Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og drenering

Seniorrådgiver Cathrine Amundsen Fylkesmannens landbruksavdeling Kommunesamling 28.-29.08.2018

fmtr.no Hvordan finne de gode SMIL-tiltakene? Hvordan ivareta kulturlandskap og redusere forurensning i ? SMIL- spesielle miljøtiltak i jordbruket SMIL og dreneringsmidler 2018

Tildeling SMIL Disponibelt Tildeling Disponibelt Kommune 2018 Inndratt Innvilga SMIL drenering 2018 Inndratt Innvilga drenering

Balsfjord 200 000 2 100 202 100 150 000 30 210 31 200 149 010 350 000 15 925 31 395 334 530 100 000 100 000 Berg 0 0 Dyrøy 0 13 912 13 912 16200 11 070 5 130 300 000 300 000 80 000 16 000 64 000 350 000 0 239 610 110 390 300 000 6 900 144 830 162 070 0 0 0 Karlsøy 120 000 120 000 100 000 100 000 Kvæfjord 0 0 0 Kvænangen 120 000 120 000 80 000 80 000 Kåfjord 160 000 72 600 30 000 202 600 200 000 200 000 80 000 80 000 0 0 62 400 62 400 100 000 100 000 200 000 2 520 202 520 100 000 100 000 Målselv 280 000 280 000 250 000 250 000 500 000 21 423 521 423 200 000 28 065 12 570 215 495 200 000 200 000 100 000 20 500 79 500 Skjervøy 0 0 0 Skånland 0 120 000 120 000 100 000 100 000 0 0 Sørreisa 40 000 32 480 7 520 24 000 13 890 37 890 0 20 000 20 000 0 0 Tranøy 400 000 40 040 67 775 372 265 75 000 9 000 66 000 Tromsø 150 000 150 000 55 000 44 080 64 650 34 430 Udisp. 0 0 SUM 3 550 000 250 920 401 260 3 399 660 2 050 200 123 145 309 820 1 863 525 Oversikt over tildelte midler 2018 - Troms

SMIL: Innvilgingsfullmakt 2018 Tildeling 2018 1 000 000 Overført fra 2017 2 673 246 Tildelt kommunene -3 550 000 Til rådighet etter fordeling FM: 123 246

Drenering: Innvilgingsfullmakt 2018 Tildeling 2018 1 000 000 Overført fra 2017 1 311 701 Tildelt kommunene 2018 -2 050 200 Til rådighet etter fordeling FM 261 501 Forbruk av SMIL-tilskudd i 2016 og 2017 • SMIL 2017: Brutto 1,87 millioner kroner – Inndro ca. 840 000 kroner – Netto 1,03 millioner kroner – Utbetalte 1,4 millioner kroner • SMIL 2016: Brutto 1,21 millioner kroner – Inndro ca. 836 000 kroner – Netto 372 400 kroner – Utbetalte 1,3 millioner kroner

Foto: Cathrine Amundsen, Skardalen 2017 Hvilke tiltak er spesielle miljøtiltak? • § 4: Planleggings- og tilretteleggingstiltak (inntil 100 %): Planer for konkrete tiltak i § 5 • § 5.1: Kulturlandskapstiltak (inntil 70 - 100 %) Formål: – 5.1.1. Biologisk mangfold og gammel kulturmark Ivareta natur- og kulturminneverdiene i – 5.1.2. Tilrettelegging for større tilgjengelighet jordbruket og redusere og opplevelser i landskapet forurensning - utover – 5.1.3. Kulturminner og kulturmiljøer, inkl. det som kan forventes verneverdige bygninger av ordinær drift • § 5.2: Forurensningstiltak 5.1.1. Biologisk mangfold og gammel kulturmark

• Gammel kulturmark er arealer med vegetasjon utformet ved slått, beiting, styving, brenning eller andre driftsformer gjennom en lang periode, ofte uten tilførsel av (mineral)gjødsel, og med et plante- og dyreliv som skiller seg fra det som ellers kan være vanlig i området. (Rundskriv 2017-13)

Foto: Pål Alvereng, Miljøfaglig utredning 5.1.1. Biologisk mangfold og gammel kulturmark

• Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene. (Konvensjonen om biologisk mangfold 1992)

