til Evanger kraftverk. Det blir også søkt konsesjon for to eksisterande inntak til same drifstunnel. I 1992 vart eit opprinneleg prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet plan. Alternativa vart plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet vart tatt opp igjen 1999/2000 avveik planane noko frå dei opprinnelege alternativa og det vart søkt om forenkla behandling i Samla plan for dei revurderte planane. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 beslutta at dei ikkje vil kreve ei vidare behandling av planane i høve til Samla plan. Prosjektet blir dermed framleis ståande i kategori I. I søknaden vart også dei to bekkeinntaka fritekne frå behandling i Samla plan av Direktoratet for naturforvaltning 04.10.1996.
[Show full text]
Eksingedalsvassdraget
ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE UNIVERSITETET I BERGEN Rapport nr. 102 Eksingedalsvassdraget Oversikt over FoU med hovedvekt på den laks- og sjøaureførende delen av vassdraget av Arne Fjellheim Etter oppdrag fra Miljøvernavdelinga i Hordaland Bergen, august 1999 2 A. Fjellheim ISSN-0801-9576 LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE ZOOLOGISK INSTITUTT TELEFON 55 582236 UNIVERSITETET I BERGEN TELEFAX 55 589674 ALLÉGT 41, 5007 BERGEN RAPPORTENS TITTEL: Eksingedalsvassdraget. DATO: Oversikt over FoU med hovedvekt på den laks- og August 1999 sjøaureførende delen av vassdraget. GEOGRAFISK OMRÅDE: FORFATTER: Hordaland Arne Fjellheim ANTALL SIDER: 55 OPPDRAGSGIVER: Miljøvernavdelinga i Hordaland SAMMENDRAG: Eksingedalsvassdraget er hovedsakelig regulert i to trinn. Den øvre delen av vassdraget er overført til Evanger kraftverk i nabovassdraget Vosso. Den nedre delen er regulert ved Myster kraftverk. I forbindelse med disse reguleringene er det gjennomført en rekke tiltak for å imøtegå uheldige konsekvenser av reguleringene og av andre menneskeskapte problemer. Vassdraget har vært sentralt i en rekke større nasjonale prosjekter, blant annet Terskelprosjektet, Biotopjusteringsprosjektet, Sur nedbør- prosjektet og Kalkingsprosjektet. Eksingedalsvassdraget er, størrelsen tatt i betraktning, det vassdraget i Norge der det er gjennomført flest naturvitenskapelige studier. Denne rapport oppsummerer disse studiene, med hovedvekt på den anadrome strekningen. Rapporten gir i tillegg forslag til tiltak for å styrke bestandene av laks og aure i elva. En kronologisk oversikt over naturvitenskapelige publikasjoner med tilknytning til Eksingedalsvassdraget pr. august 1999 er gitt bakerst i rapporten. FEM EMNEORD: FIVE SUBJECT ITEMS: Vassdragsreguleringer River regulations Aure Brown trout Laks AtlantiC salmon Forsuring ACidifiCation Kalking Liming FoU i Eksingedalsvassdraget 3 Forord Eksingedalen blir regnet som et av de vakreste dalførene i Vestnorge.
[Show full text]
Kalkingsplan for Vaksdal Kommune 1995
Kalkingsplan for Vaksdal kommune 1995 Geir Helge Johnsen Steinar Kålås & Annie Elisabeth Bjørklund Rapport nr. 175, november 1996. RAPPORTENS TITTEL: Kalkingsplan for Vaksdal kommune, 1995. FORFATTERE: Dr.philos. Geir H. Johnsen Cand.scient. Steinar Kålås Cand.scient. Annie E. Bjørklund OPPDRAGSGIVER: Vaksdal kommune. ved miljøvernrådgjevar Sveinung Klyve, Vaksdal kommune. OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: Høsten 1994 1994 - 1995 6.november 1996 RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 175 51 ISBN 82-7658-109-9 RAPPORT SAMMENDRAG: I størstedelen av Vaksdal kommune er vassdragene moderat påvirket av sur nedbør. De sureste områdene finner vi i de høyereliggende delene i kommunen, mens de minst sure områdene finnes øverst i Eksingedalen og øverst i Bergsdalen. I over halvparten av innsjøene som omfattes av denne planen, er det tynne bestander av aure, mens det i litt under halvparten er det gode eller tette bestander. I mange deler av Vaksdal er fiskebestandene truet av forsuring. Begge de lakseførende vassdragene i kommunen vil være høyt prioritert for kalking. Situasjonen skal være mest prekær i Ekso, mens en i Daleelven trenger mer kunnskap om tilstanden før kalking kan tilrådes. Det er foreslått kalket i innsjøer knyttet til de følgende fem vassdrag i Vaksdal kommune: Bersgdalsvassdraget, Fossdalsvassdraget, Ekso, Botnavassdraget og Blomdalsvassdraget,- begge de to sistnevnte ligger på Osterøy. Høsten 1996 er det satt i gang kalking i disse områdene. EMNEORD: SUBJECT ITEMS: - Forsuringstilstand - Fiskestatus - Kalkingsplan - Vaksdal kommune RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082 Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75 2 FORORD Rådgivende Biologer as. har utarbeidet en kalkingsplan for Vaksdal kommune.
[Show full text]
Plan for Kulturminne Vaksdal Kommune 2015-2018
1 Plan for kulturminne Vaksdal kommune 2015-2018 Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 2 Innhald: Føreord………………………… side 3 1.Om plan og prosess………………… side 5 2.Kommunen i eit historisk perspektiv… side 9 3. Utfordring med kulturminne og kulturmiljø .. side 16 4.Handlingsplan……………………… side 28 Vedlegg med Kart over registerte kulturminne….. side 32 5. Kjelder/litteratur/dokumentasjon.. side 40 Bilda under viser nevertak på gamalt kvernhus på Stamnes under reparasjon, okt-2014. Her er 7 lag med never under torva. For å dekka ein kvadratmeter med tak treng ein ca 10 kg med never. Prisen på never er kr 125 pr kg. Det er i tillegg mykje arbeid å leggja never og torva på taket. –Men det er vakkert. Då skjønar me kvifor folk tek i bruk bølgeblekk på taket i staden. Foto:S.klyve Kulturminneplan for Vaksdal kommune 2015-2018 3 Føreord: Viktige kulturminne i Vaksdal kommune er no registrert. Arbeidet sålangt har munne ut i eit høyringsutkast til kulturminneplan for Vaksdal kommune. Me har komme med framlegg til tiltak i planperioden fram til og med 2018. Her har me tenkt både bruk og vern av kulturminna. Folk må verta kjende med kulturminna i sitt nærområde. Det må merkast fram til kulturminna og lagast info om kulturminna. Lokale kulturminneløyper er ein god tanke også sett inn mot eit folkehelse perspektiv. Registreringa av kulturminne fekk i 2011 kr 100 000 frå Riksantikvaren. Arbeidet gjekk føre seg etter ein mal frå Riksantikvaren og resulterte i to rapportar. Nr 1 tek for seg kulturminne knytt til gards- og jordbruk (hus, andre bygg og spor i landskapet).
[Show full text]
BKK Produksjon AS
BKK Produksjon AS Konsekvensutredning for Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk. Tema: Friluftsliv, reiseliv og INON Utarbeidet av: Desember 2012 Side 1 BKK Produksjon AS KU for Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk Friluftsliv, reiseliv og INON FORORD BKK Produksjon AS ønsker å overføre vann fra øvre deler av Eksingedalen til eksisterende driftstunnel til Evanger kraftverk. I 1992 ble et opprinnelig prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet plan. Alternativene ble plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet ble tatt opp igjen 1999/2000 avvek planene noe fra de opprinnelige alternativene og det ble søkt om forenklet behandling i Samlet plan for de revurderte planene. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 besluttet at de ikke vil kreve en videre behandling av planene i forholdet til Samlet plan. Prosjektet blir dermed fortsatt stående i kategori I. I søknad ble også de to bekkeinntakene fritatt fra behandling i Samlet plan av Direktoratet for naturforvaltning 04.10.1996. Utbygger må søke om tillatelse (konsesjon) for å gjennomføre tiltaket. For at myndigheter og berørte interesser skal kunne vurdere samfunnets fordeler og ulemper ved en slik utbygging opp mot hverandre, må det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter gjeldende lovverk. Konsekvensutredningen er en viktig del av grunnlaget for å ta en beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, en slik utbygging kan finne sted. I september 2000 sendte BKK Produksjon AS derfor inn en melding til NVE om utbyggingsplanene. NVE fastsatte deretter et konsekvensutredningsprogram for prosjektet kort tid etter. Området ble befart og det ble gjennomført en del feltarbeid i influensområdet i 2000 og 2001, men prosjektet ble deretter stilt i bero i ca.