Foto: Artsrik sommereng, Russelv, Bakkesøte, Skardalen. Foto: C Amundsen Svartkurle, Nordreisa. Foto: Ivar Heggelund Kattefot, Skardalen. Foto: C Amundsen 5.1.1. Eksempler på tiltak • Skjøtsel av gammel kulturmark eller slåttemarker, skogslåtter, setre, slåttemyrer, naturbeitemarker gjennom beiting, brenning, slått, styving eller annen form for høsting • Etablering, restaurering, utbedring av slike områder som bidrar til å utvikle og ivareta leveområder og spredningsveier for planter og dyr • Landskapsplantinger – legge til rette for økt biologisk mangfold og økt trivsel • www.naturbase.no - enkeltsøk • Kulturhistoriske landskap – utkast • Alm, T. og Often, A. 2013. Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap, inn- og utmark i Troms. Foto: Slåttonn, Skallan-Rå. Svein Robert Guttormsen. • Bråthen, Alm og Vange. 1996. Registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms. Høgskolen i Finnmark. 1996:11 Fjerning av fremmede skadelige arter

• Fremmedartsbasen 2018 (Artsdatabanken)

– SE (Svært høy risiko): Sitkagran, lutzgran, hagelupin, sandlupin, tromsøpalme, kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, rynkerose, platanlønn, balsampoppel, blankmispel, vrifuru (Pinus contorta) m.fl. – Fortrenger stedegen flora og fauna – Pollinatorer trenger biomangfold • Humler svekkes av lupiner

Gran som sprer seg i det utvalgte kulturlandskapet Skallan-Rå, Kvæfjord. Foto: Pål Alvereng, Miljøfaglig utredning 5.1.2. Tilrettelegging for friluftsliv og opplevelser • Støtte til sammenhengende sti- og turveinett i tilknytning til veier i landskapet, viktige linjedrag i landskapet og forenkling av adkomst til utmark og strandsoner. • Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. (Ikke i sin helhet i skog og utmark). • Evt. kompensasjon avlingstap

Foto: Kvæfjord kommune 5.1.3. Kulturminner og kulturmiljøer

• Istandsetting av verneverdige bygninger som ikke er freda – alle slags bygninger på gårdstun og i inn- og utmark, våningshus, driftsbygninger, høyløer, stabbur, kvernhus, naust og sommerfjøs • Andre kulturminner inkl. freda: – Boplasser, gammetufter, gårdshauger – Gravhauger,-røyser, helleristninger, offersteder – Rydningsrøyser, terrasseringer, tre- og steingjerder • Investeringer til gjerding for målrettet skjøtsel ved beiting

Foto: Gjenreisning av båtgamme i Skardalen. Foto: C. Amundsen 5.2. Forurensningstiltak • Tiltak som reduserer risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensede utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann.

Foto: Fylkesmannen i Troms § 5.2. Forurensningstiltak 5.2.1: Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg: gjenåpning av bekkelukkinger, avskjæringsgrøfter, kummer: • Redusere risiko for erosjon og avrenning (løse et problem) 5.2.2: Fangdammer, økologiske rensetiltak og miljøplantinger 5.2.3: Omlegging fra drift med åpen åker til mer miljøvennlig og ekstensiv planteproduksjon • Engangstilskudd, varig perspektiv, på erosjonsutsatte arealer 5.2.4: Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygninger eller driftsopplegg

• Eks. høytørkeanlegg, oppsamlingsanlegg for avløp fra Møkkelandsvatnet, Harstad. Foto: Fylkesmannen i Troms veksthus. • Tiltak for å hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer, samleplasser, rundballer, hindre gasstap og luktplager. 5.2.5: Andre tiltak Lenke: Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket Vassdrag påvirka av avrenning fra landbruket Vann ID Vannforekomst - navn Påvirkning Risikovurdering Påvirkningstype Påvirkningsgrad Vannområde Kommune