[Show full text]
Dagens Kommune Tidlegare Inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker I Statsarkivet I Bergen Fram Til 1951 Dersom Ikkje Anna Er Oppgjeve Her
Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her Askøy 1247 Askøy 1668-1852 (Skjold Nordhordland -1852 skibrede) Askøy 1853- Midhordland 1853- Utskilt : Laksevåg 1918 gnr. 22-54, 59 Midhordland Askøy Sotra 1955-1972 Inkludert : Hanevik krets gnr. tidl. gnr 1-3 i Meland, no gnr Midhordland 22-24 i Askøy og Herdla gnr 15-31, no gnr. 26-42 i Askøy (tidl. Nordhordland) 1964 Austevoll 1244 Sund -1886 Sunnhordland 1668- 1847 Austevoll utskilt frå Sund Midhordland 1847- 1886- Inkludert: Midhordland Fitjar gnr 1-12, no gnr 59-70 i Austevoll 1964 Austrheim 1264 Lindås -1910 Nordhordland Austrheim utskilt frå Lindås 1910- Utskilt: Fedje kommune 1947 Straume krets overført til Radøy i 1964 Bergen 1201 Bergen Byfogd og Byskriver i Bergen Rodeinndeling/gateadresse/gards- nummer. Gnr 160-168 for gamle Bergen sentrum Inkludert: Årstad 1915- Midhordland -1915 Inkludert : Fana gnr. 1-121, Midhordland -1972 Laksevåg gnr. 145-159 (tidl. Byfogd og Byskriver i gnr. minus 100) 1972- Bergen 1972- Arna gnr. 262-307(tidl. gnr. Nordhordland -1972 minus 200) 1972- Byfogd og Byskriver i Bergen 1972- Åsane gnr. 170-216 (tidl. gnr. minus 100) Bømlo 1219 Finnås -1916 Sunnhordland Bømlo utskilt frå Finnås som vart delt i Moster, Bømlo og Bremnes 1916- Dei tre kommunane vart igjen samanslått i 1963, no under namnet Bømlo Eidfjord 1232 Ulvik – 1891 Hardanger og Voss -1918 Eidfjord utskilt frå Ulvik 1891- Hardanger 1918- Eidfjord og Ullensvang samanslått i 1964 Eidfjord eigen kommune i 1977- Etne 1211 Etne 1837- Sunnhordland Inkludert: Skånevik i 1965 Fedje 1265 Austerheim -1947 Nordhordland Fedje utskilt frå Austrheim 1947- Fitjar 1222 Stord – 1863 Sunnhordland Fitjar utskilt frå Stord 1863- Inkludert del av Moster kommune 1868 Utskilt til Austevoll, no gnr.