194-96-R Laukelva Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Tranøy, Lenvik 198-54-R Furumoelv og Trollelv til Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad - Karlsøy Balsfjord Josefvatn 196-148-R Bjelma Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Bardu - Målselv Målselv, Sørreisa 196-167-R Sandselva Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Bardu - Målselv Balsfjord 196-183-R Storelv til Litlvatnet Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Bardu - Målselv Balsfjord 177-51-R Bekk til Kilbotn Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Harstad - Salangen Harstad 177-68-R Vikvågen bekkeløp Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Stor grad Harstad - Salangen Kvæfjord 189-20-R Nerelva Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Harstad - Salangen Skånland 189-41-R Sandstrand bekkefelt Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Harstad - Salangen Skånland 190-33-R Myrelva Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Harstad - Salangen Lavangen 191-39-R Bekker ved Landbruk Risiko Avrenning fra beite og eng Middels grad Harstad - Salangen Salangen Prestbakkmoen 177-146-R Vikelva nedre Kvæfjord Landbruk Risiko Avrenning fra husdyrhold/ Stor grad Harstad - Salangen Kvæfjord husdyrgjødsel 190-15-R Spansdalselva midtre 2 Landbruk Udefinert Avrenning fra husdyrhold/ Middels grad Harstad - Salangen Lavangen husdyrgjødsel 177-63-R Råelva Landbruk Risiko Bekkelukking Middels grad Harstad - Salangen Kvæfjord 177-57-R Elda til Kvæfjorden Landbruk Risiko Landbrukstiltak Middels grad Harstad - Salangen Kvæfjord 191-130-R ved Bones Landbruk Risiko Landbrukstiltak Middels grad Harstad - Salangen Bardu bekkefelt Krav til søker SMIL • Eier av landbrukseiendom i drift • Må drives tilskuddsberettiget produksjon på eiendommen, jf. forskrift om produksjonstilskudd • Søker må drive selv eller leie ut • Tiltaket trenger ikke være på egen eiendom, men eiendom i drift (eksempel) • Søker må være registrert i

Havnnes. Foto: Geiter ved eldhuset Enhetsregisteret – et foretak Lokale tiltaksstrategier

• Prosjekt og tiltak skal prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier. • I Troms: Nesten alle kommunene oppdaterte strategier i 2017/2018 (mangler i 7-8 kommuner) • Frist 1.februar 2019 for neste år til å sende inn utkast til plan, evt. vedtatt plan for de som hadde utkast i fjor

Kulturlandskapet på Alvestad, Harstad. Foto: Pål Alvereng Søknader og søknadsfrister • Søknadsfrister og utlysning • Hva skal søknaden inneholde? – Søknadsskjema (siste)

– Prosjektplan + kart SMIL-tiltak: Tranøy gård, Tranøy. Foto: Chris-David Edwards – FØR-Bilder – Gjødslingsplan skal foreligge (anbefales lagt ved søknaden) – Mål for tiltaket – Kostnadsoverslag – Beskrivelse av status for miljøverdiene • NB - forvaltningsmelding SMIL-tiltak: Skjærstad brygge, Harstad. Foto: Per E Karlsen Gode tydelige begrunnede vedtak

• Begrunnelse for vedtaket – vis til rett § i forskrift (og rett forskrift…) • Vilkår – Godkjent kostnadsoverslag i vedtak – Frist for sluttrapportering må fremgå – Hva skal sluttrapporten inneholde? • Dokumentasjon på at tiltaket er gjennomført (for eksempel bilder) • Regnskap med bilag • Sluttrapport med beskrivelse av gjennomført tiltak • Bruk gjerne vår mal for tilskuddsbrev SMIL • Se til tilskuddsbrev (Linn) – jf. kontroll mm

SMIL-tiltak: Sørengammen, Lenvik. Foto: Oddgeir Kroken Drenering

Hva inngår og hvilke krav stilles til søknaden? Tilskudd til drenering av jordbruksjord • Formål: 1) Bedre kvaliteten på grøftet jordbruksjord for å øke jordbruksproduksjonen. 2) Redusere fare for erosjon og avrenning til vassdrag. • Krav til søker: Eier eller leier av jordbruksareal – den som vil ha kostnadene med tiltaket. • I hovedsak tidligere grøftet areal. Fra 2016 også planert areal som ikke tidligere er grøftet. • Planert areal er forflytning av masse som berører et areal på minst 1 daa. • Ordningen gjelder ikke drenering ved nydyrking.

Flom Kirkeselva, 2012. Søknadens innhold 1. Plan for drenering med beskrivelse av tiltaket – Arealets tilstand og behov for drenering – Hvordan dreneringa er planlagt utført • Type tiltak, dreneringsareal, -metode, -avstand og –dybde, filtermateriale, sikringstiltak for kummer og utløp, planlagt dato for anleggsstart og -avslutning, m.m. • Kostnadsoverslag for dreneringen inkl. materialer og arbeid. 2. Kart i hensiktsmessig målestokk (1:1000 el. 1:2000) 3. Miljøvurdering av tiltaket. Kulturminner, naturmangfold, avrenning og naboforhold skal inngå.