[Show full text]
BKK Produksjon AS
BKK Produksjon AS Konsekvensutredning for Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk. Tema: Landskap Utarbeidet av: Januar 2013 Side 1 BKK Produksjon AS KU for Beinhelleren pumpe og bekkeinntak i Kvanndalen og Urdadalen Friluftsliv og reiseliv FORORD BKK Produksjon AS ønsker å overføre vann fra øvre deler av Eksingedalen til eksisterende driftstunnel til Evanger kraftverk. I 1992 ble et opprinnelig prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet plan. Alternativene ble plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet ble tatt opp igjen 1999/2000 avvek planene noe fra de opprinnelige alternativene og det ble søkt om forenklet behandling i Samlet plan for de revurderte planene. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 besluttet at de ikke vil kreve en videre behandling av planene i forholdet til Samlet plan. Prosjektet blir dermed fortsatt stående i kategori I. I søknad ble også de to bekkeinntakene fritatt fra behandling i Samlet plan av Direktoratet for naturforvaltning 04.10.1996. Utbygger må søke om tillatelse (konsesjon) for å gjennomføre tiltaket. For at myndigheter og berørte interesser skal kunne vurdere samfunnets fordeler og ulemper ved en slik utbygging opp mot hverandre, må det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter gjeldende lovverk. Konsekvensutredningen er en viktig del av grunnlaget for å ta en beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår, en slik utbygging kan finne sted. I september 2000 sendte BKK Produksjon AS derfor inn en melding til NVE om utbyggingsplanene. NVE fastsatte deretter et konsekvensutredningsprogram for prosjektet kort tid etter. Området ble befart og det ble gjennomført en del feltarbeid i influensområdet i 2000 og 2001, men prosjektet ble deretter stilt i bero i ca.
[Show full text]
Beinhelleren Pumpe – Overføringer Til Evanger Kraftverk, Vaksdal Kommune
Multiconsult AS Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk, Vaksdal kommune. Fagrapport kulturminner og kulturmiljø Utgave: 3 Dato: 2013-01-17 Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk, Vaksdal kommune. Fagrapport 1 kulturminner og kulturmiljø DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Multiconsult AS Rapporttittel: Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk, Vaksdal kommune. Fagrapport kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 3 / 2013-01-17 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Rapport Oppdrag: 526925 – Evanger kraftverk. Utbygging Beinhelleren og Fjellanger, BKK. Oppdragsbeskrivelse: KU fagtema kulturminne og kulturmiljø Oppdragsleder: Valvik Kjell Arne Fag: Plan Tema Kulturminner og kulturmiljø Leveranse: Konsekvensutredning Skrevet av: Kjell Arne Valvik Kvalitetskontroll: Astrid Storøy Asplan Viak AS www.asplanviak.no Multiconsult AS Asplan Viak AS Beinhelleren pumpe – Overføringer til Evanger kraftverk, Vaksdal kommune. Fagrapport 2 kulturminner og kulturmiljø FORORD BKK Produksjon AS ønsker å overføre vann fra øvre deler av Eksingedalen til eksisterende driftstunnel til Evanger kraftverk. I 1992 ble et opprinnelig prosjekt med to alternativer behandlet i Samlet Plan. Alternativene ble plassert i gruppe 1 og 2 i kategori I. Da prosjektet ble tatt opp igjen 1999/2000 avvek planene noe fra de opprinnelige alternativene og det ble søkt om forenklet behandling i Samlet plan for de reviderte planene. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av 03.11.1999 besluttet at de ikke vil kreve en videre behandling av planene i forhold til Samlet plan. Prosjektet ble dermed fortsatt stående i kategori I. I søknad ble også de to bekke- inntakene fritatt fra behandling i Samlet plan av Direktoratet for naturforvaltning den 04.10.1996. Utbygger må søke om tillatelse (konsesjon) for å gjennomføre tiltaket. For at myndigheter og berørte interesser skal kunne vurdere samfunnets fordeler og ulemper ved en slik utbygging opp mot hverandre, må det utarbeides en konsekvensutredning (KU) etter gjeldende lovverk.