Kasfjordvatnet. Foto: Fylkesmannen i Troms Miljøvurdering • Det kan ikke gis tilskudd der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangfold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredete kulturminner. • Kulturminner – Kjente automatisk freda kulturminner er registrert i Askeladden – Ikke-synlige automatisk fredede bosettings- og dyrkingsspor i dyrka mark, er i liten grad registrert i Askeladden (gårdskart) – Kommunen skal vurdere potensial for funn av kulturminner. – Størst mulighet for funn ved gårdstun, åkerholmer og i vegetasjonsbelter langs jordkanter. – Planerte arealer er registrert i Kilden, mindre sannsynlig med kulturminner på disse arealene. – Tiltakshaver er ansvarlig for eventuelle skader på automatisk freda kulturminner. Naturmangfold • Naturmangfoldloven §§ 8-12 • Det skal gå fram av tilskuddsbrevet at prinsippene er vurdert, og hvordan de er vurdert og vektlagt • www.naturbase.no, www.artskart.no • Prioriterte arter /utvalgte naturtyper? • Rødlista arter/naturtyper? • Andre registrerte biologiske verdier?

• Er området dårlig kartlagt og bør utredes i Gammelnorsk sau, Martahaugen. Økomatprisen 2017 forkant av et evt. tilsagn? Avrenning • Risiko for forurensning av vann og vassdrag pga fare for erosjon og avrenning av jord og næringsstoffer • Vannkvalitet i vann/vassdrag. • Særlig varsomhet ved vannforekomster i risiko for ikke å nå miljømålene • Drenering reduserer overflateavrenning og risiko for erosjon - jorder/bekkekanter • Mindre utslipp av lystgass (klimagass) • Kan gi økt avrenning i grøfteutløp • Kommunen kan kreve sikrings- eller Salangselva ved Bones. Foto: Fylkesmannen i Troms rensetiltak (eks. Kasfjordvatnet) Sikrings- eller rensetiltak

• Hydrotekniske tiltak som avskjæringsgrøfter, kummer for overflatevann, sikringstiltak ved utløp og kumdammer • Rensetiltak for drensvannet før det når vann og vassdrag, f.eks. vegetasjonssoner, filter (leca), kumdammer og fangdammer • Gjenåpning av bekkelukkinger som kan bidra til bedre økologisk rensing • Sikringstiltak som følge av økte vannmengder. • Redusert gjødsling i buffersoner nær vassdrag (Kasfjordvatnet) Behandling av søknadene • Kun dreneringskostnadene i kostnadsoverslaget • Eventuelle sikringstiltak holdes utenom (evt. SMIL) • Tiltak som er påbegynt før kommunen har innvilget tilskudd, skal ikke få tilskudd, da disse ikke har blitt vurdert opp mot forskriften • Tilskudd: 2000 kroner pr. dekar ved systematisk grøfting, profilering og omgraving fra 1. juli 2017. Ved annen grøfting kan det gis 30 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 2 000 kroner per dekar. • Dreneringstilskudd eller SMIL? – Se til formålene med ordningene. SMIL: utbedring av skader, enkeltpunkter utover vanlig vedlikehold, reparasjon av kummer rørutløp, sikringstiltak, reparasjon av avskjæringsgrøfter, behov for økt kapasitet som følge av endrede nedbørsforhold mm. Det kan gis tilskudd til følgende dreneringstiltak:

Tiltak: Hva menes med tiltaket: Systematisk grøfting Drenering med en bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.

Profilering Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom sikrer overflateavrenning av arealet. Omgraving Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne.

Avskjæringsgrøfting Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet.

Annen grøfting (usystematisk) Usystematisk og tilfeldig grøfting /drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet. Utbetaling, dokumentasjon og frister • Minsteutbetaling er kr. 3000,- • Ikke anledning til forskudd, men delutbetaling på delvis gjennomført drenering • Dokumentasjon: regnskap med bilag, foto, rapport, detaljert kart med faktisk plassering av grøfter/tiltak etter avslutning, gjerne GPS • Frist 3 år, deretter skal tilsagnet inndras. • Hvis kommunen ikke godkjenner deler eller hele tiltaket, skal kommunen skrive nytt vedtak med klageadgang • Staten dekker utgifter til arkeologiske undersøkelser (<100 daa) Faktaark og lenker • Få gode tips om drenering (FMTR) • Landbruksdirektoratet – publikasjoner og nettsider • Faktaark, drenering (NLR-Nord-Norge, Agronomiprosjektet) – Kurs i fylket NLR-Nord-Norge – Ingvild Høie • Forskrift om drenering