[Show full text]
Redningsaksjonen for Vossolaksen – Anbefalte Tiltak Med Bakgrunn I Bestandsutvikling Og Trusselfaktorer 
UTREDNING DN-utredning 1-2013 Redningsaksjonen for Vossolaksen – anbefalte tiltak med bakgrunn i bestandsutvikling og trusselfaktorer Redningsaksjonen for Vossolaksen DN-utredning 1-2013 EKSTRAKT: ABSTRACT: Med utgangspunkt i en omfattende doku- A rescue operation in the years 2010-2020 Utgiver: mentasjon av bestandssituasjon, trussel- has been initiated to reestablish the Vosso Direktoratet for naturforvaltning faktorer og tiltak er det i tiårsperioden salmon stock, representing possibly the 2010-2020 iverksatt en redningsaksjon largest sized Atlantic salmon in the world. Dato: Mars 2013 for Vossolaksen - verdens kanskje største After a population collapse in the late 1980s atlantiske laks. Etter bestandssammenbrudd and a subsequent high proportion of farmed Antall sider: 224 på slutten av 1980-tallet, og etterfølgende escaped salmon in the river, the Vosso høyt innslag av rømt oppdrettslaks, var salmon was on the verge of extinction. Emneord: bestanden nær ved å bli utryddet. Heldig- Fortunately, the original stock was secured Atlantisk laks, trusselfaktorer, tiltak vis ble den opprinnelige Vossolaksen tatt in the national gene bank. The ongoing Keywords: vare på i den nasjonale genbanken. Red- rescue operation is based on a large-scale Atlantic salmon, stock status, restoration ningsaksjonen er basert på en storstilt cultivation program releasing eggs, fry and tilbakeføring av rogn, yngel og smolt fra smolts from the gene bank. The results show Bestilling: genbanken. Resultatene viser at storskala high survival of cultivated smolts that have Direktoratet for naturforvaltning, slep av smolt som gjennomføres i femårs- been towed in a perforated tank ca 100 km postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim perioden 2009-2013, vil gi fem til seks out through the fjords and released at the Telefon: 73 58 05 00 år med store gytebestander fra og med coast.
[Show full text]
FMHO 2002-04: Fiskeundersøkelser I Regulerte Innsjøer Og Vassdrag I
Fiskeressursprosjektet i Hordaland Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i Hordaland, sommeren 2001 MVA-rapport 4/2002 Ansvarlig institusjon: Rapport nr: Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavd. 4 / 2002 Tittel: ISBN: 82-8060-005-1 Fiskeundersøkelser i regulerte innsjøer og vassdrag i ISSN: 0804-6387 Hordaland, sommeren 2001. Forfattere: Sider: 68 Gunnar B. Lehmann Tore Wiers Annet: Dato: 28.10.02 Sammendrag: Feltarbeidet foregikk stort sett i BKK-lokaliteter, i juli og august 2001. Innsjøer ble avfisket med fleromfars bunngarn og flytegarn, og potensielle gytelokaliteter ble undersøkt v.h.a. elektrisk fiskeapparat. Det ble også tatt zooplanktonprøver og målt siktdyp. Voss: Det er gjennom fiskeutsettinger bygget opp solide aurebestander i Piksvatn og Volavatn. Kvaliteten på fisken er litt bedre i Piksvatnet enn i Volavatnet. Bestandene er i ferd med å bli for tette, -særlig er dette tydelig i Volavatnet. Utfisking evt. reduksjon i utsettingene må vurderes. Bergsdalen: Det er ikke pålegg om utsettinger av fisk i Bergsdalsvassdraget, men i 2001 var det gjennom frivillige fiskeutsettinger etablert en solid aurebestand i Torfinnsvatnet. Bestanden kan beskattes med garnfiske. Årsyngel/ungfisk av aure ble funnet i alle undersøkte bekker og elver ved Hamlagrøvatnet. Aurebestanden er over middels tett i n-ø bassenget, og er 2-3 ganger tettere enn i s-v bassenget. Bestanden i n-ø bassenget vil sannsynligvis tåle beskatning i et kontrollert garnfiske. Eksingedalen: I Eksingedalsvassdraget settes det i hh.t. pålegg ut 1000 villfisk av aure pr. år i Askjellsdalsvatnet. Innsjøen har en middels tett aurebestand, og en røyebestand som er tilført fra Skjerjavatnet. Aureutsettingene bør opprettholdes. Holskardvatnet og Grøndalsvatnet har naturlig rekrutterende, tynne aurebestander som er følsomme for hard beskatning.
[Show full text]